HITRA KOMMUNE. Innkalling til møte i Kommunestyre. Fillan den: Medlemmer og varamedlemmer av Kommunestyre

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HITRA KOMMUNE. Innkalling til møte i Kommunestyre. Fillan den: 23.2.2011. Medlemmer og varamedlemmer av Kommunestyre"

Transkript

1 HITRA KOMMUNE Fillan den: Medlemmer og varamedlemmer av Kommunestyre Innkalling til møte i Kommunestyre Medlemmene kalles med dette inn til møte i Frivilligsentralen Kl 13:00 Varamedlemmer som mottar denne innkalling skal ikke møte uten nærmere varsel. Evt. forfall bes omgående meldt til Hitra kommune tlf.: eller Spørsmål meldes rådmannen. E-postadresse: Tema: Folkehelsen v/karen Espelund, STFK Ole L. Haugen Ordfører Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra E-post: Internett:

2 Side 2 av 2

3 Saksliste Utvalgssaksnr. Sakstittel / Innhold Lukket PS 9/11 PS 10/11 Godkjenning av protokoller fra møtene og Kontrollrapport vedrørende skatteoppkreverfunksjonen i Hitra kommune PS 11/11 Omorganisering av politistrukturen i Sør-Trøndelag - Region 2 PS 12/11 Evaluering av legevaktsordningen i øyregionen PS 13/11 Boligprogram for Hitra kommune PS 14/11 Merknadsbehandling og egengodkjenning - Reguleringsplan for Strandaunet, gnr 120, bnr 7 m fl. PS 15/11 PS 16/11 PS 17/11 PS 18/11 PS 19/11 PS 20/11 PS 21/11 Interkommunal kystsoneplan for Sør-Trøndelag Justering av leieavtale vedr. Hitra Idrettspark Ny bru over Dolmsundet - Lokale finansieringsbidrag Friluftsbarnehage i Hitra kommune Søknad fra Torfinn Stub om fritak for verv i styret for Aunøyastiftelsen Melding: Finansforvaltning januar Arealplanen: Resultat av mekling mellom fylkesmannsembetet, fylkeskommunen og Hitra kommune (saken ettersendes) Referatsaker RS 1/11 Utvikling av ny styringsstruktur for Orkdalsregionen - opplegg for møter i kommunestyrene

4 PS 9/11 Godkjenning av protokoller fra møtene og

5 HITRA KOMMUNE Fellestjenester Arkiv: 232 Saksmappe: 2009/555-5 Saksbehandler: Edel Ø. Myhren Dato: Kontrollrapport vedrørende skatteoppkreverfunksjonen i Hitra kommune Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Formannskap /11 Kommunestyre /11 Vedlegg: Kontrollrapport Saksprotokoll i Formannskap Behandling: Vedtak: Innstilling: 1. Hitra kommunestyre tar kontrollrapport 2010 vedrørende skatteoppkreverfunksjonen i Hitra kommune til etterretning. Roger Antonsen Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Edel Øyen Myhren skatteoppkrever Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr

6 Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: Internett:

7 Bakgrunn for saken Skatt Midt-Norge har med bakgrunn av tilsyn 20. og 21. desember utarbeidet rapport om skatteoppkreverfunksjonen i Hitra. Saksopplysninger Skatteoppkreverfunksjonen har årlig kontroll fra Skatt Midt-Norge. Denne kontrollen gjennomføres gjennom et to dagers besøk hvor det foretas kontroller, samt en gjennomgang av de utfordringer kontoret står overfor og forhold som kontoret ønsker å ta opp. Kontrollen viser at det er forhold i 2010 som kunne ha vært bedre. Dette uttrykkes ved at det i rapporten står i det alt vesentlige. En nærmere konkretisering av kontrollen er gitt i egen rapport hvor det er gitt pålegg og anbefalinger. Denne rapporten er besvart og de gitte pålegg og anbefalinger er fulgt, noen av påleggene var tatt opp før kontrollen. Kontrollen må sies å være en sikkerhet for utøvelsen av skatteoppkreverfunksjonen, og bidrar til å øke kunnskapen og skape trygghet for de ansatte. Vurdering Innkrevningen har vært for lite fokusert over en tid, men er nå virkelig tatt fatt i. Den løpende innfordring skjer i henhold til lovverket, og tyngre innfordring blir fulgt opp etter hvert. Namsmannsmyndigheten som er tillagt skatteoppkrever er tatt i bruk i større omfang enn noen gang tidligere, hvilket både forenkler og gir resultater. Når det gjelder arbeidsgiverkontrollen så er kravet om 5 % kontroller av den totale arbeidsgivermassen ikke oppfylt. Dette har vært en gjenganger hos oss fordi mange av arbeidsgiverkontrollene er svært omfattende. Skatteoppkreveren har vurdert situasjonen slik at det er viktigere at det blir gjennomført kontroller der vi vet at det er nødvendig enn at antallet er riktig. For 2011 vil det likevel bli gjennomført mange enkle kontroller, synliggjøring er også et viktig moment. Tilsynet ble utført på et tidspunkt da ny bemanningen hadde vært i funksjon 2 og 5 måneder. Det er derfor tilfredsstillende at kontrollen ikke avdekket vesentlige feil, og at flere av de pålegg som ble gitt faktisk var avdekket internt før kontrollen. Skatteregnskapet føres sentralt og det kan mange ganger ta tid for å få bistand til å rette feil. Etter tilsynet har det vært ytterligere opplæring av de ansatte ved innleie av jurist fra Orkdal. Opplæring blir prioritert også i tiden framover. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: Internett:

8 Skatteetaten Saksbehandler Lisa Reinkind Deres dato Vår dato Telefon Deres referanse Vår referanse 2010/ Kommunestyret i Hitra kommune Rådhuset 7240 HITRA Kontrollrapport 2010 vedrørende skatteoppkreverfunksjonen i Hitra kommune Vi har gjennomført kontroller knyttet til skatteoppkreverfunksjonen for Hitra kommune for Regnskapet viser per 31. desember 2010 en skatte- og avgiftsinngangl til fordeling mellom skattekreditorene (etter fradrag for avsetning til margin) på kr og utestående restanser2 på kr herav berostilte krav på kr Skatteregnskapet er avgitt av kommunens skatteoppkrever den 28. januar Oppgaver og kontroll Grunnlaget for skatteetatens kontroll av skatteoppkreverfunksjonen er "Instruks for skattekontorenes kontroll av skatteoppkreverne" av 29. november Skattekontoret har ansvaret for å avklare at skatteoppkreverfunksjonen utøves tilfredsstillende i henhold til gjeldende regelverk på følgende områder: Ressurser og tilpasset organisering Regnskapsføring, rapportering og avleggelse av skatteregnskapet Skatte- og avgiftsinnkreving Arbeidsgiverkontroll Riksrevisjonen har ansvaret for revisjon av skatteoppkreverfunksjonen. Skatteetaten utfører oppgavene med kontroll av skatteoppkreverfunksjonen. Sum innbetalt og fordelt til skattekreditorene 2 Sum åpne (ubetalte) forfalte debetkrav Postadresse Besøksadresse Sentralbord Postboks 2060 Se Molde Org. nr: : Telefaks For elektronisk henvendelse se

9 Ir 2010/ Side 2 av 3 2. Omfanget av kontrollen Skattekontoret har i 2010 gjennomført stedlig kontroll av skatteoppkreverkontoret for områdene skatteregnskap og arbeidsgiverkontroll. Siste stedlige kontroll ble avholdt 20 og Skattekontoret har i 2010 i tillegg gjennomført kontorkontroll av skatteoppkreverkontoret for områdene skatteregnskap og arbeidsgiverkontroll. Skatteoppkreverkontoret har gitt tilbakemelding på pålegg og anbefalinger som er gitt. 3. Resultat av utført kontroll Basert på utført kontroll mener skattekontoret følgende: Ressurser og tilpasset organisering Etter en samlet vurdering finner skattekontoret at skatteoppkreverkontoret er organisert slik at gjøremålene i henhold til skatteoppkreverinstruksen kan utføres tilfredsstillende. Skattekontoret har ingen spesielle anmerkninger til kontorets ressurssituasjon. Regnskapsføring, rapportering og avleggelse av skatteregnskap Etter en samlet vurdering finner skattekontoret at regnskapsføringen, rapporteringen og avleggelsen av skatteregnskapet i det alt vesentlige er i samsvar med gjeldende regelverk og gir et rettvisende uttrykk for skatteinngangen i regnskapsåret. Skatte- og avgiftsinnkrevingen Etter en samlet vurdering finner skattekontoret at utførelsen av innkrevingsarbeidet i det alt vesentlige er i samsvar med gjeldende regelverk, men utføres ikke i tilstrekkelig omfang. Arbeidsgiverkontroll Etter en samlet vurdering finner skattekontoret at utførelsen av arbeidsgiverkontrollen i det alt vesentlige er i samsvar med gjeldende regelverk og retningslinjer, men utføres ikke i tilstrekkelig omfang da det bare er utført 3,4 % kontroller mot et krav på 5 %.

10 Ir0 2010/ Side 3 av 3 4. Ytterligere informasjon om kontrollene Skattekontoret har gjennom sine kontrollhandlinger i 2010 gitt pålegg og anbefalinger som er meddelt skatteoppkrever i brev av Vennlig hilsen Rune Langsø Johansen Avdelingsdirektør Innkrevingsavdelingen Skatt Midt-Norge. --, ( --- Stein-Ove Hjortland Kopi til: Kontrollutvalget i Hitra kommune Skatteoppkreveren i Hitra kommune Riksrevisjonen Skattedirektoratet

11 HITRA KOMMUNE Teknisk sektor Arkiv: X20 Saksmappe: 2009/ Saksbehandler: Dag Robert Bjørshol Dato: Omorganisering av politistrukturen i Sør-Trøndelag - Region 2 Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Formannskap /11 Kommunestyre /11 Formannskap /11 Saksprotokoll i Formannskap Behandling: Ordføreren trakk saken. Innstilling: Hitra kommunestyre anbefaler at lensmannsdistriktene Frøya, Hemne og Snillfjord, Hitra, Meldal, Orkdal og Agdenes, samt Skaun slås sammen til ett lensmannsdistrikt med lokalisering i Orkdal og to andre tjenestesteder i lensmannsdistriktet lokalisert i forhold til befolkningens behov for tjenester. Begrunnelse for anbefalingen er å opprette en bærekraftig politimessig enhet, økt fokus på spesialisering og koordinering, større fagmiljø, bedre utnyttelse av dagens ressurser, større slagkraft i den operative tjenesten, mer kunnskapsbasert virksomhet, mer attraktive stillinger og endrede politimessige utfordringer. Hitra kommunestyre forutsetter et tjenestested etablert i Øyregionen grunnet blant annet med avstandsmessige kriterier. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr

12 Det anføres her til fordel for etablering av tjenestested på Fillan i Øyregionen følgende element: 1. Fillan dekker størst andel av regionens befolkning, inklusiv fritidsboere/ turistanlegg, innen en halv times utrykningstid. 2. Hitra er en av fylkets største hyttekommuner, befolkningen 3 dobles periodevis gjennom året. 3. Fra Fillan dekkes et 3 ganger så stort landområde innen en halv times utrykningstid enn fra Sistranda. 4. Fillan er nærmest hovedkontoret i Orkdal hvilket gir lettere kommunikasjon/tilgang og bistand, da også ved administrative rutiner/ etterforskning/ kurs/ interne møter osv. 5. Fillan har lettest kommunikasjonsårer mot Trondheim/ Orkdal/ Kristiansund/ Hemne/ Aure via buss samt trafikknutepunktet Sandstad (hurtigbåt). 6. Det foregår en oppbygging av Jøstenøya (Sandstad) som maritimt industristed med blant annet etablering av en internasjonal havn (laksetransport) sammen med Kristiansund og Nordmøre Havn. 7. Fillan er valgt som lokaliseringssted for redningskøyta RS Sundt Flyer hvilket lettere muliggjør samarbeid under sjøverts operasjoner. 8. Det arbeides med tilrettelegging for helikopterlandingsplass på Fillan. 9. Det kan fra Fillan ytes assistanse/ bistand til publikum i alle retninger innen et rimelig tidsaspekt. 10. Erfaringsmessig er vegstrekningen fra Dolmøya til Orkanger dessverre en av de mest ulykkesbelastede vegstrekningene i Sør-Trøndelag med alvorlige ulykkesbilder, nærhet til strekningen er størst fra Fillan. 11. Vegstrekningen fra Sunde til Orkdal skal i den neste 15-års perioden i betydelig grad oppgraderes, det forventes periodevis stengt veinett, hvilket gjør det nødvendig med kortest mulige utrykningsavstander fra begge sider av anleggsområdet. 12. Fillan lensmannskontor er allerede utstyrt med passkiosk. 13. Fillan har best tilgjengelighet for en størst mulig andel av publikum for ordinær service, da naturlig reiserute for flest av Øyregionens befolkning er forbi Fillan inn mot Orkdal/ Trondheimsområde. 14. Det er og det forventes fortsatt befolkningsvekst i Øyregionen med et betydelig innslag av utenlandsk arbeidskraft/ arbeidsinnvandring. Dette er en gruppe som erfaringsvis krever en del spesiell service og oppfølging. 15. Lokalisering på Fillan støttes av Snillfjord kommunes ordfører samt styret for Hemnskjel Vel via brev av og Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: Internett:

13 Ut i fra de fremførte faktaopplysninger anbefaler Hitra kommunestyre at Fillan blir det foretrukne lokaliseringsvalg i Øyregionen bestående av Frøya, Hitra og deler av Snillfjord for etablering av lokalt polititjenestested. Roger Antonsen Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Dag Robert Bjørshol Kommunalsjef RO4 Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: Internett:

14 Bakgrunn for saken Hitra kommune har mottatt fra Politimesteren i Sør-Trøndelag rapport om omorganisering av politistrukturen i Sør- Trøndelag Region 2, samt politimesterens vurdering av saken med anbefaling til vedtak. Saksopplysninger Sør-Trøndelag politidistrikt er i dag delt inn i 20 geografiske driftsenheter og 5 funksjonelle driftsenheter. Med en så spredt struktur/ kontor brukes mye ressurser til å holde kontorene åpne. Dette går, etter politimesterens vurdering, ut over politiets samt innbyggernes behov for polititjenester døgnet rundt gjennom hele året. I 2009 ble tjenesten endret slik at administrative ressurser ble overført til aktiv polititjeneste hvilket, etter politimesterens mening, har gitt en betydelig forbedring av tjenestetilbudet i politidistriktet. Politimesteren ønsker å opprettholde og forsterke denne tjenesten. For å greie dette må politidistriktet samle ressursene i sterkere grad samt bruke mindre tid/ økonomiske midler til ledelse/ husleie/ øvrige driftskostnader. Dette kan, etter politimesterens mening, kun skje gjennom strukturelle endringer. Ved endringer rundt politiets organisering fremkommer det av Politilovens 16 at saken må utredes og fremlegges for de berørte kommuner til høring. Sakene skal deretter fremlegges for Kongen i statsråd. For å utrede denne saken ble det nedsatt en arbeidsgruppe innen politidistriktet som har fremlagt en sluttrapport med anbefalinger, denne sluttrapporten er vedlagt saken. Arbeidsgruppa har bestått av representanter for lensmannsetaten m/ tillitsvalgte og ansatte, valgte ordførere, en rådmann samt en brannsjef. Utredningen konkluderer med følgende: 1. Det var enighet om at det beste alternativet er en sammenslåing innen dagens driftsstruktur i region Det var flertall i gruppen for en driftsenhet med lokalisering i Orkdal og to tjenestesteder andre steder i regionen 3. Det var enighet om at politimesteren ut i fra en politimessig vurdering bør stedplassere disse to tjenestestedene. Politimesteren foreslår i sin oversendelse at de involverte kommunestyrene fatter følgende vedtak: Lensmannsdistriktene Frøya, Hemne og Snillfjord, Hitra, Meldal, Orkdal og Agdenes samt Skaun slåes sammen til ett lensmannsdistrikt med lokalisering i Orkdal og to andre tjenestesteder i lensmannsdistriktet lokalisert i forhold til befolkningens behov for tjenester. Politimesteren beslutter lokaliseringen av tjenesteenhetene utenom Orkdal etter innspill fra de berørte kommunene. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: Internett:

15 Vurdering Med 20 geografiske driftsenheter og 5 funksjonelle driftsenheter i politimesterens oversendelse menes det at Sør-Trøndelag politidistrikt består av 18 lensmannskontor samt 2 politistasjoner, hvorav 5 er bemannet med spesiell juridisk kompetanse/ påtalemyndighet/ økonomistyring og ekstra administrativ ressurs. Generelle betraktninger Dagens samfunn etterspør stabilitet, trygghet og effektiv kriminalitetsbekjempelse. Nye kriminaltekniske utfordringer som ofte krever økt grad av spesialisering samt økt krav til service stiller andre krav til tjenestens utførelse enn tidligere. Dette krever dermed at organisatoriske tiltak fortløpende må vurderes for å oppnå maksimal effekt av de tilførte ressurser. Denne saken fordrer en vurdering hvorvidt dagens organisering av politietaten bør endres, hvorledes den eventuelt skal organisering samt definering av tjenestesteder dersom politietaten omorganiseres. Samtidig er det vel tre hovedelement som også bør vurderes spesielt og dette er ordinært servicetilbud til publikum, politiets tilstedeværelse i lokalsamfunnene samt den rent akutte beredskapen ved hendelser. Alternativer for vurdering er også: 1. beholde dagens struktur 2. regionalisere lensmannsetaten 3. sammenslåing av lensmannsetaten Med bakgrunn i definerte krav via Politilovens 16 om prosedyrer ved endringer av politietatens struktur ble det nedsatt en arbeidsgruppe for utredning av saken. Saksbehandler ble valgt inn i denne arbeidsgruppen og har derigjennom deltatt i utredningsarbeidet. Som brannsjef ble perspektivet relatert til øvrige utrykningsenheter samt akutt beredskap i hele politidistriktets nedslagsfelt spesielt vektlagt av brannsjefen under arbeidet i denne arbeidsgruppen. Som saksbehandler i Hitra kommune vektlegges og betones elementene som spesifikt berører Hitra kommunes interesser i større grad deriblant vår egen utrykningsenhet. Dette har med ulike rollesettinger å gjøre. Når det gjelder innholdet i oversendelsen fra politimester samt sluttrapporten fra arbeidsgruppen følger dette saken som vedlegg, informasjon rundt de vurderte tema samt de nevnte parters syn kan således politisk nivå innhente via denne dokumentasjonen. Dog vil saksbehandler kommentere spesielt politimesterens forslag til vedtak. Her står det blant annet følgende: Politimesteren beslutter lokaliseringen av tjenesteenhetene utenom Orkdal etter innspill fra de berørte kommunene. Saksbehandler etterspurte via telefonsamtale med politimesteren om dette innebærer en forventning om at kommunene allerede nå også uttaler seg om dette perspektivet, eller om dette ville bli tema i en senere utsendelse for kommunal behandling. Politimesterens svar var at det også var ønskelig med innspill på dette temaet nå, hvilket det tas høyde for via administrasjonens forslag til vedtak. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: Internett:

16 Bakgrunn Lensmennene innen politidistriktets tok initiativ til å iverksette en prosess med sikte på effektivisering av dagens tjenester ut i fra en erkjennelse av at dagens organisering ikke er hensiktsmessig i forhold til å realisere hovedmålene i politireform 2000 samt gi innbyggerne et best mulig politimessig tjenestetilbud. Det står i politimesterens oversendelse at distriktets lensmenn mener dagens organisering er basert på en gammel organisasjonsmodell som er svært ressurskrevende og som gir en dårlig utnyttelse av de samlede ressurser etaten rår over. Videre begrunnelse er at etaten gjennom organisatoriske endringer kan frigjøre årsverk/ ressurser til mer aktiv politioperative og publikumsrettede tjenester. Samtidig er det vel ingen tvil om at lensmannsetatens oppgaver har endret seg i betydelig grad de senere år med et mer mobilt kriminalitetsbilde som krever økt samarbeid mellom de ulike lensmannsdistriktene. Sluttevalueringen av Politireform 2000 konkluderer også med at det forefinnes mer hensiktsmessig organisering av politietaten som automatisk utløser frigjøring av ressurser. Arbeidsgruppa har fokusert på dokumentasjon av de omtalte ressursene og oppstillingen oversendt fra politiet, omtalt under arbeidsgruppas rapport pkt. 5.1, definerer frigjøring av 5 årsverk til direkte politioperative tjenester ved en sammenslåing av lensmannsdistriktene slik som foreslått av politimesterens forslag til vedtak. Videre ligger det ytterligere kostnadsreduserende tiltak i dette, jfr. rapportens pkt Det er videre å håpe på at uheldige akutthendelser også har stimulert politiet/ lensmannsetaten til å vurdere organisering av sin akuttberedskap. Det tenkes her på en del uheldige hendelser hvor kommunenes brannpersonell, som en konsekvens av politiets manglende tilstedeværelse, har måttet forholde seg til oppgaver de i utgangspunktet ikke har noen forutsetninger for/ utdanning i å løse. Dette er tilstander brannsjefen på ingen måte ønsker noen reprise på. Ved enkelte alvorlige hendelser har politiet ankommet ulykkested først 1 ½ -2 timer etter hendelsene. Brannsjefen har videre i dette perspektivet mottatt entydige signaler fra kommunens utrykningspersonell om redusert ønske om deltakelse i brannvesenets, dersom disse tilstandene vedvarte i et fremtidig perspektiv. Etter siste omlegging av vaktlistene har det heldigvis blitt registrert en kraftig forbedring av nettopp politiets akuttberedskap. I store deler av Politi-Norge foretas det grep for å omorganisere politidistriktenes struktur. Etter at arbeidsgruppas sluttrapport ble fremlagt har det også nasjonalt blitt fremlagt en rapport, kalt Resultatreform - fase 1. Det er tydelig uttrykt i denne Resultatreformen at politidistriktene skal utvikles/ endres slik at de består av bærekraftige enheter. Ut i fra defineringen nedfelt i denne reformen sett i forhold til uttrykket bærerkraftig enhet, jfr. politimesterens oversendelse, er det kun Sentrum politistasjon som er bærekraftig innenfor politidistriktet. Ingen av lensmannsdistriktene i Sør- Trøndelag er dermed definert under dette begrepet. Ved en sammenslåing vil en, etter politimesterens oppfatning, oppnå at Region 2 samlet sett fremstår som en bærekraftig enhet. For vurdering ble det tidligere i saksfremlegget nevnt følgende element: 1. Beholde dagens struktur. 2. Regionalisere lensmannsetaten. 3. Sammenslåing av lensmannsetaten. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: Internett:

17 Beholde dagens struktur betraktes som lite aktuelt da dette vurderes til ikke å imøtekomme fremtidens behov for kriminal/-forebyggende/-oppklarende tiltak. Dette er i tråd med lensmennenes tidligere uttalelser og må som sådan tas på største alvor. Blant annet poengteres manglende koordinering og myndighetsavklaring i dagens struktur, hvilket har et innbygd resultat i redusert oppklaringsprosent samtidig med relativt stor ressursbruk. Saksbehandler tar til etterretning uttalelsene fra distriktets lensmenn. Regionalisere lensmannsetaten med regionalisering menes i denne sammenheng at en lensmann får ansvar for bestemte arbeidsoppgaver for flere lensmannskontor, eksempelvis budsjett/ personal/ etterforskningsansvar/ spesialtjenester. Arbeidsgruppas rapport konkluderer med at regionalisering i liten grad frigjør ekstra ressurser til ytterligere aktiv polititjenester. Erfaringer gjort andre steder i landet dokumenterer at denne modellen er krevende i forhold til ledelse og samarbeid mellom enhetene. Regionalisering kan vedtas av politidirektoratet etter forslag fra politidistriktet. Sammenslåing av lensmannsetaten dette anbefales av nedsatt arbeidsgruppe med begrunnelse i å opprette en bærekraftig politimessig enhet, økt fokus på spesialisering og koordinering, større fagmiljø, bedre utnyttelse av dagens ressurser, større slagkraft i den operative tjenesten, mer kunnskapsbasert virksomhet, mer attraktive stillinger og som en konsekvens av dette økt søkermasse ved utlyste stillinger. Det siste poenget er svært relevant da utlyste stillingen med krav om politimessig utdanning har vist seg vanskelig å fylle ved enkelte lensmannskontor. Sammenslåing av enheten skal prosessuelt behandles etter politilovens 16,m dvs. helt opp til Kongen i Statsråd. Dette innebærer at dersom sammenslåing nå vedtas vil det ved senere korsveier være slik at det er politimesterens vurderinger som vil være bestemmende for politiets organisering i det enkelte politidistrikt. Dette kan ha både sine fordeler og bakdeler, dog for kommunenes medvirkning i slike prosesser vil det utvilsomt være en fordel med størst mulig styringsmandat og størst styrke har denne medvirkningen ved opprettholdelse av dagens lensmannsstruktur. Saksbehandler er allikevel av den formening, på lik linje med arbeidsgruppa, at en sammenslåing gis størst kriminalforebyggende gevinst. Dette da sagt under forutsetning av at strukturen på de ytre tjenesteenhetene blir hensiktsmessig ut i fra våre behov og at disse enhetene settes økonomisk og personellmessig i stand til å løse sine oppgaver. En sammenslåing innebærer at en i Sør-Trøndelag politidistrikt får en driftsenhet vest bestående av et hovedkontor i Orkdal samt to ytre tjenestesteder. Arbeidsgruppa var entydig på at et av tjenestestedene måtte lokaliseres til Øyregionen, dvs. enten på Hitra eller på Frøya grunnet blant annet avstander og aktivitet. Da er et relevant spørsmål hvorvidt et slikt tjenestested bør lokaliseres på Fillan eller på Sistranda. Dette har blant annet vært tema gjennom ulike avisoppslag gjennom den siste tid. Det er ingen tvil om at bort tak av et eksisterende lensmannskontor kan ha negative effekter for det enkelte lokalsamfunn. Da spørs det om de kompenserende tiltakene som settes inn dekker opp for de negative effektene. Dette behandles i rapportens pkt. 5.2 og 5.3, heri også ren tjenesteyting/ service til befolkningen. Sett i forhold til lokalisering av tjenestested i Øyregionen kan anføres til fordel for Fillan kontra Sistranda: Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: Internett:

18 1. Fillan dekker størst andel av regionens befolkning, inklusiv fritidsboere/ turistanlegg, innen en halv times utrykningstid. 2. Hitra en av fylkets største hyttekommuner, befolkningen 3 dobles periodevis gjennom året. 3. Fra Fillan dekkes et 3 ganger så stort landområde innen en halv times utrykningstid enn fra Sistranda. 4. Fillan er nærmest hovedkontoret i Orkdal hvilket gir lettere kommunikasjon/ tilgang og bistand, da også ved administrative rutiner/ etterforskning/ kurs/ interne møter osv. 5. Fillan har lettest kommunikasjonsårer mot Trondheim/ Orkdal/ Kristiansund/ Hemne/ Aure via buss samt trafikknutepunktet Sandstad (hurtigbåt). 6. Det foregår en oppbygging av Jøstenøya (Sandstad) som maritimt industristed med blant annet etablering av en internasjonal havn (laksetransport) sammen med Kristiansund og Nordmøre Havn. 7. Fillan er valgt som lokaliseringssted for redningskøyta RS Sundt Flyer hvilket lettere muliggjør samarbeid under sjøverts operasjoner. 8. Det arbeides med tilrettelegging for helikopterlandingsplass på Fillan. 9. Det kan fra Fillan ytes assistanse/ bistand til publikum i alle retninger innen et rimelig tidsaspekt. 10. Erfaringsmessig er vegstrekningen fra Dolmøya til Orkanger dessverre en av de mest ulykkesbelastede vegstrekningene i Sør-Trøndelag med alvorlige ulykkesbilder, nærheten til strekningen er størst fra Fillan. 11. Vegstrekningen fra Sunde til Orkdal skal i den neste 15-års perioden i betydelig grad oppgraderes, det forventes periodevis stengt veinett, hvilket gjør det nødvendig med kortest mulige utrykningsavstander fra begge sider av anleggsområdet. 12. Fillan lensmannskontor er allerede utstyrt med passkiosk. 13. Fillan har en best tilgjengelighet for størst andel av publikum for ordinær service, da naturlig reiserute også for flest av Øyregionens befolkning er forbi Fillan inn mot Orkdal/Trondheimsområde. 14. Det er og det forventes fortsatt befolkningsvekst både på Frøya og Hitra med et betydelig innslag av utenlandsk arbeidskraft/ arbeidsinnvandring. Dette er en gruppe som erfaringsvis krever en del spesiell service og oppfølging. For Snillfjords del har ordføreren John Lernes tidligere i brevs form understreket betydningen av størst mulig nærhet til, og tilgang til lokalt politikontor. Dette både under den lange anleggsperioden relatert til oppgradering av Fv-714, med periodevise veistengninger og det Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: Internett:

19 faktum at det blir i fremtiden etablert to bomstasjoner på strekningen på henholdsvis Vasslag og Våvatnet. For området Hemnskjel/ Sunde/ Vasslag/ Vingvågen/ Kongensvoll/Vågan vil dette innebære at Fillan vil være det foretrukne lokaliseringsvalg både på kort og lang sikt for befolkningen i dette området av Snillfjord kommune. Dette blant annet understreket i støtteerklæringer fra Hemnskjel Vel v/ styret, datert Ut i fra de fremførte faktaopplysninger anbefales at Fillan blir det foretrukne lokaliseringsvalg i Øyregionen bestående av Frøya, Hitra og deler av Snillfjord for etablering av lokalt polititjenestested. Til fordel for etablering på Sistranda kan det anføres større nærhet til tjenestestedet for Frøyas befolkning inkludert Øyrekka. Det er allikevel slik at det for å betjene Øyrekka kreves uansett økt tidsforbruk via organisering av eventuell båtskyss. Sånn sett er betjening ved akutthendelser som krever øyeblikkelig politimessig assistanse i Øyrekka kanskje mest hensiktsmessig via bruk av helikopter tilsvarende det som i dag benyttes situasjonsbetinget innenfor helsesektoren. For øyeblikkelig innsats pr. land er det derfor ingen tvil om at flest mulig av regionens innbyggere har størst glede av en akuttberedskap lokalisert til et definert tjenestested på Fillan. På denne bakgrunn legges saken frem for politisk behandling. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: Internett:

20 /,23 Politimesteren i Sør-Trøndelag Utredningskomiteen Politidistrikt STØTTEERKLÆRING HITRA TJENESTEKONTOR Vi i Hemnskjel vel har fulgt med i debatten rundt den nye politi lensmannstruktur i distriktet Hemne,Hitra,Frøya,Snillfiord,Agdenes,Meldal,Skaun og Orkdal. I denne forbindelse har vi forstått at det skal rasjonaliseres noe. Med dette så har vi forstått at lensmennene ønsker å få slått sammen en del personaloppgaver med mer. Videre så har vi fått opplyst at det sannsynligvis i fremtiden vil være ett kontor i regionen Hitra og Frøya i fremtiden. Dette vil nok være ett kontor der det nødvendigvis ikke har alle funksjoner i forhold til politirutiner innad. Vårt ønske vil uansett være å støtte ett tjenestekontor liggende på Hitra. Dette på bakgrunn av at vi som bor i området "Ytre deler av Snillfjord" allerede har brukt tjenestene til Hitra lensmannskontor i mange år. Grunnen til dette er jo hovedsakelig at det er det kontoret som ligger nærmest. I fremtiden vil det jo være to bomstasjoner mellom oss og Orkdal såvel som Hemne. Ett annet aspekt er jo de tunge veiarbeidene på denne strekningen som vil vedvare i mange år fremover. For sikkerheten sin del ser vi positivt på at Hitra/Frøya har sin egen patrulje i forhold til utrykning, Man må huske de store avstandene i vårt distrikt. Vi håper derfor at avdelingskontoret i øyregionen i fremtiden vil ha sin beliggenhet på Hitra. Ett kontor der vi kan få utført tjenester som: attester, passutstedelse, anmeldelser osv. Med vennlig hilsen Hemnskjel Vel v/styret, Martha Letnes, formann. Kopi sendt til: Hitra Kommune, Snillfjord Kommune.

21 Kommunene Agdenes, Frøya, Hemne, Hitra, Meldal, Orkdal, Skaun og Snillfjord Deres referanse Vår referanse Dato 2009/ / Omorganisering av politistrukturen i Sør-Trøndelag - Region 2 Vedlagt følger sluttrapport av 20. oktober 2010 fra arbeidsgruppen som har sett på lensmannskontorstrukturen i region 2. Saken har vært lagt fram for kommunenes ordførere og rådmenn i Samarbeidskomiteen for Orkdalsregionen i møte den 25. mai 2010 og i møte den 17. desember I det første møtet (25. mai) ble kommunene invitert til å delta i arbeidsgruppe som skulle vurdere strukturendringer for lensmannsdistriktene i region 2. I møtet den 17. desember ble arbeidsgruppens anbefalinger og vurderinger fremlagt. I tillegg ga jeg i dette møtet mitt syn på behovene for strukturendringer og beskrev også veien videre for å få gjennomført de anbefalte strukturendringene. Som avtale i møtet den 17. desember oversender jeg sluttrapporten og mitt forslag til vedtak for behandling i kommunestyrene. Hvis det er ønskelig med mer informasjon, eller at jeg møter i kommunestyret eller formannskapet så gjør jeg gjerne det. Jeg håper at saken blir behandlet så raskt som mulig i kommunestyrene. Med hilsen Nils Kristian Moe Politimester Sør-Trøndelag politidistrikt Politimesteren, besøk: Gryta 4 Post: Postboks 2475 Sluppen, 7005 Trondheim Tlf: Faks: E-post: Org. nr.: Bankgiro:

22 2 POLITIMESTERENS VURDERING AV SAKEN MED FORSLAG TIL VEDTAK I KOMMUNESTYRENE FORSLAG TIL VEDTAK: Lensmannsdistriktene Frøya, Hemne og Snillfjord, Hitra, Meldal, Orkdal og Agdenes samt Skaun slåes sammen til ett lensmannsdistrikt med lokalisering i Orkdal og to andre tjenestesteder i lensmannsdistriktet lokalisert i forhold til befolkningens behov for tjenester. Politimesteren beslutter lokaliseringen av tjenesteenhetene utenom Orkdal etter innspill fra de berørte kommunene. POLITIMESTERENS VURDERING AV SAKEN: Sør-Trøndelag politidistrikt er i dag delt inn i 20 geografiske driftsenheter og 5 funksjonelle driftsenheter. De geografiske driftsenhetene består av 18 lensmannsdistrikt og 2 politistasjoner. Driftsenhetenes størrelse varierer fra 3 ansatte til omkring 230 ansatte. Med en så spredt struktur brukes mye av politidistriktets ressurser til å holde kontorer åpne i tidsrommet Dette går naturlig nok på bekostning av vårt behov og innbyggernes behov for polititjeneste døgnet rundt hele året igjennom. Samtidig ser vi at signalene fra sentralt hold er at det ikke vil skje en betydelig økning i ressursene til politiet i tiden framover. Høsten 2009 endret vi tjenesten i regionen slik at vi gikk mer over til aktiv polititjeneste. Dette mener vi er en betydelig forbedring av polititjenestetilbudet i regionen. Vi ønsker å opprettholde og forsterke denne tjenesten. Samtidig har vi også behov for å styrke vår etterforskingskapasitet og oppgaveløsning på andre områder. For å klare dette må politidistriktet samle ressursene i sterkere grad, bruke mindre tid til ledelse og bruke mindre penger til husleie og øvrige driftskostnader. Dette kan kun skje gjennom en strukturell endring i regionen. Et slikt arbeid gjennomføres nå i hele politidistriktet. Det gjennomføres også betydelige omorganiseringer og strukturelle endringer i flere andre politidistrikter i landet. Pr. i dag er Sør-Trøndelag politidistrikt ett av distriktene i Norge som har gjort lite med hensyn til å gjennomføre strukturelle endringer siden politireformen i 2002/2003. Saksbehandlingen. Hovedregelen omkring politiets organisering fremkommer av politiloven 16 hvor det framkommer at inndelingen fastsettes av Kongen. Før en sak kan legges fram for Kongen i statsråd må saken utredes og den må framlegges for de respektive kommunene til høring.

