DRAMMEN KOMMUNE MØTEPROTOKOLL BYSTYRET. Møtedato: Fra saksnr.: 69/04 Fra/til kl /21.00 Til saksnr.: 74/04 Møtested: Bystyresalen

Transkript

1 DRAMMEN KOMMUNE MØTEPROTOKOLL BYSTYRET Møtedato: Fra saksnr.: 69/04 Fra/til kl /21.00 Til saksnr.: 74/04 Møtested: Bystyresalen Ved opprop var det 49 representanter tilstede. Forfallene ble godkjent. Forfall var meldt fra flg. medlemmer: Tore Opdal Hansen - H, Dag Fjeld Edvardsen - H, Margareth Lien - H, Mustafa Unsal - H, Lin-Merete Carlsen - AP, Nina Fagerlid - FRP, Trond Schea - FRP, Terje Vegard Kopperud - DB, Aslaug Trondsen - DB, Følgende varamedlemmer møtte: Gunnar A. Lindaas-AP, Tore Ødegaaard- DB, Per Otto Borgen-DB, Jan Hilsen-H, Olav Abel Lindberg H, Suzanna Simek FRP, Lars Erik Mehlen H, Ann Kristin Aabo FRP, Harald Wesel-Berg - H Fra administrasjonen møtte: Merknad: Rådmann Nils Fr. Wisløff, kommunaldir. Trond Julin, Arild Eek, Kari Høyer og Tove Wangensten, prosjektsjef Elin Onsøyen, førstekonsulent Anne Karin Galleberg Freddy Hoffmann fung. ordfører Anne Karin Galleberg førstekonsulent

2 Spørretimen Bitte Sanni Jacobsen fra Agape jenter for estetikk og miljø hadde spørsmål til spørretimen sålydende: Agape - jenter for estetikk og miljø har oppdaget at bystyrets vedtak for antall etasjer på Bragernes Strand kan være fattet på bakgrunn av unøyaktig fremstilling. Billedmaterialet som har fulgt saken er ikke tydelig nok. Dette gjelder for byggetrinn 1 mot Strandveien. Vi har forholdt oss til kotehøydene i teksten og har på bakgrunn av det kommet frem til at det kan ha sneket seg inn en ekstra etasje. Parkeringskjellerne under byggene blir for det meste liggende oppå dagens terreng. Det betyr at garasjeveggene blir 1.9m høye, hvilket tilsvarer én etasje. -Derfor mener vi at reguleringsplanen må legges ut til ny behandling, fordi vedtaket er fattet på grunnlag av misvisende fremstillinger. Dette forteller oss nødvendigheten av at kommunen må stille klare krav til utbyggerne om at de i beskrivelser og tegninger tydelig viser prosjektet slik det vil se ut når det står ferdig. Det må også kreves at utbyggers ønske om arkitektur vises, da i en målestokk som tydelig forklarer fasadenes utseende og fargevalg. En avgjørende betydning for byutviklingen er at det ligger forutsigbarhet i prosjektet. Det er strenge regler for hva private kan gjøre av små forandringer på sine hus. Man burde forholde seg minst like strengt til profesjonelle utbyggere fordi omfanget av ruvende utbyggingsprosjekter har en langt større effekt på nærmiljøet og byen generelt. I saksutredningen til bystyremøtet står det: <I henhold til reguleringsplanen bindes ikke bygningsformen opp i detalj. I administrasjonens vurdering av fasaderekken langs Strandveien, er dette den mest eksponerte, sett fra tog og veisystemer. Hittil har Aass bryggeri vært fokuspunktet. Det er viktig at fasadene viderefører denne høye estetiske standarden.> Synes vi at Byggholt har lykkes med å videreføre denne standarden på de tegningene som er vist? Synes vi at en bastion på 1,9m viderefører fasaderekken? Hele Bragernes Strand kommer til å bli liggende oppå et kunstig anlagt terreng. Med sine høye bygninger blir Bragernes Strand utvilsomt kongen på hauen! Vi i Agape mener at formspråket bryter radikalt med fasaderekken innover mot sentrum. Det må man unngå bl.a. av respekt for Aass Bryggeri. Pga innsigelser er reguleringsplanen ikke godkjent, derfor er heller ingen søknader vedr. prosjektet godkjent. Vi mener at planen må vurderes på nytt på bakgrunn av våre iakttakelser og tiden er nå inne for å utsette godkjennelse av reguleringsvedtaket. Det er makten som ligger i denne sal som kan kreve de endringer som er nødvendige for å forme vår by. Overfor utbyggerne; er kommunen villig til å stille utvetydige krav som legger sterke føringer for hva drammenserne ønsker for byen sin? Grunnen til at vi står her i dag, er delvis fordi Drammen kommune aldri har fremmet en reguleringsplan til bevaring. Side 2 av 16

