OFFENTLIG SAKLISTE FORMANNSKAPET SAKLISTE 41/11 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN

Transkript

1 TYNSET KOMMUNE Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: Kl OFFENTLIG SAKLISTE FORMANNSKAPET SAKLISTE Saksnr. Tittel 41/11 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN /11 SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV GNR 16 BNR 8 EGGEN NORDRE FORMÅL: BEHOLDE EIENDOMMEN I FAMILIE UTEN Å BOSETTE SEG PÅ EIENDOMMEN 43/11 KLAGE SØKNAD OM DISPENSASJON FRA FORBUDET MOT MOTORFERDSEL I UTMARK Unntatt offentlighet Ofl 13 44/11 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA FORBUDET MOT MOTORFERDSEL I UTMARK INN TIL VESLE MARSJØEN. KNUTSHØ LANDSKAPSVERNOMRÅDE FORMÅL: FRAKT AV VED OG UTSTYR INN TIL EGEN SETER 45/11 SØKNAD OM DELING AV LANDBRUKSEIENDOM GNR 4 BNR 28 SØGAARD ØVRE FORMÅL: FRADELING AV BOLIGTOMT 46/11 SØKNAD OM DELING AV GRUNNEIENDOM GNR 81 BNR 2 FORMÅL: FRADELING AV BEBYGD AREAL/KÅRBOLIG BEHANDLING ETTER JORDLOVEN 47/11 STRATEGISK PLAN FOR NAV I HEDMARK TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 1 av 40

2 48/11 HØRING BOSETTINGSORDNING FOR FLYKTNINGER MED MÅL OM RASKERE BOSETTING 49/11 PROSJEKT STRØM PÅ ÅSAN 50/11 DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLAN "KVENNSTØA" GNR/BNR 75/259, BOLIGATKOMST FRA G/S-VEG 51/11 SØKNAD OM DELING AV GRUNNEIENDOM GNR 81 BNR 2 FORMÅL: FRADELING AV BEBYGD EIENDOM/KÅRBOLIG BEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN TYNSET, den Bersvend Salbu (s) ordfører Eventuelt forfall meldes snarest til Servicetorget, på tlf eller e-post: postmottak@tynset kommune.no. Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Møtet er åpent for publikum. Dokumentene er lagt ut til gjennomsyn på Servicetorget og Tynset bibliotek. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 2 av 40

3 TYNSET KOMMUNE Sak 41/11 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 11/372 Saksbehandler: Tone Bergfall Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 41/11 Formannskapet MØTEPROTOKOLL FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: Kl Kl Orientering om byggeprosjekt FIAS v/morten Sandbakken Til stede på møtet: Medlemmer: Bersvend Salbu Astrid Skaug Nils H. Øian Berit N. Moen Grete Negård Per Hermann Køhn Hansæl Stein Tronsmoen Forfall: Merknad: Rådmannen trakk sak 33/11. Varamedlemmer: Andre: Rådmann Jon Ola Kroken TYNSET, den TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 3 av 40

4 BEHANDLEDE SAKER Saksnr. 32/11 34/11 35/11 36/11 37/11 38/11 39/11 40/11 Tittel GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN SØKNAD OM KONSESJON PÅ EIENDOMMEN GNR 17 BNR 6, GRAVEN, TYLLDALEN FORMÅL: UTSETTELSE AV BOPLIKT SØKNAD OM FRITAK FRA BO- OG DRIVEPLIKT PÅ GNR 192/2, 8, 9 FOSSEN PÅ KVIKNE SØKNAD OM DELING AV MATRIKKELENHET GNR 20 BNR 109 M/FL STUENGA FORMÅL: TILLEGGSAREAL TIL BOLIGTOMT GNR 20 BNR 119 DELING AV GRUNNEIENDOM BAKKEN GNR 71 BNR 32 FORMÅL: SALG AV TILLEGGSAREAL TIL LANDBRUKSEIENDOM TILTAK - ENDRING MATRIKKELENHET, SØKNAD OM DELING TIL BOLIGFORMÅL GNR/BNR 111/9, FÅDALEN DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL REHABILITERING AV DAM SAVALEN SØKNAD OM FRADELING AV EIENDOM GID 155/1 FRANKSTØA OG GID 148/1, 2 ORMSLETTA RASJONALISERING AV EIENDOM OG OPPRETTELSE AV FRITIDSEIENDOM TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 4 av 40

5 Sak 41/11 32/11 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL - MØTE I FORMANNSKAPET DEN Rådmannens innstilling: Formannskapet godkjenner møteprotokoll fra møte i formannskapet Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Formannskapet godkjenner møteprotokoll fra møte i formannskapet /11 SØKNAD OM KONSESJON PÅ EIENDOMMEN GNR 17 BNR 6, GRAVEN, TYLLDALEN FORMÅL: UTSETTELSE AV BOPLIKT SØKER: BERIT KRISTIN GRAVEN OG DAGRUNN GRAVEN Rådmannens innstilling: Tynset kommune, formannskapet, gir sameiepartene Berit Kristin og Dagrun Graven utsettelse med bo og driveplikt på eiendommen Graven gnr. 17 bnr 6 og 43 i Tylldalen i Tynset, fram til Det er et vilkår for utsettelsen at jorda på eiendommen i mellomtida drives på en landbruksmessig forsvarlig måte ved bortleie med 10 års leiekontrakt. Vedtaket er fattet med hjemmel i Odelsloven 27 og begrunnes med hensynet til søkernes livssituasjon. Behandling: Forslag fra Nils Øian, TFV: Utsettelse med bo- og driveplikt frem til Forslaget fra Øian enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling med endring enstemmig vedtatt. Vedtak: Tynset kommune, formannskapet, gir sameiepartene Berit Kristin og Dagrun Graven utsettelse med bo og driveplikt på eiendommen Graven gnr. 17 bnr 6 og 43 i Tylldalen i Tynset, fram til Det er et vilkår for utsettelsen at jorda på eiendommen i mellomtida drives på en landbruksmessig forsvarlig måte ved bortleie med 10 års leiekontrakt. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 5 av 40

