INDIKATOR FOR FRAMTIDENS KOMPETANSEMATCH Utarbeidet for Virke

Transkript

1 INDIKATOR FOR FRAMTIDENS KOMPETANSEMATCH Utarbeidet for Virke

2 Dokumentdetaljer Pöyry-rapport nr. Prosjektnr. 5Z ISBN ISSN Interne koder RBJ/pil Dato for ferdigstilling 12. september 2012 Tilgjengelighet Offentlig Kontaktdetaljer Oslo Pöyry Management Consulting (Norway) AS Postboks 9086 Grønland, 0133 Oslo Besøksadresse: Schweigaards gate 15B 0191 Oslo Telefon: Telefaks: e-post: Stavanger Pöyry Management Consulting (Norway) AS Kirkegaten Stavanger Telefon: Telefaks: e-post: stavanger.econ@poyry.com Web: Org.nr: Copyright 2012 Pöyry Management Consulting (Norway) AS

3 DISCLAIMER/ANSVARSFRASKRIVELSE OG RETTIGHETER Denne rapporten er utarbeidet av Pöyry Management Consulting (Norway) AS ( Pöyry ) for Virke ( Mottakeren ) i samsvar med Avtalen mellom Pöyry og Mottakeren. Pöyry kan ikke holdes økonomisk eller på annen måte ansvarlig for beslutninger tatt eller handlinger utført på bakgrunn av innholdet i denne rapporten. Pöyry baserer sine analyser på offentlig tilgjengelige data og informasjon, egne data og data eller informasjon som blir gjort tilgjengelige for oss i forbindelse med spesifikke oppdrag. Vi vurderer alltid om kvaliteten på dataene er god nok til at de kan brukes i våre analyser, men kan likevel ikke garantere for kvalitet og sannferdighet i data vi ikke selv eier rettighetene til. Usikkerhet er et element i alle analyser. Som en del av metodedokumentasjonen til våre analyser forsøker vi alltid å synliggjøre og drøfte usikkerhetsfaktorene. Alle rettigheter til denne rapporten er uttømmende regulert i Avtalen mellom Pöyry og Mottakeren.

4 INNHOLD SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER ETTERSPØRSELEN ETTER ARBEIDSKRAFT Prognoser for norsk økonomi Privat tjenesteyting Offentlig sektor Bygg- og anleggsnæring Oppsummering etterspørsel TILBUDET AV ARBEIDSKRAFT Utdanningsnivå i befolkningen Registrerte studenter (Aktive studenter) Søkertall Fagskoler MISMATCH MELLOM TILBUD OG ETTERSPØRSEL? Samlet kompetansematch... 17

5 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER Formålet med dette notatet er å fastsette en indikatorverdi for hvor godt kompetansen i arbeidsstyrken matcher med næringslivets og offentlig sektors arbeidskraftsbehov i neste femårsperiode. Indikatorverdien settes mellom 1 og 10, der 1 er dårligst og 10 er best. Verdien fastsettes på bakgrunn av en skjønnsvurdering av forhold på både tilbudssiden og etterspørselssiden i arbeidsmarkedet. I motsetning til andre analyser av mer langsiktig karakter, vil dette arbeidet fokusere på utslagene av konjunkturbevegelsene. Det innebærer et fokus på den faktiske matchen i arbeidslivet. Det norske arbeidsmarkedet har tradisjonelt vært preget av generell lav arbeidsledighet. Det vitner om en lav grad av mismatch. Ledigheten vil trolig holde seg lav i kommende femårsperiode. På tilbudssiden i årene fremover vil det altså bli noe større tilbud av personer med allmennfaglig bakgrunn fra videregående, samtidig som dette vil etterspørres i stor grad gjennom veksten i privat tjenesteyting. Denne etterspørselsutviklingen er i noe konflikt med tidligere analyser, som indikerer et fallende behov for de som avslutter utdanningen etter å ha fullført dette studiet. I motsetning til de analysene, fokuserer vi her også på konjunkturutviklingen. Det er mange med allmennfaglig utdanning fra videregående som høyeste fullførte utdanning som jobber i typisk konjunkturutsatte tjenestenæringer, eksempelvis varehandelen. Det innebærer sysselsettingsvekst blant denne gruppen i konjunkturoppgangen vi ser for oss. Noen yrkesfaglige bakgrunner vil også ha et økende tilbud. Dette gjelder i størst grad Helse- og sosialfag, Teknikk og industriell produksjon og Service og samferdsel. Men generelt vil det bli et redusert tilbud av personer med yrkesfaglig bakgrunn, og det er størst nedgang innen Bygg- og anleggsteknikk og Design og håndverk. Vi anser at det blir et relativt balansert arbeidsmarked for de med yrkesfaglig utdanning på videregående nivå eller fagskolenivå, men at det kan bli noe mismatch mellom lavt tilbud og høy etterspørsel i bygg- og anleggsnæringen Det er et voksende tilbud av personer med høyere utdanning. På etterspørselssiden vil den reduserte veksten i offentlig sektor i stor grad oppveies av den sterke veksten i privat tjenesteyting. Siden disse to sektorene er de to største både med tanke på sysselsetting og etterspørsel etter høyere utdanning, vil nok etterspørselen etter høyere utdanning ha liten mismatch med tilbudssiden. Etter en samlet anslås indikatorverdien på kompetansematchen i det norske arbeidsmarkedet de neste fem årene å ligge på 8 når skalaen går fra 1 til 10. Dette vitner om en svært god match, men der enkelte yrker opplever en sterkere etterspørselsvekst enn tilbudsvekst. Det er særlig enkelte grupper med yrkesfaglig kompetanse på videregåendeeller fagskolenivå og med realfaglig kompetanse på bachelor- og masternivå det kan bli noe mangel på. Kompetansematch i norsk arbeidsliv i perioden