23 3 Hvorfor omorganisering nå? Vi ønsker å levere en bedre polititjeneste og mener at strukturelle endringer må til for å kunne levere en best mulig polititjeneste. Vi ønsker en mer aktiv polititjeneste flere timer i døgnet. Vi ønsker en mer enhetlig ledelse av politidistriktet. Vi ønsker et best mulig rekruttering til politidistriktet. Vi ønsker solide fagmiljøer. Arbeidsgruppens sluttrapport inneholder noen argumenter for hvorfor vi ønsker å omorganisere politidistriktet. Sluttrapporten som legges fram her omhandler de ovenfor nevnte lensmannsdistriktene. Det er viktig å merke seg at arbeidsgruppa er enig om at en sammenslåing er den beste modellen for framtidig struktur. Flertallet i arbeidsgruppa mener også at en driftsenhet i Orkdal med to tjenesteenheter andre steder i distriktet er den beste modellen. Det er dessuten enighet i arbeidsgruppa om at politimesteren må stedsplassere de to tjenesteenhetene utenfor Orkdal. Ut over dette jobbes det med å se på strukturen i hele politidistriktet. Det er vesentlig at disse prosessene er styrt lokalt av lensmenn og tillitsvalgte og at det er satt ned arbeidsgrupper hvor også kommunene har mulighet til å være representert. Etter at sluttrapporten ble framlagt har det blitt lagt fram en rapport fra Politidirektoratet som har sett på strukturen i politi- og lensmannsetaten. Resultatreformen fase 1. Resultatreformen opererer med begrepet bærekraftig enhet.. Det er tydelig uttrykt i Resultatreformen at politidistriktene skal utvikles/endres slik at de består av bærekraftige enheter. En bærekraftig enhet skal: Ha tilstrekkelig kapasitet og fleksibilitet, noe som innebærer at driftsenheten/tjenesteenheten o skal kunne ivareta både de grunnleggende politioppgavene og de ikke-polisiære oppgavene med tilfredsstillende kvalitet o skal kunne utøve målrettet tjeneste o klarer å rekruttere og beholde nødvendig antall ansatte md nødvendig kompetanse o skal kunne ha tilfredsstillende politiberedskap innenfor ATB ha tilfredsstillende nærhet, tilgjengelighet og service overfor publikum, i den forstand at driftsenheten/tjenesteenheten o o o o o o har kapasitet til å agere når publikum har behov for det har åpent hver ukedag møter publikum med den kompetanse det er behov for er lokalisert slik at publikums kjøretid til politiets lokasjoner er akseptabel tilfredsstillende responstid ha dialog med kommuner og samarbeidsparter

24 4 I Sør-Trøndelag politidistrikt er det slik i dag at ingen av våre geografiske driftsenheter, bortsett fra Sentrum politistasjon er bærekraftige i henhold til de kriteriene som er beskrevet i Resultatreformen. Ingen av lensmannsdistriktene i Region 2 er dermed å anse for bærekraftige. Ved en sammenslåing vil vi kunne oppnå at Region 2 framstår som en bærekraftig enhet. Ett av hovedpoengene i Resultatreformen er at de største effektivitetsgevinstene og det største forbedringspotensialet må tas ut i det enkelte politidistrikt. Ansvaret for å organisere tjenesten og distriktet på en slik måte at vi produserer et best mulig tilbud til innbyggerne, påhviler den enkelte politimester. Hva kan vi oppnå med omorganiseringen? I korthet er omorganiseringen helt nødvendig for å skape bærekraftige enheter og for å kunne tilby innbyggerne i regionen den polititjeneste og det servicetilbud de har krav på. Ledelsesmessig innebærer sammenslåingen at kontrollspennet blir mindre for politimester og det vil resultere i bedre oppfølging av driftsenheten og tjenesteenhetene i regionen. Den anbefalte strukturendringen med sammenslåing vil bety mer effektiv etterforskning i og med at all etterforskning i regionen blir sentralisert og koordinert i en felles ledelse. Endringen vil også innebære at ressurs til operative mannskaper øker ved at lensmannsstillinger/lederstillinger frigjøres og at færre ressurser brukes til å betjene/holde kontorer åpne. I tillegg vil koordineringen og utnyttelsen av den politioperative styrke bedres. Hva kan gjøres i dag uten vedtak i Kongen i Statsråd? - Regionalisering kan vedtas av politidirektoratet etter forslag fra politidistriktet. Med regionalisering i denne sammenheng menes at en lensmann får ansvar for bestemte arbeidesoppgaver for flere lensmannskontor for eksempel budsjettansvar, personalansvar, etterforskingsansvar mv.. En regionalisering gir imidlertid ikke de effekter eller gevinster som er nødvendig for å sikre innbyggerne de tjenester de har krav på. Hvis vi ikke får gjennomført de nødvendige endringene, må andre tiltak for å sentralisere ressursene iverksettes. Slik at mest mulig bærekraftige enheter likevel kan skapes i politidistriktet. Slike tiltak vil være å: - begrense åpningstiden av lensmannskontor, og - flytte stillingshjemler og arbeidsoppgaver til et fåtall driftsenheter i regionen. Min anbefaling Min klare anbefaling er at kommunene gir sin tilslutning til å slå sammen lensmannsdistriktene Frøya, Hemne og Snillfjord, Hitra, Meldal, Orkdal og Agdenes samt Skaun til ett lensmannsdistrikt med lokalisering i Orkdal og to andre tjenestesteder i lensmannsdistriktet. Politimesteren beslutter lokaliseringen av tjenesteenhetene utenom Orkdal etter innspill fra kommunene.

25 5 Avslutning De foreslåtte endringene gjennomføres for å skape bedre polititjeneste for alle innbyggerne i regionen. Det er helt nødvendig å gjennomføre endringer og endringsforslaget slik det foreligger framstår som det beste alternativet. Jeg håper derfor at kommunestyrene gir sin tilslutning til de endringene som er foreslått. Med hilsen Nils Kristian Moe Politimester Saksbehandler: Nils Kristian Moe Tlf:

26 Sluttrapport fra arbeidsgruppe omorganisering i region 2 Dato: 20. oktober /15

27 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn Mandat Dagens organisering Forslag til endringer i driftsenhetsstrukturen Fordeler og ulemper ved regionalisering... 6 Fordeler:... 6 Ulemper: Fordeler og ulemper ved sammenslåing... 6 Fordeler:... 6 Ulemper: Tiltak for å motvirke negative konsekvenser ved sammenslåing Arbeidsgruppens anbefaling mht valg av modell Gevinstpotensial ved sammenslåing Forventninger fra kommunene hva skal politiet levere... 9 Forutsetninger:...9 Forventninger/krav: Hvordan politiet kan tilfredsstille kommunenes forventninger og krav Forslag til interkommunale møtearenaer / samarbeidsområder mellom kommune og politi Forebyggende arbeid Nærpolitirollen Oppsummering Vedlegg Dato: 20. oktober /15

28 1. Bakgrunn Dagens samfunn etterspør stabilitet, trygghet og effektiv kriminalitetsbekjempelse. Nye kriminalpolitiske utfordringer og en befolkning med stigende krav til offentlig tjenesteyting, er noen av de sentrale trekkene i samfunnsbildet som politi- og lensmannsetaten stilles overfor. Samfunnsutviklingen krever at politiet må videreutvikle sin måte å tenke og handle på, og ikke minst, utnytte de ressursene man har på en mer effektiv måte. Den norske organisasjonsmodellen med ca. 380 geografiske enheter er kostbar og krever en høy bemanning i forhold til oppgavene. Grunnprinsippet om et desentralisert politi er under press som følge av urbanisering, spesialisering og ressursknapphet. Et sentralt tema i fremtiden bør være hvordan politiet arbeider i lokalsamfunnet fremfor spørsmålet om hvor politiet (lensmannskontoret) er lokalisert. Det handler ikke bare om politiets lokale tilstedeværelse, men hvordan politiet skal være til stede. Lensmennene i region 2 har tatt et initiativ overfor politimesteren om å iverksette en prosess med sikte på sammenslåing/grensereguleringer/regionalisering av driftsenhetsstrukturen i regionen. Bakgrunnen for lensmennenes ønske er en erkjennelse av at dagens organisering ikke er hensiktsmessig i forhold til å realisere hovedmålene i politireform 2000 og til å gi borgerne et best mulig polititjenestetilbud. Intensjonen bak forslaget er at man gjennom organisatoriske endringer vil kunne legge til rette for en mer tjenesteytende og publikumsorientert lensmannsetat, gjennom frigjøring av årsverk til mer aktiv politioperativ og publikumsrettet tjeneste. Dagens organisering baserer seg på en gammel organisasjonsmodell som er svært ressurskrevende, og som lensmennene i region 2 mener gir en dårlig utnyttelse av de samlede ressurser. Sluttevalueringen av Politireform 2000 bekrefter at dagens inndeling i lensmannsdistrikter er lite hensiktsmessig, og at en mer hensiktsmessig inndeling er det enkelttiltak som vil ha størst effekt med tanke på å realisere reformens mål. Dels er det for mange små enheter som bidrar til å komplisere samarbeidet og dels er organiseringen på tjenesteenhetsnivå lite rasjonell i forhold til dagens kommunikasjon og bosetting. I driftsanalysen som politidirektoratet gjennomførte av politi- og lensmannsetaten i perioden fremgår følgende; Politiets struktur, med mange og til dels små enheter, påvirker etatens ressursutnyttelse, bemanningsbehov og kompetanse. Det er åpenbart at de samlede politiressurser bedre kan utnyttes gjennom en mer hensiktsmessig organisering. Det er ikke et mål i seg selv å legge ned enheter, men å gjennomføre endringer hvor det åpenbart er behov for det. Det må legges til rette for at politidistriktene kan organisere seg mer effektivt. Målet med endringene er et mer synlig, tilgjengelig politi, gjennom sterkere lensmannsdistrikter Med grensereguleringer menes i denne sammenhengen at det etableres nye geografiske grenser mellom drifts- og/eller tjenesteenheter. Føringer gitt av politidirektoratet for grensereguleringer er at arbeidet skal gjennomføres i samsvar med intensjonene i St. meld. nr. 22 ( ) Politireform Reformens tre hovedmål skal legges til grunn for arbeidet: Dato: 20. oktober /15

29 En politi- og lensmannsetat som mer effektivt forebygger og bekjemper kriminaliteten En politi- og lensmannsetat som er mer tjenesteytende og publikumsorientert En politi- og lensmannsetat som arbeider mer kostnadseffektivt Den inviterte politimesteren alle ordførere og rådmenn i regionen til et informasjonsmøte, hvor han la frem tanker om endringer av strukturen i regionen som vil bidra til en bedre utnyttelse av ressursene. Saken ble diskutert, og politimesteren besluttet at det skulle opprettes en tverrfaglig arbeidsgruppe med representanter fra kommunene, arbeidstakerorganisasjoner og arbeidsgiver, som fikk i mandat å utrede og komme med forslag til endringer av driftsenhetsstrukturen. Gruppa har hatt følgende medlemmer: Arve Nordtvedt Lensmann Orkdal og Agdenes Elisabeth Nermoen Lensmann Frøya Edgar Sumstad Lensmann Rissa og representant for NPL Gunnar Smeby Administrasjonssjef Sør-Trøndelag pd. Ståle Vaag Ordfører i Hemne Ingjerd Astad-Steen Rådmann i Meldal Hans Stølan Ordfører Frøya Jon P. Husby Ordfører Skaun Dag Robert Bjørshol Brannsjef Hitra Kristin Kjønsvik Sivilt ansatt Hemne Bjørn Egil Enge Leder Pf. Sør-Trøndelag Arild Sollie Politibetjent og hovedtillitsvalgt region 2 Randi Fagerholt Politibetjent og verneombud for Meldal, Skaun og Orkdal 2. Mandat I forbindelse med omorganiseringen av region 2, har gruppa jobbet etter et mandat utarbeidet av politimester Nils Kristian Moe. Mandatet er som følger: Arbeidsgruppa skal utrede og komme med forslag til endringer av driftsenhetsstrukturen i regionen, som vil bidra til en bedre utnyttelse av ressursene og mer aktiv polititjeneste, herunder ivaretakelse av servicetilbudet til kommunenes innbyggere. Gruppa skal utrede og komme med forslag til interkommunale samarbeidsområder for de berørte kommunene og politiet. Gruppa skal utrede fordeler og ulemper ved en sammenslåing. Gruppa skal identifisere mulige negative konsekvenser av en sammenslåing og foreslå tiltak for å redusere disse. Dato: 20. oktober /15

30 Gruppen leverer utkast til rapport til politimesteren innen 1. oktober Dagens organisering Region 2 er en av fire samarbeidsregioner i politidistriktet. Regionen består av 6 driftsenheter, henholdsvis Skaun-, Orkdal og Agdenes-, Meldal-, Hemne og Snillfjord-, Hitra-, og Frøya lensmannsdistrikt. Hver driftsenhet ledes av en lensmann som har fullt ansvar for all polititjeneste i eget distrikt. Mange av driftsenhetene i regionen har få ansatte, og har følgelig heller ikke mulighet til å bygge opp alle de typer kompetanse som er en forutsetning for et fullverdig tjenestetilbud. Et svakt ressursmessig grunnlag påvirker kvaliteten på de tjenester driftsenheten skal yte innbyggerne. En tilfredsstillende tjenesteutøvelse nødvendiggjør samarbeid med andre driftsenheter i regionen. En driftsenhet krever en administrasjon av en viss størrelse enten driftsenheten er stor eller liten. Et stort antall driftsenheter binder i unødvendig grad opp ressurser til administrative funksjoner. Små driftsenheter bruker erfaringsmessig en relativt sett større andel av sine ressurser på administrative oppgaver enn større driftsenheter. Regionen har en felles tiltaksplan og samarbeider på mange områder, blant annet innen vakt og beredskap og etterforsking. Gjennom en samarbeidsavtale har også alle driftsenhetene forpliktet seg til å bistå hverandre ved behov både i sivile saker og i politisaker. Samarbeidet baserer seg på konsensusprinsippet og forutsetter enighet blant driftsenhetslederne, og at de enkelte etterlever det som har blitt vedtatt. Ved uenighet har ingen myndighet til å fatte beslutninger. Dette er en krevende modell som medfører mye ressursbruk på å holde alle kontorene åpne på dagtid, samt på koordinering, administrasjon og ledelse. Regionen dekker et areal på ca km² og har ca innbyggere. Region 2 Skaun Orkdal/ Agdenes Meldal. Hemne/ Snillfjord Hitra Frøya 4. Forslag til endringer i driftsenhetsstrukturen I mandatet står det at gruppen skal komme med forslag til endringer av driftsenhetsstrukturen i region 2. Gruppen har i den forbindelse vurdert to modeller til endring i driftsenhetsstrukturen. Dette er; -Regionalisering -Sammenslåing Arbeidsgruppa vurderte også en kombinasjon av regionalisering og sammenslåing. Flertallet i arbeidsgruppa konkluderte med at dette ikke ville være noen god løsning, og det ble derfor ikke arbeidet videre med denne kombinasjonsmodellen. Dato: 20. oktober /15

31 4.1 Fordeler og ulemper ved regionalisering Fordeler: Ressursfrigjøring ut i fra dagens modell. Man opprettholder nærhet til publikum lokalt ved at alle driftsenheter består. Ved å overføre administrativt ansvar til en lensmann reduserer man kontrollspennet til politimesteren og reduserer antatt ledere å forholde seg til i ledergruppen. En mer tydelig ledelse og bedre ressursutnyttelse Større slagkraft når beslutninger skal fattes. Bedre mulighet til egen lederutvikling som fører til større profesjonalitet som leder. Bedre mulighet for samhandling og ensartet/lik polititjeneste i alle kommuner i region 2. Ulemper: Lensmenn som ikke har fult ansvar føler seg vingeklippet i rollen som leder. Mister lederfunksjonalitet som vanskeliggjør samarbeid. 4.2 Fordeler og ulemper ved sammenslåing Fordeler: Ressursfrigjøring ut i fra dagens modell i form av mer operativt personell Frigjøring av betydelige midler i form av færre driftsenheter. Bedre styring av alle ressurser. Bedre samordning/utnyttelse av kompetanse. Større slagkraft i den operative tjenesten. Spesialisering innenfor enkelte fagfelt som fører til høy kompetanse. Større muligheter for en variert og interessant tjeneste. Mer attraktive stillinger. Bedre mulighet for en meningsfylt livsfasepolitikk. Mer politi på vegene kan gi bedre service til publikum. Ulemper: Større avstand mellom kontor, lengre kjøretid. Mister lokalkunnskap og lokal forankring. På sikt vil politifolk trolig bosette seg i nærheten av tjenestestedet. Mindre samarbeid og kommunikasjon mellom ledelse i kommunen og politiet hvis lensmannskontoret blir lagt ned. Negativt å miste et lensmannskontor i bygda for innbyggerne i kommunen. Den opplevde trygghet blir svekket ved at lensmannskontor blir lagt ned/forsvinner. Nærhet til innbyggerne i kommunen blir svekket uten et lensmannskontor. Mindre folk i kommunen, mindre arbeidsplasser. Dette kan oppleves som et tap for kommunen. Det blir mindre kompetansearbeidsplasser til kommunen ved tap av et lensmannskontor. Dato: 20. oktober /15

32 Større medietrykk på driftsenhetslederen ved nedleggelse av kontor. Mange gjøremål på driftsenhetslederen. 4.3 Tiltak for å motvirke negative konsekvenser ved sammenslåing En må gjøre distriktene i Sør-Trøndelag politidistrikt mer attraktive og ha et bredt oppgavetilfang. Det blir viktig med mer kompetanse ut i distriktene, hvis ikke klarer ikke politidistriktet å opprettholde politiberedskapen. Det vil gjennom en slik prosessen også bli en gjennomgang av de administrative gjøremålene i politidistriktet. Det blir viktig å ikke presse de administrative gjøremålene ned i systemet. Da vinner vi ikke noe på å omorganisere oss. Det er vanskelig å demme opp for at politifolk bosetter seg ved tjenestestedet. Politiet må vektlegge at tjenestemenn/kvinner får lokalkunnskap slik at de kan virke i hele regionen. Gjennom deltakelse i kommunale og interkommunale arenaer, skal samarbeidet mellom politi og kommune sikres. Det er viktig å fremstå profesjonell og nøyaktig i forhold til media. Dette skaper trygghet. 5. Arbeidsgruppens anbefaling mht valg av modell Arbeidsgruppen har gjennom sine fem arbeidsmøter kommet frem til et forslag til endring av driftsenhetsstrukturen i region 2. I henhold til mandatet er det enighet i gruppen om at sammenslåing er det beste alternativet for å bygge en fremtidig struktur som gir mest mulig polititjeneste og best mulig servicetilbud til befolkningen i regionen. Det er flertall i gruppen for en modell som innebærer at vi får en driftsenhet med lokalisering i Orkdal og to tjenesteenheter andre steder i regionen. Det var enighet i arbeidsgruppen om at politimesteren ut i fra politimessige vurderinger bør stedsplassere disse to tjenesteenhetene. Regionalisering er en organisasjonsform som, sammenlignet med dagens organisering, bare i begrenset grad frigjør ekstra ressurser til polititjeneste. Erfaringer fra andre steder i Norge hvor denne modellen har vært prøvd/virksom, har vist at den er krevende med hensyn til ledelse og samarbeid mellom enhetene. Den største svakheten er trolig at vi får lensmenn som blir marginalisert i forhold til regionlensmannen. Dette forholdet kan være grobunn for misnøye og dårlige samarbeidsforhold (Sluttevaluering av Politireform 2000).Arbeidsgruppen har med denne bakgrunn hatt størst fokus på sammenslåing. Slettet: Dato: 20. oktober /15

33 Driftsenhet "vest" Tjenesteenhet 1 Tjenesteenhet Gevinstpotensial ved sammenslåing Formatert Ved vurdering av mulige effektivitetsgevinster ved forslaget til ny organisering av region 2 med en driftsenhet og to tjenesteenheter, tar vi utgangspunkt i målformuleringen for prosjektet. Hva gjelder målsettingen om et politi som mer effektivt forebygger og bekjemper kriminalitet, vil først og fremst overføringen av 5 lensmannsstillinger til operativ tjeneste gi en gevinst. Dersom vi antar at de to tjenesteenhetslederne bruker 50% av arbeidstiden sin til ledelse og administrasjon, vil vi frigjøre 4 årsverk til operativt tjeneste på dette punktet. I tillegg vil en reduksjon av antall driftsenheter frigjøre ressurser som i dag brukes til å holde kontorene åpne. Dersom vi legger til grunn at vi bruker ett årsverk pr. driftsenhet til dette formålet vil en reduksjon av tre driftsenheter frigjøre tre årsverk. En overføring av alle administrative og ledelsesmessige oppgaver til driftsenhetslederen vil imidlertid nødvendiggjøre at det avsettes ressurser for å ivareta denne oppgaven med ett årsverk. Dersom vi i tillegg setter av ett årsverk for å kompensere for økte arbeidsoppgaver på de gjenværende tjenestestedene, gjenstår det et gevinstpotensial på til sammen 5 årsverk, som vil kunne brukes til å styrke den publikumsorienterte tjenesten vår (dette fremgår i tabellen under som en ressurs som kan tilføres regionen i form av mer publikums- og politioperativ tjeneste). Hva gjelder målsettingen om å arbeide mer kostnadseffektivt vil en frigjøring av 5 lensmannsstillinger gi en reduksjon i lønnsutgiftene gjennom en lavere avlønning i de nye stillingene. Denne gevinstrealiseringen vil imidlertid ta noe tid i og med at det er fast ansatte i stillingene i dag, og det vil være avhengig av hvor raskt vi klarer å omstille årsverkene. En større styrke innen vakt og beredskap vil gi en mer fleksibel og robust tjenesteordning som vil redusere overtidsbruken ved fravær. Ved en sammenslåing hvor tre lensmannskontor blir lagt ned vil en redusere kostnadene til husleie og drift. I tillegg vil man redusere behovet for kjøretøy i regionen. Utover de rene økonomiske gevinstene forventer vi at omorganiseringen og rendyrking av årsverkene vil gi et større fagmiljø, bedre utnyttelse og samordning av ressursene, større slagkraft i den operative tjenesten, mer kunnskapsbasert virksomhet, mer attraktive stillinger og større søkermasse. I sum vil endringene medføre en bedre kvalitet på tjenestetilbudet vårt. Dato: 20. oktober /15

34 Fig. 1 kostnadsgevinst ved omorganisering Effekt av omorganisering Fem årsverk til bedre polititjeneste Reduksjon i husleieutgifter Reduksjon av antall kjøretøyer Gevinst Utgjør i kr ca. 2 mill Inntil ca 1 million kroner (usikkerhet mht kontraktstid, avvikling og etablering) Driftsutgifter + avskrivning for inntil to kjøretøyer 5.2 Forventninger fra kommunene hva skal politiet levere Kommunenes representanter i arbeidsgruppen kom med følgende krav og forventninger til politiet i region 2 ved en sammenslåing: Forutsetninger: Sammenslåing gjennomføres med ett hovedkontor (driftsenhet) og to tjenesteenheter i tillegg At ressurstilgangen som pr i dag ligger i Region 2 fortsatt blir i denne regionen. At oppgavene som i dag ligger hos politiet IKKE overføres kommunene Forventninger/krav: Attraktiv politiregion for å tiltrekkes ønskede/nødvendige ressurser økt fokus på kompetanse, god ledelse. De 2 tjenesteenhetene må ha avdelingslederressurs men de oppgaver som er fellesnevner for dagens lensmenn overføres til hovedkontoret (lensmannen). Kommunene forventer at hovedkontoret tar ansvar for de store, tunge sakene koordinerende, ledende rolle. Redusert utrykningstid flere patruljer, kortere avstand mellom patruljene Sterkere innsats på forebyggende arbeid. Opprettholde politiets deltakelse i SLT, politiråd, trygghetsråd, MOT-arbeid og lignende. Opprette system for ivaretakelse av lokalkunnskap fra kommunen til politiet. Opprettholde nærhet til innbyggerne (flere funksjoner i politibilen) økt synlighet. Sterkere innsats på trafikksikkerhet. Sikre samarbeid ved hendelser tydeliggjøring av ansvar på skadested (hva er kommunal beredskap sitt ansvar og hva er politiets ansvar). Involvering i kommunal beredskap god kunnskap om organiseringen av den kommunale beredskapen og deltakelse i kriseledelse. Servicefunksjonene på hver driftsenhet/tjenestested opprettholdes skranketjenester, biometrisk passfunksjon, våpensøknader, utlendingssaker lokale mottak asylsøkere, arbeidsinnvandring, forliksråd, namsmann-funksjonen, dødsfall, arveoppgjør, utleggsforetninger, vandelsattester. Dato: 20. oktober /15

35 Større fokus på sivilt ansatte; overføring av politioppgaver til sivilt ansatte frigjøre politiressurser (fortsette den overføring av oppgaver som er påstartet). 5.3 Hvordan politiet kan tilfredsstille kommunenes forventninger og krav Politiets representanter i arbeidsgruppen kom med følgende tilsvar på kommunenes krav og forventninger. Gjennom større enheter vil det bli mer attraktivt for tjenestemenn-/kvinner å søke seg til tjeneste i region 2. Fagmiljøet blir større og det blir lettere adgang til å få gjennomført kompetansetiltak fordi tjenestelister og turnus i større grad kan gi rom for fravær uten at tjenesten rammes (slik tilfellet kan være ved små enheter). Erfaringsmessig er det flere søkere til større enheter enn til små. Nyutdannede tjenestemenn/-kvinner søker seg til større enheter fordi mulighetene er større for variasjon i jobbtilfanget. I tillegg er det mer attraktivt å tjenestegjøre hvor det er flere kollegaer som kan dele erfaringer og kunnskap. Med en driftsenhet og to tjenesteenheter i tillegg, vil de administrative oppgavene bli lagt til driftsenhetsleder. Tjenesteenhetslederne vil være politiførstebetjent eller politioverbetjent med operativ godkjenning. Således vil tjenesteenhetslederne være en operativ ressurs som utnyttes fullt på turnus. Driftsenheten (dvs. hovedkontoret) vil ha det overordnede budsjett- og personalansvar. Videre vil driftsenhetslederen her ha det koordinerende ansvaret for all polititjeneste og servicetilbudet til borgerne i regionen. Ved driftsenheten (hovedkontoret) vil etterforskningslederen være plassert. Denne har ansvar for å lede og koordinere alt etterforskningsarbeid i regionen. En sammenslåing vil ha som resultat at flere ressurser frigjøres, noe som gjør det mulig å ha to patruljer i regionen gjennom mesteparten av ukas timer. Denne tjenesteordningen vil, ved en sammenslåing som foreslått, være robust og man vil kunne erstatte personell som blir syke/har fravær, uten at patruljene rammes. Med to patruljer i regionen, vil utrykningstiden reduseres og den forebyggende, avdekkende og trygghetsskapende effekten øke. I tillegg vil det være rom for å rendyrke etterforskningsressurser som vil bedre både kvaliteten og kontinuiteten i etterforskingen. Det er grunn til å understreke at vi allerede fra oktober 2010 har innført to patruljer i regionen i mesteparten av ukas timer. Dette medfører med dagens organisering at det vil kunne gå på bekostning av bla. etterforskningskapasiteten vår, men dette er et tiltak vi ønsker å gjennomføre for å bedre beredskapen og den utadrettede tjenesten vår. En sammenslåing vil gjøre det lettere å videreføre denne ordningen og muligens utvide den ytterligere. I tillegg vil det være rom for å rendyrke etterforskningsressursene våre som vil sikre kvaliteten og kontinuiteten i straffesaksarbeidet vårt. Region 2 har opplevd et stort antall alvorlige trafikkulykker i den senere tid. Trafikksikkerhetsarbeid vil derfor stå høyt på agendaen. Økt patruljevirksomhet gir rom for mer kontrollvirksomhet og synlighet i trafikken. I tillegg vil mulighetene for forebyggende trafikksikkerhetsarbeid øke ved sammenslåingen ved at personellressurser frigjøres. Ved at lensmannskontorer ikke lenger opprettholdes i enkelte kommuner, vil det være større behov for å skape muligheter for at publikum kan møte politiet andre steder enn på det tidligere kontoret. Politiet vil derfor arbeide med å utvikle større nærhet til publikum gjennom flere funksjoner i politibilen, SMS-tjenester og internett-tjenester. Dato: 20. oktober /15

36 Ved sammenslåingen vil driftsenheten og de to tjenesteenhetene, ha fullt servicetilbud til innbyggerne. Således vil det på disse stedene være adgang til å få utstedt biometrisk pass. Politiet vil arbeide med tiltak for å møte publikum der de er. Ansvar for utvikling av nærhet til publikum i alle kommunene, vil tilligge driftsenhetslederen. Ved at fagmiljøene for de sivile konsentreres, vil kompetansen øke (blant annet gjennom kunnskapsdeling og større sakstilfang). Økt kompetanse og større fagmiljø, vil kunne bidra positivt til økt kvalitet og at saksbehandlingstiden reduseres. Konsentrasjon til færre enheter gjennom sammenslåing vil frigjøre politiressurser som i langt større grad enn hva tilfellet er i dag, kan delta i planlegging og øvelser i kommunal regi/ kommunal beredskap. Slike øvelser og samarbeidstiltak mellom kommune og politi, må inngå i politiets årlige tiltaksplan i regionen Forslag til interkommunale møtearenaer / samarbeidsområder mellom kommune og politi Skal politiet være en del av et helhetlig tilbud til befolkningen, er det avgjørende at politiet har et godt samspill med kommunenes ledelse. Politiet og kommunene arbeider mot samme mål med ulike virkemidler, på myndighets- og virksomhetsområder som overlapper eller grenser opp mot hverandre. Årsaker til kriminalitet og utrygghet er kompliserte og sammensatte og må møtes gjennom samordnet innsats fra flere aktører. Politiet verken kan, eller har kompetanse til å forebygge og bekjempe kriminalitet alene, og i mange tilfeller vil andre aktører ha bedre forutsetninger for å løse oppgaven. Samarbeid om de gode løsningene i kriminalitetsbekjempelsen er ressurskrevende. For å oppnå gode resultater er forpliktende samarbeid mellom statlige, kommunale og private aktører nødvendig. Det er viktig at dialogen og samarbeidet mellom politi og kommuneledelse ikke svekkes i den nye organisasjonsmodellen. Begge parter blir i enda større grad en tidligere avhengige av et godt samarbeid for å styrke polititjenesten. Politiråd, trygghetsråd og SLT er eksempler på arenaer der kommuneledelsen kan bestille tjenester de ønsker politiet skal prioritere innenfor deres kommune. Dette er viktig slik at polititjenesten kan målrettes. Politiet må også videreføre arbeidet i andre fora der politiet er naturlige samarbeidspartnere. Politiet vil utfordre de berørte kommunene til å vurdere muligheten for interkommunale SLT- ordninger/politiråd som kan være egnede fora for informasjonsutveksling, koordinering og samordning om felles mål og tiltak. Dette vil kunne profesjonalisere og bedre den samlede effekten av vår felles innsats. 10 rådmenn og 10 ordførere møtes i Samarbeidskomiteen for Orkdalsregionen. Det er ønskelig at samarbeidskomiteen har et fast møteområde på lik linje som kommunestyrene. En slik regionsamling med ordførere og rådmenn i Orkdalsregionen vil kunne få en oppdatering fra politiet om status og utfordringer i regionen i fremtiden Forebyggende arbeid Det fremgår av St. meld. Nr. 42 (politirollemeldingen) at politi- og lensmannsetatens virksomhet skal være kunnskapsstyrt. Med bakgrunn i økt kunnskap om kriminalitetens utvikling og kriminalitetens samlede utgifter for samfunnet, skal politiet i samarbeid med andre offentlig og private aktører forebygge kriminalitet. Den forebyggende innsatsen mot hverdagskriminalitet må rettes mot barn og unge som er i faresonen for å begå kriminalitet og mot gjengangere. Med kunnskapsstyrt politiarbeid menes: Dato: 20. oktober /15

37 Systematisk og metodisk innhentning av relevant informasjon og kunnskap, som analyseres, med det formål å kunne treffe velbegrunnede strategiske og operative beslutninger om forebyggende og repressive tiltak I de senere årene er det gjennomført mye både internasjonal og nasjonal forskning på effekten av forebyggende innsats. Mye av forskningen viser at mange tiltak har hatt liten eller ingen effekt på å forebygge kriminalitet, rusmisbruk og antisosial atferd. Men, det finnes heldigvis unntak. Som beskrevet ovenfor skal politiets virksomhet være kunnskapsstyrt, noe som ikke minst gjelder forebyggende arbeid og tiltak. Forebygging er et positivt ladet ord som innebærer at en uønsket situasjon eller tilstand skal forhindres. Begrepet forebygge er satt sammen av ordene bygge og før, og indikerer dermed at det skal bygges opp en barriere eller hindring mot noe som er forventet negativt. Egge og Barland (2007) deler forebyggingsfeltet inn i tre innsatsarenaer: den byggende, den forebyggende og den kriminalitetsforebyggende. Den byggende arenaen handler om den gode oppvekst. For det enkelte barn eller ungdom betyr det å oppleve forutsigbarhet og trygghet, og å bli gitt muligheter og utfordringer. Arenaen befolkes av skoler som både er et sted å være og et sted å lære, foreldre som er tilstedeværende, nærmiljøer som er trygge, venner som inkluderer og fritid som er interessedrivende. Den forebyggende arenaen gjenkjennes ved at man går inn med styrket innsats der de byggende strukturene er svake, med andre ord iverksetter tiltak for å kompensere eller forsterke sider ved oppvekstmiljøet som ikke fungerer optimalt. Det kan være sosialpedagogiske tiltak innenfor skole eller barnehage, nærmiljøtiltak, styrking av foreldrerollen eller inkluderende tiltak som hjelper barn og unge til å bygge sosiale nettverk. Den kriminalitetsforebyggende arenaen manifesterer seg i form av antisosial atferd, rus eller kriminalitet. På denne arenaen er målgruppen ungdom som befinner seg i miljøet med mange kriminalitetsutløsende faktorer, eventuelt ungdom som har begått kriminalitet og er kjent av politiet. På denne arenaen må tiltakene fokusere på endring og læring, og bygges inn i reaksjonen som følger av den kriminelle handlingen gjennom ansvarliggjøring av lovbryterne. Disse spesifikke kriminalitetsforebyggende tiltakene kan ha flere endringsmål. Det kan være å endre situasjoner man mener er kriminalitetsskapende såkalt situasjonell forebygging, være lokalorientert eller rette seg mot sosiale, medisinske eller psykologiske faktorer ved ungdommen selv, foreldrene eller nære omgivelser. Forskning viser at ingen enkeltetat eller fagdisiplin klarer å dekke de ulike innsatsarenaene alene. Til det er kompleksiteten og årsaksfaktorene for mange. Det er etter hvert dokumentert hvor viktig det er at rammene for den enkelte etat og fagdisiplin tydeliggjøres, regelverket avklares og at ansvaret er forankret på ledelsesnivå. Egge og Barland hevder at nøkkelen til suksess innen det forebyggende arbeid er samarbeid på de ovennevnte arenaene gjennom: tidlig avdekking/intervensjon, målrettede og tilpassede tiltak og forutsigbarhet og gjenkjennelighet i møte med hjelpeapparatet/politiet. Det blir derfor viktig at måten man organiserer arbeidet på speiler disse faktorene. Politiets ansvar for den kriminalitetsforebyggende arenaen er åpenbar, og vil i hovedsak være det politiet også fremover vil konsentrere seg om. Dette vil dreie seg om ansvarliggjøring, bekymringssamtaler med alle førstegangskriminelle under 18 år, deltagelse i oppfølgingsteam Dato: 20. oktober /15

38 rundt den enkelte, adekvate reaksjoner og bruk av konfliktråd. Politiet vil ha fokus på å videreutvikle samarbeidet med den enkelte kommune på dette området, slik at straffereaksjoner samt hjelpetiltak trekker i samme retning og hvor intensjonen er læring og endring. Årsakene til kriminalitet er komplekse og kan bare bekjempes gjennom et bredt spekter av tiltak innen mange sektorer og på mange nivåer. Det dreier seg ikke bare om å forebygge kriminalitet, men å skape et trygt og inkluderende samfunn som er godt å leve i, der ingen faller utenfor eller blir marginalisert. Forebygging handler imidlertid ikke bare om tiltak rettet mot barn og unge. Politiet gjør generelt best nytte for seg dersom de klarer å forebygge kriminalitet. Forskning viser at målrettet styring av politipatruljer mot personer/steder/ tider som har høy risiko for kriminell aktivitet er det enkelttiltak som har størst forebyggende effekt. Med konsentrasjon av ressursene til færre enheter, øremerkede ressurser for patruljetjeneste og med sterkere fokus på planlegging av all tjeneste som skal gjennomføres, vil mulighetene for gjennomføring av forebyggende arbeid styrkes og profesjonaliseres. Med etablering av interkommunale fora som nevnt ovenfor vil de samlede tiltak kunne profesjonaliseres gjennom læring, kunnskapsdeling og erfaringsutveksling om kunnskapsbaserte strategier og tiltak. Driftsenhetslederen har ansvaret for at alt forebyggende arbeid i alle kommuner i regionen, blir koordinert og planlagt. Arbeidet, strategien og tiltakene skal inngå i den årlige tiltaksplanen og skal avtales særskilt med den enkelte kommune Nærpolitirollen Stortingsmelding nr. 22 (politireform 2000) slår fast at politiets nærvær i lokalmiljøet er av stor betydning for kriminalitetsbekjempelsen og samfunnsberedskapen. Samtidig er det et faktum at de betydelige samfunnsendringene som finner sted har stor innvirkning på politiets virksomhet. Etatens evner til å løse sine oppgaver må derfor kontinuerlig vurderes i lys av eksternt betingede endringer, utviklingstrekk og nye samfunnskrav. Endringene påvirker etatens virkemiddelbruk, arbeidsmetoder, prioriteringer og resultater. Nils Christies tanker om nabolagspolitiet har fått endrede forutsetninger. Tidligere ble kriminaliteten i all hovedsak begått av de lokale og velkjente kriminelle i de enkelte distrikt. Tanken var at dersom man hadde et godt forankret nærpoliti med et ansvar for borgere, ville den lokale lensmannen ha god kjennskap til de kriminelle i sitt distrikt og følgelig ha god forutsetning både til å forebygge kriminalitet og avdekke denne. Slik er ikke situasjonen lenger. De kriminelle har blitt langt mer mobile og mange av dem begår kriminalitet utenfor egen kommune. Kriminaliteten har også blitt mer sofistikert, samtidig som beviskravene har økt. I tillegg har vi fått en betydelig utfordring som følge av økt globalisering gjennom utenlandske mobile kriminelle som er omreisende i kriminalitet. Dagens kriminalitetsbilde skaper utrygghet og forringer livskvaliteten for mange mennesker. Det stilles samtidig økte krav til det offentlige om større effektivitet og bedre tjenesteyting. Kravene gjelder også for politi- og lensmannsetaten, og kommer fra Storting, regjering, det sivile samfunn, næringslivet og borgerne generelt. De konsekvensene som politi- og lensmannsetaten må trekke av kravene om bedre offentlige ytelser, er stadig å vurdere sine Dato: 20. oktober /15

