Kviteseid kommune. Møteinnkalling. Utval: Kommunestyret Møtestad: Kommunestyresalen, Kommunehuset Dato: Merk!!!!!!!!!!!!!

Transkript

1 Kviteseid kommune Møteinnkalling Utval: Kommunestyret Møtestad: Kommunestyresalen, Kommunehuset Dato: Merk!!!!!!!!!!!!! Tidspunkt: 18:30 Dersom De ikkje kan møte, ber ein om at De melder frå til sentralbordet tlf eller møtesekretær tlf snarast råd. Varamedlemmar møter bare etter særskilt innkalling.

2

3 Saksliste Utvalssaksnr. FO 1/15 PS 1/15 PS 2/15 Innhald Interpellasjon og spørsmål Godkjenning av protokoll Orienteringssaker RS 1/15 Årsrapport frå Prostdiakonen i Vest-Telemark 2014 RS 2/15 RS 3/15 PS 3/15 PS 4/15 PS 5/15 Nytt rundskriv til lov nr. 70 om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser (inndelingslova) Sammenslåing av soknene i Kviteseid kommune Beredskapsplan - Kviteseid kommune Kommunereform - deltaking i forprosjekt Høyringsuttale til regjeringa sitt framlegg om å overføre skatteoppkrevjarfunksjonen frå kommunen til skatteetaten PS 6/15 Fylkeskommunalt næringsfond - rapport 2014 og planar 2015 PS 7/15 Handlingsprogram 2015 PS 8/15 PS 9/15 Skule- og barnehagestruktur - ei fagleg utgreiing Søknad om skjenkeløyve - Morgedal Turisthotell AS Lukka

4 FO1/15Interpellasjonogspørsmål PS1/15Godkjenningavprotokoll

5 PS2/15Orienteringssaker RS1/15ÅrsrapportfråProstdiakoneniVest-Telemark2014 RS2/15Nyttrundskrivtillov nr.70omfastsetjingogendringav kommune-ogfylkesgrenser(inndelingslova) RS3/15SammenslåingavsokneneiKviteseidkommune

6 Kviteseid kommune Arkiv: X20 Saksmappe: 2015/66-1 Sakshand.: Magne Skarprud Dato: Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet 9/ Kommunestyret 3/ Beredskapsplan - Kviteseid kommune Vedlegg: 1 Beredskapsplan Faktiske tilhøve: Kommunen må vera forberedt på å handtere uønska hendingar og dei har ansvar for å ta vare på alle som er i kommunen. Lov om kommunal beredskapsplikt frå 2010 og forskrift frå 2011 har krav om at kommunen gjer tiltak, slik at dei er forberedt, i tilfelle større uønska hendingar skjer. Det å utarbeide ein beredskapsplan er eit av dei tiltaka kommunen skal gjera for å vera forberedt til å handtere alvorlege hendingar. I Lov om kommunal beredskapsplikt 15 står det: 15, Med utgangspunkt i risiko- og sårbarhetsanalysen etter 14 skal kommunen utarbeide en beredskapsplan. Beredskapsplanen skal inneholde en oversikt over hvilke tiltak kommunen har forberedt for å håndtere uønskede hendelser. Som et minimum skal beredskapsplanen inneholde en plan for kommunens kriseledelse, varslingslister, ressursoversikt, evakueringsplan og plan for informasjon til befolkningen og media. Beredskapsplanen skal være oppdatert og revideres minimum én gang per år. Kommunen skal sørge for at planen blir jevnlig øvet. Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om beredskapsplanens innhold og øvrige krav etter denne bestemmelsen. Forskrift til Lova 4 har nærare reglar om kommunens beredskapsplan: 4. Kommunen skal være forberedt på å håndtere uønskede hendelser, og skal med utgangspunkt i den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen utarbeide en overordnet beredskapsplan. Kommunens overordnede beredskapsplan skal samordne og integrere øvrige beredskapsplaner i kommunen. Den skal også være samordnet med andre relevante offentlige og private krise- og beredskapsplaner.

7 Beredskapsplanen skal som et minimum inneholde: a)en plan for kommunens kriseledelse som gir opplysninger om hvem som utgjør kommunens kriseledelse og deres ansvar, roller og fullmakter, herunder hvem som har fullmakt til å bestemme at kriseledelsen skal samles. b)en varslingsliste over aktører som har en rolle i kommunens krisehåndtering. Kommunen skal informere alle som står på varslingslisten om deres rolle i krisehåndteringen. c)en ressursoversikt som skal inneholde opplysninger om hvilke ressurser kommunen selv har til rådighet og hvilke ressurser som er tilgjengelige hos andre aktører ved uønskede hendelser. Kommunen bør på forhånd inngå avtaler med relevante aktører om bistand under kriser. d)evakueringsplaner og plan for befolkningsvarsling basert på den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen. e)plan for krisekommunikasjon med befolkningen, media og egne ansatte. Beredskapsplanen kan utarbeides som en handlingsdel til kommunedelplanen i henhold til plan- og bygningsloven. Vurdering: Den planen kommunen har hatt, tilfredstiller ikkje dei krava som lova sett i dag til kommunal beredskapsplan. Kommune fekk også avvik på dette etter kontroll frå fylkesmannen. Arbeidet med ny plan starta opp i januar 2014 og planen blir nå lagt fram for politisk behandling. Godkjent plan vil bli lagt ut på kommunens heimeside, samt at alle i kriseleiinga skal ha eit eksemplar kvar. Komplette varslingslister med namn, telefonnr og e-post blir bare levert ut til kriseleiinga. Planen skal oppdaterast kvart år, og etter kvart som det skjer endringar i kriseleiinga eller andre viktige funksjonar. Rådmannen si tilråding: Kommunestyret godkjenner beredskapsplan for Kviteseid kommune. Saksprotokoll i Formannskapet Behandling i møtet: Rådmannen si tilråding vart samrøystes vedteke. Vedtak: Kommunestyret godkjenner beredskapsplan for Kviteseid kommune.

8

9

10

11

12

13

14

15

16

17

18

19

20

21

22

23

24

25

26

27

28

29

30

31

32

33

34

35

36

37

38

39

40

41

42

43

44

45

46 Kviteseid kommune Arkiv: 020 Saksmappe: 2014/14-7 Sakshand.: Øystein Tveit Dato: Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret 4/ Kommunereform - deltaking i forprosjekt Faktiske tilhøve: I kommunestyret sitt møte fatta kommunestyret følgjande vedtak: 1.Kviteseid kommune er positiv til å delta i ein prosess for å sjå nærare på fordelar og ulemper ved ei mogleg kommunesamanslåing. 2. Kommunestyret ser det som naturleg at ei slik utgreiing vert gjort i samarbeid med kommunane i Vest-Telemark. 3. Kommunestyret ber ordføraren fremme eit forslag i Vest-Telemarkrådet om at rådet skal finansiere og gjennomføre ei utgreiing om dei 6 Vest-Telemark kommunane som ein framtidig kommune. I kommuneproposisjonen 2015 la regjeringa fram sitt syn på korleis ein kommunereform bør gjennomførast i Noreg. Stortinget har seinare handsama dette spørsmålet. I innstillinga frå Kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget, og påfølgjande handsaming av denne, vart det sikra ei god tverrpolitisk oppslutning om dei viktigaste hovudprinsippa i reforma. Stortinget slutta seg til fylgjande overordna mål for reforma: Gode og likeverdige tenestar til innbyggjarane Heilskapleg og samordna samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommunar Styrka lokaldemokrati Sett frå eit nasjonalt perspektiv vil reforma omhandle fire ulike område: Desentralisering av oppgåver. Struktur på kommunar, fylkeskommunar og statsforvaltning. Prinsipp for styring og organisering av kommunar og korleis staten styrar kommunal sektor. Finansiering i samband med gjennomgang av det kommunale inntektssystemet som er varsla satt i verk frå For å få gode råd om reforma og korleis den bør gjennomførast har regjeringa satt ned eit ekspertutval som på fritt fagleg grunnlag skal foreslå kriterier som har betydning for oppgåveløysinga i kommunane. Ekspertutvalet leverte ein delrapport i mars 2014 som danna grunnlag for regjeringa si meldingsdel i kommuneproposisjonen 2015, med påfølgjande handsaming i Stortinget. Sluttrapporten, som vart levert 1. desember 2014, vil danne grunnlag for ei varsla melding frå Regjeringa til Stortinget om oppgåvefordeling i mars 2015.

47 Ekspertutvalet har tre viktige anbefalinger for ein god kommunestruktur: 1. Kommunane bør ha minst innbyggjarar for å sikre ein god oppgåveløysing. 2. Kommunestrukturen bør i større grad nærme seg funksjonelle samfunnsutviklingsområder 3. Staten bør redusere detaljstyringa og ordningar for politisk deltaking bør vidareutviklast for å sikre gode og slagkraftige demokratiske arenaer. Det er viktig å merke seg at regjeringa har lagt mindre vekt på talet på innbyggjarar en det ekspertutvalet har gjort. Her bør det også takast omsyn til areal og avstandar. Når det gjeld delegering av oppgåver frå statleg- og fylkeskommunalt forvaltingsnivå til kommunane kjem ekspertutvalet med nokre føringar og døme, men visar til departementet for ein meir konkret oppgåvefordeling. Noko som kan ventast i ein melding frå departementet til Stortinget i mars Da kommunereforma vart handsama av Stortinget i juni 2014, ynskja eit fleirtal på Stortinget at det blei gjennomført ein gjennomgang av oppgåvene til fylkeskommunen parallelt med arbeidet med å gje fleir oppgåver til kommunane. For å gje regjering og Storting eit godt fagleg grunnlag for avgjersle, fekk Møreforsking hausten 2014 i oppdrag å samanstille og vurdere moglege modellar for det regionale folkevalde nivå ut i frå tidlegare utgreiingar av regionsspørsmålet. I meldinga som regjeringa legg fram for Stortinget i mars 2015 vi det bli orientert om oppfylginga av Stortingets vedtak om det regionale folkevalde nivået. Kommunalminister Jan Tore Sanner har sendt eit brev til kommunane der han oppmodar kommunane til å starte eit arbeid med å utgreie kommunereforma på kommunalt forvaltningsnivå. Brevet frå kommunalministaren vart fylgt opp av Fylkesmannen i Telemark, som orientera formannskapet i Kviteseid kommune om reforma. Kviteseid kommune har starta sitt utgreiingsarbeid med eit fokus. Vest-Telemark samla som ein kommunane. For dei andre kommunane i Vest-Telemark er også andre løysingar skissert. T.d Seljord som også har delteke i ein forstudie saman med «Lifjell rundt». Dette er kommunane Seljord, Bø, Hjartdal, Nome, Notodden og Sauherad. I tillegg har fleir av dei andre Vest-Telemark kommunane vore i dialog med andre nabokommunar utan at det har kome så langt som til ei forstudie. Forstudien er no ferdig, og den vart handsama i Vest-Telemark rådet sak 62/2014. Vest-Telemark rådet fatta følgjande samrøystes vedtak: "Vest-Telemarkrådet har drøfta dokumentet "Kommunereforma - Forstudie for kommunane i Vest- Telemark". Dokumentet blir lagt fram for Vest-Telemarktinget 2. desember, og sendt over til kommunane i Vest-Telemark for vedtak om eventuell deltaking i eit forprosjekt slik det går fram av kapittel 11 i forstudiet. Saka om deltaking i eit forprosjekt vert handsama i respektive kommunestyre i løpet av januar og februar Vurdering: Om prosessen i Vest-Telemark

48 Eit formelt samarbeid om ei forstudie vart satt i gang etter vedtak i Vest-Telemarkrådet 2. september Forstudierapporten ligg no føre og kommunestyret må ta stilling til ein eventuell vidareføring til eit forprosjekt. Med utganspunkt i forstudiet i regi av Vest-Telemarkrådet bør kommunane tinge eit forprosjekt som omfattar to alternativ: Ein kommune i Vest-Telemark Oppretthalde alle kommunane, med ei forplikting om meir interkommunalt samarbeid Atterhald: Dersom færre enn seks kommunar vel å delta i forprosjektet, skal saka attende til ny handsaming i kommunestyra. Forprosjektet skal sjå på sterke og svake sider ved dagens kommunestruktur og vurdere dei to alternativa i høve til den framtidige utviklinga i regionen med tanke på å utvikle eit godt tenestetilbod, syte for god rekruttering av fagfolk, gjera regionen meir attraktiv og bli ein meir slagkraftig region i Telemark og landet som heilskap. Forprosjektet skal synleggjera fordelar og ulemper for den einskilde kommune og danne grunnlag for mogleg deltaking i eit hovudprosjekt. Alternative utgreiingar: Dette forprosjektet er ikkje til hinder for at den einskilde kommune kan vere med i andre forprosjekt saman med andre kommunar. Andre alternativ innanfor regionen kan inngå i forprosjektet med finansiering gjennom Vest-Telemarkrådet. Dersom kommunane ynskjer andre alternativ utafor Vest-Telemarkregionen, er det sjølvsagt i orden, men finansierast ikkje av fellesmidlar gjennom Vest-Telemarkrådet. Organisering: Forprosjektet skal ha ei styringsgruppe beståande av ordførarane og rådmennene i dei seks kommunane, saman med ein hovudtillitsvald og eitt hovudverneombod. Styringsgruppa skal fylgje arbeidet i arbeidsgruppene, avklare prinsipielle spørsmål og ha ansvar for å utarbeide og sette i verk ein plan for å informere og få innspel frå innbyggjarane og dei tilsette. Møte i styringsgruppa kan kombinerast med møte i Vest- Telemarkrådet. Styringsgruppa vel ein rådmann til å være prosjektansvarleg (PA). Kommunale arbeidsgrupper: Dersom kommunen ønskjer det kan det opprettast kommunale arbeidsgrupper, der arbeidet vert organisert av rådmannen som også er sekretær for gruppa. Dette for å sikre politisk og kommunal medverknad og informasjon gjennom heile prosjektet. Tilrådd samansetting av arbeidsgruppene er; ein representant frå kvart parti i kommunestyret pluss hovedtillitsvalgt og hovudverneombodet i kommunen. Interkommunale arbeidsgrupper: Prosjektet skal ha faglege arbeidsgrupper som skal ha fokus på fylgjande område:

49 Økonomi Tenester Myndigheitsutøving og overordna styring Samfunnsutvikling Demokrati Gruppene samhandler med dei kommunale gruppene, og rapporterer til styringsgruppa. Gruppene settast saman av fagpersonar frå kommunane, og bør være dei som best kan gjere greie for felta som skal utgreiast. Det er naturleg at samansettinga fastsettast av rådmennene. Oppgåver i arbeidsgruppene: Tenester Kva er sterke og svake sider ved kommunen som tjenesteyter i dag? Kva for oppgåver og utfordringar krev felles løysningar på tvers av kommunegrensene? Kva er utfordringane i høve til forventa demografisk utvikling? Kva for utfordringer har kommunene når det gjelder kompetanse, spesialisering og rekruttering? Myndighetsutøving og overordna styring Skaper mangel på kapasitet og kompetanse utfordringer for myndighetsutøvinga? Har kommunen gode rutiner og systemer for myndighetsutøvelse? Hvilke utfordringer er avdekket gjennom statlige tilsyn? Korleis skal ein legge opp den overordna administrative styringa i ein ny kommune og korleis kan ein best sameine ulike organisasjonskulturar? I kva for grad er det problem med habilitet, og kva for utfordringer skaper dette? Samfunnsutvikling Korleis kan ein legge opp til ein fleirkjernestruktur i ein ny kommune? Kva for utfordringer står kommunane føre i dag med tanke på å fremje ei langsiktig og heilskapleg utvikling, både kvar for seg og for regionen som heilskap? Kva er situasjonen i kommunane når det gjelder folketalsutvikling, næringsutvikling og sysselsetting? I kor stor grad er kommunane i stand til å gjennomføre vedtak i plan og utbyggingssaker? Demokrati Korleis kan ein vitalisere det lokalpolitiske arbeidet i ein ny stor kommune eller i dei eksisterande kommunane? Korleis kan ein sikre distriktsmessig balanse i det nye kommunestyret? Korleis skal me engasjere innbyggjarane i kommunereformprosessen? Kva for politisk struktur kan ein sjå for seg i ein ny kommune og korleis skal det organiserast? Økonomi

50 Korleis vil prognoser for framtidig demografiutvikling påverke kommuneøkonomien? Har kommunane ulik praksis når det gjeld eigedomsskatt og kommunal prissetting? Korleis skal ein handtere kraftinntektene og ulikskapen i lånegjelda? Vil ein framtidig kommune vere meir robust når det gjeld framtidige investeringar, til dømes i infrastruktur? Framdrift Kommunereformprosessen bør/må gjennomførast etter denne tidsplanen: Tidspunkt April 2015 Våren 2015 September 2015 Mai 2016 Mai 2016 Juni 2016 Våren 2017 Juni 2017 September 2017 Hausten 2017 Sommaren 2019 September 2019 Hending Oppstart av forprosjektet Regjeringa tek sikte på å legge fram ei melding til Stortinget våren 2015 med forslag til nye oppgåver til robuste kommunar. Kommuneval Forprosjekt ferdig - handsaming i Vest-Telemarkrådet Kommunale vedtak i etterkant av forprosjektet. Fylkesmannen oppsummert situasjonen i Telemark og kjem med tilråding til departementet Regjeringa kjem med proposisjon om ny kommunestruktur Stortinget gjer vedtak om ny kommunestruktur Stortingsval Oppstart av hovudprosjekt Hovudprosjekt ferdig Kommuneval for evt. ny kommune 1. januar 2020 Eventuelt ny kommunestruktur vert iverksett Ressursbruk: Gjennomføring av forprosjektet innanfor fastsette rammer (også mogleg andre alternativ innanfor regionen) vert finansiert gjennom Vest-Telemarkrådet. Kommunane finansierer eigeninnsatsen i arbeidsgruppene, noko som er estimert til ca. 1/2 årsverk for kvar kommune. Oppsummering - organisering:

51 PE: Kommunane i Vest-Telemark PA: (veljast av styringsgruppa) PL: Kjell Gunnar Heggenes, adm. VTR Styringsgruppe: Ordførarane, rådmennene, ein hovudtillitsvald og eitt hovudverneombod (14 totalt) Prosjektstart: april 2015 Prosjektslutt: mai 2016 Rådmannen si tilråding: Med utgangspunkt i forstudie i regi av Vest-Telemarkrådet ønskjer Kviteseid kommune å tinge eit forprosjekt som omfattar to alternativ: Ein kommune i Vest-Telemark. Oppretthalde alle kommunane, med ei forplikting om meir interkommunalt samarbeid. Dersom færre enn seks kommunar vel å delta i forprosjektet, skal saka attende til ny handsaming i kommunestyra.

