Me gir Rogaland rett kompetanse, til rett tid.

Transkript

1 Me gir Rogaland rett kompetanse, til rett tid. Årsmelding

2 Kartill.: Ellen Jepson Fylkesvåpenet for Rogaland blei godkjent i kongeleg resolusjon 11. januar Korsmotivet er inspirert av steinkorset som blei reist til minne om Erling Skjalgsson frå Sola, høvdingen som fall i slaget mot Olav Haraldsson i Soknasundet år 1028 e.kr. 2

3 Det er viktig at innbyggarane i Rogaland oppfattar fylkeskommunen som nyttig og legitim. Derfor er det viktig å visa fram det me leverer av tenester og produkt. Me har mange gode resultat å vera stolte over i Ei av fleire viktig oppgåver for årsmeldinga er å visa og forklare samfunnsverdien av fylkeskommunen og tydeliggjere rolle og bidrag i samfunnet. Me har løfta fram fire forteljingar frå menneske i fylket som på kvar sin måte har eller har hatt ein relasjon til Rogaland fylkeskommune i Me syns det er spennande å presentere resultat gjennom folk som har ei sjølopplevd historie å fortelje. Velbekomme! Innhold Utgitt av: Fylkesrådmannen Grafisk utforming: Aldente Opplag: 1250 Trykk: Spesialtrykk Redaksjonen avslutta 22. mars 2012 Redaksjonen: Jan Eirik Gjerdevik (redaktør), Terese Haaland og Morten Larsen. Rogaland fylkeskommune 4 Sammendrag 5 Nye utfordringar ny retning 8 Kultur 9 Næringsutvikling 12 Samferdsel 15 Regional planlegging 18 Bonde på veg 22 Fylkeskommunale priser 24 Mot straumen 26 Opplæring 28 Ungdom i vinden 34 Administrative tenester 36 Det står menneske bak 38 Ser inn i framtida 40 Kommunikasjonsverksemd 42 Rogaland kollektivtrafikk FKF 44 Tannhelse Rogaland FKF 46 Økonomisk resultat 48 Revisors beretning 58 Organisasjonskart 59 Fylkestinget Fylkestinget Vedlegg: Likestilling og mangfald 62 3

4 Låneopptak, fin.trans, renter 13,6 % Sals- og leieinnt., overf. og refusjonar 24,4 % Skatt 35,9 % Diagrammet til venstre visar fordeling av inntektene. Rammetilskot 26,1 % Folkevalgte, sentraladm., fellesutgifter 3,9 % Samferdsel, veger 16,6 % Næring, miljø 1,5 % Tannhelse 2,3 % Diagrammet til venstre visar fordeling av utgiftene. Kultur 3,3 % Opplæring 36,9 % Invest.,fin.trans.,renter/avdrag 35,7 % Rogaland fylkeskommune Vår visjon er: Rogaland verdiar, vilje og vekst. Saman skaper me: Me bygger: I arbeidet med mål og strategiar for regional utvikling ligg desse kjerneverdiane til grunn: eit ope, nyskapande og spennande fylke eit kunnskapssøkande og lærevillig fylke eit fylke med miljøvennleg og effektiv transport eit endå betre Rogaland å bu i demokrati, fridom og folkestyre likeverd og like moglegheiter, solidaritet og rettferdig fordeling mangfald og toleranse velferd og livskvalitet natur og kulturverdiar berekraftig utvikling Der det fins vilje, fins det ein veg. I Rogaland fylkeskommune har me viljen til å sjå moglegheitene og til å utnytta dei til felles framgang. Transport og samferdsel, kultur, næring, planarbeid, folkehelse, tannhelse, miljø, vidaregåande opplæring, nasjonale og internasjonale partnarskap: Rogaland fylkeskommune utviklar heile regionen gjennom det daglege arbeidet me gjer. Me har skoleplassar ved dei vidaregåande skolane våre og 6000 læreplassar i fylket. Målet vårt er å gi eit opplæringstilbod av høg kvalitet som er tilpassa alle mellom 16 og 21 år. Me har ansvar for at alle som bur i Rogaland, har eit så godt kollektivtilbod som mogleg. Rogaland kollektivtrafikk er eit fylkeskommunalt føretak og disponerer 400 bussar, ti hurtigbåtar og tre ferjer. Tannhelse Rogaland FKF er eit fylkeskommunalt føretak og har ansvaret for den offentlege tannhelsetenesta i fylket. Kvart år behandlar tannhelsepersonellet vårt pasientar på dei 43 tannklinikkane våre i fylket. Årleg deler me ut rundt 30 millionar kroner til utviklingsprosjekt innan næringsliv, verdiskaping, kompetanse og sysselsetting, folkehelse og friluftsliv, idrett, naturvern og kultur. Saman gjer me det mogleg. 4

5 Klokka 13.00, 13. oktober 2011 fyrte fylkesordfører Tom Tvedt av siste salve under Førresfjorden. Ein viktig milepæl for fylket sitt største vegprosjekt i 2011 T-forbindelsen. Samandrag Næringsutvikling Prosjektet Noregskampanjen har som mål å oppmoda reiselystne nordmenn til å komma til fylket vårt. Prosjektet har medverka til auka marknadstilgang og til auka kontaktnett for lokale verksemder på 10,3 prosent samanlikna med I løpet av 2011 var kompetansemeklarane i VRI (verkemiddel for regional innovasjon) i 218 møte med éin eller fleire representantar frå om lag 140 ulike verksemder. Kompetansemeklarane har rettleidd i 154 saker, og 14 av desse resulterte i VRI forprosjekt. Regional planlegging Arbeidet med regional planstrategi starta opp, og det var mykje aktivitet knytt til fleire regionale planar. Planar som har vore arbeidd med i 2011: Regionalplan for folkehelse Regionalplan for areal og transport på Haugalandet Regionalplan for langsiktig byutvikling på Jæren (revisjon av særskilde tema) Regionalplan for små vasskraftverk i Rogaland Regionalplan for byggeråstoff i Ryfylke Regionalplan for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Setesdal Austhei Regionalplan (forvaltningsplan) for vassregion Rogaland Kultur Dei viktigaste utviklingsoppgåvene som det har vore arbeidd med i 2011: Ny Regionalplan for museum Regionalplan for folkehelse Regional kulturplan Omorganisering av arbeidet med arkeologiske oppdrag Ny modell for gjennomføring av Ungdommen si kulturmønstring Ny transportordning for folkebiblioteka Nye retningslinjer for støtte til idrettsarrangement Utarbeidd plan for felles kultur- satsing i fylket Utarbeidd plan for sikring av verneverdige hus Lagt fram plan for styrking av det rytmiske musikkfeltet Musikkraft Gjennomført barne- og ungdomslitteraturkonferansen Plassering av regionalt motorsenter i Kroheia, Sokndal Folkehelse I 2011 blei det fordelt meir enn 70 millionar til bygging av lokale og regionale anlegg for organisert og uorganisert fysisk aktivitet i Rogaland. Kulturvern Det har vore ei stor utfordring å gjennomføra arkeologiske kartleggingar i det omfanget som har vore ønskt. Dette er bakgrunnen for at denne verksemda har blitt vesentleg styrkt i 2011 og vil bli ytterlegare styrkt i 2012 med nye tilsette. 5

