Arbeidsutvalget avholder møte kl. 19 i Rosenholmveien 22. Alle møtene er åpne for publikum og starter med Åpen halvtime.

Transkript

1 Oslo kommune Bydel Søndre Nordstrand Sakskart Utvalg: Bydelsutvalget Møtedato: Møtested: Rosenholmveien 22, BU-salen, 3. et Tidspunkt: 19:00 Komiteene avholder møte kl på følgende steder: Helse- og sosialkomiteen Rosenholmveien 22 Miljø- og teknisk komite Rosenholmveien 22 Kultur- og oppvekstkomiteen Rosenholmveien 4B Arbeidsutvalget avholder møte kl. 19 i Rosenholmveien 22 Alle møtene er åpne for publikum og starter med Åpen halvtime Til behandling foreligger: Arkivsaksnr.: Saksnr. Tittel Åpen halvtime Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste Godkjenning protokoll av /959 PS 14/42 Kvartalsrapport 1. kvartal 2014 Arbeidsutvalget 2011/160 PS 14/43 Utvidet rapportering 3. tertial 2013 Arbeidsutvalget 2014/967 PS 14/44 Lokalisering av helsestasjoner Helse- og sosialkomiteen 1

2 2014/807 PS 14/45 Tilskudd til frivillig virksomhet som bidrar til deltakelse, dialog og samhandling - Oslo Sør-satsingen 2014 Kultur- og oppvekstkomiteen 2014/824 PS 14/46 Kommuneplan for Oslo mot 2030 Miljø- og teknisk komite SAKSPAPIRER ETTERSENDES 2014/824 PS 14/47 Høringsdokument - Forslag til justeringer og endringer av markagrensen Miljø- og teknisk komite 2014/993 PS 14/48 Forslag til nytt navn Miljø- og teknisk komite 2004/1536 PS 14/49 Møteplan for politiske møter høsten 2014 Arbeidsutvalget 2011/764 PS 14/50 Oppnevning av nytt medlem til Eldrerådet fra Mortensrud menighet Arbeidsutvalget 2005/441 PS 14/51 Tilsynsrapport fra tilsyn ved Kantarellen Bo og Rehab Helse- og sosialkomiteen 2005/441 PS 14/52 Tilsynsrapport fra uanmeldt tilsyn ved Grensestien avlastningsbolig Helse- og sosialkomiteen 2005/441 PS 14/53 Tilbakemelding fra Sykehjemsetaten på tilsendte tilsynsrapporter vår og høst 2013 Helse- og sosialkomiteen PS 14/54 Orienteringssaker og spørsmål i møte Søndre Nordstrand, Shahbaz Tariq/sign./ BU-leder Hans Reidar Ness Bydelsdirektør 2

3 Oslo kommune Bydel Søndre Nordstrand Bydelsadministrasjonen SAKSFRAMLEGG Sakstittel: Kvartalsrapport 1. kvartal 2014 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr.: Arbeidsutvalget Bydelsutvalget /42 Saksbeh: Dag Rødsand Arkivkode: Saksmappe: 2014/959 Utredning Vedlagt følger kvartalsrapport for 1. kvartal 2014 Vedr. kvartalstatistikken for 1. kvartal Bydelen har sendt inn, til byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester, vårt bidrag til tertialstatistikken. Bydelen samler en del data, og resterende data samles inn sentralt fra ulike datasystemer. Statistikken publiseres på et noe senere tidspunkt. Den viser da bydelens ulike aktiviteter sammenstilt med de øvrige bydelers aktiviteter. Statistikken kan hentes ut på følgende nettside: 3

4 Bydelsdirektørens forslag til vedtak Medbestemmelsesutvalget tar kvartalsrapport for 1. kvartal 2014 til orientering Bydel Søndre Nordstrand, Hans Reidar Ness bydelsdirektør Dag Rødsand økonomisjef 4

5 Oslo kommune Bydel Søndre Nordstrand Bydelsadministrasjonen SAKSFRAMLEGG Sakstittel: Utvidet rapportering 3. tertial 2013 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr.: Bydelsutvalget /43 Saksbeh: Elisabeth Mürer Arkivkode: Saksmappe: 2011/160 Utredning 1 Problemstilling Utvidet rapportering pr 3. tertial 2013 legges frem for bydelsutvalget til orientering. 2 Bakgrunn 2.1 Tidligere vedtak Sak 11/119, Budsjett 2012, ble behandlet i bydelsutvalget I verbalvedtaket i saken heter det: Bydelsdirektørens månedlige rapporter til bydelsutvalget er gode og utfyllende når det gjelder den økonomiske utviklingen i bydelen. Men disse rapportene fokuserer ensidig på økonomi og ikke på 5

6 konsekvensene av den økonomiske utviklingen for kvalitet på tjenestene for bydelenes befolkning og arbeidsforholdene for de ansatte. I bydelsutvalgets møte , sak 12/64 sluttet bydelsutvalget seg til bydelsdirektørens forslag til utvidet rapportering; systematikk og frekvens. Tilsvarende rapportering legges også frem for AMU. 2.1 Vedlegg Skjema for statusrapportering fra enhetene pr 2. tertial Kommentarer til rapportene Sykefravær: Bydelen har tatt ut rapport fra HR-systemet for sykefraværet for hele Gjennomsnittlig sykefravær var på 11,73 %. Det har gjennom hele 2013 ligget noe over sykefraværet for 2012 og fulgt de samme svingningene gjennom året som tidligere år. Samtidig er det flere enheter og tjenestesteder som har hatt nedgang i sykefraværet. Det er svært variabelt fra tjeneste til tjeneste, også innenfor den enkelte enhet. For øvrig vises det til nærmere omtale av sykefraværet og oppfølgingen av dette i årsberetningen for Turn-over: Bydelen så langt ikke fått ut rapport for turn-over fra det nye HR-systemet. Enhetene har kommentert bemanningen i sine rapporter. Ang. medarbeiderundersøkelse: Det ble gjennomført ny medarbeiderundersøkelse i oktober 2013, og resultatene fra denne foreligger i rapporten. Hele bydelen scoret likt, og på noen av områdene også litt høyere, som året før, noe som er gledelig tatt i betraktning de utfordringene bydelen har hatt siste året. Bydelsdirektørens forslag til vedtak: 6

7 Bydelsutvalget tar utvidet rapportering pr enhet pr 2. tertial 2013 til orientering. Bydel Søndre Nordstrand, Hans Reidar Ness bydelsdirektør Elisabeth Mürer HR-sjef 7

8 SAKSFRAMLEGG Sakstittel: Lokalisering av helsestasjoner Sak fra SV Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr.: Helse- og sosialkomiteen Bydelsutvalget /44 Saksbeh: Arkivkode: Saksmappe: 2014/967 Bydelsutvalget bli i bydelsutvalgsmøtet orientert om at den sammenslåtte Klemetsrud og Bjørdal helsestasjon får nye lokaler på Holmlia. Søndre Nordstrand er en arealmessig svært stor bydel med utfordringer i kollektivtransporten. Samtidig har vi en ung befolkning med mange barnefamilier og mange familier med svak økonomi. I Søndre Nordstrand har vi høy andel enslige foreldre med mange barn. Helsestasjonen er et svært viktig helsetilbud for gravide og barn. Det er viktig at tilbudet har en lav terskel og er lett tilgjengelig for alle brukere. Forslag til vedtak: Søndre Nordstrand skal ha to helsestasjoner. Bydelsutvalget ber administrasjonen arbeide aktivt med en permanent løsning for lokaliseringen av Klemetrsrud og Bjørndal helsestasjon øst i bydelen. 8