6 1 ETTERSPØRSELEN ETTER ARBEIDSKRAFT I vurderingen av utviklingen i etterspørselen etter arbeidskraft, ser vi på utviklingen i norsk økonomi og i arbeidsmarkedet i forhold til den som ble lagt til grunn i Bjørnstad, Gjelsvik, Godøy, Holm og Stølen (2010) i Rapport 39 fra Statistisk sentralbyrå. Denne rapporten utarbeidet prognoser for etterspørselen etter arbeidskraft etter detaljerte utdanningsgrupper fram til Vi skal her vurdere hvorvidt utviklingen har vært i sentrale forutsetninger rapporten bygget på. Rapporten danner således et viktig utgangspunkt for det skjønnet som gjøres i kapittel 3. Rapport 39/2010 (R39) bygde på endelige nasjonalregnskapstall for utviklingen i norsk økonomi opp til og med 2006, og foreløpige tall for 2007 og I arbeidet med rapporten ble det også benyttet løpende informasjon fra kvartalsvis nasjonalregnskap i og 2011 er rene prognoser i rapporten. Vi ser imidlertid av Figur 1.1 at sysselsettingen samlet sett har utviklet seg svært nært det som var prognosene i rapporten. Figur 1.1 Sammenligning av de nyeste nasjonalregnskapstallene (NR) og Rapport 39/2010 fra SSB (R39) Totalt NR Totalt R Kilde: SSB og Bjørnstad m.fl. (2010) Sammenlikning av sysselsettingsutviklingen i ulike sektorer av økonomien blir vanskeliggjort ved at Nasjonalregnskapet, som utgjorde hovedkilden til rapporten, har blitt revidert og næringsinndelingen har blitt endret. Avviket er forsøkt illustrert i Figur 1.2 og Figur 1.3. Når vi tar hensyn til næringsendringene og revisjonene, ser vi at sysselsettingen i offentlig sektor og i tjenesteytende næringer har blitt noe lavere i 2010 og 2011 enn rapporten la til grunn (sammenliknet med avviket i 2009). Samtidig har sysselsettingen i bygge- og anleggsnæringen og i øvrige næringer blitt høyere. Øvrige næringer inkluderer petroleumsproduksjonen, kraftproduksjonen og utenriks sjøfart. Det er petroleumsnæringen som har opplevd økt sysselsetting. Økningen siden 2009 har vært på over personer. Sysselsettingen i industrien og i primærnæringene har vært om lag som forventet. 2

7 Figur Sammenligning av de nyeste nasjonalregnskapstallene (NR) og Rapport 39/2010 fra SSB (R39) Privat tjenesteyting NR Privat tjenesteyting R39 Offentlig forvaltning NR Offentlig sektor R Kilde: SSB og Bjørnstad m.fl. (2010) Figur 1.3 Sammenligning av de nyeste nasjonalregnskapstallene (NR) og Rapport 39/2010 fra SSB (R39) Industri og bergverksdrif t NR Industri R39 Bygg og anlegg NR Bygg og anlegg R39 Øvrige næringer NR Øvrige næringer R39 Primærnæringer NR Primærnæringer R39 Kilde: SSB og Bjørnstad m.fl. (2010) I kakediagrammene som følger under i Figur Figur 1.8, vises hvor de med ulik utdanning er sysselsatt. Ved å sette informasjonen i disse figurene sammen, kan man få et inntrykk av hvilke utdanningsgrupper som blir påvirket av en annerledes næringsutvikling enn den som var forutsatt. Vi ser for eksempel at blant de med bachelorutdannelse er om lag 50 prosent ansatt i offentlig sektor. Disse vil således bli sterkt påvirket av hva som skjer med sysselsettingen her. Også mange av de med masterutdannelse er ansatt i offentlig sektor, men blant disse er også mange ansatt i private tjenesteytende næringer. Mange med kun grunnskoleutdannelse er ansatt i varehandelen, bygge- og anleggsnæringen, industrien og offentlig sektor. Dette kjennetegner også de med mellomutdannelse i yrkesfag (videregående og fagskolene). Allmennfagsutdannede fra videregående er i større grad sysselsatt i varehandelen og i næringsgruppen som heter annen privat tjenesteyting. Annen privat tjenesteyting omfatter i hovedsak forretningsmessig tjenesteyting. 3