52 Kviteseid kommune Arkiv: 203 Saksmappe: 2015/111-3 Sakshand.: Øystein Tveit Dato: Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret 5/ Høyringsuttale til regjeringa sitt framlegg om å overføre skatteoppkrevjarfunksjonen frå kommunen til skatteetaten Vedlegg: 1 Høringsuttalelse - Overføring av skatteoppkreving til staten 2 Høring overføring av skatteoppkrevingen til Skatteetaten Faktiske tilhøve: Den 23. juni 2014 fekk Skattedirektoratet i oppdrag av Finansdepartementet å sjå på korleis ein kunne overføre skatteoppkrevjarfunksjonen frå kommunane til Skatteetaten (staten). Eit overordna mål med reforma blir opplyst å vere å få ein "bedre og mer effektiv skatte- og avgiftsforvaltning". Vidare er målet at dette "skal skape store og gode fagmiljøer, økt grad av likebehandling og rettssikkerhet, og èn etat å forholde seg til for skattebetalerne" og i tillegg "innsparing". Den 24. november 2014 kom utgreiinga om korleis dette kunne gjennomførast. Utgreiinga legg opp til ei omfattande omorganisering som mellom anna fører til at antal skatteoppkrevjarkontor blir redusert frå 288 til 27. Desse 27 skal då regionaliserast og plasserast i byar. Den 1. desember 2014 sendte Finansdepartementet framlegget ut på høyring og kommunane er ein av høyringsinstansane. Svarfrist for å gje høyringsuttale er 2. mars Ei eventuell overføring av skatteoppkrevjarfunksjonen frå kommunane til staten er tenkt å skje 1. januar Store og "tunge" organisasjonar som Norges kemner- og kommuneøkonomers forbund (NKK) og KS (kommunesektorens organisasjon) har engasjera seg sterkt i denne saka og sett inn mykje ressursar i å sjå nærare på kva forslaget kan føre til. NKK: NKK har markert motstand mot forslaget. NKKs viktigste argumenter mot statliggjøring og sentralisering: En statliggjøring av skatteinnkrevingen er ikke en liten sak. Det vil være en irreversibel reform. Så store endringer bør ikke gjennomføres når det er betydelig risiko for et negativt resultat. Dagens skatteinnkreving er svært effektiv. På sammenlignbare skattearter er dessuten de kommunale kemnerne mer effektive enn de statlige innkreverne. Kommunenes desentraliserte innkreving av arbeidsgiveravgift har et resultat på 99,8%. Statens

53 sentraliserte innkreving av merverdiavgift er mindre effektiv: 99,4% (kilde: Finansdepartementet, Statsbudsjettet 2015). Erfaringer fra Danmark. Ti år etter at nabolandet vårt statliggjorde sin skatteoppkreving, er de ønskede effektiviseringene enda ikke gjennomført. Derimot har restansene økt hvert år. Små endringer kan bety store tap. Oslo Economics har gått gjennom tallmateriale fra Finansdepartementet og beregnet at endringer i innkrevingsgrad på så lite som 0,05-0,15 prosentpoeng vil gjøre reformen ulønnsom for fellesskapet. Kemneren er viktig for kommunen. Kemneren inngår i det totale økonomiske fagmiljøet i kommunen, og bidrar med viktig kompetanse. Kommunene vil fortsatt måtte kreve inn penger også etter en eventuell statliggjøring. Det er høyst uklart hva som skjer med kompetansen og effektiviteten i denne innkrevingen etter en statliggjøring: Konsekvensene for kommunene ved en sentralisering er ikke utredet. Spørsmålet må ses i sammenheng med kommunereformen. Stortingets mål er å flytte makt og ansvar til større og mer robuste kommuner. Statliggjøring og sentralisering går motsatt vei. Hvorfor skal ikke alle oppgaver ses i sammenheng? Hvorfor så travelt? KS: KS har i si høyringsuttale, som skal handsamast i hovudstyret i KS den 21. januar, kome til tilsvarande konklusjonar som NKK. Argumenta til KS er mykje dei same som NKK sine, men dei har òg andre argument. Blant anna: Innbyggerne mister nærheten til skatteoppkreveren. Innbyggere med betalingsvansker kan ved å kontakte den kommunale skatteoppkreveren, som kjenner de lokale forholdene i kommunen, få en samordnet betalingsordning for sin skattegjeld og skyldige kommunale krav. Med en statlig skatteinnfordring organisert i regionale innkrevingskontorer vil disse innbyggerne ofte måtte forholde seg til to innkrevingsinstanser (staten og kommunen), og dette kan gjøre kontakt vanskeligere og heve terskelen for innbyggerne. Rettssikkerheten til skattyterne kan svekkes. I dag ivaretas rettssikkerheten på en meget god måte ved at det er etablert et klart organisatorisk og ansvarsmessig skille mellom på den ene siden fastsettelsen av skatten (ligningen/staten) og på den annen side innkrevingen av skatten (kommunene). Hensynet til rettssikkerheten tilsier at det må være avstand mellom den som fastsetter og den som innkrever skatten. Dette er også slått fast som et grunnleggende prinsipp i tidligere utredninger og Stortingsbehandlinger av skatteoppkrevingen. På økonomiavdelinga i Kviteseid kommune er det ei heil stilling (ein person i 100 % stilling). Delar av stillinga(40%) vert finansiert av Nissedal kommune. I tillegg er økonomisjef i Kviteseid og kommunalsjef i Nissedal skatteoppkrevjar. Både Kviteseid og Nissedal har i 2014 kjøpt tenestar til Arbeidsgjevarkontroll i I høyringsuttala frå NKK står det at "kommunenes desentraliserte innkreving av arbeidsgiveravgift har et resultat på 99,8%. Statens sentraliserte innkreving av merverdiavgift er mindre effektiv: 99,4%.". I Kviteseid (i 2013) hadde innkrevjinga av arbeidsgjevaravgift eit resultat på 99,9 %. Vurdering: Kviteseid kommune ser at det er behov for ei styrking av delar av arbeidet som skatteoppkrevjaren gjer. Kviteseid kommune støttar ikkje regjeringa sitt framlegg om å overføre skatteoppkrevjarfunksjonen frå kommunane til skatteetaten (staten). Kommunane skal samstundes gjennom ein kommunereform, der målet er å styrke kommunane og overføre nye oppgåver til kommunane.

54 Rådmannen si tilråding: Kviteseid kommune støttar ikkje regjeringa sitt framlegg om å overføre skatteoppkrevjarfunksjonen frå kommunane til skatteetaten (staten).

55 Høringsuttalelse Overføring av skatteoppkrevingen til staten. Det vises til høringsbrev av til høringsinstansene vedrørende forslag om overføring av skatteoppkreverfunksjonen (skatteoppkrevingen) til Skatteetaten. Landsstyret i KS vedtok i mai 2014 en enstemmig uttalelse om kommunereformen hvor KS mener det er galt å gjøre skatteinnkrevingen statlig. Skatteinnkrevingen i Norge er svært effektiv, og det er vanskelig å se at en statliggjøring vil forbedre den. Samtidig fjerner man en viktig oppgave fra kommunesektoren, stikk i strid med målene i den nylig igangsatte kommunereformen. Forslaget om overføring av skatteoppkrevingen til skatteetaten har vært vurdert flere ganger tidligere, men saken har da enten ikke blitt fremmet fra tidligere regjeringer eller blitt avvist av Stortinget. KS kan ikke se at det fremkommer nye momenter av betydning i Finansdepartementets høring. At forslaget fremmes som egen sak uavhengig av pågående kommunereformarbeid er også etter KS s mening uheldig og i strid med reformen. KS er opptatt av at skatteoppkrevingen skjer på en effektiv måte med høye krav til rettssikkerhet. KS kan ikke se at en overføring av skatteoppkrevingen til staten gir noen garantier for bedre resultater. Dagens skatteinnkreving har svært gode resultater med en innbetalingsgrad på om lag 99,8 av prosent av samlede krav for de viktigste skatteartene. Dette er marginalt høyere enn innbetalingsgraden av den statlige innkrevingen av merverdiavgift (99,4 pst i følge statsbudsjettet). Kravenes karakter, innkreving via arbeidsgiver og automatiserte prosesser er viktige forklaringer på de gode resultatene. Hensiktsmessig og effektiv organisering i kommunene med entydig arbeidsdeling mellom skattekontorene (tidl. ligningskontor) og de kommunale skatteoppkreverne er en annen. Skattedirektoratet gir ingen begrunnelse for at den statlige innkrevingen av merverdiavgift skal være lavere enn resultatet for arbeidsgiveravgift. Forslagene i høringen innebærer betydelig sentralisering av arbeidsplasser til nasjonale kontorer eller til region- /fylkessentra. Dagens 288 kontorsteder reduseres til 27. Næringslivet på mindre steder vil miste en av sine viktigste, offentlige informasjonskanaler og samarbeidspartnere. Det antas at dette kan være spesielt krevende for bedrifter i etableringsfasen. I tillegg får skatteoppkreverne informasjon om mulig useriøs virksomhet fra lokalt næringsliv og innbyggere, og denne informasjonskanalen vil antagelig svekkes ved en statliggjøring. I det pågående kommunereformarbeidet er målet å flytte makt og ansvar til større og mer robuste kommuner. Kommunalt ansvar for skatteoppkrevingen har bidratt til at kommunene har kunnet bygge opp innfordringsmiljøer i egen organisasjon med god kompetanse for innfordring av både skattekrav og kommunale krav. KS mener en overføring av skatteoppkrevingen til staten vil gjøre at kommunene mister denne synergien, og kommunene blir da mindre robuste på innkrevingsområdet. Skattedirektoratets utredning peker på muligheter for kostnadsbesparelser sammenlignet med dagens organisering, og effektiviseringsgevinsten er beregnet på grunnlag av dette. Skattedirektoratets utredningsarbeid er gjennomført som en lukket prosess og har svakheter. Utredningen belyser i liten grad konsekvensene av innsparingsforslagene. Det har derfor ikke vært mulig å vurdere disse for KS. Den valgte tilnærmingsmåten innebærer i tillegg en mulig overvurdering av effektiviseringsgevinstene ved at det ses bort fra at mye av disse kunne vært oppnådd med dagens oppgavefordeling, og da kanskje spesielt med interkommunalt samarbeid og ny kommunestruktur. KS mener dagens organisering av skatteoppkrevingen har klare fordeler, og vil advare mot at ansvaret overføres fra kommunene til staten. KS vil spesielt framheve følgende uheldige konsekvenser: Effektiviteten og resultatene i skatteinnfordringen kan svekkes. Skatteoppkrevingen i Norge har over tid vist seg å være meget god sammenlignet med andre vestlige land, f.eks. har skatterestansene i Danmark økt etter at innfordringen ble statliggjort (fra 50 mrd. i 2006 til 82 mrd. i 2012 i følge den danske Riksrevisjonen). En omfattende omorganisering har klare risiki, der selv marginale svekkelser i innkrevingsgradene vil føre til at inntektene reduseres mer enn Finansdepartementets anslag for besparinger ved statliggjøring. 1

56 KS mener skatteoppkrevingen bedre kan sikres gjennom forbedringstiltak innenfor rammen av dagens organisering. Bortfall av mulighetene for en enkel og effektiv innkreving. Skatteoppkreveren driver også innfordring av visse typer kommunale krav og avgifter, og kommunens særnamskompetanse er et effektivt virkemiddel for kommunene, samtidig som det sparer innbyggerne for betydelige beløp i innfordringsgebyrer. Uten særnamskompetansen vil betydelig flere kommunale krav måtte oversendes namsmannen for innfordring. For innbyggerne vil dette medføre at det i svært mange saker vil påløpe et innfordringsgebyr på kr. Dette er gebyr som i mange saker kan være høyere enn det skyldige beløpet. Dette betyr at f.eks. en renovasjonsregning på kr. vil øke til kr. når innfordringsgebyret kommer i tillegg. Skattedirektoratet peker i sin utredning på at en statliggjøring av skatteinnkrevingen utløser behov for en ny kommunal særnamskompetanse, iallfall i en overgangsperiode. Skattedirektoratet går imidlertid ikke nærmere inn i problemstillingen og viser til at dette krever en grundigere utredning. Forslagene fra Skattedirektoratet har samtidig vidtrekkende negative konsekvenser for kommunene ved at den kommunale særnamsfunksjonen ikke vil få tilgang til informasjon fra verken arbeidsgiver-/ arbeidstakerregisteret eller arbeidsgivers innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold. I tillegg må det antas at kommunene heller ikke lenger vil ha tilgang til skattesystemet SOFIE, noe som må til for å ivareta personvernhensyn i den organiseringen som nå foreslås. Dette er dramatisk for kommunene og vil i realiteten bety at man ikke har informasjon til å kunne benytte seg av særnamsmyndigheten. At disse problemstillingene ikke belyses av Finansdepartementet og Skattedirektoratet er kritikkverdig. Kommunene vil altså de facto ikke lenger kunne gjøre bruk av særnamsmyndigheten. Dette vil medføre at innfordring av kommunale krav må forventes å bli langt mindre effektiv enn i dag. KS mener derved at forslaget viser at statlige myndigheter har liten forståelse for kommunale behov, og KS vil advare mot forslaget. Begrenser mulighetene for for god kommunal likviditetsstyring og derigjennom kommunenes evne til å innfri sine forpliktelser ved forfall ved at kommunene ikke lenger kan styre gjennomføringen av forskudd på periodisk oppgjør. Skattedirektoratet sier de vil erstatte dette med en eller annen type ordning med forskudd på periodisk oppgjør. Dette kan gi et et rentetap for kommunesektoren på mill. kroner. Svekker kommunenes ansvar for eget inntektsgrunnlag. En overføring av skatteoppkrevingen til staten betyr at kommunenes skatteinntekter blir enda sterkere styrt fra staten. Interkommunale samarbeid kan ikke, slik Finansdepartementet antyder, tas til inntekt for at kommunene ikke lenger vektlegger nærhetsprinsippet i skatteinnfordringen. Snarere er dette et uttrykk for at kommunene vil oppnå best mulig innfordringsresultater, med effektiv ressursbruk, samtidig som hensyn som nærhet, rettsikkerhet o.a. ivaretas på en tilfredsstillende måte. Innbyggerne mister nærheten til skatteoppkreveren. Innbyggere med betalingsvansker kan ved å kontakte den kommunale skatteoppkreveren, som kjenner de lokale forholdene i kommunen, få en samordnet betalingsordning for sin skattegjeld og skyldige kommunale krav. Med en statlig skatteinnfordring organisert i regionale innkrevingskontorer vil disse innbyggerne ofte måtte forholde seg til to innkrevingsinstanser (staten og kommunen), og dette kan gjøre kontakt vanskeligere og heve terskelen for innbyggerne. 2

57 Rettssikkerheten til skattyterne kan svekkes. I dag ivaretas rettssikkerheten på en meget god måte ved at det er etablert et klart organisatorisk og ansvarsmessig skille mellom på den ene siden fastsettelsen av skatten (ligningen/staten) og på den annen side innkrevingen av skatten (kommunene). Hensynet til rettssikkerheten tilsier at det må være avstand mellom den som fastsetter og den som innkrever skatten. Dette er også slått fast som et grunnleggende prinsipp i tidligere utredninger og Stortingsbehandlinger av skatteoppkrevingen. Reduserte muligheter for bekjempelse av svart økonomi. Skatteoppkreveren har god kontakt med og kjennskap til lokalt næringsliv, og dette bidrar til bekjempelsen av svart økonomi også der arbeidsgiverkontrollen er organisert som interkommunalt samarbeid. Lokalt folkevalgt innsyn, bl.a. gjennom kontrollutvalgene, er en annen styrke. Statliggjøring med sterk sentralisering kan vanskeliggjøre bekjempelsen svart økonomi. Skattedirektoratet har i sin vurdering belyst risiko og tiltak ved oppgaveoverføringen. Analysen er i hovedsak av kvalitativ karakter, og inneholder også innslag av subjektivitet. KS mener at mangelen på kvantitative analyser utgjør en ikke uvesentlig svakhet, særlig tatt i betraktning det begrensede mulighetsrommet som ligger i å oppnå bedre resultater enn i dag. KS mener at riskoanalysen også burde sett hen til tilsvarende reformer i andre land, f.eks. Danmark. Selv om en del er annerledes er det også likheter i form av betydelig nedbemanning, sentralisering av oppgaveløsning og gjennomføring i en tidsperiode med endringer i kommunestruktur. KS mener videre at det er en svakhet at det ikke ses på forbedringsmuligheter innenfor dagens organisering. Gjennom dette ville en fått synliggjort effektiviseringspotensialet mot antatt beste alternativ. KS har også merket seg at Skattedirektoratet har sett på ressursbruken til innkreving ved et 40-talls skatteoppkrevere for å vurdere fordelingen av ressurser til nærings- og personinnkreving. I de kommunene som er vurdert har ikke Skattedirektoratet funnet at det er noen sammenheng mellom variasjoner i ressursbruk og resultatene. Samtidig konkluderes det med at man har fått et godt grunnlag for å evaluere dagens ressursinnsats og vurdere det framtidige bemanningsbehovet i en ny organisering. Etter KS s vurdering bør det gjøres ytterligere analyser, der også ulike sosioøkonomiske forskjeller inkluderes i analysene, før en trekker konklusjoner om ressursinnsats. Uten denne type analyser vil risikoen for ikke optimal ressursdisponering øke, og en kan heller ikke se bort fra at dette vil ha konsekvenser for innfordringsresultatene. Dersom regjeringen likevel skulle velge å arbeide videre med en sak til Stortinget om en overføring av skatteinnkrevingen har KS følgende kommentarer og merknader: KS vil framheve at en eventuell statliggjøring av skatteinnkrevingen ikke er et ønske fra kommunene, men vil være et statlig pålegg. Staten må derfor ta ansvar for at dette skjer på en måte som ivaretar arbeidstakerne. Staten må ta hovedansvar for å gjennomføre virksomhetsoverdragelsen, herunder ta ansvar for de som blir overtallige. Dette innbefatter også eventuelt omplassering til andre stillinger i staten. Skattedirektoratet har ikke foretatt en fullstendig kartlegging av antall ansatte som arbeider med skatteinnkreving, bl.a. er det usikkerhet knyttet til ansatte som dels jobber med skatteinnkreving og dels med andre kommunale oppgaver. KS mener at staten må foreta en detaljert kartlegging av antall personer/årsverk i god tid før eventuell overføring. KS forutsetter at staten tar ansvar for det kompetansetapet som kommunene får som følge av overføringen. KS forventer også at staten, som i vergemålsoverføringen, avsetter ekstra midler som kommunene vil kunne få til å gjennomføre omstilling som følge av personaltap. Staten må videre ta den økonomiske risikoen knyttet til overføring av skatteoppkrevingen slik at kommunesektorens skatteinntekter ikke påvirkes negativt om de fremtidige innfordringsresultatene blir svakere enn de resultatene de kommunale skatteoppkreverne leverer. KS vil være svært opptatt av at Skattedirektoratet sørger for at kommunene får like god tilgang på rapporter og informasjon som i dag ved en eventuell statliggjøring av skatteinnkrevingen. Skatteinntektene utgjør om lag 40 pst av kommunesektorens inntekter. KS legger til grunn at informasjonen gjøres tilgjengelig for kommunene gjennom en web-løsning eller tilsvarende. Det må også etableres en eller flere analyseenheter som kan bistå kommunene med raske svar på spørsmål, bistand til analyse av skatteinngangen og utarbeidelse av prognoser. 3

