INDIKATOR FOR FRAMTIDENS KOMPETANSEMATCH Utarbeidet for Virke

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INDIKATOR FOR FRAMTIDENS KOMPETANSEMATCH Utarbeidet for Virke"

Transkript

1 INDIKATOR FOR FRAMTIDENS KOMPETANSEMATCH Utarbeidet for Virke

2 Dokumentdetaljer Pöyry-rapport nr. Prosjektnr. 5Z ISBN ISSN Interne koder RBJ/pil Dato for ferdigstilling 12. september 2012 Tilgjengelighet Offentlig Kontaktdetaljer Oslo Pöyry Management Consulting (Norway) AS Postboks 9086 Grønland, 0133 Oslo Besøksadresse: Schweigaards gate 15B 0191 Oslo Telefon: Telefaks: e-post: Stavanger Pöyry Management Consulting (Norway) AS Kirkegaten Stavanger Telefon: Telefaks: e-post: Web: Org.nr: Copyright 2012 Pöyry Management Consulting (Norway) AS

3 DISCLAIMER/ANSVARSFRASKRIVELSE OG RETTIGHETER Denne rapporten er utarbeidet av Pöyry Management Consulting (Norway) AS ( Pöyry ) for Virke ( Mottakeren ) i samsvar med Avtalen mellom Pöyry og Mottakeren. Pöyry kan ikke holdes økonomisk eller på annen måte ansvarlig for beslutninger tatt eller handlinger utført på bakgrunn av innholdet i denne rapporten. Pöyry baserer sine analyser på offentlig tilgjengelige data og informasjon, egne data og data eller informasjon som blir gjort tilgjengelige for oss i forbindelse med spesifikke oppdrag. Vi vurderer alltid om kvaliteten på dataene er god nok til at de kan brukes i våre analyser, men kan likevel ikke garantere for kvalitet og sannferdighet i data vi ikke selv eier rettighetene til. Usikkerhet er et element i alle analyser. Som en del av metodedokumentasjonen til våre analyser forsøker vi alltid å synliggjøre og drøfte usikkerhetsfaktorene. Alle rettigheter til denne rapporten er uttømmende regulert i Avtalen mellom Pöyry og Mottakeren.

4 INNHOLD SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER ETTERSPØRSELEN ETTER ARBEIDSKRAFT Prognoser for norsk økonomi Privat tjenesteyting Offentlig sektor Bygg- og anleggsnæring Oppsummering etterspørsel TILBUDET AV ARBEIDSKRAFT Utdanningsnivå i befolkningen Registrerte studenter (Aktive studenter) Søkertall Fagskoler MISMATCH MELLOM TILBUD OG ETTERSPØRSEL? Samlet kompetansematch... 17

5 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER Formålet med dette notatet er å fastsette en indikatorverdi for hvor godt kompetansen i arbeidsstyrken matcher med næringslivets og offentlig sektors arbeidskraftsbehov i neste femårsperiode. Indikatorverdien settes mellom 1 og 10, der 1 er dårligst og 10 er best. Verdien fastsettes på bakgrunn av en skjønnsvurdering av forhold på både tilbudssiden og etterspørselssiden i arbeidsmarkedet. I motsetning til andre analyser av mer langsiktig karakter, vil dette arbeidet fokusere på utslagene av konjunkturbevegelsene. Det innebærer et fokus på den faktiske matchen i arbeidslivet. Det norske arbeidsmarkedet har tradisjonelt vært preget av generell lav arbeidsledighet. Det vitner om en lav grad av mismatch. Ledigheten vil trolig holde seg lav i kommende femårsperiode. På tilbudssiden i årene fremover vil det altså bli noe større tilbud av personer med allmennfaglig bakgrunn fra videregående, samtidig som dette vil etterspørres i stor grad gjennom veksten i privat tjenesteyting. Denne etterspørselsutviklingen er i noe konflikt med tidligere analyser, som indikerer et fallende behov for de som avslutter utdanningen etter å ha fullført dette studiet. I motsetning til de analysene, fokuserer vi her også på konjunkturutviklingen. Det er mange med allmennfaglig utdanning fra videregående som høyeste fullførte utdanning som jobber i typisk konjunkturutsatte tjenestenæringer, eksempelvis varehandelen. Det innebærer sysselsettingsvekst blant denne gruppen i konjunkturoppgangen vi ser for oss. Noen yrkesfaglige bakgrunner vil også ha et økende tilbud. Dette gjelder i størst grad Helse- og sosialfag, Teknikk og industriell produksjon og Service og samferdsel. Men generelt vil det bli et redusert tilbud av personer med yrkesfaglig bakgrunn, og det er størst nedgang innen Bygg- og anleggsteknikk og Design og håndverk. Vi anser at det blir et relativt balansert arbeidsmarked for de med yrkesfaglig utdanning på videregående nivå eller fagskolenivå, men at det kan bli noe mismatch mellom lavt tilbud og høy etterspørsel i bygg- og anleggsnæringen Det er et voksende tilbud av personer med høyere utdanning. På etterspørselssiden vil den reduserte veksten i offentlig sektor i stor grad oppveies av den sterke veksten i privat tjenesteyting. Siden disse to sektorene er de to største både med tanke på sysselsetting og etterspørsel etter høyere utdanning, vil nok etterspørselen etter høyere utdanning ha liten mismatch med tilbudssiden. Etter en samlet anslås indikatorverdien på kompetansematchen i det norske arbeidsmarkedet de neste fem årene å ligge på 8 når skalaen går fra 1 til 10. Dette vitner om en svært god match, men der enkelte yrker opplever en sterkere etterspørselsvekst enn tilbudsvekst. Det er særlig enkelte grupper med yrkesfaglig kompetanse på videregåendeeller fagskolenivå og med realfaglig kompetanse på bachelor- og masternivå det kan bli noe mangel på. Kompetansematch i norsk arbeidsliv i perioden

6 1 ETTERSPØRSELEN ETTER ARBEIDSKRAFT I vurderingen av utviklingen i etterspørselen etter arbeidskraft, ser vi på utviklingen i norsk økonomi og i arbeidsmarkedet i forhold til den som ble lagt til grunn i Bjørnstad, Gjelsvik, Godøy, Holm og Stølen (2010) i Rapport 39 fra Statistisk sentralbyrå. Denne rapporten utarbeidet prognoser for etterspørselen etter arbeidskraft etter detaljerte utdanningsgrupper fram til Vi skal her vurdere hvorvidt utviklingen har vært i sentrale forutsetninger rapporten bygget på. Rapporten danner således et viktig utgangspunkt for det skjønnet som gjøres i kapittel 3. Rapport 39/2010 (R39) bygde på endelige nasjonalregnskapstall for utviklingen i norsk økonomi opp til og med 2006, og foreløpige tall for 2007 og I arbeidet med rapporten ble det også benyttet løpende informasjon fra kvartalsvis nasjonalregnskap i og 2011 er rene prognoser i rapporten. Vi ser imidlertid av Figur 1.1 at sysselsettingen samlet sett har utviklet seg svært nært det som var prognosene i rapporten. Figur 1.1 Sammenligning av de nyeste nasjonalregnskapstallene (NR) og Rapport 39/2010 fra SSB (R39) Totalt NR Totalt R Kilde: SSB og Bjørnstad m.fl. (2010) Sammenlikning av sysselsettingsutviklingen i ulike sektorer av økonomien blir vanskeliggjort ved at Nasjonalregnskapet, som utgjorde hovedkilden til rapporten, har blitt revidert og næringsinndelingen har blitt endret. Avviket er forsøkt illustrert i Figur 1.2 og Figur 1.3. Når vi tar hensyn til næringsendringene og revisjonene, ser vi at sysselsettingen i offentlig sektor og i tjenesteytende næringer har blitt noe lavere i 2010 og 2011 enn rapporten la til grunn (sammenliknet med avviket i 2009). Samtidig har sysselsettingen i bygge- og anleggsnæringen og i øvrige næringer blitt høyere. Øvrige næringer inkluderer petroleumsproduksjonen, kraftproduksjonen og utenriks sjøfart. Det er petroleumsnæringen som har opplevd økt sysselsetting. Økningen siden 2009 har vært på over personer. Sysselsettingen i industrien og i primærnæringene har vært om lag som forventet. 2

