Årsberetning / Resultatregnskap / Balanse / Kontantstrømoppstilling / Noter. Årsrapport 2012

Transkript

1 Årsrapport 2012

2 Innhold 3 Forord 4 Årsberetning 4 Oslo Lufthavn AS 6 Trafikk på OSL Sikkerhet, kvalitet, revisjoner og tilsyn 9 Ytre miljø 10 Ansatte og arbeidsmiljø 12 Utbygginger 13 Fremtidig utvikling og utfordringer 16 Regnskap Resultatregnskap 19 Balanse 21 Kontantstrømoppstilling 22 Noter 39 Revisors beretning Design: DINAMO

3 I løpet av 2012 reiste mer enn 22 millioner passasjerer over lufthavnen. Forord I løpet av 2012 reiste mer enn 22 millioner passasjerer over lufthavnen, noe som er det høyeste passasjerantallet noensinne. Lufthavnen driver opp mot sin kapasitetsgrense, og utvidelse av terminalen er igangsatt og skal stå ferdig i markerte starten på de første større leveransene fra T2-prosjektet, ved at den midlertidige passasjerterminalen på innland ble tatt i bruk i september. Samtidig ble det vesentlige av de nye taksebanene ferdigstilt, og klargjøres for idriftsetting i mai Streik blant sikkerhetskontrollørene og mangel på flygeledere førte til driftsforstyrrelser i sommertrafikken. 25. september førte en feil i drivstoffanlegget til at drivstoffleveransene stoppet opp, noe som førte til store forsinkelser for en del flyginger. For øvrig gikk driften uten vesentlige forstyrrelser. Selskapets driftsresultat var på millioner kroner. Dette er 79 millioner kroner bedre enn i 2011, og resultatforbedringen skyldes økt antall passasjerer. Resultat etter skatt ble 862 millioner kroner. Nic. Nilsen Administrerende direktør, Nic. Nilsen 3

4 Oslo lufthavns visjon er å bli Europas beste lufthavn. Oslo Lufthavn AS Hovedformålet for Oslo Lufthavn AS (OSL) er å eie og drive Norges hovedflyplass, Oslo Lufthavn Gardermoen. OSL har ansvar for å stille til rådighet infrastruktur, bygninger og servicefasiliteter til aktørene på lufthavnen. Selskapet har med det ansvar for å holde rullebaner åpne for trafikk, tilby flysikringstjenester til ankommende og avreisende fly, drifte terminalen med blant annet sikkerhetskontroll, bagasjehåndteringssystem og kommersielle tilbud (forretninger, servering og service) samt tilrettelegge for effektive tilbringertjenester. Selskapets visjon er å bli Europas beste lufthavn. OSL skal være den mest attraktive lufthavnen for flyselskap og passasjerer. OSL skal være trygg, effektiv og gi gode opplevelser. Eierforhold Selskapet eies 100 prosent av Avinor AS og er den viktigste finansielle forutsetningen for samfinansiering av til sammen 46 lufthavner og tilhørende flysikringstjenester i Norge. Eierstyring og selskapsledelse I henhold til vedtektene er selskapets formål å eie og drive hovedflyplassen på Gardermoen. Styret i Avinor AS er selskapets generalforsamling. Selskapet har ikke bedriftsforsamling, men har utvidet ansatterepresentasjon i styret. Styret er sammensatt av fem aksjonærvalgte medlemmer i tillegg til tre ansattevalgte medlemmer. De fastsetter årlig en plan for sitt arbeid. Ansvar og oppgaver til styret og administrerende direktør er nedfelt i styrevedtatt styreinstruks og instruks for administrerende direktør. 4

5 Styrets sammensetning Etter ordinær generalforsamling og valg på ansatterepresentanter består styret av følgende personer: Dag Falk-Petersen Styrets leder Avinor AS Valgt for 1 år Petter Johannessen Nestleder Avinor AS Valgt for 2 år Lasse Bardal Styremedlem Avinor AS Valgt for 2 år Anne Grete Ellingsen Styremedlem Ekstern Valgt for 1 år Hilde Rolandsen Styremedlem Ekstern Valgt for 2 år Ingjerd Kvande Styremedlem Ansattevalgt OSL Valgt for 2 år Hans Petter Stensjøen Styremedlem Ansattevalgt OSL Valgt for 2 år Geir Larsen Styremedlem Ansattevalgt OSL Valgt for 2 år Trine Lysne Fast møtende varamedlem Avinor AS Valgt for 2 år Selskapets organisering Selskapet er organisert i fire driftsområder og to stabsområder. I tillegg er et eget område ansvarlig for koordinering mellom det store utbyggingsprosjektet (T2) og driftsorganisasjonen. Administrerende direktør Nic. Nilsen Organisasjon og Økonomi Marit Ektvedt Kjær Sikkerhets- og Miljøstab Ole Jørgen Holt Hanssen T2 Driftskoordingering Thorgeir Landevaag Terminaldrift Knut Holen Eiendom og Kommersiell utvikling Espen Ettre Lufthavntjenester Henning Bråtebæk Teknisk Mariann Hornnes Oslo Lufthavn Eiendom AS OSLs heleide datterselskap, Oslo Lufthavn Eiendom AS, har til oppgave å utvikle og bygge kommersielle bygg i flyplassens sentrale område. Selskapet eier 2 hoteller som ligger i tilknytning til terminalen (Hotel Radisson Blu og Park Inn). Hotellene har til sammen 800 rom og m2 konferansearealer. Begge drives av Rezidor Hotels Norway AS. I tillegg eier selskapet kontor- og servicebygget OSL Flyporten og parkeringshus for ansatte. Selskapet hadde i 2012 en omsetning på 159,0 millioner kr, og resultatet ble på 54,9 millioner kr etter skatt. Oslo Lufthavn Tele og Data AS Oslo Lufthavn Tele og Data AS (OLTD) eies av Telenor Norge AS og OSL med 50 % hver. OLTD er totalleverandør av telekommunikasjon, IT-tjenester, IT-systemer og IT-produkter til flyselskaper, serviceselskaper, forretninger, offentlige etater og publikum på Oslo Lufthavn samt enkelte Avinor-lufthavner. I 2012 omsatte selskapet for 41,7 millioner kroner og hadde et årsresultat på 2,6 millioner kroner etter skatt. 5

6 Turkish Airlines tar av fra Oslo Lufthavn sommeren Trafikk på OSL i 2012 V eksten fortsatte i hele 2012, og totalt økte antall passasjerer med Det var størst vekst på Tyrkia ( passasjerer) og Storbritannia ( ). Mest nedgang var det på Tsjekkia ( ) og Latvia ( ) SAS vokste med passasjerer (5%), og selskapets markedsandel i antall passasjerer var 41% (ingen endring fra 2011). Norwegian vokste med passasjerer (2%), og selskapets markedsandel var 36% (-2%). Fra 2011 til 2012 har antallet passasjerer per passasjerflybevegelse økt fra 98 til 100, mens kabinfaktoren (antall passasjerer/tilbudte seter) er den samme som i 2011; 72%. OSLs andel av trafikken på Østlandet har gått ned med 0,9% fra 87,5% i 2011 til 86,5% i Rygge hadde (+3,9%) passasjerer i 2012, mens Torp hadde passasjerer (+26,4%). 6 Størst andel av trafikken etter SAS og Norwegian har Lufthansa (3%) og Thomas Cook og KLM (2% hver). Oslo Lufthavn hadde direkteruter til 131 destinasjoner i inn- og utland. Det er 13 flere enn i 2011.