6 Kulturinstitusjonar og kulturliv Transport og kollektivtrafikk Næringslivssatsingar Tannhelse Budsjett 2011: NOK 6 mrd. Regionalt utviklingsprogram (RUP) Friluftsliv og folkehelse Planarbeid 27 vidaregåande skolar Samferdsel I 2011 leverte fylkeskommunen: Buss-, hurtigbåt- og ferjeruter i heile fylket for om lag 30 millionar passasjerar Dagleg skoleskyss for om lag elevar Oppfølging av om lag 925 drosje-, 770 turvogn- og 2800 godstransportløyve Tilrettelagd transport for om lag 7000 brukarar (TT-ordninga) Investeringar, drift og vedlikehald av fylkesvegnettet for om lag 1,3 milliardar kroner Fylkeskommunen har i 2011 vore pådrivar for og leidd arbeidet med å få på plass finansieringsløysingar for ei rekke prosjekt: Vidare utbetring av fylkesveg 45 mellom Gjesdal og Sirdal Rassikring av riksveg 13 langs Tysdalsvatnet og på rasfarlege delar av fylkesvegnettet Kryssutbetringar på E39 E39 Rogfast Transportsystemet på Nord-Jæren Opplæring Kompetanseheving Dei 34 studentane fylkeskommunen har på masterstudiet i skoleleiing, var på studietur til University of California i november Turen var utgangspunkt for mange gode refleksjonar og diskusjonar som førebuing til den avsluttande masteroppgåva for studentane. Regional kompetanseutvikling Våren 2011 har vaksenopplæringa i samarbeid med Nav og Helse Vest fullført eit pilotprosjekt med sikte på å gi minoritetsspråklege vaksne kvinner moglegheit til å bli helsefagarbeidarar. Fagopplæring Fylkeskommunen ønskjer å imøtekomma arbeidslivet sine behov for kompetent arbeidskraft så langt det lèt seg gjera. Derfor blei talet på påbyggklassar kraftig redusert frå skoleåret 2010/2011 til 2011/2012. Ny GIV i Rogaland Prosjektet har som målsetting å auka gjennomføringa i vidaregåande opplæring med 6 prosentpoeng innan Stavanger kommune har gode erfaringar frå det første året. Elevane får eit godt utbytte av undervisninga, med omsyn til karakterutviklinga siste halvår i tiande klasse. Administrasjon Sentrale prosessar i 2011 Oppfølging av vedtatt arbeidsgivarstrategi handlingsprogram 2011 Lokale lønnsforhandlingar Økonomiplan Fylkeskommunen sin IKT-strategi er revidert IA-handlingsplan er fastsett Nybygg, modernisering og planlegging av nye vidaregåande skoler Byggeverksemd Status for større byggeprosjekt det har vore arbeidd med i 2011: Ved Stavanger Offshore tekniske vidaregåande skole er tilbygg og ombyggingsarbeida ferdigstilte. Nybygg og ombygging ved Øksnevad vidaregåande skole held fram for fullt. Bygging av ny avdeling for musikk, dans og drama i Bjergsted under Stavanger katedralskole er fullført. 6

7 Fylkesordfører Tom Tvedt sendte ut skritt-tellere til ordførerane i Rogaland og utfordra dei på kven som kunne gå lengst. Anledninga var lanseringa av arbeidet med ny regionalplan for folkehelse i Rogaland. Nybygg og ombygging ved Haugaland vidaregåande skole held fram for fullt. Planlegging av nybygg ved Åkrahamn vidaregåande skole. Nybygg og ombygging for flyfag ved Sola vidaregåande skole er sett i gang. Det er utarbeidd forprosjekt for den nye Bryne vidaregåande skole. Arbeidet med skolesituasjonen i Sandnes er vidareført med framlegging av forprosjekt for Sandnes og Gand vidaregåande skoler. Rogaland kollektivtrafikk FKF Buss i 2011 Kolumbus har ansvaret for all ordinær rutetrafikk og skoleskyss i fylket. Ved årsskiftet talde tilbodet i sør- og nordfylket til saman 103 ordinære bussruter og 18 nattbussruter. Gjennom 2011 er det registrert ein svak vekst i talet på reisande på 1,4 prosent i Sør-Rogaland og 0,7 prosent i Nord-Rogaland. Båt i 2011 Passasjertala har vore stabile gjennom heile året. Me kan spora ein svak nedgang i talet på reisande, men ser dette som ei naturleg utvikling etter at Finnfast blei opna i 2009 og den nye brua mellom Tjul og Nord-Talgje kom på plass i Tannhelse Rogaland FKF I 2011 var av dei undersøkte 5-åringane utan hòl i tennene. Det er ei betring på 1 prosent frå 2010, som også var eit godt år for tannhelsa i Rogaland. I gjennomsnitt var talet tenner med karies og fyllingar for 12-åringane i Rogaland 1,22 i Dette er ei betring frå 2010 (1,39). I gjennomsnitt var talet på tenner med karies og fyllingar for 18-åringane i Rogaland 5,1 i Det er lågare enn i både 2008 og 2009, men stadig litt over landsgjennomsnittet på 4,7. Økonomi I budsjettet for 2011 og økonomiplan for åra vart det vedteke konkrete mål for den økonomiske handlefridomen: Rekneskapen er gjort opp med eit stort overskot. Det er kontroll med drifta i dei aller fleste av verksemdene. Det er igjen store enkeltpostar som gir det gode resultatet. Netto driftsresultat vart på 8,2 prosent av driftsinntektene, målet er på 3 prosent. Lånegjelda er på 67,5 prosent av driftsinntektene, som enn så lenge er godt innanfor norma. Rekneskapen er gjort opp med et overskot på 156,1 mill. kroner. Drifta er i balanse i dei aller fleste verksemder, og som for føregåande år er det i 2011 store enkeltpostar som bidrar til det gode resultatet. Rogaland fylkeskommune har som følgje av ti år med overskot betydeleg sunnare økonomi og betra handlefridom. Men utfordringane i åra som kjem vil vera store. Ein kan nemne høgt investeringsnivå og auka finansutgifter. 7

