RAPPORT ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER LONGYEARBYEN PLANOMRÅDE 2012

Transkript

1 RAPPORT ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER LONGYEARBYEN PLANOMRÅDE 2012 Kristin Foosnæs Longyearbyen,

2 Bilder fremside Øverst til venstre Bilde nr Registrering av revefelle A i Endalen. Bildet er tatt mot Ø. Foto: IS. Midten til venstre Bilde nr. 6. Stolpefundamenter ved kirken (A ), tatt mot SV. Foto: KF. Midten til høyre Bilde nr Taubanelinje 3 (A158619) mot V. Foto: KF. Nederst til venstre Bilde nr Gruve 2b (A136716). Bildet er tatt mot S. Foto: IS. Nederst til høyre Bilde nr Tysk flyvrak, Adventdalen (A158576). Foto: IS. 2

3 Innhold Innledning... 5 Undersøkelsesområdet... 5 Historisk riss... 6 Tidligere registreringer... 6 Metode... 7 Prioriteringer... 8 Resultater... 8 Longyeardalen... 8 Adventdalen med sidedalfører Vestpynten - Hotellneset Bjørndalen Bjørndalen-Blomsterdalen Blomsterdalen Hiorthhamn Advent City Hva gjenstår Litteratur Andre kilder Appendix

4 4

5 Innledning Målet har vært å registrere, dokumentere og innarbeide alle kjente automatisk fredete kulturminner i Longyearbyen planområde i den nasjonale kulturminnedatabasen Askeladden. Arbeidet har bestått i overflateregistreringer og kontroll av tidligere målt geometri, men er ikke å anse som en fullstendig systematisk registrering av planområdet. En viktig del av arbeidet har vært å dokumentere kulturminnenes tilstand på det nåværende tidspunkt. Før registreringen var 42 lokaliteter registrert i Askeladden. Etter endt arbeid er det 136 lokaliteter i databasen. I hovedsak er det kulturminner knyttet til gruvedrift, bosetning og fangst som er registrert. I tillegg er stående bygninger som er automatisk fredete kartfestet. Stående bygninger og øvrige moderne installasjoner som ikke er automatisk fredete, men som har verneverdi, er også registrert i databasen. Undersøkelsesområdet Undersøkelsesområdet er avgrenset geografisk til Longyearbyen planområde, med unntak av Vindodden. Planområdet måler til sammen 242 km 2. Områder med kjente kulturminner som er befart er Longyeardalen, Adventdalen, Hiorthhamn, Advent City, Hotellneset, Blomsterdalen og Bjørndalen. Fig. 1. Undersøkelsesområdet. Longyearbyen arealplanområde, med unntak av Vindodden. Kartgrunnlag: Geovekst Svalbard. Kartframstilling: Kristin Foosnæs, Sysselmannen på Svalbard. 5

6 Historisk riss Gjennom 400 år har mennesker satt spor etter seg ved Isfjorden, som er den største og videste fjorden på Spitsbergen. Fortidens virksomhet har vært knyttet til spesialiserte produkter som fikk verdi ved omsetning i et marked. Oppholdene var i all hovedsak midlertidige. I de ytre områdene av Isfjorden er det spor etter hvalfangsten som ble drevet på og 1700-tallet. Etter hvert tok russiske pomorer, som var overvintrende pelsjegere, over området. Tuftene etter fangststasjonene deres er å finne flere steder langs fjorden. Området har også vært besøkt av norske fangstfolk, som ferdes særlig aktivt i de innerste fjordene. Det er derimot utvinning av kullressursene, som i denne regionen hovedsakelig finnes i bergarter fra tertiær, som har preget aktiviteten. Til tross for tidlig kjennskap til kullforekomstene var det først på tallet at den økonomiske utnyttelsen startet og de første faste bosetningene ble etablert. De viktigste kullfeltene i området rundt Isfjorden regnes som Barentsburg, Grumantbyen, Longyearbyen, Advent City/Hiorthhamn og Pyramiden. Pionertiden ble innledet i 1899 da ishavsskipper Søren Zachariassen brøt den første skipslasten med kull på Bohemanneset, på vestsiden av Isfjorden. Bedre kullfløtser fantes ved Adventfjorden, der The Spitsbergen Coal and Trading Company Ltd. startet kulldrift i Advent City i Materiell og bebyggelse ble flyttet til Hiorthhamn i Her drev A/S De Norske Kulfelter Spitsbergen gruven til virksomheten ble innstilt i På sørsiden av Adventfjorden etablerte Arctic Coal Company Gruve 1a i 1906; anlegg og eiendommer ble i 1916 overtatt av Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS. Longyear City ble grunnlagt som følge av kulldriften, og byen har ekspandert og tilpasset seg den stadige opprettelsen av nye gruver helt til Gruve 5 ble anlagt i Perioden representerer et midlertidig tilbakesteg, da byen ble evakuert og senere brent ned. For mer om kulldriften på Svalbard, se Brugmans sammenstilling (2012). For et dypere dykk i Longyearbyens historie henvises til Reymerts temahefte (2013). Tidligere registreringer De fleste kulturminnene i planområdet har vært kjent fra før. På Svalbard startet regulære registreringer først i 1976 (Helberg 1998). Ulike deler av området Isfjorden er siden denne tid registrert av Tromsø Museum, der prosjektene har tatt utgangspunkt i forskjellige sider ved det arkeologiske materialet. Longyearbyen ble gjenstand for registreringer i 1988 av Gisle Løkken, der fokus lå på å skaffe oversikt og gjøre en vurdering av det gamle bygningsmiljøet og anlegg knyttet til gruvedriften (Løkken 1988). Longyearbyen omfattes av en egen verneplan for det teknisk-industrielle kulturmiljøet i byen med omegn. Arbeidet med den første planen var ferdig i 1999, og en ny plan ble fremlagt i 2010 (Knudsen & Tokle Yri 2010). Gruvemiljøet i byen, samt Hiorthhamn med Advent City og de tyske flyvrakene er blant de høyprioriterte kulturmiljøene i Kulturminneplan for Svalbard (Dahle et al. 2000) og i utkast til ny plan (p.t. under utarbeidelse). Et større registreringsarbeid ble gjort av Bjørn Ramberg for tidligere Svalbard Samfunnsdrift i Målet med kartleggingen var å kunne fastsette vernesoner for automatiske og vedtaksfredete kulturminner for å lette rulleringen av overordnet arealplan. Kulturminnene ble målt inn med en Trimble 5603 DR200+ totalstasjon med tilhørende prismer, men ble verken beskrevet eller fotografert. Registreringene omfattet i hovedsak faste kulturminner og bygningsstrukturer, og ikke løse gjenstander (Ramberg 2005). Det har i tillegg foregått et omfattende internasjonalt arbeid når det gjelder kulturminner knyttet til amerikanernes tid på Svalbard. Det gjelder i hovedsak dokumentasjon av Gruve 1a, 6