9 Oslo kommune Bydel Søndre Nordstrand Bydelsadministrasjonen SAKSFRAMLEGG Sakstittel: Tilskudd til frivillig virksomhet som bidrar til deltakelse, dialog og samhandling- Oslo Sør-satsingen 2014 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr.: Kultur- og oppvekstkomiteen Bydelsutvalget /45 Saksbeh: Inger Aguilar Arkivkode: 855 Saksmappe: 2014/807 Utredning 1. Problemstilling På statsbudsjettet kap.821 post 71 er det avsatt midler til Tilskudd til frivillig virksomhet i lokalsamfunnet som bidrar til deltakelse, dialog og samhandling. I kapittel 821, post 71 heter det: Delar av løyvinga er øyremerkt organisasjonar og aktivitetar i Groruddalen og bydelen Søndre Nordstrand i Oslo Midlane blir fordelte mellom fylkeskommunane ut frå talet på utenlandskfødde personar og barna deira som er fast busette i fylket, og som er fødde 9

10 utanfor Norden, Sveits, USA, Canada, Australia og New Zealand. Tal fra SSB per 1. januar det foregåande året ligg til grunn for berekninga av tilskotet. IMDi har fordelt midler fra tilskuddsordningen til Bydel Søndre Nordstrand for å stimulere målgruppens deltakelse i samfunnet. Midlene skal viderefordeles til frivillige organisasjoner og til frivillig virksomhet som bidrar til deltakelse og inkludering. Tiltakene skal gjenspeile målene i Oslo Sør-satsingen og være med å nå satsingens mål. Sum til viderefordeling er kr ,-. På bakgrunn av dette legges saken fram for bydelsutvalget til besluttende behandling. 2. Faktaopplysninger Tilsagnsbrevet fra IMDi ble mottatt i bydelen 04. februar 2014 og ble kunngjort på bydelssiden i Nordstrand Blad. I tillegg ble nettverket til Oslo Sør-satsingen informert direkte gjennom e-post, på satsingens facebookgruppe og på møter og samlinger for organisasjoner. Søknadsfrist ble satt til 25. mars Det har kommet inn 27 søknader. Det totale søknadsbeløpet er på kr Årets tilskudd fra staten til fordeling er kr Midlene kan ikke overføres til 2015 og ubrukte midler må tilbakeføres til staten. 3. Vurderinger Bydelsdirektøren har vurdert søknadene i forhold til tilskuddsordningens formål, etter Oslo Sørsatsingens intensjonsavtale og gjeldene måldokument. Det er lagt vekt på søknadens innhold, og økonomiske rammer. Tilskuddsordningens formål og målgruppe ble tydeliggjort i kunngjøringen. Det er særlig lagt vekt på søknader som fremmer deltakelse, dialog og samhandling og hvor mangfoldet og frivilligheten er tydelig. Medvirkning og engasjement fra ungdom og fra innvandrerbefolkningen vektlegges. De fleste av søknadene blir innstilt med et redusert beløp i forhold til søknadssum på grunn av den totale tildelingssummens størrelse, og fordi bydelsdirektøren anbefaler å gi et mindre tilskudd til flest mulig framfor et større beløp til noen få. 10

11 Søknadene er sett i sammenheng med tildelinger fra Oslo Sør-satsingen 2014 og fordeling av bydelsutvalgets frivillighetsmidler I forhold til forvaltningslovens 28 flg. kan vedtak om tilskudd påklages bydelsutvalget. IMDi er endelig klageinstans. 4.Vedlegg 1. Kopi av søknader. 2. Tilsagnsbrev med retningslinjer fra Integrerings og mangfoldsdirektoratet 3. Oslo Sør- satsingens måldokument Årsrapport frivillighetsmidler, Oppsummering/konklusjon Bydelsdirektøren har behandlet samtlige innkomne søknader etter retningslinjer for tildeling og krav til spesifikasjon til søknad, og konkluderer med å legge disse fram for bydelsutvalget. 11

12 6. Innkommende søknader og bydelsadministrasjonens forslag til vedtak Søkers navn Beskrivelse av tiltak Søknadssum Forslag til vedtak Søknad 1 Den polske klubben St. Hansfeiring i Hvervenbukta - en møteplass for det flerkulturelle Oslo. Den polske klubben inviterer hele bydelen til en felles St.Hans feiring tuftet på norske tradisjoner med kunst og kultur som brobygger på tvers av nasjonale, religiøse og kulturelle skillelinjer Begrunnelse/forslag til vedtak: Et positivt tiltak som fremmer integrering og som inkluderer innbyggere fra ulike nasjonaliteter. Tiltaket faller inn under tilskuddets formål og skaper dialog, deltakelse og samhandling. Hvervenbukta blir brukt som en felles lokal møteplass. Tiltaket har også mottatt støtte fra Oslo Sør-satsingen, drift. Administrasjonen anbefaler at tiltaket prioriteres. Søknad 2 Galleri Stylo i Hvervenbukta Hvervenbukta kultursenter- en kulturstamme for alle nasjonaliteter i anledning Grunnlovsjubileet. Prosjektet skal tilby utstillinger, kurs for barn og voksne, poesikvelder, teaterforestillinger m.m Begrunnelse/forslag til vedtak: Tiltaket er et kunstprosjekt og er svært omfattende. Det søkes om støtte til lønn/honorar, drift og utstyr og hele prosjektet er avhengig av denne tilskuddsordningen. Administrasjonen anser tiltaket for å være for omfattende for frivillighetsmidler alene, men foreslår en mindre sum for at galleriet skal kunne tilby kurs for barn og unge i skolens ferie. Søknad 3. Mortensrud Røde Kors Ressurssenter Galleri MR Ressurssenteret ønsker å skape interesse for samtidskunst i ungdommens eget miljø. Ungdom på Mortensrud skal få innblikk i hva som rører seg i samfunnet, skape engasjement og

