Rehabilitering av Rv. 354 Høgenheitunnelen. Beskrivelse KONKURRANSEGRUNNLAG. Kommune: Bamble. Region sør Prosjektavdelingen

Transkript

1 KONKURRANSEGRUNNLAG Beskrivelse Rehabilitering av Rv. 354 Høgenheitunnelen Kommune: Bamble Region sør Prosjektavdelingen Tilbudsnummer: 15/211679

2 Statens vegvesen Region sør A0-2 Rehabilitering av Rv. 354 Høgenheitunnelen A Prosjektinformasjon A0 Forside og innholdsliste Innholdsliste A A0 A1 A2 A3 B C C1 C2 C3 C4 D D1 D2 E E1 E2 E3 E4 E5 Prosjektinformasjon Forside og innholdsliste Dokumentliste Innbydelse til anbudskonkurranse Orientering om prosjektet Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav Konkurranseregler Krav til tilbyders kvalifikasjoner Krav til tilbud og spesielle konkurranseregler Kontraktsbestemmelser Alminnelige kontraktsbestemmelser Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Spesielle kontraktsbestemmelser Avtaledokument Beskrivende del Beskrivelse Tegninger og supplerende dokumenter D2-1 Tegningsgrunnlag D2-2 Geologiske notat D2-3 SHA-plan D2-4 Vedlegg D2-5 Signalister kortslutningsberegninger D2.6 Lysarmaturer LCC D2.7 EDB vedlegg Svardokumenter Dokumentasjon fra tilbyder Firmaopplysninger for vurdering av tilbyders kvalifikasjoner Beskrivelse med utfylte priser Prisskjema: Timepriser for mannskap og maskiner Tilbudsskjema Maldokument, bygging, versjon

3 Statens vegvesen Region sør A1-1 Rehabilitering av Rv.354 Høgenheitunnelen A Prosjektinformasjon A1 Dokumentliste A Prosjektinformasjon A1 Dokumentliste Noen av de generelle kontraktsdokumentene finnes på følgende internettadresse: For disse siste dokumentene er betegnelsen URL brukt i tabellen nedenfor. Følgende dokumenter utgjør til sammen konkurransegrunnlaget: DOKUMENT DATO Antall vedlagte eks. 1 Konkurransegrunnlag Kap A-D1 og E Datafiler med mengder fra kap D1 1 3 D2.1 Tegningsgrunnlag D2.2 Geologisk notat D2.3 SHA plan D2.4 Vedlegg D2.5 Signalister og kortslutningsberegninger 8 D2.6 Lysarmaturer LCC D2.7 EDB vedlegg Prosesskoden: Håndbok R761 Prosesskode 1, (tidligere 025) Håndbok R762 Prosesskode 2, (tidligere 026) URL URL 11 Vegbygging, håndbok N200, (tidligere 018) 2014 URL 12 Feltundersøkelser 1997 URL 13 Arbeid på og ved veg, håndbok N301, (tidligere 051) URL 14 Vegtunneler, håndbok N500 (tidligere 021) 2010 URL 15 Vann og frostsikring av tunneler, R510 (tidligere 163) 2006 URL 16 HMS ved arbeid i tunnel, R512 (tidligere 021) 2012 URL 17 Modellgrunnlag (iht. håndbok V770, tidligere 138) 2012 URL 18 Tegningsgrunnlag (iht. håndbok R700, tidligere 139) URL 19 Avfallshåndtering, håndbok R765, tidligere 211) 2012 URL 20 Rekkverk og vegens sideområder, håndbok N101, tidligere 231) 21 NA-rundskriv 2007/11: Retningslinjer for kvalitetssikring av bruer, med vedlegg 22 Reseptorienterte asfaltkontrakter - Kontroll og dokumentasjon av utførelse. Rapport nr. 2505, utgitt av Teknologiavdelingen i Vegdirektoratet 23 NA-rundskriv 2008/8: Miljø- og trafikksikkerhetspolicy for kjøp av transporttjenester 2013 URL URL URL URL 24 NA-rundskriv 2010/8: Veiledning i vurdering av tilbyders kvalifikasjoner URL 25 Na-rundskriv 2013/ URL 26 Veileder for levering av avdragsnota på elektronisk format, Byggherreseksjonen Vegdirektoratet 2005 URL 27 Konteringsskjema for avdrags- og sluttfaktura for veganlegg URL 28 Fastsatte skjema som skal brukes: - Egenerklæring om helse, miljø og sikkerhet (HMS) iht Forskrift om offentlige anskaffelser, Vedlegg 2 URL - R15 Avfallsrapportering (ELRAPP) - R18 - Melding om uønsket hendelse/forhold i Maldokumentversjon Jf dok. nr. 23

4 Statens vegvesen Region sør A1-2 Rehabilitering av Rv.354 Høgenheitunnelen A Prosjektinformasjon A1 Dokumentliste DOKUMENT entreprisevirksomheten (ELRAPP) - R19 - HMS-månedsrapport (ELRAPP - Målebrev - Avviksmelding - Krav om endringsordre - Endringsordre - Sluttattest for utført entreprise - Erklæring ved bruk av underentreprenør eller virksomhet som foretar utleie av personell 29 Norske og internasjonale standarder som det er vist til i tilbudsdokumentene 30 Utlysingsannonsen som gjengitt i DOFFIN / TED databasen 31 Brukerveiledning ELRAPP (tilpasset versjon), lastes ned fra 32 Objektliste nyeste versjon ank/objektliste DATO Antall vedlagte eks. Jf dok. nr. 23 Jf dok. nr. 23 URL URL URL URL URL URL 33 Eksempel på trekkekumkort D2.4 Vedlegg 34 Eksempel på trekkekumkort 2 D2.4 Vedlegg 35 Funksjonstest elektro- og automasjon tunnel D2.4 Vedlegg 36 Tagg beskrivelse D2.4 Vedlegg 37 Tavlespesifikasjoner D2.4 Vedlegg URL URL Statens vegvesens håndbøker har nye nummer fra 1. juni Se håndboksidene for mer informasjon om det nye nummereringssystemet og tabeller som viser oversikt over nye og gamle nummer. Det vil forekomme referanser til gammelt håndboknummer, da det totale omfang av referanser i dokumentene er stort. Av praktiske grunner skal derfor referanser til gammelt håndboknummer være likestilt med referanser til nytt nummer. Det vil fortsatt være dokumenter med referanser til tidligere håndboknummer, som f. eks. rundskriv. Gyldigheten av disse, og mulige krav som fremgår av disse, endres ikke av omnummereringen. Maldokumentversjon

5

6 Statens vegvesen Region sør A3-1 Rehabilitering av Rv. 354 Høgenheitunnelen A Prosjektinformasjon A3 Orientering om prosjektet A Prosjektinformasjon A3 Orientering om prosjektet Innhold 1 Arbeidenes art og omfang Entrepriseform og kontraktstype Tidspunkt for igangsettelse og tidsfrister Avvik i kontraktens rammebetingelser Forskudd Byggherre og engasjerte rådgivere Byggherrens organisering av HMS-arbeidet Byggeplassens og anleggsområdets beliggenhet og adkomstmuligheter Andre entrepriser eller byggherrens egne arbeider Spesielle forhold Premisser for gjennomføring... 5 Maldokument, bygging, versjon

7 Statens vegvesen Region sør A3-2 Rehabilitering av Rv. 354 Høgenheitunnelen A Prosjektinformasjon A3 Orientering om prosjektet Arbeidenes art og omfang Rv. 354 Høgenheitunnelen ligger i Bamble kommune mellom Breviksbrua og Grenlandsbrua. Tunnelen skal rehabiliteres, samt oppgraderes etter Tunnelsikkerhetsforskriften. Arbeidene i tunnelen omfatter legging av helt nytt overvannsanlegg med kummer. Bygging av ny veg oppbygging i tunnelen, fullstendig ny systematisk bergsikring i form av bolter og sprøytebetong. Montering av VF sikring på knøl i deler av tunnelen. Rivning og støping av ny betongføringskant på en side. Det er også omfattende elektroarbeider med nye føringsveier, kabling, jording, kabelkummer, kabelstiger, lys, kamera, nødskap, skilt etc. Utenfor tunnelene skal det på hver side bygges en havarilomme med ett nytt teknisk bygg. Disse er planlagt som elementbygg. I tillegg skal det bygges sedimenteringstanker på vestsiden på motsatt side av veien for tekniske bygg. Eksisterende teknisk bygg skal også rehabiliteres. Elektro utenfor tunnelen består i føringsveier, kabling, samt levering og montering i tekniske bygg. I tillegg skal det monteres lys på eksisterende bommer samt settes opp et nytt skilt med rødblink ved østre bom. Det er planlagt ca. 2 måneder med helstengning av tunnelen. Gjenstående arbeider etter 2 måneder skal utføres som kvelds og nattestid. HOVEDMENGDER: BERG: - Sprengning Ca m³ - Sikringsbolter Ca stk - Sikring med sprøytebetong Ca. 400 m³ - PE-skum brannsikret med sprøytebetong Ca m² - Sluttrensk av gammel sprøytebetong/små bergblokker Ca m² VEG/VA: - Utgraving og borttransport av masser Ca m³ - Forsterkningslag Ca m³ - Asfalt Ca m² - Utgraving og utlegging i fylling Ca. 500 m³ - Graving grøfter Ca m³ - Fiberduk Ca m² - Fundament/omfyllingsmasser Ca m³ - Drensledning Ca. 900 m - Overvannsledning Ca m - Vaskevannsledning Ca. 700 m - Kummer Ca. 40 stk ELEKTRO: - Trekkerør Ca m Maldokument, bygging, versjon

8 Statens vegvesen Region sør A3-3 Rehabilitering av Rv. 354 Høgenheitunnelen A Prosjektinformasjon A3 Orientering om prosjektet Sterkstrømkabler Ca m - Fiberkabler Ca. 900 m - Utstrålende antennekabel Ca. 600 m - Kabelstiger m/nyelysarmaturer Ca. 600 m - Trekkekummer Ca. 15 stk - Ledelysarmaturer Ca. 24 stk - Hendelsesdeteksjonsanlegg med kameraer Ca. 14 stk BETONG: - Forskaling Ca. 122 m² - Armering Ca. 6 tonn - Betong Ca. 9 m³ - Prefabrikkerte betongelementer Ca. 170 tonn - Betongrehabilitering av tunnelhvelv Ca. 500 liter 2 Entrepriseform og kontraktstype Entrepriseform er utførelsesentreprise/totalentreprise. Kontraktstype er enhetspriskontrakt/målpriskontrakt 3 Tidspunkt for igangsettelse og tidsfrister Kontraktsinngåelse og samhandlingsperiode er august 2016 Arbeidet kan settes i gang etter 5. september 2016, såfremt garantierklæring og kopi av forsikringsbevis er levert byggherren. Det skal dog ikke være noe trafikkhindrende arbeid før tunnelen helstenges mandag 19. september Etter 5. desember 2016 skal det være normal trafikk gjennom tunnelen på dagtid. Det er etter helstengningen kun lov å stenge tunnelen i tidsrommet Det vises for øvrig til utfyllende krav under punktene om kvalitetsplan, HMS og fremdriftsplan i kap. C. Frist for ferdigstillelse er Følgende delfrister gjelder: o Åpning for trafikk på dagtid etter helstengning o Levering av dokumentasjon på egentest elektro o Levering av NVDB data og FDV dokumentasjon o Klart for SAT o Alt arbeid ferdig Forklaring til delfrister: - Levering av dokumentasjon på egentest elektro: o Levering til byggherren en beskrivelse / kontrollplan som viser hvordan entreprenøren har tenkt å gjennomføre sin egentest på elektroarbeidene. (Elektroarbeidene trenger ikke å være ferdig) Maldokument, bygging, versjon

9 Statens vegvesen Region sør A3-4 Rehabilitering av Rv. 354 Høgenheitunnelen A Prosjektinformasjon A3 Orientering om prosjektet Levering av NVDB data og FDV dokumentasjon: o Levering av komplette filer med aktuelle NVDB og FDV dokumentasjon på utført arbeid. - Klart for SAT: o Entreprenøren skal være ferdig med alt fysisk arbeid eks nedrigging, og ha utført og dokumentert sin egentest av elektro og automasjon tunnel. o Det skal være klart for at byggherren og VTS kan gjennomføre sin test av elektroutstyret. o For utfyllende informasjon vises det til D2.4 Vedlegg, - Funksjonstest elektro og automasjon tunnel. 4 Avvik i kontraktens rammebetingelser Hvis myndighetenes bevilgninger tilsier avvik i kontraktens utførelse, skal det forhandles om eventuelle økonomiske konsekvenser. Entreprenøren har ikke rett til å heve kontrakten ved mindre vesentlig endring av bevilgningstakt. 5 Forskudd Det utbetales ikke forskudd. 6 Byggherre og engasjerte rådgivere Byggherren er angitt i kap. A2, Innbydelse til anbudskonkurranse. Alle henvendelser mellom entreprenøren og byggherren skal gå gjennom byggherrens representant, dersom annet ikke er avtalt. Alle henvendelser mellom entreprenøren og byggherrens engasjerte rådgivere skal gå gjennom byggherrens representant, dersom annet ikke er tydelig bestemt. 7 Byggherrens organisering av HMS-arbeidet Byggherrens organisering av HMS-arbeidet er vist i plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA-planen). Denne planen finnes som del av konkurransegrunnlaget i kap. D2. 8 Byggeplassens og anleggsområdets beliggenhet og adkomstmuligheter Høgenheitunnelen ligger i Bamble kommune og det vil være tilkomst fra E18 Rugtvedt på vestside samt fra Stathelle på øst side av tunnelen. Entreprenøren tilbys å benytte Riggplass på vestsiden av tunnelen mellom E18 og Høgenheitunnelen. Dersom entreprenøren trenger mer riggplass må han ordne det selv. 9 Andre entrepriser eller byggherrens egne arbeider Det må påregnes at en driftsentreprenør vil utføre standard vegvedlikehold på den delen av anleggsområdet som til enhver tid er trafikkert. Maldokument, bygging, versjon

10 Statens vegvesen Region sør A3-5 Rehabilitering av Rv. 354 Høgenheitunnelen A Prosjektinformasjon A3 Orientering om prosjektet Spesielle forhold 10.1 Premisser for gjennomføring Av hensyn til de ulemper det vil være for trafikanter med stengt tunnel er det lagt opp til at tunnelen kan helstenges maks 2 måneder. Deretter må alle arbeider gjennomføres som kvelds og nattarbeid. Arbeidene må derfor intensiveres, noe som vil innebære at entreprenøren må arbeide døgnkontinuerlig når tunnelen helstenges, samt dimensjonerer sitt driftsopplegg med god kapasitet for å overholde fristene som er satt for disse arbeidene. Entreprenøren som arbeidsgiver har et selvstendig ansvar for at Arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstidsordninger etterleves for egne ansatte. Perioden med kvelds og nattarbeid skal skje i perioden kl :00. Maldokument, bygging, versjon

11 Statens vegvesen - 1 B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav Konkurranseregler B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav Konkurranseregler Innhold 1 Alminnelige konkurranseregler Rettelse, supplering eller endring av konkurransegrunnlaget Kostnader for utarbeidelse av tilbud Tilbudets utforming Språkkrav Avvik fra konkurransegrunnlaget Avslutning av konkurransen Oppdragsgiver for riks- og fylkesveg. Klage til KOFA... 2 Maldokument, versjon

12 Statens vegvesen - 2 B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav Konkurranseregler Alminnelige konkurranseregler 1.1 Rettelse, supplering eller endring av konkurransegrunnlaget Det forutsettes at tilbyderen setter seg inn i forhold som kan ha betydning for oppdraget og den måte arbeidet tenkes gjennomført på. Han kan ikke senere gjøre gjeldende forhold han burde blitt oppmerksom på. Dersom en tilbyder oppdager mangler eller uklarheter i konkurransegrunnlaget som har betydning for prissettingen eller tidsfrister, plikter han umiddelbart å varsle byggherren om dette. 1.2 Kostnader for utarbeidelse av tilbud Kostnader for utarbeidelse av tilbudet bæres av tilbyder. 1.3 Tilbudets utforming Telefaks, e-post eller annen form for elektronisk dokumentoverføring aksepteres ikke som tilbud. Enhetspriser mv. kan leveres på papir som egen data-utskrift såfremt entreprenøren ikke foretar endringer av poster og mengder i strid med konkurransegrunnlaget inklusive addenda, og under forutsetning av at kap. E5 Tilbudsskjema er fullstendig utfylt. Data om enhetspriser mv. på elektronisk middel erstatter ikke tilbudet, og ved eventuelle uoverensstemmelser gjelder det skrevne tilbudet. 1.4 Språkkrav Tilbud med tilhørende dokumenter skal utformes på norsk. 1.5 Avvik fra konkurransegrunnlaget Eventuelle forbehold skal framgå uttrykkelig av tilbudsbrevet, og skal så vidt mulig prissettes. Forbehold som ikke er prissatt, vil bli kostnadsmessig (eventuelt skjønnsmessig) vurdert av byggherren i forbindelse med valg av tilbud. 1.6 Avslutning av konkurransen Innsendte tilbud vil ikke bli returnert. 1.7 Oppdragsgiver for riks- og fylkesveg. Klage til KOFA For klage som bringes inn for Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) er Regionvegsjefen rett innklaget. Maldokument, versjon

13 Statens vegvesen Region sør - 1 Rehabilitering av Rv. 354 Høgenheitunnelen B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav Krav til tilbyders kvalifikasjoner B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav Krav til tilbyders kvalifikasjoner Innhold 1 Generelt Skatteattester Arbeidsfellesskap Krav til kvalifikasjoner Erfaring Erfaringer fra tilsvarende arbeider. Referanseprosjekter Byggherrers erfaringer. Referanseprosjekter HMS Systematisk HMS-arbeid Ulykkesfrekvens (H1-verdi) Økonomisk situasjon Egenkapital. Soliditet Gjennomføringsevne Tilbyders omsetning Nøkkelpersoners kompetanse Organisering Øvrige kvalifikasjonskrav Elektro kvalifisering... 5 Maldokument, bygging, versjon

14 Statens vegvesen Region sør - 2 Rehabilitering av Rv. 354 Høgenheitunnelen B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav Krav til tilbyders kvalifikasjoner Generelt Generelt kreves at tilbyder er kvalifisert for å utføre de arbeider det gis tilbud på. Tilbyder skal ha nødvendig kompetanse og erfaring, både teknisk, faglig, organisasjonsmessig og administrativt. Opplysninger om tilbyder skal gis på svarskjema i kapittel E2. Det er viktig for bedømmelsen at opplysningene og dokumentasjonen er korrekt og fullstendig. Vi gjør oppmerksom på at byggherren kan innhente opplysninger fra Brønnøysundregistrene og fra oppgitte referanser. Dersom det er gitt opplysninger som er grovt feilaktige, kan dette medføre avvisning, jf. forskrift om offentlige anskaffelser (fo (2)g og (2)g. Opplysningene blir skjønnsmessig vurdert. Byggherren vil også legge vekt på opplysninger fra egne evalueringer av tilbyder. Tilbyder som ikke tilfredsstiller byggherrens krav til kvalifikasjoner vil bli avvist, jf. foa 8-4 og Hvert enkelt krav må tilfredsstilles. Hvert krav som ikke tilfredsstilles vil medføre at tilbyder avvises. Grunnlaget for byggherrens vurderinger av om krav er oppfylt er den dokumentasjon som følger med tilbudet. Manglende eller utilstrekkelig dokumentasjon på ett eller flere kriterier kan medføre at tilbudet blir avvist. 2 Skatteattester Med tilbud skal følge skatteattester for merverdiavgift og skatt, ikke eldre enn 6 måneder. Jf. foa 8-7, evt Arbeidsfellesskap Dersom tilbyder er et arbeidsfellesskap (leverandørgruppe), skal det med tilbudet følge en erklæring om solidarisk ansvar overfor byggherre og tredjemann. Det skal gis en redegjørelse for foretaksform og sammensetning av arbeidsfellesskapet inkl. deltagernes organisasjonsnummer. Tilbyder må da sørge for å dokumentere hvordan kompetansekravene skal oppfylles av deltakerne. Videre skal hvert enkelt deltakende firma i arbeidsfellesskapet gi slike opplysninger om sitt firma som er krevd i konkurransegrunnlaget. Arbeidsfellesskap vil bli vurdert under ett for alle kvalifikasjonskrav unntatt HMS og egenkapital. For HMS og egenkapital vurderes hver enkelt deltager individuelt. Maldokument, bygging, versjon

15 Statens vegvesen Region sør - 3 Rehabilitering av Rv. 354 Høgenheitunnelen B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav Krav til tilbyders kvalifikasjoner Krav til kvalifikasjoner 4.1 Erfaring Tilbyder som er nyetablert firma og som ikke kan framlegge referanser, må være særlig nøye med å sannsynliggjøre at han har forutsetninger for å gjennomføre kontrakten. Tilbyder skal redegjøre for selskapsdannelsen og ansattes kompetanse. Planlagt organisasjon for oppdraget og CV for nøkkelpersoner i prosjektorganisasjonen er særlig viktig. Dette gjelder også for firma som fusjonerer eller kjøpes opp av annet firma mens tilbudsbehandling pågår Erfaringer fra tilsvarende arbeider. Referanseprosjekter Tilbyder skal ha erfaring fra arbeid av samme art og vanskelighetsgrad. Dokumentasjonskrav: Opplysninger om slike skal følge tilbud. Jf. kap. E2, pkt , skjema E Der tilbyderen må støtte seg på andre for å bli kvalifisert, må tilbyderen dokumentere overfor oppdragsgiver at den vil ha rådighet over de nødvendige ressursene. Dette kan dokumenteres ved at tilbyderen fremlegger en gjensidig forpliktelseserklæring eller tilsvarende Byggherrers erfaringer. Referanseprosjekter Statens vegvesens og andre byggherrers erfaringer med tilbyder vil bli vurdert. Det kreves at tilbyder kan vise til referanser til relevante kontrakter som han selv har gjennomført på tilfredsstillende måte. Forhold som vil bli vurdert er knyttet til bl. a.: dokumentasjon av utført kvalitet oppfyllelse av kontrakter etterlevelse av bestemmelser og rutiner for HMS etterlevelse av bestemmelser for lønns- og arbeidsvilkår overholdelse av frister oppfølging i reklamasjonstiden Dokumentasjonskrav: Opplysninger om oppdrag tilbyder har hatt i løpet av de siste årene, med navn på referanser hos oppdragsgiver, skal følge tilbud. Jf. kapittel E2, pkt , skjema E Eventuelle evalueringsskjema fra tidligere utførte entrepriser kan også være med i grunnlaget for vurderingene. Maldokument, bygging, versjon

16 Statens vegvesen Region sør - 4 Rehabilitering av Rv. 354 Høgenheitunnelen B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav Krav til tilbyders kvalifikasjoner HMS Systematisk HMS-arbeid Tilbyder skal ha system og rutiner som sikrer at HMS-arbeidet drives på en systematisk måte iht. internkontrollforskriften, jf. bekreftelse i E5 tilbudsskjema Ulykkesfrekvens (H1-verdi) Dersom tilbyder er arbeidsfellesskap (leverandørgruppe), gjelder kravene for hver enkelt av deltakerne. H1-verdien er definert som antall arbeidsulykker med fravær i forhold til utførte timeverk multiplisert med Gjennomsnittet av H1-verdi for de siste tre år bør være lavere enn 10. Jf. kapittel E2, pkt , skjema E Dersom H1-verdien er høyere enn dette, skal det redegjøres for utviklingstendensen for H1-verdien og eventuelt F-verdien, som vil uttrykke alvorligheten i eventuell høy H1- verdi. Videre skal det med tilbud følge redegjørelse for om det er iverksatt forbedringstiltak, og i så fall også dokumentasjon av effekten av disse. 4.3 Økonomisk situasjon Egenkapital. Soliditet Det kreves at tilbyders egenkapital er positiv. Dersom tilbyder er arbeidsfellesskap (leverandørgruppe), gjelder kravet for hver enkelt av deltakerne. Dokumentasjonskrav: Dokumentasjon av egenkapital skal følge tilbud. Jf. kapittel E2, pkt , skjema E Dokumentasjon av eventuelle vesentlige endringer i tilbyders egenkapital og soliditet i forhold til siste revisorbekreftede regnskap skal følge tilbud. 4.4 Gjennomføringsevne Det vil bli gjort en samlet vurdering for de krav som er stilt under dette kriteriet gjennomføringsevne Tilbyders omsetning Tilbyders gjennomsnittlige årlige omsetning bør være minst like stor som den årsomsetning kontrakten vil generere. Dokumentasjonskrav: Dokumentasjon av omsetning de siste tre årene skal følge tilbud. Jf. kapittel E2, pkt , skjema E Maldokument, bygging, versjon

17 Statens vegvesen Region sør - 5 Rehabilitering av Rv. 354 Høgenheitunnelen B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav Krav til tilbyders kvalifikasjoner Nøkkelpersoners kompetanse Det kreves teknisk og faglig kompetanse og relevant erfaring hos nøkkelpersoner som disponeres for oppdraget. Som nøkkelpersonell for dette oppdraget regnes: Prosjektleder Anleggsleder (e) Formenn Alt nøkkelpersonell skal forstå norsk skriftlig og muntlig samt kunne snakke et skandinavisk språk. Dokumentasjonskrav: Kompetanse og erfaring skal dokumenteres. Jf. kapittel E2, pkt , skjema E Organisering Det kreves at organiseringen av gjennomføringen av kontrakten er tilstrekkelig bemannet og at tilbyder har kapasitet og evne til å håndtere uforutsette forhold i kontrakten. Dokumentasjonskrav: Med tilbud skal følge redegjørelse for hvordan tilbyder vil organisere gjennomføringen av kontrakten. Det beskrives skiftordning og planlagte arbeidstider både ved full stengning og når det kun skal arbeides ved kvelds- og nattarbeid. Det legges også med en enkel redegjørelse for hvordan framdriften og rekkefølge er tenkt gjennomført for de mest sentrale fagområdene i kontraktsarbeidet. Disse er vurdert til å være: Prosjektledelse Grave og sprengningsarbeider VA- arbeid Betongarbeider Bergsikring Vann og frostsikring Elektroarbeider 4.5 Øvrige kvalifikasjonskrav Kravene her benyttes i anskaffelsesprosessen og skal dokumenteres i kap. E2 pkt Elektro kvalifisering Det kreves at tilbyder selv har eller knytter til seg en underentreprenør som er registrert i: - DSB s Elvirksomhetsregister med arbeidsområde «bygging og vedlikehold av andres elektriske anlegg». - Nasjonal kommunikasjonsmyndighet sitt register over bedrifter med godkjent ENA (Ekomnettautorisasjon), alternativt Klasse TiA + Ria. Maldokument, bygging, versjon

18 Statens vegvesen Region sør - 1 Rehabilitering av Rv. 354 Høgenheitunnelen B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav Krav til tilbud og spesielle konkurranseregler B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav Krav til tilbud og spesielle konkurranseregler Innhold 1 Bruk av tekniske spesifikasjoner, foa 8-3 / Utlevering av konkurransegrunnlaget Levering av tilbud Alternative tilbud, foa Grunnlag for tildeling av kontrakt, foa Tilbudets utforming Taktisk prising... 3 Maldokument, bygging, versjon

19 Statens vegvesen Region sør - 2 Rehabilitering av Rv. 354 Høgenheitunnelen B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav Krav til tilbud og spesielle konkurranseregler Bruk av tekniske spesifikasjoner, foa 8-3 / 17-3 Som teknisk beskrivelse gjelder Prosesskode 1, Standard beskrivelsestekster for vegkontrakter og Prosesskode 2, Standard beskrivelsestekster for bruer og kaier, eventuelt spesiell teknisk beskrivelse. NS 3420 gjelder bare i den utstrekning dette fremgår av konkurransegrunnlaget. 2 Utlevering av konkurransegrunnlaget De som tilbudsinnbydelsen er rettet til, skal få utlevert det antall eksemplarer av konkurransegrunnlaget eller deler av dette som er nødvendig for å gi tilbud og innhente tilbud fra underentreprenører. Mengdefortegnelsen (prosess-sted-element) blir i tillegg utlevert på CD eller annet elektronisk middel som *.xml-fil iht. NS3459 utg. 3. Følgende data leveres på CD, prosjekthotell eller annet elektronisk middel: Grunnlagsdata Prosjektert grunnlag (modeller og tegninger) Utsettingsdata (eget datasett for tegningsbaserte prosjekter, stikningsdata inngår i fagmodellene for modellbaserte prosjekter) Se A1 Dokumentliste for informasjon om hvilke datafiler som leveres med konkurransegrunnlaget. 3 Levering av tilbud Tilbud gis på tilbudsskjema, vedlagt dokumentasjon i henhold til kap. E1, eventuelt supplert med forpliktende tilbudsbrev. Tilbud skal være datert og underskrevet. Tilbudet leveres i lukket konvolutt merket "Tilbud Rv. 354 Høgenheitunnelen, kontraktsnummer 15/211679" 4 Alternative tilbud, foa 20-4 Alternative tilbud er å forstå som tilbud på alternative tekniske løsninger. 5 Grunnlag for tildeling av kontrakt, foa 22-2 Tildeling av kontrakt skjer på grunnlag av laveste pris. Det er ikke anledning til å gi alternative tilbud. 6 Tilbudets utforming Der byggherren har levert ut konkurransegrunnlaget på *.xml-fil iht. NS 3459 utg. 3, bør entreprenøren med tilbudet levere tilsvarende priset mengdefortegnelse på CD, som NS 3459 utg. 3 fil i tillegg til utfylt/utskrevet mengdefortegnelse på papir. Maldokument, bygging, versjon

20 Statens vegvesen Region sør - 3 Rehabilitering av Rv. 354 Høgenheitunnelen B Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav Krav til tilbud og spesielle konkurranseregler Taktisk prising Tilbud skal prises i henhold til de retningslinjer som fremgår av kontrakten, jf. håndbok R761 kapittel 4.3. Tilbud kan bli avvist når det er åpenbart misforhold mellom enhetspris og det enhetsprisen skal dekke, slik at prisene ikke gjenspeiler de faktiske kostnadene. Forhold som vil bli vurdert er om prisingen er gitt på en slik måte at mulighetene for å anvende dem generelt innenfor kontrakten er sterkt begrenset, eller det hindrer byggherren i å foreta optimale valg påvirker det forholdsmessige vederlag for tilført verdi på en uheldig måte bryter med intensjonen med enhetspriser i kontrakten i sum gir feilaktig bilde av tilbudet i sammenlikning med andre tilbud vil kunne påvirke kontraktssamarbeidet mellom partene på en negativ måte Særskilt om prising av tilrigging Post for tilrigging, prosess skal være maksimum ,- kroner. Dersom denne posten er priset høyere vil tilbudet bli avvist. Særskilt om timepriser for mannskap og maskiner Timepris for mannskap og maskiner (se kap. E4) blir vurdert på samme måte som øvrige enhetspriser. Maldokument, bygging, versjon

21 Statens vegvesen C1-1 C Kontraktsbestemmelser C1 Alminnelige kontraktsbestemmelser C Kontraktsbestemmelser C1 Alminnelige kontraktsbestemmelser Som alminnelige kontraktsbestemmelser gjelder NS 8406:2009 Forenklet norsk bygge- og anleggskontrakt.

22 Statens vegvesen C2-1 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Innhold 1 Definisjoner Kontraktssum (se NS 8406 pkt. 2) Underentreprenør, underleverandør, innleid og utsendt arbeidstaker Kontraktsdokumenter (se NS 8406 pkt. 4) Opplysninger gitt i tilbudet Myndighetskrav. Arbeidskraft Bruk av innleid arbeidskraft (foa 3-11, (4)) Anvendt arbeidskraft Lønns- og arbeidsvilkår Rapportering i samsvar med ligningsloven Personell Språkkrav Byggemøter (se NS 8406 pkt. 6) Oppstartmøte med tilhørende samhandling Samarbeidsmøter Møter, faglige samlinger og kurs Varsler (se NS 8406 pkt. 7) Sikkerhetsstillelse (se NS 8406 pkt. 8) Forsikring (se NS 8406 pkt. 9) Kvalitetssikring (se NS 8406 pkt. 11) Generelle krav Kvalitetsplan Dokumentasjon Bruk av underentreprenør (se NS 8406 pkt. 12) Lærlinger Priser (se NS 8406 pkt. 23) Basis for priser i kontrakten (se NS 8406 pkt. 23) Fakturering og betaling (se NS 8406 pkt. 23.3) Regningsarbeider (se NS 8406 pkt. 23.4) Parter i tvister (se NS 8406 pkt. 31) Tillatelser, løyver og dispensasjoner Midlertidige avtaler med grunneiere Uttalelser til media Registrering i datasystem Helse, miljø og sikkerhet (HMS) - generelt Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø - SHA-plan HMS-kort og føring av oversiktsliste Opplæring og kompetanse Arbeidstid Risikovurdering Arbeidsvarsling Personlig verneutstyr Kjemiske produkter... 19

23 Statens vegvesen C2-2 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Orden, renhold og sikring av arbeidsstedet Vernerunder, kontrollrutiner og merking Undersøkelse av K4- og K5-hendelser Ytre miljø Plan for ytre miljø - YM-plan Hensyn til omgivelsene Trematerialer Avfallshåndtering Gjenbruk av materialer Rapportering, dokumentasjon og sanksjoner for SHA og YM Plan for håndtering av uønskede hendelser Rapportering og varsling av ulykker, brann, forurensning og andre uønskede hendelser Dokumentasjon av lønns- og arbeidsvilkår, SHA og YM Avviksbehandling, rapportering og debrifing Byggherrens sanksjonsrett... 24

24 Statens vegvesen C2-3 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Definisjoner 1.1 Kontraktssum (se NS 8406 pkt. 2) Kontraktssum defineres eksklusiv merverdiavgift. 1.2 Underentreprenør, underleverandør, innleid og utsendt arbeidstaker Underentreprenør: Entreprenør som har påtatt seg utførelsen av en del av de forpliktelser som omfattes av hovedentreprenørens kontrakt med byggherren. Underleverandør: Leverandør som har påtatt seg leveransen av en del av de forpliktelser som omfattes av hovedentreprenørens kontrakt med byggherren, og behandles kontraktsmessig på samme måte som underentreprenør. Innleid arbeidstaker: Arbeidstaker som er stilt til disposisjon for oppdragsgiver, uten selvstendig ansvar for det utførte arbeidet. Utsendt arbeidstaker: Arbeidstaker som i et begrenset tidsrom arbeider i et annet land enn det arbeidsforholdet vanligvis er knyttet til, jf. aml Kontraktsdokumenter (se NS 8406 pkt. 4) Er det motstrid mellom bestemmelser i de enkelte dokumentene nevnt i kap. NS 8406 pkt. 4, går spesielle bestemmelser foran generelle bestemmelser, og bestemmelser utarbeidet særskilt for kontrakten, foran standardiserte bestemmelser. 3 Opplysninger gitt i tilbudet Opplysninger gitt av entreprenøren i tilbudet, og som er grunnlag for byggherrens vurdering av kvalifikasjoner og grunnlag for byggherrens vurdering av tilbudet iht. fastsatte tildelingskriterier er forpliktende for entreprenøren. Dette innebærer bl.a. at i gjennomføringsfasen forutsettes personer som er oppgitt eller personer med minst tilsvarende erfaring og kompetanse, å ha de roller som fremgår av oversikt over tilbudte kvalifikasjoner. Videre legges entreprenørens opplysninger iht fastsatte tildelingskriterier til grunn som premisser for utførelsen. 4 Myndighetskrav. Arbeidskraft. 4.1 Bruk av innleid arbeidskraft (foa 3-11, (4)) Arbeidet skal utføres av entreprenøren og dennes ansatte i tjenesteforhold. Deler av arbeidet kan utføres av underentreprenører og/eller innleid arbeidskraft. Kap. NS 8406 pkt. 12, som gjelder bruk av underentreprenør, gjøres gjeldende også for bruk av innleid arbeidskraft.

25 Statens vegvesen C2-4 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Anvendt arbeidskraft Entreprenøren skal til enhver tid kunne dokumentere at den anvendte arbeidskraft oppfyller kontraktens bestemmelser. Alle avtaler med de som utfører arbeid på kontrakten, skal inneholde bestemmelser om arbeidets utførelse, forhold på arbeidsstedet og utførelse ved underentreprise som anvendt i denne kontrakten. Byggherren kan kreve dagmulkt dersom entreprenøren selv eller noen av hans underentreprenører anvender arbeidskraft som er ulovlig eller som ikke oppfyller kravene i kontrakten, og forholdet ikke er blitt rettet innen en frist gitt ved skriftlig varsel fra byggherren. Mulkten løper fra fristens utløp til forholdets opphør. Mulkten skal utgjøre 1 promille av kontraktssummen, men ikke mindre enn kroner pr hverdag. Dersom iverksettelse av dagmulkt ikke fører til retting av forholdet, kan byggherren heve kontrakten. Heving av kontrakten gir byggherren anledning til å utelukke entreprenøren og eventuelt underentreprenør fra å delta i oppdrag for Statens vegvesen for inntil ett år. Der entreprenøren er et arbeidsfellesskap (leverandørgruppe) gjelder utelukkelsen begge deltagerne, eller alle der det er flere enn to. 4.3 Lønns- og arbeidsvilkår Entreprenøren skal sørge for at ansatte, innleide arbeidstakere og utsendte arbeidstakere i egen og eventuelle underentreprenørers organisasjon, som direkte medvirker til å oppfylle kontrakten, har lønns- og arbeidsvilkår i samsvar med denne bestemmelse. Bestemmelsen gjelder for arbeider som utføres i Norge. På områder dekket av forskrift om allmenngjort tariffavtale skal entreprenøren ha lønns- og arbeidsvilkår i samsvar med gjeldende forskrifter. På områder som ikke er dekket av forskrift om allmenngjort tariffavtale, skal entreprenøren ha lønns- og arbeidsvilkår i henhold til gjeldende landsomfattende tariffavtale for den aktuelle bransje. Med lønns- og arbeidsvilkår menes i denne sammenheng bestemmelser om minste arbeidstid, lønn, herunder overtidstillegg, skift- og turnustillegg og ulempetillegg, og dekning av utgifter til reise, kost og losji, i den grad slike bestemmelser følger av tariffavtalen. Byggherren har adgang til å føre tilsyn og kontroll med entreprenøren og skal gis adgang til innsyn i nødvendige dokumenter for å påse at kontraktens krav til lønns- og arbeidsvilkår er oppfylt. Herunder plikter entreprenøren på forespørsel å gi byggherren kopi av ansettelseskontrakter til de arbeidstakerne som direkte medvirker til å oppfylle kontrakten, deres lønnsslipper og timelister, samt dokumentasjon på ordnede boforhold for dem. I tillegg kan byggherren kreve å få adgang til lokaler som benyttes til innkvartering av ansatte. Byggherrens rett til dokumentasjon og inspeksjon skal også gjelde overfor underentreprenører, innleide arbeidstakere og utsendte arbeidstakere. Entreprenøren skal videreføre bestemmelsene overfor underentreprenører, innleide arbeidstakere og utsendte arbeidstakere. Entreprenøren skal gjennomføre nødvendige

26 Statens vegvesen C2-5 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen kontroller av underentreprenører, innleide arbeidstakere og utsendte arbeidstakere. Entreprenøren skal dokumentere resultatet av kontrollene, og oversende dokumentasjonen til byggherren. På byggherrens forlangende skal entreprenøren gjennomføre nærmere spesifiserte kontroller av underentreprenører, innleide arbeidstakere og utsendte arbeidstakere. Byggherrens økonomiske krav knyttet til entreprenørens kontraktsbrudd, jf. NS 8406 pkt siste avsnitt, begrenses ikke til kontraktens gjenstand, men omfatter også brudd på kontraktsbestemmelser knyttet til lønns- og arbeidsvilkår. Dersom entreprenøren eller underentreprenører ikke etterlever bestemmelsene om lønnsog arbeidsvilkår, kan byggherren iverksette følgende tiltak: 1. Stanse arbeidet inntil forholdet er brakt i orden. Dette gir ikke entreprenøren rett til godtgjørelse for de merkostnader dette måtte påføre ham. 2. Holde tilbake et beløp som tilsvarer 2 ganger entreprenørens antatte besparelse, til det er dokumentert at forholdet er brakt i orden. 3. Fastsette kort frist for å bringe forholdet i samsvar med kontraktsbestemmelsene. 4. Dersom entreprenøren ikke har rettet opp forholdet innen en gitt tidsfrist, kan byggherren heve kontrakten. Ved gjentatte brudd på kontraktsbestemmelsene om lønns- og arbeidsvilkår kan entreprenøren bli utelukket fra fremtidige kontrakter med Statens vegvesen. Der entreprenøren er et arbeidsfellesskap (leverandørgruppe) gjelder utelukkelsen begge deltagerne eller alle der det er flere enn to. 4.4 Rapportering i samsvar med ligningsloven 5-6 Entreprenøren skal snarest og senest 14 dager etter at arbeidet er påbegynt dokumentere overfor byggherren at ligningslovens krav til rapportering av oppdragstakere er oppfylt. Opplysningene oversendes ligningsmyndighetene, med kopi til byggherren, på rapporteringsskjemaet RF 1199, del 2 fra Sentralskattekontoret for utenlandssaker. Ved endringer av opplysninger i skjema RF 1199, del 2 i løpet av kontraktstiden, skal entreprenøren sende inn oppdaterte opplysninger til Sentralskattekontoret, med kopi til byggherren. For underentreprenører i alle ledd skal entreprenøren snarest og senest innen 14 dager etter at den aktuelle leveranse eller underentreprenørens arbeide er påbegynt, dokumentere overfor byggherren at ligningslovens krav til rapportering av oppdrag og oppdragstakere er oppfylt. Opplysningene oversendes ligningsmyndighetene på den til enhver tid fastsatte rapporteringsmåte. Entreprenøren forplikter seg til å holde byggherren skadesløs for ethvert krav eller annen sanksjon pålagt av ligningsmyndighetene og som er foranlediget av entreprenørens eller noen av hans kontraktsmedhjelperes brudd på noen bestemmelse gitt i ligningsloven og tilhørende forskrifter.

27 Statens vegvesen C2-6 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Byggherren har rett til å holde tilbake deler av kontraktssummen som følge av forhold nevnt under dette punkt, i henhold til bestemmelser for dette i kap. NS 8406 pkt Fakturering og betaling. 5 Personell Entreprenøren skal informere byggherren om utpeking, utskifting eller forflytting av personer som er tillagt viktige funksjoner i kontraktsarbeidet. Byggherren kan, hvis det foreligger saklig grunn, nekte entreprenøren å benytte angitte personer i de aktuelle stillingene eller be om at personene blir skiftet ut. Omkostningene ved dette skal bæres av entreprenøren. Entreprenøren skal på egen bekostning sørge for utskiftning av personell som opptrer på klanderverdig måte eller viser seg uegnet til å utføre sine arbeidsoppgaver. Entreprenørens egne ansatte som inngår i oversiktslistene, jf. pkt. 27.2, skal utføre minst 25 % av timeverkene i kontraktsarbeidet regnet totalt i utførelsestiden. Der entreprenøren er et arbeidsfellesskap (leverandørgruppe) regnes kravet om 25 % av timeverkene samlet for deltakerne. Person(er) med det daglige administrative ansvaret og gjennomføringsansvar for kontrakten skal være ansatt hos entreprenøren. Dersom ikke kravet til andel egne ansatte er oppfylt ved overtakelse, reduseres vederlaget i sluttoppgjøret med 2,5 % av kontraktssummen, begrenset oppad til 25 mill. kroner eks. mva. 6 Språkkrav All formell kommunikasjon under gjennomføring av kontrakten skal skje på norsk. Det kreves at minst en av arbeidstakerne på det enkelte arbeidslag kan kommunisere slik at vedkommende forstår og kan gjøre seg forstått på norsk i tillegg til eventuelle andre språk hos øvrige medarbeidere på arbeidslaget. Tilsvarende gjelder også for de som utfører arbeid alene på arbeidsstedet. Alle som arbeider med trafikkdirigering skal kunne kommunisere på norsk. I den grad vernerunder gjennomføres på annet språk enn norsk, skal entreprenøren oversende norsk oversettelse av referatet til byggherren. 7 Byggemøter (se NS 8406 pkt. 6) Byggemøter holdes vanligvis hver 14. dag under ledelse av byggherren. Byggherren fører referat fra byggemøter. Referatet sendes i god tid før neste møte, men aldri senere enn 5 hverdager etter avholdt møte, til de øvrige møtedeltagerne og til partenes representanter. Eventuelle innsigelser mot referatet må fremkomme uten ugrunnet opphold, senest i første ordinære byggemøte etter at referatet er mottatt.

28 Statens vegvesen C2-7 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Oppstartmøte med tilhørende samhandling Opplegg for samhandling, som i hovedsak skal gjennomføres før kontraktsarbeidet igangsettes, skal avklares og avtales i oppstartsmøte. Partene skal sette av tilstrekkelig tid til dette. Samhandlingen skal som minimum omfatte: 1) Personer, roller, samarbeid Bli kjent Samhandling som grunnlag for samarbeid i gjennomføringsfasen. Roller, ansvar og fullmakter Møtestruktur Kommunikasjon 2) Gjennomgang av kontrakten Gjennomgang av prosjektspesifikke forutsetninger og rammebetingelser Gjennomgang av sentrale arbeidsoperasjoner i kontraktsarbeidet, kap D1 3) Helse, miljø og sikkerhet Partenes ansvar Kontroll og oppfølging Hvordan unngå ulykker og andre uønskede hendelser? Kan partene hjelpe hverandre? 4) Håndtering av tvister Gjennomgang av kontraktens tvisteløsningsmekanismer kontraktens bestemmelser kap C2, pkt 9 Samarbeidsmøter. Hvordan håndtere tvister av mellommenneskelig art Rutiner for varsler og svar håndtering som ikke bidrar til at uenighet eskalerer Målsetting er at kun prinsippsaker skal komme til rettsvesenet. Dette skal gjennomføres uten at fordeling av ansvar og risiko i kontrakten endres i forhold til konkurransegrunnlaget. Underentreprenører som det er inngått avtale med når samhandlingen gjennomføres i tidligfase, skal delta i denne. Entreprenøren må i forbindelse med samhandlingen påregne deltakelse på separate møter med andre entreprenører i området i den grad arbeider må koordineres. For å dokumentere partenes enighet om gode og tjenlige rutiner for gjennomføring av kontraktsarbeidene, utarbeider byggherren skriftlig oppsummering i et samhandlingsdokument som undertegnes av partene ved avslutning av samhandlingen. Samhandlingsdokumentet skal forankres i første byggemøte og senere være tema på samtlige byggemøter og samarbeidsmøter. Dokumentet suppleres og oppdateres ved behov etter at arbeidene er igangsatt. Dokumentet skal forelegges og aksepteres av senere valgte underentreprenører og innleide arbeidstakere som forutsetning for deres engasjement i gjennomføringen av kontraktsarbeidene.

29 Statens vegvesen C2-8 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Samarbeidsmøter For kontrakter med varighet mer enn 1 år skal det holdes samarbeidsmøte hver 3. måned det første året. I tillegg skal det holdes samarbeidsmøte når en av partene ber om slikt møte. Første møte skal holdes innen en måned etter at samhandlingen i tidligfase er avsluttet og kontraktsarbeidet igangsatt. Et sentralt tema i samarbeidsmøtene skal være gjennomgang av det som er nedfelt i samhandlingsdokumentet og de forhold som er avtalt og omforent. Ev. bekymringer knyttet til samarbeidsforhold og mulige tvister under utvikling skal også frembringes, protokolleres og tiltak skal drøftes/iverksettes. Hvis forholdet mellom partene fungerer godt uten spesielle bekymringer knyttet til samarbeidsforhold, mulige tvister etc, kan hyppigheten av samarbeidsmøtene tas opp til vurdering etter det første året. Hyppigheten kan imidlertid ikke reduseres til mindre enn 2 møter pr år. For kontrakter med varighet på inntil 1 år holdes det første samarbeidsmøtet innen en måned etter at samhandlingen er avsluttet og kontraktsarbeidet igangsatt. I tillegg skal det holdes samarbeidsmøte når en av partene ber om det og senest halvveis i kontraktsperioden. I samarbeidsmøtene skal alltid representant(er) fra byggherrens og entreprenørens ledelse delta, i tillegg til partenes stedlige prosjektledelse. Underentreprenører som er engasjert ved tidspunkt for samarbeidsmøter, kan delta på møtet - eller deler av møtet - hvor dette er hensiktsmessig. Når en av partene vil nekte underentreprenør deltakelse på deler av et samarbeidsmøte, skal dette være saklig begrunnet. Samarbeidsmøtene skal inneholde en evalueringsprosess hvor partene evaluerer hverandre basert på en skriftlig rapport. Hvilke temaer som anses relevant for den aktuelle kontrakt og hva som kreves belyst i den skriftlige rapporten, skal avklares i samhandlingen før byggestart og inngå i samhandlingsdokumentet. Status knyttet til samarbeidsforhold og ev. forslag til forbedringer skal alltid være tema i samarbeidsmøtet. Håndtering av tvister mellom kontraktspartene, skal prinsipielt løses, eller avklares for framtidig løsning, på lavest mulig nivå (prosjektnivå) og skal da forankres i byggemøte. Hvis en ikke kommer til enighet og løsning av saken på prosjektnivå, innenfor en tidsramme på 3 måneder, etter at saken er fremmet, skal saken løftes til samarbeidsmøte hvor byggherrens og entreprenørens ledelse deltar, i tillegg til partenes stedlige prosjektledelse. Hvis samarbeidsmøtet heller ikke fører til en løsning av saken skal partene bringe inn en «ekspert» med nødvendig erfaring og kompetanse for å ta stilling til tvistespørsmålet og komme med forslag til hvordan saken kan løses. Utvelgelse av ekspert skjer ut fra navngitt(e) person(er) som har påtatt seg denne rollen, og som partene har blitt enig om i samhandlingen i tidligfase og opplistet i samhandlingsdokumentet. Som grunnlag for sin vurdering av saken, skal den oppnevnte eksperten motta et kort, skriftlig, innlegg fra hver av partene innen 5 dager. Innlegget skal ha vedlagt den dokumentasjon partene vil påberope seg. Hvis nødvendig kan eksperten innhente mer informasjon fra partene, enten ved å avholde et møte, eller ved å be om ytterligere skriftlig dokumentasjon/ forklaring.

30 Statens vegvesen C2-9 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Eksperten skal gi et skriftlig råd til hvordan tvisten kan løses, innen 14 dager fra all informasjon er innhentet. Rådet skal være begrunnet og legges frem i et samarbeidsmøte hvor representant(er) fra byggherrens og entreprenørens ledelse deltar, i tillegg til partenes stedlige prosjektledelse, for endelig beslutning. Endelig beslutning kan bety at partene blir enig om hvordan tvisten skal løses eller at tvisten er av en slik art at partene blir enig om at tvisten skal avklares av domstolene. Kostnader forbundet med bruk av ekspert skal deles likt mellom partene. 10 Møter, faglige samlinger og kurs Entreprenøren skal gjennomføre og delta på faglige møter og kurs som bestemt i kontrakten. I tillegg kan entreprenør og byggherre i samarbeid arrangere faglige samlinger. Er ikke annet avtalt, dekker entreprenøren alle egne kostnader ved deltagelse på kurs, møter og samlinger. 11 Varsler (se NS 8406 pkt. 7) Ved varsler skal det tas hensyn til hvor tidlig varselet bør være for at den annen part best mulig skal kunne ivareta sine interesser. Varselet skal også ha et slikt innhold at den annen parts interesser blir best mulig ivaretatt. Varsel fra entreprenøren skal inneholde entydig merking, entreprenørens beskrivelse av avvik, entreprenørens dato og underskrift, samt rubrikker for byggherrens dato og underskrift for mottak, byggherrens kommentar, byggherrens dato og underskrift ved retur av kommentar til entreprenør. 12 Sikkerhetsstillelse (se NS 8406 pkt. 8) Sikkerhet skal stilles av bank, forsikringsselskap eller annen kredittinstitusjon som godkjennes av byggherren. Som sikkerhet aksepteres også garantibeløpet plassert på sperret konto til fordel for byggherren. Renter tilfaller entreprenøren. For arbeidsfellesskap skal sikkerhet stilles på vegne av arbeidsfellesskapet, ikke de enkelte deltakende firmaer. Entreprenøren skal levere byggherren dokumentasjon på sikkerhetsstillelsen før kontraktsarbeidenes start og ikke senere enn 28 dager etter at kontrakt er inngått. Byggherren stiller ikke sikkerhet. 13 Forsikring (se NS 8406 pkt. 9) Entreprenøren skal levere byggherren kopi av forsikringsbevis før kontraktsarbeidenes start og ikke senere enn 28 dager etter at kontrakt er inngått. Byggherren skal oppdateres med kopi ved endringer og fornyelse av forsikringsbevis.

31 Statens vegvesen C2-10 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Kvalitetssikring (se NS 8406 pkt. 11) 14.1 Generelle krav Entreprenøren skal utarbeide en kontraktsspesifikk kvalitetsplan som beskriver prosesser, prosedyrer og tilhørende ressurser som skal anvendes av hvem og når for å oppfylle kravene i kontrakten Kvalitetsplan Entreprenøren skal overlevere kvalitetsplan til byggherren før arbeidet starter. Byggherren kan nekte oppstart av aktiviteter hvor ikke tilstrekkelig arbeidsprosedyre eller arbeidsbeskrivelse foreligger, eller hvor entreprenøren ikke etterlever kontraktens krav til kvalitetssikring. Kvalitetsplanen skal vise entreprenørens systematiske ivaretakelse både av kvalitet og HMS. Kvalitetsplanen skal dekke alle arbeidsoperasjoner og minst inneholde følgende: Organisasjonsplan Kontrollplan Organisasjonsplan skal gi oversikt over nøkkelpersoner på kontrakten samt kort stillingsbeskrivelse for lederfunksjonene, deres ansvar, og fullmakter og formelle kontaktlinjer. Kontrollplan skal omfatte prosesser for overvåking, måling, analyse og forbedring som er nødvendig for å bevise overensstemmelse for produktet å sørge for overensstemmelse for systemet for kvalitetssikring kontinuerlig å forbedre virkningen av systemet for kvalitetssikring Kontrollplan for arbeidene skal minimum vise prosess/arbeidsoperasjon, kontraktsmengde, prøveomfang, krav/toleranser og ansvarlig for kontrollen. Kontrollplanen skal videre inneholde rubrikker for kontrollresultat og godkjenning/utsjekking for de enkelte prosessene, henvisning til avviksmeldingsnummer samt merknader. Arbeidsprosedyrer Avviksbehandling Dokumentbehandling Arbeidsprosedyrer skal dokumentere at arbeidsoperasjonene er gjennomtenkt og planlagt slik at alle kvalitetskrav kan overholdes. Det skal etableres prosedyre for avviksbehandling. Avviksbehandlingen skal sikre kontinuerlig forbedring gjennom korrigerende og forebyggende tiltak, sikre overensstemmelse med krav og byggherrens aksept ved utbedring av avviket, samt dokumentere eventuelle endringer i forhold til planene. Entreprenøren skal ha et system for dokumentbehandling som sikrer at alle nødvendige opplysninger tilflyter rette vedkommende. Det skal kunne dokumenteres/kontrolleres at det alltid arbeides etter gjeldende modeller, tegninger og dokumenter. Det skal kunne dokumenteres at det alltid arbeides etter gjeldende stiknings- og maskinstyringsdata, modeller, tegninger og dokumenter.

32 Statens vegvesen C2-11 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Dokumentasjon Entreprenøren skal levere dokumentasjon på overensstemmelse for produktet, dvs at kontraktens kvalitetskrav er oppfylt, til byggherren fortløpende. Eventuelle avvik skal tydelig fremgå av entreprenørens kvalitetsdokumentasjon. 15 Bruk av underentreprenør (se NS 8406 pkt. 12) Der entreprenøren er et arbeidsfellesskap (leverandørgruppe), gjelder denne bestemmelsen for den enkelte deltaker i arbeidsfellesskapet. Virksomhet som foretar utleie av personell sidestilles i denne bestemmelsen med underentreprenør. Entreprenøren plikter å gi byggherren informasjon om underentreprenørenes økonomi, finansielle stilling, kapasitet og tekniske kompetanse, inklusive dokumentasjon på registreringer (Brønnøysundregisteret, autorisasjon for arbeider etc.) som er nødvendig for at byggherren skal kunne vurdere spørsmål om godkjennelse. Videre skal entreprenøren klarlegge om valgte underentreprenør vil utføre alt arbeid selv, eller om denne planlegger ytterligere ledd under seg. Ytterligere ledd begrenses til ett ledd med mindre annet er spesielt avtalt med byggherren. Entreprenøren skal videreføre alle aktuelle krav i denne kontrakten til underentreprenørene. Entreprenør og underentreprenører skal levere felles erklæring på at kontraktens krav er videreført til neste ledd. Erklæring skal gis på eget skjema «Erklæring ved bruk av underentreprenør eller virksomhet som foretar utleie av personell». Entreprenøren skal kreve skatteattester i alle underliggende entrepriseforhold ved inngåelse av kontrakter i tilknytning til oppdrag som overstiger en verdi på kroner eks mva. Dette gjelder ikke virksomhet som foretar utleie av personell. Brudd på entreprenørens plikt til å kreve skatteattester gir byggherren rett til å kreve at entreprenøren erstatter vedkommende firma med underentreprenør som kan fremlegge skatteattester. Eventuelle økonomiske krav fra underentreprenører eller omkostninger for øvrig som følge av heving av avtaler med underentreprenører i denne forbindelse, skal bæres av entreprenøren. Entreprenøren skal kreve HMS-egenerklæring i alle underliggende entrepriseforhold før inngåelse av kontrakter. Dette gjelder ikke virksomhet som foretar utleie av personell. Brudd på entreprenørens plikt til å kreve HMS-egenerklæring gir byggherren rett til å kreve at entreprenøren erstatter vedkommende firma med underentreprenør som kan fremlegge HMS-egenerklæring. Eventuelle økonomiske krav fra underentreprenører eller omkostninger for øvrig som følge av heving av avtaler med underentreprenører i denne forbindelse, skal bæres av entreprenøren. Byggherren kan trekke tilbake godkjenning av underentreprenør dersom det er saklig grunn. 16 Lærlinger Ved bruk av lærlinger gis en kompensasjon på 50 kroner pr. time, med maksimum antall timeverk for lærlinger på 7 % av totalt antall timeverk på kontrakten. Timeverk for underentreprenører inkluderes i regnskapet.

33 Statens vegvesen C2-12 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Timeverkene på kontrakten dokumenteres som timeverkene i Månedsrapport-HMS (R19). Timeverkene for lærlinger dokumenteres ved timelister for hver lærling. For hver lærling skal dokumenteres ved kopi av lærlingekontrakt at arbeidstakeren oppfyller krav i «Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa», kap 4, 4-1. Kompensasjonen skal ikke prisreguleres og inngår ikke i kontraktssummen. Kompensasjonen faktureres på egen faktura for hver av de aktuelle vegeierne. Når det er flere vegeiere, fordeles kompensasjonen prosentvis på tilsvarende måte som fordelingen av de øvrige kontraktsfakturaene for hver enkelt vegeier i den samme perioden. 17 Priser (se NS 8406 pkt. 23) Prisene skal være i norske kroner. Prisene skal inkludere alle kostnader for utførelse av arbeidet, men ikke merverdiavgift. Kostnader til arbeidsvarsling, trafikkavvikling og alle nødvendige sikkerhetstiltak skal være inkludert. Prisene skal også inkludere eventuelt svinn, undermål, overmasser o.l. Løpende driftsutgifter (vannavgift, fortausavgift, havneavgift, renovasjon o.l.) som er knyttet til entreprenørens produksjon skal inkluderes i prisene. Prisene skal inkludere kostnader tilknyttet øvrige krav og kontraktsbestemmelser som ikke nødvendigvis er relatert til egen prosess i konkurransegrunnlaget, eksempelvis: utarbeidelse av faseplaner, fremdriftsplaner og øvrige planer oppfølging, inspeksjoner, kontroll, dokumentasjon og rapportering ivaretakelse av helse, miljø og sikkerhet deltakelse i møter, faglige samlinger, kurs 18 Basis for priser i kontrakten (se NS 8406 pkt. 23) Kontrakten er basert på de offentlige bestemmelser (påbud, forbud o.l.) som var kunngjort 14 dager før tilbudsfristen og der dato for ikrafttredelse framgår av kunngjøringen. Endringer av slike forutsetninger, som ikke dekkes av annen indeksregulering, gir partene rett til regulering av kontraktssum. 19 Fakturering og betaling (se NS 8406 pkt. 23.3) Faktura skal sendes til: Statens vegvesen Regnskap Båtsfjordveien VADSØ Minimumskrav til faktura er: Stående A4-format (bør) God trykk

34 Statens vegvesen C2-13 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Nøytral bakgrunn Organisasjonsnummer, navn og adresse på avsender Bankkontonummer Fakturanummer Fakturadato Fakturabeløp (må komme tydelig frem) Fakturert hittil i år Totalt påløpt oppdraget Faktura skal inneholde navn på byggherrens attestant, ansvarskode, prosjektnummer og disposisjonsnummer. Disposisjonsnummer meddeles fra byggherren ved hver konkrete delbestilling. Faktura skal også sendes byggherren på elektronisk format, jf. Veiledning for levering av avdragsnota på elektronisk format (Byggherreseksjonen Vegdirektoratet, 2005). Fakturering skal skje med angivelse av prosesskode, stedkode og evt. elementkode. Merverdiavgift skal fremgå av fakturaen. For de deler av utførelsen som ikke senere lar seg kontrollmåle og entreprenøren ikke har varslet byggherren i tide, kan entreprenøren bare kreve oppgjør for slike mengder som byggherren måtte forstå har medgått. Hvis byggherren unnlater å møte til tross for rimelig varsel, er han bundet av entreprenørens målinger med mindre det er åpenbart at målingen er uriktig eller at krav om byggherrens deltakelse åpenbart er urimelig. 20 Regningsarbeider (se NS 8406 pkt. 23.4) Byggherren kan alltid styre utførelsen av regningsarbeid. Regningsarbeid skal avtales skriftlig før arbeidet påbegynnes med mindre annet er avtalt. Entreprenøren plikter å varsle byggherren når regningsarbeid starter. Regningsarbeider gjøres opp etter medgåtte timer for mannskap og maskiner. Timeprisene for mannskap og maskiner (se kap. E4) skal inkludere alle entreprenørens utgifter samt påslag til dekning av indirekte kostnader, risiko og fortjeneste. Hver enkelt timesats for mannskap og maskiner skal gjenspeile de faktiske kostnadene for hver etterspurt timesats. Det betales bare for effektive timer med avrunding til 0,5 time. Det betales ikke for ventetid, transport, maskinstell og reparasjon. Eventuell prisregulering foretas iht. bestemmelser angitt i kap. C3. Timepriser mannskap Timepriser for entreprenørens egne og innleide mannskap inkluderer verneutstyr, håndverktøy og bærbart utstyr som strømaggregat, motorsag o.l.

35 Statens vegvesen C2-14 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Tillegg for overtidsarbeid skal ikke honoreres uten at dette på forhånd er godkjent av byggherren. Timepriser maskiner For byggherrens innleie av entreprenørens egne og innleide maskiner, betales i henhold til entreprenørens liste over maskintimepriser. For ventetid som skyldes byggherrens forhold betales 50 % av de oppgitte timepriser for maskiner eksklusiv fører. Førerlønn settes lik timepris for mannskap. Maskiner som benyttes, men som ikke er prissatt på entreprenørens liste over maskintimepriser, avregnes etter den pris som er oppgitt på den maskin som ligner mest, eventuelt med en middelverdi mellom priser for lignende maskiner på listen. Materialer Medgåtte materialer innkjøpt av entreprenøren, betales i henhold til faktura fratrukket eventuelle rabatter med 10 % tillegg for administrasjon og fortjeneste. Byggherrens rett til innsigelse Selv om byggherren ikke innen 14 dager etter at han mottok oppgavene over arbeidstid og materialforbruk har fremsatt skriftlig innsigelse, er retten til å fremsette innsigelser i behold dersom entreprenøren ved avregningen ikke har overholdt reglene i NS 8406 pkt Parter i tvister (se NS 8406 pkt. 31) Fylkesveg For tvister som gjelder fylkesveg og som entreprenøren vil forfølge ved klage eller søksmål, er vedkommende fylkeskommune ved fylkesordføreren rett part. Det samme gjelder søksmål som vedkommende fylkeskommune måtte ha mot entreprenøren. Riksveg For tvister som gjelder riksveg og som entreprenøren vil forfølge ved klage eller søksmål, er staten ved Samferdselsdepartementet rett part. Det samme gjelder søksmål som staten måtte ha mot entreprenøren. 22 Tillatelser, løyver og dispensasjoner Entreprenøren må selv sørge for å skaffe seg nødvendige tillatelser, løyver og dispensasjoner for de maskiner, personell og utstyr som skal brukes til utførelse av kontraktsarbeidet. 23 Midlertidige avtaler med grunneiere Hvis entreprenøren inngår midlertidige avtaler med grunneiere i tilknytning til gjennomføring av kontraktsarbeidet, skal byggherren informeres med kopi av avtalen.

36 Statens vegvesen C2-15 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Uttalelser til media Entreprenøren skal ikke uttale seg til media om forhold vedrørende kontraktsarbeidet uten på forhånd å ha konferert med byggherren. Generelt skal det henvises til byggherren i slike saker. 25 Registrering i datasystem I forbindelse med oppfølgingen av kontraktsarbeidet vil Statens vegvesen registrere entreprenøren med kontaktperson, adresse og telefonnummer i byggherrens eget elektroniske verktøy. Opplysninger om sine registrerte data, kan entreprenøren få ved henvendelse til byggherren. Disse opplysningene blir ikke utlevert til andre. 26 Helse, miljø og sikkerhet (HMS) - generelt Med HMS menes her summen av ivaretakelse av både sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) samt ivaretakelse av ytre miljø (YM). Disse behandles temavis nedenfor. Entreprenøren skal drive et systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, jf. forskrift av 6. desember 1996 nr om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften). Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplasser (byggherreforskriften) gjøres gjeldende for denne kontrakten. Alle avtaler med underentreprenører skal inneholde bestemmelser om arbeidets utførelse, forhold på arbeidsstedet, oppfølging og rapportering som anvendt i denne kontrakten. Byggherren utpeker HMS-koordinator innenfor sin byggherreorganisasjon. Entreprenøren skal uten ugrunnet opphold informere byggherren dersom Arbeidstilsynet eller andre tilsynsmyndigheter har foretatt kontroll eller gitt pålegg om å stoppe arbeidet, utbedre systemfeil eller liknende som gjelder gjennomføring av kontraktsarbeidet. 27 Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø 27.1 Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø - SHA-plan Før kontrahering utarbeider byggherren en SHA-plan (plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø) for kontrakten. Entreprenøren skal utarbeide plan og tiltaksbeskrivelser for håndtering av risikofylte arbeider, som omtalt under Risikovurdering. Disse skal knyttes til SHA-planen som definert etter Byggherreforskriften. SHA-planen ajourføres av byggherren, og ajourført SHA-plan skal til enhver tid være tilgjengelig for begge parter. Entreprenøren skal levere relevant informasjon om sin virksomhet (risikovurderinger, sikkerjobbanalyser, endringer og andre relevante dokumenter) til byggherren slik at byggherren kan ajourholde SHA-planen HMS-kort og føring av oversiktsliste Entreprenøren skal sørge for at alle som utfører arbeid på kontrakten har gyldig HMS-kort fra og med første dag på arbeidsplassen. Som gyldig HMS-kort regnes kort som beskrevet i "Forskrift om HMS-kort på bygge- og anleggsplasser". Byggherren har krav både på å få

37 Statens vegvesen C2-16 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen se enkeltkort, få kopi av enkeltkort på forespørsel og å få oversikt/dokumentasjon fra entreprenøren over hvem som har gyldige HMS-kort. HMS-koordinatoren skal til enhver tid ha oversikt over alle som utfører arbeid på arbeidsstedet. For at byggherren skal kunne ivareta denne oppgaven på en tilfredsstillende måte, skal entreprenøren gjennom ELRAPP daglig føre oversiktsliste med navn og organisasjonsnummer på alle arbeidsgivere som utfører kontraktsarbeid. For hver av disse spesifiseres navn, fødselsdato og nasjonalitet på alle arbeidstakere som utfører kontraktsarbeid. Personer som leverer varer, og andre som i kortere perioder befinner seg innenfor arbeidsområdet uten å delta i kontraktsarbeidet, omfattes ikke av disse bestemmelsene Opplæring og kompetanse Entreprenøren skal sørge for at det gis opplæring i risiko og helsefarer ved utførelse av kontraktsarbeidet. Entreprenøren skal utarbeide instruks og om nødvendig gi opplæring i bruk av personlig verneutstyr. Kvalifikasjoner og gjennomført opplæring skal dokumenteres. Slik dokumentasjon skal være tilgjengelig for hovedbedrift. Følgende krav til dokumentert opplæring gjelder: 1. Sikkerhetsopplæring tilpasset kontrakten 2. Kurs i henhold til håndbok N301 Arbeid på og ved veg, vedlegg 2 Opplæring 2.1 Kurs for alle som skal utføre arbeid på veg 2.2 Kurs for ansvarshavende 2.3 Kurs i manuell trafikkdirigering for de som dirigerer 3. Førstehjelpskurs Dokumentasjon på opplæring i førstehjelp har en gyldighet på tre år. For øvrig opplæring hvor gyldighetstid evt. ikke framgår av dokumentasjonen, er gyldighetstid fem år Arbeidstid Byggherren skal til enhver tid holdes orientert om arbeidstidsordninger som benyttes. Dersom entreprenøren får dispensasjon for endret/ utvidet arbeidstid fra kommunelege, bydelsoverlege eller Arbeidstilsynet, skal kopi av dispensasjonen sendes byggherren umiddelbart sammen med forsvarlighetsvurdering av arbeidstidsordningen. Det er ikke tillatt å ta i bruk en arbeidstidsordning som det er søkt om godkjenning av før ordningen er formelt godkjent Risikovurdering Entreprenøren skal sørge for at det finnes arbeidsinstruks for aktiviteter som medfører risiko. Der Statens vegvesen allerede har utarbeidet arbeidsinstruks (for eksempel i

38 Statens vegvesen C2-17 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen håndbøker), skal disse følges med mindre hovedbedriftens egne instrukser er strengere enn Statens vegvesens. Byggherren utfører overordnet risikovurdering, det vil si risikovurdering ut fra prosjektets spesifikke risikoforhold og øvrige rammebetingelser som kan innebære fare for liv og helse. Byggherrens overordnede risikovurdering er en del av SHA-planen. Entreprenøren skal utføre detaljert risikovurdering, det vil si risikovurdering for valgt framgangsmåte for utførelse av den enkelte aktivitet som kan innebære fare for liv og helse. Entreprenøren skal utarbeide risikovurderinger, sikker jobb analyse (SJA) og eventuelt arbeidsinstrukser med utgangspunkt i byggherrens risikovurdering og entreprenørens selvstendige risikovurderinger når det gjelder: arbeid som innebærer særlig risiko anvendelse av helse- og miljøfarlige stoffer og materialer arbeidsprosesser med særlig risiko som nødvendigvis skal utføres i områder som samtidig skal være arbeids-, ferdsel- eller oppholdsområde for andre andre forhold som byggherren gjør oppmerksom på, eller som entreprenøren oppdager Entreprenøren skal også vurdere om det er andre risikoforhold enn de byggherren har beskrevet som kan være av betydning, og disse skal eventuelt meldes byggherren så snart som mulig. Arbeidsinstrukser skal forelegges byggherren senest en uke før oppstart av de aktuelle arbeidsoppgavene. Hvilke vurderinger som er gjort skal kunne fremlegges skriftlig. Entreprenøren kan ikke påberope fremleggelse for byggherren som begrensende for sine forpliktelser etter dette punktet. Arbeidsinstruksene skal være underskrevet av det stedlige verneombudet. Arbeidsinstrukser for relevante risikoutsatte arbeidsoperasjoner skal oppbevares hos hovedbedrift og hos byggherrens HMS-koordinator. Den enkelte virksomhet skal oppbevare alle aktuelle arbeidsinstrukser, gjennomgå og informere alle aktuelle arbeidstakere om hvordan disse arbeidsoppgavene utføres på en sikker måte. Sikker jobbanalyse skal skje så tett opp til utførelse som mulig og involvere de som deltar i arbeidet, og signeres av disse Arbeidsvarsling Arbeidsvarsling skal utføres i overensstemmelse med Statens vegvesens håndbøker N301 Arbeid på og ved veg og R511 Sikkerhetsforvaltning av vegtunneler. Personell som dirigerer trafikk forbi arbeidsstedet, skal benytte vernejakke som beskrevet i retningslinjer håndbok R310 Trafikksikkerhetsutstyr, pkt Jakke for manuell dirigering. Arbeidsvarslingsplan skal utarbeides av entreprenøren og godkjennes av Statens vegvesen. Entreprenøren skal utpeke ansvarlig for varslingen. Iverksatt og utført arbeidsvarsling skal i hvert tilfelle dokumenteres av entreprenøren.

39 Statens vegvesen C2-18 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Arbeidet skal foregå på en slik måte at trafikken forbi arbeidsområdet blir opprettholdt samtidig som arbeidernes og alle trafikantgruppers sikkerhet blir ivaretatt. Eventuell stengning skal ikke skje uten samtykke fra byggherren Personlig verneutstyr Alt verneutstyr skal være CE-merket. Det skal benyttes vernetøy som er godkjent etter NS- EN ISO 20471:2013 Svært synlig vernetøy Prøvetakingsmetoder og krav. Standard verneutrustning Følgende skal inngå i standard verneutrustning for bruk i kontraktsarbeidet: Arbeidsbukse i minst verneklasse 1 og vernevest, vernejakke eller tilsvarende i verneklasse 3. Alternativt kan kjeledress i verneklasse 3 benyttes. Hjelm. Ved arbeid der hjelmen kan utgjøre en risiko om den faller av, eksempelvis i høyden, skal det brukes hjelm sikret med hakestropp. Vernesko. Arbeidshansker. Vernebriller eller øyevern. Det er krav til tettsittende vernebriller eller øyevern ved sprutende kutte- og slipearbeider og ved arbeid med kjemikalier, fersk betong og ved bruk av høytrykksspyler. Unntak fra krav til standard verneutrustning Dersom bruk av arbeidshansker, vernebriller eller øyevern medfører økt risiko, kan kravet fravikes under forutsetning av at det er gjennomført en dokumentert risikovurdering og sikkerheten er ivaretatt på andre måter. Arbeid inne Kravene om bruk av svært synlig vernetøy, hjelm, vernesko, arbeidshansker og vernebriller eller øyevern kan fravikes på kontorer / brakker og inne i maskiner eller kjøretøy med lukkede førerhytter. Arbeid ute Ved registreringsarbeid, befaringer m.v. kan krav til bruk av arbeidshansker, vernebriller eller øyevern, hjelm, vernesko og arbeidsbukse fravikes dersom ikke andre forhold på eller ved arbeidsstedet tilsier krav til bruk av dette verneutstyret. For arbeider innen drift og vedlikehold hvor kravet til hjelm ikke virker hensiktsmessig, kan entreprenøren fravike kravet dersom risikovurdering viser at dette er fullt forsvarlig. Øvrig verneutrustning Følgende verneutrustning skal som minimum benyttes slik det er beskrevet nedenfor. Hørselvern skal alltid benyttes ved støy over 80 db. Det er ikke tillatt å bruke hørselvern med radio eller musikkspiller. Åndedrettsvern med riktig filter skal benyttes i arbeidsatmosfære som inneholder helsefarlige gasser eller støv.

40 Statens vegvesen C2-19 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Bruk av fallsikringsutstyr krever dokumentert risikovurdering. Ved kortvarig arbeid i høyden (> 2 meter) når andre sikringstiltak ikke er mulig, ved arbeid i knekkarm- og teleskoplift med festepunkt for fallsikringsutstyr og som ekstra sikkerhetsbarriere ved arbeid i stor høyde, kan fallsikringsutstyr benyttes. Redningsvest skal alltid brukes ved arbeid på, over eller nær vann der sikkerheten ikke er ivaretatt på andre måter Kjemiske produkter Det skal brukes kjemiske produkter som er så lite helse- og miljøskadelige som mulig, både når det gjelder akutte og langsiktige virkninger (for eksempel oppkonsentrering i levende organismer eller genetiske endringer) samt hvilke volum som kreves for å oppnå tilfredsstillende resultat. Entreprenøren skal ha sikkerhetsdatablad for de kjemiske produkter som blir oppbevart eller brukt. Oversikten skal være ajourført. Sikkerhetsdatablad for de kjemikalier som er i bruk skal være tilgjengelig på brukerstedet. Verneombudet skal ha tilgang til et ajourført stoffkartotek for sitt ansvarsområde. Entreprenøren skal utarbeide rutiner som sikrer korrekt håndtering av alle kjemiske produkter som skal benyttes, fra inntransport fra underleverandør, mottak, håndtering og intern transport, lagring, uttak fra lager og bruk Orden, renhold og sikring av arbeidsstedet Hovedbedriften skal innarbeide rutiner som sikrer at uønskede hendelser ikke skjer på grunn av arbeider som omfattes av denne kontrakten. Det skal tas spesielt hensyn til barn, naboer og myke trafikanter. Rengjøring av utstyr skal kun skje på en måte og på et sted som ikke utsetter trafikanter, naboer, arbeidere eller andre for fare eller er til sjenanse/ skade for omgivelsene Vernerunder, kontrollrutiner og merking Entreprenøren skal gjennomføre vernerunder minst en gang i måneden i kontraktsperioden. HMS-koordinator skal ha innkalling til vernerunder og skal ha anledning til å delta på disse. HMS-koordinator skal ha kopi av alle protokoller fra slike vernerunder. Alt teknisk utstyr som kreves å være CE-merket, skal være merket. Alt sertifikatpliktig utstyr skal være sertifisert og kontrollert iht. gjeldende bestemmelser og være utstyrt med oblat og dokumentasjon for årlig kontroll. Alle sertifikater, kontroll- og instruksjonsbøker skal foreligge før utstyret tas i bruk, og fremlegges på forespørsel eller kontroll Undersøkelse av K4- og K5-hendelser Denne bestemmelsen gjelder ved dødsulykker (K5-hendelser) eller uønskede hendelser som etter byggherrens vurdering har stort risikopotensiale (K4-hendelser). Etter slike hendelser, hvor det er involvert personer som deltar i kontraktsarbeidet eller er tredje part, kan byggherren iverksette undersøkelser i samsvar med Statens vegvesens prosedyrer. I slike tilfeller skal entreprenøren stille personell og øvrige ressurser til disposisjon for

41 Statens vegvesen C2-20 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen byggherrens undersøkelser, samt sørge for at det samme gjøres av alle som faller inn under samordningsansvaret for kontraktsarbeidet. 28 Ytre miljø 28.1 Plan for ytre miljø - YM-plan Før kontrahering utarbeider byggherren en YM-plan (plan for ytre miljø) for kontrakten. Entreprenøren skal utarbeide plan og tiltaksbeskrivelser for håndtering av ytre miljøforhold. Entreprenøren skal levere relevant informasjon om sin virksomhet til byggherren slik at byggherren kan ajourholde sin YM-plan Hensyn til omgivelsene Entreprenøren må i tillegg til å følge generelle krav, holde oversikt over forhold som krever spesielle hensyn i kontraktsområdet. Kontraktsarbeidene må utføres iht. kontraktens krav og de regler som ellers gjelder for disse områder. Entreprenøren skal under arbeidets gang ta hensyn til omgivelsene, slik at ikke naboer og berørte parter sjeneres unødig av støv, støy, rystelser, utslipp og avfall etc. I samarbeid med byggherren skal entreprenøren bidra til løpende informasjon til berørte parter. Entreprenøren skal sikre at omgivelser og tilstøtende vegnett ikke påføres ulemper i form av støv og tilsøling av veger som følge av kontraktsarbeidene. Entreprenøren skal følge retningslinjer fra Miljøverndepartementet T1442 pkt. 4.2 som setter støygrenser for større arbeider og pkt. 4.3 som setter støygrenser for mindre arbeider, og om nødvendig kontakte ansvarlig myndighet (kommunelege e.l.), og eventuelt søke om tillatelser og dispensasjoner. Der det finnes lokale retningslinjer som er strengere enn de som framgår av T1442, skal disse følges. Det skal tas forholdsregler for å unngå spredning av uønskede arter og smittestoffer, både gjennom flytting av vann eller jord samt bruk av utstyr eller masser som kan ha vært i kontakt med uønskede arter og smittestoffer Trematerialer Det skal ikke forekomme tremateriale med tropisk tømmer, verken i det ferdige produktet eller midlertidig under gjennomføring av kontraktsarbeidene Avfallshåndtering 1. Alt avfall* skal leveres til avfallsmottak godkjent av forurensningsmyndighetene eller disponeres på annen lovlig måte. Frest eller oppgravd asfalt som ikke gjenbrukes i kontraktsarbeidet skal leveres til mottak registrert under Kontrollordningen for asfaltgjenvinning KFA. 2. Avfallsplan* og sluttrapport* skal utarbeides av entreprenøren og leveres byggherren. 3. Sorteringsgrad for entreprenørens eget produksjonsavfall skal være minimum 80 %. Sorteringsgrad er andel kildesortert avfall (i vekt) av alt avfall. Avfallet skal sorteres på arbeidsstedet. Normalt skal det sorteres i følgende fraksjoner; farlig avfall, metall, betong, treverk, plast, papp og papir og EE avfall med mindre annet er angitt i kontrakten. Asfalt,

42 Statens vegvesen C2-21 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen forurenset masse og overflødige rene naturlige masser skal holdes utenfor ved beregning av sorteringsgraden. 4. Ved innlevering av farlig avfall* der avfallet er en del av produksjonsarbeidene, skal byggherrens organisasjonsnummer benyttes i forurensningsmyndighetenes deklarasjonsskjema. Entreprenøren innhenter fullmakt fra byggherren til å registrere farlig avfall på vegne av byggherren i Miljødirektoratets portal for avfallsdeklarering. Øvrig farlig avfall (f.eks. spillolje fra entreprenørens maskiner) leveres med entreprenørens, eventuelt underentreprenørens, organisasjonsnummer. 5. For avfall produsert gjennom kontraktsarbeidet skal det gjennomføres en basiskarakterisering* før deponering finner sted. 6. Levert avfall dokumenteres i månedsrapport og føres i R15-skjemaet i ELRAPP. *For definisjoner, se avfallsforskriften og byggteknisk forskrift (TEK-10) til Plan- og bygningsloven Gjenbruk av materialer Entreprenøren skal i størst mulig grad gjenbruke materialer fra samme vegarbeid, bl.a. gravemasser, asfalt, betong, kantstein, skiltfundamenter, skiltmateriell og lignende. Så langt det er praktisk mulig skal entreprenøren benytte gjenbruksmaterialer fra andre kilder (slik som gjenvunnet asfalt eller behandlede betongmasser), under forutsetning av at de er dokumentert fri for miljøgifter. 29 Rapportering, dokumentasjon og sanksjoner for SHA og YM 29.1 Plan for håndtering av uønskede hendelser Målet med planen er at alle skal være best mulig forberedt til å håndtere en uønsket hendelse på arbeidsstedet. Planen skal beskrive forebyggende tiltak for å begrense skadevirkninger når en uønsket hendelse oppstår. Entreprenøren skal derfor for kontrakten utarbeide en plan som minst skal inneholde: Beredskapsrutiner for ulykker, brann og forurensning inklusive hyppighet av øvelser Ressurser og materiell til bruk ved ulykker, brann og utslipp Varslingsplan Planen skal være gjort kjent blant alle som utfører arbeid på kontrakten, og være tilgjengelig for disse. Beredskapsrutiner skal bygge på kontraktens risikovurdering, Transport/evakuering samt avsperring i forbindelse med en uønsket hendelse skal framgå spesielt. Planen skal gi oversikt over nødvendige ressurser, det vil si førstehjelpsutstyr og beredskapsmateriell (brannslukningsapparat, oppsugingsmiddel osv.), samt oversikt over tilgjengelige telefoner. Alle som utfører arbeid på kontrakten, skal ha tilgang til egnet kommunikasjonsutstyr.

43 Statens vegvesen C2-22 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Varslingsplanen inngår i kontraktens SHA-plan, og skal også inkludere varsling for uønskede hendelser knyttet til ytre miljø. Varslingsplanen skal skjematisk vise hvem som skal varsle og hvem som skal varsles. Plan for håndtering av uønskede hendelser skal inneholde en oversikt over hvem som skal delta i og lede gjennomgangen med berørt personell etter en alvorlig hendelse (debrifing). Rutinene for beredskap, som omtalt i dette punktet, skal gjennomgås grundig i forbindelse med et byggemøte tidlig i kontraktsperioden. For større eller risikofylte kontrakter skal det i tillegg holdes minst en beredskapsøvelse tidlig i kontraktsperioden. Beredskapsøvelsen skal tilpasses en tenkelig uønsket hendelse for kontraktsarbeidet Rapportering og varsling av ulykker, brann, forurensning og andre uønskede hendelser Entreprenørens rapportering av arbeidsulykker, yrkesskader og andre uønskede hendelser skal skje etter følgende retningslinjer: Hva Rapporteres Alvorlige ulykker i forbindelse med arbeid (konsekvensklasse K5 og K4) Når rapporteres Når det skjer Til hvem Politi Arbeidstilsynet Byggeleder DSB ved sprengningsulykker og elektrisitetsulykker Brannvesenet ved brann og forurensningsulykker Verneombud Pårørende (politiet varsler ved dødsulykke) Rapportform til byggherren Muntlig i første omgang, deretter skriftlig 3) Øvrige ulykker (konsekvensklasse K3, K2 og K1) Senest innen 48 timer Byggeleder DSB i tillegg til Arbeidstilsynet ved sprengningsulykker og elektrisitetsulykker Verneombud Skriftlig 3) Nestenulykker Senest innen 14 dager Byggeleder Skriftlig 3) Alvorlige nestenulykker (konsekvensklasse K5 og K4) Når det skjer Byggeleder Muntlig i første omgang, deretter skriftlig 3) Yrkessykdom/ yrkesskade Når det blir konstatert 1 ) Arbeidstilsynet Byggeleder 2) Skriftlig 1) Benyttes til forebyggende arbeid 2) Bare når arbeidstaker samtykker og sykdommen er relevant for arbeid i denne kontrakten. 3) Rapportering gis ved bruk av ELRAPP skjema R18. Ved alvorlige ulykker i forbindelse med arbeid (konsekvensklasse K5 og K4) skal Statens vegvesens byggeleder varsle sin prosjektleder som skal varsle videre gjennom linjen i henhold til varslingsplan. Prosjektleder skal også varsle Statens vegvesens HMSkoordinator og HMS-rådgiver.

44 Statens vegvesen C2-23 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Begrepsforklaring: DSB: Nestenulykke: Ulykke: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Uønsket hendelse som under litt andre omstendigheter kunne ha resultert i skade på personer, miljø eller materielle verdier Uønsket hendelse som resulterer i utilsiktet skade på personer, miljø eller materielle verdier, eller fører til produksjonstap Konsekvensklasse: Statens vegvesens klassifisering av skader som vist nedenfor Konsekvensklasse Personskade K5 Død K4 Alvorlig personskade med mulig varig mén K3 Personskade med fravær over 10 dager K2 Personskade med fravær inntil 10 dager K1 Personskade uten fravær Konsekvensklasse Materiell skade K5 > NOK 5 mill K4 > NOK 1 mill K3 > NOK K2 > NOK K1 > NOK Konsekvensklasse Miljøskade K5 Katastrofal miljøskade. Svært alvorlige og langvarige miljøskader. Regionale og/eller lokale konsekvenser med restaureringstid over 10 år. K4 Kritisk miljøskade. Alvorlige og langvarige miljøskader. Lokale konsekvenser med restaureringstid 5-10 år. K3 Alvorlig miljøskade. Betydelige miljøskader. Restaureringstid 1-5 år. K2 Moderat miljøskade. Registrerbar skade. Restaureringstid inntil 1 år. K1 Minimal miljøskade. Ikke registrerbar i resipient Dokumentasjon av lønns- og arbeidsvilkår, SHA og YM All krevd dokumentasjon vedrørende lønns- og arbeidsvilkår, SHA og YM skal overleveres byggherren i henhold til de krav og frister som er gitt i de enkelte punkter Avviksbehandling, rapportering og debrifing For å forhindre ulykker er det viktig at alles ansvar i HMS-arbeidet er klarlagt. Brudd på gjeldende HMS-bestemmelser regnes som avvik og skal registreres og gjennomgås for å forhindre gjentatte avvik og ulykker.

45 Statens vegvesen C2-24 C Kontraktsbestemmelser C2 Spesielle kontraktsbestemmelser for Statens vegvesen Ved uønskede hendelser skal det minimum gis den informasjon som etterspørres i Statens vegvesen sitt skjema Melding om uønsket hendelse/farlig forhold innen HMS. Rapporten føres i ELRAPP (R18). Årsaksanalyse og hvilke tiltak som gjøres for å unngå gjentakelse av hendelsen, skal også sendes byggherren. Byggherren krever i tillegg en sammenstilling i Månedsrapport-HMS i ELRAPP (R19). Etter en alvorlig hendelse, skal det gjennomføres debrifing for berørt personell. Entreprenøren skal reagere på brudd på sikkerhetsbestemmelsene Byggherrens sanksjonsrett Ved manglende bruk av påbudt personlig verneutstyr, eller andre brudd den enkelte arbeidstaker svarer for, vil det først bli gitt skriftlig advarsel, deretter skriftlig bortvisning fra arbeidsstedet. Byggherrens økonomiske krav knyttet til entreprenørens kontraktsbrudd, jf. NS 8406 pkt siste avsnitt, begrenses ikke til kontraktens gjenstand, men omfatter også brudd på kontraktsbestemmelser knyttet til SHA og YM. Dersom entreprenøren eller underentreprenører unnlater å utarbeide sikkerhetsrutiner eller å etterkomme anvisninger for å ivareta SHA eller YM, kan byggherren iverksette følgende tiltak: 1. Stanse arbeidet inntil forholdet er brakt i orden. Dette gir ikke entreprenøren rett til godtgjørelse for de merkostnader dette måtte påføre ham. 2. Fastsette kort frist for iverksetting av tiltak. Byggherren kan selv sørge for å få tiltak gjennomført eller iverksatt for entreprenørens regning hvis ikke entreprenøren selv gjennomfører tiltaket innen gitt frist. 3. Ved konstatert brudd på kontraktsbestemmelsene om HMS, og entreprenøren ikke har rettet opp forholdet innen en gitt tidsfrist, kan byggherren heve kontrakten. Ved gjentatte brudd på kontraktsbestemmelsene om HMS kan entreprenøren bli utelukket fra fremtidige kontrakter med Statens vegvesen. Der entreprenøren er et arbeidsfellesskap (leverandørgruppe) gjelder utelukkelsen begge deltagerne eller alle der det er flere enn to.

46 Statens vegvesen Region sør C3-1 Rehabilitering av Rv. 354 Høgenheitunnelen C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser Innhold 1 Samhandling Kvalitetssikring Kvalitetsplan Dokumentasjon Sjekklister Avviksmelding Teknisk avklaring Varsel eller krav om endring Rapportering Sanksjoner knyttet til mangelfull kvalitetsrapportering Bruarbeider Bestemmelser for asfaltarbeider Krav til dokumentasjon Frister for dokumentasjon Masseresepter (arbeidsresepter) Polymermodifisert bitumen, PMB Etterkontroll Regler ved mangler og avvik Generelt Trekk for kvalitetsavvik Helse, miljø og sikkerhet (HMS) Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA-plan) Hovedbedrift og samordningsansvar Kontrollrutiner Arbeidsvarsling Spesielle krav knyttet til sikkerhet helse og arbeidsmiljø Ytre miljø (YM) Rive- og rehabiliteringsarbeider Gjenbruk av materialer Spesielle krav knyttet til ytre miljø Rutiner ved varsling og oppfølging av hendelser, ulykker, brann og forurensning Påslag for byggeplassadministrasjon og fremdriftskontroll av andre entrepriser (se NS 8406 pkt. 16) Spesielle krav i fremdriftsplanen Regulering av tidsfrister for tunnelarbeider Tidligere ferdigstillelse eller overskridelse av ferdigstillelsesfristen Prisregulering Dokumentasjon og underbygging av A-notakrav Heftelser Vederlagsregulering ved økte generelle omkostninger Maldokument, 8406, bygging, versjon

47 Statens vegvesen Region sør C3-2 Rehabilitering av Rv. 354 Høgenheitunnelen C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser Grunnforhold Forbedringer og utviklingsarbeider Sprengningsarbeider Transport av sprengstoff Sprengningsplaner Salveplaner Bergsprengningsleder Bergsprenger Arbeid hvor det er mulighet for å påtreffe sprengstoff fra tidligere entreprise Andre bestemmelser Stikningsgrunnlag Riggplass Tilknytninger til offentlig nett, elkraft, mm Kontor og/eller laboratorium for byggherren Arbeidstegninger Spesielle krav til beredskapsplan Premisser for gjennomføring Bruk av e-rom Disponering av masser Maldokument, 8406, bygging, versjon

48 Statens vegvesen Region sør C3-3 Rehabilitering av Rv. 354 Høgenheitunnelen C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser Samhandling Det vises til kap. C2, pkt. 8 og 9. For denne kontrakten er det avsatt 3 dager til samhandling regnet fra underskriving av kontrakten. Når partene er enige om det, kan samhandlingen avsluttes tidligere og kontraktsarbeidet startes opp. Tilsvarende kan partene bli enige om at samhandlingen forlenges. Samhandlingen skal gjennomføres i sin helhet før utførelsen av arbeidene igangsettes. Ved enighet mellom partene om forlengelse av samhandlingsperiode, må det samtidig avklares om dette gir grunnlag for å avtale nye delfrister og ferdigstillelsesfrist. Tidsbruk til denne fasen avregnes etter timepriser gitt i kap. E4. Avregningen gjøres etter medgått tid fra møtestart på morgenen til avslutning av siste møte samme dag. Etter nærmere avtale med byggherren honoreres tid til møteforberedelser etter de samme timesatser. Kostnader etter Statens satser til nattillegg, diett og reiseutlegg dekkes av byggherren. Kostnader til tidsbruk for reiser dekkes av den enkelte deltaker. I forbindelse med oppstart av sprengningsarbeider skal det holdes egne samhandlingsmøter hvor alle underentreprenører som er involvert i disse arbeidene skal være representert. Møte skal avholdes før sprengningsplan oversendes byggherren. Der behov for sprengning ikke har vært forutsett, skal møte avholdes tidligst mulig etter at sprengningsbehov er blitt kjent. Det betales ikke for tidsbruk, reisegodtgjørelse, diett og nattillegg for disse møtene. 2 Kvalitetssikring 2.1 Kvalitetsplan Kvalitetsplanen skal være så enkel og kortfattet som mulig og ikke være i strid med bestemmelsene i NS-ISO 9000-serien. 2.2 Dokumentasjon Sjekklister Kvaliteten på utførelsen skal dokumenteres ved sjekklister. Entreprenøren utarbeider sjekklisten. Sjekklisten skal inneholde plass for kontrollsignatur og skal undertegnes av den person som har utført kvalitetssikringsarbeidet samt entreprenørens ansvarlige representant. Entreprenøren skal fremlegge kopi av sjekklister ved viktige milepæler, før videre arbeider kan startes. Kopi kan kreves oversendt byggherren fortløpende for alle arbeider. Sjekklister skal utfylles med måleverdier og dokumentere krav gitt i kontrakten Avviksmelding Fastsatt skjema Avviksmelding skal brukes, jf. kap. A1. Maldokument, 8406, bygging, versjon

49 Statens vegvesen Region sør C3-4 Rehabilitering av Rv. 354 Høgenheitunnelen C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser Teknisk avklaring Teknisk avklaring skal inneholde: Entydig merking, entreprenørens beskrivelse av problem, entreprenørens dato og underskrift. Skjemaet skal ha plass for byggherrens kommentar samt byggherrens dato og underskrift Varsel eller krav om endring Krav om endring iht. kontraktsbestemmelser gjøres ved bruk av fastsatt skjema Krav om endringsordre, jf. kap. A1. Kostnadskonsekvens må spesifiseres i underpunkter: Enhetspris i kontrakt, avtalt pris, eller regningsarbeid. Eventuelle fremdriftsmessige konsekvenser må spesifiseres Rapportering Dokumentasjon på at kontraktens kvalitetskrav er oppfylt, skal leveres byggherren fortløpende. Eventuelle avvik skal tydelig fremgå av entreprenørens kvalitetsdokumentasjon. Avviksmeldinger og endringsforslag leveres byggherren på egne skjema, jf. kap. A1. For hver kalendermåned skal entreprenøren levere en statusrapport. Denne skal som et minimum redegjøre for fremdriftsmessig status iht. gjeldende fremdriftsplan. Dette gjelder også økonomisk og kvalitetsmessig status samt en redegjørelse for HMS og ytre miljø. Statusrapporten skal inneholde samleskjema på utført material- og massekontroll, geometrisk kontroll, og «som utført»-målinger. Innmålinger og registreringer Innmålinger og registreringer utføres i henhold til håndbok V770 kapittel og , samt håndbok R761 Prosesskoden prosess 11. Innmålte objekter kodes i henhold til prosjektets objektliste. Innmålinger leveres byggherren fortløpende på prosjekthotell, eller etter nærmere avtale. Egenskapsdata: Entreprenøren skal levere egenskapsdata for objekter i henhold til prosjektets objektliste. Som utført-dokumentasjon Entreprenør skal levere «som utført» dokumentasjon i henhold til teknisk beskrivelse, prosess Sanksjoner knyttet til mangelfull kvalitetsrapportering Dersom entreprenørens dokumentasjon til byggherren er mangelfull, og entreprenøren ikke framskaffer den avtalte dokumentasjonen innen 14 dager etter å ha blitt gjort oppmerksom på forholdet, ilegges entreprenøren en mulkt på kroner per hverdag for hvert forhold inntil dokumentasjonen foreligger. Entreprenøren ilegges en mulkt på kroner dersom byggherrens stikkprøvekontroll avdekker vesentlige avvik i utførelsen som forringer kvaliteten og som ikke er meldt inn til byggherren innen 2 dager etter at avviket inntraff, på tross av at entreprenøren visste om eller burde ha visst om avviket. Maldokument, 8406, bygging, versjon

50 Statens vegvesen Region sør C3-5 Rehabilitering av Rv. 354 Høgenheitunnelen C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser Trekk i form av sanksjon er ikke begrensende for byggherrens håndtering av mangler i henhold til NS Bruarbeider Gjelder ikke for denne kontrakten 2.5 Bestemmelser for asfaltarbeider Krav til dokumentasjon Frister for dokumentasjon Prøvningsfrekvens for sammensetning av ferdig asfalt skal være kode Y som angitt i Tillegg A i NS-EN Følgende dokumentasjon skal være overlevert byggherren minst 2 uker før start på asfaltering: Kvalitet på tilslagsmaterialer inkl. filler (CE-merking, samsvarserklæring, dokumentasjon av spesielle krav etc.) Masseresept (arbeidsresept) Typeprøvningsrapport Egenskaper til PMB samt dokumentasjon på at deformasjonsegenskapene er forbedret ved modifisering av bindemiddelet og er tilfredsstillende for aktuell bruk. Lagringsstabilitet på PMB skal dokumenteres fortløpende. Produksjonsanleggets samsvarsnivå - OCL (Operating Compliance Level) skal dokumenteres fortløpende, minst hver gang OCL endres. Leggerapport skal inneholde informasjonen som etterspørres i skjema angitt i Teknologirapport Leggerapportene skal overleveres daglig mens asfaltarbeider pågår og senest 1 uke etter at det aktuelle asfaltarbeidet er ferdig. Asfaltens massesammensetning skal dokumenteres fortløpende iht. Teknologirapport 2505 kap. 2.4, og være byggherren i hende senest 3 uker etter at det aktuelle asfaltarbeidet er avsluttet All øvrig dokumentasjon i henhold til Teknologirapport 2505 skal være byggherren i hende innen 4 uker etter at det aktuelle asfaltarbeidet er avsluttet Masseresepter (arbeidsresepter) Masseresepter (arbeidsresepter) skal angis på vegvesenets standardiserte skjema og inneholde alle opplysninger som er krevd for de aktuelle massetypene, i henhold til håndbok N200. Resepten skal inneholde informasjon om massens fullstendige betegnelse, nummeret på produksjonskontrollsertifikatet, samt de to siste sifre i årstall for sertifikatets utstedelse. Maldokument, 8406, bygging, versjon

51 Statens vegvesen Region sør C3-6 Rehabilitering av Rv. 354 Høgenheitunnelen C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser For slitelag og bindlag skal toleransegrenser for korngraderingen for en enkeltprøve i henhold til håndbok N200 (jfr. figur 631.2), tegnes inn på massereseptene. Entreprenøren kan benytte en framstillingsmåte med bruk av skummet bitumen som muliggjør lavere produksjonstemperatur. Entreprenøren må orientere byggherren om sitt valg. Nærmere avtale gjøres i byggemøte. Byggherren kan på saklig grunn si nei til asfalt produsert etter denne metoden Polymermodifisert bitumen, PMB For modifiseringer ved tilsetning i kontinuerlige prosesser som forhindrer separat kontroll av bindemiddelet, skal forbedring av deformasjonsegenskapene dokumenteres med egnet prøvingsmetode for asfaltmassen i et prøveprogram som strekker seg over hele perioden for asfaltlegging i kontrakten. Bindemiddelets egenskaper dokumenteres iht. metodene i figur i håndbok N200 med penetrasjon, mykningspunkt, kraftduktilitet, elastisk tilbakegang og lagringsstabilitet. Denne dokumentasjonen skal ikke være eldre enn ett år. Entreprenøren skal dokumentere at alt bindemiddel oppfyller kravet til lagringsstabilitet ved prøving av hver 200 tonn produsert PMB minst en gang pr. måned. Disse prøveresultatene skal fortløpende oversendes til byggherren. Entreprenøren skal i tillegg yte bistand til å ta ut stikkprøver av bindemiddel når byggherren finner dette nødvendig Etterkontroll Byggherren kan iverksette etterkontroll ved mistanke om at kvalitetskrav til asfalten ikke er oppfylt. Regler for etterkontroll er gitt i Teknologirapport Dersom det avdekkes avvik i forbindelse med etterkontrollen belastes entreprenøren alle kostnader knyttet til denne. I motsatt fall belastes kostnadene byggherren. Dersom det på noen kontrollstrekninger avdekkes avvik mens andre ikke har avvik, deles kostnadene mellom entreprenøren og byggherren etter andelen kontroll-strekninger med og uten avvik Regler ved mangler og avvik Generelt Trekk i form av sanksjon er ikke begrensende for byggherrens håndtering av mangler i henhold til NS 8406 punkt Trekk for kvalitetsavvik Generelt For avvik fra krav til korngradering, bindemiddelinnhold og hulrom gjelder bestemmelsene om trekk i oppgjøret i dette kapittel som en presisering av NS 8406 punkt Trekk baseres i hovedregelen på etterkontroll beskrevet i Teknologirapport 2505, hvor kontrollenheten angitt i tabell 4.2 rettes til 600 m 2. Bestemmelsen gjelder alle bituminøse lag. Trekk gis for hvert lag. For lag som bygget opp med flere utlegginger gis trekk enkeltvis for utleggingene og forholdsmessig etter hvor stor gjennomsnitts andel av den totale lagtykkelsen utleggingen utgjør. Maldokument, 8406, bygging, versjon

52 Statens vegvesen Region sør C3-7 Rehabilitering av Rv. 354 Høgenheitunnelen C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser Trekk regnes ut i prosent av fakturert beløp for prosessen inkl. avgifter. Beregningen gjøres etter følgende formel: hvor TRB = (TP/100) TFBL TF TRB = trekkbeløp (kr) TP = trekkprosent, se tabeller under for hver parameter TFBL = fakturert beløp inkl avgifter for prosessen TF = trekkfaktor, areal med trekk dividert med totalt areal representert ved fakturert beløp for prosessen Areal med trekk er normalt 600 m 2. Dersom trekk gis for et lag med mindre areal enn 600 m² benyttes det faktiske areal. Ved avvik på de enkelte parametere innenfor det som er angitt som øvre grense i den enkelte trekktabell (tabellene til 2.5.5) beregnes trekk på grunnlag av totalt fakturert beløp inkl. avgifter for det laget som har avvik, dvs. at eventuelle kostnader for underliggende lag (oppretting, fresing etc.) holdes utenfor. Ved avvik på flere parametere vil trekkbeløpene bli summert. For å unngå at det trekkes på parametere som varierer i sammenheng med hverandre, skal det trekkes på maksimum 2 av parametrene korngradering, bindemiddelinnhold og hulrom. Manglende heft til underlaget Områder med manglende heft til underlaget skal utbedres og er ikke gjenstand for trekk. Metode for å avdekke manglende heft er angitt i Teknologirapport Avvik i friksjon Krav til friksjon er angitt i håndbok N200 punkt Områder med utilfredsstillende friksjon skal utbedres før trafikkpåsetting og er ikke gjenstand for trekk. Avvik i korngradering Ved avvik fra krav til korngraderingen foretas trekk i oppgjøret. Avvik fra krav beregnes på grunnlag av midlere verdi for gjennomgang på sikt avhengig av øvre siktstørrelse i massen, se tabell Byggherren bestemmer hvilket av siktene som skal legges til grunn for vurderingen. Størrelsen på trekket er gitt i tabell Tabell Sikt hvor kravoppfyllelsen skal vurderes Øvre siktstørrelse Sikt hvor avviket skal registreres (mm) (mm) Øvrige masser Ska Ma Ag 8,0 4,0 og 2,0 4,0 og 2,0 4,0 og 2,0 4,0 og 2,0 11,2 8,0 og 4,0 8,0 og 2,0 8,0 og 4,0 8,0 og 2,0 16,0 11,2 og 8,0 11,2 og 2,0 11,2 og 4,0 11,2 og 2,0 22,4 16,0 og 11,2 16,0 og 2,0 Tabell Trekksatser ved avvik fra krav til korngradering Avvik utover toleransegrensen for Trekk enkeltverdi (%-poeng) (%) 0,1-3,0 5 Maldokument, 8406, bygging, versjon

53 Statens vegvesen Region sør C3-8 Rehabilitering av Rv. 354 Høgenheitunnelen C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser ,1-6,0 10 6,1 10,0 30 Avvik i hulrom Ved avvik fra krav til hulrom foretas trekk i oppgjøret. Grunnlaget for å vurdere oppfyllelsen av krav er analyse av borkjerner. Hvis enkeltmålinger for hulrom overskrider eller underskrider tillatt variasjonsområde, foretas trekk over vedkommende strekning etter satser som vist i tabell og Bestemmelsen gjelder alle dekketyper med unntak av Da. I et område på 25 cm til hver side av langsgående skjøt er kravet til hulrom 2 prosentpoeng høyere enn for dekket forøvrig. Tabell Trekksatser ved overskridelse av hulromskrav Overskridelse utover Trekk toleransegrensene for (%) enkeltverdi (%-poeng) 0,1-1,0 5 1,1-2,0 10 2,1-4,0 30 4,1-5,5 50 Tabell Trekksatser ved underskridelse av hulromskrav Underskridelse utover Trekk toleransegrensene for enkeltverdi (%) (%-poeng) 0,5 1,0 5 > 1 10 Avvik i bindemiddelinnhold Ved avvik fra krav til bindemiddelinnhold foretas trekk i oppgjøret. Grunnlaget for å vurdere oppfyllelsen av krav er middelverdi for bindemiddelinnhold i uttatte prøver. Størrelsen på trekket er gitt i tabell Tabell Trekksatser ved avvik fra krav til bindemiddelinnhold Underskridelse utover Trekk toleransegrensen for enkeltverdi (%) (%-poeng) 0,10 0,34 5 0,35 0, ,55 0, ,75 0,90 30 Maldokument, 8406, bygging, versjon

54 Statens vegvesen Region sør C3-9 Rehabilitering av Rv. 354 Høgenheitunnelen C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser Helse, miljø og sikkerhet (HMS) 3.1 Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA-plan) SHA-plan skal oppdateres og lagres som en perm, alternativt kan den oppdateres og lagres i ELRAPP Hovedbedrift og samordningsansvar Entreprenøren er hovedbedrift med ansvar for samordningen av de enkelte virksomheters helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i henhold til arbeidsmiljøloven og internkontroll forskriften. Den person som ivaretar samordningsansvaret klarlegges i samhandlingsfasen, og navnet tas med i SHA-planen. Hovedbedrift med samordningsansvar har ansvaret for inntakskontroll på byggeplassen. Dette ansvaret kan ikke delegeres. Ved inntakskontrollen skal det som minimum foretas en utsjekk av nødvendig dokumentasjon eksempelvis kompetansebevis og sertifikater for maskinførere, byggebransjens HMS-kort, lovpålagt HMS-opplæring. Det skal gis informasjon om SHA-planen, samt resultatet av samhandlingsprosessen. Dersom byggherrens egne arbeidstakere i perioder oppholder seg innenfor kontraktens naturlige arbeidsområde, er entreprenøren ansvarlig for samordning av verne- og miljøarbeidet. Dersom det oppstår tilfeller med flere samtidige entrepriser på samme sted, vil en av entreprenørene i de aktuelle entreprisene bli utpekt til hovedbedrift etter Arbeidsmiljøloven og Internkontrollforskriften. Dette innebærer at hovedbedriften sørger for at det tas hensyn til andre virksomheter på eller i nærheten av bygge- eller anleggsplassen. Det kan avtales, og skal i så fall dokumenteres, at en annen av byggherrens kontraktsparter midlertidig utpekes til hovedbedrift for et avtalt tidsrom. Byggherren sender inn forhåndsmelding til Arbeidstilsynet senest en uke før arbeidene starter. Entreprenøren skal sørge for at forhåndsmeldingen, med ajourført oversikt over alle virksomheter, til enhver tid henger oppe godt synlig på bygge- eller anleggsplassen Kontrollrutiner Der entreprenøren utfører eller kjøper transporttjenester, gjøres krav gjeldende iht NArundskriv 08/8 Miljø- og trafikksikkerhetspolicy for kjøp av transporttjenester. Entreprenøren skal videreføre krav stilt i dette rundskriv ovenfor sine kontraktsmedhjelpere for transport på offentlig veg som er direkte knyttet til utførelse av kontraktsarbeidene, eksempelvis massetransport. Ved inngåelse av avtale om slik transport, skal entreprenøren ta forbehold om at byggherren har rett til å kontrollere at stilte krav er oppfylt. Maldokument, 8406, bygging, versjon

