Medlemmer som er ugilde i ei sak vert bedne om å gi melding, slik at varamedlemmer kan verte kalla inn. Jf. 8, 3. ledd i forvaltningslova.

Transkript

1 ULSTEIN KOMMUNE Møteinnkalling Utval: Ulstein kommunestyre Møtestad: Kommunestyresalen, Ulstein rådhus Dato: Tid: 18:00 Medlemmer som er ugilde i ei sak vert bedne om å gi melding, slik at varamedlemmer kan verte kalla inn. Jf. 8, 3. ledd i forvaltningslova. Vi ber om at forfall vert meldt snarast råd til politisk sekretariat på tlf / Varamedlemmer som får saksdokument til orientering, får særskilt melding når dei skal møte. Møtet er ope for publikum, med unntak for saker som er underlagt teieplikt (B-saker). Saksdokumenta ligg i Servicetorget på rådhuset fram til møtet vert halde. Dokumenta finn du også på kommunen si nettside 1

2 2

3 SAKLISTE Saksnr Tittel Arkivsaknr OPEN TALARSTOL / SPØRJETIME PS 16/58 GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKLISTE PS 16/59 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRÅ SISTE MØTE PS 16/60 MELDINGSSAKER PS 16/61 VAL AV ERSTATTARAR ETTER UTFLYTTA 2014/1038 REPRESENTANT FOR SV PS 16/62 ARBEIDSGRUPPE TIL GJENNOMGANG AV DELEGERING 2016/56 PS 16/63 ENDELEG VEDTAK OM KOMMUNEREFORM 2010/453 Eventuelt Ulsteinvik, Knut Erik Engh ordførar Svein Arne Orvik møtesekretær 3

4 4

5 PS 16/58 GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKLISTE PS 16/59 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRÅ SISTE MØTE PS 16/60 MELDINGSSAKER 5

6 ULSTEIN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Svein Arne Orvik Arkivsak: 2014/1038 Løpenr.: 10355/2016 Utvalsaksnr. Utval Møtedato 16/61 Ulstein kommunestyre Saka gjeld: VAL AV ERSTATTARAR ETTER UTFLYTTA REPRESENTANT FOR SV Tilråding frå valnemnda: 1 SVs vararepresentantar til kommunestyret frå 3. plassen og nedover rykker ein plass opp. SVs vararepresentantar til kommunestyret vert heretter: 1 Kersti Hasund 2 John Osnes 3 Vivian Roppen 4 Maria Khashayarpour 2 Ulstein kommunestyre vel Maria Khashayarpour til 4. vararepresentant i levekårsutvalet for grupperinga Frp, KrF, V, Sp, SV. 6

7 SAKSFRAMLEGG Saksfakta: Uprenta vedlegg: - Vallova - E-post frå Oline Botnen Referat frå møte i valnemnda Oline Botnen (Sosialistisk Venstreparti) har gitt beskjed om at ho i sommar flytta frå Ulstein. Botnen har vore 2. vararepresentant i kommunestyret for SV, 4. vararepresentant i levekårsutvalet for grupperinga Frp, KrF, V, Sp, SV og 1. vararepresentant i tilflyttingsnemnda. Vallova seier om mandatfordeling og kandidatkåring ved kommunestyreval at «Hver liste skal så vidt mulig tildeles så mange vararepresentanter som den får representanter, med tillegg av tre.». Samandrag av saka: Kommunestyret skal velje erstattarar til ulike verv fordi Oline Botnen har flytta frå kommunen. Ulstein SV har overfor valnemnda føreslått erstattarar til verva som vararepresentant til kommunestyret og vararepresentant i levekårsutvalet. Vurderingar og konklusjon: Framlegg til val går fram av tilrådinga. Valnemnda ser ikkje behov for at ein no vel ny vararepresentant til tilflyttingsnemnda Hannelore Måseide leiar i valnemnda Svein Arne Orvik politisk sekretær 7

8 ULSTEIN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Svein Arne Orvik Arkivsak: 2016/56 Løpenr.: 10357/2016 Utvalsaksnr. Utval Møtedato 16/62 Ulstein kommunestyre Saka gjeld: ARBEIDSGRUPPE TIL GJENNOMGANG AV DELEGERING Tilråding frå rådmannen: 1 Ulstein kommunestyre peikar ut denne arbeidsgruppa til å gå gjennom delegeringa av avgjerdsmynde i Ulstein kommune: - Ordførar Knut Erik Engh - Formannskapsmedlem Lisa Mari Breivik Anderson - Leiar i levekårsutvalet Eldar Knotten - Leiar i teknisk utval Alf Johan Antonsen - Konst. assisterande rådmann Arne Runar Vik 2 Arbeidsgruppa får i mandat å kome med framlegg til eventuelle endringar i delegeringsreglementet som styrkar den demokratiske styringa av kommunen. 3 Folkevalde utanom ordførar og varaordførar skal ha møtegodtgjersle etter satsen for ad hoc-møte. 8

9 SAKSFRAMLEGG Saksfakta: Uprenta vedlegg: - Kommunelova - Budsjett og Økonomiplan Politiske reglement Kommunelova 39 seier: «[ ] 2. Kommunestyret og fylkestinget skal selv vedta reglement for delegasjon av avgjørelsesmyndighet og for innstillingsrett innen 31. desember året etter at kommunestyret og fylkestinget ble konstituert. Sist vedtatte reglement og eventuelle andre vedtak gjelder inntil nytt reglement er vedtatt. [ ]» I Budsjett og Økonomiplan er eitt av utviklingsmåla på området Folkevalde å «gå gjennom delegering av avgjerdsmynde (delegeringsreglementet) for å styrke den demokratiske styringa av kommunen». I Politiske reglement heiter det i kapitlet Politisk struktur: «Kommunestyret kan også oppnemne prosjektgrupper og arbeidsgrupper samansett av politikarar, tilsette og andre. Ei prosjektgruppe har ei tidsavgrensa oppgåve og mandat, og er samansett av andre enn dei som til vanleg arbeider saman.» Samandrag av saka: Innan utgangen av 2016 skal kommunestyret etter kommunelova vedta reglement for delegering av avgjerdsmynde og innstillingsrett. Det vert gjort framlegg om å peike ut ei arbeidsgruppe til å gå gjennom delegeringsreglementet til Ulstein kommune. Vurderingar og konklusjon: Ved å sette saman ei arbeidsgruppe med representantar for dei folkevalde og administrasjonen, vil kommunestyret få utgreidd eventuelle behov for endringar i delegeringsreglementet. Frå politisk side vert det gjort framlegg om at hovudutvalsleiarane, ein medlem i formannskapet og ordføraren er representert i gruppa. Frå administrativ side vert det gjort framlegg om at konstituert assisterande rådmann Arne Runar Vik vert medlem i gruppa Verner Larsen konst. rådmann Svein Arne Orvik politisk sekretær 9

10 Tilråding frå Ulstein formannskap : Ulstein kommune har tidlegare (i K-sak 66/14) uttrykt behovet for større og meir robuste kommunar, behovet for ein betydeleg reduksjon i talet på kommunar i vår region og behovet for samsvar mellom kommunal organisering og naturlege bu- og arbeidsregionar. Ulstein kommunestyre stadfestar desse behova og går inn for at Ulstein kommune slår seg saman med Hareid kommune innan , og at den inngåtte intensjonsavtalen for Hareidlandet vert lagt til grunn for den vidare prosessen. Kommunen er ikkje bunden av den inngåtte intensjonsavtalen for Runde kommune. Handsaming: Tilrådinga frå rådmannen vart vedteken med 7 mot 1 røyster. 10

11 ULSTEIN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Svein Arne Orvik Arkivsak: 2010/453 Løpenr.: 10025/2016 Utvalsaksnr. Utval Møtedato 16/81 Ulstein formannskap /63 Ulstein kommunestyre Saka gjeld: ENDELEG VEDTAK OM KOMMUNEREFORM Tilråding frå rådmannen: Ulstein kommune har tidlegare (i K-sak 66/14) uttrykt behovet for større og meir robuste kommunar, behovet for ein betydeleg reduksjon i talet på kommunar i vår region og behovet for samsvar mellom kommunal organisering og naturlege bu- og arbeidsregionar. Ulstein kommunestyre stadfestar desse behova og går inn for at Ulstein kommune slår seg saman med Hareid kommune innan , og at den inngåtte intensjonsavtalen for Hareidlandet vert lagt til grunn for den vidare prosessen. Kommunen er ikkje bunden av den inngåtte intensjonsavtalen for Runde kommune. 11

12 SAKSFRAMLEGG Saksfakta: Vedlegg: 1 Intensjonsavtale om Hareidlandet kommune 2 Rapport frå opinionsundersøking om kommunereform i august 2016 Uprenta vedlegg: Ulstein kommune søknad om utsetjing av frist for endeleg vedtak i kommunereforma (brev frå Fylkesmannen i Møre og Romsdal ) Kommunereforma fram til endeleg vedtak i kommunane innan 1. juli og fylkesmannen si tilråding innan 1. okt (brev frå Fylkesmannen i Møre og Romsdal ) Kommunane har vore bedne om å gjere endelege vedtak om kommunereform innan , og Ulstein kommunestyre handsama sak PS 16/56 Kommunereforma etter innbyggarhøyringa våren I brev frå Fylkesmannen i Møre og Romsdal vart det gitt høve til å gjere eit nytt vedtak som skal erstatte det endelege vedtaket seinast Dette saksframlegget legg til grunn dei momenta Fylkesmannen har bede kommunane ta med i vurderinga før endelege vedtak om kommunereform. Kommunefakta og prosess i kommunereforma Grunndata Ulstein kommune har eit areal på 97 km 2 og ligg på Ytre Søre Sunnmøre. Folketalet er 8425 per 2. kvartal I 1986 var folketalet 5525 (kjelde: Statistisk sentralbyrå). Om lag 78 prosent av folkesetnaden bur i tettstedar, i hovudsak i administrasjonssenteret Ulsteinvik. Til samanlikning er tettstadsandelen i heile Møre og Romsdal fylke 70 prosent. Ulstein har hatt ein kontinuerleg og relativt sterk folkevekst i heile etterkrigstida. I tiårsperioden auka folketalet i snitt med 2 prosent årleg mot 0,8 prosent i fylket totalt (kjelde: Store Norske Leksikon). Folketalet har til saman auka med 23,7 prosent dei siste ti åra fram t.o.m Det er relativt korte reiseavstandar i kommunen. Med bil kan ein ta seg frå dei fleste ytterpunkta i kommunen til administrasjonssenteret på under eit kvarter. Nokre nøkkeltal (per ): Tilsette/årsverk i Ulstein kommune (2014) 707/562 Sum driftsinntekter i mill. kr 607,5 Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter (snitt siste 5 år) 3,0 Driftsfond i mill. kr 21,51 Investeringsfond i mill. kr 52,46 Samla gjeld i mill. kr 1417,0 Samla gjeld per innbyggar i kr Budsjettert gjeld i 2019 per innbyggar i kr Reformprosess Kommunestyre sa seg i juni 2014 samd i behovet for større og meir robuste kommunar, og såg føre seg «ein betydeleg reduksjon i talet på kommunar i vår region». Kommunestyret vedtok å bidra aktivt i reformprosessane. 12

