'a Follo A FOLLOMINNE. Årbok. Kjona gjenreist på Follo Museum. O.B.HANSENS BOKTRYKKERI. Drøbak 1969

Transkript

1 'a Follo A Årbok FOLLOMINNE 1969 FOLLO HISTORIE- OG MUSEUMSLAG Kjona gjenreist på Follo Museum. O.B.HANSENS BOKTRYKKERI Drøbak 1969

2

3 FOLLOMINNE 1969 REDAKTØR: ASBJØRN BAKKEN FOLLO HISTORIE- OG MUSEUMSLAG fale-og O.B.HANSENS BOKTRYKKERI Drøbak :< t

4 oo 9MB. 2% FoU<s> olcb.i

5 FORORD Ja, goddag alle medlemmer og andre lesere av Foliominne. Her kommer årboken for Det var nok opprinnelig meningen at Follo Historie- og Museumslags årbok skulle komme hvert år. Men økonomien gjorde denne plan til en drøm bare. Derfor har årboken kunnet komme bare av og til med års mellomrom. I fjor tok vi et krafttak og fikk mange nye medlemmer, så nå er vi over 300. Dette ga oppmuntring til oss som steller med årboken. Vi legger derfor trøstig i veg i år også. Men la det være sagt med det samme: skal dette gå med en årbok hvert år, må vi ha flere medlemmer, mange fler. Og våre store og folkerike bygder i Follo kan klare det. Derfor hjelp oss med å komme oppover i medlemstall. Vi må ha 1000 medlemmer, skal det gå greit med en slik årlig årbok. Vi kan også glede oss over en bedre kontakt med skolene. Alle skoler i Follo er nå med som faste medlemmer og flere har for stått at Foliominne egner seg i undervisningen. Derfor har de anskaffet klassesett av enkelte hefter. I slike tilfelle får de en rimeligere pris. Hva nå Foliominne for 1969 angår takker jeg først dem som har levert bidrag. Det er lett å være redaktør når en møter et «ja». Det er mange som sitter inne med stoff som egner seg i Foliominne. Bare kom med det. Vi vil i fremtiden fortsette med å offentliggjøre arkivstoff fra Follo-bygdene. Altså finne frem til stoff som er i slekt med besvarelsene fra 1743, som kommer denne gang. Det er ikke helt lett å lese slike dokumenter, for ordene kan være rare og rett skrivingen er etter våre begreper håpløs og uten konsekvens. Men vi mener det er rett å presentere de gamle dokumenter uten noen forandringer. En takk skal O. B. Hansens trykkeri ha. Den som strever med en slik publikasjon møter der i gården en enestående hjelp somhet. Redaktøren 3

6 FOLLOMINNE Foliominne er årboken for Follo historie- og museumslag. - Medlemmer får Foliominne når kontingenten - kr. 10,- pr. år - blir betalt. Nye medlemmer tegner seg hos lagets kasserer sta sjonsmester H. Fossum, Äs. - Medlemmer har gratis adgang til Follo museum, når dette hol des åpent for publikum. Redaksjonskomité for Foliominne: Sogneprest Asbjørn Bakken, Ås Lektor Trygve Vik, Kroer Lektor Svein Lundby, Ås Redaksjonens adresse er Drøbakveien 19, Ås. In nh o l d Side FORORD 3 Ved redaktøren ÅS LANDMANDSFORENING Av lektor Svein Lundby FOLLO GJENNOM PRESTEBRILLER 10 Prestenes svar på de 43 spørsmål i 1743 Av Asbjørn Bakken CHRISTEN PRAM BESØKER FOLLO I Av S. Berge LITT OM LANDBRUKET I FOLLO FØR Amtsagronom Kristensen og Follo Landbo forening Av Asbjørn Bakken NÅR DEN SISTE TIMEN KOM 54 Av lektor Trygve Vik ÅRSBERETNING

7 Ved en milepel ÅS LANDMANDSFORENING 1879 Av Svein Lundby I Verdens Gang for 18/ kan en lese: Til bønder i Aas Indbydelse til at danne en forening hvor saker av almen inter esse kan diskuteres. Møtet skal avholdes hos landhandler Toen på Dyster 27/12. Udkast til statuter vil bli forelagt til vedtagelse. Undertegnet: A. Andresen, B. Børsum, K. Dieseth, J. Wold, O. Haug, J. Gaavimb, J. Faale, A. Røed. Hvordan gikk det så med dette møtet? Om dette kan vi lese i samme avis for 6/1 1880: «27. des hadde 50 personer ind fundet sig, nesten alle stemmeberettigede, og de fleste fra Aas. Hr. Dieseth paapekte nødvendigheten av oprettelsen av en saa dan forening som paatenkt.» Det heter videre i referatet at fore ningens formål først og fremst ikke var å drive politikk. Fore drag og drøftelse av almennyttige ting skulle være foreningens hovedformål. Utkast til statutter ble opplest, og 40 personer tegnet seg som medlemmer. Til bestyrelse ble valgt: B. Børum, K. Dieseth, A. Andresen, J. Gaavimb, J. Wold, A. Røed, O. Kjoss. Dieseth ble valgt til formann. Børsum viseformann og Wold ble kasserer. Det var vel ikke alle de omlag 40 medlemmene som på dette tidspunkt forsto den rette hensikt med dannelsen av denne fore ning. Ås landmandsforening kom til å bli et meget aktivt poli tisk forum. Den skiftet navn senere til As 17. maiforening og i 1884 til Ås Venstreforening. Den rikspolitiske situasjon ved årsskiftet 1879/80 var meget spent. Forfatningskampen nærmet seg et crescendo. Skulle re gjeringen eller Stortinget ha siste ordet i det norske statsstyret? 5

8 Hvilken plass skulle Kongen ha i landets styre? Dette var strids spørsmål som ikke ble løst før med Riksretten i Disse prinsippielle hovedspørsmål hadde stått i forgrunnen under valgkampen i Akershus amt våren og sommeren For første gang i amtets historie kunne en se konturene av to par tier som begge kjempet om valgseiren, et «Høyre» og et «Venstre». Akershus sto dengang sentralt i det rikspolitiske bilde, det var Johan Sverdrups amt, stortingsmajoritetens übe stridte fører. «Venstre» med Johan Sverdrup vant en klar seier ved valget i Akershus i 1879, og «Høyre» tok konsekvensen av dette ved å stifte en forening, Novemberforeningen, med sikte på seier neste gang. Novemberforeningen fikk fort kontakter i de fleste bygder i Akershus, og foreningen var på offensiven utover høsten Det er på bakgrunn av Novemberforeningens fremmarsj i Akershus en må se dannelsen av Ås landmandsforening i de sember Rikspolitikken hadde begynt å slå røtter rundt om i Akershusbygdene. Rundt om i flere bygder sto det fram to grupper som sto steilt mot hverandre, en gruppe som støttet regjeringen og Novemberforeningen, og en som sto brask og bram med stortingsmajoriteten og Johan Sverdrup. Politiske foreninger var imidlertid ikke uten tradisjoner i Follo-bygdene. I «Jaabæktida» tidlig i 1870-årene ble Vestby landmandsforening stiftet. Fra 1865 til 1872 vokste Jaabæks bondevennforeninger opp «som sopp» rundt om i landet. Vestby landmandsforening, som vi først hører om i 1871, sluttet seg til Jaabæks bevegelse. Det var den landsomfattende jordbrukskrise i slutten av 1860-årene Jaabæk tok utgangspunkt i. «Sparepoli tikk» var Jaabæks slagord noe som vant gjenklang blant bøn dene. Men også Jaabæks foreninger hadde et videre sikte, støtte til Johan Sverdrup og den politikk han forfektet i Stortinget. Der er således et forbindelsespunkt mellom Jaabækforenin gene i begynnelsen av 1870-årene og for eks. Äs landmandsfore ning som ble stiftet i Men Vestby landmandsforening forsvinner fra kildene i Det er grunn til å tro at foreningen «sovnet ind» som så mange Jaabækforeninger gjorde i annen halvdel av 1870-årene. Fore ningen i Vestby er særlig knyttet til agronom Landmarks navn. 6

9 Han var i begynnelsen av 1870-årene forpakter av gården Krom i Vestby. Foreningen hadde i medlemmer. Med i besty relsen ved siden av Landmark var Julius Sundby og Ole Sooner. Foreningen syntes Jaabæk gikk for langt i enkelte saker f. eks. i rentesaken. Jaabæk ønsket å lovfeste rentefoten til en fast lav maksimalrente mens Vestby landmandsforening ønsket en fri rentefot. Foreningen sluttet seg derfor betingelsesvis til bonde vennbevegelsen. Få opplysninger har vi også om Kråkstad herredsforening som ble stiftet i I 1870-årene drev denne forening med «almen nytige gjøremål», men i 1880-årene står den fram som «Venstre forening». Den mann som i særlig grad den politiske virksomhet i Follo bygdene fra 1880 av er knyttet til er Karinder Olsen Dieseth. Han var husmannssønn, født 1846, i Åmot i Østerdalen. Han kom til Follo, først som lærer i Frogn, senere som lærer og kirke sanger i Nordby i Ås. Dieseth deltok flittig på de fleste folke møter foran Akershusvalget i 1879 og ble snart en kjent folke taler. Han ledet også et slikt folkemøte som ble holdt på skytter huset i Ås 17. mai 1879 med 70 deltagere fra Vestby og Ås. Det var bare en selvfølge at han ble valgt til formann i Ås land mandsforening. Men Dieseths virketrang stanset ikke med Ås. Tidlig på året 1880 sender han ut innbydeise til dannelsen av en fellesforening for alle «frisindede» foreninger i Akershus. På det konstituerende møte hos landhandler Bendiksen i Strømmen møtte utsendinger fra 9 foreninger i Akershus, deriblant fra Ås landmandsforening og Kråkstad herredsforening. K. O. Dieseth ble på dette møte valgt til formann i Akershus Fellesforening (senere Akershus Venstreforening). Etter 1880 blir den politiske strid rundt om i landet stadig mer tiispisset. K. O. Dieseth ligger ikke på latsiden. Han arrangerte foredrags/diskusjonsaftener i Ås landmandsforening. Han talte på store massemøter rundt om i amtet. Ofte ble han valgt til dirigent ved slike høve, et ærefullt oppdrag. Han hadde kon takter i Frogn p. g.a. sin lærergjerning der, og han begynte å agitere for den «frisindede politikk» i Frognbygda. Den eneste avis i Follo på denne tid, Follo Tidende (fra 1884 Akershus Amtstidende) ; oppdaget snart den virksomme lærer fra Nordby. 7

10 Follo Tidende støttet nok helst Novembermennene og hadde ikke mye til overs for de «frisindede». Redaktøren har like over nyttår 1882 et lite tilbakeblikk over siste års politiske bevegelser. Han finner ut at bygder som Ås, Vestby og Frogn enten var gjennomsyret eller omringet av «Rødhed». Med «Rødhed» mente redaktøren venstrepolitikk, og med den assosierte han republi kanisme, unionsoppløsning, ateisme og alskens radikalisme. For redaktøren var Dieseth selve ondets rot. Redaktøren er også imponert over Dieseths posisjon innen «Venstre»: «Dieseths navn staar side ved side Bjørnson, Jakobsen, Vullum og Berner. En god sammenstilling for en klokker udi Nordby annex.» En behøvde ikke vente lenge på Dieseths svar. Det viste seg snart hvem som hadde satt seg best inn i tidens store strids spørsmål redaktøren eller læreren. Follo Tidende blandet seg ikke senere inn i noen politisk debatt med K. O. Dieseth. Et ømt punkt hos Dieseth rørte imidlertid Folio Tidende ved, Dieseths sterke politiske engasjement måtte være vanskelig å kombinere med lærergjerningen. «Var det riktig,» spør Follo Tidende, «at en politisk agitator var børneopdrager?» Dieseth søker avskjed som lærer i 1882 og slår seg ned som gårdbruker på nedre Børsum i Ås. Nå var han mer übundet og kunne stå mer personlig fram også i Foliodistriktet. Ås landmandsforening med Dieseth i spissen tok aktivt del i valgene. Valgordningen på dette tidspunkt var indirekte. Herre dene valgte valgmenn som i sin tur kom sammen i et valg mannskollegium for å kåre amtets stortingsmenn. Dieseth for teller i et brev til H. E. Berner (redaktør av Dagbladet og stor tingsmann for Akershus fra 1879) hvordan han ved valget i 1879 fikk 11 stemmeberettigede i Nordby, som hadde tenkt å stemme på ham, til å stemme på «Venstremennene» Andresen og Bør sum og dermed sikre «rent Venstrevalg» i Ås. Ved stortings valget i 1882 var det om å gjøre for «Venstre» på et tidlig tids punkt å komme fram til en felles nominasjon av tingmennene. Lokalforeningene ble oppfordret til å sende inn forslag til nomi nasjon. På et diskusjonsmøte i Ås landmandsforening kom en mot to stemmer fram til Sverdrup, Berner, Frilseth, Furulund, og Dieseth. De fire første innebar gjenvalg fra 1879, og ble under nominasjonsprosessen bare kalt «de fire faste». Fra bygdefore- 8

11 ningene i Eidsvoll, Høland, Kråkstad, Skedsmo og Sørum gjen lød det taktfast «de fire faste + Dieseth». Nomineringen av Dieseth innebar at hans sambygding H. B. Kaxrud, mangeårig ordfører og stortingsmann siden 1870, skulle kastes. November mennene og Follo Tidende kastet seg begjærlig over denne kont rovers innen «Venstre», for Kaxrud var jo regnet som «Venstre mand». Men han hadde ikke fulgt stortingsmajoriteten i tykt og tynt, han ønsket ikke som «Venstre» å legalisere myrmanns vesenet, videre var han moderat i stemmerettssaken og endelig hadde han dissentert i enkelte bevilgningssaker. Dieseths kandidatur syntes udiskutabelt i og med at flertallet innen «Venstre» i amtet gikk inn for ham, Kaxrud måtte «ofres». Men noe må ha skjedd, for da valgdagen kom, ble Kaxrud valgt og Dieseth måtte nøye seg med å bli 1. suppleant. Kildene tier om hva slags oppgjør på kammerset det har vært angående disse As-sokningene. Det er fristende å tro at Johan Sverdrup har grepet inn til fordel for Kaxrud. Han hadde tross alt vært lojal sverdrupianer selv om han dissenterte i enkelte saker. Brev vekslingen mellom Dieseth og Sverdrup er sparsom, og den tyder ikke på noe hjertelig forhold mellom dem. Sverdrup stilte seg ved et par høve noe skeptisk til den aggressive skolelærers agitasjon. Det var nok langt enklere å skaffe seg en fortsatt lojal tilhenger i Kaxrud enn den langt yngre Dieseth. Om det var Dieseths mål å få Kaxrud kastet, skal være usagt, enkelte kilder tyder på dette, for så å bli valgt til stortingsmann, noe som lyktes for ham i Da dannet Sverdrup regjering, og Dieseth rykket inn på Sverdrups plass på stortingsbenken. Men dermed er vi over i et annet kapitel av K. O. Dieseths saga og også i Ås landmandsforenings historie, vi er over i Ås Venstre forenings historie. Svein Lundby 9

12 Follobygdene gjennom prestebriller SVARENE PÅ SPØRSMÅLENE I 1743 Ved Asbjørn Bakken Gjennom hele 1700 tallet foregikk en innsamling av opplys ninger om forholdene i Norge. De styrende i hovedstaden Kø benhavn ble grepet av lyst til å lære vårt land bedre å kjenne, dels fordi de satt der nede og skulle styre våre bygder og byer, dels fordi en ny ånd gjorde seg gjeldende de ønsket å for bedre et gammelt og tilbakeliggende samfunn. Og så merket de hvor lite de visste om forholdene i det fjerntliggende land som strakte seg langt nord i den mørke tåkeheimen. Vi skal ikke her gi en oversikt over alle de spørsmåls-tiltak som fant vegen til norske embetsmenn den gang. De var mange og de var forskjellige. En av de mest omfattende foregikk i Hensikten var å få gitt ut en hel Norgesbeskrivelse. Den skulle fabrikeres av lærde og interesserte folk i hovedstaden, men stof fet måtte samles. Det kom bare første bind av det påtenkte verk, men svarene ble liggende i kanselliets hyller. Etter hvert ble de lånt ut til snart den ene, snart den andre. Derfor er noen kommet bort. Men mange ligger der. En og annen er blitt offent liggjort i mindre lokale tidsskrift. De fleste er ukjente for våre lokalhistorisk interesserte. Når vi nå gir plass for Follobygdene, skjer det med en særlig giede. Både fordi svarene fra vår del av landet ikke er somlet bort, men ligger på plass i Det kongelige bibliotek i København. Dels fordi stoffet ikke tidligere er gjort kjent. Vi vet at folk i våre Follo-bygder vil sette stor pris på å få dette stoffet i den form det blev skrevet ned. 10

13 Men før vi gir ordet til de fire prester som den gang styrte sine prestegjeld Nesodden, Kråkstad med Ski, Ås og Vestby, skal vi presentere dem med noen ord. Eldstemann i firkløveret var Christian Ruge på Nesodden. Han var nordmann, født i Christiania i 1676, altså 67 år gammel da han åpnet konvolutten med de 43 spørsmål. Til Nesodden kom han i 1709 og betjente dette embede til Han døde 75 år gammel i Han var gift med Welmicke Krefting. De hadde 10 barn. Om Ruge heter det (i Svendsens utrykte prestehistorie) at «han forestod sitt kall med årvåkenhet og flid like til sin høye alderdom.» «Skjønt kallet er det minste og ringeste i hele bispe dømmet befant han seg stedse vel. Han levet under 5 dansk norske konger og skuet dem alle ansikt til ansikt. Han var de teologiske vitenskaper særdeles hengiven. Han var en dyktig filolog, en god prest og en stor taler.» Jacob Lauritzen Stub var da han laget sin beskrivelse av Kråk stad og Ski 47 år gammel, idet han var født i Han også var Christianiagutt. Om ham vet vi at han med kraft tok seg av skolevesenet da det ble innført i bygda. Han giftet seg med frk. Sara Quislin da han var hjelpeprest hos sogneprest Quislin i Slidre. Fra 1722 til 1748 var han i Kråkstad. I 1748 orket han ikke mer «på grunn av alderdom og svaghed» og fikk sin søster sønn Lars Hansen Frisach til å overta embedet etter seg mot å bli pensjonert av ham. Pensjonen varte ikke så lenge, for han døde 5. mai Thomas Wegner i Ås var omtrent av samme alder, født i Stav anger Moren, Christina Wendelboe, ble tidlig sittende igjen som enke, men fikk skaffet den begavede sønn utdannelse. Alle rede 16 år gammel drog han til Universitetet i København for å studere teologi. Med beste karakter ble han prest bare etter 3 år og startet som hjelpeprest i Stavanger. Han kom til å gjøre sin lykke da han ble hoffprest på slottet i København. I 1735 hadde han nær fått Holmen prosti og sognekall, men så hendte det at Ås plutselig ble ledig, da sogneprest Johan Randulf døde på reisen fra Nærøy for å overta Ås. Uten å ha søkt Ås ble Wegner utnevnt, antagelig fordi de trodde det var et fint embede. Skuf- 11