58 KS viser til at Finansdepartementets forslag vil gi en sterk sentralisering - ved å gå fra 288 til 27 kontorer. KS mener at det må velges en mer desentral modell enn det er lagt opp til, og at det i lokaliseringen av kontorsteder må legges mer vekt på distriktspolitiske utfordringer. Når det gjelder ordning med forskuddsfordeling på periodisk oppgjør forutsetter KS at dagens «beste praksis» legges til grunn, slik at det unngås et rentetap for kommunesektoren på mill. Enkelte av de foreslåtte lovendringene vil begrense informasjonstilgangen for kommunenes særnamsmyndighet. KS mener at folketrygdloven 25-1 og lov om arbeidsgivers innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold m.m. 8 må endres slik at kommunenes særnamsmyndig får tilgang til disse opplysningene. KS vil avslutningsvis også få bemerke at de store omstillingene det legges opp til, sammen med behovet for nærmere vurderinger på flere punkter, tilsier at fremdriften i en eventuell overføringsprosess må forskyves. At departementet ønsker å starte prosesser og bruke tid på disse i forkant av at beslutning i Stortinget om eventuell overføring er tatt tydeliggjør dette ytterligere. En for rask implementering av eventuell oppgaveoverføring antas også å kunne øke risikoen i prosjektet. Oslo, 15. januar

59 Alle kommuner Deres ref Vår ref Dato 14/3202 SL SWN/HKT Høring - overføring av skatteoppkrevingen til Skatteetaten Finansdepartementet sendte forslag om overføring av skatteoppkrevingen til Skatteetaten på høring 1. desember Høringsbrevet er sendt til KS, men ved en feil ble dessverre kommunene ikke inkludert i høringslisten. Vi sender herved også høringsbrevet til alle kommuner, se vedlagt høringsbrev. Frist for å avgi høringsuttalelse er 2. mars Med hilsen Amund Noss e.f. ekspedisjonssjef Øystein Schønberg-Grevbo avdelingsdirektør Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke håndskrevne signaturer Vedlegg Postadresse Postboks 8008 Dep 0030 Oslo postmottak@fin.dep.no Kontoradresse Akersg. 40 Telefon Org. nr Skattelovavdelingen Telefon /33 Telefaks

60 Kviteseid kommune Arkiv: 242 Saksmappe: 2015/62-3 Sakshand.: Torunn Raftevold Rue Dato: Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet 12/ Kommunestyret 6/ Fylkeskommunalt næringsfond - rapport 2014 og planar 2015 Faktiske tilhøve: Kviteseid kommune har kvart år sidan 2011 fått overført kr frå Telemark fylkeskommune (TFK). Vi kallar dette for Fylkeskommunalt næringsfond (ansvar 4317). Ramma for 2015 er ikkje heilt klar i det saka vert skriven. Signala sist vi var i kontakt med TFK, var at næringsfondet vert vidareført, men det er noko usikkert om nivået blir som tidlegare år. Difor er denne saka skriven med noko uvisse, men med eit visst håp om at Kviteseid kommune får overført same sum som tidlegare år. Det vil i så fall også gjelde desse kommunane Nome, Bø, Sauherad, Kragerø, Drangedal, Nissedal, Hjartdal og Seljord (ulike summar til kvar kommune). Kviteseid kommune har rapportert via eit eige rapporteringssystem. Frå 2013 har dette blitt gjort via eit nettbasert system på Nye forskrifter som gjeld frå 1.jan. 2014, seier at det er obligatorisk å nytte søknadsmodulen; altså søkjarar må også nytte systemet. Retningslinjer frå TFK gjeld framleis. I denne saka vert det laga ein plan for 2015 og ei stadfesting på bruken av fylkeskommunalt næringsfond Det har tidlegare vore gjort synleg gjennom budsjettsak i formannskapet og kommunestyret 2014 om bruken i inneverande år og planar for bruken i komande år. Vedtaket lokalt vert sendt til TFK som har eiga sak til hovudutval våren Kort rapport for 2014 Vi mottok kr i Det vart lagt fram plan for disponering av midlane i sak til kommunestyret våren Inngåande balanse pr (overført og ubruka frå 2013) kr Tilført frå TFK til fylkeskommunalt næringsfond i 2014 kr Til disposisjon i 2014 kr

61 I 2014 vart desse tiltaka støtta med tilskot frå fylkeskommunalt næringsfond: Telemarkskanalen regionalpark kr Turistinformasjonen i Vrådal kr M/S Fram kr Bedriftsretta tiltak/profileringstiltak til 9 ulike mottakarar kr Administrasjon av fondet (5 % intern overføring) kr Brukt fond 2014 kr Utgåande balanse 2014: kr kr = kr Tilført frå TFK i under føresetnad av at det blir etter same nivå som tidlegare, vil gje eit disponibelt fond på: Kr kr = kr Administrasjonen rapporterer for 2014 på innan fristen 1.februar Det er viktig å kunne nytte fondet til gode formål som er innanfor regelverket og som Kviteseid kommune prioriterer. Vi skal syte for at det ikkje vert bygt opp bunde fond frå år til år. Vurdering: Det er gjeve signal om at ordninga truleg vert vidareført i 2015 utan vi veit heilt nivået. Vi har ikkje fått signal om at det blir kutta heilt ut, og difor har vi budsjettert med same nivå som tidlegare. Skulle det vise seg å vere endringar, eller at det ikkje blir vidareført, så må vi ha ny sak for å løyse dei faste løyvingane vi har innan næringsfonda våre. Det må vi eventuelt kome tilbake til. Om bruk i 2015: Reknar vi nivået som før med kr overført frå TFK, og i tillegg overført frå 2014, så har vi som nemnt over kr til rådvelde. Ved vurderingane av tilskot er det lagt vekt på: Ei vidareføring av sentrale, prioriterte tiltak frå 2014 til Samhandling og arbeidsdeling med det ordinære kommunale næringsfondet basert på konsesjonsavgifter og sal av konsesjonskraft. Forankring i sentrale mål i strategisk næringsplan for kommunen og for regionen. Fordeling på fleire geografiske område i kommunen. Kort omtale av prosjekta og støttenivå: Telemarkskanalen som regionalpark er eit sentralt tema for kommunen og heile fylket. Det inneber samhandling med TFK og andre kanalkommunar om støtte til viktig reiselivstiltak. Budsjettert med Kr Turistinformasjonen i Vrådal er eit heilårsprosjekt av stor tyding for heile næringa i Vrådal og Kviteseid kommune. Tiltaket utviklar arbeidsplassar og bidreg til verdiskaping innan reiselivet. Budsjettert med kr M/S Fram er eit reiselivsprosjekt som bidreg til verdiskaping og utviklar arbeidsplassar innan reiselivet i kommunen vår. Budsjettert med kr Kr vert sett av til å kunne dekke einskildsøknader til tiltak og bedrifter i I tillegg kjem kr som er ikkje er brukt i Kr utgjer 5 % av fondet og vert overført internt.

62 Rådmannen si tilråding: Formannskapet rår kommunestyret til å gjere slikt vedtak: Kommunestyret godkjenner plan for bruk av fylkeskommunalt næringsfond under føresetnad av at Kviteseid kommune får overført kr i 2015 frå Telemark fylkeskommune slik det er skissert i saksframstillinga. Saksprotokoll i Formannskapet Behandling i møtet: Rådmannen si tilråding vart samrøystes vedteke. Vedtak: Formannskapet rår kommunestyret til å gjere slikt vedtak: Kommunestyret godkjenner plan for bruk av fylkeskommunalt næringsfond under føresetnad av at Kviteseid kommune får overført kr i 2015 frå Telemark fylkeskommune slik det er skissert i saksframstillinga.

63 Kviteseid kommune Arkiv: 151 Saksmappe: 2014/ Sakshand.: Øystein Tveit Dato: Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret 7/ Handlingsprogram 2015 Vedlegg: 1 Handlingsprogram 2015 Faktiske tilhøve: Kommunestyret vedtok i sak 81/14 budsjett 2015 og økonomiplan , men utsette handsaminga av handlingsprogrammet, som følgje av store endringar i prioriteringar. Administrasjonen vart beden om å kome tilbake med eit handlingsprogram som var i tråd med dei endringane som vart gjort i forhold til budsjett og økonomiplan. Vurdering: Handlingsprogrammet må sjåast på som ein del av budsjett og økonomiplan. Framlegget som kjem no er korrigert for dei endringane som kom fram under handsaminga av taldelen av budsjettet. Det er elles ikkje gjort endringar av betydning. Rådmannen si tilråding: Kommunestyret vedtek Handlingsprogram 2015 slik det ligg føre.

64 KVITESEID KOMMUNE HANDLINGSPROGRAM OG BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN Korrigert etter kommunestyret sitt budsjettvedtak Vest-Telemark Næringshage Foto: Svein Foldøy Kviteseid

65 INNHALD 1. INNLEIING HANDLINGSPROGRAM FOKUSOMRÅDE SAMFUNNSUTVIKLING Folketalsutvikling Overordna planlegging Samfunnsikkerheit og beredskap FOKUSOMRÅDE ØKONOMI FOKUSOMRÅDE ORGANISASJON/ MEDARBEIDAR Nærvær på arbeidsplassen Program og målindikator for 2015 pr eining: INTERKOMMUNALT SAMARBEID Tenestesamarbeidet BUDSJETT 2014 ØKONOMIPLAN TEKNISKE FØRESETNADER DET GENERELLE INNTEKTSGRUNNLAGET KONSEKVENSJUSTERT BUDSJETT INVESTERINGSBUDSJETTET Investeringar i jfr. økonomiplanen DRIFTSBUDSJETTET SEKTOROVERGRIPANDE TENESTER POLITISK VERKSEMD RÅDMANN OG FELLESTENESTER SKULE OG BARNEHAGE STATUS OG UTFORDRINGAR I BARNEHAGEN STATUS OG UTFORDRINGAR I SKULEN FELLES HANDLINGSPLAN: BUDSJETTILTAK ANDRE AVGIFTER OG BRUKARBETALINGAR HELSE OG OMSORG STATUS OG UTFORDRINGAR HANDLINGSPLAN FOR EININGANE Hovudmål og tiltak for administrasjon H/O: Hovudmål og tiltak for helsetenestene: Hovudmål og tiltak KOS Hovudmål og tiltak heimetenestene: Hovudmål og tiltak eining for funksjonshemma: Hovudmål og tiltak kjøken: BUDSJETTILTAK SAMFUNNSUTVIKLING OG TEKNISK DRIFT SAMFUNNSUTVIKLING KULTUR TEKNISK DRIFT INTERKOMMUNALT LANDBRUKSKONTOR INTERKOMMUNALE EININGAR OG NAV NAV INTERKOMMUNALT PLANKONTOR BARNEVERN KYRKJA KOMMUNALE AVGIFTER OG BRUKARBETALING GEBYR PÅ VAR-OMRÅDET

66 10.2 ANDRE AVGIFTER OG BRUKARBETALINGAR FOND OG GJELD STILLINGAR RÅDMANNEN SITT FRAMLEGG TIL BUDSJETTVEDTAK...FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. 14. VEDLEGG...FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. 3

67 1. Innleiing Rådmannen si innleiing Etter fleire år med realvekst og utbygging av tenestetilbodet inneber budsjett 2015 og økonomiplan for ei klar kursendring. Det er klart at driftsnivået i Kviteseid kommune har vore for høgt i mange år. Arbeidet med budsjettet for 2015 har i hovudsak dreia seg om å stogge kostnadsveksten og justere driftsnivå inn på ein meir berekraftig kurs. Grundige gjennomgangar av grunnlaget for driftsbudsjettet har vist at det er behov for reduksjon av driftsnivået. Med dette som utgangspunkt har arbeidet med å få eit budsjett i balanse vore særs krevjande. Kommunestyret vedtok i sak 41/14 ei betydeleg innsparing, samstundes som det vart vedteke å søke skjønnsmidlar. Administrasjonen skulle leggje fram ei liste på innsparingstiltak som var lenger enn det naudsynte rammer krev. I vedtaket som vart fatta går det fram at dette kan verte vanskeleg. Dette har dessverre vist seg riktig. Rådmannen klarar ikkje legge fram innsparingstiltak som gjer at ein klarar eit netto driftsresultat større enn 3%. Det som likevel er positivt er at budsjettframlegget vil gi ein større effekt når ein kjem til Rådmannen si utfordring er likevel å fortsette å auke driftsresultat. Administrasjonen må bruke tid i 2015 på å finne tiltak som gir innsparing samstundes som dei tiltaka som ligg inne i budsjettet for 2015 vert sett ut i livet. Det har og vore naudsynt med ein kritisk gjennomgang av investeringane med sikte på å etablere ein aktivitet som samsvarar med den økonomiske situasjonen kommunen har. Arbeidet med budsjett er eit krevjande arbeid som involverer alle leiarar og tillitsvalde i kommunen. Eg vil derfor få takke alle for stor innsats i eit krevjande budsjettarbeid der målet heilt klart har vore å redusere driftsnivået. Eg håpar det arbeidet som er lagt ned vil gje kommunestyret eit godt grunnlag for å ta dei endeleg vegval for kommunen dei neste 4 åra. I tillegg veit vi at det ligg store utfordringar framfor kommunen i året som kjem. Kommunereforma stillar krav til utgreiingar om samarbeid med nabokommunar. For Kviteseid kommune vil eit forprosjekt der Vest-Telemark som ein kommune vere det mest opplagte valet. Det er likevel usikkert om alle kommunane i Vest Telemark er einig i dette. Det einaste som er sikkert er at det skal jobbast mykje med oppgåva i året som kjem. Trass i ein utfordrande økonomisk situasjon er det godt å sjå at det skjer mykje positivt i Kviteseid. Spesielt den stor aktivitet i den nye næringshagen gler meg, og eg håpar det gode arbeidet kan bidra til vekst ut over arbeidsplassane som alt er på plass. Kviteseid Øystein Tveit Rådmann 4

68 2. Handlingsprogram 2015 Plan- og bygningslova gjev kommunen ei hovudrolle i arbeidet med å utvikle det einskilde lokalsamfunn. Lova slår fast at kommunestyret kvar periode skal vedta ein kommunal planstrategi som skal dra opp viktige strategival for den kommunale planlegginga. Med grunnlag i denne strategien skal kommunen utarbeide ein kommuneplan som femnar både ein plan for arealbruken og ein samfunnsdel med eit handlingsprogram. Vidare seier lova følgjande: Kommuneplanen skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer, og revideres årlig. Økonomiplanen etter kommuneloven 44 kan inngå i handlingsdelen. Sjølv om me ikkje har ein kommuneplan som legg opp til dette, så er det likevel naturleg at budsjettet og økonomiplan også inneheld eit handlingsprogram som har tett samanheng med budsjettet, men som også set opp mål som ikkje så direkte er knytt opp til konkrete prioriteringar i budsjett. Programmet er bygd opp av eit overordna handlingsprogram som gjeld heile den kommunale verksemda og handlingsplanar for dei ulike tenestene. 2.1 Fokusområde samfunnsutvikling Gjennom plan- og bygningslova har kommunen fått eit særleg ansvar for å sette mål for den fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i kommuner og regioner, avklare samfunnsmessige behov og oppgaver, og angi hvordan oppgavene kan løses. Slik skal handlingsprogrammet ikkje bare femne mål for den kommunale verksemda, men mål for den samla utviklinga av lokalsamfunnet. Eit fundamentalt grunnlag for eit livskraftig lokalsamfunnet er at tilhøva er slik at folk ynskjer å bu her. Kviteseid kommune har over tid hatt reduksjon i folketalet. Arbeidet for å snu denne utviklinga er viktig men krevjande. Det er derfor lagt inn eit mål om å stabilisere folketalet over tid. I fyrste omgang er det ikkje noko ambisiøst mål, men ut frå alderssamansetninga i kommunen krev dette ganske stor tilflytting. Slik sett synest dette som ei nøktern og realistisk målsetjing. Overordna mål: Kviteseid kommune skal ved målretta satsing vera eit livskraftig bygdesamfunn med gode kommunale tenester. Resultatmål: Stabilt folketal over tid. 5