6 Sak 41/11 Vedtaket er fattet med hjemmel i Odelsloven 27 og begrunnes med hensynet til søkernes livssituasjon. 35/11 SØKNAD OM FRITAK FRA BO- OG DRIVEPLIKT PÅ GNR 192/2, 8, 9 FOSSEN PÅ KVIKNE SØKER: ANNE MARIE FOSSEN, RAGNHILD VEI 13, 1473 LØRENSKOG OG WENCHE-HELENE FOSSEN, KATTEMSVN. 1, 7080 HEIMDAL Rådmannens innstilling: Tynset kommune, formannskapet, gir sameiepartene Anne Marie Fossen og Wenche H. Fossen fritak fra bo og driveplikten på eiendommen Fossen gnr. 192 bnr 2, 8 og 9 på Kvikne i Tynset, så lenge Inger-Lise Minde bor på eiendommen. Det er et vilkår for utsettelsen at jorda på eiendommen i mellomtida drives på en landbruksmessig forsvarlig måte ved bortleie med 10 års leiekontrakt. Vedtaket er fattet med hjemmel i Odelsloven 27 og begrunnes med hensynet til bosetting på eiendommen. Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Tynset kommune, formannskapet, gir sameiepartene Anne Marie Fossen og Wenche H. Fossen fritak fra bo og driveplikten på eiendommen Fossen gnr. 192 bnr 2, 8 og 9 på Kvikne i Tynset, så lenge Inger-Lise Minde bor på eiendommen. Det er et vilkår for utsettelsen at jorda på eiendommen i mellomtida drives på en landbruksmessig forsvarlig måte ved bortleie med 10 års leiekontrakt. Vedtaket er fattet med hjemmel i Odelsloven 27 og begrunnes med hensynet til bosetting på eiendommen. 36/11 SØKNAD OM DELING AV MATRIKKELENHET GNR 20 BNR 109 M/FL STUENGA FORMÅL: TILLEGGSAREAL TIL BOLIGTOMT GNR 20 BNR 119 SØKER: HÅVARD MOEN, TYLLDALEN Rådmannens innstilling: 1. Tynset kommune, formannskapet, gir Håvard Moen samtykke til fradeling av m2 dyrket mark fra eiendommen Stuenga, gnr. 20 bnr. 109 i Tylldalen i Tynset kommune. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 6 av 40

7 Sak 41/11 2. Det er et vilkår for delingen at arealet selges som tilleggsareal til boligeiendom gnr 20 bnr Vedtaket er fattet med hjemmel i jordloven 9 og 12, og begrunnes med samfunnsinteresser i forbindelse med grensejustering og tilrettelegging for etablering av en mer attraktiv boligeiendom i Tylldalen. Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Tynset kommune, formannskapet, gir Håvard Moen samtykke til fradeling av m2 dyrket mark fra eiendommen Stuenga, gnr. 20 bnr. 109 i Tylldalen i Tynset kommune. 2. Det er et vilkår for delingen at arealet selges som tilleggsareal til boligeiendom gnr 20 bnr Vedtaket er fattet med hjemmel i jordloven 9 og 12, og begrunnes med samfunnsinteresser i forbindelse med grensejustering og tilrettelegging for etablering av en mer attraktiv boligeiendom i Tylldalen. 37/11 DELING AV GRUNNEIENDOM BAKKEN GNR 71 BNR 32 FORMÅL: SALG AV TILLEGGSAREAL TIL LANDBRUKSEIENDOM SØKER: KLARA BROVOLD, TYNSET Rådmannens innstilling: 1. Tynset kommune, formannskapet, gir Klara Brovold samtykke til fradeling av 134,2 dekar bjørkeskog fra Bakken, gnr. 71 bnr. 32 i Tynset. 2. Det er et vilkår for delingen at arealet selges som tillegg til gardsbruk i aktiv drift i området. Salget skal gi driftsmessig gode løsninger. Salg skal være gjennomført innen Vedtaket er fattet med hjemmel i jordloven 9 og 12, og begrunnes med samfunnsinteresser i forbindelse med styrking av landbruksnæringa med tilleggsareal. Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Tynset kommune, formannskapet, gir Klara Brovold samtykke til fradeling av 134,2 dekar bjørkeskog fra Bakken, gnr. 71 bnr. 32 i Tynset. 2. Det er et vilkår for delingen at arealet selges som tillegg til gardsbruk i aktiv drift i området. Salget skal gi driftsmessig gode løsninger. Salg skal være gjennomført innen TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 7 av 40

8 Sak 41/11 3. Vedtaket er fattet med hjemmel i jordloven 9 og 12, og begrunnes med samfunnsinteresser i forbindelse med styrking av landbruksnæringa med tilleggsareal. 38/11 TILTAK - ENDRING MATRIKKELENHET, SØKNAD OM DELING TIL BOLIGFORMÅL GNR/BNR 111/09, FÅDALEN. SØKER: GEIR S. FREMMERGÅRD, FÅDALEN Rådmannens innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 19-2 gis avslag på fradeling av ca m2 stor parsell til boligformål fra eiendommen gnr. 111, bnr. 9 som omsøkt. Det er ikke overvekt av hensyn som taler for fradeling. Jfr. saksutredning. Det vises også til lovens 11-6 Rettsvirkning av kommuneplanens arealdel. Behandling: Utsettelsesforslag fra Tynset Senterparti v/stein Tronsmoen: 1. Tynset formannskap ser positivt på boligetablering i grendene og er innstilt på et positivt vedtak. 2. Saken utsettes i påvente av fylkesmannens uttalelse. Forslaget fra Tynset Senterparti enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Tynset formannskap ser positivt på boligetablering i grendene og er innstilt på et positivt vedtak. 2. Saken utsettes i påvente av fylkesmannens uttalelse. 39/11 DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL REHABILITERING AV DAM SAVALEN. SØKER: GLOMMEN OG LAAGENS BRUKSEIERFORENING Rådmannens innstilling: I medhold av plan- og bygningslovens 19-2 gis dispensasjon fra kommuneplanens arealdel til omdisponering av ca. 155 m2 stor parsell, avsatt til LNF-formål til formål for vannkraftanlegg som omsøkt. Det vises til bestemmelse nr. 11 og 13 i kommuneplanen og plan- og bygningslovens Det foreligger overvekt av hensyn for å kunne gi dispensasjon. Det vises til saksvurderingen. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 8 av 40

9 Sak 41/11 Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: I medhold av plan- og bygningslovens 19-2 gis dispensasjon fra kommuneplanens arealdel til omdisponering av ca. 155 m2 stor parsell, avsatt til LNF-formål til formål for vannkraftanlegg som omsøkt. Det vises til bestemmelse nr. 11 og 13 i kommuneplanen og plan- og bygningslovens Det foreligger overvekt av hensyn for å kunne gi dispensasjon. Det vises til saksvurderingen. 40/11 SØKNAD OM FRADELING AV EIENDOM GID 155/1 FRANKSTØA OG GID 148/1, 2 ORMSLETTA RASJONALISERING AV EIENDOM OG OPPRETTELSE AV FRITIDSEIENDOM SØKER: HENRY STØENS DØDSBO V/HANNE STØEN Rådmannens innstilling: I medhold av plan- og bygningslovens 20-1, pkt. m, gis det tillatelse til fradeling av inntil 6 dekar stor parsell med påstående gardsbebyggelse fra eiendommen gnr 148, bnr. 1, Frankstøa. Parsellen skal primært søkes fradelt til fritidsformål. Etter samme lovs paragraf gis det også tillatelse til fradeling av inntil 2 dekar stor parsell med påstående bebyggelse til fritidsformål fra eiendommen gnr. 148, bnr 1,2, Ormsletta. Eiendommenes øvrige areal opprettholder landbruksformålet. Det gis dispensasjon fra avsatt arealformål LNF-formål i kommunedelplanen for Kvikneskogen. Søknaden er vurdert opp mot plan- og bygningslovens 19-2 og det vises til begrunnelsen for dispensasjon i saksvurderingen. Lovens vilkår anses oppfylt. Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: I medhold av plan- og bygningslovens 20-1, pkt. m, gis det tillatelse til fradeling av inntil 6 dekar stor parsell med påstående gardsbebyggelse fra eiendommen gnr 148, bnr. 1, Frankstøa. Parsellen skal primært søkes fradelt til fritidsformål. Etter samme lovs paragraf gis det også tillatelse til fradeling av inntil 2 dekar stor parsell med påstående bebyggelse til fritidsformål fra eiendommen gnr. 148, bnr 1,2, Ormsletta. Eiendommenes øvrige areal opprettholder landbruksformålet. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 9 av 40