14 ÅJI KIRKE, OPMÅLT-- HAN/ PLTfL«?./L<2R/T-\D r R NLORIVNINGLN lqbb<=> felsen var stor for ham da han vel var flyttet inn i prestegården i Ås. Det gikk opp for ham at embedet var fattig, især fordi han måtte ut med pensjon til ikke mindre enn to presteenker. Da kong Fredrik den ste overnattet i prestegården på sin reise i Norge i 1749 forstod han snart at Wegner slet med en dårlig økonomi og lovet ham noe bedre ved første leilighet. I 1751 ble han domprost i Christiania. Men det var noe sent, han var en avkreftet og utslitt mann da han overtok dette store embede og døde 7 år etter (1758). Han var gift med Sara Gøttzen, men hadde ingen barn. Den fjerde av prestene i 1743 var Ole Wessel. Han var født i Trondhjem 1687 og var nummer 9 av rådmann Jan Wessels søn ner, den tredje av brødrene som valgte den geistlige bane, «Men kun én ble Tordenskjold». Som ung ble han skipsprest på orlogs skipet «Sødermanland», men sjølivet var hardt og han slet ondt. Han overvandt aldri disse årene til sjøs. Wessel var sogneprest i Vestby fra 1733 til sin død i Han var gift med Hedvig 12

15 Magdalena Vogel fra Fredrikstad. De hadde 6 sønner og en dat ter. En av sønnene var den kjente Johan Herman Wessel. Spørsmålene som ligger til grunn for de svar som skal gjengis er utarbeidet og formet til av en som het Erik Jessen. Men bak ham står en som satt høyere på strå: Geheime-Conferanse-råd Ludvig von Holstein. Spørsmålene er datert København 13. april Via amtmannen, biskopen og prosten ble de sendt sogne prestene i de respektive prestegjeld. Vi tar de fire foliobygder i rekkefølgen Nesodden, Kråkstad med Ski, Ås med Frogn og Drøbak og som nr. 4: Vestby. Ruge på Nesodden setter som overskrift: «For at efterleve underdanigst Deres Excellencis Hojædle og Velbaarne Hr. GeneralMajor og Stifts-BefalingsMand von Rappe, Deris, ved Hr. Biskopen under 4de Maj i sidstleden forlangende, andgaaende Næsoddens Præstegjælds beskrivelse af alle Om stændigheder, efter de tilsendte 43 trykte Puncter, da skeer denne forklaring:» Stub i Kråkstad «Alt hvad ieg Undertegnde veed og har kunnet Udforske om Krogstad og Schie Præstegields Beskaffenhed efter de 43 fore lagte Poster som fölger:» Wegner i Ås: «Underdanig Besvarelse paa de af den Höye Övrighed til sendte 43 Poster, betreffende dette Stifts Situation og andre Omstændigheder, for saavidt Aas Præstegield er Vedkom mende.» Wessel i Vestby: «Beskrivelse over Westbye Præstegield saa vidt de af Höy Öfrighed til Besvarelse forelagte 43 Poster medforer.» Spørsmål 1. Præstegieldets rette Grændser i Nord, Öster, Söder og Vester, og i hver Kandt at nafngifve de yderste Grændse-Steder, hvad det er en Bye, Gaard, Öe eller Vand. Spørsmål 2. Dets Strækning i Længden og Breeden, nemlig: Hvor mange danske Miile der ere fra et vist ommeldt Sted fra Syd til Nord og fra Öster til Vester. 13

16 NESODDEN: Næsodden Præstegiæld er fast det mindste i Aggershuus Stift i Övre Borgesyssels Provstie, bestaaer af 2de Sogner: Næsodden er Hovet Sognet haver Eet Annex, kaldis Oppgaards Sogn. Næsodden er en Peninsul?) hvis første Pynt og Begyndelse i Nord kaidis Næsod-Tangen, som ligger i Sönder V 2 Miil vejs til vands fra Christiania, Hovedstaden i Norge. Dends yderste Ende som er Griseboe paa den Wæstre siide, stöder til Fröens Annex i Aas Præstegiæld, hvor længden fra Tangen til Griseboe inclu sive gjør 1% Miil, og paa den östre Siide rækker det til gaarden Haslum, som er Sogne-Skiftet, naar Næsodden endis, og Fröens Sogn i Aas Præstegield begyndis, og er distancen fra Tangen til Haslum Een Miil. Paa dend Wæstre Siide ligger Een Omflödt Öe, kaldis Ildjernet, som alle de der vil gaae til eller fra Chris tiania Sonder, Öster eller Væster fra, eller til, Endelig maae passere. Paa dend Östre Siide af Næsodden löber Een fjord kaidis Bonde-fjorden 2 Miile lang fra Christiania i Syd-Ost, hvor Stædet som dend endis bliver kaldet Bonden, som ligger i be mælte Froens Sogn i Aas Præstegiæld. Denne Fjord deeler imellem Næsoddens Hovedsogn og dets Annex Oppegaard, da Præsten for dette Præstegiæld som boer ved Næsoddens Hoved- Kirke, naar hand i nogen slags Forrætning skal besöge Annexet, maae, om Sommeren, fortsætte sin Rejse til Vands over denne Fjord, men om Vinteren naar dette Vand ikke er saa sterkt til frosset, at det kand kjøris liige over, eller Höst og Vaar naar der er Meen-lis, maae hand, som i min Tiid ofte er skeed, reise igjennem Fröens og Nordbye Annexer som høre til Aas Præste gjæld, førend hand kand komme til sit eget Annex Oppegaard. Dette Oppegaards Annex er, fra Bondefjorden af, som dets Wæstre kant, i Nord landfast med Aggersherrit, i Sönder med Nordbye Sogn, i Öster igjen med Aggershærrit, og Skee-Sogn til Krogstad Præstegj æld, men paa dend Östre Siide gaaer der imellem Eet ferskt vand eller Söe, kaldis Jer-Søen, V 2 Miil lang. KRAKSTAD OG SKI: Præstegjeldets Rætte Grenseskiel i Nord er Gaarden Taralds ruds Eiendom der den stoder til de Gaarder Morterue og Slime i Aggersherret I Öster er en Deelesteen Gupesteenen kaldet, 14

17 hvor Tomter Annex i Haabell Præstegjeld af Moss Fogderie, fra Sonder til Öster der Enebach Præstegjeld i Nedre Romeriges Fogderie i Nordöst til öster anstøder. I Sönder gaarden Soelberg der anstöder til Gaarden Halstad der grendser til Gaarden Kiölstad i Aas Præstegjeld paa Folloug. AS: Endskiønt herudi henseer paa det gandske Stifts Grændser og Strækninger udi Længde og Bredde, og altsaa kand være af ringe Betydelighed, hvorledes det i disse Poster kand have sig med en saa liden Part af det heele som et enkelt Præstegjeld kand være, dog ifald det skulde Requireres anføres efterføl gende: at Aas Præstegjeld for Norden grænser dels til Aggers Herred, dels til Næsodden, for Sonden til Vestbye-Præstegj eld, paa den östre Kant til Krogstads Kald, i Syd-Ost til Hobbels Præstegjeld, men lige i Vester til Hurums Kald, som deles herfra ved Chris tianiafjord. VESTBY: Vestbye Præstegjelds grendser ere til den nordre side Aas Præstegjeld hvorfra det skilles ved en liden Bæk imellem Gaar dene Nordre Röd i Vestbye Sogn og Stokken i Aas Sogn, bækken flyder siden vesterhen indtil den falder i Christiania fjorden, og er imellem bemelte Sogner et bestandigt Deele. Til den östre Side har det Hobel paa den nordre og Vaaler Præstegjeld paa den sondre Side. Til den sondre Kandt grændser det til Mosse Sogn under Rygge Præstegjeld, hvor gaarden Söndre Röd er den yderste i Westbye Sogn og Camboe den förste i Mosse Sogn. Til Vester har det Christiania Fiorden for den nordlige og störste Deel, og et stykke af Mossefiorden paa den synderligste Kandt. Sp. (2). I Lengden fra Nord til Sonder er det omtrent V/ 2 Miil fra ommeldte Gaard søndre Röd til Gaarden nordre Röd. Öster og Vester paa den nordlige Kandt strekker det sig en Miil, nem lig fra Ladestedet Hvidsteen ved Christiania Fiorden til Gaar den Hole i Garder Annex, som grendser til Haabel Sogn, men 15

18 - ***W*»C'j Ijfti >**%. BÉTf" * ~""^Wr-wr^l tttailjfr KbE ts* Vestby gamle kirke. paa den sydlige Kandt, hvor Sonner Annex ligger, er det ikke over Vz Miil. Sp. 3. NESODDEN: Dets Situation og almindelige Beskaffenhed. Næsodden Præstegj eld er meget Bjerget og Klippigt, har tæm melig Skov af Fyr og Gran, som hugges og drives, saa vel til Hollandsk og Engelsk Last som til Dansk Last, har og tæmmelig forraad paa Lovskov, Birk, Oor og andre sorter, som brugis til Brændeveed. Jorden og dens Avling er liden. Paa Præstegaar den saaes 10 a 12 tønder over alt, af Havre, Byg, Hvede, Erter. Paa eendeel gaarder noget meere, eendeel mindre. Havre er dend meste Sæd her Saaes. Avlingen gaaer gemeenlig til 3 tönder efter tönden, og er saa langt fra mand kand sælge noget, at de fleeste maae kjøbe Deris Sommer-fööde. KRAKSTAD OG SKI: (2) Dets Strekning fra Gaarden Soelberg til Gaarden Tar aldsrud 3 danske Miile, og fra Gupestenen til Gaarden Halstad 1 dansk Miil. 16

19 (3) Fast Land ujevnt med Bierger, Dahler, Mooser og Morad ser, ikke megen Skoug, som bestaaer for det meste af Gran og noget Toldfuru, Asp, Birch og Elleskoug, Mager Jord, Lidet Ager og Engejord, Ingen Jord udørket, ingen Heeder, ingen Sönderlig Jord, Ingen Flyfve Sand. (4) Det samme. (5) Hafre og lidet Blandkorn, begge Dehle kand for de fleste aaringer icke forslaae til Indvaanernes Underholdning. Sp. 4. Sp. 5. Hvad slags Korn i Præstegjeldet voxer, i hvad Mængde, om mer end til egen Fornödenhed, og om deraf kand sælges og udfores. 5. AS: Den meeste og fornemste Gröde i dette Præstegj eld er Hafre, dog derhos lidet Byg, langt mindre Rug og Hvede. Visse aarin ger lykkes det og med Hör og Hamp til Landmandens nogen leedes Fornödenhed. Paa en Gaard i Nordby Annex kand og vokse Boghvede (Gaarden er Melbye). Dog kand ikke nægtes at de fleste Aaringer tvinger Bönderne her alle Sorter af Korn vahre at köbe hos Kobmænd i Dröback eller paa danske Skibe. VESTBY: Kornet som her fornemmlig falder er Havre som og dersom Agerdyrkningen tages ret i Agt uden tvil i Mængde kunde avles, hvilket kand erfares af eendeel forstandige og flittige Bönder, ellers voxer her Hvede, Rug i Braater, eller brendt Jord, Byg, Bönner, Erter, Hör og Hamp, dog ikke i Mængde uden alleene Havre. Korn udfores her iikke, thi naar Een Bonde kand sælge noget, saa findes her 10 andre som behøver at köbe med største Bekostning til fornødent gaards- og andet Brug deres Heste paa Christianiæ Market, og naar den Maiheur2 ) træffer en fat tig Bonde at hans Hest som hand offte haver givet 20 og fleere Rixdaler for ved en eller anden Ulempe som offte indtræffer, kommer til Skade eller creperer, saa er hand i lang tid en for legen Mand. Da tvertimod om det blev befalet at hver land mand skulle lægge vind paa Stutteriet, tænker jeg, det vilde blive først Landmanden og dernest i paakommende Uroelig heder, som Gud i Naade afværge, Deres Kongelige Mayts. tie- 17

20 neste till merkelig Gafn og Befordring. Dog dette som er en patriotisk tanke kunde maaske af andre med Raisons som jeg i hast icke finder, modsiges. Imidlertid er dette Raad velmeent og icke ugrundet. 6. Hvad slags Træ-Frugter, om i Overflødighed, og til hvad Fordeel. 7. Om Indvaanerne giøre Salt til egen og andres Fornödenhed. 8. Om der er mange Dyre-Hauger. 9. Item*) Stutterier, hvor og hvilke de vigtigste, til hvad For deel. 10. Item Bie-Hauger og andre saadanne Indretninger. NESODDEN (7): Her er vel virket Salt i forrige Tiider, men nu ikke meere, thi mand kand ikke finde erstatning for den Skov og Arbejde, som dertil udkræves. KRÄKSTAD OG SKI: (6, 7, 8, 9, 10, 11): Ere her ikke. AS (10). Bie-Hauger eller dertil sigtende Indretninger er vel aldrig seet i denne Egn og de fleste, endog af Navn, übekiendt. 6. Med Frugttrær forsöges ofte i denne Egn, som lykkes i milde Vintre men oftest ved excessive5) Kulde reent uddöer. Dog findes i Dröbach hos 3 a 4 Kiøbmænd nogle Hollandske Æble- Pære- og andre Frugttrær som i haarde Vintre begaae sig. 7. Salt virkes i denne Egn ikke, men pleier at kjöbes af Smaa lenenes Amt efter sædvane i lige Vægt af Hafre og Salt. 8. Ingen Dyregaard eller Haver findes i dette Præstegjeld. 9. Efter mine ringe Tanker er det at beklage at i denne Egn ingen enten Stutterie eller Leilighed dertil, findes, da neppe paa nogle Miiles Distant findes een Hoppe, men saavel Bønder som andre Landmænd maa kiøbe deres Heste fra andre Egne af dette Land. 11. Hvad Slags Mineralla og Naturalia, Edel- og Uedel, saasom Erts, Steen, Marmor, Perler, Glas, Steenkul (musling) etc. baade af Jorden og Havet falder, hvad Qualite og Quantite, og om nogen benytter sig deraf. NESODDEN ( ) Her er ingen Dyre-Hauger. Ingen Stuterier. Ingen Bie-Hauger. Ingen Mineralia etc. KRÅKSTAD OG SKI Intet af dette findes her. 18

21 AS (11): I dette Præstegield er til Dato icke bekiendt at noget af denne Post findes, maaske af Mangel paa derom kyndige Per soner. VESTBY: Intet at svare paa disse poster. 12. Hvad Slags Vildt, jireföddet og Fuglevildt? Om i stor Mængde. Det samme om Insecter. NESODDEN: Vilde Dyr, Bjørne, Ulver, Losse, Ræve gives tæmmelig mængde af. Ædende Vildt, Tiur og Röje, Aarfugl, Duer og Harer har her tilforn været nok af i stoor mængde, men ere nu paa nogle aar bleven gandske formindskede. KRÄKSTAD OG SKI: Her gives Harer, Tiurer, Uhrhöns, Hierper, men af alle disse slags en gandske liden Dehl. ÅS: De her bekiendte Dyr, nemlig firfödte og vilde ere Biörne, Ulve, Ræver, Los eller her kaldede Gauber, Harer, Eckorne, Grævling og, ved Söekanten Otter og Sælhund eller Kobber. Af vilde Fugler: Tiurer, Aarfugle og undertiden Jærper, Stær, Soelsorter0) og andre Kramsfugle, som i visse Aaringer, udi tem melig Antal føres til Kiobstæder og Strandstæder. Ellers stride dette Clima icke imod at hæge og opklække Kalkuns og alle andre slags Höns, Gies og Ænder. Men i største Mængde falder her Biörne, Ulve og Ræve; som ofte tilføyer Landmanden største Skade, og er at beklage enten Bøndernes Magelighed eller mangel paa publique7 ) Anstalter og Anordninger til deslige Udyrs forfølgelse eller Formindskelse. Da dog voris allernaadigste Konge haver accorderit8) een saa anseelig Belønning for dem som herudi teer sig duelige. VESTBY: Iblandt skadelige vilde Dyr findes her Biörne, Ulve, og Ræve, dog de tvende sidste giøre her den største Skade. Desuden findes her og Grevlinge, Otter, Maarde og nu og da een Loss. De nyttige ere Harer. Af Fugl ere her Tiure, Uhrfugle, Gierper, vilde Duer og nogle Ænder, undertiden om Foraaret nogle Raphøns eller Brok-Fugle, men Uhrfugle og Kramsfugle ere de som falder her i störst Mængde. Skadelige Fugle ere Höge og Nödhakk, hvilke ere adskillige Slags og bederver Skougerne. 13. Hvad Slags Creature, tamme Dyr etc. hvorpaa Indbyg gerne lægger Vind og haver störst Fordeel af. 19