69 2.1.1 Folketalsutvikling Ein av kommunen sine viktigaste oppgåver i tillegg til tenesteproduksjon, er å samordne sektorane si planlegging med sikte på å utvikle lokalsamfunnet. Ein grunnleggjande premiss for all langsiktig planlegging av den kommunale verksemda er utviklinga av innbyggjartalet i kommunen. Aldersgruppe år år år år år år SUM Tabell 1: Prognose folketalsutvikling Tabell 1 viser SSB si framskriving av folketalsutviklinga i Kviteseid basert på middels nasjonal vekst. Det er verdt å merke seg at den reelle folketalsutviklinga dei siste åra har vore svakare enn føresetnadane som denne prognosemodellen byggjer på. Tala nedanfor viser utviklinga om me lykkast med å nå målet som er sett over om å halde folketalet stabilt. Held utviklinga fram, vil folketalet gå ned mot 2450 i Trenden er likevel den same, færre barn i skulealder og fleire unge eldre. År Total 1.1 Fødde Døde Netto Innflytting Utflytting Netto Flytting Folketilvekst Total 31/ Tabell 2: Endringar i folketal (fyrste halvår) Tabell 2 viser reell utvikling siste åra. Med den samansetninga av folketalet som me har med relativt mange eldre og få i den alder som får barn, vil stabilisering av folketalet vera krevjande. Me ser i tabell 2 at me stadig har hatt netto fødselsunderskot, og at det er netto innvandring som eventuelt er det som kan føre til stabilisering eller vekst i folketalet. Verdt å merke seg er det og at talet på gamle eldre held seg om lag stabilt i åra framover. Dei statlege overføringane til kommunen er styrt av kostnadsnøkkelen og folketalsutviklinga. Derfor er det slik at med den store folketalsveksten som Norge har, så må Kviteseid vekse i same takt som landet elles for at me relativt sett skal få vekst i overføringane. Under dei gjevne føresetnadane for folketalsutvikling og struktur, så er det pårekneleg at overføringane relativt sett vil bli mindre i åra framover. 6

70 2.1.2 Overordna planlegging Korleis Kviteseid skal møte desse store utfordringane knytt til folketalsutvikling, er eit viktig strategisk spørsmål for heile den kommunale verksemda. Godt planverk er eit viktig verktøy for å ta eit samla grep om dei utfordringar kommunen står overfor. På denne bakgrunn og på bakgrunn av alle dei ulike planane som kommunen skal utarbeide, er kommunen pålagt å lage ein kommunal planstrategi. Planstrategien er eit overordna strategisk dokument som skal ta utgangspunkt i dei utfordringar kommunen står overfor og peike ut kva for eksisterande planar som skal utarbeidast. Arbeidet med samfunnsdelen av kommuneplanen vart starta opp i 2012, men planen vart ikkje ferdigstilt. Det er eit mål å ferdigstille denne planen i Her må folkehelseperspektivet bli eit av fleire viktige tema slik at alle kommunale einingar tar dette opp i seg framover. Nedanfor er dei viktigaste hovudgrepa innan planlegging skissert. Tiltak Resultatindikator Utarbeide planar i tråd med vedteken planstrategi Vedtekne planar i tråd med strategien. Ferdigstille samfunnsdelen til kommuneplanen Plan vedteken i løpet av andre halvår Rullere arealdelen til kommuneplanen Plan vedteken i løpet av Samfunnsikkerheit og beredskap Kommunen leverar sentrale tenester på svært mange område til innbyggjarane. Heile lokalsamfunnet vårt er avhengig av at den kommunale verksemda går sin gang uavhengig av uhell som skuldast teknisk svikt, menneskeskapte hendingar eller naturkatastrofar. Det er derfor viktig at kommunen har eit planverk som tek høgde for at slike hendingar kan oppstå. Tilsyn av fylkesmannen viser at me har nokre utfordringar å ta fatt i på dette området Mål: Utvikle ein robust kommuneorganisasjon som er godt i stand til å møte uføresette hendingar av ulike slag. Tiltak Opplæring i Cim Større berdskapsøving Resultatindikator Alle kommunalt tilsette på kommunehuset må kjenne og kunne bruke CIM Gjennomføre 7

71 2.2 Fokusområde Økonomi Etter eit krevjande arbeid for å tilpasse den kommunale drifta til dei inntektene som kommunen rår over, vedtok kommunestyret å fråvike ei rad med mål som skulle vera retningsgjevande for budsjettarbeidet. Desse måla burde vore utgangspunkt for dei kommunale budsjettprosessane. Nedanfor er ei oppstilling av måla slik dei framkom i budsjettet for 2012 og Budsjett for 2014 la ikkje opp til å følgje nokon av desse måla. Nytt budsjett for 2015 klarar heller ikkje alle desse måla, men har ein intensjon om at i løpet økonomiplanperioden skal ein nå dei 3 første måla. Økonomiske mål / mål for budsjettarbeidet Budsjetta skal vera reelle og peike mot ein berekraftig kommune på lang sikt. Årsbudsjettet skal innehalde ein udisponert buffer. Dei kommunale avgiftene skal over tid liggje slik at dei gjev full dekningsgrad i høve til utgiftene. Det skal til ein kvar tid vere ikkje disponerte midlar på disposisjonsfond i størrelsesorden ,- Resultatindikator Netto driftsresultat >3 % Buffer = 1 mill kr Sjølvkostgrad tilnærma lik 100 %. Ledige fondsmidlar Ut frå driftsnivået klarer ein ikkje på kort sikt å oppnå netto driftsresultat >3%. Når ein likevel vel å halde på måla, er det fordi det er satt i gang eit arbeid med å redusere drifta i kommunen. For 2015 bør det vere oppnåeleg med eit positivt netto driftsresultat. For 2016 bør ein ha eit netto driftsresultat >1,5%, for 2017 netto driftsresultat >2,2% og for 2018 netto driftsresultat >3,0%. For 2015 er det i budsjettet satt av ein buffer på 1,0 mill. Denne er lik skjønnsmidlane som kommunen har fått i rammetilskotet. Når det gjeld dei kommunale avgiftene har me tilnærma full dekningsgrad slik det var lagt opp til. Målet om å ha frie midlar på disposisjonsfond er viktig i forhold til fleksibilitet og handlefridom. Slik budsjettet ligg no, kan ein ikkje oppnå dette målet før i slutten av økonomiplanperioden. I tillegg til dei økonomiske måla ligg det inne ei føring at utlysing av stillingar som ikkje går inn i stillingar som direkte handlar om liv og helse, skal vurderast av ADMU og formannskapet. 8

72 2.3 Fokusområde organisasjon/ medarbeidar ARBEIDSGJEVARSTRATEGI Overordna mål for Kviteseid kommune er effektive tenester av høg kvalitet. Arbeidsgjevarpolitikken vart vedteke av kommunestyret og skal med verdiar, haldningar og verkemiddel i samhandling med dei tilsette for utviklinga av effektive tenester av høg kvalitet for kommunen sine innbyggjarar. Arbeidsgjevarpolitikken skal medverke til å: Leggje til rette for ein omstillingsdyktig og serviceinnstilt kommuneorganisasjon til beste for brukarane våre. Styrkje og utløyse det menneskelege potensiale i organisasjonen. Gjera kommunen til ein attraktiv arbeidsgjevar. Gjeva grunnlag for trivsel og utvikling for den einskilde medarbeidar. Arbeidsgjevarpolitikken skal også medverke til at Kviteseid kommune vert sett på som ein god og profesjonell arbeidsgjevar, som greier å behalde viktige medarbeidarar og rekruttere dei mest kompetente medarbeidarane. Arbeidstakarane er dei viktigaste ambassadørane for å sikre framtidig rekruttering. HMS Det er eit mål å få på plass ein god struktur på arbeidet med HMS når det gjeld mål, rapportering og oppfølging. HMS-måla må være tydelege i den einskilde eining og vera godt kjend for alle medarbeidarar som arbeider der, både fast tilsette og vikarar. HMS skal være på dagsorden på personalmøte. Det er den einskilde leiar som har ansvaret for at tiltak vert gjennomførd. Einingane rapporterar på måla i tertialrapporter og årsmelding. AMU representantane si rolle skal vera tydeleg gjennom utarbeiding av oppdaterte mål og retningsliner. Gjennom dette blir AMU ein viktig arena for arbeid med nærvær og helsefremmande arbeidsplassutvikling. I 2015 skal det bli jobba for å få ei lik forståing i heile organisasjonen for kva AMU skal ha fokus på og jobbe med Nærvær på arbeidsplassen Kviteseid kommune sitt mål på nærvær er 93,8 % ved utgangen av Det skal vera fokus på nærvær og helsefremjande arbeidsplassutvikling, det er viktig for å realisere kommunen sin arbeidsgjevarpolitikk og dei verdiar den legg vekt på. Det er eit mål å auke kompetansen og fokuset i organisasjonen på helsefremjande leiing og utvikling av helsefremmande arbeidsplassar. Helsefremjande leiing handlar om menneske om å motivere, inspirere og å leggja til rette for å nå resultat saman. Leiing betyr å handtere menneske og om korleis vi ser på arbeidsoppgåvene våre og kvarandre. Leiaropplæringa i kommunen må ha som mål å sette leiarar på alle nivå i stand til å meistre oppgåvene sine. Opplæringa skal og ha fokus på å fremja helse og førebyggje helseproblem relatert til arbeidet. Det vil bli sett ekstra fokus på einingar/avdelingar i heile kommunen som har utfordringar med høgt sjukefråvær eller der ein i periodar har auka fråvær. Desse vil bli følgd opp. 9

73 Leiarar må ta «Den nødvendige samtala» for å vidareutvikle ein kultur der arbeidsmiljøet og auka kvaliteten på tenestene er i fokus Program og målindikator for 2015 pr eining: Mål Tiltak Ansvar Systematisk HMS-arbeid Systematisk HMS-arbeid Systematisk HMS-arbeid Systematisk HMS-arbeid Systematisk HMS-arbeid Systematisk HMS-arbeid Systematisk HMS-arbeid Systematisk HMS-arbeid Systematisk HMS-arbeid Systematisk HMS-arbeid Gjennomføre medarbeidarsamtaler med dei fast tilsette i kvar eining, minst 50 % av dei tilsette kvart år Oppfølging av sjukemeldte i samsvar med rutine i HMS-systemet. Legemeldt sjukefråver ned 1 prosentpoeng frå 2014 Oppretthalde ein tett og god dialog med dei tilsette Gjennomføre min. 2 personalmøte pr år Oppfølging av handlingsplan IA Verneombud som ikkje har grunnkurs i HMS, skal gjennomføre dette Vernerundar og oppfølging av avvik Gjennomføring av helsetest teknisk personell Revisjon av HMS-prosedyre Rullering av personalreglement Leiar med personalansvar på kvart nivå (einingsleiar /kommunalsjef/ økonomisjef, personalsjef, rådmann) Einingsleiar (leiar med personalansvar på kvart nivå) Einingsleiar (leiar med personalansvar på kvart nivå Leiar med personalansvar på kvart nivå Leiar med personalansvar på kvart nivå Leiar med personalansvar på kvart nivå Leiar med personalansvar på kvart nivå og hovudvernombod Kommunalsjef Personalsjef Leiargruppa 10

74 2.4 Interkommunalt samarbeid Interkommunalt samarbeid er avgjerande for at Kviteseid kommune skal makte å tilby alle dei tenestene som staten krev at ein kommune skal levere. Innafor samfunnsutvikling er samarbeidet svært viktig for at Vest-Telemark skal få lyfte fram sine utfordringar for regionale og statlege styresmakter. Revisjonar og erfaring frå budsjettprosessar viser at det er eit potensiale for å utvikle rutinar for å styre våre interkommunale selskap på ein betre måte. Mål: Medverke aktivt til å utvikle Kviteseid som eit livskraftig bygdesamfunn gjennom samhandling med dei andre kommunane. Etablere like system og rutinar i alle kommunane i regionen. Tiltak Delta aktivt i Vest-Telemarkrådet med tilhøyrande samarbeidsprosjekt innafor dei rammer som økonomiplan og handlingsprogram dreg opp for perioden Delta i utredningsarbeid i samband med kommunereformen. Gå inn i minst eit forprosjekt. Gjennomføre nye innkjøp av IKT-system i fellesskap i regionen. Resultatindikator Gjennomførte prosjekt der Kviteseid deltek. Sak framlagt til kommunestyre. Alle kommunane etablerer like system Tenestesamarbeidet Tenestesamarbeidet er den del av samarbeidet som går direkte på utføring av lovpålagte tenester som barnevern, brannvern, renovasjon, pedagogisk psykologisk teneste, plankontor, landbrukskontor m.m. Få kommunar har så omfattande samarbeid som oss. Det er tvillaust at me har fått utvikla eit kvalitativt godt tilbod til innbyggjarane gjennom dette samarbeidet. På ei anna side er det krevjande å gje kommunestyret like god styringsinformasjon på desse områda som på dei fullkommunale tenestene. Arbeidet med å utvikle denne styringsdialogen blir derfor viktig. Mål: Vidareutvikle dei etablerte samarbeidsinstitusjonane med sikte på å gje eit godt lokalt tenestetilbod Tiltak Utarbeide eigarskapsmeldingar for våre viktigaste selskap, også IKS ( samarbeid med dei andre kommunane i regionen). Oppdatere selskapsavtalene for våre sentrale interkommunale selskap med sikte på å etablere god styringsdialog mellom primærkommune og selskap Gjennomføre felles regionalt prosjekt for å redusere omfang av spesialundervisning og få til betre tilpassa opplæring i skulen Resultatindikator Minst ei melding ferdig Nye avtaler godkjent av kommunestyret. Redusert tal på oppmeldingar til PP-tenesta 11

75 3. Budsjett 2014 økonomiplan Tekniske føresetnader Dette framlegget til budsjett for 2015 byggjer på revidert budsjett frå september 2014 oppdaterte føresetnader, naudsynte konsekvensar, samt statsbudsjettet for Alle opplysningar er oppdaterte pr 1. november, så langt råd er. I boksen nedanfor er det gjeve eit oversyn over dei viktigaste tekniske føresetnadene som er gjort. Kostnadsauken frå 2014 til 2015, ofte kalla deflatoren, er sett til 3,1 %. Han er sett saman av eit anslag på lønsvekst og prisvekst. Pensjonskostnaden for medlemmer i KLP er på 21,53% og pensjonskostnad for lærarar i SPK på 13,55 %. Uendra frå Arbeidsgjevaravgifta er på 10,6 % slik som for Ein straumpris på 95 øre pr. kvh inkl. nettleige og alle avgifter. Straumprisen i opphavleg budsjett for 2014 var til samanlikning 87 øre. Eit relativt stabilt rentenivå. 3.2 Det generelle inntektsgrunnlaget Skatteinngangen i 2014 har vore meir som eit normalt år. Det er budsjettert med ein skatteinngang på 52,7 mill kr. Rammetilskotet slik det går fram av statsbudsjettet for 2015 er lagt inn. Det er gjort endringar i kostnadsnøkkelen som ligg til grunn for fordeling av overføringane frå staten til kommunane. Kviteseid kommune er tildelt 1,0 mill i skjønsmidlar. Desse er sett av til kommunestyret sin disposisjon. Utfordringane knytt til auka pensjonskostnader råkar oss slik som andre kommunar. Tilbakebetalingstida for avsett premieavvik er endra frå 10 til 7 år. Dersom premieavviket fortsett å stige vil likviditet bli redusera med redusera renteinntekter som konsekvens. Rentenivået er for tida lågt. Det er ingen signal om at rentenivået vil auke mykje i løpet av dei neste åra. 12

76 3.3 Konsekvensjustert budsjett Budsjettet er utarbeidd på den måten at det fyrst er gjort ein gjennomgang av budsjettet for alle einingane med sikte på å oppdatere tala til det kostnadsnivået som gjeld for Dette kallar me konsekvensjustert budsjett og det viser kva det kostar å vidareføre gjeldande driftsnivå. Det tyder at det er lagt inn reelle tal for ordinære driftskostnader og løn til dei stillingane som einingane disponerer. Det er dermed tal for faktisk lønsvekst som blir lagt inn og ikkje teoretisk berekna tal. I tillegg er det og lagt inn reelle tal for utgifter til ferieavvikling i dei døgnbaserte tenestene. Dei tiltaka som rådmannen prioriterer er lagt inn og kjem fram einingsvis etter tiltaka frå gjeldande økonomiplan. Blant desse tiltaka er det og lagt inn aktive innsparingstiltak og korrigeringar i høve til nokon få men viktige nye tiltak. Heilt til slutt i budsjettdokumentet kjem det fram tiltak som er lyfta fram, men som det ikkje er funne rom til innanfor ramma på driftsbudsjettet. 3.4 Investeringsbudsjettet Budsjettframlegget for 2015 legg opp til så få investeringar som mogleg. Det vert løfta fram nokre investeringar som gjeld liv og helse. I tillegg vert det vidareført investeringar som alt er starta opp. Behova for nye investeringar er tvillaust til stades, men av økonomiske grunnar er desse skuva lenger ut i perioden, eller dei er ikkje tekne inn i det heile. Investeringsbudsjettet for 2015 er finansiert med både overføring frå drift, sal av kommunale tomter/hus og låneopptak. Momskompensasjon på investeringar er ført direkte som inntekt i investeringsbudsjettet. Det blir derfor viktig å få etablert innsparingstiltak i drifta som kan gjeva rom for naudsynte investeringar utover i perioden Investeringar i jfr. økonomiplanen Asfaltprogrammet på kommunale vegar og plassar vert stoppa. Tiltaket har ikkje direkte betydning for liv og helse. Den vedtekne saneringsplanen for Vrådal er svært ambisiøs og vil krevje store investeringar utover i perioden. Det er i 2016 lagt opp til å bruke 4,00 mill kr. Fylkesmannen har pålagt kommunen å revidere planen. Prosjektet vert fulgt opp utover i økonomiplanperioden. Vassledning Torsdalen-Granlivegen Det er sett av 1,00 mill kr til vidare arbeid i Det er elles sett av 0,45 mill kr til skilting av kommunale vegar i Dette er ei vidareføring av arbeid som er starta så vidt på tidlegare. Tiltaket er delfinansiert med bruk av næringsfondet. 13

