BYGGEHÅNDBOK Ålesund kommunale Eiendom KF Revisjon:

Transkript

1 Revisjon: Generelle best. 1 GENERELLE BESTEMMELSER 1.1 FORMÅL OG GENERELT 1.2 ORGANISERING AV PROSJEKTERINGEN (HOVED- / GENERALENTREPRISE) 1.2 ORGANISERING AV PROSJEKTERINGEN (TOTALENTREPRISE) 1.4 SYSTEM FOR TEGNINGSNUMMERERING 1.5 SYSTEM FOR ROMNUMMERERING 1.6 KRAV TIL BRANNTEKNISK PROSJEKTERING

2 Revisjon: Generelle best. 1.1 FORMÅL OG GENERELT Formål og bruksområde sin byggehåndbok er et verktøy for å bidra til en effektiv programmerings- og prosjekteringsprosess som resulterer i bygg som oppfyller eiendomselskapets krav til løsninger og bygningsmessig / teknisk standard. Alle som utfører prosjekteringsoppgaver for skal følge forutsetningene i byggehåndboka. Dette gjelder prosjekteringsgrupper (arkitekter og konsulenter) så vel som totalentreprenører med ansvar for planlegging, prosjektering og beskrivelse av kommunens byggeprosjekter. Byggehåndboka skal ses i sammenheng med byggeprogram/ytelsesbeskrivelse for det enkelte bygg. De prosjekterende kan foreslå alternative løsninger til de som byggehåndboka spesifiserer. Disse skal avklares med prosjektleder og meldes som avvik Offentlige bestemmelser Alle byggeprosjekt skal utføres i hht de til enhver tid gjeldende lover og forskrifter som er aktuelle for prosjektet. I tillegg til lov og forskrifter skal prosjektet utføres i hht gjeldende Norsk Standard, Våtromsnormen, lokale vedtekter, og bestemmelser i denne håndboka som går ut over minimumskravene i offentlige bestemmelser. For prosjekter finansiert med tilskudd fra Husbanken skal Husbankens krav til utforming og utførelse også gjelde. For undervisningsbygg gjelder Forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager. Eventuelle uoverenstemmelser mellom lover og forskrifter og byggehåndboka skal tas opp snarest med prosjektleder for avklaring. Generelt skal løsninger i byggdetaljblad utgitt av Byggforsk, i veiledere utgitt av Lyskultur, i Murkatalogen, i veiledere til universell utforming utgitt av BE og Husbanken ( Bygg for Alle HO-3/2004 ) og av Deltasenteret brukes som referansepunkt ved vurdering av løsning Praktisk bruk av håndboka For hvert prosjekt skal siste versjon av byggehåndboka legges til grunn for prosjekteringen. Denne skal inngå som en del av kontraktsdokumentene. Det er utarbeidet et avkrysningssystem for de ulike arbeidsoppgavene i byggehåndboka. Dette er tenkt som en sjekkliste. Øverst på hver side står de forskjellige aktørene i prosjekteringsgruppa. Aktører som har ansvar for gjennomføring av arbeidsoppgaven har et blank felt ved siden av oppgaven. Prosjekterende og med skravert felt skal orientere seg om behov for koordinering. De øvrige har grå felt. Ansvarlig for gjennomføring av arbeidsoppgaven skal enten signere i det blanke feltet dersom oppgaven er løst i hht byggehåndboka, eller signere for avvik. Prosjekteringsgruppelederen skal fylle ut avviksloggen der alle

3 Revisjon: Generelle best. avvik angis og dokumenteres. Avviksloggen leveres til prosjektlederen for kommentar så snart avvik er avdekket. Ved totalentreprise er totalentreprenøren ansvarlig for at ovenstående ansvar blir fordelt og at tverrfagligheten blir ivaretatt og koordinert. Totalentreprenøren skal uten ugrunnet opphold melde eventuelle avvik til byggherrer og føre avvikslogg. Håndboka vil bli oppdatert med jevne mellomrom. For at byggehåndboka skal være best mulig, vil eiendomsselskap sette pris på tilbakemeldinger fra konsulenter og totalentreprenører om hvordan håndboka kan utvikles og forbedres.

4 Revisjon: Generelle best. 1.2 ORGANISERING AV PROSJEKTERINGEN (HOVED- / GENERALENTREPRISE) Prosjektleders rolle For hvert prosjekt vil oppnevne en prosjektleder. Prosjektlederen er byggherrens kontakt mot prosjekteringsgruppa, og skal ha anledning til å delta i prosjekteringsmøter. Prosjektlederen skal ved inngåelse av kontrakt mellom byggherre og de prosjekterende avklare hvem som skal fremskaffe forskjellig informasjon om tomt, kartlegging av eksisterende bygning og bruksmønster etter overtakelse osv. Prinsipielle avgjørelser og avvik fra Byggehåndboka / preaksepterte løsninger skal avklares med prosjektleder uten at dette fritar den ansvarlige prosjekterende (PRO) fra prosjekteringsansvaret. Etter behov kan prosjektleder sette opp møter med byggherrens driftsavdeling for å diskutere løsninger Organisering av prosjekteringsarbeid De prosjekterende skal ha den nødvendige kompetansen for de arbeidsoppgavene som skal gjennomføres. Det kreves dokumentasjon av relevante faglig prosjekteringskompetanse og erfaring. De prosjekterende skal arbeide tverrfaglig og en person () innen for prosjekteringsgruppa skal ha overordnet ansvar for koordinering og tverrfaglighet både bygningsmessig og teknisk. skal påse at ansvar for oppfyllelse av alle punkt i byggehåndboka er plassert, at myndighetskrav som gjelder bygningen blir oppfylt, sikre tverrfaglighet, føre avviksliste og sørge for oppfølging av eventuelle avvik. I denne sammenheng inkluderer begrepet de prosjekterende alle nødvendige spesialkonsulenter på fagområder som brann, akustikk, IT, interiør, låssystemer osv. med mindre annet er avtalt. Dersom de prosjekterende velger å delegere deler av prosjekteringen til underleverandører eller produsenter skal påse at tverrfaglighet og alle ansvarsforhold etter plan og bygningsloven blir ivaretatt., prosjektering og installasjon av integrert styring, regulering og overvåking av tekniske bygningsinstallasjoner, stiller store krav til helhetlig tenking, og samarbeid over faggrenser. -ansvarlig er ansvarlig for prosjektering av SD-anlegget, samt tverrfagligkoordinering av alle integrerte tekniske installasjoner, både i planleggingsog utførelsesfasen. -ansvarlig skal engasjeres/utpekes tidlig i prosjekt. De prosjekterende skal ved oppstart av arbeidet sette opp en detaljert fremdriftsplan for sine arbeider. Ved oppstart av detaljprosjektering / arbeidstegninger skal det lages