7 Passasjerer Passasjerer Endring i % Rute innland ,8 Charter innland ,3 Rute utland ,6 Charter utland ,7 Sum ,6 Største ruter Destinasjon De største rutene i 2012 Endring fra 2011 Trondheim passasjerer 3,8% Bergen passasjerer 1,9% Stavanger passasjerer 5,6% København passasjerer 7,0% Stockholm passasjerer 3,4% Flybevegelser Flybevegelser Endring i % Rute innland ,9% Rute utland ,5% Charter ,8% Frakt ,4% Øvrige (GA, militær m.m.) ,1% Sum ,0% Antall flybevegelser var fortsatt lavere i 2012 enn i toppåret Sammenlikning med de øvrige store lufthavnene i Norden Lufthavn Passasjerer Vekst Utenriksandel Oslo ,6% 53% København ,7% 92% Stockholm ,0% 76% Helsinki ,1% 82% Kilde: Lufthavnenes nettsider Frakt og post Antall tonn post og frakt til/fra OSL var i Det er en økning på tonn eller 6,9% fra Kollektivandel Andelen reisende som velger kollektive tilbringertjenester til lufthavnen er høy. Spørreundersøkelser viser at 64% av de reisende valgte kollektive transportmidler for å reise til og fra lufthavnen. Oslo S var stengt for all togtrafikk i 6 uker i løpet av sommeren 2012, noe som påvirket kollektivandelen negativt. 7

8 Beredskapstroppen tar seg inn i et parkert fly under Øvelse Tyr. Sikkerhet, kvalitet, revisjoner og tilsyn Luftfartstilsynet gjennomførte i mars en temarevisjon med fokus på lufttrafikktjenestens og lufthavnens oppfølging av hendelser med feiltaksing. OSL ble gitt et avvik som ble lukket innen fristen fra Luftfartstilsynet. Oslo Lufthavn hadde en luftfartshendelse der selskapet var en medvirkende årsak gjennom teknisk feil i datanettverket. Det har i tillegg vært to luftfartsulykker ved lufthavnen som blir undersøkt av Statens Havarikommisjon for Transport. Den ene var sammenstøt mellom taksende fly og fly som ble skjøvet ut fra flyoppstillingsplassen, mens den andre var sammenstøt mellom fly som ankom flyoppstillingsplass og passasjerbro. Selskapet var ikke medvirkende årsak til noen av disse ulykkene. Kvalitetsrevisjoner er gjennomført i henhold til revisjonsprogrammet. Prosjektet for å gjøre systemet prosessbasert har pågått gjennom hele året og mange avdelinger/fagområder er nå involvert i beskrivelse av hovedprosesser, støtteprosesser og ledelsesprosesser. I oktober gjennomførte Politiet øvelse Tyr på Oslo Lufthavn. Det ble øvet på å håndtere en omfattende krisesituasjon, noe som gir nyttige innspill til selskapets beredskapsplanverk. 8

9 Nye grunnvannsbassenger ble ferdigstilt i Ytre miljø Selskapet har vedtatt en ny miljøpolitikk og denne skal danne rammen for det videre miljøarbeidet på lufthavnen. OSL opprettholdt også i 2012 høyeste nivå i Airport Carbon Accreditation, en europeisk bransjeordning for sertifisering av lufthavnoperatørers innsats for å administrere og redusere klimagassutslipp som er innenfor deres direkte kontroll. Prosjektet HOPE (Harmonisation OSL Procedures & (the) Environment) ble vedtatt. Hovedmålsettingen for prosjektet er å bedre overholdelse av støyforskriften, redusere den totale støybelastningen samt medvirke til å redusere økningen i klimagassutslippene. Fase 1 av prosjektet har foregått innenfor rammen av dagens forskrift og tiltak implementeres i henhold til planen i mars Prosjektets fase 2 forutsetter endringer i dagens forskrift. Noen oppgaver har pågått parallelt og omfatter bl.a. testing av satellittbaserte kurvede innflyginger. 9 Det ble påvist ett brudd på utslippstillatelsen for grunnvannet. For vassdrag ble det ikke påvist brudd på utslippstillatelsen, men grenseverdien for påslipp av oljeholdig vann fra brannøvingsområdet til kommunalt avløpsnett ble overskredet i 2 av i alt 12 prøver. Etter et utslipp av brannskum ved en hangar høsten 2010 ble det registrert PFOS-forurenset jord. PFOS er et tilsetningsstoff som tidligere ble brukt i brannskum. Den forurensede jorden ble fjernet og arbeidet med å etablere renseanlegg for PFOS i grunnvannet i dette området startet. Videre er området og spredningen av PFOS rundt brannøvingsfeltene i ferd med å kartlegges mer i detalj som del av arbeidet i en tiltaksplan oversendt Klima- og forurensingsdirektoratet for videre å kunne vurdere mulige tiltak her. Total avfallsmengde økte på grunn av stor aktivitet. Gledelig er det at sorteringsgraden for avfall økte med ytterligere 3 prosentpoeng til nær 62%. OSL arbeider aktivt med energiøkonomiserende tiltak, men forbruket av elektrisk energi har likevel økt på grunn av utvidelser og høy aktivitet. T2-prosjektets styre vedtok å søke om miljøsertifisering for terminalbygget med graden «excellent» i henhold til miljøklassifiseringssystemet BREEAM. Hensikten er å sikre gode miljøprestasjoner og understøtte OSLs miljøstrategi og omdømme og skjer i forlengelse av de høye miljøambisjonene som allerede er satt for T2- prosjektet. OSL bruker store ressurser på å overholde krav og forbedre flyplassens miljøprestasjon. For en grundigere oversikt over miljøforholdene på og rundt lufthavnen viser styret til OSLs Miljøårsrapport 2012.

