Årsrapport for Svalbards miljøvernfond

Transkript

1 Årsrapport 2015

2 Side 2

3 Innhold Innhold... 3 Del I. Leders beretning... 4 Del II. Introduksjon til virksomheten og hovedtall... 5 Samfunnsoppdraget... 5 Organisering... 5 Presentasjon av utvalgte hovedtall... 6 Søknadsprosessen Del III. Årets aktiviteter og resultater Samlet vurdering av resultater, måloppnåelse og ressursbruk i Tildelingsbrev med prioriteringer for budsjettåret Måloppnåelse og resultatkrav Ressursbruk Del IV. Styring og kontroll i virksomheten Del V. Vurdering av framtidsutsikter Del VI. Årsregnskap Svalbards miljøvernfond Ledelseskommentar til årsregnskapet Tabell 5B-1-2-1,2 Forklaringer til statsregnskapet Tabell 5B-1-4 Tildelinger i Tabell 5B-2-1 Utfylling av kapitalregnskapet Oppstilling av bevilgingsrapportering Fondsregnskap Side 3

4 Del I. Leders beretning Svalbards miljøvernfond er etter 8 års drift og 17 tildelingsrunder et vel etablert økonomisk virkemiddel i miljøvernarbeidet på Svalbard. I 2015 har fondet tildelt totalt kroner fordelt på 65 prosjekter. Resultatet av årets tildeling vil i hovedsak være realisert innen utgangen av Driften av fondet er effektiv og nøktern gjennom sekretariatet ved Sysselmannen på Svalbard og faglig bistand fra Miljødirektoratet, Riksantikvaren, Sysselmannen og Norsk Polarinstitutt. Fondet har siden oppstarten etablert gode rutiner for den daglige driften, samtidig som det arbeides med å utvikle virksomheten videre. Styret mener driften av fondet er i betryggende former, både når det gjelder økonomiforvaltning og prosjektoppfølging har vært Friluftslivets år og i løpet av året har det vært rettet særlig oppmerksomhet på friluftsliv i nærmiljøet og på opplevelser av kulturminner i naturen. Fondet har støttet flere prosjekter som skal stimulere til miljøvennlig friluftsliv i og rundt Longyearbyen. Andre særskilt prioriterte prosjekter i 2015 har vært klimarelaterte prosjekter, restaurering av industrielle kulturminner og avfallsopprydding. Det er også lagt vekt på prosjekter som i stor grad kan bidra til å bevare og beskytte Svalbardnaturen i tråd med opprinnelig formål til fondet, og samtidig bidra til en miljøvennlig samfunnsutvikling på øygruppa. Resultatoppnåelse er i stor grad avhengig av kvaliteten på søknadene til fondet. Gjennom det elektroniske søknadssenteret er det nå lagt til rette for en enklere søknadsprosess og en effektiv søknadsbehandling. Fondet skal være et lavterskeltilbud for potensielle søkere og informasjon, møter og veiledning i faglige og administrative spørsmål er en prioritert oppgave i sekretariatet. Behovet for midler til miljøvern- og kulturminnetiltak på Svalbard er stort. Det er stor bredde og variasjon i prosjektene; fra enkle og kortsiktige tiltak til større prosjekter med langsiktige effekter. Antall søknader og inntektene til fondet synes å ha stabilisert seg på et høyt nivå. Morten Ruud styreleder Side 4

5 Del II. Introduksjon til virksomheten og hovedtall Samfunnsoppdraget Svalbards miljøvernfond ble opprettet i 2007 og er et økonomisk virkemiddel i miljøvernarbeidet på Svalbard. Fondet er hjemlet i Svalbardmiljøloven og får inntekter primært fra miljøavgift for tilreisende. Fondet tildeler årlig millioner kroner til miljøvernprosjekter, etter søknad fra private og offentlige virksomheter, privatpersoner og organisasjoner. Formålet er å støtte tiltak som direkte og indirekte bidrar til å beskytte naturmiljø og kulturminner på Svalbard. Fondets midler skal bidra til å sikre at Svalbards særpregede villmarksnatur bevares som grunnlag for opplevelse, kunnskap og verdiskapning. Fondet skal også arbeide for å initiere og stimulere gode prosjekter og tiltak som har til formål å ivareta de høye miljømål som er satt for Svalbard. Organisering Svalbards miljøvernfond er et statlig fond underlagt Klima- og miljødepartementet. Fondet er organisert med et styre og et sekretariat. Sekretariatet er lokalisert hos Sysselmannen på Svalbard, Longyearbyen. Styrets medlemmer utnevnes av Klima- og miljødepartementet og styreleder er fondets virksomhetsleder. Styret har en sammensatt kompetanse innen ulike fagområder og har god kjennskap til miljøutfordringer og samfunnsforhold på Svalbard. I 2015 har styret bestått av følgende personer (navn / funksjonstid): Morten Ruud (styreleder) Anne-Line Pedersen (nestleder) Stefan Norris Anna Lena Ekeblad Rune Bergstrøm Siri Hoem (vara) Sysselmannen på Svalbard har organisert sekretariatsfunksjonen gjennom en relativt fristilt rådgiverstilling i administrasjonsavdelingen. Rådgiveren har ansvar for daglig drift og er sekretær for styret. Sysselmannen sørger også for regnskap, arkiv, IT, og annen administrativ støtte. Samlet utgjør administrasjonen av fondet ca. 2 årsverk ved Sysselmannen. Ansatte følger ordinært personalreglement ved Sysselmannen med åremålsstillinger. Sekretariatet er i 2015 driftet av: Asbjørn Hagen (seniorrådgiver, sekretær for Svalbards miljøvernfond fram til ) Elisabeth Kaddan (rådgiver, sekretær for Svalbards miljøvernfond fra ) Janet Saur (førstekonsulent, økonomi) Daglig drift av Svalbards miljøvernfond omfatter planlegging og ledelse av fondets virksomhet og oppfølging av de oppdrag som styret gir. Sekretariatet har ansvar for kunngjøring av tilskuddsmidler, forberedelse og innstilling av saker for styret, utbetaling av midler og oppfølging av Side 5

