Innhold: LV-info: Kom før vinteren... Side 2. Husk Levende Vann s Sommertreff: juli, (Mer informasjon i neste nummer.

Transkript

1

2 > Husk Levende Vann s Sommertreff: juli, (Mer informasjon i neste nummer.) Innhold: Kom før vinteren... s. 2 Velsignelser i Danmark...s. 3 Den Europeiske Bibelskolen... s. 6 Vitnesbyrd fra elevene... s. 7 På søk etter sannhet... s. 10 Velsignelser i Sverige... s. 11 Velsignelser i Tjekkia... s. 12 Levende Vann s Sommerleir... s. 14 Profetikurs / Nye hefter...s. 15 Ungdomskonferanse i DK... s. 16 LV-info: Daniel og Silvia Pel, Bølbekkveien 8, 2860 Hov, Norge. danielsilvia@livingwater.no Tlf.: / Mobil: Stine Gro Struksnæs, Almstoftevej 59, Sneslev, 4100 Ringsted, DK. stinegro78@hotmail.com Mobil: Bank-opplysninger: Norge: Postbanken, kontonr.: Danmark: NORDEA, Jernbanegt. 27, 4690 Haslev, DK Kontonr.: IBAN-nr.: DK Reg. nr.: 2750 / Swift-kode: NDEADKKK Internasjonalt: DnB NOR, Bank ASA, 0021 Oslo, Norway. Kontonummer: IBAN-nummer: NO Swift-kode: DNBANOKK Side 2 Design: Silvia Pel / Trykk: Øko Tryk, Danmark Kom før vinteren... Når du kommer, ta da med deg kappen som jeg lot bli igjen hos Karpus i Troas, og bøkene, særlig pergamentrullene Gjør ditt ytterste for å komme før vinteren! (2. Tim. 4:13,21) Paulus satt fengslet i Rom, idet han skrev til Timoteus, sin sønn i Herren. Jeg kan forestille meg hvordan han satt der i den mørke, kalde, fuktige fangecellen. Det var ikke mye lys som trengte inn, og i sin ensomhet ventet apostelen på en beskjed om sin framtidige skjebne. Paulus visste at hans liv snart ville ta slutt, men han fortvilte ikke. Han holdt fast på overbevisningen om at han hadde bevart troen og at en belønning ventet ved Jesu gjenkomst (2. Tim. 4:7-8). Så mange ganger hadde han berørt andre menneskeliv med den dyrebare sannheten om Frelserens kraft. Han hadde gitt mat til de sultne, kledd de nakne, og helbredet de syke. Nå følte han selv sitt behov for de aller mest grunnleggende ting i livet. I sitt siste brev til Timoteus ber han ham komme og se ham for siste gang. Han ber Timoteus inntrengende om å komme før vinteren. Timoteus blir bedt om å ta med kappen, som kan hjelpe ham til å holde varmen gjennom vinterkulden. Han oppfordrer ham også til å huske bøkene og pergamentrullene. Paulus ber om noe som kan stille hans fysiske behov kappen. Bøkene vil være med å gi åndelig næring, men i de vanskelige tidene han går igjennom føler han mer enn noe annet behov for en som kan stå ved hans side. Timoteus var nøkkelpersonen som kunne fylle de behovene Paulus hadde. I vår hektiske verden er det lett å glemme at det kanskje er et menneske som trenger vår hjelp. Kanskje vi kan være nøkkelpersonen som har anledning til å stille en bror eller søsters nød i det de går igjennom vanskeligheter. Vi kan være det utvalgte kar som kan bringe hjelp og håp når alt synes mørkt. Bladene faller og vinteren er på anmarsj. Vi kan be Gud om å gjøre oss til et lys som kan skinne og åpenbare Hans rikes prinsipper til dem som er i nød. Daniel Pel

3 Velsignelser i Danmark... I det siste er det et vers som har betydd mye for meg - det har nok blitt sitert i bladet vårt flere ganger, men ikke desto mindre tror jeg det er verd å bli minnet om igjen: Min sjel, lov Herren, og glem ikke noen av alle Hans velgjerninger! Salm. 103:2 Kristenlivet er ikke alltid en dans på roser, og i misjonens tjeneste er det ofte prøvelser og motgang - men skal det være vårt fokus? Nei! Vårt fokus må i alle ting og under alle omstendigheter være JESUS og alle Hans velgjerninger mot oss. Paulus hadde forstått dette. Han skriver: Derfor mister vi ikke motet... idet vi ikke retter blikket på de synlige ting, men på de usynlige. For de synlige ting er forgjengelige. Men de usynlige er evige. 2. Kor. 4: Jeg tror disse ordene vil bli mer og mer aktuelle i tiden som ligger foran idet vi nærmer oss de siste begivenheter i den store strid mellom godt og ondt - mellom Gud og Satan. Ut på landet Det er en velsignelse å kunne sette seg ned og tenke tilbake på Guds velgjerninger, og her vil jeg igjen dele med dere noen av de velsignelsene og utfordringene vi har hatt i arbeidet her i Danmark siden sist. Som noen av dere vet har min tilværelse fått en ny dreining siden siste LV-blad kom ut. Nå bor jeg virkelig i Danmark. Inntil august har jeg vært per definisjon vært bosatt i Norge, selv om jeg har vært mye ute å reise og også brukt mye tid i Danmark. I en periode bodde jeg hos Margit i hennes leilighet i København, men vi hadde begge som mål å komme ut på landet. Så en dag fikk vi en sms fra en av våre venner i Ringsted-området som fortalte om en annonse i den lokale avisen. Det hørtes spennende ut: Et gårdshus, billig til leie. Nå bor vi her - med utsikt mot skog og mark, med en deilig, stor hage og god plass innendørs. Vi har allerede opplevd mange velsignelser og mange utfordringer i vårt nye liv på landet. Jeg vet det er lett å lage et glansbilde når man sitter og skriver til et slikt blad, og jeg kunne ha brukt mye spalteplass på å beskrive alle utfordringene, men jeg velger her å fokusere på noen av de mange velsignelsene Gud har gitt oss etter at vi flyttet hit ut. Nye venner i nærområdet Vi har fått noen veldig hyggelige naboer. Mannen i nabohuset er så villig til å hjelpe og være der for oss praktisk sett. Vi har virkelig mye å lære av ham! To ganger har vi hatt besøk av ei venninne fra Sverige som vi har meget interessante samtaler med. Det spennende er at hun igjen kjenner en familie i vårt nærområde, som vi nå har fått kontakt med. Det er et meget vennlig ektepar, som bor deilig ute på landet og driver med økologisk landbruk. Vi har noen virkelig interessante og dype samtaler der. Lenge før vi flyttet - ja ennå før vi visste at vi skulle flytte hit ut - var Margit og jeg ute og gikk fra dør til dør i en liten landsby i nærheten av hvor vi nå bor. Det var virkelig en stor oppmuntring for oss å gå i dette området. Folk her var så vennlige - så annerledes stemning enn i andre distrikter bare noen kilometer vekk. Den ene etter den andre var åpne for å motta mer materiale, og vi fikk flere nye elever til helsekurset vi sender ut. Jeg kom også forbi prestegården. Presten var en forholdsvis ung mann som jeg allerede hadde hørt rykter om. Positive rykter. Vi satte oss ned ute i hans hage, og hadde en spennende snakk sammen. Vi kom til å snakke om et seirende kristenliv, men emnet ble langt fra Av Stine Gro Struksnæs Side 3