55 Statens vegvesen Region sør C3-10 Rehabilitering av Rv. 354 Høgenheitunnelen C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser Arbeidsvarsling Entreprenøren skal levere kopi av godkjent arbeidsvarslingsplan til byggherren Spesielle krav knyttet til sikkerhet helse og arbeidsmiljø Arbeidstid: Byggherren har etter en totalvurdering funnet det riktig at gjennomføringstiden kortes ned så mye som mulig og arbeidene intensiveres i gjennomføringsperioden. Det er derfor lagt opp til 2-måneders helstengning av tunnelen og hvor det forutsettes døgnkontinuerlig arbeid. Etter 2-måneders perioden forutsettes det at resterende arbeider må tas som kvelds- og nattarbeid. Entreprenørene vil likevel ha et selvstendig arbeidsgiveransvar for at Arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstidsordninger etterleves for egne ansatte. Det er også viktig at entreprenøren planlegger sitt arbeid slik at det ikke blir for mange samtidige arbeidsoppgaver og som medfører stor risiko for skader. Byggherren skal til enhver tid holdes orientert om de arbeidstidsordninger som gjelder på anlegget Byggherren skal ha kopi av alle arbeidstidstillatelser (og endringer/utvidelser) som entreprenøren får fra kommunelege, fylkeslege eller Arbeidstilsynet Arbeidslys: Der det foregår arbeid inne i tunnelen skal det til enhver tid være etablert et forsvarlig arbeidslys. Det tillates ikke å oppholde seg eller arbeide i mørklagte områder. Maskiner og lifter skal være godt synlig for annen anleggstrafikk dersom de står i vegbanen. Lifter skal også ha selvlysende gul maling og lys. I tillegg skal tunnelen i hele perioden ha minimumsbelysning i ht. prosess Arbeid i perioden der tunnelen er åpen for vanlig trafikk på dagtid: Det skal ikke forgå noe arbeid inne i tunnelen når denne er åpen for vanlig trafikk. Det tillates å arbeide utenfor vegarealet, dersom arbeidsplassen er sikret for påkjørsel. I denne perioden kan det også bli behov for vaktordning, kjøring med ledebil eller andre tiltak for midlertidig manglende sikkerhetsutrustning i tunnelen. 3.2 Ytre miljø (YM) Rive- og rehabiliteringsarbeider Entreprenøren skal i sin utdyping av kvalitetsplanen redegjøre for prosedyrer som fullt ut dekker følgende krav: - hindre at miljøgifter blir spredt ukontrollert i naturen, - minimalisere ulempene for nærmiljøet under riveprosessene, - hindre at utførende personell blir utsatt for helseskader. Maldokument, 8406, bygging, versjon

56 Statens vegvesen Region sør C3-11 Rehabilitering av Rv. 354 Høgenheitunnelen C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser Entreprenøren skal forholde seg til byggherrens miljøsaneringsplan, samt byggherrens avfallsplan for rivearbeidene. Hvis avfallsplanen for riveobjektet ikke er utarbeidet av byggherren, skal den inkluderes i avfallsplanen for anlegget ellers. Entreprenøren skal minimere støyen og spesielt på kveld og natt, samt overholde støykravene i T Gjenbruk av materialer Entreprenøren oppfordres til å foreslå gjenbruk av materialer som byggherren ikke har ivaretatt i beskrivelsen. Der partene kommer til enighet om alternativ løsning og dette fører til besparelse, deles denne likt mellom byggherre og entreprenør Spesielle krav knyttet til ytre miljø Alle maskiner skal være utstyrt med absorpsjonsmiddel, slik at trafikkfarlig søl som oljelekkasjer og lignende kan samles opp umiddelbart. 3.3 Rutiner ved varsling og oppfølging av hendelser, ulykker, brann og forurensning Ved alvorlige hendelser på vegnettet skal byggherren varsles umiddelbart. Entreprenøren skal uten ugrunnet opphold varsle byggherren om alvorlige skader på objekter, enten de inngår i kontraktsarbeidet eller ikke. Entreprenøren skal uten ugrunnet opphold varsle byggherren om feil, mangler og andre forhold som har eller kan komme til å få betydning for fremkommelighet og trafikksikkerhet selv om disse forholdene ikke har direkte tilknytning til entreprenørens ansvarsområde gitt i kontrakten. Dette inkluderer også forhold knyttet til andre aktørers aktiviteter på eller langs vegene. For skader på objekter som inngår i kontrakten påført av motorvogn vil byggherren søke om å få dekket sine omkostninger fra forsikringsselskap eller Trafikkforsikringsforeningen. Entreprenøren skal derfor utarbeide en rapport til byggherren om forholdet 4 Påslag for byggeplassadministrasjon og fremdriftskontroll av andre entrepriser (se NS 8406 pkt. 16) Ikke aktuelt for denne entreprisen 5 Spesielle krav i fremdriftsplanen Entreprenøren skal levere detaljert fremdriftsplan senest en uke før arbeidene påbegynnes. Fremdriftsplanen skal til enhver tid vise entreprenørens reelle plan for utførelse og ferdigstillelse av arbeidene. Milepæler, tidskritiske avhengigheter og aktiviteter som innebærer risiko skal blant annet fremgå. Oppdatert fremdriftsplan som både viser reelt oppnådd fremdrift og videre planlagt reell fremdrift, skal leveres byggherren innen 15. hver måned fra og med andre kalendermåned etter oppstart. Entreprenøren foreslår og byggherren bestemmer detaljeringsgrad. Maldokument, 8406, bygging, versjon

57 Statens vegvesen Region sør C3-12 Rehabilitering av Rv. 354 Høgenheitunnelen C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser Byggherrens ytelser vil være fordelt over hele byggetiden. Entreprenøren kan ikke uten særskilt avtale med byggherren legge til grunn at byggherrens ytelser leveres raskere enn det som er nødvendig for ferdigstillelse i samsvar med kontraktens ferdigstillelsesfrist. 6 Regulering av tidsfrister for tunnelarbeider Ikke aktuelt for denne entreprisen 7 Tidligere ferdigstillelse eller overskridelse av ferdigstillelsesfristen Frist for ferdigstillelse og eventuelt delfrister er gitt i kap. A3. Ved tidligere ferdigstillelse enn kontraktsfestet kan entreprenøren ikke nekte byggherren å overta anlegget. Tilsvarende plikter byggherren å overta anlegget når det er ferdigstilt. Ved overskridelse av ferdigstillelsesfristen vil det bli krevd en dagmulkt kr ,- pr hverdag. Tilsvarende vil det ved overskridelse av delfrister bli krevd en dagmulkt kr ,- pr hverdag. Akseptert forlengelse av én delfrist medfører ikke tilsvarende eller annen forlengelse av senere frister uten at dette uttrykkelig fremgår av entreprenørens krav om fristforlengelse og byggherrens aksept. Dagmulkt for overskridelse av en delfrist fortsetter å løpe også om andre, senere dagmulktbelagte delfrister overskrides. 8 Prisregulering Endringer i prisnivå etter tilbudsfristens utløp, gir ikke rett til tillegg til eller fradrag fra kontraktens priser. Regler i NS 8406 gjelder således ikke for denne kontrakten. 9 Dokumentasjon og underbygging av A-notakrav Når entreprenøren krever avdrag eller betaling av annet vederlag i henhold til NS 8406 pkt. 23.3, skal det sendes byggherren en spesifisert faktura som kan kontrolleres. Fakturaene skal inkludere målinger i samsvar med kontraktens krav, måleregler og annen dokumentasjon som er nødvendig for byggherrens kontroll. Målinger og utarbeidelse av annen dokumentasjon foretas så snart de nødvendige forutsetninger foreligger. Det skal vedlegges oppdatert Konteringsskjema for avdrags- og sluttfaktura for veganlegg. Endringer skal faktureres enkeltvis slik at hver endring faktureres i egen faktura. Ved fakturering i henhold til endringsordre skal endringsordren vedlegges fakturaen. Ved endringsarbeider av lengre varighet, kan entreprenøren kreve avdrag på grunnlag av det som er utført, men ikke oftere enn hver måned. Maldokument, 8406, bygging, versjon

58 Statens vegvesen Region sør C3-13 Rehabilitering av Rv. 354 Høgenheitunnelen C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser Til faktura for regningsarbeider skal det vedlegges timelister godkjent av byggherren. 10 Heftelser Faktura på ikke tilførte materialer / arbeid fra verksted og fabrikk, utbetales ikke før det foreligger en av byggherren godkjent selvskyldnerkausjon på beløpet fra bank, forsikringsselskap eller annen kredittinstitusjon. Det må også godtgjøres at eventuell salgspant / varelagerpant er bortfalt. Kausjonene frigis etter hvert som elementene blir innbygd i konstruksjonen(e). 11 Vederlagsregulering ved økte generelle omkostninger Viser sluttoppgjøret, etter fradrag for arbeider som ikke er utført på kontraktens prisgrunnlag, en økning på mer enn 10 % av kontraktssummen, reguleres kontrakten som følge av økte generelle omkostninger. Entreprenørens generelle omkostninger tillegges i så fall 10 % av utført arbeid over 10 % av kontraktssummen. Dette vederlaget beregnes etter følgende formel: V = 0,1 (S 1,1K) der: V = Vederlag for økte generelle omkostninger (kr) S = Sluttsum for utført arbeid (kr). Her medtas kun utførte arbeider basert på kontraktens prisgrunnlag, herunder regningsarbeider basert på kontraktens prisgrunnlag. K = Kontraktssum (kr) 12 Grunnforhold Rapporter og eventuell beskrivelse skal gi entreprenøren grunnlag for egne vurderinger av grunnforholdenes betydning for entreprenørens arbeid. Entreprenøren kan ikke påberope at de virkelige forhold avviker fra det entreprenøren hadde grunn til å regne med, med mindre det foreligger vesentlig avvik. Dersom det foreligger et slikt avvik, behandles avviket i henhold til NS 8406 pkt Forbedringer og utviklingsarbeider Der partene har forslag til alternative løsninger som gir besparelser, uten verdiforringelse for prosjektet, tas dette opp skriftlig, på samarbeidsmøte eller på byggemøte. Som incitament til endringer, utviklingsprosjekter mv som fører til besparelse i forhold til kontrakt, fordeles differensen mellom kontraktens utførelse og avtalt utførelse likt mellom Maldokument, 8406, bygging, versjon

59 Statens vegvesen Region sør C3-14 Rehabilitering av Rv. 354 Høgenheitunnelen C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser byggherre og entreprenør, etter at hver av partene har fått dekket sine utgifter til omprosjektering. Byggherren avgjør hvilke forslag som kommer til utførelse. Der partene blir enige om at utviklingsarbeider skal gjennomføres, opprettes egne tilleggsavtaler om dette. Dette kan også være aktuelt for utviklingsarbeid dersom det ikke fører til besparelse for denne kontrakten. Hvis anleggets tekniske verdi endres, skal denne endringen avregnes før besparelsen fordeles. Normal omprosjektering fra byggherrens side som følge av endrede krav, ønsker, avvikende grunnforhold mm omfattes ikke av denne avtalen. 14 Sprengningsarbeider 14.1 Transport av sprengstoff Alle kjøretøy for transport av sprengstoff, uansett mengde, skal være ADR-godkjent Sprengningsplaner Ytterhjørner for salvene skal koordinatfestes og angis på sprengningsplan. Generelt gjelder at sprengningsplan skal oversendes byggherren minimum 14 dager før planlagt oppstart av sprengningsarbeider. Der sprengningsarbeider ikke har vært forutsett, avtales oversendelse av sprengningsplan i samhandlingsmøte for oppstart av sprengningsarbeider Salveplaner Ytterhjørner for salven skal koordinatfestes og angis på salveplan. Salveplan, med angivelse av bormønster, klokkeslett for avfyring og omtrentlig salvestørrelse skal oversendes byggherren minimum 24 timer før planlagt avfyring av salve. Minimum to timer før avfyring av salve skal entreprenøren oversende byggherren revidert salveplan med faktisk boret mønster, revidert ladeplan og dekningsplan Bergsprengningsleder Bergsprengningsleder skal kunne innfinne seg på brukerstedet på de dager hvor det gjøres sprengningsarbeider Bergsprenger Bergsprenger skal ha påkledningsdetaljer som viser posisjon som bergsprenger Arbeid hvor det er mulighet for å påtreffe sprengstoff fra tidligere entreprise Bestemmelsen gjelder ved arbeider som rensk, graving, pigging, boring, mv. hvor det er mulighet for å påtreffe sprengstoff fra tidligere utført entreprise. Arbeider i slike områder skal planlegges og gjennomføres i samråd med byggherren for å bestemme omfang og type tiltak. Ansvarlig bergsprenger skal være tilstede under hele arbeidsprosessen, og arbeidene skal utføres av personell med kompetanse fra tilsvarende arbeid. Maldokument, 8406, bygging, versjon

60 Statens vegvesen Region sør C3-15 Rehabilitering av Rv. 354 Høgenheitunnelen C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser Andre bestemmelser 15.1 Stikningsgrunnlag Entreprenør vil få påvist og overlevert grunnlagsdata for polygonpunkter. Stikningsdata vil bli gitt i Euref: NTM9, høydegrunnlag i NN2000. All utsetting skal foretas med bakgrunn i disse punktene. Stikningsdata fra VIPS og linjeberegninger vil være tilgjengelig for entreprenøren ved byggestart Riggplass Entreprenøren kan benytte området mellom E18 og Høgenheitunnelen som vist på tegning. Opparbeiding av området må bekostes av entreprenøren. Gjennom riggplassområdet er det en traktorvei opp til høydebasseng. Det må være tilkomst til høydebassenget gjennom hele anleggsperioden Tilknytninger til offentlig nett, elkraft, mm Entreprenøren må selv skaffe og bekoste alle tilknyttinger samt søke om nødvendige tillatelser. Det er en ringmating til trafo for Høgenheitunnelen. Det er forutsatt at all strøm til trafo kobles ut når det er arbeider nær høyspentledning i bakken. Entreprenøren må derfor skaffe strøm til rigg og maskiner fra en annen kilde Kontor og/eller laboratorium for byggherren Det er ikke behov for kontor eller lab for byggherren Arbeidstegninger Entreprenøren er selv ansvarlig for å hente alle arbeidstegninger fra e-rom (Webhotell) for prosjektet. Byggherren vil ikke gi ut noen papirkopier Spesielle krav til beredskapsplan Entreprenøren skal organisere og gjennomføre en beredskapsøvelse for alle blålysetater i løpet av den første måneden etter at tunnelen er helstengt Premisser for gjennomføring Det vil innenfor delfrister være store arbeidsmengder som skal utføres. Entreprenøren må sørge for å sette inn tilstrekkelige ressurser. Bestemmelsene i A3 punkt 10 for gjennomføring er gjeldende Bruk av e-rom Prosjektets e-rom skal brukes for all korrespondanse, innlevering av dokumentasjon etc Disponering av masser Entreprenør har ansvar for disponeringen av tilgjengelige masser innenfor anlegget. Vegetasjonsmasser og øvrige jordmasser er forutsatt brukt til puss av skråninger og annet areal. Maldokument, 8406, bygging, versjon

61 Statens vegvesen Region sør C3-16 Rehabilitering av Rv. 354 Høgenheitunnelen C Kontraktsbestemmelser C3 Spesielle kontraktsbestemmelser Entreprenøren må selv finne og ta alle kostnadene med opplasting, transport og levering av alle overskuddsmasser til en godkjent fyllplass. Dette gjelder også alt rivemateriale som elektro, betong, sikringsnett etc. og som skal fjernes fra anlegget. Maldokument, 8406, bygging, versjon

62 Statens vegvesen Region sør C4-1 Rehabilitering av Rv. 354 Høgenheitunnelen C Kontraktsbestemmelser C4 Avtaledokument C Kontraktsbestemmelser C4 Avtaledokument Mellom Statens vegvesen Region sør som byggherre foretaksnr og Xxxxxx som entreprenør foretaksnr. xxx xxx xxx er inngått følgende avtale: 1 Entreprenøren påtar seg å levere Rehabilitering av Rv. 354 Høgenheitunnelen 2 Kontraktsarbeidet skal leveres for: Kontraktssum (eks. mv (tilbud av åååå-mm-dd korrigert etter kontrollregning) Korreksjon iflg. pkt. 8 Kontraktssum (ekskl. mv kr kr kr 3 Opplysninger om og betingelser for arbeidet er gitt i konkurransegrunnlaget og de tegninger og dokumenter dette henviser til. 4 Det er fastsatt følgende bindende tidsfrist(er): xxxxx. 5 For overskridelse av frist(er) betaler entreprenøren til byggherren xxxxx. 6 Entreprenøren skal levere byggherren garantierklæring for riktig oppfyllelse av entreprenørens forpliktelser i kontraktsperioden og reklamasjonsperioden før kontraktsarbeidenes start og ikke senere enn 28 dager etter at kontrakt er inngått jf. NS 8406, pkt. 8 med suppleringer i kap. C2, pkt Entreprenøren skal levere byggherren kopi av forsikringsbevis før kontraktsarbeidenes start og ikke senere enn 28 dager etter at kontrakt er inngått, jf. NS 8406, pkt. 9 med suppleringer i kap. C2, pkt Som en del av denne avtale inngår også vedlegg til avtaledokument i følge vedleggsliste datert åååå-mm-dd. 9 Manglende oppfyllelse av pkt. 6 og 7 kan medføre heving av kontrakten på grunn av vesentlig mislighold av kontraktsforpliktelse. 10 Dette avtaledokument med eventuelt vedlegg iflg. pkt. 8 er utferdiget i to eksemplarer, hvorav partene beholder hvert sitt. Xxxxxx åååå-mm-dd Xxxxxx åååå-mm-dd byggherre (Avtaledokumentet utfylles ikke ved innsendelse av tilbud) entreprenør

63 Side D1A1-1 Sted A1: Generelle arbeider, prosess A1 Generelle arbeider, prosess A1 11 A A1 Forberedende tiltak og generelle kostnader ARBEIDSSTIKNING, TEKNISK KONTROLL FASTMERKER c) Omfatter kontroll, og om nødvendig reetablering, av eksisterende fastmerker i prosjektområdet før arbeider starter. Omfatter også måling, beregning etablering og sikring av nye fastmerker til bruk innenfor anleggsområdet. Omfatter også rekognosering i felt for fysisk plassering måling og sikring av nye fastmerker, samt beregning av nye data, dersom eksisterende fastmerker som ligger utenfor området for den endelige konstruksjonen ødelegges under arbeidets gang. Byggherre leverer dokumentasjon over hvilke fastmerker entreprenøren skal benytte som utgangspunkt for etablering av anleggsnett. Entreprenøren er ansvarlig for at fastmerkene som benyttes er tilstrekkelige i antall og holder god nok kvalitet til at stikking og maskinstyring kan utføres innenfor toleransekrav. Hvis entreprenøren oppdager feil i eksisterende fastmerker eller feil i nyetablerte fastmerker skal byggherre varsles. Entreprenøren skal holde byggherren orientert om forandringer av fastmerker, og skal ved anleggets avslutning levere komplett oppstilling over nyopprettede fastmerker i henhold til Statens kartverks standard "Grunnlagsnett". d) All utførelse skal være i henhold til Statens kartverks standarder: "Grunnlagsnett", "Koordinatbasert referansesystem" og "Satellittbasert posisjons-bestemmelse". Fastmerker som benyttes som utgangspunkt for utmåling av anleggsnett skal oppfylle nøyaktighetskravet som er bestemt for oppdraget for beregning av grunnrisskrav og høydekrav, hentet fra Statens kartverks standard "Grunnlagsnett", se figur Figur 11.1 Krav til nøyaktighet Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS c) Det er etablert fastmerker på hver side av tunnelen som skal benyttes som grunnlag for utsettingen. Entreprenør vil få påvist og overlevert data for disse. Stikningsdata vil bli gitt i Euref: NTM9, høydegrunnlag i NN2000. All utsetting skal foretas med bakgrunn i disse punktene. Evt fortetting eller etablering av nye punkter må utføres av entreprenøren. Før arbeidene starter skal entreprenøren dokumentere at samtlige punkter han vil benytte er kontrollert og i samsvar med eksisterende polygondrag. Nødvendig sikring av polygonpunktene påhviler entreprenøren. Akkumulert Sted A1 :

64 Side D1A1-2 Sted A1: Generelle arbeider, prosess Kontrollpunkter inkl søyler overleveres byggherren vederlagsfritt når anlegget er ferdig. RS 11.2 A1 STIKKING OG MASKINSTYRING c) Omfatter all stikking, maskinstyring, måling og beregning under arbeidets gang for å sikre en utførelse i overensstemmelse med de høyde- og plasseringsangivelser, mål og toleranser som er angitt i konkurransegrunnlaget. Stiknings- og maskinstyringsdata henter entreprenøren fra grunnlagsdata og prosjekterte data levert av byggherre. Entreprenøren skal varsle byggherren om det oppdages feil eller mangler i stiknings- og maskinstyringsdata. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS c) Stikningsdata fra VIPS og linjeberegninger vil være tilgjengelig for entreprenøren ved byggestart. Evt stikningsdata for øvrige linjer gis i KOF og SOSI-format. For stikning/utsetting inne i tunnelen vil data bli oppgitt med profilnummer og side (høyre/venstre). Utsetting av traseer for kabler og ledninger i og utenfor vegområdet skal, dersom det ikke foreligger stikningsdata foretas ut fra tegninger som skal godkjennes av ledningseier. Utover de utleverte data må entreprenøren selv beregne eventuelle andre nødvendige stikningsdata. Det må påregnes tilpasninger på stedet ved overganger i VIPS-prosjekter og der VIPS har begrensninger i modelleringsnøyaktighet. All stikning og flising skal utføres på et tidspunkt og på en måte slik at det til enhver tid er uten hinder for anleggsdriften kan utføres kontroll. RS 11.3 A1 INNMÅLING c) Omfatter alle kostnader i anleggstiden forbundet med innmåling, beregning og bearbeiding av innmålingsdata som dokumenterer: - Mengder angitt i målebrev - At utførelsen er i henhold til toleranser og kvalitetskrav Innmålingsdata og dokumentasjon skal oppdateres og leveres fortløpende i anleggstiden. Innmålingsdata leveres som beskrevet i håndbok V770 Modellgrunnlag, kapittel 20. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS c) Dokumentasjon av plasseringer i tunnel skal skje ved hjelp av scanning. Dokumentasjon av uteanlegg ved tradisjonell innmåling. RS 11.4 A1 TEKNISK KONTROLL Omfatter alle kostnader forbundet med kontroll og dokumentasjon av at de angitte krav til materialer og utførelse overholdes, eksempelvis prøvetaking, materialprøving, fotografering, oppsyn og utførelseskontroll. Akkumulert Sted A1 :

65 Side D1A1-3 Sted A1: Generelle arbeider, prosess Omfatter også miljøkontroll av utslipp til luft, vann og jord. c) Nødvendige rystelsesmålinger utføres og bekostes av byggherren og meddeles entreprenøren. Entreprenøren er ansvarlig for at kontroll av materialer og utførelse gjennomføres i det omfanget som er angitt i gjeldende norske standarder, kontraktsbestemmelser, beskrivelse, arbeidstegninger digitale vegmodeller, tegninger og øvrig prosjektert grunnlag, etc.. Entreprenøren deltar ved besiktigelse og registrering f.eks. ved fotografering av bygninger, anlegg m.v. i anleggets nærhet før og etter arbeidets utførelse, med henblikk på eventuelle skader. Der besiktigelse er utført får entreprenøren overlevert registreringene før oppstart. Kontroll av asfaltarbeider skal utføres i henhold til Teknologirapport 2505, Reseptorienterte asfaltkontrakter, Vegdirektoratet, Byggherren forbeholder seg rett til å supplere og endre kontrollprosedyrene i byggetiden dersom dette skulle vise seg nødvendig. Nødvendig materialkontroll kan enten utføres ved godkjent prøvningsanstalt eller ved entreprenørens byggeplasslaboratorium. Dette skal være utstyrt og godkjent for de aktuelle prøvninger. Prøvningene skal utføres av tilstrekkelig kvalifisert og øvet personell. Byggherren skal ha fri adgang til entreprenørens laboratorium og prøveresultater. Betonglaboratorium skal være godkjent av Kontrollrådet. Prøveuttak og analysemetoder skal være som angitt i Norsk Standard der relevant standard foreligger, eller i hht. håndbokhåndbok 014 R210 Laboratorieundersøkelser og håndbokhåndbok 015 R211 Feltundersøkelser. Det skal føres journal over uttatte prøver og analyser. Både byggherren og entreprenøren skal ha gjenpart av denne og av prøveresultater fortløpende. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Omfatter også bistand til byggherren i forbindelse med montering, igangsettelse, utprøving og kontroll av elektrisk anlegg, samt underleveranser. All teknisk kontroll for elektro prises under prosess All øvrig teknisk kontroll prises under prosess c) Byggherren varsles senest to dager før geometrisk kontroll igangsettes. Varslet skal inneholde stedsangivelse/ profilnummer. Kontrollrapporter oversendes byggherren fortløpende A1 FAT og SAT Gjelder gjennomføring og utførelse av kontroller/tester for anlegget. Entreprenøren skal stille nødvendig montørog/eller ingeniørhjelp til disposisjon. Omfatter også at entreprenøren stiller med lift, og fører for byggherren. c) Alle gjentagelser og tilleggstester (FAT og SAT) som følge av ikke godkjente tester skal bekostes fullt ut av entreprenør. Akkumulert Sted A1 :

66 Side D1A1-4 Sted A1: Generelle arbeider, prosess Det er entreprenørens ansvar å fremvise resultater i overensstemmelse med bestillingen, og en evt. underkjennelse av de resultater som til enhver tid fremlegges, kan således ikke fremsettes som krav for utsettelse av leveringsfristen. Entreprenøren skal foreta alle anmeldelser og er ansvarlig for at dette blir gjort i rett tid. Han skal besørge all kontrollmåling eller få det utført av ansvarlig institusjon og er ansvarlig for utprøving av alle elektriske komponenter i anlegget. 1. Gjennomgang/kontroll av utstyr. Entreprenøren forplikter seg til på et tidligst mulig stadium, og senest 1 måned før montasjen av den enkelte enhet tar til, å levere for gjennomgang og godkjennelse tekniske data, måltegninger, tegninger for signal- og krafttilkobling m.m. 2. FAT - fabrikktest Det kreves at entreprenør på forhånd har gjennomført og dokumentert egen fabrikktest. Testrapport oversendes byggherre. Ved tidspunkter gitt i samsvar med fremdriftsplanen, skal byggherren eller dennes representant inviteres til å delta på fabrikktest. Entreprenøren utarbeider testopplegg/-prosedyre og fremlegger dette for gjennomgang/kontroll til byggherren eller dennes representant i god tid (min. 3 uker) før FATtesten skal gjennomføres. Alle interne koblinger skal testes. Det skal utarbeides rapport fra FAT som oversendes byggherren. Følgende utstyr skal FAT - testes: Alle fordelinger og underfordelinger og styreskap. Byggherre skal også inviteres til å befare et referanseprosjekt for tilbudt AID-løsning. 3. SAT - Anleggstest Det henvises til: Dokument 33, Notat "Prosessbeskrivelse for testing av nye tunneler før åpning". Notatet legges ved konkurransegrunnlaget. Byggeherren har rett til å kreve at det utføres tilleggstester hvis han mener dette er nødvendig. Entreprenør skal varsle byggherren min. 5 dager før start SAT. I tillegg til at alle tester utført på FAT blir repetert, vil Akkumulert Sted A1 :

67 Side D1A1-5 Sted A1: Generelle arbeider, prosess anleggsspesifikke tester bli utført. Følgende skal som et minimum testes og dokumenteres i samarbeid med byggherren og hans representanter. Alle disse testene skal være 100 % ferdige før Byggherren utfører sin egen SAT: Kontrollmålinger: Overgangsmotstand for jordelektroder Isolasjonsmotstand mot jord for anlegget Fasespenning i fordelinger Samlet strømbelastning og fordeling av belastning mellom fasene i SSA-skapene Kontrollmålinger skal såvidt mulig utføres ved full belastning. Komplette målerapporter skal utarbeides og leveres byggherren. For de elektrotekniske installasjonene skal det, i tillegg til testene nevnt ovenfor, utføres alle relevante tester iht. NEK400: Igangkjøring og prøvedrift Når forannevnte prøver er avsluttet og godkjent og etter at evt. feil og mangler fra SAT er opprettet, skal entreprenør skriftlig meddele at systemet er klart for prøvedrift. 5. Overtagelse Overtagelse skjer etter at prøvetiden er ferdig og oppdagede feil/mangler er rettet eller avtalt rettet opp innen gitt tidsfrist. RS A1 Øvrig anleggsteknisk kontroll Omfatter all øvrig teknisk kontroll. RS 11.5 A A A1 SLUTTDOKUMENTASJON Sluttdokumentasjon for nye og endrede fastmerker Omfatter utarbeidelse og levering av rapport som dokumenterer nye og endrede fastmerker etablert av entreprenøren. Rapporten skal utarbeides i henhold til Statens kartverks standard "Grunnlagsnett". Omfatter også alle kostnader forbundet med avsluttende overlevering av disse data. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS Sluttdokumentasjon for egenskapsdata c) Omfatter registrering, sammenstilling og overlevering av egenskapsdata for objekter som skal registreres i Nasjonal vegdatabank (NVDB) og Felles kartdatabase (FKB). Hvilke objekter dette gjelder er angitt i prosjektets objektkodeliste eller i den spesielle beskrivelsen. Egenskapsdata registreres og leveres som beskrevet i håndbok V770 Akkumulert Sted A1 :

68 Side D1A1-6 Sted A1: Generelle arbeider, prosess Modellgrunnlag (2015), kapittel 20.2, eventuelt som angitt i den spesielle beskrivelsen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Det skal leveres sluttdokumentasjon en gang pr. måned for arbeider som er avsluttet. Dokumentasjonen i denne prosessen er uahengig av og kommer i tillegg til dokumentasjonen av teknisk kontroll i prosess b) Sluttdokumentasjonen skal gi grunnlag for byggherren til å oppdatere alle opplysninger på samtlige tegninger i samsvar med det som er utført. Dokumentet skal være godt egnet til både opplæring og daglig bruk av systemet. FDV - dokumentasjonen skal bestå av: Produktdatablader og produkt-informasjon inkludert elnummer. Dette gjelder bare for produkter levert i anlegget, ikke hele kataloger. Vedlikeholdsplaner og levetid for utstyr Tegninger (Som bygget) Samsvarserklæring Jordkontinuitet Isolasjonsverdier Kortslutningsberegninger (Febdok - beregninger) Sluttkontroll i henhold til FEL og NEK Trekkerøranlegg, dokumentert med bilder Generell beskrivelse av anlegget Dokumentasjon i henhold til NEK:401. For øvrig vises det til krav til dokumentasjon for belysningsanlegget angitt i Håndbok V124, vedlegg 3. Kortslutningsberegninger. Det skal utarbeides komplette kortslutningsberegninger og selektivitetsanalyse av anlegget. Dokumentasjonen fra beregningene legges sammen med den andre dokumentasjonen. Leveres i orginalfilen fra programmet (Febdok) og i PDF. Det skal benyttes siste versjonen av programmet da beregningene finner sted. Alle databaser for vern skal være norske. Beregningene skal til gjennomsyn og godkjenning hos byggherren, og verifiseres av vernleverandøren før tavler settes i produksjon. Alle vern og kontaktorer/reléer skal være fra samme leverandør. Beregningene skal dokumentere nettforhold ved kortslutning, selektivitet i anlegget og spenningsfall. Alt dette gjelder også ved batteridrift. Materiell som brukes i Akkumulert Sted A1 :

69 Side D1A1-7 Sted A1: Generelle arbeider, prosess beregningene skal leveres. Beregningen skal være uten feilmeldinger, og alle verns servicabryteevne (Ics) skal være større enn max kortslutningsstrømmer. c) FDV - dokumentasjon skal overleveres byggherren ved prosjektets slutt. Tegninger skal være både i papirformat og digitalt på masselagringsenhet (Minnepenn, eller tilsvarende) og på prosjektets E - room. All dokumentasjon skal leveres i orginalformatet + PDF. Det skal også utarbeides brukermanual for anlegget. Entreprenøren kan overta kortslutningsberegningene som er utført i prosjekteringsfasen og benytte denne i sine egne beregninger. Beregningene skal da oppdateres til det som faktisk skal bygges. d) Prosessen vil ikke bli utbetalt før komplett dokumentasjon er overlevert byggherren og funnet i orden. RS A1 12 A A1 Sluttdokumentasjon for tunnelgeometri, ferdig tunnel Omfatter laserskanning av tunnelprofil og rapportering av data. c) Målingene skal gjøres etter ferdig vann- og frostsikring. Krav til punkttettehet er 500 mm. Dokumentasjonen skal leveres byggherren på åpent, standardisert format, f. eks LandXML. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS RIGG, BYGNINGER OG GENERELLE DRIFTSOMKOSTNINGER RIGG OG MIDLERTIDIGE BYGNINGER c) Omfatter tilrigging, drift og nedrigging av midlertidige bygninger og istandsetting, drift og fjerning av midlertidige riggarealer. Omfatter også alle kostnader til byggeplassadministrasjon i den grad disse ikke inngår i egne prosesser eller er inkludert i enhetspriser. Rigging og drift av rigg skal være slik at regler og påbud fra det offentlige overholdes. Det skal påsees at de utførte arbeider og omgivelsene ikke forurenses, f.eks. av olje. I byggetiden skal alle overflødige materialer og alt overflødig utstyr fjernes så snart som mulig. Etter fullført arbeid skal byggeplassen ryddes snarest mulig. Rigg- og anleggs-området utenom den permanente konstruksjonen skal såvidt mulig settes i den stand de var i før byggearbeidene startet. Provisoriske fundamenter og andre provisorier skal fjernes og ikke fylles ned, om ikke annet blir avtalt. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Det er avsatt riggplass i dagsone vest, se også tegning. Prosessen inkluderer også kostnader til opparbeidelse av adkomstveg til riggområdet. Riggposten gjelder hele anleggsperioden og omfatter også evt interne forflytninger av rigg og adkomstveg til denne. c) Plassering av adkomstveg må tilpasses bygging av Akkumulert Sted A1 :

70 Side D1A1-8 Sted A1: Generelle arbeider, prosess permanente anlegg på området. Entreprenøren må selv sørge for alle nødvendige byggemeldinger og godkjennelser i forbindelse med riggen. Ut over dette kan avstengt vegareal benyttes. Brakkerigger skal bestå av enheter med et enhetlig og velholdt utseende. Eventuelle boligrigger skal ikke ligge i tilknytning til anleggsriggene. Avfall fra riggen kildesorteres og knyttes til kommunal renovasjon. Avløpsvann fra riggområdene, der det evt ikke er kommunalt nett, skal samles opp i tette tanker og tømmes regelmessig for levering til godkjent mottak. Riggposten gjelder hele anleggsperioden og omfatter også evt interne forflytninger av riggen A1 Tilrigging Omfatter alle kostnader for tiltransport, opprigging og klargjøring av det utstyr etc. som entreprenøren og eventuelle underentreprenører trenger for å utføre de beskrevne arbeider, i den utstrekning slike utgifter ikke er inkludert i egne prosesser eller i enhetsprisene. Omfatter også alle midlertidige bygninger og brakker med inventar og utstyr (bolig-, spise- og hvilebrakker, kontorbrakker, verksted, lagerbygg, sprengstoff lager, kompressorhus, boder etc.) og alle provisorier og hjelpemidler (operasjonsbaser med anlegg for varemottak/transporter, heiser, kraner, kranbaner, bøyebenker, kompressoranlegg, ventilasjonsanlegg m.v.) for entreprenørens eget bruk. Omfatter også nødvendige tiltak for å sikre at uvedkommende ikke får atkomst til bygge- eller anleggsplassen. Omfatter også planering og opparbeidelse av tomt m/adkomst utover det som inngår i de permanente arbeider, nødvendig fremføring og installasjon av vann, kloakk, ev. renseanlegg, telefon og elektrisitetsforsyning, parkeringsplasser, gjerder, skjermer, skilter etc. samt nødvendige fundamenteringsarbeider og øvrig klargjøring av byggeplassen og leirområdet. Leie eller ervervelse samt nødvendige offentlige tillatelser til bruk av riggområder angitt i plan, besørges av byggherren. Dersom entreprenøren benytter arealer som ikke er angitt, må han selv avtale dette med grunneier, besørge nødvendige offentlige tillatelser og bekoste eventuell grunnleie. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS A A1 Drift av rigg og midlertidige bygninger Omfatter alle kostnader til byggeplassadministrasjon, transporter, drift av rigg og driftsbygninger med utstyr som angitt i prosess 12.11, i den grad disse kostnadene ikke inngår i egne prosesser eller i enhetsprisene. Omfatter også alle utgifter til leie, vedlikehold, renhold, renovasjon, rekvisita, hjelpematerialer, telefonutgifter, brensel, elektrisk strøm, kokkelønn, lønn til administrasjonspersonell etc., samt opprettholdelse av nødvendige tiltak for å sikre at uvedkommende ikke får atkomst til byggeeller anleggsplassen. Mengden måles som byggetid i påbegynt kalenderuke fra avsluttet samhandlingsprosess ved oppstart, frem til avtalt ferdigstillelsesfrist. Enhet: uke Nedrigging uke 30 Akkumulert Sted A1 :

71 Side D1A1-9 Sted A1: Generelle arbeider, prosess Omfatter nedrigging og fjerning av anleggene nevnt i prosess Omfatter også sluttrydding av hele anleggsområdet inkludert riggområder, opplasting, transport, mellomlagring eller forskriftsmessig håndtering av avfall og/eller godkjent tildekking av gjenværende materialer og avfall etter at anleggsarbeidene er utført. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS 12.4 A A A A1 VINTERKOSTNADER ANLEGG Omfatter tiltak som oppvarming, tildekking, innkledning, isolering etc. for å beskytte materialer, konstruksjoner, gravegroper, maskiner og utstyr midlertidig mot frost og snø, samt snøbrøyting og strøing. c) Tiltakene skal tilfredsstille de krav som er stilt i de respektive prosesser. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS MILJØTILTAK I BYGGEFASEN Omfatter spesielle miljøtiltak som angitt. Ordinære miljøtiltak er inkludert i prosesser for utførelse. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Vannutslipp Omfatter tiltak og kostnader for håndtering av utslippsvann og andre utslipp til resipient fra anleggsdriften, inkludert overvåkning, prøvetaking og analyser samt øvrig dokumentasjon av tiltakenes funksjon. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS Sikring av eksisterende vegetasjon, bekker, elver, vann, fornminner, dyr, mv. Omfatter alle kostnader forbundet med ulemper, tiltak og provisorier for å sikre eksisterende vegetasjon, bekker, elver, vann, fornminner, kulturminner, spesielle objekter, fugler og dyr, mv. mot skader fra anleggsdriften. Oppdages skader eller forhold som kan ha betydning for senere vurdering av tilstand, skal dette rapporteres til byggherren. Entreprenøren er ansvarlig for å vedlikeholde sikringstiltakene slik at de fungerer under hele anleggsperioden. Omfatter også utarbeidelse av en detaljert plan som viser når og hvordan arbeidsoperasjoner som skal foregå i nærheten av sikret vegetasjon, bekker, elver og vann, skal utføres. Planen skal forelegges byggherren i god tid før arbeidsoperasjonene starter. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS A1 Støy og rystelser Gjelder for hele anleggstiden hvor det er sprengning eller pigging av berg i tunnelen eller i dagen. c) Inne i tunnelen monteres to stk vibrasjonsmålere, en på vederlaget for betonghvelv og en på fundamentet på søyle ned mot tunnelsålen. Det skal også monteres vibrasjonsmålere på grunnmuren til følgende eiendommer over eller nær tunneltraseen: - Gnr/bnr: 20/40 - Gnr/bnr: 20/28 - Gnr/bnr: 20/9 - Gnr/bnr: 20/118 - Gnr/bnr: 20/58 - Gnr/bnr: 20/137 Akkumulert Sted A1 :

72 Side D1A1-10 Sted A1: Generelle arbeider, prosess Gnr/bnr: 20/133 Det monteres én vibrasjonsmåler pr eiendom, nærmest mulig sprengningskilde, før arbeidene settes i gang. Alle detaljer for spesifikasjoner og plassering av vibrasjonsmålere finnes i dokument TN Rev.1. Se også prosess for etablering av ledningsgrøft. Plassering, drift og dokumetasjon av resultatene fra målingene skal utføres av et uavhengig firma og ikke av hovedentreprenør. d) Råsprengt tunnelområde, sprengning: 50 mm/s Råsprengt tunnelområde, pigging: 50 mm/s Område med betonghvelv, sprengning: 50 mm/s Område med betonghvelv, pigging: 30 mm/s Eiendommer over tunneltrase, sprengning: 35 mm/s Eiendommer over tunneltrase, pigging: 30 mm/s Mengden måles som sum av de enkelte apparaters operasjonstid. Enhet: uke uke A A1 Øvrig Vannulemper Prosessen omfatter levering av utstyr og materiell og alle arbeider med lensing av vann fra byggegroper, trau, alle grøfter og groper for kummer i anlegget. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS A1 Koordinering Omfatter alle entreprenørens kostnader til koordinering mot nødetater, SRO leverandør, Skagerak Nett, vegvesenets driftsentreprenør på veg og elektro, teleselskaper mm. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS A1 Lavt anleggsgjerde Omfatter levering, oppsetting, evt intern flytting, løpende vedlikehold og fjerning av markeringsgjerde (alpingjerde) for avgrensninger innenfor anleggsområdet/ mot trafikkert veg utover steder der det benyttes annet sperremateriell. Gjerde settes opp etter avtale med byggherren. b) Gjerdet skal være oransje med min høyde 1,0 meter. Akkumulert Sted A1 :

73 Side D1A1-11 Sted A1: Generelle arbeider, prosess c) Gjerdet skal utføres med vertikale stolper i tre/metall c/c 2 meter som fundamenteres godt. På toppen av gjerdet skal det være et langsgående bord med dimensjon 1"x4" som festes til stolpene. Gjerdet festes også til det langsgående bordet. Mengden måles som lengde oppsatt gjerde. Enhet: m m A1 Høyt anleggsgjerde Omfatter levering, oppsetting, løpende vedlikehold og fjerning av høyt anleggsgjerde. Gjerde settes opp etter avtale med byggherren. Eventuelt gjerde rundt riggområdet skal være inkludert i prosess b) Anleggsgjerde skal være minimum 1,8 meter høyt, stå i lodd, være godt fundamentert og avstivet, samt ha et homogent utseende. c) Gjerdet skal skrus sammen slik at det er vanskelig å demontere da det er ment for å hindre uvedkommende i å komme inn i byggeområdet. Omfatter også eventuelle kjøreog gangporter som entreprenøren trenger for sin drift. Mengden måles som lengde oppsatt gjerde. Enhet: m m A1 Intern flytting Omfatter eventuell intern flytting av høyt anleggsgjerde. Flytting innenfor en sideveis av stand på 5 meter skal være inklusive i prosess Mengden måles som lengde gjerde som flyttes. Enhet: m m A1 Beredskapsøvelse Entreprenøren skal gjennomføre beredskapsøvelse for gjennomgang og evaluering av rutiner. c) Øvelsen gjennomføres 1 måned etter oppstart, jfr kap C3 punkt Mengden måles som antall gjennomførte beredskapsøvelser. Enhet: stk stk 1 13 A1 ANLEGGSVEGER Omfatter alle arbeider med bygging, vedlikehold og etterfølgende riving og fjerning av provisoriske anleggsveger, bruer og kaier for adkomst til anlegget og for trafikk innen anlegget, og for andre veger og tiltak entreprenøren har behov for i gjennomføringen av arbeidene. Omfatter også ekstra vedlikehold av offentlige veger, bruer og kaier (som for eksempel at det foretas tilstrekkelig renhold der anleggstrafikk kommer inn Akkumulert Sted A1 :

74 Side D1A1-12 Sted A1: Generelle arbeider, prosess c) på offentlig veg), samt vedlikehold og nødvendig forsterkning av private veger, bruer og kaier i den tiden de benyttes for anlegget. Offentlige og private veger, bruer og kaier skal istandsettes etter bruk til minst samme standard som før de ble tatt i bruk. Områder berørt av provisoriske veger, bruer og kaier skal settes i samme stand som de var i før byggingen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 13.1 A1 PROVISORISKE ANLEGGSVEGER b) c) Omfatter bygging, vedlikehold og etterfølgende riving og fjerning av provisoriske veger for adkomst til anlegget, og for trafikk innen anlegget, og for andre veger og tiltak entreprenøren har behov for i gjennomføringen av arbeidene. Snøbrøyting og strøing inngår i prosess Dersom materialet i linjen ikke tillates brukt til bygging av anleggsveger, angis dette i den spesielle beskrivelsen. Vegene skal anlegges slik at de ikke representerer noen stabilitetsmessig fare for anlegget eller omgivelsene, verken under arbeidet eller senere. Vegene skal bygges med en slik standard og vedlikeholdes på en slik måte at de til enhver tid er kjørbare for personbiler uten at kjøretøyet skades. Vegene skal utplaneres etter bruk og eventuelt tilsåes. Blivende skråninger skal være stabile både i skjæring og fylling. Eventuelle tilknytninger til permanent vegbane skal fjernes. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Inklusive i enhetspris er også kostnader i forbindelse med tilkomst/veg i tunnel ved graving og sprengning i tunnelen. RS 13.4 A1 EKSISTERENDE VEGER Omfatter vedlikehold og nødvendig forsterkning av private veger i den tiden de benyttes for anlegget. Omfatter også ekstra vedlikehold og nødvendig forsterkning av offentlige veger pga. bruk til anleggstransport. Det ordinære vedlikeholdet forutsettes uforandret. For eventuelle særlige restriksjoner i forbindelse med offentlige veger vises til den spesielle beskrivelsen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Omfatter også tiltak for å hindre tilgrising av offentlige og private veger med tilhørende sidearealer, samt tiltak som forhindrer sjenerende støv med spyling og bruk av støvbindende middel. Omfatter også supplerende snøbrøyting i den grad provisorisk omlegging medfører ulemper for generell snøbrøyting i offentlig/ privat regi. Skader på veger som skyldes entreprenørens anleggstrafikk skal utbedres omgående av entreprenøren. Ved eventuell manglende rengjøring og vedlikehold, forbeholder byggherren seg retten til å sette bort dette arbeidet til andre, på entreprenørens regning. RS 13.7 A1 MIDLERTIDIG BESKYTTELSE OG ETTERFØLGENDE RENGJØRING AV PLANUM OG OVERBYGNING Akkumulert Sted A1 :

75 Side D1A1-13 Sted A1: Generelle arbeider, prosess Omfatter de forholdsregler som må tas for å hindre forurensning av planum og overbygning med telefarlige materialer ved trafikk inn på disse områder utenfra eller fra områder i linjen med telefarlige jordarter. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS 14 A1 MIDLERTIDIG TRAFIKKAVVIKLING Omfatter alle kostnader forbundet med ulemper, tiltak og provisorier for avvikling av trafikken på eksisterende trafikkleder, inklusiv kollektivtrafikk, gang- og sykkeltrafikk og provisoriske omlegginger av eksisterende veger og jernbaner. I den spesielle beskrivelsen er angitt eventuell bruk av fysisk skille mellom myke og harde trafikanter. Omfatter også alle kostnader med spesielle sikringstiltak for eiendommer, bekker, elver og vann, landtrafikk, sjøtrafikk og lufttrafikk etc. mot skader fra anlegg under utførelse som angitt. Ordinære tiltak er inkludert i prosesser for utførelse. c) Dersom eksisterende veg skal tilknyttes nye konstruksjoner, eller er utgravd for å gi plass for permanente konstruksjoner, regnes oppfylling og istandsetting under hovedprosessene 2-8. Varsling av vegarbeid på eller ved veg åpen for almen ferdsel skal utføres i henhold til håndbok N301 Arbeid på og ved veg. Ved arbeid på og langs veg som er åpen for trafikk, skal entreprenøren etablere rutiner for drift og vedlikehold basert på håndbok R610 Standard for drift og vedlikehold av riksveger. Det skal legges vekt på kontroll og reparasjon av vegdekke, skilt og oppmerking. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Entreprenør skal selv utarbeide detaljerte faseplaner og planer for varsling og sikring av vegarbeide. Kostnader til denne jobben prises under prosess Byggherren v/plan og forvaltningsseksjonen i Telemark skal ha planene til godkjenning minst 3 uker før realisering av plan. Det må tas høyde for justeringer av planene inntil de blir godkjent. Under prosess skal det også inkluderes uspesifiserte arbeidsoppgaver som entreprenør ser han blir påført og som ikke avregnes under andre prosesser. Dette betyr at alle kostnader til midlertidig trafikkavvikling skal dekkes av prosessene under og A A1 TRAFIKKULEMPER c) Omfatter alle kostnader og ulemper påført av trafikk utenom anleggets egen trafikk, herunder ekstra kostnader for å holde trafikken i gang på eksisterende veger, omdirigering eller midlertidig stopp av trafikken, ekstra laste/losse- og transportkostnader ved trafikkert veg, vakthold ved kryssing av trafikkert veg, mv. Omlegging eller avstengning skal skje i samråd med de offentlige instanser. Alle trafikantgrupper skal gis en sikker og forsvarlig trafikkavvikling. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Trafikkulemper, unntatt bruk av langsgående sikring Omfatter alle kostnader og ulemper påført av trafikk utenom anleggets egen trafikk, herunder ekstra kostnader for å holde trafikken i gang på eksisterende veger, omdirigering eller midlertidig stopp av trafikken, ekstra laste/losse- og transportkostnader ved trafikkert veg, vakthold ved kryssing av trafikkert veg, mv. Omfatter ikke bruk av langsgående sikring styrkeklasse T1, T2, T3. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Akkumulert Sted A1 :

76 Side D1A1-14 Sted A1: Generelle arbeider, prosess Omfatter også alle arbeider med utarbeidelse, revidering etter tilbakemelding fra vegvesenet og vedlikehold av detaljerte faseplaner og planer for varsling og sikring av vegarbeid. I tillegg til kostnader knyttet til trafikkulemper, omfatter også prosessen alle kostnader med provisoriske faseomlegginger og uspesifiserte arbeidsoppgaver som entreprenør ser han blir påført og som ikke avregnes under andre prosesser. RS A1 Bruk av langsgående sikring T1, T2, T3 Omfatter levering, montering, drift, nedtaking, lagring og flytting, samt fjerning etter bruk, av langsgående sikring styrkeklasse T1, T2 og T3. Bruk av langsgående sikring utover det som er angitt i godkjent arbeidsvarslingsplan skal avtales med byggherren. Mengden måles som prosjektert lengde. Oppgjort mengde er den største lengde sperremateriell av minimumsklasse som angitt i godkjent arbeidsvarslingsplan, og som er i bruk på samme tidspunkt på anlegget i løpet av utførelsestiden. Enhet: m A A1 Omfatter også intern sideveis flytting (innenfor 2 meter). Eventuell bruk av langsgående sikring utover det som er angitt i godkjente arbeidsvarslingsplaner skal avtales med byggherren. Bruk av langsgående sikring T3 Støtputer Gjelder støtputer der dette er godkjent anvendt av byggherren. b) Sikkerhetsklasse S80. m Mengden måles som antall benyttede støtputer. Enhet: stk stk A A A1 OPPMERKING OG SIGNALER Omfatter all oppmerking og alle signaler for varsling eller dirigering av trafikken på eksisterende veger, og oppmerking av avsperrede områder ved eller i trafikkerte veger (f.eks. grøfter eller skjæringskant). Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS Øvrig Manuell trafikkdirigering Omfatter alle kostnader i forbindelse med manuell trafikkdirigering. c) Personell skal ha dokumentasjon på godkjent kurs i manuell trafikkdirigering, kurs 3. Akkumulert Sted A1 :

77 Side D1A1-15 Sted A1: Generelle arbeider, prosess Mengden måles som medgått tid. Enhet: time. time A1 Følgebil Omfatter alle kostnader i forbindelse med bruk av følgebil for trafikantene. c) Følgebil skal være utstyrt med gulblink og "følgebilskilt" på taket. Mengden måles som medgått tid. Enhet: time. time A1 Sikkerhetsmann fra Skagerak Nett Det vil under arbeidet bli aktuelt med sikkerhetsmann fra Skagerak Nett. Arbeidet rekvireres og faktureres gjennom entreprenør. Mengden måles som medgått tid. Enhet: time. time A1 RIVING OG FJERNING Omfatter alle arbeider med miljøsanering, riving og fjerning av anlegg med fundameneter, så som hus, grunnmur, støttemurer, bruer, brufundamenter, kummer, kulverter, rørledninger, kantstein, rekkverk, skilt, stolper, portaler, gjerder etc.. Med fjerning menes til godkjent mottak, fortrinnsvis gjenbruksanlegg, eller rengjøring og mellomlagring på anlegget for senere bruk som angitt i den spesielle beskrivelsen. Sted for ev. lagring ved gjenbruk skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Omfatter også materialer og arbeider med igjenfylling utover det som er medtatt i andre prosesser. Nødvendige miljøkartlegginger, undersøkelser og offentlige tillatelser besørges av byggherren. Omfatter også leverings- og behandlingsgebyrer. b) Riving og skjæring av faste vegdekker er medtatt i prosess Materialene skal så langt mulig gjenbrukes på prosjektet, ved for eksempel knusing. Entreprenøren skal i sin avfallsplan angi hvordan materialene anbringes. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 15.3 A1 KUMMER, STIKKRENNER, KULVERTER OG RØRLEDNINGER Prosessen kommer kun til anvendelse når de fjernede anlegg ikke erstattes med tilsvarende. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS A A1 Riving av sandfang, nedløp, overvannsledninger Riving av toppen av eksisterende sandfangskummer Omfatter riving av toppen av eksisterende sandfang langs høyre side av tunnelen og fjerning av lokk/rist. Eksisterende Akkumulert Sted A1 :

78 Side D1A1-16 Sted A1: Generelle arbeider, prosess sandfang står delvis under støpt føringskant som skal bevares. Prosessen inkluderer også utbedring av eventuelle påførte skader på eksisterende føringskant. c) Kun deler av topplate av sandfanget pigges i stykker. Forsøkes utført uten å skade eksisterende føringskant som skal bevares. Eksisterende slam innvendig i sandfanget fjernes. (Må kontrolleres, og vil sannsynligvis bestå av forurensede masser, som må håndteres i henhold til dokumentert forurensningsgrad). Sandfanget fylles opp med finpukk 4/16mm. Diameter på eksisterende sandfang: ø1000mm Total dybde/høyde på eksisterende sandfangkum: ca 2m Eventuell understøp under eksisterende føringskant, for å tette hulrom mellom finpukk og føringskant skal være inkludert. Mengden måles som antall kummer. Enhet: stk stk A1 Riving av eksisterende sandfangskummer venstre side Omfatter riving av eksisterende sandfang langs venstre side av tunnelen. c) Lokk/rist fjernes.føringskanten på denne siden av tunnelen skal rives, og eksisterende sandfangskum graves opp og fjernes. Eksisterende slam innvendig i sandfanget må tømmes før sandfanget rives. (Slam/massene må kontrolleres, og vil sannsynligvis bestå av forurensede masser, som må håndteres i henhold til forurensningsgrad.) Betongsandfanget som graves opp skal levers til godkjent mottak. Kostnader for dette skal være inkludert i posten. Gropen hvor kummen har stått fylles opp med forsterkningslagsmasser 22/120mm, og komprimeres i henhold til krav til vegoverbygningen. Diameter på eksisterende sandfang: ø1000mm Total dybde/høyde på eksisterende sandfangkum: ca 2m Eventuelle understøp under eksisterende føringskant, for å tette hulrom mellom finpukk og føringskant skal være inkludert. Mengden måles som antall kummer. Enhet: stk stk A1 Riving av eksisterende nedløp fra betonghvelv Omfatter riving av eksisterende nedløpsrør fra betonghvelv i tunnelen. Akkumulert Sted A1 :

79 Side D1A1-17 Sted A1: Generelle arbeider, prosess c) Nedløpsrørene er festet til betonghvelv konstruksjonen i toppen. Her må de løsnes/frigjøres forsiktig slik at det ikke oppstår skader på betongen. Eksisterende hull i betongkonstruksjonen skal også benyttes for installasjon av nye nedløpsrør. I bunnen er nedløpsrørene tilknyttet eksisterende overvannsledning med støpt betongkake, tilknyttet betong grenrør etc. nedløpsrøret frigjøres i bunnen og kappes i høyde med bunn av eksisterende betong føringskant i tunnelen. Materialsortering og leveranse til godkjent mottak skal være inkludert i prosessen. b) Eksisterende nedløpsrør er av forskjellige materialer i plast og metall, samt isolert og med plastkappe utenpå isolasjon. Utvendig dimensjon på rørfra mm. Mengden måles som antall nedløpsrør. Enhet: stk stk A1 Riving av eksisterende overvannsledning Omfatter riving av eksisterende overvannsledninger i grunnen i forbindelse med uttrauing/fjerning av eksisterende masser i tunnelen. Ledningene består i stor grad av kryssende overvannsledninger. Opplasting, transport og levering til godkjent mottak skal være inkludert i prosessen. b) Materialer Betongrør i dimensjon ø mm Mengden måles som lengde rørledning: Enhet: m m A1 KANTSTEIN, REKKVERK, SKILT, STOLPER, VEGUTSTYR, PORTALER, M.V. MED FUNDAMENTER Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS A A A1 Rekkverk og stolper med fundamenter Mengden måles som prosjektert lengde rekkverk. Enhet: m Standard stålrekkverk Gjelder standard stålrekkverk. Alt materiell overtas av entreprenør og leveres på godkjent mottak. m 90 Betongrekkverk Akkumulert Sted A1 :

80 Side D1A1-18 Sted A1: Generelle arbeider, prosess Gjelder betongrekkverk både i og utenfor tunnel. Alt materiell overtas av entreprenør og leveres på godkjent mottak. Inkl i prosessen er også alle arbeider med skjæring av steinen og pussing/maling skårede endeflater. b) På skårede flater malesdet med epoxy-maling, to strøk. m A1 Skilt, stolper og portaler med fundamenter Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk A A A1 Alt materiell overtas av entreprenør og leveres på godkjent mottak. Mindre skilt Mekanisk variable skilt Fjerning av nettet i tunnelheng/vederlag Prossesen omfatter riving og fjerning av eksisterende nett i tunnelhengen i en lengde på 269 m. Alt materiell overtas av entreprenør og leveres på godkjent mottak. Se også NGIs referansedokument TN Rev. 2 for detaljer. stk 8 stk 5 Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS 16 A A1 FLYTTING OG OMLEGGING Omfatter alle flytte- og omleggingsarbeider, så som flytting av hus, flytting og omlegging av private vann- og avløpsledninger, brønner samt flytting og omlegging av gjerder, midlertidig flytting og omlegging av bekkeløp, etc. Nødvendige offentlige tillatelser besørges av byggherren, der ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS FJERNING/FLYTTING AV KABLER OG UTSTYR Omfatter alle flytte- og omleggingsarbeider nødvendiggjort av vegens fremføring, så som fjerning/flytting av kabler, master/stolper, kiosker/skap, fjerning av kabler som ikke er i bruk, etc. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS c) Alt nedrevet utstyr skal kildesorteres på best mulig måte med tanke på miljøet A1 Oppgraving/nedtaking og fjerning/flytting av kabler c) Omfatter frakobling, oppgraving/nedtaking, rengjøring og fjerning/flytting av kabler til sted angitt i den spesielle beskrivelsen. Kabler skal graves opp uten å beskadiges og skal transporteres på tromler. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Akkumulert Sted A1 :

81 Side D1A1-19 Sted A1: Generelle arbeider, prosess Omfatter ikke rengjøring. Alt materiell overtas av entreprenør. Prosessen omfatter også leverings- og behandlingsgebyr. c) Det er ikke krav om frakting på tromler A1 Kabler til eksisterende installasjoner Gjelder alle kabler til hele det eksisterende tunnelanlegget. Prosessen omfatter også kabler til eksisterende kameraer. Omfatter ikke installasjoner i kryssområdene på hver side av Høgenheitunnelen. Omfatter ikke koakskabler til nødnettet. Omfatter både sterkstrømskabler og eventuelle signalkabler. b) Kabler til alle nødstasjoner, vifter, tilførsler til alle underfordelinger, kabler til rødblink i portalområdene, antennekabler, kabler til kameraer, kabler til belysningsanlegget. RS A1 Fjerning/flytting av kiosker/skap og fundamenter c) Omfatter demontering, rengjøring og fjerning/flytting av kiosker/skap med ev. fundamenter til sted angitt i den spesielle beskrivelsen. Kiosker/skap skal demonteres og transporteres uten å beskadiges. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS A A1 Omfatter også leverings- og behandlingsgebyr der materiell overtas av entreprenør. Omfatter ikke rengjøring. c) Byggherren skal ha mulighet til å beholde det de ønsker av nedtatt utstyr i disse prosessene. De skal varsles senest en uke i forveien for å ha mulighet til gjennomgang av nedtatt materiell. Belysningsarmaturer Omfatter også alle arbeider og kostnader med frakobling, nedtaking og fjerning av alle belysningsarmaturer. Vifter Omfatter også alle arbeider og kostnader med frakobling, nedtaking av 6 stk. vifter, med tilhørende sikkerhetsbrytere, samt mellomlagring av viftene. RS Akkumulert Sted A1 :

82 Side D1A1-20 Sted A1: Generelle arbeider, prosess A A A1 c) Entreprenøren stiller med lagringsplass, da viftene skal remonteres etter spruting av betong. Hovedtavle Omfatter også alle arbeider og kostnader med frakobling, nedtaking og fjerning av eksisterende hovedfordeling og underfordelinger, med alt innhold. Gjelder installasjoner inne i eksisterende teknisk bygg, lavspentrommet. Nødstasjon i dagen (på vestsiden) Omfatter også alle arbeider og kostnader med frakobling, nedtaking og fjerning av nødstasjon i dagsonen. Omfatter også alt utstyr i dette skapet. Omfatter også fundamentet. Gjelder for nødstasjonskiosken som står på samme siden som eksisterende teknisk bygg. Nødstasjon i dagen (på østsiden) Omfatter også alle arbeider og kostnader med frakobling og nedtaking av nødstasjon i dagsonen, både midlertidig og permanent. Omfatter også alt utstyr inkl. nødnettutstyr. Omfatter også fundamentet. Omfatter også midlertidig flytting av denne kiosken med fundament til en plass nærmere tunnelen hvor den kan fungere i byggetiden. Prosessen omfatter også ev. all nødvendig skjøting av kabler samt tilkobling av nødstasjon inkl. alt nødnettutstyr og koaxkabler. c) Midlertidig flytting Nødstasjonen flyttes fra dagens, til ny midlertidig plassering ved portal øst. UPS og nødnettforsterker flyttes og monteres på nytt i samråd med DnK og byggherre. Permanent flytting Ved permanent flytting skal UPS og nødnettforsterker flyttes til teknisk bygg på østsiden. Koaksialkabler og nødnettantenna inne i tunnelen fjernes. Antenna leveres byggherre. Kiosken er ganske ny. Den må derfor demonteres uten å skades. RS RS RS Akkumulert Sted A1 :

83 Side D1A1-21 Sted A1: Generelle arbeider, prosess A A A A A A A1 Midlertidig flytting Permanent flytting Koordinering med Direktoratet for nødkommunikasjon og Byggherren Omfatter all korrespondanse og planlegging for flytting av UPS og forsterker for nødnettet, da disse er plassert i et eget rom i nødstasjonskiosken som er beskrevet demontert i prosess Korrespondanse og planleggingen gjelder både mot Byggherren og Direktoratet for nødkommunikasjon. Nødstasjoner i tunnelen Omfatter også alle arbeider og kostnader med frakobling, nedtaking og fjerning av alle nødstasjoner i tunnelen. Omfatter også brannslukkeapparatene og telefonene. Gjelder 3 stk. nødstasjoner: 2 nye, med hver sin brannslukker og hver sin telefon, og et gamelt skap med bare en brannslukker. c) De nyeste nødstasjonene (2 stk.) skal leveres til byggherren. Gamelt Brannskap kastes. Kameraer i tunnelen Omfatter også alle arbeider og kostnader med frakobling, nedtaking og overlevering av alle kamearer i tunnelen. Omfatter også alle opphengsdetaljer. Gjelder 4 stk. kameraer. c) Disse kameraene skal leveres til byggherren. (VTS Porsgrunn) Gassfølere Omfatter også alle arbeider og kostnader med frakobling og nedtaking av gassfølere/målere i tunnelen. Omfatter også eventuell beskyttelse foran disse. Eksisterende kabelstiger RS RS RS RS RS RS Akkumulert Sted A1 :

84 Side D1A1-22 Sted A1: Generelle arbeider, prosess A1 Omfatter også alle arbeider og kostnader med frakobling og nedtaking av kabelstiger. Eksisterende bolter til kabelstiger Omfatter også alle arbeider og kostnader med nedtaking av bolter i tunnelen. RS RS Sum Sted A1,Overføres til anbudsskjema side G 2 :

85 Side D1-1 Sted : Dagsone vest Dagsone vest Sprengning og masseflytting VEGETASJON, MATJORD, BERGRENSK VEGETASJONSRYDDING c) Omfatter alle arbeider med vegetasjonsrydding, så som felling av trær til tømmer eller ved, framkjøring til tilgjengelig sted og lagring som angitt i den spesielle beskrivelsen. Omfatter også rydding og fjerning av buskas og hogstavfall samt riving og fjerning av stubber og røtter. Omfatter også ev. behandling av buskas og hogstavfall. Fjerning av vegetasjonsdekke og matjord inngår i prosess Dersom vegetasjonsdekket skal benyttes til naturlig vegetasjonsinnvandring, skal vegetasjonsryddingen gjøres på en slik måte at mest mulig vegetasjonsdekke blir tatt vare på uten at det blir skadet. Mengden måles som prosjektert areal i horisontalprojeksjon. Enhet: m2 Alt virke, dvs ved, stubber, røtter, buskas og hogstavfall overtas av entreprenør og kjøres til godkjent mottak. Prosessen gjelder også for riggområde. Omfatter også leverings- behandlingsgebyr. m AVTAKING AV VEGETASJONSDEKKE OG MATJORD c) Omfatter utgraving, opplasting, transport og tipping av vegetasjonsdekke og matjord. Omfatter også evt. mellomlagring eller sideforflytning i ranke der dette er aktuelt. Omfatter også evt. ugressbekjempelse av matjord. Prosessen gjelder overalt hvor vegetasjonsdekke eller matjord finnes innen vegområdet, på arealer som skal benyttes for tilrigging, anleggsveger, sidetak, materialtak og tipp, samt for alle områder hvor det skal utføres skjæring og under fylling uansett fyllingshøyder og uansett skråning av terrenget, eller i henhold til plan. Unntatt er eventuelle arealer angitt i den spesielle beskrivelsen. Avdekking av større arealer med løsmasser og der det er fare for avrenning som kan føre til forurensning av bekker, elver og vann, skal skje på et tidspunkt med liten fare for avrenning. Vegetasjonsdekke og matjord skal ikke blandes med øvrige materialer eller underliggende masser, og skal behandles slik at den ikke forringes. Jorda skal ikke kjøres i eller behandles slik at jordstrukturen komprimeres eller forringes på annen måte. Vegetasjonsdekket eller matjorden skal lagres på en slik måte at massen dreneres for vann. Jordstrukturen skal etter lagring være slik at den er drenerende for vann og smuldrer lett etter opptørking om våren. Dersom vegetasjonsdekke eller matjord antas å bli liggende lenger enn 2 måneder i vekstsesongen, skal massene legges i løse hauger eller ranker med maksimalt 2,0 meters høyde. Mengden måles som prosjektert fast volum. Tykkelser mindre enn 0,2 m regnes som 0,2 m. Enhet: m3 Avtaking av vegetasjonsdekke c) Vegetasjonsdekke består av det øvre jordsjiktet av naturbunn som inneholder torv, frø, planter og rotdeler. Vegetasjonsdekke skal brukes der det er planlagt naturlig innvandring av vegetasjon. Ev. bekjempelse av uønskede arter er medtatt i prosess Ved fjerning av vegetasjonsdekke skal man tilstrebe lokal gjenbruk på skråninger så langt dette er mulig og massen er egnet. Mengden måles som prosjektert fast volum. Tykkelser mindre enn 0,2 m regnes som 0,2 m. Enhet: m3 Akkumulert Sted :

86 Side D1-2 Sted : Dagsone vest Sideflytning av vegetasjonsdekke Omfatter sideflytning av vegetasjonsdekke og lagring i ranke. Mengden måles som prosjektert fast volum. Tykkelser mindre enn 0,2 m regnes som 0,2 m. Enhet: m3 I tillegg til tradisjonelt fjerning av vegetasjonsdekke, presiseres det at alt vegetasjonsdekke ned til eksisterende fyllmasser også skal fjernes på skråning på høyre side. c) Alt vegetasjonsdekke lagres på stedet og skal senere legges på igjen. Pålegging avregnes under prosess m MASSEFLYTTING AV JORD Omfatter utgraving, opplasting, transport, tipping, utlegging og eventuell komprimering av jordmasser, samt ev. leverings- og behandlingsgebyrer. Volumet av vegetasjonsdekke og matjord inngår i prosess Etablering av planum inngår i prosess 51 og tilsåing i prosess 74. Ev. demolering av blokker i løsmasser er medtatt i prosess Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Mengden måles som prosjektert fast volum (målt i skjæring). Enhet: m JORDMASSER TIL STØYVOLL, LEDEVOLL, STEINFYLLINGSSKRÅNINGER, MM. Jordmasser på steinfyllingsskråninger Omfatter utgraving, opplasting, transport, tipping og utlegging av jordmasser fra skjæring i linja eller fra lager til jordlag på steinfyllingsskråninger. c) d) Volumet av vegetasjonsdekke/matjord inngår i prosess Ev. demolering av blokker i løsmasser er medtatt i prosess Ev. bekjempelse av uønskede arter er medtatt i prosess Når jordmassene skal være underlag for vegetasjonsdekke for naturlig vegetasjonsinnvandring, skal jordmassene legges ut løst med ujevn overflate og massene skal ikke komprimeres. For skråninger er tillatt avvik fra prosjektert profil +/- 0,15 m hvis den ellers er uten skjemmende svanker eller kuler. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 c) Det er lite løsmasser fra skjæring. Det lille som er legges sammen med vegetasjonsdekke på som tetningslag på skråninger. m MASSEFLYTTING AV SPRENGT STEIN Omfatter opplasting, transport, tipping, evt. utlegging og ev. komprimering av steinmasser, inkl. ev. leverings- og behandlingsgebyrer. Etablering av planum inngår i prosess 51.Tiltak for håndtering av plastavfall fra sprøytebetong og sprengningsarbeider er medtatt under prosess e) Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Det skal gjøres registrering av masser som inneholder rester av ikkeelektriske tennerslanger. Dokumentasjonen skal overleveres byggherren Akkumulert Sted :

87 Side D1-3 Sted : Dagsone vest fortløpende. Mengden måles som prosjektert fast volum målt i skjæring. Enhet: m3 Mengden reguleres for eventuell økning av volum forårsaket av overberg/ utfall (geologisk betinget utfall) som skyldes forhold utenfor entreprenørens kontroll, etter følgende regler, se skisse i håndbok R761 Prosesskode 1, kap 7.5: Det medregnes ikke overberg/utfall som ligger innenfor 0,5 m fra prosjektert kontur. Overberg/utfall som ligger utenfor 0,5 m fra prosjektert kontur profileres, og regnes med i mengdene. Overberg/utfall som skyldes feilboring eller uforsiktig sprengning, regnes ikke med. Ved opplasting av dypsprengt masse skal prosjektert fast volum økes med v = 0,4 V / 1,4 hvor V er fast dypsprengt volum SPRENGT STEIN FRA FRA SKJÆRING TIL FYLLING I LINJEN b) c) d) e) Omfatter opplasting, transport, tipping, utlegging og komprimering av steinmasser fra skjæring og eventuelle forskjæringer, inkl. masser fra rensk av skjæringssider ned til planumsnivå i linjen, til fylling i linjen. Omfatter også bearbeiding av massen til aktuell bruk, som sortering, pigging, mv. i den grad dette er nødvendig. For steinfyllinger kan det brukes steinstørrelser som bygger inntil 2/3 av lagtykkelsen ved utlegging. I øvre 1,0 m av steinfyllingen skal det nyttes godt drenerende masser. Teleklumper, snø eller is skal ikke forekomme i slike mengder at det dannes snø-/islag eller store teleklumper. Forøvrig gjelder de krav til materialer som er angitt under prosess Fyllingsskråningene skal være som angitt på normalprofilet og/eller tverrprofilene. Steinmassene legges ut fra endetipp til et nivå 1 m under planum for fyllingen og komprimeres med minimum 10 tonns vibrerende slepevals som gjør 10 overfarter. For lagtykkelse inntil 2 m kan det benyttes minimum 5 tonns vibrerende slepevals med minimum 5 overfarter. Toppen av steinfyllinger legges ut som egne lag i tykkelse 0,5-1,0 m etter forutgående komprimering av utplaneringsnivået. Steinmassene tippes inn på det lag som er under utlegging og skyves ut med planeringsutstyr. I tverrskrånende terreng med helning brattere enn 1:3 og fyllinger hvor det stilles strenge krav til setninger (f.eks. fyllinger under fundament og fyllinger inntil bruer), legges steinfyllinger ut lagvis og komprimeres. Dersom steinfyllinger legges ut på frossen mark må det ventes setninger når jorden tiner. På slike fyllinger skal ikke overbygningen legges ut før jorden under fyllingen er tint opp og setningene avsluttet. Forøvrig gjelder krav til komprimering av fyllinger, som angitt i fig Steinfyllinger for veg med grusdekke, kan utføres som endetipp fra nivå med planum. I skråninger er tillatt avvik fra teoretisk profil +/- 0,15 m, hvis den ellers er uten skjemmende svanker eller kuler. For planum (også breddetoleranse) se prosess 51. Kontroll av at foreskrevne minimumskrav til kvalitet er oppfylt, utføres ved inspeksjon, måling, feltforsøk og analyse av uttatte prøver. I figur 25.2 er det satt opp en oversikt over det minimum av kontrollarbeid som utføres ved stabil drift etter at arbeidet er kommet godt i gang. Under oppstarting, for mindre arbeider, under vanskelige forhold, ved større variasjoner i materialkvalitet og der kvalitetskravene ikke er oppfylt, økes omfanget av kontrollen. Mengden måles som prosjektert fast volum (målt i skjæring). Masseflytting av overberg/utfall og dypsprengning gjøres opp som angitt i prosess 26. Enhet: m Sprengt stein/kult til fylling Gjelder uttrauingsmasser av sprengt stein/kult, hovedsakelig fra eksisterende veg til fylling for havarilomme. Akkumulert Sted :

88 Side D1-4 Sted : Dagsone vest Oppfyllinga gjelder også for plassen der teknisk bygg skal stå. Mengden måles som volum målt på uttaksstedet. Enhet: m3 m SPRENGT STEIN TIL FYLLPLASS Omfatter opplasting, transport, tipping og utlegging av sprengt stein fra skjæring i linjen og eventuelle forskjæringer, inkl. masser fra rensk av skjæringssider, ned til planumsnivå i linjen, til angitt eller valgt fyllplass. Omfatter også leverings- og behandlingsgebyrer der dette er aktuelt. Mengden måles som prosjektert fast volum (målt i skjæring). Masseflytting av overberg/utfall og dypsprengning gjøres opp som angitt i prosess 26. Enhet: m3 Sprengt stein til fyllplass Gjelder uttrauingsmasser av sprengt stein/kult, hovedsakelig fra eksisterende veg. Massene overtas av entreprenør. Omfatter også leverings- og behandlingsgebyr for forurensede masser c) Entreprenør skal etter etter at asfalt er fjernet ta prøver av de underliggende massene for å sjekke om de er forurenset og hvilken tilstandsklasse de evt befinner seg i. For mengdeoppsettet er det antatt at 60 % er i klasse 1, 30 % i klasse 2 og 10 % i klasse 3. Kostnader til dette avregnes under prosess sted. Mengden måles som volum målt på uttaksstedet. Enhet: m3 Masser tilstandsklasse 1 Masser tilstandsklasse 2 Masser tilstandsklasse 3 Tunneler PORTALER, OVERBYGG, PUMPESTASJON, M.M. Omfatter levering og arbeider med utførelse av konstruksjoner som tunnelportaler, snø- og skredoverbygg i tilknytning til portalområdene, pumpestasjon, kuldeporter, bygninger etc.. Sprengning og masseflytting i forbindelse med forskjæringer er medtatt under hovedprosess 2. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS PUMPESTASJON Omfatter alle bygningsmessige arbeider inklusive levering av materialer ved utførelse av komplett pumpestasjon i forbindelse med lensing av vann i tunnel. Inkludert i prosessen er også levering og legging av ledninger som ikke er medtatt under hovedprosess 4. Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk m m 3 75 m 3 25 Akkumulert Sted :

89 Side D1-5 Sted : Dagsone vest Omfatter levering og montering av komplett pumpestasjon for støtbelastning av rensefilter. Tegn G013, G017 og G018. Stasjonen er for pumping av renset vaskevann fra vaskevannstanker og ut til etterpolering i rensefilter. Det skal leveres og monteres 1 stk neddykket pumpe komplett med trykksensor for start og stopp, samt tilhørende startutstyr/automatikk. Giver skal monteres innvendig i ø75mm føringsrør. Leveranse av komplett dokumentasjon, funksjonstesting, innregulering og idriftsetting av anlegget og opplæring av driftspersonell skal også inkluderes. b) Betongkum ø2000mm, IG Mellomdekke/ristdekke og rekkverk i varmgalvanisert. Dimensjonert for en last på minimum 250kg. Trykkrør inne i stasjonen DN40 rustfritt stål AISI 316 c) Start utstyr/automatikk skal plasseres i teknisk bygg. Vender i tavlefront med Man-O-Auto I tillegg til start og stopp av pumpe med trykksensor, så skal pumpa kunne tidsstyres for pumping/støtbelastning til rensefilter. Pumpet mengde pr. pumpestart: 1800 liter Tid mellom pumpestarter: 4 timer. (Regulerbar fra 1-8 timer) Trykkrør inne i stasjonen DN40 rustfritt stål AISI 316, lengde inntil 5m, inklusive tilbakeslagsventil, manuell stengeventil og vakuumventil skal inngå i denne posten. Kapasitet: 4 l/s mot 6mvs Ventil som styrer utløpet fra vaskevannstankene til pumpestasjon skal plasseres i pumpekummen/stasjonen. Vetilen må ha spindelforlenger slik at manørering av ventil skjer over ristdekke i kum. Stativ for montasje av pådrag/aktuator må være inkludert, og ha følgende spesifikajsoner: Spesifikasjon ventil: Kummen skal leveres med avstengningsventil med pådrag. det skal tilbys ventil av type Erhard skyvespjeld eller tilsvarende, med pådrag IP67. Utførelse IP68. Ventil monteres med spindelforlenger, og med aktuator plassert på stativ på ristdekke. Pådraget skal være utstyrt med: Akkumulert Sted :

90 Side D1-6 Sted : Dagsone vest 2stk dreiemomentbrytere 2stk innstillbare endebrytere for stopp i åpen og stengt posisjon 4-20mA RWG tilbakemelding digitalstyrt for åpning og lukking interne varmelementer automatisk utkobling håndratt endebryter i hver ytterstilling digital signaloverføring Elpådrag skal være av typen tyristorstyr Auma-Matic SAR eller likeverdig med lokal thyristorstyring. ventilenen skal kunne driftes fra start/stopp knapper på ventilen, samt ha vender for Man-O-Auto. Spenning 400V +/-5%. Styring av ventil skal gjøres fra automatikkskap i teknisk bygg. Mengden måles som komplett pumpekum/stasjon. Enhet: stk stk 1 36 BELYSNING, VENTILASJON OG SIKKERHETS-UTRUSTNING b) Omfatter levering, montering og tilkopling av permanent belysnings- og ventilasjonsanlegg, sikkerhetsutrustning og miljøtiltak med tilhørende opplegg for styring av installasjonene samt tilknytning til eksisterende strømnett, inklusiv nødvendige offentlige anmeldelser med tilhørende tegninger. For tunnelklasse A og B gjelder korrosjonsklasse C5-M med krav til korrosjonsbeskyttelse iht. NS-EN-ISO 1461 ved varmforsinking, NS-EN- ISO for aluminiumsprodukter, og NS-EN for varmmetallisering. Lokale skader i varmforsinkingen skal repareres umiddelbart etter at skaden er oppstått med et lag på minimum av hva NS- EN-ISO 1461 krever. For tunnelklasse C, D, E og F, samt i tunneler med spesielt korrosivt miljø (f.eks. undersjøiske tunneler), skal alt utstyr, med unntak av trafikkinstallasjoner og annet utstyr som beskrives spesielt i annet materiale, leveres i syrefast stål, type EN (AISI 316L). Sveiser skal være fri for oppkulling. Sveisene skal etterbehandles, dvs. renses kjemisk og beises med spesialbeis (syrebeis) og deretter skylles. Festemateriell for utstyr i tunneler skal være av samme materiale som utstyret, eller av syrefast stål iht. EN eller EN Er det risiko for galvanisk korrosjon, skal festemateriell være galvanisk adskilt fra utstyret. Krav til kabler og kapslingsgrad som gitt i håndbok N500. Der det er angitt skal strips være brannsikre. Anerkjent merketype skal benyttes. Levetid for merking i anlegget skal tilsvare levetiden for den enkelte anleggsdel eller komponent i det miljø den er montert. For installasjoner i trafikkrommet, skal merking tåle direkte høyttrykksspyling på 150 bar med 2 l/min. pr. dyse med avstand dysemerking 500 mm. c) Branntettingsmasse skal oppfylle klasse EI60 eller som angitt. På kabelstige legges elkraft- og teletekniske kabler adskilt og stripses for hvert tredje stigetrinn. Maks fire kabler stripses sammen. Der hvor mer enn én koblingsboks er montert, bør disse festes på en montasjeplate. Kabler som avgreines fra koblingsbokser skal ha Akkumulert Sted :

91 Side D1-7 Sted : Dagsone vest strekkavlastning. Merking i anlegget skal utføres på en slik måte at det gir entydig og varig informasjon for korrekt betjening, vedlikehold og bruk av anlegget. Alle kabler skal merkes i tavle, ved avgrening og ute ved utstyret. Installasjoner i tunnel og fordelinger skal merkes tydelig med angitt tekst og/eller nummerskilt festet på holdbar måte. Skiltene skal være lesbare fra kjørebanen. Branntettinger skal utføres etter at all kabling, inkl. kabler fra andre entrepriser, er komplett montert. Branntettinger skal utføres i tilknytning til gjennomføringer mellom brannceller/rom i tekniske bygg, gjennomføringer i brannsikker kledning/vegg, og eventuelt andre områder. Type branntetting skal være iht. brannklasse for hvert enkelt rom. Byggherren skal ha kopi av ferdigmelding. Samsvarserklæring med underlag, samt tegning med oversikt over alle branngjennomføringer, skal forelegges byggherren ved overlevering. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RENSEANLEGG Omfatter levering, montering og tilkopling av alt utstyr for luft- og vannrense-anlegg. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Vannrenseanlegg Gjelder rensefilter for etterpolering av vaskevann fra tunnelen. Kfr tegn G016. Byggegrop for rensefilter er inkludert i post Vannrenseanlegg Overløpskum rensefilter Omfatter levering og montering av overløpskum. b) Minikum med rett gjennomløp, stigerør ø400mm ø400mm kuppelrist. Minikum i plast ø400mm. Kuppelrist i støpejern. c) Prinsipp vist på tegning G016 Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk stk Drensledning Omfatter levering og utlegging av drensledning på kveil i bunn av rensefilter. b) ø80/100 Kveildrensrør iht NS 3065 c) Utførelse som vist å tegning G013 og G016 Akkumulert Sted :

92 Side D1-8 Sted : Dagsone vest Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m m Innløpsarrangement Omfatter levering og montering av innløpsarrangement til rensefilter. Omfatter også tilpassing og innfesting/klamring av avslutning av pumpeledning fra pumpekum, samt levering og montering av arrangement med: Kum ø650mm, H=1000mm med bunn og innvendig fall. Støpejenslokk og flytende ramme, belastingsklasse D, 400kN/m2. Kumgjennomføringspakninger ø300mm bend ø300mm DVO halvrør. Lengde på havlrør: ca. 4-6m b) Prefabrikert kumelementer av betong. Støpejenslokk og flytende ramme, belastingsklasse D, 400kN/m2. Bend og halvrør i plast, PP/PVC c) For detaljer se også tegning G016. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS Filtermasser Omfatter levering og utlegging av renselag på 40cm med sandblandede filtermasser. b) Filtermassen består av naturlige sandmasser (ikke knuste masser). Massen skal være en middels til grov sand og ligge innenfor rød grensekurve i figuren nedenfor. Øvrige krav til massen: d10 >0,1 mm, d50>0,3 mm og maks 2%<0,063 mm (silt). Massen må ikke komprimeres under utlegging. Massen tilføres 10 volum-% lite omdannet torv i de øverste 20 cm. Filteroverflaten tilsås med gras. Akkumulert Sted :

93 Side D1-9 Sted : Dagsone vest Mengden måles som prosjektert fast volum: Enhet: m3 m Mellomsjikt Omfatter levering og utlegging av mellomsjikt av knuste steinmaterialer uten finstoff. b) Knust materialer, vasket finpukk 4-8mm c) Lagtykkelse t=100mm Mengden måles som prosjektert fast volum. Enhet: m3 m Fundament og omfylling Omfatter fundament og omfylling av overløpskum, drensledninger og hele bunnvolumet av filteret. b) Det benyttes vasket finpukk 4-16mm Viktig at pukken er vasket og uten finstoff. Mengden måles som prosjektert volum. Enhet: m3 m Fiberduk Omfatter levering og utlegging av fiberduk i bunnen av filteret. b) Filberduk kl 3. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 m Grasdekke Omfatter levering av materialer til og alle arbeider med såing av overflate på rensefilter. b) Det benyttes frøblanding: Frøblanding Robust med følgende innhold: 20 % Rødsvingel Calliope 25 % Rødsvingel Olivia 10 % Rødsvingel Barcrown 20 % Engrapp Yvette 25 % Engrapp Miracle Akkumulert Sted :

94 Side D1-10 Sted : Dagsone vest Det anbefales at det blandes inn engrapp i tillegg til frøblandingen. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 m Grøfter, kummer og rør LUKKEDE RØRGRØFTER Omfatter graving, sprengning, avretting av bunn og sider samt nødvendig rensk av rørgrøfter. Omfatter også nødvendig stempling og avstivning. Omfatter også opplasting, transport og utlegging til mellomlager, fyllplass eller til tipplass langs traseen. Omfatter også levering og legging av fiberduk langs grøftebunn/-sider. Omfatter også opplasting, transport, utlegging og komprimering av masser for fundament, omfylling og gjenfylling samt komprimering av masser over ledningssonen. Omfatter også levering av massene i de tilfeller hvor det innen anleggsområdet ikke finnes stedlige masser, inklusiv behandlede rivemasser, som tilfredsstiller materialkravene. I enhetsprisene skal også nødvendig sikring av byggegropene være inkludert.. Omfatter også pressing av rør. Omfatter også materialer og arbeid med utvidelse av grøfteprofilet for kummer. Sprengning og fjerning av steinmasser i grøfteprofil i tunnel og kumutvidelser i tunnel er medtatt i prosess 32. b) Levering og legging av rør er medtatt i prosess 43. Masser til fundament, sidefylling og beskyttelseslag opp til 0,25 m over topp rør skal være tilpasset rørtypen som skal benyttes. Følgende massetyper er egnet. D angir øvre siktstørrelse: Fundamentmasse, velgradert: D <= 32 mm for betongrør < 400 mm D <= 53 mm for betongrør = 400 mm D <= 22 mm for plastrør = 300 mm D <= 32 mm for plastrør > 300 mm D <= 32 mm for stålrør Fundamentmasse, ensgradert: D <= 22 mm for betongrør < 400 mm D <= 32 mm for betongrør = 400 mm D <= 22 mm for plastrør = 300 mm D <= 32 mm for plastrør > 300 mm D <= 22 mm for stålrør Sidefylling/beskyttelseslag: D <= 63 mm for betongrør < 400 mm D <= 120 mm for betongrør = 400 mm D <= 16 mm for plastrør < 300 mm D <= 22 mm for plastrør = 300 mm og < 600 mm D <= 32 mm for plastrør = 600 mm D <= 32 mm for stålrør Ved legging av flere rørtyper i samme grøft skal det velges en massetype som egner seg for samtlige rør. Materiale til sidefylling og beskyttelseslag for drensrør skal tilfredsstille vanlige filter-kriterier mot rørenes drensåpninger (spalter) og mot jordmaterialene omkring grøfta. Filtermaterialene skal ikke være vannømfintlige, og maksimal kornstørrelse skal ikke være større enn for omfyllingsmaterialer forøvrig. Til gjenfylling i drensgrøfter skal det brukes drenerende materialer. Til gjenfylling av drensgrøfter med drensmatter (komposittdren med stort innløpsareal) kan det brukes stedlige materialer. Til øvrige grøfter skal gjenfylling over ledningssonen, hvis ikke annet er angitt, bestå av komprimerbare stedlige materialer med maksimal kornstørrelse 300 mm, og maksimalt 2/3 av lagtykkelsen. Stein større enn 100 mm skal være jevnt fordelt i massen. Til overvannsgrøfter kan man også bruke gjenbruksbetong til fundament, sidefylling og beskyttelseslag, i samme sortering som vanlig steinmateriale. Akkumulert Sted :

95 Side D1-11 Sted : Dagsone vest c) Fiberduk skal ha bruksklasse 3. Fiberduken skal tilfredsstille kravene angitt gjennom sertifiseringsordningen NorGeoSpec 2012 for den aktuelle bruksklassen og være registrert under denne ordningen eller 3dje parts verifisering til samme kvalitetsnivå. Dersom ikke ekstra sikringstiltak er foreskrevet skal Arbeidstilsynets forskrifter følges, uavhengig av antatt teoretisk grøfteprofil. Det teoretiske profil danner grunnlaget for masseberegningene uavhengig av virkelig utgravd sidehelning. Graving og sprengning skal utføres med forsiktighet. Ferdiggravet grøftebunn skal ha fasthet tilsvarende naturlig lagring av de omkringliggende masser. Dersom grøftebunn ligger i bløt leire eller organiske jordarter, skal utgravingen utføres slik at bunnen ikke omrøres. I kuldeperioder skal grøftebunn og sider beskyttes mot tele, og det skal påses at grøftebunnen er fri for tele, snø og is før legging av ledningsfundament. Fundamenttykkelse varierer med grunnforhold og rørdimensjon, se håndbok N200 Vegbygging, pkt 423. I ledningsfundamentet graves det ut for muffene slik at rørstammen har jevnt anlegg mot fundamentet. I tillegg skal ledningsfundament rakes og løsgjøres i en dybde på 50 mm og en bredde på 0,3 D der ledningsstammen skal ha anlegg på fundamentet. d) Masser til sidefylling og beskyttelseslag skal transporteres forsiktig ned i grøfta og fordeles lagvis på begge sider av ledningen og opp til 250 mm over topp rør. Det skal påses at massene slutter godt an mot ledningen under og på begge sider. Tipping direkte fra lasteplan eller transport over grøft er ikke tillatt før overdekningen over røret er minst 0,5 m for betongog stålrør, og 3 ganger rørdiameter (min 0,5 m og maks 1,2 m) for plastrør. Dersom ikke annet er angitt, legges massene ut med maksimal lagtykkelse på 200 mm. For betongrør = 400 mm tillattes 300 mm lagtykkelse. Komprimering av sidefylling, beskytt elseslag og gjenfyllingsmasser skal utføres slik at ledningene ikke forskyves eller skades. Fiberduk skal beskyttes mot sollys ved lagring som overstiger 1 måned. Tillatt vertikalt avvik for topp fundament (og topp rør) er +/- 30 mm. Tillatt avvik i fall: ved ledningsstrekk større enn 5 meter: ved fall mindre enn 10 promille: +/- 2 promille ved fall større eller lik 10 promille: +/- 3 promille ved ledningsstrekk mindre eller lik 5 meter: Tillatt avvik i fall 10 mm. Krav til komprimering for fundament og sidefyllingsmasser der det benyttes velgradert grus eller sand er minimum 95 % Standard Proctor for betongrør, og for stålrør og plastrør 95 % Standard Proctor for fundament og sidefylling. Kravet gjelder enkelt-verdier. Hvor ensgraderte pukkmaterialer benyttes forutsettes det at komprimeringen skjer ved minst 1 passering med vibrostamper, vibroplate, lett stålvalse eller lignende. Komprimeringen skal utføres slik at det ikke oppstår uakseptable deformasjoner på ledningene. Maks. tillatt deformasjon for plastrør er gitt i prosess 43 pkt d. e) Over ledningssonen er krav til komprimeringsgrad minst 95 % Standard Proctor eller minst som foreskrevet for samme nivå i vegen forøvrig for grøfter innenfor vegkroppen. For grøfter utenfor vegkroppen stilles det ingen krav til komprimeringsgrad over ledningssonen. Grave- og sprengeprofilet skal visuelt kontrolleres før utlegging av fundamentet. Det påses at bergknatter o.l. ikke stikker inn i grøfteprofilet. Kontroll dokumenteres. Utlagt fundament skal ha riktig teoretisk lagtykkelse og topp fundament skal følge teoretisk høyde og fall. Måling av høyde og fall foretas på topp fundament eller på topp av rør. Dokumentert kontroll foretas minst 1 gang pr. skift og/eller i minst 2 profiler på hvert ledningstrekk (mellom kummer, knekkpunkt). Maksimum 50 meter mellom hvert målepunkt. Dokumentert komprimerings- og materialkontroll for å fastlegge nødvendig komprimeringsarbeid avhengig av massetype, foretas ved oppstart og/ eller dersom det skiftes massetype eller leverandør. Ved bruk av sand eller grus skal det foretas en dokumentert kontroll av komprimeringsgrad for hver 50. meter. Akkumulert Sted :

96 Side D1-12 Sted : Dagsone vest Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde grøft, inklusive kummer. Grøftedybder regnes fra bunn grøft til planum innen vegkroppen (unntatt i fyllinger). I fyllinger regnes grøftedybden fra bunn grøft til 700 mm over topp rør. Utenfor vegkroppen regnes grøftedybden fra bunn grøft til terreng. Ved sprengning og graving regnes høyden fra bunn grøft til avdekket bergoverflate eller planum. Bergdybder mindre enn 1,0 m regnes som 1,0 m. Utvidelsesfaktorer er angitt i håndbok R761 Prosesskode 1, Innledning, kap. 7.4 Veiledende omregningsfaktorer. I løsmasse skal grøftesidene ha en teoretisk helning lik 2:1. I berggrøfter er teoretisk helning 5:1. I kombinerte grøfter benyttes helningen 5:1 for den delen som er berg og 2:1 for resten. Enhet: m RØRGRØFT I LØSMASSE Graving Fiberduk c) Utvidelse for kummer er medtatt i prosess Mengden måles som prosjektert lengde gjennomgående grøft. Enhet: m Mengden måles som prosjektert fast volum, målt gjennomgående. Enhet: m3 Omfatter levering og legging av fiberduk mellom grøftebunn/-sider og gjenfyllingsmaterialet. Overlapping skal være minst 0,5 m. Mengden måles som prosjektert areal belagt med fiberduk. Overlapp i skjøter måles ikke for oppgjør. Enhet: m2 Prosessen kommer kun til anvendelse etter nærmere avtale med byggherren. Behov avklares når grøft er etablert. m b) Fiberduk kl 3. m Fundament og omfylling for rør Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 b) Til fundament og omfylling benyttes finpukk 4/16 mm. c) Fundament skal legges ut med minimum tykkelse på 150mm. m Gjenfylling over ledningssonen med stedlige masser Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 Gjelder opp til terreng eller traubunn. b) Ikke telefarlige masser Dmax= 300mm. m 3 40 Akkumulert Sted :

97 Side D1-13 Sted : Dagsone vest Gjenfylling over ledningssonen med tilførte masser Prosessen kommer bare til anvendelse dersom det ikke finnes tilfredsstillende masser innen anlegget. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 Gjelder i kjørearealer b) Gjenfylling med kult 22/120mm. m Fjerning av overskuddsmasser Mengden måles som prosjektert fast volum. Enhet: m3 Massene overtas av entreprenør. Omfatter også leverings- og behandlingsgebyr m RØRGRØFT I KOMBINERT LØSMASSE/BERG (LØSMASSETYKKELSE >= 0,3 M) Utvidelse for kummer er medtatt i prosess Mengden måles som prosjektert lengde gjennomgående grøft. Enhet: m Graving Mengden måles som prosjektert fast volum, målt gjennomgående. Enhet: m3 Gjelder grøfter for rørledninger fra tunnelportal og fram til tanker for vaskevann og beredskap. m Sprengning og oppgraving Mengden måles som prosjektert fast volum. Enhet: m3 Gjelder grøfter for rørledninger fra tunnelportal og fram til tanker for vaskevann og beredskap. m Fiberduk c) Omfatter levering og legging av fiberduk mellom grøftebunn/sider og gjenfyllingsmaterialet. Overlapping skal være minst 0,5 m. Mengden måles som prosjektert areal belagt med fiberduk. Overlapp i skjøter måles ikke for oppgjør. Enhet: m2 Gjelder fiberduk rundt drensledning og ved behov under bunnplate til teknisk bygg. Det kan også bli aktuelt med bruk av fiberduk andre steder. Prosessen kommer kun til anvendelse etter nærmere avtale med byggherren. Behov avklares ellers når grøft er etablert. Akkumulert Sted :

98 Side D1-14 Sted : Dagsone vest b) Fiberduk kl 3. m Fundament og omfylling for rør Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 b) Det benyttes finpukk 4/16mm c) Fundament for ledninger etableres med minimum tykkelse på 150mm. m Gjenfylling over ledningssonen med stedlige masser Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 Gjelder opp til traubunn eller terreng. b) Ikke telefarlige masser Dmax= 300mm. m Gjenfylling over ledningssonen med tilførte masser Prosessen kommer bare til anvendelse dersom det ikke finnes tilfredsstillende masser innen anlegget. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 Gjelder i kjørearealer. b) Gjenfylling med kult 22/120mm. m Fjerning av overskuddsmasser Mengden måles som prosjektert fast volum. Enhet: m3 Massene overtas av entreprenør. Omfatter også leverings- og behandlingsgebyr m RØRGRØFT I SPRENGT STEIN Graving Utvidelse for kummer er medtatt i prosess Mengden måles som prosjektert lengde gjennomgående grøft. Enhet: m Mengden måles som prosjektert fast volum, målt gjennomgående. Enhet: m3 Gjelder grøft i eksisterende vegfylling for etablering av uttrekksledning for avløp fra tunnelen. Eventuelt anvendelse og ulemper ved anvendelse av grøftekasse eller annen sikring av grøft skal også være inkludert i enhetsprisen. Akkumulert Sted :

99 Side D1-15 Sted : Dagsone vest Grøftedybde > 4,0m. m Fiberduk c) Omfatter levering og legging av fiberduk mellom grøftebunn/sider og gjenfyllingsmaterialet. Overlapp i skjøter skal være minst 0,5 m. Mengden måles som prosjektert areal belagt med fiberduk. Overlapp i skjøter måles ikke for oppgjør. Enhet: m2. Gjelder fiberduk i ledningssonen. b) Fiberduk kl. 3 m Fundament og omfylling for rør Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 b) Det benyttes finpukk 4/16mm c) Fundament for ledninger etableres med minimum tykkelse på 150mm. m Gjenfylling over ledningssonen med stedlige masser Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 Gjelder opp til traubunn og komprimering av oppgravde masser ved kryssing av vegen. b) Ikke telefarlige masser Dmax= 300mm m Gjenfylling over ledningssonen med tilførte masser Prosessen kommer bare til anvendelse dersom det ikke finnes tilfredsstillende masser innen anlegget. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 Gjelder i kjørearealer. b) Materialer Gjenfylling med kult 22/120mm. m Fjerning av overskuddsmasser Mengden måles som prosjektert fast volum. Enhet: m3 Massene overtas av entreprenør. Omfatter også leverings- og behandlingsgebyr m Akkumulert Sted :

100 Side D1-16 Sted : Dagsone vest UTVIDELSE FOR KUMMER Mengden måles som prosjektert antall kummer. Enhet: stk Utvidelse for kummer i berg/løsmasse (løsmassetykkelse >=0,3 m) Utvidelse for kummer Gjelder for kummer, pumpestasjon P1, OK100, OK102 og OK103. stk 4 Utvidelse for tanker Omfatter utgraving og sprengning av byggegrop for vaskevannstanker, beredskapstank og rensefilter. Mengden måles som prosjektert fast volum: Enhet: m Graving Gjelder byggegrop for tanker og rensefilter. m Sprengning og oppgraving Gjelder byggegrop for tanker og rensefilter. Fundament og omfylling b) Det benyttes finpukk 4-16mm m c) Fundament for tanker etableres med minimum tykkelse på 250mm. m Fjerning av overskuddsmasser Gjelder overskuddsmasser fra byggegrop for tanker til godkjent deponi. Massene overtas av entreprenør. Omfatter også leverings- og behandlingsgebyr. m RØRLEDNINGER b) Omfatter levering av rør, rørdeler og legging av rør til drensledninger, overvannsledninger, spillvannsledninger (avløp) og vannledninger. Alle arbeider og leveranser i forbindelse med graving, fundament, eventuelle filtermasser, omfylling og gjenfylling er medtatt under prosess 42. Levering og utførelse av kummer er medtatt i prosess 46. Alle leveranser og arbeider i forbindelse med stikkrenner/kulverter er medtatt i prosess 45. Krav til styrke (godstykkelse, armering etc.) for rørmateriell avhenger av Akkumulert Sted :

101 Side D1-17 Sted : Dagsone vest belastningsforhold inkl. fyllingshøyder m.v. og er angitt i plan eller den spesielle beskrivelsen. Materiell med skader som ikke kan utbedres slik at det blir likeverdig med nytt, skal ikke brukes. Det skal brukes korrosjonsbestandige materialer. Materiell til skjøter skal ha mål, toleranser og materialegenskaper som sikrer at tetthetskravene kan oppfylles. Tetningsringer skal leveres av rørleverandøren sammen med rørene. c) Plastrør skal være i henhold til håndbok N200 Vegbygging, pkt Betongrør skal tilfredsstille NS Ved bruk av betongrør i overvannsledninger, spillvannsledninger og vannledninger med tettehetskrav skal det benyttes T-merket rør og gummipakninger levert med rørene. Utførelse, se håndbok N200 Vegbygging, punkt 433. Før rørleggingen påbegynnes, skal det dokumenteres at grøftebunnen er avrettet til angitt høyde og helning og er fri for tele, snø og is. Alt rørmateriale skal rengjøres i skjøt (muffe og spissende) og innvendig før legging og kontrolleres for skader. Innvendige og utvendige skader forårsaket av transport eller lagring, skal utbedres før montering. I ledningsfundamentet graves det ut for muffene slik at rørstammen har jevnt anlegg mot fundamentet. Utgravingen utføres i tilstrekkelig lengde til at røret kan monteres uten avvinkling. Det skal ikke graves ut mer enn strengt nødvendig. Rør med muffe og spissende legges med spissenden i grøftens fallretning. Eventuell vinkelendring foretas etter at røret er skjøvet på plass. d) Tetningsringer og pakninger monteres etter leverandørens anvisninger. Kumgjennomføringen utføres slik at tetthetskravene oppfylles. Ledningen utføres med muffe i flukt med kumveggen og en ny skjøt i en avstand av 6-8 ganger diameteren fra kummen. Dersom det er fare for store setningsdifferanser mellom kum og ledning, skal det benyttes avlastningsplate. Tillatt vertikalt avvik for topp rør er +/- 30 mm. Tillatt avvik i fall: ved ledningsstrekk > 5 meter: ved fall < 10 promille: +/- 2 promille ved fall = 10 promille: +/- 3 promille ved ledningsstrekk < 5 meter: tillatt avvik i fall 10 mm. For plassering i horisontalplanet er tillatt avvik maks. 80 mm for grøft med 1 ledning og maks. 50 mm for grøft med flere ledninger. Tillatt avvik for avvinkling i skjøter (i forhold til angitt avvinkling) er maks. 17 mm/m. I tillegg skal det påses at tillatt avvinkling ifølge produsentens anbefaling ikke overskrides. e) Maks. tillatt rørdeformasjon for plastrør er gitt i håndbok N200 Vegbygging, figur Det foretas dokumentert kontroll av plassering, rørdeformasjon, tetthet og plassering av pakninger. Aktuelle metoder for kontroll av deformasjon kan være tolking og TV-inspeksjon. TV-inspeksjon foretas for rør med diameter > 200 mm. Kontroll av tetthet utføres ved trykkprøving. Kontroll av rørdeformasjon og tetthet skal utføres for alle rørstrekninger etter at rørgrøften er oppfylt til minst 0,7 meter over topp rør. Dokumentert kontroll av rørplassering foretas minst 1 gang pr. skift og/eller i minst 2 profiler på hvert ledningstrekk (mellom kummer, knekkpunkt). Maksimum 50 meter mellom hvert målepunkt. Kontroll av tetthet utføres som angitt i håndbok N200 Vegbygging, pkt 434. Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde av rør med angitt innvendig diameter, målt gjennom kummer. Enhet: m DRENSLEDNING Diameter <= 120 mm Akkumulert Sted :

102 Side D1-18 Sted : Dagsone vest Gjelder drensledning rundt nytt teknisk bygg og ut i anlagt sprengsteinsfylling. Alle nødvendige bend og muffer skal også være inkludert. b) Det benyttes rette dobbeltveggede DV120 rør i 6m lengder Drensrør som er glatte på innsiden. c) Legges med høybrekk i et av hushjørnene lengst fra utløp. m Diameter > 120 mm Gjelder dobbeltveggede drensrør i dimensjon ø160mm utvendig fra tunnelportal og fram til OK103. Tilknytning mot kummer skal også være inkludert. b) Ø160mm, PP, DVD rør, SN8, NS-EN Det benyttes rette rør i 6m lengder. m OVERVANNSLEDNING b) Levert rør skal være den dimensjonen i rørleverandøren sortiment av egnede rørtyper som har en innvendig diameter nærmest den spesifiserte. Diameter 150 mm Gjelder ledninger for takvann fra teknisk bygg, fra fremre hjørne på bygg og til utløp. Nødvendige bend og muffer skal også være inkludert. b) ø110mm PVC, farge sort, SN8, NS-EN1401 m Diameter 200 mm Gjelder ledninger for lekkajsevann fra tunnelen, fra portalen og fram til OK104. Tilknytning mot kummer skal også være inkludert. b) ø200mm PVC, farge sort, SN8, NS-EN1401 m Diameter 250 mm Gjelder ledninger for lekkajsevann fra tunnelen, fra OK104 - OK103 og fra portal - OK103 Tilknytninger mot kummer skal også være inkludert. Akkumulert Sted :

103 Side D1-19 Sted : Dagsone vest b) ø250mm PE, SDR11, NS-EN12201 m Diameter 300 mm Gjelder ledning fra kum OK103 til OK100 Tilknytning mot kummer skal også være inkludert. b) ø315mm PVC, SN8, NS-EN 1401, Farge sort. m Diameter 400 mm Gjelder ledning fra kum OK100 til utslipp i steinfylling mot sør. Tilknytning mot kum skal også være inkludert. b) ø400mm PE-100, SDR11, NS-EN m SPILLVANNSLEDNING (AVLØP) b) Levert rør skal være den dimensjonen i rørleverandøren sortiment av egnede rørtyper som har en innvendig diameter nærmest den spesifiserte. Diameter 150 mm Gjelder lufteledninger for tanker, T1, T2 og T3 og pumpestasjon, P1. Lufteledning avslutttes med svanehals over terreng som vist på tegn G019. Nødvendige bend skal være inkludert. Tilknytning mot kummer skal også være inkludert. b) Ø160mm PE-100, SDR11, NS-EN c) Skjøtemetode med sveiseskjøt eller elektromuffe. m Diameter 200 mm Gjelder vaskevannsledning i grøft i utenfor tunnel i vest. Inklusive nødvendige avgreninger, bend og stikk som vist i planene. Tilknytning mot kummer og sandfang skal også være inkludert. b) Ø200mm, PE100, SDR11, NS_EN12201 Akkumulert Sted :