77 Innløpssil renseanlegg Morgedal er ført opp med 0,25 mill i Ny gjestebrygge i Kviteseid er utsett til Kostnadsramma er 3,435 mill kr. Utanom teknisk drift er det sett av kr 0,3 mill kr til scanning av fakturaer. Tiltaket gjeld kjøp av utstyr og implementering av nytt system i organisasjonen. Det vil effektivisere faktura-handteringa og gje betre kontroll over flyten av fakturaer internt samstundes som me kan ivareta staten sitt krav om mottak av elektroniske fakturaer. Tursti Ågapet/Dalaåi er ført opp med 0,3 mill i Denne er finansiert med vesentleg eksterne midlar (m.a. spelemidlar). Den utvendige opprustinga av kommunehuset ligg ikkje inne. Ny barnehage i Kviteseid ligg ikkje inne i økonomiplanperioden. Det er tenkt brukt 1,25 mill på oppgradering av uteområdet. 0,25 mill i 2015 og 1,0 mill i Uteområdet Kviteseid skule burde vore oppgradert, men ligg ikkje inne. Nye omsorgsbustader med ei totalramme på 25,0 mill ligg inne i budsjettet i På VA-området er det lagt inn midlar til ny sjøleidning frå sentrum. Kostnadsramme 0,85 mill. Eksisterande leidning er dårleg og dette bør sjåast i samanheng med utbetring av gjestebrygga. Traktor teknisk. Er ført opp med 0,8 mill. i Det er sett av 0,884 mill til nytt alarmanlegg på KOS i Kyrkja har kome med innspel på sine behov dei neste åra. Det er sett av 0,15 mill i 2015 til Lynvernanlegg i Kviteseid kyrkje. Andre tiltak i Kyrkja er teke ut av planen. Solskjerming på KOS er sett opp med 0,35 mill i Eigenkapitaltilskot til KLP er sett opp med kr 0,527 mill. kr kvart år i perioden. Låneramma for opptak av startlån er nytta, så derfor er det gjort framlegg om å auke denne med 0,75 mill i Tomtekjøp. Det er sett av 1,0 mill til tomtekjøp i

78 3.5 Driftsbudsjettet Hovudtal Revidert budsjett for 2014 hadde ei netto ramme på kr 149,5 mill kr etter å ha blitt styrka gjennom året. Det budsjettet som nå blir lagt fram har ei netto ramme på 146,2 mill kr. Utfordringar for budsjettarbeidet Kommunestyresak 41/2014 skisserar at det i løpet av ein 2-3 års skal redusere talet på stillingar med Utover dette kom det både frå teknisk drift og frå einingane, omfattande ynskje om midlar til bygningsmessige tiltak. Dette er utgifter som har sin plass i budsjettet for teknisk. Det har ikkje vore rom for å innfri alle desse. Det same gjeld ynskje om særskilte midlar til IKT-utbygging i skulen. Vidare satsing her må og finne sin plass innanfor det ordinære IKT-budsjettet. Finansiering av investeringane Investeringane er i hovudsak finansiert etter følgjande prioritering: Inntekter som følgjer investeringane (Mva komp, spelemidlar, salsinntekter.) Låneopptak. Overføring frå drift. Brukarbetalingar På gebyr utanom teknisk drift er det ikkje lagt opp til vesentlege endringar utover det som låg i økonomiplanen frå i fjor. Når det gjeld vatn og avløp vedtok kommunestyret i 2012 nye forskrifter. I denne saka vart prinsippa om full brukarfinansiering slått fast på ny samstundes som det vart vedteken ei omlegging av tilhøvet mellom den faste og den variable del av avgiftene. Føringane om auka avløpsgebyr som følgje av reduserte fond er også følgd opp. Plankontoret gjer framlegg om å auke i sine gebyr med 5 %. Kutt i rammene framtidige innsparingar Med bakgrunn i den vanskelege økonomiske situasjonen er det gjort betydelege kutt i rammene til dei ulike einingane. Utgangpunktet for kutta har vore å skjerme dei svakaste gruppene og sikre dei lovpålagte oppgåvene samt skjerme dei tenesteområda der talet på brukarar er konstant eller stigande. Me har og sett til objektive tal som fortel oss om kostnadsnivået vårt for ulike tenestar. 15

79 Foto: Victoria på stø kurs utovet Kviteseidvatn (Harald Naper) Utfordringar framover For Kviteseid er situasjonen slik at me har ei folketalsutvikling som ikkje veks slik som landet elles. Det gjev relativt sett mindre overføringar. I tillegg har me ein struktur på befolkninga som gjer at me ut frå den statlege kostnadsnøkkelen, relativt sett skal trenge mindre overføringar for å oppretthalde tenestetilbodet. I tillegg må me ha fokus på kvalitativt gode, kollektive tenestetilbod som reduserar trongen for kostbare individuelle tiltak/vedtak. Gode basistenester innan barnehage og skule med tilpassa opplæring framfor mange einskildvedtak er døme på dette. Viktige satsingar i 2015 Trass i desse krevjande økonomiske momenta så gjev 2015 budsjettet likevel grunnlag for å vidareføre hovudlinjene i det gode tenestilbodet me har. Profilen i budsjettet har eit sterkt sosialt preg, men det er og funne rom for viktige utviklingstiltak som følgjer opp den sterke satsinga på samfunnsutvikling dei siste åra. Styrka resurs til avlastingstiltak gjennom NAV, samt einskildtiltak i psykiatrien Full effekt av styrka bemanning innan barnevernet Kr 0,3 mill kr til vidare arbeid med eit bulystprosjekt for kommunen. 0,2 mill. kr til planlegging av sentrumsutvikling i Morgedal Ny gjestebrygge Kviteseidbyen 16

80 4 Sektorovergripande tenester 4.1 Politisk verksemd Tilrettelegging for god politisk styring av den kommunale verksemd er eit kontinuerleg fokusområde. Det gjeld også for dei interkommunale selskapa og tenestene. I 2013/2014 er det gjennomført eit prøveprosjekt med lesebrett til formannskapet for distribusjon av elektroniske møtedokument. Før nytt kommuneval må det evaluerast. Rådmannen har håp om at alle nye politikarar skal få lesebrett, samstundes som det vert slutt på papirutgåvene av utvalspapir. Det er oppretta ein buffer på 1,0 mill til kommunestyret sin disposisjon. Kommunen har store utfordringar i samband med nedbemanning, og det er viktig at vi har noko handlefridom i forhold til den tidsmessige gjennomføringa. Tiltak i budsjettet: Bufferen på kr 1 mill kr til uførsette hendingar er plass att. Redusert opplæringsbudsjett til kontrollutvalet. Utvalet har fått lågare budsjett en dei har bede om. Kviteseid skule på Venlifjell. 17

81 4.2 Rådmann og fellestenester Status og utfordringar Kviteseid kommune har ein liten administrasjon. Få tilsette må løyse mange av dei same oppgåvene som i ein stor organisasjon. Det er ei krevjande utfordring, ikkje minst no når me i løpet av eit års tid har bytta ut nesten halvparten av dei kommunale leiarane. I tillegg til å yte tenester til kommunen sin eigne einingar leverar me økonomitenestar både til PP-tenesta, Vest-Telemark rådet og kyrkja. Gode system og effektiv drift er naudsynt for å klare dette. Betre økonomistyring, oppgradering av IKT-systema og vidareutvikling HMS-systemet og andre personalrutinar blir viktig i året som kjem. Mål: Utvikle robuste og effektive støttetenester til beste for innbyggjarar og tilsette slik at kommunen har ein effektiv og veldriven kommuneorganisasjon. Handlingsplan: Tiltak Vidareutvikle gode rapporteringsrutiner internt og til politisk nivå. Gjennomføre opplæring i økonomi og økonomisystem for einingsleiarane. Utvide og formalisere IKT samarbeidet med Tokke og Vinje kommune. Resultatindikator 2 tertialrapportar med rapportering både på økonomi og handlingsprogram. Månadleg administrativ økonomirapportering.. Opplæring gjennomført. Felles infrastruktur. Dokumentasjon av felles løysningar. Følje opp IKT-strategien for regionen med særleg vekt på skule og helse. Etablere eit fungerande IKT-system for skulen. Gjere helsetenestene i stand til å kommunisere elektronisk med andre. Ny sentral i drift i løpet av I samarbeid med dei andre kommunane i regionen kjøpe inn og installere ny telefonsentral Etablere system for elektronisk faktura handsaming System i drift i løpet av Følgja opp felles arbeid i regionen med vidareutvikling av vår web-side. Ta avgjerd og eventuelt gjennomføre oppgradering av vår web-side. Tiltak i budsjettet Budsjett til kurs og reiseutgifter er redusert. 18

82 5 Skule og barnehage Barnetala for kommunen er stadig synkande, men førebels synest det som barnehagane merkar lite av det, etter som ein har registrert ein auke i behovet for dei yngste barna. Dette gjeld både eit faktisk behov, og tal på dagar. Det er størst søking til eit 5-dagars tilbod. Elevtalet i grunnskulen i Kviteseid er redusert med 23 %, 75 elevar på 10 år. Det ligg no inne tydelege kutt innanfor skulesektoren, med ein reduksjon i rammetimetalet, dvs. ein reduksjon i tal på tilsette. I samband med handsaminga av budsjett og økonomiplan vart følgjande to punkt vedteke. Desse vil få betydning afor arbeidet i a) Kommunestyret ber rådmannen gjennomføre ei fagleg utgreiing kring framtidig skule- og barnehagestruktur i Kviteseid kommune. Frist 1. mai b) I ljos av oppdatert informasjon om elevsamansetting, og økonomisk, stode legg rådmannen fram ei eiga sak om endeleg timetalsfordeling i samband med 1. budsjettrevisjon Frå einingane Straumsnes oppvekstsenter Barnehage: Barnehagen har i haust starta opp med satsing på leik. Dette blir vidareført i Vaksenrolla er eit anna satsingsområde, og vidare blir det arbeidt med den kommunale prioriteringa, Språk og sosial kompetanse. Skule: Zippys venner er eit program særleg for klasse, som inneber samtale om kjensler og meistring av utfordringar i dagleglivet. Går inn som ein del av skulen sin sosiale plan. Elles er skulen særs aktiv innanfor dei kommunale satsingsområda. Brunkeberg oppvekstsenter. Barnehage: Det er gode rutinar i det daglege arbeidet i barnehagen, og naturen rundt oppvekstsenteret vert brukt dagleg til læring og aktivitet. Den daglege kontakten med føresette er ein viktig del av barnehage-heim samarbeidet. Barnehagen brukar systematisk programmet «steg for steg» og leik for å utvikle barna sin sosiale kompetanse. Skule: Det vert arbeidt med temaet «Den gode time», med fokus på klasseleiing og relasjonar. Programmet «Zippys venner» vert brukt aktivt, og alle tilsette på skulen har fått Zippyopplæring. Førskulebarna og fyrsteklassingar har samlingar i lag store delar av skule- og barnehageåret. Kviteseid skule For ny skuleleiing er det viktig med dialog. Dialog bind skulemiljøet saman, det som gjev eigarskap. Skuleleiinga satsar på skulevandring for betre ressursutnytting av lærarane. For å oppnå gode resultat og halde den etiske standarden ved like er det viktig for leiinga å skape dei gode relasjonane mellom dei vaksne i miljøet, og mellom vaksne og elevane. 19

83 Kulturskulen Kulturskulen har 92 elevar og ein samla kapasitet på 130 plassar. 2/3 av elevane er jenter og 1/3 gutar. Om lag 30 % av grunnskuleelevane er i kulturskulen. Mesteparten av timane er retta direkte mot elevar, men ein del er og retta mot andre, i hovudsak Kviteseid Hornmusikk, vaksne med tilknyting til Lundenjordet og grunnskulen. I tillegg til musikkopplæring, tilbyr kulturskulen m.a. drama og visuelle fag. Det er 3 band som øver fast kvar veke. For å løyse alle desse oppgåvene trengst det mykje ulik kompetanse og derfor er det 10 tilsette som samla sett bare har ein stillingsressurs på 317 %. 227% er retta mot elevar i kulturskulen, 30% til korps og 60 % til administrasjon. UKM inngår i ansvarsområdet til rektor i kulturskulen, og DKS skal vere kulturskulens ansvar framover. Det har etter kvart kome fleire elevar frå Vrådal, og det er positivt. Ein vil arbeide vidare med å rekruttere frå heile kommunen, og å halde fram den positive utviklinga med at også gutane vel å delta på kulturskulen sitt tilbod. 5.1 Status og utfordringar i barnehagen Kommunen har høg dekningsgrad i høve søknader, og alle barn som søkte om plass fekk det viss dei fylte eitt år i løpet av hausten. Det er merkbart at det har skjedd ei endring i behov, og det blir ein større del yngre barn det vert søkt om plass for. I framlegget ligg det ei vidareføring av utvida plassar i Brunkeberg. Utfordringar er store, då yngre barnegrupper stiller andre og utvida krav til utnytting av lokalitetar og til personalet. Etter siste Kostra-tal, brukar Kviteseid kommune kr pr barn 1-5 år på barnehage. Det er ein kommune som brukar mindre enn Kviteseid, det er Fyresdal med kr I Vest- Telemark har kommunane eit kostnadsnivå på frå til pr barn. Fyresdal kommune får økonomisk gevinst av at det berre er ein barnehage i heile kommunen. Når ein samanliknar tal pr innbyggjar, er det Kviteseid som brukar minst. For Vest-Telemark ligg tala i området frå kr til kr pr. innbyggjar. Kvalitetsarbeid i barnehagen Arbeidet med språk held fram, og vidare er utvikling av sosial kompetanse framleis eit fokusområde, som no er eit av dei sentrale områda i årsplanen for kvar einskild barnehage. Språkplanen skal reviderast i samarbeid med skulane i løpet av Kvar barnehage driv førebyggande arbeid mot mobbing. Barnehagane har god dekning av utdanna barnehagelærarar. Dette er med på å sikre barnehagane som ei pedagogisk verksemd. Kontinuitet og god progresjon frå barnehage til skule er sikra gjennom plan for overgangar. Revideringsarbeidet går føre seg, og skal vere ferdig i løpet av Status og utfordringar i skulen Det kom fram særs gode resultat på statistikken over grunnskulepoeng, dvs. karakterane som tel ved inntak til vidaregåande skule for kommunen sin del. Skulane er opptekne av elevane si læring. Elevundersøkinga sine spørsmål ang. læringskultur og meistring syner likevel at det kan vere grunn til ytterlegare fokus på dette. Det er ønskjeleg at elevane si haldning til arbeidsro og skulearbeid får høgare score i undersøkinga i Kostra-tala syner at kommunen brukar kr pr. elev til grunnskuleundervisning. Seljord brukar minst, kr pr. elev, medan kommunane elles i Vest-Telemarkregionen 20

84 brukar opp til pr. elev. Eit dyktig personale ved skulane syter for å få fram elevane til gode resultat. Det er viktig for elevane at dei opplever samanheng og eit likeverdig tilbod ved dei ulike skulane. Dei skal oppleve at det er trygt å byte frå ein skule til ein annan. Difor er det sett i gang eit arbeid med å få til felles strategiar for alle skulane i arbeidet med ulike læreplanar. Dette arbeidet held fram i Det skjer også ei felles skolering innan temaet dysleksi (leseog skrivevanskar). Kviteseid skule har som målsetting å bli dysleksivennleg skule. I samband med Fylkesmannen sitt tilsyn på opplæringslov kap 9A, vert det utarbeidt rutinar for kommunen si handtering av elevane sitt læringsmiljø. Merksemd rundt dette held fram, og våren 2015 det planlagt eit opplegg rundt mobbing i skulen, der ein ressursperson møter elevar, lærarar og foreldre. I elevundersøkinga er det registrert minimalt med mobbing i skulane. I 2014 vart det sett i gang eit prosjekt i Vest-Telemark som heiter Betre læring for alle elevar. Prosjektet er bestilt frå Rådmennene i regionen, og har som målsetting å redusere spesialundervisninga i grunnskulen, og å få til tilpassa opplæring for alle elevar. Prosjektleiar har kontorplass i Kviteseid. Alle skulane i Kviteseid arbeider med dette, og det er utarbeidt eigen plan for gjennomføring av prosjektet. Etter- og vidareutdanning Ein assistent i barnehagane utdannar seg til barnehagelærar. Ein av spesialpedagogane i barnehagane tar vidareutdanning i spesialpedagogikk. Dessutan skal 4 lærarar ta kurs (nettkurs) innanfor dysleksi/dyskalkuli. 5.3 Felles handlingsplan: Tiltak Resultatindikator Budsjettkontroll Gjennomgang av budsjettstatus for kvar månad etter at løna er køyrd. Reduksjon i rammetimetal ved kvar Leggje til rette for ei tilpassing av redusert timetal. skule Utnytte kapasiteten i barnehagane Samarbeid mellom barnehagane om plass til søkjarane sikrar eit best mogleg. godt tilbod til brukarane. Alle søkjarar får plass når dei har fylt 1 år Tidleg innsats Det skjer ei gradvis regulering av timar frå dei høgare klassestega til dei lågare. Styrkingstimar erstattar spesialundervisning. Planrevisjon Plan for overgangar og Språkplan er revidert innan System for kvalitetsvurdering av System vert følgd opp i tråd med årshjulet. grunnskulen etter opplæringslov Tilstandsrapport for skulen Rapport er ferdig behandla i HOO innan juni Elevundersøkinga, læringskultur Gjennomsnittsverdien for god læringskultur er auka frå 3,45 til 4 Elevunderundersøkinga, meistring Gjennomsnittsverdien for meistring er auka frå 4 til 4,5 Læreplanarbeid Prosjekt Betre læring for alle Det vert utarbeidt felles standardar for læreplanarbeid for alle skulane i kommunen. Prosjektet held fram vår F.o.m. skuleåret 2015/2016 er timar til spesialundervisning redusert med 2 %. 21

