Høringssammenstilling for. Hus, flerbostadshus och förskolebyggnader. til høringen av versjon 2 av kriteriene. Dokument til NMN 15.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Høringssammenstilling for. Hus, flerbostadshus och förskolebyggnader. til høringen av versjon 2 av kriteriene. Dokument til NMN 15."

Transkript

1 Høringssammenstilling for Hus, flerbostadshus och förskolebyggnader til høringen av versjon 2 av kriteriene Dokument til NMN 15. desember 2009 Nordisk Miljømerking

2 Innhold 1. SAMMENDRAG OM HØRINGEN OPPSUMMERING AV INNKOMNE SVAR KOMMENTARER TIL KRITERIENE FRA HØRINGSINSTANSENE GENERELLE KOMMENTARER PRODUKTGRUPPEAVGRENSNING Hva er en svanemerket bygning? Hva kan Svanemerkes? Hvordan søken man? KOMMENTARER TIL DE ENKELTE KRAVENE Overgripende krav til lisenssøkeren O1 Generell beskrivelse av bygningen O2 Ansvar for byggeprosessen O3 Liste over produkter/materialer P1 Bruk av miljømerkede/gjenanvendte materialer Energi og innemiljø Generelle kommentarer til kravene til energi og innemiljø O4 Lufttetthet P2 Lufttetthet utover obligatorisk nivå O5 Energieffektivitet P3 Energieffektivitet utover obligatorisk nivå P4 Energitilskudd fra solfangere eller solceller O6 Faste lyskilder O7 Energimerkede hvitevarer O8 Vannbesparende dusjhoder og blandebatteri O9 Individuell måling av varmt forbruksvann, oppvarming og elektrisitet O10 Ventilasjon P5 Behovsstyrt ventilasjon O11 Støy O12 Dagslysfaktor (kravet gjelder kun for barnehager) O13 Belysningsstyrke (kravet gjelder kun for barnehager) P6 Styring av belysning (kravet gjelder kun for barnehager) Materialkrav Generelle kommentarer til materialkravene Kommentarer relatert til inneklimamerking Overordnede kommentarer til kjemiske byggprodukter Overordnede kommentarer relatert til BASTA og andre ansjonale databaser Kommentarer relatert til avsiktligt tillsatta ämnen O14 O21 Kjemiske byggprodukter O14 Kjemiske byggprodukter, sikkerhetsdatablad O15 Kjemiske byggprodukter, klassifisering O16 CMR stoffer i kjemiske byggprodukter (kategori 1, 2 og 3) O17 Stoffer som kjemiske byggprodukter ikke skal inneholde O18 Stoffer med langtidsvirkning i kjemiske byggprodukter O19 Hormonforstyrrende stoffer i kjemiske byggprodukter O20 Nanopartikler i kjemiske byggprodukter O21 Handtering av kjemiske byggprodukter Genereller kommentarer til kjemiske stoffer i faste byggprodukter O22 Stoffer som faste byggprodukter ikke skal inneholde P7 O30 Krav til byggprodukter P7 Halogenfrie plastprodukter O23 Nanopartikler i faste byggprodukter og hvitevarer Krav til trevirke og andre materialer basert på fiber O24 Kontrollert råvare O25 Virke fra sertifisert skogsbruk eller økologisk plantasje (167)

3 P8 Høyere andel virke fra sertifisert skogsbruk O26 Trykkimpregnert virke O27 Emissioner av formaldehyd Andre krav til byggprodukter, materialer og interiører O28 Fasade og takbekledning O29 Plast flater på innvendige golv, tak og veggbekledning P9 Klorfrie flater i våtrom O30 Vinduer O31 Vannbesparende toaletter O32 Kildesortering av husholdningsavfall O33 Kildesorteringsstasjon for avfall ved leiligheter og barnehager Kvalitetsledelse og kontroll av byggeprosessen Rutinekrav for byggeprosessen O34 Radon O35 Materialkrav O36 Avfallshandtering på byggeplassen P10 Måling (Mätning) av avfallsfraksjoner O37 Fuktsikring av material O38 Fuktsikker utførelse av konstruksjon O39 Sikker utførelse av vanninstallasjoner O40 Kontroll under byggeperiode O41 Førkontroll og sluttkontroll Verifisering innen innflyttning O42 Kontroll av kvalitet Sammenstilling av poeng O43 Oppnådde poeng Kvalitetsledelse M2 Lover og forskrifter Instruksjoner for beboere/forvaltere O44 Allmenn informasjon og vedlikeholdsplan (FDV) (S: underhållsplan DK: vedligeholdelsesplan) Bilagene KOMMENTARER TIL BAKGRUNNENSDOKUMENTET PRODUKTGRUPPEAVGRENSNING Motiv for Svanemerking P1 Bruk av miljømerkede/gjenanvendte materialer KRAV TIL ENERGI OG INNEMILJØ SOM DER DISKUTERT MEN IKKE TATT MED I KRITERIEN MATERIALKRAV, KJEMISKE PRODUKTER KRAV TIL TREVIRKE OG ANDRE MATERIALER BASERT PÅ FIBER O24 Kontrollert råvare ANDRE KRAV TIL BYGGPRODUKTER, MATERIALER OG INTERIØRER O28 Fasade og takbekledning KONKLUSJONER FOR KRAVENE ETTER HØRINGEN VEDLEGG: BILAG A TABELLFREMSTILLING AV ALLE HØRINGSSVARENE BILAG B BING, EUROPE BILAG C EUROPEAN ALUMINIUM ASSOCIATION AISBL: LIFE CYCLE MANAGEMENT BILAG D BOLIGPRODUSENTENES FORENING: SAMMENDRAG: HØRINGSSVAR TEKNISK FORSKRIFT TIL PLAN OG BYGNINGSLOVEN (167)

4 1. Sammendrag Nordisk Miljømerking Høringen ble gjennomført i perioden fra den 15. juni 2009 til den 15. september 2009, og de engelskspråklige dokumentene var tilgjengelig fra 15. juli Den ble sendtes ut til 865 innstanser. Totalt har 73 instanser svart, hvorav 22 bare har kommentert, 5 støtter forslaget uten kommentarer, 26 støtter forslaget med kommentarer, 8 avstår og 12 forkaster forslaget med kommentarer. Nordisk Miljømerking har mottatt mange gode og konstruktive kommentarer. Det er til dels store nordiske forskjeller på bygningsreglement, forskrifter, anbefalinger og tradisjoner, og en del av kommentarene bærer preg av nasjonal holdning. Kommentarene har bidratt til å gi Nordisk Miljømerking en enda bedre oversikt over forholdene innenfor bransjen, markedet, forskningsaktivitetene og myndighetene. De største endringene som ble foreslått i høringsutkastet var skjerpede krav til: Ansvarsforhold Energiforbruk, trykktesting og ventilasjon Byggmaterialer, inkludert kjemiske byggprodukter Byggeprosessen, inkludert kvalitetssikring Kommentarer fra høringsinstansene: Nedenfor er det gitt en oversikt over kommentarene til høringsinstansene. Deres kommentarer er besvart under de enkelte kapitlene i dokumentet. Overordnede kommentarer De generelle høringskommentarene handler blant annet om usikkerhet i forhold til at kostnader ved at dokumentasjonsbyrden kan være for stor, at det allerede finnes andre sertifiseringsordninger og standarder innenfor byggbransjen og at Nordisk Miljømerking bør vise detaljert hvilke krav som går ut over kravene til myndighetene. Spesielt europeiske bransjeorganisasjoner kommenterer at kriteriene ikke er tilstrekkelig basert på livssykelvurderinger eller er vitenskapelig fundert. Det er også flere som ønsker at Svanemerket skal utvikle kriterier for rehabilitering av bygg og for andre bygningstyper. De overgripende kravene Det påpekes av flere at kravene til detaljeringsgraden for materialoversikten er for høy, mens en høringsinstans ønsker at innholdet for alle materialer som anvendes skal deklareres. Det stilles spørsmål om bruk av gjenbruksmaterialer er en fordel for miljøet og flere ønsker at produkter av gjenvunne materialer gis poeng. Det pekes også på at utvalget av svanemerkede produkter er for lite til at dette bør gis poeng. Energi og innemiljø Det er kommet inn mange forslag til nye krav, som blant annet krav til energiforbruk i byggeprosessen, behovsstyrt oppvarming, minivindmøller, krav til primærenergikilde, begrensning av elektromagnetisk felt og bruk av nasjonale benevninger for måling av lufttetthet. Kravene til lufttetthet og energieffektivitet er av høringsinstansens sett på som viktige, og de sier at det er positivt at disse tilpasses nasjonale bygningsregler. De fleste kommentarene til at kravet til energieffektivitet ikke er strengt nok har kommet fra danske høringsinstanser. Det har også kommet en rekke kommentarer til formuleringer, 4 (167)

5 standarder det bør henvises til (også standarder som ikke er vedtatt) og andre detaljer som bidrar til bedre formulering av kravene. Materialkravene generelt Det påpekes at det er behov for bruk av materiallister, at det er uklart hvilke materialer det stilles krav til, at materialene ikke har så stor betydning i et livssykelperspektiv og at Nordisk Miljømerking bør henvise til inneklimamerker for materialer. Det er også uttrykt ønske om at Nordisk Miljømerking bør stille krav til flere materialer. Kjemiske byggprodukter Kommentarene til kjemiske byggprodukter viser at det er behov for en bedre definisjon av hva kjemiske byggprodukter er. Det uttrykkes også at kravene er på linje med myndighetenes ønsker. Mange bransjeorganisasjoner mener at kravene i EUs kjemikalielovgivning, REACH, er tilstrekkelig og at ytterligere krav til kjemiske byggprodukter er unødvendig. Mange svenske høringsinstanser ønsker at Nordisk Miljømerking skal henvise til det svenske BASTA-systemet som hovedsakelig er basert på egenerklæringer for oppfyllelse av krav til byggmaterialer. Mange høringsinstanser har kommentert at det er utydelig var som menes med at kjemikalier/stoffer er tilsatt med hensikt, avsiktligt tillsatt. Høringskommentarene til kravene O14 O21 har blant annet handlet om at den administrative byrden blir for stor ved å dokumentere kravene, spesielt ved å sende inn datablader for alle kjemikaliene som anvendes. Det er også foreslått at kravene kun (enbart) skal gjelde for informasjon som er tilgjengelig i datablandene. Nordisk Miljømerking er også kritisert for å ha forbudslister der det er kunnskap om bruk av spesifikke miljøgifter i kjemiske byggprodukter i steden for å ha generelle krav til stoffenes egenskaper i alle produktene. De europeiske bransjeorganisasjonene kommenterer spesielt kravene til ftalater, flammehemmer og tinnorganiske forbindelser. Det er også en rekke kommentarer til at kravene er for strenge og har krav til ubetydelige mengder av stoffer i de kjemiske byggproduktene. Forbudet til nanopartiker i kjemiske byggprodukt er også misforstått av mange som tror at det er et forbud til andre typer nanomaterialer eller nanoteknologi. Kjemikalier i faste byggprodukter Også blant kommentarene til kjemikalier i faste byggprodukter er det bekymring for at dokumentasjonsbyrden skal bli for høy og at kravene vil utelukke bygningsmaterialer som produsentene ønsker å anvende. For eksempel forbudet mot borsalter og borsyre som mange typer celluloseisolasjon brannsikres med. Det er også her kommentert at forbudslister ikke er ønskelig, men at lister med uønskede egenskaper bør anvendes. Det har kommet inn en rekke detaljerte og konstruktive kommentarer til kravene til andre byggprodukter i kravene O23 O30 og P7 til P9. Fra de europeiske bransjeorganisasjonen er spesielt kravene til PVC, bly, kobber og sink kommentert. Kvalitetsledelse og kontroll av byggeprosessen Det har blant annet vært uttrykt bekymring for at krav til uavhengig tredjepart er kostnadsdrivende. Det har kommet noen innvendinger mot et kontroll- og kvalitetssikringssystem som virker forskjellig fra kontrollsystemet som kreves opp mot myndighetenes krav i de enkelte landene. Det har kommet kommentarer på kravet til å sikre bygningen mot radon og noen nasjonale ordninger og teknologispesifikke løsninger 5 (167)