5 Revisjon: Generelle best. ei liste over hvilke tegninger som skal produseres, hvilket firma som skal lage dem og dato for førstegangs utsendelse. skal sørge for at de prosjekterende planlegger og tilrettelegger for overføring av nødvendig FDV-informasjon fra prosjektet til byggherren jfr kap 8 Krav til FDVdokumentasjon Endringer Ved endring av tegninger skal sørge for at tverrfaglighet er ivaretatt SHA Eventuelle endringer til prosjektet etter mottatt anbud følges opp omgående med reviderte tegninger og endringslister. Endringslister skal følge tegninger. SHA (Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø) er forankret i byggherreforskriften (heretter kalt forskriften) med kommentarer. Utover kapittel 3 Den prosjekterendes plikter i forskriften, skal prosjekterende påse at byggherrens forpliktelser i forskriftenen blir ivaretatt. Det vises spesielt til 5 b, 6, 7, 8, 9, 11. Prosjekterende skal utarbeide SHA-plan for prosjektet. Planen skal utarbeides etter krav i forskriften. Spesifikke sikkerhetstiltak i planen skal tas med i tilbudsgrunnlag som prisbærende poster. Hoved/generalentreprenøren skal fungere som hovedbedrift iht. AML Prosjekteringsgruppeleder skal være koordinator for prosjekteringsfasen (KP). Byggherre vil utpeke koordinator for utførelsesfasen. Byggherrens SHA-plan skal implemeteres i hoved-/generalentreprenørens internkontrollsystem Ros-analyse ROS-analyse skal gjennomføres av de prosjekterende, og denne skal danne basis for SHA-plan. Risiko som avdekkes i ROS-analysen skal reflekteres i kostnadsbærende poster i beskrivelsen Prosjekteringsmøter Prosjekteringsmøter holdes som nødvendig for å sikre tverrfaglighet og fremdrift i prosjektering. skriver referat fra disse møtene og sender til prosjektlederen. Prosjektlederen har rett til å delta på prosjekteringsmøter.

6 Revisjon: Generelle best. 1.2 ORGANISERING AV PROSJEKTERINGEN (TOTALENTREPRISE) Prosjektleders rolle For hvert prosjekt vil oppnevne en prosjektleder. Prosjektlederen er byggherrens kontakt mot totalentreprenøren, og skal delta på byggherremøter der bl.a. løsninger i hht funksjonskrav blir diskutert. Prosjektlederen skal ved inngåelse av kontrakt med totalentreprenøren avklare hvem som skal fremskaffe forskjellig informasjon om tomt, kartlegging av eksisterende bygning, bruksmønster etter overtakelse osv. Prinsipielle avgjørelser og avvik fra Byggehåndboka / preaksepterte løsninger skal avklares med prosjektleder uten at dette fritar totalentreprenøren fra prosjekteringsansvaret. Etter behov kan prosjektleder sette opp møter mellom totalentreprenør og byggherrens driftsavdeling for å diskutere løsninger Organisering av prosjekteringsarbeid Totalentreprenørens prosjekterende skal ha den nødvendige kompetansen for den prosjekteringen som skal gjennomføres. Det kreves dokumentasjon av relevante faglig prosjekteringskompetanse og erfaring Totalentreprenøren skal ha det fulle ansvar for koordinering og tverrfaglighet både bygningsmessig og teknisk. Han skal påse at ansvar for oppfyllelse av alle punkt i byggehåndboka er plassert, at myndighetskrav som gjelder bygningen blir oppfylt, føre avviksliste og sørge for oppfølging av eventuelle avvik., prosjektering og installasjon av integrert styring, regulering og overvåking av tekniske bygningsinstallasjoner, stiller store krav til helhetlig tenking, og samarbeid over faggrenser. I totalentreprenørens prosjektorganisasjon skal der være en ansvarlig som er ansvarlig for prosjektering av SD-anlegget, samt tverrfagligkoordinering av alle integrerte tekniske installasjoner, både i planleggingsog utførelsesfasen. -ansvarlig skal være aktiv i hele prosjekterings-, utførelses- og oppfølgingsfasen. Totalentreprenøren skal sikre at tegninger og materiale produseres tids nok til at byggherren har tilstrekkelig tid til gjennomgang av materialet og evt. beslutninger, uten at dette er fremdriftshindrende. Han skal sørge for at de prosjekterende planlegger og tilrettelegger for overføring av nødvendig FDV-informasjon fra prosjektet til byggherren jfr kap 8 Krav til FDVdokumentasjon Endringer Ved endringer skal totalentreprenøren sørge for at tverrfaglighet er ivaretatt.

7 Revisjon: Generelle best HMS/SHA SHA (Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø) er forankret i byggherreforskriften (heretter kalt forskriften) med kommentarer. Utover kapittel 3 Den prosjekterendes plikter og Kapittel 4 Arbeidsgiverens og enmannsbedriftens plikter i forskriften, skal totalentreprenøren påse at byggherrens forpliktelser i forskriften blir ivaretatt. Det vises spesielt til 5 b og c, 7, 8, 9, 11, 14. Totalentreprenør skal utarbeide SHAplan for prosjektet, samt være ansvarlig for at planen til en hver tid er oppdatert. Planen skal utarbeides etter krav i forskriften. I fremdriftsplanen skal det settes av tilstrekkelig tid til prosjektering og til utførelse av arbeid på byggeplassen slik at risikosituasjoner ikke oppstår ( 5). Eventuelle forhold i risikovurdering som ikke blir lukket skal meldes til prosjektleder som avvik. Disse avvikene skal håndteres som spesifikke sikkerhetstiltak i SHA-planen.. SHA-plan skal tas opp i totalentreprenørens eget HMS-system. Totalentreprenøren skal fungere som hovedbedrift iht. AML Prosjekteringsgruppeleder skal være koordinator for prosjekteringsfasen (KP). Byggherre vil utpeke koordinator for utførelsesfasen Ros-analyse ROS-analyse skal gjennomføres av totalentreprenøren, og denne skal danne basis for SHA-plan. Hensynstaken til risiko som avdekkes i ROS-analysen skal reflekteres i tilbudssummen.

8 Revisjon: Generelle best. 1.4 SYSTEM FOR TEGNINGSNUMMERERING Ansvarsforhold Alle prosjekterende skal gjøre seg kjent med gjeldende krav og rutiner i forbindelse med bruk av tegningsnummer. Tegningsnummerering er tverrfaglig og skal gjelde alle tegninger som utarbeides i et prosjekt. Dersom underkonsulenter eller underentreprenører utarbeider tegninger, skal disse nummereres i hht tegningsnummereringssystem innenfor den aktuelle kontraktspartners nummerserie Tegningsnummerering Tegningsnummeret er oppdelt i 5 deler. i) Fag. Med bruk av benevnelse som ARK,,, RIBr, LARK, IARK osv. angis hvilket fag tegningen gjelder. ii) Prosjektnummer. Prosjektnummer er basert på sitt eiendomsregister, og fås ved å henvende seg til Ålesund kommunale Eiendom KF. iii) Tegningstype. Tegningstype skal være i hht følgende tabell; Type Felles ARK RIB 10 Utomhus Kart, sit.plan, terreng, Grunnplan, Grøfter, grunn- Utv. anlegg, landskap, planer grave/sprenge ledning, bunn- teknisk plan ledning, profiler 20 Plantegning Etasjeplan, takplan, møbleringsplan Fundament, dekker Etg. plan, teknisk plan Etg. plan, teknisk plan 30 Komplettering Himling, gulvbelegg, fliser, materialer Utsparinger, armering Belysning, armatur 40 Snitt, oppriss, Hovedsnitt Snitt Snitt fasader 50 Detaljer Detaljer Detaljer Detaljer Detaljer 60 Skjemaer Vindu, dører, rom Element Isometrisk Strømveis / koblingsskjema 70 Prinsipp Systemskjema Systemskjema Systemskjema Systemskjema Utsmykning iv) Innen hver type kan hvert enkelt fag skille ulike skjemaer for eks. 21 riveplaner, 61 dørskjema, 62 vindusskjema, 63 romskjema. Tegningens løpenummer. Tegningene løpenummer er et fortløpende nummer med 3 siffer og begynner med 001 for hver ny type tegning og etasje. For plantegninger i serie 20 kan det første sifferet av løpenummeret brukes for å vise etasjenummer.