8 Figur 1.4 Fordelingen av sysselsettingen av grunnskoleutdannede på ulike sektorer i 2006 Bank og forsikring Varehandel Bygg og anlegg Forsvar Innenlands transport Kraftforsyning Petroleumsproduksjon Utenriks sjøfart Offentlig sektor Industri Primærnæringer Annen privat tjenesteyting Kilde: SSB og Bjørnstad m.fl. (2010) Figur 1.5 Fordelingen av sysselsettingen blant de med allmenne fag på videregående på ulike sektorer i 2006 Bank og forsikring Bygg og anlegg Forsvar Varehandel Innenlands transport Kraftforsyning Petroleumsproduksjon Utenriks sjøfart Industri Offentlig sektor Annen privat tjenesteyting Primærnæringer Kilde: SSB og Bjørnstad m.fl. (2010) 4

9 Figur 1.6 Fordelingen av sysselsettingen blant de med yrkesfag på videregående eller fagskoler på ulike sektorer i 2006 Bank og forsikring Varehandel Bygg og anlegg Forsvar Offentlig sektor Innenlands transport Utenriks sjøfart Kraftforsyning Petroleumsproduksjon Industri Primærnæringer Annen privat tjenesteyting Kilde: SSB og Bjørnstad m.fl. (2010) Figur 1.7 Fordelingen av sysselsettingen blant de med bachelorgrad på ulike sektorer i 2006 Varehandel Bank og forsikring Bygg og anlegg Forsvar Innenlands transport Kraftforsyning Offentlig sektor Petroleumsproduksjon Utenriks sjøfart Industri Annen privat tjenesteyting Primærnæringer Kilde: SSB og Bjørnstad m.fl. (2010) 5

10 Figur 1.8 Fordelingen av sysselsettingen blant de med mastergrad på ulike sektorer Varehandel Bank og forsikring Bygg og anlegg Forsvar Innenlands transport Kraftforsyning Petroleumsproduksjon Utenriks sjøfart Offentlig sektor Industri Annen privat tjenesteyting Primærnæringer Kilde: SSB og Bjørnstad m.fl. (2010) 1.1 PROGNOSER FOR NORSK ØKONOMI Sysselsettingen i Norge holdt seg noenlunde stabil gjennom finanskrisen og vokste fra 2010 til 2011 til et høyere nivå enn før krisen. Prognosene som er gjengitt i Figur 1.9 viser at BNP og sysselsetting vil vokse godt fremover, og den årlige veksten vil faktisk være enda sterkere hvert av de neste fire år enn fra 2010 til Arbeidsledigheten vil fortsette å holde seg lav på rundt 3,2 prosent. 1 Det vil dermed være en generelt økt etterspørsel etter arbeidskraft i årene fremover i Norge. 1 Prognosene i figuren er i hovedsak fra Pöyry (Norsk økonomi nr. 2, 2012). De størrelsene Pöyry ikke gir prognoser for er fra SSB (Økonomiske analyser nr. 3, 2012). 6

11 Konsum i husholdninger mv. Konsum i offentlig forvaltning Boligpris Utlånsrente, rammelån (nivå) Konsumprisindeksen (KPI) Bruttonasjonalprodukt Fastlands- Norge Utførte timeverk i Fastlands-Norge Sysselsatte personer Arbeidsledighetsrate (nivå) Eksportmarkedsindikator INDIKATOR FOR FRAMTIDENS KOMPETANSEMATCH Figur Makroøkonomiske hovedstørrelser, prognoser. Prosentvis vekst fra året før med mindre annet er oppgitt Kilde: SSB og Pöyry Privat tjenesteyting Det ligger an til en sterk vekst på om lag 18 prosent i husholdningenes konsum frem mot Dette påvirker privat tjenesteyting og spesielt varehandelen. Privat tjenesteyting sysselsetter nesten 1,2 millioner personer og dette holdt seg rimelig konstant gjennom finanskrisen. Før 2008 opplevde derimot denne næringssektoren en sterk vekst, og det ser ut som denne veksten skal fortsette de neste fire årene. Figur 1.10 viser fordelingen av sysselsettingen av personer med videregående- og fagskoleutdannelse i varehandelen, som er den største enkeltnæringen innen privat tjenesteyting. Privat tjenesteyting er den næringssektoren med størst etterspørsel etter personer med allmennfaglig bakgrunn fra videregående skole som høyeste utdanning. I varehandelen har nær en tredel av de sysselsatte en slik utdannelse. Videre ser vi at mange av de sysselsatte har yrkesfaglig utdannelse fra enten videregående eller fagskolene. Dette gjør seg spesielt gjeldende i faghandelen. Private tjenestenæringer er også den sektoren etter offentlig sektor som i størst grad etterspør personer med høyere utdanning, både med bachelor- og mastergrad. Ettersom privat tjenesteyting er såpass stor og det forventes sterk vekst, kan vi si at etterspørselen etter personer med disse bakgrunnene vil øke spesielt mye. Veksten i sektoren som i stor grad baserer seg på husholdningenes konsum, vil som nevnt i størst grad påvirke varehandelen. Dermed vil det være stor etterspørsel etter utdanninger som retter seg mot den. Det er også verdt å merke seg at det er mange med høy utdanning innen forretningsmessige tjenester som tilhører den private tjenestesektoren. Dermed vil en konjunkturoppgang som gir seg utslag i både høy konsumvekst hos husholdningene og høy aktivitetsvekst i næringslivet, påvirke de private tjenestenæringene i særskilt grad. 7