6 for kvalitetssikringssystem er foreslått. Det er bemerket angående avfalshandtering at enkelte byggeplasser har begrenset plass som gjør plassering av mer en 2-3 containere vanskelig. Til kravet, Fuktsikker utførelse av konstruksjon kom det kommentarer på at kravet til dels ikke var relevant. Endringer i kriteriene Som følge av kommentarene er teksten i kravene generelt blitt mer presise og overordnede endringer er: Hva kan svanemerkes: Det er presisert hvilke hustyper som kan svanemerkes. Energi og innemiljø: O4 Lufttetthet: Kravnivåene er tilpasset til nasjonale beregningsmetoder. Poengkravet P2 er fjernet. O5 Energi: Kravet er omskrevet til at energiänvendningen för max. uppgå til 75 % av gällande nationella byggreglar. Det gis fortsatt poeng i P3 for bedre hus ned til passivhus-nivå. P4 er endret slik at det gis 1 poeng for solceller, solfanger eller gjenvinning av varme fra varmtvann. O9 Individuell måling av energi: Kravet er presisert og gjelder for forbruk av el, og varmtvann og vannbåren oppvarmingsenergi når det er felles energikilde for flere boenheter. O10 Ventilasjon: Kravet er forenklet. Poengkravet P5 er slettet. O11 Støy: Kravet er endret til poengkrav for småhus og leiligheter. Materialer: P1 Bruk av miljømerkede byggprodukter: Kravet er endret ved at det ikke lenger gis poeng til gjenbruk av byggmaterialer. O14 O21 Kjemiske byggprodukter. Kravene er generelt gjort litt mindre strenge ved at grensen for krav til inngående stoffer er satt til 100 ppm. Det kreves ikke lenger at datablader skal sendes inn, men at de skal gjøres tilgjengelig for Nordisk Miljømerking. Kravet O19 Hormonforstyrrende stoffer er fjernet, og det er gjort noen mindre endringer i de andre kravene til kjemiske byggprodukter. O24 O25 Skogkravene er omformulert. O28 Forbudet mot sinktakbelegg er fjernet. O29 P9 PVC-forbud i gulv. Det er nå ikke unntak for PVC belegg på våtrom. Poengkravet P9 er derfor tatt bort. Byggeprosess O34 Radon: Kravet er gjort teknologinøytralt og er forenklet. O38 Kravet til fuktsikker konstruksjon er fjernet O41 Kravet til sluttkontroll er endret Instruksjon til beboere/forvaltere O44 I kravet med informasjon til beboeren/forvalter er et punkt om radonstråling lagt til. Følgene krav er blitt slettet: P2, P5, O19, P9, O38 Krav til støy er endret fra obligatorisk til et poengkrav for småjus og leilighetsbygg. 6 (167)

7 7 (167)

8 2. Om høringen Høringen ble gjennomført i perioden fra den 15. juni 2009 til den 15. september 2009, og de engelskspråklige dokumentene var tilgjengelig fra 15. juli Forslagene til nye miljøkrav er utarbeidet av sekretariatene i Nordisk Miljømerking. Det har vært arrangert flere møter med industrien og myndighetene i arbeidet med revisjonen av kriteriene. Bygg som kan svanemerkes etter versjon 2 av kriteriene er småhus, leiligheter og barnehager i henhold til nasjonal definisjonen for slike bygninger. Dette innebærer en utvidelse av produktgruppen som i versjon 1 bare gjaldt for småhus. De største endringene som ble foreslått i høringsutkastet var skjerpede krav til: Ansvarsforhold Energiforbruk, trykktesting og ventilasjon Byggmaterialer, inkludert kjemiske byggprodukter Byggeprosessen, inkludert kvalitetssikring Nordisk Miljømerking har ment at de reviderte kriteriene spesielt ville bidra til reduserte klima-, helse- og miljøpåvirkninger knyttet til produksjon og driften av denne typen boliger og barnehager. 8 (167)

9 3. Oppsummering av innkomne svar Høringen sendtes ut til 865 innstanser. Hvorav 293 i Norge, 215 i Sverige, 146 i Danmark og 211 i Finland. Sekreteriatet på Island har ikke hatt kapasitet til å bidra i revisjonsarbeidet. Totalt har 73 instanser svart. Av de som svart har 22 bare kommentert, 5 støtter forslaget uten kommentarer, 26 støtter forslaget med kommentarer, 8 avstår og 12 forkaster forslaget med kommentarer, se tabell 1. En oversikt over hvilke instanser som har gitt høringssvar fordelt på de forskjellige landene er gitt i bilag 1. Tabell 1: Sammenstilling av alle høringssvarene. Kolonnene angir; A. Bare kommentarer, B. Støtter forslaget, C. Støtter forslaget med kommentarer, D. Avstår fra høringsuttalelse og E. Forkaster forslaget med begrunnelse. Land A. Bare kom. B. Støtter forslaget C. Støtter forslaget med kom. D. Avstår fra høringsuttalelse E. Forkaster forslaget med begrunnelse Danmark Sverige Finland Norge Island Totalt I Norge har det vært mange paralelle høringer, blant annet Forslag til standard for lavenergi og passivhus (NS 3700), Forslag til ny teknisk forskrift til plan- og bygningsloven og Energimerkeordningen. Dette har påvirker bransjen og dette kan forklare hvorfor det har kommet inn få uttalelser i Norge. Totalt Nordisk Miljømerking har mottat mange gode og konstruktive kommentarer. Det er til dels store nordiske forskjeller på bygningsreglement, forskrifter, anbefalinger og tradisjoner, og en del av kommentarene bærer preg av nasjonal og ikke nordisk tenkning. Det betyr at utfordringen med å lage så nordisk ensartede krav som mulig fortsatt er være stor. Høringssvar fra noen produsenter/produktleverandører bærer dessverre preg av proteksjonisme og at de ikke har forstått svanens plikt til å bruke føre var prinsippet og livssløpstankegang. Alle kommentarene har bidratt til å gi oss en enda bedre oversikt over bransjen, markedet, forskningen og myndighetenes aktiviteter. 9 (167)

10 4. Kommentarer til kriteriene fra høringsinstansene De enkelte kommentarene fra høringsinstansene er samlet og gruppert i dette kapittelet, og følger numrene på kravene i høringsutkastet til kriteriene. Noe av høringsinstansene har kommentert flere områder i høringsutkastet og kommentarene er da delt opp etter tema. Nordisk Miljømerking har gitt svar til høringskommentarene og det har vært gjort samlet hvis det er flere høringsinstanser som har kommentert samme tema. Foran i hvert hovedkapitel er det laget en liten oppsummering av hva høringsinstansens kommenterer Generelle kommentarer De generelle høringskommentarene handler blant annet om usikkerhet i forhold til at kostnader ved at dokumentasjonsbyrden kan være for stor, at det allerede finnes andre sertifiseringsordninger og standarder innenfor byggbransjen og at Nordisk Miljømerking bør vise detaljert hvilke krav som går ut over kravene til myndighetene. Spesielt europeiske bransjeorganisasjoner kommenterer at kriteriene ikke er tilstrekkelig basert på livssykelvurderinger eller er vitenskapelig fundert. Det er også flere som ønsker at Svanemerket skal utvikle kriterier for rehabilitering av bygg og for andre bygningstyper. Forbrugerrådet, Danmark Forbrugerrådet har af ressourcemæssige årsager ikke mulighed for at forholde os til revideret kriteriedokument for svanemærking af småhus, med udvidelse for lejlighedsbyggeri og børneinstitutioner. Forbrugerrådet kan således ikke tages til indtægt for at støtte forslaget eller for at gøre det modsatte. Stiftelsen Miljøfyrtårn Norge Støtter forslaget, men har følgende innvendinger: Vi savner imidlertid at byggherren pålegges å stille krav om miljøsertifisering (ISO14001 og Miljøfyrtårn (N)/ Svensk Miljöbas (S) / Key2Green (DK)) som kvalifikasjonskrav for underleverandører. Takk for kommentaren. Dette vil vi se på ved neste revisjon. Helsedirektoratet Norge Det bør kunne innebære en generell kvalitetsheving av bygg som tilfredsstiller kravene til Svanemerking. Videre vil vi bemerke at et krav om universell utforming/tilgjengelighet burde inngå blant kravene Svanemerking av bygg. Takk for kommentaren. Dette har vi vurdert men kravene er vanskelig kvantifiserbare og de nordiske forskjellene er store. Se også bilag 7 i bakgrunnsdokumentet. 10 (167)

11 Veidekke Norge Vår konklusjon er at dere har vært svært detaljerte i forhold til å stille krav og detaljere dette. Men vi føler at ambisjonsnivået kanskje er satt så høyt at dette får konsekvenser i forbindelse med gjennomføring av prosjektet, i forhold til tidsbruk og penger. Takk for kommentaren. Det er en vanskelig balansegang å stille god relevante miljøkrav som ikke er for omfattende å dokumentere. Trygge Barnehager Norge Hvor det nevnes et generelt problem, som radon for eksempel, anbefales det at Miljømerking ikke nevner hvilken løsning som skal anvendes, men kvantifiserer den ønskede kvalitet. Unngå godkjenning av en bestemt leverandør sin løsning. Takk for kommentaren. Nordisk Miljømerking ønsker ikke å være teknologistyrende og kravet er endret. Økonomi- og Erhversministeriet, Danmark Overordnet støtter Økonomi- og Erhvervsnminsteriet bestræbelserne på at revidere og udvide svanemærkningen af bygninger. Økonomi- og Erhvervsministeriets mere detaljerede kommentarer vedrører de forhold, der er reguleret i bygningsreglementet (BR 08), herunder særligt energiforbruget og ventilation (forslagets kapitel 2) og byggematerialer, her specielt kemiske byggeprodukter (forslagets kapitel 3). Det er samtidig energi- og materialekravene, der er omfattet af pointgivningen i kriteriedokumentet. Nordisk Miljømerking takker for konstuktive innspill. Husbanken Norge Støtter i all hovedsak forslag til nytt kriteriedokument for miljømerking av småhus, leilighetsbygg og barnehagebygg, og har kun et par kommentarer: Helhetlig planlegging og gjennomføring Prioriterte målsettinger for Husbankens arbeid med miljø er redusert energibruk og bruk av ny fornybar energi, redusert bruk av miljøfarlige stoffer i bygningsmassen, redusert mengde byggavfall og økt gjenbruk av byggematerialer. Dette er viktige og komplekse innsatsområder, hvor resultater bare kan oppnås gjennom helhetlige løsninger. Svanemerking vil gi et positivt bidrag for å nå nasjonale målsettinger mht energi og miljø. Husbanken ser at det i årene fremover vil bli økt oppmerksomhet mot store hovedrehabiliteringer ned mot passivhusnivå. Slik renovering krever også stor oppmerksomhet mht inneklima, materialbruk, byggeprosess, bruk mv. Etter Husbankens oppfatning bør dette kunne bli et viktig utviklingsområde for svanemerking. 11 (167)