13 kunstinteressen skal vekkes. Det ble tidligere i år holdt en klassisk konsert for ungdommene, dette var svært vellykket. Begrunnelse/forslag til vedtak: Dette er et nytt, men spennende tiltak hvor flerkulturell ungdom fra Oslo Sør blir presentert for kunstformer som ligger langt utenfor deres vanlige radus. Ledelsen på senteret ønsker å fremme samtidskunst i ungdommens eget miljø. Man håper på at dette vil skape engasjement, dialog og forhåpentligvis både kunnskap og interesse for kunst. En slik kjennskap og kunnskap kan på flere måter fremme engasjement og deltakelse i storsamfunnet. Administrasjonen anbefaler at tiltaket prioriteres. Søknad 4. Somalisk Nettverk på Holmlia Aktiviteter for barn og unge. Foreldre til somaliske barn og unge ønsker å gi barna en møteplass og læringsarena. Spillkvelder, uteaktiviteter m.m. Målet er at ungdommene skal bli mer integrert og at foreldre skal forstå mer av storsamfunnet Begrunnelse/forslag til vedtak: Søker ønsker å skape integrering og gi somaliske barn og unge en plattform for å kunne likestilles i samfunnet. Det er også ønskelig at foreldre skal være frivillige og på den måten få en plattform for å forstå storsamfunnet bedre. For bydelen er det viktig å ha tilgang til ulike miljøer for kunne starte gode dialoger og fremtidige samarbeid. Administrasjonen anbefaler at tiltaket prioriteres. Søknad 5. Bjørndal Aktivitetshus Fisketurer på Oslofjorden med store og små. Gjennom samarbeid med Oslo fjordfiske får barn og deres familier et tilbud hvor de lærer om naturen i lokalmiljøet, om samarbeid og mestring. Det skaper gode nettverk og dialog på tvers av alder, bakgrunn og språkkunnskaper Begrunnelse/forslag til vedtak: Tiltaket skaper engasjement og består av stor grad av frivillighet. Beboere blir kjent med naturen på en ny måte og båtturene gir både ny kunnskap og erfaring. Turene skaper samhold og deltakelse og gir barn og foreldres felles opplevelser. Administrasjonen anbefaler at tiltaket prioriteres. Søknad 6. KIL fotballgutter v/ Assefa Faris Foreldredeltakelse i idretten. Få foreldre med innvandrerbakgrunn deltar som støttespillere for laget. Mange foreldre oppfatter ikke viktigheten av egen innsats. Trener vil komme i dialog med foreldre, invitere til aktiviteter som skaper nettverk, dialog og samhandling

14 Begrunnelse/forslag til vedtak: Lagtrener tar ansvar og finner gode løsninger på hvordan foreldre skal delta i barn/unges idrettshverdag. Tiltaket er positivt og skaper deltakelse, samhold og frivillighet. Flere generasjoner blir kjent, noe som er viktig i et lokalmiljø. Tiltaket har også mottatt støtte fra Oslo Sørsatsingen, drift. Administrasjonen anbefaler at tiltaket prioriteres. Søknad 7. Administrasjonen Lysvandring- for å vise frem bydelens mangfold og ressurser. Samarbeid mellom bydelens virksomheter og frivillige organisasjoner. Vandringen er åpen for alle innbyggere, ruten går rundt Ljanskollen i Hvervenbukta. Markeringen skjer i OXLO-uka Begrunnelse/forslag til vedtak: Tiltaket har vært arrangert fire ganger tidligere og har blitt en møteplass for innbyggere fra hele bydelen. Vandringen byr på informasjon, kultur og opplevelser og er en arena hvor alle kan være med. Tiltaket fremmer innvandrerbefolkningens deltakelse og skaper lokalt engasjement og en felles identitet. Tiltaket har også mottatt støtte fra Oslo Sør-satsingen, drift. Administrasjonen anbefaler at tiltaket prioriteres. Søknad 8. Kapela Wojtowicz Presentasjon av polsk folkloremusikk i integreringsarbeidet. Gruppen trenger instrumenter og støtte for å spre polsk folkemusikk i lokalmiljøet. Ønsker å spille på institusjoner som sykehjem, skoler og andre steder for å fremme polsk kultur Begrunnelse/forslag til vedtak: Tiltaket fremmer et kulturelt mangfold. En stor andel av bydelens innbyggere har polsk bakgrunn og gjennom tiltaket kan bydelens innbyggere bli bedre kjent, få en bedre dialog og bygge nettverk. Administrasjonen anbefaler at tiltaket prioriteres. Søknad 9. Oslo Southside Bydelen i bilder. Shadi Alzaghari, lokal fotograf, vil ta bilder av livet i bydelen. Hvordan lever folk i Søndre Nordstrand? Det hele skal bli en utstilling Begrunnelse/ forslag til vedtak: Søndre Nordstrand er mangfoldig og med en stor andel beboere med innvandrerbakgrunn er det spennende å få dokumentert dagliglivet i de ulike miljøene bydelen består av. Bydelen har også en vakker natur og områder som kan vises frem. En utstilling kan fremme både dialog, samhandling og deltakelse og bildene kan også dokumentere nåtiden for fremtiden. Administrasjonen anbefaler at tiltaket prioriteres. Søknad 10. Foreningen Bjørndal Frivilligsentral 17-maifest på Bjørndal. Bjørndal frivilligsentral er blitt spurt av FAU om å overta ansvaret for det lokale 17-mai arrangementet. Arrangementet skal inneholde kafe, tog, taler, konsert med Bjørndal Avslag 14

15 skolekorps. Begrunnelse/Forslag til vedtak: Det er positivt at Bjørndal Frivilligsentral påtar seg en slik oppgave og samler frivilligheten til dugnad på nasjonaldagen. Arrangementet er derimot avholdt før tilskuddsordningen behandles i bydelsutvalget og støtte til tiltaket er derfor ikke relevant. Administrasjonen anser også at mesteparten av arbeidet som skal utføres er tradisjonelt 17. mai-aktiviteter som ikke faller inn under denne støtteordningen. Administrasjonen anbefaler at søknaden ikke prioriteres. Søknad 11. Klemetsrud skolekorps Flere barn- gruppeinstruksjon/ ensamblespilling Ønsket er å imøtekomme barn som ikke har tradisjon for å spille i korps, gi dem gleden ved å mestre å spille et instrument og være med på å skape et positivt miljø på Klemetsrud skole. Gjennom gruppeinstruksjon blir korpset delt i mindre grupper og samholdet sterkere. Det er særlig ønskelig å få inn flere medlemmer med ulik nasjonal bakgrunn Begrunnelse/ forslag til vedtak: Tiltaket er positivt og henvender seg til alle barn på Klemetsrud. Det skaper mestring og påvirker nærmiljøet på en positiv måte. Korpsets ledelse er bevisst på fordelen ved å skape et mangfoldig korps hvor medlemmene gjenspeiler bomiljøet. Administrasjonen anbefaler at søknaden prioriteres. Søknad 12. Brenna Vel Jubileumsfest/festival «Mangfold i fellesskapet» på Brenna. Styret i Brenna Vel ønsker å reflektere det internasjonale mangfoldet i borettslaget. Det ønskes å ta initiativ til at beboere skal bli bedre kjent og skape bedre samhold på tvers av alle ulikheter. Det skal være grilling, informasjonsstander, aktiviteter, oppvisning/konsert m.m Begrunnelse/ forslag til vedtak: Det er positivt at velforeningen ønsker å samle beboerne og vise mangfoldet i nabolaget. Tiltaket faller inn under tilskuddsordningen og trygger bomiljøet, slik hovedmålet i Oslo sør-satsingen er. Tiltaket er også støttet av bydelsutvalgets frivillighetsmidler. Administrasjonen anbefaler at tiltaket prioriteres Søknad 13. Hauketo og Prinsdal Fritidsråd Hauketo og Prinsdal fritidsråd. Dette er en sammenslutning mellom ulike organisasjoner, velforeninger og tiltak i Hauketo-Prinsdalområdet for å synliggjøre aktiviteter og samle beboerne til felles aktiviteter m.m Begrunnelse/ forslag til vedtak: Det har lenge vært ønskelig at miljøet i Hauketo-Prinsdal synliggjør sine aktiviteter. Administrasjonen opplever det som positivt at et slikt initiativ er blitt tatt. Tiltaket styrker frivilligheten, skaper deltakelse, dialog og samarbeid. Administrasjonen anbefaler at tiltaket prioriteres. 15

