Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Melhus kommune

Transkript

1 Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Melhus kommune Arkivsak: 12/138 Møtedato/tid: , kl. 14:00 Møtested: Deltagere: Lundamo skole og barnehage, møterom Storvatnet Ola Huke, leder Magne A. Thomasen, nestleder Oddvar Horg Sidsel Bodsberg Ingrid Gangås Opedal Forfall: Kopi: Varamedlemmer til orientering Ordfører Rådmann Revisjon Midt-Norge IKS Sakliste 034/12 Orientering til kontrollutvalget - Lundamo skole og barnehage 035/12 Godkjenning av protokoll fra møte den /12 Den finansielle revisjonen i Melhus kommune - Orientering fra revisor 037/12 Referatsaker 038/12 Selskapskontroll - Tilføring av ekstra timeressurser 039/12 Deltagelse i selskapskontroll - Trønderenergi 040/12 Eventuelt Eventuelle forfall meldes til Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS v/ Eva Bekkavik på telefon , eller e-post: eva.bekkavik@konsek.no Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Trondheim, Ola Huke (sign.) Leder av kontrollutvalget Eva J. Bekkavik konsulent, KonSek Side 1 av1 1

2 Orientering til kontrollutvalget - Lundamo skole og barnehage Saken behandles i Møtedato Saksnr Kontrollutvalget i Melhus kommune /12 Saksbehandler: Eva J. Bekkavik Arkivkode: 033 Arkivsaknr.: 11/164-7 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalget tar redegjørelsen til orientering. Saksutredning Kontrollutvalget protokollerte i sak 22/12 Forslag til møteplan for 2. halvår 2012 at de ønsket å besøke nyskolen på Lundamo på sitt møte den 10. september. På bakgrunn av at rådmannen var bedt om flere orienteringer i utvalgets møte den 10. september, ble besøket på nyskolen utsatt til kontrollutvalgets møte 29. oktober Kontrollutvalgets sekretariat har i e-post av 1. oktober fått bekreftet at Lundamo skole og barnehage tar imot kontrollutvalget den 29. oktober. Kontrollutvalget vil få omvisning og orientering om Lundamo skole og barnehage. Følgende er kopiert fra hjemmesiden til Lundamo skole og barnehage: Lundamo skole og barnehage har for inneværende skoleår rundt 140 elever i skolen og 70 barn i barnehagen. Flere av barna har minoritetsspråklig bakgrunn. Skole-fritidsordningen (SFO) har 45 barn. Det er rundt 50 ansatte ved virksomheten. Virksomhetsleder er pr. tiden Rune Krogstad (konstituert). Styrer i barnehagen er Laila Andresen. SFO ledes av Siv Nina Lund. 2

3 Godkjenning av protokoll fra møte den Saken behandles i Møtedato Saksnr Kontrollutvalget i Melhus kommune /12 Saksbehandler: Eva J. Bekkavik Arkivkode: 033, &17 Arkivsaknr.: 12/138-1 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Møteprotokoll fra kontrollutvalgets møte godkjennes. Utrykt vedlegg: Møteprotokoll fra kontrollutvalgets møte (utsendt tidligere) Saksutredning Godkjenning av møteprotokoll. 3

4 Den finansielle revisjonen i Melhus kommune - Orientering fra revisor Saken behandles i Møtedato Saksnr Kontrollutvalget i Melhus kommune /12 Saksbehandler: Eva J. Bekkavik Arkivkode: 216 Arkivsaknr.: 12/16-4 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalget tar revisors redegjørelse til orientering. Saksutredning I henhold til kommunelovens 77, 4. ledd skal kontrollutvalget påse av kommunens regnskaper blir revidert på en betryggende måte. Dette er ytterligere presisert i forskrift om kontrollutvalg ( , no. 905) som i 6 utdyper kontrollutvalgets tilsynsrolle i forhold til revisjonen av kommunens regnskaper. Vi gjengir 6 i sin helhet: 6. Regnskapsrevisjon Kontrollutvalget skal påse at kommunens eller fylkeskommunens årsregnskap og kommunale eller fylkeskommunale foretaks årsregnskap blir revidert på en betryggende måte, herunder holde seg løpende orientert om revisjonsarbeidet og påse at dette foregår i samsvar med de bestemmelser som følger av lov og forskrift, god kommunal revisjonsskikk og kontrollutvalgets instrukser, eller avtaler med revisor. Som det fremgår av bestemmelsene skal kontrollutvalget holde seg orientert om revisjonsarbeidet i kommunen. Kontrollutvalgets sekretariat har i den anledning invitert oppdragsansvarlig revisor for Melhus kommune til kontrollutvalgets møte for å orientere om planlegging og gjennomføring av revisjonsarbeidet for 2012 og den løpende revisjonen så langt i året. Kontrollutvalget vil på denne måten både ha mulighet til å følge opp det arbeidet som gjøres, forsikre seg om at revisjonen fungerer på en betryggende måte og gi innspill til revisor i videre arbeid. Kontrollutvalgets sekretariat viser for øvrig til revisors orientering i møtet. Kontrollutvalgssekretariatets konklusjon Kontrollutvalgets sekretariat viser til revisors orientering i møtet og anbefaler kontrollutvalget å ta redegjørelsen til orientering. 4

