Aktivitetsnivået innenfor olje og gass i Nord-Norge på lang sikt Ikke for distribusjon

Transkript

1 Aktivitetsnivået innenfor olje og gass i Nord-Norge på lang sikt Sammendrag, 11. november 2013 This document is the property of Rystad Energy. The document must not be reproduced or distributed in any forms, in parts or full without permission from Rystad Energy. The information contained in this document is based on Rystad Energy s global oil & gas database UCUBE, public information from company presentations, industry reports, and other, general research by Rystad Energy. The document is not intended to be used on a stand-alone basis but in combination with other material or in discussions. The document is subject to revisions. Rystad Energy is not responsible for actions taken based on information in this document.

2 Rystad Energy - bakgrunn Ledende analyse- og konsulentselskap innenfor olje og gass startet av Jarand Rystad i Oslo-basert med kontorer i London, New York, Houston og Sør-Øst Asia. Ca 50 ansatte, i tillegg til research-støtte i India. Gjør prosjekter for oljeselskaper, leverandører, myndigheter og finansinsitusjoner. Gjennomført over 300 prosjekter for mer enn 100 kunder. Ofte brukt som foredragsholdere på bransjetreff og konferanser. Baserer analysene på detaljerte databaser. UCube er en database med alle verdens felt, funn og lisenser/leting med fremskrivninger av produksjon og investerings- og operasjonskonstnader. Analysene for aktivitetsnivået innenfor olje- og gass i Nord-Norge baserer seg på detaljert informasjon om alle felt og funn som er gjort i området, selskapenes leteplaner fremover, riggplaner, myndighetsrapporter på ressurser, kontaktpersoner i industrien og ellers andre tilgjengelige kilder. Oppstartsår på funn og timing på leting i nye områder er gjort av Rystad Energy for å reflektere et realistisk, forventningsrett fremtidsbilde (ofte med oppstartsår senere enn kommunisert av operatøren). Investerings- og operasjonskonstnader er satt utifra erfaringstall på faktiske prosjekter. Rystad Energy er tilgjengelig for å svare på eventuelle spørsmål om rapporten. 2

3 Nøkkelfunn i årets analyse Gode leteresultater i Barentshavet, siste borekampanje med rekorduttelling per brønn, økte anslag for uoppdagede ressurser i Barentshavet på grunn av potensielt gode funn i nye letemodeller, samt høy interesse for lisenser i 22. runde Årlige investeringer og operasjonskostnader knyttet til felt i Nord-Norge forventet å passere NOK 60 milliarder nominelt innen 2020 med en årlig vekst på nesten 9% fra et 2013 nivå i underkant av NOK 35 milliarder Innen 2030 vil investeringer og operasjonskostnader i Nord-Norge kunne være sammenlignbare med Nordsjøen Nord-Norge kan potensielt bli den største produserende regionen i Norge innen 2040 Nåværende utbygginger og nye funn, samt en eventuell åpning av det Nordøstlige Norskehavet kan føre til at man har åtte nye feltsentre i Nord-Norge i

4 To fokusområder: Norskehavet nord og Barentshavet Norge Områdene for olje- og gassaktivitet i Nord-Norge inkluderer her Helgelandskysten (Sandnessjøen) og områdene nordover. Vi vil i denne rapporten dele området i to ulike deler: - Norskehavet nord: Del av eksisterende oljeprovins med etablert infrastruktur på land og offshore - Barentshavet Norge: Forholdsvis ny oljeprovins med tanke på produksjon, men funn som skal bygges ut og store uoppdagede ressurser antatt. Ressursanslagene for Nord-Norge kan deles opp i følgende kategorier som angir noe om sikkerhet på anslagene: - I og rundt eksisterende felt og utbygginger - Tildelte lisenser - Områder åpnet for petroleumsvirksomhet men ikke tildelt - Områder som ikke er åpnet Gjenværende ressurser, per område og livssyklus 2 milliarder fat o.e. 5 milliarder fat Ikke o.e. for *Ikke åpnet for petroleumsvirksomhet Norskehavet nord Jan Mayen* Vøring Nordøstlige Norskehavet* Aasta Hansteen Norne/Skarv Bjørnøya sørvest Fugløybanken Annet Norskehavet Bjørnøya* Snøhvitområdet Barentshavet Norge Goliat Barentshavet nord* (Svalbardområdet) Barentshavet (Sørlig Barentshav) Lopparyggen Øst Barentshavet nordøst* Barentshavet sørøst Estimert lokasjon og størrelse av ressursene er gitt på kartet. Som vi ser antar en store ressursanslag for Barentshavet på norsk side. Kilde: Rystad Energy; Kart: UCube 4

