SIRA-KVINA KRAFTSELSKAP DA

Transkript

1 SIRA-KVINA KRAFTSELSKAP DA Søknad om bygging av RAFOSS KRAFTVERK med integrert laksetrapp Kvinesdal kommune Revidert søknad

2

3 Sammendrag Kvinavassdraget er allerede berørt av Sira-Kvina utbyggingen fra konsesjon gitt i Ca. 60 % av vannet ble overført fra Kvina til Siravassdraget. Planlagt utbygging av Rafossen er basert på restvannføring i vassdraget, og vil ta en del av flomvannet fra etablert terskel i Stegemoenbassenget og føre det i tunnel forbi Rafossen til hølen like ovenfor Rafossbassenget. Sira-Kvina kraftselskap DA (SKk) kan i konsesjonsvilkår for utbygging av Sira- og Kvinavassdragene pålegges å legge forholdene til rette for økt lakseoppgang i Rafossen. Rafossen i Kvinavassdraget er i dag naturlig vandringshinder for laks i Kvina. Forholdene for laks i vassdraget har nå forbedret seg gjennom flere år med kalking, og det er et ønske blant elveierorganisasjoner, fiskeinteresser, Kvinesdal kommune og forvaltning om å bygge laksetrapp i Rafossen. Sira-Kvina kraftselskap fremmer i denne søknad planer for samtidig å utnytte vannkraftressursene i Rafossen til kraftproduksjon. Planene er godt forankret gjennom omfattende prosess i Fagråd for fisk i Kvinesdal. Anlegget for laksetrapp er planlagt som en egen tunnel parallelt med inntakstunnelen til kraftverket. Rafossen kraftverk vil få en kraftstasjon i dagen ved hølen nedenfor fossen, og med tilløpstunnel opp til inntaket i Stegemoenbassenget like oppstrøms dagens terskel. Dagens vannstandsnivå i Stegemoenbassenget på kote 125 blir opprettholdt og tilløpstunnelen vil gå på stigning ca 1:7, fra konusområdet og opp til inntaket i ca. 330 meters lengde. Fra konus går det trykkrør i tunnel i stigning 1:7 opp til stasjonen i ca. 26 meters lengde. Kraftstasjonen blir utstyr med ett lite og to større Francisaggregater. Samlet slukeevne er valgt lik 38 m 3 /s og kraftverkets ytelse ved brutto fallhøyde på 45 m vil være ca. 38 MW, mens den årlige middelproduksjonen er beregnet lik 34,5 GWh. Rafossens strekning med fraført vann blir på 350 meter og beregnet byggekostnad er 3,5 kr/kwh (tall fra 2007). Dagens minstevannføringskrav opprettholdes med 3,7 m 3 /s om sommeren og 1,3 m 3 /s om vinteren, men det er forutsatt at 0,5 m³/s av minstevannføringen slippes i laksetrapptunnelen på sommerstid i perioder med vandrende fisk. I snitt vil tiltaket endre vannføringen i Rafossen fra 18,93 m³/s til 5,36 m³/s, eller til 28,3 % av dagens vannføring. Største volummessige reduksjon vil oppstå i perioder på vår og sen høst. Tiltaket vil ikke endre de hydrologiske forholdene i vassdraget nedenfor kraftverket. Produsert elektrisitet synes mest aktuelt å gå i egen nedgravd kabel i vei fram til etablert 22 kv kraftlinje for påkobling. Foretrukket påkoblingspunkt til transformator er Austerdalen transformatorstasjon. Sira-Kvina kraftselskap er i dialog med Agder Energi nett angående løsning for nett. Kraftutbygging i Rafossen vil kunne utløse nettutbygginger som vil være gunstige for andre småkraftprosjekter i området. Tiltaksområdet på Rahommen som består av gårdsbruk med grasproduksjon og et lite boligfelt ligger i LNF-område der landbrukskategori er dominerende. Natur- og vegetasjontypene i området er preget av naturgrunnlaget med harde- og sure bergarter. Typiske vegetasjonstyper er eng/dyrket mark, blåbærskog, bærlyngskog, knausskog. Vegetasjonstyper er ordinære, bortsett fra ett mindre parti med type fosseprøytsone som er betegnet som viktig naturtype. Fossesprøytsone er i etterkant undersøkt og nedklassifisert som viktig naturtype av Fylkesmannen i Vest-Agder på grunn av feilregistrering. Det er ikke funnet rødlistede arter i området ved Rafossen. Kraftverket med inntak og utløp vil bli tilpasset omgivelsene. Bygging av kraftverksbygning og utløp

4 ved hølen og anlegging av landbruksvei fram til kommunal vei ved Rahommen, vil gjøre at stedets karakter endres noe. Omfanget av tiltaket på land er i biomangfold sammenheng vurdert til middels negativt og konsekvensene til middels negative. Tiltaket vil i noen grad ha konsekvenser for friluftslivet og for landskapsbildet, men både biologisk som miljømessig totalt sett ansees disse som moderate. Elvestrekningen som berøres med redusert vannføring er i dag ikke fiskeførende for laks pga stryk. Planlagt kraftverk og laksetrapp vil føre til at laksen kan gå forbi Rafossen slik at oppvekst- og gyteområde for laks utvides vesentlig. Laksetrapp med lakseobservatorium, tilrettelegging av området og formidlingsplanene for anlegget, vil også bli en verdifull attraksjon for reiselivet i regionen. De samfunnsmessige virkningene av tiltaket er samlet positive i form av økt verdiskapning næring, økte skatteinntekter, tilrettelegging for friluftsliv og betydelig økte produksjonsområder for anadrome fiskeslag.

5 Innhold 1 Innledning Om søkeren Begrunnelse for tiltaket Geografisk plassering av tiltaket Dagens situasjon Eksisterende inngrep Kvina vassdraget Nærliggende vassdrag Planer om ny vannkraftproduksjon Beskrivelse av tiltaket Overordnet beskrivelse av tiltaket Tiltaket Hoveddata Teknisk plan for det søkte alternativ Kostnadsoverslag Framdriftsplan Fordeler og ulemper ved tiltaket Arealbruk og eiendomsforhold Forholdet til offentlige planer og nasjonale føringer Alternative utbyggingsløsninger Virkning for miljø, naturressurser og samfunn Hydrologi (virkninger av utbyggingen) Vanntemperatur, isforhold og lokalklima Grunnvann, flom og erosjon Ferskvannsressurser Biologisk mangfold Flora Fauna Fisk og ferskvannsbiologi Landskap Kulturminner Landbruk Vannkvalitet, vannforsynings- og resipientinteresser Brukerinteresser Sikringstiltak Samiske interesser og reindrift Samfunnsmessige virkninger Konsekvenser av kraftlinjer Konsekvenser ved brudd på dam og trykkrør Konsekvenser av ev. alternative utbyggingsløsninger - Vestsidealternativet Avbøtende tiltak Anleggsfasen... 51

6 4.2 Driftsfasen Referanser og grunnlagsdata Skriftlige kilder Vedlegg til søknaden... 53

7 Side 7 1 Innledning 1.1 Om søkeren Sira-Kvina kraftselskap ble etablert med henblikk å utvikle de store energiressursene i vassdragene Sira og Kvina. Et arbeidsutvalg med representanter for grunneiere og interesserte kraftselskaper ble opprettet i 1957 og den første konsesjonssøknaden for en utbygging av Sira-Kvinavassdragene ble sent inn i 1960 og ble innvilget i Dette førte til at Sira-Kvina kraftselskap ble opprettet i Sira-Kvina Kraftselskap DA er lokalisert på Tonstad i Sirdal kommune i Vest-Agder og selskapets adresse er: Postboks 38, 4441 TONSTAD Sira-Kvina kraftselskap (SKk) har i dag syv kraftverk i drift, hvorav Tonstad kraftverk er landets største målt i produksjon. Kraftselskapet dekker vel fem prosent av det elektriske energiforbruket i landet. SKk har en viktig rolle i driften av hovedlinjenettet på Sør-Vestlandet, og anleggene ligger sentralt i forhold til kraftutvekslingen med Europa. Selskapet har fire eiere som har rettigheter og forpliktelser i henhold til sine eierandeler som vist i Tabell 1-1. Tabell 1-1 Eiere og eierandeler i Sira Kvina Kraftselskap. Eier Eierandel Lyse Produksjon AS 41,1 % Statkraft Energi AS 32,1 % Skagerak Kraft AS 14,6 % Agder Energi Produksjon AS 12,2 % Selskapets mål er høyest mulig verdiskapning av energi- og effektressursene i Sira- og Kvinavassdragene, og av de menneskelige og teknologiske ressursene i selskapet. Verdiskapning ses i et langsiktig perspektiv. Selskapets løpende investeringer i perioden var ca 3,5 mrd kroner. Kraftselskapet oppgave er å dekke eiernes behov for kraft, produsere denne til lavest mulig kostnad over anleggenes levetid og levere den til eierne i henhold til eiernes behov. Kraftselskapets nøkkeldata er vist i Tabell 1-2. Tabell 1-2 Nøkkeldata for Sira-Kvina kraftselskap. Midlere årsproduksjon TWh/år 6,3 Installert effekt MW Magasinkapasitet GWh Kraftstasjoner 7 Antall aggregater 16 Ansatte ca. 100

8 Side Begrunnelse for tiltaket Rafoss kraftverk ønskes bygd ut for å utnytte overløpsvannet fra Stegemoenbassenget ut over minstevannføring til kraftformål. Den elvestrekningen som berøres med redusert vannføring er i dag ikke fiskeførende pga fossestryk på berg. Kraftverksprosjektet vil bli et rent elvekraftverk, og en samordnet utbygging med laksetrapp vil gjøre at områdene ovenfor Rafossen kan utnyttes til oppvekt- og gyteområde for laks. Det vil ikke finne sted store overflatemessige terrenginngrep. De negative konsekvensene av tiltaket vil miljømessig og biologisk i stor grad avbøtes, eller være relativt små. Byggingen av planlagt tiltak vil gi økt verdiskapning for utbygger og samfunn. I forhold til å nå målsetninger om å kompensere tapt smolt som følge av regulering er så er de positive virkningene av laksetrappa regnet som helt avgjørende Opprinnelig konsesjon og forholdet til laksefisk i vassdraget Jfr. konsesjon av 1963 kan Sira-Kvina kraftselskap gjennom konsesjonsvilkår nr. 13 pålegges å bygge laksetrapp i Rafossen. Bakgrunnen for at dette ble tatt inn som et konsesjonsvilkår var å kompensere for tapt oppvekst- og gyteareal i Kvinas nedre del som følge av overføringen av vann til Sira. Sira-Kvina kraftselskap ønsker nå sammen med lokale interessegrupper å gå videre med planene om en laksetrapp i Rafossen. Byggingen av en laksetrapp vil i seg selv medføre et mindre landskapsinngrep, men det kan også bli en betydelig utfordring å få en laksetrapp til å fungere fordi stor vannføring i hovedfossen vil kunne gjøre det vanskelig å lede fisk inn i laksetrappa. Bygges det samtidig et kraftverk for å utnytte del av vannet i Rafossen og kombinere utløpet for kraftverket med innløpet til laksetrappa så vil vannmengden øke og mulighetene for laksevandring bli betydelig bedre. For å få en best mulig løsning for oppvandring av laks så har SKk fått NTNU og NINA til å utrede løsninger for oppgang av laks og utvandring av smolt som vist til i rapporten skisseprosjekt: Rafossen Kraftverk og Laksetrapp. Jamfør vedlegg 1-6. Kraftverksanlegget som nå konsesjonssøkes er derfor spesielt designet i forhold til å gi en mest mulig tilpasset funksjon i forhold til laksefisk. Ved å samordne planene for laksetrapp og ny kraftverksbygging, vil man også oppnå en økonomisk samordningsgevinst spesielt i forhold til kostnadene til rigg- og drift av byggeplass Tidligere planer Prosjektet er ikke tidligere vurdert etter Vannressursloven eller i Samlet plan for vassdrag Krav om konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven I følge plan- og bygningsloven ( ) kapittel 14 og forskrift om konsekvensutredning av , skal det for vannkraftverk med en produksjon fra GWh, konsekvensutredes om en utbygging vil medføre vesentlige virkninger for miljø og samfunn. NVE er ansvarlig myndighet til å avgjøre om det må gjøres en konsekvensutredning eller om en konsesjonssøknad likevel kan tas til behandling uten at særskilt konsekvensutredning blir gjort. Konsesjonssøkers oppfatning er at miljøvirkninger for tiltakene er godt kjent. Det er i forbindelse med søknaden gjennomført vurderinger av konsekvenser for biologisk mangfold og kartlagt elementer som tilsier vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Det har ellers som vist til i vedlegg 4-6 vært arrangert felles befaring med: Fagrådet for fisk i Kvinesdal, DN og Fylkesmannen, og det er enighet om at det parallelt med konsesjonssøknaden også søkes om bygging av en laksetrapp.