104 Side D1-20 Sted : Dagsone vest Rørdimensjon angitt som utvendig diameter. c) Ved anvendelse av bend benyttes langbend. Det benyttes grenrør 45 grader. Utføres med sveiseskjøt og/eller elektromuffe m VANNLEDNING Innvendig diameter < 64 mm Gjelder pumpeledning for vaskevann fra vaskevannstanker og til rensefilter. b) Ø40mm PE100, SDR17,6, NS-EN m Isolasjon Isolasjon Omfatter isolasjon av overvann, vaskevann og drensledninger med isolasjonsplater tykkelse 100mm. b) XPS, trykkfasthet 400kN/m2. Mengden måles som areal utlagt isolasjon i grøfter og byggegroper. Enhet: m2 m KABLER OG LEDNINGER Omfatter alle materialer og arbeider med kabelanlegg. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS KABELGRØFTER b) Omfatter graving og eventuell sprengning av grøfter for kabler, trekkerør, rørkryss, kabelkanaler, inklusiv fundament, sidefylling, beskyttelseslag, komprimering og gjenfylling. Omfatter også borttransport, tipping og utlegging av overskuddsmasser. For trekkerør gjelder: Til fundament benyttes masser med kornstørrelse inntil 16 mm, med lagtykkelse min 150 mm og normal komprimering. Til sidefylling og beskyttelseslag benyttes masser med kornstørrelse inntil 16 mm for velgraderte materialer og maks 8 mm for ensgraderte materialer, til minimum 150 mm over topp rør, normal komprimering. Til gjenfylling over ledningssonen benyttes friksjonsmasser. Massene skal ikke inneholde stein som er større enn 1/3 av avstanden fra toppen av røret, eller 2/3 av lagtykkelsen, maksimalt 200 mm. Dersom leverandør av rør har andre krav til materialer, gjelder disse. c) For kabler gjelder: Det benyttes 100 mm sand under, ved siden av og over kabler. De øverste 50 mm av fundamentet skal løsgjøres før legging av rør. For sidefylling og beskyttelseslag benyttes normal komprimering. Største Akkumulert Sted :

105 Side D1-21 Sted : Dagsone vest masse for komprimeringsutstyr skal være 60 kg. Kabler for lavspenningsanlegg skal ha minimum overdekning 0,5 m fra topp ferdig rør til ferdig veg eller terreng. Høyspenningskabler legges i overensstemmelse med Forskrift for elektriske anlegg - forsyningsanlegg (FEA-F) (min 0,5 m dyp grøft). For rør som krysser veg, skal overdekning være minst 1,0 m. Mengden måles om prosjektert lengde grøft målt gjennomgående. Enhet: m Graving/sprengning av grøfter Mengden måles som prosjektert fast volum. Grøftesidene regnes som vertikale, og omkostninger forbundet med eventuelle overmasser innkalkuleres i enhetsprisen. Enhet: m3 Grøfter i jord Grøfter i kombinert jord/berg Fundament, sidefylling/omfylling og beskyttelseslag Mengden måles som prosjektert volum med loddrette sider uten fratrekk for kabler og trekkerør. Enhet: m3 m 3 30 m 3 30 b) Finpukk 4/16 mm for trekkerør. m Gjenfylling over ledningssonen Mengden måles som prosjektert anbrakt volum med loddrette sider. Enhet: m3 Gjenfylling over ledningssonen med stedlige masser b) Ikke telefarlige masser, Dmax= 300mm m Gjenfylling over ledningssonen med tilførte masser Prosessen kommer bare til anvendelse dersom det ikke finnes tilstrekkelige egnede masser innen anlegget. b) Kult 20/120 mm. m Fjerning av overskuddsmasser Mengden måles som prosjektert fast volum (målt i skjæring) med loddrette sider. Enhet: m3 Omfatter opplasting, transport og levering av overskuddsmasser fra kabelgrøfter. Massene overtas av entreprenør. Omfatter også leverings- og behandlingsgebyr m KUMMER (LEVERING, MONTERING) Omfatter levering og utførelse av kummer med utrustning. Akkumulert Sted :

106 Side D1-22 Sted : Dagsone vest b) c) d) e) Krav til materialer for kummer, kumlokk, rister mv gitt i håndbok N200 Vegbygging, pkt 462. Før sandfang/kummer bygges, skal grøftebunnen være fri for tele, snø og is. Grøftebunnen avrettes. Eventuell oppfylling over grøftebunnen for at kumbunnen skal komme i riktig høyde, utføres med de samme masser som benyttes i ledningsfundamentet. Hvis det benyttes kum med plasstøpt bunnseksjon skal kumrennen utformes slik at løpene får en glatt overflate. Rennene skal ha rørformet bunn og skal ha større fall enn ledningene. Renner for ledninger med diameter d = 600 mm skal dekkes med rister. Sandfang og kummer settes på et komprimert fundament av 150 mm stabil sand/grus eventuell pukk dersom fundamenteringsforholdene tilsier det. Kummene skal være rengjort og inspisert før avlevering. Toleranser for vertikal plassering av kummer er +/- 20 mm og for horisontal plassering +/- 50 mm. Det skal benyttes justeringsringer på topp av kum. Samlet høyde av justeringsringene skal være mm. Toleranse for rister og lokk er +0/-10 mm i nivå med fast dekke og +0/-100 mm på grøntanlegg og i grøfter. Kontroll av tetthet utføres som angitt i håndbok N200 Vegbygging, punkt 434. Dokumentert kontroll av plassering og tetthet utføres for alle kummer. Mengden måles som prosjektert antall kummer. Enhet: stk 46.1 SANDFANGSKUMMER Mengden måles som prosjektert antall kummer. Enhet: stk Nødvendig hulltaking ved kjerneboring og gjennomføringspakning for rørtilknytnniger skal også være inkludert. b) Sandfangskum av prefabrikerte betong kumelementer Rist i støpejern, belastningsklasse D, 400 kn c) Sandfangskum ø1000mm med sandfangslomme H=1000mm Leveres komplett med innstøpt dykker og kuppelrist. Høyde: H= < 2,5m stk INSPEKSJONSKUMMER Mengden måles som prosjektert antall kummer. Enhet: stk Tanker og kummer Inspeksjonskum beredskapstank Gjelder toppløsning med nedstigningsadkomst som vist på tegning G019. Nødvendig hulltaking ved kjerneboring og gjennomføringspakning for lufterør og trekkerør skal også være inkludert. Akkumulert Sted :

107 Side D1-23 Sted : Dagsone vest b) Betong prefabrikerte kumelementer med falsskjøt og glidepakning. Betongkum ø1400mm. Flytende støpejernsramme og tett lokk med pakning, belastningsklasse D, 400kN/m2 c) Som vist på tegn G019 stk Inspeksjonskum vaskevannstanker Gjelder toppløsning med nedstigningsadkomst som vist på tegning G014 Nødvendig hulltaking ved kjerneboring og gjennomføringspakning for lufterør og trekkerør skal også være inkludert. b) Betong prefabrikerte kumelementer med falsskjøt og glidepakning. Betongkum ø1400mm. Flytende støpejernsramme og tett lokk med pakning, belastningsklasse D, 400kN/m2 c) Som vist på tegn G014 stk Kum lufteledninger tanker Gjelder kumelement for beskyttelse av lufteledninger fra tanker og pumpestasjon. c) Som vist på tegning G019. Prebafrikert betong kumring med falsskjøt ø1000mm, H= 1000mm stk Fordelingskum ved OK102 Omfatter levering og montering av minikum til fordeling av vann inn på vaskevannstanker. b) Minikum type "kråkefot" i plast Ø400mm Leveres med stj lokk og flytende ramme Ø400mm c) Rørdimensjon kum ø160mm Kumhøyde: H<=2,5m Kfr også tegning G019 stk SPESIALKUMMER Akkumulert Sted :

108 Side D1-24 Sted : Dagsone vest Prefabrikert spesialkum Mengden måles som prosjektert antall kummer. Enhet: stk Kum OK100 Nødvendig hulltaking ved kjerneboring og gjennomføringspakninger for rørtilknytninger og trekkerør skal være inkludert. Nødvendig ekstra hulltaking i mellomdekket, for gjennomføring av spindelforlenger skal også være inkludert. b) Betongkum med falsskjøt og glidepakning. Ø1400mm. Leveres med stige, type Alustar el tilsv., mellomdekke og stj lokk og flytende rammme. Belastningsklasse D, 400kN/m2 c) Kfr tegning G018 Betongkum med mellomdekke, Ø1400mm. Kumhøyde: 5,0m<H<5,5m På rør fra beredskapstank skal det monteres skyvespjeldventil med aktuator for MV4, for å kunne stenge ved forurensende utslipp i tunnelen. Spesifikasjon ventil: Kummen skal leveres med avstengningsventil med pådrag. Det skal tilbys ventil av type Erhard skyvespjeld eller tilsvarende, med pådrag IP67. Utførelse IP68. Ventil monteres med spindelforlenger, og med aktuator plassert på stativ på mellomdekket. Pådraget skal være utstyrt med: 2stk dreiemomentbrytere 2stk innstillbare endebrytere for stopp i åpen og stengt posisjon 4-20mA RWG tilbakemelding digitalstyrt for åpning og lukking interne varmelementer automatisk utkobling håndratt endebryter i hver ytterstilling digital signaloverføring Elpådrag skal være av typen tyristorstyr Auma-Matic SAR eller likeverdig med lokal thyristorstyring. ventilen skal kunne driftes fra start/stopp knapper på ventilen, samt ha vender for Man-O-Auto. Spenning 400V +/-5%. Styring av ventil skal gjøres fra automatikkskap i teknisk bygg. stk 1 Akkumulert Sted :

109 Side D1-25 Sted : Dagsone vest Kum OK102 Nødvendig hulltaking ved kjerneboring og gjennomføringspakninger for rørtilknytninger og trekkerør skal være inkludert. Leveranse av komplett dokumentasjon, funksjonstesting, innregulering og idriftsetting av anlegget og opplæring av driftspersonell skal også inkluderes. b) Betongkum med falsskjøt og glidepakning, ø1600mm. kumhøyde H<3,0m. Levers med stige, type Alustar el. tilsv. og stj lokk og flytende ramme belastningsklasse D, 400kN/m2 c) Kfr tegning G019. Betong kum ø1600mm Kumhøyde: H<= 2,5m Spesifikasjon ventiler: Kummen skal leveres med avstengningsventilermv1 og MV2, med pådrag. Det skal tilbys ventil av type Erhard skyvespjeld eller tilsvarende, med pådrag IP67. Utførelse IP68. Pådraget skal være utstyrt med: 2stk dreiemomentbrytere 2stk innstillbare endebrytere for stopp i åpen og stengt posisjon 4-20mA RWG tilbakemelding digitalstyrt for åpning og lukking interne varmelementer automatisk utkobling håndratt endebryter i hver ytterstilling digital signaloverføring Elpådrag skal være av typen tyristorstyr Auma-Matic SAR eller likeverdig med lokal thyristorstyring. ventilene skal kunne driftes fra start/stopp knapper på ventilen, samt ha vender for Man-O-Auto. Spenning 400V +/-5%. Styring av ventiler skal gjøres fra automatikkskap i teknisk bygg. stk Kum OK103 Omfatter levering og montering av komplett kum. Betongkum ø1400mm Kumhøyde: H<=3,0m Akkumulert Sted :

110 Side D1-26 Sted : Dagsone vest Nødvendig hulltaking ved kjerneboring og gjennomføringspakninger for rørtilknytninger skal også være inkludert. b) Betongkum med falsskjøt og glidepakning, ø1400mm. Kumhøyde H<3,0m. Leveres med stige, type Alustar el tilsv., og stj lokk og flytende ramme, belastningsklasse D, 400 kn/m2. c) Kfr tegning G020 stk Beredskapstank Omfatter levering og montering av beredskapstank. Inspeksjonsadkomst i prefabrikerte betongkum elementer er beskrevet i egen prosess. Omfatter også ultralydmåler for angivelse av væskenivå i beredskapstank. Leveranse av komplett dokumentasjon, funksjonstesting, innregulering og idriftsetting av anlegget og opplæring av driftspersonell skal også inkluderes. b) GRP tank dimensjonert for opptredende overdekning. c) Størrelse 12m3. Kfr tegn G019. Tanken skal leveres som kjøresterk utførelse med overliggende støpt betongplate, i henhold til tankleverandørens spesifikasjoner for kjøresterk utførelse. Tanken skal leveres med: Skjerm på innløpsrør, som vist på tegning. Utløpsdykker som vist på tegning. 1stk inspeksjonsadkomst som vist på tegning. Ultralyd måler med måleområde 0-3m, 4-20mA signal. Giver monteres på brakett som plasseres i tankhals, eller i eget uttak på topp av tank. Signal fra giver skal føres fram til tavle i teknisk bygg. Automatikkenhet som angir fyllingsgrad eller volum i tanken, samt alarm ved full tank, inngår som del av leveransen. stk Vaskevannstank Omfatter levering og montering av beredskapstanker. Størrelse 30m3 Kfr tegn G014. Akkumulert Sted :

111 Side D1-27 Sted : Dagsone vest Inspeksjonsadkomst i prefabrikerte betongkum elementer er beskrevet i egen post. Omfatter også: Ultralydmåler for angivelse av væskenivå i beredskapstank. Nivåalarm/switch. Sugeledning for tømming av slam i tank Utløpsanordning med flotør Leveranse av komplett dokumentasjon, funksjonstesting, innregulering og idriftsetting av anlegget og opplæring av driftspersonell skal også inkluderes. b) GRP tank dimensjonert for opptredende overdekning. Sugeleding/røret utføres i rustfritt syrefast stål AISI 316 c) Kfr også tegn G014. Tanken skal være dimensjonert for opptredende overdekning, og leveres som kjøresterk utførelse med overliggende støpt betongplate, i henhold til tankleverandørens spesifikasjoner for kjøresterk utførelse. Hver av tankene leveres med: 2stk inspeksjonsadkomster til hver tank Ultralydmåler for angivelse av væskenivå i vaskevannstank. Måleområde 0-3m, 4-20mA signal. Giver monteres på brakett som plasseres i tankhals, eller i eget uttak på topp av tank. Signal fra giver skal føres fram til tavle i teknisk bygg. Automatikkenhet som angir fyllingsgrad eller volum i tanken inngår som del av leveransen. Nivå alarm/switch, som gir alarm ved full tank. Giver monteres i eget uttak på topp tank. Signal fra giver skal føres fram til tavle i teknisk bygg. Sugeledning for tømming av slam i tanken. Monteres i forbindelse med inspeksjonsadkomst. Sugeledning fra bunnen av taken, som føres opp til like under lokk ved terreng, slik at tankbilsjåfør kan tilkoble seg på røret uten å måtte gå ned i kummen. Sugerøret utføres i rustfritt syrefast stål AISI 316, ø80mm. Røret avsluttes i toppen med Rite kupling for enkel tilkobling til sugebilens slange. Utløpsanordning med flottør og oppheng for regulering av nedre utløpsnivå fra tanken. Kfr egen detalj tegn G020. stk Forankringsplate vaskevannstanker Omfatter etablering av forankring av vaskevannstanker med størrelse/volum 2 x 30m3, ved høy grunnvannstand i byggegrop, inklusive stropping av tankene. Kommer kun til anvendelse etter nærmere avtale med Akkumulert Sted :

112 Side D1-28 Sted : Dagsone vest byggherren og ved behov. b) Betong c) Forankring mot full oppdrift. Utførelse i henhold til tankleverandørens spesifikasjoner Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS Forankringsplate beredskapstank Omfatter etablering av forankring av beredskapstank med størrelse/volum 1 x 12m3, ved høy grunnvannstand i byggegrop, inklusive stropping av tank. Kommer kun til anvendelse etter nærmere avtale med byggherren og ved behov. b) Betong c) Forankring mot full oppdrift. Utførelse i henhold til tankleverandørens spesifikasjoner Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS 47 FORSTERKNING AV GRØFTER OG ELVE- OG BEKKEREGULERINGER Omfatter forsterkning av grøfter medtatt i prosess 42 og 45, utbedring og/ eller omlegging av elver og bekker utover arbeider medtatt i prosessene 42 og 45, samt erosjonsforebyggende tiltak, terskler og sedimentasjonsbasseng. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 47.7 EROSJKONSFOREBYGGENDE TILTAK, TERSKLER, OG SEDIMENTASJONSBASSENG Omfatter levering og alle arbeider med plastring av åpne grøfter, utløp av overvannsledninger, inn- og utløp av kulverter, plastring som erosjonsforebyggende tiltak for øvrig og ev. andre erosjonsforebyggende tiltak, samt ev. permanente sedimentasjonsbassenger, infiltrasjonsgrøfter, membran, mv. Omfatter også bearbeiding av massene samt opplasting og transport fra mellomlager etter bearbeiding. Uttak og transport til lager for bearbeiding av masser fra linjen, er medtatt under hovedprosess 2 og 3. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Steinplastring b) Maksimal kornstørrelse 600 mm, dog maksimalt 2/3 av lagtykkelsen. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 Gjelder ved nytt utløpsrør av ø400mm PE i eksisterende fylling ned mot Stokkevannet. Fiberduk skal også være inkludert. Akkumulert Sted :

113 Side D1-29 Sted : Dagsone vest c) Det benyttes fiberduk kl 4 i bunnen under plastringen. m Vegfundament PLANUM Omfatter levering og arbeider med planum (traubunn i skjæring og overkant underbygning på fylling), så som stabilisering, utskifting og forsterkning, rensk, avretting, justering og komprimering, inklusive utkilinger etc. d) Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Maksimalt tillatt vertikalt avvik fra prosjektert planum er +/- 40 mm. Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm/- 0 mm. Mengden måles som prosjektert behandlet areal. Enhet: m AVRETTING, JUSTERING OG KOMPRIMERING AV PLANUM PÅ JORD c) d) Omfatter avretting, justering og komprimering av planum på jord utover det som er medtatt under prosess 25. Planum skal ha jevnt tverrfall på minst 3 % slik at vannet kan renne ut til siden overalt. Endring i tverrfallsretning skal skje gradvis over en lengde på 10 m. Tillatt vertikalt avvik fra prosjektert profil er +/-40 mm for enkeltverdier. Tillatt horisontalt avvik fra de prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm / - 0 mm. Mengden måles som prosjektert behandlet areal. Enhet: m2 Gjelder på utgravd område dersom dette etter avdekking er av løsmassekarakter. m AVRETTING, JUSTERING OG KOMPRIMERING AV PLANUM PÅ SPRENGT STEIN I SKJÆRING, PÅ FYLLING OG I TUNNEL b) c) d) Omfatter avretting, justering og komprimering av planum i tunnel, i dypsprengt skjæring og på fylling av sprengt stein, utover det som er medtatt under prosess 26. Omfatter også levering, utlegging og komprimering av et justeringslag, ev. drenslag med gjennomsnittlig tykkelse på 100 mm samt ev. et tynt lag finpukk til avretting. Justeringslaget skal være av knuste masser (eventuelt gjenbruksbetong) med sortering tilpasset underlag og aktuell lagtykkelse. De knuste massene skal ikke være telefarlige, og tilpasses slik at sortering gir et stabilt lag med maksimal steinstørrelse ikke mer enn 2/3 av lagtykkelsen. Endring i tverrfallsretning skal skje parallelt med overflate ferdig veg. Tillatt vertikalt avvik fra prosjektert profil er +/- 30 mm for enkeltverdier. Tillatt horisontalt avvik fra de prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm / - 0 mm. Mengden måles som prosjektert behandlet areal. Enhet: m2 Gjelder på steinfylling og på utgravd område dersom dette etter avdekking er av steinmassekarakter. m Akkumulert Sted :

114 Side D1-30 Sted : Dagsone vest 52 FILTERLAG OG SPESIELLE FROSTSIKRINGSLAG Omfatter levering, utlegging og eventuelt komprimering av filterlag, og spesielle frostsikringslag av sand, grus, steinmaterialer, lettklinker, skumglassgranulat eller ekstrudert polystyren samt eventuelt fiberduk. Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m SEPARASJONSLAG/FILTERLAG AV FIBERDUK b) c) Omfatter levering og legging av fiberduk på planum eller som separasjon ved utlegging av lettklinker og skumglassgranulat. Bruksklasse skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Fiberduken skal tilfredsstille kravene angitt gjennom sertifiseringsordningen NorGeoSpec 2012 for den aktuelle bruksklassen og være registrert under denne ordningen eller 3dje parts verifisering til samme kvalitetsnivå. Utlegging av overliggende lag skal foregå på en slik måte at duken ikke skades. Trafikk direkte på duken skal ikke forekomme. Overlapping i skjøter skal være minst 0,5 m eller som angitt i den spesielle beskrivelsen. Fiberduken skal beskyttes mot sollys ved lagring som overstiger 1 måned. Mengden måles som prosjektert areal belagt med fiberduk. Overlapp i skjøter måles ikke for oppgjør. Enhet: m Fiberduk bruksklasse 4 Kommer til anvendelse etter avtale med byggherren. m FORSTERKNINGSLAG Omfatter levering, utlegging og komprimering av forsterkningslag. b) Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Alle krav til korngradering gjelder for prøver tatt på veg. Forsterkningslaget skal bygges opp av bæredyktige, godt drenerende og ikke vannømfintlige materialer. Materialet skal være ikke telefarlig, T1. c) Det skal benyttes steinmateriale med Los Angeles-verdi maksimalt 35 (kategori LA35), Micro-Deval-verdi maksimalt 15 (kategori MDE15). Utlegging, planering og komprimering skal foregå slik at en får et jevnt lag av homogent materiale, og slik at den ferdige overflate får jevnt fall til siden. Endring i tverrfallsretning skal skje parallelt med overflate ferdig veg. Transport og utlegging skal utføres slik at det ikke oppstår spordannelse eller andre skadelige deformasjoner i underlaget. Til komprimering skal det normalt brukes vibrerende utstyr, som ikke må slite ned materialet unødig eller skade stikkrenner, ledninger o.l.. På bløt grunn skal det ikke brukes utstyr med slik dybdeeffekt at bæreevnen svekkes. Materiale med øvre siktstørrelse maksimalt 32 mm skal komprimeres til minimum 95 % Modifisert Proctor. Ved bruk av materialer med øvre siktstørrelse større enn 32 mm skal det utarbeides et valseprogram. Programmet fastlegges etter måling av komprimeringsgraden ved nivellement over en homogen seksjon (mht. underliggende lag og tykkelser) på minimum 50 m. Nivellement skal utføres med 10 punkter i hver tverrprofil, minimum 5 profiler pr. homogen seksjon (1 profil = 1 prøve). Gjennomsnittlig setning for siste overfart av Akkumulert Sted :

115 Side D1-31 Sted : Dagsone vest valsen skal være mindre enn 10 % av gjennomsnittlig total setning. d) e) Veiledning for valg av komprimeringsutstyr og antall overfarter er gitt i håndbok 018 Vegbygging, fig Krav til komprimering er angitt i håndbok 018 Vegbygging, figur og figur Tillatt avvik fra prosjektert overkant av forsterkningslaget er +/- 30 mm for enkeltverdier. Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm/- 0 mm. Kontroll av komprimering skal være iht. håndbok 018 Vegbygging, figur 522.1, eventuelt Kontroll av høyde: 3 punkter per profil per 20 m veg. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m FORSTERKNINGSLAG AV KNUSTE STEINMATERIALER AV PUKK OG KULT Omfatter levering, utlegging og komprimering av forsterkningslag av pukk og kult, samt der det er aktuelt inkl. utgraving, opplasting, transport, utsortering, blokkdemolering, knusing, sikting og fjerning av overskudd av finstoff. Forkiling er medtatt i prosess 53.3, volum av materialene til forkiling måles ikke. b) Eventuell sprengning er medtatt i hovedprosess 2 eller hovedprosess 3. Maksimalt finstoffinnhold skal være 7% som passerer 0,063 mm sikt regnet av materiale som passerer 22,4 mm. Sikterenhetsgrad, maksimal andel overkorn over øvre siktstørrelse: 20 %. Sikterenhetsgrad, maksimal andel underkorn under nedre siktstørrelse: 20 %. Sortering 22/90, krav til korngradering: Nedre siktstørrelse d: 22 mm Øvre siktstørrelse D: 90 mm Minimum som passerer 125 mm 1,4D: 98 % Minimum som passerer 180 mm 2D: 100 % Maksimum som passerer 11,2 mm 0,5d: 5 % Sortering 22/120, krav til korngradering: Nedre siktstørrelse d: 22 mm Øvre siktstørrelse D: 120 mm Minimum som passerer 180 mm 1,4D: 98 % Minimum som passerer 250 mm 2D: 100 % Maksimum som passerer 11,2 mm 0,5d: 5 % Sortering 22/180, krav til korngradering: Nedre siktstørrelse d: 22 mm Øvre siktstørrelse D: 180 mm Minimum som passerer 250 mm 1,4D: 98 % Minimum som passerer 360 mm 2D: 100 % Maksimum som passerer 11,2 mm 0,5d: 5 % Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m Forsterkningslag tilført utenfra Omfatter levering, utlegging og komprimering av forsterkningslag av pukk og kult tilført utenfra. Forkiling er medtatt i prosess 53.3, volum av materialene til forkiling måles ikke. Eventuell sprengning er medtatt i hovedprosess 2 eller hovedprosess 3. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m Forsterkningslag sortering 22/120 Akkumulert Sted :

116 Side D1-32 Sted : Dagsone vest Forsterkningslag sortering 22/120, t=300 mm Gjelder forsterkningslag på steinfylling. m Forsterkningslag sortering 22/120, t=800 mm Gjelder forsterkningslag i jordskjæring/utgravd vegområde. FORKILING AV FORSTERKNINGSLAG Omfatter levering, utlegging og komprimering av materialer til forkiling av forsterkningslag. Volum av materialene måles ikke, men inngår i volum i prosess Mengden måles som prosjektert areal av overflate forsterkningslag untatt skråninger. Enhet: m2 Forkiling med knust asfalt Ak b) Krav til materialer skal være som angitt i håndbok 018 Vegbygging, pkt Mengden måles som prosjektert areal av overflate forsterkningslag untatt skråninger. Enhet: m2 m b) Det benyttes Ak 22 til forkiling av kultlaget. m BÆRELAG AV MEKANISK STABILISERTE MATERIALER Omfatter levering, utlegging, komprimering og ev. forkiling av bærelag av knust grus, knust berg, forkilt pukk og knust betong. b) Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Alle krav til korngradering gjelder for prøver tatt på veg. Materialet skal være ikke telefarlig, T1. Grenseverdiene for korngradering av knust grus (Gk) og knust berg (Fk) er vist samlet i figur Akkumulert Sted :

117 Side D1-33 Sted : Dagsone vest 1) Maksimal tillatt verdi for finstoffinnhold er 3%, 5% eller 7% avhengig av sortering. Figur 54.1 Grensekurver for bærelag av Gk og Fk materialtyper For bærelag av knust grus (Gk) og knust berg (Fk) gjelder følgende krav til materialer: Det skal benyttes steinmateriale med Los Angeles-verdi maksimalt 35 (kategori LA35) og Micro-Deval-verdi maksimalt 15 (kategori MDE15). Det tillates materiale med Micro-Deval-verdi maksimalt 20 (kategori MDE20) på veg med lav trafikk dersom dette er angitt i den spesielle beskrivelsen. Maksimal flisighetsindeks: 35 (kategori FI35). Andel knuste korn: Kategori C50/30 (regnes som oppfylt for materialtype Fk). Maksimalt finstoffinnhold i prosent av materiale som passerer 0,063 mm regnet av hel prøve, skal for følgende sorteringer være: 0/22 og 0/32 mm 7% (kategori f7) 0/45 mm 5% (kategori f5) 0/63 mm 3% (kategori f3) Sikterenhetsgrad: Maksimal andel materiale større enn øvre siktstørrelse, D, skal være 15% (kategori GA85). d) Maksimalt humusinnhold er 1,0 % av materiale mindre enn 0,500 mm ved prøving etter glødetapmetoden. Maksimalt tillatt vertikalt avvik fra prosjektert overflate er +/- 20 mm enkeltverdi. Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm/- 0 mm. Det skal måles minst 3 punkter i tverrprofilet. Maksimalt avvik fra prosjektert lagtykelse skal være +20% / -10%. Krav til jevnhet målt med 3 m rettholt er 15 mm, og for bærelag av knust grus (Gk) er kravet 10 mm. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m BÆRELAG AV KNUSTE STEINMATERIALER, Fk b) Omfatter levering, utlegging og komprimering av bærelag type Fk av knust berg eller knust stein. Omfatter også, der det er aktuelt, opplasting, transport, utsortering, blokkdemolering, knusing, sikting, fjerning av for stor stein og overskudd av finstoff. Eventuell sprengning er medtatt i hovedprosess 2 eller hovedprosess 3. Der stein brukes til produksjon av Fk materialer skal minimum størrelse av steinen (utgangsmaterialet) være 60 mm. Akkumulert Sted :

118 Side D1-34 Sted : Dagsone vest Det er angitt i den spesielle beskrivelsen hvilken sortering som skal brukes. Krav til jevn korngradering er vist grafisk i figur Kornkurven skal krysse maksimalt en av de stiplede linjene i området 0,5 til 22,4 mm. Figuren er ikke uttrykk for grenseverdi for finstoffinnhold. c) e) Figur 54.3: Krav til jevn gradering for bærelag av knust berg, Fk Utlegging og bearbeiding skal foretas slik at det oppstår minst mulig separasjon. Materialet skal holdes fuktig så tendensen til separasjon reduseres. Oppstår det lokale partier med separasjon, skal materialet i laget blandes og legges ut på nytt. Ved komprimering skal det ikke brukes utstyr som sliter ned materialet unødig. Valsingen skal utføres langs vegen fra sidene og innover mot midten av vegen med full dekning av overflaten for hver omgang. Krav til komprimering er angitt i Håndbok N200 Vegbygging, pkt Veiledning for valg av komprimeringsutstyr og antall overfarter er angitt i Håndbok N200, fig Krav til prøvetaking og kontroll skal være som angitt i Håndbok N200 Vegbygging, pkt og pkt Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m Bærelag av knuste steinmaterialer Fk tilført utenfra Omfatter levering, utlegging og komprimering av bærelag av knust berg type Fk. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 Gjelder bærelag av knust fjell, blant annet rundt og ved teknisk bygg. b) Fk 0/63, t= 200 mm. m BÆRELAG AV BITUMENSTABILISERTE MATERIALER Omfatter levering, utlegging og komprimering av bærelag av bitumenstabiliserte materialer med tykkelse som angitt. b) c) d) Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Krav til materialer som angitt i håndbok 018 Vegbygging, pkt Krav til utførelse som angitt i håndbok 018 Vegbygging, pkt Maksimalt tillatt vertikalt avvik fra prosjektert overflate er +/-20 mm (enkeltverdi). Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra prosjekterte ytterbegrensninger er +100 mm/-0 mm. Maksimalt avvik fra prosjektert lagtykkelse skal være +20% / -10%. Krav til jevnhet målt med 3 m rettholt er 10 mm. Akkumulert Sted :

119 Side D1-35 Sted : Dagsone vest e) Krav til prøvetaking og kontroll som angitt i håndbok 018 Vegbygging, pkt Mengden måles som prosjektert areal målt midt i laget med skråning som prosjektert for laget. Enhet: m BÆRELAG AV ASFALTERT GRUS, Ag Omfatter levering, utlegging og komprimering av bærelag av asfaltert grus med tykkelse som angitt. e) Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Utlagt tykkelse dokumenteres per dag ved forholdet tilkjørt masse/ (densitet x areal), hvor densitet er massereseptens (arbeidsreseptens). Mengden måles som prosjektert areal målt midt i laget med skråning som prosjektert for laget. Enhet: m2 b) Ag16, t= 130 mm. c) Bærelaget legges i to lag. m Vegdekke GRUSDEKKE Omfatter materialer og arbeider med nylegging og vedlikehold av grusdekker. Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 61.1 OPPGRUSING (LEGGING AV GRUSDEKKE) b) Omfatter levering, uttak, opplasting, transport, utlegging og komprimering av grusdekke. Grusdekket skal ha en slik korngradering at materialet blir stabilt og tett. Korngradering for knust berg og knust grus skal være som angitt i håndbok N200 Vegbygging, fig Maksimal steinstørrelse skal ikke overstige 22 mm. Andel helt eller delvis knust materiale ved bruk av knust grus skal være minst % av materialet større enn 8 mm. Øvrige materialegenskaper skal være som angitt i håndbok N200 Vegbygging, fig c) d) For å oppnå god slitestyrke skal grovfraksjonen i grusdekket bestå av en hard og seig bergart slik at nedknusingen blir minst mulig. Dersom det samlede innhold av kalk og glimmer er større enn 12 %, skal materialets egnethet vurderes spesielt. Grusdekket skal legges ut slik at det blir homogent og får en jevn overflate etter komprimeringen. Materialet skal være fuktig ved utleggingen for å hindre separasjon. Etter at grusen er kommet på vegen skal grusdekket vannes, klorkalsium tilføres, blandes, planers og komprimeres til 95 % Modifisert Proctor iht. håndbok N200 Vegbygging, iht. fig Ved komprimering utført med utstyr og antall overfarter som angitt iht. håndbok N200 Vegbygging fig , kan kravet til komprimering anses som oppfylt. Krav og toleranser for geometri og jevnhet skal være iht. håndbok N200 Vegbygging fig Mengden måles som utført løst volum. Enhet: m3 Akkumulert Sted :

120 Side D1-36 Sted : Dagsone vest Gjelder slitelag av Fk blant annet rundt og ved teknisk bygg. b) Fk 0/22, t= 50 mm. m RIVING, SKJÆRING, FRESING OG OPPRETTING AV FASTE DEKKER b) c) Omfatter arbeider og ev. materialer i forbindelse med riving, skjæring, fresing og oppretting av faste dekker. Omfatter også leverings- og behandlingsgebyrer. Krav til materialer for oppretting skal være som angitt i håndbok N200 Vegbygging. Riving, skjæring og fresing kan omfatte hele dekkets tykkelse eller i en angitt dybde. Ved riving og fresing av faste dekker skal det utvises særlig forsiktighet for å unngå skader på kummer, sluk og eventuelt andre installasjoner i vegbanen. Mengden måles som prosjektert behandlet areal. Enhet: m RIVING OG SKJÆRING AV FASTE DEKKER b) Asfalttykkelsen antas å være mellom 100 og 250 mm. Riving av faste dekker Omfatter riving og fjerning av faste vegdekker på områder og i tykkelser som angitt, inkludert opplasting, transport og tipping på angitt lager eller mottak. Omfatter også leverings- og behandlingsgebyrer. Alle kostnader for eventuell skjæring som entreprenøren måtte finne nødvendig innenfor området som rives, skal være inkludert i enhetsprisen. Eventuell skjæring som er prosjektert for områdets ytterkanter er medtatt i prosess c) Skjæring, fylling og vegfundament som skal fjernes dypere enn til underkant dekke er medtatt i hovedprosess 2. Riving skal utføres i hele dekkets tykkelse eller i dybde som angitt i den spesielle beskrivelsen. Revet dekkemateriale skal ikke blandes eller tilsøles med annen masse. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m Riving av asfaltdekke Asfalten overtas av entreprenør og kjøres til godkjent mottak. m Skjæring av faste dekker c) Omfatter skjæring av faste dekker. Omfatter også leverings- og behandlingsgebyrer. Skjæring skal utføres med sag i hele dekkets tykkelse eller i dybde som angitt i den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert lengde kutt. Enhet: m Skjæring av asfaltdekke FRESING AV FASTE DEKKER Omfatter fresing av faste dekker, inkludert eventuell oppvarming av dekket. Omfatter også fjerning til angitt lager eller mottak og rengjøring av frest overflate. Omfatter også leverings- og behandlingsgebyrer. m 100 Akkumulert Sted :

121 Side D1-37 Sted : Dagsone vest c) Fresing skal utføres i hele dekkets tykkelse eller i dybde som angitt i den spesielle beskrivelsen. Sugebil skal benyttes til rengjøring der hvor frest område skal påsettes trafikk eller etterfølges av asfaltlegging. Eventuelle krav til jevnhet og overflatetekstur av frest areal er angitt i den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m Fresing av asfaltdekke Gjelder fortanningsskjøter og buttskjøter. c) Fresedybde inntil 50 mm. m ASFALTDEKKER b) Omfatter rengjøring av underliggende overflate etter behov, klebing før asfaltering, levering, utlegging og komprimering av asfaltdekke, inkludert eventuell armering. Krav til materialer for de enkelte dekketyper er angitt i håndbok N200 Vegbygging, kap. 6. Dimensjonerende ÅDT for spesifisering av krav skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Dimensjonerende ÅDT angitt for dette formålet er ikke nødvendigvis lik dimensjonerende ÅDT for prosjektet. Asfaltgranulat kan tilsettes som gjenbruk i alle normerte typer av varmblandet asfalt. Uansett tilsetningsmengde skal alle krav til den aktuelle normerte massetypen være oppfylt. Tilsetningsmengde av asfaltgranulat over 10% og 20% for hhv slitelag og bindlag, utløser krav om fortløpende dokumentasjon av bindemiddelets egenskapene ved laboratorieprøving. I alle asfaltmasser skal det tilsettes vedheftningsmiddel. Ved bruk av amin som vedheftningsmiddel skal det ikke tilsettes mindre enn 0,3 %. Effekt av type og mengde vedheftningsmiddel skal dokumenteres ved laboratorieprøving sammen med bindemiddel og steinmaterialer som brukes. Krav er angitt i fig Figur 65.1 Krav til vedhefting i asfaltmasser I det ferdige dekket skal bindemiddelinnholdet være i overensstemmelse med masseresept (arbeidsresept). Steinmaterialene skal være tilnærmet fri for humus. Etter NaOH-metoden skal følgende krav tilfredsstilles mht. fargestyrke: For varmblandede masser mindre enn 2,0. For kaldblandede masser mindre enn 0,5. Steinmaterialene skal tilfredsstille kravene angitt i fig. 65.2, 65.3, 65.4 og Akkumulert Sted :

122 Side D1-38 Sted : Dagsone vest Figur 65.2 Krav til flisighetsindeks for steinmaterialer i asfaltdekker Figur 65.3 Krav til Los Angeles-verdi for steinmaterialer i asfaltdekker Figur 65.4 Krav til mølleverdi for steinmaterialer i asfaltdekker c) Figur 65.5 Krav til knusningsgrad for steinmaterialer til asfaltdekker Utførelse skal være iht. håndbok N200 Vegbygging, kap.6. Toleransene for bindemiddelinnhold i forhold til masseresept (arbeidsresept) er angitt i figur Akkumulert Sted :

123 Side D1-39 Sted : Dagsone vest Figur 65.6 Toleranser for bindemiddelinnhold Korngradering i det ferdige dekket skal være i overensstemmelse med masseresept og innenfor produksjonstoleransene i fig For den enkelte massetype er det i håndbok N200 Vegbygging kap. 632 og 633 angitt krav til korngradering for masseresept. Verdiene i figur 65.7 er begrenset til sikt med toleransekrav for produksjonen. 1) Gjelder ikke for Ska, Sta og Da 2) Gjelder ikke for Agb og Ma Figur 65.7 Toleranser, korngradering Hulromprosent og komprimeringsgrad på ferdig utlagt dekke skal ligge innenfor grenseverdiene i fig Ved utlegging av tynne dekker hvor planlagt tykkelse er mindre enn ved et forbruk på 60 kg/m2, stilles det ikke hulromskrav. Figur 65.8 Toleranser, hulromprosent og komprimeringsgrad Akkumulert Sted :

124 Side D1-40 Sted : Dagsone vest Entreprenøren kan benytte en framstillingsmåte med bruk av skummet bitumen som muliggjør redusert produksjonstemperatur. Entreprenøren skal orientere byggherren om sitt valg. Nærmere avtale gjøres i byggemøte. Byggherren kan på saklig grunn si nei til asfalt produsert etter denne metoden. For produksjon ved lavere temperaturer skal det legges frem dokumentasjon som viser entreprenørens valg av produksjonstemperatur. I tillegg skal entreprenøren beskrive hvordan valgt metode for produksjon ved lavere temperatur tilfredsstiller kravene i konkurransegrunnlaget. Ev. produksjon av Ska ved redusert temperatur skal vurderes spesielt i samråd med byggherren. For asfaltbetong (Ab) og asfaltgrusbetong (Agb) produsert ved redusert temperatur (LTA), gjelder følgende minimumstemperaturer ved utlegging: d) e) Bindemiddel med PMB: 125 grader C Bindemiddel 50/70: 115 grader C Bindemiddel 70/100: 110 grader C Bindemiddel 100/150: 105 grader C Bindemiddel 160/220: 100 grader C Krav og toleranser for geometri og jevnhet skal være iht. håndbok N200 Vegbygging pkt Prøving og kontroll skal være iht. håndbok N200 Vegbygging og Statens vegvesen, Teknologirapport TR ASFALTDEKKE BINDLAG b) e) Klebing er medtatt i prosess Materialtype og bindemiddel skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Krav til materialer for aktuell massetype er angitt i håndbok N200 Vegbygging kap. 632, 633 og 651. Der hvor det er beskrevet bruk av polymermodifisert bindemiddel PMB, skal denne være av type 65/ iht. håndbok N200 Vegbygging, pkt Utlagt tykkelse dokumenteres per dag ved forholdet tilkjørt masse/ (densitet x areal), hvor densitet er massereseptens (arbeidsreseptens). Mengden måles som prosjektert areal målt midt i laget med skråning 1:1. Enhet: m2 Bindlag av asfaltgrusbetong (Agb) Gjelder bindlag blant annet rundt og ved teknisk bygg. Inkl i prosessen er også håndlegging der det er for trangt til at tradisjonelt maskinelt utstyr kan benyttes. b) Agb11, t= 30 mm. m Bindlag av asfaltbetong (Ab) b) Ab16 Pmb, t=35 mm. m ASFALTDEKKE SLITELAG b) Klebing er medtatt i prosess Materialtype og bindemiddel skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Krav til materialer for aktuell massetype er angitt i Håndbok N200 Vegbygging kap. 632, 633, 651 og 653. Der hvor det er beskrevet bruk av polymermodifisert bindemiddel PMB, skal denne være av type 65/ iht. håndbok N200 Vegbygging, pkt Friksjonsforholdene på ferdig dekke skal være ensartet for hele dekket og Akkumulert Sted :

125 Side D1-41 Sted : Dagsone vest e) alle naturlig avgrensede områder, med minimum friksjonskoeffisient som angitt i håndbok N200 Vegbygging, pkt Utlagt tykkelse dokumenteres per dag ved forholdet tilkjørt masse/ (densitet x areal), hvor densitet er massereseptens (arbeidsreseptens). Mengden måles som prosjektert areal målt midt i laget med skråning 1:1. Enhet: m Slitelag av asfaltgrusbetong (Agb) Gjelder slitelag blant annet rundt og ved teknisk bygg. Inkl i prosessen er også håndlegging der det er for trangt til at tradisjonelt maskinelt utstyr kan benyttes. b) Agb11, t= 30 mm. m Slitelag av asfaltbetong (Ab) b) Ab16 Pmb, t=45 mm. m KLEBING AV ASFALTDEKKE c) Omfatter levering og påføring av klebemiddel før legging av asfalt. Hele det aktuelle arealet skal være jevnt klebet og det skal ikke klebes utenfor det daglige leggearealet. Klebing skal utføres med et forbruk tilpasset dekkets overflatestruktur slik at flekker uten klebemiddel ikke oppstår, og samtidig sikrer god heft mellom lagene. Påført mengde skal være minimum 0,10 kg/m2 restbindemiddel, ved ev. lavere behov skal dette avtales med byggherren. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 Områder hvor det skal klebes avklares med byggherren før utførelse. b) Det benyttes hurtigbrytende asfaltemulsjon med et forbruk på 0,3 kg/m2 50 % emulsjon. m Vegutstyr og miljøtiltak MURER Omfatter levering og arbeider med bygging av murer av naturstein, plasstøpt betong, betongelementer, steinkurver, armert jord, m.v., inklusive ev. forblending og mønsterforskaling. b) Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Alle murer skal fundamenteres på ikke telefarlig og stabilt underlag. Fundament i telefarlige løsmasser skal være masseutskiftet og avrettet med drenerende masser. Til tilbakefylling skal det brukes ikke telefarlige materialer i den avstand fra murfronten som er vist i planene. Disse materialene skal tilfredsstille filterkravene mot bakenforliggende jord, eventuelt ved anvendelse av eget filterlag eller fiberduk. Masser til fundament skal være ikke telefarlige. Akkumulert Sted :

126 Side D1-42 Sted : Dagsone vest c) Fiberduk skal tilfredsstille kravene angitt gjennom sertifiseringsordningen NorGeoSpec 2012 for den aktuelle bruksklassen og være registrert under denne ordningen eller 3dje parts verifisering til samme kvalitetsnivå. Bruksklasse for fiberduk skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Tilbakefyllingsmasser skal legges ut og komprimeres lagvis. Eventuelle større steiner i tilbakefyllingsmassene skal anordnes slik at de ikke gir et punktvis trykk eller kiles mot steiner i muren. For tilbakefylling i skjæringssider foreskrives eventuell komprimering i den spesielle beskrivelsen. For tilbakefylling og fundament i fylling er kravene til komprimering som for fyllingen forøvrig, utført med utstyr som ikke skader konstruksjonen Mengden måles som prosjektert flate. Flatens nedre begrensning er underkant av betongsåle der betongsåle er brukt, ev. underkant av murens nederste stein, kurv eller betongelement der betongsåle ikke er brukt. Flatens øvre begrensning er topp av mur ved murens fremre kant. Ved topp av mur måles ikke flater som er horisontale, skrånende eller avrundede bakover fra murens fremre kant. Enhet: m MURER AV NATURSTEIN Omfatter graving, sprengning og pigging i nødvendig utstrekning for å gi plass til mur, fundament og bakfyll iht. planene., Omfatter også ev. avstempling eller spunt. Omfatter også opplasting, transport og utlegging av overskuddsmasser fra graving, sprengning, pigging og rensk. Omfatter også levering av og arbeider med fundament under mur, betongsåle der dette er aktuelt, fuging og bakstøp inkl. armering. Omfatter også levering, utsortering, opplasting og transport av stein fra lager eller sidetak, samt oppføring av mur. Omfatter også levering og arbeider med tilbakefylling, fiberduk og drenering. b) c) d) Uttak i skjæring og tunnel av stein til mur, inkl. transport til lager for videre bearbeiding, er medtatt under hovedprosess 2 og 3. Uttak fra sidetak av stein til mur er medtatt under hovedprosess 2. Krav til steintype og størrelse/form som angitt. Steinen skal være av slik kvalitet at den tåler håndtering under opplasting, transport og muring. Steinen skal også tåle de belastningene som vil oppstå i muren. Hver stein skal ligge støtt i muren, med tilnærmet horisontale fuger og muren skal bygges i forband. Det skal ikke være gjennomgående vertikale fuger. Muren skal være uten svanker og kuler. Avvik fra prosjektert høyde topp mur skal ikke overstige +/- 100 mm. Mengden måles som prosjektert flate. Flatens nedre begrensning er underkant av betongsåle der betongsåle er brukt, ev. underkant av murens nederste stein der betongsåle ikke er brukt. Flatens øvre begrensning er topp av mur ved murens fremre kant. Ved topp av mur måles ikke flater som er horisontale, skrånende eller avrundede bakover fra murens fremre kant. Enhet: m2 Gjelder tørrmur i bånn av fyllinga rundt pr 800. Inklusive er også levering av stein. Prosessen kommer eventuelt til utførelse. b) Det skal benyttes naturstein i granitt. Høyde 0,5 m, dybde 0,5 m, lengde fallende. Steinprøver forelegges byggherre før bestilling. c) Muren skal bygges i forbandt med minimum 30 cm overlapp. Stein settes i knas. d) Toleranse maks tillatte avstand mellom to steiner er 150 mm. m 2 50 Akkumulert Sted :

127 Side D1-43 Sted : Dagsone vest GRØNTAREALER OG SKRÅNINGER Omfatter levering av materialer til og arbeider med grøntarealer og skråninger. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS JUSTERING AV JORDSKRÅNINGER OG LØSING AV JORD Justering av jordskråninger b) d) Omfatter nødvendige arbeider for å bringe jordskråninger og områder i jord under grøntarealer innenfor toleranser gitt nedenfor, dersom det er behov for bedre jevnhet enn det som oppnås etter prosess 25. Her inngår ekstra graving, lasting, transport, utlegging og planering av masser til eller fra de nevnte områder, i den utstrekning dette ikke inngår i hovedprosess 2. Ved tilføring av masser skal det brukes masser som blir like stabile som områdene forøvrig. Tillatt avvik fra prosjektert profil +/- 100 mm for jordskråninger, hvis de ellers er uten skjemmende svanker og kuler. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 m JUSTERING AV STEINFYLLINGSSKRÅNINGER d) Omfatter rydding, justering og ev. ordning av ytterflaten for å oppnå stabil steinfyllings-skråning. Her inngår ekstra graving, lasting, transport, utlegging og planering av masser til eller fra de nevnte områder, i den utstrekning dette ikke inngår i hovedprosess 2. Angitt fyllingsskråning skal holdes uten vesentlig avvik, og uten skjemmende svanker og kuler. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 Justering av udekkede steinfyllingsskråninger b) Tilførte masser for oppfylling av svanker skal være steinmasser. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 m UTLEGGING OG BEARBEIDING AV JORD b) c) Omfatter levering og arbeider med utlegging og finplanering av jord, bearbeiding av jord, jordforbedring og gjødsling. Omfatter også fjerning av ugras i perioden fra utlegging av jord og fram til såing/planting. Som matjord menes det øvre jordlaget på dyrket mark som skiller seg fra dypere lag ved å inneholde mold. Som vekstjord menes jord med en slik sammensetning av mineralsk og organisk materiale at den er godt egnet som dyrkningsmedium for planter. Som vegetasjons-dekke menes det øvre jordsjiktet av naturbunn som inneholder torv, frø, plante- og rotdeler. Ferdig justert underlag for jord skal godkjennes av byggherren før utlegging kan starte. Utlegging av jord skal bare skje når denne er så tørr at strukturen ikke skades. Klargjort overflate for tilsåing/beplantning skal ha jevne flater og skråninger. Overganger mellom forskjellige flater skal legges i jevne og myke linjer. Der hvor skråning i gras- eller planteareal skal tilsluttes veg, plass eller lignende, skal det lages en minst 0,5 m bred flate med svakt fall mellom skråning og den ovenfor eller nedenfor liggende flate. Skråningens fot og topp skal avrundes. Jordlag m.v. skal påføres med så stor overhøyde at ferdig overflate kommer i angitt høyde etter at materialet er ferdig bearbeidet og har satt seg. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m Utlegging og finplanering av vegetasjonsdekke og matjord Gjelder vegetasjonsdekke og matjord med opprinnelse fra linjen, enten dette er direkte fra utgravning, fra ranker, fra mellomlager eller jordforbedret etter prosess Omfatter opplasting, transport og Akkumulert Sted :

128 Side D1-44 Sted : Dagsone vest utlegging i den utstrekning dette ikke inngår i prosess 25. Omfatter også fjerning av ugras i perioden fra utlegging og fram til såing/planting. b) c) d) Ved planting av større trær og planter av skogplantekvalitet utføres planering etter prosess 25. Avtaking og lagring av vegetasjonsdekke og matjord er medtatt i prosess Ev. bekjempelse av uønskede arter er medtatt i prosess Krav til tykkelse av jordlaget er følgende: - Arealer for naturlig vegetasjonsinnvandring: mm vegetasjonsdekke. - Arealer som skal tilsås som grasbakke: Minst 50 mm vekstjord eller vegetasjonsdekke. - Arealer som skal tilsås som bruksplen: Minst 100 mm matjord eller vekstjord. Vegetasjonsdekke for naturlig vegetasjonsinnvandring skal legges ut løst med ujevn overflate på ruglete/løs/ujevn undergrunnsmasse. Vegetasjonsdekke/matjord skal ikke komprimeres. Tillatt avvik fra prosjektert profil +/- 100 mm for ferdig overflate for gras- og planteareal. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 Gjelder avtatt vegetasjonsdekke (prosess ) som skal legges på igjen på skråninger og på riggområde. m ETABLERING AV GRASDEKKE c) Omfatter levering av materialer til og arbeider med såing av grasareal, legging av ferdig dyrket gras og midlertidig beskyttelse av skråninger. Skjæringer og fyllinger skal tilsås så snart dette er praktisk mulig for å redusere erosjon Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 Såing av grasareal c) Omfatter levering av materialer til og arbeider med tilsåing av arealer for etablering av grasbakke og/eller blomstereng. Omfatter også midlertidig beskyttelse av skråninger. Ugras i vekst på såflaten skal fjernes før tilsåing utføres. Hvis tidligere finplanert overflate har endret seg eller hvis overflaten er blitt tett, skal det foretas nødvendig løsing og finplanering før tilsåing utføres. Det skal sås ut den frømengde som gir de beste utviklingsmuligheter for graset ut fra frøtype og lokale vekstvilkår, hvis frømengde ikke er angitt. Etter såing skal det utføres lett nedmolding av grasfrøet. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 m KANTSTEIN, REKKVERK OG GJERDER REKKVERK b-e) Omfatter levering og arbeider med etablering av rekkverk. Det vises til håndbok N200 Vegbygging, pkt 752. Mengden måles som prosjektert lengde rekkverk, medregnet avslutninger. Enhet: m Rekkverk av metallskinner c) d) Omfatter levering og oppsetting av rekkverk av metallskinner, inklusive stolper og tilhørende fundamenterings- og forankringsarbeider. Tilbakefylling etter eventuell utgraving for stolpene skal være av samme type masse som opprinnelig. Stolpeavstanden er 4 m der ikke annet er angitt i planene. Tillatt avvik fra teoretisk overkant rekkverk +/- 20 mm og avstand fra Akkumulert Sted :

129 Side D1-45 Sted : Dagsone vest teoretisk senterlinje 30 mm. Over en strekning på 5 m skal avviket fra jevn linje ikke overstige 15 mm i høyde og 10 mm i sideretning. Avvik som følger av bruk av rette elementer etter krumme linjer kommer i tillegg til de ovennevnte toleransekrav. Mengden måles som prosjektert lengde rekkverk, medregnet avslutninger. Enhet: m Gjelder standard stålrekkverk med og uten bakskinne, varierende stolpeavstand, et rekkverk godkjent i styrkeklasse N2 og H2. c) Rekkverksutførelsen vil variere og er avhengig av stedlige tilpasninger. Det er blant annet snakk om rekkverk på stolper i løsmasser, rekkverk fundamentert på stålplater (der det er installasjoner i grunnen slik at vanlige rekkverksstolper ikke kan benyttes) og rekkverk festet til betongportal/ betongrekkverk. I tillegg er det ulike varianter av rekkverksavslutninger. De ulike detaljer og prinsipper for utførelse er vist i håndbok V160. Det forutsettes at all prising skjer på grunnlag av dette Enkelt rekkverk av stål på stålstolper Stålrekkverk av stål på stålstolper Gjelder standard stålrekkverk uten bakskinne. Ved prising av denne prosessen forutsettes stolpeavstand 4 meter. m 115 Tillegg for ekstra stolper Omfatter tillegg for ekstra stolper. Mengden regnes som antall ekstra stolper ut over standard stolpeavstand på 4 meter. Enhet: stk stk Forankring av H2-rekkverk Omfatter forankring av H2-rekkverk som vist på figur V4.11 i håndbok V160. Mengden måles som antall forankringer. Enhet: stk stk Rekkverk med bakskinne Akkumulert Sted :

130 Side D1-46 Sted : Dagsone vest Gjelder standard stålskinnerekkverk med bakskinne som overgang mellom forankringselement og standard rekkverk. m Tillegg for avsluning i løsmasser Omfatter tillegget for alle arbeider og materialer med avslutning i løsmasser. Mengden måles som antall avslutninger i løsmasser. Enhet: stk stk Tillegg for sammenkopling med eksisterende rekkverk Omfatter tillegget for alle arbeider og materialer med sammenkopling av nytt og gammelt rekkverk. Mengden måles som antall sammenkoplinger. Enhet: stk stk Rekkverksende Gjelder rekkverksender. b) Rekkverksenden skal tilfredsstille styrkeklasse P2. Mengden måles som antall rekkverksender. Enhet: stk stk 2 77 SKILT, VEGMERKING OG OPTISK LEDNING 77.1 OPPSETTING AV SKILT b) c) Omfatter levering og arbeider med oppsetting av permanent skilt inkl. stolper, fundamenter og annet nødvendig utstyr som er nødvendig for å montere skilt i samsvar med skiltplanen. I de tilfelle varmeforsinking er foreskrevet skal følgende retningslinjer følges: Etter bearbeidelse må eventuell maling, lakk, rust og glødeskall fjernes med syrevask eller sandblåsing. Ethvert spor etter sveisesprut og sveiseslagg må fjernes med egnet redskap. Gjenstandene varmforsinkes etter NS 1970 og NS Sinklagets tykkelse skal være minst 65 µm. Overflaten skal være glatt og uten feil. Av planene framgår plassering av de enkelte skilter samt tilhørende fundamenterings- og stolpetyper. Mengden måles som prosjektert antall skilt. Enhet: stk. Omfatter også levering og plassering av fundament og omfyllingsmasse for fundamentene. Det vises for øvrig til L- tegningene for komplette opplysninger. Akkumulert Sted :

131 Side D1-47 Sted : Dagsone vest Entreprenøren skal senest 4 uker før oppsetting av skiltene framlegge målsatte produksjonstegninger, dimensjonering av fundamenter, stolper/ master for samtlige skilt. Tegningene og dimensjonene skal godkjennes av byggherren. b) -c) Generelle funksjonskrav Miljøkrav: For utstyr som skal monteres i spesielt aggresive miljøer, stilles det spesifikke krav til korrosjonsbeskyttelse, kfr NS5415. Merking: Alle trafikktekniske installasjoner skal merkes utvendig med produksjonsår og installasjonsnummer. Alle skilt, stolper/ master, fundamenter, monteringsutstyr med mer skal tilfredsstille de krav som framkommer i håndbok R310 "Trafikksikkerhetsutstyr: Tekniske krav". Stolper/ master og fundamenter dimensjoneres etter antall skilt pr. stolper/ master og skiltflate for belastning 150 kg/m2. Det skal dimensjoneres for 1 ekstra skiltelement ut over det viste. Det stilles krav til at det skal benyttes godkjent refleksfilm av kvalitet DG/ type3. Alle skilt skal monteres i henhold til gjeldende regler for oppsetting av skilt. Rør og gittermaster skal gå til topp skilt. Gittermaster leveres som aluminiumsmaster og skal være godkjent iht NS-EN eller tilfredsstille kravene i denne normen. Alle rørstolper på enkle skilt i fysiske øyer skal være festet med skjøtemuffe til stolpetapp/ stolpestykke i fundamentet Øvrig Høydehinder Omfatter levering av alle nødvendige deler og montering av høydehinder på gittermast. c) Høydehinderet festes på brulandkar med brakett, pr ca 665. Det vises til tegningene K021, L001 og L003. Mengden måles som prosjektert antall høydehindre. Enhet: stk stk Faste skilter Akkumulert Sted :

132 Side D1-48 Sted : Dagsone vest Mengden måles som prosjektert antall skiltsteder. Dersom en prosess f.eks har 3 skilt på samme stolpe, regnes dette som antallet 1. Enhet: stk Skiltposisjon 1 Omfatter alle arbeider med flytting av skilttavle. Det forutsettes gjenbruk av alle materialer, også fundamenter. Inklusive i prosessen er også levering og plassering av omfyllingsmasser til fundamentene. stk 1 Skiltposisjon 3 c) Monteres på gittermast for høydehinder. Skilt Forbudt for gående og syklende gjenbrukes. stk Skiltposisjon 5 Skiltposisjon 7 Skiltposisjon 9 Skiltposisjon 11 Skiltposisjon 13 stk 1 stk 1 stk 1 stk 1 c) Monteres på gittermast. stk VEGMERKING, MASKINELT Omfatter levering og arbeider med formerking og maskinell vegmerking på vegdekket. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Formerking Omfatter levering og arbeider med formerking for senere utførelse av permanent maskinell vegmerking. Avregnes etter medgått tid per enhet. En enhet består av alt mannskap og deres utstyr. Enhet: time Vegmerking med termoplast c) Omfatter levering og arbeider med vegmerking på vegdekket ved bruk av ekstrudert termoplast som angitt i planene. Tykkelse skal være 3,0 mm. Mengden måles som utført lengde av vegmerking. For linjetyper med åpning måles ikke åpningene for oppgjør. For kombinerte linjer måles lengde av de enkelte linjene innen kombinasjonen for oppgjør. Enhet: m time 3 Akkumulert Sted :

133 Side D1-49 Sted : Dagsone vest Gul, linjedimensjon 0,10 m Gjelder dobbel sperrelinje, m Hvit, linjedimensjon 0,15 m Gjelder kantlinje, m Bruer og kaier LØSMASSER c) Omfatter levering av og arbeider med løsmasser, sprengt stein og demolerte blokker for å etablere ferdig planert byggegrop, og for å legge opp fylling, skråninger, etc. i forbindelse med bruer og kaier. Omfatter også skanning av sjøbunn. Rigg, løsmassearbeider for tilfartsveger og underliggende eller overliggende veger, arbeid med vegetasjon og matjord, masseflytting, oppbygging av sjetéer og moloer, filterlag, fiberduk, isolasjon mot frost, lettfyllinger, grøntarealer og skråninger inngår i hovedprosess 1-7. Spesielle miljøtiltak inngår i prosess Erosjonssikring inngår i prosess Arbeider regnes utført henholdsvis over eller under vann avhengig av hvor arbeidet er lokalisert i forhold til vannspeilet. Dette vannspeilet defineres som middelvannstanden (MV) i sjøen, laveste regulerte vannstand (LRV) for elver og innsjøer som er regulert, og lavvann (LV) for elver og innsjøer som ikke er regulert. Når begrepet vannspeil benyttes i hovedprosess 8 er dette et teoretisk vannspeil og ikke det fysiske vannspeil som kan forekomme når arbeidene utføres. Kostnader forbundet med avvik mellom teoretisk og fysisk vannspeil skal være innkalkulert i prosessen. Arbeider i eller under vannspeilet regnes likevel som utført over vann dersom vannspeilet er forutsatt senket kunstig under nivået der arbeidet er lokalisert (tørrlagt byggegrop). Stein med volum 1,0 til 10 m3 regnes som blokker. Blokker større enn 10 m3 regnes som berg. Graving, transport, fylling, mellomlagring av masser etc. skal utføres slik at ikke områdets stabilitet forstyrres og ras eller utglidninger utløses. I potensielt ustabile områder skal vurdering av stabilitetsforhold og utførelsesplan forelegges byggherren for uttalelse før arbeidene starter. Planer for bruk av masser og utførelse av massearbeider forelegges byggherren før arbeidene starter. Angående grunnforhold, adkomst, transportlengde, fyllplass og utførelsesbetingelser forøvrig vises det til den spesielle beskrivelsen. Utgravinger utføres slik at bunnen ikke omrøres. Gjelder av byggegrop og bærelag, samt øvrige tilbakefyllinger mot fundamentsokkel til teknisk bygg. Nødvendig graving, fylling og komplettering av ferdig terreng/vei rundt teknisk bygg er medtatt i HP Masser under og inntil konstruksjoner over vann b) Omfatter levering, utlegging og komprimering av masser over vann, for eksempel, avrettingslag under fundamenter, fylling under fundamenter og overgangsplater, tilbakefylling inntil fundamenter, støttemurer og landkar etc. i henhold til den spesielle beskrivelsen. Massene skal være bæredyktige, godt drenerende og ikke vannømfintlige materialer. Materialet skal være ikke telefarlig, T1. Maksimalt 3 % skal passere 0,020 mm sikt regnet av materiale som passerer 22,4 mm sikt. Masser med humusinnhold større enn 3 % skal ikke brukes, og de skal ikke inneholde snø, is eller teleklumper. Akkumulert Sted :

134 Side D1-50 Sted : Dagsone vest c) d) e) Det skal benyttes steinmateriale med Los Angeles-verdi maksimalt 35, Micro-Deval-verdi maksimalt 15. Maksimalt finstoffinnhold skal være 7 % som passerer 0,063 mm sikt regnet av materiale som passerer 22,4 mm. Sikterenhetsgrad, maksimal andel overkorn over øvre siktstørrelse: 20 % Sikterenhetsgrad, maksimal andel underkorn under nedre siktstørrelse: 20 % Syregivende masser av alunskifer og sulfidførende gneis skal ikke benyttes. Fylling skal vannes under utlegging. Toleranse for fyllingsskråning er ±150 mm hvis de ellers er uten skjemmende svanker og kuler, og for planum ±40 mm. Materialdokumentasjon av knust stein og komprimeringslogg med tilhørende nivellement forelegges byggherren. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m Avrettingslag over vann b) c) d) Omfatter levering, utlegging, komprimering og avretting av avrettingslag under fundamenter, overgangsplater og andre konstruksjoner. Avrettingsmassene skal ha en gradering som gjør den egnet for nøye avretting, og tilfredsstille filterkriteriene mot tilstøtende masser. For elementkulverter og korrugerte stålrør skal de øverste 0,3 m under konstruksjonene være grus. Komprimering utføres på slik måte at tilstøtende massers stabilitet og fasthet ikke forstyrres. Avrettingslaget med tykkelse inntil 0,2 m skal komprimeres til minimum 95 % Modifisert Proctor. Avrettingslaget utføres minimum 0,2 m utenfor fundamentet/ konstruksjonsdelens berøringsflate. Toleranser for avrettingslag er: Sammensatt byggtoleranse: +20 mm, -50 mm Overflateavvik: 20 mm målt med 1 m rettholt. Mengden måles som prosjektert areal av avrettingslag, medregnet arealet inntil 0,2 m utenfor konstruksjonsdelens berøringsflate. Avrettingslaget regnes å ha midlere tykkelse 150 mm. Enhet: m2 Avrettingslag over vann Gjelder avrettingspukk nominell 100mm på bærelag under bunnplate teknisk bygg. b) Pukk 8/16 d) Sammensatt byggetolleranse ± 20mm. m Avrettingslag over vann Gjelder avrettingspukk nominell 100mm under betonggulv inne i teknisk bygg.inklusive er også forsiktig fylling rundt innstøpte trekkerør med bend og heft med komprimering inn mot konstruksjon. b) Pukk 8/16 d) Sammensatt byggetolleranse ± 20mm m Oppfylling over vann Omfatter levering, utlegging og komprimering av oppfylling under Akkumulert Sted :

135 Side D1-51 Sted : Dagsone vest b) c) fundamenter og andre konstruksjoner. Grensesnitt mot hovedprosess 2 er angitt i den spesielle beskrivelsen. Avretting inngår i prosess Det skal benyttes knuste steinmaterialer av pukk og kult med sortering 22/ 120 og følgende krav til korngradering - nedre siktstørrelse d: 22 mm - øvre siktstørrelse D: 120 mm - minimum som passerer 180 mm 1,4D: 98 % - minimum som passerer 250 mm 2D: 100 % - maksimum som passerer 11,2 mm 0,5d: 5 % Komprimering skal utføres som forsterkningslag, se håndbok N200 Vegbygging, punkt Oppfylling over vann Omfatter avretting av byggegrop og bærelag med min. komprimert tykkelse på 150mm under bunnplate teknisk bygg. Oppfylling over vann Omfatter oppfylling mellom bunnplate og avrettingslag til betonggulv inne i tekniske bygg. b) Pukk 8/16 c) Inklusive er også: - komprimering med minst 5 overfarter med vibroplate med total vekt 150kg -forsiktig fylling rundt innstøpte trekkerør med bend. m 3 15 d) Sammensatt byggetolleranse +/- 20mm m Fylling med knuste masser inntil konstruksjoner over vann b) c) Omfatter levering, utlegging og komprimering av fylling med knuste masser inntil konstruksjoner for eksempel tilbakefylling inntil fundamenter, støttemurer, endeskjørt og landkar etc. i henhold til den spesielle beskrivelsen. Det skal benyttes knuste steinmaterialer av pukk og kult med sortering 22/ 120 og følgende krav til korngradering - nedre siktstørrelse d: 22 mm - øvre siktstørrelse D: 120 mm - minimum som passerer 180 mm 1,4D: 98 % - minimum som passerer 250 mm 2D: 100 % - maksimum som passerer 11,2 mm 0,5d: 5 % Fylling og komprimeringsarbeid skal utføres med forsiktighet slik at konstruksjonsdeler ikke belastes unødvendig eller skader oppstår. Krav til symmetri ved oppfylling er angitt i den spesielle beskrivelsen. Massene skal legges ut med lagtykkelser mm og komprimeres med 1,5 tonns vibrovals eller tyngre utstyr inntil 6 tonn med avslått vibrator. Den innerste meteren mot konstruksjonen kan det benyttes 300 kg vibroplate. Komprimering fastlegges etter måling av komprimeringsgraden ved nivellement med rutenett på 2 x 2 m. Gjennomsnittlig setning for siste overfart skal være mindre enn 10 % av gjennomsnittlig total setning eller mindre enn 2 mm gjennomsnittlig setning. Akkumulert Sted :

136 Side D1-52 Sted : Dagsone vest Gjelder for drensledning med fall rundt hele bygget og overvannsledning foran bygget. b) Pukk 8/16. c) Inklusive er også pakking av pukk under og rundt. rør med min. 100mm omfylling rundt hele røret. Fiberduk brettes over før tilbakefylling av kompletteringsmasser medtatt i HP 2. m BETONG c) d) Omfatter materialer og arbeider ved utførelse av konstruksjonsdeler av betong. For arbeidene gjelder NS-EN 1990+NA, NS-EN 1992+NA, NS-EN NA og NS-EN 206+NA samt standarder og publikasjoner referert til i disse, i den utstrekning det ikke er angitt avvikende bestemmelser i de etterfølgende prosessene. Arbeidet utføres i samsvar med reglene som gjelder i den utførelsesklassen som er spesifisert i henhold til NS-EN NA. Arbeidene skal utføres innen de geometriske toleranser som er knyttet til byggverkets sikkerhet og bestandighet, og dessuten innenfor de geometriske toleranser som er knyttet til byggverkets bruksegenskaper og utseende. De tillatte avvik skal dekke tilfeldige variasjoner ved utførelsen og skal ikke utnyttes systematisk. Arbeider skal utføres med henblikk på å oppnå de nominelle mål som er gitt i produksjonsunderlaget. Uavhengig av toleranser skal det legges vekt på at byggverket gir et tiltalende estetisk inntrykk. Det er således viktig at synlige deler som for eksempel overbygningen har en jevn linjeføring uten knekk og svanker, og at søyler står i lodd. Synlige betongoverflater skal være ensartede uten markerte hull, grater, knaster eller utstående spiker og de skal være uten skjemmende skjolder og fargenyanser forårsaket av for eksempel opphold i støpingen, ujevn påføring av forskalingsolje, mangelfull isolasjon mot kulde etc. Misfarging fra rustvann og ujevn kalkutfelling ved eksponering for regnvær kort tid etter forskalingsriv skal søkes unngått. Gjeldende geometriske toleranser er angitt i tabell Videre gjelder i tillegg Toleranseklasse 1 angitt i NS-EN 13670:2009+NA:2010 punkt 10.4 Figur 2 og punkt 10.5 Figur 3, samt Vedlegg G, Figur G.3 a, b og d, G.5 b og G.6 b, c og d. Overflatetoleransene angir tillatte lokale avvik på en overflate i forhold til en basislinje eller en basisflate. Ved måling anvendes rettholt med knaster av lik høyde i hver ende og målekile. De angitte maksimale overflateavvik er å forstå som maksimalt tillatt avvik fra referanselinjen mellom rettholtens fotpunkter. Rettholten kan legges i vilkårlig retning, men det skal tas hensyn til tilsiktet krumning av overflaten ved målingen. De geometriske toleransene inkluderer ikke elastiske deformasjoner eller effekter av svinn og kryp hos den permanente konstruksjonen. Hvor det nedenfor er angitt geometriske toleranser både som absolutt og relativt krav (mm og %), gjelder det strengeste av de to kravene. Sammensatt byggtoleranse angir de yttergrenser på byggeplassen som et punkt, en linje eller en overflate skal befinne seg innenfor. Dette innebærer at hvert enkelt avvik, for eksempel utsettingsavvik, dimensjonsavvik, monteringsavvik etc. skal holde seg innenfor det angitte tillatte avvik, og at disse ikke får addere seg slik at det sammensatte avviket blir større enn tillatt. For karakteristiske linjer i byggverkets lengderetning og for overkant ferdig brudekke skal i tillegg avviket fra riktig høydeforskjell mellom to vilkårlige punkter i avstand mindre enn 20 meter, ikke overstige verdiene i tabell Hvor konstruksjonstypen og/eller byggemåten krever strengere geometriske toleranser (for eksempel til sammensatt byggtoleranse for prefabrikkerte elementer), er det entreprenørens ansvar å skjerpe nøyaktigheten slik at de ulike konstruksjonsdelene passer sammen. Toleranseklasse for de enkelte konstruksjonsdeler er gitt i tabell Hvis ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen, skal nøyaktighetsklasse B være gjeldende. Akkumulert Sted :

137 Side D1-53 Sted : Dagsone vest e) Før arbeidene starter skal entreprenøren utarbeide en mal/disposisjon for intern systematisk kontroll som han skal gjennomføre og dokumentere i henhold til NS-EN NA. Malen utfylles med konkrete kontrollplaner og sjekklister tilpasset arbeidenes art, størrelse og utførelsesklasse etter hvert som de enkelte fasene i arbeidet forberedes. Malen og de detaljerte kontrollplanene forelegges byggherren for uttalelse. Dokumentasjon av så vel entreprenørens interne systematiske kontroll som betongleverandørens samsvarskontroll skal sammenstilles og forelegges byggherren månedlig dersom ikke annet avtales. Byggherren har rett til å foreta kontroll og prøving i tillegg for egen regning, og vil stå for kontroll i byggherrens regi i henhold til Nasjonalt tillegg til NS- EN NA. Prøver av betongens trykkfasthet utført som en del av byggherrens kontroll vurderes etter reglene for identitetsprøving i NS-EN 206+NA Forskaling Omfatter levering, oppsetting og riving av forskaling med nødvendige understøttelser, avstivinger og avstøttinger, avsteng, utsparinger, avfasninger, behandling av staghull etc. Omfatter forskaling med den geometri som er vist på tegningene. Med hensyn til fordelingen av omfang mellom delprosessene under 84.2 gjelder følgende: - Delprosessene under samt omfatter det totale forskalingsarealet, med unntak av arealene som inngår i delprosessene , , , , , og Ekstra ulemper og arbeider utover selve forskalingsarealet ved de konstruksjonsdetaljene og de utførelsesdetaljene som det er angitt egne delprosesser for under og inngår i de nevnte delprosessene og Ulemper og arbeider ved andre detaljer vist på tegningene, men som det ikke er angitt tilleggsprosess for under eller 84.26, regnes inkludert i delprosessene samt og deres underliggende Akkumulert Sted :

138 Side D1-54 Sted : Dagsone vest b) c) delprosesser. Stillaser, avstivinger og understøttelser som er nødvendige for å utføre forskalings-, armerings- og støpearbeidene, men som ikke er dekket av egne prosesser under 84.1 skal regnes inkludert i forskalingsprosessene. Avstiving av herdnede konstruksjonsdeler fram til sammenkobling/stabil konstruksjon inngår i prosess Dersom byggherren tillater entreprenøren å benytte støpeskjøter utover det som er beskrevet/vist i planene, skal alle kostnader ved disse regnes å være inkludert i de øvrige forskalingsprisene. Glideforskaling skal ikke benyttes uten at dette er forutsatt i produksjonsunderlaget eller blir akseptert av byggherren. Glidestøp skal planlegges, utføres og kontrolleres som beskrevet i Norsk Betongforenings Publikasjon 25. Metallforskaling og forskaling av annet godt varmeledende materiale skal i den kalde årstiden være varmeisolert tilsvarende minst 15 mm finér. Ekspandert polystyren tillates ikke som forskalingshud. Strekkmetall tillates ikke benyttet i overdekningssonen. Med hensyn til restriksjoner på gjenbruk av forskalingsmaterialer vises det til den spesielle beskrivelsen. Forskalingen skal utføres med nødvendig overhøyde. Det skal tas hensyn til ujevn setning eller forskyvning som følge av støpeskjøtenes plassering og deformasjoner i stillasene, inkludert deres fundamenter. Når forskalingen til spennbetongkonstruksjoner ikke kan rives før oppspenning, skal forskalingen utføres slik at den ikke hindrer de formendringer som det forutsettes at betongen får under oppspenning. Utstående hjørner avfases med ca 20 mm trekantlekt. Ved støpeskjøter i synlige flater skal støpefugen så vidt mulig legges parallelt med skjøtene i forskalingshuden. Ved horisontale støpeskjøter skal det legges en lekt inntil forskalingen. Før ny støping begynner, tas lekten bort, slik at det som måtte bli synlig av støpeskjøten kun blir en rett strek på betongoverflaten. Ved støpeskjøter skal forskalingen utformes slik at sementslam og mørtel ikke siver inn på den seksjonen som allerede er støpt. Forskalingsstag plasseres nær inntil støpeskjøten og trekkes godt til slik at støpetrykket ikke fører til lekkasjer. Krav til begrensninger i last påført støpt del er angitt i den spesielle beskrivelsen. Rengjøring Før støping skal forskaling og støpeskjøter være fri for smuss, rester av jernbindertråd og andre fremmedlegemer. I nødvendig grad skal det lages luker i lavpunkter for fjerning av forurensningene. Avstiving av forskaling Innbyrdes avstiving av forskalingsvegger foretas med stag ført gjennom rør av plast eller betong. For synlige overflater skal stag og lignende plasseres i et regelmessig mønster. Stagene med konuser skal fjernes når forskalingen rives. Staghull skal plugges igjen med grå, sol- og værbestandige plastplugger fra utsiden. Synlige landkar- og støttemurvegger etc. plugges dessuten igjen med vanntette plugger på jordsiden. For konstruksjonsdeler som er forutsatt å være tette mot ensidig vanntrykk (for eksempel senkekasser), skal det benyttes stag med vanntetting. Trematerialer tillates ikke brukt til innbyrdes avstiving (avstandsholdere) mellom forskalingsvegger. Trematerialer tillates ikke innstøpt i betong. Staghull i brudekker skal støpes igjen. Etter fjerning av foringsrøret for stag gjenstøpes hullet i full lengde. I overdekningssonen i overkant dekke benyttes epoksylim for liming av fersk betong/mørtel til herdnet betong. Riving av forskaling Entreprenøren skal på grunnlag av trykkfasthetsprøvning, temperaturmålinger eller på annen måte forvisse seg om at betongen har oppnådd tilstrekkelig trykkfasthet og konstruksjonsdelen tilstrekkelig stivhet før forskalingen løsnes. De ugunstigste steder i konstruksjonen legges til grunn for vurderingen. All forskaling skal rives. Mengden måles som prosjektert areal berøringsflate med betong. Ved profilert eller mønstret betongoverflate regnes arealet av berøringsflatens projiserte flate. Fratrekk i flatemålet gjøres ikke for åpninger mindre enn 0,5 m2. Enhet: m Plan forskaling over vann Akkumulert Sted :

139 Side D1-55 Sted : Dagsone vest Omfatter plan forskaling og forskaling sammensatt av plane elementer, samt buet forskaling med krumningsradius større eller lik 200 m. Arbeidet regnes som utført over vann dersom forskalingen i sin helhet befinner seg over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, se prosess Plan forskaling, valgfri forskalingshud (ikke synlige flater) Plan forskaling, valgfri forskalingshud (ikke synlige flater) Gjelder innvendige og utvendige ring-/sokkelmurer. m Ensidig veggforskaling over vann Omfatter forskaling inkludert tilleggsmaterialer og tilleggsarbeider som ensidig veggforskaling medfører blant annet med hensyn til avstempling og forankring. Med ensidig forskaling menes forskaling hvor betongtrykket ikke balanseres av et tilsvarende betongtrykk på en motstående forskalingsflate, men må overføres med spesielle stag forankret i berg, herdnet betong, tørrmur etc., eller med spesielle støttekonstruksjoner. Arbeidet regnes som utført over vann dersom forskalingen i sin helhet befinner seg over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, se prosess 81. Ensidig veggforskaling, valgfri forskalingshud (ikke synlige flater) Ensidig veggforskaling, valgfri forskalingshud (ikke synlige flater) Gjelder sidekanter på bunnplata tekniske bygg. m Tillegg for forskaling av spesielle konstruksjonsdetaljer Omfatter de tillegg som de angitte konstruksjonsdetaljene betinger, det vil si både direkte kostnader til utførelse av detaljene og indirekte kostnader ved eventuell driftsforsinkelse, tilpassing av øvrig forskaling etc. Forskalingsarealet regnes med i den forskalingsprosessen hvor konstruksjonsdetaljen inngår. Gjelder forsenkning 20x60mm for tett fuge mellom underkant prefab. betongvegg og overkant på utvendige sokkelmur til tekniske bygg. m 2 1, Utførelsesdetaljer Utsparinger b) Omfatter materialer og arbeid til utførelse av utsparinger av nærmere angitte dimensjoner. Inkluderer både forskalingsarealet til utsparingen og de ulemper utsparingen medfører ellers. Til forskaling av sirkulære utsparinger med diameter under 200 mm som skal støpes igjen, skal det benyttes tynnvegget spiralfalset stålrør som fjernes før gjenstøping av utsparingen. Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk Akkumulert Sted :

140 Side D1-56 Sted : Dagsone vest Utsparinger øvrig i ringmur teknisk bygg Gjelder utsparinger 400x600 i sokkelvegger tekniske bygg. stk Armering b) c) d) Omfatter slakkarmering og spennarmering i betongkonstruksjoner. Omfatter levering, kapping, bøying, montering og binding av armering, inkludert hjelpemidler så som monteringsstenger, avstandsholdere, bindetråd, armeringsstoler etc. til ferdig bundet armering. Inkluderer tilpassing av armering ved gjennomføringer, rør, innstøpningsgods, berg og lignende. Forankringer i berg og jord samt bergbolter inngår i prosess Dybler av glatt stål inngår i prosess Boring og faststøping av dybler og skjøtejern inngår i prosess Innstøpningsgods inngår i prosess Jordingspunkter for korrosjonsundersøkelser inngår i prosess Bestemmelsene nedenfor gjelder for prosessene Kamstål skal være av teknisk klasse B500NC i samsvar med NS Dokumentasjon av at stålet er av spesifisert kvalitet og at valseverket er sertifisert av et akkreditert teknisk kontrollorgan for leveranse av B500NC etter NS , forelegges byggherren før noen armering monteres i permanente konstruksjonsdeler. Generelt gjelder bestemmelsene i Veglaboratoriets Intern Rapport nummer 1731 eller nyere utgaver som erstatter denne som minimumskrav, dersom ikke annet er angitt i det etterfølgende. Armering skal bøyes med bruk av dor i samsvar med reglene i NS-EN NA. Armering som skal rettes eller ombøyes skal ikke ha lavere temperatur enn 0 C. Armering med diameter 16 mm eller større skal ikke rettes eller ombøyes. Om ikke annet er angitt, skal skjøting utføres med omfar. Ved overgang mellom konstruksjonsdeler (for eksempel fra fundament til søyle) må skjøtarmeringen plasseres slik at toleransekravene for begge konstruksjonsdelene overholdes. Skjøtearmeringen sikres spesielt slik at den ikke forskyves ved utstøpingen av betong. Med unntak av prefabrikkerte armeringskurver for konstruksjonsdeler utstøpt i vann og for utstøpte stålrørspeler og borede peler tillates sveising for montering og avstiving av armeringen (heftsveising) bare utført dersom risikoen for utmattingsbrudd er vurdert og etter avtale med byggherren i hvert enkelt tilfelle. Sveiseplassering og -utforming skal planlegges av entreprenøren, og utførelsen skal være i samsvar med kravene i NS-EN NA. Følgende tillatte avvik gjelder for kapping og bøying av armering - bøyemål, l <= 1000 mm: ± 5 mm - bøyemål, 1000 < l < 2000 mm: ± 10 mm - bøyemål, l >= 2000 mm: ± 15 mm - utjevningsmål (for fri ende): ± 25 mm Utjevningsmålet er den frie enden av en armeringsstang som skal oppta den akkumulerte summen av de opptredende kappe- og bøyemålavvik. Den ferdig innstøpte armeringens betongoverdekning skal være som angitt på armeringstegningene, og innenfor de oppgitte toleranser. Som toleranse for omfaringsskjøter gjelder reglene i NS-EN 13670:2009+NA:2010 Figur 4c. Armeringen måles som netto mengde konstruktiv armering etter bøyelister på grunnlag av nominelle vekter, uten tillegg for kapp og spill, men inkludert nødvendige omfaringsskjøter. Monteringsstenger, armeringsstoler, avstandsholdere og andre hjelpemidler skal regnes inkludert i armeringsprisen. Det samme gjelder ekstra armeringsskjøter og -stenger som entreprenøren ønsker å anvende av praktiske grunner. Enhet: tonn Armering kamstål B500NC Omfatter ferdig bundet armering av kamstål med teknisk klasse B500NC i henhold til NS , og stangdiameter som angitt. Lengdetillegg utover 12 m stanglengde inngår i prosess Som prosess Nominelle vekter etter NS Enhet: tonn Akkumulert Sted :

141 Side D1-57 Sted : Dagsone vest Armering B500NC, Ø10 Gjelder sokkelvegger og bunnplate. Armering B500NC, Ø12 Gjelder sokkelvegger og bunnplate. Armering B500NC, Ø16 Gjelder sokkelvegger og bunnplate. Sveisede armeringsnett og armeringsenheter b) Omfatter ferdig bundet armering av sveiset armeringsnett og/eller sammensveisede armeringsenheter. Krav til sveisede regulære armeringsnett utover teknisk klasse B500NA i henhold til NS er angitt i den spesielle beskrivelsen. Til spesialnett og sammensveisede armeringsenheter benyttes kamstål B500NC i henhold til NS Som prosess Mengden måles på grunnlag av teoretiske vekter. Enhet: tonn Sveiset armeringsnett, regulært nett Gjelder armeringsnett i støpte gulv batterirom til tekniske bygg. tonn 1 tonn 0,5 tonn 0,5 b) Det benyttes K355 nett. tonn 0, Betongstøp b) Omfatter levering og utstøping av betong, inkludert overflatebearbeiding, herdetiltak og beskyttelse mot skader på grunn av værforhold (ugunstig høy eller lav lufttemperatur, frost, vind, nedbør, solstråling, strålingstap mot klar himmel etc.). Krav til beskyttelse gjelder under transport, mellomlagring, utstøping og avretting fram til forskalingen kan rives og konstruksjonen kan oppta forutsatte laster, eller spesielle herdetiltak beskrevet under prosess 84.5 er i funksjon. Vanlige vinterforanstaltninger for å hindre frostskader og tiltak for å sikre tilfredsstillende herding i samsvar med NS-EN NA er således blant de tiltak som er inkludert, likeledes kostnader ved forskyvning av støpetidspunkt til tid med gunstigere værforhold. Liming med epoksy i støpeskjøter inngår i prosess Bestemmelsene i NS-EN 206+NA gjelder med mindre annet framgår av spesifikasjonene i det etterfølgende. Betong SV-Standard og SV-Kjemisk skal være i samsvar med bestandighetsklasse MF40, unntaksvis M40. MF40 tillates alltid benyttet selv om kun M40 er krevet. SV-Lavvarme skal være i samsvar med MF45. Betong etter disse spesifikasjonene er "egenskapsdefinert betong" i henhold til NS-EN 206+NA. Endring av spesifikasjonene etter metodene "Ekvivalente betongegenskaper" eller «Ekvivalente egenskaper for kombinasjoner» fra entreprenørens eller betongleverandørens side tillates ikke. Akkumulert Sted :

142 Side D1-58 Sted : Dagsone vest Delmaterialer Sement Sement skal være i henhold til NS-EN og av styrkeklasse 42,5 eller 52,5. Sement skal være godkjent som produkt. Det gis ikke generell godkjenning for sementtyper. Sementer som er godkjent som produkt er - Norcem Anleggsement FA, CEM II/A-V - Cemex Miljøsement, CEM II/B-S - Aalborg Rapidsement, CEM I - Norcem Standardsement FA, CEM II/B-M Andre sementprodukter kan gis godkjenning forutsatt demonstrert egnethet og dokumentert likeverdighet med godkjente sementerprodukter for den aktuelle betongspesifikasjon. Søknad om aksept skal inneholde dokumentasjon av sementproduktets sammensetning og egenskaper, konsekvenser sementproduktet har for betongsammensetning og betongegenskaper, herunder bestandighet og mekaniske egenskaper, samt støpelighet og andre anleggsmessige bruksegenskaper. Tillatelse til bruk av sement som har til hensikt å gi økt hydratasjonsvarme eller høyere tidligfasthet (tidligere benevnt RR) må innhentes i hvert enkelt tilfelle. Tilsetningsmaterialer Silikastøv skal være i henhold til NS-EN :2005+A1:2009 klasse 1. Flygeaske tilsatt som separat delmateriale i betongblanderen skal være i henhold til NS-EN 450-1:2012 klasse A. For flygeaske og silikastøv som det ikke finnes erfaring med i Norge skal egenskapene for betong med det aktuelle tilsetningsmaterialet i kombinasjon med den aktuelle sementen dokumenteres. Egnethet for den aktuelle anvendelsen skal være demonstrert før flygeasken/silikastøvet tillates anvendt. Andre industrielt framstilte eller bearbeidede materialer i pulverform, herunder andre pozzolane eller latent hydrauliske materialer enn silikastøv og flygeaske, tillates ikke benyttet som separat tilsatt delmateriale uten skriftlig aksept fra byggherren. Tilsetningsstoffer Tilsetningsstoffer skal være i henhold til NS-EN Vannreduserende/ plastiserende og/eller superplastiserende tilsetningsstoff skal benyttes i all betong. Andre tilsetningsstoffer enn luftinnførende, luftdempende, plastiserende/vannreduserende, superplastiserende, stabiliserende eller retarderende stoffer kan ikke benyttes uten at de er spesifisert av byggherren eller etter samtykke i hvert enkelt tilfelle. Tilsetningsstoff skal velges med henblikk på god støpelighet, tilstrekkelig varighet av støpeligheten og stabilitet av luftporene. Den valgte kombinasjonen av tilsetningsstoffer skal være testet med den aktuelle sementen med hensyn på luftutvikling og nødvendig blandetid for full effekt. Kombinasjonen skal gi et finfordelt luftporesystem som gir betongen god frostbestandighet, og som er stabilt under transport og utstøping fram til betongen har størknet. Doseringen av plastiserende tilsetningsstoff skal være tilstrekkelig til å dispergerer finstoffer, men ikke så høy at betongen viser separasjonstendens eller at betongens komprimerbarhet, varighet av støpelighet eller tendens til opprissing/ plastisk svinn blir negativt influert. Doseringen av P-stoff (lignosulfonat med 40 % tørrstoff) skal ikke overstige 0,8 % av sementvekten. Om nødvendig skal utvikling av betongsammensetningen inkludere fullskala prøveblandinger og prøvestøp med alternative tilsetningsstoffprodukter, kombinasjoner og doseringer, for valg av gunstigste alternativ. Tilslag Dersom ikke tilslag dannet ved en industriell prosess er spesifisert benyttet, skal tilslag være naturlig tilslag i følge NS-EN NA av tette og mekanisk sterke bergarter. Tilslaget som benyttes skal ha jevn kvalitet. Til betong av bestandighetsklasse M45 eller bedre, tillates ikke brukt resirkulert eller gjenvunnet tilslag. Sjøgrabbet tilslag tillates ikke benyttet. I tillegg til de obligatoriske krav som stilles i NS-EN 206+NA og NS-EN NA skal tilslaget være i samsvar med - flisighetsindeks for grovt tilslag: Kategori Fl 20 - finstoffinnhold, grovt tilslag: Kategori f1,5 - finstoffinnhold, naturlig gradert 0/8 mm tilslag: Kategori f10 motstand mot knusing (Los Angeles verdi) for grovt tilslag: Kategori LA35 - motstand mot knusing (Los Angeles verdi) for fint tilslag og naturlig gradert 0/8 tilslag: Baseres på prøving av standard testfraksjon 10/14 mm for materiale fra samme ressurs: Kategori LA35. For spesifisert fasthetsklasse > B45: Kategori LA30 for grovt, fint og naturlig gradert tilslag - korndensitet: Krav til betongens densitet skal oppfylles - vannabsorpsjon, tilslag < 8 mm: maksimum 1,5 % Akkumulert Sted :

143 Side D1-59 Sted : Dagsone vest - vannabsorpsjon, tilslag > 8 mm: maksimum 1,2 % - motstand mot frysing og tining for grovt tilslag: Frostbestandig - kloridinnhold: Maksimum 0,01 % - syreløselig sulfat: Kategori AS0,2 - forenklet petrografisk analyse: Forekomst av magnetkis og svovelkis i tilslaget skal undersøkes og kommenteres (grenseverdier er gitt i NS-EN NA) - forurensninger som påvirker størkning og herding - maksimal reduksjon av 28 dagers trykkfasthet: 5 % - maksimal endring av størkningstid: 30 minutter - innhold av fri glimmer i fraksjonen 0,125/0,250 mm i henhold til Prosess 114 i håndbok R210 Laboratorieundersøkelser: maksimum 20 % - slaminnhold i fint tilslag og naturlig gradert 0/8 mm tilslag i henhold til Prosess 118 i håndbok R210 Laboratorieundersøkelser: maksimum 15 % Toleranser for deklarerte typiske graderinger/verdier for fint tilslag og for naturlig gradert 0/8 mm - slaminnhold: ± 3 % - passerende mengde på siktestørrelse 0,063 mm: ± 1,5 % - passerende mengde på siktestørrelse 0,125 mm: ± 2 % - passerende mengde på siktestørrelse 0,250 mm: ± 3 % - passerende mengde på siktestørrelser >= 1 mm: ± 5 % Ved spesifisert krav til den herdnede betongens E-modul i den spesielle beskrivelsen, skal det velges tilslag med slik styrke og stivhet at dette kravet oppfylles. Samsvar med spesifiserte krav skal dokumenteres ved prøving av betongen som er forutsatt anvendt i prosjektet. Tilslagets største nominelle kornstørrelse Dmaks skal velges ut fra armeringstetthet og andre hindringer for utstøpingen, men skal ikke være mindre enn 16 mm eller større enn den minste av angitt Dupper og 32 mm. Blandevann Blandevann skal være i henhold til NS-EN Resirkulert vaskevann fra betongproduksjonen kan benyttes dersom det påvises at det ikke påvirker fersk eller herdnet betongs egenskaper negativt. Sjøvann eller brakkvann tillates ikke brukt verken som blandevann eller til fuktig herding av betong. Ved bruk av alkaliereaktivt tilslag skal alkalibidraget fra vaskevann dokumenteres og tas med i beregningen av total alkalimengde, se Norsk Betongforenings Publikasjon 21. Betongsammensetning Generelt Materialsammensetningen skal være slik at spesifisert fasthetsklasse for betongen blir oppfylt i henhold til kriteriene angitt i NS-EN 206+NA, og dessuten i samsvar med de kravene som gjelder for den betongspesifikasjon som er angitt. Betongkvaliteten benevnes for eksempel B45 SV-Standard. Betongspesifikasjon skal være som angitt i produksjonsunderlaget. Betong skal proporsjoneres etter anerkjente betongteknologiske prinsipper - med henblikk på tett partikkelpakning og lavt vannbehov - med bindemiddel som gir moderat utvikling av hydratasjonsvarme - med så stor andel grovt tilslag at betongkonstruksjonen ikke må prosjekteres med redusert skjærkapasitet, se NS-EN 206:2013+NA:2014 punkt NA og punkt NA slik at den beholder homogenitet og ikke separerer eller segregerer ved transport, omlasting eller utstøping - med ikke-alkaliereaktiv betongsammensetning etter regler gitt i Norsk Betongforenings Publikasjon 21 Betongens masseforhold beregnes som m = v/(c +?k p), hvor - v = effektiv vannmengde (mengde fritt vann), definert som total tilsatt vannmengde, fukt i tilslag, vannandelen av tilsetninger i væskeform, væskedel av slurry med mere, med unntak av absorbert vann i tilslag - c = sementmengde - k = virkningsfaktor for den enkelte pozzolane eller latent hydrauliske komponenten i bindemiddelet tilsatt separat (flygeaske, silikastøv etc.) - p = mengde av det aktuelle pozzolane eller latent hydrauliske materiale k-verdier ved beregning av masseforhold: For sement regnes virkningsfaktoren lik 1,0. Dette gjelder også sementer med innhold av slagg, flygeaske, kalksteinsmel etc. For silikastøv regnes k = 2,0. For flygeaske tilsatt som separat delmateriale ved blanding av betong regnes k = 0,7 I spesifikasjonene nedenfor er totalt flygeaskeinnhold (flygeaske i sementen + tilsatt flygeaske) og silikainnhold angitt som % av total bindemiddelmengde (sementklinker + totalt flygeaskeinnhold +slagg i sementen + silik i masseprosent. Betongens effektive bindemiddelinnhold er: Sement + (k silik + Akkumulert Sted :

144 Side D1-60 Sted : Dagsone vest (k flyveaske). SV-Standard Alternativ 1: Norcem Anleggsement FA Flygeaske % Silikastøv 3-5 % Alternativ 2: Cemex Miljøsement Silikastøv 3-5 % Alternativ 3: Aalborg Rapid Flygeaske % Silikastøv 3-5 % Alternativ 4: Norcem Standardsement FA Flygeaske % Silikastøv 3-5 % Bestandighetsklasse MF40, øvre grenseverdi for masseforhold 0,40. Effektiv bindemiddelmengde skal minst være 350 kg/m3. SV-Kjemisk Alternativ 1: Norcem Anlegg sement FA Flygeaske % Silikastøv 8-11 % Alternativ 2: Cemex Miljøsement Silikastøv 8-11 % Alternativ 3: Aalborg Rapid Flygeaske % Silikastøv 8-11 % Alternativ 4: Norcem Standard sement FA Flygeaske % Silikastøv 8-11 % Tilslag til betong SV-Kjemisk skal være uten innhold av kalkstein eller kalkfiller. Bestandighetsklasse MF40, øvre grenseverdi for masseforhold 0,40. Effektiv bindemiddelmengde skal minst være 350 kg/m3. SV-Lavvarme SV-Lavvarme skal være av bestandighetsklasse MF45, med øvre grenseverdi for masseforhold 0,45. Effektiv bindemiddelmengde skal minst være 310 kg/m3. For lavvarmebetongens sammensetning gjelder følgende forutsetninger: - Sement skal være blant de godkjente sementproduktene. - Silikastøvinnholdet skal være 3-5 %. - Summen av totalt flygeaskeinnhold og eventuelt slagginnhold i sement skal ikke overstige 40 %. - Ekstra slagg tilsatt på blandeverk aksepteres ikke. Spesifisert karakteristisk trykkfasthet skal være oppnådd seinest ved 56 døgn alder. Dersom samsvar med spesifisert karakteristisk fasthet påvises ved høyere alder enn 28 døgn, skal forholdet mellom 28 og 56 døgn trykkfasthet være dokumentert. Betongfastheten skal kontrolleres og produksjonen styres på grunnlag av 28 døgn trykkfasthet. Denne styringsfastheten skal kartlegges før produksjon settes i gang. Bindemiddelsammensetning forelegges byggherren for uttalelse. Dette forutsetter at betongen har egnede bruksegenskaper og at betongens temperaturstigning på grunn av hydratasjonsvarmen fram til minimum 7 døgn er dokumentert. Dokumentasjon av SV-Lavvarme Herdetemperaturen skal logges ved måling med temperaturføler innstøpt i senter av en herdekasse, utstøpt med den aktuelle betongen. Betongen komprimeres med stavvibrator. Mål på betongprøvestykket skal være 1 m x 1 m x 1 m. Kassa skal være isolert innvendig med 100 mm ekstrudert polystyren (XPS) på alle sider, også underside og overside. Forskalingen skal være av kryssfiner minimum tykkelse 15 mm. På toppen av herdekassa skal det også legges en plate av kryssfiner som sikres med fastspikring eller med lodd. Herdekassa overtrekkes til slutt med presenning som festes i bunn for beskyttelse mot vind. Er herdekassa plassert innendørs kan presenning sløyfes. Parallelt med registrering av temperaturen i senter av herdekassa skal også lufttemperaturen registreres. Temperaturregistreringen startes rett etter at utstøpingen er ferdig og XPS + kryssfinerplate på oversiden er montert. Temperaturregistreringene med tid/dato/klokke skal gjøres med automatisk logging. Loggefrekvensen skal være minimum 1 per 15 minutter. Krav og forutsetninger ved herdekasseforsøk: - Fersk betongtemperatur skal være mellom 15 og 23 C. - Omgivelsestemperaturen skal ikke være lavere enn -5 C. - Tiden fra blanding av betongen på blandeverk fram til logging er startet skal gjøres så kort som mulig. - Etter avsluttet logging (7 døgn) beregnes gjennomsnittlig omgivelsestemperatur Tsnitt over perioden fra start av logging og fram til maksimal temperatur i herdekassa ble oppnådd. For Tsnitt = 20 C skal temperaturøkningen (T i herdekassa være <= 35 C. For Tsnitt forskjellig fra 20 C justeres kravet til (T i henhold til tabel , det vil si 1 C justering av kravet til (T for hver 5. C endring i Tsnitt. Rapport Resultatene skal rapporteres til byggherren hvor betongsammensetning (er-verdier) og resultatet fra loggingen med tall og figur hvor temperaturregistreringene mot tid framgår. Akkumulert Sted :

145 Side D1-61 Sted : Dagsone vest Densitet Bruk av betong med avformingsdensitet under 2300 kg/m3 eller over 2500 kg/m3, skal avtales med byggherren av hensyn til lastforutsetningene for konstruksjonen. Betongens sammensetning (inkludert luftinnhold) og densitet forelegges byggherren som grunnlag for å gi tillatelse. Begrensningene med hensyn til betongdensitet innebærer at ikke alle tilslag definert som naturlig tilslag i NS-EN 206+NA kan tillates benyttet i alle tilfeller. Kloridinnhold Kloridinnholdet skal ikke overstige kloridklasse Cl 0,10. Dette gjelder for sementlim, mørtel og betong uansett armeringsgrad/armeringstype. Betongegenskaper Støpelighet Betong som viser separasjon eller har dårlig støpelighet skal ikke utstøpes i konstruksjonen. Med unntak av tilsiktede konsistensvariasjoner på grunn av spesielle utstøpingsforhold, eksempelvis tett armering eller overflate med vesentlig fall, skal betongens konsistens ved levering holdes mest mulig konstant innenfor en og samme støp. Toleranse for synkmål ± 20 mm. Ved spesielt vanskelig utstøpning kan det benyttes maksimal kornstørrelse ned til 16 mm, eller betongen kan gjøres bløtere ved hjelp av superplastiserende tilsetningsstoff. I spesielle tilfeller kan det for en mindre andel av et støpeavsnitt eventuelt benyttes inntil 25 % redusert steinmengde etter avtale med byggherren. Bruk av selvkomprimerende betong, se Norsk Betongforenings Publikasjon 29, skal avtales med byggherren. Betongsammensetningen skal dokumenteres ved prøveblanding og egenskapskontroll slik at betongen er så robust proporsjonert at den kan tåle normale variasjoner i delmaterialer og oppmåling (for eksempel ved vanninnhold lik betongsammensetningens verdi ± 2,5 %). Betongsammensetningen skal fortsatt oppfylle fastlagte kriterier, uten å separere eller miste flyteevnen. Det må etableres tilfredsstillende mottakssystem med kompetent vurdering og kontroll av betongegenskapene på byggeplassen. Om ikke andre kriterier er fastlagt eller avtalt med byggherren, skal betongen oppfylle krav til både synkutbredelse og utflytingstid (t500) i henhold til NS- EN 206:2013+NA:2014, synkutbredelsesklasse SF1- SF3 og viskositetsklasse VS2. Betongen skal være uten synlig vannutskillelse eller slamlag i utflytingsfronten. t500 >= 2 sekunder. Frostbestandighet Betong til konstruksjonsdeler som utsettes for frysing/tining i fuktig tilstand skal tilsettes luftinnførende tilsetningsstoff. Likeledes alle konstruksjonsdeler som utsettes for tinesalt eller saltsprut og saltføyke. Dersom betongens frostbestandighet ikke dokumenteres på annen måte akseptert av byggherren, skal doseringen av luftinnførende tilsetningsstoff være slik at luftporevolumet målt i den ferske betongen umiddelbart før utstøping (etter eventuell pumping) er - 4,5 ± 1,5 % for spesifiserte fasthetsklasser til og med B 45-3,5 ± 1,5 % for spesifiserte fasthetsklasser over B 45 Betongframstilling Blandeanlegg Blandeanlegget skal være overvåket og sertifisert av et akkreditert teknisk kontrollorgan i henhold til NS-EN 206+NA. Dersom bruk av blanderier med krevd sertifisering medfører uforsvarlig lang transporttid eller andre åpenbare risikoer for kvaliteten, kan byggherren for særlig små prosjekter gi tillatelse til bruk av blandeanlegg uten slik sertifisering. Det skal i så fall organiseres produksjonsopplegg og tiltak for å dokumentere at kvalitetskrav overholdes. Kontinuerlig blander tillates ikke. Produsenten skal ha egnet laboratorium som er innredet og drevet slik at prøving kan foregå i samsvar med gjeldende norske standarder og beskrevne prøvingsmetoder. For hver enkelt blanding skal innveiingen av delmaterialer styres ved blandeanleggets styresystem, slik at blandingsforhold og masseforhold er Akkumulert Sted :

146 Side D1-62 Sted : Dagsone vest c) i samsvar med betongsammensetningen innenfor gjeldende toleranser. Data for kontroll av betongens sammensetning skal kunne framlegges ved forespørsel, se NS-EN 206:2013+NA:2014 punkt NA.9.3. Blande- og transportkapasiteten skal være tilstrekkelig til at konstruksjonsdelene med sikkerhet kan utstøpes med forutsatt støpehastighet, og uten utilsiktede støpeskjøter eller skjemmende streker i overflaten der støpefronten har ligget i ro. Vesentlige pauser i leveransen utover de avtalte skal ikke forekomme. Forhåndsdokumentasjon Før betongarbeidene starter skal dokumentasjon av betongprodusentens innledende prøving i henhold til NS-EN 206+NA være overlevert byggherren. Utarbeidelse av ny betongsammensetning ved ekstrapolasjon av trykkfasthet, masseforhold eller lignende aksepteres ikke. Dersom det ikke eksisterer erfaringsdata fra de siste 6 månedene for spredning i betongkvaliteten ved de aktuelle betongproduksjonsforholdene og den aktuelle betongproporsjonering, skal det ikke antas lavere verdi for fasthetsmarginen fcm - fck enn 9 MPa (terningfasthet) ved kontrollalderen for karakteristisk fasthet når betongproduksjonen skal starte, se NS-EN 206:2013+NA:2014, punkt A5. Betongsammensetningens egnethet skal verifiseres ved fullskala blanding(er) med den aktuelle blandemaskinen og med den transporttid som vil være aktuell. Endringen i konsistens og luftinnhold ved transporten til byggeplassen skal dokumenteres. Byggherren skal varsles for å kunne observere prøvingen. Resultatene av prøvingen, deriblant betongens egenskaper i fersk tilstand samt entreprenørens vurdering av bruksegenskapene, meddeles byggherren. Dokumentasjon av aktuelle betongsammensetningers samsvar med spesifiserte krav skal forelegges byggherren for uttalelse før støping av permanente konstruksjoner kan starte. Dersom det foreligger erfaringer fra de siste 6 månedene for bruk av betong framstilt med samme sammensetning, delmaterialer og blandeutstyr til tilsvarende konstruksjoner, og med tilsvarende transportlengde, kan alternativt dokumentasjon for denne betongen forelegges byggherren. Endringer av betongsammensetning Byggherren skal alltid holdes orientert om hvilke delmaterialer (tilsetningsstoffer inkludert) og hvilken betongsammensetning som benyttes. Skifte av ett eller flere delmaterialer betinger ny innledende prøving som forelegges byggherren før skiftet iverksettes. Mindre justeringer av tilsetningsstoff-doseringene for å holde jevn konsistens og/ eller luftinnhold anses ikke som endring av betongsammensetning. Justering av konsistens ved endring av pastavolum tillates ikke. Betongutførelsen skal være i samsvar med NS-EN NA, supplert med spesifikasjonene i det etterfølgende. Betongarbeidene skal planlegges, ledes og gjennomføres fagmessig og med hensyntagen til den aktuelle betongens egenskaper i fersk og herdnende fase, og til de aktuelle værforhold. Under utførelse av betongstøp skal alltid en produksjonsleder eller en stedfortreder være til stede. Tilrigging og støpeplaner Både betongarbeidene generelt og hver enkelt støp skal planlegges og forberedes med så stor støpe- og komprimeringskapasitet at utstøpingen kan utføres med sikker margin. Ved bestilling av betong skal entreprenøren foruten de grunnleggende krav spesifisere de tilleggsegenskaper for den ferske betongen som er nødvendige på grunn av utførelsesmetoden. Støpeplaner skal inkludere reserveutstyr (normalt også reserveblanderi) eller andre planlagte tiltak dersom noe utstyr skulle svikte. Utstøping skal ikke starte før tilrigging og forberedelser er fullført. Byggherren skal holdes orientert om når støp skal utføres. Utstøping Før støping starter skal formen og støpeskjøter være ren for fremmedlegemer (sagflis, trebiter, avklippet bindetråd, snø og is etc.). Støpeutførelsen skal være tilpasset konstruksjonens tendens til opprissing på grunn av for eksempel deformasjoner i forskalingen og setninger i reis, samt betongens risstendens på grunn av for eksempel siging og plastisk setning, slik at skader unngås. Stigehastigheten ved støping av vegger og søyler skal være så stor at kaldskjøter eller skjemmende striper i lagskjøtene unngås, men så lav at det ikke oppstår setningsriss. Alternativt kan vegger/søyler revibreres i de øverste 1 til 2 meter etter at betongen har satt seg, for å unngå setningsriss. Ved tverrsnittsoverganger skal det tas støpepause av varighet bestemt av den utstøpte betongens konsistenstap, eller det skal revibreres for å unngå setningsriss. Endelig komprimering og overflatebearbeiding av frie (uforskalte) overflater skal gjøres på et så sent tidspunkt at betongen har unnagjort sin plastiske Akkumulert Sted :