12 Danmarks Naturfredningsforening, Danmark DN har et bud på nogle retningslinjer for bæredygtig renovering af bygninger. Notatet, som er vedhæftet (bilag 1) og hermed spilles ind til miljømærkning af bygninger, er ikke egentlige kriterier men nærmere en oplistning af eksisterende ordninger, herunder Svanen, og hvordan man kunne tage det bedste fra hver af disse og arbejde sammen til et kriteriesæt for renovering. DN ser store perspektiver i at udvide kriterierne for bygninger under Svanen til også at gælde for renovering af eksisterende bygninger. Alternativt bør man måske udvikle et selvstændigt kriteriedokument for renovering. Nye bygninger udgør jo kun mindre end to procent af den årlige bygningsmasse, og de store perspektiver ligger i at renovere ældre bygninger, som jo ofte har rigtig dårlige energiforhold. Man kunne passende starte med et kriteriesæt, som tager fat i de vigtigste og letteste løsninger: efterisolering, varmeinstallationer, vinduer, døre og lysstyring. Men man bør også inddrage aspekter som lokal nedsivning af regnvand, grænser for befæstede arealer, grønne tage og transportløsninger. DN deltager gerne i kriterieudviklingen for dette område. Rockwool A/S, Danmark Rockwool støtter baggrunden og tankerne i revisionen af miljømærket. Vi bifalder, at man på den ene side stiller krav, der fører boligmarkedet i en målbar og bæredygtig Europæisk retning - men også at man på samme tid har brugt kræfter på at tilpasse mærket til bygningsreglementerne, i de nordiske lande, så mærket er til at anvende i praksis. Vi finder samtidig, at det er en mangel, at svanemærket ikke omfatter alle former for byggeri og vi vil opfordre til, at ordningen udbygges Vi foreslår, at Svanemærket udbygges, så det dækker alle bygninger. Prioritering: Vi støtter prioriteringen i forslaget, der fokuserer på de vigtigste parametre for et bæredygtigt byggeri. energianvendelse i driftfasen. byggematerialer. byggeproces. vedligeholdelse og vedligeholdelsesplan. Norima (norske mineralullprodusenter) Norima er positivt innstilt ovenfor revisjonen av Svanemerkning av småhus, leiligheter og barnehager. Det er viktig med en lett forståelige klassifisering av bæredyktige bygg, slik at markedet lettere kan treffe riktige beslutninger. Det betyr videre at andre bygg, enn det som omhandles i dokumentet, bør kunne Svanemerkes. Vi foreslår derfor at man etablerer merkeordning av andre bygningstyper også. Takk Husbanken i Norge, Danmarks Naturfredningsforening, Rockwool A/S og Norima for kommentarene. Angående kriterieutvikling for andre bygningstyper og rehabilitering ønsker vi å vurdere dette senere. Finndomo Finland Kriterierna för hus och daghem fungerar inte för huspaket. Vi föreslår ett nytt kriteriedokument: Byggpaket för trähus. 12 (167)

13 Nordisk Miljømerking har laget kriteriene så de skal fungere for prefabrikerte hus, men har valgt å ikke diskriminere andre byggemetoder. På grunn av begrensede ressurser er ikke to ulike kriteriesett laget. Landsforeningen for Økologisk Byggeri, Danmark Ved afgørende punkter opstår desværre tvivl på uvildigheden af såvel kriterierne som pointfordelingen, Kendte metoder, der objektiv er bedst practice er ikke fremhævet i kriterierne. Landsforeningen Økologisk Byggeri kan ikke anbefale "Kriteriesamlingen for Svanemærket for Småhuse, Lejligheder og Institutioner" i sin nuværende form som rettesnor for miljøvenligt byggeri. Generelle bemærkninger til hele dokumentet: LØB foreslår: At Svanemærket underliggende filosofi, der siger at mindst 20 % af udbyderne / varerne på markedet skal kunne følge med kravene, ændres til et et væsentligt højere ambitionsniveau eller i det mindste offentliggøres meget mere synligt. Løfter om mest miljøvenlighed og mindst miljøbelastning kan ofte kun opnås ved at udelukke langt over 90 % af produkterne. Meningen med mærkningen må være, at de miljømæssig mest bæredygtige får muligheden for at profilere sig som fortjent på markedet. Der mangler krav der vedrører to meget væsentlige miljøbelastninger fra byggeriet: LØB foreslår:? At der tilføjes reguleringsmekanismer, der forholder sig til forskellen i energibehov (og dermed CO 2 udledning, eller for træ, CO 2 lagring!) til produktion af byggematerialer (beton, tegl, glas, aluminium og stål kontra fx. træ og ubrændt ler) evt. ved pointgivning. Se fx OI3 beregninger fra Østrig. og? At der mindst skal være effektive genbrugsordninger for de forskellige produktgrupper, eller også skal materialerne kunne. indgå i naturlige, uproblematiske kredsløb. Bemærkninger til enkelte punkter, ingen bemærkninger betyder accept. Rambøll Norge AS Embedded energy Dette er kanskje ikke så aktuelt i Norden enda, men våre kolleger i England er begynt å gjøre vurderinger av energibruk knyttet til byggefasen og produksjon av byggematerialer. Sintef har vel også et forskningsprosjekt gående på dette temaet (ZEB). Nordisk Miljømærknings udvikling af kriterier er uvildig (upartisk), og ifølge filosofien bag Svanemærket stiler vi efter at udarbejde kriterier som ikke mer enn den bedste tredjedel af de huse der bygges i dag kan leve op til. Vi mener, at når man stiler efter den bedste trejedel, sikre vi os en større mulighed for gennemslagskraft i markedet, og dermed større mulighed for at påvirke hele produktområdet til at udvikle sig i en miljømæssig bæredygtig retning. Efter en årrække (ca 5 år) strammer vi kravene, så der igen er tale om en bedste tredjedel der kan leve op til kriterierne. Nordisk Miljømærknings har valgt ikke at sætte fokus på energiforbruget i produktionen af materialer, men i stedet sikre skrappe krav på energiforbruget i husets levetid, da det i LC perspektiv er her den store energibelastning ligger for bygninger. De to ting 13 (167)

14 udelukker selvfølgelig ikke hinanden, og vi vil vurdere energiforbrug i produktionen af produkter i næste revision af kriterierne. JM AB Sverige För JMs vidkommande kan en Svanenmärkning av våra bostäder bara bli aktuell om vi tar beslutet att införa det på hela JMs produktion, inte bara i något enskilt projekt. I vår affärsmodell sker marknadsföring och försäljning till stor del innan den faktiska byggproduktionen startar, varför det är av stor vikt att kraven för certifiering medger en Svanenmärkning av vår produktionsmetod och för alla våra bostäder inte bara en enskild byggnad. Detta kommer att genomsyra flera av de detaljerade synpunkterna vi lämnar nedan. Som förslaget nu ligger är en Svanenmärkning inte aktuell för JMs del på grund av dels kravet på individuell mätning av uppvärmning, dels de omfattande kraven på dokumentation främst enligt O3 i kap1 och hela kap 3, samt utformning av kriterier i kap 3. Dokumentationskraven är väl omfattande, och då avser vi framförallt de deokument som ska insändas till Nordisk Miljömärkning. Vi förordar krav som innebär att licensinnehavaren ska ha uppvisat system för att hantera dokumentationen och att denna saka kunna uppvisas på förfrågan. Även detta är en återkommande synpunkt nedan. Veidekke Bostad Sverige Det är viktigt att ta ställning till om det enbart är en exklusiv skara bland de fyra-fem största företagen som ska kunna uppfylla kriterierna eller om Svanmärkningen även har som mål att intressera en större del av medelstora och små byggbolag som utgör 80 procent av marknaden i Sverige. Kontrollera även projektekonomin. Lönsamma Svanmärkta flerbostadshus utan bidrag och subventioner som kan redovisa en god projektekonomi är den bästa vägen till framgång för att nå en positiv spridningseffekt. Det får inte enbart bli pilotprojekt som inte klarar en upprepning. Ställ krav som på ett rimligt sätt går att genomföra Går det inte att genomföra just nu, jobba för att det ska gå i framtiden Ställ nya krav när dessa går att uppfylla och är relevanta! För att utveckla en god miljö inom bostadsbyggandet krävs det tre ekonomier. a) En god projektekonomi (annars byggs det inte) b) Rimliga boendekostnader c) En bra miljöekonomi Tappar man en av dessa ekonomier blir det inget bra projekt som går att upprepa. Ett råd, läs gärna igenom skriften Vägledning för nationellt miljöanpassat byggande för bostäder skriften har tagits fram av Kretsloppsrådet och Miljöstyrningsrådet och liknar i många stycken Svanmärkningens skrift. Beslut om publicering tas av Kretsloppsrådets styrelse under augusti/september. Miljöstyrningsrådet har redan tagit detta beslut. 14 (167)

15 Skanska Sverige AB 2. Vi har svarat på remissen utifrån vårt industriella koncept för flerbostadshus ModernaHus. Vi har dock inte räknat ihop poäng och obligatoriska krav så vi har inget svar om vi anser det rimligt att klara det sammanvägda kravet för en Svanenmärkning. 3. Generellt ställs mycket höga krav vad gäller dokumentation och därmed kommer den administrativa kostnaden att bli hög. Detta kan givetvis påverka intresset för en Svanen-märkning. Det är önskvärt att Svanen arbetar för att minimera administrationen för att undvika dubbelarbete. 4. Ett förslag är att lägga till ett poäng-kriterium för om licensinnehavaren har ett certifierat miljöledningssystem. Detta påverkar flera kriterier idag och ett MLS underlättar, men fortfarande kan det vara relevant att de med ett certifierat MLS kan premieras för detta i ett specifikt krav med poäng. 5. Det vore bra för tydligheten att det framgår vid aktuella kriterier vad som är skillnad från lagkrav. Eller att det framgår tydligt någonstans att alla Svanen-krav är utöver norm och lagkrav (om det nu är så). 6. Kalla alla obligatoriska krav O istället för att skilja på O och M. Boverket Sverige Boverkets remissvar omfattar allmänna synpunkter på kriterierna enligt denna remiss samt särskilda synpunkter på vissa delar där vi reagerat på uppenbara brister. Men vi tar inte ansvar för att ha granskat hela denna skrift när det gäller hur dokumentet förhåller sig till nationella byggregler, samhällets kontroll av byggprocessen eller hur kriterierna för Svanenmärkning påverkar andra egenskaper hos byggnaden. För avsnittet Materialkrav (fram till s.22) hänvisar vi till Kemikalieinspektionen för synpunkter. Allmänt Boverket har inte gjort någon bedömning om det är lämpligt att Svanen-märka en byggnad eller om urvalet av kriterier för märkning är lämpligt för att miljömärka en byggnad. Dokumentet behöver förtydligas i att samhällskraven för byggnader måste uppfyllas så att man inte tror att man har uppfyllt dessa med automatik om man uppfyller Svanenmärkningens kriterier. Boverket ser att det finns viss risk för det då kriterierna i vissa avseenden liknar samhällskraven och processen för hur samhällskraven ska uppfyllas. Angående begreppsanvändning så delas BBR in i avsnitt och inte i kapitel. Boverket vill också framhålla CE-märkningens särställning när EU-länder behöver tillförlitliga uppgifter om byggprodukters egenskaper, exempelvis i byggkontrollprocessen. CE-märkning av byggprodukter sker vanligtvis mot harmoniserade standarder enligt bestyrkandekrav som medlemsstaterna bestämt och med metoder som de europeiska standardi-seringsorganen utarbetat. Den som låter bygga ett hus, byggherren, måste visa att han väljer lämpliga byggprodukter för att kunna uppfylla 15 (167)