3 Det er utarbeidet en verneplan som ennå ikke er vedtatt. Kommunen burde nedlagt bygge og deleforbud inntil verneplanen er vedtatt. En slik plan vil skape forutsigbarhet for utbyggere, huseiere og for utviklingen av byen. Planen er også juridisk bindende. Fortid former fremtid. Vi vet i dag at industrielle bygninger som er tatt i bruk til nye formål, har skapt attraksjon. Agape ønsker at Drammen skal være en by med spennende og variert arkitektur. For å gjøre et vellykket grep med det for øyet, trenger byen gode rådgivere på estetikk. En slik gruppe bør være sammensatt av kvinner og menn både med og uten faglig kompetanse. Er kommunen villig til, som et prøveprosjekt, å etablere en rådgivergruppe på estetikk? Kommunen bør nå gå i gang med å lage dokumentasjon spesielt på industribygg og fabrikker for å kartlegge hvilke bygninger som har historisk, kulturell og arkitektonisk verdi. Bygninger som av forskjellig art er interessante å bevare, må reguleres til bevaring. Er kommunen villig til å foreta en dokumentasjon/kartlegging av industribygg og fabrikker? Er kommunen villig til å regulere de mest interessante til bevaring? Regulering til bevaring er det eneste verktøyet som forhindrer at man kommer opp i liknende situasjoner som denne om Tomtegata 10 og 12. Spørsmålet var ikke sendt inn på forhånd, og administrasjonen hadde derfor ikke forberedt noe svar. Fungerende ordfører Freddy Hoffmann foreslo at spørsmålene som ble stilt besvares innen neste bystyremøte, noe spørsmålsstiller sa seg fornøyd med. SAK NR. 0069/04 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA BYSTYRETS MØTE Formannskapets vedtak/innstilling til bystyret: Ordførers innstilling: Protokollen fra bystyrets møte godkjennes. Bystyrets behandling: Rune Kjeldsen (SV) hadde merknad til sak 56/04 i protokollen: Forslaget fremmet av Rune Kjeldsen var et nytt alternativ til innstillingens pkt. 2. Dette innebærer at pkt. 1 i innstillingen ble enstemmig vedtatt. Side 3 av 16

4 Innstillingens pkt. 2 ble vedtatt med 40 (14H, 10FRP, 2KrF, 14AP) mot 9 (5SV, 3DB, 1V) stemmer somm ble avgitt for Rune Kjeldsens forslag. Bystyrets vedtak: Protokollen fra bystyrets møte godkjennes, med merknad fremmet i bystyrets møte. SAK NR. 0070/04 FRAMTIDAS KOMMUNESTRUKTURKOMMUNAR MED ANSVAR FOR EIGEN UTVIKLING Formannskapets vedtak/innstilling til bystyret: Saken legges fram til drøfting. Bystyrets behandling: Matz Sandman ga en presentasjon av prosjektet. Johan Baumann (H) fremmet følgende forslag som vedlegges protokollen: Høyre sentrals prinsipielle syn Høyres storbynettverk legger til grunn at Norge i dag er overadministert og mener det er behov for reformer i norsk forvaltning som resulterer i større effektivitet på både statlig og kommunalt nivå. Det bør i Norge kun være to folkevalgte nivåer, nemlig Stat og kommuner. Det sies et absolutt nei til superfylkeskommuner. Nærhetsprinsippet må legges til grunn for omorganiseringen. Høyre ønsker færre, men sterkere kommuner. Antallet kommuner må reduseres samtidig som kommunenes frihet og ansvar økes. Det må stimuleres til frivillige sammenslåinger. Ved sammenslåing bør både folketall, areal og funksjonelle enheter (for eksempel felles bolig- og arbeidsmarked, pendlingsområde) være kriterier. Eksempel på oppgaver kommunene bør kunne ta ansvaret for er: Videregående skoler Folkeregister Arbeidsformidling og trygdekontor innenfor rammen av SATS. Ansvaret for rusomsorgen. Ansvar for momsinnkrevningen. Kommunalt ordenspoliti med avgrenset politiansvar. Side 4 av 16