9 Side Energi- og forsyningssikkerhet Det er en nasjonal politisk målsetning om økt kraftproduksjon for å redusere sårbarheten i norsk energiforsyning. Det vises i denne sammenhengen bl.a. til Stortingsmelding nr 18, om forsyningssikkerhet for strøm der ett av tiltakene er en prioritert utbygging av nye fornybare energikilder. Årsmiddelproduksjonen i Rafossen kraftverk vil bli på 34,5 GWh. En slik kraftmengde vil i et konvensjonelt kullkraftverk gi et årlig CO2-utslipp opp mot tonn. En økt norsk energiproduksjon basert på vannkraft vil ellers gi en netto reduksjon av CO 2 utslipp i det felles europeiske elektrisitetssystemet fordi systemet til enhver tid reguleres slik at forventningsverdien av de samlede driftsavhengige kostnadene minimaliseres innenfor rammen av pålagte restriksjoner. Og med økende avgifter på CO 2 genererende produksjon, vil økt vannkraftproduksjon erstatte tilsvarende mengde termisk produksjon. Dette er dokumentert i NVE rapport 20/2005 og flere artikler i anerkjente fagtidskrift blant annet Hydropower & Dams (2006) og Hydro Review Worldwide (2008) Samfunnsmessige virkninger Prosjektet vurderes til å ha moderate miljøkonsekvenser og utbyggingen vil gi arbeid for entreprenører og håndverksbedrifter i anleggsfasen. I driftsfasen vil det bli behov for vedlikehold- og driftspersonell. Tiltaket vil ellers gi økt verdiskaping for eier, og gi økte skatteinntekter i form av eiendomsskatt på verk og bruk for Kvinesdal kommune. 1.3 Geografisk plassering av tiltaket Rafossen ligger i Kvinesdal kommune i Vest-Agder. Nærmere bestemt i nedre del av Kvinavassdraget cirka 3 km oppstøms Trelandsfoss kraftverk og 13 km ovenfor utløpet av Kvina i Fedafjorden. Kartutsnitt er vist i Figur 1-1 samt vedlegg 1-1 og 1-2. Figur 1-1 Kartutsnitt som viser geografisk plassering av tiltaket. 1.4 Dagens situasjon I Kvinesdal så utgjør Kvinaelva det dominerende landskapselement med stryk og nakne i partier på fallstrekninger og elveavsetninger på flatene. I dag et landbrukslandskap med jordbruk på elveslettene,

10 Side 10 spredt bosetting og gjerne med beitemark og skog i overgangssoner mot fjell- og knausterreng. Se flyfoto, Figur 1-2 og vedlegg 1-3. Bildeframstillingen vedlegg 6-1, gir også en opplevelse av området. Figur 1-2 Flyfoto over tiltaksområdet ved Rafossen (kilde: Kvinesdal kommune). 1.5 Eksisterende inngrep Oppstrøms Rafossen ligger Stegemoenbassenget. Dette er demmet opp med en betongterskel med overløp på kote 125,5. I damkrona et er det et skråskjær eller hakk, konstruert til minst å levere minstevannføring på 1,3 m 3 /s og ved vannivå lik damhøyden inntil 6 m 3 /s. I sydenden av Stegemoenbassenget like oppstrøms terskelen, fins i dag en målestasjon (limnograf) som måler vannføringen i Kvina. Det legges til grunn at denne ifb med utbyggingen, flyttes til en annen lokalitet. Områdene ved Stegemoen og nedenfor Rafossen har landbruksområder bestående av elvesletter med små gårdsbruk, gjerne med et belte av dyrket mark/beite mot skog av blåbæreikeskog - knausskog. Rv 465 går langs østsiden av vassdraget opp dalen. Fra Rv 465 i sydenden av Rafossbassenget og bru over Kvina mot vest, går det vei mot Lyding sør for Rafossen. Fra Rafoss på østsiden av Kvina går en privat vei mot bebyggelsen på Skakkesteinen og Rahommen. Sørlandsbanen passer 2 km nord for Rafoss på Storekvina.

11 Side 11 På østsiden av Rafoss går en 22 kv FeAL 120 høyspentlinje som tenkes brukt for tilknytning til transformatorstasjon. Se kapittel om nettilknytning. 1.6 Kvina vassdraget Utbyggingen av Sira-Kvinavassdragene er en av Norges større kraftutbygginger, og utbyggingen er vist skjematisk på Figur 1-3. Vassdraget er bygget ut av Sira-Kvina kraftselskap i perioden 1963 til Figur 1-3 Dagens situasjon i Sira-Kvinavassdraget (kilde: Sira-Kvina kraftselskap). Om lag 1/3 av Kvina sitt nedbørsfelt er overført til Sira-vassdraget ved Homstølvatnet med inntak til Tonstad kraftverk. Resttilsiget i Kvinavassdraget utnyttes allerede i dag i Trelandsfoss kraftverk beliggende 2,6 km nedenfor Rafossen. Trelandsfoss kraftverk er på 7,7 MW og ble idriftsatt i I forbindelse med Trelandsfoss kraftverk ble det etablert en inntaksdam med overløp på kote 83, og like over inntaksdammen er det en terskel som danner Rafossbassenget. I sidefeltene til Kvinavassdraget nedenfor Homstølvatnet er det 2 småkraftverk: Hisvatn på 3,5 MW som ble idriftsatt i 2007 og et mikrokraftverk i Kvinavassdraget ved Oksefjell ovenfor Rafoss. Manøvreringsreglementet for Sira- og Kvinavassdragene ble fastsatt ved kgl. resolusjon 5. juli 1963, og minstevannføringskravet ved Rafoss ble sist endret i kgl. resolusjon 16. juni 1978 der det heter: I tiden 1. mai til 30. september skal det holdes en minstevannføring ved Rafoss vannmerke på 3,7 m 3 /sek. og i tiden 1. oktober til 30. april en minstevannføring på 1,3 m 3 /sek.

12 Side Nærliggende vassdrag Nabovassdraget Litleåna i øst er uregulert. Det har avløp fra Galdalsvatnet og renner inn i Kvina ved Liknes sentrum i Kvinesdal. Siravassdraget i vest er betydelig regulert med flere større kraftverk, magasin og overføringer. 1.8 Planer om ny vannkraftproduksjon SKk har meldt oppstart om planarbeid for Knabeåni og Solliåni angående overføring til Homstølsvannet i Kvinesdal. Prosjektet er å anse som et O/U-prosjekt i forbindelse med NVEs oppfordring om å melde inn eventuelle utvidelsesmuligheter som en del av revisjon av konsesjonsvilkår i SKk har gjennomført et miljødesign i Kvina ser på muligheter for økt energiproduksjon gjennom O/U-prosjekt, og samtidig muligheter for å øke produksjonen av laksesmolt i Kvina. Gjennom en kombinasjon av utvidet lakseførende strekning oppstrøms Rafoss, nytt vannslipp og biotopforbedrende tiltak har kraftselskapet en målsetning om å mer enn kopensere for tapt smoltproduskjon som følge av reguleringseffekter. Vedlegg 7 beskriver muligheter for dette. I miljødesignet legges det opp til en økt minstevannføring om vinteren på opp til 5-6 m³ fra dagens krav på minimum 1,3 m³ målt ved Stegemoen, og opp mot det samme på sommerhalvåret. Dette er vann som det kan produseres på i Rafoss. Det er foreløpig ikke gjort inngående lønnsomhetsbetraktninger knyttet til tapt vann som følge av fremtidig overføring av Knaben og Solliåna. Slik SKk imidlertid vurderer det vil netto tap av produksjonsvann fra en eventuell overføring av Knaben- og Solliåna være begrenset. Rafoss kraftverk med integrert laksetrapp vil derfor kunne realiseres uavhengig av en eventuell overføring av Knaben- og Solliåna. 2 Beskrivelse av tiltaket 2.1 Overordnet beskrivelse av tiltaket Rafossen er her kun definert til fallet som skal utnyttes i området mellom terskelen som danner Stegemoenbassenget på 125,5 moh (Figur 2-1) og til hølen (Figur 2-4) ovenfor Rafossbassenget på 81 moh. Se vedlegg 1-4. Figur 2-2 illustrerer et vannførende strekk typisk for fossen. Figur 2-3 viser et bilde av hovedfallet i Rafossen like ovenfor hølen. Vannføringen på Figur 2-1 til Figur 2-4, er 8 m 3 /s.

13 Side 13 Figur 2-1 Terskel til Stegemoenbassenget på 125,5 moh. Vannføringen 8,02 m 3 /s den 15. desember Inntak anlegges ovenfor terskel til høyre i bildet. Inntak til kraftverk og laksetrapp legges like ovenfor- og på høyre side (østsiden) for betongterskelen til Stegemoenbassenget. Figur 2-2 Rafossen øvre del og typisk del av vannstrengen for fossen. Vannføring 8,02 m 3 /s.

14 Side 14 Figur 2-3 Rafossens hovedfall like ovenfor hølen. Vannføring 8,02 m 3 /s. 2.2 Tiltaket Rafossen går i flere stryk/fossefall over en strekning på om lag 330 meter med et par større fall i det elva munner ut i hølen. Se Figur 2-4. Figur 2-4 Hølen for Rafossen.

15 Side 15 Inntaket til kraftverket vil legges rett ovenfor terskelen i Stegemoenbassenget. Herfra vil vannet gå i en om lag 330 meter lang tunnel til kraftverket med utløp like nedstrøms hølen til Rafossen. Utløpet skjermes med rist med en rørforgreining som leder til fisketrapptunnel som vist i vedlegg 1-5. Siden inngangen til laksetrappa legges rett ut fra utløpet til kraftverket, vil inngangen til laksetrappa få god vannstrøm. Den vil også ligge nær Rafossen for mest mulig effektivt å lede fisken videre opp. Når det ellers gjelder laksetrapptunnel, vil den drives på jevn stigning med bredde på 3,5 meter / tverrsnitt på ca 13 m 2 i en lengde på 350 meter. I tunnelens ene side bygges det en betongkulvert med gangbane på for vedlikehold og tilsyn. Betongkulverten bygges opp slik at den danner kulper i ca. 4 meter lengde med 0,5 meters stigning i hele tunnelens lengde til øst-siden av Stegemoenbassenget. Åpningen anlegges rett nord for inntaket til kraftverket. Se vedlegg 1-6 og 1-7. Ved kraftverket og starten på trappa planlegges et lakseobservatorium åpent for allmennheten for observasjon av laks under vandring. Det er forutsatt at ca. 0,5 m 3 /s slippes i laksetrapp tunnelen i sommerhalvåret i oppvandringstiden for laksen og at denne vannmengden kan tas fra minstevannføringen ved Stegemoen. Det fraførte vannet til laksetrappa og vannet som går gjennom kraftverket vil imidlertid ha utløp til hølen som før. Det gjør at vannmengden som går igjennom hølenbassenget ikke vil bli endret som følge av tiltaket. Da laksetrapp tunnelen er en del av konsesjonsbetingelsene for Sira-Kvina så er kostnadene til laksetrapp på ca. 20 mill. kroner holdt utenfor kostnadsoverslaget for kraftverket. For ytterligere informasjon om fisketrappa, se rapport skisseprosjekt Rafossen kraftverk og laksetrapp vedlegg 4-2. Stegemoenbassenget (Figur 2-5) vil vannstandsmessig ikke bli påvirket av tiltaket. Figur 2-5 Stegemoenbassenget vil ikke få endret vannstanden pga Rafossen kraftverk. Eksisterende fyllingskant / bredd på høyre side, vil bli forsterket med bruk av lokale overskuddsmasser og brukt som vei til transport av maskiner og lokale masser.