12 Figur 1.10 Fordelingen av sysselsettingen av personer med videregående- og fagskoleutdannelse i varehandelen på ulike studieretninger i 2006 Pleie- og omsorgsfag Andre fag Andre naturvitenskapelige, tekniske og håndverksfag Allmenne fag Bygg- og anleggsfag Elektrofag, mekaniske fag og maskinfag Økonomiske og administrative fag Allmenne fag, folkehøyskoler Kilde: SSB og Bjørnstad m.fl. (2010) Offentlig sektor Det var en sterk økning i sysselsetting innen offentlig sektor fra , men veksten blir svakere frem mot 2015 for å motvirke etterspørselsveksten generelt i norsk økonomi. Total vekst i offentlig konsum fra var hele 10,6 prosent, men i neste fireårsperiode fra 2012 til 2015 vil veksten synke til anslagsvis 8 prosent. Men samtidig opplever Norge en sterk befolkningsvekst, og dette gir et stort behov for infrastrukturinvesteringer, og også offentlige tjenester innen helse, omsorg og utdanning. Offentlig sektor har generelt et stort behov for personer med høyere utdanning, spesielt personer med bachelorgrad. Figur 1.11 og Figur 1.12 viser hvilke fagretninger som arbeider i offentlig sektor. Siden offentlig sektor, sammenlignet med for eksempel privat tjenesteyting og bygg- og anleggsnæringen, vil ha redusert vekst de nærmeste årene, vil dette svekke det relative behovet for personer med høyere utdanning. Likevel vil det som nevnt være stor vekst i etterspørselen etter fagpersonell innen særlig helsesektoren. 8

13 Figur 1.11 Fordelingen av sysselsettingen av personer med bachelorgrad i offentlig sektor på fagretninger i 2006 Andre helse-, sosial og idrettsfag Ingeniørutdanning Andre fag Forberedende prøve Pleie- og omsorgsfag Humanistiske og estetiske fag Andre realfag Økonomiske og administrative fag Lærerutdanninger og pedagogikk Jus Samfunnsfag Kilde: SSB og Bjørnstad m.fl. (2010) Figur 1.12 Fordelingen av sysselsettingen av personer med mastergrad i offentlig sektor på fagretninger i 2006 Tannhelsefag Medisin Andre fag Sivilingeniørutdanning Andre realfag Økonomiske og administrative fag Humanistiske og estetiske fag Jus Samfunnsfag Lærerutdanninger og pedagogikk Kilde: SSB og Bjørnstad m.fl. (2010)Industri Sterk kronekurs og svake utenlandsmarkeder svekker konkurranseevnen til eksportindustri, selv om det blir svakt lønnspress. Prognoser for eksportmarkedsindikatoren viser at dette holder seg gjeldende fram til 2015, da det er prognosert en kraftig vekst i eksport pga. oppgangskonjunkturer i verdensøkonomien. Sterk vekst i petroleumsnæringen pga. gode oljepriser gir økt etterspørsel etter arbeidskraft (økt produksjonsvekst i norsk næringsliv), og motvirker noe av nedgangen for eksportindustri. 9