13 SAKSFRAMLEGG Det har jamt over vore god framdrift i prosessane i regionen sidan juni I andre halvår 2015 var det mindre aktivitet i reformprosessane, mykje av den politiske merksemda var då retta inn mot val av nye kommunestyre. Ulstein har hatt eit omfattande samarbeid med andre kommunar om reforma: - I 2015 hadde Ulstein nabopratar om kommunereform med dei fire nabokommunane på Ytre Søre Sunnmøre. I 2014 hadde kommunestyret peika på at ein ny kommune også kunne bestå av alle kommunane på Søre Sunnmøre, men Ørsta og Volda gav tidleg signal om at dei ikkje såg dette som aktuelt. - I 2016 forhandla Ulstein med Hareid, Herøy, Sande og Vanylven om å danne ein ny kommune, dette munna ut i intensjonsavtalen om Runde kommune som var signert I 2016 forhandla Ulstein deretter med Hareid om å danne ein ny kommune. Forhandlingane førde fram til intensjonsavtalen om å danne Hareidlandet kommune som vart signert Ulstein har også vore med på å greie ut ein regionkommune som inkluderer Ålesund (Regionkommune Sunnmøre). Ulstein kommunestyre gjorde i løpet av første halvår 2016 to vegval: vedtok kommunestyret å forhandle fram ein intensjonsavtale mellom Hareid, Herøy, Sande, Ulstein og Vanylven om å danne ein ny kommune. Kommunen valde «i denne omgangen å ikkje forhandle om Regionkommune Sunnmørealternativet». Samstundes vart det vedteke at dersom forhandlingane med dei fire nabokommunane ikkje førde fram, «kan Ulstein kommune saman med Hareid kommune og flest mogleg av dei andre kommunane nemnt i punkt 1 søke ei alternativ løysing. Regionkommune Sunnmøre kan vere ein del av denne løysinga.» tok kommunestyret «til vitende at «Runde kommune» ikkje har fått tilstrekkeleg oppslutnad i folkerøystingane i 3 av 5 deltakarkommunar, men ønskjer framleis at Ulstein skal verte ein del av ei større kommune. Med grunnlag i dette er kommunen open for ein dialog med Hareid kommune om ein intensjonsavtale dersom Hareid kommune ønsker dette. Kommunestyret gir mandat til forhandlingsutvalet om å forhandle fram ein slik avtale.» Internt i Ulstein vart det tidleg utnemnd ei prosjektgruppe for kommunereforma med ordførar, varaordførar, rådmann, assisterande rådmann, leiaren i ungdomsrådet, representantar for Delta, Fagforbundet og Utdanningsforbundet og kontaktpersonen for reforma. I 2015 slo kommunestyret fast at formannskapet skulle vere styringsgruppe for det vidare arbeidet med reforma og peika ut eit forhandlingsutval. Prosjektgruppa fekk ansvaret for å koordinere arbeidet med å informere og involvere innbyggarane og ulike interessentar. Ulstein kommune har nytta store ressursar på arbeidet med reforma. I perioden mars 2015 juli 2016 hadde kommunen ein netto kostnad på kroner, i tillegg kjem kostnader på som vert dekt gjennom tilskot frå Fylkesmannen. Ulstein kommune har involvert innbyggarane på ulike vis undervegs i prosessen: - Ulstein har arrangert til saman seks folkemøte om reforma. I februar 2015 var det folkemøte i Ulsteinvik, ca. 200 personar deltok. I februar 2016 vart det halde fire folkemøte i ulike delar av kommunen, der vart det orientert om måla og stoda i 13

14 SAKSFRAMLEGG reformprosessen og innbyggarane gav innspel var det folkemøte i Ulsteinvik med orientering og ordskifte på grunnlag av intensjonsavtalen om Runde kommune var det ungdomskonferanse om reforma i Hareidhallen i samarbeid med Hareid kommune. - Husstandane i kommunen har i 2016 fått tilsendt to publikasjonar med informasjon om reforma og prosessen ein om Runde kommune og ein om Hareidlandet kommune. - Kommunen har elles nytta sosiale medium, eigen nettstad og lokalavisa for å kommunisere med innbyggarane om reforma vart det halde folkerøysting på grunnlag av intensjonsavtalen om Runde kommune. - I april fekk Ulstein kommune gjennomført ei opinionsundersøking om reforma blant eit representativt utval av innbyggarane i kommunen. - Innbyggarar i Ulstein har også vore intervjua i to innbyggarhøyringar i regi av Sunnmøre Regionråd i september 2014 og oktober 2015 (som omfatta heile Sunnmøre). Hovudfunn frå høyringa i 2016 I folkerøystinga deltok 37,1 prosent av alle med røysterett. Blant 16- og 17- åringane deltok 44,5 prosent. Resultatet vart slik: 24,6 prosent røysta på alternativet "Eg vil at Ulstein skal danne ein ny kommune saman med Hareid, Herøy, Sande og Vanylven". 62,8 prosent røysta på alternativet "Eg vil at Ulstein skal halde fram som eigen kommune". 3,4 prosent røysta på alternativet "Eg veit ikkje". 9,2 prosent røysta blankt. I opinionsundersøkinga i april 2016 intervjua Opinion AS eit representativt utval på 500 blant innbyggarane i Ulstein. På spørsmålet «Er du for eller imot at Ulstein slår seg saman med Hareid, Herøy, Sande og Vanylven?» fordelte svara seg slik: 56 prosent er for. 31 prosent er imot. 12 prosent svarar «verken for eller imot». 1 prosent svarar «veit ikkje». Dei spurde sa dette om kva alternativ dei føretrekker dersom Ulstein, Hareid, Herøy, Sande og Vanylven ikkje slår seg saman: 63 prosent føretrekker då at Ulstein og Hareid slår seg saman. 24 prosent føretrekker då at Ulstein held fram som eigen kommune. 11 prosent føretrekker då at Ulstein blir med i ein større regionkommune saman med bl.a. Ålesund. I opinionsundersøkinga i august 2016 intervjua Opinion AS eit representativt utval på 500 blant innbyggarane i Ulstein. 14

15 SAKSFRAMLEGG På spørsmålet «Er du for eller imot at Ulstein og Hareid slår seg saman til ein ny kommune?» fordeler svara seg slik: 69 prosent er for. 19 prosent er imot. 11 prosent svarar «verken eller». 0,5 prosent svarar «veit ikkje». På spørsmålet «Eg vil no lese opp fire alternativ, og ber deg vurdere kva for eitt du føretrekker aller helst» fordeler svara seg slik: 11 prosent føretrekker at dei sju kommunane på Søre Sunnmøre slår seg saman. 15 prosent føretrekker at de fem kommunane på Ytre Søre Sunnmøre slår seg saman. 49 prosent føretrekker at Ulstein og Hareid slår seg saman. 25 prosent føretrekker at Ulstein held fram som eigen kommune. Samandrag av saka: Saka gjeld kommunereform, der kommunestyret skal gjere endeleg vedtak etter høyringa over intensjonsavtalen om Hareidlandet kommune (samarbeid Hareid Ulstein). Vurderingar og konklusjon: Saksframlegget tek utgangspunkt i dei emna, som syna og kriteria Fylkesmannen har bede kommunane vurdere. I tillegg vert resultatet av innbyggarhøyringane lagde til grunn. Dagens Ulstein kommune vert vurdert opp mot dei to alternativa kommunen har inngått intensjonsavtalar om Hareidlandet kommune og Runde kommune jamfør det Fylkesmannen har bede om. Tabellane gir ei samanfatta vurdering av kva for endring det er sannsynleg at dei to alternativa Ulstein har inngått intensjonsavtalar om ville innebere samanlikna med dagens kommune. 0 tyder som i dag + tyder positiv endring - tyder negativ endring Vurdering av kommunen si rolle som tenesteutøvar Dagens Ulstein Hareidlandet Runde kommune Kriterium kommune kommune Tilstrekkeleg kapasitet Relevant kompetanse Økonomisk soliditet Valfridom Uavhengige vurderingar som Kommunebarometeret og ulike brukarundersøkingar vitnar om at dagens Ulstein kommune yter tenester av god kvalitet og med god kapasitet. I åra som kjem kan ein vente av kommunane vil måtte løyse stadig meir komplekse og faglege krevjande oppgåver og samtidig møte høge forventningar frå innbyggarane utan at dei økonomiske ressursane vert aukar tilsvarande. Kompetansen i og kvaliteten på dei kommunale fagmiljøa vert avgjerande for å kunne møte desse utfordringane. Dersom Ulstein og andre kommunar dannar ein ny og større 15

