Nasjonalbiblioteket Depotbiblioteket

Transkript

1 Nasjonalbiblioteket Depotbiblioteket DET KONGELIGE JUSTIS- OG POLITIDEPARTEMENT Til høringsinstansene Deres ret Vår rei Dato EP IHO/bj Høring - gjennomføring av rådsforordningen om europeiske samvirkeforetak,/ / Vedlagt følger høringsnotat med forslag til en ny lov om europeiske samvirkeforetak. Med forslaget tas det sikte på å gjennomføre rådsforordning (EF) nr. 1435/2003 av 22. juli 2003 om vedtektene for europeiske samvirkeforetak (SCE-foretak) i norsk rett. Vedlagt følger også forordningen i norsk oversettelse. Vi ber om høringsuttalelser innen 22. desember Uttalelsene sendes til Justisdepartementet, Lovavdelingen, Postboks 8005 Dep, 0030 Oslo. Vi ber om at uttalelsene også sendes på e-post til adressen ingeborg.olebakken@jd.dep.no. Vi ber dessuten om at adressatene vurderer om høringsnotatet bør forelegges for underliggende etater eller andre som ikke står på adresselisten. Høringsbrevet og høringsnotatet er tilgjengelig på internert på Justisdepartementets sider på Odin under nettadressen Med hilsen Tone Ofstad ei. avdelingsdirektør Ingeborg B. Holtskog Olebakken lovrådgiver Postadresse Kontoradresse Telefon - sentralbord Lovavdelingen Postboks 8005 Dep Akersgt Telefaks 0030 Oslo Org. nr.: Saksbehandler Ingeborg B. Holtskog Olebakken

2 Høringsinstansen Alle departementene Brønnøysundregistrene Den Norske Stats Husbank Forbrukerombudet Forbrukerrådet Konkurransetilsynet Kredittilsynet Regjeringsadvokaten Statens landbruksforvaltning / Omsetningsrådet Statistisk sentralbyrå Statsbygg Stortingets ombudsmann for forvaltningen Bergen kommune Oslo kommune Trondheim kommune Akademikerne AksjeNorge AL Norske Boligbyggelags Landsforbund Arbeidsgiverforeningen NAVO Bergen og Omegn Boligbyggelag CoopNKLBA Den Norske Advokatforening Den norske Dommerforening Den norske Revisorforening Det Kongelige Selskap for Norges Vel EiendomsmeglerforetakenesForening Finansforbundet Finansieringsselskapenesforening Finansnæringens Hovedorganisasjon Fiskesalgslagenes Samarbeidsråd Garnerhallen AL Geno BA Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon Handelshøyskolen BI HOFF Norske Potetindustrier KBL Kommunale boligadministrasjoners landsråd Kjøttbransjens Landsforbund Kjøttindustriens Fellesforening Kommunenes Sentralforbund Landbrukets utredningskontor Side 2

3 Nasjonalbiblioteket Depotbiblioteket DET KONGELIGE JUSTIS- OG POLITIDEPARTEMENT Til høringsinstansene Deres ref. Vår rei Dato EPIHO/bj Høring - gjennomføring av rådsforordningen om europeiske samvirkeforetak Vedlagt følger høringsnotat med forslag til en ny lov om europeiske samvirkeforetak. Med forslaget tas det sikte på å gjennomføre rådsforordning (EF) nr. 1435/2003 av 22. juli 2003 om vedtektene for europeiske samvirkeforetak (SCE-foretak) i norsk rett. Vedlagt følger også forordningen i norsk oversettelse. Vi ber om høringsuttalelser innen 22. desember Uttalelsene sendes til Justisdepartementet, Lovavdelingen, Postboks 8005 Dep, 0030 Oslo. Vi ber om at uttalelsene også sendes på e-post til adressen ingeborg.olebakken@jd.dep.no. Vi ber dessuten om at adressatene vurderer om høringsnotatet bør forelegges for underliggende etater eller andre som ikke står på adresselisten. Høringsbrevet og høringsnotatet er tilgjengelig på internert på Justisdepartementets sider på Odin under nettadressen Med hilsen Tone Ofstad ei. avdelingsdirektør Ingeborg B. Holtskog Olebakken lovrådgiver Postadresse Kontoradresse Telefon - sentralbord Lovavdelingen Postboks 8005 Dep Akersgt Telefaks 0030 Oslo Ore. Org. nr.: Saksbehandler Ingeborg B. Holtskog Olebakken

4 Høringsinstansen Alle departementene Brønnøysundregistrene Den Norske Stats Husbank Forbrukerombudet Forbrukerrådet Konkurransetilsynet Kredittilsynet Regjeringsadvokaten Statens landbruksforvaltning / Omsetningsrådet Statistisk sentralbyrå Statsbygg Stortingets ombudsmann for forvaltningen Bergen kommune Oslo kommune Trondheim kommune Akademikerne AksjeNorge AL Norske Boligbyggelags Landsforbund Arbeidsgiverforeningen NAVO Bergen og Omegn Boligbyggelag CoopNKLBA Den Norske Advokatforening Den norske Dommerforening Den norske Revisorforening Det Kongelige Selskap for Norges Vel EiendomsmeglerforetakenesForening Finansforbundet Finansieringsselskapenesforening Finansnæringens Hovedorganisasjon Fiskesalgslagenes Samarbeidsråd Garnerhallen AL Geno BA Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon Handelshøyskolen BI HOFF Norske Potetindustrier KBL Kommunale boligadministrasjoners landsråd Kjøttbransjens Landsforbund Kjøttindustriens Fellesforening Kommunenes Sentralforbund Landbrukets utredningskontor Side 2

5 Side 3 Landkreditt Landsorganisasjonen i Norge Norges Autoriserte Regnskapsføreres forening Norges Bondelag Norges Fiskarlag Norges Fiskerihøyskole Norges Handelshøyskole Norges Juristforbund Norges Kreditorforbund Norges Leieboerforbund Norges Pelsdyralslag BA Norges Råfisklag Norges Sildesalgslag Norges Skogeierforbund Norges tekniske-naturvitenskapelige universitet Norsk Bonde- og Småbrukarlag Norsk institutt for by- og regionforskning Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning Norsk Investorforum Norsk Kjøttsamvirke BA Norsk Landbrukssamvirke Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Norsk senter for Bygdeforskning Norsk senter for menneskerettigheter Norske Blomsterprodusenter BA Norske Boligbyggelags Landsforbund Norske Felleskjøp Norske Inkassobyråers Forening Norske Kommunale Regnskapskontrollørers Forbund Norske Siviløkonomers Forening Norsvin BA NTL-skatt Næringslivets Hovedorganisasjon NæringsmiddelbedriftenesLandsforening NæringsmiddelindustriensLandsforening OBOS Oppgaveregisteret Oslo Taxi BA Prior Norge Private barnehagers Landsforbund Q-Meieriene AS Samvirkeutvalget Sparebankforeningen i Norge Synnøve Finden ASA

6 Tine BA TONO BA Trondheim og Omegn Boligbyggelag Universitetet for miljø- og biovitenskap Universitetet i Bergen, Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo, Det juridiske fakultet Universitetet i Tromsø, Det juridiske fakultet USBL Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund Side 4

7 JUSTIS- OG POLITIDEPARTEMENTET 1 Høringsnotat Lovavdelingen September 2005 Snr EP GJENNOMFØRING AV RÅDSFORORDNINGEN OM EUROPEISKE SAMVIRKEFORETAK 1. Innledning 2 2. Kort om innholdet i SCE-forordningen og forholdet til norsk rett 2 3. Generelt om europeiske samvirkeforetak 3 4. Områder hvor SCE-forordningen krever særskilt regulering i norsk rett Registrering og offentliggjøring i medhold av forordningen artikkel 11,12 og Tvungen avvikling av SCE-foretaket, jf. forordningen artikkel Områder hvor nasjonale myndigheter kan velge ågi nærmere regler om SCE foretak Alminnelige bestemmelser Krav til foretakets lokalisering Flytting av et SCE-foretak - særlig om regler til vern av kreditorer og samfunnsinteresser Dokumentopplysninger Stiftelse Stiftelse ved fusjon Stiftelse ved omdanning SCE-foretakets oppbygning To-nivåsystemet Ett-nivåsystemet Felles regler for ett-nivå- og to-nivåsystemet Generalforsamlingen Årsregnskap og konsolidert regnskap Valuta m.m Økonomiske og administrative konsekvenser Merknader til de enkelte paragrafer 20 Forslag til lov om europeiske samvirkeforetak ved gjennomføring av EØS-avtalen vedlegg XXII nr. 10c (rådsforordning (EF) nr. 1435/2003) (SCE-loven) 26 Sidel

8 1. Innledning Rådsforordning (EF) nr. 1435/2003 av 22. juli 2003 om vedtektene for europeiske samvirkeforetak (SCE-foretak) ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning nr. 15/2004 av 6. februar Stortinget vedtok 10. juni 2004 å samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning, jf. Stprp. nr. 49 ( ) og Innst. S. nr. 213 ( ). SCE-forordningen faller inn under EØS-avtalen artikkel 77 som gjelder selskapsretten, og skal som sådan gjøres til en del av norsk rett, jf. EØS-avtalen artikkel 7 bokstav a. Med høringsnotatet tas det sikte på å redegjøre for forordningen og forslagene om endringer i norsk rett som følge av den. SCE-forordningen trer i kraft 18. august 2006, jf. artikkel 80. SCE-forordningen inneholder regler om en ny selskapsform, europeiske samvirkeforetak ("European Cooperative Society"). Formålet med forordningen er i første rekke å legge til rette for at samvirkeforetak kan drive virksomhet på tvers av landegrensene innenfor EØS-området. Med forordningen innføres en europeisk juridisk form for samvirkeforetak, som er basert på felles prinsipper, og som på den måten legger til rette for at foretakene kan utøve virksomhet utenfor egne nasjonale grenser, jf. fortalen punkt 12. SCE-forordningen suppleres av rådsdirektiv 2003/72/EF av 22. juli 2003 om utfyllende bestemmelser vedrørende vedtektene for europeiske samvirkeforetak med hensyn til arbeidstakernes innflytelse (medarbeiderdirektivet). Dette direktivet skal settes i kraft samtidig med forordningen. Arbeids- og sosialdepartementet har ansvaret for oppfølgningen og gjennomføringen av dette direktivet, og tar sikte på å sende ut et høringsbrev om saken rundt årsskiftet. 2. Kort om innholdet i SCE-forordningen og forholdet til norsk rett Reglene i SCE-forordningen kan deles inn i tre grupper etter hvilke rettsvirkninger de har: 1. regler som direkte gir foretakene rettigheter og pålegger dem plikter. Disse reglene skal uten videre gjøres til en del av norsk rett, 2. regler som pålegger medlemsstatene å iverksette nærmere bestemte tiltak, og 3. supplerende bestemmelser som medlemsstatene kan velge ågi nærmere regler om. I Norge må SCE-forordningen gjøres til en del av norsk rett gjennom en egen gjennomføringslov. Forordningen artikkel 8 og 9 regulerer forholdet mellom de ulike rettskildene som kommer til anvendelse på SCE-foretak. Av artikkel 8 nr. 1 følger at den øverste rettskilden er forordningen, deretter foretakets vedtekter gitt i medhold av forordningen. For øvrig skal foretaket følge reglene i den staten der det har sitt forretningskontor. Av nasjonale rettsregler skal de som gjennomfører fellestiltak, ha forrang. Dernest følger spesiell samvirkerettslig lovgivning og endelig øvrige vedtekter. Artikkel 8 nr. 1 krysses imidlertid av nr. 2 om forrang for nasjonale regler som knytter Side 2

9 seg til den type virksomhet SCE-foretaket utøver, og artikkel 9 som knesetter prinsippet om likebehandling med samvirkeforetak i vedkommende stat. Det finnes ingen samlet, generell lovgivning om samvirkeforetak i Norge. Samvirkelovutvalget la 5. mars 2002 frem et forslag til en alminnelig lov om samvirkeforetak, jf. NOU 2002: 6 Lov om samvirkeforetak (heretter kalt "utredningen"). Departementet arbeider nå med å følge opp forslaget. Dersom det blir vedtatt en alminnelig lov om samvirkeforetak i Norge, kan det ha en viss betydning for hvordan SCE-forordningen bør gjennomføres i norsk rett. Det vil bli pekt på enkelte slike spørsmål nedenfor ved gjennomgåelsen av endringsforslagene. Departementet antar likevel at dette først og fremst er av teknisk betydning og at det har mindre å si for de innholdsmessige sidene av lovforslagene. Som det fremgår under punkt 3, er samvirkebegrepet i norsk rett noe mer omfattende enn etter SCE-forordningen. Av de typer samvirkeforetak som omfattes av forordningen, er det bare boligbyggelagene og borettslagene som er undergitt en helhetlig samvirkerettslig regulering, jf. lov 6. juni 2003 nr. 38 om bustadbyggjelag (bustadbyggjelagslova) og lov 6. juni 2003 nr. 39 om burettslag (burettslagslova). For foretak som har meieridrift eller melkeomsetning til hovedformål, er det gitt bestemmelser om omdanning, fusjon og innløsning i lov 25. juni 1936 nr. 4 om enkelte bestemmelser angående meieriselskaper (meieriselskapsloven). SCE-forordningen har store likhetstrekk med rådsforordning (EF) nr. 2157/2001 av 8. oktober 2001 om vedtektene for det europeiske selskap (SE). SE-forordningen er gjennomført i norsk rett ved SE-loven 1. april 2005 nr. 14, og departementet foreslår å gjennomføre SCE-forordningen på lignende vis. SCE-forordningen forutsetter at en rekke direktiver er gjennomført i nasjonal rett. Alle disse direktivene er gjort til en del av EØS-avtalen gjennom innlemmelse i vedlegg VII Gjensidig godkjennelse av yrkeskvalifikasjoner, vedlegg IX Finansielle tjenester og vedlegg XXII Selskapsrett. De er alle gjennomført i norsk rett. 3. Generelt om europeiske samvirkeforetak Et SCE-foretak er som nevnt en europeisk foretaksform, som i hvert fall et stykke på vei er regulert på fellesskapsnivå. Dette skiller SCE-foretaket fra andre samvirkeforetaksformer, som er regulert av nasjonal rett. SCE-forordningen inneholder ingen generell definisjon av SCE-foretak, seiv om det i fortalen punktene 7 til 10 vises til en rekke kjennetegn og prinsipper for et SCE-foretaks virksomhet. Heller ikke i norsk rett eksisterer det en alminnelig samvirkedefinisjon. Det er imidlertid vanlig å ta utgangspunkt i definisjonen i aksjeloven 1-1 tredje ledd nr. 3, som lyder: Side 3

10 "selskaper som har til formål å fremme medlemmenes forbruksmessige eller yrkesmessige interesser eller å skaffe medlemmene arbeidsplasser (samvirkelag), med mindre selskapet i stiftelsesgrunnlaget er betegnet som aksjeselskap. [...]." Samvirkeutvalget peker i sin utredning på visse hovedkjennetegn, jf. utredningen punkt 12.1 og punkt 12.2 på side 152 til side 155. Disse gjenfinnes i en viss utstrekning i SCE forordningen og innebærer at begrepet SCE-foretak langt på vei er sammenfallende med hva man forstår med samvirkeforetak i norsk rett. I norsk samvirkerett er hovedkjennetegnet ved et samvirkeforetak selve samvirkeformålet: å ivareta medlemmenes økonomiske interesser som tilbydere eller etterspørrere av varer eller tjenester jf. utredningen punkt på side 152, men også å ivareta medlemmenes sosiale, kulturelle og andre ikke-økonomiske interesser, jf. samme sted punkt på side 155. Disse kjennetegnene gjenfinnes i forordningen artikkel 1 nr. 3. Foreninger med et ideelt hovedformål må det følgelig avgrenses mot. Et annet trekk ved det norske samvirkebegrepet er at foretakets formål skal fremmes gjennom økonomisk samhandel med medlemmene, jf. utredningen punkt på side Dette kravet om samhandel gjelder også for foretak, jf. forordningen artikkel 1 nr. 3 og 4. I norsk samvirkerett er det et krav at et samvirkeforetak i hovedsak etterlever samvirkeprinsippene, som er fastsatt av Den internasjonale kooperative alliansen, se utredningen punkt på side 163. Etter norsk rett er det særlig tre av prinsippene som står sentralt ved vurderingen av hvilke sammenslutninger som skal anses som samvirkeforetak. Det er for det første prinsippet om frivillig og åpent medlemskap. For SCE-foretak kan dette prinsippet sies å komme til uttrykk i artikkel 1 nr. 2, jf. også punkt 8 i fortalen. SCE-forordningen inneholder imidlertid ikke et krav om saklig begrunnelse for et avslag, jf. artikkel 14 nr. 1. Et slikt krav anses som en del av norsk ulovfestet samvirkerett, jf. utredningen punkt på side 154. Et annet prinsipp gjelder demokratisk medlemskontroll og går ut på at alle medlemmene som utgangspunkt har lik stemmerett, jf. utredningen punkt på side 154. Dette gjelder også for SCE-foretak, jf. forordningen artikkel 59 nr. 1 om stemmerett på generalforsamlingen, jf. også artikkel 64 nr. 1 om innhenting av ekstern kapital. Det tredje samvirkeprinsippet dreier seg om medlemmenes økonomiske deltakelse og lyder i norsk oversettelse slik: "Medlemmene bidrar likeverdig til, og kontrollerer demokratisk, samvirkets kapital. Vanligvis er i hvert fall noe av kapitalen samvirkets fellesformue. Medlemmene mottar vanligvis eventuelt begrenset rente på sitt andelsinnskudd. Medlemmene kan avsette overskudd til ett eller flere av følgende formål: Utvikling av samvirket, eventuelt ved å avsette til reserver, som i hvert fall Side 4

11 delvis vil være bundet; tilgodese medlemmene i forhold til deres bruk av samvirket; og støtte andre aktiviteter godkjent av medlemmene." Dette prinsippet kan bl.a. spores i artikkel 66 om fordeling av utbytte. Av artikkelen følger at det i vedtektene kan fastsettes at foretaket skal kunne utbetale utbytte til medlemmene i forhold til deres omsetning med foretaket. Vedtektene kan også forby fordeling av tilgjengelig overskudd, jf. artikkel 67 nr. 3. Definisjonen av et samvirkeforetak i gjeldende norsk rett er så vid at den omfatter både selskaper og foreninger som utøver kooperativ virksomhet, jf. utredningen punkt på side 156. En viser her til at medlemskap i økonomiske foreninger normalt verken innebærer en plikt til å betale innskudd eller til å dekke eventuell underbalanse, jf. Woxholth: "Foreningsrett" (2. utgave, 1998) side 171 og SCE-forordningen kommer medlemmenes økonomiske forpliktelser og rettigheter i forhold til SCE foretaket til uttrykk flere steder, for eksempel i artikkel 3 og artikkel 16. Etter departementets vurdering taler disse bestemmelsene for at det må anses som utelukket at et SCE-foretak kan klassifiseres som en økonomisk forening etter norsk rett. Stiftelsesloven kapittel 6, som gjelder for økonomiske foreninger, jf. stiftelsesloven 55 første ledd bokstav c, anses derfor ikke som aktuell som supplement til SCE forordningens regler. Artikkel 2 regulerer uttømmende på hvilke måter et SCE-foretak kan stiftes. Felles for dem er kravet om at deltakerne må ha tilknytning til mer enn én medlemsstats lovgivning. Foretaket stiftes ved nystiftelse, fusjon eller ved omdanning. Et SCE-foretak skal ha en minstekapital på euro ,-, som tilsvarer ca. NOK ,-, jf. artikkel 3. Det fremgår av artikkel 1 nr. 2 tredje ledd at medlemmene av et SCE-foretak kan ha både et begrenset og et übegrenset ansvar. Artikkel 7 regulerer adgangen til å flytte et SCE-foretak over landegrensene innenfor EØS-området uten å måtte gå veien om oppløsning og nystiftelse. 4. Områder hvor SCE-forordningen krever særskilt regulering i norsk rett 4.1 Registrering og offentliggjøring i medhold av forordningen artikkel 11, 12 og 13 I artikkel 11 nr. 1 kreves det at ethvert SCE-foretak skal være registrert i det registeret som er foreskrevet for allmennaksjeselskaper, i den medlemsstaten foretaket har sitt forretningskontor. I Norge er dette Foretaksregisteret. Offentliggjøring av dokumenter skal også skje etter de samme regler som gjelder for allmennaksjeselskaper, jf. artikkel 12 nr. IA Norge vil det si registrering og kunngjøring etter reglene i lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak. Registrering av SCE-foretak og sletting av slik registrering skal i tillegg offentliggjøres i De Europeiske Fellesskaps Tidende, jf. artikkel 13 nr. IA denne offentliggjøringen skal det opplyses om foretakets navn, nummer, registreringsdato og -sted, Side 5

12 offentliggjøringsdato og -sted, publikasjonens tittel, SCE-foretakets forretningskontor og dets virksomhetssektor. Flytting av forretningskontor skal offentliggjøres på samme måte, jf. artikkel 13 nr. 2. Det følger av nr. 3 at det i Norge er Foretaksregisteret som skal sørge for at Kontoret for europeiske fellesskaps offisielle publikasjoner får oversendt de opplysninger som skal offentliggjøres etter bestemmelsen. I lovforslaget 14 nr. 2 og forslaget om endring av foretaksregisterloven 2-1 første ledd og ny 3-1 c er det foreslått regler om registrering av SCE-foretak i Foretaksregisteret. Oversendelsesplikten som følger av artikkel 13, er foreslått regulert i foretaksregisterloven 6-2 annet ledd, jf. lovforslaget 14 nr Tvungen avvikling av SCE-foretaket, jf. forordningen artikkel 73 Artikkel 73 nr. 1 bestemmer at et SCE-foretak kan kreves awiklet ved en eventuell overtredelse av artikkel 2 nr. 1 (stiftelsesmåter), artikkel 3 nr. 2 (minstekapital) eller artikkel 34 (kontroll med fusjonens lovlighet). Anmodning om slik avvikling kan fremsettes av en person med berettiget interesse eller av vedkommende myndighet. På bakgrunn av anmodningen skal domstolen eller vedkommende forvaltningsmyndighet i medlemsstaten kreve at foretaket blir awiklet. Departementet mener Foretaksregisterets rolle i forbindelse med føringen av registeret over SCE-foretak, jf. lovforslaget 14 nr. 2 om endringer i foretaksregisterloven, og dets ansvar for å føre kontroll med lovligheten av fusjonen, jf. lovforslaget 5 annet ledd, gjør at det også bør utpekes til nasjonal myndighet etter artikkel 73 nr. 1. Dette har kommet til uttrykk i lovforslaget 12 første ledd. Etter artikkel 73 nr. 2 skal en medlemsstat treffe de nødvendige tiltakene for å pålegge et SCE-foretak å bringe forholdene i samsvar med artikkel 6 om forretningskontor. Denne bestemmelsen krever at foretakets forretningskontor skal ligge i Fellesskapet og i den samme medlemsstaten som hovedkontoret. Dersom forholdene som nevnt i artikkel 73 nr. 2 ikke blir brakt i orden, skal medlemsstaten treffe nødvendige tiltak for at foretaket blir awiklet, jf. artikkel 73 nr. 3. Etter artikkel 73 nr. 4 første punktum skal medlemsstaten gi adgang til å overprøve ("seek judicial or other appropriate remedy" i den engelske versjonen av SCE-forordningen) avgjørelsen. Bruk av overprøvingsadgangen skal ha oppsettende virkning, jf. nr. 4 annet punktum. Bustadbyggjelagslova har regler om tvangsmessig oppløsning og avvikling, jf. bustadbyggjelagslova til For øvrige samvirkeforetak er det ingen regler om dette, jf. utredningen punkt 17.1 på side 201. Seiv om reglene i aksjeloven og allmennaksjeloven ikke uten videre kan anvendes analogisk, synes de på dette punktet å være godt egnet til å regulere tvangsmessig avvikling av SCE-foretak etter artikkel 73. I lovforslaget 12 annet ledd er det foreslått at reglene i allmennaksjeloven til skal gjelde tilsvarende så langt de passer ved awikling etter artikkel 73. For så vidt gjelder awikling som følge av manglende overholdelse av kravet i artikkel 6, må det også lovfestes at et kjæremål over en slik kjennelse skal ha oppsettende virkning, jf. forordningen artikkel 73 nr. 4. En lovbestemmelse om dette er tatt inn i lovforslaget 12 tredje ledd. Side 6

