SIRA-KVINA KRAFTSELSKAP DA

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SIRA-KVINA KRAFTSELSKAP DA"

Transkript

1 SIRA-KVINA KRAFTSELSKAP DA Søknad om bygging av RAFOSS KRAFTVERK med integrert laksetrapp Kvinesdal kommune

2

3 Sammendrag Kvinavassdraget har vært berørt av utbygging allerede fra den store Sira-Kvina utbyggingen som pågikk fra 1963 og utover, da ca. 60 % av vannet ble overført fra Kvina til Sira-vassdraget. Planlagt utbygging av Rafossen vil ta en del av overløpsvannet fra etablert terskel i Stegemoenbassenget og føre det i tunnel forbi Rafossen til hølen like ovenfor Rafossbassenget. Sira-Kvina kraftselskap DA (SKk) er i konsesjonen for utbygging av Sira- og Kvinavassdragene pålagt å legge forholdene til rette for økt lakseoppgang. Rafossen i Kvinavassdraget er i dag naturlig vandringshinder for laks i Kvina. Forholdene for laks i vassdraget har nå forbedret seg gjennom flere år med kalking, og SKk ønsker å bygge en laksetrapp i Rafossen samtidig med at de ønsker å utnytte vannkraftressursene i Rafossen. Anlegget for laksetrapp er planlagt som en egen tunnel parallelt med inntakstunnelen til kraftverket. Rafossen kraftverk vil få en kraftstasjon i dagen ved hølen nedenfor fossen, og med tilløpstunnel opp til inntaket i Stegemoenbassenget like oppstrøms dagens terskel. Dagens HRV i Stegemoenbassenget på kote 125 blir opprettholdt og tilløpstunnelen vil gå på stigning ca 1:7, fra konusområdet og opp til inntaket i ca. 330 meters lengde. Fra konus går det trykkrør i tunnel i stigning 1:7 opp til stasjonen i ca. 26 meters lengde. Kraftstasjonen blir utstyr med ett lite og to større Francisaggregater. Samlet slukeevne er valgt lik 38 m 3 /s og kraftverkets ytelse ved brutto fallhøyde på 45 m vil være ca 38 MW mens den årlige middelproduksjonen er beregnet lik 34,5 GWh. Rafossens strekning med fraført vann blir på 350 meter og beregnet byggekostnad er 3,5 kr/kwh. Dagens minstevannføringskrav opprettholdes med 3,7 m 3 /s om sommeren og 1,3 m 3 /s om vinteren, men det er forutsatt at 0,5 m³/s av minstevannføringen slippes i laksetrapptunnelen på sommerstid i perioder med vandrende fisk. I snitt vil tiltaket endre vannføringen i Rafossen fra 18,93 m³/s til 5,36 m³/s, eller til 28,3 % av dagens vannføring. Største volummessige reduksjon vil oppstå i perioder på vår og sen høst. Tiltaket vil ikke endre de hydrologiske forholdene i vassdraget nedenfor kraftverket. Produsert elektrisitet synes mest aktuelt å gå i egen nedgravd kabel i vei fram til etablert 22 kv kraftlinje for påkobling. Foretrukket påkoblingspunkt til transformator, er Austerdalen transformatorstasjon, men endelig stasjon og framføringsmåte er ikke avklart med Agder Energi nett. Tiltaksområdet på Rahommen -gårdsbruk med grasproduksjon og et lite boligfelt, ligger i LNFområde der landbruk er dominerende. Natur- og vegetasjontypene i området er preget av naturgrunnlaget med harde- og sure bergarter og varierende løsmassetykkelse. Typiske vegetasjonstyper er eng/dyrket mark, blåbærskog, bærlyngskog, knausskog og ulike typer fuktskog og fossesprøytone. Alle er ordinære vegetasjonstyper bortsett fra fosseprøytsone som er betegnet som viktig naturtype. Fossesprøytsona vil i noen grad bli berørt og tiltaket vil redusere artsmangfoldet eller forekomst av arter eller forringe deres vekst- og levevilkår, men trolig ikke så mye at sonen utgår. Det er ikke funnet rødlistede arter i området ved Rafossen. Kraftverket med inntak og utløp vil bli lagt inn- og ned i terrenget og tilpasset omgivelsene. Bygging av kraftverksbygning og utløp ved hølen og anlegging av landbruksvei fram til kommunal vei ved Rahommen, vil gjøre at stedets karakter endres noe. Omfanget av tiltaket på land er i biomangfoldsammenheng vurdert til middels negativt og konsekvensene til middels negative. Tiltaket vil i noen grad ha konsekvenser for friluftslivet og for landskapsbildet men konsekvensene både biologisk som miljømessig, må totalt sett for en utbygging, ansees som moderate.

4 Elvestrekningen som berøres med redusert vannføring er i dag ikke fiskeførende for laks pga stryk. Planlagt kraftverk og laksetrapp vil føre til at laksen kan gå forbi Rafossen slik at oppvekst- og gyteområde for laks utvides vesentlig. Laksetrapp med lakseobservatorium, tilrettelegging av området og formidlingsplanene for anlegget, vil også bli en verdifull attraksjon for reiselivet i regionen. De samfunnsmessige virkningene av tiltaket vil gir økt verdiskapning for utbygger som samfunn, og Kvinesdal kommune vil gjennom innført eiendomsskatt på verk og bruk også få økte skatteinntekter.

5 Innhold 1 Innledning Om søkeren Begrunnelse for tiltaket Geografisk plassering av tiltaket Dagens situasjon Eksisterende inngrep Kvina vassdraget Nærliggende vassdrag Planer om ny vannkraftproduksjon Beskrivelse av tiltaket Overordnet beskrivelse av tiltaket Tiltaket Hoveddata Teknisk plan for det søkte alternativ Kostnadsoverslag Framdriftsplan Fordeler og ulemper ved tiltaket Arealbruk og eiendomsforhold Forholdet til offentlige planer og nasjonale føringer Alternative utbyggingsløsninger Virkning for miljø, naturressurser og samfunn Hydrologi (virkninger av utbyggingen) Vanntemperatur, isforhold og lokalklima Grunnvann, flom og erosjon Ferskvannsressurser Biologisk mangfold Flora Fauna Fisk og ferskvannsbiologi Landskap Kulturminner Landbruk Vannkvalitet, vannforsynings- og resipientinteresser Brukerinteresser Sikringstiltak Samiske interesser og reindrift Samfunnsmessige virkninger Konsekvenser av kraftlinjer Konsekvenser av elektromagnetiske felt for fisk Konsekvenser ved brudd på dam og trykkrør Konsekvenser av ev. alternative utbyggingsløsninger -Vestsidealternativet Avbøtende tiltak Anleggsfasen Driftsfasen... 55

6 5 Referanser og grunnlagsdata Skriftlige kilder Vedlegg til søknaden... 56

7 Side 7 1 Innledning 1.1 Om søkeren Sira-Kvina kraftselskap ble etablert med henblikk å utvikle de store energiressursene i vassdragene Sira og Kvina. Et arbeidsutvalg med representanter for grunneiere og interesserte kraftselskaper ble opprettet i 1957 og den første konsesjonssøknaden for en utbygging av Sira-Kvinavassdragene ble sent inn i 1960 og ble innvilget i Dette førte til at Sira-Kvina kraftselskap ble opprettet i Sira-Kvina Kraftselskap DA er lokalisert på Tonstad i Sirdal kommune i Vest-Agder og selskapets adresse er: Postboks 38, 4441 TONSTAD Sira-Kvina kraftselskap (SKk) har i dag syv kraftverk i drift, hvorav Tonstad kraftverk er landets største målt i produksjon. Kraftselskapet dekker vel fem prosent av det elektriske energiforbruket i landet. SKk har en viktig rolle i driften av hovedlinjenettet på Sør-Vestlandet, og anleggene ligger sentralt i forhold til kraftutvekslingen med Europa. Selskapet har fire eiere som har rettigheter og forpliktelser i henhold til sine eierandeler som vist i Tabell 1-1. Tabell 1-1 Eiere og eierandeler i Sira Kvina Kraftselskap. Eier Eierandel Lyse Produksjon AS 41,1 % Statkraft Energi AS 32,1 % Skagerak Kraft AS 14,6 % Agder Energi Produksjon AS 12,2 % Selskapets mål er høyest mulig verdiskapning av energi- og effektressursene i Sira- og Kvinavassdragene, og av de menneskelige og teknologiske ressursene i selskapet. Verdiskapning ses i et langsiktig perspektiv. Selskapets løpende investeringer i perioden var ca 3,5 mrd kroner. Kraftselskapet oppgave er å dekke eiernes behov for kraft, produsere denne til lavest mulig kostnad over anleggenes levetid og levere den til eierne i henhold til eiernes behov. Kraftselskapets nøkkeldata er vist i Tabell 1-2. Tabell 1-2 Nøkkeldata for Sira-Kvina kraftselskap. Midlere årsproduksjon TWh/år 6 Installert effekt MW Magasinkapasitet GWh Kraftstasjoner 7 Antall aggregater 16 Ansatte ca. 100

8 Side Begrunnelse for tiltaket Rafoss kraftverk ønskes bygd ut for å utnytte overløpsvannet fra Stegemoenbassenget ut over minstevannføring til kraftformål. Den elvestrekningen som berøres med redusert vannføring er i dag ikke fiskeførende pga stryk. Kraftverksprosjektet vil bli et rent elvekraftverk, og en samordnet utbygging med laksetrapp vil gjøre at områdene ovenfor Rafossen kan utnyttes til oppvekt- og gyteområde for laks. Det vil ikke finne sted store overflatemessige terrenginngrep og de negative konsekvensene av tiltaket vil miljømessig og biologisk i stor grad avbøtes eller være relativt små. Byggingen av planlagt tiltak vil gi økt verdiskapning for utbygger og samfunn og for laksen så er de positive virkningene av laksetrappa regnet som betydelige Opprinnelig konsesjon og forholdet til laksefisk i vassdraget Bakgrunnen for pålegget om å bygge en vandringsvei forbi Rafossen, var å kompensere for tapt oppvekst- og gyteareal i Kvinas nedre del som følge av overføringen av vann til Sira. Dette for å åpne nye områder for laksen ovenfor Rafossen. Sira-Kvina kraftselskap ønsker nå sammen med lokale interessegrupper å gå videre med planene om en laksetrapp i Rafossen. Byggingen av en laksetrapp vil i seg selv medføre et mindre landskapsinngrep, men det kan også bli en betydelig utfordring å få en laksetrapp til å fungere fordi stor vannføring i hovedfossen kan gjøre det vanskelig å lede fisk inn i laksetrappa. Bygges det samtidig et kraftverk for å utnytte del av vannet i Rafossen og kombinere utløpet for kraftverket med innløpet til laksetrappa så vil vannmengden øke og mulighetene for laksevandring bli bedre. For å få en best mulig løsning for fiske så har SKk fått NTNU til å utrede løsninger for oppgang av laks og utvandring av smolt som vist til i rapporten skisseprosjekt: Rafossen Kraftverk og Laksetrapp. Jamfør vedlegg 1-6. Kraftverksanlegget som nå konsesjonssøkes, er derfor spesielt designet i forhold til å gi en mest mulig tilpasset funksjon i forhold til laksefisk. Ved å samordne planene for laksetrapp og ny kraftverksbygging, vil man også oppnå en økonomisk samordningsgevinst spesielt i forhold til kostnadene til rigg- og drift av byggeplass Tidligere planer Prosjektet er ikke tidligere vurdert etter Vannressursloven eller i Samlet plan for vassdrag Krav om konsekvensutrednig etter plan- og bygningloven I følge plan- og bygningsloven ( ) kapittel 14 og forskrift om konsekvensutredning av , skal det for vannkraftverk med en produksjon fra GWh, konsekvensutredes om en utbygging vil medføre vesentlige virkninger for miljø og samfunn. NVE er ansvarlig myndighet til å avgjøre om det må gjøres en konsekvensutredning eller om en konsesjonssøknad likevel kan tas til behandling uten at særskilt konsekvensutredning blir gjort. Konsesjonssøkers oppfatning er at miljøvirkninger for tiltakene er godt kjent da det i forbindelse med søknaden er utført vurdringer av konsekvenser for biologisk mangfold og kartlagt elementer som tilsier vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Det har ellers som vist til i vedlegg 4-6 vært arrangert felles befaring med: Fagrådet for fisk i Kvinesdal, DN og Fylkesmannen, og det er enighet om at det parallelt med konsesjonssøknaden også søkes om bygging av en laksetrapp.