7 men innbefatter også Gamle Longyearbyen og Advent City (LASHIPA 1, Aalders et al. 2007). Flere av resultatene fra disse undersøkelsene er publisert i master- og doktorgradsavhandlinger (DePasqual 2009, Hartnell 2009). Svært få av de tidligere registrerte kulturminnene er lastet inn i Askeladden; der de har vært registrert er de lagt inn med punktgeometri og lite eller ingen informasjon om selve kulturminnet eller kulturmiljøet. Samtlige kulturminner som er omtalt i verneplanen for det teknisk-industrielle miljøet var registrert i databasen. Før årets registreringer tok til var 42 kulturminnelokaliteter registrert i arealplanområdet Longyearbyen i databasen (Vedlegg 1). Metode Feltarbeidet ble gjennomført i perioden av feltleder Kristin Foosnæs (KF) og feltassistent Ingvild Sjøbakk (IS). Etterarbeidet har foregått i perioden Datasettet fra innmålingsarbeidet i har dannet grunnlaget for registreringen. De målte kulturminnene ble oppsøkt og geometrien kontrollert, og kulturminnet ble videre dokumentert ved hjelp av beskrivelser og foto. Tilstand er likeledes dokumentert. I tillegg er det gjennomført regulære overflateregistreringer, der kulturminner som ikke tidligere har vært kartfestet har blitt målt inn og dokumentert. Det presiseres at det ikke har vært en systematisk registrering av hele planområdet. Til arbeidet har det vært benyttet en håndholdt GPS av typen Getac Nautiz X7 og et Panasonic Lumix DMC-FT3-kamera. Registreringsarbeidet forløp smertefritt, bortsett fra at det i noen tilfeller var vanskelig å gjenkjenne tidligere målte enkeltpunkter uten tilknytning til større strukturer, siden GPS en ikke er helt nøyaktig i forhold til målingene foretatt med totalstasjon. Tidligere målte punkter og linjer har blitt digitalisert til flater ved hjelp av ArcGIS og/eller direkte i Askeladden. Kulturminner som tidligere var registrert med punkter i Askeladden ble endret slik at de nå har flategeometri i de tilfellene de ikke ble kartfestet i felt. I tillegg er det tilføyd utdypende informasjon om kulturminnene. Der lokalitet allerede har vært opprettet i Askeladden har disse vært forsøkt benyttet, men det er lagt til flere lokaliteter der det var hensiktsmessig ut fra kulturminnetype og geografisk og/eller topografisk beliggenhet i landskapet, til tross for at kulturminnene tilhører det samme kulturmiljøet. Det gjelder for eksempel Hiorthhamn, området rundt taubanesentralen i Longyearbyen og spor etter den eldre bergverksdriften ved nye Gruve 3, som spenner i område fra denne og mot Blomsterdalen. Etterarbeidet med digitalisering og innlasting av data i Askeladden har tatt mye tid, og er i tillegg vanskeliggjort ved at det har vært problemer med databasen. Dette gjelder særlig lagring av geometri, både på lokalitets- og enkeltminnenivå. Da det p.t. ikke er mulig å endre sikringssonene i databasen, har alle kulturminnene blitt lagret med en automatisk generert sikringssone på 100 m. Det gjøres oppmerksom på at man må legge sikringssonene i de vedtatte arealplanene til grunn ved saksbehandling. Kart og datafiler fra innmålingsarbeidet er lagret på områdene: G:/Miljøvernavdeling/Kulturminnevern/Prosjekter/Longyearbyen arkeologisk reg 2012/GIS/Kartdata og K:/Temadata/Kulturminner/Bosetninger/Longyearbyen/Longyearbyen Kristin Foosnæs Bildene er katalogisert kronologisk (Vedlegg 3) og lagret i Sysselmannens Fotoweb. 7

8 Prioriteringer Som nevnt innledningsvis har målet vært å dokumentere alle automatisk fredete kulturminner i Longyearbyen planområde. Siden de allerede innmålte kulturminnene har dannet grunnlaget, er det i hovedsak områder med stor tetthet av målinger som har blitt prioritert. Det er i det umiddelbare området rundt selve Longyearbyen at de fleste kulturminnene har vært målt og derfor har en stor del av innsatsen blitt konsentrert her. I tillegg ble området rundt Gruve 3, Hiorthhamn og Advent City undersøkt. Resultater I løpet av feltarbeidet er totalt 308 enkeltminner registrert. Av disse er 183 lastet inn i Askeladden, se Vedlegg 2. Det har ført til at det pr. nå er 136 registrerte lokaliteter med 602 enkeltminner i Longyearbyen arealplanområde i databasen. Under følger en kort oversikt over områdene og typer kulturminner som er registrert. Se fotoog strukturlister for fullstendig oversikt (Vedlegg 2, 3). Automatisk fredete bygninger er også listet i Vedlegg 4. Det gjøres oppmerksom på at enkelte «Reg ID»-nummer mangler i strukturlisten på grunn av eksisterende innmålinger og/eller avskrevne strukturer. Alle nummer med prefiks A henviser i det følgende til lokalitetens identifikasjonsnummer i Askeladden. Longyeardalen Hovedtyngden av kulturminner i arealplanområdet finnes i Longyearbyen, med totalt 43 lokaliteter (Fig. 5). De spenner fra gruveminner til bosetningsområder. Lokaliteten Sjøområdet (A136723) omfatter to stående bygninger og et fundament. Transporten (A ) og en lagerbygning (A ) er med sannsynlighet oppført i tiden Fundamentet (A ) er rester etter Arctic Coal Companys (heretter forkortet ACC) lager nr. 2. Rester av to lignende fundamenter omtrent 215 m SØ for A er registrert som A under lokaliteten Fundament. Det er ukjent hvilke bygninger dette har vært. Området omfatter også et tankanlegg (A136821) bestående av 6 moderne tanker, og gammelkaia (A136722), der rester av påler fra utlastingskaia som ble bygget i 1907 er inkorporert i den nye. I havnen er det i tillegg registrert et funn av en 15 m lang pram (A137436). Andre kulturminner knyttet til infrastruktur i nedre del av dalen er rester av tre kavlbroer (A159195, A og A159238). Berzeliusriggen (A158555) er en oljerigg med hus, plattform og boretårn. Den er ikke automatisk fredet. Like ved polarhotellet ligger en kanonstilling (A156682), som ble arkeologisk undersøkt i Utgravningen ga to mulige løsninger på hvordan stillingen kan ha sett ut (Helberg 1998). Restene av kanonstillingen er fortsatt fredet. Området ved Taubanesentralen er rikt på kulturminner. Disse er fordelt på flere lokaliteter. Taubanesentralen er registrert som enkeltminne under Taubaneanlegget fra Adventdalen til Skjæringa (A ), som inneholder vedtaksfredete kulturminner i form av taubanebukker og -lager, samt stramme- og vinkelstasjoner innover i Adventdalen. Like ved er lokalitet Arresten registrert (A160299). Det er uthuset fra Ingstads sysselmannsgård fra 1934 og er også i dag en del av Sysselmannsgården. Det har en tid vært brukt som arrest. Den gamle 8