4 uttømt på den korte tiden vi hadde til rådighet. Vi ble enig om at vi kunne møtes igjen en dag og studere videre sammen. Tiden gikk, og først etter at vi hadde flyttet ut på landet, og faktisk kom til å bo i nærheten av ham, reiste jeg ut for å besøke ham igjen. Margit og jeg hadde blitt enig om å invitere ham hjem, og nå fikk vi avtalt et tidspunkt som passet for oss alle. Det ble et givende besøk med vegetarisk mat og et dypt og givende Bibelstudie. Han hadde fryktet for at vi var meget loviske, men når han hørte utleggelsen av historien om Peter som gikk på vannet, og om hvordan vårt fokus alltid må være Jesus hvis vi skal leve et seirende liv, mildnet hans inntrykk. Vi snakket også om forskjellen på fristelse og synd, og han delte med seg noen tanker fra sin kommende søndagspreken. Det var alt i alt et givende besøk, og jeg håper vi møtes igjen en gang i nær framtid! Bibelgruppen Vi har også hatt besøk av flere andre venner, familie og bekjente. Det er noe helt annet å ta imot besøk her ute på landet enn inne i byen. Naturen omkring oss taler om Gud, hagen gir mulighet for mange fine samtaler omkring sunnhet og helse, og det er deilig å kunne ta en liten kveldstur ned til Susåen som ligger bare noen hundre meter vekk. Det gjorde vi også da Københavnstudiegruppen var på besøk for noen uker siden. Det ga frisk luft i lungene før kveldens Bibelstudie. Kanskje la du merke til at jeg innledningsvis siterte fra Annet Korinterbrev, og i tiden framover kommer Annet Korinterbrev til å ha en spesiell plass for meg. Studiegruppen i København har nemlig bestemt seg for å studere dette brevet, og jeg er i gang med å lage studiene. Det er virkelig et brev fylt av rike lærdommer. Kapittel 4, som var tema forrige gang, er et fantastisk kapittel om pågangsmot og offervilje i Guds verk. Jyllands-besøk Før vi flyttet hit ut på landet var Margit og jeg nok en tur på Jylland. Forrige tur hadde brakt oss ut til mange små byer og landsbyer, men vi var ikke blitt ferdig med alle som skulle ha besøk, og derfor dro vi nå tilbake igjen. Det var ikke så mange dagene vi var avsted denne gangen, men likevel var det virkelig store velsignelser som ventet oss. I tillegg til å besøke kontakter vi hadde fått i forbindelse med helsekurset vi sender ut, hadde jeg også fått en god del brev, brev sendt inn som respons på en brosjyre pappa har skrevet. Det er en trofast bror på Jylland som har lagt et stort arbeid ned i å spre dette materiale, og det har også gitt tilbakemeldinger. Det var meget spennende å lese noen av disse brevene. En kvinne hadde i brosjyren lest om at den syvende dags sabbat er den rette hviledag, og nå spurte hun om det så var meningen at man skulle tilbe ensom, ettersom de fleste mennesker holder gudstjeneste på søndag. Det var allerede blitt i seneste laget da vi nådde hennes gate, men hun var hjemme og lukket oss inn. Det ble en lengre samtale. Hun fikk mer lesestoff, og senere har hun hatt telefon-kontakt med en trossøster. Et annet sted møtte vi en middelaldrende kvinne. Hun kunne huske helsekurset som hun hadde mottatt en del år tilbake og bad oss inn. På en eller annen måte tok det ikke lang tid før vi var i gang med et dypt Bibelstudie. Hun var selv interessert i Bibelens budskap og hadde ofte besøk av Jehovas Vitner. Vi kom til å studere om de siste begivenheter og hva som skal skje i de 1000 år. Hun kunne virkelig se at det vi la fram var rett ut i fra Bibelen. Det Bibelen sa viste også at Jehovas Vitner måtte ta feil her. Nyssgjerrigheten vokste, og ikke lenge før vi var på vei videre spurte hun oss hvilken menighet vi tilhørte. Vi fortalte henne at vi var Syvende Dags Adventister. Det var nesten som det satte en prikk over i en, for det viste seg at hun hadde slektninger i Amerika som også tilhørte SDAmenigheten. Hun ville gjerne vite mer om vår menighet, og fikk Den Store Strid av oss. Hun meldte seg også på Bibelkurset, og gjennom det holder vi fremdeles kontakt og skriver brev til hverandre. Senere har hun også fått en oversikt over vår tro og lære, og adressen til den nærmeste SDA menigheten der hun bor. Vi hadde også flere andre givende besøk på denne Jyllandsturen. Det er så spennende å møte mennesker som man ikke vet hvem er, og oppdage at det hos flere er en åpenhet for å samtale om de evige verdier! Kampanje i Slagelse I skrivende stund er det særlig ett prosjekt som opptar mye tid, forventning og oppmerksomhet. Som mange av dere vet er jeg medlem i Slagelse menighet, og som menighet har vi for flere måneder siden besluttet å arrangere en større kampanje: Prosjekt Vestsjælland. Nå står vi like ved startsskuddet for selve kampanjen, men i våre tanker og forberedelser har den allerede vært i gang en Side 4