39 arbeidsformer, sine organisatoriske løsninger og sine relasjoner og ansvarsforhold til andre offentlige etater. Et sentralt tema fremover vil derfor være hvordan politiet skal arbeide i lokalsamfunnet fremfor spørsmålet om hvor politiet er lokalisert. Det handler ikke først og fremst om politiets lokale tilstedeværelse, men hvordan politiet skal være til stede. Mange av tankene bak nærpolitimodellen var imidlertid positive. Dette dreide seg om at politiet er en del av det offentlige tjenestetilbudet til borgerne, at politiet skal være åpne for lokal innflytelse, ha fokus på lokale utviklingstrekk og ha et nært og forpliktende samarbeid med kommunale myndigheter og andre aktuelle lokale samarbeidspartnere. Det er viktig å ta med seg de positive erfaringene fra nærpolitimodellen inn i den nye strukturen i regionen. Region 2 vil ha som målsetting å bedre kommunikasjonen og samarbeidet med lokalsamfunnet og redusere kriminaliteten. Vi vil vektlegge å involvere og ansvarliggjøre andre problemeiere for å forebygge kriminalitet. Politiet, kommunene og næringslivet er i enkelte sammenhenger så sterkt involvert som problemeiere at vi må formalisere samarbeidet gjennom å skape en allianse hvor tiltakene er et felles ansvar. Til dette kan politiråd eller tilsvarende i den enkelte kommune nyttes, samt Samarbeidskomiteen for Orkdalsregionen. Målsettingen vil være å skape større trygghet, større trivsel og derved bedre livskvalitet for regionens borgere. Politiet vil også videreføre tidligere praksis med faste møter med kommunestyrer eller formannskap hvor vi drøfter kriminalpolitiske utfordringer i kommunen, og hvor politiet vil være åpne for lokale innspill. For kommuner som eventuelt mister sitt faste tjenestested vil det være aktuelt å tilby faste tjenestemenn som vil få et særskilt ansvar for oppfølging og samarbeid med kommunen. Ved et aktivt og synlig politi som er ute der borgerne er oppstår et lokalpolitisk engasjement i arbeidet med å bekjempe kriminalitet og skape et trygt lokalmiljø. 6. Oppsummering Arbeidsgruppas mandat har vært: Arbeidsgruppa skal utrede og komme med forslag til endringer av driftsenhetsstrukturen i regionen, som vil bidra til en bedre utnyttelse av ressursene og mer aktiv polititjeneste, herunder ivaretakelse av servicetilbudet til kommunenes innbyggere. Gruppa skal utrede og komme med forslag til interkommunale samarbeidsområder for de berørte kommunene og politiet. Gruppa skal utrede fordeler og ulemper ved en sammenslåing. Gruppa skal identifisere mulige negative konsekvenser av en sammenslåing og foreslå tiltak for å redusere disse. I henhold til mandatet er det enighet i gruppa om at sammenslåing er det beste alternativet for å bygge en fremtidig struktur som gir mest mulig polititjeneste og best mulig servicetilbud til befolkningen i regionen. Det er flertall i gruppa for en modell som innebærer at vi får en driftsenhet med lokalisering i Orkdal og to tjenesteenheter andre steder i regionen. Det var enighet i arbeidsgruppa om at politimesteren ut i fra politimessige vurderinger bør stedsplassere disse to tjenesteenhetene. Gruppa har også vurdert regionalisering som alternativ organisasjonsform, men konkludert med at en slik organisering bare i begrenset grad vil Dato: 20. oktober /15

40 frigjøre ressurser til mer operativ tjeneste. Gruppa hør følgelig hatt hovedfokus på sammenslåing. Gruppa har utredet fordeler og ulemper ved en sammenslåing, og herunder identifisert krav og forventninger fra kommunene til politiet i en slik organisasjonsmodell. Vi har også beskrevet hvordan politiet kan imøtekomme kommunenes forventninger. Gruppa har utredet og kommet med forslag til interkommunale samarbeidsområder for de berørte kommunene og politiet, herunder sett på hvordan det forebyggende arbeidet samt utøvelsen av nærpolitiet kan ivaretaes i den nye organiseringen. Vi har understreket at politiet og kommunene i enkelte sammenhenger er så sterkt involvert som problemeiere at vi må formalisere samarbeidet gjennom å skape en allianse hvor tiltakene er et felles ansvar. Vedlegg Referater fra arbeidsgruppas møter. Dato: 20. oktober /15

41 HITRA KOMMUNE Helse- og omsorg Arkiv: G21 Saksmappe: 2008/ Saksbehandler: Ester H. Aune Dato: Evaluering av legevaktsordningen i øyregionen (Hitra og Frøya kommuner) Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Brukerråd /11 Eldres Råd /11 Helse- og omsorgskomiteen /11 Kommunestyre /11 Vedlegg: Saksprotokoll i Eldres Råd Behandling: Leder refererte brukerrådets behandling og tilrådning fra møtet den Eldrerådet slutter seg enstemmig til brukerrådets tilrådning. Tilrådning: 1. Evalueringen av legevaktsamarbeidet mellom Hitra og Frøya (LHF) og kommunene i Orkdalsregionen (LIO) viser at vaktsamarbeidet fungerer godt, både med hensyn til kvalitet på legevaktarbeidet, fastlegenes arbeidsbetingelser og økonomi. Samarbeidet sikrer også befolkningens behov for øyeblikkelig hjelp hele døgnet i tråd med lov og forskrift. 2. Kommunestyret i Hitra kommune vedtar å fortsette i denne legevaktsordningen, dersom kommunestyret i Frøya kommune gjør samme vedtak. 3. Legevaktsamarbeidet ble iverksatt med virkning fra og evalueres på nytt etter 3 års drift. Som et ledd i denne evalueringen i 2012 bør det foretas en brukerundersøkelse som både omfatter akuttmedisinsk hjelp og legekontorenes ordinære helsetilbud til publikum i øyregionen. Eldres Råd i Hitra har følgende tilleggsbemerkninger: a) Eldres Råd er tilfreds med at det blir foretatt en brukerundersøkelse som beskrevet i rådmannens innstilling. b) Eldrerådet ber om at det blir gitt bedre og oppdatert informasjon om legevaktstordningen ut mot brukerne og særlig om hva som gjelder av ordninger om natta. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr

42 c) Eldrerådet er opptatt av at noen brukere kjenner på at tilgang til lege om natta oppleves vanskelig og utrygg, og at en reise helt til Orkanger på nattetid synes for lang når man er syk. Enstemmig. 1. Saksprotokoll i Brukerråd Behandling: Leder refererte innstillingen. Brukerrådet rår kommunestyret å vedta rådmannens innstilling, men har følgende tilleggsbemerkninger: a) Brukerrådet er tilfreds med at det blir foretatt en brukerundersøkelse som beskrevet i rådmannens innstilling. b) Brukerrådet ber om at det blir gitt bedre og oppdatert informasjon om legevaktstordningen ut mot brukerne og særlig om hva som gjelder av ordninger om natta. c) Brukerrådet er opptatt av at noen brukere kjenner på at tilgang til lege om natta oppleves vanskelig og utrygg, og at en reise helt til Orkanger på nattetid synes for lang når man er syk. Enstemmig tilrådd. Tilrådning: 4. Evalueringen av legevaktsamarbeidet mellom Hitra og Frøya (LHF) og kommunene i Orkdalsregionen (LIO) viser at vaktsamarbeidet fungerer godt, både med hensyn til kvalitet på legevaktarbeidet, fastlegenes arbeidsbetingelser og økonomi. Samarbeidet sikrer også befolkningens behov for øyeblikkelig hjelp hele døgnet i tråd med lov og forskrift. 5. Kommunestyret i Hitra kommune vedtar å fortsette i denne legevaktsordningen, dersom kommunestyret i Frøya kommune gjør samme vedtak. 6. Legevaktsamarbeidet ble iverksatt med virkning fra og evalueres på nytt etter 3 års drift. Som et ledd i denne evalueringen i 2012 bør det foretas en brukerundersøkelse som både omfatter akuttmedisinsk hjelp og legekontorenes ordinære helsetilbud til publikum i øyregionen. Brukerrådet i Hitra har følgende tilleggsbemerkninger: d) Brukerrådet er tilfreds med at det blir foretatt en brukerundersøkelse som beskrevet i rådmannens innstilling. e) Brukerrådet ber om at det blir gitt bedre og oppdatert informasjon om legevaktstordningen ut mot brukerne og særlig om hva som gjelder av ordninger om natta. f) Brukerrådet er opptatt av at noen brukere kjenner på at tilgang til lege om natta oppleves vanskelig og utrygg, og at en reise helt til Orkanger på nattetid synes for lang når man er syk. Enstemmig. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: Internett:

43 2. 3. Brev fra helsetilsynet i Sør-Trøndelag Innstilling: 7. Evalueringen av legevaktsamarbeidet mellom Hitra og Frøya (LHF) og kommunene i Orkdalsregionen (LIO) viser at vaktsamarbeidet fungerer godt, både med hensyn til kvalitet på legevaktarbeidet, fastlegenes arbeidsbetingelser og økonomi. Samarbeidet sikrer også befolkningens behov for øyeblikkelig hjelp hele døgnet i tråd med lov og forskrift. 8. Kommunestyret i Hitra kommune vedtar å fortsette i denne legevaktsordningen, dersom kommunestyret i Frøya kommune gjør samme vedtak. 9. Legevaktsamarbeidet ble iverksatt med virkning fra og evalueres på nytt etter 3 års drift. Som et ledd i denne evalueringen i 2012 bør det foretas en brukerundersøkelse som både omfatter akuttmedisinsk hjelp og legekontorenes ordinære helsetilbud til publikum i øyregionen. Roger Antonsen Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Harald M. Hatle Kommunalsjef Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: Internett:

44 Bakgrunn for saken/saksopplysninger: Likelydende saksfremlegg blir lagt frem for kommunestyrene i begge kommunene medio februar Kommunestyrene på Frøya og Hitra vedtok i 2009 en Interkommunal legevaktordning for Frøya, Hitra og legevakten i orkdalsregionen (LiO). Legevaktsamarbeidet startet opp Driftsformen for den interkommunale legevaktsordningen ivaretas gjennom et interkommunalt styre (regulert i kommunelovens 27) Styret har vedtatte samarbeidsavtale og vedtekter å forholde seg til i utførelsen. I styret sitter for Frøya; virksomhetsleder familie/helse Beathe S. Meland (leder), kommunalsjef Per Gundersen og kommunelege Steven Crozier. For Hitra sitter Enhetsleder helse, familie og rehabilitering Ester H. Aune, Kommunalsjef Harald Hatle og kommunelege Leif Langdal. For å ivareta kommunenes interesser i LiO samarbeidet er det også opprettet et interkommunalt styre. Både Frøya og Hitra har en representant hver i dette styret. (Meland og Aune) Kommunestyrets vedtak (K-sak 60/09 for Frøya og K-sak 46/09 for Hitra) pkt 6 sier: Det interkommunale styre evaluerer legevaktordingen etter et år i perspektivet - kvalitet på legevaktarbeidet, - fastlegenes arbeidsbetingelser og - økonomi Lover og forskrifter skal være førende for evalueringen. Evalueringen fremlegges for behandling i kommunestyrene i Hitra og Frøya. Dagens legevaktordning: Hitra og Frøya kommune har inngått legevaktsavtale seg imellom på ettermiddag/helg og med Legevakten i Orkdalsregionen (LIO) på natt/helg slik: Type legevakt Hverdager Hverdager Hverdager Lør-/søn-/høytid Lør-/søn/høytid Legevakt i begge kommuner (hver for seg) X Interkommunal legevakt Hitra/Frøya X X Interkommunal legevakt i Orkdalen (LIO) X X Lovverk Kommunenes ansvar for legevakt framgår bl.a. i Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus 11 og 12: 11. Definisjon Med kommunal legevaktordning menes en organisert virksomhet som gjennom hele døgnet skal vurdere henvendelser om øyeblikkelig hjelp, herunder foreta den oppfølging som anses nødvendig. 12. Oppgaver Kommunen har ansvar for å organisere en legevaktordning som sikrer befolkningens behov for øyeblikkelig hjelp hele døgnet, herunder å: a) diagnostisere og behandle akutte medisinske tilstander og sørge for henvisning til spesialisthelsetjenesten ved behov b) Vurdere, gi råd og veilede ved henvendelser om øyeblikkelig hjelp. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: Internett:

45 Kvalitet på legevaktarbeidet Statistikk: I ROS-analysen som ble utarbeidet i forbindelse med oppstart av legevaktsamarbeid framkom statistikk over antall legevakthenvendelser fra Hitra og Frøya kommuner Det foreligger nå også tall fra 2010 til sammenligning: Antall legevaktshenvendelser fra Hitra og Frøya kommuner og 2010 Hitra * 2010 Lege Fri rådgivning Totalt antall henvendelser Frøya Lege Fri rådgivning Totalt antall henvendelser * Tallene for 2008 er henvendelser fram til november Tabellen viser at legehenvendelser går ned i begge kommunene, men mest for Hitra. I 2010 er det nesten 1000 færre henvendelser til legevaktsentralen fra Hitra enn i Tallene fra Frøya viser en nedgang på 565 i forhold til Det er fortsatt flere henvendelser fra Hitra enn fra Frøya. Detaljer for 2010 er slik: Jan Feb Mar Apr Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Sum Hitra Frøya Legevaktsentralens tilbakemelding i tillegg til statistiske data Leder for legevaktsentralen, Kristin Riseth oppsummerer samarbeidet med legevaksentralen slik: Samarbeidet med legene på Hitra og Frøya har funger godt. Har ikke fått andre tilbakemeldinger. Jeg har heller ikke mottatt noen avvik. Det er selvfølgelig noe misnøye av og til fra noen pasienter som beklager seg over lang reisevei til legevakt. Dette har avtatt betraktelig, da det som forventet var en god del av dette da legevaktsamarbeidet startet. Det har vært noe misnøye blant vakthavende leger ved LiO etter at legevaktsamarbeidet startet, siden de har fått merkbart flere henvendelser per telefon på natt etter at H/F ble med i LiO. Disse henvendelsene er både fra ambulansepersonell, sykeheim, hjemmespl og pasienter. Flest henvendelser fra ambulanse og pasienter. Dette fører til urolige netter for legene, dvs mindre søvn. Noe som får konsekvenser for jobben dagen etter. De fleste legene går på jobb til vanlig tid eller litt senere dagen etter vakt. - Kort oppsummert så går dette veldig bra Helsetilsynets tilbakemelding: Styret har også innhentet opplysninger om legevaktsamarbeidet hos statens helsetilsyn. Deres tilbakemelding på om de har mottatt klager på legevaktordningen m.m. er som følger: Helsetilsynet i Sør-Trøndelag har ikke mottatt klager som berører dette legevaktsamarbeidet. Vi har ingen innsigelser på denne ordningen slik den fungerer i dag. Lokale legers tilbakemelding vedr samtidighetskonflikter og kapasitet: Hittil har alt gått bra, ikke mange klager direkte til dem De fleste pasienter venter til neste dag spesielt hvis alternativet er å reise inn til Orkanger Noen er fortsatt overrasket over at det ikke er legevakt på Frøya Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: Internett:

46 Av og til kan LiO be pasienter møte på legekontoret neste dag kl når legekontoret åpner Terskelen for å vente er stor for enkelte, de kvier seg ofte for transporten. Viktig å følge opp de som er aller svakest. Behov for på nytt å gi en generell informasjon i lokalavisa om ordningen Andre samarbeidsparters tilbakemelding: Det ble avholdt evalueringsmøte den med lokale samarbeidspartnere. Styret ba om tilbakemelding på om interne rutiner fungerer, om det har oppstått uønskede hendelser og avvik. Lokale leger: Har ikke fått innrapportert avvik ift dette Pleie- og omsorgstjenesten begge kommuner: Det må utarbeides klare rutiner og prosedyrer på hva som skal gjøres av kommunehelsetjenesten ved dødsfall på institusjon. Ønske om mer/felles opplysninger informasjon mellom fagprogrammene på tvers av øyene. (Det arbeides for øvrig med elektronisk pasientjournal for å utveksle informasjon på tvers av kommunegrensene) Utfordring mht personer med psykiske problemer. Ikke registrerte avvik. Ambulansetjenesten på Frøya og Hitra: Hadde bedre tilgang på lege hele døgnet før legevaktsamarbeidet. De føler nå at de står mye alene og har stort ansvar. ROS-analysen vurderte ikke tvangsinnleggelse i psykiatrien. Det jobbes med egen ambulanse som skal hente personer som trenger akuttinnleggelse med hjelpepersonell fra psykiatrien. Ved uventet dødsfall spesielt på natt, har ambulansepersonalet rutiner som følges opp. Tar kontakt med lege dagen etter. Det som oppleves vanskelig er å forlate pårørende. Interne rutiner må utarbeides. Drosjene på Frøya og Hitra: Ikke tilstede på dagens møte, men det har ikke kommet noen negative tilbakemeldinger fra drosjenæringen. Legekontorene bestiller drosje gjennom kjørekontoret, ambulansepersonalet ringer LiO for å rekvirere drosje. Fastlegenes arbeidsbetingelser Legekollegiene i begge kommunen har evaluert arbeidsbetingelsene, og er meget fornøyd med ordningen. Stikkord fra legene: Legetjenesten på Hitra: Meget fornøyd med samarbeidet Ingen spesielle avvik Ingen problemer med legevikarer Vaktordningen mellom Hitra og Frøya annenhver uke, gjør at de kan bytte seg i mellom Fornøyd med ordningen Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: Internett:

47 Hjelpepersonell tilstede- positivt Legetjenesten på Frøya: Meget bra ordning Ingen problemer med at det er en lege tilgjengelig på begge øyene Enkelte pasienter kan bli utålmodige hvis de må vente Ringeklokken som skal benyttes etter ordinær åpningstid har ikke fungert optimalt. Dette skal være i orden nå. Økonomi Det er sentral forbundsvis særavtale mellom KS og den norske legeforening om vilkår for leger og turnusleger i kommunehelsetjenesten, SFS 2305 for perioden som ligger til grunn for kommunens utgifter i forbindelse med legevaktsordningen. Avtalens pkt 7.8 regulerer beredskapsgodtgjøring pr time. Når legene har lokal vakt på Hitra og Frøya lønnes de i vaktklasse 1 med kr 82,45 pr time på hverdager, 115,40 pr time på lør- og søndager og 133,40 pr time på helligdager. (I tillegg har legene inntekt fra trygderefusjon og pasienmellomlegg) Dersom Hitra og Frøya skulle hatt legevakt hver for seg som tidligere, ville utgiften til beredskapsgodtgjørelse komme på ca kr/år/pr kommune. beredskapsgodtgjørelse med dagens legevaktsordning utgjør ca kr/år/pr kommune (da er årlig utgift til LIO på kr kr inkludert.) Hitra og Frøya kommuner har fått rabatt i LIO med kr/år fordi vi har lokal legevakt i deler av døgnet. Dette tilsvarer omtrent det beløpet det koster å ha denne legevaktsordningen. Vurdering: Styret anbefaler at kommunestyrene i Frøya og Hitra kommuner vedtar å fortsette i dagens legevaktsordning. Dette begrunnes i Avvik/uheldige hendelser er ikke registrert, og styret mener at fravær av avvik tyder på at det er en tilfredsstillende ordning. Legene på Frøya og Hitra ønsker å fortsette med dagens legevaktsamarbeid både av hensyn til pasientene og egne arbeidsbetingelser. Lokale samarbeidspartnere opplever det positivt at det er lokal legevakt på ettermiddag og helg. Det er økonomisk gunstig å delta i LIO, og det utgjør ingen ekstra utgifter for kommunen å ha lokal legevakt i deler av døgnet. Hensikten med legevakt er å dekke behovet for øyeblikkelig hjelp. Reduksjon i antall henvendelser til legevaktsentralen kan tyde på at befolkningen nå bruker legevakten slik den er tenkt (hjelp som ikke kan vente til neste dag). Styret anbefaler likevel en ny evaluering etter 3 års drift. Som et ledd i evalueringen i 2012 bør det foretas en brukerundersøkelse som både omfatter akuttmedisinsk hjelp og legekontorenes ordinære helsetilbud til publikum i øyregionen. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: Internett:

48 HELSETILSI MET - I SØR-TRØNDELAG HI f RA KOMMUNE 'C, JAN,2011 Hitra kommune 7240 HITRA DERES REF./YOUR REF.: 2008/ /G21 VÅR REF./OUR REF.: 2009/ DATO/DATE: Evaluering av legevaktsamarbeidet mellom Hitra og Frøya kommuner og med legevakten i Orkdalsregionen Det vises til brev fra Hitra kommune av skrevet på vegne av styret for legevakten for Hitra og Frøya. Hitra og Frøya kommuner har inngått en legevaktsavtale om interkommunal lokal legevakt på ettermiddag og helg samt legevaktsavtale med legevakten i Orkdalsregionen. Dette samarbeidet ble etablert med virkning fra Hitra og Frøya kommune har nå evaluert legevaktsamarbeidet etter ett års drift, og konkluderer med at man er svært fornøyd med legevaktsamarbeidet. Styret for legevaktsamarbeidet ber om tilbakemelding fra Helsetilsynet vedrørende synspunkt på legevaktsamarbeidet ut fra erfaring med klagesaker etc. Et grunnleggende krav til all helsetjeneste er at den skal drives forvarlig. Helsetilsynet i Sør-Trøndelag skal føre tilsyn med alt helsevesen og helsepersonell og skal kontrollere at dette kravet etterleves jf. lov om statlig tilsyn med helsetjenesten 2. Det presiseres at enhver som yter helsetjeneste plikter å etablere et internkontrollsystem for å sikre at kravene til tjenestene blir ivaretatt, jf. forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten. Herunder plikter man å ha et aktivt avvikssystem, og et system for behandling av klager. Helsetilsynet i Sør-Trøndelag har ikke mottatt klager som berører dette legevaktsamarbeidet. Vi har ingen innsigelser på denne ordningen slik den fungerer i dag. Med hilsen Ragnar Hermstad konstituert fylkeslege Dir. innvalg, saksbehandler: Hilde B seniorrå t iver/jurist Helsetilsynet i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen Tel.: Besøksadresse/Street address: NO-7468 TRONDHEIM Faks: E C Dahls gt. 10 Norwegian Board of Health Norway E-post/ Supervision in Sør-Trøndelag County Org. nr.:

49 HITRA KOMMUNE Teknisk sektor Arkiv: 140 Saksmappe: 2010/ Saksbehandler: Anne Katrine Finne Dato: Boligprogram for Hitra kommune Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Teknisk komite /11 Brukerråd /11 Oppvekstkomite /11 Eldres Råd /11 Helse- og omsorgskomiteen /11 Formannskap /11 Hitra ungdomsråd Kommunestyre /11 Vedlegg: 1 Forslag til boligprogram for Hitra kommune Saksprotokoll i Formannskap Behandling: Vedtak: Saksprotokoll i Eldres Råd Behandling: Leder refererte brukerrådets tilrådning fra møtet den Leder refererte vedtaket i Oppvekstkomitén fra møte den Leder refererte vedtaket i Teknisk komité fra møte den Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr

50 Tilrådning: Eldres råd tar boligprogrammet til etterretning, men vil bemerke at kommunen må fokusere på god skole- og barnehagedekning i de ulike kretsene. Eldres råd er også betenkt over at Hitra kommune har råd til å ansette flere folk i sentraladministrasjonen når det ikke er penger til å sette inn vikarer for de første 16 dager ved sykdom og videre at det sies at det er av budsjettmessige årsaker renholdet hos eldre er redusert til en time hver tredje uke mot tidligere 2 timer hver 14. dag. Enstemmig Saksprotokoll i Oppvekstkomiteen Behandling: Det ble fremmet slikt forslag i møtet 1. OPK anbefaler at Hitra kommunestyre godkjenner Boligprogram for Hitra kommune OPK er tilfreds med at rådmannen fokuserer på førstegangsetablering og arbeidsinnvandring, samt at byggeprosessene skal være gode og effektive. Videre påpeker komiteen at det må fokuseres på god skole- og barnehagedekning i de ulike kretsene. Vedtak: 1. OPK anbefaler at Hitra kommunestyre godkjenner Boligprogram for Hitra kommune OPK er tilfreds med at rådmannen fokuserer på førstegangsetablering og arbeidsinnvandring, samt at byggeprosessene skal være gode og effektive. Videre påpeker komiteen at det må fokuseres på god skole- og barnehagedekning i de ulike kretsene. Votering: Enstemmig Saksprotokoll i Brukerråd Behandling: Rådmannen møtte under behandlingen av denne saken. Brukerrådet rår kommunestyret å vedta rådmannens innstilling, men har følgende tilleggsbemerkning/anmodning: 1. Brukerrådet understreker viktigheten av at all utbygging skjer med tanke på universell utforming. 2. Det må gis muligheter for å kunne bygge boliger på ett plan. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: Internett:

51 3. Brukerrådet er tilfreds med at det foreslås å ansette en boligrådgiver i Servicetorget med fokus på universell utforming. Enstemmig tilrådd. Tilrådning: Hitra kommunestyre godkjenner Boligprogram for Hitra kommune , men har følgende tilleggsbemerkning/anmodning: 1. Brukerrådet understreker viktigheten av at all utbygging skjer med tanke på universell utforming. 2. Det må gis muligheter for å kunne bygge boliger på ett plan. 3. Brukerrådet er tilfreds med at det foreslås å ansette en boligrådgiver i Servicetorget med fokus på universell utforming. Enstemmig Saksprotokoll i Teknisk komite Behandling: Det ble ikke fremmet andre forslag. Vedtak: Teknisk komite godkjenner Boligprogram for Hitra kommune Enstemmig. Innstilling: Hitra kommunestyre godkjenner Boligprogram for Hitra kommune Roger Antonsen Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Dag Robert Bjørshol Kommunalsjef Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: Internett:

52 Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: Internett:

53 Bakgrunn for saken Utkast til boligprogram ble drøftet i formannskapet Dette er et revidert forslag etter denne drøftingen. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: Internett:

54 1 BOLIGPROGRAM FOR HITRA KOMMUNE Oppgaver og ansvar i boligpolitikken Et boligprogram er underlagt både kommuneplanens samfunnsdel og arealdel i planhierarkiet. Boligprogrammet innebærer derfor en konkretisering og utfylling av de målsettingene som følger av kommuneplanen. Med unntak av bestemmelser i lov om sosialtjenester og plan- og bygningsloven, er rollefordelingen i boligpolitikken ikke lovbasert. Eksisterende oppgavefordeling mellom stat, kommune og private aktører beskrives vanligvis slik: - statlige myndigheter har som hovedoppgave å utforme sentrale mål, fastsette lover og andre rammebetingelser, tilby finansierings- og støtteordninger og stimulere til forsknings- og utredningsvirksomhet - kommunene har ansvar for å skaffe boliger til husstander med svak økonomi og andre vanskeligstilte i boligmarkedet, bidra med tilstrekkelig forsyning av byggeklare arealer, og ansvar for å planlegge og legge til rette for boligbygging - private aktører ivaretar oftest prosjektering og oppføring av boliger, samt forvaltning og utbedring av mesteparten av boligmassen. 2. Sentrale styringssignaler Den nasjonale visjonen for boligpolitikken er at alle skal kunne bo trygt og godt. Dette innebærer både at alle skal bo i en sunn bolig med god fysisk utforming, og at selve bosituasjonen skal være trygg. Det vil si at husstanden skal slippe å flytte fra sin bolig på grunn av økonomiske forhold som ikke kan forutses, eller på grunn av dårlige kontraktsforhold. Det er også en del av det å bo trygt og godt at bomiljøet og nærmiljøet oppleves trygt. 2.1 Statsbudsjettet I forslag til statsbudsjett for 2011 opprettholder regjeringen som visjon for boligpolitikken at alle skal bo trygt og godt. Regjeringen viderefører også sine fire hovedmålsettinger for boligpolitikken, med følgende prioriteringsområder: - et velfungerende boligmarked - For raskere å kunne fange opp relevante endringer i boligpriser og boligbygging, er det etablert et boligbarometerprosjekt og et heisprosjekt som skal gi kunnskap om tilgjengelighet i boligmassen. Statistisk sentralbyrå sin statistikk som viser gjennomsnittlige husleiepriser skal imidlertid ikke utvides. Regjeringen har konkludert med ikke å innføre prisregulering på leieboliger, men det vurderes å gjøre tidsubestemte leiekontrakter til en hovedregel.

55 Husbankens grunnlån skal innrettes mot å sikre miljøkvaliteter, tilgjengelighet i boliger og å sikre boligbygging i distriktene. - økt bosetting av vanskeligstilte - Flest mulig av dem som ønsker det skal kunne etablere seg i egen eid bolig. Unge bostedsløse og bostedsløse barnefamilier er fremhevet som særlige innsatsområder. Videre vektlegges kommunenes bosetting av flyktninger, særlig enslige mindreårige. Regjeringens tilskudd til utleieboliger styrkes, men det stilles krav om at kommunen kan vise til store boligsosiale utfordringer og en nettotilvekst av egnede boliger. Det oppfordres til å benytte startlån aktivt mot leietakere i kommunale boliger for å frigjøre boliger til mer vanskeligstilte søkere. Det foreslås økninger i bostøtten for å bedre situasjonen for personer med høye boutgifter og en særlig styrking av utmålingen for barnefamilier. - byggeprosessen skal være god og effektiv - Hovedprioritet i 2011 er å bidra til implementering av nytt bygningsregelverk, herunder økt bruk av elektronisk plan- og byggesaksbehandling. Obligatorisk sentral godkjenning av uavhengige kontrolltiltak iverksettes etter planen 1. juli Fordi kommunene hittil har gjennomført svært få tilsyn er kommunenes tilsynsrolle tydeliggjort i ny plan- og bygningslov. For 2011 og 2012 skal tilsyn med avfall og miljøsanering inngå i kommunenes satsingsområde, mens i neste toårsperiode ( ) skal energibruk og universell utforming prioriteres. - flere miljøvennlige og universelt utformede boliger på attraktive steder I 2011 skal informasjon og kompetanse om kravene til universell utforming og tilgjengelighet i ny plan- og bygningslov spres til kommuner, byggenæringen og byggeiere. Husbankens grunnlån og kompetansetilskudd skal bidra til økt tilgjengelighet i boliger. Det skal utvikles indikatorer for registrering og måling av universell utforming i bygninger for bruk i matrikkelen. Regjeringen ønsker å bidra til attraktive steder med gode levekår gjennom stedsutvikling, områdeløft og god byggeskikk, og flere kommuner har fått bevilget penger til slik satsing. 3. Kommunale styringssignaler 3.1 Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel er på mange måter kommunens politiske kompass som skal vise hvilken kurs kommunen skal ha. Her definerer politikerne hvilke prioriterte mål de har for utviklingen av lokalsamfunnet Hitra. Samfunnsdelen inneholder seks ulike hovedmål med utfordringer og muligheter, samt strategier for å nå målene: 1. Hitra kommunen som satser på barn og unge 2. Hitra med arbeidsplasser for framtida 3. Hitra et senter for kulturell verdiskaping 4. Hitra med livskvalitet for alle 5. Hitra med god offentlig service og tjenester 6. Hitra som førende i regional tenkning og utvikling 2

56 3 Hvilke av disse seks hovedmålene har med boligpolitikk å gjøre? Ved første øyekast ingen, ordet bolig er ikke nevnt i noen av målene. Indirekte er imidlertid god og trygg bolig for alle en viktig, og kanskje den aller viktigste forutsetningen for å nå samtlige av målene. Hvis kommunen skal satse på ungdom, må de unge ha et sted å bo som de har økonomi til å klare. Nye arbeidstakere, særlig de som kommer utenfra, må ha et godt sted å bo hvor det også er mulig å ta i mot familien, og skal innbyggerne ha overskudd til å ta del i kulturelle begivenheter som aktører eller publikum, må bosituasjonen være avklart og trygg. Bolig er et av de viktigste kriterier for at befolkningen skal trives og yte i arbeids- og samfunnsliv. Det står videre i kommuneplanens samfunnsdel: Hvordan skal rekruttering av arbeidstakere skje? Ønsker ungdommen som har flyttet ut å flytte tilbake, hva skal til for at dette skal skje? Det må settes fokus på denne utfordringen fordi dette handler også om tilrettelegging av boligarealer, infrastruktur, barnehager, fritidstilbud m.v. Det står også at Hitra vil bidra til at kommunens grendestruktur opprettholdes og styrkes. Her nevnes ikke bolig, men det er en selvfølge at flere boliger er en del av strategien for å nå dette målet. 3.2 Kommuneplanens arealdel Plan- og bygningslovens 20-1 om kommuneplanlegging sier: Kommunen skal utføre en løpende kommuneplanlegging med sikte på å samordne den fysiske, økonomiske, sosiale, estetiske og kulturelle utvikling innenfor sine områder. Planen skal inneholde en langsiktig og en kortsiktig del. Den langsiktige delen omfatter mål for utviklingen i kommunen, retningslinjer for sektorenes planlegging og en arealdel for forvaltningen av arealer og andre naturressurser. Den kortsiktige delen omfatter samordnet handlingsprogram for sektorenes virksomhet de nærmeste år. Det er derfor klart at et boligprogram er underlagt kommuneplanen, både samfunnsdelen og arealdelen, og må innrettes etter det Boliger og eksisterende tettsteder Hvor kan nye boliger bygges? I arealplanen er alle eksisterende tettstedsområder gjennomgått med tanke på å finne naturlige avgrensninger og utvidelser der en ønsker økt bosetting, og vurdering av gang- og sykkelveier. I arealplanen er ikke antall boligtomter tallfestet, heller ikke hvor stor økning av boliger som er ønskelig for hvert område. Det som imidlertid er sannsynlig er at det per i dag ikke er mangel på boligtomter på Hitra. Følgende tettstedsområder er gjennomgått i arealplanen, og det er der ønsket boligbygging er planlagt: Fillan, Knarrlagsund, Ansnes/Jektvik, Barman, Kjerringvåg, Kvenvær, Melandsjø, Sandstad, og Hestvika.

