BEREDSKAPS- ARBEIDET I FUSA

Transkript

1 BEREDSKAPS- ARBEIDET I FUSA 1. Systematisk arbeid 2. KommuneROS Fusa 3. Beredskapsplanverk 4. Opplæring og øvingar

2 Fusa skal vera ein trygg og robust kommune å bu, arbeida og opphalda seg i.

3 LOV OG FORSKRIFT Sivilbeskyttelseslova 14 og 15 Forskrift av nr 894 om kommunal beredskapsplikt Sjekklista

4 1. FORMÅL Forskrifta skal sikra at kommunen ivaretek sikkerheit og tryggleik for befolkninga Kommunen skal jobba systematisk og heilskapleg med samfunnssikkerheitsarbeidet på tvers av sektorar i kommunen, med sikte på å redusera risiko for tap av liv eller skade på helse, miljø og materielle verdiar. Plikta omfattar kommunen som myndigheit innanfor sitt geografiske område verksemd med betydeleg tenesteproduksjon pådrivar overfor andre aktørar

5

6 ORGANISERING KOMMUNAL KRISELEIING KKL Kriseleiar = rådmann K1 (K1+K4) Personell + logistikk = leiar SaØkSe K2 Etterretning/ skadestadskontakt = brannsjef K3 Operasjon/ nestleiar = ass.rådm. K4 Informasjon = heimesideredaktør Ordførar

7 KKL-HJELPARAR Krisestab (sentralbord, informasjonstelefon, sekretariat, IT) Kriseinformasjonsstab (= heimesideredaksjonen) PSYKOSOSIALT KRISETEAM knytt både til det ordinære hjelpeapparatet og til KKL lege, politi, prest, psykolog, repr. frå psykisk helsevern, helsestasjon, barnevern, PPT psykososial oppfølging av menneske/lokalsamfunn som blir ramma av uønskte hendingar/kriser «der ordinære prosedyrar for å yta hjelp ikkje strekk til» samtykke bemanna ein evt. pårørandetelefon

8 FUSA BEREDSKAPSRÅD eit forum for informasjon og drøfting medverka til å klargjera ansvars- og rolledeling og styrkja samarbeidet på tvers av etats- og forvaltningsgrenser politi, kommunelege, sokneprest, repr. frå Fusa kraftlag, Framo Fusa, Sivilforsvaret, HV-09, Røde Kors, Fusa frivilligsentral, KKL (inkl. rådmann, ass. rådmann, brannsjef, ordførar og varaordførar) årleg møte ordførar kallar inn

9

10

11 HEILSKAPLEG ROS-ANALYSE KommuneROS Fusa 2015

12 KOMMUNE-ROS FUSA 2015

13 ORGANISERING AV ROS-ARBEIDET Omsynet til forankring Dei grunnleggjande prinsippa om ansvar, nærleik, likskap og samvirke Adm.leiing må ha styringa Praktisk arbeid må gjennomførast ved hjelp av tverrfagleg arbeidsgruppe Involvera aktørar utanom kommuneorganisasjonen

14 MEDVERKANDE I ROS-ARBEIDET Styringsgruppe: rådmann + einingsleiar Samf.utvikling, økonomi og service = SLG Prosjektleiar/sekretær: rådgjevar og beredskapskontakt Tverrfagleg arbeidsgruppe: kommuneoverlege, brannsjef, plan- og bygningssjef, IT-leiar, landbrukssjef, einingsleiarane for Pleie og omsorg, Undervisning, Barnehage og Teknisk drift. Fusa beredskapsråd: utvida med andre viktige aktørar i Fusa i tillegg til dei faste medl. Kommunestyret: Vedtaksmynde, politisk forankring

15 ARBEIDSGRUPPA 11 fellesmøte i tverrfagleg arbeidsgruppe Mindre møte mellom prosjektleiar og fagfolka på dei ymse områda ROS-arbeid = prosess NYTTIG! VIKTIG! For prosjektleiar: tverrfaglege erfaringar og innspel frå arbeidsgruppa For arbeidsgruppa: viktig lærings- og kompetansehevingsarena for alle deltakarane Auka medvit i kommuneorganisasjonen om kor viktig det er å driva ROS- og beredskapsarbeid Auka medvit om kvar enkelt sitt ansvar Betre kjennskap til kvarandre og kvarandre sine rollar gjev òg betre grunnlag for samarbeid på dette feltet.

16 UTVIDA FUSA BEREDSKAPSRÅD Beredskapsrådet + fleire repr. frå næringslivet: Framo og oppdrettsnæringa Erfaringsutveksling og gruppearbeid Råd og tips Fagleg rettleiing, kvalitetssikring av analysar Høyring av endeleg framlegg til KommuneROS ANDRE: Utveksling av erfaringar mellom prosjektleiar i Fusa og i Kvam

17

18 KVA HAR SKJEDD? Kva erfaringar har de gjort med risiko, fare, sårbarheit, beredskaps- og krisearbeid? i Fusa? i eiga verksemd? i Hordaland?

19 KVA KAN KOMA TIL Å SKJE i Fusa kommune eller utanfor kommunegrensene som kan få innverknad på / konsekvensar for dykkar verksemd? Kor alvorlege kan konsekvensane bli?