9 Side Energi- og forsyningssikkerhet Det er en nasjonal politisk målsetning om økt kraftproduksjon for å redusere sårbarheten i norsk energiforsyning. Det vises i denne sammenhengen bl.a. til Stortingsmelding nr 18, om forsyningssikkerhet for strøm der ett av tiltakene er en prioritert utbygging av nye fornybare energikilder. Årsmiddelproduksjonen i Rafossen kraftverk vil bli på 34,5 GWh. En slik kraftmengde vil i et konvensjonelt kullkraftverk gi et årlig CO2-utslipp opp mot tonn. En økt norsk energiproduksjon basert på vannkraft vil ellers gi en netto reduksjon av CO 2 utslipp i det felles europeiske elektrisitetssystemet fordi systemet til enhver tid reguleres slik at forventingsverdien av de samlede driftsavhengige kostnadene minimaliseres innenfor rammen av pålagte restriksjoner. Og med økende avgifter på CO 2 genererende produksjon, vil økt vannkraftproduksjon erstatte tilsvarende mengde termisk produksjon. Dette er dokumentert i NVE rapport 20/2005 og flere artikler i anerkjente fagtidskrift blant annet Hydropower & Dams (2006) og Hydro Review Worldwide (2008) Samfunnsmessige virkninger Prosjektet vurderes til å ha moderate miljøkonsekvenser og utbyggingen vil gi arbeid for entreprenører og håndtverksbedrifter i anleggsfasen. I driftsfasen vil det bli behov for vedlikehold- og driftspersonell. Tiltaket vil ellers gi økt verdiskaping for eier, og gi økte skatteinntekter i form av eiendomsskatt på verk og bruk for Kvinesdal kommune. 1.3 Geografisk plassering av tiltaket Rafossen ligger i Kvinesdal kommune i Vest-Agder. Nærmere bestemt i nedre del av Kvinavassdraget cirka 3 km oppstøms Trelandsfoss kraftverk og 13 km ovenfor utløpet av Kvina i Fedafjorden. Kartutsnitt er vist i Figur 1-1 samt vedlegg 1-1 og 1-2. Figur 1-1 Kartutsnitt som viser geografisk plassering av tiltaket. 1.4 Dagens situasjon I Kvinesdal så utgjør Kvinaelva det dominerende landskapselement med stryk og nakne i partier på fallstrekninger og elveavsetninger på flatene. I dag et landbrukslandskap med jordbruk på elveslettene,

10 Side 10 spredt bosetting og gjerne med beitemark og skog i overgangssoner mot fjell- og knausterreng. Se flyfoto, Figur 1-2 og vedlegg 1-3. Bildeframstillingen vedlegg 6-1, gir også en opplevelse av området. Figur 1-2 Flyfoto over tiltaksområdet ved Rafossen (kilde: Kvinesdal kommune). 1.5 Eksisterende inngrep Oppstrøms Rafossen ligger Stegemoenbassenget. Dette er demmet opp med en betongterskel med overløp på kote 125,5. I damkrona et er det et skråskjær eller hakk, konstruert til minst å levere minstevannføring på 1,3 m 3 /s og ved vannivå lik damhøyden inntil 6 m 3 /s. I sydenden av Stegemoenbassenget like oppstrøms terskelen, fins i dag en målestasjon (limnograf) som måler vannføringen i Kvina. Det legges til grunn at denne ifb med utbyggingen, flyttes til en annen lokalitet. Områdene ved Stegemoen og nedenfor Rafossen har landbruksområder bestående av elvesletter med små gårdsbruk, gjerne med et belte av dyrket mark/beite mot skog av blåbæreikeskog - knausskog. Rv 465 går langs østsiden av vassdraget opp dalen. Fra Rv 465 i sydenden av Rafossbassenget og bru over Kvina mot vest, går det vei mot Lyding sør for Rafossen. Fra Rafoss på østsiden av Kvina går en privat vei mot bebyggelsen på Skakkesteinen og Rahommen. Sørlandsbanen passer 2 km nord for Rafoss på Storekvina og nærmeste flyplass er Kjevik lufthavn ved Kristiansand.

11 Side 11 På østsiden av Rafoss går en 22 kv FeAL 120 høyspentlinje som tenkes brukt for tilknytning til transformatorstasjon. Se kapittel om nettilknytning. 1.6 Kvina vassdraget Utbyggingen av Sira-Kvinavassdragene er en av Norges større kraftutbygginger, og utbyggingen er vist skjematisk på Figur 1-3. Vassdraget er bygget ut av Sira-Kvina kraftselskap i perioden 1963 til En foreløpig sluttstrek for utbyggingen ble satt da aggregat nummer 5 ble idriftsatt i Tonstad kraftverk. Figur 1-3 Dagens situasjon i Sira-Kvinavassdraget (kilde: Sira-Kvina kraftselskap). Om lag 1/3 av Kvina sitt nedbørsfelt, er overført til Sira-vassdraget ved at Homstølvatnet er overført til Tonstad kraftverk i Sira-vassdraget. I denne overføringen inngår også Austdøla og Geithomtjørni i Kvina-vassdraget til Tonstad kraftverk. Resttilsiget i Kvinavassdraget utnyttes i dag i Trelandsfoss kraftverk beliggende 2,6 km nedenfor Rafossen. Trelandsfoss kraftverk er på 7,7 MW og ble idriftsatt i I forbindelse med Trelandsfoss kraftverk ble det etablert en inntaksdam med overløp på kote 83, og like over inntaksdammen er det en terskel som danner Rafossbassenget. I sidefeltene til Kvinavassdraget nedenfor Homstølvatnet er det 2 småkraftverk: Hisvatn på 3,5 MW som ble idriftsatt i 2007 og et mikrokraftverk i Kvinavassdraget ved Oksefjell ovenfor Rafoss. Manøvreringsreglementet for Sira- og Kvinavassdragene ble fastsatt ved kgl. resolusjon 5. juli 1963, og minstevannføringskravet ved Rafoss ble sist endret i kgl. resolusjon 16. juni 1978 der det heter: I tiden 1. mai til 30 september skal det holdes en mistevannsføring ved Rafoss vannmerke på 3,7 m 3 /sek. og i tiden 1. oktober til 30. april en minstevannføring på 1,3 m 3 /sek.

12 Side Nærliggende vassdrag Nabovassdraget Litleåna i øst er uregulert. Det har avløp fra Galdalsvatnet og samløper med Kvina i Kvinesdal mens Sira-vassdraget i vest er betydelig regulert med flere større kraftverk, magasin og overføringer. 1.8 Planer om ny vannkraftproduksjon SKK har under vurdering å bygge ut Knabeåni og Solliåni for overføring til Homstølsvannet i Kvinesdal. Dette vil ha enn viss påvirkning på vannføringen ved Rafoss og produksjonsgrunnlaget vil reduseres med om lag 16 %. Reduksjonen i produksjonsgrunnlaget er noe lavere enn den totale reduksjonen i vannføring. Dette skyldes at perioder med flomtap fra disse prosjektene kommer i perioder hvor det også ellers ville vært flomtap i Rafossen. Det er ikke tatt hensyn til en mulig utbygning av dette prosjektet i forbindelse med søknad om konsesjon for Rafoss Kraftverk. 2 Beskrivelse av tiltaket 2.1 Overordnet beskrivelse av tiltaket Rafossen er her kun definert til fallet som skal utnyttes i området mellom terskelen som danner Stegemoenbassenget på 125,5 moh (Figur 2-1) og til hølen (Figur 2-4) ovenfor Rafossbassenget på 81 moh. Se vedlegg 1-4. Figur 2-2 illustrerer et vannførende strekk typisk for fossen. Figur 2-3 viser et bilde av hovedfallet i Rafossen like ovenfor hølen. Vannføringen på Figur 2-1 til Figur 2-4, er 8 m 3 /s. Figur 2-1 Terskel til Stegemoenbassenget på 125,5 moh. Vannføringen 8,02 m 3 /s den 15. desember Inntak anlegges ovenfor terskel til høyre i bildet. Inntak til kraftverk og laksetrapp legges like ovenfor- og på høyre side (østsiden) for betongterskelen til Stegemoenbassenget.

13 Side 13 Figur 2-2 Rafossen øvre del og typisk del av vannstrengen for fossen. Vannføring 8,02 m 3 /s. Figur 2-3 Rafossens hovedfall like ovenfor hølen. Vannføring 8,02 m 3 /s. 2.2 Tiltaket Rafossen går i flere stryk/fossefall over en strekning på om lag 330 meter med et par større fall i det elva munner ut i hølen. Se Figur 2-4.

14 Side 14 Figur 2-4 Hølen for Rafossen. Inntaket til kraftverket vil legges rett ovenfor terskelen i Stegemoenbassenget. Herfra vil vannet gå i en om lag 330 meter lang tunnel til kraftverket med utløp like nedstrøms hølen til Rafossen. Utløpet skjermes med rist med en rørforgreining som leder til fisketrapptunnel som vist i vedlegg 1-5. Siden inngangen til laksetrappa legges rett ut fra utløpet til kraftverket, vil inngangen til laksetrappa få god vannstrøm. Den vil også ligge nær Rafossen for mest mulig effektivt å lede fisken videre opp. Når det ellers gjelder laksetrapptunnel, vil den drives på jevn stiging med bredde på 3,5 meter / tverrsnitt på ca 13 m 2 i en lengde på 350 meter. I tunnelens ene side, bygges det en betongkulvert med gangbane på for vedlikehold og tilsyn. Betongkulverten bygges opp slik at den danner kulper i ca. 4 meter lengde med 0,5 meters stigning i hele tunnelens lengde til øst-siden av Stegemoenbassenget. Åpningen anlegges rett nord for inntaket til kraftverket. Se vedlegg 1-6 og 1-7. Ved kraftverket og starten på trappa, planlegges et lakseobservatorium åpent for allmennheten for observasjon av laks under vandring. Det er forutsatt at ca. 0,5 m 3 /s slippes i laksetrapptunnelen i sommerhalvåret i oppvandringstiden for laksen og at denne vannmengden kan tas fra minstevannføringen ved Stegemoen. Minstevannføring i Rafossen blir ved dette i vandringstida for laksen, bli redusert fra 3,7 m³/s til 3,2 m³/s. Det fraførte vannet til laksetrappa og vannet som går gjennom kraftverket vil imidlertid ha utløp til hølen som før. Det gjør at vannmengden som går igjennom hølenbassenget, ikke vil bli endret som følge av tiltaket. Da laksetrapptunnelen er en del av konsesjonsbetingelsene for Sira-Kvina så er kostnadene til laksetrapptunnel på ca. 20 mill. kroner holdt utenfor kostnadsoverslaget for kraftverket. For ytterligere informasjon om fisketrappa, se rapport skisseprosjekt Rafossen kraftverk og laksetrapp vedlegg 4-2. Stegemoenbassenget (Figur 2-5) vil vannstandsmessig ikke bli påvirket av tiltaket.

15 Side 15 Figur 2-5 Stegemoenbassenget vil ikke få endret vannstanden pga Rafossen kraftverk. Eksisterende fyllingskant / bredd på høyre side, vil bli forsterket med bruk av lokale overskuddsmasser og brukt som vei til transport av maskiner og lokale masser.

16 Side Hoveddata Beskrevet hydrologirapport (vedlegg 2-1) påkrevd av NVE i forbindelse med konsesjonssøknaden og nødvendig for teknisk planlegging og dokumentasjon, er beskrevet for et hovedalternativ. Det tas i søknaden forbehold om at det kan skje mindre justeringer i en detaljprosjekt fase Nedbørsfeltet Nedbørfeltet for Rafossen kraftverk, strekker seg ut over Kvinesdal og omfatter også del av kommunene: Sirdal, Åseral, Hægebostad og Flekkefjord i Vest-Agder og kommunene: Valle og Bygland i Aust-Agder fylke. Det uregulerte nedbørsfelt ned til Rafossen er beregnet til 1146,74 km² ved planlagt inntak på 125,5 m.o.h., men 805 km 2 av de øvre delene av nedbørfeltet, overføres til Tonstad Kraftverk fra inntak i Homstølvatn. I dette arealet inngår også overføringen fra Austøla og Geithombekken. De resterende 342 km 2 drenerer ned Kvina til planlagt inntak ved Rafossen. Se Figur 2-6 Naturlig nedbørsfelt for Rafossen og Figur 2-7 Uregulert nedbørfelt til Rafossen. Figur 2-6 Naturlig nedbørsfelt for Rafossen. Figur 2-7 Uregulert nedbørfelt til Rafossen. I tillegg til tilsiget fra nedbørfeltet (vedlegg 2-2a-b) kan det tidvis også komme bidrag fra flomtap over dammen i Homstølvatn og fra inntakene i Austøla og Geithombekken. Inntaksfeltet dvs nedbørfeltet nedstrøms overføringen til Tonstad, strekker seg mellom 625/990 m.o.h. Det er ingen spesiell usikkerhet knyttet til fastsettelse av nedbørfeltgrensene. Hele nedbørfeltet er i dag allerede påvirket av regulering og har overføringer inn- og ut av vassdraget.

17 Side Hoveddata De beregnede hoveddata for utbygging av Rafossen kraftverk er vist i Tabell 1-1 og dataene for de elektriske anlegg i Tabell 2-2. Tabell 2-1 Hoveddata Rafossen kraftverk. Rafossen kraftverk, hoveddata Alt. I TILSIG Nedbørfelt km Årlig tilsig til inntaket mill.m 3 514,2 Spesifikk avrenning l/s/km 2 56,21 Middelvannføring m 3 /s 19,23 Alminnelig lavvannføring* m 3 /s * 5-persentil sommer (1/5-30/9) m 3 /s 3,02 5-persentil vinter (1/10-30/4) m 3 /s 1,6 * Alminnelig lavvannsføring beregnes for naturlige nedbørfelt. Her er stor del av vassdraget oppstrøms fraført. Middelvannføring er derfor ikke beregnet særskilt men er i BM-rapporten s. 22 oppgitt til å være cirka 2 m 3 /s. KRAFTVERK Inntak moh. 125,5 Avløp moh. 80,5 Lengde på berørt elvestrekning m 350 Brutto fallhøyde m 45 Midlere energiekvivalent kwh/m 3 0,103 Slukeevne, maks m 3 /s 37,6 Slukeevne, min m 3 /s 2,3 Tilløpsrør, diameter mm 4000 Tunnel, boret, diameter m 2 20 Tilløpsrør, lengde m 26 Tilløpstunnel, lengde m 400 Installert effekt, maks MW 13,6 Brukstid timer 2700 MAGASIN Magasinvolum mill. m 3 0 HRV (se tabelltekst) moh. 125,5 LRV (se tabelltekst) moh. -

18 Side 18 PRODUKSJON Produksjon, vinter (1/10-30/4) GWh 24,3 Produksjon, sommer (1/5-30/9) GWh 10,2 Produksjon, årlig middel GWh 34,5 ØKONOMI Utbyggingskostnad* mill.kr 120,5 Utbyggingspris kr/kwh 3,5 * I utbyggingskostnader er det gjort et fradrag lik 4,3 mill kr på grunn av samordning av kostnader til rigg og drift byggeplass mellom kraftverket og laksetrapposjektet. Tabell 2-2 Hoveddata elektriske anlegg. Rafossen kraftverk, elektriske anlegg GENERATOR Alt. I Ytelse MVA 14,1 Spenning kv 6 TRANSFORMATOR Ytelse MVA 14,1 Omsetning kv/kv 6/22 NETTILKNYTNING (kraftlinjer/kabler) Lengde km 1 Nominell spenning kv 22 Luftlinje el. jordkabel Jordkabel Ledningstype TSLF 240 eller tilsvarende