147 Side D1-63 Sted : Dagsone vest d) e) setning. Ved støping fra større høyder skal det sikres at betongen kan falle fritt uten å separere ved slag mot for eksempel armering. Ved oppstart av støp fra større høyder, skal betongen føres ned gjennom strømpe, støperør, pumpeslange eller lignende, slik at separasjon og steinreir unngås. Ved trang eller hellende forskaling skal betongen føres ned i strømpe eller rør. I tykke plater, vegger og høye bjelker skal betongen legges ut i horisontale, jevntykke lag av tykkelse tilpasset konstruksjonens geometri og betongens komprimerbarhet. Groing av betong på armeringen skal fjernes etter hvert ved kosting. All betong (unntatt selvkomprimerende betong) skal komprimeres ved systematisk vibrering umiddelbart etter at den er plassert i formen. Det skal legges spesiell vekt på komprimeringen mot støpeskjøter og i lagskjøter. Komprimering med stavvibrator skal utføres også der overflaten avrettes med vibrobrygge. Betong utstøpt mot herdnet betong i vertikale støpeskjøter skal revibreres minimum ½ time etter utstøping. Betongen skal håndteres på en slik måte at skadelig separasjon unngås. Ved bruk av selvkomprimerende betong skal separasjonsfaren spesielt iakttas, se utførelsesreglene for slik betong angitt i Norsk Betongforenings Publikasjon 29. Ved mottakskontrollen skal betongens separasjonstendens vurderes ved observasjon av mørtelrand og steinoppbygging i senter ved målingen av synkutbredelse. Det skal ikke benyttes betong som har tydelig mørtelrand og/eller steinopphoping i senter. Støp med selvkomprimerende betong skal planlegges spesielt ut fra de betongegenskaper og utførelsesregler som gjelder for slik betong. Entreprenøren skal utføre prøvestøp med selvkomprimerende betong for å dokumentere betongegenskaper og resultater. Konstruksjoner som blir utsatt for tilsøling av betong eller sementvann skal være tildekket under støpearbeidet, eller de skal rengjøres umiddelbart etterpå. Støpeskjøter Herdnet betong og skjøtejern i støpeskjøter skal rengjøres for forurensninger, løst materiale og annet som kan redusere vedheften før det støpes inntil. Når det støpes, skal den flaten det støpes mot være uten fritt vann og den bør være tørr. Beskyttelse av utstøpt betong Nystøpt betong skal beskyttes mot skadelige påvirkninger som nedbør, kulde, uttørking etc. Spesielt gjøres det oppmerksom på faren for frostskader og/eller opprissing ved avkjøling av utildekket overflate av tykke dekker og fundamenter, og risikoen for opprissing på grunn av rask avkjøling ved tidlig forskalingsriv. Ved støp hvor det er fare for frostskader på nystøpt betong nær støpeskjøter, skal det gjennomføres isolerings-/oppvarmingstiltak for å unngå frost i fersk/ung betong, og det skal påvises ved hjelp av temperaturmålinger at betongen får den nødvendige herdetemperatur, slik at forutsatt fasthet ved avforskaling, oppspenning etc. blir oppnådd. Utstøpt betong skal ikke utsettes for vibrasjoner (på grunn av sprengning, peleramming, komprimering etc.) før betongen har oppnådd tilstrekkelig fasthet til å unngå skader. Det skal treffes tiltak slik at oljesøl og andre forurensninger ikke forekommer på den herdede betongen. Etterarbeider Støpesår/steinreir skal meisles rene inn til tett betong og utbedres fagmessig i samsvar med utarbeidede prosedyrer. Utbedringene foretas snarest, slik at reparasjon og underbetong kan herdne sammen. Hvis nødvendig settes det i verk tiltak for å gjøre seg uavhengig av værforholdene ved utførelse og herding av reparasjonen. På synlige betongoverflater skal grater og knaster fjernes. På alle flater skal utstående spiker fjernes umiddelbart etter riving av forskalingen. Risstyper som skyldes utførelsen og anses skadelige skal utbedres. Disse er - gjennomgående vannførende riss uansett rissvidde - riss inn til og på langs av armeringsjern uansett rissvidde - riss på tvers inn til armeringen med åpning over 0,35 mm i betongoverflaten Fasthetsprøver skal bestå av minst 2 prøvestykker støpt fra samme prøveuttak og testet ved samme alder. Luftinnholdet kontrolleres alltid på prøve uttatt for utstøping av fasthetsprøver. Vurdering av kontrollresultater Hvert enkelt kontrollresultat skal vurderes så snart det foreligger med hensyn til samsvar med spesifiserte krav, kassasjon av betongen eller korreksjon av produksjonen. Akkumulert Sted :

148 Side D1-64 Sted : Dagsone vest Samsvarskontroll Ved start av produksjon med en betongsammensetning det ikke foreligger erfaringer med fra de siste 6 måneder skal samsvarskontrollen starte med 3 prøver av de første 50 m3, og deretter følge reglene for "innledende produksjon". Resultater fra samsvarskontrollen stilles opp separat for hver betongspesifikasjon/fasthetsklasse. SV-betongene skal ikke inngå i noen betongfamilie hvor det ikke er krav til luft- og ikke krav til silikainnhold. Sammenstillingen skal medfølges av en vurdering av om resultatene er tilfredsstillende eller om de betinger korreksjon. For betong med krav til luftinnhold skal betongens luftinnhold kontrolleres hver støpedag når støping starter, og etter endring av L-stoffdoseringen. Videre skal luftinnholdet kontrolleres med en hyppighet minst hver påbegynte 50 m3 og minst hver 3. time. Luftinnholdet regnes som stabilt når 3 påfølgende lass ligger innenfor angitt krav. Dersom målt luftinnhold faller utenfor kravet skal luftinnholdet korrigeres og deretter kontrolleres på de 3 påfølgende lassene. Forventet endring i luftinnhold til byggeplass skal være kjent og overlevert byggherren før oppstart av betongarbeidene. Dersom det er påvist og dokumentert at eventuell endring av luftinnholdet i betongen er kjent og korrigert fra produksjonsstedet til leveringsstedet, kan samsvarskontrollen utføres på produksjonsstedet. Identitetsprøving Utover bestemmelser gitt i NS-EN NA gjelder: For spesielt påkjente konstruksjonsdeler som kragarmer for fritt frambyggbruer, søyler og andre konstruksjonsdeler angitt i den spesielle beskrivelsen, skal fastheten bestemmes ved identitetsprøver på byggeplass med tre normerte prøver per støpeavsnitt, dog begrenset til én prøve per 30 m3. Dersom luftinnholdet endres utover gitte krav ved transporten til byggeplassen skal prøvingshyppigheten for luftinnhold være slik at 3 påfølgende lass ligger innenfor gitte krav. Deretter skal luftinnholdet måles for minst hver påbegynte 50 m3 og minst hver 3. time. Dersom betongen pumpes, skal prøver tas etter pumping der det er mulig. Konsistens (synkmål, utbredelsesmål etc.) måles ved behov for å kontrollere støpelighet og/eller støpelighetstap. Ved bruk av selvkomprimerende betong måles alltid synkutbredelse og utflytingstid ved start av støp. I den kalde årstiden og ved spesielt varmt vær måles den ferske betongens temperatur på byggeplassen med minst samme hyppighet som luftinnhold. Masseforhold, samsvar for betongsammensetning For hver påbegynte 2000 m3 skal det settes opp en oversikt over oppmålingsnøyaktighet/samsvar for betongsammensetning og oppnådd masseforhold ut fra blandeanleggets innveiingsdata og målinger av fukt i tilslag. Hver oversikt skal omfatte minst 20 sett innveiingsdata. Masseforhold beregnes på grunnlag av målte verdier for tilslagets vannabsorpsjon. For hver påbegynte 2000 m3 skal masseforholdet bestemt ut fra blandeanleggets innveiingsdata verifiseres på byggeplass med minst 3 stykk uavhengige målinger etter håndbok R 210 Laboratorieundersøkelser; Masseforhold av betong. Enkeltprøver for kontroll skal være representative prøver av forskjellige betonglass/ satser. Masseforholdet bestemt ut fra innveiingsdata og ved verifiseringsmetoden skal sammenholdes og kommenteres. Dersom innveiingsdata og/eller masseforhold ikke samsvarer med betongsammensetningen, skal årsaken til avviket fastlegges og korrigering gjennomføres Betongstøp over vann, normalvektsbetong Omfatter avtrekking og tetting av betongoverflater til samsvar med kravene til armeringsoverdekning. Normale herdetiltak inngår i prosess Betongstøp regnes utført over vann dersom arbeidet utføres over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, se prosess 81. Mengden måles som netto prosjektert volum etter tegninger uten fratrekk for volumet av armering, kabelkanaler og innstøpningsgods. Svinn som følge av at blandemaskin, transportutstyr etc. ikke lar seg tømme fullstendig skal innkalkuleres i enhetsprisene. Hvor det skal støpes mot berg og bergets overflatenivå før sprengning ikke er som antatt, beregnes Akkumulert Sted :

149 Side D1-65 Sted : Dagsone vest volumet i henhold til tegninger med korrigert nivå for underkant fundament. Det gis ikke tillegg for større betongmasser på grunn av unøyaktig graving eller sprengning. Dersom det er prosjektert forskaling med uregelmessig overflate (for eksempel spunt, profilering etc.) inngår all betong til forskalingens berøring i prosjektert volum. Enhet: m Betongavretting på løsmasser b) c) d) Omfatter magerbetongavretting på løsmasser. Eventuell avrettingsstøp på berg utføres med samme betongtype som er spesifisert i fundamentet avrettingsstøpen utføres for. Betongkvalitet minst 0 M60 etter NS-EN 206+NA. Betongavrettingen skal utføres på hele fundamentets berøringsflate og minimum 150 mm utenfor denne. Tykkelsen skal ingen steder være mindre enn 50 mm. Avrettingsnøyaktigheten skal være slik at kravene til overdekning for armering i fundamentet med sikkerhet oppfylles. Mengden måles som netto prosjektert areal, inkludert arealet inntil 150 mm utenfor fundamentets berøringsflate. Enhet: m2 Gjelder magerbetong med minimum tykkelse 50mm på XPS plater under bunnplate til tekniske bygg. m Betong SV-Standard Betong 5 SV-Standard Betong 5 SV-Standard-Tekniske bygg bunnplate og sokelvegger Gjelder bunnplate og ringmur-/sokkelvegger teknisk bygg m Betong 5 SV-Standard-Tekniske bygg Gjelder støpte gulv i batterirom. b) Betong leveres med Dmax:16mm m 3 0, Støp over vann med spesialbetong Gjelder avrenningskile for oppleggskant for drensplater. b) Det benyttes 0M45 jordfuktig ferdigbetong som blandes på stedet iht. leverandør henvisning. c) Betongkile 26m mures med tørrbetong med lav slump for kilestøp uten forskaling. Nødvendig brettskuring skal være inkludert. Kfr. detallj 01.1 K013. m 3 0,2 Akkumulert Sted :

150 Side D1-66 Sted : Dagsone vest Bearbeiding av fersk betong, fri (uforskalt) flate Omfatter overflatebearbeiding av fersk betong utover avtrekkingen til samsvar med kravene til armeringsoverdekning som inngår i prosess 84.41, og 84.43, for å oppnå en nærmere beskrevet overflatestruktur og/eller samsvar med toleransekravene angitt i prosess 84 eller den spesielle beskrivelsen. De beskrevne tiltakene utføres på et slikt tidspunkt i betongens konsistenstapsforløp at de gir mest mulig gunstig resultat. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2. Avretting og pussing av fri (uforskalt) overflate c) d) Betongoverflaten trekkes av med rettholt og bearbeides med trebrett eller tilsvarende slik at den er fri for groper hvor vann kan bli stående. I tillegg skal overflaten stålglattes dersom dette er angitt i den spesielle beskrivelsen. Overflaten skal tilfredsstille samme toleranseklasse som konstruksjonsbetongen forøvrig, se prosess 84. For sidekanter/kantbjelker må det legges vekt på å oppnå et tiltalende utseende. Disse ansees som "karakteristiske linjer i byggeverkets lengderetning", se prosess 84. Avretting og pussing av fri (uforskalt) overflate Gjelder overkant bunnplate og sokkelvegger. m Avretting og pussing av fri (uforskalt) overflate Gjelder overkant gulv i traforom og batterirom c) Stålglattes. m Herdetiltak e) Omfatter beskyttelses- og herdetiltak i samsvar med NS-EN 13670:2009+NA:2010 punkt 8.5 og punkt F.8.5, utover de tiltakene som inngår i prosess 84.41, og Raskhetstallet «r», som er forholdet mellom midlere trykkfasthet etter 2 døgn og midlere trykkfasthet etter 28 døgn ved herding i vann med 20 C, skal være dokumentert ved den innledende prøvingen av den faktiske betongsammensetningen, og skal forelegges byggherren. Egnede herdetiltak er: - Beholde forskalingen på plass. Spesielt aktuell metode i marint klima og for øvrig hvor betongen i en tidlig fase må beskyttes mot skadelig kontakt med aggressive stoffer som klorider. Forskalingen tillates løsnet fra betongoverflaten når tilstrekkelig betongfasthet er oppnådd, se prosess 84.2, men skal da klemmes inntil betongen igjen og beholdes der inntil forskalingen kan fjernes. - Dekke betongoverflaten med damptett folie, presenning eller isolasjonsmatte som er sikret i kantene og skjøtene for å hindre trekk. Tildekkingen skal utføres umiddelbart etter at forskalingen er fjernet. - Fuktige matter eller fiberduk beskyttet mot uttørking med damptett folie/ presenning kan benyttes når det ikke er fare for kuldegrader. Kontinuerlig vannoverrisling kan gi betydelig avkjøling av overflaten og skal ikke benyttes de tre første døgn etter utstøping uten etter avtale med byggherren. Herdeklasse i henhold til NS-EN 13670:2009+NA:2010 tabell 4, minste periode med herdetiltak i henhold til tabell F.2 og F.3: For konstruksjonsdeler utført i marint miljø opp til kote +12 m, gjelder herdeklasse 4. For øvrige konstruksjonsdeler og eksponeringsbetingelser gjelder herdeklasse 3. For varighet av herdetitak på grunnlag av gjennomsnittlig betongoverflatetemperatur >= 15 C skal dokumentasjon på overflatetemperatur ved måling forelegges byggherren før herdetiltaket Akkumulert Sted :

151 Side D1-67 Sted : Dagsone vest avsluttes. Målepunkt legges i grensesnittet mellom betongoverflaten og valgt herdetiltak. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m Herdetiltak for forskalte flater Herdetiltak for frie (uforskalte) overflater med varmeisolasjon m 2 45 b) c) Omfatter materialer og arbeider til systematisk gjennomførte herdetiltak for frie betongoverflater, deriblant brudekker, det vil si herdemembran, plastfolie, ethafoam isolasjonsmatter og presenning. Herdetiltakene omfatter også arealer mellom oppstikkende skjøtearmering. Herdememembran skal være dokumentert å fungere også om den utsettes for vind. Plastfolie og isolasjonsmatter bør ha 2 meters bredde, og må være tilstrekkelig robuste til å tåle den trafikk og de påkjenninger som måtte forekomme uten å skades. Presenninger skal kunne festes eller bindes fast, for eksempel utstyrt med maljer, slik at den hindrer beskyttelsen i å blåse vekk. Presenninger skal være tette og uskadde. For brudekker forutsettes arbeidene med plastfolie, isolasjonsmatter og presenning i hovedsak utført fra gangbaner på hver side av brudekket, se prosess Herdemembran påføres umiddelbart etter avtrekking og eventuelle umiddelbart utførte utbedringer av overflateavvik. Herdemembransprøyte skal ha tilstrekkelig kapasitet og rekkevidde til å påføre sammenhengende membran på hele den aktuelle overflaten. Herdemembranen påføres jevnt i slik mengde at det oppnås full dekning. Herdemembran skal ikke påføres støpeskjøter eller armering. Så snart nye 2 lengdemeter i hele bredden av arealet er trukket av og påført herdemembran, forsegles overflaten ytterligere med plastfolie som legges med overlapp. Så snart et areal tilsvarende presenningens bredde er belagt med plastfolie legges isolasjonsmatter med overlapp oppå plasten, og til slutt presenning over. Presenningen strammes og festes godt slik at den ikke kan blåse av. m Spesielle herdetiltak Omfatter ekstraordinære tiltak for å redusere risikoen for opprissing og andre effekter som skyldes betongens herdevarme. Tiltakene kommer i tillegg til de ordinære herdetiltakene beskrevet i prosess 84.46, og som har til hensikt å sikre fasthet/tetthet i overdekningssjiktet. Det er angitt i den spesielle beskrivelsen hvilke konstruksjonsdeler som omfattes. Om en eller flere av prosessene er spesifisert, kan entreprenøren alternativt velge å gjennomføre prosess eller Om entreprenøren velger å utføre prosess eller i stedet for spesifiserte prosesser , godtgjøres ytelsen med samme sum som er tilbudt for prosessene Supplerende varmeisolasjon i herdeperioden b) c) Omfatter varmeisolasjon og avskjerming mot vind i tillegg til forskaling og isolasjon som inngår i prosess Isolasjonsmaterialene skal være ethafoammatter eller annen isolasjon med tilsvarende isolasjonsgrad. Krav til varmeledningsmotstand «m» minimum 0,4 m2hk/w, tilsvarende 2 lag 10 mm ethafoam. Presenninger skal trekkes over ethafoammattene og bindes/forankres fast. Presenningene skal ha størrelse som dekker hele det aktuelle arealet, og skal være uten skader. Isolasjonsmatter skal legges med overlapp og plasseres før betongtemperaturen har steget mer enn halvvegs til maksimaltemperaturen. Isolasjonen skal dekke alle overflater av konstruksjonsdelen, både forskalte og uforskalte. Også arealer mellom utstikkende skjøtejern skal isoleres. Isolasjonsmattene sikres mot vind med presenning som legges over og bindes/forankres fast. Herdetemperaturen logges med automatisk logger, minimum 2 følere i senter av betongtverrsnittet hvor herdetemperaturen forventes å bli høyest, og minimum 2 følere plassert 10 mm fra forskalt flate. I tillegg Akkumulert Sted :

152 Side D1-68 Sted : Dagsone vest logges lufttemperaturen i en avstand minimum 100 mm fra presenningen som dekker konstruksjonsdelen. Isolasjonen skal ligge på plass inntil temperaturen i betongen 10 mm fra forskalt flate er maksimalt 10 C høyere enn lufttemperaturen. Måleresultatene rapporteres på en oversiktlig måte inkludert givernes plassering og aktuell konstruksjonsdel. Mengden måles som prosjektert areal av varmeisolert betongoverflate. Enhet: m2. m Monteringsferdige betongelementer b) c) Omfatter framstilling av elementene, så som forskaling, slakkarmering, spennarmering, betong, innstøpningsgods, ståldetaljer, utsparinger etc., som angitt i den spesielle beskrivelsen. Omfatter også levering, transport, lagring og montering av prefabrikkerte betongelementer, samt hjelpematerialer og avstivinger for å sikre elementene i riktig posisjon. Tegninger, beregninger og bøyelister skal være i henhold til håndbok N400 Bruprosjektering. Prosjekteringsmaterialet skal sendes til kontroll og godkjenning i Vegdirektoratet samt forelegges byggherren for uttalelse. Det skal foreligge godkjente arbeidstegninger før montering på byggeplass påbegynnes. Som bygd tegninger forelegges byggherren senest 30 arbeidsdager etter at elementene er ferdig montert. Vedrørende betongelementenes form, størrelse og armeringsmengde vises det til den spesielle beskrivelsen. Leverandøren av betongelementene skal være sertifisert i henhold til aktuell(e) standard(er) av akkreditert kontrollorgan i den klasse produktene tilhører. Rekkverk og brulagre og inngår i prosess 87.2 og Monteringsferdige betongelementer skal produseres og være i samsvar med NS-EN Materialer skal være i henhold til prosess 84.2, 84.3 og Bruk av sement som har til hensikt å gi økt hydratasjonsvarme eller høyere tidligfasthet (tidligere benevnt RR) må avtales med byggherren i hvert enkelt tilfelle. Til slike anvendelser forutsettes det benyttet produksjonsmetoder som ivaretar de risikoer slik sement medfører (vanskeligere støpelighet, rissdannende temperaturgradienter, større herdespenninger etc.), slik at elementene er uten opprissing eller mindreverdig utstøping. Utførelse skal være i samsvar prosess 84.2, 84.3 og Mengden måles som vekt av prosjekterte elementer, idet det regnes med densitet lik 2,5 tonn/m3. Enhet: tonn Gjelder alle betongelementer over sokkelvegger vist på tegning K001 og K003. Inklusive er også nødvendig prosjektering fra leverandør iht. følgende karakteristiske laster og iht. øvrig forhold som fremkommer på tilbudstegninger. Påført egenlast G=1 kpa Snølast P=3,2 kpa Vindlast Q=1 kpa b) Betongkval B45 SV-Standard, MF40. Inklusive er også at overflater til vegg- og dekkelementer mot traforom skal oppfylle miljøklasse MA. c) Inklusiv er også at alle plassmonterte sammenføyninger: - skal ivareta overføring av nødvendig belastninger ved bruk av nødvendig armering, dybler og forankringsbøyler. - er tette og fuget på begge sider med egnet klima- og alderbestandig elastisk fugemasse. Fugen skal dras av glatt uten svanker, rynker og forhøyninger. Det skal benyttes Akkumulert Sted :

153 Side D1-69 Sted : Dagsone vest nødvendig neopren belegg og bunnfyllingslister i sammenføyninger. Fuge mellom sokkelvegg og prefab. betongvegg er medtatt i egen prosess Bjelke- og plateelementer Levering og montering av veggelementer Gjelder inn- og utvendige veggelementer. Inklusive er også: - utsparing for blant annet dører vist på tilbudstegning. - at veggelementer dimensjoneres med tilstrekkelig overkapasitet slik at det er mulig å kjernebore ø<200mm hull i ettertid. Inklusive er også at utvendig flater utføres med vertikal bordforskaling c) Det benyttes rene, uskadde, skarpkantede og jevntykke justerte 123mm bord. Skjøter fordeles jevnt. Bordene legges med den ru siden mot betongen. tonn Dekkeelementer Levering og montering av dekkeelementer Gjelder takelementer teknisk bygg. Inklusive er også at dekket skal virke som en horisontal stiv skive for nedføring av horisontale belastninger. c) Forankres til veggelementene iht. leverandørs henvisninger. tonn Liming, overflatebehandling og hjelpeprodukter b-c) Omfatter materialer og arbeider ved liming, tetting av sprekker/riss, overflatebehandling samt hjelpeprodukter og spesielle arbeider. Produktet som benyttes skal være dokumentert egnet til formålet. Fuger i betong b) c) Omfatter materialer og arbeider ved fuger i betong, inkludert nødvendig tilpasning av forskaling og andre arbeider. Forskaling av spalter (fugeåpninger) inngår i prosess For fuger som utsettes for trafikk, vises det til prosess Dybler skal være av glatt stål, rustfri kvalitet klasse A4 i henhold til NS-EN ISO Antall dybler og dybeldimensjoner er angitt i den spesielle beskrivelsen. Fugeinnlegg skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Ekspandert polystyren skal ikke benyttes. Dyblene skal påføres hylse på halve dybellengden. Dybler skal monteres i betongdelens bevegelsesretning og avstives/understøttes slik at de ikke forskyves under støping. Det skal benyttes fugeinnlegg som hindrer direkte kontakt mellom konstruksjonsdeler. Mengden måles som prosjektert lengde fuge. Enhet: m Akkumulert Sted :

154 Side D1-70 Sted : Dagsone vest Fuger i betong over grunnvannstanden Gjelder fugetetting mellom ringmur og prefab. veggelementer som ikke ivaretas av montasjen til betongelementleverandøren i hoved- og underprosesser til b) Inklusive er også bruk av 1-komponent elastisk fugemasse for betong. Fugemassen skal være meget vær- og alderbestandig fugemasse. Farge betonggrå. Temperaturbestandighet -40 C til +70 C Rivefasthet 5 N/mm (23 C / 50 % r.f.) E-modul 0,3 N/mm2 ( 23 C / 50 % r.f.) Bruddforlengelse 800% (23 C / 50 % r.f.) Massen skal være motstandsdyktig mot vann, sjøvann, fortynnede alkalier, sement mørtel og vannfortynnede vaskemidler. - Bunnfyllingslist av ekspandert polyetylen med lukkede celler. c) Inklusive er også at fugen skal fremstå glatt uten svanker, rynker og forhøyninger. Fugespalte fylles med bunnfyllingslist. Avdekkes med fugemasse beskrevet under b) iht. leverandør henvisninger. Nødvendig for- og etterarbeider skal også være inkludert. m Innstøpningsgods b) c) d) e) Omfatter levering, montering og innstøping av innstøpningsgods, gjengestenger, gjengehylser, rør, bolter etc. som angitt i den spesielle beskrivelsen. Større konstruktive deler som støpes inn inngår i prosess 85. Faststøping av dybler og armering i hull boret i eksisterende betong inngår i prosess 88. Materialkrav og dimensjoner er angitt i den spesielle beskrivelsen. For innstøpningsgods av varmforsinket stål kreves gjennomført forholdsregler for å unngå kjemisk reaksjon og gassutvikling ved kontakt med fersk sementbasert mørtel eller betong. Forholdsregler skal være dokumentert effektive og kan være - isolering av sinken fra sementlimet med tett epoksybelegg avstrødd med tørr, støvfri sand - kromholdig sinkbelegg som resultat av en særskilt etterbehandlingsprosess etter varmforsinkingen Innstøpningsenhetene skal monteres solid i formen og sikres mot forskyving under betongstøpingen. Eventuelt benyttes mal for nøyaktig plassering og fastholding av innstøpingsgodset. Gjengede deler som ikke skal støpes inn, beskyttes mot søl av fersk betong eller mørtel. I henhold til NS-EN 13670:2009+NA:2010 figur F.1d og e, toleranseklasse 1. For innfesting av rekkverk skal det tas hensyn til toleransene for rekkverket, se prosess Dokumentasjon av styrke og materialkvalitet forelegges byggherren. Mengden måles som antall innstøpingsenheter. Enhet: stk Innstøpningsgods, Skjøtmuffer trekkerør Gjelder skjøtemuffer for trekkerør, dimensjon ø110. Akkumulert Sted :

155 Side D1-71 Sted : Dagsone vest b) Det benyttes tette skjøtemuffer for innstøping i betong med tettelokk og pakning. Muffen skal omsluttes trekkerøret med tett fuge ved sluttmontering stk BRUBELEGNING, UTSTYR OG SPESIALARBEIDER Fuktisolering, membran, fugeterskler og rissanvisende fuger c) e) Omfatter levering, montering og arbeider med - fuktisolering av brudekker - membran på konstruksjoner i fylling - avslutninger i sidekant brudekke og i bruende - tilslutninger til føringskanter, kantdragere eller betongrekkverk, rekkverksstolper, vannavløp - fuktisolering i rekkverksrom - rissanvisende fuger og fugeterskler - kontroll av underlag før utførelse - nødvendig rengjøring av forbehandlet flate for å sikre at krav er tilfredsstilt når belegningsarbeider starter Omfatter også telting med tørking, oppvarming, samt beskyttelse av benyttede materialer mot skadelige påvirkninger i herdetiden og inntil beskyttende lag blir lagt for utførelse under kontrollerte forhold. Dette gjelder for eksempel vinterstid. - Bærelag, avrettingslag, bindlag og slitelag inngår i prosess 55 og Grunnarbeider ved konstruksjoner i fylling, løsmassearbeider og spesielle tiltak for å beskytte membran mot penetrering og/eller nedrivning inngår i prosess Armert påstøp for beskyttelse, betongslitelag, forbehandling av betong før påføring/utlegging inngår i prosess Forbehandling av stål før påføring/utlegging inngår i prosess Forbehandling av tre før påføring/utlegging inngår i prosess 86. Det vises til håndbok N200 Vegbygging, Håndbok R510 Vann og frostsikring i tunneler og den spesielle beskrivelsen. Type underlag som skal belegges, type fuktisolering, type membran og tykkelser er angitt i den spesielle beskrivelsen. Det skal utarbeides en belegningsplan hvor arbeidsoperasjoner beskrives og rekkefølge på de ulike typer arbeider framkommer. Belegningsplanen skal sikre at arbeidene utføres under tilfredsstillende forhold og på en måte som gir god kvalitet på sluttresultatet. Belegningsplan forelegges byggherren for uttalelse i god tid før utførelse. Underlaget skal være rent og tørt, fri for løse partikler, skitt, begroing, fett og olje. Ferdig rengjort underlag skal ikke trafikkeres og brudekket skal ikke brukes for lagring av materialer og utstyr før arbeidene er ferdig utført. Arbeider på eller nær flater som skal belegges og som kan forurense underlaget skal ikke utføres før asfaltbelegning er ferdig. Massetransport og bruk av utstyr for utførelse av belegningsarbeidene skal planlegges og utføres slik at forbehandlet underlag ikke forurenses og korrosjonsbeskyttelse ikke skades. Videre skal utlagt fuktisolering ikke forurenses eller skades ved at omfang av ferdsel, transport og bruk av utstyr som belaster utlagt fuktisolering minimaliseres og foregår på en mest mulig skånsom måte. Ved legging av asfaltdekker skal massetransport til utlegger om mulig foregå på ferdig utlagt asfaltdekke. Arbeidsoperasjoner som innebærer at tyngre utstyr og kjøretøy belaster utlagt fuktisolering skal planlegges og utføres slik at tiden hvor belastning opptrer blir kortest mulig. Utstyret flyttes umiddelbart etter utførelse. Forhold på produksjonsstedet/byggeplassen som påvirker kvaliteten på fuktisoleringen, slik som vær og vind, temperatur, luftfuktighet, duggpunkt, temperatur i underlaget og lignende skal registreres minst to ganger per skift og alltid når forholdene endres vesentlig. Registreringer skal oppbevares og forelegges byggherren på forlangende. For kontrollen skal entreprenøren ha følgende håndbøker, standarder og utstyr tilgjengelig - håndbok R211 Feltundersøkelser - hygrometer/psykrometer - lufttermometer - overflatetermometer - duggpunktskalkulator Akkumulert Sted :

156 Side D1-72 Sted : Dagsone vest - skarp tynn kniv - adhesjonstester (NS-EN 1542 for betongdekker og NS-EN ISO 4624 for ståldekker) Før arbeidene starter skal entreprenøren kontrollere forbehandlet flate visuelt og måle fuktinnhold og heft til underlaget. Resultatet forelegges byggherren før arbeidene starter. På ferdig lagt og herdet epoksy på betong skal heften kontrolleres med avtrekksprøver i henhold til håndbok R211 Feltundersøkelser, metode (NS-EN 1542). Det skal tas 1 prøve bestående av 3 enkeltavtrekk for hver påbegynt 50 m2. Dersom de 5 siste prøvene tilfredsstiller kravet, kan prøvningsfrekvensen reduseres til 1 prøve for hver 500 m2. Kravet til heftfasthet er minimum 1,5 MPa for hver prøve, ingen enkeltavtrekk under 1,3 MPa. Fuktinnhold i betongunderlaget kontrolleres dersom det har betydning for heft for kleber eller fuktisolering. Kontroll av fuktinnhold i betongunderlag utføres i henhold til håndbok R211 Feltundersøkelser, metode , dersom produktleverandør ikke angir annen metode. Kontroll av kornkurve, bindemiddelinnhold og hardhet for isoleringsstøpeasfalt og Topeka 4S levert i koker: Ved hver prøvetaking skal det leveres en prøve til byggherren. Det skal tas ut minst en prøve av polymermodifisert bitumenemulsjon C60BP3 og en prøve av Topeka 4S per bru. Ved større bruer skal det tas en prøve per koker hvorav en prøve per 1000 m2 brudekke analyseres for bestemmelse av sammensetningen (kornkurve og bindemiddelinnhold) og hardhet ved stempelinntrykk i henhold til håndbok R210 Laboratorieundersøkelser, metode (NS-EN ). Masseprøver tas fra halvfull koker i henhold til håndbok R211 Feltundersøkelser, metode Forbruk av materialer registreres og rapporteres. Etter at slitelag er lagt skal dette nivelleres i de samme punktene som angitt i prosess Full fuktisolering type A3 b) c) Omfatter materialer og arbeider med full fuktisolering type A3-1 med epoksy og isoleringsstøpeasfalt, type A3-2 med prefabrikkert membran, type A3-3 med akrylat, polyuretan eller polyurea og heftlag eller type A3-4 med PMB-baserte asfaltmaterialer samt membraner på brudekker og konstruksjoner i fylling over og under grunnvannstanden. Beskyttelse av membran på konstruksjoner i fylling inngår i prosess 81 eller 84. Tilslutninger inngår i prosess Finsand for sandavstrøing skal være rent steinmateriale av god forvitringsbestandig bergart. Finsand skal ha kornstørrelse 0,5-1,5 mm og være støvfri, tørr og fri for belegg. Lufttemperatur skal være over +10 C. Relativ fuktighet skal være lavere enn 80 % for fuktisolering type A3-1, A3-2 og A3-4 og lavere enn 70 % for fuktisolering type A3-3. Underlagets temperatur skal ligge minst 3 C over duggpunktet ved påføring. Sterk sol og store temperatursvingninger må ikke forekomme. Kalde påføringer og klebing skal utføres ved fallende temperatur. Drenerende knotteplate på vegger over grunnvannstanden Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 Omfatter levering og montering av drensplate på sokkelvegger under terreng til tekniske bygg. Prosessen skal også inkludere levering og montering av klemmebånd. m Overvannsystem b) Omfatter levering og montering av overvannsystem og andre rørsystemer. Utsparinger, innfestinger og rustfrie innstøpte stålrør for gjennomføringer i betongkonstruksjoner inngår i prosess 84. Trekkerør for elektriske kabler inngår i prosess Det skal brukes materialer som ikke korroderer eller brytes ned som følge av UV-lys, temperatur og så videre. Festeelementer (gjengestenger, skruer, mutre etc.) skal være i rustfritt stål i henhold til NS-EN ISO 3506, kvalitet A4-80. Øvrig stål skal være Akkumulert Sted :

157 Side D1-73 Sted : Dagsone vest c) e) varmforsinket som angitt i prosess klasse B eller rustfritt i henhold til NS-EN 10088, nummer , , eller tilsvarende. Stål som kommer i direkte kontakt med overvann skal være rustfritt. Del av varmforsinket stål som blir eksponert mot fersk mørtel, skal beskyttes mot kjemisk reaksjon og gassutvikling som angitt i prosess Rustfrie muttere skal påføres egnet voks eller emulsjon i gjengene før montering. Etter montasje skal tetthet i sammensatte rørsystemer kontrolleres ved at disse fylles opp med vann. Det skal da ikke forekomme vannlekkasjer. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS Enkle sluk for drenering av innvendig lukkede rom Mengden måles som antall sluk. Enhet: stk Gjelder innstøpt slukrist på rom med datagulv. c) Sluk etableres under oppføring av bunnplate med gjennomgående slukbrønn ned til underliggende drenerende masser. Sluk posisjoneres mot armering før utstøping av bunnplate. Slukrist skal ligge 20mm under overkant bunnplate. stk Elektriske anlegg b) c) Omfatter, levering, montering, tilkobling og idriftsetting av elektrisk utstyr og installasjoner på bruer og ferjekaier. Innstøpningsgods for feste i betong og utsparinger i betong inngår i prosess 84. Festepunkt i stålkonstruksjon inngår i prosess 85. Hovedtavle/fordelingstavle inngår i prosess 36 eller 76 og kabler i prosess 36, 44 eller 76. Lynvernanlegg skal tilfredsstille krav gitt i NEK EN Festeelementer (gjengestenger, skruer, mutre etc.) skal være i rustfritt stål i henhold til NS-EN ISO 3506, kvalitet A4-80. Øvrig stål skal være varmforsinket som angitt i prosess klasse B eller rustfritt i henhold til NS-EN 10088, nummer , , eller tilsvarende. Del av varmforsinket stål som blir eksponert mot fersk mørtel, skal beskyttes mot kjemisk reaksjon og gassutvikling som angitt i prosess Delvis innstøpt stål skal være i rustfritt stål. Eksponert utvendig skal det benyttes UV-bestandig plast, rustfritt stål, sjøvannsbestandig aluminium eller tilsvarende. Innstøpingsmørtel i utsparinger og mørtel for understøp skal være som angitt i prosess Kapslingsgrad for elektrisk utstyr skal minst skal være - innvendig i avlukkede rom: IP 54 - utvendig, generelt: IP 66 - ned mot vann og i fuktig miljø: IP 68 Elektrisk materiell, komponenter og innretninger skal være egnet til formålet i henhold til ytre påvirkning. Forbehandling, rengjøring og forvanning av betongunderlag utføres som angitt i prosess Montasjearbeider skal utføres slik at det ikke oppstår korrosjon i forbindelsespunkter som følge av bruk av ulike typer materialer og korrosjonsbeskyttelse. Rustfrie muttere skal påføres egnet voks eller emulsjon i gjengene før montering. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS Felles jordsystem c) Ved all skjøting, avgrening, montering av c-press, kabelsko og så videre skal det benyttes pressverktøy tilpasset utstyret. Koblinger i jorden skal utføres med dobbel c-press. To klemmer settes 180 i forhold til hverandre og med maksimalt 100 mm avstand. Avgreninger fra jordleder skal utføres som parallellskjøt. PN gul/grønn ledninger skal ha hel kappe. Jordingsboltene skal sveises fast til armeringen. Skrueforbindelser skal Akkumulert Sted :

158 Side D1-74 Sted : Dagsone vest settes inn med syrefritt fett etter montering. Jordelektrode skal ikke overdekkes før tilkoblinger og avgreninger er gjennomført og kontrollert. Skrukoblinger skal være tilgjengelig. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS Innstøpt jordingsbolt med rustfri skrue b) c) Jordingsbolt skal ha gjenget parti for montering av rustfri skrue M8-M12. Metall i betongens overdekningssone skal være av rustfritt stål eller edelt metall/legering som ikke korroderer i fuktige miljøer. Bolten skal være slik utformet at den ikke skal gå igjennom forskalingen. Bolten skal ha sveist forbindelse til hovedarmering. Direkte etter rivning av forskalingen skal skrue monteres. Mengden måles som prosjektert antall jordingsbolter. Enhet: stk Gjelder jordingspunkt i tekniske bygg. b) 1m rundstål ø8mm med isolert 25mm2 CU-wire c) Sveises til armeringen og stikkes opp i grube/under datagulv. stk Annet utstyr b) c) Omfatter levering og montering av annet utstyr. For ferjekaier vises det til håndbok V431 Ferjekaier - prosjektering, håndbok V432 Ferjekaier - eletrohydrauliske styringssystemer og håndbok V433 Ferjekaibruer - tegninger. For stålarbeider henvises det til prosess 85. Festeelementer (gjengestenger, skruer, mutre etc.) skal være i rustfritt stål i henhold til NS-EN ISO 3506, kvalitet A4-80. Rustfritt stål skal være i henhold til NS-EN 10088, nummer , , eller tilsvarende. Stål som ikke er rustfritt skal varmforsinkes i henhold til prosess , klasse B. Ståldeler som er for store til å dyppes, korrosjonsbeskyttes med system nummer 1 i henhold til prosess Fargekode på siste dekkstrøk er angitt i den spesielle beskrivelsen. Korrosjonsbeskyttelse skal påføres i fabrikk. Del av varmforsinket stål som blir eksponert mot fersk mørtel, skal beskyttes mot kjemisk reaksjon og gassutvikling som angitt i prosess Eksponert utvendig skal det benyttes UV-bestandig plast, rustfritt stål, sjøvannsbestandig aluminium eller tilsvarende. Innstøpingsmørtel i utsparinger og mørtel for understøp skal være som angitt i prosess Forbehandling, rengjøring og forvanning av betongunderlag utføres som angitt i prosess Montasjearbeider skal utføres slik at det ikke oppstår korrosjon i forbindelsespunkter som følge av bruk av ulike typer materialer og korrosjonsbeskyttelse. På betongkonstruksjoner skal innfesting utføres i innstøpte boltegrupper eller med klebeankere. På stålkonstruksjoner skal hull bores i verksted før korrosjonsbeskyttelse. Rustfrie muttere skal påføres egnet voks eller emulsjon i gjengene før montering. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS Fastmontert tilkomstutstyr b) c) Omfatter levering og montering av fastmontert tilkomstutstyr som trapper, leidere, gangbaner, dører, luker, sikringsvaier på bærekabler etc. Bevegelig tilkomstutstyr som heiser, inspeksjonsvogner og malevogner inngår i prosess Leidere skal være forsynt med hvilerepos og ryggbøyle. Fastmontert tilkomstutstyr som kan benyttes av uvedkommende skal stenges med låseanordning og låsesystem som angitt i den spesielle beskrivelsen. Akkumulert Sted :

159 Side D1-75 Sted : Dagsone vest Inklusive er også at byggherre skal godkjenne dører før bestilling Dører Mengden måles som antall dører. Enhet: stk Inklusive er også levering og montering av komplett dør med blad, karm,belistning, beslag, låskasse, dørpumpe og tetting. b) Dørkomponenter skal oppfylle universiell utformingskrav. Inklusive er også at ståldører leveres korrosjonbeskyttet iht. korros.kat C3, H. Låsekasse skal være tilrettelagt med alarmsensor som tilkobles anlegg beskrevet under sted C1. Dører skal leveres som røyktett branndør EI120. Det skal benyttes en elastisk alder-, klima- og brannbestandig fugemasse rundt dør. Levering og montering av dører, 11x24M, Nytt teknisk bygg Levering og montering av dører, 11x24M, Eksisterende teknisk bygg Gjelder eksisterende teknisk bygg. stk 3 Inklusive er også: Riving av eksisterende dører og tilhørende staffasje. Levering og deponiavgifter av revet avfall til godkjent deponi. Komplettering av revet flater slik at det er klargjort for innsetting av ny dør. stk Utstyrs- og servicebygg Omfatter levering og montering av aggregathus, operasjons- og servicebygg og øvrige bygg tilknyttet bruer og ferjekaier. Bygninger for ferjeleier skal være som beskrevet i håndbok V431 Ferjekaier - prosjektering og håndbok V433 Ferjekaibru - tegninger. Komplettering Takrenner Omfatter levering og montering takrenne for tekniske bygg. Inklusive er også fester som tilhører nedløpssystemet og er tilpasset underlaget. Akkumulert Sted :

160 Side D1-76 Sted : Dagsone vest Inklusive er også levering og montering av: rennekroker renneskjøter ekspansjonsskjøtestykker endebunner. nedløpsbrønner nødvendig supplerende blikkbeslag Det benyttes tynnplater i stål med tykkelse 0,6mm overflatebehandlet med HB polyester iht. korrosjonskategori C3 hold.int. H. For avdekning av dekkforkant og overgang renne/membran med underbeslag. Se detalj 03.1 tegning K011. nødvendig fuging mot beslag for å sikre mot vannintrengning i konstruksjonen. b) Det skal benyttes lakkerte aluminiumsrenner av dimensjon ø100. Farge avtales med byggherre. Kompletteringsdetaljer beskrevet i skal leveres med klemfunksjon og tettingslister. c) Rennekroker og takrenner skal monteres slik at takrennens framkant kommer lavere enn bakkanten og minst 20 mm under forlengelsen av takoverflaten dersom takfallet gjør dette mulig. Se figur P42. Det påses at takrennen ikke kommer så lavt at vann ved normal nedbør renner fra taktekkingen og over takrennen. Figur P42 - Eksempel på montering av takrenne Rennekroker som festes på undertaket, skal festes under undertaksbelegget, slik at undertaksbelegget kan føres ned i rennen, og slik at festingen av rennekrokene ikke fører til lekkasje i undertaket. Ved takutspring med synlig underside skal festemidler for Akkumulert Sted :

161 Side D1-77 Sted : Dagsone vest rennekroker ikke trenge gjennom underlaget. Rennekroker av kopper skal festes med festemidler av kopper, messing eller rustfritt stål. På renner av plastbelagt stål tillates omleggsskjøter. Tettemidler skal ikke være synlige. Mengde måles som prosjektert lengde. Enhet: m m Nedløpsrør Omfatter levering og montering av nedløpsrør fra takrenne til utløp på bakken. Inklusive er også fester som tilhører nedløpssystemet og er tilpasset underlaget. Inklusive er også at det ved hver skjøt skal være fester som hindrer rørene i å gli fra hverandre. b) Det skal benyttes lakkerte aluminiumsrør av dimensjon ø100. Farge avtales med byggherre. c) Avstand mellom fester skal ikke være større enn 3 m. Festebraketter og rørklammer skal monteres slik at nedløpsrørene kan tas ut ved eventuelle reparasjoner. Rørklammer skal festes til mur- og betongvegger med pigg eller skruer. Mengde måles som prosjektert lengde. Enhet: m m Beslagsarbeider oppforet tretak Gjelder tekke- og blikkenslagsarbeider for oppforet tretak. Beslag Gjelder nødvendige gesims-/brystningsbeslag som ikke er ivaretatt av prosess Inkluderer også nødvendig festemidler og fuging mot beslag og takplater for å sikre mot vannintrengning i konstruksjonen. b) Beslag leveres ferdig vinkelknekt iht. behov registrert på plassen. Det benyttes tynnplater i stål med tykkelse 0,6mm overflatebehandlet med HB polyester iht. korrosjonskategori C3 hold.int. H. Mengde måles som overflateareal av knekte beslag. Enhet: m2 m 2 13 Akkumulert Sted :

162 Side D1-78 Sted : Dagsone vest Takplater oppforet tretak Omfatter levering og montering av taktekking med sandavstrødde korrugerte takpanner på tekniske bygg. Inkluderer også nødvendig festemidler og kompletteringer mot beslag ved gesims- og gavlkasse for å sikre mot vannintrengning i konstruksjonen. b) Takplater leveres som stålplater med klasisk dobbelkrummet takstein utseende. Takplatene skal være beskyttet med aluzink, epoksygrunning, knust stein og flere lag akryl tilpasset for et nordisk klima. Farge avtales med byggherre. Takplatene skal ha en kapasitet opptil 21 kn/m2.takplatene skal være egnet for legging på takvinkler ned mot 10 grader. Taket skal ha en garanti på 30 år. c) Utføres iht. monteransvisning/-detaljer fra leverandør. Mengde måles som prosjektert takareal. Enhet: m2 m Asfaltert takbelegg Omfatter komplett levering og montering av takpapp på overkant hulldekker som underlagsbelegg for tak over tekniske bygg. b) 1-lag kraftig asfaltbasert underlagsbelegg. Strekkstyrke (langs/tvers): 540/475 N/50 mm Spikerriv (langs/tvers): 345/345 N Tøyelighet: (langs/tvers) 35/40% c) Legges og klebesveises etter leverandørens henvisning. Mengde måles som prosjektert areal. Evnt. overlapp og kapp skal være inkludert. Enhet: m2 m PE-folie Gjelder 0,2mm PE-folie under bunnplate og under betonggulv batterirom. c) Legges med 0,5m omlegg. Mengde måles som prosjektert areal. Overlapp og kapp skal være inkludert. Enhet: m2 Akkumulert Sted :

163 Side D1-79 Sted : Dagsone vest PE-folie Gjelder 1-lag folie under bunnplate. m PE-folie Gjelder 2-lag PE-folie under betonggulv batterirom.inklusive er også at plast brettes opp langs randen mot sokkelvegger. m 2 4 Tømrerarbeider oppforet tretak Gjelder tømrerarbeider ved etablering av oppforet tak over teknisk bygg. c) Tak etableres over takpapp på hulldekker. Oppbygning fra overkant papp til underkant taktekking. - 48x98mm sperrer cc600 C18 CU impregnert kl AB. Festes til betongtak med 3stk varmgalvaniserte vinkelbeslag 90x60x2,5x60. Utstikk iht. detaljtegning. Vinkelbeslag monteres til betongdekke med 8x60mm limbolt og til sperre med 3 stk 4x40mm beslagskruer. - 18mm asfaltbasert vannavvisende trefiberplate egnet for diffusjonsåpent forenklet undertak med 4 sidig not og fjær. - 22x48mm sløyfer cc600 impregnert kl AB. Klemmes over skjøter til undertak. - 36x48mm cc bærelekter impregnert kl AB. Kfr. lekeavstand leverandør av eller leverandør av takpanner i stål. Mengden måles som prosjektert takareal. Kapp skal være inkludert. Enhet: m2 m Tømrerarbeider gesimskasse og gavlavdekning Gjelder tømrerarbeider ved kompletteringsarbeider til oppforet tretak b) Alle materialer leveres impregnert i klasse AB. Myggnetting skal være gnager- og fuglesikker. c) Takutstikk syes sammen til gesimskasse bordet med 21x98mm bord og 30mm spalte. Spalter skal være tettet med myggnetting. Gavl avdekkes med 2 stk vindskiebord. Detaljer iht. NBI blad eller leverandør av takpanner i stål. Akkumulert Sted :

164 Side D1-80 Sted : Dagsone vest Mengden måles som prosjektert lengde med kompletteringer. Kapp skal være inkludert. Enhet: m m Markisolasjon Omfatter levering av markisolasjon og frostsikring av bunnplaterand. b) XPS 300 Varmekoduktivitet=0,038, Langtidslast>140kN/m2 c) Legges med bredde 0,9m ut fra bunplateliv og 1,5m rundt hjørner. Ved utsprengt bergplanum eller masseutskifting med frostsikre masser ned til telefri dybde (1,8m) er det ikke nødvendig å legge isolasjon. Mengden måles som prosjektert areal. Overlapp og kapp skal være inkludert. Enhet: m2 m Malingsarbeider innvendig flater Gjelder 2-lag støvbindene maling på innvendig vegg- og takflater på blant annet tekniske bygg. b) Det skal benyttes et diffusjonsåpen malingssystem for prefabrikkert betongvegger. Det skal benyttes en hvit farge. c) Underlaget skal forbehandles i henhold til leverandør henvisning. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 m INSPEKSJON, DRIFT OG VEDLIKEHOLD c) Omfatter inspeksjon, drift og vedlikehold av bruer og ferjekaier. Prosessen omfatter kostnader for å utføre arbeidene slik at krav til trafikkavvikling tilfredsstilles og oppsamling og deponering av avfall utføres i henhold til håndbok R765 Avfallshåndtering og kontraktbestemmelsene. Arbeidene skal utføres slik at spredning av fiskesykdommer og uønskede arter ikke forekommer. Ferskvann som skal brukes ved arbeider på konstruksjoner over skal hentes fra kilder hvor det kan dokumenteres at kvaliteten er tilfredsstillende. For bruer over vassdrag kan vann hentes fra det berørte vassdraget dersom kvaliteten er tilfredsstillende. Utstyr skal desinfiseres før oppstart dersom dette kan være urent. Utførelsen skal være i samsvar med håndbok R411 Bruforvaltning. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS Vedlikehold, beskyttelse og reparasjon av betong b) Omfatter vedlikehold, beskyttelse og reparasjon av betong. Det henvises til NS-EN NA. Det henvises til NS-EN 1504 del 2 til 7. I tillegg vises til prosess 84, øvrige standarder referert til i denne prosessen og den spesielle beskrivelsen. Entreprenøren skal oppgi produktvalg, og det skal dokumenteres at valgte materialer tilfredsstiller spesifiserte krav. De skal oppbevares og merkes slik at det ikke kan oppstå forveksling Akkumulert Sted :

165 Side D1-81 Sted : Dagsone vest c) d) e) mellom, eller sammenblanding av forskjellige produkttyper og kvaliteter. Materialspesifikasjoner og produktdatablader skal til enhver tid være tilgjengelig på byggeplassen Vann som benyttes til rengjøring, forbehandling, meisling, forvanning, etterbehandling, etc., skal være ferskvann uten innhold av skadelige stoffer for fersk eller herdet armert betong. Trykkluft skal være oljefri. Utførelsen skal være i samsvar med NS-EN NA. I tillegg vises til prosess 84, øvrige standarder referert til i denne prosessen og den spesielle beskrivelsen. Utførelsesklasse skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Arbeidene skal ikke utføres ved temperaturer lavere enn +5 C. Referansefelt Ved oppstart av arbeidet, skal det etableres et referansefelt som omfatter kritiske eller gjentagende arbeidsoperasjoner. Referansefeltet skal godkjennes av byggherren før videre arbeider kan settes i gang og skal kunne benyttes i hele arbeidsperioden. Lokalisering og størrelse på referansefeltet skal være angitt i den spesielle beskrivelsen. På referansefelt skal det dokumenteres at utførelseskrav og kontrollkrav blir oppfylt. Hensikten med referansefeltet er å - verifisere at arbeidene vil bli utført med tilfredsstillende håndverksmessig kvalitet - kontrollere at arbeidsprosedyrer i kvalitetsplanen gir tilfredsstillende resultat eller må endres - avdekke uforutsette forhold som medfører behov for nye arbeidsprosedyrer eller endring av arbeidsprosedyrer - fungere som omforent referanse på tilfredsstillende utførelse Geometriske toleranser og overflatetoleranser for de aktuelle konstruksjonsdeler skal være i henhold til toleranseklasser for nøyaktighetsklasse C, se tabell 84-1 og tabell 84-2 i prosess 84. Prøving og kontroll utføres i følgende faser - prøving og kontroll av underlaget - mottakskontroll av produkter og systemer - prøving og kontroll før og under påføring av reparasjonsmaterialer og montering av systemer - prøving og kontroll etter herding/montering Hull etter prøvetaking skal gjenstøpes og avrettes jevnt med tilgrensende betongoverflate som angitt i prosess Målinger, observasjoner og registreringer dokumenteres. Prøving og kontroll skal være i samsvar med NS-EN NA. Omfang og dokumentasjon av prøving og kontroll skal være i samsvar med kravene for angitt utførelsesklasse. I tillegg vises til prosess 84, samt standarder referert til i denne prosessen og i den spesielle beskrivelsen. Med spesifiserte krav angitt i prøving- og kontrolltabellene menes krav stilt i standarder, prosesskoden og den spesielle beskrivelsen. Entreprenøren skal utarbeide en plan for prøving og kontroll med tilhørende prosedyrer for arbeidene. Denne skal inngå i samlet kvalitetsplan for hele prosjektet og forelegges byggherren for uttalelse. Entreprenørens utførte kontroll skal dokumenteres i form av utfylt dagbok og kontrolljournal. Dagboken skal minimum inneholde opplysninger om - værforhold - dato og klokkeslett - temperatur - luftfuktighet - mannskap - utført arbeid - utført kontroll/henvisning til kontrolljournal - andre forhold av betydning for vurdering av arbeidet Kontrolljournalen skal minimum inneholde - kontrollørens navn - dato og klokkeslett - kontrollområde - beskrivelse av utført kontroll og prøvetaking - måleresultat Mekanisk reparasjon Omfatter fjerning av skadet og/eller infisert betong og gjenoppbygging med ny mørtel/betong over vann. Prosessen omfatter følgende arbeidsoperasjoner - inspeksjon og merking av skader Akkumulert Sted :

166 Side D1-82 Sted : Dagsone vest b) - referansefelt - fjerning av betong - armeringsarbeider - forbehandling (rengjøring) - forskaling - forvanning - håndmørtling/sprøytemørtling/utstøping - herdetiltak Dersom den spesielle beskrivelsen angir gjenoppbygging med håndmørtling, inngår korrosjonsbeskyttelse av armering og heftbru i prosessen. Korrosjonsbeskyttelse skal ikke benyttes dersom det i etterkant av reparasjonen skal anvendes elektrokjemiske metoder. Rengjøring av konstruksjonen og grunnen samt oppsamling, bortkjøring og deponering av brukte blåsemidler, fjernet betong etc., inngår i prosessen. Deponering skal skje ved godkjent mottak og deponeringsavgifter inngår i prosessen. Ved arbeider over vann og vassdrag, er tilleggskrav til oppsamling av avfallsmaterialer angitt i den spesielle beskrivelsen. Det vises til NS-EN , NS-EN , NS-EN og NS-EN , samt prosess 84.2, prosess 84.3 og prosess Reparasjonsmaterialenes egenskaper skal tilpasses den eksisterende betongkvaliteten. Samtlige materialer som benyttes i en reparasjon skal være forenlige med hverandre. Det skal fortrinnsvis benyttes materialer fra samme leverandør for å sikre dette. Dersom entreprenøren ønsker å utføre reparasjoner med materialer fra ulike leverandører, skal dokumentasjon på at materialene er forenlige med hverandre, forelegges byggherren for uttalelse. Dersom den mekaniske reparasjonen gjøres i forbindelse med realkalisering/kloriduttrekk eller ved installasjon av katodisk beskyttelse, skal reparasjonsmaterialene ha egenskaper som ikke vesentlig reduserer eller forhindrer effekten av disse metodene. Armering Armering skal være i henhold til prosess 84.3 med teknisk klasse B500NC. Rustfri armering skal være kamstål i rustfritt stål i henhold til NS- EN 10088, nummer eller tilsvarende, med mål og mekaniske egenskaper i henhold til NS Ved utskifting av skadet armering skal ny armering legges inn med samme diameter, form og føring som den opprinnelige. Forskaling Det skal velges et forskalingssystem som gir tilnærmet samme overflatestruktur som eksisterende overflate. For øvrige krav til forskaling, henvises til prosess Korrosjonsbeskyttelse Materialets korrosjonsbeskyttende evne skal være dokumentert i henhold til NS-EN Korrosjonsbeskyttelse på armering skal være sementbasert. Heftbru Der konstruktiv liming med heftbru er påkrevd for å gi fullt konstruktivt samvirke mellom reparasjon og eksisterende betong, skal heftbroen tilfredsstille minimumskravene til obligatorisk egenskapstesting i NS-EN For ikke-bærende reparasjoner som gjenoppbygges med håndmørtling, benyttes sementbasert heftbru. Kravet til heftfasthet er da det samme som for reparasjonsmørtelen for angitt mørtelklasse, når heftbroen inngår som en del av et reparasjonssystem. Mørtler for reparasjoner Hvis ikke annet er angitt, skal det benyttes sementbaserte reparasjonsmørtler (CC eller PCC) som tilfredsstiller minimumskravene for obligatorisk egenskapstesting i NS-EN for mørtelklasse R4. Mørtelen skal i tillegg tilfredsstille materialkrav gitt i tabell Akkumulert Sted :

167 Side D1-83 Sted : Dagsone vest *) c) Målingene utføres på vannmettede prøvestykker (støpte/utborede) ved lik temperatur for alle prøvestykker. To elektroder (stålplater med ledende gel eller filterduk) klemmes til prøvestykkets planparallelle endeflater og motstanden, R, måles med voltmeter med 1 khz frekvens. Spesifikk elektrisk motstand,?, beregnes som? = R A/l, hvor R er målt motstand (?), A er endeflatas areal (m2) og l er avstanden mellom elektrodene, det vil si lengden av prøvestykket (m). Mørtler for innstøping/-sprøyting av anoder Mørtler som skal benyttes til innstøping/-sprøyting av nett- og båndanoder, skal tilfredsstille krav i NS-EN Betong for utstøping Betong for utstøping skal være i henhold til prosess 84.4 med betongkvalitet B45 SV Standard. Dmaks velges ut fra geometri, armeringstetthet og hindringer for utstøping og er angitt i den spesielle beskrivelsen. Dersom det er nødvendig med hurtig herding av hensyn til trafikkavvikling, er dette angitt i den spesielle beskrivelsen. Herdetiltak Materialer til herdetiltak som prosess Ved bruk av herdemembran, skal det benyttes et produkt som ikke forringer egenskapene for etterfølgende overflatebehandling eller utbedringsmetode. Reparasjonsarbeidene skal utføres med metoder og utstyr på en slik måte at det blir god samhørighet mellom de ulike deloperasjonene. Inspeksjon og merking av skader Inspeksjon utføres som nær visuell inspeksjon supplert med kontroll av bom på samtlige betongoverflater som skal vedlikeholdes. Meislingsomfang skal merkes på betongoverflaten i henhold til angitte kriterier for fjerning av betong. Fjerning av betong Kriterier for fjerning av betong og frilegging av armering er avhengig av skadeårsak og reparasjonsmetode, og er angitt i den spesielle beskrivelsen. Synlige sår, steinreir og avskallinger skal repareres. Videre skal alle delamineringer (bom) og mangler som innstøpt treverk, etc., utbedres. Forskalingsrester (materialer) skal fjernes. Dersom metallbiter i overflata og tidligere reparasjoner/materialsjikt med for høy spesifikk elektrisk motstand skal fjernes, for eksemel ved etterfølgende elektrokjemiske metoder, skal dette være som angitt i den spesielle beskrivelsen. For å ivareta konstruksjonens sikkerhet skal prosedyrer for suksessiv, feltvis reparasjon av store sammenhengende skader være angitt i den spesielle beskrivelsen. Begrensninger gitt i disse prosedyrene gjelder foran andre meislingskriterier. Dersom det ved fjerning av betong avdekkes skader som kan ha betydning for bæreevnen, eller det er behov for fjerning av betong utover angitt omfang, skal byggherren varsles umiddelbart. Videre fjerning av betong skal ikke utføres før forholdet er vurdert nærmere. Betongen skal fjernes slik at gjenværende betong og armering ikke skades. Det skal ikke piggmeisles direkte på armeringen. Det skal ikke fjernes mer betong enn nødvendig. Etter fjerning av betong skal meislet betongoverflate være fri for - bomsoner og løst tilslag - mikroriss - piper (små krater som vanskelig lar seg støpe ut) - skygger under armering som hindrer fullstendig utstøping (ved vannmeisling skal skygger under armeringen fjernes med håndholdt utstyr) Utforming av utmeislede sår Akkumulert Sted :

168 Side D1-84 Sted : Dagsone vest Utmeislede sår skal utformes slik at det oppnås god utstøping mot sårkanter og rundt frilagt armering. Ved sprøytemørtling skal sårkanter danne en vinkel på ca 45 grader med betongoverflaten. Bruk av vinkelsliper er akseptabelt dersom dette gjøres for å gi en skarp overgang mellom meislede og umeislede flater. Kutt skal da maksimalt være i 10 mm dybde. Bruk av vinkelsliper utover dette tillates ikke. Den glatte flaten etter vinkelsliperen rubbes for å få god heft for reparasjonsmørtelen. Armering hvor tverrsnittets omkrets frilegges mer enn 50 % skal frilegges helt, slik at frilagt armering lar seg omstøpe. Den frie avstanden mellom armeringsjernet og betongunderlaget etter blottlegging skal være minimum 20 mm. Metode Det skal benyttes mekanisk meisling med håndholdt utstyr (håndmeisling) eller vannmeisling. Ved vannmeisling skal utstyret kalibreres på et referansefelt for å dokumentere at man oppnår fjerning av tiltenkt betong, enten i henhold til angitt dybde (ikke-selektiv) eller angitt fasthet (selektiv). Referansefeltet forelegges byggherren før videre meisling finner sted. Dersom det skal utføres selektiv vannmeisling med vannmeislingsrobot, skal dette være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Selektiv vannmeisling med vannmeislingsrobot skal utføres av firma som er godkjent i henhold til Vegvesenets godkjenningsordning for vannmeisling og med vannmeislingsutstyr som er godkjent for selektiv vannmeisling. Ved vannmeisling skal det sørges for god bortledning av vann. Dersom miniblasting kan aksepteres, er dette angitt i den spesielle beskrivelsen. Etter miniblasting skal sårflatene hugges rene med lett håndholdt meisleutstyr. Armeringsarbeider Frilagt armering skal rengjøres ved sandblåsing til Sa 2 etter NS-EN ISO , det vil si glødeskall, rust og fremmedpartikler skal fjernes. Frilagt og rengjort armering som kan ha høyt saltinnhold på armeringsoverflaten skal rengjøres med høytrykkspyling så nærme tidspunkt for oppmørtling/ sprøytemørtling/utstøping som mulig. Dersom det etter rengjøring av armeringen avdekkes tverrsnittreduksjoner på armeringen, skal byggherren straks kontaktes for avklaring av hvilke tiltak som skal settes i verk. Dersom svekket armering skal fjernes og erstattes med ny armering, skal ny armering festes/forankres som angitt i den spesielle beskrivelsen. Fjerning av armering skal forelegges byggherren for uttalelse. Armering som har løsnet i forbindelse med meisling skal festes på nytt (ved binding, sveising eller forankring) med samme armeringsføring som før meisling. Dersom korrosjonsbeskyttelse skal påføres rengjort armering, skal den dekke hele overflaten, også på baksiden av armeringen. Korrosjonsbeskyttelsen skal påføres samme dag som rengjøringen har funnet sted. I kloridutsatte miljøer skal korrosjonsbeskyttelse påføres umiddelbart etter rengjøring. Armeringsarbeid utføres for øvrig i henhold til prosess Forbehandling av sårflater/betongunderlag Etter fjerning av betong skal sårflater rengjøres for støv, sementslam med mere. Flater der betongen er fjernet med håndholdt meisleutstyr (elektrisk eller trykkluft) eller miniblasting skal sandblåses og rengjøres med trykkluft. Flater som er vannmeislet skal umiddelbart etter avsluttet meisling rengjøres med høytrykksspyling, slik at uhydratisert sement og slam på overflaten ikke herder og forårsaker redusert heft. Rengjøring utføres ovenfra og nedover på vertikale flater. Flater som ikke er meislet, men som skal påmonteres anodenett for innsprøyting i mørtel skal forbehandles, for eksempel ved sandblåsing, slik at angitt heftkrav kan oppfylles. Forskaling Forskaling utføres i henhold til prosess Forskaling skal utføres slik at avforskalte flater får en overflatestruktur og farge tilsvarende omkringliggende betongoverflater. Forskaling skal slutte tett inntil eksisterende betong i overganger og være så stiv at det blir en jevn overgang i overflaten mellom reparasjon og eksisterende betong uten skjemmende sprang eller lepper. Ferdig utført forskaling tildekkes for å unngå at snø, løv, barnåler, etc. samles i forskalingen. Forvanning Før påføring av sementbasert heftbru, mørtel eller betong, skal sårflatene forvannes godt (minst ett døgn), slik at betongunderlaget er vannmettet, Akkumulert Sted :

169 Side D1-85 Sted : Dagsone vest e) men overflatetørt og svakt sugende. Håndmørtling/sprøytemørtling/utstøping Lufttemperatur under oppmørtling/sprøytemørtling skal være mellom +5 og +25 C. Ved behov skal tiltak iverksettes for å ivareta temperaturkravene. Håndmørtling/sprøytemørtling/utstøping skal utføres snarest mulig og senest to dager etter rengjøring av underlaget og armeringen. Reparasjonen skal avrettes jevnt med opprinnelig betongoverflate. Dersom overdekning til armering er mindre enn opprinnelig spesifisert overdekning, skal korrigerende tiltak være i henhold til den spesielle beskrivelsen eller avklares med byggherren. Overgangene mellom reparasjon og eksisterende betong skal bearbeides slik at disse blir jevne, og uten at riss eller svakhetssoner oppstår. Det skal ikke forekomme sprang mellom reparerte områder og eksisterende betong. Reparerte flater skal ha tilnærmet samme overflatestruktur som tilgrensende betongflater. Der det er montert midlertidig stempling eller understøttelse av konstruktive hensyn, må dette ikke fjernes før ny betong/mørtel har oppnådd tilstrekkelig fasthet. Heftbru Heftbrua skal kostes godt inn i rengjort underlag slik at hele sårflaten dekkes. Heftbrua skal også dekke sårflater bak armeringen. Heftbrua skal påføres umiddelbart før påføring av mørtel eller utstøping av betong (vått i vått). Ved bruk av konstruktivt lim som heftbru skal underlaget og utførelsen være i henhold til leverandørens anvisninger. Håndmørtling Mørtelen legges vått i vått med heftbrua. Dypere sår bygges om nødvendig opp i to eller flere lag, med lagtykkelse og utførelse i henhold til den spesielle beskrivelsen. Mørtelen pakkes slik at fullstendig oppfylling rundt armeringen oppnås. Sprøytemørtling Før sprøytearbeidene starter skal utstyr og tilrigging samt hver enkelt sprøyteoperatør være godkjent av byggherren. Sprøyteutstyret skal ha trinnløs kapasitetsregulering med proporsjonal regulering av vann og tørrstoff. Sprøytekapasiteten må kunne reguleres ned til så lav kapasitet at god omstøpning av armering sikres. Sprøytemørtling skal ikke foretas i sterk vind på grunn av faren for separering. Ved oppstart av sprøyting skal det alltid sprøytes mot lem, kasse eller lignende, inntil det visuelt kan kontrolleres at vanndoseringen er riktig. På vertikale eller skrå flater starter sprøytingen nederst og fortsetter oppover. Sprøyting skal tilstrebes utført slik at minst mulig støv får feste seg på den rengjorte flaten. Tykkels på lag i hver sprøyteomgang forelegges byggherren. Dersom mørtelen må påføres i flere lag, skal det forvannes mellom hvert lag, slik at underlaget er svakt sugende når neste lag påføres. Sprøytemørtelen skal være velkomprimert og uten lagdeling, sandlommer eller porøse partier. Det skal sprøytes på skrå og med redusert avstand bakom armering slik at sandlommer og skyggevirkning unngås og god oppfylling bak armering sikres. Ellers sprøytes tilnærmet vinkelrett på overflaten. Der det er store sår, skal det, hvis mulig, sprøytes mot forskaling slik at eksisterende form gjenopprettes. For å sikre riktig overdekning ved frie flater skal det monteres nivåpinner for angivelse av reparasjonens tykkelse/endelige overflate. Ferdig sprøytet overflate utgjør den endelige overflaten, men sprøyting forutsettes utført slik at ujevnhetene og ruheten blir minst mulig. Ved bearbeiding av overflaten skal dette utføres på et topplag som ikke er utført vått i vått med underliggende sprøytemørtel. Topplaget skal sprøytes ca 10 mm utenfor tilsiktet avtrekkingsnivå. Ferdig overflate skal ha overflatestruktur som angitt i den spesielle beskrivelsen. "Fliser", prelltap og løse partikler fra sprøytemørtelen ut på tilgrensende flater skal fjernes mens mørtelen ennå er fersk. Utstøping Utstøping av betong utføres i samsvar med NS-EN NA, prosess 84.4 og den spesielle beskrivelsen. Herdetiltak Herdetiltak skal iverksettes umiddelbart etter bearbeiding av reparert flate eller avforskaling, for å hindre uttørking og utvikling av riss. Dette kan utføres ved påføring av herdemembran, ettervanning med ferskvann (dusjing) og tildekking med plastfolie. Det vises for øvrig til prosess og underliggende prosesser. Prøving og kontroll av underlaget og armeringen utføres i henhold til tabell Akkumulert Sted :

170 Side D1-86 Sted : Dagsone vest Mottakskontroll av produkter og systemer skal utføres som identitetskontroll. Merking og etikettering skal være i samsvar med NS-EN , sertifikat og/eller krav angitt i den spesielle beskrivelsen. Identiteten kontrolleres også alltid før bruk av produkter. Prøving og kontroll før og under påføring av reparasjonsprodukter utføres i henhold til tabell Akkumulert Sted :

171 Side D1-87 Sted : Dagsone vest Omgivelsestemperatur - utføres ved bruk av termometer. Prøving og kontroll etter herding utføres i henhold til tabell Akkumulert Sted :

172 Side D1-88 Sted : Dagsone vest Mengden måles som volum reparert betong. Regler for volumberegning Flateskade C = Gjennomsnittlig uthuggingsdybde Avregningsvolum = A x B x C dm3 (liter) Hjørneskade Akkumulert Sted :

173 Side D1-89 Sted : Dagsone vest Avregningsvolum = ½ x Sm2 x L dm3 (liter) Sm = ½x(S1 + S2) Største sidekantlengde S for at det skal regnes som hjørneskade er 4 dm. Kantskade -platevinge Kantskade -UK bjelke Avregningsvolum = D x T x L dm3 (liter) Enhet: dm3 (liter) Armeringsarbeider Omfatter rengjøring av armering, korrosjonsbeskyttelse av armering, ekstra armering til erstatning for skadede armeringsjern og armering av påstøper. Mengden måles som lengde armering. Enhet: m Boring og faststøping av dybler og skjøtejern b) c) Omfatter levering, boring, faststøping og montering av dybler/skjøtejern. Produkter for faststøping av dybler/skjøtejern skal ha kvalitet som sikrer en fullgod og permanent forankring i det spesifiserte borehullet (lengde og diameter). Krav til dybler skal være i henhold til prosess Forankringsmaterialene skal tilfredsstille kravene i NS-EN Minimumskravene til materialegenskapene angitt i NS-EN gjelder. Boring utføres i henhold til prosess Det skal påses at betongen er Akkumulert Sted :

174 Side D1-90 Sted : Dagsone vest e) av god kvalitet, uten riss, delamineringer, forurensinger med mere. Hulldiameter skal velges i forhold til respektive diameter på armeringsjern som skal støpes fast og lengde på hull som skal utstøpes. Umiddelbart etter boring, skal alt borstøvet i hullet fjernes med oljefri trykkluft. Dersom det er fare for galvanisk korrosjon mellom faststøpte dybler/ skjøtejern og øvrig armering, skal spesielle tiltak for å forhindre dette være angitt i den spesielle beskrivelsen. Det skal da ikke være elektrisk kontakt mellom dybler/skjøtejern og øvrig armering. Belastning må ikke påføres før forankringsmassen er herdet eller det er oppnådd tilstrekkelig fasthet. Dersom faststøpte armeringsjern er viktige for bæreevnen, skal de prøvebelastes. Faststøpte armeringsjern skal kunne belastes til flyting uten brudd i fastfaststøpingen. Omfang og framgangsmåte skal være i henhold til den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som antall dybler/skjøtejern. Enhet: stk Dybler for veggelementer Gjelder skjærdybler ø16 L:600mm for prefabrikkert betongveggelementer. Inklusive er også at det benyttes innstøpte korrugerte stålrør med diameter ø50mm L:350mm i betong fremfor hullboring. c) Plasseres iht. betongelementleverandør sine henvisninger. stk Boring i betong b) c) Omfatter boring av hull i betong. Det skal benyttes rent ferskvann til kjøling av bor. Boremetode velges fritt. Armering lokaliseres med overdekningsmåler, og hull justeres slik at minst mulig armering kappes. Bordiametere og borelengder er angitt i den spesielle beskrivelsen. Det skal utvises stor forsiktighet for å unngå skade på spennarmering. Spennarmering måles inn og merkes opp med utgangspunkt i som bygd tegninger før oppstart av boring. Dersom boring skal utføres nær spennarmering, skal det meisles inn til kabelkanal før oppstart boring. Boring avbrytes og kjerner knekkes i nivå med kabalkanal for visuell kontroll av bruddflaten slik at boring i spennarmering unngås. Dersom borkrone kiler seg i nivå med spennarmeringen, skal boring avbrytes umiddelbart, kjerne knekkes og bruddflate kontrolleres. Ved gjennomboring av tverrsnitt skal det mates forsiktig mot slutten for å unngå utslag av betong rundt borehull. Mengden måles som antall borede hull. Enhet: stk Boring med kjernebor Omfatter boring med kjernebor. Boring med kjernebor Gjelder kjerneboring for rør til kjølemedium mellom inne og utedel til kjøleaggregat. Gjelder kjerneboring i betongvegg på eksisterende teknisk bygg og nytt teknisk bygg. Største veggtykkelse 200mm. stk Boring med kjernebor Gjelder kjerneboring av ø120 hull i sokkel/bunnplate for Akkumulert Sted :

175 Side D1-91 Sted : Dagsone vest innføring av el-kabler mellom eksisterende teknisk bygg og nytt teknisk bygg. Inklusive er også nødvendige tiltak for at kjernebor kan bores med en tilpasset vinkel gjennom bunnplate rand slik at kablene kan føres fra kabelgrøft og inn i eksisterende teknisk bygg. c) Ved mulighet for innføring i eksisterende gruber, så benyttes dette med horisontal kjerneboring. Inklusive er også at kant på hull skal pigges og pusses ned slik at kabler for en akseptabel bøyeradius etter innføring uten fare for skader. stk Tetting/gjenstøping av borehull og slisser b) c) Omfatter tetting/gjenstøping av borehull i betong. Borehull med diameter =25 mm kan fylles med grå overmalbar enkomponent polyuretan fugemasse eller egnet sementmørtel. Borehull med diameter > 25 mm skal repareres med mørtel. Bordiametere og borelengder er angitt i den spesielle beskrivelsen. Borehull med diameter <= 25 mm Borehull blåses fri for støv og fylles fullstendig ved at tettemassen pumpes med fugepistol inn i hullet gjennom et rør som er trykket til bunns og som så trekkes ut etter hvert som hullet fylles. Borehull med diameter > 25 mm Hull etter kjerneboring rengjøres for støv og løse biter, forvannes og tørkes for fritt vann. Reparasjonsmørtelen legges vått i vått med en sementbasert heftbru. Hullet fylles til mm fra overflaten. Etter at mørtelen har satt seg, mørtles det helt ut i flukt med overflaten. Mengden måles som antall tettede/gjenstøpte hull. Enhet: stk. Tetting/gjenstøping av borehull og slisser Tetting av åpninger i eksisterende teknisk bygg Gjelder tetting av eksisterende hull og sprekker i klimaskjerm til eksisterende teknisk bygg for å unngå at skadedyr kommer seg inn i bygget. Åpninger prises med maksimal mål på bxhxd=50x50x200. stk 20 Tetting/gjenstøping av borehull og slisser Gjelder tetting av åpninger mellom traforom og fremtidig mobil-/telerom. Åpninger prises med maksimal mål på bxhxd=200x200x200. b) Inklusive er også bruk av kjemisk herdene gipsbasertmasse med dokumentert EI120 brannmotstand. stk Tetting/gjenstøping av borehull og slisser Gjelder fugetetting mellom nye tekniske gjennomføringer i nye hullboringer. Maks dybde:250mm. Fugespalte: 15mm. Maks diameter: 200mm Akkumulert Sted :

176 Side D1-92 Sted : Dagsone vest b) Inklusive er også bruk av 1-komponent elastisk fugemasse for betong. Fugemassen skal være meget vær- og alderbestandig fugemasse. Farge betonggrå. Temperaturbestandighet -40 C til +70 C Rivefasthet 5 N/mm (23 C / 50 % r.f.) E-modul 0,3 N/mm2 ( 23 C / 50 % r.f.) Bruddforlengelse 800% (23 C / 50 % r.f.) Massen skal være motstandsdyktig mot vann, sjøvann, fortynnede alkalier, sement mørtel og vannfortynnede vaskemidler. - Bunnfyllingslist av ekspandert polyetylen med lukkede celler. c) Inklusive er også at fugen skal fremstå glatt uten svanker, rynker og forhøyninger. Fugespalte fylles med bunnfyllingslist. Avdekkes med fugemasse beskrevet under b) iht. leverandør henvisninger. Nødvendig for- og etterarbeider skal også være inkludert. stk 8 Sum Sted,Overføres til anbudsskjema side G 2 :

177 Side D1-1 Sted : Tunnel 3 31 Tunnel Tunneler SONDÉRBORING, KJERNEBORING OG INJEKSJON c) Omfatter alle arbeider foran og nær stuff som har til formål å undersøke hvilke bergforhold tunnelen kan ventes å komme inn i eller som har til formål å tette, stabilisere eller drenere berget. Omfatter også heft, det vil si tomgang på maskiner og mannskap, og alle øvrige utgifter som følge av at sondérboring, kjerneboring og injeksjon utføres ved stuff. Følgende gjelder dersom det er angitt i den spesielle beskrivelsen her eller under prosessene 32 eller 33, at borrigger skal ha utstyr for automatisk logging av boring (Measurement While Drilling, MWD): Entreprenøren skal gi full tilgang til nødvendig utstyr til byggherrens leverandør av program for deres bearbeiding, sammenstilling og presentasjon av MWD-data, slik at leverandøren kan kalibrere program i forhold til rigger og fjellforhold på anlegget. Tolkningen skal gi bedre grunnlag for vurdering av bore- og injeksjonsopplegget, eventuell utvidelse for tung sikring, spiling, etc. All boring skal logges, og alle hull skal logges korrekt (dvs merkes som langhull, salvehull, boltehull, etc). Minst 90 % av boret lengde pr. oppstilling av riggen skal ha data som kan tolkes. Umiddelbart etter endt boring, skal data hentes inn fra riggen og leveres over nett. Maks loggintervall er 20 mm. Entreprenøren skal opplyse byggherren om bytte av rigg, borkrone, borhammer eller givere som kan påvirke MWD-tolkningsprogram, samt om man endrer instillinger som kan påvirke resultatene. Entreprenørens rigg skal ha fungerende givere slik at den gir brukbare data til byggherrens leverandør av MWD-tolkningsprogram. Protokollen skal inneholde nødvendige opplysninger om boringen som angitt i NS-EN 12715:2000, pkt Filene som leveres skal være tekstfiler og inneholde følgende informasjon: Hullinformasjon: - Riggidentifikasjon - Bomnr - Borhammeridentifikasjon - Hulltype - Hullnr. - Ansett - Posisjon Det skal gjøres kontinuerlig logging av følgende parametere: - Bordybde (mm) - Borsynk (mm/s eller m/min, to desimaler) - Matertrykk (bar, to desimaler) - Rotasjonstrykk (bar, to desimaler) - Slagtrykk (bar, to desimaler) - Vannmengde (l/m, to desimaler) - Vanntrykk (bar, to desimaler) - Rotasjon (r/min, to desimaler) - Tid (tt:mm:ss,sss) Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 31.2 KJERNEBORING SOM SONDÉRBORING c) Omfatter kjerneboring ved stuff for å skaffe til veie opplysninger om bergkvalitet og vannlekkasjeforhold, og inkluderer tilrigging, boring, måling av lekkasjevann ut av hullene, ivaretakelse av kjerner ev gjenstøping av hull og heft ved stuff, samt observasjoner og føring av protokoll. Ev. avviksmåling av borehullene, jf prosess Krav til kjernediameter er minimum 46 mm. Borhastigheten og hyppigheten av kjerneopptak bør avpasses etter bergkvalitet. Ved boring i dårlig berg og leirfylte slepper skal kjernetapet begrenses. Dette gjøres ved reduksjon eller stengning av spylevann, reduksjon av matertrykk og rotasjon samt eventuell bruk av midler som Akkumulert Sted :

178 Side D1-2 Sted : Tunnel hindrer utvasking av leire. Dersom sprekker må injiseres før videre boring kan fortsette, skal sammensetning og forbruk av injeksjonsmasse, samt anvendt trykk og tid rapporteres til byggherren på godkjent skjema. Ev. vanntapsmåling skal normalt utføres under innboring. Behandling av borkjerner: Kjernen skal plasseres i 1,05 m lange kjernekasser med adskilte rom som har en bredde ca. 5 mm større enn kjernediameteren. Både bunn og lokk må være tette, og før transport av kassene skal lokkene være forsvarlig festet slik at de ikke spretter opp ved håndtering, selv om kassene blir snudd opp-ned. Kjernene legges fra venstre mot høyre i hvert rom ovenfra og nedover i kassen. Eventuelle tomrom mellom kjerne og endeveggene i kassen fylles med twist e.l. slik at kjernen ikke kan forskyve seg under transport. Hvis kjernen knekkes ved legging i kassen, skal kunstig brudd avmerkes på kassen med B. Saging av ender må unngås. Eventuell mulighet for ombytting av kjernebiter på grunn av uhell skal anmerkes. Hvert opptak skal markeres i kassen med angivelse av boret lengde på en liten trepinne mellom kjernebitene i opptaket. Det er meget viktig at finere materiale (sleppemateriale og materiale fra oppknuste soner) kommer med i kjernekassene. For at materialet ikke skal spre seg, må det legges i plastposer på riktig sted i kassen. Kjernetap skal markeres i kassen med en trelist av samme lengde som kjernetapet, og på listen skal det skrives lengde fra - til hvor kjernetapet antas å ha funnet sted. Hvis det tas prøver fra kassen, skal det på prøvestykkets plass legges en trelist med samme lengde som prøven, og med påskrift om at prøve er uttatt. Kassen skal merkes både på lokket og på enden. På lokket skal det skrives oppdragets nr. og navn, hullnr. kassenr. og boret lengde (fra - til). På enden av kassen skal skrives oppdragsnr., hullnr., kassenr. og boret lengde. All merking i og utenpå kassene skal utføres med vannfast skrift. Fulle kjernekasser skal etter hvert transporteres til sted anvist av byggherren. Protokoll/rapport: Det skal føres protokoll over forhold som har betydning for vurdering av bergkvaliteten, f.eks.: - matetrykk - inndrift og borevansker - eventuelt tap av spylevann - borkakstype - vanninnbrudd - registrering av innlekkasje Også eventuelle vanntapsmålinger etter prosess 31.4 skal protokollføres. Protokollen overleveres byggherren umiddelbart etter avsluttet sondérboring Rigg for kjerneboring Omfatter transport av spesialrigg for kjerneboring til og fra anlegget. Mengden måles som antall ganger tiltransport til anlegget. Enhet: stk Rigg for kjerneboring i betonghvelvene Omfatter en mindre borrigg for kjerneboring/bergsikring kun i betonghvelvene i tilfellet det oppdages løse blokker som må sikres bak betonghvelvene mens sikringsarbeiderne pågår. RS Akkumulert Sted :

179 Side D1-3 Sted : Tunnel Kjerneboring, lengdebasert Omfatter boring inkludert observasjoner og føring av protokoll Mengden måles som boret lengde. Hele hullengden avregnes etter samme prosess. Enhet: m Kjerneboring i betonghvelvene Omfatter kjerneboring gjennom betonghvelvene ved eventuelt flere lokaliteter om det viser seg at det finnes løse blokker bak betonghvelvene som må sikres. Kjerneboring er kun for betonghvelvene. Prosessen omfatter alle kostnader og arbeider ifm. med kjerneboringen. Se NGIs referansedokument TN Rev. 2 for detaljer. c) Det skal brukes diamant borkrone med diameter på 48 mm som egner seg til kjerneboring Vanlig slagboring kan brukes videre for boring ifm bergsikring. Anvisning av hvor det skal bores må utføres fra innsiden av betonghvelvene. Entreprenør må bore et lite prehull fra innsiden av hvelvet (med eksempelvis Hilti-bormaskin) på de plassene det er anvist boltemerker på berget. m SPRENGNING AV TUNNEL Omfatter sprengning av tunnelløp med nisjer, bergrom, grøfter, kumutvidelser og sjakter, inkludert boring, lading, sprengning og driftsrensk med maskin. Omfatter også etablering, drift og fjerning av provisoriske installasjoner for vann inn og ut, kraft til borrigg, lys, trykkluft, ventilasjon, redningsutstyr og alt som ellers er nødvendig for driften. Omfatter også tiltak for skånsom sprengning av kontur. Omfatter også opplasting av steinmasser, transport, tipping, ev. utlegging og ev. komprimering. Omfatter også ev. fullprofilboring. Omfatter også innmåling og laserskanning av utført tunnelgeometri og registrering av sikring. c) Der redningsrom installeres skal kapasiteten være tilstrekkelig til at minimum to av byggherrens personell har plass. Før boring starter skal stuff, pall etc. være forskriftsmessig og forsvarlig rensket, sikret og kontrollert mot gjenstående ladninger og deler av ladning. Med forsvarlig rensk menes også manuell rensk med f. eks. krafse eller kost, og spylerensk med luft og blåserør. Manuell driftsrensk er medtatt under prosess Teoretisk sprengningsprofil (prosjektert kontur) skal være som angitt på tegning. Bergsprengningen skal utføres slik at sikkerheten ivaretas, skader unngås, omgivelsene sjeneres minst mulig og slik at unødvendig svekkelse av den endelige bergkontur unngås. Kontursprengning skal utføres slik at en får jevnest mulig vegger og heng. Det benyttes hullavstand c/c 0,7 m. Avstand c/c (forsetning) til nest ytterste hullrast skal være maksimalt 0,9 m. Tiltak ved sprengning med alternativ kontur er medtatt i prosess Det skal utføres spesielt nøyaktig boring av de to ytterste rastene mot konturen. Nest ytterste rast skal bores parallelt med konturrast. Også den tredje rasten skal avpasses til rast utenfor hva gjelder forsetning, borenøyaktighet og ladning. For å redusere innspenning og lette utslag ved minimert bunnladning, skal Akkumulert Sted :

180 Side D1-4 Sted : Tunnel det ved etablering av fullt tunneltverrsnitt fra jevn stuff, tilstrebes en torisfærisk eller elliptisk form på stuffen. Kutthull bores til full salvedybde mens øvrige hull avtrappes på lengde elliptisk ut mot konturen som på odd da skal ligge omlag 1 m (i lengderetningen) bak odd på kutten. Av miljøhensyn skal det så langt mulig benyttes emulsjonssprengstoff (slurry) ved sprengning av tunnel. I kontur, nest ytterste hullrast og liggerrast tillates emulsjonssprengstoff kun dersom effekt av ladningskonsentrasjon per lengdeenhet ladehull kan dokumenteres for ethvert punkt i ladningsstrengen. I konturen benyttes sprengstoff som gir minimert skadesone på gjenstående berg. Nest ytterste hullrast skal ha redusert ladning tilpasset avstanden til kontur slik at skadesonen ikke overlapper konturhullene. Effekt av ladning i konturhull (ladningens energi dividert på tiden det tar å detonere 1 m ladning) skal ikke overstige 3 GW. Bunnladning i konturhull og hull i nest ytterste rast skal maksimalt være henholdsvis 200 g og 400 g uttrykt i dynamittekvivalenter. Ev. krav til maksimalt vibrasjonsnivå er angitt i den spesielle beskrivelsen. Konturhull skal ansettes med en nøyaktighet på 100 mm og ikke innenfor prosjektert kontur (jf. figur i håndbok R761, kap 7.7). Retningsavviket ved ansett skal ikke overstige 6 %. Etablering av planum er medtatt under prosess For krav til logging og rapportering av boring gjelder prosess 31c). d) e) Driftsrensk er den rensk som skal utføres etter at hver salve er sprengt, og som er nødvendig for å gjennomføre videre arbeider på en sikker måte. Driftsrensk med maskin skal alltid risikovurderes i forhold til fare for kontakt med forsager og som hovedregel alltid etterfølges av driftsrensk med spett eller annet manuelt utstyr. Driftsrensk med spett er medtatt i prosess Ev. sålerensk under teoretisk sprengningsprofil er medtatt i prosess Berg som stikker innenfor teoretisk sprengningsprofil skal fjernes. Toleranser for øvrig er angitt i den spesielle beskrivelsen. Dokumentasjon på ladningskonsentrasjon for konturhull, hull i nest ytterste rast og liggerhull uttrykt som effekt av 1,0 m ladning, skal vedlegges salverapport for hver salve. Profilkontroll skal utføres som laserskanning etter rensk. Profilkontroll skal skje så nær stuff at innstikkende knøler kan fjernes sammen med tunnelsprengningen. Bergets beskaffenhet og utført permanent sikring skal registreres, dokumenteres og overleveres byggherren fortløpende. All dokumentasjon skal leveres på åpnet lesbart format OPPLASTING I TUNNEL, TRANSPORT OG UTLEGGING Omfatter opplasting, transport, tipping og utlegging av steinmasser fra sprengning av tunnelløp med nisjer, bergrom for tekniske anlegg, tverrforbindelser, pumpesump, etc., grøfter, kumutvidelser og sjakter samt borkaks fra boring av hull, overberg/utfall og rensk i tunnel. Omfatter også ev. komprimering, ev. bearbeiding av massen for aktuell bruk samt ev. leverings- og behandlingsgebyrer. Tiltak for håndtering av plastavfall fra sprøytebetong og sprengningsarbeider er medtatt under prosess e) Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Det skal gjøres registrering av masser som inneholder mikro-plastfiber og rester av ikke-elektriske tennerslanger. Dokumentasjonen skal overleveres byggherren fortløpende. Mengden måles som prosjektert fast volum, og det gis ikke tillegg for overberg/utfall. Enhet: m3 I spesielle soner med geologisk betinget utfall profileres massene utover 0,5 m fra teoretisk sprengningsprofil, og regnes med i mengdene, se figur i Akkumulert Sted :

181 Side D1-5 Sted : Tunnel håndbok R761, kap 7.6. Fjerning av renskemasser måles ikke, men regnes som inkludert i de prosjekterte mengdene. Eventuell sprengning/pigging i tunnelsåle utenom grøft, er beskrevet under prosess Opplasting og transport av disse massene avregnes under prosess Underprosessene her gjelder eksisterende masser mellom asfalt og berg Steinmasser fra stuff til tunnelmunning Omfatter opplasting i tunnel og transport regnet til tunnelmunning, av steinmasser fra sprengning av tunnelløp med nisjer, bergrom for tekniske anlegg, tverrforbindelser, pumpesump, etc., grøfter, kumutvidelser og sjakter, samt fra overberg/utfall og rensk i tunnel. Gjelder masser fra vegen etter at asfalt er fjernet, dvs gravemasser ned til fast berg. c) Som grunnlag for avregning skal det profileres etter at asfalt er fjernet og etter at berget er avdekket. Kostnader til dette skal være inkludert i prosess Mengden måles som beregnet volum framkommet etter beskrivelsen i punkt c. Enhet: m3 m Steinmasser fra tunnelmunning Gjelder steinmasser medtatt under prosess Omfatter transport regnet fra tunnelmunning til angitt sted, inkludert tipping og ev. utlegging. Omfatter også ev. bearbeiding av massen til aktuell bruk, ev. komprimering samt ev. leverings- og behandlingsgebyrer. c) Som grunnlag for avregning skal det profileres etter at asfalt er fjernet og etter at berget er avdekket. Kostnader til dette skal være inkludert i prosess Mengden måles som beregnet volum framkommet etter beskrivelsen i punkt c. Enhet: m Steinmasser fra tunnelmunning til fylling i linjen b-c) Omfatter transport regnet fra tunnelmunning til fylling i linjen, inkludert tipping, utlegging og komprimering. Omfatter også bearbeiding av massen til aktuell bruk, som sortering, pigging, mv. i den grad dette er nødvendig. Som prosess Gjelder steinmasser til fylling vest for tunnelen. m Steinmasser fra tunnelmunning til fyllplass Omfatter transport regnet fra tunnelmunning til angitt eller valgt fyllplass, inkludert tipping og utlegging. Omfatter også leverings- og behandlingsgebyrer der dette er aktuelt. Akkumulert Sted :

182 Side D1-6 Sted : Tunnel Gjelder masser som overtas av entreprenør. Leverings- og behandlingsgebyr for forurensede masser skal også være inklusive. c) Entreprenør skal etter at asfalt er fjernet ta prøver av de underliggende massene for å sjekke om de eventuelt er forurenset og hvilken tilstandsklasse de så befinner seg i, avregnes under prosess For mengdeoppsettet er det antatt at 60 % er i klasse 1, 30 % i klasse 2 og 10 % i klasse Til fyllplass, masser i tilstandsklasse 1 Til fyllplass, masser i tilstandsklasse 2 Til fyllplass, masser i tilstandsklasse 3 Prøvehull for klassifisering av masser under eksisterende veg Omfatter graving, uttaking av representativ prøve, analyse og dokumentasjon av prøvene. Antall prøvehull avtales endelig med byggherren. Prosessen gjelder også for dagsoner. c) Etter at asfalten er fjernet skal det graves prøvehull slik at eksisterende masser kan analyseres og eventuell forurensningsgrad kan bestemmes. m m m Mengden måles som antall prøvehull. Enhet: stk stk 5 33 STABILITETSSIKRING c) Omfatter all stabilitetssikring som må utføres utover driftsrensk med maskin for å kunne drive og levere ferdig tunnel med tilfredsstillende sikkerhet. Omfatter også heft (tomgang på maskiner og mannskap og alle øvrige utgifter som følge av at arbeider utføres ved stuff). Omfatter også registrering og kartlegging av bergmassens kvalitet for å bestemme totalt sikringsbehov. All sikring skal utføres slik at den kan inngå i den permanente sikringen. Omfang av sikring ved stuff er entreprenørens ansvar. Metoder for sikring ved stuff fastlegges av entreprenøren og byggherren i samråd. Metoder og omfang av sikring bak stuff fastlegges av byggherren. Alle borrigger som brukes i tunnelen, skal ha komplett utstyr for automatisk logging av all boring (Measurement While Drilling, MWD). I prosess 31c) er det angitt krav i forbindelse med dette, som logging, tolkning, rapportering, mv. Enhetsprisene er faste selv om summen av de endelige mengder i kroner avviker fra summen av de oppgitte med inntil +100 %. Regelen gjelder hver for seg for følgende to grupper av prosesser. - prosess = beregningsgrunnlag - prosess = beregningsgrunnlag Akkumulert Sted :

183 Side D1-7 Sted : Tunnel Ønsker byggherre eller entreprenøren nye enhetspriser skal det forhandles om dette. Det er kun for mengdeøkning utover ovennevnte grense at partene kan be om forhandling om ny pris. Det kan bare forhandles om nye enhetspriser innenfor et avvik på +20 % i forhold til kontraktens enhetspriser. Eventuell ny pris skal være basert på dokumenterte utgifter. Mengden måles som utført lengde av sikret tunnelløp. Enhet: m RENSK Sluttrensk c) Omfatter vasking og avsluttende rensk av vegger og heng i tunnel, inklusiv opprydding og fjerning av massen. Utstrekning bestemmes av byggherren. Grundig rensk utføres etter at all sprengning er utført og før tunnelen åpnes for trafikk. Vasking er nødvendig for å kunne oppdage svakheter og skal utføres før sluttrensk. Vanligvis renskes først slik at løse blokker som lett fås ned med spett og håndmakt fjernes. I den utstrekning det er forsvarlig, bør en unngå å renske ned låsblokker. Låsblokker og det som ikke lar seg fjerne med spett, bør sikres ved bolting. Mengden måles som utført areal målt etter teoretisk sprengningsprofil. Enhet: m2 Sluttrensk, fjerning av gammel sprøytebetong/små bergblokker i tunnelheng Omfatter spettrensk dvs. fjerning av gammel sprøytebetong som ikke har bra heft i tunnelhengen og eventuelt små løse bergblokker i råsprengte tunnelområder i en tunnellengde av 269 m. Se NGIs referansedokument TN Rev. 2 for detaljer. m Sluttrensk, fjerning av gammel sprøytebetong/små bergblokker bak betonghvelvene Omfatter fjerning av gammel sprøytebetong som ikke har bra heft i tunnelhengen samt små løse bergblokker bak betonghvelvene ved manuell utført spettrensk. Total lengde av de 10 betonghvelver er 354 m. Se NGIs referansedokument TN Rev. 2 for detaljer. m Tunnelvask med høytrykkspyling Omfatter tunnelvask med høytrykkspyling før ny sprøytebetong kommer på plass. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS Sålerensk under teoretisk sprengingsprofil Omfatter oppgraving av massen i tunnelsålen under teoretisk sprengningsprofil inkludert massen i gryter. Omfatter også fjerning av massen. Tilbakefylling opp til teoretisk sprengningsprofil er medtatt i prosess Akkumulert Sted :

184 Side D1-8 Sted : Tunnel c) Ev. utstøping er medtatt i prosess Rensk skal skje til fast synlig berg. Fast berg tillates å stikke inntil 50 mm over prosjektert planum på enkelte steder. Bunn av drensgrøft skal ligge dypere enn gryter i planum. Mengden måles som prosjektert areal målt etter teoretisk sprengningsprofil. Enhet: m Sålerensk fin c) Det skal ikke ligge igjen mer enn 0,05 m3 overmasse pr. m2. Gjelder også der grøft kommer. Sprengning er medtatt på prosess m SIKRINGSBOLTER b) Omfatter levering og arbeider med bolting av vegger og heng i tunnel, også forbolting i tunnel og forbolting i forbindelse med etablering av påhugg, samt kontroll, rapportering og etterstramming. Dette inkluderer levering av bolter med tilbehør, gysemasse og lim, oppmerking, boring av boltehull, gysing av boltehull, innsetting, oppspenning og ettergysing. Det skal benyttes kamstål bolter med stålkvalitet B500NC i henhold til kravene i NS Bolter av annen stålkvalitet, eller som har mindre diameter enn 20 mm, eller som ikke er kamstål skal være typegodkjent av Vegdirektoratet. Boltene skal varmforsinkes minst 65 µm i henhold til NS-EN ISO 1461, og pulverlakkeres med epoxy minst 60 µm i henhold til EN Bortsett fra ved bergtrykksproblemer skal alle bolter til permanent sikring gyses med ekspanderende boltemørtel. Det kan enten benyttes fullt innstøpte bolter, hvor bolten er fullstendig omhyllet av innstøpingsmateriale i borhullet, eller forankrede bolter hvor bolten er festet ved hjelp av innstøpingsmateriale eller annen godkjent forankring innerst i borhullet eller kombinasjonsbolter som endeforankres og senere innstøpes (ettergyses). For å inngå i den permanente sikringen skal mekanisk endeforankrede bolter ettergyses. Ved bergtrykksproblemer skal det brukes limte endeforankrede bolter (polyester). Boltemørtel for gysing skal være fabrikkframstilt og CE-merket etter NS- EN Boltemørtelen skal tilfredsstille følgende krav: - Fasthetsklasse 5 (Min. karakteristisk terningfasthet 45 MP - Vann/sement-forhold maksimalt 0,44 - Vannutskillelse maks. 0,5 vol-% etter 3 timer, målt etter NS-EN 445:2007 Kap. 4.5 "Wick-induced test", dog uten spenntau som "veike". - Svak ekspansjon, min. 0,5 %, maks 3,0 % - Tiksotropisk konsistens - Hvor mørtelen kommer i berøring med zink/galvanisert stål, skal den ikke føre til gassdannende kjemisk reaksjon eller annet som reduserer heftfastheten til stålet. Kombinasjonsbolter skal være forsynt med ettergysingssystem som sikrer full innstøping rundt bolten. Boltene skal ettergyses. Boltene skal forspennes til 50 kn. c) Boltene skal være gjenget og forsynt med mutter, halvkule og underlagsplate som gir stabilt anlegg mot bergoverflaten. Underlagsplater, halvkuler og muttere skal være korrosjonsbeskyttet på samme måte som bolten. Underlagsplaten skal ha diameter min. 190 mm og tykkelse min. 5 mm. Boltene utføres som spredt eller systematisk bolting. Med spredt bolting menes bolter som ikke er innsatt i et bestemt system, men hvor hver enkelt bolts plassering er nøye vurdert. Med systematisk bolting menes bolter som er innsatt i et rektangulært, kvadratisk eller diagonalt mønster. Systematisk bolting foretas etter at eventuell sprøytebetong er påført. Spredt bolting kan foretas før påføring av sprøytebetong. Forspenningen skal utføres med redskap som gjør det mulig å bestemme Akkumulert Sted :

185 Side D1-9 Sted : Tunnel forspenningens størrelse. Borehullets dimensjon skal være tilpasset boltetypen. Innstøpte bolter skal være fullstendig innhyllet av innstøpingsmasse. Det kreves generelt at boltene skal monteres med utstikkende bolteende maks. 150 mm innenfor teoretisk sprengningsprofil. Bak veggelementer skal boltende ikke stikke mer enn 20 mm ut fra mutteren. Bolter som sprøytes inn, skal kappes før sprøyting.kappede bolter skal påføres epoxy på kuttflaten. e) Når stuffen er tilstrekkelig langt unna, normalt min. 50 m, foretas nødvendig ettertrekking av plate/mutter og nødvendig etterstramming av forspente bolter til angitte grenser. Ev. prøving av endeforankrede bolter ved bergtrykksproblemer skal avtales spesielt med byggherren. Kontroll av innstøpte bolter skal utføres ved at en ser at det kommer ut mørtel under plata som en utførelseskontroll i tillegg til dokumentert forbruk og riktig bøltemørtel. Hver bolt skal merkes at den er gyst. Mengden måles som utført antall bolter av hver type. Underkjente og nedskutte bolter telles ikke med. Enhet: stk Sikringsbolter bak stuff Sikringsbolter bak stuff, fullt innstøpte, lengde 2,4 m, diameter 20 mm Omfatter bolteinstallasjon i hengen (buelengde er ca.10 m) i de to råsprengte områdene C og G i tunnelen. Det kan også være behov til å sikre veggene ned til føringskanten, men dette avgjøres mens sikringsarbeiderne pågår. Se NGI's referansedokument TN rev. 2, prinsipptegning V001, samt tegning B001. stk Sikringsbolter bak stuff, fullt innstøpte, lengde 3,0 m, diameter 20 mm Omfatter bolteinstallasjon i hengen (buelengde er ca. 10 m) i de syv råsprengte områdene A,B,D,E,F,H og I i tunnelen. Det kan også være behov for å sikre veggene ned til føringskanten men dette avgjøres mens sikringsarbeiderne pågår. Se NGIS referansedokument TN Rev 2, prinsipptegning V001, samt tegning B001. stk Sikringsbolter bak stuff, fullt innstøpte, lengde 4,0 m, diameter 20 mm Omfatter bolteinstallasjon i hengen (buelengde er ca. 10 m) i den råsprengte tunnelen. Det kan også være behov for å sikre veggene ned til føringskanten men dette avgjøres mens sikringsarbeiderne pågår. Se NGI's referansedokument TN Rev 2., prinsipptegning V001 samt tegning B001. stk 100 Akkumulert Sted :

186 Side D1-10 Sted : Tunnel Sikringsbolter bak betonghvelvene, lengde 3,0 m, diameter 25 mm Omfatter kun bolter bak betonghvelv dersom det blir behov for ekstra sikring. b) Det skal benyttes skive, halvkule og mutter for feste mot berg. c) Dersom det er for liten plass mellom hvelvet og bergoverflaten til å benytte muttertrekker, skal skive, kule og mutter skrus inn med hånd/skiftenøkkel. Dette arbeidet må utføres fra innsiden av betonghvelvene. Boltene bør settes radielt på bergoverflaten. Dersom det er behov for boltesikring bak betonghvelvene må dette skje fra tunnelrommet ved at det bores gjennom betonghvelvkonstruksjonen. Det anbefales at det da benyttes en fjernstyrt borrigg, for eksempel type kommando. Dette av HMS grunner slik at sikringsentreprenøren ikke oppholder seg direkte under betonghvelvene, der det blir boret. Anvisning av hvor det skal bores må utføres fra innsiden av betonghvelvene. Entreprenør må bore et lite prehull fra innsiden av betonghvelvet (med eksempelvis Hiltibormaskin) på de plassene det er anvist boltemerker på berget. stk Tetting/reparasjon av hull i hvelvkonstruksjon og berg etter boring av bolter Omfatter hull som må tettes i betonghvelvene. Enhetspris omfatter komplett utførelse. c) Hull i betonghvelvene etter boring skal repareres/tettes. Dette kan praktisk utføres med å sette en forskaling på underside av betonghvelvet og å fylle hullet med mørtel. Hullet i betonghvelv som har diameter på ca. 48 mm fylles med ekspanderende mørtel som har D max = 5 mm. stk SIKRING MED SPRØYTEBETONG Omfatter komplett utførelse av sprøytebetong på berg i tunnel inklusiv nødvendige forarbeider og etterarbeider, herunder blant annet: - rengjøring av underlaget ved spyling med vann og trykkluft samt fjerning av nedspylt masse, eventuelt avfetting av underlaget før spyling dersom underlaget er forurenset av olje/fett - boring av drenshull og ev. føring av drenasjevann i egne utløp der det er Akkumulert Sted :