5 Referatsaker Saken behandles i Møtedato Saksnr Kontrollutvalget i Melhus kommune /12 Saksbehandler: Eva J. Bekkavik Arkivkode: 033, &17 Arkivsaknr.: 12/138-2 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalget tar referatsakene til orientering. Vedlegg Referat-kontaktmøte Svar på klage vedr. avslag avlingstap for 2007 og 2008 Melding om politisk vedtak - kommunestyrets møte einfo Strenge vilkår for å nytte hasteparagrafen Sykefraværet falt i 1. halvår 2012 Kjenner du etterspørselen? Kunnskapsløftet slo feil for yrkesfagene Saksutredning Kontrollutvalget har fått seg forelagt følgende dokumenter som referatsaker: 1. Kort referat fra kontaktmøte mellom varaordfører, kontrollutvalgsleder og sekretær. 2. Brev fra Melhus kommune vedr. klage på avslag om avlingstap (jf. referat fra kontaktmøte i pkt. 1) 3. Kommunestyrets vedtak i sak 66/12 Plan for selskapskontroll Fylkesmannen i Nord-Trøndelag har 4. mai 2012 gjort et vedtak som kaster lys over hva som skal til for at hasteparagrafen kan tas i bruk. 5. Statistisk sentralbyrå (SSB) har på oppdrag fra Kommunal-Rapport.no utarbeidet tall for legemeldt sykefravær i 1. halvår Kommunal-Rapport.no spør: Er det for mye forlangt at kommunen måler hvor stor etterspørselen etter kommunale tjenester faktisk er? 7. Yrkesfagene har ikke fått noe løft med skolereformen Kunnskapsløftet. Tvert om finner forskerne flere negative enn positive effekter av reformen. Kontrollutvalgets sekretariat viser til de vedlagte dokumentene som legges frem som referatsaker. 5

6 Møtereferat Møtetittel: Kontaktmøte med ordfører Tid og sted: Rådhuset kl. 10:30-11:05 Til stede: Referent: Neste møte: Sigmund Gråbak, Ola Huke, Eva Bekkavik Eva Henvendelse fra innbygger i Melhus kommune Kontrollutvalgets leder har fått tilsendt en kopi av et brev som var sendt til Melhus kommune v/ordfører i midten av mai Avsender av brevet er en innbygger i Melhus kommune. Innbygger har ikke fått svar på sin henvendelse og kontaktet derfor kontrollutvalget v/leder. På bakgrunn av dette ba kontrollutvalget om et kontaktmøte med ordfører. Varaordfører Sigmund Gråbak stilte i ordfører sitt fravær. Varaordfører beklaget at innbygger ikke har fått skriftlig svar på sin henvendelse til kommunen, og forsikret kontrollutvalget om at brev skulle bli sendt så snart som mulig. 6

7 Politikere Saksbehandler Jorid Oliv Jagtøyen Telefon Dato Saksnr. 12/71-6 Arkivkode M15 John Thomassen 7224 MELHUS Svar klage på avslag avlingstap for 2007 og 2008 Saken din har gått sin gang i Melhus Kommune, og ble sist behandlet i Klagenemnda i mars Alle de faktiske forhold har vært vurdert i saken. Saken er derfor ferdig behandlet i kommunen og det er gjort et endelig vedtak som ikke kan påklages. Med hilsen Jorid Oliv Jagtøyen ordfører Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur Vedlegg: Kopi: - Kontrollutvalget Interne mottakere: 7 Tlf postmottak@melhus.kommune.no Melhus kommune Rådhusvegen Melhus

8 Melding om politisk vedtak Melhus kommunestyre Kommunestyrets møte /12 Kontrollutvalget Plan for selskapskontroll Innstilling til Kommunestyret: 1. Kommunestyret vedtar plan for selskapskontroll for , med følgende prioriterte prosjekter/selskaper: 1. System og praksis for eierstyring 2. Aksjeselskapet Lundemo Bruk 3. Envina IKS 4. Gauldal Brann og Redning IKS 5. Eierstyring og nettvirksomhet i TrønderEnergi AS 6. Bomvegselskapet E39 Øysand Thamshamn 2. Kontrollutvalget gis myndighet til å gjøre endringer i planen i perioden dersom det finner det nødvendig, eller ønskelig av hensyn til samarbeid med andre eiere. 3. Kontrollutvalget gis myndighet til å prioritere ressurser mellom forvaltningsrevisjon og selskapskontroll. 4. I selskaper med dominerende offentlig eierskap som ikke omfattes av kommuneloven 80 skal kommunens eierrepresentanter reise spørsmål om hjemling av innsynsrett for eiernes kontrollorganer i selskapets vedtekter. Behandling i Kommunestyret: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Utvalgets vedtak: 1. Kommunestyret vedtar plan for selskapskontroll for , med følgende prioriterte prosjekter/selskaper: 1. System og praksis for eierstyring 2. Aksjeselskapet Lundemo Bruk 3. Envina IKS 4. Gauldal Brann og Redning IKS 5. Eierstyring og nettvirksomhet i TrønderEnergi AS 6. Bomvegselskapet E39 Øysand Thamshamn 2. Kontrollutvalget gis myndighet til å gjøre endringer i planen i perioden dersom det finner det nødvendig, eller ønskelig av hensyn til samarbeid med andre eiere. 3. Kontrollutvalget gis myndighet til å prioritere ressurser mellom forvaltningsrevisjon og selskapskontroll. 4. I selskaper med dominerende offentlig eierskap som ikke omfattes av kommuneloven 80 skal kommunens eierrepresentanter reise spørsmål om hjemling av innsynsrett for eiernes kontrollorganer i selskapets vedtekter. 8