13 Allmennaksjelovens regler om tvangsawikling gjelder overtredelser som Foretaksregisteret eller Regnskapsregisteret blir kjent med fordi overtredelsen gjelder registreringspliktige forhold. SCE-forordningen artikkel 6 pålegger et SCE-foretak å ha hovedkontor i samme medlemsstat som forretningskontoret. For at Foretaksregisteret skal kunne utføre sin oppgave etter artikkel 73 nr. 2 og artikkel 73 nr. 5, antar departementet at det kan være behov for en regel om at opplysninger om foretakets hovedkontor også skal registreres i Foretaksregisteret. Forslag til en slik bestemmelse er tatt inn i lovforslaget 14 nr. 2 om ny 3-1 c annet punktum i foretaksregisterloven. I lovforslaget 12 fjerde ledd er Foretaksregisteret utpekt som rette myndighet etter SCE-forordningen artikkel 73 nr Områder hvor nasjonale myndigheter kan velge ågi nærmere regler om SCE-foretak 5.1 Alminnelige bestemmelser Krav til foretakets lokalisering Et SCE-foretak kan stiftes på ulike måter av både fysiske og juridiske personer, jf. forordningen artikkel 2 nr. 1. Det er et vilkår at disse personene er bosatt i to forskjellige medlemsstater eller regulert av minst to forskjellige medlemsstaters lovgivning. Manglende overholdelse av SCE-forordningens regler om stiftelse skal føre til avvikling, jf. artikkel 73 nr. 1. En medlemsstat kan i tillegg åpne for at en juridisk person med hovedkontor som ikke ligger i en EØS-stat, også kan delta i stiftelsen av et SCE-foretak, jf. artikkel 2 nr. 2. Det settes imidlertid som vilkår at den juridiske personen er "... stiftet i henhold til en medlemsstats lovgivning, har forretningskontor i denne medlemsstaten og har en reell og varig tilknytning til en medlemsstats økonomi". Departementet foreslår i lovforslaget 4 en regel som åpner for at et foretak med hovedkontor utenfor EØS-området kan delta i stiftelsen av et SCE-foretak. Dette er i samsvar med den tilsvarende løsningen for SE-selskaper, jf. SE-loven 4, og legger samtidig til rette for at samvirkeforetak kan delta på samme vilkår som andre typer foretak, jf. SCE-forordningens fortale punkt 6. SCE-forordningen artikkel 6 krever at et SCE-foretaks forretningskontor skal ligge i samme medlemsstat som hovedkontoret. Det er opp til den enkelte medlemsstat å lovfeste et eventuelt ytterligere krav om at dette skal være på samme sted i medlemsstaten, jf. artikkel 6 annet punktum. Etter gjeldende norsk rett er det ikke et slikt krav til samlokalisering for samvirkeforetak. Under henvisning til prinsippet om likebehandling med nasjonale samvirkeforetak i artikkel 9 vil departementet heller ikke foreslå en slik regel for SCE-foretak. Side 7

14 5.1.2 Flytting av et SCE-foretak - særlig om regler til vern av kreditorer og samfunnsinteresser Formålet med SCE-forordningen er å legge forholdene til rette for at samvirkeforetak kan drive virksomhet på tvers av landegrensene innenfor EØS-området. Flytting av hovedkontor og forretningssted til en annen EØS-stat skal kunne skje uten at foretaket må gå veien om oppløsning og nystiftelse, jf. forordningen artikkel 7 nr. 1. Samtidig åpner forordningen for at en medlemsstat kan gi særskilte regler til vern av kreditorer og samfunnsinteresser dersom foretaket flytter. Før et SCE-foretak kan flytte, må"... en domstol, notarius publicus eller annen vedkommende myndighet utstede en attest som bekrefter fullføringen av alt arbeid med dokumenter og formaliteter før flytting", jf. artikkel 7 nr. 8. Attesten kan ikke utstedes før SCE-foretaket kan"... bevise at det med hensyn til fordringer som oppstår før offentliggjøringen av flytteplanen, samt interessene til kreditorer og innehavere av andre rettigheter [...] gir tilstrekkelig beskyttelse i samsvar med kravene fastsatt av medlemsstaten der SCE-foretaket har sitt forretningskontor før flytting", jf. artikkel 7 nr. 7 første ledd. En medlemsstat kan velge å utvide denne beskyttelsen til å gjelde også for forpliktelser som er oppstått etter offentliggjøringen av flytteplanene, jf. artikkel 7 nr. 2, men før selve flyttingen, jf. artikkel 7 nr. 7 annet ledd. Kreditorenes krav vil bestå uavhengig av om foretakets hovedkontor flyttes til en annen medlemsstat. Den nye jurisdiksjonen kan likevel ha et dårligere kreditorvern enn det som gjelder etter norsk rett. Språkproblemer og økte geografiske avstander kan også vanskeliggjøre inndriving i praksis. Til sammenligning har et foretaksmedlem som går mot flyttevedtaket, adgang til å melde seg ut, jf. artikkel 7 nr. 5. SE-forordningen inneholder en tilsvarende bestemmelse som åpner for at medlemsstaten kan vedta særskilte regler til vern av kreditorer dersom et SE-selskap flytter, jf. SE-forordningen artikkel 8 nr. 7. Siden flytteadgangen - i likhet med allmennaksjelovens regler om fusjon, fisjon og omdanning - bygger på et kontinuitetsprinsipp, er kreditorenes interesser ivaretatt etter de samme bestemmelsene, jf. SE-loven 7 annet ledd, som gir allmennaksjeloven til tilsvarende anvendelse. Etter departementets syn gjør de hensyn som taler for særskilt beskyttelse av kreditorene dersom et SE-selskap flytter, seg gjeldende også for et SCE-foretak som flytter. For SCE-foretak som driver virksomhet som omfattes av bustadbyggjelagslova eller burettslagslova, foreslår departementet derfor at bestemmelsene i disse lovene om kreditorbeskyttelse i forbindelse med fusjon får tilsvarende anvendelse så langt de passer, jf. henvisningene i lovforslaget 7 annet ledd annet punktum til bustadbyggjelagslova 9-8 til 9-11 og burettslagslova 10-3 til Regler om sammenslåing for andre typer samvirkeforetak må utledes av ulovfestet rett, jf. utredningen punkt på side 207. Av denne lar det seg ikke utlede et klart grunnlag for regler om sammenslåing av samvirkeforetak som bygger på et Side 8

15 kontinuitetsprinsipp, jf. utredningen punkt på side 208. Samvirkelovutvalget helte derfor i retning av at de generelle reglene om debitorskifte måtte komme til anvendelse i forhold til kreditorene i det overdragende samvirkeforetaket, jf. utredningen punkt på side 209. Etter departementets vurdering synes imidlertid kreditorbeskyttelsen etter disse reglene å gå lenger enn det hjemmelen i SCE-forordningen artikkel 7 nr. 7 legger opp til. Det vil dessuten kunne vanskeliggjøre flytteadgangen for et SCE-foretak, noe som igjen er i strid med formålet med forordningen. Departementet foreslår etter dette at reglene i allmennaksjeloven til om kreditorbeskyttelse ved fusjon skal gjelde tilsvarende så langt de passer for SCE-foretak som flytter og som ikke omfattes av de nevnte særlovene om fusjon som gjelder for enkelte typer samvirkeforetak, jf. lovforslaget 7 annet ledd første punktum. På den måten vil kreditorene i all hovedsak være sikret det samme vernet ved flytting av et SCE-foretak, uavhengig av hvilke lovregler som kommer til anvendelse. Henvisningen til allmennaksjelovens regler harmonerer for øvrig også med SCE-forordningen artikkel 20, jf. lovforslaget 5 første ledd, som bestemmer at reglene som gjelder for allmennaksjeselskaper, subsidiært skal supplere SCE-forordningens regler om fusjon. Samvirkelovutvalget har for øvrig foreslått egne fusjonsregler for samvirkeforetak som bygger på kontinuitetssynspunkter, jf. kapittel 8 i utvalgets lovforslag. Dersom det vedtas en alminnelig lov om samvirkeforetak med slike fusjonsregler, vil det være nærliggende at den foreslåtte henvisningen til allmennaksjelovens fusjonsregler erstattes av en henvisning til samvirkeloven. I praksis innebærer kreditorbeskyttelsen etter de nevnte reglene følgende: Når beslutningen om flytting er truffet, skal den meldes til Foretaksregisteret, jf. allmennaksjeloven 13-14, bustadbyggjelagslova 9-8 og burettslagslova 10-3 første ledd. Foretaksregisteret skal varsle kreditorene etter reglene i allmennaksjeloven 13-15, bustadbyggjelagslova 9-9 og burettslagslova 10-3 annet og tredje ledd. Foretaket må handtere innsigelser fra kreditorene slik det kreves, jf. allmennaksjeloven 13-16, bustadbyggjelagslova 9-10 og burettslagslova Når fristen for innsigelser er utløpt, og forholdet til kreditorene er avklart, skal foretaket gi melding til Foretaksregisteret, jf. allmennaksjeloven 13-17, bustadbyggjelagslova 9-11 og burettslagslova Når Foretaksregisteret har mottatt slik melding, kan det som kompetent myndighet utstede attesten etter SCE-forordningen artikkel 7 nr. 8, jf. lovforslaget 7 fjerde ledd. Fra det tidspunkt flytting er besluttet foreslår departementet også en bestemmelse som pålegger et SCE-foretak å føye "under flytting" til sitt foretaksnavn på brev, kunngjøringer og andre dokumenter, jf. lovforslaget 7 første ledd. Forslaget bygger på den tilsvarende bestemmelsen i aksjeloven 16-5 første ledd, allmennaksjeloven 16-5 første ledd, bustadbyggjelagslova 10-5 første ledd og burettslagslova 11-5 første ledd. En tilsvarende plikt gjelder også for SE-selskap som flytter, jf. SE-loven 7 første ledd. Side 9

16 Forordningen artikkel 7 nr. 14 åpner for at medlemsstatene kan lovfeste at" flytting av et forretningskontor som vil føre til endring i lovgivningen som får anvendelse, ikke [skal] tre i kraft dersom vedkommende myndighet i denne medlemsstaten har innsigelser mot flyttingen innen tomånedersfristen nevnt i nr. 6. Slike innsigelser kan bare begrunnes ut fra offentlighetens interesse". Det er ikke sagt noe nærmere i forordningen om hvordan begrepet "offentlighetens interesse" skal forstås. Begrepet forekommer også i SE-forordningen, men kravet er formulert som "offentlige interesser" i SE-loven 7 annet ledd. Det foreslås også i SCE loven å bruke begrepet "offentlige interesser". Begrepene skal forstås likt. Om forståelsen av begrepet i SE-loven, siteres følgende fra Otprp. nr. 17 ( ) Om lov om europeiske selskaper ved gjennomføring av EØS-avtalen vedlegg XXII nr. 10a (rådsforordning (EF) nr. 2157/2001) (SE-loven) punkt på side 24: «Det er ikke sagt noe nærmere i forordningen om hvordan begrepet 'offentlighetens interesse1 skal forstås. Det er imidlertid nærliggende å se hen til hvordan begrepet er forstått i Rådsforordning (EØF) nr. 2137/85 om europeiske økonomiske foretaksgrupper, se forordningen artikkel 14 nr. 4, hvor det brukes på samme vis som i forordningen om det europeiske selskap. I Otprp. nr. 72 ( ) Lov om europeiske økonomiske foretaksgrupper ved gjennomføring av EØS-avtalens vedlegg XXII nr. 10 (rådsforordning (EØF) nr. 2137/85) (EØFG-loven) under punkt 4.17 på s. 19 uttalte Nærings- og energidepartementet følgende om begrepet: 'Forordningen gir ikke noen nærmere definisjon av begrepet offentlige interesser. Uttrykket er imidlertid ment som en referanse til EØS-avtalens unntaksbestemmelser, jf. artiklene 28 nr. 3, 33, 43 og 112 som bl.a. omhandler unntak av hensyn til 'offentlig moral1, 'offentlig orden1 og 'offentlig sikkerhet'. Bestemmelsene er etter sin ordlyd snevrere i sitt anvendelsesområde. EF domstolen har i sin praksis tolket bestemmelsene restriktivt slik at det skal relativt mye til før de kan påberopes. Den enkelte stat står således ikke fritt til å bestemme hva som er å anse som offentlige interesser.'» Under behandlingen av SE-loven i Stortinget mente justiskomiteen at utflytting av bedrifter fra Norge kunne ha store konsekvenser i gitte situasjoner. Justiskomiteens flertall pekte på at seiv om det skal mye til for å nekte et SE-selskap å flytte, burde muligheten være til stede der en er bekymret for markedets funksjon (Innst. O. nr. 54 ( ) punkt 2på side 10). Den samme problemstillingen gjør seg gjeldende i relasjon til SCE-foretak. På denne bakgrunn foreslår departementet en tilsvarende inngrepshjemmel i SCE-loven, jf. lovforslaget 7 tredje ledd Dokumentopplysninger I forordningen artikkel 12 nr. 2 åpnes det for at en medlemsstat kan fastsette unntak fra registreringsplikten for filialer av utenlandske SCE-foretak. Registreringsplikten for filialer av utenlandsk foretak er nedfelt i lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak (foretaksregisterloven) Denne vil også omfatte filialer Side 10

17 av SCE-foretak for så vidt gjelder foretaksregisterloven 2-1, jf. lovforslaget 14 nr. 2. Departementet går inn for at foretaksregisterlovens regler i utgangspunktet skal gjelde fullt ut også for SCE-foretak og foreslår derfor ikke å benytte unntaksadgangen i SCE forordningen artikkel 12 nr Stiftelse Artikkel 2 nr. 1 inneholder som nevnt en oppregning av på hvilke måter et SCE-foretak kan stiftes. Generelt gjelder at deltakerne må ha tilknytning til minst to medlemsstater. Departementet foreslår at også et selskap som ikke har hjemsted i EØS, skal kunne delta dersom det har tilstrekkelig tilknytning til en medlemsstat, jf. lovforslaget 4. Se nærmere om dette i punkt Stiftelse av SCE-foretak er nærmere regulert i forordningen kapittel 11. Det følger av artikkel 17 at forordningens regler skal suppleres av nasjonale regler som gjelder for samvirkeforetak. Norsk samvirkerett er overveiende ulovfestet Stiftelse ved fusjon Stiftelse av et SCE-foretak ved fusjon er regulert i artiklene 19 til 34. Disse reglene suppleres av nasjonale regler om fusjoner for samvirkeforetak, jf. artikkel 20.1 norsk rett er det for de fleste typer av samvirkeforetak i dag ingen lovregler om dette. Da skal ifølge artikkel 20 bestemmelsene om interne fusjoner for allmennaksjeselskaper gjelde tilsvarende. For norsk rett vil det si at reglene i allmennaksjeloven kapittel 13 får anvendelse for et norsk samvirkeforetak som deltar i fusjonen. Dette er slått fast i lovforslaget 5 første ledd første punktum. Dersom det vedtas en alminnelig lov om samvirkeforetak i Norge med regler om fusjon, er det naturlig at henvisningen til allmennaksjeloven erstattes av en henvisning til samvirkeloven. Samvirkeforetak som omfattes av bustadbyggjelagslova og burettslagslova, har egne bestemmelser om fusjon, jf. bustadbyggjelagslova kapittel 9 og burettslagslova 10-1 til Siden de norske reglene bare gjelder sammenslåing med andre norske foretak, foreslår departementet en regel som uttrykkelig slår fast at ved en fusjon etter forordningen artikkel 19 til 34 skal de nevnte reglene gjelde tilsvarende så langt de passer for norske foretak som deltar i en fusjon med foretak som er underkastet utenlandsk rett, jf. lovforslaget 5 første ledd annet punktum. Artikkel 21 gir en medlemsstat adgang til å lovfeste en rett for vedkommende myndighet i staten til å fremsette innsigelser mot fusjonen før utstedelse av attesten som nevnt i artikkel 29 nr. 2. Slike innsigelser kan bare begrunnes med "offentlighetens interesse". Om forståelsen av dette begrepet vises det til punkt ovenfor om adgangen til å motsette seg flytting. SE-forordningen inneholder en tilsvarende adgang for medlemsstaten til å motsette seg dannelse av et SE-selskap ved fusjon. Denne adgangen er ikke benyttet i SE-loven. I begrunnelsen vises det til at det ikke eksisterer en slik innsigelsesadgang ved fusjon av allmennaksjeselskaper, jf. Otprp. nr. 17 ( ) Om lov om europeiske selskaper Side 11

18 ved gjennomføring av EØS-avtalen vedlegg XXII nr. 10a (rådsforordning (EF) nr. 2157/2001) (SE-loven) punkt 4.1 på side 16. Da det ikke eksisterer noen tilsvarende innsigelsesadgang etter ulovfestet samvirkerett, og heller ikke etter reglene om fusjon som gjelder for boligbyggelag eller borettslag, vil departementet ikke foreslå å benytte adgangen i artikkel 21. I artikkel 28 nr. 2 åpnes det for at en medlemsstat kan fastsette hensiktsmessige tiltak for å beskytte medlemmer av foretaket som har gått mot fusjonen. Til sammenligning har et medlem som går imot en beslutning om flytting, rett til å melde seg ut, jf. SCE forordningen artikkel 7 nr. 5. Norsk, ulovfestet samvirkerett inneholder ingen særskilte regler til beskyttelse av medlemmer som har gått imot en sammenslåing. Virkningen vil imidlertid være forskjellig for medlemmer av det overtakende og det overdragende foretaket. For sistnevnte gruppe innebærer sammenslåingen at medlemskapet blir konvertert til et medlemskap i det overtakende foretaket, noe medlemmene ikke kan påtvinges, jf. utredningen punkt på side 209. For dem kan utmelding derfor være et alternativ. Det kan i utgangspunktet skje når som helst, jf. utredningen punkt på side 189, og samvirkeprinsippet om et frivillig og åpnet medlemskap, jf. punkt 3. Departementet har vurdert å foreslå en lovregel som gir medlemmer i det overdragende samvirkeforetaket den samme beskyttelsen som ved flytting, jf. forordningen artikkel 7 nr. 5. Det ville imidlertid i realiteten innebære en mer begrenset adgang til å gjøre gjeldende vedtektsfestede begrensninger i utmeldingsadgangen for medlemmer i foretak som deltar i stiftelse av et SCE-foretak, enn ved nystiftelse av et samvirkeforetak i forbindelse med sammenslåingen av to norske samvirkeforetak. I tråd med prinsippet om likebehandling med nasjonale samvirkeforetak, jf. forordningen artikkel 9, forslår departementet derfor at man ikke benytter adgangen i forordningen artikkel 28 nr. 2. Fremgangsmåten ved en fusjon skal for hvert samvirkeforetak som deltar i fusjonen, kontrolleres i samsvar med fusjonslovgivningen for samvirkeforetak i den staten foretaket hører hjemme, og i mangel av slik lovgivning, bestemmelsene for interne fusjoner av allmennaksjeselskaper, jf. artikkel 29 nr. 1. Med unntak for samvirkeforetak som omfattes av bustadbyggjelagslova eller burettslagslova, er ikke fusjon lovregulert i Norge. (Fusjon mellom meieriselskaper er riktignok lovregulert gjennom en henvisning i meieriselskapsloven 3 til aksjeloven og allmennaksjeloven kapittel 13.) For slike SCE-foretak vil således allmennaksjelovens regler om fusjon komme til anvendelse. Dersom det vedtas en alminnelig lov om samvirkeforetak, vil det være samvirkeloven som får anvendelse. Når alle formaliteter er fullført, skal en kompetent myndighet utstede en attest, jf. artikkel 29 nr lovforslaget 5 annet ledd foreslås denne oppgaven lagt til Foretaksregisteret. Før det nye SCE-foretaket kan registreres, skal det også kontrolleres at den delen av fremgangsmåten som angar gjennomføringen av fusjonen og stiftelsen av SCE- Side 12

19 foretaket, er lovlig gjennomført, se artikkel 31 nr. 2 og henvisningen til artikkel 30. Det skal gjøres av den myndighet i vedkommende medlemsstat som i dag har denne oppgaven når det gjelder nasjonale fusjoner mellom samvirkeforetak og - i mangel av slike bestemmelser - mellom allmennaksjeselskapet Både etter bustadbyggjelagslova, burettslagslova og allmennaksjeloven er denne oppgaven lagt til Foretaksregisteret. Den samme løsningen foreslås for SCE-foretak, jf. lovforslaget 5 annet ledd Stiftelse ved omdanning En annen måte å stifte et SCE-foretak på er ved omdanning av et samvirkeforetak som har sitt forretningskontor og hovedkontor i en medlemsstat, og som i minst to år har hatt et forretningssted eller et datterselskap som hører under en annen medlemsstats lovgivning, jf. artikkel 2 nr. 1 femte strekpunkt. Omdanning er nærmere regulert i SCE-forordningen artikkel 35. Omdanningsvedtaket skal treffes av generalforsamlingen og være gjennomført før foretaket kan flytte til en annen medlemsstat. Norsk samvirkerett inneholder ingen lovfestede bestemmelser om omdanning fira samvirkeforetaksformen, jf. utredningen punkt 18.5 på side 211. Det innebærer at man i gjeldende norsk rett ikke har lovregler som kan utfylle reglene i SCE-forordningen slik reglene for omdanning i allmennaksjeloven kapittel 15 supplerer reglene om stiftelse av et SE-selskap ved omdanning, jf. SE-loven 6. Artikkel 35 nr. 4 inneholder en plikt til å offentliggjøre omdanningsplanen "på den måte som er fastsatt i hver medlemsstats lovgivning". I mangel av samvirkerettslige regler om dette i norsk rett foreslår departementet at allmennaksjeloven om melding av fusjonsplanen til Foretaksregisteret gis tilsvarende anvendelse så langt den passer, jf. lovforslaget 6 første ledd. Dersom det vedtas en alminnelig lov om samvirkeforetak, kan det være aktuelt at henvisningen til allmennaksjeloven erstattes av en henvisning til en tilsvarende bestemmelse i samvirkeloven. Departementet foreslår videre å presisere i SCE-loven at en statsautorisert eller registrert revisor skal foreta de bekreftelser om omdanningsplanen som er nevnt i SCE forordningen artikkel 35 nr. 5, jf. lovforslaget 6 annet ledd. Det vises til at de samme kravene til sakkyndig redegjørelse for fusjonsplanen gjelder for allmennaksjeselskaper, jf. allmennaksjeloven første ledd annet punktum, som gir kvalifikasjonskravene i 2-6 annet ledd tilsvarende anvendelse. I artikkel 35 nr. 7 åpnes det for at en medlemsstat kan sette som vilkår for omdanningen at "det kontrollorgan i samvirket som skal omdannes der arbeidstakernes innflytelse er organisert, med kvalifisert flertall eller enstemmighet har gitt sin tilslutning". Artikkel 35 nr. 7 har en parallell i SE-forordningen artikkel 37 nr. 8. Ved gjennomføringen av SE-forordningen ble denne adgangen ikke benyttet under henvisning til at slike regler ikke gjelder etter allmennaksjeloven. Bare bustadbyggjelagslova har regler om bedriftsdemokrati i samvirkeforetak, men - og i Side 13