187 Side D1-11 Sted : Tunnel vannlekkasje med omfang og betydning for kvaliteten av sprøytebetong - levering og innblanding av fiber der dette er spesifisert, samt ekstra kostnader/ulemper som følger av bruken av fiber - fjerning av prelletap - føring av sprøyteprotokoll - nødvendige herdetiltak - prøving og kontroll som beskrevet i Norsk Betongforenings Publikasjon nr 7. b) c) Prøving av energiabsorpsjon avregnes etter egen prosess Omfatter også måling av prelletap etter behov som forlangt av byggherren. Materialer i sprøytebetong skal tilfredsstille Norsk Betongforenings Publikasjon nr. 7 (NB7) Sprøytebetong til bergsikring, kapittel 1 og 2. Videre stilles følgende krav: Fiber skal være ihht NS-EN Fibre for betong, Del 1 stålfibre. Normalt, hvor lekkasjevann er ferskvann, skal det benyttes fasthetsklasse 5 og bestandighetsklasse M45. Hvor lekkasjevann er saltvann, eller aggressivt av andre grunner, skal det benyttes fasthetsklasse 5 og bestandighetsklasse M40. Det skal benyttes alkalifri akselerator med mindre annet er avtalt med byggherren. Utførelsen skal tilfredsstille Utførelsesklasse 2 iht. NS-EN13670 og NB publikasjon 7. Der sprøytebetong kombineres med andre sikringsmidler, utføres sprøytebetongen på et tidspunkt som sikrer den totale bergsikringens funksjon og kvalitet. Eksempelvis bolter før sprøytebetong i grovblokkig berg, sprøytebetong før bolter og bolteskivene utenpå sprøytebetong ved småfallent berg. Boring for bolter og tiltrekking av skiver utenpå sprøytebetong skal gjøres på slike tidspunkter at sprøytebetongen ikke skades. d) e) Det er av spesiell betydning for forsterkning av berg med sprøytebetong, at det oppnås god heft mellom berg og betong. Det stilles derfor krav til omhyggelig rengjøring av bergoverflaten før sprøyting, at det sprøytes med minst mulig skrens av strålen ved første påslag mot berg, og at man viser spesiell oppmerksomhet mht. sein fasthetsutvikling og økt risiko for dårlig heft dersom det sprøytes mot kaldt underlag. Sprøyting skal ikke foretas på flater med lavere temperatur enn +2 grader C. Ved lufttemperatur under +5 grader C skal temperaturen i overflaten det sprøytes mot måles og dokumenteres før sprøyting ev. starter. Midlere utført tykkelse skal, om ikke annet er spesifisert eller avtalt, være minst lik 80 mm. Målt minimumstykkelse skal være minst 50 % av beskrevet midlere tykkelse. Med hensyn til kontroll, kontrollmetoder og kontrollomfang, vises det til NB 7. Kontroll skal dokumenteres. Det betales ikke for sprøytebetong påført andre steder enn hvor dette er bestilt eller avtalt med byggherren. Mengden måles som utført sprøytet volum betong uten fratrekk for prelletap hvis dette ikke overstiger 10 %. Ved prelletap over 10 % trekkes prelletapet i sin helhet. Volumet regnes lik 1 m3 dersom volumet av væsker og faste stoffer i betongblandingen utgjør minst 960 liter før sprøyting og tilsetting av størknings-akselerator eller andre tilsetningsstoffer. Enhet: m Sprøytebetong bak stuff Omfatter også tildekning av eksisterende betongføringkant samt annet utstyr som må bevares. Sprøytebetong bak stuff med tilsetting av fiber Omfatter anvendelse av sprøytebetong i tunnel hengen i den Akkumulert Sted :

188 Side D1-12 Sted : Tunnel råsprengte delen av tunnelen. Det kan også være behov til å sikre veggene ned til føringskanten men dette kan avgjøres mens sikringsarbeiderne pågår. Operasjonen kan finne sted i flere omganger og må tilpasses etter driftsplan for tunnelrehabilitering. b) Det skal benyttes sprøytebetong 5 E700. m Sprøytebetong bak stuff med tilsetting av stålfiber Omfatter anvendelse av sprøytebetong i tunnel hengen i den råsprengte delen av tunnelen. Det kan også være behov til å sikre veggene ned til føringskanten men dette kan avgjøres mens sikringsarbeiderne pågår. b) Det skal benyttes sprøytebetong 5 E1000. c) Operasjonen kan finne sted i flere omganger og må tilpasses etter driftsplan for tunnelrehabilitering. m VANN- OG FROSTSIKRING b) c) Omfatter levering og alle arbeider med vann- og frostsikring av heng og vegger i tunnel. Metode for vann- og frostsikring velges ut fra tunnelklasse, frostmengde og drifts- og vedlikeholdshensyn. Det skal benyttes hvelvtype som er godkjent av Vegdirektoratet. Utsetting av festebolter og påfølgende montering må utføres særlig nøyaktig og ikke i noe tilfelle slik at ferdig konstruksjon kommer innenfor normalprofilet med gitte toleranser. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 HVELV AV SPRØYTEBETONG b) Omfatter levering og alle arbeider for etablering av komplett hvelv av armert sprøytebetong med membran eller vanntett / vanntettet isolasjon samt festebolter, opphengsdetaljer, brannseksjonering, dilatasjonsfuger og endeavslutninger. Materialer skal være i samsvar med håndbok R510 Vann- og frostsikring i tunneler. Sprøytebetong for nettarmert utførelse skal ha fasthetsklasse 5 og bestandighetsklasse M40. For å oppnå god innsprøyting av armering og kråkeføtter etc. skal det, dersom ikke spesielle forhold tilsier annet, brukes alkaliefri akselerator. Der sprøytebetong blir brukt som brannbeskyttelse av brennbart isolasjonsmateriale skal den tilsettes 2 kg/m3 monofilament polypropylenfiber med tykkelse ca. 18 mikrometer og lengde ca. 6 mm. Fibrene skal ved produksjon være overflatebehandlet for bedre dispergering og redusert vannbehov. Tilsetting av PP-fiber kommer i tillegg til fiberarmert / armert sprøytebetong. Krav til bolter og festedetaljer framgår av håndbok R510 Vann- og frostsikring i tunneler. c) Bolter skal være i samsvar med NS Kamstenger B500NC og sveiste armeringsnett skal være i samsvar med NS Armeringsnett. Nettdimensjon og eventuelle krav til stålklasse som angitt i den spesielle beskrivelsen. Utførelse skal være i samsvar med håndbok R510 Vann- og frostsikring i tunneler. Akkumulert Sted :

189 Side D1-13 Sted : Tunnel Membran eller vanntett/vanntettet isolasjon monteres tilnærmet etter teoretisk sprengningsprofil. Ved skjøting av armeringsnett skal overlapp være minimum 150 mm (en rute) i begge retninger. Bolter lengre enn 1 m avstives med vinkeljern og wireklemmer. Dilatasjonsfuger etableres for hver m. Det tas hensyn til fastpunkter. Dilatasjonsfugene skal fylles med brannsikker fugemasse. Konstruksjonen skal endeavsluttes ved at membran eller isolasjonsmateriale føres inn mot bergoverflate avjevnet med sprøytebetong. Fiberduk legges ved behov mellom membran og sprøytebetong som beskyttelse av membranen. Endeavslutningen skal ha samme overdekning med sprøytebetong som konstruksjonen forøvrig. Seksjoner med brannsikret brennbart materialer skal ikke ha lengde over 250 m. Sprøytebetongens tykkelse skal være min. 80 mm både for stålfiberarmert og nettarmert utførelse. Hull for tykkelseskontroll skal tettes med sementbasert materiale. d) e) Utførelse av endetetting, plateskjøter, brannsperrer og brannseksjonering som angitt i håndbok R510 Vann- og frostsikring i tunneler. Toleranse for sprøytebetongtykkelse er for enkeltpunkt + 30 mm / - 10 mm. Det bør benyttes spioner for å sikre at riktig tykkelse oppnås. Prøvetaking og kontroll som prosess 33.4 e). Kontroll av tykkelse utføres som minimum 10 stk. gjennomboringer per 250 m2. Mengden måles som prosjektert areal regnet etter teoretisk sprengningsprofil. Enhet: m2 c) Det skal ikke utføres brannsikring med sprøytebetong uten fysiske tiltak som hindrer forurensing av asfaltdekker eller forsterkningslag Isolert vanntett hvelv av sprøytebetong b) Omfatter levering og alle arbeider for etablering av hvelv av armert sprøytebetong og vanntett / vanntettet isolasjonsmateriale Vanntett/vanntettet isolasjonsmateriale skal tilfredsstille spesifikasjonene i håndbok R510 Vann- og frostsikring i tunneler. Mengden måles som prosjektert areal regnet etter teoretisk sprengningsprofil. Enhet: m2 Prosessen omfatter også tildekning av eksisterende betongføringkant samt annet utstyr som må bevares Isolert vannrett hvelv av sprøytebetong Gjelder også PE-skum brannsikret med sprøytebetong som etableres for vann- og frostsikring av lekkasjepunkter anvist av byggherren. Monteres på knøl. Omfatter også levering og montering av Akkumulert Sted :

190 Side D1-14 Sted : Tunnel forankringsplate for lastinnføring fra sprøytebetonghvelvet til boltene. Omfatter i tillegg dimensjonering og dokumentering av entreprenørens valgte konsept, inkludert nettarmering, forankringsplate for lastinnføring etc. Ekstra kostnader for tett tilslutning av platene ved endeavslutninger mot berget i tverrforbindelsene og mot hovedløpene medtas i prosessen. b) For monteringsmateriell gjelder: Bolter og alt stålmateriell skal være varmforsinket, beleggtykkelse min 50 µm. Varmforsinking skal være ihht. NS-EN ISO I tillegg skal delene pulverlakkeres med epoxy. Beleggtykkelse for pulverskiktet skal være i området µm. Som forbehandling før pulverlakkering skal det være benyttet sinkfosfatering for å sikre heft mellom sink- og pulverlakkering. Bolter: Det skal benyttes polyesterforankrede bolter. Øvrige stålmateriell: Bakskiver: Stålkvalitet S 235 JR G2, dimensjon 3 x Ø140 mm. Forankringsplate 40x40x8mm stålkvalitet S 355 J2 G3 med sentrisk hull Ø18mm og 2 stk. påsveiste armeringsjern Ø8mm B500NC, lengde 600 mm. c) Tetthet av skjøter sikres ved montering av spesielle skjøteplugger for PE-skum tilpasset platetykkelsen. Det benyttes minimum 3 plugger mellom boltene. Kapping av gjenget del av bolten tillates ikke. Bakre mutter justeres til rett plassering før bakskive monteres slik at en unngår justering av bakskive med fare for skade på tetningspropp. Ved avslutning av PE-hvelvet ut mot tunnelløpene, føres platene inn mot berget. Mot sålen føres platene ned og avsluttes i nivå med uk avrettingslag. e) Pulverlakkering med epoxy skal utføres og dokumenteres i ihht NS-EN Følgende krav gjelder: Bøyetest: Utføres i henhold til NS-EN ISO 1519 med dordiameter 5,0 mm. Kravet er at det etter utført bøyetest ikke kan påvises visuelle sprekker. Mengden måles som prosjektert areal regnet etter normalprofilet. Akkumulert Sted :

191 Side D1-15 Sted : Tunnel Overlapp på platene skal være inkludert og måles ikke. Enhet: m². m Fuger, endeavslutninger, brannseksjonering, luker, mv. Omfatter levering og alle arbeider for etablering av endeavslutninger, fuger, brannseksjonering, luker, mv. Endeavslutning Mengden måles som prosjektert lengde regnet etter teoretisk sprengningsprofil. Enhet: m Omfatter også materialer og arbeider knyttet til avslutning av vanntett hvelv av sprøytebetong. c) Ved tilslutningen føres platene ut mot berget. Midlere bolteavstand ca c/c 600 mm. Ansett av boltene tilpasses groper/knøler. m Dilatasjonsfuger og fuging Mengden måles som prosjektert lengde regnet etter teoretisk sprengningsprofil. Enhet: m. Omfatter også materialer og arbeider knyttet til tilslutning av vanntett og brannsikkert hvelv av sprøytebetong mot diletasjonsfuger, samt arbeider og materiell knyttet til etablering av diletasjonsfuger. b) Plassering av fuger bestemmes i samråd med byggherren. m Brannseksjonering Mengden måles som prosjektert lengde regnet etter teoretisk sprengningsprofil. Enhet: m Brannseksjonering c) Utføres etter håndbok, plasseres i samråd med byggherren. Mengden måles i antall utførte seksjoneringer. Enhet: m m BETONGHVELV Omfatter levering og montasje av hvelv av betongelementer eller av lettbetongelementer, inklusive nødvendig isolasjon. Omfatter også veggelementer brukt i kombinasjon med andre løsninger. Dimensjoneringsforutsetninger, krav til dokumentasjon og prosjektavhengige forhold er angitt i den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som areal regnet etter prosjektert profil. Enhet: m2 Øvrig arbeider betonghvelv Arbeider med takpapp på hvelv Akkumulert Sted :

192 Side D1-16 Sted : Tunnel Omfatter komplett levering og montering av reperasjonstiltak av eksisterende takpapp mellom overkant lamellhvelv og tunnelhenget. Inklusive er også reperasjon av takpapp i områder det kjernebores for fjellsikring. Mengder for dette er medtatt i prosesser for lappesveising. Inklusiv er også alle nødvendig oppbretter, skjøtesveising og øvrige tilslutninger. b) 2-lag takmembran med sbs-polymèrasfalt. c) Klebes og sveises til eksisterende takpapp etter leverandørens henvisning med omleggsskjøting. Mengde regnes som prosjektert areal. Evnt. overlapp og kapp skal være inkludert. Enhet: m Inspeksjon og oppmerking av skader og utbedringsområde Omfatter inspeksjon av takpapp over hvelvene. c) Fuktinntrenging registrert fra undersiden tilstrebes funnet årsak til fra oversiden. Skade merkes og det vurderes i samråd med byggherre hvilke tiltak som skal iverksettes iht. tegning K020 prosess T3.1-T3.3. Tiltak er priset i egne prosesser. m Forarbeider ved reperasjon av takpapp Omfatter forarbeider for å etablere vanntett reperasjon av eksisterende takpapp. Forarbeider ved lappesveising Omfatter rengjøring og tilpassing av eksisterende takpapp rundt registrert skadested/hullboring c) Skadet takpapp skjæres bort og tilrettelegges for lappesveising i prinsipp som vist på tegning K020 og prosedyre T3.1. Tilstøtende heftflater rengjøres for støv, smuss og olje slik at det sikres god heft med sveisemetode beskrevet av leverandør for ny takpapp. Det må ikke benyttes høytrykkspyling. m Forarbeider ved ny takpapp Omfatter rengjøring av eksisterende takpapp for sveising av komplett ny papp over hele hvelvet fra høybrekk og ned til Akkumulert Sted :

193 Side D1-17 Sted : Tunnel sluk. c) Som vist på tegning K020 og prosedyre T3.1. Tilstøtende heftflater rengjøres for støv, smuss og olje slik at det sikres god heft med sveisemetode beskrevet av leverandør for ny takpapp. Det må ikke benyttes høytrykkspyling. m Forarbeider ved tilslutning takpapp og nye nedløp Omfatter rengjøring av eksisterende takpapp for sveising av komplett ny papp for tilslutning til sluk eksisterende nedløp der det er registrert skader eller lekkasjer c) Som vist på detalj 1 tegning K020. Tilstøtende heftflater rengjøres for støv, smuss og olje slik at det sikres god heft med sveisemetode beskrevet av leverandør for ny takpapp. Det må ikke benyttes høytrykkspyling. Mengden måles som utbedret antall slukpunkt. Enhet: stk stk Reperasjon med ny takpapp Omfatter etablering av vanntette reperasjoner av eksisterende takpapp. Ny takpapp ved lappesveising Omfatter lappesveising av takpapp rundt registrert skadested/hullboring. m 2 25 Ny takpapp Omfatter lappesveising av takpapp rundt registrert skadested. m Tilslutning takpapp og nedløp i vederlaget Omfatter sveising av komplett ny papp for tilslutning til eksisterende nedløp der det er registrert skader eller lekkasjer c) Som vist i prinsipp på detalj 1 tegning K020. Mengden måles som utbedret antall slukpunkt. Enhet: stk stk 25 4 Grøfter, kummer og rør Akkumulert Sted :

194 Side D1-18 Sted : Tunnel 42 LUKKEDE RØRGRØFTER Omfatter graving, sprengning, avretting av bunn og sider samt nødvendig rensk av rørgrøfter. Omfatter også nødvendig stempling og avstivning. Omfatter også opplasting, transport og utlegging til mellomlager, fyllplass eller til tipplass langs traseen. Omfatter også levering og legging av fiberduk langs grøftebunn/-sider. Omfatter også opplasting, transport, utlegging og komprimering av masser for fundament, omfylling og gjenfylling samt komprimering av masser over ledningssonen. Omfatter også levering av massene i de tilfeller hvor det innen anleggsområdet ikke finnes stedlige masser, inklusiv behandlede rivemasser, som tilfredsstiller materialkravene. I enhetsprisene skal også nødvendig sikring av byggegropene være inkludert.. Omfatter også pressing av rør. Omfatter også materialer og arbeid med utvidelse av grøfteprofilet for kummer. Sprengning og fjerning av steinmasser i grøfteprofil i tunnel og kumutvidelser i tunnel er medtatt i prosess 32. b) Levering og legging av rør er medtatt i prosess 43. Masser til fundament, sidefylling og beskyttelseslag opp til 0,25 m over topp rør skal være tilpasset rørtypen som skal benyttes. Følgende massetyper er egnet. D angir øvre siktstørrelse: Fundamentmasse, velgradert: D <= 32 mm for betongrør < 400 mm D <= 53 mm for betongrør = 400 mm D <= 22 mm for plastrør = 300 mm D <= 32 mm for plastrør > 300 mm D <= 32 mm for stålrør Fundamentmasse, ensgradert: D <= 22 mm for betongrør < 400 mm D <= 32 mm for betongrør = 400 mm D <= 22 mm for plastrør = 300 mm D <= 32 mm for plastrør > 300 mm D <= 22 mm for stålrør Sidefylling/beskyttelseslag: D <= 63 mm for betongrør < 400 mm D <= 120 mm for betongrør = 400 mm D <= 16 mm for plastrør < 300 mm D <= 22 mm for plastrør = 300 mm og < 600 mm D <= 32 mm for plastrør = 600 mm D <= 32 mm for stålrør Ved legging av flere rørtyper i samme grøft skal det velges en massetype som egner seg for samtlige rør. Materiale til sidefylling og beskyttelseslag for drensrør skal tilfredsstille vanlige filter-kriterier mot rørenes drensåpninger (spalter) og mot jordmaterialene omkring grøfta. Filtermaterialene skal ikke være vannømfintlige, og maksimal kornstørrelse skal ikke være større enn for omfyllingsmaterialer forøvrig. Til gjenfylling i drensgrøfter skal det brukes drenerende materialer. Til gjenfylling av drensgrøfter med drensmatter (komposittdren med stort innløpsareal) kan det brukes stedlige materialer. Til øvrige grøfter skal gjenfylling over ledningssonen, hvis ikke annet er angitt, bestå av komprimerbare stedlige materialer med maksimal kornstørrelse 300 mm, og maksimalt 2/3 av lagtykkelsen. Stein større enn 100 mm skal være jevnt fordelt i massen. Til overvannsgrøfter kan man også bruke gjenbruksbetong til fundament, sidefylling og beskyttelseslag, i samme sortering som vanlig steinmateriale. c) Fiberduk skal ha bruksklasse 3. Fiberduken skal tilfredsstille kravene angitt gjennom sertifiseringsordningen NorGeoSpec 2012 for den aktuelle bruksklassen og være registrert under denne ordningen eller 3dje parts verifisering til samme kvalitetsnivå. Dersom ikke ekstra sikringstiltak er foreskrevet skal Arbeidstilsynets forskrifter følges, uavhengig av antatt teoretisk grøfteprofil. Det teoretiske profil danner grunnlaget for masseberegningene uavhengig av virkelig utgravd sidehelning. Graving og sprengning skal utføres med forsiktighet. Ferdiggravet grøftebunn skal ha fasthet tilsvarende naturlig lagring av de Akkumulert Sted :

195 Side D1-19 Sted : Tunnel omkringliggende masser. Dersom grøftebunn ligger i bløt leire eller organiske jordarter, skal utgravingen utføres slik at bunnen ikke omrøres. I kuldeperioder skal grøftebunn og sider beskyttes mot tele, og det skal påses at grøftebunnen er fri for tele, snø og is før legging av ledningsfundament. Fundamenttykkelse varierer med grunnforhold og rørdimensjon, se håndbok N200 Vegbygging, pkt 423. I ledningsfundamentet graves det ut for muffene slik at rørstammen har jevnt anlegg mot fundamentet. I tillegg skal ledningsfundament rakes og løsgjøres i en dybde på 50 mm og en bredde på 0,3 D der ledningsstammen skal ha anlegg på fundamentet. d) Masser til sidefylling og beskyttelseslag skal transporteres forsiktig ned i grøfta og fordeles lagvis på begge sider av ledningen og opp til 250 mm over topp rør. Det skal påses at massene slutter godt an mot ledningen under og på begge sider. Tipping direkte fra lasteplan eller transport over grøft er ikke tillatt før overdekningen over røret er minst 0,5 m for betongog stålrør, og 3 ganger rørdiameter (min 0,5 m og maks 1,2 m) for plastrør. Dersom ikke annet er angitt, legges massene ut med maksimal lagtykkelse på 200 mm. For betongrør = 400 mm tillattes 300 mm lagtykkelse. Komprimering av sidefylling, beskytt elseslag og gjenfyllingsmasser skal utføres slik at ledningene ikke forskyves eller skades. Fiberduk skal beskyttes mot sollys ved lagring som overstiger 1 måned. Tillatt vertikalt avvik for topp fundament (og topp rør) er +/- 30 mm. Tillatt avvik i fall: ved ledningsstrekk større enn 5 meter: ved fall mindre enn 10 promille: +/- 2 promille ved fall større eller lik 10 promille: +/- 3 promille ved ledningsstrekk mindre eller lik 5 meter: Tillatt avvik i fall 10 mm. Krav til komprimering for fundament og sidefyllingsmasser der det benyttes velgradert grus eller sand er minimum 95 % Standard Proctor for betongrør, og for stålrør og plastrør 95 % Standard Proctor for fundament og sidefylling. Kravet gjelder enkelt-verdier. Hvor ensgraderte pukkmaterialer benyttes forutsettes det at komprimeringen skjer ved minst 1 passering med vibrostamper, vibroplate, lett stålvalse eller lignende. Komprimeringen skal utføres slik at det ikke oppstår uakseptable deformasjoner på ledningene. Maks. tillatt deformasjon for plastrør er gitt i prosess 43 pkt d. e) Over ledningssonen er krav til komprimeringsgrad minst 95 % Standard Proctor eller minst som foreskrevet for samme nivå i vegen forøvrig for grøfter innenfor vegkroppen. For grøfter utenfor vegkroppen stilles det ingen krav til komprimeringsgrad over ledningssonen. Grave- og sprengeprofilet skal visuelt kontrolleres før utlegging av fundamentet. Det påses at bergknatter o.l. ikke stikker inn i grøfteprofilet. Kontroll dokumenteres. Utlagt fundament skal ha riktig teoretisk lagtykkelse og topp fundament skal følge teoretisk høyde og fall. Måling av høyde og fall foretas på topp fundament eller på topp av rør. Dokumentert kontroll foretas minst 1 gang pr. skift og/eller i minst 2 profiler på hvert ledningstrekk (mellom kummer, knekkpunkt). Maksimum 50 meter mellom hvert målepunkt. Dokumentert komprimerings- og materialkontroll for å fastlegge nødvendig komprimeringsarbeid avhengig av massetype, foretas ved oppstart og/ eller dersom det skiftes massetype eller leverandør. Ved bruk av sand eller grus skal det foretas en dokumentert kontroll av komprimeringsgrad for hver 50. meter. Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde grøft, inklusive kummer. Grøftedybder regnes fra bunn grøft til planum innen vegkroppen (unntatt i fyllinger). I fyllinger regnes grøftedybden fra bunn grøft til 700 mm over topp rør. Utenfor vegkroppen regnes grøftedybden fra bunn grøft til terreng. Ved sprengning og graving regnes høyden fra bunn grøft til avdekket bergoverflate eller planum. Bergdybder mindre enn 1,0 m regnes som 1,0 m. Akkumulert Sted :

196 Side D1-20 Sted : Tunnel Utvidelsesfaktorer er angitt i håndbok R761 Prosesskode 1, Innledning, kap. 7.4 Veiledende omregningsfaktorer. I løsmasse skal grøftesidene ha en teoretisk helning lik 2:1. I berggrøfter er teoretisk helning 5:1. I kombinerte grøfter benyttes helningen 5:1 for den delen som er berg og 2:1 for resten. Enhet: m RØRGRØFT I LØSMASSE Graving Utvidelse for kummer er medtatt i prosess Mengden måles som prosjektert lengde gjennomgående grøft. Enhet: m Mengden måles som prosjektert fast volum, målt gjennomgående. Enhet: m3 Omfatter utgraving og fjerning av eksisterende løsmasser som ligger bak eksisterende føringskanter i tunnelen. Mektigheten av løsmassene bak kantføringen varierer. Massen kan ikke gjenbrukes ved tilbakefylling, og er å anse som overskuddsmasser. Fjerning av overskuddsmasser prises i post b) Jord og sandmasser. c) Massene kan fjernes ved graving eller suging. Massene består i hovedsak av finere jord- og sandmasser. Hulrommet bak føringskanten blir grøfteprofil for nye langsgående overvannsledninger som skal ta hånd om lekkasjevann fra nedløp i eksisterende tunnelhvelv, og for trekkerør til kabelføringsanleggene. m Fundament og omfylling for rør Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 Gjelder lekkasjevannsledninger bak føringskant i tunnel. b) Det benyttes finpukk 4/16mm. c) Fundamenttykkelse min 150mm. m Gjenfylling over ledningssonen med tilførte masser Prosessen kommer bare til anvendelse dersom det ikke finnes tilfredsstillende masser innen anlegget. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 Gjelder bak kantføring opp til underkant betongplate. Akkumulert Sted :

197 Side D1-21 Sted : Tunnel b) Det benyttes finpukk 4/16 mm. c) Avrettes i toppen med fall på 2% fra fjellkontur og mot støpt føringskant. Topp avretting 80mm under topp føringskant, og klargjort for støping av dekke på toppen. m Fjerning av overskuddsmasser Mengden måles som prosjektert fast volum. Enhet: m3 Gjelder jord og sandmasser fra utgraving bak kantføring. Alle masser overtas av entreprenør. Leverings- og behandlingsgebyr skal være inkludert i enhetsprisen. m RØRGRØFT I BERG (LØSMASSETYKKELSE < 0,3 M) OG TUNNEL Utvidelse for kummer er medtatt i prosess Mengden måles som prosjektert lengde gjennomgående grøft. Enhet: m Sprengning og oppgraving Sprengning og fjerning av steinmasser i grøfteprofil i tunnel er medtatt under prosess 32. Mengden måles som prosjektert fast volum. Enhet: m3 Omfatter sprengning/pigging i grøft og evt tunnelsåle. Entreprenør står fritt i å bestemme om han vil sprenge eller pigge. Det er i mengdene under tatt med 50 % på hver av de to utførelsesmetodene. d) Det settes spesielle krav til sprengning/pigging ifm. vibrasjonsgrenseverdier langs hele tunnellengden og for eiendommene over og nær tunneltraseen. Grenseverdiene er noe lavere på de strekninger i tunnelen hvor det er eksisterende betonghvelv som er fundamentert på betongsøyle, se dokument TN Rev. 1 for detaljer. Det må ikke oppstå skader på eksisterende søylefundamenter eller på eiendommene over og nær tunneltraseen ved etablering av ledningsgrøfta. Dette dokumenteres med å ta bilder før og etter arbeiderne. Entreprenøren må selv vurdere metode (sprengning eller pigging) for etablering av ledningsgrøft i berg eller eventuell sprengning/pigging i tunnelsåle ut fra grenseverdier som er beskrevet i dokument TN Rev. 1. Se også prosess for plassering av vibrasjonsmålere Sprengning av ledningsgrøft Akkumulert Sted :

198 Side D1-22 Sted : Tunnel Grøftedybde regnes fra traubunn for veg etter at eksisterende overbygningsmasser er lastet ut. Beliggenheten av eksisterende traubunn/bergnivå i tunnelen er usikker, men det antas at traubunn ligger fra 0,5 til 1,0 m under eksisterende kjørebane. c) Typisk grøftesnitt er vist på tegning G10. Total grøftedybde fra eksisterende kjørebane vil være fra 1,5-2,0m dvs 0,5-1,5m under traubunn. m Sprengning i tunnelsåle Utenom grøft skal det i utgangspunktet ikke sprenges i tunnelsålen. Prosessen kommer til anvendelse etter avtale med byggherren dersom berget ligger høyere enn det som kan aksepteres. m Pigging av ledingsgrøft Grøftedybde regnes fra traubunn for veg etter at eksisterende overbygningsmasser er lastet ut. Beliggenheten av eksisterende traubunn/bergnivå i tunnelen er usikker, men det antas at traubunn ligger fra 0,5 til 1,0 m under eksisterende kjørebane. c) Typisk grøftesnitt er vist på tegning G10. Total grøftedybde fra eksisterende kjørebane vil være fra 1,5-2,0m dvs 0,5-1,5m under traubunn. m Pigging i tunnelsåle Utenom grøft skal det i utgangspunktet ikke pigges i tunnelsålen. Prosessen kommer til anvendelse etter avtale med byggherren dersom berget ligger høyere enn det som kan aksepteres. m Fiberduk c) Omfatter levering og legging av fiberduk mellom grøftebunn/sider og gjenfyllingsmaterialet. Overlapp i skjøter skal være minst 0,5 m. Mengden måles som prosjektert areal belagt med fiberduk. Overlapp i skjøter måles ikke for oppgjør. Enhet: m2 Prosessen kommer kun til anvendelse etter nærmere avtale med byggherren. Behov avklares når grøft er etablert. b) Fiberduk kl 3. m Akkumulert Sted :

199 Side D1-23 Sted : Tunnel Fundament og omfylling for rør Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 b) Det benyttes finpukk 4/16 mm c) Fundament tykkelse min 150mm m Gjenfylling over ledningssonen med tilførte masser Prosessen kommer bare til anvendelse dersom det ikke finnes tilfredsstillende masser innen anlegget. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 Gjelder opp til traubunn. b) Det benyttes knuste steinmasser 22/120 mm. m Fjerning av overskuddsmasser Mengden måles som prosjektert fast volum. Enhet: m3 Gjelder overskuddsmasser fra grøftearbeidene og eventuelle masser fra sprengning/pigging i tunnelsålen. Alle masser overtas av entreprenør. Leverings- og behandlingsgebyr skal være inkludert i enhetsprisen. m RØRGRØFT I SPRENGT STEIN Graving Utvidelse for kummer er medtatt i prosess Mengden måles som prosjektert lengde gjennomgående grøft. Enhet: m Mengden måles som prosjektert fast volum, målt gjennomgående. Enhet: m3 Ved etablering av enkelte tverrgrøfter inne i tunnelen antas det at man kan benyttes eksisterende sprengte tverrgrøfter med overvannsledniger som skal saneres, for anleggelse av nye ledninger. Prosessen kommer til anvendelse alle steder der hvor det er mulig å grave grøft for nye ledninger. m Fiberduk c) Omfatter levering og legging av fiberduk mellom grøftebunn/sider og gjenfyllingsmaterialet. Overlapp i skjøter skal være minst 0,5 m. Mengden måles som prosjektert areal belagt med fiberduk. Overlapp i skjøter måles ikke for oppgjør. Enhet: m2. Akkumulert Sted :

200 Side D1-24 Sted : Tunnel Prosessen kommer kun til anvendelse etter nærmere avtale med byggherren. Behov avklares når grøft er etablert. b) Fiberduk kl 3. m Fundament og omfylling for rør Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 b) Det benyttes finpukk 4/16mm. c) Det legges ut fundament med minimum tykkelse på 150mm m Gjenfylling over ledningssonen med stedlige masser Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 Gjelder opp til traubunn. b) Ikke telefarlige masser, Dmax=300mm. m Gjenfylling over ledningssonen med tilførte masser Prosessen kommer bare til anvendelse dersom det ikke finnes tilfredsstillende masser innen anlegget. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 Gjelder opp til traubunn. b) Knuste steinmasser 22/120mm. m Fjerning av overskuddsmasser Mengden måles som prosjektert fast volum. Enhet: m3 Alle masser overtas av entreprenør. Leverings- og behandlingsgebyr skal være inkludert i enhetsprisen. m UTVIDELSE FOR KUMMER Mengden måles som prosjektert antall kummer. Enhet: stk Utvidelse for kummer i løsmasse Nye kummer og sandfang inne i tunnelen skal i stor grad være plassert på samme sted som eksisterende kummer. Det betyr at det i stor grad gjelder utgraving for nye kummer i Akkumulert Sted :

201 Side D1-25 Sted : Tunnel gamle byggegroper for eksisterende kummer. stk Utvidelse for kummer i berg/løsmasse (løsmassetykkelse >=0,3 m) Nye kummer og sandfang inne i tunnelen skal i stor grad være plassert på samme sted som eksisterende kummer. Det betyr at det i stor grad gjelder utgraving for nye kummer i gamle byggegroper for eksisterende kummer. I tillegg vil det kunne være behov for noe sprenging eller pigging for tilpassing for nye kummer. stk Utvidelse for kummer i berg (løsmassetykkelse < 0,3 m) Gjelder sprenging og/eller pigging for etablering av byggegrop for kummer og sandfang i tunnelen. stk 2 RØRLEDNINGER b) Omfatter levering av rør, rørdeler og legging av rør til drensledninger, overvannsledninger, spillvannsledninger (avløp) og vannledninger. Alle arbeider og leveranser i forbindelse med graving, fundament, eventuelle filtermasser, omfylling og gjenfylling er medtatt under prosess 42. Levering og utførelse av kummer er medtatt i prosess 46. Alle leveranser og arbeider i forbindelse med stikkrenner/kulverter er medtatt i prosess 45. Krav til styrke (godstykkelse, armering etc.) for rørmateriell avhenger av belastningsforhold inkl. fyllingshøyder m.v. og er angitt i plan eller den spesielle beskrivelsen. Materiell med skader som ikke kan utbedres slik at det blir likeverdig med nytt, skal ikke brukes. Det skal brukes korrosjonsbestandige materialer. Materiell til skjøter skal ha mål, toleranser og materialegenskaper som sikrer at tetthetskravene kan oppfylles. Tetningsringer skal leveres av rørleverandøren sammen med rørene. c) Plastrør skal være i henhold til håndbok N200 Vegbygging, pkt Betongrør skal tilfredsstille NS Ved bruk av betongrør i overvannsledninger, spillvannsledninger og vannledninger med tettehetskrav skal det benyttes T-merket rør og gummipakninger levert med rørene. Utførelse, se håndbok N200 Vegbygging, punkt 433. Før rørleggingen påbegynnes, skal det dokumenteres at grøftebunnen er avrettet til angitt høyde og helning og er fri for tele, snø og is. Alt rørmateriale skal rengjøres i skjøt (muffe og spissende) og innvendig før legging og kontrolleres for skader. Innvendige og utvendige skader forårsaket av transport eller lagring, skal utbedres før montering. I ledningsfundamentet graves det ut for muffene slik at rørstammen har jevnt anlegg mot fundamentet. Utgravingen utføres i tilstrekkelig lengde til at røret kan monteres uten avvinkling. Det skal ikke graves ut mer enn strengt nødvendig. Rør med muffe og spissende legges med spissenden i grøftens fallretning. Eventuell vinkelendring foretas etter at røret er skjøvet på plass. d) Tetningsringer og pakninger monteres etter leverandørens anvisninger. Kumgjennomføringen utføres slik at tetthetskravene oppfylles. Ledningen utføres med muffe i flukt med kumveggen og en ny skjøt i en avstand av 6-8 ganger diameteren fra kummen. Dersom det er fare for store setningsdifferanser mellom kum og ledning, skal det benyttes avlastningsplate. Tillatt vertikalt avvik for topp rør er +/- 30 mm. Akkumulert Sted :

202 Side D1-26 Sted : Tunnel Tillatt avvik i fall: ved ledningsstrekk > 5 meter: ved fall < 10 promille: +/- 2 promille ved fall = 10 promille: +/- 3 promille ved ledningsstrekk < 5 meter: tillatt avvik i fall 10 mm. For plassering i horisontalplanet er tillatt avvik maks. 80 mm for grøft med 1 ledning og maks. 50 mm for grøft med flere ledninger. Tillatt avvik for avvinkling i skjøter (i forhold til angitt avvinkling) er maks. 17 mm/m. I tillegg skal det påses at tillatt avvinkling ifølge produsentens anbefaling ikke overskrides. e) Maks. tillatt rørdeformasjon for plastrør er gitt i håndbok N200 Vegbygging, figur Det foretas dokumentert kontroll av plassering, rørdeformasjon, tetthet og plassering av pakninger. Aktuelle metoder for kontroll av deformasjon kan være tolking og TV-inspeksjon. TV-inspeksjon foretas for rør med diameter > 200 mm. Kontroll av tetthet utføres ved trykkprøving. Kontroll av rørdeformasjon og tetthet skal utføres for alle rørstrekninger etter at rørgrøften er oppfylt til minst 0,7 meter over topp rør. Dokumentert kontroll av rørplassering foretas minst 1 gang pr. skift og/eller i minst 2 profiler på hvert ledningstrekk (mellom kummer, knekkpunkt). Maksimum 50 meter mellom hvert målepunkt. Kontroll av tetthet utføres som angitt i håndbok N200 Vegbygging, pkt 434. Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde av rør med angitt innvendig diameter, målt gjennom kummer. Enhet: m DRENSLEDNING Diameter > 120 mm Gjelder dobbeltveggede drensrør b) Ø160mm, PP, DVD rør, SN8, NS-EN Det benyttes rette rør i 6m lengder. m OVERVANNSLEDNING b) Levert rør skal være den dimensjonen i rørleverandøren sortiment av egnede rørtyper som har en innvendig diameter nærmest den spesifiserte. Diameter 200 mm Gjelder samleledning på begge sider av tunnelen i lengderetningen for lekkasjevann i nedløp fra betonghvelv i tunnelen. b) Det benyttes ø200mm, PVC grunnavløpsrør, SN8, NS-EN Farge sort. m Diameter 250 mm b) Ø250mm PE-100, SDR11, NS-EN m Nedløpsrør for lekkasjevann Akkumulert Sted :

203 Side D1-27 Sted : Tunnel Diameter 75mm Gjelder nedløpsrør fra betonghvelv og ned til ny samleledning. I arbeidene skal tilknytning til samleledning med grenrør og nødvendige bend og eventuelt tilleggsisolering av bend også være inkludert. Det er samlet 95stk nedløp i tunnelen. b) Rør Ø75mm PE-100, SDR 17, NS-EN12201 Preisolert med PE-kappe. c) Utførelse vist i prinsipp på tegning G010 og G012. Mengden måles som samlet lengde med isolerte nedløpsrør. Enhet: m m Nedløpstrakter i rustfritt stål Gjelder nedløptrakter fra betonghvelv inklusive tilknytning mot nytt nedløprør. I arbeidene skal innfesting og tettebånd mot overliggende betonghvelv også være inkludert. b) Nedløpstrakt og bolter i rustfritt stål AISI 304. Godstykkelse i trakt min 2,0mm c) Utførelse vist i prinsipp på tegning G012. Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk stk SPILLVANNSLEDNING (AVLØP) b) Levert rør skal være den dimensjonen i rørleverandøren sortiment av egnede rørtyper som har en innvendig diameter nærmest den spesifiserte. Diameter 150 mm Gjelder vaskevannsledning i grøft i tunnelen. Inklusive nødvendige avgreninger, bend og stikk inn til sandfangskummer i tunnelen som vist i planene. Tilknytning mot kummer og sandfang skal også være inkludert. Omfatter også ledninger fra sandfangskummer og ut til hovedledning. b) Ø160mm, PE100, SDR11, NS_EN12201 Rørdimensjon angitt som utvendig diameter. Akkumulert Sted :

204 Side D1-28 Sted : Tunnel c) Ved anvendelse av bend benyttes langbend. Det benyttes grenrør 45 grader. Utføres med sveiseskjøt og/eller elektromuffe. m Diameter 200 mm Gjelder vaskevannsledning i grøft i tunnelen. Inklusive nødvendige avgreninger, bend og stikk inn til sandfangskummer i tunnelen som vist i planene. Tilknytning mot kummer og sandfang skal også være inkludert. b) Ø200mm, PE100, SDR11, NS_EN12201 Rørdimensjon angitt som utvendig diameter. c) Ved anvendelse av bend benyttes langbend. Det benyttes grenrør 45 grader. Utføres med sveiseskjøt og/eller elektromuffe m VANNLEDNING Isolasjon Isolasjon Omfatter isolering av drens og vaskevannsledning i grøft gjennom tunnelen. b) XPS plater Tykkelse: 100mm Trykkfasthet: iht EN826 på 400 kn/m2 c) Utførelse som vist på grøftesnitt tegning G010 og tegn G015. Bredde av isolasjon ca 1,2m Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 m Isolasjon Omfatter isolering av nedløpstrakter. b) NH/Armaflex plater eller tilsvarende Tykkelse: 25mm Limes til trakt c) Utførelse som vist på prinsipptegning G012. Akkumulert Sted :

205 Side D1-29 Sted : Tunnel Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk stk KABLER OG LEDNINGER Omfatter alle materialer og arbeider med kabelanlegg. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Prosesser under 44 på dette stedet skal også benyttes for dagsoner. c) Det er i utgangspunktet ingen begrensning i tid for utkoblingen av HS kabelen gjennom tunnelen, men jobben må uansett søkes om 5 dager før arbeidene starter opp KABELGRØFTER b) Omfatter graving og eventuell sprengning av grøfter for kabler, trekkerør, rørkryss, kabelkanaler, inklusiv fundament, sidefylling, beskyttelseslag, komprimering og gjenfylling. Omfatter også borttransport, tipping og utlegging av overskuddsmasser. For trekkerør gjelder: Til fundament benyttes masser med kornstørrelse inntil 16 mm, med lagtykkelse min 150 mm og normal komprimering. Til sidefylling og beskyttelseslag benyttes masser med kornstørrelse inntil 16 mm for velgraderte materialer og maks 8 mm for ensgraderte materialer, til minimum 150 mm over topp rør, normal komprimering. Til gjenfylling over ledningssonen benyttes friksjonsmasser. Massene skal ikke inneholde stein som er større enn 1/3 av avstanden fra toppen av røret, eller 2/3 av lagtykkelsen, maksimalt 200 mm. Dersom leverandør av rør har andre krav til materialer, gjelder disse. c) For kabler gjelder: Det benyttes 100 mm sand under, ved siden av og over kabler. De øverste 50 mm av fundamentet skal løsgjøres før legging av rør. For sidefylling og beskyttelseslag benyttes normal komprimering. Største masse for komprimeringsutstyr skal være 60 kg. Kabler for lavspenningsanlegg skal ha minimum overdekning 0,5 m fra topp ferdig rør til ferdig veg eller terreng. Høyspenningskabler legges i overensstemmelse med Forskrift for elektriske anlegg - forsyningsanlegg (FEA-F) (min 0,5 m dyp grøft). For rør som krysser veg, skal overdekning være minst 1,0 m. Mengden måles om prosjektert lengde grøft målt gjennomgående. Enhet: m Omfatter alle arbeider og kostnader med forsiktig graving langs eksisterende HS kabler og fiberkabler. Omfatter også midlertidig opphenging av disse kablebe og rørene slik at de ikke blir skadet ved andre arbeider bak rekkverket, blant annet ulike prosesser for VA - arbeider. c) Disse kablene ligger gjennomgående i tunnelen, på samme siden som eksisterende teknisk bygg er plassert. Det må benyttes varsomme metoder for å unngå skader på disse kablene. Akkumulert Sted :

206 Side D1-30 Sted : Tunnel Det tas utgangspunkt i at HS kabelen ligger ubeskyttet rett i løsmassene som er der i dag og at fiberkablene ligger i trekkerør. Alle kabler skal behandlse som om de er spenningssatt Forsiktig graving/blottlegging langs eksisterende fiberkabler, høyspentkabler, lavspentkabler og signalkabler. Omfatter alle arbeider og kostnader med blott legging av eksisterende kabler i grunnen der det skal etableres nye tekniske bygg. Gjelder for begge sidene av Høgenheitunnelen. Gjelder også gjennom hele tunnelen. c) Se plantegninger for plassering av byggene og eksisternde kabelgrunnlag hentet inn i prosjekteringsfasen. m Midlertidig oppheng av trekkerør for fiberkabler Omfatter også montering og levering av alle festedelajer og festematerialer her. c) Det kan benyttes patentbånd eller lignende løsning til midlertidig oppheng av kabler og rør. Festes til betongrekkverket. m KABLER b) c) Omfatter levering og legging av kabler inklusive dekkheller, skillestein, jordledning og merkebånd. Omfylling medtas i prosess Kablene legges på en 100 mm sandpute og dekkes med 100 mm sand og kabeldekkheller. Hellene dekkes med 100 mm sand. Kabler skal tilfredsstille krav i Forskrift for elektriske anlegg - forsyningsanlegg (FEA-F). Alle kabler merkes for hver meter, jf nevnte forskrift. Papirisolerte kabler skal ikke legges ut/flyttes ved lavere temperatur enn - 5 oc uten godkjennelse av energiverket. Ved temperaturer mellom 0 og -5 oc skal nye kabler forvarmes før utlegging. Forvarming skal skje ved at kablene (tromlene) plasseres i oppvarmede rom til hele trommelen er gjennomvarm. Plastisolerte kabler har god kuldebestandighet og kan utlegges ved temperatur på ned til -20 oc dersom de blir behandlet med forsiktighet og ikke blir utsatt for støt eller slag. Kablene skal ikke utsettes for bøyning utover den forskriftsmessig tillatte bøyeradius. Ved skjøting legges kabelen med 1 m omfar. All kapping, skjøting og eventuell midlertidig isolering av kabelender for høyspentkabler utføres av godkjent entreprenør. Det skal legges jordledning i alle kabelgrøfter. Der det legges bare veglys- og signalkabler, legges jordledning med tverrsnitt 25 mm2. I lavspent- og høyspentgrøfter legges jordledning med tverrsnitt 50 mm2. Det skal legges skillestein, sementstein mellom: - alle høyspente kabler - høyspente og andre kabler - energiverkets kabler og andre kabler - televerkets kabler og andre kabler Akkumulert Sted :

207 Side D1-31 Sted : Tunnel Underlags- og omfyllingsmasser i grøfter innenfor vegkroppen komprimeres om mulig som overbygnings-/underbygningsmassene i vegen for øvrig, uten å skade kablene. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m Omfatter også alle arbeider og kostnader ved sideflytting av eksisterende kabler i bakken, både i og uten trekkerør Høyspentkabler Omfatter også alle arbeider og kostnader med omlegging og flytting av HS kabelen ved eksisterende teknisk bygg, da dette skal graves rundt i forbindelse med nytt bygg like ved. Omfatter også all samordning med Skagerak Nett i denne forbindelsen. c) HS kabelen må påtrekkes knepprør dersom den havner noe under tilbygget på eksisterende teknisk bygg. Rørene er priset i en annen prosess Øvrig Omlegging av HS kabel Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS. RS Samordning med Skagerak Nett Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS. RS Påsette knepprør på blottlagte HS - kabler som skal beholdes. Omfatter også levering og montering av knepprør. Gjelder både på østsiden og vestsiden av Høgenheitunnelen. b) Knepprør, Ø = 160 mm, 1 meters lengder, slik at de kan bøyes for hver skjøt med inntil 10 grader pr. skjøt. c) Påsettes blottlagte kabler som skal beholdes, men som skal beskyttes i anleggsperioden. Rørene skal ikke tas av igjen, men blir permanent løsning. Mengden måles som prosjektert lengde knepprør. Enhet: m m 80 Akkumulert Sted :

208 Side D1-32 Sted : Tunnel Søknad om å gjøre HS kabelen spenningsløs Omfatter alle arbeider med søknad om å gjøre HS kabelen som er der i dag spenningsløs ved arbeider i nærheten av den. c) Det er et krav fra Skagersk Nett at det skal søkes 5 dager i forveien om å gjøre eksisterende HS kabel spenningsløs. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS. RS Midlertidig oppheng av HS kabel Omfatter også montering og levering av alle festedelajer og festematerialer her. c) Det kan benyttes patentbånd eller lignende løsning til midlertidig oppheng av kabler og rør. Festes til betongrekkverket. Mengden måles som prosjektert lengde ferdig opphengt og festet HS - kabel. Enhet: m m Bemanning fra E - verket ved blottlegging av HS - kabel Omfatter alle kostnader ved å ha en ansatt mann eller kvinne fra Skagerak Nett tilstede ved blottleggingen av HS kabelen i og utenfor tunnelen. Mengden måles som antatt timeantall. Enhet: Timer time Blottlegging av HS kabler ved kryssinger av vegen Omfatter alle arbeider og kostnader med blott legging av eksisterende HS - kabler i grunnen der det skal etableres nye kryssinger (Støpte kanaler). Gjelder for begge sidene av Høgenheitunnelen. c) Se plantegninger for plassering av byggene og eksisternde kabelgrunnlag hentet inn i prosjekteringsfasen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS. RS Sideflytting av HS - kabler Mengden måles som prosjektert lengde kabel sideflyttet. Enhet: m m 630 Akkumulert Sted :

209 Side D1-33 Sted : Tunnel Lavspentkabler Omfatter også alle kabelsko / Al - Cu overganger og alle festematerialer. Omfatter også niter (Hylser) for mangetrådede ledninger. Omfatter også merking av disse kablene. Gjelder begge byggene. b) Kabler i henhold til Håndbok N500, NEK - HD 603-3J og NEK - HD 604-5D Tilførselskabel fra hovedfordeling til fordeling for nødstrøm b) 5G95 mm 2 Cu enledere, Farge: Svart skal være i henhold til kabelklasser i Håndbok N500 og i tillegg oppfylle kravene gitt i NEK 591. m Tilførselskabel lavspenningssiden fra trafoen til Inntaket T1 b) 5G240 mm 2 Cu enledere, Farge: Svart skal være i henhold til kabelklasser i Håndbok N500 og i tillegg oppfylle kravene gitt i NEK 591. m Tilførselskabel lavspenningssiden fra trafoen til Inntaket T2 b) 5G150 mm 2 Cu enledere, Farge: Svart skal være i henhold til kabelklasser i Håndbok N500 og i tillegg oppfylle kravene gitt i NEK 591. m TREKKERØR b) c) Omfatter levering og legging av trekkerør for kabler med nødvendige muffer, skjøter, bend, og festemateriell, også trekkerør som innstøpes. Alle kummene i sideareal/skulder skal leveres med fast ramme, dempe-/ slitering og kjøresterkt lokk av seigjern. Fundament, sidefylling og beskyttelseslag er medtatt i prosess 44.1 For støpte rørkryss se prosess I tunnelrommet og bak ikke brannsikret kledning, skal det brukes halogenfrie trekkerør. Trekkerør med glatt rørvegg skal tilfredsstille krav i NS Trekkerør med konstruert rørvegg skal tilfredsstille krav i NS Trekkerør skal legges etter fastsatt fargekode. Ved utlegging skal enden av rørene tettes ved avbrudd. Ved gjennomføringer av vann- og frostsikring i tunnel skal det benyttes løsninger som sikrer en tett konstruksjon. Trekkerør som avsluttes inne i tunnelrommet skal kappes maks 50 mm fra ferdig overflate. Trekkerør skal fortrinnsvis legges gjennomgående gjennom kummer. Trekkerør skal ha trekketråd hvor kabler skal trekkes, men kan unnlates i subrør hvor kabler skal blåses/fløtes. Rørene skal Akkumulert Sted :

210 Side D1-34 Sted : Tunnel omfylles med min. 100 mm på alle sider. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m Omfatter også trekkerør som vist på tegninger. Omfatter også endeplugger/-lokk for rør som ikke er i bruk. Omfatter også levering og montering av alle festedaljer. Omfatter også alle arbeider, utstyr og kostnader ved tolkning av alle trekkerør. b) Det benyttes glatte dobeltveggede rør med ringstivhet minst SN8 iht. prns2967. Det kan benyttes SN4 ved innstøpte trekkerør. Materiale: Polypropylen block-copolymer. Kabelrør skal ha gul farge for teleanlegg, rød farge for netteiere sine anlegg, og oransje farge for Statens vegvesen sine anlegg. Sort farge benyttes for trekkerør åpent i tunnelen, disse skal også være halogenfrie og flammehemmende. DL rør må ved kapping klippes og ikke skjæres. Skjøter skal være tette med gummiforing i skjøtene innsatt med glidemiddel. Det skal brukes bend med min. radius 2,0 m. c) Utførelsen skal være i henhold til REN-datablad, og DnP leggeanvisning. Alle trekkerør skal blindes med lokk så snart de er montert. Rørmaterialene er ømfintlige for varme og sollys, og skal lagres på hensiktsmessig måte, f.eks. ved tildekking i henhold til produsentens anvisning. Ved stabling av kabelrør skal underlaget være så jevnt som mulig og fritt for skarpe gjenstander. Stablehøyden må ikke overskride 1,5 m. Skjøter og skjøtemateriell skal tilfredsstille de samme krav som materialene i anlegget for øvrig. Muffer, spissender og tilhørende tetningselementer skal ha mål, toleranser og egenskaper som sikrer at skjøten blir tett. Kontroll av underlag Før leggingen av rørene påbegynnes, skal det kontrolleres at fundamentet er avrettet og komprimert som foreskrevet. Før legging av rørledninger påbegynnes, skal grøftebunnen gjøres fri for teledannelse, snø og is. Alt rørmateriell skal rengjøres utvendig og innvendig, og de skal kontrolleres for evt. skade før legging. Akkumulert Sted :

211 Side D1-35 Sted : Tunnel Minste avstand mellom utvendig kumvegg og utvendig forbigående kabelrør/kanal skal være 50 mm. Før skjøtingen utføres, skal muffer og spissender rengjøres. Rørendene skal plugges med tetningspropp etterhvert som de monteres. Under legging og ved opphold i leggingen skal det sørges for at slam, jord m.m. ikke trenger inn i røret. Skjøting av plastrør med elastisk tetningsring Spissenden på avkappede rør skal være slik at tetningsringen ikke skades når røret skyves inn i muffen. Spissenden skal være avfaset til ca. 15 slik at ca. halve godstykkelsen gjenstår. Alle rørdeler skal være rett avkuttede og frie for spon. Glidemiddel skal påføres ytterst på rørets spissende. Tetningsring eller muffe skal ikke påføres glidemiddel. Etter skjøting skal det kontrolleres at tetningsringen ligger på riktig plass. Utstikking Innstøpte kabelrør skal generelt ha en overdekning som angitt på tegningene. Dette måles fra topp betong til ferdig overflate.ved kryssing av eksisterende kabler og ledninger tilpasses overdekningen. Der kabelrørenes dybde må økes eller reduseres, skal dette utføres med kun rette rør. Maksimalt fall/stigning på kabelrørene skal være 1:10. De siste 2 m av kabelrørene før innføring i kummer skal danne en rett vinkel med kum både horisontalt og vertikalt. Mindre retningsforandringer kan utføres med inntil 3 avvinkling av muffene. Denne grense må ikke overskrides p.g.a. fare for utetthet og mulig innsnevring av rørtverrsnittet. For større avvinklinger benyttes bend på 30, 15, og 7,5. En kombinasjon av bend og 1 m rette kabelrør med inntil 3 avvinkling i muffen kan også benyttes. Det skal aldri benyttes flere bend eller større bend enn strengt nødvendig av hensyn til de totale trekk-krefter ved installasjon av kabler. For store bend skal kapping og avfasing utføres som for rette rør. Rør i forbindelse med bruer skal avsluttes med langbenn, slik at rørtilknyttning kan ekspandere. Utstikking skal godkjennes av byggherren. Omfyllingsmassene skal komprimeres. Etter blåsing av trekketråd skal det gjøres et lite snitt/hakk i tersen som igjen monteres i trekkerøret. Trekkerør skal tolkes med tolk med Ø=0,92 x di Akkumulert Sted :

212 Side D1-36 Sted : Tunnel (innerdiameter til trekkerøret) Tolking av rørene skal skje 1-2 mnd før overtakelse av anlegget. Trekketråd skal ligge igjen etter tolking. Rapport på utført tolking skal leveres til Byggherren. Trekkerør er en del av det elektriske anlegget, og det skal leveres Samsvarserklæring fra elektrofirma registrert i DSB Trekkerør Ø 40 mm Omfatter også 3x40 mm DL trekkerør. Omfatter også 50 mm trekkerør. Trekkerør åpent i tunnelen (SVV) Gjelder trekkerør fra kummer bak betongrekkverket og opp til henget, åpent forlagt. b) Halogenfrie, flammehemmende og selvslukkende trekkerør Ø50 mm. Farge: Sort. Sadler skal være av kvalitet AISI 316L. Det skal ikke benyttes patentbånd. c) Trekkerørene skal legges fra kabelstigen i henget og ned langs fjellet og ned til kummer. m Trekkerør Ø50 mm SN8 (SVV) b) Orange farge m Trekkerør 3x40 mm DL (SVV) b) Orange farge m Trekkerør 3x40 mm DL (Privat) Trekkerør Ø 110 mm Omfatter også trekkerør Ø160 mm. Trekkerør Ø110 mm SN8 (SVV) m b) Orange farge m Akkumulert Sted :

213 Side D1-37 Sted : Tunnel Trekkerør Ø110 mm (Knepprør) b) Knepprør, delbare rør. Røret skal kunne vinkles i hver skjøt med opptil 10 grader. Leveres i 1 meters lengder. c) Legges for å beskytte kabler i grøft i anleggsperioden eller omlegginger der en ikke kommer til begge ender av kabler som er eksisterende. m Trekkerør Ø160 mm (Skagerak Energi) b) Rød farge m Trekkerør til henget, for belysningen og vifter Omfatter levering og legging av trekkerør fra første stålkummen ved hver portal og opp til henget for belysningskurser og viftekurser. Omfatter også alle arbeider og kostnader med armeringsmatter og sprøyting av disse rørene med sprutbetong. b) Sadler skal være av kvalitet AISI 316L. Det skal ikke benyttes patentbånd. Det legges 8x110 mm trekkerør fra første kummen i øst og vest og opp til kabelstigen i henget. Det er regnet 7 meter pr. rørlengde. m Lyttebånd Omfatter montering og levering av lyttebånd. Gjelder også langs HS kabelen. c) Legges senter i alle grøfter med trekkerør. m Markeringsbånd Omfatter montering og levering av markeringsbånd. Gjelder også langs HS kabelen. c) Legges senter i alle grøfter med trekkerør. Legges ca 25 cm over toppen på grunneste trekkerøret. m KABELKANALER, INNSTØPTE TREKKERØR OG TREKKEKUMMER Omfatter levering og utførelse av kabelkanaler med lokk, innstøpte trekkerør og trekkekummer, plasstøpte eller prefabrikkerte, og inkluderer alle materialer til støping av armert såle og legging av prefabrikkerte elementer. Trekkerør se prosess Akkumulert Sted :

214 Side D1-38 Sted : Tunnel b) c) Betongkvalitet minimum 0. Betongsåle for prefabrikkerte elementer skal ha en tykkelse på minimum 100 mm og skal ha en langsgående armering minst tilsvarende 6 kg/m2. I bunn og topp av kabelkanal / rørkryss legges langsgående 12 mm kamstål c/c 200 mm med 10 mm bøyler c/c 500 mm. Trekkerørene holdes i posisjon under støpingen, f.eks. ved hjelp av avstandsholdere. Mengden måles som prosjektert lengde gjennomgående gjennom trekkekummene. Enhet: m Kabelkanaler, plasstøpte Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m Støpt kanal i henhold til snitt 10D2I Støpt kanal i henhold til snitt 4D2I Støpt kanal i henhold til snitt 8D2I Kabelkanaler, prefabrikkerte Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m Prefabrikert kabelkanal i plast Omfatter levering og montering av prefabrikert kabelkanal i plastmateriale. b) Plass til 4x110 mm trekkerør. Strekkstyrke: 26,2 MPA i henhold til ISO Elastitet: 1,09 GPA i henhold til ISO Bøyestrekkfasthet: 26,9 MPA i henhold til ISO Slagfasthet: 28J/mm 2 i henhold til ISO 179. Arbeidstemperatur: -40 grader C til grader C. m 15 m 625 m 15 c) Legges der vegen skal krysses ved rundkjøringen ved Stathelle, for etablering av rødt stoppsignal ved midtrabbatten der. m Trekkekummer, prefabrikkerte Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk Omfatter også hullfresing/boring for trekkerør og nedsetting av prefabrikkerte trekkekummer med lokk, alle arbeider med graving og grunnundersøkelser og inkluderer fundament- og omfyllingsmasse. Omfatter også rengjøring av eksisterende trekkekummer og oppsmurning av eksisterende lokk til kummer. b) Om annet ikke er spesifisert i den enkelte post gjelder: Kummen skal være rektangulær, av betong, helstøpt fast ramme og lokk av støpejern med SVV - logo. Rammen Akkumulert Sted :

215 Side D1-39 Sted : Tunnel påføres fett før lokket monteres. Lokket skal være kjøresterkt. Aktuell standard for kummer av betong er NS c) Alle langsgående trekkerør føres rett igjennom kummen (kappes ved senere behov). Kummene skal stå på selvdrenerende masse og være uten bunn. Når trekkerørene kommer inn i kummen skal de ligge slik at det er mulig å trekke kabler rett igjennom kummen uten å skade rør og kabel. e) Tillatt avvik i vertikalplanet +/- 20mm Tillatt avvik for lokk i nivå med fast dekke +0/-10 mm. På grøntarealer og i grøfter +0/-100mm Stålkummer bak betongrekkverk Omfatter levering og montering av spesielt tilpasset trekkekum, inkludert lokk (Uten logo), bak betongrekkverk i tunnelen. Gjelder trekkekummer bak betongrekkverket i tunnelen, på høyre siden i kjøreretningen,sett med profileringen. Omfatter også ferdig monterte muffer i siden av kummen for trekkerør. b) Det benyttes kummer i rustfritt stål med stålkvalitet AISI 316L. Kummens høyde 650 mm, utvendig bredde 400 mm, lengde 1400 mm med utsparing i sidevegger for inntil 4 stk. 110 mm trekkerør, 4 stk 50 mm trekkerør og utsparing for 1x3x40 mm DL rør. Godstykkelsen skal være minst 3 mm. For trekkerør som skal fra kummen og opp til henget, gjøres overgangen fra kummens topp på langsiden skrå med plass til muffer slik at rørene lett kan føres til henget uten for store bøyer. Se og tegning for prinsipp til utforming av denne kummen. c) Monteres bak betongrekkverk. Lokket skal være på samme nivå som betonglokket som kommer oppe på selve rekkverket. Monteres inntil selve rekkverket og ikke nødvendigvis inntil fjellet. Alle trekkerør for HS og med andre eiere legges utenom denne kummen. stk Trekkekum med 3 lokk (Sarkofag) Akkumulert Sted :

216 Side D1-40 Sted : Tunnel b) Trekkekum av betong med indre mål (mm): 2100 x 700 x 900 (Lengde x Bredde x Høyde) stk Trekkekum med 2 lokk Gjelder skjøtekum for omlegging av fiber og kum for trekkerør til installasjoner rund tankanlegget. b) Trekkekum av betong med indre mål (mm): 1420 x 700 x 900 (Lengde x Bredde x Høyde) stk Rengjøring av eksisterende trekkekummer Omfatter komplett rengjøring, og alle kostnader i den forbindelse, av eksisterende trekkekummer. Gjelder kummer i dagen. c) Alle kabler i trekkekummer skal behandles som at de er spenningssatte. Etter henvisninger fra Byggherren. stk Stålkummer bak betongrekkverk (HS) Omfatter levering og montering av spesielt tilpasset trekkekum, inkludert lokk (Uten logo), bak betongrekkverk i tunnelen. Gjelder trekkekummer bak betongrekkverket i tunnelen, på høyre siden i kjøreretningen,sett med profileringen. Omfatter også ferdig monterte muffer i siden av kummen for trekkerør. b) Det benyttes kummer i rustfritt stål med stålkvalitet AISI 316L. Kummens høyde 650 mm, utvendig bredde 400 mm, lengde 3000 mm med utsparing i sidevegger for 1 stk. 160 mm trekkerør + et hull på 20 mm for innføring av Cu wire til HS. Godstykkelsen skal være minst 3 mm. c) Monteres bak betongrekkverk. Lokket skal være på samme nivå som betonglokket som kommer oppe på selve rekkverket. Monteres inntil selve rekkverket og ikke nødvendigvis inntil fjellet. Alle trekkerør med andre eiere enn Skagerak Nett legges utenom denne kummen. stk 1 Akkumulert Sted :

217 Side D1-41 Sted : Tunnel Øvrig Lage større utsparinger i Sarkofag - kummer ved tekniske bygg Omfatter alle arbeider, utstyr og kostnader med å lage større utsparinger i trekkekummer ved de tekniske byggene. Gjelder 4 kummer, og en utsparing i hver av disse. c) Standard utsparing i dag er 250 mm x 600 mm. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS. RS Ekstra kjerneboring til trekkerør inn i trekkekum Omfatter alle arbeider og kostnader med kjerneboring av hull til ekstra trekkerør (110 mm) inn i trekkekummen. b) Hull tilpasset trekkerør Ø = 110 mm c) Mengden måles som prosjektert antall kjerneboringer. Enhet: stk. stk Oppsmurning av eksisterende kumlokk Omfatter alle arbeider og alle kostnader med oppsmurning av eksisterende kumlokk. Gjelder både i dagen og i tunnelen. b) Egnet smørefett som er motstandsdyktig mot vann og med et bredt temperaturområde. c) Etter avklaring med byggherren. Mengden måles som antall kumlokk. Enhet: stk stk 5 46 KUMMER (LEVERING, MONTERING) b) c) Omfatter levering og utførelse av kummer med utrustning. Krav til materialer for kummer, kumlokk, rister mv gitt i håndbok N200 Vegbygging, pkt 462. Før sandfang/kummer bygges, skal grøftebunnen være fri for tele, snø og is. Grøftebunnen avrettes. Eventuell oppfylling over grøftebunnen for at kumbunnen skal komme i riktig høyde, utføres med de samme masser som benyttes i ledningsfundamentet. d) Hvis det benyttes kum med plasstøpt bunnseksjon skal kumrennen utformes slik at løpene får en glatt overflate. Rennene skal ha rørformet bunn og skal ha større fall enn ledningene. Renner for ledninger med diameter d = 600 mm skal dekkes med rister. Sandfang og kummer settes på et komprimert fundament av 150 mm stabil sand/grus eventuell pukk dersom fundamenteringsforholdene tilsier det. Kummene skal være rengjort og inspisert før avlevering. Toleranser for vertikal plassering av kummer er +/- 20 mm og for horisontal plassering +/- 50 mm. Det skal benyttes justeringsringer på topp Akkumulert Sted :

218 Side D1-42 Sted : Tunnel av kum. Samlet høyde av justeringsringene skal være mm. Toleranse for rister og lokk er +0/-10 mm i nivå med fast dekke og +0/-100 mm på grøntanlegg og i grøfter. e) Kontroll av tetthet utføres som angitt i håndbok N200 Vegbygging, punkt 434. Dokumentert kontroll av plassering og tetthet utføres for alle kummer. Mengden måles som prosjektert antall kummer. Enhet: stk 46.1 SANDFANGSKUMMER Mengden måles som prosjektert antall kummer. Enhet: stk b) Prefabrikert betongelementer med falsskjøt. Leveres med innstøpt støpejernsdykker: ø160mm Slukrist/lokk type Oslofjord modell. c) Utførelse som vist på tegn G010 og G011. Sandfangskum ø1000mm Sandfangsdel med H=1000mm Kumhøyde: H<2,5m stk INSPEKSJONSKUMMER Mengden måles som prosjektert antall kummer. Enhet: stk Inspeksjons/spylekum, ø400mm Gjelder inspeksjon-/spylekum på drensledningen. b) Inspeksjonskum i plast. Ø400mm med ø315mm stigerør. Flytende ramme og tett lokk i støpejern. Belastningsklasse D, 400kN c) Utførelse som vist på tegn G010 og G011. Rørdimensjon: Inn og utløp tilpasset ø160mm DVD drensrør. Kumhøyde: <2,0m stk Inspeksjonskummer ø400mm Gjelder minikum på samleledning for lekkasjevann fra betonghvelv. b) Preisolert inspeksjonskum i plast. Ø400mm med ø400mm stigerør. Flytende ramme og tett lokk i støpejern, belastningsklasse D, 400kN. c) Kfr tegn G010. Kummene blir plassert i rommet mellom føringskant og fjellvegg. Lokk må tilpasses til støpt toppdekke. Rettløpskum med ø200mm inn og utløp. Akkumulert Sted :

219 Side D1-43 Sted : Tunnel Kumhøyde: <=1,0m stk Vegfundament FORSTERKNINGSLAG Omfatter levering, utlegging og komprimering av forsterkningslag. b) Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Alle krav til korngradering gjelder for prøver tatt på veg. Forsterkningslaget skal bygges opp av bæredyktige, godt drenerende og ikke vannømfintlige materialer. Materialet skal være ikke telefarlig, T1. c) Det skal benyttes steinmateriale med Los Angeles-verdi maksimalt 35 (kategori LA35), Micro-Deval-verdi maksimalt 15 (kategori MDE15). Utlegging, planering og komprimering skal foregå slik at en får et jevnt lag av homogent materiale, og slik at den ferdige overflate får jevnt fall til siden. Endring i tverrfallsretning skal skje parallelt med overflate ferdig veg. Transport og utlegging skal utføres slik at det ikke oppstår spordannelse eller andre skadelige deformasjoner i underlaget. Til komprimering skal det normalt brukes vibrerende utstyr, som ikke må slite ned materialet unødig eller skade stikkrenner, ledninger o.l.. På bløt grunn skal det ikke brukes utstyr med slik dybdeeffekt at bæreevnen svekkes. Materiale med øvre siktstørrelse maksimalt 32 mm skal komprimeres til minimum 95 % Modifisert Proctor. Ved bruk av materialer med øvre siktstørrelse større enn 32 mm skal det utarbeides et valseprogram. Programmet fastlegges etter måling av komprimeringsgraden ved nivellement over en homogen seksjon (mht. underliggende lag og tykkelser) på minimum 50 m. Nivellement skal utføres med 10 punkter i hver tverrprofil, minimum 5 profiler pr. homogen seksjon (1 profil = 1 prøve). Gjennomsnittlig setning for siste overfart av valsen skal være mindre enn 10 % av gjennomsnittlig total setning. d) e) Veiledning for valg av komprimeringsutstyr og antall overfarter er gitt i håndbok 018 Vegbygging, fig Krav til komprimering er angitt i håndbok 018 Vegbygging, figur og figur Tillatt avvik fra prosjektert overkant av forsterkningslaget er +/- 30 mm for enkeltverdier. Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm/- 0 mm. Kontroll av komprimering skal være iht. håndbok 018 Vegbygging, figur 522.1, eventuelt Kontroll av høyde: 3 punkter per profil per 20 m veg. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m FORSTERKNINGSLAG AV KNUSTE STEINMATERIALER AV PUKK OG KULT Omfatter levering, utlegging og komprimering av forsterkningslag av pukk og kult, samt der det er aktuelt inkl. utgraving, opplasting, transport, utsortering, blokkdemolering, knusing, sikting og fjerning av overskudd av finstoff. Forkiling er medtatt i prosess 53.3, volum av materialene til forkiling måles ikke. b) Eventuell sprengning er medtatt i hovedprosess 2 eller hovedprosess 3. Maksimalt finstoffinnhold skal være 7% som passerer 0,063 mm sikt regnet av materiale som passerer 22,4 mm. Sikterenhetsgrad, maksimal andel overkorn over øvre siktstørrelse: 20 %. Akkumulert Sted :

220 Side D1-44 Sted : Tunnel Sikterenhetsgrad, maksimal andel underkorn under nedre siktstørrelse: 20 %. Sortering 22/90, krav til korngradering: Nedre siktstørrelse d: 22 mm Øvre siktstørrelse D: 90 mm Minimum som passerer 125 mm 1,4D: 98 % Minimum som passerer 180 mm 2D: 100 % Maksimum som passerer 11,2 mm 0,5d: 5 % Sortering 22/120, krav til korngradering: Nedre siktstørrelse d: 22 mm Øvre siktstørrelse D: 120 mm Minimum som passerer 180 mm 1,4D: 98 % Minimum som passerer 250 mm 2D: 100 % Maksimum som passerer 11,2 mm 0,5d: 5 % Sortering 22/180, krav til korngradering: Nedre siktstørrelse d: 22 mm Øvre siktstørrelse D: 180 mm Minimum som passerer 250 mm 1,4D: 98 % Minimum som passerer 360 mm 2D: 100 % Maksimum som passerer 11,2 mm 0,5d: 5 % Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m Forsterkningslag tilført utenfra Omfatter levering, utlegging og komprimering av forsterkningslag av pukk og kult tilført utenfra. Forkiling er medtatt i prosess 53.3, volum av materialene til forkiling måles ikke. Eventuell sprengning er medtatt i hovedprosess 2 eller hovedprosess 3. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m Forsterkningslag sortering 22/120 Gjelder kult som fylles inn fra rensket tunnelsåle og helt opp til underkant bærelag. Prosess avregnes ikke. m FORKILING AV FORSTERKNINGSLAG Omfatter levering, utlegging og komprimering av materialer til forkiling av forsterkningslag. Volum av materialene måles ikke, men inngår i volum i prosess Mengden måles som prosjektert areal av overflate forsterkningslag untatt skråninger. Enhet: m2 Forkiling med knust asfalt Ak b) Krav til materialer skal være som angitt i håndbok 018 Vegbygging, pkt Mengden måles som prosjektert areal av overflate forsterkningslag untatt skråninger. Enhet: m2 b) Det benyttes Ak 22 til forkiling. m BÆRELAG AV BITUMENSTABILISERTE MATERIALER Omfatter levering, utlegging og komprimering av bærelag av bitumenstabiliserte materialer med tykkelse som angitt. Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av Akkumulert Sted :

221 Side D1-45 Sted : Tunnel b) c) d) e) masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Krav til materialer som angitt i håndbok 018 Vegbygging, pkt Krav til utførelse som angitt i håndbok 018 Vegbygging, pkt Maksimalt tillatt vertikalt avvik fra prosjektert overflate er +/-20 mm (enkeltverdi). Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra prosjekterte ytterbegrensninger er +100 mm/-0 mm. Maksimalt avvik fra prosjektert lagtykkelse skal være +20% / -10%. Krav til jevnhet målt med 3 m rettholt er 10 mm. Krav til prøvetaking og kontroll som angitt i håndbok 018 Vegbygging, pkt Mengden måles som prosjektert areal målt midt i laget med skråning som prosjektert for laget. Enhet: m BÆRELAG AV ASFALTERT GRUS, Ag Omfatter levering, utlegging og komprimering av bærelag av asfaltert grus med tykkelse som angitt. e) Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Utlagt tykkelse dokumenteres per dag ved forholdet tilkjørt masse/ (densitet x areal), hvor densitet er massereseptens (arbeidsreseptens). Mengden måles som prosjektert areal målt midt i laget med skråning som prosjektert for laget. Enhet: m2 b) Ag16, t= 130 mm. c) Bærelaget legges i to lag. m Vegdekke RIVING, SKJÆRING, FRESING OG OPPRETTING AV FASTE DEKKER b) c) Omfatter arbeider og ev. materialer i forbindelse med riving, skjæring, fresing og oppretting av faste dekker. Omfatter også leverings- og behandlingsgebyrer. Krav til materialer for oppretting skal være som angitt i håndbok N200 Vegbygging. Riving, skjæring og fresing kan omfatte hele dekkets tykkelse eller i en angitt dybde. Ved riving og fresing av faste dekker skal det utvises særlig forsiktighet for å unngå skader på kummer, sluk og eventuelt andre installasjoner i vegbanen. Mengden måles som prosjektert behandlet areal. Enhet: m RIVING OG SKJÆRING AV FASTE DEKKER b) Asfalttykkelsen antas å være mellom 100 og 250 mm. Riving av faste dekker Omfatter riving og fjerning av faste vegdekker på områder og i tykkelser som angitt, inkludert opplasting, transport og tipping på angitt lager eller mottak. Omfatter også leverings- og behandlingsgebyrer. Alle kostnader for eventuell skjæring som entreprenøren måtte finne nødvendig innenfor området som rives, skal være inkludert i enhetsprisen. Akkumulert Sted :

222 Side D1-46 Sted : Tunnel Eventuell skjæring som er prosjektert for områdets ytterkanter er medtatt i prosess c) Skjæring, fylling og vegfundament som skal fjernes dypere enn til underkant dekke er medtatt i hovedprosess 2. Riving skal utføres i hele dekkets tykkelse eller i dybde som angitt i den spesielle beskrivelsen. Revet dekkemateriale skal ikke blandes eller tilsøles med annen masse. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m Riving av asfaltdekke Asfalten overtas av entreprenør og kjøres til godkjent mottak. m Skjæring av faste dekker c) Omfatter skjæring av faste dekker. Omfatter også leverings- og behandlingsgebyrer. Skjæring skal utføres med sag i hele dekkets tykkelse eller i dybde som angitt i den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert lengde kutt. Enhet: m Skjæring av asfaltdekke Asfalt skjæres 0,25 meter fra høyre betongføringskant. m FRESING AV FASTE DEKKER c) Omfatter fresing av faste dekker, inkludert eventuell oppvarming av dekket. Omfatter også fjerning til angitt lager eller mottak og rengjøring av frest overflate. Omfatter også leverings- og behandlingsgebyrer. Fresing skal utføres i hele dekkets tykkelse eller i dybde som angitt i den spesielle beskrivelsen. Sugebil skal benyttes til rengjøring der hvor frest område skal påsettes trafikk eller etterfølges av asfaltlegging. Eventuelle krav til jevnhet og overflatetekstur av frest areal er angitt i den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 Fresing av asfaltdekke Gjelder fortanningsskjøter og buttskjøter. c) Fresedybde inntil 50 mm. m ASFALTDEKKER b) Omfatter rengjøring av underliggende overflate etter behov, klebing før asfaltering, levering, utlegging og komprimering av asfaltdekke, inkludert eventuell armering. Krav til materialer for de enkelte dekketyper er angitt i håndbok N200 Vegbygging, kap. 6. Dimensjonerende ÅDT for spesifisering av krav skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Dimensjonerende ÅDT angitt for dette formålet er ikke nødvendigvis lik dimensjonerende ÅDT for prosjektet. Asfaltgranulat kan tilsettes som gjenbruk i alle normerte typer av varmblandet asfalt. Uansett tilsetningsmengde skal alle krav til den aktuelle normerte massetypen være oppfylt. Tilsetningsmengde av asfaltgranulat over 10% og 20% for hhv slitelag og bindlag, utløser krav Akkumulert Sted :

223 Side D1-47 Sted : Tunnel om fortløpende dokumentasjon av bindemiddelets egenskapene ved laboratorieprøving. I alle asfaltmasser skal det tilsettes vedheftningsmiddel. Ved bruk av amin som vedheftningsmiddel skal det ikke tilsettes mindre enn 0,3 %. Effekt av type og mengde vedheftningsmiddel skal dokumenteres ved laboratorieprøving sammen med bindemiddel og steinmaterialer som brukes. Krav er angitt i fig Figur 65.1 Krav til vedhefting i asfaltmasser I det ferdige dekket skal bindemiddelinnholdet være i overensstemmelse med masseresept (arbeidsresept). Steinmaterialene skal være tilnærmet fri for humus. Etter NaOH-metoden skal følgende krav tilfredsstilles mht. fargestyrke: For varmblandede masser mindre enn 2,0. For kaldblandede masser mindre enn 0,5. Steinmaterialene skal tilfredsstille kravene angitt i fig. 65.2, 65.3, 65.4 og Figur 65.2 Krav til flisighetsindeks for steinmaterialer i asfaltdekker Figur 65.3 Krav til Los Angeles-verdi for steinmaterialer i asfaltdekker Akkumulert Sted :

224 Side D1-48 Sted : Tunnel Figur 65.4 Krav til mølleverdi for steinmaterialer i asfaltdekker c) Figur 65.5 Krav til knusningsgrad for steinmaterialer til asfaltdekker Utførelse skal være iht. håndbok N200 Vegbygging, kap.6. Toleransene for bindemiddelinnhold i forhold til masseresept (arbeidsresept) er angitt i figur Figur 65.6 Toleranser for bindemiddelinnhold Korngradering i det ferdige dekket skal være i overensstemmelse med masseresept og innenfor produksjonstoleransene i fig For den enkelte massetype er det i håndbok N200 Vegbygging kap. 632 og 633 angitt krav til korngradering for masseresept. Verdiene i figur 65.7 er begrenset til sikt med toleransekrav for produksjonen. Akkumulert Sted :

225 Side D1-49 Sted : Tunnel 1) Gjelder ikke for Ska, Sta og Da 2) Gjelder ikke for Agb og Ma Figur 65.7 Toleranser, korngradering Hulromprosent og komprimeringsgrad på ferdig utlagt dekke skal ligge innenfor grenseverdiene i fig Ved utlegging av tynne dekker hvor planlagt tykkelse er mindre enn ved et forbruk på 60 kg/m2, stilles det ikke hulromskrav. Figur 65.8 Toleranser, hulromprosent og komprimeringsgrad Entreprenøren kan benytte en framstillingsmåte med bruk av skummet bitumen som muliggjør redusert produksjonstemperatur. Entreprenøren skal orientere byggherren om sitt valg. Nærmere avtale gjøres i byggemøte. Byggherren kan på saklig grunn si nei til asfalt produsert etter denne metoden. For produksjon ved lavere temperaturer skal det legges frem dokumentasjon som viser entreprenørens valg av produksjonstemperatur. I tillegg skal entreprenøren beskrive hvordan valgt metode for produksjon ved lavere temperatur tilfredsstiller kravene i konkurransegrunnlaget. Ev. produksjon av Ska ved redusert temperatur skal vurderes spesielt i samråd med byggherren. For asfaltbetong (Ab) og asfaltgrusbetong (Agb) produsert ved redusert Akkumulert Sted :

226 Side D1-50 Sted : Tunnel temperatur (LTA), gjelder følgende minimumstemperaturer ved utlegging: d) e) Bindemiddel med PMB: 125 grader C Bindemiddel 50/70: 115 grader C Bindemiddel 70/100: 110 grader C Bindemiddel 100/150: 105 grader C Bindemiddel 160/220: 100 grader C Krav og toleranser for geometri og jevnhet skal være iht. håndbok N200 Vegbygging pkt Prøving og kontroll skal være iht. håndbok N200 Vegbygging og Statens vegvesen, Teknologirapport TR ASFALTDEKKE BINDLAG b) e) Klebing er medtatt i prosess Materialtype og bindemiddel skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Krav til materialer for aktuell massetype er angitt i håndbok N200 Vegbygging kap. 632, 633 og 651. Der hvor det er beskrevet bruk av polymermodifisert bindemiddel PMB, skal denne være av type 65/ iht. håndbok N200 Vegbygging, pkt Utlagt tykkelse dokumenteres per dag ved forholdet tilkjørt masse/ (densitet x areal), hvor densitet er massereseptens (arbeidsreseptens). Mengden måles som prosjektert areal målt midt i laget med skråning 1:1. Enhet: m2 Bindlag av asfaltbetong (Ab) b) Ab16 Pmb, t=35 mm. m ASFALTDEKKE SLITELAG b) Klebing er medtatt i prosess Materialtype og bindemiddel skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Krav til materialer for aktuell massetype er angitt i Håndbok N200 Vegbygging kap. 632, 633, 651 og 653. Der hvor det er beskrevet bruk av polymermodifisert bindemiddel PMB, skal denne være av type 65/ iht. håndbok N200 Vegbygging, pkt e) Friksjonsforholdene på ferdig dekke skal være ensartet for hele dekket og alle naturlig avgrensede områder, med minimum friksjonskoeffisient som angitt i håndbok N200 Vegbygging, pkt Utlagt tykkelse dokumenteres per dag ved forholdet tilkjørt masse/ (densitet x areal), hvor densitet er massereseptens (arbeidsreseptens). Mengden måles som prosjektert areal målt midt i laget med skråning 1:1. Enhet: m Slitelag av asfaltbetong (Ab) b) Ab16 Pmb, t=45 mm. m KLEBING AV ASFALTDEKKE c) Omfatter levering og påføring av klebemiddel før legging av asfalt. Hele det aktuelle arealet skal være jevnt klebet og det skal ikke klebes utenfor det daglige leggearealet. Klebing skal utføres med et forbruk tilpasset dekkets overflatestruktur slik at flekker uten klebemiddel ikke oppstår, og samtidig sikrer god heft mellom lagene. Påført mengde skal være minimum 0,10 kg/m2 restbindemiddel, ved ev. lavere behov skal dette avtales med byggherren. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 Akkumulert Sted :

227 Side D1-51 Sted : Tunnel Områder hvor det skal klebes avklares med byggherren før utførelse. b) Det benyttes hurtigbrytende asfaltemulsjon med et forbruk på 0,3 kg/m2 50 % emulsjon. m Vegutstyr og miljøtiltak KANTSTEIN, REKKVERK OG GJERDER REKKVERK b-e) Omfatter levering og arbeider med etablering av rekkverk. Det vises til håndbok N200 Vegbygging, pkt 752. Mengden måles som prosjektert lengde rekkverk, medregnet avslutninger. Enhet: m Rekkverk av betong b) c) Omfatter levering og utførelse av rekkverk av plasstøpt betong og prefabrikerte betongelementer, inklusive tilhørende graving, betong, forskaling, tilbakefylling og fjerning av masse. Omfatter også oppspenning av rekkverk av prefabrikerte betongelementer der dette er aktuelt. Betongen skal tilfredsstille fasthetsklasse B45 og spesifikasjonene for SV- 40 eller SV-30 i håndbok R762 Prosesskode 2, prosess For øvrige krav til betongens egenskaper se den spesielle beskrivelsen. For fabrikkproduksjon av nystøpt rekkverk skal umiddelbart etter avforming beskyttes mot uttørking ved tildekking med plastfolie, eller tilsvarende tiltak, i minimum 24 timer. For produksjon ved eller langs trafikkert veg beskrives herdetiltak etter prosess Mengden måles som prosjektert lengde rekkverk, medregnet avslutninger. Enhet: m Rekkverk av plasstøpt betong d) Omfatter levering og utførelse av rekkverk av plasstøpt betong, inklusiv tilhørende graving, betong, ev. forskaling, tilbakefylling og borttransport av masse. Tillatt avvik fra teoretisk overkant stein +/- 20 mm og avstand fra teoretisk senterlinje 30 mm. Over en strekning på 5 m skal avviket fra jevn linje ikke overstige 15 mm i høyde og 10 mm i sideretning. Mengden måles som prosjektert lengde rekkverk. Enhet: m Gjelder plasstøpt betongrekkverk på venstre side som vist på tegning J001, forøvrig identisk med eksisterende rekkverk på høyre side som ikke skal rives. b) Betongkvalitet B45, fiberarmert med 2 kg/m3 monofilament polypropylenfiber med lengde ca 6 mm. Fiberen skal ved produksjon være overflatebehandlet for bedre dispergering og redusert vannbehov. Type DUOMIX M6-16 eller tilsvarende. Tilsetting av PP-fiber kommer i tillegg til fiberarmert betong. Det skal armeres med minimum 2 stk langsgående Ø12 mm. Akkumulert Sted :

228 Side D1-52 Sted : Tunnel K 500 TS som legges i toppen der det er bakfyll. 3 stk Ø16 armeringsjern der det ikke er bakfyll, jfr håndbok R510 punkt 8.7. c) Rekkverket skal ha utforming som vist på tegning J001. Rissanviser skal være c/c 15 meter. m Tillegg for utsparinger i rekkverket Omfatter alle materialer og arbeider i forbindelse med utsparing for kjeftesluk i glidestøpt rekkverk. For utførelse vises det til tegning G011. Mengden måles som antall utsparinger. Enhet: stk stk SKILT, VEGMERKING OG OPTISK LEDNING VEGMERKING, MASKINELT Omfatter levering og arbeider med formerking og maskinell vegmerking på vegdekket. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Formerking Omfatter levering og arbeider med formerking for senere utførelse av permanent maskinell vegmerking. Avregnes etter medgått tid per enhet. En enhet består av alt mannskap og deres utstyr. Enhet: time Vegmerking med termoplast c) Omfatter levering og arbeider med vegmerking på vegdekket ved bruk av ekstrudert termoplast som angitt i planene. Tykkelse skal være 3,0 mm. Mengden måles som utført lengde av vegmerking. For linjetyper med åpning måles ikke åpningene for oppgjør. For kombinerte linjer måles lengde av de enkelte linjene innen kombinasjonen for oppgjør. Enhet: m Gul, linjedimensjon 0,10 m time 6 Gjelder dobbel sperrelinje, m Hvit, linjedimensjon 0,15 m Gjelder kantlinje, m BETONG Omfatter materialer og arbeider ved utførelse av konstruksjonsdeler av betong. For arbeidene gjelder NS-EN 1990+NA, NS-EN 1992+NA, NS-EN NA og NS-EN 206+NA samt standarder og publikasjoner referert til i disse, i den utstrekning det ikke er angitt avvikende bestemmelser i de etterfølgende prosessene. Akkumulert Sted :

229 Side D1-53 Sted : Tunnel c) d) Arbeidet utføres i samsvar med reglene som gjelder i den utførelsesklassen som er spesifisert i henhold til NS-EN NA. Arbeidene skal utføres innen de geometriske toleranser som er knyttet til byggverkets sikkerhet og bestandighet, og dessuten innenfor de geometriske toleranser som er knyttet til byggverkets bruksegenskaper og utseende. De tillatte avvik skal dekke tilfeldige variasjoner ved utførelsen og skal ikke utnyttes systematisk. Arbeider skal utføres med henblikk på å oppnå de nominelle mål som er gitt i produksjonsunderlaget. Uavhengig av toleranser skal det legges vekt på at byggverket gir et tiltalende estetisk inntrykk. Det er således viktig at synlige deler som for eksempel overbygningen har en jevn linjeføring uten knekk og svanker, og at søyler står i lodd. Synlige betongoverflater skal være ensartede uten markerte hull, grater, knaster eller utstående spiker og de skal være uten skjemmende skjolder og fargenyanser forårsaket av for eksempel opphold i støpingen, ujevn påføring av forskalingsolje, mangelfull isolasjon mot kulde etc. Misfarging fra rustvann og ujevn kalkutfelling ved eksponering for regnvær kort tid etter forskalingsriv skal søkes unngått. Gjeldende geometriske toleranser er angitt i tabell Videre gjelder i tillegg Toleranseklasse 1 angitt i NS-EN 13670:2009+NA:2010 punkt 10.4 Figur 2 og punkt 10.5 Figur 3, samt Vedlegg G, Figur G.3 a, b og d, G.5 b og G.6 b, c og d. Overflatetoleransene angir tillatte lokale avvik på en overflate i forhold til en basislinje eller en basisflate. Ved måling anvendes rettholt med knaster av lik høyde i hver ende og målekile. De angitte maksimale overflateavvik er å forstå som maksimalt tillatt avvik fra referanselinjen mellom rettholtens fotpunkter. Rettholten kan legges i vilkårlig retning, men det skal tas hensyn til tilsiktet krumning av overflaten ved målingen. De geometriske toleransene inkluderer ikke elastiske deformasjoner eller effekter av svinn og kryp hos den permanente konstruksjonen. Hvor det nedenfor er angitt geometriske toleranser både som absolutt og relativt krav (mm og %), gjelder det strengeste av de to kravene. Sammensatt byggtoleranse angir de yttergrenser på byggeplassen som et punkt, en linje eller en overflate skal befinne seg innenfor. Dette innebærer at hvert enkelt avvik, for eksempel utsettingsavvik, dimensjonsavvik, monteringsavvik etc. skal holde seg innenfor det angitte tillatte avvik, og at disse ikke får addere seg slik at det sammensatte avviket blir større enn tillatt. For karakteristiske linjer i byggverkets lengderetning og for overkant ferdig brudekke skal i tillegg avviket fra riktig høydeforskjell mellom to vilkårlige punkter i avstand mindre enn 20 meter, ikke overstige verdiene i tabell Hvor konstruksjonstypen og/eller byggemåten krever strengere geometriske toleranser (for eksempel til sammensatt byggtoleranse for prefabrikkerte elementer), er det entreprenørens ansvar å skjerpe nøyaktigheten slik at de ulike konstruksjonsdelene passer sammen. Toleranseklasse for de enkelte konstruksjonsdeler er gitt i tabell Hvis ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen, skal nøyaktighetsklasse B være gjeldende. Akkumulert Sted :

230 Side D1-54 Sted : Tunnel e) Før arbeidene starter skal entreprenøren utarbeide en mal/disposisjon for intern systematisk kontroll som han skal gjennomføre og dokumentere i henhold til NS-EN NA. Malen utfylles med konkrete kontrollplaner og sjekklister tilpasset arbeidenes art, størrelse og utførelsesklasse etter hvert som de enkelte fasene i arbeidet forberedes. Malen og de detaljerte kontrollplanene forelegges byggherren for uttalelse. Dokumentasjon av så vel entreprenørens interne systematiske kontroll som betongleverandørens samsvarskontroll skal sammenstilles og forelegges byggherren månedlig dersom ikke annet avtales. Byggherren har rett til å foreta kontroll og prøving i tillegg for egen regning, og vil stå for kontroll i byggherrens regi i henhold til Nasjonalt tillegg til NS- EN NA. Prøver av betongens trykkfasthet utført som en del av byggherrens kontroll vurderes etter reglene for identitetsprøving i NS-EN 206+NA Forskaling b) c) Omfatter levering, oppsetting og riving av forskaling med nødvendige understøttelser, avstivinger og avstøttinger, avsteng, utsparinger, avfasninger, behandling av staghull etc. Omfatter forskaling med den geometri som er vist på tegningene. Med hensyn til fordelingen av omfang mellom delprosessene under 84.2 gjelder følgende: - Delprosessene under samt omfatter det totale forskalingsarealet, med unntak av arealene som inngår i delprosessene , , , , , og Ekstra ulemper og arbeider utover selve forskalingsarealet ved de konstruksjonsdetaljene og de utførelsesdetaljene som det er angitt egne delprosesser for under og inngår i de nevnte delprosessene og Ulemper og arbeider ved andre detaljer vist på tegningene, men som det ikke er angitt tilleggsprosess for under eller 84.26, regnes inkludert i delprosessene samt og deres underliggende delprosesser. Stillaser, avstivinger og understøttelser som er nødvendige for å utføre forskalings-, armerings- og støpearbeidene, men som ikke er dekket av egne prosesser under 84.1 skal regnes inkludert i forskalingsprosessene. Avstiving av herdnede konstruksjonsdeler fram til sammenkobling/stabil konstruksjon inngår i prosess Dersom byggherren tillater entreprenøren å benytte støpeskjøter utover det som er beskrevet/vist i planene, skal alle kostnader ved disse regnes å være inkludert i de øvrige forskalingsprisene. Glideforskaling skal ikke benyttes uten at dette er forutsatt i produksjonsunderlaget eller blir akseptert av byggherren. Glidestøp skal planlegges, utføres og kontrolleres som beskrevet i Norsk Betongforenings Publikasjon 25. Metallforskaling og forskaling av annet godt varmeledende materiale skal i den kalde årstiden være varmeisolert tilsvarende minst 15 mm finér. Ekspandert polystyren tillates ikke som forskalingshud. Strekkmetall tillates ikke benyttet i overdekningssonen. Med hensyn til restriksjoner på gjenbruk av forskalingsmaterialer vises det til den spesielle beskrivelsen. Forskalingen skal utføres med nødvendig overhøyde. Det skal tas hensyn til ujevn setning eller forskyvning som følge av støpeskjøtenes plassering og deformasjoner i stillasene, inkludert deres fundamenter. Når forskalingen til spennbetongkonstruksjoner ikke kan rives før oppspenning, skal forskalingen utføres slik at den ikke hindrer de Akkumulert Sted :

231 Side D1-55 Sted : Tunnel formendringer som det forutsettes at betongen får under oppspenning. Utstående hjørner avfases med ca 20 mm trekantlekt. Ved støpeskjøter i synlige flater skal støpefugen så vidt mulig legges parallelt med skjøtene i forskalingshuden. Ved horisontale støpeskjøter skal det legges en lekt inntil forskalingen. Før ny støping begynner, tas lekten bort, slik at det som måtte bli synlig av støpeskjøten kun blir en rett strek på betongoverflaten. Ved støpeskjøter skal forskalingen utformes slik at sementslam og mørtel ikke siver inn på den seksjonen som allerede er støpt. Forskalingsstag plasseres nær inntil støpeskjøten og trekkes godt til slik at støpetrykket ikke fører til lekkasjer. Krav til begrensninger i last påført støpt del er angitt i den spesielle beskrivelsen. Rengjøring Før støping skal forskaling og støpeskjøter være fri for smuss, rester av jernbindertråd og andre fremmedlegemer. I nødvendig grad skal det lages luker i lavpunkter for fjerning av forurensningene. Avstiving av forskaling Innbyrdes avstiving av forskalingsvegger foretas med stag ført gjennom rør av plast eller betong. For synlige overflater skal stag og lignende plasseres i et regelmessig mønster. Stagene med konuser skal fjernes når forskalingen rives. Staghull skal plugges igjen med grå, sol- og værbestandige plastplugger fra utsiden. Synlige landkar- og støttemurvegger etc. plugges dessuten igjen med vanntette plugger på jordsiden. For konstruksjonsdeler som er forutsatt å være tette mot ensidig vanntrykk (for eksempel senkekasser), skal det benyttes stag med vanntetting. Trematerialer tillates ikke brukt til innbyrdes avstiving (avstandsholdere) mellom forskalingsvegger. Trematerialer tillates ikke innstøpt i betong. Staghull i brudekker skal støpes igjen. Etter fjerning av foringsrøret for stag gjenstøpes hullet i full lengde. I overdekningssonen i overkant dekke benyttes epoksylim for liming av fersk betong/mørtel til herdnet betong. Riving av forskaling Entreprenøren skal på grunnlag av trykkfasthetsprøvning, temperaturmålinger eller på annen måte forvisse seg om at betongen har oppnådd tilstrekkelig trykkfasthet og konstruksjonsdelen tilstrekkelig stivhet før forskalingen løsnes. De ugunstigste steder i konstruksjonen legges til grunn for vurderingen. All forskaling skal rives. Mengden måles som prosjektert areal berøringsflate med betong. Ved profilert eller mønstret betongoverflate regnes arealet av berøringsflatens projiserte flate. Fratrekk i flatemålet gjøres ikke for åpninger mindre enn 0,5 m2. Enhet: m Spesialforskaling a-e) Det vises til den spesielle beskrivelsen. Forskaling av spalter (fugeåpninger) b) c) d) Omfatter materialer og arbeider til forskaling av spalter med spaltebredde som angitt i den spesielle beskrivelsen. Omfatter også fjerning av forskalingsmaterialet. Detaljer i forbindelse med fuger i betong inngår i prosess Spalten skal forskales med materiale som har tilstrekkelig styrke og stivhet til å tåle støpetrykket og trykket fra armeringsstoler. Det må påsees at armeringen får riktig overdekning til spaltematerialet, og at armeringstoler, armeringsjern etc. ikke trykkes inn i spaltematerialet. Materialet i spalten skal fjernes på en slik måte og med slike midler at ingen konstruksjonsdeler skades i kvalitet eller utseende. Spaltebredden skal ikke avvike med mer enn 10 % fra prosjektert spaltebredde, maksimalt tillatt avvik er 10 mm. Mengden måles som prosjektert areal av spalten, målt i spaltens plan. Enhet: m2 Gjelder etablering av spalte for dilatasjonsfuger i påstøp bak Akkumulert Sted :

232 Side D1-56 Sted : Tunnel føringskanter. Etableres for hver 25m i påstøp. Bredde: 10mm. Dybde: 80mm m Betongstøp b) Omfatter levering og utstøping av betong, inkludert overflatebearbeiding, herdetiltak og beskyttelse mot skader på grunn av værforhold (ugunstig høy eller lav lufttemperatur, frost, vind, nedbør, solstråling, strålingstap mot klar himmel etc.). Krav til beskyttelse gjelder under transport, mellomlagring, utstøping og avretting fram til forskalingen kan rives og konstruksjonen kan oppta forutsatte laster, eller spesielle herdetiltak beskrevet under prosess 84.5 er i funksjon. Vanlige vinterforanstaltninger for å hindre frostskader og tiltak for å sikre tilfredsstillende herding i samsvar med NS-EN NA er således blant de tiltak som er inkludert, likeledes kostnader ved forskyvning av støpetidspunkt til tid med gunstigere værforhold. Liming med epoksy i støpeskjøter inngår i prosess Bestemmelsene i NS-EN 206+NA gjelder med mindre annet framgår av spesifikasjonene i det etterfølgende. Betong SV-Standard og SV-Kjemisk skal være i samsvar med bestandighetsklasse MF40, unntaksvis M40. MF40 tillates alltid benyttet selv om kun M40 er krevet. SV-Lavvarme skal være i samsvar med MF45. Betong etter disse spesifikasjonene er "egenskapsdefinert betong" i henhold til NS-EN 206+NA. Endring av spesifikasjonene etter metodene "Ekvivalente betongegenskaper" eller «Ekvivalente egenskaper for kombinasjoner» fra entreprenørens eller betongleverandørens side tillates ikke. Delmaterialer Sement Sement skal være i henhold til NS-EN og av styrkeklasse 42,5 eller 52,5. Sement skal være godkjent som produkt. Det gis ikke generell godkjenning for sementtyper. Sementer som er godkjent som produkt er - Norcem Anleggsement FA, CEM II/A-V - Cemex Miljøsement, CEM II/B-S - Aalborg Rapidsement, CEM I - Norcem Standardsement FA, CEM II/B-M Andre sementprodukter kan gis godkjenning forutsatt demonstrert egnethet og dokumentert likeverdighet med godkjente sementerprodukter for den aktuelle betongspesifikasjon. Søknad om aksept skal inneholde dokumentasjon av sementproduktets sammensetning og egenskaper, konsekvenser sementproduktet har for betongsammensetning og betongegenskaper, herunder bestandighet og mekaniske egenskaper, samt støpelighet og andre anleggsmessige bruksegenskaper. Tillatelse til bruk av sement som har til hensikt å gi økt hydratasjonsvarme eller høyere tidligfasthet (tidligere benevnt RR) må innhentes i hvert enkelt tilfelle. Tilsetningsmaterialer Silikastøv skal være i henhold til NS-EN :2005+A1:2009 klasse 1. Flygeaske tilsatt som separat delmateriale i betongblanderen skal være i henhold til NS-EN 450-1:2012 klasse A. For flygeaske og silikastøv som det ikke finnes erfaring med i Norge skal egenskapene for betong med det aktuelle tilsetningsmaterialet i kombinasjon med den aktuelle sementen dokumenteres. Egnethet for den aktuelle anvendelsen skal være demonstrert før flygeasken/silikastøvet tillates anvendt. Andre industrielt framstilte eller bearbeidede materialer i pulverform, herunder andre pozzolane eller latent hydrauliske materialer enn silikastøv og flygeaske, tillates ikke benyttet som separat tilsatt delmateriale uten skriftlig aksept fra byggherren. Tilsetningsstoffer Tilsetningsstoffer skal være i henhold til NS-EN Vannreduserende/ plastiserende og/eller superplastiserende tilsetningsstoff skal benyttes i all betong. Andre tilsetningsstoffer enn luftinnførende, luftdempende, plastiserende/vannreduserende, superplastiserende, stabiliserende eller retarderende stoffer kan ikke benyttes uten at de er spesifisert av byggherren eller etter samtykke i hvert enkelt tilfelle. Tilsetningsstoff skal velges med henblikk på god støpelighet, tilstrekkelig varighet av støpeligheten og stabilitet av luftporene. Den valgte kombinasjonen av tilsetningsstoffer skal være testet med den aktuelle sementen med hensyn på luftutvikling og nødvendig blandetid for full effekt. Kombinasjonen skal gi et finfordelt luftporesystem som gir betongen god frostbestandighet, og som er stabilt under transport og Akkumulert Sted :

233 Side D1-57 Sted : Tunnel utstøping fram til betongen har størknet. Doseringen av plastiserende tilsetningsstoff skal være tilstrekkelig til å dispergerer finstoffer, men ikke så høy at betongen viser separasjonstendens eller at betongens komprimerbarhet, varighet av støpelighet eller tendens til opprissing/ plastisk svinn blir negativt influert. Doseringen av P-stoff (lignosulfonat med 40 % tørrstoff) skal ikke overstige 0,8 % av sementvekten. Om nødvendig skal utvikling av betongsammensetningen inkludere fullskala prøveblandinger og prøvestøp med alternative tilsetningsstoffprodukter, kombinasjoner og doseringer, for valg av gunstigste alternativ. Tilslag Dersom ikke tilslag dannet ved en industriell prosess er spesifisert benyttet, skal tilslag være naturlig tilslag i følge NS-EN NA av tette og mekanisk sterke bergarter. Tilslaget som benyttes skal ha jevn kvalitet. Til betong av bestandighetsklasse M45 eller bedre, tillates ikke brukt resirkulert eller gjenvunnet tilslag. Sjøgrabbet tilslag tillates ikke benyttet. I tillegg til de obligatoriske krav som stilles i NS-EN 206+NA og NS-EN NA skal tilslaget være i samsvar med - flisighetsindeks for grovt tilslag: Kategori Fl 20 - finstoffinnhold, grovt tilslag: Kategori f1,5 - finstoffinnhold, naturlig gradert 0/8 mm tilslag: Kategori f10 motstand mot knusing (Los Angeles verdi) for grovt tilslag: Kategori LA35 - motstand mot knusing (Los Angeles verdi) for fint tilslag og naturlig gradert 0/8 tilslag: Baseres på prøving av standard testfraksjon 10/14 mm for materiale fra samme ressurs: Kategori LA35. For spesifisert fasthetsklasse > B45: Kategori LA30 for grovt, fint og naturlig gradert tilslag - korndensitet: Krav til betongens densitet skal oppfylles - vannabsorpsjon, tilslag < 8 mm: maksimum 1,5 % - vannabsorpsjon, tilslag > 8 mm: maksimum 1,2 % - motstand mot frysing og tining for grovt tilslag: Frostbestandig - kloridinnhold: Maksimum 0,01 % - syreløselig sulfat: Kategori AS0,2 - forenklet petrografisk analyse: Forekomst av magnetkis og svovelkis i tilslaget skal undersøkes og kommenteres (grenseverdier er gitt i NS-EN NA) - forurensninger som påvirker størkning og herding - maksimal reduksjon av 28 dagers trykkfasthet: 5 % - maksimal endring av størkningstid: 30 minutter - innhold av fri glimmer i fraksjonen 0,125/0,250 mm i henhold til Prosess 114 i håndbok R210 Laboratorieundersøkelser: maksimum 20 % - slaminnhold i fint tilslag og naturlig gradert 0/8 mm tilslag i henhold til Prosess 118 i håndbok R210 Laboratorieundersøkelser: maksimum 15 % Toleranser for deklarerte typiske graderinger/verdier for fint tilslag og for naturlig gradert 0/8 mm - slaminnhold: ± 3 % - passerende mengde på siktestørrelse 0,063 mm: ± 1,5 % - passerende mengde på siktestørrelse 0,125 mm: ± 2 % - passerende mengde på siktestørrelse 0,250 mm: ± 3 % - passerende mengde på siktestørrelser >= 1 mm: ± 5 % Ved spesifisert krav til den herdnede betongens E-modul i den spesielle beskrivelsen, skal det velges tilslag med slik styrke og stivhet at dette kravet oppfylles. Samsvar med spesifiserte krav skal dokumenteres ved prøving av betongen som er forutsatt anvendt i prosjektet. Tilslagets største nominelle kornstørrelse Dmaks skal velges ut fra armeringstetthet og andre hindringer for utstøpingen, men skal ikke være mindre enn 16 mm eller større enn den minste av angitt Dupper og 32 mm. Blandevann Blandevann skal være i henhold til NS-EN Resirkulert vaskevann fra betongproduksjonen kan benyttes dersom det påvises at det ikke påvirker fersk eller herdnet betongs egenskaper negativt. Sjøvann eller brakkvann tillates ikke brukt verken som blandevann eller til fuktig herding av betong. Ved bruk av alkaliereaktivt tilslag skal alkalibidraget fra vaskevann dokumenteres og tas med i beregningen av total alkalimengde, se Norsk Betongforenings Publikasjon 21. Betongsammensetning Generelt Materialsammensetningen skal være slik at spesifisert fasthetsklasse for betongen blir oppfylt i henhold til kriteriene angitt i NS-EN 206+NA, og dessuten i samsvar med de kravene som gjelder for den betongspesifikasjon som er angitt. Betongkvaliteten benevnes for eksempel B45 SV-Standard. Betongspesifikasjon skal være som angitt i produksjonsunderlaget. Betong skal proporsjoneres etter anerkjente betongteknologiske prinsipper Akkumulert Sted :