16 Side Hoveddata Hydrologirapport (vedlegg 2-1) er beskrevet for et hovedalternativ. Det tas i søknaden forbehold om at det kan skje mindre justeringer i en detaljprosjekteringsfase Nedbørsfeltet Nedbørfeltet for Rafossen kraftverk, strekker seg ut over Kvinesdal og omfatter også del av kommunene: Sirdal, Åseral, Hægebostad og Flekkefjord i Vest-Agder og kommunene: Valle og Bygland i Aust-Agder fylke. Det uregulerte nedbørsfelt ned til Rafossen er beregnet til 1146,74 km² ved planlagt inntak på 125,5 m.o.h., men 805 km 2 av de øvre delene av nedbørfeltet, overføres til Tonstad Kraftverk fra inntak i Homstølvatn. I dette arealet inngår også overføringen fra Austøla og Geithombekken. De resterende 342 km 2 drenerer ned Kvina til planlagt inntak ved Rafossen. Se Figur 2-6 Naturlig nedbørsfelt for Rafossen og Figur 2-7 Uregulert nedbørfelt til Rafossen. Figur 2-6 Naturlig nedbørsfelt for Rafossen. Figur 2-7 Uregulert nedbørfelt til Rafossen. I tillegg til tilsiget fra nedbørfeltet (vedlegg 2-2a-b) kan det tidvis også komme bidrag fra flomtap over dammen i Homstølvatn og fra inntakene i Austøla og Geithombekken. Inntaksfeltet, dvs nedbørfeltet nedstrøms overføringen til Tonstad, strekker seg mellom 625/990 m.o.h. Det er ingen spesiell usikkerhet knyttet til fastsettelse av nedbørfeltgrensene. Hele nedbørfeltet er i dag allerede påvirket av regulering og har overføringer inn- og ut av vassdraget.

17 Side Hoveddata De beregnede hoved data for utbygging av Rafossen kraftverk er vist i Tabell 1-1 og dataene for de elektriske anlegg i Tabell 2-2. Tabell 2-1 Hoveddata Rafossen kraftverk. Rafossen kraftverk, hoveddata Alt. I TILSIG Nedbørfelt km Årlig tilsig til inntaket mill.m 3 514,2 Spesifikk avrenning l/s/km 2 56,21 Middelvannføring m 3 /s 19,23 Alminnelig lavvannføring* m 3 /s * 5-persentil sommer (1/5-30/9) m 3 /s 3,02 5-persentil vinter (1/10-30/4) m 3 /s 1,6 * Alminnelig lavvannsføring beregnes for naturlige nedbørfelt. Her er stor del av vassdraget oppstrøms fraført. Middelvannføring er derfor ikke beregnet særskilt men er i BM-rapporten s. 22 oppgitt til å være cirka 2 m 3 /s. KRAFTVERK Inntak moh. 125,5 Avløp moh. 80,5 Lengde på berørt elvestrekning m 350 Brutto fallhøyde m 45 Midlere energiekvivalent kwh/m 3 0,103 Slukeevne, maks m 3 /s 37,6 Slukeevne, min m 3 /s 2,3 Tilløpsrør, diameter mm 4000 Tunnel, boret, diameter m 2 20 Tilløpsrør, lengde m 26 Tilløpstunnel, lengde m 400 Installert effekt, maks MW 13,6 Brukstid timer 2700 MAGASIN Magasinvolum mill. m 3 0 HRV (se tabelltekst) moh. 125,5 LRV (se tabelltekst) moh. -

18 Side 18 PRODUKSJON Produksjon, vinter (1/10-30/4) GWh 24,3 Produksjon, sommer (1/5-30/9) GWh 10,2 Produksjon, årlig middel GWh 34,5 ØKONOMI Utbyggingskostnad* mill.kr 120,5 Utbyggingspris kr/kwh 3,5 * I utbyggingskostnader er det gjort et fradrag lik 4,3 mill kr på grunn av samordning av kostnader til rigg og drift byggeplass mellom kraftverket og laksetrapposjektet. Tabell 2-2 Hoveddata elektriske anlegg. Rafossen kraftverk, elektriske anlegg GENERATOR Alt. I Ytelse MVA 14,1 Spenning kv 6 TRANSFORMATOR Ytelse MVA 14,1 Omsetning kv/kv 6/22 NETTILKNYTNING (kraftlinjer/kabler) Lengde km 1 Nominell spenning kv 22 Luftlinje el. jordkabel Jordkabel Ledningstype TSLF 240 eller tilsvarende

19 Side Teknisk plan for det søkte alternativ Hydrologi og tilsig Vassdraget er et lite utpreget innlandsfelt. Det har høy avrenning i smeltesesongen på våren, lavere sommervannføring og høstflommer. Vassdraget er imidlertid kystpåvirket slik at flommer kan forekomme året rundt. Feltparametrene for inntaksfeltet er som vist i Tabell 2-3. Tabell 2-3 Feltparametre for uregulert nedbørsfelt. Areal Innsjø Innsjø Skog Skog Minste Midlere Max NAVN Høyde Høyde Høyde km² km² % km² % (m.o.h.) (m.o.h.) (m.o.h.) Inntaksfelt Rafossen 342, , ,5 125, VannMerket (VM) på Stegemoen og VM 25.6 ved Homstøl gir, sammen med observasjoner av flomtap over dammen, et meget godt bilde av det naturlige tilsiget til det planlagte inntaket. Avløpet ved målestasjonene er beregnet fra observerte data og sammenlignet med NVEs normalavrenningskart. Observert middelavløp ved stasjonen fra , er på 19,23 m 3 /s. Etter 1990 er middelavløpet noe høyere enn NVEs avrenningskart i perioden og noe lavere i perioden Sett over hele perioden er midlere vannføring beregnet til 18,94 m 3 /s. Avrenningsparametrene for inntaksfeltet er vist i Tabell 2-4. Tabell 2-4 Avrenningsparametre. Spesifikk avrenning Midlere avrenning i mm Q mid i m³/s NAVN i l/s/km² pr. år NVEs avrenningskart Inntaksfelt Rafossen 56, , Vannstandskurver Feltet planlegges ikke med reguleringsmagasin. For månedsmiddelvannføring før- og etter tiltak vises det til Figur 3-1. Og for antall dager med minstevannføring større enn maksimal slukeevne og antall dager med vannføring mindre enn planlagt minstevannføring tillagt minste slukevne så vises det til Tabell 3-2. Vedlegg 2-3 viser ellers kurver for slukeevne og sum lavere i samme diagrammet som varighetskurven Dam / terskel Stegemoenbassenget er oppdemmet med en terskel i utløpet mot Rafossen til kote 125,5 som vist i Figur 2-1. Inntaket til Rafossen kraftverk vil bli etablert like oppstrøms terskelen og kraftverket vil bli et rent elvekraftverk. Stegemoenbassenget vil derfor ikke bli benyttet som reguleringsmagasin. Det er heller ikke planlagt overføringer av sideelver i prosjektet. Etablert terskel er ellers bygget i betong i henhold til konsesjon for utbyggingen av Sira-Kvinavassdraget. I terskelen er det etablert et arrangement for minstevannføring omtalt under kapitel om minstevannføring.

20 Side Inntak Inntaket til kraftverket i Stegemoenbassenget vil bli anlagt mot fjelltunnel om lag som vist i Figur 2-8 og forsynt med inntaksrist og luke som kan styres elektronisk. Inntak vil bli anlagt på naboeiendom. Figur 2-8 Viser prinsipptegning for inntakslukearrangement for kraftverket i Stegemoenbassenget Tilløpstunnel Tunnelen drives konvensjonelt med bredde på 4,5 meter/tverrsnitt på minst 20 m 2 og på stigning 1: Rørgate Fra tunnel hvor betongplugg med buksebeinkonus etableres, legges trykkrør i stål ned til stasjonen og turbinene. Lengden på rørarrangementet vil bli om lag 26 meter. Eksakt plassering av konuser kan først gjøres når forsøk med hydraulisk splitting er gjennomført. På grunn av betydelig tilsig blir tverrsnittet på røret relativt høyt, og utførte beregninger viset at diameteren bør være opp mot 4000 mm mm er også det største tverrsnittet som er tilgjengelig. Endelig tverrsnitt for tunnel og rør vil bli bestemt når tilbud er innhentet fra entreprenør.

21 Side Kraftstasjonen Kraftstasjonen bygges på egen eiendom i dagen rett nord for hølen. Se Figur 2-9 og Figur Byggegropa for kraftstasjonen vil bli sprengt ned og inn i fjellet og stasjonen trappet inn med høyden. Stasjonen vil dermed være omkranset av fjell på 3-sider mens fasaden mot syd vil bli synlig sett fra omgivelsene. Stasjonsbygningen vil bli 11 meter høy og utstyres med sugerørskammer. Totalt bebygd areal vil bli på om lag 160 m 2. Stasjonen bygges i betong og gis en landskapstilpasset utforming og fasade. Vedlegg 1-8 viser teknisk prinsippskisse for stasjonsbygningen. Rømningsvei fra stasjonshallen er tenkt på baksiden av stasjonen og til friluft. Figur 2-9 Flytfoto over området fra Stegemoenbassenget i vest og til Rahommen og Rv 465 i øst. Figur 2-10 Bildet t.v. viser vegetasjon og terreng der kraftstasjonen skal bygges sett mot vest mens bildet t.h. viser området for stasjonsområdet mot øst og syd. Kraftstasjonen får som vist i Tabell 2-5, 3 aggregater. Ett mindre aggregat kombinert med to større men like aggregater. Francisturbiner er valgt for denne kombinasjon av fallhøyde/tilsig og aggregatene monteres vertikalt med turbinsenter på kote 83. Turbinen vil få en positiv sugehøyde på ca. 2 meter.

22 Side 22 Tabell 2-5 Viser oversikt over installerte maskiner i kraftverket. Agg 1 Agg 2 Agg 3 Sum Type Francis Francis Francis Slukeevne m 3 /s Eff. netto fallhøyde m Turbineffekt MW Generatorytelse (cosφ=0,9) MVA Effekt ved trafo (cosφ=0,9) MVA 7,5 15,1 15,1 37,6 41,5 41,5 41,5 41,5 3,9 5,7 5,7 14,4 2,9 5,9 5,9 14,1 2,9 5,8 5,8 14,0 Kontrollanlegget vil være et PLS/PC-basert kontrollanlegg. Kraftstasjonen bygges slik at den tilfredsstiller støykravene. Ventilasjon legges på utsiden og i den retning som gir minst lyd til oppholdsarealer og bebyggelse mens utløpsrør/kulvert fra stasjonen vil bli dykket under vann for å redusere lyd til omgivelsene. Behovet for isolasjon, støyskjermingsgardiner/støyfeller og om det skal brukes vann- eller olje-kjøling av anlegg, vurderes nærmere i forbindelse med detaljeringen av anlegget. Uteområdet vil under byggingen av stasjonen ha mulighet til parkering og ha oppstillingsplass for mobilkran og lastebil. Uteområdet opparbeides og tilrettelegges for publikum, og for besøkende til lakseobservatoriet Kraftverksutløp Utløp for kraftverket vil få en felles inngangen til laksetrappa som vist på Figur Denne vil måtte sprenges ned i svaberget for kontakt med vannbassenget i hølen utenfor. Anlegg av avløp vil isolert sett bety et inngrep over noen få meter på tvers av svabergsområdet, men vil ikke skade svabergsområdet i vest. Det vurderes av hensyn formidling av området anlagt en tilpasset gangforbindelse over svabergene (bilde til høyre i Figur 2-11) slik at Rafossen kan ses nedenfra på en sikker måte som vist på Figur Hastigheten på utløpsvannet fra kraftverket vil bli om lag 1m/s.