6 prosjekter. Det er utarbeidet gode rutiner og systemer for oppfølging av prosjektporteføljen, noe som bidrar til god kontrollstyring og effektiv utnyttelse av tilsagnene som er gitt. Informasjon og service overfor publikum er en prioritert oppgave. Svalbards miljøvernfond skal være en utadrettet virksomhet og aktiv ovenfor tiltakshavere og prosjekter. Sekretariatet er tilgjengelig for publikum gjennom møter, kontakt på telefon og e-post. Fondet har en egen nettside med generell informasjon om fondet, nyheter, resultater og rapporter fra prosjektene. Svalbards miljøvernfond benytter seg av Sysselmannens sak-arkivsystem og fondets dokumenter fremkommer i Sysselmannens offentlige postjournal som publiseres ukentlig på Sysselmannens nettside. Sysselmannen, Riksantikvaren, Miljødirektoratet og Norsk Polarinstitutt bidrar med faglig vurdering av søknadene. Presentasjon av utvalgte hovedtall Svalbards miljøvernfond får inntekter med hjemmel i Svalbardmiljøloven. Avgift for felling (jakt og fiskekort, 32) og miljøavgift for tilreisende til Svalbard ( 78) gir relativt faste inntekter. Størsteparten av inntektene til fondet kommer fra reisende med fly (72 % i 2015)og turistskip (22,5 % i 2015). I tillegg har fondet potensielt inntekter fra eiendomsrett til flora og fauna håndtert i strid med loven ( 94), erstatning ( 95), tvangsmulkt ( 96) og overtredelsesgebyr ( 96a). Dette følger prinsippet om at alle inntekter etter Svalbardmiljøloven skal tilfalle Svalbards miljøvernfond og nyttes til miljøverntiltak på Svalbard. 18,0 16,8 16,0 14,0 12,0 11,3 13,9 13,2 12,7 14,7 15,0 15,2 10,0 8,0 6,0 6,2 4,0 2,0 0, Figur 1. Samlet inntekt til Svalbards miljøvernfond (mill. kr/år) i perioden Inntekten i 2007 gjelder for 9 måneder ettersom miljøgebyret ble gjort gjeldende fra Merk også at inntekt i 2013 er for 13 måneders flytrafikk og inntekt i 2014 er for 11 måneders flytrafikk. Svalbards miljøvernfond har i 2015 tildelt kroner til 65 prosjekter. Figur 2 viser utvikling i tildelingene fra etableringen av fondet i I årene har det vært budsjettert større tildelinger enn forventet inntekt. Dette skyldes akkumulerte fondsmidler fra tidligere år og tilbakeførte midler fra prosjekter som ikke benyttet hele tilsagnsbeløpet fra tidligere år. Side 6

7 18,0 16,0 16,4 15,8 14,0 13,2 12,0 10,0 8,8 9,9 8,7 10,3 8,0 6,0 6,3 4,0 2,0-1, Figur 2. Samlet tildeling til miljøvernprosjekter (mill. kr/år) i perioden Svalbards miljøvernfond skal ha en effektiv drift av fondet i forhold antall prosjekter som mottar støtte og samlet tildelt beløp. Kostnader for drift og administrasjon av fondet i 2015 utgjorde 17,3 % av samlet ressursbruk for året. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Figur 3. Årlig prosentvis forhold mellom driftskostnader og tilskudd til miljøverntiltak. Driftskostnader i rødt. Side 7

8 Tabell 1. Nøkkeltall for driftsutgifter og tildelinger i Svalbards miljøvernfond Nøkkeltall 2015 Beløp (kr) Driftsutgifter* Tilskudd til miljøvernprosjekter Refusjon av miljøavgift til fastboende *Herav drift av refusjonsordningen Tabell 2. Saks- og dokumentmengde i perioden Saker Dokumenter På grunn av økende søknadsmengde og betydelig saks- og dokumenthåndtering har fondet iverksatt flere effektiviseringstiltak. Fra og med 2014 sendes alle dokumenter elektronisk, noe som gir en betydelig tidsbesparelse. I tillegg leveres alle søknader og rapporter gjennom Miljødirektoratets elektroniske søknadssenter, noe som administrativt fungerer svært bra. Tilbakemeldingen fra søkere er også at den nye søknadsordningen er enkel og brukervennlig. Saks- og dokumentmengde har en tett sammenheng med antall søknader til fondet. Figur 4 gir en oversikt over antall tildelinger årlig i perioden Antall tildelinger har også sammenheng med størrelsen på tilskuddsbeløpet. I 2015 ble det tildelt støtte til flere store og kostnadskrevende prosjekter. Dette er noe av årsaken til at antall prosjekter som ble tildelt støtte i 2015 er noe lavere enn i Figur 4. Antall prosjekter som er tildelt støtte i perioden I 2015 var det totalt 137 søknader, noe som gir en tilsagnsprosent på 47,4 %. Siden etablering av fondet er det kommet inn 963 søknader og totalt 449 prosjekter har fått støtte. Prosjektene fordeles Side 8