10 Sak 41/11 Det gis dispensasjon fra avsatt arealformål LNF-formål i kommunedelplanen for Kvikneskogen. Søknaden er vurdert opp mot plan- og bygningslovens 19-2 og det vises til begrunnelsen for dispensasjon i saksvurderingen. Lovens vilkår anses oppfylt. Rådmannens innstilling: Formannskapet godkjenner møteprotokoll fra møte i formannskapet TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 10 av 40

11 Sak 42/11 SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV GNR 16 BNR 8 EGGEN NORDRE FORMÅL: BEHOLDE EIENDOMMEN I FAMILIE UTEN Å BOSETTE SEG PÅ EIENDOMMEN SØKER: KRISTEN EGGEN, RÆLINGEN Arkiv: GAR 16/8 Arkivsaksnr.: 09/1268 Saksbehandler: Hilde Aanes Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 132/10 Formannskapet /11 Formannskapet /11 Formannskapet Vedlegg 1. SØKNAD OM FRITAK/UTSETTELSE AV BOPLIKT, datert KLAGE PÅ VEDTAK, datert Tillegg til klagen, datert Andre dokumenter i saken 1. FORELØPIG SVAR - SØKNAD OM FRITAK/UTSETTELSE AV BOPLIKT, datert SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM GNR. 16 BNR. 8, datert FORELØPIG SVAR - SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM GNR. 16 BNR. 8, datert FORELØPIG SVAR - SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM GNR. 16 BNR. 8, datert SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV GNR 16 BNR 8 EGGEN NORDRE SØKER: KRISTEN EGGEN, RÆLINGEN FORMÅL: BEHOLDE EIENDOMMEN I FAMILIE UTEN BOSETTING PÅ EIENDOMMEN, datert SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV GNR 16 BNR 8 EGGEN NORDRE SØKER: KRISTEN EGGEN, RÆLINGEN FORMÅL: BEHOLDE EIENDOMMEN I FAMILIE UTEN BOSETTING PÅ EIENDOMMEN, datert SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV GNR 16 BNR 8 EGGEN NORDRE SØKER: KRISTEN EGGEN, RÆLINGEN FORMÅL: BEHOLDE EIENDOMMEN I FAMILIE UTEN BOSETTING PÅ EIENDOMMEN, datert SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV GNR 16 BNR 8 EGGEN NORDRE SØKER: KRISTEN EGGEN, RÆLINGEN FORMÅL: BEHOLDE EIENDOMMEN I FAMILIE UTEN BOSETTING PÅ EIENDOMMEN, datert SØKNAD OM FORLENGET KLAGEFRIST, datert SVAR - SØKNAD OM FORLENGET KLAGEFRIST SØKER: KRISTEN EGGEN, RÆLINGEN FORMÅL: BEHOLDE EIENDOMMEN I FAMILIE UTEN BOSETTING PÅ EIENDOMMEN, datert SØKNAD OM FORLENGET KLAGEFRIST, datert TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 11 av 40

12 Sak 44/ SVAR - SØKNAD OM FORLENGET KLAGEFRIST SØKER: KRISTEN EGGEN, RÆLINGEN FORMÅL: BEHOLDE EIENDOMMEN I FAMILIE UTEN BOSETTING PÅ EIENDOMMEN, datert SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV GNR 16 BNR 8 EGGEN NORDRE SØKER: KRISTEN EGGEN, RÆLINGEN FORMÅL: BEHOLDE EIENDOMMEN I FAMILIE UTEN BOSETTING PÅ EIENDOMMEN, datert Melding om vedtak sendes til Kristen Eggen, Skogv.18, 2005 RÆLINGEN SAKSOPPLYSNINGER Kristen Eggen søkte i brev av om fritak eller utsettelse av boplikten på eiendommen Eggen nordre, gnr 16 bnr 8. Endringer i regelverket medførte at reglene om boplikt nå er fastsatt i konsesjonsloven. Den som selv ikke vil eller kan oppfylle lovbestemt boplikt, må nå søke om konsesjon. Eggen søkte på denne bakgrunn om konsesjon Formannskapet behandlet saken i møte , og rådmannens innstilling enstemmig vedtatt: Vedtak 1. Tynset kommune, formannskapet, avslår søknad om konsesjon datert fra Kristen Eggen. 2. Vedtaket begrunnes med at det er en overvekt av momenter som taler mot å gi konsesjon som omsøkt, og at søkers formål ikke ivaretar samfunnsmessige hensyn på en tilfredsstillende måte. Det legges stor vekt på både bosettings- og driftshensynet, for øvrig vises det til vurdering av de ulike momenter i saksutredningen. 3. Kristen Eggen gis frist til med å overdra eiendommen til noen som kan få konsesjon eller som ikke trenger konsesjon. Det vises i denne sammenheng samtidig til bestemmelsen i konsesjonslovens 18 om at søker ved et avslag kan velge om han likevel vil oppfylle boplikten. 4. Vedtaket har hjemmel i konsesjonslovens 1, 9 og 18. Eggen ber om utsatt klagefrist i brev av og , blant annet pga sykdom, og fristen ble utsatt til Han påklager vedtaket i brev av 15.02, med tilleggsopplysninger i brev av Begrunnelsen for klagen er at vedtaket som er fattet i formannskapet er gjort på mangelfulle opplysninger i saksutredningen. Grunnlaget for å søke om konsesjon var ønsket om fritak for personlig boplikt i en avgrenset periode, jf søknad angående boplikt datert Det poengteres i søknaden at det søkes om fritak fra, eller eventuelt utsettelse av, boplikten på denne gården (min 5 år.) SAKSVURDERING Søknaden er vurdert i henhold til konsesjonsloven, som har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bl.a. for å tilgodese: 1. framtidige generasjoners behov TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 12 av 40