16 Søknad 14. Bjørndal Idrettsforening Opprusting av brakkerigg, dugnadsarbeid. Brakkerigg er innhentet for å gi bedre plass til aktiviteter og for å styrke foreldres deltakelse i klubbarbeidet Begrunnelse/forslag til vedtak: Det er positivt at Bjørndal idrettsforening vil skape plass til aktivitet og deltakelse. Administrasjonen anbefaler at tiltaket prioriteres med forbehold om at brakkene er godkjent etter plan- og byggningsloven og at det foreligger tillatelse fra grunneier til utplassering. Søknad 15. Mortensrud skolekorps Sommertur for alle i korpset. Ønsker å tilby en felles tur for alle i korpset med en så lav egenandel som mulig. Sommertur er viktig for samholdet og korpsets kvalitet Begrunnelse/forslag til vedtak: Tiltaket har som mål å inkludere alle medlemmer og skape opplevelser og samhold slik at nivået i korpset heves. Sommerturen har også som mål at flere skal fortsette i korpset. Administrasjonen anbefaler at tiltaket prioriteres. Søknad 16. Forum for dialog og samarbeid i Søndre Nordstrand Drift, samlinger, seminar og kunnskapsdeling Forumet er en møteplass mellom muslimske menigheter, kirkesamfunn, politi og bydelens beredskapsteam. Forumet har som mål at menigheter, det offentlige og organisasjonene kan samarbeide når vanskelige og dramatiske situasjoner oppstår. Nettverk, kjennskap til hverandre, dele erfaring og kunnskap er sentralt. Medlemmer får opplæring som videreføres ut i de lokale menighetene Begrunnelse/forslag til vedtak: Unikt samarbeid som bidrar til deltakelse, dialog og samhandling og som øker minoriteters deltakelse i lokalsamfunnet, slik formålet med støtten er. Har etter kort tid utviklet seg til å bli en svært viktig arena for dialog. Administrasjonen anbefaler at tiltaket prioriteres. Søknad 17. Rekruttere og beholde spillere. Håndballen er et

17 Håndballgruppa i Holmlia Sportsklubb tilbud til elever på alle Holmliaskolene. Skal drive rekrutteringsarbeid og betale lederkurs for medlemmer Begrunnelse/ forslag til vedtak: Tiltaket styrker jenters deltakelse og gir ledertrening. Folkehelsen styrkes og flere barn og unge blir aktive deltakere i sportsklubben. Administrasjonen anbefaler at tiltaket prioriteres. Søknad 18. Etiopiske jenter og gutter, deres foreldrefra Bjørndal, Mortensrud og Klemetsrud Møteplass for å styrke integrering av barn og unge, lære om norsk kultur og kulturforskjeller. Ønsker en møteplass som gir opplæring og veiledning for barn, unge og foreldre. Vil bruke naturen, hytteturer, ski m.m. Vil skape forståelse for skole og gi kunnskap til foreldre om det norske samfunnet Begrunnelse/forslag til vedtak: Søker ønsker å skape integrering og gi etiopiske barn og unge en plattform for å kunne likestilles i samfunnet. Det er også ønskelig at foreldre skal være aktive og på den måten få en plattform for å forstå storsamfunnet bedre. For bydelen er det viktig å ha tilgang til ulike miljøer for å skape dialog og samarbeid. Administrasjonen anbefaler at tiltaket prioriteres. Søknad 19. Åsbråten Idrettslag/ Barne- og ungdomssenteret på Holmlia Lavterskel trimaktivitet for inaktive kvinner fra ulike kulturer. Stor etterspørsel etter trimaktiviteter for denne gruppen. «Trimmen» blir også en sosial arena hvor man blir bedre i språk, får nettverk, kunnskap og overskudd til mer deltakelse Begrunnelse/forslag til vedtak: Tiltaket bidrar til aktivitet for kvinner med innvandrerbakgrunn. Det er stor etterspørsel for slike aktiviteter, noe som kan være innfallsport til annen trening og annen deltakelse. Det er viktig å skape lavterskeltilbud slik at man også når de som ellers faller utenfor. Tiltaket er støttet av Oslo Sør-satsingens driftsmidler. Administrasjonen anbefaler at tiltaket prioriteres. Søknad 20. Stiftelsen Vær stolt Kvinnegruppe som skal jobbe med dialog og samarbeid, samt å fremme deltakelse og integrering i lokalsamfunnet. Kvinner fra ulike miljø skal skape større engasjement, og delta i lokale aktiviteter. En arbeidsgruppe er nedsatt Begrunnelse/ forslag til vedtak: Tiltaket bidrar til lokal deltakelse, dialog og samhandling, slik formålet med støtteordningen er. Tiltaket bedrer jente og kvinners mulighet for å delta i samfunnslivet slik intensjonsavtalen ønsker å styrke. Tiltaket er tuftet på frivillighet. Tiltaket har fått noe støtte fra Oslo Sør- 17

18 satsingens driftsmidler. Administrasjonen anbefaler at tiltaket prioriteres. Søknad 21. Stiftelsen Vær stolt Internasjonal arena. Festivalen skal i 2014 markere at det er 15 år siden første konserten ble avholdt i Lusetjerndalen. Fortsatt er festivalen tuftet på frivillighet og lokalt engasjement. En stor del av festivalen handler om matboder og presentasjon av mangfoldet i bydelen. Det søkes om midler til leie av telt og gjennomføring av internasjonal arena Begrunnelse/ forslag til vedtak: Tiltaket bidrar til lokal deltakelse, dialog og samhandling slik formålet med støtteordningen er. Internasjonal arena gjør at mange som ellers ikke deltar i lokale aktiviteter, engasjerer seg. Tiltaket skaper identitet og stolthet over området man bor i. Administrasjonen anbefaler at tiltaket prioriteres. Søknad 22 Søndre Aas Gård og Miljøsenter Gårdens dag. Årlig arrangement på Søndre Aas Gård som samler beboerne til en gammeldags markedsstemning. Gårdens medlemmer er aktivt med i planlegging og gjennomføring. Musikk, hobbyboder, matboder, oppvisning m.m Begrunnelse/ forslag til vedtak: Tiltaket er et årlig arrangement som er godt besøkt, særlig av lokale barnefamilier. Tiltaket skaper en lokal identitet og er en møteplass i mangfoldet. Tiltaket gjennomføres av en stor grad av frivillighet. Administrasjonen anbefaler at tiltaket prioriteres. Søknad 23 Oslo Søndre Frikirke Drop Inn. En lokal variant av språkkafe hvor innbyggere som ønsker å trene på norsk får et tilbud. Hver tirsdag serveres middag og det åpner mulighet for samtaler rundt bordet. I tillegg tilbys norskkurs etter måltidet Begrunnelse/ forslag til vedtak: Tiltaket bidrar til lokal deltakelse, dialog og samhandling slik formålet med støtteordningen er. Det er positivt at lokale aktører har engasjement og overskudd til å igangsette tiltak som etterlyses av mange. Administrasjonen ønsker at tilbudet markedsføres bedre slik at flere kjenner til muligheten. Administrasjonen anbefaler at tiltaket prioriteres Søknad 24 Lerdal Fritidsklubb Ved fritidsenheten Revygruppa Respect. Revy av og med ungdom fra Lerdal fritidsklubb, tar opp aktuelle tema som mobbing, vennskap, respekt for seg selv og andre. Mange måneders trening og flere oppsettinger er nå overstått og ungdommene vil reise til en fritidsklubb i Gøteborg som avslutning Begrunnelse/ forslag til vedtak: Revyen har vært svært populær og vellykket og ungdommene har brukt stor del av fritiden sin på trening og oppsettinger. Det er ønskelig at ungdommene får en tur hvor de kan få felles opplevelser og knytte nye nettverk. Administrasjonen anbefaler at tiltaket prioriteres 18