20 likhet med allmennaksjeloven - ingen regler som tilsvarer artikkel 35 nr. 7. Departementet foreslår derfor heller ikke å gi regler med hjemmel i denne bestemmelsen. 5.3 SCE-foretakets oppbygning Forordningen åpner for valgfrihet med hensyn til om medlemmene vil organisere SCE foretaket etter to-nivåsystemet eller ett-nivåsystemet, jf. artikkel 36. To-nivåsystemet kjennetegnes ved at foretaket har både et kontrollorgan og et ledelsesorgan. Ledelsesorganet forestår ledelsen av foretaket og har således store likhetstrekk med styret i samvirkeforetak, jf. artikkel 37. Kontrollorganet skal ha som hovedoppgave å føre tilsyn med ledelsesorganet, men skal ikke seiv utøve ledelsen, jf. artikkel 39. To nivåsystemet synes å ha visse likhetstrekk med samvirkeforetak organisert med både et styre og et representantskap, jf. utredningen punkt 14.1 på side 173. To-nivåsystemet er for øvrig en organisasjonsform som også står apen også for europeiske selskaper, jf. SE-loven 9. Et SCE-foretak bygget opp etter ett-nivåsystemet har bare ett ledelsesorgan - administrasjonsorganet. Denne organiseringen er nok den vanligste blant norske samvirkeforetak, jf. utredningen punkt 14.1 på side 173. Alle SCE-foretak skal ha en generalforsamling, jf. artikkel 36 bokstav a. Hvert medlem av et SCE-foretak skal som hovedregel ha én stemme, jf. artikkel 59 nr. 1. For øvrig inneholder denne bestemmelsen nærmere regler om stemmeretten. Bestemmelsen må sees som et utslag av det samvirkerettslige prinsippet om "demokratisk medlemskontroh", jf. fortalen punkt 10 tredje strekpunkt og nærmere omtale av dette under punkt 3 ovenfor. I norsk rett er det kun organiseringen av boligbyggelag og borettslag som er lovregulert. Bustadbyggjelagslova åpner for organisering etter begge systemer, mens burettslagslova bare har regler om organisering etter et ett-nivåsystem. For øvrige samvirkeforetak beror dette på vedtektene supplert med ulovfestet samvirkerett. I praksis forekommer begge organisasjonsformer, men organisering med et årsmøte og et styre er som nevnt det vanligste To-nivåsystemet Artikkel 37 gir regler om ledelsesorganets funksjoner og om oppnevnelse av medlemmer. Med hjemmel i artikkel 37 nr. 1 annet punktum kan en medlemsstat fastsette at en administrerende direktør skal ha ansvaret for den daglige ledelsen i SCE foretaket. Av nr. 2 annet ledd fremgår at en medlemsstat kan kreve eller tillate at medlemmene av ledelsesorganet skal oppnevnes og avsettes av generalforsamlingen i stedet for av kontrollorganet. En medlemsstat kan dessuten tidsbegrense lengden på den perioden et medlem av kontrollorganet kan fungere som medlem av ledelsesorganet, jf. artikkel 37 nr. 3 fjerde punktum. Nr. 4 annet punktum inneholder en adgang for en medlemsstat til å sette en grense for et minste og/eller største antall medlemmer av ledelsesorganet. Endelig fremgår det av nr. 5 at en medlemsstat som Side 14

21 ikke har regler om to-nivåsystemet, kan "vedta hensiktsmessige tiltak angående SCE foretak". Artikkel 39 inneholder regler om kontrollorganets funksjoner og om oppnevnelse av medlemmer. I nr. 4 annet punktum åpnes det for at en medlemsstat kan sette en grense for et minste og/eller største antall medlemmer av dette organet. Artikkel 40 omhandler kontrollorganets rett til opplysninger fra ledelsesorganet. I tillegg kan en medlemsstat fastsette at hvert enkelt medlem av kontrollorganet skal ha en slik rett, jf. nr. 3 annet punktum. Departementet foreslår ikke å benytte adgangen etter artikkel 37 nr. 1 til å stille krav om at et SCE-foretak skal ha daglig leder. Det følger av bestemmelsen at dette kan fastsettes "på samme vilkår" som for nasjonale samvirkeforetak. Det kan ikke utledes noen alminnelig plikt til å ha daglig leder etter norsk ulovfestet samvirkerett, og det bør derfor heller ikke stilles noe slikt krav for SCE-foretak. Artikkel 37 nr. 2 første ledd bestemmer som nevnt at i et to-nivåsystem skal medlemmer av ledelsesorganet oppnevnes og avsettes av kontrollorganet. Annet ledd åpner imidlertid for at medlemsstatene kan kreve eller tillate at medlemmer av ledelsesorganet i stedet skal oppnevnes og avsettes av generalforsamlingen. Etter norsk ulovfestet samvirkerett vil det bero på vedtektene om det er generalforsamlingen (årsmøtet) eller et annet organ som har kompetanse til å velge og å avsette styret. Departementet foreslår med grunnlag i artikkel 37 nr. 2 annet ledd at det for norske SCE-foretak gis adgang til å fastsette i vedtektene at medlemmer av ledelsesorganet skal velges og avsettes av generalforsamlingen, jf. lovforslaget 8 annet ledd. En slik regel synes å gi best samsvar med norsk samvirkerett. Departementet foreslår også å benytte adgangen etter artikkel 37 nr. 3 fjerde punktum til å fastsette en grense for hvor lenge et medlem av kontrollorganet kan fungere som medlem av ledelsesorganet. En slik regel finnes i SE-loven 9 tredje ledd annet punktum. De samme hensyn som regelen skal ivareta, gjør seg gjeldende for SCE foretak, og det foreslås en grense på to måneder. Videre foreslås det å benytte adgangen etter artikkel 37 nr. 3 annet punktum til å fastsette et minstekrav for antallet medlemmer i ledelsesorganet. Det foreslås i lovforslaget 8 første ledd at ledelsesorganet skal ha minst tre medlemmer. Et slikt krav gjelder også etter bustadbyggjelagslova 6-1 og burettslagslova 8-1. Derimot foreslås det ikke å benytte adgangen etter artikkel 39 nr. 4 annet punktum til å fastsette krav til antall medlemmer av kontrollorganet, siden man ikke ellers har noe slikt krav etter norsk samvirkerett. Det foreslås heller ikke å benytte adgangen til å vedta "hensiktsmessige tiltak" etter artikkel 37 nr. 5 for medlemsstater som ikke har nasjonale regler om to-nivåsystemet å falle tilbake på. Dersom det vedtas en alminnelig lov om samvirkeforetak, antar departementet at det kan være aktuelt å gi en regel tilsvarende regelen i SE-loven 9 Side 15

22 første ledd første og annet punktum, som innebærer at forordningens regler om to nivåsystemet utfylles av allmennaksjelovens regler om styret og bedriftsforsamlingen. Dersom det vedtas en samvirkelov, kan det på samme måte bestemmes at lovens regler om ledelsesorganene skal gjelde så langt de passer for SCE-foretakets ledelsesorgan og kontrollorgan. Bustadbyggjelagslova og burettslagslova har egne regler om organisering. Forordningen artikkel 8 nr. 2 bestemmer at dersom nasjonal lovgivning inneholder særskilte regler om den virksomhet foretaket utfører, skal denne lovgivningen i sin helhet få anvendelse på SCE-foretaket. Det kan generelt være ukart hvor langt denne bestemmelsen rekker i forhold til forordningens egne regler. Bestemmelsen reiser blant annet et spørsmål om det for boligbyggelag og borettslag vil være bustadbyggjelagslovas og burettslagslovas regler om organisering som gjelder, eller om et SCE-foretak som driver denne form for virksomhet, i stedet skal følge forordningens regler om to-nivåsystemet og ett-nivåsystemet. Et tilsvarende spørsmål reiser seg etter SE-forordningen artikkel 9 nr. 3 for selskaper som faller inn under forretningsbankloven, forsikringsvirksomhetsloven og finansieringsvirksomhetsloven. I Otprp. nr. 17 ( ) ble det i punkt 6.2 på side antatt at særlovgivningens regler om organisering vil gå foran forordningens egne regler, men det ble gitt uttrykk for at spørsmålet måtte anses som usikkert. Seiv om SCE-forordningen artikkel 8 nr. 2 har en noe annen utforming enn SE-forordningen artikkel 9 nr. 3, legger departementet samme løsning til grunn som etter SE-forordningen. Også for SCE-forordningens bestemmelse må det imidlertid erkjennes at løsningen er usikker Ett-nivåsystemet Artikkel 42 regulerer administrasjonsorganets funksjoner i et ett-nivåsystem. Bestemmelsen inneholder også regler om oppnevnelse av medlemmer. I nr. 1 annet punktum åpnes det for at en medlemsstat kan fastsette at den daglige ledelsen skal forestås av en administrerende direktør. Nr. 2 første ledd annet punktum inneholder en adgang for medlemsstaten til å fastsette nærmere regler om antall medlemmer av administrasjonsorganet. I nr. 3 bestemmes det at medlemmene av administrasjonsorganet skal oppnevnes av generalforsamlingen. Nr. 4 inneholder en generell adgang for en medlemsstat som ikke har bestemmelser for samvirkeforetak organisert etter ett-nivåsystemet, til å vedta særskilte regler for denne organisasjonsformen. På samme måte som etter to-nivåsystemet foreslås det en regel om at administrasjonsorganet skal ha minst tre medlemmer, se lovforslaget 9. Som nevnt i punkt 5.3.1, foreslås det for to-nivåsystemet ikke regler om at et SCE foretak skal ha plikt til å ha daglig leder. Med samme begrunnelse foreslås det heller ikke for ett-nivåsystemet at adgangen etter artikkel 42 nr. 2 annet punktum benyttes. Det foreslås heller ikke å "vedta hensiktsmessige tiltak" etter artikkel 42 nr. 4 med sikte på å gi utfyllende regler om ett-nivåsystemet. Også her vises det til begrunnelsen i Side 16

23 punkt om den tilsvarende bestemmelsen i artikkel 37 nr. 5 om to-nivåsystemet. Også for ett-nivåsystemet kan det imidlertid være aktuelt å gi en regel som henviser til samvirkelovens regler om styret, dersom det vedtas en alminnelig samvirkelov. Det vises for øvrig også til det som er sagt i punkt om organisering av boligbyggelag og borettslag og forholdet til artikkel 8 nr Felles regler for ett-nivå- og to-nivåsystemet Artikkel 47inneholder nærmere regler om hvem som har fullmakt til å representere SCE-foretaket og om foretakets ansvar. Av nr. 1 følger at representasjonsretten som utgangspunkt tilligger ledelsesorganet i foretak organisert etter to-nivåsystemet, og administrasjonsorganet i foretak organisert etter ett-nivåsystemet. Tillater lovgivningen i vedkommende medlemsstat at vedtektene fastsetter noe annet, skal dette også gjelde tilsvarende for SCE-foretak. Både av bustadbyggjelagslova 6-28 og burettslagslova 8-16 følger det at representasjonsretten kan overlates til andre enn styret. En tilsvarende regel er foreslått for alminnelige samvirkeforetak i utredningen 94. Artikkel 47 nr. 4 åpner for at en medlemsstat "kan fastsette at vedtektene kan gi fullmakt til å representere SCE-foretaket til en enkelt person eller flere personer som opptrer i fellesskap". For øvrige samvirkeforetak beror representasjonsretten utad i utgangspunktet på vedtektene i det enkelte samvirkeforetaket, jf. utredningen punkt 14.4 på side 179. Departementet foreslår en hjemmel som innebærer at denne vedtektsfriheten også gjelder for SCE-foretak, se lovforslaget 10. Dette skal offentliggjøres i foretaksregisteret, jf. lovforslaget 14 nr. 2 og ny 3-1 c i foretaksregisterloven. Handlingene skal være bindende for SCE-foretaket såfremt de ligger innenfor fullmakten i henhold til lovgivningen i vedkommende medlemsstat, jf. artikkel 47 nr. 2 første ledd. I annet ledd åpnes det for at en medlemsstat kan fastsette at SCE-foretaket likevel ikke skal være bundet dersom handlingen ligger utenfor SCE-foretakets formål og medkontrahenten ikke var i aktsom god tro. I norsk rett vil et samvirkeforetak normalt bli bundet såfremt medkontrahenten er i aktsom god tro, jf. utredningen punkt 14.4 på side 180. Siden hjemmelsadgangen i annet ledd tross ulikhetene synes å ligge noe nærmere norsk rett enn SCE-forordningens hovedregel i artikkel 47 nr. 2 første ledd, vil departementet foreslå at adgangen i annet ledd utnyttes, se lovforslaget 10 annet ledd om at et SCE-foretak likevel ikke skal være bundet ved omstendigheter som nevnt i SCE-forordningen artikkel 47 nr. 2 annet ledd. Artikkel 48 gir nærmere regler om hvilke transaksjoner som krever godkjenning. I nr. 3 åpnes det for at en medlemsstat kan gi særskilte regler om "hvilke kategorier transaksjoner samt hvilket godkjennende organ som minst må være oppført i vedtektene". I norsk rett er det ikke nedfelt bestemmelser om dette som gjelder Side 17

24 samvirkeforetak generelt. Departementet vil derfor heller ikke foreslå å lovfeste regler om dette for SCE-foretak. Artikkel 50 bestemmer at SCE-foretakets organer som hovedregel er beslutningsdyktige når minst halvparten av medlemmene er til stede eller representert. Beslutninger treffes ved alminnelig flertall. I nr. 3 åpnes det opp for at en medlemsstat kan la særskilte stemmerettsregler for kontrollorganet gjelde i stedet. Den eneste loven som inneholder regler om kontrollorgan i samvirkeforetak, er bustadbyggjelagslova. Den har imidlertid ingen regler om avstemninger i representantskapet. Departementet foreslår heller ingen regler om dette for SCE-foretak Generalforsamlingen Det følger av artikkel 54 nr. 1 at generalforsamlingen skal holdes minst én gang hvert kalenderår. En medlemsstat kan likevel fastsette at den første generalforsamlingen skal holdes i løpet av de første 18 månedene etter at SCE-foretaket er stiftet. Det er ingen tilsvarende regel i norsk rett om den første generalforsamlingen i et samvirkeforetak. Departementet ser det derfor heller ikke som naturlig å foreslå noen særskilt regel for SCE-foretak. Artikkel 54 nr. 2 omhandler innkalling til generalforsamlingen og bestemmer at ledelsesorganet, administrasjonsorganet, kontrollorganet eller et annet organ i samsvar med nasjonal lovgivning for samvirkeforetak når som helst kan innkalle til generalforsamling. Forordningen synes ikke å skille mellom kompetanse til å beslutte at det skal holdes ekstraordinær generalforsamling, og innkallingskompetanse, slik bustadbyggjelagslova 5-7 og 5-8 og burettslagslova 7-5 og 7-6 gjør. Artikkel 54 nr. 2 innebærer også at det skal utpekes en nasjonal myndighet som skal kunne innkalle til generalforsamling. I likhet med det som gjelder etter bustadbyggjelagslova 5-8 annet ledd og burettslagslova 7-6 annet ledd, foreslår departementet at myndigheten legges til tingretten, jf. lovforslaget 11. En tilsvarende regel gjelder for SE-selskaper, jf. SE-loven 11 første ledd. Vedtektene skal fastsette de krav til beslutningsdyktighet og flertall som skal gjelde på generalforsamlingen, jf. artikkel 61 nr. 3 første ledd. Bestemmelsen åpner i annet ledd annet punktum for at en medlemsstat kan fastsette et minstenivå for krav til beslutningsdyktighet i SCE-foretak med passive medlemmer. Det er ingen lovfestede regler om dette i norsk rett i dag. Departementet foreslår derfor ikke å benytte hjemmelen i artikkel 61 nr Årsregnskap og konsolidert regnskap Et SCE-foretak skal utarbeide årsregnskap og eventuelt konsolidert regnskap m.m. samt sørge for revisjon i henhold til "bestemmelsene som er vedtatt i medlemsstaten der det har sitt forretningskontor i henhold til direktiv 78/660/EØF og 83/349/EØF", jf. artikkel 68 nr. 1. Regnskapsloven gjelder for boligbyggelag og borettslag, jf. regnskapsloven 1-2 første ledd nr. 8. Andre typer av samvirkeforetak omfattes bare Side 18

25 dersom de har salgsinntekter på over to millioner kroner, jf. regnskapsloven 1-2 første ledd nr. 7. Revisorloven har i utgangspunktet det samme anvendelsesområdet, jf. revisorloven 2-1 første ledd, likevel slik at foretak med en årlig driftsinntekt på under fem millioner kroner er unntatt, jf. 2-1 annet ledd første punktum. Slik departementet leser artikkel 68 nr. 1, skal imidlertid reglene som gjennomfører de nevnte direktivene, det vil si regnskapsloven og revisorloven, gjelde for alle SCE-foretak - uavhengig av foretakets årlige inntekter. Det synes følgelig ikke å være behov for en særskilt presisering av dette i lovforslaget. 5.5 Valuta m.m. Et SCE-foretak skal uttrykke sin kapital i nasjonal valuta, jf. SCE-forordningen artikkel 3 nr. 1.1 tillegg kan den uttrykkes i euro. SCE-forordningen artikkel 77 nr. 1 åpner for at en medlemsstat som ikke er omfattet av Den økonomiske og monetære union (ØMU), kan la gjeldende valutakrav for samvirkeforetak eller allmennaksjeselskaper gjelde for nasjonale SCE-foretak. Foretaket skal imidlertid uansett også kunne uttrykke sin kapital i euro. Departementet ser ikke behov for noen særskilt bestemmelse i medhold av artikkel 77 nr. 1. SCE-forordningen artikkel 68 nr. 2 pålegger SCE-foretak å "utarbeide årsregnskapet og eventuelt det konsoliderte regnskapet i den nasjonale valuta", men for stater som ikke er omfattet av Den økonomiske og monetære union, kan det fastsettes at regnskaper skal utarbeides i nasjonal valuta på samme vilkår som for nasjonale samvirkeforetak og allmennaksjeselskaper, jf. artikkel 77 nr. 2. På bakgrunn av endringen av regnskapsloven 3-4, som er vedtatt ved lov 10. juni 2005 nr. 45 (og ennå ikke sått i kraft), synes det ikke aktuelt å benytte unntaksadgangen i artikkel 77 nr Økonomiske og administrative konsekvenser Med lovforslaget legges det til rette for at samvirkeforetak kan velge å organisere seg som SCE-foretak. Seiv om gjeldende samvirkerett fortsatt vil gjelde i stor utstrekning, blir organiseringen noe mer regelbundet enn det som er tilfellet for norske samvirkeforetak som ikke er omfattet av noen samvirkelov. Den største forskjellen er imidlertid muligheten til å flytte forretningskontoret til en annen medlemsstat uten at den selskapsrettslige kontinuiteten brytes. Flyttemuligheten antas å medføre både administrative og økonomiske besparelser fremfor å gå veien om oppløsning og avvikling i Norge og nyetablering i en annen EØS-stat. For Foretaksregisteret innebærer den nye selskapsformen at det må utvikles nye rutiner for registrering av SCE-foretak. Utover dette er det ikke grunn til å tro at arbeidsmengden vil øke merkbart. Siden denne selskapsformen er et alternativ til nasjonale samvirkeforetak, er det heller ikke grunn til å anta at lovforslaget vil medføre vesentlige administrative eller økonomiske konsekvenser for andre offentlige organer som berøres, for eksempel tingretten. De oppgåvene som etter forslaget legges til tingretten, forventes å la seg løse innenfor gjeldende økonomiske rammer. Side 19

26 7. Merknader til de enkelte paragrafer Til l Med denne bestemmelsen gjøres SCE-forordningens regler - med de tilpasninger som følger av EØS-avtalen - til norsk lov. Se nærmere om dette i punkt 1 ovenfor. Til 2 Bestemmelsen gjelder det nærmere rangforholdet mellom SCE-forordningen og norsk rett. Dette er også nedfelt i forordningen artikkel 8. Se nærmere om dette i punkt 2 ovenfor. SCE-forordningen skal etter EØS-avtalen artikkel 7 bokstav a "som sådan" gjøres til en del av norsk rett. Dette innebærer at man i den norske gjennomføringsloven ikke kan foreta tilpasninger til norsk rett eller omformulere bestemmelsene med sikte på Margjøringer, hvis ikke forordningen seiv gir medlemsstatene adgang til å fastsette egne nasjonale regler. Som det fremgår av gjennomgåelsen av forordningens regler foran, gir den en forholdsvis knapp rettslig regulering av SCE-foretaket, og den bestemmer at reglene skal utfylles med de regler i nasjonal rett som gjelder for samvirkeforetak. I tillegg åpnes det på flere punkter for at medlemsstatene kan fastsette egne regler som awiker fra reglene i forordningen. Som det fremgår av punkt 5, foreslår departementet at denne muligheten til en viss grad benyttes, og slike regler er tatt inn i lovforslaget. Forordningens system innebærer at det- som etter SE forordningen - vil være en vekselvirkning mellom gjennomføringsloven, forordningen og nasjonal rett ellers (i første rekke den særlovgivningen som foreligger). Det kan gjøre rettssituasjonen vanskelig tilgjengelig, fordi det krever at brukeren må forholde seg til minst tre regelsett samtidig. For boligbyggelag og borettslag vil henholdsvis bustadbyggjelagslova og burettslagslova utgjøre en form for basisregulering av foretaksrettslige forhold. Det samme gjelder for meieriselskap, men i mindre grad idet meieriselskapsloven bare inneholder noen få regler om denne typen samvirkeforetak. Utover dette er det derimot meget sparsomt med lovregler om samvirkeforetak. Da må man falle tilbake på vedtektene supplert med ulovfestet samvirkerett. Dersom det vedtas en alminnelig lov om samvirkeforetak, vil denne loven utfylle forordningen for alminnelige SCE-foretak når det gjelder foretaksrettslige forhold. For å unngå tvil om forholdet mellom SCE-forordningens regler, der den åpner for at det fastsettes awikende regler i nasjonal lovgivning, og lovforslagets alminnelige henvisninger til annen lovgivning, har departementet utformet lovforslaget slik at awikende bestemmelser direkte kommer til uttrykk i den foreslåtte gjennomføringsloven. Departementet antar at det ellers kan oppstå tvil om en lovbestemmelse som følger av den generelle henvisningen til lovgivningen, innebærer at det er fastsatt en slik særskilt nasjonal regel med awikende løsning fra forordningen som forordningen flere steder åpner for. Side 20

27 Den generelle hovedregelen i 2 første leddførste punktum innebærer at regler gitt i lov eller forskrift og som gjelder for samvirkeforetak, også gjelder for SCE-foretak. Regler i SCE-loven eller SCE-forordningen kan imidlertid føre til en annen løsning for SCE foretak. Annet punktum understreker at krav i lovgivningen til organisering som et samvirkeforetak, ikke skal forstås som et hinder for organisering som SCE-foretak i stedet. I annet ledd åpnes det for at det innenfor de rammer SCE-forordningen setter, kan gis utfyllende regler om forholdet mellom de ulike rettskildene som kommer til anvendelse på SCE-foretak. En tilsvarende regel gjelder etter SE-loven 2 annet ledd første punktum. Til 3 Første punktum gir hjemmel til å fastsette nærmere regler til oppfyllelse av de krav som er nedfelt i rådsdirektiv (EF) nr. 72/2003 av 22. juli 2003 om utfyllende bestemmelser vedrørende vedtektene for europeiske samvirkeforetak med hensyn til arbeidstakernes innflytelse, jf. SCE-forordningen artikkel 1 nr. 6. Bestemmelsen må sees i sammenheng med forslaget til 7 nr. 2 annet ledd nytt fjerde punktum i lov 5. mai 1927 nr. 1 om arbeidstvister, som er inntatt i lovforslaget 14 nr. 1. Annet punktum har til hensikt å tydeliggjøre prinsippet i SCE-forordningen artikkel 1 nr. 6 om at reglene om arbeidstakernes innflytelse i et SCE-foretak ikke suppleres av bustadbyggjelagslova eller annen nasjonal lovgivning om bedriftsdemokrati. I dag er ansattes medbestemmelsesrett i samvirkeforetak bare lovfestet for boligbyggelag, jf. bustadbyggjelagslova 6-4 og omtale i utredningen punkt på side Ordlyden i lovteksten er likevel utformet generelt for å favne også eventuelle senere bestemmelser om bedriftsdemokrati i andre typer av samvirkeforetak. Til 4 Bestemmelsen er gitt i medhold av SCE-forordningen artikkel 2 nr. 2. Der er det også nedfelt nærmere vilkår for at et foretak som har sitt hovedkontor utenfor EØS-området, kan delta i stiftelsen av et SCE-foretak. Se nærmere om dette under punkt ovenfor. Til 5 Første leddførste punktum slår fast at reglene i allmennaksjeloven skal supplere reglene om fusjon i SCE-forordningen for et norsk samvirkeforetak som deltar i fusjonen, jf. SCE-forordningen artikkel 2 nr. 1 fjerde strekpunkt og kapittel II avsnitt 2. SCE forordningen artikkel 20 foreskiver imidlertid at lovbestemmelser som gjelder fusjon av samvirkeforetak - i den utstrekning det foreligger slike - skal ha forrang. I norsk rett gjelder det samvirkeforetak som driver virksomhet som omfattes av de lovhjemler det henvises til i lovforslaget første ledd annet punktum bokstav a og b. Disse reglene gjelder ellers bare ved fusjon mellom norske selskaper. I annet ledd utpekes Foretaksregisteret som kompetent myndighet til å utstede attest som nevnt i SCE-forordningen artikkel 29 nr. 2. Før slik attest kan utstedes, skal Side 21