16 SAKSFRAMLEGG kommune saman, vil dei kommunale fagmiljøa verte større, meir stabile og allsidige. Dess større organisasjonen er, dess betre høve har ein til å sette av ressursar til spesialisering, innovasjon og utviklingsarbeid. Ei slik utviding av fagmiljø og spesialisering er heilt naudsynt for å møte krav til digitalisering, elektronikse tenester til innbyggarar og auka bruk av velferdsteknologi. Det vil kunne gjere det mogleg for fagmiljøa å gi innbyggarane kvalitativt gode tenester på lang sikt, også med knappe ressursar. Alternativet Runde kommune ville i dette perspektivet hatt ein fordel framfor Hareidlandet kommune, i og med at Runde kommune ville hatt dei største fagmiljøa av dei to alternativa. Ved å danne ein ny kommune kan ein samstundes samordne og effektivisere administrativt arbeid og såleis frigjere ressursar som kan nyttast til å styrke sjølve tenesteytinga. Vurdering av kommunen si rolle for å ivareta rettstryggleiken til innbyggarane Dagens Ulstein Hareidlandet Runde kommune Kriterium kommune kommune Tilstrekkeleg kapasitet Relevant kompetanse Tilstrekkeleg distanse Mange av vurderingane som er gjorde for kommunen som tenesteutøvar, gjeld også for omsynet til rettstryggleiken: Kommunar med store og allsidige fagmiljø vil venteleg ha dei beste føresetnadane for å sikre seg tilstrekkeleg og relevante kompetanse. Slike kommunar har dei beste føresetnadane for å verkeleggjere dei rettane som innbyggarane har etter eit omfattande og komplekst lovverk. I tillegg vil det i ein større kommune vere færre tilfelle der sakshandsamar har band til involverte partar den naudsynte distansen aukar. Å inngå i ein ny og større kommune er slik sett eit meir tenleg alternativ enn å stå åleine. Og av Hareidlandet og Runde kommunar er det det sistnemnde alternativet som generelt vil gi dei beste føresetnadane for å sikre så god rettstryggleik som mogleg. Både fordi fagmiljøa og den naudsynte, profesjonelle distansen ville venteleg ha vorte større i Runde kommune enn i Hareidlandet kommune. Vurdering av kommunen si rolle som samfunnsutviklar Dagens Ulstein Hareidlandet Runde kommune Kriterium kommune kommune Funksjonelle samfunnsutviklingsområde Relevant kompetanse Effektiv tenesteproduksjon Kommunegrensene vi har i dag skriv seg frå ei tid då kommunane hadde langt færre og meir avgrensa oppgåver enn i dag, og då innbyggarane i større grad budde og arbeidde innanfor kommunegrensene. Medan det private nærings- og arbeidslivet på Søre Sunnmøre i dag er tett integrert, lyt kommunane arbeide med samfunnsutvikling innafor sine geografiske grenser. 16

17 SAKSFRAMLEGG Ulstein kommune har lenge lagt stor vekt på rolla som samfunnsutviklar, ikkje minst ved å legge til rette for og spele saman med næringslivet, utvikle Ulsteinvik til eit stadig meir urbant senter og løfte krinsane i kommunen. Det har klare fordelar å vere ein kompakt kommune der offentlege og private aktørar har lang tradisjon for å vidareutvikle lokalsamfunnet i fellesskap. På den andre sida kan rolla som samfunnsutviklar utvidast ved å danne ein større kommune. Til dømes vil ein større kommune ha betre føresetnader for å trekke til seg nye verksemder, både private og statlege, ikkje minst slike som krev høg kompetanse. Det vil gjere arbeidslivet i regionen meir mangfaldig og attraktivt. Ein større kommune vil slik sett vere betre rusta til å konkurrere med dei større byane i landet om både arbeidsplassar og arbeidstakarar. Samferdsel er eit anna område der ein ny og større kommune vil vere betre skodd til å posisjonere enn det dei einskilde kommunane i regionen er i dag. Alternativet Runde kommune ville gitt større samsvar mellom kommunegrensene og bu- og arbeidsmarknaden i regionen enn det alternativet Hareidlandet ville gitt. Med tanke på å utvikle den samla regionen, ville Runde kommune slik sett ha dei beste føresetnadane. Vurdering av kommunen som demokratisk arena Dagens Ulstein Hareidlandet Runde kommune Kriterium kommune kommune Høg politisk deltaking Lokal politisk styring Lokal identitet I høyringa om Runde kommune peika lokaldemokratiet seg ut som det området der innbyggarane er mest negative til kva ei kommunesamanslåing vil ha å seie. Det kan kome av at ein ventar at avstanden vert større mellom folk og folkevalde dess større kommunen er: det vert fleire innbyggarar per kommunestyrerepresentant i ein større kommune, og mange av dei folkevalde vil vere busette i område som ligg lenger ifrå der den enkelte innbyggaren sjølv er busett. Om ei kommunesamanslåing vert oppfatta å gjere vegen lengre mellom folk og folkevalde, er det klart uheldig. Ved ei eventuell danning av ein ny og større kommune, vil det derfor vere naudsynt å ta i bruk nye arbeidsmåtar som involverer innbyggarane så mykje som mogleg. Dersom det å danne ein større kommune gjer det mogleg å avvikle interkommunale selskap, vil dei folkevalde få større mynde, ved at kommunen sjølv tek hand om oppgåvene som selskapa i dag utfører. I det perspektivet kan ei kommunereform innebere at lokaldemokratiet vert styrka, ved at dei folkevalde får betre høve til å styre og utvikle verksemdene. I den grad ein ny kommune gir meir robust økonomi og større handlefridom til dei folkevalde vil det styrke lokaldemokratiet. Vurdering av økonomisk status og utvikling Frå regjeringa si side vert det lagt opp til ulike økonomiske insitament for samanslåing av kommunar: Kompensasjon for eingongskostnadar etter denne standardiserte modellen: 17

18 SAKSFRAMLEGG Runde-alternativet vil etter denne modellen utløyse ein kompensasjon på 55 mill.kr., medan Hareidlandet kommune vil gi ein kompensasjon på 20 mill.kr. Reformstøtte etter følgande modell: Runde-alternativet vil då gi 20 mill.kr, medan Hareidlandet vil gi 5 mill.kr. Inndelingstilskot i ein periode på til saman 20 år kor ein vert fullt kompensert for reduksjonen i basistilskotet som følge av det nye strukturkriteriet dei første 15 åra, før ein gradvis trappar tilskotet ned dei 5 siste åra. Strukturkriteriet vert innført for å prøve å skilje mellom kommunar som er «frivilleg» eller «ufrivilleg» små, og måler gjennomsnittleg reiseavstand for å nå 5000 innbyggarar. KS har berekna følgande verknadstabell for kommunane på Ytre Søre: 18

19 SAKSFRAMLEGG Etter desse berekningane vil Ulstein kommune tape om lag 3,85 mill.kr årleg over ein periode på år på å stå åleine. På den andre sida har Ulstein kommune dei siste åra mottatt eit veksttilskot som vil kunne falle bort ved ei kommunesamanslåing (for 2017 vil dette veksttilskotet utgjere om lag 3,2 mill. kr). Føresetnaden for å få veksttilskot er at kommunen i siste treårsperiode har hatt ein gjennomsnittleg folkevekst på over 1,4%. Økonomiske nøkkeltal Netto driftsresultat Netto driftsresultat er hovudindikatoren for den økonomiske situasjonen i kommunane, og netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter bør ifølge TBU over tid utgjere om lag 3 prosent av inntektene. Målt over dei 5 siste åra ser dette slik ut for dei aktuelle kommunane: Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern SNITT Vanylven 0,9 2,8 7,5 2,1 3,5 3,4 Sande 3,4 3,4 0,6-0,5-3,1 0,8 Herøy 5,1 2,9-5,1-6,2 0,6-0,5 Ulstein -0,6 2,4 8,5 1,8 2,8 3,0 Hareid 0,1 1,3 2 1,8 2,6 1,6 Disposisjonsfond/rekneskapsmessig meir/mindreforbruk Summen av disposisjonsfondet og rekneskapsmessig meir/mindreforbruk ved utgangen av 2015 framgår under: Disposisjonsfond og rekneskapsmessig meir/mindreforbruk , konsern (tal i 1000 kr frå KOSTRA) Vanylven Sande Herøy Ulstein Hareid

20 SAKSFRAMLEGG Lånegjeld Tala under syner netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter pr : Vanylven 75,3 % Sande 84,2 % Herøy 99,2 % Ulstein 192,2 % Hareid 86,6 % Dei økonomiske nøkkeltala syner at den økonomiske stoda i kommunen er samansett. Resultatmessig har kommunen hatt ei tilfredsstillande utvikling med ein skatteinngang godt over landsgjennomsnittet dei siste 5 åra, og Ulstein har òg mest frie midlar til disposisjon av dei 5 kommunane. Samtidig har kommunen den høgaste lånegjelda i landet målt i prosent av brutto driftsinntekter. Kommunen har historisk sett hatt ein god skatteinngang og høg evne til å betene lån, og forslaget frå regjeringa om å tilbakeføre delar av selskapsskatten til kommunane frå 2018 kan verke positivt for Ulstein. Likevel vil den høge lånegjelda legge beslag på ein større andel av kommunen sine ressursar i tida framover, og ein vil vere svært eksponert for endringar i rentenivå og inntektsgrunnlag. Sett i lys av dette vil det kunne verte ein fordel for Ulstein å bli del av ein større kommune med ein diversifisert gjeldsgrad. Ein større kommune vil òg kunne bidra til ein meir samansett næringsstruktur og mindre sårbarheit for konjunktursvingningar. Tenesteproduksjonen i kommunane vert meir kompleks i åra som kjem. Formelle krav til sakshandsaming, krav til vedtak og vurderingar ved tildeling av tenester aukar. Krav til bruk av elektroniske tenester og verktøy aukar. Kravet kjem frå innbyggarane i kommune som ventar det same nivå på tenester frå kommune som dei frå private tenesteytarar. Tettare samhandling mellom kommunar og andre aktørar aukar òg krava til kunnskap og kompetanse. Eit døme på dette er Norsk HelseNett som no utviklar elektronisk kommunikasjon mellom alle aktørar innanfor helse og omsorgssektoren. Der er andre døme innanfor andre sektorar. Kommunen sjølv er også ein pådrivar i å ta i bruk ny teknologi for å auke produksjonen med mindre ressursbruk, men òg for å utvikle kvalitet og tenestetilbodet til brukarane t.d. ved å ta i bruk velferdsteknologi. Kommunen ser i dag utfordringane med små fagmiljø. Desse utfordingane vil auke i åra framover og det er behov for større kommunar dersom den utviklinga vi ser no held fram i åra framover. Høyringar om dei to intensjonsavtalane Etter innbyggarhøyringane om Runde kommune vedtok Ulstein kommunestyre bl.a. at «Ulstein kommunestyre tek til vitande at «Runde kommune» ikkje har fått tilstrekkeleg oppslutnad i folkerøystingane i 3 av 5 deltakarkommunar, men ønskjer framleis at Ulstein skal verte ein del av ei større kommune.» Spørjeundersøkingar i åra har vist at det blant innbyggarane i Ulstein er eit generelt ønske om at kommunen skal verte ein del av ein større kommune. Spesielt mange har vore positive til at Hareid og Ulstein skulle finne saman. 20