23 Side 23 Figur 2-11 Bildet t.v: Stiplet linje viser plasseringen for utløpet/fisketrapp. Bildet t.h. vier svabergene på vest siden av utslippstedet mot Rafossen. Figur 2-12 Rafossens innløp til hølen og glattskurt svabergsområde sett fra området vest for utløpet til kraftverket Veibygging Adkomsten vil fortrinnsvis skje på eksisterende kommunal vei fra Rafoss forbi Skakkestein, og fram til bebyggelsen på Rahommen. Bygdeveien vil om den skal brukes som anleggsvei måtte utbedres. Det må også vurderes om det skal anlegges møteplasser. Konsesjonæren vil sammen med grunneierne foreta en nærmere vurdering om dagens veitrase er hensiktsmessig eller om den kun skal være midlertidig i anleggstiden. Fra Rahommen legges vei mot kraftverket på mest hensiktsmessig måte. Det gjelder både i forhold til bebyggelsen og i forhold til driften med minst mulig tap av dyrka mark. Hvilken trase som her velges er ikke avklart, men det kan synes mest aktuelt å følge traseen for dagens landbruksvei som går i nedre del av den dyrka marka mot elva og videre i utmarka mot vest fram til kraftverkstomta. Adkomstveien til kraftverket vil på nedsiden av kraftverket berøre svabergområdet. Se vedlegg 1-5. Inngrepet her vil imidlertid bli tilbakeført og plastres med store steinheller før anlegget avsluttes. Aktuell veistrekning fra Rahommen må oppgraderes på en strekning på om lag 600 meter. Jfr. Figur 2-9. Et annet veialternativ går fra kraftverkstomta og over elva mot Lyding fram til Rv 465 nedenfor Rafossbassenget som vist på vedlegg 1-9 og Denne løsningen medfører at elva må krysses. Dette kan gjøres med midlertidig fylling under anlegg. Permanent vei fra Lydigsiden anses ikke som ønskelig på grunn av behov for permanent broløsnig. I en anleggsfase vil imidlertid vei på Lyding trolig være gunstigst i forhold uttransport av masser. Etter anlegg kan landskap tilbakeføres, eventuelt tilrettelegges for friluftslivsinteresser.

24 Side 24 Veier må legges med en standard på om lag 3,5 meter veibredde med nødvendige møteplasser og tilstrekkelig bæreevne/drenering. Dyrka jord som blir gravd av under anleggsarbeidet, vil bli brukt som arronderings- og tildekkingsmasse for best mulig terrengtilpasning av veitraseen. Det er i dag greit framkommelig med kjørtøy fram til terskelen ved Stegemoen. Men selv om anleggsmaskinene kan kjøres fram på tela mark, og overskuddet av løsmassene kjøres ut gjennom tunnelen, vil det for tilsyn-, drift- og vedlikehold av anlegget hele året være behov for en permanent kjørevei. Den eneste aktuelle mulighet for adkomst til inntaket vil være å etablere en permanent landbruksvei fra Stegemoen og for strekningen nærmest terskelen, bruke bredden langs Stegemoenbasseng som vei. Arealet her er allerede fylt ut med steinmasser og tildekket. Veien må ha god bæreevne men vil i forhold til kraftverkets behov kunne ha graskledd overflate slik at landskapsinntrykket opprettholdes mer som i dag Masser og deponi Totalt uttak av masser i prosjektet for etablering av kraftstasjon og laksetrapp er på faste kubikk. Det er beregnet at man må ta ut eller flytte på om lag m 3 løsmasser for etablering av inntaket til kraftstasjonen og for etablering av fisketrapp/tunnel til Stegemoenbassenget. Se Figur Da strandsona ved inntaksområdet er smal vil det for å kunne arbeide med større maskiner bli nødvendig å utvide bredden noe, og legge en midlertidig fylling på grunt vann noen meter ut i Stegemoenbassenget. Fyllingsmassene i vann vil etter at arbeidet er utført, kunne brukes i forbindelse med tilbakeføring av terreng mens masseoverskuddet vil bli kjørt ut av området og brukt som omtalt under deponi- og mellomlager. Utkjøringen av masser vil kunne skje over Stegemoen eller ned tunneler til Rahommen for videre anbringing på godkjent sted. Det må fjernes en del løsmasser i forbindelse med etablering av kraftstasjonen. Det gjelder løsmasser i området ved stasjonen samt i forbindelse med etablering av tunnelinntakene ved Stegemoenbassenget. Massene søkes i størst mulig grad tilbakeført på stedet for å redusere virkningen av inngrepet. Rene jordmasser vil bli lagt for og brukt som overdekningsmasser slik at det raskt kan finne sted en god naturlig reetablering av stedegent gras- og høyere vegetasjon. Kraftstasjonen vil bli anlagt i en fjellskjæringsgrop i fra om lag kote 95 og ned til cirka kote 78 hvorfra det vil bli tatt ut steinmasser. I Tabell 2-6 nedenfor, er det gjort et overslag for masseuttak og volum av masser i forbindelse med anleggsarbeidene. Tabell 2-6 Oversikt over masser fra anlegg og volum av masser fra spreningsarbeider. Strekning - område Type Fast-m 3 Faktor Volum Kraftstasjon Tilløpstunnel Kraftstasjon kote 78 - kote 95 Byggegrop for kraftverket Sugerørkammer Utløpskanal Tilløpstunnel 355x Inntak Riggplass Delsum kraftstasjon-vannvei ,1 x 1, Laksetrapp Utløpskanal 5x10x Tunnel 380x

25 Side 25 Innløp 800 Delsum laksetrapp ,1 x 1, Stegemoen Antatt løsmassemengde Totalt masser anlegget Sira-Kvina kraftselskap tar sikte på en dialog med grunneiere, Kvinesdal kommune og Statens vegvesen i forhold til bruk av tunnelmasse. Hvilke tiltak massene skal brukes til og hvor, vil måtte avklares med prosjekteiere, grunneiere og kommune under detaljplanleggingen slik at tiltakene kan samordnes med drift fra kraftverket. SKk vil aktivt forsøke å få på plass avtaler for mest mulig direkte bruk av masser på nytt sted. Det er i prosjektet derfor kun lagt opp til mellomlagring av masser uten permanente deponi. Etablering av midlertidige massedeponi, sikring og avslutning av uttak, vil bli utført forskriftsmessig / i henhold til godkjent plan i samarbeid med NVE / kommunal planmyndighet. Sluttrapport for uttakog avslutning av midlertidige deponier, vil bli oversendt NVE med kopi til kommunen. Aktuelle steder for mellomlagring av mindre mengder lokale masser for gjenbruk og masser for utkjøring, befinner seg like nord for inntaket som vist på vedlegg 1-10 og like øst for kraftverket i overgangen mellom utmark og dyrka mark. Jamfør Figur 2-14 og vedlegg 1-9. Det vil i forhold til detaljerte planer også bli vurdert om det er aktuelt å bruke lokalt masseoverskudd til heving av lavereliggende landbruksarealer i nærheten. Slik masseanvendelse vil være varig, og vil være regulert av bestemmelsene i jordloven samt bestemmelsene i plan- og bygningsloven. Etableringen av Rafoss kraftverk og laksetrapp medfører ikke behov for nye massetak. Betongbehovet er også forutsatt dekket av lokale produsenter. Figur 2-13 Bilde t.v. viser området nær inntaket til laksetrapp ovenfra mens bildet t.h. viser det samme arealet nedenfra og ut mot terskelen til Stegemoenbassenget Riggområde Arealet til riggområde/rekreasjon som vist i vedlegg 1-5 og 1-9 ved kraftverket, tenkes tilbakeført til trafikkareal/parkering og med tilrettelagt grøntområde/park med sittegruppe(r) og beplanting. Se under formidling. Mulig riggområde/lokalt masselager i overgangen mellom dyrka mark og utmarka, vil også bli vurdert etterbrukt som parkeringsareal. Se under parkering.

26 Side Lakseobservatorium Det skal etableres et eget lakseobservatorium med egen inngang. Lakseobservatoriet vil være tilgjengelig for besøkende og for forskning. Det planlegges overvåking med webkamera for å kunne drive overvåking av laks. Rommet utstyres med et 4 meters glassvindu mot trappa, og muligheter for å kunne stenge av videre oppvandring i trappa. I forbindelse med adkomsten til lakseobservatoriet, ønskes det anlagt et toalett i selvstendig bygg eller som del av kraftverket. Detaljplaner for observatorium vil bli utarbeidet med medvirkning fra Kvinesdal kommune, grunneiere og Fagråd for fisk i Kvinesdal. Det er også ønskelig å tilrettelegge arealene rundt for bruk av allmennheten med natur- og grøntareal, sittegrupper og parkering. Detaljeringen for hvordan nærmiljøanlegget skal utformes, vil bli omtaltnærmer i senere planer. Vedlikeholdet av anlegget med tilretteleggingstiltak for publikum og formidlingsarbeid, vil bli utført av konsesjonær i samarbeide med andre Parkering Det må for besøkende vurderes om parkering skal skje ved kraftverket, i utmarka bortenfor (Figur 2-14) eller i nærheten av bebyggelsen på Rahommen. Eventuelt kan en vurdere arealer hvor Sira- Kvina er grunneiere på Lydigsiden. Også parkering er grunnlag for medvirkning fra grunneiere, kommune og andre parter. Figur 2-14 Arealet i utmarka vest for beitemarka, er aktuelt område for oppstillingsplass, midlertidig lagring av lokale masser og parkering for publikum ved avsluttet anlegg. Blå prikk på bildene markerer samme området, men fra ulik vinkel Nettilknytning Rafoss kraftverk tilknyttes eksiterende 22 kv nett via en produksjonsradial og det etableres en avgreiningsledning fra eksisterende nett til Rafoss kraftverk som vist på vist på vedlegg Det vil trolig være nødvendig å etablere en bryter i eksisterende nett slik at produksjonsradialen kan frakobles det øvrige 22 kv nettet ved behov.

27 Side 27 Figur 2-15 Viser utbygd høyspentnett i området Trelandsfoss Rafoss. Det er vurdert flere alternative traseer for produksjonsradialen. De foreslåtte trasealternativene (A og B) for nettilkobling fra Rafoss kraftverk og til områdekonsesjonæren Agder Energi sitt distribusjonsnett omtalt i biologisk mangfoldrapport og beskrevet nedenfor, vurderes i dag som mindre aktuelle: Alternativ A går ut på å legge kabel for nettilknytning fra kraftverket og ut i elva, videre ned siste del av Rafossen og i nedgravd kabel i Rafossbassenget fram til påkoblings-punkt på østsida ved sørenden av bassenget. Dette er vist i vedlegg 1-12 jamfør s. 6 i BM-rapporten vedlegg 4-1. Alternativ B for nettilknytning går fra kraftverket og krysser bunnen av elva og legges videre i grunnen fram til påkoblingspunkt ved Lyding om lag som vist i vedlegg Det mest aktuelle alternativ for nettilknytning er alternativ C som vist i vedlegg Kabelen legges for dette alternativ i tilførselsveien fra kraftverket til Rahommen og videre i- eller langs lokalvei / hovedvei eller grøft og fram til eksisterende 22 kv-ledning forbi Rafoss. Dette alternativet vil ikke medføre inngrep i vassdrag, og det vil ha ubetydelige arealmessige- og miljømessige konsekvenser. Områdekonsesjonæren Agder Energi Nett vil ellers i løpet av juni d.å. ha møte med aktuelle kraftutbyggere. Hensikten med møtet er da å informere om status og i samarbeid med utbyggerne finne en plan for videre framdrift. Sira Kvina kraftselskap har vært i dialog med Agder Energi nett angående nettilknytning, men det er ennå ikke inngått noen tilknytningsavtale for oversendelse til NVE. Forsterkninger i bakenforliggende nett Rafoss kraftverk vil utløse behov for forsterkninger i bakenforliggende nett. Forslag til forsterkninger i distribusjonsnett og regionalnett må sees på som forslag fra tiltakshavers side. Endelig løsning må utarbeides av Agder Energi Nett som eier regional- og distribusjonsnett i området.