5 Det må være rom for fleksibilitet innenfor regionalt samarbeid, med rom for ulike løsninger i ulike deler av landet og muligheter til å foreta tilpassninger og endringer av innretting på det regionale samarbeid over tid. Hvilke oppgaver som skal løses innenfor regionalt samarbeid må være opp til de samarbeidende kommunene. Det må være opp til kommunene å vurdere hvilke kommuner som skal inngå. Drammens situasjon Bystyregruppens syn. Bystyregruppen til Høyre legger til grunn de prinsipielle syn som fremgår av Høyres Storbynettverks opplegg. Spesielt for Drammen er det at vi deltar i dag i samarbeidet i Drammensregionen, Vestregionen og Osloregionen. Alle regionene er regioner som innretter seg mot Indere Oslofjord regionen. En region som i EU sammenheng regnes som en funksjonell region. Det er ikke naturlig for Drammen å legge vekt på et samarbeid i Buskerud-, Telemark-, Vestfoldregionen. Drammensrgionsamarbeidet har siste året skutt ny fart. I alle de IKSer Drammen deltar og har en ledene rolle i, er det med kommuner fra Drammensregionen. Dette er et samarbeid som vi i Drammen bør legge vekt på å utvikle videre. Her kan grunnlaget for et storbysamarbeid ligge. Vestregionsamarbeidet har også fått fornyet interesse for Drammen de siste år. Dette samarbeidet har vel ikke helt funnet sin form enda. Det er ikke endelig avklart om ikke flere kommuner skal delta enn de som er med i dag. For Drammens del må det være viktig å få med alle kommunene i Drammenregionen inn i dette samarbeidet. Det er selvsagt at vi skal være en aktiv medspiller. Samarbeidet i Osloregionen er nytt og er viktig å delta i utifra at dette er muligheten for å være med i en fremtidig EU region. Vår konklusjon er at det er viktig å delta i regionsamarbeid i alle konstellasjonene med Drammensregionen som basis, for på den måten å utvikle Drammen til en livskraftig storbykommune. Rune Kjeldsen (SV) fremmet følgende forslag som vedlegges protokollen: Drammen kommune må velge hvilken region tilhørighet vi vil tilhøre. Jeg tror ikke det går an å ri tre hester samtidig Osloregionen Vestregionen Drammensregionen Hvem trekker opp debatten, den er sentralstyrt Side 5 av 16

6 Hva er hensikten med debatten, robuste kommuner. Robuste kommuner betyr at det skal bli billigere å drive kommune Norge. Hvorfor er debatten viktig nå, hensikten er å spare penger som kan brukes til skattelette. Hvor er det innbyggerinitiativ som presser fram denne debatten. Denne debatten har jo gått noen ganger, men nå legger også Høyre som den argeste motstander av regional forvaltning fram sitt alternativ. Det har jo manglet før. Den såkalte Regionkommunen. Erna kom med dette innspillet på Høyres kommunekonferanse i helga. Venstres Trine Skei Grande hiver seg på og er glad for Ernas utspill alt iflg. VG 29/ Slik jeg leser Ernas modell vil hun lage en overbygning av samarbeidende kommuner som skal ivareta regionale utfordringer. Hvordan hun tenker seg styringen av denne kommunen gjenstår og se, men mulighetene som foreligger er vel enten gjennom interkommunalt samarbeid, gjennom administrativ styring eller samkommunemodellen slik den er utprøvd i f.eks inntrøndelag, med formannskapenes formannskap. Uansett, og det er mitt poeng.. Dette er en modell som ivaretar ansvar og oppgavestrukturen slik den ligger nå.. Mao. Ernas modell åpner ikke for flytting av statlig makt nedover i systemet nærmere brukerne, men opprettholder statlig regional og lokal makt, samtidig som lokal folkevalgt makt utvannes.. Som skapt for sentralstyrt individuell rettighetstenkning og ens regler i hele landet framfor lokal og regionale beslutninger basert på lokale og regionale ressurser og prioriteringer.. Det er SVs poeng at makt skal legges der den har direkte innflytelse av innbyggerne. Personlig mener jeg at Selstads 7 regionsnorge har mye for seg, med et forbehold om at et Nordland fra Helgeland til Varangerhalvøya vel nærmer seg statsdannelsen i omfang. Muligens to nordnorgeregioner er klokt... Men det viktigste er egentlig oppgavefordelingen mellom lokal, regional og sentral folkevalgt makt og poenget er at regional og lokal nivået må overta makt fra sentralt hold for å få tilbake folkevalgt makt og styring. Tore E. Hansen (AP) ba om at Arbeiderpartiets innspill fremmet i formannskapet følger saken: Det pågår i dag mange samarbeidsforsøk rundt om i vår region. Forsøkene skal munne ut i en melding som skal behandles i Stortinget i Meldingen vil antagelig munne ut i en annen struktur enn den vi i dag kjenner.kommunesammenslåinger og økt regionalt samarbeid med oppgavefordeling vil bli en realitet. Buskerud fylke er med i et forsøk sammen med Vestfold og Telemark. Drammen er med i Vestregionen, men er samtidig regionhovedstad i Buskerud. Kommunesammenslutninger er en ganske tøff prosess som utløser et stort engasjement. Vi vet at det er motforestillinger til sammenslåing, mens andre ser de fordelene som ligger i en større kommune eller et regionalt samarbeid. Som et foreløpig innspill vil Drammen Styrke samarbeidet i Vestregionen Være med på en oppgaveløsing i Vestregionen Side 6 av 16