9 kraftstasjonen (A136720) omfatter den stående kraftstasjonen fra 1921, deler av et kulltransportanlegg og fundamenter til bane fra Taubanesentralen til stasjonen. Lokaliteten Område ved Taubanesentralen (A159015) ligger på nordsiden av sentralstasjonen og inneholder restene av en lastekran, jernbanetraseer, diverse fundamenter og tufter med ukjent funksjon. Lokaliteten omfatter også en mur som kan stamme fra den eldste kraftstasjonen bygget av ACC (A ). Lokaliteten Tankanlegg (A158886) inneholder tre ståltanker og tre bunkersfundamenter. Samtlige er ikke-fredete kulturminner. Fra taubanesentralen fører det taubaner til hver av gruvene; til sammen har det vært 6 baner. Bane 1a fører til Gruve 1a og består av wire og 10 steinfundamenter til taubanebukker (A159054). Selve anlegget Gruve 1a, også kalt Amerikanergruva (A136713), som ble anlagt i 1906, omfatter restene av en kullsilo, lastestasjon og gruveåpning. Anlegget fremstår som særs forfallent. I bane 1b er det stående taubanebukker (A158657). Banen ble bygget i 1939 og er den eldste bevarte banen i Longyearbyen. Det er lite igjen av Gruve 1b (A136715), der produksjonen startet i 1939; det meste av daganlegget ligger i en fylling nedenfor gruveanlegget. I tilknytning til gruven er det registrert en rekke åpninger i fjellsiden mot fjorden (A ), hvorav én er en prøvestoll (A159243). Til gruven hører også en tørrmurskonstruksjon med ukjent funksjon (A159235) og en steinknuser/-sorterer (A158665). Nedenfor Gruve 1b ligger Sverdrupbyen (A158997), som ble anlagt på slutten av 1930-tallet samtidig med at gruven ble klargjort. I 1985 ble bydelen benyttet som øvingsobjekt i en brannøvelse (Knudsen & Tokle Yri 2010). Lokaliteten omfatter i hovedsak tufter til arbeiderog stigerboliger, en stående arbeidermesse (A ) og rester av gangbro til Nybyen (A ). I tillegg er det her en demning som har rommet et vannreservoar (A ), samt et okkupasjonsmerke tilhørende Arctic Coal Company (A ). Mellom Huset og Nybyen er det registrert to ikke-fredete rørgater. Rørgaten mellom Huset og Nybyen er dekket av bøyde jernplater (A136817), mens rørkassene i Nybyen består av tre og papp (A136818). Rørkassene på disse strekningene er fra før Selve Nybyen ble anlagt i 1946, og det er her registrert én lokalitet. Bygningen Snekkerverkstedet (A160184) er en ferdigbrakke fra den svenske leverandøren Lenhovda. Byggingen ble trolig påbegynt i

10 Fig. 2. Tuft A i lokalitet Gamle Longyearbyen. Dette er trolig restene av messebygningen. Bildet er tatt mot S. Foto: KF. Banen til Gruve 2a består av betongfundamenter til fire taubanebukker, registrert som A158987, mens bane 2b består av både fundamenter og stående bukker (A158986). Vinkelstasjonen ved Melkeveien er også registrert i denne lokaliteten. Oppfaring i Gruve 2a (A136714) startet i 1913 og produksjonen ble iverksatt i Ved gruven er det bevart rester av et lasteanlegg, en fjellconveyor og dagåpninger, samt en fjellheis. Anlegget omfattes av passivt vern og står til forfall. I tilknytning til gruven er en gjenrast gruveåpning ca. 100 m NØ for denne registrert som en egen lokalitet (A159014), samt tre gruveåpninger med steinog kulltipper og rester av jernbanetraseer (A159009). Sistnevnte kulturminner er digitalisert fra ortofoto. I tillegg er dagåpning A en egen lokalitet. Gruve 2b (A136716), anlagt i 1937, er det eneste daganlegget i Longyeardalen som er tilnærmet komplett, og inneholder blant annet rester av fjellheis, stoll, lastestasjon, silo, kontorer, smie og lager. Det er godt bevart, men blir i stadig dårligere forfatning. Deler av anlegget er tidligere forsterket, med utbedring av tak og vinduer. I verneplanen er det anbefalt at det iverksettes forfallshemmende tiltak raskt (Knudsen & Tokle Yri 2010). Flere gruveåpninger hører også til denne gruven, der to lokaliteter er registrert i basen (A159915, A159917). Lokalitet Gruveåpning, Gruve 2b (A159917), som ligger ca. 160 m S for A159915, består av en gjenrast dagåpning, rester av skinnegang, en tippeanordning for gruvevogner og en steintipp. Anlegget ligger foran morenen til Larsbreen. Innerst i Longyeardalen ligger Gruve 4 (A136815), der restene omfatter gruveinnslag og -åpning, jernbanetraseer, tufter og steintipper. Oppfaringen i dette anlegget startet først i 1954 og anlegget er ikke fredet. 10