5 Label navn Alke Sør Askeladden (Snøhvit) Askeladden (Snøhvit) Askeladden (Snøhvit) Snøhvit Snøhvit Askeladden (Snøhvit) Askeladden (Snøhvit) Tornerose Lopparyggen øst Bjørnøya vest Omd Vest Goliat 1 Dumbo Goliat 2 Goliat 3 Nucula Obsesum Ververis Arenaria Caurus Skrugard Norvarg Skalle Havis Skrugard Salina Juksa Gotha Iskrystall Wisting Wisting Siste borekampanje i Barentshavet viser rekorduttelling per brønn Kumulativt teknisk funnvolum Milliarder fat o.e > Ressurser per brønn (millioner fat o.e.) x 1 0 Kilde: Oljedirektoratet 5 #brønner

6 Forventer økning i uoppdagede ressurser i Barentshavet Grafen til høyre viser den potensielle estimerte ressursutviklingen rapportert fra OD. Ressursestimatene har blitt publisert siden I prinsippet blir oppdagede ressurser (funn) trukket fra den total ressursbasen og reduserer det påfølgende estimatet. Funn kan imidlertid også bli sett på som risiko reduserende nyheter for relaterte prospekter. To nye Trias formasjoner ble bekreftet gjennom boreaktiviteten i Til tross for dette ble forventningen for nye store funn fra Trias redusert og forventningene til utvinningsgraden falt. Flere (små) Trias prospekter bidro positivt og forventningene til uoppdagede ressurser i Jura reservoarer i den sørvestlige delen av Barentshavet i den samme perioden De siste årene har nye funn som Skrugard, Havis og Norvarg bidratt til en nedjustering av de totale ressursestimatene. Samtidig publiserte OD ressursestimater for Barentshavet sørøst for første gang i Nye funn som Gohta (Perm) og Wisting (Hoop området) representerer nye letemodeller som mest sannsynlig vil føre til en oppjustering av estimatene i neste ressursrapport. Estimerte uoppdagede ressurser i Barentshavet Milliarder fat o.e. Fremtidige estimater Negative revisjoner Positive revisjoner Oppdagede ressurser Barentshavet Nedjustering 12%* 6.48 Ververis 5.72 Positive: - Triasc prospekter - Sørvest Jurassic Negative: - Store Trias funn - Utvinnigsgrad 5.94 Skrugard Norvarg Skalle 12 brønner 0 brønner 7 brønner Oppjustering 4%** Positive -Troms II -Eggakanten / / brønner Ressursestimater for Barentshavet sørøst inkludert Funn som Gotha og Wisting i 2013 kan være med å bidra til en oppjustering av ressursestimatene i Økt forventning til antall brønner boret og utdeling av lisenser i runde 22 kan også bidra positivt. Gotha Wisting Central Iskrystall 10 brønner ~10+ Kilde: Rystad Energy; Oljedirektoratet; *Ressursrapporten 2007; ** Ressursrapporten