234 Side D1-58 Sted : Tunnel - med henblikk på tett partikkelpakning og lavt vannbehov - med bindemiddel som gir moderat utvikling av hydratasjonsvarme - med så stor andel grovt tilslag at betongkonstruksjonen ikke må prosjekteres med redusert skjærkapasitet, se NS-EN 206:2013+NA:2014 punkt NA og punkt NA slik at den beholder homogenitet og ikke separerer eller segregerer ved transport, omlasting eller utstøping - med ikke-alkaliereaktiv betongsammensetning etter regler gitt i Norsk Betongforenings Publikasjon 21 Betongens masseforhold beregnes som m = v/(c +?k p), hvor - v = effektiv vannmengde (mengde fritt vann), definert som total tilsatt vannmengde, fukt i tilslag, vannandelen av tilsetninger i væskeform, væskedel av slurry med mere, med unntak av absorbert vann i tilslag - c = sementmengde - k = virkningsfaktor for den enkelte pozzolane eller latent hydrauliske komponenten i bindemiddelet tilsatt separat (flygeaske, silikastøv etc.) - p = mengde av det aktuelle pozzolane eller latent hydrauliske materiale k-verdier ved beregning av masseforhold: For sement regnes virkningsfaktoren lik 1,0. Dette gjelder også sementer med innhold av slagg, flygeaske, kalksteinsmel etc. For silikastøv regnes k = 2,0. For flygeaske tilsatt som separat delmateriale ved blanding av betong regnes k = 0,7 I spesifikasjonene nedenfor er totalt flygeaskeinnhold (flygeaske i sementen + tilsatt flygeaske) og silikainnhold angitt som % av total bindemiddelmengde (sementklinker + totalt flygeaskeinnhold +slagg i sementen + silik i masseprosent. Betongens effektive bindemiddelinnhold er: Sement + (k silik + (k flyveaske). SV-Standard Alternativ 1: Norcem Anleggsement FA Flygeaske % Silikastøv 3-5 % Alternativ 2: Cemex Miljøsement Silikastøv 3-5 % Alternativ 3: Aalborg Rapid Flygeaske % Silikastøv 3-5 % Alternativ 4: Norcem Standardsement FA Flygeaske % Silikastøv 3-5 % Bestandighetsklasse MF40, øvre grenseverdi for masseforhold 0,40. Effektiv bindemiddelmengde skal minst være 350 kg/m3. SV-Kjemisk Alternativ 1: Norcem Anlegg sement FA Flygeaske % Silikastøv 8-11 % Alternativ 2: Cemex Miljøsement Silikastøv 8-11 % Alternativ 3: Aalborg Rapid Flygeaske % Silikastøv 8-11 % Alternativ 4: Norcem Standard sement FA Flygeaske % Silikastøv 8-11 % Tilslag til betong SV-Kjemisk skal være uten innhold av kalkstein eller kalkfiller. Bestandighetsklasse MF40, øvre grenseverdi for masseforhold 0,40. Effektiv bindemiddelmengde skal minst være 350 kg/m3. SV-Lavvarme SV-Lavvarme skal være av bestandighetsklasse MF45, med øvre grenseverdi for masseforhold 0,45. Effektiv bindemiddelmengde skal minst være 310 kg/m3. For lavvarmebetongens sammensetning gjelder følgende forutsetninger: - Sement skal være blant de godkjente sementproduktene. - Silikastøvinnholdet skal være 3-5 %. - Summen av totalt flygeaskeinnhold og eventuelt slagginnhold i sement skal ikke overstige 40 %. - Ekstra slagg tilsatt på blandeverk aksepteres ikke. Spesifisert karakteristisk trykkfasthet skal være oppnådd seinest ved 56 døgn alder. Dersom samsvar med spesifisert karakteristisk fasthet påvises ved høyere alder enn 28 døgn, skal forholdet mellom 28 og 56 døgn trykkfasthet være dokumentert. Betongfastheten skal kontrolleres og produksjonen styres på grunnlag av 28 døgn trykkfasthet. Denne styringsfastheten skal kartlegges før produksjon settes i gang. Bindemiddelsammensetning forelegges byggherren for uttalelse. Dette forutsetter at betongen har egnede bruksegenskaper og at betongens temperaturstigning på grunn av hydratasjonsvarmen fram til minimum 7 døgn er dokumentert. Dokumentasjon av SV-Lavvarme Herdetemperaturen skal logges ved måling med temperaturføler innstøpt i senter av en herdekasse, utstøpt med den aktuelle betongen. Betongen komprimeres med stavvibrator. Mål på betongprøvestykket skal være 1 m x 1 m x 1 m. Kassa skal være isolert innvendig med 100 mm ekstrudert Akkumulert Sted :

235 Side D1-59 Sted : Tunnel polystyren (XPS) på alle sider, også underside og overside. Forskalingen skal være av kryssfiner minimum tykkelse 15 mm. På toppen av herdekassa skal det også legges en plate av kryssfiner som sikres med fastspikring eller med lodd. Herdekassa overtrekkes til slutt med presenning som festes i bunn for beskyttelse mot vind. Er herdekassa plassert innendørs kan presenning sløyfes. Parallelt med registrering av temperaturen i senter av herdekassa skal også lufttemperaturen registreres. Temperaturregistreringen startes rett etter at utstøpingen er ferdig og XPS + kryssfinerplate på oversiden er montert. Temperaturregistreringene med tid/dato/klokke skal gjøres med automatisk logging. Loggefrekvensen skal være minimum 1 per 15 minutter. Krav og forutsetninger ved herdekasseforsøk: - Fersk betongtemperatur skal være mellom 15 og 23 C. - Omgivelsestemperaturen skal ikke være lavere enn -5 C. - Tiden fra blanding av betongen på blandeverk fram til logging er startet skal gjøres så kort som mulig. - Etter avsluttet logging (7 døgn) beregnes gjennomsnittlig omgivelsestemperatur Tsnitt over perioden fra start av logging og fram til maksimal temperatur i herdekassa ble oppnådd. For Tsnitt = 20 C skal temperaturøkningen (T i herdekassa være <= 35 C. For Tsnitt forskjellig fra 20 C justeres kravet til (T i henhold til tabel , det vil si 1 C justering av kravet til (T for hver 5. C endring i Tsnitt. Rapport Resultatene skal rapporteres til byggherren hvor betongsammensetning (er-verdier) og resultatet fra loggingen med tall og figur hvor temperaturregistreringene mot tid framgår. Densitet Bruk av betong med avformingsdensitet under 2300 kg/m3 eller over 2500 kg/m3, skal avtales med byggherren av hensyn til lastforutsetningene for konstruksjonen. Betongens sammensetning (inkludert luftinnhold) og densitet forelegges byggherren som grunnlag for å gi tillatelse. Begrensningene med hensyn til betongdensitet innebærer at ikke alle tilslag definert som naturlig tilslag i NS-EN 206+NA kan tillates benyttet i alle tilfeller. Kloridinnhold Kloridinnholdet skal ikke overstige kloridklasse Cl 0,10. Dette gjelder for sementlim, mørtel og betong uansett armeringsgrad/armeringstype. Betongegenskaper Støpelighet Betong som viser separasjon eller har dårlig støpelighet skal ikke utstøpes i konstruksjonen. Med unntak av tilsiktede konsistensvariasjoner på grunn av spesielle utstøpingsforhold, eksempelvis tett armering eller overflate med vesentlig fall, skal betongens konsistens ved levering holdes mest mulig konstant innenfor en og samme støp. Toleranse for synkmål ± 20 mm. Ved spesielt vanskelig utstøpning kan det benyttes maksimal kornstørrelse ned til 16 mm, eller betongen kan gjøres bløtere ved hjelp av superplastiserende tilsetningsstoff. I spesielle tilfeller kan det for en mindre andel av et støpeavsnitt eventuelt benyttes inntil 25 % redusert steinmengde etter avtale med byggherren. Bruk av selvkomprimerende betong, se Norsk Betongforenings Publikasjon 29, skal avtales med byggherren. Betongsammensetningen skal dokumenteres ved prøveblanding og egenskapskontroll slik at betongen er så robust proporsjonert at den kan tåle normale variasjoner i delmaterialer og oppmåling (for eksempel ved vanninnhold lik betongsammensetningens verdi ± 2,5 %). Betongsammensetningen skal fortsatt oppfylle fastlagte kriterier, uten å separere eller miste flyteevnen. Det må etableres tilfredsstillende mottakssystem med kompetent vurdering og kontroll av betongegenskapene på byggeplassen. Om ikke Akkumulert Sted :

236 Side D1-60 Sted : Tunnel c) andre kriterier er fastlagt eller avtalt med byggherren, skal betongen oppfylle krav til både synkutbredelse og utflytingstid (t500) i henhold til NS- EN 206:2013+NA:2014, synkutbredelsesklasse SF1- SF3 og viskositetsklasse VS2. Betongen skal være uten synlig vannutskillelse eller slamlag i utflytingsfronten. t500 >= 2 sekunder. Frostbestandighet Betong til konstruksjonsdeler som utsettes for frysing/tining i fuktig tilstand skal tilsettes luftinnførende tilsetningsstoff. Likeledes alle konstruksjonsdeler som utsettes for tinesalt eller saltsprut og saltføyke. Dersom betongens frostbestandighet ikke dokumenteres på annen måte akseptert av byggherren, skal doseringen av luftinnførende tilsetningsstoff være slik at luftporevolumet målt i den ferske betongen umiddelbart før utstøping (etter eventuell pumping) er - 4,5 ± 1,5 % for spesifiserte fasthetsklasser til og med B 45-3,5 ± 1,5 % for spesifiserte fasthetsklasser over B 45 Betongframstilling Blandeanlegg Blandeanlegget skal være overvåket og sertifisert av et akkreditert teknisk kontrollorgan i henhold til NS-EN 206+NA. Dersom bruk av blanderier med krevd sertifisering medfører uforsvarlig lang transporttid eller andre åpenbare risikoer for kvaliteten, kan byggherren for særlig små prosjekter gi tillatelse til bruk av blandeanlegg uten slik sertifisering. Det skal i så fall organiseres produksjonsopplegg og tiltak for å dokumentere at kvalitetskrav overholdes. Kontinuerlig blander tillates ikke. Produsenten skal ha egnet laboratorium som er innredet og drevet slik at prøving kan foregå i samsvar med gjeldende norske standarder og beskrevne prøvingsmetoder. For hver enkelt blanding skal innveiingen av delmaterialer styres ved blandeanleggets styresystem, slik at blandingsforhold og masseforhold er i samsvar med betongsammensetningen innenfor gjeldende toleranser. Data for kontroll av betongens sammensetning skal kunne framlegges ved forespørsel, se NS-EN 206:2013+NA:2014 punkt NA.9.3. Blande- og transportkapasiteten skal være tilstrekkelig til at konstruksjonsdelene med sikkerhet kan utstøpes med forutsatt støpehastighet, og uten utilsiktede støpeskjøter eller skjemmende streker i overflaten der støpefronten har ligget i ro. Vesentlige pauser i leveransen utover de avtalte skal ikke forekomme. Forhåndsdokumentasjon Før betongarbeidene starter skal dokumentasjon av betongprodusentens innledende prøving i henhold til NS-EN 206+NA være overlevert byggherren. Utarbeidelse av ny betongsammensetning ved ekstrapolasjon av trykkfasthet, masseforhold eller lignende aksepteres ikke. Dersom det ikke eksisterer erfaringsdata fra de siste 6 månedene for spredning i betongkvaliteten ved de aktuelle betongproduksjonsforholdene og den aktuelle betongproporsjonering, skal det ikke antas lavere verdi for fasthetsmarginen fcm - fck enn 9 MPa (terningfasthet) ved kontrollalderen for karakteristisk fasthet når betongproduksjonen skal starte, se NS-EN 206:2013+NA:2014, punkt A5. Betongsammensetningens egnethet skal verifiseres ved fullskala blanding(er) med den aktuelle blandemaskinen og med den transporttid som vil være aktuell. Endringen i konsistens og luftinnhold ved transporten til byggeplassen skal dokumenteres. Byggherren skal varsles for å kunne observere prøvingen. Resultatene av prøvingen, deriblant betongens egenskaper i fersk tilstand samt entreprenørens vurdering av bruksegenskapene, meddeles byggherren. Dokumentasjon av aktuelle betongsammensetningers samsvar med spesifiserte krav skal forelegges byggherren for uttalelse før støping av permanente konstruksjoner kan starte. Dersom det foreligger erfaringer fra de siste 6 månedene for bruk av betong framstilt med samme sammensetning, delmaterialer og blandeutstyr til tilsvarende konstruksjoner, og med tilsvarende transportlengde, kan alternativt dokumentasjon for denne betongen forelegges byggherren. Endringer av betongsammensetning Byggherren skal alltid holdes orientert om hvilke delmaterialer (tilsetningsstoffer inkludert) og hvilken betongsammensetning som benyttes. Skifte av ett eller flere delmaterialer betinger ny innledende prøving som forelegges byggherren før skiftet iverksettes. Mindre justeringer av tilsetningsstoff-doseringene for å holde jevn konsistens og/ eller luftinnhold anses ikke som endring av betongsammensetning. Justering av konsistens ved endring av pastavolum tillates ikke. Betongutførelsen skal være i samsvar med NS-EN NA, supplert med spesifikasjonene i det etterfølgende. Betongarbeidene skal Akkumulert Sted :

237 Side D1-61 Sted : Tunnel planlegges, ledes og gjennomføres fagmessig og med hensyntagen til den aktuelle betongens egenskaper i fersk og herdnende fase, og til de aktuelle værforhold. Under utførelse av betongstøp skal alltid en produksjonsleder eller en stedfortreder være til stede. Tilrigging og støpeplaner Både betongarbeidene generelt og hver enkelt støp skal planlegges og forberedes med så stor støpe- og komprimeringskapasitet at utstøpingen kan utføres med sikker margin. Ved bestilling av betong skal entreprenøren foruten de grunnleggende krav spesifisere de tilleggsegenskaper for den ferske betongen som er nødvendige på grunn av utførelsesmetoden. Støpeplaner skal inkludere reserveutstyr (normalt også reserveblanderi) eller andre planlagte tiltak dersom noe utstyr skulle svikte. Utstøping skal ikke starte før tilrigging og forberedelser er fullført. Byggherren skal holdes orientert om når støp skal utføres. Utstøping Før støping starter skal formen og støpeskjøter være ren for fremmedlegemer (sagflis, trebiter, avklippet bindetråd, snø og is etc.). Støpeutførelsen skal være tilpasset konstruksjonens tendens til opprissing på grunn av for eksempel deformasjoner i forskalingen og setninger i reis, samt betongens risstendens på grunn av for eksempel siging og plastisk setning, slik at skader unngås. Stigehastigheten ved støping av vegger og søyler skal være så stor at kaldskjøter eller skjemmende striper i lagskjøtene unngås, men så lav at det ikke oppstår setningsriss. Alternativt kan vegger/søyler revibreres i de øverste 1 til 2 meter etter at betongen har satt seg, for å unngå setningsriss. Ved tverrsnittsoverganger skal det tas støpepause av varighet bestemt av den utstøpte betongens konsistenstap, eller det skal revibreres for å unngå setningsriss. Endelig komprimering og overflatebearbeiding av frie (uforskalte) overflater skal gjøres på et så sent tidspunkt at betongen har unnagjort sin plastiske setning. Ved støping fra større høyder skal det sikres at betongen kan falle fritt uten å separere ved slag mot for eksempel armering. Ved oppstart av støp fra større høyder, skal betongen føres ned gjennom strømpe, støperør, pumpeslange eller lignende, slik at separasjon og steinreir unngås. Ved trang eller hellende forskaling skal betongen føres ned i strømpe eller rør. I tykke plater, vegger og høye bjelker skal betongen legges ut i horisontale, jevntykke lag av tykkelse tilpasset konstruksjonens geometri og betongens komprimerbarhet. Groing av betong på armeringen skal fjernes etter hvert ved kosting. All betong (unntatt selvkomprimerende betong) skal komprimeres ved systematisk vibrering umiddelbart etter at den er plassert i formen. Det skal legges spesiell vekt på komprimeringen mot støpeskjøter og i lagskjøter. Komprimering med stavvibrator skal utføres også der overflaten avrettes med vibrobrygge. Betong utstøpt mot herdnet betong i vertikale støpeskjøter skal revibreres minimum ½ time etter utstøping. Betongen skal håndteres på en slik måte at skadelig separasjon unngås. Ved bruk av selvkomprimerende betong skal separasjonsfaren spesielt iakttas, se utførelsesreglene for slik betong angitt i Norsk Betongforenings Publikasjon 29. Ved mottakskontrollen skal betongens separasjonstendens vurderes ved observasjon av mørtelrand og steinoppbygging i senter ved målingen av synkutbredelse. Det skal ikke benyttes betong som har tydelig mørtelrand og/eller steinopphoping i senter. Støp med selvkomprimerende betong skal planlegges spesielt ut fra de betongegenskaper og utførelsesregler som gjelder for slik betong. Entreprenøren skal utføre prøvestøp med selvkomprimerende betong for å dokumentere betongegenskaper og resultater. Konstruksjoner som blir utsatt for tilsøling av betong eller sementvann skal være tildekket under støpearbeidet, eller de skal rengjøres umiddelbart etterpå. Støpeskjøter Herdnet betong og skjøtejern i støpeskjøter skal rengjøres for forurensninger, løst materiale og annet som kan redusere vedheften før det støpes inntil. Når det støpes, skal den flaten det støpes mot være uten fritt vann og den bør være tørr. Beskyttelse av utstøpt betong Nystøpt betong skal beskyttes mot skadelige påvirkninger som nedbør, kulde, uttørking etc. Spesielt gjøres det oppmerksom på faren for frostskader og/eller opprissing ved avkjøling av utildekket overflate av tykke dekker og fundamenter, og risikoen for opprissing på grunn av rask avkjøling ved tidlig forskalingsriv. Ved støp hvor det er fare for frostskader på nystøpt betong nær støpeskjøter, skal det gjennomføres isolerings-/oppvarmingstiltak for å unngå frost i fersk/ung betong, og det skal påvises ved hjelp av Akkumulert Sted :

238 Side D1-62 Sted : Tunnel d) e) temperaturmålinger at betongen får den nødvendige herdetemperatur, slik at forutsatt fasthet ved avforskaling, oppspenning etc. blir oppnådd. Utstøpt betong skal ikke utsettes for vibrasjoner (på grunn av sprengning, peleramming, komprimering etc.) før betongen har oppnådd tilstrekkelig fasthet til å unngå skader. Det skal treffes tiltak slik at oljesøl og andre forurensninger ikke forekommer på den herdede betongen. Etterarbeider Støpesår/steinreir skal meisles rene inn til tett betong og utbedres fagmessig i samsvar med utarbeidede prosedyrer. Utbedringene foretas snarest, slik at reparasjon og underbetong kan herdne sammen. Hvis nødvendig settes det i verk tiltak for å gjøre seg uavhengig av værforholdene ved utførelse og herding av reparasjonen. På synlige betongoverflater skal grater og knaster fjernes. På alle flater skal utstående spiker fjernes umiddelbart etter riving av forskalingen. Risstyper som skyldes utførelsen og anses skadelige skal utbedres. Disse er - gjennomgående vannførende riss uansett rissvidde - riss inn til og på langs av armeringsjern uansett rissvidde - riss på tvers inn til armeringen med åpning over 0,35 mm i betongoverflaten Fasthetsprøver skal bestå av minst 2 prøvestykker støpt fra samme prøveuttak og testet ved samme alder. Luftinnholdet kontrolleres alltid på prøve uttatt for utstøping av fasthetsprøver. Vurdering av kontrollresultater Hvert enkelt kontrollresultat skal vurderes så snart det foreligger med hensyn til samsvar med spesifiserte krav, kassasjon av betongen eller korreksjon av produksjonen. Samsvarskontroll Ved start av produksjon med en betongsammensetning det ikke foreligger erfaringer med fra de siste 6 måneder skal samsvarskontrollen starte med 3 prøver av de første 50 m3, og deretter følge reglene for "innledende produksjon". Resultater fra samsvarskontrollen stilles opp separat for hver betongspesifikasjon/fasthetsklasse. SV-betongene skal ikke inngå i noen betongfamilie hvor det ikke er krav til luft- og ikke krav til silikainnhold. Sammenstillingen skal medfølges av en vurdering av om resultatene er tilfredsstillende eller om de betinger korreksjon. For betong med krav til luftinnhold skal betongens luftinnhold kontrolleres hver støpedag når støping starter, og etter endring av L-stoffdoseringen. Videre skal luftinnholdet kontrolleres med en hyppighet minst hver påbegynte 50 m3 og minst hver 3. time. Luftinnholdet regnes som stabilt når 3 påfølgende lass ligger innenfor angitt krav. Dersom målt luftinnhold faller utenfor kravet skal luftinnholdet korrigeres og deretter kontrolleres på de 3 påfølgende lassene. Forventet endring i luftinnhold til byggeplass skal være kjent og overlevert byggherren før oppstart av betongarbeidene. Dersom det er påvist og dokumentert at eventuell endring av luftinnholdet i betongen er kjent og korrigert fra produksjonsstedet til leveringsstedet, kan samsvarskontrollen utføres på produksjonsstedet. Identitetsprøving Utover bestemmelser gitt i NS-EN NA gjelder: For spesielt påkjente konstruksjonsdeler som kragarmer for fritt frambyggbruer, søyler og andre konstruksjonsdeler angitt i den spesielle beskrivelsen, skal fastheten bestemmes ved identitetsprøver på byggeplass med tre normerte prøver per støpeavsnitt, dog begrenset til én prøve per 30 m3. Dersom luftinnholdet endres utover gitte krav ved transporten til byggeplassen skal prøvingshyppigheten for luftinnhold være slik at 3 påfølgende lass ligger innenfor gitte krav. Deretter skal luftinnholdet måles for minst hver påbegynte 50 m3 og minst hver 3. time. Dersom betongen pumpes, skal prøver tas etter pumping der det er mulig. Konsistens (synkmål, utbredelsesmål etc.) måles ved behov for å kontrollere støpelighet og/eller støpelighetstap. Ved bruk av selvkomprimerende betong måles alltid synkutbredelse og utflytingstid ved start av støp. I den kalde årstiden og ved spesielt varmt vær måles den ferske betongens temperatur på byggeplassen med minst samme hyppighet som luftinnhold. Masseforhold, samsvar for betongsammensetning For hver påbegynte 2000 m3 skal det settes opp en oversikt over oppmålingsnøyaktighet/samsvar for betongsammensetning og oppnådd masseforhold ut fra blandeanleggets innveiingsdata og målinger av fukt i Akkumulert Sted :

239 Side D1-63 Sted : Tunnel tilslag. Hver oversikt skal omfatte minst 20 sett innveiingsdata. Masseforhold beregnes på grunnlag av målte verdier for tilslagets vannabsorpsjon. For hver påbegynte 2000 m3 skal masseforholdet bestemt ut fra blandeanleggets innveiingsdata verifiseres på byggeplass med minst 3 stykk uavhengige målinger etter håndbok R 210 Laboratorieundersøkelser; Masseforhold av betong. Enkeltprøver for kontroll skal være representative prøver av forskjellige betonglass/ satser. Masseforholdet bestemt ut fra innveiingsdata og ved verifiseringsmetoden skal sammenholdes og kommenteres. Dersom innveiingsdata og/eller masseforhold ikke samsvarer med betongsammensetningen, skal årsaken til avviket fastlegges og korrigering gjennomføres Betongstøp over vann, normalvektsbetong Omfatter avtrekking og tetting av betongoverflater til samsvar med kravene til armeringsoverdekning. Normale herdetiltak inngår i prosess Betongstøp regnes utført over vann dersom arbeidet utføres over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, se prosess 81. Mengden måles som netto prosjektert volum etter tegninger uten fratrekk for volumet av armering, kabelkanaler og innstøpningsgods. Svinn som følge av at blandemaskin, transportutstyr etc. ikke lar seg tømme fullstendig skal innkalkuleres i enhetsprisene. Hvor det skal støpes mot berg og bergets overflatenivå før sprengning ikke er som antatt, beregnes volumet i henhold til tegninger med korrigert nivå for underkant fundament. Det gis ikke tillegg for større betongmasser på grunn av unøyaktig graving eller sprengning. Dersom det er prosjektert forskaling med uregelmessig overflate (for eksempel spunt, profilering etc.) inngår all betong til forskalingens berøring i prosjektert volum. Enhet: m3 Støp over vann med spesialbetong Gjelder påstøp bak eksisterende betongrekkverk og nytt betongrekkverk. Inklusive er også heft knyttet til støping rundt eksisterende hvelvsøyler, nedløp, elektriske føringer, mot berg etc. b) Det skal benyttes betong 0MF45 med 4kg/m3 makroplastfiber. c) Påstøp etableres på avrettet underlag med 2 prosent fall inn mot veibanen. m Bearbeiding av fersk betong, fri (uforskalt) flate Omfatter overflatebearbeiding av fersk betong utover avtrekkingen til samsvar med kravene til armeringsoverdekning som inngår i prosess 84.41, og 84.43, for å oppnå en nærmere beskrevet overflatestruktur og/eller samsvar med toleransekravene angitt i prosess 84 eller den spesielle beskrivelsen. De beskrevne tiltakene utføres på et slikt tidspunkt i betongens konsistenstapsforløp at de gir mest mulig gunstig resultat. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2. Avretting og pussing av fri (uforskalt) overflate c) Betongoverflaten trekkes av med rettholt og bearbeides med trebrett eller tilsvarende slik at den er fri for groper hvor vann kan bli stående. I tillegg skal overflaten stålglattes dersom dette er angitt i den spesielle beskrivelsen. Akkumulert Sted :

240 Side D1-64 Sted : Tunnel d) Overflaten skal tilfredsstille samme toleranseklasse som konstruksjonsbetongen forøvrig, se prosess 84. For sidekanter/kantbjelker må det legges vekt på å oppnå et tiltalende utseende. Disse ansees som "karakteristiske linjer i byggeverkets lengderetning", se prosess 84. Gjelder overflatebehandling av påstøp bak eksisterende betongrekkverk og nytt betongrekkverk. Inklusive er også heft knyttet til avretting og pussing rundt gjennomføringer og mot eksisterende berg. c) Påstøp skal trekkes av slik at ferdig pusset overflate har et fall tilsvarende avrettet underlag med 2 prosent fall inn mot veibanen. m Liming, overflatebehandling og hjelpeprodukter b-c) Omfatter materialer og arbeider ved liming, tetting av sprekker/riss, overflatebehandling samt hjelpeprodukter og spesielle arbeider. Produktet som benyttes skal være dokumentert egnet til formålet. Fuger i betong b) c) Omfatter materialer og arbeider ved fuger i betong, inkludert nødvendig tilpasning av forskaling og andre arbeider. Forskaling av spalter (fugeåpninger) inngår i prosess For fuger som utsettes for trafikk, vises det til prosess Dybler skal være av glatt stål, rustfri kvalitet klasse A4 i henhold til NS-EN ISO Antall dybler og dybeldimensjoner er angitt i den spesielle beskrivelsen. Fugeinnlegg skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Ekspandert polystyren skal ikke benyttes. Dyblene skal påføres hylse på halve dybellengden. Dybler skal monteres i betongdelens bevegelsesretning og avstives/understøttes slik at de ikke forskyves under støping. Det skal benyttes fugeinnlegg som hindrer direkte kontakt mellom konstruksjonsdeler. Mengden måles som prosjektert lengde fuge. Enhet: m Fuger i betong over grunnvannstanden Gjelder komplettering av dilatasjonsfuger i påstøp bak føringskanter. Gjelder også tetting av større synlig spalter med bredde b>4mm mot tekniske gjennomføringer i påstøp og mot berghvelv/føringskanter på grunn av svinn eller vanskelig støpeforhold som ikke sikrer tette tilslutninger. Inklusive er også at det benyttes selvutjevnene fuktighetsherdende 1- komponent poyuretanbasert elastisk fugemasse. b) Selvutjevnene fuktighetsherdende 1- komponent poyuretanbasert elastisk fugemasse med høy mekanisk motstandsdyktighet. Temperaturbestandighet -40 C til +80 C Rivefasthet 8 N/mm (23 C / 50 % r.f.) E-modul 0,5 N/mm2 ( 23 C / 50 % r.f.) Bruddforlengelse 800% (23 C / 50 % r.f.) Massen skal være motstandsdyktig mot vann, sjøvann, Akkumulert Sted :

241 Side D1-65 Sted : Tunnel fortynnede alkalier, sement mørtel og vannfortynnede vaskemidler. - Bunnfyllingslist av ekspandert polyetylen med lukkede celler. c) Fugespalte fylles med bunnfyllingslist i ETA foam. Avdekkes med fugemasse beskrevet under b) iht. leverandør henvisninger. Nødvendig for- og etterarbeider skal også være inkludert. m INSPEKSJON, DRIFT OG VEDLIKEHOLD c) Omfatter inspeksjon, drift og vedlikehold av bruer og ferjekaier. Prosessen omfatter kostnader for å utføre arbeidene slik at krav til trafikkavvikling tilfredsstilles og oppsamling og deponering av avfall utføres i henhold til håndbok R765 Avfallshåndtering og kontraktbestemmelsene. Arbeidene skal utføres slik at spredning av fiskesykdommer og uønskede arter ikke forekommer. Ferskvann som skal brukes ved arbeider på konstruksjoner over skal hentes fra kilder hvor det kan dokumenteres at kvaliteten er tilfredsstillende. For bruer over vassdrag kan vann hentes fra det berørte vassdraget dersom kvaliteten er tilfredsstillende. Utstyr skal desinfiseres før oppstart dersom dette kan være urent. Utførelsen skal være i samsvar med håndbok R411 Bruforvaltning. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS Vedlikehold, beskyttelse og reparasjon av betong b) c) d) e) Omfatter vedlikehold, beskyttelse og reparasjon av betong. Det henvises til NS-EN NA. Det henvises til NS-EN 1504 del 2 til 7. I tillegg vises til prosess 84, øvrige standarder referert til i denne prosessen og den spesielle beskrivelsen. Entreprenøren skal oppgi produktvalg, og det skal dokumenteres at valgte materialer tilfredsstiller spesifiserte krav. De skal oppbevares og merkes slik at det ikke kan oppstå forveksling mellom, eller sammenblanding av forskjellige produkttyper og kvaliteter. Materialspesifikasjoner og produktdatablader skal til enhver tid være tilgjengelig på byggeplassen Vann som benyttes til rengjøring, forbehandling, meisling, forvanning, etterbehandling, etc., skal være ferskvann uten innhold av skadelige stoffer for fersk eller herdet armert betong. Trykkluft skal være oljefri. Utførelsen skal være i samsvar med NS-EN NA. I tillegg vises til prosess 84, øvrige standarder referert til i denne prosessen og den spesielle beskrivelsen. Utførelsesklasse skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Arbeidene skal ikke utføres ved temperaturer lavere enn +5 C. Referansefelt Ved oppstart av arbeidet, skal det etableres et referansefelt som omfatter kritiske eller gjentagende arbeidsoperasjoner. Referansefeltet skal godkjennes av byggherren før videre arbeider kan settes i gang og skal kunne benyttes i hele arbeidsperioden. Lokalisering og størrelse på referansefeltet skal være angitt i den spesielle beskrivelsen. På referansefelt skal det dokumenteres at utførelseskrav og kontrollkrav blir oppfylt. Hensikten med referansefeltet er å - verifisere at arbeidene vil bli utført med tilfredsstillende håndverksmessig kvalitet - kontrollere at arbeidsprosedyrer i kvalitetsplanen gir tilfredsstillende resultat eller må endres - avdekke uforutsette forhold som medfører behov for nye arbeidsprosedyrer eller endring av arbeidsprosedyrer - fungere som omforent referanse på tilfredsstillende utførelse Geometriske toleranser og overflatetoleranser for de aktuelle konstruksjonsdeler skal være i henhold til toleranseklasser for nøyaktighetsklasse C, se tabell 84-1 og tabell 84-2 i prosess 84. Prøving og kontroll utføres i følgende faser Akkumulert Sted :

242 Side D1-66 Sted : Tunnel - prøving og kontroll av underlaget - mottakskontroll av produkter og systemer - prøving og kontroll før og under påføring av reparasjonsmaterialer og montering av systemer - prøving og kontroll etter herding/montering Hull etter prøvetaking skal gjenstøpes og avrettes jevnt med tilgrensende betongoverflate som angitt i prosess Målinger, observasjoner og registreringer dokumenteres. Prøving og kontroll skal være i samsvar med NS-EN NA. Omfang og dokumentasjon av prøving og kontroll skal være i samsvar med kravene for angitt utførelsesklasse. I tillegg vises til prosess 84, samt standarder referert til i denne prosessen og i den spesielle beskrivelsen. Med spesifiserte krav angitt i prøving- og kontrolltabellene menes krav stilt i standarder, prosesskoden og den spesielle beskrivelsen. Entreprenøren skal utarbeide en plan for prøving og kontroll med tilhørende prosedyrer for arbeidene. Denne skal inngå i samlet kvalitetsplan for hele prosjektet og forelegges byggherren for uttalelse. Entreprenørens utførte kontroll skal dokumenteres i form av utfylt dagbok og kontrolljournal. Dagboken skal minimum inneholde opplysninger om - værforhold - dato og klokkeslett - temperatur - luftfuktighet - mannskap - utført arbeid - utført kontroll/henvisning til kontrolljournal - andre forhold av betydning for vurdering av arbeidet Kontrolljournalen skal minimum inneholde - kontrollørens navn - dato og klokkeslett - kontrollområde - beskrivelse av utført kontroll og prøvetaking - måleresultat Omfatter reperasjon av betongskader og lekkasjer på betonghvelv og portaler i tunnelen Spesielle riggforhold c) Omfatter spesielle riggforhold i forbindelse med vedlikehold, beskyttelse og reparasjon av betong som ikke er dekket i hovedprosess 1, som tildekking og skjerming, midlertidig understøttelse etc. Øvrige kostnader skal være inkludert i enhetspriser for arbeid som skal utføres og generell rigg i hovedprosess 1. Tilgrensende konstruksjoner, konstruksjonselementer og utstyr skal tildekkes og beskyttes slik at skade og tilsøling/tilsmussing unngås. Entreprenøren er ansvarlig for følgeskader på grunn av mangelfull skjerming og tildekking. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS Prosessen omfatter all rigging i forbindelse med betongarbeider i tunnelen og portaler. Det utbetales kun en rigg for hele tunnelen uansett hvilke oppgaver som utføres og hvor mange deloperasjoner jobben utføres i. RS Mekanisk reparasjon Omfatter fjerning av skadet og/eller infisert betong og gjenoppbygging med ny mørtel/betong over vann. Prosessen omfatter følgende arbeidsoperasjoner - inspeksjon og merking av skader - referansefelt - fjerning av betong - armeringsarbeider Akkumulert Sted :

243 Side D1-67 Sted : Tunnel b) - forbehandling (rengjøring) - forskaling - forvanning - håndmørtling/sprøytemørtling/utstøping - herdetiltak Dersom den spesielle beskrivelsen angir gjenoppbygging med håndmørtling, inngår korrosjonsbeskyttelse av armering og heftbru i prosessen. Korrosjonsbeskyttelse skal ikke benyttes dersom det i etterkant av reparasjonen skal anvendes elektrokjemiske metoder. Rengjøring av konstruksjonen og grunnen samt oppsamling, bortkjøring og deponering av brukte blåsemidler, fjernet betong etc., inngår i prosessen. Deponering skal skje ved godkjent mottak og deponeringsavgifter inngår i prosessen. Ved arbeider over vann og vassdrag, er tilleggskrav til oppsamling av avfallsmaterialer angitt i den spesielle beskrivelsen. Det vises til NS-EN , NS-EN , NS-EN og NS-EN , samt prosess 84.2, prosess 84.3 og prosess Reparasjonsmaterialenes egenskaper skal tilpasses den eksisterende betongkvaliteten. Samtlige materialer som benyttes i en reparasjon skal være forenlige med hverandre. Det skal fortrinnsvis benyttes materialer fra samme leverandør for å sikre dette. Dersom entreprenøren ønsker å utføre reparasjoner med materialer fra ulike leverandører, skal dokumentasjon på at materialene er forenlige med hverandre, forelegges byggherren for uttalelse. Dersom den mekaniske reparasjonen gjøres i forbindelse med realkalisering/kloriduttrekk eller ved installasjon av katodisk beskyttelse, skal reparasjonsmaterialene ha egenskaper som ikke vesentlig reduserer eller forhindrer effekten av disse metodene. Armering Armering skal være i henhold til prosess 84.3 med teknisk klasse B500NC. Rustfri armering skal være kamstål i rustfritt stål i henhold til NS- EN 10088, nummer eller tilsvarende, med mål og mekaniske egenskaper i henhold til NS Ved utskifting av skadet armering skal ny armering legges inn med samme diameter, form og føring som den opprinnelige. Forskaling Det skal velges et forskalingssystem som gir tilnærmet samme overflatestruktur som eksisterende overflate. For øvrige krav til forskaling, henvises til prosess Korrosjonsbeskyttelse Materialets korrosjonsbeskyttende evne skal være dokumentert i henhold til NS-EN Korrosjonsbeskyttelse på armering skal være sementbasert. Heftbru Der konstruktiv liming med heftbru er påkrevd for å gi fullt konstruktivt samvirke mellom reparasjon og eksisterende betong, skal heftbroen tilfredsstille minimumskravene til obligatorisk egenskapstesting i NS-EN For ikke-bærende reparasjoner som gjenoppbygges med håndmørtling, benyttes sementbasert heftbru. Kravet til heftfasthet er da det samme som for reparasjonsmørtelen for angitt mørtelklasse, når heftbroen inngår som en del av et reparasjonssystem. Mørtler for reparasjoner Hvis ikke annet er angitt, skal det benyttes sementbaserte reparasjonsmørtler (CC eller PCC) som tilfredsstiller minimumskravene for obligatorisk egenskapstesting i NS-EN for mørtelklasse R4. Mørtelen skal i tillegg tilfredsstille materialkrav gitt i tabell Akkumulert Sted :

244 Side D1-68 Sted : Tunnel *) c) Målingene utføres på vannmettede prøvestykker (støpte/utborede) ved lik temperatur for alle prøvestykker. To elektroder (stålplater med ledende gel eller filterduk) klemmes til prøvestykkets planparallelle endeflater og motstanden, R, måles med voltmeter med 1 khz frekvens. Spesifikk elektrisk motstand,?, beregnes som? = R A/l, hvor R er målt motstand (?), A er endeflatas areal (m2) og l er avstanden mellom elektrodene, det vil si lengden av prøvestykket (m). Mørtler for innstøping/-sprøyting av anoder Mørtler som skal benyttes til innstøping/-sprøyting av nett- og båndanoder, skal tilfredsstille krav i NS-EN Betong for utstøping Betong for utstøping skal være i henhold til prosess 84.4 med betongkvalitet B45 SV Standard. Dmaks velges ut fra geometri, armeringstetthet og hindringer for utstøping og er angitt i den spesielle beskrivelsen. Dersom det er nødvendig med hurtig herding av hensyn til trafikkavvikling, er dette angitt i den spesielle beskrivelsen. Herdetiltak Materialer til herdetiltak som prosess Ved bruk av herdemembran, skal det benyttes et produkt som ikke forringer egenskapene for etterfølgende overflatebehandling eller utbedringsmetode. Reparasjonsarbeidene skal utføres med metoder og utstyr på en slik måte at det blir god samhørighet mellom de ulike deloperasjonene. Inspeksjon og merking av skader Inspeksjon utføres som nær visuell inspeksjon supplert med kontroll av bom på samtlige betongoverflater som skal vedlikeholdes. Meislingsomfang skal merkes på betongoverflaten i henhold til angitte kriterier for fjerning av betong. Fjerning av betong Kriterier for fjerning av betong og frilegging av armering er avhengig av skadeårsak og reparasjonsmetode, og er angitt i den spesielle beskrivelsen. Synlige sår, steinreir og avskallinger skal repareres. Videre skal alle delamineringer (bom) og mangler som innstøpt treverk, etc., utbedres. Forskalingsrester (materialer) skal fjernes. Dersom metallbiter i overflata og tidligere reparasjoner/materialsjikt med for høy spesifikk elektrisk motstand skal fjernes, for eksemel ved etterfølgende elektrokjemiske metoder, skal dette være som angitt i den spesielle beskrivelsen. For å ivareta konstruksjonens sikkerhet skal prosedyrer for suksessiv, feltvis reparasjon av store sammenhengende skader være angitt i den spesielle beskrivelsen. Begrensninger gitt i disse prosedyrene gjelder foran andre meislingskriterier. Dersom det ved fjerning av betong avdekkes skader som kan ha betydning for bæreevnen, eller det er behov for fjerning av betong utover angitt omfang, skal byggherren varsles umiddelbart. Videre fjerning av betong skal ikke utføres før forholdet er vurdert nærmere. Betongen skal fjernes slik at gjenværende betong og armering ikke skades. Det skal ikke piggmeisles direkte på armeringen. Det skal ikke fjernes mer betong enn nødvendig. Etter fjerning av betong skal meislet betongoverflate være fri for - bomsoner og løst tilslag - mikroriss - piper (små krater som vanskelig lar seg støpe ut) - skygger under armering som hindrer fullstendig utstøping (ved vannmeisling skal skygger under armeringen fjernes med håndholdt utstyr) Utforming av utmeislede sår Akkumulert Sted :

245 Side D1-69 Sted : Tunnel Utmeislede sår skal utformes slik at det oppnås god utstøping mot sårkanter og rundt frilagt armering. Ved sprøytemørtling skal sårkanter danne en vinkel på ca 45 grader med betongoverflaten. Bruk av vinkelsliper er akseptabelt dersom dette gjøres for å gi en skarp overgang mellom meislede og umeislede flater. Kutt skal da maksimalt være i 10 mm dybde. Bruk av vinkelsliper utover dette tillates ikke. Den glatte flaten etter vinkelsliperen rubbes for å få god heft for reparasjonsmørtelen. Armering hvor tverrsnittets omkrets frilegges mer enn 50 % skal frilegges helt, slik at frilagt armering lar seg omstøpe. Den frie avstanden mellom armeringsjernet og betongunderlaget etter blottlegging skal være minimum 20 mm. Metode Det skal benyttes mekanisk meisling med håndholdt utstyr (håndmeisling) eller vannmeisling. Ved vannmeisling skal utstyret kalibreres på et referansefelt for å dokumentere at man oppnår fjerning av tiltenkt betong, enten i henhold til angitt dybde (ikke-selektiv) eller angitt fasthet (selektiv). Referansefeltet forelegges byggherren før videre meisling finner sted. Dersom det skal utføres selektiv vannmeisling med vannmeislingsrobot, skal dette være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Selektiv vannmeisling med vannmeislingsrobot skal utføres av firma som er godkjent i henhold til Vegvesenets godkjenningsordning for vannmeisling og med vannmeislingsutstyr som er godkjent for selektiv vannmeisling. Ved vannmeisling skal det sørges for god bortledning av vann. Dersom miniblasting kan aksepteres, er dette angitt i den spesielle beskrivelsen. Etter miniblasting skal sårflatene hugges rene med lett håndholdt meisleutstyr. Armeringsarbeider Frilagt armering skal rengjøres ved sandblåsing til Sa 2 etter NS-EN ISO , det vil si glødeskall, rust og fremmedpartikler skal fjernes. Frilagt og rengjort armering som kan ha høyt saltinnhold på armeringsoverflaten skal rengjøres med høytrykkspyling så nærme tidspunkt for oppmørtling/ sprøytemørtling/utstøping som mulig. Dersom det etter rengjøring av armeringen avdekkes tverrsnittreduksjoner på armeringen, skal byggherren straks kontaktes for avklaring av hvilke tiltak som skal settes i verk. Dersom svekket armering skal fjernes og erstattes med ny armering, skal ny armering festes/forankres som angitt i den spesielle beskrivelsen. Fjerning av armering skal forelegges byggherren for uttalelse. Armering som har løsnet i forbindelse med meisling skal festes på nytt (ved binding, sveising eller forankring) med samme armeringsføring som før meisling. Dersom korrosjonsbeskyttelse skal påføres rengjort armering, skal den dekke hele overflaten, også på baksiden av armeringen. Korrosjonsbeskyttelsen skal påføres samme dag som rengjøringen har funnet sted. I kloridutsatte miljøer skal korrosjonsbeskyttelse påføres umiddelbart etter rengjøring. Armeringsarbeid utføres for øvrig i henhold til prosess Forbehandling av sårflater/betongunderlag Etter fjerning av betong skal sårflater rengjøres for støv, sementslam med mere. Flater der betongen er fjernet med håndholdt meisleutstyr (elektrisk eller trykkluft) eller miniblasting skal sandblåses og rengjøres med trykkluft. Flater som er vannmeislet skal umiddelbart etter avsluttet meisling rengjøres med høytrykksspyling, slik at uhydratisert sement og slam på overflaten ikke herder og forårsaker redusert heft. Rengjøring utføres ovenfra og nedover på vertikale flater. Flater som ikke er meislet, men som skal påmonteres anodenett for innsprøyting i mørtel skal forbehandles, for eksempel ved sandblåsing, slik at angitt heftkrav kan oppfylles. Forskaling Forskaling utføres i henhold til prosess Forskaling skal utføres slik at avforskalte flater får en overflatestruktur og farge tilsvarende omkringliggende betongoverflater. Forskaling skal slutte tett inntil eksisterende betong i overganger og være så stiv at det blir en jevn overgang i overflaten mellom reparasjon og eksisterende betong uten skjemmende sprang eller lepper. Ferdig utført forskaling tildekkes for å unngå at snø, løv, barnåler, etc. samles i forskalingen. Forvanning Før påføring av sementbasert heftbru, mørtel eller betong, skal sårflatene forvannes godt (minst ett døgn), slik at betongunderlaget er vannmettet, Akkumulert Sted :

246 Side D1-70 Sted : Tunnel e) men overflatetørt og svakt sugende. Håndmørtling/sprøytemørtling/utstøping Lufttemperatur under oppmørtling/sprøytemørtling skal være mellom +5 og +25 C. Ved behov skal tiltak iverksettes for å ivareta temperaturkravene. Håndmørtling/sprøytemørtling/utstøping skal utføres snarest mulig og senest to dager etter rengjøring av underlaget og armeringen. Reparasjonen skal avrettes jevnt med opprinnelig betongoverflate. Dersom overdekning til armering er mindre enn opprinnelig spesifisert overdekning, skal korrigerende tiltak være i henhold til den spesielle beskrivelsen eller avklares med byggherren. Overgangene mellom reparasjon og eksisterende betong skal bearbeides slik at disse blir jevne, og uten at riss eller svakhetssoner oppstår. Det skal ikke forekomme sprang mellom reparerte områder og eksisterende betong. Reparerte flater skal ha tilnærmet samme overflatestruktur som tilgrensende betongflater. Der det er montert midlertidig stempling eller understøttelse av konstruktive hensyn, må dette ikke fjernes før ny betong/mørtel har oppnådd tilstrekkelig fasthet. Heftbru Heftbrua skal kostes godt inn i rengjort underlag slik at hele sårflaten dekkes. Heftbrua skal også dekke sårflater bak armeringen. Heftbrua skal påføres umiddelbart før påføring av mørtel eller utstøping av betong (vått i vått). Ved bruk av konstruktivt lim som heftbru skal underlaget og utførelsen være i henhold til leverandørens anvisninger. Håndmørtling Mørtelen legges vått i vått med heftbrua. Dypere sår bygges om nødvendig opp i to eller flere lag, med lagtykkelse og utførelse i henhold til den spesielle beskrivelsen. Mørtelen pakkes slik at fullstendig oppfylling rundt armeringen oppnås. Sprøytemørtling Før sprøytearbeidene starter skal utstyr og tilrigging samt hver enkelt sprøyteoperatør være godkjent av byggherren. Sprøyteutstyret skal ha trinnløs kapasitetsregulering med proporsjonal regulering av vann og tørrstoff. Sprøytekapasiteten må kunne reguleres ned til så lav kapasitet at god omstøpning av armering sikres. Sprøytemørtling skal ikke foretas i sterk vind på grunn av faren for separering. Ved oppstart av sprøyting skal det alltid sprøytes mot lem, kasse eller lignende, inntil det visuelt kan kontrolleres at vanndoseringen er riktig. På vertikale eller skrå flater starter sprøytingen nederst og fortsetter oppover. Sprøyting skal tilstrebes utført slik at minst mulig støv får feste seg på den rengjorte flaten. Tykkels på lag i hver sprøyteomgang forelegges byggherren. Dersom mørtelen må påføres i flere lag, skal det forvannes mellom hvert lag, slik at underlaget er svakt sugende når neste lag påføres. Sprøytemørtelen skal være velkomprimert og uten lagdeling, sandlommer eller porøse partier. Det skal sprøytes på skrå og med redusert avstand bakom armering slik at sandlommer og skyggevirkning unngås og god oppfylling bak armering sikres. Ellers sprøytes tilnærmet vinkelrett på overflaten. Der det er store sår, skal det, hvis mulig, sprøytes mot forskaling slik at eksisterende form gjenopprettes. For å sikre riktig overdekning ved frie flater skal det monteres nivåpinner for angivelse av reparasjonens tykkelse/endelige overflate. Ferdig sprøytet overflate utgjør den endelige overflaten, men sprøyting forutsettes utført slik at ujevnhetene og ruheten blir minst mulig. Ved bearbeiding av overflaten skal dette utføres på et topplag som ikke er utført vått i vått med underliggende sprøytemørtel. Topplaget skal sprøytes ca 10 mm utenfor tilsiktet avtrekkingsnivå. Ferdig overflate skal ha overflatestruktur som angitt i den spesielle beskrivelsen. "Fliser", prelltap og løse partikler fra sprøytemørtelen ut på tilgrensende flater skal fjernes mens mørtelen ennå er fersk. Utstøping Utstøping av betong utføres i samsvar med NS-EN NA, prosess 84.4 og den spesielle beskrivelsen. Herdetiltak Herdetiltak skal iverksettes umiddelbart etter bearbeiding av reparert flate eller avforskaling, for å hindre uttørking og utvikling av riss. Dette kan utføres ved påføring av herdemembran, ettervanning med ferskvann (dusjing) og tildekking med plastfolie. Det vises for øvrig til prosess og underliggende prosesser. Prøving og kontroll av underlaget og armeringen utføres i henhold til tabell Akkumulert Sted :

247 Side D1-71 Sted : Tunnel Mottakskontroll av produkter og systemer skal utføres som identitetskontroll. Merking og etikettering skal være i samsvar med NS-EN , sertifikat og/eller krav angitt i den spesielle beskrivelsen. Identiteten kontrolleres også alltid før bruk av produkter. Prøving og kontroll før og under påføring av reparasjonsprodukter utføres i henhold til tabell Akkumulert Sted :

248 Side D1-72 Sted : Tunnel Omgivelsestemperatur - utføres ved bruk av termometer. Prøving og kontroll etter herding utføres i henhold til tabell Akkumulert Sted :

249 Side D1-73 Sted : Tunnel Mengden måles som volum reparert betong. Regler for volumberegning Flateskade C = Gjennomsnittlig uthuggingsdybde Avregningsvolum = A x B x C dm3 (liter) Hjørneskade Akkumulert Sted :

250 Side D1-74 Sted : Tunnel Avregningsvolum = ½ x Sm2 x L dm3 (liter) Sm = ½x(S1 + S2) Største sidekantlengde S for at det skal regnes som hjørneskade er 4 dm. Kantskade -platevinge Kantskade -UK bjelke Avregningsvolum = D x T x L dm3 (liter) Enhet: dm3 (liter) c) Gjelder arbeider knyttet til prosedyre T1.1 t.o.m T.2.1 på tegning K020. Byggherren vurderer meislingskriterier på grunnlag av skadeårsak og omfang. Dersom nødvendig meislingsomfang påvirker bæreevnen, må det utarbeides en detaljert meisle/støpeplan som ivaretar hvelvenes bæreevne både for reparasjonsfasen og i ferdigtilstand. Dersom det under arbeidet oppdages skader på betong og/eller korroderende armering som kan ha betydning for bæreevnen, skal arbeider avbrytes og byggherren varsles Akkumulert Sted :

251 Side D1-75 Sted : Tunnel umiddelbart. Alt avfall fra reparasjonen skal samles opp og deponeres ihht til gjeldne forskrifter Inspeksjon og oppmerking av skader og meislingsområder Omfatter inspeksjon av betongoverflate og oppmerking av skader og meislingsområder i henhold til angitte kriterier for fjerning av betong. Mengden måles som inspisert areal. Enhet: m2 m Fjerning av betong Omfatter fjerning og deponering av betong. Tillegg for spesielle arbeidsoperasjoner inngår i prosess til Mekanisk meisling Omfatter fjerning av betong ved mekanisk meisling. dm Armeringsarbeider Omfatter rengjøring av armering, korrosjonsbeskyttelse av armering, ekstra armering til erstatning for skadede armeringsjern og armering av påstøper. Mengden måles som lengde armering. Enhet: m Rengjøring av armering Omfatter rengjøring av armering før sprøyting/utstøping. Inklusive er også at armering rengjøres med sandblåsing til Sa 2 m Påføring av korrosjonsbeskyttelse Omfatter påføring av korrosjonsbeskyttelse på rengjort armering. Omfatter korrosjonsbeskyttelse av eksponert armering der det håndmørtles. m Erstatning av skadet armering Omfatter fjerning av skadet armering samt levering og montering av ny armering til erstatning for skadede armeringsjern. Mengden måles som lengde for angitt diameter. Enhet: m c) Bøyd armering bøyes ved mulighet tilbake og fikseres i opprinnelig posisjon. Ved brudd i armering, kappes og laskeskjøtes den med kilsveis av 2ø12 arm.jern. m Oppmørtling/sprøytemørtling/utstøpning Omfatter forbehandling, forskaling, forvanning, håndmørtling/ sprøytemørtling/utstøping og etterbehandling (herdetiltak). Akkumulert Sted :

252 Side D1-76 Sted : Tunnel c) Valg av støpemetode bestemmes i samråd med byggherren Forbehandling Omfatter forbehandling av betongoverflate før håndmørtling/ sprøytemørtling/utstøping samt etterfølgende rengjøring. Forbehandling før innsprøyting av anoder inngår i prosessen. Mengden måles som behandlet areal. Enhet: m Inklusive er også at overflaten blåses ren for støv. c) Det benyttes oljefri trykkluft før forvanning av overflaten. Forbehandling med sandblåsing Forbehandling med vann under høyt trykk m 2 20 m Forskaling Omfatter forskaling for håndmørtling/sprøytemørtling/utstøping. Mengden måles som areal forskalt flate. Enhet: m2 m 2 20 Forvanning Omfatter forvanning av betongflater som det skal håndmørtles/sprøytes/ støpes mot. Mengden måles som areal forvannet flate. Enhet: m2 m 2 20 Heftbru for konstruktiv liming Omfatter påføring av heftbru for å sikre konstruktivt samvirke. Mengden måles som areal limt flate. Enhet: m2 Gjelder sementbasert heftbro for prosedyre T1.1 t.nr K020. m Håndmørtling Omfatter reparasjon med håndmørtling, heftbru og bearbeiding av håndmørtlet overflate. Ved katodisk beskyttelse inngår innmørtling av anoder i prosessen. Mengden måles som volum reparert betong. Enhet: dm3 (liter) Gjelder håndmørtling av overflateskader beskrevet for prosedyre T1.1 t.nr K020 Generell håndmørtling Sprøytemørtling Omfatter reparasjon med sprøytemørtling og bearbeiding av sprøytemørtlet overflate. Ved katodisk beskyttelse inngår innsprøyting av anoder i prosessen. Mengden måles som volum reparert betong. Enhet: dm3 (liter) dm 3 50 Akkumulert Sted :

253 Side D1-77 Sted : Tunnel Inklusive er også dokumentasjon på sprøytemørtelens egenskaper skal forelegges byggherren til godkjenning før utstøping foretas. c) Det må sprøytes slik at oppfylling bak armering sikres. Det skal ikke sprøytes tykkere lag enn 40 mm for hver sprøyting. Ujevnheter skal skrapes ned etterhvert for å forhindre at de forplanter seg til overflaten. Sårene skal sprøytes ca. 10 mm utenfor tilsiktes avtrekksnivå. Overgangen mellom reparasjon og gammel betong skal bearbeides slik at ikke riss eller svakhetssoner oppstår. Overgangen mellom mørtel og gammel betong skal kunne inspiseres etter avsluttet påføring Sprøytemørtling med bearbeiding av overflaten Omfatter sprøytemørtling med etablering av topplag og bearbeiding av overflaten. Gjelder alle reparerte flater. c) Ferdig reparert overflate skal rettes av og fremstå tilsvarende en brettskurt flate. dm Etterbehandling (herdetiltak) Omfatter etterbehandling/herdetiltak på håndmørtlet/sprøytemørtlet/utstøpt betongoverflate. Mengden måles som areal etterbehandlet flate. Enhet: m2 Gjelder membranherdner eller annen beskyttelse av avtrekte flater slik at opprissing av flatene minimeres. m Tillegg, spesielle arbeidsoperasjoner Tillegg for spesielle arbeidsoperasjoner inngår i prosessen. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS Volumtillegg for reparasjon av flateskade, areal fra 0,09 m2 til 0,5 m2 Omfatter volumtillegg for reparasjon av skader med areal i betongoverflaten større enn 0,09 m2 (for eksempel 0,3 m x 0,3 m) og mindre enn 0,5 m2 (for eksempel 0,7 m x 0,7 m). Mengden måles som antall punktskader. Enhet: stk Omfatter også sparkling av overflateskader. stk 100 Akkumulert Sted :

254 Side D1-78 Sted : Tunnel Tillegg for reparasjon bak armering Omfatter tilleggskostnader ved reparasjon av betong i dybder bak armering. Mengden måles som volum fjernet betong bak ytre lag bærende, konstruktiv armering (ikke monteringsjern). Enhet: dm3 (liter) Reparasjon av riss og sprekker c) Omfatter reparasjoner av riss og sprekker over vann, inklusive nødvendig rengjøring i forkant. Rissene/sprekkene utbedres på det tidspunkt rissvidden er størst. Krav til utseende er angitt i den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som løpemeter reparert riss/sprekk. Enhet: m Injisering b) Omfatter injisering av riss og sprekker. Krav til materialgruppe (F, D eller S), se NS-EN , skal være i henhold til den spesielle beskrivelsen. For kraftoverførende injiseringsmaterialer (F) til tetting av riss/sprekker, skal materialene tilfredsstille minimumskravene for obligatorisk egenskapstesting i NS-EN for angitt klasse (F1 eller F2). Materialene skal i tillegg tilfredsstille ytterligere materialkrav angitt i den spesielle beskrivelsen. For plastiske injiseringsmaterialer (D) til tetting av riss/sprekker med bevegelse, skal materialene tilfredsstille minimumskravene for obligatorisk egenskapstesting i NS-EN for angitt klasse (D1 eller D2). Materialene skal i tillegg tilfredsstille ytterligere materialkrav angitt i den spesielle beskrivelsen. For svellende injiseringsmaterialer (S) til tetting av riss med lekkasjer, skal materialene tilfredsstille minimumskravene for obligatorisk egenskapstesting i NS-EN for angitt klasse (S1 eller S2). Materialene skal i tillegg tilfredsstille ytterligere materialkrav angitt i den spesielle beskrivelsen. I tillegg til krav til materialgruppe og klasse, er det i den spesielle beskrivelsen angitt krav til injiseringsmaterialet relatert til rissets beskaffenhet, i henhold til NS-EN , se tabell dm c) Riss større enn 3 mm krever et tiksotropisk injiseringsmateriale for at materialet skal forbli i risset. Forseglingsmassen kan enten være sement- eller epoksybasert. Før injisering, rengjøres rissene for løse partikler, slam, forurensinger, olje, etc. Betongoverflatene på hver side av risset rengjøres om nødvendig for å sikre god heft for forseglingsmassen som påføres over rissene for å hindre lekkasje under injiseringen. Langs risset monteres injiseringsnipler og pakkere som angitt i den spesielle beskrivelsen. Pakkerne klebes enten på overflaten eller monteres i borete hull. Borhullene bores på skrått et stykke ut fra risset og inn i betongen, slik at hullet krysser risset. Hullene bores vekselvis fra hver side av risset/sprekken. Niplene må ikke monteres så langt inn at de blokkerer risset/ sprekken. Når pakkere og nipler er montert, forsegles risset med forseglingsmasse. Ved gjennomgående riss/sprekk skal det forsegles på begge sider av Akkumulert Sted :

255 Side D1-79 Sted : Tunnel e) betongtverrsnittet. På vertikale flater pumpes injiseringsmassen inn fra laveste nippel til massen kommer ut av nippelen over, for deretter å fortsette injiseringen i denne nippel. Tilsvarende prosedyre følges for injisering i horisontale riss eller riss på horisontale flater. En begynner fra en kant og følger risset til risset opphører. Hele risset skal fylles med injiseringsmasse. Injiseringstrykket må ikke bli så stort at det kan føre til ødeleggelse av konstruksjonsdelen. Etter avsluttet injisering, fjernes utstikkende nipler, pakkere, overflødig injiseringsmasse og forseglingsmasse. Sår og ujevnheter sparkles igjen. For krav til hvordan omkringliggende flater skal se ut etter injisering vises det til den spesielle beskrivelsen. Prøving og kontroll av underlaget utføres i henhold til tabell Mottakskontroll av produkter og systemer skal utføres som identitetskontroll. Merking og etikettering skal være i samsvar med NS-EN , sertifikat og/eller krav angitt i den spesielle beskrivelsen. Identiteten kontrolleres også alltid før bruk av produkter. Prøving og kontroll før og under injisering utføres i henhold til tabell Prøving og kontroll etter herding utføres i henhold til tabell Akkumulert Sted :

256 Side D1-80 Sted : Tunnel b) Materialer skal fremlegges bygghere for godkjenning. c) Betongoverflaten nær sprekk/riss rengjøres med høytrykkspyling Injisering av polyuretanskum Omfatter injisering av sprekker beskrevet for prosess T3.1 og T3.2 på tegning K020. Inklusive er også nipler og pakker. c) Utføres iht. leverandørs henvisninger for tetting tokomponent polyuretanskum. m Injisering av mikrosementer Omfatter injisering av døde riss beskrevet for prosess T2.2 på tegning K020. Inklusive er også injeksjonsnipler og pakkere c) Monteres i riss med senteravstand 20cm iht. leverandørs henvisning. Injeksjonsmasse av mikrosementer pumpes inn og dras av. m 30 Sum Sted,Overføres til anbudsskjema side G 2 :

257 Side D1-1 Sted : Dagsone øst Dagsone øst Sprengning og masseflytting VEGETASJON, MATJORD, BERGRENSK VEGETASJONSRYDDING c) Omfatter alle arbeider med vegetasjonsrydding, så som felling av trær til tømmer eller ved, framkjøring til tilgjengelig sted og lagring som angitt i den spesielle beskrivelsen. Omfatter også rydding og fjerning av buskas og hogstavfall samt riving og fjerning av stubber og røtter. Omfatter også ev. behandling av buskas og hogstavfall. Fjerning av vegetasjonsdekke og matjord inngår i prosess Dersom vegetasjonsdekket skal benyttes til naturlig vegetasjonsinnvandring, skal vegetasjonsryddingen gjøres på en slik måte at mest mulig vegetasjonsdekke blir tatt vare på uten at det blir skadet. Mengden måles som prosjektert areal i horisontalprojeksjon. Enhet: m2 Alt virke, dvs ved, stubber, røtter, buskas og hogstavfall overtas av entreprenør og kjøres til godkjent mottak. Omfatter også leverings- behandlingsgebyr. m AVTAKING AV VEGETASJONSDEKKE OG MATJORD c) Omfatter utgraving, opplasting, transport og tipping av vegetasjonsdekke og matjord. Omfatter også evt. mellomlagring eller sideforflytning i ranke der dette er aktuelt. Omfatter også evt. ugressbekjempelse av matjord. Prosessen gjelder overalt hvor vegetasjonsdekke eller matjord finnes innen vegområdet, på arealer som skal benyttes for tilrigging, anleggsveger, sidetak, materialtak og tipp, samt for alle områder hvor det skal utføres skjæring og under fylling uansett fyllingshøyder og uansett skråning av terrenget, eller i henhold til plan. Unntatt er eventuelle arealer angitt i den spesielle beskrivelsen. Avdekking av større arealer med løsmasser og der det er fare for avrenning som kan føre til forurensning av bekker, elver og vann, skal skje på et tidspunkt med liten fare for avrenning. Vegetasjonsdekke og matjord skal ikke blandes med øvrige materialer eller underliggende masser, og skal behandles slik at den ikke forringes. Jorda skal ikke kjøres i eller behandles slik at jordstrukturen komprimeres eller forringes på annen måte. Vegetasjonsdekket eller matjorden skal lagres på en slik måte at massen dreneres for vann. Jordstrukturen skal etter lagring være slik at den er drenerende for vann og smuldrer lett etter opptørking om våren. Dersom vegetasjonsdekke eller matjord antas å bli liggende lenger enn 2 måneder i vekstsesongen, skal massene legges i løse hauger eller ranker med maksimalt 2,0 meters høyde. Mengden måles som prosjektert fast volum. Tykkelser mindre enn 0,2 m regnes som 0,2 m. Enhet: m3 Avtaking av vegetasjonsdekke c) Vegetasjonsdekke består av det øvre jordsjiktet av naturbunn som inneholder torv, frø, planter og rotdeler. Vegetasjonsdekke skal brukes der det er planlagt naturlig innvandring av vegetasjon. Ev. bekjempelse av uønskede arter er medtatt i prosess Ved fjerning av vegetasjonsdekke skal man tilstrebe lokal gjenbruk på skråninger så langt dette er mulig og massen er egnet. Mengden måles som prosjektert fast volum. Tykkelser mindre enn 0,2 m regnes som 0,2 m. Enhet: m3 Akkumulert Sted :

258 Side D1-2 Sted : Dagsone øst Sideflytning av vegetasjonsdekke Omfatter sideflytning av vegetasjonsdekke og lagring i ranke. Mengden måles som prosjektert fast volum. Tykkelser mindre enn 0,2 m regnes som 0,2 m. Enhet: m3 c) Alt vegetasjonsdekke lagres på stedet og skal senere legges på igjen. Pålegging avregnes under prosess m RENSK AV BERGOVERFLATE c) Omfatter rensk og rengjøring av bergoverflaten etter at berget er avdekket. Opplasting og transport av renskede masser inkluderes i prosess 25. Bergoverflaten skal renskes til 2,0 m utenfor prosjektert skjæringstopp for bergskjæringen. Mengden måles som horisontalprojeksjon av prosjektert rensket areal. Enhet: m2 Rensk, nøyaktighetsklasse 3 c) Berget skal renskes slik at det i gjennomsnitt ligger igjen maksimalt 0,05 m3 løsmasser pr. m2 bergoverflate. Gjelder også bergrensk for teknisk bygg. m SPRENGNING I DAGEN Omfatter alle arbeider med sprengning i linjen og i sidetak uten og med spesielle restriksjoner, inkludert utvidelse av profilet. Omfatter også ev. tiltak ved sprengning av kontur, slik som kontursprengning og sømboring. Omfatter også forsvarlig driftsrensk nødvendig for å gjennomføre arbeidene på en sikker måte, og rydding av utfall etter sprengning. Omfatter også forsvarlig dekning, varsling og andre tiltak som er nødvendige for å unngå skader. Omfatter også vannlensing og vannulemper der dette er aktuelt. c) Omfatter også uskadeliggjøring av forsager fra bergsprengningsarbeid i tidligere entreprise. Før boring starter skal stuff, pall etc. være forskriftsmessig og forsvarlig rensket, sikret og kontrollert mot gjenstående ladninger og deler av ladning. Med forsvarlig rensk menes også manuell rensk med f. eks. krafse eller kost, og spylerensk med luft og blåserør. Sprengningsprofilet skal være som angitt i planer. Sprengningsarbeidet skal legges opp slik at skjæringsveggene blir minst mulig opprevet. Det skal benyttes stenderboring. Vanligvis benyttes hullavstand c/c 0,7 m (prosess 22.11). Ved godt berg kan hullavstand c/c 1,0 m benyttes (prosess 22.12). Ved dårlig berg eller spesielt strenge krav til kontur (inn til bygninger, master etc.) benyttes prosess 22.2 for tilpasning av kontur for å oppnå best mulig resultat. I tilfeller med en markert gjennomgående slepperetning med fall mot vegen, skal konturen sprenges parallelt med slepperetningen etter nærmere avtale. I overgang mellom bergskjæring og jordskjæring skal helningsvinkelen på skråningen forandres gradvis for å gi en mykere overgang. d) Ved dypsprengning skal berget sprenges til et nivå som ligger under endelig utlastingsnivå iht. planene. Dypsprengningen skal utføres slik at den blir dypest der hoveddreneringen er plassert. Enkelte bergnabber kan stikke inntil 0,5 m innenfor prosjektert profil. For skjæringer innenfor sikkerhetssonen som ikke er skjermet med rekkverk el. l., er største tillatte utspring i mulig(e) påkjøringsretning(er) 0,3 m for følgende arealer: Akkumulert Sted :

259 Side D1-3 Sted : Dagsone øst - Nederste 0,8 m av synlig bergskjæring, dersom grøfteskråningen stiger oppover mot bergskjæringen (bred og grunn veggrøft). - Forøvrig nederste 4 m av synlig bergskjæring (smal og dyp veggrøft). e) For planum vises til prosess 51. Dokumentasjon på ladningskonsentrasjon for konturhull og nærmeste hullrad uttrykt som effekt av 1,0 m ladning, skal vedlegges salverapport for hver salve. Mengden måles som prosjektert fast volum, og det gis ikke tillegg for overberg, masser fra driftsrensk eller ettersprengning. Berghøyde under 1,0 m regnes som 1,0 m. Enhet: m SPRENGNING I LINJEN Omfatter alle arbeider med sprengning i linjen inklusiv boring, lading, kontursprengning, nødvendig underboring og utvidelse av profilet. Omfatter også forsvarlig dekning, varsling og andre tiltak som er nødvendige for å unngå skader. Omfatter også forsvarlig driftsrensk nødvendig for å gjennomføre arbeidene på en sikker måte og rydding av utfall etter sprengning. Omfatter også forsvarlig dekning, varsling og andre tiltak som er nødvendige for å unngå skader. Omfatter også vannlensing og vannulemper der dette er aktuelt. Mengden måles som prosjektert fast volum og det gis ikke tillegg for overberg, masser fra driftsrensk eller ettersprengning. Berghøyde under 1,0 m regnes som 1,0 m. Enhet: m³ Gjelder også for teknisk bygg. c) Entreprenør står fritt i å bestemme om han vil sprenge eller pigge. Det er i mengdene under tatt med 50 % på hver av de to utførelsesmetodene Sprengning med konturhullavstand 0,7 m c) Konturhull skal ha maks avstand c/c 0,7 m. Nærmeste rad skal ha maks avstand (forsetning) 1,0 m fra veggen (konturen) og skal bores parallelt med veggplanet. Innbyrdes c/c hullavstand i nærmeste rad skal ikke være mer enn dobbelt så stor som i konturen. Begge rader skal ansettes med nøyaktighet på 100 mm og retningsavvik ved ansett skal være mindre enn 2 % Pigging Effekt av ladning (ladningens energi dividert på tiden det tar å detonere 1 m ladning) i konturhull skal ikke overstige 4 GW. Effekt av ladning i nærmeste rad skal maksimalt være 11 GW. Det skal benyttes slettsprengning. MASSEFLYTTING AV JORD Omfatter utgraving, opplasting, transport, tipping, utlegging og eventuell komprimering av jordmasser, samt ev. leverings- og behandlingsgebyrer. Volumet av vegetasjonsdekke og matjord inngår i prosess Etablering av planum inngår i prosess 51 og tilsåing i prosess 74. Ev. demolering av blokker i løsmasser er medtatt i prosess m m Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Mengden måles som prosjektert fast volum (målt i skjæring). Enhet: m JORDMASSER TIL STØYVOLL, LEDEVOLL, STEINFYLLINGSSKRÅNINGER, MM. Akkumulert Sted :

260 Side D1-4 Sted : Dagsone øst Jordmasser på steinfyllingsskråninger Omfatter utgraving, opplasting, transport, tipping og utlegging av jordmasser fra skjæring i linja eller fra lager til jordlag på steinfyllingsskråninger. c) d) Volumet av vegetasjonsdekke/matjord inngår i prosess Ev. demolering av blokker i løsmasser er medtatt i prosess Ev. bekjempelse av uønskede arter er medtatt i prosess Når jordmassene skal være underlag for vegetasjonsdekke for naturlig vegetasjonsinnvandring, skal jordmassene legges ut løst med ujevn overflate og massene skal ikke komprimeres. For skråninger er tillatt avvik fra prosjektert profil +/- 0,15 m hvis den ellers er uten skjemmende svanker eller kuler. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 c) Det er lite løsmasser fra skjæring. Det lille som er legges sammen med vegetasjonsdekke på som tetningslag på skråninger. m MASSEFLYTTING AV SPRENGT STEIN Omfatter opplasting, transport, tipping, evt. utlegging og ev. komprimering av steinmasser, inkl. ev. leverings- og behandlingsgebyrer. Etablering av planum inngår i prosess 51.Tiltak for håndtering av plastavfall fra sprøytebetong og sprengningsarbeider er medtatt under prosess e) Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Det skal gjøres registrering av masser som inneholder rester av ikkeelektriske tennerslanger. Dokumentasjonen skal overleveres byggherren fortløpende. Mengden måles som prosjektert fast volum målt i skjæring. Enhet: m3 Mengden reguleres for eventuell økning av volum forårsaket av overberg/ utfall (geologisk betinget utfall) som skyldes forhold utenfor entreprenørens kontroll, etter følgende regler, se skisse i håndbok R761 Prosesskode 1, kap 7.5: Det medregnes ikke overberg/utfall som ligger innenfor 0,5 m fra prosjektert kontur. Overberg/utfall som ligger utenfor 0,5 m fra prosjektert kontur profileres, og regnes med i mengdene. Overberg/utfall som skyldes feilboring eller uforsiktig sprengning, regnes ikke med. Ved opplasting av dypsprengt masse skal prosjektert fast volum økes med v = 0,4 V / 1,4 hvor V er fast dypsprengt volum SPRENGT STEIN TIL FYLLPLASS Omfatter opplasting, transport, tipping og utlegging av sprengt stein fra skjæring i linjen og eventuelle forskjæringer, inkl. masser fra rensk av skjæringssider, ned til planumsnivå i linjen, til angitt eller valgt fyllplass. Omfatter også leverings- og behandlingsgebyrer der dette er aktuelt. Mengden måles som prosjektert fast volum (målt i skjæring). Masseflytting av overberg/utfall og dypsprengning gjøres opp som angitt i prosess 26. Enhet: m3 Sprengt stein til fyllplass Gjelder uttrauingsmasser av sprengt/pigget stein/kult, hovedsakelig fra eksisterende veg. Massene overtas av entreprenør. Omfatter også leverings- og behandlingsgebyr Akkumulert Sted :

261 Side D1-5 Sted : Dagsone øst for forurensede masser. c) Entreprenør skal etter etter at asfalt er fjernet ta prøver av de underliggende massene for å sjekke om de er forurenset og hvilken tilstandsklasse de evt befinner seg i. For mengdeoppsettet er det antatt at 60 % er i klasse 1, 30 % i klasse 2 og 10 % i klasse 3. Kostnader til dette avregnes under prosess sted. Mengden måles som volum målt på uttaksstedet. Fast volum for sprengte masser multipliseres her med faktoren 1,4. Enhet: m Masser tilstandsklasse 1 Masser tilstandsklasse 2 Masser tilstandsklasse 3 Grøfter, kummer og rør LUKKEDE RØRGRØFTER Omfatter graving, sprengning, avretting av bunn og sider samt nødvendig rensk av rørgrøfter. Omfatter også nødvendig stempling og avstivning. Omfatter også opplasting, transport og utlegging til mellomlager, fyllplass eller til tipplass langs traseen. Omfatter også levering og legging av fiberduk langs grøftebunn/-sider. Omfatter også opplasting, transport, utlegging og komprimering av masser for fundament, omfylling og gjenfylling samt komprimering av masser over ledningssonen. Omfatter også levering av massene i de tilfeller hvor det innen anleggsområdet ikke finnes stedlige masser, inklusiv behandlede rivemasser, som tilfredsstiller materialkravene. I enhetsprisene skal også nødvendig sikring av byggegropene være inkludert.. Omfatter også pressing av rør. Omfatter også materialer og arbeid med utvidelse av grøfteprofilet for kummer. Sprengning og fjerning av steinmasser i grøfteprofil i tunnel og kumutvidelser i tunnel er medtatt i prosess 32. m m m 3 40 b) Levering og legging av rør er medtatt i prosess 43. Masser til fundament, sidefylling og beskyttelseslag opp til 0,25 m over topp rør skal være tilpasset rørtypen som skal benyttes. Følgende massetyper er egnet. D angir øvre siktstørrelse: Fundamentmasse, velgradert: D <= 32 mm for betongrør < 400 mm D <= 53 mm for betongrør = 400 mm D <= 22 mm for plastrør = 300 mm D <= 32 mm for plastrør > 300 mm D <= 32 mm for stålrør Fundamentmasse, ensgradert: D <= 22 mm for betongrør < 400 mm D <= 32 mm for betongrør = 400 mm D <= 22 mm for plastrør = 300 mm D <= 32 mm for plastrør > 300 mm D <= 22 mm for stålrør Sidefylling/beskyttelseslag: D <= 63 mm for betongrør < 400 mm D <= 120 mm for betongrør = 400 mm D <= 16 mm for plastrør < 300 mm D <= 22 mm for plastrør = 300 mm og < 600 mm Akkumulert Sted :

262 Side D1-6 Sted : Dagsone øst D <= 32 mm for plastrør = 600 mm D <= 32 mm for stålrør Ved legging av flere rørtyper i samme grøft skal det velges en massetype som egner seg for samtlige rør. Materiale til sidefylling og beskyttelseslag for drensrør skal tilfredsstille vanlige filter-kriterier mot rørenes drensåpninger (spalter) og mot jordmaterialene omkring grøfta. Filtermaterialene skal ikke være vannømfintlige, og maksimal kornstørrelse skal ikke være større enn for omfyllingsmaterialer forøvrig. Til gjenfylling i drensgrøfter skal det brukes drenerende materialer. Til gjenfylling av drensgrøfter med drensmatter (komposittdren med stort innløpsareal) kan det brukes stedlige materialer. Til øvrige grøfter skal gjenfylling over ledningssonen, hvis ikke annet er angitt, bestå av komprimerbare stedlige materialer med maksimal kornstørrelse 300 mm, og maksimalt 2/3 av lagtykkelsen. Stein større enn 100 mm skal være jevnt fordelt i massen. Til overvannsgrøfter kan man også bruke gjenbruksbetong til fundament, sidefylling og beskyttelseslag, i samme sortering som vanlig steinmateriale. c) Fiberduk skal ha bruksklasse 3. Fiberduken skal tilfredsstille kravene angitt gjennom sertifiseringsordningen NorGeoSpec 2012 for den aktuelle bruksklassen og være registrert under denne ordningen eller 3dje parts verifisering til samme kvalitetsnivå. Dersom ikke ekstra sikringstiltak er foreskrevet skal Arbeidstilsynets forskrifter følges, uavhengig av antatt teoretisk grøfteprofil. Det teoretiske profil danner grunnlaget for masseberegningene uavhengig av virkelig utgravd sidehelning. Graving og sprengning skal utføres med forsiktighet. Ferdiggravet grøftebunn skal ha fasthet tilsvarende naturlig lagring av de omkringliggende masser. Dersom grøftebunn ligger i bløt leire eller organiske jordarter, skal utgravingen utføres slik at bunnen ikke omrøres. I kuldeperioder skal grøftebunn og sider beskyttes mot tele, og det skal påses at grøftebunnen er fri for tele, snø og is før legging av ledningsfundament. Fundamenttykkelse varierer med grunnforhold og rørdimensjon, se håndbok N200 Vegbygging, pkt 423. I ledningsfundamentet graves det ut for muffene slik at rørstammen har jevnt anlegg mot fundamentet. I tillegg skal ledningsfundament rakes og løsgjøres i en dybde på 50 mm og en bredde på 0,3 D der ledningsstammen skal ha anlegg på fundamentet. d) Masser til sidefylling og beskyttelseslag skal transporteres forsiktig ned i grøfta og fordeles lagvis på begge sider av ledningen og opp til 250 mm over topp rør. Det skal påses at massene slutter godt an mot ledningen under og på begge sider. Tipping direkte fra lasteplan eller transport over grøft er ikke tillatt før overdekningen over røret er minst 0,5 m for betongog stålrør, og 3 ganger rørdiameter (min 0,5 m og maks 1,2 m) for plastrør. Dersom ikke annet er angitt, legges massene ut med maksimal lagtykkelse på 200 mm. For betongrør = 400 mm tillattes 300 mm lagtykkelse. Komprimering av sidefylling, beskytt elseslag og gjenfyllingsmasser skal utføres slik at ledningene ikke forskyves eller skades. Fiberduk skal beskyttes mot sollys ved lagring som overstiger 1 måned. Tillatt vertikalt avvik for topp fundament (og topp rør) er +/- 30 mm. Tillatt avvik i fall: ved ledningsstrekk større enn 5 meter: ved fall mindre enn 10 promille: +/- 2 promille ved fall større eller lik 10 promille: +/- 3 promille ved ledningsstrekk mindre eller lik 5 meter: Tillatt avvik i fall 10 mm. Krav til komprimering for fundament og sidefyllingsmasser der det benyttes velgradert grus eller sand er minimum 95 % Standard Proctor for betongrør, og for stålrør og plastrør 95 % Standard Proctor for fundament og sidefylling. Kravet gjelder enkelt-verdier. Hvor ensgraderte pukkmaterialer benyttes forutsettes det at komprimeringen skjer ved minst 1 passering med vibrostamper, vibroplate, lett stålvalse eller lignende. Komprimeringen skal utføres slik at det ikke oppstår uakseptable deformasjoner på ledningene. Maks. tillatt deformasjon for plastrør er gitt i Akkumulert Sted :

263 Side D1-7 Sted : Dagsone øst prosess 43 pkt d. e) Over ledningssonen er krav til komprimeringsgrad minst 95 % Standard Proctor eller minst som foreskrevet for samme nivå i vegen forøvrig for grøfter innenfor vegkroppen. For grøfter utenfor vegkroppen stilles det ingen krav til komprimeringsgrad over ledningssonen. Grave- og sprengeprofilet skal visuelt kontrolleres før utlegging av fundamentet. Det påses at bergknatter o.l. ikke stikker inn i grøfteprofilet. Kontroll dokumenteres. Utlagt fundament skal ha riktig teoretisk lagtykkelse og topp fundament skal følge teoretisk høyde og fall. Måling av høyde og fall foretas på topp fundament eller på topp av rør. Dokumentert kontroll foretas minst 1 gang pr. skift og/eller i minst 2 profiler på hvert ledningstrekk (mellom kummer, knekkpunkt). Maksimum 50 meter mellom hvert målepunkt. Dokumentert komprimerings- og materialkontroll for å fastlegge nødvendig komprimeringsarbeid avhengig av massetype, foretas ved oppstart og/ eller dersom det skiftes massetype eller leverandør. Ved bruk av sand eller grus skal det foretas en dokumentert kontroll av komprimeringsgrad for hver 50. meter. Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde grøft, inklusive kummer. Grøftedybder regnes fra bunn grøft til planum innen vegkroppen (unntatt i fyllinger). I fyllinger regnes grøftedybden fra bunn grøft til 700 mm over topp rør. Utenfor vegkroppen regnes grøftedybden fra bunn grøft til terreng. Ved sprengning og graving regnes høyden fra bunn grøft til avdekket bergoverflate eller planum. Bergdybder mindre enn 1,0 m regnes som 1,0 m. Utvidelsesfaktorer er angitt i håndbok R761 Prosesskode 1, Innledning, kap. 7.4 Veiledende omregningsfaktorer. I løsmasse skal grøftesidene ha en teoretisk helning lik 2:1. I berggrøfter er teoretisk helning 5:1. I kombinerte grøfter benyttes helningen 5:1 for den delen som er berg og 2:1 for resten. Enhet: m 42.2 RØRGRØFT I KOMBINERT LØSMASSE/BERG (LØSMASSETYKKELSE >= 0,3 M) Utvidelse for kummer er medtatt i prosess Mengden måles som prosjektert lengde gjennomgående grøft. Enhet: m Graving Mengden måles som prosjektert fast volum, målt gjennomgående. Enhet: m3 Gjelder grøft for overvannsledning fra tunnelportal og fram til eksisterende bekk, samt grøft for ledning til takvann fra teknisk bygg og fram til eksisterende bekk. c) Grøftedybde 1,5-2,0 m m Sprengning og oppgraving Mengden måles som prosjektert fast volum. Enhet: m3 Gjelder grøft for overvannsledning fra tunnelportal og fram til eksisterende bekk, samt grøft for ledning til takvann fra teknisk bygg og fram til eksisterende bekk. Akkumulert Sted :

264 Side D1-8 Sted : Dagsone øst c) Grøftedybde 1,5-2,0 m m Fiberduk c) Omfatter levering og legging av fiberduk mellom grøftebunn/sider og gjenfyllingsmaterialet. Overlapping skal være minst 0,5 m. Mengden måles som prosjektert areal belagt med fiberduk. Overlapp i skjøter måles ikke for oppgjør. Enhet: m2 Gjelder fiberduk rundt drensledning og ved behov under bunnplate til teknisk bygg. Det kan også bli aktuelt med bruk av fiberduk andre steder. Prosessen kommer kun til anvendelse etter nærmere avtale med byggherren. Behov avklares ellers når grøft er etablert. b) Fiberduk kl 3. m Fundament og omfylling for rør Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 b) Til fundament og omfylling benyttes finpukk 4/16 mm. c) Fundament skal legges ut med minimum tykkelse på 150mm. m Gjenfylling over ledningssonen med stedlige masser Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 Gjelder opp til traubunn. b) Ikke telefarlige masser Dmax= 300mm. m Gjenfylling over ledningssonen med tilførte masser Prosessen kommer bare til anvendelse dersom det ikke finnes tilfredsstillende masser innen anlegget. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 Gjelder opp til underkant eksisterende faste dekker i eksisterende vegbane. b) Kult 22/120mm. m Fjerning av overskuddsmasser Mengden måles som prosjektert fast volum. Enhet: m3 Akkumulert Sted :

265 Side D1-9 Sted : Dagsone øst Alle masser overtas av entreprenør. Leverings- og behandlingsgebyr skal være inkludert i enhetsprisen. m UTVIDELSE FOR KUMMER Mengden måles som prosjektert antall kummer. Enhet: stk Utvidelse for kummer i løsmasse Gjelder for plassering av spyle/stakekum på rørtrase for takvann fra teknisk bygg. stk 1 Utvidelse for kummer i berg (løsmassetykkelse < 0,3 m) Omfatter sprengning og/eller pigging for etablering av byggegrop for sandfang SF107 i tunnelen. stk 1 RØRLEDNINGER b) Omfatter levering av rør, rørdeler og legging av rør til drensledninger, overvannsledninger, spillvannsledninger (avløp) og vannledninger. Alle arbeider og leveranser i forbindelse med graving, fundament, eventuelle filtermasser, omfylling og gjenfylling er medtatt under prosess 42. Levering og utførelse av kummer er medtatt i prosess 46. Alle leveranser og arbeider i forbindelse med stikkrenner/kulverter er medtatt i prosess 45. Krav til styrke (godstykkelse, armering etc.) for rørmateriell avhenger av belastningsforhold inkl. fyllingshøyder m.v. og er angitt i plan eller den spesielle beskrivelsen. Materiell med skader som ikke kan utbedres slik at det blir likeverdig med nytt, skal ikke brukes. Det skal brukes korrosjonsbestandige materialer. Materiell til skjøter skal ha mål, toleranser og materialegenskaper som sikrer at tetthetskravene kan oppfylles. Tetningsringer skal leveres av rørleverandøren sammen med rørene. c) Plastrør skal være i henhold til håndbok N200 Vegbygging, pkt Betongrør skal tilfredsstille NS Ved bruk av betongrør i overvannsledninger, spillvannsledninger og vannledninger med tettehetskrav skal det benyttes T-merket rør og gummipakninger levert med rørene. Utførelse, se håndbok N200 Vegbygging, punkt 433. Før rørleggingen påbegynnes, skal det dokumenteres at grøftebunnen er avrettet til angitt høyde og helning og er fri for tele, snø og is. Alt rørmateriale skal rengjøres i skjøt (muffe og spissende) og innvendig før legging og kontrolleres for skader. Innvendige og utvendige skader forårsaket av transport eller lagring, skal utbedres før montering. I ledningsfundamentet graves det ut for muffene slik at rørstammen har jevnt anlegg mot fundamentet. Utgravingen utføres i tilstrekkelig lengde til at røret kan monteres uten avvinkling. Det skal ikke graves ut mer enn strengt nødvendig. Rør med muffe og spissende legges med spissenden i grøftens fallretning. Eventuell vinkelendring foretas etter at røret er skjøvet på plass. d) Tetningsringer og pakninger monteres etter leverandørens anvisninger. Kumgjennomføringen utføres slik at tetthetskravene oppfylles. Ledningen utføres med muffe i flukt med kumveggen og en ny skjøt i en avstand av 6-8 ganger diameteren fra kummen. Dersom det er fare for store setningsdifferanser mellom kum og ledning, skal det benyttes avlastningsplate. Tillatt vertikalt avvik for topp rør er +/- 30 mm. Tillatt avvik i fall: Akkumulert Sted :

266 Side D1-10 Sted : Dagsone øst ved ledningsstrekk > 5 meter: ved fall < 10 promille: +/- 2 promille ved fall = 10 promille: +/- 3 promille ved ledningsstrekk < 5 meter: tillatt avvik i fall 10 mm. For plassering i horisontalplanet er tillatt avvik maks. 80 mm for grøft med 1 ledning og maks. 50 mm for grøft med flere ledninger. Tillatt avvik for avvinkling i skjøter (i forhold til angitt avvinkling) er maks. 17 mm/m. I tillegg skal det påses at tillatt avvinkling ifølge produsentens anbefaling ikke overskrides. e) Maks. tillatt rørdeformasjon for plastrør er gitt i håndbok N200 Vegbygging, figur Det foretas dokumentert kontroll av plassering, rørdeformasjon, tetthet og plassering av pakninger. Aktuelle metoder for kontroll av deformasjon kan være tolking og TV-inspeksjon. TV-inspeksjon foretas for rør med diameter > 200 mm. Kontroll av tetthet utføres ved trykkprøving. Kontroll av rørdeformasjon og tetthet skal utføres for alle rørstrekninger etter at rørgrøften er oppfylt til minst 0,7 meter over topp rør. Dokumentert kontroll av rørplassering foretas minst 1 gang pr. skift og/eller i minst 2 profiler på hvert ledningstrekk (mellom kummer, knekkpunkt). Maksimum 50 meter mellom hvert målepunkt. Kontroll av tetthet utføres som angitt i håndbok N200 Vegbygging, pkt 434. Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde av rør med angitt innvendig diameter, målt gjennom kummer. Enhet: m DRENSLEDNING Diameter <= 120 mm Gjelder drensledning rundt nytt teknisk bygg og ut i anlagt sprengsteinsfylling. Alle nødvendige bend og muffer skal også være inkludert. b) Det benyttes rette dobbeltveggede DV120 rør i 6m lengder drensrør som er glatte på innsiden. c) Legges med høybrekk i et av hushjørnene lengst fra utløp. m OVERVANNSLEDNING b) Levert rør skal være den dimensjonen i rørleverandøren sortiment av egnede rørtyper som har en innvendig diameter nærmest den spesifiserte. Diameter 150 mm Gjelder overvannsledning fra taknedløp på teknisk bygg og til utløp i eksisterende bekk. Alle nødvendige bend skal også være inkludert. b) Ø110mm PVC grunnavløpsrør, SN8, NS-EN 1401, farge sort. m Diameter 200 mm Akkumulert Sted :

267 Side D1-11 Sted : Dagsone øst Gjelder overvannsledning fra SF107 og til utløp i eksisterende bekk. Alle nødvendige bend skal også være inkludert. b) Ø200mm PE-100, SDR 11, NS-EN c) Skjøting av rør skal gjøres med anvendelse av speilsveis eller elektromuffe. m KABLER OG LEDNINGER Omfatter alle materialer og arbeider med kabelanlegg. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS KABELGRØFTER b) Omfatter graving og eventuell sprengning av grøfter for kabler, trekkerør, rørkryss, kabelkanaler, inklusiv fundament, sidefylling, beskyttelseslag, komprimering og gjenfylling. Omfatter også borttransport, tipping og utlegging av overskuddsmasser. For trekkerør gjelder: Til fundament benyttes masser med kornstørrelse inntil 16 mm, med lagtykkelse min 150 mm og normal komprimering. Til sidefylling og beskyttelseslag benyttes masser med kornstørrelse inntil 16 mm for velgraderte materialer og maks 8 mm for ensgraderte materialer, til minimum 150 mm over topp rør, normal komprimering. Til gjenfylling over ledningssonen benyttes friksjonsmasser. Massene skal ikke inneholde stein som er større enn 1/3 av avstanden fra toppen av røret, eller 2/3 av lagtykkelsen, maksimalt 200 mm. Dersom leverandør av rør har andre krav til materialer, gjelder disse. c) For kabler gjelder: Det benyttes 100 mm sand under, ved siden av og over kabler. De øverste 50 mm av fundamentet skal løsgjøres før legging av rør. For sidefylling og beskyttelseslag benyttes normal komprimering. Største masse for komprimeringsutstyr skal være 60 kg. Kabler for lavspenningsanlegg skal ha minimum overdekning 0,5 m fra topp ferdig rør til ferdig veg eller terreng. Høyspenningskabler legges i overensstemmelse med Forskrift for elektriske anlegg - forsyningsanlegg (FEA-F) (min 0,5 m dyp grøft). For rør som krysser veg, skal overdekning være minst 1,0 m. Mengden måles om prosjektert lengde grøft målt gjennomgående. Enhet: m Graving/sprengning av grøfter Mengden måles som prosjektert fast volum. Grøftesidene regnes som vertikale, og omkostninger forbundet med eventuelle overmasser innkalkuleres i enhetsprisen. Enhet: m3 Grøfter i jord Grøfter i kombinert jord/berg Fundament, sidefylling/omfylling og beskyttelseslag Mengden måles som prosjektert volum med loddrette sider uten fratrekk for kabler og trekkerør. Enhet: m3 m 3 80 m 3 30 Akkumulert Sted :

268 Side D1-12 Sted : Dagsone øst Fundament, sidefylling og beskyttelseslag b) Finpukk 4/16 mm for trekkerør. m Fundament, sidefylling og beskyttelseslag b) Kabelsand 0/4 mm for kabler direkte i grunnen. m Gjenfylling over ledningssonen Mengden måles som prosjektert anbrakt volum med loddrette sider. Enhet: m3 Gjenfylling over ledningssonen med stedlige masser b) Stedlige ikke telefarlige masser, Dmax=300mm m Gjenfylling over ledningssonen med tilførte masser Prosessen kommer bare til anvendelse dersom det ikke finnes tilstrekkelige egnede masser innen anlegget. b) Kult 20/120 mm. m Fjerning av overskuddsmasser Mengden måles som prosjektert fast volum (målt i skjæring) med loddrette sider. Enhet: m3 Gjelder overskuddsmasser fra grøftearbeidene. Alle masser overtas av entreprenør. Leverings- og behandlingsgebyr skal være inkludert i enhetsprisen. m KUMMER (LEVERING, MONTERING) b) c) Omfatter levering og utførelse av kummer med utrustning. Krav til materialer for kummer, kumlokk, rister mv gitt i håndbok N200 Vegbygging, pkt 462. Før sandfang/kummer bygges, skal grøftebunnen være fri for tele, snø og is. Grøftebunnen avrettes. Eventuell oppfylling over grøftebunnen for at kumbunnen skal komme i riktig høyde, utføres med de samme masser som benyttes i ledningsfundamentet. d) Hvis det benyttes kum med plasstøpt bunnseksjon skal kumrennen utformes slik at løpene får en glatt overflate. Rennene skal ha rørformet bunn og skal ha større fall enn ledningene. Renner for ledninger med diameter d = 600 mm skal dekkes med rister. Sandfang og kummer settes på et komprimert fundament av 150 mm stabil sand/grus eventuell pukk dersom fundamenteringsforholdene tilsier det. Kummene skal være rengjort og inspisert før avlevering. Toleranser for vertikal plassering av kummer er +/- 20 mm og for horisontal plassering +/- 50 mm. Det skal benyttes justeringsringer på topp av kum. Samlet høyde av justeringsringene skal være mm. Toleranse for rister og lokk er +0/-10 mm i nivå med fast dekke og +0/-100 mm på grøntanlegg og i grøfter. Akkumulert Sted :

269 Side D1-13 Sted : Dagsone øst e) Kontroll av tetthet utføres som angitt i håndbok N200 Vegbygging, punkt 434. Dokumentert kontroll av plassering og tetthet utføres for alle kummer. Mengden måles som prosjektert antall kummer. Enhet: stk 46.1 SANDFANGSKUMMER Mengden måles som prosjektert antall kummer. Enhet: stk Gjelder SK107 ved tunnelportal. b) Prefabrikert betongelementer med falsskjøt. Leveres med innstøpt støpejernsdykker: ø160mm Slukrist/lokk type Oslofjord modell. c) Utførelse som vist på tegn G010 og G011. Sandfang ø1000mm Sandfangsdel med H=1000mm Total høyde H<2,5m stk INSPEKSJONSKUMMER Mengden måles som prosjektert antall kummer. Enhet: stk Gjelder stake spylekum med stigerør på takvannsledning fra teknisk bygg. Komplett med avlastingsplate, toppring og støpejerns lokk og flytende ramme. b) Prefab plastkum i PP. Toppring og avlastningsplate i prefab betong elementer. Lokk og ramme i støpejern, belastningsklasse D, 400 kn/m2. c) Utførelse som vist på tegning G020. Spylekum ø400mm Rørdimensjon: ø110mm Kumhøyde: < 2,0 m stk Vegfundament PLANUM Omfatter levering og arbeider med planum (traubunn i skjæring og overkant underbygning på fylling), så som stabilisering, utskifting og forsterkning, rensk, avretting, justering og komprimering, inklusive utkilinger etc. d) Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Maksimalt tillatt vertikalt avvik fra prosjektert planum er +/- 40 mm. Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm/- 0 mm. Mengden måles som prosjektert behandlet areal. Enhet: m2 Akkumulert Sted :

270 Side D1-14 Sted : Dagsone øst 51.3 AVRETTING, JUSTERING OG KOMPRIMERING AV PLANUM PÅ JORD c) d) Omfatter avretting, justering og komprimering av planum på jord utover det som er medtatt under prosess 25. Planum skal ha jevnt tverrfall på minst 3 % slik at vannet kan renne ut til siden overalt. Endring i tverrfallsretning skal skje gradvis over en lengde på 10 m. Tillatt vertikalt avvik fra prosjektert profil er +/-40 mm for enkeltverdier. Tillatt horisontalt avvik fra de prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm / - 0 mm. Mengden måles som prosjektert behandlet areal. Enhet: m2 Gjelder på utgravd område dersom dette etter avdekking er av løsmassekarakter. m AVRETTING, JUSTERING OG KOMPRIMERING AV PLANUM PÅ SPRENGT STEIN I SKJÆRING, PÅ FYLLING OG I TUNNEL b) c) d) Omfatter avretting, justering og komprimering av planum i tunnel, i dypsprengt skjæring og på fylling av sprengt stein, utover det som er medtatt under prosess 26. Omfatter også levering, utlegging og komprimering av et justeringslag, ev. drenslag med gjennomsnittlig tykkelse på 100 mm samt ev. et tynt lag finpukk til avretting. Justeringslaget skal være av knuste masser (eventuelt gjenbruksbetong) med sortering tilpasset underlag og aktuell lagtykkelse. De knuste massene skal ikke være telefarlige, og tilpasses slik at sortering gir et stabilt lag med maksimal steinstørrelse ikke mer enn 2/3 av lagtykkelsen. Endring i tverrfallsretning skal skje parallelt med overflate ferdig veg. Tillatt vertikalt avvik fra prosjektert profil er +/- 30 mm for enkeltverdier. Tillatt horisontalt avvik fra de prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm / - 0 mm. Mengden måles som prosjektert behandlet areal. Enhet: m2 Gjelder på dypsprengt område og utgravd område dersom dette etter avdekking er av steinmassekarakter. m FILTERLAG OG SPESIELLE FROSTSIKRINGSLAG Omfatter levering, utlegging og eventuelt komprimering av filterlag, og spesielle frostsikringslag av sand, grus, steinmaterialer, lettklinker, skumglassgranulat eller ekstrudert polystyren samt eventuelt fiberduk. Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m SEPARASJONSLAG/FILTERLAG AV FIBERDUK b) c) Omfatter levering og legging av fiberduk på planum eller som separasjon ved utlegging av lettklinker og skumglassgranulat. Bruksklasse skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Fiberduken skal tilfredsstille kravene angitt gjennom sertifiseringsordningen NorGeoSpec 2012 for den aktuelle bruksklassen og være registrert under denne ordningen eller 3dje parts verifisering til samme kvalitetsnivå. Utlegging av overliggende lag skal foregå på en slik måte at duken ikke Akkumulert Sted :

271 Side D1-15 Sted : Dagsone øst skades. Trafikk direkte på duken skal ikke forekomme. Overlapping i skjøter skal være minst 0,5 m eller som angitt i den spesielle beskrivelsen. Fiberduken skal beskyttes mot sollys ved lagring som overstiger 1 måned. Mengden måles som prosjektert areal belagt med fiberduk. Overlapp i skjøter måles ikke for oppgjør. Enhet: m Fiberduk bruksklasse 4 Kommer til anvendelse etter avtale med byggherren. m FORSTERKNINGSLAG Omfatter levering, utlegging og komprimering av forsterkningslag. b) Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Alle krav til korngradering gjelder for prøver tatt på veg. Forsterkningslaget skal bygges opp av bæredyktige, godt drenerende og ikke vannømfintlige materialer. Materialet skal være ikke telefarlig, T1. c) Det skal benyttes steinmateriale med Los Angeles-verdi maksimalt 35 (kategori LA35), Micro-Deval-verdi maksimalt 15 (kategori MDE15). Utlegging, planering og komprimering skal foregå slik at en får et jevnt lag av homogent materiale, og slik at den ferdige overflate får jevnt fall til siden. Endring i tverrfallsretning skal skje parallelt med overflate ferdig veg. Transport og utlegging skal utføres slik at det ikke oppstår spordannelse eller andre skadelige deformasjoner i underlaget. Til komprimering skal det normalt brukes vibrerende utstyr, som ikke må slite ned materialet unødig eller skade stikkrenner, ledninger o.l.. På bløt grunn skal det ikke brukes utstyr med slik dybdeeffekt at bæreevnen svekkes. Materiale med øvre siktstørrelse maksimalt 32 mm skal komprimeres til minimum 95 % Modifisert Proctor. Ved bruk av materialer med øvre siktstørrelse større enn 32 mm skal det utarbeides et valseprogram. Programmet fastlegges etter måling av komprimeringsgraden ved nivellement over en homogen seksjon (mht. underliggende lag og tykkelser) på minimum 50 m. Nivellement skal utføres med 10 punkter i hver tverrprofil, minimum 5 profiler pr. homogen seksjon (1 profil = 1 prøve). Gjennomsnittlig setning for siste overfart av valsen skal være mindre enn 10 % av gjennomsnittlig total setning. d) e) Veiledning for valg av komprimeringsutstyr og antall overfarter er gitt i håndbok 018 Vegbygging, fig Krav til komprimering er angitt i håndbok 018 Vegbygging, figur og figur Tillatt avvik fra prosjektert overkant av forsterkningslaget er +/- 30 mm for enkeltverdier. Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm/- 0 mm. Kontroll av komprimering skal være iht. håndbok 018 Vegbygging, figur 522.1, eventuelt Kontroll av høyde: 3 punkter per profil per 20 m veg. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m FORSTERKNINGSLAG AV KNUSTE STEINMATERIALER AV PUKK OG KULT Omfatter levering, utlegging og komprimering av forsterkningslag av pukk og kult, samt der det er aktuelt inkl. utgraving, opplasting, transport, utsortering, blokkdemolering, knusing, sikting og fjerning av overskudd av finstoff. Akkumulert Sted :

272 Side D1-16 Sted : Dagsone øst Forkiling er medtatt i prosess 53.3, volum av materialene til forkiling måles ikke. b) Eventuell sprengning er medtatt i hovedprosess 2 eller hovedprosess 3. Maksimalt finstoffinnhold skal være 7% som passerer 0,063 mm sikt regnet av materiale som passerer 22,4 mm. Sikterenhetsgrad, maksimal andel overkorn over øvre siktstørrelse: 20 %. Sikterenhetsgrad, maksimal andel underkorn under nedre siktstørrelse: 20 %. Sortering 22/90, krav til korngradering: Nedre siktstørrelse d: 22 mm Øvre siktstørrelse D: 90 mm Minimum som passerer 125 mm 1,4D: 98 % Minimum som passerer 180 mm 2D: 100 % Maksimum som passerer 11,2 mm 0,5d: 5 % Sortering 22/120, krav til korngradering: Nedre siktstørrelse d: 22 mm Øvre siktstørrelse D: 120 mm Minimum som passerer 180 mm 1,4D: 98 % Minimum som passerer 250 mm 2D: 100 % Maksimum som passerer 11,2 mm 0,5d: 5 % Sortering 22/180, krav til korngradering: Nedre siktstørrelse d: 22 mm Øvre siktstørrelse D: 180 mm Minimum som passerer 250 mm 1,4D: 98 % Minimum som passerer 360 mm 2D: 100 % Maksimum som passerer 11,2 mm 0,5d: 5 % Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m Forsterkningslag tilført utenfra Omfatter levering, utlegging og komprimering av forsterkningslag av pukk og kult tilført utenfra. Forkiling er medtatt i prosess 53.3, volum av materialene til forkiling måles ikke. Eventuell sprengning er medtatt i hovedprosess 2 eller hovedprosess 3. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m Forsterkningslag sortering 22/120 Forsterkningslag sortering 22/120, t=300 mm Gjelder forsterkningslag i bergskjæring. m Forsterkningslag sortering 22/120, t=800 mm Gjelder forsterkningslag i jordskjæring/utgravd vegområde. m FORKILING AV FORSTERKNINGSLAG Omfatter levering, utlegging og komprimering av materialer til forkiling av forsterkningslag. Volum av materialene måles ikke, men inngår i volum i prosess Mengden måles som prosjektert areal av overflate forsterkningslag untatt skråninger. Enhet: m2 Akkumulert Sted :

273 Side D1-17 Sted : Dagsone øst Forkiling med knust asfalt Ak b) Krav til materialer skal være som angitt i håndbok 018 Vegbygging, pkt Mengden måles som prosjektert areal av overflate forsterkningslag untatt skråninger. Enhet: m2 b) Det benyttes Ak 22 til forkiling av kultlaget. m BÆRELAG AV MEKANISK STABILISERTE MATERIALER Omfatter levering, utlegging, komprimering og ev. forkiling av bærelag av knust grus, knust berg, forkilt pukk og knust betong. b) Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Alle krav til korngradering gjelder for prøver tatt på veg. Materialet skal være ikke telefarlig, T1. Grenseverdiene for korngradering av knust grus (Gk) og knust berg (Fk) er vist samlet i figur ) Maksimal tillatt verdi for finstoffinnhold er 3%, 5% eller 7% avhengig av sortering. Figur 54.1 Grensekurver for bærelag av Gk og Fk materialtyper For bærelag av knust grus (Gk) og knust berg (Fk) gjelder følgende krav til materialer: Det skal benyttes steinmateriale med Los Angeles-verdi maksimalt 35 (kategori LA35) og Micro-Deval-verdi maksimalt 15 (kategori MDE15). Det tillates materiale med Micro-Deval-verdi maksimalt 20 (kategori MDE20) på veg med lav trafikk dersom dette er angitt i den spesielle beskrivelsen. Maksimal flisighetsindeks: 35 (kategori FI35). Andel knuste korn: Kategori C50/30 (regnes som oppfylt for materialtype Fk). Maksimalt finstoffinnhold i prosent av materiale som passerer 0,063 mm regnet av hel prøve, skal for følgende sorteringer være: 0/22 og 0/32 mm 7% (kategori f7) Akkumulert Sted :

274 Side D1-18 Sted : Dagsone øst 0/45 mm 5% (kategori f5) 0/63 mm 3% (kategori f3) Sikterenhetsgrad: Maksimal andel materiale større enn øvre siktstørrelse, D, skal være 15% (kategori GA85). d) Maksimalt humusinnhold er 1,0 % av materiale mindre enn 0,500 mm ved prøving etter glødetapmetoden. Maksimalt tillatt vertikalt avvik fra prosjektert overflate er +/- 20 mm enkeltverdi. Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra prosjekterte ytterbegrensningslinjer er mm/- 0 mm. Det skal måles minst 3 punkter i tverrprofilet. Maksimalt avvik fra prosjektert lagtykelse skal være +20% / -10%. Krav til jevnhet målt med 3 m rettholt er 15 mm, og for bærelag av knust grus (Gk) er kravet 10 mm. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m BÆRELAG AV KNUSTE STEINMATERIALER, Fk b) Omfatter levering, utlegging og komprimering av bærelag type Fk av knust berg eller knust stein. Omfatter også, der det er aktuelt, opplasting, transport, utsortering, blokkdemolering, knusing, sikting, fjerning av for stor stein og overskudd av finstoff. Eventuell sprengning er medtatt i hovedprosess 2 eller hovedprosess 3. Der stein brukes til produksjon av Fk materialer skal minimum størrelse av steinen (utgangsmaterialet) være 60 mm. Det er angitt i den spesielle beskrivelsen hvilken sortering som skal brukes. Krav til jevn korngradering er vist grafisk i figur Kornkurven skal krysse maksimalt en av de stiplede linjene i området 0,5 til 22,4 mm. Figuren er ikke uttrykk for grenseverdi for finstoffinnhold. c) e) Figur 54.3: Krav til jevn gradering for bærelag av knust berg, Fk Utlegging og bearbeiding skal foretas slik at det oppstår minst mulig separasjon. Materialet skal holdes fuktig så tendensen til separasjon reduseres. Oppstår det lokale partier med separasjon, skal materialet i laget blandes og legges ut på nytt. Ved komprimering skal det ikke brukes utstyr som sliter ned materialet unødig. Valsingen skal utføres langs vegen fra sidene og innover mot midten av vegen med full dekning av overflaten for hver omgang. Krav til komprimering er angitt i Håndbok N200 Vegbygging, pkt Veiledning for valg av komprimeringsutstyr og antall overfarter er angitt i Håndbok N200, fig Krav til prøvetaking og kontroll skal være som angitt i Håndbok N200 Vegbygging, pkt og pkt Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m Bærelag av knuste steinmaterialer Fk tilført utenfra Omfatter levering, utlegging og komprimering av bærelag av knust berg type Fk. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 Akkumulert Sted :