22 NESODDEN: Tamme Dyr, Öxne og Kjör, Faar, Geeder, Sviin, Gjæs og Höns har hver til egen Fornödenhed og Huusholdning. KRÄKSTAD OG SKI: Haves her Hester, Fæe, Faar, Giede, Sviin, Giæs og Smaa höns men ikke i stor Mængde. ÄS: Af tamme Creaturer lægger Indbyggerne mest Vind paa Kjör og deres Avling, et lidet Antal mod andre Egne at regne af Faar og Geder. Heste afles her ikke, men kjöbes, som oven meldt er. VESTBY: Er her Kiör, Faar og Gedder, Gjess og Höns. Hvad Indbyggerne legge sig meest efter eller har störst Fordeel af, er vanskeligt at sige, uden at de ere fornemlig bekymrede for deres Heste i henseende til den Fortieneste de har af Skoven og ved Skyds. 14. Havets Produkter, hvori de bestaar, hvilke de jornemste? Om de ret benyttes, og hvor den störste og vigtigste Fangst bestaar. NESODDEN: Ingen slags Producter af Havet, uden lidt Mak reel-fangst om Sommeren med Vaad, og om Vinteren Torsk, Hvidling, Flyndrer med Kroog. KRÄKSTAD OG SKI: Intet Hav. ÄS: Havets producter ved Söekanten i Dröbach og Baanden varierer aarligen til större og mindre Grad. I Baandefiorden fanges undertiden enkelte Lax, men de sedvanligste Fiske ere Mackreel, Torsk, Vitting, Sey, Koljer, Haae, Flyndre. Men un dertiden meget rar. 9 ) I Dröbacksfiorden fanges og undertiden om Vinteren temmelig quantite af Östers, som føris til Christiania og der dyrt nock sælges. VESTBY: Torsk, Flöndre, Kuljer, Vittinger og anden smaae Fisk som dog ikke falder i mængde uden alleene Makrel som om hosten af Strandsidderne i Sogn undertiiden fanges i nogen mængde. Dog er folk her ikke synderlig driftige i at betiene sig af Fiskeri. 15. Om der ere Miile-Pæle over alt, eller hvorhelst? NESODDEN: Her er ingen Miile-Pæle i dette Præstegjæld. KRÄKSTAD OG SKI: Ingen Kongsvej uden til Fæstningen Basmoe. Ikke heller nogen Miile Pæle. 20

23 ÅS: Den store Landevey löber igjennem dette Kald og er med heele og halve Miile-Pæle forsynede. VESTBY: Paa den store Konge-Vey, som gaar Nord Sönder findes her Steene ved hver Miil og Pæle ved hver halve Miil, men Öster og Vester ingen. 16. Hvorledes Luften og Veyrliget gemeenligen er beskaffen, hvilket er frugtbarest og hvilket skadeligst for Mennisker og Frugter. NESODDEN: KRAKSTAD OG SKI: I nogle aarringer, fornemmelig disse 3de sidste, har veyrliget mestendels været nordlig, hvilket har været skadelig for Almuens Enge og Agre. ÄS: I Ligning med andre Steder og Egner i Norge synes det at Luften og Veyrliget er i denne Egn meget skarp og heftig, saavel om Vinteren i Kulde som om Sommeren i Varme og Hede, hvilket og har viset sig i een meer end sædvanlig Grad i de sidste 3 a 4 aar hvoraf og Indbyggerne, saavel i denne som flere Egner, som bekiendt er, haver fundet temmelig sorgelige Virk ninger i Mangel paa de sædvanlige Velsignelser af Jorden for hvis Gröde, saavelsom menneskenes Helbred, et meere tempe reret Veyrligt saavit fremmede hid ankommer synes, skulde for menes her, saavel som flere steder, tienligt. VESTBY: Om Vinteren er Luften oftest kold og klar, om Sommeren heed og klar, høst og foraar ere gemeenlig kolde, meegen Törke för St. Hansdag give gierne ufrugtbart aar. Regn derimod i den Tiid og straks derefter foraarsager den største Frugtbarhed. Meget raadt Høstveyr og streng Kulde om Vinte ren pleyer gierne foraarsage sygdommer deels om Hösten, deels og det efterfølgende foraar. 17. Hvad Slags store Sygdomme regiere i Landet, og om de ere farlige smidtsomme eller ikke. Saa og hvad Slags Urte og andet Landet giver fra sig, som kan være tienlige imod saadanne Sygdomme, om nogen besynderlige Urter og rare Vexter findes og om noget er bekjendt om deris Kraft og Brug i Medicin, Farverie etc. NESODDEN (svar på 16 og 17): Luften og Veyrliget findis Höst og Vaar skadeligst for den Kuld og Fugtighed de Tiider forer med sig, og derfor befindis de her mest regj erende syg- 21

24 domme at være Forkölelse, Trangbröstighed, Hoste, Hæshed og Sting. Besynderlige Urter og rare Væxter findes her ikke. KRAKSTAD OG SKI: Ingen sæhrdelis store, fahrlige eller smidtsomme Sygdomme har i 20 aar haft nogen Overhaand. Ingen besynderlig Urter som til Brug i Medisinen, Farverier eller andet saadant er her bekandte. ÄS: Paa denne Sted ved mand, Gud være lov, icke meget af epidemiske eller andre store og sædvanlig regierende Syg domme. Sielden Kaldfeber oftere Hidsig- og Flekfeber og under tiiden Blodsot. Dersom Indbyggerne hafde ickun fornøden Kien delse i Botaniquen, vilde nok befindes at Skaberens Godhed saavel i denne som i andre Egne med adskillige til Sundhed tienlige Urter forsynet, hvoriblandt de mest bekendte ere: Vero nica eller Erenpris, Millefolium, Röllik, Hypricon10), Angelica, Caimus etc. Men om her findes enten Urter eller andet til Farverie tienlige, er mig übekiendt. VESTBY: Sygdomme ere vel i almindelighed i gandske Norge hverken saa mange eller saa gængse som andensteds. Her er hidsig Feber og Skörbugfeber vel de almindeligste. Ellers findes her som og i en del andre Sogne iblandt mange et slags Flod som først sætter sig med haarde knuder i Hovedet, i Ansigtet, paa ærme og Been og endelig aabne sig, da de give en rödagtig Materie som Blod af sig, og eder om sig, hvilket ey alleene er arveligt, men og smitsomt og skal efter Beretning først være kommen i Landet med de Danske Regimenter som i sidste Krig var her oppe. Man bruger derimod den saa kaldede Salivations Cur, men fornemmelig neppe nogen til Bestandighed at blive helbredet. Et slags Græs groer her paa Biergene som Indbyggerne bruge for Skörbug, det seer ud som Viindruer pleyer at afmales, und tagen at de ere langagtige, i Begyndelsen ere de faste, men til sidst breder de sig udi een guul Masse. 18. Indvaanernes Egenskab, og ungefæhrlige Tal, hvert Sogns döde og fødde i nogle af de sidste Aar. NESODDEN: Folk bliver her gierne gamle. Medlidenhed og hjelpsomhed er en af deres fornemste Dyder, Hævngjerrighed een af deres største Laster. Deres eneste Inclination er for Tobak. Ao havde vi 26 födde, 23 döde, iblandt de döde Een Mand 22

25 81 Aar, Een anden 82 Aar, Een Quinde 80 Aar, Een anden 84 Aar. Ao 41 havde 25 födde, 34 döde, der iblandt Een Mand 83 Aar, Een Anden 86 Aar. Ao 42 havde 9 födde, 34 döde, der iblandt Een Quinde 80 Aar. KRÄKSTAD OG SKI: Indvaanernes Særdeles Egenskab og Inclination kand jeg ikke nöye beskrive, men Udregnede deris Tahl af gamle og unge ungefæhrlig til For de tvende nest afvigte Aaringer er döde 138 og födde 112. ÅS: Indvaanernes Egenskaber i dette Præstegield differerer icke, saavit ieg begriber, fra omkringboende Naboers i nogen merkelig grad, enten af got eller ont. Blant de kiendelige gode Egenskaber kand angives Fredsommelighed og Afsky for Klam merie, slagsmaal, saavit den störste Mængde angaar. Paa mange andre Stæder i Landet mer Lyst, Inclination og Habilite 12 ) til adskillige nyttige Haandverks og konster end her. Ikke des mindre sees dog nu flere Exempler end tilforn af Unge Folk som applicerer13) sig til Smede, Snekkere, Salmagere og andre Professioner, og eendeel der samme hos ordentlige Mes tere i Christiania lærer. Det synes og saa, at paa nogle faa Aars tid inclinationen til Agerdyrkningens Forbedring er bleven större end tilforn. Henseendet til Antallet af Mennesker i dette Præstegjeld da efter den tilforladelige Beregning og Underretning er befunden, at med Börn og alle slags aldere visseligen her findes 2368 Siæle. Tallet paa födte var , , Paa de Döde , og VESTBY: Hvad Indvaanerne angaaer, da kommer de ikke i Troeværdighed og Taalighed mod de længer op i Landet boende. Nærheden af Kiobstæder og Ladestæder har ey alleene giort dem tilböyelige til en og anden Blödhed, men og givet Leylighed til uredelig Opförsel, enten for at vinde noget derved, eller og for at afvende nogen Skade eller Fare, hvilket saaledes hos mange har mænget sig i deres gandske Opförsel som dog ikke om alle er at forstaae. Det de fornemmelig med Lyst lægger sig paa, er at hugge i Skovene og at kiöre det hugne til Ladestæ derne, hvilket dog vel meer er at tilskrive Opdragelsen og Vanen end nogen naturlig Inclination. Dog findes adskillige som ey alleene inclinere for haandverkere, af smede, snedkere, dreyere 23

26 eller svarvere14, men som og viise de have dertil en naturlig bequemmelighed, idet de laver sig selv saadant med egen Fliid, uden Undervisning af nogen Mester. Indvaanernes tal kand omtrent belöbe sig til 1600 med store og smaae. 19. Navn og Tal paa alle Skove, Kongelige og Particulære. En hvers Situation, Störrelse og Sort. NESODDEN: Skovene kand jeg ikke beskrive anderleedis end efter hver Gaard, som de hører til, da de fornemste ere disse: Skoklefald, Fladebye, Rörlös, Præstegaarden, Fjeld, Grannerud, Svestad, Agnor i Hovet Sognet, og i Annexet Sondre Oppegaard, Hvidebjørn. KRÅKSTAD OG SKI: Ingen almindelig Skoug. Den halve dehl af Indvaanerne haver vel Skouge til deris Huuses For nödenhed, og lidet Lastebrug. Men i hvorvel Deres Strekning er liden, saa kand ieg den dog ikke udforske. Deris Situation er som i den 3die Post ermeldet. ÅS: Om denne Post er det mig gandske umulig at give nogen Forklaring, som vel best kand bekommes af det Kongl. Gene ralforstamt der have ladet alle Skouvene besigte og opmaale. VESTBY: Skovene ere her fast saa mange som Gaarde alle particuliere15), og hvad Störrelse og Strekningen angaar aldt for vidtløftige, ia uden accurat opmaaling umulige at beskrive. Gran er de fornemste som her voxer, og under Navn af Bielker og juffers til Hollænderne bliver bortsoldt. Dog findes her og lidt Ege-trær, og mange andre slags, dog ikke til nogen synderlig nytte. 20. Om Öer og Holmer og deres Bebyggelse. NESODDEN: Ikke besvart. KRÄKSTAD OG SKI: eller smaa. Ingen Öer eller Holmer enten store ÅS: Tvende Öer eller Holmer findes her i Prestegjeldet. Den lste er Haa-öen, mesten höy og rund til Mitten, klippig og biergig over alt, undtagen nogle smaa Sletter blant Klipperne, hvor noget liden Ager og Eng findes. Den beboes af en Husmand. Kand i Lengden udgiøre een stor V 2 Miil og i den hele Circum ference10) ungefehr IM2 dito. Den 2den er Kaholmen, en liden Öe i lengden neppe 300 og i Bredden ungefehr 150 Skrit, den er 24

27 lutter Steen og Bierg og beboes ligeledes af en Husmand. Den 3die er Bergholmen som svarer til sit Navn og er af samme Beskaffenhed som den forige, dog ungefehr 400 skrit lang og 80 breed, beboes af ingen. Ved disse 3de Öer eller Holmer findes ellers icke noget betydeligt. Thi Kaholmen beboes aliene for den liden Næring som kan falde ved söefarende folk, der paa deres reise til eller fra Christiania i paakommende Storm eller Mod vind der kand tage Hafn. Bergholmen synes at være til ingen Nytte, eftersom derpaa findes de blotte Berg, men Haa-Öen er begroed hist og her med temmelig Skoug af den almindelige Sort, saasom Gran og Fyre, hvoraf Eieren kand hugge og drive Last til de kongelige Skatters og Rettigheders Betalning. Meget viidere strekker neppe den Fordeel man sig deraf aarligen kand giöre. 21. Om Fjorder. NESODDEN: Ikke besvart. KRÄKSTAD OG SKI: Ingen fjorder. ÄS: Flere Fiorder som har nogen Communication og Sammen stodelse med Aas Prestegjeld findes icke, end Dröbachs- eller Christianiæfiorden paa den vestre kant af dette land, og Bonde fiorden. Den første löber ud fra Christiania, og udbreder sig til den aabne Nord-Söe, ved Ferder. Den anden gaar ligeledes fra Christiania og endes i den smale Bugt, Baanden kaldet, udi Fröens Sogn, som ovenmelt er. Ellers er her ingen Fiorde eller Viiger af den Beskaffenhed at mand naturligen nogen over svømmelse af dem kunde befrögte, thi ved de fleste Strand bredde og Landets side er gemeenligen faste Bierge og höyt Land. VESTBY: Ingen uden de som ved Sognets Grændser paa den Vestre Side ere anførte. 22. Om Stramme og Aaer, hvor enhver har sin Oprindelse, Cours og Udløb og hvor mange mindre enhver tager til sig, paa hvad Stæd, om de ere fiskerige, hvor meget og hvad slags Fisk, om de have været, ere eller kunde blive navigable 17), og om det var til nogen Provinces Hendelige Fordeel, i Fald slige Aaer kunde beseigles med Baade. NESODDEN: (21. 22): Paa disse 2de Poster kand jeg ingen forklaring give, saasom jeg har derom ingen Erfarenhed. 25

28 ÅS: I dette Præstegjeld findes ingen store Strömme eller Aaer, men vel nogle temmelige Bekker, e.gr. (f. eks.) ved Fröen, Siverud, Hohlstad, Bach, Kraasser etc. hvorved de her værende faae Sauge og Querne-brug drives. Fisk veed mand icke at nogen af dem giver, langt mindre enten ere de, eller kand blive na vigable. VESTBY: Ikke nogen, uden adskillige smaa Bække og den tilforn anförte Sogns Elv. 23. Navn paa alle Saugbruge, hvad Stæd de ere beliggende, og hvor meget derpaa kand forarbeides. NESODDEN: I dette Præstegjæld er alleene 2de Sauger, i Oppegaard Annex beliggende, under Gaarden Hvidebjörn som er velbaarne Major Anthoni Muller tilhörende. Hvor meget derpaa skjæres aarlig er gandske umuligt for mig at forklare. KRAKSTAD OG SKI: 6 Sauger, nemlig Field Saug 5000 bord, Siggerud Saug 3000, Haugen Saug 1500 Bord, Wevelstad Saug den Dahls Saug 4000, Grönstvedt Saug 2000 Bord. Men formedelst Mangel af Regn og Snee som giver Vand, bliver mange Aars antegnede Quantum ikke skaaren thi de ere alle i Bekker staaende. AS: De priviligerede Sauge er Braate, Houbroe. 4de og ste Soelberg-Saug, hvis Quantum Slotsfogden veed. Fröens Saug blef 1739 ved en stor Vandflomb udtagen og siden icke opbyg get. De u-priviligerede ere Kraasser, Kroer og Dylterud. Paa enhver af disse kand i det höyeste skieres aarlig enskjæ rings Bord. VESTBY: Maae Slotsfogden best vide at giöre rede for som den der veed alleene quantum og har den under Kongelig Regnskab. 24. De største Fosser og hvad synderligt der er ved de vig tigste. KRAKSTAD OG SKI: Er her ikke. AS: Ingen store Fosser, men alle Brugene i dette Præstegjeld drives ickun af Flombekker, undtagen Fröens Quærnebrug som mest alle Aar har stændigt Vand som udlöber i Aarungen. VESTBY: Ingen Fosser. 25. Item alle Söer, store eller Smaae, om og i hvilke ere fiske rige, hvor meget og hvad slags? 26

29 NESODDEN: Intet svar. KRAKSTAD OG SKI: De störste Fiske Vande ere trende, mueligens Fiskerier af Braser18), Giedder, Aal, Aborrer og Murdt og ligger mellem høye Bierge, er af Muddergrund saa og paa Bunden fuld af store nedfaldne Træer, saa derudj ikke meget fanges. Nohre- og Midtsjö vandene ere ikke fiskerige, men der fanges dog nogle Aal, Giedder, Röefinninger, Aborrer og Mordt. Af smaae Kien ere nogle og Tredive i hvilke fleste vel er Fisk. Men skielden noged deraf er at faae, fordi Bunden er dyb af Mudder, og overgroed med Maasse og driver Torver saa og en stoer Dehl fuld af nedfaldne Træer. ÅS: De Söer eller Vande som findes i dette Præstegj eld ere (a) Aarungen, som i Lengden er 1 god fierding og i Breden ungefehr 1 par Rifle-skud, men sommesteds meget smalere. Derudi fiskes undertiden lidt Giedder, Aborer og Mort. For 14 a 16 Aar siden var og skjönne og store Braser derudi fangen, men siden, u-agtet all eftersøgning og fliid icke ere förnummen. (b) Östensiöe-vandet kand være en god fierding i sin hele cir cumference, giver ogsaa Giedder som föres til Christiania og selges. (c) et lidet Kiær findes ved gaarden Askehoug i Nord bye-sogn hvor samme Braser eller Fliiver (?) kand fiskes, (d) Gield-Söen ligger egentlig i Oppegaards Annex, dog grendser nogenledes til Nöstved i Nordbye- Sogn. Der falder skiönne Gieder, samme Vand er og temmelig stort. VESTBY: Af Söer ere her fornemmelig det saa kaldede Kiend, som ligger ved gaardene Nordre og Sondre Kind. Det er lidet af Begreb og giver Gedder, Aborer, Aal, Skaller19 ) og anden smaa Fisk. Houger-Kiend er ligeledes lidet, men übequemt at fiske udj og er deri intet andet end Aal. Ellers er her et Kiend eller fersk Soe ved Gaarden Vadstad og et andet ved Gaarden Kinds lie som begge ere overgroede med flydende torver undtagen paa et og andet Sted, og som efter Beretning skal have i sig extra ordinaire Carusser saa store at 2 kand gjøre en fuldkommen Ræt, men kand formedelst de ovennevnte flydende Torver ikke fanges. 28. De störste Bækker og Moradser, om der er Kier eller Elle, Mooser eller Moradser. NESODDEN: Intet svar. 27