7 Figur Sammenligning av de nyeste nasjonalregnskapstallene (NR) og Rapport 39/2010 fra SSB (R39) Privat tjenesteyting NR Privat tjenesteyting R39 Offentlig forvaltning NR Offentlig sektor R Kilde: SSB og Bjørnstad m.fl. (2010) Figur 1.3 Sammenligning av de nyeste nasjonalregnskapstallene (NR) og Rapport 39/2010 fra SSB (R39) Industri og bergverksdrif t NR Industri R39 Bygg og anlegg NR Bygg og anlegg R39 Øvrige næringer NR Øvrige næringer R39 Primærnæringer NR Primærnæringer R39 Kilde: SSB og Bjørnstad m.fl. (2010) I kakediagrammene som følger under i Figur Figur 1.8, vises hvor de med ulik utdanning er sysselsatt. Ved å sette informasjonen i disse figurene sammen, kan man få et inntrykk av hvilke utdanningsgrupper som blir påvirket av en annerledes næringsutvikling enn den som var forutsatt. Vi ser for eksempel at blant de med bachelorutdannelse er om lag 50 prosent ansatt i offentlig sektor. Disse vil således bli sterkt påvirket av hva som skjer med sysselsettingen her. Også mange av de med masterutdannelse er ansatt i offentlig sektor, men blant disse er også mange ansatt i private tjenesteytende næringer. Mange med kun grunnskoleutdannelse er ansatt i varehandelen, bygge- og anleggsnæringen, industrien og offentlig sektor. Dette kjennetegner også de med mellomutdannelse i yrkesfag (videregående og fagskolene). Allmennfagsutdannede fra videregående er i større grad sysselsatt i varehandelen og i næringsgruppen som heter annen privat tjenesteyting. Annen privat tjenesteyting omfatter i hovedsak forretningsmessig tjenesteyting. 3

8 Figur 1.4 Fordelingen av sysselsettingen av grunnskoleutdannede på ulike sektorer i 2006 Bank og forsikring Varehandel Bygg og anlegg Forsvar Innenlands transport Kraftforsyning Petroleumsproduksjon Utenriks sjøfart Offentlig sektor Industri Primærnæringer Annen privat tjenesteyting Kilde: SSB og Bjørnstad m.fl. (2010) Figur 1.5 Fordelingen av sysselsettingen blant de med allmenne fag på videregående på ulike sektorer i 2006 Bank og forsikring Bygg og anlegg Forsvar Varehandel Innenlands transport Kraftforsyning Petroleumsproduksjon Utenriks sjøfart Industri Offentlig sektor Annen privat tjenesteyting Primærnæringer Kilde: SSB og Bjørnstad m.fl. (2010) 4

9 Figur 1.6 Fordelingen av sysselsettingen blant de med yrkesfag på videregående eller fagskoler på ulike sektorer i 2006 Bank og forsikring Varehandel Bygg og anlegg Forsvar Offentlig sektor Innenlands transport Utenriks sjøfart Kraftforsyning Petroleumsproduksjon Industri Primærnæringer Annen privat tjenesteyting Kilde: SSB og Bjørnstad m.fl. (2010) Figur 1.7 Fordelingen av sysselsettingen blant de med bachelorgrad på ulike sektorer i 2006 Varehandel Bank og forsikring Bygg og anlegg Forsvar Innenlands transport Kraftforsyning Offentlig sektor Petroleumsproduksjon Utenriks sjøfart Industri Annen privat tjenesteyting Primærnæringer Kilde: SSB og Bjørnstad m.fl. (2010) 5

10 Figur 1.8 Fordelingen av sysselsettingen blant de med mastergrad på ulike sektorer Varehandel Bank og forsikring Bygg og anlegg Forsvar Innenlands transport Kraftforsyning Petroleumsproduksjon Utenriks sjøfart Offentlig sektor Industri Annen privat tjenesteyting Primærnæringer Kilde: SSB og Bjørnstad m.fl. (2010) 1.1 PROGNOSER FOR NORSK ØKONOMI Sysselsettingen i Norge holdt seg noenlunde stabil gjennom finanskrisen og vokste fra 2010 til 2011 til et høyere nivå enn før krisen. Prognosene som er gjengitt i Figur 1.9 viser at BNP og sysselsetting vil vokse godt fremover, og den årlige veksten vil faktisk være enda sterkere hvert av de neste fire år enn fra 2010 til Arbeidsledigheten vil fortsette å holde seg lav på rundt 3,2 prosent. 1 Det vil dermed være en generelt økt etterspørsel etter arbeidskraft i årene fremover i Norge. 1 Prognosene i figuren er i hovedsak fra Pöyry (Norsk økonomi nr. 2, 2012). De størrelsene Pöyry ikke gir prognoser for er fra SSB (Økonomiske analyser nr. 3, 2012). 6

11 Konsum i husholdninger mv. Konsum i offentlig forvaltning Boligpris Utlånsrente, rammelån (nivå) Konsumprisindeksen (KPI) Bruttonasjonalprodukt Fastlands- Norge Utførte timeverk i Fastlands-Norge Sysselsatte personer Arbeidsledighetsrate (nivå) Eksportmarkedsindikator INDIKATOR FOR FRAMTIDENS KOMPETANSEMATCH Figur Makroøkonomiske hovedstørrelser, prognoser. Prosentvis vekst fra året før med mindre annet er oppgitt Kilde: SSB og Pöyry Privat tjenesteyting Det ligger an til en sterk vekst på om lag 18 prosent i husholdningenes konsum frem mot Dette påvirker privat tjenesteyting og spesielt varehandelen. Privat tjenesteyting sysselsetter nesten 1,2 millioner personer og dette holdt seg rimelig konstant gjennom finanskrisen. Før 2008 opplevde derimot denne næringssektoren en sterk vekst, og det ser ut som denne veksten skal fortsette de neste fire årene. Figur 1.10 viser fordelingen av sysselsettingen av personer med videregående- og fagskoleutdannelse i varehandelen, som er den største enkeltnæringen innen privat tjenesteyting. Privat tjenesteyting er den næringssektoren med størst etterspørsel etter personer med allmennfaglig bakgrunn fra videregående skole som høyeste utdanning. I varehandelen har nær en tredel av de sysselsatte en slik utdannelse. Videre ser vi at mange av de sysselsatte har yrkesfaglig utdannelse fra enten videregående eller fagskolene. Dette gjør seg spesielt gjeldende i faghandelen. Private tjenestenæringer er også den sektoren etter offentlig sektor som i størst grad etterspør personer med høyere utdanning, både med bachelor- og mastergrad. Ettersom privat tjenesteyting er såpass stor og det forventes sterk vekst, kan vi si at etterspørselen etter personer med disse bakgrunnene vil øke spesielt mye. Veksten i sektoren som i stor grad baserer seg på husholdningenes konsum, vil som nevnt i størst grad påvirke varehandelen. Dermed vil det være stor etterspørsel etter utdanninger som retter seg mot den. Det er også verdt å merke seg at det er mange med høy utdanning innen forretningsmessige tjenester som tilhører den private tjenestesektoren. Dermed vil en konjunkturoppgang som gir seg utslag i både høy konsumvekst hos husholdningene og høy aktivitetsvekst i næringslivet, påvirke de private tjenestenæringene i særskilt grad. 7