16 byggreglerna. Det sker enklast genom att välja CE-märkta produkter som uppger att de har de egenskaper som krävs för den aktuella användningen. Nordisk Miljømerking takker JM AB, Veidekke Bostad og Skanska Sverige AB for kommentarene. Det ser ut som om JM og Veidekke Bostad ønsker et sertifiseringssystem på linje med ISO 14001, og ikke et Miljømerke type 1, som krever at absolutte nivåer for at miljøkravene skal oppfylles. Med hensyn til miljøledningssystemer er det viktigste for Nordisk Miljømerking at husprodusenten har et slikt system, ikke at det er 3. part sertifisert som vil gi en ytterligere kostnad. Nordisk Miljømerking kan ikke se at poeng for et sertifisert miljøledningssystem vil gi ytterligere miljøgevinster. Nordisk Miljømerking er klar over at dokumentasjonskravene er omfattende, men mener at det er mulig å klare alle kravene til materialer ved å ha lister over materialer som kan anvendes. Det er vanskelig for Svanemerket å opprettholde troverdigheten som miljømerke hvis det ikke er absolutte krav til for eksempel miljøgifter i materialene som anvendes. Ved gjenomgangen av kravene etter høring er både dokumentasjonsbyrden og kravnivåene blitt vurdert. Intensjonen med Svanemerket er at lisensinnehaverne oppfyller miljø- og helse krav ut over myndighetenes krav. Derfor er de fleste kravene strengere enn myndighetskravene, og differansen mellom myndighetskravene og Svanens krav varierer mellom de nordiske landene. Det vil være arbeidskrevende å holde en liste over forskjellene mellom Svanens krav og myndighetens lover og bransjens normer i de ulike landene oppdatert. Nordisk Miljømerking har derfor ikke hatt mulighet til å prioritere en slik oppgave. All de obligatoriske kravene vil heretter bli O-krav. CE-merket er ikke en kvalitetsgaranti, men produsentens (eller importørens) erklæring om at varen er fremstilt etter gjeldende regelverk. Et korrekt CE-merket produkt sikres dermed fri sirkulasjon i EU- og EØS-landene. CE-merket er ikke basert på livssykelvuderinger og føre-var prinsippet (the precautionary principle) slik som Svanemerket. Angående individuell måling, se kommentarer under krav O9. Familjebostäder i GBG AB Sverige Kostnader: Lämpligt med en förtydligande för vilken avgift som tas ut för flerfamiljsbostäder där vi, som t.ex. Familjebostäder i GBG, bygger en flerfamiljeshus och hyr ut lgh i den, alltså ingen försäljning. Takk for kommentarer. Kostnader vil bli publisert på våre hjemmesider når de nye kriterene er vedtatt, og vil baseres på kostnadene for produksjonen av husene slik som i dag. 16 (167)

17 Byggherrarna Sverige Byggherrarna stöder till stora delar förslaget men finner att en stor invändning mot förslaget är att det inte knyter an till de sektorsgemensamma system och verktyg som utvecklats i Sverige Basta, Byggvarudeklarationer, ByggaF, Kretsloppsrådets riktlinjer för avfallshantering och R1:an. Det förekommer nationella särregler på flera ställen i materialet och det borde vara självklart att man inkluderar ovan nämnda system. Svanenkriterierna måste stöda de system och verktyg som utarbetats för att driva på kvalitets- och miljöutveckling inom bygg- och fastighetssektorn. Nordisk Miljømerking henviser gjerne til andre tredjeparts miljø- og helse merkeordnigner for krav i forhold til miljø og helse som har nivåkrav der det er relevant. Flere av systemene som her nevnt har ikke nivåkrav eller er tredjeparts serifisert. Nordisk Miljømerking ønsker miljøledelsessytemer velkommen, men er avhengig av at oppfyllelse av miljø- og helsekrav kan dokumenteres og ikke kun (enbart) baseres på rutiner. Se også flere kommentarer under materialkravene i kapitel AkzoNobel Sverige Generellt stöder vi det remissvar som Sveriges Fog- och Limleverantörers Förening har lämnat. Sveriges Fog- och Limleverantörers Förening Sveriges Färgfabrikanters Förening Målet med dessa kriterier är att de produkter som får svanenmärket skall ha bättre miljöprestanda än de produkter som inte kan få svanmärket. För att detta skall vara sant, måste svanens krav utgå från sunda vetenskapliga doktriner och ta verklig hänsyn till miljöpåverkan. Detta måste också vara anledningen till att ett företag skall välja svanmärkning och inte huruvida allmänheten har hög kännedom om märket eller om det har en upplevd trovärdighet. Slutligen är det vår uppfattning att den miljöpåverkan som ett hus har ligger till allra största delen på energiåtgången i huset under brukartiden. Mängden kemiska ämnen i byggmaterialen, avfallssortering, nanopartiklar etc. är troligen helt försumbar jämfört med energiåtgången under år av brukande av huset. Energiåtgången borde vara den avgörande delen av huruvida ett hus ska bli svanmärkt eller ej. Plast- & Kemiföretagen Sverige En grundläggande princip om Nordisk Miljömärkning vill ha en hög trovärdighet är att man lyckas vara objektiv. Vi anser inte att Svanen lever upp till detta i nuvarande kriterieförslag eftersom man inte är materialneutral. Vi anser att Svanens kriterier skall, så långt det är rimligt, vara lika för alla material/ämnen och produkter i samma kategori. Kraven som ställs skall utgå från tydliga egenskapskriterier som produkterna eller ingående ämnen i produkterna skall ha eller inte ha. Sedan är det upp till tillverkaren/leverantören att visa att man klarar kraven. 17 (167)

18 Plastindustrien i Danmark Plastindustrien støtter udviklingen af miljømærkekriterier som instrument til at fremme en bæredygtig udvikling og give forbrugerne et oplyst valg. Udviklingen af miljømærkekriterier bør basere sig på livscyklusbetragtninger og objektiv, faglig velbegrundet dokumentation. Vi mener imidlertid ikke, at det udsendte høringsforslag i tilstrækkelig grad inddrager livscyklusbetragtninger i kriteriefastsættelsen og dermed formår at afspejle de faktiske miljøpåvirkninger i bygningernes livsforløb. Hvad angår bygninger udgør energiforbruget i brugsfasen den altovervejende miljøpåvirkning i hele bygningens levetid. Dette forhold afspejles ikke i tilstrækkelig grad i det fremsendte høringsforslag. Det aktuelle høringsforslag lægger uforholdsmæssig stor vægt på byggeprodukters indhold af kemiske stoffer... Afslutningsvis kan vi kun opfordre til, at Miljømærkning Danmark inddrager Plastindustrien i fremtidige revisioner og udvikling af nye miljømærker, hvor plast spiller en rolle. Takk for kommenatrene. Svanemerket baserer seg blant annet på informasjon fra vitenskapelig arbeid, myndigheter anbefalinger, informasjoner fra bransjer og frivillige organisasjoner. Til forskjell fra myndighetene er det Svanes oppgave å anvende føre var prinsippet (the precautionary principle). Nordisk Miljømerking er enig at energikravene er blant de viktigste kravene, og har derfor stilt strenge krav til energibehovet for husene. Det hindrer imidlertid ikke at det kan stilles krav til kjemikalier som anvendes, da disse også vil kunne gi miljøkonsekvenser langt inn i framtiden. Nordisk Miljømerkning baserer sine kriterier på livssyklusperspektivet. Det er dog allment kjent at LC-analyser i dag ikke tar fullstendig hensyn til kjemikaliers effekt på miljø og helseforhold. Derfor tar Nordisk Miljømerkning med krav til kejmikalier, for at sikre høy miljø- og helsemessige (sundhedsmæssig) kvalitet av de svanemerkede produktene. European Aluminium Association AISBL The proposed Nordic Ecolabel does not allow assessing the performance of building materials at the level of the building over their whole life cycle. In other words, the proposal does not allow choosing the best performing materials for a given end-use design. European Federation for Construction Chemicals (EFCC) EFCC fully supports the efforts to increase the environmental performance and sustainability of buildings, and welcomes the efforts of the Commission to achieve a better integration of different regulatory instruments. 18 (167)

19 Nevertheless, we would like to express our surprise to the development of a Nordic ecolabelling of houses, flats and pre-schools, while an European ecolabel for buildings is being developed since EFCC supports the Commission s initiative to harmonize existing eco-labelling schemes, and does not support the creation of parallel initiatives that will confuse consumers without helping them to make informed choices. The European polymer producers (PlasticsEurope), together with the European PVC resin producers (ECVM), and the European plastics converting industry (EuPC) We are surprised to hear about the development of a Nordic ecolabel for houses, flats and pre-schools, while a European ecolabel for buildings is being developed since We do not support the creation of parallel initiatives that will confuse consumers without helping them to make informed choices. General comments on the procedures followed by the Nordic Swan : The Nordic Swan draft published is dated 4 June 2009 which means that the development must have started in the end of 2008 or before. During that period the plastics industry has not been informed of this development. We are not surprised by this because this is standard procedure in the Nordic ecolabel, but we do strongly protest against this lack of transparency. Referring to national ecolabel schemes, such as the Nordic Swan, we would like to underline that the new Ecolabel Regulation, adopted in the European Parliament on 2 April 2009, requests that the criteria are determined on a scientific basis, considering the whole life cycle of products, and are adopted with the participation of all stakeholders. The regulation in article 7 2 also states that : Where criteria have already been developed under another Ecolabel scheme complying with the requirements of environmental EN ISO type I labels for a product group for which no Community Ecolabel criteria have been established, any Member State in which the other Ecolabel scheme is recognised may, after consulting the Commission and the EUEB, propose those criteria for development under the Community Ecolabel scheme. Considering this and the fact that Public Authorities may use not only criteria of the European Ecolabel, but also the ones of national eco-labels when they lay down public tenders (Directive 2004/18/EC), it is of crucial importance that also the developers of national ecolabels, such as the Nordic Swan, fully respect the provisions of the new Community Ecolabel regulation because these national ecolabels can be proposed to the Commission to become EU Ecolabels and, as a consequence, become a reference for all the other European countries. This could avoid that Public Authorities consider (in their tenders) criteria which are based on societal concerns and without the involvement of all the interested parties. We consider that a national ecolabel should only be taken as reference for EU ecolabel or EU Public Procurement if recognised at the European level following the way established in the new Ecolabel Regulation. 19 (167)