30 KRAKSTAD OG SKI: Ingen Mosser eller Moradser, som ved gjennemskaarne Vandrender til fordehl kand udtörres og blive til Ager og Eng. ÅS: Her findes vel nogle Moser eller Moratser, saasom Aas- Mosen, Treider-Mosen og Tierud-Mosen. Men om nogen af dem, særdeles den største som kaldes Aas-Mosen kunde ved igjennem skaaren Vandrende giöres torre, og blive tienlige til Ager og Eng, synes ickun liden apparence20) til, da den Bekostning som derpaa vilde gaae neppe ved den deraf flydende nytte i lang tiid kunde ersettes. VESTBY (28 og 29) er intet af Betydenhed at melde om. 29. Paa alle Klipper, Bierge og Dahle med hvis Remarquabelt paa dennem findes. NESODDEN: Intet at melde. KRÅKSTAD OG SKI: Ingen Klipper, Bierge eller Dahle hvorom noget remarquabelt21 ) er at melde. ÅS: Bierge og Klipper findes allevegne nock af i dette Præste gield, men ingen haver noget remarquabelt ved sig, saa vit til dato er bekiendt. 30. Hvad andre Curiositeter og Mærkværdigheder findes i Sog net, og hvad Besynderligt de haver fremfor de övrige omlig gende Sogne. NESODDEN: Intet. KRÄKSTAD OG SKI: Er ikke bekiendt nogen Curiositet og Mærkværdighed her. ÅS: Synderlige Curiositeter veed ieg icke i dette Præstegield findes uden efterfølgende maa saadant Nafn kunde fortiene. (1) At ved Gaarden Froen er for 4 a 5 Aar siden i en höy Bakke, som af et Vandløb var bleven udskaaren fundet henved 50 Alen nede i Jorden nogle store Been af en Hvalfisk som var saa formöedrede og gjennemtæret at de efter anseende kunde giettes der i mange hundrede ja maaske meere end 1000 Aar at have ligget. (2) Er i Baandfiorden ved en gaard Haslem kaldet for 14 eller flere Aar siden funden en död Hvalfisk, som kunde synes rart, efterdi fiorden der er icke meget bred, og indknibes mellem 2de land, og som oven melt er, haver sit Udlob fra Christiania, og 28

31 altsaa i det mindste paa den sted er over 11 a 12 Miil fra det aabenbare Hav. (3) Er for 4 a 5 Aar siden, saavit ieg kand erindre, om som meren seet en megtig stor Söe-Orm eller deslige Haf-Monstrum i Dröbachs fiorden ved Stor-Skjæret. (4) Findes i Aas Sogn nogle saadanne af Mennesker opkastede store Jord-Hoye hvor formodentlig gamle hedenske Begravelser haver været, men den störste af dem ved Gaarden Houg, haver een saa apteret22 ) stor og tilhuggen Steen oven paa sin Spidse, som maaske antiquarii vilde uden Tvifl antage for et hedensk Alter eller Ofringssted. VESTBY: Her hen kan regnes adskillige her i Klipperne ud hugne Brönde, især paa Præstegaardens eyendeler een mærk værdig som i det faste Berg er nedhuggen 4 alen dyb, er smal ovenved og io dybere io videre. I Klippen strax over Brönden er udgravet et rundt hull som en skaal hvilket giver Anledning til at troe dette at være muuer-arbeyde efterdi den i Thrond hiems Domkirke saa kaldede St. Oles Brönd er af lige Beskaf fenhed. 31. Om Havner. NESODDEN: Udi Griseboe er een good Havn, udi Ildjernet ligesaa. KRÄKSTAD OG SKI: Ingen havn. ÅS: Tvende Hafne findes kun i dette Præstegield, begge ved Dröbachsfiorden, den ene er Raaholmen, den anden Husvig, hvoraf den første er den tryggeste. VESTBY: Havne ere Sogns, Kievangen, Immerstad og Hvid steen. Sogns den største og bedste. 32. Om Told- og Ladestæder. NESODDEN: Her er ingen Told-, losse- og Ladestæder. KRAKSTAD OG SKI: Intet svar. ÅS: Dröbach er som bekiendt det eneste Ladestæd i dette Præstegjeld, hvor ogsaa Tolderen over Sands Toldsted boer til ligemed Controlleur og Visiteur. Samme Sted ligger mit imellem Christiania og Moss, nemlig 3 Miil fra hvert af dem. 33. Om Kongelige Slotte. NESODDEN: Intet at skrive om. KRÅKSTAD OG SKI: Intet svar. 29

32 ÅS: Ingen Kongelige Slotte eller andre Publique Bygninger er i denne Egn. VESTBY: Er her ikke. 34. Om Fögderier og Tingstæder. 35. Om Sorenskriverier. ÅS: Dette Præstegjeld ligger i Folloug Fogderie, hvis Soren skriver og her i kaldet er boende. VESTBY: Intet at melde Nesodden: Disse 6 poster har jeg intet at skrive om. 36. Om visse Stæder i et andet Stift der hører under dette Stifts civile Jurisdiction'- 1 ) og hvilke? ÅS: (36 37): Over disse tvende Poster kand af mig ingen Forklaring giöres. VESTBY: Intet at melde. KRÅKSTAD OG SKI: (37) Dette Sogn henhører til Aggers huus Stifts geistlige Jurisdiction. 38. Fortegnelse paa alle Grevskaber, Baronier, Herre- og Pro prietærgaarde, og hvilke ere Stamhuus hvilke Familier tilhør ende, hvad slags Bygning der er paa Herregaarden. ÅS: Intet af dette præstegield henhörer til noget Grevskab eller Baronie, ikke heller findes her nogen Herre-gaard. Om Froens Gaard som tillige med en hob andre Gaarder runt om kring den eyes af Oberst Lieutemant Hans Colbiörnsen, boende paa Fridrichshald, kand kaldes en Proprietair-gaard, drister ieg mig icke for vist at sige. 39. Navne og Tal paa alle Kirker og andre publique Bygninger og deres ungefehrlige Beskaffenhed. NESODDEN: Her ere to Kirker, HovedKirken kaldis Næs odden, Annex-Kirken Oppegaard eller St. Gertruda, haver været samlede som kand beviises udi nogle hundrede Aar. KRAKSTAD OG SKI: Denne Menighed haver tvende grund muurede og i god Stand satte Kirker, Krogstad og Schie kaldede. ÅS: I dette Præstegield ere 4 Kirker, nemlig Aas Hovedkirke, som er muuret, og uden Tvifl nogle 100de Aar gammel, og de 3de Annexkirker Fröen, Nordby og Kroer, alle af Træ bygde. VESTBY: I dette Sogn ere 3de Kirker, Westbye Hovedkirke i den nordlige, Sogner Annex i den sydlige hvortil Ladestæderne 30

33 Sogn og Hölen henhører, og Garder Annex i den östre Deel af Sognet. 40. Een kort Fortegnelse paa Kongebrev eller Privilegier. VESTBY: Haves ikke her. NESODDEN: des her ikke. Gamle Konge-Breve og andre Antiqviteter fin 41. Om Nogen Antiqviteter findes. VESTBY: Intet uden det No. 30 anförte. 42. Een Fortegnelse paa de rareste Ord og Talemaader i Spro get og deres Betydning i andet brugelig Dansk. KRÄKSTAD OG SKI: Ingen Rare Ord eller Talemaader i Sproget veed ieg at Andføhre uden efterfølgende 2de: først at gibre efter, er saa meget sagt, som ved Signerie2*) at skaffe til bage hvad tilforn ved Tyverie var borttagen, for det andet at staar intet paa ham siges om den som mand indbilder sig trenger til Ingen. ÅS: I dette Præstegield saavelsom i det hele Fogderie tales temmelig reent og got Norsk, dog falder blant gemeene Mand terminationen25 ) (endestavelsen) i adskillige Ord meget ligt til Svensk, saasom det mest gaar ud paa a, f. eks. kona, kierka, kua, mærra, katta etc. I danske Ören skurrer det noget, naar mand hörer Bönderne sige: Efta i steden for aften, lua i steden for huen. I bonde-sproget falder ogsaa besynderlige contractioner26), saasom Lell i stedet for allegevel, Lei i steden for Leylighed, Haat ieg vill! i steden for: Ach, hvor gierne ieg ville! osv. VESTBY: Talemaader og Ord er her ikke synderlig Forraad paa. Den idelige Omgang med Kiobstæderne og Fremmede har bragt de gamle norske Ord og Talemaader mestendels af Brug hvad der maatte være tilovers er ikke merkverdigt. 43. Ligeledes en Fortegnelse paa Nomina Propia, nemlig Mands og Quindfolke Navne, som ere ej andensteds og overalt almindelige. NESODDEN: (42. 43) Her høres ingen rare Ord og talemaader, ej eller u-sædvanlige Nomina Propia paa Mænd og Quinder. KRÅKSTAD OG SKI: Mandspersohners Besynderlige Nafn ere Löen, Jeruld, Kiönich, Sebiörn, Mouritz, Biörn, Vedbjörn, Asbiörn, Siöfar. Qvinde persohners Nafne: Aagaatt, Olaug, Gunnur, Giörond. 31

34 ÅS: De nogenledes paa mange andre Steder usædvanlige No mina Propia som her i Egnen gangbare, iblandt dem ere efter følgende (a) Mands Nafn: Asgaut, Asbiörn, Biödne, Find, Gunn uld, Ingemar, Jöruld, Kiöstol, Gielloug, Raajer, Trög, Urian eller Orjen, Anund, Sigbiörn. (b) Qvinde Folk Nafne: Agar, Adriane, Aaste, Ambiör, Brönild som og bruges til Mands nafn, Benete, Botil, Dina, Dordi, Ferdinanze, Florentina, Groe, Gieske, Mari ken, Magnhild, Olia, Röyan, Signe, Thora, Ulvild, Rasvild, Vi borg. VESTBY: Navn ere her endnu adskillige i Brug som synes fra Hedenskabet at have deres Oprindelse, som MandfolkNavn e: Ambiörn, Asbiörn, Asgier, Asgout, Asle, Amund, Brinjul, Riul, Vinjul som synes at være af Ulv. Torer, Tosten, Torbiörn, Se biörn, Vebiörn, Torhild, Kiel, Steener, Halvor, Helge, Urian eller efter Bondens udtale Örjan, Even, Edschield, Erich, Torger, Asmund, Haagen, Aslach, Talach, Gulbrand, Guttorm, Gullich, Gunder, Sejer, Knud, Kiöstel, Guldmund, Biörn, Colbiörn, Svend, Levor. Qvindfolk Navne ere: Aastri, Ambiör, Guldbiör, Gunild, Ragn ild, Torbor, Tore, Silche, Walbor, Ulvild. 32 Underskrift: NESODDEN: At dette er saa i Sandhed, stadfæstes af Næsodden Præstegaard d. 25de Junii, Christian Ruge KRAKSTAD OG SKI: Ovenskrefne saavidt mig har været mueligt at udforske at være rigtigt tilstaaer Deres Excellences Höy Velbaarne Hr. GeneralMajor og Stiftbefalningsmand, Høygunstige Herres ydmygste Tiener Jacob Stub Krogstad Præstegaard 1. May 1743

35 AS: Saaledes efter bedste skiönn og indhentet Beretning af andre mer kyndige i denne Egn, over enhver Post i sær, at være givne sand- og paalidelig Forklaring. (Ikke datert!) testeres Thomas Wegner VESTBY: Saaledes efter beste skjönsomhed forfattet af Westbye Præstegaard Ole Wessel d. 12. Maji ORDFORKLARINGER Side 14 ') Peninsul - halvøy» 17 -) Malheur - ulykke» 17 :1 ) Stutterie - hesteoppdretteri» 18 *) Item - likeledes» 18 ") excessive - voldsomme» 19 ") soelsorter - svarttrost» 19 7 ) publique - offentlige» 19 s ) accorderit - gjort overenskomst om» 20 ") rare -sj elden» 22 u) Hypricon, Angelica, Caimus - lat. Hypericum, Angelica archangelica, Acorus culamus, alle tre er krydderplan ter og brukt som medisinske urter.» 22 u ) Inclination - vane, lyst» 23 u) Habilite - dyktighet» 23 1:i ) applicere - her: arbeide seg fram til» 24 M) svarver - dial. dreier» 24 u) particuliere - særskilte» 24 u) Circumference - omkrets» 25 1T ) navigable - sjøfarende» 27 u) Brase - ferskvannsfisk av karpefamilien» 27 "') Skalle - skallefisk» 28 ") Apparance - utseende» 28 L'l ) remarquabelt - bemerkelsesverdig» 29 ") apteret - tilpasset, tillempet» 30 ") Jurisdiction - domsmyndighet» 31 M ) Signerie - spådom, jfr. signekjerring» 31 ") termination - bøyningsendelse» 31 a") contractioner - sammentrekninger 33 Folloininne 3

36 LX'O^Z tf?2«. Christen Pram besøker Follo ved nyåret 1805 Den norske forfatter Christen Pram ( ) var født i Gudbrandsdalen, kom som ung til København og ble utdannet som sosialøkonom. Han ble en kjent forfatter i tiden og publi serte mange verk. Produktene var sterkt tidsbundne i stil og har ingen interesse for oss. Han døde i 1821 på St. Thomas i Vestindia som tollfunksjonær. Som dansk etatsråd foretok han på kongelig befaling en reise i Norge, og har avgitt en innberetning til det Kongelig Land-Oeconomi og Commerce-Kollegium om økonomiske for hold i Norge. Denne beretning som fremdeles ikke er trykt er meget omfangsrik og inneholder mye om landbruk og husdyrhold. Pram var en skriveglad herre og i beretningen hans finner en 34

37 mangt som ligger noe ved siden av hans oppgave, men som like vel har interesse for oss. Det materiale som har stått til rådighet for undertegnede, er en avskrift utført for kildeskriftfondet av sokneprest C. Th. Schmidt i Avskriften har mange avdelinger. Den som omhandles her, er IV. del av nr. 13. Avsnittet om Drøbak skriver seg fra opphold der fra 31/ til 4/ Avsnittet om Hans Askerhoug skriver seg fra Pram sitt besøk på Aske haug i januar DRØBAK Drøbak sees af vedføjede Lister at udføre aarlig 4528 Læster Træe, deraf med 15 indenlandske Skibe av 917 Commerts Læster 1992 Træelastlæster, at indføre 1921 Tønder Korn, og efter Told bøgerne 23,018 Potter eller 160 Tdr. Kornbrændeviin, som og at eje 16 Skibe tilsammen 1546 V2 Commertslæster drægtige, og besatte med 149 Søefolk. Det er saaledes en vigtigere Handelsplads end man skulde vente, naar den i det mig leverede Cadaster (hvoraf et Udtog følger som Bilag til 3die Hefte af denne Indberetning). (Anm. Kataster, Fortegnelse over Skattegaardene) over Christianias Borgerskab, hvori de som her skal drive borgerlig Næring, maae optages, findes anført som et Ladested, hvor der kun var 5 Kjøbmænd, 3 Høkere, 6 andre Borgere og 19 Skippere. Byen ligger omtrent midt imellem Christiania og Moss, 4 Mile fra første, 3 fra sidste Bye på Christianiafjordens Østre Side ved Foden av ikke høje, men steile og udyrkede for det meste vel og udyrkbare Klipper. Der er egentligen slet intet Opland; der leder did ingen uden en meget slet Bivei; og der er en betydelig Strækning af udyrkede Moser, Skove og Bjerge, førend man kommer op til det smukke og tætbebyggede Aas Sogn, til hvilket dette Sted hører hen. Byen, uordentligen anlagt, er for en Deel ikke ilde bygt, det er, der er en heel Deel ret vakkre Træegaarde, og paa Hæld ningen ned mod Fjorden er en Række af Haver, som i Sommer tiden maae give Stedet for de Indseilende et venligt og ind bydende Udseende. 35

38 Byens Kjøbmænd ere: Niels Carlsen, der ejer 10 store Træelastskibe, en stor deel af Byens Huse, megen Skov og Jord rundt om, og vurderes paa 400,000 Rdr., en Formue, som man troer voxer aarlig med en Rdr. Hans Angel, en kyndig, entreprenant og ærlig Mand, som an sees at eje en Formue af Rdr., der er i Tilvæxt. Brede Stoltenberg, en drivtig Mand af en Snes Tusind Rigs dalers Formue. Abraham Samuelsen. Casper Samuelsen, der har i Compagnie Sønnen Barthold Samuelsen. Ulrich Bugge, der retablerer sig efter Uheld, der for faa Aar siden bragte ham til et ei übetydeligt Opbud. Jacob Carlsen junior, Søn af den ovennævnte Carlsen. Stedets øvrige Indbyggere ere 15 Skippere, 7 Lodse og 6 Hø kere, de fleste nogenledes velstaaende Folk og følgende Haand værkere. Billedhuggere 1 Drejere 2 Garvere 1 Glasmester 1 Haarskjærer 1 Maler * Muurmester 1 Seilmagere 2 Skibstømmermænd 2 Skomagere ' Skorstenfejer 1 Skræddere? Smede 5 Snedkere 4 Tømmermænd 5 hvilke 32 siges tilhobe ei engang at være middelmaadige, ene Sadelmager Bjerke undtagen, som er god Arbeider og sidder i temmelig betydelig Næring. 36