8 Trond Nerdal fylkesrådmann Nye utfordringar ny retning Rogaland fylkeskommune er i avisa kvar dag. Om ikkje direkte nemnd med namn, så er i alle fall det me driv med, på dagsordenen. Me er aktuelle. Nytt skolebygg på Bryne, buss- og rutetilbod i Stavanger-regionen, utbygging av Sandnes aust, regionalt motorsportanlegg i Dalane, bybandet sør på Jæren, T-sambandet, Ryfast og Rogfast. Lista er lengre. Paradoksalt nok er spørsmålet om behovet for at fylkeskommunen skal finnas, stadig tilbakevendande i offentlege ordskifte. Det seier meg at me kan bli flinkare til å setta merkelapp på fylkeskommunale tenester og produkt. Det trengs for å halda ved like legitimitet eksternt og stoltheit internt. For Rogaland fylkeskommune har eit formidabelt samfunnsansvar og det ansvaret tar me svært alvorleg. Derfor har me blant anna brukt 2011 på eit internt omstillingsprosjekt som har hatt som mål å rigga organisasjonen for morgondagen. Me ser for eksempel at det er nødvendig å styrka innsatsen på rekruttering kampen om dei beste hovuda er skjerpa, spesielt i Rogaland. Vidare blir det viktig å dyrka godt samarbeid med andre offentlege og private utviklingsaktørar. Særleg set eg dialogen og samarbeidet med kommunane i fylket veldig høgt. Folk bur i ein kommune. Det er her politiske vedtak blir sette om til handling og tiltak. Det er viktig at innbyggarane i Rogaland opplever fylkeskommunen som meiningsfull, synleg og nyttig. I 2011 starta me på arbeidet med Regional planstrategi. Planstrategien skal gi svaret på kva som er dei viktigaste utfordringane vår region står overfor dei neste fire åra og kva fylkeskommunen kan bidra med for å møte desse utfordringane. Det er eit spennande prosjekt der prosessen blir mest like viktig som det ferdige produktet. Regional planstrategi vil avgjera kva me skal bruka tida på i fylkeskommunen framover. Han blir avgjerande i alle framtidige strategiske vegval. Eg er spent og har høge forventningar til den endelege planstrategien som blir lagd fram til politisk behandling i Fylkeskommunen har ansvar for vidaregåande opplæring i Rogaland. Me utdannar arbeidskraft og målet er å gi næringslivet rett kompetanse, til rett tid. Faktisk har det aldri blitt utdanna fleire fagarbeidarar i Rogaland enn i personer bestod fag- og sveineprøvane i fylket. Det er ei auke på 27 personar frå året før. Likevel er det stort press på å levera nok lærlingar. Industrien, bygningssektoren og helse- og omsorgssektoren spesielt, ber stadig om fleire hender. Samstundes som etterspurnaden auker, er det dessverre ungdom som velger å bryta av utdanningsløpet sitt. Eit viktig mål for fylkeskommunen er å redusera talet på elevar som slutter på skolen før dei er ferdige. Prosjektet Ny GIV er eit tiltak som skal snu trenden og eit tiltak eg har tru på. Ny GIV er eit partnarskap mellom Kunnskapsdepartementet og fylkeskommunane og har som målsetting å auka gjennomføringa i vidaregåande opplæring med seks prosent innan Prosjektet har begynt i eine enden ; 10. klassingane. Elevar med låge karakterar i rekning, norsk og engelsk, får eit særleg tilpassa opplegg det siste halvåret før dei skal over i vidaregåande. Erfaringane frå det første året med prosjektet er gode. Elevane får eit godt utbytte av undervisninga, både med omsyn til karakterutviklinga siste halvår i tiande klasse, men også med auka meistring og motivasjon for å starta opp og gjennomføra vidaregåande opplæring. Me er på rett veg. Også i år vil eg nytta spalteplassen til å takka alle medarbeidarane i Rogaland fylkeskommune. Eg opplever og ser engasjement, glød og mot kvar dag. Saman har og tar me ansvar for å gjera Rogaland til eit enda betre fylke å bu i. Rogaland, februar 2012 Trond Nerdal fylkesrådmann 8

9 Det er dine ideer, dine evner og våkenetter. Dine tanker som kan skape nye løsninger og gi verden ny energi. Men me gjør det mulig. I 2011 tildelte Rogaland fylkeskommune 34,39 millioner kroner via regionalt utviklingsprogram (RUP). Det ble gitt støtte til i alt 129 prosjekter i hele fylket. Kultur Kulturen skal vera eit sentralt punkt i regionalpolitikken. Politikken skal legga til rette for: å skapa like moglegheiter for kulturarbeid og kunstnariske opplevingar i dei ulike regionane i fylket at kultur skal brukas som verkemiddel til betre helse, auka turisme og gode sosiale relasjonar å fremma og utvikla engasjement, interesse og innsikt i kunst- og kulturområdet at frivillige organisasjonar skal vera sentrale aktørar i kulturarbeidet i fylket å forvalta den nasjonale og regionale kulturarven vår og dermed skapa grunnlag for innsikt i og forståing av eiga historie og bakgrunn at barn og unge skal vera prioriterte grupper Dei store linjene Året 2011 sett under eitt har vore prega av eit høgt aktivitetsnivå i kultursektoren. Dette har vore tydeleg både når det gjeld saksbehandling og arbeid med overordna planar og tiltak. Til saman blir det kvart år forvalta nesten to hundre millionar kroner som kjem kulturaktørane og publikum til gode. I kortform er dette dei viktigaste utviklingsoppgåvene som det har vore arbeidd med i 2011: Ny Regionalplan for museum Regionalplan for folkehelse Regional kulturplan Omorganisering av arbeidet med arkeologiske oppdrag Ny modell for gjennomføring av Ungdommen si kulturmønstring Ny transportordning for folkebiblioteka Nye retningslinjer for støtte til idrettsarrangement Utarbeidd plan for felles kultursatsing i fylket Utarbeidd plan for sikring av verneverdige hus Lagt fram plan for styrking av det rytmiske musikkfeltet Musikkraft Gjennomført barne- og ungdomslitteraturkonferansen Plassering av regionalt motorsenter i Kroheia, Sokndal Bibliotek og litteratur Fylkesrådmannen har sett det som ei viktig oppgåve å medverka til å gi folkebiblioteka meir kompetanse innanfor litteraturfeltet og inspirera til auka bruk av litteratur. Det mest omfattande arrangementet i 2011 var den nordiske barne- og ungdomslitteraturkonferansen Maktens Pluttifikasjon med 420 deltakarar. Tilbakemeldingane frå deltakarane var i hovudsak gode, men det er likevel grunnlag for å vurdera om fylkeskommunen skal prioritera å ta på seg å arrangera ein så stor konferanse. Prosjektet Hele Rogaland leser blei ført vidare i samarbeid med Stavanger bibliotek Sølvberget, Næringsforeningen i Stavanger-regionen og LO Rogaland. Juryen valde ut fotograf, illustratør, teikneserieskapar og barnebokforfattar Lene Ask (37) si teikneseriebok Hitler, Jesus og farfar som den boka heile fylket skulle lesa hausten Responsen på boka var særs god, og ho blei også brukt i undervisninga i ei rekke skoler. Museumssektoren Ny museumsplan blei vedtatt av fylkestinget i oktober I planen er det 9