5 god stund. Det har virkelig vært en velsignelse å se hvor mye som kan bli gjort når mange går sammen om å gjøre det. På få dager har Slagelse, Sorø og Korsør blitt dekket med innbydelser av menighetens medlemmer og andre villige hender. Vår gode venninne Riina fra Estland (som dere kunne lese om i forrige LV-blad) har nettopp vært her en uke og hjulpet oss, og det har vært en stor velsignelse å kunne arbeide, dele misjons-ideer og søke Gud sammen. Denne kampanjen knytter oss også sammen som menighet. Vi har noe felles å arbeide fram imot, og vi ser hverandre mye oftere enn normalt. I oktober har vi møttes til bønnemøte en gang hver annen uke, og i november intensiveres det med ennå flere bønnemøter - med bønn for oss selv og for dem vi ber Gud om å sende til oss. Flere av oss har også hatt spennende erfaringer idet vi har gått fra postkasse til postkasse, eller vært i gang med forberedelse på annen måte. I neste nummer av LV-nytt vil dere ganske sikkert få høre mye mer om denne kampanjen, men jeg vil nå bare dele med dere to-tre opplevelser jeg har hatt under utdelingen: Jeg var på vei opp og ned en av byens sentrale gater. Flere av dørene var utstyrt med ringeklokker, hvor jeg ble nødt til å få noen til å åpne døren for meg. Ved tre av dørene var det ingen som åpnet, og da jeg senere på dagen kom tilbake til denne gaten bestemte jeg meg for å prøve disse tre dørene ennå en gang. To steder kom jeg inn, men så kunne jeg ikke huske hvilken den tredje døren var. Jeg gikk over mot en dør, og hadde på en måte en formodning om at jeg hadde vært der før - og likevel ringte jeg på. Det var ikke så mange steder i gaten at noen hadde kommet ut til døren og åpnet opp for meg, men nå oppdaget jeg at jeg hadde kommet tilbake til nettopp den døren hvor en gammel mann hadde kommet helt ned til meg og låst opp. Nå var han på vei ned til døren igjen! Dette her er den eneste riktige religionen i hele verden!, hørte jeg ham si. Jeg var først usikker på om det var ironi eller om han virkelig mente det, men fant fort ut av at det kom fra hjertet. Jeg har lest Den Store Strid og I Den Store Læges Fodspor, la han til. Han inviterte meg inn, og der ble vi sittende å snakke sammen. Det viste seg at han hadde kommet til Syvende Dags Adventist menigheten som ung, men aldri hadde valgt å bli døpt. Men det var stadig noe der inne i hjertet hans. Han hadde ikke lyst til å komme til møtene, men vi ble enig om at jeg skulle komme med møtereferatene til ham. Han kjente noen fra menigheten, og lurte nok på om jeg var blitt sendt til ham. Men jeg fortalte ham at jeg slett ikke hadde visst om ham, men at jeg ofte ba Gud om å sende meg i kontakt med de riktige menneskene. Interessant, ikke sant? Jeg kom til feil dør, og møtte rett menneske. Slik er Gud! Dagen etter kom jeg igjen til dører med ringeklokker, og igjen var det en som valgte å komme ut av sin leilighet og ikke bare trykke på en knapp. Men hvem var det? Jeg kjente henne jo! Det var en kvinne jeg hadde hatt kontakt med for 3-4 år siden. Hun hadde til og med vist en viss åpenhet for å ta fatt på et Bibelstudie. Men på et tidspunkt flyttet hun, og etter dette hadde vi ikke hatt kontakt. Og nå sto vi her i hennes nye hjem! Hun kunne huske meg, og snart var snakken i gang. Det er så hyggelig å møte en man kjenner, sa hun. Hun er en forholdsvis ung kvinne, men kronisk syk, og ser sannsynligvis ikke så mange mennesker hun kjenner til daglig. Hun regnet heller ikke med å komme til møtene, men ville gjerne ha dem på CD. Kontakten og vennskapet var gjenopprettet! En ukes tid senere skulle Riina og jeg dekke noen få hundre meter av en vei som jeg hadde forsømt i et tidligere distrikt. Det ville ikke ta oss mer enn noen få minutter. Og hvem møter jeg på denne lille strekningen? En av mine venner som har vært med til noen av møtene våre før - hun kom akkurat gående på sin lille ettermiddagstur med rullatoren! Det er da pussig jeg møter deg, sa hun jeg har faktisk gått her på turen og tenkt på deg!. Hun har problemer med svimmelhet, men kunne tenke seg å komme noen kvelder hvis hun var i stand til det... Ja, jeg vet som sagt at det også er andre i menigheten som har hatt fine erfaringer, og det er spennende å kunne komme sammen til bønnemøte og be for konkrete navn. Jeg ser fram til at vi kan dele flere erfaringer med dere når kampanjen er over, og samtidig ber jeg dere om å be intenst for det som skal foregå. I begynnelsen av november kommer Silvia og Daniel hit ned og blir her i ca. en måned. Det er Daniel som skal holde møtene. Det blir totalt ni møter, hovedsakelig tre ganger om uken, og vi har fått låne en fin sal på Slagelse Bibliotek. Be om at vi må være forberedt til å ta oss av de menneskene som Gud sender til oss. Gud har så mange fantastiske løfter til oss, og jeg vil avslutte med å dele et av dem med dere: For som regnet kommer ned og snøen kommer fra himmelen og ikke vender tilbake dit, men vanner jorden og får den til å spire og skyte knopp, så den gir såkorn til såmannen og brød til den som spiser, slik skal Mitt ord være, det som går ut fra Min munn. Det vender ikke tomt tilbake til Meg, men utfører det Jeg har velbehag i, og det skal lykkes i det Jeg sendte det til. Jes./Es. 55:10-11 Side 5

6 Av Daniel Pel Den Europeiske Bibelskolen... I det vi ser tilbake på de to siste månedene på den Europeiske Bibelskolen, er vi fylt med takknemlighet. Dette er et sted der unge mennesker kan komme for å få et års utdannelse, og tilegne seg erfaring på forskjellige områder, som Bibel, lederskap, helse og økologisk jordbruk. Det har vært en stor velsignelse å møte ungdommer fra forskjellige hjørner av Europa, ja selv på tvers av kontinentet, og i fellesskap fokusere på det som betyr mest Guds Ord og Hans visjon for livene våre. Nok en gang gikk det opp for meg at som Bibel-lærer, er jeg like mye elev. Jeg lærte utrolig mye gjennom å utveksle tanker og ideer med elevene både i klasse-sammenheng og på fritiden. I undervisnings-timene undersøkte og oppdaget vi Bibelske sannheter sammen, samt fordypet oss i Kristi metoder for evangelisme. Silvias klasser var også rettet mot utadvendt vitnetjenste, i rammen av helse- og barne-evangelisme. Den praktiske delen av evangelisme-kurset tilbrakte vi ute i feltet, idet vi banket på dører og delte det helhetlige konseptet Bibelen formidler, med fokus på både åndelig og fysisk helse. Alt i alt nøt vi en tid med fokus på åndelig vekst. Et av høydepunktene var den offentlige møteserien vi holdt i Hønefoss. I løpet av fire foredrags-kvelder på Ringerike Kultursenter forsøkte vi å nå ut til samfunnet rundt oss ved hjelp av korte helsepresentasjoner, mat-demonstrasjoner, barne-program og foredrag med fokus på Bibelens profetier. Elevene tok del i både forarbeidet og selve utførelsen. Med en internasjonal gjeng på 16 studenter fra over 10 forskjellige land, fikk disse kveldene en interessant smak både bokstavelig og billedlig. Nå vil vi overlate pennen til noen av elevene, og vi håper du blir inspirert av deres vitnesbyrd om Guds forvandlende kraft i deres liv. Side 6

7 Vitnesbyrd fra elevene... Når jeg kom til EBS forandret livet mitt seg. Jeg innså hensikten med livet, og forsto mer av Guds Ord og Jesu kjærlighet til meg. Før EBS dreide livet mitt seg om underholdning og lek. Det jeg liker best ved EBS er at vi lærer teorien først, og så får vi anledning til å sette det vi lærer ut i praksis. Det har bydd på mange utfordringer, som for eksempel utadrettet misjon, Bibelstudier og utlegging av profetiene. En av de beste erfaringene jeg hadde var når jeg fikk holde den første talen i hele mitt liv. Jeg var ikke så forberedt, men med overbevisningen om Guds ledelse, ble det en velsignet opplevelse. Gud svarte på bønnene mine og hjalp meg til både å forberede og holde talen. Jeg vil oppmuntre alle til å være trofaste i alt, selv når det innebærer utfordringer, for Gud vil velsigne! Vi vil lære mer og mer om Ham, og Han ønsker at vi skal gå livets utfordringer i møte med mot og besluttsomhet. -Friedrich, Frankrike Jeg er veldig glad for at jeg kom til Den Europeiske Bibelskolen (EBS) for å studere. Jeg har alltid vært en veldig teoretisk person, og har ikke vært så involvert i livets praktiske sider. På EBS har jeg lært livets virkelighet. Jeg har fått ta del fra grunnen av, noe som innebærer å arbeide for føden og innse viktigheten av det. Gjennom denne erfaringen har jeg vokst nærmere Gud! -Anja, Holland Glimt fra EBS: 1.Et deilig avbrekk i naturskjønne omgivelser. 2. Studentene i ivrig studie av Guds Ord. 3. Avkobling og fellesskap. 4. Glimt fra et av barnemøtene under de offentlige møtene i Hønefoss. Side 7