12 Figur 1.10 Fordelingen av sysselsettingen av personer med videregående- og fagskoleutdannelse i varehandelen på ulike studieretninger i 2006 Pleie- og omsorgsfag Andre fag Andre naturvitenskapelige, tekniske og håndverksfag Allmenne fag Bygg- og anleggsfag Elektrofag, mekaniske fag og maskinfag Økonomiske og administrative fag Allmenne fag, folkehøyskoler Kilde: SSB og Bjørnstad m.fl. (2010) Offentlig sektor Det var en sterk økning i sysselsetting innen offentlig sektor fra , men veksten blir svakere frem mot 2015 for å motvirke etterspørselsveksten generelt i norsk økonomi. Total vekst i offentlig konsum fra var hele 10,6 prosent, men i neste fireårsperiode fra 2012 til 2015 vil veksten synke til anslagsvis 8 prosent. Men samtidig opplever Norge en sterk befolkningsvekst, og dette gir et stort behov for infrastrukturinvesteringer, og også offentlige tjenester innen helse, omsorg og utdanning. Offentlig sektor har generelt et stort behov for personer med høyere utdanning, spesielt personer med bachelorgrad. Figur 1.11 og Figur 1.12 viser hvilke fagretninger som arbeider i offentlig sektor. Siden offentlig sektor, sammenlignet med for eksempel privat tjenesteyting og bygg- og anleggsnæringen, vil ha redusert vekst de nærmeste årene, vil dette svekke det relative behovet for personer med høyere utdanning. Likevel vil det som nevnt være stor vekst i etterspørselen etter fagpersonell innen særlig helsesektoren. 8

13 Figur 1.11 Fordelingen av sysselsettingen av personer med bachelorgrad i offentlig sektor på fagretninger i 2006 Andre helse-, sosial og idrettsfag Ingeniørutdanning Andre fag Forberedende prøve Pleie- og omsorgsfag Humanistiske og estetiske fag Andre realfag Økonomiske og administrative fag Lærerutdanninger og pedagogikk Jus Samfunnsfag Kilde: SSB og Bjørnstad m.fl. (2010) Figur 1.12 Fordelingen av sysselsettingen av personer med mastergrad i offentlig sektor på fagretninger i 2006 Tannhelsefag Medisin Andre fag Sivilingeniørutdanning Andre realfag Økonomiske og administrative fag Humanistiske og estetiske fag Jus Samfunnsfag Lærerutdanninger og pedagogikk Kilde: SSB og Bjørnstad m.fl. (2010)Industri Sterk kronekurs og svake utenlandsmarkeder svekker konkurranseevnen til eksportindustri, selv om det blir svakt lønnspress. Prognoser for eksportmarkedsindikatoren viser at dette holder seg gjeldende fram til 2015, da det er prognosert en kraftig vekst i eksport pga. oppgangskonjunkturer i verdensøkonomien. Sterk vekst i petroleumsnæringen pga. gode oljepriser gir økt etterspørsel etter arbeidskraft (økt produksjonsvekst i norsk næringsliv), og motvirker noe av nedgangen for eksportindustri. 9

14 Industrien er dominert av personer med yrkesfaglig bakgrunn fra videregående skole. Industrien har sammenlignet med andre næringssektorer middels behov for personer med høyere utdanning, både kort og lang. Hovedsakelig kan vi derfor si at nedgangen i eksportindustri vil føre til mindre behov for yrkesfaglige utdanninger, men petroleumssektoren vil fange opp mye av dette tilbudet Bygg- og anleggsnæring Boligbygging, bygging av næringsbygg og anleggsinvesteringer har økt hittil i år og kommer til å øke fremover på grunn av lav rente og sterk boligprisvekst. Anleggsbransjen vokser også de neste årene pga. økte investeringer i samferdsel og behov for moderat vekst i offentlig konsum. Oppgangen som vi har sett i bygg- og anleggsnæringen siden finanskrisen vil derfor fortsette, og mest sannsynlig i enda sterkere grad. Bygg- og anleggsnæringen er i enda sterkere grad enn industrien dominert av personer med yrkesfaglig utdanning fra videregående skole. I 2011 hadde halvparten av alle innen bygg og anlegg en yrkesfaglig utdanning som høyeste utdanningsnivå. Dermed vil veksten i denne næringen øke behovet for yrkesfag i stor grad, selv om det kun er snaut personer som sysselsettes innen bygg og anlegg. Figur 1.13 Fordelingen av sysselsettingen av personer med videregående fagutdanning og fagskole i bygge- og anleggsnæringen på fagretninger i 2006 Andre naturvitenskapelige, tekniske og håndverksfag Pleie- og omsorgsfag Bygg- og anleggsfag Andre fag Økonomiske og administrative fag Elektrofag, mekaniske fag og maskinfag Kilde: SSB og Bjørnstad m.fl. (2010) 1.2 OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL Totalt sett er det forhold som både øker og reduserer etterspørselen etter de fleste utdanningsnivåer, noe som tilsier at etterspørselen burde holde seg noenlunde konstant, også tatt i betraktning de forskjellige sektorenes størrelser. Men de med allmennfag fra videregående ser det ut som det vil bli stor etterspørsel etter de nærmeste årene. Dette er på grunn av den sterke veksten i privat tjenesteyting som konjunkturoppgangen fører med seg. Mer spesifikt kan det nevnes at det vil bli økt etterspørsel etter fagpersonell innen helse og omsorg, bygg og anlegg og samferdsel. Dessuten vil etterspørselen etter helseog omsorgspersonell øke, selv om veksten i offentlig sektor ventes å avta sammenliknet med de siste årene. 10

15 2 TILBUDET AV ARBEIDSKRAFT 2.1 UTDANNINGSNIVÅ I BEFOLKNINGEN Utdanningsnivået i befolkningen, som sier noe om potensialet i arbeidstilbudet, har i de siste årene fulgt den samme trenden som har vært gjeldende de siste tiårene, nemlig at flere tar mer utdanning. Dermed synker stadig andelen av befolkningen som har grunnskole som høyeste utdanningsnivå, samtidig som andelen med høyere utdanning vokser. Andelen med videregående skole eller fagskole som høyeste utdanningsnivå har holdt seg noenlunde stabil. Av disse reduseres gruppen med allmenne fag, trolig fordi stadig flere innen denne gruppen fortsetter med høyere utdanning. Gruppen med yrkesfaglig utdanning fra videregående skole eller fagskolene holder seg ganske stabil, men med en svak vekst de siste fem årene. Også blant disse tar trolig flere høyere utdanning enn før. Samtidig er det grunn til å tro at mange av de som tidligere sluttet etter grunnskolen, nå tar videregående fagutdanning. Figur 2.1 Utdanningsnivå i befolkningen 35,0 % 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % Obligatorisk utdanning VGS eller fagskole fagutd VGS allmenn Bachelorgrad Mastergrad 0,0 % Kilde: SSB REGISTRERTE STUDENTER (AKTIVE STUDENTER) Oversikten over registrerte studenter viser den samme trenden, med stadig flere som tar høyere utdanning. Men innen den videregående skolen er det de siste årene en svakt økende andel som tar allmenne fag, og en svakt minskende andel som tar yrkesfag. Dette kan forklares med at de som tar allmenne fag fortsetter med høyere utdanning. Men når vi ser på registrerte studenter viser altså statistikken at det er noe mer populært å velge allmenne fag i stedet for yrkesfag sammenlignet med tidligere. 11

16 Figur ,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % Registrerte studenter, andel av antall personer mellom år Bacholorgrad VGS allmenn VGS fagutd Mastergrad 5,0 % 0,0 % Kilde: SSB SØKERTALL Det mest interessante med tanke på tilbudssituasjonen om fem år er trolig hvordan søkingen til videregående skole og høyere utdanning er akkurat nå. Søkingen danner grunnlaget for registrerte studenter som igjen danner grunnlaget for utdanningsnivået i befolkningen. Når vi ser på søkertallene kommer de trendene som er pekt på over enda tydeligere frem. Det er ganske stabil søking til allmenne fag på videregående skole, og fallende interesse for yrkesfag. Samtidig er det en sterk vekst i søkingen til høyere utdanning. Merk at tallene for registrerte studenter og søkertall er som andel av den relevante aldersgruppen år, slik at ikke den såkalte yngrebølgen med store ungdomskull i seg selv slår ut i tallene. Figur 2.3 Antall søknader om opptak som andel av antallet personer i alderen år 18,0 % 17,5 % 17,0 % 16,5 % 16,0 % 15,5 % 15,0 % Universitet/høyskole 14,5 % VGS allmenn 14,0 % VGS fagutd Kilde: Samordnet opptak og Utdanningsdirektoratet 12