275 Side D1-19 Sted : Dagsone øst Gjelder bærelag av knust fjell, blant annet rundt og ved teknisk bygg. b) Fk 0/63, t= 200 mm. m BÆRELAG AV BITUMENSTABILISERTE MATERIALER Omfatter levering, utlegging og komprimering av bærelag av bitumenstabiliserte materialer med tykkelse som angitt. b) c) d) e) Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Krav til materialer som angitt i håndbok 018 Vegbygging, pkt Krav til utførelse som angitt i håndbok 018 Vegbygging, pkt Maksimalt tillatt vertikalt avvik fra prosjektert overflate er +/-20 mm (enkeltverdi). Maksimalt tillatt horisontalt avvik fra prosjekterte ytterbegrensninger er +100 mm/-0 mm. Maksimalt avvik fra prosjektert lagtykkelse skal være +20% / -10%. Krav til jevnhet målt med 3 m rettholt er 10 mm. Krav til prøvetaking og kontroll som angitt i håndbok 018 Vegbygging, pkt Mengden måles som prosjektert areal målt midt i laget med skråning som prosjektert for laget. Enhet: m BÆRELAG AV ASFALTERT GRUS, Ag Omfatter levering, utlegging og komprimering av bærelag av asfaltert grus med tykkelse som angitt. e) Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Utlagt tykkelse dokumenteres per dag ved forholdet tilkjørt masse/ (densitet x areal), hvor densitet er massereseptens (arbeidsreseptens). Mengden måles som prosjektert areal målt midt i laget med skråning som prosjektert for laget. Enhet: m2 b) Ag16, t=130 mm. c) Bærelaget legges i to lag. m Vegdekke GRUSDEKKE Omfatter materialer og arbeider med nylegging og vedlikehold av grusdekker. Entreprenøren må selv vurdere eventuelle behov for mellomlagring av masser innenfor det som tillates på anlegget eller på områder til egen disposisjon, og inkludere kostnadene for dette i enhetsprisen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS 61.1 OPPGRUSING (LEGGING AV GRUSDEKKE) Omfatter levering, uttak, opplasting, transport, utlegging og komprimering av grusdekke. Akkumulert Sted :

276 Side D1-20 Sted : Dagsone øst b) c) d) Grusdekket skal ha en slik korngradering at materialet blir stabilt og tett. Korngradering for knust berg og knust grus skal være som angitt i håndbok N200 Vegbygging, fig Maksimal steinstørrelse skal ikke overstige 22 mm. Andel helt eller delvis knust materiale ved bruk av knust grus skal være minst % av materialet større enn 8 mm. Øvrige materialegenskaper skal være som angitt i håndbok N200 Vegbygging, fig For å oppnå god slitestyrke skal grovfraksjonen i grusdekket bestå av en hard og seig bergart slik at nedknusingen blir minst mulig. Dersom det samlede innhold av kalk og glimmer er større enn 12 %, skal materialets egnethet vurderes spesielt. Grusdekket skal legges ut slik at det blir homogent og får en jevn overflate etter komprimeringen. Materialet skal være fuktig ved utleggingen for å hindre separasjon. Etter at grusen er kommet på vegen skal grusdekket vannes, klorkalsium tilføres, blandes, planers og komprimeres til 95 % Modifisert Proctor iht. håndbok N200 Vegbygging, iht. fig Ved komprimering utført med utstyr og antall overfarter som angitt iht. håndbok N200 Vegbygging fig , kan kravet til komprimering anses som oppfylt. Krav og toleranser for geometri og jevnhet skal være iht. håndbok N200 Vegbygging fig Mengden måles som utført løst volum. Enhet: m3 Gjelder slitelag av Fk blant annet rundt og ved teknisk bygg. b) Fk 0/22, t= 50 mm. m RIVING, SKJÆRING, FRESING OG OPPRETTING AV FASTE DEKKER b) c) Omfatter arbeider og ev. materialer i forbindelse med riving, skjæring, fresing og oppretting av faste dekker. Omfatter også leverings- og behandlingsgebyrer. Krav til materialer for oppretting skal være som angitt i håndbok N200 Vegbygging. Riving, skjæring og fresing kan omfatte hele dekkets tykkelse eller i en angitt dybde. Ved riving og fresing av faste dekker skal det utvises særlig forsiktighet for å unngå skader på kummer, sluk og eventuelt andre installasjoner i vegbanen. Mengden måles som prosjektert behandlet areal. Enhet: m RIVING OG SKJÆRING AV FASTE DEKKER b) Asfalttykkelsen antas å være mellom 100 og 250 mm. Riving av faste dekker Omfatter riving og fjerning av faste vegdekker på områder og i tykkelser som angitt, inkludert opplasting, transport og tipping på angitt lager eller mottak. Omfatter også leverings- og behandlingsgebyrer. Alle kostnader for eventuell skjæring som entreprenøren måtte finne nødvendig innenfor området som rives, skal være inkludert i enhetsprisen. Eventuell skjæring som er prosjektert for områdets ytterkanter er medtatt i prosess c) Skjæring, fylling og vegfundament som skal fjernes dypere enn til underkant dekke er medtatt i hovedprosess 2. Riving skal utføres i hele dekkets tykkelse eller i dybde som angitt i den Akkumulert Sted :

277 Side D1-21 Sted : Dagsone øst spesielle beskrivelsen. Revet dekkemateriale skal ikke blandes eller tilsøles med annen masse. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m Riving av asfaltdekke Asfalten overtas av entreprenør og kjøres til godkjent mottak. m Skjæring av faste dekker c) Omfatter skjæring av faste dekker. Omfatter også leverings- og behandlingsgebyrer. Skjæring skal utføres med sag i hele dekkets tykkelse eller i dybde som angitt i den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert lengde kutt. Enhet: m Skjæring av asfaltdekke FRESING AV FASTE DEKKER c) Omfatter fresing av faste dekker, inkludert eventuell oppvarming av dekket. Omfatter også fjerning til angitt lager eller mottak og rengjøring av frest overflate. Omfatter også leverings- og behandlingsgebyrer. Fresing skal utføres i hele dekkets tykkelse eller i dybde som angitt i den spesielle beskrivelsen. Sugebil skal benyttes til rengjøring der hvor frest område skal påsettes trafikk eller etterfølges av asfaltlegging. Eventuelle krav til jevnhet og overflatetekstur av frest areal er angitt i den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 Fresing av asfaltdekke Gjelder fortanningsskjøter og buttskjøter. m 100 c) Fresedybde inntil 50 mm. m ASFALTDEKKER b) Omfatter rengjøring av underliggende overflate etter behov, klebing før asfaltering, levering, utlegging og komprimering av asfaltdekke, inkludert eventuell armering. Krav til materialer for de enkelte dekketyper er angitt i håndbok N200 Vegbygging, kap. 6. Dimensjonerende ÅDT for spesifisering av krav skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Dimensjonerende ÅDT angitt for dette formålet er ikke nødvendigvis lik dimensjonerende ÅDT for prosjektet. Asfaltgranulat kan tilsettes som gjenbruk i alle normerte typer av varmblandet asfalt. Uansett tilsetningsmengde skal alle krav til den aktuelle normerte massetypen være oppfylt. Tilsetningsmengde av asfaltgranulat over 10% og 20% for hhv slitelag og bindlag, utløser krav om fortløpende dokumentasjon av bindemiddelets egenskapene ved laboratorieprøving. I alle asfaltmasser skal det tilsettes vedheftningsmiddel. Ved bruk av amin som vedheftningsmiddel skal det ikke tilsettes mindre enn 0,3 %. Effekt av type og mengde vedheftningsmiddel skal dokumenteres ved laboratorieprøving sammen med bindemiddel og steinmaterialer som brukes. Krav er angitt i fig Akkumulert Sted :

278 Side D1-22 Sted : Dagsone øst Figur 65.1 Krav til vedhefting i asfaltmasser I det ferdige dekket skal bindemiddelinnholdet være i overensstemmelse med masseresept (arbeidsresept). Steinmaterialene skal være tilnærmet fri for humus. Etter NaOH-metoden skal følgende krav tilfredsstilles mht. fargestyrke: For varmblandede masser mindre enn 2,0. For kaldblandede masser mindre enn 0,5. Steinmaterialene skal tilfredsstille kravene angitt i fig. 65.2, 65.3, 65.4 og Figur 65.2 Krav til flisighetsindeks for steinmaterialer i asfaltdekker Figur 65.3 Krav til Los Angeles-verdi for steinmaterialer i asfaltdekker Figur 65.4 Krav til mølleverdi for steinmaterialer i asfaltdekker Akkumulert Sted :

279 Side D1-23 Sted : Dagsone øst c) Figur 65.5 Krav til knusningsgrad for steinmaterialer til asfaltdekker Utførelse skal være iht. håndbok N200 Vegbygging, kap.6. Toleransene for bindemiddelinnhold i forhold til masseresept (arbeidsresept) er angitt i figur Figur 65.6 Toleranser for bindemiddelinnhold Korngradering i det ferdige dekket skal være i overensstemmelse med masseresept og innenfor produksjonstoleransene i fig For den enkelte massetype er det i håndbok N200 Vegbygging kap. 632 og 633 angitt krav til korngradering for masseresept. Verdiene i figur 65.7 er begrenset til sikt med toleransekrav for produksjonen. 1) Gjelder ikke for Ska, Sta og Da 2) Gjelder ikke for Agb og Ma Figur 65.7 Toleranser, korngradering Hulromprosent og komprimeringsgrad på ferdig utlagt dekke skal ligge innenfor grenseverdiene i fig Ved utlegging av tynne dekker hvor planlagt tykkelse er mindre enn ved et forbruk på 60 kg/m2, stilles det ikke hulromskrav. Akkumulert Sted :

280 Side D1-24 Sted : Dagsone øst Figur 65.8 Toleranser, hulromprosent og komprimeringsgrad Entreprenøren kan benytte en framstillingsmåte med bruk av skummet bitumen som muliggjør redusert produksjonstemperatur. Entreprenøren skal orientere byggherren om sitt valg. Nærmere avtale gjøres i byggemøte. Byggherren kan på saklig grunn si nei til asfalt produsert etter denne metoden. For produksjon ved lavere temperaturer skal det legges frem dokumentasjon som viser entreprenørens valg av produksjonstemperatur. I tillegg skal entreprenøren beskrive hvordan valgt metode for produksjon ved lavere temperatur tilfredsstiller kravene i konkurransegrunnlaget. Ev. produksjon av Ska ved redusert temperatur skal vurderes spesielt i samråd med byggherren. For asfaltbetong (Ab) og asfaltgrusbetong (Agb) produsert ved redusert temperatur (LTA), gjelder følgende minimumstemperaturer ved utlegging: d) e) Bindemiddel med PMB: 125 grader C Bindemiddel 50/70: 115 grader C Bindemiddel 70/100: 110 grader C Bindemiddel 100/150: 105 grader C Bindemiddel 160/220: 100 grader C Krav og toleranser for geometri og jevnhet skal være iht. håndbok N200 Vegbygging pkt Prøving og kontroll skal være iht. håndbok N200 Vegbygging og Statens vegvesen, Teknologirapport TR ASFALTDEKKE BINDLAG b) e) Klebing er medtatt i prosess Materialtype og bindemiddel skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Krav til materialer for aktuell massetype er angitt i håndbok N200 Vegbygging kap. 632, 633 og 651. Der hvor det er beskrevet bruk av polymermodifisert bindemiddel PMB, skal denne være av type 65/ iht. håndbok N200 Vegbygging, pkt Utlagt tykkelse dokumenteres per dag ved forholdet tilkjørt masse/ (densitet x areal), hvor densitet er massereseptens (arbeidsreseptens). Mengden måles som prosjektert areal målt midt i laget med skråning 1:1. Enhet: m2 Bindlag av asfaltgrusbetong (Agb) Gjelder bindlag blant annet rundt og ved teknisk bygg. Inkl i Akkumulert Sted :

281 Side D1-25 Sted : Dagsone øst prosessen er også håndlegging der det er for trangt til at tradisjonelt maskinelt utstyr kan benyttes. b) Agb11, t= 30 mm. m Bindlag av asfaltbetong (Ab) b) Ab16 Pmb, t=35 mm. m ASFALTDEKKE SLITELAG b) Klebing er medtatt i prosess Materialtype og bindemiddel skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Krav til materialer for aktuell massetype er angitt i Håndbok N200 Vegbygging kap. 632, 633, 651 og 653. Der hvor det er beskrevet bruk av polymermodifisert bindemiddel PMB, skal denne være av type 65/ iht. håndbok N200 Vegbygging, pkt e) Friksjonsforholdene på ferdig dekke skal være ensartet for hele dekket og alle naturlig avgrensede områder, med minimum friksjonskoeffisient som angitt i håndbok N200 Vegbygging, pkt Utlagt tykkelse dokumenteres per dag ved forholdet tilkjørt masse/ (densitet x areal), hvor densitet er massereseptens (arbeidsreseptens). Mengden måles som prosjektert areal målt midt i laget med skråning 1:1. Enhet: m Slitelag av asfaltgrusbetong (Agb) Gjelder slitelag, blant annet rundt og ved teknisk bygg. Inkl i prosessen er også håndlegging der det er for trangt til at tradisjonelt maskinelt utstyr kan benyttes. b) Agb11, t= 30 mm. m Slitelag av asfaltbetong (Ab) b) Ab16 Pmb, t= 45 mm. m KLEBING AV ASFALTDEKKE c) Omfatter levering og påføring av klebemiddel før legging av asfalt. Hele det aktuelle arealet skal være jevnt klebet og det skal ikke klebes utenfor det daglige leggearealet. Klebing skal utføres med et forbruk tilpasset dekkets overflatestruktur slik at flekker uten klebemiddel ikke oppstår, og samtidig sikrer god heft mellom lagene. Påført mengde skal være minimum 0,10 kg/m2 restbindemiddel, ved ev. lavere behov skal dette avtales med byggherren. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 Områder hvor det skal klebes avklares med byggherren før utførelse. b) Det benyttes hurtigbrytende asfaltemulsjon med et forbruk på 0,3 kg/m2 50 % emulsjon. m Akkumulert Sted :

282 Side D1-26 Sted : Dagsone øst Vegutstyr og miljøtiltak GRØNTAREALER OG SKRÅNINGER Omfatter levering av materialer til og arbeider med grøntarealer og skråninger. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS JUSTERING AV JORDSKRÅNINGER OG LØSING AV JORD Justering av jordskråninger b) d) Omfatter nødvendige arbeider for å bringe jordskråninger og områder i jord under grøntarealer innenfor toleranser gitt nedenfor, dersom det er behov for bedre jevnhet enn det som oppnås etter prosess 25. Her inngår ekstra graving, lasting, transport, utlegging og planering av masser til eller fra de nevnte områder, i den utstrekning dette ikke inngår i hovedprosess 2. Ved tilføring av masser skal det brukes masser som blir like stabile som områdene forøvrig. Tillatt avvik fra prosjektert profil +/- 100 mm for jordskråninger, hvis de ellers er uten skjemmende svanker og kuler. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 m UTLEGGING OG BEARBEIDING AV JORD b) c) Omfatter levering og arbeider med utlegging og finplanering av jord, bearbeiding av jord, jordforbedring og gjødsling. Omfatter også fjerning av ugras i perioden fra utlegging av jord og fram til såing/planting. Som matjord menes det øvre jordlaget på dyrket mark som skiller seg fra dypere lag ved å inneholde mold. Som vekstjord menes jord med en slik sammensetning av mineralsk og organisk materiale at den er godt egnet som dyrkningsmedium for planter. Som vegetasjons-dekke menes det øvre jordsjiktet av naturbunn som inneholder torv, frø, plante- og rotdeler. Ferdig justert underlag for jord skal godkjennes av byggherren før utlegging kan starte. Utlegging av jord skal bare skje når denne er så tørr at strukturen ikke skades. Klargjort overflate for tilsåing/beplantning skal ha jevne flater og skråninger. Overganger mellom forskjellige flater skal legges i jevne og myke linjer. Der hvor skråning i gras- eller planteareal skal tilsluttes veg, plass eller lignende, skal det lages en minst 0,5 m bred flate med svakt fall mellom skråning og den ovenfor eller nedenfor liggende flate. Skråningens fot og topp skal avrundes. Jordlag m.v. skal påføres med så stor overhøyde at ferdig overflate kommer i angitt høyde etter at materialet er ferdig bearbeidet og har satt seg. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m Utlegging og finplanering av vegetasjonsdekke og matjord Gjelder vegetasjonsdekke og matjord med opprinnelse fra linjen, enten dette er direkte fra utgravning, fra ranker, fra mellomlager eller jordforbedret etter prosess Omfatter opplasting, transport og utlegging i den utstrekning dette ikke inngår i prosess 25. Omfatter også fjerning av ugras i perioden fra utlegging og fram til såing/planting. b) Ved planting av større trær og planter av skogplantekvalitet utføres planering etter prosess 25. Avtaking og lagring av vegetasjonsdekke og matjord er medtatt i prosess Ev. bekjempelse av uønskede arter er medtatt i prosess Krav til tykkelse av jordlaget er følgende: - Arealer for naturlig vegetasjonsinnvandring: mm vegetasjonsdekke. - Arealer som skal tilsås som grasbakke: Minst 50 mm vekstjord eller vegetasjonsdekke. - Arealer som skal tilsås som bruksplen: Minst 100 mm matjord eller Akkumulert Sted :

283 Side D1-27 Sted : Dagsone øst c) d) vekstjord. Vegetasjonsdekke for naturlig vegetasjonsinnvandring skal legges ut løst med ujevn overflate på ruglete/løs/ujevn undergrunnsmasse. Vegetasjonsdekke/matjord skal ikke komprimeres. Tillatt avvik fra prosjektert profil +/- 100 mm for ferdig overflate for gras- og planteareal. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 Gjelder avtatt vegetasjonsdekke (prosess ) som skal legges på igjen på skråninger. m ETABLERING AV GRASDEKKE c) Omfatter levering av materialer til og arbeider med såing av grasareal, legging av ferdig dyrket gras og midlertidig beskyttelse av skråninger. Skjæringer og fyllinger skal tilsås så snart dette er praktisk mulig for å redusere erosjon Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 Såing av grasareal c) Omfatter levering av materialer til og arbeider med tilsåing av arealer for etablering av grasbakke og/eller blomstereng. Omfatter også midlertidig beskyttelse av skråninger. Ugras i vekst på såflaten skal fjernes før tilsåing utføres. Hvis tidligere finplanert overflate har endret seg eller hvis overflaten er blitt tett, skal det foretas nødvendig løsing og finplanering før tilsåing utføres. Det skal sås ut den frømengde som gir de beste utviklingsmuligheter for graset ut fra frøtype og lokale vekstvilkår, hvis frømengde ikke er angitt. Etter såing skal det utføres lett nedmolding av grasfrøet. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 m KANTSTEIN, REKKVERK OG GJERDER REKKVERK b-e) Omfatter levering og arbeider med etablering av rekkverk. Det vises til håndbok N200 Vegbygging, pkt 752. Mengden måles som prosjektert lengde rekkverk, medregnet avslutninger. Enhet: m Rekkverk av metallskinner c) d) Omfatter levering og oppsetting av rekkverk av metallskinner, inklusive stolper og tilhørende fundamenterings- og forankringsarbeider. Tilbakefylling etter eventuell utgraving for stolpene skal være av samme type masse som opprinnelig. Stolpeavstanden er 4 m der ikke annet er angitt i planene. Tillatt avvik fra teoretisk overkant rekkverk +/- 20 mm og avstand fra teoretisk senterlinje 30 mm. Over en strekning på 5 m skal avviket fra jevn linje ikke overstige 15 mm i høyde og 10 mm i sideretning. Avvik som følger av bruk av rette elementer etter krumme linjer kommer i tillegg til de ovennevnte toleransekrav. Mengden måles som prosjektert lengde rekkverk, medregnet avslutninger. Enhet: m Gjelder standard stålrekkverk med og uten bakskinne, varierende stolpeavstand, et rekkverk godkjent i styrkeklasse N2 og H2. Akkumulert Sted :

284 Side D1-28 Sted : Dagsone øst c) Rekkverksutførelsen vil variere og er avhengig av stedlige tilpasninger. Det er blant annet snakk om rekkverk på stolper i løsmasser, rekkverk fundamentert på stålplater (der det er installasjoner i grunnen slik at vanlige rekkverksstolper ikke kan benyttes) og rekkverk festet til betongportal/ betongrekkverk. I tillegg er det ulike varianter av rekkverksavslutninger. De ulike detaljer og prinsipper for utførelse er vist i håndbok V160. Det forutsettes at all prising skjer på grunnlag av dette Enkelt rekkverk av stål på stålstolper Stålrekkverk av stål på stålstolper Gjelder standard stålrekkverk uten bakskinne. Ved prising av denne prosessen forutsettes stolpeavstand 4 meter. m 105 Tillegg for ekstra stolper Omfatter tillegg for ekstra stolper. Mengden regnes som antall ekstra stolper ut over standard stolpeavstand på 4 meter. Enhet: stk stk Forankring av H2-rekkverk Omfatter forankring av H2-rekkverk som vist på figur V4.11 i håndbok V160. Mengden måles som antall forankringer. Enhet: stk stk Rekkverk med bakskinne Gjelder standard stålskinnerekkverk med bakskinne som overgang mellom forankringselement og standard rekkverk. m 8 Tillegg for avslutning i berg Omfatter tillegget for alle arbeider og materialer med avslutning/bolting i berg. Mengden måles som antall avslutninger i berg. Enhet: stk stk 1 Akkumulert Sted :

285 Side D1-29 Sted : Dagsone øst Rekkverksende Gjelder rekkverksender. b) Rekkverksenden skal tilfredsstille styrkeklasse P2. Mengden måles som antall rekkverksender. Enhet: stk stk SKILT, VEGMERKING OG OPTISK LEDNING OPPSETTING AV SKILT b) c) Omfatter levering og arbeider med oppsetting av permanent skilt inkl. stolper, fundamenter og annet nødvendig utstyr som er nødvendig for å montere skilt i samsvar med skiltplanen. I de tilfelle varmeforsinking er foreskrevet skal følgende retningslinjer følges: Etter bearbeidelse må eventuell maling, lakk, rust og glødeskall fjernes med syrevask eller sandblåsing. Ethvert spor etter sveisesprut og sveiseslagg må fjernes med egnet redskap. Gjenstandene varmforsinkes etter NS 1970 og NS Sinklagets tykkelse skal være minst 65 µm. Overflaten skal være glatt og uten feil. Av planene framgår plassering av de enkelte skilter samt tilhørende fundamenterings- og stolpetyper. Mengden måles som prosjektert antall skilt. Enhet: stk. Omfatter også levering og plassering av fundament og omfyllingsmasse for fundamentene. Det vises for øvrig til L- tegningene for komplette opplysninger. Entreprenøren skal senest 4 uker før oppsetting av skiltene framlegge målsatte produksjonstegninger, dimensjonering av fundamenter, stolper/ master for samtlige skilt. Tegningene og dimensjonene skal godkjennes av byggherren. b) -c) Generelle funksjonskrav Miljøkrav: For utstyr som skal monteres i spesielt aggresive miljøer, stilles det spesifikke krav til korrosjonsbeskyttelse, kfr NS5415. Merking: Alle trafikktekniske installasjoner skal merkes utvendig med produksjonsår og installasjonsnummer. Alle skilt, stolper/ master, fundamenter, monteringsutstyr med mer skal tilfredsstille de krav som framkommer i håndbok R310 "Trafikksikkerhetsutstyr: Tekniske krav". Stolper/ master og fundamenter dimensjoneres etter antall skilt pr. stolper/ master og skiltflate for belastning 150 kg/m2. Det skal dimensjoneres for 1 ekstra skiltelement ut over det viste. Det stilles krav til at det skal benyttes godkjent refleksfilm av Akkumulert Sted :

286 Side D1-30 Sted : Dagsone øst kvalitet DG/ type3. Alle skilt skal monteres i henhold til gjeldende regler for oppsetting av skilt. Rør og gittermaster skal gå til topp skilt. Gittermaster leveres som aluminiumsmaster og skal være godkjent iht NS-EN eller tilfredsstille kravene i denne normen. Alle rørstolper på enkle skilt i fysiske øyer skal være festet med skjøtemuffe til stolpetapp/ stolpestykke i fundamentet Øvrig Høydehinder Omfatter levering av alle nødvendige deler og montering av høydehinder på gittermast. c) Høydehinderet skal stå på eget fundament i løsmasser/sprengt stein, pr ca Det vises til tegningene L001 og L003. Mengden måles som antall høydehindre. Enhet: stk stk Faste skilter Mengden måles som prosjektert antall skiltsteder. Dersom en prosess f.eks har 3 skilt på samme stolpe, regnes dette som antallet 1. Enhet: stk Skiltposisjon 4 c) Monteres på gittermast for høydehinder. Skilt Forbudt for gående og syklende gjenbrukes. stk Skiltposisjon 6 Skiltposisjon 8 Skiltposisjon 10 Skiltposisjon 12 stk 1 stk 1 stk 1 stk 1 Akkumulert Sted :

287 Side D1-31 Sted : Dagsone øst Skiltposisjon 14 c) Monteres på gittermast. stk VEGMERKING, MASKINELT Omfatter levering og arbeider med formerking og maskinell vegmerking på vegdekket. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Formerking Omfatter levering og arbeider med formerking for senere utførelse av permanent maskinell vegmerking. Avregnes etter medgått tid per enhet. En enhet består av alt mannskap og deres utstyr. Enhet: time Vegmerking med termoplast c) Omfatter levering og arbeider med vegmerking på vegdekket ved bruk av ekstrudert termoplast som angitt i planene. Tykkelse skal være 3,0 mm. Mengden måles som utført lengde av vegmerking. For linjetyper med åpning måles ikke åpningene for oppgjør. For kombinerte linjer måles lengde av de enkelte linjene innen kombinasjonen for oppgjør. Enhet: m Gul, linjedimensjon 0,10 m time 3 Gjelder dobbel sperrelinje, m Hvit, linjedimensjon 0,15 m Gjelder kantlinje, m Bruer og kaier LØSMASSER Omfatter levering av og arbeider med løsmasser, sprengt stein og demolerte blokker for å etablere ferdig planert byggegrop, og for å legge opp fylling, skråninger, etc. i forbindelse med bruer og kaier. Omfatter også skanning av sjøbunn. Rigg, løsmassearbeider for tilfartsveger og underliggende eller overliggende veger, arbeid med vegetasjon og matjord, masseflytting, oppbygging av sjetéer og moloer, filterlag, fiberduk, isolasjon mot frost, lettfyllinger, grøntarealer og skråninger inngår i hovedprosess 1-7. Spesielle miljøtiltak inngår i prosess Erosjonssikring inngår i prosess Arbeider regnes utført henholdsvis over eller under vann avhengig av hvor arbeidet er lokalisert i forhold til vannspeilet. Dette vannspeilet defineres som middelvannstanden (MV) i sjøen, laveste regulerte vannstand (LRV) for elver og innsjøer som er regulert, og lavvann (LV) for elver og innsjøer som ikke er regulert. Når begrepet vannspeil benyttes i hovedprosess 8 er dette et teoretisk vannspeil og ikke det fysiske vannspeil som kan forekomme når arbeidene utføres. Kostnader forbundet med avvik mellom teoretisk og fysisk vannspeil skal være innkalkulert i prosessen. Arbeider i eller under vannspeilet regnes likevel som utført over vann dersom vannspeilet er forutsatt senket kunstig under nivået der arbeidet er lokalisert (tørrlagt byggegrop). Stein med volum 1,0 til 10 m3 regnes som blokker. Blokker større enn 10 Akkumulert Sted :

288 Side D1-32 Sted : Dagsone øst c) m3 regnes som berg. Graving, transport, fylling, mellomlagring av masser etc. skal utføres slik at ikke områdets stabilitet forstyrres og ras eller utglidninger utløses. I potensielt ustabile områder skal vurdering av stabilitetsforhold og utførelsesplan forelegges byggherren for uttalelse før arbeidene starter. Planer for bruk av masser og utførelse av massearbeider forelegges byggherren før arbeidene starter. Angående grunnforhold, adkomst, transportlengde, fyllplass og utførelsesbetingelser forøvrig vises det til den spesielle beskrivelsen. Utgravinger utføres slik at bunnen ikke omrøres. Gjelder avretting av byggegrop og bærelag, samt øvrige tilbakefyllinger mot fundamentsokkel til teknisk bygg. Graveprosesser og komplettering av ferdig terreng/vei rundt teknisk bygg er medtatt i HP Masser under og inntil konstruksjoner over vann b) c) d) e) Omfatter levering, utlegging og komprimering av masser over vann, for eksempel, avrettingslag under fundamenter, fylling under fundamenter og overgangsplater, tilbakefylling inntil fundamenter, støttemurer og landkar etc. i henhold til den spesielle beskrivelsen. Massene skal være bæredyktige, godt drenerende og ikke vannømfintlige materialer. Materialet skal være ikke telefarlig, T1. Maksimalt 3 % skal passere 0,020 mm sikt regnet av materiale som passerer 22,4 mm sikt. Masser med humusinnhold større enn 3 % skal ikke brukes, og de skal ikke inneholde snø, is eller teleklumper. Det skal benyttes steinmateriale med Los Angeles-verdi maksimalt 35, Micro-Deval-verdi maksimalt 15. Maksimalt finstoffinnhold skal være 7 % som passerer 0,063 mm sikt regnet av materiale som passerer 22,4 mm. Sikterenhetsgrad, maksimal andel overkorn over øvre siktstørrelse: 20 % Sikterenhetsgrad, maksimal andel underkorn under nedre siktstørrelse: 20 % Syregivende masser av alunskifer og sulfidførende gneis skal ikke benyttes. Fylling skal vannes under utlegging. Toleranse for fyllingsskråning er ±150 mm hvis de ellers er uten skjemmende svanker og kuler, og for planum ±40 mm. Materialdokumentasjon av knust stein og komprimeringslogg med tilhørende nivellement forelegges byggherren. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 Avrettingslag over vann b) c) d) Omfatter levering, utlegging, komprimering og avretting av avrettingslag under fundamenter, overgangsplater og andre konstruksjoner. Avrettingsmassene skal ha en gradering som gjør den egnet for nøye avretting, og tilfredsstille filterkriteriene mot tilstøtende masser. For elementkulverter og korrugerte stålrør skal de øverste 0,3 m under konstruksjonene være grus. Komprimering utføres på slik måte at tilstøtende massers stabilitet og fasthet ikke forstyrres. Avrettingslaget med tykkelse inntil 0,2 m skal komprimeres til minimum 95 % Modifisert Proctor. Avrettingslaget utføres minimum 0,2 m utenfor fundamentet/ konstruksjonsdelens berøringsflate. Toleranser for avrettingslag er: Sammensatt byggtoleranse: +20 mm, -50 mm Overflateavvik: 20 mm målt med 1 m rettholt. Mengden måles som prosjektert areal av avrettingslag, medregnet arealet inntil 0,2 m utenfor konstruksjonsdelens berøringsflate. Avrettingslaget regnes å ha midlere tykkelse 150 mm. Enhet: m2 Akkumulert Sted :

289 Side D1-33 Sted : Dagsone øst Avrettingslag over vann Gjelder avrettingspukk nominell 100mm på bærelag under bunnplate teknisk bygg. b) Pukk 8/16 d) Sammensatt byggetolleranse ± 20mm. m Avrettingslag over vann Gjelder avrettingspukk nominell 100mm under betonggulv inne i teknisk bygg.inklusive er også forsiktig fylling rundt innstøpte trekkerør med bend og heft med komprimering inn mot konstruksjon. b) Pukk 8/16 d) Sammensatt byggetolleranse ± 20mm. m Oppfylling over vann b) c) Omfatter levering, utlegging og komprimering av oppfylling under fundamenter og andre konstruksjoner. Grensesnitt mot hovedprosess 2 er angitt i den spesielle beskrivelsen. Avretting inngår i prosess Det skal benyttes knuste steinmaterialer av pukk og kult med sortering 22/ 120 og følgende krav til korngradering - nedre siktstørrelse d: 22 mm - øvre siktstørrelse D: 120 mm - minimum som passerer 180 mm 1,4D: 98 % - minimum som passerer 250 mm 2D: 100 % - maksimum som passerer 11,2 mm 0,5d: 5 % Komprimering skal utføres som forsterkningslag, se håndbok N200 Vegbygging, punkt Oppfylling over vann Omfatter avretting av byggegrop og bærelag med min. komprimert tykkelse på 150mm under bunnplate teknisk bygg. m 3 24 Oppfylling over vann Omfatter oppfylling mellom bunnplate og avrettingslag til betonggulv inne i tekniske bygg. b) Pukk 8/16 c) Inklusive er også: - komprimering med minst 5 overfarter med vibroplate med total vekt 150kg Akkumulert Sted :

290 Side D1-34 Sted : Dagsone øst -forsiktig fylling rundt innstøpte trekkerør med bend. d) Sammensatt byggetolleranse +/- 20mm m Fylling med knuste masser inntil konstruksjoner over vann b) c) Omfatter levering, utlegging og komprimering av fylling med knuste masser inntil konstruksjoner for eksempel tilbakefylling inntil fundamenter, støttemurer, endeskjørt og landkar etc. i henhold til den spesielle beskrivelsen. Det skal benyttes knuste steinmaterialer av pukk og kult med sortering 22/ 120 og følgende krav til korngradering - nedre siktstørrelse d: 22 mm - øvre siktstørrelse D: 120 mm - minimum som passerer 180 mm 1,4D: 98 % - minimum som passerer 250 mm 2D: 100 % - maksimum som passerer 11,2 mm 0,5d: 5 % Fylling og komprimeringsarbeid skal utføres med forsiktighet slik at konstruksjonsdeler ikke belastes unødvendig eller skader oppstår. Krav til symmetri ved oppfylling er angitt i den spesielle beskrivelsen. Massene skal legges ut med lagtykkelser mm og komprimeres med 1,5 tonns vibrovals eller tyngre utstyr inntil 6 tonn med avslått vibrator. Den innerste meteren mot konstruksjonen kan det benyttes 300 kg vibroplate. Komprimering fastlegges etter måling av komprimeringsgraden ved nivellement med rutenett på 2 x 2 m. Gjennomsnittlig setning for siste overfart skal være mindre enn 10 % av gjennomsnittlig total setning eller mindre enn 2 mm gjennomsnittlig setning. Knuste masser inntil konstruksjoner Gjelder for drensledning med fall rundt hele bygget og overvannsledning foran bygget. b) Pukk 8/16. c) Inklusive er også pakking av pukk under og rundt. rør med min. 100mm omfylling rundt hele røret. Fiberduk brettes over før tilbakefylling av kompletteringsmasser medtatt i HP 2. m Knuste masser inntil konstruksjoner Gjelder bak vegg til teknisk bygg. b) Pukk 16/32. m BETONG c) d) Omfatter materialer og arbeider ved utførelse av konstruksjonsdeler av betong. For arbeidene gjelder NS-EN 1990+NA, NS-EN 1992+NA, NS-EN NA og NS-EN 206+NA samt standarder og publikasjoner referert til i disse, i den utstrekning det ikke er angitt avvikende bestemmelser i de etterfølgende prosessene. Arbeidet utføres i samsvar med reglene som gjelder i den utførelsesklassen som er spesifisert i henhold til NS-EN NA. Arbeidene skal utføres innen de geometriske toleranser som er knyttet til byggverkets sikkerhet og bestandighet, og dessuten innenfor de geometriske toleranser som er knyttet til byggverkets bruksegenskaper og utseende. De tillatte avvik skal dekke tilfeldige variasjoner ved utførelsen og skal ikke utnyttes systematisk. Arbeider skal utføres med henblikk på å Akkumulert Sted :

291 Side D1-35 Sted : Dagsone øst oppnå de nominelle mål som er gitt i produksjonsunderlaget. Uavhengig av toleranser skal det legges vekt på at byggverket gir et tiltalende estetisk inntrykk. Det er således viktig at synlige deler som for eksempel overbygningen har en jevn linjeføring uten knekk og svanker, og at søyler står i lodd. Synlige betongoverflater skal være ensartede uten markerte hull, grater, knaster eller utstående spiker og de skal være uten skjemmende skjolder og fargenyanser forårsaket av for eksempel opphold i støpingen, ujevn påføring av forskalingsolje, mangelfull isolasjon mot kulde etc. Misfarging fra rustvann og ujevn kalkutfelling ved eksponering for regnvær kort tid etter forskalingsriv skal søkes unngått. Gjeldende geometriske toleranser er angitt i tabell Videre gjelder i tillegg Toleranseklasse 1 angitt i NS-EN 13670:2009+NA:2010 punkt 10.4 Figur 2 og punkt 10.5 Figur 3, samt Vedlegg G, Figur G.3 a, b og d, G.5 b og G.6 b, c og d. Overflatetoleransene angir tillatte lokale avvik på en overflate i forhold til en basislinje eller en basisflate. Ved måling anvendes rettholt med knaster av lik høyde i hver ende og målekile. De angitte maksimale overflateavvik er å forstå som maksimalt tillatt avvik fra referanselinjen mellom rettholtens fotpunkter. Rettholten kan legges i vilkårlig retning, men det skal tas hensyn til tilsiktet krumning av overflaten ved målingen. De geometriske toleransene inkluderer ikke elastiske deformasjoner eller effekter av svinn og kryp hos den permanente konstruksjonen. Hvor det nedenfor er angitt geometriske toleranser både som absolutt og relativt krav (mm og %), gjelder det strengeste av de to kravene. Sammensatt byggtoleranse angir de yttergrenser på byggeplassen som et punkt, en linje eller en overflate skal befinne seg innenfor. Dette innebærer at hvert enkelt avvik, for eksempel utsettingsavvik, dimensjonsavvik, monteringsavvik etc. skal holde seg innenfor det angitte tillatte avvik, og at disse ikke får addere seg slik at det sammensatte avviket blir større enn tillatt. For karakteristiske linjer i byggverkets lengderetning og for overkant ferdig brudekke skal i tillegg avviket fra riktig høydeforskjell mellom to vilkårlige punkter i avstand mindre enn 20 meter, ikke overstige verdiene i tabell Hvor konstruksjonstypen og/eller byggemåten krever strengere geometriske toleranser (for eksempel til sammensatt byggtoleranse for prefabrikkerte elementer), er det entreprenørens ansvar å skjerpe nøyaktigheten slik at de ulike konstruksjonsdelene passer sammen. Toleranseklasse for de enkelte konstruksjonsdeler er gitt i tabell Hvis ikke annet er angitt i den spesielle beskrivelsen, skal nøyaktighetsklasse B være gjeldende. Akkumulert Sted :

292 Side D1-36 Sted : Dagsone øst e) Før arbeidene starter skal entreprenøren utarbeide en mal/disposisjon for intern systematisk kontroll som han skal gjennomføre og dokumentere i henhold til NS-EN NA. Malen utfylles med konkrete kontrollplaner og sjekklister tilpasset arbeidenes art, størrelse og utførelsesklasse etter hvert som de enkelte fasene i arbeidet forberedes. Malen og de detaljerte kontrollplanene forelegges byggherren for uttalelse. Dokumentasjon av så vel entreprenørens interne systematiske kontroll som betongleverandørens samsvarskontroll skal sammenstilles og forelegges byggherren månedlig dersom ikke annet avtales. Byggherren har rett til å foreta kontroll og prøving i tillegg for egen regning, og vil stå for kontroll i byggherrens regi i henhold til Nasjonalt tillegg til NS- EN NA. Prøver av betongens trykkfasthet utført som en del av byggherrens kontroll vurderes etter reglene for identitetsprøving i NS-EN 206+NA Forskaling b) c) Omfatter levering, oppsetting og riving av forskaling med nødvendige understøttelser, avstivinger og avstøttinger, avsteng, utsparinger, avfasninger, behandling av staghull etc. Omfatter forskaling med den geometri som er vist på tegningene. Med hensyn til fordelingen av omfang mellom delprosessene under 84.2 gjelder følgende: - Delprosessene under samt omfatter det totale forskalingsarealet, med unntak av arealene som inngår i delprosessene , , , , , og Ekstra ulemper og arbeider utover selve forskalingsarealet ved de konstruksjonsdetaljene og de utførelsesdetaljene som det er angitt egne delprosesser for under og inngår i de nevnte delprosessene og Ulemper og arbeider ved andre detaljer vist på tegningene, men som det ikke er angitt tilleggsprosess for under eller 84.26, regnes inkludert i delprosessene samt og deres underliggende delprosesser. Stillaser, avstivinger og understøttelser som er nødvendige for å utføre forskalings-, armerings- og støpearbeidene, men som ikke er dekket av egne prosesser under 84.1 skal regnes inkludert i forskalingsprosessene. Avstiving av herdnede konstruksjonsdeler fram til sammenkobling/stabil konstruksjon inngår i prosess Dersom byggherren tillater entreprenøren å benytte støpeskjøter utover det som er beskrevet/vist i planene, skal alle kostnader ved disse regnes å være inkludert i de øvrige forskalingsprisene. Glideforskaling skal ikke benyttes uten at dette er forutsatt i produksjonsunderlaget eller blir akseptert av byggherren. Glidestøp skal planlegges, utføres og kontrolleres som beskrevet i Norsk Betongforenings Publikasjon 25. Metallforskaling og forskaling av annet godt varmeledende materiale skal i den kalde årstiden være varmeisolert tilsvarende minst 15 mm finér. Ekspandert polystyren tillates ikke som forskalingshud. Strekkmetall tillates ikke benyttet i overdekningssonen. Med hensyn til restriksjoner på gjenbruk av forskalingsmaterialer vises det til den spesielle beskrivelsen. Forskalingen skal utføres med nødvendig overhøyde. Det skal tas hensyn til ujevn setning eller forskyvning som følge av støpeskjøtenes plassering og deformasjoner i stillasene, inkludert deres fundamenter. Når forskalingen til spennbetongkonstruksjoner ikke kan rives før oppspenning, skal forskalingen utføres slik at den ikke hindrer de Akkumulert Sted :

293 Side D1-37 Sted : Dagsone øst formendringer som det forutsettes at betongen får under oppspenning. Utstående hjørner avfases med ca 20 mm trekantlekt. Ved støpeskjøter i synlige flater skal støpefugen så vidt mulig legges parallelt med skjøtene i forskalingshuden. Ved horisontale støpeskjøter skal det legges en lekt inntil forskalingen. Før ny støping begynner, tas lekten bort, slik at det som måtte bli synlig av støpeskjøten kun blir en rett strek på betongoverflaten. Ved støpeskjøter skal forskalingen utformes slik at sementslam og mørtel ikke siver inn på den seksjonen som allerede er støpt. Forskalingsstag plasseres nær inntil støpeskjøten og trekkes godt til slik at støpetrykket ikke fører til lekkasjer. Krav til begrensninger i last påført støpt del er angitt i den spesielle beskrivelsen. Rengjøring Før støping skal forskaling og støpeskjøter være fri for smuss, rester av jernbindertråd og andre fremmedlegemer. I nødvendig grad skal det lages luker i lavpunkter for fjerning av forurensningene. Avstiving av forskaling Innbyrdes avstiving av forskalingsvegger foretas med stag ført gjennom rør av plast eller betong. For synlige overflater skal stag og lignende plasseres i et regelmessig mønster. Stagene med konuser skal fjernes når forskalingen rives. Staghull skal plugges igjen med grå, sol- og værbestandige plastplugger fra utsiden. Synlige landkar- og støttemurvegger etc. plugges dessuten igjen med vanntette plugger på jordsiden. For konstruksjonsdeler som er forutsatt å være tette mot ensidig vanntrykk (for eksempel senkekasser), skal det benyttes stag med vanntetting. Trematerialer tillates ikke brukt til innbyrdes avstiving (avstandsholdere) mellom forskalingsvegger. Trematerialer tillates ikke innstøpt i betong. Staghull i brudekker skal støpes igjen. Etter fjerning av foringsrøret for stag gjenstøpes hullet i full lengde. I overdekningssonen i overkant dekke benyttes epoksylim for liming av fersk betong/mørtel til herdnet betong. Riving av forskaling Entreprenøren skal på grunnlag av trykkfasthetsprøvning, temperaturmålinger eller på annen måte forvisse seg om at betongen har oppnådd tilstrekkelig trykkfasthet og konstruksjonsdelen tilstrekkelig stivhet før forskalingen løsnes. De ugunstigste steder i konstruksjonen legges til grunn for vurderingen. All forskaling skal rives. Mengden måles som prosjektert areal berøringsflate med betong. Ved profilert eller mønstret betongoverflate regnes arealet av berøringsflatens projiserte flate. Fratrekk i flatemålet gjøres ikke for åpninger mindre enn 0,5 m2. Enhet: m Plan forskaling over vann Omfatter plan forskaling og forskaling sammensatt av plane elementer, samt buet forskaling med krumningsradius større eller lik 200 m. Arbeidet regnes som utført over vann dersom forskalingen i sin helhet befinner seg over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, se prosess 81. Plan forskaling, valgfri forskalingshud (ikke synlige flater) Plan forskaling, valgfri forskalingshud (ikke synlige flater) Gjelder innvendige og utvendige ring-/sokkelmurer. Inklusive er også heft knyttet til forskjellig sokkelvegghøyder ved dør inn til traforom. m Ensidig veggforskaling over vann Omfatter forskaling inkludert tilleggsmaterialer og tilleggsarbeider som ensidig veggforskaling medfører blant annet med hensyn til avstempling og forankring. Akkumulert Sted :

294 Side D1-38 Sted : Dagsone øst Med ensidig forskaling menes forskaling hvor betongtrykket ikke balanseres av et tilsvarende betongtrykk på en motstående forskalingsflate, men må overføres med spesielle stag forankret i berg, herdnet betong, tørrmur etc., eller med spesielle støttekonstruksjoner. Arbeidet regnes som utført over vann dersom forskalingen i sin helhet befinner seg over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, se prosess Ensidig veggforskaling, valgfri forskalingshud (ikke synlige flater) Ensidig veggforskaling, valgfri forskalingshud (ikke synlige flater) Gjelder sidekanter på bunnplata tekniske bygg. m Tillegg for forskaling av spesielle konstruksjonsdetaljer Omfatter de tillegg som de angitte konstruksjonsdetaljene betinger, det vil si både direkte kostnader til utførelse av detaljene og indirekte kostnader ved eventuell driftsforsinkelse, tilpassing av øvrig forskaling etc. Forskalingsarealet regnes med i den forskalingsprosessen hvor konstruksjonsdetaljen inngår. Tillegg for forskaling av spesielle konstruksjonsdetaljer Forsenking i ringmur Gjelder forsenkning 20x60mm for tett fuge mellom underkant prefab. betongvegg og overkant på utvendige sokkelmur til tekniske bygg. m 2 2,9 Oppleggshylle dørkeplate Gjelder 50x100mm oppleggshylle for dørkeplate på grubevegg i nettstasjons-/traforom. Lengde 7,5m. m 2 0,53 Utførelsesdetaljer Utsparinger b) Omfatter materialer og arbeid til utførelse av utsparinger av nærmere angitte dimensjoner. Inkluderer både forskalingsarealet til utsparingen og de ulemper utsparingen medfører ellers. Til forskaling av sirkulære utsparinger med diameter under 200 mm som skal støpes igjen, skal det benyttes tynnvegget spiralfalset stålrør som fjernes før gjenstøping av utsparingen. Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk Utsparinger øvrig Utsparinger i ringmur teknisk bygg Gjelder utsparinger 400x500 i ringmur tekniske bygg. stk 5 Akkumulert Sted :

295 Side D1-39 Sted : Dagsone øst Utsparinger i ringmur teknisk bygg Gjelder utsparinger 400x200 i ringmur tekniske bygg. stk Armering b) c) d) Omfatter slakkarmering og spennarmering i betongkonstruksjoner. Omfatter levering, kapping, bøying, montering og binding av armering, inkludert hjelpemidler så som monteringsstenger, avstandsholdere, bindetråd, armeringsstoler etc. til ferdig bundet armering. Inkluderer tilpassing av armering ved gjennomføringer, rør, innstøpningsgods, berg og lignende. Forankringer i berg og jord samt bergbolter inngår i prosess Dybler av glatt stål inngår i prosess Boring og faststøping av dybler og skjøtejern inngår i prosess Innstøpningsgods inngår i prosess Jordingspunkter for korrosjonsundersøkelser inngår i prosess Bestemmelsene nedenfor gjelder for prosessene Kamstål skal være av teknisk klasse B500NC i samsvar med NS Dokumentasjon av at stålet er av spesifisert kvalitet og at valseverket er sertifisert av et akkreditert teknisk kontrollorgan for leveranse av B500NC etter NS , forelegges byggherren før noen armering monteres i permanente konstruksjonsdeler. Generelt gjelder bestemmelsene i Veglaboratoriets Intern Rapport nummer 1731 eller nyere utgaver som erstatter denne som minimumskrav, dersom ikke annet er angitt i det etterfølgende. Armering skal bøyes med bruk av dor i samsvar med reglene i NS-EN NA. Armering som skal rettes eller ombøyes skal ikke ha lavere temperatur enn 0 C. Armering med diameter 16 mm eller større skal ikke rettes eller ombøyes. Om ikke annet er angitt, skal skjøting utføres med omfar. Ved overgang mellom konstruksjonsdeler (for eksempel fra fundament til søyle) må skjøtarmeringen plasseres slik at toleransekravene for begge konstruksjonsdelene overholdes. Skjøtearmeringen sikres spesielt slik at den ikke forskyves ved utstøpingen av betong. Med unntak av prefabrikkerte armeringskurver for konstruksjonsdeler utstøpt i vann og for utstøpte stålrørspeler og borede peler tillates sveising for montering og avstiving av armeringen (heftsveising) bare utført dersom risikoen for utmattingsbrudd er vurdert og etter avtale med byggherren i hvert enkelt tilfelle. Sveiseplassering og -utforming skal planlegges av entreprenøren, og utførelsen skal være i samsvar med kravene i NS-EN NA. Følgende tillatte avvik gjelder for kapping og bøying av armering - bøyemål, l <= 1000 mm: ± 5 mm - bøyemål, 1000 < l < 2000 mm: ± 10 mm - bøyemål, l >= 2000 mm: ± 15 mm - utjevningsmål (for fri ende): ± 25 mm Utjevningsmålet er den frie enden av en armeringsstang som skal oppta den akkumulerte summen av de opptredende kappe- og bøyemålavvik. Den ferdig innstøpte armeringens betongoverdekning skal være som angitt på armeringstegningene, og innenfor de oppgitte toleranser. Som toleranse for omfaringsskjøter gjelder reglene i NS-EN 13670:2009+NA:2010 Figur 4c. Armeringen måles som netto mengde konstruktiv armering etter bøyelister på grunnlag av nominelle vekter, uten tillegg for kapp og spill, men inkludert nødvendige omfaringsskjøter. Monteringsstenger, armeringsstoler, avstandsholdere og andre hjelpemidler skal regnes inkludert i armeringsprisen. Det samme gjelder ekstra armeringsskjøter og -stenger som entreprenøren ønsker å anvende av praktiske grunner. Enhet: tonn Armering kamstål B500NC Omfatter ferdig bundet armering av kamstål med teknisk klasse B500NC i henhold til NS , og stangdiameter som angitt. Lengdetillegg utover 12 m stanglengde inngår i prosess Som prosess Nominelle vekter etter NS Enhet: tonn Akkumulert Sted :

296 Side D1-40 Sted : Dagsone øst Armering B500NC, Ø10 Gjelder sokkelvegger og bunnplate. Armering B500NC, Ø12 Gjelder sokkelvegger og bunnplate. Armering B500NC, Ø16 Gjelder sokkelvegger og bunnplate. Sveisede armeringsnett og armeringsenheter b) Omfatter ferdig bundet armering av sveiset armeringsnett og/eller sammensveisede armeringsenheter. Krav til sveisede regulære armeringsnett utover teknisk klasse B500NA i henhold til NS er angitt i den spesielle beskrivelsen. Til spesialnett og sammensveisede armeringsenheter benyttes kamstål B500NC i henhold til NS Som prosess Mengden måles på grunnlag av teoretiske vekter. Enhet: tonn Sveiset armeringsnett, regulært nett Gjelder armeringsnett i støpte gulv traforom og batterirom til tekniske bygg. tonn 2,5 tonn 0,5 tonn 0,5 b) Det benyttes K355 nett. tonn 0, Betongstøp b) Omfatter levering og utstøping av betong, inkludert overflatebearbeiding, herdetiltak og beskyttelse mot skader på grunn av værforhold (ugunstig høy eller lav lufttemperatur, frost, vind, nedbør, solstråling, strålingstap mot klar himmel etc.). Krav til beskyttelse gjelder under transport, mellomlagring, utstøping og avretting fram til forskalingen kan rives og konstruksjonen kan oppta forutsatte laster, eller spesielle herdetiltak beskrevet under prosess 84.5 er i funksjon. Vanlige vinterforanstaltninger for å hindre frostskader og tiltak for å sikre tilfredsstillende herding i samsvar med NS-EN NA er således blant de tiltak som er inkludert, likeledes kostnader ved forskyvning av støpetidspunkt til tid med gunstigere værforhold. Liming med epoksy i støpeskjøter inngår i prosess Bestemmelsene i NS-EN 206+NA gjelder med mindre annet framgår av spesifikasjonene i det etterfølgende. Betong SV-Standard og SV-Kjemisk skal være i samsvar med bestandighetsklasse MF40, unntaksvis M40. MF40 tillates alltid benyttet selv om kun M40 er krevet. SV-Lavvarme skal være i samsvar med MF45. Betong etter disse spesifikasjonene er "egenskapsdefinert betong" i henhold til NS-EN 206+NA. Endring av spesifikasjonene etter metodene "Ekvivalente betongegenskaper" eller «Ekvivalente egenskaper for Akkumulert Sted :

297 Side D1-41 Sted : Dagsone øst kombinasjoner» fra entreprenørens eller betongleverandørens side tillates ikke. Delmaterialer Sement Sement skal være i henhold til NS-EN og av styrkeklasse 42,5 eller 52,5. Sement skal være godkjent som produkt. Det gis ikke generell godkjenning for sementtyper. Sementer som er godkjent som produkt er - Norcem Anleggsement FA, CEM II/A-V - Cemex Miljøsement, CEM II/B-S - Aalborg Rapidsement, CEM I - Norcem Standardsement FA, CEM II/B-M Andre sementprodukter kan gis godkjenning forutsatt demonstrert egnethet og dokumentert likeverdighet med godkjente sementerprodukter for den aktuelle betongspesifikasjon. Søknad om aksept skal inneholde dokumentasjon av sementproduktets sammensetning og egenskaper, konsekvenser sementproduktet har for betongsammensetning og betongegenskaper, herunder bestandighet og mekaniske egenskaper, samt støpelighet og andre anleggsmessige bruksegenskaper. Tillatelse til bruk av sement som har til hensikt å gi økt hydratasjonsvarme eller høyere tidligfasthet (tidligere benevnt RR) må innhentes i hvert enkelt tilfelle. Tilsetningsmaterialer Silikastøv skal være i henhold til NS-EN :2005+A1:2009 klasse 1. Flygeaske tilsatt som separat delmateriale i betongblanderen skal være i henhold til NS-EN 450-1:2012 klasse A. For flygeaske og silikastøv som det ikke finnes erfaring med i Norge skal egenskapene for betong med det aktuelle tilsetningsmaterialet i kombinasjon med den aktuelle sementen dokumenteres. Egnethet for den aktuelle anvendelsen skal være demonstrert før flygeasken/silikastøvet tillates anvendt. Andre industrielt framstilte eller bearbeidede materialer i pulverform, herunder andre pozzolane eller latent hydrauliske materialer enn silikastøv og flygeaske, tillates ikke benyttet som separat tilsatt delmateriale uten skriftlig aksept fra byggherren. Tilsetningsstoffer Tilsetningsstoffer skal være i henhold til NS-EN Vannreduserende/ plastiserende og/eller superplastiserende tilsetningsstoff skal benyttes i all betong. Andre tilsetningsstoffer enn luftinnførende, luftdempende, plastiserende/vannreduserende, superplastiserende, stabiliserende eller retarderende stoffer kan ikke benyttes uten at de er spesifisert av byggherren eller etter samtykke i hvert enkelt tilfelle. Tilsetningsstoff skal velges med henblikk på god støpelighet, tilstrekkelig varighet av støpeligheten og stabilitet av luftporene. Den valgte kombinasjonen av tilsetningsstoffer skal være testet med den aktuelle sementen med hensyn på luftutvikling og nødvendig blandetid for full effekt. Kombinasjonen skal gi et finfordelt luftporesystem som gir betongen god frostbestandighet, og som er stabilt under transport og utstøping fram til betongen har størknet. Doseringen av plastiserende tilsetningsstoff skal være tilstrekkelig til å dispergerer finstoffer, men ikke så høy at betongen viser separasjonstendens eller at betongens komprimerbarhet, varighet av støpelighet eller tendens til opprissing/ plastisk svinn blir negativt influert. Doseringen av P-stoff (lignosulfonat med 40 % tørrstoff) skal ikke overstige 0,8 % av sementvekten. Om nødvendig skal utvikling av betongsammensetningen inkludere fullskala prøveblandinger og prøvestøp med alternative tilsetningsstoffprodukter, kombinasjoner og doseringer, for valg av gunstigste alternativ. Tilslag Dersom ikke tilslag dannet ved en industriell prosess er spesifisert benyttet, skal tilslag være naturlig tilslag i følge NS-EN NA av tette og mekanisk sterke bergarter. Tilslaget som benyttes skal ha jevn kvalitet. Til betong av bestandighetsklasse M45 eller bedre, tillates ikke brukt resirkulert eller gjenvunnet tilslag. Sjøgrabbet tilslag tillates ikke benyttet. I tillegg til de obligatoriske krav som stilles i NS-EN 206+NA og NS-EN NA skal tilslaget være i samsvar med - flisighetsindeks for grovt tilslag: Kategori Fl 20 - finstoffinnhold, grovt tilslag: Kategori f1,5 - finstoffinnhold, naturlig gradert 0/8 mm tilslag: Kategori f10 motstand mot knusing (Los Angeles verdi) for grovt tilslag: Kategori LA35 - motstand mot knusing (Los Angeles verdi) for fint tilslag og naturlig gradert 0/8 tilslag: Baseres på prøving av standard testfraksjon 10/14 mm for materiale fra samme ressurs: Kategori LA35. For spesifisert fasthetsklasse > B45: Kategori LA30 for grovt, fint og naturlig gradert tilslag Akkumulert Sted :

298 Side D1-42 Sted : Dagsone øst - korndensitet: Krav til betongens densitet skal oppfylles - vannabsorpsjon, tilslag < 8 mm: maksimum 1,5 % - vannabsorpsjon, tilslag > 8 mm: maksimum 1,2 % - motstand mot frysing og tining for grovt tilslag: Frostbestandig - kloridinnhold: Maksimum 0,01 % - syreløselig sulfat: Kategori AS0,2 - forenklet petrografisk analyse: Forekomst av magnetkis og svovelkis i tilslaget skal undersøkes og kommenteres (grenseverdier er gitt i NS-EN NA) - forurensninger som påvirker størkning og herding - maksimal reduksjon av 28 dagers trykkfasthet: 5 % - maksimal endring av størkningstid: 30 minutter - innhold av fri glimmer i fraksjonen 0,125/0,250 mm i henhold til Prosess 114 i håndbok R210 Laboratorieundersøkelser: maksimum 20 % - slaminnhold i fint tilslag og naturlig gradert 0/8 mm tilslag i henhold til Prosess 118 i håndbok R210 Laboratorieundersøkelser: maksimum 15 % Toleranser for deklarerte typiske graderinger/verdier for fint tilslag og for naturlig gradert 0/8 mm - slaminnhold: ± 3 % - passerende mengde på siktestørrelse 0,063 mm: ± 1,5 % - passerende mengde på siktestørrelse 0,125 mm: ± 2 % - passerende mengde på siktestørrelse 0,250 mm: ± 3 % - passerende mengde på siktestørrelser >= 1 mm: ± 5 % Ved spesifisert krav til den herdnede betongens E-modul i den spesielle beskrivelsen, skal det velges tilslag med slik styrke og stivhet at dette kravet oppfylles. Samsvar med spesifiserte krav skal dokumenteres ved prøving av betongen som er forutsatt anvendt i prosjektet. Tilslagets største nominelle kornstørrelse Dmaks skal velges ut fra armeringstetthet og andre hindringer for utstøpingen, men skal ikke være mindre enn 16 mm eller større enn den minste av angitt Dupper og 32 mm. Blandevann Blandevann skal være i henhold til NS-EN Resirkulert vaskevann fra betongproduksjonen kan benyttes dersom det påvises at det ikke påvirker fersk eller herdnet betongs egenskaper negativt. Sjøvann eller brakkvann tillates ikke brukt verken som blandevann eller til fuktig herding av betong. Ved bruk av alkaliereaktivt tilslag skal alkalibidraget fra vaskevann dokumenteres og tas med i beregningen av total alkalimengde, se Norsk Betongforenings Publikasjon 21. Betongsammensetning Generelt Materialsammensetningen skal være slik at spesifisert fasthetsklasse for betongen blir oppfylt i henhold til kriteriene angitt i NS-EN 206+NA, og dessuten i samsvar med de kravene som gjelder for den betongspesifikasjon som er angitt. Betongkvaliteten benevnes for eksempel B45 SV-Standard. Betongspesifikasjon skal være som angitt i produksjonsunderlaget. Betong skal proporsjoneres etter anerkjente betongteknologiske prinsipper - med henblikk på tett partikkelpakning og lavt vannbehov - med bindemiddel som gir moderat utvikling av hydratasjonsvarme - med så stor andel grovt tilslag at betongkonstruksjonen ikke må prosjekteres med redusert skjærkapasitet, se NS-EN 206:2013+NA:2014 punkt NA og punkt NA slik at den beholder homogenitet og ikke separerer eller segregerer ved transport, omlasting eller utstøping - med ikke-alkaliereaktiv betongsammensetning etter regler gitt i Norsk Betongforenings Publikasjon 21 Betongens masseforhold beregnes som m = v/(c +?k p), hvor - v = effektiv vannmengde (mengde fritt vann), definert som total tilsatt vannmengde, fukt i tilslag, vannandelen av tilsetninger i væskeform, væskedel av slurry med mere, med unntak av absorbert vann i tilslag - c = sementmengde - k = virkningsfaktor for den enkelte pozzolane eller latent hydrauliske komponenten i bindemiddelet tilsatt separat (flygeaske, silikastøv etc.) - p = mengde av det aktuelle pozzolane eller latent hydrauliske materiale k-verdier ved beregning av masseforhold: For sement regnes virkningsfaktoren lik 1,0. Dette gjelder også sementer med innhold av slagg, flygeaske, kalksteinsmel etc. For silikastøv regnes k = 2,0. For flygeaske tilsatt som separat delmateriale ved blanding av betong regnes k = 0,7 I spesifikasjonene nedenfor er totalt flygeaskeinnhold (flygeaske i sementen + tilsatt flygeaske) og silikainnhold angitt som % av total bindemiddelmengde (sementklinker + totalt flygeaskeinnhold +slagg i Akkumulert Sted :

299 Side D1-43 Sted : Dagsone øst sementen + silik i masseprosent. Betongens effektive bindemiddelinnhold er: Sement + (k silik + (k flyveaske). SV-Standard Alternativ 1: Norcem Anleggsement FA Flygeaske % Silikastøv 3-5 % Alternativ 2: Cemex Miljøsement Silikastøv 3-5 % Alternativ 3: Aalborg Rapid Flygeaske % Silikastøv 3-5 % Alternativ 4: Norcem Standardsement FA Flygeaske % Silikastøv 3-5 % Bestandighetsklasse MF40, øvre grenseverdi for masseforhold 0,40. Effektiv bindemiddelmengde skal minst være 350 kg/m3. SV-Kjemisk Alternativ 1: Norcem Anlegg sement FA Flygeaske % Silikastøv 8-11 % Alternativ 2: Cemex Miljøsement Silikastøv 8-11 % Alternativ 3: Aalborg Rapid Flygeaske % Silikastøv 8-11 % Alternativ 4: Norcem Standard sement FA Flygeaske % Silikastøv 8-11 % Tilslag til betong SV-Kjemisk skal være uten innhold av kalkstein eller kalkfiller. Bestandighetsklasse MF40, øvre grenseverdi for masseforhold 0,40. Effektiv bindemiddelmengde skal minst være 350 kg/m3. SV-Lavvarme SV-Lavvarme skal være av bestandighetsklasse MF45, med øvre grenseverdi for masseforhold 0,45. Effektiv bindemiddelmengde skal minst være 310 kg/m3. For lavvarmebetongens sammensetning gjelder følgende forutsetninger: - Sement skal være blant de godkjente sementproduktene. - Silikastøvinnholdet skal være 3-5 %. - Summen av totalt flygeaskeinnhold og eventuelt slagginnhold i sement skal ikke overstige 40 %. - Ekstra slagg tilsatt på blandeverk aksepteres ikke. Spesifisert karakteristisk trykkfasthet skal være oppnådd seinest ved 56 døgn alder. Dersom samsvar med spesifisert karakteristisk fasthet påvises ved høyere alder enn 28 døgn, skal forholdet mellom 28 og 56 døgn trykkfasthet være dokumentert. Betongfastheten skal kontrolleres og produksjonen styres på grunnlag av 28 døgn trykkfasthet. Denne styringsfastheten skal kartlegges før produksjon settes i gang. Bindemiddelsammensetning forelegges byggherren for uttalelse. Dette forutsetter at betongen har egnede bruksegenskaper og at betongens temperaturstigning på grunn av hydratasjonsvarmen fram til minimum 7 døgn er dokumentert. Dokumentasjon av SV-Lavvarme Herdetemperaturen skal logges ved måling med temperaturføler innstøpt i senter av en herdekasse, utstøpt med den aktuelle betongen. Betongen komprimeres med stavvibrator. Mål på betongprøvestykket skal være 1 m x 1 m x 1 m. Kassa skal være isolert innvendig med 100 mm ekstrudert polystyren (XPS) på alle sider, også underside og overside. Forskalingen skal være av kryssfiner minimum tykkelse 15 mm. På toppen av herdekassa skal det også legges en plate av kryssfiner som sikres med fastspikring eller med lodd. Herdekassa overtrekkes til slutt med presenning som festes i bunn for beskyttelse mot vind. Er herdekassa plassert innendørs kan presenning sløyfes. Parallelt med registrering av temperaturen i senter av herdekassa skal også lufttemperaturen registreres. Temperaturregistreringen startes rett etter at utstøpingen er ferdig og XPS + kryssfinerplate på oversiden er montert. Temperaturregistreringene med tid/dato/klokke skal gjøres med automatisk logging. Loggefrekvensen skal være minimum 1 per 15 minutter. Krav og forutsetninger ved herdekasseforsøk: - Fersk betongtemperatur skal være mellom 15 og 23 C. - Omgivelsestemperaturen skal ikke være lavere enn -5 C. - Tiden fra blanding av betongen på blandeverk fram til logging er startet skal gjøres så kort som mulig. - Etter avsluttet logging (7 døgn) beregnes gjennomsnittlig omgivelsestemperatur Tsnitt over perioden fra start av logging og fram til maksimal temperatur i herdekassa ble oppnådd. For Tsnitt = 20 C skal temperaturøkningen (T i herdekassa være <= 35 C. For Tsnitt forskjellig fra 20 C justeres kravet til (T i henhold til tabel , det vil si 1 C justering av kravet til (T for hver 5. C endring i Tsnitt. Rapport Resultatene skal rapporteres til byggherren hvor betongsammensetning Akkumulert Sted :

300 Side D1-44 Sted : Dagsone øst (er-verdier) og resultatet fra loggingen med tall og figur hvor temperaturregistreringene mot tid framgår. Densitet Bruk av betong med avformingsdensitet under 2300 kg/m3 eller over 2500 kg/m3, skal avtales med byggherren av hensyn til lastforutsetningene for konstruksjonen. Betongens sammensetning (inkludert luftinnhold) og densitet forelegges byggherren som grunnlag for å gi tillatelse. Begrensningene med hensyn til betongdensitet innebærer at ikke alle tilslag definert som naturlig tilslag i NS-EN 206+NA kan tillates benyttet i alle tilfeller. Kloridinnhold Kloridinnholdet skal ikke overstige kloridklasse Cl 0,10. Dette gjelder for sementlim, mørtel og betong uansett armeringsgrad/armeringstype. Betongegenskaper Støpelighet Betong som viser separasjon eller har dårlig støpelighet skal ikke utstøpes i konstruksjonen. Med unntak av tilsiktede konsistensvariasjoner på grunn av spesielle utstøpingsforhold, eksempelvis tett armering eller overflate med vesentlig fall, skal betongens konsistens ved levering holdes mest mulig konstant innenfor en og samme støp. Toleranse for synkmål ± 20 mm. Ved spesielt vanskelig utstøpning kan det benyttes maksimal kornstørrelse ned til 16 mm, eller betongen kan gjøres bløtere ved hjelp av superplastiserende tilsetningsstoff. I spesielle tilfeller kan det for en mindre andel av et støpeavsnitt eventuelt benyttes inntil 25 % redusert steinmengde etter avtale med byggherren. Bruk av selvkomprimerende betong, se Norsk Betongforenings Publikasjon 29, skal avtales med byggherren. Betongsammensetningen skal dokumenteres ved prøveblanding og egenskapskontroll slik at betongen er så robust proporsjonert at den kan tåle normale variasjoner i delmaterialer og oppmåling (for eksempel ved vanninnhold lik betongsammensetningens verdi ± 2,5 %). Betongsammensetningen skal fortsatt oppfylle fastlagte kriterier, uten å separere eller miste flyteevnen. Det må etableres tilfredsstillende mottakssystem med kompetent vurdering og kontroll av betongegenskapene på byggeplassen. Om ikke andre kriterier er fastlagt eller avtalt med byggherren, skal betongen oppfylle krav til både synkutbredelse og utflytingstid (t500) i henhold til NS- EN 206:2013+NA:2014, synkutbredelsesklasse SF1- SF3 og viskositetsklasse VS2. Betongen skal være uten synlig vannutskillelse eller slamlag i utflytingsfronten. t500 >= 2 sekunder. Frostbestandighet Betong til konstruksjonsdeler som utsettes for frysing/tining i fuktig tilstand skal tilsettes luftinnførende tilsetningsstoff. Likeledes alle konstruksjonsdeler som utsettes for tinesalt eller saltsprut og saltføyke. Dersom betongens frostbestandighet ikke dokumenteres på annen måte akseptert av byggherren, skal doseringen av luftinnførende tilsetningsstoff være slik at luftporevolumet målt i den ferske betongen umiddelbart før utstøping (etter eventuell pumping) er - 4,5 ± 1,5 % for spesifiserte fasthetsklasser til og med B 45-3,5 ± 1,5 % for spesifiserte fasthetsklasser over B 45 Betongframstilling Blandeanlegg Blandeanlegget skal være overvåket og sertifisert av et akkreditert teknisk kontrollorgan i henhold til NS-EN 206+NA. Dersom bruk av blanderier med krevd sertifisering medfører uforsvarlig lang transporttid eller andre åpenbare risikoer for kvaliteten, kan byggherren for særlig små prosjekter gi tillatelse til bruk av blandeanlegg uten slik sertifisering. Det skal i så fall organiseres produksjonsopplegg og tiltak for å dokumentere at kvalitetskrav overholdes. Kontinuerlig blander tillates ikke. Produsenten skal ha egnet laboratorium som er innredet og drevet slik at prøving kan foregå i samsvar med gjeldende norske standarder og Akkumulert Sted :

301 Side D1-45 Sted : Dagsone øst c) beskrevne prøvingsmetoder. For hver enkelt blanding skal innveiingen av delmaterialer styres ved blandeanleggets styresystem, slik at blandingsforhold og masseforhold er i samsvar med betongsammensetningen innenfor gjeldende toleranser. Data for kontroll av betongens sammensetning skal kunne framlegges ved forespørsel, se NS-EN 206:2013+NA:2014 punkt NA.9.3. Blande- og transportkapasiteten skal være tilstrekkelig til at konstruksjonsdelene med sikkerhet kan utstøpes med forutsatt støpehastighet, og uten utilsiktede støpeskjøter eller skjemmende streker i overflaten der støpefronten har ligget i ro. Vesentlige pauser i leveransen utover de avtalte skal ikke forekomme. Forhåndsdokumentasjon Før betongarbeidene starter skal dokumentasjon av betongprodusentens innledende prøving i henhold til NS-EN 206+NA være overlevert byggherren. Utarbeidelse av ny betongsammensetning ved ekstrapolasjon av trykkfasthet, masseforhold eller lignende aksepteres ikke. Dersom det ikke eksisterer erfaringsdata fra de siste 6 månedene for spredning i betongkvaliteten ved de aktuelle betongproduksjonsforholdene og den aktuelle betongproporsjonering, skal det ikke antas lavere verdi for fasthetsmarginen fcm - fck enn 9 MPa (terningfasthet) ved kontrollalderen for karakteristisk fasthet når betongproduksjonen skal starte, se NS-EN 206:2013+NA:2014, punkt A5. Betongsammensetningens egnethet skal verifiseres ved fullskala blanding(er) med den aktuelle blandemaskinen og med den transporttid som vil være aktuell. Endringen i konsistens og luftinnhold ved transporten til byggeplassen skal dokumenteres. Byggherren skal varsles for å kunne observere prøvingen. Resultatene av prøvingen, deriblant betongens egenskaper i fersk tilstand samt entreprenørens vurdering av bruksegenskapene, meddeles byggherren. Dokumentasjon av aktuelle betongsammensetningers samsvar med spesifiserte krav skal forelegges byggherren for uttalelse før støping av permanente konstruksjoner kan starte. Dersom det foreligger erfaringer fra de siste 6 månedene for bruk av betong framstilt med samme sammensetning, delmaterialer og blandeutstyr til tilsvarende konstruksjoner, og med tilsvarende transportlengde, kan alternativt dokumentasjon for denne betongen forelegges byggherren. Endringer av betongsammensetning Byggherren skal alltid holdes orientert om hvilke delmaterialer (tilsetningsstoffer inkludert) og hvilken betongsammensetning som benyttes. Skifte av ett eller flere delmaterialer betinger ny innledende prøving som forelegges byggherren før skiftet iverksettes. Mindre justeringer av tilsetningsstoff-doseringene for å holde jevn konsistens og/ eller luftinnhold anses ikke som endring av betongsammensetning. Justering av konsistens ved endring av pastavolum tillates ikke. Betongutførelsen skal være i samsvar med NS-EN NA, supplert med spesifikasjonene i det etterfølgende. Betongarbeidene skal planlegges, ledes og gjennomføres fagmessig og med hensyntagen til den aktuelle betongens egenskaper i fersk og herdnende fase, og til de aktuelle værforhold. Under utførelse av betongstøp skal alltid en produksjonsleder eller en stedfortreder være til stede. Tilrigging og støpeplaner Både betongarbeidene generelt og hver enkelt støp skal planlegges og forberedes med så stor støpe- og komprimeringskapasitet at utstøpingen kan utføres med sikker margin. Ved bestilling av betong skal entreprenøren foruten de grunnleggende krav spesifisere de tilleggsegenskaper for den ferske betongen som er nødvendige på grunn av utførelsesmetoden. Støpeplaner skal inkludere reserveutstyr (normalt også reserveblanderi) eller andre planlagte tiltak dersom noe utstyr skulle svikte. Utstøping skal ikke starte før tilrigging og forberedelser er fullført. Byggherren skal holdes orientert om når støp skal utføres. Utstøping Før støping starter skal formen og støpeskjøter være ren for fremmedlegemer (sagflis, trebiter, avklippet bindetråd, snø og is etc.). Støpeutførelsen skal være tilpasset konstruksjonens tendens til opprissing på grunn av for eksempel deformasjoner i forskalingen og setninger i reis, samt betongens risstendens på grunn av for eksempel siging og plastisk setning, slik at skader unngås. Stigehastigheten ved støping av vegger og søyler skal være så stor at kaldskjøter eller skjemmende striper i lagskjøtene unngås, men så lav at det ikke oppstår setningsriss. Alternativt kan vegger/søyler revibreres i de øverste 1 til 2 meter etter at betongen har satt seg, for å unngå setningsriss. Ved tverrsnittsoverganger skal det tas støpepause av varighet bestemt av den utstøpte betongens Akkumulert Sted :

302 Side D1-46 Sted : Dagsone øst d) e) konsistenstap, eller det skal revibreres for å unngå setningsriss. Endelig komprimering og overflatebearbeiding av frie (uforskalte) overflater skal gjøres på et så sent tidspunkt at betongen har unnagjort sin plastiske setning. Ved støping fra større høyder skal det sikres at betongen kan falle fritt uten å separere ved slag mot for eksempel armering. Ved oppstart av støp fra større høyder, skal betongen føres ned gjennom strømpe, støperør, pumpeslange eller lignende, slik at separasjon og steinreir unngås. Ved trang eller hellende forskaling skal betongen føres ned i strømpe eller rør. I tykke plater, vegger og høye bjelker skal betongen legges ut i horisontale, jevntykke lag av tykkelse tilpasset konstruksjonens geometri og betongens komprimerbarhet. Groing av betong på armeringen skal fjernes etter hvert ved kosting. All betong (unntatt selvkomprimerende betong) skal komprimeres ved systematisk vibrering umiddelbart etter at den er plassert i formen. Det skal legges spesiell vekt på komprimeringen mot støpeskjøter og i lagskjøter. Komprimering med stavvibrator skal utføres også der overflaten avrettes med vibrobrygge. Betong utstøpt mot herdnet betong i vertikale støpeskjøter skal revibreres minimum ½ time etter utstøping. Betongen skal håndteres på en slik måte at skadelig separasjon unngås. Ved bruk av selvkomprimerende betong skal separasjonsfaren spesielt iakttas, se utførelsesreglene for slik betong angitt i Norsk Betongforenings Publikasjon 29. Ved mottakskontrollen skal betongens separasjonstendens vurderes ved observasjon av mørtelrand og steinoppbygging i senter ved målingen av synkutbredelse. Det skal ikke benyttes betong som har tydelig mørtelrand og/eller steinopphoping i senter. Støp med selvkomprimerende betong skal planlegges spesielt ut fra de betongegenskaper og utførelsesregler som gjelder for slik betong. Entreprenøren skal utføre prøvestøp med selvkomprimerende betong for å dokumentere betongegenskaper og resultater. Konstruksjoner som blir utsatt for tilsøling av betong eller sementvann skal være tildekket under støpearbeidet, eller de skal rengjøres umiddelbart etterpå. Støpeskjøter Herdnet betong og skjøtejern i støpeskjøter skal rengjøres for forurensninger, løst materiale og annet som kan redusere vedheften før det støpes inntil. Når det støpes, skal den flaten det støpes mot være uten fritt vann og den bør være tørr. Beskyttelse av utstøpt betong Nystøpt betong skal beskyttes mot skadelige påvirkninger som nedbør, kulde, uttørking etc. Spesielt gjøres det oppmerksom på faren for frostskader og/eller opprissing ved avkjøling av utildekket overflate av tykke dekker og fundamenter, og risikoen for opprissing på grunn av rask avkjøling ved tidlig forskalingsriv. Ved støp hvor det er fare for frostskader på nystøpt betong nær støpeskjøter, skal det gjennomføres isolerings-/oppvarmingstiltak for å unngå frost i fersk/ung betong, og det skal påvises ved hjelp av temperaturmålinger at betongen får den nødvendige herdetemperatur, slik at forutsatt fasthet ved avforskaling, oppspenning etc. blir oppnådd. Utstøpt betong skal ikke utsettes for vibrasjoner (på grunn av sprengning, peleramming, komprimering etc.) før betongen har oppnådd tilstrekkelig fasthet til å unngå skader. Det skal treffes tiltak slik at oljesøl og andre forurensninger ikke forekommer på den herdede betongen. Etterarbeider Støpesår/steinreir skal meisles rene inn til tett betong og utbedres fagmessig i samsvar med utarbeidede prosedyrer. Utbedringene foretas snarest, slik at reparasjon og underbetong kan herdne sammen. Hvis nødvendig settes det i verk tiltak for å gjøre seg uavhengig av værforholdene ved utførelse og herding av reparasjonen. På synlige betongoverflater skal grater og knaster fjernes. På alle flater skal utstående spiker fjernes umiddelbart etter riving av forskalingen. Risstyper som skyldes utførelsen og anses skadelige skal utbedres. Disse er - gjennomgående vannførende riss uansett rissvidde - riss inn til og på langs av armeringsjern uansett rissvidde - riss på tvers inn til armeringen med åpning over 0,35 mm i betongoverflaten Fasthetsprøver skal bestå av minst 2 prøvestykker støpt fra samme prøveuttak og testet ved samme alder. Luftinnholdet kontrolleres alltid på prøve uttatt for utstøping av fasthetsprøver. Vurdering av kontrollresultater Akkumulert Sted :

303 Side D1-47 Sted : Dagsone øst Hvert enkelt kontrollresultat skal vurderes så snart det foreligger med hensyn til samsvar med spesifiserte krav, kassasjon av betongen eller korreksjon av produksjonen. Samsvarskontroll Ved start av produksjon med en betongsammensetning det ikke foreligger erfaringer med fra de siste 6 måneder skal samsvarskontrollen starte med 3 prøver av de første 50 m3, og deretter følge reglene for "innledende produksjon". Resultater fra samsvarskontrollen stilles opp separat for hver betongspesifikasjon/fasthetsklasse. SV-betongene skal ikke inngå i noen betongfamilie hvor det ikke er krav til luft- og ikke krav til silikainnhold. Sammenstillingen skal medfølges av en vurdering av om resultatene er tilfredsstillende eller om de betinger korreksjon. For betong med krav til luftinnhold skal betongens luftinnhold kontrolleres hver støpedag når støping starter, og etter endring av L-stoffdoseringen. Videre skal luftinnholdet kontrolleres med en hyppighet minst hver påbegynte 50 m3 og minst hver 3. time. Luftinnholdet regnes som stabilt når 3 påfølgende lass ligger innenfor angitt krav. Dersom målt luftinnhold faller utenfor kravet skal luftinnholdet korrigeres og deretter kontrolleres på de 3 påfølgende lassene. Forventet endring i luftinnhold til byggeplass skal være kjent og overlevert byggherren før oppstart av betongarbeidene. Dersom det er påvist og dokumentert at eventuell endring av luftinnholdet i betongen er kjent og korrigert fra produksjonsstedet til leveringsstedet, kan samsvarskontrollen utføres på produksjonsstedet. Identitetsprøving Utover bestemmelser gitt i NS-EN NA gjelder: For spesielt påkjente konstruksjonsdeler som kragarmer for fritt frambyggbruer, søyler og andre konstruksjonsdeler angitt i den spesielle beskrivelsen, skal fastheten bestemmes ved identitetsprøver på byggeplass med tre normerte prøver per støpeavsnitt, dog begrenset til én prøve per 30 m3. Dersom luftinnholdet endres utover gitte krav ved transporten til byggeplassen skal prøvingshyppigheten for luftinnhold være slik at 3 påfølgende lass ligger innenfor gitte krav. Deretter skal luftinnholdet måles for minst hver påbegynte 50 m3 og minst hver 3. time. Dersom betongen pumpes, skal prøver tas etter pumping der det er mulig. Konsistens (synkmål, utbredelsesmål etc.) måles ved behov for å kontrollere støpelighet og/eller støpelighetstap. Ved bruk av selvkomprimerende betong måles alltid synkutbredelse og utflytingstid ved start av støp. I den kalde årstiden og ved spesielt varmt vær måles den ferske betongens temperatur på byggeplassen med minst samme hyppighet som luftinnhold. Masseforhold, samsvar for betongsammensetning For hver påbegynte 2000 m3 skal det settes opp en oversikt over oppmålingsnøyaktighet/samsvar for betongsammensetning og oppnådd masseforhold ut fra blandeanleggets innveiingsdata og målinger av fukt i tilslag. Hver oversikt skal omfatte minst 20 sett innveiingsdata. Masseforhold beregnes på grunnlag av målte verdier for tilslagets vannabsorpsjon. For hver påbegynte 2000 m3 skal masseforholdet bestemt ut fra blandeanleggets innveiingsdata verifiseres på byggeplass med minst 3 stykk uavhengige målinger etter håndbok R 210 Laboratorieundersøkelser; Masseforhold av betong. Enkeltprøver for kontroll skal være representative prøver av forskjellige betonglass/ satser. Masseforholdet bestemt ut fra innveiingsdata og ved verifiseringsmetoden skal sammenholdes og kommenteres. Dersom innveiingsdata og/eller masseforhold ikke samsvarer med betongsammensetningen, skal årsaken til avviket fastlegges og korrigering gjennomføres Betongstøp over vann, normalvektsbetong Omfatter avtrekking og tetting av betongoverflater til samsvar med kravene til armeringsoverdekning. Normale herdetiltak inngår i prosess Betongstøp regnes utført over vann dersom arbeidet utføres over vannspeilet eller i tørrlagt byggegrop, se prosess 81. Mengden måles som netto prosjektert volum etter tegninger uten fratrekk for volumet av armering, kabelkanaler og innstøpningsgods. Svinn som følge av at blandemaskin, transportutstyr etc. ikke lar seg tømme fullstendig skal innkalkuleres i enhetsprisene. Hvor det skal støpes mot berg og bergets overflatenivå før sprengning ikke er som antatt, beregnes Akkumulert Sted :

304 Side D1-48 Sted : Dagsone øst volumet i henhold til tegninger med korrigert nivå for underkant fundament. Det gis ikke tillegg for større betongmasser på grunn av unøyaktig graving eller sprengning. Dersom det er prosjektert forskaling med uregelmessig overflate (for eksempel spunt, profilering etc.) inngår all betong til forskalingens berøring i prosjektert volum. Enhet: m Betongavretting på løsmasser b) c) d) Omfatter magerbetongavretting på løsmasser. Eventuell avrettingsstøp på berg utføres med samme betongtype som er spesifisert i fundamentet avrettingsstøpen utføres for. Betongkvalitet minst 0 M60 etter NS-EN 206+NA. Betongavrettingen skal utføres på hele fundamentets berøringsflate og minimum 150 mm utenfor denne. Tykkelsen skal ingen steder være mindre enn 50 mm. Avrettingsnøyaktigheten skal være slik at kravene til overdekning for armering i fundamentet med sikkerhet oppfylles. Mengden måles som netto prosjektert areal, inkludert arealet inntil 150 mm utenfor fundamentets berøringsflate. Enhet: m2 Gjelder magerbetong med minimum tykkelse 50mm på XPS plater under bunnplate til tekniske bygg. m Betong SV-Standard Betong 5 SV-Standard Betong 5 SV-Standard-Tekniske bygg bunnplate og sokelvegger Gjelder bunnplate og ringmur-/sokkelvegger teknisk bygg m Betong 5 SV-Standard-Tekniske bygg Gjelder støpte gulv i traforom og batterirom. b) Betong leveres med Dmax:16mm m Støp over vann med spesialbetong Gjelder avrenningskile for oppleggskant for drensplater. b) Det benyttes 0M45 jordfuktig ferdigbetong som blandes på stedet iht. leverandør henvisning. c) Betongkile 48m mures med tørrbetong med lav slump for kilestøp uten forskaling. Nødvendig brettskuring skal være inkludert. Kfr. detallj 01.1 K013. m 3 0,24 Akkumulert Sted :

305 Side D1-49 Sted : Dagsone øst Bearbeiding av fersk betong, fri (uforskalt) flate Omfatter overflatebearbeiding av fersk betong utover avtrekkingen til samsvar med kravene til armeringsoverdekning som inngår i prosess 84.41, og 84.43, for å oppnå en nærmere beskrevet overflatestruktur og/eller samsvar med toleransekravene angitt i prosess 84 eller den spesielle beskrivelsen. De beskrevne tiltakene utføres på et slikt tidspunkt i betongens konsistenstapsforløp at de gir mest mulig gunstig resultat. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2. Avretting og pussing av fri (uforskalt) overflate c) d) Betongoverflaten trekkes av med rettholt og bearbeides med trebrett eller tilsvarende slik at den er fri for groper hvor vann kan bli stående. I tillegg skal overflaten stålglattes dersom dette er angitt i den spesielle beskrivelsen. Overflaten skal tilfredsstille samme toleranseklasse som konstruksjonsbetongen forøvrig, se prosess 84. For sidekanter/kantbjelker må det legges vekt på å oppnå et tiltalende utseende. Disse ansees som "karakteristiske linjer i byggeverkets lengderetning", se prosess 84. Avretting og pussing av fri (uforskalt) overflate Gjelder overkant bunnplate og sokkelvegger. m Avretting og pussing av fri (uforskalt) overflate Gjelder overkant gulv i traforom og batterirom c) Stålglattes. m Herdetiltak e) Omfatter beskyttelses- og herdetiltak i samsvar med NS-EN 13670:2009+NA:2010 punkt 8.5 og punkt F.8.5, utover de tiltakene som inngår i prosess 84.41, og Raskhetstallet «r», som er forholdet mellom midlere trykkfasthet etter 2 døgn og midlere trykkfasthet etter 28 døgn ved herding i vann med 20 C, skal være dokumentert ved den innledende prøvingen av den faktiske betongsammensetningen, og skal forelegges byggherren. Egnede herdetiltak er: - Beholde forskalingen på plass. Spesielt aktuell metode i marint klima og for øvrig hvor betongen i en tidlig fase må beskyttes mot skadelig kontakt med aggressive stoffer som klorider. Forskalingen tillates løsnet fra betongoverflaten når tilstrekkelig betongfasthet er oppnådd, se prosess 84.2, men skal da klemmes inntil betongen igjen og beholdes der inntil forskalingen kan fjernes. - Dekke betongoverflaten med damptett folie, presenning eller isolasjonsmatte som er sikret i kantene og skjøtene for å hindre trekk. Tildekkingen skal utføres umiddelbart etter at forskalingen er fjernet. - Fuktige matter eller fiberduk beskyttet mot uttørking med damptett folie/ presenning kan benyttes når det ikke er fare for kuldegrader. Kontinuerlig vannoverrisling kan gi betydelig avkjøling av overflaten og skal ikke benyttes de tre første døgn etter utstøping uten etter avtale med byggherren. Herdeklasse i henhold til NS-EN 13670:2009+NA:2010 tabell 4, minste periode med herdetiltak i henhold til tabell F.2 og F.3: For konstruksjonsdeler utført i marint miljø opp til kote +12 m, gjelder herdeklasse 4. For øvrige konstruksjonsdeler og eksponeringsbetingelser gjelder herdeklasse 3. For varighet av herdetitak på grunnlag av gjennomsnittlig betongoverflatetemperatur >= 15 C skal dokumentasjon på overflatetemperatur ved måling forelegges byggherren før herdetiltaket Akkumulert Sted :

306 Side D1-50 Sted : Dagsone øst avsluttes. Målepunkt legges i grensesnittet mellom betongoverflaten og valgt herdetiltak. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m Herdetiltak for forskalte flater Herdetiltak for frie (uforskalte) overflater med varmeisolasjon m 2 80 b) c) Omfatter materialer og arbeider til systematisk gjennomførte herdetiltak for frie betongoverflater, deriblant brudekker, det vil si herdemembran, plastfolie, ethafoam isolasjonsmatter og presenning. Herdetiltakene omfatter også arealer mellom oppstikkende skjøtearmering. Herdememembran skal være dokumentert å fungere også om den utsettes for vind. Plastfolie og isolasjonsmatter bør ha 2 meters bredde, og må være tilstrekkelig robuste til å tåle den trafikk og de påkjenninger som måtte forekomme uten å skades. Presenninger skal kunne festes eller bindes fast, for eksempel utstyrt med maljer, slik at den hindrer beskyttelsen i å blåse vekk. Presenninger skal være tette og uskadde. For brudekker forutsettes arbeidene med plastfolie, isolasjonsmatter og presenning i hovedsak utført fra gangbaner på hver side av brudekket, se prosess Herdemembran påføres umiddelbart etter avtrekking og eventuelle umiddelbart utførte utbedringer av overflateavvik. Herdemembransprøyte skal ha tilstrekkelig kapasitet og rekkevidde til å påføre sammenhengende membran på hele den aktuelle overflaten. Herdemembranen påføres jevnt i slik mengde at det oppnås full dekning. Herdemembran skal ikke påføres støpeskjøter eller armering. Så snart nye 2 lengdemeter i hele bredden av arealet er trukket av og påført herdemembran, forsegles overflaten ytterligere med plastfolie som legges med overlapp. Så snart et areal tilsvarende presenningens bredde er belagt med plastfolie legges isolasjonsmatter med overlapp oppå plasten, og til slutt presenning over. Presenningen strammes og festes godt slik at den ikke kan blåse av. m Spesielle herdetiltak Omfatter ekstraordinære tiltak for å redusere risikoen for opprissing og andre effekter som skyldes betongens herdevarme. Tiltakene kommer i tillegg til de ordinære herdetiltakene beskrevet i prosess 84.46, og som har til hensikt å sikre fasthet/tetthet i overdekningssjiktet. Det er angitt i den spesielle beskrivelsen hvilke konstruksjonsdeler som omfattes. Om en eller flere av prosessene er spesifisert, kan entreprenøren alternativt velge å gjennomføre prosess eller Om entreprenøren velger å utføre prosess eller i stedet for spesifiserte prosesser , godtgjøres ytelsen med samme sum som er tilbudt for prosessene Supplerende varmeisolasjon i herdeperioden b) c) Omfatter varmeisolasjon og avskjerming mot vind i tillegg til forskaling og isolasjon som inngår i prosess Isolasjonsmaterialene skal være ethafoammatter eller annen isolasjon med tilsvarende isolasjonsgrad. Krav til varmeledningsmotstand «m» minimum 0,4 m2hk/w, tilsvarende 2 lag 10 mm ethafoam. Presenninger skal trekkes over ethafoammattene og bindes/forankres fast. Presenningene skal ha størrelse som dekker hele det aktuelle arealet, og skal være uten skader. Isolasjonsmatter skal legges med overlapp og plasseres før betongtemperaturen har steget mer enn halvvegs til maksimaltemperaturen. Isolasjonen skal dekke alle overflater av konstruksjonsdelen, både forskalte og uforskalte. Også arealer mellom utstikkende skjøtejern skal isoleres. Isolasjonsmattene sikres mot vind med presenning som legges over og bindes/forankres fast. Herdetemperaturen logges med automatisk logger, minimum 2 følere i senter av betongtverrsnittet hvor herdetemperaturen forventes å bli høyest, og minimum 2 følere plassert 10 mm fra forskalt flate. I tillegg Akkumulert Sted :

307 Side D1-51 Sted : Dagsone øst logges lufttemperaturen i en avstand minimum 100 mm fra presenningen som dekker konstruksjonsdelen. Isolasjonen skal ligge på plass inntil temperaturen i betongen 10 mm fra forskalt flate er maksimalt 10 C høyere enn lufttemperaturen. Måleresultatene rapporteres på en oversiktlig måte inkludert givernes plassering og aktuell konstruksjonsdel. Mengden måles som prosjektert areal av varmeisolert betongoverflate. Enhet: m2. m Monteringsferdige betongelementer b) c) Omfatter framstilling av elementene, så som forskaling, slakkarmering, spennarmering, betong, innstøpningsgods, ståldetaljer, utsparinger etc., som angitt i den spesielle beskrivelsen. Omfatter også levering, transport, lagring og montering av prefabrikkerte betongelementer, samt hjelpematerialer og avstivinger for å sikre elementene i riktig posisjon. Tegninger, beregninger og bøyelister skal være i henhold til håndbok N400 Bruprosjektering. Prosjekteringsmaterialet skal sendes til kontroll og godkjenning i Vegdirektoratet samt forelegges byggherren for uttalelse. Det skal foreligge godkjente arbeidstegninger før montering på byggeplass påbegynnes. Som bygd tegninger forelegges byggherren senest 30 arbeidsdager etter at elementene er ferdig montert. Vedrørende betongelementenes form, størrelse og armeringsmengde vises det til den spesielle beskrivelsen. Leverandøren av betongelementene skal være sertifisert i henhold til aktuell(e) standard(er) av akkreditert kontrollorgan i den klasse produktene tilhører. Rekkverk og brulagre og inngår i prosess 87.2 og Monteringsferdige betongelementer skal produseres og være i samsvar med NS-EN Materialer skal være i henhold til prosess 84.2, 84.3 og Bruk av sement som har til hensikt å gi økt hydratasjonsvarme eller høyere tidligfasthet (tidligere benevnt RR) må avtales med byggherren i hvert enkelt tilfelle. Til slike anvendelser forutsettes det benyttet produksjonsmetoder som ivaretar de risikoer slik sement medfører (vanskeligere støpelighet, rissdannende temperaturgradienter, større herdespenninger etc.), slik at elementene er uten opprissing eller mindreverdig utstøping. Utførelse skal være i samsvar prosess 84.2, 84.3 og Mengden måles som vekt av prosjekterte elementer, idet det regnes med densitet lik 2,5 tonn/m3. Enhet: tonn Gjelder alle betongelementer over sokkelvegger vist på tegning K010 og K011. Inklusive er også nødvendig prosjektering fra leverandør iht. følgende karakteristiske laster og iht. øvrig forhold som fremkommer på tilbudstegninger. Påført egenlast G=1 kpa Snølast P=3,2 kpa Vindlast Q=1 kpa Jordtrykkslast må vurderes spesielt iht. tegning K011 ved tilbakefylling med pukk. b) Betongkval B45 SV-Standard, MF40. Inklusive er også at overflater til vegg- og dekkelementer mot traforom skal oppfylle miljøklasse MA. c) Inklusiv er også at alle plassmonterte sammenføyninger: - skal ivareta overføring av nødvendig belastninger ved bruk av nødvendig armering, dybler og forankringsbøyler. - er tette og fuget på begge sider med egnet klima- og Akkumulert Sted :

308 Side D1-52 Sted : Dagsone øst alderbestandig elastisk fugemasse. Fugen skal dras av glatt uten svanker, rynker og forhøyninger. Det skal benyttes nødvendig neopren belegg og bunnfyllingslister i sammenføyninger. Fuge mellom sokkelvegg og prefab. betongvegg er medtatt i egen prosess Bjelke- og plateelementer Levering og montering av veggelementer Gjelder inne- og utvendige veggelementer. Inklusive er også: - utsparing for blant annet dører og ventilasjonsrister vist på tilbudstegning. - at veggelementer dimensjoneres med tilstrekkelig overkapasitet slik at det er mulig å kjernebore ø<200mm hull i ettertid. - trekkkrok og nødvendig innfesting for trekking av transformator med totalvekt inntill 5 tonn monteres på vegg akse C inne i traforom. Inklusive er også at utvendig flater utføres med vertikal bordforskaling c) Det benyttes rene, uskadde, skarpkantede og jevntykke justerte 123mm bord. Skjøter fordeles jevnt. Bordene legges med den ru siden mot betongen. tonn Dekkeelementer Levering og montering av dekkeelementer Gjelder takelementer til teknisk bygg. Inklusive er også at dekket skal virke som en horisontal stiv skive for nedføring av horisontale belastninger. c) Forankres til veggelementene iht. leverandørs henvisninger. tonn Liming, overflatebehandling og hjelpeprodukter b-c) Omfatter materialer og arbeider ved liming, tetting av sprekker/riss, overflatebehandling samt hjelpeprodukter og spesielle arbeider. Produktet som benyttes skal være dokumentert egnet til formålet. Overflatebehandling av betong b) Omfatter overflatebehandling av betong som ikke er tilsiktet å ha beskyttende effekt mot inntrenging av aggressiver. Prosessen omfatter levering av materialer og overflatebehandling av betong, inkludert nødvendige etterarbeider. Rengjøring av betongoverflaten med mekaniske metoder før påføring av overflatebehandlingen, inngår i prosess Hvilke flater som skal behandles er angitt i den spesielle beskrivelsen. For beskyttende overflatebehandling henvises til prosess Med hensyn til krav til hvilke egenskaper som skal være dokumentert, Akkumulert Sted :

309 Side D1-53 Sted : Dagsone øst vises det til den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert behandlet areal. Enhet: m2 Omfatter diffusjonstetting av gulv og gruber i traforom. Inklusive er også nødvendig forarbeider iht. leverandør sine henvisninger. b) Det påføres to strøk med epoksymaling. c) Utføres iht. leverandør av malingsystem sine henvisninger. m Tettemidler for støpeskjøter b) Omfatter materialer og arbeider for hjelpeprodukter som skal sikre tetthet i støpeskjøter. Flaten produktene monteres på skal være tilstrekkelig plan, det skal dessuten anvendes nødvendig antall klips eller andre monteringshjelpemidler, slik at produktene har kontakt med støpeskjøten i hele sin lengde. Mengden måles som prosjektert lengde av tettemiddel. Enhet: m Gjelder tetting av støpeskjøt mellom betonggulv og sokkelvegger i traforom. Inklusive er også at fugen skal fremstå glatt uten svanker, rynker og forhøyninger b) Inklusive er også bruk av 1-komponent profesjonell alderbestandig elastisk fugemasse for betong. Farge betonggrå. Temperaturbestandighet -40 C til +70 C Rivefasthet 8 N/mm (23 C / 50 % r.f.) E-modul 0,3 N/mm2 ( 23 C / 50 % r.f.) Bruddforlengelse 800% (23 C / 50 % r.f.) Massen skal være motstandsdyktig mot vann, sjøvann, fortynnede alkalier, sement mørtel og vannfortynnede vaskemidler og for oljelekkasje ved trafohavari. c) Avdekkes med fugemasse beskrevet under b) iht. leverandør henvisninger. Nødvendig for- og etterarbeider skal også være inkludert. m Fuger i betong b) c) Omfatter materialer og arbeider ved fuger i betong, inkludert nødvendig tilpasning av forskaling og andre arbeider. Forskaling av spalter (fugeåpninger) inngår i prosess For fuger som utsettes for trafikk, vises det til prosess Dybler skal være av glatt stål, rustfri kvalitet klasse A4 i henhold til NS-EN ISO Antall dybler og dybeldimensjoner er angitt i den spesielle beskrivelsen. Fugeinnlegg skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Ekspandert polystyren skal ikke benyttes. Dyblene skal påføres hylse på halve dybellengden. Dybler skal monteres i Akkumulert Sted :

310 Side D1-54 Sted : Dagsone øst betongdelens bevegelsesretning og avstives/understøttes slik at de ikke forskyves under støping. Det skal benyttes fugeinnlegg som hindrer direkte kontakt mellom konstruksjonsdeler. Mengden måles som prosjektert lengde fuge. Enhet: m Fuger i betong over grunnvannstanden Gjelder fugetetting mellom ringmur og prefab. veggelementer som ikke ivaretas av montasjen til betongelementleverandøren i hoved- og underprosesser til Inklusive er også bruk av 1-komponent elastisk fugemasse for betong. b) Fugemassen skal være meget vær- og alderbestandig fugemasse. Farge betonggrå. Temperaturbestandighet -40 C til +70 C Rivefasthet 5 N/mm (23 C / 50 % r.f.) E-modul 0,3 N/mm2 ( 23 C / 50 % r.f.) Bruddforlengelse 800% (23 C / 50 % r.f.) Massen skal være motstandsdyktig mot vann, sjøvann, fortynnede alkalier, sement mørtel og vannfortynnede vaskemidler. - Bunnfyllingslist av ekspandert polyetylen med lukkede celler. c) Inklusive er også at fugen skal fremstå glatt uten svanker, rynker og forhøyninger. Fugespalte fylles med bunnfyllingslist. Avdekkes med fugemasse beskrevet under b) iht. leverandør henvisninger. Nødvendig for- og etterarbeider skal også være inkludert. m Innstøpningsgods b) c) d) e) Omfatter levering, montering og innstøping av innstøpningsgods, gjengestenger, gjengehylser, rør, bolter etc. som angitt i den spesielle beskrivelsen. Større konstruktive deler som støpes inn inngår i prosess 85. Faststøping av dybler og armering i hull boret i eksisterende betong inngår i prosess 88. Materialkrav og dimensjoner er angitt i den spesielle beskrivelsen. For innstøpningsgods av varmforsinket stål kreves gjennomført forholdsregler for å unngå kjemisk reaksjon og gassutvikling ved kontakt med fersk sementbasert mørtel eller betong. Forholdsregler skal være dokumentert effektive og kan være - isolering av sinken fra sementlimet med tett epoksybelegg avstrødd med tørr, støvfri sand - kromholdig sinkbelegg som resultat av en særskilt etterbehandlingsprosess etter varmforsinkingen Innstøpningsenhetene skal monteres solid i formen og sikres mot forskyving under betongstøpingen. Eventuelt benyttes mal for nøyaktig plassering og fastholding av innstøpingsgodset. Gjengede deler som ikke skal støpes inn, beskyttes mot søl av fersk betong eller mørtel. I henhold til NS-EN 13670:2009+NA:2010 figur F.1d og e, toleranseklasse 1. For innfesting av rekkverk skal det tas hensyn til toleransene for rekkverket, se prosess Dokumentasjon av styrke og materialkvalitet forelegges byggherren. Mengden måles som antall innstøpingsenheter. Enhet: stk Akkumulert Sted :

311 Side D1-55 Sted : Dagsone øst Innstøpningsgods, Skjøtmuffer trekkerør Gjelder skjøtemuffer for trekkerør. b) Det benyttes tette skjøtemuffer for innstøping i betong med tettelokk og pakning. Muffen skal omsluttes trekkerøret med tett fuge ved sluttmontering Innstøpningsgods, Skjøtmuffer trekkerør Gjelder dimensjon ø110. stk Innstøpningsgods, Skjøtmuffer trekkerør Gjelder dimensjon ø160. stk BRUBELEGNING, UTSTYR OG SPESIALARBEIDER Fuktisolering, membran, fugeterskler og rissanvisende fuger c) Omfatter levering, montering og arbeider med - fuktisolering av brudekker - membran på konstruksjoner i fylling - avslutninger i sidekant brudekke og i bruende - tilslutninger til føringskanter, kantdragere eller betongrekkverk, rekkverksstolper, vannavløp - fuktisolering i rekkverksrom - rissanvisende fuger og fugeterskler - kontroll av underlag før utførelse - nødvendig rengjøring av forbehandlet flate for å sikre at krav er tilfredsstilt når belegningsarbeider starter Omfatter også telting med tørking, oppvarming, samt beskyttelse av benyttede materialer mot skadelige påvirkninger i herdetiden og inntil beskyttende lag blir lagt for utførelse under kontrollerte forhold. Dette gjelder for eksempel vinterstid. - Bærelag, avrettingslag, bindlag og slitelag inngår i prosess 55 og Grunnarbeider ved konstruksjoner i fylling, løsmassearbeider og spesielle tiltak for å beskytte membran mot penetrering og/eller nedrivning inngår i prosess Armert påstøp for beskyttelse, betongslitelag, forbehandling av betong før påføring/utlegging inngår i prosess Forbehandling av stål før påføring/utlegging inngår i prosess Forbehandling av tre før påføring/utlegging inngår i prosess 86. Det vises til håndbok N200 Vegbygging, Håndbok R510 Vann og frostsikring i tunneler og den spesielle beskrivelsen. Type underlag som skal belegges, type fuktisolering, type membran og tykkelser er angitt i den spesielle beskrivelsen. Det skal utarbeides en belegningsplan hvor arbeidsoperasjoner beskrives og rekkefølge på de ulike typer arbeider framkommer. Belegningsplanen skal sikre at arbeidene utføres under tilfredsstillende forhold og på en måte som gir god kvalitet på sluttresultatet. Belegningsplan forelegges byggherren for uttalelse i god tid før utførelse. Underlaget skal være rent og tørt, fri for løse partikler, skitt, begroing, fett og olje. Ferdig rengjort underlag skal ikke trafikkeres og brudekket skal ikke brukes for lagring av materialer og utstyr før arbeidene er ferdig utført. Arbeider på eller nær flater som skal belegges og som kan forurense underlaget skal ikke utføres før asfaltbelegning er ferdig. Massetransport og bruk av utstyr for utførelse av belegningsarbeidene skal planlegges og utføres slik at forbehandlet underlag ikke forurenses og korrosjonsbeskyttelse ikke skades. Videre skal utlagt fuktisolering ikke Akkumulert Sted :