9 Revisjon: Generelle best. v) Revisjonsbokstav. Fortløpende revisjonsbokstav innen de ulike faser i prosjektet. Revisjonsbokstav 0 brukes for anbudstegninger. Revisjonsbokstav A brukes for første sett med arbeidstegninger. Eksempel: ARK = Arkitekttegning, prosjektnr 3012, plantegning nr 001 ARK F = Arkitekttegning, prosjektnr 3012, snitt nr 003, revisjon F LARK = Landskapsarkitekttegning, prosjektnr 3012, kart nr 002 Tegningsnummeret brukes i tittelfeltet og repeteres slik at når tegningen er brettet til A4-størrelse, vises nummeret i øvre høyre hjørne Tittelfelt Konsulentfirma kan bruke eget tittelfelt med logo. Dette skal inneholde et felt for byggherres navn. Her skal det brukes sin logo. Tittelfelt skal også inneholde et felt for navnet til prosjektet. Navn på prosjektet og bildefil med byggherrens logo fåes ved henvendelse til prosjektleder Elektronisk format Alle tegningsfiler og modellfiler skal være i AutoCAD 2007 eller nyere eller i et tegneprogram som er egnet til kommunikasjon innenfor prosjekteringsgruppa. Tegningene skal bygges opp med X-ref slik at oppdatering kun skal gjøres ett sted.

10 Revisjon: Generelle best. 1.5 SYSTEM FOR ROMNUMMERERING Generelt Alle aktører som utarbeider tegninger og annen informasjon / dokumentasjon skal bruke romnummereringssystem. Dette gjelder konsulenter, entreprenører, underentreprenører og leverandører. Romnummer skal anvendes ved all referanse av utstyr, komponenter etc. i alle prosjekteringssammenhenger og i FDV-dokumentasjon hvor dette er relevant. Denne anvisningen er utarbeidet som generelle krav og dersom denne skal avvikes skal dette skriftlig avklares med byggherren på forhånd. Romnummer skal brukes på alle rom i et bygg, selv de som ikke tradisjonelt oppfattes som rom, f.eks. sjakt, trapperom, åpent atrium osv. Rommet trenger ikke å være helt omkranset av vegger, gulv og himling Beskrivelse Dersom prosjektet består av flere bygninger eller fløyer, kan man velge å bruke et bygningsnummer eller fløynummer som skal stå foran de øvrige nummer. Bygningseller fløynummer skal bestå av en enkel bokstav, og skal være lik det som er evt. brukt i forbindelse med tverrfaglig merkesystem (jfr PA 0802 fra Statsbygg) Etasjenummer skal bestå av et tall eller en bokstav og et tall. 1. etg. skal ha nummer 1, underetasjer skal ha nummer 1U, 2U osv. Romnummereringssystemet er basert på 2 ulike systemer, avhengig av hvilken fase som de enkelte prosjekter er i. A. I perioden for romprogram, skisseprosjekt og forprosjekt skal det brukes romtype (kontor, møterom, WC), evt. med et løpenummer. For grupper av rom, f.eks. bogruppe, leilighet, kan det brukes et tosifret nummer som består av etasjenummer og løpenummer. Eksempel: Møterom 2 Leilighet 32 B. I byggeperioden og driftsfasen skal bruksromnummeret oppgis i all dokumentasjon, med unntak av boligprosjekter, der leilighetsnummer kan brukes. Bruksromnummeret angis med etasjenummer (se over) og løpenummer. Nummerering i løpende rekkefølge begynner ved etasjens trappeinngang eller hovedinngang. Nummerering er fortløpende og skal starte mot venstre og følge klokka mot høyre. Der det passer i korridorer skal oddetall være til venstre og partall til høyre. Trapp, heis, sjakter har eget løpenummer som skal være det samme i hver etasje og som skal begynne med 9.

11 Revisjon: Generelle best. Eksempel: 310 = rom nummer 10 i 3. etg. 391 = sjakt 1 i 3. etg. 1U78= rom nummer 78 i 1.underetg. Dersom det kommer til et nytt rom så sent i prosjekteringen at romnummereringen allerede er fastlagt, gis det nye rommet samme romnummer som det rommet som arealet er tatt fra, men de to rommene skilles fra hverandre ved å føye til en bokstav. Hvis to rom slås sammen, gis det nye rommet begge de tidligere romnumrene. I bygninger med boliger skal hver leilighet ha eget leilighetsnummer bestående av etasjenummer og løpenummer. Hvert rom i leiligheten skal ha eget romnummer som begynner med leilighetsnummeret.eksempel: 32 = leilighet nummer 2 i 3. etg. 325 = rom 5 i leilighet nummer 32. For hovedentrepriser skal bruksromnummerering være fastlåst innen utsendelse av tilbudsdokumenter. For totalentrepriser skal bruksromnummerering være fastlåst innen oppstart fundamentarbeid Angivelse av rom på tegninger På tegninger skal rom identifiseres med bruksromnummer, romtype og areal. Skriften skal stå på eget lag på digitale tegninger og være lett lesbart i fht. tegningstype og målestokk Angivelse av rom i bygningen Bruksromnummeret skal merkes på døra til hvert rom. Merking skal bestå av nummer i svart folie, høyde 2cm, skrift Arial halvfet, som skal settes i øverste hjørne ved hengselskant. Ved mørke dører anv. Folie med god kontrast til døren. Dører nummereres på siden mot sirkulasjonsareal, eller på begge sider dersom døra deler sirkulasjonsareal. I bygninger med boliger skal dører til evt. fellesarealer nummereres, men hver leilighet nummereres kun med leilighetsnummer ved inngangen til leiligheten. Inne i leiligheten nummereres ikke dørene.