10 Administrerende direktør i Oslo Lufthavn AS, Nic. Nilsen, mottar «Årets seniorinitiativ» fra Arbeidsminister Anniken Huitfeldt. Ansatte og arbeidsmiljø Helse, miljø og sikkerhet har høy prioritet og det arbeides planmessig for å forebygge sykefravær og personskader. Selskapet har et godt samarbeid med de ansattes tillitsvalgte, formalisert gjennom Arbeidsmiljøutvalg og Samarbeidsforum. Ved utgangen av året hadde Oslo Lufthavn AS 510 fast ansatte, mot 499 fast ansatte ved utgangen av Gjennomsnittsalderen var 46 år og turnover på personell var på 2,4%. Kjønnsfordelingen ved utgangen av 2012 var 23% kvinner og 77% menn. Av nyrekrutteringen er 28% kvinner. I lederstillinger var kvinneandelen 20%. Selskapet er preget av en del sterkt mannsdominerte stillingskategorier, eksempelvis brøytemannskaper og brannmannskaper, og dette preger både sammensetningen av de ansatte og lønnsfordeling. Alle stillinger i selskapet er heltidsstillinger. Ved utgangen av 2012 hadde 3 personer fått innvilget redusert stillingsandel. Alle 3 er kvinner. Cirka halvparten av de ansatte i selskapet er i skiftarbeid. Lønnsmessig ligger kvinner noe lavere enn menn når faste tillegg inkluderes i lønnsbegrepet. Årsaken til dette ligger i at menn er overrepresentert i stillingskategorier som har skift- eller hjemmevaktsordninger. OSL har som målsetning å oppnå en bedre kjønnsfordeling og mangfold, spesielt i ledende stillinger. Virksomheten har satset på og tar også videre sikte på å utvikle kvinnelige ledere gjennom Avinorkonsernets lederutviklingsprogram. Selskapet søker å utvide mangfoldet i de ulike stillingskategorier i organisasjonen. Sykefravær Sykefraværet i OSL endte på 5,4%, mot 4,0% i Etter et meget bra resultat i 2011 øker sykefraværet kraftig i første kvartal, synker utover året og stiger noe igjen mot slutten av året. I 2012 ble det registrert 16 tilfeller som er meldt som yrkesskader mot 17 i Seks av tilfellene var med fravær. Dette gir en H-verdi på 4,3 mot 5,4 i Antall fraværsdager forårsaket av skadene var 278 mot 64 i 2011 (3 av tilfellene gav lengre sykefravær). Alle tilfellene blir fulgt nøye opp, både med henblikk på den 10

11 ansatte og eventuelle forebyggende tiltak for å hindre at samme skade oppstår igjen. OSL er en IA-bedrift, og det tilrettelegges for at ansatte skal kunne stå i jobb. Dette gjelder blant annet personer med nedsatt funksjonsevne. Spesielle fysiske krav til en del stillinger medfører at personer med nedsatt funksjonsevne vil være utelukket fra disse stillingene. Diskriminering Diskrimineringslovens formål er å fremme likestilling, sikre like muligheter og rettigheter og å hindre diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion og livssyn. Selskapet arbeider aktivt, målrettet og planmessig for å fremme lovens formål innenfor vår virksomhet. Aktivitetene omfatter blant annet rekruttering, lønns- og arbeidsvilkår, forfremmelse, utviklingsmuligheter og beskyttelse mot trakassering. Helse, miljø og sikkerhet (HMS) Oslo Lufthavn AS har etablerte ordninger for å ivareta systematisk HMS-arbeid i selskapet og samordningsansvar for flyplassområdet som helhet. Det foretas regelmessige HMS-befaringer på lufthavnens fellesområder under ledelse av OSL. Her deltar de aktuelle selskapers ledelse, verneombud og hovedverneombud fra OSL. I tillegg utføres systematiske vernerunder i eget selskap, noe som er et viktig ledd i kartleggingen av arbeidsmiljøet og det forebyggende HMS-arbeidet. OSL har nær kontakt med Arbeidstilsynet for å sikre nødvendig godkjenning for utbyggingsarbeidene i T2-prosjektet. Det er fokus på god brukermedvirkning og samarbeid med verneombudene. Et godt systematisk arbeid over flere år resulterte i at Oslo Lufthavn ble tildelt priser også i Oslo Lufthavn mottok seniorpris på grunn av god seniorpolitikk og en sunn bedriftskultur. Oslo Lufthavn mottok også diplom fra Norges Bedriftsidrettsforbund som bevis for satsning på helsefremmede arbeidsplasser. Oslo Lufthavn har godt og nært samarbeid med Bedriftshelsetjenesten (BHT). BHT har bistått i oppfølgingen av sykmeldte gjennom samtaler, rådgivning og arbeidsmedisinske vurderinger. Oslo Lufthavn har fokus på helsefremmende og forebyggende tiltak og den enkeltes ansvar og mulighet til å forbedre egen helse gjennom sunne livsstilsvaner. BHT har her ytt bistand gjennom ernæringsfysiolog, psykolog og fysioterapeut til ansatte med helseplager. BHT bistår Oslo Lufthavn i det forebyggende arbeid. Oslo Lufthavn AS har en etablert kollegastøtteordning i en egen omsorgsplan. Kollegastøttene trener jevnlig i å gjennomføre debrief og vanskelige samtaler. Kollegastøtten virker i nært samarbeid med AKAN-utvalget. Oslo Lufthavn organiserer 3 ganger i året AKAN nettverkssamling. Deltagere er OSL og andre aktører på Flyplassen. Det er gjennomført 7 møter i Arbeidsmiljøutvalget. 11

12 Årsberetning / Resultatregnskap / Balanse / Kontantstrømoppstilling / Noter Arealet utenfor Schengen-området har blant annet fått nytt serveringstilbud. Utbygginger I 2012 er det gjort betydelige bygge- arbeider også utenfor T2-prosjektet. Følgende prosjekter nevnes: - Ombygging av Duty free-butikker og serveringssteder sentralt i terminal bygget, inklusiv økt areal til servering steder - Ombygging/utvidelse av arealer for butikker og serveringsarealer i utlandsdelen av terminalen ble fullført 12 - Jernbaneverket stengte også sommeren 2012 for gjennomkjøring med tog på Oslo S. For å ytterligere øke parkerings kapasiteten ble det utvidet med ca 900 midlertidige parkeringsplasser - Arealet for avgang og ankomst til destinasjoner utenfor Schengen-området er bygget om og utvidet. I tillegg er tre av oppstillingsplassene bygget om for å kunne håndtere store fly