9 i åtte kategorier. Valg av kategori gjøres av søker og kun åpenbart feilkategoriserte søknader blir i ettertid plassert i andre kategorier. Ved sammenligning over flere tildelingsrunder kan en likevel se trender i hvilke kategorier og type tiltak som er prioritert for tilskudd. Dette samsvarer også med tilfanget av søknader i de ulike kategoriene. Kartleggings- og overvåkningstiltak domineres av forskningsprosjekter som innhenter forvaltningsrelevant kunnskap til bruk i miljøforvaltningen på Svalbard. Tilretteleggingstiltak er også en stor kategori som oftest har konkrete og synlige resultat. Informasjon og opplæring er den kategorien hvor flest søkere har fått støtte. Her finnes mange prosjekter som bidrar til holdningsskapende arbeid. Barn og unge er ofte i målgruppen, noe fondet anser som viktig for å skape engasjement og diskusjon rundt miljøvern på Svalbard. Tabell 3. Fordeling av tilskudd på ulike kategorier i 2015.* Kategori Antall prosjekter 2015 Antall prosjekter Sum 2015 Sum Kartlegging og overvåkningstiltak (01) Skjøtselstiltak(02) Gjenoppretting av miljøtilstanden (03) Undersøkelser av hva som forårsaker endringer i miljøet (04) Tilretteleggingstiltak (05) Kulturminnetiltak (06) Informasjons- og opplæringstiltak (07) Fiske- og vilttiltak (08) Sum * Kategorisering av prosjektene gjøres av søker og fordelingen kan være misvisende med at eksempelvis tilretteleggingstiltak også kan være kulturminnetiltak osv. Side 9

10 Søknadsprosessen Fondet gjennomfører to tildelinger i året med søknadsfrister 1.februar og 15. september. Samlet tilgjengelig ramme for tildeling kunngjøres ved første tildelingsrunde. Dette gjør at søkere kan komme i gang med prosjektideer tidlig på året, noe som kan gi bedre omløp av fondets midler. Gjenstående beløp fra første runde kunngjøres ved høstens utlysning. I 2015 ble fordelingen 7,37 millioner kroner ved vårens tildeling og 8,47 millioner kroner ved høstens tildeling. Figur 5 viser ulike faser i driften av fondet. Resultatkrav og føringer (Klima- og miljødepartementet) Kunngjøring av tilskuddsmidler Søknadsprosess (samarbeidspartnere, drøfting med sekretariat, tillatelser, samfinansiering) Søknad leveres i elektronisk søknadssenter (ESS) ved Miljødirektoratet Administrativ/teknisk sjekk Kunnskapsgrunnlag (Norsk Polarinstitutt) Vurdering av faglig kvalitet og forvaltningsrelevans i ESS (Sysselmannen, Miljødirektoratet, Riksantikvaren) Samlet miljø- og økonomifaglig vurdering jf. fondets formål (innstilling) Styrebehandling, overordnet prioritering og vedtak Prosjektperiode (normalt inntil 2 år) Økonomi og fagrapportering, populærvitenskapelig publisering på Eventuelt vitenskapelig publisering Figur 5. Faser og prosesser i driften av Svalbards miljøvernfond, eksemplifisert gjennom et vilkårlig vitenskapelig prosjekt. Side 10

11 Del III. Årets aktiviteter og resultater Samlet vurdering av resultater, måloppnåelse og ressursbruk i 2015 Svalbards miljøvernfond har i 2015 videreført arbeidet med å stimulere og støtte gode miljøverntiltak over hele Svalbard. I tillegg er en rekke prosjekter fra tidligere tildelinger nå fullført. Resultatene fra prosjektene viser at fondet er et viktig virkemiddel for å skape miljørettet endring i Svalbardsamfunnet og en god kilde til finansiering av tiltak som direkte og indirekte bidrar til naturog kulturminnevern. Fondet har i løpet av 2014 og 2015 fått på plass et godt og effektivt system for søknadsbehandling gjennom elektronisk søknadssenter. I løpet av våren 2015 kom systemet over i en driftsfase og avtaler med Miljødirektoratet er formalisert. Fondet har god balanse mellom inntekter og omfanget av søknader som innvilges tilskudd. Tildelingene fra fondet balanserer prosjekter med kortsiktige resultater og prosjekter med langsiktige effekter. Vi mener at Svalbards miljøvernfond på en god måte oppfyller målene gitt i fondets formål og det årlige tildelingsbrevet fra Klima- og miljødepartementet. Tildelingsbrev med prioriteringer for budsjettåret 2015 Miljøet på Svalbard blir utsatt for både interne og eksterne påvirkningsfaktorer. Det er en utfordring å begrense den samlede belastningen på arter og økosystemer. Miljøvernarbeidet vil i 2015 ha fokus på å beskytte villmarksområdene på Svalbard. Det vil bli lagt særlig vekt på å avgrense belastningen på natur og kulturminner og sikre viktige arter og deres leveområder og sikre verneområdenes verdi som referanseområde for forskning. Dette er viktig som en følge av at nye hav- og kystområder blir isfrie og mer tilgjengelige for ferdsel og annen aktivitet. Det skal legges vekt på å øke kunnskapen om hva klimaendringene og økende aktivitet på Svalbard vil bety for naturmangfoldet, arters leveområder, kulturminner og kulturmiljøer og for miljøforvaltningen i fremtiden. Regjeringens mål om bevaring av Svalbards villmarksnatur skal ligge til grunn for styrets beslutninger. Miljømålene går fram av St. meld. nr. 22 ( ). Svalbard skal på bakgrunn av sin internasjonalt viktige natur- og kulturarv være ett av verdens best forvaltede villmarksområder. Innenfor de rammer traktats- og suverenitetsmessige hensyn setter, skal miljøhensyn veie tyngst ved konflikt mellom miljøvern og andre interesser. Resultatområde Svalbards miljøvernfond skal fra og med 2015 jobbe under resultatområde 6 Polarområdene og med følgende nasjonale mål: Nasjonalt mål 6.1: Omfanget av villmarkspreget område på Svalbard skal opprettholdes, naturmangfoldet skal bevares tilnærmet upåvirket av lokal aktivitet og motorisert ferdsel, og verneområdenes verdi som referanseområder for forsking skal sikres. Nasjonalt mål 6.2: De 100 viktigste kulturminnene og kulturmiljøene på Svalbard skal sikres gjennom forutsigbar og langsiktig forvaltning. Lenke til resultatområdet (oppdatert for 2016): Side 11