12 Revisjon: Generelle best. 1.6 KRAV TIL BRANNTEKNISK PROSJEKTERING Generelt Brannteknisk konsept utarbeides av RIBr (eller den som er tildelt ansvar for brannprosjektering innenfor prosjekteringsgruppa) i hht gjeldende Teknisk forskrift med veiledning. Brannteknisk konsept legger premissene for all prosjektering og skal følges av alle de øvrige aktørene gjennom prosjekteringsfasen og gjennomføringsfasen. Prinsippene i brannteknisk konsept skal overholdes gjennom hele prosjektet. Alle endringer med betydning for brannteknisk konsept skal meldes til, som besørger at endringen kvalitetssikres av den med ansvar for brannteknisk prosjektering. Brannteknisk konsept (og evt. analyse, beregninger, dokumentasjon ved fravik fra preaksepterte løsninger, endringer osv.) skal inkluderes i branndokumentasjon for bygget Branntekniske tegninger Branntekniske tegninger utarbeides av RIBr. Farge brukes til å differensiere mellom forskjellige typer brannklasser for konstruksjoner og forklares med tekst på tegningen. Tegningene skal tydelig vise branncelleinndelingen og -seksjonering med angivelse av branntekniske egenskaper for konstruksjoner som vegger, dører, dekker, vinduer osv Branngjennomføringer Alle rør, kanaler og kabler som går gjennom en brannklassifisert bygningsdel skal opprettholde brannklassen som er oppgitt i brannteknisk konsept / branntekniske tegninger. De prosjekterende skal seg i mellom prosjektere og samordne alle gjennomføringer i brannkonstruksjoner for å opprettholde spesifisert brannklasse. skal samordne og koordinere dette arbeidet. For hver gjennomføring spesifiseres: 1. Tettesystem med type tettemasse (hvis der velges et spesifikt produkt, beskrives dette som minimumskrav), oppbygning, tykkelse og dybde av tettemasse. De enkelte gjennomføring nummereres iht. kapitell 8 Krav til FDV i denne byggehåndbok. 2. Hulstørrelse, monteringsrekkefølge og plassering av emne som skal føres igjennom. Hvis gjennomføringen gjelder føringsvei for mange elkabler, er det nok å sikre at hullet er stort nok til antall kablene og at de trekkes slik at det er plass til å tette på riktig måte. Enkle gjennomføringer i stort antall beskrives ved en spesifisering og ett identifikasjonsnummer. Hvor der er mange gjennomføringer, eller fra mer enn ett fag, tegnes et målsatt oppriss av gjennomføringene i målestokk, med eget identifikasjonsnr.

13 Revisjon: Generelle best. Monteringsanvisningene for tetteproduktene skal være stemplet av Sintef og skal være tilgjengelig på byggeplassen i hele byggeperioden Rømningsplaner Rømningsplaner baseres på branntekniske tegninger og brannteknisk konsept og skal vise rømningsveier angitt ved grønne piler. Rømningsplaner skal også vise plassering av brannteknisk utstyr som brannmeldere (der brannalarmanlegg er montert), håndslukkeutstyr, brannslanger og brannsentralen. Eventuelle sprinklersentraler, ekstra branntablåer og åpningsordninger/ startordninger for ekstra røykluker/brannventilasjon skal være tydelig merket på tegningene. Folierte rømningsplaner i format A4/A3 skal plasseres på hensiktsmessige steder i de områder av bygget som er offentlig tilgjengelig. Disse skal være påtegnet plassering (Du står her!) og være retningsorientert iht. dette Branndokumentasjon Branndokumentasjonen skal utarbeides av de prosjekterende og koordineres av / totalentreprenøren. Det vises til byggdetaljblad Dokumentasjon og kontroll av brannsikkerhet og Brannteknisk detaljprosjektering. Dokumentasjonen for nivå A og B utarbeides av de prosjekterende, mens nivå C utarbeides av entreprenøren. / totalentreprenøren har ansvar for koordinering av samlet branndokumentasjonen. /totalentreprenør skal utarbeide en brannhåndbok for brukerne, som skal inneholde rømningsplaner, organisatoriske tiltak som er lagt til grunn i brannstrategien og bruksanvisning for betjening av brannalarmanlegg. Brannhåndboken skal overleveres BH for kompletering og ferdiggjørelse senest 6 uker før overtakelse av bygg. Branndokumentasjonen skal utarbeides iht. kapittel 8 Krav til FDV og denne kapittel av håndboka. I branndokumentasjonen skal brannplaner inneholde både brannteknisk informasjon og rømningsplaner. Branndokumentasjonen skal også inneholde en situasjonsplan (oversiktsplan) over bygningen og omkringliggende områder som angir eventuelle kjøremuligheter for brannvesenet, samt hvor de nærmeste brannkummer og hovedstoppekraner er plassert Orienteringsplan / driftstegning Orienteringsplanen baseres på brannplanen og skal inkludere driftsteknisk informasjon som hovedstoppekraner, aggregat, sprinklersentral, hovedbryter, hovedtavle, fordelingstavler heis og heismaskinrom. Det er foreslått følgende fargebruk for driftsteknisk informasjon:

14 Revisjon: Hovedstoppekraner Aggregat, sprinkler, VVB Elektro Heis Lyseblå med sort tekst. Mørkeblå med hvit tekst Lyserød med sort tekst Gul med sort tekst 1 Generelle best. Planen skal være retningsorientert og tydelig merket med DU STÅR HER på gul bakgrunn. Planen skal være tydelig, og skal være lett å lese (spesielt romnummer og romnavn). Viktig!! Orienteringsplan må samordnes med romnummereringen, skiltning av dører, internskiltning og detektortekstene på brannalarmsentralen. Orienteringsplanen henges ved brannalarmsentralen. Hvis der ikke er brannmeldeanlegg henges planen ved hovedinngangen. Orienteringsplan skal være ferdig og opphengt innen godkjent ferdigstillelse for tekniske fag. / totalentreprenør er ansvarlig for at orienteringsplan utarbeides og henges opp.

15 ARK 3 VVS RIB 3 VVS 3.0 VVS-INSTALLASJONER GENERELT. 3.1 SANITÆR 3.2 VARME 3.3 BRANNSLOKKING 3.4 GASS OG TRYKKLUFT 3.5 KJØLING 3.6 LUFTBEHANDLING Side 1 av 19

16 ARK 3 VVS RIB 3.0 VVS-INSTALLASJONER GENERELT er ansvarlig for aktivt å sikre at tverrfagligheten i prosjekteringen blir ivaretatt, samt koordineringen mellom fagkonsulentene. Dette fratar ikke fagkonsulentene ansvaret for å sikre egen tverrfaglighet opp mot tilgrensende fag Dersom romprogrammet ikke inneholder en komplett dimensjoneringforutsetning for VVS anleggene skal rådgiver () utarbeide dette. I dette dokumentet skal det fremgå hvilke forutsetninger som vil bli lagt til grunn for dimensjonering av de VVS-tekniske anlegg. (Temperaturer, person- og utstyrsbelastninger, luftmengder, vann- og avløpsmengder, trykkforhold i ledningsnett samt spesielle krav gitt i de enkelte prosjekt.) Regler og retningslinjer gitt i byggehåndboka skal danne grunnlag for dette. Dimensjoneringsforutsetningene skal være en del av forprosjektet VVS-anlegg og avløpsanlegg skal prosjekteres og uføres iht. gjeldende lover og regler samt spesielle normer for Ålesund kommune, utarbeidet av VARavdelingen Skoler og barnehager skal prosjekteres og utføres iht. Forskrift om miljørettet helsevern for skoler og barnehager Etter at skoler og barnehager er tatt i bruk, skal det foretas målinger som dokumenterer at kravene i 19, 20 og 21, i Forskift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager, overholdes. Målingene skal utføres under normal bruk iht. dimensjoneringsforutsetningene. Det er s ansvar å fremskaffe denne dokumentasjon. Dokumentasjonen innarbeides i FDV-dokumentasjon og overleveres med denne Våtromsnormen er gjeldende for alle våtrom Ved prosjektering av VVS-anleggene skal det legges vekt på energiøkonomi i driftsfasen og aktuelle løsninger for energigjenvinning skal vurderes Komfortkjøling skal i utgangspunktet ikke benyttes. Unntaksvis, dersom bygningsmessige tiltak ikke imøtekomme krav i vedlegg 1, kan det vurderes å installerer komfortkjøling Varme-, kjøle- og ventilasjonstekniske anlegg skal oppdeles slik de ivaretar de inneklimatiske forhold/problemstillinger i det aktuelle bygg Bruksmønsteret må kartlegges tidlig, slik at anleggsoppbygning/avgrensning kan tilpasses bruken. For eksempel skal skolene kunne ha åpen SFO i ferier uten at der skal være varme på hele skolen og uten at alle ventilasjonsanlegg trenger å være i drift. Side 2 av 19