21 SAKSFRAMLEGG I innbyggarhøyringa om Hareidlandet kommune har opinionsundersøkinga i Hareid vist at 41 prosent er for ei samanslåing, medan 45 prosent er imot og 14 prosent svarar at det ikkje veit. Forskjellen mellom for og imot er ikkje statistisk signifikant (innanfor feilmarginen). I folkerøystinga i Hareid røysta 39 prosent for samanslåing, 60 prosent røysta imot og 1 prosent røysta «veit ikkje». I Ulstein viser opinionsundersøkinga om Hareidlandet kommune at 69 prosent er for at Ulstein og Hareid skal danne ein ny kommune. På spørsmål om kva for eitt av fire moglege alternativ innbyggarane aller helst ønsker, er ei samanslåing av Ulstein og Hareid det alternativet som har klart størst tilslutning, med 49 prosent, medan 25 prosent føretrekker at Ulstein held fram som eigen kommune. Konklusjon Omsyn på ulike samfunnsområde viser at det er behov for at Ulstein går inn i ein større kommune. Der er faglege argument for å slå saman fleire av kommunane i regionen, men den inngåtte intensjonsavtalen om Runde kommune har ikkje naudsynt tilslutning. Delar av avtalen, som t.d. oppbygging av eit rådhusmiljø i Myrvåg, utanfor eksisterande senter, meiner Ulstein kommune ikkje ei framtidsretta løysing. Dersom den vidare prosessen fører til at samarbeid mellom dei fem kommunane kjem opp som eit reelt alternativ, må eit slikt samarbeid ha eit anna grunnlag enn den framforhandla intensjonsavtalen. Ei samanslåing av Ulstein og Hareid har stor tilslutning i Ulstein og vil gjere dei to kommunane betre rusta til å møte framtidas utfordringar. Intensjonsavtalen om Hareidlandet bør leggast til grunn for eit eventuelt vidare samarbeid med Hareid kommune Verner Larsen konstituert rådmann Svein Arne Orvik kontaktperson for kommunereforma 21

22 HAREIDLANDET EI ØYKOMMUNE UTANOM DET VANLEGE INTENSJONSAVTALE MELLOM ULSTEIN OG HAREID 7. JULI

23 INTENSJONSAVTALE OM NY KOMMUNE MELLOM ULSTEIN OG HAREID INNHALD Innhald... 1 Kap.1 - Innleiing... 2 Kap.2 - Visjon og mål... 2 Kap.3 - Samfunnsutvikling... 3 Kap. 4 - Gode og likeverdige tenester... 4 Kap.5 - Fordeling av oppgåver... 5 Kap.6 - Eit levande lokaldemokrati... 6 Kap.7 - Kommunesenter... 6 Kap.8 - Kommunenavn og kommunevåpen... 6 Kap.9 - Målform... 6 Kap.10 - Innbyggarmedverknad... 6 Kap.11 - Ein sunn kommuneøkonomi... 7 Kap.12 - Fellesnemnd... 7 Kap.13 - Arbeidsgjevarpolitikk... 8 KAP.14 - Verdiar i det vidare arbeidet... 8 VEDLEGG: 1- Fakta og nøkkeltall for kommunane 2- Oversikt over dagens basistenestar - kart 3- Oppgåver til Fellesnemda 1 23

24 INTENSJONSAVTALE OM NY KOMMUNE MELLOM ULSTEIN OG HAREID KAP.1 - INNLEIING Stortinget har vedteke å gjennomføre ei nasjonal kommunereform der alle kommunar skal utgreie alternativ til dagens struktur. Ulstein og Hareid har som intensjon å danne ein ny felles kommune frå 1.januar Det er kommunestyra som rår til om kommunane skal slå seg saman eller ikkje, etter dialog og medverknad frå innbyggjarane. Ei endeleg avgjerd vert teken av Stortinget i juni Måla for reforma er gode og likeverdige tenester til innbyggarane, ei heilskapleg og samordna samfunnsutvikling, kommunar som er berekraftige og økonomisk robuste samt eit styrka lokaldemokrati. Ulstein og Hareid er ein del av ein kvardagsregion med felles bu- og arbeidsmarknad, høg pendlingsfrekvens mellom kommunane, korte avstandar, og eit sterkt næringsliv. Begge kommunane har god folkevekst, samla sett over landssnittet. Kommunane er relativt tett befolka, med korte avstandar mellom kommunesentra og krinsane, og ei god demografisk fordeling av befolkninga. Kommunane har allereie i dag eit omfattande interkommunalt samarbeid, dei fleste i saman med dei andre kommunane på Søre Sunnmøre. Dei fleste av desse samarbeida må ein rekne med må halde fram. Ei samanslåing kan likevel gi ei rekkje moglegheiter og gevinstar: betre politisk samordning og overordna prioritering betre strategisk og administrativ styring større samla innovasjonskraft betre utnytting av personale og arealressursar større kraft som samfunnsutviklar kommunen får fleire oppgåver og større sjølvråderett større fagmiljø som kan gi meir berekraftige og fleksible tenester kostnadseffektiv drift Avtalen og det vidare samarbeidet skal legge til grunn at kommunane er å sjå på som likeverdige. Intensjonsavtalen skal danne grunnlaget for utforminga av, og innarbeidast i, samfunnsplanane og andre planar i dei noverande kommunane. KAP.2 - VISJON OG MÅL Hareidlandet kommune skal vere den mest attraktive kommunen å busette seg i på Sunnmøre grunna attraktive og definerte tettstadar og bustadområde, ein interessant og mangfaldig arbeidsmarknad, og eit framifrå kultur- og idrettsmiljø. HOVUDMÅL Å bygge ein sterk kommune som sikrar innbyggarane tenester av god kvalitet og fremjar vekst og utvikling i heile kommunen. Å vere eit førebilde for andre kommunar innanfor innovasjon og samfunnsutvikling. Å vere ein god nabo og konstruktiv samarbeidspartnar ovanfor dei andre kommunane på Sunnmøre Ein fast og tydleg lagspelar for næringslivet og frivillig sektor. Ein ambisiøs kultur- og idrettskommune på linje med dei større byane. Hareidlandet kommune skal vere ein attraktiv arbeidsgjevar. Ei øy utanom det vanlege. 2 24

25 INTENSJONSAVTALE OM NY KOMMUNE MELLOM ULSTEIN OG HAREID KAP.3 - SAMFUNNSUTVIKLING Attraktive tettstadar vert rekna som viktig for å sikre vekst og utvikling både i tettstaden sjølv men også i tilgrensande krinsar. Ulstein og Hareid har begge kvar sine tydelege definerte kommunesenter som skal utviklast vidare med tanke på å legge til rette for bulyst og attraktivitet. Fortetting og forskjønning i sentrum vert rekna som viktige verkemiddel for å oppnå dette. Ein skal legge til rette for eit breitt handels og servicetilbod i tettstadane. Krinsane i kommunen skal framleis riggast for vekst og bulyst, og er avgjerande for utviklinga i tettstadane. Ein vesentleg del av veksten i kommunen skal difor skje her. Den nye kommunen skal derfor sørge for at det til ei kvar tid er byggeklare tomter i alle krinsane. Eit sterkt Sunnmøre er ein føresetnad for at regionen skal kunne konkurrere med dei store byregionane. Det er difor viktig at Ålesund og kommunane rundt, står saman om å bygge ein sterk region. Den nye kommunen ønskjer å vere ein aktiv pådrivar for dette. Ikkje minst vil realiseringa av HAFAST ha mykje å seie for regionen. Samhandling med næringslivet og frivillig sektor er ein vinn-vinn situasjon som alle partar tener på. Den nye kommunen vil arbeide for å legge til rette for eit fruktbart 2- eller 3-parts samarbeid til beste for alle innanfor flest moglege områder. Ein variert arbeidsmarknad i og utanfor eiga kommune er avgjerande for rekruttering av nye innbyggarar. Den nye kommunen skal difor jobbe målbevisst med å legge til rette for fleire og meir varierte arbeidsplassar i heile kommunen. Trivsel i kvardagen handlar om gode kulturopplevingar og fritidstilbod. Eit breitt og godt samansett tilbod av organiserte og uorganiserte fritidssyslar må difor prioriterast. Likeeins må ein legge til rette for aktiv bruk av naturen. Heilskapleg samfunnsplanlegging og arealutnytting er trekt fram som eit av hovudmåla med reforma. Ein større kommune gjer det mogleg å planlegge og utnytte dei ressursane samt moglegheitene som ligg i vårt område. STRATEGI OG TILTAK Utarbeide tettstadsplanar for Hareid og Ulsteinvik og prioritere tettstadsutvikling i begge dei eksisterande kommunesentra. Kommunen skal sikre at det blir regulert og bygd ut tomteområder i alle krinsar. Gjennom konkrete og samordna planar finne gode løysingar for utvikling av Hareid sentrum, der helsehus, ungdomsskule og kultursal inngår. Plan- og utviklings-avdelinga skal leggast til Hareid for å tydeleggjere satsinga på sentrumsutvikling i Hareid. 10 millionar av reformstøtta skal øyremerkast sentrumsutvikling i Hareid. 5 millionar av reformstøtta skal øyremerkast sentrumsutvikling i Ulstein. Utvikling av viktige rekreasjonsområder og kulturminner i den nye kommunen skal prioriterast. T.d. Overåsanden, Kvitneset og Osnessanden. 3 25