11 Lokalitet Gamle Longyearbyen (A159017) omfatter området fra Skjæringa til og med fjellheisen til Gruve 1a, som ligger ca. 800 m lengre SV. Restene av Gamle Longyearbyen består i hovedsak av tufter i form av stolpefundamenter, grunnmurer av stein eller støpt masse, samt veitraséer. Bosetningen ble påbegynt i 1906 og ekspanderte i takt med utviklingen av gruvevirksomheten. Byen ble angrepet blant annet av den tyske slagkrysseren Scharnhorst og satt i brann 8. september Det er gjort forsøk på å identifisere de ulike tuftene ved bruk av gamle kart (jfr. kart fra 1913) og bilder, men arbeidet er vanskeliggjort siden sporene representerer rester etter flere faser med byggeaktivitet. Til tross for at byen ble hardt angrepet står likevel en håndfull bygninger fra tiden før 2. verdenskrig tilbake. I denne lokaliteten er det lagt inn fem stående bygninger: Posthuset (A ), Ahlmannkåken (A ), Mellageret (A ), Bakeriet (A ) og Bergmesterboligen (A ). Sistnevnte har usikker datering. Fjellheisen som fører til Gruve 1a er registrert i databasen som en egen lokalitet (A159034). Selve traseen for heisen er synlig som oppbygde steinfundamenter og løst treverk. I tillegg omfatter lokaliteten stier som fører opp til gruveområdet. Longyearbyen kirkegård er likeledes én lokalitet (A158633). Kirkegården rommer 23 graver med 33 personer, blant dem ofre for spanskesyken i 1918 og eksplosjonsulykken i Gruve 1a 3. januar Like ved kirkegården er det registrert et betongfundament med ukjent funksjon og tilknytning (A159167). Adventdalen med sidedalfører I Adventdalen er det registrert til sammen 23 lokaliteter (Fig. 6). I hoveddalføret finnes lokalitet Isdammen (A136816), byens drikkevannskilde, og Rørkasser, Adventdalen, som omfatter rørgatene og vannforsyningsanlegget fra Isdammen til bebyggelsen (A136819); i tillegg til et tysk flyvrak (A158576), den gamle rullebanen (A136725/158484), samt den tyske værstasjonen Bansö (A159120). Flyvraket ligger på en brink ved elven og området er sterkt utsatt for erosjon (se bildet nederst til høyre på fremsiden). Ved Bolterdalshaugen er det registrert to tufter (A og A158574), to revefeller (A og A158456), foruten taubaneanlegget fra Skjæringa (A87889) som fører gjennom dalen mot Gruve 6. Tuft A158571, som har grunnmurer av stein og spor av trevegger, samt inneholder en rekke jerngjenstander, deriblant en ovn, er restene av ACCs fangsthytte (Fig. 3). I Endalen er en gren av taubaneanlegget frem til Gruve 5 målt inn som punkter. Disse er ikke lastet inn i Askeladden da det er registrert ett enkeltminne for alle de 100 taubanebukkene som hører til anlegget (A ). Her er det også registrert en rekke revefeller av ukjent alder som alle er lagt i basen (A , A ). De antas å være automatisk fredete. I fjellsiden like over er Gruve 2a s hovedstollutslag i Endalen kartfestet (A159493). Lengre innover i dalen er flere gruveåpninger tilhørende Gruve 2b registrert som A159924, A159931, A159933, A og A Lokalitetene A159933, A og A er hovedstollutslag, henholdsvis med benevnelsene H2S, H2S sør og H3. De er relativt godt bevart og har forbygninger av bukkort og halvkløvninger. Lokalitet Grav, Adventdalen A93033 er en rektangulær steinrøys som er tolket som en mulig hundegrav. 11

12 Fig. 3. Restene av Arctic Coal Company s fangsthytte ved Bolterdalshaugen (A158571). Foto: IS. Vestpynten - Hotellneset Ved Vestpynten var det tidligere registrert to lokaliteter; en fyrlykt (A136724) og en stein med innskripsjon (A131116). Fyrlokaliteten har ny geometri, mens begge lokalitetene har oppdatert informasjon. Grav A93043 har også blitt kartfestet med flategeometri og informasjonen i databasen er redigert (Fig. 4). På Hotellneset er det gjort undersøkelser ved den gamle kirkegården (A158513), der én sikker og tre mulige graver ble påvist. Som avgrensning på lokaliteten er det inngjerdede området benyttet. Hotellneset har vært lagerplass og utskipningskai for kull siden Lasteanlegget (A143573) er antagelig fra 1946 og ikke automatisk fredet, men trolig finnes det igjen deler som er eldre i kaikonstruksjonen. Titankrana er lagt inn som egen lokalitet med tilhørende rester av skinnegang (A158517). Lokalitet Hotellneset Sør er rester av skinnegang i form av fundamenter og sviller spredt over et område dekket av kull (A159096). Fra før av var lokaliteten Hotellneset med enkeltminnet kai-brygge lastet inn (A136719). To bygningslokaliteter er også registrert. Det er Lenhovdabrakke (A160006), en rød bygning på sjøsiden av veien like før lasterampen ved kullkaia. Lokalitet Danskebrakka (A160185) ligger ved østenden av flyplassen og har usikker datering. Brakka huset danske arbeidere som monterte titankrana i I området Vestpynten-Hotellneset er dermed 10 lokaliteter registrert (Fig. 7, 10). 12

13 Fig. 4. Gravminne A93043 på Hotellneset. Bildet er tatt mot N. Foto: KF. 13

14 Fig 5. Oversikt over kulturminner i Askeladden i området Longyeardalen. Data er eksportert som punkter fra Askeladden. Nummer henviser til lokalitetens identifikasjonsnummer i databasen. Kart: KF, ArcGIS ArcMap v

15 Fig. 6. Oversikt over kulturminner registrert i Adventdalen. Data er eksportert som punkter fra Askeladden. Nummer henviser til lokalitetens identifikasjonsnummer i databasen. Kart: KF, ArcGIS ArcMap v

16 Fig. 7. Oversikt over registrerte kulturminner ved Hotellneset, Vestpynten, i fjellsiden over flyplassen, samt deler av Blomsterdalen. Data er eksportert som punkter fra Askeladden. Nummer henviser til lokalitetens identifikasjonsnummer i databasen. Kart: KF, ArcGIS ArcMap v

17 Bjørndalen Det er registrert 9 lokaliteter i Bjørndalen (Fig. 10). Det dreier seg i hovedsak om gruveutslag tilhørende den moderne Gruve 3; det gjelder for eksempel nordre og søndre utslag H1 (A og ), utslag H2 (A158945) og vifte A Ved hovedutslaget (A158944), som foruten utslaget omfatter en brakke, en tank og en lenseledning, er det registrert en kull- og steintipp (A136718); likeledes er det en stor steintipp ved utslag H2/vifte (A159234). Steintippene er digitalisert fra kart. I Bjørndalen er det også registrert en steinring eller mulig tuft ved stranden (A93044). Denne ble ikke gjenfunnet. Det er lagt inn en merknad om denne observasjonen i Askeladden. I fjellsiden mot Vestpynten er det to gruveåpninger (A og A158950). Disse ble ikke oppsøkt i felt, men området er gjennomsøkt med kikkert og dokumentert ved fotografi. Bjørndalen-Blomsterdalen I fjellsiden over flyplassen er det også registrert flere lokaliteter knyttet til Gruve 3. Disse er et utslag (A158954), en undersøkelsesstoll (A158952), en kullblotning (A158965), samt en mulig fylling fra en avdekning (A158959). Selve Gruve 3 er også registrert (A136717), med to gruveåpninger og en steintipp, som alle er moderne. Daganlegget og steintippen er digitalisert fra kart/ortofoto. Prøvetaking i gruven ble gjort allerede i , men selve oppfaringen startet først i (Knudsen & Tokle Yri 2010). En varde (A158594) og et stollinnslag (A158584) som kan knyttes til eldre virksomhet i området er også kartfestet (Fig. 8). I dette området finnes en rekke lemfeller for rev, som alle er lagt inn med egne lokaliteter (A158449, A158450, A158451, A158452, A og A158454). Lokalitetene A , A og A ligger så tett at de ikke trer godt frem på figurene (Fig. 7, 10); se derfor innfelt kart i Fig. 10. Til sammen 13 lokaliteter er registrert i denne fjellsiden. Blomsterdalen Totalt 17 lokaliteter er registrert i fjellsiden nedenfor Platåfjellet, fra Blomsterdalen og mot Longyearbyen (Fig. 11). I hovedsak er det kulturminner knyttet til bergverksdrift før Rester av den gamle Gruve 3 finnes her (A158536), med gruveinngang (A ), to kulltipper (A , A ) og spor etter trallebane (A ). Det er vanskelig å anslå når innslaget er gjort første gang, men lokaliteten må ha vært gjenstand for undersøkelser gjennom flere tidsperioder. Funn på stedet i form av bensinsikkerhetslamper tyder på at amerikanerne har foretatt undersøkelser her, trolig i tiden mellom (Brugmans 2009a). En prøvestoll knyttet til samme gruve ligger like ved (A158542). Videre mot øst inneholder lokalitet Blomsterdalen øst (A139515) et anneksjonsskilt og et mellomlager for kull. I fjellsiden er det også registrert en lokalitet med 5 varder (A158974), et stollinnslag muligens tilknyttet Trøndergruva (A124722), samt to gruveåpninger (A158975), som kan skrive seg fra undersøkelser gjort av ACC. Flere slike testområder, registrert som Gruveåpninger Gruve 1a, er identifisert i fjellsiden mot Longyearbyen (A158585, A158601, A158622, A og A159512). I nærheten av den ene lokaliteten er det registrert et løsfunn, bestående av to trekiler, med ukjent funksjon og alder (A159191). Lengre nord mot fjorden ligger taubanelinje nr. 3 (A158619), som førte fra taubanesentralen til oppredningsverket (revet). Banen består av 43 stående bukker. Ovenfor taubanen er det to 17