28 Side 28 Sentralnett Effekten fra Rafoss kraftverk må mates inn mot sentralnettet i Øye transformatorstasjon på Feda. Av ny produksjon som vil kunne påvirke kapasiteten i sentralnettet er: 1. Norsk Miljø Energi Sør AS (NME) sine planer om å bygge vindmøllepark på Lista. NME fikk konsesjon i mai 2009 og har også fått tilskudd fra ENOVA for å bygge ut anlegget. 2. Av øvrige prosjekter i området har Agder Energi Nett i tillegg til Rafoss kraftverk, registrert 18 småkraftprosjekter. Rafossen kraftverk planlegges med en samlet ytelse på 14,1 MVA mens de 18 øvrige prosjektene, er planlagt med en samlet ytelse på 35 MW. Dersom vindkraftanlegget bygges, kan det bli vanskelig å etablere kraftverket før ny transformering mellom 300 og 110 kv er etablert ved Øie. Dette fordi ledig kapasitet på Øye grunnet rettskraftig konsesjon er reservert Lista vindkraftverk. Regional/Distribusjonsnett Det vil som vist i vurderingen for nettilknytning over, være mest naturlig å mate Rafoss kraftverk inn på eksisterende 22 kv nett forbi Rafoss mot Øie. Kapasiteten i dette nettet er imidlertid sprengt. En kapasitetsøkning av eksisterende 22 kv mellom Rafossen og Øie ansees for å være lite aktuell på grunn av at det trolig vil medføre spenningsproblemer hos sluttbrukerne i området. Det foretrukne alternativ (alternativ 2) er å tilknytte Rafoss kraftverk til transformatorstasjonen i Austerdalen som Agder Energi Nett fikk konsesjon for å bygge ut i Stasjonen må bygges i løpet av 5 år, men kan først bygges når det er truffet investeringsbeslutning for nye produksjonsanlegg som utløser behov for stasjonen. Ved tilknytning mot Austerdalen vil kraften fra Rafossen bli matet videre inn mot Øie via 110 kv nettet. Her er det på nåværende tidspunkt ledig kapasitet. En nærmere vurdering av nettilknytning er nærmere beskrevet i vedlegg Kjøremønster og drift av kraftverket Rafossen kraftverk er et elvekraftverk uten mulighet for egen regulering av tilsiget. Rafossen kraftverk vil ikke ha muligheter for effektkjøring. 2.5 Kostnadsoverslag Det er utarbeidet et kostnadsoverslag basert på NVEs kostnadsgrunnlag med indeksjustering til Et sammendrag av kostnadene er vist i Tabell 2-7. Kostnader med laksetrapp er holdt utenfor. Endring i kostnadsgrunnlag etter kommer i tillegg.

29 Side 29 Tabell 2-7: Kostnadsoverslag Rafossen kraftverk. Rafossen Kraftverk mill. NOK Reguleringsanlegg Overføringsanlegg 0 Dam og reguleringsanlegg 0 Driftsvannveier og inntak 13,0 Kraftstasjon i dagen, bygg inkl rigg kostnader 30,5 Kraftstasjon, maskin og elektro 45,5 Produksjonsradial 0,8 Forsterkninger i eksisterende distribusjonsnett (anleggsbidrag) 7,5 Transportanlegg 0,27 Div. tiltak (terskler, landskapspleie, med mer) 0,16 Uforutsett 8,7 Planlegging/administrasjon. 8,5 Finansieringsutgifter og avrunding 5,2 Fradrag for samordning kostnader rigg og drift -4,3 Sum utbyggingskostnader 120,5 I kostnadsoverslaget for kraftverksprosjektet er det inkludert kostnader til rigg og drift av byggeplass med ca. 11 mill.kr, og dette utgjør cirka 10% av de bygningsmessige kostnadene. Ved å realisere laksetrapptunnelen og kraftverksprosjektet samtidig bør kostnadene til rigg og drift fordeles på disse to prosjektene. I Tabell 2-7 er det derfor forutsatt at kraftverkprosjektet dekker 60% av kostnadene til rigg og drift, mens resten bæres av laksetrapp-prosjektet. Tabell 2-7 viser også en samordningsgevinst for rigg og drift som for bygging av kraftverket betyr en reduksjon på 4,3 mill.kr. Det reduserer utbyggingskostnaden for kraftverksprosjektet til 120,5 mill.kr. Utbyggingsprisen for kraftverket blir da på om lag 3,5 kr/kwh i 2007 priser. 2.6 Framdriftsplan Tabell 2-8 nedfor viser planlagt framdrift for tiltaket. Tabell 2-8 Planlagt framdrift fram til igangsetting av kraftverket Fase Tidsperiode Konsesjonsbehandling 2012 Konsesjonsvedtak 2013 Byggestart Driftsstart 2015 Laksestammen er i sterk tilbakegang. De to siste årene er det også blitt innført begrensninger i fisket. Når så en laksetrapp nær vil doble det teoretiske gyte- og oppvekstareal i Kvina, vil det av hensyn til laksebestand, de øvrige utbyggingsplaner og ellers de samfunnsmessige virkningene av kraftverket, være en stor fordel å få konsesjonsbehandlet prosjektet så raskt som mulig. SKk har også tilrettelagt

30 Side 30 for en rask behandling gjennom omfattende detaljprosjektering for hvordan anlegget tenkes utført, samt nær dialog med lokale myndigheter, lakseinteresser og elveeierlag. 2.7 Fordeler og ulemper ved tiltaket Fordeler ved tiltaket Kraftproduksjon Utbygging av Rafossen kraftverk vil gi en verdiskaping til nytte både for utbygger og samfunn. Avregnes kraftproduksjonen 40 øre/kwh sommer og 50 øre/kwh vinter oppnås en tilfredsstillende nåverdi, og internrenten er beregnet lik 15%. Det forventes derfor at utbygger får en akseptabel avkastning for sin investering og samfunnet kan påregnes stabile skatteinntekter av tiltaket. Tiltaket vil benytte overløpsvann fra etablert magasin på Stegemoen. Det vil derfor ikke finne sted noen ny regulering. Rafossen ligger innelukket for seg og ueksponert i forhold til omgivelsene. Den visuelle betydningen av at en del av vannet i Rafossen blir fraført på en 300 meter lang strekning, er derfor begrenset. Hele vannveien etableres i fjell og de bygde tiltakene som: stasjon, inntak og utløp vil bli innpasset i terrenget og bli lite synlige for omgivelsene. Veiene fram til inngrepspunktene vil trolig også følge trase for eksisterende landbruksveier. Andre fordeler Det vil utbyggingsmessig være en fordel om bygging av kraftverket og laksetrapp kan skje samtidig. De tekniske løsningene for oppvandringen av laks og utvandringen av smolt blir bedre, samtidig som kostnadene spesielt i forhold til rigg og drift av byggeplass kan fordeles på to prosjekt. Laksetrapptunnelen vil for sin del bidra til at laksen kan gå forbi Rafossen og ta i bruk nye gyte- og oppvekstarealer i Kvina ovenfor fossen. Dette vil totalt sett bidra betydelig til å styrke produksjonen av anadrom laksefisk. Utvidet anadrom strekning vil også på sikt gi mulighet for økt lokal verdiskapning gjennom turisme og laksefiske. Planlagt utvikling av området med lakseobservatorium, vil gi et nytt tilbud og være en attraksjon i seg selv både lokalt og regionalt i reiselivssammenheng. Rafossen kraftverk vil i et middels år produsere ca 34,5 GWh ny fornybar energi praktisk talt uten utslipp av CO 2 i selve produksjonsprosessen. Tilsvarende energimengde produsert i et kullkraftverk vil medføre årlig økt utslipp av tonn CO 2 forutsatt 1 kg CO 2 /kwh. Ref. IAEA «Emissions» factors Tiltaket skjer i avgrensede områder med lite innsyn og på små areal som kan arronderes og repareres på en god måte ved avslutning av tiltaket Ulemper ved tiltaket Tiltaket vil gi endret arealbruk fra et lite berørt område med anlegg for kraftverk og laksetrapp. I byggeperioden vil selve byggeaktiviteten gi økt belastninger i nærmiljøet, men ulempene vil være av forbigående karakter og totalt sett medføre små synlige inngrep etter at tiltaksperioden er avsluttet. I driftsfasen vil den største ulempen ved en utbygging av Rafossen kraftverk være bortføring av vann i selve Rafossen. Som landskaps- og reiselivsobjekt har imidlertid fossen begrenset verdi i og med at en må helt inn til fossestryket for å oppleve den. I tillegg kan støy fra kraftverksdriften bli en ulempe. Det er lite bebyggelse og bra med vegetasjon i området som kan oppta lyd. Støyproblemet forventes derfor å bli beskjedent.

31 Side Arealbruk og eiendomsforhold Arealbruk Totalt vil tiltaket etter ferdigstillelse legge beslag på om lag cirka m 2 i dagen, 3000 m² i grunnen eller i vann og inntil 3000 m² i fjell. Se Tabell 2-9. Tabell 2-9 Viser arealbruken for området. Endringen for veiareal gjelder samlet for er ny og utbedret eksisterende vei. Dette da eksisterende landbruksvei etter gjennomføring av tiltaket får et kombinert formål både som anleggsvei og landbruksvei. (Tallene i parantes inngår i annet areal og satt i parantes for ikke å bli regnet dobbelt opp). Tiltak Areal i m 2 Sted Terreng I dagen I grunnen I fjell Damverk (ingen ny dam) Stegemoen Ingen inngrep Nytt inntak kraftverk samt utløp laksetrapp 1000 Stegemoen Miljøtilpasses Tilløpstunnel og Stegemoentunnel for laksetrapp 3000 Hølen I fjell Inngrepsområde kraftstasjon og innløp laksetrapp 3500 Hølenområdet Utmarksareal - miljøtilpasses Tilløpsrør GPR 100 Under stasjon Lukket for innsyn Stasjonsbygning (160) I fjell Inngår i annen post Veiarealer inkl eksisterende landbruksveier og snuplasser 5000 Stegemoen og Rahommen Jordbruksareal og utmarksareal Massedeponi (2000) Stegemoen og Hølenområdet Midlertidig omdisponering Uteareal / riggområde ved stasjonsbygning (350) Hølen Inngår i annen post Grøfteareal kabler 3000 Sum endret areal Kabelgrøft på land / vann Vekslende terreng som tilbakeføres Arealbruken for nytt inntak gjelder inngrep i utmark for inntak ved Stegemoenbassenget. Inngrepsområdet kraftstasjon, gjelder området for bygging av kraftstasjonen og riggområdet som senere skal miljøtilpasses og opparbeides til vei- og park-/friluftsformål. Omlagt vei til veiformål vil totalt sett kunne bli om lag 5 dekar. Fra Rahommen og til hølen, går det i dag cirka 600 meter landbruksvei. Ny vei vil ha en annen oppbygning og få et kombinert formål som ikke lenger gjør at den defineres som landbruksvei. Utlagt i en bredde på 3-3,5 meter (mot kanskje 2-2,5 meter fra før) med tillegg for møteplasser og snuplasser, vil det for denne veien totalt medgå et areal på om lag 2500 m 2. Ved anlegging av permanent vei ved Stegemoen, antas et tilsvarende areal omdisponert til veiformål. Deponibehovet for lokale overskuddsmasser, vil være begrenset og midlertidig inntil massene finner anvendelse annet sted.

32 Side 32 Arealet i grunnen som medgår til legging av kabel vil variere med grunnen kabelen legges i- og avstanden til tilknytningspunktet. Etter at kabel er lagt vil arealet tilbakeføres. Det gjør at terrenget over kabelen i hovedsak ikke vil få endret karakter Eiendomsforhold SKk eier områdene på begge sider av Rafossen, fallrettighetene og tomt til stasjonsbygningen. SKk vil arbeide med å få til minnelige avtaler med berørte grunneiere for å kunne realisere anlegget i forhold til vei, kabel og deponier. Naboliste for berørte grunneiere og rettighetshavere Naboliste fra Kvinesdal kommune gjelder i forhold til planlagt byggetiltak på land på Rahommen og i området ved betongterskelen ved Stegemoenbassenget. Se Tabell Også andre grunneiere og rettighetshavere kan bli berørt når de endelige planer for tiltaket foreligger. Det gjelder bl.a. i forhold til veiretter fra Stegemoen, evt. utbedring av vei fra Rafoss eller over Lyding og i forhold til legging av kabler. Det tas derfor forbehold om dette. Tabell 2-10 Viser naboliste over berørte grunneiere og rettighetshavere til tiltaket i Rafossen. Gnr Bnr Eier Adresse Postnr Poststed 134 2,4 Sira-Kvina kraftselskap Postboks Tonstad Marit E. Træland Tronstad Lyding 4480 Kvinesdal Judith Lillian Tofsland Bataljonveien Skien Hans Andreas Lyding Lyding 4480 Kvinesdal Svein Arve Egeland Oddehei Terrasse Kristiansand Jan Georg Røynestad Røynestad Ytre 4480 Kvinesdal Tommy Raymond Træland Gjemlestad 4480 Kvinesdal Torhild Egeland Storekvina 4480 Kvinesdal Linda J. Omland Ikke oppgitt Ikke oppgitt Hans Andeas Omland Ekebergv Oslo Martha Alice Rafoss Rafoss 4480 Kvinesdal 157 5,6,32,33 Sira-Kvina kraftselskap Postboks Tonstad Johannes Rafoss 4473 Kvinlog Naboliste for berørte grunneiere og rettighetshavere for kabelanlegg Grunn- og rettighetserverv Dersom SKk ikke lykkes med å få til minnelige avtaler med berørte grunneiere for realisere anlegget i forhold til vei, kabel og deponier m.v. søker SKk om nødvendig om tillatelse etter Oreigningsloven. Dette for å kunne ekspropriere nødvendig grunn- og rettigheter for gjennomføring av tiltaket. 2.9 Forholdet til offentlige planer og nasjonale føringer