13 Sak 44/11 2. landbruksnæringen 3. behovet for utbyggingsgrunn 4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser 5. hensynet til bosettingen Ved konsesjonsvurderingen skal det tas utgangspunkt i søkers formål med ervervet. Ved søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det legges særlig vekt på ( 9): 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet Punkt 1 og 4 gjelder ikke sak der nær slekt eller odelsberettiget søker konsesjon fordi de ikke skal oppfylle boplikten etter 5 annet ledd. I slike saker skal det i tillegg til punkt 2, 3 og 5 (uthevet) blant annet legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold. Søkerens tilknytning til eiendommen og søkerens livssituasjon kan tillegges vekt som et korrigerende moment. Eggen er pensjonist, bosatt i Rælingen med barn og barnebarn som alle er bosatt i Akershus og Oslo. Han overtok eiendommen konsesjonsfritt etter broren Ola K. Eggens dødsbo i august Eggen nordre ligger sentralt i Tylldalen, oppi lia mellom kirka og skola. Eiendommen består av 1481 dekar; 49 dekar dyrket mark, 374 dekar produktiv skog og dekar myr og annet areal. Dyrket mark leies bort som tilleggsjord til naboeiendommen gnr 16 bnr 1 (Arne Eggen) på 10 års leiekontrakt datert Våningshuset er bygd i 1962/63, og leies ut til en lokal familie med 2 små barn. I tillegg står det en del eldre bygninger på tunet. Forutsetningen for å erverve konsesjonsfritt er etter nytt regelverk at en odelsberettiget som ikke selv vil bosette seg på en bebygd eiendom som er eller har vært brukt som helårsbolig, må søke om konsesjon. Etter konsesjonslovens 9 første ledd nr 2 er bosettingshensynet et forhold det skal legges særlig vekt på. Det må avklares om bosettingshensynet gjør seg gjeldende i det aktuelle området og med hvilken tyngde. Det må tas stilling til om det er nedgang eller fare for nedgang i denne delen av kommunen. Landbruksmyndighetene har plikt til å vurdere om det er nødvendig å sette vilkår om personlig boplikt. (rundskriv M-2/2009, pkt Bosettingshensynet.) Søkers tilknytning til eiendommen og søkerens livssituasjon kan etter endringene i konsesjonsloven nå bare tillegges vekt som korrigerende momenter. Det vil si at hensynet til eiendommen og bosetting på eiendommen skal vektlegges tyngre enn søkerens tilknytning til eiendommen. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 13 av 40

14 Sak 44/11 Tynset kommune ønsker å stimulere til en positiv befolkningsutvikling i Tylldalen. Det er også sannsynlig at andre som ikke allerede bor i området vil erverve eiendommen med sikte på selv å bo der. Etter vurdering av de nevnte momentene konkluderer Rådmannen med at det er en klar overvekt av momenter som taler i mot å gi søker konsesjon som omsøkt. Spesielt bosettingshensynet blir tillagt stor vekt, men også andre samfunnsmessige hensyn som skal vektlegges taler mot å gi konsesjon som omsøkt. Bosettingshensynet tillegges stor vekt, og hensynet til bosetting i Tylldalen gjør seg sterkt gjeldende. Det er påregnelig at andre som ikke allerede bor i området, ville kunne erverve eiendommen med sikte på selv å bo der. Herværende konsesjonssøknad er et resultat av at lovbestemt (personlig) boplikt ikke er oppfylt. Personlig boplikt anses å ivareta hensynet til en stabil bosetting på eiendommen på en bedre måte enn om andre enn eieren bor der, samtidig vil en slik nærhet til eiendommen også ofte bedre ivareta hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Tilleggsopplysningen i brevet av er en bekreftelse avtale gjort mellom søker og skogbruksleder for Nord-Østerdal på hogst, markberedning og nyplanting av skog for å understøtte at erverver ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Dette siste er positivt, men synes ikke å oppveie at det ved konsesjonsbehandling skal tas utgangspunkt i hvordan hensynet til samfunnsinteresser best kan ivaretas, i større grad enn hensynet til konsesjonssøkers personlige/private interesser. Det kan presiseres at det er ønskelig at den som eier og driver en landbrukseiendom, også skal bo i bygda. Etter ei totalvurdering av alle forhold konkluderer rådmannen med at praksis ved søknader om fritak / utsettelse av boplikt har vært 5 års utsettelse ved første gangs søknad, og at dette være et alternativ også i denne saken dersom eiendommen bebos i mellomtiden. Rådmannens innstilling: 1. Tynset kommune, formannskapet, tar klagen på formannskapets vedtak i sak 132/10 fra Kristen Eggen til følge. 2. Tynset kommune, formannskapet, innvilger søknad fra Kristen Eggen om konsesjon på erverv av gnr 16 bnr 8 Eggen nordre, og gis også fem års utsettelse på den personlige boplikten på eiendommen frem til Det er et vilkår at eiendommen bebos av andre i denne perioden. 4. Vedtaket er fattet med hjemmel i konsesjonslovens 1, 5, 9 og 11, og begrunnes med at dette har vært vanlig praksis i tilsvarende saker, samt at det er bosetting på eiendommen i dag. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 14 av 40

15 Sak 44/11 Sak 44/11 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA FORBUDET MOT MOTORFERDSEL I UTMARK FOR KJØRING MED EGEN SNØSCOOTER INN TIL VESLE MARSJØEN INNENFOR KNUTSHØ LANDSKAPSVERNOMRÅDE FORMÅL: FRAKT AV VED OG UTSTYR INN TIL EGEN SETER SØKER: HALVOR HEKTOEN, TYNSET Arkiv: K01 Arkivsaksnr.: 11/281 Saksbehandler: Hilde Aanes Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 44/11 Formannskapet Vedlegg Kartutsnitt aktuell kjøretrase Andre dokumenter i saken 1. SØKNAD OM DISPENSASJON FRA FORBUDET MOT MOTORFERDSEL I UTMARK, datert UTGÅR KS, datert SVAR - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA FORBUDET MOT MOTORFERDSEL I UTMARK, datert SØKNAD OM DISPENSASJON FRA FORBUDET MOT MOTORFERDSEL I UTMARK SØKER: HALVOR HEKTOEN, TYNSET, datert Melding om vedtak sendes til Halvor Hektoen Auma 2500 TYNSET Lensmannen i Tynset 2500 Tynset Fylkesmannen i Hedmark, postmottak@fmhe.no SAKSOPPLYSNINGER Halvor Hektoen søker i brev av 6. april 2011 om tillatelse til motorisert ferdsel i utmark for å kjøre snøscooter inn til setra ved Vesle Marsjøen. Bakgrunnen for søknaden er behov for å transportere ved og utstyr innover til setra på vinterføre, da det er dårlig bilveg inn til Vesle Marsjøen, med periodevis bløte partier. Bruk av snøscooter til transport som omsøkt vil da være det beste alternativet. Han søker om 5 turer for transport av ved, materialer og proviant. Vesle Marsjøen ligger 3,5 km innenfor Strålbergsætra i Rødalen, og ca 1,5 km innenfor grensa til Knutshø landskapsvernområde. Traseen som han søker om å få kjøre går via Alvdal kommune ved Gardvikåsen, krysser kommunegrensa til Tynset og inn i Knutshø landskapsvernområde. Søknaden må behandles både etter Lov om motorferdsel i utmark / Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag, og etter verneforskriften for Knutshø landskapsvernområde. Verneforskriften forvaltes nå av forvaltningsstyret for Dovrefjell- Sunndalsfjella, fra 4. januar TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 15 av 40