28 registeret påse at selskapet har oppfylt de nærmere krav som følger av forordningen og lovgivningen. Foretaksregisteret gis også kompetanse til å kontrollere lovligheten av fusjonen etter forordningen artikkel 30. Stiftelse av et SCE-foretak ved fusjon er ellers nærmere behandlet ovenfor i punkt Til 6 Med første ledd suppleres SCE-forordningen artikkel 35 nr. 4 om offentliggjøring av omdanningsplanen med kravene i allmennaksjeloven om melding av fusjonsplanen til Foretaksregisteret. Dette innebærer blant annet en meldeplikt for foretaket til Foretaksregisteret, som på sin side skal påse at planen kunngjøres i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon. Annet ledd innebærer at en statsautorisert eller registrert revisor skal bekrefte "bytteforholdet for andelene av den tegnede kapitalen og størrelsen på en eventuell kontant utbetaling", jf. SCE-forordningen artikkel 22 nr. 1 bokstav b, som det henvises til i artikkel 35 nr. 5. Se nærmere om dette under punkt Til 7 Denne bestemmelsen gjelder flytting av at SCE-foretak til et annet EØS-land, jf. SCE forordningen artikkel 7. Første ledd er forankret i forordningen artikkel 7 nr. 7 og utformet etter mønster av SE-loven 7 første ledd. Tilsvarende krav om å opplyse om at selskapet er under avvikling, er nedfelt i aksjeloven og allmennaksjeloven, begges 16-5 første ledd, bustadbyggjelagslova 10-5 første ledd og burettslagslova 11-5 første ledd. Hensikten med bestemmelsen er å styrke kreditorvernet. Også med annet ledd tas det sikte på å gi kreditorene en særskilt beskyttelse ved flytting. Bestemmelsen har bakgrunn i SCE-forordningen artikkel 7 nr. 7. Annet ledd første punktum gir allmennaksjelovens regler om fusjon tilsvarende anvendelse ved flytting av SCE-foretak. Det innebærer blant annet at de fusjonerende foretakenes krediterer skal varsles, og at kreditorene er gitt en rett til å kreve utestående, forfalte fordringer innfridd før flytting kan gjennomføres. For enkelte typer av samvirkeforetak er lignende regler nedfelt i egne lover. For disse foretakene er det derfor mer naturlig å la sistnevnte bestemmelser komme tilsvarende til anvendelse, jf. annet ledd annet punktum bokstav a og b. Tredje ledd åpner for at myndighetene kan motsette seg flytting der det vil stride mot "offentlige interesser". Et slikt forbud må nedlegges av eget tiltak. Bestemmelsen innebærer med andre ord ingen plikt for et SCE-foretak som skal flytte, til å innhente særskilt tillatelse til dette. Bestemmelsen er gitt i medhold av SCE-forordningen artikkel 7 nr. 14. Fjerde ledd utpeker Foretaksregisteret som kompetent myndighet etter forordningen artikkel 7 nr. 8. Side 22

29 Flytting av et SCE-foretak er ellers nærmere behandlet i punkt ovenfor. Til 8 8 gjelder europeiske samvirkeforetak som er organisert etter to-nivåsystemet, jf. forordningen artikkel 37 til 41. Forslaget er nærmere begrunnet i punkt Se også de alminnelige merknadene under punkt 5.3. Første ledd har bakgrunn i forordningen artikkel 37 nr. 4, mens annet ledd har bakgrunn i artikkel 37 nr. 2 annet ledd. Tredje ledd har bakgrunn i artikkel 37 nr. 3. En tilsvarende regel finnes i SE-loven 9 tredje ledd annet punktum. Arbeidstakernes rett til innflytelse i et SCE-foretak organisert etter to-nivåsystemet vil bli uttømmende regulert i forskrift med hjemmel i 3. Til 9 Bestemmelsen gjelder organisering av et SCE-foretak etter ett-nivåsystemet. Forslaget er nærmere begrunnet i punkt ovenfor. Se også de alminnelige merknadene under punkt 5.3. Arbeidstakernes innflytelse i et SCE-foretak organisert etter ett-nivåsystemet vil bli uttømmende regulert i forskrift gitt med hjemmel i SCE-loven 3. Til 10 Bestemmelsen [første ledd foreskriver at et SCE-foretak har frihet til å gi nærmere regler i vedtektene om hvem som har fullmakt til å representere SCE-foretaket. Bestemmelsen har sin bakgrunn i SCE-forordningen artikkel 47 nr. 4. Uten denne bestemmelsen ville bare et samlet styre ha slik representasjonskompetanse. Det kan oppleves som upraktisk, og uten denne bestemmelsen ville adgangen til å representere foretaket være mer begrenset om man valgte SCE-foretaksformen enn den nasjonale samvirkeformen. Med bestemmelsen i annet ledd benyttes adgangen i medhold av SCE-forordningen artikkel 47 nr. 2 til å ha awikende regler om SCE-foretakets ansvar for fullmektigens handling. Hvorvidt SCE-foretaket blir bundet, vil bero på om handlingen ligger utenfor foretakets formål, og på om medkontrahenten var i aktsom god tro. Se for øvrig nærmere omtale av reglene om representasjonsrett i punkt ovenfor. Til 11 Bestemmelsen gjelder generalforsamlingen og går ut på at tingretten skal ha kompetanse til å innkalle i samsvar med nasjonal lovgivning om dette. For SCE-foretak som omfattes av bustadbyggjelagslova og burettslagslova, vil disse lovene regulere dette, jf. bustadbyggjelagslova 5-8 til 5-11 og burettslagslova 7-6 til 7-8. For øvrige SCE-foretak vil innkalling måtte skje i samsvar med vedtektene, jf. utredningen punkt på side 174. Bestemmelsen har sin bakgrunn i SCE-forordningen artikkel 54 nr. 2. Side 23

30 Til 12 Iførste ledd utpekes Foretaksregisteret til kompetent myndighet til å kreve at SCE foretaket awikles i samsvar med SCE-forordningen artikkel 73 nr. 1. Annet leddførste punktum innebærer at allmennaksjelovens regler om oppløsning og avvikling etter kjennelse fra tingretten får tilsvarende anvendelse ved avvikling av SCE foretak i henhold til artikkel 73. Siden bustadbyggjelagslova har egne, lignende regler om oppløsning og avvikling etter kjennelse fra tingretten, er det mer naturlig at disse gjelder tilsvarende for boligbyggelag, jf. annet ledd annet punktum. Tredje ledd oppfyller kravet i SCE-forordningen artikkel 73 nr. 4 annet punktum. Fjerde ledd pålegger Foretaksregisteret ansvaret for å underrette den staten hvor SCE foretaket er registrert, om at det har sitt hovedkontor i Norge og dermed ikke oppfyller kravet om samlokalisering i artikkel 6. Bestemmelsen er forankret i artikkel 73 nr. 5 og må sees i sammenheng med lovforslaget 14 nr. 2, jf. foretaksregisterloven ny 3-1 c annet punktum, om at hovedkontorets beliggenhet skal registreres i Foretaksregisteret. Det vises til nærmere omtale i punkt 4.2 ovenfor. Til 13 Bestemmelsen overlater ikraftsettingen til Kongen. Siden forordningen trer i kraft 18. august 2006 tas det sikte på ikraftsetting samme dag. Til 14 Departementet foreslår ikke at begrepet "SCE-foretak" innarbeides i de bestemmelsene i lovgivningen som vil gjelde for SCE-foretak, se lovforslaget 2 første ledd første punktum. Det er derfor bare foreslått endringer i noen få lover. Nr. 1 Endringer i arbeidstvistloven Med 7 nr. 2 annet ledd nyttfjerde punktum avgrenses Arbeidsrettens kompetanse mot tvister om arbeidstakernes innflytelse i et SCE-foretak. Det er videre et vilkår at tvistene dreier seg om tariffavtaler inngått i medhold av SCE-loven 3. Bestemmelsen er i tråd med det som gjelder for det tilsvarende regelverket om europeiske samarbeidsutvalg og europeiske selskap. Unntaket må sees i sammenheng med SCE-forordningen artikkel 1 nr. 6. Se også den foreslåtte 3 i SCE-loven som hjemler adgang til å gi nærmere regler om arbeidstakernes innflytelse i et SCE-foretak. Nr. 2 Endringer iforetaksregisterloven Ved endringen i 2-1 første ledd gjøres SCE-foretak registreringspliktige i Foretaksregisteret. Det følger av SCE-forordningen artikkel 11 nr. 1 at medlemsstatene er forpliktet til å sørge for at SCE-foretak blir registrert, og at det skjer i samsvar med lovgivningen for allmennaksjeselskaper. Side 24

31 Det foreslås en ny 3-1 c om registrering av SCE-foretak. Første punktum foreskriver registreringsplikt i samsvar med SCE-forordningen. Bestemmelsen er forankret i forordningen artikkel 12. Annet punktum inneholder en plikt til å registrere foretakets hovedkontor. Denne plikten må sees i sammenheng med kravet om samlokalisering i SCE-forordningen artikkel 6 og Foretaksregisterets plikt til å kreve at foretaket awikles i samsvar med SCE-forordningen artikkel 73 nr. 1 jf. lovforslaget 12 første ledd. Ved endringen i 6-2 annet ledd, jf. bokstav b, pålegges registerfører å forestå kunngjøring som nevnt i SCE-forordningen artikkel 13. De øvrige endringene i annet ledd er kun av redaksjonell art og skal ikke medføre noen realitetsendringer. Det vises til nærmere redegjørelse for reglene om registrering og kunngjøring av et SCE-foretak i punkt 4.1 ovenfor. Nr. 3 Endringer i lov om enerett til foretaksnavn Ved 2-2 nytt attende ledd gjennomføres i norsk rett kravet i SCE-forordningen artikkel 10 nr. 1 og 2. Side 25

32 Forslag til lov om europeiske samvirkeforetak ved gjennomføring av EØS avtalen vedlegg XXII nr. 10c (rådsforordning (EF) nr. 1435/2003) (SCE loven) 1 SCE-forordningen EØS-avtalens vedlegg XXII nr. 10c (rådsforordning (EF) nr. 1435/2003 av 22. juli 2003 om vedtektene for europeiske samvirkeforetak (SCE-foretak)) (SCE-forordningen) gjelder som lov med den tilpasning som følger av vedlegg XXII protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. 2 Forholdet til annen norsk lovgivning For et europeisk samvirkeforetak med forretningskontor i Norge gjelder regler gitt i eller i medhold av lov som gjelder for samvirkeforetak generelt, eller som gjelder for den virksomheten foretaket driver, tilsvarende så langt de passer, og såfremt ikke noe annet følger av SCE-forordningen, vedtekter gitt i medhold av SCE-forordningen eller loven her. Et krav i lovgivningen om organisering som samvirkeforetak er ikke til hinder for organisering som europeisk samvirkeforetak. Ved tvil om forholdet mellom SCE-forordningen, loven her og annen lovgivning kan Kongen gi forskrift som avklarer dette. 3 Arbeidstakernes innflytelse Kongen gir i forskrift nærmere regler om arbeidstakernes innflytelse i et europeisk samvirkeforetak, jf. SCE-forordningen artikkel 1 nr. 6, herunder om avgjørelse av tvister. Reglene i forskriften gjelder i stedet for tilsvarende regler i annen lovgivning om arbeidstakernes rett til representasjon i styrende organer. 4 Foretak utenfor EØS som kan delta i stiftelsen av et europeisk samvirkeforetak Et foretak som ikke har sitt hovedkontor i en EØS-stat, kan delta i stiftelsen av et europeisk samvirkeforetak etter de regler som følger av SCE-forordningen artikkel 2 nr Stiftelse vedfusjon Ved stiftelse av et europeisk samvirkeforetak ved fusjon etter SCE-forordningen artikkel 2 nr. 1, jf. artikkel 19 til 34, gjelder reglene om fusjon mellom allmennaksjeselskaper tilsvarende så langt de passer for norske foretak som deltar i fusjonen, jf. SCE-forordningen artikkel 20. Driver foretaket som deltar i fusjonen, virksomhet som omfattes av de lover som er nevnt i bokstav a og b, skal i stedet følgende regler om fusjon supplere SCE-forordningen artikkel 20: a) bustadbyggjelagslova kapittel 9, b) burettslagslova 10-1 til Foretaksregisteret utsteder attester som nevnt i SCE-forordningen artikkel 29 nr. 2, og kontrollerer lovligheten av fusjonen etter SCE-forordningen artikkel 30. Side 26

33 6 Stiftelse ved omdanning Ved offentliggjøring av omdanningsplanen etter SCE-forordningen artikkel 35 nr. 4 gjelder reglene i allmennaksjeloven tilsvarende så langt de passer. Bekreftelse som nevnt i SCE-forordningen artikkel 35 nr. 5 av at regler om omdanningsplanen er fulgt, skal gis av en statsautorisert eller registrert revisor. 7 Flytting av et europeisk samvirkeforetak Når flytting er besluttet etter SCE-forordningen artikkel 7, skal et europeisk samvirkeforetak ved sitt foretaksnavn på brev, kunngjøringer og andre dokumenter tilføye ordene «under flytting». Ved flytting av et europeisk samvirkeforetak gjelder reglene i allmennaksjeloven til om gjennomføring av fusjon tilsvarende så langt de passer. Ved flytting av et europeisk samvirkeforetak som driver virksomhet som omfattes av de lover som er nevnt i bokstav a og b, skal i stedet følgende regler om gjennomføring av fusjon gjelde så langt de passer: a) bustadbyggjelagslova 9-8 til 9-11, b) burettslagslova 10-3 til Kongen kan nedlegge forbud mot at et europeisk samvirkeforetak flytter dersom det strider mot offentlige interesser, jf. SCE-forordningen artikkel 7 nr. 14. Foretaksregisteret utsteder attester som nevnt i SCE-forordningen artikkel 7 nr Organisering av et europeisk samvirkeforetak etter to-nivdsystemet Ledelsesorganet i et europeisk samvirkeforetak som er organisert etter to nivåsystemet etter SCE-forordningen artikkel 37 til 41, skal ha minst tre medlemmer. Det kan fastsettes i vedtektene at medlemmer av ledelsesorganet skal oppnevnes og ansettes av generalforsamlingen, jf. SCE-forordningen artikkel 37 nr. 2 annet ledd. Et medlem av kontrollorganet som ivaretar vervet til et medlem av ledelsesorganet etter SCE-forordningen artikkel 37 nr. 3, kan gjøre dette for en tidsperiode som ikke må være lenger enn to måneder. 9 Organisering av et europeisk samvirkeforetak etter ett-nivdsystemet Administrasjonsorganet i et europeisk samvirkeforetak som er organisert etter ett nivåsystemet etter SCE-forordningen artikkel 42 til 44, skal ha minst tre medlemmer. 10 Representasjonsrett m.m. Et europeisk samvirkeforetak kan fastsette i vedtektene hvem som kan representere foretaket utad etter de regler som følger av SCE-forordningen artikkel 47 nr. 4. SCE-foretaket er ikke bundet i tilfeller som nevnt i SCE-forordningen artikkel 47 nr. 2 annet ledd. 11 Innkalling til generalforsamling Tingretten er kompetent myndighet til å innkalle generalforsamlingen etter SCE forordningen artikkel 54 nr. 2. Side 27

34 12 Tvungen avvikling Foretaksregisteret kan kreve at et europeisk samvirkeforetak awikles i samsvar med SCE-forordningen artikkel 73 nr. 1. Ved tvungen avvikling av et europeisk samvirkeforetak etter SCE-forordningen artikkel 73 gjelder reglene i allmennaksjeloven til tilsvarende så langt de passer. For et europeisk samvirkeforetak som driver virksomhet som omfattes av bustadbyggjelagslova, gjelder i stedet reglene i bustadbyggjelagslova til tilsvarende så langt de passer. Et kjæremål over en kjennelse om oppløsning når et europeisk samvirkeforetak ikke lenger oppfyller kravene i SCE-forordningen artikkel 6, har oppsettende virkning. Foretaksregisteret skal foreta slike underretninger som er nevnt i SCE-forordningen artikkel 73 nr Ikraftsetting Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. 14 Endringer i andre lover Fra den tid loven trer i kraft gjøres følgende endringer i andre lover: 1.1 lov 5. mai 1927 nr. lom arbeidstvister skal 7 nr. 2 annet ledd nytt fjerde punktum lyde: Tvister som knytter seg til tariffavtaler inngått etter bestemmelser gitt i eller i medhold av SCE-loven 3 om arbeidstakernes innflytelse i et europeisk samvirkeforetak, behandles etter bestemmelser gitt i eller i medhold av SCE-loven. 2.1 lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak gjøres følgende endringer: 2-1 første ledd nr. 11 og 12 skal lyde: 11. Europeiske samvirkeforetak 12. Foretak som i særlovgivningen er pålagt registreringsplikt. Ny 3-1 c skal lyde: 3-1 c. ('europeiske samvirkeforetak^ For et europeisk samvirkeforetak skal registeret i tillegg til opplysninger som nevnt i 3 1 a, inneholde opplysninger som er registreringspliktige etter rådsforordning (EF) nr. 1435/2003. Registeret skal også inneholde opplysning om hvorforetaket har sitt hovedkontor. 6-2 annet ledd skal lyde: Registerfører skal påse atfølgende oversendes Kontoretfor europeiske fellesskaps offisielle publikasjoner innen en måned etter offentliggjøringen i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon: Side 28

35 a) opplysninger om et europeisk selskap som skal offentliggjøres i De Europeiske FellesskapsTidendes EØS-avdeling etter rådsforordning (EF) nr. 2157/2001 artikkel 14, b)]opplysninger om et europeisk samvirkeforetak som skal offentliggjøres i De Europeiske Fellesskaps Tidendes EØS-avdeling etter rådsforordning (EF) nr. 1435/2003 artikkel lov 21. juni 1985 nr. 79 om enerett til foretaksnavn og andre forretningskjennetegn mv. 2-2 skal nytt attende ledd lyde: Foretaksnavn for europeisk samvirkeforetak skal inneholde ordene europeisk samvirkeforetak ellerforkortelsen SCE. Har medlemmene av et europeisk samvirkeforetak begrenset ansvarforforetakets forpliktelser, skalforetaksnavnet slutte med ordene med begrenset ansvar. Nåværende attende til trettende ledd blir nye niende til fjortende ledd. Side 29

36

37 Rådsforordning (EF) nr. 1435/2003 av 22. juli 2003 om vedtektene for europeiske samvirkeforetak (SCE-foretak) RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HARunder henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 308, under henvisning til forslag fra Kommisjonen 1, under henvisning til uttalelse fra Europaparlamentet2, under henvisning til uttalelse fra Den økonomiske og sosiale komité3, og ut fra følgende betraktninger: 1. Europaparlamentet vedtok 13. april 1983 en re solusjon om samvirker i Det europeiske felles skap4, 9. juli 1987 en resolusjon om samvirkers bidrag til regionutviklings,26. mai 1989 en reso lusjon om kvinners rolle i samvirker og lokale sysselsettingsinitiativer6, 11. februar 1994 en resolusjon om samvirkers bidrag til regionut vikling7 og 18. september 1998 en resolusjon om samvirkers betydning for økt sysselsetting blant kvinner8. 2. Gjennomføringen av det indre marked og de forbedringer det skaper i den økonomiske og sosiale situasjon i hele Fellesskapet betyr ikke bare at handelshindringer må fjernes, men også at produksjonsstrukturene må tilpasses fellesskapsdimensjonen. For dette formål er det avgjørende at selskaper av alle typer med virksomhet som ikke er begrenset til å dekke rent lokale behov, bør kunne planlegge og ut føre omorganisering av sin virksomhet på fel lesskapsplan. 3. Den rettslige ramme som virksomheten må drives innenfor i Fellesskapet, er fremdeles ho vedsakelig basert på nasjonal lovgivning og svarer derfor ikke lenger til den økonomiske ramme den må utvikles innenfor dersom måle ne fastsatt i traktatens artikkel 18 skal nås. 1 EFT C 99 av , s. 17 og EFT C 236 av , s EFT C 42 av , s. 75 og uttalelse av 14. mai 2003 (ennå ikke offentliggjort i EFT). 3 EFT C 223 av , s EFT C 128 av , s EFT C 246 av , s EFT C 158 av , s EFT C 61 av , s EFT C 313 av , s Denne situasjonen utgjør en betydelig hindring for opprettelse av grupper av selskaper fra for skjellige medlemsstater. 4. Rådet har vedtatt forordning (EF) nr. 2157/ om vedtektene for det europeiske sel skap (SE) i samsvar med de allmenne prinsip per for det europeiske allmennaksjeselskap. Dette instrumentet er ikke egnet for samvir kers særlige karakter. 5. Den europeiske økonomiske foretaksgruppe (EØFG), opprettet ved forordning (EØF) nr. 2137/8510, gjør det mulig for foretak å fremme visse aktiviteter i fellesskap, samtidig som de beholder sin uavhengighet, men oppfyller ikke samvirkers spesifikke krav. 6. For å sikre like konkurransevilkår og bidra til dets økonomiske utvikling, bør Fellesskapet sørge for at samvirker, som er en type organi sasjon som er allment anerkjent i alle medlems stater, får egnede juridiske virkemidler som kan hjelpe dem med å utvikle deres grense overskridende virksomhet. De forente nasjo ner har oppfordret alle regjeringer til å skape et gunstig miljø der samvirker kan delta på sam me vilkår som andre typer foretak Samvirker er hovedsakelig grupper av perso ner eller rettssubjekter som baserer sin virk somhet på andre prinsipper enn andre mar kedsdeltakere. Disse omfatter prinsippene om demokratisk struktur og kontroll og rettferdig fordeling av nettoresultatet for regnskapsåret. 8. Disse særlige prinsippene omfatter særskilt prinsippet om personers forrang, som gjenspei les i de spesifikke reglene om medlemskap, av gang og utelukking, der prinsippet om «en per son, én stemme» er fastsatt og stemmeretten er knyttet til personen, noe som innebærer at medlemmer ikke har noen rettigheter over samvirkets aktiva. 9 EFT L 294 av , s.l. 10 EFT L 199 av , s.l. 11 Resolusjon vedtatt av generalforsamlingen på det 88. ple numsmøte i De forente nasjoner 19. desember 2001 (A/ RES/56/114).