10 Netto driftsutgifter i alt til kultursektoren pr. innbyggar i kroner Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal blitt lagt særleg vekt på å klargjera kva Rogaland fylkeskommune ser på som sine prioriterte oppgåver i museumssektoren. Det har vore førebudd og gjennomført fleire konsolideringsprosessar i Flyhistorisk museum Sola og Rogaland Krigshistoriske Museum blei formelt konsoliderte med Jærmuseet frå januar Det same blei Stiftelsen Utstein Kloster og MUST. Konsolidering mellom Det norske utvandrersenteret og MUST blei utsett til Barn og unge Kulturtilbodet til barn og unge har høg prioritet og blir i stor grad kanalisert gjennom Den kulturelle skolesekken (DKS) og Ungdommen si kulturmønstring (UKM). Kvar elev i grunnskolen får gjennom fylkeskommunen minimum tre opplevingar pr. år. Elevane i vidaregåande skole får ein avgrensa meny der skolane kan melda på elevgrupper. DKS-modellen har vekt interesse i andre europeiske land gjennom Tool Quiz-samarbeidet, og to regionar har valt å studera ordninga nærmare. Det internasjonale samarbeidet i EUprosjektet Tool Quiz vil bli sluttført i 2012 gjennom praktisk utprøving av tiltak og konferansar. Kraftsentra i kultursektoren I haust fekk me gjennom media ein oppheta og viktig debatt om arbeidet til Filmkraft og ikkje minst effekten av dette. Som eit ledd i arbeidet med å utvikla verksemda og styrka dialogen med bransjen blir det utført ei effektevaluering våren Delvis inspirert av erfaringane frå Filmkraft har fylkesrådmannen i 2011 arbeidd med å etablera eit regionalt kompetansesenter for rytmisk musikk, med arbeidstittelen Musikkraft. Det har vore fleire høyringsrundar i heile fylket som ein del av prosessen. Eit klart fleirtal av dei som kommenterte planen, har støtta forslaget. Folkehelse Arbeidet med å laga ein regionalplan for folkehelse blei ført vidare i Planprogrammet blei sendt ut på høyring første kvartalet og vedtatt av fylkestinget 31. mai For å sikra ein kunnskapsbasert plan blei det sett ned fire kompetansegrupper med brei regional deltaking. I tillegg til kompetansen hos deltakarane i arbeidsgruppene har det også blitt tinga ein konsulentrapport over helsetilstanden i Rogaland. Eit positivt resultat av det breie folkehelsearbeidet og ny folkehelselov er styrkinga av og bevisstgjeringa om folkehelsearbeid i eiga verksemd. Idrett I 2011 blei det fordelt meir enn 70 millionar til bygging av lokale og regionale anlegg for organisert og uorganisert fysisk aktivitet i Rogaland. Fylkeskommunen har i 2011 hatt eit tett samarbeid med den nasjonale og regionale idrettsorganisasjonen og 10

11 Arkeologer i sving ved Stavanger lufthavn Sola. I løpet av eitt år avklarer arkeologer frå fylkeskommunen om lag 1500 reguleringsplanar. statlege styresmakter. I mai 2011 arrangerte Rogaland fylkeskommune og Kulturdepartementet ei fagsamling for alle fylkeskommunane i landet om spelemidlar og idrettspolitikk generelt. Den største idrettspolitiske saka i 2011 var kvar me skulle lokalisera det framtidige regionale motorsportanlegget. Etter fleire politiske behandlingar vedtok fylkestinget å lokalisera motorsportanlegget på Kroheia i Sokndal kommune. Forvaltning av kulturminne Det feltet i kultursektoren som har hatt den sterkast auken i arbeidsmengd dei siste åra, er kulturvern. Dette heng saman med eit høgt aktivitetsnivå i både privat og offentleg sektor. Fleire hus og vegar utløyser fleire bygge- og plansaker som faggruppa for kulturvern har ei særleg oppgåve med å behandla. Ei særleg stor utfordring har det vore å gjennomføra arkeologiske kartleggingar i det omfanget som har vore ønskt. Dette er bakgrunnen for at denne verksemda har blitt vesentleg styrkt i 2011 og vil bli ytterlegare styrkt i 2012 med nye tilsette. Forventningar I 2011 har arbeidet for eit nytt teaterbygg i Stavanger blitt ført vidare ROT 2020, som har vore ute til høyring. Utgreiingsarbeidet for dette prosjektet blir støtta av Rogaland fylkeskommune. Haugesund teater har også planar om å auka verksemda si og treng nye lokale for å realisera dette. Det blir også arbeidd med å skapa ein felles organisasjon for opera i fylket. Alle musea har planar om nye utstillingar og utvida areal. I tillegg er det også utarbeidd planar for eit nytt museum i Jøssingfjord som vil bli knytt til Dalane Folkemuseum. Den største kulturinvesteringa nett nå er Konserthuset i Stavanger som vil opna i september Med dette får me nye scener og lokale av høg kvalitet for både musikk- og andre kulturarrangement. Alle desse planane for nye bygg, og planar for spel som Haugtussaspelet, Pasjonsspelet og dei store festivalane innan musikk og film, er eit uttrykk for vitaliteten og ambisjonane i kultursektoren i Rogaland. Det er gledeleg å oppleva dette, men samtidig gir det oss utfordringar med å fylla dei nye bygga med aktivitet og tilskodarar. Knytt til dette er det sjølvsagt også store økonomiske utfordringar til investeringar og ikkje minst drift. Alle desse oppgåvene vil krevja eit omfattande regionalt og nasjonalt samarbeid om dei skal kunna realiserast. Fylkesrådmannen ser det som ei viktig oppgåve å initiera eller ta del i dialogar med dei ulike aktørane på desse områda. Det var derfor gledeleg at me i 2011 fekk på plass ei regional tiltaksordning som skal styrka realiseringa av felles kulturarrangement. Ho trer i kraft frå

12 Oppdrettsanlegget til Grieg Seafood på Sjernarøyane i Finnøy, med undervisningsrom for Rygjabø vgs. Næringsutvikling Fylkesrådmannen sitt oppdrag er tilrettelegging for verdiskaping og sysselsetting i heile Rogaland. Arbeidsoppgåvene er knytte til kapitlet konkurranseevne i Fylkesplan for Rogaland og har desse satsingsområda: Nyskaping i næringslivet Energifylket Rogaland Maritime næringar Matfylket Rogaland Reiseliv/opplevingsfylket Kulturbasert næringsutvikling Konjunkturbarometeret for Rogaland syner at Rogaland er eit av fylka som har sterkast vekst i sysselsettinga i Det var ein vekst frå 2009 til 2010 på 3700 tilsette. Veksten heldt fram inn i Rekordstore investeringar innan petroleumssektoren, som gir betydelege ringverknader til andre sektorar, er den viktigaste årsaka til den positive utviklinga. Men olje- og gassindustrien vil ikkje vara evig. Sjølv om det er utsikter til meir enn 30 til 40 års drift innan denne sektoren, vil det komma ein dag då landet må ha andre inntekter å leva av. Derfor er det viktig å legga til rette for nye verksemder og verdiskaping innanfor andre område enn olje- og gassnæringa. Resultata Prosjektet Noregskampanjen er ei vidareføring på andre året. Overordna målsettingar for Noregskampanjen er å oppmoda reiselystne nordmenn til å komma til fylket vårt. Prosjektet har medverka til auka marknadstilgang og til auka kontaktnett for lokale verksemder på 10,3 prosent samanlikna med Dette gjeld for ferierande nordmenn. Kampanjen sette søkelyset på oppleving og natur, og alle fire destinasjonsselskapa i fylket har deltatt saman med Rogaland fylkeskommune. Ustabile økonomiske tider i Europa generelt og EU spesielt kan bety at kjøpekrafta i mange land kan bli redusert neste år. Noregskampanjen kan gi Rogaland auka merksemd frå norske turistar. Sjømatnæringa er nå den tredje viktigaste eksportnæringa i Noreg. Fylkeskommunen fekk ved forvaltningsreforma overført ansvaret for tildeling av akvakulturløyve. Denne overgangen har gått bra. Samarbeidet med næringsaktørane og dei andre forvaltningsorgana er godt. Rogaland fylkeskommune har tatt leiarrolla for å utvikla ei berekraftig og robust oppdrettsnæring. Fylkesutvalet sitt vedtak 6. september om bærekraftig arealbruk i havbruksnæringa gir styring og føring for arbeidet. Den blå åkeren tang og tare ein ny art i oppdrett? Rogaland har mange fjordar, men me veit lite om kva som skjuler seg og skjer under havoverflata. I Lysefjorden har Havforskningsinstituttet i 10 år forska på dette. Fylkeskommunen har 12