57 Fillan kommunedelplan går over til å bli utsnittsområde, og det står blant annet at området fra Valen til Smevika, mellom sjøen og riksveien, gis arealkategori framtidig boligområde med krav om reguleringsplan. Her skal eksisterende dyrkajord beholdes, og en ønsker å skape klynger av bolighus i et kulturlandskap med beitedyr. Dette vil gi et spesielt og annerledes bomiljø. Knarrlagsund er noe utvidet i sørlig og østlig retning på Fjellværøysiden. Ansnes/Jektvik utvides mot vest i samsvar med omsøkt utvidelse av reguleringsplan Slåttavika. Barman utvidet i vestlig retning. Kjerringvåg utvides i sør, følger høyspentlinja. Kvenvær utvides mot sør og øst, strandplan oppheves tilsvarende. Melandsjø utvides mot vest til Bårbukta. Sandstad blir utsnittsområde. Legges inn boligområde på begge sider av den øverste delen av fergeleievegen. Hestvika blir utsnittsområde. Framtidig boligområde i Kaaldfeltet utvides nordover. For alle disse tettstedsområdene vil reguleringsplaner for boligutbygging være i samsvar med dagens formå. I Knarrlagsund, Melandsjø og Kvenvær ble det etter forrige arealplan utarbeidet reguleringsplaner for boligbygging, i tillegg er det målsetting om 300 boenheter i Fillan. Dette er det tatt høyde for i ny arealplan i utsnittsområde Fillan Grender med formålet LNF med tillatelse til spredt bolig- og ervervsbebyggelse Det er ikke gjort endringer i forhold til boligbygging i disse områdene, slik at det fremdeles er tillatt med spredt boligbygging. Byggegrense er 35 m fra sjøen i disse områdene. 4 Kommunens boligpolitikk Med bakgrunn i de nevnte sentrale og lokale styringssignaler, foreslår rådmannen i dette boligprogrammet fire boligpolitiske hovedmål som skal gjelde for Hitra kommune. Målene baserer seg i hovedsak på de nasjonale målsettingene, men er gitt en lokal tilpassing og dreid i retning av de områdene hvor kommunen har virkemidler og dermed en mulighet til å utvikle og utøve en politikk. Regjeringens hovedmål er: - Et velfungerende boligmarked - Økt bosetting av vanskeligstilte - Byggeprosessen skal være god og effektiv - Flere miljøvennlige og universelt utformede bygg på attraktive steder Regjeringens mål om et velfungerende boligmarked utvides til også å vektlegge boligforsyningen ettersom kommunen her forventes å bidra gjennom arealpolitikken. Kommunens mål blir da: 4

58 5 a. God boligforsyning og et godt fungerende boligmarked. Regjeringens mål om økt bosetting av vanskeligstilte gis et noe bredere fokus og uttrykkes som et mer generelt fordelingsmål for å rette oppmerksomheten også mot andre som møter utfordringer på boligmarkedet, for eksempel arbeidsinnvandrere og unge i etableringsfasen. Det skal planlegges attraktive boenheter i ulike størrelser og beliggenhet. b. Økt bosetting av vanskeligstilte, unge og arbeidsinnvandrere Regjeringens mål om at byggeprosessen skal være god og effektiv er en viktig forutsetning for å nå målet om et velfungerende boligmarked. Hensynet til en god og effektiv byggeprosess ivaretas i hovedsak av lovgiver som vedtar plan- og bygningslovgivningen med forskrifter. Hitra kommune overholder i det vesentlige lovpålagte frister for saksbehandling, men har svært lav tilsynsvirksomhet. For å bidra til målet om en god og effektiv byggeprosess med færre feil, bør tilsynsvirksomheten styrkes, helst i samarbeid med andre kystkommuner. c. God og effektiv byggeprosess blant annet med flere byggetilsyn Regjeringens mål om flere miljøvennlige og universelt utformede bygg på attraktive steder er et svært viktig mål for Hitra kommune. Bestemmelser om universelt utformede bygg, både publikumsbygg og boliger, har fått sin plass i den nye plan- og bygningsloven. Miljøvennlige boliger kan ses som et rent miljømål. d. Flere universelt utformete bygg og flere miljøvennlige boliger. Stikkordsmessig kan Hitra kommunes egne mål oppsummeres som: Forsyning, fordeling, kvalitet, universell utforming og miljø. Disse fire hovedmålene utdypes i flere delmål som er grunnlag for tilhørende strategier. Rådmannen presiserer at delmålene ikke utgjør et fullstendig målhierarki for hele boligpolitikken. Delmålene gjelder for kritiske områder innenfor boligpolitikken der rådmannen har virkemidler og ser behov og muligheter for forbedring. Det er følgelig ikke formulert mål innenfor de felter der boligpolitikken fungerer. Det er heller ikke gjengitt mål som allerede er etablert innenfor annet planverk. Både kommuneplanens arealdel (KPA) og kommuneplanens samfunnsdel (KPS) har stor betydning for boligpolitikken og danner utgangspunkt for målene i boligprogrammet. Tabell 1 under viser målstrategien.

59 6 Tabell 1 Målstrategi HOVEDMÅL 1: GOD BOLIGFORSYNING OG GODT FUNGERENDE BOLIGMARKED Delmål Tiltak/strategi 1.1 Boligproduksjonen skal være tilstrekkelig til å imøtekomme den ønskete veksten i befolkningen og samtidig ivareta miljøhensyn 1.2 Areal- og tomtepolitikken skal innfri behov og offentlige formål som skoler og barnehager for attraktive boligtomter og boenheter 1.3 Sammensettingen av boligstørrelser skal dekke etterspørselen og potensielle tilflytteres behov, gi valgfrihet til å velge bosted og motvirke sosial og demografisk segresjon 1.4 Det kommunale utleiemarkedet skal være velfungerende med godt og variert tilbud av boliger med rimelige husleier Planlegge i arealplanen. Tilrettelegge tomter Samarbeide med private Planmyndighet, inn i kommuneplanen Praktisere i reguleringsplaner og annen tilrettelegging Planmyndighet, reguleringsplaner Tilrettelegge i tettstedsområder Aktiv bruk av Startlån Planlegging Bruke Husbankens hjelpemidler 1.5 Et velfungerende privat leiemarked Informasjon til søkere Liste over private utleiere 1.6 Det skal være en oppdatert oversikt over boligtomttilbudet i Hitra Liste legges ut på kommunens hjemmeside HOVEDMÅL 2: BOSETTING AV VANSKELIGSTILTE I BOLIGMARKEDET, UNGE OG ARBEIDSINNVANDRERE Delmål Tiltak/strategi 2.1 Flere i målgruppene skal bli selvhjulpne og bosatt i det ordinære boligmarkedet 2.2 Kommunale utleieboliger skal forbeholdes de mest vanskeligstilte i boligmarkedet 2.3 Det skal være et tilstrekkelig antall kommunale utleieboliger for prioriterte målgrupper 2.4 Flere leietakere i kommunale boliger skal gis mulighet til å kjøpe annen bolig hvis de er økonomisk i stand til det 2.5 Personer med omfattende behov for tjenester skal sikres gode kommunale bolig- og tjenestetilbud Samarbeid med private utbyggere om rimelige boliger Råd, veiledning Det vurderes å avskaffe tjenesteboliger bortsett fra til turnusleger Kommunen bygger flere ihht registrert behov Vurdere å subsidiere kommunale tomter Startlån og evt tilskudd Informasjon Samarbeid med NAV Samarbeid med andre

60 7 kommunale enheter 2.6 Flere unge og vanskeligstilte skal settes i stand til å finansiere kjøp av bolig Startlån, bostøtte Informasjon HOVEDMÅL 3: GOD OG EFFEKTIV BYGGEPROSESS BLANT ANNET VED FLERE BYGGETILSYN Delmål Tiltak/strategi 3.1 Utføre flere tilsyn på byggeplassene Samarb. med andre kystkommuner, vurdere å dele på en ansatt HOVEDMÅL 4: FLERE UNIVERSELT UTFORMETE BYGG OG FLERE MILJØVENNLIGE BOLIGER Delmål Tiltak/strategi 4.1 Øke antall universelt utformede boenheter i ny småhusbebyggelse Plan- og bygningsmyndighet stille krav ihht ny plan- og bygningslov Øke fokusering på emnet blant saksbehandlere og politikere 4.2 Sette flere i stand til å bli boende i eget hjem hvis de ønsker det ved fysisk tilpassing av boligen ved funksjonsnedsettelse, og legge til rette for flere egnete boliger sentralt 4.3 Nye boliger skal i så stor grad som mulig være energiøkonomiske Husbankens prosjekterings/ utbedringstilskudd Startlån Rådgivning Ny byggeforskrift (planog bygningslov) Klima- og energiplan 4.1 Tiltak for god boligforsyning og et godt fungerende boligmarked God boligdekning og godt fungerende boligmarked forutsetter at det legges til rette for en tilstrekkelig nybygging og en god utnyttelse av den eksisterende boligmassen. Et godt fungerende boligmarked har en rimelig balanse mellom tilbud og etterspørsel av boliger innenfor de forskjellige delene av boligmarkedet. Dette innebærer et tilstrekkelig antall egnede boliger, med riktig beliggenhet og til en riktig pris innenfor så vel eie- som leiemarkedet. Dess bedre boligmarkedet fungerer, dess enklere vil husstandenes behov for bolig imøtekommes på en økonomisk effektiv, sosial og rettferdig måte. Færre vil falle gjennom i et godt fungerende boligmarked, og dette reduserer behovet for offentlige hjelp/støtte til å skaffe bolig.

61 8 Som plan- og bygningsmyndighet har kommunen styring med boligmarkedet gjennom plan- og bygningsloven og andre lover. Styringsmuligheten er først og fremst basert på overordnede planvedtak i kommuneplan, langsiktig kommunal boligprogrammering og gode reguleringsplaner. Bevisst bruk av reguleringsbestemmelser til en utbyggingsplan er et effektivt virkemiddel for kommunen til å påvirke den generelle boligsammensetningen i typer og størrelser. Gjennom variasjon i boligstørrelser kan kommunen ha indirekte påvirkning på boligpris og samlet sett bidra til en utjevning av levekår. I reguleringsarbeidet blir det derfor et hovedpoeng at kommunen har klare politiske mål for utbygging av de ulike områdene, og at reguleringsbestemmelsene blir tydelige og etterprøvbare, slik at ny boligutbygging bidrar til å supplere og bygge opp under en ønsket utvikling om mangfold og integrasjon. 4.2 Boligsituasjonen på Hitra i dag Vi har ikke eksakte tall for antall boenheter på Hitra per i dag, men en oversikt fra 2009 viser 1835 husstander i kommunen (kilde Hamos). Dette gjelder registrerte boliger på gårds- og bruksnummer, evt utleieenheter på samme eiendom kommer i tillegg. Det er registrert 1933 fritidsboliger i kommunen. Tabell 2 under viser antatt befolkningsvekst i kommunen ut fra middels vekst. Tabell 2 Befolkningsvekst Fremskrivning - alternativ MMMH - høy nettoinnvandring år år år år år år år Sum Tabellen forutsetter høy netto innvandring. Oversikt fra SSB for 2010 viser at befolkningen har økt fra personer til ved årsskiftet 2011, en befolkningsvekst på 121 på et år. Befolkningsveksten er dermed langt høyere enn fremskriving av folketallet til 2030 viser. Fremskrivingen viser en økning på 800 personer i løpet av 20 år. Det er lav økning i antall barn/unge, og størst økning i aldersgruppen år og år som vil ha betydning for boligbehovet de neste tiårene. Andre moment er den økende arbeidsinnvandringen og fritidsboliger som delvis benyttes som bolig (deltidsbeboere). For eldre over 67 år viser fremskrivingen en økning på 342 personer fra 2010 til De fleste av disse bor i egen bolig i dag, men det er sannsynlig at flere vil få behov for tilrettelagt bolig etter hvert som de blir eldre. En måte å imøtekomme dette behovet på er

62 9 å informere om og initiere til bruk av Husbankens utbedringstilskudd og hjelpemidler fra NAV, for at flere kan bli boende hjemme Hitra kommune har 105 kommunalt eide utleieenheter. Per desember 2010 er 102 av disse utleid, 3 er ledige. Tabell 3 viser oversikt over boenhetene som er utleid. Tabell 3 Kommunale boliger Eldre Flyktninger Tjenestebolig Psyk.utv.h. Psyk/ rus Økonomisk/ sosialt vansk.stilt Andre *) Type bolig 40 Institusjon Bofellesskap 19 Bofellesskap Rekkehus 10 Enebolig Rekkehus Ant.rom 1-roms 2-roms Helsetun 2-roms 3-roms 4-roms 3-roms 3-roms 4-roms 20 Institusjon 2-roms 11 Institusjon Tomannsb. Rekkehus 2-roms 3-roms 4-roms 1 Rekkehus 2-roms *) Andre = er ikke i målgruppene, får leie bolig fordi den er ledig (vanskelig å leie ut) Boliger for eldre er 36 på Blåfjell,12 på Melandsjø, åtte på Sandstad og fem på Kvenvær. På Helsetunet er det 28 institusjonsplasser og 13 plasser i bofellesskap Ledige boligtomter per desember 2010 Det er 42 ledige kommunale tomter på Hitra per desember De er fordelt på åtte boligfelt/reguleringsplaner. Det er 20 private reguleringsplaner med ledige boligtomter. Tabell 4 Oversikt over ledige boligtomter Kommunale tomter Ant. Skolekrets Strand 4 Strand Grønnbakken, Sandstad 1 Strand Badstuvik, Sandstad 7 Strand Melandsjø 7 Barman Kjerringvåg *) 6 Barman Barman 14 Barman Fillan del 4 **) 2 Fillan Til sammen 38 *) I tillegg 19 regulerte ikke opparbeidete tomter. **) I tillegg 11 regulerte ikke opparbeidete tomter

63 10 Private tomter Ant. Knarrlagsund Øst 30 Oldervika Vest, Fillan 14+4*** Oleviken, Kn.sund 4 Leirvågen, Fillan 29 Strand, Kn.sund 9 Hestvika boligfelt, Strand 5 Knarrlaget, Kn.sund 7 Sætra, Hestvika, Strand 17 Ingeborgvika, Kn.sund 20 Strand, privat del 18 Mastad, Fjellværøy 10 Moldhaugen Sandstad Ca 100 Myren Jektvik, Ansnes 12 Skoglund, Sandstad/Akset 22 Slåttavika, Ansnes 10 Laksåvika 28 Brøggholmen, Fillan 14 * Vikan II, Kvenvær 22 Fillaunet, Fillan 10 Vikan Nord, Fillan 2+7+1** Til sammen * Småhusbebyggelse ** 2 tomter + områder for småhusbebyggelse og terrassehus *** 14 tomter + småhusbebyggelse. I tillegg til de 369 tomtene kommer områdene for småhus og rekkehus. Det vil bli laget en oppdatert oversikt over de private boligtomtene som viser hvor det er opparbeidete tomter med infrastruktur. Alle grunneierne må tilskrives før denne oversikten kan lages. Hvor mange boenheter som er mulig i de planene det står småhusbebyggelse i vet vi ikke før det kommer en byggesøknad. Sjønære boligtomter I tettstedsområdene Knarrlagsund, Ansnes/Jektvik, Barman, Kjerringvåg og Kvenvær er byggegrensa 19 m fra sjøen. Det tillates ervervs- og boligbebyggelse, ikke fritidsbebyggelse i disse områdene. Hvis det er ønskelig med flere sjønære tomter i kommunen må det forsøkes innarbeidet i forbindelse med rullering av arealplanen Skole- og barnehagekapasitet per 2010 Tabell 4 Ledig kapasitet i skoler og barnehager Krets Skole Barnehage Barn i bhg. 0-3 år 3-6 år Fillan* Lite Lite Barman God God Knarrlagsund God Lite Strand God God Kvenvær God God 12 * Fillan er barneskole for Fillan og ungdomsskole for hele Hitra pluss trinn for Barman

64 11 5. Utfordringer for Hitra kommune 1. Boligtomter og skole- og barnehagekapasitet. Tabell 3 viser oversikt over ledige boligtomter og tabell 4 kapasitet i skoler og barnehager. Denne oversikten viser at det ikke er mangel på boligtomter på Hitra. Bare i Fillan er det ca 90 regulerte tomter. Fillan er vekstområdet i kommunen, hvor det satses både på boliger, næring, kultur og service. Utfordringen er at det er lite kapasitet både på skolen og i barnehagen. Det vil derfor skape problemer hvis det bygges flere familieboliger i Fillan uten at kapasiteten i skole og barnehage samtidig utvides. I Knarrlagsund er det god skolekapasitet men dårlig plass i barnehagen og ca 70 ledige boligtomter. Barman, Strand og Kvenvær har god kapasitet både i skole og barnehage. Barman har til sammen 27 ledige boligtomter i kommunale felt, Strand har ca 170 ledige tomter hvorav ca 100 i Moldhaugen boligfelt på Sandstad som ikke er påbegynt. På Kvenvær er det ca 20 ledige tomter i reguleringsplanen Vikan II. Det er i skolekretsen Strand det er flest ledige boligtomter, og samtidig god kapasitet i skole og barnehage. Den planlagte næringsutbyggingen på Jøstenøya/Kalvøya kan dra nytte av disse forholdene. Hvis fremtidige arbeidstakere ønsker å bo i nærheten av arbeidsplassen og ha kort vei til barnehage og skole, vil boligbygging i Strand skolekrets være svært aktuelt. Det blir viktig at boligbygging, skole- og barnehagekapasitet ses i sammenheng slik at fremtidig boligbygging eventuelt utsettes eller at skolekapasitet utvides i forkant av boligbygging. 2. Boligene er for dyre for mange Dette er et problem som gjør seg gjeldende over hele landet. Det er økonomisk utfordrende for mange unge i etableringsfasen å skaffe egen bolig, enten den er brukt eller ny. På Hitra er ikke boligtomtene blant de dyreste, men bygningsmaterialer er uansett kostbare. Det er to forhold som kan få ned prisen noe på nye boliger. Det ene er å bygge mindre, det er arealet som koster. Det andre er at kommunen subsidierer tomtekostnadene i enkelte tilfeller. I tillegg må kommunen informere om muligheter for lån og eventuelt tilskudd i Husbanken, og Startlån via kommunen. 3. Skille mellom bolig og fritidsbolig er ikke markert. Boliger brukes i stor grad som fritidsboliger i hyttekommunen Hitra. Dette får lett konsekvenser for om boligfelt blir attraktive å bo i. Når en stor del av boligene blir stående mørke og ubebodde det meste av året, påvirker det bomiljøet i området, og det blir mindre attraktivt som boligområde. Denne bruken av boliger får også konsekvenser for prisnivået på boligene. Det er en kjent sak at det betales mye for en god fritidsbolig. I noen områder i kommunen er det ungdom som blir den tapende part i denne prisgaloppen, f eks i Knarrlagsund. Kommunen må ta standpunkt til hvordan dette kan forhindres, f eks med boplikt.

65 En av grunnene til at sektormyndighetene har sagt nei til å legge flere boligområder innenfor 100-metersbeltet, er at kommunen ikke har avklart dette forholdet. Sektormyndighetene har tidligere vært positive til at noen boligfelt blir lagt nære sjøen, men tendensen til at disse benyttes til fritidsboliger uten at det får noen konsekvenser for eierne, har gjort sektormyndighetene mer restriktive. Det er i tettstedsområdene denne problematikken er størst, med Knarrlagsund som nevnt eksempel. En mulig strategi er å innføre boplikt i disse områdene i første omgang, og eventuelt utvide til andre områder senere. En effekt av boplikt er at eieren må melde adresseendring til Hitra, noe som gir inntekter i form av skatt til kommunen. Rådmannen foreslår en prinsippdebatt i de politiske fora om emnet boplikt. 4. Utflyttet ungdom Det er en kjensgjerning at mange ungdommer flytter fra Hitra etter avsluttet videregående skole. De som ønsker å ta videre utdanning må det, og det er nok mange som flytter fordi de ønsker å oppleve noe annet. Utfordringen for kommunen blir hvordan den skal friste ungdommen til å komme tilbake etter endt utdanning og opphold ute i verden. En utfordring er arbeid. Det er begrenset antall arbeidsplasser for de med høyere utdanning i en liten kommune. Det er imidlertid godt med arbeidsplasser i fiskeindustrien og tilgrensende næringer. Når det gjelder bolig er det tidligere nevnt at boliger ofte er for dyre for mange unge i etableringsfasen. Unge som har arbeid i industrien tjener som regel så godt at de kan skaffe seg bolig uten for store problemer, ofte ved å bygge egen bolig. For de som ikke har arbeid eller en dårlig betalt jobb, stiller det seg annerledes. De må enten prøve å leie i det private markedet eller søke om å leie en kommunal bolig. Hvis kommunen ønsker å hjelpe på annen måte er en subsidiert eller gratis tomt en måte å gjøre det på. Hvis Hitra kommune mener at det er for få ungdommer som bosetter seg fast eller flytter tilbake til kommunen, må en prøve å gjøre noe med det. Rådmannen tror ikke mangel på bolig er hovedproblemet. Høylandet kommune, sammen med Grong og Overhalla kommuner har i fire år hatt et prosjekt som heter Hoga-heim = Æ vil heim. Det er et samprosjekt som vil pågå i flere år fremover for å kunne se effekt av tiltakene med å få ungdom tilbake til bygda. Det har i løpet av årene vært avholdt flere treff både i Trondheim og Oslo. Den siste konferansen ledet ungdommene selv, og dagsorden var bl a erfaringer/ønsker/behov i hjemkommunen, hvilke behov har lokale bedrifter mht arbeidskraft, og det ble arrangert egen work-shop. På konferansen møtte næringssjef og ordfører fra Høylandet for å ha direkte dialog med ungdommene. Det er lagt opp til slike treff om våren, før ungdommen er ferdig med utdanningen. Profilering av prosjektet har skjedd via sosiale medier, venners venner sosiale treff der navn og tlf er notert for senere bruk, og egen facebook-side. Erfaring fra de tre samarbeidskommunene er at det er større befolkningsøkning der enn i nabokommuner. Det er imidlertid ikke foretatt noen evaluering eller undersøkelse av hvorfor en del flytter tilbake. Kommunene antar at prosjektet har virkning, men de mener 12

66 13 det bør pågå i år før effekten kan dokumenteres. 5. Mottak av flyktninger Hitra kommune har forpliktet seg til å ta i mot 30 flyktninger i løpet av tre år. I løpet av 2011 skal vi motta 10 personer. Dette vil sannsynligvis være enslige. Det vil si at det er behov for 10 små boenheter til denne gruppen. Eventuelle familiegjenforeninger kan komme til å redusere behovet for små boliger. En god bosituasjon for flyktningene er en viktig forutsetning for at integreringen i nærmiljøet skal bli så god som mulig. 6. Økonomisk/sosialt vanskeligstilte Per desember 2010 er det 6 personer i gruppen økonomisk/sosialt vanskeligstilt som leier kommunal bolig med 3- års leiekontrakt. Det må avklares om noen av disse skal skaffes varig bolig når kontrakten utløper, og om noen kontrakter skal forlenges. Før dette er avklart er det uvisst om det er behov for nye kommunale boliger til denne gruppen. Det er fire husstander med barn som per desember 2010 leier bolig i det private markedet og som ikke har økonomi til å kjøpe egen bolig. Disse bør hjelpes av kommunen til å få et tryggere boforhold, det vil si å leie kommunal bolig. 5.1 Samlet behovstall Boliger for flyktninger i 2011: 10 boliger, toroms. Boliger for økonomisk/sosialt vanskeligstilte: Minimum fire, sannsynlig flere. Behovstall for andre, for eksempel unge i etableringsfasen er vanskelig å tallfeste. 6 Strategier Det er ulike strategier kommunen kan bruke for å nå målene. Det viktigste er å planlegge godt gjennom kommuneplan, arealplan og reguleringsplaner, både med tanke på hvor boliger ønskes og kapasiteten i skoler og barnehager. På den måten blir kommunens boligpolitikk synlig og forutsigbar for innbyggere, utbyggere og potensielle innflyttere. I tillegg til god generell planlegging vil det være nødvendig med ekstra tilrettelegging for enkelte grupper som er vanskeligstilte i boligmarkedet. For disse kan blant annet følgende strategier benyttes: 1. Kommunen bygger boliger på egne tomter som leies ut etter behovsprøving. Det er budsjettert med 4 mill kroner i 2011, i tillegg kommer eventuelt tilskudd fra Husbanken samt ubrukte lånemidler på 2,8 mill kroner. Rådmannen foreslår at kommunen bygger 10 små boliger fordelt på to bygninger og to tomter. Dette er kommunale tomter som er byggeklare med infrastruktur, reguleringsplanen Fillan del 4. Kommunen er med i et prosjekt sammen med Sintef Byggforsk og Husbanken som heter Rimelige boliger for vanskeligstilte, og disse boligene passer godt som del av dette prosjektet. Som tabell 3 viser er det mange kommunale tomter som kan brukes til slike formål. Boligene leies ut til kostpris, det vil si uten tap og uten fortjeneste. Det bør benyttes 3-års

67 14 kontrakt ved første gangs utleie, med mulighet til forlengelse etter ny behovsvurdering. Arbeidsinnvandrere har også ofte behov for hjelp til å skaffe bolig, gjerne en liten bolig for en person. Både kommunen og private utbyggere bør satse mer på små boliger i nærheten av de største arbeidsplassene. 2. Kommunen kan velge å kjøpe ferdige boenheter av private utbyggere, for videreutleie til de som har behov for det innen målgruppene. Kommunen slipper da å være byggherre, men bør være aktivt med i planleggingen for å sikre boliger det er behov for. 3. Kommunen kan utnytte de eksisterende kommunale boligene på annen måte, f eks tjenesteboligene. Tjenesteboliger er nå forbeholdt leger og rådmann. Det kan diskuteres om det er nødvendig å ha tjenesteboliger for å rekruttere disse yrkesgruppene. Et unntak er turnusleger som gjør sin plikttjeneste for et begrenset tidsrom. 4. De statlige støtteordningene som startlån og bostøtte må markedsføres og utnyttes så godt som mulig. Det er viktig at søkere til kommunale boliger får god informasjon om disse. 5. Det startes en prinsippdebatt om boplikt i de politiske fora. Forslag: Det innføres boplikt i tettstedsområdene i første omgang. 6. Rådmannen foreslår at det ansettes en boligrådgiver i Servicetorget. 7. På Hitra kommunes hjemmesider legges det inn en oppdatert oversikt over ledige tomter, både kommunale og private, med bilder og informasjon om tomtene. 8. De nåværende skolekretsene beholdes, men ved utbyggingsplaner bør en ta hensyn til kapasiteten i skole og barnehage på stedet.

68 HITRA KOMMUNE Teknisk sektor Arkiv: 0120/0007 Saksmappe: 2007/ Saksbehandler: Monica Jensø Dato: Merknadsbehandling og egengodkjenning - Reguleringsplan for Strandaunet, gnr 120, bnr 7 m fl. Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Teknisk komite /11 Kommunestyre /11 Vedlegg: 1 Plankart, datert VA-plan, datert Reguleringsbestemmelser, revidert Reguleringsbeskrivelse, datert Saksprotokoll i Teknisk komite Behandling: Det ble fremmet følgende alternativt forslag. Pkt. 2 i innstillingen tas ut. Ta inn følgende nytt pkt.: Det tegnes inn i plankartet avkjørsel fra FV 341 til nausttomt, ihht uttalelse fra Statens vegvesen datert Ved votering ble alternativt forslag enstemmig vedtatt. Vedtak: Hitra kommunestyre egengodkjenner i henhold til plan og bygningslovens 12-12, reguleringsplan og VA-plan for Strandaunet, - gnr. 120, bnr. 7 m fl, på følgende vilkår: 1. Formålsgrensa for fritidsboligeiendommen gnr 120, bnr 122, legges på 1,0 da. 2. Hitra kommune skal inngå utbyggingsavtale knyttet til vann- og avløpsnettet for planområdet. Dette føyes inn i reguleringsbestemmelsene for planen, som pkt Jordloven og drivepliktsbestemmelsene er gyldige til utbyggingen av boligområdet er gjennomført. 4. Det føyes til flg nytt pkt i bestemmelsene; 3 i Lov om friluftslivet skal gjelde for områder med innmark. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr

69 5. Det legges inn i bestemmelsene under pkt 1.3 Felles lekeplasser følgende nye bestemmelser: Lekeplassene LEK1 og LEK2 er felles nærlekeplasser for boligområdet, og skal være fellesarealer for alle boligene innenfor det regulerte området Naturpreget i områdene skal tas vare på, og eksisterende vegetasjon bevares Opparbeidingen av LEK1 og LEK2 skal skje samtidig med utbygging av boligene i området LEK1 er et flatt areal, og skal utformes og opparbeides som balløkke. Området skal opparbeides parkmessig og minimum planeres, tilsås og beplantes LEK2 er brattere og mer variert og er egnet som lekeplass for de mindre barna. Området skal opparbeides parkmessig og minimum planeres, tilsås og beplantes, samt utstyres som sandlekeplass med sandkasse, benker og huske. 6. Administrasjonen pålegges å rette opp plankart og bestemmelser i henhold til godkjent vedtak, samt å kunngjøre godkjenningen på foreskreven måte. 7. Det tegnes inn i plankartet avkjørsel fra FV 341 til nausttomt, ihht uttalelse fra Statens vegvesen. Enstemmig. Innstilling: Hitra kommunestyre egengodkjenner i henhold til plan og bygningslovens 12-12, reguleringsplan og VA-plan for Strandaunet, - gnr. 120, bnr. 7 m fl, på følgende vilkår: 8. Formålsgrensa for fritidsboligeiendommen gnr 120, bnr 122, legges på 1,0 da. 9. Følgende rekkefølgekrav legges inn i reguleringsbestemmelsene som pkt 2.2.1; Gangog sykkelveg fram til skolen og til Hestvika må være etablert før boligfeltet utbygges. 10. Hitra kommune skal inngå utbyggingsavtale knyttet til vann- og avløpsnettet for planområdet. Dette føyes inn i reguleringsbestemmelsene for planen, som pkt Jordloven og drivepliktsbestemmelsene er gyldige til utbyggingen av boligområdet er gjennomført. 12. Det føyes til flg nytt pkt i bestemmelsene; 3 i Lov om friluftslivet skal gjelde for områder med innmark. 13. Det legges inn i bestemmelsene under pkt 1.3 Felles lekeplasser følgende nye bestemmelser: Lekeplassene LEK1 og LEK2 er felles nærlekeplasser for boligområdet, og skal være fellesarealer for alle boligene innenfor det regulerte området Naturpreget i områdene skal tas vare på, og eksisterende vegetasjon bevares Opparbeidingen av LEK1 og LEK2 skal skje samtidig med utbygging av boligene i området LEK1 er et flatt areal, og skal utformes og opparbeides som balløkke. Området skal opparbeides parkmessig og minimum planeres, tilsås og beplantes LEK2 er brattere og mer variert og er egnet som lekeplass for de mindre barna. Området skal opparbeides parkmessig og minimum planeres, tilsås og beplantes, samt utstyres som sandlekeplass med sandkasse, benker og huske. 14. Administrasjonen pålegges å rette opp plankart og bestemmelser i henhold til godkjent vedtak, samt å kunngjøre godkjenningen på foreskreven måte. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: Internett:

70 Roger Antonsen Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Dag Robert Bjørshol Kommunalsjef Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: Internett:

71 Bakgrunn for saken Ing. R Lund AS søkte på vegne av Roger Hansen, Oddmund Strand, Ramond Iversen og Ørjan Sundberg om igangsetting av reguleringsplan for Strandaunet, eiendommene gnr 120, bnr 7, 8, 17 og 97 m fl. Det ble gitt igangsettingstillatelse i møte i teknisk komite , sak 040/08. I etterkant av dette er det ny konsulent som har overtatt saken. Kystplan AS har utarbeidet forslag til reguleringsplan for området. Saksopplysninger Området ligger i kommuneplanens arealdel som Framtidig boligbebyggelse, krav om reguleringsplan. og er i tråd med overordnet plan. Planområdet ligger ved FV 341 på strekningen Strand Hestvika i Hitra kommune. Varsel om igangsatt reguleringsarbeid er kunngjort og det er bedt om forhåndsuttalelse fra sektormyndigheter. Følgende forhåndsuttalelse er mottatt fra Sør-Trøndelag Fylkeskommune : Reguleringsplan for 120/7 m.fl. Strandaunet, Hitra kommune Deres oversendelse av Fylkeskommunen har befart planområdet. Det ble ikke observert automatisk fredete eller andre verneverdige kulturminner som planen vil komme i konflikt med på landsiden. Område på oversiden av fylkesveg 341 er så langt vi kan se avsatt til byggeområde, fremtidig boligbebyggelse i kommuneplanens arealdel. Evt. lokalisering av småbåthavn og andre tiltak nedenfor vegen må avvente kommunedelplan for småbåthavner/marinaanlegg og sjønære reiselivsanlegg. Følgende forhåndsuttalelse er mottatt fra Statens vegvesen : Vi viser til Deres e-post datert 13. mars 2009 Som jeg nevnte i telefonen ser vi det som naturlig at eksisterende bolig som har egen avkjørsel, også knyttes opp til den nye avkjørselen. I vår uttalelse til kommuneplanen for Hitra datert 22. august 2003 skrev vi følgende: Likeledes mener vi at det synes unødvendig å trekke tettstedet Hestvika lenger ut langs fylkesvegen enn i dag. Vi vil ikke legge ned innsigelse til dette feltet, men ut fra henvendelser fra beboerne langs fylkesvegen vil det være riktig å komme med krav om gang- og sykkelveg i forbindelse med utbyggingen. Det har vært et stort press både fra kommunen og befolkningen for å bygge gang og sykkelveg mellom Sandstad og Hestvika. Strekningen Badstuvik Strand skole er nå ferdig, men den mangler fortsatt videre bl.a. fram til Hestvika. Kommunen har også i sine overordnede planer lagt vekt på sikre og trygge oppvekstvilkår. Ved planoppstart vil vi derfor signalisere at vegvesenet vil kreve en rekkefølgebestemmelse om at gang- og sykkelveg fram til skolen og til Hestvika må være etablert før boligfeltet utbygges. Planmateriale er innkommet , men grunnet kapasitet på saksbehandling ble ikke saken lagt til offentlig ettersyn før Saksbehandlers faglige vurdering av forslag til reguleringsplankart i forbindelse med utlegging til offentlig ettersyn: Ingen endringer foreslås på nåværende tidspunkt. Saksbehandlers vurdering av forslag til reguleringsbestemmelser i forbindelse med utlegging til offentlig ettersyn: Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: Internett:

72 Følgende bestemmelse skal inntas: Gang- og sykkelveg fram til skolen og til Hestvika må være etablert før boligfeltet utbygges. Saksbehandlers faglige vurdering av forslag til vann- og avløpsplan i forbindelse med utlegging til offentlig ettersyn: Utslippspunktene i sjø og kryssing av kommunal vannledning bes gjennomgått spesifikt av driftsavdelingen og naturforvalter i høringsperioden med bakgrunn i vurdering av sjøresipient. Med bakgrunn i disse vurderingene ble saken behandlet i teknisk komite i møte , sak 73/10, og følgende vedtak ble fattet: Teknisk komite finner å kunne godkjenne at forslag til reguleringsendring i reguleringsplan for Strandaunet, med tilhørende bestemmelser for gnr 120, bnr 7 m fl, legges ut til offentlig ettersyn, på følgende vilkår: 1. En forutsetter at merknader som er kommet inn i løpet av høringsperioden blir vurdert og eventuelt innarbeides i planforslag og bestemmelser før egengodkjenning. 2. Utslippspunktene i sjø og kryssing av kommunal vannledning bes gjennomgått spesifikt av driftsavdelingen og naturforvalter i høringsperioden. 3. Planforslaget skal oversendes sektormyndighetene for uttalelse. Så langt det lar seg gjøre skal alle parter og tilgrensende naboer tilskrives. 4. Administrasjonen pålegges å forestå kunngjøring på foreskreven måte. Vedtaket er fattet i medhold av plan- og bygningslovens 5-2. Vedtaket ble oversendt sektormyndigheter , naboer og andre berørte parter Vedtaket ble kunngjort i Adresseavisa og lokalavisa Hitra-Frøya og saken ble lagt ut til offentlig ettersyn i perioden Følgende merknader er mottatt i perioden: Dok nr Høringsuttalelser Statens Vegvesen har i brev av følgende merknader: Statens vegvesen har i tidlegare kommuneplanprosessar vore klar på at det ikkje er ønskjeleg med ei ytterlegare spreiing av tettstaden i Hestvika, og at vi ved planlegging av framtidige bustadområde kjem til å krevje at det etablerast gang- og sykkelveg langs fylkesvegen. I vår uttaling til oppstartvarselet gav vi merknad om at vi finn tettstadsspreiinga som planen inneber uheldig, men at vi ikkje kjem til å legge ned motsegn til planen på dette punktet. Dette føresett at det etablerast gang- og sykkelveg inn til Hestvika og til skulen, noko som vi i nemnte uttaling signaliserte at ville bli eit krav frå vår side. Slik føresegnene til planen føreligg, opnar dei berre for at ein kan opprette gang- og sykkelveg innanfor planområdet. Vi held fast på vårt krav om at det må takast inn rekkjefølgjeføresegn om at området ikkje kan byggast ut før det er etablert gang- og sykkelveg til Hestvika og til skulen. Rådmannens faglige vurdering av merknaden i forhold til plankart og bestemmelser utlagt på offentlig ettersyn: Statens vegvesen har allerede i sin forhåndsuttalelse tidlig i planprosessen signalisert at utbygging av gang- og sykkelveg må gjennomføres før boligområdet kan bygges ut. Vilkår for egengodkjenning tas til følge. Følgende rekkefølgekrav legges inn i reguleringsbestemmelsene som pkt 2.2.3; Gang- og sykkelveg fram til skolen og til Hestvika må være etablert før boligfeltet utbygges. Vilkår for egengodkjenning: Det må takast inn rekkjefølgjeføresegn om at området ikkje kan byggast ut før det er etablert gang- og sykkelveg til Hestvika og til skulen. Fylkesmannen i Sør- Trøndelag har i brev av følgende merknader: Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: Internett:

73 Barn og unge: Det er i plankartet regulert inn to lekeplasser, men det er ikke knyttet bestemmelser til opparbeiding av disse områdene. Fylkesmannen ser gjerne at det foreligger premisser for utforming og kvalitet på lekeplassene. Dette kan for eksempel være krav om huskestativ eller sandkasser. Det ser heller ikke ut til at det særlige hensynet til små barn gjennom etablering av nærlekeplasser er tilstrekkelige vurdert i planen, jf Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen (Rundskriv T-2/08) Fylkesmannen mener det er viktig at behovet for dette vurderes og synliggjøres gjennom planen. Det er ikke knyttet rekkefølgebestemmelser til etablering av lekearealene. For å sikre samtidig opparbeidelse av boliger og lekeområder, må det settes rekkefølgebestemmelser til disse. Landbruk og bygdeutvikling: Ingen merknad Miljøvern: Ingen merknad Samfunnssikkerhet Ingen merknad Vilkår for egengodkjenning: Planen må synliggjøre at kommunen i tilstrekkelig grad har vurdert -utforming og kvalitet på barn og unges leke- og oppholdsmiljø -små barns særlige behov for lekeareal For å sikre samtidig opparbeidelse av boliger og lekeområder, må det settes rekkefølgebestemmelser til lekeplassene. Kystverket Midt- Norge har i brev av følgende merknader: Tas til følge. Det legges inn i bestemmelsene under pkt 1.3 Felles lekeplasser; Lekeplassene LEK1 og LEK2 er felles nærlekeplasser for boligområdet, og skal være fellesarealer for alle boligene innenfor det regulerte området Naturpreget i områdene skal tas vare på, og eksisterende vegetasjon bevares Opparbeidingen av LEK1 og LEK2 skal skje samtidig med utbygging av boligene i området LEK1 er et flatt areal, og skal utformes og opparbeides som balløkke. Området skal opparbeides parkmessig og minimum planeres, tilsås og beplantes LEK2 er brattere og mer variert og er egnet som lekeplass for de mindre barna. Området skal opparbeides parkmessig og minimum planeres, tilsås og beplantes, samt utstyres som sandlekeplass med sandkasse, benker og huske. Vi har ikke merknader til planforslaget som for vår del kan egengodkjennes av kommunen. Vi har heller ikke merknader til de planlagte avløpsledningene i sjø så langt de går fram av VA-planen. I bestemmelsene kan det imidlertid med fordel stå at godkjente skilt Avløpsledning Ankring forbudt skal oppsettes vinkelrett på ilandføringsstedet. Det bør også vurderes om 7.1 skal tilføyes at plassering av avløpsledninger med nødvendige skilt skal tillates. Vilkår for egengodkjenning: ingen. Sør- Trøndelag fylkeskommune har i brev av følgende merknader til planen: Vi oppfatter at det skal tas inn en rekkefølgebestemmelse om at gang- og sykkelveg fram til skolen og til Hestvika må være etablert før boligfeltet utbygges. Det vises i den sammenheng til Statens vegvesens behandling/uttalelse. Dette er kommentert og ivaretatt under merknader fra Statens vegvesen. For øvrig er planen i tråd med kommuneplanens arealdel. Sør- Trøndelag Fylkeskommune har ikke avgjørende merknader til planforslaget. Vilkår for egengodkjenning: ingen Roger Hansen, grunneier av gnr 120, bnr 7, har i mail datert følgende merknader til planen: Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: Internett:

74 Det bemerkes at konsulenten Kystplan AS har glemt å tegne inn vei/avkjørsel til naust i reguleringsplanen. Grunneier håper at dette kan legges inn i reguleringsplanen som følge av denne merknaden. En evt. endring og innlegging av avkjørsel til naustet i reguleringsplanen medfører ny høring hos Statens vegvesen, i forhold til at det er de som er ansvarlige for å vurdere om det er akseptabelt å etablere en avkjørsel her. I mail oversendt påpeker Hansen at det ved forhåndsuttalelse fra Statens vegvesen knyttet til utvidelse av reguleringsplan for Kaald-feltet på Hestvika på samme tid i fjor ikke ble krevd gang- og sykkelvei. I mail datert ber grunneier om å få reguleringsplanen for Strandaunet forlenget utover de 5 år som er vanlig i ny plan- og bygningslov. Ramond Iversen sr og Ramond H Iversen jr har i brev mottatt følgende merknader til planen: På et tidligere tidspunkt luftet Roger Hansen og Roger Lund ulike alternativer når det gjaldt tilkomst/innkjørsel til boligtomtene. Et alternativ ble antydet til å være i området tegningene nå viser, men også andre alternative løsninger ble nevnt. ( ) Når vi nå ser at det søkes om innkjørsel så nære våre eiendommer, så reagerer vi negativt på dette. Med tanke på at det er planlagt husstander, vil trafikken bli av en slik art at det garantert vil fremheve sjenerende støy. ( ) Vi mener ydmykt at det finnes andre og bedre løsninger. Foreslått innkjørsel kan også umulig gi en trafikksikker og oversiktlig inn- og utkjørsel. Hvorfor ikke innkjørsel fra den nordlige/nordøstlige delen av tomteområdet? Dette er et åpent og mer oversiktlig veistykke. ( ) Vi ønsker som dere skjønner ikke at innkjøringen til tomtene i fra hovedveien skal komme så nære våre eiendommer som foreslått plan viser, men at den flyttes til den nordlige/nordøstlige delen av tomteområdet. Dette veistykket er mer oversiktlig fra begge retninger og vil være en bedre og tryggere løsning med hensyn til trafikksikkerhet. Trafikkstøy og vei nærme vår eiendommen, men også trafikkfarlig plassering av inn- og utkjøring til boligområdet mot hovedvei er årsaken til at vi ønsker at veien flyttes til den nordlige delen av området. Ihht plan- og bygningslovens 12-4 vedr rettsvirkning, har egengodkjente reguleringsplaner 5 års rettsvirkning i etterkant av egengodkjenningsvedtaket. Ved søknad fra tiltakshaver kan planvedtaket forlenges med inntil to år av gangen. Forlenging av planvedtak representerer formelt sett et enkeltvedtak, med klagemulighet for naboer og andre berørte parter, og kan ikke fattes som vedtak i forbindelse med egengodkjenning av reguleringsplan. Tiltakshaver må søke om dette når reguleringsplanens gyldighet nærmer seg slutten av 5års-perioden. Hovedadkomsten til feltet er foreslått lagt via en naturlig kløft i terrenget, og representerer en naturlig adkomst til området. Adkomsten til feltet påfører naboeiendommen noe ekstra støy og trafikkbelastning, dog lite i forhold til det eiendommen allerede utsettes for fra fylkesveien. Hitra kommune går ut fra at Statens vegvesen har foretatt en trafikksikkerhetsmessig vurdering av avkjørselsforholdene til området. Ettersom dette ikke er kommentert i Vegvesenets uttalelse går en ut fra at dette vurderes som tilfredsstillende. Hitra kommune, landbruksseksjonen v/ingvild H Størkersen, har i notat av følgende merknader til planen: Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: Internett:

75 Sandstad, Hestvika og Utset er et område som har behov for dyrka jord for å opprettholde den landbruksproduksjonen som er i området. Det er ett av to sterke områder med melk- og storfekjøttproduksjon i kommunen. Det er en stadig utvidelse av melkekvotene til brukeren i området og antall dyr og dermed vil arealbehovet øke. Sett i lys av dette, Hitra kommune sine visjoner i kommuneplanen sin samfunnsdel og ansvar for å gjennomføre nasjonale landbrukspolitiske retningslinjer; jfr første avsnitt i uttalelsen, er det uheldig å endre formål på dyrka jord slik at den går ut av drift. Det er en aktiv bruker i området som leier den dyrka jorda. Jordbruksområdene på eiendommen er en del av et jordbruksområde som går over flere eiendommer. En nedbygging av jordbruksarealene til boliger gjør at arealet på naboeiendommen vil bli mindre drivverdig fordi ny arrondering vanskeliggjør en effektiv og fornuftig utnyttelse av arealet til jordbruksformål. Det ble foretatt søk i Naturbasen og Artskart 1.5 for å avdekke eventuelle verneområder, prioriterte naturtyper/arter og kulturlandskap innenfor området. Søk i disse databasene ga ingen treff på overnevnte tema. Man kan likevel ikke utelukke at viktige naturverdier eksisterer i området ( ) Planområdet ligger innenfor Øst-Hitra utmarkslags jaktvald. Om planen blir vedtatt og full utbygging finner sted vil det føre til at totalt jaktareal for Øst-Hitra utmarkslag blir redusert med 164daa. Tomtene B13, B12, B11, B10, A7, A8, A9 og området Lek1 må tas ut av planforslaget. Veien inn i B-feltet blir da fjerna fra dyrkajorda. Veiføringen opp til felt C må legges utenom dyrka jord, dvs legges mer mot nord. Hovedveien i planområdet som er avkjørsel fra FV 341 må legges så nær grensa mot gnr 120, bnr 17 og 44 for å unngå et område med dyrka jord som ikke kan drives. Ut fra dette må veiføringen inn i feltet endres og rundkjøringen lages om til en enkel tilførselsvei med normal veibredde. Bestemmelser: Det er areal i planforslaget med arealklassifisering fulldyrka jord, overflatedyrka jord og innmarksbeite. Det er driveplikt av den dyrka jorda fram til utbygging er gjennomført. Driveplikten er personlig og eier av landbruksareal har driveplikt så lenge han har hjemmel til eiendommen. Driveplikten kan oppfylles enten ved å drive den dyrka jorda sjøl eller leie den bort på 10 års skriftlig kontrakt til et bruk i aktiv drift. Hvis jordbruksareal blir omdisponert til andre formål ved vedtaket om egengodkjenning, skal jordloven og drivepliktsbestemmelsene gjelde til utbyggingen er gjennomført. I lov om friluftslivet (friluftsloven) er det i 3 satt restriksjoner på ferdsel over det som er innmark; dvs dyrka jord i de arealklassene som er nevnt ovenfor. Det må tas med i reguleringsbestemmelsene under pkt 5 at 3 skal gjelde for områder med innmark. Ordlyden i 3 I innmark kan enhver ferdes til fots den tid marken er frosset eller snølagt, dog ikke i tidsrommet fra 30. april til 14. oktober. Denne ferdselen gjelder likevel ikke på gårdsplass eller hustomt, inngjerdet hage eller park og annet for særskilt øyemed inngjerdet område hvor allmenhetens vinterferdsel vil være til utilbørlig fortrengsel for eier eller bruket. Eier eller bruker kan uansett inngjerding forby ferdsel over hage, plantefelt, høstsådd åker og gjenlegg (attlegg) også når marken er frosset eller snølagt, Uttalelsen fra landbruksseksjonen kommer sent i planprosessen, lang tid etter fristen, og med bakgrunn i dette er det lite rom for å gjøre omfattende endringer i planen. Disse innspillene burde kommet tidlig i prosessen, og dannet rammebetingelsene for prosjektet. Det vurderes derfor som uaktuelt å ta ut de nevnte tomter og lekeplass Lek1. Når det gjelder veiføringene i planen er adkomstveiene tegnet svært breie, og det presiseres at den opparbeidede veien skal legges så skånsomt som mulig med tanke på jordbruk innenfor veiformålet. Tas til følge. Det presiseres i vedtaket at jordloven og drivepliktsbestemmelsene er gyldige til utbyggingen av boligområdet er gjennomført. Tas til følge. Det føyes til nytt pkt i bestemmelsene; 3 i Lov om friluftslivet skal gjelde for områder med innmark. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: Internett:

76 såfremt ferdselen er egnet til å volde nevneverdig skade. Fylkesmannen kan for det enkelte fylket eller deler av det bestemme at det i tidsrommet da det etter første ledd skal være ubetinget forbudt å ferdes i innmark, settes kortere eller lengre enn fra 30. april til 14. oktober. Vedrørende tomtestørrelse for fritidsboligeiendommen gnr 120, bnr 122: Kommunestyret i Hitra kommune har vedtatt bestemmelser til kommuneplanens arealdel der det står som følger; Andre generelle retningslinjer: Tomtestørrelse for boliger bør ikke overstige 2,0 da, tomtestørrelse for fritidsboliger bør ikke overstige 1,0 da og tomtestørrelse for naust bør ikke overstige 0,1 da. Med bakgrunn i dette legges formålsgrensa for fritidsboligen på 1,0 mål. Det er beskrevet en privatrettslig avtale om å utvide tomtestørrelsen på fritidseiendommen til 4,5 mål. Dette er en privatrettslig avtale som vi i arealplanleggingen ikke hensyntar i denne sammenhengen. I telefonsamtale med Roger Hansen har saksbehandler Marit Aune orientert om at det tidlig i planprosessen er gitt klare tilbakemeldinger om at fritidsboligtomt gnr 120, bnr 122, ikke kom til å bli over et mål jf arealplan. Vurdering av vann- og avløpsplan: Ihht vedtak fattet i forbindelse med utlegging til offentlig ettersyn ble det bedt om spesifikk vurdering av vann/avløpsplan. Vann og avløpsplanen for området er vurdert og gjennomgått med Odd Johnsen, driftsavdelingen i Hitra kommune, i møte , og denne vurderes som tilfredsstillende. Det eneste som beskrives er at Hitra kommune skal inngå en utbyggingsavtale knyttet til vann- og avløpsnettet for planområdet. Dette føyes inn i reguleringsbestemmelsene for planen. Ut fra overnevnte vurdering vil en ovenfor Hitra kommunestyre tilråde egengodkjenning av reguleringsplankart og VA-plan med tilhørende bestemmelser under forutsetning av at endelig plankart, VA-plan og bestemmelser endres i henhold til vedtakets punkter. Det påpekes at reguleringsbestemmelsene er endret i henhold til rådmannens innstilling. I reguleringsplankartet er ikke størrelsen på fritidsboligeiendommen justert ned til 1,0 da. Dette gjøres i etterkant, i henhold til vedtaket. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: Internett:

77

78

79 REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN FOR STRANDAUNET, GNR 120, BNR 7 I HITRA KOMMUNE. Egengodkjent i Hitra kommunestyre den xx.xx.xxxx Sak nr:xxx/xx Arkivsak: xx/xxxx Planen er datert : Bestemmelser er datert : Dato for siste revisjon av plankartet : Dato for siste revisjon av bestemmelsene : GENERELT Det regulerte området er på plankartet vist med plangrense. Planområdet som er beskrevet på planen er inndelt i reguleringsområder med følgende formål: Pbl 12-5, pkt. 1 Pbl 12-5,.pkt. 2 Pbl 12-5, pkt. 5 Pbl 12-5, pkt. 6 Pbl BEBYGGELSE OG ANLEGG BEBYGGELSE OG ANLEGG SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR LANDBRUK-, NATUR- OG FRILUFTSFORMÅL BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG, MED TILHØRENDE STRANDSONE HENSYNSONER 1.1. Område for boligbebyggelse Kommunen skal godkjenne tiltakets plassering, og i den utstrekning det er nødvendig: a) fremskaffe oppdatert situasjonskart for eiendommer berørt av det planlagte tiltaket, som ved behov skal være koordinatfestet b) oppgi toleransegrensene som gjelder for plasseringen av tiltaket i situasjonsplanen og i marken (utstikkingen). Når tiltaket er meldepliktig etter Forskrift om saksbehandling og kontroll i byggesaker (SAK), kap III, skal tiltakshaver sørge for at tiltaket plasseres korrekt i marken. Når tiltaket er søknadspliktig etter Forskrift om saksbehandling og kontroll i byggesaker (SAK), kap. IV, skal ansvarlige foretak forestå plassering i marken (utstikking) og kontroll I området kan det oppføres bolighus med tilhørende garasje. Videre kan det vurderes terrengtilpasset bolig på egnet tomt Tomtas BYA settes til 30%, og ikke over 300 m Sterke farger som gir store kontrastvirkninger mot omgivelsene er ikke tillatt. Dette gjelder også takmaterialet. Forslag til farge og materialvalg bør medføres byggesøknad Bygg skal legges så langt ned i terrenget som mulig Maks mønehøyde er satt på den enkelte tomt På tomt BK1, BK2 og BK3 kan det oppføres flerboligbygg. Disse skal være terrengtilpasset, utnyttelsesgraden settes til 40% Ingen bygninger må plasseres over/på felles vann/avløpsledninger Bygningene skal ha saltak eller pulttak. Takvinkel skal være mellom 20 og 35 grader Garasje kan bare oppføres i 1 etasje med grunnflate på maksimum 50 m2 og skal være tilpasset boligen med hensyn til materialvalg, farge og form. Reguleringsbestemmelser for Strandaunet, gnr 120, bnr 7 i Hitra kommune. Rev. : Side 1

80 Garasje kan innenfor bestemmelsene i byggeforskriftene oppføres i nabogrensen, og da etter endelig plassering som fastsettes av bygningsrådet Plassering av bolig og garasje skal være vist på situasjonsplan som følger søknad om byggetillatelse, selv om disse ikke skal oppføres samtidig med dette. Den samme situasjonsplanen skal vise høyde på topp ferdig gulv og topp mønehøyde Det henvises ellers til Hitra kommunes Retningslinjer for byggetiltak og bruksendring i kystsonen, datert Område for fritidsbolig Kommunen skal godkjenne tiltakets plassering, og i den utstrekning det er nødvendig: a) fremskaffe oppdatert situasjonskart for eiendommer berørt av det planlagte tiltaket, som ved behov skal være koordinatfestet b) oppgi toleransegrensene som gjelder for plasseringen av tiltaket i situasjonsplanen og i marken (utstikkingen). Når tiltaket er meldepliktig etter Forskrift om saksbehandling og kontroll i byggesaker (SAK), kap III, skal tiltakshaver sørge for at tiltaket plasseres korrekt i marken. Når tiltaket er søknadspliktig etter Forskrift om saksbehandling og kontroll i byggesaker (SAK), kap IV, skal ansvarlige foretak forestå plassering i marken (utstikking) og kontroll I området kan det oppføres fritidsbolig med tilhørende uthus Tomtas BYA settes til 20%, og ikke over 200 m Sterke farger som gir stor kontrastvirkning mot omgivelsene er ikke tillatt. Dette gjelder også takmaterialet. Forslag til farge og materialvalg bør medføres byggesøknad Bygg skal legges så langt ned i terrenget som mulig Maks mønehøyde er satt på den enkelte tomt Ingen bygninger må plasseres over/på felles vann/avløpsledninger Bygningene skal ha saltak eller pulttak. Takvinkel skal være mellom 20 og 35 grader Uthus kan bare oppføres i 1 etasje med grunnflate på maksimum 20 m2 og skal være tilpasset fritidsboligen med hensyn til materialvalg, farge og form Uthuset kan innenfor bestemmelsene i byggeforskriftene oppføres i nabogrensen, og da etter endelig plassering som fastsettes av bygningsrådet Plassering av fritidsbolig og uthus skal være vist på situasjonsplan som følger søknad om byggetillatelse, selv om disse ikke skal oppføres samtidig med dette. Den samme situasjonsplanen skal vise høyde på topp ferdig gulv og topp mønehøyde Det henvises ellers til Hitra kommunes Retningslinjer for byggetiltak og bruksendring i kystsonen, datert Felles lekeplasser (LEK1 og LEK ) Lekeplassene LEK1 og LEK2 er felles nærlekeplasser for boligområdet, og skal være fellesarealer for alle boligene innenfor det regulerte området Naturpreget i områdene skal tas vare på, og eksisterende vegetasjon bevares Opparbeidingen av LEK1 og LEK2 skal skje samtidig med utbygging av boligene i området LEK 1 er et flatt areal, og skal utformes og opparbeides som balløkke. Området skal opparbeides parkmessig og minimum planeres, tilsås og beplantes LEK2 er brattere og mer variert, og er egnet som lekeplass for de mindre barna. Området skal opparbeides parkmessig og minimum planeres, tilsås og beplantes, samt utstyres som sandlekeplass, med sandkasse, benker og huske. Reguleringsbestemmelser for Strandaunet, gnr 120, bnr 7 i Hitra kommune. Rev. : Side 2

81 2. SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR 2.1 Kjørevei Tomtene har adkomst fra felles vei, med avkjørsel fra hovedveien FV 341. Med unntak av der det i kartet er påskrevet privat vei, er alle veiene i planen felles Avkjørslene til den enkelte tomt er som følger: AV0: Tomtene A9, E19-26, F31-34, G37 AV1: Tomtene BK1-3 AV2: Tomtene A4-9 AV3: Privat vei til eiendommen Myra AV4: Tomtene D18, B10-13 AV5: Tomtene C14 17 AV6: Tomtene E23, E26-29 AV7: Tomtene E26, F30, G35 37, H Enkelte tomter er utformet slik at de kan ha avkjørsel fra flere veier, de har derfor flere alternativer Veiene kan bare bygges i samsvar med plankartet og med minimum veibredde 3,0 m Det skal opparbeides en møteplass i forbindelse med bratt vei opp til Strandaunet øvre. Videre skal den sikres med rekkverk/autovern Tomt G37 har to alternative adkomster 1 og For FV 341 er underlagt de bestemmelser som gjelder for fylkesveger Gang/sykkelvei Gang- og sykkelveg fram til skolen og til Hestvika må være etablert før boligfeltet utbygges. Denne skal utføres i tråd med Statens vegvesens retningslinjer Innenfor området kan det også opparbeides en busslomme med tilhørende leskur ihht Veinormalen. Denne skal plasseres i samråd med veimyndighetene. 2.3 Annen veigrunn grøntareal Området skal gis et tiltalende utseende. 2.4 Vann og avløp All ny bebyggelse innenfor området skal tilknyttes offentlig vannforsyning i samsvar med plan- og bygningslovens 65. All ny bebyggelse skal tilkobles avløpsanlegg i samsvar med plan- og bygningslovens 66 og utført i samsvar med Forurensningsloven med tilhørende forskrifter Ledningene skal dimensjoneres som følger: Hovedledning vann=110 med mer, Stikkledning vann= 32 med mer og avløpsledning=110mm Hovedledning vann defineres fra påkoblingspunktet på kommunal ledning til K1 og K Avløpsanlegg kan bare bygges etter eget vedtak og i samsvar med godkjent avløpsplan Alle boliger skal være tilknyttet slamavskiller, felles eller enkeltanlegg. Slamavskillerens form og størrelse avgjøres i den enkelte byggesak Slamavskiller kan etter avtale med grunneier plasseres utenfor tomten Tomtene nr BK1-BK3 skal ha felles slamavskiller Trasevalg fra hovedledning til tomtegrensa på kartet er kun veiledende Fellesledninger, kummer og annet nødvendig utstyr skal plasseres på en slik måte at dette ikke virker skjemmende i terrenget. Etter legging av vann- og kloakkledninger, samt plassering av eventuelle kummer skal det foretas terrengmessige behandlinger, slik at det ikke oppstår sår i terrenget som virker skjemmende for omgivelsene. Reguleringsbestemmelser for Strandaunet, gnr 120, bnr 7 i Hitra kommune. Rev. : Side 3

82 Avløpsledning i sjø avsluttes minimum 3 meter under laveste lavvann, og føres så langt ut i bukta slik at avløpsvannet ikke blir ført tilbake til området. Ledningen skal sikres med lodd slik at den ikke flyter opp Det må etableres tilstrekkelig vannforsyning for brannbekjempelse i området gjennom tilstrekkelig kapasitet og tilstrekkelig antall brannkummer. I områder der åpen vannkilde utgjør slokkevannskilden, bør det legges til rette for at vannkilden er tilgjengelig ved alle årstider Tilgjengelighet for tømming med slamtanker må tilfredsstille det til enhver tid gjeldende Gebyrregulativ for Hitra kommune For tømming av større fellestanker kreves det dimensjonering av vei og snuplass til større kjøretøy Alt avløp er søknadspliktig Det må etableres avstenginger som bakkekran så nært inntil tilknytning av stikkledninger til hver tomt som mulig Ved føring av vannledning i felles grøft med spillvann må vannledning legges høyere enn spillvannsledning. Dette for å unngå fare for inntrenging av spillvann ved lekkasjer og avstenginger Det bør etableres automatiske lufteventiler på alle høybrekk som hovedvannledning føres over For å sikre mot tilbakeslag anbefales minimum 90 cm høydeforskjell mellom laveste sluk i hver enkelt enhet og tilknytningspunkt for stikkledning Søknad om tilkobling og abonnement til offentlig vann/avløpsanlegg sendes til Driftsavdelingen, Hitra kommune, i god tid før vanntilkopling Hitra kommune skal inngå utbyggingsavtale knyttet til vann- og avløpsnettet for planområdet før utbygging. 3. GRØNNSTRUKTUR 3.1. Område for turdrag I området for turdrag kan det opparbeides stier som er inntil 1,5 m bred. Disse stiene skal være i samsvar med kartet. 4. FORSVAR Ingen forsvarsområder i denne planen. 5. LANDBRUK-, NATUR- OG FRILUFTSFORMÅL 5.1. Jord og skogbruk Området som er regulert til Jord og skogbruk skal benyttes til tradisjonell drift i tilknytning til landbruk. I disse områdene kan det bare oppføres bygninger som har direkte tilknytning til landbruk som primærnæring. Annen arealbruk og bebyggelse er ikke tillatt Anlegg av private veier som etter en behovsvurdering ikke er begrunnet med landbruks- eller skogsdrift, vil være forbudt Arealdisponeringen i landbruksområder reguleres også av spesiallover som jordloven, skogbruksloven, konsesjonsloven og jordskifteloven, som er gjeldende i planområdet Mulige ulemper som følge av landbruksdrift i form av gjødselspredning, lukt, husdyr, fluer, rauting, maskinstøy, faremomenter for barn etc. må påregnes på enkelte tomter i området, særlig tomter som grenser opp mot landbruksområder i Lov om friluftslivet skal gjelde for områder med innmark Jordloven og drivepliktsbestemmelsene er gyldige til utbyggingen av boligområdet er gjennomført. Reguleringsbestemmelser for Strandaunet, gnr 120, bnr 7 i Hitra kommune. Rev. : Side 4

83 6. HENSYNSSONE 6.1. Frisiktsoner ved veg Innenfor disse områder skal det ikke etableres installasjoner eller beplantninger som hindrer sikt mot offentlige veger Nye avkjørsler med tilhørende sikttrekanter skal bygges iht. vegnormalene og i samråd med vegvesenet. Avkjørsler skal godkjennes før de tas i bruk Høyspenningsanlegg Gjennom planområdet går det en høyspenningsledning. Innenfor dette området tillates det ikke oppført bygninger for beboelse nærmere enn 7,5 m fra ytterste streng. Det henvises ellers til gjeldende forskrifter. 7. BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG, MED TILHØRENDE STRANDSONE 7.1 Friluftsområde i sjø/vassdrag. Innenfor disse områdene tillates ikke etablering av oppdrettsanlegg, flytekaier, arbeid eller tiltak som vil forringe områdene som fiske-, natur- og friluftsområder. 7.2 Annet byggeområde (naustområder) I området for N1 kan det etableres sjøboder el naust under forutsetningen at utformingen blir lik naust og i samsvar med byggeskikkveilederen. Maksimal størrelse for enkeltnaust er 32 m2 og sjøbod 60 m2. Tak bør utformes som saltak med en takvinkel fra grader. Naust og sjøboder kan ikke innredes for beboelse. 8. ANDRE FORHOLD 8.1 Alle meldings- og søknadspliktige tiltak i planområdet skal byggemeldes eller omsøkes til Hitra kommune ihht plan- og bygningsloven. 8.2 I forbindelse med byggemelding skal det vedlegges situasjonsriss/plan i målestokk 1:500, som viser hvordan den bebygde delen av tomta skal planeres og utnyttes. 8.3 Ingen tomt må beplantes med trær eller busker som etter bygningsrådets skjønn kan være sjenerende for offentlig ferdsel. De ubebygde områdene må gis en tiltalende form og behandling. 8.4 Gjerde for å skjerme mot beitedyr rundt fritidsbolig og boliger kan settes opp og bekostes av eierne av boligene og fritidsboligen. Gjerde skal utformes på en slik måte at de holder beitedyr ute. Gjerdehøyde må ikke overstige 1,0 meter inklusiv sokkel. Det henvises ellers til gjerdeloven. 8.5 I tilfeller hvor det forekommer utgravde masser skal disse henlegges på steder der de ikke virker skjemmende. Planering i større utstrekning tillates ikke. 8.6 Unntak fra reguleringsplankart eller bestemmelsene må omsøkes som reguleringsendring eller som dispensasjon, jf Plan- og bygningsloven. 8.7 Etter at denne reguleringsplanen med tilhørende bestemmelser er vedtatt, kan det ikke inngås avtaler som er i strid med planen eller bestemmelsene. Reguleringsbestemmelser for Strandaunet, gnr 120, bnr 7 i Hitra kommune. Rev. : Side 5

84

85

86

87

88

89

90

91

92

93

94 HITRA KOMMUNE Teknisk sektor Arkiv: Saksmappe: 2011/624-1 Saksbehandler: Dag Robert Bjørshol Dato: Interkommunal kystsoneplan for Sør-Trøndelag Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Teknisk komite /11 Kommunestyre /11 Vedlegg: 1 Forslag til planprogram Saksprotokoll i Teknisk komite Behandling: Det ble ikke fremmet andre forslag. Vedtak: 1. Hitra vedtar å delta i det foreslåtte planarbeidet med Interkommunal Kystsoneplan for Sør-Trøndelag. 2. Hitra kommune slutter seg til forslaget til sammensetting av styringsgruppe for Interkommunal Kystsoneplan for Sør-Trøndelag. 3. Hitra kommune vedtar for sin del å legge utkast til planprogram for interkommunal kystsoneplan for Sør-Trøndelag ut til offentlig ettersyn i 6 uker. 4. Fastsetting av planprogram etter offentlig ettersyn delegeres til styringsgruppa for Interkommunal Kystsoneplan for Sør-Trøndelag. Hjemmel for vedtak er plan- og bygningslovens 9-1, 9-2 og 9-3 (for interkommunal plan) og 4-1 (for planprogram) Enstemmig. Innstilling: 1. Hitra vedtar å delta i det foreslåtte planarbeidet med Interkommunal Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr

95 Kystsoneplan for Sør-Trøndelag. 2. Hitra kommune slutter seg til forslaget til sammensetting av styringsgruppe for Interkommunal Kystsoneplan for Sør-Trøndelag. 3. Hitra kommune vedtar for sin del å legge utkast til planprogram for interkommunal kystsoneplan for Sør-Trøndelag ut til offentlig ettersyn i 6 uker. 4. Fastsetting av planprogram etter offentlig ettersyn delegeres til styringsgruppa for Interkommunal Kystsoneplan for Sør-Trøndelag. Hjemmel for vedtak er plan- og bygningslovens 9-1, 9-2 og 9-3 (for interkommunal plan) og 4-1 (for planprogram) Roger Antonsen Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Dag Robert Bjørshol Kommunalsjef RO4 Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: Internett:

96 Bakgrunn for saken Kysten er klar er et samarbeidsprosjekt mellom 11 kystkommuner i Sør-Trøndelag, og er Sør- Trøndelag fylkeskommunes kystprogram. Det var kystkommunene selv som tok initiativ til samarbeidsprosjektet. Kysten er klar skal: Bidra til å utvikle denne delen av Midt-Norge til den mest spennende kystregionen i Europa gjennom å sette fokus innenfor 3 hovedsatsingsområder: Omdømmetiltak og gode bolysttiltak Utvikling av kompetanse og teknologi som regionen etterspør Utvikling av en regional helhetlig arealforvaltning I kysten er klar skal vi løfte lokale initiativ sammen med strukturer som allerede er etablert i regionen. Organisering av Kysten er klar: Eiere av programmet er kommunene Hemne, Snillfjord, Agdenes, Frøya, Hitra, Ørland, Bjugn, Rissa, Åfjord, Roan og Osen samt Sør-Trøndelag Fylkeskommune. Programmets samarbeidspartnere er næringsliv, utviklingsaktører og FoU-miljøer. Programmet er organisert med en overordnet strategigruppe bestående av ordførerne fra de 11 kommunene samt 5 fylkestingsrepresentanter og et programstyre på 7 representanter der 3 representerer eierne av Kysten er Klar og de 4 andre representerer næringslivet. Fokus i Kysten er klar: *Bidra til positiv befolkningsutvikling og verdiskaping *Bidra til kunnskapsproduksjon på tvers og på alle nivåer *Tilrettelegge for tilgang på kompetent arbeidskraft *Bidra til utnyttelse av våre ressurser i et framtidsperspektiv *Gjennom å jobbe sammen skal vi oppnå mer enn hver for oss *Sette kystregionen på kartet regionalt/nasjonalt/internasjonalt Strategi arealsatsing: *Fremme arenaer for integrert arealplanlegging *Skissere mulighetsbilde innenfor fagområdet *Kysttilpasset arealforvaltning flerbruk/interessekonflikt *Styrke regionens ledende posisjon innen havbruksforvaltning *Legg til rette for en verdensledende havbruksnæring De 3 hovedsatsingsområdene har hver sin fagansvarlige og hver sin faggruppe. Faggruppe areal: For Kysten er Klar er det viktig at det er medlemskommunene som har initiativet og som legger de klareste føringene på hvilke arealspørsmål som er viktigst og hvilke planer som bør lages i fellesskap. Derfor oppnevnte hver kommune en representant, plansjef/kommuneplanlegger, til ei faggruppe for arealsatsinga i Kysten er Klar. Det er også med to saksbehandlere fra Fylkeskommunen i faggruppa. Faggruppa er slik sammensatt: Osen kommune Hanne Skjæggestad Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: Internett:

97 Roan kommune Åfjord kommune Bjugn kommune Ørland kommune Rissa kommune Snillfjord kommune Hemne kommune Frøya kommune Hitra kommune Agdenes kommune Fylkeskommunen Fylkeskommunen Fagansvarlig Kysten er Klar Olav Thorshaug Tor Skjevdal Bjørnar Groven Knut Berg Siri Vannebo Roar Grindvold Ingun Øyaseter Andreas Kvingedal Dag Robert Bjørshol Siv Westby Tore Forbord Heidi Flatås Johannes Fjeldvær Felles plan: Et planspørsmål som har betydning for flere kommuner er i utgangspunktet et aktuelt tema for en felles plan. Prosjektgruppe areal startet sitt arbeid med å liste opp planutfordringer som var felles og som best kunne løses i fellesskap. Når vi plukker ut planutfordringer som er knyttet til overordnet planlegging, og sammenholder de med overordnete målsettinger i Kysten er klar, får vi følgende sammenheng: Overordna mål Trøndelag framstår i dag som en av de mest vellykkede regionene i verden for produksjon av atlantisk laks. Arealsatsingen skal bidra til at vi beholder og videreutvikler denne ledende posisjonen. Satsingen skal også bidra til å nå nasjonale mål for bærekraftig vekst og utvikling av kysten. Hovedmål 1 Kysten er Klar skal utvikle marin kunnskap og kompetanse for bærekraftig bruk og arealplanlegging i kystregionen Delmål 1.1 *Utvikling av småbåthavnplan for alle kommunene i Kysten er Klar *Lage regional plan for småbåthavner (basert på uttrekk av kommunenes planer) med lokaliseringer av båthotell og lignende. *Lage felles byggeskikkveileder for sjøtilknyttet bebyggelse. (byggeskikk, plassering, tillatt bruksområde mv) Delmål 1.2 *Lage regional plan for kystkommunikasjon. Kystveien presenteres slik den er i dag, men med anbefalte alternative traseer inklusive best mulig sammenheng mellom kystvei og havner. Havnedistrikt, farledskorridorer, fiskerihavner og fiskemottak skal også være tema i denne plana. Delmål 1.3 *Synkronisering av kommuneplanenes arealdel. (Felles mal for plankart og bestemmelser som danner grunnlag for mer lik forvaltning) Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: Internett:

98 *Mer kunnskapsbasert planlegging. Kunnskap som dybdekoter i sjø, strømforhold, bølgekart, geologi, biologi mm skal søkes sammen med bl.a. forskningsmiljøet i ikyst. *Felles ROS-analyser/utredningskrav *Prøve ut grunneiersamarbeid *Kystparker/hensynssoner *Differensiert forvaltning av strandsonen Hovedmål 2 Kysten er Klar skal utvikle verktøy for planlegging og praktisere bruken av dette i et interkommunalt samarbeid Samordnet regional avklaring: Formålet er å legge til rette for en bærekraftig og konkurransedyktig arealutvikling gjennom en samordnet avklaring av arealbruken. Dette gir bedre grunnlag for å avveie arealbruk mot ulike nasjonale mål. I henhold til strategigruppas prioriterte målsettinger som faggruppa arbeider etter, skal følgende plantema tas inn i interkommunal kystsoneplan: Sjøarealene (og differensiering av disse til akvakultur, friluftsområde med mer) Farleder etter ny havne- og farledslov Småbåthavner Havner, både passasjer- og gods-havner Kystveien med mulige innkortinger/omlegginger Kobling kystvei til havner Fiskerihavner, hvilke skal avhendes og hvilke skal bestå I tillegg til dette er det naturlig at hver kommune vurderer å legge inn mulige næringsarealer til områdene ved havnene. Juridisk status Det er avgjørende at kystsoneplanen blir forpliktende for alle parter, derfor skal den bygges opp i samsvar med plan- og bygningslovens bestemmelser og gis juridisk virkning. Kystsoneplana vil bestå av 3 deler: 1. Beskrivelse,- verbal beskrivelse som ikke har juridisk virkning, men som gir bakgrunnskunnskap og som kan gi veiledninger og retningslinjer. Resultatene fra nødvendige utredninger vil komme inn her. En ser for seg en to-delt beskrivelse,- en for kystkommunene samla og en for hver kommune. 2. Plankart med tegnforklaring, juridisk virkning 3. Bestemmelser knyttet til planformålene, juridisk virkning Pr. dags dato registreres det at kommunene tilslutter seg planprogrammet da melding om vedtak er innkommet fra flere kommuner samt fylkeskommunen. Gjeldende Fylkesdelplan kalt Kystsoneforvaltning i Sør-Trøndelag ble vedtatt i Siden saken er av en så vidt prinsipiell art og har omfattende effekter fremmes den også for behandling i kommunestyret. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: Internett:

99 Saksopplysninger Her vises det til vedlagte forslag til planprogram for Interkommunal Kystsoneplan for Sør- Trøndelag. Økonomi: Det er innvilget kr ,- i skjønnsmidler fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag til felles plan, forutsatt at kommunene stiller med samme beløp. Kommunenes andel kan/bør være i form av egeninnsats, noe som er helt naturlig for å få eierforhold til felles plan. I tillegg til dette har Kysten er Klar bevilget kr ,- til planarbeidet. Integrering med gjeldende arealdel av kommuneplan: Den interkommunale kystsoneplana har stort sett bare plantema som dreier seg om bruken av sjøarealene, havner, og kystveien som binder kommunene og havnene sammen. For hver kommune er det tenkt å sy dette sammen med kommunenes gjeldende arealdel av sin kommuneplan slik at hver kommune får en helhetlig plan. Eksisterende kommuneplanens arealdel har svært forskjellig alder og datakvalitet (SOSIstandard) i kommunene. Fordi vi opptrer i fellesskap, får vi hjelp fra Fylkeskartkontoret til å oppgradere alle kommuneplanene slik at de kommer på samme SOSI-nivå. Virkninger av interkommunal plan Interkommunalt plansamarbeid verken utvider eller innskrenker kravene til planprosess, eller for eksempel hjemlene til å gi regulerende bestemmelser i arealplanene. Interkommunal plansamarbeid endrer heller ikke den enkelte kommunes ansvar for at lovens regler om planbehandling blir fulgt innenfor sitt område, med krav til offentlighet, medvirkning, konsekvensutredning mv. For planprosess og innhold i interkommunal plan gjelder reglene som for kommuneplan. Hvert enkelt kommunestyre skal vedta endelig planvedtak for sitt område. For at ikke planprosessen skal bli for tung, kan kommunene overlate til et styre å treffe vedtak underveis i planprosessen, f.eks å fastsette planprogram, opprette underutvalg eller innhente konsulentbistand og vedta hvordan kommunikasjonen mellom styret og det enkelte kommunestyre skal være underveis. Men ansvaret ligger i kommunene, og i praksis må kommunene være enige om rammene de gir styret. Når det utarbeides en felles, samordnet arealdel for flere kommuner, må altså den enkelte kommune formelt vedta sin del som arealdel til kommuneplanen. Styret har ikke myndighet til dette. Det følger av dette at en interkommunal plan ikke er en overkommunal plan, men en sammensetning av flere formelt selvstendige planer som er utarbeidet i en helhetlig sammenheng. Det er opp til hver enkelt kommune i ettertid å vurdere endringer i sin arealdel. Med utgangspunkt i at den er utarbeidet interkommunalt, vet enkeltkommunen om den endringen det er snakk om vil berøre helheten. Hvor skapes eksportverdiene i Norge? Olje/gass skaper de største eksportverdiene, med oppdrett og fiske på de neste plassene. Alle disse tre næringene henter verdiene fra sjøen, og når vi i tillegg vet hvilken betydning reiseliv og Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: Internett:

100 friluftsliv knytta til sjøen har, så blir det viktig å ha ei god og oppdatert plan for bruken av sjøarealene. Hvorfor felles plan? På kysten har vi, i langt større grad enn i innlandet, næringer og aktiviteter som krysser mange kommunegrenser. Oppdrett, fiske, skipstrafikk, reiseliv og friluftsliv er næringer/aktiviteter som kommunene skal legge til rette for i sine arealplaner, men som er så kommunegrenseoverskridende at man må planlegge sammen med nabokommunene. Man planlegger for en bærekraftig utvikling, noe som betyr at man må planlegge arealer for bruk og planlegge arealer for vern. Mange av områdene som har naturverdier som gjør at de må skjermes, finnes også på begge sider av ei kommunegrense. Hva vil vi med felles plan? Vi vil synkronisere planarbeidet i alle kommunene slik at alle gjeldende planer er på samme data-nivå. Vi vil kjøre to planprosesser parallelt, ny kystsoneplan for enkeltkommunene der hver kommune tar avveininger som er naturlig for sin kommune, samtidig som den deltar i den interkommunale kystsoneplana og ser på felles behov og felles hensyn for å styrke de 11 kystkommunene som helhet. Vi vil ha felles kunnskapsinnhenting der det er naturlig, for eksempel felles biologisk mangfoldkart (viltkart pluss naturbasen) i samarbeid med fylkesmannen, DN og artdatabanken. Vi vil at både kommunene og fylkeskommunen får et eierforhold til den interkommunale plana, og at den får juridisk virkning som gjør at den må brukes av alle parter (blir ikke lagt i en skrivebordsskuff). Vi vil bruke både økonomiske og personellmessige ressurser mer effektivt ved å kjøre felles planprosess, samt at vi vil nå ut til/samarbeide med de største næringene og natur- og miljøorganisasjoner på en mer helhetlig måte. Vi vil gi forutsigbare og framtidsretta forhold for sjøbasert næringsliv og samferdsel. Vi vil ved felles plan og planspråk legge grunnlaget for helhetlig og lik forvaltning/saksbehandling i de 11 kystkommunene. Et eksempel kan være at vi leier/låner saksbehandlingskapasitet av hverandre og blir mindre sårbare på saksbehandlingskapasitet. Dette kan også gjøre det mer attraktivt å jobbe i kommunene. Kunnskapsbasert planlegging: På landjorda vet vi mye om landskap/terreng (vi har høydekurver for hver meter), geologi og natur. Om forholdene i sjøen og på havbunnen vet vi svært lite. I utgangspunktet blir man overrasket over at kystnasjonen Norge ikke har prioritert kartlegging av sjøbunn, både topografi/dybdekurver og bunnsubstrat for deretter å kunne kartlegge naturen på sjøbunn og lage strømmodeller og bølgemodeller. Dette er spesielt relevant sett i forhold til å avsette dele opp sjøareal til ulike fremtidige oppdrettsarter, eksempelvis krever blåskjellproduksjon eller hummerproduksjon andre lokalitetskvaliteter enn lakseproduksjon. Registreringene som nå blir en del av prosjektet vil således utvide mulighetsrommet for planlegging av nye arter, kombinert med endret planlov. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: Internett:

101 Ny plan- og bygningslov sier at kommunene skal planlegge sitt sjøareal inntil 1 nautisk mil utenfor grunnlinja. Denne planlegginga må vi gjøre basert på svært fragmentert kunnskap! Kysten er Klar har som målsetting å være drivkraft overfor overordnete myndigheter for å prioritere oppbygging av kunnskap om kysten, samt å være samarbeidspart med forskningsmiljøet i Trøndelag for å utveksle kunnskap. Arealsatsinga har vært særlig aktive overfor Statens kartverk for å få til en nasjonal satsing/geovekstsamarbeid på marine grunnkart og i samarbeidet med forskningsprogrammet ikyst. Sammen er vi sterkere: Det viser seg at vi blir lyttet til på en helt annen måte når vi representerer 11 kystkommuner enn om vi hadde opptrådt hver for oss. I tillegg kan vi i fellesskap gjøre grunnleggende arbeid og planlegging vesentlig billigere i fellesskap. Her kan nevnes at felles skråfoto av kystsonen i de 11 kommunene ville blitt 3 ganger så dyrt hvis vi hadde bestilt det hver for oss, i tillegg ville enkeltkommuner sannsynligvis ikke fått skjønnsmidler til prosjektet. Vurdering Ved i fellesskap å lage Interkommunal kystsoneplan for Sør-Trøndelag utnytter vi mulighetsrommet i den nye plan- og bygningsloven samt at vi lager en plan for kystkommunene av kystkommunene med deltakelse fra fylkeskommunen. Vi er sikre på at både økonomiske og personellmessige ressurser blir brukt mer effektivt på denne måten, men en må ikke legge skjul på at det også vil være store utfordringer. Den største utfordringa blir kanskje å få alle de 11 kommunene til å gå helhjertet inn for arbeidet med denne planen når den nå går over fra felles planprogram til konkret planprosess i den enkelte kommune. Hvis kommunene tar eierskapet til denne interkommunale kystsoneplana og er engasjerte og positive, så greier vi å samkjøre prosessene. Kommunene har mange ganger snakket om at fylkesplanprosesser blir kjørt ovenfra og ned med for liten deltakelse og prosess i kommunene, noe som igjen har ført til benevnelser som skrivebordsplan og at planene har vært lite brukt i praksis, både av kommunene og fylkeskommunen. Nå har vi sjansen til å endre dette og ta styringa selv. Fylkeskommunen ser veldig positivt på denne måten å jobbe på, og vil delta aktivt for å lage best mulig plan. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: Internett:

102 no (YWKOMMJIE1E I TINI~DELAO en Kgsten er klar KYSTKOMMUNENE i TRØNDELAG ForslaQ til planproqram Interkommunal kgstsoneplan for Ser TrendelaQ SAMARBEID OVER KOMMUNEGRENSENE ER EN FORUTSETNING FOR Å FÅ TIL EN GOD, BÆREKRAFTIG OG FORUTSFGBAR FORVALTNING AV KYSTSONEN

103 no PlanproQram Enterkommunal kçjstsoneplan for Sar TrandelaQ Fnnhold Innledning side 3 Hva vil vi med felles plan side 4 Planmodell side 5 Organisering av planarbeidet side 6 Plantema side 7-8 Behov for utredninger side 9-10 Planprosess og medvirkning side 11 Alternativer til vurdering side 12 Lovgrunnlag - utdrag side Framdriftsplan side 15 no

104 3 [nnledninq Kysten er klar er et samarbeidsprosjekt mellom 11 kystkommuner i Sør- Trøndelag, og Sør-Trøndelag fylkeskommune. Disse kommunene er Hemne, Snillfjord, Agdenes, Frøya, Hitra, ørland, Bjugn, Rissa, Åfjord, Roan og Osen. Kysten er klar skal bidra til å utvikle denne delen av Midt-Norge til den mest spennende kystregionen i Europa gjennom å sette fokus innenfor 3 hovedsatsingsområder: Omdømmetiltak og gode bolysttiltak Utvikling av kompetanse og teknologi som regionen etterspør Utvikling av en regional helhetlig arealforvaltning For fokusområdet areaforvaltning er følgende overordete mål formulert: Trøndelag framstår idag som en av de mest vellykkede regionene i verden for produksjon av atlantisk laks. Arealsatsingen skal bidra ti! at vi beholder og videre utvikler denne ledende posisjonen. Satsingen skal også bidra til å nå nasjonale mål for bærekraftig vekst og utvikling av kysten. Kysten er klar er organisert med en overordnet strategigruppe og et programstyre, samt en fagansvarlig og en prosjektgruppe for hvert h ovedsatsi n gso m rå de. Arealbruken i kystsonen i Sør-Trøndelag er sammensatt, og kystsonen er arena for mange ulike aktiviteter og interesser. Utviklingen i de siste årene har gått i retning av økende konkurranse om arealene i kystsonen. Ulike og til dels motstridende interesser og hensyn fører til at det lett oppstår konflikter om disponering av arealer. Ressursene i kystsonen får stadig større betydning for næringsaktivitet og verdiskaping. Samtidig finnes det store biologiske og landskapsmessige kvaliteter i kystsonen som det er viktig å ta 0 vare pa. Konflikter mellom ulike brukerinteresser og konflikter mellom brukerinteresser og verneinteresser har ført til et sterkere behov for offentlig planlegging og forvaltning av arealbruken i kystsonen. Utfordringen som forvaltningen står ovenfor her er at flere ulike gode formål kan ha kryssende interesser, og at lokale, regionale og nasjonale hensyn heller ikke alltid er sammenfallende. Gjennom en interkommunal plan for kystsoneforvaltning skal en gjenspeile den overordnede politikk for hvordan vi skal legge til rette for økt sysselsetting og bærekraftig vekst for nærlingslivet samtidig som en skal ivareta biologiske og landskapsmessige kvaliteter, friluftsliv, kulturlandskap osv. Planprogram skal legges ut til offentleg ettersyn i hver enkelt kommune og sendes på høring til aktuelle samarbeidspartnere/organisasjoner.

105 4 Hva vil vi med felles plan? Form~Iet med planarbeidet er først og fremst ~ utvikle et hensiktsmessig og godt styringsverktøy som kan klargjøre m31 og strategier for verdiskaping og utvikling langs kysten. Planen skal gi grunnlag for god, langsiktig og bærekraftig forvaltning av ressursene, stimulere til samarbeid og utvikle felles politiske retningslinjer om arealbruk, forvaltning og verdiskaping. Vi vil synkronisere planarbeidet i alle kommunene slik at alle gjeldende planer er p~ samme data-nivg. Vi vil kjøre to planprosesser parallelt, ny kystsoneplan for enkeltkommunene der hver kommune tar avveininger som er naturlig for sin kommune, samtidig som den deltar i den interkommunale kystsoneplana og ser p~ felles behov og felles hensyn for ~ styrke de 11 kystkommunene som helhet. Vi vil ha felles kunnskapsinnhenting der det er naturlig, for eksempel felles biologisk mangfoldkart (viltkart pluss naturbasen) i samarbeid med fylkesmannen, DN og artdatabanken. Vi vil at både kommunene og fylkeskommunen f~r et eierforhold til den interkommunale plana, og at den f~r juridisk virkning som gjør at den skal brukes av alle parter (blir ikke lagt i en skrivebordsskuff). Vi vil bruke både økonomiske og personellmessige ressurser mer effektivt ved ~ kjøre felles planprosess, samt at vi vil n~ ut til! samarbeide med de største næringene og natur- og miljøorganisasjoner en mer helhetlig m~te. Vi vil gi forutsigbare og framtidsretta forhold for sjøbasert næringsliv, samferdsel, friluftsliv og hyttebygging. Vi vil ved felles plan og planspr~k legge grunnlaget for helhetlig og lik forvaltning/saksbehandling i de 11 kystkommunene. Et eksempel kan være at vi leier/låner saksbehandlingskapasitet av hverandre og blir mindre s~rbare p~ saksbehandlingskapasitet. Dette kan ogs~ gjøre det mer attraktivt ~ jobbe i kommunene. Strategigruppa i Kysten er klar foreslås som styringsgruppe. no

106 5 Planmodell Ny plan- og bygningslov (iverksatt ) ga oss flere muligheter for felles planlegging. Flere mulige planmodeller ble vurdert før vi besluttet 3 g8 for en interkommunal plan. Valgt planmodell Interkommunal plan, der alle kommunene samt fylkeskommunen er parter og som gir en juridisk bindende plan med tilhørende bestemmelser. Dette er den plantypen der det er størst mulighet for alle parter 3 føle eierskap til plana. Flere fylkesdelplaner gjennomg3s og blir integrert i den interkommunale plana. Lovp3lagt styringsgruppe med samme antall representanter fra hver kommune. rno

107 6 OrQaniserinQ av planarbeidet Styringsgruppe- strategigruppe Best~r av 11 ordførere, 11 r~dmenn samt 5 fylkesrepresentanter. Gruppa er ansvarlig for de overordnede strategiene i programmet Kysten er klar. Faggruppe areal 11 plansjefer/kom.planleggere og fagansvarlig areal i KeK, samt to representanter fra fylkeskommunen. Prosjektgruppas rolle inn i planarbeidet vil være av største betydning da det er her det operative planarbeidet foreg&. Gruppa er fagansvarlig og deltakerne er bindeleddet inn mot sin kommuneffylkeskommune. Arbeidsgruppe 2 fra faggruppe areal, 2 fra akvakulturforvaltning i fylkeskommunen, GISansvarlig i fylkeskommunen og fagansvarlig areal i Kysten er Klar. Gruppa tilrettelegger grunnlagsmateriale, fagutredninger, datatilfang mm for arbeidet i prosjektgruppa. Sparringsgruppe For ~ sikre en bred medvirkning er Fiskeridirektoratet, Fylkesmannen, Kystverket, Oppdrettsnæringa, Fiskerinæring, Reiselivsnæring, ikyst, og Forum for natur og friluftsliv deltakere i gruppa. Prosjektgruppa mener det er strategisk form3lstjenlig ~ innarbeide følgende 3 fylkeskommunale planer i den planleggingen som n~ blir foretatt: * Strategisk plan for utvikling og forvaltning av havner (1999) Fylkesdelplan Kystsoneforvaltning (2000) o Marin Strategiplan Trøndelag (2006) En vil også ta sikte p~ parallell planlegging og koordinering med Regional Transportplan der det n~ også jobbes med utkast til planprogram. wv w.kyscenerlda r.no

108 7 Plantema I henhold til faggruppas og strategigruppas prioriterte målsettinger, skal følgende plantema tas inn i interkommunal kystsoneplan: Sjøarealene (og differensiering av disse til akvakultur, friluftsomr~de, verneomr~der med mer) Kysten er klar har som overordna mål bærekraftig vekst og utvikling av kysten, arealsatsinga skal bidra til å videre utvikle regionens ledende posisjon i produksjon av atlantisk laks. Alle kommunene har planlagt sitt sjøa real, men i en stor del av kommunene har ikke sjøarealet vært gjenstand for rullering i de senere år. Med fokus på at kommuneplanens arealdel skal være bærekraftig og konfliktavklarende, og med aktiv deltakelse fra alle de vesentligste sektormyndighetene og næringene i sparringgruppa, har vi tro på at vi kan se arealforvaltningen i kystsonen i en helhetlig og bærekraftig sammenheng. UTFORDRING: bærekraftig og konfliktavklarende sjøareal Farleder etter ny havne- og farledslov Ny havne- og farledslov innfører helt nye prinsipper og formålsområder i framtid/g planlegging med utgangspunkt i brede farledskorridorer for hovedled og biled. Disse nye prinsippene er det viktig å ta inn i arealpianleggingen så raskt som mulig. Forholdet til akvakulturanlegg som enten ligger inne i-, eller søker om lokalisering i farledskorridor vil bli et spennende tema i planleggingen. UTFORDRING: lokalisering av akvakulturanlegg nær farledskorridorer Småbåthavner En stor del av friluftslivsutøvelsen på kysten foregår fra båt. Å legge til rette for utvikling av småbåthavner vil i mange tilfeller være det samme som å legge til rette for friluftsliv. Småbåthavnene må oftest utvikles av private og naturligvis med mulighet for økonomisk drift. Kommunenes oppgave blir å finne ut av behovet, og avklare arealbruken slik at en ser kommunen og kysten under ett og ikke legger beslag på sjø- og strandsone gjennom tilfeldige dispensasjoner. Områder i strandsonen som åpnes for småbåtha vn kan gjerne brukes intensivt. Mulighetene for næringsliv, - kanskje særlig sjøtilknyttet reiseliv, bør vurderes i denne sammenhengen. UTFORDRING: avklare behov rett arealbruk p~ rett plass r.no

109 8 Plantema (forts.) Kystveien med mulige innkortinger/omlegginger Alle kommuner har hatt fokus på best mulig veg inn mot fylkessentrum og E6 for person- og varetransport med bil. Dette fokuset må naturligvis fortsette, men kommunene og kysten har også et stort behov for kommunikasjon mellom kommunene-, på langs av kysten. Mange næringer og dermed arbeidstakere har virksomhet i flere kystkommuner og har behov for en kortest mulig og god kystvei. For reiselivsnæringa vil det bety svært mye, jf. FV17 (kystriksvegen) i Nordland. Fylkesveiplan er et naturlig utgangspunkt UTFORDRING: kommunikasjonsmuligheter mellom kommunene Kobling kystvei til havner Kystveien som binder kommunene langs kysten sammen, og som også vil være starten på veien inn mot fylkessentrum og E6, må være godt koblet mot gods- og passasjerhavnene for å få til en mest mulig effektiv koordinering mellom båt, buss og bil. Kommunene må vurdere næringsarealer i tilknytning til de strategiske havnene. UTFORDRING: Strategiske valg av havner Havner, både passasjer- og gods-havner I mange år har nasjonen glemt at det finnes en riksveg nr. i på sjøen og at sjøbasert transport sparer både areal, miljø og menneskeliv. Det er bil og fly det har blitt satset på, båt og tog har ikke fått levedyktige premisser. Ikke minst EU ser at mye mer transport må over på tog og båt og satser svært mye på dette. Norge er nødt til å følge opp. Lokalt i kommunene må vi legge til rette for denne satsingen med å avsette arealer for utvikling av havnene, gjerne med industriområder i tilknytning til godshavna. UTFORDRING: tilrettelegging for mer gods over på båt Fiskerihavner, hvilke skal avhendes og hvilke skal bestå Mange statlige fiskerihavner ble anlagt på et tidspunkt da det var mange lokale fiskere og stort behov for havn. Strukturen i fiskeriene er svært endret siden den gang, og i mange fiskerihavner finnes det ikke heimehørende fiskere i dag. Derfor har Kystverket satt i gang et arbeid med å gå gjennom alle fiskerihavnene med tanke på å avhende havner som ikke har fiskeriaktivitet. Samtidig er det stor pågang fra private båteiere om å få bruke havna til småbåthavn. UTFORDRING:Fn avklaring av status til div. fiskerihavner I tillegg til dette er det naturlig at hver kommune vurderer å legge inn mulige næringsarealer til områdene ved havnene. wwwkystenei-klar.no

110 Behov for utrednin~er Det skal g~ klart fram hva som er planens konsekvenser for miljø, natur, samfunn, osv. En av de største utfordringene for kommunen blir ~ f~ oversikt over status i kystsonen. Det legges opp til at man fgr tilstrekkelig oversikt gjennom: 1. Befaring langs hele eller deler av kysten, fotografering av for eksempel eksisterende tiltak. 2. Nye skr~foto i regi av Kysten er klar for hele kystsonen. Nyfotografering sommer Nye ortofoto i regi av Kysten er klar for hele kystsonen. 4. Samle eksisterende viten om kystsonen, for eksempel mye brukte turm3l i friluftslivskartlegging. Sentrale tema med konsekvenser for miljø, naturressurser, samfunn og samfunnssikkerhet skal utredes, og det legges opp til følgende temæ Landareal Biologisk mangfold (kombinasjon av viltregistreringer og prioriterte naturtyper) oppdaterte data som er tilgjengelig fra viltregistreringer og naturbasen hos DN. Lokale ressurspersoner bør også brukes. Forutsetter samarbeid mellom kommunene, Fylkesmannen, DN og artsdatabanken. Verneomrgder (både eksisterende og evt. forslag til nye områder Friluftslivregistreringer av de mest brukte og mest ønskede friluftsomr3der synliggjøres. Basert p~ eksisterende kunnskap. G Kulturminner/Kulturmiljø (Inkl. arkeologi). Eksisterende kunnskap! data (bi a Sefrak og Askeladden) synliggjøres Landskapstyper. Med utgangspunkt i bl a landbrukets kulturlandskap, geologisk kart, evt. vegetasjonskart kan det gjøres et forsøk p~ klassifisering av landskapstyper i kommunen. Bruk av strandsone. Analyse av strandsonen med utgangspunkt i eksisterende inngrep, eksisterende privatisering, dyrkajord og bratthet. Denne utredninga utføres bare hvis det blir et samarbeidsprosjekt med sektormyndigheter. Samfunnssikkerhet. Eksisterende og tilgjengelige data om områder utsatt for flom/skred/utglidninger/stormflo synliggjøres Havneområder på land skal registreres, samt vegtilknytning/ vegstandard fram til havna. Mulige områder for industri/næring i tilknytning til havna skal også vurderes/kartframstilles.

111 10 Behov for utredninqer (forts.) Eksisterende sm~b~taniegg p~ land skal kartiegges sammen med eventuelle muligheter for utvidelser. Sjøareal Biologisk mangfold inklusive gytefelt og fiskefelt og laksnot-plasser/ kastev~ger/ l~ssettingsplasser. Fiskeridirektoratet er i gang med oppdatering av sine tema, samarbeid med kommunene og DN vil kunne gi et samordna bilde. Dybdeforhold/strøm. Dybdekurver i sjø er mangelvare, Kysten er klar legger ned mye arbeid for ~ påvirke ansvarlige myndigheter slik at Marine grunnkart kan etableres. Tilgjengelige dybdedata skal synliggjøres. Strømmodellering har kommet for kort til at holdbare data kan presenteres. Verneomr~der. Eksisterende verneområder og eventuelt nye forslag til omr~der som bør vernes synliggjøres. Friluftsomr~der i sjø. Registreringer av de mest brukte og mest ønskede friluftsomr~der synliggjøres. Basert p~ eksisterende kunnskap Akvakulturanlegg. Her legges inn data fra Fiskeridirektoratet som viser alle eksisterende lokaliseringer med tillatt biomasse. Farleder, ankringsplasser og havneomr~der i sjø. Innhenting av data fra kystdirektoratet for farleder og ankringsplasser. Havneomr~der i sjø hentes fra reguleringsplaner i kommunen. o Eksisterende sm~b&anlegg i sjø. Framstilles sammen med sm~b&havntema i landdelen Forurensning. Hovedutslippsledninger/punkter fra land bør kartfestes Marinarkeologi. Hvis det er mulig skal NTNU/Vitenskapsmuseet framstille p~ kart hvor det er sannsynlig ~ finne vrakrester og dermed omr~der der kommunene m~ p~regne krav om marinarkeologiske undersøkelser. Utredninger skal som hovedregel skje ut fra tilgjengelig eksisterende kunnskap. For ~ dekke utredningskravet legges det opp til at det ved hvert nytt form~l skal medfølge en beskrivelse av naturgitte forhold, eventuelle behovsvurderinger, samt en vurdering av tiltaket med tanke p~ virkninger for miljø, natur, samfunn osv. Det er utarbeidet en felles mai for beskrivelse og vurderinger. no

112 11 Planprosess OQ medvirkninq Forskjellig ståsted i planleggingen og sosi-standard Kysten er Klar-kommunene er p~ forskjellige stadier i sin overordnede kommuneplanlegging. Derfor vil det være naturlig at kommuner som nettopp er ferdige med rullering ikke trenger ~ ta opp igjen enkelte plantema der hvor det ikke er i motstrid til planleggingens intensjoner. Alle kommunene skal synkroniseres med samme mai for form~lskoder (kartframstilling av planform~l) og bestemmelser for de plantema vi bruker i den interkommunale kystsoneplana. Parallelt med utarbeiding av planprogram og oppstart av planarbeid skal det arbeides med ~ eksisterende arealdel av kommuneplanene opp p~ riktig digitalt nivå. (SOSI standard 4.1) Samarbeid og medvirking Planprosessen legges opp med sikte p~ en bred forankring bgde politisk og faglig, b~de i kommunene og i fylkeskommunen, samt i næringene og aktuelle organisasjoner. S~de for samarbeid med sektormyndighetene, næringene og natur-og friluftsorganisasjoner vil hovedarenaen være sparringsgruppa. Samarbeid med andre organisasjoner og enkeltpersoner skjer i hovedsak gjennom plan- og bygningslovens oppskrift via kunngjøring/innspillsrunde og høring av planutkast. no

113 12 Alternativer til vurderinq Alle nye form~lsomr~der og hensynssoner som blir lagt fram i forslag til plan som blir lagt ut til offentlig ettersyn, har vært gjenstand for en normal planprosess der man starter med mange mulige områder og ender opp med noen få. Alle de områdene som er vurdert er alternative områder som vi må forsøke å informere om og kartframstille. Rullering av kommuneplanens arealdel er en omfattende og kompliserte sak, og det blir en utfordring å vise alternativer uten å komplisere saken ytterligere. Der det er mulig vil det bli vurdert alternativer. Planprogram skal legges ut til offentleg ettersyn i hver enklet kommune og sendes på høring til aktuelle samarbeidspartnere/organisasjoner.

114 13 LovQrunnlaQ utdraq Planprogram,- plan- og bygningslovens 4-1: For alle regionale planer og kommuneplaner, og for reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet. Planprogrammet skal gjøre rede for form~let med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas ~ bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Forslag til planprogram sendes p~ høring og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varsling av planoppstart. Planprogrammet fastsettes ordinært av planmyndigheten. Dersom berørte regionale og statlige myndigheter p~ grunnlag av forslag til planprogram vurderer at planen kan komme i konflikt med nasjonale eller viktige regionale hensyn, skal dette framg~ av uttalelsen til forslaget til planprogram. Interkomniunal plan, Plan- og bygningslovens 9-1 interkommunalt samarbeid (utdrag): To eller flere kommuner bør samarbeide om planlegging etter denne lov n~r det er hensiktsmessig ~ samordne planleggingen over kommunegrenser. Samarbeidet kan omfatte alle kommunale plantyper. Organisering, Plan- og bygningslovens 9-2 Planarbeidet ledes av et styre med samme antall representanter fra hver kommune, med mindre kommunene er enige om noe annet. Nied mindre annet er vedtatt av kommunene, fastsetter styret selv regler for sitt arbeid og organiserer planarbeidet slik det finner det hensiktsmessig. Kongen kan i forskrift gi bestemmelser om organisering av interkommunalt plansamarbeid. Planprosess og planinnhold, Plan- og bygningslovens 9-3 For planprosess og innhold i planene gjelder reglene for vedkommende plantype, jf. kapittel 11 og 12. Hver kommune har ansvar for at saksbehandlingsreglene følges innenfor sitt område. De deltakende kommuner kan overføre til styret den myndighet til ~ treffe vedtak om planprosessen som etter loven er lagt til kommunen. Hvert kommunestyre treffer endelig planvedtak for sitt område.

115 14 LovQrunnlaQ utdraq (forts.) Planbeskrivelse og konsekvensutredning, Plan- og bygningslovens 4-2 Alle forslag til planer etter loven skal ved offentlig ettersyn ha en planbeskrivelse som beskriver planens form~l, hovedinnhold og virkninger, samt planens forhold til rammer og retningslinjer som gjelder for området. For regionale planer og kommuneplaner med retningslinjer eller rammer for framtidig utbygging og for reguleringsplaner som kan f~ vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal planbeskrivelsen gi en særskilt vurdering og beskrivelse konsekvensutredning av planens virkninger for miljø og samfunn. Samarbeid og kommunikasjon i planlegginga, Plan- og bygningslovens 3-1 Planleggingen skal fremme helhet ved at sektorer, oppgaver og interesser i et område ses i sammenheng gjennom samordning og samarbeid om oppgaveløsning mellom sektormyndigheter og mellom statlige, regionale og kommunale organer, private organisasjoner og institusjoner, og all menn h eten. - Planleggingen skal bygge p~ økonomiske og andre ressursmessige forutsetninger for gjennomføring og ikke være mer omfattende enn nødvendig. - Planer skal bidra til ~ gjennomføre internasjonale konvensjoner og avtaler innenfor lovens virkeomrgde. - Vedtatte planer skal være et felles grunnlag for kommunal, regional statlig og privat virksomhet i planomr~det. Rett og plikt til deltakelse, Plan- og bygningslovens 3-2 Alle offentlige organer har rett og plikt til ~ delta i planleggingen ngr den berører deres saksfelt eller deres egne planer og vedtak og skal gi planleggingsmyndighetene informasjon som kan ha betydning for planleggingen. no

116 15 Fremdriftsplan med frister OQ deltaqere Periode ( ) Vår-lO Aktivitet Arbeid med utkast til planprogram starter 11. mai Strategigruppa behandler planmodell (inklusive styringsgruppe) 17 juni Møte prosjektgruppe areal for drøfting av deler av planprogram Vår/sommer-lo i. september Arbeidsdag i sparringgruppa Høst-I 0 Befaringer og utarbeiding av grunnlagsmateriale, nødvendige temakart Planprogram ferdigstilles Høst-i 0/vinteri i Likelydende sak i alle kommunestyrene, innstilling: Januar-11 Vinter-ii Vår-ii Deltakelse i interkommunal plan vedtas Strategigruppa i Kysten er klar velges som styringsgruppe litlegging til offentlig ettersyn av planprogrammet vecitas Planverksted 2 dager med faggruppe areal Planprogram legges ut til offentlig ettersyn, 6 ukers høringsfrist. Start innspillsperiode for planrulleringa. Kunngjøring i lokalaviser og på hjemmesider. Berørte offentlige organer og andre inter esserte skal varsles per brev. Kunngjøring og brev skal informere om formålet med planarbeidet og de viktigste problemstillinger det reiser. Styringsgruppa fastsetter planprogrammet Vinter/vår-ii Planprosess i alle kommuner Temakart ajourføres Alle utredningskrav skal dekkes Høst-i i Planutkast vedtas i de enkelte kommunene Vinter-12 Arbeid med merknadsbehandling Mars og april-i 2 Merknader sammenfattes, forslag til behandling av merknader i prosess med styrings Mai og juni-12 Merknadsbehandling og egengodkjenning i kommunestyrene Høst-i2 Oppretting av plankart og kunngjøring

117 HITRA KOMMUNE Kultur Arkiv: Saksmappe: 2009/ Saksbehandler: Omar Pleym Dato: Justering av leieavtale vedr. Hitra Idrettspark Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Formannskap /11 Kommunestyre /11 Vedlegg: 1 Justert leieavtale Hitra Idrettspark Saksprotokoll i Formannskap Behandling: Det ble fremmet forslag om at saken fremmes for kommunestyret. Dette ble enstemmig vedtatt. Det ble fremmet forslag om følgende tilrådning til kommunestyret: Hitra kommunestyre vedtar endringene i leieavtalen for Hitra Idrettspark som fremkommer i saken, men med slik tilføyelse i avtalens pkt. 7, 2. ledd: og som ikke skyldes normal slitasje og/eller elde på gjeldende anlegg. Enstemmig tilrådd. Rådmannens innstilling fikk ingen stemmer. Tilrådning: Hitra kommunestyre vedtar endringene i leieavtalen for Hitra Idrettspark som fremkommer i saken, men med slik tilføyelse i avtalens pkt. 7, 2. ledd: og som ikke skyldes normal slitasje og/eller elde på gjeldende anlegg. Enstemmig. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr

118 Innstilling: Hitra Formannskap vedtar endringene i leieavtalen for Hitra Idrettspark som fremkommer i saken. Roger Antonsen Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Omar Pleym Enhetsleder kultur Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: Internett:

119 Bakgrunn for saken Avtale mellom Hitra kommune og Hitra Fotballklubb/Hitra Idrettslag om leie av Hitra idrettspark, kunstgressbanen og delanlegg friidrett ble vedtatt i K-SAK 17/10. Hitra Fotballklubb/Hitra idrettslag har nå justert avtalen slik at den også omfatter klubbhuset. Dette er tidligere behandlet i formannskapets sak 173/10, men det er behov for stadfesting og presiseringer i forhold til det vedtaket, derfor fremmes saken på nytt. Saksopplysninger Bakgrunnen for justering av leieavtalen er at en må ha med klubbhuset inn i avtalen for å få igjen merverdiavgiften på byggeprosjektet. Dette medfører ikke økt vederlag for Hitra kommune og Hitra videregående skole. Foreslåtte endringer i forhold til avtale vedtatt av kommunestyret den 4. mars 2010 (SAK 17/10): Pkt. 1 4 og 5 linje erstattes med: I tilknytning til kunstgressbanen og delanlegg friidrett er det bygget en tribune med kiosk. Et klubbhus med lager, sanitæranlegg og sosiale rom vil bli satt opp og ferdigstilt i løpet av Ny setning etter 8 linje: Bruk av klubbhuset utenom vanlig bruk i forbindelse med idrettslig undervisningsaktivitet, må avtales særskilt med HFK. Pkt. 4 Siste setning endres til: Disposisjonsretten omfatter ikke innelåst utstyr og kiosk i tribune uten særskilt avtale. Pkt. 6 Første setning endres til: HK/HVS forplikter seg til å bruke Hitra idrettspark, delanlegg friidrett og klubbhus i samsvar med de retningslinjer som til enhver tid er gitt av HFK. Siste avsnitt: HK/HVS forplikter seg likevel til å dekke skader som skyldes uaktsom bruk av kunstgressbanen, delanlegg friidrett og klubbhus. Pkt. 7 3 linje endres til: skade på kunstgressbanen, delanlegg friidrett og klubbhus Pkt. 8 Første linje endres til: HK har ansvaret for å administrere utleie av banen, delanlegg friidrett og klubbhus etter. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: Internett:

120 Vurdering Endringen som er gjort i avtalen er kurante. Det gir HFK/HIL økonomiske fordeler ved at moms refunderes og muliggjør finansiering av klubbhuset. Samtidig gir den Hitra kommune fordeler med å disponere både kunstgressbane, tribuner, delanlegg friidrett og klubbhus. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: Internett:

121 AVTALE mellom Hitra Fotballklubb (HFK) / Hitra idrettslag (HIL) og Hitra kommune (HK) / Hitra videregående skole (HVS) Ang. leie av Hitra idrettspark, kunstgressbanen og delanlegg friidrett 1. Bakgrunn Hitra fotballklubb og Hitra Idrettslag er utbygger og eier av Hitra idrettspark, kunstgressbanen og delanlegg friidrett i Fillan sentrum. Byggingen av anlegget startet i oktober 2009 og sluttføres sommeren I tilknytning til kunstgressbanen og delanlegg friidrett er det bygget en tribune med kiosk. Et klubbhus med lager, sanitæranlegg og sosiale rom vil bli satt opp og ferdigstilt i løpet av HFK/HIL og HK/HVS er enige om en avtale hvor HK/HVS leier kunstgressbanen, delanlegg friidrett og klubbhus 100 % i avtaleperioden fordelt med 70 % av tiden til HK og 30 % av tiden til HVS. Bruk av klubbhuset utenom vanlig bruk i forbindelse med idrettslig undervisningsaktivitet, må avtales særskilt med HFK. Banen vil være åpen for uorganisert aktivitet i de tidsrom banen ikke benyttes til undervisningsaktiviteter i barnehage, skole, skolefritidsordning eller ikke lånes eller leies ut til andre i og utenfor kommunen. 2. Avtaleperiode Denne avtalen gjelder i 5 år fra og med anlegget er ferdig. ca HK/HVS gis rett til å forlenge avtalen med 5 år av gangen. Dersom HK/HVS ønsker å forlenge avtalen, må dette meddeles skriftlig til HFK senest 3 mnd før avtalens utløp. Ved forlengelse av avtalen skal vederlaget reguleres i samsvar med endringen av konsumprisindeksen. 3. Brukere av anlegget Følgende grupper er naturlige brukere av kunstgressbanen, delanlegg friidrett og klubbhuset : A. Undervisningsaktivitet i kommunens barnehager, grunnskoler og skolefritidsordninger. B. Undervisningsaktivitet Hitra videregående skole C. Idrettslagene i Hitra kommune D. Bedrifter, privatpersoner og andre lag og foreninger i Hitra kommune E. Andre aktører i og utenfor Hitra kommune F. Uorganisert aktivitet. 4. Hitra kommune/hitra Videregående sin disposisjonsrett HK/HVS gis gjennom denne avtalen rett til å disponere kunstgressbanen, delanlegg friidrett og klubbhus med tilhørende utstyr til bruk for idrettslig undervisningsaktivitet i barnehage, skole og skolefritidsordninger hver dag hele året. Disposisjonsretten omfatter ikke innelåst utstyr og kiosk i tribune uten særskilt avtale. 5. Vederlag for leie / betalingsvilkår For den disposisjonsrett som er nevnt under pkt. 4, skal HK/HVS betale et årlig bidrag på til sammen kr med tillegg av mva. Bidraget fordeles med kr mva på HK og kr mva på HVS.