38 Samvirker har en andelskapital, og medlemme ne kan være enten personer eller foretak. Disse medlemmene kan utgjøres helt eller delvis av kunder, arbeidstakere eller leverandører. Når et samvirke består av medlemmer som seiv er samvirker, betegnes det som et «sekundært» eller «annengrads» samvirke. Under visse om stendigheter kan et samvirke blant sine med lemmer også ha en viss andel av investormed lemmer som ikke benytter dets tjenester, eller av tredjemann som nyter godt av samvirkets virksomhet eller utfører arbeid på dets vegne. 0. Det viktigste målet for et europeisk samvirke foretak (heretter kalt «SCE-foretak») skal være å tilfredsstille medlemmenes behov og/eller utvikle deres økonomiske og/eller sosiale virk somhet, i samsvar med følgende prinsipper: - virksomheten skal være til gjensidig nytte for medlemmene slik at hvert medlem ny ter godt av SCE-foretakets virksomhet i samsvar med hans/hennes innsats, - medlemmer av SCE-foretaket bør også være kunder, arbeidstakere eller leveran dører, eller på annen måte involvert i SCE foretakets virksomhet, - kontrollen over SCE-foretaket bør fordeles likt mellom medlemmene, seiv om veide stemmer kan tillates for å gjenspeile hvert medlems innsats i SCE-foretaket, - det bør være begrenset rente på låne- og an delskapital, - overskudd bør fordeles på bakgrunn av medlemmenes virksomhet i SCE-foretaket eller brukes for å tjene deres interesser, - det bør ikke være noen kunstige hindre for medlemskap, - ved avvikling bør nettoaktiva og -reserver fordeles i samsvar med prinsippet om uegennyttig fordeling, det vil si til en annen kooperativ enhet som har lignende mål el ler formål av allmenn interesse. 1. Grenseoverskridende samarbeid mellom sam virker i Fellesskapet er for tiden vanskelig på grunn av juridiske og administrative problemer som bør løses i et marked uten grenser. 2. Innføringen av en europeisk juridisk form for samvirkeforetak som er basert på felles prinsip per, men som tar hensyn til deres særlige ka rakter, bør gjøre det mulig for dem å utøve sin virksomhet utenfor deres egne nasjonale gren ser i hele eller deler av Fellesskapets territo rium. 3. Hovedformålet med denne forordning er at det skal kunne opprettes SCE-foretak av fysiske personer bosatt i ulike medlemsstater eller rettssubjekter som er etablert under forskjelli ge medlemsstaters lovgivning. Den vil også gjøre det mulig å opprette et SCE-foretak ved at to eksisterende samvirker fusjonerer, eller ved at et nasjonalt samvirke omdannes til den nye formen uten at det awikles først, når dette sam virket har sitt forretningskontor og hovedkon- Tor i én medlemsstat og et etablert forretnings sted eller et datterforetak i en annen betraktning av det særlige fellesskapspreget ved et SCE-foretak, gjelder ordningen med «faktisk forretningskontor» som for SCE-fore tak innføres med denne forordning, uten å be røre medlemsstatenes lovgivning eller foregri pe eventuelle valg som skal gjøres for andre fel lesskapstekster om selskapsrett. 15. Henvisninger til kapital i denne forordning skal omfatte bare tegnet kapital. Dette bør ikke ha innvirkning på eventuell felles aktiva/egenka pital i SCE-foretaket som ikke er utdelt. 16. Denne forordning omfatter ikke andre rettsom råder som beskatning, konkurranse, immateri alrett eller insolvens. Bestemmelsene i med lemsstatenes lovgivning og i fellesskapsretten får derfor anvendelse på ovennevnte områder og på andre områder som ikke omfattes av den ne forordning. 17. Reglene for arbeidstakernes innflytelse i euro peiske samvirkeforetak er fastsatt i direktiv 2003/72/EF12, og disse bestemmelsene danner dermed en uatskillelig utfylling av denne for ordning og må anvendes parallelt med denne. 18. Det er gjort betydelige framskritt i arbeidet med tilnærming av nasjonal selskapsrett slik at det også for SCE-foretak kan vises til visse be stemmelser vedtatt av medlemsstaten der SCE foretaket har sitt forretningskontor, med hen syn til gjennomføring av direktiver om selska per på områder der det ikke er behov for å fast sette ensartede fellesskapsregler, i den grad slike bestemmelser egner seg for SCE-foreta kets virksomhet, og særlig: - første rådsdirektiv 68/151/EØF av 9. mars 1968 om samordning av de garantier som kreves i medlemsstatene av selskaper som definert i traktatens artikkel 48 annet ledd for å verne selskapsdeltakeres og tredjemanns interesser, med det formål å gjøre garantiene likeverdige13, - fjerde rådsdirektiv 78/660/EØF av 25. juli 1978 med hjemmel i traktatens artikkel Se side 25 i denne utgave av EFT. 13 EFT L 65 av , s. 8. Direktivet sist endret ved tiltredel sesakten av 1994.

39 paragraf 3 bokstav g) om årsregnskapene for visse selskapsformer14, - sjuende rådsdirektiv 83/349/EØF av 13. juni 1983 med hjemmel i traktatens artikkel 54 paragraf 3 bokstav g) om konsoliderte regnskaper 15, - attende rådsdirektiv 84/253/EØF av 10. april 1984 med hjemmel i traktatens artik kel 54 paragraf 3 bokstav g) om godkjennel se av personer med ansvar for lovfestet revi sjon av regnskaper16, - ellevte rådsdirektiv 89/666/EØF av 21. de sember 1989 om offentlighet angående filia ler opprettet i en medlemsstat av visse for mer for selskaper som er underlagt en an nen medlemsstats lovgivning Virksomhet på området finansielle tjenester, særlig når det gjelder kredittinstitusjoner og forsikringsforetak, har vært gjenstand for lov givningsmessige tiltak i henhold til følgende di rektiver: rådsdirektiv 86/635/EØF av 8. desember 1986 om bankers og andre finansinstitusjoners årsregnskaper og konsoliderte regn skaper18 rådsdirektiv 92/49/EØF av 18. juni 1992 om samordning av lover og forskrifter om direkte forsikring med unntak av livsforsik ring og om endring av direktiv 73/239/ EØF og 88/357/EØF (tredje direktiv om annen forsikring enn livsforsikring) Denne organisasjonsform bør være frivillig - VEDTATT DENNE FORORDNING: Kapittel I Alminnelige bestemmelser Artikkel 1 SCE-foretakets form 1. Det kan etableres samvirkeforetak på Felles skapets territorium i form av europeiske sam virkeforetak (SCE-foretak) på de vilkår og på den måte som er fastsatt i denne forordning. 2. SCE-foretakets tegnede kapital skal være for delt på andeler. 14 EFT L 222 av , s. 11. Direktivet sist endret ved direk tiv 2001/65/EF (EFT L 283 av , s. 28). 15 EFT L 193 av , s. 1. Direktivet sist endret ved direk tiv 2001/65/EF. 16 EFT L 126 av , s EFT L 395 av , s EFT L 372 av , s. 1. Direktivet sist endret ved direk tiv 2001/65/EF. 19 EFT L 228 av , s. 1. Direktivet sist endret ved direk tiv 2002/13/EF (EFT L 77 av , s. 17). Antall medlemmer og størrelsen på kapita len i et SCE-foretak skal kunne variere. Med mindre annet fastsettes i vedtektene for SCE-foretaket når det dannes, skal hvert medlem være ansvarlig bare for det beløp han/ hun har tegnet for. Dersom medlemmene i SCE-foretaket har begrenset ansvar, skal SCE foretakets navn slutte med ordene «med be grenset ansvar». 3. Et SCE-foretak skal ha som sitt hovedformål å tilfredsstille medlemmenes behov og/eller ut vikle deres økonomiske og sosiale virksomhet, særlig gjennom inngåelse av avtaler med dem om å levere varer eller tjenester eller utføre ar beid av den type SCE-foretaket utfører eller lar utføre. Et SCE-foretak kan også ha som formål å tilfredsstille medlemmenes behov ved å frem me deres deltakelse i økonomisk virksomhet, på ovennevnte måte, i et eller flere SCE-foretak og/eller nasjonale samvirker. Et SCE-foretak kan drive sin virksomhet gjennom et dattersel skap. 4. Et SCE-foretak kan ikke la andre enn medlem mer nyte godt av dets virksomhet eller la andre delta i den, unntatt der annet er fastsatt i ved tektene. 5. Et SCE-foretak skal være eget rettssubjekt. 6. Arbeidstakernes innflytelse i et SCE-foretak skal være regulert av bestemmelsene i direktiv 2003/72/EF. Artikkel 2 Stiftelse 1. Et SCE-foretak kan stiftes på følgende måter: - av fem eller flere fysiske personer bosatt i minst to medlemsstater, - av fem eller flere fysiske personer og sel skaper og foretak i henhold til traktatens ar tikkel 48 annet ledd og andre offentlige el ler privatrettslige rettssubjekter som er stif tet i henhold til en medlemsstats lovgiv ning, bosatt i eller regulert av minst to for skjellige medlemsstaters lovgivning, - av selskaper og foretak i henhold til trakta tens artikkel 48 annet ledd og andre offent lige eller privatrettslige rettssubjekter som er stiftet i henhold til en medlemsstats lov givning, regulert av minst to forskjellige medlemsstaters lovgivning, - ved en fusjon mellom samvirker som er stif tet i henhold til en medlemsstats lovgiv ning, med forretningskontor og hovedkon tor i Fellesskapet, forutsatt at minst to av

40 dem reguleres av forskjellige medlemssta ters lovgivning, - ved omdanning av et samvirke stiftet i hen hold til en medlemsstats lovgivning som har sitt forretningskontor og hovedkontor i Fellesskapet, dersom det i minst to år har hatt et forretningssted eller datterselskap som er regulert av en annen medlemsstats lovgivning. En medlemsstat kan fastsette at et rettssubjekt med hovedkontor som ikke ligger i Fellesska pet, kan delta i stiftelsen av et SCE-foretak, for utsatt at rettssubjektet er stiftet i henhold til en medlemsstats lovgivning, har forretningskon tor i denne medlemsstaten og har en reell og varig tilknytning til en medlemsstats økonomi. \rtikkel 3 Minstekapital Et SCE-foretaks kapital skal uttrykkes i nasjo nal valuta. Et SCE-foretak med forretningskon tor utenfor euro-området kan også uttrykke sin kapital i euro. Tegnet kapital skal være minst euro. Lovgivningen i en medlemsstat som krever større tegnet kapital for rettssubjekter som ut øver visse former for virksomhet, får anvendel se på SCE-foretak med forretningskontor i den ne medlemsstaten. Vedtektene skal fastsette et minstebeløp som den tegnede kapitalen ikke tillates å komme under som et resultat av tilbakebetaling av an deler til medlemmer som avslutter sitt medlem skap i SCE-foretaket. Dette beløpet skal ikke være mindre enn beløpet som er fastsatt i nr. 2. Fristen for å benytte retten til tilbakebetaling for medlemmer som avslutter sitt medlemskap i SCE-foretaket, som er fastsatt i artikkel 16, skal utsettes dersom tilbakebetaling vil føre til at den tegnede kapitalen kommer under den fastsatte grensen. Kapitalen kan økes gjennom senere innskudd fra medlemmene eller opptak av nye medlem mer, og den kan reduseres gjennom hel eller delvis tilbakebetaling av innskudd, i henhold til nr. 4. Endringer i kapitalens størrelse krever ikke endring av vedtektene eller offentliggjøring. \rtikkel 4 CE-foretakets kapital Et SCE-foretaks tegnede kapital skal utgjøres av medlemmenes andeler uttrykt i den nasjonale valuta. Et SCE-foretak med forretningskon tor utenfor euro-området kan også uttrykke sin kapital i euro. Det kan utstedes flere enn én ka tegori andeler. I vedtektene kan det fastsettes at forskjelli ge kategorier andeler skal være knyttet til for skjellige rettigheter med hensyn til fordeling av overskudd. Andeler knyttet til samme rettig heter skal tilhøre samme klasse. 2. Kapitalen kan bare bestå av aktiva som kan vur deres økonomisk. Medlemsandeler kan ikke utstedes mot forpliktelser til å utføre arbeid el ler yte tjenester. 3. Andelene skal lyde på navn. Andeler i samme kategori skal ha samme pålydende verdi. Den skal fastsettes i vedtektene. Andeler skal ikke utstedes til en pris som er lavere enn deres på lydende verdi. 4. Andeler som utstedes mot kontant betaling skal på den dato de tegnes være innbetalt med minst 25 % av den pålydende verdien. Restbelø pet skal være betalt innen fem år, med mindre et kortere tidsrom er fastsatt i vedtektene. 5. Andeler som utstedes mot annet enn kontant betaling skal i sin helhet betales når de tegnes. 6. Lovgivningen om oppnevning av sakkyndige og vurdering av annet enn kontante ytelser som gjelder for allmennaksjeselskaper i med lemsstaten der SCE-foretakets forretningskon tor ligger, skal anvendes tilsvarende på SCE-fo retaket. 7. I vedtektene skal det fastsettes hvilket minste antall andeler som må tegnes for å kvalifisere til medlemskap. Dersom det i vedtektene fast settes at flertallet på generalforsamlinger skal utgjøres av medlemmer som er fysiske perso ner, og dersom de fastsetter et tegningskrav for medlemmer som ønsker å delta i SCE-fore takets virksomhet, kan de ikke gjøre medlem skap betinget av at det tegnes flere enn én an del. 8. Når den årlige generalforsamlingen tar stilling til årsregnskapet, skal den ved resolusjon angi kapitalens størrelse ved regnskapsårets avslut ning samt forskjellen i forhold til foregående regnskapsår. 9. Etter forslag fra administrasjons- eller ledelses organet kan den tegnede kapitalen økes gjen nom kapitalisering av hele eller deler av reser vene som er tilgjengelige for fordeling, etter beslutning i generalforsamlingen, i samsvar med kravene om beslutningsdyktighet og fler tall som gjelder ved endring av vedtektene. Nye andeler skal tildeles medlemmer i forhold til de andeler i kapitalen de hittil har hatt.

41 10. Andelenes pålydende verdi kan økes gjennom konsolidering av andelene som utstedes. Der som en slik økning i henhold til bestemmelse ne i vedtektene krever tilleggsinnbetaling fra medlemmene, skal det treffes beslutning om dette i generalforsamlingen i samsvar med kra vene om beslutningsdyktighet og flertall som gjelder ved endring av vedtektene. 11. Andelenes pålydende verdi kan reduseres gjen nom oppdeling av andelene som utstedes samsvar med vedtektene og med samtykke fra enten generalforsamlingen eller ledelses eller administrasjonsorganet, kan andeler tilde les eller selges til et medlem eller til en person som opptas som medlem. 13. Et SCE-foretak kan ikke tegne, kjøpe eller mot ta som sikkerhet sine egne andeler, verken di rekte eller gjennom en person som handler i sitt eget navn men på vegne av SCE-foretaket. Et SCE-foretaks andeler kan likevel godtas som sikkerhet i vanlige transaksjoner i SCE-fo retak som er kredittinstitusjoner. Artikkel 5 Vedtekter 1. I henhold til denne forordning skal «SCE-fore takets vedtekter» bety både stiftelsesdokumen tet og, dersom de er fastsatt i et eget dokument, SCE-foretakets vedtekter. 2. Stifterne skal fastsette SCE-foretakets vedtek ter i samsvar med bestemmelsene for stiftelse av samvirkeforetak fastsatt i lovgivningen i medlemsstaten der SCE-foretaket har sitt for retningskontor. Vedtektene skal være skriftli ge og underskrives av stifterne. 3. Lovgivningen om forebyggende kontroll som får anvendelse ved stiftelsen av allmennaksje selskaper i medlemsstaten der SCE-foretaket har sitt forretningskontor, får tilsvarende an vendelse på kontroll av stiftelsen av SCE-fore taket. 4. SCE-foretakets vedtekter skal som et minste krav omfatte: SCE-foretakets navn, med forkortelsen «SCE» før eller etter, og eventuelt ordene «med begrenset ansvar» etter, angivelse av foretakets formål, navnene på fysiske personer og navnene på de enheter som er stiftere av SCE-foretaket, med angivelse av deres formål og, i sist nevnte tilfelle, deres forretningskontorer, adressen til SCE-foretakets forretningskon tor, - vilkårene og framgangsmåtene for medlem skap, utelukking og avgang, - medlemmers rettigheter og forpliktelser, eventuelt forskjellige medlemskategorier og rettigheter og forpliktelser for medlem mer i hver enkelt kategori, - den pålydende verdien av de tegnede ande lene, størrelsen på den tegnede kapitalen, og en opplysning om at kapitalen kan vari ere, - særlige regler for den delen av overskuddet som eventuelt skal overføres til reservefon det, - de fullmakter og forpliktelser medlemmene i hvert styringsorgan har, - bestemmelser som regulerer oppnevning og fjerning av medlemmene i de styrende organer, - reglene om flertall og beslutningsdyktig het, - foretakets levetid, dersom den er begren set. Artikkel 6 Forretningskontor SCE-foretakets forretningskontor skal ligge i Fel lesskapet, i samme medlemsstat som hovedkonto ret. En medlemsstat kan i tillegg pålegge SCE-fore tak registrert på dens territorium en plikt til å ha hovedkontor og forretningskontor på samme sted. Artikkel 7 Flytting av forretningskontor 1. Et SCE-foretaks forretningskontor kan flyttes til en annen medlemsstat i samsvar med nr. 2 til 16. Slik flytting skal ikke være en følge av at SCE-foretaket awikles eller at det dannes en ny juridisk person. 2. Ledelses- eller administrasjonsorganet skal ut arbeide en flytteplan og offentliggjøre den i samsvar med artikkel 12, uten at eventuelle ekstra offentliggjøringsformer som er fastsatt av medlemsstaten der forretningskontoret lig ger, berøres. Planen skal oppgi nåværende navn, forretningskontor og registreringsnum mer for SCE-foretaket og skal omfatte: a) det planlagte forretningskontoret for SCEforetaket, b) de planlagte vedtektene for SCE-foretaket, eventuelt med det nye navnet, c) den planlagte tidsrammen for flyttingen, d) de konsekvenser som flyttingen vil kunne få for arbeidstakernes innflytelse,

42 e) eventuelle rettigheter for å verne medlemmer, kreditorer og innehavere av andre rettigheter. Ledelses- eller administrasjonsorganet skal ut arbeide en rapport som forklarer og begrunner de juridiske, økonomiske og sysselsettings messige sidene ved flyttingen og som forklarer konsekvensene av flyttingen for medlemmene, kreditorene, arbeidstakerne og innehavere av andre rettigheter. SCE-foretakets medlemmer, kreditorer og in nehavere av andre rettigheter samt eventuelle andre organer som i henhold til nasjonal lovgiv ning kan utøve denne rettigheten, skal minst en måned før generalforsamlingen som skal ut tale seg om flyttingen, ha rett til å gjennomgå flytteplanen og rapporten utarbeidet i henhold til nr. 3, og på anmodning kostnadsfritt få kopi er av disse dokumentene, ved SCE-foretakets forretningskontor. Et medlem som gikk imot beslutningen om flytting på generalforsamlingen eller på et sek tor- eller seksjonsmøte kan innen to måneder fra beslutningen på generalforsamlingen mel de sin avgang. Medlemskapet skal opphøre ved avslutningen av det regnskapsåret da av gangen ble meldt, og flyttingen skal ikke gjelde for dette medlemmet. Avgangen skal gi med lemmet rett til tilbakebetaling av andeler på vil kårene fastsatt i artikkel 4 nr. 4 og artikkel 16. Det kan ikke treffes beslutning om å flytte før det er gått to måneder etter at planen er offent liggjort. En slik beslutning skal treffes som fast satt i artikkel 62 nr. 4. Før vedkommende myndighet utsteder attes ten nevnt i nr. 8, skal SCE-foretaket bevise at det med hensyn til fordringer som oppstår før offentliggjøringen av flytteplanen, samt interes sene til kreditorer og innehavere av andre ret tigheter overfor SCE-foretaket (herunder of fentlige organers rettigheter), gir tilstrekkelig beskyttelse i samsvar med kravene fastsatt av medlemsstaten der SCE-foretaket har sitt for retningskontor før flytting. En medlemsstat kan utvide anvendelsen av første ledd til fordringer som oppstår, eller som kan oppstå, før flyttingen. Første og annet ledd berører ikke anvendel sen på SCE-foretaket av medlemsstaters nasjo nale lovgivning om innfrielse eller sikring av betalinger til offentlige organer. I medlemsstaten der SCE-foretaket har sitt for retningskontor skal en domstol, notarius publi cus eller annen vedkommende myndighet ut stede en attest som bekrefter fullføringen av alt arbeid med dokumenter og formaliteter før flyt ting. 9. Den nye registreringen kan ikke foretas før at testen nevnt i nr. 8 er framlagt og det er fram lagt bevis for at formalitetene som kreves for registrering i staten for det nye forretningskon toret, er gjennomført. 10. Flyttingen av et SCE-foretaks forretningskon tor og de vedtektsendringer som følger av det te, skal tre i kraft på den dato da SCE-foretaket registreres, i samsvar med artikkel 11 nr. 1, i registeret for det nye forretningskontoret. 11. Når den nye registreringen av SCE-foretaket er gjennomført, skal registeret for den nye regis treringen underrette registeret for den gamle registreringen. Den gamle registreringen skal slettes når denne underretningen mottas, men ikke før. 12. Den nye registreringen og slettingen av den gamle registreringen skal offentliggjøres i de berørte medlemsstatene i samsvar med artik kel Etter at den nye registreringen av et SCE-fore tak er offentliggjort, kan det nye forretnings kontoret gjøres gjeldende overfor tredjemann. Så lenge slettingen av registreringen av SCE foretaket fra registeret for det forrige forret ningskontoret ikke er offentliggjort, kan tredje mann likevel fortsatt påberope seg det forrige forretningskontoret, med mindre SCE-foreta ket beviser at slik tredjemann hadde kjennskap til det nye forretningskontoret. 14. En medlemsstats lovgivning kan fastsette at med hensyn til SCE-foretak registrert i denne medlemsstaten, skal flytting av et forretnings kontor som vil føre til endring i lovgivningen som får anvendelse, ikke tre i kraft dersom ved kommende myndighet i denne medlemsstaten har innsigelser mot flyttingen innen tomåne dersfristen nevnt i nr. 6. Slike innsigelser kan bare begrunnes ut fra offentlighetens interes se. Når et SCE-foretak er underlagt tilsyn ved en nasjonal finanstilsynsmyndighet i samsvar med fellesskapsdirektiver, gjelder retten til å gjøre innsigelser mot flytting av forretnings kontor også for denne myndigheten. Innsigelser skal kunne bringes inn for en rettsmyndighet. 15. Et SCE-foretak kan ikke flytte sitt forretnings kontor dersom det er innledet awiklingsbe handling, herunder frivillig, oppløsnings-, in solvens- eller betalingsstansbehandling eller annen lignende behandling mot det. 16. Et SCE-foretak som har flyttet sitt forretnings-

43 kontor til en annen medlemsstat, skal med hen syn til enhver tvist som oppstår før flyttingen som fastsatt i nr. 10, betraktes som å ha sitt for retningskontor i den medlemsstat der SCE-fo retaket var registrert før flyttingen, seiv om SCE-foretaket saksøkes etter flyttingen. Artikkel 8 Lovgivning som skal anvendes 1. Et SCE-foretak skal være regulert: a) av denne forordning, b) når det er uttrykkelig tillatt etter denne for ordning, av bestemmelsene i foretakets vedtekter, c) når det gjelder forhold som ikke er regulert av denne forordning, eller når et forhold er delvis regulert av den, for de sider som ikke omfattes av den, av: i. lovbestemmelsene vedtatt av medlemsstatene til gjennomføring av fellesskapstiltak som konkret angar SCE-foretak, ii. de bestemmelser i medlemsstatenes lovgivning som vil få anvendelse på et samvirke stiftet i samsvar med lovgiv ningen i medlemsstaten der SCE-foretaket har sitt forretningskontor, iii. bestemmelsene i dets vedtekter, på samme måte som for et samvirke stiftet i samsvar med lovgivningen i medlems staten der SCE-foretaket har sitt forretningskontor. 2. Dersom nasjonal lovgivning inneholder sær skilte regler og/eller begrensninger knyttet til den type virksomhet et SCE-foretak utfører, el ler for typer av kontroll foretatt av en tilsyns myndighet, skal denne lovgivningen i sin hel het få anvendelse på SCE-foretaket. Artikkel 9 Prinsippet om likebehandling Med forbehold for denne forordning skal et SCE foretak i hver medlemsstat behandles som et sam virke stiftet i henhold til lovgivningen i medlems staten der det har sitt forretningskontor. Artikkel W Opplysninger som skal angis i dokumentene 1. Gjeldende lovgivning for allmennaksjeselska per i medlemsstaten der SCE-foretaket har sitt forretningskontor, som regulerer innholdet i brev og dokumenter som sendes til tredjemann, skal få tilsvarende anvendelse på ved kommende SCE-foretak. SCE-foretakets navn skal ha forkortelsen «SCE» før eller etter, og eventuelt ordene «med begrenset ansvar» et ter. 2. Bare SCE-foretak kan ha forkortelsen «SCE» før eller etter sitt navn for å fastslå deres juridis ke form. 3. Selskaper, foretak og andre rettssubjekter som er registrert i en medlemsstat før datoen for denne forordnings ikrafttredelse, og som har navn der forkortelsen «SCE» forekommer, skal likevel ikke pålegges å endre navnet. Artikkel 11 Registrerings- og opplysningsplikt 1. Hvert SCE-foretak skal være registrert i den medlemsstat der det har sitt forretningskontor, i et register som er foreskrevet i denne med lemsstats lovgivning i samsvar med lovgivnin gen for allmennaksjeselskaper. 2. Et SCE-foretak kan registreres bare dersom det er inngått en avtale om ordninger for ar beidstakernes innflytelse i henhold til artikkel 4 i direktiv 2003/72/EF eller det er truffet en beslutning i henhold til direktivets artikkel 3 nr. 6 eller tidsrommet for forhandlinger i hen hold til direktivets artikkel 5 er utløpt uten at det er inngått en avtale. 3. For at et SCE-foretak skal kunne registreres i en medlemsstat som har benyttet muligheten nevnt i artikkel 7 nr. 3 i direktiv 2003/72/EF, må det enten være inngått en avtale i henhold til direktivets artikkel 4 om ordninger for ar beidstakernes innflytelse, herunder medbe stemmelse, eller må ingen av de deltakende selskapene ha vært regulert av medbestemmel sesregler før registreringen av SCE-foretaket. 4. SCE-foretakets vedtekter må ikke på noe tids punkt komme i konflikt med de fastsatte ord ningene for arbeidstakernes innflytelse. Der som nye slike ordninger fastsatt i henhold til di rektiv 2003/72/EF kommer i konflikt med eksisterende vedtekter, skal vedtektene end res i den utstrekning som er nødvendig. I dette tilfellet kan en medlemsstat fastsette at ledelses- eller administrasjonsorganet i SCE foretaket skal ha rett til å foreta vedtektsendrin gene uten videre beslutning fra generalforsam lingen. 5. Gjeldende lovgivning for allmennaksjeselska per i medlemsstaten der SCE-foretaket har sitt forretningskontor, om opplysningsplikt for do kumenter og andre opplysninger, skal få tilsva-