19 Søknad 25 Usman Khalid Futsal. Tiltaket er åpent for ungdom som sliter med ulike ting og som ikke deltar i andre faste aktiviteter. Sammen med voksne rollemodeller spiller ungdommene futsal en gang i uken. Det vises til en positiv utvikling hos ungdommene Begrunnelse/ forslag til vedtak: Gjennom tiltaket møtes unge og voksne som ellers ikke deltar aktivt. Ungdom holdes borte fra belasta miljøer og voksne opptrer som gode rollemodeller. Tiltaket styrker deltakelse og fremmer folkehelse. Administrasjonen anbefaler at tiltaket prioriteres Søknad 26 Prosjektgruppen for «SunSpireMona» Tør, vil og kan i vann! To svømmekurs skal arrangeres for jenter/kvinner. Prosjektet er flerdelt. I tillegg til å trygge jenter og kvinner i vann, skape bedre folkehelse og styrke integrering, er også prosjektet en del av minnearbeidet for å hedre Mona Abdinur. Mona var en svært aktiv jente i Søndre Nordstrand, hun ble drept på Utøya 22.juli Begrunnelse/ forslag til vedtak: Tiltaket er tenkt som et integreringstiltak der kvinner utvikler ferdigheter og trygghet i vann. Ved å tilby svømmekurs også for yngre jenter kan dette skape en mulighet for mødre og barn til å være sammen om en felles aktivitet i fremtiden. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å styrke kvinner og skape dialog og samhandling. Tiltaket er startet opp som et engasjement til minne om Bjørndal-jenta Mona Abdinur som ble drept på Utøya i Søker har igangsatt arbeid gjennom Somalisk Røde Halvmåne og ønsker nå å forankre arbeidet også i bydelen hvor Mona vokste opp. Det er positivt at lokalbefolkningen engasjerer seg og igangsetter tiltak som kommer flere til gode. Tiltaket styrker deltakelse og fremmer folkehelse. Administrasjonen anbefaler at tiltaket prioriteres Søknad 27 Holmlia Sportsklubb Håndballgruppa Sosiale tiltak for å styrke lagånd og spore til frivillig innsats fra foreldre. Mange unge faller ut av organisert idrett, det ser søker på som en stor utfordring. Ønsker å skape et godt miljø i samarbeid med foreldre, som gjør at medlemmene blir aktive lenger Begrunnelse/ forslag til vedtak: Tiltaket er positivt, det skaper engasjement, samhold, styrker folkehelsen og samholdet blant de unge medlemmene. Administrasjonen anbefaler at tiltaket prioriteres SUM

20 7. Bydelsdirektørens forslag til vedtak Bydelsutvalget slutter seg til bydelsdirektørens vurderinger og forslag til fordeling av Oslo Sørsatsingens Tilskudd til frivillig virksomhet som bidrar til deltakelse, dialog og samhandling. Dette er bydelsdirektørens forslag til vedtak: Søkers navn Beskrivelse av tiltak Forslag til vedtak Søknad 1 St. Hansfeiring i Hvervenbukta Den polske klubben Søknad 2 Galleri Stylo i Hvervebukta Søknad 3. Mortensrud Røde Kors Ressurssenter Hvervenbukta kultursenter- en kulturstamme for alle nasjonaliteter i anledning Grunnlovsjubileet Galleri MR Ressurssenteret ønsker å skape interesse for samtidskunst i ungdommens eget miljø Søknad 4. Aktiviteter for barn og unge Somalisk Nettverk på Holmlia Søknad 5. Fisketurer på Oslofjorden med store og små Bjørndal Aktivitetshus Søknad 6. Foreldredeltakelse i idretten KIL fotballgutter v/ 20

21 Assefa Faris Søknad 7. Administrasjonen Søknad 8. Kapela Wojtowicz Lysvandring- for å vise frem bydelens mangfold og ressurser. Presentasjon av polsk folkloremusikk i integreringsarbeidet Søknad 9. Bydelen i bilder Oslo Southside Søknad 10. Foreningen Bjørndal Frivilligsentral Søknad 11. Klemetsrud skolekorps Søknad 12. Brenna Vel 17-maifest på Bjørndal. Flere barn- gruppeinstruksjon/ ensamblespilling Jubileumsfest/festival «Mangfold i fellesskapet» på Brenna.. Avslag Søknad 13. Hauketo og Prinsdal fritidsråd Hauketo og Prinsdal Fritidsråd Søknad 14. Bjørndal Idrettsforening Opprusting av brakkerigg, dugnadsarbeid Søknad 15. Sommertur for alle medlemmer i korpset Mortensrud skolekorps Søknad 16. Drift, samlinger, seminar og kunnskapsdeling Forum for dialog og samarbeid i Søndre Nordstrand Søknad 17. Rekruttere og beholde spillere Håndballgruppa i Holmlia Sportsklubb 21

22 Søknad 18. Etiopiske jenter og gutter, deres foreldrefra Bjørndal, Mortensrud og Klemetsrud Søknad 19. Åsbråten Idrettslag/ Barne- og ungdomssenteret på Holmlia Møteplass for å styrke integrering av barn og unge, lære om norsk kultur og kulturforskjeller. Lavterskel trimaktivitet for inaktive kvinner fra ulike kulturer Søknad 20. Kvinnegruppe Stiftelsen Vær stolt Søknad 21. Internasjonal arena Stiftelsen Vær stolt Søknad 22 Gårdens dag Søndre Aas Gård og Miljøsenter Søknad 23 Drop Inn Oslo Søndre Frikirke Søknad 24 Revygruppa Respect Lerdal Fritidsklubb Ved fritidsenheten Søknad 25 Futsal Usman Khalid Søknad 26 Tør, vil og kan i vann! Prosjektgruppen for «SunSpireMona» Søknad 27 Holmlia Sportsklubb Sosiale tiltak for å styrke lagånd og spore til frivillig innsats fra foreldre

23 Håndballgruppa SUM Fordeling av Oslo Sør-satsingens Tilskudd til frivillig virksomhet som bidrar til deltakelse, dialog og samhandling for 2014 er kr fordelt på 26 tiltak. Bydel Søndre Nordstrand,