14 Industrien er dominert av personer med yrkesfaglig bakgrunn fra videregående skole. Industrien har sammenlignet med andre næringssektorer middels behov for personer med høyere utdanning, både kort og lang. Hovedsakelig kan vi derfor si at nedgangen i eksportindustri vil føre til mindre behov for yrkesfaglige utdanninger, men petroleumssektoren vil fange opp mye av dette tilbudet Bygg- og anleggsnæring Boligbygging, bygging av næringsbygg og anleggsinvesteringer har økt hittil i år og kommer til å øke fremover på grunn av lav rente og sterk boligprisvekst. Anleggsbransjen vokser også de neste årene pga. økte investeringer i samferdsel og behov for moderat vekst i offentlig konsum. Oppgangen som vi har sett i bygg- og anleggsnæringen siden finanskrisen vil derfor fortsette, og mest sannsynlig i enda sterkere grad. Bygg- og anleggsnæringen er i enda sterkere grad enn industrien dominert av personer med yrkesfaglig utdanning fra videregående skole. I 2011 hadde halvparten av alle innen bygg og anlegg en yrkesfaglig utdanning som høyeste utdanningsnivå. Dermed vil veksten i denne næringen øke behovet for yrkesfag i stor grad, selv om det kun er snaut personer som sysselsettes innen bygg og anlegg. Figur 1.13 Fordelingen av sysselsettingen av personer med videregående fagutdanning og fagskole i bygge- og anleggsnæringen på fagretninger i 2006 Andre naturvitenskapelige, tekniske og håndverksfag Pleie- og omsorgsfag Bygg- og anleggsfag Andre fag Økonomiske og administrative fag Elektrofag, mekaniske fag og maskinfag Kilde: SSB og Bjørnstad m.fl. (2010) 1.2 OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL Totalt sett er det forhold som både øker og reduserer etterspørselen etter de fleste utdanningsnivåer, noe som tilsier at etterspørselen burde holde seg noenlunde konstant, også tatt i betraktning de forskjellige sektorenes størrelser. Men de med allmennfag fra videregående ser det ut som det vil bli stor etterspørsel etter de nærmeste årene. Dette er på grunn av den sterke veksten i privat tjenesteyting som konjunkturoppgangen fører med seg. Mer spesifikt kan det nevnes at det vil bli økt etterspørsel etter fagpersonell innen helse og omsorg, bygg og anlegg og samferdsel. Dessuten vil etterspørselen etter helseog omsorgspersonell øke, selv om veksten i offentlig sektor ventes å avta sammenliknet med de siste årene. 10

15 2 TILBUDET AV ARBEIDSKRAFT 2.1 UTDANNINGSNIVÅ I BEFOLKNINGEN Utdanningsnivået i befolkningen, som sier noe om potensialet i arbeidstilbudet, har i de siste årene fulgt den samme trenden som har vært gjeldende de siste tiårene, nemlig at flere tar mer utdanning. Dermed synker stadig andelen av befolkningen som har grunnskole som høyeste utdanningsnivå, samtidig som andelen med høyere utdanning vokser. Andelen med videregående skole eller fagskole som høyeste utdanningsnivå har holdt seg noenlunde stabil. Av disse reduseres gruppen med allmenne fag, trolig fordi stadig flere innen denne gruppen fortsetter med høyere utdanning. Gruppen med yrkesfaglig utdanning fra videregående skole eller fagskolene holder seg ganske stabil, men med en svak vekst de siste fem årene. Også blant disse tar trolig flere høyere utdanning enn før. Samtidig er det grunn til å tro at mange av de som tidligere sluttet etter grunnskolen, nå tar videregående fagutdanning. Figur 2.1 Utdanningsnivå i befolkningen 35,0 % 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % Obligatorisk utdanning VGS eller fagskole fagutd VGS allmenn Bachelorgrad Mastergrad 0,0 % Kilde: SSB REGISTRERTE STUDENTER (AKTIVE STUDENTER) Oversikten over registrerte studenter viser den samme trenden, med stadig flere som tar høyere utdanning. Men innen den videregående skolen er det de siste årene en svakt økende andel som tar allmenne fag, og en svakt minskende andel som tar yrkesfag. Dette kan forklares med at de som tar allmenne fag fortsetter med høyere utdanning. Men når vi ser på registrerte studenter viser altså statistikken at det er noe mer populært å velge allmenne fag i stedet for yrkesfag sammenlignet med tidligere. 11

16 Figur ,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % Registrerte studenter, andel av antall personer mellom år Bacholorgrad VGS allmenn VGS fagutd Mastergrad 5,0 % 0,0 % Kilde: SSB SØKERTALL Det mest interessante med tanke på tilbudssituasjonen om fem år er trolig hvordan søkingen til videregående skole og høyere utdanning er akkurat nå. Søkingen danner grunnlaget for registrerte studenter som igjen danner grunnlaget for utdanningsnivået i befolkningen. Når vi ser på søkertallene kommer de trendene som er pekt på over enda tydeligere frem. Det er ganske stabil søking til allmenne fag på videregående skole, og fallende interesse for yrkesfag. Samtidig er det en sterk vekst i søkingen til høyere utdanning. Merk at tallene for registrerte studenter og søkertall er som andel av den relevante aldersgruppen år, slik at ikke den såkalte yngrebølgen med store ungdomskull i seg selv slår ut i tallene. Figur 2.3 Antall søknader om opptak som andel av antallet personer i alderen år 18,0 % 17,5 % 17,0 % 16,5 % 16,0 % 15,5 % 15,0 % Universitet/høyskole 14,5 % VGS allmenn 14,0 % VGS fagutd Kilde: Samordnet opptak og Utdanningsdirektoratet 12