16 Sak 44/11 Arbeidsutvalget for forvaltningsstyret for Dovrefjell-Sunndalsfjella behandlet søknaden som sak 122/2011 den 30. mars etter innstilling fra Fylkesmannen i Hedmark: Søker: Halvor Hektoen 2011/1757 Oppsummering: Gjelder bruk av snøskuter for transport av ved, proviant og materialer inn til egen seter/hytte ved vesle Marsjøen. Ca. 1.5 km av kjøretraseen ligger innenfor Knutshø landskapsvernområde (Tynset kommune). Det søkes om 5 turer pr. år for perioden Kjøretraseen følger kjøresporet fra Rødalen i Tynset kommune. Hjemmel: 3 pkt c) i verneforskriften for Knutshø landskapsvernområde Forvaltningsplanen: Området ved vesle Marsjøen ligger i en brukssone. Det kan gis tillatelse til inntil 5 turer med snøskuter pr. år til buer, hytter og setrer når transport på barmark ikke er mulig. Transporten kan utføres enten av leiekjører eller eier. Når kjøring på barmark er mulig, og kan tillates, gis det tillatelse til 2 turer pr. år med snøskuter for å dekke transportbehovet. Videre heter det i forvaltningsplanen at der det er kjørespor skal det gjøres en avveining mellom transport på barmark eller snø. Planen påpeker at transport skal henvises til den for verneverdiene mest gunstige transportform og sesong. Tilleggsvurdering: Det søkes om flere snøskuterturer pr. vintersesong enn det forvaltningsplanen som hovedprinsipp legger opp til for husvære som har mulighet for kjøreadkomst på barmark. Bruk av snøskuter på godt snødekt mark kan imidlertid i miljømessig sammenheng være den gunstigste løsningen for nødvendig nyttetransport til området. På bakgrunn av dette tilrås at det innvilges dispensasjon for inntil 4 turer pr. år, dvs. samme antall turer som ble innvilget i tilsvarende sak i samme område, sak nr (behandlet i AU-møtet 26. januar). Innstilling fra Fylkesmannen i Hedmark: Dispensasjon innvilges for inntil 4 turer (tur/retur) pr. år i perioden , for transport av ved, proviant og materialer inn til egen seter/hytte. Vedtak: AU slutter seg til innstillingen. Enstemmig I det videre behandles saken etter Lov om motorferdsel i utmark, og naturmangfoldsloven. SAKSVURDERING Formålet med lov om motorferdsel i utmark er at en ut fra et samfunnsmessig helhetssyn skal regulere motorferdselen i utmark med sikte på å verne om naturmiljøet og fremme trivselen. All motorferdsel i utmark skal foregå aktsomt og hensynsfullt for å unngå skader og ulemper for naturmiljøet og mennesker. Veg i utmark som ikke er opparbeidet for kjøring med bil, anses etter denne lov som utmark. Det samme gjelder opparbeidd veg som ikke er brøytet for kjøring med bil.i utmark og vassdrag er motorferdsel ikke tillatt med mindre annet følger av denne lov eller vedtak med hjemmel i loven ( 3). Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 5 angir en dispensasjonsbestemmelse som bare gjelder for bruk av snøscooter. 5e, gjelder transport av ved utover det som er direkte hjemlet i forskriftens 3, transport av ved fra egen eiendom til annet sted enn fast bopel, og transport av ved fra andres eiendom. Dette anses i forskriften å være en kurant dispensasjonsgrunn. Denne paragrafen gjelder kjøring av ved i forbindelse med hogst av ved i skogen, med påfølgende uttransport ikke frakting av ved i sekker. Det kan tillates transport av ved med egen scooter til hytter / setre / buer der det ikke er anledning til å kjøre inn ved om sommeren. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 16 av 40

17 Sak 44/11 Tynset kommune har innført leiekjøringsordning for bruk av snøscooter. Kommunen stimulerer til bruk av leiekjørerne, da dette reduserer den totale motorferdselen i utmark. Det er naturlig at Halvor Hektonen behandles på samme måte som eier av naboeiendommen Juul-Arne Sinnerud. Han fikk innvilget dispensasjon for inntil 4 turer pr. år, i sak nr behandlet i AU-møtet 26. januar. Sinnerud har selv også tidligere har fått kjøre inn til Vesle Marsjøen med egen snøscooter, da Det har vært og er praksis at de som har setre / landbrukseiendommer innenfor landskapsvernområder gjerne har fått kjøre to fire turer pr vinter selv, uten at det er stilt krav om bruk av leiekjører. Dette i tråd med vedtatt forvaltningsplan for områdene, der det er ønskelig å spare terrenget om sommeren, og at det samtidig er viktig at setre og buer innenfor landskapsvernområdet blir vedlikeholdt tatt vare på. Ut fra dette synes det fornuftig å videreføre dette også etter motorferdselslovens bestemmelser. Det er kjent at det er problematisk å kjøre inn til Vesle Marsjøen om sommeren særlig i våte perioder. Vurdering etter naturmangfoldsloven Naturmangfoldslovens kapittel II Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk 6 pålegger enhver å opptre aktsomt og gjøre det som er rimelig for på unngå skader på naturmangfoldet i strid med målene i 4 og 5. Utføres en aktivitet i henhold til en tillatelse av offentlig myndighet, anses aktsomhetsplikten som oppfylt dersom forutsetningene for tillatelsen fremdeles er tilstede. 7. (prinsipper for offentlig beslutningstaking i 8 til 12) Prinsippene i 8 til 12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, herunder når et forvaltningsorgan tildeler tilskudd, og ved forvaltning av fast eiendom. Vurderingen etter første punktum skal fremgå av beslutningen. 8. (kunnskapsgrunnlaget) Området hvor transporten skal foregå ligger i et område som er klassifisert som særlig viktig viltområde, der viltinteressene bør tillegges avgjørende vekt i arealplanleggingen. Marsjøen ligger innenfor leveområdet for villreinstammen i Knutshø. 9. (føre-var-prinsippet) Dersom det blir oppdaget villrein under kjøringa, skal all transport umiddelbart stanses, og kjørerute legges slik at reinen forstyrres minst mulig Ved at transporten vil foregå på snødekket og frosset mark vil ikke terreng og vegetasjon skades av transporten. Transporten vil også avsluttes i forkant av den mest sårbare yngleperioden for reinen. 10. (økosystemtilnærming og samlet belastning) Omsøkt transport vil ikke påvirke økosystemet. Etter ei totalvurdering av Lov om motorferdsel i utmark, nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag og naturmangfoldsloven anbefaler rådmannen at transporten kan gjennomføres som omsøkt. Rådmannens innstilling: Tynset kommune, formannskapet, gir Halvor Hektoen, Tynset, tillatelse til motorferdsel i utmark på følgende vilkår: TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 17 av 40