19 Side Teknisk plan for det søkte alternativ Hydrologi og tilsig Vassdraget er et lite utpreget innlandsfelt. Det har høy avrenning i smeltesesongen på våren, lavere sommervannføring og høstflommer. Vassdraget er imidlertid kystpåvirket slik at flommer kan forekomme året rundt. Feltparametrene for inntaksfeltet er som vist i Tabell 2-3. Tabell 2-3 Feltparametre for uregulert nedbørsfelt. Areal Innsjø Innsjø Skog Skog Minste Midlere Max NAVN Høyde Høyde Høyde km² km² % km² % (m.o.h.) (m.o.h.) (m.o.h.) Inntaksfelt Rafossen 342, , ,5 125, VannMerket (VM) på Stegemoen og VM 25.6 ved Homstøl, gir sammen med observasjoner av flomtap over dammen, et meget godt bilde av det naturlige tilsiget til det planlagte inntaket. Avløpet ved målestasjonene er beregnet fra observerte data og sammenlignet med NVEs normalavrenningskart. Observert middelavløp ved stasjonen fra , er på 19,23 m 3 /s. Etter 1990 er middelavløpet noe høyere enn NVEs avrenningskart i perioden og noe lavere i perioden Sett over hele perioden er midlere vannføring beregnet til 18,94 m 3 /s. Avrenningsparametrene for inntaksfeltet er vist i Tabell 2-4. Tabell 2-4 Avrenningsparametre. Spesifikk avrenning Midlere avrenning i mm Q mid i m³/s NAVN i l/s/km² pr. år NVEs avrenningskart Inntaksfelt Rafossen 56, , Vannstandskurver Feltet planlegges ikke med reguleringsmagasin. For månedsmiddelvannføring før- og etter tiltak vises det til Figur 3-1. Og for antall dager med minstevannføring større enn maksimal slukeevne og antall dager med vannføring mindre enn planlagt minstevannføring tillagt minste slukevne så vises det til Tabell 3-2. Vedlegg 2-3 viser ellers kurver for slukeevne og sum lavere i samme diagrammet som varighetskurven Dam / terskel Stegemoenbassenget er oppdemmet med en terskel i utløpet mot Rafossen til kote 125,5 som vist i Figur 2-1. Inntaket til Rafossen kraftverk vil bli etablert like oppstrøms terskelen og kraftverket vil bli et rent elvekraftverk. Stegemoenbassenget vil derfor ikke bli benyttet som reguleringsmagasin. Det er heller ikke planlagt overføringer av sideelver i prosjektet. Etablert terskel er ellers bygget i betong i henhold til konsesjon for utbyggingen av Sira-Kvinavassdraget. I terskelen er det etablert et arrangement for minstevannføring omtalt under kapitel om minstevannføring.

20 Side Inntak Inntaket til kraftverket i Stegemoenbassenget, vil bli anlagt mot fjelltunnel om lag som vist i Figur 2-8 og forsynt med inntaksrist og luke som kan styres elektronisk. Inntak vil bli anlagt på naboeiendom. Figur 2-8 Viser prinsipptegning for inntakslukearrangement for kraftverket i Stegemoenbassenget Tilløpstunnel Tunnelen drives konvensjonelt med bredde på 4,5 meter/tverrsnitt på minst 20 m 2 og på stigning 1: Rørgate Fra tunnel hvor betongplugg med buksebeinkonus etableres, legges trykkrør i stål ned til stasjonen og turbinene. Lengden på rørarrangementet vil bli om lag 26 meter. Eksakt plassering av konuser kan først gjøres når forsøk med hydraulisk splitting er gjennomført. På grunn av betydelig tilsig blir tverrsnittet på røret relativt høyt, og utførte beregninger viset at diameteren bør være opp mot 4000 mm.

21 Side mm er også det største tverrsnittet som er tilgjengelig. Endelig tverrsnitt for tunnel og rør vil bli bestemt når tilbud er innhentet fra entreprenør Kraftstasjonen Kraftstasjonen bygges på egen eiendom i dagen rett nord for hølen. Se Figur 2-9 og Figur Byggegropa for kraftstasjonen vil bli sprengt ned- og inn i fjellet og stasjonen trappet inn med høyden. Stasjonen vil dermed være omkranset av fjell på 3-sider mens fasaden mot syd vil bli synlig sett fra omgivelsene. Stasjonsbygningen vil bli utstyrt med sugerørskammer, bli 11 meter høy og ha et bebygd areal på om lag 160 m 2. Stasjonen vil bli bygd i betong og gis en landskapstilpasset utforming og fasade. Vedlegg 1-8 viser teknisk prinsippskisse for stasjonsbygningen. Rømningsvei fra stasjonshallen er tenkt på baksiden av stasjonen og til friluft. Figur 2-9 Flytfoto over området fra Stegemoenbassenget i vest og til Rahommen og Rv 465 i øst. Figur 2-10 Bildet t.v. viser vegetasjon og terreng der kraftstasjonen skal bygges sett mot vest mens bildet t.h. viser området for stasjonsområdet mot øst og syd.

22 Side 22 Kraftstasjonen får som vist i Tabell 2-5, 3 aggregater. Ett mindre aggregat kombinert med to større men like aggregater. Francisturbiner er valgt for denne kombinasjon av fallhøyde/tilsig og aggregatene monteres vertikalt med turbinsenter på kote 83. Turbinen vil få en positiv sugehøyde på ca 2 meter. Tabell 2-5 Viser oversikt over installerte maskiner i kraftverket. Agg 1 Agg 2 Agg 3 Sum Type Francis Francis Francis Slukeevne m 3 /s Eff. netto fallhøyde m Turbineffekt MW Generatorytelse (cosφ=0,9) MVA Effekt ved trafo (cosφ=0,9) MVA 7,5 15,1 15,1 37,6 41,5 41,5 41,5 41,5 3,9 5,7 5,7 14,4 2,9 5,9 5,9 14,1 2,9 5,8 5,8 14,0 Kontrollanlegget vil være et PLS/PC-basert kontrollanlegg. Kraftstasjonen bygges slik at den tilfredsstiller støykravene. Ventilasjon legges på utsiden og i den retning som gir minst lyd til oppholdsarealer og bebyggelse mens utløpsrør/kulvert fra stasjonen vil bli dykket under vann for å redusere lyd til omgivelsene. Behovet for isolasjon, støyskjermingsgardiner/støyfeller og om det skal bli brukes vann- eller oljekjøling av anlegg m.v., vil bli nærmere vurdert i forbindelse med detaljeringen av anlegget. Uteområdet vil under byggingen av stasjonen ha mulighet til parkering og ha oppstillingsplass for mobilkran og lastebil. Når anleggsperioden er over så vil uteområdet bli opparbeidet- og tilrettelagt for publikum og for besøkende til lakseobservatoriet Utslipp fra kraftverket Utløpssted for kraftverket og inngangen til laksetrappa som vist på Figur 2-11, vil måtte sprenges ned i svaberget for kontakt med vannbassenget i hølen utenfor. Anlegging av utslippet vil isolert sett bety et inngripen over noen få meter på tvers av svabergsområdet, men vil ikke skade svabergsområdet i vest. Det vil imidlertid av hensyn formidling av området, bli vurdert å anlegge en tilpasset gangforbindelse over svabergene (bilde til høyre på Figur 2-11) slik at Rafossen kan ses nedenfra på en sikker måte som vist på Figur Hastigheten på utløpsvannet fra kraftverket vil bli om lag 1m/s.

23 Side 23 Figur 2-11 Bildet t.v: Stiplet linje viser plasseringen for utløpet/fisketrapp. Bildet t.h. vier svabergene på vest siden av utslippstedet mot Rafossen. Figur 2-12 Rafossens innløp til hølen og glattskurt svabergsområde sett fra området vest for utløpet til kraftverket Veibygging Adkomsten vil fortrinnsvis skje på eksisterende kommunal vei fra Rafoss, forbi Skakkestein og fram til bebyggelsen på Rahommen. Bygdeveien vil om den skal brukes som anleggsvei måtte utbedres. Det må også vurderes om det skal anlegges møteplasser. Konsesjonæren vil sammen med grunneierne foreta en nærmere vurdering om dagens veitrase er hensiktsmessig eller om den midlertidig i anleggstiden eller på permanent basis bør legges noe om. En omlegging må eventuelt også avklares med landbruksmyndighetene etter jordloven.

24 Side 24 Fra Rahommen så må vei mot kraftverket legges på hensiktsmessig måte. Det gjelder både i forhold til bebyggelsen og i forhold til driften med minst mulig tap av dyrka mark. Hvilken trase som her velges er ikke avklart, men det kan synes mest aktuelt å følge traseen for dagens landbruksvei som går i nedre del av den dyrka marka mot elva og videre i utmarka mot vest fram til kraftverkstomta. Adkomstveien til kraftverket vil på nedsiden av kraftverket berøre svabergområdet. Se vedlegg 1-5. Inngrepet her vil imidlertid bli tilbakeført og plastret med store steinheller før anlegget avsluttes. Aktuell veistrekning fra Rahommen som må oppgraderes- og nybygges, er på om lag 600 meter. Jfr. Figur 2-9. Et annet veialternativ går fra kraftverkstomta og over elva mot Lyding fram til Rv 465 nedenfor Rafossbassenget som vist på vedlegg 1-9 og En slik løsning vil medføre tiltak i et uberørt område og det vil også kreve bru over elva for sikker adkomst hele året. Veier må legges med en standard på om lag 3,5 meter veibredde med nødvendige møteplasser og tilstrekkelig bæreevne/drenering. Dyrka jord som blir gravd av under anleggsarbeidet, vil bli brukt som aronderings- og tildekkingsmasse for best mulig terrengtilpasning av veitraseen. Det er i dag greit framkommelig med kjørtøy fram til terskelen ved Stegemoen. Men selv om anleggsmaskinene kan kjøres fram på tela mark, og overskuddet av løsmassene kjøres ut gjennom tunnelen, vil det for tilsyn-, drift- og vedlikehold av anlegget hele året, være behov for en permanent kjørevei. Den eneste aktuelle mulighet for adkomst til inntaket vil være å etablere en permanent landbruksvei fra Stegemoen og for strekningen nærmest terskelen, bruke bredden langs Stegemoenbasseng som vei. Arealet her er allerede fylt ut med steinmasser og tildekket. Veien må ha god bæreevne men vil i forhold til kraftverkets behov kunne ha graskledd overflate slik at landskapsinntrykket opprettholdes mer som i dag Masser og deponi Det er beregnet at man må ta ut- eller flytte på om lag m 3 løsmasser for anlegging av inntaket til kraftstasjonen og for anlegging av fisketrapp/tunnel til Stegemoenbassenget. Se Figur Da strandsona ved inntaksområdet er smal vil det for å kunne arbeide med større maskiner, bli nødvendig å utvide bredden noe og legge en midlertidig fylling (av grov stein for å unngå tilslamming) på grunt vann noen meter ut i Stegemoenbassenget. Fyllingsmassene i vann vil etter at arbeidet er utført, kunne brukes i forbindelse med tilbakeføring av terreng mens masseoverskuddet vil bli kjørt ut av området og brukt som omtalt under deponi- og mellomlager. Utkjøringen av masser vil kunne skje over Stegemoen eller ned tunneler til Rahommen for videre anbringing på godkjent sted. Det må fjernes en del løsmasser i forbindelse med etablering av kraftstasjonen. Det gjelder løsmasser i området ved stasjonen samt i forbindelse med etablering av tunnelinntakene ved Stegemoenbassenget. Massene søkes i størst mulig grad tilbakeført på stedet for uttak for å redusere virkningen av inngrepet. Rene jordmasser vil bli lagt for og brukt som overdekningsmasser slik at det raskt kan finne sted en god naturlig reetablering av stedegent gras- og høyere vegetasjon. Kraftstasjonen vil bli anlagt i en fjellskjæringsgrop i fra om lag kote 95 og ned til cirka kote 78 hvorfra det vil bli tatt ut steinmasser. I Tabell 2-6 nedenfor, er det gjort et overslag for masseuttak og volum av masser i forbindelse med anleggsarbeidene.

25 Side 25 Tabell 2-6 Oversikt over masser fra anlegg og volum av masser fra spreningsarbeider. Strekning - område Type Fast-m 3 Faktor Volum Kraftstasjon Tilløpstunnel Kraftstasjon kote 78 - kote 95 Byggegrop for kraftverket Sugerørkammer Utløpskanal Tilløpstunnel 355x Inntak Riggplass Delsum kraftstasjon-vannvei ,1 x 1, Laksetrapp Utløpskanal 5x10x Tunnel 380x Innløp 800 Delsum laksetrapp ,1 x 1, Stegemoen Antatt løsmassemengde Totalt masser anlegget Sprengsteinmassene og tunnelmassene som ikke brukes i anlegget, vil på grunn av begrenset plass i hovedsak bli kjørt ut av området for bruk i veianlegg-, forbyggingstiltak eller til mellomlagring for videre prosessering og bruk. Sira-Kvina kraftselskap er i dialog med Kvinesdal kommune i forhold til bruk av tunnelmasse. Det er stort ønske om å benytte disse til bygging av ny regulert Riksvei 465 på Træland (2008) og ellers til utbedring av riksveien gjennom vesterdalen hvor det vil kunne medgå betydelige masser. Hvilke tiltak massene skal brukes til og hvor, vil måtte avklares med prosjekteiere, grunneiere og kommune under detaljplanleggingen slik at tiltakene kan samordnes med utdriften fra kraftverket SKk arbeider av den grunn aktivt med å få på plass avtaler for mest mulig direkte bruk av masser på nytt sted. Det er i prosjektet derfor kun lagt opp til mellomlagring av masser uten permanente deponi. Etablering av midlertidige massedeponi, sikring og avslutning av uttak, vil bli utført forskriftsmessig / i henhold til godkjent plan i samarbeid med NVE / kommunal planmyndighet. Sluttrapport for uttakog avslutning av midlertidige deponier, vil bli oversendt NVE med kopi til kommunen. Aktuelle steder for mellomlagring av mindre mengder lokale masser for gjenbruk og masser for utkjøring, befinner seg like nord for inntaket som vist på vedlegg 1-10 og like øst for kraftverket i overgangen mellom utmark og dyrka mark. Jamfør Figur 2-14 og vedlegg 1-9. Det vil i forhold til detaljerte planer også bli vurdert om det er aktuelt å bruke lokalt masseoverskudd til heving av lavereliggende landbruksarealer i nærheten. Slik masseanvendelse vil være varig, og vil være regulert av bestemmelsene i jordloven samt bestemmelsene i plan- og bygningsloven. Etableringen av Rafoss kraftverk og laksetrapp medfører ikke behov for nye massetak. Betongbehovet er også forutsatt dekket av lokale produsenter.