13 Årsberetning / Resultatregnskap / Balanse / Kontantstrømoppstilling / Noter Bildet viser byggearbeider knyttet til den nye avgangs- og ankomsthallen som skal stå ferdig i Fremtidig utvikling og utfordringer Trafikkutvikling De økonomiske problemene i eurosonen er ikke over, og fremtidsutsikten i bransjen er fortsatt usikker. Flyselskapene samlet har tro på fortsatt vekst og øker kapasiteten noe i sommerprogrammet Det forventes en vekst i etterspørselen på ca. 3% for hele året. Konkurransen om Oslo-regionen er økt ved at Norwegian har startet opp på Torp og kunngjort at de kommer tilbake til Rygge med ruter fra nye baser i Spania og England. 13 Norwegian har endelig kunngjort oppstart av langdistanseruter til New York og Bangkok. De starter med ett fly i slutten av mai og vil få to til utover høsten. Hovedutfordringen på OSL i de nærmeste årene er fortsatt å skaffe flyselskapene plass til å opprette nye ruter i de travleste trafikkperiodene på morgenen og ettermiddagen, slik at de kan vokse samtidig som utbygging av T2. I tillegg er det avgjørende for vekst i langdistanseruter at transferproduktet forbedres ved at det blir mulig med gjennomgående bagasje fra utland via OSL til andre byer i Norge. Kommersiell utvikling Selskapet har hatt en god utvikling i leieinntekter fra butikker, serveringsarealer, parkeringsarealer med videre. Økningen er spesielt drevet av spisesteder i terminalen, som følge av etablering av flere spisesteder (YO! Sushi og O Learys utland) og gjennomføring av tilbudskonkurranse med forbedrede betingelser har også bydd på flere utfordringer. Økonomisk krise i Europa og sterk krone betyr bl. annet færre utenlandske turister, noe som har hatt konsekvenser for bankvirksomheten. I tillegg har manglende kapasitet i Duty free-butikken på ankomst

14 skapt problemer i perioder med stor passasjertrafikk. Da ny tilbudskonkurranse ble gjennomført i 2011, har dette året hovedsakelig blitt brukt til å implementere nye konsepter (Starbucks, Yo Sushi, 7-Eleven, Narvesen, Travel Value International med flere). Fokus fremover blir forberedelse til åpning av nye arealer ifm terminalutvidelsen. Den utvidede terminalen gir store nye arealer til butikker og serveringssteder, og utforming av disse og inngåelse av kontrakter vil være en hovedaktivitet de nærmeste årene. Passasjerens opplevelse Passasjeren opplever Oslo Lufthavn som ett produkt uavhengig av hvilke selskap som leverer de forskjellige tjenestene. OSL har i løpet av 2012 fokusert på tiltak som kan bedre samhandlingen blant alle aktørene på lufthavnen. I tillegg har hele terminalen blitt gjennomgått av tjenestedesignere for å finne forbedringspunkter og tiltak som vil gjøre prosessene enklere for publikum og derigjennom føre til bedre passasjeropplevelser. Dette vil fortsette også i Viktigheten av god kommunikasjon med passasjerer og media blir stadig viktigere. I 2012 har det vært satset på å være mer synlig på sosiale medier enn tidligere. Totalt besøkende på osl.no var , en økning på 13% fra året før. Mest populær informasjon var flytider, webkamera, butikker, serveringssteder og parkering. OSLs Facebookside fikk i nye følgere og har nå passert Oslo Lufthavn er desidert størst i Norge på «check-inn» på Facebook med over innsjekkinger. På Twitter har OSL passert følgere og på Instagram drøye 450. OSL har opprettet et nytt digitalt presserom fra MyNewsdesk, hvor journalister kan abonnere på konkrete typer nyheter. Siden oppstarten i august har det vært visninger og presserommet fikk i desember prisen «Årets nyhetsrom for offentlige virksomheter og organisasjoner» Ny områdereguleringplan Arbeidet med ny kommunal områdeplan har pågått siden Dette er et krav fra vertskommunene Ullensaker og Nannestad, for å få oppdatert og samordnet de planer og tiltak som er nødvendig for T2-utbyggingen. Planvedlikeholdet skal erstatte den snart 20 år gamle statlige reguleringsplanen, og Samferdselsdepartementet har akseptert dette. Forutsetning er at OSLs rammebetingelser ikke svekkes. Som omtalt i årsberetningen for 2011 kom det inn 3 innsigelser fra offentlige myndigheter. Innsigelsen fra Statens Vegvesen ble det funnet en løsning på, og innsigelsen trukket tilbake. De to siste innsigelsene ligger fortsatt til behandling hos Miljøverndepartementet. Den endrede fremdriftsplanen for områdereguleringsplanen har ikke fått konsekvenser for utbyggingsprosjektet. Masterplan I St.meld.nr 15 ( ) Nasjonal transportplan , fremgår det at regjeringen har fattet en prinsippbeslutning om at det skal båndlegges et bestemt areal til en eventuell tredje rullebane på Gardermoen. Det vil bli tatt stilling til hvilket areal som skal båndlegges og hvilken form og innhold selve vedtaket skal ha. Samferdselsdepartementet (SD) leder arbeidet med å avklare hvor en eventuell tredje rullebane bør lokaliseres. Arbeidet vil skje i samråd med Miljøverndepartementet, som ansvarlig for plan- og bygningsloven. Tidligere utredninger har konkludert med at det vil bli behov for en slik bane rundt På denne bakgrunn satte selskapet høsten 2011 i gang det eksterne arbeidet med en ny langsiktig plan, «OSL masterplan ». Planen skal ivareta OSLs behov for trinnvis utvikling i takt med trafikkutviklingen i et langsiktig perspektiv. Planen ble godkjent i OSLs og Avinors styrer i mai Avinor oversendte planen til Samferdselsdepartementet i juni 2012, som grunnlag for departementets planlagte båndleggingsprosess. Avinor/OSL anbefaler at det østre alternativet båndlegges med bakgrunn i gjennomførte vurderinger. SD sendte planen ut på høring i 2. kvartal, med høringsfrist 2.november. I skrivende stund oppsummerer SD de innkomne kommentarer, og vil omtale den videre prosessen i kommende Nasjonale Transportplan. SD forventer at et båndleggingsvedtak vil foreligge om ca. 1 år. Ullensaker kommune har utarbeidet kommuneplan med arealdel som også vektlegger arealbruk og vekstmønster for områdene rundt flyplassen. Herredsstyret vedtok planen 2. mars For den delen som omhandler Bergmoen II, Gardermoen Næringspark, er det viktig at det anbefalte østre alternativets krav til restriksjonsplan, radar signaler, turbulens etc. ivaretas i det videre reguleringsarbeidet. Utvidelse av terminal (T2-prosjektet) Utbyggingsprosjektet T2, representerer trinn to i utviklingen av Oslo Lufthavn Gardermoen. Utbyggingen vil pågå frem mot 2017 og gi en kapasitet på 28 millioner passasjerer. Utbyggingsprosjektet ble vedtatt av Avinorstyret i 2011, og det ble etablert en styringsmodell med en egen utbyggingsorganisasjon som rapporter til et prosjektstyre, ledet av administrerende direktør i OSL. Samtidig ble det opprettet en driftskoordineringsorganisasjon i OSL, med ansvar for koordinering mellom utbygging og drift. Hovedelementene i prosjektet er: Utvidelse og ombygging av dagens passasjerterminal Ny pir nordover med gates og flyoppstillingsplasser Forlengelse av dagens trafikkforplass Utvidelse av flyside nord for dagens terminal, inkludert nye taksebaner Nye fjernoppstillingsplasser Tilhørende infrastruktur for ivaretakelse av miljø Midlertidige anlegg for å ivareta trafikkavvikling i byggeperioden Det legges også til rette for en ytterligere utvidelse. Fullt utbygget vil terminalen ha en kapasitet på 35 millioner passasjerer. 14