17 Helse- og sosialfag Naturbruk Design/ håndverksfag Restaurant/matfag Bygg/ anleggsteknikk Elektrofag Teknikk/ industriell produksjon Medier/ kommunikasjon Service/ samferdsel Teknisk allmennfag Totalt allmenne fag INDIKATOR FOR FRAMTIDENS KOMPETANSEMATCH En nærmere studie av søkertallene for de forskjellige studieprogrammene i videregående skole viser at stadig flere tar påbygging etter endt fagutdanning for å få muligheten til å ta høyere utdanning. Blant yrkesfagene som har størst nedgang finner vi spesielt bygg- og anleggsteknikk og design og håndverk. Restaurant- og matfag og medier og kommunikasjon er også i nedgang. Men noen yrkesfag blir også mer populære. Blant disse har helseog sosialfag, teknikk og industriell produksjon og service og samferdsel størst vekst. Elektrofag og tekniske allmennfag vokser også, men her kan det nevnes at tekniske allmennfag i tillegg til fagutdanning gir studiekompetanse til å ta høyere utdanning. Figur 2.4 Fordelingen av søkere til videregående på ulike fag 12,0 % ,0 % 10,0 % 8,0 % 55,0 % 6,0 % 50,0 % 4,0 % 2,0 % 45,0 % 0,0 % 40,0 % Kilde: Utdanningsdirektoratet 2.4 FAGSKOLER På grunn av manglende statistikk er det vanskelig å sammenligne tallene over flere år for fagskoler. Men det har vært en økning de senere år i antall studenter og tilbudet er forholdsvis populært. I vårsemesteret av 2012 fullførte over studenter fagskole og det er nå over som studerer ved en fagskole. Dette er til sammenligning 18 prosent av antallet studenter ved yrkesfaglige utdanningsprogram i den videregående skolen. Fagskolene benytter seg i økende grad av nettbasert utdanning, og dette kan forklare noe av veksten. 13

18 Tabell 2-1 Aktive studenter på fagskoler Fylke 2011 Høst Antall studenter 2012 Vår Antall studenter Akershus Aust-Agder Buskerud Finnmark Hedmark Hordaland Møre og Romsdal Nordland Nord-Trøndelag Oppland Oslo Rogaland Sogn og Fjordane Sør-Trøndelag Telemark Troms Vest-Agder Vestfold Østfold Sum Kilde: Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) 14

19 3 MISMATCH MELLOM TILBUD OG ETTERSPØRSEL? På tilbudssiden i årene fremover vil det altså bli noe større tilbud av personer med allmennfaglig bakgrunn, samtidig som dette vil etterspørres i stor grad gjennom veksten i privat tjenesteyting. Det vitner om en relativt balansert utvikling. Veksten i tjenestenæringene er konjunkturell. Når konjunkturene snur til nedgang, kan det skapes et tilbudsoverskudd av personer med allmennfaglig utdannelse. Sett bort fra konjunktursvingningene er behovet for disse i en trendmessig nedgang. Noen yrkesfaglige bakgrunner vil ha et økende tilbud. Dette gjelder i størst grad Helse- og sosialfag, Teknikk og industriell produksjon og Service og samferdsel. Men generelt vil det bli et redusert tilbud av personer med yrkesfaglig bakgrunn, og det er størst nedgang innen Bygg- og anleggsteknikk og Design og håndverk. Oppgangen i Helse- og sosialfag og Service og samferdsel stemmer godt overens med den økende etterspørselen etter disse fagområdene innen offentlig sektor. På den andre siden er det mismatch mellom lavt tilbud og høy etterspørsel i bygg- og anleggsnæringen. Dersom dette misforholdet ikke blir løst ved økt arbeidsinnvandring eller substitusjon av andre yrkesgrupper, kan det hemme veksten i næringen eller økte byggekostnader. Det er et voksende tilbud av personer med høyere utdanning. På etterspørselssiden vil den reduserte veksten i offentlig sektor i stor grad oppveies av den sterke veksten i privat tjenesteyting. Siden disse to sektorene er de to største både med tanke på sysselsetting og etterspørsel etter høyere utdanning, vil nok etterspørselen etter høyere utdanning ha liten mismatch med tilbudssiden. Figur 3.1 og Figur 3.2 under oppsummerer utviklingen i matchingen i arbeidsmarkedet fram til i dag slik det framkommer av arbeidsledigheten etter utdanningslengde. Generell lav ledighet og forventet fortsatt lav ledighet i årene framover taler for svært lav grad av mismatch i det norske arbeidsmarkedet samlet sett. Det er vanskelig å se for seg stor grad av mismatch uten at det generelle ledighetsnivået hadde vært høyere. Når det er sagt, ser det ut til at ledigheten blant de med kun grunnskoleutdanning er høy og at den har økt de siste årene. Det er særlig høy ledighet blant disse i aldersgruppen år, slik vi ser av figuren under. Figur % Ledighet etter utdanningslengde 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % Grunnskole Videregående skole Universitets- og høgskoleutdanning 2 % 1 % 0 % Kilde: SSB 15