122 Det årlige vederlaget forfaller til betaling den 01.juni hvert år, første gang Første året beregnes halv leie. Ved forsinket betaling påløper forsinkelsesrenter fra forfall til betaling skjer. 6. Leievilkår HK/HVS forplikter seg til å bruke Hitra idrettspark, delanlegg friidrett og klubbhus i samsvar med de retningslinjer som til enhver tid er gitt av HFK. HK/HVS har intet ansvar for drift eller vedlikehold av banen. Utgifter til dette inngår i det årlige vederlaget i pkt 5. HK/HVS forplikter seg likevel til å dekke skader som skyldes uaktsom bruk av kunstgressbanen, delanlegg friidrett og klubbhus. Det forutsettes at skaden kan relateres tilbake til det tidsrom HK/HVS er brukere av Hitra idrettspark 7. Framleie Kun leietakere under kategori D og E under pkt 3 i denne avtalen, betaler leie til Hitra kommune. Alle kategorier leietakere forplikter seg til likevel til å dekke enhver form for skade på kunstgressbanen, delanlegg friidrett og klubbhus som kan føres tilbake til deres bruk. Leiepriser ved framleie til leietakere i kategori D og E fastsettes av Hitra kommune. 8. Administrasjon av utleie HK har ansvaret for å administrere utleie av banen, delanlegg friidrett og klubbhus etter retningslinjer og avtaler inngått mellom HK, HVS og HFK/HIL. 9. Sponsor og reklameinntekter Salg av sponsorplass og andre reklameinntekter i tilknytning til Hitra idrettspark tilfaller HFK i sin helhet. 10. Endringer Endringer i avtalen er kun gyldig etter skriftlig godkjennelse av alle parter. 11. Mislighold Partene kan etter skriftlig varsel og etterfølgende forhandlinger, heve avtalen ved vesentlig mislighold av de vilkår om framgår av denne kontrakten. 12. Ikrafttredelse Denne avtalen trer i kraft straks den er undertegnet av partene Avtalen er skrevet i fire eksemplar, ett til hver av partene. Dato : Dato :.. Hitra kommune Leietaker.. Hitra videregående skole Leietaker Dato : Dato : Hitra fotballklubb Utleier Hitra Idrettslag Utleier

123 HITRA KOMMUNE Fellestjenester Arkiv: Q10 Saksmappe: 2007/ Saksbehandler: Edel Ø. Myhren Dato: Ny bru Dolmsundet Lokale finansieringsbidrag Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Formannskap /11 Kommunestyre /11 Vedlegg: Referat fra statusmøte Saksprotokoll i Formannskap Behandling: Vedtak: Innstilling: 1. Hitra kommunestyre vedtar å bevilge 1 mill. kroner som tilskudd for å få realisert ny bru over Dolmsundet, det såkalte Rettfram alternativet. Vedtaket er betinget av at regionalt næringsliv bidrar med minst 3 mill. kroner, og at Frøya kommune bidrar med et beløp på minst 2 mill. kroner. 2. Hitra kommune sin bevilgning på 1 mill. kr. finansieres ved midler fra tilbakebetaling fra Sør-Trøndelag fylkeskommune - forskuddtering knyttet til utbedring av fylkesveier. 3. Hitra kommunes bevilgning forutsetter at innkorting av Vikan-svingen blir gjennomført som planlagt, og aller helst så snart som mulig og gjerne før rettfram-løsningen er realisert. 4. Det forutsettes for øvrig at veistrekningen Vikstrøm-Kjerringvåg, inkludert eksisterende bru over Vettastraumen, forblir et fylkeskommunalt ansvar. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr

124 Roger Antonsen Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Edel Øyen Myhren Ass.rådmann/økonomisjef Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: Internett:

125 Saksopplysninger: I hovedplana for utbyggingen av fastlandsforbindelsen til Hitra og Frøya var bru øst for Kvernhusvik skipsverft lagt inn som et byggetrinn 2 der den totale økonomien i prosjektet ville være avgjørende for NÅR en utbygging kunne skje. Senere har dette vist seg vanskelig å realisere, både p.g.a Miljødepartementets avgjørelse i 2002 og manglende finansiering. Sistnevnte utfordring ble forsterket bl.a. som en konsekvens av at Frøya tunnelen ble vesentlig dyrere enn opprinnelig forutsatt. I 2008 ble Hitra kommunes opprinnelige trasevalg (via Vettastraumen) på nytt vedtatt, men senere påklaget. I juni 2010 tok Miljøverndepartementet klagene til følge, og reguleringsplan for rettfram-løsning er derfor nå under endelig utarbeidelse. Kostnadene for traseen er estimert til 240 mill. kroner. Takket være 14 måneders ekstra innkreving av bompenger i HFF AS har en i skrivende stund i overkant av 40 mill. kroner til disposisjon til utbyggingen. I tillegg kommer ca. 90 mill. kroner som ligger i eksisterende transportplan, øremerket traseen med ny Vettastrømmen bru. Det innebærer at en mangler ca. 110 mill. kroner. Sør-Trøndelag fylkeskommune overtok 1/ forvaltningsansvaret for riksveiene. Fylkeskommunen var klar på at de gikk for rett fram-løsningen og har i samarbeid med kommunene og en aksjonsgruppe i næringslivet, jobbet hardt for at staten bør ta ekstrakostnadene, da det er et statlig ansvar å verne rødlisteartene. Det er positive signaler fra departementet om at staten i alle fall vil ta en stor del av merkostnadene. Fylkeskommunen er også villig til å ta sin del, og har bedt regionen (les;kommuner/næringsliv) konkretisere og garantere for et bidrag. Som en følge av dette er det utarbeidet et slikt forslag til finansieringsplan: Totale kostnader: kr Midler avsatt i transportplana: kr Stat/Fylke, friske midler: kr Ekstra innkrevde bompenger: kr Frøya og Hitra kommune: kr Reg. næringsliv: kr SUM: kr Vurdering: Rådmannen er enig i at det nå haster med å få en finansieringsplan for utbyggingen, og mener prinsipielt at staten burde tatt alle kostnadene, da ny og dyrere trase er framprovosert av Miljøverndepartementets avgjørelse på grunn av påvist hekkende hubropar i/ved den opprinnelige vedtatte traseen. Rådmannen innser samtidig at den nye traseen rett fram er den som best vil løse trafikkproblemene (sikkerhet og framkommelighet) på Dolmøya, og som vil være best for å forsterke de positive effekter av en større felles bo- og arbeidsregion. Rådmannen ser også betydningen av ikke minst symbolsk at kommunene og lokalt næringsliv bidrar. De lokale midlene og de allerede innkrevde bompengene blir å regne som et stort reiregg og dekker nærmere 1/3 av merkostnadene for den nye traseen. Rådmannen på Hitra er enig i at Frøya kommune påtar seg å administrere det regionale næringslivets bidrag på 3 mill. kroner, da Hitra kommune har det relativt omfattende arbeidet med ny reguleringsplan. Rådmannen på Hitra er også enig i at forskjellen i kommunenes Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: Internett:

126 økonomiske bidrag tidligere tilsier at Frøya kommune nå bidrar med minimum 2 mill. kroner og Hitra kommune med 1 mill. kroner. Dette fordi forskjellen på tidligere bidrag i fastlandspakken har vært 4 mill. kr. i favør Hitra kommune. Finansiering av Hitra kommunes tilskudd er ut fra at tilbakebetalingen fra Sør-Trøndelag fylkeskommune for forskuddtering av fylkesveier er forsinket, bl.a. med 1,2 mill. kr. som skulle vært tilbakebetalt i Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: Internett:

127 Statens vegvesen Referat Dato: Tid: Referent: Svein Soknes Saksbehandler/innvalgsnr: Svein Soknes Vår dato: Vår referanse: 2010/ Fv 714 Dolmsundet- referat fra statusmøte vedr. Hubrovegen Møte nr: 1 Sted: Møteleder: Til stede: Forfall: Kopi til: Fylkeshuset i Trondheim Arne Braut, Sør-Trøndelag fylkeskommune Arne Braut, Ola Huke, Arnfinn Brechan og Milian Myraunet, Sør-Trøndelag fylkeskommune Hans Stølan, Frøya kommune Lars Peder Hammerstad, Hitra kommune Jan Otto Fredagsvik Inge Ryan Kolbjørn Jektvik, Marine Harwest Svein Soknes, Statens vegvesen Harald Hegle, Sør-Trøndelag fylkeskommune Ole Laurits Haugen, Hitra kommune Ingvar Tøndel, Statens vegvesen NB! Pga tabellformat skriv kun ett avsnitt i hver rad. Trykk Tab-tast for å flytte til neste rad! Ansvar / frist Det er viktig å få en oppdatert status samt de nødvendige avklaringer i forhold til planløsning/besparelser samt lokale bidrag som grunnlag for å gå videre med lokalt/ regionalt forslag til sentrale myndigheter. Hensikten med møtet var derfor å ta en oppsummering mhp: 1. Status på planlegging v/ STFK/ Vegvesenet - Hitra kommune Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Telefaks: Prinsensgate 1 Statens vegvesen Region midt 7468 TRONDHEIM Regnskap Fylkeshuset Båtsfjordveien Molde Org.nr: VADSØ Telefon: Telefaks:

128 2 2. Oversikt over disponible midler 3. Lokalt bidrag, Hitra kommune, Frøya kommune, Næringslivet? 4. Fremdrift, veien videre. Ansvar / frist Status mhp på plansistuasjonen Reguleringsplan for rett-fram-løsningen over Dolmsundet er nå på det nærmeste ferdig og klar til høring. Statens vegvesen har kommet med diverse innspill som er innarbeidet. I Hitra kommune har planen høy prioritet. Planen vil gitt 7 ukers høringsfrist. Det må forventes klager. Endelig godkjenning kan ikke forventes før til høsten. Statens vegvesen orienterte om hvilke innsparingspotensialer som forligger. Fylkeskommunen og kommunene mener det er uaktuelt å unnlate å bygge Vikansvingen samtidig med resten av prosjektet. Fylkeskommunen har hatt en runde opp mot Kvernhusvik skipsverft og konkludert med bruhøyde 32 m over høyvann. Andre besparelsespunkter synes å være svært begrensede og vil delvis også ha drifts- og vedlikeholdsmessige konsekvenser. Byggeplanlegging, utarbeidelse av konkurransegrunnlag og konkurranseutlysning vil ta min 1,5 år. Det vil derfor gå minimum 2-2,5 år til bygging fra nå. Byggeplanleggingen starter ikke før det er mer klarhet i reguleringsplanen og konsekvenser av eventuelle klager. Det undersøkes om det er realistisk å dele opp reguleringsplanen slik at det blir mulig å gjennomføre Vikansvingen først. Dagens veg er trafikkfarlig der det også har skjedd dødsulykker. Det kan ligge an til et nytt kostnadsoverslag (Anslag) i mai/juni. Det er sannsynligvis dette kostnadsoverslaget Staten vil forholde seg til ved r vurdering av eventuelle bidrag. Finansiering/disponible midler /lokale bidrag. Verdiskapingen i kommunene Hitra og Frøya utgjør 7 milliarder kr og det må forventes en stor økning i trailertrafikken de nærmeste årene. Næringslivet påpekte at vegen har svært stor næringsmessig betydning. Fylkeskommunen setter stor pris på det store engasjement som næringsliv og kommuner har i denne saken. Fylkeskommunen mener imidlertid næringslivet burde stilt opp med mer penger all den tid vegen har så stor betydning. Fylkesrådmannen uttrykte stor vilje til handling, eierskap og gjennomføring av prosjektet så raskest mulig. Fylkesvegplanen har lagt føringer for finansieringen fram til Hvorvidt det er mulig å å finne ledige midler eller å binde opp fylket etter 2019 er usikkert. Rett fram løsningen er stipulert til ca 240 mill kr (2010-kr). Denne løsningen var stort sett finansiert blant annet med bompengene fra HFF som nå står i bank, ca 43 mill kr. Ekstra kostnadene til rett-fram-løsningen over Dolmsundet (utover Hubroløsningen) er foreløpig oppgitt til ca 107 mill kr (2011-kr).

129 3 Ansvar / frist Frøya kommune har uttrykt at det er villige å være med forskuttere fylkekommunale midler. Eventuelle bidrag av friske midler har ikke vært diskutrert. Det synes lite realistisk med økonomiske bidrag fra Hitra kommune. Når det gjelder mulige bidrag fra Staten så har Samferdselsdepartementet (SD) bedt Vdt om opplysninger om saken. Vi har gitt dem det og Vdt har svart SD og kommet med sine betraktninger. Videre opplysninger her må komme fra SD. Det synes avklart at eventuelle bidrag til løsningen over Dolmsundet ikke vil danne presedens for andre prosjekter i landet. I den videre kommunikasjon vil Fylkeskommunen ha kontakt mot kommunene som igjen må ha nødvendig kontakt mot næringslivet. Fylkeskommunen vil ta initiativ til et møte med Samferdselsdepartementet ang bompengesøknaden til ny fv 714. Det kan være mulig å ta opp Dolmsundsaken da. H. Stølan tar et initiativ for å få avklart lokale bidrag med hensyn på forskuttering og friske midler. Fremdrift videre Det ble uttrykt ønske om at det sammen med referatet skulle vedleggs en aktivitetsplan med kalender for det som skal skje videre (se nedenfor). Aktivitet Ansvar Frist Reguleringsplanen legges ut på høring Hitra kommune Midten av januar 2011 Møte med Samferdselsdepartementet Fylkeskommunen I løpet av februar 2011 om bompengesøknaden for ny fv 714 og Dolmsundet Avklaring av lokale bidrag Hans Stølan 1. mars 2011 med hensyn på forskuttering og friske midler. Behandling av klager Hitra kommune I løpet av april 2011 Ny kommunal behandling Hitra kommune I løpet av mai 2011 Nytt kostnadsoverslag Statenes vegvesen Midten av juni 2011 Endelig reguleringsplan Høsten 2011

130 HITRA KOMMUNE Oppvekstsektoren Arkiv: A10 Saksmappe: 2010/ Saksbehandler: Dato: Friluftsbarnehage i Hitra kommune Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Oppvekstkomite /11 Formannskap /11 Kommunestyre /11 Vedlegg: 1 Friluftsbarnehage - Barman Oppvekstsenter 2 Friluftsbarnehage - Strand oppvekstsenter 3 Friluftsbarnehage - Fillan barnehage 4 Friluftsbarnehage - Knarrlagsund Saksprotokoll i Formannskap Behandling: Vedtak: Saksprotokoll i Oppvekstkomiteen Behandling: Frode Arntsen (A) fremmet slikt forslag: 1. Alle barnehagene viser til gode pedagogiske og faglige løsninger og tilbys derfor å igangsette ekstra satsing på friluftstiltak fra innenfor eksisterende bemanningsnorm. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr

131 De 4 største enhetene får et investeringstilskudd på kr ,- hver til bruk på nødvendig utstyr. Kvenvær oppvekstsenter gis et tilskudd på kr ,-. Resterende, kr ,- brukes til kompetanseheving knyttet til friluftsliv og friluftsaktiviteter. 2. Tiltaket finansieres innenfor ramme gitt i investeringsbudsjettet for 2011 på kr ,-. 3. (Som pkt. 2 i innstillinga) 4. Det skal utarbeides prosjektrapporter med tilhørende intern erfaringsutveksling ved endt prosjektperiode. Prosjektrapportene og erfaringsutvekslingene utgjør en del av grunnlaget for spredning av erfaringer internt i kommunen. Vedtak: 1. Alle barnehagene viser til gode pedagogiske og faglige løsninger og tilbys derfor å igangsette ekstra satsing på friluftstiltak fra innenfor eksisterende bemanningsnorm. De 4 største enhetene får et investeringstilskudd på kr ,- hver til bruk på nødvendig utstyr. Kvenvær oppvekstsenter gis et tilskudd på kr ,-. Resterende, kr ,- brukes til kompetanseheving knyttet til friluftsliv og friluftsaktiviteter. 2. Tiltaket finansieres innenfor ramme gitt i investeringsbudsjettet for 2011 på kr , 3. Satsingsområde friluftsbarnehage som driftsform ved kommunens barnehager formuleres med følgende justert målsetting under hovedmål 6, tiltak 4, for barnehagene i Kommunedelplan Oppvekst vedtatt av kommunestyret den : Bruk av naturen som lærings- og opplevelsesarena skal fokuseres mer, og konkrete opplegg skal etableres. Alle barnehager i kommunen skal utvikle opplegg og aktiviteter i fri luft slik at målene i rammeplanens 7 fagområder så langt som mulig kan nås gjennom slike aktiviteter. 4. Det skal utarbeides prosjektrapporter med tilhørende intern erfaringsutveksling ved endt prosjektperiode. Prosjektrapportene og erfaringsutvekslingene utgjør en del av grunnlaget for spredning av erfaringer internt i kommunen. Votering: Enstemmig Innstilling: 1. Hitra kommune iverksetter tilbud om friluftsbarnehage ved kommunens barnehager i tråd med intensjonene i saksframlegget med a) Utprøving av ordningen ved barnehage fra b) Fast ordning ved alle barnehager, etter forutgående prosjektevaluering, fra og med Satsingsområde friluftsbarnehage som driftsform ved kommunens barnehager formuleres med følgende justert målsetting under hovedmål 6, tiltak 4, for barnehagene i Kommunedelplan Oppvekst vedtatt av kommunestyret den : Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: Internett:

132 Bruk av naturen som lærings- og opplevelsesarena skal fokuseres mer, og konkrete opplegg skal etableres. Alle barnehager i kommunen skal utvikle opplegg og aktiviteter i fri luft slik at målene i rammeplanens 7 fagområder så langt som mulig kan nås gjennom slike aktiviteter. 3. Rådmannens forslag til budsjett for prosjektperioden våren 2011 til sommeren 2012 utgjør budsjett for prosjektet. Rådmannen v/prosjektleder delegeres myndighet til å justere prosjektets budsjetter etter behov i prosjektperioden. 4. Det skal utarbeides en prosjektrapport med tilhørende internt spredningsseminar ved endt prosjektperiode. Prosjektrapporten og spedningsseminaret utgjør en del av grunnlaget for spredning av erfaringene til de andre barnehagene. Roger Antonsen Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Kjell Roar Sæther Kommunesjef Oppvekst Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: Internett:

133 Bakgrunn for saken Oppvekstkomiteen fattet slikt oversendelsesvedtak vedtak i møte den , knyttet til utredning av friluftsbarnehage: Forslag om friluftsbarnehage ved Fillan barnehage fremmet av Hitra Arbeiderparti v/frode Arntsen. Saken ble drøftet i møtet, og det ble fremmet følgende enstemmige oversendelsesforslag: 1. Oppvekstkomiteen er positiv til etablering av friluftsbarnehage. 2. Oppvekstkomiteen ber rådmannen om å utrede muligheten for avdelinger med friluftsbarnehager. Kommunestyrets fattet slikt vedtak, etter forslag fra ordfører Ole L. Haugen (A), i møte den i forbindelse med K-sak 122/10 Kommunedelplan oppvekst - Kvalitet i oppvekstsektoren: Vedtakets pkt 5: 5. Kommunestyret ber Oppvekstkomiteen og rådmannen om: a) Jobbe med tydeligere prioriteringer av tiltak. b) Iverksette utprøving av friluftsbarnehager. c) Prioritere tydeligere, h.h.v. praksisnær undervisning og utetilbud. (fysisk fostring, ut i naturen osv.) Enstemmig. Rådmannen har på bakgrunn av bestillingene gjort av hhv Oppvekstkomiteen og Kommunestyret utredet Friluftsbarnehage gjennom en egen utredning. Det vises til vedlegg. Sak om friluftsbarnehage ble lagt fram for oppvekstkomiteen i møte den , sak 39/10. Det ble fattet slikt vedtak i saken: 1. Utredningen tas til foreløpig orientering. Komiteen er tilfreds med de faglige vurderingene i saken. 2. Rådmannen bes om, sammen med enhetslederne, å vurdere hvordan oppgaven med friluftsbarnehage kan løses ved hver enkelt enhet. Rådmannen bes om å oppsummere innspillene fra enhetene, og komme med endelig innstilling. 3. Rådmannen bes om å arbeide videre med vurderinger knyttet til ordningens drifts- og investeringskostnader. 4. Resultatet av vurderingene fra enhetene og vurderinger knyttet til økonomi legges fram for komiteen i møte i februar. Votering: Enstemmig Saksopplysninger Oppgaven fra Kommunestyret og Oppvekstkomiteen er todelt: 1. Utrede friluftsbarnehage som et satsingsområde for Hitra kommune som barnehageeier. Innebærer at barnehagenes profil eller idé endres. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: Internett:

134 2. Utprøve friluftsbarnehage (ved en av kommunens barnehager). Innebærer en prosjektrettet periode der en barnehage velges til en tidsbegrenset forsøksordning for å sjekke ut hvordan sektoren skal nærme seg utfordringen / oppgaven Hva er en friluftsbarnehage? Verken barnehageloven eller rammeplanen for barnehager nevner friluftsbarnehage som begrep. Dette er dermed ikke en egen organisasjonsform i lovens forstand. I denne utredningen forstår vi friluftsbarnehage som en bestemt profil / grunnleggende idé / et satsingsområde for barnehagesektoren i Hitra kommune. Dette innebærer at barnehagesektoren i kommunen tar en bestemt retning i inn mot å bruke natur og uteområdene aktivt i tilbudet til barna. Det er flere kommune som har satset på friluftsbarnehager. Eksempler på formuleringer om disse barnehagenes profil kan være: Friluftsbarnehagen har som grunnleggende idé at barn som får vokse opp ute i naturen og bli glad i den senere vil ta ansvar for jorda vi lever på. Vi tenker først og fremst barnehage; med trygghet, omsorg og læring. Deretter friluft; med varierte opplevelser som fokus. Gode opplevelser med naturen som leke og læringsarena Som navnet tilsier er friluftsliv i fokus for vår virksomhet, og vi benytter flittig områdene rundt barnehagen. Organisering og framdrift i prosjektperioden Rådmannen ser, som nevnt over, for seg at overgangen til friluftsbarnehager for Hitra kommune organiseres som et prosjekt. I all hovedsak kan dette se slik ut: Periode Hva skal skje Merknader Våren 2011 Forberede forsøk med friluftsbarnehage ved en av kommunens barnehager Pedagogisk planlegging / Praktiske forberedelser. Høst 2011 vår 2012 Forsøksperiode med friluftsbarnehagedrift ved en barnehage Evalueringsperiode fra påske og ut året. Konklusjoner. Høsten 2012 Prosjektrapport og spredningsseminar Forberede friluftsbarnehagedrift ved de øvrige barnehagene. Etablere ordningen som permanent driftsform ved forsøksbarnehagen Etter erfaringer fra forsøksbarnehagen. videreutvikling. Våren 2013 Etablere ordningen som permanent driftsform ved de øvrige barnehagene i kommunen. Prosjektplan og innhold med detaljer må utarbeides / videreutvikles mer i detalj. Det vil være viktig at forsøksbarnehagen tilføres ekstra ressurser i en forprosjekteringsfase våren Dette er innarbeidet i budsjettforslaget. Organisering av tilbudet En kan se for seg at tilbudet om friluftsbarnehage primært retter seg inn mot de største barna (3 6 år) når det gjelder omfang i tid (lengde i løpet av dagen). De minste barna må, av praktiske årsaker (bleieskift og lignende) ha et noe kortere omfang i løpet av dagen. Som faglig ansvarlig for opplegget kan det tilsettes en ute- / friluftspedagog. Denne personen bør ha tilleggsutdanning og interesser inn mot friluftsliv / naturfag eller lignende. Pedagogen bør tillegges prosjektlederansvaret i prosjektperioden, og bør i tillegg være superbruker / veileder overfor de andre barnehagene i spredningsperioden / innfasingen for de øvrige barnehagene. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: Internett:

135 Opplegget for barna kan organiseres på flere måter. Det mest nærliggende kan være at tilbudet gjennomføres som en slags rullering blant de største barna der inntil 12 barn følger ute- / friluftspedagogen og en av de øvrige ansatte ut til en av basene. Oppmøte på barnehagen. Antall dager i uka er avhengig av økonomi og bemanning. De ansatte må bli tilført kompetanse i tillegg til ute- / friluftspedagogens kompetanse. Rådmannen har lagt til grunn at planleggingsdagene barnehageåret brukes til å gjennomføre kursing for alle ansatte i barnehagene på Hitra. Videre bør de ansatte kompetanse videreutvikles også ut over prosjektperioden. Base for friluftsbarnehage Rådmannen legger følgende tenking til grunn for etablering av friluftsbarnehage. Det bør etableres base(-r) der barna kan oppholde seg når de er på friluftsbarnehagen. Basene bør ha en viss standard med muligheter for en varmekilde (grill / peis / ovn eller lignende), sitte- / soveplasser (benker), bord, utstyr til matlaging, garderobeknagger, aktivitetsutstyr, avtrede / utedo, forhold for bevegelseshemmede, en viss opparbeiding av arealet i umiddelbar nærhet til basen, osv Grillhytte Viking 2 fra Sparmax. Kr ,- Basen kan ha form som lukket gapahuk, grillhytte (se bilde over), fast lavvo med plass til inntil personer (10 12 barn og 2-3 voksne). Det vises i tillegg til forslag fra barnehagene. Kostnader Utedo Raufoss kr ,- Rådmannen legger følgende grovt estimat for kostnader knyttet til prosjektet, innenfor rammene av avsatte midler: Tekst Bemanning Ute- / friluftspedagog (Førskolelærer) Personalkostnader forprosjekt Driftskostnader til renhold, leie av plass til base, avtaler om adkomst, evt. vedlikehold av privat vei osv. (Avtale gr.eier) Utstyr til matlaging, aktivitetsutstyr, materiell osv. Kompetanseheving, faglitteratur osv. Investeringsmidler til baser, opparbeiding osv. Forutsetter fri grunn / støtte til etablering fra avd. Drift. / evt. dugnad fra foreldre. Antall / ST % / Omfang Avhengig av satsing, eks. 65 % stilling (pr. år) Møter i plangruppe Rund sum (pr. år) Kostnad drift kr ,- Kr ,Kr ,- Engangsbeløp Pr. år. kr. 500,- pr. årsverk Engangsbeløp 1 2 baser pr. bhg. Kr ,- pr. base: Sun kostnader (Avsatt kr ,- i investeringsbudsjett for 2011) Kostnad invest. Kr ,Kr ,Inntil kr ,Kr ,- Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak Hitra Org.nr E-post: Internett: Kr ,-

PS 09/42 Referatsaker

PS 09/42 Referatsaker PS 09/42 Referatsaker Side 237 T' I DET KONGELIGE FORSVARSDEPARTEMENT Statsråden 0 6' lo^3 1q8-53 Bodø kommune v/ordfører Odd Tore Fygle "Tidl ref Vår ref 2006/3948 2006/04006-489/FD V/JTE Dato 2009 BODØ

Detaljer

Kontrollutvalget vil gjennomføre eget besøk ved teknisk enhet som en del av møtet. Varamedlemmer møter bare etter nærmere avtale eller innkalling.

Kontrollutvalget vil gjennomføre eget besøk ved teknisk enhet som en del av møtet. Varamedlemmer møter bare etter nærmere avtale eller innkalling. FLATANGER KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 19.03.2015 Møtetid: Kl. 10.00 Møtested: Møterom II, Flatanger Rådhus De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig forfall,

Detaljer

Leder for helse- og omsorgskomitéen er spesielt innkalt til dette møtet.

Leder for helse- og omsorgskomitéen er spesielt innkalt til dette møtet. HITRA KOMMUNE Fillan den: 31.1.2011 Medlemmer og varamedlemmer av Formannskap Innkalling til møte i Formannskap Medlemmene kalles med dette inn til møte i Frivilligsentralen 07.02.2011 Kl 12:00, 2. etg.

Detaljer

FOSNES KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING. Svein-Arne Myrvold

FOSNES KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING. Svein-Arne Myrvold FOSNES KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 12. mars 2009 Møtetid: Kl. 1915 Møtested: Fosnes kommune, kommunehuset Dun De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig

Detaljer

NAMSSKOGAN KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING. DATO: 12. mars 2013 TID: Kl. 09.00 STED: Namsskogan kommune, kommunestyresalen

NAMSSKOGAN KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING. DATO: 12. mars 2013 TID: Kl. 09.00 STED: Namsskogan kommune, kommunestyresalen NAMSSKOGAN KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING DATO: 12. mars 2013 TID: Kl. 09.00 STED: Namsskogan kommune, kommunestyresalen De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig forfall,

Detaljer

Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret i Fræna 82/2015 16.11.2015

Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret i Fræna 82/2015 16.11.2015 Fræna kommune Arkiv: X31 Arkivsaksnr: 2015/2722-2 Sakshandsamar: Geir Tore Vestad Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret i Fræna 82/2015 16.11.2015 Møre og Romsdal Politidistrikt - høring

Detaljer

1.varamedlem møter fast, øvrige møter bare etter nærmere avtale eller innkalling.

1.varamedlem møter fast, øvrige møter bare etter nærmere avtale eller innkalling. RØYRVIK KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 9.mars 2010 Møtetid: Kl. 10.00 Møtested: Røyrvik kommune, Akvariet De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig forfall,

Detaljer

LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. Dato: Tirsdag 21. april 2009 Tid: Kl. 09:30 Sted: Levanger rådhus, Møterom 1056

LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. Dato: Tirsdag 21. april 2009 Tid: Kl. 09:30 Sted: Levanger rådhus, Møterom 1056 LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling Dato: Tirsdag 21. april 2009 Tid: Kl. 09:30 Sted: Levanger rådhus, Møterom 1056 NB! MERK TID OG STED Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den

Detaljer

1. varamedlem møter fast. De øvrige varamedlemmer møter bare etter nærmere avtale.

1. varamedlem møter fast. De øvrige varamedlemmer møter bare etter nærmere avtale. LIERNE KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 4. mars 2010 Møtetid: Kl. 10.00 Møtested: Lierne kommune, Kommunestyresalen De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig

Detaljer

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2015/3724 Randi Myhre, 024/&13 17.11.2015

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2015/3724 Randi Myhre, 024/&13 17.11.2015 Molde kommune Plan- og utviklingsavdelingen Seksjon utvikling Politidirektoratet Melding om vedtak FSK 131/15 Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2015/3724 Randi Myhre, 024/&13 17.11.2015 Høringsuttalelse

Detaljer

Dato Deres ref. Vår ref. / Arkivkode Saksbehandler 13.11.2015 2015/03620 2015/2691-3 / X31 Dag Robert Bjørshol

Dato Deres ref. Vår ref. / Arkivkode Saksbehandler 13.11.2015 2015/03620 2015/2691-3 / X31 Dag Robert Bjørshol HITRA KOMMUNE Teknisk sektor Melding om vedtak Politidirektoratet postboks 8051 Dep 0030 OSLO Dato Deres ref. Vår ref. / Arkivkode Saksbehandler 13.11.2015 2015/03620 2015/2691-3 / X31 Dag Robert Bjørshol

Detaljer

Søknad om bruksendring - Hitra Fjordhotell gnr. 91 bnr. 23. Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Teknisk komite 2011-2015 28.08.2012 80/12

Søknad om bruksendring - Hitra Fjordhotell gnr. 91 bnr. 23. Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Teknisk komite 2011-2015 28.08.2012 80/12 HITRA KOMMUNE Teknisk sektor Arkiv: 0091/0023 Saksmappe: 2012/1339-4 Saksbehandler: Dag Robert Bjørshol Dato: 22.08.2012 Søknad om bruksendring - Hitra Fjordhotell gnr. 91 bnr. 23 Utvalg Møtedato Utvalgsaknr.