20 The Nordic Swan criteria are not fit for use at the EU level as long as the Nordic Swan keeps on : following un-transparent procedures; not informing industry from the early stages of development; excluding the participation of stakeholders; disrespecting the provisions of the Community Ecolabel regulation. Construction polyurethane industry of Finland (CPIF): + BING, Europe Summary: Whilst CPIF fully supports sustainability initiatives for buildings based on coherent and generally recognised indicators, this initiative cannot be supported for the following reasons: Our societies must aim for sustainability which is based on a balance between the environmental, social and economic development. The Nordic Ecolabel proposal does only cover the environmental part and is therefore not designed to achieve a truly sustainable society. Even the environmental pillar of sustainability is only partially covered, as the proposed Nordic Ecolabel does not allow an assessment of the performance of building materials at the level of the building over their whole life cycle. In other words, the proposal does not allow choosing the best performing materials for a given end-use design. The proposal does not take account of existing legislation and risk assessments. The proposal does not look at the best possible health and environmental protection as it bans substances that are not dangerous, whilst authorising proven dangerous substances. This is illogical and discriminates against some of the best performing products on the market. The proposal confuses brominated and halogenated flame retardants. Introduction Sustainable development can be defined as a continuing process of economic and social development, in both developing and industrialised nations, that meets the needs of the present without compromising the ability of future generations to meet their own needs. 1 1 Brundtland Commission, United Nations Commission on Sustainable Development 1987 CPIF fully supports efforts to increase the environmental performance and sustainability of buildings. An ambitious and coherent set of measures can lead to a triple win situation: providing sustainable buildings for users, protecting the environment and offering new business opportunities to industry. Nordic Ecolabel does not provide for sustainable buildings The draft Nordic Ecolabel does not look at the economic and social pillars and the longterm sustainability of labelled buildings can therefore not be guaranteed. Several national and international initiatives were undertaken to develop indicators for sustainable buildings. They aim to assess the three pillars of sustainability 20 (167)

21 (environmental, economic and social) for buildings on the basis of product-related information. With a view to ensuring a level playing field and transparent product declarations, a series of environmental indicators were developed against which all construction products need to be assessed. These indicators are agreed by industry, consumers, environmental groups and regulators and cover all aspects related to the environmental performance of the product. The most prominent activity currently underway is the standardisation work undertaken by CEN/TC350 and mandated by the European Commission (see annex 1). The standards will also include the measurement methods developed by CEN/TC 351 on the release of dangerous substances to the indoor air and to soil and ground water (see annex 2). CPIF firmly believes that the standards of TC 350 and 351 provide the most appropriate framework for the Nordic Ecolabel, as they provide a holistic view and allow the assessment of products at the building level. _ CPIF calls on the Nordic Ecolabel to establish ambitious thresholds for the indicators agreed by TC350 / TC351. Setting up parallel and sometimes conflicting sets of criteria and labels will increase the cost for industry (and ultimately end-users) with SMEs being most severely penalised. Nordic Ecolabel lacks holistic view on environmental performance As outlined above, the Nordic Ecolabel is limited to the environmental performance. But even here, it provides only a partial and sometimes biased approach. A building is not a simple product but a complex assembly of hundreds of different products, materials and systems, which interact amongst each other and with the indoor and outdoor environment. Hence, experts across Europe agree that the environmental performance of construction products can only be assessed at the building level in a given end-use design, i.e. when the above mentioned interactions are known and can be examined. A recent study conducted by the EU Joint Research Centre shows that the use phase accounts for 98 % of the environmental impacts of buildings in the case of existing buildings and about 80 % in the case of new buildings2. In other words, material-related indicators must focus on the environmental performance of products in a given end-use application over their whole life cycle. Confederation of Finnish Construction Industries RT Finland Nordic Ecolabel should aim at sustainable buildings. This draft of Nordic Ecolabel excludes economic and social pillars of sustainability. It concentrates on environmental part but is not even there taking into account the complexicity of a building. The longterm sustainability of labelled buildings can therefore not be guaranteed. Several national and international initiatives are on progress to develop indicators for sustainable buildings. They aim to assess the three pillars of sustainability (environmental, economic and social) for buildings on the basis of productrelated information. With a view to ensuring a level playing field and transparent product declarations, a series of 21 (167)

22 environmental indicators were developed against which all construction products need to be assessed. These indicators are agreed by industry, consumers, environmental groups and regulators and cover all aspects related to the environmental performance of the product. The most prominent activity currently underway is the standardisation work undertaken by CEN/TC350 and mandated by the European Commission. The standards will also include the measurement methods developed by CEN/TC 351 on the release of dangerous substances to the indoor air and to soil and ground water. RT believes that the standards of TC 350 and 351 provide the most appropriate framework for the Nordic Ecolabel, as they provide a holistic view and allow the assessment of products at the building level. A building is not a simple product but a complex assembly of hundreds of different products, materials and systems, which interact amongst each other and with the indoor and outdoor environment. Experts across Europe agree that the environmental performance of construction products can only be assessed at the building level in a given enduse design, i.e. when the above mentioned interactions are known and can be examined. A recent study conducted by the EU Joint Research Centre shows that the use phase accounts for 98 % of the environmental impacts of buildings in the case of existing buildings and about 80 % in the case of new buildings. In other words, materialrelated indicators must focus on the environmental performance of products in a given enduse application over their life cycle. The European polymer producers (PlasticsEurope), together with the European PVC resin producers (ECVM), and the European plastics converting industry (EuPC) General comments on restrictions on the materials and chemicals used in construction The plastics industries fully support a major contribution to achieving overriding goals such as climate protection. For buildings, life-cycle environmental impacts are largely associated with the use phase, and therefore particular emphasis should be placed on usephase performance. The current Nordic Swan draft does indeed propose numerous use-phase criteria, but at the same time is proposing restrictions on the materials and chemicals used in construction. Where no risk is associated with the use of these materials and chemicals, no benefit can be attained by restrictions. On the contrary, the proposed restrictions could lead to technical barriers in achieving the use-phase performance goals and ultimately promote less sustainable construction material and buildings, which would undermine the credibility of the Type I ecolabels in general, and the Nordic Swan in particular. The authors should be aware of the great newly developed energy saving materials and equipment and the document, as it stands now, will prevent these materials/equipments from being used, with a clear negative impact on the environment Although exceptions on the restrictions are highly needed, we notice that no such exceptions are foreseen! 22 (167)

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte

Detaljer

SVANEMERKET BOLIG. Miljømerking Norge

SVANEMERKET BOLIG. Miljømerking Norge SVANEMERKET BOLIG Miljømerking Norge Et nytt hjem er på mange måter en ny start. En mulighet til å se fremover. Frem mot en hverdag full av muligheter. Og du vil ha en bolig som er en trygg ramme rundt

Detaljer

Lovlig bruk av Cloud Computing. Helge Veum, avdelingsdirektør Difi, Oslo 17.03.2014

Lovlig bruk av Cloud Computing. Helge Veum, avdelingsdirektør Difi, Oslo 17.03.2014 Lovlig bruk av Cloud Computing Helge Veum, avdelingsdirektør Difi, Oslo 17.03.2014 Vårt utgangspunkt Det er Datatilsynets utgangspunkt at det er mulig å oppnå godt personvern også i nettskyen Dette er

Detaljer

Nordisk Miljømerking, Svanen Norsk Innemiljøorganisasjon - fagmøte, 29. april 2010

Nordisk Miljømerking, Svanen Norsk Innemiljøorganisasjon - fagmøte, 29. april 2010 Nordisk Miljømerking, Svanen Norsk Innemiljøorganisasjon - fagmøte, 29. april 2010 Elisabeth Magnus, Nordisk kriteriesjef for bygg og oppvarming SVANEMERKET IVARETAS HENSYN TIL INNEKLIMA? Hva er Svanemerket

Detaljer

Innovasjonsvennlig anskaffelse

Innovasjonsvennlig anskaffelse UNIVERSITETET I BERGEN Universitetet i Bergen Innovasjonsvennlig anskaffelse Fredrikstad, 20 april 2016 Kjetil Skog 1 Universitetet i Bergen 2 Universitetet i Bergen Driftsinntekter på 4 milliarder kr

Detaljer

SEMINAR OM KLIMASPOR Standard Norge 26. mai 2011. Klimaspor til byggevarer Arne Skjelle Byggevareindustriens Forening

SEMINAR OM KLIMASPOR Standard Norge 26. mai 2011. Klimaspor til byggevarer Arne Skjelle Byggevareindustriens Forening SEMINAR OM KLIMASPOR Standard Norge 26. mai 2011 Klimaspor til byggevarer Arne Skjelle Byggevareindustriens Forening Klimautfordringen- enkle svar? Klimaspor byggevarer Vi tror på standardisering Merkejungel-

Detaljer

buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata

buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata buildingsmart Norge seminar Gardermoen 2. september 2010 IFD sett i sammenheng med BIM og varedata IFD International Framework for Dictionaries Hvordan bygges en BIM? Hva kan hentes ut av BIM? Hvordan

Detaljer

ILO- 98 Rett til kollektive forhandlinger.

ILO- 98 Rett til kollektive forhandlinger. ILO 98 Artikkel 1.1. Når det gjelder sysselsetting, skal arbeidstakerne nyte tilstrekkelig vern mot all diskriminering som innebærer et angrep på foreningsfriheten.2. Dette vern skal særlig være rettet

Detaljer

Energi Foreningen. Hans Petter Kildal VP Sustainability hansk@bergen-energi.com +47 97669827

Energi Foreningen. Hans Petter Kildal VP Sustainability hansk@bergen-energi.com +47 97669827 Energi Foreningen Hans Petter Kildal VP Sustainability hansk@bergen-energi.com +47 97669827 1 «Un burnable carbon» Ikke 2 grader, men 6 grader... 2 «Miljørapporter, ikke akkurat en kiosk-veltere» (J. Randers)

Detaljer

Nærings-PhD i Aker Solutions

Nærings-PhD i Aker Solutions part of Aker Motivasjon og erfaringer Kristin M. Berntsen/Soffi Westin/Maung K. Sein 09.12.2011 2011 Aker Solutions Motivasjon for Aker Solutions Forutsetning Vilje fra bedrift og se nytteverdien av forskning.

Detaljer

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 100 200 3000 0 0 0 13 38 63 88 113 138 163 4000 188 213 238 263 288 313 338 363 378 386 5000 394 402 410 417

Detaljer

Et treårig Interreg-prosjekt som skal bidra til økt bruk av fornybare drivstoff til persontransporten. greendriveregion.com

Et treårig Interreg-prosjekt som skal bidra til økt bruk av fornybare drivstoff til persontransporten. greendriveregion.com Et treårig Interreg-prosjekt som skal bidra til økt bruk av fornybare drivstoff til persontransporten. greendriveregion.com Mål Målet i Green Drive Region er at 10 % av alle personbiler i Indre Skandinavia

Detaljer

PETROLEUM PRICE BOARD

PETROLEUM PRICE BOARD 1 PETROLEUM PRICE BOARD Our reference Date OED 15/712 21/09/2015 To the Licensees on the Norwegian Continental Shelf (Unofficial translation) NORM PRICE FOR CRUDE OIL PRODUCED ON THE NORWEGIAN CONTINENTAL

Detaljer

TB-615 / TB-617 Wireless slim keyboard. EN User guide SE Användarhandledning FI Käyttöohje DK Brugervejledning NO Bruksanvisning

TB-615 / TB-617 Wireless slim keyboard. EN User guide SE Användarhandledning FI Käyttöohje DK Brugervejledning NO Bruksanvisning TB-615 / TB-617 Wireless slim keyboard EN User guide SE Användarhandledning FI Käyttöohje DK Brugervejledning NO Bruksanvisning EN User guide You have bought a wireless keyboard to use with Windows XP,

Detaljer

Miljøpåvirkning og legemiddelgodkjenning Hva sier regelverket? Steinar Madsen Statens legemiddelverk

Miljøpåvirkning og legemiddelgodkjenning Hva sier regelverket? Steinar Madsen Statens legemiddelverk Miljøpåvirkning og legemiddelgodkjenning Hva sier regelverket? Steinar Madsen Statens legemiddelverk Klasser av medisiner Substitusjon og tilskudd Vitaminer, mineraler, hormoner Medisiner som påvirker

Detaljer

Tjenestedirektivet og. «sosial dumping»

Tjenestedirektivet og. «sosial dumping» Tjenestedirektivet og handlingsplanen mot «sosial dumping» 11. mars Tjenestedirektivet favner vidt Næringer Reguleringer Artikkel 16 Restriksjonsforbudet Temaer Nr. 1 - Det generelle med kriterier e for

Detaljer

60-162-300. Monteringsanvisning Assembly Instructions Monteringsanvisning. Søve Lekemiljø AS 3830 Ulefoss - Norway Tlf: +47 35 94 65 65 www.sove.