20 Figur ,0 % Ledighet etter utdanningslengde i alderen år 14,0 % 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % Grunnskole Videregående skole Universitets- og høgskoleutdanning 2,0 % 0,0 % Kilde: SSB Dersom arbeidsledigheten varierer mye mellom ulike regioner, vitner det om en geografisk mismatch i arbeidsmarkedet og en lav mobilitet blant de arbeidsledige. Tabell 3-1 viser ledighetsprosenten blant de registrerte ledige i ulike fylker. Mens ledigheten hittil i år var lavest i typiske petroleumsfylker som Sogn og Fjordane, Rogaland og Møre og Romsdal med knapt 2 prosent, var den høyest i østlandsfylkene Telemark og Østfold med om lag 3,5 prosent. For noen fylker er avstanden til den nasjonale ledighetsprosenten ganske stabil. I for eksempel Finnmark derimot, har forskjellen til nasjonal ledighet skrumpet fra 2,1 prosent i 2001 til 0,6 prosent i Akershus har i samme periode gått fra å ligge 1,3 prosentpoeng under, til å ligge bare 0,4 prosentpoeng under. Selv om det er ledighetsforskjeller mellom fylker, og utviklingen over tid er noe forskjellig, er det likevel de små forskjellene som er bemerkelsesverdige. Det vitner enten om en relativt liten grad av regional mismatch, eller en stor grad av regional arbeidskraftsmobilitet. Tabell 3-1: Helt arbeidsledige fordelt på fylker. Årsgjennomsnitt. I prosent av arbeidsstyrken Fylker * Østfold 2,7 % 3,2 % 4,0 % 4,0 % 3,7 % 2,9 % 2,0 % 1,9 % 3,2 % 3,5 % 3,4 % 3,4 % Akershus 1,4 % 2,0 % 2,8 % 2,9 % 2,6 % 2,0 % 1,4 % 1,2 % 2,1 % 2,5 % 2,3 % 2,2 % Oslo 2,8 % 3,8 % 4,9 % 5,1 % 4,6 % 3,4 % 2,5 % 2,2 % 3,4 % 3,8 % 3,3 % 3,2 % Hedmark 2,4 % 2,7 % 3,1 % 3,2 % 3,2 % 2,6 % 2,0 % 1,8 % 2,7 % 2,8 % 2,8 % 2,7 % Oppland 1,9 % 2,3 % 2,7 % 2,7 % 2,5 % 1,9 % 1,4 % 1,4 % 2,4 % 2,3 % 2,3 % 2,3 % Buskerud 2,0 % 2,6 % 3,1 % 3,2 % 2,9 % 2,4 % 1,8 % 1,5 % 2,5 % 2,8 % 2,6 % 2,5 % Vestfold 2,4 % 2,9 % 3,8 % 3,9 % 3,4 % 2,6 % 2,0 % 1,8 % 3,1 % 3,2 % 3,2 % 3,1 % Telemark 2,9 % 3,5 % 4,4 % 4,4 % 3,7 % 2,8 % 2,1 % 2,0 % 3,1 % 3,3 % 3,3 % 3,5 % Aust-Agder 3,0 % 3,9 % 4,7 % 4,3 % 3,6 % 2,6 % 1,9 % 1,8 % 3,0 % 3,4 % 3,2 % 3,1 % Vest-Agder 3,2 % 3,6 % 4,4 % 3,9 % 3,3 % 2,7 % 1,8 % 1,6 % 2,8 % 3,0 % 2,7 % 2,8 % Rogaland 3,0 % 3,3 % 3,9 % 3,6 % 3,2 % 1,9 % 1,2 % 1,1 % 2,0 % 2,4 % 2,0 % 1,9 % Hordaland 3,1 % 3,4 % 4,0 % 3,7 % 3,6 % 2,6 % 1,8 % 1,6 % 2,4 % 2,6 % 2,4 % 2,2 % Sogn og Fjordane 1,7 % 2,0 % 2,7 % 3,0 % 2,5 % 1,8 % 1,3 % 1,1 % 1,9 % 2,2 % 1,9 % 1,8 % Møre og Romsdal 2,4 % 2,8 % 3,9 % 3,9 % 3,2 % 2,1 % 1,5 % 1,3 % 2,2 % 2,4 % 2,2 % 2,0 % Sør-Trøndelag 3,3 % 3,8 % 4,3 % 4,1 % 3,7 % 3,0 % 2,2 % 2,1 % 3,0 % 3,0 % 2,6 % 2,4 % Nord-Trøndelag 3,6 % 3,8 % 4,1 % 3,9 % 3,8 % 2,7 % 2,1 % 2,1 % 2,9 % 2,8 % 2,5 % 2,5 % Nordland 3,4 % 3,7 % 4,3 % 4,4 % 4,3 % 3,3 % 2,4 % 2,1 % 2,8 % 2,8 % 2,9 % 2,8 % Troms 2,9 % 3,2 % 3,5 % 3,8 % 3,7 % 2,9 % 2,1 % 1,9 % 2,7 % 2,5 % 2,3 % 2,4 % Finnmark 4,8 % 5,1 % 5,7 % 5,7 % 5,5 % 4,4 % 3,3 % 3,2 % 3,5 % 3,5 % 3,2 % 3,2 % Norge 2,7 % 3,2 % 3,9 % 3,9 % 3,5 % 2,6 % 1,9 % 1,7 % 2,7 % 2,9 % 2,7 % 2,6 % * Januar-august

21 Kilde: NAV Figur 3.3 viser beholdningen av ledige stillinger fordelt på yrkesgrupper. Det er en annen indikator for mismatchen mellom tilbudet og etterspørselen i arbeidsmarkedet. Beholdningen av ledige stillinger tyder på at det har blitt litt økende mangel på arbeidstakere med høyere utdanning. Figur Beholdning av ledige stillinger etter yrkesgruppe Helse, pleie og omsorg Ingeniør- og ikt-fag Undervisning Akademiske yrker Kontorarbeid Meglere og konsulenter Barne- og ungdomsarbeid Ledere Kilde: SSB Butikk- og salgsarbeid Reiseliv og transport Bygg og anlegg Industriarbeid Serviceyrker og annet arbeid Ingen yrkesbakgrunn eller uoppgitt Jordbruk, skogbruk og fiske 3.1 SAMLET KOMPETANSEMATCH Etter en samlet vurdering av momentene som er beskrevet i dette notatet anslås indikatorverdien på kompetansematchen i det norske arbeidsmarkedet de neste fem årene å ligge på 8 når skalaen går fra 1 til 10. Dette vitner om en svært god match, noe som forklarer det generelt lave ledighetsnivået som forventes. Det som trekker noe ned er at utviklingen ser ut til å bli preget av høy økonomisk aktivitet innen særlig petroleumsindustrien, leverandørindustrien, faghandelen og bygge- og anleggssektoren. Det ser derfor ut til at det kan bli noe mangel på arbeidskraft med praktisk yrkesfaglig utdanning på videregående og høyskolenivå. 17

22 Kompetansematch i norsk arbeidsliv i perioden

23 Pöyry er et globalt konsulent- og engineeringselskap Pöyry er et globalt konsulent- og engineeringselskap som har en visjon om å bidra til balansert, bærekraftig utvikling. Vi tilbyr våre oppdragsgivere integrert forretningsrådgivning, helhetlige løsninger for komplekse prosjekter og effektiv, beste praksis design og prosjektledelse. Vår ekspertise dekker områdene industri, energi, byutvikling & mobilitet og vann & miljø. Pöyry har eksperter lokalisert i ca. 50 land. Pöyrys forretningsrådgivere veileder kundene og hjelper dem å finne løsninger på komplekse forretningsutfordringer. Gjennom årene har vi bygget opp betydelig næringsspesifikk kunnskap, tankelederskap og ekspertise. Vi setter denne kunnskapen i arbeid på vegne av våre kunder, og bidrar med ny innsikt og nye løsninger på forretningsspesifikke utfordringer. Pöyry Management Consulting har omtrent 500 konsulenter i Europa, Nord-Amerika og det asiatiske stillehavsområdet. Pöyry Management Consulting har kontorer i Oslo og Stavanger. Vi opererer i skjæringspunktet mellom marked, teknologi og politikk. Vi har bidratt til informert beslutningstaking for virksomheter, organisasjoner og offentlig sektor i mer enn 20 år. Vi tilbyr tre integrerte typer av tjenester og arbeidsmetoder: Markedsanalyse, Markedsdesign og Strategi- og forretningsrådgivning. Våre tre viktigste kompetanseområder er energi, samfunnsøkonomi og miljø og klima. Pöyry Management Consulting (Norway) AS Schweigaards gate 15B Tlf: Oslo Faks: E-post:

Fagskoleutdanninger i framtidas kompetansebehov

Fagskoleutdanninger i framtidas kompetansebehov Fagskoleutdanninger i framtidas kompetansebehov Roger Bjørnstad Seniorøkonom i Econ Pöyry Basert på arbeid i Statistisk sentralbyrå sammen med Marit Gjelsvik, Anna Godøy, Inger Holm og Nils Martin Stølen

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

Norsk økonomi. Vol. 1, nr. 1 2012

Norsk økonomi. Vol. 1, nr. 1 2012 Norsk økonomi Vol. 1, nr. 1 2012 Konjunktursituasjonen internasjonalt og i Norge Prognoser for norsk økonomi Prognoser for boligmarkedet, nasjonalt og regionalt Analyse av petroleumssektoren, kraftmarkedet

Detaljer

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland Truls Nordahl, NAV Rogaland De yrkesaktive 16-19 år 20-24 år 25-29 år 30-49 år 50-59 år 60-74 år Utviklingen i arbeidsstyrken 2005-2030 5 % 15 % 16 % 3 % 9 % 62 % Side 2 alder Presentasjon fra NAV 12.04.2011

Detaljer

Om tabellene. April 2014

Om tabellene. April 2014 Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under relatert informasjon på siden

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Den registrerte arbeidsledigheten var ved utgangen av april på 38 800 personer, noe som tilsvarer 1,6 prosent av arbeidsstyrken. Det er over 20 år siden arbeidsledigheten

Detaljer

NAV Nord-Trøndelag Innvandrere og arbeidsliv

NAV Nord-Trøndelag Innvandrere og arbeidsliv NAV Nord-Trøndelag Innvandrere og arbeidsliv NAV, 26.11.21 Side 1 Hovedmålene til NAV flere i arbeid og aktivitet, færre på stønad et velfungerende arbeidsmarked rett tjeneste og stønad til rett tid god

Detaljer

// PRESSEMELDING nr 1/2013. Pressemelding fra NAV Sør-Trøndelag 01.02.2013

// PRESSEMELDING nr 1/2013. Pressemelding fra NAV Sør-Trøndelag 01.02.2013 Pressemelding fra NAV Sør-Trøndelag 01.02.2013 // PRESSEMELDING nr 1/2013 Stabil ledighet i Sør-Trøndelag I januar sank arbeidsledigheten i Sør-Trøndelag med 3 prosent sammenlignet med samme tid i fjor.

Detaljer

Om tabellene. Februar 2016

Om tabellene. Februar 2016 Hovedtall om arbeidsmarkedet. Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under

Detaljer

Om tabellene. Mars 2015

Om tabellene. Mars 2015 Hovedtall om arbeidsmarkedet. Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Norge er nå inne i en høykonjunktur med lav arbeidsledighet og svært sterk sysselsettingsvekst. Arbeidsledigheten er på sitt laveste siden 1988 og går ned for alle yrkesgrupper og i alle fylker.

Detaljer

En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger

En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger AV: TORMOD REIERSEN OG TORBJØRN ÅRETHUN SAMMENDRAG I mottok 48 prosent av de registrerte ledige dagpenger. Ved den siste konjunkturtoppen i mottok 63 prosent

Detaljer

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram 2Voksne i videregående opplæring Drøyt 20 000 voksne deltakere på 25 år eller mer var registrert som deltakere i videregående opplæring i 2012. To tredeler av disse var nye deltakere, det vil si personer

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN // NOTAT Arbeidsmarkedet nå - august 2013 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet

Detaljer

Permitteringer i en nedgangskonjunktur

Permitteringer i en nedgangskonjunktur Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Permitteringer i en nedgangskonjunktur Av: Johannes Sørbø og Magne Bråthen Sammendrag En vesentlig del av veksten i den registrerte ledigheten det siste året kommer som følge

Detaljer

Framtidens arbeidsmarked. Victoria Sparrman SSB

Framtidens arbeidsmarked. Victoria Sparrman SSB Framtidens arbeidsmarked Victoria Sparrman SSB Buskerud fylkeskommune, Rådgiversamling 4. desember 2014 1 To rapporter: Tilbud Tidsperiode 2010-2030 2 To rapporter: Etterspørsel Tidsperiode 2010-2030 3

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING // NOTAT Arbeidsmarkedet nå - desember 2011 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra seksjon for Utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

\ $ kxej fdg\ `c^xe^ g b

\ $ kxej fdg\ `c^xe^ g b 0 10 20 30 40 50 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Ledere Ingeniør- og ikt-fag Undervisning Akademiske yrker Helse, pleie og omsorg Barne- og ungdomsarbeid Meglere og konsulenter Kontorarbeid Butikk- og salgsarbeid

Detaljer

Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft etter utdanning 2010-2030

Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft etter utdanning 2010-2030 Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft etter utdanning 2010-2030 ved Ådne Cappelen, Hege Gjefsen, Marit Gjelsvik, Inger Holm og Nils Martin Stølen Rapporter 48/2013, Statistisk sentralbyrå http://www.ssb.no/forskning/makroookonomi

Detaljer

Fremtidens arbeidsmarked

Fremtidens arbeidsmarked Fremtidens arbeidsmarked Nils Martin Stølen Statistisk sentralbyrå Konferanse om internasjonal rekruttering i et strategisk perspektiv, BI 26. oktober 2015 Omfang og sammensetning av innvandring har stor

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

NAV Rogaland. «Kort om arbeidsmarkedet i Rogaland» v/ Gustav Svane. «Muligheter i et arbeidsmarked i endring» v/ Kristin Gabrielsen

NAV Rogaland. «Kort om arbeidsmarkedet i Rogaland» v/ Gustav Svane. «Muligheter i et arbeidsmarked i endring» v/ Kristin Gabrielsen NAV Rogaland «Kort om arbeidsmarkedet i Rogaland» v/ Gustav Svane «Muligheter i et arbeidsmarked i endring» v/ Kristin Gabrielsen Det er viktig å se fremover, men også å ta et blikk bakover. Sysselsetting

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland

Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland Rogaland i dag høsten 2015 I arbeidsstyrken: 256 000 I utkanten av arbeidsstyrken og mottar livsoppholdsytelser: 22 000 Uførepensjon 9 000

Detaljer

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Fafo Østforums årskonferanse 2009 Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Frøydis Bakken, Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeidsmarkedet 2004-2008 Årsskiftet 2003/2004: arbeidsmarkedet

Detaljer

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning 3Voksne i fagskoleutdanning 3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning Fagskoleutdanninger er yrkesrettede høyere utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse 1. Utdanningene

Detaljer

«Litt om arbeidsmarkedet i Rogaland»

«Litt om arbeidsmarkedet i Rogaland» Studenttreff, 21.12.2015 «Litt om arbeidsmarkedet i Rogaland» Gustav Svane, NAV Rogaland LEDIGE STILLINGER I ROGALAND NAV registrerer ledige stillinger som blir annonsert i: Media Innmeldt direkte til

Detaljer

6. Arbeidsliv og sysselsetting

6. Arbeidsliv og sysselsetting 6. Arbeidsliv og sysselsetting Norsk arbeidsliv kjennetegnes av høy sysselsettingsgrad, dvs. at andelen som deltar i arbeidslivet er høyt, sammenliknet med andre land i Europa. Det er særlig inkludering

Detaljer

3Voksne i fagskoleutdanning

3Voksne i fagskoleutdanning VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I FAGSKOLEUTDANNING 1 kap 3 3Voksne i fagskoleutdanning Høsten 2013 tok 16 420 voksne fagskoleutdanning i Norge. 61 prosent var over 25 år. 111 offentlig godkjente fagskoler hadde

Detaljer

Norsk økonomi. Vol. 1, nr. 2 2012

Norsk økonomi. Vol. 1, nr. 2 2012 Norsk økonomi Vol. 1, nr. 2 2012 Konjunktursituasjonen internasjonalt og i Norge Prognoser for norsk økonomi Prognoser for boligmarkedet, nasjonalt og regionalt Analyse av petroleumssektoren, kraftmarkedet

Detaljer

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Indikatorrapport 2014 Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Innholdsfortegnelse Samfunnskontrakten for flere læreplasser... 3 Antall lærekontrakter... 4 Antall fag- og svennebrev... 7

Detaljer

Utdannes det riktig kompetanse for fremtiden? Torbjørn Hægeland, SSB 12. september 2014

Utdannes det riktig kompetanse for fremtiden? Torbjørn Hægeland, SSB 12. september 2014 1 Utdannes det riktig kompetanse for fremtiden? Torbjørn Hægeland, SSB 12. september 2014 1 Utdanning og økonomisk vekst Produktivitetsvekst gjennom teknologiske endringer (hvordan vi gjør ting) viktigste

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

Tilgang ledige stillinger. Kilde, fylke og yrke. En måned

Tilgang ledige stillinger. Kilde, fylke og yrke. En måned Om tabellene "Om statistikken - Ledige stillinger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Ledige stillinger". Kilde I alt 24 990 1 136 11 Offentlig utlyst 15 537 706

Detaljer

Om tabellene. April 2016

Om tabellene. April 2016 Hovedtall om arbeidsmarkedet. Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under

Detaljer

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon L a n d b r u k e t s Utredningskontor Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon Margaret Eide Hillestad Notat 2 2009 Forord Dette notatet er en kartlegging av verdiskapningen i landbruksbasert matproduksjon

Detaljer

3Voksne i fagskoleutdanning

3Voksne i fagskoleutdanning Kapitteltittel 3Voksne i fagskoleutdanning 1.1 Fagskoler og fagskoleutdanning Fagskoleutdanninger er yrkesrettede utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse. Utdanningene

Detaljer

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene. Sjeføkonom Inge Furre 23.