44 rende anvendelse på vedkommende SCE-fore tak. \rtikkel 12 )ffentliggjøring av dokumenter i nedlemsstatene Offentliggjøring av dokumenter og opplysnin ger om et SCE-foretak som skal offentliggjøres i henhold til denne forordning, skal skje på den måte som er fastsatt i lovgivningen for allmenn aksjeselskaper i den medlemsstat der SCE-fo retaket har sitt forretningskontor. Den nasjonale lovgivning som er vedtatt i hen hold til direktiv 89/666/EØF skal få anvendel se på filialer av et SCE-foretak som er åpnet i en annen medlemsstat enn den der forretnings kontoret ligger. Medlemsstater kan likevel fast sette unntak fra de nasjonale bestemmelser for gjennomføring av det direktivet for å ta hensyn til samvirkers særlige karakter. \rtikkel 13 /lelding i Den europeiske unions tidende Melding om et SCE-foretaks registrering og slettelse av slik registrering skal offfentliggjø res til orientering i Den europeiske unions tiden de etter offentliggjøring i samsvar med artikkel 12. Denne meldingen skal inneholde SCE-fore takets navn, nummer og registreringsdato og -sted, offentliggjøringsdato og -sted og publika sjonens tittel, SCE-foretakets forretningskon tor og dets virksomhetssektor. Dersom et SCE-foretaks forretningskontor flyt tes i samsvar med artikkel 7, skal det offentlig gjøres en melding med de opplysninger som er fastsatt i nr. 1, sammen med de opplysninger som gjelder den nye registreringen. Opplysningene nevnt i nr. 1 skal oversendes til Kontoret for De europeiske fellesskaps offisiel le publikasjoner innen en måned etter offentlig gjøringen nevnt i artikkel 12 nr. 1. \rtikkel 14 Ilkar for medlemskap Med forbehold for artikkel 33 nr. 1 bokstav b), skal opptak av medlemmer i et SCE-foretak godkjennes av ledelses- eller administrasjons organet. Kandidater som nektes medlemskap kan anke til generalforsamlingen som avholdes etter at det er søkt om medlemskap. Dersom det tillates i lovgivningen i medlemsstaten der SCE-foretaket har sitt forret ningskontor, kan det fastsettes i vedtektene at personer som ikke vil bruke eller produsere SCE-foretakets varer og tjenester kan få ad gang som investormedlemmer (passive med lemmer). Denne typen medlemskap forutsetter godkjenning fra generalforsamlingen eller et annet organ som generalforsamlingen eller vedtektene delegerer fullmakt til å gi godkjen ning. Medlemmer som er rettssubjekter skal an ses som brukere ut fra den kjensgjerning at de representerer sine egne medlemmer, forutsatt at deres medlemmer som er fysiske personer er brukere. Med mindre annet er fastsatt i vedtektene, kan medlemskap i et SCE-foretak inngås av fy siske personer eller rettssubjekter. 2. Vedtektene kan gi adgang ut fra andre vilkår, særlig: - tegning av en viss minstekapital, - vilkår knyttet til SCE-foretakets formål. 3. Der det er fastsatt i vedtektene, kan medlem mene anmodes om ytterligere kapitaltilskudd. 4. Et alfabetisk register over alle medlemmer skal oppbevares på SCE-foretakets forretningskon tor, med medlemmenes adresser, antall ande ler og eventuelt kategori av andeler de har. En hver part som har en direkte legitim interesse kan på anmodning få adgang til registeret, og kan få en kopi av hele registeret eller deler av det til en pris som ikke overstiger de tilknytte de administrasjonskostnadene. 5. Alle transaksjoner som påvirker måten kapita len tegnes eller tildeles på, eller økes eller re duseres, skal føres i medlemsregisteret nevnt i nr. 4 senest en måned etter endringen. 6. Transaksjonene nevnt i nr. 5 skal ikke få anven delse på SCE-foretaket eller tredjemann som har en direkte legitim interesse før de er inn ført i registeret nevnt i nr Medlemmer skal på anmodning få en skriftlig erklæring som bekrefter at endringen er regist rert. Artikkel 15 Opphør av medlemskap 1. Medlemskap skal opphøre: - ved avgang, - ved utelukking, dersom medlemmet gjør seg skyldig i et alvorlig brudd på hans/hen nes forpliktelser eller handler i strid med SCE-foretakets interesser, - dersom vedtektene tillater det, ved flytting

45 av alle holdte andeler til et medlem eller en fysisk person eller et rettssubjekt som er blitt medlem, - ved avvikling dersom medlemmet ikke er en fysisk person, - ved konkurs, - ved dødsfall, - i eventuelle andre situasjoner som er fast satt i vedtektene eller lovgivningen for sam virker i medlemsstaten der SCE-foretaket har sitt forretningskontor. 2. Et mindretallsmedlem som motsatte seg en endring av vedtektene på generalforsamlingen der: i. det ble innført nye forpliktelser med hensyn til betaling eller andre tjenester, eller ii. gjeldende forpliktelser for medlemmene ble betydelig utvidet, eller iii. fristen for melding om avgang fra SCEforetaket ble utvidet til mer enn fem år, kan melde sin avgang innen to måneder etter beslutningen i generalforsamlingen. Medlemskap skal opphøre ved avslutningen av gjeldende regnskapsår i de tilfeller som er nevnt i første ledd nr. i) og ii), og ved utløpet av den fristen for å melde fra som gjaldt før ved tektene ble endret, i tilfellet nevnt i nr. iii). End ringen av vedtektene skal ikke gjelde for dette medlemmet. Avgangen skal gi medlemmet rett til tilbakebetaling av andeler på vilkårene fast satt i artikkel 3 nr. 4 og artikkel Beslutningen om å utvise et medlem skal tref fes av administrasjons- eller ledelsesorganet, etter at medlemmet har fått anledning til å ut tale seg. Medlemmet kan anke en slik beslut ning for generalforsamlingen. Artikkel 16 Medlemmenes økonomiske rettigheter ved avgang eller utelukking 1. Unntatt når andeler overføres og med forbe hold for artikkel 3, skal opphør av medlemskap gi medlemmet rett til å få tilbakebetalt hans/ hennes andel av den tegnede kapitalen, redu sert i forhold til eventuelle tap påført SCE-fore takets kapital. 2. Beløpene som fratrekkes i henhold til nr. 1 skal beregnes ut fra balansen for det regnskapsåret da retten til tilbakebetaling oppstod. 3. Vedtektene skal fastsette framgangsmåter og vilkår for å utøve retten til avgang og fastsette fristen for tilbakebetaling, som ikke kan over stige tre år. Ikke i noe tilfelle skal SCE-foretaket være nødt til å foreta tilbakebetalingen mindre enn seks måneder etter godkjenning av balansen fastsatt etter opphør av medlemskap. 4. Nummer 1, 2og 3 skal få anvendelse også der bare en del av et medlems andeler skal tilbake betales. Kapittel II Stiftelse Avsnitt I Alminnelige bestemmelser Artikkel 17 Gjeldende lovgivning ved stiftelse 1. Med forbehold for bestemmelsene i denne for ordning skal stiftelsen av et SCE-foretak regu leres av lovgivningen som får anvendelse på samvirker i medlemsstaten der SCE-foretaket etablerer sitt forretningskontor. 2. Registreringen av et SCE-foretak skal offentlig gjøres i samsvar med artikkel 12. Artikkel 18 Status som rettssubjekt 1. Et SCE-foretak skal få status som rettssubjekt den dag det registreres i medlemsstaten der det har sitt forretningskontor, i registeret som er utpekt av vedkommende stat i samsvar med artikkel 11 nr Dersom det er utført handlinger iet SCE-fore taks navn før registrering i samsvar med artik kel 11 og SCE-foretaket etter registrering ikke påtår seg de forpliktelser som følger av slike handlinger, skal de fysiske personer, selska per, foretak eller andre rettssubjekter som ut førte handlingene, være solidarisk ansvarlige for dem, uten begrensning, med mindre det fo religger avtale om noe annet. Avsnitt 2 Stiftelse ved fusjon Artikkel 19 Framgangsmåter for stiftelse ved fusjon Et SCE-foretak kan stiftes gjennom en fusjon som foretas i samsvar med: framgangsmåten for fusjon ved overtakelse, framgangsmåten for fusjon ved dannelse av en ny juridisk person. I tilfelle av fusjon ved overtakelse skal det over takende samvirket ta form av et SCE-foretak sam-

46 idig med fusjonen. I tilfelle av fusjon ved dannelse v et nytt rettssubjekt, skal sistnevnte ta form av et ice-foretak. \rtikkel 20 ijeldende lovgivning ved fusjon or forhold som ikke omfattes av dette avsnitt el >r, dersom et forhold omfattes delvis av det, for de ider som ikke omfattes av det, skal hvert samvir :e som deltar i stiftelsen av et SCE-foretak ved fu jon, være regulert av de internrettslige bestem lelser i medlemsstaten det er underlagt som får nvendelse på fusjoner av samvirker og, i mangel v slike, bestemmelsene for interne fusjoner av all lennaksjeselskaper i samsvar med vedkommen e stats lovgivning. \rtikkel2l irunner til innsigelse mot en fusjon )n medlemsstats lovgivning kan fastsette at et amvirke som reguleres av lovgivningen i denne ledlemsstaten, ikke kan delta i stiftelsen av et ice-foretak ved fusjon dersom en vedkommende lyndighet i denne medlemsstaten framsetter inn igelser mot den før utstedelsen av attesten nevnt i rtikkel 29 nr. 2. Slike innsigelser kan bare begrunnes ut fra ofinteresse. Innsigelser skal kunne ringes inn for en rettsmyndighet. \rtikkel 22 'ilkar for fusjon Ledelses- eller administrasjonsorganet i fusjo nerende samvirker skal utarbeide en fusjons plan. Fusjonsplanen skal inneholde følgende opplysninger: a) navn og forretningskontor for hvert av de fusjonerende samvirkene, samt navn og for retningskontor som er planlagt for SCE-fo retaket, b) bytteforholdet for andelene av den tegnede kapitalen og størrelsen på en eventuell kon tant utbetaling. Dersom det ikke finnes noen andeler, en nøyaktig deling av aktivae ne og den tilsvarende verdien i andeler, c) nærmere regler for tildeling av andeler i SCE-foretaket, d) fra hvilket tidspunkt andelene i SCE-foreta ket gir rett til å ta del i ovérskuddet, og alle særlige vilkår forbundet med denne rettigheten e) fra hvilket tidspunkt transaksjonene ide fu sjonerende samvirkene regnskapsmessig skal anses som utført for SCE-foretakets regning, f) de særlige vilkår eller fordeler som er knyt tet til obligasjoner eller andre verdipapirer enn andeler som i henhold til artikkel 66 ikke gir rett til medlemskap, g) hvilke rettigheter SCE-foretaket gir andels eiere med særlige rettigheter og eiere av andre verdipapirer enn andeler, eller hvilke tiltak som foreslås med hensyn til dem, h) formene for vern av kreditorenes rettighe ter i de fusjonerende samvirkene, i) enhver særlig fordel som gis til de sakkyn dige som gjennomgår fusjonsplanen eller til medlemmene av de fusjonerende samvirke nes administrasjons-, ledelses-, tilsyns- eller kontrollorganer, j) SCE-foretakets vedtekter, k) opplysninger om hvilke framgangsmåter som benyttes når det i henhold til direktiv 2003/72/EF bestemmes ordninger for ar beidstakernes innflytelse. 2. De fusjonerende samvirkene kan tilføye ytterli gere punkter i fusjonsplanen. 3. Lovgivningen som skal komme til anvendelse på allmennaksjeselskapers fusjonsplaner skal få tilsvarende anvendelse på grenseoverskri dende fusjonering av samvirker for å opprette et SCE-foretak. Artikkel 23 Forklaring og begrunnelse av fusjonsplanen Administrasjons- eller ledelsesorganene i hvert fu sjonerende samvirke skal utarbeide en detaljert skriftlig rapport som forklarer og begrunner fu sjonsplanen juridisk og økonomisk, særlig andele nes bytteforhold. Rapporten skal også angi even tuelle særlige vanskeligheter ved vurderingen. Artikkel 24 Offentlighet 1. Lovgivningen som skal komme til anvendelse på allmennaksjeselskaper om opplysningsplikt for fusjonsplaner skal få tilsvarende anvendelse på hvert fusjonerende samvirke, med forbe hold for ytterligere krav fastsatt av medlems staten som det aktuelle samvirket er underlagt. 2. Offentliggjøring av fusjonsplanen i det nasjona le lysingsblad skal likevel inneholde følgende opplysninger for hvert av de fusjonerende samvirkene:

47 a) form, navn og forretningskontor for hvert fusjonerende samvirke, b) adressen til stedet eller registeret der ved tektene og alle andre dokumenter og opp lysninger er deponert for hvert fusjoneren de samvirke, og registreringsnummeret i registeret, c) angivelse av de nærmere reglene for utøvel se av rettighetene til kreditorene i det ak tuelle samvirket, fastsatt i samsvar med ar tikkel 28, samt adressen der de fullstendige opplysningene om disse reglene kan fås kostnadsfritt, d) angivelse av de nærmere reglene for utøvel se av rettighetene til medlemmene i det ak tuelle samvirket, fastsatt i samsvar med ar tikkel 28, samt adressen der de fullstendige opplysningene om disse reglene kan fås kostnadsfritt, e) planlagt navn og forretningskontor for SCE foretaket, f) vilkårene for fastsettelse av dato for fusjo nens ikrafttredelse i henhold til artikkel 31. Artikkel 25 Opplysningsplikt 1. Hvert medlem skal ha rett til minst en måned før generalforsamlingen som skal ta stilling til fusjonen, å lese følgende dokumenter ved for retningskontoret: a) fusjonsplanen nevnt i artikkel 22, b) årsregnskapene og årsrapportene til de fusjonerende samvirkene for de tre siste regnskapsår, c) et regnskapsoppgjør utarbeidet i samsvar med bestemmelsene for interne fusjoner av allmennaksjeselskaper, i den grad et slikt oppgjør kreves i disse bestemmelsene, d) de sakkyndiges rapport om verdien av an deler som skal fordeles i bytte med aktivae ne i de fusjonerende samvirkene, eller an delenes bytteforhold som fastsatt i artikkel 26, e) rapporten fra administrasjons- eller ledel sesorganene som fastsatt i artikkel Ethvert medlem kan på anmodning og kost nadsfritt få et fullstendig eksemplar eller, der som han/hun ønsker det, et utdrag av doku mentene nevnt i nr. 1. Artikkel 26 Rapport fra uavhengige sakkyndige 1. For hvert fusjonerende samvirke skal en eller flere uavhengige sakkyndige oppnevnt av ved kommende samvirke i samsvar med bestem melsene i artikkel 4 nr. 6, gjennomgå fusjons planen og utarbeide en skriftlig rapport for medlemmene. 2. En enkelt rapport for alle fusjonerende samvir ker kan utarbeides der dette er tillatt i henhold til lovgivningen i medlemsstatene samvirkene er underlagt. 3. Lovgivningen som skal anvendes på fusjoner av allmennaksjeselskaper om sakkyndiges ret tigheter og forpliktelser skal få tilsvarende an vendelse på fusjon av samvirker. Artikkel 27 Godkjenning av fusjonsplanen 1. Generalforsamlingen i hvert av de fusjoneren de samvirkene skal godta fusjonsplanen. 2. Arbeidstakernes innflytelse i SCE-foretaket skal fastsettes i henhold til direktiv 2003/72/ EF. Generalforsamlingen i hvert av de fusjone rende samvirkene kan sette som vilkår for re gistrering av SCE-foretaket at generalforsam lingen uttrykkelig godtar de ordninger som fastsettes på denne måten. Artikkel2B Gjeldende lovgivning for stiftelse ved fusjon 1. Lovgivningen i den medlemsstat som regulerer hvert fusjonerende samvirke får anvendelse som i tilfelle av fusjon av allmennaksjeselska per, under hensyn til fusjonens grenseoverskri dende art, når det gjelder beskyttelse av inter essene til: - kreditorene til de fusjonerende samvirkene, - obligasjonseiere ide fusjonerende samvir kene. 2. En medlemsstat kan med hensyn til de fusjone rende samvirkene som er regulert av dens lov givning, vedta bestemmelser med sikte på å sikre hensiktsmessig beskyttelse for medlem mer som har gått imot fusjonen. Artikkel 29 Kontroll av framgangsmåten ved fusjon 1. Lovligheten av en fusjon skal, når det gjelder den del av framgangsmåten som angar hvert

48 fusjonerende samvirke, kontrolleres i samsvar med fusjonslovgivningen for samvirker i den medlemsstat som det fusjonerende samvirket er underlagt og, i mangel av slik lovgivning, be stemmelsene for interne fusjoner av allmenn aksjeselskaper i samsvar med vedkommende stats lovgivning. I hver berørte medlemsstat skal en domstol, notarius publicus eller annen vedkommende myndighet utstede en attest som endelig be krefter at de dokumenter og formaliteter som går forut for fusjonen, er fullført. Dersom lovgivningen i en medlemsstat som et fusjonerende samvirke er underlagt, fastsetter en framgangsmåte for analyse og endring av andelenes bytteforhold, eller en framgangs måte for godtgjøring til mindretallsmedlem mer, uten å hindre registrering av fusjonen, skal slike framgangsmåter anvendes bare der som de øvrige fusjonerende samvirkene som ligger i medlemsstater som ikke fastsetter en slik framgangsmåte, når de godkjenner fu sjonsplanen i samsvar med artikkel 27 nr. 1, ut trykkelig godtar muligheten for at dette fusjo nerende samvirkets medlemmer har adgang til en slik framgangsmåte. I slike tilfeller kan en domstol, notarius publicus eller annen ved kommende myndighet utstede attesten nevnt i nr. 2 seiv om en slik framgangsmåte er innle det. Attesten må likevel angi at framgangsmå ten er påbegynt. Beslutningen som treffes ved avslutningen av framgangsmåten, skal være bindende for det overtakende samvirket og alle dets medlemmer. \rtikkel 30 [ontroll av fusjonens lovlighet Lovligheten av en fusjon skal, når det gjelder den del av framgangsmåten som angar gjen nomføringen av fusjonen og stiftelsen av SCE foretaket, kontrolleres av en domstol, notarius publicus eller annen vedkommende myndighet i medlemsstaten til SCE-foretakets framtidige forretningskontor som kan kontrollere denne siden ved lovligheten av fusjoner mellom sam virker og, i mangel av slike bestemmelser, mel lom allmennaksjeselskaper. For dette formål skal hvert fusjonerende sam virke oversende vedkommende myndighet at testen nevnt i artikkel 29 nr. 2 innen seks måne der etter at den er utstedt, sammen med et eks emplar av fusjonsplanen som er godkjent av vedkommende samvirke. Myndigheten nevnt i nr. 1 skal særlig påse at de fusjonerende samvirkene har godkjent fu sjonsplanen på samme vilkår og at ordninger for arbeidstakernes innflytelse er fastsatt i hen hold til direktiv 2003/72/EF. 4. Denne myndigheten skal også forvisse seg om at SCE-foretaket er stiftet i samsvar med krave ne i lovgivningen i den medlemsstat der det har sitt forretningskontor. Artikkel 31 Registrering av fusjon 1. En fusjon og samtidig stiftelse av et SCE-fore tak får virkning på den dato da SCE-foretaket registreres i samsvar med artikkel 11 nr SCE-foretaket kan ikke registreres før alle for malitetene fastsatt i artikkel 29 og 30 er fullført. Artikkel 32 Offentliggjøring For hvert av de fusjonerende samvirkene skal gjennomføringen av fusjonen offentliggjøres som fastsatt i lovgivningen i den berørte medlemsstat i samsvar med lovgivningen for fusjoner mellom all mennaksjeselskaper. Artikkel 33 Virkninger av fusjon 1. En fusjon gjennomført i samsvar med artikkel 19 første ledd første strekpunkt skal ipso jure ha følgende rettsvirkninger som inntrer samti dig: a) alle aktiva og passiva i hvert overtatte samvirke overdras som helhet til den overta kende juridiske person, b) medlemmene i hvert samvirke som overtas blir medlemmer i den overtakende juridis ke person, c) de overtatte samvirkene opphører, d) den overtakende juridiske person tar form av et SCE-foretak. 2. En fusjon gjennomført i samsvar med artikkel 19 første ledd annet strekpunkt skal ipso jure ha følgende rettsvirkninger som inntrer samti dig: a) alle aktiva og passiva ide fusjonerende samvirkene overdras som helhet til SCE-foreta ket, b) medlemmene i de fusjonerende samvirke ne blir medlemmer i SCE-foretaket, c) de fusjonerende samvirkene opphører. 3. Dersom en medlemsstats lovgivning krever at

49 det ved fusjon mellom samvirker gjennomføres særlige formaliteter før de fusjonerende sam virkenes overdragelse av visse aktiva, rettighe ter og forpliktelser får virkning overfor tredje mann, skal disse formalitetene anvendes og gjennomføres enten av de fusjonerende samvirkene eller av SCE-foretaket etter registrering. 4. Når det gjelder individuelle og kollektive ansettelses- og arbeidsvilkår som følger av lovgiv ning, praksis og individuelle arbeidsavtaler el ler arbeidsforhold på nasjonalt plan og som eksisterer på registreringsdatoen, skal rettig hetene og forpliktelsene til de deltakende samvirkene overdras til SCE-foretaket når dette re gistreres. Første ledd skal ikke få anvendelse på ar beidstakerrepresentanters rett til å delta i gene ralforsamlingen eller sektor- eller seksjonsmø ter i henhold til artikkel 59 nr Når fusjonen er registrert, skal SCE-foretaket umiddelbart underrette medlemmene i samvir ket som overdras om det faktum at de står opp ført i medlemsregisteret samt om deres antall av andeler. Artikkel 34 Fusjonens lovlighet 1. En fusjon i henhold til artikkel 2 nr. 1 fjerde strekpunkt kan ikke erklæres ugyldig når SCE foretaket er registrert. 2. Manglende kontroll av lovligheten av fusjonen i henhold til artikkel 29 og 30 skal utgjøre en av grunnene til avvikling av SCE-foretaket, i sam svar med bestemmelsene i artikkel 74. Avsnitt 3 Omdanning av et eksisterende samvirke til et SCE-foretak Artikkel 35 Framgangsmåter for stiftelse ved omdanning 1. Uten at artikkel 11 berøres, skal omdanning av et samvirke til et SCE-foretak ikke føre til at samvirket awikles eller til at det dannes en ny juridisk person. 2. Forretningskontoret kan ikke flyttes fra en medlemsstat til en annen i henhold til artikkel 7 samtidig som omdanningen gjennomføres. 3. Administrasjons- eller ledelsesorganet i det ak tuelle samvirket skal utarbeide en omdannings plan og en rapport som forklarer og begrunner de juridiske og økonomiske sidene ved omdan ningen og som angir hvilke konsekvenser den vedtatte SCE-foretaksformen får for medlem mene og arbeidstakerne. 4. Omdanningsplanen skal offentliggjøres på den måte som er fastsatt i hver medlemsstats lov givning, minst en måned før datoen for general forsamlingen som skal ta stilling til omdannin gen. 5. Før generalforsamlingen nevnt i nr. 6 skal en eller flere uavhengige sakkyndige som er opp nevnt eller godkjent i samsvar med nasjonal lovgivning, av en rettslig myndighet eller for valtningsmyndighet i den medlemsstat som samvirket som omdannes til et SCE-foretak er underlagt, tilsvarende bekrefte at bestemmel sene i artikkel 22 nr. 1 bokstav b) er fulgt. 6. Generalforsamlingen i det aktuelle samvirket skal godkjenne omdanningsplanen sammen med SCE-foretakets vedtekter. 7. Medlemsstatene kan sette som vilkår for om danning at det kontrollorgan i samvirket som skal omdannes der arbeidstakernes innflytelse er organisert, med kvalifisert flertall eller en stemmighet har gitt sin tilslutning. 8. Når det gjelder individuelle og kollektive anset telses- og arbeidsvilkår som følger av lovgiv ning, praksis og individuelle arbeidsavtaler el ler arbeidsforhold på nasjonalt plan og som eksisterer på registreringsdatoen, skal rettig hetene og forpliktelsene til det samvirket som skal omdannes, overdras til SCE-foretaket når dette registreres. Kapittel 111 SCE-foretakets oppbygning Artikkel 36 Organenes struktur På de vilkår som er fastsatt i denne forordning, skal et SCE-foretak omfatte: a) en generalforsamling, og b) enten et kontrollorgan og et ledelsesorgan (tonivåsystem) eller et administrasjonsor gan (ettnivåsystem), avhengig av hvilken form som velges i vedtektene. Avsnitt 1 Tonivåsystem Artikkel 37 Ledelsesorganets funksjoner og oppnevnelse av medlemmer 1. Ledelsesorganet skal være ansvarlig for ledelsen av SCE-foretaket og representere det over-

