Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Klæbu kommune

Transkript

1 Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Klæbu kommune Arkivsak: 12/137 Møtedato/tid: , kl. 16:00 Møtested: Rådhuset, Formannskapssalen Deltagere: Jomar Aftret, leder Ivar Skei, nestleder Britt Hukkelås Bjørn Lervold Johan L. Borgen Forfall: Kopi: Varamedlemmer til orientering Ordfører Rådmann Revisjon Midt-Norge IKS Sakliste 034/12 035/12 036/12 037/12 038/12 039/12 040/12 Godkjenning av protokoll fra møte den Den finansielle revisjonen i Klæbu kommune - Orientering fra revisor Tilsynsrapport- Orientering til kontrollutvalget Deltagelse i selskapskontroll - Trønderenergi Referatsaker Orientering om aktuelle saker Eventuelt Eventuelle forfall meldes til Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS v/ Eva Bekkavik på telefon , eller e-post: eva.bekkavik@konsek.no Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Trondheim, Jomar Aftret (sign.) Leder av kontrollutvalget Eva J. Bekkavik konsulent, KonSek Side 1 av1 1

2 Godkjenning av protokoll fra møte den Saken behandles i Kontrollutvalget i Klæbu kommune Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Møtedato Saksnr 034/12 Eva J. Bekkavik 033, &17 12/137-1 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Møteprotokoll fra kontrollutvalgets møte godkjennes. Utrykt vedlegg: Møteprotokoll fra kontrollutvalgets møte (utsendt tidligere) Saksutredning Godkjenning av møteprotokoll. 2

3 Den finansielle revisjonen i Klæbu kommune - Orientering fra revisor Saken behandles i Kontrollutvalget i Klæbu kommune Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Møtedato Saksnr 035/12 Eva J. Bekkavik /25-4 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalget tar revisors redegjørelse til orientering. Saksutredning I henhold til kommunelovens 77, 4. ledd skal kontrollutvalget påse av kommunens regnskaper blir revidert på en betryggende måte. Dette er ytterligere presisert i forskrift om kontrollutvalg ( , no. 905) som i 6 utdyper kontrollutvalgets tilsynsrolle i forhold til revisjonen av kommunens regnskaper. Vi gjengir 6 i sin helhet: 6. Regnskapsrevisjon Kontrollutvalget skal påse at kommunens eller fylkeskommunens årsregnskap og kommunale eller fylkeskommunale foretaks årsregnskap blir revidert på en betryggende måte, herunder holde seg løpende orientert om revisjonsarbeidet og påse at dette foregår i samsvar med de bestemmelser som følger av lov og forskrift, god kommunal revisjonsskikk og kontrollutvalgets instrukser, eller avtaler med revisor. Som det fremgår av bestemmelsene skal kontrollutvalget holde seg orientert om revisjonsarbeidet i kommunen. Kontrollutvalgets sekretariat har i den anledning invitert oppdragsansvarlig revisor for Klæbu kommune til kontrollutvalgets møte for å orientere planleggingen av revisjonsarbeidet for 2012 og den løpende revisjonen så langt i året. Kontrollutvalget vil på denne måten både ha mulighet til å følge opp det arbeidet som gjøres, forsikre seg om at revisjonen fungerer på en betryggende måte og gi innspill til revisor i videre arbeid. Kontrollutvalgets sekretariat viser for øvrig til revisors orientering i møtet. Kontrollutvalgssekretariatets konklusjon Kontrollutvalgets sekretariat viser til revisors orientering i møtet og anbefaler kontrollutvalget å ta redegjørelsen til orientering. 3

4 Tilsynsrapport- Orientering til kontrollutvalget Saken behandles i Kontrollutvalget i Klæbu kommune Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Møtedato Saksnr 036/12 Eva J. Bekkavik 216, &58 11/135-7 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalget tar saken til orientering. Vedlegg Tilsynsrapport - Kommunen som barnehagemyndighet 2012 Saksutredning Kontrollutvalgets sekretariat viser innledningsvis til samling for kontrollutvalg den 6. oktober 2009 der Fylkesmannen i i et foredrag tok til orde for mer samordning av tilsynsarbeidet mellom blant annet fylkesmannen og kommunale kontrollutvalg. Som et ledd i dette er det naturlig å gjøre bruk av tilsynsrapportene som tilsynsmyndighetene utarbeider etter tilsyn i kommunene. Fylkesmannen i har gjennomført et tilsyn med Klæbu kommune som barnehagemyndighet i perioden til Formålet med tilsynet var å vurdere hvordan Klæbu kommune som barnehagemyndighet oppfyller lovpålagte oppgaver knyttet til godkjenning av barnehager, veiledning på barnehageområdet, tilsyn med barnehager, samt regelverket om pedagogisk bemanning og forsvarlig ledelse, jf. barnehageloven 8, 10, 11, 16, 17 og 18 med tilhørende forskrifter. Tilsynet er ledd i Fylkesmannens planlagte tilsyn med kommunene som barnehagemyndighet. Tilsynet ble utført etter en tilnærmet systemrevisjonsmetode. Fylkesmannen avdekket ingen avvik ved tilsynet. Definisjonen av avvik er mangel på oppfyllelse av krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift. Definisjonen av merknad er forhold som ikke er i strid med krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift, men der tilsynsmyndigheten finner grunn til å påpeke mulighet for forbedring. Det ble ikke gitt avvik ved dette tilsynet. Det ble gitt to merknader. Merknad 1: Klæbu kommune som barnehagemyndighet har ikke etablert rutiner som sikrer at godkjenningsarbeidet utføres fullt ut i tråd med barnehageloven og forvaltningsloven. Merknad 2: 4

5 Klæbu kommune som barnehagemyndighet har ingen samlet plan for tilsyns- og kontrollaktiviteten overfor barnehagene, og barnehagemyndigheten har ikke sørget for at foreldre er informert om kommunens rett og plikt til å føre tilsyn med barnehagene. Kontrollutvalgets sekretariat viser til den vedlagte tilsynsrapporten for utfyllende informasjon om tilsynet. Kontrollutvalgssekretariatets konklusjon Kontrollutvalgets sekretariat anbefaler at kontrollutvalget gjennomgår rapporten og legger denne til grunn som en del av sin rutinemessige oppfølging av virksomheten i Klæbu kommune. Tilsynet avdekket ikke avvik, Fylkesmannen har derfor avsluttet sitt tilsyn ved oversendelse av tilsynsrapporten til Klæbu kommune. 5