7 Utvikle kompetansemiljøene til regionens beste Styrke lokaldemokratiet Se på mulighetene for kommunesammenslåing Forsterke rollen som regionhovedstad Bli en mer robust kommune Styrke samarbeidet med nabokokmmunene om oppgaveløsninger Gjennom forsøk prøve ut nye oppgaver som ligger til andre forvaltningsnivåer, eks. videregående skole og høgre utdanning. Ragnhild Røed (AP) fremmet følgende forslag: Arbeiderpartiet forventer en plan som har i seg en analyse for alternativer +/ og en beslutning gjennom en demokratisk prosess som til slutt ender opp til behandling i bystyret. Plan legges fram for formannskapet. Votering: Forslaget fremmet av Ragnhild Røed fikk 16 (14AP, 2KrF) stemmer og falt. Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt og saken ble drøftet med de fremsatte innspill fra partiene. Bystyrets vedtak: Saken ble drøftet med de fremsatte innspill fra partiene. SAK NR. 0071/04 ENERGI- OG KLIMAHANDLINGSPLAN. FREMLEGGING FOR BYSTYREBEHANDLING Innstilling fra bystyrekomite byutvikling: 1. Bystyret vedtar energi og klimahandlingsplanen datert juni 2004, med følgende tillegg til handlingsplanen: 2A Kommunen som forvaltningsmyndighet (planlegging / byggesaksbehandling) 2A.1 Utbyggingsmønster som tilrettelegger for redusert transportbehov Fastholde kommuneplanens mål om kompakt by med sentrumsnær boligvekst og tilrettelegging for vekst nær kollektivknutepunktene langs jernbanen. Utrede pendlerstasjon på Skoger Side 7 av 16

8 2A.2 Prioritere utvikling og framkommelighet for myke trafikanter Sikre at sentrumsplanen og andre planer holder fokus på myke trafikanter og universell utforming som tilrettelegger for god tilgjenglighet for alle brukergrupper. Fremme en egen sykkelplan 2A.3 Prioritere utvikling og framkommelighet for kollektivtrafikken Fremme en egen kollektivtrafikkplan for Drammenregionen som følges opp med vurdering av tiltak i Drammen kommune. Videreføre arbeid med UNIBUSS universell utforming av kollektivholdeplasser og bussmatereiell. Få til bedre sambruk mellom buss og sykkel Få til bedre Kiss and ride plasser ved kollektivknutepunktene 2A.4 Parkeringspolitikk, følge opp vedtekter. Revisjon ved behov. Gjennom sentrumsplanen fremme forslag om lokalisering av P-hus nær kollektivknutepunkter. Gjennom sentrumsplanen ta stilling til behov for endring av parkeringsvedtektene. 2B Kommunal drift og eierskap, samt samfunnsaktørrollen NY 2B.4 Være foregangskommune innen miljøvennlig og bærekraftig utvikling: - ved utbyggingsprosjekter og planlegging - ved alternative drivstoff - benytte alternative energikilder - miljø- og klimavurderinger ved alle større reguleringssaker. Samarbeidet med natur- og miljøvernorganisasjoner styrkes. 2. Handlingsplanen, med endringer som nevnt i punkt 1, gjøres retningsgivende for kommunens arbeid med energi- og klimaspørsmål i egen virksomhet og for kommunens plan- og byggesaksbehandling samt for samarbeid med andre aktører. 3. Økonomiske ressurser til oppfølging av handlingsplanen avklares gjennom årlige rulleringer av økonomiplanen Bystyrets behandling: Saksordfører Haydar Øzbal redegjorde for arbeidet med saken. Asif Ullah Khalil (SV) fremmet følgende forslag: SV foreslår at piggdekkavgiften vurderes i bystyrekomite for byutvikling. Saken oversendes administrasjonen. Odd Gusrud (KrF) fremmet følgende forslag som følger saken: Side 8 av 16