13 Viktige vedtak 2011 Regionalplan for næringsutvikling Planen tar opp fleire av dei viktigaste utfordringane næringslivet i Rogaland vil stå overfor fram mot 2020, og det blir retta merksemd mot viktige mål og strategiar som kan påverka utviklinga i ønskt retning. Fylkestinget juni 2011 Regionalplan for landbruk i Rogaland Planen vil vera ein viktig reiskap for fylkeskommunen til å styrka landbruket i Rogaland og til å fylla visjonen om matfylket med innhald og syta for eit aktivt landbruk i heile fylket. Fylkestinget juni 2011 med midlar frå Regionalt utviklingsprogram (RUP-midlar) stimulert til utvikling av kunnskap om og uttesting av ein prototype på styrt oppstrømming. Styrt oppstrømming skjer ved at ferskvatn blir ført ned i fjorden. Fordi ferskvatnet er lettare enn saltvatn, stig det opp mot overflata. På vegen oppover tar det med seg saltare og meir næringsrikt djupvatn. Det næringsrike vatnet stimulerer algeproduksjonen. Slik kan styrt oppstrømming sikra jamn fødetilgang for blåskjel og andre artar. I landbruket er det naturleg å snakka om gjødsling for å få grasvekst som fôr til dyra. I havet er det også slik, næringssalt er grunnlaget for vekst av algar. Algar kan enten vera veldig små mikroalgar, eller dei kan vera store, slik som tang og tare makroalgar. Makroalgar kan brukas direkte til mat, som råstoff til ingrediensar og fôrproduksjon eller til å laga bioenergi av. Dyrking av makroalgar er i Austen blitt ei stor og viktig næring, men er heilt på eksperimentstadiet i Noreg. Kunnskapen og løysinga i Lysefjorden var i starten meint å løysa somme av problema innan blåskjeloppdrett hindra giftige algar. Denne kunnskapen, erfaringa og løysingane kan overføras til oppdrett av tang og tare. RUP-midlar har blitt brukte over fleire år til å testa ut og dokumentera styrt oppvelling av næringssalt. Dette fungerer nå veldig bra. I 2011 starta eit RUP-finansiert makroalgeprosjekt der ein ser på om oppdrett av nokre aktuelle tareartar er mogleg. Leiande kompetansemiljø i Noreg og Tyskland tar del i denne utviklinga saman med oppdrettsselskap. Aktørar i bioenergimiljøet er også i ferd med å knyta seg til dette prosjektet. VRI Rogaland 2011 VRI står for verkemiddel for regional FoU og Innovasjon og er det viktigaste verkemiddelet næringsseksjonen i Rogaland fylkeskommune har for å fremma forskingsbasert innovasjon og verdiskaping. VRI er eit forskingsrådsprogram, og i januar 2011 gjekk VRI inn i sin andre treårsperiode (VRI2). Me nytta høvet til å gjera nokre endringar med omsyn til både innsatsområde, organisering og verkemiddel. I første perioden hadde VRI Rogaland innsatsområda energi, mat og maritime næringar. I 2011 blei det også innført helse som eit fjerde innsatsområde. 13

14 Netto driftsutgifter for tilrettelegging og stønadsfunksjon for næringslivet pr. innbyggar Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal I VRI2 har fylkesrådmannen valt å få nokre nye verkemiddel. Dei er delte inn i fire hovudkategoriar: 1. Kompetansemekling: meklarar har vore i arbeid i Forprosjektmiddel: forprosjekt og teknologioverføring 3. Dialog og samhandling: dialogkonferansar, utviklingsringar, klyngeetablering og erfaringsutveksling 4. Personmobilitet: studentmobilitet, mobilitet frå næringsliv til forsking og internasjonal personmobilitet I løpet av 2011 var kompetansemeklarane i VRI Rogaland i 218 møte med éin eller fleire representantar frå om lag 140 ulike verksemder. Kompetansemeklarane har rettleidd i 154 saker, og 14 av desse resulterte i VRI forprosjekt. Meklarane har i tillegg medverka til heile 22 godkjende vidareføringsprosjekt, desse har utløyst heile 60 millionar kroner i stønad. Gjennom VRI fekk 23 dialogkonferansar, fem personmobilitetsprosjekt og fem andre samhandlingsaktivitetar tilsegn i dialogkonferansar blei gjennomførte og sluttrapporterte i To døme på VRI i praksis: SFD (Seafarm Development) Selskapet fekk støtte til eit forprosjekt i desember 2010 som gjekk ut på å testa ut ein strømbarriere for avliving av lakselus. Prosjektet var vellykka og blei i 2011 utvida til også å gjelda eit seinare stadium av lusa. Testen blei gjennomført hos IRIS Biomiljø i Mekjarvik. I løpet av 2011 har kompetansemeklaren følgt opp bedrifta, og det blei sendt inn søknad til Forskingsrådet sitt Havbruksprogram. Søknaden gjekk inn med eit støttebeløp på to millionar kroner. Det er også send søknad til Innovasjon Noreg om IFU (industriell forsking og utviklingsavtale). Denne er under behandling. Aqua Energy Solutions AS (AES) AES har som mål å utvikla kraftteknologi frå tidvatn. Bedrifta fekk først i mars 2010 støtte til eit studentmobilitetsprosjekt som involverte totalt fire studentar to masterstudentar frå Handelshøgskolen i Bergen og to bachelorstudentar frå Høgskolen Stord/Haugesund. Prosjekta var vellykka, og støtta frå VRI var til stor hjelp for bedrifta. AES har blitt følgt opp av kompetansemeklar i vidare prosessar og har fått støtte til teknologiverifisering gjennom Innovasjon Noreg og forprosjekt gjennom Regionalt forskingsfond Vestlandet. Bedrifta fekk også i 2011 støtte til eit studentmobilitetsprosjekt gjennom VRI. Denne gongen gjaldt det to studentar frå Universitetet i Stavanger, éin masterstudent og éin bachelorstudent. Utfordringar for morgondagen Felles handlingsprogram for regionalplan for næringsutvikling, regionalplan for landbruk og delar av regionalplan for energi og klima blei godkjende av Regional- og kulturutvalet i januar Denne handlingsplanen er ramma for fylkesrådmannen sitt arbeid innan næringsfeltet dei neste åra. 14