7 Barentshavet Norge: Antatte ressurser 20,3 milliarder fat o.e., 84 % uoppdaget Rystad Energy legger til grunn totalt 20,3 milliarder fat o.e. for Barentshavet på norsk side. Disse fordeler seg slik: - Påviste ressurser (felt og funn) er 3,3 mrd fat o.e. (16%) - Uoppdagede ressurser i områder åpnet for petroleumsaktivitet er estimert til 10,4 mrd fat o.e. (51%) - Uoppdagede ressurser i områder ikke åpnet for petroleumsaktivitet er 6,6 mrd fat o.e. (33%) Etter åpningen av Barentshavet sørøst er en større andel av ressursene knyttet til ikke-tildelte lisenser sammenlignet med fjorårets ressursestimater. Etter utdelingen av lisenser i runde 22 er også en større andel av ressursene i lisenser. Ressurser i Barentshavet Norge Milliarder fat o.e Åpnet for petroleumsaktivitet 10.4 Ikke åpnet for petroleumsaktivitet * Det er verdt å merke seg at det vil ta lang tid før ressursene i områder som ikke er åpnet for petroleumsvirksomhet vil bli satt i produksjon. På kort og mellomlang sikt er det de åpnede områdene som vil generere aktivitet I produksjon 0.3 Under utvikling Funn I lisenser Ikke-tildelt** Bjørnøya Barentshavet nord*** *Det vil være et betydelig usikkerhetsspenn for anslagene **Inkluderer Barentshavet sørøst ***Svalbard, Tidligere omdiskuterte områder nord, Spitsbergen Kilde: Rystad Energy UCube 7

8 Norskehavet nord: Antatte ressurser 6,7 milliarder fat o.e., 79% uoppdaget Rystad Energy legger til grunn totalt 6,7 milliarder fat o.e. for Norskehavet nord. Norskehavet nord er definert som områdene rundt Norne, Skarv, Aasta Hansteen, Vøring, Nordøstlige Norskehavet (Lofoten/Vesterålen/ Senja) og Jan Mayen. Ressurser i Norskehavet nord Milliarder fat o.e. Åpnet for petroleumsaktivitet Ikke åpnet for petroleumsaktivitet Ressursestimatene fordeler seg slik: - Påviste ressurser (felt og funn) er 1,3 mrd fat o.e. (21%) - Uoppdagede ressurser i områder åpnet for petroleumsaktivitet er 3 mrd fat o.e. (44%) - Uoppdagede ressurser i områder ikke åpnet for petroleumsaktivitet er 2,4 mrd fat o.e. (35%) Dette ekskluderer de sentrale og sørlige delene av Norskehavet, slik som Åsgardområdet, Draugen, Møre og Ormen Lange * I produksjon Under utvikling Funn I lisenser Ikke-tildelt Jan Mayen Nordøstlige Norskehav** Totalt *Det vil være et betydelig usikkerhetsspenn for anslagene **Utenfor Lofoten/Vesterålen Kilde: Rystad Energy UCube 8

9 Det forventes 3-4 rigger i Barentshavet from mot 2020 Diagrammet viser brønner i norsk del av Barentshavet. Boring i Barentshavet har vært kampanjebasert, med aktivitet på 80- og 90-tallet og Nå ser det ut til at det vil være en mer stabil boreaktivitet i området fremover. Det ser ut til at totalt 15 brønner vil bli boret i 2013, og 14 brønner i Det er mye aktivitet i regionen, blant annet: I 2013 startet Eni produksjonsboring med Scarabeo 8 på Goliat, som vil pågå til Statoil har igangsatt en letekampanje med West Hercules, hvor opptil 13 brønner skal bores, dog ikke sikkert alle med samme rigg. Produksjonsboring på Johan Castberg kan starte opp i Produksjonsboring på Snøhvit (Askeladden) antas å starte i I 2013 har 3-4 rigger vært aktive i området. Antar man at hver rigg kan bore 4 brønner i året ser det ut til at dette nivået vil holde seg, kanskje også stige til 5 rigger. Antall brønner i Barentshavet Leting (sannsynlig) Leting (kommunisert) Utvikling og produksjon Historisk Fremtidig rigger 3-4 rigger Kilde: Rystad Energy; RigCube; Oljedirektoratet 9

10 Det forventes 2-3 rigger i Norskehavet Nord frem mot 2020 Diagrammet viser brønner i Norskehavet Nord. Antall brønner i Norskehavet Nord Nivået på boring i Norskehavet Nord har vært jevnt økende siden 1995, til en topp i Leting (sannsynlig) Leting (kommunisert) Utvikling og produksjon Historisk Fremtidig Vi forventer noe redusert boreaktivitet fremover; fra 11 brønner i 2013 til 8 brønner i 2015, før antall brønner ventes å øke igjen. Det er ventet et relativt høyt letenivå i området, høyere enn i Produksjonsboring på Aasta Hansteen ventes å begynne i Antall rigger vil mest sannsynlig være 2-3, hvis man antar at hver rigg kan bore 4 brønner per år rigger 2-3 rigger Kilde: Rystad Energy; RigCube; Oljedirektoratet 10