26 Side 26 Figur 2-13 Bilde t.v. viser området nær inntaket til laksetrapp ovenfra mens bildet t.h. viser det samme arealet nedenfra og ut mot terskelen til Stegemoenbassenget Riggområde Arealet til riggområde/rekreasjon som vist i vedlegg 1-5 og 1-9 ved kraftverket, tenkes tilbakeført til trafikkareal/parkering og med tilrettelagt grøntområde/park med sittegruppe(r) og beplanting. Se under formidling. Mulig riggområde/lokalt masselager i overgangen mellom dyrka mark og utmarka, vil også bli vurdert etterbrukt som parkeringsareal. Se under parkering Lakseobservatorium I forbindelse med adkomsten til lakseobservatoriet, ønskes det anlagt et toalett i selvstendig bygg eller som del av kraftverket. Det er også ønskelig å tilrettelegge arealene rundt for bruk av allmennheten med natur- og grøntareal, sittegrupper og parkering. Detaljeringen for hvordan nærmiljøanlegget skal utformes, vil bli omtaltnærmer i senere planer. Vedlikeholdet av anlegget med tilretteleggingstiltak for publikum og formidlingsarbeid, vil bli utført av konsesjonær i samarbeide med andre Parkering Det må for besøkende vurderes om parkering skal skje ved kraftverket, i utmarka bortenfor (Figur 2-14) eller i nærheten av bebyggelsen på Rahommen. De tekniske planene og formidlingsplanene for området og ikke minst grunneiernes synspunkter og høringsuttalelser, vil avgjøre endelig plassering av parkeringsareal for publikum. Figur 2-14 Arealet i utmarka vest for beitemarka, er aktuelt område for oppstillingsplass, midlertidig lagring av lokale masser og parkering for publikum ved avsluttet anlegg. Blå prikk på bildene markerer samme området, men fra ulik vinkel.

27 Side Nettilknytning Rafoss kraftverk tilknyttes ekisterende 22 kv nett via en produksjonsradial og det etableres en avgreiningsledning fra eksisterende nett til Rafoss kraftverk som vist på vist på vedlegg Se også vedlegg Det vil trolig være nødvendig å etablere en bryter i eksisterende nett slik at produksjonsradialen kan frakobles det øvrige 22 kv nettet ved behov. Figur 2-15 Viser utbygd høyspentnett i området Trelandsfoss Rafoss. Det er vurdert flere alternative traseeer for produksjonsradialen. De foreslåtte trasealternativene (A og B) for nettilkobling fra Rafoss kraftverk og til områdekonsesjonæren Agder Energi sitt distribusjonssnett -omtalt i biologisk mangfoldrapport og beskrevet nedenfor, vurderes i dag som mindre aktuelle: Alternativ A går ut på å legge kabel for nettilknytning fra kraftverket og ut i elva, videre ned siste del av Rafossen og i nedgravd kabel i bunnen av Rafossbassenget fram til påkoblingspunkt på østsida ved sørenden av bassenget. Dette er vist i vedlegg 1-12 jamfør s. 6 i BMrapporten vedlegg 4-1. Alternativ B for nettilknytning går fra kraftverket og krysser bunnen av elva og legges videre i grunnen fram til påkoblingspunkt ved Lyding om lag som vist i vedlegg Det mest aktuelle alternativ for nettilknytning er alternativ C som vist i vedlegg Kabelen legges for dette alternativ i tilførselsveien fra kraftverket til Rahommen og videre i- eller langs lokalvei / hovedvei eller grøft og fram til eksisterende 22 kv-ledning forbi Rafoss. Dette alternativet vil ikke medføre inngrep i vassdrag, og det vil ha ubetydelige arealmessige- og miljømessige konsekvenser. Områdekonsesjonæren Agder Energi Nett vil ellers i løpet av juni d.å. ha møte med aktuelle kraftutbyggere. Hensikten med møtet er da å informere om status og i samarbeid med utbyggerne finne en plan for videre framdrift. Sira Kvina kraftselskap har vært i dialog med Agder Energi nett anngående nettilknytning, men det er ennå ikke inngått noen tilknytningsavtale for oversendelse til NVE.

28 Side 28 Forsterkninger i bakenforliggende nett Rafoss kraftverk vil utløse behov for forsterkninger i bakenforliggende nett. Forslag til forsterkninger i distribusjonsnett og regionalnett må sees på som forslag fra tiltakshavers side. Endelig løsning må utarbeides av Agder Energi Nett som eier regional- og distribusjonsnett i området. Sentralnett Effekten fra Rafoss kraftverk må mates inn mot sentralnettet i Øye transformatorstasjon på Feda. Av ny produksjon som vil kunne påvirke kapasiteten i sentralnettet er: 1. Norsk Miljø Energi Sør AS (NME) sine planer om å bygge vindmøllepark på Lista. NME fikk konsesjon i mai 2009 og har også fått tilskudd fra ENOVA for å bygge ut anlegget. 2. Av øvrige prosjekter i området så har Agder Energi i tillegg til Rafoss kraftverk, registrert 18 småkraftprosjekter. Rafossen kraftverk planlegges med en samlet ytelse på 14,1 MVA mens de 18 øvrige prosjektene, er planlagt med en samlet ytelse på 35 MW. Dersom vindkraftanlegget bygges, kan det bli vanskelig å etablere kraftverket før ny transformering mellom 300 og 110 kv er etablert ved Øie. Dette fordi ledig kapasitet på Øye grunnet rettskraftig konsesjon, er reservert Lista vindkraftverk. Regional/Distribusjonsnett Det vil som vist i vurderingen for nettilknytning over, være mest naturlig å mate Rafoss kraftverk inn på eksisterende 22 kv nett forbi Rafoss mot Øie. Kapasiteten i dette nettet er imidlertid sprengt. En kapasitetsøkning av eksisterende 22 kv mellom Rafossen og Øie ansees for å være lite aktuell på grunn av at det trolig vil medføre spenningsproblemer hos sluttbrukerne i området. Et annet alternativ (alternativ 2) er å tilknytte Rafoss kraftverk til transformatorstasjonen i Austerdalen som Agder Energi Nett fikk konsesjon for å bygge ut i Stasjonen må bygges i løpet av 5 år, men kan først bygges når det er truffet investeringsbeslutning for nye produksjonsanlegg som utløser behov for stasjonen. Ved tilknytning mot Austerdalen vil kraften fra Rafossen bli matet videre inn mot Øie via 110 kv nettet. Her er det på nåværende tidspunkt ledig kapasitet Kjøremønster og drift av kraftverket Rafossen kraftverk er et elvekraftverk uten mulighet for egen regulering av tilsiget. Ved en eventuell driftstans i Tonstad kraftverk så vil Rafossen motta hele tilsiget i Kvinavassdraget. Rafossen kraftverk vil ikke ha muligheter for effektkjøring.

29 Side Kostnadsoverslag Det er utarbeidet et kostnadsoverslag basert på NVEs kostnadsgrunnlag med indeksjustering til Et sammendrag av kostnadene er vist i Tabell 2-7. Kostnader til tunnel med laksetrapp er holdt utenfor. Endring i kostnadsgrunnlag etter kommer i tillegg. Tabell 2-7: Kostnadsoverslag Rafossen kraftverk. Rafossen Kraftverk mill. NOK Reguleringsanlegg Overføringsanlegg 0 Dam og reguleringsanlegg 0 Driftsvannveier og inntak 13,0 Kraftstasjon i dagen, bygg inkl rigg kostnader 30,5 Kraftstasjon, maskin og elektro 45,5 Produksjonsradial 0,8 Forsterkninger i eksisterende distribuasjonsnett (anleggsbidrag) 7,5 Transportanlegg 0,27 Div. tiltak (terskler, landskapspleie, med mer) 0,16 Uforutsett 8,7 Planlegging/administrasjon. 8,5 Finansieringsutgifter og avrunding 5,2 Fradrag for samordning kostnader rigg og drift -4,3 Sum utbyggingskostnader 120,5 I kostnadsoverslaget for kraftverksprosjektet er det inkludert kostnader til rigg og drift av byggeplass med ca. 11 mill.kr, og dette utgjør cirka 10% av de bygningsmessige kostnadene. Ved å realisere laksetrapptunnelen og kraftverksprosjektet samtidig bør kostnadene til rigg og drift fordeles på disse to prosjektene. I Tabell 2-7 er det derfor forutsatt at kraftverkprosjektet dekker 60% av kostnadene til rigg og drift, mens resten bæres av laksetrapprosjektet. Tabell 2-7 viser også en samordningsgevinst for rigg og drift som for bygging av kraftverket betyr en reduksjon på 4,3 mill.kr. Det reduserer utbyggingskostnaden for kraftverksprosjektet til 120,5 mill.kr. Utbyggingsprisen for kraftverket blir da på om lag 3,5 kr/kwh. 2.6 Framdriftsplan Tabell 2-8 nedfor viser planlagt framdrift for tiltaket.

30 Side 30 Tabell 2-8 Planlagt framdrift fram til igangsetting av kraftverket Fase Tidsperiode Konsesjonsbehandling 2010 Konsesjonsvedtak 2012 Byggestart Driftsstart Laksestammen er i sterk tilbakegang. De to siste årene er det også blitt innført begrensninger i fisket. Når så en laksetrapp nær vil doble det teoretiske gyte- og oppvekstareal i Kvina, vil det av hensyn til laksebestand, de øvrige utbyggingsplaner og ellers de samfunnmessige virkningene av kraftverket, være en stor fordel å få konsesjonsbehandlet prosjektet så raskt som mulig. SKk har også tilrettelagt for en rask behandling gjennom omfattende detaljprosjektering for hvordan anlegget tenkes utført, samt nær dialog med lokale myndigheter, lakseinteresser og elveierlag. 2.7 Fordeler og ulemper ved tiltaket Fordeler ved tiltaket Kraftproduksjon Utbygging av Rafossen kraftverk vil gi en verdiskaping til nytte både for utbygger og samfunn. Avregnes kraftproduksjonen 40 øre/kwh sommer og 50 øre/kwh vinter oppnås en tilfredsstillende nåverdi, og internrenten er beregnet lik 15%. Det forventes derfor at utbygger får en akseptabel avkastning for sin investering og samfunnet kan påregnes stabile skatteinntekter av tiltaket. Tiltaket vil benytte overløpsvann fra etablert magasin på Stegemoen. Det vil derfor ikke finne sted noen ny regulering. Rafossen ligger innelukket for seg og ueksponert i forhold til omgivelsene. Den visuelle betydningen av at en del av vannet i Rafossen blir fraført på en 300 meter lang strekning, er derfor begrenset. Hele vannveien etableres i fjell og de bygde tiltakene som: stasjon, inntak og utløp vil bli innpasset i terrenget og bli lite synlige for omgivelsene. Veiene fram til inngrepspunktene, vil trolig også følge trase for eksisterende landbruksveier. Andre fordeler Det vil utbyggingsmessig være en fordel om bygging av kraftverket og laksetrapp kan skje samtidig. De tekniske løsningene for oppvandringen av laks og utvandringen av smolt, blir bedre samtidig som kostnadene spesielt i forhold til rigg- og drift av byggeplass da kan fordeles på to prosjekt. Laksetrapptunnelen vil for sin del bidra til at laksen kan gå forbi Rafossen og ta i bruk nye gyte- og oppvekstarealer i Kvina ovenfor fossen. Dette vil totalt sett kunne bidra til å styrke produksjonen av anadrom laksefisk som har vært nedadgående de siste årene og på sikt gi mulighet for økt lokal verdiskapning gjennom turisme og laksefiske. Planlagt utvikling av området med lakseobservatorium, vil gi et nytt tilbud og være en attraksjon i seg selv både lokalt og regionalt i reiselivssammenheng. Rafossen kraftverk vil i et middels år produsere ca 34,5 GWh ny fornybar energi pratisk talt uten utslipp av CO 2 i selve produksjonsprosessen. Tilsvarende energimengde produsert i et kullkraftverk vil medføre årlig økt utslipp av tonn CO 2 forutsatt 1 kg CO 2 /kwh. Ref. IAEA emmision factors Positivt er at tiltaket skjer i avgrensede områder med lite innsyn og på små areal som kan arronderes og repareres på en god måte ved avslutning av tiltaket.

31 Side Ulemper ved tiltaket Tiltaket vil gi endret arealbruk fra et lite berørt område med anlegg for kraftverk og laksetrapp. I byggeperioden vil selve byggeaktiviteten gi økt belastninger i nærmiljøet, men ulempene vil være av forbigående karakter og totalt sett medføre små synlige inngrep etter at tiltaksperioden er avsluttet. I driftsfasen vil den største ulempen ved en utbygging av Rafossen kraftverk være fraføring av vann i selve Rafossen. Som landskaps- og reiselivsobjekt har imidlertid fossen begrenset verdi i og med at en må helt inn til fossestryket for å oppleve den. I tillegg kan støy fra kraftverksdriften bli en ulempe. Det er lite bebyggelse- og bra med vegetasjon i området som kan oppta lyd. Støyproblemet forventes derfor å bli beskjedent. 2.8 Arealbruk og eiendomsforhold Arealbruk Totalt vil tiltaket etter ferdigstillelse legge beslag på om lag cirka m 2 i dagen, 3000 m² i grunnen eller i vann og inntil 3000 m² i fjell. Se Tabell 2-9. Tabell 2-9 Viser arealbruken for området. Endringen for veiareal gjelder samlet for er ny og utbedret eksisterende vei. Dette da eksisterende landbruksvei etter gjennomføring av tiltaket får et kombinert formål både som anleggsvei og landbruksvei. (Tallene i parantes inngår i annet areal og satt i parantes for ikke å bli regnet dobbelt opp). Tiltak Areal i m 2 Sted Terreng I dagen I grunnen I fjell Damverk (ingen ny dam) Stegemoen Ingen inngrep Nytt inntak kraftverk samt utløp laksetrapp 1000 Stegemoen Miljøtilpasses Tilløpstunnel og Stegemoentunnel for laksetrapp 3000 Hølen I fjell Inngrepsområde kraftstasjon og innløp laksetrapp 3500 Hølenområdet Utmarksareal - miljøtilpasses Tilløpsrør GPR 100 Under stasjon Lukket for innsyn Stasjonsbygning (160) I fjell Inngår i annen post Veiarealer inkl eksisterende landbruksveier og snuplasser 5000 Stegemoen og Rahommen Jordbruksareal og utmarksareal Massedeponi (2000) Stegemoen og Hølenområdet Midlertidig omdisponering Uteareal / riggområde ved stasjonsbygning (350) Hølen Inngår i annen post Grøfteareal kabler 3000 Sum endret areal Kabelgrøft på land / vann Vekslende terreng som tilbakeføres Arealbruken for nytt inntak gjelder inngrep i utmark for inntak ved Stegemoenbassenget. Inngrepsområdet kraftstasjon, gjelder området for bygging av kraftstasjonen og riggområdet som senere skal miljøtilpasses og opparbeides til vei- og park-/friluftsformål. Omlagt vei til veiformål vil totalt sett kunne bli om lag 5 dekar. Fra Rahommen og til hølen, går det i dag cirka 600 meter landbruksvei. Ny vei vil ha en annen oppbygning og få et