20 KVA KAN KOMA TIL Å SKJE i dykkar verksemd som kan få innverknad på / konsekvensar for fusasamfunnet?

21 DSB-RETTLEIAREN Hausten 2014 FylkesROS

22 KVA ER NYTT I DSB-RETTLEIAREN? Konkretisering: Konkrete worst case-scenario for dei uønskte hendingane (t.d. ikkje generall flaum, men flaum i Sævareidvassdraget) Tre typar hendingar: Naturhendingar Store ulukker (inkl. svikt i kritisk infrastruktur) Tilsikta hendingar (viljestyrte/impulsstyrte) Ikkje førehandsdefinerte akseptkritera Ikkje tradisjonelle risikomatriser grøn-gul-raud Kommuneskildring Skjema for analyse av uønskte hendingar

23 FUSA KOMMUNE Areal: 379 km2 6 % ferskvatn og fleire store vassdrag, 5 % dyrka jord, 31 % produktiv skog, 58 % ikkjeproduktiv utmark 198 km kystlinje Hus og vegar utgjer mindre enn 1 % av arealet 3886 innb. (pr ) fordelt på ca 1500 husstandar og 11 bygdelag 10 innb. pr. km2 12 % bur i tettbygde strok Ferjesamband til Os, vegsamband til Tysnes (bru), Kvinnherad, Kvam og Samnanger Fusa har vedteke samanslåing med Os f.o.m

24

25 FUSA KOMMUNE Meir industri, meir landbruk og mindre tenesteyting enn gjennomsnittet i Hordaland Hjørnesteinsbedrift Framo Fusa AS Oppdrettskommune sjø og ferskvatn Trelast/trebearbeiding Ingen storulukkeverksemder Mykje gjennomgangstrafikk Fusa kraftlag SKL (Blåfalli, Eikelandsosen kraftverk) småkraft Fusa kommune nest største arbeidsplass

26

27 Befolkninga manglar mat, drikkevatn, varme og medisinar som følgje av hendinga

28 Dvs. at befolkninga ikkje får kommunisert via ordinære kanalar, ikkje kjem seg på jobb/skule, manglar tilgang på offentlege tenester, infrastruktur og varer.

29 KVA UØNSKTE HENDINGAR KAN SKJE I FUSA?

30 ALT KAN SKJE I FUSA UTANOM JERNBANEULUKKE!

31

32 Sårbarheit pga naturforhold: Rasfare, mykje skog som kan gjera skade på infrastruktur ved ekstremvêr

33 Sårbarheit som liten kommuneorganisasjon

34 Korleis kan me oppretthalda vår eiga verksemd i krisesituasjonar?

35 Sårbar infrastruktur

36

37

38 Informasjon og varsling

39 Oppfølging av særleg sårbare grupper

40 Evakuering

41 DEL 2: Vurdera risikoreduserande tiltak Koma med forslag til førebygging: Kva kan me førebyggja? Kva skal me førebyggja? Kva må me akseptera av risiko?

42 ULIKE TYPAR TILTAK 1. Arealforvaltning 2. Eigenberedskap/drift (kommunal/privat) 3. Informasjon/varsling/krisekommunikasjon 4. Nok personale? Rett kompetanse? 5. Behov for meir kunnskap? 6. Beredskapsplan/tiltakskort (Kven gjer kva, når og korleis?) 7. Samarbeid/samhandling 8. Generelle/nasjonale tiltak

43 BEREDSKAPSPLANVERK

44 KVA SEIER FORSKRIFTA? 4. Beredskapsplan a) Minimum KKL-plan tenk funksjonsinndelt KKL (stabsorg.) b) Varslingsliste c) Ressursoversikt eigne og hjå andre aktørar inngå avtalar med relevante aktørar d) Evakueringsplan og plan for befolkningsvarsling e) Plan for krisekommunikasjon med innb., media og eigne tilsette 6. Oppdatering/revisjon ROS-analysen skal oppd./rev. kvart 4. år Beredskapsplanen skal vera oppdatert til ei kvar tid

45 BEREDSKAPSPLANVERK FUSA Overordna beredskapsplan = generell del kap. 1-4 Delplanar 5-14, t.d. straumberedskap, atomberedskap, vassverk, smittevernplan, pandemiplan, brannordning, Intranett > Beredskap + PERMAR (og snart DSB-CIM?) Beredskapsplanar: Ansvar/roller, rutinar/tiltak - KVA? NÅR? KORLEIS? KVEN? Vedlegg til planane: Varslingslister/Personopplysningar (u.off.)

46 SYSTEMATIKK, OPPLÆRING, ØVINGAR, EVALUERING - den raude tråden

47 AVVIK OBSERVERT I TILSYNSRUNDEN Kommunen «kan ikkje dokumentere heilskapleg og systematisk arbeid med samfunnstryggleik og beredskap» «kan ikkje dokumentere langsiktige mål, strategiar, prioriteringar og plan for oppfølging av samfunnstryggleiks- og beredskapsarbeidet»

48

49 KOMMUNEPLAN

50 BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN

51

52 KVA SEIER FORSKRIFTA? 7. Øvingar og opplæring Beredskapsplanen skal øvast annakvart år Øv òg på scenarier frå ROS-analysen og ikkje berre tabletop 8. Evaluering etter øvingar og uønskte hendingar

53 AVVIK OBSERVERT I TILSYNSRUNDEN Kommunen «kan ikkje dokumentere eit system for opplæring som sikrar at alle som er tiltenkt ei rolle i kommunens krisehandtering har tilstrekkelege kvalifikasjonar».

54

55 ØVING Me skal delta på Øving Hordaland Øvingsavtale med Fusa kraftlag øva når det ikkje er ØH Ulike typar øvingar Kven skal øvast? Kva skal øvast?

56