11 Forventes mangedobling av aktiviteten fremover for regionen, basert på funn allerede gjort og nye funn på lengre sikt Samlet sett vil hele regionen se en kraftig vekst i aktiviteten fremover, med en gjennomsnittelig årlig vekst (CAGR*) på rundt 9%frem mot Fra 2020 frem mot 2030 vil den årlige veksten kunne være mer enn 12%. På kort sikt er dette prosjekter som allerede er igangsatt (Under utvikling), mens på mellomlang sikt vil funn som er gjort og skal bygges ut bidra til et enda høyere aktivitetsnivå. På lang sikt er det også forventet at funn som enda ikke er gjort vil bidraog disse er antatt å være store ettersom det antas store mengder uoppdagede ressurser i området. Totale årlige innkjøp knyttet til de to områdene forventes å nærme seg NOK 200 mrd i slutten av perioden, uten antydning til nedgang senere. Investeringer og operasjonskostnader Norskehavet nord og Barentshavet Norge Milliarder NOK nominelt Uoppdaget Funn Under utvikling Produserende CAGR: 9% CAGR: 12% *CAGR Compounded Annual Growth Rate Kilde: Rystad Energy DCube

12 I 2030 forventes totale innkjøp i Nord-Norge å nå nivåer sammenlignbare med Nordsjøen Samlet sett vil hele regionen se en kraftig vekst i aktiviteten fremover, med en gjennomsnittelig årlig vekst (CAGR*) på rundt 9%frem mot Fra 2020 frem mot 2030 vil den årlige veksten kunne være mer enn 12%. På kort sikt er dette prosjekter som allerede er igangsatt (Under utvikling), mens på mellomlang sikt vil funn som er gjort og skal bygges ut bidra til et enda høyere aktivitetsnivå. På lang sikt er det også forventet at funn som enda ikke er gjort vil bidraog disse er antatt å være store ettersom det antas store mengder uoppdagede ressurser i området. Totale årlige innkjøp knyttet til de to områdene forventes å nærme seg NOK 200 mrd i slutten av perioden, uten antydning til nedgang senere. Investeringer og operasjonskostnader Norskehavet nord og Barentshavet Norge Milliarder NOK nominelt Uoppdaget Funn Under utvikling Produserende Nordsjøen Norskehavet sentral/sør 100 Den største delen av aktiviteten på norsk sokkel er knyttet til Nordsjøen. Frem mot 2030 forventes totale innkjøp i Nord-Norge å nå nivåer sammenlignbare med Nordsjøen, mens Norskehavet sør kan passeres rundt Kilde: Rystad Energy DCube

13 Markedet for regionale leveranser forventes å dobles frem mot 2017 mulig marked opp mot 25% av totale innkjøp fra oljeselskapene Fremstillingen viser størrelsen på mulig marked for lokal leveranse. Gjenkjøp mellom ulike leverandører vil gjøre de totale markedet (leveransene) større. Fra historisk nivå på rund NOK 1 milliard årlig i forbindelse med Snøhvit-utbyggingen, er nå nivået på omtrent NOK 4 milliarder. Dette forventes å dobles igjen mot Dette på grunn av økt boreaktivitet og utbygginger med Goliat, Johan Castberg og Snøhvit fase 2. Mulig marked for regionale leveranser Barentshavet Milliarder NOK nominelt Fremstillingen viser det oljeselskapene vil bruke. Gjenkjøp mellom leverandørene vil gjøre det totale markedet større. Johan Castberg Nye funn 6 4 Goliat 2 Snøhvit fase 1 Leveranser Finnmark 2010,2011 og 2012 i følge «Levert» (inkludert gjenkjøp) Kilde: Rystad Energy DCube 13