15 Petter Solberg jobber tett med motorinteressert ungdom i Rogaland. Målet er å få fartsleik vekk frå trafikken og inn i ordna former i regi motorsporten. Tal frå politiet viser at prosjektet har positiv effekt. Samferdsel Etter at 2010 var året da fylkeskommunen blei den viktigaste samferdselsaktøren i fylket gjennom å ha ansvaret for det meste av kollektivtrafikken, og vera fylket sin største vegeigar, blei 2011 året der fylkeskommunen i samarbeid med ulike aktørar utvikla rutinar for drift og samarbeidsformer. I 2011 leverte fylkeskommunen: Buss-, hurtigbåt- og ferjeruter i heile fylket for om lag 30 millionar passasjerar Dagleg skoleskyss for om lag elevar Oppfølging av om lag 925 drosje-, 770 turvogn- og 2800 godstransportløyve Tilrettelagd transport for om lag 7000 brukarar (TT-ordninga) Investeringar, drift og vedlikehald av fylkesvegnettet for om lag 1,3 milliardar kroner Fylkesvegar Etter forvaltningsreforma fekk fylkeskommunen ansvaret for ca. 85 prosent av det overordna vegnettet i fylket (til saman 2500 kilometer veg). Det er viktig for innbyggarar og næringsliv i fylket at fylkeskommunen, i samarbeid med aktuelle samarbeidspartnarar som kommunar, transportbrukarar og Statens vegvesen, tar vare på og vidareutviklar vegnettet. Fylkeskommunen bruker store ressursar på å utføra denne oppgåva. Totalt blei det i 2011 løyvd 1352 millionar kroner, inkludert bompengar og andre tilskot, til fylkesvegane. Fordelinga var 375 millionar kroner til drift/ vedlikehald (inkl. 125 millionar til ferjedrift) og 977 millionar kroner til investeringar. Prosjektet fv. 44 kollektivfelt Hillevåg- Mariero blei ferdigstilt i 2011, mens bl.a. prosjekta kollektivtrasé Jåsund, fv. 44 kollektivfelt Sandvikveien- Breidablikkveien, fv. 45 Øvstabø- Retland og fv. 478 Torvmyrveien blei starta. Arbeidet med fv. 47 T-forbindelsen gjekk for fullt gjennom heile I tillegg blei det gjennomført utbetringsarbeid ved fleire eksisterande vegar. Innsatsen har i tillegg vore retta mot drift og vedlikehald av fylkesvegar i tillegg til trafikktryggleikstiltak. Kollektivtrafikk I 2010 blei det nytta om lag 637 millionar kroner til drift av kollektivtransport i fylket. Tilskotet til kollektivtrafikken blir forvalta gjennom ein avtale med Rogaland Kollektivtrafikk FKF, som har eit heilskapleg ansvar for å utvikla kollektivtilbodet i tråd med vedtak fatta av fylkestinget. For fleire opplysningar omkring kollektivtrafikken, sjå under avsnittet Rogaland Kollektivtrafikk FKF. Sykkel Sykkelløftet som er eit samarbeid mellom fylkeskommunen, Næringsforeningen i Stavanger-regionen, Statens vegvesen og Stavanger og Sandnes kommunar, har i 2011 arbeidd for å få til fleire arbeidsreiser på sykkel. Friskare, trivelegare og raskare er visjonen i prosjektet. Transportsystem Rogaland har eit vidt spenn av samferdselsutfordringar, frå storbyproblematikk med satsing på meir berekraftig transport i form av kollektivog gang-/sykkeltrafikk til rassikring i distrikta. 15

16 På dei travlaste rutene kjører Kolumbus busser med to etasjar for å få plass til alle passasjerane. Eit godt transportsystem skal legga grunnlaget for utvikling av heile fylket og halda ved like robuste bu- og arbeidsmarknadsregionar. Fylkesplan for Rogaland legg følgjande hovudstrategiar til grunn for utvikling av eit heilskapleg og samordna transportsystem: Intensivera og vidareutvikla tryggleiksnivået i transportsektoren Styrka miljøvennleg transport i storbyområda, gjennom utvikling av eit høgverdig kollektivsystem Vidareutvikla gang- og sykkelvegnettet i fylket Utvikla høgverdige stamvegar gjennom fylket og hovudsamband til desse Unngå konfliktar mellom naturog kulturmiljø og friluftsområde og transportanlegg, og redusera utslepp til luft og støyplager frå transportsektoren Sikra eit tilfredstillande tilgjenge i transportsystemet for alle Betra rammevilkåra for overføring av godstrafikk frå veg til sjø Vidareutvikla flyplassane i fylket Utvikla transportsystemet slik at det medverkar til å skapa vekst i reiselivsnæringa i fylket Transport for funksjonshemma Funksjonshemma som ikkje kan nytta ordinær kollektivtransport, kan få tilskot til transport med drosje i ei eiga tilskotsordning. Godkjenning av brukarar skjer i samråd med rammene fylkestinget har sett. Det er om lag 7000 personar som bruker tilbodet. Tilskotet pr. person varierer frå om lag 4000 til i underkant av kroner i året, avhengig av funksjonsevne. Tilskotet er størst for blinde og rullestolbrukarar. Biletet som teiknar seg for Rogaland med relativt få brukarar og større ytingar for prioriterte brukarar, er i samsvar med haldningar uttrykte i brukarorganisasjonane og frå fagmynde. Tilretteleggingstiltak Nye haldeplassar og nytt buss- og båtmateriell skal vera så godt lagde til rette at dei fleste kan nytta kollektivtransportilboda. I 2011 blei ein million kroner nytta til særskilde tilretteleggingstiltak for å betra forholda på eksisterande terminalar og haldeplassar. Person- og godstransport utanfor rute Gods-, turvogn- og selskapsvognløyve gir innehavaren rett til å driva personog godstransport innanfor gitte rammer. Eit drosjeløyve gir innehavaren rett og plikt til å driva persontransport. I Rogaland er det om lag 2800 godstransportløyve, 770 turvognløyve, 720 drosjeløyve, 180 reservedrosjeløyve og 25 selskapsvognløyve. Rogaland er eitt løyvedistrikt og har 16 drosjesentralar. Samarbeid med andre aktørar Rogaland fylkeskommune samarbeider med Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal om utvikling av transportsystemet på Vestlandet. Arbeidet i 2011 har vore konsentrert om å følgja opp kommunikasjonen med sentrale styresmakter om Transportplan for Vestlandet og utbyggingsplan for E39 Kyststamvegen. I tillegg leidde me areal- og transportplansamarbeidet i dei ulike delane av fylket og internasjonale EU-prosjekt innanfor transport. Fylkeskommunen har i 2011 vore pådrivar for og leidd arbeidet med å få på plass finansieringsløysingar for ei rekke prosjekt: Vidare utbetring av fylkesveg 45 mellom Gjesdal og Sirdal Rassikring av riksveg 13 langs Tysdalsvatnet og på rasfarlege delar av fylkesvegnettet Kryssutbetringar på E39 E39 Rogfast Transportsystemet på Nord-Jæren 16

17 Netto driftsutgifter til kollektivtransport pr. innbyggar i kroner Netto driftsutgifter til fylkesvegar pr. innbyggar i kroner 7000 Netto driftsutgifter samferdsel pr. innbyggar i kroner Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Fylkesvegar - Resultat av investeringar Rekneskap Budsjett Driftsutgifter Driftsinnteker Netto Investeringar Aktivitet/produksjon Resultat * 2011 Fylkesvegar resultat av investeringar Antal km ny fylkesveg 0,8 4,8 0 Antal km ny gang-/sykkelveg 0,75 1,0 4,2 Antal strekninger/punkt rassikra Andel av fylkesvegnettet tillatt for 10 tonn aksellast** 85 % 85 % Viktige transportruter 95 % Øvrige fylkesvegar 45 % Antal km fylkesveg med grusdekke 39,2 38,0 19,7 Tal i heile 1000 * Fylkeskommunen overtok frå ca. 80 % av riksvegnettet ** Skiller ikkje lenger mellom viktige transportruter og øvrige fylkesvegar 17