15 Tidspunktet for videre utbygging utover 28 millioner passasjerer vil være avhengig av trafikkvekst. Total arealøkning ved første utbyggingstrinn er m 2 samt en ombygging av eksisterende terminal med ca m 2. Utbyggingsprosjektet har hatt høy aktivitet i 2012 og har ferdigstilt ny midlertidig innlandspir, «Pir Syd», samt flere VA anlegg på flyside. Arbeidende med ny passasjerterminal samt utvidelse av flyside inkludert nye taksebaner er godt i gang, og fremdriften ved utgangen av året er totalt sett på gjeldende plan. Byggearbeidene i 2012 har blitt gjennomført uten vesentlige utforutsette konsekvenser for flyselskaper og handlingsselskaper. Dette anses å være meget bra med bakgrunn i de omfattende arbeider som har pågått. Prosjektets størrelse, geografiske utstrekning, tverrfaglighet og samtidighet med en lufthavn i drift, representerer prosjektets hovedutfordringer. Trafikkøkningen i 2012, prognoser for fortsatt vekst, og etterspørsel etter mer kapasitet mens utbyggingen pågår, vil forsterke utfordringen med samtidig bygging og drift. Dette stiller store krav til god samhandling og koordinering, og er i tillegg til de drifts- og sikkerhetsmessige aspektene også utfordrende for stram budsjettstyring og fastholding av «kostnadsfrys»-strategien. Basert på erfaringer gjennom året er gode felles styringssystemer og systematikk for hvordan planlegging og gjennomføring skal koordineres ytterligere forbedret. Aktivitetene som skal gjennomføres i 2013 vil være meget utfordrende og de operative konsekvensene er detaljert utredet. Samarbeidsrelasjonene i prosjektet oppleves som meget gode. Kommunikasjon og informasjon er et prioritert område i forhold til at utbyggingsaktivitetene skal være avstemte og oppleves forutsigbar overfor driften. 15

16 Økt trafikk har gitt økt omsetning på Oslo Lufthavn. Regnskap 2013 Fortsatt drift Årsoppgjøret er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. Til grunn for antagelsen ligger resultatprognoser for 2013 og langsiktige prognoser for årene fremover. Egenkapitalen i selskapet er lav, men selskapet er allikevel i en sunn økonomisk og finansiell stilling da selskapet har ansvarlig lån på mill kroner som er prioritert etter annen gjeld. Omsetning OSL hadde i 2012 en omsetning på mill kr, noe som er en økning på 250 mill kr i forhold til % av inntektene kommer direkte fra flytrafikken, og inntektene utfaktureres på grunnlag av avreiste passasjerer og flyvninger fra lufthavnen. Disse inntektene økte med 7 mill kr fra 2011 til Den resterende del av inntektene kommer fra avledet virksomhet som utleie av arealer til butikkdrift, service, parkering og annen bruk av bygnings- og grunnmessig infrastruktur. Disse inntektene er sterkt avhengig av trafikkutviklingen, spesielt utenlandstrafikken. Resultat, investeringer, finansiering og likviditet Oslo Lufthavn AS presenterer sitt regnskap i henhold til Forskrift om forenklet IFRS, fastsatt av Finansdepartementet 21. januar Regnskapet for 2012 viser et overskudd før skatt på mill kr, og 862 mill kr etter skatt. Tilsvarende tall for 2011 var henholdsvis mill kr og 786 mill kr. Økningen skyldes økt trafikk som har gitt økt omsetning. Resultatet er belastet med effekter av T2-prosjektet som beløper seg til 267 mill kr, en økning på 43 mill kr ift Forskjell mellom resultat før skatt og kontantstrøm fra driften har sin bakgrunn i avskrivinger og tidsavgrensingsposter. Selskapet hadde pr 31. desember 2012 en total balansesum på mill kr. Aktivasiden består i det alt vesentlige av flyplassinvesteringer i form av banesystemer og bygninger, og som følge av T2-prosjektet er Anlegg under utførelse økt betydelig i Passivasiden består hovedsakelig av egenkapital på mill kr, ansvarlig lån fra Avinor AS på mill kr og langsiktig lån fra Staten ved Samferdselsdepartementet på mill kr. Selskapets samlede investeringer i varige driftsmidler i 2012 var på mill kr. Selskapet har fri egenkapital pr 31. desember 2012 på 685 mill kr etter 16

17 resultatdisponering. Selskapets finansielle stilling er god. Det ansvarlige lånet fra Avinor AS er prioritert etter all annen gjeld. Innenfor dette resultatet har OSL betalt 388 mill kr i festeavgift til morselskapet Avinor AS. Finansiell risiko Markedsrisiko Selskapet er eksponert for endringer i langsiktig rentenivå, da en vesentlig del av selskapets finansiering (statslån) er knyttet til langsiktige statsobligasjonsrenter. Selskapet er marginalt eksponert for endringer i valutakurser. Kredittrisiko Frem til i dag har OSL og morselskapet Avinor AS hatt lave tap på fordringer hos våre viktigste kunder, flyselskapene. Øvrige inntekter er i stor grad knyttet til omsetningsbaserte vederlag med lave kredittider. Det er et sterkt press på lønnsomheten i flyselskapene, og selskapet vurderer at det er en middels risiko for at kundene ikke evner å oppfylle sine forpliktelser. Likviditetsrisiko Selskapet er tilknyttet konsernets konsernkontoordning, og vurderer likviditeten som god. Disponering av årets resultat Styret foreslår at årets overskudd etter skatt på kroner overføres til konsernbidrag til Avinor AS på kroner og overføring til annen egenkapital på kroner. Forslag til konsernbidrag har sin bakgrunn i finansiell samordning i konsernet. I henhold til St.meld.nr. 48 ( ) Om verksemda i Avinor AS fremgår det at konsernet finansielt sett er en enhet som skal finansiere den totale lufthavnstrukturen. 17