85 Rekruttering av kulturskuleelevar frå heile kommunen Samarbeidet mellom grunnskule og kulturskule Samarbeid vaksenopplæringstilbodet og teneste for funksjonshemma. Desentralisert undervisnings- og konsertverksemd Utlån av kulturskulelærarar til grunnskulen for musikkopplæring Utføring av einskildvedtaka er tilpassa brukarane, og er sett inn i ein meiningsfylt samanheng for dei som også er på dagsenteret. 5.4 Budsjettiltak Kviteseid barnehage Det er gjort framlegg om å spare inn ei 20 % stilling ved å redusere opningstida med ein ½ time dagleg frå , noko som gjev same opningstid for alle barnehagane. Dette inneber ei årleg innsparing på kr Skule For skuleåret 2015/2016 skjer ein reduksjon i timetal for alle skulane. Dette har samanheng med at det er eit stadig synkande elevtal. For Brunkeberg oppvekstsenter, skule, er det eit framlegg til kutt på til saman 0,8 årsverk, som svarar til kr for For Kviteseid skule, er framlegg til reduksjon på 2,7 stilling frå haust 2015, tilsvarande for For Straumsnes oppvekstsenteret er framlegg til kutt på 1,1 årsverk. I tillegg vert ei 80 % stilling i barnehagen ståande vakant våren Krodokk skule og dagsenter er eit tilbod for vaksne psykisk utviklingshemma. 4 av bebuarane har tilbod om vaksenopplæring etter opplæringslov kap 4A. Etter skuleåret 2015/2016 vert dette tilbodet avslutta. 5.5 Andre avgifter og brukarbetalingar Skule og barnehage Det er lagt opp til små endringar i brukarbetalingane i For ein barnehageplass er foreldrebetalinga auka i tråd med framlegg i statsbudsjettet, til kr ,-. Dessutan ligg det i statsbudsjettet at betalinga til ein viss grad skal inntektsregulerast, med lågare betaling for dei med inntekt under Dette er førebels ikkje klart. (Jfr. Statsbudsjett.) 6 Helse og omsorg 6.1 Status og utfordringar Helse og omsorg i Kvitese id gjev tenester på mange ulike nivå og til mange ulike brukargrupper. Samhandlingsreforma gjev oss stadig nye utfordringar når det gjeld pasientbehandling og oppfylging. Pasientane kjem tidlegare heim frå sjukehuset, og me må utføre fleire kompliserte pleieoppgåver. I tillegg viser utviklinga i brukarsamansetjinga at fleire treng eit større tenesteomfang. For å møte desse utfordringane er det viktig å ha rett kompetanse på rett plass til rett tid, og ha ein kontinuitet i tenesta. Me ser at legekontoret er inne i ei positiv utvikling med fleire dyktige faste tilsette legar på plass i tillegg til eit kompetent personale med helsesekretærar, 22

86 sjukepleiarar og bioingeniør. Det er gledeleg å konstatere at nedgangen i talet på pasientar som brukar legekontoret er snudd, og at me no registrerar ein gradvis auke i talet på pasientar. Det er viktig å framleis jobbe med å auke kompetansen og kontinuiteten i tenestene, då dette tyder særs mykje for kvaliteten. I motsetnad til landsgjennomsnittet og snittet for Telemark brukar me svært mykje ressursar til helsetenestene våre, og spesielt på legekontoret. Rett nok er me på nivå med regionen, men me brukar dobbelt så mykje pengar pr innbyggjar som gjennomsnitt for fylket og landet: Det er fleire grunnar til at legekontoret er dyrt i drift, m.a. at det er om lag 850 innbyggjarar i Kviteseid som brukar andre legekontor. Dette tyder tap av inntekter ved legekontoret i Kviteseid og utgifter til gjestepasientar, til saman utgjer dette om lag 1 mill per år. KOMMUNEHELSE KVITESEID VEST- TELEMARK LANDET TELEMARK Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner Netto dr. i prosent av samla netto driftsutgifter 8,5 7,1 4,4 4,3 Netto dr.utg. til diagnose, behandling og rehab Tabell 8:Netto driftsutgifter for kommunehelse, KOSTRA 2013 Me er sårbare når me har vakante stillingar, ved sjukdom og i ferietid. T.d. på KOS har me i eit år hatt 4 vakante sjukepleiestillingar. Det er gledeleg å kunne melde at me no i haust har tilsett 3 nye sjukepleiarar. Dette fører m.a. til at sjukepleiedekninga vil bli meir forsvarleg enn ho har vore. Det har generelt blitt vanskelegare å rekruttere kvalifisert fast arbeidskraft i pleie og omsorg, dette gjeld både hjelpepleiarar, vernepleiarar og sjukepleiarar. Det er og vanskeleg å få tak i kvalifiserte vikarar. Dette fører til at det er særs utfordrande å avvikle ferien til dei fast tilsette. Handlingsplanen seier noko om kva for tiltak ein vil jobbe med rundt desse utfordringane. Dagtilbod til heimebuande personar med demens Helsedirektoratet omtalar dette på fylgjande måte: I Demensplan er det et mål at alle kommuner innen 2015 bør tilby et dagaktivitetstilbud til personer med demens, og at kapasiteten øker betydelig. Regjeringen vil lovfeste kommunenes plikt til å tilby dagaktivitetstilbud til personer med demens når ordningen er bygget videre ut. Dette tilbodet er organisert i heimetenesta og vart opna på nyåret 2014 med 8 plassar, og opningstid 4 dagar i veka. Kviteseid kommune fekk for 2014 i alt kr i øyremerka statstilskot for desse plassane. Dette er eit tilbod som truleg vil bli lovpålagd frå Me ser at dette er eit særs godt tilbod til denne brukargruppa og deira pårørande. Det har vore ei utfordring å rekruttere nok brukarar til tilbodet, men me reknar med at me i 2015 skal greie å fylle opp plassane. Dette vil gjeva eit statstilskot for 8 plassar på kr for Me har i samband med den tunge økonomiske stoda redusert bemanninga med 30% stilling. Me reduserer budsjettet til heimesjukepleia med om lag kr som me overfører til budsjettet for dagtilbod til heimebuande personar med demens, i tillegg budsjetterar med med om lag kr i statstilskot i samband med pårørandeskule. Frå før har me overført midlar tilsvarande 20% stilling frå heimetenesta for Tilbodet er i haust flytta frå Granlien til fellesarealet på Midtsundtoppen, dette vonar me vil medverke til høgare deltaking på tilbodet. 23

87 Plassar på dagtilbod 8 8 Sum plassar 8 8 Årsverk Årsverk Fagarbeidarar 1 0,5 Aktivitør 0,4 0,6 Sum årsverk 1,4 1,1 Tabell x: Oversikt over plassar og bemanning på dagtilbod til heimebuande personar med demens Kviteseid kommune har ein brukar i psykiatrien som krev bemanning 24 timar i døgnet. Dette krev store økonomiske ressursar, då Kviteseid kommune kjøper dette tilbodet av ein privat tilbydar. Kostnaden ser ut til å bli om lag kr. 1,5 mill i Tiltaket blir fylgd opp av psykiatritenesta i Kviteseid, og det vil bli evalueringar gjennom året. 6.2 Handlingsplan for einingane Hovudmål og tiltak for administrasjon H/O: Betre samhandling og nye samarbeidsformer for å sikre rett tiltak/teneste til rett tid Betre dokumentasjon og rapportering Tiltak Utvikle betre overordna styring og rapporteringsrutinar på alle tenestene. Betre kvaliteten på sakshandsaminga ved tildeling av tenester. Etablere rutinar for betre økonomirapportering og økonomistyring for einingane. Oppfylging av planstrategi: Utarbeiding av Pleie- og omsorgsplan og Plan for førebyggjande helsearbeid. Revisjon av Smittevernplan, Psykiatriplan og Plan for sosial og helseberedskap. Gjennomgang av kriterium for tildeling av tenester i pleie og omsorg Resultatindikator Minst 2 aktivitetsrapportar til hovudutvalet i Koordinerande eining og tenestekontor på plass. Setje inn tiltak så snart som mogeleg for å unngå meirforbruk. Planar ferdige i løpet av året. Nye kriterium utarbeidd og godkjende Hovudmål og tiltak for helsetenestene: Innbyggjarane i Kviteseid kommune skal oppleve å få ei teneste av høg fagleg standard når dei treng det Tiltak Auke legetilsynet per pasient per time per veke på KOS opp til landsgjennomsnittet. Utvikle ei betre og meir føreseieleg legeteneste. Resultatindikator Høgare kvalitet i legetilbodet på KOS. Fleire pasientar, færre gjestepasientar. Robust bemanning over tid. Færre avvik frå eksterne samarbeidspartar som t.d. sjukehus, PLO og NAV. 24

88 Arbeide for meir systematisk kompetanseheving av alle tilsette, jfr Samhandlingsreforma som krev stadig meir kompetanse i kommunane. Høgare fagleg kvalitet på tenesta til brukar. Alle tilsette skal gjennomføre opplæring i samband med samhandlingsreforma. Byggje opp eit kvalitetssystem for dei ulike tenesteområda. Oppgradere 20% av ei sjukepleiarstilling på legekontoret til fagsjukepleiar for å arbeid med kvalitetssystem/prosedyrar og internundervisning. Fylgje opp avvik i kvalitetssystemet, t.d. medikamenthandtering, og i HMS systemet. Betre kvalitetssikring av tenesta på legekontoret og dei andre tenestene. Betre og tryggare tenester. Systemet skal vera ferdig i løpet av Bruke avviksmeldingar i forbetringsarbeidet. Rapport over avvik skal leggjast fram i hovudutval og AMU Hovudmål og tiltak KOS Bebuarane skal få tenester som tek omsyn til den einskilde sin rett til sjølvbestemming, eigenverd og livsførsel, og sikre at medisinske behov vert ivaretekne. Bebuarane skal få eit mest mogeleg normalt liv, med normal døgnrytme og høve til å koma ut, og naudsynt hjelp til hygiene Bebuarane skal få eit variert og tilstrekkeleg kosthald og tilpassa hjelp ved måltidet Tiltak Arbeide vidare med ø-hjelpsplass, jfr. krav frå staten om dette frå Ha to kortidsplassar som m.a. skal brukast til: Avlastning for pårørande med store omsorgsoppgåver, eller til opptrening etter t.d. lårhalsbrot. Vurderingsopphald og til eventuelt å regulere medisinar og smerteevaluering. Fylgje opp avvik i kvalitetssystemet og i HMS systemet. Fylgje opp arbeidet med bemanningsplan/døgnrytmeplan. Arbeide for meir systematisk kompetanseheving av alle tilsette, jfr Samhandlingsreforma som krev stadig meir kompetanse i kommunane. Resultatindikator Dei som treng det skal få ø-hjelpsplass etter vurdering av lege og sjukepleiar. Tal på liggedøgn Pårørande med store omsorgsoppgåver skal få avlastning. Pasientar som treng vurderingsopphald skal få det. Bruke avviksmeldingar i forbetringsarbeidet. Rapport over avvik skal leggjast fram i hovudutval og AMU. Betre tilpassa kompetanse til brukarane sine behov. Høgare fagleg kvalitet på tenesta ut til brukar Hovudmål og tiltak heimetenestene: Innbyggjarane skal få bu heime så lengje dei sjølve ynskjer det, og få eit fagleg individuelt tilpassa tenestetilbod Innbyggjarane skal få rett hjelp til rett tid og ei føreseieleg teneste med kvalitet og kontinuitet Tiltak Fleksibel bruk av personalressursen i heimetenesta. Jobbe vidare med sikte på å skape betre dialog Resultatindikator Betre tenester og meir effektiv drift. Redusere sjukefråveret ned mot måla i IA-planen, 25

89 som grunnlag for trivsel og meistring. Oppfylging av OU-prosessen i Arbeide for meir systematisk kompetanseheving av alle tilsette, jfr Samhandlingsreforma som krev stadig meir kompetanse i kommunane. Vidareføre drift avt dagtilbod for heimebuande personar med demens. Fylgje opp avvik i kvalitetssystemet og i HMS systemet. Fylgje opp arbeidet med bemanningsplan/døgnrytmeplan. og jobbe for eit stabilt lågare sjukefråver i tenesta. Høgare fagleg kvalitet på tenesta ut til brukar. Gjeva eit tilpassa tilbod til heimebuande personar med demens, som og er ei avlasting for pårørande. Bruke avviksmeldingar i forbetringsarbeidet. Rapport over avvik skal leggjast fram i hovudutval og AMU. Betre tilpassa kompetanse til brukarane sitt behov Hovudmål og tiltak eining for funksjonshemma: Gjeva brukarane eit heilskapeleg og individuelt tilrettelagd tenestetilbod Yte tenester med høg etisk og fagleg kompetanse Tiltak Gjeva bustad med oppfylging til utviklingshemma som har trong for det. Tilrettelagt tilbod på dagtid med arbeid/dagsenter/skule. Fylgje opp avvik i kvalitetssystemet og i HMS systemet. Fylgje opp arbeidet med bemanningsplan. Resultatindikator Brukarane får eit tilpassa butilbod. Avlastningsbustad til dei som treng det. Brukarane får eit tilpassa tilbod på dagtid. Bruke avviksmeldingar i forbetringsarbeidet. Rapport over avvik skal leggjast fram i hovudutval og AMU. Betre tilpassa kompetanse til brukarane sine behov Hovudmål og tiltak kjøken: Tilby variert mat av høg kvalitet tilpassa brukarane Tiltak Gjennomgang av tidsbruk på ulike arbeidsoppgåver på eininga. Jobbe vidare med organisering av kjøken og vaskeri. Ny arbeidsplan/bemanningsplan. Energisparing enøk, bevisst bruk av elektrisk utstyr. Eininga tilbyr praksisplass til skuleelevar og andre som treng det. Fylgje opp avvik i kvalitetssystemet og i HMS systemet. Resultatindikator Meir effektiv drift. Bruke ressursane betre og meir effektivt. Gjeva bebuarane på KOS betre service. Nedgang i energi/ straumforbruk. Eininga tek i mot personar som treng praksisplass. Bruke avviksmeldingar i forbetringsarbeidet. Rapport over avvik skal leggjast fram i hovudutval og AMU. 6.3 Budsjettiltak Innsparingstiltak KOS: Spara inn ei 10% stilling som aktivitør, som vil gjeva ei innsparing på om lag kr neste år og om lag kr kvart år i økonomiplanperioden. Stillinga som aktivitør er særs viktig for trivnaden til bebuarane på KOS, med tilbod om handarbeid, høgtlesing, song, turar osb. Tilbodet tyder og ei avlasting for pleiepersonellet, når bebuarane nyttar seg av tilbodet. 26

90 Konsekvensen av innsparinga blir noko meir passivisering av bebuarane og noko høgare arbeidspress i pleia. Spara inn ei 25% stilling som sekretær, som vil gjeva ei innsparing på om lag kr neste år og om lag kr kvart år i økonomiplanperioden. Stillinga som sekretær avlastar einingsleiar på administrative oppgåver, utfører sjølvstendige administrative oppgåver, sekretær i eldrerådet osb. Innsparinga vil tyde at einingsleiar vil måtte jobbe meir administrativt, og at arbeidspresset blir høgare. Heimetenesta: Spara inn ei 50% stilling som heimehjelp, som vil gjeva ei innsparing på om lag kr neste år og om lag kr kvart år i økonomiplanperioden. Konsekvensen for tenesta er at brukarane vil få praktisk hjelp i heimen 3-4 kvar veke mot 2 kvar veke i dag. Med praktisk hjelp forstår ein vask i bustaden, vask av klede, handling osb. I tillegg avlastar heimehjelpa heimesjukepleia, slik at det vil bli høgare press på tenesta ved innsparinga. I tillegg vil ein måtte leige inn noko meir vikar då den totale fleksibiliteten i personalgruppa blir mindre. Spara inn ei 25% stilling som sekretær, som vil gjeva ei innsparing på om lag kr neste år og om lag kr kvart år i økonomiplanperioden. Stillinga som sekretær avlastar einingsleiar på administrative oppgåver, utfører sjølvstendige administrative oppgåver, sekretær i eldrerådet osb. Innsparinga vil tyde at einingsleiar vil måtte jobbe meir administrativt, og at arbeidspresset blir høgare. Kjøken: Spara inn ei 20% stilling som kokk, som vil gjeva ei innsparing på om lag kr neste år og om lag kr kvart år i økonomiplanperioden. Innsparinga vil tyde at alle tilsette på eininga vil få eit høgare arbeidspress. 27

91 7 Samfunnsutvikling og teknisk drift Eininga skal tene alle grupper i samfunnet, og oppgåvene vi utfører er viktig for at samfunnet vårt skal fungere. Det femnar arbeid med å oppretthalde trygge og framkomelege vegar, sikre god vassforsyning, ha eit funksjonelt avløps- og renovasjonssystem, sikre gode og funksjonelle bygningar og skape trivelege og attraktive uteområde. Det å legge forholda til rette for personar som ynskjer å flytte til Kviteseid, vite kva som er avgjerande for tilflytting, ha lokalkunnskap om arbeid og bustad for dei som ynskjer å flytte hit og stimulere til bustadbygging, er sentrale oppgåver for administrasjonen i Kviteseid kommune. Det er sjølvsagt ein føresetnad å ha eit robust næringsliv, varierte kulturtilbod, valfridom innan bustadmarknaden og god profilering av kommunen for å gjera kommunen attraktiv og for å rekruttere fleire innbyggjarar. Det arbeidet som blir gjort på dette området er difor eit viktig bidrag til å oppretthalde ein livskraftig kommune. 7.1 Samfunnsutvikling Nærings- og lokalsamfunnsutvikling Arbeidet med å gjera Kviteseid til ein meir attraktiv stad med aktiv næringsutvikling og stabilt folketal, er og blir ei stor utfordring for kommunen som heilskap og for eining for samfunnsutvikling og teknisk drift spesielt. Ein stor og viktig del av arbeidet er å leggje til rette for næringsetablering og utvikling av eksisterande verksemder i kommunen. Det har vore mange og til dels store søknader om støtte frå næringsfondet, og dei fleste har fått tildelt midlar. Kviteseid kommune er ein aktiv medspelar i Vest-Telemark næringshage som i løpet av 2014 flytta inn i fine nyoppussa lokale i Kviteseid sentrum. Reiselivsnæringa som er ei viktig næring i Kviteseid, har framleis store utfordringar når det gjeld økonomi og marknad. Konkurransen er stor, og det er ei utfordring å nå ut i marknaden med dei lokale tilboda. Arbeidet med å samordne organiseringa av reiselivet nasjonalt og regionalt har teke tid. Kviteseid kommune og dei andre Vest-Telemark-kommunane er representert i fylkeskommunal arbeidsgruppe som har dette på dagsorden framover. Både innanfor næringsutvikling generelt og innanfor reiseliv spesielt går det føre seg eit tett samarbeid med jamlege møte mellom kommunane i regionen. Det vert lagt opp til at Kviteseid skal vera ein aktiv bidragsytar også på dette området. Kviteseid kommune deltek i eit utviklingsprosjekt Kviteseid i framtida. Her tenkjer ein stadleiing. Det vil seie at ein har eit overordna fokus på kva som må leggast til rette for auka folketal, auke innan reiseliv og næringsutvikling; også i eit miljøperspektiv. I samband med dette prosjektet har Kviteseid blitt ein pilotkommune i den statlege satsinga Fremtidens bygder. Handlingsplan 2015: Mål: Ein livskraftig kommune som legg til rette for busetjing og næringsutvikling. Tiltak Resultatindikator Revidere vedtektene for næringsfondet Ferdige retningslinjer i 2015 Følgje opp vedteken strategisk næringsplan for Kviteseid kommune og for Vest-Telemark Gjennomføre tiltaka i planane i samarbeid med andre aktørar. 28