8 Det var en kald og overskyet torsdag, sent på ettermiddagen. Jeg og en annen student gikk fra dør til dør i Hønefoss, for å invitere folk til helse- og Bibel-seminaret vi holdt på Ringerike Kultursenter. Idet jeg ser tilbake vet jeg at Gud prøvde å lære meg noe. Det var virkelig ikke lett. I nesten 95% av husene vi banket på var folk enten ikke hjemme, eller de lukket igjen døra før vi fikk introdusert oss selv. Det var isende kaldt, og vi hadde allerede vært ute i over 3 timer. Jeg merket at motivasjonen svant, og jeg bare håpet at tiden ville fly raskt slik at vi kunne reise hjem. Jeg skammer meg virkelig over meg selv, men på slutten håpet jeg at folk ikke skulle være hjemme slik at jeg ikke ville bli skuffet gang på gang. Disse tankene gjorde meg trist og jeg ble rimelig frustrert over meg selv. Her var jeg prøvde å vinne mennesker for Jesus, men det eneste jeg tenkte på var min egen komfort og lengselen etter å være hjemme i den varme senga. I bilen på vei tilbake følte jeg meg ille til mote. Jeg visste at jeg måtte endre holdning, og at bare Jesus kunne hjelpe meg til det. Så jeg ba Jesus om å tilgi meg og hjelpe meg til å klare å gå ut neste uke med en glad og tilfreds innstilling. Jeg lærte mye fra denne erfaringen og priser Herren for at Han hjalp meg. Holdningen min endret seg fullstendig, og Gud velsignet med mange åpne dører og mennesker som var interessert i å bli kjent med sannheten. -Jenny, Sveits Før jeg kom til EBS hadde jeg en dårlig periode når det gjaldt mitt forhold til Gud. Tidligere pleide jeg å stå opp tidlig for å holde min personlige andakt og bruke tid med Gud. Jeg trodde at jeg ville komme nærmere Gud når jeg kom til skolen, men der tok jeg feil. Tiden bare løp fra meg. En dag snakket jeg med en av de andre elevene om det. Han sa at hvis jeg bare ville spørre Gud om å vekke meg, ville Han gjøre det. Du må bare tro, sa han. Den kvelden gikk jeg tidlig til sengs, og jeg ba Gud om å vekke meg. Jeg vet ikke hvordan det skjedde, men jeg våknet kl. 05:30 og hadde andakt. Det samme skjedde neste dag. Men noen dager senere klarte jeg ikke å våkne tidlig. Jeg begynte å tvile på at det virkelig var Gud som vekket meg. Kanskje jeg bare våknet så tidlig de andre morgenene fordi det var så varmt, tenkte jeg. Jeg snakket med kameraten min igjen, og han oppmuntret meg til å vandre i tro. Så jeg gikk til sengs og prøvde å tro at Jesus virkelig ville vekke meg. Idet jeg våknet neste morgen, kikket jeg på klokka og den viste 3:33. Og i det øye-blikket kom en tanke til meg: Jeg kjenner et Bibelvers som inneholder nettopp 333. Jeg lette etter verset og fant det i Jeremia 33:3: Kall på Meg, så skal jeg svare deg og vise deg store og utilgjengelige ting, ting du ikke kjenner. Dette var en sterk opplevelse for meg, og jeg håper den vil bli til velsignelse for deg også. -Emilian, Romania / Spania Side 8 Under de offentlige møtene i Hønefoss holdt elevene helsepresentasjoner og matdemonstrasjoner. På bildet er Jenny og Friedrich i aksjon. Deltagerne fikk utdelt små hefter med helseinfo og oppskrifter. Under de profetiske møtene som Daniel Pel og Kenneth Jørgensen holdt, hadde elevene eget program for barna. Du kan få en liten smak av serien på:

9 I løpet av tiden på EBS gjorde vi utadrettet arbeid i Hønefoss. Fordi skoleprogrammet var rimelig tett, var vi veldig trøtte. Vi gikk fra dør til dør i meningsmåling. Når folk viste interesse, inviterte vi dem til et helse- eller profeti-seminar. I begynnelsen kom vi bare til stengte dører eller traff mennesker som ikke var interessert i å snakke med oss. Dette gjorde oss mismodige. Etter en stund fant vi ut av at vi hadde glemt å be. Så vi satte oss ned ved en vegg og begynte å lese i Bibelen. En mann (Roy) gikk forbi, og da han så at vi hadde Bibelen i hånda, stoppet han. Han var på vei hjem fra Pinsemenigheten og var glad for å se to ungdommer som leste Bibelen. Vi fortalte ham at vi gikk i meningsmåling, og han gikk med på at vi kunne stille ham spørsmålene. Når Roy sa at han ville studere Bibelen med oss, ble vi overveldet. Her satt vi mismodige ved en husvegg, egentlig på leit etter noen å studere Bibelen med, og så kommer denne mannen til oss og sier at han gjerne vil studere Bibelen med oss. Roy fortalte at han nettopp var på vei hjem fra et studie om profetiene. Derfor hadde vi en interessant samtale over dette emnet og Jesu annet komme. Siden vi snakket om Daniels bok, spurte Rebekka hva han trodde det lille horn i Daniels bok var. Vi kunne ikke tro våre egne ører idet han sa at det lille horn måtte være pavedømmet. Nå var tiden inne til å gi ham Mot Historiens Klimaks av Ellen G. White. Han var veldig glad for boken, og fortalte at han kjente igjen forfatteren fra et TV-program. Vi var så glad for at vi hadde møtt ham at vi glemte å spørre hva han het eller hvor han bodde. Vi var så takknemlige til Gud for oppmuntringen. Nå var det mye enklere å gå fra dør til dør. En av de siste bygningene vi kom til før vi skulle reise tilbake til EBS var en Kebab-kiosk. Vi gikk inn i butikken, og dama bak disken svarte på spørsmålene i meningsmålingen. Hun het Shiva (som en av hinduenes guder) og kom fra Iran. Det siste spørsmålet var om hun ønsket Bibelstudier. Som om det var den mest naturlige ting i verden, svarte hun ja. Vi var ikke sikre på om vi hadde hørt riktig, men hun bekreftet at vi kunne møte henne og holde Bibelstudie en uke senere. Vi ba om at vi måtte få møte Roy igjen og nok en gang besvarte Gud vår bønn. Uka etter det første Bibelstudiet med Shiva, ville vi gjerne ta opp tråden igjen og vi besøkte Kebab-kiosken. Men den kvelden var hun ikke på jobb, så sjefen sa seg villig til å svare på spørsmålene i meningsmålingen i stedet. Han var muslim og brant for Allah. Vi hadde en meget interessant samtale om hans og vår religion. Mange kristne, oss inkludert, kunne ha lært mye fra ham om å leve ut troen. Etter en times tid ba han oss om å gå. Vi hadde gått ca. 30 meter da Remo snudde seg. Vi vet enda ikke hva som fikk ham til å snu seg, men det må ha vært den Hellige Ånd som talte til ham. For hvem andre enn Roy var det ikke som var på vei til Kebab-kiosken? Vi hadde bedt Gud om å lede oss sammen, og nå avtalte vi tid og sted for Bibelstudie. Han fortalte oss at han hadde en avtale med eieren for kiosken, Mizra. Tenk på det her hadde vi snakket en time med Mizra og fortalt ham om Jesus, og så kastet han oss ut (han ba oss vennlig om å dra) fordi han hadde en avtale med Roy. Roy var tydelig også på misjonsoppdrag! Og så fikk vi anledning til å avtale Bibelstudie med mannen vi hadde bedt om å få se igjen. Det er vanskelig å tro at slikt bare er en tilfeldighet. Pris Herren! Men det er ikke slutten på historien. En uke senere vendte vi tilbake for å ha Bibelstudie med Roy. Han hadde allerede nesten lest ut Mot Historiens Klimaks. For å gjøre en lang historie kort, hadde vi en meget velsignet tid sammen. Vi studerte Bibelen, snakket og sang sammen. Men det helt utrolige skjedde neste sabbat, da vi var i Hønefoss SDA menighet for å fortelle om møteserien. Idet vi sto der framme og fortalte, kunne vi ikke tro våre egne øyne: Roy satt i forsamlingen! Vi hadde ikke en gang invitert ham til å komme. Han var tydeligvis nyssgjerrig på hvordan vi holdt sabbat. Er ikke det utrolig! Pris Herren Han er verd all ære! -Rebekka og Remo, Sveits Side 9 Av Stine Gro Struksnæs