17 Helse- og sosialfag Naturbruk Design/ håndverksfag Restaurant/matfag Bygg/ anleggsteknikk Elektrofag Teknikk/ industriell produksjon Medier/ kommunikasjon Service/ samferdsel Teknisk allmennfag Totalt allmenne fag INDIKATOR FOR FRAMTIDENS KOMPETANSEMATCH En nærmere studie av søkertallene for de forskjellige studieprogrammene i videregående skole viser at stadig flere tar påbygging etter endt fagutdanning for å få muligheten til å ta høyere utdanning. Blant yrkesfagene som har størst nedgang finner vi spesielt bygg- og anleggsteknikk og design og håndverk. Restaurant- og matfag og medier og kommunikasjon er også i nedgang. Men noen yrkesfag blir også mer populære. Blant disse har helseog sosialfag, teknikk og industriell produksjon og service og samferdsel størst vekst. Elektrofag og tekniske allmennfag vokser også, men her kan det nevnes at tekniske allmennfag i tillegg til fagutdanning gir studiekompetanse til å ta høyere utdanning. Figur 2.4 Fordelingen av søkere til videregående på ulike fag 12,0 % ,0 % 10,0 % 8,0 % 55,0 % 6,0 % 50,0 % 4,0 % 2,0 % 45,0 % 0,0 % 40,0 % Kilde: Utdanningsdirektoratet 2.4 FAGSKOLER På grunn av manglende statistikk er det vanskelig å sammenligne tallene over flere år for fagskoler. Men det har vært en økning de senere år i antall studenter og tilbudet er forholdsvis populært. I vårsemesteret av 2012 fullførte over studenter fagskole og det er nå over som studerer ved en fagskole. Dette er til sammenligning 18 prosent av antallet studenter ved yrkesfaglige utdanningsprogram i den videregående skolen. Fagskolene benytter seg i økende grad av nettbasert utdanning, og dette kan forklare noe av veksten. 13

18 Tabell 2-1 Aktive studenter på fagskoler Fylke 2011 Høst Antall studenter 2012 Vår Antall studenter Akershus Aust-Agder Buskerud Finnmark Hedmark Hordaland Møre og Romsdal Nordland Nord-Trøndelag Oppland Oslo Rogaland Sogn og Fjordane Sør-Trøndelag Telemark Troms Vest-Agder Vestfold Østfold Sum Kilde: Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) 14

19 3 MISMATCH MELLOM TILBUD OG ETTERSPØRSEL? På tilbudssiden i årene fremover vil det altså bli noe større tilbud av personer med allmennfaglig bakgrunn, samtidig som dette vil etterspørres i stor grad gjennom veksten i privat tjenesteyting. Det vitner om en relativt balansert utvikling. Veksten i tjenestenæringene er konjunkturell. Når konjunkturene snur til nedgang, kan det skapes et tilbudsoverskudd av personer med allmennfaglig utdannelse. Sett bort fra konjunktursvingningene er behovet for disse i en trendmessig nedgang. Noen yrkesfaglige bakgrunner vil ha et økende tilbud. Dette gjelder i størst grad Helse- og sosialfag, Teknikk og industriell produksjon og Service og samferdsel. Men generelt vil det bli et redusert tilbud av personer med yrkesfaglig bakgrunn, og det er størst nedgang innen Bygg- og anleggsteknikk og Design og håndverk. Oppgangen i Helse- og sosialfag og Service og samferdsel stemmer godt overens med den økende etterspørselen etter disse fagområdene innen offentlig sektor. På den andre siden er det mismatch mellom lavt tilbud og høy etterspørsel i bygg- og anleggsnæringen. Dersom dette misforholdet ikke blir løst ved økt arbeidsinnvandring eller substitusjon av andre yrkesgrupper, kan det hemme veksten i næringen eller økte byggekostnader. Det er et voksende tilbud av personer med høyere utdanning. På etterspørselssiden vil den reduserte veksten i offentlig sektor i stor grad oppveies av den sterke veksten i privat tjenesteyting. Siden disse to sektorene er de to største både med tanke på sysselsetting og etterspørsel etter høyere utdanning, vil nok etterspørselen etter høyere utdanning ha liten mismatch med tilbudssiden. Figur 3.1 og Figur 3.2 under oppsummerer utviklingen i matchingen i arbeidsmarkedet fram til i dag slik det framkommer av arbeidsledigheten etter utdanningslengde. Generell lav ledighet og forventet fortsatt lav ledighet i årene framover taler for svært lav grad av mismatch i det norske arbeidsmarkedet samlet sett. Det er vanskelig å se for seg stor grad av mismatch uten at det generelle ledighetsnivået hadde vært høyere. Når det er sagt, ser det ut til at ledigheten blant de med kun grunnskoleutdanning er høy og at den har økt de siste årene. Det er særlig høy ledighet blant disse i aldersgruppen år, slik vi ser av figuren under. Figur % Ledighet etter utdanningslengde 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % Grunnskole Videregående skole Universitets- og høgskoleutdanning 2 % 1 % 0 % Kilde: SSB 15