18 veier: en veitrasé av ukjent alder (A158782), samt Burmaveien (A136721). Det er usikkert hva dette navnet kommer av, men flere teorier eksisterer; den ene er at det stammer fra en skral vei med samme kallenavn i Fyllingsdalen ved Bergen, nær Store Norskes kontor. Siden veien ble anlagt i 1967 er en annen teori at den fikk dette navnet på grunn av den strategiske betydningen Burmaveien mellom Burma og Kina hadde under andre verdenskrig. I tillegg er det registrert to lokaliteter som kan knyttes til forsvar: en kanonstilling like over broen på Burmaveien (A159233) og restene av en kommandosentral (A159037). Kommandosentralen ble i 2007 dokumentert og restaurert av Sysselmannen på Svalbard. Kanonstillingen er sammenrast, men restene av løpegrav og/eller kledning for våpengrop er fortsatt delvis synlig. Fig. 8. Innslag prøvestoll A øst for Gruve 3. Foto: IS. Hiorthhamn Advent City Det er registrert 18 lokaliteter i området Hiorthhamn-Revneset (Fig. 12). På Revneset ble gruveinnslaget åpnet i 1904, og Advent City ble etablert året etter, som den første gruvebyen på Svalbard. Av ulike årsaker ble det aldri noen stor produksjon her, og vinteren ble siste driftssesong. Eiendommen ble solgt, og en del materiell og bygninger ble flyttet til Hiorthhamn i Advent City er lastet inn som én lokalitet (A93035). Innen lokaliteten er det registrert 15 tufter, de fleste rester etter bygninger (Fig. 9), tre fundamenter, en veitrasé (A ), rester av en trallebane som fører fra stranden og opp til gruveområdet (A ), samt maskinhus (A ), foruten selve gruveområdet. Der er en oppbygd steinplattform (A , A ), et gruveinnslag (A ) og en mulig bygning som 18

19 kan være rester av en smie (A ) kartfestet. Ved Advent City er det registrert en rekke revefeller som har fått egne lokaliteter (A158446, A og A158448). For Hiorthhamns vedkommende er bosetningsområdet registrert som A146668, mens kulturminner tilknyttet frakt av kull fra gruveområdet er lagt under A93040; begge er kalt lokalitet Hiorthhamn. Bosetningsområdet inneholder både stående bygninger og tufter etter blant annet telegraf (A ), sykestue (A ) og stormesse (A ), foruten traséer etter trallebaner (A ). Lokalitet A93040 består blant annet av en taubanesentral (A ), traséer (A , A ) og taubanebukker (A ). Selve gruveanlegget er registrert som A93041 og omfatter to taubanetraséer, en taubanestasjon, gruveinnslag, messebygningen Sneheim og et område som inneholder fem tufter. I tillegg er to gruveåpninger lagt til, henholdsvis en stollåpning (A159443) og en gruveåpning (A159451). Gruvedriften pågikk i perioden , og deretter sporadisk i årene Restene av et tysk fly som styrtet her i 1942 er samlet sammen i flere hauger, men er registrert som én lokalitet (A139540). I området fra Hiorthhamn og mot Revneset er det kjent fem lokaliteter som inneholder skipsfunn (A93034, A93045, A124992, A og A147735). I tillegg er det registrert en forsvarsstilling på Revneset (A124996). I nærheten av Hiorthhamn er et anneksjonsskilt kartfestet som A93046, mens en grav markert med et trekors utgjør lokalitet A De tre siste lokalitetene, med tillegg av skipsfunn A93045, ble ikke befart. Fig. 9. Advent City. Tuft A med karbidlager A omtrent midt i fotografiet. Bildet er tatt mot V. Foto: IS. 19

20 Fig 10. Oversikt over registrerte kulturminner i Bjørndalen, Vestpynten og fjellsiden over flyplassen. Innfelt vises kart for kulturminnene A158453, A158454, A og A Data er eksportert som punkter fra Askeladden. Nummer henviser til lokalitetens identifikasjonsnummer i databasen. Kart: KF, ArcGIS ArcMap v

21 Fig. 11. Oversikt over registrerte kulturminner i området fra Bjørndalen og mot Longyearbyen. Data er eksportert som punkter fra Askeladden. Nummer henviser til lokalitetens identifikasjonsnummer i databasen. Kart: KF, ArcGIS ArcMap v

22 Fig. 12. Oversikt over registrerte kulturminnelokaliteter i Advent City og Hiorthhamn. Data er eksportert som punkter fra Askeladden. Nummer henviser til lokalitetens identifikasjonsnummer i databasen. Kart: KF, ArcGIS ArcMap v