17 ARK 3 VVS RIB Automatikk for de VVS tekniske anlegg skal være basert på et sentralt driftskontroll anlegg (SD anlegg). Automatikk skal være en egen entreprise. Automatikk til ventilasjonsaggregater og annet utstyr skal leveres av automatikkleverandøren. For mindre anlegg som i barnehager og liknende, foretrekkes ventilasjonsaggregater med innebygget automatikk. Det samme gjelder spesialaggregater for svømmehaller og lignende hvor bl.a. varmepumper /avfuktningsanlegg skal være en integrert del av luftbehandlingsaggregatet. Ved mindre bygg monteres en undersentral, som via intranett koples opp mot et eks. SD-anlegg. Undersentralen skal kunne kommunisere med aktuelle SD-anlegg via intranettet. Hvilket SD-anlegg avklares med tiltakshaver Varme-, kjøle- og ventilasjonstekniske anlegg skal ha tilstrekkelig kapasitet til å kunne overholde temperaturer og maks lufthastighet som beskrevet i vedlegg 1 i dette kapittel For alle typer installasjoner i idrettsanlegg, skoler, barnehager, bygninger for psykiatri etc., gjelder at valg og feste av utstyr, klamring av rør osv. skal utføres/velges vesentlig mer solid enn etter vanlige normer Alle gjennomføringer i brannskille skal isoleres iht. gjeldende lov og kapittel 1.7 Krav til brannteknisk prosjektering. Dette kapittel legger også føringer for fagkonsulentens arbeidsoppgaver i brannprosjekteringen. Alle gjennomføringer registreres iht. kapittel 8 Krav til FDV Lydnivå fra bygningens tekniske installasjoner og utstyr må ikke overskride krav gitt i siste utgave av NS 8175 klasse C. For utendørs lydnivå skal NS 8175 klasse B gjelde. Det forutsettes at alle tekniske anlegg kan ha døgnkontinuerlig drift I ventilasjons-, kjele-, og varmefordelingsrom skal det oppsettes plastlaminerte systemtegninger og flytskjema med kortfattet beskrivelse av anleggets virkemåte. I ventilasjonstekniske rom skal det settes opp en enkel oversikt som viser hvilke arealer som dekkes av det enkelte aggregat. Hvert aggregat skal ha et skilt som angir betegnelse, kapasitet i m 3 /h og data for filter. Hvor det er komponenter med display for betjening skal det settes opp kortfattet betjeningsinstruks ved den aktuelle komponent I tekniske rom skal alle medieførende kurser internt og alle utgående kurser fra det tekniske rom merkes med strømningsretning, type medie og hvilke områder som betjenes av den aktuelle kurs Alle ventiler for vannsystemer skal merkes i overensstemmelse med betegnelsene i avstengningsguiden. På alle reguleringsventiler skal det henges en merkelapp som angir ventilens posisjon og innregulert mengde Alle ventilbetegnelsene skal påføres plantegninger og flytskjemaer Der det benyttes motorer med frekvensomformere skal disse være utstyrt for Side 3 av 19

18 ARK 3 VVS RIB betjening via SD anlegg. Frekvensomformere skal programmeres for automatisk oppstart etter strømbrudd, i de tilfelle hvor det er lovlig. Frekvensomformere og annet tilsvarende utstyr skal leveres ferdig idriftsatt av leverandør/entreprenør Elektrisk utstyr skal ikke belastes mer enn 90% av påstemplet merkestrøm Etter ferdigstillelse av tekniske installasjoner/anlegg gjennomføres 3 måneders prøvedrift før anleggene overtas formelt av ÅKE. I denne perioden er entreprenør ansvarlig for drift og retting av mangler. Side 4 av 19

19 ARK 3 VVS RIB 3.1 SANITÆR Regler og bestemmelser for prosjektering og utførelse av sanitæranlegg. a. Normalreglementet for sanitæranlegg. b. Sanitærreglement for Ålesund kommune. (Se også VA-norm for Ålesund kommune.) c. Plan- og bygningsloven med relevante standarder og forskrifter Utvendig sanitæranlegg. De prosjekterende skal undersøke og prosjekterer nedenstående: a. Tilknytning til kommunale vann- og avløpsledninger. b. Avklare kapasitet på ledningsnett samt fallforhold for avløpsledninger. c. Ved oppstart av prosjektet skal eksisterende ledninger og andre tekniske installasjoner, som kan ha betydning for prosjektet, kartlegges og inntegnes d. Utvendige stakepunkt samt utvendige stoppekraner monteres i hht. gjeldende bestemmelser. e. Stakepunkt samt stoppekraner skal innmåles og merkes forskriftsmessig. f. Behov for brannhydranter. Kfr. event. med Ålesund Brannvesen Innvendig hovedstoppekran skal plasseres lett tilgjengelig og skal merkes tydelig ved kranen og på døren inn til kranen. Det skal benyttes giret kuleventil Vannmåleren monteres iht. gjeldende Norm for vannmåler, utarbeidet av VAR Ålesund kommune.. Det skal monteres filter, (event. reduksjonsventil med manometer), tilbakestrømmingsventil, samt avstengningsventil etter vannmåler Vannmåler skal være utstyrt med utgang for overføring av registerverdier til SDanlegget. Grensesnittet mellom vannmåler og SD-anlegget må avklares tidlig, for å sikre at disse kan kommunisere Behov for trykkreduksjonsventil vurderes avhengig av stedets trykksone og krav i Sanitærreglement, VAR Ålesund kommune Det skal monteres manometer som viser trykk i ledningsnett både før og etter event. reduksjonsventil for alle vanninntak Det skal monteres avstengningsventiler i alle tilførselsledninger til alt utstyr i forbindelse med sanitæranlegget. Det skal være stengeventiler på alle kurser ut i anlegget, samt på strategisk valgte plasser i anlegget, slikk at kun begrensede deler av anlegget må tappes ned ved vedlikehold/reparasjon Alle synlige kobberrør skal avfettes og males med to strøk maling. ( Beskrives i bygningsmessige VVS arbeider). Kravet gjelder ikke i sekundære rom som tekniske rom. Side 5 av 19