39 En Tobakspibe Fabrik var her for faa Aar siden. Den kunde ei bestaae og er nedlagt. Den lod sit Leer komme fra Holland. Ogsaa Garveriet betyder kun lidt. Her er hverken i eller nær ved Byen nogen Elv eller (Vasdrag?), der kunde lette noget Fabrikanlæg, som ellers saavel i Byerne som paa Landet er saa almindeligt.her er ei engang nærmere end % Miil nogen Mølle. Der er en, som tilhører Herregaarden Froen, den betydeligste jordejendom i Nærheden. Hos-føjede Udtog af Folketællingstab ellen viser for Resten af hvilke Mennesker Befolkningen paa denne liden Handelsplads bestaaer. De udgjøre 166 Familier, af hvilke de 66 oven ere be nævnte. De øvrige ere blot Huus Ejere eller og Fiskere, Tømmer dragere, Bordhuggere og andre Arbeidsfolk. Foruden 2 Almueskoler for Byens Børn, er her et af en Stu diosus Caspar Gad opprettet Underviisnings- og Opdragelses Institut, hvor unge Mennesker oppdrages i Sprog og Videnska ber. De, som her have Deres Børn tillige i Kost betale 200 Rdr. for dem, og her er 10 saadanne Elever. Der var Ferie, da jeg var der; jeg har Aarsag at troe, at de Unge opdrages og undervises der meget vel. Foruden hr. Gad selv har Institutet endnu en duelig Lærer til. Den residerende Capelian hr. Miinster giver ogsaa mange af Byens Ungdom privat Underviisning. Underviisningsvæsenet synes saaledes her at være paa en uventelig god Fod, ligesom og videnskabelig Cultur synes her at være i en Agtelse, som man neppe formoder i en for det meste av lidet betydelige Handlende befolket Afkrog. Da Byen ei ansees som egentlig Kjøbstad, men som en til Christiania hørende Ladeplads, som den dog slet ikke er, saa sortere de, der tage Borgerskab i Christiania, hvor det da maae tages under Christiania Magistrat. Hvad dette vil sige, og hvori de sortere under Christiania Magistrat veed jeg rigtig nok ikke, og fik ikke oplyst. Stedet staaer for Resten under Landistrictets Øvrighed eller Sorenskriveren og Fogden. Soren skriveren har i en Deel Aar boet her, men er nu flyttet herfra. At dette Anarchie ikke foraarsager Forvirring vidner til For del for Sædeligheden og den her herskende Tone. Efter Byens Beliggenhed er her meget nær ved ingen Avls- 37

40 gaarde, ingen Byjorde. Dog i nogen Afstand have mange af Indbyggerne Bønderjorder og Landsteder, af hvilke nogle ret vakkre. Meget betydelige Jordbrug er der ved ingen af dem. Efter Beliggenheden, hvor der er saa meget at opdyrke, kan det ventes, at Drøbakkernes Agerdyrkning her vil alligevel bidrage til at skaffe det dyrkbare af det her ligger i Naturens Raahed brugbargjort og benyttet ved god Drivt, som det alligevel er fra Folk udenfor Bondestanden at den bedre Agerdyrkning er be gyndt. Jeg spurgte om Egnens Landvæsen. Jorden er frugtbar, men den drives, uden væsentlig Forandring, som i Forfædrenes Dage. Uagtet alle Slags Sæd her trives til Fuldkommenhed, så er Havre den Sædart, der fortinligen dyrkes, og af den er Otte Fold her meget god Avl. Hør og Hamp avles til den almindelige Huusmanufacturering, men hverken i Mængde eller til nogen Fuldkommenhed. Faareavlen er her og Oplandets almindelige. Dog utbreder sig en bedre Faarerace af engelsk Blanding. Den vigtigste Jordbruger i Omegnen er Ejeren af Froen gaard, ved Navn Schøyen; dog udmærker ogsaa hans Avl sig ved intet ualmindeligt. Uagtet saa nær Christiania, og saavel John Collets som andre af Christianias reformerende Agerdyrkeres under visende Exempel er saa nær, har dog dette ikke endnu hid for plantet sin velgjørende Virkning. Dog har Schøyen fra Evje (hvorom siden) faaet Begyndelsen til en ny forbedret Faare stamrae, hvoraf man kan vente inden lang Tid en betydelig Avl af fiinuldede Faar. Jeg gjorde, medens jeg her opholdt mig, et Sidesving i Egnen. Den bestaaer ovenfor Bjergene i nogen Afstand fra Fjorden av skjønne Sletter, tæt besatte med Bøndergaarde; man klager at Jordarten er almindeligen maadelig; dog vidner Mængden af Bøndergaardene om velhavende Beboere. Culturen siger man er dog i Fremskridt, hvilket den da og, saa nær Christiania og Moss, og i Tiden da Jordproducterne saa meget betale sig, nødvendigen maatte. Her er meget betydelige Skovstrækninger. Tømmer hugsten og Skovenes Benyttelse høres ogsaa her at være den almindelige Næring, hvis Drivt, som i det minste nu saa over maade indbringende, er Agerdyrkningen, som derfor tilside- 38

41 sættes i Vejen. Imidlertid synes det, som her, fremfor mange steder, er Mængde Skov at tage af, ligesom og vel en Deel af den med Skov bevoxne Grund uden Skade kunde her forandres til Agerland, hvilket og ved jevnlig Rødning paa mange Steder skeer. Dog er der til Agerdyrkningens Udvidelse, især mellem og paa Bjergene i Nærheden av Drøbak bedyelige Mosestræk ninger ved Vandets Bortledning først at benytte. Af disse ligger nu et bedyteligt Areal aldeles übenyttet. I disse Egne findes i Skovene, foruden Fyr og Gran, de norske Skoves almindelige Product, ogsaa noget Eeg ja endog Bøge træer, som ellers ei gives uden i Grevskaberne og de endnu vestligere Egne. Drøbak har ved Byen ingen Havn. Men Fjorden er her kun et par Tusind Alen eller mindre bred. En halv Fjerding fra Byen har (den) 2 Havner ved Kaholmen og i Vildj'angerbugten. Disse ere tilstrekkelig dybe og trygge for alle Vinde. Her ligger aarlig et halvt Snes Skibe i Vinterleje; og da Søen her sj elden fryser (Det har kun to Gange i de sidste 10 Aar været Tilfældet) saa at Skibene herfra deels hele Vinteren kunne løbe ud, dels om end Farten og i nogle Uger om Vinteren spærres, dog begynde Farten meget tidligere paa Foraaret, end i Christiania, hvor Basinet og Fjorden langt ned i alle Aar ligger tilfrossen, saa lægge nogle av Kjøbmændene i Christiania deres Skibe om Efter høsten her ned, at de destidligere om Foraaret igjen kunde seile bort. Fiskeriet i Fjorden betyder her intet videre end at Christiania og Omegnen ved Fiskerne her og dem, som boe i Fjordens andre Smaahukke forsynes for det mest med den Fisk, der forbruges fersk. Her falder Mængde Smaatorsk hele Aaret om, som derfor og er her lidet kostbar. Det er vel lige frem at Toldopsigten ikke forslaaer til at fore bygge, at her jo smugles betydligen, dog er det ikke Drøbak, hvor dog Toldstedet er, men Hølen, som og de øvrige Lade pladse, som især beskyldes for at smugle, og hvorfra Kjøbmæn dene i Christiania og Folk ellers i Landet siden til Lands skal faae deres Varer toldfrie tilbragt. 39

42 BONDEN «HANS» ASKERHOUG I AS Eier og bruker av Askehaug i Nordby i januar 1805 førte nav net Søren Roth Aschehoug ifølge Dahl (1916): Aas herred. Han overtok gården i 1798 fra sin eldste bror Aslak Aschehoug. Søren var den yngste av 5 brødre. Navnet Roth, som han bruker ved siden av, har han ikke fått ved dåpen. Ingen av brødrene het Hans. Det må være en feilerindring av Pram, at Søren er blitt til Hans. Søren Roth Aschehoug, f. 1760, beholdt gården i over 40 år til sin død i Han handlet med tømmer og passer for øvrig til det som er skrevet av Christen Pram om Hans Askerhoug. Før 1814 og sannsynligvis etter januar 1805, har han av den danske regjering fått en krigssekretærtittel, som gjorde ham til rangsperson. Far til Søren Roth Aschehoug var lensmann Halvor Baltzersen ( ) fra østre Holstad, som hadde giftet seg 1750 med yngste datteren på Askehaug, Gunbjørg, eller Gulbjørg (f. 1729, d. 1775), en datter av Thorkel Eriksen Nøstvet, som hadde ved makeskifte og kjøp etter hvert overtatt hele Askehaug. En tredje av sønnene til lensmann Halvor Baltzersen var pres ten Thorkel Halvorsen Aschehoug ( ) som hadde søn nesønnen sosialøkonomen professor T. H. Aschehoug ( ). Her følger Christen Pram sin beretning: Den 4de Jan. reiste jeg tilbage til Christiania. Underveis be søgte jeg Bonden Hans Askerhoug, hvis Gaard, la Miil fra Lande vejen 2V2 Miil fra Christiania ved Skiftet Skydsjordet i Aas Sogn, anføres som Exempel paa hvad drivtig og klog Dyrkning kan i en Række av faae Aar gjøre af en liden Jordlod. Denne Bonden har opdreven sin fra at avle Tønder Korn og føde 8 Kjør, til nu at avle 300 Tønder Korn og føde 20 Kjør, foruden et Antal af, jeg troer, 10 Heste, og en fiinuldet Flok af 30 Faar. Dertil har denne Bonde bragt det ved Mosers Udtapning, Krats og Steens Bortrydning, vel og ved at indtage til Ager hvad før var Skov. Saa prægtig som hos Anders Lysgaard på Biri (oven 40

43 Side 830) var det her ikke; men alligevel hører han og hans Familie ingenlunde længer til Almuen, hverken i Maade at leve paa eller i Aandscultur. Han kj ender og anvender Theorien af den nyere agricultoriske Literatur, og i hans Huus vidner alting om en formuende Mand af Middelstanden. Hans oeconomiske Bygninger, som hans Vaaningshuus, ere godt og rigt bygt og indrettede. Men ogsaa er han en saa sj elden Bonde, at der er faae eller slet ingen, som paa langt nær naae ham. Det er imidlertid heller ikke Agerdyrkningen ene der har gjort ham formuende, skjønt han selv har erhvervet hvad han har og forbruger. Han har benyttet sin Gaards Skov, han har Handelsaand, og driver Handel med Tømmer og Skov produkt. S. Berge 41

44 Litt om landbruket i Folio før 1893 «Selskabet for Aas, Kraakstad og Vestby Sogne» Hvis vi skal lete oss frem til den allerførste svale som varslet en sommer for det norske landbruk, pleier vi gå tilbake til året Dette året ble alle norske embetsmenn fra Kanselliet i København tilsendt en rekke spørsmål de skulle svare på. Spørs målene dreiet seg om forholdene i deres embetsdistrikter, særlig om næringsvegene. Det de styrende herrer i hovedstaden gjerne ville vite var om det kunne regnes med «forbedringer» innenfor samfunnets bærende næringer. En og annen prest og sorenskriver antyder tegn på slike for bedringer. Sogneprest Thomas Wegner som var prest i Ås fra 1735 til 1751 svarer på spørsmålet om Indvaanernes Egenskab og Inclination (spørsmål 18): «Det synes og saa, at paa nogle faa Aars Tid inclinationen til Agerdyrkningens Forbedring er bleven större end tilforn», men noen nærmere forklaring på dette omslag i Ås-bøndernes forhold til deres hovednæring gir ikke Wegner dessverre. Og når han skal svare på spørsmål 5 (om kornet) er vi tilbake i den gamle tid: 42 Av Asbjørn Bakken «Den meeste og fornemste Gröde i dette Prestegjeld er Hafre, dog dertil lidet Byg, langt mindre Rug og Hvede. Visse aaringer lykkes det med Hör og Hamp til Landmandens nogenleedes Fornödenhed. På en Gaard i Nordby Annex kand og vokse Boghvede (Gaarden er Melbye). Dog kand ikke

45 nægtes at de fleste Aaringer tvinger Bönderne her alle Sorter af Kornvahre at köbe hos Kobmænd i Dröback eller på danske Skibe.» Sogneprest Jacob Stub i Kråkstad er helt enig. Wessel i Vestby svarer på samme måten: «Kornet som her fornemmlig falder er Havre, som og dersom Agerdyrkningen tages rett i Agt uden tvil i Mængde kunne avles. Korn udfores her ikke, thi nåar Een Bonde kand sælge noget, så findes her 10 andre som behøver at köbe.» Vi befinner oss helt i den gamle tiden. I annen del av århundret skjedde et par ting som skulle få betydning, potene kom og ble mer og mer alminnelige, og den gamle treplogen fikk veltefjøl og visse andre forandringer. Men noen ny tid kom ikke. Blant ledende embetsmenn oppstod det like etter århundre skiftet en sterk patriotisk stemning, ikke bare for å gjøre gamle Norge til et fritt land politisk, men også forbedring og velstand skulle komme. De ville især arbeide for å fremme og hjelpe jord bruket. Derfor stiftet de Selskabet for Norges Vel i En av dem som var med i denne krets var den unge, begavede soren skriver i Follo, Christian Magnus Falsen. Han deltok ikke bare på møter inne i Christiania, men i sitt distrikt fikk han kontakt med en del vakne proprietærer og stiftet den 3. juli 1811 «Sel skabet for Aas, Kraagstad og Vestbye Sogne», Falsen som selv skreven formann. Dette er den første organisasjon blant jordbrukets folk i Follo. Siden Falsen eide og bodde på gården Vollebekk i Ås, ble sentret for denne forening liggende i Ås. Noen betydning for den jevne bonde i Ås eller de andre byg dene i Follo kom dette selskap ikke til å få. Det kostet hele 10 daler i året å være medlem, og lenger enn til overklassen blant de jorddyrkende nådde Falsen og hans krets ikke. Større betydning fikk det at Selskapet for Norges Vel såsnart de verste nøds- og nedgangstider var over skaffet seg under avdelinger ut over hele landet. Akershus Amts Landhushold ningsselskab ble dannet 30. november 1829 og delt i 4 kretser: Nedre Romerike, Øvre Romerike, Aker og Follo og Chris tiania By. 43

46 Denne organisasjon tok opp en rekke saker, tross et meget dårlig økonomisk grunnlag: havestell, frø, husflid, sauavl, pre miering av flittige arbeidere, biblioteksak o.s.v. Noen medlemmer fra Ås og nærmeste bygder står også tilsluttet hovedselskapet, men noen virksomhet merker vi ikke. Da formannen i Amtssel skapet i 1835 vender seg til bygdene Kråkstad, Fet, Skedsmo, Ås, Enebak og Nannestad med oppfordring til å støtte saken og opprette foreninger sognevis «sogneselskaber», kommer det svar fra de fleste, men ikke fra Ås. Og i 1836 hører vi en beklagelse over bygden som ikke har latt høre fra seg. Amts selskapet har i sogneselskaper, men Ås er fremdeles ikke med! 1840 årene kom med nytt håp for jordbrukets folk. Vi merker økning i åkerarealet gjennom nydyrkning, og potetavlen har framgang både i Folio og store deler av Akershus Amt. Like etter midten av 1840 årene kommer endelig Ås med. «Aas sogneselskab» blir dannet. Ja, ikke nok med det. Kroer kommer med også som eget sogneselskap. Det er ikke lett å komme disse to foreninger inn på livet og se hva de drev med. Det vi vet er at de ikke fikk utrettet stort. De hadde en meget lav årskon tingent 40 skilling og virksomheten bestod i å drive med utlån av bøker og skrifter. I 1848 får vi høre at Ås-laget hadde 190 bind. Vi vet også at gamle og slitte bøker ble solgt på auksjon. Ås sogneselskap virker i 1853 bare som leseselskap og har noen få medlemmer. Formann er skolelærer C. Thorstensen. I Kroer er det litt bedre. Der er det 24 medlemmer, de har 140 bøker i boksamlingen og formann er A. Pedersen. I Vestby er sogneprest Schanche for mann. Der kommer de heller ikke lenger enn til bokutlån. Slik er det også i Kråkstad. Men så skulle det nye liv komme og en ny dag bryte frem. Livet og dagen kom med Christen Thorsen Christensen. Amtsagronom C. T. Christensen er det avgjørende år for landbruket i Akershus. Det år ble agronom C. T. Christensen ansatt som reisende amtsagronom. Det var Akershus Landbruksselskap som tok det viktige skritt 44

47 å anta og sende ut en kyndig agronom «for å innhente opplys ninger om jordbrukets tilstand i de forskjellige egne og for å gi de landmenn som ønsker det råd og vegledning». Det lyktes å skrape sammen 800 daler til årslønn for Christensen. Han til tråtte 24. mai, og skulle i første omgang reise i bygdene langs de nye jernbaner. Han begynte i Eidsvoll, fortsatte i Ullensaker og Nes og endte første sesong i Follobygdene. Han hadde da bosatt seg i Ås. Christen Thorsen Christensen var født i Drammen Han fikk sin første utdannelse som landbruker ved Sverdrups Ager dyrkningsseminar på Sem i Borre fra 1831 til Etter dette bestyrte han en større eiendom i Vestfold noen år. I 1837 finner vi ham som eier av gården Linner i Lier. Uten statsstøtte setter han her i gang med en privat landbruksskole! Det gikk selvsagt ikke, men viser hva mannen brente for. I 1843 måtte han gi opp, men fikk et stipendium på 600 daler for å reise til utlandet og studere moderne landbruk. Han dro til Skottland, England, Ir land, Belgia og Tyskland og var borte et par år. Det ble avgjø rende år for den våkne og begavede landbrukspedagog. Han fikk en kontakt med det nye på landbruksfronten ute i Europa som bare ytterst få nordmenn hadde på den tid. Etter hjemkomsten prøver han igjen med landbruksskole, først i Lier, siden i Østre Aker, sammen med den kjente agronom Jensenius. Men det nyttet ikke å ta opp konkurransen med den statsstøttede skolen på Abildsø. Så er det han drar til Ås og slår seg ned på Vollebekk som «proprietær og agronom» i 1850*). Snart etter fikk Selskapet for Norges Vel og Akershus Landbruksselskap ham ansatt som rei sende agronom i amtet. Denne stilling hadde han til 1857, da de ikke lenger så seg i stand til å skaffe ham lønn av det offentlige. Selskapet måtte bite i det sure eplet og gi avkall på sin første og meget dyktige amtsagronom. Stillingen ble stående ledig i 20 år! Christensen ble ansatt som statsagronom i Bergenhus Amt. Dette varte bare noen år, og i 1861 ble han overtollbetjent i Larvik. Han døde i Tønsberg *) Han makeskiftet sin gård i Lier med eieren av Vollebekk, Peder Svendsen Vollebekk, men måtte gi gården fra seg i