18 Sak 44/11 1. Tillatelsen gjelder bruk av snøscooter for transport av ved og proviant til setereiendommen 70/2 ved Vesle Marsjøen i Tynset kommune. 2. Transporten skal foregå langs veitrasé fra Gardvikåsen til Rødalen og derfra inn til Vesle Marsjøen i henhold til vedl kart. 3. Tillatelsen gjelder for inntil 4 turer pr vinter i perioden , i tidsrommet (evt. 2 påskedag dersom den er seinere enn ) 4. Som sjåfør kan også Merete hektoen og Eirik Hektoen benyttes. 5. Tillatelsen skal medbringes ved all kjøring, i tilfelle kontroll. 6. Det skal føres kjørebok som skal være utfylt med sted og tid før start. Kjørebok skal returneres Tynset kommune årlig, og innen 1. juni. 7. Kjøringen skal begrenses til det absolutt nødvendige, og foregå hensynsfullt slik at skader på vegetasjon og unødig forstyrrelse av dyrelivet unngås. Dersom det blir oppdaget villrein under kjøringa, skal kjørerute legges om slik at rein ikke forstyrres. Ved all ureglementert kjøring vil tillatelsen bli trukket tilbake, og ny dispensasjon kan ikke påregnes. Vedtaket er fattet med hjemmel i Lov om motorferdsel i utmark, nasjonal forskrift for bruk av kjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 5, bokstav e), og naturmangfoldsloven, og begrunnes med at det er behov for transport av ved og proviant til seterhusene ved Vesle Marsjøen. Ved skånsom ferdsel vil en ikke påvirke viltet i området. Denne tillatelsen begrenser ikke grunneiers rett til å forby eller begrense motorferdsel på sin eiendom (Lov om motorferdsel i utmark, 10) TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 18 av 40

19 Sak 45/11 SØKNAD OM DELING AV LANDBRUKSEIENDOM GNR 4 BNR 28, SØGAARD ØVRE FORMÅL: FRADELING AV BOLIGTOMT SØKER: GUNHILD SØGAARD, TYLLDALEN Arkiv: GID 4/28 Arkivsaksnr.: 10/1581 Saksbehandler: Hilde Aanes Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 45/11 Formannskapet Vedlegg Oversiktskart Søgård øvre, gnr 4 bnr 28 1: Kommuneplanens arealdel 1: Flyfoto1: Andre dokumenter i saken 1. SØKNAD OM FRADELING AV TOMT FRA GNR. 4/28, datert FRADELING AV TOMT FRA GNR. 4/28, datert FRADELING AV TOMT FRA GNR. 4/28 GUNHILD SØGAARD, TYLLDALEN, datert Melding om vedtak sendes til Gunhild Søgaard 2510 TYLLDALEN Dag A. Brelin 2510 TYLLDALEN SAKSOPPLYSNINGER Gunhild Søgaard, Tylldalen, søker om samtykke til fradeling av 3,0 dekar dyrka mark under gnr. 4 bnr. 28, Søgård øvre i Tynset. Formålet er å benytte arealet som boligtomt. Kjøper er Dag Arild Brelin, Tylldalen. Søgård øvre gnr. 4 bnr. 28, har et totalareal på 388 dekar. Av dette er 57,1 dekar fulldyrka jord, 3,4 dekar innmarksbeite, 294 dekar produktiv skog og 33,8 dekar myr og annet areal. Eiendommen har seter på Midtsetra, i Søndre Rivdalen. Eiendommen drives ved bortleie. Det omsøkte arealet ligger delvis innenfor, og delvis tilgrensende, områder som i kommuneplan for Tynset er avsatt som LNF-område der spredt boligbygging kan godkjennes, og område hvor dette ikke er tillatt med mindre slik bebyggelse er tilknyttet landbruk eller annen stedbunden næring. Tomta ligger på dyrket / dyrkbar mark. Etablering av tomt på omsøkt areal krever tillatelse til deling i henhold til jordloven. I tillegg må saken behandles i henhold til plan- og bygningslovens bestemmelser. Saksvurdering: Formålet med jordloven ( 1) er å legge forholdene slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som hører til (arealressursene) kan bli brukt på den måten som er mest TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 19 av 40

20 Sak 45/11 gagnlig for samfunnet og de som har yrket sitt i landbruket. Arealressursene bør disponeres på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området, og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessige gode løsninger. En viser til landbruksdepartementets rundskriv M-34/95. A I jordloven 12 er det et generelt forbud mot å dele eiendommer som er nytta eller som kan nyttes til jord- eller skogbruk. Dette er blant annet et virkemiddel for å oppnå jordlovens mål om at driftsenhetene bør styrkes. Forbudet tar sikte på å hindre reduksjon av ressursgrunnlaget som er uforenlig med hensynet til den avkastningen driftsenheten kan gi. I vurderingen er det eiendommen som sådan vurdert i et langsiktig perspektiv som er det sentrale. Det kan gjøres unntak fra delingsforbudet dersom: delingen er forsvarlig ut fra hensynet til den avkastning som eiendommen kan gi, eller dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det. Sjøl om et eller begge vilkårene er oppfylt gir ikke dette noen ubetinget rett til å få delingssamtykke. Ved avgjørelsen skal det blant annet tas hensyn til om deling kan føre til drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området. godkjente planer for arealbruken etter plan- og bygningsloven kulturlandskapet. Eiendommen Søgård øvre har et relativt beskjedent arealgrunnlag, noe som tilsier at deling ikke bør tillates på det grunnlag. Et salg av arealet med formål boligtomt har en viss samfunnsmessig verdi, og som tilsier at deling likevel kan vurderes. Ut fra dette vil det være et spørsmål hvorvidt det er en samfunnsinteresse av stor vekt at noen kan få kjøpe arealet og bygge seg en bolig, satt opp mot en reduksjon av eiendommen Søgård øvres reduksjon av samlede ressursgrunnlag. Tylldalen er et bygdesamfunn der det er ønskelig med bosetting, noe som tilsier at dette kan vektlegges tyngre enn reduksjon i eiendommens ressursgrunnlag. Omsøkte tomt ligger brattlendt til i en skråning som ikke vil være aktuell å dyrke opp. Området er tidligere brukt til potetproduksjon, men dette er et marginalt område for landbruksdrift. Etter rådmannens vurdering ikke påregnelige ulemper i henhold til landbruksdrift ved en fradeling som omsøkt. Den omsøkte parsellen ligger i Søgårdslia, innenfor LNF-område i kommuneplanens arealdel der spredt bosetting ikke kan tillates. Dette taler i mot å tillate fradeling. Samtidig ligger arealet helt inntil (delvis innenfor) område er definert som LNF-område der spredt bosetting kan finne sted. Dette kan tale for en fradeling. Tomta ligger innenfor gnr 4 bnr 28 på nyere kartgrunnlag, men på det gamle ØK-kartet står det dyrkede arealet merket som gnr 4 bnr 29. Dette er tatt opp med søker, som mener å ha klarhet i dette. En ber likevel enhet for plan- bygg og geodata om å se på dette ved evt.oppmåling av tomta. Omsøkte areal ligger i utkanten av grenda, og vil ikke prege kulturlandskapet uheldig. Det er gitt positive signaler i henhold til videreføring av vannledning som ble gravd til Søgård øvre i 2001 fra Midtbygda vannverk BA. Dette tilsier også at deling kan anbefales. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 20 av 40