6 Fylkesmannen i Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Oda Randi Reinfjord Oppvekst- og utdanningsavdeling Vår dato Deres dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) 2012/ Deres ref. Klæbu kommune, Rådmannen Postboks KLÆBU Rapport etter tilsyn med Klæbu kommune som barnehagemyndighet 2012 Fylkesmannen i gjennomførte tilsyn med Klæbu kommune som barnehagemyndighet i perioden til Vedlagt følger tilsynsrapporten. Tilsynet ble utført etter en tilnærmet systemrevisjonsmetode. Fylkesmannen avdekket ingen avvik ved tilsynet. Da tilsynet ikke avdekket avvik, avsluttes Fylkesmannens tilsyn med vår oversendelse av tilsynsrapporten. Fylkesmannen takker kommunen for god tilrettelegging ved forberedelsene til og under tilsynsbesøket. Dersom det er spørsmål til rapporten eller andre forhold knyttet til tilsynstema, er kommunen velkommen til å ta kontakt med revisjonsleder om dette. Med hilsen Jostein M. Krutvik (e.f.) ass. utdanningsdirektør Oda Reinfjord seniorrådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. 1 vedlegg: Tilsynsrapport Kopi: Utdanningsdirektoratet Embetsledelse og administrasjonsstab Telefon Telefaks E-post: postmottak@fmst.no Postboks 9359 Grønland Kommunal- og beredskapsavdeling Oppvekst- og utdanningsavdeling Internett: Sosial- og helseavdeling OSLO Landbruk og bygdeutvikling Miljøvernavdeling Organisasjonsnummer:

7 2 Fylkesmannen i Oppvekst- og utdanningsavdelingen Rapport etter tilsyn med Klæbu kommune Tidspunkt for tilsynet: til Fylkesmannens tilsynsgruppe: Liv Ingegerd Selfjord Oda Reinfjord Kommunens kontaktperson: Anita Hovde Nilsen rådgiver Tilsyn etter følgende regelverk: Barnehageloven Emne for tilsynet: Kommunen som barnehagemyndighet, herunder: Kommunen som godkjenningsmyndighet jf. barnehageloven 10 og 11 Kommunens veiledning på barnehageområdet jf. barnehageloven 8, 1. ledd jf. forvaltningsloven 11 Kommunens tilsyn med barnehagene, jf. barnehageloven 16 Kommunens håndtering av regelverket om pedagogisk bemanning og forsvarlig ledelse jr. barnehageloven 17 og 18 Fylkesmannens hjemmel for tilsyn: Barnehageloven 9, 2. ledd Fylkesmannens konklusjon: Det ble ikke gitt avvik ved tilsynet. Under temaene kommunens tilsyn med barnehagene og kommunen som godkjenningsmyndighet ble det gitt merknad. Trondheim, 16. august 2012 Oda Reinfjord tilsynsleder Liv Ingegerd Selfjord rådgiver/revisor 7

8 3 Innledning Rapporten er utarbeidet etter tilsyn med Klæbu kommune i perioden til Varselbrev om tilsyn ble sendt , intervju ble gjennomført og sluttmøte ble avholdt Tilsynet er ledd i Fylkesmannens planlagte tilsyn med kommunene som barnehagemyndighet. Tilsynet er utført etter en tilnærmet systemrevisjonsmetode. Rapporten gir ingen fullstendig tilstandsvurdering av kommunen som barnehagemyndighet. Formålet med tilsynet var å vurdere hvordan Klæbu kommune som barnehagemyndighet oppfyller lovpålagte oppgaver knyttet til godkjenning av barnehager, veiledning på barnehageområdet, tilsyn med barnehager, samt regelverket om pedagogisk bemanning og forsvarlig ledelse, jf. barnehageloven 8, 10, 11, 16, 17 og 18 med tilhørende forskrifter. Tilsynet omfatter bl.a. undersøkelse av om kommunens aktiviteter utføres slik som beskrevet og uttalt i planer og annen dokumentasjon, og om kommunen driver sin virksomhet innenfor egne vedtatte rammer og de rammer som statlige myndigheter har satt. Tilsynet ble gjennomført ved gransking av dokumenter og ved intervju av sentralt plasserte personer i organisasjonen. Klæbu kommune har åtte barnehager, fire private og fire kommunale. En av de fire kommunale består av tre avdelinger med noe geografisk avstand. To av de private barnehagene er familiebarnehager. I følge kommunens barnehageplan vedtatt av kommunestyret er det 422 barn som går i barnehage i Klæbu. 304 av disse er i kommunale barnehager og 118 er i private barnehager. Det er en viss utfordring i Klæbu kommune å rekruttere og ikke minst beholde førskolelærere. Det er imidlertid ingen dispensasjoner fra utdanningskravet for styrere eller pedagogiske ledere i barnehagene pr i dag. Både eier- og myndighetsoppgavene innenfor barnehagesektoren i Klæbu kommune er delegert til rådmannen og videredelegert til kommunalsjef for kultur og oppvekst. Prinsipielle saker knyttet til barnehagesektoren behandles av utvalg for oppvekst, kultur, idrett og fritid. Kommunen er i ferd med å sluttføre arbeidet med nytt delegasjonsreglement. I praksis utføres de overordnede eieroppgavene og mange av myndighetsoppgavene av kommunalsjef og rådgiver for kultur og oppvekst. Noen myndighetsoppgaver som samordnet opptak og kontroll av barnehagenes årsmeldinger utføres av økonomienheten i kommunen. Kommunen har et regionalt samarbeid med de andre kommunene i Nearegionen. Samarbeidet omhandler blant annet tilsyn med barnehager og kompetanseutvikling for barnehagesektoren. Fylkesmannens tilsynsrapporter omhandler avvik og merknader som avdekkes under tilsyn. Definisjonen av avvik er mangel på oppfyllelse av krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift. Definisjonen av merknad er forhold som ikke er i strid med krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift, men der tilsynsmyndigheten finner grunn til å påpeke mulighet for forbedring. Forhold som er beskrevet under avvik skal utbedres. 8