33 Side Forholdet til offentlige planer Tiltaksområdet ligger i Landbruk-, Natur- og Friluftsområde der landbruk er dominerende. I kommuneplanens bestemmelser er det fastsatt en byggegrense mot vassdrag på 50 meter. Søknad om tiltak etter vannressursloven skal avklares i forhold til plan- og bygningsloven og kommuneplanen areadel. Tiltak etter vannressursloven gis vanligvis dispensasjon fra vanlig LNFformål i kommuneplanen med mindre det skulle foreligge særlige forhold som tilsier at det ikke skal bygges kraftverk. Ved konflikt mellom kommunal plan og konsesjonsvedtaket kan Olje- og energidepartementet samtidig med klageavgjørelse gi konsesjonen virkning som statlig plan. I klima- og energiplanen for Listerregionen (2009) fokuserer kommunene på viktigheten av å iverksette tiltak som kan medvirke til mindre klimagassutslipp og mer miljøvennlig energibruk. Listerkommunene der Kvinesdal er med, har en målsetning om økt fornybar kraftproduksjon med 900 GWh -ren energi som vil erstatte forurensende kraftproduksjon og bidra til redusere klimagassutslippene. Kvinesdal kommune har for sin del i klima- og energiplanen, definert utbygging av småkraftverk som et satsingsområde. I strategiske næringsplan for Listerregionen (2009), er energi- og småkraftverk et viktig- og prioritert satsingsområde Samlet plan for vassdrag Prosjektet her ikke tidligere vært behandlet i Samlet plan for vassdrag. Etter Stortingets behandling av St.prp.nr. 75 ( ), Supplering av verneplan for vassdrag er det nå vedtatt at vannkraftverk med en planlagt installasjon på opptil 10 MW eller en årsproduksjon på inntil 50 GWh er fritatt fra behandling i Samlet plan. Rafossen kraftverk vil ha en midlere årsproduksjon på 34,5 GWh, og trenger derfor ikke behandles etter Samlet plan Verneplan for vassdrag Kvinavassdraget er ikke vernet etter Verneplan for Vassdrag Nasjonale laksevassdrag Kvina er ikke blant de vassdrag Stortinget har utpekt som nasjonale laksevassdrag Fylkesvise planer og verneplaner Området inngår ikke i noen fylkesvise planer eller området som er vernet etter annet lovverk. Det foreligger heller ikke planer om vern i området Inngrepsfrie naturområder (INON) Tiltaksområdet ligger i sin helhet i inngrepsnært område. Tiltaket vil derfor ikke medføre endringer i inngrepsfrie naturområder (INON) Alternative utbyggingsløsninger

34 Side 34 Det er blitt vurdert å foreta driving av tunnel på vestsiden av Kvina. Adkomstvei er også vurdert over Lyding på begge sider av hølen. Alternative tunnelmuligheter og atkomstveier vil når de skal bygges sammen med laksetrapp bli mer kostbare slik at fremmet forslag vurderes som det mest realistiske i forhold til gjennomføring, økonomi og miljøkonsekvenser. Når det gjelder tunnel for laksetrapp er det viktig at den kommer i nærheten av utløpet for kraftverket da dette reduserer risikoen for at fisken blir stående i utløpet av fossen eller ved utløpet til kraftverket et annet sted. Samordningsgevinsten ved å bygge kraftverket og laksetrappa på samme sted, er også stor. Kraftstasjonen er vurdert lagt i fjell, men dette vil være langt mer kostbart og redusere økonomien i prosjektet. 3 Virkning for miljø, naturressurser og samfunn 3.1 Hydrologi (virkninger av utbyggingen) Den hydrologiske modelleringen er gjort ut i fra fastsatt minstevannslipp på 3,7 m 3 /s over i perioden 1. mai til 30. oktober i sommerhalvåret og 1,3 m 3 /s vinterstid i perioden 1. oktober til 30. april. Ettersom tiltaket ikke innebærer noen regulering er tilsiget ikke redistribuert i tid Forutsetninger For å beskrive vannføringsforholdene er det plukket ut tre typiske år. Et tørt år (1996), et år med midlere forhold (2005) og et vått år (1990). Det er her viktig å være klar over at selv om 1996 i sum var et tørt år så betyr ikke det at det var lave vannføringer gjennom hele året. Tilsvarende gjelder for middelåret 2005 og det våte året Persentil for sommersesongen ( ) er beregnet til 3,02 m³/s og 5-Persentil for vintersesongen ( ) er beregnet til 1,6 m³/s. (Alminnelig lavvannføring er oppgitt til 2 m³/s). Produksjonssimuleringene er foretatt på midlede ukesdata, basert på døgndata. 5-Persentil for sommersesongen ( ) er beregnet til 0,101 m³/s og 5-Persentil for vintersesongen ( ) er beregnet til 1,6 m³/s. (Alminnelig lavvannføring er oppgitt til 2 m³/s). I forhold til tabeller for: varighet, slukevne og sum lavere før- og etter utbygging så vises det til Figur 3-1 og Tabell Konsekvenser rett nedstrøms inntaket. I Tabell 3-1 så er månedsmiddelvannføringene vist før- og etter utbygging. Månedsmiddelvannføringen er beregnet ut i fra tilsigsdata i perioden Tabellen illustrerer hvor store mengder

35 Side 35 vann som kan fraføres elva og hva som blir igjen av vannføring i elva i m 3 /sek. Tabellen viser også i prosent av opprinnelig vannføring etter tiltak vurdert ut i fra de foreliggende data. Tabell 3-1 Rafossen nedstrøms inntak. Månedsmiddelvannføringer ( ) i m³/s før og etter tiltak. Måned Før Etter % av eksisterende vannføring Januar 20,21 6,43 31,8 % Februar 16,19 5,34 33,0 % Mars 13,65 2,78 20,4 % April 21,61 3,33 15,4 % Mai 20,11 3,49 17,4 % Juni 10,95 1,53 13,9 % Juli 9,84 1,75 17,8 % August 13,07 2,50 19,1 % September 20,01 6,10 30,5 % Oktober 28,17 10,98 39,0 % November 29,62 11,22 37,9 % Desember 23,85 8,90 37,3 % Middel 18,93 5,36 28,3 % I snitt vil vannføringen bli redusert fra 18,93 m³/s til 5,36 m³/s, eller til 28,3 % av dagens vannføring. Største volummessige reduksjon vil som det er illustrert i Figur 3-1 nedenfor, oppstå i perioder på vår og sen høst. Figur 3-1 Månedsmiddelvannføringer ( ) i m³/s før og etter tiltak. Tabell 3-2 viser antall dager med vannføring større enn maksimal slukeevne og antall dager med vannføring mindre enn planlagt minstevannføring tillagt minste slukevne.

36 Side 36 Tabell 3-2 Antall dager med tilsig større enn maksimal slukeevne og mindre enn minste slukeevne tillagt planlagt minstevannføring. Antall dager med vannføring > maksimal slukeevne Antall dager med vannføring < planlagt minstevannføring + minste slukeevne Tørt år (1996) Middels år (2005) Vått år (1990) Konsekvenser rett nedstrøms utslippet. Nedstrøms utløpet av kraftstasjonen så vil vassdraget være upåvirket av tiltaket. 3.2 Vanntemperatur, isforhold og lokalklima Vanntemperatur og lokalklima anses ikke å bli endret i særlig negativ grad av det planlagte tiltaket. Vanntemperaturen nedstrøms inntakene vil være noe lavere vinterstid og noe høyere om sommeren fordi den reduserte vannføringen på strekningen raskere vil tilpasses temperaturen i omgivelsene. Den berørte strekningen er imidlertid veldig kort. 3.3 Grunnvann, flom og erosjon Tiltaket vil ikke omfatte- eller påvirke grunnvannsressurser eller medføre forverrede flomforhold. Flomforholdene på strekningen med fraført vann vil derimot bli noe redusert, mens flomforhold oppstrøms inntaket ikke vil bli påvirket. Det planlagte tiltaket anses ikke å ha noen varig effekt på forhold tilknyttet erosjon og sedimenttransport utover byggeperioden. 3.4 Ferskvannsressurser Kvina er allerede i dag en utnyttet ressurs. Nedbørfeltet er regulert til kraftverksdrift lenger opp- og nedstrøms, med overføringer ut av det naturlige nedbørfeltet. 3.5 Biologisk mangfold Dagens situasjon Det biologiske mangfoldet for området er særskilt beskrevet av Karttjenester i deres rapport: Konsekvenser for biologisk mangfold ved bygging av Rafoss kraftverk (BM-rapport) i vedlegg 4-1. I Rafossen er det funnet fossesprøytsone. Denne naturtypen er i DN s naturbase registrert som viktige naturtypen verdi (B). I følgje biologisk mangfoldrapporten i vedlegg 1 anses naturtypen som lite utviklet og forutsetninger for etablering av spesiell og verdifull fossesprutvegetasjon i tilknytning til fuktighetssonen synes i begrenset grad å være til stede. Naturtypen er etter registrering i felt nedklassifisert i DN s Naturbase, se vedlegg 4-5. Det ble ikke registrert andre viktige naturtyper under befaring.

37 Side 37 Det er ikke funnet etter befaring eller kunnskap om kjente forekomster av moser og lav av lokal-, regional- eller nasjonal verdi langs vannstrengen. Det er ikke registret rødlistede arter av: lav, moser, sopp, kar-planter eller pattedyr i influensområdet. Kvinavassdraget er lakse- og sjøørretførende opp til Rafossen. Bestanden av laks og sjøørret har vært dårlig de siste tiårene, men har tatt seg opp igjen etter at det ble igangsatt kalking av vassdraget i Det finnes også ål i vassdraget opp til Rafossen. Ål er registrert som kritisk truet (CR) på den norsk rødlisten. Forekomstene av laksefisk og ål er nærmere omtalt i kap. 3.7 Fisk og ferskvannsbiologi. En samlet oppstilling over verdien for biologisk mangfold i forhold til tiltaket, er oppstilt i Tabell 3-3 nedenfor. Tabell 3-3 Sammenstilling av influensområdets verdier (fra biomangfoldrapporten). Tema Beskrivelse Verdi / kriterium Naturtypeområder/ vegetasjonsområder Flere vegetasjonstyper er representert i området, bl.a Blåbær-Eikeskog (D1a), Beitet eng / dyrka mark (Gk), Knausskog (A6), Blåbærskog (A4), Småbregneskog (A5), Blåtoppdominert fukteng (A7c). I nedre deler av Rafossen er det i DN s naturbase registrert en viktig naturtype fossesprøytsone _verdi Viktig (B). Grunnlaget for utvikling av spesiell fossesprøytvegetasjon synes imidlertid ikke i særlig grad å være tilstede. Registrerte naturtyper eller vegetasjonstyper i verdikategori B eller C for biologisk mangfold (Middels) Områder med arts- og individmangfold Fossekall Gyte- og oppvekstområder for fisk (området mellom inntak og kraftstasjon). Kvina har viktige (prioriterte) bestander av laks og sjøaure, verdi Viktig (regional verdi, B). Det er et registrert beieområde for rådyr på og omkring høyde-draget NØ for Rafossen (viltvekt 1).Det er ikke funnet rødlistede arter i influensområdet. Trolig årviss hekking av ett par på strekningen. Høy verdi som hekkelokalitet, liten verdi som mytelokalitet og liten verdi som overvintringslokalitet. Samlet verdi er middels (8 poeng). Fallstrekningen har begrenset verdi som oppvekstområde for fisk. Prioriterte ferskvannslokaliteter i verdikategori B eller C for biologisk mangfold (Middels) Registrerte viltområder og vilttrekk med viltvekt 1 (Liten) Lokaliteter med 6-9 poeng iht. Fossekall_Metodikk (Middels) Fiskeførende lokalitet med marginalt egnet gyte- og oppveksthabitat, og der produksjonen fra denne antas å være av mindre betydning for bestanden lokalt og/eller i evt. hovedvassdrag (Liten).