60-162-300. Monteringsanvisning Assembly Instructions Monteringsanvisning. Søve Lekemiljø AS 3830 Ulefoss - Norway Tlf: +47 35 94 65 65 www.sove. UK Monteringsanvisning Assembly Instructions Monteringsanvisning Produkt nr. / Product no. / Produkt nr. 60-162-300 Ordr. nr. Dato. Sign. Søve Lekemiljø AS 3830 Ulefoss - Norway Tlf: +7 35 9 65 65 www.sove.no

Detaljer

Verdikjederegnskap/LCA for produkter og ISO-standard om Produkters klimaspor. Klimagassvekting av energibærere Bellonaseminar 26.

Verdikjederegnskap/LCA for produkter og ISO-standard om Produkters klimaspor. Klimagassvekting av energibærere Bellonaseminar 26. Verdikjederegnskap/LCA for produkter og ISO-standard om Produkters klimaspor Klimagassvekting av energibærere Bellonaseminar 26. november 2010 Anne Rønning Brensel og energi Vann Areal Naturressurser Utslipp

Detaljer

Medvirkningsuka klima og energi: Klimatilpasning Indikatorer for bærekraftig samfunnsutvikling 11.11.15. Helene Irgens Hov, Victoria Stokke

Medvirkningsuka klima og energi: Klimatilpasning Indikatorer for bærekraftig samfunnsutvikling 11.11.15. Helene Irgens Hov, Victoria Stokke Medvirkningsuka klima og energi: Klimatilpasning Indikatorer for bærekraftig samfunnsutvikling 11.11.15. Helene Irgens Hov, Victoria Stokke Navn på foredragsholder Kunnskap for en bedre verden 1 Bærekraftig

Detaljer

Sikkert Drillingnettverk på CAT-D Rig

Sikkert Drillingnettverk på CAT-D Rig Sikkert Drillingnettverk på CAT-D Rig Med fokus på IT sikkerhet i offshore bransjen Kristiansand, 21/10/2014, Asgeir Skretting, Dag Tang Sikkert Drillingnettverk på CAT-D Rig Agenda Hvorfor sikker offshore

Detaljer

Biproduktforordningen arbeidet med nytt regelverk. Marie Opsal Tangen, seniorrådgiver Regelverksavdelingen, Hovedkontoret

Biproduktforordningen arbeidet med nytt regelverk. Marie Opsal Tangen, seniorrådgiver Regelverksavdelingen, Hovedkontoret Biproduktforordningen arbeidet med nytt regelverk Marie Opsal Tangen, seniorrådgiver Regelverksavdelingen, Hovedkontoret Lynkjapt tilbakeblikk på hvorfor vi har en biproduktforordning: Kugalskap, munn

Detaljer

Tjenestekjøp i offentlig sektor

Tjenestekjøp i offentlig sektor Virke, rundebordskonferanse, 5. februar 2013: Tjenestekjøp i offentlig sektor Hvor godt er lederskapet knyttet til disse kontraktsrelasjonene? Roar Jakobsen (roar.jakobs@gmail.com) Noen forskningsresultater

Detaljer

Risikostyring i et samfunnssikkerhetsperspektiv. Terje Aven Universitetet i Stavanger

Risikostyring i et samfunnssikkerhetsperspektiv. Terje Aven Universitetet i Stavanger Risikostyring i et samfunnssikkerhetsperspektiv Terje Aven Universitetet i Stavanger Samfunnssikkerhet Primært et spørsmål om fag? Primært et spørsmål om ledelse og politikk? Dagens ingeniører og økonomer

Detaljer

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen Dialogkveld 03. mars 2016 Mobbing i barnehagen Discussion evening March 3rd 2016 Bullying at kindergarten Mobbing i barnehagen Kan vi si at det eksisterer mobbing i barnehagen? Er barnehagebarn i stand

Detaljer

Siste nytt om dekontaminering av medisinsk utstyr. Linda Ashurst Dekontamineringsdagene 2014

Siste nytt om dekontaminering av medisinsk utstyr. Linda Ashurst Dekontamineringsdagene 2014 Siste nytt om dekontaminering av medisinsk utstyr Linda Ashurst Dekontamineringsdagene 2014 Forskrift om håndtering av medisinsk utstyr (FOR 2013 11 29) WWW.LOVDATA.NO 1. Formål Forskriften er en systemforskrift,

Detaljer

OM KJØNN OG SAMFUNNSPLANLEGGING. Case: Bidrar nasjonal og lokal veiplanlegging til en strukturell diskriminering av kvinner?

OM KJØNN OG SAMFUNNSPLANLEGGING. Case: Bidrar nasjonal og lokal veiplanlegging til en strukturell diskriminering av kvinner? OM KJØNN OG SAMFUNNSPLANLEGGING Case: Bidrar nasjonal og lokal veiplanlegging til en strukturell diskriminering av kvinner? Likestilling 1 2 3 Vi skiller mellom biologisk og sosialt kjønn Biologisk: Fødsel

Detaljer

SIU Retningslinjer for VET mobilitet

SIU Retningslinjer for VET mobilitet SIU Retningslinjer for VET mobilitet Gardermoen, 16.09.2014 Oppstart- og erfaringsseminar Tore Kjærgård Carl Endre Espeland 2 Kort om Erasmus+ EUs utdanningsprogram for perioden 2014 2020 Budsjett: 14,7

Detaljer

EURES - en tjeneste i Nav. Hjelp til rekruttering av europeisk arbeidskraft

EURES - en tjeneste i Nav. Hjelp til rekruttering av europeisk arbeidskraft EURES - en tjeneste i Nav Hjelp til rekruttering av europeisk arbeidskraft HVA ER EURES? EURES (European Employment Services) er NAV sin europeiske avdeling Samarbeid mellom EU-kommisjonen og arbeidsmarkedsmyndighetene

Detaljer

Svakt internasjonalt, Norge i toppform. 22. november 2012 Steinar Juel sjeføkonom

Svakt internasjonalt, Norge i toppform. 22. november 2012 Steinar Juel sjeføkonom Svakt internasjonalt, Norge i toppform 22. november 2012 Steinar Juel sjeføkonom 2 Finanskrisen kom i flere bølger Nå tegn til stabilisering USA er på vei ut av krisen Eurosonen er stabilisert, men fortsatt

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Bokmål Eksamen i: ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Exam: ECON1210 Consumer Behaviour, Firm behaviour and Markets Eksamensdag: 12.12.2014 Sensur kunngjøres:

Detaljer

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Norsk mal: Startside Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Johan Vetlesen. Senior Energy Committe of the Nordic Council of Ministers 22-23. april 2015 Nordic Council of Ministers.

Detaljer

BYGG FOR FRAMTIDA. Miljøhandlingsplan Presentasjonens for bolig- og byggsektoren tittel 2009-2012. Seniorrådgiver Solveig Aaen

BYGG FOR FRAMTIDA. Miljøhandlingsplan Presentasjonens for bolig- og byggsektoren tittel 2009-2012. Seniorrådgiver Solveig Aaen BYGG FOR FRAMTIDA Miljøhandlingsplan Presentasjonens for bolig- og byggsektoren tittel 2009-2012 (Foredragsholder, tittel, sted, tid) Seniorrådgiver Solveig Aaen 1 Miljøhandlingsplanen er: den tredje i

Detaljer

«Nett for enhver pris»

«Nett for enhver pris» Norges energidager 2015 «Nett for enhver pris» Fri flyt av energi - den femte frihet eller -landeplage? Petter Støa SINTEF Energi Brussel Vi er norske, men skal og må agere i Europa Teknologi for et bedre

Detaljer

The building blocks of a biogas strategy

The building blocks of a biogas strategy The building blocks of a biogas strategy Presentation of the report «Background report for a biogas strategy» («Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass-strategi») Christine Maass, Norwegian Environment

Detaljer

Morten Walløe Tvedt, Senior Research Fellow, Lawyer. Seminar 6.juni 2008

Morten Walløe Tvedt, Senior Research Fellow, Lawyer. Seminar 6.juni 2008 Morten Walløe Tvedt, Senior Research Fellow, Lawyer Seminar 6.juni 2008 My Background: Marine and Fish Genetic Resource: Access to and Property Rights of Aquaculture Genetic Resources Norwegian Perspectives

Detaljer

GoOpen 2008 Oslo 8. april. Jernbaneverket Fri programvare i driftskritiske systemer. Ole Morten Killi ole.morten.killi@bouvet.

GoOpen 2008 Oslo 8. april. Jernbaneverket Fri programvare i driftskritiske systemer. Ole Morten Killi ole.morten.killi@bouvet. GoOpen 2008 Oslo 8. april Jernbaneverket Fri programvare i driftskritiske systemer Ole Morten Killi ole.morten.killi@bouvet.no Bouvet ASA Bouvet ASA Ca. 400 ansatte 8 kontorer Bouvets ambisjon er å være

Detaljer

SERVICE BULLETINE 2008-4

SERVICE BULLETINE 2008-4 S e r v i c e b u l l e t i n e M a t e r i e l l Materiellsjef F/NLF kommuniserer påminnelse omkring forhold som ansees som vesentlige for å orientere om viktige materiellforhold. Målgruppen for Servicbulletinen

Detaljer

OM OSS / ARBEIDSLIV / CORPORATE, BØRS & FINANS / ENERGI / EUROPA- & KONKURRANSERETT/ FAMILIE, ARV & SKIFTE / EIENDOM & ENTREPRISE/ IMMATERIALRETT /

OM OSS / ARBEIDSLIV / CORPORATE, BØRS & FINANS / ENERGI / EUROPA- & KONKURRANSERETT/ FAMILIE, ARV & SKIFTE / EIENDOM & ENTREPRISE/ IMMATERIALRETT / OM OSS / ARBEIDSLIV / CORPORATE, BØRS & FINANS / ENERGI / EUROPA- & KONKURRANSERETT/ FAMILIE, ARV & SKIFTE / EIENDOM & ENTREPRISE/ IMMATERIALRETT / KOMMUNIKASJON, MEDIA & TEKNOLOGI / OLJE & GASS / PROFESJONSANSVAR

Detaljer

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees»

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» // Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» Klart Svar is a nationwide multiple telecom store, known as a supplier of mobile phones and wireless office solutions. The challenge was to make use

Detaljer

En praktisk anvendelse av ITIL rammeverket

En praktisk anvendelse av ITIL rammeverket NIRF 17. april 2012 En praktisk anvendelse av ITIL rammeverket Haakon Faanes, CIA,CISA, CISM Internrevisjonen NAV NAVs ITIL-tilnærming - SMILI NAV, 18.04.2012 Side 2 Styring av tjenestenivå Prosessen omfatter

Detaljer

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden Ph.d-utdanningen Harmonisering av krav i Norden 2 1 Nasjonalt forskningsdekanmøte i Tromsø, oktober 2014 Nordic Medical Research Councils (NOS-M), november 2014 Prodekanmøte våren 2015 Dekanmøte våren

Detaljer

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses.