20 ARK 3 VVS RIB Det skal monteres utvendige, frostsikre 3/4" spylekraner med løs nøkkel ved hver inngang til bygninger. Antall utvendige spylekraner samt plassering av disse må forøvrig avklares for hvert bygg, når behovet er klarlagt Det skal fortrinnsvis ikke plasseres sanitærutstyr og rørføringer på/i yttervegger eller kalde soner. Hvor dette likevel ikke er til å unngå skal dette utføres slik at det ikke foreligger noen form for frostfare Ledningsstrekk for kaldt og varmt vann skal ikke innstøpes. Alle koblinger skal være tilgjengelige for inspeksjon. Synlige rør skal ikke komme fra gulv Rør skal festes med metallklammer til bygningsmessige konstruksjoner med solide fester, event. må det monteres spikerslag Rør-i-rør system benyttes der rør ikke kan legges åpent. Alle rør i fordelerskap skal tydelig merkes med hvilket rom som betjenes og hvilket utstyr rørene går til. Hver kurs skal ha stengeventil. Fordelerskap skal være laveste punkt for alle ytterrør og ha avløp Det skal benyttes vannbesparende armaturer slik at vannforbruket blir minst mulig. Ved større dusjanlegg på skoler, idretshaller, svømmehaller osv. skal utforming av dusjanlegg avklares med tiltakshaver i hvert enkelt tilfelle. Som utgangspunkt skal der monteres automatiske dusjanlegg med bevegelsessensorer. Der skal monteres nøkkeloverstyring av sensorene for å kunne ivareta renhold I alle dusjer for skolebygg skal det monteres spylekraner med varmt og kaldt vann. Det skal benyttes spylebatteri med innebygget skoldesperre og tilbakeslagsventil. Overdel skal leveres med løs nøkkel. Batteriet skal stå minst mulig utsatt til for trafikk Alle varmtvannsberedere skal dimensjoneres for vanntemperatur 70 o C og utstyres med termostatiske blandeventiler. Varmtvannsberedere skal kunne tåle 90 o C Vanntemperatur for tappesteder skal normalt være maks 55 o C. I barnehager hvor barn har tilgang til tappestedet skal temperatur være maks. 38 o C Varmtvannssystemet skal utformes iht. gjeldende legionellaforskrift. Alle varmtvannsanlegg utføres med bypass for gjennomspyling av 70 o C varmt vann. Dusj anlegg med offentlig tilgang, som på skoler og i svømmehaller, skal ha automatisk legionellaspyling Det skal monteres dekkskiver eller fuges rundt alle rørgjennomføringer i vegger og dekker. I våte rom skal alle gjennomføringer tettes i henhold til anbefalinger i våtromsnormen Hulltaking og tetting rundt vann og avløpsledninger i kjøkkenbenker og lignende skal beskrives under bygningsmessig VVS. Side 6 av 19

21 ARK 3 VVS RIB Der det benyttes urinaler skal disse være vannfrie eller ha innebygd IR føler Vanntilførsel til vaskemaskiner /oppvaskmaskiner skal ha egne, lett tilgjengelige avstengningskraner med innebygget tilbakeslagsventil samt automatisk vannstoppeventil. På institusjoner skal det legges opp både varmt og kaldt vann for vaskemaskiner og oppvaskmaskiner. Evt. avvik avklares i hvert enkelt tilfelle Brannslanger skal monteres i egne skap. Alle brannskap og annet slukkeutstyr skal merkes med fluoriserende plogskilt Alle kaldtvannsledninger, ventiler og annet utstyr, skal isoleres der det er fare for kondens, slik at kondens unngås under alle klimatiske forhold. Isoleringen skal være kontinuerlig gjennom vegger, dekker og andre konstruksjoner. Isoleringen skal utføres uten kuldebroer og dimensjoneres slik at kondens unngås Alle varmtvannsledninger isoleres iht. NS-EN12828 gjeldende utgave og jf. avsnitt Alle kaldtvannsledninger kondensisoleres slik at der ikke oppstår kondens under noen klimatiske forhold. Kondensisolering skal være ubrutt gjennom vegger, dekker og andre konstruksjoner Det skal utarbeides avstegningsguide for røranlegget. Denne plasseres i FDVdokumentasjonen Avløpsledninger (opplegg) over gulv skal normalt utføres av MA-rør For alle innretninger som trenger kondensavløp, skal dette tegnes inn på tegninger slik at det tydelig framkommer hvor kondensavløp er tenkt ført. Der skal plasseres et oppstikk/sluk under kondenskilden i samme rom. Sluk plasseres slik at rørføringer over gulv unngås. Kondensavløp fra ventilasjonsaggregater og lignende skal ha egen vannlås og føres til sluk. Vannlåsen må ha høyde nok til at den fungerer som vannlås ved maks trykk/undertrykk i aggregatet Alle avløp fra WC utføres som 110 mm I avløpssystemet skal det monteres stakeluker på strategiske steder. Alle stige- og hovedledninger forsynes med stakeluker. Hvor hovedledningen er plassert i grunnen føres hovedledningen forbi installasjonene og utenfor bygget, hvor der plasseres en stakekum. Stakelukene merkes og inntegnes på avløpsplanene Tak og taksluk skal i utgangspunktet konstrueres slik at varmekabel ikke er nødvendig. Evt. bruk av varmekabel skal avklares med tiltakshaver i hvert enkelt tilfelle. Side 7 av 19

22 ARK 3 VVS RIB Taknedløp. Innvendige taknedløp over gulv skal normalt lages av støpejern, MA-rør. Innvendige taknedløp skal kondensisoleres. Isoleringen skal være kontinuerlig, også gjennom dekker og vegger. Utvendige taknedløp skal lages av støpejern eller rustfritt stål fra bakkenivå til min. 2,- m over terreng før tilknytning til stuprør fra takrenner. Nedløp som ikke føres ut på terreng skal tilkobles kum med sandfang. Det skal avsettes stakeluke 0,5 meter over terreng Der det er sluk i gulv, må minst ett avløp fra vannutstyr tilknyttes sluket for å unngå fare for uttørring Etter at alle arbeider er ferdige og før overtagelse skal bunnledninger i bygget og frem til offentlige ledningsnett TV-fotograferes. Ledningene skal være rene og hele og rapporten skal inngå som en del av FDV dokumentasjonen Det skal normalt benyttes veggmonterte toaletter. HCW-toaletter skal normalt være gulvtoaletter Veggmonterte toaletter skal monteres iht. våtromsnormen og ha mulighet til inspeksjon. NB. Membran og kondensavløp Der det monteres gulvmontert toaletter skal det fuges mot gulv. Videre skal avløp plasseres slik at det er min 10 cm mellom vegg og avløp slik at renhold enkelt kan foretas Servanter, vaskerenner og lignende monteres uten åpning til vegg. Det skal fuges mot vegg Vaskerenner skal ha støttekonsoll til vegg Ventilasjonsrom og varmesentraler skal utstyres med håndvask/rustfri U-vask med KV og VV og slangekran. Side 8 av 19