26 INTENSJONSAVTALE OM NY KOMMUNE MELLOM ULSTEIN OG HAREID KAP. 4 - GODE OG LIKEVERDIGE TENESTER Ein er einige om at basistenestene som folk brukar i det daglege i hovudsak skal ligge som dei gjer i dag. Slike tenester er: Skule SFO Barnehagar Legesenter Helsestasjonar Sjukeheimar Dagsenter Servicetorg Bibliotek Kulturskule Ungdomsklubb Idrettshallar Symjebasseng Ein ny og større kommune gjev større fagmiljø innanfor administrasjon og spesialiserte tenester som ein med fordel kan samle for å auke trivsel, kompetanse og utviklingskraft. Sidan det berre er omlag 10 km mellom dagens to kommunesenter, er det naturleg å fordele oppgåvene mellom dei. Det ligg såleis godt til rette for ei god funksjonsfordeling. STRATEGI OG TILTAK Innbyggjarane i kommunen skal oppleve kvalitativt gode tenester der dei bur. Utvikle nye, eller ta over tenester som ein tidlegare ikkje har klart i eigen regi Utvikle og/eller ta i bruk nye metoder og velferdsteknologi Gi likeverdige tenester lett tilgjengeleg for brukarane Bygge solide fagmiljø som fremjar trivsel, god rekruttering og god kompetanse. Samarbeide med frivillig sektor og næringslivet for å utnytte ressursane best mogleg. Nytte verktøy systematisk og kontinuerlig for å utvikle kvaliteten på tenestene (t.d. Kommunekompasset) Ein trygg eldreomsorg med trivsel for den einskilde. Vedteke helsehus på Hareid skal innehalde følgjande fellesfunksjonar i kommunen: o Tannhelseteneste o Kommunepsykolog o NAV o Rus og psykiatri (administrasjon/leiing-funksjon) For å styrke fagmiljøet og utvikle helsehuset, vert dei neste fire -4- nye legeheimlane lagt til helsehuset på Hareid. Kveldslegevakt vert organisert som i dag. 4 26

27 INTENSJONSAVTALE OM NY KOMMUNE MELLOM ULSTEIN OG HAREID KAP.5 - FORDELING AV OPPGÅVER Administrative oppgåver og spesielle tenester skal fordelast slik: Strategisk leiing Koordinerande stabsfunksjonar Strategiske stabsfunksjonar Teknisk Oppvekst Helse og omsorg Eigedomsforvaltning Funksjon Hareid Ulsteinvik Strategisk leiing * X Strategiske stabsfunksjonar ** X Plan og utviklingsavdeling X Koordinerande stabsfunksjonar X Teknisk X Oppvekst X Helse og omsorg X Kultur (ikkje eigen etat/sektor med kommunalsjef) X NAV X Eigedomsforvaltning (organisert som KF etter modell frå UEKF) X *) Strategisk leiing omfattar: Ordførar, Rådmann, Assisterande rådmann, kommunalsjefar, Økonomisjef og Personalsjef (8 pers) **)Strategisk stab omfattar: Jurist, 1-2 rådgjevarar per kommunalsjef, kommunikasjonsavdeling og felles sekretariat (10-12 pers) 5 27

28 INTENSJONSAVTALE OM NY KOMMUNE MELLOM ULSTEIN OG HAREID KAP.6 - EIT LEVANDE LOKALDEMOKRATI Engasjement, deltaking og ei kjensle av å ha påverknad er avgjerande for eit levande lokaldemokrati. Dei folkevalde i den nye felleskommunen må tenkje heilskap og langsiktig utvikling til beste for fellesskapet. Ein større kommune kan verke trugande for nærdemokratiet, men ved hjelp av stort engasjement og teknologiske løysingar er det mogleg å styrke dialogen og medverknaden for alle, også mellom vala, og ikkje berre dei som målberer dei sterkaste meiningane. Uansett er det relativt små forhold og korte avstandar, noko som burde gi eit godt grunnlag for eit levande demokrati. STRATEGI OG TILTAK Den nye kommunen skal vere organisert etter formannskapsmodellen (som dagens kommunar). I første periode skal kommunestyret ha 31 medlemmar. Formannskapet skal ha 9 medlemmer. I tillegg til lovpålagte organ, skal kommunen ha eit ungdomsråd. Fellesnemnda utformar den politiske organiseringa elles. Kommunen skal gjennomføre ein meir aktiv dialog med innbyggarane gjennom nye digitale plattformer, fleire folkemøter, innbyggjarundersøkingar, og liknande. Kommunen er avhengig av og skal støtte den frivillige innsatsen. Ansvaret til politisk sekretariat skal utvidast til også å ivareta /engasjere frivillig sektor. KAP.7 - KOMMUNESENTER Det nye kommunesenteret vert Ulsteinvik. Partane er einige om at både Hareid og Ulsteinvik skal prioriterast med omsyn til tettstadsutvikling. KAP.8 - KOMMUNENAVN OG KOMMUNEVÅPEN Den nye kommunen skal heite Hareidlandet. Hareid sitt kommunevåpen og ordførarkjede skal nyttast vidare. KAP.9 - MÅLFORM Den nye kommunen skal ha nynorsk som målform, og ha ein medviten språkbruk og eigen språkbruksplan. KAP.10 - INNBYGGARMEDVERKNAD Kommunane vil ha ei tett innbyggarmedverknad og koordinere tidspunkt for dette. Hareid skal gjennomføre folkerøysting og opinionsundersøking, Ulstein skal gjennomføre opinionsundersøking før ein tek endeleg stilling til samanslåing. Kommunane skal vere aktive for å informere grundig og balansert. 6 28

29 INTENSJONSAVTALE OM NY KOMMUNE MELLOM ULSTEIN OG HAREID KAP.11 - EIN SUNN KOMMUNEØKONOMI Den nye kommunen skal ha ein sunn økonomi, drive effektivt og levere gode tenester. I perioden fram mot samanslåing pliktar kommunane å utøve ei forsvarleg drift. Kommunane skal ta kollektivt ansvar for gode prosessar og føreseielege handlingar, og må i fellesskap ta stilling til større investeringsprosjekt som belastar drifta etter samanslåing. Etter 2020 vil eit nytt felles kommunestyre ha ansvaret for økonomiske prioriteringar basert på felles og heilskapleg utvikling. STRATEGI OG TILTAK Kommunane skal i perioden fram til samanslåing vedta budsjett og økonomiplanar med positive driftsresultat. Ein skal i tillegg arbeide kontinuerleg med naudsynte omstillings- og effektiviseringsprosessar slik at den nye kommunen vil vere mest mogleg veldriven frå dag ein. Brukarbetalingar og kommunale avgifter blir gradvis harmoniserte frå 2020 til Kommunane skal rapportere viktige økonomital til kvarandre gjennom tertialrapportar, og ha tett dialog omkring vesentlege endringar i driftsnivå og om investeringar som har netto kostnad inn i perioden for ny kommune. Det er ei målsetting at den nye kommunen ikkje skal ha eigedomsskatt. Dersom dagens Tussa-aksjar vert selde av den nye kommunen, skal avkastninga fordelast til nye investeringar i dei gamle kommunane basert på eigardel. Investeringsliste i prioritert rekkjefølgje: o Hareid ungdomsskule o Ulsteinvik barneskule o Aktivitetshus med tilhøyrande kultursal (Hareid) o Arbeidskyrkje (Ulstein)* * Dersom soknet får på plass ein stor del private bidragsytarar kan dette punktet realiserast tidlegare og løftast ut av prioriteringslista. KAP.12 - FELLESNEMND Fellesnemnda har etter Inndelingslova 26 ansvar for å styre og følgje opp samanslåingsprosessen i perioden frå det er gjort vedtak og fram til samanslåinga vert sett i verk 1. januar Fellesnemda skal bestå av 6 medlemmer frå kvar av kommunane. Fellesnemda skal veljast av og blant kommunestyra i kvar kommune. I perioden frå vedtak i kommunestyra om samanslåing og fram til dette er formelt godkjent i stortinget kan kommunane peike ut ei mellombels fellesnemd som kan starte arbeidet med å førebu den nye kommunen. Det operative arbeidet skal utførast av ein prosjektorganisasjon utifrå ein prosjektplan. Dei tilsette skal sikrast medverknad gjennom eit nytt partssamansett utval for den nye kommunen. STRATEGI OG TILTAK Fellesnemda får disponere 10 millionar av reformstøtta 7 29

30 INTENSJONSAVTALE OM NY KOMMUNE MELLOM ULSTEIN OG HAREID KAP.13 - ARBEIDSGJEVARPOLITIKK Ei kommunesamanslåing er ei verksemdoverdraging, Jf. Arbeidsmiljølova 16. Arbeidsgjevarpolitikken skal spela på lag med fagforeiningane og fylgje lov- og avtaleverket på ein god måte. Målet er å byggje ein kompetent og attraktiv kommuneorganisasjon, og sikre gode fagmiljø som kan stimulere til god rekruttering og godt omdøme. Den nye kommunen skal etablere ein arbeidsgjevarpolitikk som bidreg til å samle og utvikle arbeidstakarane, og som skaper eit løysingsorientert miljø med gode relasjonar mellom arbeidsgjevar og arbeidstakarar. Den nye kommunen skal ha ein tydeleg og inkluderande arbeidsgjevarpolitikk der ein legg til rette for dialog også med dei folkevalde, og der det vert vektlagd mangfald og fagleg utvikling blant tilsette. STRATEGI OG TILTAK. Høg grad av medverknad frå arbeidstakarorganisasjonane både under og etter etablering av den nye kommunen. Den administrative omorganiseringa skal gjennomførast med ein god prosess i nært samarbeid med arbeidstakarane og deira tillitsvalte. KAP.14 - VERDIAR I DET VIDARE ARBEIDET Arbeidet med ei ny felles kommune skal vere prega av tillit, respekt, rausheit og likeverd. Vi vil arbeide for ei best mogleg ny kommune der vi skal tenke moglegheiter og løysingar for vekst og velstand i heile kommunen. Avtaleteksta gir ei overordna strategisk skisse for bygging av den nye kommunen, og er eit produkt av semje mellom partane. Partane rår til at avtalen verdt sendt på høyring til innbyggjarane og kommunestyra for vidare politisk handsaming. Ulsteinvik den 7. juli 2016 Knut Erik Engh Ordførar Ulstein kommune Anders Riise Ordførar Hareid kommune 8 30