9 4 Dokumentunderlag Dokumentunderlaget for tilsynet var: - lov om barnehager - forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver - forskrift om midlertidig og varig dispensasjon og unntak fra utdanningskravet for styrer og pedagogisk leder - forskrift om pedagogisk bemanning - forskrift om familiebarnehager - dokumentasjon fra kommunen og barnehagene, jf. vedlegg 1 Avvik og merknad Det ble ikke gitt avvik ved dette tilsynet. Det ble gitt to merknader. Merknad 1: Klæbu kommune som barnehagemyndighet har ikke etablert rutiner som sikrer at godkjenningsarbeidet utføres fullt ut i tråd med barnehageloven og forvaltningsloven. Kommentar: Godkjenningsordningen skal sikre at det etableres gode barnehager. Eier av en godkjenningspliktig barnehage skal søke om godkjenning. Kommunen som barnehagemyndighet skal veilede barnehageeier i godkjenningsprosessen og påse at godkjenningspliktige barnehager søker godkjenning ved etablering og/eller ved vesentlige endringer av eksisterende barnehage. Når en eier har søkt godkjenning, skal barnehagemyndigheten innen rimelig tid foreta en konkret vurdering av om barnehagen er egnet til å oppfylle kravene i barnehageloven 1 og 2 med forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Barnehagemyndigheten skal klargjøre om andre instanser har stilt vilkår ved godkjenning av barnehagen etter andre lovverk. Når barnehagemyndigheten skal godkjenne familiebarnehager, skal barnehagemyndigheten i tillegg til det ovennevnte påse at barnehagen enten er et fellesskap mellom to hjem eller minst ett hjem og en vanlig barnehage. Barnehagemyndigheten skal bare godkjenne enkeltstående hjem som familiebarnehage i særlige tilfeller. Et hjem som er egnet for det kan godkjennes for dobbel gruppe. Barnehagemyndigheten skal sørge for at en familiebarnehageordning bestående av ett hjem/gruppe godkjennes for maksimum fem barn dersom barna er over tre år (færre enn fem dersom flertallet av barna er under tre år). For dobbel gruppe kan det være maksimum ti barn dersom barna er over tre år (færre dersom flertallet av barna er under tre år). Barnehagemyndigheten skal fatte godkjenningsvedtak i tråd med forvaltningslovens regler om skriftlighet, begrunnelse, informasjon om klageadgang ved avslag med mer. Godkjenningsvedtak bør utformes så konkret og presist som mulig slik at det kan fungere som verktøy ved senere tilsyn med barnehagen. Kunnskapsdepartementets skjema for godkjenning F-4198 er ikke i seg selv tilstrekkelig for oppfylling av forvaltningslovens regler. 9

10 5 Klæbu kommune som barnehagemyndighet har ikke utarbeidet skriftlige rutiner eller vedtaksmal for godkjenning etter barnehageloven. Kommunen oppgir at de nå følger Kunnskapsdepartementets veileder om godkjenning for de godkjenningsprosesser de står overfor. Det er ikke framlagt godkjenningsdokumenter for barnehager i Klæbu kommune nyere enn fra Godkjenningsvedtakene fra den gang består i utfylte skjema fra Barne- og likestillingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet (F-4198). Godkjenningsprosessen for en privat barnehage, som søkte om godkjenning for utvidet oppholds- og lekeareal i 2010, er ikke avsluttet. Barnehagen har gjennom samordnet opptak utvidet antall barn i tråd med det utvidede arealet. Forrige barnehageår hadde en privat familiebarnehage, etter muntlig avtale med barnehagemyndigheten, flere barn i barnehagen enn forskriftsfestet maksimumsantall tilsier. Dette er rettet opp for inneværende år. Informasjonen om familiebarnehagen på kommunens hjemmeside er ikke rettet opp i tråd med faktisk situasjon. Merknad 2: Klæbu kommune som barnehagemyndighet har ingen samlet plan for tilsyns- og kontrollaktiviteten overfor barnehagene, og barnehagemyndigheten har ikke sørget for at foreldre er informert om kommunens rett og plikt til å føre tilsyn med barnehagene. Kommentar: Tilsyn er et viktig virkemiddel for barnehagemyndigheten til å sikre kvaliteten i barnehagene. Kommunen som barnehagemyndighet skal føre tilsyn med at kommunale og ikke-kommunale barnehager driver i tråd med sin godkjenning og i tråd med barnehageloven med forskrifter. Tilsyn skal være en kontinuerlig aktivitet. Det forutsettes at det utarbeides en plan for tilsynet. Planen bør være kjent for styrerne og ha forankring hos barnehagemyndigheten. Tilsynet kan i tillegg til planlagte og hendelsesbaserte stedlige tilsyn, bestå av systematisk kontroll med tilbakemeldinger på barnehagenes årsplan, evalueringsrapporter, brukerundersøkelser, årsmeldinger med mer. Kommunen som barnehagemyndighet skal ha et system for å fange opp foreldres og andres bekymring. Det skal gjøres kjent for foreldre at kommunen fører tilsyn og hvor foreldre kan formidle bekymring. Alle barnehagene i Klæbu kommune har hatt planlagt, stedlig tilsyn gjennom den etablerte tilsynsordningen i Nearegionen. Plan for disse tilsynene for høsten 2012 skal legges på regionmøte den Barnehagemyndigheten har gjennomført hendelsesbasert tilsyn med barnehage etter mottatt beklagelse. Økonomienheten i kommunen fører kontroll over barnehagenes bemanning og barnetall. Barnehagemyndigheten har ikke en samlet oversikt eller plan som viser de ulike kontrollaktivitetene og hvordan disse til sammen blir en kontinuerlig tilsynsaktivitet. Styrerne sender på eget initiativ barnehagens årsplan til barnehagemyndigheten, men de mottar ikke tilbakemelding på årsplanen. Barnehagemyndigheten har ikke informert foreldre om tilsynsaktiviteten på kommunens hjemmeside eller på andre måter. I intervju kom det fram at ikke alle styrerne har informert foreldre om barnehagemyndighetens tilsyn og hvordan foreldre kan komme i kontakt med tilsynsmyndigheten. 10

11 6 Gjennomføring av tilsynet Fylkesmannen sendte varsel om tilsyn den Åpningsmøtet ble avholdt i forkant av intervjuene. Det ble gjennomført intervju med sju personer. Sluttmøtet ble avholdt