14 Markedet for regionale leveranser forventes å øke med nesten 30% fra 2013 til 2017 mulig marked omtrent 20% av totale innkjøp fra oljeselskapene Fremstillingen viser mulig marked for lokale leveranser. Gjenkjøp mellom ulike leverandører vil gjøre de totale markedet (leveransene) større. Historisk er det Norne som har bidratt med mest aktivitet for regionen. Med Skarv-utbyggingen kom et nytt nivå på NOK 4-5 milliarder årlig. Markedet er forventet å øke ytterligere mot 2017 når Aasta Hansteen skal bygges ut og settes i produksjon (økning på 30% fra 2013 til 2017) Etter 2017 ser man et fall i mulig marked for lokal leveranse. Dette fallet er knyttet til ferdigstillingen av utbyggingen av Aasta Hansteen i 2017 og utsettelsen av åpningen av nye områder. Mulig marked for regionale leveranser Norskehavet nord Milliarder NOK nominelt Fremstillingen viser det oljeselskapene vil bruke. Gjenkjøp mellom leverandørene vil gjøre det totale markedet større. Skarv 3 Aasta Hansteen 2 1 Norne i produksjon Leveranser Nordland 2010, 2011 og 2012 i følge «Levert» (inkludert gjenkjøp) Kilde: Rystad Energy DCube 14

15 I et lengre perspektiv antas det at Nord-Norge står for majoriteten av norsk produksjon En nedgang i produksjonen i Nordsjøen, samtidig som at mer olje og gass vil bli funnet og produsert i Nord-Norge, vil føre til at Barentshavet og Norskehavet nord samlet vil være en større bidragsyter til olje- og gassproduksjon enn Nordsjøen og sydlige Norskehavet mot slutten av 2030-tallet. Av produksjonen i Nord-Norge totalt vil hoveddelen komme fra økt aktivitet i Barentshavet. Hoveddelen av produksjonen i Norskehavet vil komme fra Norskehavet nord. Relativ daglig produksjon i Norge, per provins Prosent 100 % 80 % 60 % Norskehavet sentral/sør 40 % Barentshavet 20 % Nordsjøen 0 % Kilde: Rystad Energy UCube 15

16 Feltsenteroversikt Nord-Norge 2030 basisscenario Basert på analysene i denne rapporten har Rystad Energy utarbeidet tre scenarioer for olje- og gassrelatert industri i Nord-Norge i 2030: Basisscenario: mest sannsynlig Oppsidescenario: øvre grense for hva som er realistisk innen 2030 Nedsidescenario: nedre grense for aktivitet med dagens prognoser Nord-Norge 2030 Basisscenario Johan Castberg Hoop Lopparyggen øst Barentshavet sydøst Kartet viser Basisscenarioet* basert på følgende antagelser: Relativt sikkert Aasta Hansteen, Skarv, Goliat og Snøhvit fortsatt i drift Johan Castberg: FPSO (olje) Oljevernbase på Lofoten (indikativ lokasjon) Noe usikkert Norne: ny/oppgradert FPSO (olje) Gohta og Hoop-området: FPSO (olje) Usikkert Hammerfest LNG: Tog 2 blir bygget, men Rystad Energy ser ikke nok ressurser til et 1100km langt rør ned til Norskehavet Lopparyggen øst-området: Nok gass blir funnet for å bygge Semi med rør til Hammerfest LNG Barentshavet sydøst: FPSO (olje) Nordøstlige Norskehav: Subsea (olje) med rør til Lofoten (indikativ lokasjon) Gohta Snøhvit Goliat Hammerfest LNG Polarbase Vardø Barents Base Kirkenesbase Aasta Hansteen Norne Skarv Nordøstlige Norskehav Sandnessjøen base Helgelandsbase * Kartet viser kun feltsenter, dermed er ikke eventuelle mindre felt knyttet opp til feltsenter vist Kilde: Rystad Energy 16