12 Resultatkrav 1. Fondets tildelte budsjettmidler skal brukes til tiltak som fører til vern og sikring av naturmiljø, kulturminner og kulturmiljø, og til prosjekter med opplærings- og informasjonsformål, jf. 2 i vedtektene for fondet og forskrift om tilskudd fra Svalbards miljøvernfond. 2. Budsjettmidlene skal dekke utgifter til forvaltningen av fondet. Føringer I 2015 skal styret særlig prioritere prosjekter som: 3. sikrer kunnskap om klimaendringers virkninger for naturmiljøet, kulturminner og samfunnsplanlegging 4. fremmer tiltak særlig rettet mot industrielle kulturminner 5. fremmer kunnskap om klimaendringers påvirkning av ferdselsmønstre 6. fremmer miljøvennlig friluftsliv 7. bidrar til å spre god miljøinformasjon og utvikle nye formidlingsformer særlig rettet mot barn og unge 8. fremmer bærekraftig turisme og ferdsel 9. har til formål å sikre forsvarlig høsting av vilt- og fiskebestanden på Svalbard samt å bedre kunnskapsgrunnlaget for høstingen 10. fremmer miljøet gjennom byutvikling, avfallsopprydning samt forebygging og reduksjon av forurensning i bosetningene. Figur 6. Styret i Svalbards miljøvernfond Fra venstre: Rune Bergstrøm, Anna Lena Ekeblad, Stefan Norris, Siri Hoem, Anne-Line Pedersen og Morten Ruud (styreleder). Foto: Asbjørn Hagen. Side 12

13 Måloppnåelse og resultatkrav Svalbards miljøvernfond følger opp målsettingen om å bevare Svalbards naturmiljø og kulturminner. Gjennom en avsetting for tilskudd budsjettert til 16 millioner i 2015 har fondet hatt et godt handlingsrom for finansiering av små og mellomstore miljøvernprosjekter på Svalbard. Gjennom tildelinger i 2015 er det gitt støtte til prosjekter som skal bidra til å opprettholde samme omfang av villmarksprega områder og prosjekter som bidrar til at biologisk mangfold opprettholdes tilnærmet upåvirket av aktivitet og ferdsel. Tildelingene bidrar imidlertid ikke direkte til at verdien av verneområdene på Svalbard som referanseområde blir sikret, jf. nasjonalt mål 6.1. Gjennom tildelingene i 2015 har fondet vist at det bidrar til å ivareta prioriterte kulturminner og kulturmiljø, jf. nasjonalt mål 6.2. Istandsetting av kulturminner er ofte kostnadskrevende prosjekter med behov for spesialkompetanse innen restaurering og istandsetting. Midler fra fondet sikrer at det kan gjennomføres kulturminnetiltak av god kvalitet og fondet kompletterer den ordinære kulturminneforvaltningen på en god måte. Tildelingene til 65 miljøvernprosjekter i 2015 oppfyller Svalbards miljøvernfonds resultatkrav nr. 1. Direkte vern og sikring av naturmiljø inngår indirekte gjennom tildelingen. Vern og sikring av kulturminner og kulturmiljø er direkte ivaretatt i tildelingen. Flere av prosjektene som mottar støtte gjelder informasjonsarbeid og opplæring. Drift og forvaltning av fondets virksomhet er som helhet dekket av budsjettet og utgjør en liten andel i forhold til budsjettert tildeling. Fondet oppfyller med dette resultatkrav nr. 2. De angitte føringer (nr i tildelingsbrevet) gir fondet en overordnet avgrensing og er en støtte for prioritering av søknader i sekretariatets arbeid og ved styrets vedtak om tildelinger. Ved utlysning av tilskudd blir føringene formidlet i kunngjøringen og i dialog med søkere. Miljøvernfondet bygger i tillegg på erfaring, kompetanse og etablerte prinsipper. Tildelingene i 2015 tar utgangspunkt i dette og det vises til Tabell 5B-1-4 for en fullstendig oversikt over alle prosjektene. I tillegg til omsøkte prosjekter valgte fondet våren 2015 å markere friluftslivets år (FÅ2015). Ved bruk av akkumulerte fondsmidler ble vel 1200 eksemplar av det nye turkartet for Longyearbyen delt ut til alle husstander. Markeringen var initiert av fondet og ble gjennomført i samarbeid med Sysselmannen og Norsk Polarinstitutt. Målet er at turkartet skal bidra til økt oppslutning om ikke-motorisert friluftsliv i Longyearbyens nærområde. Figur 7. Styret tester det nye turkartet som fondet delte ut i anledning Friluftslivets år Fra venstre: Rune Bergstrøm, Anna Lena Ekeblad og Stefan Norris. Foto: Asbjørn Hagen. Side 13