92 Halde fram arbeidet med Telemarkskanalen som regionalpark. Større trafikk på og ved kanalen i Kviteseid. Følgje opp arbeidet med det interkommunale turvegprosjektet Miniguide for sentrumsnær tursti i Vandre Telemark. Kviteseid ferdig i 2015 Arbeide vidare med Kviteseid i framtida i samarbeid med Prosjektplan godkjent og delfinansiert Framtidas bygder Revidere rusmiddelpolitisk handlingsplan Plan ferdig 2015 Tiltak i det bunde næringsfondet og i det frie næringsfondet: Som det går fram av oversikten over næringsfondet (sjå eigen tabell i taldelen), har det etter kvart vorte ein del tiltak som ligg inne med faste løyvingar; slik det har vore tidlegare. I tillegg til ein del småsøknadar gjennom året blir dette ei omfattande tilskotspakke med relativt fragmentert samansetning. Vi har frå 2014 tre næringsfond; fritt næringsfond, bunde næringsfond og fylkeskommunalt næringsfond. Tiltak innanfor det fylkeskommunale næringsfondet: Det er signal om at det fylkeskommunale næringsfondet er usikkert pga innsparingar i Telemark fylkeskommune og varsla reduksjon i dei regionale utviklingsmidlane i Statsbudsjettet. Telemarkskanalen regionalpark, heilårsdrift av turistinformasjonen i Vrådal og tilskot til M/S Fram er frå Kviteseid kommune prioritert i dette næringsfondet. I tillegg blir det sett av ein sum til bedriftstilskot etter søknad. Dersom dette fondet vert redusert, må ein sjå på andre alternative løysingar. Innsparingstiltak: Det er i budsjettet for 2015 gjort vedtak om at næringssjefstillinga vert dekt av næringsfondet. Stillinga har i alle år vore finansiert med eit beløp frå næringsfondet, og med dei krevjande økonomiske utfordringane er dette eit tiltak som i liten grad har innverknad på tenestene til innbyggjarane. Det kan også forsvarast ut frå det faktum at næringssjefen utfører svært viktig næringsrelatert arbeid. 7.2 Kultur Kulturområdet vårt femnar om bibliotek og arbeid med utvikling og støtte til frivillige lag og organisasjonar i kommunen. Forvaltingsoppgåver knytt til spelemidlar og kulturmidlar er viktige element i dette arbeidet. Det er ei utfordring å ha nok ressursar administrativt til å gjere eit etterspurt arbeid innan kulturfeltet. På kulturområdet har strategien vore å gje moderate økonomiske tilskot som støtte til lag og organisasjonar. Kviteseid kommune er representert i fylkeskommunal prosjektgruppe for bibliotekutvikling ved biblioteksjefen. Vi har hatt avtale med Kviteseid IL om auka opningstider ettermiddags- og kveldstid i Kviteseidhallen på vilkår av at dei får tilskot frå kommunen. Dette har vore eit godt og populært tiltak som er med i 2015 og vidare i økonomiplanen med kr pr år. Det er ikkje lagt opp til at tilskotet kan vere høgare i 2015 eller utover i perioden. Kviteseid har søkt tilskot frå Den kulturelle spaserstokken to år på rad. Frå 2014 er ordninga lagt om slik at det er Telemark fylkeskommune som er ansvarleg for løyvingane til kvar kommune som søkjer. Pengane skal nyttast for å gje eldre i kommunen gode og profesjonelle opplevingar innan kultur. Kviteseid kommune har fått tilskot på kr som skal brukast innan Kommunen samarbeider med lag og foreiningar om bruken av desse midlane slik at vi får ei god utnytting av desse. Det vil bli arbeidd vidare med å lage ny søknad i

93 Kviteseid bygdetun har heller ikkje i 2014 fått valt eit nytt styre. Vest-Telemark Museum har etterlyst dette fleire gonger. Eit godt og tett samarbeid mellom lokalt styre og VTM er til det beste for Kviteseid og for regionen. Kviteseid kommune sende innspel til VTM vedrørande budsjett og tiltak for bygdetunet i Administrasjonen i kommunen har teke på seg å arrangere opninga på førsommaren og Kviteseiddagen i august på Kviteseid bygdetun med god hjelp av støttelaget, historielaget mfl. både i 2013 og Dette har ikkje administrasjonen kapasitet til i Innsparingstiltak: Budsjettet for biblioteket er redusert med kr på bokinnkjøp. I tillegg er det vedteke ein reduksjon med 0,4 årsverk på biblioteket, men dette har ikkje heilårsverknad i Med ein heilårsverknad på sikt vil ein spare ca kr. Reduksjonen i årsverk vil tyde at biblioteket har eit dårlegare tilbod til brukarane og har færre timar ope pr veke. Større arbeidspress på biblioteksjefen vil kunne føre til at ein blir meir sårbare og at arbeidspresset blir høgare. Reduksjon i bokinnkjøpet vil gje brukarane eit redusert og dårlegare tilbod. Handlingsplan 2015: Mål: Kviteseid kommune skal gjennom aktiv støtte til lag og organisasjonar medverke til eit godt og variert kulturtilbod i kommunen. Tiltak Samarbeide med eksterne aktørar om arrangement innan kultur så langt ressursane strekk til. Stimulere lag og foreiningar om å søkje om eksterne midlar. Handsame søknader om tilskot til lokale kulturtiltak og fleire prosjekt. Mangfaldig kulturliv. Saman med lag og organisasjonar gje dei eldre i kommunen gode kulturelle tilbod. Profileringstiltak for biblioteka i Vest-Telemark (eksterne midlar) Arbeid med webportalen for å legge betre til rette for publikum sin tilgang til bibliotekets bøker og eigne lån Samarbeide med skulen og skulebiblioteket Oppgradere IKT på biblioteket Ættesoga og gardssoga på nett Resultatindikator Aktivitet og attraktivitet Kurs i samarbeid med VT-rådet. Tilgang til Tilskuddsportalen Handsame innkomne søknader Søkje om tilskot via Den kulturelle spaserstokken Profileringstiltaka vert vidareført på web Auka servicenivå frå biblioteket Vidareføre samarbeidstiltaka Tilrettelegge for trådlaust nettverk og oppgradere maskinvare Starte arbeidet med nye retningslinjer for bruken av bygdesogefondet 7.3 Teknisk drift Status og utfordringar Utfordringane frå 2015 er at stillinga som oppsynsmann/arb.formann er teken bort i samband med ei friviljug oppseiing og at eininga har fått store kutt innan reinhald både for 2015 og for Stillinga som oppsynsmann vil ikkje bli lyst ut. Utfordringane vil både vere organisering av teknisk drift uteavdelinga og jobben med å utføre tenester for innbyggjarane. Innan reinhald må vi sjå på ei omorganisering av tenesta. 30

94 Teknisk drift leverer sentrale tenester og syter for god infrastruktur både til innbyggjarar, fritidsinnbyggjarar og til eigne driftseiningar. Hovudutfordringa er eit stadig aukande behov for ressursar til vedlikehald av denne infrastrukturen. Særleg gjeld dette kommunale bygg og kommunale vegar der ein gjennom mange år har hatt for altfor knappe ressursar slik at ein no slit med eit stort og aukande etterslep når det gjeld vedlikehald. Konsekvensane er at det blir dyrare når ein må gjere noko. Vedlikehaldsbudsjettet krev strenge prioriteringar når det gjeld bruk av midlar, og det er difor vanskeleg å tilfredstille brukarane sine forventningar i alle samanhengar. Klimaendringane kan gje store utfordringar på vegar og anlegg. Det er difor ei viktig og prioritert oppgåve å gjere jamlege og førebyggjande tiltak, og kommunen må ha vegar som toler nedbørsintensiteten og nedbørsmengda framover. Asfaltprogrammet er avslutta. Kommunen sin kontakt med Vest-Telemark brannvesen skjer gjennom teknisk drift, og ansvaret for beredskapsstyrken ligg framleis lokalt. Eit eventuelt interkommunalt samarbeid innan brannberedskap ligg framleis på is. Frå hausten 2014 vart det etablert nytt naudnett. I investeringsbudsjettet er det vedteke å setje av 1,150 mill kr i 2015 og 0,250 mill kr i 2016 til brannstasjon/lagerplass mv. Det er ei overgangsordning for forskriftskravet om utdanning av deltidsbrannpersonell. Varigheita av denne ordninga vil bli vurdert i samanheng med handsaminga av NOU 2012: 8 Ny utdanning for nye utfordringer Helhetlig utdanningsmodell for fremtidig personell i brannvesenet. Ei utfordring for oss er å gje tilbod om kurs til røykdykkarane våre. VT Brannvesen prøver å få til gode og realistiske øvingar for røykdykkarane i Vest-Telemark i tillegg til at røykdykkarane må til Grenland på øving ca annankvart år. Det vert halde fram med å leggje til rette for å auke utdanninga av deltidsbrannpersonell som er født etter (det såkalla grunnkurset). I statsbudsjettet er det forslag om overføring av pengar til dette. Der det er interkommunalt samarbeid om brannvesen slik som i Vest- Telemark, blir pengane fordelt til vertskommunen. Det vert lagt til grunn at vertskommunane syter for at midlane kjem alle kommunane i samarbeidet til gode. Handlingsplan 2015 Mål: Legge til rette for ein god infrastruktur for innbyggjarar, næringsliv og kommunen si eiga verksemd. Tiltak Gjennomføre prosjekt som gjeld teknisk drift i investeringsbudsjettet for Sikre at den økonomiske ramma er stor nok og at administrasjonen og politikarane er klar over kva som er bestillinga på kvart prosjekt. Gjennomføre prioriterte tiltak etter vedlikehaldsplan for kommunale bygg Utarbeide eit opplegg for å marknadsføre ledige tomter på kommunen si heimeside Vurdere privatisering av kortare kommunale vegar og plassar Bli dyktigare på å dokumentere og vere bevisste kring avvik i kvalitetssystemet og HMS-systemet Resultatindikator Prosjekt ferdige Utnytte vedlikehaldsbudsjettet for 2015 Synleggjere oppdaterte opplysningar om ledige tomter på kommunen si heimeside Føre fram og greie ut sak til hovudutvalet Fylgje opp og lukke avvika 31

95 Vidareføre opplæringsprogram for det frivillige brannvesenet i regi av Vest-Telemark brannvesen. Følgje opp føresegnene for vatn og avløp Delta i offentleg forsking og utviklingsprosjekt med NC- Spectrum AS innan tema sikring av kritisk infrastruktur og VA i Kviteseid kommune Sikre god internkontroll og opplæring innan økonomi og sakshandsaming Vidareutvikling og oppdatering innan aktuelle fagområde på teknisk for å sikre god og effektiv drift, og for å behalde kompetansen lokalt Heva kompetanse for brannmannskapa Nye abonnentar Oppnå: sikker kommunikasjon/nettilgang og tilgangskontroll for prosessnettet til VA betre overvaking og kontroll av anlegget betre informasjonssikkerheit Gjennomføre opplæring Styrka kompetanse i organisasjonen Innsparingstiltak: Tilskot på kr til bustadbygging utanfor regulerte felt er teke ut av budsjettet. Dette er eit tiltak som ikkje råkar tenestene i kommunen. Det er vedteke å spare utgifter til ei 30% stilling som vaktmeister. Innsparinga i 2015 vil vere svært lita. På sikt om lag kr kvart år i økonomiplanperioden. Innsparinga vil tyde at dei andre i eininga vil få eit høgare arbeidspress. 7.4 Interkommunalt landbrukskontor Status og utfordringar Kviteseid har vore vertskommune for felles landbrukskontor sidan 2004; altså i snart 11 år. Matproduksjon har fått auka merksemd både lokalt, nasjonalt og globalt. Signala er at matproduksjonen skal aukast. Det er færre hender som arbeider i landbruket, og tal aktive bruk går ned. Det rår ein viss pessimisme innan landbruket fordi lønsemda i både jord- og skogbruket er låg, og næringa lir noko under sviktande rekruttering. Trongen for støtte til utvikling og nytenking er stor. Utfordringane er å ha nok ressursar på landbrukskontoret til å utføre kontrollar, planar og sakshandsaming som vert kravd frå andre offentlege etatar i tillegg til å få tid til utviklingsarbeid i kommunane. Signala frå Landbruks- og matdepartementet om at kommunane i sterkare grad må følgje forskrifta om eit berekraftig skogbruk, står ved lag også i Det gjeld særleg oppfølging av foryngingsplikta etter hogst. Val av kontrollrutinar i 2015 blir etter tilrådingar frå Fylkesmannens landbruksavdeling (FMLA). Landbrukskontoret held fram å vere aktiv deltakar i EU sitt vassdirektiv gjennom arbeidsgrupper i vassområda våre. Det må arbeidast med å vidareføre dette etter Delmål for planperioden: Gjeldande landbruksplan har desse hovudmåla: Landbruket i kommunen skal medverke til utvikling og verdiskaping samtidig som ein tek vare på miljøet og kulturlandskapet. Det skal fokuserast på landbruket som ein totalleverandør av naturbaserte varer og tenester. Landbruket skal vere medspelar i ei aktiv bygdeutvikling som sikrar busetjing og næringsutvikling og gode levekår. 32

96 Kommunen skal ha ein landbruksadministrasjon med høg kompetanse som kan vere ein aktiv støttespelar for enkeltbønder og næringsorganisasjonane. Tiltak Løpande ajourhald av og retting av feil i AR5, landbruksregister, matrikkel og jordregister og oppdatering av areal- og eigedomsregister i jaktsamanheng i samarbeid med plankontoret, Fylkesmannen og Institutt for skog og landskap. Førebu oppstart av skogbruksplanlegging med start i 2015 for Kviteseid. Sikre stor nok rentemiddelbehaldning. Nissedal hadde oppstart i Følgje opp foryngingsplikta i skogbruket med heimel i berekraftforskrifta Samarbeide med AT Skog om prosjekt for markberedning.. Aktiv bruk av rentemidlar og nærings- og miljøtilskot. Hovudsak å finne eigna fagperson til faghjelp. Må samarbeide med Tokke og Seljord. Delta i EU sitt vassdirektivprosjekt saman med fylkeskommunen, nabokommunar og andre samarbeidspartnarar i vassområda våre. Ajourhald og oppdatering av hjorteviltregisteret Følgje opp vedteken hjorteviltplan Følgje opp buplikt på landbrukseigedomar og saker som gjeld nedsett konsesjonsgrense sikre gode rutinar for ajourhald av register. Kalle inn til møte med Nissedal kommune i 2015 der landbrukskontoret si rolle i miljøspørsmål blir drøfta. Følgje opp vedteken landbruksplanen for perioden Oppfylging av Telemark fylkeskommune si landbruksmelding. Resultatindikator Oppdatert kartverk. Betre sakshandsaming. Kor stor del av skogarealet som får utarbeidd plan. Tal gjennomførte kontrollar i Areal med utført markberedning Auka skogkulturaktivitet. Møteplan 2015 Tiltaksplan vedtakast i 2015 Oppdatere areal- og eigarlister. Rådyr- og bevervald leggast inn i hjorteviltregisteret. Sikre at endra forskrift blir handsama rett Avklare ansvaret på miljøsaker Kviteseid/Nissedal. Gjennomføre tiltaksdelen i perioden 33