50 for tredjemann og i rettssaker. En medlemsstat kan fastsette at en administrerende direktør skal ha ansvar for den daglige ledelsen på sam me vilkår som for samvirker som har forret ningskontor på medlemsstatens territorium. Medlemmet eller medlemmene av ledelsesor ganet skal oppnevnes og avsettes av kontrollor ganet. En medlemsstat kan likevel kreve eller til late at vedtektene fastsetter at medlemmet el ler medlemmene av ledelsesorganet skal opp nevnes og avsettes av generalforsamlingen på samme vilkår som for samvirker som har for retningskontor på statens territorium. Ingen kan samtidig være medlem av både le delsesorganet og kontrollorganet i samme SCE-foretak. Kontrollorganet kan likevel opp nevne ett av sine medlemmer til å fungere som medlem av ledelsesorganet i tilfelle av ledig plass. I slike perioder skal vedkommendes funksjoner som medlem av kontrollorganet opphøre. En medlemsstat kan fastsette at slike perioder skal være tidsbegrenset. Antall medlemmer av ledelsesorganet eller reglene for fastsettelse av antallet skal fastset tes i SCE-foretakets vedtekter. En medlemsstat kan likevel fastsette et minste og/eller et størs te antall. Dersom det ikke finnes bestemmelser om et to nivåsystem for samvirker med forretningskon tor på en medlemsstats territorium, kan staten vedta hensiktsmessige tiltak angående SCE-fo retak. \rtikkel 38 ederskap og innkalling til møter i sdelsesorganet Ledelsesorganet skal velge en leder blant sine medlemmer, i samsvar med vedtektene. Lederen skal innkalle til møte i ledelsesorganet på de vilkår som er fastsatt i vedtektene, enten på eget initiativ eller på anmodning fra et med lem. En slik anmodning skal angi grunnene til møteinnkallingen. Dersom ikke noe er gjort med hensyn til en slik anmodning innen 15 da ger, kan medlemmet eller medlemmene som kom med anmodningen innkalle til møte i le delsesorganet. Artikkel 39 Kontrollorganets funksjoner og oppnevnelse av medlemmer 1. Kontrollorganet skal føre tilsyn med ledelses organets arbeid. Det kan ikke seiv utøve ledel sen av SCE-foretaket. Kontrollorganet kan ikke representere SCE-foretaket overfor tredje mann. Det skal representere SCE-foretaket overfor ledelsesorganet, eller dets medlem mer, i forbindelse med tvister eller inngåelse av kontrakten 2. Medlemmene av kontrollorganet skal oppnev nes og avsettes av generalforsamlingen. Med lemmene av det første kontrollorganet kan like vel oppnevnes i vedtektene. Dette skal få an vendelse uten å berøre eventuelle ordninger for arbeidstakerinnflytelse fastsatt i henhold til direktiv 2003/72/EF. 3. Av kontrollorganets medlemmer kan bare en fi redel være passive medlemmer. 4. Antall medlemmer av kontrollorganet eller reg lene for fastsettelse av antallet skal fastsettes i vedtektene. En medlemsstat kan likevel fast sette antall medlemmer eller sammensetnin gen i kontrollorganet for SCE-foretak som har forretningskontor på dens territorium eller et minste og/eller et største antall. Artikkel 40 Adgang til opplysninger 1. Ledelsesorganet skal rapportere til kontrollor ganet minst en gang hver tredje måned om framgang og forutsigbar utvikling i SCE-foreta kets virksomhet, idet det tas hensyn til even tuelle opplysninger knyttet til foretak kontrol lert av SCE-foretaket som kan ha betydelig inn virkning på utviklingen i SCE-foretakets virk somhet. 2. I tillegg til jevnlig informasjon nevnt i nr. 1 skal ledelsesorganet i god tid gi kontrollorganet alle opplysninger om begivenheter som vil kunne ha en merkbar virkning på SCE-foretaket. 3. Kontrollorganet kan kreve at ledelsesorganet gir opplysninger av enhver art som det trenger for å føre tilsyn i samsvar med artikkel 39 nr. 1. En medlemsstat kan fastsette at hvert medlem av kontrollorganet også skal ha denne mulighe ten. 4. Kontrollorganet kan foreta eller sørge for at det blir foretatt undersøkelser som er nødvendige for utøvelsen av dets oppgåver. 5. Hvert medlem av kontrollorganet skal ha rett

51 til å undersøke alle opplysninger som blir fore lagt organet. Artikkel 41 Lederskap og innkalling til møter i kontrollorganet 1. Kontrollorganet skal velge en leder blant med lemmene. Dersom halvparten av medlemmene er oppnevnt av arbeidstakerne, kan bare et medlem oppnevnt av generalforsamlingen vel ges til leder. 2. Lederen skal innkalle til møte i kontrollorganet på de vilkår som er fastsatt i vedtektene, enten på eget initiativ, eller på anmodning fra minst en tredel av medlemmene, eller på anmodning fra ledelsesorganet. Anmodningen skal angi grunnen til møteinnkallingen. Dersom ikke noe er gjort med hensyn til en slik anmodning innen 15 dager, kan medlemmet eller medlem mene som kom med anmodningen innkalle til møte i kontrollorganet. Avsnitt 2 Ettnivåsystem Artikkel 42 Administrasjonsorganets funksjoner og oppnevnelse av medlemmer 1. Administrasjonsorganet skal være ansvarlig for ledelsen av SCE-foretaket og representere det overfor tredjemann og i rettssaker. En med lemsstat kan fastsette at en administrerende di rektør skal ha ansvar for den daglige ledelsen på samme vilkår som for samvirker som har forretningskontor på medlemsstatens territo rium. 2. Antall medlemmer av administrasjonsorganet eller reglene for fastsettelse av antallet skal fastsettes i SCE-foretakets vedtekter. En med lemsstat kan likevel fastsette et minste antall og eventuelt et største antall medlemmer. Av administrasjonsorganets medlemmer kan bare en firedel være passive medlemmer. Administrasjonsorganet skal likevel bestå av minst tre medlemmer dersom arbeidstaker nes innflytelse er regulert i samsvar med direk tiv 2003/72/EF. 3. Medlemmene av administrasjonsorganet og, der vedtektene fastsetter det, deres stedfortre dende medlemmer, skal oppnevnes av general forsamlingen. Medlemmene av det første admi nistrasjonsorganet kan likevel oppnevnes i ved tektene. Dette skal få anvendelse uten å berøre eventuelle ordninger for arbeidstakerinnflytelse fastsatt i henhold til direktiv 2003/72/EF. 4. Dersom det ikke finnes bestemmelser om et ettnivåsystem for samvirker med forretnings kontor på en medlemsstats territorium, kan staten vedta hensiktsmessige tiltak angående SCE-foretak. Artikkel 43 Tidsrom mellom møter og adgang til opplysninger 1. Administrasjonsorganet skal ha møte minst en gang hver tredje måned, etter det som er fast satt i vedtektene, for å drøfte framgang og for utsigbar utvikling i SCE-foretakets virksomhet, idet det tas hensyn til eventuelle opplysninger knyttet til foretak kontrollert av SCE-foretaket som kan ha betydelig innvirkning på utviklin gen i SCE-foretakets virksomhet. 2. Hvert medlem av administrasjonsorganet skal ha rett til å undersøke alle rapporter, dokumen ter og opplysninger som blir forelagt organet. Artikkel 44 Lederskap og innkalling til møter i administrasjonsorganet 1. Administrasjonsorganet skal velge en leder blant medlemmene. Dersom halvparten av medlemmene er oppnevnt av arbeidstakerne, kan bare et medlem oppnevnt av generalfor samlingen velges til leder. 2. Lederen skal innkalle til møte i administra sjonsorganet på de vilkår som er fastsatt i ved tektene, enten på eget initiativ eller på anmod ning fra minst en tredel av medlemmene. En slik anmodning skal angi grunnen til møteinn kallingen. Dersom ikke noe er gjort med hen syn til en slik anmodning innen 15 dager, kan medlemmene som kom med anmodningen inn kalle til møte i administrasjonsorganet. Avsnitt 3 Felles regler for ettnivå- og tonivåsystemet Artikkel 45 Mandatperiode 1. Medlemmer av SCE-foretakets organer skal oppnevnes for en periode som er fastsatt i ved tektene og som ikke overstiger seks år. 2. Med forbehold for eventuelle restriksjoner fast satt i vedtektene, kan medlemmene gjenopp-

52 nevnes en gang eller flere ganger for den perio den som er fastsatt i samsvar med nr. 1. \rtikkel 46 Ilkar for medlemskap Et SCE-foretaks vedtekter kan tillate at et sel skap i henhold til traktatens artikkel 48 er med lem av ett av dets organer, forutsatt at ikke an net er fastsatt i lovgivningen om samvirker i medlemsstaten der SCE-foretakets forretnings kontor ligger. Dette selskapet skal oppnevne en fysisk person som sin representant for å utøve dets funksjoner i vedkommende organ. Represen tanten skal være underlagt de samme vilkår og forpliktelser som personer som er medlemmer av organet. Ingen kan være medlem av et organ i et SCE foretak eller representant for et medlem i hen hold til nr. 1 dersom vedkommende: - i henhold til lovgivningen i medlemsstaten der SCE-foretakets forretningskontor lig ger, ikke kan være medlem av det tilsvaren de organet i et samvirke underlagt med lemsstatens lovgivning, eller - ikke kan være medlem av det tilsvarende organet i et samvirke underlagt lovgivnin gen i en medlemsstat på grunn av en retts avgjørelse eller et forvaltningsvedtak truffet i en medlemsstat. Vedtektene for et SCE-foretak kan, i samsvar med lovgivningen for samvirker i medlemssta ten, fastsette særlige vilkår for valg av medlemmer som skal representere administrasjonsor ganet. \rtikkel 47 ullmakt til å representere og SCE-foretakets nsvar Dersom to eller flere medlemmer av SCE-fore taket har fullmakt til å representere det overfor tredjemann, i samsvar med artikkel 37 nr. 1 og artikkel 42 nr. 1, skal disse medlemmene be nytte fullmakten sammen, med mindre lovgiv ningen i medlemsstaten der SCE-foretaket har sitt forretningskontor tillater at vedtektene fast setter noe annet, og i så fall skal en slik bestem melse gjøres gjeldende overfor tredjemann når den er offentliggjort i samsvar med artikkel 11 nr. 5 og artikkel 12. Handlinger utført av et SCE-foretaks organer skal være bindende for SCE-foretaket overfor tredjemann, også når vedkommende handlinger ikke er i samsvar med SCE-foretakets for mål, forutsatt at de ikke går ut over fullmakten de har i henhold til lovgivningen i medlemssta ten der SCE-foretaket har sitt forretningskon- Tor eller som denne lovgivningen tillater at de har. Medlemsstater kan likevel fastsette at SCE foretaket ikke skal være bundet når slike hand linger ligger utenfor SCE-foretakets formål, dersom det bevises at tredjemann visste at handlingen lå utenfor disse formålene eller ut fra omstendighetene ikke kunne unngå å ha kjennskap til det; offentliggjøring av vedtekte ne skal ikke i seg seiv utgjøre tilstrekkelig be vis for dette. 3. De begrensinger for fullmaktene til SCE-foreta kets organer som følger av vedtektene eller av en beslutning truffet av vedkommende orga ner, kan aldri gjøres gjeldende overfor tredje mann, seiv om de er blitt offentliggjort. 4. En medlemsstat kan fastsette at vedtektene kan gi fullmakt til å representere SCE-foretaket til en enkelt person eller flere personer som opptrer i fellesskap. Slik lovgivning kan fastset te at denne bestemmelsen i vedtektene kan gjø res gjeldende overfor tredjemann, forutsatt at den gjelder den allmenne representasjonsfull makten. Hvorvidt en slik bestemmelse kan gjø res gjeldende overfor tredjemann, skal avgjø res ut fra bestemmelsene i artikkel 12. Artikkel 48 Transaksjoner som krever godkjenning 1. Et SCE-foretaks vedtekter skal inneholde en liste over kategorier av transaksjoner som kre ver: - i tonivåsystemet, godkjenning fra kontroll organet eller generalforsamlingen til ledel sesorganet, - i ettnivåsystemet, en uttrykkelig beslutning truffet av administrasjonsorganet eller god kjenning fra generalforsamlingen. 2. Nummer 1 skal ikke berøre artikkel En medlemsstat kan likevel fastsette hvilke kategorier transaksjoner samt hvilket godkjen nende organ som minst må være oppført i ved tektene for SCE-foretak med forretningskontor på statens territorium, og/eller fastsette at kon trollorganet, i tonivåsystemet, seiv kan fastsette hvilke kategorier av transaksjoner som skal godkjennes.

53 Artikkel 49 Taushetsplikt Medlemmene av et SCE-foretaks organer har, seiv etter at de ikke lenger utøver sine verv, plikt til ikke å gi videre noen opplysninger som de har om SCE-foretaket og som kan skade foretakets inter esser dersom de gis videre, unntatt dersom slik vi dereformidling kreves eller tillates i henhold til in ternrettslige bestemmelser om samvirker eller sel skaper eller er i offentlighetens interesse. Artikkel 50 Organenes beslutninger 1. Med mindre annet er fastsatt i denne forord ning eller i vedtektene, skal de interne reglene for beslutningsdyktighet og beslutningstaking i SCE-foretaks organer være følgende: a) beslutningsdyktighet: minst halvparten av medlemmene må være til stede eller være representert, b) beslutningstaking: skjer med et flertall av medlemmene til stede eller representert. Medlemmer som ikke er til stede kan delta i avgjørelser ved å gi et annet medlem av organet eller de stedfortredende med lemmene som ble oppnevnt samtidig, full makt til å representere dem. 2. Dersom det i vedtektene ikke finnes en rele vant bestemmelse, skal lederen av hvert organ ha den avgjørende stemmen i tilfelle av stem melikhet. Det skal likevel ikke finnes noen be stemmelse om det motsatte i vedtektene der som halvparten av kontrollorganet består av ar beidstakernes representanter. 3. Dersom arbeidstakernes innflytelse er bestemt i samsvar med direktiv 2003/72/EF, kan en medlemsstat fastsette at kontrollorganets be slutningsdyktighet og beslutningstaking, som unntak fra bestemmelsene nevnt i nr. 1 og 2, skal være underlagt de regler som på samme vilkår gjelder for samvirker underlagt den ak tuelle medlemsstatens lovgivning. Artikkel 51 Erstatningsansvar Medlemmene av ledelses-, kontroll- og administra sjonsorganer skal i samsvar med bestemmelsene som gjelder for samvirker i medlemsstaten der SCE-foretakets forretningskontor ligger, være an svarlige for tap eller skade påført SCE-foretaket og som skyldes medlemmenes brudd på juridiske, vedtektsbestemte eller andre forpliktelser som føl ger av deres funksjonen Avsnitt 4 Generalforsamling Artikkel 52 Kompetanse Generalforsamlingen skal treffe beslutning i saker der den er gitt særlig kompetanse i henhold til: a) denne forordning, eller b) lovgivningen i medlemsstaten der SCE-fo retakets forretningskontor ligger, vedtatt i henhold til direktiv 2003/72/EF. Videre skal generalforsamlingen treffe beslutning i saker der det er gitt kompetanse til generalfor samlingen i et samvirke underlagt lovgivningen i medlemsstaten der SCE-foretakets forretnings kontor ligger, enten i henhold til denne medlems statens lovgivning eller SCE-foretakets vedtekter i samsvar med samme lovgivning. Artikkel 53 Gjennomføring av generalforsamling Uten å berøre de regler som er fastsatt i dette av snitt, skal organiseringen og gjennomføringen av generalforsamlinger samt framgangsmåte ved av stemning være regulert av lovgivningen for sam virker i medlemsstaten der SCE-foretakets forret ningskontor ligger. Artikkel 54 Generalforsamling 1. Et SCE-foretak skal holde generalforsamling minst en gang hvert kalenderår, innen seks må neder etter regnskapsårets avslutning, med mindre den lovgivningen i medlemsstaten der SCE-foretakets forretningskontor ligger som får anvendelse på samvirker som driver samme type virksomhet som SCE-foretaket, fastsetter hyppigere forsamlinger. En medlemsstat kan likevel fastsette at den første generalforsamlin gen kan holdes når som helst i løpet av 18 må neder etter at SCE-foretaket er stiftet. 2. Det kan innkalles til generalforsamling når som helst av ledelsesorganet, administrasjons organet, kontrollorganet eller et annet organ el ler vedkommende myndighet i samsvar med nasjonal lovgivning for samvirker i medlems staten der SCE-foretakets forretningskontor ligger. Ledelsesorganet skal ha plikt til å inn-

54 kalle til generalforsamling på anmodning fra kontrollorganet. Dagsorden for generalforsamlingen som hol des etter regnskapsårets avslutning skal omfat te minst godkjenning av årsregnskapet og for delingen av overskudd. Generalforsamlingen kan i løpet av møtet vedta at det skal innkalles til et nytt møte samt fast sette dato og dagsorden. Artikkel 57 Tilføyelser til dagsorden Medlemmer av SCE-foretaket som til sammen ut gjør flere enn 5 000, eller som har minst 10 % av det samlede antall stemmer, kan kreve at et eller flere tilleggspunkter settes på dagsorden for en general forsamling. En lavere prosentsats kan fastsettes i vedtektene. \rtikkel 55 ieneralforsamling innkalt av et mindretall av nedlemmer /ledlemmer av et SCE-foretak som til sammen ut jør flere enn 5 000, eller som har minst 10 % av det amlede antall stemmer, kan kreve at SCE-foreta :et innkaller til generalforsamling og kan utarbei e dagsorden for den. En lavere prosentsats kan istsettes i vedtektene. \rtikkel 56 nnkalling til generalforsamling Det skal innkalles til en generalforsamling gjennom et skriftlig varsel som sendes med et tilgjengelig middel til alle personer som har rett til å delta i SCE-foretakets generalforsam ling i samsvar med artikkel 58 nr. 1 og 2 og ved tektenes bestemmelser. Innkallingen kan offentliggjøres i SCE-foretakets offisielle interne publikasjon. Innkallingen til en generalforsamling skal inne holde minst følgende opplysninger: - SCE-foretakets navn og forretningskontor, - sted, dato og tidspunkt for generalforsam lingen, - eventuelt generalforsamlingens art, - dagsorden med angivelse av de sakene som skal behandles og forslag til beslutninger. Tidsrommet mellom datoen for utsendelse av varselet nevnt i nr. 1 og datoen for generalfor samlingens åpning skal være minst 30 dager. I hastetilfeller kan det likevel reduseres til 15 da ger. Dersom artikkel 61 nr. 4 om krav til beslut ningsdyktighet anvendes, kan tidsrommet mel lom et første og andre møte som sammenkalles for å behandle samme dagsorden, reduseres i samsvar med lovgivningen i medlemsstaten der SCE-foretaket har sitt forretningskontor. Artikkel 58 Deltakelse og fullmakter 1. Alle medlemmer skal ha rett til å snakke og stemme på generalforsamlinger i de saker som står på dagsorden. 2. Medlemmer av SCE-foretakets organer og in nehavere av andre verdipapirer enn andeler og obligasjoner i henhold til artikkel 64 og, der som vedtektene tillater det, enhver annen per son som har rett til det i henhold til lovgivnin gen i staten der SCE-foretaket har sitt forret ningskontor, kan delta på en generalforsamling uten stemmerett 3. En person med stemmerett skal kunne oppnev ne en person med fullmakt til å representere ham/henne på en generalforsamling i samsvar med framgangsmåter fastsatt i vedtektene. Vedtektene skal fastsette et høyeste antall personer en fullmaktsinnehaver kan handle på vegne av. 4. Vedtektene kan tillate stemmegivning per post eller elektronisk, og skal i så fall fastsette de nødvendige framgangsmåter. Artikkel 59 Stemmerett 1. Hvert medlem av et SCE-foretak skal ha én stemme, uavhengig av antall andeler vedkom mende har. 2. Dersom lovgivningen i medlemsstaten der SCE-foretaket har sitt forretningskontor tillater det, kan vedtektene fastsette at et medlem kan ha et visst antall stemmer avhengig av hans/ hennes deltakelse i foretakets virksomhet på annen måte enn gjennom sitt kapitalinnskudd. Dette stemmeantallet skal ikke overstige fem stemmer per medlem eller 30 % av det samlede antall stemmer, etter det som er lavest. Dersom lovgivningen i medlemsstaten der SCE-foretaket har sitt forretningskontor tillater det, kan SCE-foretak som er involvert i økono misk virksomhet eller forsikringsvirksomhet