24 Hans Reidar Ness bydelsdirektør Inger Aguilar prosjektleder 24

25 Oslo kommune Bydel Søndre Nordstrand Bydelsadministrasjonen SAKSFRAMLEGG Sakstittel: Kommuneplan for Oslo mot 2030 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr.: Bydelsutvalget /46 Miljø- og teknisk komite Saksbeh: Kristian Juel Røysland Arkivkode: 112 Saksmappe: 2014/824 Utredning 4 Problemstilling Oslo forventer en stor befolkningsvekst i årene frem mot Dette skaper både muligheter og utfordringer for den fremtidige byutviklingen. Byrådets utkast til kommuneplan legger opp til at veksten skal brukes aktivt for å videreutvikle og skape nye kvaliteter. Byrådets mål for fremtiden kan sammenfattes i de tre satsingsområdene; Smart, trygg og grønn. Når byen vokser må byen løse oppgavene på en smartere og mer effektiv måte for å tilfredsstille befolkningens behov for tjenester også i fremtiden. Dette krever stor omstillingsevne og gjennomføringskraft til å ta i bruk ny kunnskap og teknologi. Oslo skal ha utdannings- og 25

26 forskningsinstitusjoner på høyt internasjonalt nivå og arbeide aktivt for å tiltrekke seg selskapsetableringer og talenter fra hele verden. Oslo skal være en trygg hovedstad for sine innbyggere og alle sine besøkende. Det er viktig at befolkningen er trygge på at de får gode kommunale tjenester ved behov, at de kan bevege seg fritt i byen uten å føle frykt for å bli utsatt for kriminelle handlinger og med visshet om at de får den hjelpen de trenger når det oppstår kriser og uønskede hendelser. Veksten må håndteres med en grønn tilnærming. Oslo kommune skal arbeide for å redusere klimagassutslipp og tilrettelegge for at mer av person- og godstransporten foregår på en miljøvennlig måte. Byutviklingen skal også støtte opp om klimamålene gjennom banebasert fortetting etter innenfra og ut prinsippet. Til tross for et sterkt behov for utbygging skal Marka bevares og utbygging og fortetting skal skje innenfor byggesonen. I egen sak redegjøres det for forslag til justeringer og endringer i markagrensen. Foreliggende planforslag er den første juridisk bindende arealdel for hele Oslo innenfor dens administrativegrenser. Denne er et viktig arealpolitisk styringsverktøy for å kunne nå mål og føringer i samfunnsdelen og byutviklingsstrategien Hovedtrekkene med planens juridiske arealdel:: Foreliggende forslag til juridisk bindende arealdel er den første juridisk bindende arealdel for hele Oslo innenfor dens administrative grenser. Juridisk bindende arealdel er et viktig styringsverktøy for å nå byutviklingsstrategiens mål og føringer, slik de fremkommer i samfunnsdelen (del 1). Arealdelens juridisk bindende dokumenter er plankart og planbestemmelser. I tillegg er det utarbeidet retningslinjer som spesifiserer prioriterte planoppgaver fremover. Planbeskrivelsen starter med juridisk bindende plankart og planbestemmelser. Deretter følger en tematisk beskrivelse av hvordan ulike målsettinger og hensyn er knyttet til de enkelte arealformål, temakart, hensynssoner, bestemmelser og retningslinjer. Sammendrag for den planens arealdel: Formålet med kommuneplanens juridiske arealdel er å sikre en bærekraftig og klimanøytral byutvikling som ivaretar og videreutvikler kommunens bymessige, naturgitte og historiske kvaliteter. Arealdelen skal samtidig bidra til å sikre nødvendig areal for vekst i 26

27 bolig- og næringsutvikling, samt sosial, blågrønn og teknisk infrastruktur. Planen er overordnet og fleksibel, med robuste arealbruksformål og planbestemmelser, samtidig som det er forsøkt å gi forutsigbarhet og tydelighet på hva som fordres av kvalitet og saksbehandlingsprosesser. Slik er planen både tydelig på ønskede utviklingsretninger, samtidig som den er tilstrekkelig åpen henimot uforutsette muligheter og byens utviklingsdynamikk. Kommuneplanens arealdel viderefører i hovedtrekk Kommuneplan 2008 ved at den tilrettelegger for et utbyggingsmønster innenfor byggesonen basert på prinsipper for samordnet areal- og transportutvikling. Om byggesonen: Byggesonen er i hovedsak vist med reguleringsformålet bebyggelse og anlegg. Innenfor formålet inngår også områder regulert til samferdselsanlegg- og teknisk infrastruktur. Av hensyn til behovet for en robust plan, er det ikke angitt nærmere oppdeling av bebyggelse og anlegg i underformål. I stedet benyttes rekkefølgekrav for sikring av nødvendig teknisk infrastruktur, blågrønn struktur, offentlige rom, energiforsyning, omlegging av høyspentlinjer og leke- og idrettsområder. Det er knyttet generelle bestemmelser til utviklingsområdene i ytre by for å sikre bymessig utvikling med høy tetthet og gode områdekvaliteter. Det er derfor lagt hensynssone med krav om felles planlegging på områdene, noe som legger til rette for utvikling av velfungerende områder gjennom koordinert planlegging. I utviklingsområdene, samt større boligområder med krav til reguleringsplan, skal det vurderes og sikres nødvendig areal til teknisk, sosial og kulturell infrastruktur samt idrettshaller/-anlegg, før utbygging kan skje. Kollektivknutepunkter er vist i plankartet som eget kartsymbol ved stasjonspunktet, men ikke avgrenset i areal. Dette er områder som er særlig viktig som byttested mellom ulike transportmidler og som nærings eller boligområde. I disse områdene underbygges samspillet internt i byen og koblingene til det regionale bolig-, arbeids- og servicemarkedet. Arealdelen har flere generelle bestemmelser knyttet til ulike temaer som anses hensiktsmessig å sikre på et overordnet nivå. Dette gjelder blant annet overvannshåndtering, støy og luft, universell utforming, kultur og naturmiljø, estetikk og byforming. Det er utarbeidet alternative retningslinjer for å vurdere avvik fra krav om fjernvarmetilknytning. Dette er gjort i den hensikt å få gode innspill til dette temaet under høringen. Hensynssone med tilhørende bestemmelser er angitt for viktige forhold som må hensyntas ved fremtidig utvikling. Det er angitt hensynssone for sikringsog faresoner, kulturmiljø, naturområder som båndlegges for fremtidig vedtak, områder som underlegges krav om felles planlegging og gjennomføringssone for kabling av høyspentledninger. For øvrige viktige hensyn, er det utarbeidet temakart med retningslinjer. Dette gjelder for støy, luft, naturmiljø, kulturminnevern samt brann- og eksplosjonsfare (storulykke). Det er utarbeidet et eget temakart for blågrønn struktur. Plankart, bestemmelser, retningslinjer og temakart legger til rette for at forslag til kommunedelplan for den blågrønne strukturen kan vedtas som en integrert del av kommuneplanens juridisk bindende arealdel. Alt areal regulert til grøntformål for øvrig er vist i plankartet (med unntak av Gjersrud-Stensrud). I utviklingsområder skal det sikres ny grønnstruktur. På infrastruktursiden er det markert juridiske (planavklarte) 27

28 og ikke-juridiske traseer (som krever nærmere utredning). Follobanen er markert med juridisk trasé i plankartet. For sistnevnte legger byutviklingsstrategien til grunn utbygging av strekningen Økern-Breivoll til T-baneforlengelsen fra Mortensrud til Gjersrud-Stensrud prioriteres først etter 2030, men hele traseen er vist i kartet. Traseen for fjordtrikk er også vist som ikke-juridisk linje. Om marka: (Det vises her også til egen sak vedr marka og endringer av markagrenese i deler av bydelen.) Hoveddelen av Marka avsettes som landbruks- natur og friluftsområde (LNF). Planlagte nye/oppgraderte helårstraseer er lagt inn på plankartet i henhold til data fra Bymiljøetaten. Regulerte friområder i Marka, samt Huken, Haraløkka og Grønmo, er angitt med formålet grønnstruktur. (Solemskogen og Sørbråten er avsatt til bebyggelse og anlegg i tråd med reguleringsplan stadfestet av Miljøverndepartementet XXXXslette)? I Markas randsone mot byggesonen avgrenses en «aktivitetssone» med bestemmelser som åpner for tilrettelegging for utendørs aktiviteter og friluftsliv. Aktivitetssonene er avgrenset på bakgrunn av en analyse som definerer områder som tåler en viss tilrettelegging (aktivitetssoner) og områder for friluftsliv der naturopplevelsen er det vesentligste. Bestemmelsene åpner for utendørsaktiviteter, også slike som ikke tradisjonelt har vært oppfattet som «Marka-aktiviteter», i den hensikt å møte ulike aldersgruppers behov og hensynta endrede aktivitetspreferanser. Som oppfølging av markalovens 8 er reguleringsvedtak i Marka eldre enn markaloven gjennomgått og vurdert med tanke på aktualitet og forhold til markaloven. Dette gjelder i hovedsak planer for eksisterende forhold og regulerte friområder. De fleste er i tråd med markaloven eller unntakstilfellene nevnt i lovens 7. Forslag til justeringer og endringer av markagrensen vises på plankartet som ikke-juridisk objekt. Endringene må behandles som forskrift til markaloven. For nærmere beskrivelse av de foreslåtte endringene henvises det til eget høringsdokument og saksfremlegg. Om plan i sjø: Langs store deler av kystsonen er det angitt en 50 m bred sone som reguleres til «friluftsområde i sjø». Som et robust utgangspunkt velges å anvende hovedformålet «Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone». Dermed vil senere og eksisterende reguleringsplaner ikke komme i strid med dette formålet. Fylkesmannen i Oslo og Akershus har utarbeidet forvaltningsplan for sjøfuglreservatene i Oslo og Akershus. Plankartet viser disse relativt små marine verneområdene. Arealdelen legger opp til å regulere alle større eksisterende småbåthavner som har eget bryggeanlegg. Uregulerte havner er derfor blitt registrert. Dette er ikke til hinder for at senere reguleringer kan medføre endringer for småbåthavnene. Reguleringen i kommuneplankartet 28

29 innbefatter ikke landsiden. I tillegg til havner som allerede er regulert, legges 24 småbåthavner inn på plankartet. Farleder er regulert i arealdelen. Farledsutbedringer skal gi sikrere seiling og en rettere led også for de største fartøyene. Avgrensningen av farledsarealet på plankartet kommer fra Kystverket som ansvarlig myndighet. Kommuneplanen behandler ikke strandsonen særskilt da denne håndteres i ulike prosjekter. Plankartet viser regulerte friområder/friluftsområder samt foreslått ny grønnstruktur i strandsonen. Mulighet for realisering av regulerte friområder og etablering av kyststi må avklares i egne prosjekt. Kommuneplanen viser også friluftsøyene Hovedøya, Gressholmen med flere som grønnstruktur, samt hytteøyene Nakholmen, Lindøya og Bleikøya hvor eksisterende bebyggelse vises som Bebyggelse og anlegg, og resten som grønnstruktur. 5 Bakgrunn 5.1 Tidligere vedtak Dette punktet skal inneholde tidligere vedtak i saken eller henvisninger til disse. 5.2 Faktaopplysninger Dette punktet skal inneholde bakgrunnsopplysninger uten meningsbærende informasjon i saken. 5.3 Vedlegg Dette punktet skal innehold en punktvis fremstilling av sakens vedlagte dokumenter. 6 Ulike krav til løsning I underpunktene nedenfor presenteres de ulike kravene til løsning som vurderingene skal basere seg på. Det er ikke nødvendig å fylle ut samtlige punkter, og plassér kravene der det er hensiktsmessig. Unngå gjentagelser. 6.1 Faglige krav 6.2 Økonomiske krav 29

30 6.3 Juridiske krav 6.4 Organisatoriske krav 6.5 Samfunnsmessige krav 6.6 Arbeidsmiljømessige krav (Gjelder kun saker til Arbeidsmiljøutvalget) 6.7 Miljømessige krav 7 Ulike alternative løsninger Dette punktet skal inneholde en systematisk redegjørelse over alle reelle alternative løsninger i saken. 8 Vurderinger Dette punktet skal inneholde en vurdering av de ulike alternative løsningene opp mot de ulike løsningskravene inklusive sammenligninger av disse og konsekvenser. 9 Oppsummering/konklusjon Dette punktet skal inneholde en kort oppsummering/konklusjon av saken uten å bringe inn nye momenter. Bydelsdirektørens forslag til vedtak Skriv forslag til vedtak her 30

31 Bydel Søndre Nordstrand, Turid Glærum bydelsdirektør Marit Rognerud bydelsoverlege 31

32 Oslo kommune Bydel Søndre Nordstrand Bydelsadministrasjonen SAKSFRAMLEGG Sakstittel: Høringsdokument Forslag til justeringer og endringer av markagrensen Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr.: Miljø- og teknisk komite Bydelsutvalget /47 Saksbeh: Vegard L. Jensen Arkivkode: 112 Saksmappe: 2014/824 Utredning 10 Problemstilling Bydelsutvalget bes uttale seg til saken. 11 Bakgrunn 11.1 Tidligere vedtak Bydelsutvalget har uttalt seg tidligere til en sak som er relevant i forhold til det foreliggende høringsdokumentet. 32

33 2010/820 - PS 12/77 Varsel om utvidet planområde for Gjersrud-Stensrud og mulig justering av Markagrensa i Søndre Nordstrand Bydelsutvalgets vedtak av (vedtatt med 10 (8A, 1SV, 1V) mot 5 (4H, 1F) stemmer) Bydelsutvalget kan ikke anbefale den foreslåtte planen, som vi oppfatter som et sterkt inngrep i marka i vår bydel. Bydelsutvalget kan ikke se at de anførte argumentene for et slikt inngrep i marka er relevante i forholdet til vern av marka slik Markaloven er ment og fungere. Bydelsutvalget i Søndre Nordstrand vil framholde at det må foreligge særdeles sterke grunner for å vurdere en endring av markagrensa ved makeskifte mellom ulike områder. Et grunnleggende premiss ved en slik vurdering må være at de områdene som i et slikt tilfelle legges til Marka, er omtrent like store i areal og har like stor verdi som vernet naturområde som de delene av Marka som vurderes for annen utnyttelse, inkludert boligbygging. Det er vanskelig å bedømme gevinsten ved et makeskifte som foreslått, og bydelsutvalget kan ikke anbefale endring av markagrensa dersom det ikke kan sannsynliggjøres at de samfunnsmessige gevinstene ved en slik endring er betydelige. Det er lite i de relativt uklare planene som er framlagt, som tyder på at dette vil gi slike gevinster. Bydelsutvalget vil også peke på at de arealene helt sør i Stensrudområdet er betydelig mindre enn de områdene som ved et slikt forslag blir tatt ut av Marka, og det er vanskelig å se at de betyr et verdifullt tilskudd til arealer vernet av Markaloven. Bydelsutvalget vil også vise til at Miljøverndepartementet ikke tok til følge Ski kommune sitt forslag om endring av markagrensen ved Taraldrud - Åsland i forbindelse med Ski Kommune sin kommunedel plan for området. Saken ble tilbakekalt av Plan- og bygningsetaten Faktaopplysninger Lov om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner, markaloven, ble iverksatt Markaloven åpner for å gjøre justeringer av markagrensen gjennom forskrift, jf. 2 annet ledd. Loven åpner for at grensen både kan innskrenkes og utvides gjennom forskift. Markalovgrensen av er i hovedsak basert på markagrensen slik den ble fastsatt i Kommunedelplan for Oslos del av Oslomarka (Markaplanen) i Siden markagrensen ble gjennomgått i forbindelse med kommunedelplanen er det skjedd endringer i faktisk situasjon og regulering langs markagrensen som medfører behov for en ny gjennomgang av grensen. Markagrensen er derfor gjennomgått på nytt med tanke på å få en naturlig og forvaltningsmessig fornuftig grense mellom byggesonen og Marka. 33

34 Forslag til justeringer og endringer av markagrensen vises på kommuneplankartet som ikke-juridisk objekt, og forslagene sendes nå ut på en forhåndshøring parallelt med forslag til ny kommuneplan. Etter bystyrets vedtak av kommuneplanen vil forslag til grensejusteringer- og endringer oversendes Miljøverndepartementet for videre behandling som forskrift. Dersom Miljøverndepartementet mener foreslåtte grensejusteringer faller inn under forskriftshjemmelen i markalovens 2 vil forslag til forskrift om grensejusteringer sendes ut på offentlig høring før videre behandling og vedtak. Prinsipper for fastsettelse av markagrensen En del justeringer vurderes som hensiktsmessig å gjøre for å tilpasse dagens grense til eksisterende arealbruk/situasjon og/eller regulert arealbruk/ønsket framtidig arealbruk. Av hensyn til en praktisk og effektiv saksbehandling vil det i en del tilfeller også være fordelaktig at områder kan forvaltes i forhold til gjeldende reguleringsplan og/eller kommunedelplan, og ikke etter markaloven som forutsetter en mer omstendelig og tidkrevende prosess. I det følgende beskrives nærmere hvilke prinsipper som er lagt til grunn for foreslåtte grensejusteringer. Tilpasning til regulert arealbruk Siden markagrensen ble gjennomgått i Markaplanen i 1991 har det blitt vedtatt flere reguleringsplaner langs Markas grense uten at grensen er tilpasset den nye arealbruken. Det har medført at markagrensen en del steder ikke lenger har et like logisk løp i forhold til vedtatt arealbruk og det som er naturlig skille mellom byggesonen og Marka. Som utgangspunkt er det forutsatt at regulert arealbruk som ikke er i tråd med markalovens formål bør ligge i byggesonen, mens regulert arealbruk som er i tråd med markalovens formål (eksempelvis friområder/friluftsområder med markakarakter) bør ligge i Marka. Dette er uavhengig av om planens arealbruk er gjennomført eller ikke, men det er en forutsetning at arealformålet fortsatt anses ønskelig. Dette gjelder spesielt der gjeldende regulering forutsetter en arealbruk som ikke er i tråd med markalovens formål. Tilpasning til eksisterende arealbruk Noen steder er eksisterende arealbruk utslagsgivende for ønsket om justering. Dette gjelder i hovedsak der eksisterende arealbruk er uregulert eller der eksisterende arealbruk ikke samsvarer med regulert arealbruk. Det er en forutsetning at bruken er ønskelig å opprettholde. Dette gjelder spesielt der bruken av området ikke er i tråd med markalovens formål. Der det er gjort tilpasning i forhold til eksisterende bruk gjelder det i hovedsak bruk til allmennyttig/offentlig formål. En justering av markagrensen forutsettes fulgt opp ved at eksisterende bruk sikres med arealbruksformål/bestemmelser i kommuneplanen. Tilpasning til terreng/vegetasjon/karakter 34

35 Enkelte områder som i dag ligger i byggesonen oppleves som en del av Marka på grunn av terreng, vegetasjon og/eller brukskarakter. For områder der denne bruken ønskes opprettholdt bør disse forvaltningsmessig være en del av Marka. Tilpasning til framtidig arealbruk I særskilte tilfeller kan det være hensiktsmessig å ta i bruk områder som i dag ligger i Marka til utbyggingsområder, for eksempel for videreutvikling av eksisterende områder i byggesonen. Tre større områder som i dag ligger i Marka vurderes som mulige framtidige utviklingsområder. Dette er Ravnkollen ved Romsås, og Lysopp og Fredhem øst for Gjersrud-Stensrud. I tillegg er det behov for mindre justeringer i forbindelse med pågående planarbeid ved Holmenkollen leir. Tilpasning til markagrensen fastsatt i kommunedelplan for Oslos del av marka Utover det overnevnte har markalovens grense blitt vurdert i forhold til grensen slik den ble fastsatt i kommunedelplan for Marka. Markalovens grense og kommunedelplanens grense er sammenfallende, med unntak av to steder; Riksarkivet og Tangerud. Avvikene virker uhensiktsmessige, og det er ønskelig at markalovens grense justeres slik at den faller sammen med kommunedelplanens grense, som på disse stedene virker mer naturlig, både med hensyn til eiendomsgrenser, plansituasjon og faktiske forhold. I begge tilfellene vil en endring innebære at markalovens virkeområde utvides. I tillegg er to av grenseendringene som ble vedtatt i kommunedelplanen ikke blitt endret i praksis i ettertid (Seterbråten og Hellerudtoppen). Disse foreslås derfor endret nå i tråd med vedtaket av kommunedelplanen for Marka. Forslag til justeringer av Markagrensen Det foreslås 27 justeringer og endringer av markagrensen. Det gjelder både justeringer der arealer legges til Marka og fra Marka. Det er i all hovedsak snakk om små justeringer som ikke medfører endring i eksisterende forhold. I tillegg vurderes tre større områder som i dag ligger i Marka som mulige fremtidige utviklingsområder og foreslås lagt inn i byggesonen. To områder i byggesonen foreslås som makeskifteareal for disse. I den påfølgende saksfremstillingen avgrenses saken til å omfatte de områdene som ligger i Bydel Søndre Nordstrand. Forslag til Grensejusteringer Følgende grensejusteringer berører bydelen: Østmarka 21. Ljanselva 3 35