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 1 The law The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 2. 3 Make your self familiar with: Evacuation routes Manual fire alarms Location of fire extinguishers

Detaljer

Social Media Insight

Social Media Insight Social Media Insight Do you know what they say about you and your company out there? Slik fikk Integrasco fra Grimstad Vodafone og Sony Ericsson som kunder. Innovasjon og internasjonalisering, Agdering

Detaljer

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene

Detaljer

Digitalisering av eiendomsforvaltning, case St. Olavs Hospital. Tor Åsmund Evjen St. Olavs Hospital

Digitalisering av eiendomsforvaltning, case St. Olavs Hospital. Tor Åsmund Evjen St. Olavs Hospital Digitalisering av eiendomsforvaltning, case St. Olavs Hospital Tor Åsmund Evjen St. Olavs Hospital Teknologisk veiskille D W G I F C Dagens situasjon ved St. Olavs Hospital Vi har fått flere og mer komplekse

Detaljer

Frafall og EU-programmene. Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016

Frafall og EU-programmene. Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016 Frafall og EU-programmene Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016 Fører deltakelse i EU-programmer til lavere frafall/høyere gjennomføring? Vi vet ikke. Men vi kan gjette. Årsaker til frafall Effekter

Detaljer

Microsoft Dynamics C5 Version 2008 Oversigt over Microsoft Reporting Services rapporter

Microsoft Dynamics C5 Version 2008 Oversigt over Microsoft Reporting Services rapporter Reporting Services - oversigt Microsoft Dynamics C5 Version 2008 Oversigt over Microsoft Reporting Services rapporter Summary Efterfølgende vises en oversigt over de rapporter som er indeholdt i Microsoft

Detaljer

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen. Institutt for samfunnsmedisin. Kritisk lesning. Med en glidende overgang vil denne

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen. Institutt for samfunnsmedisin. Kritisk lesning. Med en glidende overgang vil denne og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen Institutt for samfunnsmedisin Med en glidende overgang vil denne presentasjonen først handle om av fagartikler I engelsk litteratur brukes også begrepene

Detaljer

Independent audit av kvalitetssystemet, teknisk seminar 25-26 november 2014

Independent audit av kvalitetssystemet, teknisk seminar 25-26 november 2014 Independent audit av kvalitetssystemet, teknisk seminar 25-26 november 2014 Valter Kristiansen Flyteknisk Inspektør, Teknisk vedlikehold Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.no

Detaljer

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk Vekeplan 4. Trinn Veke 39 40 Namn: Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD Norsk Engelsk M& Mitt val Engelsk Matte Norsk Matte felles Engelsk M& Mitt val Engelsk Norsk M& Matte

Detaljer

User manual English Svenska Norsk

User manual English Svenska Norsk User manual English Svenska Norsk Copyright This manual is the copyright of CI no 556520-4137. No part of this manual may be revised, copied or transmitted in any way without written permission from CI

Detaljer

Nye energikrav Utviklingen i EU og i Norge

Nye energikrav Utviklingen i EU og i Norge Nye energikrav Utviklingen i EU og i Norge Foredrag av daglig leder Mats Eriksson VKE Foreningen for Ventilasjon Kjøling og Energi 17. september 2008 Norsk Teknologi En landsforening i NHO 1.500 bedrifter

Detaljer

BREEAM NOR hvordan pa virker dette valg av byggevarer / Nytt i 2015

BREEAM NOR hvordan pa virker dette valg av byggevarer / Nytt i 2015 Protecting People, Property and the Planet BREEAM NOR hvordan pa virker dette valg av byggevarer / Nytt i 2015 Part of the BRE Trust Energi Helse og innemiljø Materialer Transport Avfall Ledelse Arealbruk/Økologi

Detaljer

Forebygging av stikkskader og ny forskrift. Dorthea Hagen Oma Smittevernoverlege Helse Bergen

Forebygging av stikkskader og ny forskrift. Dorthea Hagen Oma Smittevernoverlege Helse Bergen Forebygging av stikkskader og ny forskrift Dorthea Hagen Oma Smittevernoverlege Helse Bergen The EU Sharps Directive blei vedtatt i mai 2010 direktivet er juridisk bindande også i Noreg gjennom EØS-avtalen

Detaljer

På vei mot mindre stimulerende pengepolitikk. Katrine Godding Boye August 2013

På vei mot mindre stimulerende pengepolitikk. Katrine Godding Boye August 2013 På vei mot mindre stimulerende pengepolitikk Katrine Godding Boye August 2013 Krisen over (?) nå handler alt om når sentralbanken i USA vil kutte ned på stimulansene. Omsider noen positive vekstsignaler

Detaljer

Nanomaterialer i svanemerkede produkter. v/ Ingvild Kvien Bengtsson, fagrådgiver i Miljømerking

Nanomaterialer i svanemerkede produkter. v/ Ingvild Kvien Bengtsson, fagrådgiver i Miljømerking Nanomaterialer i svanemerkede produkter v/ Ingvild Kvien Bengtsson, fagrådgiver i Miljømerking Nanokonferansen 2013, Klif, Helsfyr, 18. mars 2013 Innhold Kort om Nordisk Miljømerking, Svanen Nordisk Miljømerking

Detaljer

Nettnøytralitet - regulering på jakt etter markedssvikt. Bjørn Hansen, Telenor Research Nettnøytralitetsforum 27. november 2014

Nettnøytralitet - regulering på jakt etter markedssvikt. Bjørn Hansen, Telenor Research Nettnøytralitetsforum 27. november 2014 Nettnøytralitet - regulering på jakt etter markedssvikt Bjørn Hansen, Telenor Research Nettnøytralitetsforum 27. november 2014 1 Nettnøytralitet i ulike varianter Et marked underlagt Konkurranselov, Markedsførings

Detaljer

Profile handbook. for

Profile handbook. for Profile handbook for March 2007 Logo For the logo, we have chosen a shape in conformity with the general visual direction. The logo is inspired by the shape of the product, and the circle also creates

Detaljer

Standarder for Asset management ISO 55000/55001/55002

Standarder for Asset management ISO 55000/55001/55002 Standarder for Asset management ISO 55000/55001/55002 bjorn.fredrik.kristiansen@multiconsult.no 1 Multiconsults kjernevirksomhet er rådgivning og prosjektering Multiconsult skal være multifaglige tilby

Detaljer

Nano for liten nano for stor

Nano for liten nano for stor Nano for liten nano for stor -Om fordeler og ulemper med nanoteknologi Seminar om Miljømerking Rica Helsfyr Hotel,Oslo 22 september 2011 Hva er nano? Nanometer: Om du deler en millimeter i en million like

Detaljer

ECOPRODUCT - VERKTØY FOR MILJØBEVISSTE PRODUKTVALG

ECOPRODUCT - VERKTØY FOR MILJØBEVISSTE PRODUKTVALG ECOPRODUCT - VERKTØY FOR MILJØBEVISSTE PRODUKTVALG Miljøinformasjon om materialer og bygningsprodukter Bygger på anerkjente metoder; SFTs risikosetninger osv. Forutsetter en EPD som dokumentasjon av fullstendige

Detaljer

Yrkesfaglig utvalg for bygg, industri og elektro

Yrkesfaglig utvalg for bygg, industri og elektro Yrkesfaglig utvalg for bygg, industri og elektro Utdrag fra mandat Utvalgene skal ta utgangspunkt i bransjens behov for kvalifiserte fagarbeidere. Utvalgene skal levere en rapport 01.03.2016 der de presenterer

Detaljer

Miljøkriterier i konkurranser eller produkter som oppfyller kriteriene for slik merking.

Miljøkriterier i konkurranser eller produkter som oppfyller kriteriene for slik merking. Miljøkriterier i konkurranser eller produkter som oppfyller kriteriene for slik merking. Tormod Lien, Markedsrådgiver B2B Stiftelsen Miljømerking Miljø i det offentlige regelverket -II Forskrift om offentlige

Detaljer

Vannforvaltning som regional samordning

Vannforvaltning som regional samordning Vannforvaltning som regional samordning Komplisert samordning Nasjonal høringskonferanse for helhetlig vannmiljøpolitikk Komplisert samordning for helhetlig vannmiljøpolitikk Trondheim 28. 29. oktober

Detaljer

SFI-Norman presents Lean Product Development (LPD) adapted to Norwegian companies in a model consisting of six main components.

SFI-Norman presents Lean Product Development (LPD) adapted to Norwegian companies in a model consisting of six main components. Hovedoppgave Masteroppgave ved ved IMM Høsten 2013 Lean Product Development Stability Drivers. Identifying Environmental Factors that Affect Performance. SFI-Norman presents Lean Product Development (LPD)

Detaljer

Verktøy og metoder for produkt- og livsløpsbasert tilnærming til miljøgifter i industrien.

Verktøy og metoder for produkt- og livsløpsbasert tilnærming til miljøgifter i industrien. Verktøy og metoder for produkt- og livsløpsbasert tilnærming til miljøgifter i industrien. Cecilia Askham Østfoldforskning AS www.ostfoldforskning.no Presentation Structure Introduksjon Strategiverktøyet

Detaljer

The Future of Academic Libraries the Road Ahead. Roy Gundersen

The Future of Academic Libraries the Road Ahead. Roy Gundersen The Future of Academic Libraries the Road Ahead Roy Gundersen Background Discussions on the modernization of BIBSYS Project spring 2007: Forprosjekt modernisering Process analysis Specification Market

Detaljer

Rapporterer norske selskaper integrert?

Rapporterer norske selskaper integrert? Advisory DnR Rapporterer norske selskaper integrert? Hvordan ligger norske selskaper an? Integrert rapportering er å synliggjøre bedre hvordan virksomheten skaper verdi 3 Norske selskaper har en lang vei

Detaljer

LISTE OVER TILLATTE HJELPEMIDLER EKSAMEN I NOVEMBER OG DESEMBER 2014

LISTE OVER TILLATTE HJELPEMIDLER EKSAMEN I NOVEMBER OG DESEMBER 2014 1 LISTE OVER TILLATTE HJELPEMIDLER EKSAMEN I NOVEMBER OG DESEMBER 2014 REGLEMENT FOR BRUK AV KALKULATOR OG ORDBOK SE SISTE SIDE 1. STUDIEÅR (ØKAD/REV): Finansregnskap m/ikt (ØABED1000) Markedsføring og

Detaljer

Norge; et lite land, men store merder.

Norge; et lite land, men store merder. Norge; et lite land, men store merder. Skal norske bedrifter engasjere seg i Europeiske havbrukssatsinger? TEKMAR 2011 Britannia 07.12.2011 Noralf Rønningen Project and Development Manager Annual turnover

Detaljer

Forberedelse til skolebesøk

Forberedelse til skolebesøk Engineering Challenge et læringsspill om ingeniøryrket Engineerium, Fornebu Slide 1 Innhold Verden trenger energi Hva er olje og gass Olje og gass i Norge Om olje- og gassbransjen Spennende muligheter

Detaljer

Utstyr for avstandsmåling. Dommersamling 14. mars 2015 Stein Jodal

Utstyr for avstandsmåling. Dommersamling 14. mars 2015 Stein Jodal Utstyr for avstandsmåling Dommersamling 14. mars 2015 Stein Jodal Dommersamlingen 2012 Regulert i R 14-3 Kunstige hjelpemidler, uvanlig utstyr og uvanlig bruk av utstyr Anmerkning: Komiteen kan lage en

Detaljer

The internet of Health

The internet of Health The internet of Health! Biler, helse og fremtiden!! Velkon 2014, 22. October 2014 Nard Schreurs, IKT-Norge Få ut begrepet «pasient» av tanker om helse. Aldring 1980-2010 Menn 72 år til 79 år Kvinner 79

Detaljer

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Public roadmap for information management, governance and exchange 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Skate Skate (governance and coordination of services in egovernment) is a strategic cooperation

Detaljer

ECHA guidance for etterfølgende brukere. Under revisjon i 2013

ECHA guidance for etterfølgende brukere. Under revisjon i 2013 ECHA guidance for etterfølgende brukere Under revisjon i 2013 En veileder om REACH, som forklarer forpliktelsene og hvordan oppfylle dem ECHA oppdaterer veiledninger etter konsultationsrunder Du finner

Detaljer

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning Styrke- og utvalgsberegning Geir Jacobsen, ISM Sample size and Power calculations The essential question in any trial/analysis: How many patients/persons/observations do I need? Sample size (an example)

Detaljer

Søker du ikke om nytt frikort/skattekort, vil du bli trukket 15 prosent av utbetalingen av pensjon eller uføreytelse fra og med januar 2016.