9 einfo 12/11 - Strenge vilkår for å nytte hasteparagrafen Kommuneloven er nøye når det gjelder å presisere hvilke kommunale organer som har myndighet ( kompetanse ) til å bestemme hva. I utgangspunktet ligger all myndighet til kommunestyret, men myndighet kan være delegert eller lagt til andre organer ved lov, jf. kommuneloven (koml.) 6. Loven er også nøye når det gjelder å fastsette hvilken myndighet som kan delegeres og til hvilke organer. Hvis det i loven er sagt at en eller annen myndighet utøves av kommunestyret selv, kan den ikke delegeres. Fra dette systemet er det gjort et unntak i koml. 13, den såkalte hasteparagrafen. Denne paragrafen åpner mulighet for at kommunestyret selv kan bestemme at formannskapet, et fast utvalg eller kommunerådet skal ha myndighet til å treffe vedtak i saker som skulle vært avgjort av annet organ når det er nødvendig at vedtak treffes så raskt at det ikke er tid til å innkalle dette. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag har 4. mai 2012 gjort et vedtak som kaster lys over hva som skal til for at hasteparagrafen kan tas i bruk. Etter at et kommunestyre på regulært vis hadde vedtatt kommunens budsjett for 2012, viste det seg at barnetallet i kommunen hadde økt mer enn ventet, slik at lovbestemte ytelser til private barnehager ville øke mer enn forutsatt i budsjettet. Korrekt faktagrunnlag for beregningen av bevilgningen til disse barnehagene forelå ikke før 20. januar 2012, mens beløpet skulle være bevilget seinest 1. februar Med tilvising til koml. 13 vedtok kommunens formannskap, som på lovlig måte hadde fått delegert hastemyndighet fra kommunestyret, i møte 26. januar 2012 å endre kommunens budsjett for Tre medlemmer av kommunestyret anmodet i brev 11. februar 2012 til fylkesmannen om at dette vedtaket ble tatt opp til lovlighetskontroll etter koml. 59. Spørsmålet til vurdering hos fylkesmannen var om det hadde eller ikke hadde vært tid til å innkalle det organet som regulært skulle ha behandlet budsjettendringsframlegget, nemlig kommunestyret. Fylkesmannen refererer bl.a. følgende fra bestemmelsen i kommunens reglement om innkalling til møter i kommunestyret: Innkallingen sendes hvert medlem i kommunestyret med en frist på 8 dager, og fortsetter: Fylkesmannen er enig i at dersom disse innkallingsfristene i reglementet skulle følges, så ville det vært knapt med tid til å behandle saken i den tidsperioden kommunen selv har gitt seg ( ). Imidlertid er vi ikke enig i at dette hadde vært umulig. Det kunne vært sendt ut innkalling til kommunestyret samtidig med innkallingen til formannskapet den Formannskapet kunne avholdt møte den (noe som også ble gjort), og kommunestyret Norges Kommunerevisorforbund på vakt for fellesskapets verdier Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Org.nr.: Postboks 1417 Vika Munkedamsveien 3B, 3. etg. E-post: post@nkrf.no Kontonr.: OSLO Web: 9

10 kunne avholdt møte mandag den Etter det Fylkesmannen kan se, står det ingen steder i reglementet at kommunestyret skal innkalles med en frist på 8 dager etter at formannskapet har avgitt innstilling i saken. Saken kunne dermed ha vært behandlet i samsvar med kravene i loven samtidig som reglementet for kommunen også ble fulgt. Uansett kan ikke de lovbestemte kravene til hvordan en budsjettendring skal behandles, vike til fordel for et internt reglement i kommunen. Fylkesmannen understreker at det i stedet er kommunens interne reglement som må vike, slik at lovbestemt vedtaksmyndighet (kommunestyret) kan fatte vedtak i saken. Etter dette kom fylkesmannen altså til at i det aktuelle tilfellet hadde formannskapet ikke myndighet til å nytte hasteparagrafen. Oslo, 9. oktober 2012 Norges Kommunerevisorforbund Bernt Frydenberg Juridisk rådgiver 10 2

11 Sykefraværet falt i 1. halvår Sykefraværet blant kommuneansatte falt til 7,5 prosent i år. I en snittkommune har 54 ansatte legemeldt fravær hver eneste dag. Her finner du hele lista. 20. september :12 (Oppdatert: 20. september :15 ) Av Ole Petter Pedersen Statistisk sentralbyrå (SSB) har på oppdrag fra Kommunal-Rapport.no utarbeidet tall for legemeldt sykefravær i 1. halvår. Nederst i saken finner du hele oversikten. Tallene viser at det var 7,5 prosent fravær i årets seks første måneder, en nedgang fra i fjor på 0,3 prosentpoeng. Av de siste åtte årene er det bare 2005 og 2010 det er registrert lavere sykefravær i 1. halvår. Til sammen forsvant like over 3 millioner dagsverk i legemeldt fravær i kommunene. I snitt betyr det at 54 ansatte er borte fra jobb hver dag med legeerklæring. I 250 kommuner har fraværet falt, mens det har gått opp i 176 andre kommuner. Om vi ser bort fra de aller minste kommunene, der små endringer kan gi store prosentvise utslag, er det Verran kommune som har det høyeste legemeldte fraværet i 1. halvår (11,2 %). Øksnes, Narvik, Ballangen, Flesberg, Bjugn og Vardø ligger alle også over 10 prosent i fravær. Det er det legemeldte fraværet som i all hovedsak står for sykefraværet i kommunesektoren. Egenmeldt fravær utgjør omtrent ett prosentpoeng, og varierer lite fra periode til periode. Lavest i Østerdalen og Numedal Sett bort fra de minste kommunene er det Os i Østerdalen og Nore og Uvdal som har det laveste sykefraværet i første halvår (3,8 %). I 11 andre kommuner er legemeldt fravær under 5 prosent: Sømna, Tana, Dovre, Skjåk, Hjelmeland, Mandal, Lesja, Austrheim, Evje og Hornnes, Krødsherad og Gjesdal. 11