23 Hva gjenstår Området mellom Hiorthhamn og Advent City, samt kulturminnene nordvest for Advent City mot Revneset ble ikke oppsøkt under årets feltarbeid. På Revneset er det i Askeladden registrert en forsvarsstilling (A124996) og et skipsfunn (A93045). Mellom Hiorthhamn og Advent City er det et gravminne i form av et trekors (A139529) og et anneksjonsskilt tilknyttet AS De Norske Kullfelter Spitsbergen (A93046) som ikke ble befart. Ved Hiorthhamn ble ikke det øvre platået undersøkt; her er bygningene og tuftene digitalisert fra kart og flybilder. Taubanen til Sneheim og området ved gruveinnslagene (A93041) er heller ikke oppsøkt. Geometrien til kulturminnene her er digitalisert fra georefererte flyfoto og er dermed ikke helt nøyaktig. Informasjon er hentet fra Bergmesterens rapport (Brugmans 2010a). En rekke med punkter langs fjellsiden fra Gruve 2a til Endalen ble heller ikke prioritert i denne omgang. Til sammen skal det være 18 utslag tilknyttet denne gruven i Gruvedalen og Endalen, men flere er rast sammen og lite eller ikke synlige (Knudsen & Tokle Yri 2010). Den mulige hundegraven A93033 ble også nedprioritert. Hovedstollutslag A er digitalisert fra GPS-punkter målt av Bergmesteren og er ikke oppsøkt. Det samme gjelder én av gruveåpningene tilhørende Gruve 1a (A159512, Brugmans 2009c), samt dagåpningene som er knyttet til Gruve 1b, 2a, 2b og 4 østre side (Brugmans 2009d, 2009e, 2009f, 2010b, Kjærnet 2006). Enkelte punkter målt inn av Bergmesteren i fjellsiden over flyplassen er ikke undersøkt, da de ligger i dels utilgjengelig terreng. Disse er alle dagåpninger som tilhører Gruve 3; se Bergmesterens rapport datert (BT6, BT10, BT14, BT18, Brugmans 2009b). Seks punkter i det samme området er målt inn av Ramberg, men ikke befart (ObjectID , Kulturminner_lyb_pkt_trp). I fjellsiden fra byen mot Blomsterdalen er det flere gruveåpninger tilhørende Gruve 1a. De fleste av disse ble registrert, men ACCs testområde «af» ble ikke oppsøkt (jfr. kart fra 1913). I dette området er det også registrert flere okkupasjonsmerker, som ikke ble fanget opp under befaringen. Området bør derfor undersøkes bedre. Det samme gjelder fjellsiden mellom Gruve 1a og 1b, der det på samme kart er inntegnet flere gruveinnganger/testområder tilhørende ACC. Fjellsiden nærmest Gruve 1b er undersøkt ved Bergmesteren (Brugmans 2009e). 23

24 Litteratur Aalders, Y., Avango, D., Gustafsson, U., de Haas, H., Hacquebord, L. & C. Hartnell 2007: LASHIPA 4 Archaeological expedition on Svalbard, August Arctic Centre, University of Groningen. Brugmans, P. J. 2009a: Rapport spor etter gammel bergverksdrift ved Longyearbyen. Brugmans, P. J. 2009b: Befaring dagåpninger Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS Gruve 3. Svalbard Rapport. Brugmans, P. J. 2009c: Befaring dagåpninger Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS Gruve 1a. Svalbard / Rapport. Brugmans, P. J. 2009d: Befaring dagåpninger Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS Gruve 4. Svalbard Rapport. Brugmans, P. J. 2009e: Befaring dagåpninger Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS Gruve 1b. Svalbard Rapport. Brugmans, P. J. 2009f: Befaring dagåpninger Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS Gruve 2a. Svalbard / Rapport. Brugmans, P. J. 2010a: Befaring Hiorthhavn, Svalbard Rapport. Brugmans, P. J. 2010b: Befaringsrapport Gruve 2b, anlegg i Endalen. Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard. Brugmans, P. J. 2012: Kulldriften på Svalbard Dahle, K., Bjerck, H. B. & K. Prestvold 2000: Kulturminneplan for Svalbard Sysselmannen på Svalbard rapportserie nr. 2/2000. DePasqual, S. 2009: Winning Coal at 78 North: Mining, Contingency and the Chaîne Opératoire in Old Longyear City. A Thesis submitted in partial fulfillment of the requirements for the degree of Master of Science in Industrial Archaeology. Michigan Technological University. Hartnell, C. C. 2009: Arctic Network Builders: The Arctic Coal Company s Operations on Spitsbergen and its Relationship with the Environment. A dissertation submitted in partial fulfillment of the requirements for the degree of Doctor of Philosophy (Industrial Heritage and Archaeology). Michigan Technological University. Helberg, B. H. 1998: Svalbards arkeologiske historie. Tromura kulturhistorie nr. 30. Universitetet i Tromsø, Tromsø Museum. Kjærnet, T. 2006: Befaringsrapport Gruveåpninger nye Gruve 2 ved Larsbreen, Longyearbyen 30. juli Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard. 24

25 Knudsen, E. & H. Tokle Yri 2010: Teknisk-industrielle kulturminner i Longyearbyen med omegn. Verneverdi og forvaltning. Sysselmannen på Svalbard rapportserie nr. 1/2010. LASHIPA : Industrial Heritage in the Arctic: Research and Training in Svalbard, August Final report. Løkken, G. 1988: Kulturminner i Longyearbyen Svalbard Museum. Ramberg, B. 2005: Rapport etter registrering av kulturminner i Longyearbyen sommeren Svalbard Samfunnsdrift. Reymert, P. K. 2013: Longyearbyen. Temahefte p.t. under utarbeidelse. Andre kilder Kart over Longyearbyen ca. 1913, Arctic Coal Company. Kopi fra Michigan Technological University Archives and Copper Country Historical Collections. Scott Turner Collection, Box Z, Folder

26 26

27 Appendix Appendix 1: Registrerte lokaliteter i Askeladden før feltarbeidet Appendix 2: Strukturliste. Appendix 3: Fotoliste. Appendix 4: Liste over automatisk fredete bygninger. 27

28 28

29 APPENDIX 1: LOKALITETER I ASKELADDEN FØR REGISTRERINGENE I 2012 Askeladden ID Navn Vernestatus Geometri* Info* Taubaneanlegget Adventdalen-Skjæringa VED Nei Ja Adventdalen AUT Nei Ja Skipsfunn - Advent City IKKE Ja Ja Advent City, Adventfjorden AUT Ja Ja Hiorthhamn (Moskushamn), Adventfjorden AUT Ja Ja Hiorthfjellgruva, Adventfjorden AUT Ja Ja Grav - Hotellneset AUT Ja Ja Bjørndalen, Isfjorden, Vestspitsbergen AUT Nei Ja Skipsfunn, Revneset AUT Nei Ja Skilt, mellom Hiorthhamn og Advent City AUT Nei Ja Nordenskiöldtoppen AUT Nei Nei Trøndergruva AUT Ja Ja Skipsfunn - Hiorthhamn AUT Ja Ja Forsvarsstilling, Revneset AUT Nei Nei Vestpynten AUT Nei Ja Gruve 1a, amerikanergruva AUT Ja Ja Gruve 2a AUT Ja Ja Gruve 1b AUT Ja Ja Gruve 2b AUT Ja Ja Gruve 3 SAM Ja Ja Gruve 3, tipp Bjørndalen AUT Ja Ja Hotellneset AUT Ja Ja Den gamle kraftstasjonen AUT Ja Ja Burmaveien SAM Ja Ja Gammelkaia AUT Ja Ja Sjøområdet AUT Ja Ja Vestpynten fyrlykt AUT Ja Ja Adventdalen AUT Nei Nei Gruve 4 IKKE Ja Ja Isdammen, Adventdalen FJE Nei Ja Rørkasser, Longyeardalen IKKE Nei Ja Rørkasser, Longyeardalen IKKE Nei Ja Rørkasser, Adventdalen IKKE Nei Ja Bunkersanlegg, Sjøområdet IKKE Ja Ja Adventfjorden IKKE Nei Nei Skipet Telanbø, Adventfjorden IKKE Nei Ja Blomsterdalen, øst AUT Ja Ja Hiorthamn, nord AUT Nei Nei Flyvrak, Hiorthhamn AUT Ja Ja Lasteanlegget Hotellneset IKKE Ja Ja Hiorthhamn AUT Ja Ja Funnsted AUT Nei Nei Kanonstilling AUT Nei Ja * Oppdatert geometri og informasjon.