9 KrF ønsker at Drammen kommune (som flere andre kommuner, bl.a. Bergen, Lillehammer, Horten) tilbyr innbyggerne å betale kommunale avgifter (VA, feiing, eventuelt andre) med efaktura. Byens borgere får efaktura rett til nettbanken ferdig utfylt med KID og kontonummer) Innstillingen fra bystyrekomiteen ble enstemmig vedtatt. Bystyrets vedtak: 1. Bystyret vedtar energi og klimahandlingsplanen datert juni 2004, med følgende tillegg til handlingsplanen: 2A Kommunen som forvaltningsmyndighet (planlegging / byggesaksbehandling) 2A.1 Utbyggingsmønster som tilrettelegger for redusert transportbehov Fastholde kommuneplanens mål om kompakt by med sentrumsnær boligvekst og tilrettelegging for vekst nær kollektivknutepunktene langs jernbanen. Utrede pendlerstasjon på Skoger 2A.2 Prioritere utvikling og framkommelighet for myke trafikanter Sikre at sentrumsplanen og andre planer holder fokus på myke trafikanter og universell utforming som tilrettelegger for god tilgjenglighet for alle brukergrupper. Fremme en egen sykkelplan 2A.3 Prioritere utvikling og framkommelighet for kollektivtrafikken Fremme en egen kollektivtrafikkplan for Drammenregionen som følges opp med vurdering av tiltak i Drammen kommune. Videreføre arbeid med UNIBUSS universell utforming av kollektivholdeplasser og bussmatereiell. Få til bedre sambruk mellom buss og sykkel Få til bedre Kiss and ride plasser ved kollektivknutepunktene 2A.4 Parkeringspolitikk, følge opp vedtekter. Revisjon ved behov. Gjennom sentrumsplanen fremme forslag om lokalisering av P-hus nær kollektivknutepunkter. Gjennom sentrumsplanen ta stilling til behov for endring av parkeringsvedtektene. 2B Kommunal drift og eierskap, samt samfunnsaktørrollen NY 2B.4 - Være foregangskommune innen miljøvennlig og bærekraftig utvikling: - ved utbyggingsprosjekter og planlegging - ved alternative drivstoff - benytte alternative energikilder - miljø- og klimavurderinger ved alle større reguleringssaker. Samarbeidet med natur- og miljøvernorganisasjoner styrkes. 2. Handlingsplanen, med endringer som nevnt i punkt 1, gjøres retningsgivende for kommunens arbeid med energi- og klimaspørsmål i egen virksomhet og for kommunens plan- og byggesaksbehandling samt for samarbeid med andre aktører. Side 9 av 16

10 3. Økonomiske ressurser til oppfølging av handlingsplanen avklares gjennom årlige rulleringer av økonomiplanen SAK NR. 0072/04 BRAGERNES STRAND - INNBYGGERINITIATIV Formannskapets vedtak/innstilling til bystyret: Forslagene i innbyggerinitiativet fra intressegruppen Agape v/bitti Sanni Jacobsen, vedrørende bevaring av Tomtegata 12 og 14 tas ikke opp til behandling. Bystyrets behandling: Jan Torgersen (H) erklærte seg inhabil i denne saken. Kine Langum (DB) fremmet følgende forslag som følger saken: For øyeblikket er Drammen Kommune i gang med å regulere flere store utbyggingsprosjekter i byen. I de fleste av disse sakene er det stor uenighet både om utbyggingsgrad, høyde på bygningene og fasadeuttrykk. For første gang er det fremmet et innbyggerinitiativ. Interessegruppen Agape samlet inn de nødvendige 300 underskrifter i løpet av noen dager, og tilbakemeldinger har vist at det er mange flere drammensere som stiller seg bak dette initiativet. De mange protester og ytringer til de store utbyggingsprosjektene viser antagelig at mye av det som bygges i dag kan være i utakt med folkemeningen. Visst ønsker vi fortetting i sentrum, men den nye bebyggelse må tilpasses den eksisterende. I stedet får vi en ny form for bebyggelse som har flate tak og er en eller flere etasjer høyere enn bebyggelsen rundt. Hus rives til fordel for en helt ny type bebyggelse som ofte er fremmed for strøket for øvrig. Det er påfallende hvor liten forståelse for bevaring og tilpasning de enkelte arkitekter viser. I dette tilfellet dreier det seg om to særpregede industribygninger i teglstein, med høy verneverdi, inne på området for Bragernes Strand. Arkitekten fremstiller bygningene som verdiløse til tross for fylkeskonservatorens faglige uttalelse og det faktum at bygningene vil bli registrert i den nye verneplanen. Området ligger innenfor planområdet for Sentrumsplanen og det synes som om vedtaket om å rive de to bygningene er forhastet i forhold til denne. I tillegg er det høy risiko for skredfare i det aktuelle området Rapport fra NGI om grunnforholdene foreligger først i oktober og før den tid vet man ikke om Bragernes Strand tåler den utnyttelsesgrad som er vedtatt i reguleringsplanen Drammen har i over 40 år vært offer for kvalitetsfattig og ansvarsløs byggekultur. Dersom vi blindt godtar alle investorenes utbygningsprosjekter og hyppige dispensjasjoner fra plan og bygningsloven kan verdifull kulturhistorie gå tapt. Drammen Byliste mener at kommunen må være seg sitt ansvar bevisst og i framtiden se på utbygging og fortetting i sentrum i et annet perspektiv. Drammen Byliste foreslår at Komiteen for byutvikling får alle store utbyggingsprosjekter til uttalelse før de kommer til behandling i Formannskapet. Side 10 av 16