48 At Christensen på noen få år kunne greie å skape en ny tid for landbruket i Ås og hele Akershus er litt av et under. Vi kan forklare det på forskjellige mater. For det første var han et meget våkent og begavet menneske med solide kunnskaper og god innsikt i sitt fag landbruket. Ute i Europa hadde han sett på nært hold hvordan det nye var kommet og hva det førte til i land etter land. Det han der så kunne han ta med seg og an vende på de ytterst gammeldagse forhold hjemme i Norge. Det som gjorde ham til en banebryter var nok én ting til han hadde evnen til å få kontakt med den alminnelige norske bonde. Han vant bygdefolks tillit og beundring. Han kunne både tale til folk og tale med dem. Han fikk dem til å lytte og spørre. Det var det ingen som hadde greid før. De vanlige bønder hadde nok både lest om og sett hva embedsmennene drev med på sine gårder. Men de kunne ikke forstå at det var noe for dem. Ikke hadde de kapital til å anskaffe dyre redskaper, ikke råd til å drive forsøk. Hver av dem måtte leve av gården, og gården var en selvforsynt enhet. Den var næringsgrunnlaget for en familie ved at de ikke behøvde å seige noget og heller ikke kjøpe så meget. Hvis det lyktes å produsere så meget mer melk, hva skulle de gjøre med den? Ingen kjøpte melk. Så lenge de levde i naturalhusholdningen var det ikke så aktuelt med «forbed ringer». De levde helt og holdent i naturalhusholdningens tid. Men nå kom agronom Christensen og åpnet deres øyne. De begynte å innse at en ny tid var på trappene produktene av gården skulle selges, produksjonen måtte opp, hele driften måtte legges om. Dette fikk han sagt dem uten å virke skolemester aktig «ovenfra-nedad». De simpelthen likte mannen og var vil lige til å lære av ham. Det var et heldig grep å ansette en reisende agronom. Chris tensen besøkte så å si alle bygder i amtet. Han slo seg til og ble gjerne 8 dager på hvert sted. Han samlet ikke bare medlemmer av de lokale sogneselskaper, men hvem som helst som ville fikk komme. Han holdt små foredrag, ledet spørremøter, fikk dem til å komme frampå, noe de aldri tidligere hadde våget seg til. Han viste dem nyere modeller av redskaper og demonstrerte dem for dem mens de stod og så på. De fikk selv prøve de nye redskaper. Han tilbød seg å komme hjem til dem på gårdene og 46

49 se på forholdene der. Mange benyttet seg av det, og fikk gode råd der de tidligere hadde ment de greide sakene best selv, slik de alltid hadde gjort det. Og de fleste kunne jo si: «Vi har da greid oss her på gården, slik vi har drevet det i alle år.» Det vil føre for langt å gå gjennom alle de problemer Chris tensen tok opp med bøndene i Akershus i de få år han fikk reise og besøke dem. Det var grøfting, gjødsling, nybrott og ny dyrkning. Det var turnipsdyrking, bedre stell av kuene og bygging av bedre hus. Det var omsetting, meieridrift og vegen til lettere kapital i jordbruket. Akershus Landbruksselskap satte i 1850 årene inn med årlige møter der medlemmer fra hele amtet hadde adgang. Det var samvær over flere dager og ble lagt til for skjellige deler av distriktet. Det første fant sted på Eidsvoll juli 1852, det andre juli 1853 var lagt til Sørum, det tredje til Sandviken juli 1855, det fjerde til Kløfta 20. au gust 1858 og det femte til Ås september På disse møtene kom agronom Christensen til å spille en stor og betydningsfull rolle. Han ble satt til å holde foredrag, inn lede samtaler, dirigere møter og lede demonstrasjoner. Blant de mange spørsmål de tok opp var mangelen på driftskapital. Det skjedde på møtet i Sørum. Christensen innledet og var dirigent. Her er en bit av hans foredrag: «Er det kapital eller er det kunnskap som våre landmenn mangler? Det er det siste. Det er selve fremgangsmåten i ar beidet som er mangelfull. Grøftingen er ikke riktig, jordbe handlingen er mangelfull, vekselbruket er feilaktig, kort sagt: alt går i den gamle slendrian. Manglene er ikke av det slag at bedre driftskapital kan hjelpe. Gi den mann som mangler innsikt flere penger, så vet han ikke hvordan han skal bruke dem til virkelige forbedringer.» Han fortsatte: «En annen sak er det naturligvis om en mann, som har den rette innsikt og omtanke, står fast for driftskapital. Han må få hjelp. Der finnes låneinnretninger i mengde. I mange til felle vil bonden kunne skaffe seg kapital ved å seige noen av sine overflødige kuer. Det er en synd vi så ofte ser at bonden vinterfør flere kuer enn gården tåler. Han bör seige noen og 47

50 få midler til forbedringer av jorden og bli i stand til å kunne fore de øvrige kuer skikkelig.» På generalforsamlingen 7. februar 1856 holdt Christensen fore drag om «En fornuftig innredning av uthusene». Her gikk han sterkt inn for å komme bort fra de mange hus spredt over et stort område. De mange enkelthus må samles til en organisk enhet, så tid og arbeidskraft ikke sløses vekk. Gjødselen må samles i kjellere, der jord kan tilsettes. Rommene der husdyrene oppholder seg må være så store at luften til enhver tid holder seg frisk og passe varm. Lyset må få komme inn. Det må vin duer til helst dobbelte!» Ja, dette er jo ikke noe nytt i våre dager, men den gang var det revolusjonerende nyheter. Og slik drev han på. De visste det, både amtmannen, sorenskriveren og prestene at ingen kunne legge disse sannheter frem som Christensen. Derfor brukte de ham. Follo Landboforening. I 1850 flyttet altså Christensen til Ås og overtok ansvaret for gården Vollebekk. Her var det et par sogneselskaper, et i Ås og et i Kroer. Antagelig har han ikke sett noen mulighet for å få satt fart i disse. Han lar dem i fred og stiller seg i 1851 i spissen for en helt ny forening, som fikk navnet Follo Landboforening. Mange sluttet seg til, både fra Äs, Nordby og Kroer. Da det viste seg at det var livskraft og initiativ i den nye forening kom bøndene også fra de nærmeste bygder og ble med. Også fra Frogn og Vestby kom det med. Fra Kråkstad meldte det seg 30 med lemmer, fra Nesodden 25. I alt hadde denne forening 200 med lemmer. Den selvskrevne formann var Christensen. Follo Land bo forening var den eneste virkelige landbruksforening i hele amtet på den tid. Han stiftet en lignende forening for Nitedal og Hakadal. Straks begynte han å samle medlemmene til møter der de drøftet landbrukets problemer. Her er noen av de spørsmål han tok opp på møtene i Äs: Om åkerjordens avgrøfting, om gj ødselens behandling, om myrdyrking. Om kreaturrøkt og melkeproduksjon, om sommerstallforing og gressarter som pas- 48

51 ser til kunstig eng, vintersædens behandling, om anlegg av hul veiter, om dyrking av rotfrukter, om jord og gjødselblanding. Selv sier han etter noen års arbeide i Ås: «Jordbruket, som sansen er våknet for, er her i distriktet i rask fremmarsj. Bedre og bedre redskaper anskaffes, kuene fores bedre og rikeligere, gjødselen behandles på en bedre og mer besparende måte, jord blandinger og komposter brukes nesten overalt. Timotei og kløver såes på de akre som er gj ødslet. Fra år til annet blir kunstig eng mer og mer alminnelig. Turnipsdyrking er begynt av flere, men kan ennå ikke sies å være blitt alminnelig. Grøf ting foregår i langt større målestokk enn tidligere, skjønt det på flere gårder er mangel på fyllingsmateriale. Teglrør tilvirkes bare ved et eneste teglverk, men eieren av dette bruker selv alle de fabrikerte rør.» En rekke møter holdes hvert år, både i Ås og de nærmeste bygder. Det er godt fremmøte. Et år heter det: 146 ba om å få besøk av meg på gården. Hvert år arrangerte Follo Landboforening «premiepløying», og premier ble delt ut til de dyktigste. Et år deltok syv karer med to hester for hver plog. Et annet år kom det åtte som konkur rerte. Av disse fikk 4 premie. Her er noen av dem som fikk premier: Herman Johannessen, Nordby, Ole Christiansen, Kroer, Engebret Johannesen Revhaug og Christen Nielsen Bjørnebekk. De årsberetninger som ble sendt inn fra laget i Äs bærer preg av den store aktivitet og en begeistret tilslutning møter opp på hvert møte. «Der er stor interesse», forteller formannen gang på gang. En oppgave foreningen tok opp var myrdyrkingen. Det ble stiftet en egen forening for å dyrke opp Rødsmyren i Äs. Den 16. mai 1855 møtte samtlige eiere. Den 18de hadde de stor be faring av myren. Men hovedeieren ville ikke, og det strandet i første omgang på ham. Men cand. jur. Salomonsen tok seg av samarbeidet og fikk flere av eierne til å gå i gang med hoved grøfter. Den samme Salomonsen gikk i gang med turnips. På 7 mål fikk han en avling på 463 tønner, eller 66 tønner pr. mål. Han satte også i gang med systematisk grøfting av et stykke på 20 mål. Han benyttet drensrør lagt ned på 5/4 og 6/4 alens dybde og 49 Foliominne 4

52 med 15 alens avstand. Den ene aker ble sådd med høstrug som ga dårlig utbytte. Men bygget ga godt utbytte, hele 20 fold. Tur nipsen ga også svært godt resultat. Follo Landbruksforening tok også opp en annen sak. Ved sin formann fikk den Akershus Landbruksselskap til å bevilge 50 spesiedaler som Christensen fikk bruke til opplæring av bonde døtre i ysting. Karen Syversdatter og Marie Olsdatter meldte seg villige. De måtte hentes helt fra Aurdal i Valders, men viste seg være meget skikket. Etter et kurs i melkebehandling og ysting ble de sendt til forskjellige bygder for seiv å holde kurser. Det var Marie som holdt sine kurser i Ås og Frogn. Det var ikke småtteri de kunne yste: chesterost, sveitserost, stoltserost, nøk kelost, edamerost, gammelost og mysost. Disse jentene drev sine kurser i flere år, og ble meget populære. Dessverre ble det bare noen forholdsvis få år agronom Chris tensen fikk virke i Ås. De greide ikke å skaffe den beskjedne lønn han måtte ha som reisende amtsagronom i Akershus ble hans siste år. Rittmester Zwilgmeyer på Børsumrud overtok formannstillingen i Follo Landboforening. Noe av det siste Christensen strevet med var å få bøndene til å danne kj ørelag for transport av melken inn til hovedstaden. Det er litt uklart hvor langt han kom med denne sak, før han reiste. Men det er typisk for ham at han så denne oppgave og tok den opp på fore ningens program. Mens Follo Landboforening nådde opp i 200 medlemmer i denne periode, var det fremdeles dem som stod som direkte med lemmer av hovedforeningen Selskapet for Norges Vel, som for hele landet hadde 375 medlemmer. Her er medlemmene i As: A. Andresen, Kirkerud, kapt. Brandt, proprietær A. A. Bull, proprietær Ferdinand Fischer, Hans Johannessen Faale, Morten Gilhuus, Jacob Hansen Hoelstad, Baltzer Samuelsen Kaxrud, Ole Nielsen, Anton Rustad, cand. jur. Salomonsen, Johannes Sundby, propritær Waaler og sogneprest Berner. Det store landbruksmøte i Ås Akershus Landbruksselskap drev, som nevnt, i 1850-årene med store møter lagt til forskjellige bygder i amtet. Det femte av disse, som ble det siste, ble lagt til Ås i september Da var 50

53 Christensen ute av bildet, men livet i laget var ikke sluknet og disse store samlinger var populære og hadde et innhold som vi må beundre. Dette møte i 1859 ble holdt på det nye Ås Agerdyrknings seminarium, på den store «skolegården» mellom de nye byg ninger. Den 23. september var første dagen og solen strålte over de 2000 fremmøtte som fylte plassen. Selve utstillingsområdet var smykket med flagg, og musikken kastet glans og feststem ning over alt og alle. I en av skolebygningene var det arrangert fin middag med amtmannen, direktør Dahl og en rekke andre notabiliteter i spissen. Først var det konkurranse i pløying. Det møtte 9 karer, noen med Ultunaploger, andre hadde de mer gammeldagse typene. Første premie tok en av elevene på landbruksskolen, Jens Riiser fra Gaustad i Aker. Premien var 6 daler. En lærling ved skolen, Due, fikk annen premie. En annen lærling, Morten Hal vorsen, fikk tredje. Disse fikk en slags oppmuntringspremie (en daler): Laurits Erlandsen fra Kroer, Andreas Johansen fra Nordre Aas, Hans Bjørnstad fra Kroer og Hans Oddersen fra Stensrud i Ås. Så var det dyrskuet. Der var stilt ut 19 okser, 108 kuer, 13 kvier og 9 svin. Beste kua hadde proprietær J. Stenersen fra Tveten i Aker (10 spesiedaler). Annen premie gikk til Kråkstad. Lenger ned på premielisten finner vi gbr. Nes i Kråkstad, Jo hannes Sundby i Vestby, gbr. Jørgen Lindestad i Ås, gbr. Ma nien, Nordby, gbr. Altenborn, Nøstvedt, pastor Egeberg, Nordre aas, Holm på Børsum, Andreas Bakken i As, Carl Møller på Kjølstad i Ås, Hans Kongsten i As. For kvier fikk kirkesanger Torstensen i As en 3. premie. Pastor Egeberg fikk 1. premie for svin, og gbr. Andreas Moer i As fikk 3. premie. Lørdag den 24. september fant selve generalforsamlingen sted. Den store folkemasse holdt seg nå hjemme, og bare en mindre gruppe på vel et halvt hundre deltok. Været hadde nå slått om og blitt ruskete. Temaet for møtet var satt opp på forhånd: «Ved hvilke midler kan vårt kveg best foredles og hvorledes kan man ved dyrskuer fremme dette formål?» 51

54 Agronom P. O. Bøyesen innledet med et langt foredrag, der han gikk inn for den norske rase, telemarkskua. Ved innavl av denne rase på grunnlag av omhyggelig utplukte individer mente han å vinne frem til den beste melkeku i vårt land. Men her fikk han ikke bare medhold. Det oppstod «rett livlige forhandlinger» som det står i referatet. På den ene side stod innlederen som holdt på telemarkskua. Mot seg hadde han direktør Dahl ved det nye seminarium i As, landbruksskolebestyrer Wetlesen ved am tets landbruksskole, agronom Landmark og flere andre. Disse gikk inn for at fremtidens norske ku måtte fremgå ved en krys sing mellom den norske og flere andre, ikke minst gjaldt det etter Dahls mening å trekke inn gode egenskaper fra Ayrshire rasen, det som fremtiden ville kreve var gode melkeprodusenter, og da kom man ikke utenom de ikke-norske raser. Det neste emne som det oppstod stor debatt om var om hvor dan en skulle gå frem i bedømmelsen av dyrene på dyrskuene. Bøyesen ga uttrykk for tvil på franskmannen Guenons kjenne tegn, nemlig «speilet», som nå i utlandet er forkastet, men som fremdeles spiller den avgjørende rolle her hjemme. Dahl kunne meddele at i Sverige var de kommet frem til et helt nytt system, som han ville anbefale, mens Wetlesen og Aasgaard holdt på Guenon og ville derved forsvare sin bedømmelse ved gårsdagens konkurranse i Ås. Noen mente man måtte foreta prøvemelking og veiing på dyrskuene, men de fleste var imot dette, da det ville komplisere dyrskuene og sikkert også virke urettferdig, da melkeytelsen hos det enkelte dyr var avhengig av været, tem peraturen og flere andre ting. En lang vandring til et dyrskue virket forstyrrende på melkeytelsen. Hoelstad fra Ås anbefalte at kravene skulle gjøres kjent for folk før dyrskuene. Salomonsen fra Ås ønsket belærende fore drag på dyrskuene og forlangte at dommen over dyret skulle være ledsaget av fullstendige premisser. Formannen i Land bruksselskapet professor Schubeler, ga gode løfter til alle disse krav og anmodninger. Amtmann Collet ble valgt til formann etter amtmann Birch- Reichenvald. Enstemmig ble det besluttet å kreve en ny reisende amts agronom. 52

55 Forhandlingene varte i nesten 4 timer og endte med middag på Landbruksseminaret. Med det store landbruksmøte i Ås i 1859 kulminerte en kort varig, men aktiv og rik periode i arbeidet for bygdens landbruk. Follo Landboforening kom ikke til å nyte godt av den nye skole og de menn som ble knyttet til den. Her hadde det nye tiltak på undervisningsfronten i vårt land hatt en glimrende anledning til å knytte sitt forsker- og undervisningsarbeid til en stor og le vende forening av aktive jordbrukere og det like utenfor dørene. Det skjedde altså ikke. Foreningen døde bort, de årlige innbe retninger opphører og det blir stille omkring laget. Men Akershus Amts Landbruksselskap fortsetter, og fra dette utgår et og anne initiativ. Dyrskuene går sin sikre gang og be holder sin interesse blant folk i bygdene. Med jevne mellomrom blir de også lagt til Ås. Vi har også greie på hvilke menn i Ås som opprettholdt sitt medlemskap i amtets organisasjon. Her er listen fra 1876: pro prietær Baltzersen, direktør Dahl, proprietær Ferdinand Fischer, korpslege Gedde, proprietær Baltzer Hoelstad, proprietær B. Hallangen (Frogn?) fullmektig Magnus Krogh, proprietær Carl Møller, lensmann Stub, proprietær Sverdrup og proprietær Theodor Støkken. Det som det skortet på var bøndenes oppslutning om orga nisasjonen. Selve forståelsen av hva det betydde å holde sam men i et lag innenfor bygdens grenser var nok ikke nådd frem til det avgj ørende punkt. Men det som agronom Christensen hadde kjempet frem innen for landbruksnæringen hos den enkelte bonde, døde selvfølgelig ikke. Bøndene hadde forlatt det gamle synet, der alt var statisk og skulle være som før. De var kommet over i det vi kalier «ingeniørsynet på livet» fremgang og forbedringer måtte til. Det var blitt en del av hele deres livsinnstilling at også innenfor deres arbeid og innsats hørte forandring og fremskritt med. 53

56 Når den siste timen kom Huff, kan vi si, noe så ukoselig som døden, noe så übegripelig, noe så på tvers av alt. Men også vi moderne mennesker får pent venne oss til døden. Den slår oss noen ganger i løpet av vårt liv, før den tar oss seiv. De gamle, våre forfedre, slo den ofte, ofte. De var så å si daglige omgangsfeller med døden. Det begynte tidlig. Mange var de små som måtte døpes i en hast av jordmora om de skulle få saligheten. Og seiv om helsa holdt, så lurte andre farer på den vesle fra første stund. Ikke alle ble født til slik velstand at de kunne ligge i en vogge eller få klær på den vesle skrotten når de godt og vel var født. Så kunne det gå som i husmannshytta til Hans Klausen under Ås preste gard i Det var februar og bitende kaldt. Barnet kom til ver den. De hadde ikke vogge, ikke barnekiær. Moren tok det vesle kreket opp i sengen til seg for å holde ham varm. Så gikk det ikke anneriedes enn at de jo måtte snu på seg i søvne, som de fleste av oss må, og om morgenen lå ungen kvalt. Presten, Wol demar Flitz, som ser så strengt ned på oss fra sitt portrett i Ås kirke, presten grep inn. Dette var jo mord, som de sa i de tider. Presten kunne ikke annet enn melde sin husmann kunne ikke lukke sine øyne for mord og drap og allskens synd. Flitz forlangte sin husmann og hans kone straffet. Sorenskriver Jens Hansen var så menneskelig, og han sa: «ingen hater sitt eget kjød. Og så er denne hendeise skjedd formedelst de ikke hadde klær å legge på barnet, og en fattig mann må hjelpe seg etter evne. Og den som arbeider om dagen, sover tryggelig om natten; men...» Her var jo selvsagt et «men». Selv ikke den snilleste sorenskriver kunne avskaffe loven. Så fikk Hans Klausens kone bli «publique absolvert», stå fram i kirken og få skjennepreken av presten i menighetens 54

57 påhør. Hans Klausen selv skulle egentlig ha bøtt noen daler til soknets fattige, men det hadde sine vanskeligheter. Han får være fri, mente sorenskriveren, for det fantes ikke fattigere folk i soknet enn Hans og hans kone. Ikke fullt så nådig var skriveren mot Tosten Asperud i Kråk stad i Her var det vel ingen nød i huset å snakke om. Ungen lå i vogga og vrælte time etter time utover natten, så Tosten lå der og vred seg uten å få sove. «Ta skrikerungen opp i senga og få tettet munnen på'n!» har han vel sagt til kona. Ja, kona adlød, og om morgenen lå ungen taus. Jo, skriveren innrømmet at det kunne gå på nervene løs med ungeskrik om natten han hadde selv hatt småunger. «Men,» sier han, «det var dog bedre å la barnet ligge i en vugge og skrike enn sådan fare i sengen å utstå.» Det første leveåret var så vanskelig å komme igjennom, det var selve prøveåret. Det er selvfølgelig ikke riktig å si at folk i årene enten ble 100 år gamle eller døde før de var 1. Men likevel, likevel. Da Tore Persen Li i Oppegård døde i 1710, 110 år og 2 måneder gammel, var han jo naturligvis den eldste i prestegjeldet det året. Mari Skoklefallstrand, som ble begravet samme år, var bare 70 år, og Hans Myrer var 12. De åtte andre som døde i Nesodden prestegjeld i 1710, var småbarn helt ned til noen uker. Om Tore Li virkelig ble 110 år, vet vi jo ikke. Vi har hans sønns ord å holde oss til, og Per Toresen Li ble selv 103 år gammel, så han visste vel hva han snakket om. Pers datter Tore døde i 1713, 5 år gammel. Samme år døde den 92-årige Mari Tangen i Nesodden og alle de andre som døde der i prestegjeldet det året var spedbarn fra 3 dager til 1 år. Vi har ingen statistikk over barnedødeligheten i Follo i årene, men forferdende høy må den ha vært. Vi sier jo så lett vint at «folk hadde så mange unger før i tida». Men dette er vel et optisk bedrag. I siste halvpart av forrige hundreår krydde det av unger, for ungene fikk leve opp. I tidligere tider kunne for eldrene sitte igjen med en eller to eller tre eller ingen, etteråt døden hadde ribbet dem. Det hadde ikke bare med sult og nød å gjøre. Dronning Anna av England døde barnløs i Men 16 barn noen sier 17 hadde hun gitt livet. Ole Gundersen på Skysj ordet i Nordby var en av prestegjeldets rikeste menn. 55

58 Tretten unger fikk de der i huset. To av dem levde opp. Anne Gulbrandsdatter i Ås ga livet til 7 barn. Alle 7 måtte hun følge til Ås kirkegård, den ene etter den andre. En dag fant de henne ute i låven på den triste avsides gården. Hun hang i et tau under en bjelke. Om nå ungene greidde de første vanskelige årene, så lurte farene på dem alle vegne siden også. Om våren skulle de bygge sag og kvern i bekken, om høsten skli på litt for tynn is på dam mer og elv og sjø. Så måtte presten ta fram sin tykke kirkebok, som i Ås i 1746: «To barn fra Lille Vassengen, som 6. mai druk net i en bekk ved samme plass, Ansten Simensen 7 år og Anne Simensdatter 4 år.» Far deres, prestens husmann i den hytta som nå heter Lopphullet, kunne ikke godt passe på dem lenger, for han var død tidligere på året: «Min fromme og tro husmann i Lille Vassengen, Simen Anstensen, 44 år.» Men naturligvis var det utrolig hva de greidde seg igjennom også, de små krekene. Nils Kristensen ble hektet for tjuveri i 1814 og måtte redegjøre for sitt livsløp for rettens folk. Foreld rene døde da han var bitte liten. Så gjorde han sjømann av seg og dro til sjøs da han var 8 år gammel. Først som gammel sjøulk på 10 år «kom han tilbage fra sine Søreiser». Dets Mo'r gik til Gud, og Barnet kom ud. Det sovnede ind med Taarer paa Kind. Sommetider allierte Døden seg med pesten, dysenterien, kole raen. Hjem etter hjem herjet den. Eller kanskje den bare sopte et enkelt hus, som på Skoftestad i Her ble mor og tre barn båret ut av huset på samme året. Jørgen Hansen mistet først sin 18-årige sønn Hans, så noen uker etter sin 26-årige sønn Anders, så noen tid etter, på samme dag, sin kone og sin 16-årige datter Viborg. I begynnelsen av 1740-årene herjet sulten og døden sammen i våre bygder. Vi har dessverre eller kanskje heldigvis ingen detaljerte lister over ofrene for hungers nøden i Follo-bygdene, men mange var de. Fra bygdene i Smålenene strømmet de overlevende inn til oss, som tiggere og 56

59 som tjuver, som stjal et stykke brød for å berge livet. Da neste slektledd var vokst til, i 1770-årene, kom Døden og pesten tilbake og herj et bygdene. Side etter side i kirkebøkene ble fylt med navn, navn, navn. Bare to ganger senere herj et den på samme vis. Det var i 1850-årene da koleraen kom, og det var da spanske syken kom i Andre ganger allierte Døden seg med samfunnet selv. Sam funnet tok sine egne medlemmers liv. En artig forsamling ville det blitt om vi så samlet alle de nordmenn som Norge drepte med loven i hånd. For årene har vi tilfeldigvis bevart regnskapene for Akershus len, som vi tilhørte. Der leser vi, i en bisetning, en gåtefull tragedie. Jo, lensherren hadde konfiskert noe pantegods etter Audun Solberg, «som ble brent», står det. Audun bodde på en Solberg-gård i Follo (Nesodden, Frogn, Nordby, Ski, Kråkstad, Vestby alle bygdene har eller hadde Solberg-gårder). Hvorfor måtte Audun lide døden på bålet? Vi vet det ikke og lensherren var ikke det ringeste interessert i å fortelle oss det, han hadde bare plikt til å redegjøre for det inndragne gods. Dette var i 1500-årene, troll og hekser og dje velens redskaper herj et, og heksebrenningen var så vidt begynt. Luther hadde, i sin katekisme, advart oss mot å drive trolldom, lyve og bedra. Men for 1500-tallets ledere sto trolldom og kato lisisme for det samme. Kanskje har Audun Solberg i Folio ikke villet gi opp sine fedres tro, men er brent som trollmann, som papist, som martyr for katolisismen. De gamle dømte ikke til døden og drepte ikke med lystig sinn eller med hevn i hjertet. De ynkedes såre over dem de måtte drepe. De kunne gå til utgifter for deres skyld. Det kunne være ti daler til sverdfegeren som skulle skjerpe bøddelsverdet, at det måtte bite fort og nådig. Ja, de skjenket dem øl og sterk vin, slik at hodene skulle være omtåket når de fait. Jon Skorkeberg og Hans Larsen ble henrettet på stranden ved Drøbak i juni Og vertshusholdersken Lisbet Drøbak fikk tre daler for øl og vin til dem at skarpretteren mester Jon også måtte ha sterk drikk er jo ingenting å si på. Det er som vi aner den tanke bakom: Idag deg i morgen meg. Hvor lett kunne det ikke hende den beste at han trakk kniven i hastighet? To soldater i Vestby kom i krangel, og Lars Randem, som var den ene av dem, trakk sin 57

60 pallask og hogg kameraten ned. Så måtte presten Wessel fram med kirkeboka: «20. juni 1721 Fulgt Lars Brynildsen Randem til retterstedet.» For presten måtte være med når samfunnet tok liv. Mens han ba Fadervår, skulle sverdet falle. De syntes det stod en gufs av uhygge av enkelte andre för brytelser, især slike som hadde med seksualiteten å gjøre. En ung mann i Frogn het Jørgen. Han døde på skafottet ved Volle bekk i 1760, omtrent der hvor Høyskoleparken i Ås begynner. Det hadde seg slik at Jørgen tok en enke til ekte som var tretti år eldre enn han seiv. Hun hadde en datter, jevngammel med stefaren Jørgen. Så gikk det som enhver kan tenke. Bitter av sjalusi meldte kona sin datter og sin mann. Slikt var holdt for blodskam den gangen, og for blodskam var straffen så stygg, fordi synden var så stygg. Bøddelen hogg hodet av Jørgen, satte fyr på kroppen og spredte asken utover, der hvor de skjønne blomstene pryder Høyskole-parken i dag. Åse Østbyhytta i Kroer skulle også dø. Hun var 17 år og hadde også gitt etter for sin unge stefar. Det hjalp ikke at prokuratoren på tinge minnet retten om «den lydighed som børn er sine forældre skyldig». Stefaren ble sendt på livsvarig slaveri i Kongsvinger festning, men Åse ble benådet. Det vil si hun ble forvist til fiskerleiene nordpå. På seinvinteren 1751 ble hun fraktet fra lensmann til lensmann gjennom hele Norge og havnet til slutt der nord. Døden var snytt og Åse kan ha staute efterkommere blant lofotfiskerne av i dag, for alt hva vi vet. Vita & mors livet og døden. Somme ganger var livet ikke til å holde ut, syntes noen. Men så visste de om én ting, slik Henrik Wergeland også uttrykte det: Døden følger den Lykkelige som en tyrannisk Herre, den Ulykkelige som en Tjener... En mann i Frogn het Per. I 1750-årene engang greidde han ikke livet lenger. «Gud har forlatt meg og Satan fått overmakt,» sa han, og litt etter fant de ham død. I 1853 gikk det likedan med Andrine Nilsdatter i Ås. Hun var vanskapt og stygg og bortsatt for fattigvesenets regning, hadde også «et meget irri tabelt gemyt». Hun drøftet med tjenestejentene på den gård 58

61 hvor hun var om det kunne være noe galt i å ta livet sitt når en var i slik stilling som hun. Så gikk hun i brønnen. Da de fant henne igjen, sa mannen: «Ligger du der nå, ditt stygge best.» Det var den siste hilsen hun fikk med. Den skrekkelige tildragelsen i Tamburbakken i Nordby i 1828 får vi ikke gjenfortelle her. Den gjorde slikt inntrykk på sam tiden at nyheten til og med kom i avisen, i Morgenbladet. Far, mor og fire små barn ble gravlagt på samme dag på Nordby kirkegård. Men mordtragedien i denne Solberg-plassen ble som en opptakt til en selvmordsepidemi i Ås: «Ingeborg Hansdatter skar sin hals over», måtte presten føre inn i kirkeboka. Og noen måneder senere: «Selene Petersdatter skar sin hals over.» Da guttungen Halvor hengte seg i 11-års alderen, var det vel ikke livstretthet, men nysgjerrighet som lå bak. Han ville bare kjenne «åssen det var»; for guttunger har alltid vært umulige. Men da den 84-årige Johannes Larsen med mye strev fikk hengt sin stive gamle kropp, var det vel ikke så. Han var en av de mange som ventet og ventet på Tjeneren som aldri ville komme, og som sa: «Han har visst glemt meg.» Sorg og medynk fulgte dem som ikke greidde å vente til livets mål av dager var fullt. Men saken hadde jo også en praktisk side. Den døde måtte i jord men i innvidd jord? Utenfor kirkegårdsmuren? Straks innenfor? Skulle han bæres gjennom kirkeporten eller lempes over muren? Gang på gang fikk rayn dighetene det spørsmål å avgjøre om den døde hadde hatt sine sansers fulle bruk da han valgte å dø. Medmenneskene ville gjerne hjelpe: «Han var styren,» kunne de si om den ene. «Hun lo og gråt på en og samme gang,» om den andre. Sommetider lyktes det å redde den døde, andre ganger ikke. Mari, som de fant drivende i Vastad-tjernet i Vestby høsten 1773, hadde ingen noe godt å si om. De gjorde kort prosess, de grov henne ned på Gultvet-jordet like ved tjernet, som et dyr. I 1718 fant de preste enkens datter Jørina Harder liggende i Årungen, straks neden for Berg, hvor hun hadde bodd med sin mor. Hun hadde alltid søkt Guds hus og kristelige forsamlinger, sa folk på tinget. Hun var blitt syk, så syk at presten Hagerup måtte komme. De holdt henne under skuldrene mens hun drakk vinen, og siden sa hun til presten: «Vi tales nu ikke mere ved førend vi møtes for Guds 59

62 ansikt. Da vil jeg se Eder med disse mine øyne.» Utpå etter middagen stod hun likevel opp og gikk ut. Tjenestejenta Kristine var unnselig, het det, og ville nødig følge etter henne, for kan skje hun «skulle på et aparte sted». Samme kvelden var det de fant henne i Årungen. Hun fikk hvile i viet jord. Mon de gamle fryktet døden, de som ikke selv søkte den? Det gjorde de vel. Men når den var uavvendelig nær, hendte det nok at de ville kjekke seg litt. For de var i slekt med Tormod Kolbrunarskald, han som var feit om hjerterøttene. Tiggeren Johannes Knutsen var kommet i klammeri med Ole Børgersen i gjestgiverstua på Korsegården i 1739 en gang. Johannes hadde fått et krus øl av gjestgiverkona i Guds navn, og siden var det blitt flere. Han og Ole hadde tjent Kongen sammen for 22 år siden, og det var noe uvennskap fra den gang som ikke var gjort skikkelig opp. Så gikk kniven inn. Da Johannes våknet av rusen om morgenen, sa de til ham: «Du gjorde et fint arbeid i natt!» Men Johannes var så svær: «Det vet jeg vel. Det koster ikke mer enn min kopp!» Kopp var det soldater-tyske ordet for hode. Anders Halvorsen Fane på Holstad i Ås var blitt rasende på oberst Følchersahm i 1690-årene en gang, for obersten ville trenge seg inn på hans gård, mente han. «Jeg skal skyte ham!» skrek Anders, «det skal bli et hull i hodet på ham så du kan kjøre en rabbel igjennom!» En rabbel var den tykke stanga som stod fram over gruva, og som de hengte grytene i. Anders visste godt hva risiko han løp ved å snakke slik om en høy offiser, men han ropte: «Jeg er en gammel mann, og dø skal jeg så alli kevel, det gjør meg ingenting om mitt hode skal springe for et sverd!» Anders Fane slapp fra sine trusler med bot og løfte om bed ring. Johannes Knutsen måtte lide døden. Trygve Vik 60

63 Årsberetning 1967 Styret for Follo Historie- og Museumslag vil få legge frem denne beretning om arbeidet i det forløpne år. Styret har bestått av sogneprest Asbjørn Bakken, formann, fru Ingeborg Hvitsten, Vestby gbr. Gunnar Karlson, Kråkstad, kasserer, inspektør Tormod Grøstad, Nesodden, fru Fanny Aschjern, Kroer og gbr. Sven Bjerke, Ski. I det forløpne år har det vært holdt tre styremøter. (8. no vember, 10. april og 19. september). Det ene på Frogn ungdoms skole, de to andre på Ås. ÅRSMØTET Årsmøtet ble holdt på Såner Ungdomsskole fredag 9. juni 1967 hvor laget var innbudt til å være Vestby kommunes gjester. Møtet ble ledet av formannen, politimester Ingebret Drag, som kunne ønske lagets fremmøtte medlemmer velkommen. Ord fører Thorstein Ludvigsen var tilstede og hilste årsmøtet vel kommen til Vestby. Det var tredje gang laget var Vestby kom munes gjester. Formannen takket og ba ordføreren ta med en hilsen og takk til Vestby formannskap. Formannen holdt en minnetale over gbr. Wilhelm Grøstad og hans hustru Elida som begge var avgått ved døden siden for rige årsmøte henholdsvis 10. oktober 1966 og 12. mars Laget hedret de avdøde ved et minutts stillhet. Årsmøtet omfattet videre foredrag av konservator Carsten Hopstock som talte om «Har Amerika noen gammel kultur?» 61

64 Regnskapet var ført og ble fremlagt av kassereren gbr. Gunnar Karlson. Det var revidert og funnet i orden av lagets revisorer. Valget. Da politimester Ingebret Drag hadde frasagt seg gj en valg, ble sogneprest Asbjørn Bakken valgt. Dette valg var en stemmig, da det ikke kom andre forslag. Nestformannen, frk. Astri Frisak, hadde også frasagt seg gjenvalg og i hennes sted ble valgt fru Ingeborg Hvitsten. Til varamenn ble valgt fru Fanny Aschjem og Tormod Grøstad. Til revisorer ble gjenvalgt banksjef Knut Christoffersen og forstkand. Øistein Endsjø. Til medlemmer av rådet ble valgt: Johan Beckmann med Fritz Røyter som varamann, Haakon Krogsrud med Lansa Bruun som varamann, Thorleif Holt med Carl Granerud som varamann, Karl Thingstad med Erik Bonde-Hansen, som varamann, Thorstein Ludvigsen med banksjef Nils Jegstad som vara mann. Den avgåtte formann, politimester Drag takket for de 9 år han hadde vært formann og deltatt i oppbyggingen av museet. Han takket også sine nærmeste medarbeidere, landbrukskand. Erling Strand og frk. Astri Frisak. Også skolebestyrer Arvid Balstad, gbr. Karlson, sosialsjef Sollie, gbr. Harald Rød og lagets to revi sorer, Christoffersen og Endsjø, fikk takk for godt arbeide. Den nye formann takket og hyllet den avgåtte og betrodde ham nøk kelen til Folio Museum, så han når som helst kan følge med i dets fremtidige utvikling. Politimester Drag ble valgt til æres medlem etter forslag av brukseier Harald Støkken. Etter årsmøtet begå de fleste seg til Museet og gledet seg der over de nyeste utvidelser. FORENINGENS STYRE Som nevnt har det vært holdt 3 møter i styret. Etter forslag av formannen er laget innmeldt i landsorganisa sjonen «Norske Kunst- og kulturhistoriske museer». Innmeldel sen er gjort effektiv fra 1. januar 1968 og styret i landsorganisa sjonen har godtatt innmeldelsen. 62

65 Styret har vedtatt å foreslå for årsmøtet at den årlige kon tingent blir å forhøye fra kr. 4, til kr. 10,. Foreningens bærende kraft gjennom alle år, konsulent Erling Strand ble liggende syk og døde den 23. november Det ble fra laget sendt en blomsterhilsen til fruen. Politimester Drag representerte laget ved begravelsen da formannen var opptatt. Allerede mens konsulent Strand lå syk, lot han en del av lagets og museets saker overføre til museet på Seiersten. Efter hans død ble resten sendt ned. At Follo Historie- og Museumslag har lidt et smertelig tap ved Strands bortgang er noe alle forstår. MUSEETS VIDERE OPPBYGGING Styret har forsøkt å få museets oppbygging ført videre. Kjona er gjenreist ved byggmester Sverre Sørensen. Det lille stabbur er ført til museumstomten og gjenreist. Området mellom og omkring husene er ryddet, renset og delvis planert. Her gjenstår ytterligere tørrlegging. En høy og flott flaggstång er reist. Da det har vist seg at låvebygningen fra Skoklefall har fått svikt i det ene hjørne med nedsiging av en del av taket, er dette reparert. I Børsumbygningen er innredet et værelse til kontor og kar totek. Veggene her er panelt og malt, og gulvet er fornyet. Der ved er det store rom over bestestuen frigjort til utstillingsplass og tatt i bruk som sådant. MUSEETS APNING Allerede på sitt første møte i det nye arbeidsår tok formannen opp spørsmålet om å åpne museet for publikum og holde det åpent en tid av året. Styret har drøftet dette spørsmål grundig, og sluttet seg til tanken. Museet er delvis utbygget og kan vise frem en rekke rom i montert stand. Det vil ikke skje store for andringer om en venter i år fremover, og det gjør seg en viss utålmodighet gjeldende i bygdene. Det er sikkert et sterkt ønske hos mange å få komme og se. Det ble derfor på styrets møte den 10. april besluttet å åpne 63

66 Fra åpningen av Folio Museum 7. juni museet 1. juni eller i begynnelsen av denne måned og la de for beredende arbeider utføre. Børsumbygningen trengte en grundig rengj øring fra øverst til nederst. Dette ble utført på dugnad av bondekvinnelagene i Folio. De delte rommene mellom seg og gikk løs med skure midler og godt humør. Og snart ble det en annen lukt i hele huset. Byggmester Sverre Sørensen deltok som håndtlanger og skaffet nok av kokende vand til den store prosess. I neste omgang tog også bondekvinnelagene fatt på monte ringen og utstyret. De tok seg av hvert sitt eller sine rom. Der hvor det var naturlig ble gardiner hengt opp. Sengene fikk sengetøy, duker kom på bordene. Kjøkkenet fikk utstyr, og i bestestuen kom teppe på gulvet og en gammel lysekrone i taket. Den store gangen ble viet reiseutstyr med skinnfeller og reise frakker langs veggene. Storstuen nærmest kjøkkenet ble viet den eldste tid og en del gamle tinnfat som Hilda Langhus hadde testamentert museet kunne gå rett på plass. Oppe i annen etasje ble rom nr. 1 innredet til et gjesteværelse av fornemste slag, mens rom nr. 2 ble til en vevestue med stor vev, rokker, karder og annet utstyr fra tekstilarbeidet. I soverommet ble det mon- 64

67 tert tre fine senger, og i det fjerde rommet ble redskaper fra rulleboden montert. En stor stenrulle kom sammen med en lin tøyperse som kjærkomne gaver fra kommandørkaptein Hans Sollie og frue på Ottarsrud i Frogn. Styret fikk på mange mater bevis på at det var rett og popu lært å gå til det noe dristige skritt å slå dørene opp og si vel kommen til folk fra våre bygder. De bondekvinnelag som var med og gjorde det mulig å innby til åpning var alle de aktive lag i Follo: Nesodden, Frogn, Vestby, Ski, Kråkstad og Ås. Apningsdagen var egentlig bestemt til 1. juni, men da det viste seg at fylkesmannen, Petter Koren, ikke kunne komme den dag, ble det avtalt med ham å fastsette dagen til 7. juni. Akershus Amtstidende om åpningen. Fredag heistes det norske flagg på tunet i Foliomuseet på Seiersten. Det vaiet fritt og rent i en frisk bris. Men nede på bakken var det sommerlunt, og Drøbak Skolemusikkorps' toner fløt festlig ut over tunet med de gamle bygninger og smøg seg inn mellom de skyggefulle trærne, hvor solflekkene danset. Frogn Mannskors hvite luer lyste opp i bakgrunnen. Follo-ordførere, kontorsjefer og andre som hadde vært med på det offentlige plan når det gjaldt bevilgninger, så seg grans kende om og nikket tilfreds. Dette så riktig bra ut. Og dette med at det så bra ut kan en jo ikke benekte. Formannen i Folio Historie- og Museumslag, sokneprest As bjørn Bakken, som selv er museumsmann, understreket at dette var et imponerende resultat av arbeidet med å bevare fortids minner for etterslekten et arbeide som etterhvert ble vanske ligere og vanskeligere. Det gjenstod adskillig, men en hadde altså valgt å åpne museet nå. Det hadde vært intense forberedelser, og det var lykkes tak ket være den store interesse og velvilje som var utvist av alle som var kommet borti det. Og taleren takket i den forbindelse spesielt snekkermester Sørensen og bondekvinnelagene i Folio. Politimester Drag redegjorde for Folio Historie- og Museums- 65 Foliominne 5

68 lags arbeide med saken, og fylkesmann Koren takket tilslutt i forbindelse med en kort omtale av begivenheten i distriktet for denne vakre og verdifulle økning av fylkets kulturskatter. Ordf. Helge Askautrud, Frogn, takket for at museet var hen lagt til Seiersten, og hadde på vegne av direktør Owren i Norske Ford den glede å overrekke museet en sjekk på kr. 3000,. Frogn Mannskor lot sangens toner lyde utover tunet og så værsågod, kom inn! Og så gikk en inn i hovedbygningen og så pa alt det rare og fine, snakket seg imellom om ting en hadde sett maken til i ung dommens dager, undredes over hva dette eller hint var brukt til. Og for den yngre generasjon var det nok svært mye som var vanskelig å finne ut av. Men her var det. Tingene som bruktes til daglig, til reiser og fest. Det tar sin tid å studere det alt sammen. I vevstuen satt for resten et par damer og karet og spant. Det var slik det gikk for seg! A vandre rundt mellom de gamle husene i de vakre omgivel sene var nok en opplevelse for mange. Skoklefallåven med fjøset gjør seg igrunnen best innvendig. Utvendig dekker beskyttelses panelen mye rart. Kjona korntørka er rar både utvendig og innvendig. For ikke å snakke om Jostushusets tale om fiske rens enkle liv og bolig i en forgangen tid da en måtte klare seg mest mulig uten butikker. Adskillig enklere enn kontrasten på gardstunet, hvor stabburet i flere etasjer ruvet med forsyninger av det meste en trengte til livets opphold og helst noe mere enn det. Skumringen faller på og det er tid for hjemreise. Et siste blikk tilbake på Børsumbygningen, og så går veien til parkerin gen ved Seiersten skole, mens blikket vandrer ut mot fjorden dernede. Folden Follo fjorden. Øivind Til åpningen mottok museet en rekke verdifulle gaver. Styret viser til årets gaveliste. Styret må få bære frem en hjertelig takk for disse gaver. Akershus fylke bevilget kr. 2000, til åpningen. På åpningsdagen overrakte ordfører Askautrud kr. 500, fra 66

69 Drøbak. Ordfører Edgar Johannesen kom med en sjekk på kr. 500, fra Ski kommune. Direktøren i «Ford» overrakte en sjekk på kr. 3000,. Styrets hjertelige takk! Museet ble holdt åpent i seks uker. Tilsammen kom det i løpet av denne tid ca gjester. En rekke skoleklasser og foreninger besøkte museet. Hr. lærer Knut Forfang i Drøbak ble ansatt som omviser for sesongen. Apningstiden var fra kl. 12 til 14 og fra 17 til 19. Lør dager ble holdt stengt. FOLLO HISTORIE- OG MUSEUMSLAGS ÅRBOK Årboken for forelå ferdig til åpningen av museet og var blitt sendt ut noen dager på forhånd. Da konsulent Strand ble liggende syk høsten 1967 sendte han bud på sogneprest Bakken i Ås og ba ham overta redaksjonen av kommende årbok da han selv ikke maktet å føre det store krevende arbeide frem til en løsning. Bakken måtte gi ham løftet om å ta på seg det videre arbeid med årboken. En rekke artikler forelå. Det ferdige manuskript til den nye årbok ble sendt inn til trykkeriet like før nyttår. Årboken fikk nytt navn «Follo minne» og lektorene Trygve Vik og Svein Lundby ble knyttet til som fast redaksjonskomité og bistod med korrekturarbeidet. Den nye årbok ble trykt i O. B. Hansens Boktrykkeri i Drøbak og er på 70 sider. Tormod Grøstad fikk samlet annonser som kom til å støtte godt oppunder økonomisk. Styret takker ham for strevet. Fra redaktørens side har det vært lagt an på å spre den nye årboken ut i videre kreser, langt utenom medlemmenes rekker. Årboken ble derfor trykt i 2000 eksemplarer og forsynt med «nytt ansikt» bilde av Børsumbygningen og farget papir. Årboken har slått godt an og fått en mottagelse som må sies å være oppmuntrende for dem som strever med denne publika sjon. Akershus Amtstidende og Østlandets Blad ga begge om talen av den nye årbok bred og god plass. Etter å ha referert inn holdet meget inngående konkluderte begge med å forsikre at Foliominne vil vekke interesse i vide kretser: «Det er interessant 67

70 lesning som i konsentrert og populær form gir en mengde opp lysninger om livet i det gamle Folio.» Styret noterer at den nye årboken har brakt laget mange nye medlemmer. Ikke minst skolene og skolens folk er blitt sterkere med i det lokalhistoriske arbeide. Men selv om vi kan notere fremgang og interesse fra mange kanter må nok medlemstallet enda stige betraktelig. Vi har i dag ca. 300 medlemmer. Det forslår nok ikke skal vi greie å holde det gående med årboken og støtte museumsarbeidet. Det foreløpige mål må være 1000 medlemmer! Våre store bygder i Folio burde greie å holde årboken gående, ikke med et hefte i ny og né, men hvert år. Og en god årbok er ved siden av museet det beste middel til å øke den historiske interesse. NÆRMESTE OPPGÅVER Ser vi nå fremover til de nærmeste år må det være å få Follo gården ferdig. Kjona står gjenreist. Det lille stabbur som har ligget lagret i lengere tid er tatt under arbeid og skal være gjenreist innen vinteren kommer. Fra brukseier Sundt på Oppegård har vårt historielag fått til bud om en gammel smie. Dette tilbud er godtatt med takk. Denne smie bør overføres museet neste år. Får vi så tak i en gammel bryggerhusbygning skulle vi være ved det første store mål: en fullstendig Foliogård gjenreist. Men det er én sak som må løses og det må skje i nærmeste fremtid: en ildfast bygning. Den savnes allerede i sterk grad. Denne bygning behøver ikke bli så stor, men må bygges av ildfast materiale, enten betong eller tegl. Den må inneholde sikre og trygge magasiner for møbler, redskaper og tekstiler. Disse må nu oppbevares i våre brandfarlige uthus og innhus: stabburet, Børsumbygningens loft og i Skoklefallåven. Dette er helt uholdbart. En rekke gaver har vi ikke kunnet ta imot, da magasin-for holdene er helt fortvilet. Den ildfaste bygning må videre inneholde et lite kontor for våre registre og kartoteker. Skulle de gå tapt f. eks. ved en ilde brand kan de ikke gjenkjøpes for penger. 68

71 Videre vil et museum av vår størrelsesorden trenge et rom for reparasjon av møbler og redskaper. De fleste av de gaver som løper inn eller de som kjøpes, trenger rengjøring og repa rasjon. Og endelig vil det trenges en liten leilighet for en vaktmester som kan ha det daglige tilsyn med samlingene. Styret har flere ganger drøftet denne sak og vil sterkt frem holde nødvendigheten av å få bygget en slik bygning av ildfast materiale. TAKK Styret vil ikke slutte denne årsmelding uten å bringe frem en varm takk. Follo Museum og Foliominne kan ikke bygges opp, heller ikke leve videre uten frivillig hjelp fra mange kanter. Vi har i det forløpne år merket denne hjelp, og takker for den. Takk for økonomisk støtte fra kommuner, fylke og institusjoner. Ikke minst fra private. For alle gaver og all god hjelp en hjer telig takk. Vi går glade og frimodige videre når vi vet vi er omgitt av slike gode krefter. 69

72 Foliominne Foliominne er et tidsskrift som utgis av Follo Historie- og Museumslag. Tidligere het det «Årbok for Follo Historie- og Museumslag». Første årbok kom ut i 1951 og ble redigert av Hans Krag. Senere overtok Erling Strand redaksjonen. For tiden er sogneprest Asbjørn Bakken, Ås, redaktør og ansvarlig for utgivelse og innhold. Laget har ikke maktet å gi ut årbcken regelmessig, økonomien har ikke tillått det. Nå håper vi at det skal bli bedre. Får vi bare flere medlemmer, vil vi greie å gi den ut hvert år! Vi har liggende og kan skaffe tidligere årbøker. Vi selger dem for kr. 5,- pr. stykk så langt opplaget rekker. ARBOKEN 1951 inneholder: Nøstvetkulturen, av Anders Hagen. Illustrert. Kråkstad. Et tidsbillede av Svend Østby. Vestby, av Karl Presterud. Om Oppegårds historie, av A. H. Helland. Gårdsnavn og busetting i Ski, av Osvald Martinsen. Folkeminner samlet på Nesodden, ved Erling Strand. Soon, av Arvid Balstad. Illustrert. Drøbak i 1699 og eldre eiendomsforhold på stedet, av Hans Krag : Omkring gravskikkene i forhistorisk tid, av Elizabeth Skjelsvik. Noen seglmerker fra Follo, av Hans Krag : Litt om sagbrukene i Follo i eldre tid, av Hans Krag. De to skipreidene i Follo, av Trygve Vik. Omkring eksersisen på kirkebakkene, telthus i Follo og forholdet mellom krigsmakten og kirken, av Erling Strand. Bodde det i 1400-årene en gullsmed på Voll i Ås? av Martin Blindheim. 70

73 Ein strid om kyrkjemessedagen i Vestby, av dr. Hallvard Magerøy, Fra samlerferd, av Erling Nortvedt. Litt fra Nesodden kirke, av Erling Strand : Kirkekunst i Follo, av forskningsstipendiat Sigrid Christie. Et støkke brød og noget melk, av lektor Trygve Vik. Ladegaardsøens Hovedgaards Værksted, av Haakon Boysen. En musikerfamilie i Follo, av Erling Strand. Baking (fra Garder og Vestby i eldre tid), av Karl Presterud. Måltider og mat (i Garder og Vestby), av Karl Presterud : Bronsedolken fra Petersminne i Vestby, av Karl Vibe-Miiller. 11ljernet og Skoklefall, av arkivsjef Per Hovda. Caspar Wessel (født på Johnsrud i Vestby), av prof. Viggo Brun. Falsen og Vollebekk i Ås, av Trygve Vik. Viser til kong Karl Johan og kronprins Oscars fødselsdager. Stenkjelleren på Langhus i Ski, av Cato Enger. En gammel beskrivelse av Vestby, av Osvald Martinsen. Soon og Hølen i seilskipstiden, av Karl Johan Holter. Flere musikere i Follo, av Erling Strand. Et «livbrev» på Røer i Nesodden. Haakon Ødegaardens stiftelse : In memoriam: Erling Strand og Wilhelm J. Grøstad. Helleristninger i Follo, av Elizabeth Skjelsvik. Hva het Bundefjorden? av Trygve Vik. «Kranho», av Trygve Vik. Skip bygd i Son , av Osvald Martinsen. Skakkerudfjerdingen, av Haakon Krogsrud. Minner fra skumringstimene, av Haakon Krogsrud. Haslum hagebruksskole for kvinner, av Sven Nyhus. Gammel musikk fra Follo-distriktet, av Sven Nyhus. Historiske småstykker av Asbjørn Bakken: a. Notisbok fra Ås prestegard. b. To kvaksalvere i Follo. c. Første konfirmantkull i Ås. d. Første hotell i Drøbak. e. Nils Syverud og brødrene hans. 71

74 Styret i Follo Historie- og Museumslag takker nedenfor nevnte firmaer for velvillig bidrag til utgivelse av denne årbok: Boman og Hokholt, 0. Slottsgt. 15 b, Oslo Revisjonsfirma Den norske Creditbank, Ski Follo Ferdigbetong A/S, Ski Follo Sparebank Frogn Sparebank Graneruds Auto A/S Grubernes Sprængstoffabriker A/S Helge Askautrud A/S, Drøbak Ihle & Nielsen A/S, Frogn Konfeksj onsfabrikk Jern Bygg og Farve A/S, Ski Johns Treider Bilcentral, Drøbak Kråkstad og Ski Sparebank Nektar, Grensen 8, Oslo Kaffe & Teforretning Kolbotn Trelast, Myrvoll, Oppegård Vestby Sparebank

75 N12< Hill II Fylkesbibl. i Akershus Os^^t-11. Ullo V o LLomlwvi<L> Hk/ SKEDSMO BIBLIOTEH Sentralbibliotek for Akershus

76 ffoje- OE^ ko F II»» 1948»^]