32 Side 32 kombinert formål som ikke lenger gjør at den defineres som landbruksvei. Utlagt i en bredde på 3-3,5 meter (mot kanskje 2-2,5 meter fra før) og med tillegg for møteplasser og snuplasser, vil det for denne veien totalt medgå et areal på om lag 2500 m 2. Ved anlegging av permanent vei ved Stegemoen, antas et tilsvarende areal omdisponert til veiformål. Deponibehovet for lokale overskuddsmasser, vil være begrenset og midlertidig inntil massene finner anvendelse annet sted. Arealet i grunnen som medgår til legging av kabel vil variere med grunnen kabelen legges i- og avstanden til tilknytningspunktet. Etter at kabel er lagt vil arealet tilbakeføres. Det gjør at terrenget over kabelen i hovedsak ikke vil få endret karakter Eiendomsforhold SKk eier områdene på begge sider av Rafossen, fallrettighetene og området der stasjonsbygningen og utløpet skal bygges. SKk vil arbeide med å få til minnelige avtaler med berørte grunneiere for å kunne realisere anlegget i forhold til vei, kabel og deponier. Naboliste for berørte grunneiere og rettighetshavere Naboliste fra Kvinesdal kommune gjelder i forhold til planlagt byggetiltak på land på Rahommen og i området ved betongterskelen ved Stegemoenbassenget. Se Tabell Også andre grunneiere og rettighetshavere kan bli berørt når de endelige planer for tiltaket foreligger. Det gjelder bl.a. i forhold til veiretter fra Stegemoen, evt. utbedring av vei fra Rafoss eller over Lyding og i forhold til legging av kabler. Det tas derfor forbehold om dette. Tabell 2-10 Viser naboliste over berørte grunneiere og rettighetshavere til tiltaket i Rafossen. Gnr Bnr Eier Adresse Postnr Poststed 134 2,4 Sira-Kvina kraftselskap Postboks Tonstad Marit E. Træland Tronstad Lyding 4480 Kvinesdal Judith Lillian Tofsland Bataljonveien Skien Hans Andreas Lyding Lyding 4480 Kvinesdal Svein Arve Egeland Oddehei Terrasse Kristiansand Jan Georg Røynestad Røynestad Ytre 4480 Kvinesdal Tommy Raymond Træland Gjemlestad 4480 Kvinesdal Torhild Egeland Storekvina 4480 Kvinesdal Linda J. Omland Ikke oppgitt Ikke oppgitt Hans Andeas Omland Ekebergv Oslo Martha Alice Rafoss Rafoss 4480 Kvinesdal 157 5,6,32,33 Sira-Kvina kraftselskap Postboks Tonstad Johannes Rafoss 4473 Kvinlog Naboliste for berørte grunneiere og rettighetshavere for kabelanlegg

33 Side 33 Når det gjelder kabeltrase så vil flere naboer enn nevnt i Tabell 2-11 bli berørt, men da endelig trase ennå ikke er avklart så vil fullstendig liste for berørte eiendommer foreligge i detaljerte planer. SKk vil i forbindelse med høringen for konsesjonssaken sende ut særskilt varsel til alle grunneiere som kan forventes å bli berørt av tiltaket. Adresseliste for dette vil bli bestilt hos kommunen. Tabell 2-11 Viser grunneiere som vil- eller kan bli berørt av framføringslinjer for kraftlinjer/kabler. Oppstillingen er ikke fullstendig da berørte grunneiere og rettighetshavere vil avhenge av trasevalg for kabelen. Gnr Bnr Eier Adresse Postnr Poststed Johannes Rafoss 4473 Kvinlog Martha Alice Rafoss Rafoss 4480 Kvinesdal Osv Grunn- og rettighetserverv Dersom SKk ikke lykkes med å få til minnelige avtaler med berørte grunneiere for realisere anlegget i forhold til vei, kabel og deponier m.v. så søker SKk om nødvendig om tillatelse etter Oreigningsloven til å kunne ekspropriere nødvendig grunn- og rettigheter for gjennomføring av tiltaket. 2.9 Forholdet til offentlige planer og nasjonale føringer Forholdet til offentlige planer Tiltaksområdet ligger i Landbruk-, Natur- og Friluftsområde der landbruk er dominerende. I kommuneplanens bestemmelser er det fastsatt en byggegrense mot vassdrag på 50 meter. Søknad om tiltak etter vannressursloven skal avklares i forhold til plan- og bygningloven og kommuneplanen areadel. Tiltak etter vannressursloven gis vanligvis dispensasjon fra vanlig LNFformål i kommuneplanen med mindre det skulle foreligge særlige forhold som tilsier at det ikke skal bygges kraftverk. Ved konflikt mellom kommunal plan og konsesjonsvedtaket kan Olje- og energidepartementet samtidig med klageavgjørelse gi konsesjonen virkning som statlig plan. I klima- og energiplanen for Listerregionen (2009) fokuserer kommunene på viktigheten av å iverksette tiltak som kan medvirke til mindre klimagassutslipp og mer miljøvennlig energibruk. Listerkommunene der Kvinesdal er med, har en målsetning om økt fornybar kraftproduksjon med 900 GWh -ren energi som vil erstatte forurensende kraftproduksjon og bidra til redusere klimagassutslippene. Kvinesdal kommune har for sin del i klima- og energiplanen, definert utbygging av småkraftverk som et satsingsområde. I strategiske næringsplan for Listerregionen (2009), er energi- og småkraftverk et viktig- og prioritert satsingsområde Samlet plan for vassdrag Prosjektet her ikke tidligere vært behandlet i Samlet plan for vassdrag. Etter Stortingets behandling av St.prp.nr. 75 ( ), Supplering av verneplan for vassdrag er det nå vedtatt at vannkraftverk med en planlagt installasjon på opptil 10 MW eller en årsproduksjon på inntil 50 GWh er fritatt fra behandling i Samlet plan. Rafossen kraftverk vil ha en midlere årsproduksjon på 34,5 GWh, og trenger derfor ikke behandles etter Samlet plan.

34 Side Verneplan for vassdrag Kvinavassdraget er ikke vernet etter Verneplan for Vassdrag Nasjonale laksevassdrag Kvina er ikke blant de vassdrag Stortinget har utpekt som nasjonale laksevassdrag Fylkesvise planer og verneplaner Området inngår ikke i noen fylkesvise planer eller området som er vernet etter annet lovverk. Det foreligger heller ikke planer om vern i området Inngrepsfrie naturområder (INON) Tiltaksområdet ligger i sin helhet i inngrepsnært område. Tiltaket vil derfor ikke medføre endringer i inngrepsfrie naturområder (INON) Alternative utbyggingsløsninger Det er blitt vurdert å foreta driving av tunnel på vestsiden av Kvina. Adkomstvei er også vurdert over Lyding på begge sider av hølen. Alternative tunnelmuligheter og atkomstveier vil når de skal bygges sammen med laksetrapp bli mer kostbare slik at fremmet forslag vurderes som det mest realistiske i forhold til gjennomføring, økonomi og miljøkonsekvenser. Når det gjelder tunnel for laksetrapp er det viktig at den kommer i nærheten av utløpet for kraftverket da dette reduserer risikoen for at fisken blir stående i utløpet av fossen eller ved utløpet til kraftverket et annet sted. Samordningsgevinsten ved å bygge kraftverket og laksetrappa på samme sted, er også stor. Kraftstasjonen er vurdert lagt i fjell, men dette vil være langt mer kostbart og redusere økonomien i prosjektet.

35 Side 35 3 Virkning for miljø, naturressurser og samfunn 3.1 Hydrologi (virkninger av utbyggingen) Den hydrologiske modelleringen er gjort ut i fra fastsatt minstevannslipp på 3,7 m 3 /s over i perioden 1. mai til 30. oktober i sommerhalvåret og 1,3 m 3 /s vinterstid i perioden 1. oktober til 30. april. Ettersom tiltaket ikke innebærer noen regulering, er tilsiget ikke redistribuert i tid Forutsetninger For å beskrive vannføringsforholdene er det plukket ut tre typiske år. Et tørt år (1996), et år med midlere forhold (2005) og et vått år (1990). Det er her viktig å være klar over at selv om 1996 i sum var et tørt år så betyr ikke det at det var lave vannføringer gjennom hele året. Tilsvarende gjelder for middelåret 2005 og det våte året Persentil for sommersesongen ( ) er beregnet til 3,02 m³/s og 5-Persentil for vintersesongen ( ) er beregnet til 1,6 m³/s. (Alminnelig lavvannføring er oppgitt til 2 m³/s). Produksjonssimuleringene er foretatt på midlede ukesdata, basert på døgndata. 5-Persentil for sommersesongen ( ) er beregnet til 0,101 m³/s og 5-Persentil for vintersesongen ( ) er beregnet til 1,6 m³/s. (Alminnelig lavvannføring er oppgitt til 2 m³/s). I forhold til tabeller for: varighet, slukevne og sum lavere før- og etter utbygging så vises det til Figur 3-1 og Tabell Konsekvenser rett nedstrøms inntaket. I Tabell 3-1 så er månedsmiddelvannføringene vist før- og etter utbygging. Månedsmiddelvannføringen er beregnet ut i fra tilsigsdata i perioden Tabellen illustrerer hvor store mengder vann som kan fraføres elva og gå gjennom kraftverket og hva som blir igjen av vannføring i elva i m 3 /sek eller i prosent av opprinnelig vannføring etter tiltak vurdert ut i fra de foreliggende data. Tabell 3-1 Rafossen nedstrøms inntak. Månedsmiddelvannføringer ( ) i m³/s før og etter tiltak. Måned Før Etter % av eksisterende vannføring Januar 20,21 6,43 31,8 % Februar 16,19 5,34 33,0 % Mars 13,65 2,78 20,4 % April 21,61 3,33 15,4 % Mai 20,11 3,49 17,4 % Juni 10,95 1,53 13,9 % Juli 9,84 1,75 17,8 % August 13,07 2,50 19,1 % September 20,01 6,10 30,5 % Oktober 28,17 10,98 39,0 % November 29,62 11,22 37,9 % Desember 23,85 8,90 37,3 % Middel 18,93 5,36 28,3 %

36 Side 36 I snitt vil vannføringen bli redusert fra 18,93 m³/s til 5,36 m³/s, eller til 28,3 % av dagens vannføring. Største volummessige reduksjon vil som det er illustrert i Figur 3-1 nedenfor, oppstå i perioder på vår og sen høst. Figur 3-1 Månedsmiddelvannføringer ( ) i m³/s før og etter tiltak. Tabell 3-2 viser antall dager med vannføring større enn maksimal slukeevne og antall dager med vannføring mindre enn planlagt minstevannføring tillagt minste slukevne. Tabell 3-2 Antall dager med tilsig større enn maksimal slukeevne og mindre enn minste slukeevne tillagt planlagt minstevannføring. Antall dager med vannføring > maksimal slukeevne Antall dager med vannføring < planlagt minstevannføring + minste slukeevne Tørt år (1996) Middels år (2005) Vått år (1990) Konsekvenser rett nedstrøms utslippet. Nedstrøms utløpet av kraftstasjonen så vil vassdraget være upåvirket av tiltaket.

NOTAT Rafossen Kraftverk

NOTAT Rafossen Kraftverk NOTAT Notat nr.: 1 Dato Til: Navn Per Øivind Grimsby Kopi til: Borgund Kåre Theodorsen, Agnar Firma Fork. Anmerkning Sira Kvina Kraftselskap Fra: Fitje Erlend Nettilknytning av Rafoss kraftverk Rafoss

Detaljer

TEKNISK ØKONOMISK PLAN ALTERNATIVER

TEKNISK ØKONOMISK PLAN ALTERNATIVER SMÅKRAFT OG KONSESJONSBEHANDLING SEMINAR 25.- 26.4.2007 TEKNISK ØKONOMISK PLAN ALTERNATIVER (og litt til ) Kjell Erik Stensby NVE Alternativer hvilket nivå? Hva trenger vi/ønsker vi i en konsesjonssøknad

Detaljer

Kvannelva og Littj Tverråga

Kvannelva og Littj Tverråga Kvannelva og Littj Tverråga Møte med Planutvalget 3. 12. 2013 Fauske Hotel Litt om Småkraft AS Litt om prosjektet -teknisk -miljø Litt om verdiskaping og økonomi -prosjekt -lokalt -generelt 04.12.2013

Detaljer

scanergy nformasjon om planlagt utbygging av i Vindøla Surnadal kommune Møre og Romsdal fylke Norges Småkraftverk AS 41.

scanergy nformasjon om planlagt utbygging av i Vindøla Surnadal kommune Møre og Romsdal fylke Norges Småkraftverk AS 41. scanergy nformasjon om planlagt utbygging av Vindøla kraftverk i Vindøla Surnadal kommune Møre og Romsdal fylke 41. Norges Småkraftverk AS Kort om søker Norges Småkraftverk AS er datterselskap av Scanergy,

Detaljer

SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 67/09 Formannskapet 01.12.2009 64/09 Kommunestyret 10.12.2009

SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 67/09 Formannskapet 01.12.2009 64/09 Kommunestyret 10.12.2009 SÆRUTSKRIFT Samlet saksframstilling Gausdal kommune SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 67/09 Formannskapet 01.12.2009 64/09 Kommunestyret 10.12.2009 Ark.: S11 Lnr.: 8472/09 Arkivsaksnr.: 08/8-7 Saksbehandler:

Detaljer

Prosjekt Rjukan Oppgradering 2011-2015. Hydro Energi

Prosjekt Rjukan Oppgradering 2011-2015. Hydro Energi Prosjekt Rjukan Oppgradering 2011-2015 Hydro Energi Hydro Energi Hydro Energi har ansvaret for Hydros kraftproduksjon og den kommersielle forvaltningen av selskapets energiportefølje. Hydro er den nest

Detaljer

Flere søkere- Søknad om tillatelse til bygging av fem småkraftverk i Bardu kommune i Troms - høring

Flere søkere- Søknad om tillatelse til bygging av fem småkraftverk i Bardu kommune i Troms - høring Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Vår dato: 27.10.2015 Vår ref.: 201208171-9, 201208169-12,

Detaljer

PLANER FOR NY VANNKRAFTPRODUKSJON OG MILJØTILTAK I SIRA-KVINA VASSDRAGET

PLANER FOR NY VANNKRAFTPRODUKSJON OG MILJØTILTAK I SIRA-KVINA VASSDRAGET PLANER FOR NY VANNKRAFTPRODUKSJON OG MILJØTILTAK I SIRA-KVINA VASSDRAGET vinn-vinn for både fornybar vannkraftproduksjon, vassdragsmiljø og lokalsamfunn 1 Sira-Kvina Kraftselskap DA Sira-Kvina kraftselskap

Detaljer

Nord-Norsk Småkraft og SulisKraft. Prosjekter i Sulitjelma

Nord-Norsk Småkraft og SulisKraft. Prosjekter i Sulitjelma Nord-Norsk Småkraft og SulisKraft Prosjekter i Sulitjelma Eiere SulisKraft Eies av Statskog Energi 34% og Nord-Norsk Småkraft 66% Statskog SF er grunneier i Galbmejohka, Oterelva, Granheibekken og Valffarjohka

Detaljer

Sira-Kvina kraftselskap. Skisseprosjekt Rafossen, Kraftverk og Laksetrapp

Sira-Kvina kraftselskap. Skisseprosjekt Rafossen, Kraftverk og Laksetrapp Sira-Kvina kraftselskap Skisseprosjekt Rafossen, Kraftverk og Laksetrapp rao4n 2008-01-23 Innhold 1 Innledning... 4 1.1 Bakgrunn for skisseprosjektet... 4 1.2 Utarbeide tegninger for skisseprosjektet...

Detaljer

SØKNAD TIL HATTFJELLDAL KOMMUNE

SØKNAD TIL HATTFJELLDAL KOMMUNE Miljøkraft Hattfjelldal AS SØKNAD TIL HATTFJELLDAL KOMMUNE UTVIKLINGSSTILSKUDD TIL DELFINANSIERING AV UTVIKLINGSARBEID MiljøKraft Hattfjelldal AS 15 november 2010 MiljøKraft Hattfjelldal AS søknad utviklingstilskudd

Detaljer

ABBUJAVRI KRAFTVERK. Kvænangen Kraftverk AS. Utsikt fra tunnelutslaget og nedover mot Abbujavri.

ABBUJAVRI KRAFTVERK. Kvænangen Kraftverk AS. Utsikt fra tunnelutslaget og nedover mot Abbujavri. ABBUJAVRI KRAFTVERK Kvænangen Kraftverk AS Utsikt fra tunnelutslaget og nedover mot Abbujavri. ABBUJAVRI KRAFTVERK Kvænangen Kraftverk AS søker nå konsesjon for bygging og drift av Abbujavri kraftverk.

Detaljer

Uttalelse til søknad fra Småkraft A/S innsigelse til 5 prosjekt i Valldalen, Odda kommune.

Uttalelse til søknad fra Småkraft A/S innsigelse til 5 prosjekt i Valldalen, Odda kommune. Saksbehandler, innvalgstelefon John Olav Hisdal, 5557 2324 Anniken Friis, 5557 2323 Vår dato 14.03.2012 Deres dato 31.08.2011 Vår referanse 2006/7771 561 Deres referanse 07/2906 NVE - Norges vassdrags-

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Hydrologi for små kraftverk - og noen mulige feilkilder Thomas Væringstad Hydrologisk avdeling Nødvendige hydrologiske beregninger Nedbørfelt og feltparametere Middelavrenning

Detaljer

Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram

Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Godfarfoss Godfarfoss kraftverk kraftverk Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Godfarfoss Kraft AS Eiere: Hol kommune, Nore og Uvdal kommune

Detaljer

Informasjon om planlagt utbygging av. Smådøla kraftverk. Lom kommune. Brosjyre i meldingsfasen

Informasjon om planlagt utbygging av. Smådøla kraftverk. Lom kommune. Brosjyre i meldingsfasen Informasjon om planlagt utbygging av Smådøla kraftverk Lom kommune Brosjyre i meldingsfasen Kort om søker AS Eidefoss er et aksjeselskap eid av kommunene Vågå, Lom, Sel, Dovre og Lesja. Selskapets virksomhet

Detaljer

Planlegging av småkraftverk

Planlegging av småkraftverk Planlegging av småkraftverk Småkraftdagene 2010 Henning Tjørhom Småkraftkonsult as Haugesund 18. mars 2010 Generelt Viktig at grunneiere er kjent med prosessen som ledere fram til ferdig kraftverk Det

Detaljer

Skittresken kraftverk, uttale i forbindelse med Statskog energi sin søknad om konsesjon

Skittresken kraftverk, uttale i forbindelse med Statskog energi sin søknad om konsesjon Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler: Dato: FA - S10, TI - &13 16/399 16/3369 Jan Inge Helmersen 12.04.2016 Skittresken kraftverk, uttale i forbindelse med Statskog energi

Detaljer

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill NVE nve@nve.no Vår ref: Deres ref: Hvalstad, den: 27.05.14 Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF), NJFF-Sogn og Fjordane

Detaljer

Søknad om konsesjon for bygging av xxxx kraftverk

Søknad om konsesjon for bygging av xxxx kraftverk Sist endret: 07.05.2013 Eksempel på søknadsbrev NVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo 07.05.2013 Søknad om konsesjon for bygging av xxxx kraftverk Xxxx ønsker å utnytte vannfallet

Detaljer

NVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Rosendal/Notodden den 07.08.2014 Deres ref. 200904123

NVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Rosendal/Notodden den 07.08.2014 Deres ref. 200904123 1 NVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Rosendal/Notodden den 07.08.2014 Deres ref. 200904123 HAREIMA KRAFTVERK, SUNNDAL KOMMUNE (Reg.nr. 5818) SVAR PÅ HØRINGSUTTALELSER I FORBINDELSE

Detaljer

Galbmejohka historikk

Galbmejohka historikk 1 Galbmejohka historikk 2005-06: Miljøkraft Nordland og Statskog vurderer kraftpotensialet i Galbmejohka 2007: MKN engasjerer Sweco for å utrabeide forstudie og konsesjonssøknad. 2010: Konsesjonssøknad

Detaljer

Konsesjonssøknad om bygging av ny 420 kv kraftledning som erstatning for eksisterende 300 kv kraftledning mellom Viklandet og Trollheim.

Konsesjonssøknad om bygging av ny 420 kv kraftledning som erstatning for eksisterende 300 kv kraftledning mellom Viklandet og Trollheim. Informasjon fra Statnett Konsesjonssøknad om bygging av ny 420 kv kraftledning som erstatning for eksisterende 300 kv kraftledning mellom Viklandet og Trollheim. Oppgradering av sentralnettet til 420 kv

Detaljer

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk. 1 Overflatehydrologiske forhold

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk. 1 Overflatehydrologiske forhold Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk Hensikten med dette skjema er å dokumentere grunnleggende hydrologiske forhold knyttet til bygging av små kraftverk. Skjemaet skal sikre

Detaljer

Saksfremlegg GRATANGEN KOMMUNE. Formannskapets innstilling:

Saksfremlegg GRATANGEN KOMMUNE. Formannskapets innstilling: GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 08/1081 Sakstittel: SØKNAD OM TILLATELSE TIL Å BYGGE FOSSAN KRAFTVERK I GRATANGEN KOMMUNE - HØRING Formannskapets innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under

Detaljer

TERRÅK KRAFTVERK. Konsesjonssøknad Brosjyre

TERRÅK KRAFTVERK. Konsesjonssøknad Brosjyre TERRÅK KRAFTVERK Konsesjonssøknad Brosjyre DESEMBER 2008 Søknad brosjyre Denne brosjyren er et tillegg til selve konsesjonssøknaden for Terråk kraftverk som NTE har utarbeidet. Søknaden sendes ut av NVE

Detaljer

ARBEIDSNOTAT. Befaringsrapport og vurdering av laksetrapp forbi Rafoss i Kvina, mai 2008. 03030313519 Hans-Petter Fjeldstad 2008-08-28 11X199 55

ARBEIDSNOTAT. Befaringsrapport og vurdering av laksetrapp forbi Rafoss i Kvina, mai 2008. 03030313519 Hans-Petter Fjeldstad 2008-08-28 11X199 55 1 GJELDER ARBEIDSNOTAT SINTEF Energiforskning AS Postadresse: 7465 Trondheim Resepsjon: Sem Sælands vei 11 Telefon: 73 59 72 00 Telefaks: 73 59 72 50 Befaringsrapport og vurdering av laksetrapp forbi Rafoss

Detaljer

Norges Energidager 2014

Norges Energidager 2014 Norges Energidager 2014 Framtida for stor vannkraft i Norge Direktør Oddleiv Sæle, Eidsiva Vannkraft AS Eidsiva Vannkraft siste 10 år Nye kraftverk: Øyberget 425 GWh Framruste 325 GWh O/U-prosjekter: Kongsvinger

Detaljer

Veileder om elsertifikater ved oppgradering og utvidelse av vannkraftverk Innhold

Veileder om elsertifikater ved oppgradering og utvidelse av vannkraftverk Innhold Veileder om elsertifikater ved oppgradering og utvidelse av vannkraftverk Innhold 1 Generelt... 2 1.1 Elsertifikatberettigede tiltak... 2 1.2 Søknaden... 2 2 Data som skal oppgis... 3 3 Hvordan beregne

Detaljer

høgamork KRAFTVERK InFoRmAsjonsbRosjyRE I FoRbIndElsE med KonsEsjonssøKnAd mars 2014

høgamork KRAFTVERK InFoRmAsjonsbRosjyRE I FoRbIndElsE med KonsEsjonssøKnAd mars 2014 høgamork KRAFTVERK Informasjonsbrosjyre i forbindelse med konsesjonssøknad mars 2014 Tverrslag Inntak Riggeplass Massedeponi Inntaksområdet ved Madlandsvatnet LYSE Produksjon AS Heleid datterselskap av

Detaljer

NYTT NORE I KRAFTVERK. Åpent informasjonsmøte Rødberghallen 25.02.2015

NYTT NORE I KRAFTVERK. Åpent informasjonsmøte Rødberghallen 25.02.2015 NYTT NORE I KRAFTVERK Åpent informasjonsmøte Rødberghallen 25.02.2015 Velkommen! Bakgrunn for utbyggingsplanene Fremdriftsplan Tillatelser Arealplaner, detaljplaner og anleggssteder Rødberg i anleggsperioden

Detaljer

MØTEINNKALLING UTVALG FOR NÆRING, MILJØ OG SAMFERDSEL

MØTEINNKALLING UTVALG FOR NÆRING, MILJØ OG SAMFERDSEL Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR NÆRING, MILJØ OG SAMFERDSEL Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 07.09.2011 Tid: 17:00 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse,

Detaljer

Utbygging av Statlandvassdraget til kraftproduksjon og næringsutvikling.

Utbygging av Statlandvassdraget til kraftproduksjon og næringsutvikling. Utbygging av Statlandvassdraget til kraftproduksjon og næringsutvikling. Namdalseid kommune ønsker å kartlegge interessen for utbygging i Statlandvassdraget. Namdalseid Kommune inviterer aktuelle utbyggere

Detaljer

Konsesjonsbehandling i energisaker som er unntatt fra plan- og bygningsloven/småkraftverk

Konsesjonsbehandling i energisaker som er unntatt fra plan- og bygningsloven/småkraftverk Konsesjonsbehandling i energisaker som er unntatt fra plan- og bygningsloven/småkraftverk Øystein Grundt Seksjonssjef Norges vassdrags- og energidirektorat Seksjon for småkraftverk Definisjoner Mikrokraftverk

Detaljer

Holdøla kraftverk. Holdøla, vassdragsnummer 036.H2 Odda kommune i Hordaland. Søknad om konsesjon

Holdøla kraftverk. Holdøla, vassdragsnummer 036.H2 Odda kommune i Hordaland. Søknad om konsesjon Holdøla kraftverk Holdøla, vassdragsnummer 036.H2 Odda kommune i Hordaland Søknad om konsesjon Småkraft AS Solheimsveien 15 Postboks 7050 5020 Bergen Tel.: 55 12 73 20 Faks: 55 12 73 21 Arne.namdal@smaakraft.no

Detaljer

Presentasjon av vindkraftmuligheter i Engerdal. 1. desember 2010

Presentasjon av vindkraftmuligheter i Engerdal. 1. desember 2010 Presentasjon av vindkraftmuligheter i Engerdal 1. desember 2010 1. Kort om bakgrunn og Austri Vind 2. Hva er vindkraft? Agenda for møtet 3. Kvitvola/Gråhøgda vindkraftprosjekt i Engerdal Visualiseringer

Detaljer

Kan vannkraft bidra til at Norges forpliktelser i Fornybardirektivet innfris. Kjell Erik Stensby, NVE

Kan vannkraft bidra til at Norges forpliktelser i Fornybardirektivet innfris. Kjell Erik Stensby, NVE Kan vannkraft bidra til at Norges forpliktelser i Fornybardirektivet innfris Kjell Erik Stensby, NVE Fornybardirektivet En brøk Produksjon av fornybar energi (varme + el) Samlet sluttforbruk av energi

Detaljer

Eldrevatn kraftverk AS Klage på vedtak: Avslag på søknad om konsesjon og utbygging av Eldrevatn kraftverk i Lærdal kommune, Sogn og fjordane fylke.