12 Sykefravær 1. halvår 2012 Knr KOMMUNE Fylke Fravær 2011 Fravær 2012 Endring i prosent 1601 Trondheim Sør-Trøndelag Hemne Sør-Trøndelag Snillfjord Sør-Trøndelag Hitra Sør-Trøndelag Frøya Sør-Trøndelag Ørland Sør-Trøndelag Agdenes Sør-Trøndelag Rissa Sør-Trøndelag Bjugn Sør-Trøndelag Åfjord Sør-Trøndelag Roan Sør-Trøndelag Osen Sør-Trøndelag Oppdal Sør-Trøndelag Rennebu Sør-Trøndelag Meldal Sør-Trøndelag Orkdal Sør-Trøndelag Røros Sør-Trøndelag Holtålen Sør-Trøndelag Midtre Gauldal Sør-Trøndelag Melhus Sør-Trøndelag Skaun Sør-Trøndelag Klæbu Sør-Trøndelag Malvik Sør-Trøndelag Selbu Sør-Trøndelag Tydal Sør-Trøndelag Legemeldt fravær 1. halvår 2011 og 2012, endring i prosent. Sykefraværsdagsverk for arbeidstakere i kommunal sektor med legemeldt sykefravær etter arbeidsstedskommune. I prosent av avtalte dagsverk (sykefraværsprosent). Kilde: SSB. 12

13 Kjenner du etterspørselen? Er det for mye forlangt at kommunen måler hvor stor etterspørselen etter kommunale tjenester faktisk er? 25. september :00 Av Ole Petter Pedersen Fakta ØKONOMIBLOGGEN Økonomiredaktør Ole Petter Pedersen skriver hver tirsdag og fredag Økonomibloggen her på Kommunal-Rapport.no. Pedersen har skrevet om kommuneøkonomi i mange år og har blant annet gitt ut bøkene Kommuneøkonomi for journalisterog Førstehjelp for lokalpolitikere. Det er talende at det eneste tallet i Kostra som måler etterspørsel, er venteliste på kultur- og musikkskoler Du skal ikke ha hatt mye matematikk på videregående for å ha vært innom teorien om tilbud, etterspørsel og optimal pris. I det private er det å måle etterspørsel helt naturlig. Men i det offentlige er det svært fremmed. Det er talende at det eneste tallet i Kostra som måler etterspørsel, er venteliste på kultur- og musikkskoler. Ingen har noen nasjonal oversikt over hvor mange 10.-klassinger som må vente mer enn fire uker eller fire måneder på PP-tjeneste, eller hva som skjer med de som søker om sykehjemsplass og får avslag. Dessverre er det lite som tyder på at staten akter å kreve at kommunene måler dette. Så da må dere gjøre jobben selv. For i dagens velferdssamfunn er det å få innfridd ordinære rettigheter en selvfølge. Da kan ikke det offentlige behandle sine egne eiere, innbyggerne, som om de skal være glad for at de i det hele tatt får et tilbud. Finn fem viktige velferdsgoder og mål etterspørselen over tid. Rapporter utviklingen i budsjettet og i regnskapet. Et forslag til fem målepunkter, erstatt gjerne med noe som er mer relevant for din kommune: 1. Hvor mange søker om forsterket undervisning på hvert trinn i grunnskolen, hvilket svar får de og hvor lang tid går det fra søknad foreligger til forsterket undervisning er satt i verk? 2. Hvor lang tid tar det fra det foreligger en søknad om sykehjemsplass, til vedtaket er fattet hva er vedtaket, hvilket tilbud får de som ikke får sykehjemsplass og hvor lang tid tar det i gjennomsnitt fra man søker om plass, til man faktisk bor på sykehjemmet? 13

14 3. Hvor lang tid tar det fra det foreligger en søknad om hjemmehjelp, til vedtaket er fattet og får de som søker, den hjelpen de søker om? 4. Hvor mange søker om barnehageplass «utenom tur» i løpet av året, og hvor lenge må de vente på å få plass? 5. Hvor mange søker om sosialstøtte, hvor lang tid tar det før de får svar, og hvilket tilbud får de faktisk? Det er ikke nødvendigvis slik at alle som søker om en kommunal tjeneste har krav på å få søknaden innfridd. Men om det viser seg at det går seks måneder fra noen ber om forsterket undervisning og til den faktisk er på plass da leverer ikke kommunen slik den bør ut fra den velferdsstandarden vi har satt for oss selv. Uansett tar du det første, viktigste skrittet ved faktisk å måle det som etterspørres, og ikke bare det som produseres. 14

15 Kunnskapsløftet slo feil for yrkesfagene Yrkesfagene har ikke fått noe løft med skolereformen Kunnskapsløftet. Tvert om finner forskerne flere negative enn positive effekter av reformen. 25. september :33 (Oppdatert: 26. september :26 ) Av Marte Danbolt Kunnskapsløftet har ikke klart å møte hovedproblemet i videregående opplæring den dårlige gjennomføringen på en tilfredsstillende måte. Det fastslår forsker Nils Vibe ved Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) overfor kommunal-rapport.no. Mandag formiddag presenterte han hovedfunnene i NIFUs sluttrapport om tilbudsstruktur, gjennomføring og kompetanseoppnåelse i videregående opplæring på et presseseminar i regi av Utdanningsdirektoratet. Rapporten inngår i evalueringen av skolereformen Kunnskapsløftet, som ble innført gradvis fra Med Kunnskapsløftet ble strukturen i videregående skole lagt om. 15 studieretninger ble til 12 utdanningsprogrammer. Den såkalte to pluss to-modellen (to år på skole og to år i bedrift) ble innført som hovedmodellen for yrkesfagene. Samtidig ble fagopplæringen i de to skoleårene mer generell, og mindre rettet inn mot bestemte yrker. Hensikten var å gjøre overgangen fra skole til bedrift enklere. Men dette har ikke slått til. Færre enn før fullfører fagopplæringen med læretid. Andelen av elevene som får yrkeskompetanse går ned, mens andelen med studiekompetanse går opp. Økt frafall fra helsefag Omleggingen har slått særlig dårlig ut for den tidligere hjelpepleierutdanningen, som før gikk over tre år med stadig veksling mellom skole og praksis. Etter at utdanningen ble gjort om til en fireårig helsefagutdanning, hvorav to år i skole og to år i læra, har gjennomføringen sunket drastisk. * Andelen som oppnår yrkes- eller studiekompetanse har sunket fra 72 til 60 prosent. * Andelen som oppnår yrkeskompetanse er halvert, mens andelen som skaffer seg studiekompetanse er fordoblet. * Langt flere enn før hopper av fagutdanningen og tar studieforberedende påbyggingsår i stedet for å gå ut i læra. 15