11 Forslag til vedtak: Bystyret utsetter behandlingen av innbyggerinitiativet til alle nødvendige opplysninger og rapporter foreligger. Utsettelsesforslaget fra Kine Langum fikk 4 (3DB, 1V) og falt. Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Bystyrets vedtak: Forslagene i innbyggerinitiativet fra intressegruppen Agape v/bitti Sanni Jacobsen, vedrørende bevaring av Tomtegata 12 og 14 tas ikke opp til behandling. SAK NR. 0073/04 SUPPLERINGSVALG I FORBINDELSE MED FRITAK BJØRN HELGERUD (FRP) Formannskapets vedtak/innstilling til bystyret: Bystyrekomite oppvekst, utdanning og sosial nestleder: Kjell Jensen (FRP) Klagenemnda varamedlem: Brit Homstvedt (FRP) Ligningsnemnda varamedlem: Tore Brath (H) Bystyrets behandling: Jon Arnold Bjerke (FRP) fremmet føgende forslag: - I bystyrekomite oppvekst, utdanning og sosial velges som nestleder Kjell Jensen (FRP) - I klagenemnda velges som varamedlem Brit Homstvedt(FRP) Brit Homstvedt er også 1. varamedlem til kontrollutvalget og det lar seg vanskelig kombinere med 1. varamedlem til klagenemnda. Jeg foreslår derfor Bente Sørensen (FRP) som nytt varamedlem til kontrollutvalget for FRP. Johan Baumann (H) fremmet formannskapets forslag på Tore Brath som nytt varamedlem til ligningsnemnda. Forslagene fra Jon Arnold Bjerke og Johan Baumann ble enstemmig vedtatt. Bystyrets vedtak: Kjell Jensen (FRP) er valgt som ny nestleder i bystyrekomite for oppvekst, utdanning og sosial. Side 11 av 16

12 Brit Homstvedt (FRP) er valgt som nytt varamedlem til klagenemnda. Bente Sørensen (FRP) er valgt som nytt varamedlem til kontrollutvalget til erstatning for Brit Homstvedt. Tore Brath (H)foreslås som nytt varamedlem til ligningsnemnda. SAK NR. 0074/04 HØRINGSUTTALELSE OM BRUKERBETALING PLEIE OG OMSORGSTJENESTER Formannskapets vedtak/innstilling til bystyret: Saken oversendes bystyrekomite helse og omsorg/ bystyret Saken ble behandlet i bystyrekomite for helse og omsorg i ekstraordinært møte rett før dagens bystyremøte. Det forelå ingen protokoll fra dette møtet. Bystyrets behandling: Saksordfører Gunhild Ramm Reistad (V) redegjorde for behandlingen i komiteen. Astrid K. Wahl (H) fremmet følgende forslag: Bystyret slutter seg i hovedsak til de vurderinger som fremkommer i sak om høringsuttalelse om ny brukerbetalingsordning for pleie- og omsorgstjenester. Når det gjelder spørsmålet om det bør være opp til den enkelte kommune å fastsette nivået på brukerbetaling, ønsker bystyret at staten bør fastsette regler for nivået på brukerbetalingen for blant annet å sikre likhet for personer som bor i ulike kommuner og for felles regler for skjerming og sikring av økonomisk vanskeligstilte. Tore E. Hansen (AP) fremmet forslaget fra Ragnhild Røed på vegne av AP, KrF og SV i formannskapet: Generelt vil all forskyvning fra kommunal/statlig finansiering til privat finansiering av tjenestene føre til at forskjellene i samfunnet øker, kløften mellom de som har tilstrekkelig med midler til de som ikke har vil bli større og vi får et mer klassedelt samfunn. Til spørsmål 1: Bør dagens todelte system for brukerbetaling og finansiering i hovedtrekk videreføres, eller er det behov for større endringer? Side 12 av 16