14 Eksempler på ferdigstilte prosjekter i 2015 I 2015 er mange av prosjektene finansiert i perioden sluttført. Alle prosjektrapporter er tilgjengelig på fondets nettside. Det gis her noen eksempler på prosjekter som er ferdigstilt i Figur 8. Det nye avfallsanlegget i Barentsburg ble ferdigstilt og satt i drift høsten Svalbards miljøvernfond har støttet anlegget med 1,7 millioner kroner. Foto: Trust Arktikugol. Figur 9. Avinor har flere anlegg for flynavigasjon i og rundt Longyearbyen. DME-stasjonen på Torfjell, vest for Pyramiden, har fått erstattet deler av kraftforsyningen bestående av dieselaggregater med vind- og solenergi. Foto: Avinor. Figur 10. Klima, isbjørn og fugl. Isbjørnens effekt på fugl i et arktisk klima i endring. Prosjektet har undersøkt sammenhengen mellom bestandsøkning av sommerforekomsten av isbjørn på land, reduksjon i havisens omfang og økning i lengden på den isfrie perioden. Foto: NINA. Side 14

15 Figur 11. Polarflokken barnehage har i 2015 ryddet stranda ved Elveneset for 240 kg søppel. Totalt har de nå ryddet strender i nærområdet for 2018 kg søppel på sine søppeltokt! Gjennomføringen av det årlige søppeltoktet skaper økt engasjement og bevissthet i forhold til miljøvern, fokus på vern av dyreliv og konsekvenser av forsøpling i naturen. Figur 12. Tromsø museum har fått støtte til digitalisering av 6000 bilder i fotosamlingen til Herta Lampert. Foto: Tromsø museum/herta Lampert. Side 15

16 Prosjekter tildelt støtte i 2015 Alle prosjekter som tildeles støtte har god kvalitet. Av konkrete og synlige enkelttildelinger i 2015 kan nevnes mottaksordning for strandsøppel, istandsetting og tilrettelegging for publikum i gruve 3 og restaurering av lokomotivet i Ny-Ålesund. Gjennom støtte til Longyearbyen lokalstyre etableres det nå en mottaksordning slik at alle kan levere avfall ryddet langs strendene på Svalbard gratis. Ulike initiativ for gjennomføring av større ryddetokter kan dermed gjennomføres uten hensyn til kostnader knyttet til avfallsbehandlingen når det leveres til kai i Longyearbyen. Lokalstyret administrerer ordningen i nært samarbeid med Sysselmannen og det etablerte «Clean up Svalbard», som er rettet mot cruiseindustrien. Det er tildelt ,- kroner til dette arbeidet og det kan være aktuelt å utvide prosjektet dersom behovet viser seg å være større enn forventet. Teknisk industrielle kulturminner utgjør en stor og viktig del av kulturmiljøene som ønskes bevart på Svalbard. Reiselivsnæringen ønsker å utvide bruken av disse for å skape bostedsnære opplevelser rundt Longyearbyen. Fondet har i 2015 støttet flere prosjekter som spesielt legger til rette for både ivaretakelse av kulturminner og opplevelser i reiselivsnæringen. Et stort og symboltungt prosjekt er istandsetting av gruve 3 og tilrettelegging for publikum i anlegget. Prosjektet fikk i vår tildelt 2,5 millioner kroner; den største enkelttildelingen i fondets historie. I høst fikk prosjektet tildelt ytterligere ,- kroner til et visualiseringsprosjekt i gruva. Ikke bare bidrar prosjektet til at Store Norske kan ivareta en stor del av gruvehistorikken og anlegget, men også at reiselivsnæringen på Svalbard nå får tilgang til gruva i sin opplevelsesproduksjon. Figur 13. Styret i Svalbards miljøvernfond bevilget høsten ,4 millioner kroner til lokomotivet i Ny-Ålesund. Tildelingen er en gave til Kings Bay i anledning 100-årsjubileet i Her fra styrets befaring i Ny-Ålesund i Foto: Asbjørn Hagen. Side 16

17 Ressursbruk Miljøvernfondets samlede ressursbruk fremgår av regnskapet og nøkkeltall. Fondet mener løsningen med sekretariat hos Sysselmannen er en god og kostnadseffektiv ordning som også bidrar til god kvalitet. Den administrative kostnaden er relativt uavhengig av søknadsmengden. Resultatene fra prosjektene er gode og inntektene til fondet blir på en effektiv måte tilbakeført til natur- og kulturminnevern på Svalbard. Fastboende på Svalbard kan få miljøavgiften refundert. Dette er en ordning som benyttes for en del reisende, men mange privatpersoner og bedrifter velger bevisst ikke å be om refusjon. Ordningen er relativt kostbar å administrere og utføres av Svalbard skattekontor etter avtale med Sysselmannen. Innkreving av miljøavgift (kr 150,- pr. reisende) håndteres effektivt gjennom Avinor og Sysselmannen. AECO (Association of Arctic Expedition Cruise Operators) leverer grunnlagstall for trafikk med cruisebåter som forlater Svalbard. Miljøvernfondets samlede tildeling var også i 2015 høyere enn inntektene. Dette skyldes bruk av akkumulerte fondsmidler. Styret vedtok å bevilge 5 millioner av akkumulerte fondsmidler til prosjekter i Ved utgangen av 2015 er det 7 millioner i akkumulerte, frie fondsmidler. Driftsutgifter Utgifter til drift av administrasjon og styrets virksomhet var i 2015 på kr ,-. Driftsutgiftene økte med 2,7 % sammenlignet med 2014 og utgjorde 17,3 % av samlet ressursbruk. Driftsutgiftene. Figur 14 viser en enkel prosentvis fordeling av driftsutgiftene i % 2 % 7 % Driftsutgifter % 32 % Lønn Kontorleie, inventar, bolig, bil, utstyr Kjøp av eksterne tjenester Styrehonorar 20 % 25 % Reiser, møter, kurs, representasjon Annonser, kunngjøringer, annet Trykksaker (turkart) Figur 14. Prosentvis fordeling av driftsutgiftene i Del IV. Styring og kontroll i virksomheten Svalbards miljøvernfond har en enkel og oversiktlig struktur og arbeidsform, samtidig som det er høye krav til styring og kontroll i de ulike oppgavene som utføres. Fondet arbeider med dette på samme måte som Sysselmannen for øvrig. Gode rutiner for innkreving av miljøavgift og andre Side 17