21 Sak 45/11 Arealet er fulldyrket, og i henhold til jordlovens bestemmelser( 9) er det ikke tillatt å omdisponere dyrket eller dyrkbar mark til formål som gjør arealet uegnet til jordbruksproduksjon i fremtida. Ved en dispensasjon fra bestemmelsen skal det tas hensyn til godkjente planer etter plan- og bygningsloven, drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og den samfunnsnytten en omdisponering vil medføre. Det er ikke ønskelig å tillate boligbygging på dyrkbar mark, men i dette tilfellet er landbruksverdien på arealet så marginalt at det kan gis dispensasjon fra forbudet mot omdisponering. Etter ei totalvurdering av momentene ovenfor i henhold til jordlovens 9 og 12 anbefaler rådmannen at det tillates å dele fra omsøkte areal til boligtomt. Rådmannens innstilling: 1. Tynset kommune, formannskapet, innvilger søknad fra Gunhild Søgaard om fradeling og omdisponering av inntil 3 dekar tomt fra eiendommen gnr. 4 bnr.28 i Tylldalen, Tynset kommune. 2. Vedtaket er fattet med hjemmel i jordloven 9 og 12, og begrunnes med at det betraktes som en samfunnsinteresse av stor vekt å legge til rette for økt bosetting i Tylldalen, samtidig med at det er et marginalt område for eiendommen Søgaard Øvre som omdisponeres. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 21 av 40

22 Sak 46/11 SØKNAD OM DELING AV GRUNNEIEINDOM GNR 81 BNR 2 FORMÅL: FRADELING AV BEBYGD AREAL/KÅRBOLIG SØKER: MARIT GRETHE OG IDAR MAGNE RUGSVEEN, TYNSET BEHANDLING ETTER JORDLOVEN Arkiv: GID 81/2 Arkivsaksnr.: 10/1558 Saksbehandler: Hilde Aanes Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 46/11 Formannskapet Vedlegg: Oversiktskart / detaljkart Andre dokumenter i saken 1. SØKNAD OM DISPENSASJON FOR FRADELING AV KÅRBOLIG, datert SØKNAD OM DELING AV GRUNNEIEINDOM GNR 81 BNR 2 MARIT GRETHE OG IDAR MAGNE RUGSVEEN, TYNSET FORMÅL: FRADELING AV KÅRBOLIG, datert Melding om vedtak sendes til Marit Grethe og Idar Magne Rugsveen Planråd AS v/jakob Nordstad Storgata LILLEHAMMER Line Rugsveen og Harald Hansen 2500 TYNSET SAKSOPPLYSNINGER Planråd AS har på vegne av Marit Grethe og Idar M. Rugsveen søkt om samtykke til fradeling av eksisterende kårbolig på eiendommen gnr. 81 bnr. 2 mfl på Tynsetmoan i Smågardan i Tynset. Dattera Line Rugsveen og samboer Harald Hansen bygde i 1998 en kårbolig på eiendommen hvor de har bodd de siste 12 årene. Kårboligen ligger ca 60 meter fra gardstunet i luftlinje, og ca 300 meter langs vei. Kårboligen er bygd sørvest på eiendommens dyrka mark, omkranset av fulldyrket mark på alle kanter. Boligen ble bygd med tanke på å skulle overta eiendommen. Eiendommen er i full drift med mjølk- og kjøttproduksjon. Marit Grethe og Idar Magne vurderer å gi seg som gårdbrukere, og datter / svigersønn har nå bestemt seg for likevel ikke å overta drifta. De ønsker derfor å få dele i fra kårboligen fra eiendommen, slik at de kan fortsette å bo i huset uavhengig av hva som skjer videre med eiendommen (salg / bortleie.) Eiendommen har et arealgrunnlag på 126,8 dekar fulldyrka jord, 8,5 dekar overflatedyrka jord, 6,9 dekar innmarksbeite, 417 dekar produktiv skog og 572 dekar ikke produktiv skog / annet utmarksareal. 19,2 dekar er ikke klassifisert. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 22 av 40

23 Sak 46/11 Den omsøkte tomta ligger i et LNF-område (landbruks-, natur- og friluftsområde) uten bestemmelser om spredt boligbygging, jfr. kommuneplanens arealdel. Her skal det være en restriktiv holdning til dispensasjon for bygging og fradeling ut over stedbunden næring (landbruk). Søknaden må behandles både i henhold til jordloven og plan- og bygningsloven. SAKSVURDERING I jordloven 12 er det et generelt forbud mot å dele eiendommer som er nytta eller som kan nyttes til jord- eller skogbruk. Det kan gjøres unntak fra dette forbudet dersom delingen er forsvarlig ut fra hensynet til den avkastning som eiendommen kan gi, eller dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det. For at det skal være samfunnsinteresser av stor vekt må delinga være til fordel for mange personer. Tiltak som har stor verdi for allmennheten eller en større gruppe av personer, går inn under regelen. Rent personlige eller private interesser, det være seg økonomiske eller andre, faller normalt utenfor. Dersom det oppnås en god bruksrasjonalisering, kan dette anses som en samfunnsinteresse av stor vekt slik at delingssamtykke kan gis på et slikt grunnlag. Sjøl om et eller begge vilkårene er oppfylt gir ikke dette noen ubetinget rett til å få delingssamtykke. Ved avgjørelsen skal det blant annet tas hensyn til om deling kan føre til drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området. Det skal også legges vekt på godkjente planer for arealbruken etter plan- og bygningsloven, og til kulturlandskapet. Bestemmelsen må tolkes i lys av jordlovens formål, jf 1. Formålet med jordloven er å legge forholdene slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som hører til (arealressursene) kan bli brukt på den måten som er mest gagnlig for samfunnet og de som har yrket sitt i landbruket. Arealressursene bør disponeres på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området, og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessige gode løsninger. En viser til landbruksdepartementets rundskriv M-34/95. Delingsforbudet er blant annet et virkemiddel for å oppnå jordlovens formål om at driftsenhetene bør styrkes. Forbudet tar videre sikte på å hindre reduksjon av ressursgrunnlaget som er uforenlig med hensynet til den avkastningen driftsenheten kan gi. I vurderingen er det eiendommen som sådan vurdert i et langsiktig perspektiv som er det sentrale. Ressursgrunnlaget er eiendommens ressurser i form av areal og bygninger som er benyttet, eller kan benyttes til jordbruk eller skogbruk. Landbrukseiendommen har et relativt brukbart ressursgrunnlag når det gjelder arealer og bygningsmasse. Eiendommen har et bolighus på gardstunet. Fradelingen kan sies å være forsvarlig ut fra den avkastningen som eiendommen kan gi. Kårboligens plassering i forhold til eiendommens øvrige bygningsmasse tilsier også at ei fradeling kan vurderes. En omdisponering til boligformål vil ikke føre til endringer i kulturlandskapet, eller til hinder for videre landbruksmessig drift av eiendommen. Dette taler for fradeling. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 23 av 40