23 ARK 3 VVS RIB 3.2 VARME Regler og bestemmelser for prosjektering og utførelse av varmeanlegg..a. Bestemmelser i Plan og bygningsloven med relevante standarder..b. Gjeldende bestemmelser for fyringsanlegg, varmepumpeanlegg, biobrenselanlegg samt gassanlegg..c. Fjernvarmeanlegg: Ved fjernvarmeanlegg skal regler og bestemmelser utarbeidet av fjernvarmeleverandør legges til grunn I områder hvor det ligger fjernvarme, benyttes fjernvarme til å dekke byggets transmisjonstap, romoppvarming, oppvarming av varmt forbruksvann samt oppvarming av ventilasjonsluften Hvor der ikke er mulighet for fjernvarme vurderes følgende energikilder nevnt i prioritert rekkefølge: Varmepumpe fra grunnen/sjøen, varmepumpe luft/vann, biobrensel, gass eller el. Valg av energikilde skal tas på grunnlag av LCCberegninger og miljøvurderinger. Valg skal tas i samråd med BH og dokumenteres med LCC-beregninger Dersom det kan være aktuelt med varmepumpeanlegg må type anlegg vurderes med tanke på stedlige forhold. (Tilgang på: Sjø Grunnvarme Luft/vann) Type anlegg må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Uansett valg av type bør varmepumpeanlegg ikke dimensjoneres for mer enn ca. 60 til 70 % av maksimalt effektbehov. Anlegg for spisslast må dimensjoneres for maksimalt effektbehov. Varmepumpeanlegg bør også sees i sammenheng med event. kjølebehov i bygget Event. biobrenselanlegg må vurderes i sammenheng med: - Sikker tilgang på flis / pellets - Plassbehov for kjeleanlegg, siloanlegg m.m Event. gassanlegg må vurderes i sammenheng med: - Sikker tilgang på gass - Plassbehov for kjeleanlegg samt gasstank For alle anlegg skal det tilstrebes å utnytte alle muligheter for varmegjenvinning som kan gi en miljømessig og økonomisk gevinst. Dette må vurderes for hvert enkelt anlegg, men følgende skal vurderes: - Varmegjenvinning fra avtrekksluften. - Varmegjenvinning fra kjøle- og fryseanlegg - Varmegjenvinning fra event. prosesser. - Kan benyttes til f. eks. forvarming av tappevann, forvarming av ventilasjonsanlegg, gulvvarme, snøsmelteanlegg og lignende. - Luftbehandlingsanlegg i forb. med svømmehaller skal utstyres med innebygde varmevekslere, varmepumpe, avfuktningsanlegg. Side 9 av 19

24 ARK 3 VVS RIB Det skal ikke benyttes elektrisitet til noe form for oppvarming, utenom til evt. elkjel, vv-beredere samt varmepumper Det skal installeres vannbåren varme i alle kommunale bygg. Dersom vannbåren varme ikke er mulig, skal der meldes avvik og begrunnet alternativ løsning skal fremlegges for byggherren Kursoppdelingen ut fra varmesentral skal skille mellom kurser som krever høy og lav temperatur. Eksempelvis ikke samme kurs ut fra varmesentralen til gulvvarme og radiatorer. Ved bruk av lavtemperaturanlegg (varmeanlegg med varmepumpe) skal varmeanlegget tilpasses dette Varmeanlegget skal være mengderegulert, slik at ytelsen reguleres ved at vannmengden varierer Alle kjeler skal utstyres med separate sikkerhetsventiler. (Kjeler skal ikke sammenkobles til felles sikkerhetsledninger i kombinasjon med ekspansjonssystemet.) Ekspansjonskar skal utstyres med avstengning (serviceventil) Det skal benyttes tvillingpumper for hovedsirkulasjonskurs. Til disse skal medleveres serviceflens til bruk hvis en pumpe må tas ut for reparasjon. Ved større anlegg kan det være aktuelt å benytte separate pumpeoppstillinger. Dette avklares med BH Hovedsirkulasjonskurs skal utstyres med microbobleutskiller Prinsipp/flytskjema for varmesentral skal være en del av forprosjektet I forbindelse med kjeler, hovedkurser, ventilasjonsaggregater etc. skal det monteres kvalitetstermometre i tur- og returledningene På ledninger hvor det kan bli luftansamlinger i rørnettet, skal det innsettes automatiske luftutskillere. På øverste punkt av hovedledning innsettes lufteklokke med volum minst 1 liter og tilkoblet 1/4" lufteledning som avsluttes med stengeventil i betjeningshøyde Ved bruk av automatiske luftutskillere skal disse merkes under himling og på tegninger. De må også plasseres slik at eventuell svikt ikke gir vannskade Rørføringer gjennom betong, for eksempel gulv, vegger og tak, skal utføres med hylserør som overholder aktuell brannklasse. Hylserør er også krav hvor der ikke er krav til brannklasse Det skal monteres avstengningsventiler i tur og returledninger for hvert utstyr, også på radiatorer. Det skal være stengeventiler på alle kurser ut i anlegget, samt på Side 10 av 19

25 ARK 3 VVS RIB strategisk valgte plasser i anlegget, slik at kun begrensede deler av anlegget må tappes ned ved servise/reparasjon Radiatorer/konvektorer skal ikke monteres på gulv. Rør til radiatorer/konvektorer skal ikke komme fra gulv. Radiatorer/konvektorer skal ikke være synlige fra utsiden av bygget På skoler, idrettsbygg og bygninger for psykiatri, må det benyttes forsterkede radiatoroppheng med låseanordning slik at radiatorene ikke kan løsnes fra vegg uten bruk av verktøy. Alle rørføringer til radiatorer må utformes og festes slik at disse ikke kan utsettes for hærverk Det skal normalt ikke benyttes termostatiske radiatorventiler. Elektronisk termostat/føler for hvert rom skal styre en eller flere radiatorer. Termostat/føler skal ha koblingsdifferanse maks 0,5 o C. Termostat/føler kobles på SD-anlegg Der det benyttes gulvvarme skal alle arealer med gulvvarmerør avfotograferes før støping. I fordelerskap skal det settes opp en plantegning som angir hvilket område skapet dekker. Videre skal det framgå hvilket areal som dekkes av hver enkelt sløyfe. Dette skal inngå som en del av FDV dokumentasjonen Alle fordelere skal ha stengeventiler i fordelerskapet. Alle utgående kurser skal kunne stenges enkeltvis Styring av gulvvarme skal normalt skje på samme måte som for radiatorer, men med gulvfølere. Ved gulvvarme i lette konstruksjoner skal det vurderes om det gir en betre styring å bruke romfølere Alle rørledninger med varmemedier isoleres iht. NS-EN12828 gjeldende utgave, med mineralull/steinull og mantles/folieres. Alle synlige rør skal mantles med Isogenopak eller likeverdig. Rørisolasjon påført aluminiumsfolie blir ikke godkjent som mantling. Utvendig skal brukes spesielle preisolerte rør. Type avklares i hvert enkelt tilfelle med BH Alle stenge- og regulerventiler over ND 25 skal isoleres med prefabrikerte isolasjonskasser eller lett avtagbare isolasjonsmatter. Ved isolasjon av reguleringsventiler må dette gjøres slik at trykkuttak for mengdemåling ikke blokkeres Det skal utarbeides avstegningsguide for anlegget som vedlegges FDVdokumentasjonen. Side 11 av 19