12 7 Vedlegg 1 DOKUMENTUNDERLAG: Organisasjonskart Delegasjonsreglement for Klæbu kommune fra 2011 og 2003 Barnehageplan fra 2012 Kompetansehevingsplan for 2012 Godkjenningsdokumenter for barnehagene i kommunen Vedtak på midlertidig dispensasjon fra utdanningskravet for pedagogisk leder Oversikt over barn og bemanning i barnehagene som deltok i tilsynet Årsplaner for barnehagene som deltok i tilsynet NEA-regionens turnus for ekstern vurdering med barnehagene for 2012 Rapporter etter ekstern vurdering ved barnehager i Klæbu kommune Vedtekter for de kommunale barnehagene i Klæbu Vedtekter for de to private barnehagene som deltok i tilsynet Tilsynsrapporter fra tilsyn med kommunale og private barnehager i Klæbu kommune med oppfølgingsdokumentasjon Referat fra møte i kontrollutvalget om tema tilsyn med barnehagene 12

13 8 Vedlegg 2 OVERSIKT DELTAKERE VED TILSYNET Navn: Stilling: Olaf Løberg Ole Folland Rådmann Kommunalsjef for kultur og oppvekst Rådgiver kultur og oppvekst Styrer Knærten frilufstbarnehage Styrer Tussestua familiebarnehage Styrer/enhetsleder Hesteskoen barnehage Konst. styrer/enhetsleder Sletten barnehage Anita Hovde Nilsen Monika Torvik Svalby Camilla Kokaas Veronika Olden Mona Kokaas Åpningsmøte: 13 Intervju: Sluttmøte: X X X X X X X X X X X X X X X X

14 Deltagelse i selskapskontroll - Trønderenergi Saken behandles i Kontrollutvalget i Klæbu kommune Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Møtedato Saksnr 037/12 Eva J. Bekkavik 216, &58 11/192-9 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalget ønsker å delta i et eventuelt samarbeid om selskapskontroll med eierstyring og nettvirksomhet i Trønderenergi. Sekretariatet bes om å utarbeide skisse til bestilling av et slikt prosjekt i samarbeid med andre aktuelle aktører. Vedlegg Oversikt planer Selskapskontroll Saksutredning Kommunestyret vedtok plan for selskapskontroll i sak 66/12 på møte den 12. juni 2012, med følgende liste over prioriterte prosjekter: Envina IKS Klæbu Industrier AS Eierstyring og nettvirksomhet i Trønderenergi AS System og praksis for eierstyring Som det fremgår av vedlagte oversikt er også Trønderenergi høyt prioritert i aktuelle samarbeidskommuner. Gjennomgående blant de kommuner KonSek er kontrollutvalgssekretariat for synes å være at Trønderenergi er prioritert før bomvegselskapene. Kontrollutvalgene i Skaun og Hitra kommuner har vedtatt at de ønsker at et prosjekt knyttet til eierstyring og nettvirksomhet i Trønderenergi igangsettes så snart som mulig, og har bedt om at det tas kontakt med aktuelle samarbeidskommuner. Flere kontrollutvalg behandler nå tilsvarende sak som denne. For flere selskaper er det i planen tatt forbehold om at de først og fremst er aktuelle for igangsetting dersom en vesentlig andel av øvrige eiere prioriterer prosjektene. Kontrollutvalget er også gitt myndighet til å gjøre omprioriteringer og/eller endringer i planen dersom det finnes hensiktsmessig av hensyn til samarbeidet med andre. Med dette som bakgrunn bør kontrollutvalget derfor vurdere hvorvidt man ønsker å tilslutte seg igangsetting av en kontroll med Trønderenergi på tross av at dette har 3. prioritet i planen for Klæbu. Eventuell selskapskontroll med eierstyring og nettvirksomhet i Trønderenergi Nettvirksomheten til Trønderenergi har fått stor oppmerksomhet etter at Trønderenergi kjøpte opp nettvirksomheten til Trondheim Energi. Sentrale politikere i eierkommunene har både stilt spørsmål ved om lovnadene ved oppkjøpet har blitt fulgt opp, og hvorvidt selskapet i tilstrekkelig grad viser samfunnsansvar. En selskapskontroll kan for eksempel ta utgangspunkt i hvilke forventninger eierne har i aktuelle spørsmål, hvorvidt disse er 14

15 kommunisert til selskapets ledelse gjennom riktige kanaler og hvorvidt de er fulgt opp av selskapet. Det er naturlig å se for seg et slikt prosjekt i to deler. Den obligatoriske delen av selskapskontroll er å vurdere hvordan kommunene følger opp sine eierskap. I et fellesprosjekt kan det være interessant å vurdere hvordan eierstyringen i Trønderenergi fungerer. Det vil imidlertid antagelig ikke være naturlig å gå så langt inn i den enkelte kommunes styring. Dersom man også skal følge opp ønsket om å vurdere nettvirksomheten til Trønderenergi, vil det være aktuelt å inkludere forvaltningsrevisjon i prosjektet. Dette kan for eksempel medføre å vurdere hvilke vedtak eierne har gjort angående nettvirksomheten, hvilke føringer som er gitt gjennom riktige fora for eierstyring og hvordan dette har blitt fulgt opp av selskapet. Trønderenergi AS har følgende eiere: Eier Melhus kommune Orkdal kommune Trondheim kommune Rissa kommune Bjugn kommune Hemne kommune Meldal kommune Åfjord kommune Nordmøre Energiverk Midtre Gauldal kommune Oppdal kommune Ørland kommune Frøya kommune Malvik kommune TrønderEnergi AS Hitra kommune Skaun kommune Selbu kommune Holtålen kommune Snillfjord kommune Agdenes kommune Roan kommune Osen kommune Klæbu kommune Andel 14,77 % 11,99 % 10,00 % 8,93 % 5,73 % 4,98 % 4,97 % 4,27 % 3,99 % 3,51 % 3,25 % 2,79 % 2,75 % 2,71 % 2,63 % 2,54 % 2,43 % 1,58 % 1,49 % 1,34 % 1,18 % 1,05 % 1,02 % 0,10 % Nordmøre Energiverk AS eies med til sammen 51 % av kommunene Kristiansund, Averøy, Aure, Tingvoll og Smøla, og med 29 % av Trønderenergi AS. Med 26 kommuner som eiere, derav 13 som deltar i KonSek-samarbeidet vil det være naturlig å gjennomføre dette som et fellesprosjekt, både av hensyn til effektivisering av ressursbruk, og for å redusere belastningen med gjentagende kontroller overfor selskapet. Det kan være hensiktsmessig å søke å inkludere flest mulig av eiernes kontrollutvalg, også de som ikke har Revisjon Midt-Norge IKS som revisor. Dersom disse ønsker å delta vil det deretter bli nødvendig å finne en måte å fordele ressurser og kostnader mellom 15