13 Svar: Det todelte systemet for brukerbetaling og finansiering bør i hovedtrekk videreføres fordi brukerne (målgruppene) av institusjonen (sykehjemmene) og brukerne av de øvrige pleie og omsorgstjenestene er så forskjellige. Å innføre et system for brukerbetaling basert på betaling etter de mottatte enkelttjenestene ved sykehjem skaper kun en administrativ merbelastning for kommunen; det er svært usikkert hvordan de kommunale inntektene totalt blir og ikke minst - det kompliserer forholdet til brukerne/pårørende. Målgruppen som nå flytter inn i sykehjemmene for å bo der permanent er gruppen aldersdemente eller de sykeste av de syke, pleietrengende eldre. Om andelen av minstepensjonister stiger eller synker i årene 2020 til 2050 vil avhenge av hvilken framtidig pensjonsmodell som velges. Til spørsmål 2: Vil et enhetlig system for brukerbetaling der betalingen knyttes til bolig, daglige utgifter og egenandeler for de faktiske tjenester som ytes være mer hensiktsmessig enn dagens todelte system for brukerbetaling i og utenfor institusjon? Svar: Dette anses helt uhensiktsmessig fordi brukerne (målgruppene) er så forskjellige. De eldre og uføre som må flytte på permanent basis i sykehjem er de som ikke kan bo andre steder, enten i hjemmet eller i andre boligtiltak (omsorgsboliger, serviceboliger m.v.) Det vil i hovedsak være gruppen de aldersdemte og resten - de aller sykeste. De faktiske problemene som har vært tilknyttet brukerbetalingen for (permanent) opphold i eldreinstitusjon løses nå i stor grad av utviklingen ( den pågående moderniseringen av landets sykehjem). Markedsleie for kommunale institusjonsplasser kontra behovsdekningen; en overgang til husleie for kommunale institusjonsplasser kan føre til at hensynet til betalingsevne vektlegges sterkere enn behovet for pleie når det er knapphet på institusjonsplasser. Til spørsmål 3: Bør staten fastsette regler for nivået på brukerbetaling, og i tilfelle i hvilken grad, eller bør dette være opp til den enkelte kommune å avgjøre? Svar: Staten bør fortsatt fastsette regler for nivået på brukerbetalingen. Dette er dels fordi brukerbetalingen kan oppfattes som en byrde som bør være lik, uavhengig av hvor man bor i landet og dels fordi staten kan se brukerbetalingen i sammenheng med etableringen av eventuelle skjermingsregler for økonomisk vanskeligstilte og andre støtteordninger over folketrygden. Statens behov for skjermingsregler vil avta hvis den underliggende finansiering av kommunene oppjusteres. Behov for skjermingsregler er et utrykk for at finansieringen av kommunene er slik at kommunene tar i bruk de finansieringsmuligheter som finnes og at utslagene for enkeltpersoner og grupper av enkeltpersoner blir urimelige. Til spørsmål 4: Bør kommunens helhetlige finansieringsansvar for tilbudet til beboere i institusjon utvides til å omfatte en større gruppe brukere av pleie- og omsorgstjenester, for eksempel beboere i omsorgsboliger. Finnes det eventuelt en bedre avgrensning av kommunens finansieringsansvar? Svar: Kommunens finansieringsansvar må være uavhengig av brukerens boform. Side 13 av 16

14 Til spørsmål 5: Bør beboere i institusjon ha de samme rettighetene som brukere utenfor institusjon i forhold til hjelpemidler fra folketryden, legemidler på blå resept og Husbankens støtteordning? Svar: Dette er ingen relevant problemstilling i forhold til svaret vi ga under punktene 1 og 2. Gunhild Ramm Reistad (V) fremmet følgende forslag: Drammen Venstres svar på høringsuttalelse: 1. Dagens todelte system for brukerbetaling og finansiering bør foreløpig i hovedtrekk videreføres. Dette fordi Drammen kommune foreløpig har liten erfaring med serviceboliger. 2. Dagens todelte system beholdes foreløpig fordi vi her så liten erfaring med serviceboliger der husleie, strøm, utgifter til livsopphold kan medføre at de svakeste grupper får mindre å rutte med enn det en sykehjemspasient beholder i måneden. Beboere i serviceboliger har dessuten meget forkjellig behov for hjelp. 3. Staten kan fortsette regler for skjerming av beboere. Men det bør skje slik at det kommunale selvstyret også beholdes. 4. Nei. Dette nei følger av svaret på spørsmål Nei. Dette nei følger av svaret på spørsmål Votering: Fellesforslaget fra AP, KrF og SV ble satt opp mot forslaget fremmet av Astrid Wahl (H) Forslaget fremmet av Astrid Wahl ble vedtatt med 27 (14H, 10FRP, 3DB) mot 22 (2KrF, 14AP, 5SV, 1V) som ble avgitt for forslaget fremmet av AP, KrF og SV. Bystyrets vedtak: Bystyret slutter seg i hovedsak til de vurderinger som fremkommer i sak om høringsuttalelse om ny brukerbetalingsordning for pleie- og omsorgstjenester. Når det gjelder spørsmålet om det bør være opp til den enkelte kommune å fastsette nivået på brukerbetaling, ønsker bystyret at staten bør fastsette regler for nivået på brukerbetalingen for blant annet å sikre likhet for personer som bor i ulike kommuner og for felles regler for skjerming og sikring av økonomisk vanskeligstilte. Spørsmål til bystyret. Side 14 av 16