20 Figur ,0 % Ledighet etter utdanningslengde i alderen år 14,0 % 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % Grunnskole Videregående skole Universitets- og høgskoleutdanning 2,0 % 0,0 % Kilde: SSB Dersom arbeidsledigheten varierer mye mellom ulike regioner, vitner det om en geografisk mismatch i arbeidsmarkedet og en lav mobilitet blant de arbeidsledige. Tabell 3-1 viser ledighetsprosenten blant de registrerte ledige i ulike fylker. Mens ledigheten hittil i år var lavest i typiske petroleumsfylker som Sogn og Fjordane, Rogaland og Møre og Romsdal med knapt 2 prosent, var den høyest i østlandsfylkene Telemark og Østfold med om lag 3,5 prosent. For noen fylker er avstanden til den nasjonale ledighetsprosenten ganske stabil. I for eksempel Finnmark derimot, har forskjellen til nasjonal ledighet skrumpet fra 2,1 prosent i 2001 til 0,6 prosent i Akershus har i samme periode gått fra å ligge 1,3 prosentpoeng under, til å ligge bare 0,4 prosentpoeng under. Selv om det er ledighetsforskjeller mellom fylker, og utviklingen over tid er noe forskjellig, er det likevel de små forskjellene som er bemerkelsesverdige. Det vitner enten om en relativt liten grad av regional mismatch, eller en stor grad av regional arbeidskraftsmobilitet. Tabell 3-1: Helt arbeidsledige fordelt på fylker. Årsgjennomsnitt. I prosent av arbeidsstyrken Fylker * Østfold 2,7 % 3,2 % 4,0 % 4,0 % 3,7 % 2,9 % 2,0 % 1,9 % 3,2 % 3,5 % 3,4 % 3,4 % Akershus 1,4 % 2,0 % 2,8 % 2,9 % 2,6 % 2,0 % 1,4 % 1,2 % 2,1 % 2,5 % 2,3 % 2,2 % Oslo 2,8 % 3,8 % 4,9 % 5,1 % 4,6 % 3,4 % 2,5 % 2,2 % 3,4 % 3,8 % 3,3 % 3,2 % Hedmark 2,4 % 2,7 % 3,1 % 3,2 % 3,2 % 2,6 % 2,0 % 1,8 % 2,7 % 2,8 % 2,8 % 2,7 % Oppland 1,9 % 2,3 % 2,7 % 2,7 % 2,5 % 1,9 % 1,4 % 1,4 % 2,4 % 2,3 % 2,3 % 2,3 % Buskerud 2,0 % 2,6 % 3,1 % 3,2 % 2,9 % 2,4 % 1,8 % 1,5 % 2,5 % 2,8 % 2,6 % 2,5 % Vestfold 2,4 % 2,9 % 3,8 % 3,9 % 3,4 % 2,6 % 2,0 % 1,8 % 3,1 % 3,2 % 3,2 % 3,1 % Telemark 2,9 % 3,5 % 4,4 % 4,4 % 3,7 % 2,8 % 2,1 % 2,0 % 3,1 % 3,3 % 3,3 % 3,5 % Aust-Agder 3,0 % 3,9 % 4,7 % 4,3 % 3,6 % 2,6 % 1,9 % 1,8 % 3,0 % 3,4 % 3,2 % 3,1 % Vest-Agder 3,2 % 3,6 % 4,4 % 3,9 % 3,3 % 2,7 % 1,8 % 1,6 % 2,8 % 3,0 % 2,7 % 2,8 % Rogaland 3,0 % 3,3 % 3,9 % 3,6 % 3,2 % 1,9 % 1,2 % 1,1 % 2,0 % 2,4 % 2,0 % 1,9 % Hordaland 3,1 % 3,4 % 4,0 % 3,7 % 3,6 % 2,6 % 1,8 % 1,6 % 2,4 % 2,6 % 2,4 % 2,2 % Sogn og Fjordane 1,7 % 2,0 % 2,7 % 3,0 % 2,5 % 1,8 % 1,3 % 1,1 % 1,9 % 2,2 % 1,9 % 1,8 % Møre og Romsdal 2,4 % 2,8 % 3,9 % 3,9 % 3,2 % 2,1 % 1,5 % 1,3 % 2,2 % 2,4 % 2,2 % 2,0 % Sør-Trøndelag 3,3 % 3,8 % 4,3 % 4,1 % 3,7 % 3,0 % 2,2 % 2,1 % 3,0 % 3,0 % 2,6 % 2,4 % Nord-Trøndelag 3,6 % 3,8 % 4,1 % 3,9 % 3,8 % 2,7 % 2,1 % 2,1 % 2,9 % 2,8 % 2,5 % 2,5 % Nordland 3,4 % 3,7 % 4,3 % 4,4 % 4,3 % 3,3 % 2,4 % 2,1 % 2,8 % 2,8 % 2,9 % 2,8 % Troms 2,9 % 3,2 % 3,5 % 3,8 % 3,7 % 2,9 % 2,1 % 1,9 % 2,7 % 2,5 % 2,3 % 2,4 % Finnmark 4,8 % 5,1 % 5,7 % 5,7 % 5,5 % 4,4 % 3,3 % 3,2 % 3,5 % 3,5 % 3,2 % 3,2 % Norge 2,7 % 3,2 % 3,9 % 3,9 % 3,5 % 2,6 % 1,9 % 1,7 % 2,7 % 2,9 % 2,7 % 2,6 % * Januar-august