31 Fakta og nøkkeltall for kommunane Vedlegg til intensjonsavtalen mellom Hareid og Ulstein Innhald Innleiing... 2 Økonomi... 2 Resultatgrad... 2 Lånegjeld... 3 Fond/akkumulert overskot... 3 Balanse... 4 Eigarskap... 4 Demografi... 4 Folketallsframskriving... 4 Demografisk sårbarheit... 5 Forsørgarevne... 6 Kjønnsbalanse... 6 Folketal fordelt på grunnkrinsar... 7 Arbeidsliv... 8 Tilsette i kommunen... 8 Arbeidsplassdekning... 8 Fordeling av sysselsette... 8 Næringsmessig sårbarheit... 8 Pendling... 9 Omsetning i varehandelen Tenesteproduksjon Barnehagar Skular Sjukeheimar Omsorgsbustader

32 Innleiing Dette dokumentet er eit vedlegg til intensjonsavtalen mellom Hareid og Ulstein. Dokumentet har ingen annan funksjon eller hensikt enn å gi eit bilde av dagens kommuner, gjerne samanlikna med andre kommuner. Dette for at den som ønskjer å få eit betre innblikk i kommunenes moglegheiter og utfordringar enkelt kan finne det i eit samla dokument. Tala er henta frå ulike offentlege statistikkar frå nettstadar som og Økonomi Resultatgrad Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Kommune Snitt Vanylven 0,9 2,8 7,5 2,1 3,2 3,3 Sande 3,4 3,4 0,6-0,5-3,3 0,7 Herøy 5,1 2,9-5,1-6,2-0,3-0,7 Ulstein -0,6 2,4 8,5 1,8 2,7 3,0 Hareid 0,1 1,3 2 1,8 2 1, Vanylven Sande Herøy Ulstein Hareid Snitt Kjelde: ssb.no/kostra Diagrammet viser utvikling og snittresultat siste fem åra for kommunane. KS rår til at driftsresultatet for kommunar i snitt bør ligge på minimum 1,8% framover for å kunne handtere svingingar i utgifter og kapital-slit over tid. 32

33 Lånegjeld Fond/akkumulert overskot Alle fond pr : Hareid: 16,2 mill., av dette overskot 2015 kr 2,5 mill. Akkumulert underskot vert då 3,2 mill. Ulstein: 91,5 mill., av dette overskot 2015 kr 8,5 mill. 33

34 Balanse Eigarskap Verdiane i Tussa er for Hareid kommune kr og for Ulstein kr Kommunane har ei rekke andre eigarskap, men hovudsakleg i små selskap eller der kommunane ikkje har vesentlege eigarinteresser. Unntaket er renovasjonsselskapet SSR, der kommunane eig andelar basert på folketal. Demografi Folketallsframskriving Ulstein hadde ved årsskiftet innbyggarar, Hareid hadde innbyggarar. Samla folketall for desse kommunene er i dag Framskrivingane er som følgjer: 2020 LAVT MIDDELS HØYT 2040 LAVT MIDDELS HØYT Samla Samla Ulstein Ulstein Hareid Hareid år 6-15 år år år år 80 år og eldre Samlet Ulstein Hareid år 6-15 år år år år 80 år og eldre Samlet Ulstein

35 Hareid år 6-15 år år år år 80 år og eldre Samlet Ulstein Hareid Alderfordelt framskriving år 6-15 år år år år 80 år og eldre Ulstein 2015 Ulstein 2040 Hareid 2015 Hareid 2040 Tabellen og diagrammet ovanfor viser SSB sine framskrivingar av folketall pr aldersgruppe frå basert på mellomalternativet. Som det går fram ovanfor er det forventa at Ulstein får ein sterk vekst av innbyggarar i arbeidsfør alder, medan denne gruppa vil vere stort sett uendra i Hareid. I følgje framskrivingane vil Ulstein ha ein større vekst blant både barn og eldre enn Hareid. Demografisk sårbarheit Møre og Hareid Ulstein Indikator Romsdal Dødelegheitsrate Fødselsrate Netto tilflytting Del befolkning 0-14 år Del befolkning år Del befolkning år Del befolkning år Del befolkning 65 år og eldre Kvinneoverskot Over 95 kvinner per 100 menn, år Tal på sårbarheiter Tabellen ovanfor viser ulike former for sårbarheit. 1=meir sårbar enn landssnittet, 0=mindre sårbar enn landssnittet. Både Hareid og Ulstein er blant dei minst sårbare kommunane i fylket. 35

36 Forsørgarevne Ulstein 67+ Hareid 67+ Ulstein 80+ Hareid 80+ Figuren ovanfor viser forholdet mellom antall personer i arbeidsfør alder i forhold til eldre. Ulstein har ei noko større forsørgarevne enn Hareid. Kjønnsbalanse Kommune Menn Kvinner Menn i % Kvinner i % Samla ,1 47,9 Ulstein ,6 47,4 Hareid ,3 48,7 Møre og Romsdal ,0 49,0 Landet ,3 49,7 0-5 år 6-15 år år 67 år eller eldre Kommune Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Samla Ulstein Hareid Tabellane ovanfor viser at kjønsbalansen i dagens kommunar er lite tilfredsstillande. Ulstein er verre stilt enn Hareid, men begge kommunane har ei dårlegare balanse enn fylket og landet under eitt. Dette har truleg ein samanheng med at kommunane er vertskap for mange arbeidsinnvandrarar, men interessant nok ser ein også at ein også at blant barn og unge er gutane overrepresenterte. 36

37 Folketal fordelt på grunnkrinsar 37

38 Arbeidsliv Tilsette i kommunen Kommune Tilsette Årsverk Samla Ulstein inkl. UEKF Hareid Arbeidsplassdekning Tabellen nedanfor viser tala for arbeidsplassdekning i Det er grunn til å tru at dette har endra seg i begge kommunar, men ikkje vesentleg. Kommune Sysselsette Arbeidsplassar Arbeidsplassdekning Over/underdekning Samla % 484 Ulstein % 1062 Hareid % -578 Møre og Romsdal % Fordeling av sysselsette Kommunane har eit relativt likt sysselsettingsmønster med høg grad av private arbeidsplassar og få tilsette i primærnæringane. Kommune Offentlig Privat Samla 18 % 82 % Ulstein 17 % 83 % Hareid 22 % 78 % Kommune Primærnæring Sekundærnæring Tertiærnæring Samlet Ulstein Hareid Næringsmessig sårbarheit Tabellen nedanfor viser grada av næringsmessig sårbarheit. Indikatoren er samansett av 3 ulike delar hjørnesteinsfaktor, bransjespesialisering og arbeidsmarknadsintegrasjon. Kommune Offentlig Ulstein 29,6 Hareid 16,8 38

39 Pendling Inn- og utpendling frå bustadkommune til arbeidskommune Ulstein: Inn- og utpendling frå bustadkommune til arbeidskommune Hareid: Illustrasjonen ovanfor viser pendling inn og ut av kommunane. Det er høg grad av gjensidig pendling mellom Ulstein og Hareid. 39

40 Omsetning i varehandelen Kommune Omsetning Pr.innbyggar Samla Ulstein Hareid Molde Ålesund Kristiansund Vanylven Sande Herøy Volda Ørsta Ulsteinvik er i dag eit av dei største handelssentera i fylket, men merkar aukande konkurranse frå Moa og Ørsta/Volda, og har dei siste åra tapt terreng. Hareid har blant dei lavaste omsetningstala i fylket. Tenesteproduksjon Barnehagar Barnehage Krins Eigarskap Avdelingar Plassar Samla Blåtinden barnehage Haddal Privat 3 41 Sundgotmarka barnehage Hasund Kommunal 3 69 Gnist Støylane Ulsteinvik Privat Sætra barnehage Ulsteinvik Privat 5 47 Almejordet familiebarnehage Ulsteinvik Privat 3 66 Høddvollbarnehagen Ulsteinvik Privat 3 50 Vikemarka barnehage Ulsteinvik Privat 2 68 Tryggheim barnehage Ulsteinvik Privat 2 50 Hareid barnehage Hareid Kommunal 2 35 Syverplassen barnehage Hareid Kommunal 3 55 Bigset barnehage Bigset Kommunal 3 64 Gnist Holstad Hareid Privat Både Ulstein og Hareid har pr i dag 100% barnehagedekning. Hareid har litt overkapasitet, medan ein i Ulstein har lite plassar utanom dei som har krav på plass etter lova. Skular Skule Antall elevar Antall klasser Gj.snittleg klassestørrelse Samla Hjørungavåg skule Hareid skule Bigset skule Brandal skule (privat) Hareid ungdomsskule Ulstein skule Ulsteinvik barneskule Haddal skule Hasund skule Ulstein ungdomsskule *) Basert på framskrivingar av born i krinsen pr i dag. 40

41 Sjukeheimar Kommune Avdeling Plassar Samla Ulstein Korttidsavdeling 18 Ulstein Langtidsavdeling (demens) 8 Ulstein Langtidsavdeling (demens, kognitiv svikt og somatisk sjukdom) 16 Hareid Kortidsavdeling 16 Hareid Langtidsavdeling (skjerma) 17 Hareid Langtidsavdeling (buavdeling) 17 Kommune Del av innbyggarar 80 år og eldre som bur på institusjon Andel årsverk i brukar retta tenester m/ fagutdanning Antall innbyggarar 80 år og eldre som mottek heimetenester (2014) Hareid 16, ,1 Ulstein 9, ,2 Omsorgsbustader Kommune Tal Samla 148 Ulstein 94 Hareid 54 41