15 Fra representanten Ulf Erik Knudsen (FRP) forelå følgende spørsmål: Hva mener ordføreren kan gjøres for å bedre forholdene ved våre kirkegårder? Særlig kirkegården ved Bragernes sentrum er preget av til dels dårlig vedlikehold, mange veltede støtter, utglidninger av murer og enkelte steder tagging. Våre kirkegårder er steder hvor vi i respekt ønsker å minnes de av vår familie og venner som er gått bort. Det er viktig at rammen om dette har den nødvendige verdighet og at kirkegårdene er velholdte, ryddige og vakre. På dette området mener jeg det er grunnlag for å si at man kan gjøre en bedre jobb i Drammen. På våren tok det lang tid før man foretok opprydding på kirkegården på Bragernes. Den var lenge preget av blant annet søpletønner som var overfylt av kranser og annet i forbindelse med julen lenge etter påske. Pr i dag er dette naturlig nok ryddet opp, men fortsatt kan man flere steder se mange veltede gravstøttet og på kirkegårdens øvre del, hvor en rekke eldre gravsteder er, er det utglidde murer og et svært dårlig vedlikehold. Det finnes også eksempler på tagging som skriver seg fra midten av 90-tallet og fortsatt ikke er blitt overmalt eller vasket vekk. Det kan ikke være snakk om store pengebeløp som må settes av for å få rettet opp gravstøtter og få bort tagging. I høyden kan det være snakk om et par mann i noen dager. Jeg imøteser ordførerens initiativ på dette området. Svar fra fung. ordfører: På grunn av nedskjæring av tildelt ramme fra Drammen kommune for året 2004 ble bemanningen på kirkegårdene redusert med 2,5 årsverk fra Dette er noe av årsaken til at opprydning av kirkegårdene tok noe lenger tid i våres. Når det gjelder veltede gravstøtter, er dette fester av gravstedets ansvar. Vi har gjennomført et stort arbeide med å tilskrive alle festere av usikrede gravstøtter. Når det gjelder de eldste gravsteder som er bevaringsverdig, og hvor det ikke finnes festere igjen til gravstedene er det kirkegårdsmyndighetenes ansvar å vedlikeholde disse. På våre kirkegårder er det mange slike gravsteder som trenger vedlikehold, dette er en kostbar affære som det eventuelt må bevilges ekstra midler til. Påvist tagging av søplestativ vil bli overmalt umiddelbart. Ordførereren vil forøvrig tilføye at Fellesrådets budsjettramme for 2004 ved behandling av bystyresak 16/04, Oppfølging av økonomiplanen , 17. februar, ble styrket med kr pluss at de fikk beholde innsparinger på ca. kr kr knyttet til bortfall av el-avgift (anslagsvis kr ) og beholde effekten av redusert pensjonspremie fra 14,75 til 13,00% (anslagsvis kr ) som for virksomhetene forøvrig i Drammen kommune ble trukket inn. For Fellesrådet skjedde det forøvrig som for øvrige virksomheter en reduksjon av rammenen fra 2002 til Ulf Erik Knudsen takket for svaret og kommenterte saken.. Side 15 av 16

16 Fra Bjørn Ragnar Karlsen (SV) forelå følgende spørsmål: Det fremgår av nyhetsbildet 3. august 04 at regjeringen legger opp til at 5% av offentlige arbeidsplasser skal tilbys funksjonshemmede. Vil ordføreren ta initiativ for en lignende målsetting for Drammen kommune? Svar fra fung. ordfører: Drammen kommune ønsker å bidra til at funksjonshemmede arbeidstagere er likestilt med andre i det offentlige arbeidsmarkedet. Statlige føringer vil legge forutsetninger for dette også i Drammen kommune. Saken utredes i forbindelse med innspill fra Rådet for funksjonshemmede, om behov for handlingsplan for funksjonshemmede. Endelig svar legges fram for bystyret innen utgangen av Bjørn Ragnar Karlsen takket for svaret. Side 16 av 16