24 Sak 46/11 Den omsøkte parsellen ligger imidlertid omgitt av fulldyrka jord i et aktivt jordbruksområde. Erfaringsmessig er potensialet for konflikter mellom landbruksdrift og boliginteresser stort, med hensyn til støv, støy, lukt osv. Dette er påregnelige ulemper ved en fradeling som omsøkt, og taler imot en fradeling. Eiendommen ligger i Smågardan, relativt nært Tynset sentrum. Dette innebærer at området ikke er spesielt sårbart for fraflytting. Bosettingshensynet kan derfor ikke tillegges vesentlig vekt. Omsøkte tiltak er strid med de hensyn som LNF-formålet skal ivareta, som også taler imot delingssamtykke. Landbruks- og matministeren presiserer i brev av praktisering av delingsbestemmelsene etter jordlovens 12. Bygging av kårbolig har vært et ledd i å sikre kontinuerlig drift og lette generasjonsskiftet på eiendommer. Utviklingen har gått i retning av at behovet for kårboliger er kraftig redusert. Eiendommen vil kanskje være tjent med færre hus som krever vedlikehold, sett opp mot behovet for en kårbolig. Rundskrivet viser at det åpnes for mulighet til å vurdere det reelle behovet for kårbolig i større grad enn før. I dette konkrete tilfellet ligger det an til at drifta på eiendommen opphører. Det vil da ikke være behov for to hus på eiendommen. Det foreligger etter dette positive og negative hensyn som må vurderes opp mot hverandre. Etter rådmannens vurdering bør søknaden innvilges. Rådmannens innstilling: Tynset kommune, formannskapet, innvilger søknad fra Marit Grethe og Idar Magne Rugsveen, Tynset, om tillatelse til fradeling av omsøkte kårbolig med ca 2 dekar tomt fra eiendommen gnr. 81 bnr. 2 mfl i Tynset. Vedtaket fattes med hjemmel i jordlovens 12, og begrunnes med at det er forsvarlig ut fra eiendommens ressursgrunnlag. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 24 av 40

25 Sak 47/11 STRATEGISK PLAN FOR NAV I HEDMARK Arkiv: 024 Arkivsaksnr.: 11/105 Saksbehandler: Jon Ola Kroken Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 47/11 Formannskapet Vedlegg Høringsdokument: Strategier for Nav Hedmark Arbeid - ungdom - utdanning. datert Andre dokumenter i saken Melding om vedtak sendes til Fylkesmannen i Hedmark/KS/NAV SAKSOPPLYSNINGER Etter initiativ fra NAV Hedmark besluttet koordineringsgruppa for NAV i Hedmark at man skulle utarbeide en felles strategi for NAV i Hedmark Koordineringsgruppa består av Sylvia Brustad (Fylkesmann), Bjørn Lien (Direktør NAV Hedmark), Arnfinn Nergård (KS leder i Hedmark) Arild Sørum Stana (Regiondirektør KS Hedmark og Oppland) og Brit Kværness (rådmann i Folldal, rådmannsutvalgets representant). Om NAV: NAV ble etablert 1. juli Kommunene og staten samarbeider om den største velferdsreformen i nyere tid. Hovedmålene til NAV er: Flere i arbeid og aktivitet, færre på stønad Enklere for brukerne og tilpasset brukernes behov En helhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning I Hedmark var det etablert NAV kontor i alle kommuner innen utgangen av NAV forvalter over en tredel av statsbudsjettet gjennom ordninger som dagpenger, arbeidsavklaringspenger, pensjon, barnetrygd, kontantstøtte og sosialhjelp. Store deler av befolkningen vil gjennom livet være i kontakt med NAV. NAV er et egennavn som benyttes som fellesbetegnelse på alle enheter som er en del av Arbeids- og velferdsforvaltningen. Arbeids- og velferdsforvaltningen omfatter ca ansatte, hvorav 3000 er kommunalt ansatte i de lokale NAV-kontorene, og ca er statlige ansatte i lokalkontorene og øvrige deler av Arbeids- og velferdsetaten. I Hedmark er det ca. 190 statlige årsverk og ca. 200 kommunale årsverk på NAV kontorene. Kommunen og Arbeids og velferdsetaten har gjennom lokale samarbeidsavtaler gjort avtale om hvilke kommunale tjenester hvert kontor skal tilby. Oversikt over hvilke kommunale oppgaver som inngår i NAV kontorene i Hedmark pr juli 2010 ligger vedlagt. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 25 av 40

26 Sak 47/11 I tillegg til NAV-kontorene utfører over 100 spesialenheter på landsbasis oppgaver som avlaster NAV-kontorene. I Hedmark er det til sammen ti spesialenheter(som hjelpemiddelsentralen). Strategisk plan: Hensikten med strategien er å peke ut en felles retning for NAV i Hedmark i årene framover og et ønske om en mer samlet plan for NAV i Hedmark. Fra starten av etableringen i 2006 har nå alle kommuner etablert NAV-kontorer, og hovedfokus har i denne perioden vært knyttet opp mot dette. Det er nå på tide å se framover for å forbedre NAV i Hedmark innenfor nasjonale rammer og kommunalt selvstyre. Det er viktig at NAV har stor grad av tillit og brukertilfredshet både hos brukere og samfunnet forøvrig for å kunne oppnå nasjonale og lokale mål. For brukerne er det viktig at en møter et NAV som er sømløst mellom kommune og stat slik at de får helhetlige, koordinerte og målrettede tjenester. For å sikre god samhandling mellom kommune og stat er partnerskapet i hver enkelt kommune svært viktig. I partnerskapet møtes NAV-leder, rådmann og NAV-direktør og utøver eierstyring av det lokale NAV-kontoret. I forbindelse med strategiarbeidet er det gjennomført 2 møter i hver av fylkets 4 regioner. Deltakere har vært NAV-fylke, rådmenn og NAV-ledere. Fokusområder og innretning på strategien har vært tema. Planen inneholder følgende hovedmål med underpunkter: 1. Yrkesdeltakelsen, spesielt blant ungdom, skal økes a. All ungdom under 25 år i Hedmark skal være i utdanning, arbeid eller aktivitet b. Andelen arbeidsledige ikke-vestlige innvandrere skal være lik ledigheten i befolkningen forøvrig 2. Arbeidsgivere får rekruttert og beholdt tilstrekkelig og nødvendig kompetanse a. Hedmark skal ha arbeidstakere med et høyt generelt utdanningsnivå, kvalifiserte fagarbeidere og et allsidig arbeidsliv som er attraktivt. b. NAV skal, gjennom IA-avtale, tilby virksomheter, bistand til det systemrettede - og individuelle arbeidet for å øke nærvær og å utvikle et godt arbeidsmiljø. 3. Brukere skal være fornøyd med service og tjenesteutøvelsen i NAV i Hedmark a. Brukerne skal få individuell oppfølging med mål om arbeid b. NAV skal sikre at alle som står utenfor arbeidslivet får livsoppholdsytelser c. Det er et mål å forenkle og tilpasse tjenestene til brukernes behov I tillegg til disse målene er det i strategien omtalt utvikling av kompetanse hos alle NAVansatte og tiltak for å styrke denne. Planen har to nivåer, et som beskriver utfordringer for Hedmark, og et som beskriver strategiske utfordringer og satsninger i de 4 regionene. Disse er utarbeidet i de regionale møtene mellom rådmenn, NAV-ledere og NAV Hedmark. TYNSET KOMMUNE Møteinnkalling: Formannskapet Side 26 av 40