10 Jeg vokste opp som et Jehovas Vitne i Nord-Norge på en liten plass som heter Bleik. Her ble jeg opplært i Bibelen og i Vitnenes lære om at Jesus bare er en skapning. Jehovah regnes derimot som den virkelige Skaperen, som står rede til å drepe alle som ikke vil gjøre som han sier. Da jeg var 14 år døpte jeg meg, ikke fordi jeg visste hva jeg gjorde, men fordi jeg ikke ville skuffe min familie og venner. Noen år senere, som 17-åring, ble øynene mine åpnet og jeg fikk et annet bilde av organisasjonen. Dessverre utviklet jeg noen dårlige vaner. Jeg begynte å røyke og se på nedbrytende filmer, og gikk mindre og mindre på møtene. Gradvis ble jeg imidlertid frigjort fra grepet de hadde over mitt sinn. Jeg var 20 år da jeg ble utstøtt - et ex-medlem dømt til døden for alltid av et domsutvalg bestående av tre eldste: En maler, en vaskehjelp og en snekker. Så jeg ble sendt ut i verden. Jeg var jo en del av verden nå, og det spilte ikke noen rolle hva jeg gjorde. Som utstøtt kunne man ikke regne med Gud, for Han vil ikke høre på deg, fikk jeg beskjed om. Og jeg trodde det virkelig jeg visste ikke bedre. I seks lange år var jeg der ute, uten mål og mening, alt forfalt og min bitterhet ble større og større. Min jordiske far sluttet å snakke med meg i de neste to årene av forskjellige årsaker, mens min mor fortsatt hadde noe kontakt med meg, om enn litt overfladisk til tider. I 2006 ble interessen min for religion vakt på nytt. Jeg kunne ikke la være å legge merke til profetienes oppfyllelse. Jeg begynte å gå på møtene til Jehovas Vitner, og var nær ved å bli gjenopptatt som medlem. Men så inviterte min far meg til å besøke ham i Kariben. Der ble jeg for alvor klar over hvem Jehovas Vitner er, deres lære, grep om sine medlemmer og den makt de utøver. Jeg må få sagt at det er unntak fra regelen, men i menneskenaturen ligger en tendens til å bruke makt og falsk religion er et mektig middel. Etter fire måneder var det på tide å reise hjem igjen til Norge. Jeg måtte ta et trist farvel med palmer og sol og ønske is og snø velkommen da jeg satte foten på Værnes lufthavn i februar Litt desillusjonert og skuffet over mine oppdagelser kom jeg hjem og mine gamle vaner vendte tilbake. Jeg begynte å røyke igjen og Internett tok opp det meste av tiden. Jeg vandret mye på et nettsted som heter youtube, der små filmsnutter som privatpersoner har laget blir vist og kommentert. Selv om jeg var et ex-vitne forsvarte jeg fortsatt organisasjonen, så da jeg i oktober 2007 så en kommentar av en kristen som het Brian Lopez angående vitnenes lære om Jesus Kristus, svarte jeg tilbake på den steinharde måten som jeg var opplært til. Det ble en heftig diskusjon, og omsider måtte jeg be han om unnskyldning. Vi ble venner og begynte hele diskusjonen på nytt. Etter kort tid ble jeg overbevist. Jeg forsto at Jesus Kristus var min Skaper og Frelser, og at Han var Gud. Med stor glede over min nye oppdagelse, åpnet jeg Bibelen. Nå leste jeg den med nye øyne. For første gang ble jeg bevisst på hvor viktig det var å la Gud lede i studiet av Hans Ord, og at åndelige ting må forstås åndelig. Med denne vissheten undersøkte jeg flere forklaringer om hva det vil si å være kristen. Jeg gransket forskjellige læresetninger, som evig pine, sjelens udødelighet, engang frelst alltid frelst, og om man går rett til himmelen når man dør. I denne tiden ble jeg også klar over at Guds lov fortsatt står ved lag, selv om mange kristne påstår at vi ikke trenger å følge det som står i det Gamle Testamentet. Jeg tenkte på det Paulus sa i 1. Tim. 3:16: Hele skriften... Hyppig forkastet jeg mye av det som de kristne sa og trodde på: Hvordan kan en Gud som er kjærlighet, pine noen i all evighet? Hva er poenget med å gi evig liv til folk hvis de allerede har evig liv / en udødelig sjel? Hvorfor sier Jesus i Matt. 5:17 at loven ikke er opphevet, mens mange kristne påstår at den er avskaffet? Hvem har rett, Gud eller mennesker? Ordene til Peter kom til meg: Man skal lyde Gud mer enn mennesker. (Ap. gj. 5:29) Jeg surfet mer og mer, og kom stadig over flere versjoner og fortolkninger av Bibelens profetier, fra preterisme til futurisme, og til slutt historisisme. Gjennom kristne forkynnere, som Doug Batchelor, Walter Veith, David Asscherick m. fl., ble jeg klar over at Guds hellige Sabbat var fra fredag kveld til lørdag kveld, og jeg begynte på min måte å holde den hellig. Jeg så en video som Doug Batchelor har laget The Final Events og forsto at dette ga mye mening, skriftstedene som ble lest opp var ikke tatt ut av sammenheng og det tiltalte meg sterkt. Enda visste jeg ikke at disse var Syvende Dags Adventister, men i det jeg forfektet mine nye overbevisninger ble jeg stadig spurt om jeg var SDA. Tanken slo meg at dette var en slags sykdom, og jeg tok det hele som en fornærmelse. Min nye tro og overbevisning var imidlertid sterk, og da jeg for første gang hørte at musikken, talene og seminarene jeg hadde fulgt med på var laget av Syvende Dags Adventister, ble jeg overbevist om at Gud hadde ledet meg til denne bevegelsen. Jeg møtte mye motstand. Fremmede fra Internett sa at SDA var en ond kult som ikke ville bli frelst. Min mor som sa at SDA var frafalne ex-vitner som hadde gått ut fra dem for mange år siden og at Ellen White var en falsk profet. Men jeg sto fast. Jeg visste at Gud hadde ledet meg hele denne veien, og jeg innså at om Syvende Dags Adventistene ikke hadde sannheten, var Bibelen feil. Ved hjelp av telefonkatalogen på Internett lette jeg meg fram til Adventistsamfunnet i Norge. Etter mye om og men ringte jeg til Unionen og spurte etter nærmeste Adventist-menighet i området der jeg bodde. Jeg fikk nummeret til pastor Bengt Fjellberg. En dag ringte jeg ham, og vi snakket sammen om troen i to timer og fant ut av at vi var enige om alt. Dette delte jeg med mine to venner, som også tok imot Sabbaten. Siden vi nå var tre stykker i Narvik, kom Bengt på besøk fra Sortland for å snakke med oss. Jeg tok dåp den 26. april 2008, ca et halvt år etter at jeg ble kristen. At jeg kom inn på EBS er et Guds mirakel, og resten er historie. -Ronny, Norge Side 10 På søk etter sannhet...