18 Regional planlegging Dette året har vore nok eit år med stor aktivitet innanfor regional planlegging gav ein topp i arbeidsmengda knytt til behandling av kommuneplanar. Arbeidet med regional planstrategi starta opp, og det var mykje aktivitet knytt til fleire regionale planar. Planar som har vore arbeidd med i 2011: Regionalplan for folkehelse Regionalplan for areal og transport på Haugalandet Regionalplan for langsiktig byutvikling på Jæren (revisjon av særskilde tema) Regionalplan for små vasskraftverk i Rogaland Regionalplan for byggeråstoff i Ryfylke Regionalplan for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Setesdal Austhei Regionalplan (forvaltningsplan) for vassregion Rogaland Regional planstrategi Plan- og bygningslova pålegg fylkeskommunen å laga ein regional planstrategi som skal vedtakas seinast eitt år etter nytt fylkesting. Regional planstrategi er det einaste lovpålagde planinstrumentet etter innføringa av ny plan- og bygningslov i Planstrategien skal avklara kva for regionale planar og strategiar som må utarbeidas for å komma viktige utfordringar i møte i ei positiv samfunnsutvikling. Alle regionale planar skal i framtida vera forankra i regional planstrategi. Det konkrete arbeidet med regional planstrategi starta hausten Regionalt planforum Det har blitt arrangert Regionalt planforum ein gong kvar månad. Her kan kommunane drøfta plansaker før offentleg høyring. I 2011 har me blant anna drøfta kommuneplan for Kvitsøy og Sandnes, kommunedelplan for Bybåndet sør og kommunedelplan for Klepp sentrum. Regionalt utviklingsprogram (RUP) Regionalt utviklingsprogram er handlingsprogrammet i fylkesplanen. Programmet er eit av verkemidla Rogaland fylkeskommune har for å følga opp politiske vedtak. Fylkesplan for Rogaland vil bli erstatta av regional planstrategi i løpet av I 2011 var det 34,4 millionar kroner for tildeling til ulike prosjekt i fylket i regi av Regionalt utviklingsprogram (RUP). 127 nye søknader blei behandla i Søknadsbeløpet for 2011 var på 47 millionar kroner. I tillegg var det 68 prosjekt som søkte om vidareføring i 2011 frå tidlegare år. Desse søkte om til saman 23 millionar kroner. Totalt blei det i 2011 søkt om 70 millionar kroner via RUP. Det var flest søknader innan området næring med 66 søknader. Innan kultur, friluftsliv og stadutvikling var det 50 søknader, mens området opplæring hadde 11 søknader i Kommunal planlegging For kommunane var første halvdelen av 2011 ein hektisk periode for å komma i mål med behandlinga av kommuneplanane før kommunevalet. Svært 18

19 mange planar blei sende på høyring til fylkeskommunen parallelt. Handtering av vekst og krava til konsekvensutgreiing og ROS var nokre av temaa som fekk mykje merksemd. Ved årsskiftet hadde fleirtalet av kommunane fått vedtatt den nye kommuneplanen. Nokre kommunar har ennå ikkje revidert planane sine. Fylkeskommunen gjennomførte fleire tiltak for opplæring og rettleiing av kommunane i Blant anna blei det arrangert seminar om planstrategi og konsekvensutgreiing/risiko- og sårbarheitsanalyse med stort oppmøte frå kommunane. Nokon viktige planer vedtatt i løpet av året: Regionalplan for landbruk Næringsplan for landbruket som har blitt til gjennom eit breitt samarbeid med mange frå næringa, forsking, landbruksorganisasjonar og forvaltninga. Planprogrammet for Forvaltnings plan for vassregion Rogaland. Planen skal sikra heilskapleg vern og fremma berekraftig bruk av vassdrag, grunnvatn og kystvatn. Etablering av dei fire vassområda er i gang. Planprogram for Regionalplan for små vasskraftverk vedtatt av fylkestinget i april. Regionalplan for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane, Setesdal Austhei skal sikra villreinen gode livsvilkår og leveområde og handlar om bruk og verdiskaping i heiområda. Interkommunal kommunedelplan for Bybåndet sør. Rogaland fylkeskommune vurderte prinsipplan med langsiktig arealstrategi sør som eit egna og relevant grunnlag for vidare planlegging og detaljering av Bybåndet sør. Utfordringar i 2012 Regional planstrategi skal vera vedtatt innan utgangen av 2012, og arbeidet med denne blir ei av dei viktigaste oppgåvene for seksjonen framover. Kommunale planstrategiar parallelt med dette skal kommunane laga dei kommunale planstrategiane. Det blir lagt opp til ein brei dialog mellom kommunane og regionale styresmakter i samband med dette. Arbeid med regionale planar vil få stor vekt. Eit hovudmål vil vera å få Regionalplan for langsiktig byutvikling på Jæren på høyring i mai Arbeid med Regionalplan for areal og transport på Haugalandet vil også vera sentralt. 19

20 Fylkesvaraordfører Terje Halleland og ordfører i Gjesdal kommune, Olaug Bollestad åpna den nye fylkesveg 45 Retland- Øvstabø i Gjesdal kommune 15. november Fylkesrådmannen vil i 2012 også vera viktig når det gjeld vidare arbeid med konseptvalutgreiinga for transport på Jæren. Universell utforming Fylkesdelplan for universell utforming og Pilotfylket Rogaland I 2011 har det vore arbeidd særs aktivt med oppfølging av Fylkesdelplan for universell utforming. Seksjonar og avdelingar i fylkeskommunen har etablert gode rutinar for implementering av universell utforming i den daglege drifta. Kartlegging i 2011 Det er jobba grundig og systematisk med satsingsområdet friluftsliv og universell utforming. I 2011 blei det engasjert ein ergoterapeut som blant anna har kartlagt over 110 friluftsområde i Rogaland. Det er utarbeidd sjekklister til kartleggingsarbeidet på bakgrunn av teknisk forskrift. Kommunane/friluftsråda har samarbeidd og deltatt i kartlegginga og har med det oppnådd god kompetanseoverføring. Kommunane har blant anna lært å bruka fylkeskommunen sine sjekklister og kartleggingsutstyr. Coast Alive-prosjektet har også vore samarbeidspartnar i kartleggingsarbeidet. Det er laga ein rapport med forslag til tiltak og bilete som er sende til kontaktpersonar i kommunane/ friluftsråda. Alle data er også lagde ut på Kommunane/friluftsråda blei inviterte til å søka om stønad til universell utforming av kartlagde friluftsområde kroner blei delte ut til forskjellige prosjekt. Pilotfylket Rogaland Dei seks pilotkommunane for universell utforming Sauda, Tysvær, Randaberg, Sandnes, Gjesdal og Eigersund har fått god oppfølging, både regionalt og nasjonalt i Fylkesrådmannen følgjer opp kompetansehevingsprogrammet (for universell utforming i kommunar) K5, utarbeidd av Statens byggtekniske etat, Husbanken og Miljøverndepartementet. Tre kommunar fekk undervisning i Alle kommunane er inviterte til å følgja programmet. Det har vore arrangert fleire samlingar med temaet universell utforming som eit konkurransefortrinn i reiselivsbransjen. Internasjonalt arbeid Vennskapsfylkearbeidet var i 2011 konsentrert om Murmanskregionen i Russland, ein region Rogaland fylkeskommune inngjekk samarbeidsavtale med i Fylkesordføraren besøkte Murmansk i januar i samband med avslutninga av eit forprosjekt som har sett på korleis Rogaland sine røynsler med etablering av olje-/gassverksemd kan overføras til Russland og også vera til gagn for norske bedrifter. Prosjektet er vidareført under namnet Barents Oil and Gas Cluster. 20