38 Side 38 Inngrepsfrie og sammenhengende naturområder, samt andre landskapsøkologiske sammenhenger Ingen deler av tiltaksområdet ligger i inngrepsfritt område. Det er ikke kjent at området har spesiell landskapsøkologisk betydning. Områder med ordinær landskapsøkologisk betydning (Liten) Samlet verdivurdering: Middels Verdivurdering Liten Middels Stor Konsekvenser i anleggs- og driftsfasen Tiltaket vil ha konsekvenser for fossesprutsone og ved ytterligere reduksjon av vannføringen i forhold til dagens vannføring så vil livsgrunnlaget for kryptogamer på den berørte strekningen bli svekket. Redusert vannføring vil også endre livsgrunnlaget for innlandsørret noe på berørt elvestrekning. I Tabell 3-4 nedenfor gis en samlet oppstilling av omfanget av en utbygging for de vurderte tema i BM-rapporten. Tabell 3-4 Sammenstilling av omfang (fra biologisk mangfoldrapporten). Tema Beskrivelse Omfang / kriterium Naturtypeområder/ vegetasjonsområder Tiltaket berører viktige naturtype Fossesprøytsone og vil ytterligere svekke verdien av denne (i forhold til allerede eksisterende regulering). Vannvei og Tiltaket vil i noen grad redusere artsmangfoldet eller forekomst av arter eller forringe deres vekst- og levevilkår (Middels neg.) kraftstasjon etableres i fjell og beslaglegger / påvirker ikke vegetasjon. Adkomstveier vil beslaglegge arealer, primært i Beitet eng / dyrket mark (Gk), alternativt i Blåbærskog (A4) / Bærlyngskog (A2), Blåtoppdominert fuktskog (A7c) og Blåtoppfukteng (G2). Områder med arts- og individmangfold Vannvegetasjon / kryptogamer langs vannstrengen vil bli negativt berørt. Viltbestandene anses i begrenset grad å bli påvirket av en utbygging. Forutsatt at kabel for nettilknytning ikke graves ned i elva i området mellom utløpet av hølen ved Rafossen og Rafossbassenget slik at gyteområder kan bli ødelagt, vil gyte-, oppvekst- og vandringsmuligheter for laks i Tiltaket vil i noen grad redusere artsmangfoldet eller forekomst av arter eller forringe deres vekst- og levevilkår (Middels neg.)

39 Side 39 begrenset grad påvirkes. Fossekall Gyte- og oppvekstområder for fisk (området mellom inntak og kraftstasjon). Uten minstevannføring ville strekningen være ødelagt som hekkelokalitet for ett par og verdien som overvintringsplass og som myteplass vil bli redusert til nærmest null. Slipp av tilstrekkelig minstevannføring vil bidra til å redusere de negative effektene. Tiltaket vil redusere levevilkårene for fisk på fallstrekningen. Tiltaket vil i noen grad redusere artsmangfoldet eller forekomst av arter eller forringe deres vekst- og levevilkår (Middels neg.) Tiltaket vil i noen grad redusere artsmangfoldet eller forekomst av arter eller forringe deres vekst- og levevilkår. (Middels neg.) Inngrepsfrie og sammenhengende naturområder, samt andre landskaps- økologiske sammenhenger Tiltaket vil ikke redusere INON-områder. Tiltaket skaper ikke barriæreeffekter. Tiltaket vil stort sett ikke endre viktige biologiske/ landskapsøkologiske sammenhenger (Lite / intet) Samlet omfangsvurdering: Middels negativt Omfang av eventuell utbygging Stort negativt Middels negativt Lite eller intet Middels positivt Stort positivt I Tabell 3-5 nedenfor gis en oppstilling av konsekvens for hvert deltema behandlet i BM-rapporten og samlet. Tabell 3-5 Konsekvens for hvert tema og samlet (fra biomangfoldrapporten). Tema Naturtypeområder / vegetasjonsområder Områder med arts- og individmangfold Fossekall Gyte- og oppvekstområder for fisk (område mellom inntak og kraftstasjon) Inngrepsfrie (INON) og sammenhengende naturområder mv. Konsekvens -- (Middels negativ) -- (Middels negativ) -- (Middels negativ) 0 (Ubetydelig) - (Liten negativ)

40 Side 40 Samlet konsekvens: Middels negativ Konsekvens av eventuell utbygging Meget stor Stor Middels Liten Ubetydelig Liten Middels Stor Meget stor positiv positiv positiv positiv negativ negativ negativ negativ (++++) (+++) (++) (+) (0) (-) (- -) (- - -) ( ) Flora Dagens situasjon Området er en del av det sør-norske grunnfjellsområdet, og domineres av gneisbergarter. Gneisbergarter er tungt eroderbare og gir normalt opphav til nøysom- og artsfattig vegetasjon. Området er kupert med stor variasjon i løsmassedekke fra bart fjell i dagen til forholdsvis tykke løsmasser på Rahommen. Naturbeitemark og lauvskog (boreo-nemoral vegetasjonssone oseanisk seksjon med arter som: rogn, svartor, hassel og eik) preger området rundt Rafoss. Hva skogsvegetasjonstyper angår så varierer de på østsiden av elva fra knausskog, blåbær barskog og til den mer krevende blåbæreikeskog i områder med større løsmassetykkelse -alle vanlige i regionen mens det i forlengelsen av beitemarkene og langs gammel landbruksvei, fins innslag av grasdominert fattigskog. På vestsiden dominerer blåbærskog med noe knausskog i fjellbare partier. I området mot Lyding dominerer blåbærskog i veksling med grasdominert fattigskog, og innslag av blåtopp-fukteng mot elva. Av viktige naturtyper så fins det i Rafossgjelet fossesprøytsone. Naturtypen er imidlertid lite utviklet. Forutsetningene for å utvikle verdifull fossesprøytvegetasjon er heller ikke til stede. Naturtypen anses primært til å ha lokal verdi. Elva er hurtigstrømmende gjennom Rafossen, og vegetasjonen er lite utviklet i vanndekkende del (litoral og sublitoral sone). Likeså har flomsonen lite vegetasjon på grunn av mye grov stein og lite løsmasser, som kan gi grunnlag for plantevekst. Det er i influensområdet for kraftverket ikke registret sjeldne eller sårbare lav, mose eller plantearter.

41 Side 41 Sannsynligheten for at det også finnes sjeldne og rødlistede arter, vurderes også som begrenset grunnet naturforholdene på stedet. Verdisettingen av naturtyper / vegetasjonsområder er vurdert til middels Omfang og konsekvensvurdering for flora i anleggs- og driftsfasen Naturtype- og vegetasjonsområdene som blir berørt under anleggsperioden består i hovedsak av beite eng/dyrket mark eller lavproduktiv skog. Dette er vanlige vegetasjonstyper for området. I driftsfasen berøres fossesprøytsone (lokal verdi). Omfanget av tiltaket vil kunne bidra til at artsforekomster blir redusert, men trolig ikke forsvinner. Annen flora er godt dekket opp av den miljøvariasjonen som fins i kommunen og regionen for øvrig, og vil ikke bli skadet av tiltaket.. Tiltaket er i forhold til naturtyper / vegetasjonsområder i omfang satt til middels negativt og konsekvens middels negativ. Det vil si at tiltaket i noen grad (spesielt i forhold til fossesprøytsone) vil redusere artsmangfoldet eller forringe deres vekst- og leveforhold. Minstevannføring og det at Rafossen ligger lite eksponert for sol og uttørking samt at flom fortsatt vil gå i elveløpet, gjør at arter trolig ikke vil utgå og at virkninger for vegetasjonen langs vassdraget kan bli moderert. 3.7 Fauna Dagens situasjon Det er i influensområdet ikke registrert sjeldne- eller rødlistede arter av pattedyr, fugl, amfibier eller krypdyr. I forhold til hjortevilt er det registrert et beiteområde for rådyr i området nord-øst for Rafossen med viltvekt 1. Verdi av viltområder og vilttrekk med vilt-vekt 1, vurderes til liten. Elvas størrelse og forholdene i Rafossen tilsier at fossen er en god hekkelokaliet for fossekall. De fleste år er det også registrert et hekkende par i Rafossen som vist til notat fra Jerstad vilforvaltning i BM-rapporten. Elvestrekningen er imidlertid av liten verdi som mytelokalitet og for overvintring. Størrelsen av vannføringen vinterstid vil derfor for Rafossen, ikke være av betydning for fossekallen. Verdivurderingen av området som viltlokalitet er vurdert til liten og verdien for Rafossen som lokalitet for fossekall, vurdert til middels Omfang og konsekvenser for fauna i anleggs- og driftsfasen Viltbestanden i influensområdet vil normalt under anleggstiden reduseres for så mer å normalisere seg igjen etter at anleggsarbeidene er avsluttet. NVE-rapport 3/2005 viser til at anleggsarbeider synes begrensende for fossekallens biotopbruk. I tilfellet Rafossen så vil ikke selve elvestrengen direkte omfattes av anleggsarbeider, men pågående arbeide ovenfor og nedenfor fossen som kan virke negativt inn på bruken av elva som hekkeområde om arbeidene pågår i hekketiden om våren. NVE-rapport 3/2005, indikerer at vannføring er en viktig parameter for en elvestreknings betydning som habitat for fossekall. Og det ble ikke registrert hekkende fossekall i bekker med midlere årsvannføring under 0,2 m 3 /s. BM-rapporten understreker betydningen av minstevannføringen for Rafossen som hekkelokalitet for ett par med fossekall, men påpeker at det er usikkert om minstevannføringen er

42 Side 42 tilstrekkelig for å opprettholde Rafossen som årviss hekkelokalitet for Fossekallen. Fossekallen legger egg i april-mai og minstevannføringen går fra 1. mai opp fra 1,3 m 3 /s til sommervannføring på 3,7 m 3 /s. Forutsetning om at 0,5 m 3 /s av minstevannføringen skal gå i laksetrappa, vil redusere vannføringen i til 3,2 m 3 /s som likevel er langt høyere enn 0,2 m 3 /s. Tiltaket er i forhold til vilt/fugl i omfang vurdert til liten/middels negativt. Det vil si at konsekvensene av tiltaket for viltet anses som begrensede og kortvarig karakter mens konsekvensene i forhold til fossekallen i noen grad vil redusere artsmangfoldet eller forekomster eller forringe deres vekst- og levevilkår. 3.8 Fisk og ferskvannsbiologi Dagens situasjon og verdivurdering Laksefisk Kvina er et lakseførende vassdrag og det ble igangsatt kalking i Elva har to større kalkdosere. En på Nyland og en på Lindland lengre nord i vassdraget. Kalkingen har gitt gode resultat både for økt produksjon av ungfisk og økte fangster. Kvina har vært regnet som en god lakseelv der fisket har vært av stor lokal betydning. Opprinnelig laksebestand anses som utdødd, men ny laksestamme ble reetablert etter 1994 som følge av kalking. Fangstene av laks og sjøaure har de senere år har vært mellom 1,5-2,5 tonn. Smoltproduksjonen er anslått til pr. år, mens elvas teoretiske produksjonsevne er beregnet til om lag smolt/år. Elvestrekningen mellom hølen og Rafossbassenget har blokker og stein i elvebunnen. Det gir et godt oppvekstområde for ung-fisk og smolt. Elvebunnen nedenfor har også mye grus og er et godt gyteområde for laks. Området er derfor blitt vurdert som et viktig gyte- og oppvekstareal middels verdi. Rafossen er et absolutt vandringshinder for Laks og sjøaure. Fallstrekningen fra Stegemoenbassenget til hølen har kun begrenset verdi som leveområde for (nedsluppet) fisk. Betydningen av fallstrekningen for fisk og ferskvannsbiologi er også karakterisert som marginal og verdien som liten. Forekomsten av innlandsørret oppstrøms Rafossen er imidlertid god. Bestanden er imidlertid preget av ulikt genetisk opphav. Ål Forekomsten av ål i Kvina er av NVE kartlagt med el-fiske i perioden fra (NVE 2010:1, Miljøbasert vannføring). Resultatene av el-fisket nedenfor Rafossen, viser at tettheten av ål har økt fra mindre enn to individ pr. 100 m² i 1995 (året etter at kalkingen startet) til 4-6 individ fram mot midten av 2000-tallet. Ålebestanden i nedre del av Kvina har dermed økt betydelig både i tetthet og utbredelse, spesielt etter år 2000 da kalkingen ble intensivert (NVE rapport 1/2010). Rapporten viser