11 Av Stine Gro Struksnæs Velsignelser i Sverige... I forrige nummer av LV-nytt fortalte Margit om oppfølgingsmøter vi har hatt i Borås. Det har virkelig vært en velsignelse for oss å få være med på denne oppfølgingen. På vei hjem til LV-leir i sommer la vi ruten om Borås igjen, og denne gangen hadde Ulla og Gunnar Gimbler nok en gang invitert våre nye venner til sitt deilige hjem ute på landet. Møtet skulle holdes om kvelden denne sabbaten, men allerede etter gudstjenesten i kirken begynte et givende samvær med to av dem som ble døpt etter kampanjen mamma og pappa hadde i fjor. Om kvelden fyltes det opp mer og mer i Ulla og Gunnars stue. Temaet for kvelden var Sabbatens velsignelse. Etter pappas møter hadde de allerede fått mange klare beviser på hvilken dag som var sabbat, og nå ønsket vi å dele personlige erfaringer og snakke om hvordan sabbaten i praksis kunne holdes og bli den velsignelsen Gud har tiltenkt den å være. Selv har jeg jo vokst opp med sabbaten som en helt spesiell dag, og kunne dele noe med dem fra den synsvinkelen. Vi brukte selvfølgelig også Bibelen for å se hva den hadde å berike oss med, og slo opp til tekster som fortalte oss om hva som kunne hindre oss i å motta sabbatens velsignelser. I rommet var det både dem som var vokst opp med sabbaten og dem som ikke var det, og det utviklet seg til en engasjert samtale omkring det å gjøre godt på sabbaten i forhold til å være i en verdslig arbeids-situasjon og motta lønn. Her var det tydeligvis forskjellige meninger blant dem som allerede hadde et forhold til sabbaten. Men også her var det folk som hadde erfaringer å dele. En bror fra et tidligere østblokk-land fortalte om hvordan han hadde vokst opp i et samfunn hvor det virkelig kostet noe å være en kristen. Hvorfor skulle da ikke vi som lever i et så fritt samfunn kunne ta mot til oss, være annerledes og holde sabbaten hellig? I all vår snakk om sabbatens hellighet er det utrolig viktig å forstå HVORFOR den skal være annerledes. Vi har en Far - en Allmektig Far i himmelen - som har sagt at den dagen vil Han på en spesiell måte være sammen med oss. Visst vil Han være sammen med oss alle dager, men denne dagen har Han har velsignet og helliget. Det er et pusterom i tiden. Det er en dag til å samle nye krefter - åndelig og fysisk. Hvis vi fikk gjester fra den andre siden av kloden som skulle besøke oss på én spesiell dag, ville vi så vente med alle forberedelser til den dagen de kom? Ville vi bruke tiden på å arbeide, vaske og lage mat og forsømme SAMVÆRET med dem? Forhåpentligvis ikke. Og skulle vi ikke vise vår Skaper ennå større oppmerksomhet? Han har ikke bare gitt oss sabbatens velsignelse, men for at vi kan erfare den fullt ut, har Han også gitt oss beredelsesdagen, hvor vi kan forberede denne spesielle tiden med Gud. Etter et spennende møte fikk alle ta del i de små forfriskningen som Ulla og andre hadde forberedt. Det var så fint å kunne være sammen i den lune stuen og samtale uformelt med hverandre. Under denne delen av programmet delte så Margit en av sine erfaringer som ny i troen i forhold til jobb og sabbat. Neste dag var det tid for å reise til Norge, men på veien fikk vi den store velsignelse å få besøke noen av våre nye venner i Borås - en familie vi også besøkte forrige gang, og som har vært en berikelse i livet vårt. De er alle troende, fra Pinsevennbakgrunn, og selv om vi i utgangspunktet har sett noen ting forskjellig, er det så godt at vi alle har en stor aktelse for Guds Ord. Det er jo Ordet som skal bringe oss til enhet og forene alle Guds barn i troen. Mannen i familien er i ferd med å oversette en ny svensk oversettelse av Bibelen, og ønsker fra sitt hjerte at den må være i harmoni med de beste og mest pålitelige håndskrifter. Den kalles Reformasjonbibelen, og Det Nye Testamentet foreligger allerede. Igjen har det gått noen måneder, og høsten er her. Jeg har nettopp kommet tilbake fra ennå et besøk i Sverige. Denne gangen ble det meste av tiden tilbrakt på Stenshult hvor det ble arrangert et 8 ukers kurs i Bibel & Helse. Jeg skulle i løpet av to uker undervise i forskjellige bibelske emner, og for meg var denne tiden en stor berikelse. Når man deler sannhetene fra Guds Ord kan det virkelig også gjøre noe med en selv. Det var også en stor velsignelse å bli kjent med elevene og oppleve hvor lærevillige de var, og deres vilje til å dele Gud med andre. En del av tiden hadde jeg besøk av ei venninne og tidligere elev fra Kopna-kurset i Tjekkia. Det var også en berikelse å dele Guds Ord og fellesskapet sammen med henne. Det falt seg slik at i samme tidsrom som jeg var på Stenshult hadde mamma og pappa avtalt å møte gruppen i Borås, og det betød at jeg også hadde mulighet til å være sammen med dem igjen! Denne gangen kom det flere enn vi noen gang hadde vært hjemme hos Ulla og Gunnar. Både klokken fire og klokken sju sabbats ettermiddag/kveld var det annonsert studiemøter. Stuen ville ha blitt rimelig pakket med de over 40 personer som var tilstede, så det var godt at Ulla og Gunnar hadde vært fremsynte og gjort klart undervisningsrommet de har i uthuset sitt. Igjen var det mulighet til å møte våre nye venner, og igjen var vi dagen etter på besøk hos familien jeg har fortalt om i Borås. Jeg nådde også et kort besøk hos en annen kvinne som hadde kommet til pappas foredrag. Hun kom ikke til møtene på sabbaten, men hun var meget interessert i å høre hva vi hadde snakket om. Hun og hennes svigerinne, som begge hadde vært på møtene i fjor, hadde snakket sammen om at situasjonen i verden virkelig tydet på at noe av det de hadde hørt om på foredragene nå var i ferd med å skje. Jesus sa en gang: Nå har Jeg fortalt dere det før det kommer, så dere kan tro når det kommer. (Joh. 14:29) Jeg ser virkelig fram til å komme tilbake til Borås igjen! I mellomtiden er det godt at vi kan be for hverandre og la Gud virke i våre sinn og hjerter! Selv om vi i utgangspunktet kommer fra forskjellige kristne leirer har vi Jesu løfte fra Joh. 10:14+16: Jeg er den gode hyrde, Jeg kjenner Mine, og Jeg er kjent av Mine... Jeg har andre sauer, som ikke er av denne kveen. Dem må jeg også lede, og de skal høre Min røst. Det skal være én flokk og én hyrde. Side 11