17 Feltsenteroversikt Nord-Norge 2030 oppsidescenario Kartet viser Rystad Energys Oppsidescenario* for Nord-Norge i 2030 basert på følgende antagelser: Relativt sikkert Aasta Hansteen, Skarv, Goliat og Snøhvit fortsatt i drift Johan Castberg: Semi (olje) med rør til Veidnes Oljevernbase på Lofoten (indikativ lokasjon) Noe usikkert Norne: ny FPSO (olje) Gohta: Semi (olje) tilkoblet J.C.-røret Hoop-området: FPSO (olje) Usikkert Hammerfest LNG: Tog 2 med fleksibilitet; mulighet for eksport via LNG og gassrør (Referanse Qatar)** Lopparyggen øst-området: Nok gass blir funnet for å bygge Semi med rør til Hammerfest LNG Barentshavet sydøst: FPSO (olje) og Semi med gassrør til Øst-Finnmark Nordøstlige Norskehav: Semi (olje) med rør til Lofoten (indikativ lokasjon) Fingerdypet-området: FPSO (olje) Gassrør fra Norne-området til Hammerfest LNG og videre til duggpunktanlegg i Øst-Finnmark (indikativ lokasjon) Barentshavet sydvest: Semi tilkoblet gassrør Vøring-området: Semi med gassrør til Aasta Hansteen Barentshavet sydvest Nordøstlige * Kartet viser kun feltsenter, dermed er ikke eventuelle mindre felt knyttet opp til feltsenter vist. ** Duggpunktanlegg ikke integrert i LNG-anlegget, kan sende brønnstrømmen enten i rør eller inn i kjøleanlegget Kilde: Rystad Energy 17 Vøring Nord-Norge 2030 Oppsidescenario Aasta Hansteen Norne Skarv Norskehav Johan Castberg Gohta Sandnessjøen base Helgelandsbase Fingerdypet Snøhvit Goliat Hoop Lopparyggen øst Veidnes Hammerfest LNG Polarbase Barentshavet sydøst Øst-Finnmark Vardø Barents Base Kirkenesbase

18 Feltsenteroversikt Nord-Norge 2030 nedsidescenario Kartet viser Rystad Energys Nedsidescenario* for Nord-Norge i 2030 basert på følgende antagelser: Nord-Norge 2030 Nedsidescenario Aasta Hansteen, Skarv, Goliat og Snøhvit fortsatt i drift Johan Castberg: FPSO Oljevernbase på Lofoten (indikativ lokasjon) Johan Castberg Legg merke til at det i dette tilfellet antas at Norne-skipet ikke lenger er i drift. Snøhvit Goliat Hammerfest LNG Polarbase Vardø Barents Base Aasta Hansteen Skarv Sandnessjøen base Helgelandsbase * Kartet viser kun feltsenter, dermed er ikke eventuelle mindre felt knyttet opp til feltsenter vist Kilde: Rystad Energy 18

19 En dobling av antall installerte juletrær i perioden har drevet behovet for en ny subsea base i Sandnessjøen En dobling av installerte subsea juletrær sammenlignet med 2010 (47 nye subsea juletrær) er forventet frem mot Økningen i subsea aktivitet i perioden har og vil drive behovet for en ny subseabase i Sandnessjøen. BP og Statoil har formidlet at de ønsker å opprette en subsea base i Sandnessjøen basert på feltene Skarv, Skuld, Urd og Aasta Hansteeen. Totalt vil disse feltene ha 51 subsea juletrær frem mot Sandnessjøen har også operert som base for Norne feltet og mer service arbeid fra Sandnessjøen knyttet til Norne feltet kan komme fremover. Økende alder og lengre levetid for eksisterende felt vil også føre til omfattende vedlikehold og oppgraderinger. Installerte subsea juletrær i Norskehavet nord , per felt Kilde: Rystad Energy 19

20 Opp mot 67 nye subsea juletrær forventet i Barentshavet frem mot Med Goliatutbyggingen rundt hjørnet og Johan Castberg i et lenger perspektiv vil behovet for spesialkompetanse innenfor subsea installasjon og vedlikehold gjøre seg gjeldende i Barentshavet fremover. Sammenligner man med hva som har drevet behovet for en subsea base i Sandnessjøen, vil 67 nye juletrær frem mot 2020 drive behovet for en ny subseabase knyttet til feltene i Barentshavet. Nye felt fremover vil også være en viktig driver for en ny base. En ny subsea base vil trolig være avhengig av subseainstallasjonene på Johan Castberg. Med levering av PUD i 2014 vil en subsea base for Barentshavet tidligst bli vurdert i 2015/2016. Installerte juletrær i Barentshavet , per felt Kilde: Rystad Energy 20

21 Kontaktdetaljer Rystad Energy Jarand Rystad Managing Partner Lars Eirik Nicolaisen Partner