18 inntekter samt korrekte utbetalinger til prosjektene er svært viktig. I dette ligger også en kontroll med at tilgjengelig økonomisk ramme ikke blir overskredet i drift og tildelinger av prosjektstøtte. Måloppnåelse og resultat samsvarer med mål og krav satt for fondet. Dette er noe som kontinuerlig forbedres og avvik forebygges og korrigeres gjennom veiledning i prosjektgjennomføring og rapportering. Effektiv ressursbruk er viktig både i egen drift og i vurderingen av hvordan tildelt støtte blir brukt. I enkelte prosjekter blir det stilt særskilt krav til revisjonsberetning ved rapportering. Intern drift blir årlig revidert av Riksrevisjonen. Revisjon av regnskapet for 2015 pågår. Svalbards miljøvernfond er fullservice kunde hos DFØ og anvender i likhet med Sysselmannen økonomiverktøyene Agresso og Contempus. Regnskap og rapportering avstemmes regelmessig. Økonomistyringen anses å være forsvarlig. Risiko kan være forbundet med bruk av tilskuddsmidler i de enkelte prosjektene, men forebygges gjennom kontakt og rapporteringskrav. Etterskuddsbetaling bidrar også til rett bruk av midlene og grundig rapportering. Gjennom etablert arbeidsdeling og gode prosesser i fondets drift har både styret og administrasjonen fokus på resultatoppfølging og kontroll i virksomheten. Del V. Vurdering av framtidsutsikter Svalbards miljøvernfond er vel etablert og et betydelig virkemiddel i miljøvernarbeidet på Svalbard. Endring av rammebetingelser i form av reduserte inntekter kan ha negativ innvirkning på fondets mulighet til å støtte prosjekter. Redusert inntekt knyttes til en reduksjon i antall passasjerer med fly eller cruiseskip. Reiselivet opplever vekst og bidrar til mange tilreisende som betaler miljøavgift. Andre næringer reduserer sin aktivitet, noe som kan føre til mindre trafikk og lavere inntekt. Fondet mener likevel at det samlet ikke påvirker fondets virksomhet og aktivitet vesentlig. Side 18

19 Del VI. Årsregnskap Svalbards miljøvernfond Ledelseskommentar til årsregnskapet 2015 Svalbards miljøvernfond er et statlig fond underlagt Klima- og miljødepartementet og fører regnskap i henhold til kontantprinsippet, slik det også framgår av prinsippnoten til årsregnskapet. Fondet bidrar gjennom tildeling av prosjektstøtte til miljøverntiltak over hele Svalbard. Midlene brukes til skjøtsel, istandsetting av kulturminner, informasjons- og opplæringstiltak og prosjekter med formål å undersøke eller gjenopprette miljøtilstanden. Hovedprioritet er gjennom tildeling av prosjektstøtte å bidra til tiltak som direkte og indirekte bidrar til å beskytte og bevare Svalbards særpregede villmarksnatur og kulturarv som grunnlag for opplevelse, kunnskap og verdiskapning. Årsregnskapet er avlagt i henhold til bestemmelser om økonomistyring i staten, rundskriv R 115 fra Finansdepartementet og krav fra Klima- og miljødepartementet til Svalbards miljøvernfond i instruks om virksomhets- og økonomistyring. Jeg mener regnskapet gir et dekkende bilde av fondets tildelinger, regnskapsførte utgifter og inntekter. Regnskapsførte utbetalinger er ikke knyttet til tildelingene i regnskapsåret, men tildelinger fra vanligvis de to foregående år. Fondet utbetaler tilskudd i takt med dokumentert forbruk i prosjektene. Komplett sluttrapportering skal være mottatt og godkjent før sluttutbetaling. Tildelinger i 2015 er en fremtidig utgift som påløper i Alle bundne midler fremgår av fondsregnskapet og noter. Riksrevisjonen er ekstern revisor og bekrefter årsregnskapet for fondet. Årsregnskapet er per d.d. ikke ferdig revidert, men revisjonsberetningen antas å foreligge i løpet av 2. kvartal Oslo / Longyearbyen 22. januar 2016 Morten Ruud styreleder Side 19

20 Tabell 5B-1-2-1,2 Forklaringer til statsregnskapet Tabell 5B Forklaringer til statsregnskapet år utgifter Kap Overføring til Svalbards miljøvernfond Hjemmel for utgiftene Beløp i kroner Tildeling i tildelingsbrev dato Suppl. tildel.brev dato XX.XX.XX, tillegg Suppl. tildel.brev dato XX.XX.XX, overført fra forrige termin Suppl. tildel.brev dato XX.XX.XX, reduksjon av tillatt overføring** Suppl. tildel.brev dato XX.XX.XX, RNB jf. St.prp. nr.xx/innst S nr.xx(20xx-20xx) Suppl. tildel.brev dato XX.XX.XX, nysaldering jf. St.prp. nr.xx/innst S nr.xx(20xx-20xx) Suppl. tildel.brev dato XX.XX.XX, lønnsregulering Suppl. tildel.brev dato XX.XX.XX, annen regulering i medhold av stortingsvedtak*** Sum tildeling Regnskap Mer- (-)/mindreutgift (+) Tabell 5B Forklaringer til statsregnskapet år inntekter Kap Sektoravgifter under Svalbards miljøvernfond Hjemmel for utgiftene Beløp i kroner Tildeling i tildelingsbrev dato Suppl. tildel.brev dato XX.XX.XX, tillegg Suppl. tildel.brev dato XX.XX.XX, overført fra forrige termin Suppl. tildel.brev dato XX.XX.XX, reduksjon av tillatt overføring** Suppl. tildel.brev dato XX.XX.XX, RNB jf. St.prp. nr.xx/innst S nr.xx(20xx-20xx) Suppl. tildel.brev dato XX.XX.XX, nysaldering jf. St.prp. nr.xx/innst S nr.xx(20xx-20xx) Suppl. tildel.brev dato XX.XX.XX, lønnsregulering Suppl. tildel.brev dato XX.XX.XX, annen regulering i medhold av stortingsvedtak*** Sum tildeling Regnskap Mer- (-)/mindreinntekt (+) *Tabellene må tilpasses den enkelte post ** Benyttes kun hvis det er aktuelt *** Bevilgningsreguleringer som Regjering/Finansdepartementet har foretatt etter fullmakt fra Stortinget (med hjemmelshenvisning) Side 20