16 kontrollutvalgene og revisjonsenhetene, men vi forutsetter at det skal være mulig å løse dette på en hensiktsmessig måte i dialog mellom kontrollutvalgssekretariater og revisjonsenheter. Dersom det skal gjennomføres et prosjekt på vegne av en lang rekke kontrollutvalg må det nok påregnes at muligheten for innflytelse over prosjektet for hvert enkelt kontrollutvalg kan bli noe redusert. Det er likevel viktig at det er det enkelte kontrollutvalg som selv fatter beslutning om å bestille et prosjekt. Kontrollutvalgssekretariatets konklusjon Kontrollutvalgssekretariatet oppfordrer kontrollutvalget til å vedta at man ønsker å delta i et samarbeid med fokus på eierstyring og nettvirksomhet i Trønderenergi. Sekretariatet bes om å utrede et forslag til prosjektbestilling i samarbeid med andre involverte parter. Endelig vedtak om bestilling vil bli fattet når det har blitt avklart hvem som ønsker å delta, og et konkret forslag til bestilling foreligger. 16

17 Oversikt over prosjekter i planer for selskapskontroll Kommuner Prioriterte selskaper Selskaper med medeiere Agdenes 1. System og praksis for eierstyring 2. Eierstyring og nettvirksomhet i TrønderEnergi AS 3. Hamos IKS 4.Bomveiselskaper 1. DalPro AS 2. Hamos Forvaltning IKS 3. TrønderEnergi AS 2. Eierstyring og nettvirksomhet i TrønderEnergi AS 3. Hamos IKS 4.Bomveiselskaper 1. DalPro AS 2. Hamos Forvaltning IKS 3. TrønderEnergi AS Ja Hemne 1.Hamos forvaltning IKS 2.Bomvegselskaper 3.Eierstyring og nettvirksomhet i TrønderEnergi 1.Hamos forvaltning IKS 2.Bomvegselskaper 3.Eierstyring og nettvirksomhet i TrønderEnergi Ja Hitra DalPro AS (Ikke prioritert i rekkefølge) TrønderEnergi AS Hamos Forvaltning IKS 1.Envina IKS 2.Klæbu Industrier AS 3.Eierstyring og nettvirksomhet i Trønderenergi as 4.System og praksis for eierstyring 1.TrønderEnergi AS 2. Malvik Næringsbygg AS 3. Bomveiselskaper 4. Norsk Biodrivstoff AS 5. Innherred Renovasjon AS 6. Oppfølgning av Malvik kommunes eierstyring 1. Hamos Forvaltning IKS 2. Meldal næringssenter AS 3. TrønderEnergi AS 1. DalPro AS 2. TrønderEnergi AS 3.Hamos Forvaltning IKS 1.TrønderEnergi AS 2. Envina IKS Ja 1.TrønderEnergi AS 3. Bomveiselskaper 5. Innherred Renovasjon AS Ja 1. Hamos Forvaltning IKS 2. TrønderEnergi AS 3. Bomvedselskapet Øysand Thamnshavn AS Ja Frøya Klæbu Malvik Meldal 17 Vedtatt av kommunestyret Nei, November 2012 Ja

18 Kommuner Melhus Midtre Gauldal Orkdal Selbu Skaun Snillfjord Prioriterte selskaper 4. Bomvedselskapet Øysand Thamnshavn AS 1.System og praksis for eierstyring 2. Aksjeselskapet Lundemo Bruk 3. Envina IKS 4. Gauldal Brann og Redning IKS 5. Eierstyring og nettvirksomhet i TrønderEnergi AS 6.Bomvegselskapet E39 Øysand Thamshamn 1.Midtre Gauldal næringsselskap KF 2. Eierstrying og nettvirksomhet i TrønderEnergi AS 3. Envina IKS 4. Gauldal Brann og Redning IKS 5. System og praksis for eierstyring 1.Hamos IKS 2.Trønderenergi AS 3. Bomvegselskapet E39 Øysand 4. System og praksis for eierstyring 5. Orkladal Bedriftsutvikling 1. Eierstyring og nettvirksomhet i TrønderEnergi AS 2. Selbu-Trykk AS 3. ASTI AS. Trøndelag industrielektronikk 4. Oppfølging av Selbu kommunes eierstyring 5. Sifa AS 6. Årsøya Fritidspark AS 7. Selbu Energiverk AS 1. Eierstyring og nettvirksomhet i TrønderEnergi AS 2. Hamos IKS 3. Bomveiselskaper 1.Eierstrying og nettvirksomhet i TrønderEnergi AS 2. Hamos IKS 3. Bomvegselskapet E39 Øysand Thamshavn AS og ny RV 714 AS 18 Selskaper med medeiere Vedtatt av kommunestyret 3. Envina IKS 4. Gauldal Brann og Redning IKS 5. Eierstyring og nettvirksomhet itrønderenergi AS 6.Bomvegselskapet E39 Øysand Thamshamn Ja 2. Eierstyring og nettvirksomhet i TrønderEnergi AS 3. Envina IKS 4. Gauldal Brann og redning IKS Ja 1.Hamos IKS 2.Trønderenergi AS 3. Bomvegselskapet E39 Øysand 5. Orkladal bedriftsutvikling Ja 1. Eierstyring og nettvirksomhet i TrønderEnergi AS Nei, oktober 2012 (KU juni) 1. Eierstyring og nettvirksomhet i TrønderEnergi AS 2. Hamos IKS 3. Bomveiselskaper 1. Eierstrying og nettvirksomhet i TrønderEnergi AS 2. Hamos IKS 3. Bomvegselskapet E39 Øysand Thamshavn AS og ny RV 714 AS Ja Ja