18 Resultatregnskap for regnskapsåret januar 31. desember NOK millioner. Note DRIFTSINNTEKTER Trafikkinntekter , ,6 Salgs- og leieinntekter , ,6 Andre driftsinntekter 38,1 33,8 Sum driftsinntekter 4 287, ,9 DRIFTSKOSTNADER Varekostnader 45,9 46,0 Lønn og andre personalkostnader 5 497,6 448,7 Av- og nedskrivninger 8,11 630,6 570,0 Verdiendringer og andre tap/gevinster - netto 6 6,8 12,3 Andre driftskostnader 7, , ,9 Sum driftskostnader 2 862, ,9 Driftsresultat 1 425, ,0 FINANSINNTEKTER OG -KOSTNADER Renteinntekter 9 5,5 18,3 Andre finansinntekter 9 0,0 0,8 Rentekostnader 9 233,6 299,0 Andre finanskostnader 9 0,0-25,2 Finansresultat -228,1-254,8 Resultat før skattekostnad 1 197, ,2 Skattekostnad ,2 305,7 ÅRSRESULTAT 862,3 786,5 ÅRETS UTVIDEDE RESULTAT Aktuarielle gevinster/tap på pensjonsforpliktelse ,2-170,7 Skatteeffekt 32,2 47,8 Kontantstrømsikring 14 0,0 0,0 Skatteeffekt 0,0 0,0 Sum utvidet resultat etter skatt -95,0-122,9 Årets totalresultat 767,3 663,6 Tilordnet: Aksjonær 767,3 663,6 18

19 Balanse per 31. desember 2012 NOK millioner. Note Eiendeler ANLEGGSMIDLER Immaterielle eiendeler Utsatt skattefordel ,2 410,5 Andre immaterielle eiendeler 0,0 0,0 Sum immaterielle eiendeler 460,2 410,5 Varige driftsmidler Varige driftsmidler , ,3 Anlegg under utførelse , ,3 Sum varige driftsmidler , ,7 Finansielle anleggsmidler Investeringer i datterselskap 12 89,8 89,8 Lån til foretak i samme konsern 13 0,0 0,0 Investering i tilknyttet selskap 12 1,6 1,6 Derivater 14 0,2 0,0 Andre langsiktige fordringer 15 61,1 48,7 Sum finansielle anleggsmidler 152,7 140,1 Sum anleggsmidler , ,3 OMLØPSMIDLER Fordringer Varer 0,0 0,0 Fordringer 13,15 919,4 937,2 Derivater 14 1,2 0,2 Bankinnskudd, kontanter og lignende 16 32,8 43,1 Sum omløpsmidler 953,3 980,5 SUM EIENDELER , ,8 19

20 Balanse per 31. desember 2012 NOK millioner. Note Egenkapital og gjeld EGENKAPITAL Innskutt egenkapital Selskapskapital 17,18 250,0 250,0 Overkursfond 18 46,9 46,9 Annen innskutt egenkapital ,3 160,3 Sum innskutt egenkapital 457,2 457,2 Opptjent egenkapital Annen egenkapital ikke resultatført ,8-60,8 Annen egenkapital , ,1 Sum opptjent egenkapital 1 418, ,3 Sum egenkapital 1 875, ,5 GJELD OG FORPLIKTELSER Avsetning til forpliktelser Pensjonsforpliktelser ,1 433,2 Utsatt skatt 10 0,0 0,0 Annen forpliktelse 21 31,1 31,0 Sum forpliktelser 591,2 464,2 Langsiktig gjeld Lån fra Staten , ,2 Derivater 14 4,7 0,2 Annen langsiktig gjeld 13, , ,3 Sum annen langsiktig gjeld 7 330, ,7 Kortsiktig Leverandørgjeld 223,9 233,0 Betalbar skatt ,0 334,1 Skyldige offentlige avgifter 21,5 41,3 Derivater 10 6,3 3,3 Første års avdrag langsiktig gjeld ,4 444,4 Annen kortsiktig gjeld 13,21, ,3 743,4 Sum kortsiktig gjeld 2 110, ,4 Sum gjeld , ,3 Sum egenkapital og gjeld , ,8 20

21 Kontantstrømoppstilling 1. januar 31. desember NOK millioner KONTANTSTRØMMER FRA DRIFTEN Kontantstrømmer fra driften Kontantstrømmer fra driften* 2 126, ,2 Betalte skatter -334,0-0,4 Netto kontantstrøm fra driften 1 792, ,8 Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter Investering i varige driftsmidler , ,5 Salg av varige driftsmidler, herunder anlegg under utførelse 2,2 4,5 Endring i andre investeringer 0,0 0,1 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter , ,9 Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter Opptak av gjeld 1 250,0 400,0 Nedbetaling av gjeld -444,4-444,4 Betalte renter -302,9-298,8 Netto konsernbidrag/utbytte -400, ,0 Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter 102, ,2 Endring i kontanter, bankinnskudd og lignende -10,3 1,7 Kontanter, bankinnskudd og lignende ,1 41,4 Kontanter, bankinnskudd og lignende ,8 43,1 Beløp i MNOK Resultat før skatt 1 197, ,2 Ordinære avskrivninger ,6 570,0 Tap/gevinst anleggsmidler 5,0 4,7 Verdiendringer og andre tap/gevinster - netto (urealiserte) 6 1,3 12,1 Endring i varer, kundefordringer og leverandørgjeld -48,2 0,2 Forskjellen mellom kostnadsført pensjon og inn-/utbetalinger -0,2-9,3 Endringer i andre tidsavgrensningsposter 245,8 307,8 Endringer i konserninterne fordringer og forpliktelser 94,4 453,5 Kontantstrøm fra driften 2 126, ,2 I kontantstrømoppstillingen består inntekt fra salg av varige driftsmidler av: Balanseført verdi 7,3 0,7 Gevinst/tap ved salg av anleggsmidler -5,0 3,8 Vederlag ved avgang varige driftsmidler 2,3 4,5 21