30 1

31 APPENDIX 2: STRUKTURLISTE Registreringer i Longyearbyen 27. august-14. september 2012 Reg ID Askeladden-ID Type kulturminne Taubaneanlegget Adventdalen-Skjæringa Grav, Adventdalen Skipsfunn, Advent City Advent City Hiorthhamn (Moskushamn) Hiorthfjellgruva Grav, Hotellneset Steinring, Bjørndalen Skipsfunn, Revneset Skilt, mellom Hiorthhamn og Advent City Nordenskiöldtoppen (utenfor planområdet) Trøndergruva Skipsfunn, Hiorthhamn Forsvarsstilling, Revneset Stein med risting, Vestpynten Gruve 1a Gruve 2a Gruve 1b Gruve 2b Gruve Gruve 3 stein- og kulltipp Laste- og lagringsområde Hotellneset Den gamle kraftstasjonen Burmaveien med bro Gammelkaia Sjøområdet Vestpynten fyrlykt Den gamle rullebanen Gruve Isdammen Rørkasser, Longyeardalen Rørkasser, Longyeardalen Rørkasser, Isdammen Bunkersanlegg, Sjøområdet Skipsfunn, Adventfjorden Skipet Telanbø, Adventfjorden Blomsterdalen øst Grav, Hiorthhamn Flyvrak-deler, Hiorthhamn Lasteanlegget Hotellneset Hiorthhamn Funnsted, båtdel Kanonstilling Titankrana

32 Reg ID Askeladden-ID Type kulturminne Flyvrak Adventdalen Taubanelinje Taubanelinje 1b Steinknuser Veitrase ovenfor Burmaveien Bunkersanlegg Gruve 3 nordligste åpning Gruve 3 sørligste åpning Gruve 3, utslag og ventilasjon, Bjørndalen Gruve 3, utslag og ventilasjon, Bjørndalen Gruve 3, åpning Gruve 3, åpning Gruve 3, åpning Gruve 3, åpninger Fylling fra avdekning Kullblotning i sjakt/ravine Varder Gruveåpninger Taubanelinje 2b Taubanelinje 2a Sverdrupbyen Gruvetipper, Gruve 2a Gruveåpning, Gruve 2a Område ved taubanesentralen Gamle Longyearbyen Fjellheis til Gruve 1a Kommandosentral, Skjæringa Taubanelinje 1a Hotellneset Sør Tysk værstasjon i Adventdalen Kavlbro Fundamenter Kanonstilling ved Burmaveien Gruve 3, steintipp Tørrmurskonstruksjon, Gruve 1b Kavlbro Kavlbro Åpning, Gruve 1b Åpning, Gruve 1b Åpning, Gruve 1b Åpning, Gruve 1b Prøvestoll, Gruve 1b Åpning, Gruve 1b Gruveåpning, Hiortfjell Gruveåpning, Hiortfjell Gruveåpning, Gruve 2a Gruve 2a hovedstoll, Endalen Gruveåpning, Gruve 1a Gruveåpning, Gruve 2b

33 Reg ID Askeladden-ID Type kulturminne Gruveåpning, Gruve 2b Gruveåpning, Gruve 2b, Endalen Gruveåpning, Gruve 2b, Endalen Hovedstoll H2S, Gruve 2b, Endalen Hovedstoll H2S sør, Gruve 2b, Endalen Hovedstoll H3, Gruve 2b, Endalen Lenhovdabrakke, Hotellneset Snekkerverkstedet, Nybyen Danskebrakka, Hotellneset (flyplassen) Den gamle arresten Skinnefundament, Gamle Longyearbyen Skinnefundament, Gamle Longyearbyen Skinnefundament, Gamle Longyearbyen Skinnefundament, Gamle Longyearbyen Skinnefundament, Gamle Longyearbyen Trerenne i veitrase, Gamle Longyearbyen Skinnefundament, Gamle Longyearbyen Skinnefundament, Gamle Longyearbyen Hustuft, Gamle Longyearbyen Kirkegård, Longyearbyen Drivhjul, fjellheis til Gruve 1a Grav, Kirkegård Longyearbyen Grav, Kirkegård Longyearbyen Grav, Kirkegård Longyearbyen Grav, Kirkegård Longyearbyen Grav, Kirkegård Longyearbyen Grav, Kirkegård Longyearbyen Grav, Kirkegård Longyearbyen Grav, Kirkegård Longyearbyen Grav, Kirkegård Longyearbyen Grav, Kirkegård Longyearbyen Grav, Kirkegård Longyearbyen Grav, Kirkegård Longyearbyen Grav, Kirkegård Longyearbyen Grav, Kirkegård Longyearbyen Grav, Kirkegård Longyearbyen Grav, Kirkegård Longyearbyen Grav, Kirkegård Longyearbyen Grav, Kirkegård Longyearbyen Grav, Kirkegård Longyearbyen Grav, Kirkegård Longyearbyen Grav, Kirkegård Longyearbyen Grav, Kirkegård Longyearbyen Grav, Kirkegård Longyearbyen Tuft, Gamle Longyearbyen Tuft, Gamle Longyearbyen Tuft, Gamle Longyearbyen Tuft, Gamle Longyearbyen

34 Reg ID Askeladden-ID Type kulturminne /-33 Grunnmur, Gamle Longyearbyen Taubanebukk, bane 2b Taubanebukk, bane 2b Mulig tuft, området ved taubanesentralen Betongfundament, taubanelinje 2b Betongfundament, taubanelinje 2b Betongfundamenter, taubanelinje 2b Betongfundamenter, taubanelinje 2b Betongfundamenter, taubanelinje 2b Betongfundamenter, taubanelinje 2b Betongfundament, taubanelinje 2b Betongfundament, taubanelinje 2b Betongfundament, taubanelinje 2b Betongfundament, taubanelinje 2b Fundament, taubane 1a Fundament, taubane 1a Betongfundament, taubanelinje 2a Betongfundament, Longyeardalen Gruveinngang, Gruve Jernbanetrase, Gruve Jernbanetrase, Gruve Betongfundament, Sverdrupbyen Revefelle, Adventdalen Revefelle, Adventdalen Revefelle, Adventdalen Revefelle, Adventdalen Revefelle, Adventdalen Revefelle, Adventdalen Den gamle rullebanen, Adventdalen Betongfundamenter, taubanelinje 2b Betongfundamenter, taubanelinje 2b Trase- og gruvestoll, Gruve 2b Fundament kulltransportanlegg Fundament kulltransportanlegg Fundament kulltransportanlegg Jernbanetrase ved taubanesentralen Jernbanetrase ved taubanesentralen Jernbanetrase ved taubanesentralen Jernbanetrase ved taubanesentralen Jernbanetrase ved taubanesentralen Jernbanetrase ved taubanesentralen Tuft, Gamle Longyearbyen Veitrase, Gamle Longyearbyen Veitrase, Gamle Longyearbyen Betongblokk, Gamle Longyearbyen Betongfundament, Gamle Longyearbyen Mulig veitrase, Gamle Longyearbyen Peis/ildsted i tuft, Gamle Longyearbyen Tuft, Gamle Longyearbyen