19 Kommuner STFK Prioriterte selskaper 4. System og praksis for eierstyring 1. AtB AS 2.Bomvegselskaper 3. Profesjonelle institusjoner for utøvende kunst 4. Medtech Trondheim AS 5. Filmsatsing Selskaper med medeiere Vedtatt av kommunestyret 2. Bomvegselskaper Ja Nei. KU Tydal 1.Oppfølging av Tydal kommunes eierstyring Oppdatert

20 Referatsaker Saken behandles i Kontrollutvalget i Klæbu kommune Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Møtedato Saksnr 038/12 Eva J. Bekkavik 033, &17 12/137-2 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalget tar referatsakene til orientering. Vedlegg Melding om politisk vedtak - Plan for selskapskontroll , kommunestyrets sak 59/2012 Flere elever og færre lærertimer Ni av ti ordførere journalfører ikke sms Kjenner du etterspørselen Sykefraværet falt i 1. halvår 2012 einfo Strenge vilkår for å bruke hasteparagrafen Saksutredning Kontrollutvalget har fått seg forelagt følgende dokumenter som referatsaker: 1. Melding om politisk vedtak, kommunestyrets sak 59/12 Plan for selskapskontroll Samtidig som flere og flere elever går i klasser med mer enn 20 elever, går antallet lærertimer ned, artikkel i kommunal rapport nettavis 3. Dokumentbegrepet har vært teknologinøytralt de siste ti årene. Likevel journalfører ordførere svært få tekstmeldinger, artikkel i kommunal rapport nettavis 4. Er det for mye forlangt at kommunen måler hvor stor etterspørselen etter kommunale tjenester faktisk er? Artikkel i kommunal rapport nettavis 5. Sykefraværet blant kommuneansatte falt til 7,5 prosent i år, artikkel i kommunal rapport nettavis 6. einfo Strenge vilkår for å nytte hasteparagrafen Kontrollutvalgets sekretariat viser til de vedlagte dokumentene som legges frem som referatsaker. 20

21 21

22 Flere elever og færre lærertimer Samtidig som flere og flere elever går i klasser med mer enn 20 elever, går antallet lærertimer ned. 21. september :47 Av NTB En oversikt Utdanningsforbundet har laget for Dagsavisen om utviklingen i de ti største kommunene de fem siste årene, viser at på drøye ti år er omfanget av store elevgrupper i praksis tredoblet. I 2001 ble en av ti elever undervist i grupper på 20 elever eller mer. I fjor gjaldt dette hver fjerde elev. Samtidig viser tallene at spesialundervisning tar en stadig større del av kaka. De mellom 7 og 8 prosentene av elevene som får spesialundervisning, legger beslag på opptil 20 prosent av lærertimene. Det brukes mindre penger på undervisning for hele klassen, fastslår Utdanningsforbundet. Dette viser det vi allerede har pekt på, nemlig at vi trenger en lovendring som sikrer flere lærere i skolen, sier forbundsleder Mimi Bjerkestrand. 22

23 Ni av ti ordførere journalfører ikke sms Dokumentbegrepet har vært teknologinøytralt de siste ti årene. Likevel journalfører ordførere svært få tekstmeldinger, viser undersøkelse kommunal-rapport.no har gjennomført. 21. september :18 Av Vegard Venli «Et dokument er en logisk avgrensa informasjonsmengde lagret på et medium for senere lesing, lytting, fremvisning, overføring eller lignende». Slik ble dokumentbegrepet definert gjennom en endring av arkivloven i år Definisjonen følger også dagens offentlighetslov, og innebærer at innholdet, ikke formatet, er avgjørende for når journalføringsplikten oppstår. Ventes drøftet i arkivmeldingen Kulturdepartementet har foreslått å sidestille sms-meldinger med telefonsamtaler, slik at journalføring av sms i praksis vil bli frivillig. Forslaget utløste protester fra blant andre presseorganisasjonene og det kommunale arkivmiljøet. Høringsfristen gikk ut i januar 2011, men departementet har fortsatt ikke konkludert. Etter hva kommunal-rapport.no får opplyst fra flere kilder, vil spørsmålet drøftes i stortingsmeldingen for arkiv, som er ventet offentliggjort straks. Som vi rapporterte tidligere denne uken, ble det på en arkivkonferanse i Kongsberg røpet at flere utenfor departementet alt har fått tilgang på stortingsmeldingen. Bare én av ti har journalført sms Kommunal-rapport.no har sendt ut en spørreundersøkelse til landets ordførere. Vi mottok 125 tilbakemeldinger. Resultatene viser at: 27 prosent har mottatt informasjon om en pågående sak per sms, men bare 10 prosent har journalført dette det siste året 96 prosent har journalført innhold mottatt per e-post det siste året 20 prosent har mottatt informasjon om en pågående sak i sosiale medier, men kun 8 prosent har journalført dette. 80 prosent opplever at kommunens saksbehandlingssystem gjør det enkelt å journalføre innhold som mottas digitalt Vilde Ronge, leder av Norsk arkivråd, synes det høres lite sannsynlig ut at ni av ti ordførere ikke har mottatt journalføringspliktig innhold per sms hittil i år. 23

24 Dette bildet føyer seg dessverre inn i rekken av vårt inntrykk av hvordan journalføringsreglene praktiseres. Når undersøkelsen viser at det ikke er teknikken det står på, må det være mangel på gode holdninger som gjør at såpass lite journalføres, sier hun. Det glipper daglig i Arendal Under arkivkonferansen på Kongsberg denne uka innrømmet Harald Danielsen, rådmann i Arendal og leder av rådmannsutvalget i KS, at journalføring av sms glipper både for ham og ordføreren. Personlig mottar jeg sikkert 50 e-poster om dagen. Antallet sms-er har jeg ikke talt. Bare det å få åpnet og respondert å en såpass stor mengde krever sitt. Når man i tillegg skal reflektere over hvorvidt innholdet er journalføringspliktig, kan det fort glippe, for å si det forsiktig, uttalte Danielsen. Arendals-rådmannen røpet også at ordføreren slurver. Han er opptatt av å gjøre alt riktig. I begynnelsen hadde han flakkende blikk hele tiden, men nå ser han mer avslappet ut. Jeg tror ikke det er fordi rutinene er blitt bedre, men fordi han har resignert, sa Danielsen. Han gikk langt i å uttrykke at han mener det er for mye forlangt av kommunene å journalføre sms-meldinger slik loven krever. Går en for langt i å ha fokus på marginalene, risikerer en å glippe på basisen, mener Danielsen. Arendal-ordfører Einar Halvorsen (H) kjenner seg ikke helt igjen i beskrivelsen, men vedkjenner at journalføringsplikten er arbeidskrevende. Skulle jeg journalført alt jeg mottar, så kunne jeg sittet hele dagen. Jeg gjør det slik at sms-er jeg mottar som jeg selv vurderer som viktige, sendes videre til politisk sekretariat for vurdering, sier ordføreren. Må ta arkivdanning på alvor Vilde Ronge er derimot bekymret over dagens mangel på journalføring, og mener at vår undersøkelse setter problematikken på spissen. En ordfører er kommunens øverste leder. Det gir en utrolig dårlig signaleffekt når det viser seg at såpass mange dropper lovpålagt journalføring, sier Ronge. 24