26 ARK 3 VVS RIB 3.3 BRANNSLOKKING Det skal monteres brannslukningsanlegg/utstyr i alle bygninger i hht. til gjeldende lover og foreskrifter. RIBR (eller den som er ansvarlig for brannprosjekteringen) må i tillegg til generell vurdering av brannsikkerhet bl.a. vurdere: - Tilrettelegging for slokking av brann - Event. behov for sprinkleranlegg - Event. behov for røykventilasjon - Event. behov for trykksetting av trapperom m.m. RIBR må også vurdere behov for brannhydranter Sprinkleranlegg. Dersom utredning fra RIBR viser behov for sprinkleranlegg, eller tiltakshaver ønsker montert sprinkleranlegg av andre grunner, må følgende avklares: - Type sprinkleranlegg: Ordinært sprinkleranlegg eller boligsprinkling. - Krav til fareklasse, vannmengde og trykk. - Kapasitet på vannforsyning i område må avklares med VARavdelingen med hensyn til kapasitet på vannmengde, trykk og leveringssikkerhet. Dersom VAR ikke kan gi sikre opplysninger om dette må det foretas kapasitetsmålinger på nettet i samråd med VAR Gjeldende FG-regelverk og offentlige forskrifter for sprinkler-anlegg, både prosjektering samt utførelse, skal legges til grunn for gjennomføring av prosjektet Når det gjelder valg av rørtyper til sprinkleranlegg, skal det for mindre dimensjoner benyttes gjengede stålrør DIN 2440 t.o.m. DN 50 og sømløse stålrør DIN 2448 f.o.m. DN 65. Rørledninger skal grunnes og males med min. 2 strøk dekkmaling. Rørledningssystem med presskuplinger tillates ikke benyttet Der skal monteres beskyttelseskurver på utsatte sprinklerhoder, for eksempel på skoler Lett tilgjengelig ved sprinklersentralen plasseres et sett kiler og en hammer, til å stoppe utløste sprinklerhoder. 3.4 GASS OG TRYKKLUFT Det vises til gjeldende lover og regler for gassanlegg samt oppbevaring og lagring av gass. Side 12 av 19

27 ARK 3 VVS RIB 3.5 KJØLING Det henvises til retningslinjer gitt i Norsk kuldenorm samt Kuldehåndboka utgitt av Norsk Kjøleteknisk Forening og Kuldebransjens samarbeidsutvalg Der det prosjekteres kjøle og fryseanlegg skal dette være egen entreprise Kjøle- /fryseanlegg skal ha varslingsanlegg og automatisk loggføring av timeverdier for temperatur ihht. krav IK-mat, samt alarm på temperatur via SDanlegg Temperaturen i tele/datarom og krysskoblingsskap må ikke overstige +25 º. Prosjekterende avklarer i hvert enkelt tilfelle om der er behov for kjøling. Varmeeffekt fra utstyr avklares med BH og kommunens IT-avdeling i hvert enkelt tilfelle Alle ledninger, kraner, komponenter og annet utstyr skal kondensisoleres, slik at det ikke oppstår kondens under noen klimatiske forhold. Kondensisolering skal være ubrutt gjennom vegger, dekker og andre konstruksjoner. Kondensisoleringen skal være uten kuldebroer. Dvs. mansjetter under rørfester, håndtak på stengekraner osv. isoleres Det skal monteres avstengningsventiler før og etter alle utskiftbare komponenter. Det skal være stengeventiler på alle kurser ut i anlegget, samt på strategisk valgte plasser i anlegget, slik at kun begrensede deler av anlegget må tappes ned ved servise/reparasjon Alle ledninger DN50 eller mindre skal være rust- og syrefaste rør. Rør over DN50 skal være sømløse, samt grunnes og males med 2 strøk Fryserom: - Det skal monteres ekstra varmekabler i kondensator, som kommer i tillegg til de dimensjonerede varmestaver. - Det legges selvregulerende varmekabler i kondensavløp. 3.6 LUFTBEHANDLING Luftbehandlingsanlegg skal dimensjoneres i henhold til krav gitt i gjeldende plan og bygningslov med teknisk forskrift samt tilfredsstille arbeidstilsynets veiledning 444 om klima og luftkvalitet på arbeidsplasser. For skoler og barnehager gjelder i tillegg forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mm. For temperaturer, se pkt 3.0 VVS-installasjoner generelt. Reservekapasitet på aggregat på 25 % etter tillegg for utettheter Luftmengder skal som hovedregel være 7 l/s person + 2 l/sm 2. For rom med spesielle belastninger som garderober og korridorer skal luftmengde vurderes nøye. I slike rom vil det ofte være nødvendig å øke luftmengden for å oppnå Side 13 av 19

28 ARK 3 VVS RIB tilfredsstillende inneklima Maksimum innhold av CO 2 i oppholdsrom skal normalt være 1000 ppm. For lokaler som kortvarig benyttes som forsamlingslokaler kan aksepteres verdier opp til 1800 ppm.(eksempelvis gymsaler i skolebygg) Alle ventilasjonssystemer skal utstyres med varmegjenvinner som overholder tekniske forskrifter og med en virkningsgrad på min 80%. Det skal benyttes roterende gjenvinnere eller gjenvinnere med tilsvarende god virkningsgrad, der det ikke er fare for luktoverføring Det skal benyttes direktedrevne aksi-radielle vifter med frekvensregulering. Viftene skal utstyres med luftmengdemåler i utløpskon. Formel eller tabell for omregning fra trykkdifferanse til luftmengde skal leveres med hver enkelt vifte Det skal velges en oppdeling av ventilasjonsaggregater slik at disse ikke blir for store. Hvert enkelt aggregat bør ikke ha større kapasitet enn m3/h. Skal denne kapasitet overskrides må dette avklares i hvert enkelt tilfelle Ventilasjonsanlegg skal normalt ikke dekke transmisjonstap. I større lokaler kan dette imidlertid være aktuelt, men det må avklares i hvert enkelt tilfelle Alle rom skal normalt ha balansert ventilasjon. Dette gjelder også underordnede rom som lager, korridorer etc. Lokaler hvor det foregår produksjon/aktivitet som kan avgi lukt eller andre forurensninger (kjøkkener, skyllerom, verksteder, røykerom og lignende) skal imidlertid ha undertrykk i forhold til omkringliggende rom og være regulert sammen med spesialavtrekk. Vindfang skal ha overtrykk i forhold til oppholdsrom. Toaletter skal ha undertrykk og der kan benyttes overstrømning via spalt eller overstrømningsventil I læringsareal, gymnastikksaler, kontorlandskap, forsamlingslokaler, større møterom, oppholdsarealer og fellesrom skaler det ønskelig med VAV-regulering vurderes. Beslutning om VAV-regulering skal bygge på en totaløkonomisk vurdering, hvor også økt vedlikeholdelseskosnader tas med. Ved bruk av VAV, skal soneinndelinger deles slik der brukes færrest mulige spjeld Der det av spesielle årsaker benyttes overstrømning via ventiler eller spalter under dører må det etableres et tverrfaglig samarbeid som sikrer at alle nødvendige ventiler, spalter etc. vises på ark tegninger/dørskjemaer Spesialavtrekk fra produksjon, verksteder, kjøkkenavtrekk, spesialundervisning etc. må vurderes i hvert enkelt tilfelle Anleggets prosjekterte luftmengde skal tilfredsstilles ved et trykkfall over filtrene Side 14 av 19