16 Ifølge Vibe kunne myndighetene ha forutsett dette ved å se på gjennomføringen blant elever som gikk det tidligere barne- og ungdomsarbeiderfaget, som også tidligere var lagt opp etter to pluss to-modellen. Lærlinger kan mindre Modellen egner seg heller ikke like godt i alle andre fag. Blant annet klager bygg- og anleggsbransjen over at lærlingene kan mindre om faget nå enn før reformen. Etter Kunnskapsløftet skal byggfagelevene i hovedsak igjennom det samme, enten de skal bli murere, malere, rørleggere, tømrere eller blikkenslagere. Dette er fag som krever veldig ulik kompetanse. Når elevene søker læreplass, kan de litt om alt, men ingen ting godt nok om det faget de skal inn i. Flere bransjer ønsker derfor å komme tidligere inn, for å ta mer av fagopplæringen selv, sier Vibe. Skal vi løse problemet med dårlig gjennomføring, så må vi ha mer fleksible opplæringsmodeller, tilpasset hvert enkelt fag, mener han. Lite begeistring NIFU har også evaluert det nye faget utdanningsvalg, som ble innført i ungdomsskolen fra høsten 2008, som en del av Kunnskapsløftet. Faget skulle forberede elevene på framtidige utdannings- og yrkesvalg, og redusere feilvalg og frafall i videregående. Hvorvidt faget har bidratt til dette, er det for tidlig å si. Men faget oppleves av elevene som kjedelig og i liten grad som nyttig og lærerikt. Det er lite begeistring å spore om faget, fastslår forsker Berit Lødding ved NIFU. Hun synes det er mest oppsiktsvekkende at mange av lærerne som underviser i faget selv ikke har gjort seg opp noen mening om hvorvidt faget er nyttig for elevene eller ikke. Mange av dem etterlyser samtidig kompetanseheving i faget. Også et nytt fag i videregående, prosjekt til fordypning, har blitt evaluert av forskere. Prosjekt til fordypning utgjør nærmere en tredel av den yrkesrettede undervisningen på yrkesfaglige utdanningsprogrammer etter Kunnskapsløftet. Skolene har stor frihet til å utforme innholdet, men faget skal gi elevene mulighet til å fordype seg i et aktuelt yrke. Slik sett skulle det være en motvekt mot den øvrige omleggingen mot en bredere fagopplæring. Prosjekt til fordypning gir elevene et bedre grunnlag for valg av utdanning og yrke senere. Men det bidrar i dag i for liten grad til faglig utvikling. For å få til det, må arbeidslivets aktører bidra sterkere i utformingen av faget, konkluderer Fafo i sin rapport. 16

17 Selskapskontroll - Tilføring av ekstra timeressurser Saken behandles i Møtedato Saksnr Kontrollutvalget i Melhus kommune /12 Saksbehandler: Eva J. Bekkavik Arkivkode: Arkivsaknr.: 11/ Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalget tar saken til orientering. Vedlegg Bestilling av selskapskontroll i Melhus kommune Bekreftelse på bestilling, samt ønske om flere timer VS: Bekreftelse på mottatt bestilling Tilbakemelding på ønske om flere timer til selskapskontroll Saksutredning Kontrollutvalget vedtok i sak 27/2012 (møte ) å bestille en selskapskontroll i form av en eierskapskontroll knyttet til praktiseringen av kommunens eierstyring på Melhus tomteselskap AS, Aksjeselskapet Lundemo Bruk, TrønderEnergi AS, Envina IKS, Gauldal brann og redning IKS og Gauldal natursenter AS Kontrollutvalget fattet enstemmig følgende vedtak: 1. Kontrollutvalget viser til Plan for selskapskontroll for Melhus kommune og bestiller en selskapskontroll i form av en eierskapskontroll knyttet til praktiseringen av kommunens eierstyring på Melhus tomteselskap AS, Aksjeselskapet Lundemo Bruk, TrønderEnergi AS, Envina IKS, Gauldal brann og redning IKS og Gauldal natursenter AS. 2. Selskapskontrollen gjennomføres innenfor en ressursramme på inntil 100 timer. 3. Kontrollutvalget ber om at endelig rapport ferdigstilles med oversendelse til kontrollutvalgets sekretariat innen Kontrollutvalget gir sekretariatet fullmakt til å følge opp prosjektet på vegne av utvalget. Kontrollutvalgets sekretariat sendte en skriftlig bestilling til Revisjon Midt-Norge IKS den (vedlegg). Revisjon Midt-Norge IKS har i brev av (vedlegg) bekreftet at de har mottatt bestillingen men at de mener at 100 timer er i underkant av hvilke ressurser som trengs for å gjennomføre selskapskontrollen på en systematisk og metodisk måte. Revisjonen ber kontrollutvalget om å øke timeantallet til mellom timer. Kontrollutvalget ble i e-post av (vedlegg) bedt om å ta stilling til revisjonen sitt ønske om ekstra timer. Kontrollutvalgets sekretariat foreslo å øke timeantallet med 50 for å være sikker på at kontrollen blir grundig nok. 17