97 8. Interkommunale einingar og NAV 8.1 NAV Status og utfordringar NAV Kviteseid er bemanna med 2,4 stillingar på statleg side og 2,6 på kommunal i tillegg til 100% leiar som er delfinansiert mellom stat og kommune. Kontoret har eit lågt sjukefråvær på både stateleg og kommunal side. Sosialtenesta i kommunen brukar mindre pengar pr innbyggjar enn gjennomsnitt for landet og fylket men er på nivå med resten av regionen. (vedlegg 1.) I ei lita teneste der ein blir styrt både av stat og kommune, er det utfordrande når staten stadig kjem med nye krav til arbeidsmetodar m.m. På kommunal side er den største utfordringa å få færre innbyggjarar som er/blir avhengig av sosialstønad, og å få ned tidsperioden den enkelte er avhengig av denne. Vidare har det vore ein stor auke i behov for støttekontakt og avlasting. Handlingsplan: Mål 1: Tilby betre service til arbeidsgjevarar/næringslivet ift rekruttering, informasjon, oppfølging av sjukemeldte m.m., og finne betre løysingar for innbyggjarar som vil ha behov for arbeidspraksis. Tiltak Ha kontakt med minst 10 lokale bedrifter pr mnd. for utveksling av informasjon. Resultatindikator Tal på bedriftskontakter pr månad. Resultat synleg i statistikk. Raskt tilbakemelding til arbeidsgjevarar som har meldt behov for arbeidskraft. Rask tilbakemelding til arbeidsgjevarar som har spørsmål, t.d om oppfølging og tilrettelegging for sjukemeldte. Tilbakemelding seinast neste dag, om ikkje anna er avtalt. Respons på ønskje om kontakt synleg i statistikk. Tilbakemelding seinast neste dag, om ikkje anna er avtalt. Respons på ønskje om kontakt synleg i statistikk. Mål 2: Medverke til raske og gode avklaringar og løysingar for innbyggjarar med sjukemelding eller arbeidsavklaringspengar. Tiltak Avtale møte for avklaring og opplæring av nye legar ved legekontoret Avtale faste samarbeidsmøte med personellet ved legekontoret, vår og haust. Resultatindikator Ny lege skal ha hatt møte med NAV innan 2 veker etter oppstart. Skal ha gjennomført samarbeidsmøte før utgangen av juni og utgangen av året. Avtala faste oppfølgingsmøte med sjukemeldar i enkeltsaker annakvar veke. Arbeide for at spesialisthelsetenesta, spes. DPS, deltek på dialogmøte i enkeltsaker Gjennomført møter på legekontoret annakvar tysdag. DPS er representert i avklaringsmøte der psykiatri er viktig grunn til sjukemelding. Mål 3: Arbeide for å gjere innbyggjarar mindre avhengig av sosialstønad, spes. ungdom. Tiltak God oppfølging av brukarar som ikkje har arbeid eller går på statleg støtteordning. Minke tidsperioden den enkelte er avhengig av sosialstønad. Resultatindikator Utbetalt sosialstønad i 2015 skal vera mindre enn nivået for same periode i Jamføre kvar månad med same periode i

98 Tiltak i budsjettet. Ein ser eit auka behov for avlasting og støttekontakt for born og unge. Det er estimert ein auka kostnad på kr ,- til denne gruppa. Dette er ei gruppe som etter kvart vil ha behov som ikkje lar seg dekket av tenestar NAV kontoret kan stille med. Dette grunna behov for fagkompetanse som ein ikkje vil finne blant ordinære oppdragstakarar. 8.2 Interkommunalt plankontor Status og utfordringar: Interkommunalt plankontor utfører lovheimla forvaltingsoppgåver innom arealplanlegging, kartfesting, oppmåling og byggesaksbehandling i kommunane Kviteseid og Nissedal. Hovudutfordringane også i 2015 vil vere å sikre søkarane føreseielege vilkår ved å halde dei lovpålagte fristane i saksbehandling innom desse forvaltingsoppgåvene, samstundes som kontoret skal vere ein medspelar i overordna planprosessar rundt arealforvalting og generell samfunnsutvikling. Overordna målsetjingar: Kommunen sine planverktøy skal til ei kvar tid vere oppdatert. Kommunen skal dekke etterspurnad av aktuell kartfesta informasjon. Alle plan- oppmålings- og byggesaker skal behandlast innanfor kva lova set som maksimal frist. Kommunen sitt hovudmål om folketalsvekst skal aktivt understøttast ved planlegging av gode bumiljø. Samfunnstryggleik og beredskap skal leggast til grunn i arealplanlegginga. Oppfølging og kontroll av gitte utsleppsløyve for avlaupsvatn. Tiltak Resultatindikator Rullere arealdelen til kommuneplanen Rullert plan inkl. samfunnsdel ferdig i 2015 Ferdigstille digitalt planregister Innsynsløysing klar til allmenn bruk Fullføre adresseringa av kommunen Alle bustader/hytter er tildelt matrikkeladresse Yte god service gjennom rask og god sakshandsaming Ingen brot på lovfastsette fristar Gjennomføre infomøte for priv. aktørar innom byggesak Eitt infomøte i vårhalvåret Gjennomføre tilsyn i byggesaker Minst tre tilsyn gjennomført Kontroll av utsleppsløyve Minst eitt objekt kontrollert 35

99 8.3 Barnevern Status og utfordringar. Barnevernet skal vera ein garanti for at utsette barn og unge får omsorg, tryggleik og gode utviklingsmoglegheiter Kompleksiteten i saker veks og vi har hatt fleire akuttplasseringar inneverande år. Bufetat spissar sine oppgåver til å vera rekruttering av fosterheimar og institusjonsplasseringar. Kommunen sin eigendel ved kjøp av tiltak frå Bufetat har auka monaleg. Inneverande år kostar ein institusjonsplass kr pr.mnd. Dette er ressurskrevjande. For å redusere behov for plasseringar treng vi gode treffsikre lokale tiltak. Me må bli meir sjølvhjelpte i kommunane. Me må difor ha gode samarbeidsrutinar i høve til andre kommunale tenester. For at barn skal få rett hjelp til rett tid er det fortsatt viktig at undersøkingar blir gjennomført innan frist, at barn med tiltak har tiltaksplanar som blir evaluert og at fosterbarn får dei tilsyna dei har krav på. Ikkje minst er det viktig at barn blir involvert i saker som gjeld dei, slik lova og seier. For å takle stort arbeidspress treng vi ein arbeidsplass med god trivsel, oppleving av medverknad og god leiing. Handlingsplan: Tiltak Å bli meir treffsikre på tiltak Auke barn sin medverknad Bruke eigne tiltak og søke samarbeid med andre om lokale tiltak Gjennomføre tidleg intervensjon for barn i risiko, TIBIR Å ha eit godt samarbeid med andre kommunale tenester Auke kunnskapen om problem knytt til vald mot barn Å ha eit godt arbeidsmiljø Resultatmål 95% av undersøkingane innan 3 mnd 90% av barn med tiltak skal ha utarbeida plan 90% skal fylle krav til evaluering 4 gjennomfører ekstern opplæring i «barnesamtalen» og står for intern opplæring av metoden. Auke bruk av Marte Meo, CosP og PMTO veiledning Samarbeide med andre om lokale tiltak som gjev effekt. Fullføre PMTO-opplæring for 1 tilsett Gje opplæring til foreldreveiledarar i kommunane Fylgje opp samarbeidsavtala med barnehagane Delta i tverrfaglege samarbeidsfora Dialogmøte med rektorane, helseteneste og NAV Vise utstillinga hvis klær kunne fortelle. Alle tilsette i skule og barnehage skal sjå utstillinga. Å ha låg del av sjukefråvær relatert til arbeid Alle skal ha medarbeidarsamtale. Gjennomføre vernerunde. HMS som fast tema på personalmøte Tiltak i budsjettet. For å møte utfordringane i barnevernet er det gjeve statlege løyvingar til stillingar. 2 stillingar blir finansiert med overføringar frå staten i Dette forutset at talet på stillingar i barnevernstenesta ikkje blir redusert. Vi ser difor berre moglegheit til å halde 20% stilling som sekretær vakant i 8 mnd. då sekretæren vår er innvilga permisjon. Auke i BVS sitt budsjett er justering av løn, elles er andre utgifter halde på same nivå som Kviteseid kommune har hatt låge utgifter til tiltak dei siste åra. Inneverande år har det vore ein auke av nye meldingar i saker der vi har tiltak, dette kan tyde på at tiltaka ikkje har vore treffsikre nok. Vi har fått plassering av barn utanfor heimen. Dette fører til reduksjon til tiltak i familien, men auke i tiltak utanfor familien. 36

100 9. Kyrkja Med bakgrunn i vedtak i budsjettet for 2013 utfordra kommunestyret kyrkja til å sjå nærare på eige driftsnivå. Det vart utarbeidd ein spareplan som formannskapet i sak 75/13. Samla rammeoverføring til kyrkja er på kr mot som kyrkja ber om. Med bakgrunn i den krevjande økonomiske stoda og vedtaket om auka festavgift for gravplassar så har ikkje rådmannen funne rom for høgare løyving. Framlegget er i tråd med økonomiplanen. Kyrkja har lagt fram eit omfattande investeringsprogram. Det er tidlegare signalisert at det samla investeringsnivået er for høgt. I vedteke økonomiplan, er det kun tiltaka i 2015 som ligg inne. Alle vidare investeringar er avhengig av at det vert skapt handlingsrom som følgje av redusert driftsnivå. 2015: Takreparasjon kr 1,267 mill.kr (Videreført frå 2014 og lynvernanlegg Kviteseid kyrkje (0,15 mill kr). Utsett: Takreparasjon Vrådal kyrkje (0,210 mill.kr), brannvarslingsanlegg Kviteseid kyrkje (0,15 mill. kr) samt kjøp av leasingbil (0,14 mill. kr). Utsett: Blyglas Kviteseid kyrkje(kr 0,15 mill.kr) og takreparasjon Kviteseid gamle kyrkje (0,23 mill.kr), mur Brunkeberg kyrkje (0,35 mil kr) Utsett: Bly- og verneglas Kviteseid kyrkje ( 0,15 mill.kr) For administrasjonen er det vanskeleg å ta stilling til prioritering av desse tiltaka både seg i mellom og i høve til andre kommunale tiltak. Foto: Kviteseid kyrkje 37

101 10. Kommunale avgifter og brukarbetaling 10.1 Gebyr på VAR-området VAR-området inneheld tenestene vassforsyning, avløp, renovasjon og slam (septikktankar mv). Kommunen sine totale gebyrinntekter på VAR-området er ca 16 mill kr. Til grunn for prisinga av dei kommunale tenestene ligg: - Kommunestyrevedtak frå ROBEK-tida om at kommunen skal ha 100% sjølvkostdekning på desse områda kvar for seg. 100% sjølvkost er pålagd i lov for renovasjon. Ureinaren skal betale. For dei andre tenestene er det høve til å subsidiere, men det er ikkje lov å ha kommunal forteneste ettersom dette er monopoltenester. Men ein kan sjå 3-5 år i samanheng for å hindre for store svingingar. Hjelpemiddelet er å sette av til sjølvkostfond i dei åra der inntektene er høgare enn utgiftene og bruke fondet i andre år. - For vassforsyning og avløp er kommunen sine utgifter delt i to bolkar: Kapitalutgifter (kalkulerte renter og avskrivingar) og driftsutgifter. Kommunen sine føresegner inneber at kapitalutgiftene skal dekkast av abonnementsgebyra og driftsutgiftene av forbruksgebyra. - Alle tenestene, så nær som tilsynsgebyret for eldstader, er momsbelagde. I dette avsnittet nemner vi alle tal ekskl mva. Av ulike årsaker er vi i 2014 kome noko «ut å køyre» i høve til desse prinsippa. Grunnlaget for eit par av tenestene er og mykje oppjustert frå leverandørane. Den økonomiske situasjonen tilseier at vi i 2015 bør ha så høge driftsinntekter det er høve til, men vi må avvege dette mot å få ei utvikling der gebyra svingar mykje opp og ned frå år til år. Det blir derfor gjeve ei forholdsvis grundig omtale av gebyra for Gebyrutviklinga historisk. Figuren under syner sum eigedomsgebyr for eit typisk (KOSTRA)hus på 120 kvm. Eigedomsskatt er ikkje med i tala Landet Kviteseid

102 Frå å liggje 45% over landsgjennomsnittet i 2003, låg vi berre 6% over i Avstanden har auka til vel 20% for I mange år var vi i ein vinn-vinn situasjon der utbyggjing av hytteområde med kommunal infrastruktur utløyste mange titals nye kundar kvart år. Dermed blei det fleire og fleire som var med og betalte for leidningsnettet. I det seinare har talet på nye hytter blitt vesentleg redusert og Kommunestyret godkjente eit privat vassverk i eitt hytteområde. Vi har derfor ikkje den same inntektsauken frå år til år som tidlegare. Ein viktig faktor bak gebyrutviklinga er det låge rentenivået. Ei renteauka på ei prosenteining vil innebere ca 320 kr i gebyrauke per abonnent. Kort gjennomgang av dei ulike områda. Brannførebyggjing. Gebyra består av eit feiegebyr og eit tilsynsgebyr. Driftsutgiftene er i 2015-budsjettet til ca 0,8 mill kr. Vi utfører ikkje denne tenesta sjølv, men kjøper ho av Vest-Telemark brannvesen. I 2013 steig utgiftene per pipe svært mykje utan at vi var varsla om det på førehand, og ansvaret gjekk ca kr i underskot. Det er semje om pipetalet i Kviteseid. Vi har bede om opplysningar om kva for pipetal som blir bruka i andre kommunar, men VTBV har ikkje ynskt å oppgje det. Underskotet frå eit pårekneleg underskot i 2014 må vi ta att i Vi får derfor ein svært sterk auke i gebyra, samstundes som det bør skje ei dreiing mellom feiegebyr og tilsynsgebyr. Art % endring Feiegebyr Kr 237,00 Kr 252,00 + 6,3% Tilsynsgebyr Kr 404,00 Kr 547,00 +35,4% Vi vil i 2015 få gebyr på dette området som er mellom dei høgaste i landet. Frå 2018 vil gebyrgrunnlaget gå monaleg ned, da underskotet frå 2013 og 2014 vil vere dekt inn. Vassforsyning. Driftsutgiftene er i 2015 budsjettert til ca 2,5 mill kr og kapitalutgiftene er ca 2 mill kr. Ved inngangen til 2015 vil venteleg stoda vere at vi har underskot frå tidlegare år som ein kan dekke inn. Vi legg til grunn at dette blir dekt inn over åra 2015 og Samstundes er fordelinga av gebyra i utakt med utgiftene. Gebyrendringa blir derfor slik: Art % endring Abonnementsgebyr Kr 1 471,00 Kr 1 427,20-3,0% Forbruksgebyr per kbm Kr 14,35 Kr 15,96 +11,2% Målarleige (liten) Kr kr 0% Tilknytingsgebyr Kr kr 0% Avløp. Driftsutgiftene er i 2015 budsjettert til ca 3,5 mill kr og kapitalutgiftene er snautt 1,7 mill kr. Ved inngangen til 2015 er stoda at vi venteleg vil ha pengar på fond. Samstundes er gebyra noko i utakt med samansettinga av utgiftene. Gebyra er ein god del for høge, og vi set dei ned i Dei vil venteleg gjere eit hopp opp att i Gebyrendringa blir derfor slik: 39

103 Art % endring Abonnementsgebyr Kr 1 415,29 Kr 1 203,20-15,0% Forbruksgebyr per kbm Kr 25,80 Kr ,5% Tilknytingsgebyr Kr Kr Renovasjon. Driftsutgiftene er i 2015 budsjettet til ca 4,1 mill kr. Vi utfører ikkje denne tenesta sjølv, men kjøper tenesta av Renovest. Renovest har varsla ei gebyrauke på 2,9% i På grunn av ei viss underdekning i sjølvkost og noko underskot å ta att, må kommunen auke sine gebyr noko meir. Gebyrendringa blir derfor slik: Art % endring Døme Kr 2 285,26 Kr 2 370,40 + 3,7% standardabonnement Alle andre renovasjonsgebyr +3,7% Slam. Driftsutgiftene er i 2015 budsjettert til ca 0,9 mill kr. Vi utfører ikkje denne tenesta sjølv, men kjøper ho av Renovest. Renovest har varsla ei gebyrauke inn til seg på heile 36,4%. Auken skuldast nye utgifter i samband med nytt anbod på tenestene. Sidan vi har noko underdekning i sjølvkost og noko underskot å ta att frå tidlegare år, må kommunen auke sine gebyr noko meir: Art % endring Grunnpris årleg tøming Kr 1 456,56 Kr 2 006,40 37,7% Oppsummering. Figuren under syner dekningsgrad per område og i sum slik det fylgjer av dei føresetnadane som ligg i budsjettet: 140% 120% 100% 80% Dekningsprosent % 40% 98% 103% 101% 101% 120% 101% 20% 0% Avløp Vatn Renovasjon Septik/slam Feiing TOTALT Dekningsgraden år for år på vatn og avløp går fram av denne figuren. 40

104 Dekningsgrad 120% 115% 110% 105% 100% 95% 90% 85% 80% 75% 70% Vatn 100 % Avløp For KOSTRA-huset på 120 kvm vil gebyrutviklinga I Kviteseid frå 2013 til 2015 vere slik:(inkl mva) Avløp Vassforsyning Renovasjon Feiing/tilsyn Mva SUM Mao går den totale gebyrbetalinga ned frå 2014 til 2015 med ca 1,5%, medan regjeringa reknar med at den alminnelege prisstigninga er 2,1% neste år. For ein bustad som ikkje er knytt til det kommunale nettet, men har renovasjon og årleg tøming av septikktank går gebyrutgifta opp med ca 17% (frå kr til kr ) 41

105 10.2 Andre avgifter og brukarbetalingar Husleiger For både kommunale bustader og omsorgsbustadene vert det ei auke i husleigene på 2,5%. For einskilde nyleg oppussa husvære blir det ei relativt stor høgding slik at vi får ei tilpassing til marknadspris sett i høve til standard. Pleie- og omsorg Den lovbestemte maksimalsatsen for dei som har inntekt mellom 0-2G som mottek heimetenester aukar frå 180 til 186 kr. Det blir gjort framlegg om å nytte den maksimale satsen. Eigenbetaling for heimetenester(inkl. heimevaktmeister, personleg brukarstyrt assistent) pr. time auke med kr. 10,- pr. time. For dei med inntekt mellom 2-3G blir det gjort framlegg om ein auke på 4% i 2014, deretter ein årleg auke på 5% årleg for heimetenester. Prisar for tryggleiksalarm og hjelpemiddel vert haldne uforandra. Prisane på mat frå kjøkkenet vert justert opp for nokon av postane på menyen. Skule og barnehage Det er lagt opp til små endringar i brukarbetalingane i Matpengane i barnehage og SFO er foreslått redusert frå 20,- til 15- pr. dag. Plankontoret. Det er lagt opp til ein auke i gebyra i 2015 med 5 %. 42

106 11. Fond og gjeld Fondsoversikten viser at ubundne fond vil bli bruka opp dersom vi ikkje klarar dei innsparingane som ligg inne i rådmannen sitt framlegg. Utviklinga på bundne fond er også negativ. Dette betyr at det er mindre handlefridom i forhold til næringsstøtte. Budsjettet legg opp til at lånegjelda aukar frå 114,0 mill til 122,5 mill i løpet av økonomiplanperioden. Lånegjeld Tabellen viser utviklinga i langsiktig gjeld. 43