Eldrevatn kraftverk AS Klage på vedtak: Avslag på søknad om konsesjon og utbygging av Eldrevatn kraftverk i Lærdal kommune, Sogn og fjordane fylke. Olje- og Energidepartementet Einar Gerhardsens plass 1 0179 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Dato: NVE200707245-2 ktv/emb 07/81-10 560 26. september 2007 Eldrevatn kraftverk AS Klage på vedtak: Avslag på søknad

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknisk, næring og miljø 10/15 13.05.2015 Nesset kommunestyre 39/15 21.05.2015

Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknisk, næring og miljø 10/15 13.05.2015 Nesset kommunestyre 39/15 21.05.2015 Nesset kommune Arkiv: S82 Arkivsaksnr: 2015/124-3 Saksbehandler: Hogne Frydenlund Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknisk, næring og miljø 10/15 13.05.2015 Nesset kommunestyre 39/15

Detaljer

Fortiden vår er også fremtiden vår. Arendals Vasdrags Brugseierforening 100 år

Fortiden vår er også fremtiden vår. Arendals Vasdrags Brugseierforening 100 år Fortiden vår er også fremtiden vår Arendals Vasdrags Brugseierforening 100 år Historien Arendals Vasdrags Brugseierforening ble dannet 4. oktober 1907 av fosseiere med planer om større reguleringer. Vassdragslovgivningen

Detaljer

MØTEINNKALLING Kommunestyret Kommunestyret holder møte den 29.07.2014 klokka 18:00 på Rådhuset.

MØTEINNKALLING Kommunestyret Kommunestyret holder møte den 29.07.2014 klokka 18:00 på Rådhuset. MØTEINNKALLING Kommunestyret Kommunestyret holder møte den 29.07.2014 klokka 18:00 på Rådhuset. Innkalte til møtet: Funksjon Navn Forfall Møtt for Ordfører Varaordfører Ragnar Olsen, AP Rita Dreyer, AP

Detaljer

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er:

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er: NOTAT Vår ref.: BO og TT Dato: 8. mai 2015 Endring av nettilknytning for Måkaknuten vindkraftverk I forbindelse med planlagt utbygging av Måkaknuten vindkraftverk er det laget en konsekvensvurdering som

Detaljer

Bakgrunn for vedtak. Øvre Røssåga kraftverk og Bleikvassli transformatorstasjon. Hemnes kommune i Nordland fylke

Bakgrunn for vedtak. Øvre Røssåga kraftverk og Bleikvassli transformatorstasjon. Hemnes kommune i Nordland fylke Bakgrunn for vedtak Øvre Røssåga kraftverk og Bleikvassli transformatorstasjon Hemnes kommune i Nordland fylke Tiltakshaver Statkraft Energi AS Referanse 201505246-10 Dato 22.10.2015 Notatnummer KN-notat

Detaljer

Drift av laksetrappa ved Hellefoss i Drammenselva

Drift av laksetrappa ved Hellefoss i Drammenselva Vår dato: 15.01.2013 Vår referanse: 2012/1100 Arkivnr.: 542.0 Deres referanse: 22.05.2012 Saksbehandler: Erik Garnås Til Soya-Hellefoss Grunneierlag Åmot og Omegn Fiskerforening Buskerud Fylkeskommune

Detaljer

Informasjon om planlegging av kraftutbygging i Nedre Otta

Informasjon om planlegging av kraftutbygging i Nedre Otta Informasjon om planlegging av kraftutbygging i Nedre Otta 2 Bakgrunn Opplandskraft DA og AS Eidefoss ønsker å bygge kraftverk i Nedre Otta for å øke egen produksjon av kraft, og for å bidra til den nasjonale

Detaljer

Borgund Kraftverk. På Lo, noen få kilometer ovenfor Borgund stavkirke, ligger Borgund kraftstasjon som er

Borgund Kraftverk. På Lo, noen få kilometer ovenfor Borgund stavkirke, ligger Borgund kraftstasjon som er Borgund Kraftverk Borgund Kraftverk Borgund Kraftverk i Lærdal kommune består av Øljusjøen kraftstasjon, Borgund kraftstasjon og Stuvane kraftstasjon. Kraftutbyggingen har funnet sted i etapper i perioden

Detaljer

Optimalisering av vassdragsanleggene i Vik- vassdraget

Optimalisering av vassdragsanleggene i Vik- vassdraget Optimalisering av vassdragsanleggene i Vik- vassdraget Tore Hårvik, TrønderEnergi Kraft AS VTFs regionmøte Midt, 11.sept 2008 Tore Hårvik Studie 2003-2008 Bygg & Miljøteknikk (Masterstudie NTNU) Vann &

Detaljer

Norges vassdragsog energidirektorat

Norges vassdragsog energidirektorat Norges vassdragsog energidirektorat Tett på en Kraftfull Natur Kritiske forhold og Klassiske problemstillinger Norsk vannkraft «Den mest miljøvennlige energien» «Vi er løsningen på klimaproblemet» «vi

Detaljer

Veiledning for utarbeidelse av detaljplan for landskap og miljø for anlegg med vassdragskonsesjon

Veiledning for utarbeidelse av detaljplan for landskap og miljø for anlegg med vassdragskonsesjon Revidert 23. februar 2010 Revidert 31. mars 2012 (tittel) Veiledning for utarbeidelse av detaljplan for landskap og miljø for anlegg med vassdragskonsesjon 1. Innledning... 2 1. Innledning... 2 1.1 Om

Detaljer

Konsesjonssøknad for Tellenes. Vedlegg: Nett og nettilknytninger

Konsesjonssøknad for Tellenes. Vedlegg: Nett og nettilknytninger Konsesjonssøknad for Tellenes Vedlegg: Nett og nettilknytninger Vedlegget inneholder: 1 Teknisk underlag fra Sweco Grøner 2 Brev fra Sira Kvina kraftselskap 3 E-post fra Titania A.S. 4 Utdrag fra Kraftsystemutredning

Detaljer

NVEs innstilling - Søknad fra Sira Kvina kraftselskap AS om konsesjon til bygging av Rafoss kraftverk i Kvinesdal kommune

NVEs innstilling - Søknad fra Sira Kvina kraftselskap AS om konsesjon til bygging av Rafoss kraftverk i Kvinesdal kommune Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 OSLO Vår dato: 08.10.2014 Vår ref.: 201004206-45 Arkiv: 312/021.Z Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Eilif Brodtkorb NVEs innstilling - Søknad fra

Detaljer

Raskiftet vindkraftverk - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruk av Næringlivegen og Villbekkvegen, samt justering av plangrense

Raskiftet vindkraftverk - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruk av Næringlivegen og Villbekkvegen, samt justering av plangrense Trysil kommune Saksframlegg Dato: 25.02.2016 Referanse: 4406/2016 Arkiv: 141 Vår saksbehandler: Christer Danmo Raskiftet vindkraftverk - dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for bruk av Næringlivegen

Detaljer

Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune i Hedmark. Utarbeidet av Thomas Væringstad

Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune i Hedmark. Utarbeidet av Thomas Væringstad Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune i Hedmark Utarbeidet av Thomas Væringstad Norges vassdrags- og energidirektorat 2011 Rapport Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune

Detaljer

Svåheia vindkraftanlegg

Svåheia vindkraftanlegg Svåheia vindkraftanlegg Svåheia vindpark Innledning Dalane Vind AS ble etablert våren 2005 og eies av Agder Energi AS og Dalane energi IKS. Agder Energi eies av Statkraft Regional Holding AS og de 30 kommunene

Detaljer

Høringsuttalelse om Fjellstølen kraftverk og Langedalselvi kraftverk i Modalen Kommune, Hordaland.

Høringsuttalelse om Fjellstølen kraftverk og Langedalselvi kraftverk i Modalen Kommune, Hordaland. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo Bergen, 09.04.2013 Høringsuttalelse om Fjellstølen kraftverk og Langedalselvi kraftverk i Modalen Kommune, Hordaland. Viser

Detaljer

NTE/Norsk Hydro ASA - Oksbåsheia vindpark i Osen og Flatanger kommuner. Fastsetting av konsekvensutredningsprogram.

NTE/Norsk Hydro ASA - Oksbåsheia vindpark i Osen og Flatanger kommuner. Fastsetting av konsekvensutredningsprogram. NTE 7736 Steinkjer Vår dato: Vår ref.: NVE 200401015-35 kte/toth Arkiv: 912-513.4/NTE Saksbehandler: Deres dato: 06.04.04 Torstein Thorsen Deres ref.: 22 95 94 66 NTE/Norsk Hydro ASA - Oksbåsheia vindpark

Detaljer

Konsesjonsbehandling av små kraftverk

Konsesjonsbehandling av små kraftverk Konsesjonsbehandling av små kraftverk Lars Midttun Overingeniør Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Seksjon for småkraftverk og vassdragsinngrep Definisjoner Mikrokraftverk Minikraftverk Småkraftverk

Detaljer

Kraftutbygging i Tokagjelet

Kraftutbygging i Tokagjelet Kraftutbygging i Tokagjelet En orientering om grunneiernes planer for bygging av vannkraftverk i samarbeid med Fjellkraft AS 1 Foto: Geir Helge Johnsen Foto: FJELLKRAFT Foto: WILLEM MATHISEN Foto: LARS

Detaljer

Askania AS Vestre Spone i Modum kommune

Askania AS Vestre Spone i Modum kommune COWI AS Osloveien 10 Postboks 3078 3501 Hønefoss Telefon 02694 wwwcowino Askania AS Vestre Spone i Modum kommune Driftsplan Juli 2008 Revidert Januar 2009, Modum kommune 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse

Detaljer

Vinda Kraftverk Elektriske anlegg og overføringsledninger

Vinda Kraftverk Elektriske anlegg og overføringsledninger Skagerak Kraft AS Elektriske anlegg og overføringsledninger 2013-10-14 Oppdragsnr.: 5133526 J03 08.11.2013 Endelig rapport LFo/JSOLL SON LFo J02 15.10.2013 Endelig rapport LFo/JSOLL SON LFo A01 15.08.2013

Detaljer

Tiltak i vassdrag VV5760 Namsen ved Krumoen Mælen Reparasjon

Tiltak i vassdrag VV5760 Namsen ved Krumoen Mælen Reparasjon Tiltak i vassdrag VV5760 Namsen ved Krumoen Mælen Reparasjon Detaljplan Plandato: 02.11.2010 Saksnr.: 200704890, 20060609 Revidert: Vassdragsnr.: 139.A6 Kommune: Overhalla NVE Region Midt-Norge Fylke:

Detaljer

Vassenden kraftverk Leirfjord kommune i Nordland fylke

Vassenden kraftverk Leirfjord kommune i Nordland fylke Leirfjord kommune i Nordland fylke Utbyggingsplan SWECO GRØNER Olav Tryggvasonsgt. 24B 711 trondheim Telefon: 73 83 35 Telefaks: 73 99 2 2 Åshild Rian Opland Telefon direkte: 926 67 8 Telefaks direkte:

Detaljer

INFORMASJON. Vinda Kraftverk Informasjon om planlegging av Vinda kraftverk i Øystre Slidre kommune i Valdres

INFORMASJON. Vinda Kraftverk Informasjon om planlegging av Vinda kraftverk i Øystre Slidre kommune i Valdres INFORMASJON Vinda Kraftverk Informasjon om planlegging av Vinda kraftverk i Øystre Slidre kommune i Valdres Innhold Bakgrunn 3 Hensikt med brosjyren 3 Utbygger 4 Hva skal bygges? 4 Vang 51 Beitostølen

Detaljer

Høringsuttalelse Vasskruna kraftverk, Kobbedalselva kraftverk og Vasskruna kraftverk i Lødingen og Tjeldsund kommune, Nordland fylke.

Høringsuttalelse Vasskruna kraftverk, Kobbedalselva kraftverk og Vasskruna kraftverk i Lødingen og Tjeldsund kommune, Nordland fylke. forum for natur og friluftsliv nordland Norges Vassdrags- og Energidirektorat Fauske 16. september 2013 Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo E-post: nve@nve.no Høringsuttalelse Vasskruna kraftverk, Kobbedalselva

Detaljer

Øvre Forsland kraftverk, konsesjonssøknad og konsekvensutredning. Hovedrapport

Øvre Forsland kraftverk, konsesjonssøknad og konsekvensutredning. Hovedrapport Øvre Forsland kraftverk, konsesjonssøknad og konsekvensutredning 2007 Hovedrapport Hovedrapport Øvre Forsland kraftverk, konsesjonssøknad og konsekvensutredning HelgelandsKraft AS 2007 3 NVE - Konsesjons-

Detaljer

Rapport. Økt balansekraftkapasitet i norske vannkraftverk. Innledende studie av konkrete case i Sør-Norge

Rapport. Økt balansekraftkapasitet i norske vannkraftverk. Innledende studie av konkrete case i Sør-Norge - Åpen Rapport Økt balansekraftkapasitet i norske vannkraftverk Innledende studie av konkrete case i Sør-Norge Forfatter(e) Eivind Solvang Atle Harby Ånund Killingtveit SINTEF Energi AS Energisystemer

Detaljer

Bakgrunn for vedtak. Flikka småkraftverk. Flekkefjord kommune i Vest-Agder fylke

Bakgrunn for vedtak. Flikka småkraftverk. Flekkefjord kommune i Vest-Agder fylke Bakgrunn for vedtak Flikka småkraftverk Flekkefjord kommune i Vest-Agder fylke Tiltakshaver Clemens Kraft AS Referanse 201207459-35 Dato 23.02.2015 Notatnummer KSK-notat 6/2015 Ansvarlig Øystein Grundt

Detaljer

MOTTATT 15 SEPT. 2010

MOTTATT 15 SEPT. 2010 Eii. Norges vassdrags- og MOTTATT energidirektorat 15 SEPT. 2010 NAMDALSEID KOMMUNE Adresseliste Vår dato: 1 3 SEPT 2010 Vår ref.: NVE 200802426-5 ki/elfa Arkiv: 312 /138.3Z Saksbehandler: Deres dato.