12 I slutten av juni bar det til Kopna, Tjekkia. Det var tredje år på rad at det ble arrangert helse/bibel-kurs der, men i år hadde de også bestemt seg for å legge til ytterligere et tilbud: Barne-Kopna. Ca. en uke før kurset for de litt eldre elevene skulle begynne, var Kopna åpent for småbarnsfamilier. Jeg hadde lovt å hjelpe til med dette, og kom noen dager ut i programmet. Jeg tok med meg min nye filtbok - den samme som jeg brukte for barna på LV-leir i Norge. Temaet for dagene var de åtte helsenøklene, og det var også nettopp det filtboken handlet om. Mange av barna var forholdsvis små, og det var godt med flere foreldres hjelpende hender. I tillegg til opplegget med filt-boken var vi ute på sporløype i naturen, hadde hydro-terapi med dukker og diverse andre aktiviteter. Etter Barne-Kopna var det ennå noen dager før selve kurset skulle begynne. Jeg hjalp til med forberedelser og fikk også mulighet til å besøke og hjelpe til på en vegansk Green Bar som noen adventister drev i en liten by i nærheten. Jeg var også blitt spurt om å være med den første uken under skoleperioden som en slags husmor for jentene, og samtidig skulle jeg holde en del andakter. Det jeg ikke var fullt så klar over, var at de også ønsket at jeg skulle ta et stort ansvar i kjøkkenet. Som Margit nevner i sin Kopna-opplevelse, så er det å lage mat på Kopna ikke et helt ordinært prosjekt. Her foregår det med ved og flammer og en gammel komfyr! Hva matlagning angår, fikk jeg også mulighet til å undervise i hvordan man kan gjennomføre matlagningsdemonstrasjoner i forbindelse med et helsekurs. Høydepunktet på denne turen var nok likevel den siste sabbaten jeg var der. Vi var ikke så mange, men dog var det kommet gjester fra omliggende områder. Jeg skulle holde talen denne sabbaten og hadde bestemt meg for å snakke om Paulus erfaring da Han møtte Jesus på veien til Damaskus. Hvor mange av oss har ikke vært på vei til Damaskus - på vei i vår egen retning med våre egne prosjekter! Datidens religiøse ledere støttet opp om Paulus prosjekt. Han så ut til å ha fremgang. Slik kan det også være med oss. Verden liker sine egne, og vil ofte rose oss når vi målbevisst skrider fram på våre egne veier. Men så møtte han Det Sanne Lys, og falt til jorden. Vi må også se Lyset og falle til jorden, åndelig sett, og når vi ydmyket ligger der og velger ikke å stampe mot brodden men spør: Herre, hva vil DU at jeg skal gjøre, så vil Han be oss om å reise oss opp. Vi vil ikke få alle instruksjoner og informasjoner om vårt nye liv med en gang, men likesom Paulus ble bedt om å gå inn i byen hvor det ville bli sagt ham hva han skulle gjøre, vil Gud også lede oss skritt for skritt. Og hva skal vi gjøre mens vi venter på neste trinn? Be, slik Paulus gjorde. Før gudstjenesten var det mulighet for å komme fram for Av Stine Gro Struksnæs Side 12