42 42

43 Arbeidsoppgåver Fellesnemnda Hareidlandet kommune (utkast ) Etter Inndelingslova 26 skal kommunane opprette ei Fellesnemnd som skal samordne og førebu arbeidet med å etablere og bygge den nye kommunen. Etter at Stortinget har gjort endeleg vedtak om samanslåing våren 2017, skal Fellesnemnda halde fram detaljarbeidet med innhald i og organisering av ny kommune fram til samanslåing 1. januar Fellesnemnda skal ha 3 personar frå kvar kommune, og vara-medlemmar frå kvar kommune. Fellesnemnda vel sjølv leiar og nestleiar. Mandat og oppdrag Fellesnemnda sitt ansvar er gitt i Inndelingslova 26 og i intensjonsavtalen for Runde kommune. Dei mest sentrale oppgåvene vil vere: Fellesnemnda skal tilsetje prosjektleiar i den nye kommunen; stillinga skal lysast ut eksternt. Dagens rådmenn fungerer som rådmenn i noverande enkeltkommunar til ny kommune trer i kraft 1. januar Tilsetjingsforholdet for noverande rådmenn skal avklarast innan same tidsfrist. Fellesnemnda skal ivareta medverknad frå tilsette og tillitsvalte. Fellesnemnda sine medlemmar er samtidig arbeidsgivar sine representantar i partssamansett utval for samanslåingsprosessen. Partssamansett utval kan ha inntil 3 (hovud-)tillitsvalde frå kvar kommune. Arbeidsgivar har leiar (dobbelstemme ved eventuelt stemmelikskap) i partssamansett utval. Fellesnemnda skal ta stilling til revisjonsordning for den nye kommunen etter innstilling frå kontrollutvala i dei tre kommunane. Fellesnemnda skal etterspørje og avklare alle prinsipielle forhold gjeldande samanslåingsprosessen. Fellesnemnda må og utarbeide framlegg til struktur for korleis eldreråd, ungdomsråd og råd for menneske med nedsett funksjonsevne skal organiserast på overordna nivå. Kommunane har i perioden fram til ansvar for ordinær drift, og skal halde Fellesnemnda løypande orientert om nøkkeltal og utvikling. Spørsmål som kan ha betyding for den nye kommunen bør først drøftast i Fellesnemnda. Fellesnemnda kan uttale seg i saker som er til behandling i kommunane sine ordinære utval. Fellesnemnda har eit spesielt ansvar for å vurdere saker med økonomiske eller arealpolitiske konsekvensar. Kommunane skal involvere Fellesnemnda i førebuinga av økonomiplan med årsbudsjett. Det er likevel formannskapet som gir budsjettinnstilling til kommunestyret. Fellesnemnda skal søke å oppnå konsensus i alle avgjerder. Ved usemje skal Fellesnemnda vurdere om spørsmålet kan utsettast til etter at nytt felles kommunestyre er konstituert. Forhold som likevel blir vurdert som nødvendig å ta stilling til blir avgjort med alminneleg fleirtal. Ved stemmelikskap har leiar av Fellesnemnda dobbeltstemme. Fellesnemnda skal foreslå kva interkommunale samarbeid (i vid forstand) som kan/bør halde fram og kva som kan/bør opphøyre/overtakast av felleskommunen. 43

44 Innbyggerundersøkelse Ulstein kommune 2016 Gjennomført for Ulstein kommune 24. august 2016 Nora Clausen 44

45 Kort om undersøkelsen Prosjektinformasjon Bakgrunn og mål Oppdragsgiver Målgruppe Kartlegge holdninger og synspunkt knyttet til eventuell kommunesammenslåing blant innbyggerne i Ulstein kommune. Tilsvarende undersøkelse ble gjennomført i april. Ulstein kommune Innbyggerne i Ulstein kommune, fra 15 år Antall respondenter (n=): 500 Metode Vekting Telefonundersøkelse (CATI) Resultatene er vektet på kjønn og alder Tidspunkt for datainnsamling Fra 15. t.o.m. 19. august 2016 Feilmargin Tematikk ± 1,9 og ± 4,4 prosentpoeng på hovedfrekvensnivå. Feilmarginene er større på undergrupper. Innbyggerne ble stilt fem spørsmål/spørsmålsbatterier som omhandler interesse og holdninger knyttet til eventuelt ny kommunestruktur. Ansvarlig konsulent i Opinion Nora Clausen, seniorrådgiver nora@opinion.no

46 Om undersøkelsen: Utvalg (uvektet antall) Alder Antall (n) Andel Under 30 år 55 11,0 % 30 til 39 år 68 13,6 % 40 til 49 år 88 17,6 % 50 til 59 år 93 18,6 % 60 år ,2 % Kjønn Antall (n) Andel Mann ,8 % Kvinne ,2 % Totalt ,0 % Totalt ,0 % 46 Foto: Per Eide

47 Resultater Interesse og syn på sammenslåing 47

48 Flertallet mener sammenslåingsspørsmålet er viktig De som sier «viktig» fordelt på alder og kjønn Viktig: 55 % Uviktig: 16 % 52% 47% 61% 63% 54% 53% 57% 40% 29% år + Mann Kvinne 15% 12% Stabilt høy interesse 3% 0% 55% 55% August April Svært viktig Ganske viktig Verken viktig eller uviktig Ganske uviktig Svært uviktig Vet ikke/ikke aktuelt 29% 27% 16% 18% 0% 1%? Hvor viktig eller uviktig er spørsmålet om kommunesammenslåing for deg? n= 500 (alle) Viktig Verken eller Uviktig Vet ikke 48 5

49 7 av 10 er for sammenslåing med Hareid. 2 av 10 er imot. Vet ikke 0,5 % Flertallet er for, uansett kjønn og alder Imot 19% 73% 65% Verken eller 11% For 69% 34% 13% Mann Kvinne 8% 18% 7% 11% 5% 22% 16% 12% Vet ikke Imot 53% 65% 85% 82% 66% Verken eller For år +? Er du for eller imot at Ulstein og Hareid slår seg sammen til en ny kommune? n= 500 (alle) 49

50 35 % mener sammenslåing med Hareid gjør kommunen mer attraktiv å bo i, 16 % mener kommunen blir mindre attraktiv. Resten er nøytral eller vet ikke. Mer attraktiv: 35 % Mindre attraktiv: 16 % 26% 46% Langt flere sier mer attraktiv enn mindre attraktiv i alle aldersgrupper over 30 år 27% 16% 47% 43% 7% 10% 16% 47% 44% 27% 35% 44% 43% 50% 31% Vet ikke Mindre attraktiv Verken eller Mer attraktiv år + 9% 11% 5% 3% Menn mener i større grad enn kvinner det blir mer attraktivt Fordelt på holdning til Hareidsammenslåing: Mye mer attraktiv Noe mer attraktiv Verken mer eller mindre Noe mindre attraktiv Mye mindre attraktiv Vet ikke 16% 16% 40% 53% 5% 45% 57% 40% 29% 48% 41%? Vil en slik sammenslått kommune være mer eller mindre attraktiv å bo i, sammenlignet med dagens Ulstein? n= 500 (alle) Mann Kvinne For Imot 50 7

51 Konsekvenser av sammenslåing 51

52 Hva blir bedre eller dårligere hvis Ulstein og Hareid går sammen? Jeg vil nå spørre deg om hva du tror vil skje på noen områder dersom Ulstein og Hareid går sammen i en ny kommune. Tror du at de følgende områdene vil bli bedre eller dårligere enn i dag? Kompetansen i de kommunale fagmiljøene Tjenestene kommunen yter Kommunen sin evne til å utvikle samfunnet Lokaldemokratiet 52 9

53 Flertallet tror at samfunnsutviklingen og fagkompetansen blir bedre. En overvekt tror tjenestene og lokaldemokratiet blir som i dag. Kommunen sin evne til å utvikle samfunnet 12% 45% 25% 10% 3% 5% Kompetansen i de kommunale fagmiljøene 12% 41% 37% 5% 2% 3% Tjenestene kommunen yter 7% 37% 40% 11% 3% 1% Lokaldemokratiet 9% 18% 41% 21% 7% 4% n= 500 0% 50% 100% Mye bedre Noe bedre Verken bedre eller dårligere Noe dårligere Mye dårligere Vet ikke 53 10

54 Nesten alle grupper rangerer områdene likt De som sier «bedre» (mye/noe bedre) fordelt på kjønn, alder og syn på sammenslåing med Hareid: Andel som sier «bedre» fordelt på kjønn Andel som sier «bedre» fordelt på syn på sammenslåing med Hareid Andel som sier «bedre» fordelt på alder Mann Kvinne For Mot 60 år Kommunen sin evne til å utvikle samfunnet 61% 53% Kommunen sin evne til å utvikle samfunnet 11% 73% Kommunen sin evne til å utvikle samfunnet 51% 65% 72% 63% 41% Kompetansen i de kommunale fagmiljøene 53% 53% Kompetansen i de kommunale fagmiljøene 15% 67% Kompetansen i de kommunale fagmiljøene 45% 53% 67% 54% 48% Tjenestene kommunen yter 48% 41% Tjenestene kommunen yter 8% 57% Tjenestene kommunen yter 34% 47% 56% 48% 40% Lokaldemokratiet 27% 27% Lokaldemokratiet 5% 34% Lokaldemokratiet 29% 22% 31% 22% 28% Alle rangerer områdene likt, unntatt de som er mot sammenslåing og de under 30 år, som begge rangerer fagkompetanse foran samfunnsutvikling)

55 Hvilket sammenslåingsalternativ foretrekker innbyggerne aller helst? 55

56 Annenhver vil aller helst ha sammenslåing med Hareid, hver fjerde vil helst fortsette alene. Ulstein og Hareid slår seg sammen 49% Ulstein fortsetter som egen kommune 25% De fem kommunene på Ytre Søre Sunnmøre slår seg sammen De sju kommunene på Søre Sunnmøre slår seg sammen 11% 15% Ingen av disse / annet 0% Vet ikke 1%? Jeg vil nå lese opp fire alternativ, og ber deg vurdere hvilket du foretrekker aller helst? n=