21 Kilde: NAV Figur 3.3 viser beholdningen av ledige stillinger fordelt på yrkesgrupper. Det er en annen indikator for mismatchen mellom tilbudet og etterspørselen i arbeidsmarkedet. Beholdningen av ledige stillinger tyder på at det har blitt litt økende mangel på arbeidstakere med høyere utdanning. Figur Beholdning av ledige stillinger etter yrkesgruppe Helse, pleie og omsorg Ingeniør- og ikt-fag Undervisning Akademiske yrker Kontorarbeid Meglere og konsulenter Barne- og ungdomsarbeid Ledere Kilde: SSB Butikk- og salgsarbeid Reiseliv og transport Bygg og anlegg Industriarbeid Serviceyrker og annet arbeid Ingen yrkesbakgrunn eller uoppgitt Jordbruk, skogbruk og fiske 3.1 SAMLET KOMPETANSEMATCH Etter en samlet vurdering av momentene som er beskrevet i dette notatet anslås indikatorverdien på kompetansematchen i det norske arbeidsmarkedet de neste fem årene å ligge på 8 når skalaen går fra 1 til 10. Dette vitner om en svært god match, noe som forklarer det generelt lave ledighetsnivået som forventes. Det som trekker noe ned er at utviklingen ser ut til å bli preget av høy økonomisk aktivitet innen særlig petroleumsindustrien, leverandørindustrien, faghandelen og bygge- og anleggssektoren. Det ser derfor ut til at det kan bli noe mangel på arbeidskraft med praktisk yrkesfaglig utdanning på videregående og høyskolenivå. 17

22 Kompetansematch i norsk arbeidsliv i perioden

23 Pöyry er et globalt konsulent- og engineeringselskap Pöyry er et globalt konsulent- og engineeringselskap som har en visjon om å bidra til balansert, bærekraftig utvikling. Vi tilbyr våre oppdragsgivere integrert forretningsrådgivning, helhetlige løsninger for komplekse prosjekter og effektiv, beste praksis design og prosjektledelse. Vår ekspertise dekker områdene industri, energi, byutvikling & mobilitet og vann & miljø. Pöyry har eksperter lokalisert i ca. 50 land. Pöyrys forretningsrådgivere veileder kundene og hjelper dem å finne løsninger på komplekse forretningsutfordringer. Gjennom årene har vi bygget opp betydelig næringsspesifikk kunnskap, tankelederskap og ekspertise. Vi setter denne kunnskapen i arbeid på vegne av våre kunder, og bidrar med ny innsikt og nye løsninger på forretningsspesifikke utfordringer. Pöyry Management Consulting har omtrent 500 konsulenter i Europa, Nord-Amerika og det asiatiske stillehavsområdet. Pöyry Management Consulting har kontorer i Oslo og Stavanger. Vi opererer i skjæringspunktet mellom marked, teknologi og politikk. Vi har bidratt til informert beslutningstaking for virksomheter, organisasjoner og offentlig sektor i mer enn 20 år. Vi tilbyr tre integrerte typer av tjenester og arbeidsmetoder: Markedsanalyse, Markedsdesign og Strategi- og forretningsrådgivning. Våre tre viktigste kompetanseområder er energi, samfunnsøkonomi og miljø og klima. Pöyry Management Consulting (Norway) AS Schweigaards gate 15B Tlf: Oslo Faks: E-post: oslo.econ@poyry.com