13 Gud med takk og bønn, og det var fantastisk å høre hvordan Gud konkret hadde besvart bønner og hjulpet mennesker som hadde vært på Kopna året i forveien. En ung kvinne hadde opplevd store velsignelser i sitt åndelige liv og var blitt døpt. En kvinne som hadde lidd av dype depresjoner hadde blitt meget beriket av forrige års undervisning, hvor betydningen av å se på Jesus hele tiden var blitt vektlagt. Hun husket stadig en historie jeg hadde fortalt om vår venn fra England som skulle med over fjellpasset Besseggen. Han var skrekkslagen, og pappa innså at noe måtte gjøres. Han sa: Se ikke til siden, se bare på mine føtter hvor jeg setter dem, og sett din fot der du ser jeg setter min. Slik kom han over fjellpasset. En mann fra Slovakia minnet oss om at vi forrige år hadde bedt om vekkelse i Slovakia. Han fortalte en meget rørende erfaring fra en av menighetene der og Guds klare inngripen i en manns liv som var på vei ut av menigheten, men ble fanget opp av Guds Ord på en bemerkelsesverdig måte. Denne mannen oppdaget at evangeliet har kraft, og denne erfaringen kunne han så dele med menigheten sin. Da de to ukene var til ende, var det tid for å ta farvel med mine gode venner - men jeg visste at hvis alt gikk etter planen ville jeg bare få uker senere være tilbake - sammen med Margit. Min oplevelse af Kopna I starten af august tog Stine og jeg til Tjekkiet for at være der en uge. Missionsskolen på Kopna forløber over syv uger og da vi kom, havde kurset været i gang i fire uger. Huset ligger oppe i bjergene og der er en smuk udsigt. Der var selvfølgelig meget mørkt om aftenen og stjernerne kom tydeligt frem. Det gjorde lysene fra husene og byerne på de andre bjerge også og det mindede mig om verset Matt. 5,14 og 16: I er verdens lys. En by, der ligger på et bjerg, kan ikke skjules Således skal jeres lys skinne for mennesker, så de ser jeres gode gerninger og priser jeres fader, som er i himlene. Jeg skulle hjælpe til i køkkenet og det var lidt anderledes, da komfuret var til brænde og der var kun koldt vand i huset, så at sætte grøden over om morgenen, lave mad og vaske op var en anden procedure end, hvad jeg er vant til og meget lærerig. Stine underviste i emnet retfærdiggørelse ved tro og deler her nogle erfaringer og reaktioner fra undervisningen: Det er tydelig at budskapet om Rettferdiggjørelse ved tro og et seirende kristenliv er noe som rører menneskers hjerter. En dag på vei gjennom skogen kom jeg til å gå sammen med en av de unge tjekkiske elevene. Han fortalte meg at det han nå lærte virkelig var en hjelp for ham. Mange av oss adventister har nok ofte hatt for mye fokus på hva vi SKAL og IKKE SKAL gjøre, men livet får bare en helt ny retning når FOKUSET blir Jesus og det HAN kan og vil gjøre I og GJENNOM oss. Det betyr ikke at reglene ikke lenger gjelder, men at vi får kraft til å holde dem. Det handler om å dø fra seg selv, og tillate Jesus å leve sitt liv ut i oss (Gal. 2:20). Også en ung kvinne fra Romania var sterkt berørt av budskapet, og en kvinne fra Holland som ennå ikke var døpt adventist ville gjerne ta budskapet med seg for å dele det med andre. Jeg underviste i sang, kristen musik og gav mit vidnesbyrd om, hvordan Gud hjalp mig ud af min depression. Yderligere havde jeg morgengymnastikken for pigerne, da jeg derved kunne undervise mere i, hvordan vejrtrækning og krop hænger sammen. Der var en del reaktioner på undervisningen i sang bl.a. var der flere, der fik den erfaring, at det blev nemmere at synge ved at blive opmærksom på den dybe vejrtrækning, bruge de stærke mavemuskler og få fokus væk fra hals og stemme, altså en mere hensigtsmæssig brug af stemmen, som Ellen G. White skriver meget om. Det blev blot en kort indføring i et meget dybt og tålmodighedskrævende arbejde, som det er at arbejde med stemmen. Vi fik talt en del om musik og hvordan den påvirker os, og flere af eleverne kom med personlige erfaringer på god og dårlig indflydelse af musik. Ud over den teoretiske undervisning blev dagene også brugt til at arbejde på huset, i køkkenet og haven og andre praktiske opgaver. Det gav mulighed for at snakke sammen med eleverne under arbejde, hvilket jeg synes er meget givende. Sabbaten var en speciel oplevelse. Det havde været flot vejr hele ugen, men fredag aften blev det gråvejr og på sabbaten regnede det. Mennesker kom fra nær og fjern i biler til Kopna, men da det ligger så højt oppe og der ikke er en god vej derop, så lod de fleste deres biler stå ca. 2 km. fra huset. Folk kom vandrende gennem skoven med paraplyer og kom på trods af disse udfordringer til tiden. Det virker som om, mange i området er taknemmelig over at have Kopna at komme til. Stine havde gudstjenesten og der var reaktioner på den: Det lille undervisningsrommet ble igjen overfylt av sultne tilhørere. Jeg talte om Sakkeus og hans søken etter å SE JESUS. Han lot ingenting hindre seg i det - heller ikke menneskemengden som sto i veien. Jeg snakket om ikke å la mennesker hindre oss i å se Jesus og i å leve med Ham. Etter talen kom en kvinne hen til meg. Det var også omstendigheter i hennes liv som sto i fare for å hindre hennes vei til korset. Hun var tydelig berørt, og sa stille at denne talen var nettopp til henne. Hvor mange av oss er det ikke som på en eller annen måte har tillatt omstendigheter eller forhold til andre mennesker å hindre oss i Å SE JESUS og ta Ham og Hans uendelige kraft inn i våre liv! La oss virkelig be om at ingenting må bli viktigere for oss enn å være sammen med vår beste venn og oppleve det seirende kristenliv Han tilbyr! Av Margit Bavnhøj Side 13

14 Åndelig fellesskap, forkynnelse som setter hjertet i brann, fabelaktig natur, gripende vitnesbyrd, medrivende sang og inderlig bønnefellesskap Minnene strømmer på fra sommertreffet på Vatnar. Det er ingen tvil om at Herrens Ånd var virksom i det Doug Hurley med høytidelig ettertrykk delte med seg noen vel gjennomtenkte refleksjoner om hva det vil si å forbli i Kristus. Vitnesbyrdsmøtet var en salig blanding av tårer og hjertelige smil en levende scene vi sent vil glemme. Utsikten idet vi nådde fjelltoppen under utflukten på fredag, kunne ta pusten fra en. Og så må vi ikke glemme misjons-innsatsen torsdag ettermiddag. Små og store var ute i feltet og banket på dørene for å invitere folk til kveldens offentlige foredrag på Notodden Videregående Skole. Til tross for en forlokkende sommerkveld, var vi en god gruppe mennesker som benket oss i auditoriet til en spennende forelesning om alt fra arkeologi og historie til forbløffende profetier og Gudstro. Spalteplassen tillater ikke en utførlig rapport fra sommerens høydepunkt men du er hjertelig velkommen til å oppleve treffet neste år! Før vi avslutter rapporten vil vi imidlertid ta en liten kikk inn til barna, og vi overlater pennen til Stine Gro:...Her satt vi altså igjen i den koselige peisestuen på Vatnar, og denne gangen var temaet de åtte helsenøklene. Litt senere var ivrige hender igjen i gang med saks og lim, et år etter at vi sist laget en spennende filtbok. I fjor handlet den om helligdommen og hvordan vi kan se Guds vei til frelse i den. I år handlet boken om de åtte helsenøklene. Men helsenøklene handler ikke bare om hva vi spiser. De handler om så mye mer. Også om å ha det godt inne i seg og få hjelp fra Gud til å ta riktige valg i livet. På sabbaten var vi på en løfte-løype i skogen. Ved hver post fant barna en konvolutt med et bilde i - et bilde som viste et barn i en eller annen hverdagssituasjon. I den samme konvolutten lå det også en masse små lapper med Bibel-skriftsteder. Nå skulle barna finne ut av hvilket av disse Bibel-løftene de kunne bruke i den situasjonen bildet beskrev. Barn og foreldre ble sendt ut i grupper, og alle måtte selvfølgelig ha Bibel med. To av jentene var kommet til leiren sammen med faren sin, som den siste tiden var begynt å søke Gud mer alvorlig. Han hadde besøkt en av pappas foredragsserier i Sverige, og nå var de her. Det var så hyggelig å se hvordan begge jentene fant nye, kristne venninner, og kunne sitte der ute i skogen og slå opp i Bibelen sammen. To av jentene ville ikke slutte før de hadde nådd å besvare alle postene, selv om kveldsmaten allerede var servert! Det er virkelig givende å være sammen med barn, og hvor viktig er det ikke at også de får del i det levende vann! Jesus sa jo: La de små barn komme til Meg, og hindre dem ikke! For Guds rike hører slike til! Mark. 10:14 Av Silvia Pel