Detaljer

Høring - forslag til administrasjonssted i det nye Møre og Romsdal politidistrikt

Høring - forslag til administrasjonssted i det nye Møre og Romsdal politidistrikt Sakspapir Høring - forslag til administrasjonssted i det nye Møre og Romsdal politidistrikt - Dokumentinformasjon: Saksbehandler: ArkivsakID: 15/7641 Ronny Frekhaug Tlf: 70 16 20 15 JournalID: 15/73481

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE: ETT POLITI RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER (POLITIANALYSEN)

HØRINGSUTTALELSE: ETT POLITI RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER (POLITIANALYSEN) POLITIDIREKTORATET Postboks 8051 Dep. 0031 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato 201300608-3 8.9.2013 HØRINGSUTTALELSE: ETT POLITI RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER (POLITIANALYSEN) 1. Innledning

Detaljer

Saksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato 012/15 Plan- og økonomiutvalget PS 29.01.2015 009/15 Kommunestyret PS 02.02.2015

Saksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato 012/15 Plan- og økonomiutvalget PS 29.01.2015 009/15 Kommunestyret PS 02.02.2015 Saksframlegg Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Bjarte Madland FE - 026 15/104 Saksnr Utvalg Type Dato 012/15 Plan- og økonomiutvalget PS 29.01.2015 009/15 Kommunestyret PS 02.02.2015 Høyring - overføring

Detaljer

Ordførermøte 19.08.2010. Agder politidistrikt

Ordførermøte 19.08.2010. Agder politidistrikt Ordførermøte 19.08.2010 Agder politidistrikt Bakgrunn: Gi informasjon og fortsette dialogen Lytte og lære av hverandre Skape en felles virkelighetsforståelse Pm`s forslag bygger på følgende: Analyserapporten

Detaljer

Varamedlemmer møter bare etter nærmere avtale eller innkalling. SAKLISTE Sak nr. Sakstittel

Varamedlemmer møter bare etter nærmere avtale eller innkalling. SAKLISTE Sak nr. Sakstittel LEKA KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Dato: Tirsdag 19. mars 2013 Tid: Kl 10.30 Sted: Kommunestyresalen De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil

Detaljer

Deres referanse Vår referanse Dato 2011/00010-24 006 01.02.2011

Deres referanse Vår referanse Dato 2011/00010-24 006 01.02.2011 Politidirektoratet Postboks 8051 Dep. 0031 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 2011/00010-24 006 01.02.2011 Forslag til grenseregulering av Agder politidistrikt Politimesteren foreslår med bakgrunn

Detaljer

Svein-Arne Myrvold Kontrollsekretær (sign) Tel: 74 11 14 77

Svein-Arne Myrvold Kontrollsekretær (sign) Tel: 74 11 14 77 NAMSOS KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 8. april 2008 Møtetid: Kl. 0900 Møtested: Namsos Samfunnshus, Møterom Lyon De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig

Detaljer

INDERØY KOMMUNE Kontrollutvalget

INDERØY KOMMUNE Kontrollutvalget INDERØY KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 9. mai 2012 Møtetid: Kl. 08.00 Møtested: Rådhuset, møterom Straumen (2.et.) De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig

Detaljer

INDERØY KOMMUNE Kontrollutvalget

INDERØY KOMMUNE Kontrollutvalget INDERØY KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 26. februar 2013 Møtetid: Kl. 08.30 (mrk tida) Møtested: Rådhuset, møterom Straumen (2.et.) De faste medlemmene innkalles med dette til møtet.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Rådmann Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/744-12 TJENESTESAMARBEID I ORKDALSREGIONEN 2011 - FORPROSJEKTGRUPPE SKATT

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Rådmann Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/744-12 TJENESTESAMARBEID I ORKDALSREGIONEN 2011 - FORPROSJEKTGRUPPE SKATT SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Rådmann Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 11/744-12 TJENESTESAMARBEID I ORKDALSREGIONEN 2011 - FORPROSJEKTGRUPPE SKATT Ferdigbehandles i: Kommunestyret Saksdokumenter: Delprosjektrapport

Detaljer

HITRA KOMMUNE. Innkalling til møte i Helse- og omsorgskomiteen 2011-2015. Fillan den: 19.10.2011

HITRA KOMMUNE. Innkalling til møte i Helse- og omsorgskomiteen 2011-2015. Fillan den: 19.10.2011 HITRA KOMMUNE Fillan den: 19.10.2011 Medlemmer og varamedlemmer av Helse- og omsorgskomiteen 2011-2015 Innkalling til møte i Helse- og omsorgskomiteen 2011-2015 Medlemmene kalles med dette inn til møte

Detaljer

SAKLISTE Sak nr. Sakstittel

SAKLISTE Sak nr. Sakstittel RØYRVIK KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 28.05. 2015 Møtetid: Kl. 10.30 14.00 Møtested: Røyrvik kommune, kommunestyresalen De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har

Detaljer

Høringssvar statliggjøring av skatteoppkreverfunksjonen

Høringssvar statliggjøring av skatteoppkreverfunksjonen Kemneren i Bodø Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 13.01.2015 2602/2015 2014/7452 200 Saksnummer Utvalg Møtedato 15/13 Formannskapet 28.01.2015 15/4 Bystyret 12.02.2015 Høringssvar statliggjøring

Detaljer

FELLESUTREDNING KOMMUNEREFORM FAGLEDERE OG RÅDMENN BÅRDSHAUG 11.09.15

FELLESUTREDNING KOMMUNEREFORM FAGLEDERE OG RÅDMENN BÅRDSHAUG 11.09.15 FELLESUTREDNING KOMMUNEREFORM FAGLEDERE OG RÅDMENN BÅRDSHAUG 11.09.15 EN FELLES FRAMTID? TIDSPERSPEKTIV FOR REFORMEN 4 STATUS PER AUGUST 2015 Orkdal kommune har sett det som mest naturlig å samarbeide

Detaljer

Møteinnkalling Kontrollutvalget Rømskog

Møteinnkalling Kontrollutvalget Rømskog Møteinnkalling Kontrollutvalget Rømskog Møtested: Rømskog kommune, møterom Gml Spisesal Tidspunkt: 05.05.2015 kl. 09:30 Eventuelle forfall meldes til Anita Rovedal, telefon 908 55 384, e-post anirov@fredrikstad.kommune.no

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Alta kommune gir følgende høringsuttalelse til politianalysen (NOU 9:2013):

SAKSFREMLEGG. Alta kommune gir følgende høringsuttalelse til politianalysen (NOU 9:2013): SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/6051-1 Arkiv: X31 Sakbeh.: Bjørn-Atle Hansen Sakstittel: ETT POLITI - RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER HØRINGSUTTALELSE ALTA KOMMUNE Planlagt behandling: Formannskapet

Detaljer

Møteinnkalling - kontrollutvalget

Møteinnkalling - kontrollutvalget SELBU KOMMUNE Møteinnkalling - kontrollutvalget Utvalg/styre/råd Møtedato/tid Møtested/lokaler Deltagere fra KU : Møte i kontrollutvalget Selbu kommune : Mandag 30. april 2007, kl. 17.00. Merk tidspunkt!

Detaljer

NAMSOS KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEPROTOKOLL

NAMSOS KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEPROTOKOLL NAMSOS KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEPROTOKOLL Møtedato: 8. april 2008 Møtetid: Kl. 0900 1100 Møtested: Namsos kommune, møterom Hudiksvall Saker: 007/08 013/08 Av 3 medlemmer / varamedlemmer møtte 3 Følgende

Detaljer

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Orkdal kommune

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Orkdal kommune Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Orkdal kommune /tid: 25.02.2013 kl. 13:00 16:10 Møtested: Møtende medlemmer: Forfall: Møtende varamedlemmer: Rådhuset, formannskapssalen Tormod Solem Slupphaug, leder

Detaljer

Midtre Namdal samkommune

Midtre Namdal samkommune Midtre Namdal samkommune Administrasjonssjefen Saksmappe: 2011/320-16 Saksbehandler: Tor Brenne Saksframlegg Samkommunal organisering av lønn, regnskap, post/arkiv og sentralbord Utvalg Utvalgssak Møtedato

Detaljer

Hitra kommune. Møteprotokoll. Utvalg: Kommunestyret 2011-2015 Møtested: Kommunestyresalen, Hitra Rådhus Dato: 30.10.2014 Tidspunkt: 13:00 16:00

Hitra kommune. Møteprotokoll. Utvalg: Kommunestyret 2011-2015 Møtested: Kommunestyresalen, Hitra Rådhus Dato: 30.10.2014 Tidspunkt: 13:00 16:00 Hitra kommune Møteprotokoll Utvalg: Kommunestyret 2011-2015 Møtested: Kommunestyresalen, Hitra Rådhus Dato: 30.10.2014 Tidspunkt: 13:00 16:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Saksframlegg. Grunnlagsdokumenter: - HOL sak 42/2012. Interkommunalt barnevernsamarbeid - Utredning fra arbeidsgruppen av

Saksframlegg. Grunnlagsdokumenter: - HOL sak 42/2012. Interkommunalt barnevernsamarbeid - Utredning fra arbeidsgruppen av Saksframlegg Arkivsak: 12/1461-3 Sakstittel: INTERKOMMUNALT BARNEVERNSAMARBEID K-kode: 026 F47 &10 Saken skal behandles av: Hovedutvalg for oppvekst og levekår Kommunestyret Rådmannens tilråding til vedtak:

Detaljer

Varamedlemmer møter bare etter nærmere avtale eller innkalling.

Varamedlemmer møter bare etter nærmere avtale eller innkalling. FLATANGER KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 18.02.2015 Møtetid: Kl. 10.00 Møtested: Møterom II, Flatanger Rådhus De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig forfall,

Detaljer

MØTEINNKALLING TILLEGG SAKSLISTE 11/15 13/911 FELLES BARNEVERNTJENESTE I SØNDRE LAND OG NORDRE LAND. Hov, 6.februar 2015. Terje Odden Ordfører

MØTEINNKALLING TILLEGG SAKSLISTE 11/15 13/911 FELLES BARNEVERNTJENESTE I SØNDRE LAND OG NORDRE LAND. Hov, 6.februar 2015. Terje Odden Ordfører SØNDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING Side 1 Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Møtedato: 16.02.2015 Tid: 17:00 Medlemmene innkalles med dette til ovennevnte møte. Eventuelt forfall

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. Vedlegg i saken: Invitasjon til å delta i reformprosessen

Detaljer

MØTEINNKALLING. Utvalg: Det kommunale råd for funksjonshemmede Møtested: Rådhuset, Hov Møtedato: 20.02.2009 Tid: Kl 09.00

MØTEINNKALLING. Utvalg: Det kommunale råd for funksjonshemmede Møtested: Rådhuset, Hov Møtedato: 20.02.2009 Tid: Kl 09.00 Søndre Land kommune Side 1 MØTEINNKALLING Utvalg: Det kommunale råd for funksjonshemmede Møtested: Rådhuset, Hov Møtedato: 20.02.2009 Tid: Kl 09.00 Medlemmene innkalles med dette til ovennevnte møte. Eventuelt

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Høringsuttalelse - Strategi 2020 - Helse Midt-Norge RHF Saksbehandler: E-post: Tlf.: Tone S. Haugan tone.haugan@verdal.kommune.no 74048572 Arkivref: 2010/2216 - /G00 Saksordfører:

Detaljer

Helse Midt-Norge; strategi 2010 - kommunal høringsuttalelse. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre

Helse Midt-Norge; strategi 2010 - kommunal høringsuttalelse. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2010/3365-1 Saksbehandler: Per A Sperstad Saksframlegg Helse Midt-Norge; strategi 2010 - kommunal høringsuttalelse Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap

Detaljer

Medlemmene kalles med dette inn til møte i Hitra Rådhus K-sal 15.10.2012 kl. 15:00

Medlemmene kalles med dette inn til møte i Hitra Rådhus K-sal 15.10.2012 kl. 15:00 HITRA KOMMUNE Fillan den 10.10.2012 Medlemmer og varamedlemmer av Oppvekstkomiteen 2011-2015 Innkalling til møte i Oppvekstkomiteen 2011-2015 Medlemmene kalles med dette inn til møte i Hitra Rådhus K-sal

Detaljer

19.04.2010 0-1) HØRING FORSLAG OM NY TJENESTESTEDSTRUKTUR POLITIDISTRIKT

19.04.2010 0-1) HØRING FORSLAG OM NY TJENESTESTEDSTRUKTUR POLITIDISTRIKT POLITIET Høringsinstansene, jf vedlagte liste Deres referanse Vår referanse Dato C2.0)001:7011-13 19.04.2010 0-1) HØRING FORSLAG OM NY TJENESTESTEDSTRUKTUR POLITIDISTRIKT I AGDER Agder politidistrikt har

Detaljer

Møteinnkalling. Rollag kommune. Utvalg: Formannskapet Møtested: Rom 2 Rollag kommunehus Dato: Mandag 26.08.2013 Tidspunkt: 09:00

Møteinnkalling. Rollag kommune. Utvalg: Formannskapet Møtested: Rom 2 Rollag kommunehus Dato: Mandag 26.08.2013 Tidspunkt: 09:00 Rollag kommune Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Rom 2 Rollag kommunehus Dato: Mandag 26.08.2013 Tidspunkt: 09:00 Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens kontor. Eventuelt

Detaljer

Spørsmål og svar Beslutning om hovedsete i nye politidistrikter

Spørsmål og svar Beslutning om hovedsete i nye politidistrikter Spørsmål og svar Beslutning om hovedsete i nye politidistrikter Generelt om hovedsetene: Hva er et hovedsete/administrasjonssted? 1. januar 2016 etableres landets 12 nye politidistrikter. De nye politidistriktenes

Detaljer

INNHERRED SAMKOMMUNE Kontrollutvalget

INNHERRED SAMKOMMUNE Kontrollutvalget INNHERRED SAMKOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling Dato: Tirsdag 4. juni 2013 Tid: Kl. 10:00 Sted: Herredshuset Verdal møterom 3. etg. NB! MERK TID OG STED Møteinnkallingen sendes kontrollutvalgets medlemmer,

Detaljer

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Lars P. Hammerstad VARAORDF SP Ole L. Haugen ORD AP Tom Skare Torfinn Stub MEDL MEDL

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Lars P. Hammerstad VARAORDF SP Ole L. Haugen ORD AP Tom Skare Torfinn Stub MEDL MEDL Hitra kommune Møteprotokoll Utvalg: Formannskap Møtested: Frivilligsentralen Dato: 07.02.2011 Tidspunkt: 12:00 18:25 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Lars P. Hammerstad VARAORDF

Detaljer

Interkommunalt samarbeid mellom Inderøy, Verran og Steinkjer kommune Styringsdokument

Interkommunalt samarbeid mellom Inderøy, Verran og Steinkjer kommune Styringsdokument Interkommunalt samarbeid mellom Inderøy, Verran og Steinkjer kommune Styringsdokument Utarbeidet av rådmennene i INVEST samarbeidet 8.4. 2008 1 1. Bakgrunn Bakgrunnen for INVEST samarbeidet var det press

Detaljer

Møteinnkalling Kontrollutvalget Trøgstad

Møteinnkalling Kontrollutvalget Trøgstad Møteinnkalling Kontrollutvalget Trøgstad Møtested: Trøgstad kommune, møterom Havnås Tidspunkt: 19.05.2014 kl. 17:30 Eventuelle forfall meldes til Anita Rovedal, telefon 69 22 41 60/ 908 55 384, e-post

Detaljer

Saksfremlegg. Arkivsak: 09/305 Sakstittel: EVALUERING AV PROSJEKTET "ADMINISTRATIV ORGANISERING I GRATANGEN KOMMUNE

Saksfremlegg. Arkivsak: 09/305 Sakstittel: EVALUERING AV PROSJEKTET ADMINISTRATIV ORGANISERING I GRATANGEN KOMMUNE GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 09/305 Sakstittel: EVALUERING AV PROSJEKTET "ADMINISTRATIV ORGANISERING I GRATANGEN KOMMUNE Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under (IKKE RØR DENNE LINJE)

Detaljer

INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET

INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Postboks 54, 8138 Inndyr 06.06.2011 11/360 416 5.1 Medlemmer i Meløy kommunes kontrollutvalg INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Tirsdag 14. juni 2011 kl. 09.00 Møtested: Møterom Bolga, rådhuset, Ørnes

Detaljer

Rådmannens forslag til vedtak: Stjørdal formannskap viser til høringsnotat administrasjonssteder i nye politidistrikt og uttaler følgende:

Rådmannens forslag til vedtak: Stjørdal formannskap viser til høringsnotat administrasjonssteder i nye politidistrikt og uttaler følgende: STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: X31 Arkivsaksnr: 2015/5788-2 Saksbehandler: Kjell Fosse Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 138/15 29.10.2015 HØRINGSNOTAT ADMINISTRASJONSTEDER I NYE POLITIDISTRIKT

Detaljer

Møteinnkalling. LIERNE KOMMUNE Kontrollutvalget. TID: 20.09.06 kl. 10.00 STED: Liss-salen Nordli Samfunnshus

Møteinnkalling. LIERNE KOMMUNE Kontrollutvalget. TID: 20.09.06 kl. 10.00 STED: Liss-salen Nordli Samfunnshus LIERNE KOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling TID: 20.09.06 kl. 10.00 STED: Liss-salen Nordli Samfunnshus Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil

Detaljer

Møteinnkalling Kontrollutvalget Skiptvet

Møteinnkalling Kontrollutvalget Skiptvet Møteinnkalling Kontrollutvalget Skiptvet Møtested: Skiptvet kommune, møterom Lund Tidspunkt: 28.05.2014 kl. 09:00 Eventuelle forfall meldes til Anita Rovedal, telefon 69 22 41 60/ 908 55 384, e-post iokus@fredrikstad.kommune.no

Detaljer

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Orkdal kommune

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Orkdal kommune Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Orkdal kommune Møtedato/tid: 10.09.2015 Kl 13:00-14:40 Møtested: Lille kommunestyresal Møtende medlemmer: Tormod Solem Slupphaug Nils Prestmo Torkel Christiansen Vigdis

Detaljer

Forfall meldes på tlf 78 47 65 04 til sekretær Liv Storhaug, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling.

Forfall meldes på tlf 78 47 65 04 til sekretær Liv Storhaug, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling. Nordkapp kommune Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Rådhuset Dato: Mandag 22.03.2004 Tidspunkt: Kl. 10:00 Forfall meldes på tlf 78 47 65 04 til sekretær Liv Storhaug, som sørger for innkalling

Detaljer

MOLDE KOMMUNE Rådmannen Helsetjenesten

MOLDE KOMMUNE Rådmannen Helsetjenesten MOLDE KOMMUNE Rådmannen Helsetjenesten HELSE ^:^ MIDT -NORGE ^ Saksdok ^ Mottatt: 0 5 AP ;f, 2O11 Helse Midt-Norge RHF Postboks 464 7501 STJØRDAL I Sc.kSC!t.;r, S-^ >.i 11101f, Arkiv Deres ref: Vår ref:

Detaljer

Saksgang Møtedato Saksbehandler Saksnr. Arkiv Kontrollutvalget 12.06.09 Paul Stenstuen 014/09 418-1721-5.5 Kommunestyret

Saksgang Møtedato Saksbehandler Saksnr. Arkiv Kontrollutvalget 12.06.09 Paul Stenstuen 014/09 418-1721-5.5 Kommunestyret VERDAL KOMMUNE Kontrollutvalget SAKSPROTOKOLL SAK 014/09 VERDAL KOMMUNES ÅRSREGNSKAP OG ÅRSRAPPORT FOR 2008 - fornyet behandling samt oppfølging av sak nr. 012 Orientering om brudd på kommunens finansstrategi

Detaljer

Bosetting av enslige mindreårige flyktninger over 15 år i perioden 2016-2019

Bosetting av enslige mindreårige flyktninger over 15 år i perioden 2016-2019 Arkiv: F30 Arkivsaksnr: 2016/1030-2 Saksbehandler: Eli Trøan Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse- og velferd Formannskapet Kommunestyret Bosetting av enslige mindreårige flyktninger

Detaljer

Gunnhild Berg Kontrollsekretær Tlf: 74 31 21 44 mobil: 99 39 36 88 e-post: gunnhild.berg@komsek.no

Gunnhild Berg Kontrollsekretær Tlf: 74 31 21 44 mobil: 99 39 36 88 e-post: gunnhild.berg@komsek.no FOSNES KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 9. juni 2009 Møtetid: Kl. 19.15 Møtested: Fosnes kommune, kommunehuset Dun De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig

Detaljer

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Dag Willmann MEDL H

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Dag Willmann MEDL H Hitra kommune Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet 2011-2015 Møtested: Ordførers kontor, Hitra Rådhus Dato: 19.11.2013 Tidspunkt: 09:00 13:35 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Møteinnkalling Kontrollutvalget Aremark

Møteinnkalling Kontrollutvalget Aremark Møteinnkalling Kontrollutvalget Aremark Møtested: Aremark kommune, møterom Kommunestyresalen Tidspunkt: 21.05.2014 kl. 09:00 Eventuelle forfall meldes til Anita Rovedal, telefon 69 22 41 60/ 908 55 384,

Detaljer

VESTFOLD POLITIDISTRIKT. Nærpolitireformen. Politimester Christine Fossen. Gardermoen 25. mars 2015 ENHET/AVDELING

VESTFOLD POLITIDISTRIKT. Nærpolitireformen. Politimester Christine Fossen. Gardermoen 25. mars 2015 ENHET/AVDELING Nærpolitireformen Politimester Christine Fossen Gardermoen 25. mars 2015 /AVDELING Hvorfor må politiet endres? Det er stort rom for å sette politiet bedre i stand til å løse sitt samfunnsoppdrag Verden

Detaljer

Møteinnkalling Kontrollutvalget Hobøl

Møteinnkalling Kontrollutvalget Hobøl Møteinnkalling Kontrollutvalget Hobøl Møtested: Hobøl kommune, møterom 1 Tidspunkt: 20.05.2014 kl. 15:00 Eventuelle forfall meldes til Anita Rovedal, telefon 69 22 41 60/ 908 55 384, e-post iokus@fredrikstad.kommune.no

Detaljer

Først i møtet vil utvalget få informasjon om kommunens skatte- og årsregnskap for 2011 v/administrasjonen.

Først i møtet vil utvalget få informasjon om kommunens skatte- og årsregnskap for 2011 v/administrasjonen. Møteinnkalling Kontrollutvalget Aremark Møtested: Aremark kommune, Kommunestyresalen Tidspunkt: 15.05.2012 kl. 09:00 Først i møtet vil utvalget få informasjon om kommunens skatte- og årsregnskap for 2011

Detaljer

FOSNES KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEPROTOKOLL

FOSNES KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEPROTOKOLL FOSNES KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEPROTOKOLL Møtedato: 16. mars 2010 Møtetid: Kl. 1930 2030 Møtested: Fosnes kommune, Servicebygget Dun Saker: 001 006/10 Av 3 medlemmer møtte 3 Følgende medlemmer møtte

Detaljer

Høring - NOU 2013:9 Ett politi - rustet til å møte fremtidens utfordringer

Høring - NOU 2013:9 Ett politi - rustet til å møte fremtidens utfordringer Politidirektoratet Postboks 8051 Dep. 0031 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 2012/02643-28 008 9.9.2013 Høring - NOU 2013:9 Ett politi - rustet til å møte fremtidens utfordringer Innledning Det vises

Detaljer

1. SAMMENDRAG 2 2. INNLEDNING 3 3. FORMÅL 3 4. FAKTADEL 3 5. REVISORS VURDERING 5 6. REVISORS KONKLUSJONER 7 7. REVISORS ANBEFALINGER 8 8.

1. SAMMENDRAG 2 2. INNLEDNING 3 3. FORMÅL 3 4. FAKTADEL 3 5. REVISORS VURDERING 5 6. REVISORS KONKLUSJONER 7 7. REVISORS ANBEFALINGER 8 8. Innholdsfortegnelse side 1. SAMMENDRAG 2 1.1 MÅLSETTING FOR PROSJEKTET 2 1.2 REVISORS VURDERINGER OG KONKLUSJONER 2 1.3 REVISORS ANBEFALINGER 2 2. INNLEDNING 3 2.1 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET 3 2.2 HJEMMEL

Detaljer

Utvalgssak SAMLET SAKSFREMSTILLING - KOMMUNEREFORMPROSESSEN. Dokumenter Dato Trykt vedlegg til Oppstartsmøte KST - Kommunereformen

Utvalgssak SAMLET SAKSFREMSTILLING - KOMMUNEREFORMPROSESSEN. Dokumenter Dato Trykt vedlegg til Oppstartsmøte KST - Kommunereformen Vestby kommune - Sentraladministrasjonen Utvalgssak Saksbehandler: Sjur Authen Arkiv: 034// Arkivsaksnr.: 14/1871-5 Behandling Utvalgssaksnr. Møtedato Formannskapet F -41/14 27.10.2014 Kommunestyret K

Detaljer

HOVEDUTVALG FOR DRIFT Møtested: Møtedato: Kl. Møterom A, Frøya herredshus 04.03.2014 09.00. Møteinnkalling

HOVEDUTVALG FOR DRIFT Møtested: Møtedato: Kl. Møterom A, Frøya herredshus 04.03.2014 09.00. Møteinnkalling FRØYA KOMMUNE HOVEDUTVALG FOR DRIFT Møtested: Møtedato: Kl. Møterom A, Frøya herredshus 04.03.2014 09.00 Saksliste Møteinnkalling Medlemmene innkalles herved til overnevnte møte. Forfall må straks meldes

Detaljer

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Orkdal kommune

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Orkdal kommune Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Orkdal kommune /tid: 25.10.2012 kl. 12:15 15:30 Møtested: Møtende medlemmer: Forfall: Møtende varamedlemmer: Rådhuset, formannskapssalen Tormod Solem Slupphaug, fungerende

Detaljer

ÅRSMELDING 2012 FOR SKATTEOPPKREVEREN I HALLINGDAL

ÅRSMELDING 2012 FOR SKATTEOPPKREVEREN I HALLINGDAL ÅRSMELDING 2012 FOR SKATTEOPPKREVEREN I HALLINGDAL Skatteoppkreveren i Hallingdal 1 HISTORIKK Skatteoppkreveren i Hallingdal er et samarbeid mellom Hallingdalskommunene Flå, Nes, Gol, Hemsedal, Ål og Hol

Detaljer

Rapport fra stedlig kontroll av arbeidgiverkontrolleni Trøndelag 2012

Rapport fra stedlig kontroll av arbeidgiverkontrolleni Trøndelag 2012 ir Skatteetaten SaksbehandIer Deresdato Vår dato Arnfinn Chdstian Kvernstad 08.01.2013 Telefon Deresreferanse Vår referanse 90031666 2012/165645 Arbeidsgiverkontrolleni Trøndelag V/AndersNordhaug Postboks

Detaljer

Forfall meldes på tlf 78 47 65 04 til sekretær Liv Storhaug, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling.

Forfall meldes på tlf 78 47 65 04 til sekretær Liv Storhaug, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling. Nordkapp kommune Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Rådhuset Dato: Mandag 28.06.2004 Tidspunkt: Kl.10:00 Forfall meldes på tlf 78 47 65 04 til sekretær Liv Storhaug, som sørger for innkalling

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE: OVERFØRING AV SKATTEOPPKREVINGEN TIL SKATTEETATEN

HØRINGSUTTALELSE: OVERFØRING AV SKATTEOPPKREVINGEN TIL SKATTEETATEN HØRINGSUTTALELSE: OVERFØRING AV SKATTEOPPKREVINGEN TIL SKATTEETATEN Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Saksbehandler: Marit Rinnan Arkivsaknr.: 2013/1580-13 RÅDMANNENS INNSTILLING: Askøy

Detaljer

NAMDALSEID KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING. Paul Stenstuen

NAMDALSEID KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING. Paul Stenstuen NAMDALSEID KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 10. september 2009 Møtetid: Kl. 0900 - Møtested: Kommunehuset, møterom Alhusen De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har

Detaljer

Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag

Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag Presentasjon på Vårkonferansen 2016, 19. mai. 2016 Bent Aslak Brandtzæg 1 Om utviklingen av interkommunale barnevern Stor økning pga. stadig

Detaljer

Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 16/06736-6 Kirsti Haagensli 03.06.2016

Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 16/06736-6 Kirsti Haagensli 03.06.2016 Politidirektoratet Postboks 8051 Dep 0030 Oslo Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 16/06736-6 Kirsti Haagensli 03.06.2016 Høringsuttalelse fra Nord-Trøndelag fylkeskommune - Forslag til lokalisering

Detaljer

Til kontrollutvalget Bjørn Pedersen (leder), Martin Reinertsen (nestleder), Kirsti Mathiassen, Harald Skaar, Anne Bente Aunevik Kjærre.

Til kontrollutvalget Bjørn Pedersen (leder), Martin Reinertsen (nestleder), Kirsti Mathiassen, Harald Skaar, Anne Bente Aunevik Kjærre. Agder Sekretariat Sekretariat for kontrollutvalg i Agder Postboks 120 4491 Kvinesdal Bankkonto: 3080 32 25660 Organisasjonsnr.: 988 798 185 Til kontrollutvalget Bjørn Pedersen (leder), Martin Reinertsen

Detaljer

Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Møtet er lukket, jfr. kommunelovens 77 nr. 8.

Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Møtet er lukket, jfr. kommunelovens 77 nr. 8. FROSTA KOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling DATO: Torsdag 26. mai 2011 TID: Kl. 09:00 STED: Frosta rådhus - Kommunestyresalen NB! MERK TID Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 026 V10 Arkivsaksnr.: 10/139

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 026 V10 Arkivsaksnr.: 10/139 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 026 V10 Arkivsaksnr.: 10/139 INTERKOMMUNALT SAMARBEID OM LANDBRUKSFORVALTNINGEN I HALD-KOMMUNENE Rådmannens innstilling: 1. Herøy kommunestyre

Detaljer

Deres ref. Vår ref / Saksbehandler Dato: 14/3850-2 15/193-5 HØRING - OVERFØRING AV SKATTEOPPKREVINGEN TIL SKATTEETATEN

Deres ref. Vår ref / Saksbehandler Dato: 14/3850-2 15/193-5 HØRING - OVERFØRING AV SKATTEOPPKREVINGEN TIL SKATTEETATEN Finansdepartementet Postboks 8008 Dep. 0030 OSLO Deres ref. Vår ref / Saksbehandler Dato: 14/3850-2 15/193-5 16.01.2015 Fanny Voldnes / tlf. 23064615 HØRING - OVERFØRING AV SKATTEOPPKREVINGEN TIL SKATTEETATEN

Detaljer

Møteinnkalling Kontrollutvalget Rakkestad

Møteinnkalling Kontrollutvalget Rakkestad Møteinnkalling Kontrollutvalget Rakkestad Møtested: Rakkestad kommune, møterom Formannskapssalen Tidspunkt: 07.05.2015 kl. 09:00 Eventuelle forfall meldes til Anita Rovedal, telefon 908 55 384, e-post

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 13/419

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 13/419 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 13/419 NY REVISJONSORDNING FOR DØNNA KOMMUNE. Kontrollutvalgets innstilling: 1. Dønna kommune ønsker å inngå i en ny revisjonsordning slik

Detaljer

FRØYA KOMMUNE. Kontrollutvalget MØTEPROTOKOLL. Møtende medlemmer Sten Kristian Røvik leder

FRØYA KOMMUNE. Kontrollutvalget MØTEPROTOKOLL. Møtende medlemmer Sten Kristian Røvik leder FRØYA KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEPROTOKOLL Møtedato: 19. februar 2009 kl. 10.00 14.35. Møtested: Rådhuset på Frøya Møterom C. Saknr: 1/2009-9/2009. Arkivsaknr.: 053/2009 Møteleder Sten Kristian Røvik

Detaljer

HEMNE KOMMUE. Kontrollutvalget MØTEPROTOKOLL. Møtende medlemmer: Geir Rostad (leder)

HEMNE KOMMUE. Kontrollutvalget MØTEPROTOKOLL. Møtende medlemmer: Geir Rostad (leder) HEMNE KOMMUE Kontrollutvalget MØTEPROTOKOLL Møtedato: 29. februar 2008 kl. 12.00 14.55. Møtested: Formannskapssalen, Kommunehuset Saknr: 1/2008-9/2008 Arkivsaknr.: Møteleder: Geir Rostad Møtende medlemmer:

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelle forfall meldes til tlf. 73 81 61 26/28 eller 91 58 21 02, eventuelt til arvid.hanssen@konsek.no

MØTEINNKALLING. Eventuelle forfall meldes til tlf. 73 81 61 26/28 eller 91 58 21 02, eventuelt til arvid.hanssen@konsek.no Utvalg: KONTROLLUTVALGET Møtedato: 09.05.2007 Tidspunkt: 17.00 Møtested: Formannskapssalen MØTEINNKALLING Eventuelle forfall meldes til tlf. 73 81 61 26/28 eller 91 58 21 02, eventuelt til arvid.hanssen@konsek.no

Detaljer

FREDRIKSTAD KOMMUNE Saksnr.: 2009/3099 Dokumentnr.: 43 Løpenr.: 37742/2009 Klassering: 031 Saksbehandler: Eva Kristin Andersen

FREDRIKSTAD KOMMUNE Saksnr.: 2009/3099 Dokumentnr.: 43 Løpenr.: 37742/2009 Klassering: 031 Saksbehandler: Eva Kristin Andersen FREDRIKSTAD KOMMUNE Saksnr.: 2009/3099 Dokumentnr.: 43 Løpenr.: 37742/2009 Klassering: 031 Saksbehandler: Eva Kristin Andersen Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 02.04.2009 82/09

Detaljer

GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEINNKALLING

GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEINNKALLING GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEINNKALLING Kontrollutvalget innkalles med dette til møte: Møtedato: Onsdag 25.09.2013 Tid: Kl. 12.00 Møtested: Grimstad Rådhus, møterom Hamsun 3. etg. Eventuelt

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 14/524 SAMLET SAKSFRAMSTILLING - KOMMUNESTRUKTUR - FREMDRIFT OG INVOLVERING Saksbehandler: Gisle Dahn Arkiv: 026 Saksnr.: Utvalg Møtedato 124/14 Formannskapet

Detaljer

MERÅKER KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. Dato: Onsdag 7. Mai 2014 Tid: Kl. 10:00 Sted: Meråker rådhus, Møterom Fjergen

MERÅKER KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. Dato: Onsdag 7. Mai 2014 Tid: Kl. 10:00 Sted: Meråker rådhus, Møterom Fjergen MERÅKER KOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling Dato: Onsdag 7. Mai 2014 Tid: Kl. 10:00 Sted: Meråker rådhus, Møterom Fjergen Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall,

Detaljer

Flere lærlingeplasser Oppfølging av kommunestyrets vedtak 15.12.15. Saksnr Utvalg Møtedato 16/18 Formannskapet 12.04.2016

Flere lærlingeplasser Oppfølging av kommunestyrets vedtak 15.12.15. Saksnr Utvalg Møtedato 16/18 Formannskapet 12.04.2016 Trysil kommune Saksframlegg Dato: 30.03.2016 Referanse: 7252/2016 Arkiv: A50 Vår saksbehandler: Gro Svarstad/ Bjørn Olsen Flere lærlingeplasser Oppfølging av kommunestyrets vedtak 15.12.15 Saksnr Utvalg

Detaljer

GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEINNKALLING. Tid: Kl. 12.00

GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEINNKALLING. Tid: Kl. 12.00 GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEINNKALLING Kontrollutvalget innkalles med dette til møte: Møtedato: Onsdag 22.04.2009 Tid: Kl. 12.00 Møtested: Grimstad Rådhus, møterom Edvarda, 1. etg. Eventuelt

Detaljer

1.varamedlem møter fast, øvrige møter bare etter nærmere avtale eller innkalling.

1.varamedlem møter fast, øvrige møter bare etter nærmere avtale eller innkalling. RØYRVIK KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 27. januar 2009 Møtetid: Kl. 11.00 ( Merk tiden! ) Møtested: Røyrvik kommune, kommunestyresalen De faste medlemmene innkalles med dette til møtet.

Detaljer

Ellers møtte: Navn Funksjon Representerer Eldbjørg Broholm Leder for HOK AP. Innkalling var utsendt 15.12.201. Det fremkom ingen merknader.

Ellers møtte: Navn Funksjon Representerer Eldbjørg Broholm Leder for HOK AP. Innkalling var utsendt 15.12.201. Det fremkom ingen merknader. Hitra kommune Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet 2011-2015 Møtested: Ordførers kontor, Hitra rådhus Dato: 20.12.2011 Tidspunkt: 09:00 13:50 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Varamedlemmer møter bare etter nærmere avtale eller innkalling. SAKLISTE Sak nr. 008/15 009/15

Varamedlemmer møter bare etter nærmere avtale eller innkalling. SAKLISTE Sak nr. 008/15 009/15 STEINKJER KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: Tirsdag 21. april 2015 Møtetid: Kl. 09.00 Møtested: Fylkets hus, møterom Bakarstu A343, Steinkjer De faste medlemmene innkalles med dette til

Detaljer

VERDAL KOMMUNE Kontrollutvalget

VERDAL KOMMUNE Kontrollutvalget VERDAL KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Dato: Tirsdag 20. april 2010 Tid: Kl 10:00 Sted: Herredshuset møterom 3 etg. MERK TID OG STED! De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som

Detaljer

MØTEINNKALLING KONTROLLUTVALGET I RØROS KOMMUNE

MØTEINNKALLING KONTROLLUTVALGET I RØROS KOMMUNE MØTEINNKALLING KONTROLLUTVALGET I RØROS KOMMUNE Kontrollutvalgets møter holdes for åpne dører i henhold til Kommuneloven 31. MØTEDATO: Tirsdag 12.05.2015 KL.: 15:00 STED: 1. etg., Rådhuset SAKSLISTE SAK

Detaljer

HITRA KOMMUNE. Innkalling til møte i Helse- og omsorgskomiteen 2011-2015

HITRA KOMMUNE. Innkalling til møte i Helse- og omsorgskomiteen 2011-2015 HITRA KOMMUNE Fillan den: 08.04.2013 Medlemmer og varamedlemmer av Helse- og omsorgskomiteen 2011-2015 Innkalling til møte i Helse- og omsorgskomiteen 2011-2015 Medlemmene kalles med dette inn til møte

Detaljer

GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEINNKALLING

GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEINNKALLING GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEINNKALLING Kontrollutvalget innkalles med dette til møte: Møtedato: Tirsdag 16.10.2012 NB! Merk møtestedet! Tid: Kl. 12.00 Møtested: Grimstad brannstasjon, møterom

Detaljer

MØTEINNKALLING KONTROLLUTVALGET I HOLTÅLEN

MØTEINNKALLING KONTROLLUTVALGET I HOLTÅLEN MØTEINNKALLING KONTROLLUTVALGET I HOLTÅLEN Kontrollutvalgets møter holdes for åpne dører i henhold til Kommuneloven 31. Kontrollutvalget innkalles til møte: Torsdag 7. mai 2015 kl 13:00. Møtested: Kommunehuset,

Detaljer