55 fastsette i vedtektene at antall stemmer skal be stemmes ut fra medlemmenes deltakelse i fore takets virksomhet, herunder deltakelse i SCE foretakets kapital. Dette stemmeantallet skal ikke overstige fem stemmer per medlem eller 20 % av det samlede antall stemmer, etter det som er lavest. I SCE-foretak der flertallet av medlemmene er samvirker kan vedtektene, dersom det er til latt i lovgivningen i medlemsstaten der SCE-fo retaket har sitt forretningskontor, fastsette an tall stemmer i samsvar med medlemmenes del takelse i samvirkets virksomhet, herunder del takelse i SCE-foretakets kapital og/eller i hen hold til antall medlemmer i hver deltakende en het. 3. Med hensyn til stemmerett som vedtektene gir til passive (investor-) medlemmer, skal SCE-fo retaket styres av lovgivningen i medlemsstaten der SCE-foretaket har sitt forretningskontor. Passive (investor-) medlemmer kan likevel ikke til sammen ha stemmerett som overstiger 25 % av det samlede antall stemmer. 4. Dersom lovgivningen i medlemsstaten der et SCE-foretak har sitt forretningskontor tillater det når denne forordning trer i kraft, kan ved tektene for dette SCE-foretaket fastsette at ar beidstakerrepresentanter kan delta i general forsamlinger eller i seksjons- eller sektormø ter, forutsatt at arbeidstakerrepresentantene til sammen ikke har mer enn 15 % av samlet antall stemmer. Slike rettigheter skal umiddelbart opphøre når SCE-foretakets forretningskontor flyttes til en medlemsstat der lovgivningen ikke tillater en slik deltakelse. Artikkel 60 Adgang til opplysninger 1. Ethvert medlem som anmoder om det på en ge neralforsamling skal ha rett til å få opplysnin ger fra ledelses- eller administrasjonsorganet om de av SCE-foretakets virksomheter som gjelder saker generalforsamlingen kan treffe beslutninger om i henhold til artikkel 61 nr. 1.1 den grad det er mulig, skal opplysningene gis på den aktuelle generalforsamlingen. 2. Ledelses- eller administrasjonsorganet kan nekte å gi slike opplysninger bare dersom: - det er sannsynlig at det ville være til betyde lig skade for SCE-foretaket, - det ville være uforenlig med en lovfestet taushetsplikt. 3. Et medlem som nektes opplysninger kan kreve at hans/hennes anmodning og grunnene til avslaget skal opptas i generalforsamlingens pro tokoll. 4. I de 10 dagene som går forut for generalfor samlingen som skal ta stilling til regnskaps årets avslutning, kan medlemmene gjennomgå balansen, resultatregnskapet og tilhørende merknader, årsrapporten, resultatet av regn skapsrevisjonen foretatt av personen med an svar for det og, dersom det berører et morsel skap i henhold til direktiv 83/349/EØF, det konsoliderte regnskapet. Artikkel 61 Beslutninger 1. En generalforsamling kan treffe beslutninger om saker på dens dagsorden. En generalfor samling kan også drøfte og treffe beslutninger om saker som er sått på generalforsamlingens dagsorden av et mindretall av medlemmer i samsvar med artikkel En generalforsamling skal treffe beslutninger ut fra et flertall av stemmene som er gyldig av gitt av tilstedeværende eller representerte medlemmer. 3. Vedtektene skal fastsette de krav til beslut ningsdyktighet og flertall som skal gjelde på generalforsamlingene. Der vedtektene tillater at et SCE-foretak kan ha investormedlemmer (passive medlem mer), eller kan gi stemmer ut fra kapitalinn skudd i SCE-foretak som er involvert i økono misk virksomhet eller forsikringsvirksomhet, skal vedtektene også fastsette særlige krav til beslutningsdyktighet for medlemmer som ikke er investormedlemmer (passive medlemmer) eller medlemmer som har stemmerett ut fra ka pitalinnskudd i SCE-foretak som er involvert i økonomisk virksomhet eller forsikringsvirk somhet. Medlemsstatene skal kunne fastsette et minstenivå for slike særlige krav til beslut ningsdyktighet for de SCE-foretakene som har forretningskontor på deres territorium. 4. En generalforsamling kan endre vedtektene første gang den sammenkalles bare dersom de tilstedeværende eller representerte medlem mene utgjør minst halvparten av samlet antall medlemmer på datoen for generalforsamlin gen, og andre gang den sammenkalles med samme dagsorden skal det ikke stilles krav til beslutningsdyktighet. I tilfellene nevnt i første ledd må minst to tredeler av de gyldig avgitte stemmene være positive, med mindre lovgivningen som gjelder samvirker i med-

56 jmsstaten der SCE-foretaket har sitt forretnings :ontor krever et større flertall. \rtikkel 62 rotokoll Det skal føres protokoll for hver generalfor samling. Protokollen skal omfatte minst følgen de opplysninger: - sted, dato og tidspunkt for generalforsam lingen, - beslutninger som er truffet, - resultatet av stemmeavgivningen. Deltakerlisten, dokumentene som gjelder inn kallingen til generalforsamlingen og rapporte ne medlemmene får om sakene på dagsorden skal vedlegges protokollen. Protokollen og de vedlagte dokumentene skal oppbevares i minst fem år. Ethvert medlem kan mot betaling av et gebyr til dekning av admini strasjonskostnadene få et eksemplar av proto kollen og de vedlagte dokumentene. Protokollen skal underskrives av generalfor samlingens leder. \rtikkel 63 ektor- eller seksjonsmøter Dersom SCE-foretaket utfører ulike typer virk somhet eller virksomhet i flere enn én territori al enhet, eller har flere etablerte forretningsste der eller flere enn 500 medlemmer, kan vedtek tene fastsette at det kan holdes sektor- eller seksjonsmøter dersom det er tillatt i lovgivnin gen i vedkommende medlemsstat. Vedtektene skal fastsette bestemmelser om oppdelingen i sektorer eller seksjoner og antall delegater i dem. Sektor- eller seksjonsmøtene skal velge sine delegater for et tidsrom på høyst fire år, med mindre mandatet tilbakekalles før tidsrommet utløper. Delegater som velges på denne måten skal utgjøre SCE-foretakets generalforsamling og skal i denne representere deres sektor eller seksjon, som de skal rapportere tilbake til om resultatet av generalforsamlingen. Bestemmelsene i kapittel 111 avsnitt 4 skal få anvendelse på arbeidet i sektor- og seksjonsmøtene. Kapittel IV Utstedelse av andeler som det er knyttet særlige fordeler til Artikkel 64 Andre verdipapirer enn andeler og obligasjoner som gir særlige fordeler 1. Vedtektene til et SCE-foretak kan fastsette at det kan utstedes andre verdipapirer enn ande ler, eller obligasjoner som ikke gir innehaverne stemmerett. Disse kan tegnes av både medlem mer og utenforstående. Tegningen gir ingen medlemsstatus. Vedtektene skal også fastsette framgangsmåten for innløsing. 2. Innehavere av verdipapirer eller obligasjoner nevnt i nr. 1 kan få særlige fordeler i samsvar med vedtektene eller vilkårene som fastsettes når de utstedes. 3. Samlet pålydende verdi for verdipapirer eller obligasjoner nevnt i nr. 1 kan ikke overstige verdien som er fastsatt i vedtektene. 4. Uten at det berører retten til å delta i general forsamlingen som fastsatt i artikkel 58 nr. 2, kan vedtektene tillate særlige møter for inneha vere av verdipapirer eller obligasjoner som nevnt i nr. 1. Før generalforsamlingen treffer beslutninger om slike innehaveres rettigheter og interesser, kan et særlig møte avgi en utta lelse, som skal meddeles generalforsamlingen av de representanter det særlige møtet oppnev ner. Uttalelsen nevnt i første ledd skal opptas i proto kollen fra generalforsamlingen. Kapittel V Fordeling av overskudd Artikkel 65 Reservefond 1. Uten at ufravikelige internrettslige bestemmel ser berøres, skal vedtektene fastsette regler for fordeling av overskuddet for hvert regnskaps år. 2. Når et slikt overskudd foreligger, skal vedtek tene kreve at det opprettes et reservefond av overskuddet før annen fordeling. Før reservefondet tilsvarer kapitalen nevnt i artikkel 3 nr. 2, kan beløpet som overføres til det ikke være mindre enn 15 % av overskuddet for regnskapsåret etter fratrekk av eventuelt overført underskudd.

57 3. Medlemmer som forlater SCE-foretaket skal ikke ha noe krav på beløp som er avsatt til re servefondet. Artikkel 66 Utbytte Vedtektene kan fastsette at det skal utbetales et ut bytte til medlemmer proporsjonalt med deres virk somhet i SCE-foretaket, eller tjenester de har ut ført for det. Artikkel 67 Fordeling av tilgjengelig overskudd 1. Disponibelt overskudd etter fratrekk av avset ningen til reservefondet, eventuell utbetaling av utbytte og av eventuelle overførte under skudd, med tillegg av eventuelle overførte overskudd og av eventuelle beløp fratrukket fra reservene, skal utgjøre overskuddet som er til gjengelig for fordeling. 2. Generalforsamlingen som tar stilling til års regnskapet kan fordele overskuddet i den rek kefølge og i den størrelsesorden som er fastsatt i vedtektene, og særlig: - overføre det til neste regnskapsår, - avsette det til eventuelle lovfestede eller vedtektsfestede reservefond, - gi avkastning på innbetalt kapital og lignen de kapital, i form av kontanter eller andeler. 3. Vedtektene kan også forby fordeling. Kapittel VI Årsregnskap og konsolidert regnskap Artikkel 68 Utarbeiding av årsregnskap og konsolidert regnskap 1. Med hensyn til utarbeiding av årsregnskap og eventuelt konsolidert regnskap, herunder den tilknyttede årsberetningen, samt revisjon og of fentliggjøring av regnskapene, skal et SCE-fo retak være underlagt bestemmelsene som er vedtatt i medlemsstaten der det har sitt forret ningskontor i henhold til direktiv 78/660/EØF og 83/349/EØF. Medlemsstater kan likevel fastsette endringer av de nasjonale bestemmel ser for gjennomføring av disse direktivene for å ta hensyn til samvirkers særlige karakter. 2. Dersom et SCE-foretak i henhold til lovgivnin gen i medlemsstaten der SCE-foretaket har sitt forretningskontor ikke er underlagt krav om of fentliggjøring av regnskaper som fastsatt i artikkel 3 i direktiv 68/151/EØF, må SCE-foreta ket i det minste gjøre dokumentene knyttet til årsregnskapene tilgjengelig for offentligheten på sitt forretningskontor. Kopier av disse doku mentene skal gis på anmodning. Prisen for en slik kopi må ikke overstige administrasjons kostnadene for den. 3. Et SCE-foretak må utarbeide årsregnskapet og eventuelt det konsoliderte regnskapet i den na sjonale valuta. Et SCE-foretak som har sitt for retningskontor utenfor euro-området kan også uttrykke årsregnskapet, og eventuelt det kon soliderte regnskapet, i euro. I så fall skal grunn laget for omregning til euro av postene som opprinnelig ble uttrykt i en annen valuta angis i merknadene til regnskapet. Artikkel 69 Regnskap for SCE-foretak som driver kreditteller finansvirksomhet 1. Et SCE-foretak som er en kreditt- eller finansin stitusjon, skal med hensyn til utarbeiding av årsregnskap og eventuelt konsolidert regn skap, herunder den tilhørende årsberetningen samt revisjon og offentliggjøring av disse regn skapene, være underlagt reglene fastsatt i den nasjonale lovgivning i medlemsstaten der for retningskontoret ligger i henhold til direktive ne om adgang til å starte og utøve virksomhet som kredittinstitusjon. 2. Et SCE-foretak som er et forsikringsforetak skal, når det gjelder utarbeiding av årsregn skap og eventuelt konsolidert regnskap, herun der den tilhørende årsberetningen samt revi sjon og offentliggjøring av disse regnskapene, være underlagt reglene fastsatt i nasjonal lov givning i medlemsstaten der forretningskonto ret ligger i henhold til direktiver. Artikkel 70 Revisjon Lovfestet revisjon av et SCE-foretaks årsregnskap og eventuelt konsoliderte regnskap skal foretas av en eller flere personer med fullmakt til å gjøre det te i medlemsstaten der SCE-foretaket har sitt for retningskontor i samsvar med tiltakene vedtatt i vedkommende stat i henhold til direktiv 84/253/ EØFogB9/48/EØF.

58 \rtikkel7l ievisjonssystem )ersom lovgivningen i en medlemsstat krever at Ile eller visse typer samvirker som er underlagt edkommende stats lovgivning skal være tilknyt tt et eksternt organ med fullmakt i henhold til lo en og anvende et særlig revisjonssystem som det -2 organet bruker, skal bestemmelsene automatisk jelde for et SCE-foretak med forretningskontor i edkommende medlemsstat, forutsatt at dette or ;anet oppfyller kravene i direktiv 84/253/EØF. 'apittel VII >ppløsning, avvikling, insolvens og >etalingsstans \rtikkel 72 Jppløsning, insolvens og lignende >ehandling /led hensyn til oppløsning, avvikling, insolvens, etalingsstans og lignende behandling, skal et ice-foretak være underlagt de lovbestemmelser om vil få anvendelse på et samvirke stiftet i hen iold til lovgivningen i medlemsstaten der forret ingskontoret ligger, herunder bestemmelser om eslutningstaking i generalforsamlingen. \rtikkel 73 kwikling pålagt av domsstol eller annen edkommende myndighet i medlemsstaten ler SCE-foretaket har sitt forretningskontor Etter anmodning fra en person med berettiget interesse eller en vedkommende myndighet, skal domstolen eller en vedkommende forvalt ningsmyndighet i medlemsstaten der SCE-fo retaket har sitt forretningskontor kreve at SCE foretaket skal awikles ved en eventuell overtre delse av artikkel 2 nr. 1 og/eller artikkel 3 nr. 2 samt i tilfeller som omfattes av artikkel 34. Domstolen eller vedkommende forvaltningsmyndighet kan gi SCE-foretaket en frist for å bringe situasjonen i orden. Dersom det ikke klarer det før fristen utløper, skal domstolen eller vedkommende forvaltningsmyndighet kreve at det awikles. Når et SCE-foretak ikke lenger oppfyller kravet fastsatt i artikkel 6, skal medlemsstaten der SCE-foretakets forretningskontor ligger treffe hensiktsmessige tiltak for å pålegge SCE-foretaket å bringe situasjonen i orden innen en fast satt frist, enten: - ved å nyetablere sitt hovedkontor i med lemsstaten der forretningskontoret ligger, eller - ved å flytte forretningskontoret ved hjelp av framgangsmåten fastsatt i artikkel Medlemsstaten der SCE-foretakets forret ningskontor ligger skal treffe nødvendige tiltak for å sikre at et SCE-foretak som unnlater å bringe sin situasjon i orden i henhold til nr. 2, blir awiklet. 4. Medlemsstaten der SCE-foretakets forret ningskontor ligger skal fastsette en klagead gang med hensyn til enhver fastslått overtre delse av artikkel 6. Slik klage skal ha utsetten de virkning for framgangsmåtene fastsatt i nr. 2 og Dersom det etter initiativ fra enten myndighe tene eller en berørt part fastslås at et SCE-fore tak har sitt hovedkontor på en medlemsstats territorium i strid med artikkel 6, skal myndig hetene i denne medlemsstaten umiddelbart un derrette medlemsstaten der SCE-foretakets forretningskontor ligger. Artikkel 74 Offentliggjøring av avvikling Uten å berøre internrettslige bestemmelser som krever ytterligere offentliggjøring, skal innledning og avslutning av awiklingsbehandling, herunder frivillig, oppløsnings-, insolvens- eller betalings stansbehandling og en beslutning om å fortsette virksomheten, offentliggjøres i samsvar med artik kel 12. Artikkel 75 Fordeling Nettoaktiva skal fordeles i samsvar med prinsippet om uegennyttig fordeling eller, der det tillattes i lovgivningen i medlemsstaten der SCE-foretaket har sitt forretningskontor, i samsvar med en alter nativ ordning fastsatt i SCE-foretakets vedtekter. I denne artikkel skal nettoaktiva omfatte aktiva som gjenstår etter utbetaling av alle skyldige beløp til kreditorer og tilbakebetaling av medlemmers kapi talinnskudd. Artikkel 76 Omdanning til samvirke 1. Et SCE-foretak kan omdannes til et samvirke underlagt lovgivningen i medlemsstaten der forretningskontoret ligger. Det kan ikke treffes beslutning om omdanning før det er gått to år

59 fira registreringen eller før de to første årsregn skapene er godkjent. 2. Omdanningen av et SCE-foretak til et samvirke skal ikke føre til avvikling eller dannelse av en ny juridisk person. 3. Ledelses- eller administrasjonsorganet i SCE foretaket skal utarbeide en plan for omdannin gen og en rapport som forklarer og begrunner de juridiske og økonomiske sidene ved omdan ningen samt angir hvilke konsekvenser den vedtatte samvirkeformen får for medlemmer og andelseiere nevnt i artikkel 14 og for ar beidstakere. 4. Omdanningsplanen skal offentliggjøres på den måte som er fastsatt i hver enkelt medlems stats lovgivning, minst én måned før general forsamlingen som er innkalt for å ta stilling til omdanningen. 5. Før generalforsamlingen nevnt i nr. 6 skal en eller flere uavhengige sakkyndige som er opp nevnt eller godkjent, i samsvar med nasjonale bestemmelser, av en rettslig myndighet eller forvaltningsmyndighet i den medlemsstaten SCE-foretaket som omdannes til et samvirke er underlagt, bekrefte at samvirkets aktiva minst tilsvarer dets kapital. 6. Generalforsamlingen i SCE-foretaket skal god kjenne omdanningsplanen sammen med sam virkets vedtekter. Generalforsamlingens be slutning skal treffes i henhold til internrettslige bestemmelser. 1. Dersom og så lenge den tredje fasen i Den øko nomiske og monetære union (ØMU) ikke gjel der for en medlemsstat, kan staten underlegge SCE-foretak med forretningskontor på dens territorium de samme bestemmelser som får anvendelse på samvirker eller allmennaksjesel skaper som omfattes av dens lovgivning med hensyn til hvordan deres kapital uttrykkes. Et SCE-foretak kan i alle tilfeller uttrykke sin kapi tal også i euro. I slike tilfeller skal omregnings kursen mellom nasjonal valuta og euro være kursen på den siste dagen i måneden som går forut for stiftelsen av SCE-foretaket. 2. Dersom og så lenge den tredje fasen i ØMU ikke gjelder for medlemsstaten der et SCE-fo retak har sitt forretningskontor, kan SCE-foretaket likevel utarbeide og offentliggjøre års regnskapet og eventuelt det konsoliderte regn skapet i euro. Medlemsstaten kan kreve at SCE-foretakets årsregnskap og eventuelt kon soliderte regnskap utarbeides og offentliggjø res i nasjonal valuta på de samme vilkår som er fastsatt for samvirker og allmennaksjeselska per i medlemsstatens lovgivning. Dette berører ikke den ekstra adgangen for SCE-foretak til å offentliggjøre sitt årsregnskap og eventuelt konsoliderte regnskap i euro i samsvar med di rektiv 90/604/EØF av 8. november 1990 om endring av direktiv 78/660/EØF om årsregn skaper og direktiv 83/349/EØF om konsolider te regnskaper med hensyn til unntak for små og mellomstore selskaper og offentliggjøring av regnskaper i ECU20. Kapittel IX Sluttbestemmelser Artikkel 78 Nasjonale gjennomføringsbestemmelser 1. Medlemsstatene skal treffe alle hensiktsmessi ge tiltak for å sikre effektiv gjennomføring av denne forordning. 2. Hver medlemsstat skal utpeke vedkommende myndigheter i henhold til artikkel 7,21, 29, 30, 54 og 73. Den skal underrette Kommisjonen og de øvrige medlemsstatene om dette. Kapittel Vill Tilleggsbestemmelser og overgangsbestemmelser Artikkel 77 Den økonomiske og monetære union Artikkel 79 Revisjon av forordningen Senest fem år etter at denne forordning er trådt i kraft, skal Kommisjonen oversende Europaparla mentet og Rådet en rapport om anvendelsen av for ordningen og eventuelt forslag til endringer. Rap porten skal særlig undersøke: a) om det bør tillates at et SCE-foretaks hoved kontor og forretningskontor lokaliseres i forskjellige medlemsstater, b) om det bør tillates at en medlemsstat i lov givningen den vedtar i samsvar med full makter gitt ved denne forordning eller for å sikre effektiv anvendelse av denne forord ning, tillater at et SCE-foretak tar inn i sine vedtekter bestemmelser som awiker fra el ler utfyller denne lovgivningen, seiv om sli ke bestemmelser ikke ville være tillatt i ved tektene til et samvirke med forretningskon tor i medlemsstaten, 20 EFTL3I7 av , s. 57.

60 Msft c) om det bør tillates bestemmelser som gjør det mulig å dele et SCE-foretak i to eller flere nasjonale samvirker, d) om det bør tillates særlig klageadgang ved bedrageri eller feil ved registreringen av et SCE-foretak etablert ved fusjon. \rtikkelbo krafttredelse )enne forordning trer i kraft den tredje dag etter t den er kunngjort i Den europeiske unions tidende. Den får anvendelse fra 18. august Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemssta ten Utferdiget i Brussel, 22. juli For Rådet G. ALEMANNO Formann

61 fra registreringen eller før de to første årsregn skapene er godkjent. 2. Omdanningen av et SCE-foretak til et samvirke skal ikke føre til avvikling eller dannelse av en ny juridisk person. 3. Ledelses- eller administrasjonsorganet i SCE foretaket skal utarbeide en plan for omdannin gen og en rapport som forklarer og begrunner de juridiske og økonomiske sidene ved omdan ningen samt angir hvilke konsekvenser den vedtatte samvirkeformen får for medlemmer og andelseiere nevnt i artikkel 14 og for ar beidstakere. 4. Omdanningsplanen skal offentliggjøres på den måte som er fastsatt i hver enkelt medlems stats lovgivning, minst én måned før general forsamlingen som er innkalt for å ta stilling til omdanningen. 5. Før generalforsamlingen nevnt i nr. 6 skal en eller flere uavhengige sakkyndige som er opp nevnt eller godkjent, i samsvar med nasjonale bestemmelser, av en rettslig myndighet eller forvaltningsmyndighet i den medlemsstaten SCE-foretaket som omdannes til et samvirke er underlagt, bekrefte at samvirkets aktiva minst tilsvarer dets kapital. 6. Generalforsamlingen i SCE-foretaket skal god kjenne omdanningsplanen sammen med sam virkets vedtekter. Generalforsamlingens be slutning skal treffes i henhold til internrettslige bestemmelser. 1. Dersom og så lenge den tredje fasen i Den øko nomiske og monetære union (ØMU) ikke gjel der for en medlemsstat, kan staten underlegge SCE-foretak med forretningskontor på dens territorium de samme bestemmelser som får anvendelse på samvirker eller allmennaksjesel skaper som omfattes av dens lovgivning med hensyn til hvordan deres kapital uttrykkes. Et SCE-foretak kan i alle tilfeller uttrykke sin kapi tal også i euro. I slike tilfeller skal omregnings kursen mellom nasjonal valuta og euro være kursen på den siste dagen i måneden som går forut for stiftelsen av SCE-foretaket. 2. Dersom og så lenge den tredje fasen i ØMU ikke gjelder for medlemsstaten der et SCE-fo retak har sitt forretningskontor, kan SCE-foretaket likevel utarbeide og offentliggjøre års regnskapet og eventuelt det konsoliderte regn skapet i euro. Medlemsstaten kan kreve at SCE-foretakets årsregnskap og eventuelt kon soliderte regnskap utarbeides og offentliggjø res i nasjonal valuta på de samme vilkår som er fastsatt for samvirker og allmennaksjeselska per i medlemsstatens lovgivning. Dette berører ikke den ekstra adgangen for SCE-foretak til å offentliggjøre sitt årsregnskap og eventuelt konsoliderte regnskap i euro i samsvar med di rektiv 90/604/EØF av 8. november 1990 om endring av direktiv 78/660/EØF om årsregn skaper og direktiv 83/349/EØF om konsolider te regnskaper med hensyn til unntak for små og mellomstore selskaper og offentliggjøring av regnskaper i ECU20. Kapittel IX Sluttbestemmelser Artikkel 78 Nasjonale gjennomføringsbestemmelser 1. Medlemsstatene skal treffe alle hensiktsmessi ge tiltak for å sikre effektiv gjennomføring av denne forordning. 2. Hver medlemsstat skal utpeke vedkommende myndigheter i henhold til artikkel 7, 21, 29, 30, 54 og 73. Den skal underrette Kommisjonen og de øvrige medlemsstatene om dette. Kapittel Vill Tilleggsbestemmelser og overgangsbestemmelser Artikkel 77 Den økonomiske og monetære union Artikkel 79 Revisjon av forordningen Senest fem år etter at denne forordning er trådt i kraft, skal Kommisjonen oversende Europaparla mentet og Rådet en rapport om anvendelsen av for ordningen og eventuelt forslag til endringer. Rap porten skal særlig undersøke: a) om det bør tillates at et SCE-foretaks hoved kontor og forretningskontor lokaliseres i forskjellige medlemsstater, b) om det bør tillates at en medlemsstat i lov givningen den vedtar i samsvar med full makter gitt ved denne forordning eller for å sikre effektiv anvendelse av denne forord ning, tillater at et SCE-foretak tar inn i sine vedtekter bestemmelser som awiker fra el ler utfyller denne lovgivningen, seiv om sli ke bestemmelser ikke ville være tillatt i ved tektene til et samvirke med forretningskon tor i medlemsstaten, 20 EFTL3I7 av , s. 57.

62 ObekftSft c) om det bør tillates bestemmelser som gjør det mulig å dele et SCE-foretak i to eller flere nasjonale samvirker, d) om det bør tillates særlig klageadgang ved bedrageri eller feil ved registreringen av et SCE-foretak etablert ved fusjon. \rtikkel 80 krafttredelse )enne forordning trer i kraft den tredje dag etter t den er kunngjort i Den europeiske unions tidende. e De «m!bltlioteket 22M 1111l kommer direkte ti. Qfcfl jg "g Utferdiget i Brussel, 22. juli 2003 For Rådet G. ALEMANNO Formann