Søker du ikke om nytt frikort/skattekort, vil du bli trukket 15 prosent av utbetalingen av pensjon eller uføreytelse fra og med januar 2016. Skatteetaten Saksbehandler Deres dato Vår dato 26.10.2016 Telefon Deres Vår referanse For information in English see page 3 Skattekort for 2016 Du fikk helt eller delvis skattefritak ved likningen for

Detaljer

NORM PRICE FOR CRUDE OIL PRODUCED ON THE NORWEGIAN CONTINENTAL SHELF 3rd QUARTER 2015

NORM PRICE FOR CRUDE OIL PRODUCED ON THE NORWEGIAN CONTINENTAL SHELF 3rd QUARTER 2015 1 PETROLEUMSPRISRÅDET Deres ref Vår ref Dato OED 15/712 07/12/2015 Til rettighetshaverne på norsk sokkel (Unofficial translation) NORM PRICE FOR CRUDE OIL PRODUCED ON THE NORWEGIAN CONTINENTAL SHELF 3rd

Detaljer

Implementeringen av ROP retningslinjen; er GAP analyser et

Implementeringen av ROP retningslinjen; er GAP analyser et Implementeringen av ROP retningslinjen; er GAP analyser et effek/vt redskap? Lars Lien, leder Nasjonal kompetansetjeneste for sam

Detaljer

Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning

Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning Kjønnsperspektiv I MNT utdanning og forskning Lise Christensen, Nasjonalt råd for teknologisk utdanning og Det nasjonale fakultetsmøtet for realfag, Tromsø 13.11.2015 Det som er velkjent, er at IKT-fagevalueringa

Detaljer

Søker du ikke om nytt frikort, vil du bli trukket 15 prosent av din pensjonsutbetaling fra og med januar 2014.

Søker du ikke om nytt frikort, vil du bli trukket 15 prosent av din pensjonsutbetaling fra og med januar 2014. Skatteetaten Saksbehandler Deres dato Vår dato 31.10.2013 Telefon Deres referanse Vår referanse For information in English see page 3 Skattekort for 2014 Du fikk helt eller delvis skattefritak ved likningen

Detaljer

Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP

Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP Sluttrapport pr. 20. April 2010 Alle 9 kunder av FHI s produksjonsavdeling for biofarmasøytiske produkter (SMAP) i perioden 2008-2009 mottok i januar 2010 vårt spørreskjema

Detaljer

GYRO MED SYKKELHJUL. Forsøk å tippe og vri på hjulet. Hva kjenner du? Hvorfor oppfører hjulet seg slik, og hva er egentlig en gyro?

GYRO MED SYKKELHJUL. Forsøk å tippe og vri på hjulet. Hva kjenner du? Hvorfor oppfører hjulet seg slik, og hva er egentlig en gyro? GYRO MED SYKKELHJUL Hold i håndtaket på hjulet. Sett fart på hjulet og hold det opp. Det er lettest om du sjølv holder i håndtakene og får en venn til å snurre hjulet rundt. Forsøk å tippe og vri på hjulet.

Detaljer

INSTRUKS FOR VALGKOMITEEN I AKASTOR ASA (Fastsatt på generalforsamling i Akastor ASA (tidligere Aker Solutions ASA) 6. mai 2011)

INSTRUKS FOR VALGKOMITEEN I AKASTOR ASA (Fastsatt på generalforsamling i Akastor ASA (tidligere Aker Solutions ASA) 6. mai 2011) INSTRUKS FOR VALGKOMITEEN I AKASTOR ASA (Fastsatt på generalforsamling i Akastor ASA (tidligere Aker Solutions ASA) 6. mai 2011) 1 Oppgaver Valgkomiteens oppgaver er å avgi innstilling til - generalforsamlingen

Detaljer

Frekvensbånd for mobilkommunikasjon i Norge dagens bruk, tillatelser, FDD/TDD, sameksistens, GSM-R og naboer

Frekvensbånd for mobilkommunikasjon i Norge dagens bruk, tillatelser, FDD/TDD, sameksistens, GSM-R og naboer Frekvensbånd for mobilkommunikasjon i Norge dagens bruk, tillatelser, FDD/TDD, sameksistens, GSM-R og naboer Tekna, seminar om mobilt bredbånd, 29. mars 2011 av John-Eivind Velure seksjonssjef i Post-

Detaljer

Monitoring water sources.

Monitoring water sources. Monitoring water sources. Generell Informasjon Versjon 2 Url http://com.mercell.com/permalink/38336681.aspx Ekstern anbuds ID 223314-2013 Konkurranse type: Tildeling Dokument type Kontraktstildeling Prosedyre

Detaljer

Hvordan vil finanssituasjonen påvirke viktige markeder i Europa. Lars-Erik Aas Analysesjef Nordea Markets Oktober 2011

Hvordan vil finanssituasjonen påvirke viktige markeder i Europa. Lars-Erik Aas Analysesjef Nordea Markets Oktober 2011 Hvordan vil finanssituasjonen påvirke viktige markeder i Europa Lars-Erik Aas Analysesjef Nordea Markets Oktober 2011 1 2 Frykt for krise og ny resesjon Svak vekst internasjonalt Men optimisme om norsk

Detaljer

Informasjon om permittering og lønn 08.02.16

Informasjon om permittering og lønn 08.02.16 Informasjon om permittering og lønn 08.02.16 Permittering diverse info lønn Spørsmål Svar Lønnsslipp ved permittering Sjå eksempel på lønnsslippar - side 3-6 Lønnspliktdagar Sjukmelding Fagforeningskontingent

Detaljer

Kjersti Folvik NGBC/ Multiconsult BREEAM-NOR MATERIALKRAV FROKOSTSEMINAR VIRKE 17. 09.2013

Kjersti Folvik NGBC/ Multiconsult BREEAM-NOR MATERIALKRAV FROKOSTSEMINAR VIRKE 17. 09.2013 Kjersti Folvik NGBC/ Multiconsult BREEAM-NOR MATERIALKRAV FROKOSTSEMINAR VIRKE 17. 09.2013 Building Research Establishment Environmental Assessment Method BREEAM-NOR synligjør byggets kvalitetsnivå Bygget

Detaljer

Forbruk & Finansiering

Forbruk & Finansiering Sida 1 Forbruk & Finansiering Analyser og kommentarer fra Forbrukerøkonom Randi Marjamaa basert på en undersøkelse gjennomført av TEMO/MMI for Nordea RESULTATER FRA NORGE OG NORDEN Nordea 2006-02-28 Sida

Detaljer

Workshop 22. september 2015

Workshop 22. september 2015 Workshop 22. september 2015 Rapporteringsforordning (EU) nr. 376/2014 Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.no Postadresse: Postboks 243 8001 BODØ Besøksadresse: Sjøgata

Detaljer

UNIVERSITY OF OSLO. Faculty of Mathematics and Natural Sciences

UNIVERSITY OF OSLO. Faculty of Mathematics and Natural Sciences Page 1 UNIVERSITY OF OSLO Faculty of Mathematics and Natural Sciences Exam in BIO4210/9210 Classification and Phylogeny Day of exam: 13. December 2011 Exam hours: 9.00-12.00 (3 hours) This examination

Detaljer

Hvorfor er nordområdene interessante for Aker Solutions?

Hvorfor er nordområdene interessante for Aker Solutions? part of Aker Hvorfor er nordområdene interessante for Aker Solutions? Simen Lieungh Konsernsjef Kirkeneskonferansen, 28. januar 2009 2009 Aker Solutions Aker Solutions Subsea 100% NOK 58.1 mrd. P&C NOK

Detaljer

Hva kan vi forvente oss fra EU?

Hva kan vi forvente oss fra EU? Hva kan vi forvente oss fra EU? Espen Alvestad KS Bedrift Kilo 2500 2000 1500 1000 500 0 Ole Kari Jens Roger Lise Knut Gunnar Berit Gjennomsnitt: 735 Kilo Beslutningstrekanten Europaparlamentet =folkets

Detaljer

Forslaget til nye erstatnings- og vederlagsregler for inngrep i industrielle rettigheter Særlig om forholdet til IPRED artikkel 13

Forslaget til nye erstatnings- og vederlagsregler for inngrep i industrielle rettigheter Særlig om forholdet til IPRED artikkel 13 Forslaget til nye erstatnings- og vederlagsregler for inngrep i industrielle rettigheter Særlig om forholdet til IPRED artikkel 13 Waterhole, 14. juni 2011 Professor dr. juris Ole-Andreas Rognstad Høringsnotat

Detaljer

Samlede Skrifter PDF. ==>Download: Samlede Skrifter PDF ebook

Samlede Skrifter PDF. ==>Download: Samlede Skrifter PDF ebook Samlede Skrifter PDF ==>Download: Samlede Skrifter PDF ebook Samlede Skrifter PDF - Are you searching for Samlede Skrifter Books? Now, you will be happy that at this time Samlede Skrifter PDF is available

Detaljer

Arbeidet i en working group. Charlotte Grøntved

Arbeidet i en working group. Charlotte Grøntved Arbeidet i en working group Charlotte Grøntved Agenda 1. Min bakgrunn 2. ERA WG SafeCert Oppgaver, arbeidsmetode, status 3. Arbeidet i gruppen 4. Lidt om det nye som kommer Bakgrunn Desember 2008: Statens

Detaljer

EU - prosjekt for utvikling av miljøfotavtrykk. Eksempel: Dekorative malinger

EU - prosjekt for utvikling av miljøfotavtrykk. Eksempel: Dekorative malinger EU - prosjekt for utvikling av miljøfotavtrykk. Eksempel: Dekorative malinger Agenda 1. EU kommisjonen: Pilotprosjekt - Miljøfotavtrykk for produkter 2. Hva er et Miljøfotavtrykk? 3. Hvorfor bruker Jotun

Detaljer

Miljøinnkjøp i Agder

Miljøinnkjøp i Agder Miljøinnkjøp i Agder Miljøet trenger tre ting Miljø i det offentlige regelverket Lov om offentlige anskaffelser 6.Livssykluskostnader, universell utforming og miljø Statlige, kommunale og fylkeskommunale

Detaljer

Norsk bygningsfysikkdag. 29.11.2011, Oslo. Oppgradering av. i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF. Hvilke tiltak er mest effektive?

Norsk bygningsfysikkdag. 29.11.2011, Oslo. Oppgradering av. i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF. Hvilke tiltak er mest effektive? Norsk bygningsfysikkdag 29.11.2011, Oslo Oppgradering av 80-tallshus til passivhusnivå i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF Hvilke tiltak er mest effektive? Hvilke tiltak er mest lønnsomme? Energibruk

Detaljer