21 Tabell 5B-1-4 Tildelinger i 2015 Tabell 5B-1-4 Tildelinger og belastningsfullmakter fra KLD på andre kapitler enn etatens eget driftskapittel Kap/post Dato for Forbruk pr Rest av tildelt Prosjektnr Prosjekt-navn Tildelt beløp tildeling beløp /01 Miljøfyrtårn /02 Kortreist ved /03 Strandrydding - Austfjorden/Widjefjorden /09 Energieffektivisering ved Svalsat /10 Solcelleanlegg til referansestasjon /11 Prosjekt Aktiv i friluft /12 Effekter av snøscooterferdsel på Svalbardreinen /14 Svalbard Intertidal Project /16 Turisme og miljøkonferanse på Svalbard /17 AECO Wildlife guidelines /20 Hvor skjer økosysteminteraksjonene? /21 Søppeltokt og vern av dyreliv /23 Svalbards historie, T.B.Arlov. Russisk utgivelse /24 Svalkast en podkast natur og klima på Svalbard /26 Gruvemuseum Gruve 3 - formidling /27 Arbeidermesse vest - sikringstiltak /28 Effekt av klimaendring på planteproduksjon /30 Camp Svalbard /35 Ærfuglkoloni hundegårdene /37 Søppelamnesti for strandsøppel /39 Søppelamnesti del /40 Oppussing og møbler til Bruktikken /41 Solcellepanel på privat bolighus /42 Sårbarhetsanalyse Isfjorden /43 Greenhouse in Nybyen /44 Polar cyanobacteria and their toxins - are we safe /45 Laksefiske i Isfjorden, Svalbard, /46 Longyearbykonferansen for energiøkonomisering /48 Forbrenning av egenprodusert biomasse til gjenvinning /49 Miljøfyrtårn /59 Ungdommer på tur (vår og høst) /64 Kajakk for barn og unge /70 Reiselivskonferanse på Svalbard /72 Bjørnøya /73 Pomor archaeology on Edgeoya /75 Gjenbruk i et miljøperspektiv /76 Prosjektmedarbeider; Lyb skoles arktiske skolesekk /79 Nye flammehemmere i plankton FlammePlank /80 Turguide for Longyearbyen /81 Miljøstasjon til Isfjord Radio /83 Etablering solcelleanlegg Svalbard lufthavn /85 Symposium for et bærekraftig reiseliv /86 Digitalisering av Herta Lamperts fotosamling Del /88 Byspark i Longyearbyen versjon /90 Virtual Tour. Longyearbyen and ice caves /95 Kurs i hundehold og kurs om Etikk i hundekjøring /97 Bevaring av Gamle Sykehuset /98 Solcellebasert ladestasjon for EL biler /101 Historiske fartøjer vedanatomi/dendrokronologi Side 21

22 /102 Forprosjekt miljøvennlig såpe / kosmetikkproduksjon /105 Endringer i svalbardreinens utbredelse (del 2) /109 Reparasjon av taket på smia i Taubanesentralen /110 Slaktevekter jegerdata gir ny kunnskap /111 Visualisering av virksomheten i Gruve /117 Tilskudd til ny tråkkemaskin /120 Oppussing Musikk og snekkerverksted /121 Strandrydding XXXL /122 SoSCon /125 Aktiv i friluft /126 Resturering av lokomotivet i Ny Ålesund /128 Effect of geese and temperature on Svalbard tundra /132 KLIMA, ISBJØRN OG FUGL oppfølgingsstudie /133 Environmental monitoring of the coastal waters of Svalbard /136 Dokumentasjon av gradmålingsstasjonen i Sorgfjorden /137 Klimavinner på trekk SUM Side 22

23 Tabell 5B-2-1 Utfylling av kapitalregnskapet Departement Hovedgruppe Undergruppe Tabell 5B-2-1 Utfylling av kapitalregnskapet Klima- og miljødepartementet 81 Kontolån ordinære fond Svalbards miljøvernfond Spesifisert inngående balanse: Selskap: Beløp Svalbards miljøvernfond ,44 Sum inngående balanse: ,44 Endringer i perioden undergruppe Ført på Selskap/virksomhet: Beløp kapittel/post Hjemmel: Endringer ført i bevilgningsregnskapet: ,22 Kap 1472 post 50 St.prp. Nr 1 S (2014 Endringer ikke ført i bevilgningsregnskapet: ,46 Sum endringer i perioden undergruppe: ,76 Spesifisert utgående balanse i perioden undergruppe Selskap: Beløp Oppgjørskonto Norges Bank M ,2 Tekstforklaringer: Sum utgående balanse: ,2 Departement Hovedgruppe Undergruppe Tabell 5B-2-1 Utfylling av kapitalregnskapet Klima- og miljødepartementet 64 Ordinære fond Svalbards miljøvernfond Spesifisert inngående balanse: Selskap: Beløp Svalbards miljøvernfond Sum inngående balanse: Endringer i perioden undergruppe Ført på Selskap/virksomhet: Beløp kapittel/post Endringer ført i bevilgningsregnskapet: Hjemmel: Endringer ikke ført i bevilgningsregnskapet: Sum endringer i perioden undergruppe: Tekstforklaringer: Spesifisert utgående balanse i perioden undergruppe Selskap: Beløp Svalbards miljøvernfond Sum utgående balanse: Side 23