43 Side 43 også til at el-fisket på 4-5 stasjoner i Kvina ovenfor lakseførende strekning (Øvre Kvinlog - Rafoss), ikke har påvist ål i noen av de årene fisket pågikk. Til sammenligning så ble det i sideelva Litleåna, påvist høy tetthet av ål på lakseførende strekning opp til Håfossen om lag en kilometer ovenfor samløpet med Kvina. Dette tyder på at Rafossen er et absolutt vandringshinder for ål. En etablering av Rafoss kraftverk med laksetrapp vil kunne føre til at ål går opp laksetrappa oppstrøms Rafoss. Anlegget vil kunne modifiseres slik at tapet av ål under utvandringen reduseres ved å etablere stengsel mot bunnen slik at ålen ikke går under nettet i kombinasjon med lys-, lyd- eller bobleled. For ytterligere informasjon, vises det til vedlegg Konsekvenser i anleggs- og driftsfasen Laksefisk Byggingen av selve inntaket og kraftstasjon med utløp vil ikke medføre betydelige konsekvenser for fisk (gyte- og oppvekstareal) eller ferskvannsbiologi generelt. HMS-plan og kvalitetsikringssystemer skal også bidra til å forebygge at uhell- eller miljøskade skjer. Tiltaket vil i forhold til gyte- og oppvekstområde mellom inntak og kraftstasjon, ha ubetydelige konsekvenser. Det forventes heller ikke at et mindre vannslipp over Rafossen og eventuelt endret strømningsmønster som følge av vann fra tunnelene, vil ha særlig betydning i forhold til biotoper nedenfor Rafossen. Legges el-kabel i vann vil det for alternativ A være stor risiko for å ødelegge gyte- og oppvekstområder mens konsekvensene for alternativ B, vil være begrenset. BM-rapporten konkluderer med dette at: Tiltaket vil i noen grad redusere artsmangfoldet eller forekomster av arter eller forringe deres vekstog levevilkår. Tiltaket vurderes med overnevnte forutsetninger i omfang som middels negativt og konsekvens middels negativ. Når det gjelder vurderingen i BM-rapporten så må det sies at grunnlaget for livsopphold i hølene i Rafossen er små, slik at hølene er av minimal betydning for fisken i vassdraget. Hensett til at legging av el-kabel i vann også synes mindre aktuell så vil det ikke finne sted tiltak av betydning i vassdraget. Konsekvensene for fisken i anleggs- og driftsfasen synes derfor for tiltaket å være små. Det er ellers i dag et problem at terskelbassenget nedenfor hølen sedimenteres. SKk sitt spyletiltak av terskelbunnen i 2008, doblet antall gytende laks året etter. Gravetiltak i vann utført og istandsatt på en god måte, vil derfor kunne bidra til å bedre produksjonsforholdene for fisk ettersom nylig utlagt gytesubstrat gjerne er mer interessant for laksen enn gammelt substrat. God tilgang på rett substrat og oksygen er derfor avgjørende for gyting. Med riktig kunnskap vil en ganske lett kunne skape gode gytehabitater. Ål I anleggsfase vil gravearbeider i forbindelse med en eventuell legging av kabel i elva kunne påvirke oppvekstområder for ål noe. I driftsfasen for kraftverk/laksetrapp vil ål kunne forsere laksetrappa å ta i bruk oppvekstområder høyere oppe. Etableres en bestand av ål oppstrøms Rafossen må det vurderes om det skal gjøres spesielle tiltak i laksetrapp eller i Rafossen for å bedre opp- og utvandringsmulighetene også for ålen.

44 Side Landskap Dagens situasjon Landbrukslandskapet ved Rahommen er typisk for det småbrukslandbruket som fins i Kvinesdal. Tun med gårdsbebyggelse, små slåttenger med utmarksbeite og åpen eikeskog tett på, adskilt av steingjerder, buveier og landbruksveier. I en avgrenset del helt nord-øst på Rahommen, er det anlagt et mindre byggefelt som bryter noe med det tradisjonelle - og opprinnelige inntrykket området ellers gir. På Stegemoen vil tiltakene skje i en allerede utfylt gresskledd strandsone etter byggingen av terskelen for Stegemoenbassenget. Like vest for strandsona og litt høyere i terrenget går det en gammel ferdselsvei som fortsetter ned til hølen og krysser tiltaksområdet mot Rahommen. Det er i dag mulig å kjøre med anleggskjøretøy over Stegemoen og fram til tiltaksområdet ved terskel og fra Rahommen fram til tiltaksområdet ved hølen Konsekvensvurdering landskap Inntak vil bli lagt i terrenget som beskrevet under kapittel for inntak, og vil ikke endre landskap eller inntrykk av dette vesentlig. Det vil bli nødvendig med etablering av stengsler for å unngå at laksesmolt blir tatt inn i inntak til kraftverkt. Slikt stengsel i form av en grind med stor overflate (bur) vil ble etablert i forkant av varegrinda på inntaket. Dette vil være mobilt og kunne fjernes med mobilkran når smoltutvandringen er over. Vannveien mellom inntak og kraftverk vil bli lagt i tunnel og vil ikke synes i landskapet. Kraftstasjonen og utløp vil bli bygd ned og inn i terrenget. Bygningsmasse, fargebruk og terrenginngrep vil bli tilpasset mot omkringliggende arealer og inngrep i overflaten tilbakeført slik at tiltaket visuelt føyer seg til omkringliggende landskap. Utbygging av Rafossen kraftverk vil ikke føre til endringer i forhold til inngrepsfrie naturområder (INON). Byggingen av Rafossen kraftverk vil ikke medføre fysiske inngrep i Rafossen. Vannføringen vil bli noe redusert, men vannstrengen som landskapselement vil bli beholdt ettersom fossen minst vil ha minstevannføring. Det er av hensyn til landskapet derfor ikke vurdert som nødvendig å slippe mer vann i bestemte perioder Adkomstveiene vil måtte dimensjoneres for høyt akseltrykk, og utvides noe i forhold til dagens grasdekte landbruksveier. Veiene vil tydeliggjøres i landskapet som følge av overflatedekke på deleller hele veidekket fjernes. Vei med skulder vil imidlertid kunne påføres vekstmasser i etterkant. På sikt vil derfor veiene kunne inngå mer som en naturlig del av landbrukslandskapet. Ved Stegemoen vil tiltakene i strandsona skje i et område hvor det tidligere er gjort inngrep. Det er heller ikke innsyn ovenfra ferdselsvei. Inngrepsområdet for inntaket vil i størst mulig grad bli tilbakeført lik opprinnelig terreng med overflate av løsmasser og skjules for innsyn av stedegen vegetasjon. Nede fra strandsona vil inntak kraftverk og utløp laksetrapp kunne synes gjennom et sikringsgjerde, delvis dekket av stedegen vegetasjon der dette måtte være formålstjenlig i forhold til innsyn.

45 Side 45 Ved hølen vil kraftverk og utløp sammen med laksetrapp bli bygd ned og inn i terrenget. Tiltaket i strandsona vil bli reparert med steinplastring og eventuelt etablert med vegetasjon der dette er mulig. Kraftverket vil kunne ses fra Lydingsiden av hølen, men der er det i dag lite ferdsel. Områdene hvor det gjøres fysiske inngrep er arealmessig små. Tiltakene inklusive veier er ikke vurdert til å være av en størrelsesorden som kan tilsi at landskapets karakter blir endret. Dominerende synsretning vil være mot vannstrengen fra Rafossiden. Siden tiltaket finner sted på østsiden av Kvina vil områdene ved vestsiden av Rafossen være uberørt Kulturminner Dagens situasjon I følge databasen til riksantikvaren Askeladden så fins det følgende registrerte kulturminner i området. 1. Ved den østre bredden av Stegemoenbassenget er det registrert et gravminne med flere gravhauger fra jernalder (R1 i vedlegg 1-13). Minnet er automatisk vernet etter kulturminneloven, men ble fjernet i 1990-årene og ansees som tapt. 2. Det knytter seg flere sagn om gjelet over Rafossen, og lokaliteten er dermed ansett som en tradisjonslokalitet (R2 i vedlegg 1-13).. 3. På vestsiden av Stegemoenbassenget, ligger tufter etter sag og kvern, men dette minnet er ikke fredet (K3 i vedlegg 1-13). Gjennom utmarka på oppsiden av den dyrka marka i Rahommen går det en gammel buvei (K1 i vedlegg 1-13) / ferdselsvei (K2 i vedlegg 1-13). Se også Figur 3-2 og vedlegg 1-9. Buveien går i vestlig retning og går senere over i landbruksvei og fortsetter som sti- og delvis vei ved kraftverkstomta opp til terskel ved Stegemoenbassenget. Derfra går den fra å ha kvalitet som sti eller kjerrevei (Figur 3-3) til å bli ferdselsvei/hestevei og etter hvert landbruksvei videre mot bebyggelsen på Stegemoen. Veien varierer som beskrevet i kvalitet igjennom området. Ved kraftverkstomta ligger veien direkte på terrenget og ligner mer en sti mens den forbi terskelen ved Stegemoen i noen grad er bygd opp med stein. Veien langs Rafossen er å betrakte som en fin tursti, men har begrenset eller ingen driftsmessig betydning for land-brukseiendommene i området. Fylkeskonservator har befart området i mai 2010 (rapport ettersendes), og det er ikke gjort funn i tiltaksområdet som krever utgravinger etter 9 i kulturminneloven. Funn eller mistanke om funn, vil imidlertid umiddelbart bli rapportert til fagmyndighet og anleggsarbeidet bringes til opphør inntil de nødvendige undersøkelser er utført og dokumentert.

46 Side 46 Figur 3-2 Buvei i utmarka mot Rafossen. Buveien går senere over i landbruksveien som ses nedenfor mot elva Konsekvensvurdering -kulturminner Tiltaket vil ikke berøre R1, R2, K1 eller K3 som vist i vedlegg 1-13, men anlegging av kraftverket og laksetrapp nede ved Rafossen og inntak for tunneler vil begge steder berøre (skjære gjennom) K2. Nede ved kraftverket går veien som sti på bakken, og det vil som følge av inngrepet ikke bli mulig å tilbakeføre stien til opprinnelig trase. Når kraftverk og laksetrapp med observatorium er bygd vil det imidlertid bli naturlig å lede turfolk fra observatoriet, forbi utløpet, opp en trappevei og tilbake på stien høyere oppe. Når det gjelder kryssing av ferdselsveien ved Stegemobassenget vil man for planlagt plassering av påhugg for tunneler krysse et sted der veien er lite opparbeidet (Figur 3-3). Veien vil kunne reetableres og tilbakeføres slik at inngrepet ikke vil være synlig etter kort tid. Figur 3-3 Bildet t.v. viser området der inntak vil krysse terreng og på bildet t.h. området for kryssing av sti. Stien følger rimdekket mark.

47 Side 47 Planlagte veiutbedringer i forbindelse med byggingen av kraftverket vil ikke komme i konflikt med den gamle buveien, og tiltaket får ingen konsekvenser for kjente automatisk fredede kulturminner i eller ved vassdraget Landbruk Dagens situasjon Fra Rahommen til kraftverkstomta, og fra Stegemoen mot inntaket drives jordbruk med grassproduksjon for slått og beite. Se Figur 3-4. Vedlegg 1-9 viser ortofoto for området og vedlegg 1-12 viser jord- og bonitetskart for området. Når det gjelder tradisjonell skogbruksdrift i området så skjøttes gjerne de beste produksjonsarealene til skur eller slip, mens lauvoppslag m.v. blir ryddet eller benyttet til ved. Lisida på Rahommen er god skogsmark for varmekjære lauvarter -spesielt for eik. Figur 3-4 Dyrka mark og terreng fra bebyggelsen ved Rahommen og mot tiltaksområdet ved Rafossen Konsekvensvurdering Anleggsperioden vil medføre at veier må utbedres med tap av produktivt jordbruksareal til følge. Verdien av graset som husdyrför til slått eller beite vil stedvis også kunne bli sterkt redusert eller ubrukelig bl.a. på grunn av høyt innhold av veistøv. Dyr som ellers hadde beitet i området vil måtte flyttes ut av tiltaksområdet på Rahommen for ikke å bli skremt av anleggstrafikk og tiltakene i området. Det økonomiske tapet for jordbruket i anleggsperioden vil dog være begrenset. Eventuelle beitedyr kan flyttes ut av området til annet sted, og tapte avlinger vil kunne kompenseres med innkjøpt för.