57 Hva foretrekkes aller helst blant de som hhv. er for eller imot at Ulstein og Hareid slår seg sammen (i spørsmål 2)? Ulstein og Hareid De 5 kommunene på Ytre Søre Sunnmøre For Ulstein+Hareid 1% 18% 6% Mot Ulstein+Hareid 63% De som hhv. er for og mot sammenslåing med Hareid (i spørsmål 2) har motsatte preferanser. De som svarer at de er for sammenslåing med Hareid (i spørsmål 2), foretrekker aller helst sammenslåing med kun Hareid (63%), fulgt av alle 5 på Ytre Søre Sunnmøre (18%), alle 7 på Søre Sunnmøre (12%), og minst å fortsette alene (7%). De 7 kommunene på Søre Sunnmøre Fortsette alene 12% 9% 7% 83% De som svarer at de er imot sammenslåing med Hareid (i spørsmål 2), foretrekker aller helst å fortsette alene (83%), fulgt av sammenslåing av Søre Sunnmøre (9%), sammenslåing av Ytre Søre Sunnmøre (6%), og aller minst med kun Hareid. n=

58 INNSIKT SOM BRINGER DEG VIDERE 58 Opinion AS Vulkan OSLO T: E:

59 Vedlegg: Kryss- og frekvenstabeller 59

60 Kryss- og frekvenstabeller V1 Hvor viktig eller uviktig er spørsmålet om kommunesammenslåing for deg? Kjønn Alder For/mot sammenslåing? TOTAL Mann Kvinne Yngre enn 30 år 30 til 39 år 40 til 49 år 50 til 59 år 60 år eller eldre For Verken for eller imot Imot Vet ikke BASE Svært viktig 15 % 17 % 13 % 10 % 10 % 19 % 24 % 14 % 18 % 12 % Ganske viktig 40 % 37 % 44 % 42 % 37 % 42 % 39 % 39 % 46 % 11 % 36 % Verken viktig eller uviktig 29 % 33 % 24 % 34 % 35 % 29 % 24 % 23 % 27 % 48 % 24 % 55 % Ganske uviktig 12 % 9 % 15 % 14 % 13 % 7 % 10 % 15 % 7 % 30 % 20 % Svært uviktig 3 % 3 % 3 % 4 % 4 % 3 % 6 % 1 % 8 % 8 % 45 % Vet ikke / ikke aktuelt 0 % 1 % 0 % 2 % 0 % 2 % 1 % TOTAL 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 60 17

61 Kryss- og frekvenstabeller V2 Er du for eller imot at Ulstein og Hareid slår seg sammen til en ny kommune? Kjønn Alder For/mot sammenslåing? TOTAL Mann Kvinne Yngre enn 30 år 30 til 39 år 40 til 49 år 50 til 59 år 60 år eller eldre For Verken for eller imot Imot Vet ikke BASE Helt for 46 % 51 % 39 % 34 % 38 % 58 % 56 % 46 % 66 % Delvis for 23 % 22 % 25 % 20 % 27 % 27 % 27 % 20 % 34 % Verken for eller imot 11 % 8 % 14 % 13 % 16 % 7 % 5 % 12 % 100 % Delvis imot 9 % 7 % 10 % 17 % 7 % 3 % 5 % 9 % 45 % Helt imot 11 % 11 % 11 % 17 % 10 % 4 % 6 % 13 % 55 % Vet ikke 0 % 1 % 1 % 1 % 100 % TOTAL 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 61 18

62 Kryss- og frekvenstabeller V3 Vil en slik sammenslått kommune være mer eller mindre attraktiv å bo i, sammenlignet med dagens Ulstein? Kjønn Alder For/mot sammenslåing? TOTAL Mann Kvinne Yngre enn 30 år 30 til 39 år 40 til 49 år 50 til 59 år 60 år eller eldre For Verken for eller imot Imot Vet ikke BASE Mye mer attraktiv enn dagens Ulste 9 % 11 % 7 % 7 % 4 % 11 % 17 % 9 % 13 % Noe mer attraktiv enn dagens Ulste 26 % 29 % 22 % 20 % 31 % 34 % 27 % 21 % 35 % 17 % Verken mer eller mindre attraktiv e 46 % 40 % 53 % 47 % 43 % 47 % 44 % 50 % 45 % 65 % 41 % Noe mindre attraktiv enn dagens U 11 % 14 % 9 % 21 % 10 % 5 % 8 % 10 % 4 % 13 % 34 % Mye mindre attraktiv enn dagens U 5 % 2 % 7 % 6 % 6 % 2 % 2 % 6 % 0 % 1 % 22 % Vet ikke 3 % 4 % 2 % 6 % 2 % 2 % 4 % 2 % 3 % 3 % 100 % TOTAL 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 62 19

63 Kryss- og frekvenstabeller V4 Jeg vil nå spørre deg om hva du tror vil skje på noen områder dersom Ulstein og Hareid går sammen i en ny kommune. Tror du at de følgende områdene vil bli bedre eller dårligere enn i dag? V4_1 Kompetansen i de kommunale fagmiljøene Kjønn Alder For/mot sammenslåing? TOTAL Mann Kvinne Yngre enn 30 år 30 til 39 år 40 til 49 år 50 til 59 år 60 år eller eldre For Verken for eller imot Imot Vet ikke BASE Mye bedre 12 % 14 % 9 % 7 % 7 % 20 % 16 % 11 % 16 % 3 % Noe bedre 41 % 39 % 44 % 41 % 47 % 47 % 37 % 34 % 50 % 31 % 15 % Verken bedre eller dårligere 37 % 38 % 36 % 36 % 38 % 27 % 39 % 44 % 29 % 52 % 58 % 55 % Noe dårligere 5 % 3 % 7 % 10 % 1 % 1 % 5 % 4 % 2 % 10 % 10 % Mye dårligere 2 % 2 % 3 % 4 % 1 % 1 % 1 % 3 % 0 % 11 % Vet ikke 3 % 5 % 2 % 1 % 4 % 4 % 3 % 4 % 2 % 3 % 6 % 45 % TOTAL 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 63 20

64 V4_2 Tjenestene kommunen yter Kjønn Alder For/mot sammenslåing? TOTAL Mann Kvinne Yngre enn 30 år 30 til 39 år 40 til 49 år 50 til 59 år 60 år eller eldre For Verken for eller imot Imot Vet ikke BASE Mye bedre 7 % 9 % 5 % 11 % 3 % 7 % 10 % 6 % 11 % Noe bedre 37 % 38 % 36 % 28 % 46 % 50 % 37 % 29 % 47 % 28 % 8 % 55 % Verken bedre eller dårligere 40 % 39 % 42 % 40 % 35 % 39 % 41 % 44 % 38 % 42 % 48 % Noe dårligere 11 % 11 % 11 % 14 % 13 % 4 % 10 % 14 % 2 % 27 % 33 % 45 % Mye dårligere 3 % 1 % 5 % 6 % 3 % 1 % 3 % 1 % 11 % Vet ikke 1 % 1 % 1 % 2 % 5 % 1 % 3 % 1 % TOTAL 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 64 21

65 V4_3 Kommunen sin evne til å utvikle samfunnet Kjønn Alder For/mot sammenslåing? TOTAL Mann Kvinne Yngre enn 30 år 30 til 39 år 40 til 49 år 50 til 59 år 60 år eller eldre For Verken for eller imot Imot Vet ikke BASE Mye bedre 12 % 14 % 10 % 13 % 10 % 12 % 14 % 11 % 14 % 16 % 2 % Noe bedre 45 % 47 % 43 % 28 % 53 % 60 % 50 % 41 % 59 % 24 % 8 % 45 % Verken bedre eller dårligere 25 % 21 % 28 % 23 % 25 % 20 % 25 % 30 % 19 % 33 % 37 % 55 % Noe dårligere 10 % 10 % 10 % 21 % 7 % 5 % 6 % 8 % 4 % 22 % 25 % Mye dårligere 3 % 2 % 4 % 4 % 4 % 2 % 2 % 4 % 0 % 16 % Vet ikke 5 % 5 % 4 % 11 % 1 % 2 % 7 % 3 % 4 % 10 % TOTAL 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 65 22

66 V4_4 Lokaldemokratiet Kjønn Alder For/mot sammenslåing? TOTAL Mann Kvinne Yngre enn 30 år 30 til 39 år 40 til 49 år 50 til 59 år 60 år eller eldre For Verken for eller imot Imot Vet ikke BASE Mye bedre 9 % 8 % 9 % 11 % 3 % 12 % 10 % 7 % 11 % 10 % Noe bedre 18 % 19 % 17 % 17 % 19 % 19 % 12 % 22 % 23 % 15 % 5 % Verken bedre eller dårligere 41 % 44 % 38 % 28 % 43 % 48 % 52 % 41 % 46 % 42 % 23 % 100 % Noe dårligere 21 % 20 % 23 % 31 % 25 % 16 % 14 % 18 % 16 % 25 % 36 % Mye dårligere 7 % 6 % 8 % 7 % 10 % 4 % 8 % 7 % 1 % 2 % 31 % Vet ikke 4 % 3 % 4 % 6 % 1 % 5 % 5 % 3 % 6 % 5 % TOTAL 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 66 23

67 V5 Jeg vil nå lese opp fire alternativ, og ber deg vurdere hvilket du foretrekker aller helst? Kjønn Alder For/mot sammenslåing? TOTAL Mann Kvinne Yngre enn 30 år 30 til 39 år 40 til 49 år 50 til 59 år 60 år eller eldre For Verken for eller imot Imot Vet ikke BASE A - De sju kommunene på Søre Sun 11 % 13 % 9 % 11 % 12 % 16 % 12 % 6 % 12 % 10 % 9 % B - De fem kommunene på Ytre Sør 15 % 17 % 13 % 8 % 13 % 26 % 18 % 12 % 18 % 14 % 6 % 55 % C - Ulstein og Hareid slår seg samm 49 % 50 % 47 % 39 % 54 % 44 % 56 % 53 % 63 % 42 % 1 % 45 % D - Ulstein fortsetter som egen kom 25 % 19 % 31 % 41 % 19 % 13 % 13 % 29 % 7 % 29 % 83 % Ingen av disse / annen gruppering Vet ikke 1 % 0 % 1 % 1 % 1 % 1 % 0 % 3 % TOTAL 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 67 24

68 INNSIKT SOM BRINGER DEG VIDERE 68 Opinion AS Vulkan OSLO T: E: