Kommuneplanen for Vennesla

Transkript

1 Hefte 1 Kommuneplanen for Vennesla Samfunnsdel Høringsforslag 16. desember 2010 Vedtatt plan i kommunestyret Vedtak om offentlig høring i kommunestyret XX.XX.XXXX XX.XX.XXXX

2 Kommuneplanen består av en samfunnsdel (Hefte 1), beskrivelse av arealdel (Hefte 2A), planbestemmelser med retningslinjer til arealdel (Hefte 2B), konsekvensutredning av nye utbyggingsområder (Hefte 2C) og kommuneplankart. I tillegg er det utarbeidet et hefte med statistikk/grunnlagsmateriale for kommuneplanen (Hefte 3). INNHOLD HEFTE 1 1 Sammendrag Bakgrunn for kommuneplanen Innledning Lovverk Formålet med kommuneplanen Planprosess Hovedutfordringer/mål Kommunen som samfunnsutvikler Samfunnsutviklerrollen Vennesla sin plass i en region i vekst Sentrumsutvikling Næringsutvikling Bærekraftig utvikling miljø, klima Forebygging og samfunnssikkerhet Folkehelse og universell utforming Bolig- og tomtestruktur Kultur, idrett og friluftsliv Oppsummering mål samfunnsutvikling Kommunen som tjenesteyter Tjenesteyterrollen Kompetanse Forebygging Likestilling Skolestruktur Helse og omsorg Oppsummering mål - tjenesteyter Kommunen som arbeidsgiver Arbeidsgiverrollen Arbeidskraft Likestilling Oppsummering mål - arbeidsgiver Kommunen som eier og forvalter av fellesskapets verdier Eier- og forvalterrollen Økonomistyring Kommunen som eier Oppsummering mål - ressursforvalter Kommunen som forvaltningsorgan og lokaldemokrati Rollen som forvaltningsorgan og lokaldemokrati Saksbehandling Lokaldemokrati Oppsummering mål forvaltningsorgan og lokaldemokrati Vedlegg Foto: Bjørn O. Isaksen (side 6), Vennesla Tidende (side 10), Midt-Agder Friluftsråd (side 16), Vennesla kommune. Hefte 1. Kommuneplanens samfunnsdel Høringsforslag

3 1 Sammendrag Kommunens virksomhet er stor og omfatter mange sider ved folks hverdag. I kommuneplanarbeidet er det valgt å ikke si noe om alt men å fokusere på noen forhold som man mener det er svært viktig at kommunen arbeider med. Kommuneplanens samfunnsdel fokuserer på kommunens hovedutfordringer. Disse er i denne planen konsentrert til to hovedtema: Levekår Utvikling Gjennom plandokumentet er det synliggjort hvordan man gjennom kommunens ulike roller som samfunnsutvikler, tjenesteyter arbeidsgiver og forvalter, gjennom fastsatte mål og strategier for å nå disse, forhåpentligvis vil gjøre kommunen enda bedre på satsningsområdene. Kommuneplanen inneholder ikke konkrete tiltak. Dette må komme gjennom årlig budsjett og økonomiplanbehandling. 2 Bakgrunn for kommuneplanen 2.1 Innledning Kommuneplanen er kommunens overordnede styringsdokument. Planen består av en samfunnsdel og en arealdel. Planperioden er 12 år, men perspektivet og konsekvensene er lenger. Kommuneplanens samfunnsdel er en langsiktig plan, med bred samfunnsmessig tilnærming, som konkretiserer politiske mål, strategier og visjon for utviklingen av Vennesla kommune. Planen trekker opp visjon og mål for kommunen både som samfunn, som myndighet og som tjenesteyter. Den peker på behov på ulike samfunnsområder og sier noe om hvordan behovene kan dekkes, og den legger grunnlag for viktige prioriteringer og bruk av virkemidler. Planen tar utgangspunkt i noen av de viktige utfordringene vi står overfor. 2.2 Lovverk Plan- og bygningsloven pålegger kommunene å ha en samlet kommuneplan. Planen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver i kommunen. Kommuneplanen skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer, og revideres årlig. Økonomiplanen kan etter kommuneloven 44 inngå i handlingsdelen. Kommuneplanleggingen skal bygge på en realistisk vurdering av den forventede utvikling i kommunen, og av de økonomiske ressurser som vil stå til rådighet, slik dette framgår av økonomiplanen, jfr. kommuneloven 5. Handlingsdelen vil bli utarbeidet i etterkant, på grunnlag av kommuneplanens langsiktige del. Hefte 1. Kommuneplanens samfunnsdel Høringsforslag

4 2.3 Formålet med kommuneplanen Kommuneplanen skal synliggjøre de langsiktige linjene for utviklingen av Vennesla kommune frem mot år Samfunnsdelen innholder visjon, overordnede mål, strategier og prioriterte oppgaver for kommunen som; Tjenesteyter Samfunnsutvikler Arbeidsgiver Eier og forvalter av fellesskapets verdier Samfunnsdelen skal være retningsgivende for politisk og administrativt arbeid og utvikling innen disse feltene i planperioden. 2.4 Planprosess Gjeldende kommuneplan for Vennesla ble sist revidert og vedtatt 17. juni mai 2006 ble arealdelen revidert. Plan- og økonomiutvalget vedtok 28. oktober 2008 i sak 08/71, oppstart av ny revisjon av Kommuneplan for Vennesla Planprosessen har ført til at kommuneplanen blir gjeldende fra Planprogrammet som skal ligge til grunn for arbeidet med kommuneplanen, ble godkjent av kommunestyret 25. juni Våren og høsten 2009 ble det annonsert om muligheten for å komme med skriftlig innspill til kommuneplanen. Plan- og økonomiutvalget hadde høsten 2009 en todagers samling med idédugnad om viktige drivkrefter som vil påvirke Vennesla fram mot Med bakgrunn i resultat og føringer fra samlingen har rådmannen utarbeidet et forslag til form og innhold av kommuneplanens samfunnsdel. Kommunestyret hadde et arbeidsmøte høsten I møtet ble fire temaer vurdert; - Hvilke strategier bør Vennesla kommune ha for å møte de demografiske endringene i fremtiden. - Hvilke strategier og mål bør ligge i kommuneplanen for å møte levekårsutfordringen. - Vennesla kommune ønsker. Hvilke mål og strategier må ligge i kommuneplanen for å være en aktiv samfunnsutvikler. - Hvordan styrke Vennesla sentrum som kommunesenter og område for handel og service, samt bidra til fortsatt vekst i bygdesentrene på Skarpengland og Hægeland. Mange i administrasjonen har vært involvert i arbeidet med kommuneplan. Rådmannens ledergruppe har vært administrativ styringsgruppe. Prosjektgruppa har bestått av Eirik Aarrestad og Aslak Wegge. I tillegg til dette har det vært etablert arbeidsgrupper innenfor de ulike temafeltene i planen. Hefte 1. Kommuneplanens samfunnsdel Høringsforslag

5 3 Hovedutfordringer/mål Vennesla har en sentral posisjon i Kristiansandsregionen med kommunene Lillesand, Birkenes, Iveland, Kristiansand, Søgne og Songdalen. Regionen opplever en sterk utvikling og vekst, både innenfor næringsliv og folketall. Det er viktig at Vennesla har en aktiv og bevisst politikk i forhold til å ta del i og utnytte utviklingen positivt. Landsdelen som vi er en del av, har de siste årene kommet dårlig ut i flere undersøkelser som tar for seg forhold knyttet til levekår. Skoleresultatene er gjennomgående dårligere enn i landet for øvrig. Dette har gjort at hele landsdelen har fått et fokus på disse forholdene. Statistikkene viser at Vennesla kommune er blant de kommunene med størst utfordringer på disse feltene. Kommunen ønsker derfor gjennom kommuneplanen å rette et særlig fokus på noen områder som man ønsker å gjøre noe med. Disse områdene er: o Levekår likestilling/kompetanse/utdanning/oppvekstsvilkår o Utvikling befolkning/næringsutvikling Bakgrunnen for at vi ønsker å fokusere på disse punktene er at vi mener dette er grunnleggende områder som må bedres for å utvikle Vennesla til et godt sted for å bo og å skape vekst i. Innenfor disse temaene vil kompetanse, utdanning og likestilling være viktige satsingsområder. Hovedutfordringene vil være retningsgivende for kommunens ulike rolle som samfunnsutvikler, tjenesteyter, arbeidsgiver og ressursforvalter. Vår mål er å bedre kommunen på satsingsområdene. Hefte 1. Kommuneplanens samfunnsdel Høringsforslag

6 4 Kommunen som samfunnsutvikler 4.1 Samfunnsutviklerrollen Kommunen er en viktig premissleverandør for utvikling av lokalsamfunnet. Gjennom planarbeid og målrettet prioritering kan man legge til rette for å stimulere til ønsket utbygging, næringsutvikling og befolkningsvekst. Fokusområder og de viktigste faktorene i kommende kommuneplan blir her nærmere beskrevet Vennesla sin plass i en region i vekst o Vennesla ønsker å være en pådriver for positiv utvikling av næringsliv, boområder og fritidsaktiviteter i regionen. Vennesla kommune ligger sentralt i Agder med kort avstand til fly- og ferjetilbud. Til Kvadraturen i Kristiansand er det ca. 15 km fra sentrum av Vennesla. Sørlandsbanen går gjennom Vennesla, med stopp på Vikeland. Det er god bussforbindelse mellom Kristiansand og Vennesla. I tillegg går riksvei 9 gjennom sentrum av Øvrebø og Hægeland. Kommunen er en del av det interkommunale samarbeidsorganet Knutepunkt Sørlandet sammen med kommunene Lillesand, Birkenes, Iveland, Kristiansand, Søgne og Songdalen. Kommunene utgjør et felles bo- og arbeidsmarked for mer enn innbyggerne i regionen. Omtrent halvparten av arbeidstakerne i Vennesla utpendler til samarbeidskommunene. Utvikling av regionalt samarbeid er en stor utfordring. o Pådriver i arbeidet med å utvikle transportsystemet i regionen. o Arbeide for et godt utbygd veinett og kollektivtilbud i kommunen. o Delta aktivt i interkommunalt samarbeid i regionen. Hefte 1. Kommuneplanens samfunnsdel Høringsforslag

7 4.1.2 Sentrumsutvikling o Styrke Vennesla sentrum som kommunesenter og område for handel og service, og bidra til fortsatt vekst i bygdesentrene på Skarpengland og Hægeland. Vennesla sentrum har i løpet av de siste årene fått en styrket funksjon som kommunesenter, med kombinasjon av forretninger og boliger/leiligheter. Ved å etablere sentrum kombinert med boliger, er det ønskelig med aktivitet også etter forretningstid. Det er blitt attraktivt for godt voksne mennesker å flytte til sentrum. Sentrumsutviklingen har vært positivt for Vennesla, med økt etablering og økt handel. Sentrum trekker handlende og turister fra et større omland. Skarpengland er sentrumsområdet i Øvrebø. For handels- og servicefunksjoner og offentlig formål er det muligheter med utvidelse. Hægeland sentrum har godt med reservearealer til sentrumsfunksjoner. o Videreutvikle Vennesla sentrum som et sted for handel og service. o Fullføre opparbeidelsen av gågata i Vennesla. o Legge til rette for økt aktivitet i sentrum utover butikkenes åpningstid. o Gjennom arealpolitikk bidra til å styrke sentrene i kommunen. o Opparbeide Skarpengland sentrum i tråd med en ny reguleringsplan. o Utvikle Hægeland sentrum og bygda i samarbeid med Hægeland bygderåd og pågående bygdeutviklingsarbeid. o Utvikle Hunsøya slik at området supplerer dagens sentrum i Vennesla Næringsutvikling o Kommunen skal bidra aktivt til økt næringsutvikling. I likhet med andre kommuner er det flest sysselsatt innen tjenesteytende næringer og servicenæringer. Det er kun en liten del av næringen som produserer råvarer (jordbruk, skog, fangst og fiske). Sekundærnæringen (bearbeiding av råvarer) er noe høyere representert i Vennesla enn ellers i fylket. Den etablerte tradisjonelle storindustrien har de senere år gjennomgått omfattende rasjonalisering. Antall industriarbeidsplasser er betydelig redusert, og kravet til kompetanse er økt. o Vennesla skal legge til rette for nyskapning og vekst i nytt og eksisterende næringsliv gjennom prosjektledelse, rådgivning og møteplasser. o Tilstrebe et godt og variert tilbud på klargjorte næringsarealer. o Legge til rette for teknologibedrifter. o Samarbeid med nabokommunene om næringsutvikling i nordre del av kommunen, blant annet gjennom SMIA. o Videreutvikle næringspark-konseptet. o Prioritere næringssaker i den kommunale saksbehandlingen. o Legge til rette for å utvikle Støleheia som regionalt næringsområde. o Utvikle reiselivspotensiale. Hefte 1. Kommuneplanens samfunnsdel Høringsforslag

8 4.1.4 Bærekraftig utvikling miljø, klima o Bærekraftig utvikling skal legges til grunn for utvikling i Vennesla kommune. Klimaplan for Knutepunkt Sørlandet ble godkjent i I planen er det utarbeidet mål, strategier og handlingsplan. Kommunen skal gjennom planlegging og øvrig myndighets- og virksomhetsutøvelse stimulere og bidra til og gå foran i arbeidet for å redusere utslipp av klimagasser, sikre mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging. Kommunen har også et samfunnsansvar i forhold til å ta bevisste valg i forhold til etikk og solidaritet, for eksempel gjennom Fairtrade. o Søke å gjennomføre tiltak innenfor klima og miljø i tråd med vedtatt Klimaplan for Knutepunkt Sørlandet. o Øke avfallsgjenvinningen. o Arbeide for å bli Fairtrade-kommune. o Legge til rette for bruk av el-bil Forebygging og samfunnssikkerhet o Vennesla kommune skal være et trygt lokalsamfunn der samfunnssikkerhet og beredskap inngår i den ordinære kommunale planleggingen. Utfordringer rundt ferdsel på jernbane, vei, elv og drift av kommunal virksomhet er svært sentralt. Kommunen må sikre stabil produksjon av tjenester ved uønskede hendelser. Kommunen må gjennom samarbeid sikre ei bærekraftig utvikling og bruk av Otra-vassdraget. Det er viktig at bolig- og ferdselsområder langs jernbanen er trygge. Kommunen må ha et veinett som er trygt. o Det skal arbeides bevisst for å redusere sårbarheten for mennesker, miljø, økonomi og samfunnsviktige funksjoner. o Kommunen skal til enhver tid har en oppdatert kriseplan, hvor beredskapsplanene og kvalitetssikringen rulleres årlig. o Overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) og handlingsplan rulleres hvert andre år. o Beredskapsrådet samles årlig for å oppdatere medlemmene på lokalt samarbeid. o Kommunen øver årlig på praktiske ferdigheter i krisehåndtering. o Tas hensyn til kriminalitetsforebyggende tiltak i planlegging av nye utbyggingsområder. Hefte 1. Kommuneplanens samfunnsdel Høringsforslag

9 4.1.6 Folkehelse og universell utforming o Folkehelse og universell utforming skal inngå i kommunal planlegging. Vennesla kommune har gjennom flere år deltatt i folkehelsearbeidet. All forskning viser at folkehelse er et viktig element i forhold til levekår og trivsel. Prinsippet om tilgjengelighet for alle tas inn som et overordnet kriterium i planlegging på kommuneplannivå, slik at etterfølgende planer i størst mulig grad sikrer universell utforming. Konkret planlegging med tanke på tilrettelegging for tilgjengelighet vil i hovedsak skje i forbindelse med områderegulering eller detaljregulering. o Gjennom arealplanlegging skal det tilrettelegges for mulighet for fysisk aktivitet. o Det tilrettelegges for bruk av sykkel som transportmiddel til jobb, bolig og fritid. o Utvikle folkehelsearbeidet. o Universell utforming og tilgjengelighet for alle skal vektlegges for all planlegging Bolig- og tomtestruktur o Kommunen skal ha et differensiert bolig og tomtetilbud. Kommunen har de senere årene opplevd en stadig økende tilflytting. I kommuneplanen legges det opp til en befolkningsvekst på 1,5 %, noe som samsvarer med den veksten kommunen har opplevd de siste år. Det er viktig at denne veksten blir balansert i hele kommunen. En forutsetning for dette er at man til enhver tid har et variert tilbud av tomter og boliger i alle deler av kommunen. Det er viktig også å kunne tilby tomteområder med høy kvalitet og attraktiv beliggenhet, for å oppnå mål om bedring i levekår. o Fokus på høy kvalitet ved utvikling av nye boligområder. o Tilpasse boområder etter terreng. o Bevare grøntområder og grøntkorridorer. o Nye boligområder etableres slik at de støtter opp om eksisterende tettbebyggelse. o Legge til rette for begrenset spredt boligbygging i utvalgte deler av kommunen, jfr. arealdelen Kultur, idrett og friluftsliv o Kommunen skal ha et bredt kulturtilbud. Et bredt og differensiert kulturtilbud er en viktig del av det som gjør et sted til et godt sted å bo. Skal Vennesla kommune i årene som kommer framstå som et attraktivt sted å bo og flytte til, er det viktig at dette stadig videreutvikles. Bygging av nytt bibliotek/kulturhus er i så måte en viktig satsning. Hefte 1. Kommuneplanens samfunnsdel Høringsforslag

10 Samarbeid mellom profesjonelle kunstnere/instruktører og amatører i det frivillige kulturliv gir gode resultater. En god del av kulturlivet i kommunen drives i dag av frivillige, og dette bidrar til at kommunen har et kulturliv som involverer mange av innbyggerne. Den kulturelle skolesekken er viktig i arbeidet med å gjøre kommende generasjoner kjent med kulturen. Likeledes har kulturskolen vist seg å være en viktig aktør i tilretteleggingen av kultur for barn og unge. Vennesla kommune har en viktig regional historie knyttet til industrivirksomhet og tømmerfløtning. Kjennskap til denne historien er viktig å sikre for ettertiden, det være seg immaterielt og materielt. Setesdalsbanen og bedrifter er en viktig aktør i forhold til dette. o Utvikle kulturskolen med et bredt tilbud. o Videreføre og videreutvikle samarbeidet med frivillige organisasjoner. o Legge til rette for et aktivt og variert idretts- og friluftsliv, blant annet gjennom realisering av kommunedelplan for idrett og friluftsliv. o Videreutvikle Moonlight som kulturarena for ungdom. o Utvikle det nye biblioteket og kulturhuset. o Dokumentere og formidle kommunens industrihistorie. o Sammen med andre aktører bidra til å videreutvikle Setesdalsbanen som formidlingsarena for industrihistorie, blant annet gjennom forlenging av banen til Nomeland kraftstasjon. o I samarbeid med eieren utvikle Vigeland hovedgård og omgivelsene som kulturell arena og for tursime. 4.2 Oppsummering mål samfunnsutvikling o Vennesla ønsker å være en pådriver for positiv utvikling av næringsliv, boområder og fritidsaktiviteter i regionen. o Styrke Vennesla sentrum som kommunesenter og område for handel og service, og bidra til fortsatt vekst i bygdesentrene på Skarpengland og Hægeland. o Kommunen skal bidra aktivt til økt næringsutvikling. o Bærekraftig utvikling, sosialt, økonomisk og økologisk, skal legges til grunn for utvikling i Vennesla kommune. o Vennesla kommune skal være et trygt lokalsamfunn der samfunnssikkerhet og beredskap inngår i den ordinære kommunale planleggingen. o Folkehelse og universell utforming skal inngå i kommunal planlegging. o Kommunen skal ha et differensiert bolig- og tomtetilbud. o Kommunen skal ha et bredt kulturtilbud. Hefte 1. Kommuneplanens samfunnsdel Høringsforslag

11 5 Kommunen som tjenesteyter 5.1 Tjenesteyterrollen En av hovedoppgavene til kommunen er å yte best mulig tjenester til våre innbyggere. Svært mye av dette er styrt gjennom lover og forskrifter som er sentralt fastsatt. En svært stor andel av kommunens økonomi er knyttet til skole, barnehage og pleie- og omsorgsektor. Det er derfor viktig å ha et bevisst forhold til prioriteringer innenfor disse områdene Kompetanse o Økt utdanningsnivå i befolkningen. I Vennesla kommune har vi et ønske om at hvert barn skal kunne utvikle sine unike egenskaper optimalt. Både i barnehage og skole jobber vi mot samme mål; å fremme barns utvikling faglig og menneskelig gjennom omsorg, lek og læring. Vi ønsker å skape et helhetlig opplæringstilbud til våre innbyggere. Et av hovedmålene i kommuneplanen er å bedre levekårene i Vennesla. Pr er det 13.8 % av befolkningen som har høyere utdannelse, utdanningsnivået i Norge ligger på 27.3 %. Forskning på området viser at det er sammenheng mellom lav utdanning og andelen av uførepensjonering. Dette gjelder for unge så vel som for alle aldersgrupper. Videre viser forskningen at dersom en av foreldrene er ufør, dobles risikoen for egen uførepensjonering. Økt fokus på utdanningsnivå i befolkning blir derfor et viktig satsningsområde for å nå hovedmålet om bedre levekår. o Vennesla kommune etablerer nok barnehageplasser, slik at det er ledig kapasitet til fortløpende å ta inn barn etter søknad i løpet av året. o Samarbeid med Knutepunkt Sørlandet blant annet om kompetanseheving, grunnleggende ferdigheter, faglige nettverk, ekstern skolevurdering og felles kartleggingssystemer. o Fokus på et godt samarbeid mellom skole og hjem. o Sikre høy kompetanse av lærere og fagarbeidere. o God rådgivnings- og veiledningskompetanse. o Vennesla kommune skal være en aktiv pådriver for utvikling av Vennesla videregående skole. o Godt utbygd voksenopplæringstilbud. Hefte 1. Kommuneplanens samfunnsdel Høringsforslag

12 5.1.2 Forebygging o Vennesla kommune har samordnende tjenester internt med tidlig koordinert innsats. For å sikre barn og unge en best mulig oppvekst og utvikling, er det viktig at kommunale instanser har et koordinert og kvalitetsmessig godt tilbud på tjenestene. I alt forebyggende arbeid er tidlig innsats avgjørende for å sikre en god utvikling. Det er derfor viktig å ha gode og samordnede rutiner som ivaretar barns oppvekstvilkår fra fødselen av. o System og rutiner for koordinert internt samarbeid må stadig videreutvikles. o Det må utvikles verktøy som skal brukes til kartlegging og observasjon utført av ulike instanser, eks: jordmor, helsestasjon og barnehage. o Sikre gode system og rutiner for oppfølging og tiltak. o SLT-strukturen/kjernegrupper blir innarbeidet i alle alderstrinn Likestilling o Læringsmiljøet i barnehage og skole skal fremme likestilling og gi samme muligheter for gutter og jenter. Hvordan en lykkes med likestillingsarbeid er en viktig faktor for å sikre gode levekår. De synlig og usynlige barrierene som hindrer jenter og gutter i å ta utradisjonelle valg, må brytes ned. Likestilling og likeverd er like viktig for begge kjønn, og tiltak må rettes inn mot begge gruppene. o Ansatte har høy bevissthet rundt likestilling. o Likestilling skal ligge til grunn for all pedagogisk virksomhet. o Vennesla kommune utarbeider verktøy og metoder som sikrer at barn og unge kan ta aktive, gode og reflekterte valg Skolestruktur o En mest mulig hensiktsmessig og effektiv skolestruktur. Kommunen har i dag en desentral skolestruktur, med unntak av ungdomsskole i nedre Vennesla. Strukturen sikrer barna skoler i nærmiljøet, men er ut fra en ren økonomisk tenkning ikke den mest rasjonelle. De politiske avveininger vil være i skjæringspunktet mellom økonomi og nærhet til skolen. o Prognoser for elevtallsutvikling må følges nøye, og kommunens utbyggingstiltak i skolen må tilpasses denne utviklingen. o Dagens skolestruktur må til enhver tid være gjenstand for vurdering ut fra de økonomiske, miljømessige og pedagogiske utfordringer kommunen står overfor. Hefte 1. Kommuneplanens samfunnsdel Høringsforslag

13 5.1.5 Helse og omsorg o Helhetlige og effektive helse- og omsorgstjenester. Kommunens omsorgstjenester står ovenfor stadig nye utfordringer som er spennende, krevende og stadig i endring. Nye brukergrupper kommer til. Eksisterende brukergrupper endres i omfang og størrelse. Utfordringene ligger i evne og mulighet til å utføre oppgavene i et krysningspunkt mellom brukernes behov, juridiske retningslinjer nedfelt i lovverket, og de ressurser som er tilgjengelige til en hver tid både personalmessig og økonomisk. o Helse og omsorgstjenestene skal gis på et faglig forsvarlig nivå, tilpasset den enkelte bruker. o Hjemmetjenester skal prioriteres. Det skal legges til rette sånn at den enkelte er mest mulig selvhjulpen og skal kunne bo i sitt eget hjem. o Ny teknologi skal tas i bruk og utnyttes slik at vi får en mest mulig effektiv tjeneste. o Tjenestene kan ikke utføres av kommunen alene. En må søke å styrke frivilling engasjement fra familie, lokalsamfunn, organisasjoner o.a. o Ha fokus på den enkeltes behov og komme tidlig inn med tilrettelegging i hjemmet. o Legge til rette for at brukere kan delta med sine ressurser. 5.2 Oppsummering mål - tjenesteyter o Økt utdanningsnivå i befolkningen. o Vennesla kommune har samordnende tjenester internt med tidlig koordinert innsats. o Læringsmiljøet i barnehage og skole skal fremme likestilling og gi samme muligheter for gutter og jenter. o En mest mulig hensiktsmessig og effektiv skolestruktur. o Helhetlige og effektive helse- og omsorgstjenester. Hefte 1. Kommuneplanens samfunnsdel Høringsforslag

14 6 Kommunen som arbeidsgiver Vi er stolte over egen arbeidsplass og kommunen! 6.1 Arbeidsgiverrollen Det er kommunestyret som har det overordnede arbeidsgiveransvaret. Den daglige forvaltningen av dette ansvaret er delegert til rådmannen Arbeidskraft o Være en attraktiv arbeidsgiver som klarer å rekruttere nok arbeidskraft. Ha kvalifiserte og motiverte ansatte. Vennesla kommune har ca ansatte. De ansatte er kommunens viktigste ressurs i forhold til å levere gode tjenester til kommunens innbyggere. En av de viktigste utfordringene fremover vil være å rekruttere og beholde dyktige og motiverte medarbeidere. Kommunens arbeidsgiverpolitikk skal bidra til at vi lykkes med denne viktige oppgaven. For å kunne yte gode tjenester er det svært viktig til en hver tid å kunne rekruttere riktig kompetanse, riktig person på rett plass. I den sammenheng er kvaliteten på ansettelsesprosessen avgjørende. Organisasjonen må inneha høy kompetanse på hvordan dette kan kvalitetssikres på en god måte. Kompetanseutvikling blant ansatte vil være av stor betydning for å kunne yte tidsriktige og gode tjenester. Senioransatte er en viktig ressurs. Både i forhold til arbeidskraftbehovet og i forhold til den erfaringskompetansen som de besitter. Et av de viktigste tiltakene er i denne sammenheng er å gi arbeidstakerne en virkelig opplevelse av at fortsatt yrkestilknytning er ønsket av arbeidsgiver. o Tydelig ledelse og god organisasjonskultur. o Målrettede strategier for opplæring og avlønning av ansatte. o Skape større fagmiljø gjennom interkommunalt samarbeid. o Velferdstiltak som bidrag til positivt arbeidsmiljø. o Fleksible arbeidstidsordninger. o Profilering og omdømmebygging. o Ta i bruk ny teknologi for å møte behovet for økt arbeidskraft. o Sikre riktig og nødvendig kompetanse gjennom gode prosesser i ansettelser. o Beholde erfaringskompetanse og viktig arbeidskraft. o Lederutviklingsprogram og mentorordning. Hefte 1. Kommuneplanens samfunnsdel Høringsforslag

15 6.1.2 Likestilling o Vennesla kommune ønsker at kommunens ansatte skal gjenspeile befolkningens sammensetning. Det er viktig at kommunen som kommunens største arbeidsgiver gjenspeiler befolkningens sammensetning. Dersom det til en ledig stilling er søkere med ikkevestlig bakgrunn som fyller de formelle kvalifikasjonskrav, skal disse innkalles til intervju. o Vi ønsker minst 40 % av begge kjønn blant de ansatte, totalt og fordelt på yrkesgrupper. o Som IA-bedrift ønsker vi å legge til rette for funksjonshemmede ansatte. o Tilstrebe økte stillingshjemler. 6.2 Oppsummering mål - arbeidsgiver o Være en attraktiv arbeidsgiver som klarer å rekruttere nok arbeidskraft. Ha kvalifiserte og motiverte ansatte. o Vennesla kommune ønsker at kommunens ansatte skal gjenspeile befolkningens sammensetning. Hefte 1. Kommuneplanens samfunnsdel Høringsforslag

16 7 Kommunen som eier og forvalter av fellesskapets verdier 7.1 Eier- og forvalterrollen Kommunen har et etisk og moralsk ansvar for å drive en virksomhet som sikrer bærekraftig utvikling av fellesskapets verdier og en god økonomistyring Økonomistyring o Vennesla kommune skal preges av god økonomistyring og ha økonomisk handlefrihet. Økonomisk handlefrihet er en forutsetning for å være en kommune i utvikling. For å måle kommunens økonomiske handlefrihet brukes en del nøkkeltall. Netto driftsresultat er et begrep i regnskapet som sier hvor stor del av årets overskudd kommunen kan investere for eller spare til senere bruk. Det er viktig at kommunen har noen oppsparte midler for å ta høyde for svingninger i økonomien, og for å møte tider med stramme økonomiske rammer. Kommunens gjeldsbelastning påvirker den økonomiske handlefriheten, og det er derfor hensiktsmessig å ha som mål å redusere kommunens lånegjeld. Dette gjøres ved å ha et mål for hvor stor andel av kommunens investeringer som skal finansieres ved egenkapital eller tilskudd. For at kommunen skal kunne betale de løpende forpliktelsene er det viktig å ha en god likviditet. Et vanlig mål på likviditeten er at kommunens mest likvide midler (omløpsmidler, dvs. kasse, bankinnskudd, kortsiktige fordringer) er dobbelt så store som kommunens kortsiktige gjeld. o Tilstrebe netto driftsresultat på minimum 3 % av driftsinntektene. o Egenfinansiering av investeringer bør være minimum 30 %. o Lånegjeld bør ikke overstige 70 % av driftsinntektene. Hefte 1. Kommuneplanens samfunnsdel Høringsforslag

17 7.1.2 Kommunen som eier o Vennesla kommune skal sikre en bærekraftig forvaltning av fellesskapets verdier. Kommunen har eiendommer, eiendeler, eierandeler mv. som skal forvaltes til beste for fellesskapet og holdes i hevd til senere generasjoner. o Ivareta bygg, anlegg og eiendeler på en god måte. o Forvalte finanskapitalen slik at kommunen oppnår en konkurransedyktig avkastning innenfor definerte krav til likviditet og risiko. o Ha en klar eierstrategi for hver eierposisjon kommunen har. 7.2 Oppsummering mål - ressursforvalter o Vennesla kommune skal preges av god økonomistyring og økonomisk handlefrihet. o Vennesla kommune skal sikre en bærekraftig forvaltning av fellesskapets verdier. Hefte 1. Kommuneplanens samfunnsdel Høringsforslag

18 8 Kommunen som forvaltningsorgan og lokaldemokrati 8.1 Rollen som forvaltningsorgan og lokaldemokrati Kommunen er ansvarlig for forvaltning av en rekke lover og forskrifter. Disse forvaltes i samspill mellom politikk og administrasjon Saksbehandling o Korrekt og effektiv saksbehandling i henhold til forvaltningslovens bestemmelser og øvrig lovverk. Riktig saksbehandling er en forutsetning for at innbyggerne skal ha tillit til kommunen som forvaltningsorgan. Det er derfor viktig at man har et bevisst forhold til dette. o Gjennom gode rutiner sikre rettssikkerhet og likebehandling. o Sørge for at man har oppdatert og god kompetanse innen saksbehandling. o Opptre med respekt og imøtekommenhet Lokaldemokrati o Vennesla kommune skal ha et aktivt lokaldemokrati. Et aktivt lokaldemokrati er viktig for utviklingen av kommunen. Involvering av innbyggerne er nødvendig for å sikre troverdighet og tillit til den kommunale forvaltningen. Det er også viktig at innbyggerne er med på å stake ut kursen for kommunens utvikling. Det er derfor ønskelig med bred deltakelse i de lokaldemokratiske prosessene. o Øke interessen for og deltakelsen i kommunepolitikk. o Legge til rette for lokalt engasjement og involvering. Hefte 1. Kommuneplanens samfunnsdel Høringsforslag

19 8.2 Oppsummering mål forvaltningsorgan og lokaldemokrati o Korrekt og effektiv saksbehandling i henhold til forvaltningslovens bestemmelser og øvrig lovverk. o Vennesla kommune skal ha et aktivt lokaldemokrati. 9 Vedlegg Diverse statistikk (hefte 3) Hefte 1. Kommuneplanens samfunnsdel Høringsforslag