21 Fylkeskommunale og statlege RUP midlar Folkehelse 0,5 0,5 0,55 Næringsutvikling 6,8 6,8 3,30 Statleg RUP 8,7 9,2 12,80 FINK 5,0 5,0 5,00 Strategisk kulturplan 1,0 1,0 1,00 RUP felles midlar 10,0 10,0 10,00 Stadutviklingsmidlar 0,4 0,4 0,70 Tilskuddsmidlar til rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket 0,0 0,0 1,040 SUM 32,4 32,9 34,39 Tal i millionar Rogaland fylkeskommune har også samarbeidsavtale med Nenetsregionen i Nordvest-Russland, og hausten 2011 blei det tinga ein ny handlingsplan for samarbeidet. Denne planen legg vekt på maritim tryggleik og på kompetanseoverføring innanfor oppdrett av fisk og i sjøredningsteneste. Vennskapsavtalen med Guangdongprovinsen i Kina blei ramma av den boikotten kinesiske styremakter har starta mot norske styremakter etter utdelinga av Nobels fredspris i I 2011 var Rogaland fylkeskommune aktivt med i internasjonale organisasjonar for regionar og fylke. Fylkesordføraren var fram til oktober 2011 norsk styremedlem i organisasjonen CPMR organisasjonen for Europas maritime utkantområde, og varaordføraren var nestleiar i Nordsjøkommisjonen si temagruppe for innovasjon og opplæring. I 2011 kom Rogaland fylkeskommune med i to nye EU-prosjekt innanfor samferdsleområdet under Interregprogrammet for Nordsjøen: ITRACT, som arbeider med tilgjenge til og for utkantområde gjennom nyskapande infrastrukturløysingar, og GreCOR, eit prosjekt som arbeider med intermodale transportkorridorar rundt Nordsjøen. Rogaland fylkeskommune kom også med i Interreg IVC-prosjektet EPTA som ser på korleis transportsystem kan ha større berekraft. Bybanekontoret Bybanekontoret er oppretta for å sikra effektiv gjennomføring av målet om å etablera eit banebasert kollektivtransportsystem i Stavanger-regionen. Kontoret er eit samarbeidsprosjekt mellom Rogaland fylkeskommune (50 prosent) og kommunane Stavanger (30 prosent), Sandnes (15 prosent) og Sola (5 prosent). Bemanninga består ved utgangen av 2011 av sju personar tilsette i Rogaland fylkeskommune, éin person leigd inn på fulltid frå Stavanger kommune og fire personar som er innleigde med gjennomsnittleg 50 prosent-stillingar frå konsulentselskap. Formell kvalitetssikring (KS1) av Konseptvalgutredning for transportsystemet på Jæren blei starta av Samferdselsdepartementet i Resultatet frå denne behandlinga var opphavleg venta andre halvåret 2011, men departementet har bede om supplerande utgreiingar. Vidare behandling av KVU/KS1 vil føra til forseinkingar for avgjerdsprosessane for bybanen. Kostnadene til bybanekontoret for året blei nær budsjettert omfang. Forbruket enda på 29,1 millioner kroner mot budsjettert 32,9 millioner kroner. 21

22 Børge Thingbø sin gard blir delt i to av den nye vegen i T-forbindelsen. Bonde på veg T-forbindelsen er i ferd med å ta form. Bygginga av det nye vegsambandet på Karmøy er viktig for mange, svært mange. Også for bonde Børge Thingbø. Når vegen står ferdig, har han delt garden hans i to. Av Terese Haaland Foto Haakon Norvik 22

23 Frå Husafjellet på Karmøy køyrer lastebilar inn og ut med massar frå det som blir Husafjelltunnelen, den lengste tunnelen på landsida i T-forbindelsen. Bonde Børge Thingbø står ved sida av store betongelement. Dei skal bli til vegen og tunnelen hans under nye fv. 47. Få kan følgja arbeidet og framdrifta på så nært hald som Thingbø. Vegen er viktig, ingen tvil om det. Han kan vera med på å skapa ei spennande framtid for regionen og gi vekst på Haugalandet. Han er viktig for næringslivet og for innbyggarane, og han knyter fylket tettare saman. Også for landbruket er god kommunikasjon viktig, meiner han. Heftig vegprosjekt T-forbindelsen er det nye vegsambandet mellom E39 i Tysvær og fv. 47 på Karmøy. Fosen og E134 Haugesund skal også knytas til i sambandet. Vegen er omtalt som eit av dei viktigaste samferdsleprosjekta på Haugalandet og i regionen. Rogaland fylkeskommune er vegeigar. Thingbø sin gard på Myklabust i Karmøy har ikkje høyrt til familien gjennom generasjonar. Han kjøpte garden tidleg på 90-talet fordi han var fascinert av yrket og ville bli bonde sjølv. Nå er den 600 mål store garden i ferd med å bli delt i to av den nye vegen i T-forbindelsen, 400 mål på den eine sida av vegen og 200 mål på den andre. Trass i dette stemde Børge for vegbygging då han fekk saka som kommunestyrepolitikar i Karmøy for fleire år sidan. Eg var eigentleg ikkje i tvil. Vegen og sambandet er viktig for regionen og samfunnsutviklinga. Det betydde mykje for mitt ja, sjølv om eg allereie då visste at bygginga ville få konsekvensar for meg privat. Standpunktet skapte reaksjonar i lokalmiljøet, men eg meiner eg gjorde det rette, fortel Thingbø. Vegen skaper utfordringar Garden til Thingbø er driven med kyr og sauer, med ein mjølkekvote på liter. Den nye fv. 47 tar form og buktar seg i landskapet. Samtidig deler vegen beiteområdet hans i to. Ny veg vil by på utfordringar: Vegen gir meg ulemper når eg skal driva garden. Beiteområdet er viktig, og då må eg komma til med traktor for å gjødsla for eksempel. I tillegg skal jo dyra komma til og frå beitet. Tunnelen under vegen løyser nokre av utfordringane, men ikkje alle, meiner Børge. Han meiner det må byggas nye tilkomstvegar, og det må lagas gjerde mot den nye vegen. Spørsmålet er kven som sit med ansvaret, og det har ikkje fått ei klar løysing enno. Samfunnsutviklinga kan ikkje stoppas, og me er alle avhengige av gode vegar. For meg er det viktig å visa at ei sak, ei utbygging eller utvikling har fleire sider. Det som er ein fordel for somme, vil skapa ulemper for andre, seier han. Thingbø etterlyser ein større og sterkare vilje til å finna fram til gode løysingar for alle partar. For han privat inneber det litt betre ivaretaking knytt til dei driftsmessige utfordringane han nå vil møta. For Thingbø er garden ei bedrift som alle andre bedrifter. Det blir nok ei løysing til slutt. Me bønder er vel kjende for å vera eit uthaldande folkeslag. Det blir i alle fall ein flott tur for bilistane. Utsikta og naturen er det lite å utsetta på, avsluttar han og ser utover Førresfjorden. 23