24 Oppstilling av bevilgingsrapportering Inngående saldo på oppgjørskonto i Norges Bank Endring i perioden Sum utgående saldo oppgjørskonto i Norges Bank Oppstilling av bevilgningsrapportering Beholdninger rapportert i likvidrapport Note Regnskap , , ,20 Beholdninger rapportert til kapitalregnskapet (31.12) Kontonr. Tekst Note Endring Ordinære fond (eiendeler) , , , Beholdninger på konto(konti) i Norges Bank , , ,76 Prinsippnote til årsregnskapet oppstilling av bevilgningsrapporteringen for Svalbards miljøvernfond Årsregnskap for Svalbards miljøvernfond er utarbeidet og avlagt etter nærmere retningslinjer fastsatt i bestemmelser om økonomistyring i staten ( bestemmelsene ), fastsatt 12. desember 2003 med endringer, senest 18. september Årsregnskapet er i henhold til krav i bestemmelsene punkt 3.6, nærmere bestemmelser i Finansdepartementets rundskriv R-115, punkt 8. Note A Tildelinger av midler til fondet i regnskapsåret Utgiftskapittel Kapittelnavn Post Posttekst Årets tildelinger Overføring til Svalbard miljøvernfond Sektoravgifter under Svalbard miljøvernfond Svalbards miljøvernfond er opprettet med hjemmel i lov om miljøvern på Svalbard nr Det er fastsatt en egen forskrift for fondet. Fondsmidlene skal brukes til prosjekter og tiltak som har som formål å beskytte miljøet på Svalbard. Fondet er avgiftsfinansiert og får inntektene fra miljøavgift, jakt- og fiskegebyr osv. Betalingsformidling skjer gjennom statens konsernkontoordning og likvidene oppbevares på oppgjørskonto i Norges Bank. Beholdninger på oppgjørskonti overføres til nytt år. Bevilgningsrapporteringen Øvre del av oppstillingen viser hva som er rapportert i likvidrapporten til statsregnskapet. Likvidrapporten viser fondets saldo og likvidbevegelser på fondets oppgjørskonto i Norges Bank. Alle finansielle eiendeler og forpliktelser som fondet er oppført med i statens kapitalregnskap vises i oppstillingens nedre del. Det er utarbeidet en egen prinsippnote til fondsregnskapet. Note 1 til bevilgningsrapportering: Svalbards miljøvernfonds regnskap føres i to adskilte firmaer med egne bankkonti. Innbetalinger de siste dagene i desember hvert år rekker ikke å bli overført fondsregnskapet. Dette er samme beløp som i S-rapporten står som UB mellomværende i statsregnskapet. Side 24

25 Fondsregnskap Note Regnskap 2015 Regnskap 2014 Inngående saldo , ,56 Inntekter Avgift flypassasjerer , ,00 Avgifter turistskip , ,00 Avgifter andre reisende , ,50 Avgifter jakt og fiske , ,00 Miljøerstatning ,00 - Mellomværende med FIN fra forrige år , ,00 Renteinntekt , ,97 Til disposisjon for drift og tilskudd , ,03 Utgifter Drift av Svalbards miljøvernfond , ,64 Refusjon miljøavgift til fastboende , ,00 Drift av refusjonsordningen , ,00 Sum drifts- og administrasjonsutgifter , ,64 Utbetalte tilskudd , ,95 Sum utbetalinger , ,59 Innteker - utgifter , ,44 Mellomværende med FIN , ,00 Utestående tilsagn , ,89 Udisponert beløp , ,55 Sum utgående balanse , ,44 Prinsippnote til årsregnskapet oppstilling av fondsregnskapet for statlige fond Fondsregnskapet tilsvarer oppstillingen av virksomhetsregnskapet i årsregnskapet for statlige virksomheter. Fondsregnskapet er utarbeidet etter kontantprinsippet. Det innebærer at inntektene (overføringer til fondet) vises i oppstillingen av resultatet når de er innbetalt. Utgifter (overføringer fra fondet) vises i oppstillingen av resultatet når de er utbetalt. Resultatoppstillingen inneholder alle overføringer til og fra fondet i regnskapsåret. Periodens resultat er forskjellen mellom overføring til fondet og overføring fra fondet og resultatet viser netto endringer i fondskapitalen. Noter til fondsregnskapet Note 1: Alle som reiser til Svalbard må betale en miljøavgift på 150 kroner. Avgiften blir automatisk lagt på flybilletter og cruisebilletter av fly- og cruiseselskapene. Det er også inntekter fra jakt- og fiskegebyrer og i 2015 er det i tillegg en inntekt vedrørende miljøerstatning. Note 2: Fastboende på Svalbard må også betale miljøavgift, men de kan få denne refundert. Som fastboende regnes alle som er innført i befolkningsregisteret for Svalbard. Svalbard skattekontor står for det praktiske arbeidet med refusjon til fastboende. I 2015 ble det utbetalt 2947 refusjoner. Drift av refusjonsordningen har en redusert utgift sammenlignet med tidligere år. Dette fordi det tidligere har vært tatt med utgifter til gebyrinnkreverne i denne posten. Note 3: Av udisponert beløp er kr ,- bundne midler gjennom vedtak gjort av styret til økte tildelinger, reserve og oppgradering av nettside. Side 25