18 4 av kontrollutvalgets medlemmer har gitt tilbakemelding til sekretariatet at de går for 50 timer ekstra. Total timeressurs til bestilt selskapskontroll vil etter økning være 150 timer. Kontrollutvalgssekretariatets konklusjon For at ikke det skal gå unødig tid mellom bestilling og oppstart av selskapskontrollen så valgte kontrollutvalgets sekretariat og sende ut e-post til kontrollutvalgets medlemmer med spørsmål om ekstra timer til bestilt selskapskontroll. Kontrollutvalgets sekretariat legger derfor saken frem som en orientering til kontrollutvalget i dagens møte slik at avgjørelsen som ble tatt av kontrollutvalget også vil bli dokumentert i en utvalgssak. 18

19 Revisjon Midt-Norge IKS Postboks ORKANGER Vår saksbehandler: Eva J. Bekkavik, tlf E-post: Deres ref.: Vår ref.: 11/197-7 Oppgis ved alle henvendelser Vår dato: Bestilling av selskapskontroll i Melhus kommune Vi viser til plan for selskapskontroll for Melhus kommune som ble vedtatt av kommunestyret på møte den i sak 66/2012. I medhold av Plan for selskapskontroll har Kontrollutvalget i møte i sak 27/2012 vedtatt å bestille en selskapskontroll i form av en eierskapskontroll knyttet til praktiseringen av kommunens eierstyring på Melhus tomteselskap AS, Aksjeselskapet Lundemo Bruk, TrønderEnergi AS, Envina IKS, Gauldal brann og redning IKS og Gauldal natursenter AS. Kontrollutvalget fattet enstemmig følgende vedtak: 1. Kontrollutvalget viser til Plan for selskapskontroll for Melhus kommune og bestiller en selskapskontroll i form av en eierskapskontroll knyttet til praktiseringen av kommunens eierstyring på Melhus tomteselskap AS, Aksjeselskapet Lundemo Bruk, TrønderEnergi AS, Envina IKS, Gauldal brann og redning IKS og Gauldal natursenter AS. 2. Selskapskontrollen gjennomføres innenfor en ressursramme på inntil 100 timer. 3. Kontrollutvalget ber om at endelig rapport ferdigstilles med oversendelse til kontrollutvalgets sekretariat innen Kontrollutvalget gir sekretariatet fullmakt til å følge opp prosjektet på vegne av utvalget. Kontrollutvalget er gjort kjent med at det finnes lite erfaringstall på forbruk av timer til selskapskontroll pr. idag, og ber derfor Revisjon Midt-Norge IKS om å melde tilbake til kontrollutvalgets sekretariat hvis antatt timeforbruk ikke er tilstrekkelig. På vegne av kontrollutvalget i Melhus kommune ber vi herved om at Revisjon Midt-Norge IKS forbereder gjennomføringen av en selskapskontroll i form av en eierskapskontroll knyttet til praktiseringen av kommunens eierstyring på Melhus tomteselskap AS, Aksjeselskapet Lundemo Bruk, TrønderEnergi AS, Envina IKS, Gauldal brann og redning IKS og Gauldal natursenter AS. Med hilsen Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS Eva J. Bekkavik konsulent Besøksadresse: Kongensgt. 9, 4.etg Trondheim Postadresse: Kongensgt. 9, 4. etg. Postuttak 7004 Trondheim Telefon: Telefaks: Bank: Org.nr:

20 20

21 Fra: Eva J Bekkavik Sendt: Til: 'Ola Huke';'magth@live.no';'o.horg@online.no';'Sidsel Bodsberg';'Sidsel Bodsberg';'Ingrid Gangås Opedal' Kopi: Emne: VS: Bekreftelse på mottatt bestilling Hei J Som vi diskuterte på siste møtet i kontrollutvalget så kunne det bli knapt med timer (100) til å foreta en selskapskontroll i såpass mange selskaper. Revisjonen har gitt tilbakemelding på at de trenger mellom timer for å klare å gjøre en kontroll på en systematisk og metodisk måte. Melhus kommune har 67 timer igjen etter bestillingen av selskapskontroll, er det stemning i kontrollutvalget for å gi RMN 50 timer ekstra til den bestilte selskapskontrollen? Jeg foreslår 50 timer for å være sikker på at kontrollen gjøres grundig nok, men dere må gjerne komme med forslag på et annet timeantall. Mvh Eva J 21

22 Revisjon Midt-Norge IKS Postboks ORKANGER Vår saksbehandler: Eva J. Bekkavik, tlf E-post: Deres ref.: Anna Ølnes Vår ref.: 11/ Oppgis ved alle henvendelser Vår dato: Tilbakemelding på ønske om flere timer til selskapskontroll Kontrollutvalget er blitt forelagt Revisjon Midt-Norge IKS sin forespørsel om flere timer til bestilt selskapskontroll i Melhus kommune. Kontrollutvalget har gitt sin tilslutning til at selskapskontrollen tilføres 50 timer ekstra. Total timeressurs etter dette er 150. Med hilsen Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS Eva J. Bekkavik konsulent Kopi til: Kontrollutvalgets leder Besøksadresse: Kongensgt. 9, 4.etg Trondheim Postadresse: Kongensgt. 9, 4. etg. Postuttak 7004 Trondheim Telefon: Telefaks: Bank: Org.nr:

23 Deltagelse i selskapskontroll - Trønderenergi Saken behandles i Møtedato Saksnr Kontrollutvalget i Melhus kommune /12 Saksbehandler: Eva J. Bekkavik Arkivkode: Arkivsaknr.: 11/ Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalget ønsker å delta i et eventuelt samarbeid om selskapskontroll med eierstyring og nettvirksomhet i Trønderenergi. Sekretariatet bes om å utarbeide skisse til bestilling av et slikt prosjekt i samarbeid med andre aktuelle aktører. Vedlegg Oversikt planer Selskapskontroll Saksutredning Kommunestyret vedtok plan for selskapskontroll i sak 66/12 på møte den 12. juni 2012, med følgende liste over prioriterte prosjekter: 1. System og praksis for eierstyring 2. Aksjeselskapet Lundemo Bruk 3. Envina IKS 4. Gauldal Brann og redning IKS 5. Eierstyring og nettvirksomhet i Trønderenergi AS 6. Bomvegselskaper Som det fremgår av vedlagte oversikt er også Trønderenergi høyt prioritert i aktuelle samarbeidskommuner. Gjennomgående blant de kommuner KonSek er kontrollutvalgssekretariat for synes å være at Trønderenergi er prioritert før bomvegselskapene. Kontrollutvalgene i Skaun og Hitra kommuner har vedtatt at de ønsker at et prosjekt knyttet til eierstyring og nettvirksomhet i Trønderenergi igangsettes så snart som mulig, og har bedt om at det tas kontakt med aktuelle samarbeidskommuner. Flere kontrollutvalg behandler nå tilsvarende sak som denne. For flere selskaper er det i planen tatt forbehold om at de først og fremst er aktuelle for igangsetting dersom en vesentlig andel av øvrige eiere prioriterer prosjektene. Kontrollutvalget er også gitt myndighet til å gjøre omprioriteringer og/eller endringer i planen dersom det finnes hensiktsmessig av hensyn til samarbeidet med andre. Med dette som bakgrunn bør kontrollutvalget derfor vurdere hvorvidt man ønsker å tilslutte seg igangsetting av en kontroll med Trønderenergi på tross av at dette har 5. prioritet i planen for Melhus. Eventuell selskapskontroll med eierstyring og nettvirksomhet i Trønderenergi Nettvirksomheten til Trønderenergi har fått stor oppmerksomhet etter at Trønderenergi kjøpte opp nettvirksomheten til Trondheim Energi. Sentrale politikere i eierkommunene har både stilt spørsmål ved om lovnadene ved oppkjøpet har blitt fulgt opp, og hvorvidt selskapet i tilstrekkelig grad viser samfunnsansvar. En selskapskontroll kan for eksempel ta utgangspunkt i hvilke forventninger eierne har i aktuelle spørsmål, hvorvidt disse er 23

24 kommunisert til selskapets ledelse gjennom riktige kanaler og hvorvidt de er fulgt opp av selskapet. Det er naturlig å se for seg et slikt prosjekt i to deler. Den obligatoriske delen av selskapskontroll er å vurdere hvordan kommunene følger opp sine eierskap. I et fellesprosjekt kan det være interessant å vurdere hvordan eierstyringen i Trønderenergi fungerer. Det vil imidlertid antagelig ikke være naturlig å gå så langt inn i den enkelte kommunes styring. Dersom man også skal følge opp ønsket om å vurdere nettvirksomheten til Trønderenergi, vil det være aktuelt å inkludere forvaltningsrevisjon i prosjektet. Dette kan for eksempel medføre å vurdere hvilke vedtak eierne har gjort angående nettvirksomheten, hvilke føringer som er gitt gjennom riktige fora for eierstyring og hvordan dette har blitt fulgt opp av selskapet. Trønderenergi AS har følgende eiere: Eier Andel Melhus kommune 14,77 % Orkdal kommune 11,99 % Trondheim kommune 10,00 % Rissa kommune 8,93 % Bjugn kommune 5,73 % Hemne kommune 4,98 % Meldal kommune 4,97 % Åfjord kommune 4,27 % Nordmøre Energiverk 3,99 % Midtre Gauldal kommune 3,51 % Oppdal kommune 3,25 % Ørland kommune 2,79 % Frøya kommune 2,75 % Malvik kommune 2,71 % TrønderEnergi AS 2,63 % Hitra kommune 2,54 % Skaun kommune 2,43 % Selbu kommune 1,58 % Holtålen kommune 1,49 % Snillfjord kommune 1,34 % Agdenes kommune 1,18 % Roan kommune 1,05 % Osen kommune 1,02 % Klæbu kommune 0,10 % Nordmøre Energiverk AS eies med til sammen 51 % av kommunene Kristiansund, Averøy, Aure, Tingvoll og Smøla, og med 29 % av Trønderenergi AS. Med 26 kommuner som eiere, derav 13 som deltar i KonSek-samarbeidet vil det være naturlig å gjennomføre dette som et fellesprosjekt, både av hensyn til effektivisering av ressursbruk, og for å redusere belastningen med gjentagende kontroller overfor selskapet. Det kan være hensiktsmessig å søke å inkludere flest mulig av eiernes kontrollutvalg, også de som ikke har Revisjon Midt-Norge IKS som revisor. Dersom disse ønsker å delta vil det deretter bli nødvendig å finne en måte å fordele ressurser og kostnader mellom 24

25 kontrollutvalgene og revisjonsenhetene, men vi forutsetter at det skal være mulig å løse dette på en hensiktsmessig måte i dialog mellom kontrollutvalgssekretariater og revisjonsenheter. Dersom det skal gjennomføres et prosjekt på vegne av en lang rekke kontrollutvalg må det nok påregnes at muligheten for innflytelse over prosjektet for hvert enkelt kontrollutvalg kan bli noe redusert. Det er likevel viktig at det er det enkelte kontrollutvalg som selv fatter beslutning om å bestille et prosjekt. Kontrollutvalgssekretariatets konklusjon Kontrollutvalgssekretariatet oppfordrer kontrollutvalget til å vedta at man ønsker å delta i et samarbeid med fokus på eierstyring og nettvirksomhet i Trønderenergi. Sekretariatet bes om å utrede et forslag til prosjektbestilling i samarbeid med andre involverte parter. Endelig vedtak om bestilling vil bli fattet når det har blitt avklart hvem som ønsker å delta, og et konkret forslag til bestilling foreligger. 25