22 Noter Note 1 Generell informasjon Oslo Lufthavn AS er et aksjeselskap registrert i Norge. Selskapets hovedkontor er lokalisert på Gardermoen, Edvard Munchs veg, 2060 Gardermoen, Norge. Note 2 Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er avlagt i henhold til regnskapsloven 3-9 og Forskrift om forenklet IFRS fastsatt av Finansdepartementet 21. januar Dette innebærer i hovedsak at innregning og måling følger internasjonale regnskapsstandarder (IFRS) og presentasjon og noteopplysninger er i henhold til norsk regnskapslov og god regnskapsskikk. Årsregnskapet er vedtatt av selskapets styre Forenklet IFRS Selskapet har anvendt følgende forenklinger fra innregnings- og vurderingsreglene i IFRS: IFRS 1 nr 7 om videreføring av anskaffelseskost på investeringer i datterselskap, tilknyttede selskap og felles kontrollert virksomhet IAS 10 nr 12 og 13 fravikes slik at utbytte og konsernbidrag regnskapsføres i samsvare med regnskapslovens bestemmelser IAS 28 og IAS 31 fravikes slik at kostmetoden er benyttet for investeringer i tilknyttet selskap og felles kontrollert virksomhet 2.2. Grunnlag for utarbeidelse av årsregnskapet Selskapsregnskapet legger til grunn prinsippene i et historisk kost regnskap, med unntak av finansielle instrumenter til virkelig verdi Segmentinformasjon Selskapet er organisert som ett rapporterende segment Valuta Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til kursen på transaksjonstidspunktet. Pengeposter i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner ved å benytte balansedagens kurs. Ikke-pengeposter som måles til historisk kurs uttrykt i utenlandsk valuta, omregnes til norske kroner ved å benytte valutakursen på transaksjonstidspunktet. Ikke-pengeposter som måles til virkelig verdi uttrykt i utenlandsk valuta, omregnes til valutakursen fastsatt på balansetidspunktet. Valutakursendringer resultatføres løpende i regnskapsperioden Bruk av estimater Ved utarbeidelse av årsregnskapet har selskapets ledelse benyttet estimater basert på beste skjønn og forutsetninger som er vurdert å være realistiske. Det vil kunne oppstå situasjoner eller endringer i markedsforhold som kan medføre endrede estimater, og dermed påvirke selskapets eiendeler, gjeld, egenkapital og resultat. Selskapets mest vesentlige regnskapsestimater/antagelser og forutsetninger er knyttet til følgende poster: Avskrivninger på varige driftsmidler Netto pensjonsforpliktelse 2.6. Prinsipper for inntektsføring Inntekt regnskapsføres når det er sannsynlig at transaksjoner vil generere fremtidige økonomiske fordeler som vil tilflyte selskapet, og beløpets størrelse kan estimeres pålitelig. Utbytte fra datterselskap inntektsføres i det året utbyttet avsettes i datterselskapet. Utbytte fra andre selskaper inntektsføres når aksjonærenes rettigheter til å motta utbytte er fastsatt av generalforsamlingen. Konsernbidrag som mottas fra datterselskaper inntektsføres dersom det ligger innenfor tilbakeholdte akkumulerte resultater i datterselskaper etter investeringstidspunktet. Ved inntektsføring, føres konsernbidraget brutto (før skatt) på egen linje i resultatregnskapet. Tilbakebetaling av kostpris skal redusere investeringens verdi i balansen. Konsernbidraget føres da netto (etter skatt). Konsernbidrag som avgis til datterselskap øker balanseført verdi av investeringen. Avgitt konsernbidrag regnskapsføres netto (etter skatt). Konsernbidrag som avgis til morselskapet regnskapsføres direkte mot annen egenkapital. Avgitt konsernbidrag regnskapsføres netto (etter skatt). Mottatt konsernbidrag fra mor regnskapsføres som innskutt annen egenkapital Inntektsskatt Skattekostnad består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt/ skattefordel er beregnet på alle forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi på eiendeler og gjeld. Utsatt skattefordel er regnskapsført når det er sannsynlig at selskapet vil ha tilstrekkelige skattemessige overskudd i senere perioder til å nyttiggjøre skattefordelen. Selskapet regnskapsfører tidligere ikke regnskapsført utsatt skattefordel i den grad det har blitt sannsynlig at selskapet kan benytte seg av den utsatte skattefordelen. Likeledes vil selskapet redusere utsatt skattefordel i den grad selskapet ikke lenger anser det som sannsynlig at det kan nyttiggjøre seg av den utsatte skattefordelen. Utsatt skatt og utsatt skattefordel er målt basert på forventet fremtidig skattesats knyttet til postene hvor den midlertidige forskjellen har oppstått. Utsatt skatt og utsatt skattefordel føres opp til nominell verdi og er klassifisert som finansielt anleggsmiddel (langsiktig forpliktelse) i balansen. Skattekostnaden består av betalbar skatt og utsatt skatt. Skatt blir resultatført, bortsett fra når den relaterer seg til poster som er ført mot utvidet resultat eller direkte mot egenkapitalen. Hvis det er tilfellet, blir skatten også ført mot utvidet resultat eller direkte mot egenkapitalen Varige driftsmidler Varige driftsmidler balanseføres første gang til anskaffelseskost. Anskaffelseskost inkluderer kostnader direkte knyttet til anskaffelsen av driftsmiddelet. 22

23 Påfølgende utgifter legges til driftsmidlenes balanseførte verdi eller balanseføres separat, når det er sannsynlig at fremtidige økonomiske fordeler knyttet til utgiften vil tilflyte konsernet, og utgiften kan måles pålitelig. Øvrige reparasjons- og vedlikeholdskostnader føres over resultat i den perioden utgiftene pådras. Lånekostnader som påløper under konstruksjon av driftsmidler balanseføres fram til eiendelen er klar til påtenkt bruk. Tomter og boliger avskrives ikke. Andre driftsmidler avskrives etter den lineær metode, slik at anleggmidlenes anskaffelseskost avskrives til restverdi over forventet utnyttbar levetid, som er: Bygninger og fast eiendom Veier, anlegg m.m. Banesystem Transportmidler Andre anleggmidler år 5-50 år år 3-20 år 5-15 år Driftsmidlenes utnyttbare levetid revurderes på hver balansedag og endres hvis nødvendig. Gevinst og tap ved avgang resultatføres og utgjør forskjellen mellom salgspris og balansesført verdi Leieavtaler Selskapet som leietaker Finansielle leieavtaler: Leieavtaler hvor selskapet overtar den vesentlige del av risiko og avkastning som er forbundet med eierskap av eiendelen er finansielle leieavtaler. Operasjonelle leieavtaler: Leieavtaler hvor det vesentligste av risiko og avkastning som er forbundet med eierskap av eiendelen ikke er overført klassifiseres som operasjonelle Leieavtaler. Leiebetalinger klassifiseres som driftskostnad og resultatføres lineært over kontraktsperioden. Selskapet som utleier Operasjonelle leieavtaler: Selskapet presenterer eiendeler som er utleid som anleggsmidler i balansen. Leieinntekten inntektsføres lineært over leieperioden Finansielle eiendeler Selskapet klassifiserer finansielle eiendeler i følgende kategorier: 1. Til virkelig verdi over resultatet 2. lån og fordringer. Klassifiseringen avhenger av hensikten med eiendelen. Ledelsen klassifiserer finansielle eiendeler ved anskaffelse. Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet Finansielle eiendeler til virkelig verdi består av finansielle derivater med positiv markedsverdi. Eiendeler i denne kategorien klassifiseres som omløpsmidler hvis de forventes å bli realisert innen 12 måneder etter balansedagen. Lån og fordringer Lån og fordringer er finansielle eiendeler som har fastsatte betalinger, bortsett fra derivater. Disse finansielle eiendelene omsettes ikke i et aktivt marked. De klassifiseres som omløpsmidler, med mindre de forfaller mer enn 12 måneder etter balansedagen. I så fall klassifiseres de som anleggsmidler. Lån og fordringer klassifiseres som "kundefordringer og andre fordringer" i balansen. På hver balansedag vurderer selskapet om det finnes objektive indikatorer som tyder på verdiforringelse av enkelte eiendeler eller grupper av finansielle eiendeler. Nedskrivning gjøres om en verdiforringelse antas å være vesentlig og ha varig karakter. Vanlige kjøp og salg av finansielle eiendeler regnskapsføres på avtaletidspunktet, som er den dagen konsernet forplikter seg til å kjøpe eller selge eiendelen. Alle finansielle eiendeler som ikke regnskapsføres til virkelig verdi over resultat, balanseføres første gang til virkelig verdi med tillegg av transaksjonsutgifter. Finansielle eiendeler som føres til virkelig verdi over resultat regnskapsføres ved anskaffelsen til virkelig verdi og transaksjonskostnader resultatføres. Finansielle eiendeler fjernes fra balansen når rettighetene til å motta kontantstrømmer fra investeringen opphører eller når disse rettighetene er blitt overført og konsernet i hovedsak har overført all risiko og hele gevinstpotensialet ved eierskapet Derivater og sikring Derivater balanseføres til virkelig verdi på det tidspunkt derivatkontrakten inngås, og deretter løpende til virkelig verdi. Regnskapsføringen av tilhørende gevinster og tap avhenger av hvorvidt derivatet er utpekt som et sikringsinstrument, og hvis dette er tilfelle, typen av sikring. Selskapet klassifiserer derivater som inngår i en sikring som en sikring av en bestemt risiko knyttet til en balanseført eiendel, forpliktelse eller svært sannsynlig fremtidig transaksjon (kontantstrømsikring). Ved begynnelsen av sikringstransaksjonen dokumenterer selskapet sammenhengen mellom sikringsinstrumentene og sikringsobjektene, formålet med risikostyringen og strategien bak de forskjellige sikringstransaksjonene. Selskapet dokumenterer også hvorvidt derivatene som benyttes er effektive i å utligne endringene i virkelig verdi eller kontantstrøm knyttet til sikringsobjektene. Slike vurderinger dokumenteres både ved sikringens begynnelse og løpende i sikringsperioden. Virkelig verdi av et sikringsderivat klassifiseres som anleggsmiddel eller langsiktig gjeld dersom gjenværende løpetid på sikringsobjektet er lenger enn 12 måneder og som omløpsmiddel eller kortsiktig gjeld dersom gjenværende løpetid på sikringsobjektet er mindre enn 12 måneder. Derivater holdt for handelsformål klassifiseres som omløpsmiddel eller kortsiktig gjeld. 23