Detaljer

Småkraft og klimaendringer. Fredrik Arnesen Ressursseksjonen, NVE Haugesund, 16.3.2010

Småkraft og klimaendringer. Fredrik Arnesen Ressursseksjonen, NVE Haugesund, 16.3.2010 Småkraft og klimaendringer Fredrik Arnesen Ressursseksjonen, NVE Haugesund, 16.3.2010 Min plan Hva tror vi om fremtiden? Konsekvenser for planlegging av småkraftverk Hva tror vi om fremtiden? Forskjeller

Detaljer

Overføringer fra Dalaånas nedbørfelt til Lyngsvatn Konsekvensutredning for temaene landbruk, mineral- og masseforekomster

Overføringer fra Dalaånas nedbørfelt til Lyngsvatn Konsekvensutredning for temaene landbruk, mineral- og masseforekomster Lyse Produksjon AS 5013215 Overføringer fra Dalaånas nedbørfelt til Lyngsvatn Konsekvensutredning for temaene landbruk, mineral- og masseforekomster Juni 2013 Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult

Detaljer

PTK 2013 Status Embretsfoss 4 Trygve Øderud siv.ing. maskin

PTK 2013 Status Embretsfoss 4 Trygve Øderud siv.ing. maskin PTK 2013 Status Embretsfoss 4 Trygve Øderud siv.ing. maskin Gardermoen 6. mars 2013 Kl. 9.30 til 10.00 1 Film 2 Eiere Drammen kommune Buskerud fylkeskommune v/vardar Produksjon Infrastruktur Tjenester

Detaljer

Konsesjonsbehandling av små kraftverk

Konsesjonsbehandling av små kraftverk Konsesjonsbehandling av små kraftverk Gry Berg seniorrådgiver Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Seksjon for småkraftverk og vassdragsinngrep Definisjoner Mikrokraftverk Minikraftverk Småkraftverk

Detaljer

Deres ref. Vår ref. Saksbehandler Dato 2013046361 Att: Lisa 14/00020-3 Lars Martin Julseth 11.03.2014

Deres ref. Vår ref. Saksbehandler Dato 2013046361 Att: Lisa 14/00020-3 Lars Martin Julseth 11.03.2014 Statens vegvesen, Region øst Postboks 1010 2605 LILLEHAMMER Deres ref. Vår ref. Saksbehandler Dato 2013046361 Att: Lisa 14/00020-3 Lars Martin Julseth 11.03.2014 Steinnes Rø Planprogram for E18 Retvet-Vinterbro.

Detaljer

Haugaland Kraft 1 Nye Etne

Haugaland Kraft 1 Nye Etne Melding om planlegging Nye Etne orientering om oppgradering og utvidelse av kraftverkene i Litledalen, Etne kommune, Hordaland Fylke Haugaland Kraft 1 Nye Etne Presentasjon av tiltakshaveren Haugaland

Detaljer

3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE

3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE 3.7. MESNAVASSDRAGET 3.7.1. VASSDRAGSBESKRIVELSE Det ca. 50 km lange Mesnavassdraget (Fig. 8) ligger i Øyer og Lillehammer kommuner, Oppland fylke, og Ringsaker kommune, Hedmark fylke. Vassdragets naturlige

Detaljer

Eidefossen kraftstasjon

Eidefossen kraftstasjon Eidefossen kraftstasjon BEGYNNELSEN I 1916 ble Eidefoss Kraftanlæg Aktieselskap stiftet, og alt i 1917 ble første aggregatet satt i drift. I 1920 kom det andre aggregatet, og fra da av produserte kraftstasjonen

Detaljer

SKJERVA OG REINFJELLELVA KRAFTVERK VEFSN KOMMUNE NORDLAND FYLKE

SKJERVA OG REINFJELLELVA KRAFTVERK VEFSN KOMMUNE NORDLAND FYLKE Konsesjonssøknad Skjerva og Reinfjellelva kraftverk SKJERVA OG REINFJELLELVA KRAFTVERK VEFSN KOMMUNE NORDLAND FYLKE Søknad om vassdragskonsesjon Desember 2015 Konsesjonssøknad Skjerva og Reinfjellelva

Detaljer

Konsesjonssøknad Leiråa Kraftverk

Konsesjonssøknad Leiråa Kraftverk Konsesjonssøknad Leiråa Kraftverk 2007 Brønnøy kommune Rapportnavn: Leiråa kraftverk Søknad om konsesjon Sammendrag Leiråa i Brønnøy kommune, Nordland Fylke, forutsettes utnyttet til kraftproduksjon

Detaljer

12.04.2011 KONSESJONSSØKNAD MED PROSJEKTRAPPORT OG KU VIGDØLA KRAFTVERK

12.04.2011 KONSESJONSSØKNAD MED PROSJEKTRAPPORT OG KU VIGDØLA KRAFTVERK 12.04.2011 KONSESJONSSØKNAD MED PROSJEKTRAPPORT OG KU VIGDØLA KRAFTVERK Norges vassdrags- og energidirektorat avd. for konsesjon og tilsyn Postboks 5091 Maj. 0301 OSLO att. Marthe Cecilie Pramli DERES

Detaljer

Småkraftverk virkninger for miljø og samfunn biologisk mangfold

Småkraftverk virkninger for miljø og samfunn biologisk mangfold Småkraftverk virkninger for miljø og samfunn biologisk mangfold Seminar småkraft og konsesjonsbehandling 25.-26. april 2007 Haavard Østhagen, NVE Småkraftverk og virkninger på samfunnet Regjeringen vil:

Detaljer

KLØFTBRUA KRAFT AS KLØFTBRUA KRAFTVERK I SØKNAD OM KONSESJON RENNEBU KOMMUNE, SØR TRØNDELAG (SUS)

KLØFTBRUA KRAFT AS KLØFTBRUA KRAFTVERK I SØKNAD OM KONSESJON RENNEBU KOMMUNE, SØR TRØNDELAG (SUS) KLØFTBRUA KRAFT AS (SUS) KLØFTBRUA KRAFTVERK I RENNEBU KOMMUNE, SØR TRØNDELAG SØKNAD OM KONSESJON OKTOBER 2011 KLØFTBRUA KRAFT AS KLØFTBRUA KRAFTVERK Søknad om konsesjon - endelig Side ii NVE Middeltunsgate

Detaljer

KONSESJONSSØKNAD FOR UTLADØLA KRAFTVERK

KONSESJONSSØKNAD FOR UTLADØLA KRAFTVERK KONSESJONSSØKNAD FOR UTLADØLA KRAFTVERK Luster kommune, Sogn og Fjordane Utarbeidet av: Luster Småkraft Gaupnegrandane 6868 GAUPNE Gaupne, 12.12.06 NVE Konsesjons- og tilsynsavdelinga Postboks 5091 Majorstua

Detaljer

Ytre Vikna Vindkraftverk, trinn 2. Status september 2013

Ytre Vikna Vindkraftverk, trinn 2. Status september 2013 Ytre Vikna Vindkraftverk, trinn 2 Status september 2013 Ytre Vikna vindkraftverk Vikna kommune i Nord Trøndelag Konsesjon 16.03.2009 12,0 (reg.plan) - 2,3 (trinn I) = 9,7 km 2 Totalkostnad søknad 2004:

Detaljer

Agder Energi - Vannkraft. Presentasjon Kristiansand 15.02.2010

Agder Energi - Vannkraft. Presentasjon Kristiansand 15.02.2010 Agder Energi - Vannkraft Presentasjon Kristiansand 15.02.2010 Innhold. Kraftsituasjonen i Europa og Norge Agder Energis eksisterende vannkraftaktiva Reinvesteringer i eksisterende anlegg Agder Energis

Detaljer

Konsesjonssøknad. Ny transformatorstasjon i forbindelse med vindkraftutbygging i Bjerkreim kommune. Utarbeidet av Lyse Nett AS

Konsesjonssøknad. Ny transformatorstasjon i forbindelse med vindkraftutbygging i Bjerkreim kommune. Utarbeidet av Lyse Nett AS Konsesjonssøknad Ny transformatorstasjon i forbindelse med vindkraftutbygging i Bjerkreim kommune Utarbeidet av Lyse Nett AS 07.juli 2005 1 Generelle opplysninger... 3 1.1 Søknadens omfang... 3 1.2 Anleggets

Detaljer

Vassenden kraftverk, konsesjonssøknad og konsekvensutredning. Hovedrapport

Vassenden kraftverk, konsesjonssøknad og konsekvensutredning. Hovedrapport Vassenden kraftverk, konsesjonssøknad og konsekvensutredning 27 Hovedrapport Hovedrapport Vassenden kraftverk, konsesjonssøknad og konsekvensutredning HelgelandsKraft AS 27 3 NVE - Konsesjons- og tilsynsavdelingen

Detaljer

DE VIKTIGE DRÅPENE 2007

DE VIKTIGE DRÅPENE 2007 2007 DE VIKTIGE DRÅPENE E-COs mål: Maksimere verdiskapingen og gi eier høy og stabil avkastning. Være en attraktiv arbeidsgiver, med et inkluderende arbeidsmiljø. Utøve god forretningsskikk i all sin aktivitet.

Detaljer

Ba k g r u n n. He n s i k t e n m e d b r o s j y r e n

Ba k g r u n n. He n s i k t e n m e d b r o s j y r e n Rosten kraftverk Informasjon om konsesjonssøknad for Rosten kraftverk i Gudbrandsdalslågen i Sel kommune, Oppland Ba k g r u n n Oppland Energi AS søker om konsesjon (tillatelse) til å bygge Rosten kraftverk

Detaljer

FoU Miljøbasert vannføring. Kriterier for bruk av omløpsventil i små kraftverk

FoU Miljøbasert vannføring. Kriterier for bruk av omløpsventil i små kraftverk FoU Miljøbasert vannføring Kriterier for bruk av omløpsventil i små kraftverk 1 2 Vannføring (m 3 /s) Vannføring i elva ovenfor utløp fra kraftverket - slukeevne 200%,"middels år" 1977 10,0 9,0 8,0 Før

Detaljer

Revisjon av konsesjonsvilkår

Revisjon av konsesjonsvilkår Revisjon av konsesjonsvilkår Muligheter til på bedre laksens levemiljø Rune Flatby, NVE 1 Fornyelse av konsesjoner revisjoner Fornyelse Konsesjonen har løpt ut Konsesjonsmyndigheten står fritt til å vurdere

Detaljer

Damsikkerhet Klassifisering og dambruddsbølgeberegninger

Damsikkerhet Klassifisering og dambruddsbølgeberegninger Damsikkerhet Klassifisering og dambruddsbølgeberegninger Småkraftseminar 10. mars 2008 Grethe Holm Midttømme, senioringeniør NVE seksjon for damsikkerhet 2 Klassifisering - vassdragsanlegg Klassifisering

Detaljer

VINDKRAFTSATSING I MIDT-NORGE. - Fokus på Fosen - Statkraft som operatør for «NewCo»

VINDKRAFTSATSING I MIDT-NORGE. - Fokus på Fosen - Statkraft som operatør for «NewCo» VINDKRAFTSATSING I MIDT-NORGE - Fokus på Fosen - Statkraft som operatør for «NewCo» Knut A. Mollestad, Statkraft WLN Windcluster Norway 15. mai 2014 Vindkraftsatsingen i Midt-Norge Krever omfattende nettutbygging

Detaljer

Søkjaren, NK Småkraft AS, 5231 Paradis, har inngått avtale med grunneigarar/fallrettseigarar.

Søkjaren, NK Småkraft AS, 5231 Paradis, har inngått avtale med grunneigarar/fallrettseigarar. Side 1 av 7 Plan- og samfunnsavdelinga Sakshandsamar: Idar Sagen E-post: idar.sagen@sfj.no Tlf.: 57 88 47 54 Vår ref. Sak nr.: 14/5094-5 Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr. 38096/14 Dykkar

Detaljer

Øvre Forsland kraftverk Leirfjord kommune i Nordland fylke

Øvre Forsland kraftverk Leirfjord kommune i Nordland fylke Øvre Forsland kraftverk Leirfjord kommune i Nordland fylke Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 568221-7/2007 568221 30.03.2007 Oppdragsnavn: Øvre Forsland kraftverk Kunde: HelgelandsKraft AS for Øvre Forsland

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13 Lokal energiutredning 2013 Listerregionen, 13/11-13 Agenda 09.00 Elnettet v/grundt 09.40 Utvikling energiforbruk v/hansen 10.05 Pause 10.15 ENØK-kartlegging Flekkefjord v/haugen 10.45 Nettilknytting v/josefsen

Detaljer

Statnett i nord. Barents Industri, 25.november 2015 Berit Erdal, Kommunikasjonssjef

Statnett i nord. Barents Industri, 25.november 2015 Berit Erdal, Kommunikasjonssjef Statnett i nord Barents Industri, 25.november 2015 Berit Erdal, Kommunikasjonssjef Om Statnett o Ca 1200 ansatte o Hovedkontor i Nydalen o Regionkontor i Tr.heim, Bergen, Sunndalsøra og i Alta o Regionkontor

Detaljer

VESLE KJELA KRAFTVERK ET O/U-PROSJEKT

VESLE KJELA KRAFTVERK ET O/U-PROSJEKT VESLE KJELA KRAFTVERK ET O/U-PROSJEKT KONSESJONSSØKNAD MED PROSJEKTRAPPORT OG MILJØRAPPORT MARS 2012 Prosjektrapport for søknad om konsesjon for Vesle Kjela kraftverk Lilleaker mars 2012 1 Innhold 0

Detaljer

Utbygging av store vannkraftanlegg i Norge: Tilsier ny kunnskap om miljøvirkninger at "byggestoppen" revurderes? Atle Harby, SINTEF Energiforskning

Utbygging av store vannkraftanlegg i Norge: Tilsier ny kunnskap om miljøvirkninger at byggestoppen revurderes? Atle Harby, SINTEF Energiforskning Utbygging av store vannkraftanlegg i Norge: Tilsier ny kunnskap om miljøvirkninger at "byggestoppen" revurderes? Atle Harby, SINTEF Energiforskning Miljø = markedsføring (teori) Statkrafts visjon er å

Detaljer

Småkraft prosessen. Olav Osvoll 23 Mars 2010 Vadheim

Småkraft prosessen. Olav Osvoll 23 Mars 2010 Vadheim Småkraft prosessen Olav Osvoll 23 Mars 2010 Vadheim Utvikling av eit småkraft projekt Forprosjekt Organisering av rettar og selskap Konsesjonssøknad eller melding Konsesjon? Finansiering Sal av kraft Planlegging

Detaljer

Uttalelse til søknad fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk AS om bygging av Terråk kraftverk i Terråkvassdraget, Bindal i Nordland

Uttalelse til søknad fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk AS om bygging av Terråk kraftverk i Terråkvassdraget, Bindal i Nordland Avdeling Sør-Helgeland Avdeling Nordland Dato 08.05.09 Norges vassdrags- og energidirektorat Konsesjons- og tilsynsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Uttalelse til søknad fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk

Detaljer