26 Oversikt over prosjekter i planer for selskapskontroll Kommuner Prioriterte selskaper Selskaper med medeiere Vedtatt av Agdenes Frøya 1. System og praksis for eierstyring 2. Eierstyring og nettvirksomhet i TrønderEnergi AS 3. Hamos IKS 4.Bomveiselskaper 1. DalPro AS 2. Hamos Forvaltning IKS 3. TrønderEnergi AS 2. Eierstyring og nettvirksomhet i TrønderEnergi AS 3. Hamos IKS 4.Bomveiselskaper 1. DalPro AS 2. Hamos Forvaltning IKS 3. TrønderEnergi AS kommunestyret Nei, November 2012 Ja Hemne 1.Hamos forvaltning IKS 2.Bomvegselskaper 3.Eierstyring og nettvirksomhet i TrønderEnergi 1.Hamos forvaltning IKS 2.Bomvegselskaper 3.Eierstyring og nettvirksomhet i TrønderEnergi Ja Hitra DalPro AS (Ikke prioritert i rekkefølge) TrønderEnergi AS Hamos Forvaltning IKS Klæbu 1.Envina IKS 2.Klæbu Industrier AS 3.Eierstyring og nettvirksomhet i Trønderenergi as 4.System og praksis for eierstyring Malvik 1.TrønderEnergi AS 2. Malvik Næringsbygg AS 3. Bomveiselskaper 4. Norsk Biodrivstoff AS 5. Innherred Renovasjon AS 6. Oppfølgning av Malvik kommunes eierstyring Meldal 1. Hamos Forvaltning IKS 2. Meldal næringssenter AS 3. TrønderEnergi AS 1. DalPro AS 2. TrønderEnergi AS 3.Hamos Forvaltning IKS 1.TrønderEnergi AS 2. Envina IKS 1.TrønderEnergi AS 3. Bomveiselskaper 5. Innherred Renovasjon AS 1. Hamos Forvaltning IKS 2. TrønderEnergi AS 3. Bomvedselskapet Øysand Thamnshavn AS Ja Ja Ja Ja 26

27 Kommuner Prioriterte selskaper Selskaper med medeiere Vedtatt av kommunestyret 4. Bomvedselskapet Øysand Thamnshavn AS Melhus Midtre Gauldal Orkdal Selbu Skaun Snillfjord 1.System og praksis for eierstyring 2. Aksjeselskapet Lundemo Bruk 3. Envina IKS 4. Gauldal Brann og Redning IKS 5. Eierstyring og nettvirksomhet i TrønderEnergi AS 6.Bomvegselskapet E39 Øysand Thamshamn 1.Midtre Gauldal næringsselskap KF 2. Eierstrying og nettvirksomhet i TrønderEnergi AS 3. Envina IKS 4. Gauldal Brann og Redning IKS 5. System og praksis for eierstyring 1.Hamos IKS 2.Trønderenergi AS 3. Bomvegselskapet E39 Øysand 4. System og praksis for eierstyring 5. Orkladal Bedriftsutvikling 1. Eierstyring og nettvirksomhet i TrønderEnergi AS 2. Selbu-Trykk AS 3. ASTI AS. Trøndelag industrielektronikk 4. Oppfølging av Selbu kommunes eierstyring 5. Sifa AS 6. Årsøya Fritidspark AS 7. Selbu Energiverk AS 1. Eierstyring og nettvirksomhet i TrønderEnergi AS 2. Hamos IKS 3. Bomveiselskaper 1.Eierstrying og nettvirksomhet i TrønderEnergi AS 2. Hamos IKS 3. Bomvegselskapet E39 Øysand Thamshavn AS og ny RV 714 AS 3. Envina IKS 4. Gauldal Brann og Redning IKS 5. Eierstyring og nettvirksomhet itrønderenergi AS 6.Bomvegselskapet E39 Øysand Thamshamn 2. Eierstyring og nettvirksomhet i TrønderEnergi AS 3. Envina IKS 4. Gauldal Brann og redning IKS 1.Hamos IKS 2.Trønderenergi AS 3. Bomvegselskapet E39 Øysand 5. Orkladal bedriftsutvikling 1. Eierstyring og nettvirksomhet i TrønderEnergi AS Nei, oktober 2012 (KU juni) 1. Eierstyring og nettvirksomhet i TrønderEnergi AS 2. Hamos IKS 3. Bomveiselskaper 1. Eierstrying og nettvirksomhet i TrønderEnergi AS 2. Hamos IKS 3. Bomvegselskapet E39 Øysand Thamshavn AS og ny RV 714 AS Ja Ja Ja Ja Ja 27

28 Kommuner Prioriterte selskaper Selskaper med medeiere Vedtatt av kommunestyret 4. System og praksis for eierstyring STFK 1. AtB AS 2.Bomvegselskaper 3. Profesjonelle institusjoner for utøvende kunst 4. Medtech Trondheim AS 5. Filmsatsing Tydal 1.Oppfølging av Tydal kommunes eierstyring Oppdatert Bomvegselskaper Ja Nei. KU

29 Eventuelt Saken behandles i Møtedato Saksnr Kontrollutvalget i Melhus kommune /12 Saksbehandler: Eva J. Bekkavik Arkivkode: 033, &17 Arkivsaknr.: 12/138-3 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Saken legges frem uten forslag til vedtak. 29