24 Selskapet definerer som hovedregel sine derivater knyttet til innlån som sikringsderivat, og benytter seg derfor som hovedregel av sikringsbokføring når det gjelder disse lånene. Dette betyr at verdiendringer på derivater blir ført direkte over egenkapitalen, og blir klassifisert som eiendel eller gjeld i balansen. Selskapet gjennomfører økonomisk sikring i forbindelse med kjøp av kraft og utenlandsk valuta. For kraft benyttes kraftderivater handlet på NordPool. Disse derivatene kvalifiserer ikke for sikringsbokføring. Endringer i virkelig verdi på derivater som ikke kvalifiserer for sikringsbokføring resultatføres som "Verdiendringer og andre tap/gevinster - netto" eller som "Finanskostnader" netto. Derivatene vurderes til virkelig verdi over resultat. Kontantstrømsikring Den effektive delen av endring i virkelig verdi på derivater som designeres og kvalifiserer som kontantstrømsikring, regnskapsføres direkte i utvidet resultat. Tap og fortjeneste på den ineffektive delen resultatføres som "Finanskostnader" netto. Beløp som er ført over utvidet resultat og oppsamlet i egenkapitalen omklassifiseres til resultatregnskapet i den perioden som den sikrede forpliktelsen eller planlagte transaksjonen påvirker resultatregnskapet (for eksempel når det planlagte salget finner sted). Gevinsten eller tapet som knytter seg til den effektive del av rentebytteavtalen som sikrer flytende rente lån resultatføres under "Finanskostnader". Når et sikringsinstrument utløper eller selges, eller når en sikring ikke lenger tilfredsstiller kriteriene for sikringsbokføring, forblir samlet gevinst eller tap ført over utvidet resultat i egenkapitalen og blir omklassifisert til resultatet samtidig med at den planlagte transaksjonen blir resultatført. Hvis en planlagt transaksjon ikke lenger forventes å inntreffe, omklassifiseres balanseført beløp i egenkapitalen umiddelbart til resultatregnskapet Finansielle forpliktelser Selskapet klassifiserer finansielle forpliktelser i følgene kategorier: 1. Virkelig verdi over resultat 2. Andre finansielle forpliktelser Klassifiseringen avhenger av hensikten med forpliktelsen. Ledelsen klassifiserer finansielle forpliktelser når de pådras. Finansielle foprliktelser til virkelig verdi over resultatet Finansielle forpliktelser til virkelig verdi består av finansielle derivater med negativ markedsverdi. Derivatene balanseføres til virkelig verdi på det tidspunkt derivatkontrakten inngås. Ved etterfølgende måling resultatføres endringer i virkelig verdi. Forpliktelser i denne kategorien klassifiseres som kortsiktig gjeld hvis de forventes å forfalle innen 12 måneder etter balansedagen. Andre finansielle forpliktelser Andre finansielle forpliktelser er finansielle forpliktelser som har fastsatte betalinger, bortsett fra derivater. Disse finansielle forpliktelsene omsettes ikke i et aktivt marked. Forpliktelsene balanseføres til virkelig verdi på det tidspunkt forpliktelsen pådras. Etterfølgende måling skjer til amortisert kost etter effektiv rente metode. De klassifiseres som kortsiktig gjeld, med mindre de forfaller mer enn 12 måneder etter balansedagen. I så fall klassifiseres de som langsiktig gjeld Derivater som ikke er sikringsinstrumenter Finansielle derivater som ikke er regnskapsført som sikringsinstrumenter vurderes til virkelig verdi. Endringer i virkelig verdi resultatføres løpende Datterselskap og tilknyttede selskap Datterselskap, tilknyttede selskap og felles kontrollerte selskap er vurdert etter kostmetoden i selskapsregnskapet. Investeringene er vurdert til anskaffelseskost med mindre nedskrivning har vært nødvendig. Mottatt utbytte og andre utdelinger inntektsføres som andre finansinntekter Kundefordringer Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene Kortsiktige plasseringer Kortsiktige plasseringer (aksjer og andeler vurdert som omløpsmidler) vurderes til laveste verdi av gjennomsnittlig anskaffelseskost og virkelig verdi på balansedagen Bankinnskudd, kontanter og lignende Bankinnskudd og kontanter inkluderer kontanter i kasse og bankbeholdning. "Og lignende" er kortsiktig likvide investeringer som omgående kan konverteres til kontantaer med et kjent beløp, og med maksimal løpetid på 3 måneder Klassifisering og vurdering av balanseposter Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter balansedagen, samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Første års avdrag på langsiktig gjeld er klassifisert som kortsiktig gjeld. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel/langsiktig gjeld. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Anleggmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi dersom verdifallet ikke forventes å være forbigående. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. 24