25 Hun forventer at stortingsmeldingen for arkiv har tatt innover seg lovens dokumentbegrep, slik at relevant innhold sikres for ettertiden. Vi mener det er kunstig å lage egne regler for bestemte typer format. Jo lenger vekk man kommer fra det gammeldagse dokumentet med kommunens brevhode og signatur, jo lavere tror jeg terskelen blir for at innholdet ikke journalføres. Her må det holdningsendringer til, mener Ronge. Hun er bekymret for fremtidens arkiver, fordi grensene mellom hva som er arkivverdig og ikke stadig blir mer visket ut etter hvert som nye former for digital kommunikasjon dukker opp. Det er på tide at man innser at arkivdanning er noe annet enn arkivdepot. Skal man få gode arkiver å deponere for fremtiden, er man først nødt til å gjøre en innsats i danningsprosessen. Det trengs en innsats for å bevisstgjøre og få folk til å forstå betydningen av dette. Skal man bare fokusere på depoter i den nasjonale arkivdebatten, så bommer man kraftig, advarer Ronge. 25

26 Kjenner du etterspørselen? Er det for mye forlangt at kommunen måler hvor stor etterspørselen etter kommunale tjenester faktisk er? 25. september :00 Av Ole Petter Pedersen Fakta ØKONOMIBLOGGEN Økonomiredaktør Ole Petter Pedersen skriver hver tirsdag og fredag Økonomibloggen her på Kommunal-Rapport.no. Pedersen har skrevet om kommuneøkonomi i mange år og har blant annet gitt ut bøkene Kommuneøkonomi for journalisterog Førstehjelp for lokalpolitikere. Det er talende at det eneste tallet i Kostra som måler etterspørsel, er venteliste på kultur- og musikkskoler Du skal ikke ha hatt mye matematikk på videregående for å ha vært innom teorien om tilbud, etterspørsel og optimal pris. I det private er det å måle etterspørsel helt naturlig. Men i det offentlige er det svært fremmed. Det er talende at det eneste tallet i Kostra som måler etterspørsel, er venteliste på kulturog musikkskoler. Ingen har noen nasjonal oversikt over hvor mange 10.-klassinger som må vente mer enn fire uker eller fire måneder på PP-tjeneste, eller hva som skjer med de som søker om sykehjemsplass og får avslag. Dessverre er det lite som tyder på at staten akter å kreve at kommunene måler dette. Så da må dere gjøre jobben selv. For i dagens velferdssamfunn er det å få innfridd ordinære rettigheter en selvfølge. Da kan ikke det offentlige behandle sine egne eiere, innbyggerne, som om de skal være glad for at de i det hele tatt får et tilbud. Finn fem viktige velferdsgoder og mål etterspørselen over tid. Rapporter utviklingen i budsjettet og i regnskapet. Et forslag til fem målepunkter, erstatt gjerne med noe som er mer relevant for din kommune: 1. Hvor mange søker om forsterket undervisning på hvert trinn i grunnskolen, hvilket svar får de og hvor lang tid går det fra søknad foreligger til forsterket undervisning er satt i verk? 2. Hvor lang tid tar det fra det foreligger en søknad om sykehjemsplass, til vedtaket er fattet hva er vedtaket, hvilket tilbud får de som ikke får sykehjemsplass og hvor lang tid tar det i gjennomsnitt fra man søker om plass, til man faktisk bor på sykehjemmet? 26

27 3. Hvor lang tid tar det fra det foreligger en søknad om hjemmehjelp, til vedtaket er fattet og får de som søker, den hjelpen de søker om? 4. Hvor mange søker om barnehageplass «utenom tur» i løpet av året, og hvor lenge må de vente på å få plass? 5. Hvor mange søker om sosialstøtte, hvor lang tid tar det før de får svar, og hvilket tilbud får de faktisk? Det er ikke nødvendigvis slik at alle som søker om en kommunal tjeneste har krav på å få søknaden innfridd. Men om det viser seg at det går seks måneder fra noen ber om forsterket undervisning og til den faktisk er på plass da leverer ikke kommunen slik den bør ut fra den velferdsstandarden vi har satt for oss selv. Uansett tar du det første, viktigste skrittet ved faktisk å måle det som etterspørres, og ikke bare det som produseres. 27

28 Sykefraværet falt i 1. halvår Sykefraværet blant kommuneansatte falt til 7,5 prosent i år. I en snittkommune har 54 ansatte legemeldt fravær hver eneste dag. Her finner du hele lista. 20. september :12 (Oppdatert: 20. september :15 ) Av Ole Petter Pedersen Statistisk sentralbyrå (SSB) har på oppdrag fra Kommunal-Rapport.no utarbeidet tall for legemeldt sykefravær i 1. halvår. Nederst i saken finner du hele oversikten. Tallene viser at det var 7,5 prosent fravær i årets seks første måneder, en nedgang fra i fjor på 0,3 prosentpoeng. Av de siste åtte årene er det bare 2005 og 2010 det er registrert lavere sykefravær i 1. halvår. Til sammen forsvant like over 3 millioner dagsverk i legemeldt fravær i kommunene. I snitt betyr det at 54 ansatte er borte fra jobb hver dag med legeerklæring. I 250 kommuner har fraværet falt, mens det har gått opp i 176 andre kommuner. Om vi ser bort fra de aller minste kommunene, der små endringer kan gi store prosentvise utslag, er det Verran kommune som har det høyeste legemeldte fraværet i 1. halvår (11,2 %). Øksnes, Narvik, Ballangen, Flesberg, Bjugn og Vardø ligger alle også over 10 prosent i fravær. Det er det legemeldte fraværet som i all hovedsak står for sykefraværet i kommunesektoren. Egenmeldt fravær utgjør omtrent ett prosentpoeng, og varierer lite fra periode til periode. Lavest i Østerdalen og Numedal Sett bort fra de minste kommunene er det Os i Østerdalen og Nore og Uvdal som har det laveste sykefraværet i første halvår (3,8 %). I 11 andre kommuner er legemeldt fravær under 5 prosent: Sømna, Tana, Dovre, Skjåk, Hjelmeland, Mandal, Lesja, Austrheim, Evje og Hornnes, Krødsherad og Gjesdal. 28