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene. Sjeføkonom Inge Furre 23. SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene Sjeføkonom Inge Furre 23. november 2011 Produksjonen er lavere enn før finanskrisen i flere store land

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008.

Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008. // NOTAT Svak økning i det legemeldte sykefraværet 1,2

Detaljer

NHOs kompetansebarometer 2015. Kompetansebehov blant NHOs medlemsbedrifter

NHOs kompetansebarometer 2015. Kompetansebehov blant NHOs medlemsbedrifter NHOs kompetansebarometer 2015 Kompetansebehov blant NHOs medlemsbedrifter Kort om kompetansebarometeret Årlig kartlegging av kompetansebehov i NHOs medlemsbedrifter Gjennomført av NIFU i februar 2015 18

Detaljer

Rekruttering av arbeidskraft i et lengre perspektiv

Rekruttering av arbeidskraft i et lengre perspektiv Rekruttering av arbeidskraft i et lengre perspektiv Høringsseminar for regional planstrategi for Sør-Trøndelag Trondheim 2011-12-16 Forskningsleder Håkon Finne SINTEF Teknologi og samfunn Regional utvikling

Detaljer

Indikatorrapport 2015

Indikatorrapport 2015 Indikatorrapport 2015 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser Fotograf Jannecke Sanne Normann Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Antall

Detaljer

Indikatorrapport 2016

Indikatorrapport 2016 Indikatorrapport 2016 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser Fotograf Jannecke Sanne Normann Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Antall

Detaljer

Nesten 12 000 personer ble registrert som deltakere ved 16 offentlig godkjente nettskoler i 2012/13.

Nesten 12 000 personer ble registrert som deltakere ved 16 offentlig godkjente nettskoler i 2012/13. VOX-SPEILET 201 NETTSKOLER 1 kap 8 8Nettskoler Nesten 12 000 personer ble registrert som deltakere ved 16 offentlig godkjente nettskoler i 2012/13. Hovedfunn 8 prosent av de som startet opplæringen i 2012/13,

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå - august 2015

Arbeidsmarkedet nå - august 2015 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN // NOTAT Arbeidskedet nå - august 215 Arbeidskedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er

Detaljer

20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen. Innovasjon og utvikling

20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen. Innovasjon og utvikling 20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen Innovasjon og utvikling Konkurransen er stor - globalisering Vi konkurrerer med virksomheter i hele verden hvor produksjonskostnadene er lavere enn i Norge

Detaljer

Lønnsstatistikk 2015 Arkitektbedriftene i Norge

Lønnsstatistikk 2015 Arkitektbedriftene i Norge Lønnsstatistikk 2015 Arkitektbedriftene i Norge Arkitektbedriftene i Norge Association of Consulting Architects in Norway Essendrops gt 3 Pb 5482 Majorstuen, N-0305 Oslo Tlf +47 22 93 15 00 post@arkitektbedriftene.no

Detaljer

5. Utdanning. Utdanning. Kvinner og menn i Norge 2000

5. Utdanning. Utdanning. Kvinner og menn i Norge 2000 Kvinner og menn i Norge 2000 Utdanning 5. Utdanning Utdanning har betydning for materielle levekår gjennom hele voksenlivet. For de aller fleste unge er den utdanningen de velger etter obligatorisk skolegang

Detaljer

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 Norges folkebibliotek - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 1 Norges folkebibliotek 2 Befolkning og bibliotek I oversikten er innbyggertall sett opp mot enkelte målbare bibliotekstall

Detaljer

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2014 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 12. desember 2014. Alle tall og beregninger

Detaljer

Norsk økonomi. Vol. 1, nr. 3 2012

Norsk økonomi. Vol. 1, nr. 3 2012 Norsk økonomi Vol. 1, nr. 3 2012 Konjunktursituasjonen internasjonalt og i Norge Prognoser for norsk økonomi Prognoser for boligmarkedet, nasjonalt og regionalt Analyse av petroleumssektoren, kraftmarkedet

Detaljer

Analyse av søkertall 2010

Analyse av søkertall 2010 Analyse av søkertall 2010 En analyse av søkertallene til videregående opplæring 2010/2011 viser at langt flere gutter enn jenter søker yrkesfaglige utdanningsprram. Forskjellen er særlig stor tredje året,

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016 // Rapport Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016 Innhold Forord... 2 1. Oppsummering og perspektiver... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Vurdering av fjorårets anslag... 6 2. Etterspørselen på arbeidsmarkedet...

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014 Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,

Detaljer

Saksframlegg. Bakgrunnen for saken: I denne saken orienteres det om utviklingen frem til slutten av juli 2015 med særlig fokus på

Saksframlegg. Bakgrunnen for saken: I denne saken orienteres det om utviklingen frem til slutten av juli 2015 med særlig fokus på Saksframlegg Arkivsak: 15/1539-1 Sakstittel: UTVIKLING I ARBEIDSMARKED Saken skal behandles av: Formannskapet K-kode: X61 &32 Rådmannens tilråding til vedtak: Formannskapet tar saken til orientering. Bakgrunnen

Detaljer

Arbeidsmarkedet nå - mai 2016

Arbeidsmarkedet nå - mai 2016 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN // NOTAT Arbeidsmarkedet nå - mai 216 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet

Detaljer

Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3

Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3 Om undersøkelsen Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3 1 Lønnsnivå blant Lederne 1.1 Lønn etter bransje Tabell 1.1: Årslønn Lederne 2013 etter bransje (n=2 915) Bransje Årslønn 2013 Antall

Detaljer

Presentasjon mai januar 2006 2010. Utarbeidet i samarbeid mellom Asplan Analyse og Partnerne bak Næringsbarometeret:

Presentasjon mai januar 2006 2010. Utarbeidet i samarbeid mellom Asplan Analyse og Partnerne bak Næringsbarometeret: Presentasjon mai januar 2006 2010 Sogn Bergen og Næringsråd Fjordane Utarbeidet i samarbeid mellom Asplan Analyse og Partnerne bak Næringsbarometeret: Samarbeid mellom ulike fagområder i to Vestlandsfylker

Detaljer

Oljen gir nytt lavpunkt i Vest

Oljen gir nytt lavpunkt i Vest RAPPORT 4-2014 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Oljen gir nytt lavpunkt i Vest REDUSERT OPTIMISME Vestlandsindeks når et historisk bunnivå. Dess mer oljeavhengig dess mindre optimistisk.

Detaljer

Pengepolitikken og perspektiver for norsk økonomi

Pengepolitikken og perspektiver for norsk økonomi Pengepolitikken og perspektiver for norsk økonomi Sentralbanksjef Svein Gjedrem Frokostmøte i Sparebank SR-Bank. mars Effektive valutakurser 99= GBP 9 8 NOK NZD 9 8 7 SEK 7 99 99 99 99 998 Kilde: EcoWin

Detaljer

Sysselsettingsutvikling etter arbeidssted. 4. kvt. 2008 4.kvt 2014. Fylker (Kilde: SSB 2015)

Sysselsettingsutvikling etter arbeidssted. 4. kvt. 2008 4.kvt 2014. Fylker (Kilde: SSB 2015) Sysselsettingsutvikling etter arbeidssted. 4. kvt. 2008 4.kvt 2014. Fylker (Kilde: SSB 2015) Side 2 Sysselsettingsutvikling etter arbeidssted. 4 kvt. 2008-4 kvt. 2014. Kommuner i Rogaland (Kilde SSB 2015)

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs

Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs Konkurranseevne, lønnsdannelse og kronekurs Innstilling fra Ekspertutvalget for konkurranseutsatt sektor 9. april 23 1 Utvalgets mandat skal vurdere: Konsekvenser av retningslinjene for finans- og pengepolitikken

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

Fylkesbygget 23.september 2010

Fylkesbygget 23.september 2010 Fylkesbygget 23.september 2010 Arbeidsmarkedet som premiss ved valg av yrke og utdanning - framtidig behov for arbeidskraft og kompetanse - kompetansesamfunnet og kvalifisering som arbeidsmarkedspolitisk

Detaljer

Et voksende næringsliv i nord trenger rett kompetanse. Regiondirektør i NHO Finnmark Marit Helene Pedersen Nordkalottkonferens, Kiruna 23.8.