35 Reg ID Askeladden-ID Type kulturminne Kirkegård Hotellneset Grav, Hotellneset Grav, Hotellneset Grav, Hotellneset Grav, Hotellneset /-2 Fundament til skinnegang, Hotellneset /-2 Fundament til skinnegang, Hotellneset /-2 Fundament til skinnegang, Hotellneset Trase av sviller, Hotellneset Trase av sviller, Hotellneset Trase av sviller, Hotellneset Titankrana, Hotellneset Betongfundament, Hotellneset Betongkonstruksjon, Hotellneset Trase av sviller, Hotellneset Trase av sviller, Hotellneset Trase av sviller, Hotellneset Grunnmur av betong, Hotellneset Trase av sviller, Hotellneset Grav, Vestpynten Vestpynten fyr Stein med inskripsjon, Vestpynten Kulltransportanlegg Kulltransportanlegg Kulltransportanlegg Fundament til bunkers Fundament til bunkers Fundament til bunkers Betongfundament med kroker Betongfundament til taubane Betongfundament til taubane Betongfundament til taubane Betongfundament til taubane Berzeliusriggen Taubaneanlegget Adventdalen-Skjæringa Taubaneanlegget Adventdalen-Skjæringa Taubaneanlegget Adventdalen-Skjæringa Mastefeste, tysk værstasjon i Adventdalen Stolper, tysk værstasjon i Adventdalen Grop med stein, Adventdalen Revefelle, Adventdalen Tuft, Adventdalen Revefelle, Adventdalen ACC's fangsthytte, Adventdalen Revefelle Revefelle Stollinnslag Gruvestoll, gamle Gruve Trase for trallebane

36 Reg ID Askeladden-ID Type kulturminne Kulltipp, gamle Gruve Kulltipp, gamle Gruve Tuft, Hiorthhamn Brygge, Hiorthhamn Trase, Hiorthhamn Trase, Hiorthhamn Fundament til taubanebukk, Hiorthhamn Tuft, Hiorthhamn Gruvestoll, Hiorthhamn Flyvrak-del, Hiorthhamn Flyvrak, Hiorthhamn Flyvrak, Hiorthhamn Flyvrak, Hiorthhamn Flyvrak, Hiorthhamn Flyvrak, Hiorthhamn Flyvrak, Hiorthhamn Taubanefundamenter, Hiorthhamn Båtvrak, Hiorthhamn Fundament til taubane, Hiorthhamn Traseer, Hiorthhamn Trevogner, Hiorthhamn Tuft/taubanebukk, Hiorthhamn Trase, Hiorthhamn Skinner, Hiorthhamn Varde Revefelle Østligste åpning, Gruve Revefelle Vifte ved vestligste åpning, Gruve Revefelle Revefelle Gruve 3 prøvestoll Betongfundamenter, taubane 2b Betongfundamenter, taubane 2b Skipsvrak, Advent City Kvadratisk grop, Advent City Tuft, Advent City Trekonstruksjon ifb taubane, Advent City Trekonstruksjon, Advent City Fundament, mulig tuft, Advent City Revefelle, Advent City Revefelle, Advent City Revefelle, Advent City Mulig gjenrast gruveåpning, Gruve 1a Gruveåpning Gruve 1a Gruveåpning Gruve 1a Gruveåpning Gruve 1a Gruveåpning Gruve 1a

37 APPENDIX 3: FOTOLISTE Registreringer i Longyearbyen 27. august-14. september 2012 Fotografer: Kristin Foosnæs (KF) og Ingvild Sjøbakk (IS) Nr. Motiv A-ID Tatt mot Dato/Fotograf 1 Kirkegården, Longyearbyen NV /KF 2 Kirkegården, Longyearbyen NNØ /KF 3 KMID1792 Stolperekke, Longyearbyen VNV /KF 4 KMID1797 Trelem/plattform SSV /KF 5 KMID1749 Stolpefundament ved kirken SSØ /KF 6 KMID1749 Stolpefundament ved kirken SV /KF 7 ID1 Trestolpe Ø /KF 8 ID3 Jernskinner S /KF 9 ID5 Betongfundament med jernstenger V /KF 10 ID7 Jernskinner SV /KF 11 ID9 Stolpe med jernklave V S /KF 12 ID12 Trerenne I Ø /KF 13 ID12 Trerenne detalj I S /KF 14 KMID1753 Betongfundament S /KF 15 KMID1101 Stolpekonstruksjon NØ /KF 16 Oversikt gamle Longyearbyen Ø /KF 17 Oversikt gamle Longyearbyen Ø /KF 18 KMID1421 Tuft (stolpefundamenter) SV /KF 19 KMID1421 Tuft (stolpefundamenter) SØ /KF 20 KMID1391/1417 Tuft (stein) SØ /KF 21 KMID1417 detalj Støpt fundament/pipe SV /KF 22 KMID1365 Tuft (stolpefundamenter) SØ /KF 23 KMID1365 Tuft (stolpefundamenter) S /KF 24 KMID1359 Tuft (stein) NØ /KF 25 KMID1359 Tuft (stein) N /KF 26 KMID1656 Tuft (stolpefundamenter) S /KF 27 KMID1656 Tuft (stolpefundamenter) SØ /KF 28 KMID1350 Tuft (stolpefundamenter) S /KF 29 KMID1350 Tuft (stolpefundamenter) SØ /KF 30 KMID1345 Tuft (stolpefundamenter) SV /KF 31 KMID1345 Tuft (stolpefundamenter) S /KF 32 ID21 Stolpe V S /KF 33 KMID1607 Tuft (stolpefundamenter) SV /KF 34 KMID1607 Tuft (stolpefundamenter) S /KF 35 KMID1607 Tuft (stolpefundamenter) Ø /KF 36 KMID1607 Tuft (stolpefundamenter) NØ /KF 37 KMID907 Grop N /KF 38 KMID907 Grop Ø /KF 39 KMID1746 Tuft (stein) SV /KF 40 KMID1761 Tuft (stolpefundamenter) N /KF 41 KMID1761 detalj Betongfundament N /KF 42 ID22 Mulig tuft S /KF 43 KMID1767 Tuft (stein) SØ /KF