29 Sykefravær 1. halvår 2012 Knr KOMMUNE Trondheim Hemne Snillfjord Hitra Frøya Ørland Agdenes Rissa Bjugn Åfjord Roan Osen Oppdal Rennebu Meldal Orkdal Røros Holtålen Midtre Gauldal Melhus Skaun Klæbu Malvik Selbu Tydal Fylke Fravær 2011 Fravær Endring i prosent Viser 1 til 25 av 25 linjer (filtrert fra 429 totalt antall linjer) Legemeldt fravær 1. halvår 2011 og 2012, endring i prosent. Sykefraværsdagsverk for arbeidstakere i kommunal sektor med legemeldt sykefravær etter arbeidsstedskommune. I prosent av avtalte dagsverk (sykefraværsprosent). Kilde: SSB. 29

30 einfo 12/11 - Strenge vilkår for å nytte hasteparagrafen Kommuneloven er nøye når det gjelder å presisere hvilke kommunale organer som har myndighet ( kompetanse ) til å bestemme hva. I utgangspunktet ligger all myndighet til kommunestyret, men myndighet kan være delegert eller lagt til andre organer ved lov, jf. kommuneloven (koml.) 6. Loven er også nøye når det gjelder å fastsette hvilken myndighet som kan delegeres og til hvilke organer. Hvis det i loven er sagt at en eller annen myndighet utøves av kommunestyret selv, kan den ikke delegeres. Fra dette systemet er det gjort et unntak i koml. 13, den såkalte hasteparagrafen. Denne paragrafen åpner mulighet for at kommunestyret selv kan bestemme at formannskapet, et fast utvalg eller kommunerådet skal ha myndighet til å treffe vedtak i saker som skulle vært avgjort av annet organ når det er nødvendig at vedtak treffes så raskt at det ikke er tid til å innkalle dette. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag har 4. mai 2012 gjort et vedtak som kaster lys over hva som skal til for at hasteparagrafen kan tas i bruk. Etter at et kommunestyre på regulært vis hadde vedtatt kommunens budsjett for 2012, viste det seg at barnetallet i kommunen hadde økt mer enn ventet, slik at lovbestemte ytelser til private barnehager ville øke mer enn forutsatt i budsjettet. Korrekt faktagrunnlag for beregningen av bevilgningen til disse barnehagene forelå ikke før 20. januar 2012, mens beløpet skulle være bevilget seinest 1. februar Med tilvising til koml. 13 vedtok kommunens formannskap, som på lovlig måte hadde fått delegert hastemyndighet fra kommunestyret, i møte 26. januar 2012 å endre kommunens budsjett for Tre medlemmer av kommunestyret anmodet i brev 11. februar 2012 til fylkesmannen om at dette vedtaket ble tatt opp til lovlighetskontroll etter koml. 59. Spørsmålet til vurdering hos fylkesmannen var om det hadde eller ikke hadde vært tid til å innkalle det organet som regulært skulle ha behandlet budsjettendringsframlegget, nemlig kommunestyret. Fylkesmannen refererer bl.a. følgende fra bestemmelsen i kommunens reglement om innkalling til møter i kommunestyret: Innkallingen sendes hvert medlem i kommunestyret med en frist på 8 dager, og fortsetter: Fylkesmannen er enig i at dersom disse innkallingsfristene i reglementet skulle følges, så ville det vært knapt med tid til å behandle saken i den tidsperioden kommunen selv har gitt seg ( ). Imidlertid er vi ikke enig i at dette hadde vært umulig. Det kunne vært sendt ut innkalling til kommunestyret samtidig med innkallingen til formannskapet den Formannskapet kunne avholdt møte den (noe som også ble gjort), og kommunestyret Norges Kommunerevisorforbund på vakt for fellesskapets verdier Postadresse: Postboks 1417 Vika 0115 OSLO Besøksadresse: Munkedamsveien 3B, 3. etg. 30 Telefon: E-post: post@nkrf.no Web: Org.nr.: Kontonr.:

31 kunne avholdt møte mandag den Etter det Fylkesmannen kan se, står det ingen steder i reglementet at kommunestyret skal innkalles med en frist på 8 dager etter at formannskapet har avgitt innstilling i saken. Saken kunne dermed ha vært behandlet i samsvar med kravene i loven samtidig som reglementet for kommunen også ble fulgt. Uansett kan ikke de lovbestemte kravene til hvordan en budsjettendring skal behandles, vike til fordel for et internt reglement i kommunen. Fylkesmannen understreker at det i stedet er kommunens interne reglement som må vike, slik at lovbestemt vedtaksmyndighet (kommunestyret) kan fatte vedtak i saken. Etter dette kom fylkesmannen altså til at i det aktuelle tilfellet hadde formannskapet ikke myndighet til å nytte hasteparagrafen. Oslo, 9. oktober 2012 Norges Kommunerevisorforbund Bernt Frydenberg Juridisk rådgiver 31 2

32 Orientering om aktuelle saker Saken behandles i Kontrollutvalget i Klæbu kommune Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Møtedato Saksnr 039/12 Eva J. Bekkavik 033, &17 12/137-4 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Saken legges frem uten forslag til vedtak. Saksutredning Gjennomgang av medlemmenes innspill vedrørende aktuelle saker fra de politiske utvalgene, eventuelt innspill fra andre. 32

33 Eventuelt Saken behandles i Kontrollutvalget i Klæbu kommune Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Møtedato Eva J. Bekkavik 033, &17 12/137-3 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Saken legges frem uten forslag til vedtak. 33 Saksnr 040/12