Vil kjøpe mer industri

Transkript

1 NORD-NORGES NÆRINGSBLAD 24. ÅRGANG FOKUS: Nordområdene Olje og gassnæringen Vil kjøpe mer industri Investeringsfondet Nord II har i løpet av kort tid bygget opp en svært interessant portefølje Side 18 Fra venstre Bjørn Hesthamar, Kurt Jan Jensen, Anders Høifødt og Fredrik J. Borch. Foto: Mikael West Hammer. Godt «timet» oppkjøp Greger Mannsverk har ledet Kimek siden I desember kjøpte han og Trond Haukanes selskapet tilbake på lokale hender fra Bergen Group ble et godt leteår Gohta 20 E 150 km 2013 ble et godt leteår for selskapene som leter etter olje og gass på sokkelen utenfor Nord-Norge og i Barentshavet. Ett av disse var Gotha-funnet. Kreativitet og teknologi ga oppdrag Bjørn Wiggo Eriksen og Industrivisualisering AS fant en nisje mot oljenæringen. Selskapet er det eneste i Nord-Norge med kompetanse på 3D-måling, modellering og visualisering. Side 32 Side 4 Side 34 Kr. 40,- RETURVEKE 20 Økt tilstedeværelse, kompetanse og teknologiutvikling i Nord NOWECO - FORCE er kraftfullt tilstede i nord Ved våre kontorer i Harstad, Tromsø og Hammerfest teller vi i dag 25 kompetente medarbeidere. Vår virksomhet er i sterk utvikling, og vi bygger videre. FORCE Technology har mer enn 20 års erfaring og har spesialkunnskap innenfor olje & gass industrien. Denne erfaringen tilbyr vi våre kunder i nord. Vår kompetanse omfatter teknisk tilstandstyring og ledelse, strukturberegninger, avansert NDT-Inspeksjon, undervannsinstrumentering, marine operasjoner og material-verifikasjon og engineering. Telefon:

2 2 NORNE Norne-skipet lever videre Det er faktisk bare et verft i Norge Rosenberg Worley Parsons som kan ta det 260 meter lange skipet i tørrdokk, men det er slett ikke sikkert at jobben havner i Norge i det hele tatt. Konkurrenter til Rosenberg-verftet mener at en Norne-overhaling er som skapt å utføre i et lavkostland. Om dette handler mest om strukturelle utbedringer, er dette en typisk jobb for et verft i et lavkostland, sa Terje Sjumarken, administrerende direktør i Bergens Groups BMV (Bergen Mekaniske Verksted) til Petro.no. Klart seg Hvordan har så Norne-skipet klarte å holde ut så lenge? Svaret på dette spørsmålet er: Det er funnet mer olje og gass i nærheten av Norne. Nornefeltet ble i sin tid bygget ut på blant annet funnene Stær og Svale. I april 2008 ble plan for utbygging og drift av Norne endret. Feltene Urd, Alve og Marulk er alle knyttet til Norneskipet. Også feltet Skuld er knyttet til Norne. Det skjedde i fjor ved at prospektene Fossekall og Dompapp ble knyttet til skipet. Skuld er for øvrig det raskeste «fast track»-prosjektet Statoil har hatt. Feltet har 90 millioner fat olje og var den sjette utbyggingen nær Norne. Senere er det gjort nye oljefunn nær Norne. I august i fjor fant Statoil cirka seks millioner fat olje i blokka 6507/ kilometer sør for Norne. Også et annet funn er under evaluering. Norne FANTASTISK SKIP: Da Stortinget sa ja til Norne, var levetiden til Norneskipet beregnet til Skipet kan produsere helt fram til 2030, hvis Statoil vil. Norne-feltet har de siste årene utviklet seg til en av de mest omfattende subsea-utbyggingene på norsk sokkel med til sammen femten installerte havbunnsrammer. Illustrasjon: Statoil Norneskipet startet å produsere olje i 1997 og skulle etter opprinnelig plan leve fram til Statoil vurderer å forlenge levetiden til Geir Bjørn Nilsen Norneskipet har vært meget vellykket for Statoil. Etter opprinnelig plan er skipet nå nesten to år på overtid etter opprinnelig plan. Senere er levetiden forlenget til Vi har etablert et prosjekt som skal se på den videre levetiden til Norne FPSO (FPSO Floating Production, Storage and Offloading). Dagens tekniske levetid på feltet er Vi er fortsatt i en tidlig fase i prosjektet hvor vi evaluerer flere muligheter for hvordan vi skal forlenge levetiden til feltet til 2030, sier Eskil Eriksen, informasjonssjef for Drift Nord i Statoil til Næringsrapport. Det betyr at skipet kan leve hele 18 år lengre enn beregnet da det ble bygget. Et av momentene som vurderes er å ta skipet på land i tørrdokk. Det kan bli en større jobb, ifølge Ørjan Heradstveit i Statoil. Omfattende Dersom vi velger å ta produksjonsskipet til land, vil vi også vurdere å gjennomføre omfattende modifikasjoner på prosessanlegg, støttefunksjoner osv. Vi er som sagt enda i tidligfasen og kan ikke være mer konkret enn dette, sa han til petro.no i desember i fjor. SATELITTER: Utbyggingen av mindre felt i nærheten av Norne-skipet. På illustrasjonen ser vi brønnstrømmen fra Marulk-feltet (Eni) overføres via en 30 km lang rørledning til Norne for prossesering. Illustrasjon: Eni Norge An extensive transport system in the North Atlantic Connecting Europe, Norway, NW Russia USA, Canada and Newfoundland Norne ble funnet i januar 1992 og satt i drift i november Det er investert drøyt 25 milliarder kroner i feltet så langt. Opprinnelig var det beregnet at feltet hadde 90 millioner kubikkmeter med olje. Det går 6,29 fat på en kubikkmeter. Feltet ligger 80 kilometer nord for Heidrun, på 380 meters havdyp. Oljen hentes ut via brønnrammer og blir ført opp til Norneskipet via fleksible stigerør. Det har vært en alvorlig ulykke knyttet til Norne, men denne var ikke knyttet til driften av skipet. I september 1997 omkom 12 personer i en helikopterulykke. Helikopteret var på vei til Norneskipet fra Brønnøysund. I 2011 måtte 87 personer gå i livbåtene etter brann i en kompressor. Produksjonen ble stanset i ett døgn. HamcoGarasjen

3 LEDER 3 Behov for positive nyheter Oljeselskapene som ønsker å lete etter olje utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja bør nå kjenne sin besøkelsestid. Det har vært litt for mange negative nyheter fra oljebransjen i det siste. Tilhengerne av oljeboring i de omstridte havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja (LOVESE) har ikke hatt mye å glede seg over det siste året. I fjor utsatte Statoil konseptvalget for Johan Castberg. Dette skjedde, mener mange insidere i bransjen, fordi Statoil var misfornøyd med at skattereglene ble endret. Statoil varslet først at det kom til å bli ilandføring på Veidnes i Nordkapp kommune, men har gått tilbake til tegnebordet. Oljegiganten kom ikke med noen nye signaler da regnskapstallene for fjerde kvartal ble presentert. I utgangspunktet skal Goliat-plattformen settes i drift i år, men etter at Petroleumstilsynet allerede i fjor leverte en knusende rapport om fremdriften i prosjektet, kommer det nå påstander om at skipet blir forsinket. Petroleumstilsynet skrev i fjor at det var avdekket «mangelfull forståelse og etterlevelse av Enis system for styring av barrierer på Goliat FPSO». «Det er fremdeles mangelfull konkretisering, presisjon og konsistens mellom sikkerhetsstrategi, ytelsesstandarder og underliggende prinsipper, spesifikasjoner og retningslinjer som skal legges til grunn for utforming, ferdigstilling, uttesting, bruk og vedlikehold av barrierer, slik at barrierenes funksjon blir ivaretatt gjennom hele innretningens levetid», skrev tilsynet i fjor. Slikt er aldri hyggelig å lese. Særlig ikke om et prosjekt som allerede er blitt minst seks milliarder kroner dyrere enn planlagt. I Hammerfest er det flere som håper at dette skal ordne seg. Oss-Nor har for eksempel fått vedlikeholdskontrakten til flyteren (FPSO) Goliat, men også en rekke andre bedrifter venter i spenning på at det skal komme en avklaring. Å tro at Nord- Norge ikke vil bli rammet av kuttene, er å tro på Julenissen. De første kuttene har allerede rammet i Sandenessjøen. Ilandføring eller flyter: Det kan bli vanskelig om Statoil kommer ut av tenkeboksen med beskjed om at Johan Castberg skal realiseres via en flyter (FPSO) og ikke ilandføring. Oljebransjen har vært flinke til å love nye arbeidsplasser etter hvert som oljeog gassvirksomheten kryper nordover. I Sandnessjøen er skuffelsen derfor stor etter at Statoil bestemte seg for å sette sammen Spar-plattformen til Aasta Hansteen på Stord. 160 millioner kroner sparte Statoil på denne beslutningen, hevder Statoil. Vi har ingen grunn til å motsi Statoils tall. Mange nordnorske stemmer hevder at Statoil kunne oversett disse pengene for å gi oppdraget til Nord-Norge. Vi skjønner frustrasjonen, men stiller samtidig spørsmålet: Er det ikke litt umusikalsk å fordyre prosjekt i en tid der selskapene kutter kostnader og legger ned arbeidsplasser? Når jobben i stedet havner sørpå, får organisasjonen en tung jobb å argumentere for at oljen skal gi arbeidsplasser i Nord-Norge. Statoil har varslet at de skal kutte kostnadene til vedlikehold og modifikasjon (V&M) med prosent. Til sammen skal Statoil oppnå besparelser i størrelsesorden 10 milliarder 2016-kroner. Statoil skal gjøre mer av jobben selv. Dette får konsekvenser i hele verdikjeden. Selskap som Aibel, Aker Solutions og FMC rammes tungt av beslutningen. De har svart med å redusere antallet ansatte. Å tro at Nord-Norge ikke vil bli rammet av kuttene, er å tro på Julenissen. De første kuttene har allerede rammet i Sandenessjøen. For dem som ønsker oljeboring er Statoils beslutning om å sammenføye Spar-plattformen på Stord særdeles dårlig nytt. LOVE Petro argumenterer med arbeidsplasser når de slåss for å åpne de omstridte havområdene. Når jobben i stedet havner sørpå, får organisasjonen en tung jobb å argumentere for at oljen skal gi arbeidsplasser i Nord-Norge. Mye av det negative som skjer i oljebransjen er knyttet til Statoil, men for vår del har vi ikke glemt at statens eget oljeselskap i årtier var alene om å åpne Barentshavet. Selskapet har vært med i nesten alle brønner som er boret i nord. Vi gjør klokt i å huske det. Det er likevel et paradoks at oljeselskapene roper på arealer i omstridte områder samtidig som de lar være å gi landsdelen den industrielle utviklingen som forespeilet. Det er noen gledelige signaler å gripe fatt i ble et brukbart leteår. Det ble funnet flere «pytter» som kan bære bud om en sterkere industriell utvikling i nord. Særlig har Lundin mye å være glad for. Selskapet gjorde funn i jomfruelig grunn, med en ny tilnærming til Barentshavets geologi. Vi håper at trenden fortsetter inn i Oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja er et omstridt tema. Velgerne via partiene på Stortinget har satt saken på vent til tross for at det er et gigantisk flertall på Stortinget for at områdene skal åpnes. Småpartiene sitter med bukta og begge endene. Høyre/Frp har latt KrF og Venstre få veto i saken slik SV og Sp hadde det i Stoltenberg-regjeringen. Alle negative nyhetene fra oljeservicesektoren har trolig ikke gjort den nordnorske befolkningen mer stemt for oljeboring i de omstridte områdene. Landsdelen trenger derfor en skikkelig gladnyhet i år. INNHOLD NR Norne-skipet lever videre...2 Behov for positive nyheter...3 Godt år, men ingen «Elefant-funn»...4 Blink i Barentshavet...7 Detektivene som fant Gohta...8 Her er det gitt boretillatelse...10 Hva er oljeblokker?...12 Hva er ett fat olje?...12 Kvadrant, blokk og brønn...12 Popularisert om boreaktivitet...12 Kappspringer østover...13 Planlagt boring i Dette er teknologi-investorene...18 Vi vil kjøpe mer industri...20 Eneste i Nord-Norge...22 Storkonkurs var starten...22 Natechs historie...22 Avgjørende veivalg for Barentshavet...24 Bakrusen melder seg på Helgeland...28 Verdens største...28 Skrinla Kristin...29 Polarled utviklingsprosjekt...29 Håpet på Sandnessjøen...29 Får betydning for Lofoten-debatten...29 Taper penger...29 Flere skuffelser...29 Dobler produksjonskapasiteten med ny verkstedhall...31 Perfekt «timet» oppkjøp?...32 Bommet Bergen Group på tidspunktet?...32 Advarer mot grenseleting...33 Skal firedoble antall ansatte...34 Nesten blink i første forsøk i Barentshavet..36 Det norske millioner til nordnorsk industri...38 Disse har fått hjelp av Det norske...38 Gohta-funnet er utfordrende...38 Usikre leveransetall...39 Milliardene ruller i North...40 Rystad har rett!...41 Vil vokse i Harstad...41 Skrur igjen pengestrømmen...42 Fisk er størst...42 Ut med folk, inn med automater...43 Låner penger...43 Bonde satser på fisk til opplevelser...44 Kjøpte mer kvoter ,8 millioner til Vintertroms millioner til fiskeriprosjekter ,8 millioner til Bjørn Inge Mo...47 Fisketuristboom i Hasvik...48 Satser på en lysere fremtid...49 Indremisjonen fikk kroner...49 Digt og forbannet løgn!...49 Får støtte til «Route 71»...50 Stor opprustning for politiet...51 Ny fortjent kultur og velferd til Vardøs befolkning...54 Grensestasjon sør militærleir i miniatyr...58 Utgiver: NæringsRapport AS ISSN Leiv Berg ansvarlig redaktør Adresse: Grønnegt. 32, 4. etg. Postboks Tromsø Telefon: Telefax: E-post: post@nrapp.no Hjemmeside: Markedskonsulent: Dag Danielsen: dag@nrapp.no Journalister: Geir Bjørn Nilsen: geir.nilsen@vkbb.no Eivind Biering-Strand Jan Roger Olsen Hans Henrik Ramm Dan Tore Jørgensen Yngve Grønvik Annonser: Telefon: Abonnement: Telefon: abonnement@nrapp.no Årsabonnement: Kr. 600,-

4 4 RESULTATER AV LETING Leteåret 2013: Godt år, men ingen «Elefant-funn» 2013 ble et godt leteår for selskapene som leter etter olje og gass på sokkelen utenfor Nord-Norge og i Barentshavet. Det ble gjort mange, små funn. Geir Bjørn Nilsen Et av de mest gledelige funnene i Barentshavet i 2013, stod Lundin for. I begynnelsen av oktober ble det kjent at Lundin hadde funnet olje og gass 35 kilometer nordvest for Snøhvit i Snadd- og kobbeformasjonen i området som er omtalt som Gohta. Foreløpige beregninger tilsier at det er mellom 10 og 23 millioner standard kubikkmeter med olje og mellom 8 og 25 milliarder standard kubikkmeter utvinnbar gass. En standard kubikkmeter består av 6,29 fat. Dersom vi antar at et fat olje er verdt 600 kroner, er bruttoverdien på oljen milliarder kroner. Gassen har en bruttoverdi på et sted mellom 16 og 50 milliarder kroner med en gasspris på to kroner per kubikkmeter. Funnet er gledelig fordi det er første gang man har funnet olje og gass i et reservoar fra perm tidsalder. Som kjent er jorden inndelt i ulike tidsaldre. Perm er en geologisk tidsperiode som strekker seg fra millioner før vår tid. Det er jordas oldtid. Brønnen ble også testet. Det er første gang en brønn fra perm tidsalder er formasjonstestet på norsk sokkel. Barentshavet er ennå jomfruelig grunn. Boring nummer 100 skjedde i Det må bores mange flere hull før geologene fullt ut skjønner området. Dessuten viser erfaringene fra Nordsjøen at nye letestrategier kan medføre nye funn. Funnet var en stor seier for Lundin og deres fortolkning av 3D seismikk. Johan Castberg Johan Castberg (ex. Skrugard) ble funnet våren 2011 og er det mest betydelige funnet nordpå siden Snøhvit. Funnet består av cirka 550 millioner fat olje og 2-7 milliarder kubikkmeter gass. Statoil har i år boret tre brønner nær Castbergfunnet i håp om å kunne utvide funnet slik at kostnadene per fat olje blir lavere enn de 80 dollar som til nå er estimert. Ikke alle meldingene har vært like positive, men 9. desember meldte direktoratet om et nytt funn. Funnet ble gjort i 7220/8-1, som ligger fem kilometer sør for hovedfunnet. Det ble funnet et oljereservoar på 133 meter i Fruholmen-formasjonen, men med dårligere reservoarkvalitet enn ventet. I Tubåenformasjonen traff Statoil olje og gass med god reservoarkvalitet. Funnet er på treåtte millioner standard kubikkmeter utvinnbare oljeekvivalenter. Det tilsvarer 18,8-50,2 millioner fat olje. Desember-meldingen var hyggelig fordi Statoil også i september meldte om funn ved Johan Castberg. Det skjedde i boretillatelse 608 i blokk 7218/8-2. Dette funnet ligger 30 kilometer sørvest for Johan Castberg, 240 kilometer nord for Hammerfest. Statoil fant gass i Stø- og Nordmelaformasjonen med dårligere reservoarkvalitet enn forventet. Funnet er på 1-4 milliarder standard kubikkmeter. Brønnen ble boret av «West Hercules». Funn Norskehavet 2013 I juni ble det kjent at Statoil hadde gjort et lite gassfunn ved Johan Castberg. Funnet skjedde fem kilometer nord for hovedfunnet i blokk 7220/5-2- Boringen skjedde i Knurrformasjonen. Reservoarkvaliteten var dårligere enn forventet, og foreløpige beregninger viser at funnet ikke er økonomisk interessant. Det vil imidlertid bli gjennomført evaluering og analyser for å avklare nærmere ressurspotensialet i funnet. Direktoratet klassifiserte funnet som «svært lite». «West Hercules» stod for boringen. Blandet Strategien til oljeselskapene det siste året har i hovedsak vært å lete etter olje og gass nær eksisterende funn. Et felt som er helt avhengig av at det gjøres nye funn, er Norvarg-funnet, som North Energy er medeier i. Feltet ligger langt unna annen infrastruktur i Barentsha- Rekordhøy leting i 2014 Bjørnøya 74 o Atlantis PL 615 Apollo PL 537 Hoopområdet Wisting Alternative PL 614 Wisting Central Kramsnø Nunatak Skavl Iskrystall Skrugardområdet Ensis Askepott Statoil er operatør Statoil er partner Andre operatører Nøkkelfunnene Hammerfest Finnmark 2011 og 2012 ga et gjennombrudd med funnene Skrugard og Havis i Barentshavet (nå Johan Castberg) ga funn på Wisting i det uutforskede Hoop-området samt Gohta som bekreftet ny letemodell. Statoil borer 5-7 brønner i ulike områder i nord, blant annet Norges nordligste brønn, Apollo, i Hoop-området. I tillegg: OMV skal avgrense Wisting-funnet i Hoop-området. Det norske skal bore Langlitiden. GDF Suez skal bore Byrkje. Den første oljeutbyggingen i Barentshavet, Enis Goliat, kommer etter planen i gang på slutten av året. Johan Castberg: mill.fat o.e Wisting: Det totale utvinnbare oljevolumet være millioner fat olje-ekvivalenter (o.e), ifølge OMV. Gohta: millioner fat oljeekvivalenter, grafikk/kilde: petro.no, petroarctic.no, OED, OD, selskapene, KLIF Boringer i 2013 Blokk Operatør Funn i Norskehavet: I 2013 ble det gjort syv olje- og gassfunn i Norskehavet, tre av disse var på nordnorsk sokkel. Det vil si fra 65 grader nord og nordover. Illustrasjon: Oljedirektoratet Oljeekvivalenter I MILL. Fat olje I MILL. Gass I MILLIARD M /7-2 S. Statoil 3,0-8,0 18,9-50,2 7324/7-1 S. OMV Tørr 7016/2-1 Eni Tørr 6608/2-1 RWA Dea Tørr 7120/1-3 Lundin « « /8-1 og 7219/8-2 Statoil « /10-15 Statoil «1-3 «6,3-18,9 7324/8-1 OMV « /9-3 Statoil «4-7,5* 6507/3-10 Statoil Mindre enn /3-2 ** Total 7220/5-2 *** Statoil Svært lite 6608/11-8 **** Statoil Avgrensing 7218/11-1 *** Repsol Tørr 6502/6-2 Maersk Tørr 6610/10-1 Statoil Tørr Totalt 28-67, «9-19 * Gass & kondensat. ** Ved Norvarg. Resultat: Funnet er mindre enn tidligere antatt. *** Ved Johan Castberg. **** Ved Falk. ****** Ved Goliat.

5 Funn Barentshavet 2013 RESULTATER AV LETING 5 Illustrasjon: Oljedirektoratet vet. For at det skal bli lønnsomt å bygge ut feltet, må man finne mer ressurser. 1. august meldte Oljedirektoratet at Total hadde boret en avgrensningsbrønn på Norvarg, fem kilometer fra funnbrønnen. Avgrensningsbrønnen var ikke hyggelig for lisenseierne. Direktoratet skriver at de foreløpige resultatene tilsier en mulig reduksjon av de første estimatene. Det betyr at funnet ikke er så stort som først antatt. «Leiv Ericsson» boret brønnen. I april ble det kjent at Repsol hadde boret et tørt hull 80 kilometer sørvest for Skrugard, 230 kilometer fra Hammerfest. Boringen skjedde på 72-graden i blokk 7218/11-1. Dette var første letebrønn i tillatelse 531, som ble gikk i 20. konsesjonsrunde i «Transocean Barents» stod for boringen. OMV fant Lengre nord har det skjedd svært interessante funn i det såkalte Hoop-området. OMV fant olje på 73-graden i sommer/høst. Funnet ble gjort 170 kilometer nordøst for Johan Castberg, 310 kilometer nord for Hammerfest i blokk 7324/8-1 (Wisting Central), tillatelse 537. Oljedirektoratet meldte om funnet i september. Dette var den første boringen i 537, som ble tildelt i 20. runde i Det ble funnet mellom 10 og 26 millioner standard kubikkmeter med olje i en meter dyp kolonne i Realgrunnengruppen. Det tilsvarer millioner fat. Funnet regnes som viktig fordi letemodellen for tidlig mellomjuraalder ble bekreftet. OMV skal senere bestemme om Grette viser vei i det nordnorske oljeeventyret Advokatfirmaet Grette har over lengre tid bygget opp spisskompetanse innen offshore- og energibransjen. Med ca. 70 advokater bistår vi leverandører med strategisk rådgivning, tvisteløsning og transaksjoner innen følgende fagområder: Kontraktsrett og prosjekthåndtering Skatt/MVA (spesialistnettverk i alle relevante land) Patent- og teknologibeskyttelse Arbeidsrett Selskapsrett/Transaksjoner Rammebetingelser Grette inviterer til seminar for leverandørindustrien mai. Følg med på

6 6 RESULTATER AV LETING det skal bores ytterligere avgrensningsbrønner. Med en oljepris på 600 kroner per fat, har funnet en bruttoverdi på milliarder kroner. OMV hadde mindre hell da de boret i blokk 7324/7-1, naboblokken til Wisting-funnet noe senere. Selskapet boret i Snadd- og Kobbeformasjonen 170 kilometer nord for Johan Castberg, men bare fem kilometer nordøst «Wisting Central». 29. oktober meldte Oljedirektoratet at brønnen var tørr. Det ble funnet reservoarbergarter, men med dårligere egenskaper enn forventet. Det ble funnet spor av olje, men brønnen er klassifisert som tørr. Brønnen ble boret av «Leiv Eriksson». OMV er relativt optimistiske når det gjelder området. Deres anslag er betydelig høyere enn hva direktoratet til nå har anslått. Vi tror Wisting-lisensen inneholder mellom 200 og 500 millioner fat. Funnet er et gjennombrudd i et uutforsket område, men vi må bore flere brønner og samle mer kunnskap før vi vet om det er kommersielt. En utbygging i dette området, vil nok uansett kreve ukonvensjonelle løsninger, sa OMV-direktør Bernhard Krainer under operatørkonferansen i Stavanger. Null ved Tromsø ENI hadde ikke hellet med seg da de boret i blokk 7016/2-1, 185 kilometer sørvest for Snøhvit, 160 kilometer nord for Tromsø. Dette var den første letebrønnen i utvinningstillatelse 529 tildelt i 20.konsesjonsrunde. Brønnen var spesiell. Det ble nemlig boret ned til 4025 meters dyp på et område der havdybden er hele 1366 meter. Dette er den første dypvannsbrønnen i Barentshavet. Brønnen var tørr. Boringen foregikk i Sotbakkengruppen. Oljedirektoratet meldte om den tørre brønnen i oktober «Scarabeo 8» stod for boringen. Norskehavet Heller ikke i Norskehavet var det full klaff i årets letesesong. RWE Dea Norge boret i utvinningstillatelse 330 på 66-graden i blokk 6608/2-1 S. I midten av oktober kom meldingen om at brønnen var tom. Boringen skjedde 60 kilometer øst for Aasta Hansteen-feltet i Shetlandgruppen. Det ble boret ned til meter. Brønnen var tørr. Dette var første letebrønn i tillatelse 330, som ble tildelt i 18. konsesjonsrunde i Norne Statoil hadde derimot klaff ni kilometer nordøst for Nornefeltet i utvinningstillatese 128, blokk 6608/ I september meldte Oljedirektoratet at selskapet hadde gjort et funn på cirka tre millioner standard kubikkmeter med olje i Melkeformasjonen. Tre millioner kubikkmeter tilsvarer bruttoverdier på cirka 11 milliarder kroner dersom man setter verdien av ett fat olje til 600 kroner. Denne boringen var for øvrig nummer 26 i utvinningstillatelse 128. Brønnen ble boret av «Songa Trym». Boringen ble kjent etter at Statoil i august hadde meldt om et annet, 73 N 72 N N Johan Castberg 20 E lite funn ved Norne, blokk 6507/3-10, 12 kilometer sør for Norne. Funnet er på under 6 millioner fat. Statoil vurderer om de skal knyttet funnet opp til Norne-skipet. «Songa Trym» stod for boringen. Statoil boret i vinter nordøst for Norne-feltet, blokk 6610/10-1 i tillatelse 386. Brønnen var tørr. Det er boret åtte brønner i og omkring Helgelandsbassenget uten at letemodellen er bekreftet. Det ble funnet reservoarbergarter med forventet kvalitet, men brønnen 22 E Gohta discovery Up to 239 Mboe 24 E Wisting Oil discovery 0 40 km var altså tørr. Denne brønnen var den første i tillatelse 386 som ble tildelt i TFO «West Alpha» stod for boringen. Statoil boret i mai og juni avgrensningsbrønn til Falk-funnet fra Brønnen var tørr. «Songa Trym» stod for boringen. Åsgard Statoil gjorde i august et funn nær Åsgard-feltet i blokk 6506/9-3 i tillatelse 479, fem kilometer nord for Åsgard-feltet. Funnet består Gohta 20 E 150 km Lundin Norway Licenses Partner Operator Oil field Oil and Gas field Gas field GOHTA: Et av de mest gledelige funnene i Barentshavet i 2013, stod Lundin for. I begynnelsen av oktober ble det kjent at Lundin hadde funnet olje og gass 35 kilometer nordvest for Snøhvit i Snadd- og kobbeformasjonen i området som er omtalt Gohta. Utvinningstillatelse 492, undersøkelsesbrønn 7120/1-3. llustrasjon: Lundin 72 N av gass og kondensat, 4,0-7,5 millioner standard kubikkmeter oljeekvivalenter. Dette var den første letebrønnen i 279 som ble tildelt i TFO Funnet ble gjort i Garnformasjonen. Det ble også funnet en tynn kolonne gass/kondensat i Ileformasjonen. Reservoarkvaliteten i Garnformasjonen var god, men var noe dårligere enn forventet. «Transocean Leader» stod for boringen. 15 0'E 20 0'E 25 0'E 30 0'E 35 0'E OMV (Norge) AS Licences in the Barents Sea PL 'N PL721 PL615 B PL615 PL3 9 3 B St at oil Pet roleum AS 50 % OMV (Norge) AS 10 % Concedo ASA 20 % Pet oro AS 20 % P L529 Eni N or ge A S 3 0 % DONG E&P Norge AS 20 % OMV (Norge) AS 20 % 73 0'N PL606 PL537 Wint ershall Norge ASA 20 % Repsol Explorat ion Norge AS 10 % Wisting P L537 OM V ( Nor ge ) AS 25 % Idemit su Pet roleum Norge AS 20 % Pet oro AS 20 % Tullow Oil plc 20 % St at oil Pet roleum AS 15 % P L606 OM V ( Nor ge ) AS 60 % Norwegian Energy Company ASA 40 % P L 'N PL711 PL607 GD F S U EZ E& P N or ge A S 6 0 % OM V (Norge) AS 20 % Concedo ASA 20 % P L615/ P L615 B St at oil Pet roleum AS 35 % ConocoPhillips Skandinavia AS 25 % OMV (Norge) AS 20 % Pet oro AS 20 % P L711 Re psol Ex plor a t ion Nor ge AS 4 0 % OMV (Norge) AS 20 % PGNiG Norway AS 20 % Idemit su Pet roleum Norge AS 20 % 71 0'N PL529 PL768 PL393B PL769 P L721 R WE D e a N or ge A S 4 0 % Repsol Explorat ion Norge AS 20 % OMV (Norge) AS 20 % Wint ershall Norge ASA 20 % P L723 GD F S U EZ E& P N or ge A S 3 5 % ConocoPhillips Skandinavia AS 25 % OMV (Norge) AS 20 % Pet oro AS 20 % P L768 Wint ershall Norge AS 30 % OMV (Norge) AS 25 % OMV Licences (Operator) OMV Licences (Partner) Production Licences Concedo ASA 25 % Pet oro AS 20 % P L769 OM V ( Nor ge ) AS 40 % Concedo ASA 20 % Nort h Energy ASA 20 % Lime Pet roleum Norway AS 20 % WISTING SENTRAL: OMV fant olje på 73-graden høst Funnet ble gjort 170 kilometer nordøst for Johan Castberg, 310 kilometer nord for Hammerfest i blokk 7324/8-1, tillatelse 537. Som vi ser av kartet er OMV sterkt representert med lisenser i Barentshavet, både som operatør og partner. Kart: OMV. Foto: Teknisk Ukeblad, H. Bredesen

7 resultater av leting Blink i Barentshavet PL723 PL721 PL615 B Nå vet vi altså at det ble funnet olje i jura sandsteiner, veldig grunt, bare noen hundre meter under havbunnen. Wisting er ikke bare det nordligste oljefunnet på norsk sokkel. Det er også det grunneste oljefunnet. PL606 PL537 PL615 7 PL3 S t a t oi l P e t r ol e OMV (Norge) AS Concedo ASA Pet oro AS P L Eni N or ge A S DONG E&P Norge AS OMV (Norge) AS Wint ershall Norge A Repsol Explorat ion N Wis P L OM V ( N or ge ) A S Idemit su Pet roleum Pet oro AS Tullow Oil plc St at oil Pet roleum A P L OM V ( N or ge ) A S Vanndypet på borelokaliteten er på 398 meter, brønnen ble avsluttet på 905 meter, og reservoaret ligger under en tynn pakke med kvartære sedimenter og en enda tynnere pakke med kritt skifre. PL711 PL607 Norwegian Energy C P L GD F S U EZ E& P N OM V (Norge) AS Concedo ASA P L615/ S t a t oi l P e t r ol e ConocoPhillips Skan OMV (Norge) AS Pet oro AS P Dette er uhørt i forhold til rådende teorier i petroleumsgeologi. For det første vil mange stille seg undrende til at det kan være et godt segl (en god takbergart) på så grunne dyp, og faren for biodegradering er alltid til stede når temperaturen er under grader (biodegradering; kjemisk endring av råolje). Sjefsgeofysiker Tor Veggeland og sjefsgeolog Richard Olstad har begge spilt en sentral rolle i genereringen av prospektet som i dag er kjent som oljefunnet Wisting. Gjennom de såkalte Spring Edge- Centers har den geofysiske kompetansen fått utvikle seg. Spring Energy ble stiftet i I januar 2013 ble selskapet innlemmet i Tullow Oil. For å forstå denne genuine troen på et prospekt som mange forståsegpåere stilte seg tvilende til, må vi gå tilbake til høsten 2008, den gang Spring Energy leverte sin aller første rundesøknad på norsk sokkel. Det var i forbindelse med den 20. konsesjonsrunden. MODNET OPP FRA BUNNEN: Sjefsgeofysiker Tor Veggeland (t.v.) og sjefsgeolog Richard Olstad i Tullow Oil Norge har begge spilt sentrale roller i genereringen av prospektet som i dag er kjent som oljefunnet Wisting. Foto: Halfdan Carstens, Geo Da Spring Energy ble stiftet, ble blokkene som inngikk i 20. runde nesten umiddelbart utlyst, og fristen for å søke gikk ut samme høst. Wisting-funnet ligger i lisens PL537, undersøkelsesbrønn 7324/8-1. Funnet ligger omtrent 170 kilometer nordøst for 7220/8-1 Johan Castberg og omtrent 310 kilometer nord for Hammerfest. OMV Norge er operatør for utvinningstillatelse 537 med en 25 % andel, OMVs joint venture-partnere er Petroro, Idemitsu, Tullow (hver 20 %) og Statoil (15%). Funnet er foreløpig beregnet å inneholde mellom 10 og 26 millioner standard kubikkmeter Sm 3 ) utvinnbar olje, skrev Oljedirektoratet i en pressemelding. Oljen ligger i nedre og midtre jura sandsteiner (Realgrunnenundergruppen) Potensialet i strukturen er altså opp mot 165 millioner fat utvinnbar olje. PL768 Olstad og Edge-Centeret i bassengmodellering, ledet av Kristian Andgaard, tok utfordringen. Nå kaller de han bare kjøkkensjefen. Det er fordi de ved bruk av geokjemi og bassengmodellering postulerte at det nordlige Maudbassenget hadde alle muligheter for en oljesuksess. De mente at det kunne være en moden, oljegenererende kildebergart her, at den ligger i det såkalte oljekjøkkenet. Vi fant en fluidkontakt med god AVO-respons, forteller Veggeland, men medgir at det var litt vanskelig å tro på den på grunn av en forkastning som gikk fra det antatte reservoaret og opp til bunnen av de kvartære lagene. Sannsynligheten for at prospektet skulle lekke var stor, forteller han. Erfaringene fra tidligere brønner i Barentshavet har vist at grunne reservoar har lekkasje, og at små mengder gass i reservoaret gir PL393B PL769 FANT OLJE: Wisting-funnet ligger i lisens 537, undersøkelsesbrønn 7324/8-1, om lag 310 kilometer nord for Hammerfest (se kart motstående side). OMV Norge er operatør. Kart: OMV OMV Licences (Operator) OMV Licences (Partner) Production Licences flotte anomalier på seismikken. Spring ønsket å benytte flere datakilder og anskaffet derfor CSEM-data fra EMGS. De viste en klar anomali over det samme prospektet. (Anomali, avvikelse fra normen) Det forelå et klart sammenfall mellom det seismikken og CSEM-dataene viste. Det formelig lyste opp over strukturen og nå begynte vi å tro at dette kunne være et interessant prospekt. Men uten CSEM-dataene fra det Trondheimsbaserte oljeleteselskapet EMGS hadde det sannsynligvis blitt forkastet. Oljen i jura sandsteiner indikerer at Hoopforkastningskomplekset, eller Hoop-området som noen velger å si, gir optimisme. Kilde: Utdrag fra artikkelen «Oljefunn som bestilt» av redaktør Halfdan Carstens i bladet Geo. Geo er et norsk fagtidsskrift dedikert til geofagene og utgitt av Geo Publishing. Repsol Explorat OMV (Norge) AS PGNiG Norway AS Idemit su Pet roleum P RWE Dea Nor ge Repsol Explorat ion N OMV (Norge) AS Wint ershall Norge A P L GD F S U EZ E& P N ConocoPhillips Skan OMV (Norge) AS Pet oro AS P L Wi nt e r sha l l N or OMV (Norge) AS Concedo ASA Pet oro AS P L OM V ( N or ge ) A S Concedo ASA Nort h Energy ASA Lime Pet roleum Nor Nybygg til M.Ytterstad AS Lødingen Fra DNV til DNV Gl Vi har fått ny logo og grafisk profil etter at Det Norske Veritas og Germanischer Lloyds fusjonerte. Det betyr at vi kan tilby våre kunder et enda større internasjonalt nettverk. Nytt firmanavn til tross, vi lover å levere samme gode service som tidligere til alle våre lokale kunder. For redere betyr dette at vi skal være tilgjengelig og yte hjelp fra designfase, gjennom byggefase og i hele skipets driftsfase. Jan Oddvar Olsen Stasjonssjef Maritime Bodø/Harstad/Tromsø SAFER, SMARTER, GREENER

8 8 resultater av leting Detektivene som fant Gohta Flere spor av hydrokarboner i nærliggende brønner ledet detektivene i Lundin til tanken om å bore etter olje i en gammel og velkjent letemodell, skrev bladet Geo etter at Gohta-funnet ble offentliggjort forrige høst. Ideen om at sur nedbør kan gi karstifisering var avgjørende for å definere et prospekt. Karst er landskapsform utviklet i områder med lettoppløselige bergarter som kalkstein, dolomitt, marmor og gips. Vi kan antakelig takke sur nedbør for at karbonatene i de permiske reservoarbergartene har god porøsitet og permeabilitet, sa geolog Harald Brunstad til Geo, vel vitende om at nedbøren alltid har vært sur på grunn av et lite innhold av karbondioksyd. De ørsmå mengdene med karbondioksyd fører til oppløsning og dolomittisering av kalksteinen, noe som gir forbedrete reservoaregenskaper gjennom sekundær porøsitet og permeabilitet, la han til. Koblingen til sur nedbør skyldes at Brunstad er pasjonert ørretfisker. Mye av fritiden tilbringes i elver og vann på jakt etter den største fisken, og interessen gjorde at han kom over boka «Acid rain». Den ble en trigger for Gohta-prospektet. Boka minnet meg om at sur nedbør påvirker reservoaregenskapene i karbonater i favorabel retning. Konsekvensen var fornyet interesse for en del av lagrekken som ser ut til å ha vært eksponert til luft og regn langt tilbake i tid, forteller fiskeren. Det betød også at vi begynte å sette oss inn i fenomenet karstifisering dannelse av kanaler, hulrom GAMLE IDEER NY TEKNOLOGI: Harald Brustad (t.h.) og Trond Kristensen har en stor del av æren for funnet av olje i perm karbonater på Lopphøgda i Barentshavet. Kilde: Bladet Geo. Foto: Halfdan Carstens, Geo og grotter i kalksteiner, sa Brunstad til Geo. I oktober 2013 kom Oljedirektoratet med sin etterlengtede pressemelding. Da hadde det allerede vært kjent at Lundin hadde funnet olje i perm karbonater i blokk 7120/1 lengst sørvest på Lopphøgda (7120/1-3). Det var i seg selv en liten sensasjon, etter som denne letemodellen tidligere ikke hadde ført til kommersielle funn, verken i Barentshavet eller andre steder på norsk sokkel. Usikkerheten gikk på om de små og store hulrommene var forbundet med hverandre, og dermed ville la oljen strømme fritt. «En vellykket formasjonstest er gjennomført i Røyeformasjonen. Maksimum produksjonsrate var på 683 Sm 3 olje og Sm 3 assosiert gass per strømningsdøgn gjennom en 44/64 tommers dyseåpning. Gass/olje forholdet er 190 Sm 3 /Sm 3. Dette er den første vellykkede testen i permiske kalksteinsbergarter på norsk sokkel», het det i pressemeldingen fra OD. Det skulle altså gå hele 47 år fra den første brønnen på norsk sokkel ble boret (8/3-1 i 1966) til vi fant olje i karbonatbergarter med gode strømningsegenskaper fra den geologiske perioden perm. Bare det var en liten sensasjon. Videre kunne man lese at «foreløpige beregninger av størrelsen på funnet er mellom 10 og 23 millioner standard kubikkmeter (Sm 3 ) utvinnbar olje, og mellom 8 og 15 milliarder Sm 3 utvinnbar gass». Resultatene bekrefter for første gang utvinnbar olje og gass i en letemodell av perm alder i norsk del av Barentshavet. Potensialet i prospektet er altså opp mot 240 millioner fat oljeekvivalenter. Reservene i Goliat-feltet, som snart settes i produksjon, er til sammenligning 230 fat oljeekvivalenter. Et raskt blikk på lisenskartet vest på Lopphøgda viser at Lundin har sikret seg omkringliggende arealer i tidligere konsesjonsrunder. Det er vel en god grunn til det, kommenterer Geo. På kort tid har det derfor blitt verifisert to nye letemodeller i Barentshavet. Den første involverte jura sandsteiner langt nord i det området som er definert som Barentshavet Sør. Prospektnavn Wisting Central, OMV operatør i brønn 7324/8-1. Det nordligste oljefunnet som er gjort på norsk sokkel. Gohta-funnet ligger PL492 i blokk 7120/1 sørvest på Lopphøgda. 150 kilometer nordvest for den norske kysten, 185 km nordvest for Hammerfest og 65 km sør for Johan Castberg oppdagelsen. Vanndyp 342 meter, 2515 meter under havflaten. Boret av Transocean Arctic. Lundin Norge er operatør for PL 492 med 40 % eierandel. Partnerne Det norske oljeselskap ASA med 40 % eierandel og Noreco Norge med 20 % eierandel. Før Lundins brønn var det allerede boret to brønner i blokka, etter at øvre paleozoikum (jordens oldtid) var gjenstand for en viss interesse i den 9. konsesjonsrunden på norsk sokkel. I ettertid ser vi at Shells første brønn 7120/1-1 (fra 1985/86) ble boret utenfor lukning, og selv om det var spor av olje, hadde ikke karbonatene gode nok reservoaregenskaper i denne posisjonen, forteller geofysiker Trond Kristensen til Geo. Brønnen var basert på 2D-seismikk, men med dagens 3D er vi i stand til å definere lukningens omfang mye bedre. En helt annen sak er at det kanskje var uinteressant for Shell å finne olje høyere oppe på strukturen, fordi volumene da uansett ville vært for små med datidens oljepris. Så det kan ha vært grunnen til at Shell leverte lisensen tilbake i Kollegaene i Lundin var med andre ord ikke i tvil om at det var et aktivt petroleumssystem til stede i denne delen av Lopphøgda, og det var i følge dem langt fra noe grunnlag for å påstå at «oljen hadde lekket ut». Dette var et teknisk funn, og det hadde elementer i seg som ga grunnlag for å tro på suksess, påpeker letesjef Hans Chr. Rønnevik til Geo. Han er opptatt av å lete etter olje det det allerede er funnet olje om enn i små kvanta. Kilde: Utdrag fra artikkelen «Gamle idéer, ny teknologi» i bladet Geo ved redaktør Halfdan Carstensen. Grafikk: Harald Brustad/ Trond Kristensen, Lundin Norway HONNØR: Letesjef Hans Chr. Rønnevik i Lundin Norway gir geologene Harald Brunstad og Trond Kristensen en stor del av æren for funnet av olje i perm karbonater på Lopphøgda i Barentshavet. Foto: Trym I Bergsmo Karst Landskapsform utviklet i områder med lettoppløselige bergarter som kalkstein, dolomitt, marmor og gips. Karstlandskap er terreng utviklet ved at vann siver ned langs sprekker i kalkstein eller marmor og løser opp berggrunnen. Resultatet er furer og renner på overflaten (karren), underjordiske elver i grottesystemer, traktformede fordypninger (doliner) og elvedaler ender blindt. Kilde: Geo og Norsk Geologisk Ordbok.

9 Foto: Annelise Norheim Kanskje ditt barnebarn vil leke med oss en dag? Det er vanskelig å spå fremtiden, men noen ting vet vi. For eksempel at vi med operatørskapet på Gjøa, en spennende leteportefølje i Barentshavet samt andeler i feltene Snøhvit, Njord, Fram og Gudrun har sikret oss et langt og godt liv på norsk sokkel. Samtidig gleder vi oss til alt vi ikke vet om fremtiden. Mulige funn. Ny teknologi. Nye lisenser og operatørskap. Kort fortalt: Alle mulighetene. Hva enn fremtiden på norsk sokkel måtte by på, med dagens portefølje, bransjens beste hoder og et av verdens største energiselskap i ryggen, er vi i GDF SUEZ E&P Norge klare til å gyve løs på den. Og er vi riktig heldige, får vi ditt barnebarn med på laget om noen år.

10 10 LETELISENSER TFO-runden 2014: Her er det gitt boretillatelse Nord-Norge fikk 27 nye letetillatelser i januar. Dette er tillatelser som gis i såkalte «modne» områder. Geir Bjørn Nilsen For å få lov til å bore etter olje på norsk sokkel, må en ha tillatelse. Det er laget to parallelle system. Et system for boring i områder det har vært mye oljeaktivitet i, områder der geologien i hovedsak er kjent. Dette er TFO-rundene (tildeling i forhåndsdefinerte områder). Den andre måten å få tillatelse til å bore etter olje, er gjennom ordinære konsesjonsrunder. Prosessen med 23. konsesjonsrunde er for eksempel akkurat satt i gang. I årets TFO-runde ble det tildelt 65 nye boretillatelser. Det er ny rekord. Det er helt naturlig at flesteparten av disse er tildelt i Nordsjøen. 38 av årets tillatelser er gitt i Nordsjøen, 19 er gitt i Norskehavet og åtte er gitt i Barentshavet. Av de 19 som er gitt i Norskehavet, er ni gitt fra 65 grader nord og nordover, mens 10 er gitt sør for den breddegraden som normalt omtales som nordnorsk sokkel. Hele 48 oljeselskap har fått tilbud om andeler. 29 selskap har fått tilbud om operatørskap. Petoro, som forvalter statens direkteengasjement i oljeindustrien, er med i 12 av tillatelsene. Centrica, Faroe Petroleum og Statoil er med i 10 lisenser, Bayerngas og Lundin er med i ni og Tullow, Wintershall er med i åtte lisenser. Statoil fikk flest operatørskap, 7 totalt. North Energy fikk to. Det er størst interesse for å lete etter olje ved Norne og Snøhvit. Det er verdt å merke seg at Lundin, som hadde stor suksess med sitt leteprogram i fjor sommer, er en av vinnerne i årets TFO-runde. Det svenske selskapet fant olje i «urfjell» fra perm tid, som det første selskapet på norsk sokkel. Selskapet fikk hele ni lisenser, fem i Nordsjøen og fire i Barentshavet. Nordland Dette er tildelingene i Nordland: North Energy har fått operatørskapet til lisens 590 B, blokk 6507/11, som ligger sør for Heidrun og øst for Åsgard. Statoil er operatør i lisens 755, blokk 6507/8,11, som ligger i samme område. Dette er en såkalt «drill or drop»-brønn, noe så godt som alle brønner på nordnorsk sokkel er i denne runden. Det vil FORNØYD: Vi er fornøyd med den gode uttellingen på vår søknad i denne TFO-runden. Vår Barentshavprofil styrkes ytterligere gjennom to tildelinger i områder med gode muligheter for oljefunn, sa Erik Karlstrøm etter tildelingen. si at selskapene må bestemme seg for å bore eller levere den tilbake. Vi er meget fornøyd med den gode uttellingen på vår søknad i denne TFO-runden. Vår Barentshavsprofil styrkes ytterligere gjennom to tildelinger i områder med gode muligheter for oljefunn, sa administrerende direktør Erik Karlstrøm i North Energy etter tildelingen. PGNiG Upstream er tildelt operatørskapet til lisensen 756, blokk 6507/7,10, som også ligger i Heidrun- og Åsegard-området. VNG Norge har fått lisens 757, som gjelder blokk 6506/1,4, som ligger litt vest for områdene som er nevnt ovenfor. I fase 1 skal selskapene reprosessere 3D seismikk og fatte en beslutning om det skal bores. EnQuest Norge As har fått operatørskapet for blokk 6508/1 og 6608/10,11. Selskapet skal anskaffe 3D seismikk, bore letebrønn eller tilbakelevere feltet i fase /1 ligger sørøst for Norne, mens 6608/10,11 ligger nord og nordøst for Norne i området ved Skuld og Urd. Edison International er blitt operatør i lisens 759, blokk 6608/10, i samme område som EnQuest har fått lisens i. Edison må anskaffe 3D-seismikk. Total har fått operatørskapet i lisens 760, blokk 6607/11,12, som ligger nordvest for Norne og Marulk. Arbeidsoppdraget er å reprosessere 3D-seismikk før

11 LETELISENSER 11 det tas beslutning om å bore eller droppe brønnen. Noreco styrer lisens 761, blokk 6608/7,8. Selskapet har fått beskjed om å reprosessere 3D-seismikk før det tas en borebeslutning. Området ligger nordvest for Skuld/Norne og langt sør for Aasta Hansteen. Noreco er også operatør for lisens 762, blokk 6608/6,9 og 6609/4,7. De to første blokkene ligger rett nord for Linerle, mens de to andre ligger litt mer øst. I fase 1 må selskapene anskaffe 3D-seismikk. Repsol har blitt operatør i lisens 763, som har fått boretillatelse i blokk 6606/2,3, som ligger sør for Aasta Hansteen. Selskapene må anskaffe 3D-seismikk før det tas beslutning om å bore. Barentshavet I Barentshavet er det gitt følgende tillatelser i TFO 2013: DONG E&P Norge As er operatør i lisens 658B, blokk 7121/5,6 og 7122/4. Selskapet må samle inn 3D-seismikk. Områdene ligger nord og nordøst for Snøhvit (7121) og øst for Beta, nord for Goliat (7122). Statoil er operatør i lisens 765, blokkene 7019/2,3 og 7119/12 og 7120/10. Selskapene i lisensen skal reprosessere 3D-seismikk før de tar en «drill or drop»-beslutning. Området 7019/2,3 ligger øst for et lite gassfunn som Hydro gjorde i Gassen var av dårlig kvalitet. 7119/12 ligger sør for Snøhvit. 7120/10 ligger i samme område. Lundin har fått operatørskapet i lisens 766, som har fått blokkene 7119/9,12 og 7120/7,10. De to første blokkene ligger vest for Snøhvit. 7120/10 ligger sørvest for Snøhvit, mens blokk 7 ligger vest for Snøhvit. Selskapene har fått beskjed om å anskaffe 3D-seismikk for området. Lundin har også fått operatørskapet til lisens 767, som har fått letetillatelse i blokk 7120/3 og 7121/1,2,4. Selskapet har fått beskjed om å samle inn og sy sammen 3D-seismikk, bore eller tilbakelevere. 7120/3 ligger nordvest for Snøhvit. 7121/4 ligger tett nord for Snøhvit, mens de to øvrige ligger litt lengre nord for Snøhvit. Lundin er blitt operatør også for lisens 764, som også omfatter blokk 7019/2,3 (se Statoil lengre opp). Selskapet har fått beskjed om å anskaffe 3D-seismikk før det tas en «drill or drop»-beslutning. Wintershall Norge er blitt operatør i lisens 768, blokk 7123/5-9 og 7124/4,7 og 8. Selskapene i lisensen har fått beskjed å samle inn 2Dseismikk og 3D-seismikk er tilbakelevere. Den første rekken med blokker ligger nord og nordøst for Goliat, mens den siste rekker ligger enda mer mot øst. OMV har fått operatørskapet til lisens 769, blokkene 7124/4,5,6,8,9. Lisensen har fått beskjed om reprossessere 3D-seismikk før «drill or drop»-beslutning. Disse områdene ligger nord for Nordkapp i et område der det ble gjort funn på på 1980-tallet (Ross Rigg) og i 2007/2008. Edison International er operatør i lisens 770, hvor North Energy har en andel på 20 prosent, som har blokkene 7123/6 og 7124/4,5. Lisensen har fått beskjed om å anskaffe 3D-seismikk. Disse områdene ligger litt vest for de områdene som Edison har fått tildelt. BARENTSHAVET: Her er boretillatelsene som er gitt i Barentshavet i TFO Kart: Oljedirektoratet Er du interessert i petroleumsprosjekter på nordnorsk sokkel? Korteste vei til siste nytt... PetroAppen ny hjemmeside petroarctic.no i samarbeid med NORSKEHAVET: Her er boretillatelsene som er gitt i Norskehavet i TFO 2013.

12 12 TERMINOLOGI Hva er oljeblokker? Kvadrant, blokk og brønn Når oljeselskapene tildeles lisenser, får de lov til å lete etter olje og gass innenfor et bestemt geografisk område. Lisensene nummereres fortløpende. Den siste lisensen som er tildelt i Norge har nummer 701. Lisensen er knyttet til blokker, som definerer leteområdet. En kvadrant består av 12 blokker, tre i retning øst-vest og fire i retning nord-syd. En kvadrant består av 1x1 grad, det vil si en lengdegrad ganger en breddegrad. En breddegrad består av 60 breddeminutter der ett breddeminutt tilsvarer en nautisk mil, meter. En blokk er med andre ord 15 minuttgrader i retning nord-sør. Det tilsvarer 27,78 kilometer (1852 meter*15). Lengdegradene varierer i størrelse avhengig av hvor du er på kloden, de er størst ved Ekvator og samlet i ett punkt på polene. En blokk er 20 lengdeminutter i retning øst-vest. Det tilsvarer 11,76 kilometer på 71-grader nord. Oljedirektoratet opererer i sine meldinger med en rekke ulike størrelser. Noen ganger i fat olje, noen ganger i standard kubikkmeter gass og noen ganger oppgir direktoratet standard kubikkmeter oljeekvivalenter. Hva betyr det? En standard kubikkmeter med oljeekvivalenter er kort sagt det samme som en kubikkmeter med olje eller en kubikkmeter med kondensat. Det tilsvarer også 1000 kubikkmeter med naturgass. En standard kubikkmeter angir den energi som frigis ved å forbrenne en kubikkmeter olje. I en standard kubikkmeter med olje er det 6,29 fat med olje. Ett tonn olje tilsvarer 1,18 standard kubikkmeter med olje. Mens en standard kubikkmeter olje tilsvarer 0,85 tonn olje. 1,9 kubikkmeter oljeekvivalenter tilsvarer for øvrig ett tonn med NGL, flytende gass. Kvadrant (1 x 1 lengde- og breddegrad) Blokk 8/1 8/2 8/3 8/4 8/5 8/6 8/7 8/8 8/9 8/10 8/11 8/12 ILLUSTRASJON: En lisens (utvinningstillatelse eller produksjonslisens) er knyttet til blokker, som definerer leteområdet. En kvadrant består av 12 blokker, tre i retning øst-vest og fire i retning nord-syd. En kvadrant består av 1x1 grad, det vil si en lengdegrad ganger en breddegrad. Illustrasjon: Viggo Danielsen En blokk er dermed 27,78 kilometer (nord-syd) multiplisert med 11,76 kilometer (øst-vest) på 71-grader nord, mens en kvadrant Hva er ett fat olje? METALLBEHOLDERE FOR PE- TROLEUMSPRODUKTER: Oljefat i Norge de siste 50 årene har rommet 200 liter væske. Det er ikke dermed gitt at de alltid har blitt fylt med 200 liter av det oppmålte salgsprodukt det skulle emballere eller oppbevare. Standardmål ute var 50 US Gallons. Norske oljefat samsvarer ikke med måleenheten fat (engelsk «barrel») som brukes i internasjonal oljeomsetning. Denne enheten tilsvarer 42 US gallons eller 158,987 liter. I evangeliet etter Johannes brukes anker i fortellingen om bryllupet i Kana. Anker (bat) og fat regnes som synonymer og skal ha rommet noe som tilvarer ca. 306 liter. 1 kubikkmeter NGL er det samme som 1 kubikkmeter standard oljeekvivalenter. Det samme gjelder kondensat. I artiklene i denne utgaven har vi forsøkt å operere med standard kubikkmeter når det gjelder gass og antall fat når det gjelder olje, men avvik kan forekomme. Eksempel: Et funn på 30 millioner standard kubikkmeter olje tilsvarer 188 millioner fat olje, som med en fatpris på 616 kroner tilsvarer 116 milliarder kroner. Et funn på 30 millioner standard kubikkmeter oljeekvivalenter gass tilsvarer 30 milliarder kubikkmeter med gass. Norvarg-funnet er til sammenligning på milliarder standard kubikkmeter, ifølge Oljedirektoratet. Trollfeltet er på drøyt 1300 milliarder standard kubikkmeter er 111 kilometer (nord-syd) multiplisert med 35 kilometer (øst-vest). Kvadrantene er som nevnt delt i 12 slik at blokk 1 vil være den som ligger lengst nord og vest, mens blokk 12 vil være den som ligger lengst sør og øst. På sokkelen utenfor Nordland og Barentshavet angir de to første sifrene i blokken hvor langt nord kvadranten ligger i nordlig bredde. De to neste sifrene angir hvilken lengdegrad blokken ligger i østlig lengde. Sifferet etter skråstreken angir hvilket nummer blokken har i gjeldende kvadrant. Eksempel 7120/12: Blokka ligger i en kvadrant mellom 71 og 72 grader nord og mellom 20 og 21 grader øst i det sørøstlige hjørnet. Blokk 7120/1 vil følgelig ligge mellom 71 og 72 grader nord og 20 og 21 grader øst, men i det nordvestlige hjørnet. Noen ganger vil blokken være oppgitt med ytterligere ett siffer: Eksempel 7120/1-5. Femtallet indikerer at dette er brønn nummer fem i gjeldende blokk. En borerigg, leterigg eller oljerigg er en utrustning av utstyr for å bore brønner med sikte på å søke etter eller å tilrettelegge for utvinning av råolje eller naturgass fra reservoarer i undergrunnen. Det brukes også boreskip til tilsvarende oppgaver. Det finnes ulike typer av borerigger avhengig av vanndyp, boredyp og klimatiske forhold. Oppjekkbare rigger (jack-up) står på havbunnen og brukes i grunne farvann. For større havdyp kreves såkalte halvt nedsenkbare rigger (semi-submersible). En type halvt nedsenkbare rigger er DP-rigger. Disse og boreskipene kan stå uten ankere etter dynamisk posisjonering (DP) med thrustere. (propeller) I Norskehavet og Barentshavet er det ikke grunt vann, slik som i Nordsjøen, derfor er det bare halvt nedsenkbare rigger som opererer her nord. Geologer arbeider med studier av seismikkdata og med informasjon fra andre relevante boringer i formasjoner med en viss relevans. Når geologene har tilstrekkelig tro på at man han lokalisert et prospekt reservoar i undergrunnen, bores det en letebrønn som også kalles en undersøkelsesbrønn. En slik brønn kan det koste fra mill. kroner å bore, og boreperioden kan variere fra 30 til 200 dager. Rigg, øvrige nødvendige fartøy og basetjenester finansieres av det partnerskap av oljeselskaper som eier lisensrettighetene for det aktuelle havområdet. Letebrønnen er en første test på om det finnes hydrokarboner i det kartlagte prospektet. Denne boringen er en første test U U U 7220/7-1 PL532 Statoil 7220/10-1 PL533 ENI 7120/6-3 PL490 Lundin KARTINFORMASJON Olje FORKLART: Finn produksjonslisens PL532. Dette er Statoils Gass/kondensat undersøkelsesbrønn (U-en står for undersøkelsesbrønn) på Havis like ved Skrugard, om lag Tromsø 28 mil nordvest for Honnigsvåg, der oljes skal Undersøkelsesbrønn ilandføres. Tallene 7220/7-1 betyr at blokka (7220) ligger i en kvadrant mellom 72. og 73. breddegrad og mellom 20. og 21. lengdegrad. Tallet 7 betyr at brønnen ligger i blokk 7 og tallet 1 betyr den første brønnen i blokk 7. Illustrasjon: OD PL Bokstavene PL kommer gjerne etterfulgt med et siffer. PL er kort og godt lisensnummeret. Synonymet utvinningstillatelse kan også brukes. En lisens kan godt være gitt i flere blokker. Se blokk. Blokk Et avgrenset område som forteller hvor selskapene kan lete etter olje og gass. Blokkene baserer seg på ett kvadrant, som er området i mellom to breddegrader og to lengdegrader. I ett kvadrant er det 12 blokker, tre i bredden (øst-vest) og fire i høyden (nord-syd). Se egen Popularisert om boreaktivitet Hammerfest faktablokk. Eksempel: 6612/1, ligger mellom 66 grader nord og 67 grader nord og mellom 12 og 13 grader øst. 1-tallet indikerer at blokken ligger nordvest i dette kvadrantet. Brønn En brønn kan være tre ulike ting. A) Letebrønner, ofte omtalt som Wildcats eller undersøkelsesbrønn. B) Avgrensningsbrønn, disse er ofte merket med en A, som er avledet av det engelske ordet appraisal. C) Produksjonsbrønner. Blant verdens største borerigger: Aker Spitsbergen er en kjempestor plattform som kan bore meter ned i havbunnen mens den ligger på DP uten fast forankring. Den er bygd for store havdyp og ekstreme værforhold. Store havdyp betyr i denne sammenheng ned til meter. Aker Spitsbergen er en halvt nedsenkbar rigg. Foto: Aker Solutions for å undersøke om en hypotese om hydrokarboner i en tilstrekkelig porøs sandstein som kan muliggjøre utvinning., Påvises hydrokarboner i reservoaret er det et funn, hvis reservoaret er fylt av vann benevnes brønnen tørr. Funnraten på norsk sokkel er om lag 50 prosent. Dersom det er gjort et funn av hydrokarboner er det som regel behov for å bore en eller flere avgrensingsbrønner. Dette gjøres for nærmere å fastslå om reservoaret er tilstrekkelig stort, og hvor mye olje og gass som kan utvinnes. Når så utbyggingen skal gjennomføres trenger man å bore opp et sett produksjons- og injeksjonsbrønner i det aktuelle reservoaret. Produksjonsbrønner er brønner hvor oljen og gassen skal strømme opp. Injeksjonsbrønner er brønner hvor det skal injiseres gass eller vann for å opprettholde trykk og bidra til at mest mulig utvinnes av reservoaret. Etter hvert som produksjonen foregår trenger man med ulike mellomrom en rigg til brønnintervensjon, komplettering, brønnoverhaling og sidestegsboring. I Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen (alle lands sektorer) opererer det omkring 120 rigger totalt. På norsk sokkel bores det nærmere 200 brønner pr. år hvor om lag 30 er letebrønner. Oljedirektoratet opererer med benevnelsen Norskehavet Nord og Barentshavet, som er havområdene fra den 65,15 breddegrad og nordover. Dette benevnes som Nord-norsk sokkel.

13 NOMINERINGER OG ÅPNINGER AV BLOKKER 13 Kappspringer østover Oljeselskapene og staten springer om kapp for å sikre at det blir lett etter olje i de østligste områdene av Barentshavet. 21. januar offentliggjorde Olje- og energidepartementet oljeselskapenes nomineringer av blokker i 23. konsesjonsrunde. Nomineringer vil si at selskapene sier hvor de har lyst til å lete etter olje. I hele 37 blokker langt mot øst er det to eller flere oljeselskap som har nominert samme blokk. Nomineringene er gjort i et meget stort område, som strekker seg fra 71 grader nord til 74 grader nord. Selskapenes nomineringer viser at det er stor interesse for områdene nord i Barentshavet også. 39 blokker er nominert to eller flere ganger på graden. Det er stor interesse rundt de siste funnene. Johan Castberg-funnet (blokk 7220) har mange «dobbeltnomineringer» rundt seg, særlig i og 7223-området. I fjor fant OMV olje i 7324-området. Også her er det nominert mange blokker. Nomineringen er gjort både øst, vest og sør for dette funnet. Totalt er det nominert 160 blokker. 86 blokker er nominert to eller flere ganger. Det var ventet at oljeselskapene skulle nominere mange blokker i øst. Myndighetene hatt nemlig bedt om det. Etter at delelinjen mellom Norge og Russland ble endelig klarlagt, var det ventet et rush østover. Oljedirektoratet har skutt seismikk i det tidligere omstridte området. I Norskehavet er det nominert langt færre blokker. I to blokker på 66-graden er det dobbeltnomineringer. I 11 blokker er det enkeltnomineringer. Den nordligste er på 67-graden like før man kommer inn i det omstridte området Nordland VI, som ikke er åpnet for oljeleting. I midten av februar kom Oljeog energidepartementet med sitt forslag til hvilke blokker som skal åpnes. Oljeselskapene har frist til 4. april med å komme med innspill. Høringsnotat avslører at regjeringen i hovedsak har foreslått å åpne de blokkene som oljeselskapene har vist størst interesse. Det gjelder for eksempel blokkene godkjent leverandør til offshore-industrien som ligger lengst øst på 72-graden. På andre områder foreslår regjeringen å holde igjen. Det gjelder for eksempel blokkene 7334 og 7335, som oljeselskapene viste stor interesse for (to eller flere nomineringer). Derimot blir det åpnet blokker helt i nordøst på Molab er en av Norges største laboratoriebedrifter, med avdelinger i Mo i Rana, Glomfjord, Oslo og Porsgrunn. Vi betjener blant annet kunder fra offshore-industrien, og annen privat og offentlig virksomhet i hele Norge. Nominert i Barentshavet: Feltene med den mørkeste rødfargen er nominert to eller flere ganger av oljeselskapene. Kart: Oljedirektoratet Virksomheten omfatter: Kjemisk Analyse Industrielle analyser, analyse av vann, sedimenter, borekaks, avfallskarakterisering, spesialanalyser. Materialtesting Tradisjonell materialprøving, bruddmekanisk prøving (CTOD), skadeundersøkelser, avansert elektron og lysmikroskopi. Miljømålinger Utlipp til luft og vann, luktmåling, støvmålinger i uteluft, arbeidsmiljø, miljøkartlegging av bygg, asbest. Rådgivning Vi kan levere kundetilpassede, helhetlige produkter som innbefatter prøvetaking, målinger,analyser, tester, rådgivning, vurdering av resultater og spesialtilpassede rapporter etter kundens behov. ranabladrespons.no Molab er akkreditert i henhold til ISO Vårt miljøstyringssystem tilfredsstiller kravene i ISO Vi er godkjent leverandør til offshore- industrien gjennom registrering i Achilles. Foreslått utlyst i Barentshavet: Røde blokker viser hvilke blokker Olje- og energidepartementet foreslår å utlyse. Grå blokker viser hvilke blokker som er åpnet fra før. Kart: Oljedirektoratet Molab AS Tlf

14 14 NOMINERINGER OG ÅPNINGER AV BLOKKER 74-graden. Det var også stor interesse blant oljeselskapene (to eller flere nomineringer) å lete etter olje i blokkene 7222 og Ingen av disse ble åpnet. Det norske oljeselskap startet 14. februar å bore i 7222/11-2 (Langlitinden). Det foreslås imidlertid ikke å åpne flere blokker i denne runden. Blokkene ligger mellom Johan Castberg-funnet på 7220 og Norvarg-funnet på Derimot foreslår departementet å gi boretillatelser i fire blokker mellom Johan Castberg-funnet og Lundins Gotha-funn i blokkene 7220 og Oljeselskapene hadde også vist interesse for nye blokker på 74-graden, men her sier regjeringen foreløpig nei. Det foreslås å åpne nye blokker på 74-graden, men bare helt i øst. Oljevirksomheten kryper imidlertid noe lengre nord enn noen gang tidligere dersom runden blir som departementet foreslår. I Norskehavet foreslår departementet å utlyse færre blokker. De som er foreslått åpnet ligger på 65-graden og 66-graden. Flertallet av blokkene ligger sørvest for Aasta Hansteen i nærheten av funnet 6605/8-1, et gassfunn som Norsk Hydro gjorde i De nye blokkene på 66-graden ligger sørvest for Gro-funnet fra 2010 (Shell), et gassfunn på milliarder kubikkmeter gass. Norvarg-funnet er til sammenligning estimert til milliarder kubikkmeter. Totalt foreslår departementet å utlyse 7 blokker i Norskehavet og 34 blokker i Barentshavet sørøst og 20 blokker i Barentshavet sør, totalt 61 blokker. FORESLÅTT UTLYST I NORSKEHAVET: Røde blokker viser hvilke blokker Olje- og energidepartementet foreslår å utlyse. Grå blokker viser hvilke blokker som er åpnet fra før. NOMINERT I NORSKEHAVET: Det er langt færre nomineringen i 23. konsesjonsrunde utenfor Nordland enn i Barentshavet, men det er ikke rart. Myndighetene har bedt selskapene om å konsentrere seg om Barentshavet sørøst. Kart: Oljedirektoratet Foto: Eiliv Leren Behovet for næringsarealer til service- og leverandørindustrien som kan ivareta den forventede petroleumsaktiviteten i Barentshavet er nå løst. Strømsnes med sine 1000 mål og nære geografiske tilknytning til Polarbaseområde, har nærmest perfekt strategisk beliggenhet i forhold til den aktiviteten man forventer skal komme i Barentshavet. Også i tid sammenfaller disse to områdene svært godt. Når Polarbaseområdet og de allerede avsatte næringsarealene i Rypefjordområdet nærmer seg fullt utbygd vil Strømsnes være planmessig klar til utbygging. Pågangen etter næringsarealer til petroleumsrelatert virksomhet er for tiden svær stor i Hammerfest. Vi forventer at pågangen vil ytterligere tilta etter hvert som leteprogrammene i Barentshavet kommer ordentlig i gang, og produksjon i de nye feltene starter opp. Tilgangen til nye arealer på Strømsnes vil forsterke den dominerende posisjonen Hammerfest har opparbeidet seg som petroleumshovedstaden i Nord-Norge, og Hammerfest vil også for fremtiden være «porten mot Barentshavet». Fakta Myndighetene har to måter å tildele letetillatelser etter olje og gass. TFOrunden er tildelinger i forhåndsdefinerte områder, en årlig konsesjonsrunde i geologisk modne områder. Ordningen ble etablert i 2003 og området kan utvides, men ikke innskrenkes, innenfor de rammene som forvaltningsplanene setter. De nummererte konsesjonsrundene omfatter de umodne områdene. Pågående runde er runde nummer 25. Når det skal velges nytt areal i TFO-runder skal det legges vekt på om nye blokker ligger nær eksisterende eller planlagt infrastruktur, om arealet har en letehistorie (inkludert om areal er tildelt og tilbakelevert) samt om arealet grenser til eksisterende forhåndsdefinerte områder.

15 ANNONSE

16 16 BOREAKTIVITET 2014 Planlagt boring i 2014 Planlagte brønner : Barentshavet Det blir meget høy boreaktivitet i Barentshavet og Norskehavet også dette året. Så langt er det planlagt 13 hull i 2014 pluss all boring som skjer i forbindelse med Goliat. Apollo PL Statoil 7220/4-1 Kramsnø PL Statoil Drivis PL Statoil Byrkje PL GDF Alta PL Lundin Gohta PL Lundin Gohta Wisting Norvarg Ververis Atlantis PL Statoil Wisting Main PL OMV Saturn PL Statoil 7222/11-2 Langlitinden PL Det norske Ensis PL 393 B - Statoil Pågår Planlagte Noreco (operatør) skal forsøke seg i området vest for Skuld i lisens 484 (Verdande, blokk 6608/10) i perioden februar-april med riggen Bredford Dolphin. E.On skal etter planen bore på Terne-prospektet (lisens 558, blokk6507/6) øst for Skarv i april-mai med boreriggen Borgland Dolphin. I januar boret West Navigator for Faroe Petroleum i lisens 645, blokk 6507/10, som ligger ved Heidrun sør i Nordland og delvis inn i Trøndelag. Barentshavet West Hercules boret for Statoil på Kramsnø-prospektet i januar og februar. Dette er lisens 532, blokk 7220/4-1, et av Johan Castbergprospektene. Dette hullet ligger litt nord for hovedfunnene. Det norske oljeselskap boret i januar og februar på lisens 659, blokk 7220/11-2 på prospektet Langli- Kart: Oljedirektoratet SAR AS ble etablert i 1967 (AS i 1987) og tilbyr våre kunder totale løsninger (Waste Chain Management WCM ) for behandling og håndtering av alle typer spesial- og boreavfall. Vi gjør avfall til ressurs i våre prosessanlegg og gjennom profesjonell rådgivning øker vi gjenvinningsgraden til våre kunder. Våre baser er strategisk plassert langs norskekysten fra Stavanger i syd til Hammerfest i nord. Våre kunder er hovedsakelig relatert til olje og gass utvinning, samt landbasert industri. Gjennom lang erfaring i Norge har vi etablert en plattform som danner grunnlaget for vår videre satsning og vekst i våre internasjonale operasjoner. En totalleverandør av miljøtjenester SAR tilbyr komplette industrielle avfallsløsninger. Vårt mål er å omskape avfall til ressurser og forebygge og forhindre at ressurser kommer på avveie. Dette oppnås ved å utvikle integrerte og miljøvennlige avfallsløsninger for våre kunder. SAR har utviklet seg til å bli en sentral og viktig leverandør av miljøtjenester i Norge, både for offshore- og landbasert industri. Vi håndterer og behandler; Borekaks, slop og oljeholdig slam Farlig avfall Næringsavfall Forurenset vann SAR tilbyr en komplett avfallstyring; Rådgivning og risikoanalyser Miljøkartlegginger og avfallsplaner Opplæring, opplæringsmateriell og brosjyrer Miljøregnskap og BAT evaluering Miljørapportering og myndighetskontakt Containerutleie

17 BOREAKTIVITET 2014 tinden med Transocean Barents. Prospektet ligger ved Carus-funnet (7211/11-1) fra 2008 (StatoilHydro), et gassfunn på 2-14 milliarder standard kubikkmeter. Eni fortsetter å bore produksjonshull til Goliat i nesten hele år med riggen Scareabo 8. Statoil skal etter planen bore drivisprospektet i mars-april med riggen West Hercules. Dette skjer i lisens 532, blokk 7220/7. Drivisprospektet er knyttet til Johan Castberg. I mars-april skal GDF Suez etter planen bore prospektet Byrkje/ Gloppen i lisens 607,blokk 7218/9. Lisensen ligger noe vest for Johan Castberg. Transocean Barents står for boringen. I perioden mai-juli skal OMV bore i lisens 537, Wisting Maun, blokk 7324/7-8 hvor selskapet gjorde et funn i fjor. Området ligger 170 kilometer nordøst for Johan Castberg og cirka 300 kilometer fra Hammerfest. Wisting-funnet er på millioner fat. Transocean Barents skal stå for boringen. Området er også omtalt som Hoop. I juni-november skal Ocean Vanguard bore Apollo- og Atlantisprospektet i lisens 615, blokk 7324/1-3 på Lopparyggen øst. Statoil er operatør. I september skal West Hercules bore for Statoil på Ensis-prospektet, lisens 393B, blokk 7125, som ligger like ved Nucula-funnet fra 2007/2008. Funnet ble gjort i 2007, men i 2008 viste en avgrensingsboring av ressursanslaget (6-12 millioner standard kubikkmeter oljeekvivalenter) måtte justeres ned. Planlagte brønner : Norskehavet Aasta Hansteen 17 Verdande PL Noreco Terne PL E.On 6507/10-2 S Novus PL Faroe Avgrensing Solberg PL 475- Wintershall Imsa PL Wintershall Tvillingen sør PL Mærsk BORING 1: I juni-november skal Ocean Vanguard bore Apollo-og Atlantis-prospektet i lisens 615, blokk 7324/1-3 på Lopparyggen øst. Statoil er operatør. Foto: Statoil 6406/12-3 Pil PL VNG Pågår Planlagte Oljefunn Gassfunn Kart: Oljedirektoratet BORING 2: Noreco, operatør, skal i vinter forsøke seg i området vest for Skuld i lisens 484, Verdande, blokk 6608/10, med riggen Bredford Dolphin. Foto: Dolphin Drilling BORING 4: Transocean Barents boret i vinter for Det norske oljeselskap i lisens 659, blokk 7220/11-2 på prospektet Langlitiden. Den skal også bore for GDF Suez i prospektet Byrkje/Gloppen i lisens 607, blokk 7218/9 senvinter i år. Samme rigg benyttes av OMV utover vår og sommer i år i lisens 537, Wisting Maun, blokk 7324/7-8. Foto: Aker Solutions BORING 6: Eni fortsetter å bore produksjonshull til Goliat i nesten hele år med riggen Scareabo 8. BORING 3: West Hercules har boret for Statoil på Kramsnø-prospektet i vinter. Dette er lisens 534, blokk 7220/4-1. Den skal også benyttes i drivisprosjektet i lisens 532, blokk 7220/7. I september skal West Hercules bore for Statoil på Ensis-prospektet, lisens 393 B, blokk 7125 BORING 5: West Navigator har boret for Faroe Petroleum i lisens 645, blokk 6507/10, som ligger ved Heidrun sør i Nordland og delvis inn i Trøndelag. Sprutsikker Panel-PC med multi-touch BORING 7: E.On skal etter planen bore på Terne-prospektet, lisens 558, blokk 6507/6 øst for Skarv i aprilmai med Borgland Dolphin. Foto: Skipsfartforum Tlf

18 18 fondsforvaltning Nord Kapitalforvaltning i gang: Dette er teknologiinvestorene Investeringsfondet Nord II har i løpet av kort tid bygget opp en svært interessant portefølje. Hvem står bak? Geir Bjørn Nilsen Nord I og Nord II er to fond som har en investeringsrådgivningsavtale med Nord Kapitalforvaltning. Det vil si at Nord Kapitalforvaltning har som oppgave å få fondene til å tjene mest mulig penger på sine investeringer. Nord Kapitalforvaltning opptrer på fondenes vegne og tjener penger på forvaltningen av fondene. Nord Kapitalforvaltning eies av Sparebanken Nord-Norge (30 prosent), Kurt Jan Jensen (Bruket Holding As), 19,5 prosent, Bjørn Hesthamar (BEH Holding), 19,5 prosent, Fredrik Borch (Glacialis), 17,5 prosent, Anders Høifødt (Rex Caesar Holding), 17,5 prosent og Tove Sundstrøm (My Holding), 2,0 prosent. Nord Kapitalforvaltning bokførte inntekter på 19 millioner kroner i 2012 og hadde et resultat før skatt på 7,9 millioner kroner. Kurt Jan Jensen er en kjent skikkelse i næringslivet i Tromsø. Mest fordi han har bakgrunn fra Troms Kraft, hvor han arbeidet som konserndirektør for strategi, forretningsutvikling og investering. Han har også bakgrunn fra PwC Business Advisory Services og Mass Market, hvor han var medgründer. Bjørn Hesthamar var internasjonal partner i PwC Consultuing før han begynte p Nord Kapitalforvaltning i februar Han har en MBA fra handelshøyskolen og studert strategisk analyse ved INSEAD Business School. Fredrik Borch er sønn av Knut Borch, som er et veldig kjent fjes i nordnorsk næringsliv. Han har vært aktiv som fondsforvalter i flere tiår, særlig investeringer i Russland. Knut Borch sitter i investeringskomiteen til Nord Kapitalforvaltning sammen med Olav Fjell og Ørjan Svanevik. Sistnevnte har bakgrunn fra investeringsselskapet Cubera og Aker-systemet. For øvrig består investeringskomiteen av Kurt Jan Jensen og Bjørn Hesthamar. Fredrik Borch har jobbet i banksektoren i Norge og Litauen. Han er utdannet ved Norges Fiskerihøgskole. Anders Høifødt har arbeidet med oppkjøp, fusjoner og verdsettelse av egenkapitalfond. Han er siviløkonom og har blant annet jobbet Nord Kapitalforvaltning bokførte inntekter på 19 millioner kroner i 2012 og hadde et resultat før skatt på 7,9 millioner kroner. for Pareto. Tove Sundstrøm var direktør i PwC Tromsø før hun tok overgang til Nord Kapitalforvaltning. Før det jobbet hun 16 år i Arthur Andersen og Ernst&Young. Hun er siviløkonom (Bodø) og statsautorisert revisor (Norges Handelshøyskole). Investeringsfondet Nord I Nord I er et lukket fond som forvaltes av Nord Kapitalforvaltning. At fondet er lukket, vil si at fondet ikke skal gjøre flere investeringer. Nord I eies av Sparebanken Nord- Norge og Troms Kraft. Nord I har blant annet investert i Barents Naturgass (23,5 prosent), et vekstselskap med stort potensial. Andre Investeringer er gjort i teknologiselskapet Dualog, fiskeindustriselskapet Norfra, Perpetuum, Norlense Eiendom, Hyttekonsepter. Norlense, Lytix Biopharma, Ayanda Group og Sikkerhetsglass Norge As. Sistnevnte gikk konkurs i fjor. De største investeringene er gjort i Perpetuum, Hyttekonsepter og Lytix. Nord I gjorde opp 2012-regnskapet med et underskudd før skatt på 51,8 millioner kroner etter at investeringene ble nedskrevet med 40,5 millioner kroner. Også i 2011 bokførte selskapet store nedskrivinger på porteføljen sin. Da rapporterte selskapet et underskudd før skatt på 32,3 millioner kroner. Nord I As er har et indre selskap, Nord I IS. I indre selskap lignes deltakerne på samme måte som i eksempelvis kommandittselskap i samsvar med den interne avtalen mellom deltakerne om fordeling av ansvar. I dette tilfellet er eierne av As-et og IS-et de samme. Porteføljen til Nord I AS består nemlig av investeringer Troms Kraft Invest og Sparebanken Nord-Norge Invest tidligere har gjort. Disse forvaltes nå av Nord Kapitalforvaltning. Investeringsfondet Nord II Nord II AS eies stort sett av eierne av Nord Kapitalforvaltning As. Kurt Jan Jensen er største eier med 27,1 prosent gjennom Bruket Holding, Bjørn Hesthamar eier 25,1 gjennom BEH Invest, Fredrik Bork eier 22,4 prosent av fondet gjennom Glacialis og Anders Høifødt eier 15,3 prosent gjennom Rex Caesar Holding. Fire andre aksjonærer eier mindre poster. Nord II har også et indre selskap, Nord II IS, som har en kapitalbase på 430 millioner kroner. Sparebanken Nord-Norge, Argentum og Gjensidige står i hovedsak for kapitalen. Kapital fra interesseselskapet blir innkalt fra IS-et etter behov og utbetalt der det blir gjort investeringer. Nord II As har gjort tre investeringer, en i Bodø i Rapp/Bomek-miljøet, en i Narvik i Habu Group (ex. Natech) og en i Promet i Tananger. Nord II eier 50 prosent av Nobu Group (Nobu Holding As), Habu Holding og Wepco eier henholdsvis 35 og 15 prosent. Habu Group eier 100 prosent av Habu Technology (ex. Natech) og 100 prosent av Promet. Nobu Holding og Wepco er selskapene som kontrollerte Promet før Nabu Group overtok. Bak Nobu holding finner vi Terje Nyman og Sturla Sand. De to bygget opp Proserv, en stor leverandør av teknologiprodukter. I 2006 solgte de selskapet til Selvaag Invest, Stein Erik Hagens Canica, Storebrand, Sundt og SR Investering og Northern Industries. Nord Kapitalforvaltning er et nystartet private equityselskap med hovedkontor i Tromsø. Selskapet forvalter fond som investerer i nord-norske selskap, og er en del av en større satsing på å etablere et profesjonelt private equitymiljø i Nord-Norge. Fondet Nord II har ca. 430 mill. kroner til rådighet. Sparebank 1 Nord-Norge, Argentum og Gjensidige står i hovedsak bak kapitalen. Nobu Holding kjøpte i desember seg opp i børsnoterte Comrod Comunnication slik at selskapet i samarbeid med nærstående fikk mer enn 50 prosent av selskapet. Det utløste tilbudsplikt på de øvrige selskapene. Comrod prises til 100 millioner kroner på børsen. Nyman er også en stor eiendomsinvestor i Tananger-området. Nyman er 73 år gammel og har fra gamle dager bakgrunn fra Tandberg.

19 fondsforvaltning 19 TEKNOLOGIINVESTORER I NORD: Fra venstre partner Bjørn Hesthamar (52), managing partner Kurt Jan Jensen (53), investeringsdirektør Anders Høifødt (35) og partner Fredrik J. Borch (40) fotografert på bryggekanten foran havnebassenget i Tromsø. Foto: Mikael West Hammer. Avfall fra næringslivet - en viktig ressurs Velkommen til vårt sorteringsanlegg på Grøtnes - konkurransedyktige priser på alle typer avfall fra næringsliv - moderne vektsystem sikrer god dokumentasjon - Egen hall for næringslivavfall - Vi tar imot alle typer avfall Ta kontakt for ytterligere informasjon. ÅPNINGSTIDER: UKEDAGER TORSDAG

20 20 fondsforvaltning Nord Kapitalforvaltning: Vi vil kjøpe mer industri Nord Kapitalforvaltning varsler at de ønsker å kjøpe opp mer industri. Vi skal vokse organisk og gjennom oppkjøp, sier Fredrik Borch (40), en av partnerne i Nord Kapitalforvaltning. Geir Bjørn Nilsen Det har vakt en viss oppsikt at et nordnorsk private Equity-selskap har kjøpt seg tungt inn i nordnorsk industri det siste året. Det begynte høsten Da kjøpte Nord II, et tromsøbasert investeringsselskap, seg opp i Rapp/Bomek-selskapene i Bodø. Større var overraskelsen da selskapet i fjor varslet at de kjøpte restene av fallerte Natech NSV, og størst var overraskelsen da det i desember i fjor ble kjent at industrisatsingen i Narvik hadde fått et søsterselskap i Tananger-baserte Promet, et veldrevet industriselskap. INVESTERER TUNGT: Fredrik Borch er en av partnerne i Nord Kapitalforvaltning. Kapitalen bak disse investeringene står blant annet statseide Argentum, Sparebanken Nord-Norge og Gjensidige for. Et IS indre selskap er innerste laget av organisasjonen. I dette selskapet skaffes kapitalen til veie. Disse bærer tap og deler overskudd. Deltakerne i Nord II har komittert seg for 430 millioner kroner. Når vi gjør en investering setter vi også av et visst beløp til å følge opp investeringen, sier Borch til Næringsrapport. Han vil ikke fortelle hvor mye Nord II-fondet har igjen å investere for. Leveransene til et olje- eller gassfelt som bygges ut er en vare som kjøpes internasjonalt, men når det gjelder vedlikehold og modifikasjon, må dette gjøres nærmest mulig installasjonen for å holde logistikkkostnadene nede. Nærhet til feltene blir da viktig. Ikke tilfeldig Satsingen i Narvik og Bodø er ikke tilfeldig. Nord-investorene forbereder seg på at olje- og gassindustrien skal krype nordover. Rapp Marine vokste fra 300 til 550 millioner kroner i perioden Bomek er eksponert mot oljeservice, mens Rapp Hydema er eksponert mot annen industri, fiskeri, forskningsfartøy, offshorefartøy og noe oppdrett. Nobu Group er eksponert mot olje- og gassindustrien gjennom en viktig avtale med FMC, som er en global leverandør av subsea-systemer. Habu Tech produserer verktøy til disse systemene. Habu Technology har en rammeavtale med FMC der vi får ordrer når FMC etterspør det, forklarer Borch. Promet driver med maskinering av komponenter til olje- og gassindustrien, også i «eksotiske» materialer som titan, inconel og superduplex. Fredrik Borch sier at planene er klare. Industrisatsingen skal vokse. Nord II-fondet sitter i disse dager og regner på nye mulige oppkjøp. Dertil håper han at selskapene også vil vokse organisk. Vi ønsker å ta en posisjon i nord, den viktigste vekstregionen for olje og gass. Skal vi lykkes må vi gjøre dette i samarbeid med selskap som har erfaring fra bransjen. Oppkjøp vil derfor være viktig, sier Borch. Han peker på at den nordnorske olje- og gassindustrien ennå ikke er fullt utviklet. Få felt er bygget ut. Det må gjøres nye funn, flere felt må settes i drift. Først da vil nordnorsk leverandørindustri få «liftof». Leveransene til et olje- eller gassfelt som bygges ut er en vare som kjøpes internasjonalt, men når det gjelder vedlikehold og modifikasjon, må dette gjøres nærmest mulig installasjonen for å holde logistikk-kostnadene nede. Nærhet til feltene blir da viktig, sier Borch. TOTALLEVERANDØR AV AVFALLSTJENESTER I NORD 3 Avfall fra petroleumsindustri 3 Farlig avfall 3 Ordinært avfall 3 Tømming av spillolje, slop og forurenset vann 3 Tankrens av alle typer olje- og drivstofftanker 3 Egne dypvannskaier med tankanlegg 3 Beredskap ved uønskede hendelser/utslipp 3 24-timers service Perpetuum er Nord-Norges største private avfallsselskap og er engasjert i hele verdikjeden for oppsamling, innsamling, sortering, gjenvinning og sluttbehandling av avfall. Vi har den nødvendige ekspertisen, utstyret og tillatelsene, og besørger forsvarlig og miljøriktig behandling eller destruksjon av alle typer farlig avfall både fra land- og offshorevirksomhet. Perpetuum AS u perpetuum@perpetuum.no Fagtrykk Ide AS Foto: Stian Klaussen

21 fondsforvaltning 21 Vi er «hands on», veldig «hands on» gjennom styret i selskapet, men vi er bevisste på at administrasjonen og styret har ulike roller. Han viser til at aktiviteten er økende og at veksten er stor. Likevel vil det ta mange år før den nordnorske industrien vokser seg virkelig stor. Ser dere synergier mellom investeringene i Bodø og i Narvik/ Tananger? Nei, vi ser på dem som separate investeringer, egne «plattformer» som vi vil bygge videre på. Mer Borch sier at Nord II-fondet, som ennå investerer i nye selskap i motsetning til Nord I-fondet, er bransjenøytral når det gjelder å plukke ut selskap det skal investeres i. Vi investerer i selskap som har bevist at de kan noe, selskap som har inntekter og som har klart å få til vekst på egen hånd. Vi legger vekt på at det skal være et høyt vekstpotensial i selskapene. Vi investerer ikke i selskap som er i en tidlig fase. Han opplyser at investorene gjerne investerer i fiskeoppdrett og mineralnæringen, men da helst i industrien som er leverandører til disse næringene. Fiskerinæringen er mindre aktuell å investere direkte i. Deltakerloven, som gir fiskerne enerett til å eie fiskebåter, og råfiskloven, som gir fiskerne rett til å fordele verdiskapningen mellom industri og fisker, gjør det lite attraktivt å investere, sier Borch. Når det gjelder mineralnæringen, sier Borch at selskapet følger nøye med i hva den nye regjeringen gjør. Han synes den forrige regjeringen brukte lang tid på å avgjøre selskapenes søknader, men den nye regjeringen signaliserer en mer næringsvennlig tilnærming eksempelvis i saken knyttet til Nussirs søknad i Kvalsund kommune. Følger Hvordan følger Nord II-forvalterne opp sine investeringer? Vi er «hands on», veldig «hands on» gjennom styret i selskapet, men vi er bevisste på at administrasjonen og styret har ulike roller. Samtidig er vi i tett dialog med ledelsen for å sikre at vi har måloppnåelse og progresjon, sier Fredrik Borch. Nord I Selskap Eierandel OmsETN ResULTAT f. skatt Barents Naturgass 25,3 49,6 2,6 Dualog 16,1 29,4 0,2 Norfra ,1 Perpetuum ,4 Norlense Eiendom 32,8 3,2 0,8 Norlense 19, ,7 Hyttekonsepter ,5 Lytix Biopharma 4,7 0,05-31,4 Ayanda Group 4, ,1 Sikkerhetsglass Norge 40 Konkurs apr 2013 Nord II Selskap Eierandel OmsETN ResULTAT f. skatt Rapp Marine Group ,1 Habu Technology 50 Ikke tilgjengelig Bomek Holding 80 Ikke tilgjengelig Promet 50 56,3 10,2 A SEVEN SEAS OPERATION SPECIALIZING IN ARCTIC WATERS Troms Offshore er landsdelens største offshorerederi og forvalter mer enn 400 ansatte. Selskapet eier 6 store supply skip. Vi har mer enn 30 års erfaring med drift av servicefartøy og spesialskip innenfor olje/gass, forskning og slepeberedskap, med hovedfokus på nordområdene og kald klima operasjoner. Tidewater, verdens største offshore rederi og den ledende leverandøren av større offshore service fartøy til den globale olje- og gass industri overtok eierskapet av Troms Offshore i juni POSITION COMPANY PHONE ADDRESS TROMS OFFSHORE POST@TROMSOFFSHORE.NO STRANDVEIEN 106 TROMSØ NORWAY NOFO - Opplæring og kompetanse Alt personell tilknyttet alle typer oljevernfartøy blir kurset, trenet og øvd i h.t. plan (minimum en gang i året). Kurs iht nasjonal læreplan ivaretar en grunnleggende kompetansegivende opplæring. Trening repeterer utvalgte oljevernaktiviteter innenfor aktuelle barrierer og systemer. Øvelser gir innsatsledelse, utstyrsoperatører og maritimt mannskap verdifull erfaring med håndtering og bruk av NOFO-utstyr i samhandling med andre. NOFO øver i samarbeid med operatører, statlige, kommunale og private samarbeidspartnere For å sikre kompetanse, arrangerer NOFO og samarbeidspartnere årlig kurs som ivaretar alle nivå av oljevernberedskapen personer er involvert i dette. All opplæring av mannskaper på NOFO fartøy i kystnær oljevernberedskap, foretas av Nordkapp Maritime Fagskole.

22 22 fondsforvaltning og investeringer Eneste i Nord-Norge RELASJONER FOR KJØP OG SALG: Terje Emil Grøstad i FMC Technologies og Tone Lindberg Hofstad i Habu Technology gratulerer hverandre etter at kundesamarbeidet mellom selskapene ble kunngjort. PRODUKSJON FOR FMC: Ansvarlig for maskinering og montasje, Vegard Aspelund, stiller inn produksjonsmaskinen, CNS-maskinen, en standard maskin i mekanisk industri. MEKANISK INDUSTRI: Her ser vi fra verkstedhallen til Habu Technology. Fra venstre mot høyre maskinoperatørene Svein Olav Johansen og Bjørn Strømseng. Habu Technology er den eneste tools-leverandøren FMC Technologies har i Nord-Norge. Vi har investert mye i at Habu Technology skal bli en god leverandør. Vi ser at de ansatte og ledelsen har tatt dette seriøst. De har gjennomført en fenomenal snuoperasjon. Vi har gjennom de siste månedene bygd opp et godt tillitsforhold, og Habu har nå dokumentert at de kan gjøre en god jobb for oss. Vi ser et enormt potensial i dette samarbeidet, sier Global Category Manager, Terje Emil Grøstad i FMC Technologies. Også Tone Lindberg Hofstad i Habu Technology roser samarbeidet. De har virkelig stått på for oss, langt ut over det en kan forvente at en kunde skal gjøre, vi har blant annet fått hjelp til ytterligere forbedring av ulike kvalifiseringsprosesser, sier Hofstad. På spørsmål om hva avtalen er verdt poengterer Terje Emil Grøstad at mye er opp til Habu Technology. Vi har gitt dem nøkkelen til det som kan bli en stor og god avtale. Nøkkelen i denne sammenheng er SQDC (safety, quality, delivery, cost), nå er det opp til Habu å levere og det har jeg store forventinger til at de vil gjøre, sier Grøstad. Storkonkurs var starten Natechs historie Selskapet har sin opprinnelse fra 1977, som en del av Kongsberg Våpenfabrikk, avdeling Narvik. Bakgrunnen for etableringen av avdeling i Narvik var Norges anskaffelse av F-16 flyene. I 1987 endret virksomheten navn til Norsk Forsvarsteknologi avd. Narvik. I 1995 ble virksomheten utfaset fra Kongsberg-gruppen og samme år ble virksomheten videreført i selskapet Narvik Technology AS som ble stiftet av Narvik kommune som 100 prosent eier. I 1997 ble Natech Production AS etablert av Narvik Technology AS, Narvik Sparebank, Celsius AB og SND. Konkurs i Natech NSV AS var begynnelsen på det som kan bli en interessant industriell løsning for Narvik. 22. mars 2013: Avisen Fremover i Narvik forteller om en gledelig nyhet. Natech har inngått avtale med storkonsernet FMC, verdensledende leverandør av subsea-utstyr. Dette er, for å si det forsiktig, en type avtale vi ikke ser bli inngått så ofte, sier styreleder Realf Hansen til Narvik-avisen. Men bare en måned senere er Natech konkurs. 22. april 2013 klokken 1400 åpnes det konkurs i selskapet. Dette skal bli begynnelsen på et mareritt for Trond Olsen. Så langt er 11 av hans selskaper slått konkurs. Det gjelder blant annet Narvik Sentralverksted, som var hovedeier av Natech, Trond Olsen Invest, som var eneeier av Narvik Sentralverksted og Trond Olsen personlig etter krav fra kemneren. Narvik Sentralverksted Eiendom, Harstad Sentralverksted, Bildilla, Narvik Dekksenter, Håkvik Dekk & Bilservice, Dronningens Gate 41 og Sentralverksted Narvik AS er også slått konkurs. Kravene mot selskapene er store. Bare i Natech NSV er det registrert krav på 73,3 millioner kroner. Bobestyrer fant ingen penger i sin første gjennomgang av bankkontoene og bedriften ble raskt overlatt til pantehaverne, som er Sparebanken Nord-Norge og Narvik Sparebank. Før dette fikk bostyret et bud på seks millioner kroner. Eiendelene var bokført til 70 millioner kroner ved utgangen av Det er åpenbart at bankene vil tape store penger på konkursen. Øvrige kreditorer vil ikke få igjen noe, konkluderer bobestyrer, som gir denne forklaringen på konkursen: Skyldneren opplyser at årsaken til konkursen er at selskapets kom i betydelige likviditetsproblemer etter at det oppsto vesentlige forsinkelser på leveranse til en dominerende kunde (over 50 % av kundemassen) og derav utsatt oppgjør. Dette vedvarte i hele 2012 og resulterte i at selskapets hovedbankforbindelse, Sparebanken Nord Norge, sa opp låneengasjementene, herunder kassekreditten i april Idet likviditet ved det var avskåret var oppbud eneste mulige valg for styret, skrives det. Dette ble begynnelsen for Nobu Group. Habu Technology overtok Natech-restene og FMC-kontrakten, som kommer til å bli svært viktig for Nobu Group. Ved utgangen av 2013 fikk Nobu Grop ett ben til å stå på. Da kom Promet inn som datter, et søsterselskap til Habu Technology. Samtidig fikk Nobu Group (se egen sak) Nord II som 50% eiere. Bobestyrer Hugo Storø i Eurojuris opplyser til Næringsrapport at konkursbehandlingene ikke kommer til å være ferdig før tidligst til sommeren. Det er innmeldt krav på 202 millioner kroner i de mange konkursene rundt Trond Olsen. Næringsrapport har forsøkt å få Olsen til å kommentere saken, men har ikke oppnådd kontakt. I 1999 fusjonerte Narvik Technology AS og Natech Production hvor det sammenslåtte selskapet fikk navnet Natech AS. I perioden 1999 til 2005 har Natech AS ulike eierkonstellasjoner inkl. Narvik kommune, Nordland fylkeskommune, Celsius AB, Narvik Sparebank, Sparebank 1 Nord Norge, OVDS. I 2005 ble Natech AS tatt under konkursbehandling ved Ofoten tingrett. Selskapets varelager og driftstilbehør ble kjøpt av Narvik Sentralverksted AS som deretter stiftet Natech NSV AS. Fra 2005 til 2013 økte aksjekapitalen fra tre millioner kroner til 16 millioner kroner. Kilde: Boinnberetningen

23 ConocoPhillips er et av verdens største uavhengige lete- og utvinningsselskaper med aktivitet i 30 land. Hovedkontoret ligger i Houston, Texas. Virksomheten i Norge ledes fra selskapets kontor i Tananger utenfor Stavanger. Kuparuk, Alaska. ed Gray arrows Vi ser framover og nordover ConocoPhillips har over 50 års erfaring med olje- og gassvirksomhet i arktiske områder. Vi er den største oljeprodusenten i Alaska, der vi blant annet er operatør for Kuparuk, et av de største olje- og gassfeltene, og vi har levert LNG fra Kenai sammenhengende siden På norsk sokkkel har vi skapt verdier og bygget kompetanse i over 40 år, og Ekofisk-området videreutvikles nå for de neste 40 årene. Samtidig har vi klare ambisjoner om å være en nøkkelspiller også i framtiden og å bruke vår solide erfaring og kompetanse til verdiskaping i nord. Vi er operatør for to lisenser og har eierandeler i ytterligere fire lisenser i Barentshavet. Dette gir oss et godt utgangspunkt. SAMSPILL ER VÅRT FORTRINN

24 24 KOMMENTAREN Avgjørende veivalg Hans Henrik Ramm Hans Henrik Ramm er en uavhengig petroleumsstrategisk rådgiver som også utgir kommentartjenesten Behind The News med analyser av aktuelle temaer knyttet til olje/gass, økonomi, ny vekstteori og norsk politikk. Se Ta kontakt med for gratis prøveabonnement. De store vyene om Barentshavet som Europas viktigste petroleumsprovins i fremtiden kan ikke bli virkelige uten en sikker og forutsigbar transportløsning for gass til det europeiske markedet. Av Hans Henrik Ramm Det pågår for tiden i stillhet et uhyre viktig utredningsarbeid i regi av Gassco, en gruppe oljeselskaper, og eiere i det eksisterende gasstransportselskapet Gassled. Formålet er å vurdere mulige løsninger for gasstransport fra Barentshavet og hvordan de beste systemene kan besluttes og gjennomføres. Prosessen kalles Barents Sea Gas Infrastructure (BSGI). BARENTSHAVET 2030: Vyene om Barentshavet som Europas viktigste petroleumsprovins i fremtiden kan ikke bli virkelig uten rørledning med forbindelse til det eksisterende Gassled-systemet slik North Energy ser det. Illustrasjon: North Energy. Utfallet av dette arbeidet vil være avgjørende både for Barentshavets fremtid som petroleumsprovins og Norges fremtid som gassleverandør til Europa. Gass i Barentshavet Ifølge siste tilgjengelige anslag fra Oljedirektoratet er det mest sannsynlig at den norske delen av Barentshavet (inklusive det nyåpnede Barents SØ) inneholder rundt mill Sm3 hittil uprodusert olje og gass, regnet som oljeekvivalenter. Hele to tredjedeler av dette, eller bcm (milliarder kubikkmeter), er gass. Allerede forteller dette oss at det ikke kan bli full fart i Barentshavet uten at denne gassen kan finnes, selges og transporteres. I 23. konsesjonsrunde vil det bli utlyst en rekke blokker på den norske delen av den store regionen som vi kaller Hjalmar Johansenhøyden og russerne kaller Fedinsky-høyden. Etter gamle russiske anslag som man skal ta med en stor klype salt kan det her være mye mer gass enn i hele det norske Barentshavet. Blir det funn her, blir det trolig en felles norsk-russisk utbygging. Hvis vi har et godt tilbud, kan det godt hende at mye av den russiske gassen også kan bli transportert via et norsk system. Et nordnorsk engineeringselskap innen offshoreteknologi Bomek Consulting har over 30 års erfaring med engineering innen struktur, rør og mekanisk for offshore- og landbasert industri. Vi er nå 30 ansatte og i stadig vekst! f r a n t z. n o På lengre sikt kan vi tenke oss muligheter for å utnytte ukonvensjonelle ressurser på norsk sokkel, ikke minst i Barentshavet. Dette vil trolig også dreie seg mest om gass, som tett gass, gass i kull, og gasshydrater. Ingen kan i dag si om og hvor raskt det blir mulig, men erfaring viser at vi ved hjelp av ny teknologi kan få til det meste, hvis forholdene ligger til rette for det. En god og med tiden billig transportløsning til et stort marked vil gjøre det meget interessant å utvikle slik teknologi. Får vi det til, vil det føre til et nytt og potensielt meget stort ressurstillegg. Leveranser til Europa Vi har i dag et fantastisk rørledningssystem for transport av gass til Europa, med kapasitet på opp til 120 bcm/år. Ved hjelp av dette er Norge nå Europas største gassleverandør med en markedsandel på ca. en fjerdedel. I fjor leverte vi litt over 100 bcm. Problemet er at vi uten gass fra Barentshavet mest sannsynlig ikke vil kunne holde dette nivået utover på 2020-tallet. I så fall vil vår

25 KOMMENTAREN 25 for Barentshavet markedsandel synke raskt til fordel for russisk gass og LNG (flytende og nedkjølt gass transportert med skip) fra USA og Midt-Østen begge deler dårligere løsninger for både Norge og Europa. Det eksisterende Gassled-systemet dekker allerede to tredjedeler av avstanden til Barentshavet, og kan i dag tilby veldig lave tariffer. Det ville vært synd om ikke dette kan utnyttes. Men tidsplanen er stram. BSGI-utredningen vurderer muligheten for en ny transportløsning tidligst mulig, i tide for å kunne opprettholde nivået (naturligvis forutsatt tilstrekkelige nye funn). Det er derfor veldig viktig at dette arbeidet lykkes. Vil Europa ha gassen? Noen innenfor miljøbevegelsen hevder at Europa ikke vil ha særlig mer norsk gass, fordi de vil produsere stadig mer av strømmen med vindmøller og solceller. Det er helt feil. Alle EU-scenarier viser et stort behov for import av gass frem til 2050 og senere, på grunn av raskt synkende gassproduksjon innenfor EU. Gass brukes ikke bare til kraftproduksjon, men også i industri og husholdninger. Derimot er det riktig at gassmarkedet for tiden er svakt og usikkert. Dette skyldes at den raske veksten i vind- og solkraft sammen med meget lave priser på CO 2 -utslipp og stor import av billig kull fra USA har hatt uventede virkninger i mange store europeiske land. Produksjonen fra vind og sol svinger hele tiden fra null til full kapasitet etter som hvor mye det blåser og hvor mye solen skinner. I snitt produserer vind rundt 20% av installert kapasitet, og sol mye mindre. Men denne sterkt subsidierte produksjonen har forkjørsrett, slik at kull- og gasskraftverk settes i svingproduksjon og får kortere brukstid. Fordi kull er så billig, og kvoteprisen så lav, blir gass da presset ut til fordel for kull, og CO 2 -utslippene fra kraftproduksjon øker. Dette ødelegger klimaverdien av vindmøllene. Et annet problem med den samme politikken er at det blir knappere marginer for sikker kraft, og større risiko for blackout. På toppen er det blitt skyhøye strømpriser for sluttforbrukere. Store velgergrupper protesterer, og det er tendenser til avindustrialisering. Dette er nå et stort hodebry for hele EU, og det allerede med ikke mer enn ca 10% av EUs strømforsyning fra vind og sol. Jo mer dette skaleres opp, jo mer vil problemene forsterkes. Slik kan det ikke fortsette. Gass som «brobygger» eller mye lenger? Derfor diskuteres nå kraftige omlegginger av politikken. Mange land har allerede bremset ned subsidieringen av vind og sol. Samtidig vurderes virkemidler for å fremme gass på bekostning av kull. Dette er i samsvar med en strategi der gass anses som «brobygger til fornybarsamfunnet», brukt mest i svingproduksjon sammen med vind og sol. Men denne strategien er svært dyr. Den forutsetter doble investeringer i to ulike typer kraftverk som til sammen dekker én ganger kapasiteten. Alle tiltakene som er foreslått for å gjøre gass til «parhest» fremfor kull øker belastningen på forbrukere og industri. Forlenget gassrør Mulig fremtidig rør til 25 milliarder kroner For å unngå dette, er det mulig allerede på kort sikt å erstatte kombinasjoner av vind- og kullkraftverk som likevel skal pensjoneres med nye gasskraftverk som er forberedt for CCS. Da kan man få mer enn halvert utslippene for kanskje halve investeringen «I Mo Industripark fant vi alt vi hadde behov for, med et egnet bygg, kaianlegg, lagerplass, og ikke minst konkurransedyktige priser. Spesielt fant vi et samfunn med sterk industritradisjon på et bredt felt, innenfor en rekke infrastrukturtjenester.» Dette uttalte Vivian Lorentzen, forretningsutvikler i Wasco Coatings Norway AS ved Aasta Hansteenseminaret i Mo Industripark i februar Wasco-konsernet fikk kontrakten med leveranser av 480 km belagte (coatede) rør, som skal legges fra Aasta Hansteen-plattformen til Nyhamna på Møre-kysten i Fabrikkanlegget har et areal på vel kvm, og investeringene utgjør omlag 250 mill. kroner. «Den 23/ ble det første røret belagt med sement i den nye fabrikken i Mo Industripark. Det var kun ni måneder etter at Wasco inngikk kontrakten med Statoil. Vi er stolt over at vi har klart å få til dette på så kort tid,» uttalte Lorentzen. Få andre steder enn Mo Industripark har en så komplett infrastruktur for industriell virksomhet, med så stor bredde og dybde i virksomhet og kompetanse. Mo Industripark og Rana-industrien har prosessindustri, verkstedindustri, engineering, gruve-/bergindustri, leverandøreindustri og offshoreindustri. I Mo Industripark er forholdene svært godt tilrettelagt for at virksomhetene kan konsentrere seg om egen kjernevirksomhet og kjøpe andre tjenester, enten det er logistikk, energi, test- og laboratorietjenester, leie av tilrettelagte lokaler, lagerarealer, eller annet. For mer informasjon: Se

26 26 KOMMENTAREN i forhold til ny investering i dobbel kapasitet. Det er derfor store muligheter for at gass likevel vil kunne spille en viktigere rolle, og på ubegrenset sikt. Skal man en gang klare seg nesten bare med vind og sol, må overskuddskraften mellomlagres i store og dyre anlegg for bruk i perioder med underskudd. Da er det meget sannsynlig at ny gasskraft med karbonfangst og lagring (CCS) vil bli mye billigere, med samme klimanytte. Derfor åpner både EU og britene for bruk av gass i ubegrenset fremtid. Britene legger opp til teknologinøytral konkurranse mellom disse alternativene, kjernekraft, og annet. Målet er da ikke et «fornybarsamfunn», men et «lavutslippssamfunn». Nok for rør uansett Likevel er det ikke nødvendig å forutsette så fornuftige omlegginger av politikken. Det blir uansett mer enn nok etterspørsel de nærmeste tiårene til å gjøre en rørledning fra Barentshavet samfunnsøkonomisk lønnsom. Det fremgår av nylige presentasjoner fra Gassco at det vil være mulig å tilby tariffer fra Melkøya til Europa som er litt lavere enn tariffene fra Åsgard for samlede volumer fra rundt 200 bcm og oppover. Det tilsvarer ikke mer enn ca to års samlet salg fra Norge til Europa. Selv langvarig beslutningskrise i EU kan ikke ødelegge det markedet. Hvor mye fornuft EU kan finne eller bli påtvunget i tillegg, har først og fremst betydning for de mer GASS-TRANSPORT: Gassco arbeider nå sammen med en gruppe andre selskaper og institusjoner for å utrede transportløsninger for gass fra Barentshavet. Resultatene kan bli avgjørende for Barentshavets fremtid som petroleumsprovins og Norges fremtid som gassleverandør. Illustrasjon: Hentet fra Gasscos presentasjon langsiktige visjonene for Barentshavet. Likevel er de realistiske nok til at vi må sørge for at vi selv legger godt til rette for dem. LNG for fleksibilitet? Noen mener at det likevel er såpass stor usikkerhet om det europeiske markedet at det kan være kjekt å ha LNG-kapasitet i tillegg, for fleksibilitet. Det som frister, er at gassprisene i Asia i dag er mye høyere enn i Europa. LNG er fortsatt et alternativ som vurderes av BSGIutredningen. Nå har vi jo allerede betydelig kapasitet i det eksisterende Snøhvitanlegget. Derfra skipes det nå noe LNG til Asia, men det meste går fortsatt til Europa. Grunnen er nok at de høye prisene i Asia i stor grad gjelder gass knyttet opp til gamle kontrakter. For ny gass er det allerede inngått kontrakter med amerikanske leverandører til den mye lavere amerikanske markedsprisen pluss konverterings- og transportkostnader. På sikt må vi regne med at det bare blir slike kostnader som skaper prisulikhet mellom Europa og Asia. Da gir ikke Norge, med lengre transportveier enn f. eks. Australia, Midt-Østen og Øst-Afrika, noen god konkurranseevne. Mest sannsynlig vil derfor det meste av LNG-produksjonen fortsatt gå til Europa. Det har liten hensikt å betale for LNG-skip som skal seile parallelt med et rørledningssystem med voksende ledig kapasitet. Skalaøkonomi og leteinsentiver En stor fordel ved rørledning er skalaøkonomi. Når rørledningen blir større, øker kapasiteten mye raskere enn investeringen. En rørledning kan og bør derfor bygges med stor ledig kapasitet i forhold til påviste reserver. Dette vil gi gode insentiver til leting etter ny gass. Et LNG-anlegg har mye lavere kapasitet som må utnyttes hele tiden. Det blir derfor ikke plass til ny gass før all «gammel gass» er ferdigprodusert, og det vil ta flere tiår, selv med to anlegg. I det meste av denne perioden vil det ikke være attraktivt å lete etter mer gass. Begynner man med LNG, er det derfor stor risiko for at påviste reserver vokser så langsomt at det må bli trinnvis utbygging av enda mer LNG. I så fall vil det enten måtte bli mange anlegg, eller ta meget lang tid før vi klarer å finne og produsere all gass vi venter å finne. Med bcm i samlede ressurser kreves minst 200 driftsår for LNG-anlegg med kapasitet 6 bcm/år ved full regularitet. Skal vi produsere fort nok til å holde markedsandeler i Europa, trengs enten rørledning eller mange LNG-anlegg. Selv en stor rørledning har lavere enhetskostnader enn mer enn ett nytt LNG-anlegg, men beslutningen blir vanskeligere for hvert nytt LNG-anlegg. Hammerfest logistikknutepunkt for petroleums- og internasjonal næringsaktivitet i Barentshavet.

27 KOMMENTAREN 27 I praksis må vi velge mellom rør og LNG med en gang, og helst snart. Tariffene kan falle til nesten null En annen stor fordel ved rørledningsalternativet er at man kan senke tariffene nesten ned mot null når eierne har fått den forventede avkastning. Dette har man nå gjort for ikke kontraktsfestet gass i det meste av det eksisterende Gassled-systemet (etter dårlige forberedelser som har skapt en unødvendig konflikt, men det er en annen sak). Dette kan gjøre gass fra Barentshavet svært konkurransedyktig på lengre sikt, slik at det f eks blir mulig å utvinne ukonvensjonell gass. En rørledning kan leve nesten «for alltid». Er vi dyktige og litt heldige, kan Barentshavet da leve veldig, veldig lenge som petroleumsprovins. Vanskelig beslutning Til tross for all denne logikken, som jeg egentlig tror det ikke er så stor uenighet om, kan det vise seg vanskelig for BSGI-prosjektet å komme frem til en kommersiell beslutning om å investere i en rørledning slik at den kan starte opp i Årsaken er at det kan være stor forskjell på den kommersielle og den samfunnsøkonomiske vurderingen. I den samfunnsøkonomiske vurderingen bør man bygge på sannsynlige ressurser, eventuelt med en liten sikkerhetsmargin. Ut fra ODs ressursanslag er disse allerede mer enn store nok. For oljeselskapene er det mer naturlig å ta utgangspunkt i kjente ressurser, og så kanskje legge på litt for å få en oppside. Egentlig er det ikke så langt unna at vi har nok kjente ressurser til å gjøre røret også kommersielt lønnsomt i prinsippet, men det kan også være andre hindringer. En hindring er den lave 7% avkastningsraten som gjelder for investering i rørledninger. Det har fungert greit nok så lenge selskapene som investerer selv har påvist nok av gassen som skal transporteres, selv om avkastningen på feltet må være litt høyere enn ellers for å veie opp. Men det er vanskelig å få noen til å investere til 7% for en mulig oppside, som trenger en ekstra risikopremie, så lenge den bare er sannsynlig, men ikke sikker. Og selv om den skulle oppfattes som sikker, kan ingen av oljeselskapene være sikre på at nettopp de får del av de hittil uoppdagede ressursene, og kan ta igjen lønnsomhet på feltet. For Snøhviteierne kan det også være et bedre alternativ at all gass som er påvist i dag blir solgt som LNG gjennom det eksisterende anlegget. Men det er et veldig dårlig alternativ for alle andre og for samfunnet, siden man da vil kjøre Melkøya-anlegget på full kapasitet i år fremover (som kanskje er mulig med store vedlikeholdsinvesteringer), uten plass til ny gass. Det er derfor mulig at vi vil stå overfor et «Catch-22»: Det blir ikke bygget noen rørledning før det er funnet en god del mer gass, og det blir ikke funnet nok gass før det er bygget en rørledning. Staten må kanskje bidra Dette reflekterer det velkjente problem at det som er samfunnsøkonomisk riktig ikke alltid lar seg finansiere av kommersielle bedrifter. Det er da i samfunnets beste interesse at staten gir en eller annen form for bidrag slik at man bygger bro over dette gapet. Dette kan komme i mange former, og ikke nødvendigvis som penger kanskje en risikopremie for tilleggsinvestering i fremtidig transport av gass som ennå ikke er funnet, eller deltakelse av finansielle investorer på egnede vilkår. Det vesentligste er at Staten ikke lar BSGI-prosjektet havarere eller trekke i langdrag uten at alle slike muligheter er utforsket og vurdert. Alle som er opptatt av Barentshavets fremtid bør bidra til at politikerne blir klar over hvor mye som kan stå på spill. Master i Ledelse: Fokus på ledelse, organisasjon og utvikling av egen lederadferd. Deltid Erfaringsbasert Samlingsbasert Master i økonomi og administrasjon (Siviløkonom): Samlingsbasert - 2 år - i samarbeid med Universitetet i Tromsø. Bachelor: Retail Marketing Økonomi og ledelse Revisjonsfag Internasjonal Beredskap Oppstart: Høsten Søknadsfrist 15. april Tlf / e-post: postmottak@hih.no TAKING GIANT STEPS AT GOLIAT FIELD INTERMOOR SUPPORT FOR BARENTS SEA DEVELOPMENTS The Barents Sea offers huge potential for oil and gas exploration. Norway s recent 22nd licensing round focused on frontier areas and, from the 86 blocks announced in the round, 72 were in the Barents Sea. This sends a clear signal that the area will become the new focus for oil and gas exploration in Norway. However, the drive to find and exploit hydrocarbons offshore northern Norway presents some unique and exciting challenges to oil and gas operators and to service companies. In December 2012, IOS InterMoor signed a three-year fixed contract with Eni to provide rig moorings along with associated equipment and services in support of operations at Goliat field in the Barents Sea, offshore northern Norway. The contract covers general mooring equipment services, including equipment rental, service and repair, and personnel for mooring operations. To meet these requirements, IOS InterMoor substantially invested in new equipment, personnel and facilities at Hammerfest, Norway, during the first few months of Goliat field is located 85 km north west of Hammerfest. Eni won the exploration licence in 1997 and discovered oil in The operator will develop the field using the Goliat floating production storage and offloading unit and has scheduled production to start in Recoverable reserves for Goliat oilfield are estimated at 174 MMbbl and its production is predicted to plateau at 100,000 bbl/d. Eni s reservoir drainage strategy calls for water and gas injection employing eight well templates with 22 wells. IOS InterMoor s work scope for Goliat field includes providing two complete rig mooring spreads for pre-laying to be used for support of pre-production drilling on five templates. As the prime subcontractor for mooring services, IOS InterMoor buys or hires the equipment needed on Eni s behalf. This includes taking responsibility for the engineering work associated with the mooring activities and defining the procedures for moving the rig. The project got off to a flying start in December Shortly after the contract win announcement, Eni contacted InterMoor to check the availability of the equipment it required for immediate delivery to our new Hammerfest operations base. David Smith, IOS InterMoor managing director, says, The call came on Friday afternoon and the materials had to be in Hammerfest by the following Tuesday. We spent an hour or so checking our inventory and managed to find everything Eni required. Then we arranged delivery to meet the deadline. This kind of response is possible only because we carry a large inventory of equipment. Orders often come in at very short notice, so this is the only way to fulfil unforeseen customer requests. As part of the contract, InterMoor had to establish an operations base at the Hammerfest Polarbase, which is owned and operated by the NorSea Group in Norway. This base has everything InterMoor requires to conduct operations for the Goliat development but operations this far north can present significant challenges. The Arctic location means that winter operations at the base are always in darkness and at extremely low temperatures. IOS InterMoor s first shipment of equipment went to Hammerfest by truck from its Mongstad base outside Bergen in December On the trip north, the convoy encountered temperatures of 30 C, which resulted in one of the spooling machines freezing. The machine s diesel and hydraulic fluids had to be thawed out by gradually increasing the temperature when the shipment reached Hammerfest. Once the machine had reached ambient temperature, one or two degrees below zero, it worked perfectly. InterMoor has now delivered and installed both pre-lay mooring spreads for Goliat field. Eni specified the highest strength chain currently available for its mooring system. A specialist supplier in Bilbao, Spain, manufactured approximately 18,000 m of this R5 chain. The first set arrived in April 2013 and was deployed to the rig in May; the second set was collected in July and installed in August. Eni is currently very active in the Barents Sea and all the major players in Norway s oil and gas sector also have acreage in the area with the clear expectation that there will be major discoveries over the next few years. Smith anticipates a surge in exploration and production efforts in the area. Right now, there are 36 jackup and semisubmersible rigs operating in Norwegian waters. Three years from now, this figure may increase to about 50 rigs, with perhaps 10 rigs operating in the Barents Sea," he explains. "Our new base in Hammerfest gives us a presence in the region just as the business is set to take off. Conducting and supporting operations in the Barents Sea will be challenging, but Smith says InterMoor is well placed to meet them. We have a strong track record in the Norwegian market and our involvement in the Goliat development underlines our position as the preferred provider in the region, he concludes. ALSO WORKING IN NORWAY IOS InterMoor is not the only Acteon company hard at work in the Barents Sea for Eni. NCS Survey carried out a successful baseline current measuring project on Bønna Field for the company during July The work involved measuring ocean current speed and direction using acoustic Doppler current profiling sensors fixed to a remotely operated vehicle. The water depth at Bønna is over 1400 m, so the challenge was to achieve current measurements through the entire water column. The project was under contract to Oceaneering, which provided the remotely operated vehicle, and mobilised from Tromsø. Two dedicated NCS Survey offshore personnel carried out the data acquisition and processing

28 28 AASTA HANSTEEN Bakrusen melder seg BAKRUS PÅ HELGELAND: Statoil bygger Sparplattformen i Sør-Korea. På Helgeland var det skapt forventninger om at skrog og plattformdekk kunne bli sammenføyd ved Sandnessjøen, men slik gikk det ikke. Store deler av Helgeland og Nordland fylkeskommune er rammet av bakrus etter at Statoil bestemte at Aasta Hansteen skal sammenstilles på Stord, ikke på Helgeland. Geir Bjørn Nilsen Nyheten slo ned som en bombe i midten av januar. Debattantene brukte tall nokså friskt. Spørsmålet er: Var det stor prosentandel som skilte Stord- fra Helgelandalternativet? Aasta Hansteen Aasta Hansteen ( ) var norsk maler, forfatter og forkjemper for kvinnesaken. Hun var blant de første kvinnene i Norge som utdannet seg til å bli bildekunstner og var blant de første som livnærte seg som malerinne. Hun var også skribent, hun skrev blant annet verket «Skrift og umsskrift i landsmaalet (1862)». På 1870-tallet brukte hun det meste av sin tid til å arbeide for kvinners sosiale rettigheter. Etter mye motstand, reiste hun i 1880 til USA. VERDENS STØRSTE Denne Spar-plattformen blir verdens største i sitt slag. Vi ser «top-side» øverst i illustrasjonen. Fra venstre i denne ser vi fastmontert redningsfartøy, helikopterdekk, boligkvarter, kraner (rød farge). Videre mot høyre ser vi prosessanlegg og flammebom. Under «top-siden» ser vi den sylindriske konstruksjonen som tjener som lagringsenhet for kondensat (blankolje). Den sylindriske konstruksjonen gjør at plattformen flyter nærmest som en «dupp» fordi den fortrenger væske. Målene på denne er ca. 200 meter i lengde og 60 meter i tverrsnitt, enorme dimensjoner med andre ord. Illustrasjon: Statoil Aasta Hansteen Aasta Hansteen-prosjektet er i særklasse det største industriprosjektet i Nord-Norge for tiden. Næringsrapport omtalte utbyggingen tungt i fjor. Aasta Hansteen er på mange måter et pionerprosjekt. Det skal både bygges en plattform og det skal legges rør fra et havområde vest for Bodø. Plattformen er verdens største i sitt slag. Gassrøret Polarled blir en sammenhengende kjede med rør som ender opp på Møre i Nyhamna. Mye av det som bygges til Polarled og Aasta Hansteen, bygges i utlandet. Ett av selskapene som er mest fornøyd med utbyggingsvedtaket er Hyundai Heavy Industries. For ett år siden, i januar 2013, fikk det sørkoreanske verftet en kontrakt på cirka 6,5 milliarder norske kroner. Selskapet skal bygge verdens største plattform av Spar-typen. Da nyheten ble kjent, signaliserte Statoil vilje til å få industriell utvikling, også i Nord-Norge. Statoil og PetroArctic-leverandørnettverket identifiserte tidlig muligheten for konkurransedyktige leveranser fra Nord-Norge. Statoil ønsker at Aasta Hansteen feltet skal bidra til industriell utvikling i nord, skrev Statoil. Selskapet skrev også at det ville være mulig å utvikle verdier både i Nordland og Troms under utviklingsfasen. I driftsfasen vil norske selskap stå for 80 prosent av leveransene, meldte Statoil. Allerede i mars 2012 skapte Statoil forventninger. Da gikk selskapet ut og aktivt kartla den nordnorske leverandørindustrien. Det er viktig for oss å få en oversikt og vurdering av hvilke bedrifter i vår nordlige landsdel som kan bidra til utbygging og drift av Aasta Hansteen. Vi tror det er et stort engasjement i det lokale næringslivet, og at feltet vil bidra til industriutvikling i nord, sa Torolf Christensen, Statoils direktør for Aasta Hansteen den gang. Også da ble det meldt at nordnorsk industri nok måtte slåss om kontrakter i driftsfasen. De største og mest langsiktige ringvirkningene vil komme i driftsfasen, selv om investeringene i byggeperioden er betydelige, sa Christensen den gang.

29 AASTA HANSTEEN på Helgeland Sammenstilling En av jobbene som var aktuelle for nordnorske leverandører, var sammenstillingen av plattformen. Skrog og dekket leveres hver for seg fra det sørkoreanske verftet. Delene skal sammenstilles i Norge. I Nordland har det vært høge forventninger til at jobben kunne havne på Helgeland i tråd med Statoils løfter om industriell utvikling for landsdelen. Imidlertid havnet jobben på Stord. Dette «etter en samlet vurdering av pris og gjennomføringsrisiko», slik Statoil meldte det. Prisforskjellen mellom Stord- og Sandenessjøen-alternativet er cirka 160 millioner kroner. Retorikken Forventningene var som nevnt høge. Ikke minst hos fylkets politikere. Nordland fylkeskommune sendte ut en pressemelding der de ventilerte sin frustrasjon etter at Stord fikk oppdraget. I meldingen skrives det blant annet: Det var pris som var avgjørende for valget av annen lokasjon, og prisforskjellen som vi har fått oppgitt ligger på 160 millioner, men vi har sett tidligere at valgte løsninger har fått store kostnadsøkninger. (..) Gjennom dialog mener vi imidlertid at vi kunne bidratt sterkt med å redusere usikkerheten og dermed også kostnadene. Videre mener vi at tre promille som da ville bli forskjellen på prisen av de totale kostnadene ved bygging av Aasta Hansteen og Polarled, ligger godt innenfor hva som bør kunne forventes av et slikt prosjekt, skrev de fremste fylkespolitikerne i Nordland i en pressemelding i januar. Nøkkelen her er tre promille. Det er riktig at prisdifferansen på 160 millioner kroner utgjør bare noen få promille av alle kostnader til Polarled og Aasta Hansteen. Kostnadene til å sammenstille toppdekk med understellet utgjør imidlertid bare brøkdeler av totalkostnaden til Aasta Hansteen og Polarled. For eksempel har engineeringselskapet Technip en avtale på cirka fire milliarder kroner for design, bygging og leveranse av hele plattformskroget. En prisdifferanse på 160 millioner kroner av fire milliarder kroner utgjør cirka fire prosent. Også det ei pølse i slaktetida, men atskillig mer enn tre promille. Pressetalsmann Alf Terje Myklebust i Kværner opplyser til Næringsrapport at Kværner har fått kontrakt på å frigjøre understellet fra båt, legge det i sjøen, heve det fra vannrett til loddrett stilling og forankre det. Vi har ikke fått noen kontrakt på å sammenstille (mating) toppdekk og understell, opplyser han. Han kan ikke opplyse hvor stor kontrakten er. Viktig At akkurat denne kontrakten var viktig, forstår man lett. Allerede i oktober i fjor, var fylkeskommunen offensiv. Postadressen for den jobben er viktig. Vi har tidligere fått signaler om at det ikke er noen fysiske hindringer for å gjøre jobben med å sammenstille plattformen på Helgeland, og vi ønsker å fortelle Statoil hvor viktig den jobben er for oss, sa fylkesrådsleder Tomas Norvoll (Ap) i Nordland til Helgeland Arbeidsblad i oktober. Til tross for at fylkespolitikerne var offensive, valgte Statoil en annen løsning. Selskapet jakter lavere kostnader og takket nei til Sandnessjøen. Vi har gjennom en omfattende prosess arbeidet for å kvalifisere at Sandnessjøen vil være i stand til å kunne ta imot denne type operasjoner. En sammenstillingsoperasjonen i Sandnessjøen vil føre til 160 millioner i økte kostnader for Aasta Hansteen-lisensen. Dette er en ekstrainvestering som blir for stor for et komplekst prosjekt som Aasta Hansteen, sier Eskil Eriksen, informasjonssjef for Drift Nord i Statoil. Kostnadsestimatet er gjennomført av vårt estimeringsmiljø som bygger på Statoils samlede prosjekterfaring gjennom 40 år. Eksterne partnere og leverandører har vært involvert i prosessen, sier Eriksen til Næringsrapport. Skruekompressorer Stempelkompressorer Blåsemaskiner Salg Service Rådgivning Hovedkontor Tromsø: Skattøra vn 71, 9018 Tromsø Tlf firmapost@tekniskservice.no 29 Beklager Etter at beslutningen var tatt har det haglet med beklagelser over Statoils beslutninger fra politikere og næringsorganisasjoner, deriblant leverandørnettverket på Helgeland. Leverandørnettverket PetroArctic er mer avdempet: Det vil alltid være risiko forbundet med større prosjekter og alltid et spørsmål om hvor de ansvarlige søker å minimere denne enten; det gjelder valg av planleggere, valg av leverandører eller lokasjon for klargjøring. Denne saken har vist oss at det åpenbart er en jobb å gjøre både hos operatørselskapene og i regionene før aktiviteten reelt flytter nordover i takt med utviklingen offshore, uttalte rådgiver Eirik F. Hansen i Petroarctic i forbindelse med at nettverket på Helgeland beklaget Statoils avgjørelse. Får noe Hva får så Nord-Norge ut av Aasta Hansteen? Det vi vet er at Wasco Coating har fått oppdraget med å ferdigstille rørledningen til Polarled i Mo i Rana. Momek Group fikk ordren med å produsere 35 sugeanker for Subsea7 til Aasta Hansteen, et oppdrag som gir 20 mann arbeid i mer enn ett år. Rørproduksjonen til Polarled skjer i utlandet, bare «coatingen» (legging av ulik type beskyttelse på rør) skjer i Norge, nærmere bestemt i Mo i Rana. Samt brønnrammene som fabrikasjonsverkstedet til Aker Solutions klargjør i Sandnessjøen. Din totalleverandør av trykkluft i Nord-Norge Transportable kompressorer Abonner på NæringsRapport Abonnementsprisen er kr. 600,- pr. år. Nye lesere kan benytte kupongen nedenfor. KLIPP UT OG SEND Velkommen som leser av Nord-Norges eneste næringslivstidsskrift. Ja, jeg/vi vil gjerne abonnere på NæringsRapport. Navn: Adresse: Postnr: Poststed: Svarsending Oslo

30 30 AASTA HANSTEEN Skrinla Kristin Håpet på Sandnessjøen Januar var virkelig ingen god måned for olje- og gasstilhengerne i Nordland. Før nyheten om at Aasta Hansteensammenstillingen havnet på Stord, varslet lisenseierne i Kristin-feltet at det ikke skal bygges rør til Polarled i denne omgangen. Kristin Gasseksport (KGEP) skrinlegges fordi det ikke er økonomisk lønnsomt. Beslutningen får liten innvirkning på økonomien i Polarled ettersom Kristin-gassen bare utgjør fem prosent av volumene i Polarled. KGEP innebar en modifikasjon av Kristin-plattformen og en 30 kilometer rørledning til Polarled. Det vil imidlertid bli ordnet et tilkoplingspunkt på Polarled i tilfelle senere påkopling. Kristinfeltet begynte å produsere i 2005 og har cirka seks millioner kubikkmeter med olje igjen å produsere samt ni milliarder kubikkmeter gass og 2,3 millioner tonn NGL. Polarled er en 480 kilometer lang gassrørledning fra Aasta Hansteenfeltet vest av Bodø, som ender opp på Nyhamna i Møre og Romsdal. Feltene Linnorm (via Draugen), Zidane (via Heidrun) skal koples på Polarled. Polarled utviklings- Pipeline Project prosjekt HVOR SKAL OLJEN: Ørjan Robertsen forskutterer at oljen fra Johan Castberg-feltet skal ilandføres på Veidenes. Direktør i interesseorganisasjonen Love Petro, Ørjan Robertsen, er på samme side som resten av landsdelen. Han er skuffet over at Sandenessjøen ikke fikk oppdraget med Aasta Hansteen. Når vi argumenterer for åpning av havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen, er det nettopp sysselsetting vi poengterer. Jo flere jobber som havner i Nord-Norge, dess bedre er det for oss. Derfor har denne beslutningen betydning for oss, sier Robertsen. Han peker på at Johan Castbergfeltet i Barentshavet skal ilandføres på Veidnes. Det er denne modellen vi også ønsker for eventuelle funn utenfor Lofoten og Vesterålen, påpeker Robertsen. Asterix ~1300 m ~400 m 36 Victoria Aasta Hansteen Tee (future) A r c t i c c i r c l e Sandnessjøen Bodø Mo i Rana Kristin Nyhamna Zidane Fogelberg Linnorm 18 ~300 m 36 Molde Tee (future) Heidrun Draugen Kristiansund Rørledning for transport av gass inkludert utvidelse av Nyhamna prosesseringsanlegg. Startpunkt på Aasta Hansteenfeltet, 1300 meter under havoverflaten, 300 kilometer i havet vest for Bodø. 480 kilometer lang med endepunkt på Nyhamna prosesseringsanlegg i Møre og Romsdal, på øya Aukra utenfor Molde, med videre forbindelse til Storbritannia. 36 tommer i diameter. Kapasiteten vil være opp til 70 millioner standard kubikkmeter pr dag (MSm3/d) inn til Nyhamnaanlegget. Forberedelser for mulig tilkobling av Linnorm (via Draugen), Zidane (via Heidrun) og koblinspunkt for grenrør 60 og 173 kilometer sør for Aasta Hansteen. Trondheim Namsos Brønnøysund COS_ Utvidelse og modifikasjon av Nyhamna prosesseringsanlegg. Forventet oppstart mot slutten av 2016 Polarled joint venture eierandeler: Statoil (50,331) Petoro (11,946) OMV (9,073) Shell (9,019) TOTAL (5,110) RWE Dea (4,791) ConocoPhillips (4,452) Edison (2,396) Maersk Oil (2,396) GDF SUEZ (0,486) Polarled joint venture og Kristin Gass eksport joint venture er de to eierkonstellasjonene som arbeidsomfanget til Polarled Utviklingsprosjekt utføres under. Gassco vil overta operatøransvaret av Polarled i driftsfasen. Kilde: Statoil VIRKER INN: Bente Lorentzen i Folkeaksjonen mot oljeboring. Foto: Folkeaksjonen mot oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja. Taper penger I det offentlige ordskiftet i Norge har det festet seg et inntrykk av at utenlandske leverandører forsinker norske prosjekt. I fjor tok Oljedirektoratet livet av denne myten. I en rapport konkluderte direktoratet med at det ikke var en klar sammenheng mellom kostnadsoverskridelsene og fabrikasjonsstedenes geografiske plassering. Feil og mangler i forhold til spesifikasjoner i kontrakt handler etter ODs vurdering først og fremst om operatørenes manglende oppfølging av prosjektet, slo direktoratet fast. I fire enkeltprosjekt var overskridelsene til sammen på 48 milliarder kroner. Får betydning for Lofoten-debatten Det er helt åpenbart at Statoils nei til Sandenessjøen er et skudd for baugen for alle dem som arbeider for å åpne områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja for oljeleting. Ringvirkninger er oljelobbyens fremste argument. Lederen av Folkeaksjonen mot oljeboring, Bente K. Lorentzen, jubler likevel ikke. Like sterkt som oljelobbyen argumenterer for at oljeleting vil gi ringvirkninger i området, advarer Folkeaksjonen. Flere skuffelser Striden om Aasta Hansteen viser at det tar tid å utvikle nordnorsk industri. Striden viser også at ingen får noe gratis. Nordnorske politikere har blitt skuffet gang på gang. Til nå kan politikerne bokføre tre megaskuffelser i margen: 1. Goliat-oljen ble ikke ilandført. 2. Johan Castberg-prosjektet ble utsatt. 3. Sammenstillingen av Sparplattformen havnet ikke på Helgeland, men på Stord. Vi jubler ikke for at noen taper en kontrakt, men denne saken bekrefter det vi har sagt. Oljeselskapene er flinke til å love mer enn de kan holde. Spesielt i situasjoner der oljeselskapene ønsker å få åpnet nye leteområder, sier Lorentzen. Vil Statoils nei få betydning for debatten om Lofoten, Vesterålen og Senja? Det er helt klart at dette vil få innvirkning på debatten, sier folkeaksjonslederen. Aasta Hansteen Aasta Hansteen, tidligere kalt Luva, inneholder 45,4 milliarder kubikkmeter med gass og 0,9 millioner kubikkmeter kondensat. Statoil er operatør med en eierandel på 75 prosent. Andre deltakere i lisensen er OMV (15 prosent) og Conoco (10 prosent). Funnet ligger på 67 grader nord, 320 kilometer vest for Bodø. Technip/Hyuandai har avtalen om å lage understellet, Hyuandai har også toppdekket, mens CB&I har engineeringoppdraget. Med unntak av Technip er dette nøyaktig den samme kombinasjonen som har Goliatplattformen.

31 INDUSTRI I BODØ 31 Dobler produksjonskapasiteten med ny verkstedhall Rapp Bomek AS Rapp Bomeks historie går helt tilbake til 1867 da bedriften ble etablert. I dag er bedriften en av Europas ledende bedrifter innen produksjon av branndører til båter og industri både på sjø og land, og innen olje og gass. Hovedkontoret ligger på Burøya like ved Bodø sentrum. Selskapet er i dag en del av konsernet Rapp Marine Group AS. Nøkkeltall RAPP BOMEK AS Tall i mill NOK Driftsinnt. 178,2 133,2 Driftskostn. 158,9 120,2 Driftsresultat 19,3 13,0 Årsresultat 13,6 8,9 Sum eiendeler 82,9 64,1 Sum EK 16,1 12,6 Sum gjeld 66,8 51,4 NY VERKSTEDSHALL: Her skal det i løpet av sommeren stå ferdig en ny verkstedhall på 1500 kvadratmeter. Med det dobler vi kapasiteten, sier Andrew Annely, som er daglig leder i Rapp Bomek. Foto: Jan Roger Olsen Rapp Bomek AS i Bodø bygger ny verkstedhall, som skal stå ferdig i løpet av sommeren. Vi ser lyst på framtida, sier Andrew Annely. Jan Roger Olsen Han er daglig leder i selskapet, som er en del av Rapp Marine Group AS. Selskapet har spesialisert seg på branndører til skip og offshore oljeinstallasjoner med hele verden som marked. Det er veldig stor aktivitet over hele verden, med mange nybygg som enten er i planleggingsfasen eller som det har blitt startet bygging av. Særlig innen olje og gass er det mye som skjer for tida. Innen den sektoren er markedet så stort at hvis det går nedover et sted i verden, så går det opp et annet sted, sier Annely. Overskudd Rapp Bomek gjorde det godt i 2012, med et resultat før skatt på 18,9 millioner kroner, og ligger an til enda bedre resultatet i De siste tre årene har vi økt inntektene med vel 60 prosent, og vi regner med at tendensen i hvert fall vil holde seg det neste halvåret. Etter det er det noe mer usikkert. Skulle oljeprisen synke vil vi merke det på investeringsviljen blant våre kunder også, sier Annely. Utvider I november begynte bygginga av en ny verkstedhall like ved den som eksisterer i dag. Hallen blir på 1500 kvadratmeter, og vil føre til en dobling av kapasiteten ifølge Annely. De siste tre årene har vi ansatt 15 personer til, men om vi trenger flere enn de 105 som jobber her nå er vanskelig å si. Vi har kjøpt utstyr og programvare som skal effektivisere driften. Det eneste som er ganske sikkert er at det ikke blir færre arbeidsplasser i alle fall, sier han. Lang historie Ifølge nettsiden til Rapp Marine Group har Bomek laget skipsutstyr siden Da var det hovedsaklig det europeiske markedet de konsentrerte seg om, mens det i dag er hele verden som er i fokus. Brann- og eksplosjonssikre dører har Bomek laget siden En betydelig andel av dørene som Rapp Bomek lager selges utenlands. Branndører er vårt kjerneprodukt men vi satser på, i tillegg til spesial vanntette luker til oljerigger som for tiden produseres i Kina gjennom vårt datterselskap som er etablert der, sier Annely. Et samfunn i utvikling og vekst Spennende arbeidsmarked Omfattende byggeog annleggsvirksomhet Arena for internasjonalt samarbeid. Unik infrastruktur og beliggenhet Grenser mot Finland og Russland Internasjonal flyplass Isfri dypvannshavn hele året. Konkurransedyktig næringsliv Utviklingsorienterte bedrifter Høyt servicenivå Variert fagkompetanse Grensesprengende! Sør-Varanger Kommune Foto: Fantastiske boforhold Både urbant og familievennlig Regionens kulturhovedstad Engasjert befolkning.

32 32 industri i kirkenes Perfekt «timet» oppkjøp? I BYEN: Kimek har sine lokaler midt i Kirkenes sentrum. Foto: Kimek Kimek er tilbake på lokale hender. Har de nye eierne gjort et perfekt «timet» oppkjøp? Geir Bjørn Nilsen Greger Mannsverk har ledet Kimek i Kirkenes helt siden Nå kontrollerer han bedriften også. Bergen Group solgte seg ut i desember i fjor. Sammen med andre i ledelsen og Trond Haukanes skal Mannsverk lede Kimek inn i den nordnorske oljealderen. Mannsverk har knyttet et stort nettverk fra sin posisjon i Kirkenes. For tiden er han styremedlem i Sparebank1 Nord-Norge og han er medlem av bedriftsforsamlingen til Statoil. Tjente penger Overskriften: «Konsern solgte tapssluk», er relativt ofte brukt i norsk presse. Mindre brukt er overskriften «Tapsrammet konsern solgte overskuddsbedrift», men det var faktisk det som skjedde da Bergen Group solgte Kimek. Magnus Stangeland, eks stortingsrepresentant for Senterpartiet og sentral i det som ble Bergen Group, kom nordover for 14 år siden og delte visjonene om at Kirkenes kunne bli strategisk viktig. Stangeland & co kjøpte Kimek fra Kværner. Det store gassfunnet Shtokman var for lengst kjent. I Kirkenes hadde man dessuten allerede knyttet sterke bånd østover. Russiske trålere var godt etablert i gruvebyen Kirkenes. Herfra ble de forsynt og reparert. Fra 2000 til 2012 solgte Kimek verkstedstedtjenester for en milliard kroner. Eierne i Bergen konstaterte at denne forretningen ga 64 millioner kroner i driftsoverskudd i perioden. Det er ikke all verdens, men likevel et svært godt resultat når man sammenligner Kimek med konsernet Bergen Group. I perioden 2007 til 2012 meldte Bergen Group om et samlet underskudd før skatt på 860 millioner kroner. I perioden omsatte industrikonsernet for 20,6 milliarder kroner. Kimek Offshore, som også er solgt til lokale eiere, har over tid levert overskudd, men i 2012 hadde selskapet et underskudd på driften på cirka 1,7 millioner kroner. Greger Mannsverk har bare lovord å si om Bergen Groups eierskap. Da Kværner solgte seg ut var det riktig for Kimek. Da DOF/Bergen Group kjøpte seg inn, var det også riktig for Kimek. Da Bergen Group solgte seg ut, var det igjen riktig for Kimek, sier Greger Mannsverk. Bommet Bergen Group på tidspunktet? Insidere i oljebransjen stiller spørsmål ved «timingen» til Bergen Group. Var det virkelig lurt å selge seg ned nå? 7. juli 2011 fikk Norge og Russland en ny grense til erstatning på «Gråsonen», et «ingenmannsland» som Norge og Russland var uenige om. Det var åpenbart for alle at det ville bli et kappløp østover. 23. konsesjonsrunde markerer startskuddet for dette kappløpet. Norske myndigheter har åpnet for oljeleting i de østligste områdene, i Kimeks «bakgård». Hadde det ikke vært lurt av Bergen Group å vente litt til? Dette er spennende nyheter for Kirkenes-regionen, og positivt for den nye eieren av Kimek. Selv om Bergen Group har solgt seg ut av eierskapet i Kimek-selskapene, er vi innstilte på å opprettholde og SENTRAL: Magnus Stangeland var sentral da Hordaland-kapital kjøpte seg inn i Kimek for 14 år siden. Foto: Stortingets arkiv videreutvikle det etablere kontaktnettet vi har opparbeidet oss i denne regionen. Samarbeidet med de nye eierne av Kimek-selskapene vil være viktig fos oss i fremtiden, sier konserndirektør for informasjons og samfunnskontakt i Bergen Group, Øyvind Risnes. Insidere i norsk oljeindustri har antydet overfor Næringsrapport at en annen årsak til nedsalget kan være at Bergen Group vil posisjonere seg sterkere i Nordsjøen-bassenget. Storfunnet Johan Sverdrup vil sluke ressurser, men dette avviser Risnes. Nei, det var ikke en del av vurderingen. Beslutningen om å selge vår virksomhet i Kirkenes var et resultat av at Bergen Group nå ønsker å vokse videre gjennom en samordnet offshore-satsing med utgangspunkt i industriområdet på Hanøytangen like utenfor Bergen. Selv om Kimek utgjør en meget spennende ressurs i forbindelse med den økende offshoreaktiviteten som markedet forventer vil komme i Nord-Norge, har vi likevel utfra en totalvurdering PERFEKT OPPKJØP: Greger Mannsverk har ledet Kimek siden I desember kjøpte han og Trond Haukanes selskapet tilbake på lokale hender fra Bergen Group. Bergen Group konkurrerer opp oppdrag med noen av Kimeks største kunder, eksempelvis Aker og Aibel. Det var derfor bra for Kimek at vi ble solgt, sier Mannsverk. Bergen Group skal på sin side konsentrere sin virksomhet omkring Hanøytangen ved Bergen. For et drøyt år siden solgte selskapet Rosenberg-verftet i Stavanger til Australske WorleyParson. Det kriserammede verftskonsernet må snu underskudd til overskudd. Strategien er å samle kreftene på Hanøytangen. Pris De lokale eierne betalte ifølge børsmeldingen 65 millioner kroner for Kimek og Kimek Offshore. Dette inkluderer netto rentebærende gjeld per 31. desember 2013, opplyser Greger Mannsverk regnskapene foreligger ikke, men i 2012-regnskapet hadde Kimek en langsiktig gjeld på 19,9 millioner kroner. Kimek Offshore funnet det mest hensiktsmessig å prioritere vårt fokus og våre ressurser inn mot den omfattende videreutviklingen vi har igangsatt på Hanøytangen. Her har det meste av aktiviteten i konsernet fra 1. januar 2014 blitt under felles ledelse og med Hanøytangen som hovedbase, sier Risnes. Atter andre kilder peker overfor Næringsrapport på at vyene omkring Shtokman var veldig spennende. Statoil gikk på en smell i Russland og det foreligger ingen konkrete planer om å bygge ut Shtokman. Men ifølge Risnes spilte heller ikke dette noen rolle da beslutningen om å selge seg ut av Kimek ble tatt. Nei, vi har som sagt valgt en endret strategi for egen virksomhetsaktivitet uavhengig av progresjonen på Shtokman. hadde en langsiktig gjeld på 2,2 millioner kroner. Oljen «Timing» er en viktig faktor for å lykkes i næringslivet. Det kan hende at de nye eierne av Kimek har truffet perfekt med «timingen». Til sommeren skal det bores etter olje i Karahavet, et havområde som ligger mellom øyene Novaja Zemlya og Severnaya Zemlya. Seismikkselskapet PGS hentet i 2012 inn seismikk fra området og Rosneft og ExxonMobil har en avtale om å lete etter olje i et område på kvadratkilometer. Leteboringen er omstridt på norsk side. En av grunnene til dette er at den 27 år gamle riggen West Alpha skal brukes. Den skal utrustes i Ølen før den setter kursen nordøstover. Den andre grunnen er at boringen skjer langt unna viktig infrastruktur, nærmeste helikopter er ifølge NRK 1600 kilometer unna. Imidlertid peker boringene i Karahavet i retning av mer oljevirksomhet. Dersom alt går etter planen, håper Greger Mannsverk at Kimek kan få riggoppdrag allerede neste vinter. Han tror utviklingen i russisk sone vil bli viktigere for Kimek på kort sikt enn det som skjer i norsk sone. Hammerfest-området vil være viktigste sted for oljeindustrien de nærmeste årene, mener Mannsverk. Han ønsker imidlertid at det skal utvikle seg miljø både i Hammerfest, i Nordkapp (Veidnes) og i Kirkenes. Mannsverk mener konkurranse i landsdelen er bra for alle. Han er optimistisk og viser til at Schlumberger har Kirkenes som et av flere steder der selskapet vurderer å etablere seg i Nord-Norge. Hvor raskt utviklingen på russisk side kommer til å gå, vet Mannsverk mindre om. Aktiviteten i russisk sone blir først kjent når det inngås kontrakter med riggselskapene, sier Mannsverk. Det er økende optimisme i Sør- Varanger. Byens innbyggere kan se det med egne øyne ved å skue utover havet. Arve Henriksen, som driver Henriksen Shipping Service, et svært Til Stord Nord-Norge er skuffet over at Statoil ikke gjorde sammenføyningen av Spar-plattformen til Aasta Hansteen-feltet i Sandnessjøen. Oppdraget havnet i stedet på Stord. Faktisk kan arbeidere ved Kimek (Offshore) få oppdrag i forbindelse med Aasta Hansteen. Kimek har et langt forretningsforhold med Stord. Kimek Offshore har som del av sin strategi å leie ut arbeidskraft.

33 lønnsomt selskap, opplyser til Næringsrapport at Kirkenes hadde 108 skipsanløp i 2013 som var relatert til oljevirksomhet. Vi beregner mellom for 2014, sier Henriksen til Næringsrapport. Østover 23. konsesjonsrunde er ett momentet som taler for at Kimek vil få mer oppdrag i årene som kommer. De nye leteområdene ligger langt mot øst og nordøst. Nærmeste landpunkt ligger lengre mot vest enn Kirkenes, men i et område der det i dag er lite verkstedaktivitet av stor størrelse. Noen av blokkene som trolig blir utlyst i 23. konsesjonsrunde grenser inn mot de russiske funnene Jakter grensegass HØRING 23. RUNDE Nummererte lisensrunder gjelder de geologisk minst kjente områdene på sokkelen med størst sjanse til store funn. Ved skrittvis utforskning og et begrenset antall nøkkelblokker er målet å utforske store geologiske områder. 28. august 2013: Selskapene nominerer blokker de ønsker i 23. runde. 14. januar 2014: 40 selskaper ønsker totalt 160 blokker. Departementet foreslår nå totalt tildeling av 61 blokker i Barentshavet (54) og i Norskehavet (7). Aktive utvinningstillatelser OEDs forslag til utvinningstillatelser i 23.lisensrunde. Kartlagte funn. Fedyn Arch og Kolskaya på Ferdinshøyden (Hjalmar Johansenhøyden). Disse funnene kan være grenseoverskridende. Det vil si at ressursene ligger på begge sider av den nye delelinjen. Det kan bli komplisert om det blir gjort funn også i de norske delene av dette området. Bygger ut Kirkenes forbereder seg på å møte oljeindustriens inntog i Barentshavet. Via Kirkenes Maritime Park på Pulkneset (ikke langt unna flyplassen på Høybuktmoen) planlegges det en utbygging i samarbeid med CCB (Coast Center Base). Kimek har som kjent sine anleggsfasiliteter midt i byen i dag og begrenset mulighet for vekst. Et nytt vekstområde er funnet. INDUSTRI Pulkneset AS, som er planlagt utbygger av området, eies av Sør-Varanger Invest AS og GT Eiendom AS. Det er inngått intensjonsavtale med CCB AS og Barlindhaug Eiendom AS om at de vil gå inn som deleier via emisjon. Begge er allerede medeiere i Kirkenesbase As sammen med Kimek. Bak Sør- Varanger Invest og GT Eiendom finner vi Trond Haukanes og Greger Mannsverk. Planprogrammet passerte kommunestyret i Sør-Varanger i fjor. Tiden vil vise om Mannsverk & co. «timet» tilbakekjøpet perfekt. Hammerfest Advarer mot grenseleting Johan Petter Barlindhaug advarer norske myndigheter mot å åpne for leteboring nær den russiske grensen. Det er uklokt å bore på strukturer som sannsynligvis går over grensen, sa han til Dagens Næringsliv 18. februar. I 23. konsesjonsrunde foreslår Olje- og energidepartementet å åpne for oljeleting i blokker som ligger på Fedinshøyden, eller Hjalmar Johansen-høyden som den kalles i Norge. Russerne har gjort to funn i området, Fedyn Arch og Kolskaya. Barlindhaug frykter det kan bli forferdelig komplisert om det blir Vadsø Kirkenes Fedinskyhøyden Fedyn Arch Kolskaya 33 GIR BRÅK: Johan Petter Barlindhaug frykter det kan bli mye trøbbel dersom Norge leter etter olje og gass på norsk side av russiske funn. gjort funn på norsk side av de russiske funnene. Professor Geir Hønneland ved Fridtjof Nansen Institutt og oljeanalytiker Hans Henrik Ramm sier til avisen at de ikke ser noen grunn til å vente med oljeleting i området. Aktuelt: Fedinskyhøyden (Hjalmar Johansen-høyden) ligger på den nye grensen mellom Norge og Russland og det er forventet mulig grenseoverskridende funn av olje og gass på denne høyden. Her foreslås nytt norsk leteareal. Strukturene Fedyn Arch og Kolskaya ligger tett inntil grensen. Kimek Kimek startet opp våren I begynnelsen var sovjetiske båter de viktigste kundene. Finske Wärtsilä, Sydvaranger og Sør-Varanger Invest eide bedriften. I 1991 kom Kværner inn som medeier og selskapet overtok hele selskapet i 1992 under navnet Kværner Kimek. Vekstplanene var store. I 1995 kom en svært viktig investering. Selskapet bygde en ny, oppvarmet skipshall. Totalt ble det investert en kvart milliard kroner. I 1999 varslet Kværner at de skulle selge sin skipsdivisjon. I 2000 ble Kimek solgt fra Kværner til DOF Industrier, Skarveland, Kirkenes Servicehavn, Magnus Stangeland og Greger Mannsverk. Eierskapet endrer seg underveis. I 2003 eier Bergen Yards (65 prosent) og Sør- Varanger Invest (35 prosent) hele selskapet. I 2007 kjøper Bergen Group (eks Bergen Yards) alle aksjene i Kimek. I desember i fjor selger Bergen Group alle sine aksjer i Kimek og Kimek Offshore til Kimek Holding (GMTH Holding), som er eid av Trond Haukanes og Greger Mannsverk via GT Finans og fem andre i ledelsen av selskapet. Kimek kontrolleres av Haukanes og Mannsverk. Alt innen logistikk TOTALE LOGISTIKKLØSNINGER Spesialtransporter (bred, lang, høy) Faste ukentlige ruter (vestlandet - Alta- H.fest - Murmansk Bulkrelaterte trasnporter Stort nettverk langs hele norskekysten Lager inne/ute Dypvannskai (ISPS Godkj). Rådgivining Personell/material koordinatorer ADR transporter ALTA LOGISTICS AS Humleveien Alta Tel : Vakt 24/7: Mail: post@altalogi.no KRANVIRKSOMHET Mobilkraner tonn Havnekraner Lastebilkraner Løftesystemer - Vi har høy fokus på sikkerhet og finner de beste og mest økonomiske løsningene for våre kunder. Et selskap i: grafikk/kilder: OED, OD, Sherpa Konsult

34 34 EKSEMPEL PÅ NISJEBEDRIFT Skal firedoble antall ansatte Innen 2017 planlegger Industrivisualisering AS (Invis) i Glomfjord å gå fra dagens ti ansatte til 40 ansatte. Jan Roger Olsen Selskapet er det eneste i Nord-Norge med kompetanse på 3D-måling, modellering og visualisering ifølge majoritetseier og daglig leder Bjørn Wiggo Eriksen. Utgangspunktet er avgjørende for at ei prosjektering skal bli vellykket. Vi har spesialisert oss på å bruke industrimåling og 3D skanning både i prosjekteringsfasen og i byggefasen. At dette gjøres av en og samme person har stor nytteverdi for kunden. Man kan forutse flaskehalser og problemer og på den måten gjøre justeringer som reduserer stanstiden i produksjonen, sier han. Lang utvikling Industrivisualisering ble startet i 2006, men kimen til oppstarten kom flere år før. Mens jeg gikk på høyskolen i Narvik for å bli ingeniør mellom 1998 og 2002 sa en prosjektleder i Hydro olje og gass at fremtiden var å prosjektere i 3D. Forretningsideen ble videreutviklet blant annet gjennom deltakelse i etablererkurset Start Opp Salten, forteller Eriksen. Våren 2006 var det takk og farvel til fast jobb i Hydro, og Eriksen ble herre i eget hus. Det nevnes også at selskapet i 2007/2008 deltok i Innovasjon Norges bedriftsutviklingsprogram Fram Entreprenør. Valgte å satse Bak etableringen sto det to eiere, nemlig Eriksen og Sjøfossen Næringsutvikling AS. I desember 2008 ble Sjøfossen Næringsutvikling kjøpt ut. Eriksen er nå majoritetseier i selskapet der de ansatte har cirka 15% av aksjene ifølge ham. Siden den gang har de gått med overskudd hvert år med unntak av Det året var det dårlige tider. Men jeg valgte likevel å satse, og vi kjøpte utstyr og programvare flere plasser i verden. To personer var i omtrent 60 prosent stilling for å utvikle og teste dette i I slutten av året fikk vi et stort oppdrag for Statkraft der vi skulle skanne et kraftverk på kvadratmeter i åtte etasjer, sier Eriksen. Lys fremtid I tillegg til Statkraft har de hatt oppdrag for blant annet Statoil, Aibel, Yara, Marine Harvest, og Transocean. Vi ser veldig lyst på fremtiden. Men uten hjelp fra Innovasjon Norge hadde det vært vanskelig, de har vært veldig viktige for oss, så jeg takker dem for alt. Det er ikke slik at det er bare å komme og hente penger hos dem, man må ha en god plan og vise at man kan levere det en lover. Vi har fått støtte til tre prosjekter, og noe av grunnen til det tror jeg er at vi har vist at vi har gjennomført prosjekter på tid og at vi har levert det vi har blitt enige om, sier Eriksen. NæringsRapport beskrev Industrivisualisering i nr , på side 41 (se nrapp.no) i Innvanorjournalen. Selskapet hadde i april 2013 oppnådd positivt vedtak om 2,5 millioner kroner i lån og 1,3 millioner kroner i tilskudd. På dette tidspunktet hadde selskapet samlet sett blitt tilgodesett med 5,6 millioner kroner i lån og tilskudd, gjennom de siste fire årene. Samarbeid Invis har inngått et samarbeid med det skotske selskapet NB Surveys, som driver med industrimåling over hele verden, og er en av de globale lederne på området. Målet er at vi skal hjelpe hverandre på det norske markedet, derfor har vi sammen etablert selskapet NB Invis AS, der de to selskapene eier halvparten hver. Vi traff hverandre første gang i august i fjor etter at vi hadde tatt kontakt tidligere. Store utfordringer Men det har ikke bare vært fryd og gammen i løpet av de åtte årene som Invis har eksistert. Det var visse utfordringer med å komme fra Nord-Norge blant annet. Vi hadde store problemer med å komme inn i olje- og gassmarkedet. Da vi var i kontakt med Aibel ga de uttrykk for at de aldri hadde trodd at det skulle finnes et firma som vårt i Nord-Norge. Vi måtte ta igjen 30 år med tapt tid, og det har vi klart. Heldigvis har ting blitt mye bedre de siste årene, selv om det fortsatt er mange som ikke tror at det er noen firmaer innen olje og gass i nord. Det er selvfølgelig bare tull, og nå må vi begynne å samarbeide her oppe slik at vi klarer å konkurrere med resten av Norge. Vi her oppe har hatt lett for å sitte på hver vår stein og skule til naboen i frykt for konkurranse. Det må vi slutte med, for næringa er så stor at det er nok til alle, sier Eriksen. Muligheter Samtidig håper Eriksen at de kan være en inspirasjon for andre i nord. Jeg kommer fra et lite sted. Når vi kan få det til, da er det håp for andre også. Med samarbeidet med NB Surveys har vi også vist at det er mulig for et lite selskap fra nord å få til et samarbeid med en av verdens største bedrifter, og det bør vise at andre kan få til liknende ting, sier Eriksen. VISUALISERING: Bjørn Wiggo Eriksen er grunderen av Industrivisualisering i Gildeskål. INVIS FANT NISJA: På bildet ser vi ett eksempel på Invis arbeid med skanning og 3D-modellering. Invis har laget en nøyaktig 3D-modell av en sikkerhetsventil for Transocean, som har i oppgave å stenge av en eventuell ukontrollert utblåsing av olje eller gass. Ved utblåsing blir borestrengen kuttet av. INVIS FANT NISJA : Her er Invis på Kristin-plattformen i Norskehavet i forbindelse med utskiftning av eksosrør fra gassturbiner. I dette prosjektet har Invis utført 3D-skanning, engineering og 3Dvisualisering. Illustrasjon: Invis Nøkkeltall INDUSTRIVISUALISERING AS Tall i mill NOK Driftsinnt. 8,4 6,2 Driftskostn. 8,1 5,5 Driftsresultat 0,3 0,7 Årsresultat 0,2 0,6 Sum eiendeler 6,0 5,6 Sum EK 2,6 2,4 Sum gjeld 3,4 3,2 Faktabox INVIS er et høyteknologisk ingeniørfirma basert i Glomfjord, som har utviklet metoder for bruk av laserkikkert og skanner i forbindelse med konstruksjon av produksjonsutstyr til industribedrifter. Målet er å redusere industriens stopptid ved reparasjon, revisjon og montering ved hjelp av høyteknologisk utstyr for prosjektering og konstruksjon. Firmaet ble stiftet 30. desember i 2005 av Bjørn Wiggo Eriksen, som er daglig leder og eier av 93,57 prosent av aksjene i selskapet. Det er i dag ti ansatte i selskapet, men det planlegges å firedoble dette innen Aksjekapitalen er på kroner. I november fikk firmaet sitt første oppdrag innen olje og gass, og i 2012 var omtrent halvparten av omsetningen innen dette segmentet. Som en følge av denne satsingen har Invis inngått et samarbeid med det skotske konsernet NB Surveys, som de har etablert firmaet NB Invis sammen med, og hvor de hver eier 50 prosent. Invis har hatt oppdrag for blant annet Statoil, Aibel, Mjørud, Yara, REC, Marine Harvest, Statkraft, Transocean, Songa og North Atlantic Management AS.

35 ANNONSE Annonse Gass-slukking. Helikopter-pickup med Tromsøbrua i bakgrunnen. HUET-hallen Tromsø Sikkerhets Senter - TSS Førstevalget for sikkerhet og beredskap: Med vel 2000 kurselever i året er vi Nord-Norges største leverandør av sikkerhets- og beredskapsopplæring. Nå er tilbudet styrket til olje- og gassektoren ytterligere, gjennom et moderne nybygg med helikopterevakueringssystem. Senteret har et sterkt kvalitetsfokus og vil være sertifisert iht til ISO standarden i løpet av mars Dette er brikken vi har manglet for å kunne være en totalleverandør til offshorenæringen et obligatorisk grunnkurs for alle som skal jobbe offshore. Vi investerte 20 millioner i bygget, som sto klart i august 2013, forteller avdelingsleder ved Tromsø Sikkerhets Senter, Terje Hanssen. GODT KJENT I BRANSJEN Senteret har mange offshorerederier som kunder, og har allerede et godt samarbeid med den landbaserte delen av industrien. De har i ere år arrangert beredskapsøvelser for Statoil-ansatte ved Hammerfest LNG. I tillegg har de inngått samarbeidsavtale med rådgivingsselskapet Arcos AS i Tromsø, for å få til en bredere satsing mot offshorenæringen. Nybygget inneholder blant annet fasiliteter som et 150 kvadratmeter stort basseng med bølger, vind og tilnærmet arktiske forhold. Dermed kan vi betjene profesjonelle offshore helikopterselskaper, i tillegg til Skipsfarten, Fiske åten, Oppdrettsnæringa, Forsvaret, Kystvakta og landbasert industri, understreker Hanssen. BREDT UTDANNINGSTILBUD Tromsø Maritime Skole kalles Nordområdeskolen, og utdanner blant annet maritimt personell til operasjoner i Arktis, reiseliv, salg og service, transport og elektrofag. Det er også verdt å nevne at skolen har fått en helt ny navigasjonssimulator med dynamisk posisjoneringssystem, maskinroms simulator, GMDSS og ny lab for ECIS AIS kurs. -Med sin idéelle beliggenhet på nordspissen av Tromsøya rett ved skipsleia, og med kort vei til bysentrum og yplass er senterets mange kurstilbud et naturlig valg for dem som skal jobbe med sikkerhet og beredskap nordpå. Nordområdesatsingen på olje- og gassutvinning øker behovet for kompetansen skolen tilbyr. Vi er et senter med høy kvalitet, og kjører kurs i henhold til nasjonale og internasjonale lover, regelverk og konvensjoner blant annet innen HMS, ASH, brann, røykdykking/ søk og redning, førstehjelp, hjertestarter, medisinsk behandling, sjøredning, krise- og passasjerhåndtering, beredskapsledelse og SSO. Kurs for kjemikaliedykkere har vi også utviklet, og er i dag det eneste senteret nord for Trondheim som har et slikt tilbud. KVALITETS- OG MILJØFOKUS Tromsø Sikkerhets Senter er et kompakt sikkerhetssenter, med gode øvelsesfasiliteter. Det drives som en selvstendig økonomisk enhet. Senteret har et sterkt kvalitetsfokus og vil være serti sert iht til ISO standarden i løpet av mars Terje Hanssen poengterer at miljøhensyn også står sentralt: Vi har det mest moderne renseanlegget som er å få tak i, og har bygd om alle våre øvingsfasiliteter til bare å bruke gass fra Det gir mindre utslipp, noe som er viktig for vår miljøpro l. Tromsø Sikkerhets Senter Tromsø Maritime Skole Skattøravn. 43, 9018 Tromsø Telefon: E-post: hvs.kurs@tromsfylke.no

36 36 DET NORSKE Nesten blink i første for Det norske har vært dyktige og vært med på flere av de viktigste funnene i Norge de siste årene. Selskapet er tungt inn i Johan Sverdrup-funnet, er medeier i Norvarg og er også med på Lundins Gotha-funn. Geir Bjørn Nilsen Mot slutten av februar avsluttet selskapet boringen av sin første egenopererte brønn i Barentshavet, Langlitinden. Dette er et prospekt nordøst for Snøhvit og sørøst for Gotha-funnet. Brønnen påtraff olje i kanalsand tilhørende Kobbeformasjonen, som også var målet med brønnen. Det er utført et omfattende datainnsamlingsprogram i brønnen som omfatter kjernedata, wire line logging og væskeprøver. Bevegelige hydrokarboner ble påvist i hovedmålet for brønnen, men mini-dst viste dårlige produksjonsegenskaper. Ingen hydrokarbonkontakter ble påtruffet. Partnerskapet i lisens 659 vil evaluere resultatene fra brønnen nøye med hensyn til den videre prospektiviteten i lisensen. Basert på foreløpige vurderinger, mener Det norske at de påviste volumene i denne brønnen per i dag ikke er kommersielt utvinnbare, het det i meldingen. Rettighetshavere i lisens 659 er Det norske (20), Lundin (20)m, Tullow (15), Rocksource (5), Petoro (30) og Atlantic Petroleum (10 %). Men likevel: Funn på første forsøk. Det norske eide 30 prosent av lisensen, men som selskapet har avtalt å selge seg ned til 20 prosent Foto: Øyvind Hagen, Annette Westgard, Norsk Hydro / Statoil istock.com, Profil & Design/DNB DET NORSKE: Leder av Harstad-kontoret, Terje Solheim til høyre, vil at selskapet ikke bare skal være norsk, men også nordnorsk i operasjonene i nord. Med seg på laget har han en av nordnorsk oljes grand old man, Bjarne Kristoffersen (t.v.) som har vært mye engasjert med å hjelpe nordnorske industribedrifter til å bli sertifisert for oppdrag i oljenæringen. i. Atlantic Petroleum er kjøperen. I skrivende stund er salget ennå ikke avklart. Langlitinden (Det norske døper sine prospekter etter norske fjell, Langlitinden 1276 m.o.h er på Andørja, Norges mest fjellrike øy) var den første lisensen Det norske boret i Barentshavet som operatør. Selskapet boret i samme formasjon som det ble boret i for seks år siden. I 2008 ble det påvist gass og olje i to ulike formasjoner (Kobbe og Snadd) seks kilometer unna der Det norske borer. Gotha Vi er partner på Gotha-funnet og skal delta i en boring i år, ellers kan det hende at vi skal hente inn noe mer seismikk til lisens 715 Åtind. Mer rekker vi ikke å gjøre i Barentshavet i år, sier Solheim til Næringsrapport. EN GLOBAL ENERGIBANK Det er knyttet stor spenning til avgrensningsbrønnen på Gothafunnet. I februar ble det søkt om boretillatelse til en avgrensningsbrønn. Gotha-funnet ble gjort blokk 7120/1-3. Lisenspartnerne planlegger å bore i 7120/1-4, som ligger nordvest for funnet. Brønnen skal bores med riggen Island Innovator. Tidligste borestart er mai 2014 og etter planen skal boringen ta 58 dager. DNB er en ledende global bank innen energi, basert på mer enn 40 års erfaring og fokus på langsiktige kunderelasjoner. Vi er til stede og tilgjengelig for kundene våre i de største «energi-hubs» globalt. Våre tjenester spenner bredt, fra det enkle til avanserte for bedrifter og virksomheter innen olje, gass og fornybar energi. Vi er mer enn 120 personer med spisskompetanse innen energi, som ønsker å bidra med rådgiving og gode finansielle løsninger. Vil du vite mer, kontakt våre bedriftskundeavdelinger i Bodø, Harstad, Tromsø og Hammerfest. Lundin har også søkt om å få bore et sidesteg på inntil 28 dager og tatt høyde for en produksjonstest på inntil 16 dager. Solheim opplyser at selskapet på kort sikt konsentrerer seg om Loppahøyden, men i 23. konsesjonsrunde har selskapet meldt interesse bredt. Dette er kanskje helt naturlig ettersom Gotha-funnet er på Loppahøyden. Nomineringen til 23. konsesjonsrunde er akkurat kommet ut. I 23. konsesjonsrunde ser vi bredt. Vi har flere arbeidsgrupper i arbeid, som analyserer alt som finnes av tilgjengelig av data, sier Solheim. Lundins Gotha-funn i Barentshavet i fjor er spesielt. Det er det første funnet i perm tidsalder ( millioner år siden). Perm er den yngste tidsalderen i jordens oldtid. Jura-, trias- og krittiden (sluttet for 65 millioner år siden) er mer enn 100 millioner yngre. Det var i denne perioden dinosaurene levde. Terje Solheim vil ikke omtale Gotha-funnet funnet som revolusjonerende for Barentshavet. Vi trodde ikke at det var olje i perm-grunn. Men for at vi skal kalle et funn for revolusjonerende, må det gjøres flere funn i samme tidsalder. Som et enkeltstående tilfelle er Gotha unikt, sier han. dnb.no/bedrift Solheim minner om at det har vært mange oppslag i pressen av typen «Barentshavgåten løst». Han minner om at hele Barentshavet fortsatt er et jomfruelig område. Det er boret 108 brønner i Barentshavet og i Nordsjøen.

37 DET NORSKE søk i Barentshavet Barentshavet er et større havområde enn Nordsjøen. Selv om vi har bedre seismikk i dag enn de hadde i Nordsjøen i sin tid, er det mye som må læres om geologien i Barentshavet, understreker Solheim. «Barentshavsgåten» er tydeligvis ikke løst. I TFO-runde 2013 fikk Det norske ingen nye letetillatelser i Norskehavet og i Barentshavet, men fikk seks nye lisenser i Nordsjøen. I 23. konsesjonsrunde er det mange selskap som har vist interesse for blokker mot øst, mot det tidligere omstridte havområdet. Oljedirektoratet skal nå vurdere hvilke blokker som skal åpnes for oljeleting i 23. konsesjonsrunde. Deretter skal selskapene søke på dem. Så skal de tildeles. Når kan det første hullet i 23. runde bores? Det er et godt spørsmål! Jeg vil tippe det vil skje i 2017, sier Solheim. Han har for øvrig ledet Det norske kontor i Harstad siden 1. august i fjor. Han har bakgrunn fra Forsvaret, var en gründerne bak Norwegian Petroservices og kom til Det norske fra DNV Det norske veritas. GODT DEKKET MED WiikHall WiikHall modell Vision er en rimelig, fleksibel og trygg løsning for midlertidig oppbevaring av materialer og maskinelt utstyr. Hallen kan om ønskelig utrustes med utstyr tilpasset spesielle oppgaver og endringer i behov. I forhold til et permanent bygg er bruksområdene flere og totaløkonomien bedre. Vision leveres i størrelse fra 15 meter bredde. Lengden er ubegrenset. Ring for nærmere informasjon. Bulklager for gjødsel i Sirevåg. FUNN, MEN IKKE DRIV- VERDIG: Langlitinden er produksjonslisens 659, boringen foregikk i brønn 7222/11-2. Håpet var at Langlitinden skulle skjule store mengder gass, man fant noe olje i kanalsand av trias alder (kobbeformasjon)brønnen ble boret til et totalt dyp på 2878 meter under havflaten. Havdypet i området er 338 meter. Det norske 37 Det norske oljeselskap er et av Norges eldste oljeselskap. Det ble etablert i 1971 som et folkeaksjeselskap. Selskapet ble med andre ord etablert året før Statoil. I 1974 fikk selskapet sin første lisens i britisk sektor. I 1984 fikk selskapet sin første lisens i norsk sektor. I en lang periode hadde norske myndigheter som strategi at det bare skulle være tre norske oljeselskap med aktivitet på norsk sokkel. Dette hindret Det norske og mange andre selskap fra å utvikle seg i Norge. Senere har staten etablert et nytt regime med nye skatteregler som gjør det gunstig å lete etter olje. En rekke mindre selskap, såkalte «oljemygger», har derfor fått rettigheter til å lete etter olje og gass. I 2007 slo den norske virksomheten av DNO seg sammen med Pertra AS, som ble etablert i 2001 av PGS. Sammenslåingen ble vedtatt av generalforsamlinger i DNO og Pertra den 8. november Den 19. november 2007 skiftet Pertra navn til «Det norske oljeselskap», eller bare «Det norske» til daglig. I 2009 fusjonerte Det norske med Aker Exploration, kontrollert av Kjell Inge Røkke. Selskapet har gjort stor suksess som deltaker på Johan Sverdrup-funnet i 2010/2011. Funnet består av lisensene 265, 501 og 502. Det norske eier 20 prosent av 265 og 22,22 prosent av 502. Statoil er operatør for begge disse lisensene. I 501 er Lundin operatør. Lundin er et annet selskap som har vært med på store funn de siste årene. Johan Sverdrupfeltet er nå klar til utbygging på milliarder kroner. Sverdrup vil løfte den norske oljeproduksjonen igjen og har en forventet levetid på 50 år med dagens reserver. Det er mellom 1,8 og 2,9 milliarder fat olje i feltet og det letes fortsatt i nærheten av feltet. Senest i februar avsluttet Lundin en boring drøyt tre kilometer unna en av avgrensningsbrønnene. Denne brønnen var imidlertid tørr. I Barentshavet er Det norske med på Norvarg-funnet (lisens 535) med en eierandel på 10 prosent. Det norske eier også 40 prosent av Gotha-funnet på Loppahøyden (feltet ligger nord for Snøhvit og sør for Johan Castberg). Selskapet boret i januar på Langlitinden øst for Gotha. Lundin er operatør på Gotha (lisens 492). Kjell Inge Røkke er største eier i Det norske via Aker Capital AS, som eier nær 49 prosent av selskapet. Folketrygdfondet og Odin er de største aksjonærene etter Aker Capital. Selskapet er medeier i 12 lisenser i Barentshavet og har operatørskap i tre av disse, 659 Langlitinden, 709 Arenaria og 715 Åtind. I Norskehavet har selskapet tre lisenser, ett operatørskap, lisens 512 Naustaksla. Tar vi med Nordsjøen er antall operatørskap til sammen 34 og antall partnerskap 49 Det norske har i dag 240 ansatte og eget kontor i Harstad med 14 ansatte. Disse har ansvaret for Det norskes virksomhet nord for 62. breddegrad.

38 38 DET NORSKE 15 millioner til nordnorsk industri SERTIFISERING: Fra venstre Dag Julian Eilertsen, DNV GL,(godkjenner) Torstein Broderstad, Teknor AS, Bjørn Gundersen, Arcos AS, Anders Stoltz-Rasmussen, Blokken Skipsverft og Bjarne Kristoffersen, Det norske.(økonomisk medvirkning) Det norske oljeselskap har brukt store penger på å hjelpe nordnorsk industri til å bli kvalifisert til å jobbe med oljebransjen. Det norske har til nå brukt cirka 15 millioner kroner på programmet. I alt 19 bedrifter har oppnådd ulik sertifisering med hjelp fra Det norske. Det norske bidrar med ulik typer tiltak. Først steg er å bli godkjent som leverandør i petroleumsbransjens register Achilles JQS. Når dette målet er nådd, får bedriftene tilbud om sertifisering etter ISOstandardene 9001 og 14001, som Det norske veritas forvalter. For å kvalifisere seg til å være leverandør for oljeindustrien må bedriftene være sertifisert. Etter at bedriftene har oppnådd sertifisering, tar vi dem med på møter hos leverandører som kan etterspørre bedriftenes tjenester. Deretter må bedriftene klare seg på egen hånd, sier Terje Solheim i Det norske til Næringsrapport. Han sier at Det norske er nøye med å understreke at målet med å delta i samarbeidet ikke er at bedriftene helt skal endre fokus til bare å satse på olje- og gassleveranser. Vi er ikke ute etter å snu bedriftene, men vi bidrar med å dele kunnskap om vår egen industri med andre, sier Solheim. Han sier at en sveiser i Finnmark er like flink som en sveiser i Rogaland, men for å få leveranser til olje- og gassindustrien må du kunne dokumentere arbeidet du gjør. Denne bevisstgjøringen skjer gjennom sertifiseringen, som en tredjepart Veritas godkjenner gjennom en egen revisjon. Tror du Statoils beslutning om å ikke sammenføye Spar-plattformen i Sandenessjøen minsker interessen for å bli sertifisert? Nei, det tror jeg ikke. Jeg tro Statoil har gjort en grundig vurdering av kostnadene før beslutningen ble tatt. Selskapet har nok gjort så godt det kunne for at Nord-Norge skulle få oppdrag, men utfordringen for hele bransjen er å redusere kostnadene, sier Solheim. Disse har fått hjelp av Det norske Følgende har fått hjelp av Det norske. Achilles Kimek, Boreal Transport, Maritim Slip&Motor ISO-9001 Havøysund Patentslip, Seaworks Slipp, Hamek, Tromsø Mekaniske, Blokken Skipsverft, SMV Hydraulic, Slipen Mekaniske, Harstad Elektro, Nofi (innen 1. juli), Arcos og Mercur Solutions (utgangen av mars) ISO Maritim Sveiseservice (før 1. Juli), Skarvik (innen juli), Ballstad Slip (innen 1. juli) og Teknor. Gohta-funnet er utfordrende Gohta, produksjonslisens 492, brønn 7120/1-3 ligger rundt 35 kilometer nordvest for Snøhvitfeltet i Barentshavet. Operatør er Lundin, 40 % eierandel, partner Det norske, 40 % eierandel og Norwegian Energy Company, 40 % eierandel. Hensikten med brønnen var å påvise olje på to separate nivåer; i Trias-sandsteiner og i Perm-karbonater. I Perm ble det funnet en 75 meter brutto oljekolonne under en 25 meter brutto kolonne med gass/kondensat i dolomitiserte og karstifiserte karbonater. Olje-vann kontakten ble påtruffet 2365 meter under havnivå. GEOLOGI PÅ HØYT NIVÅ: Her ser man sekundær dannelse av hulrom i en karbonatbergart. Disse bergartene har blitt utsatt for ferskvann som løser opp karbonater, og blir karstifisert (oppløst). På bildet ser vi at porene ikke er knyttet sammen, så da betegnes dette som ikke effektiv porøsitet. Da er det mulig kunstig oppsprekking (fracking) kan være nyttig, slik at nydannede sprekker lager kommunikasjon mellom porene, uttaler professor i arktisk petroleumsgeologi ved UNIS på Svalbard, Snorre Olaussen. Foto: Lars Stemmerik Sjefsgeolog i Lundin, Hans Christen Rønnevig, bekreftet til Teknisk Ukeblad at det dreier seg om såkalte karstifiserte karbonater. Dette betyr at bergarten har blitt utsatt for en kjemisk prosess som fører til en såkalt sekundær porøsitet. Dette gjør at det dannes huler, og det blir igjen et nettverk av hulrom. Man har en del internasjonal erfaring med dette, men det er stor variabilitet i produksjonsegenskapene. Det vi må gjøre, er å treffe porene som henger sammen, og som er fulle av olje, sier han.

39 RAPPORTER OG UTSIKTER Usikre leveransetall 39 Den petroleumsbaserte leverandørindustrien i Nord- Norge hadde leveranser for 4,52 milliarder kroner i 2012, ifølge Kunnskapsparken i Bodø, som er ansvarlig for Levert-rapporten som finansieres av Statoil og de nordnorske fylkeskommunene. Geir Bjørn Nilsen Anslagene for 2013 viser en vekst på drøyt 21 prosent til 5,47 milliarder kroner, men hvor stor andel av dette går egentlig til bedrifter som er helt nordnorske? Det har vi ikke regnet på, sier seniorrådgiver Carl Erik Nyvold i Kunnskapsparken Bodø. USIKRE TALL: Carl Erik Nyvold er en av dem som er ansvarlige for Levert Til neste rapport vil han vurdere å skrive om lønnsomheten til den nordnorske leverandørindustrien. Han sier videre at en stor andel av de nordnorske leveransene skjer i bedrifter som har hovedkontor i utlandet eller andre steder i Norge. Det mener Nyvold er helt naturlig. Nordnorske selskap er ofte i utgangspunktet ikke i posisjon til å levere på de største kontraktene som industrien tildeler. Dette er kontrakter hvor sørnorske og VIL HA: Bernth Sjursen er en av mange som gjerne vil ha leveranser til olje- og gassindustrien. Sjursen og Havøysund Patentslipp er nå ISO sertifisert. utenlandske konkurrenter sitter med betydelig erfaring, som få nordnorske selskap kan matche. Man må huske at dette er en internasjonal bransje, hvor konkurransen om oppdragene er svært hard. For mange nordnorske selskap er dette et nytt forretningsområde. De nordnorske selskapene lærer imidlertid bransjen å kjenne år for år, og vi dokumenterer stadig økte leveranser for den nordnorske leverandørindustrien gjennom Levert, sier Nyvold. Han mener suksessformelen for nordnorske selskap er å samarbeide. Stor andel Næringsrapport har sett litt nærmere på de nær 200 selskapene som hadde leveranser for over kroner, og dermed er listet opp i Levert 2012-rapporten. I Nordland er 56 av 93 selskap dominert av nordnorske eiere. Det er en andel på 60 prosent. I Troms er 23 av 36 selskap dominert av nordnorske eiere. Det er en andel på 63 prosent. I Finnmark er 19 av 59 selskap, 32 prosent, dominert av nordnorske eiere. 55 prosent av selskapene som står listet opp i Levert 2012 er helnordnorske. Næringsrapport kjenner imidlertid ikke til hvor store leveranser hvert enkelt selskap har hatt til olje- og gassindustrien. Vi vet imidlertid at de store selskapene tar de største oppdragene. De 30 største selskapene hadde leveranser for om lag 3,3 milliarder kroner i Totalomsetningen til disse selskapene var 8,7 milliarder kr. Det vil si litt i underkant av 40 prosent var petro-leveranser. Utfordringen med å bruke dette tallet er at det er én enkeltbedrift som omsetter for flere milliarder opp mot andre sektorer. Dette gir et noe skjevt bilde i forhold til hva som er virkeligheten. Justerer vi for dette selskapet blir nok fordelingen nærmere 60 prosent petro-leveranser, sier Nyvold til Næringsrapport. Telefon: , Mobil: Vi utfordret Nyvold til å gi oss en oversikt med hvilke 30 nordnorske selskap som står på listen, men det vil Nyvold ikke gjøre av hensyn til bedriftene, og konfidensialitet i forhold til oppgitte tall. Av samme grunn vil han ikke fortelle hvor stor den største nordnorske leveransen var i 2012.

40 40 RAPPORTER OG UTSIKTER Nyvold nevner selskap som Nexans, Aibel og Bilfinger som eksempel på selskap som står oppført som nordnorske leverandører i Levert-rapporten, men som ikke er eid av nordlendinger. For å være med i kartleggingen må imidlertid selskapene ha forretningsadresse i landsdelen. Samtidig peker han på at flere selskap eid av nordlendinger har betydelig aktivitet opp mot denne sektoren. Mye 4,5 milliarder kroner i omsetning, er det mye eller lite? Leserne må nesten selv fortolke om dette er et lavt eller høyt tall, det er positivt å registrere at omfanget av leveransene har økt, sier Nyvold til Næringsrapport. Han legger vekt på å unngå politisk ladede utsagn. Vi registrer at leverandørindustrien gir en hel del aktivitet som bidrar til sysselsettingen i hele landsdelen, sier Nyvold. Næringsrapport har for moro skyld sett hvor stor omsetning landsdelens 25 største aksjeselskap har. Disse omsatte i fjor for nesten 67 milliarder kroner. 4,5 milliarder kroner utgjør 6,7 prosent. Jeg vil understreke at Levert-rapporten ikke er en ringvirkningsanalyse. Vi har for eksempel ikke tatt med transportkostnader og hotellovernattinger knyttet til oljeindustrien, som er en betydelig aktivitet. Det vi fokuserer på i Levert er det vi omtaler som bransjespesifikke leveranser, sier Nyvold. Hva med lønnsomheten. En ting er omsetning, men tjener selskapene som leverer til oljeindustrien penger? Dette har vi ikke oversikt over, da det ikke er en del av kartleggingen. Dersom det lar seg gjennomføre vil vi se på muligheten for å ta det inn i fremtidige undersøkelser. Har lyst Selv om det er en viss usikkerhet når det gjelder hvor stor den nordnorske andelen «egentlig» er, er det et forhold som er hevet over tvil. Hele landsdelen vil at den nordnorske leverandørindustrien skal få flere oppdrag. Ifølge Levert 2012 dominerer tjenesteleveranser. I 2012 utgjorde tjenester 72 prosent. Nordland er sterkest på leveranser av varer. I 2012 var 37 prosent av nordlandsbedriftenes innsalg til olje- og gassindustrien varer. I Finnmark var andelen 14 prosent. Det kan være vanskelig å få innpass, men en rekke bedrifter gjør seg klar for å møte oljeindustriens behov. Vi satser på olje- og gassindustrien. Vi har skaffet oss ISO-sertifisering som skal dra oss nærmere industrien og vi snakker med konsulenter og leverandører for å finne inngangspartier som passer for oss, sier Bernth Sjursen i Havøysund Patentslipp. Han sier videre at selskapet har fått bagatellmessige oppdrag fra den nye bransjen. Vi ligger midt mellom Hammerfest og Veidnes, eller midt mellom oljen og gassen, vi satser derfor på å vinne oppdrag fra oljeindustrien etter hvert, sier Sjursen. Hans selskap ble sertifisert av DNV iht. ISO-9001:2008 den 11. desember Havøysund Patentslipp har i dag 28 ansatte innen de fleste disipliner, og har FORBEDRET VERSJON: Forskerne bak denne rapporten vil vurdere å lage en mer omfattende rapport neste gang. i løpet av det siste året hatt oppdrag innen olje-/gassindustrien for NOFO (utrustning av fiskebåter for oljeberedskap), Bilfinger og Esvagt. Selskapet ble etablert i 1935 og er kjent for høy kompetanse innen skipsreperasjoner, og produserer også mye utstyr i rustfritt for både flåte og industri. Milliardene ruller i North To tusen tre hundre millioner kroner i underskudd før skatt. Så mye penger har North Energy tapt siden selskapet begynte å lete etter olje. Etter at staten har refundert brorparten av letekostnadene, har selskapet «bare» et nettoresultat på mins 1,5 milliarder kroner siden oppstarten. I forbindelse med at selskapet presenterte resultatene for 2012, ble det kjent at selskapet hadde skaffe seg 360 millioner kroner i lån og ny egenkapital. North Energy har så langt publisert at de skal delta i to boringer i 2014, en i Norskehavet og en i Barentshavet. Brønnen i Barentshavet(Halddi)ligger nordvest for Johan Castbergfunnet. North eier 20 prosent i lisensen hvor Statoil er operatør. Lisensen i Norskehavet ligger sør for Kristin/Åsgård-funnene. North eier 20 prosent også av denne lisensen, som Maersk har operatøransvaret. Disse to brønnene skal etter planen bores mot slutten av dette året, henholdsvis i tredje og fjerde kvartal. Prospektet har navnet Tvillingen Sør. FORSYNINGSBASEN FOR BARENTSHAVET! Vi tilbyr følgende tjenester: HAVNESERVICE Lasting og lossing av skip og biler Intern transport Kran-/lifttjenester Sammenstilling av enheter Bulkhåndtering Bunkersleveranser TERMINALTJENESTER Varehotell Varemottak Kontroll Lagring Fortolling Pakking Lastesikring Vareforsendelser TEKNISKE TJENESTER Preservering Løfteteknisk kontroll RIggVEdLIKEHoLd Kaier/arealer tilpasset riggvedlikehold EIENdoM Utleie av lagerbygg, kontorer og utearealer Kundetilpassede løsninger PERSoNELLUTLEIE Administrasjon Materialadministrasjon Lagertjenester Materialkoordinatorer for boreog driftsforsyning Prosjekt- og logistikkoordinatorer Helikopterkoordinatorer Havneveien 50, 9610 Rypefjord. Tlf

41 RAPPORTER OG UTSIKTER 41 Rystad har rett! DYR UTSETTELSE: I denne rapporten argumenterer Rystad Energy for at en utsettelse er kostbar. Illustrasjon: Petro Foresight. Økonomiprofessor Thor Johnsen ved Norges Handelshøyskole mener det er greit å beregne et samfunnsøkonomisk tap som følge av en utsatt beslutning om å bore etter olje og gass utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Og han mener Rystad Energy har helt rett. Geir Bjørn Nilsen Det siste halvåret er det lagt fram flere rapporter som argumenterer for at olje- og gassvirksomheten i Nord-Norge kan vokse seg stor. Den mest oppsiktsvekkende rapporten kom i november i fjor. «Petro Foresight 2020» skrevet av Rystad Energy på oppdrag fra Innovasjon Norge, Petro Arctic, Kunnskapsparken Nord og Pro- Barents, slår fast at å utsette beslutningen om å lete etter olje og gass i de omstridte områdene, kan gi et nåverditap på 125 milliarder kroner for samfunnet. Dette tallet omfatter de tapene som er relatert til norske bedrifter. Nåverdi vil si at inntekter i fremtiden omregnes til dagens kroneverdi. Tankegangen er at overskudd plassert i banken gir renteinntekter. Å utsette beslutningen om å lete etter olje og gass gir mindre penger i banken og mindre renter. En forenklet måte å si dette på er at alle fremtidige inntekter må ligge fire år lengre «i madrassen» uten renter, og at dette rentetapet da beløper seg til 125 milliarder kroner, het det i meldingen fra partnerne bak rapporten. God metode? Så er spørsmålet: Er det en god metode å beregne tap og gevinst på den måten Rystad gjør i rapporten? Den metoden Rystad har brukt, kan brukes, sier professor Thore Johnsen ved Norges Handelshøyskole til Næringsrapport. Han presiserer at han da gjør en snever økonomisk vurdering og ikke tar med miljøaspektet i sin vurdering. I et normalt marked vil det være sånn at prisene stiger over tid, men mye tyder på at oljemarkedet ikke er normalt på grunn av at USA vil øke sin produksjon av skiferolje og skifergass. Om 5-10 år kan derfor prisen på olje falle. Det vil i så fall føre til at det er mer lønnsomt å hente opp olje i dag enn å vente, sier Johnsen. Vil vokse i Harstad Et av selskapene som er VOKSER I Aibel er eid av Ferd og Hercules nevnt i Levert-rapporten, NORD: Aibel Kapital. Ferd er kontrollert av familien Andresen, mens Hercules er Aibel. Selskapet har vil vokse i over 100 ansatte i Harstad nord, slår er kontrollert av diverse investorer, og har en stor operativ enhet i Hammerfest. Gudbrandsen Jan-Are deriblant familien Munthe. fast. Aibel i Harstad har V&M-kontrakten (vedlikehold og modifikasjon) for Norne-skipet, eid av Statoil. Selskapet fikk i 2012 rammeavtale med Shell for modifikasjoner av Draugen-plattformen. Aibel er en gigant i norsk målestokk. Selskapet har over ansatte og omsatte i 2012 for 10,4 milliarder kroner. Etableringen i Harstad er et godt eksempel på at olje- og gassindustriens forflyttinger nordover gir positive ringvirkninger lokalt. Harstad Tidende meldte i januar at det var rekordfå hus til salgs i Harstad. Ansatte i Statoil og Aibel er stadig oftere å se på visninger, meldte avisen. Avdelingen i Harstad ledes av Jan-Are Gudbrandsen. Han tror at selskapet kommer til å vokse jevnt og trutt i Nord-Norges eldste oljeby. Gudbrandsen sier det er viktig at landsdelens leverandørindustri også posisjonerer seg mot oljenæringen. For at Aibel skal kunne vokse i Nord-Norge, er det viktig at vi kan rekruttere spisskompetanse på ingeniørnivå innenfor alle bransjer. Jeg kan se scenarier der en forsinket utbygging kan føre til samfunnsøkonomiske tap, eksempelvis om kostnadene på utbyggingen stiger eller prisen på olje faller, men i hovedsak bør man ikke bruke en nåverdibetraktning når man vurderer utbygging av naturressurser, sier professor Bruno Gerard ved Institutt for finansiell økonomi ved Handelshøyskolen BI til Næ- RETT METODE: Økonomiprofessor Thore Johnsen mener at Rystad har rett når de beregnet et nåverditap. ringsrapport. Thore Johnsen er enig med sin kollega i Oslo i at en opsjonsmodell, ikke en nåverdimodell, bør brukes når man vurderer om oljeressursene utenfor Lofoten og Vesterålen skal bygges ut, men han peker på at til syvende og sist vil man måtte neddiskontere kontantstrømmene i prosjektene for å vurdere lønnsomheten. En opsjonsmodell vil bare bekrefte at det er mest lønnsomt å hente opp oljen nå, mener Thore Johnsen og peker på risikoen for et oljeprisfall. Mange forutsetninger Det ligger selvsagt en rekke forutsetninger til grunn for det tapet som Rystad har regnet seg fram til. Mange av disse er svært usikre. Det største usikkerhetsmomentet er selvsagt om det finnes utvinnbare olje- og gassressurser i de omstridte områdene. Men hvis de finnes, har Rystad beregner verdien av ulike typer funn og deretter beregnet et tap ved å utsette beslutningen. Rapporten mangler ikke vyer. Innen 2040 «kan Nord-Norge bli den største oljeregionen i Norge», skrives det eksempelvis. Akkurat denne formuleringen skapte mange store presseoppslag. Gitt denne positive utviklingen, vil «de samlede investeringer og operasjonskostnader i Nord-Norge kunne være sammenlignbare med Nordsjøen» i 2030, mener folkene bak rapporten. Dette fikk selvsagt også mange siteringer. For å bruke et økonomisk tall: For å nå dette må investerings- og operasjonskostnadene i nord stige til 200 milliarder kroner i For oss er det også viktig at det utvikles operatører og verkstedtekniske tjenester i landsdelen, sier Gudbrandsen. Han mener det ikke er så viktig å bygge lokale klynger, men anser hele Nord-Norge som en klynge. Bedrifter som ønsker å være leverandører til olje- og gassindustrien må først finne ut hvilke produkter og tjenester de ønsker å drive med. De må være langsiktige og de må utvikle kompetanse og systemer. De må skaffe seg spisskompetanse innen aktuelle ingeniørdisipliner, dokumentasjon og kvalitetssikring, sier Gudbrandsen. Han peker på at nordnorske bedrifter har et handicap, en større utfordring i forhold til bedrifter VIL HA NOE: Ivar Kristiansen vil ha noe igjen siden olje- og gasseventyret utsettes. Det kan kanskje være grunn til å nevne at dette estimatet har en viktig forutsetning: Oljen og gassen må finnes. 150 milliarder kroner er nemlig knyttet til «uoppdagede» funn i Rystads scenarier. Leverandør Rystad peker et positivt bilde av leverandørindustrien. I 2017 skal de regionale leveransene til olje- og gassindustrien bli 14 milliarder kroner, mener Rystad. I 2012 var leveransene på drøyt fem milliarder kroner. Ressursanslagene for Nord-Norge lyder på 27 milliarder fat oljeekvivalenter fra Rystad. For vår egen del kan vi opplyser at 27 milliarder fat multiplisert med 600 kroner (100 dollar per fat til seks kroner per dollar) tilsvarer en sum på milliarder kroner brutto. Som kjent er det noen kostnader forbundet med å hente opp olje- og gass også. Nye krav? Så langt har NHO i Nordland smidd det varmeste jernet etter at Rystad kom med sine tall mot slutten av fjoråret. Da Indeks Nordland ble lagt fram i januar sa Ivar Kristiansen, direktør i NHO-Nordland, at Nordland ble ofret i en nasjonal hestehandel da Regjeringen Solberg tiltrådte. Kristiansen mener at Nordland må få noe igjen som følge av utsettingen. Vi må få beskjed om hva vi får lov til å gjøre innenfor utvikling av fiskeri, havbruk, mineralnæring og reiseliv. Vi har alt det resten av verden etterspør, derfor må vi få klar beskjed om hva vi kan drive med som kan gi en tilsvarende aktivitet som olje, sa Kristiansen. lengre sør i landet, som har vært i bransjen i år. Nordnorsk industri trenger litt tid slik at de kan utvikle seg, industrien trenger incentiver ut over å bare konkurrere om lavest pris på oppdrag, sier Gudbrandsen. Han peker videre på at hver gang store byggeoppdrag flyttes fra Norge til utlandet, bidrar dette til å svekke også nordnorsk leverandørindustri. Aibel har eget verft (i Haugesund). Vinner ikke vi store byggeoppdrag, bruker vi vår kapasitet også til mindre oppdrag som vi normalt ville etterspurt hos andre. Har vi store byggeoppdrag, etterspør vi ledig kapasitet hos andre leverandører, påpeker Gudbrandsen.

42 42 INNOVASJON NORGE POSITIVE VEDTAK Skrur igjen pengestrømmen I fjor bevilget Innovasjon Norge 1,1 milliarder kroner i lån og tilskudd til nordnorsk næringsliv. I 2014 blir denne pengesummen etter all sannsynlighet lavere. Geir Bjørn Nilsen Følges kuttene slavisk, vil de tre nordligste Innovasjon Norge-styrene ha 55 millioner kroner mindre å rutte med i 2014 enn i I tillegg kan flere hundre RDAmillioner bli borte og regjeringen har sagt at nasjonale midler skal prioriteres sterkt etter ett kriterium: Innovasjonsgrad. Legger om Det skal tydeligvis markeres at landet har fått en ny regjering. Den nye «sheriffen» vil ha endringer. Innovasjon Norge forvalter ulike pengesekker. Kjernebevilgningen til Innovasjon Norge er uendret fra 2013 til 2014, men Regjeringen Solberg har sagt at den ønsker å støtte næringslivet via generelle virkemidler, uavhengig av hvor bedriftene holder til. På disse midlene er det et ønske om høy innovasjonsgrad. Distriktskontorene til Innovasjon Norge får en del av sine midler fra fylkeskommunen. Regjeringens støtte til disse er redusert med 26 prosent i gjennomsnitt i Finnmark fylkeskommune har mistet 30 prosent av støtten, mens Nordland og Troms mister prosent av støtten. Dette er penger som fylkespolitikerne rår over. De kan med andre ord bestemme at Innovasjon Norge skal få mer eller mindre penger enn hva tilskuddet MÅ KUTTE: Linda Beate Randal leder Innovasjon Norge i Finnmark budsjettene kan bli kraftig kuttet. MÅ KUTTE: Stein- Gunnar Bondevik er direktør for Innovasjon Norge i Troms. Han kan miste RDA-pengene og få et kraftig budsjettkutt. er kuttet. Vi vet ikke hvordan dette vil slå ut for oss, sier Linda Beate Randal, direktør for Innovasjon Norge i Finnmark. Næringsrapport snakket med henne i midten av januar. Det var ventet en nærmere avklaring i februar. Randal opplyser at Innovasjon Norge i Finnmark vil ha cirka 15 millioner kroner mindre å rutte med i 2014 enn i 2013 dersom fylkespolitikerne kutter 30 prosent på RUP-midlene (regionale utviklingspenger som Kommunal- og regionaldepartementet hvert år gir til kommuner og fylkeskommuner for å tilrettelegge for regional vekst og næringsutvikling. Innovasjon Norge disponerer en stor del av disse midlene, men noe kanaliseres til den enkelte kommune). Randal sier at regjeringens prioritering av MÅ KUTTE: Karsten Nestvold er direktør for Innovasjon Norge i Nordland. Han kan få mindre penger å rutte med i 2014, men tror at nordlandsbedriftene skal klare å ta sin andel av nasjonale potter. generelle virkemidler vil få konsekvenser for Finnmark. I Finnmark har vi i sterkere grad et råvarebasert næringsliv med mindre innovasjonsgrad enn for eksempel Akershus, sier Randal. Hun sier at Norges nordligste fylke i utgangspunktet, på grunn av næringslivets sammensetning, vil ha vanskeligere for å konkurrere om nasjonale midler. Jeg er spent og bitte litt bekymret. Vi må jobbe på en annen måte. I samarbeid med bedriftene må vi arbeide for å få opp innovasjonsgraden, sier Randal til Næringsrapport. I 2013 fikk bedrifter fra Finnmark 209 millioner kroner i lån og tilskudd fra Innovasjon Norge. Av de bedriftene som fikk lån eller tilskudd i 2013 bør vi følge særlig med de kommende år. Mister mye Karsten Nestvold er direktør for Innovasjon Norge i Nordland. Han opplyser at dersom RUT-midlene kuttes med en fjerdedel, utgjør det millioner kroner for Nordland. Næringslivet i Nordland er betydelig større enn næringslivet i Troms og Finnmark. To tredjedeler av all eksport fra Nord-Norge, skjer fra en kommune i Nordland. 60 av investert kapital i nordnorsk næringsliv, er investert i bedrifter i Nordland, ifølge Indeks Nordland Karsten Nestvold ser ikke veldig mørkt på at Regjeringen Solberg vil prioritere søknader med høy innovasjonsgrad i Industri knyttet til marine næringer, olje- og gass og maritim sektor i Nordland vil kunne konkurrere om de nasjonale midlene. I andre sektorer vil konkurranseevnen om disse midlene kanskje ikke være så stor, sier Nestvold. Han peker på at industri knyttet til havbruksnæringen er et godt eksempel på bedrifter med stor innovasjonsgrad. Disse bedriftene er i verdenstoppen når det gjelder innovasjoner. Vi skal gjøre hva vi kan for å få vår andel av de nasjonale midlene, sier Nestvold. Han var da vi snakket med han i midten av januar usikker på nettoeffekten av endringene den Blåblå regjeringen har besluttet. Politikerne i Nordland hadde heller ikke vedtatt hvor mye penger Innovasjon Norge i Nordland kom til å få i år. RDA Innovasjon Norge har de siste årene også bevilget søknader om støtte fra RDA-potten. Da Tromsø og Bodø fikk 7,9 prosent arbeidsgiveravgift, ble det satt av store midler til en såkalt RDA-pott i Nordland og Troms. Store deler av nordnorsk næringsliv vil at Bodø og Tromsø skal få samme sats på arbeidsgiveravgiften som resten av Nord-Norge. Skjer dette, vil ytterligere millioner forsvinne fra Innovasjon-Norge-styrene i Nordland og Troms. For Nordland og Troms dreier deg seg om flere hundre millioner kroner. Skjebnen til RDA-midlene var uviss da denne artikkelen ble skrevet. Næringslivet i Troms og Nordland har bedt om at Bodø og Tromsø får samme arbeidsgiveravgift som resten av Nord-Norge. Det vil si 5,1 prosent, ikke 7,9 prosent. Saken må innom EU også før det foreligger en avgjørelse. Troms Stein-Gunnar Bondevik, som er direktør for Innovasjon Norge i Troms, opplyser til Næringsrapport at RUT-potten i Troms i 2013 utgjorde 60 millioner kroner for Innovasjon Norge. Et kutt på 25 prosent, vil gi 15 millioner kroner mindre å rutte med i 2014 enn i Bondevik understreker at fylkespolitikerne i Troms ennå ikke har behandlet saken og at han derfor ikke har snakket offentlig om konsekvensen av eventuelle kutt. Konsekvensene er ennå usikre, men det ligger an til at Innovasjon Norge vil ha betydelig mindre penger å rutte med i 2014 enn i Fisk er størst Fisk dominerer topplisten over de største enkeltsakene Innovasjon Norge behandlet i Den største enkeltsaken de siste årene, er en garanti Innovasjon Norge gir Norges Råfisklag for å holde farten opp i omsetningen av fisk. Også på de neste plassene er fiskelukten markert. 11 av de 15 største enkeltsakene i fjor, var fiskerisaker, nesten utelukkende fiskebåtlån. Av disse 15 sakene, var to fra Nord-Norge. Vi har nevnt Norges Råfisklag. Engenes Fiskeriselskap var i fjor den tiende største enkeltsaken hos Innovasjon Norge. Selskapet fikk innvilget et lån på 47,5 millioner kroner. Den største enkeltsaken utenom Råfisklaget, var en lånesak til ringnotredriet Rogne i Møre og Romsdal. Selskapet fikk innvilget et lån på 92,5 millioner kroner. Conceptomed i Vestvågøy fikk i fjor det største tilskuddet i Norge til bedriftsutvikling. Bedriften fikk fire millioner kroner. Åtte av de 10 største investeringstilskuddene gikk i fjor til Nord-Norge. Trenor Vinduer, The Quartz Corp, Bioarctic, Radius Kirkenes, Mekano Eiendom, Veksthuset Gratangen, Arges og Jacobsen Saab Eiendom inngår i utvalget. Det største tilskuddet i Norge i fjor var på 25 millioner kroner og gikk til Tizir Titanium & Iron As og var på 25 millioner kroner. Trenor var nest størst. Bedriften fikk 7,2 millioner kroner i november. PENGER SÅ DET HJELPER PÅ: Conceptomed i Vestvågøy i Lofoten i Nordland fikk i 2013 det største bedriftsutviklingstilskuddet i Norge. Bedriften fikk fire millioner kroner i positivt vedtak i februar måned Se forøvrig omtale i NæringsRapport nr , side 38.(kan lastes ned fra I april 2012 fikk for øvrig samme selskap kr i etablerertilskudd, og i september 2012 fikk selskapet i bedriftsutviklingstilskudd. Faksimile: NæringsRapport Nr PENGER TIL INVESTERINGER: Åtte av de 10 største investeringstilskuddene gikk i 2013 til Nord-Norge. Ett av dem, for eksempel Mekano Eiendom og Havøysund Patenslipp ble omtalt i NæringsRapport nr , side 46, som fikk et positivt vedtak investeringstilskudd kr. 4,1 millioner i april Faksimile fra NæringsRapport Nr

43 INNOVASJON NORGE POSITIVE VEDTAK - nordland 43 Ut med folk, inn med automater Trenor Vinduer på Hemnesberget investerer 48 millioner kroner i nye bygg og automatisering av produksjonen. Geir Bjørn Nilsen Etter planen skal vi kunne redusere lønnskostnadene med 15 prosent etter at automatiseringsprosessen er gjennomført, sier Odd Erik Larsen, daglig leder og eier av Trenor Vinduer. Han har fått meget tung støtte fra Innovasjon Norge. I desember fikk selskapet 9,7 millioner kroner. Hele 7,2 millioner ble gitt som tilskudd, 2,5 millioner kroner ble gitt som et lån. Larsen er fjerde generasjon driver etter Oskar Larsen som overtok det som i dag er Rana Trevarefabrikk i Selskapet ble etablert i 1925, men siden 1931 har det vært en Larsen på eiersiden i selskapet på Hemnesberget. I 1977 ble Rana Trevarefabrikk en del av Trenor-gruppen sammen med Svenningdal Trevarefabrikk og Bindalsbruket. Svenningdal forlot samarbeidet i 1984 og er i dag en del av Norgesvinduet. Andre bedrifter kom inn etter Svenningdal, men i 2011 ble Bindalsbruket solgt til Talgø og Trenor Gruppen ble oppløst. AUTOMASJON: Vi forventer at automatiseringen i bedriften vil gi stor effekt, sier Odd Erik Larsen i Trenor Vinduer. Foto: Sjursendesign I april i fjor gikk for øvrig Bindalsbruket på Terråk konkurs. Innovasjon Norge sa i januar i år nei til Talgøs planer for fortsatt drift og i skrivende stund er skjebnen til Bindalsbruket høyst uklar. I mellomtiden satses det tungt lengre nord hos Trenor Vinduer, som er et heleid datterselskapet av Rana Trevarefabrikk Holding, som igjen er 100 prosent eid av Odd Erik Larsen. Selskapet har i likhet med mange andre bedrifter hatt både opp- og nedturer de siste årene. Fra 2008 til 2009 falt omsetningen i selskapet fra nesten 123 millioner kroner til 81 millioner kroner. I 2008 kjøpte Rana Trevare Monsens Snekkerfabrikk og det ble gjort noen investeringer som ikke var vellykket. I 2009 kom finanskrisen, sier Odd Erik Larsen til Næringsrapport. I 2009 og 2010 tapte selskapet nesten 23 millioner kroner før skatt. De tre siste årene har bedriften tjent penger og omsetningen passerte 100 millioner kroner igjen i fjor. Trenor er den nest største private arbeidsgiveren på Hemnesberget, bare Nortura er større og personer er i dag i arbeid. I fremtiden kan det i verste fall bli noen færre, medgir Larsen. Han konstaterer at trevarefabrikken en gang en stolt, nordnorsk paradegren er i ferd med å bli borte. Vi er den nordligste produsenten med omsetning på over 30 millioner kroner, sier Larsen. Konkurransen er beinhard Det er veldig tøff konkurranse i det markedet vi opererer i, særlig fra utlandet. Lønnskostnadene utgjør prosent av totalkostnadene. Etter at automatiseringen er ferdig, håper vi å kunne redusere lønnskostnadene med 15 prosent, sier Larsen. Han sier at målet er at besparelsen skal gjøre bedriften mer konkurransedyktig slik at det skal bli økt etterspørsel etter produktene fra Trenor. Larsen peker imidlertid på at etterspørselen etter vinduer er en funksjon av aktivitetsnivået i byggenæringen totalt. I dag er etterspørselen ikke veldig god. Det er definitivt kjøpers marked, konstaterer Larsen. Etter planen skal alle investeringer i en mer effektiv produksjon være på plass innen første halvår neste år. Vi starter med å automatisere lakkingen av vinduene, som i dag er den største flaksehalsen i produksjonen. Vi venter at automatisering vil gi stor effekt, sier Larsen. Deretter skal kappeprosessen automatiseres. Det skal i tillegg bygges 1200 kvadratmeter med ny byggningsmasse. Etter utvidelsen vil Trenor Vinduer disponere kvadratmeter. Låner penger Bonde satser på fisk DRIVER BÅT: «Nordic Sea» kjører for Salten Cruise i Øksnes. Foto: GS Marine Salten Cruise har fått tilsagn om 10 millioner kroner i lån fra Innovasjon Norge i Nordland. Botnhamn Sjø fikk også et lån på 10 millioner kroner i november. Dette var de to største sakene i Nord-Norge styrene for Innovasjon Norge behandlet i november måned. Jeg var ikke klar over at vi hadde fått dette tilsagnet, sa Leif Helge Olsen til Næringsrapport da vi snakket med han i midten av desember. Olsen eier Salten Cruise. Selskapet eier tre passasjerbåter. En går i rute i Øksnes Vestbygd, en går Nordfold-ruta og en båt går i charter-markedet og er reservebåt. Salten Cruise omsatte i 2012 for 13 millioner kroner og hadde et overskudd før skatt på kroner. Vi har ikke tatt stilling til om vi kommer til å takke ja til dette lånetilsagnet. Det avhenger av hvilke betingelser vi får, sier Olsen til Næringsrapport. Han opplyser at lånet etter planen skal brukes som finansiering på en av selskapets tre båter. GRISEBONDE SATSER MARINT: Bjorulf Ødegård satser tungt på fisketurisme i Steigen. Foto: Gunnar Grytøyr Grisebonden Bjorulf Ødegård på Engeløya i Steigen har satset seks millioner kroner på fisketurisme. I desember fikk han rentestøtte for et lån på 1,5 millioner kroner hos Innovasjon Norge. Vi har bygget opp fire sjøhus med 24 sengeplasser. I tillegg har vi investert i seks båter. Sjøhusene er bygget i to byggetrinn. Byggetrinn to ble tatt i bruk i fjor. Totalt har vi investert seks millioner kroner i prosjektet, sier Ødegård til Næringsrapport. Innovasjon Norge er tungt inne i finansieringen. I fjor ga Innovasjon Norge tre millioner i lån og tilskudd til prosjektet. 2,2 millioner kroner var lån og kroner var tilskudd. Turistfiskesatsingen hans skjer via Steigen Tur AS og Røssøy Havn AS. Ødegård eier 50 prosent av begge selskapene. Berit Arctander Staurbakk eier like stor andel. Steigen Tur omsatte for drøyt kroner i 2012 og hadde et overskudd før skatt på kroner. Røssøy Havn AS hadde null i omsetning. For noen fremstår det kanskje som litt spesielt at en bonde satser tungt på fisketurisme. Ødegård sier at dette er regelen snarere enn unntaket. Vi er med i Din Tur-konseptet. Nylig deltok jeg på en samling i selskapets regi. Det viste seg at bønder og fiskere dominerer destinasjonene i Din Tur, sier Ødegård. Han beretter at gårdsdriften baserer seg på gris. Han har 50 purker og produserer tonn med edelgris hvert år. Fisketurisme har han holdt på med i tre år. Det går greit, men fortjenesten er ikke stor. For å si det sånn: Det blir mye spinning og lite ull, men de som har vært i bransjen sier at det tar fem år før man begynner å tjene penger, sier Ødegård. Han sier at 2013-sesongen var litt svakere enn 2012-sesongen. Slik har det vært for en rekke andre aktører. Men 2014-sesongen virker lovende. Det er flere bookinger nå enn på samme tid i fjor.

44 44 INNOVASJON NORGE POSITIVE VEDTAK - nordland Positive vedtak Nordland Kommune MOTTAKER Art Beløp November 2013 Bodø SALTEN CRUISE AS Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Dønna MARI BROX MIKALSEN Fylkesvise BU-midler, rentestøtte Dønna MARI BROX MIKALSEN Fylkesvise BU-midler Andøy MAGNUS-MARTELIUS ANDERSEN Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Gildeskål INDUSTRIVISUALISERING AS Bedriftsutviklingstilskudd Øksnes BIOMAR A.S. Bedriftsutviklingstilskudd Brønnøy NORDNORSK KOMMUNIKASJON AS Bedriftsutviklingstilskudd Bodø LØVOLD AS Kompensasjon, økt arbeidsgiv.avg - RDA Bodø UNIVERSITETET I NORDLAND Utviklingstilskudd Nordland IN Nordland Bedriftsutviklingstilskudd Bø BØ KOMMUNE Omstilling og nyskaping Bodø IN Nordland Bedriftsutviklingstilskudd Narvik HEATWORK AS Bedriftsutviklingstilskudd Moskenes ANITAS SJØMAT AS Bedriftsutviklingstilskudd Øksnes MERKEVAREFOREN. FOR NORSK HVAL Bedriftsutviklingstilskudd Bodø GIGTRIGGER AS Nasjonale tiltak for regional utvikling Sortland OLAGUTT AS Bedriftsutviklingstilskudd Vefsn DIGIPILOT AS Nasjonale tiltak for regional utvikling Andøy OSO MARITIM AS Bedriftsutviklingstilskudd Rana FJELLVANG GÅRD V/ S. FJELLVANG Fylkesvise BU-midler Totalt Desember 2013 Hemnes TRENOR VINDUER AS Investeringstilskudd Hemnes TRENOR VINDUER AS Distriktsrettede risikolån Vestvågøy ROLLON I AS Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Sortland VESTERAALENS HERMETIKFABRIK AS Distriktsrettede risikolån Bodø KVITBERGET EIENDOM AS Kompensasjon, økt arbeidsgiv.avg - RDA Bodø RONNY ARVE HARDY Distriktsrettede risikolån Bodø KUNNSKAPSPARKEN BODØ AS Nasjonale tiltak for regional utvikling Bodø IN Nordland Bedriftsutviklingstilskudd Vestvågøy LOFOTEN FISKEPRODUKTER AS Investeringstilskudd Brønnøy AQUACULTURE INNOVATION AS Bedriftsutviklingstilskudd Bodø IN Nordland Bedriftsutviklingstilskudd Steigen RØSSØY HAVN AS Fylkesvise BU-midler, rentestøtte Hadsel MELBU SYSTEMS AS Bedriftsutviklingstilskudd Bodø KAPNORD FOND AS Adm.støtte for distriktsrettet såkornfond Bodø VISIT BODØ Bedriftsutviklingstilskudd Bodø NORDASFALT AS Kompensasjon, økt arbeidsgiv.avg - RDA Nordland PETRO ARCTIC Bedriftsutviklingstilskudd Røst RØST SJØMAT AS Lavrisikolån Bodø KUNNSKAPSPARKEN BODØ AS Bedriftsutviklingstilskudd Narvik NARVIK COMPOSITE AS Bedriftsutviklingstilskudd Nordland IN Nordland Bedriftsutviklingstilskudd Meløy NORWEGIAN CRYSTALS AS Investeringstilskudd Gildeskål GILDESKÅL SEAFOOD AS Investeringstilskudd Vega VEGA KYSTFERIE AS Investeringstilskudd Hadsel STIG JOHNSEN Fylkesvise BU-midler, rentestøtte Bodø STELLA POLARIS AS Bedriftsutviklingstilskudd Narvik 2K TOOLS AS Bedriftsutviklingstilskudd Hadsel STIG JOHNSEN Fylkesvise BU-midler Flakstad Ramberg Fisk AS Investeringstilskudd Røst RØST SJØMAT AS Investeringstilskudd Vågan DESTINATION LOFOTEN AS Bedriftsutviklingstilskudd Rana INKUBATOR HELGELAND AS Bedriftsutviklingstilskudd Vega TOM-RUNE DAVIDSEN Fylkesvise BU-midler Hadsel KUNSTHÅNDVERKER INGRID LARSSEN Investeringstilskudd Gildeskål POLARPLAST AS Investeringstilskudd Sørfold KOBBELV VERTSHUSDRIFT AS Bedriftsutviklingstilskudd Hamarøy REISELIV I HAMSUNS RIKE Bedriftsutviklingstilskudd Øksnes DELITEK AS Bedriftsutviklingstilskudd Andøy FISKERINNEN MONICA AMSEN Etablerertilskudd Gildeskål POLARPLAST AS Bedriftsutviklingstilskudd Bodø KUNNSKAPSPARKEN BODØ AS Nasjonale tiltak for regional utvikling Rana KUNNSKAPSPARKEN HELGELAND AS Nasjonale tiltak for regional utvikling Narvik BREIDABLIKK GJESTEHUS AS Bedriftsutviklingstilskudd Gildeskål HEIMSJYEN AS Bedriftsutviklingstilskudd Vefsn FRU HAUGANS HOTEL AS Bedriftsutviklingstilskudd Saltdal PER OLE ANDERSEN OSKAL Verdiskapingsprogram reindrift Nordland FYLKESMANNEN I NORDLAND Fylkesvise BU-midler - Bioenergi Lurøy NOVA SEA AS Utviklingstilskudd Flakstad GLASSHYTTA VIKTEN AS Bedriftsutviklingstilskudd Nordland NORWEGIAN CRYSTALS AS Bedriftsutviklingstilskudd Vågan SVINØYA RORBUER AS Bedriftsutviklingstilskudd Vågan GYRI MENTZONI Bedriftsutviklingstilskudd Brønnøy Sør-Helgeland regionråd Bedriftsutviklingstilskudd Bodø BIOVIVO TECHNOLOGIES AS Nasjonale tiltak for regional utvikling Vågan NJORD SOLUTIONS AS Nasjonale tiltak for regional utvikling Hadsel OX PRODUCTION V/PETTERSEN Nasjonale tiltak for regional utvikling Tjeldsund SKOMSKOTT I NORD GRO LAGESEN Nasjonale tiltak for regional utvikling Vestvågøy SOLRUN FINSTAD Fylkesvise BU-midler Totalt til opplevelser GÅR I BÅTEN: Per Kristian Foss og Margunn Ebbesen har vært på tur med Nordnorsk Kommunikasjon. Foto: Selskapet. Nordnorsk Kommunikasjon går i båten og satser på nauropplevelser. Nordnorsk Kommunikasjon i Brønnøysund ledes av Inger-Gunn Sande, som har fortid som medarbeider i NRK. Hun var også kommunikasjonsansvarlig for Eksportutvalget for fisk i perioden Selskapet eies imidlertid av Bjørn Erik Jansen og Bjørn-Tore Markussen samt Rana Blad. De siste årene har selskapet omsatt fra 1,8 til 2,3 millioner kroner og levert varierende resultat før skatt fra små underskudd til overskudd på kroner i året. 0, - Sande & co. satser på å nå bedriftsmarkedet med opplevelser. Selskapet har investert i RIB. 15 kajakker og tre mindre fiskebåter. Innovasjon Norge støtter satsingen med et bedriftsutviklingstilskudd på kroner slik at selskapet kan finpusse den nye profilen. Vi skal kombinere unike opplevelsesprodukt med kommunikasjonstjenester og teambygging, sier Sande til Næringsrapport. Det vil i praksis si at de som kjøper Nordnorsk Kommunikasjons tjenester blir tatt med ut i naturen. Selskapet har base i Brønnøysund. 0,

45 Positive vedtak Troms INNOVASJON NORGE POSITIVE VEDTAK - TROMS 45 Kjøpte mer kvoter Kommune MOTTAKER Art Beløp November 2013 Lenvik BOTNHAMN SJØ AS Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Karlsøy VANNØYFISK AS Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Kåfjord Bjørn Inge Mo Fylkesvise BU-midler, rentestøtte Kåfjord Bjørn Inge Mo Fylkesvise BU-midler Balsfjord JØRGEN BJØRKLI Landbrukslån Tromsø KAROLINE JOHANSEN Landbrukslån Lyngen TAKNOR AS Distriktsrettede garantier Bardu FINN HANSTAD Landbrukslån Harstad TROMS OIL TOOLS AS Distriktsrettede risikolån Tromsø OLIVITA AS Nasjonale tiltak for regional utvikling Tromsø MARINE BIOEXPLOITATION AS Tilskudd til marint innovasjonsprogram Troms BALSFJ. & MALANGEN REISELIVSFOR. Nasjonale tiltak for regional utvikling Kåfjord NILS HENNING GAMVOLL Landbrukslån Tromsø NERGÅRD AS Tilskudd til marint innovasjonsprogram Harstad VIGDIS HELENE MOSS Fylkesvise BU-midler, rentestøtte Tromsø NORDNORSK FILMSENTER AS Nasjonale tiltak for regional utvikling Harstad WHATIF AS Off. forsknings- og utviklingskontrakter Harstad TINE SA Fylkesvise BU-midler Tromsø JDD MUSIC AS Etablerertilskudd Harstad VIGDIS HELENE MOSS Fylkesvise BU-midler Harstad MARCUSSENS METALLSTØPERI AS Nasjonale tiltak for regional utvikling Tromsø HANNE JOHNSEN FOTOGRAF Nasjonale tiltak for regional utvikling Tromsø RULLERAMP R. Brox Liabø Nasjonale tiltak for regional utvikling Tromsø VULKANA DRIFT AS Nasjonale tiltak for regional utvikling Tromsø TROMSØ KOMMUNE Bedriftsutviklingstilskudd Totalt Desember 2013 Lenvik FINNFJORD AS Distriktsrettede risikolån Lenvik FINNFJORD AS Landsdekkende risikolån Tromsø SKAGØYSUND AS Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Torsken TORSKEN HAVPRODUKTER AS Distriktsrettede risikolån Skjervøy ÅRVIKBRUKET AS Distriktsrettede risikolån Tromsø TROMSØ MINI ZOO AS Fylkesvise BU-midler, rentestøtte Tromsø TROMSØ MINI ZOO AS Landbrukslån Tromsø ARKTISK FISK OG SKALLDYR AS Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Tromsø NINA KARLSEN Landbrukslån Troms VINTERTROMS AS Nasjonale tiltak for regional utvikling Troms VINTERTROMS AS Bedriftsutviklingstilskudd Lenvik BRØDRENE KARLSEN AS Tilskudd til marint innovasjonsprogram Lenvik TROMSPOTET AS Distriktsrettede risikolån Tromsø TROMSØ MINI ZOO AS Fylkesvise BU-midler Kåfjord HANS ØYVIND JENSSEN Landbrukslån Lenvik TROPAS AS Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Balsfjord KANSTAD MEKANISKE AS Bedriftsutviklingstilskudd Tromsø NORINNOVA INVEST AS Adm.støtte for distriktsrettet såkornfond Tromsø JAN-IVAR HANSEN Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Tromsø NORD-NORSK VED AS Distriktsrettede garantier Torsken WILSGÅRD EIENDOM AS Distriktsrettede risikolån Karlsøy JIM-HUGO THOMASSEN Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Lenvik TROMSPOTET AS Fylkesvise BU-midler Tromsø H MYDLAND AS Bedriftsutviklingstilskudd Tromsø NÆRINGSFOREN. I TROMSØREGIONEN Kompensasjon, økt arbeidsgiv.avg - RDA Tromsø NORD-NORSK VED AS Distriktsrettede risikolån Tromsø RAMSALT LAB AS Bedriftsutviklingstilskudd Troms UIT NORGES ARKTISKE UNIVERSITET Bedriftsutviklingstilskudd Harstad HÅLOGALAND OLJE & ENERGI AS Nasjonale tiltak for regional utvikling Lenvik FINNSNES MEKANISKE AS Nasjonale tiltak for regional utvikling Salangen TERJE PAULSEN Landbrukslån Storfjord GEOTEX ENGINEERING AS Bedriftsutviklingstilskudd Bardu Ole Petter Melhus Fylkesvise BU-midler Tromsø LYTIX BIOPHARMA AS Utviklingstilskudd Balsfjord KANSTAD MEKANISKE AS Nasjonale tiltak for regional utvikling Målselv ØSTRING JAN OTTAR Fylkesvise BU-midler, rentestøtte Målselv ØSTRING JAN OTTAR Landbrukslån Karlsøy BULL GÅRD L. K. Bull Fylkesvise BU-midler, rentestøtte Karlsøy BULL GÅRD L. K. Bull Risikolån landbruk Torsken WILSGÅRD EIENDOM AS Investeringstilskudd Tromsø MODI AS Etablerertilskudd Bardu RUNE HÅKSTAD Fylkesvise BU-midler Harstad SCALE PROTECTION AS Utviklingstilskudd Tromsø NORINNOVA TECHNOLOGY TRANSFER Nasjonale tiltak for regional utvikling Målselv ØSTRING JAN OTTAR Fylkesvise BU-midler Karlsøy BULL GÅRD L. K. Bull Fylkesvise BU-midler Harstad TROMS OIL TOOLS AS Nasjonale tiltak for regional utvikling Tromsø REDDI AS Nasjonale tiltak for regional utvikling Tromsø SMØRTORGET AS Nasjonale tiltak for regional utvikling Tromsø ARANICA AS Nasjonale tiltak for regional utvikling Tromsø MOOSE ON THE LOOSE AS Nasjonale tiltak for regional utvikling Nordreisa NORDREISA NÆRINGSFORENING Bedriftsutviklingstilskudd Ibestad LEIF DAVID OLDERVIK Fylkesvise BU-midler Nordreisa AVFALLSSERVICE AS Nasjonale tiltak for regional utvikling Tromsø TROMSØ KOMMUNE Bedriftsutviklingstilskudd Totalt KJØPTE MER KVOTER: Morten Johansen fikk 10 millioner kroner i lån fra Innovasjon Norge for å sikre «Einarson» mer kvoter. Foto: Frode Adlofsen Morten Johansen i Botnhamn Sjø As fikk låne 10 millioner kroner av Innovasjon Norge for å kjøpe mer sild- og makrellkvoter. Geir Bjørn Nilsen Etter kjøpet har vi tre torskekvoter, tre seinotkvoter, tre makrellkvoter og 1,8 sildkvoter, sier Johansen til Næringsrapport. Dermed begynner «Einarsson» etter hvert å få et nokså godt kvotegrunnlag. I 2012 fisket Botnhamn Sjø for 13 millioner kroner. Rederen sier til Næringsrapport at årets omsetning trolig blir litt mindre. I 2011 og 2012 tjente rederiet en slump penger. Driftsoverskuddet for disse to årene var på 3,8 millioner kroner. En million kroner av dette var «annen driftsinntekt». Før skatt var overskuddet på 1,4 millioner kroner. Morten Johansen satser på silda til tross for at det er en liten nedgangsperiode. Sildekvotene har falt markert de siste årene (se Nrapp 6/20013), men Senja-fiskeren har gjort seg klar til at oppturen skal komme ved å kjøpe mer rettigheter. I denne omgangen kjøpte Johansen en liten makrellkvote i Tromsø og en sildekvote på Myre. «Einarson» er 27,9 meter lang, men nesten ingen av kvotene er tilpasset båtens faktiske lengder. I gamle dager fulgte kvotene lengden på båten, men etter at det ble lov med kvotehandel kan rederne kjøpe kvoter som ikke er tilpasset båtlengden. For eksempel eier Botnhamn Sjø en seinotekvote som er tilpasset en båt på 18 meter og en sildekvote tilpasset en båt på 19 meter. Det er bare torskekvoten som er tilpasset båtlengden, ellers har vi ingen kvoter som egentlig er tilpasset båten, sier Johansen. Han synes kvotehandelen etter hvert begynner å bli dyr. Det koster 40 kroner kiloet å kjøpe en sildekvote. Det er helt vilt. Det er vanskelig å se at man skal tjene penger i et tiårsperspektiv med slike priser, sier Johansen. Likevel er de prisene han har betalt, bare småtterier i forhold til hva andre fiskere må betale for kvoter. De største båtene i kystgruppen som fisker pelagisk fisk (sild, makrell og lodde), båter som omtales som snurpere uten konsesjon (SUK), må ut med over 100 millioner kroner om man ønsker en komplett kvote, sier Johansen til Næringsrapport. Johansen sier til Næringsrapport at han har vært i ferd med å gi opp livet som fisker flere ganger. Han sier at han er veldig fornøyd med at den nye fiskeriministeren fjernet «fjordlinjene», som presset sildefiskerne til havs, men han synes det er altfor mange regler. Fiskeriministeren har bedt om innspill. Fra meg vil hun få høre at hun må gjøre noe med fangstdagboka. Den er blitt så vanskelig at jeg selv ikke klarer å følge med, et av mannskapene må gjøre jobben. Fangstdagboka er håpløs. En gang hadde vi fangst i båten ved Sommarøy. Vi måtte til land for å hente kokken, men kunne ikke gå til kais fordi det må gå tre timer fra vi melder inn fangst til vi kan gå til kai. Vi måtte ligge 100 meter fra kaia i flere timer før vi kunne legge til. Vi må rapportere inn hver kveld klokken 23. Noe som fører til at vi tidvis må sette klokka på vekking for å rekke innmelding. Og det må sendes inn melding hver dag. Man risikerer bot om man ikke sender inn melding selv om båten ikke har fått fisk den dagen. Håpløst, sier Johansen. Han er heller ikke fornøyd reglene omkring kvotehandel. Offisielt er det ikke lov med kvotehandel, man driver med kjøp og salg av båter. Dette fører til at redere må kjøpe gamle vrak til høye priser, føre kvotene over på båten for så å flytte kvotene over på den båten som faktisk skal bruke dem. Deretter må «vraket» hugges for at man skal dokumentere at «kapasiteten er redusert», sier Johansen. Han minner om at en båt uten kvoter faktisk ikke kan brukes til fiske. Han vil ha regler som gjør det mulig å kjøpe kvoter uten å gå omveien via en båt.

46 46 INNOVASJON NORGE POSITIVE VEDTAK - TROMS Med «innsikt» på innsiden av Innovasjon Norge: 1,8 millioner til Vintertroms Morten Torp og Børre Berglund, to kjente fjes fra nordnorsk reiseliv, håper at Vintertroms skal gi nye vinterovernattinger. Geir Bjørn Nilsen Arenaprogrammet Lønnsomme vinteropplevelser, som drives av Vintertroms AS, er en av fire nordnorske Arena-programmer. De øvrige klyngene er innen mineralindustrien, biotek og arktisk maritim klynge. I desember ga Innovasjon Norge 1,8 millioner kroner i bedriftsutviklingstilskudd til Vintertroms. Mål Pengene skal brukes til å nå målene vi har satt oss. Vi har tre mål. For det første ønsker vi å øke med nye vinterturister fra 2011/2012 til 2015/2016. For det andre ønsker vi at hvert turistdøgn skal generere minst kroner i brutto inntekter. For det tredje ønsker vi at utlendinger skal utgjøre 35 prosent av alle vinterovernattinger i satsingsområdet. Det siste er et oppjustert mål. Vi hadde egentlig et mål om 25 prosent med utlendinger, men det er jekket opp med 10 prosentenheter, sier Morten Torp. Han er daglig leder av Vintertroms AS. Torp samarbeider nært med Børre Berglund. Han opplyser til Næringsrapport målet om 1600 kroner per døgn også er jekket opp. Målet er nå kroner per døgn. Han presiserer at målet ikke er å skaffe nye overnattingsdøgn, men nye turister i vintersesongen. Han medgir at dette kan være vanskelig å telle. Vi har oversikt over hvor mange turister som kommer inn fra chartertrafikken. Resten er anslag. Våre anslag, som vi mener er konservative, viser en vekst på nye vinterturister siden oppstart, sier Berglund til Næringsrapport. Han er nøye med å presisere at Vintertroms ikke kan ta all ære. En god del av aktiviteten er skapt av aktørene selv. Hva sier så offisielle tall fra SSB? Næringsrapport har sett på antallet hotellovernattinger i perioden januar-april for perioden I de fire første månedene av 2011 registrerte SSB drøyt overnattingsdøgn i de nordnorske fylkene. I 2013 økte dette tallet til døgn. Det er en vekst på 15 prosent. 42 er med 42 selskap er med i Arenaprogrammet. I 2012 bidro fylkeskommunen og Innovasjon Norge med fem millioner kroner, mens bedriftene la inn 2,59 millioner kroner. I 2013 fikk Vintertroms mer penger, opplyser Børre Berglund. Hovedsatsingsområdet er Lofoten til Alta. Vintertroms AS eies av Nordic-kjeden, Boreal Opplevelser, Polar Zoo, Stiftelsen Polaris, Målselv Fjellandsby og Senja Reiseliv. Mot slutten av 2013 og i begynnelsen av dette året har det vært veldig mange medieoppslag om hvor stor nordlysturismen er i ferd med å bli. Det satses særlig på charterturisme. Tromsøregionen får 32 charteranløp i 2014 med vinterturister som vil oppleve det spesielle lyset som er i nord om vinteren, og særlig se nordlyset. Evenes får 6-7 anløp fra Storbritannia via sortlandsselskapet Discovery Arctic (har meldt seg ut). I tillegg kommer det sju charterfly fra Nederland og fire fra Japan i vinter. Bardufoss har ikke planlagt noen anløp i vinter. Konkursen i fjellandsbyen har bidratt til dette. Morten Torp er for øvrig en kjent skikkelse fra nordnorsk reiseliv. Han var sentral omkring satsingen på Målselv Fjellandsby, som endte i konkurs. Det er tre år siden jeg var knyttet til Målselv Fjellandsby, sier Torp til Næringsrapport. Kjente fjes Også Børre Berglund er et kjent fjes fra reiselivsnæringen. Morten Torp startet sin reiselivskarriere i hotellkjeden Radisson (SAS) på 1980-tallet før han gikk til reisebyråkjeden Berg-Hansen. Han hoppet tilbake til SAS og derfra til Hurtigruten. Han fortsatte med båter i DFDS,(Danskebåten, Oslo-København) men i 2006 ble han sjef for Reitan-familiens reiselivssatsing gjennom selskapet Go Now, hvor SAS var en annen tung aktør. Go Now hadde i 2007 et underskudd før skatt på nær 60 millioner kroner. I årsmeldingen for 2007 ble det varslet at SAS kom til å overta alle forpliktelsene til Go Now uten at tredjepart kom til å lide tap. SAS sendte ut en pressemelding sommeren 2008 der de uttalte at Go Nows aktiviteter kom til å bli innarbeidet i SAS. Forretningsideen til Go var å sette sammen flyreiser, hotell og opplevelser etter egne ønsker og preferanser. Hvor store tap SAS/Reitan hadde på satsingen er ikke 100 prosent kjent, men regnskapene indikerer tap i størrelsesorden millioner kroner. Etter at Torp forlot Go Now i 2008, begynte han som salgsdirektør i Målselv Fjellandsby. Næringsrapports lesere kjenner selvsagt til at dette heller ikke har vært noen stor suksess. Selskapet gikk konkurs og er nå overtatt av lokale krefter. Børre Berglund arbeidet sammen med Torp i Go Now, men forlot selskapet i 2007, mens Torp forlot i Børre Berglund har bakgrunn fra Top of Europe, Norges Turistråd og Innovasjon Norge. På hjemmesiden sin skriver Berglund at han arbeidet aktivt med etableringen av Innovasjon Norge og at han «har god innsikt i bruk av ulike statlige virkemidler». Han driver rådgivningsselskapet BBR. SATSER I VINTERTROMS: Børre Berglund, til venstre og Morten Torp til høyre jobber med Vintertroms, et Arena-program. På bildet fra tiden med Go Now AS, ett prosjekt som gikk med 60 millioner kroner i underskudd. Foto: gonow.no KOSTBARE VINTEROPPLEVELSR? Nettside fra VinterTroms AS med tiltaksplan for ARENA Lønnsomme Vinteropplevelser

47 INNOVASJON NORGE POSITIVE VEDTAK - TROMS 20 millioner til fiskeriprosjekter 1,8 millioner til Bjørn Inge Mo 47 RAVRA FRA KÅFJORD: Bjørn Inge Mo satser på osteproduksjon under merkenavnet Ravra. Foto: Bent Sønvisen LÅN TIL TORSKEN: Torsken Havprodukter omstrukturerer lånene sine og får hjelp av Innovasjon Norge. Foto: Vidar Bjørkli Innovasjon Norge i Troms ga i desember tilsagn om lån og støtte på til sammen 20 millioner kroner til fiskeri- og fiskeindustribedrifter. Ett av selskapene som fikk tilsagn om penger, var Torsken Havprodukter. Selskapet fikk fem millioner kroner i lån. Dette gjelder omstrukturering av et lån, opplyser Odd Arild Sperre, styreleder i Torsken Havprodukter. Torsken-selskapet er eid av Nils Sperre Eiendom på Ellingsøy ved Ålesund. Faktisk har Ålesundbedriften kontrollert Torsken Havprodukter siden I likhet med en rekke andre fiskeindustribedrifter, har Torsken Havprodukter problemer med lønnsomheten. I perioden omsatte bedriften for 716 millioner kroner og hadde et akkumulert underskudd før skatt på 38,2 millioner kroner. Men i motsetning til mange andre nordnorske fiskeindustribedrifter, har Torsken Havprodukter en eier som tjener noe penger. Nils Sperre Eiendom rapporterte i perioden et samlet driftsoverskudd på 154 millioner kroner og et samlet resultat før skatt på drøyt 39 millioner kroner. Tallene er trolig godt representative for tilstanden i norsk fiskeindustri, som preges av dårlig lønnsomhet. Nils Sperre Eiendom har en driftsmargin i perioden på bare rundt to prosent. Styreleder Odd Arild Sperre sier til Næringsrapport at Torsken Havprodukter arbeider med å bli mer fleksibel. Tradisjonelt har bedriften produsert saltfisk til konsernets klippfisktørkeri i Ålesund, men nå eksporteres en del av fisken fersk. Vi vil forsøke å utnytte de nisjene som finnes i markedet for å få bedre lønnsomheten, sier Sperre. I hovedsesongen er det 40 ansatte på bedriften i Torsken. Mange er fra Litauen. Det er helårsarbeidsplasser, men i perioder er det permitteringer. Torskenbedriften tar også i mot sild. Denne rundfryses. I desember fikk Årvikbruket på Skjervøy tilsagn om fem millioner kroner i lån, rederiet Skagøysund fra Sommarøy fikk tilsagn om lån på seks millioner kroner, Arktisk Fisk og Skalldyr fikk tilsagn om lån på 2,35 millioner kroner og Brødrene Karlsen på Husøy fikk tilsagn om 1,7 millioner kroner i tilskudd til marint innovasjonsprogram. Kåfjord-bonden Bjørn Inge Mo, kanskje mest kjent som leder av Troms Ap, fikk 1,8 millioner kroner i lån og tilskudd fra Innovasjon Norge i november. Geir Bjørn Nilsen Pengene skal brukes til å gå over til løsdrift og melkerobot, sier Mo til Næringsrapport. Mo har fått et lån på 1,46 millioner kroner og et tilskudd på kroner. Innovasjon Norge støttet Mos gårdsbruk også i mars 2013 og i Til sammen har gårdsbruket fått over seks millioner kroner i lån og tilskudd de to siste årene. I dag har jeg en melkekvote på 250 tonn. Etter planen skal vi øke til 350 tonn, sier Mo. Han opplyser at han til sammen skal investere ni millioner kroner i gårdsbruket. Han har allerede gjort investeringer i et ysteri. Dette er laget slik at jeg kan drive på med hva som helst, fisk og kjøtt inkludert. Vi satser likevel på ost under merkenavnet Ravra. Vi lager harde tradisjonsoster, en kaffeost inkludert, sier Mo. Han satser hardt på gårdsbruket sitt og er ikke betenkt over å investere så tungt i en bransje som den nye regjeringen har satt seg som mål å reformere. Mange frykter kutt. Folk må ha mat, men vi driver under spesielle forhold her nord med kort vekst- og beitesesong. Men jeg tror at dersom man driver med nisjeproduksjon er det mulig å øke inntektene til gården, sier Mo. Han sier at osteproduksjonen er veldig lønnsom. Han og kona er stort sett ferdig med produktutviklingen. Det arbeides nå med emballasje og markedet. Han ønsker ikke at osteproduksjonen skal bli for stor, men ser seg om etter distributører. Han er i dialog med Coop og går alt etter planen, kan Ravra-osten komme i butikkhyllene neste år. Vi kan produsere fire tonn ost på årsbasis, opplyser Mo. FJELLSIKRINGSUTSTYR Vi er produsent og leverandør av fjellsikringsutstyr. I tillegg utfører vi varmforsinking og pulverlakkering. OVERFLATEBEHANDLING Systembygger av aluminiumsprofiler Dører, vinduer, fasader, tak i aluminium og glass Kirkeveien 17, Postboks 143, 8201 Fauske Tlf Fax post@galvanotia.no VARMFORSINKING PULVERLAKKERING GLASSMESTER BLIKKENSLAGER - SOLSKJERMING Beisfjordvn Narvik M. Jørgensensvei Harstad Tlf.: Mob.: Mob.: post@glassinor.no

48 48 INNOVASJON NORGE POSITIVE VEDTAK - FINNMARK prosent vekst på 10 år: Fisketuristboom i Hasvik KAIER OG ANLEGG: Jacobsen Saab Eiendom har overtatt dette anlegget. Foto: Privat Fra 2003 til 2013 økte fisketurismen i Hasvik med prosent. En aktør satser 10 millioner kroner og har fått napp hos Innovasjon Norge. Geir Bjørn Nilsen Positive vedtak Finnmark Mona Jacobsen Saab er andre generasjons drivere av Hasvik Hotell, som ble byget opp av hennes foreldre på 1970-tallet. Sterk tro på at fisketurisme skal gi bygda ny vekst, har fått Jacobsen Saab til å satse tungt på fisketurisme. Vi har overtatt en kai, en flytebrygge, et servicebygg og et rorbuanlegg. Når alt er klargjort 1. mai 2015, har vi 150 sengeplasser å tilby, sier Jacobsen Saab til Næringsrapport. Kommune Mottaker Art Beløp November 2013 Sør-Varanger BAREL AS Bedriftsutviklingstilskudd Måsøy TOBØ FISK AS Bedriftsutviklingstilskudd Karasjok AMUND LARSEN ANTI Verdiskapingsprogram reindrift Alta Thore Jansen Landbrukslån Finnmark FYLKESMANNEN I FINNMARK Utvikl.prog. for lokalmat og grønt reiseliv Alta Route 71 North J. Annfinsen Investeringstilskudd Alta Route 71 North J. Annfinsen Etablerertilskudd Lebesby LISE KALDAHL SKREDDERNES Landbrukslån Alta SUOLOVUOPMI FJELLSTUE AS Nasjonale tiltak for regional utvikling Sør-Varanger RIBAGO AS Bedriftsutviklingstilskudd Hasvik SØRØY HAVFISKEKLUBB Bedriftsutviklingstilskudd Nordkapp NORDKAPP NÆRINGSHAGE AS Bedriftsutviklingstilskudd Finnmark IN Finnmark Nasjonale tiltak for regional utvikling Alta ALTA SKIFERBRUDD SA Bedriftsutviklingstilskudd Hammerfest PRO BARENTS AS Bedriftsutviklingstilskudd Kvalsund KVALSUND KOMMUNE Nasjonale tiltak for regional utvikling Nesseby VARANGER REIN AS Verdiskapingsprogram reindrift Vardø NYE VARDØ NÆRINGSFORENING Bedriftsutviklingstilskudd Hammerfest STIFT. BARENTSHAVKONFERANSER Bedriftsutviklingstilskudd Sør-Varanger SAMOVARTEATERET AS Bedriftsutviklingstilskudd Sør-Varanger RADIUS KIRKENES AS Nasjonale tiltak for regional utvikling Kautokeino ELLE SOFE AS Nasjonale tiltak for regional utvikling Berlevåg KONGSFJORD GJESTEHUS AS Nasjonale tiltak for regional utvikling Porsanger ALMAR KRISTIANSEN Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Totalt Desember 2013 Hammerfest MORTEN INGEBRIGTSEN Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Hasvik JACOBSEN SAAB EIENDOM AS Investeringstilskudd Hasvik JACOBSEN SAAB EIENDOM AS Distriktsrettede risikolån Nordkapp NORTH EXPORT AS Bedriftsutviklingstilskudd Nesseby NESSEBY KOMMUNE Bedriftsutviklingstilskudd Vadsø JØRGEN MOE Landbrukslån Hasvik KVITHOLMEN FISKE AS Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Vadsø FINNMARK INDREMISJON Investeringstilskudd Hasvik KRANE BRYGGE AS Distriktsrettede risikolån Hasvik KRANE BRYGGE AS Investeringstilskudd Hasvik KRANES KJØKKEN AS Distriktsrettede risikolån Hasvik KRANES KJØKKEN AS Investeringstilskudd Kautokeino KA BONGO Investeringstilskudd Alta NORTH ADVENTURE AS Bedriftsutviklingstilskudd Alta KREMPIG LARS H NATURFOTO Bedriftsutviklingstilskudd Hasvik NESSET KYSTFISKE AS Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten Tana Markus Heiberg Landbrukslån Alta ORIGO NORD AS Nasjonale tiltak for regional utvikling Hammerfest PRO BARENTS AS Nasjonale tiltak for regional utvikling Alta ALTA NÆRINGSFORENING Bedriftsutviklingstilskudd Finnmark DIGT OG FORBANNET LØGN AS Nasjonale tiltak for regional utvikling Vadsø HORISONT VARANGER AS Nasjonale tiltak for regional utvikling Kautokeino HÆTTA ISAK ANDERS K Fylkesvise BU-midler Totalt SERVICEBYGG: Kvitbrygga skal pusses opp og stå klar for turistene 1. mai neste år. Foto: Privat Til sammen investerer hun 10 millioner kroner i prosjektet. Innovasjon Norge går inn med 4,5 millioner kroner i form av et tilskudd på 2,7 millioner kroner og et lån på 1,8 millioner kroner. Det er utrolig artig at Innovasjon Norge hev seg med på dette, sier Jacobsen Saab. Satsingen skjer via Jacobsen Saab Eiendom, som eies av Mona Jacobsen Saab og Ahmad Saab. Hasvik kommune er i ferd med å bygge seg opp med en markant stemme: «Sørøya - Storfiskens rike». I 2008 ble Destinasjonen med samme navn kåret til årets reiselivsbedrift i Finnmark. Veksten har vært enorm. I 2002 hadde vi overnattingsdøgn knyttet til fisketurisme. I fjor hadde vi døgn. 18 bedrifter i Hasvik driver med en eller annen form for reiselivssatsing. Vi er den største aktøren, sier Mona Jacobsen Saab. Hun kom tilbake til Hasvik i 1995 og har overtatt familiebedriften. Satsingen på fisketurisme var nødvendig etter at de lokale hjørnesteinsbedriftene innen fiskerinæringen fikk økonomiske problemer i For dem som husker tilbake, var kronen rekordsterk i Det kostet bare 7,2 kroner å kjøpe en euro da. Konsekvensene for fiskeindustrien var ødeleggende og mange bedrifter fikk problemer. Det gjorde at hotellet i Hasvik måtte se seg om etter nye muligheter. Vi levde av forretningsreisende. Når fiskeindustrien lokalt fikk problemer, mistet vi våre gjester og vi måtte se oss om etter nye, beretter Jacobsen Saab. De valgte fisketurisme. De siste 10 årene har familiebedriften kjøpt opp en rekke hus på Hasvik. I tillegg til hotell, og nå rorbuanlegg, rår Jacobsen Saab over 12 andre boenheter, blant annet en firemannsbolig, to tomannsboliger, eneboliger og leiligheter. Også deler av hotellet er gjort om til leiligheter. Investeringene i hus og leiligheter er tatt over driften og arbeidet med å pusse dem opp er delvis gjort på dugnad, sier Jacobsen Saab. Hun beretter at selskapet har vært forsiktige med å ta opp lån. I 2012-regnskapet hadde Jacobsen Saab Eiendom en langsiktig gjeld på tett under kroner, mens Hasvik Hotell AS hadde en langsiktig gjeld på 3,4 millioner kroner. Hotellselskapet omsatte for 5,4 millioner kroner og hadde et negativt resultat før skatt på kroner. I STORFISKENS RIKE: Slik markedsføres turistfisket på Sørøya. Faksimile fra bigfishadventure.no Postboks Hammerfest Tlf.: Fax: ajas@fikas.no Kontormøbler

49 Barel satser på LED: INNOVASJON NORGE POSITIVE VEDTAK - FINNMARK Satser på en lysere fremtid 49 Barel i Kirkenes skal investere millioner kroner i LED-teknologi de neste totre årene. Geir Bjørn Nilsen I november fikk bedriften et bedriftsutviklingstilskudd på 1,8 millioner kroner fra Innovasjon Norge. Pengene skal brukes til produktutviklingen innen eksplosjonssikker LED-teknologi, sier administrerende direktør Trine Gustavsen i Barel AS. LED er en type lysteknologi som er veldig forskjellig fra den tradisjonelle glødelampen som Edison oppfant i LED står for Light- Emitting Diode (lysemitterende diode). Denne lysteknologien har mye lengre levetid enn annen lysteknologi. GÅR FOR LED: Trine Gustavsen og Barel satser tungt på LED-teknologi. Vekst Barel produserer allerede LEDprodukter til flyindustrien, men satser på at LED vil være bransjestandarden for all lysteknologi om noen år. Derfor vil bedriften utvikle nye produkter. Barel har hatt en eksplosiv vekst de siste årene. Fra 2011 til 2012 vokste omsetningen med nær 30 prosent til 51,7 millioner kroner. I år blir veksten mer enn halvert, men er likevel på imponerende 14 prosent. Det betyr at Kirkenes-bedriften i år vil omsette for cirka 58 millioner kroner. Vi øker på alle forretningsområder, sier Gustavsen. Hun beretter at 2013 blir et veldig godt år for selskapet. Marginene er nemlig bedre i år enn tidligere år. I 2011 og 2012 hadde selskapet et samlet driftsresultat på 6,7 millioner kroner og et samlet resultat før skatt på 3,4 millioner kroner. Selskapet bygger for tiden et nytt produksjonsbygg i Kirkenes på kvadratmeter. Det er en investering på 30 millioner kroner. Bygget skal etter planen tas i bruk i juli i år (2014). Lys Barel produserer og leverer EXdrivere (eksplosjonssikre) og tilbehør til lysarmaturer, nødlys, interiørlys til fly, lyslister til skip og varmeprodukter. Selskapet har skaffet seg flere prestisjekontrakter. Blant annet leverer selskapet LED-lys til Airbus og deriblant til verdens største passasjerfly, Airbus A380. Både Airbus og Barel håper at ett av produktene aldri trenger å lyse. Barel leverer nemlig lysene til «Exit»-skiltene til Airbus. 21 jobber i Kirkenes, jobber i Murmansk og selskapet har også etablert kontor i Brasil. Trine Gustavsen sier til Næringsrapport at hun tror veksten vil fortsette. En forutsetning for å få dette til, er at selskapet klarer å rekruttere flere til test- og utviklingsavdelingen, spesielt skulle vi hatt noen elektroingeniører som vil jobbe i Kirkenes. Selskapet skal også utvikle LEDlys til gruveindustrien. Dette er en bransje som har ekstremt høge EXkrav ettersom det tidvis kan være gass i gruvesjakter og tunneler. Gruveindustrien stiller krav om at lys på være godkjent for «Sone 0». Det vil si at lysene skal være i et miljø der det kan være gass kontinuerlig til stede, eller til stede i lange perioder. Derfor er kravene til slik belysning veldig høge, ser Gustavsen. For øvrig produserer selskapet også LLL-belysning Low Location Light. Typiske LLL-produkter er lys som viser rømningsveier i båter, fly og bygninger. Indremisjonen fikk kroner Digt og forbannet løgn! Skuespiller Frank Jørstad eier selskapet Digt og forbannet løgn AS. Han skal lære folk å bli bedre retorikere. I desember fikk Digt og forbannet løgn AS et tilskudd på kroner fra Innovasjon Norge i Finnmark. Jørstad bor i Oslo, men kommer fra Alta. Pengene skal brukes til å betale en mentor (Dag Normann). Jeg har fått plass på mentorprogrammet til Innovasjon Norge, sier skuespilleren til Næringsrapport. INDREMISJONEN SATSER: Ungdomssenteret Vestre Jakobselv, som er eid av Finnmark Indremisjon, har fått penger fra Innovasjon Norge. Foto: Privat Finnmark Indremisjon fikk kroner i investeringstilskudd fra Innovasjon Norge i desember. Vi driver to ungdomssenter, et i Vestre Jakobselv og ett i Repparfjord, sier daglig leder i Finnmark Indremisjon, Øyvind Mikael Kjelling til Næringsrapport. Han opplyser at organisasjonen har fått penger fordi det er investert i to nye hytter i Vestre Jakobselv. Tilskuddet utgjør 25 prosent av totalinvesteringen. De to ungdomssentrene har til sammen sengeplasser. I Repparfjord har vi et internat med enkel standard, toalett og dusj på gangen samt 10 utleiehytter. Flere av disse har fått vann, dusj og toalett. I Vestre Jakobselv har vi et leirsted med internat. Også dette har plass til 40. Standarden er noe bedre enn i Repparfjord, men det er ikke dusj og toalett på rommene. I tillegg har vi 13 utleiehytter av varierende standard. Fire av hyttene har helårskapasitet med vann, dusj og toalett, sier Øyvind Mikael Kjelling til Næringsrapport. Han opplyser at Finnmark Indremisjon driver disse to anleggene kommersielt. I 2012 omsatte vi for 1,6 millioner kroner og hadde et overskudd på drøyt kroner. I årene forut hadde vi underskudd, sier Kjelling. Han sier at underskuddene er knyttet til driften i Vestre Jakobselv. Hvem er så kundene til Finnmark NYE HYTTER: Slik ser de nye hyttene ut, de kostet drøyt 1,6 millioner kroner. Foto: Privat Indremisjon? Laksefiskere er våre viktigste kunder. Vestre Jakobselv og Repparfjordelva er gode lakseelver. I det siste har det vært økende interesse hos fugletittere. Varanger er et eldorado for fugletittere. Vi har dessuten også noe belegg fra ordinære hotellgjester, når hotellene i Vadsø er fulle, og fra veifarende, sier Kjelling. Finnmark Indremisjon er tilknyttet Indremisjonsforbundet, som er et forbund av 11 kretser. Det er en kristen organisasjon som ønsker å nå Norge med evangeliet om Jesus. Vi er i familie med den Norske Kirke, men ikke bundet av den, forklarer Kjelling. Digt og forbannet løgn som for øvrig er et sitat hentet fra Henrik Ibsens Peer Gynt, omsatte i 2012 for kroner og hadde et overskudd før skatt på kroner. Jørstad eier 65 prosent av selskapet. Beowulf & Earendel Holding eier 35 prosent. Frank Jørstad er som skuespiller kanskje mest kjent for sin rolle i filmen «Svidd neger», hvor han spiller samen Normann Hætta Bongo Utsi Saus, men har også hatt roller i Jul på månetoppen (2002), Credo (2006) og Brødrene Dahl og mysteriet med Karl XIIs gamasjer (2005). Han satser nå på å gjøre litt karriere også utenom filmlerretet og teateret. SATSER PÅ RETORIKK: Skuespiller Frank Jørstad er med i mentorprogrammet til Innovasjon Norge. Foto: Privat Han vil trene næringslivet og andre til å bli bedre retorikere. Jeg jobber med praktisk retorikk, formidling og kommunikasjon. Jeg vil gi næringslivet kunnskap i retorikk og gi dem praktisk ferdighetstrening, sier Jørstad til Næringsrapport. Han sier det siste er viktig. Han jobber med en praktisk tilnærming etter prinsippet: «Man kan ikke ta brevkurs i dansing». De som deltar på kurs hos Jørstad, må opp på scenen og prestere, sier skuespilleren. Han har som mål gjøre næringslivsledere flinkere til å presentere sine budskap ved å bruke de samme teknikkene som skuespillerne bruker.

50 INNOVASJON NORGE POSITIVE VEDTAK - FINNMARK 50 «Biker-Jens» kopierer USA: Får støtte til «Route 71» Geir Bjørn Nilsen Tanken er å leie ut motorsykler og å drive med guidede turer på motorsykkel i Finnmark, sier Annfinsen til Næringsrapport. Han er også medeier i Europeean Touring Route AS, som satser på en motorsykkelrute fra Spania til Alta. Min interesse for motorsykler ble tent da jeg reiste til sjøs på 1970-tallet til Asia og Amerika. I 1972 så jeg min første Harley Davidson motorsykkel i San Fransisco. Jeg sa til meg selv: En sånn, Jens, skal du kjøpe. Det gjorde jeg i 1976 etter å ha eid en Triumph motorsykkel i ett år, sier Annfinsen (60). Han har kjørt motorsykler i Thailand og USA og sier at de fineste minnene har han fra USA, fra Route 66, fra Yellowstone (nasjonalpark) og fra Rocky Mountains. Mange nordmenn har kjørt Route 66 på leid motorsykkel. Jens Annfinsen håper at Finnmark skal bli det nye «hotte» motorsykkelmålet og at «Route 71» skal bli et kjent mål for verdens «bikere». Annfinsen lever og ånder for Harley Davidson motorsykler og eier ikke mindre enn fem selv. En av dem er en veteransykkel fra Han skrur, bygger opp og vedlikeholder sykler for seg selv og andre og har nettsiden bikerjens.no. Annfinsen må ikke forveksles med den ekte Biker-Jens, en dansk programskaper (43) som lager fjernsynsprogrammer fra motorsykkelsetet sitt. Hvis alt går som planlagt, vil Annfinnsen kjøpe inn 5-10 motorsykler til sommeren. Noen Harley Davidson og noen BMW-er. Tyske entusiaster vil helst kjøre BMW, forklarer han. Vi vil henvende oss til norske motorsykkelinteresserte og til utlendinger. Ideen til dette fikk jeg da jeg var i USA og kjørte. Amerikanerne spurte om det ikke var mulig å leie sykkel i Finnmark og kjøre i lyset døgnet rundt, beretter Annfinsen. Han mener det er et marked for motorsykkelutleie, også i Finnmark. Mange vet ikke hvordan de skal få plass til motorsykkel i tillegg til de fem snøscooterne de har, sier han lakonisk. ENTUSIAST: Jens Annfinsen er en skikkelig motorsykkelentusiast. Foto: Vidar Kristensen Det er dyrt å kjøpe motorsykkel. En ny Harley Davidson kan koste kroner. Også det taler for at det kan være et marked i utleie, mener han. Det vil koste cirka kroner (1500 kroner per dag) per uke å leie en motorsykkel, sier «BikerJens» i Alta. Han håper at alt faller på plass før årets sesong starter. Jeg har arbeidet med dette prosjektet i 4 år. Men hvorvidt jeg kan få benyttet meg av Innovasjon Norges positive vedtak er usikkert. Vedtaket forutsetter en million kroner i egenkapital. Jeg har sykler for mer enn dette beløpet som kan inngå i finansieringsarbeidet. Men om jeg blir nødt til å låne en million kroner i banken, det må jeg ha tenkepause på, vi får se hvordan det går etter hvert, sier Annfinsen. PETROLEUM handler om arbeid, velferd, miljø og sikkerhet Norsk olje- og gassvirksomhet har i 40 år handlet om kompetanse, arbeidsplasser, verdiskaping, ringvirkninger og velferd. Ikke minst handler det om milliarder i inntekter til fellesskapet og pensjonsfondet. Og det handler om fiskeri, turisme og miljø. oljeutvinning skal foregå på en forsvarlig måte. forsvarlig aktivitet vil gi viktige kompetansearbeidsplasser, et bredere næringsgrunnlag og flere bein å stå på for kommende generasjoner og for enda flere lokalsamfunn langs kysten vår. Det handler om arbeid og velferd industri energi vil presse på for verdens strengeste krav til oljeutvinningen. Uansett hvor. det handler om sikkerhet for de ansatte og trygghet for miljø, fiskeri og livet i havet. Og det handler om miljø og sikkerhet vi må ta vare på de ansattes sikkerhet og arbeidsforhold Vi må stille verdens strengeste miljøkrav Vi må satse enda mer på petroleumsforskning Vi må utvikle morgendagens undervannsteknologi Vi må respektere lokalbefolkningens synspunkter INDUSTRI ENERGI Foto: Statoil Design: jean jahren Jens Annfinsen i Alta har fått kroner i tilskudd fra Innovasjon Norge for å etablere Route 71. Illustrasjon: refuse.no

51 UTGAVENS PROSJEKT: SVOLVÆR POLITISTASJON 51 Stor opprustning for politiet I mars kunne endelig politiet i Svolvær flytte inn i byens nye politistasjon. Særlig er den nye krimtekniske avdelingen en betydelig opprustning for å møte dagens krav. Eivind Biering-Strand Etter halvannet års byggeperiode og enda lengre planlegging, er endelig det nye politihuset i Svolvær klart for innflytting. Politistasjonen er bygd på Vorsetøya i sentrum av Svolvær og ble formelt overtatt av Midre Hålogaland Politidistrikt primo mars. Nybygget er ca 2400 kvadratmeter og skal i tillegg til politistasjonen huse kontorer for Statens vegvesen. Stor forbedring Dagens politihus skriver seg fra 1958 og er dårlig egnet for politiets nye oppgaver. Prosjektleder for byggeprosjektet ved Svolvær Politistasjon, Espen Svartsund, ser derfor fram å til å flytte inn i nye lokaler. For oss medfører dette forbedringer på alle områder og en betydelig lettelse av arbeidshverdagen, sier han. Byggeprosjektet gjennomføres som en totalentreprise med Lofoten Entreprenør AS som totalentreprenør i samarbeid med Stein Hamre arkitektkontor, Asplan Viak AS, Hovdan AS og Norconsult AS. Kostnadsrammen er i overkant av 87 millioner kroner. 9. april i fjor la daværende justis- og beredskapsminister Grete Farmo ned grunnsteinen til bygget. Hun UTENFOR NY POLITISTASJON: Vi ser fra venstre på bildet arkitekt Halvard Liasjø, Stein Hamre Arkitektkontor AS, formann Halvdan Nilsen, Lofot Entreprenør AS, prosjektleder Monica Lorentzen, Lofot Entreprenør AS, og prosjektleder på vegne av Politiet i Svolvær, Espen Svartsund. registrerte blant annet at bygget ville få unik utsikt mot havneutløpet og Vestfjorden. På framsiden blir publikum møtt en av en storslått fasade av glass, som rommer foajeen med to servicetorg, henholdsvis for politiet og vegvesenet. Hele bygget er oppført etter krav til universell utforming. Det betyr at all atkomst og ferdsel i bygget er tilrettelagt for rullestolbrukere, sier Svartsund. Bedre rustet Hvordan vil det nye bygget endre deres hverdag? Blant annet får vi ei krimteknisk avdeling i tråd med dagens krav. Når vi skal sikre gjenstander, bevis og fingeravtrykk, har vi ikke hatt egnede hjelpemidler tidligere. Nå har vi en fingeravtrykksbenk med spesialglasur på som gjør at vi ikke utsettes for helserisiko. Det er mange HMS- ting som nå bedres betraktelig, og vi får endelig en løsning med egne spesialskap i forbindelse med ulike beslag. Det gamle bygget var ikke tilrettelagt for slike funksjoner, sier han. Bygget har eget mottak for å ta i mot arrestanter, med fire fangeceller og ei luftescelle. Håndteringen skal være strømlinjeformet, samtidig som det letter Vi har hatt totalentreprisen på Svolvær Politistasjon. Vi takker Statsbygg for oppdraget og gratulerer med nybygget! Lofot Entreprenør AS I 8370 Leknes I Tlf.: I I post@lofotentreprenor.no Vi har utført grunnarbeider i forbindelse med ferdigstillingen av Svolvær Politistasjon. Rådgivende ingeniører byggeteknikk Telefon: Skifjordveien Stamsund Telefon:

52 52 UTGAVENS PROSJEKT: SVOLVÆR POLITISTASJON Vi er totalleverandør av alle elektroinstallasjoner i bygget. Vi og våre samarbeidspartnere har prosjektert og levert alle systemer, som: Lys og varme Brannvarsling og slukkeanlegg Adgangskontroll Innbruddsalarm Overvåkningskamera Samtaleanlegg HER STYRES OPERASJONENE: Fra vaktrommet i Svolvær Politistasjon SD-automatikk for: lys varme/kjøling solavskjerming snøsmelting Dieselaggregat 250kva UPS 40 kva Datanettverk Trådløst nettverk Mast for radiosamband Vi er stolte av å være en av leverandørene til Svolvær Politistasjon. Vi har i samarbeid med Fr.Wangsvik a.s. levert løsninger for automatisering, sikkerhet, brannvarsling og overvåking. VARME & BAD Nobel Rør Installasjon AS Vi har varme, sanitær- og sprinkleranlegg på Svolvær Politistasjon Vorsetøyveien 20C 8300 Svolvær Tlf.: Mob: STADIUM SNART FERDIG: Fasaden på Svolvær Politistasjon På Svolvær Politistasjon har vi vært rådgivende ingeniører VVS: Varme og sanitæranlegg Sprinkleranlegg Luftbehandlingsanlegg Rubik s Cube used by permission of Seven Towns Ltd. Vi gratulerer Statsbygg og Midtre-Hålogaland Politidistrikt med nye Svolvær Politistasjon! Vi har levert luftbehandlingsanleggene. Telefon: stein hamre arkitektkontor AS Vi har u ørt isolering og tekking av tak. Vi takker Lofot Entreprenør for oppdraget og gratulerer poli et i Svolvær med ny bygg! Vi har forestått alt av montasje i forbindelse med ventilasjonanlegg og teknisk rom Tlf.: Mobil: postmaster@atlanter.no Telefon:

53 UTGAVENS PROSJEKT: SVOLVÆR POLITISTASJON 53 MER ENN 6000 TIMERS JOBB: For rørleggerselskapet Nobel Rør AS var engasjementet på politihuset et kjempeløft. På bildet ser vi daglig leder Stein Tore Henriksen i selskapet. STIMULANS FOR LOKALBEDRIFTENE: Avanserte arbeidsoppgaver og det største prosjektet vi har deltatt i som eneste aktør, med hensyn til elektrotekniske installasjoner. Lofot Entreprenør er flink på å tilknytte seg lokale underleverandører, sier Arvid Strand hos Wangsvik AS. Personen foran heter Thomas Martin Hansen. desinfisering og renhold. Bygget huser også to hundestaller, hvor blant annet den nylig godkjente narkotikahunden i Svolvær skal ha tilhold. Svartsund framhever også at de fire nye avhørsrommene blir en stor forbedring. Her er det blant annet tilrettelagt for videoavhør. Tidligere har vi foretatt avhør på vanlige kontor. Det har ikke vært optimalt. Nå blir folk tatt ned til egnede rom som er strippet for alt annet, sier han. Bygget får et helt annet sikringsnivå og tilfredsstiller dagens krav politiet stiller til dagens bygg i forhold til alarm og adgangskontroll. Det har sammenheng med alt det sensitive materialet som håndteres, sier han. Godt samarbeid Totalt skal 36 politiansatte inn i bygget, inkludert politiadvokater og administrative stillinger fra politidistriktet som er lokalisert til Svolvær. I tillegg kommer en mindre gruppe ansatte fra Statens vegvesen. Vi har fått et skreddersydd bygg som forenkler vår arbeidshverdag betraktelig. Alt vårt er på to etasjer og vi får en mer samlet enhet. I tillegg blir det en ny verden i forhold til luftkvalitet, varme og ventilasjon, slår han fast. Politiet roser byggeprosessen og samarbeidet med entreprenøren. Byggeprosessen har gått utrolig bra, vi har hatt en god dialog med Svolvær Politistasjon både Statsbygg og Lofot Entreprenør AS, blant annet gjennom tett dialog og møter hver 14 dag, hvor alle parter har vært tilstede, sier Svartsund. Gullgruve for lokale firma En svært snøfattig vinter har bidratt til å effektivisere siste del av byggeperioden. Om lag 50 mann har jobbet på bygget i sluttfasen, og Lofot Entreprenør AS er opptatt av å bruke lokale leverandører. Vi har alltid brukt lokale leverandører. Mange av dem har vi et forhold til og det forenkler prosessen. Blant annet har vi brukt Lofoten Industri til flere oppgaver, sier prosjektleder i Lofot Entreprenør, Monica Lorentzen. Wangswik AS er blant underentreprenørene som har vært tyngst involvert. Firmaet har utført alt det elektriske på bygget. Vi har hele tiden engasjert 8-12 mann og har jobbet over timer. Det har vært kjempeinteressant og lærerikt. Det mest avanserte vi har utført og det største prosjektet vi har hatt alene. Et kjempegodt reklameprosjekt for oss videre. Lofot Entreprenør er kjempegode på å knytte til seg lokale underleverandører, skryter Arvid Strand hos Wangsvik AS. Statsbygg har fått i oppdrag fra Midtre Hålogaland politidistrikt å være byggherre i forbindelse med etablering av nye lokaler for Svolvær politistasjon. Lofot Enteprenør AS har totalentreprisen I tillegg til politistasjon vil nybygget huse kontorer for Statens vegvesen. Bygget reises på Vorsetøya i Svolvær sentrum og har et brutto bygningsareal på ca kvm. Kostnadsramme: Ca 87,5 millioner kroner. Overtakelse: 1. Mars For rørleggerfirmaet Nobel Rør AS var engasjementet på politihuset et kjempeløft. Det har vært en spennende prosess og for oss er det en kjempekontrakt. Vi har brukt over timer, og prosjektet utgjør en stor del av omsetningen, både i 2013 og inneværende år, sier daglig leder, Stein Tore Henriksen. For små bedrifter og familieforetak kan kontrakter på prosjekter Polaria, aritekt: JAF Arkitektkontor. Foto: Jiri Havran Kystverket Kabelvåg, arkitekt: Prosjektservice Olav Hansen. Foto: Jaro Hollan. av denne størrelsen være en gullgruve. Det lille firmaet Vågan Blikk fikk oppdraget med å installere ventilasjonsanlegget på politihuset på vegne av GK Rør. Blant annet har de produsert flere av delene selv, spesielt for det nye bygget. Det er en flott jobb som betyr alt for omsetningen. Vanligvis er dette en stille periode for oss blikkenslagere, så det er klart en slik kontrakt er viktig for oss, sier Roar Mørtsell i Vågan Blikk. StatSbygg Speiler SamtidSarkitekturen - Våre oppgaver som byggherre, eiendomsforvalter og stedsutvikler gir oss en unik mulighet til å speile samtidsarkitekturen og historien. Gjennom planmessig utvikling og arkitektur preger vi hverdagen til de fleste nordmenn. Sametinget, arkitekt: Stein Halvorsen. Foto: Jaro Hollan Harald V. Nikolaisen administrerende direktør i Statsbygg Samisk vitenskapssenter, arkitekt: Reiulf Ramstad, Oslo og Kirsti Knudsen, Alta. Foto: Bent Raanes og Sarah Cameron Sørensen. For FR. Wangsvik AS har vi prosjektert Elektriske-, Teletekniske-og Sikkerhetsanlegg på Svolvær Politistasjon.

54 54 urgavens prosjekt: vardø flerbrukshus Fortjent kultur og velferd til Vardøs befolkning Vardøs nye signalbygg er et nøkternt, men multifunksjonelt kulturbygg. Veien har vært lang, men i mai 2014 åpnes endelig flerbrukshuset som mange har ve ntet på. Av Dan Tore Jørgensen Helt siden 90-tallet har Vardø hatt et bassengproblem. Det gamle velferdshuset var gammelt og slitt, og kontinuerlige utbedringer var til enhver tid midlertidige og kostbare. I 2004 begynte man å se på mulighetene for å bygge ut og renovere det gamle bygget, men kostnadene viste seg å ville bli for store i forhold til gevinsten. Derfor valgte man å prosjektere et nybygg. Det var stor politisk enighet om behovet for basseng og kultursal generelt, men plassering og utforming tok noe lengre tid å få på plass. Det ble diskutert å plassere ulike deler på forskjellige steder i byen. Enkelte krefter ønsket heller ikke at man skulle bruke penger på et signalbygg, men etter hvert ble det enighet og man begynte å søke etter entreprenører ut fra de behovene man hadde kartlagt. FOLKETS HUS: Gjennom flerbrukshusets åpne arealer og bruk av store glassflater vil det fremstå som et folkets hus og gjøre tilgjengeligheten til rådhuset mer innbydende. Glassbygget mellom det nye hovedbygget og det gamle rådhuset skal fungere som et klimatisert byrom og som en del av rådhusplassen og byen. Bygging på fredet område Det gamle velferdshuset ble revet i 2011, men ettersom man skulle bygge i et fredet område måtte man først gå i gang med arkeologiske utgravinger. Dette ga en forsinkelse på ca to måneder, og sammen med prisstigning på blant annet varer, utgjorde forsinkelsen en ekstraut- MULIGGJØRING Vardø Flerbrukshus Multiconsult har vært rådgivende ingeniører innen byggeteknikk og elektroteknikk. I Multiconsult har vi i over 100 år vært opptatt av muliggjøring. Det handler om å se muligheter der andre ser hindre. Det handler om å sprenge grenser fremfor å gå rundt dem. multiconsult.no Vi har levert luftbehandlingsanlegget og sentral driftskontrollanlegg Nord-Klima a.s. Evjenveien 144, 9024 Tomasjord, Postboks 5305, 9286 Tromsø Telefon: Telefax: Jaro har levert bæresystem i betongelementer Vi takker Bjørn Bygg AS for oppdraget og et godt samarbeid, og gratulerer Vardø kommune med nytt flott flerbrukshus Vi har utført alt av kjerneboring og betongsaging Telefon: E-post: post@jaro.no Telefon post@daugaard.no

55 urgavens prosjekt: vardø flerbrukshus 55 gift på rundt 2 millioner kroner. Men høsten 2012 kunne man heldigvis gå i gang med byggingen av byens nye storstue. Opprinnelig var det beregnet en byggetid på 15 måneder og til tross for to måneder forsinkelser klarte man å hente inn én av disse månedene. Bygget er oppført i prefabrikkerte løsninger i betong og stål. Rådmann Hans Erik Wilhelmsen i Vardø kommune forteller at man ønsket et åpent, men røft preg, og bygget har således noen overdimensjonerte elementer i konstruksjonen og arkitekturen. Arkitektur og symbolikk Rådhusets form er i utgangspunktet ikke inviterende, og det symboliserer en form for skille mellom befolkning og politisk og administrativ virksomhet, ifølge arkitekten. Byggets identitet og ikoniske form blir opprettholdt, og med flerbrukshuset som en kontrast med underordnet karakter vil rådhuset beholde sin plass og respekt i bybildet. Gjennom flerbrukshusets åpne arealer og bruk av store glassflater vil dette fremstå som et folkets hus og gjøre tilgjengeligheten til rådhuset mer innbydende. Glassbygget mellom det nye hovedbygget og det gamle rådhuset skal fungere som et klimatisert byrom og som en del av rådhusplassen og byen, og samlet sett er byggene ment å signalisere et helhetlig anlegg for befolkningen. Nøkternt, men funksjonelt Til å begynne med var det prosjektert et bygg på 5500 kvadratmeter. Dette ble etter hvert redusert til 5000 kvadratmeter til en totalpris på ca 140 millioner kroner en kvadratmeterpris på ca kroner. Vardø er en liten kommune og man valgte å gå for et funksjonelt, men nøkternt flerbrukshus. Sammenliknet med tidligere anslag på opptil 205 millioner kroner, klarte man til slutt å redusere kostnadene med 65 millioner kroner. Blant annet ble 500 kvadratmeter fjernet i tillegg til ett av boblebadene og et tribuneanlegg i bassenghallen. I ettertid innså man også at disse tribunene ville forstyrret mye av Fakta Vardø: 2128 innbyggere (1. kvartal 2013) Byggestart: høsten 2012 Byggetid: 18 måneder Areal: 5000 kvadratmeter Innhold: 25m basseng, stupetårn, vannsklie, badstue, boblebad, kino / konserthall, aktivitetsrom, infotorg, kafe m.m. Arkitekt: Lorentz Kielland Arkitekter AS Entreprenør: Bjørn Bygg / Nilsen & Haukland AS Pris: ca 140 millioner kroner FOAJE OG SØYLESKOG: Bildet viser foajè, fotografert fra vrimlearealet i 3. etasje. Den rødfargede veggen tilhører eksisterende rådhus. Arkitektens tanke om å skape en «skog» er blitt ivaretatt ved og bruke stålsøyler. Som kjent finnes det ikke særlig med trær i Vardø. Flerbrukshus i Vardø Byggherre: Vardø kommune Kontraktspartner : Peab Bjørn Bygg Samarbeidspartner: Nilsen & Haukland Kontraktsform: Samspillkontrakt Tlf: firmapost@bjorn.no - Telefon: post@nilsen-haukland.no -

56 56 urgavens prosjekt: vardø flerbrukshus KLAR FOR BASSENG OG SKLIE: Her ser vi konkurransebasseng i 15 x 25 meter med tre og fem meters stupetårn, samt start og avslutning for sklie. Foto: Odd Helge Paulsen utsikten og det ellers åpne og luftige lokalet, slik at denne besparelsen ble positiv for både økonomien og det estetiske. For å spare ytterligere valgte man også å gå vekk fra kostbare materialer, som f.eks. dyre fliser i de store fellesarealene, vrimleområder og liknende steder. Men man må se nøye etter for å legge merke til slike besparelser, og det er lite trolig at noen vil savne det eller ha noe å utsette på materialvalg. Moderne basseng og vannsklie Det nye bassenget i Vardø skiller seg ut fra de tradisjonelle bassengene. I stedet for betong og fliser gikk man for et Myrthapool som er et modulbasert basseng utformet i rustfritt stål og med en PVCmembran. Det 25 x 15,5 meter store bassenget er således det første i sitt slag i Norge, men produsenten har gode referanser som bassengleverandør til flere Olympiske leker og verdensmesterskap. I tilknytning til hovedbassenget er det også et lite barnebasseng for de aller minste. Når det gjelder de mellomstore barna har man valgt en løsning hvor man kan forhøye den grunneste delen av hovedbassenget med moduler for å redusere dybden. Ellers har man også fått på plass en vannsklie hvor både store og små kan ha det moro, og badstue er selvsagt på plass i tilknytning til dusjene og garderobene. Stor 3D-kinosal med konsertscene En av de store funksjonene flerbrukshuset skal ha er å huse kom- UNGENE GLEDER SEG: Barnebasseng og boblebad klar til å bli fylt opp med vann. Vi takker for at vi fikk bygge 25 meters bassenget og barnebassenget, og gratulerer Vardø Kommune og innbyggerne med ny flott Flerbrukshall Leverandør av vannbehandlingsanlegg til svømmebassengene Hagaløkkveien 13, 1383 Asker Tlf E-post: rbagle@pooltech.no / jbjorkegren@pooltech.no Vi har levert lås og beslag, låssystem og adgangssystem Telefon Vi har levert og montert ytterveggselementer til Vardø Flerbrukshus Vi takker for oppdraget og ønsker Vardø kommune til lykke med nytt bygg! Laukhellaveien 316, 9303 Silsand Telefon:

57 urgavens prosjekt: vardø flerbrukshus munens kinosal med plass til 225 personer. Her vil det bli 3D-kino på et 12x5 meter stort lerret hvor Bygdekinoen skal stå for filmvisningene. Den samme salen har også en stor modulscene til både konserter, teater og andre arrangement. Setene i salen, som er plassert i tradisjonelt forhøyet amfi, er flyttbare slik at de kan skyves til side når man har bruk for salen i sin helhet. Åpning i mai Samme år som Vardø, NordNorges eldste by, fyller 225 år og samme år som nasjonen feirer 200 år med norsk grunnlov, skal flerbrukshuset åpnes. 16. mai er den offisielle åpningsdagen, men i tre dager til ende fra 16. til og med 18. mai skal byens nye storstue feires med forskjellige arrangementer. I dag jobbes det med å få på plass alle planene for disse dagene. Det er Stiftelsen Laboratoriet som i samarbeid med Vardø kommune skal stå for arrangementet. I løpet av de tre dagene vil det bli konserter, idrettsarrangementer og andre overraskelser, i tillegg til 17. mai-feiringen og grunnlovsjubileet som også vil knyttes opp mot det nye flerbrukshuset. 57 3D-KINOSAL MED KONSERTSCENE: Flerbrukshusets kinosal har plass til 225 personer. Her er det 3D-kino på et 12x5 meter stort lerret hvor Bygdekinoen skal stå for fremvisningene. Den samme salen har også en stor modulscene til konserter, teater og andre arrangement. Amfinet (tribunen) er uttrekkbar, dermed har man også muligheten til å gjemme det bort under balkongen, slik at man får frigjort plass og kan benytte kultursalen til andre arrangement og formål, innfelt, slik ser kultursalen ut når amifient er trukket tilbake. Foto: Odd Helge Paulsen Vi har vært arkitekter for nytt flerbrukshus i Vardø: Lorentz Kielland Arkitekter AS Vi har levert alt av trapper og rekkverk Vi har utført glass- og aluminiumsarbeider Malt, varmforzinket og syrefast Telefon: Telefon Vi har utført alt av membran og flisarbeider på Vardø Flerbrukshus Telefon: Epost: swsogge@online.no Vi har levert og montert alt av membraner, lett-tak, isolering og tekking på Vardø Flerbrukshus Tlf

58 58 UTGAVENS PROSJEKT: SVANVIK GRENSESTASJON, PASVIK Grensestasjon sør militærleir i miniatyr HUSER 92 SOLDATER: Innendørs i mannskapsforlegningen. PASSER GRENSA: Hovedoppgaven til grensevaktene et å bevokte grensa mot Russland, og i Pasvik følger grensa Pasvikelva. Norsk patruljebåt med russisk grensetårn på åskammen i bakgrunnen. Foto: Yngve Grønvik Garnisonen i Sør-Varanger (GSV) ble opprettet i 1921 og har som oppdrag å bevokte den 196 kilometer lange grensa mot Russland. Grenseavtalen er fra 1826, og da russerne trakk seg tilbake over Storskog i 1945 og stengte grensa bak seg, var det med Stalins ord om at de to land aldri hadde vært i konflikt og at man respekterte den grenseavtalen som forelå. Norge er det eneste landet med grense til Russland som aldri har vært i konflikt med russerne, og det legger russiske myndigheter stor vekt på i samkvemet med nordmennene. Og samkvem er det mye av. Verden har forandret seg radikalt fra den kalde krigens år. Norske og russiske grensevakter møtes årlig, har felles øvelser, besøk hos hverandre og anerkjenner at de har et felles oppdrag. Grensa har også blitt Schengenområdets yttergrense, noe som har ført til en kraftig oppgradering av utstyr og kompetanse på norsk side. Grensevaktene sitter ikke lenger og skuler på hverandre over grensa, de samarbeider. Og nettopp den nye åpenheten er en viktig del av utformingen av den nye Grensestasjon Sør. Den har fått en veldig synlig plass i tettstedet Svanvik, som fra før har boligfelt, skole, barnehage, butikk, kirke, kafe, folkehøyskole og forskningsinstitusjonen Bioforsk Svanhovd med nasjonalparksenter og stor tilstrømming av turister. Arkitektene har klart å skape både intimitet, åpenhet, funksjonalitet og flerbruksmuligheter i det kvadratmeter store bygget. Det skal fungere som en militærleir i miniformat og har sengeplass til 94 soldater og befal. Eksteriøret er anonymt kledt i mørkt treverk. Bygget er hesteskoformet rundt et gårdsrom som kan brukes til alt fra mekking på biler til øvelser eller samlingssted for lokalbefolkningen på 17. mai. Men det er også bygget slik at gårdsrommet ikke er umiddelbart synlig fra utsiden. For arkitektene var det viktig at soldatene skulle være synlige for hverandre, ikke stuet bort på et rom i enden av en lang korridor og ikke se andre folk. Derfor er det glassvegger med store skyvedører mellom uterom og innerom på innsiden av hesteskoen. Byggets program fordeler seg over to plan. Et stort, samlende tak defi- Abonner på NæringsRapport Abonnementsprisen er kr. 600,- pr. år. Nye lesere kan benytte kupongen nedenfor. KLIPP UT OG SEND Velkommen som leser av Nord-Norges eneste næringslivstidsskrift. Ja, jeg/vi vil gjerne abonnere på NæringsRapport. Navn: Adresse: Postnr: Poststed: Svarsending Oslo

59 UTGAVENS PROSJEKT: SVANVIK GRENSESTASJON, PASVIK 59 INTIMITET: Den nye stasjonen for Grensevakta i Sør-Varanger åpnes offesielt i juni. Alle foto: Forsvaret nerer uterommet og knytter anlegget sammen. Taket markerer tydelig hovedinngangen og inviterer inn i gårdsrommet. Utenfor ligger kennel og helikopterlandingsplass i umiddelbar nærhet. Man må kunne rykke ut til grensa på et øyeblikks varsel døgnet rundt. Operasjonsrommet er plassert i sentrum av den skarpe delen av tjenesten, bokstavelig talt, og inneholder alle tekniske løsninger for overvåkning av grensa man kan tenke seg. Det er lydtett og har glassvegg man kan se ut gjennom, men ikke inn. Soldatene som har vakt kan være fullt utstyrt og på vei ut på et oppdrag på sine atv-er eller snøskutere bare ti minutter etter at alarmen har gått KVADERATMETER: Her er den nye mannskapsforlegningen for Garnisonen i Sør-Varanger, Høybuktmoen leir. All bearbeiding av bygget under hele prosessen har medført at arealene blir meget godt utnyttet. Det finnes svært lite areal som ikke er maks utnyttet, sier seniorprosjektleder Steinar Fossan i Forsvarsbygg. Bygget inneholder kjøkken, spisesal, bibliotek/oppholdsrom, omkledningsrom, auditorium, lager, kjølerom, fryserom, kontorer, trimrom, dusjer, toaletter, badstu, vaskerom, varmgarasje, verksted og andre rom som omhandler arbeidsplasser for soldater og befal. I tillegg er det tekniske rom, samt rom for driftspersonell og renholdspersonell. Man har valgt slipt betong på alle rom unntatt soldatrommene. Slipt betong gir en meget slitesterk overflate som medfører lavere kostnader til vedlikehold. Slipt betong gir også en vakker overflate. Fakta Vedtatt i Stortinget 17. juni Kontrakts form: Generalentreprise. Kontrakts sum: 98,9 mill kroner. Entreprenør: Kirkenes Byggservice AS. Stasjonen skal hete Pasvik grensestasjon. Stasjonen bygges på Svanvik ved den gamle grensestasjonen. Areal: ca m2 BTA. Energiklasse C, og bruk av BuildingSmart. Skal huse 92 soldater og 17 befal. Ferdigstillelse januar Byggherre: Forsvarsbygg. Arkitekt: Arkitektkonkurranse ble vunnet av A-lab Arkitekter fra Oslo. Konseptet «Et hjem for deg - et hjem for oss». Rådgivende ingeniører: Norconsult AS. Byggeledelse: Multiconsult AS. Vi har vært generalentreprenør på Svanvik Grensestasjon. Tlf.: Vi har vært arkitekter på Svanvik Grensestasjon i Pasvik. Vi takker Forsvarsbygg for oppdraget! Vi har utført maling, belegg og flisarbeider på Svanvik Grensestasjon, Pasvik. Drammensvn Oslo Tlf.: office@a-lab.no Kirkenes Telefon: Mobil: MULIGGJØRING Pasvik grensestasjon Multiconsult har stått for teknisk byggeledelse og hovedbyggeledelse. I Multiconsult har vi i over 100 år vært opptatt av muliggjøring. Det handler om å se muligheter der andre ser hindre. Det handler om å sprenge grenser fremfor å gå rundt dem. Pasvik Grensestasjon Norconsult deltar med kompetanse og tankekraft i noen av Norges mest spennende prosjekter. For den nye Pasvik Grensestasjon har Norconsult utført all prosjektering innenfor: byggeteknikk, geoteknikk, elektroteknikk, VVS-teknikk, vei-, vann- og avløpsteknikk, brannsikkerhet, akustikk og landskapsarkitektur, samt hatt ansvar for prosjekteringsgruppeledelsen. multiconsult.no

60 spennende horisont, langsiktig perspektiv eni norge har lang erfaring fra olje- og gassvirksomhet i Norge. Gjennom nesten 50 år har vi utviklet oss til å bli en av de største aktørene på norsk sokkel, med aktivitet både i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet. eni norge er i stadig vekst og har et langsiktig perspektiv på virksomheten i Norge. Barentshavet er et viktig satsningsområde for oss. Som operatør for Goliat, det første oljefeltet i Barentshavet, er vi med på å skape industrihistorie i vår nordligste landsdel. eninorge.com eni norge innovatør i Barentshavet