Et voksende næringsliv i nord trenger rett kompetanse. Regiondirektør i NHO Finnmark Marit Helene Pedersen Nordkalottkonferens, Kiruna 23.8. Et voksende næringsliv i nord trenger rett kompetanse Regiondirektør i NHO Finnmark Marit Helene Pedersen Nordkalottkonferens, Kiruna 23.8.2014 Dette er NHO Norges største interesseorganisasjon for bedrifter

Detaljer

Fremtidens kompetansebehov

Fremtidens kompetansebehov Foto: Jo Michael Fremtidens kompetansebehov Christl Kvam, regiondirektør NHO Innlandet Næringslivets og kommune-norges største utfordring på sikt: skaffe kompetente folk [Presentasjonsheading] 22.01.2015

Detaljer

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2013 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 13. desember 2013. Alle tall og beregninger

Detaljer

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Vest Telemarks konferansen 2012 Offentlig sektor - Næringsliv

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Vest Telemarks konferansen 2012 Offentlig sektor - Næringsliv TELEMARK FYLKESKOMMUNE Vest Telemarks konferansen 2012 Offentlig sektor - Næringsliv Krise i Europa -Europa- Norge Telemark: Alt er relativt! Vekst i HELE Telemark! Ÿ Mine konklusjoner: Uforløst potensial.

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. MAI OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktbedriftene

Detaljer

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2015

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2015 // Rapport Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2015 Innhold Forord... 2 1. Oppsummering og perspektiver... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Vurdering av fjorårets anslag... 5 2. Etterspørselen på arbeidsmarkedet...

Detaljer

Analyse av søkertall 2011

Analyse av søkertall 2011 Analyse av søkertall 2011 Sammendrag Det var 204 543 søkere til videregående opplæring i offentlige skoler for skoleåret 2011-12 per 1. mars. Søkerne er fra 14 til 65 år, men mesteparten er mellom 16 og

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Arbeidsmarkedet nå - februar 2011 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra seksjon for Utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Figur 1. Antall sysselsatte i handels- og tjenestenæringene, næringsfordeling prosent, 4. kvartal 2014.

Figur 1. Antall sysselsatte i handels- og tjenestenæringene, næringsfordeling prosent, 4. kvartal 2014. Virkes arbeidsmarkedsbarometer viser i tall og fakta hvordan arbeidsmarkedet i handels- og tjenestenæringene ser ut. Hvem jobber der, hvor mye jobber de og hva særpreger disse næringene? Handels- og tjenestenæringene

Detaljer

Bedriftsundersøkelse

Bedriftsundersøkelse Bedriftsundersøkelse om AltInn for Brønnøysundregistrene gjennomført av Perduco AS ved Seniorrådgiver/advokat Roy Eskild Banken (tlf. 971 77 557) Byråleder Gyrd Steen (tlf. 901 67 771) NORGES NÆRINGSLIVSUNDERSØKELSER

Detaljer

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Asgeir Skålholt Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Overgangen mellom utdanning og arbeidsliv Studien Hvordan er egentlig forbindelsene mellom dagens yrkesfagprogrammer og det

Detaljer

Ordførertilfredshet Norge 2014

Ordførertilfredshet Norge 2014 Ordførertilfredshet Norge 2014 Sentio Research Norge AS Rapport Arve Østgaard og Gunn Kari Skavhaug 23.10.2014 Om utvalget Kjønn Frekvens Prosent Mann 1502 50 % Kvinne 1499 50 % Total 3001 FORDELING (prosent)

Detaljer

Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Norge

Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Norge Aksepterte årsaker til sykefravær holdninger i de fem nordiske landene - resultater for Norge - En undersøkelse for Nordisk Ministerråd - August/september 200 Innholdsfortegnelse Om undersøkelsen Akseptable

Detaljer

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16.

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015 Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. februar OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Produksjonsveksten

Detaljer

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere // Notat 2 // 2014 Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Av Johannes Sørbø Innledning Etter EU-utvidelsen i 2004 har

Detaljer

OVERSIKT. Ordrestatistikk, bygge- og anleggsvirksomhet, 2. kv. 1993: Boligbyggingen øker

OVERSIKT. Ordrestatistikk, bygge- og anleggsvirksomhet, 2. kv. 1993: Boligbyggingen øker OVERSIKT Ordrestatistikk, bygge- og anleggsvirksomhet, 2. kv. 1993: Boligbyggingen øker Ordretilgangen på boligbygg økte med 27 prosent fra 2. kvartal i fjor til samme tidsrom i år. Økningen omfattet både

Detaljer

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16.

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16. Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB CME 16. juni 2015 Internasjonal etterspørsel tar seg langsomt opp Litt lavere vekst i

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag, våren 2014

Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag, våren 2014 Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag, våren 2014 63 000 sysselsatte* 53 300 arbeidstakere* 1 850 arbeidsledige * arbeidssted i Nord-Tr.lag NAV, 31.10.2014 Side 1 3347 virksomheter i med 3 eller fler ansatte

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige (alder 15 til og med 74 år). Yrkesaktive er her definert

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

En av fem fortsatt arbeidsledige etter ni måneder

En av fem fortsatt arbeidsledige etter ni måneder Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 En av fem fortsatt arbeidsledige etter ni måneder Av: Sigrid My k l e b ø Sammendrag Av de som ble arbeidsledige i oktober 2008, var en av tre fortsatt registrert som i juli

Detaljer

6/94. Bygginfo. 1. juni 1994. Ordrestatistikk, BA-næringen, 1. kvartal 1994. Byggearealstatistikk, april 1994

6/94. Bygginfo. 1. juni 1994. Ordrestatistikk, BA-næringen, 1. kvartal 1994. Byggearealstatistikk, april 1994 Bygginfo 1. juni 1994 6/94 Ordrestatistikk, BA-næringen, 1. kvartal 1994 Mye boligrehabilitering Ordretilgangen på rehabilitering av boligbygg økte kraftig både i 4. kvartal 1993 og nå i 1. kvartal 1994

Detaljer

Markedsinformasjon 1. tertial 2015 Virke Byggevarehandel. Virke Analyse og Bransjeutvikling

Markedsinformasjon 1. tertial 2015 Virke Byggevarehandel. Virke Analyse og Bransjeutvikling Markedsinformasjon 1. tertial 2015 Virke Byggevarehandel Virke Analyse og Bransjeutvikling Virkes månedsstatistikk for byggevarehandelen viser en omsetningsvekst på 4,5 prosent for 1. tertial 2015 Omsetningstallene

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Næringsliv i skolen 20.06.2014. Merethe Storødegård, NHO Trøndelag

Næringsliv i skolen 20.06.2014. Merethe Storødegård, NHO Trøndelag Næringsliv i skolen 20.06.2014 Merethe Storødegård, NHO Trøndelag Våre landsforeninger NHO-bedriftenes politiske prioriteringer Hvilke rammebetingelser mener du er viktigst at NHO prioriterer? -Lavere

Detaljer

Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november

Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november Demografisk utvikling v/ Sissel Monsvold, OBOS Hva skal jeg snakke om? Befolkningsvekst og - prognoser Norge Regioner

Detaljer