312 Side D1-56 Sted : Dagsone øst e) forurenses eller skades ved at omfang av ferdsel, transport og bruk av utstyr som belaster utlagt fuktisolering minimaliseres og foregår på en mest mulig skånsom måte. Ved legging av asfaltdekker skal massetransport til utlegger om mulig foregå på ferdig utlagt asfaltdekke. Arbeidsoperasjoner som innebærer at tyngre utstyr og kjøretøy belaster utlagt fuktisolering skal planlegges og utføres slik at tiden hvor belastning opptrer blir kortest mulig. Utstyret flyttes umiddelbart etter utførelse. Forhold på produksjonsstedet/byggeplassen som påvirker kvaliteten på fuktisoleringen, slik som vær og vind, temperatur, luftfuktighet, duggpunkt, temperatur i underlaget og lignende skal registreres minst to ganger per skift og alltid når forholdene endres vesentlig. Registreringer skal oppbevares og forelegges byggherren på forlangende. For kontrollen skal entreprenøren ha følgende håndbøker, standarder og utstyr tilgjengelig - håndbok R211 Feltundersøkelser - hygrometer/psykrometer - lufttermometer - overflatetermometer - duggpunktskalkulator - skarp tynn kniv - adhesjonstester (NS-EN 1542 for betongdekker og NS-EN ISO 4624 for ståldekker) Før arbeidene starter skal entreprenøren kontrollere forbehandlet flate visuelt og måle fuktinnhold og heft til underlaget. Resultatet forelegges byggherren før arbeidene starter. På ferdig lagt og herdet epoksy på betong skal heften kontrolleres med avtrekksprøver i henhold til håndbok R211 Feltundersøkelser, metode (NS-EN 1542). Det skal tas 1 prøve bestående av 3 enkeltavtrekk for hver påbegynt 50 m2. Dersom de 5 siste prøvene tilfredsstiller kravet, kan prøvningsfrekvensen reduseres til 1 prøve for hver 500 m2. Kravet til heftfasthet er minimum 1,5 MPa for hver prøve, ingen enkeltavtrekk under 1,3 MPa. Fuktinnhold i betongunderlaget kontrolleres dersom det har betydning for heft for kleber eller fuktisolering. Kontroll av fuktinnhold i betongunderlag utføres i henhold til håndbok R211 Feltundersøkelser, metode , dersom produktleverandør ikke angir annen metode. Kontroll av kornkurve, bindemiddelinnhold og hardhet for isoleringsstøpeasfalt og Topeka 4S levert i koker: Ved hver prøvetaking skal det leveres en prøve til byggherren. Det skal tas ut minst en prøve av polymermodifisert bitumenemulsjon C60BP3 og en prøve av Topeka 4S per bru. Ved større bruer skal det tas en prøve per koker hvorav en prøve per 1000 m2 brudekke analyseres for bestemmelse av sammensetningen (kornkurve og bindemiddelinnhold) og hardhet ved stempelinntrykk i henhold til håndbok R210 Laboratorieundersøkelser, metode (NS-EN ). Masseprøver tas fra halvfull koker i henhold til håndbok R211 Feltundersøkelser, metode Forbruk av materialer registreres og rapporteres. Etter at slitelag er lagt skal dette nivelleres i de samme punktene som angitt i prosess Full fuktisolering type A3 b) c) Omfatter materialer og arbeider med full fuktisolering type A3-1 med epoksy og isoleringsstøpeasfalt, type A3-2 med prefabrikkert membran, type A3-3 med akrylat, polyuretan eller polyurea og heftlag eller type A3-4 med PMB-baserte asfaltmaterialer samt membraner på brudekker og konstruksjoner i fylling over og under grunnvannstanden. Beskyttelse av membran på konstruksjoner i fylling inngår i prosess 81 eller 84. Tilslutninger inngår i prosess Finsand for sandavstrøing skal være rent steinmateriale av god forvitringsbestandig bergart. Finsand skal ha kornstørrelse 0,5-1,5 mm og være støvfri, tørr og fri for belegg. Lufttemperatur skal være over +10 C. Relativ fuktighet skal være lavere enn 80 % for fuktisolering type A3-1, A3-2 og A3-4 og lavere enn 70 % for fuktisolering type A3-3. Underlagets temperatur skal ligge minst 3 C over duggpunktet ved påføring. Sterk sol og store temperatursvingninger må ikke forekomme. Kalde påføringer og klebing skal utføres ved fallende temperatur. Akkumulert Sted :

313 Side D1-57 Sted : Dagsone øst Drenerende knotteplate på vegger over grunnvannstanden Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 Omfatter levering og montering av drensplate på yttervegger tekniske bygg mot tilbakefylling. Prosessen skal også inkludere levering og montering av klemmebånd. m Overvannsystem b) c) e) Omfatter levering og montering av overvannsystem og andre rørsystemer. Utsparinger, innfestinger og rustfrie innstøpte stålrør for gjennomføringer i betongkonstruksjoner inngår i prosess 84. Trekkerør for elektriske kabler inngår i prosess Det skal brukes materialer som ikke korroderer eller brytes ned som følge av UV-lys, temperatur og så videre. Festeelementer (gjengestenger, skruer, mutre etc.) skal være i rustfritt stål i henhold til NS-EN ISO 3506, kvalitet A4-80. Øvrig stål skal være varmforsinket som angitt i prosess klasse B eller rustfritt i henhold til NS-EN 10088, nummer , , eller tilsvarende. Stål som kommer i direkte kontakt med overvann skal være rustfritt. Del av varmforsinket stål som blir eksponert mot fersk mørtel, skal beskyttes mot kjemisk reaksjon og gassutvikling som angitt i prosess Rustfrie muttere skal påføres egnet voks eller emulsjon i gjengene før montering. Etter montasje skal tetthet i sammensatte rørsystemer kontrolleres ved at disse fylles opp med vann. Det skal da ikke forekomme vannlekkasjer. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS Enkle sluk for drenering av innvendig lukkede rom Mengden måles som antall sluk. Enhet: stk Gjelder innstøpt slukrist på rom med datagulv. c) Sluk etableres under oppføring av bunnplate med gjennomgående slukbrønn ned til underliggende drenerende masser. Sluk posisjoneres og festes mot bundet armering før utstøping av bunnplate. Slukrist skal ligge 20mm under overkant bunnplate. stk Elektriske anlegg b) Omfatter, levering, montering, tilkobling og idriftsetting av elektrisk utstyr og installasjoner på bruer og ferjekaier. Innstøpningsgods for feste i betong og utsparinger i betong inngår i prosess 84. Festepunkt i stålkonstruksjon inngår i prosess 85. Hovedtavle/fordelingstavle inngår i prosess 36 eller 76 og kabler i prosess 36, 44 eller 76. Lynvernanlegg skal tilfredsstille krav gitt i NEK EN Festeelementer (gjengestenger, skruer, mutre etc.) skal være i rustfritt stål i henhold til NS-EN ISO 3506, kvalitet A4-80. Øvrig stål skal være varmforsinket som angitt i prosess klasse B eller rustfritt i henhold til NS-EN 10088, nummer , , eller tilsvarende. Del av varmforsinket stål som blir eksponert mot fersk mørtel, skal beskyttes mot kjemisk reaksjon og gassutvikling som angitt i prosess Delvis innstøpt stål skal være i rustfritt stål. Eksponert utvendig skal det benyttes UV-bestandig plast, rustfritt stål, sjøvannsbestandig aluminium eller tilsvarende. Innstøpingsmørtel i utsparinger og mørtel for understøp skal være som angitt i prosess Kapslingsgrad for elektrisk utstyr skal minst skal være - innvendig i avlukkede rom: IP 54 Akkumulert Sted :

314 Side D1-58 Sted : Dagsone øst c) - utvendig, generelt: IP 66 - ned mot vann og i fuktig miljø: IP 68 Elektrisk materiell, komponenter og innretninger skal være egnet til formålet i henhold til ytre påvirkning. Forbehandling, rengjøring og forvanning av betongunderlag utføres som angitt i prosess Montasjearbeider skal utføres slik at det ikke oppstår korrosjon i forbindelsespunkter som følge av bruk av ulike typer materialer og korrosjonsbeskyttelse. Rustfrie muttere skal påføres egnet voks eller emulsjon i gjengene før montering. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS Felles jordsystem c) Ved all skjøting, avgrening, montering av c-press, kabelsko og så videre skal det benyttes pressverktøy tilpasset utstyret. Koblinger i jorden skal utføres med dobbel c-press. To klemmer settes 180 i forhold til hverandre og med maksimalt 100 mm avstand. Avgreninger fra jordleder skal utføres som parallellskjøt. PN gul/grønn ledninger skal ha hel kappe. Jordingsboltene skal sveises fast til armeringen. Skrueforbindelser skal settes inn med syrefritt fett etter montering. Jordelektrode skal ikke overdekkes før tilkoblinger og avgreninger er gjennomført og kontrollert. Skrukoblinger skal være tilgjengelig. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS Innstøpt jordingsbolt med rustfri skrue b) c) Jordingsbolt skal ha gjenget parti for montering av rustfri skrue M8-M12. Metall i betongens overdekningssone skal være av rustfritt stål eller edelt metall/legering som ikke korroderer i fuktige miljøer. Bolten skal være slik utformet at den ikke skal gå igjennom forskalingen. Bolten skal ha sveist forbindelse til hovedarmering. Direkte etter rivning av forskalingen skal skrue monteres. Mengden måles som prosjektert antall jordingsbolter. Enhet: stk Gjelder jordingspunkt i tekniske bygg. b) 1m rundstål ø8mm med isolert 25mm2 CU-wire c) Sveises til armeringen og stikkes opp i grube/under datagulv. stk Annet utstyr b) Omfatter levering og montering av annet utstyr. For ferjekaier vises det til håndbok V431 Ferjekaier - prosjektering, håndbok V432 Ferjekaier - eletrohydrauliske styringssystemer og håndbok V433 Ferjekaibruer - tegninger. For stålarbeider henvises det til prosess 85. Festeelementer (gjengestenger, skruer, mutre etc.) skal være i rustfritt stål i henhold til NS-EN ISO 3506, kvalitet A4-80. Rustfritt stål skal være i henhold til NS-EN 10088, nummer , , eller tilsvarende. Stål som ikke er rustfritt skal varmforsinkes i henhold til prosess , klasse B. Ståldeler som er for store til å dyppes, korrosjonsbeskyttes med system nummer 1 i henhold til prosess Fargekode på siste dekkstrøk er angitt i den spesielle beskrivelsen. Korrosjonsbeskyttelse skal påføres i fabrikk. Del av varmforsinket stål som blir eksponert mot fersk mørtel, skal beskyttes mot kjemisk reaksjon og gassutvikling som angitt i prosess Eksponert utvendig skal det benyttes UV-bestandig plast, rustfritt stål, sjøvannsbestandig aluminium eller tilsvarende. Innstøpingsmørtel i utsparinger og mørtel for understøp skal være som angitt i prosess Akkumulert Sted :

315 Side D1-59 Sted : Dagsone øst c) Forbehandling, rengjøring og forvanning av betongunderlag utføres som angitt i prosess Montasjearbeider skal utføres slik at det ikke oppstår korrosjon i forbindelsespunkter som følge av bruk av ulike typer materialer og korrosjonsbeskyttelse. På betongkonstruksjoner skal innfesting utføres i innstøpte boltegrupper eller med klebeankere. På stålkonstruksjoner skal hull bores i verksted før korrosjonsbeskyttelse. Rustfrie muttere skal påføres egnet voks eller emulsjon i gjengene før montering. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS Fastmontert tilkomstutstyr b) c) Omfatter levering og montering av fastmontert tilkomstutstyr som trapper, leidere, gangbaner, dører, luker, sikringsvaier på bærekabler etc. Bevegelig tilkomstutstyr som heiser, inspeksjonsvogner og malevogner inngår i prosess Leidere skal være forsynt med hvilerepos og ryggbøyle. Fastmontert tilkomstutstyr som kan benyttes av uvedkommende skal stenges med låseanordning og låsesystem som angitt i den spesielle beskrivelsen. Inklusive er også at byggherre skal godkjenne dører og ventilasjonsrister før bestilling Luker Luker Mengden måles som antall luker. Enhet: stk Omfatter levering og montering av ventilasjonsrister for naturlig ventilasjon og trykkavlasting for traforom/nettstasjonsrom. Inklusive er bruk av eloksiert fasaderister i aluminium med tilhørende staffasje og fugetetting for veggåpning 1000x600. b) Ristene skal oppfylle alle krav angitt i REN 6018 v2.2 vedrørende avlastningsflater og innstikksikre ventilasjonsribber. Lastkapasitet på innfestet rist skal ikke overstige 2kPa. c) Monteres iht. leverandørs henvisninger. stk Luker- Dørkeplater Omfatter levering og montering av dørkeplater over gruber i nettstasjons-/traforom. b) Leveres i aluminium med dråpeform mønster på overflaten. Mål: 780x4000x3 c) Monteres mot oppleggshyller på betong over gruber. stk 2 Akkumulert Sted :

316 Side D1-60 Sted : Dagsone øst Dører Mengden måles som antall dører. Enhet: stk Inklusive er også levering og montering av komplett dør med blad, karm,belistning, beslag, låskasse, dørpumpe og tetting. b) Dørkomponenter skal oppfylle universiell utformingskrav. Inklusive er også at ståldører leveres korrosjonbeskyttet iht. korros.kat C3, H. Låsekasse skal være tilrettelagt med alarmsensor som tilkobles anlegg beskrevet under sted C1. Dører skal leveres som røyktett branndør EI120. Det skal benyttes en elastisk alder-, klima- og brannbestandig fugemasse rundt dør. Levering og montering av dører, 11x24M Levering og montering av dører, 16x23M Inklusive er også levering og montering av NØDUTGANG skilt over dør og panikkbeslag på innsiden. stk 5 b) Inklusive er også: døren skal oppfylle alle krav angitt i REN 6018 v2.2 vedrørende avlastningsflater. døren leveres med låsbart sidefelt Lastkapasitet skal ikke overstige 2kPa. Bunnkarmer skal være dimensjonert for eller leveres med lastfordelene beslag for inntransport av transformator på 5tonn som står på 4 hjul med en hjulavstand på 75cm begge veier. NØDUTGANG skilt og panikkbeslag skal leveres selvlysende. stk Utstyrs- og servicebygg Omfatter levering og montering av aggregathus, operasjons- og servicebygg og øvrige bygg tilknyttet bruer og ferjekaier. Bygninger for ferjeleier skal være som beskrevet i håndbok V431 Ferjekaier - prosjektering og håndbok V433 Ferjekaibru - tegninger. Komplettering Takrenner Omfatter levering og montering takrenne for tekniske bygg. Inklusive er også fester som tilhører nedløpssystemet og er tilpasset underlaget. Akkumulert Sted :

317 Side D1-61 Sted : Dagsone øst Inklusive er også levering og montering av: rennekroker renneskjøter ekspansjonsskjøtestykker endebunner. nedløpsbrønner nødvendig supplerende blikkbeslag Det benyttes tynnplater i stål med tykkelse 0,6mm overflatebehandlet med HB polyester iht. korrosjonskategori C3 hold.int. H. For avdekning av dekkforkant og overgang renne/membran med underbeslag. Se detalj 03.1 tegning K011. nødvendig fuging mot beslag for å sikre mot vannintrengning i konstruksjonen. b) Det skal benyttes lakkerte aluminiumsrenner av dimensjon ø100. Farge avtales med byggherre. Kompletteringsdetaljer beskrevet i skal leveres med klemfunksjon og tettingslister. c) Rennekroker og takrenner skal monteres slik at takrennens framkant kommer lavere enn bakkanten og minst 20 mm under forlengelsen av takoverflaten dersom takfallet gjør dette mulig. Se figur P42. Det påses at takrennen ikke kommer så lavt at vann ved normal nedbør renner fra taktekkingen og over takrennen. Figur P42 - Eksempel på montering av takrenne Rennekroker som festes på undertaket, skal festes under undertaksbelegget, slik at undertaksbelegget kan føres ned i rennen, og slik at festingen av rennekrokene ikke fører til lekkasje i undertaket. Ved takutspring med synlig underside skal festemidler for Akkumulert Sted :

318 Side D1-62 Sted : Dagsone øst rennekroker ikke trenge gjennom underlaget. Rennekroker av kopper skal festes med festemidler av kopper, messing eller rustfritt stål. På renner av plastbelagt stål tillates omleggsskjøter. Tettemidler skal ikke være synlige. Mengde måles som prosjektert lengde. Enhet: m m Nedløpsrør Omfatter levering og montering av nedløpsrør fra takrenne til utløp på bakken. Inklusive er også fester som tilhører nedløpssystemet og er tilpasset underlaget. Inklusive er også at det ved hver skjøt skal være fester som hindrer rørene i å gli fra hverandre. b) Det skal benyttes lakkerte aluminiumsrør av dimensjon ø100. Farge avtales med byggherre. c) Avstand mellom fester skal ikke være større enn 3 m. Festebraketter og rørklammer skal monteres slik at nedløpsrørene kan tas ut ved eventuelle reparasjoner. Rørklammer skal festes til mur- og betongvegger med pigg eller skruer. Mengde måles som prosjektert lengde. Enhet: m m Beslagsarbeider oppforet tretak Gjelder tekke- og blikkenslagsarbeider for oppforet tretak. Beslag Gjelder nødvendige gesims-/brystningsbeslag som ikke er ivaretatt av prosess Inkluderer også nødvendig festemidler og fuging mot beslag og takplater for å sikre mot vannintrengning i konstruksjonen. b) Beslag leveres ferdig vinkelknekt iht. behov registrert på plassen. Det benyttes tynnplater i stål med tykkelse 0,6mm overflatebehandlet med HB polyester iht. korrosjonskategori C3 hold.int. H. Mengde måles som overflateareal av knekte beslag. Enhet: m2 m 2 24 Akkumulert Sted :

319 Side D1-63 Sted : Dagsone øst Takplater oppforet tretak Gjelder levering og montering av taktekking med sandavstrødde korrugerte takpanner på tekniske bygg. Inkluderer også nødvendig festemidler og kompletteringer mot beslag ved gesims- og gavlkasse for å sikre mot vannintrengning i konstruksjonen. b) Takplater leveres som stålplater med klasisk dobbelkrummet takstein utseende. Takplatene skal være beskyttet med aluzink, epoksygrunning, knust stein og flere lag akryl tilpasset for et nordisk klima. Farge avtales med byggherre. Takplatene skal ha en kapasitet opptil 21 kn/m2.takplatene skal være egnet for legging på takvinkler ned mot 10 grader. Taket skal ha en garanti på 30 år. c) Utføres iht. monteransvisning/-detaljer fra leverandør. Mengde måles som prosjektert takareal. Enhet: m2 m Asfaltert takbelegg Omfatter komplett levering og montering av takpapp på overkant hulldekker som underlagsbelegg for tak over tekniske bygg. b) 1-lag kraftig asfaltbasert underlagsbelegg. Strekkstyrke (langs/tvers): 540/475 N/50 mm Spikerriv (langs/tvers): 345/345 N Tøyelighet: (langs/tvers) 35/40% c) Legges og klebesveises etter leverandørens henvisning. Mengde måles som prosjektert areal. Evnt. overlapp og kapp skal være inkludert. Enhet: m2 m PE-folie Gjelder 0,2mm PE-folie under bunnplate og under betonggulv batterirom og traforom. c) Legges med 0,5m omlegg. Mengde måles som prosjektert areal. Overlapp og kapp skal være inkludert. Enhet: m2 Akkumulert Sted :

320 Side D1-64 Sted : Dagsone øst PE-folie Gjelder 1-lag folie under bunnplate. m PE-folie Gjelder 2-lag PE-folie under betonggulv batterirom og traforom. c) Inklusive er også at plast brettes opp langs randen mot sokkelvegger. m Tømrerarbeider oppforet tretak Gjelder tømrerarbeider ved etablering av oppforet tak over teknisk bygg. c) Tak etableres over takpapp på hulldekker. Oppbygning fra overkant papp til underkant taktekking. - 48x98mm sperrer cc600 C18 CU impregnert kl AB. Festes til betongtak med 3stk varmgalvaniserte vinkelbeslag 90x60x2,5x60. Utstikk iht. detaljtegning. Vinkelbeslag monteres til betongdekke med 8x60mm limbolt og til sperre med 3 stk 4x40mm beslagskruer. - 18mm asfaltbasert vannavvisende trefiberplate egnet for diffusjonsåpent forenklet undertak med 4 sidig not og fjær. - 22x48mm sløyfer cc600 impregnert kl AB. Klemmes over skjøter til undertak. - 36x48mm cc bærelekter impregnert kl AB. Kfr. lekeavstand leverandør av eller leverandør av takpanner i stål. Mengden måles som prosjektert takareal. Kapp skal være inkludert. Enhet: m2 m Tømrerarbeider gesimskasse og gavlavdekning Gjelder tømrerarbeider ved kompletteringsarbeider til oppforet tretak b) Alle materialer leveres impregnert i klasse AB. Myggnetting skal være gnager- og fuglesikker. c) Takutstikk syes sammen til gesimskasse bordet med 21x98mm bord og 30mm spalte. Spalter skal være tettet med myggnetting. Gavl avdekkes med 2 stk vindskiebord. Detaljer iht. NBI Akkumulert Sted :

321 Side D1-65 Sted : Dagsone øst blad eller leverandør av takpanner i stål. Mengden måles som prosjektert lengde med kompletteringer. Kapp skal være inkludert. Enhet: m m Markisolasjon Omfatter levering av markisolasjon og frostsikring av bunnplaterand. b) XPS 300 Varmekoduktivitet=0,038, Langtidslast>140kN/m2 c) Legges med bredde 0,9m ut fra bunplateliv og 1,5m rundt hjørner. Ved utsprengt bergplanum eller masseutskifting med frostsikre masser ned til telefri dybde (1,8m) er det ikke nødvendig å legge isolasjon. Mengden måles som prosjektert areal. Overlapp og kapp skal være inkludert. Enhet: m2 m Malingsarbeider innvendig flater Gjelder 2-lag støvbindene maling på innvendig vegg- og takflater på blant annet tekniske bygg. b) Det skal benyttes et diffusjonsåpen malingssystem for prefabrikkert betongvegger. Det skal benyttes en hvit farge. c) Underlaget skal forbehandles i henhold til leverandør henvisning. Mengden måles som prosjektert areal. Enhet: m2 m INSPEKSJON, DRIFT OG VEDLIKEHOLD c) Omfatter inspeksjon, drift og vedlikehold av bruer og ferjekaier. Prosessen omfatter kostnader for å utføre arbeidene slik at krav til trafikkavvikling tilfredsstilles og oppsamling og deponering av avfall utføres i henhold til håndbok R765 Avfallshåndtering og kontraktbestemmelsene. Arbeidene skal utføres slik at spredning av fiskesykdommer og uønskede arter ikke forekommer. Ferskvann som skal brukes ved arbeider på konstruksjoner over skal hentes fra kilder hvor det kan dokumenteres at kvaliteten er tilfredsstillende. For bruer over vassdrag kan vann hentes fra det berørte vassdraget dersom kvaliteten er tilfredsstillende. Utstyr skal desinfiseres før oppstart dersom dette kan være urent. Utførelsen skal være i samsvar med håndbok R411 Bruforvaltning. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS Vedlikehold, beskyttelse og reparasjon av betong b) Omfatter vedlikehold, beskyttelse og reparasjon av betong. Det henvises til NS-EN NA. Det henvises til NS-EN 1504 del 2 til 7. I tillegg vises til prosess 84, øvrige Akkumulert Sted :

322 Side D1-66 Sted : Dagsone øst c) d) e) standarder referert til i denne prosessen og den spesielle beskrivelsen. Entreprenøren skal oppgi produktvalg, og det skal dokumenteres at valgte materialer tilfredsstiller spesifiserte krav. De skal oppbevares og merkes slik at det ikke kan oppstå forveksling mellom, eller sammenblanding av forskjellige produkttyper og kvaliteter. Materialspesifikasjoner og produktdatablader skal til enhver tid være tilgjengelig på byggeplassen Vann som benyttes til rengjøring, forbehandling, meisling, forvanning, etterbehandling, etc., skal være ferskvann uten innhold av skadelige stoffer for fersk eller herdet armert betong. Trykkluft skal være oljefri. Utførelsen skal være i samsvar med NS-EN NA. I tillegg vises til prosess 84, øvrige standarder referert til i denne prosessen og den spesielle beskrivelsen. Utførelsesklasse skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Arbeidene skal ikke utføres ved temperaturer lavere enn +5 C. Referansefelt Ved oppstart av arbeidet, skal det etableres et referansefelt som omfatter kritiske eller gjentagende arbeidsoperasjoner. Referansefeltet skal godkjennes av byggherren før videre arbeider kan settes i gang og skal kunne benyttes i hele arbeidsperioden. Lokalisering og størrelse på referansefeltet skal være angitt i den spesielle beskrivelsen. På referansefelt skal det dokumenteres at utførelseskrav og kontrollkrav blir oppfylt. Hensikten med referansefeltet er å - verifisere at arbeidene vil bli utført med tilfredsstillende håndverksmessig kvalitet - kontrollere at arbeidsprosedyrer i kvalitetsplanen gir tilfredsstillende resultat eller må endres - avdekke uforutsette forhold som medfører behov for nye arbeidsprosedyrer eller endring av arbeidsprosedyrer - fungere som omforent referanse på tilfredsstillende utførelse Geometriske toleranser og overflatetoleranser for de aktuelle konstruksjonsdeler skal være i henhold til toleranseklasser for nøyaktighetsklasse C, se tabell 84-1 og tabell 84-2 i prosess 84. Prøving og kontroll utføres i følgende faser - prøving og kontroll av underlaget - mottakskontroll av produkter og systemer - prøving og kontroll før og under påføring av reparasjonsmaterialer og montering av systemer - prøving og kontroll etter herding/montering Hull etter prøvetaking skal gjenstøpes og avrettes jevnt med tilgrensende betongoverflate som angitt i prosess Målinger, observasjoner og registreringer dokumenteres. Prøving og kontroll skal være i samsvar med NS-EN NA. Omfang og dokumentasjon av prøving og kontroll skal være i samsvar med kravene for angitt utførelsesklasse. I tillegg vises til prosess 84, samt standarder referert til i denne prosessen og i den spesielle beskrivelsen. Med spesifiserte krav angitt i prøving- og kontrolltabellene menes krav stilt i standarder, prosesskoden og den spesielle beskrivelsen. Entreprenøren skal utarbeide en plan for prøving og kontroll med tilhørende prosedyrer for arbeidene. Denne skal inngå i samlet kvalitetsplan for hele prosjektet og forelegges byggherren for uttalelse. Entreprenørens utførte kontroll skal dokumenteres i form av utfylt dagbok og kontrolljournal. Dagboken skal minimum inneholde opplysninger om - værforhold - dato og klokkeslett - temperatur - luftfuktighet - mannskap - utført arbeid - utført kontroll/henvisning til kontrolljournal - andre forhold av betydning for vurdering av arbeidet Kontrolljournalen skal minimum inneholde - kontrollørens navn - dato og klokkeslett - kontrollområde - beskrivelse av utført kontroll og prøvetaking - måleresultat Akkumulert Sted :

323 Side D1-67 Sted : Dagsone øst Mekanisk reparasjon b) Omfatter fjerning av skadet og/eller infisert betong og gjenoppbygging med ny mørtel/betong over vann. Prosessen omfatter følgende arbeidsoperasjoner - inspeksjon og merking av skader - referansefelt - fjerning av betong - armeringsarbeider - forbehandling (rengjøring) - forskaling - forvanning - håndmørtling/sprøytemørtling/utstøping - herdetiltak Dersom den spesielle beskrivelsen angir gjenoppbygging med håndmørtling, inngår korrosjonsbeskyttelse av armering og heftbru i prosessen. Korrosjonsbeskyttelse skal ikke benyttes dersom det i etterkant av reparasjonen skal anvendes elektrokjemiske metoder. Rengjøring av konstruksjonen og grunnen samt oppsamling, bortkjøring og deponering av brukte blåsemidler, fjernet betong etc., inngår i prosessen. Deponering skal skje ved godkjent mottak og deponeringsavgifter inngår i prosessen. Ved arbeider over vann og vassdrag, er tilleggskrav til oppsamling av avfallsmaterialer angitt i den spesielle beskrivelsen. Det vises til NS-EN , NS-EN , NS-EN og NS-EN , samt prosess 84.2, prosess 84.3 og prosess Reparasjonsmaterialenes egenskaper skal tilpasses den eksisterende betongkvaliteten. Samtlige materialer som benyttes i en reparasjon skal være forenlige med hverandre. Det skal fortrinnsvis benyttes materialer fra samme leverandør for å sikre dette. Dersom entreprenøren ønsker å utføre reparasjoner med materialer fra ulike leverandører, skal dokumentasjon på at materialene er forenlige med hverandre, forelegges byggherren for uttalelse. Dersom den mekaniske reparasjonen gjøres i forbindelse med realkalisering/kloriduttrekk eller ved installasjon av katodisk beskyttelse, skal reparasjonsmaterialene ha egenskaper som ikke vesentlig reduserer eller forhindrer effekten av disse metodene. Armering Armering skal være i henhold til prosess 84.3 med teknisk klasse B500NC. Rustfri armering skal være kamstål i rustfritt stål i henhold til NS- EN 10088, nummer eller tilsvarende, med mål og mekaniske egenskaper i henhold til NS Ved utskifting av skadet armering skal ny armering legges inn med samme diameter, form og føring som den opprinnelige. Forskaling Det skal velges et forskalingssystem som gir tilnærmet samme overflatestruktur som eksisterende overflate. For øvrige krav til forskaling, henvises til prosess Korrosjonsbeskyttelse Materialets korrosjonsbeskyttende evne skal være dokumentert i henhold til NS-EN Korrosjonsbeskyttelse på armering skal være sementbasert. Heftbru Der konstruktiv liming med heftbru er påkrevd for å gi fullt konstruktivt samvirke mellom reparasjon og eksisterende betong, skal heftbroen tilfredsstille minimumskravene til obligatorisk egenskapstesting i NS-EN For ikke-bærende reparasjoner som gjenoppbygges med håndmørtling, benyttes sementbasert heftbru. Kravet til heftfasthet er da det samme som for reparasjonsmørtelen for angitt mørtelklasse, når heftbroen inngår som en del av et reparasjonssystem. Mørtler for reparasjoner Hvis ikke annet er angitt, skal det benyttes sementbaserte reparasjonsmørtler (CC eller PCC) som tilfredsstiller minimumskravene for obligatorisk egenskapstesting i NS-EN for mørtelklasse R4. Mørtelen skal i tillegg tilfredsstille materialkrav gitt i tabell Akkumulert Sted :

324 Side D1-68 Sted : Dagsone øst *) c) Målingene utføres på vannmettede prøvestykker (støpte/utborede) ved lik temperatur for alle prøvestykker. To elektroder (stålplater med ledende gel eller filterduk) klemmes til prøvestykkets planparallelle endeflater og motstanden, R, måles med voltmeter med 1 khz frekvens. Spesifikk elektrisk motstand,?, beregnes som? = R A/l, hvor R er målt motstand (?), A er endeflatas areal (m2) og l er avstanden mellom elektrodene, det vil si lengden av prøvestykket (m). Mørtler for innstøping/-sprøyting av anoder Mørtler som skal benyttes til innstøping/-sprøyting av nett- og båndanoder, skal tilfredsstille krav i NS-EN Betong for utstøping Betong for utstøping skal være i henhold til prosess 84.4 med betongkvalitet B45 SV Standard. Dmaks velges ut fra geometri, armeringstetthet og hindringer for utstøping og er angitt i den spesielle beskrivelsen. Dersom det er nødvendig med hurtig herding av hensyn til trafikkavvikling, er dette angitt i den spesielle beskrivelsen. Herdetiltak Materialer til herdetiltak som prosess Ved bruk av herdemembran, skal det benyttes et produkt som ikke forringer egenskapene for etterfølgende overflatebehandling eller utbedringsmetode. Reparasjonsarbeidene skal utføres med metoder og utstyr på en slik måte at det blir god samhørighet mellom de ulike deloperasjonene. Inspeksjon og merking av skader Inspeksjon utføres som nær visuell inspeksjon supplert med kontroll av bom på samtlige betongoverflater som skal vedlikeholdes. Meislingsomfang skal merkes på betongoverflaten i henhold til angitte kriterier for fjerning av betong. Fjerning av betong Kriterier for fjerning av betong og frilegging av armering er avhengig av skadeårsak og reparasjonsmetode, og er angitt i den spesielle beskrivelsen. Synlige sår, steinreir og avskallinger skal repareres. Videre skal alle delamineringer (bom) og mangler som innstøpt treverk, etc., utbedres. Forskalingsrester (materialer) skal fjernes. Dersom metallbiter i overflata og tidligere reparasjoner/materialsjikt med for høy spesifikk elektrisk motstand skal fjernes, for eksemel ved etterfølgende elektrokjemiske metoder, skal dette være som angitt i den spesielle beskrivelsen. For å ivareta konstruksjonens sikkerhet skal prosedyrer for suksessiv, feltvis reparasjon av store sammenhengende skader være angitt i den spesielle beskrivelsen. Begrensninger gitt i disse prosedyrene gjelder foran andre meislingskriterier. Dersom det ved fjerning av betong avdekkes skader som kan ha betydning for bæreevnen, eller det er behov for fjerning av betong utover angitt omfang, skal byggherren varsles umiddelbart. Videre fjerning av betong skal ikke utføres før forholdet er vurdert nærmere. Betongen skal fjernes slik at gjenværende betong og armering ikke skades. Det skal ikke piggmeisles direkte på armeringen. Det skal ikke fjernes mer betong enn nødvendig. Etter fjerning av betong skal meislet betongoverflate være fri for - bomsoner og løst tilslag - mikroriss - piper (små krater som vanskelig lar seg støpe ut) - skygger under armering som hindrer fullstendig utstøping (ved vannmeisling skal skygger under armeringen fjernes med håndholdt utstyr) Utforming av utmeislede sår Akkumulert Sted :

325 Side D1-69 Sted : Dagsone øst Utmeislede sår skal utformes slik at det oppnås god utstøping mot sårkanter og rundt frilagt armering. Ved sprøytemørtling skal sårkanter danne en vinkel på ca 45 grader med betongoverflaten. Bruk av vinkelsliper er akseptabelt dersom dette gjøres for å gi en skarp overgang mellom meislede og umeislede flater. Kutt skal da maksimalt være i 10 mm dybde. Bruk av vinkelsliper utover dette tillates ikke. Den glatte flaten etter vinkelsliperen rubbes for å få god heft for reparasjonsmørtelen. Armering hvor tverrsnittets omkrets frilegges mer enn 50 % skal frilegges helt, slik at frilagt armering lar seg omstøpe. Den frie avstanden mellom armeringsjernet og betongunderlaget etter blottlegging skal være minimum 20 mm. Metode Det skal benyttes mekanisk meisling med håndholdt utstyr (håndmeisling) eller vannmeisling. Ved vannmeisling skal utstyret kalibreres på et referansefelt for å dokumentere at man oppnår fjerning av tiltenkt betong, enten i henhold til angitt dybde (ikke-selektiv) eller angitt fasthet (selektiv). Referansefeltet forelegges byggherren før videre meisling finner sted. Dersom det skal utføres selektiv vannmeisling med vannmeislingsrobot, skal dette være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Selektiv vannmeisling med vannmeislingsrobot skal utføres av firma som er godkjent i henhold til Vegvesenets godkjenningsordning for vannmeisling og med vannmeislingsutstyr som er godkjent for selektiv vannmeisling. Ved vannmeisling skal det sørges for god bortledning av vann. Dersom miniblasting kan aksepteres, er dette angitt i den spesielle beskrivelsen. Etter miniblasting skal sårflatene hugges rene med lett håndholdt meisleutstyr. Armeringsarbeider Frilagt armering skal rengjøres ved sandblåsing til Sa 2 etter NS-EN ISO , det vil si glødeskall, rust og fremmedpartikler skal fjernes. Frilagt og rengjort armering som kan ha høyt saltinnhold på armeringsoverflaten skal rengjøres med høytrykkspyling så nærme tidspunkt for oppmørtling/ sprøytemørtling/utstøping som mulig. Dersom det etter rengjøring av armeringen avdekkes tverrsnittreduksjoner på armeringen, skal byggherren straks kontaktes for avklaring av hvilke tiltak som skal settes i verk. Dersom svekket armering skal fjernes og erstattes med ny armering, skal ny armering festes/forankres som angitt i den spesielle beskrivelsen. Fjerning av armering skal forelegges byggherren for uttalelse. Armering som har løsnet i forbindelse med meisling skal festes på nytt (ved binding, sveising eller forankring) med samme armeringsføring som før meisling. Dersom korrosjonsbeskyttelse skal påføres rengjort armering, skal den dekke hele overflaten, også på baksiden av armeringen. Korrosjonsbeskyttelsen skal påføres samme dag som rengjøringen har funnet sted. I kloridutsatte miljøer skal korrosjonsbeskyttelse påføres umiddelbart etter rengjøring. Armeringsarbeid utføres for øvrig i henhold til prosess Forbehandling av sårflater/betongunderlag Etter fjerning av betong skal sårflater rengjøres for støv, sementslam med mere. Flater der betongen er fjernet med håndholdt meisleutstyr (elektrisk eller trykkluft) eller miniblasting skal sandblåses og rengjøres med trykkluft. Flater som er vannmeislet skal umiddelbart etter avsluttet meisling rengjøres med høytrykksspyling, slik at uhydratisert sement og slam på overflaten ikke herder og forårsaker redusert heft. Rengjøring utføres ovenfra og nedover på vertikale flater. Flater som ikke er meislet, men som skal påmonteres anodenett for innsprøyting i mørtel skal forbehandles, for eksempel ved sandblåsing, slik at angitt heftkrav kan oppfylles. Forskaling Forskaling utføres i henhold til prosess Forskaling skal utføres slik at avforskalte flater får en overflatestruktur og farge tilsvarende omkringliggende betongoverflater. Forskaling skal slutte tett inntil eksisterende betong i overganger og være så stiv at det blir en jevn overgang i overflaten mellom reparasjon og eksisterende betong uten skjemmende sprang eller lepper. Ferdig utført forskaling tildekkes for å unngå at snø, løv, barnåler, etc. samles i forskalingen. Forvanning Før påføring av sementbasert heftbru, mørtel eller betong, skal sårflatene forvannes godt (minst ett døgn), slik at betongunderlaget er vannmettet, Akkumulert Sted :

326 Side D1-70 Sted : Dagsone øst e) men overflatetørt og svakt sugende. Håndmørtling/sprøytemørtling/utstøping Lufttemperatur under oppmørtling/sprøytemørtling skal være mellom +5 og +25 C. Ved behov skal tiltak iverksettes for å ivareta temperaturkravene. Håndmørtling/sprøytemørtling/utstøping skal utføres snarest mulig og senest to dager etter rengjøring av underlaget og armeringen. Reparasjonen skal avrettes jevnt med opprinnelig betongoverflate. Dersom overdekning til armering er mindre enn opprinnelig spesifisert overdekning, skal korrigerende tiltak være i henhold til den spesielle beskrivelsen eller avklares med byggherren. Overgangene mellom reparasjon og eksisterende betong skal bearbeides slik at disse blir jevne, og uten at riss eller svakhetssoner oppstår. Det skal ikke forekomme sprang mellom reparerte områder og eksisterende betong. Reparerte flater skal ha tilnærmet samme overflatestruktur som tilgrensende betongflater. Der det er montert midlertidig stempling eller understøttelse av konstruktive hensyn, må dette ikke fjernes før ny betong/mørtel har oppnådd tilstrekkelig fasthet. Heftbru Heftbrua skal kostes godt inn i rengjort underlag slik at hele sårflaten dekkes. Heftbrua skal også dekke sårflater bak armeringen. Heftbrua skal påføres umiddelbart før påføring av mørtel eller utstøping av betong (vått i vått). Ved bruk av konstruktivt lim som heftbru skal underlaget og utførelsen være i henhold til leverandørens anvisninger. Håndmørtling Mørtelen legges vått i vått med heftbrua. Dypere sår bygges om nødvendig opp i to eller flere lag, med lagtykkelse og utførelse i henhold til den spesielle beskrivelsen. Mørtelen pakkes slik at fullstendig oppfylling rundt armeringen oppnås. Sprøytemørtling Før sprøytearbeidene starter skal utstyr og tilrigging samt hver enkelt sprøyteoperatør være godkjent av byggherren. Sprøyteutstyret skal ha trinnløs kapasitetsregulering med proporsjonal regulering av vann og tørrstoff. Sprøytekapasiteten må kunne reguleres ned til så lav kapasitet at god omstøpning av armering sikres. Sprøytemørtling skal ikke foretas i sterk vind på grunn av faren for separering. Ved oppstart av sprøyting skal det alltid sprøytes mot lem, kasse eller lignende, inntil det visuelt kan kontrolleres at vanndoseringen er riktig. På vertikale eller skrå flater starter sprøytingen nederst og fortsetter oppover. Sprøyting skal tilstrebes utført slik at minst mulig støv får feste seg på den rengjorte flaten. Tykkels på lag i hver sprøyteomgang forelegges byggherren. Dersom mørtelen må påføres i flere lag, skal det forvannes mellom hvert lag, slik at underlaget er svakt sugende når neste lag påføres. Sprøytemørtelen skal være velkomprimert og uten lagdeling, sandlommer eller porøse partier. Det skal sprøytes på skrå og med redusert avstand bakom armering slik at sandlommer og skyggevirkning unngås og god oppfylling bak armering sikres. Ellers sprøytes tilnærmet vinkelrett på overflaten. Der det er store sår, skal det, hvis mulig, sprøytes mot forskaling slik at eksisterende form gjenopprettes. For å sikre riktig overdekning ved frie flater skal det monteres nivåpinner for angivelse av reparasjonens tykkelse/endelige overflate. Ferdig sprøytet overflate utgjør den endelige overflaten, men sprøyting forutsettes utført slik at ujevnhetene og ruheten blir minst mulig. Ved bearbeiding av overflaten skal dette utføres på et topplag som ikke er utført vått i vått med underliggende sprøytemørtel. Topplaget skal sprøytes ca 10 mm utenfor tilsiktet avtrekkingsnivå. Ferdig overflate skal ha overflatestruktur som angitt i den spesielle beskrivelsen. "Fliser", prelltap og løse partikler fra sprøytemørtelen ut på tilgrensende flater skal fjernes mens mørtelen ennå er fersk. Utstøping Utstøping av betong utføres i samsvar med NS-EN NA, prosess 84.4 og den spesielle beskrivelsen. Herdetiltak Herdetiltak skal iverksettes umiddelbart etter bearbeiding av reparert flate eller avforskaling, for å hindre uttørking og utvikling av riss. Dette kan utføres ved påføring av herdemembran, ettervanning med ferskvann (dusjing) og tildekking med plastfolie. Det vises for øvrig til prosess og underliggende prosesser. Prøving og kontroll av underlaget og armeringen utføres i henhold til tabell Akkumulert Sted :

327 Side D1-71 Sted : Dagsone øst Mottakskontroll av produkter og systemer skal utføres som identitetskontroll. Merking og etikettering skal være i samsvar med NS-EN , sertifikat og/eller krav angitt i den spesielle beskrivelsen. Identiteten kontrolleres også alltid før bruk av produkter. Prøving og kontroll før og under påføring av reparasjonsprodukter utføres i henhold til tabell Akkumulert Sted :

328 Side D1-72 Sted : Dagsone øst Omgivelsestemperatur - utføres ved bruk av termometer. Prøving og kontroll etter herding utføres i henhold til tabell Akkumulert Sted :

329 Side D1-73 Sted : Dagsone øst Mengden måles som volum reparert betong. Regler for volumberegning Flateskade C = Gjennomsnittlig uthuggingsdybde Avregningsvolum = A x B x C dm3 (liter) Hjørneskade Akkumulert Sted :

330 Side D1-74 Sted : Dagsone øst Avregningsvolum = ½ x Sm2 x L dm3 (liter) Sm = ½x(S1 + S2) Største sidekantlengde S for at det skal regnes som hjørneskade er 4 dm. Kantskade -platevinge Kantskade -UK bjelke Avregningsvolum = D x T x L dm3 (liter) Enhet: dm3 (liter) Armeringsarbeider Omfatter rengjøring av armering, korrosjonsbeskyttelse av armering, ekstra armering til erstatning for skadede armeringsjern og armering av påstøper. Mengden måles som lengde armering. Enhet: m Boring og faststøping av dybler og skjøtejern b) c) Omfatter levering, boring, faststøping og montering av dybler/skjøtejern. Produkter for faststøping av dybler/skjøtejern skal ha kvalitet som sikrer en fullgod og permanent forankring i det spesifiserte borehullet (lengde og diameter). Krav til dybler skal være i henhold til prosess Forankringsmaterialene skal tilfredsstille kravene i NS-EN Minimumskravene til materialegenskapene angitt i NS-EN gjelder. Boring utføres i henhold til prosess Det skal påses at betongen er Akkumulert Sted :

331 Side D1-75 Sted : Dagsone øst e) av god kvalitet, uten riss, delamineringer, forurensinger med mere. Hulldiameter skal velges i forhold til respektive diameter på armeringsjern som skal støpes fast og lengde på hull som skal utstøpes. Umiddelbart etter boring, skal alt borstøvet i hullet fjernes med oljefri trykkluft. Dersom det er fare for galvanisk korrosjon mellom faststøpte dybler/ skjøtejern og øvrig armering, skal spesielle tiltak for å forhindre dette være angitt i den spesielle beskrivelsen. Det skal da ikke være elektrisk kontakt mellom dybler/skjøtejern og øvrig armering. Belastning må ikke påføres før forankringsmassen er herdet eller det er oppnådd tilstrekkelig fasthet. Dersom faststøpte armeringsjern er viktige for bæreevnen, skal de prøvebelastes. Faststøpte armeringsjern skal kunne belastes til flyting uten brudd i fastfaststøpingen. Omfang og framgangsmåte skal være i henhold til den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som antall dybler/skjøtejern. Enhet: stk Dybler for veggelementer Gjelder skjærdybler ø16 L:600mm for prefabrikkert betongveggelementer. Inklusive er også at det benyttes innstøpte korrugerte stålrør med diameter ø50mm L:350mm i betong fremfor hullboring. c) Plasseres iht. betongelementleverandør sine henvisninger. stk Boring i betong b) c) Omfatter boring av hull i betong. Det skal benyttes rent ferskvann til kjøling av bor. Boremetode velges fritt. Armering lokaliseres med overdekningsmåler, og hull justeres slik at minst mulig armering kappes. Bordiametere og borelengder er angitt i den spesielle beskrivelsen. Det skal utvises stor forsiktighet for å unngå skade på spennarmering. Spennarmering måles inn og merkes opp med utgangspunkt i som bygd tegninger før oppstart av boring. Dersom boring skal utføres nær spennarmering, skal det meisles inn til kabelkanal før oppstart boring. Boring avbrytes og kjerner knekkes i nivå med kabalkanal for visuell kontroll av bruddflaten slik at boring i spennarmering unngås. Dersom borkrone kiler seg i nivå med spennarmeringen, skal boring avbrytes umiddelbart, kjerne knekkes og bruddflate kontrolleres. Ved gjennomboring av tverrsnitt skal det mates forsiktig mot slutten for å unngå utslag av betong rundt borehull. Mengden måles som antall borede hull. Enhet: stk Boring med kjernebor Omfatter boring med kjernebor. Boring med kjernebor Gjelder kjerneboring i nytt teknisk for rør til kjølemedium mellom inne og utedel til kjøleaggregat. Største veggtykkelse 200mm. stk 5 Tetting/gjenstøping av borehull og slisser b) Omfatter tetting/gjenstøping av borehull i betong. Borehull med diameter =25 mm kan fylles med grå overmalbar enkomponent polyuretan fugemasse eller egnet sementmørtel. Borehull med diameter > 25 mm skal repareres med mørtel. Akkumulert Sted :

332 Side D1-76 Sted : Dagsone øst c) Bordiametere og borelengder er angitt i den spesielle beskrivelsen. Borehull med diameter <= 25 mm Borehull blåses fri for støv og fylles fullstendig ved at tettemassen pumpes med fugepistol inn i hullet gjennom et rør som er trykket til bunns og som så trekkes ut etter hvert som hullet fylles. Borehull med diameter > 25 mm Hull etter kjerneboring rengjøres for støv og løse biter, forvannes og tørkes for fritt vann. Reparasjonsmørtelen legges vått i vått med en sementbasert heftbru. Hullet fylles til mm fra overflaten. Etter at mørtelen har satt seg, mørtles det helt ut i flukt med overflaten. Mengden måles som antall tettede/gjenstøpte hull. Enhet: stk. Gjelder fugetetting mellom nye tekniske gjennomføringer i nye hullboringer. Maks dybde:250mm. Fugespalte: 15mm. Maks diameter: 200mm. Inklusive er også at fugen skal fremstå glatt uten svanker, rynker og forhøyninger. Inklusive er også bruk av 1-komponent elastisk fugemasse for betong. b) Fugemassen skal være meget vær- og alderbestandig fugemasse. Farge betonggrå. Temperaturbestandighet -40 C til +70 C Rivefasthet 5 N/mm (23 C / 50 % r.f.) E-modul 0,3 N/mm2 ( 23 C / 50 % r.f.) Bruddforlengelse 800% (23 C / 50 % r.f.) Massen skal være motstandsdyktig mot vann, sjøvann, fortynnede alkalier, sement mørtel og vannfortynnede vaskemidler. - Bunnfyllingslist av ekspandert polyetylen med lukkede celler. c) Fugespalte fylles med bunnfyllingslist. Avdekkes med fugemasse beskrevet under b) iht. leverandør henvisninger. Nødvendig for- og etterarbeider skal også være inkludert. stk 8 Sum Sted,Overføres til anbudsskjema side G 2 :

333 Side D1C1-1 Sted C1: Elektro C1 3 C1 36 C1 Elektro Tunneler BELYSNING, VENTILASJON OG SIKKERHETS-UTRUSTNING b) Omfatter levering, montering og tilkopling av permanent belysnings- og ventilasjonsanlegg, sikkerhetsutrustning og miljøtiltak med tilhørende opplegg for styring av installasjonene samt tilknytning til eksisterende strømnett, inklusiv nødvendige offentlige anmeldelser med tilhørende tegninger. For tunnelklasse A og B gjelder korrosjonsklasse C5-M med krav til korrosjonsbeskyttelse iht. NS-EN-ISO 1461 ved varmforsinking, NS-EN- ISO for aluminiumsprodukter, og NS-EN for varmmetallisering. Lokale skader i varmforsinkingen skal repareres umiddelbart etter at skaden er oppstått med et lag på minimum av hva NS- EN-ISO 1461 krever. For tunnelklasse C, D, E og F, samt i tunneler med spesielt korrosivt miljø (f.eks. undersjøiske tunneler), skal alt utstyr, med unntak av trafikkinstallasjoner og annet utstyr som beskrives spesielt i annet materiale, leveres i syrefast stål, type EN (AISI 316L). Sveiser skal være fri for oppkulling. Sveisene skal etterbehandles, dvs. renses kjemisk og beises med spesialbeis (syrebeis) og deretter skylles. Festemateriell for utstyr i tunneler skal være av samme materiale som utstyret, eller av syrefast stål iht. EN eller EN Er det risiko for galvanisk korrosjon, skal festemateriell være galvanisk adskilt fra utstyret. Krav til kabler og kapslingsgrad som gitt i håndbok N500. Der det er angitt skal strips være brannsikre. Anerkjent merketype skal benyttes. Levetid for merking i anlegget skal tilsvare levetiden for den enkelte anleggsdel eller komponent i det miljø den er montert. For installasjoner i trafikkrommet, skal merking tåle direkte høyttrykksspyling på 150 bar med 2 l/min. pr. dyse med avstand dysemerking 500 mm. c) Branntettingsmasse skal oppfylle klasse EI60 eller som angitt. På kabelstige legges elkraft- og teletekniske kabler adskilt og stripses for hvert tredje stigetrinn. Maks fire kabler stripses sammen. Der hvor mer enn én koblingsboks er montert, bør disse festes på en montasjeplate. Kabler som avgreines fra koblingsbokser skal ha strekkavlastning. Merking i anlegget skal utføres på en slik måte at det gir entydig og varig informasjon for korrekt betjening, vedlikehold og bruk av anlegget. Alle kabler skal merkes i tavle, ved avgrening og ute ved utstyret. Installasjoner i tunnel og fordelinger skal merkes tydelig med angitt tekst og/eller nummerskilt festet på holdbar måte. Skiltene skal være lesbare fra kjørebanen. Branntettinger skal utføres etter at all kabling, inkl. kabler fra andre entrepriser, er komplett montert. Branntettinger skal utføres i tilknytning til gjennomføringer mellom brannceller/rom i tekniske bygg, gjennomføringer i brannsikker kledning/vegg, og eventuelt andre områder. Type branntetting skal være iht. brannklasse for hvert enkelt rom. Byggherren skal ha kopi av ferdigmelding. Samsvarserklæring med underlag, samt tegning med oversikt over alle branngjennomføringer, skal forelegges byggherren ved overlevering. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS b) Alle switcher i dette anlegget skal være fra samme fabrikat. Akkumulert Sted C1 :

334 Side D1C1-2 Sted C1: Elektro 36.1 C C1 FELLESANLEGG FOR INSTALLASJONENE Omfatter alle arbeider og materialer som inngår i framføring av elektrisk kraft fra eksisterende nett til anleggets transformator(er) og fellesanlegg i tunnelen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Hovedtavle/fordelingstavle b) c) Omfatter levering, montering og tilkopling av hovedtavle/fordelingstavle, inklusiv utstyr og innredning. Omfatter også levering, montering og tilkobling av kabler i og mellom tavler i tekniske rom. Omfatter også tilkobling av kabler for strømforsyning av tunnelen. Omfatter også testing, merking og dokumentasjon, instruksjon og driftsinstruks på norsk. Omfatter også branntettinger. Omfatter også utstyr og arbeider med stikk for lys/varme, brannsentral, branndetektorer, temperaturgiver, telefonapparat i teknisk rom, strømforsyning for I/O i tavler mv. Omfatter også termofotografering av tavler av sertifisert termografør. Tavlene skal lakkeres med grå polyesterlakk eller tilsvarende. Jordfeilbryter skal være selektiv støtstrømsikker. Hovedtavlene/fordelingstavlene skal utføres iht. kravene gitt i NEK-EN og skal ha kapslingsklasse min. FORM 3B. Ved overlevering av anlegget skal samsvarserklæring for tavler legges ved med bekreftelse av bl.a. overenstemmelse med normkrav og kapslingsklasse. Tavler skal inndeles med egne felt for ulike anleggstyper som tunnel ventilasjon, tunnelbelysning, diverse kurser tunnel, diverse kurser tavlerom, prioriterte kurser etc. Det skal være adskilt frontpanel for brytere, vendere, timere for tunnelventilasjon og tunnelbelysning. Anlegget skal utføres med 20 % nyttbar utvidelsesmulighet innen hver seksjon, felt eller skap. Utvidelsesmuligheten gjelder både plass og elektrisk kapasitet. 220/230V styrestrømskretser skal forsynes via IT- koblet skilletransformator. Styrestrømskretser for lys og styrte skilt monteres med holdefunksjon/holdekontakt. PLS'er skal gi separate impulser for av- og påsignaler slik at ved utfall av en PLS skal siste styrekommando gjelde (holdefunksjon). Riktige instillingsverdier for effektbryter skal angis på et gravert skilt oppsatt nær bryteren. Termografering av ferdige tavler skal gjennomføres etter 1 times drift med full last. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS b) Alle vern, kontaktorer/reléer og mykstartere skal være fra samme produsent. Febdok beregninger skal godkjennes av vernleverandør. Tavle/vern skal testes/samsvare med I CW ikke I CC. Vern over 160A skal ha display som angir hvorfor vernet har løst ut. Alle vern fra og med 32A skal være tilkoblet et fordelingskinnesystem som Riline eller tilsvarende. Ingen vern skal laskes med ledning, det aksepteres kun skinneløsning selv på små vern. Tavlene skal designes med utgangspunkt i tegninger og utflørte kortslutningsberegninger. Alle viftene skal startes via mykstartere med følgende spesifikasjoner: integrert overbelastningsvern Akkumulert Sted C1 :

335 Side D1C1-3 Sted C1: Elektro 3-fase regulering inegrert by-passkontaktor Se enlinjeskjemaer: I040-I052. c) Hovedtavlene/fordelingstavlene skal utføres i henhold til kravene gitt i NEK 439-1, NEK 439-2, vedlagte tavleskjemaer og tegninger C C C C C C1 Hovedfordeling for øst Omfatter også levering og montering av alle interne kabler i henhold til kortslutningsberegninger. Hovedfordeling for vest Omfatter også levering og montering av alle interne kabler i henhold til kortslutningsberegninger. Fordeling for nødstrøm øst Omfatter også levering og montering av alle interne kabler i henhold til kortslutningsberegninger. Fordeling for nødstrøm vest Omfatter også levering og montering av alle interne kabler i henhold til kortslutningsberegninger. Øvrige installasjoner Installasjonsmateriell i tekniske bygg Omfatter også alle leveranser, arbeider, kabler, tilkoblinger i begge ender, alle festematerialer for kabler og utstyr, samt levering og montering av det beskrevne utstyret. b) Alt materiell skal være min. IP44. Dette gjelder ikke for varmeovnene, disse skal ha IP minst 24. For kabler henvises det til kortslutningsberegninger og enlinjeskjemaer for fordelingene. c) Alle kabler skal legges i kanaler. Stikkontakter og brytere monteres ca mm over ferdig gulv. Alle stikkontakter og brytere monteres i kanaler. RS RS RS RS Akkumulert Sted C1 :

336 Side D1C1-4 Sted C1: Elektro Mengden måles som prosjektert antall punkter komplette, idriftsatt og testet, inkludert både utsyr og kabel. Enhet: stk C C C C1 Lysbryter enpolet Dobbel jordet stikkontakt med klapplokk Belysning Omfatter komplett levering, montering og tilkobling av belysningsutstyr til alle rom. Omfatter også alle arbeider, kabler, tilkoblinger i begge ender, alle festematerialerer for kabler og utstyr. Omfatter også levering, montering og kobling av eventuelle koblingsbokser brukt i installasjonene. c) Se tegninger for arrangement. Mengden måles som prosjektert antall punkter. Enhet: stk. Belysningsarmaturer stk 11 stk 11 b) Dobbeltisolert lysrørarmatur for industriell bruk. stk C1 Markeringslys over dører inne i bygget b) Kubus 65 M LED 32m 2-s, stål, LED driver, eller tilsvarende. Armarturen skal ha funksjon for selvtest. Omfatter også adapter for montering i tak. c) Tilkobles kurs fra nødstrømsfordelingen. Monteres i tak, rett over dørene. stk C1 Kjøleanlegg Prosessen omfatter levering, montering og tilkobling av komplett kjøleanlegg. b) Split-enhet, med 1 stk. utedeler og 1 stk. innedel. Kjøleanlegg for industriell bruk. Ca.3,5 kw effekt for 1-fas 230 V 50 Hz. Komplett med kontrollenhet. Kjøleanlegget skal tilkobles PLS og gi signal ved krisiske temperaturer, hvilke verdier dette skal være oppgis av byggherren. Akkumulert Sted C1 :

337 Side D1C1-5 Sted C1: Elektro Kabler føres i kanaler. Dimensjonerende innetemperatur: 21 C Mengden måles som prosjektert antall kjøleanlegg Enhet: stk. stk C1 Varmeovner Prosessen omfatter levering, montering og tilkobling av varmeovner. Omfatter også levering og montering av funksjonsenhet, deksel til bryter og deksel for termostaten (Plast). Omfatter også levering, montering og tilkobling av eventuelle tilleggsbokser for fast tilkobling til strømnettet. b) Miljøovn på 1000W Ovnen skal ha elektronisk termostat, samt av/på bryter. Klasse 2 (Dobeltisolert) IP X4. c) Montert på betongvegg. Stilles på 18 C. Ovnen skal ha fast tilkobling, ikke via stikkontakt. Mengden måles som prosjektert antall Enhet: stk. stk C C1 Brannvarslingsanlegg i tekniske bygg Brannalarmsentral Omfatter komplett levering, montering og tilkobling av brannalarmsentral. c) Plasseres i hovedtavlerommet. Brannsentralen skal tilkobles SRO anlegget og hvert rom skal komme inn som en egen alarm. b) Brannalarmsentral tilpasset størrelsen på bygget og antall rom, med innebygget batteripakke. Mengden angis som prosjektert antall brannalarmsentraler. Enhet: stk. stk C1 Branndetektor Omfatter levering, montering, tilkobling og rengjøring av komplette multikriterie branndetektorer. Akkumulert Sted C1 :

338 Side D1C1-6 Sted C1: Elektro b) Optisk brannmelder, multikriterie varme og røyk, ferdig programmert, med summer, tilpasset aktuelt rom. c) Se tegninger for plassering. Montert på betong. Mengden angis som prosjektert antall brannalarmmeldere. Enhet: stk. stk C1 Temperaturfølere Prosessen omfatter komplett levering, montering og tilkobling av temperaturfølere. b) Temperaturområde -10 til +50 C c) Se tegninger for plassering. Montert på betong. Mengden angis som prosjektert antall følere. Enhet: stk stk C1 Kabling til signalgivere for dørlåser Omfatter levering og montering av kabler til signalgivere i dørlåser for tekniske bygg. Omfatter også alle koblingsarbeideer. Dørlåsene prises i en annen prosess. Gjelder for 10 dører. b) Kabel tilpasset levert dørlås. Etter leverandøren av dørlåser sine henvisninger. c) Føres i plastkanaler i bygget. Alle dører skal ha låsekasser med signal, untatt dør til traforommet. Monteres i dørlåser og skal angi om døren er åpen eller igjen i SRO - anlegget. Mengden angis som prosjektert antall meter signalkabel. Enhet: m. m C1 Nøkkelsafe til brannvesenet Omfatter komplett montering av nøkkelsafe til brannvesenet. Prosessen omfatter også alt arbeid med utsparingene til safene, kjerneboring mm. c) Monteres innfelt i betongen ved siden av nødstasjonen på de tekniske byggene. Nøkkelsafen leveres av byggherre. Mengden angis som prosjektert antall komlette punkter for nøkkelsafe, ferdig montert. Enhet: stk. stk 2 Akkumulert Sted C1 :

339 Side D1C1-7 Sted C1: Elektro C1 Branntetting Omfatter alle arbeider og mateiell med branntetting av alle rørender ute i tunnelrommet for å hindre brann samt inntrengning av vann, støv og skadedyr. b) Det benyttes egnet tetningsmasse. Branntettingen skal tilsvare E160. Mengden angis som prosjektert antall komplette tettinger. Enhet: stk stk C1 Datagulv Omfatter levering og montering av datagulv i alle tekniske bygg. Omfatter også arbeider med hulltaking i gulv for gjennomføring av kabler. Omfatter også levering av sugekopp for åpning av datagulv til alle bygg. b) Platestørrelser ca. 600x600 mm. Datagulv dimmensjoneres for belastning etter innmontert utstyr med maksimal nedbøyning på 2 mm, i et punkt midt på plate belastet med punktlast 25x25 mm. Datagulv skal oppfylle følgende minimumskrav: 30 mm harpiksbundet kjerne En perifer aluminimskant presset inn i kjernen Belegg av antistatisk materiale Bunnplate av galvanisert stål, 0,5 mm Farge avklares med byggherre før bestilling. c) Det skal være datagulv i rom som fremkommer av K - tegninger. Mål på rom (plan og snitt) fremgår av plantegninger på bygget. Datagulvet skal monteres i høyde 500 mm på bygget i øst og 600 mm i bygget i vest. Støtteben til datagulv festes med bolt på fundamentplate. I anleggsperioden skal gulvet beskyttes slik at det ikke oppstår skade på belegg. Datablad for gulvet skal forelegges byggherre til godkjenning før bestilling iverksettes. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS. RS C1 Kabelstiger b) Omfatter levering og montering av kabelstiger i tunnelen, inkl. opphengsdetaljer, skjøtestykker etc. Overflaten skal ha en jevn og glatt struktur. Sammenføyningene mellom vangene og trinnene skal være helsveiset. Godstykkelse i vanger og stigetrinn skal for varmgalvaniserte kabelstiger være min 1,5 mm og for syrefaste kabelstiger min 1,25 mm. Muttere skal være i vibrasjonssikret utførelse slik at disse ikke skal kunne Akkumulert Sted C1 :

340 Side D1C1-8 Sted C1: Elektro løsne. Låses med låsemutter eller tilsvarende. Kabelstigene skal være utført med C-profiler i vange og trinn (ingen hulprofiler), og leveres i 3-6 m lengder. Senteravstanden mellom stigetrinnene på kabelstigen skal være høyst 355 mm. Skjøtestykkene skal være godkjent jordingsforbindelse i henhold til NEK-IEC Pendelkonsoll skal ikke bygge mer enn 50 mm under kabelstigen og skal ikke oppta mer enn 50 mm plass i stigens bredde. Det skal være mulig å høydejustere min. 60 mm. Festeanordning for pendelkonsoll skal være slik at det er mulig å montere kabler fra begge sider av brua uten at disse må tres. Dimensjonerende last for kabelstigene er 125 kg/m for klasse A-B og 160 kg/m for klasse C-F. Sikkerhetsfaktor min. 1,7 og nedbøyning mindre enn 1 % av konsollavstand. Testet og godkjent som sikker arbeidslast (SWL), i henhold til NEK-IEC Dersom det benyttes festemekanisme som overfører last ved friksjon i forbindelsen, skal opphenget være utformet slik at kabelstigen ikke faller ned ved endring i dimensjonerende friksjonskraft. Pendelkonsoll med overgang til skinne/bergbolt skal med usymmetrisk last tåle 100 kg der stigen ligger an mot konsollen uten å få en total vridning på over 3 grader. Ved 1 m pendel og pendelkonsollbredde 500 mm skal stige kunne belastes vertikalt med 150 kg på ene stigevangen mellom to oppheng (cc 3 m) uten at utsvinget sideveis overstiger 30 mm. Overstiges dette må kabelstigen stabiliseres med stag. Mengden måles som prosjektert lengde kabelstige. Enhet: m b) Alle kabelstiger i anlegget skal være av rustfri utførelse, AISI 316L. Vangehøyden skal være 100 mm for de i tunnelen, også for de som monteres under datagulv i tekniske bygg. Alle festedetaljer, opphengsdetaljer og skjøter skal ha samme materialkvalitet som kabelstigen C1 Kabelstiger i tunnelen b) Bredde: 500 mm. m C1 Kabelstiger under datagulvet i teknisk bygg b) Bredde: 500 mm c) I henhold til tegninger I076 og I077. Det skal benyttes vinkelkroker der kabelstigene går mot hverandre i hjørnene. Monteres på gulv med fester tilpasset valgt kabelstige. m C1 Avstivninger av kabelstigen der det skal monteres kameraer. Omfatter alle arbeider, kostnader, prosjektering og materialer for løsning på avstivninger av kabelstigen der det skal monteres kameraer. Akkumulert Sted C1 :

341 Side D1C1-9 Sted C1: Elektro c) For kameraplasseringer se tegning I031 - I034. Kostnad angis som prosjektert antall. Enhet: stk. stk C C1 Festebolter b) c) e) Omfatter levering, montering og kontroll av festebolter for kabelstiger og annet utstyr i vegger og heng samt levering og innstøping av innstøpningshylser i tunnelportalene, om nødvendig inklusiv boring av hull. Det skal benyttes innstøpte bolter Ø 20 mm B500NC med forankringslengde min. 1,0 m i berg. Alle stålbolter med tilbehør skal være lakkert med to-komponent epoxy i tillegg til varmforsinking etter NS-EN ISO 1461, tabell 2. Skjøtehylsene skal ha min. 75 mm langt gjengeparti i hver ende. Boltelengder velges av entreprenør ut fra krav til forankring, bergets beliggenhet og monteringshøyde for kabelstige. Skjøting av bolter tillates bare ved gjennomføringer av vannsikringshvelv/duk og skal utføres med gjenget skjøtehylse og låsemutter i begge ender. Det skal benyttes varige pakninger som sikrer en vanntett konstruksjon. Alle boltene skal kappes i riktig lengde før det monteres utstyr. Entreprenøren skal utføre kontroll og levere dokumentasjon basert på håndbok V224 Fjellbolting. Festeboltene skal prøvebelastes med 30 kn for kabelstiger og 50 kn for ventilatorrammer. Mengden måles som prosjektert antall bolter. Enhet: stk Festebolter for kabelstiger i vegger og heng c) d) Boltene skal monteres med maks 3 m senteravstand langs tunnelen, med 2 m avstand ved avgrening mot traforom og ved nedføring langs vegg i tunnel. Boltene over senterlinjen skal monteres vertikalt. Underkant bolt for langsgående kabelstiger, skal være 6,0 m over ferdig kjørebane ved tunnelprofil T8,5/T9,5, eller som angitt ved andre tunnelprofil. Boltene skal ikke kappes. Maksimalt avvik i sideretning for bolter for langsgående kabelstige: +/- 20 mm. Maksimalt avvik gjelder både ved boltens rot og underkant. Mengden måles som prosjektert antall bolter. Enhet: stk b) Opphengsbolter skal være gjengestag i syrefast stål AISI316L Mengden måles som prosjektert antall bolter. Enhet: stk. stk C1 Festebolter for ventilatorer/opphengsrammer b) c) Det skal benyttes 4-6 stk. Ø25 mm galvaniserte kamstålbolter med 250 mm langt gjengeparti. Boltene skal gå 2 m inn i fast berg og innstøpes i hele lengden. Dersom utstikkende del av bolten er lengre enn 0,5 meter i enden av rammen, skal det monteres avstivingsbolter på skrå som skal festes til den vertikale bolten med en egnet klemme. Nøyaktig plassering av boltene blir avgjort av byggherren etter at det er valgt ventilatorleverandør. Se også prosess Mengden måles som prosjektert antall bolter. Enhet: stk Omfatter alle arbeider, utstyr og kostnader ved kontroll av de eksisterende boltene for viftene. Omfatter også komplett tildekking av disse for beskyttelse da det skal sprøytes sprutbetong. Akkumulert Sted C1 :

342 Side D1C1-10 Sted C1: Elektro Rapport fra denne kontrollen skal leveres til byggherre. stk C1 Felles jordsystem c) Omfatter levering og montering av et felles jordsystem for tunnelanlegget, inklusiv nødvendig graving, tilbakefylling og planering som ikke inngår i andre prosesser. Uisolert jordleder som ligger i felles kabelgrøft i dagen, er medtatt under prosess 44. Omfatter også verifikasjon og dokumentasjon av anlegget iht. Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg. Ved all skjøting, avgrening, montering av kabelsko etc. skal det benyttes pressverktøy, slaglodding/sølvlodding eller termittsveising. Alle avgreninger fra jordleder skal utføres som parallellskjøt. PN gul/grønn ledninger skal ha hel kappe og isoleres med krympeskjøter i avgreninger og skjøter. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Omfatter komplett jording i hennhold til tegninger. Omfatter også levering og montering av merkeskilt for "Hovedjordskinne". Omfatter også utjevningsledning mellom lokket til stålkummer i tunnelen og til hovedjordskinne i stålkummen. Omfatter også alle nødvendige kabelsko/bolter/muttere og annet relevant feste/koblingsutstyr. Foringsrør og elektrodemasse skal inkluderes i denne prosessen. b/c) Hovedjordskinne i bygg og jordskinne i stål- og betongkummer Det benyttes en kobberplate med mål: 100x300x5 mm (bxlxd) med 12 stk. 14 mm hull for tilkobling av jordledere. Monteres på vegg nede i trekkekummen, minst 300 mm over bunnen av kummen. Merkeskiltet monteres over jordskinnen. I tavlrom monteres hovedjordskinnen på avstandsbolter på betong-/murvegg under datagulv. Merkeskiltet monteres over datagulvet. Ringjord tekniske bygg Rundt gulvplaten i teknisk bygg skal det legges en 25 mm 2 Cu wire, uisolert, som forbindes med 4 stk jordspyd, hver på 6 m. Hver ende på jordledningen skal føres opp med kveil på 3 m over gulv i lavspentrommet. Det skal og legges en tverrforbindelse for ringjorden på grunn av forholdsvis lang lengde på bygget. Denne skal sveises til ringjorden rundt bygget, på begge langsidene. Denne skjøten skal være utført med Cadweld sveis. Det brukes jordspyd med lengde 6 m og tykkelse på 5/8". Akkumulert Sted C1 :

343 Side D1C1-11 Sted C1: Elektro For å få til dette kan to jordspyd på 3 m termittsveises sammen. Ved boring for jordspyd skal hullets diameter være minst 100 mm. For jordingspunkter i byggene, brukes det 1 meter rundstål Ø8 mm, med påsveiset ledning (Gul/Grønn) 25 mm 2 med lengde 5 meter, kabelklasse 2 i henhold til Håndbok N500 og som tilfredstiller krav i NEK 591. Gjennomgående jordledning Det benyttes uisolert Cu-wire 25 mm 2 som gjennomgående hovedutjevning for lavspent i bakken. Føres sammen med rørtraseen bak føringskanten i tunnelen. Hver ende på jordledningen føres opp med kveil på 3 m over gulv i hovedtavleromene. Tilkobles hovedjordskinnen i byggene. Påføres gul/grønn strømpe tilpasset kabeltykkelsen. Det benyttes uisolert Cu-wire 50 mm 2 som gjennomgående hovedutjevning for høyspent i bakken. Føres sammen med reserverøret bak føringskanten i tunnelen. Hver ende på jordledningen skal føres opp med kveil på 5 m over gulv/i gruben i traforommene. Som gjennomgående ledning på kabelbru, benyttes enleder, isolert ledning (Gul/Grønn) 25 mm 2 i henhold til NEK 591. Denne ledningen brukes også til alle utjevninger. Det kan i prosessen prises: Cu wire 50 mm 2 : 800 m Cu wire 25 mm 2 : 1000 m Gul grønn ledning 25 mm 2 : 900 m Jordspyd: 8 stk. Foringsrør: 8 stk. Jordskinner: 17 Jordingspunkter: 4 stk. i gulv i tekniske bygg Skruer, muttere og skiver skal være i samme materiale som kabelstigen i henget. Alle blanke ledere skal påtrekkes gul/grønn strømpe før tilkoblingen. RS C1 Jordspyd Omfatter levering og montering av jordspyd. Omfatter også eventuell boring (100 mm hull), foringsrør og elektrodemasse. b) 3 meters lengde, tykkelse 5/8 " (Koniske) Akkumulert Sted C1 :

344 Side D1C1-12 Sted C1: Elektro c) Kommer til utførelse dersom målinger av jordingsanlegget har for dårlige resultater. Mengden måles som prosjektert antall jordspyd. Enhet: stk stk C C1 BELYSNING Omfatter levering, montering og tilkopling av kabler og armaturer inklusive luminansmeter / fotocelle, og utprøving, idriftsettelse, dokumentasjon og driftsinstruks på norsk. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Kabelfremføring mellom hovedtavle/fordelingstavler og armaturer b) Omfatter levering og montering av kabler mellom hovedtavle/ fordelingstavle. Krav som angitt i håndbok N500 Vegtunneler. Mengden måles som prosjektert lengde uten tillegg for skjøting etc. Enhet: m Omfatter også levering og montering av kabler fra fordeling for belysningen og ut til de aktuelle armaturene. Omfatter også komplett merking av disse kablene. b) I tilegg til kravene gitt i Håndbok N500 skal også kravene i NEK - HD 604-5D være oppfylt. c) Kablene føres på kabelstigen i tunnelen, og i trekkerør i grøft og bak betongrekkverk C1 Belysningskabel 10 mm2 b) 4x10 mm 2 Cu m C1 Belysningskabel 6 mm2 b) 4x6 mm 2 Cu m C1 Belysningskabel 4 mm2 b) 4x4 mm 2 Cu m C1 Luminans-/luxmåler c) Omfatter levering, montering og tilkopling av luminans- eller luxmåler inklusive kabler for automatisk regulering av nivået på belysningen. Nødvendige programmeringsarbeider er medtatt i prosess 36.7 Lokalt styresystem og programmering. Analoge målere skal operere mellom 4-20 ma med måleområde fra ca. Akkumulert Sted C1 :

345 Side D1C1-13 Sted C1: Elektro lux. Dersom strøm faller under 4 ma i 1 minutt skal det avgis alarm i lokalt styresystem. Måler skal fungere automatisk ved oppstart etter et eventuelt midlertidig strømbrudd. Måler skal være cosinuskorrigert samt ha innebygd termostatstyrt varmeelement. Temperaturområde -40oC til + 50oC. Kalibrert måler skal tilkoples lokalt styreavsnitt for inn- og utkopling av de ulike belysningstrinnene i tunnelen. Antall belysnings-trinn og belysningsnivå skal være som angitt i den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert mengde. Enhet: stk Omfatter også innebygget overspenningsvern. Gjelder luminansmeter. Omfatter også alle arbeider med hulltaking i masten. Omfatter også levering og montering av nippel for kabelen til instrumentet. Omfatter også montering, levering og prosjektering av løsning for feste av luminansmeteret på det tekniske bygget i vest. b) Oppløsning: 1,0 Lux IP 65 eller bedre. Synsvinkel luminansføler: 36 grader. Kapsling i syrefast stål AISI 316L. Innebygget overspenningsvern. Luminansmetrene skal ikke ha viskerfunksjon. c) Luminansmeter for tunnelbelysning monteres slik at den gjenspeiler adapsjonsluminans ved kjøring i retning mot tunnelen, men skjemet mot vegbelysning og lys fra trafikk. Luminansmeter (Vest) monteres i eksisterende veglysmast, ca 60 meter foran portalen, i 4 meters høyde. Hull og nippel skal tilpasses valgt kabel. Luminansmeter (Øst) monteres på siden av nytt teknisk bygg, ca 60 meter fra portalen og i en høyde på ca. 4 meter. Begge luminansmeterene skal monteres i samråd med byggherre. d) Lineær toleranse bedre eller lik ± 3% av målt verdi. stk C1 Armaturer b) Omfatter levering, montering og tilkopling av armaturer, lyskilder og festeutstyr inklusiv nødvendige braketter og merking av armaturer, samt utarbeidelse av belysningsplaner. Kabler er medtatt i prosess Armaturene skal tilfredsstille kravene for IP65, støvsikker og spylesikker utførelse, nipler på armatur IP66. Armaturer skal pulverlakkeres i tillegg til korrosjonsbehandling. Armaturer skal være vektsymmetriske med lyskilde i senter av armatur. Merkeskilt for armaturene (50 mm) skal tåle direkte høytrykkspyling på 150 bar med 2 l/min. pr. dyse med avstand dysearmatur 500 mm. Armaturene skal ha en vedlikeholdsvennlig utførelse, slik at oppsamling av støv/vann unngås. Armaturene skal ha utskiftbar optikk og skal være Akkumulert Sted C1 :

346 Side D1C1-14 Sted C1: Elektro c) konstruert slik at glasset blir hengende i armaturen når den åpnes. Lett tilgjengelig automatsikring skal være montert i armatur, og dimensjonert for armaturen. Armaturer skal også uføres i overenstemmelse med konstruksjons og sikkerhetskrav gitt i NEK IEC Krav som angitt i håndbok N500 Vegtunneler. Belysningsplaner utarbeides i tabellform og forelegges byggherren for eventuelle kommentarer. Belysningsplanene skal vise armaturenes plassering og innbyrdes avstand, angivelse av trinn, effekt og plass for kursnr. Før bestilling iverksettes, skal datablad som viser armaturens konstruksjon, materialer, overflatebehandling, oppheng etc forelegges byggherren. Armaturens virkningsgrad, lysfordelingskurver, type drossel/ forkobling som benyttes og armaturens temperaturbegrensninger skal også oppgis. Armaturene skal leveres med hensiktsmessig plasserte nipler og koblingsklemmer tilpasset avgrenings-/gjennomkoblingskabler. Nipler med kontramutter og pakning. Intern kabling i armatur av type BFSI eller tilsvarende. Armaturene skal kunne justeres sideveis. Kabler til armaturer skal legges med dryppnese. Armaturene for innkjøring og overgangssone skal festes med braketter som er tilpasset oppheng til kabelstige. Armaturene for indre sone skal festes med braketter som er tilpasset oppheng til kabelstige eller bergbolt. Lysrør-/LED-armaturer skal leveres med symmetrisk lysfordeling. Høytrykk natriumdamp (NaH) armatur for asymmetrisk belysning. Lysrør skal gi min. 80 % lysutbytte ved -10 C, med RA indeks 80 (fargetemperatur 4000K) og med min. servicelevetid på t. Armaturene skal leveres for sikker tenning ned til -20 C. Løsning med LED armaturer skal godkjennes av byggherren. Leverandøren står fritt til å tilby høytrykksarmaturer av forskjellig styrke for å optimalisere innkjørings- og overgangssone. Det skal ikke leveres mer enn 3 forskjellige typer høytrykksarmaturer. Krav til luminans i de ulike soner er oppgitt i håndbok N500 Vegtunneler. Tilbyder skal beregne anlegget iht. gjeldende internasjonalt regelverk med de tilbudte armaturer og basert på belysningsplan (luminansnivå, jevnhet, sonelengder etc.). Lysfordelingen skal være slik at tunnelveggen blir belyst i ca. 1,5 m høyde over kjørebanen. Beregninger skal ikke ta hensyn til refleksjon fra tunnelvegger. Mengden måles som prosjektert antall armaturer (inklusiv lyskilde). Enhet: stk b) Generelt Tunnelbelysningen skal utføres i henhold til håndbok V124 og håndbok N500. Tilbudet skal baseres på armaturer med følgende effekter: Høytrykk natriumdamp lyskilder i innkjøringssoner Lysrørarmatur-armaturer for nattlys samt for daglys i indre sone. Strømforsyningen skal leveres inklusiv fasekompensering cosf > 0,9. Alle armaturer skal være fra samme produsent. Strømforsyningen i alle armaturer skal ha funksjon for utkobling av defekt lampe (cut-off). Cut-off tiden må være tilstrekkelig lang til å tillate gjentenning av varme lamper ved kortvarig utfall. Innvendige komponenter i armaturene skal også være berøringssikre. Akkumulert Sted C1 :

347 Side D1C1-15 Sted C1: Elektro Festedetaljene skal også muliggjøre trinnløs til ting av armaturene i forhold til vegbane med inntil 8 % tverrfall. Antall armaturer er basert på en lysberegning. Entreprenøren skal selv gjøre lysberegninger til valgt utstyr og alle krav i denne prosessen skal overholdes. Krav til lyskilder og armaturer Levetid for lyskilder skal være timer for NaH og timer for lysrør. Energiforbruket skal minimaliseres. Armaturer skal være av rustfritt stål AISI 316L, festemateriell skal være i rustfritt sål A4-80 i henhold til NS- EN-ISO Alle armaturer i tunnelen skal beregnes for direkte gjennomkopling med opptil 4x10/10 mm 2. Tilpassede nipler og koplingsklemmer. Minimum 2 stk. halogenfrie nippler. c) Armaturene skal merkes med fordeling, kurs, trin nummer (SKL, DL1, DL2, NL og NØD) og armaturnummer slik at dette kan leses fra vegbanen. Merkingen skal ikke forringe armaturenes lysegenskaper. Alle armaturene skal monteres på kabelbru. Med basis i de tilbudte armaturene, gitte krav og oppgitte tunneldata skal tilbyder beregne luminansnivået i tunnelen. Midlere og langsgående jevnhet skal oppgis. Beregningene skal gjelde kjørefeltene, dvs. mellom hvitstripene. Kontroll Dimensjoneringsgrunnlag belysningsplaner for Høgenheitunnelen: Tunnelklasse D Ådt: 8000 (2019) Fartsgrense: 60 km/t. Mont. høyde: ca. 4,8 m fra vegbane til underkant kabelbro målt i senter av tunnelen. Vegdekke: asfalt C2. Profil, kjørefeltbredder og antall kjørefelt, se tegning F001. Tunnellengde: 624 m Høgenhei i retning fra vest mot øst: L20 ca cd/m 2, Lth = 140 cd/m 2 Høgenhei i retning fra øst møt vest: L20 ca cd/m 2, Lth = 175 cd/m C1 Øvrig Akkumulert Sted C1 :

348 Side D1C1-16 Sted C1: Elektro Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS C C C C C1 Tunnelarmaturer Gjelder alle armaturer i tunnelen utenom armaturer for sikkerhetsbelysning. Belysningsplaner c) Lysberegninger utføres i Relux. Beregninger legges fram for byggherre før bestilling. Driftskostnader for belysningsanlegg Prosessen omfatter kostnader for drift og vedlikehold av belysningsanlegget. c) Tilbyderen skal fylle ut vedlagt beregningsformular for driftskostnader, vedlegg D2.9-Lysarmaturer LCC. Denne summen skal tas inn i konkurransen, men vil ikke være en del av kontraktsbeløpet. Sum levetidskostnader (L1+L2+L3) angis som rund sum. Enhet:RS Kontroll på ferdig utført belysningsanlegg Prosessen omfatter kontrollmålinger og dokumentasjon av belysningsanlegget etter at det er ferdig oppkoblet og idriftssatt for å verifisere resultater gitt i lysberegninger. c) Kontrollmålingen skal utføres av uavhengig firma med kvalifisert personell. Midlertidig belysning Omfatter komplett levering, montering og demontering av midlertidig belysning i anleggsperioden. Omfatter også drift og vedlikehold av dette lyset gjennom hele anleggsperioden. b) Skjøteledninger med påmontert lampeholder for hver 10. meter. Lyspærer tilsvarende glødepærer på 60 W skal monteres på disse. Belysningen skal følge kravene satt i Håndbok R512. c) Henges opp provisorisk, men solid, slik at det ikke vil falle ned. Skjøteledninger og påmonterte lampeholdere skal RS RS RS RS Akkumulert Sted C1 :

349 Side D1C1-17 Sted C1: Elektro megges og kontrolleres mot skader før montering og under drift. RS C1 Sikkerhetsbelysning b) c) Omfatter levering, montering, merking og tilkopling av kabler og armaturer for sikkerhetsbelysning i tunnelen, inkludert lyskilder og festeutstyr. Armaturene skal tilfredsstille materialkrav og kapslingsgrad i prosess b). De skal også tilfredsstille kravene i IEC Hver 4. armatur skal fungere som sikkerhetslys og skal tilkoples prioriterte kurser og funksjonssikker kabel, jf. håndbok N500 Vegtunneler. Kostnad angis som prosjektert antall armaturer. Enhet: stk c) Forsynes i henhold til enlinjeskjemaer og utførte kortslutningsberegninger C C1 Øvrig Armaturer for sikkerhetsbelysningen Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS C1 Kabler til sikkerhetsbelysningen Omfatter også levering og montering kabler fra fordeling for belysningen og ut til de aktuelle armaturene. Omfatter også merking av disse kablene. b) I tilegg til kravene gitt i Håndbok N500 (Kabelklasse 3) skal også kravene i NEK - HD 604-5D være oppfylt. Tverrsnitt: 5G6 / 4x6 Cu Mengden måles som prosjektert lengde belysningskabel, uten tillegg for skjøting. Enhet: m m C1 VENTILASJON Omfatter levering, montering og merking av ventilatorer og servicebryter, samt levering og montering av kabler Prosessen omfatter også utprøving, idriftsettelse, dokumentasjon og drifts/vedlikeholdsinstruks på norsk. b) Bergbolter er medtatt i prosess Ventilator inkludert motor, viftehjul, luftrettere, støydempere og festemateriell skal oppfylle krav til korrosjonsklasse C5-M iht. ISO og dimensjoneres for minimum 20 års levetid i et korrosivt og forurenset miljø. Viftehjulet skal være dynamisk avbalansert iht. ISO :2003, klasse G2.5. Motoren skal oppfylle effektklasse IE3 (Eff1). Motoren skal ha nettspenning 3 x 400 V, isolasjonsklasse H, tetthetsgrad IP55 og være dimensjonert for direkte start og minimum driftstimer ved full last. Ved valg av lagertype og lagersmurning skal det tas hensyn til at viftehjulet vil rotere fritt i lange perioder med avslått motor og temperatur ned til -20 grader C. Ved bruk av lager som krever smørenippel på motoren, skal ventilatorhus/støydempere utføres slik at Akkumulert Sted C1 :

350 Side D1C1-18 Sted C1: Elektro smøring kan utføres sikkert mens viftehjulet roterer. Ventilatorene skal leveres med en 4 m lang halogenfri og flammehemmende motorkabel som er ferdig koblet til motorviklingene og jordingspunkt på motor og ført ut gjennom ytre kapsel. Kabelen skal skjermes godt mot vibrasjon og slitasje. I ventilatorer med viftehjulsdiameter over 1500 mm, skal motorkabler og signalkabler føres i tette kanaler som bygges inn i luftrettere/motorfester. Ventilatorhus og støydempere skal bygges av kontinuerlig sveiste stålplater. Minste platetykkelser er 5,0 mm i ventilatorhus og 3,0/1,0 mm i støydempere (utvendig/innvendig). Utvendige luftrettere skal produseres av minimum 5 mm plater og ha solid avstiving og innfesting som sikring mot vibrasjon og utmating. Bolter m/utstyr skal være i syrefast stål iht. EN Ventilatorer skal ha egnede vibrasjonsdempere av gummi, konstruert slik at ventilatorene ikke kan falle ned. Ventilatorene skal være utstyrt med vibrasjonsvakt. Alle skruforbindelser for feste av ventilatorene skal låses med låsetråd, låsesplint eller låseskiver av en type som tilfredsstiller kravene i DNV's "Rules for certification of Ships", Part 4, Chapter 4 "Rotating Machinery, Power Transmission". Alt stål skal være korrosjonsbeskyttet ved varmforsinking etter NS-EN ISO 1461, utført etter at de enkelte deler er ferdig bearbeidet i verksted. Ved ferdigstillelse skal alle ståldeler, inkl. bolter og muttere, gis en ytterligere korrosjonsbeskyttelse ved et lag primer med tykkelse 80 µm, og tokomponent epoxy med tykkelse min. 80 µm. Lydtrykknivået for ventilatorene skal ikke overstige L=85 db(a) målt i 3 m avstand fra ventilator og i 45 graders vinkel i forhold til ventilatoraksen. Målingene skal tilsvare måling i fritt felt. Tegninger av ventilatoren med motorsertifikat og dokumentasjon av materialkvalitet, korrosjonsklasse og temperaturklasse skal leveres før ventilatoren blir satt i produksjon. Krav til skyvkraft og temperaturklasse iht. EN er angitt i den spesielle beskrivelsen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS C1 Kabelfremføring mellom hovedtavle/fordelingstavler og ventilatorer b) Omfatter levering, montering og merking av servicebryter samt levering og montering av kabler og tilkobling mellom hovedtavle/fordelingstavle og ventilatorer. Utstyr i tavlerom er medtatt i prosess Krav til koblingsbokser, se håndbok N500 Vegtunneler. Mengden måles som prosjektert lengde uten tillegg for skjøting etc. Enhet: m Omfatter også merking av kablene C1 Kabler til vifter b) Kabler i henhold til kabelklasse 3 beskrevet i Håndbok N500, gjeldende utgave C1 Kablene skal i tillegg tilfredstille krav gitt i NEK-HD 604-5D. Kabler til vifter 4G95 / 3x95 Cu m Akkumulert Sted C1 :

351 Side D1C1-19 Sted C1: Elektro C C C1 Kabler til vifter 4G35 / 3x35 Cu Kabler til vifter 4G25 / 3x25 Cu Sikkerhetsbryter til viftene Omfatter også levering og montering av braketter tilpasset montering til valgt kabelstige. b) Sikkerhetsbryter med stor vender, merkestrøm min. 50 A, dimensjonert for aktuell kabling, eksisterende motor og direkte start. Sikkerhetsbryteren skal ha allpolig utkobling. Halogenfri og brannhemmende. Kapslingsgrad IP66. Halogenfrie nipler med strekkavlastning og min. IP66. Festebrakett i syrefast stål, samme kvalitet som kabelstigene (AISI 316L) c) Bryteren plasseres hensiktsmessig og egnet for det forutsatte bruk, også slik at den er lett tilgjengelig ved vedlikehold og slik at venderens stilling lett kan observeres fra kjørebanenivå. Merkeskilt skal kunne leses lett fra bakken. m 400 m 400 Mengde måles som antall komplette bryterinstallsjoner. Enhet: stk. stk C1 Impulsventilatorer Omfatter levering, montering og tilkopling av impulsventilatorer, rammer, festeutstyr etc. Prosessen omfatter også utprøving, idriftsettelse, og levering av dokumentasjon og drifts/vedlikeholdsinstruks på norsk. Bergbolter er medtatt i prosess Mengden måles som prosjektert antall ventilatorer. Enhet: stk C C C1 Omfatter ikke levering. Gjelder vifter som har vært mellomlagret. c) Monteres på eksisterende bolter i tunnelhenget. Vifter Øvrig Idriftssettelse av ventilasjonsanlegget Omfatter komplett utprøving og idriftsettelse. Merking og dokumentasjon i samsvar med definisjoner i stk 6 Akkumulert Sted C1 :

352 Side D1C1-20 Sted C1: Elektro prosess Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS C1 Sjekk av viftene Omfatter sjekk av viftene. b) Det kan regnes med en gjennomgang av hver vifte på en time hver. c) Det skal ikke kjøpes inn deler eller gjøres tilltak på eksisterende vifter før dette er godkjent og diskutert med byggherren. Mengden måles som varighet av kontroll og sjekk av eksisterende vifter. Enhet: time time C1 Overvåking av tunnelluften b) Omfatter levering, montering og tilkopling av utstyr for overvåking av forurensingsnivået i trafikkrommet, samt kabler mellom utstyr og styreapparat etc. Detektorer skal være beskyttet mot høytrykksspyling med kapslingsgrad IP65. Gassmålere skal benytte et elektrokjemisk måleprinsipp og ha innebygget kompensering for temperatur, relativ luftfuktighet og trykk. Målesignal skal være passivt. c) Evalueringsenheter/målere skal ha funksjonsknapper for kalibrering og integrert display for kontinuerlig visning av måleverdier. Analoge målere/givere skal være ferdig kalibrert for tilkopling til 4-20 ma analoginngang på PLS. Se prosess 36.7, lokalt styringssystem og programmering. Dersom strøm faller under 3 ma i 1 minutt skal det avgis alarm i lokalt styresystem. Gassmålere skal fungere automatisk ved oppstart etter et eventuelt midlertidig strømbrudd. Gassmålere skal tilkoples styresystem for inn- og utkopling av de ulike ventilasjonstrinnene i tunnelen. Kfr. prosess Lokalt styresystem og programmering vedrørende styring av ventilasjon i tunnel. Gassgivere monteres ca. 1,5 m over vegskulder. Gassgivere skal tilknyttes PLS via en kabel som skal ivareta overføring av måleverdi, samt 24 V strømforsyning. Enhet skal ha display med visning av måleverdi samt beskyttelsesdeksel i klar akryl. Siktmåler og vindmåler skal monteres som beskrevet. Givere skal tilknyttes PLS via en kabel som skal ivareta overføring av måleverdi, samt 24 V strømforsyning. Testing av utstyret skal skje ved hjelp av realistisk type påvirkning som målerne er beregnet for, ikke ved elektrisk simulering. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Omfatter også opplæring i vedlikeholdsrutiner og service av målerene. b) Samme type sensorhus til både CO og NO 2 målerene. Denne Akkumulert Sted C1 :

353 Side D1C1-21 Sted C1: Elektro skal være av syrefast stål. IP 66. Det skal være mulig å bytte sensor uten å bytte målerene. Det skal være ekstra beskyttesle mot vann og støv. Utstyret skal ha en form for mekanisk utforming som forhindrer forveksling av sensortype C1 CO-gassmålere Omfatter levering, montering og tilkobling av CO-målere med måleområde ppm. Kabler er medtatt i prosess Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk b) Temperaturområde -20 grader C til +50 grader C. stk C1 NO2-gassmålere b) Omfatter levering, montering og tilkobling av NO2-målere. Kabler er medtatt i prosess Måleområdet skal være fra 0 til 5 ppm. Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk b) Temperaturområde -20 grader C til +50 grader C. stk C1 Kabler for målere for overvåkingsutstyr b) Omfatter levering og montering/trekking av kabler mellom målere i prosess og lokalt styresystem. Det skal benyttes kabler som tilfredsstiller kravene i håndbok N500. Mengden måles som prosjektert lengde uten tillegg for skjøting etc.. Enhet: m Omfatter også merking av disse kablene. b) Kabler skal også tilfredsstille kravene gitt i NEK-HD 604-5D C C C1 Kabler for gassmålere b) 8x0,75 mm 2 Kabel til CO - målere c) Føres i trekkerør til SA04 og SA07, og i trekkerør over henget. m 80 Kabel til NO2 - målere Akkumulert Sted C1 :

354 Side D1C1-22 Sted C1: Elektro c) Føres i trekkerør til SA04 og SA07, og i trekkerør over henget. m C1 Anretning for å beskytte gassmålere Omfatter levering og montering av løsning av plexiglass for besyttelse av gassmålere. Gjelder 2 stk. c) Felles enhet for de to følerne på hvert sted. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS 36.4 C C C1 SIKKERHETSUTRUSTNING Omfatter levering, montering og tilkopling av sikkerhetsutrustning, nødutstyr, serviceinstallasjoner og utstyr for overføring av signal til bemannet sentral. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Brannsikring Omfatter levering, montering og tilkopling av utstyr for varsling og bekjempelse av branntilløp i tunnel inkludert kabler for overføring av alarmsignal. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Brannslokningsapparater og nødstasjoner Omfatter levering, montering og tilkopling av brannslokningsapparater inklusive alle skilt, nødstasjon skap (IP 65) med meldekontakt for brannslukningsapparatene, og skapdør. Omfatter også levering, montering og tilkobling av utrustning og tavler i nødstasjon kiosk. b) c) Kabler fra meldekontakter er medtatt i prosess Apparatene skal være på minimum 6 kg pulver type ABC (NS EN3) og min. effektivitetsklasse 43A-233B. Hele apparatet skal være trykkladet, ikke med patron. Koplingsbokser montert i nødstasjon skal ha IP grad 55. I tekniske rom skal det benyttes kullsyreapparater, effektklasse (EN-3): 89B. Apparatene skal merkes med Statens vegvesen. Meldekontakt (IP 65) skal monteres slik at det ikke gis falsk signal når skapdør er lukket, som følge av vibrasjoner med mer, og skal være hvilestrømskontrollert. Skap skal ha dørlukkesystem med 3 punkt låsing med lås og dørvrider som skal kunne åpnes i begge retninger. Skap skal leveres med feste i hvert hjørne for direkte feste til vegg. Dør og karm skal lakkeres med tokomponent epoxy og ha signalrød farge, RAL Utførelse skal være iht. håndbok N500 Vegtunneler. Mengden måles som prosjektert antall skap. Enhet: stk C C1 Slukkeapparater 6 Kg i nødstasjoner b) Apparatene skal være plombert og trykktestet m/ dato. Meldekontakter er av induktiv type og apparatene må være tilpasset denne type meldekontakter. stk 12 Nødstasjoner i tunnelen Akkumulert Sted C1 :

355 Side D1C1-23 Sted C1: Elektro Omfatter også montering og levering av plogskilt. Omfatter også alle festedealjer til plogskiltene. Omfatter også levering og montering av komplett løsning for å kunne montere nødstasjonsskap på betongrekkverket. b) Leveres med sidehengslet dør med 3 hengsler, dørstopper og L-håndtak. Gjennomsiktig vindu i slagfast akryl montert iskrudd vindusramme. Nødstasjon, braketter, avstivning, bolter etc. leveres i syrefast stål AISI 316L. Nødskap med mål ca. 600x900x370 (bxhxd) Plogskilt 605 og 606. Braketten skal tilpasses valgt nødstasjonsskap. Alle festedetaljer skal være av samme materialkvalitet som nødstasjonsskapet. c) Leveres med en innvendig låsbar hengslet skillevegg som skal fungere som panel for montering av branslukkere og nødtelefon. Elektrisk og styringsmessig utrustning monteres bak skilleveggen. Plogskilt monteres slik at det ene kommer på siden av nødstasjonen og det andre på siden av SA - skapet. Skapene leveres med tett flenset bunnplate for kabelinnføring, som er skrudd fast i skapet slik at kabler kan trekkes igjennom bunnplate før skapet settes på plass. Skapene leveres med selvregulerende varmeelement. stk C1 Nødstasjoner på teknisk bygg Gjelder på østsiden. Omfatter ikke plogskilt. b) Montasjeplate er tatt med under prosess stk C C1 Nødstasjonskiosk Omfatter alle arbeider og kostnader med komplett remontering av nødstasjonen som før sto ved portalen på østsiden. stk 1 Fundament for nødstasjonskiosk Omfatter alle arbeider og kostnader med etablering av nytt fundament for nødstasjonskiosken beskrevet i prosess Akkumulert Sted C1 :

356 Side D1C1-24 Sted C1: Elektro stk C1 Slukkeapparater i teknisk bygg Omfatter også levering og montering av veggbraketter c) Plasseres på vegg i hovedtavlerommet. stk C1 Kabler for brannsikringsutstyr Omfatter levering og trekking av kabler mellom brannskap og grensesnitt styresystem. Mengden måles som prosjektert lengde, uten tillegg for skjøting etc.. Enhet: m Omfatter også merking av disse kablene. b) Kabler skal tilfredsstille gitte krav i Håndbok N500 Kabler skal tilfredstille alle krav i NEK NEK-HD 603-3J c) Kabelen legges under datagulv, i rør i grøft, i rør bak betongrekkverk C1 Tilførselskabel til SA, NS, NP Gjelder tilførselskabler til SA 01, 02, 04, 06, 07, 03, 05, 08 NS 01, 06 NP 01, 02 b) Tverrsnitt: 5G16 / 4x16 mm 2 Kabler skal være klasse 1 i henhold til Håndbok N500. Kabler skal i tillegg tilfredstille kravene gitt i NEK.HD 603-3J m C1 Tilførsel fra SA05, 06 og NS03, 05 b) Tverrsnitt: 3G2,5 / 2x2,5 mm 2 Kabler skal være klasse 3 i henhold til Håndbok N500. Kabler skal i tillegg tilfredstille kravene gitt i NEK.HD 604-5D c) Føres i halogenfritt trekkerør over henget, trekkerør skal ikke prises her. m C1 Nød/rømning Akkumulert Sted C1 :

357 Side D1C1-25 Sted C1: Elektro Omfatter levering, montering og tilkopling av ledelys for tunnel, nødtelefoner og nødstrøm, samt av utstyr for overføring av signaler. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS C C1 Ledelys for tunnel b-c) Omfatter levering, montering og tilkopling av ledelys for tunnel, inkl. kabler. Materialer og utførelse iht. håndbok N500. Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk Ledelys for tunnel m/led Omfatter levering, montering og tilkopling av LED baserte ledelys for tunnel inkl. kabel. Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk Omfatter ikke kabler for ledelysene. Omfatter også levering, utforming og montering av festebraketter for ledelysene. b) Materialkvalitet AISI 316L. Fargetemperatur: 4000K. IP: 65 Omgivelsestemperatur: C. Integrert kraftforsyning. Kuppel i slagfast 4mm polykarbonat Hull i bakkant for kabel fra rør Deksel med LED modul og kjølemekanikk stk C1 Nødtelefon Omfatter levering, montering og tilkopling av nødtelefoner og nødtelefonsentraler inkludert programmering. b) Levering og montering av kiosker er medtatt i prosess 35.5 og skap i Skilt er medtatt i disse prosessene. Nødtelefoner skal være av en type som gir ringesignal når røret løftes, skal gi kontakt med bemannet sentral, politi, brannvesen e.l., være koblet slik at det er mulig å se hvilken telefon det ringes fra. Kfr. håndbok N500 Vegtunneler vedr. norsk og engelsk rettledning for bruk av nødtelefon. Sentral skal leveres komplett med strømforsyning og skal være tilkoblet nødstrømskurs, nødtelefonapparatene og offentlige linjer. Sentral skal leveres med selvtest -program. Nødtelefonapparat skal ha et S/N (signal/ støy forhold) som er tilpasset bruk i nødstasjon i tunnel, og skal være i vandalsikker utførelse med IP65. Handsett/rør med mikrofon som demper bakgrunnsstøy. Apparat skal også leveres uten tastatur/nummerskive, men med gaffelkontakt med integrert signalkontakt for registrering av "rør av". Nødtelefon skal monteres i nødstasjon. Hvis nødtelefonsystemet er basert på kobberkabler til hvert apparat, skal alle linjer til apparatene være sikret med glassikringer. Sentralenhet skal kunne håndtere min 2 samtidige anrop. Responstid fra bruker tar av røret til ringetone aktiveres skal være maks. 5 sek. Sentral skal kunne koples til ISDN-linje, analog linje, fast digitalt samband, samt til fiberlinje. Grensesnitt for linjetilknytning skal oppgis for sentralen. Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk. Omfatter også koordinering i forbindelse med oppkobling Akkumulert Sted C1 :

358 Side D1C1-26 Sted C1: Elektro mot sentral på Vegtrafikksentralen (VTS), avklaringer av nummerserier og bruk av ulike grensesnitt. Omfatter også alt utstyr og arbeid for komplett overføring av tale fra tunnel til vegtrafikksentralen (VTS). Omfatter også all kabling til telefonsentral og oppkobling mot samband. b/c) IP basert nødtelefonsystem. Telefonene skal kommunisere over eget redundant ethernet Bruker av nødtelefon oppnår direkte kontakt med VTS når røret løftes av. VTS skal kunne se hvilke telefon det er ringt fra. Sentralen skal støtte det antall telefonapparater som levers, samt vise hvilket apparat det ringes fra lokalt i tunnel. Det vil si at det skal medtas eventuellesip - users lisenser. Ved feil på sentral eller telefonapparat skal melding/signal oversendes SRO - anlegget. Sentralen skal sende melding om at telefonapparatet ikke har "registret" seg på sentralen. Løsning inkl. datablad skal vedlegges tilbudsbrevet. Funksjonsmåte Ved rør av vil det automatisk bli tilkoblet VTS i Porsgrunn. Dersom rør ikke blir lagt på skal telefonen koble seg automatisk ut etter en viss tid. Nødtelefonene skal leveres med gaffelkontakt for registrering av telefonrør løftet fra hvert apparat. ("Det skal indikeres fra hvilken tunnel og hvilket nødtelefonapparat anropet kommer fra. Enten med internt SIP - nummer eller ved backup tildelt nummerserie på ISDN") Nødtelefonene skal kunne benyttes uavhengig av hverandre dvs. at flere samtaler må kunne føres samtidig. Sentralen må som minimun håndtere 4 samtaler samtidig. Generelle krav vedr.nødtelefonapparat Mikrofonen i håndsettet må kunne dempe bakgrunnsstøy, og apparatet må være utført slik at tale kan høres godt, selv ved mye bakgrunnsstøy (105 db). Nødtelefonapparatene må kunne registrere seg på 2 telefonsamtaler, og automatisk bynytte seg av sekundær konfigurasjon dersom den primære ikke skulle fungere. Apparatet må være korrosjonsbeskyttet iht. omgivelsene de plasseres i. Apparatet må være spylesikker og ha tetthetsklasse min. IP65. Apparatet må være funksjonelt ved temperaturer mellom Akkumulert Sted C1 :

359 Side D1C1-27 Sted C1: Elektro - 30 grader celcius og 40 grader celcius. Kabelen til håndsettet skal være av vandalsikker utførelse. Telefonapparatet skal ha selvtestfunksjon, med potensialfri relekontakt og/eller Modbus TCP - grensesnitt. Testen skal være en full test av hele telefonens formål. Det vil si at lyd skal sendes ut av høytaler og mottas akkustisk av mikrofonen. Telefonen skal også gi feilmelding dersom den ikke oppnår kontakt med telefonsentralen. Generelle krav vedr. nødtelefonsentral Elektroentreprenøren må selv vurdere nødvendigheten av undersentraler for sitt utstyr i anlegget. Sentralen(e) skal ha nødvendig antall innganger for å dekke de beskrevne nødtelefonene + 20% utvidelsesmulighet, med nødvendig antall lisense/kapasitet. Den skal inneholde utstyr for egenovervåkning samt feilovervåkning av samtlige linjer. Selvtestrutinen skal registrere evt. feil før de får konsekvenser og deretter ta nødvendige skritt for å hindre forstyrrelser. Sentralen(e) skal ha nødvendig utstyr for overføring av de adresserte nødtelefonanropene til VTS. Øvrige krav Telefonlinjen skal sikres iht. krav fra Nkom. Dette må gjøres eventuelt av en montør på vegne av teleleverandør. Alle nødtelefoner skal merkes med hvite bokstaver inne i skapet, to bokstaver og tre tall. Merkesystem og kode skal godkjennes av byggherre.(merking skal være graverte skilt.) På vegg, ved siden av skapdør skal det leveres og monteres et gravert skilt (hvit front, sorte små og store bokstaver, teksthøyde ca. 80 mm) med nødstasjonens navn. Hver nødtelefon skal utstyres med graverte skilt som viser hvilket 8 siffer nummer som kan benyttes til å ringe VTS fra mobiltelefon ved feil på nødtelefonen. Denne informasjonen skal være på norsk og engelsk C C1 Nødtelefonapparat Sentral for IP - Nødtelefoni b) Skal håndtere: - Digitalt grensesnitt, Ethernet 100 Mb/s TCP/IP SIP, for taleoverføring mot nødtelefoner. - Separate innvalgsnummer tilknyttet utstyr. - ISDN grensesnitt mot telenettet, og utstyr montert av teleoperatør. - Grensesnitt mot anleggets styresystem (alarmer e.l). Leverandøren står ansvarlig for å utvikle dette grensesnittet stk 6 Akkumulert Sted C1 :

360 Side D1C1-28 Sted C1: Elektro og gjøre det tilgjenngelig i SRO - anlegget. - Grensesnitt mot anleggets radiotekniske utstyr - Grensesnitt mot nødtelefonsentral på Vegtrafikksentral (VTS) - Automatisk oppringing fra nødtelefoner. - Oppringing mot vilkårlig nummer i offentlig nett fra servicetelefoner. stk C1 Nødstrømsanlegg c) Omfatter levering, montering og tilkopling av dieselaggregater eller UPSanlegg med batteripakke. Følgende utstyr skal være knyttet opp mot reservekraft / nødstrømsforsyning (batteri eller aggregat): Lokalt styre- og overvåkningssystem, Automatiske bommer, Rødt stoppblinksignal, Sikkerhetsbelysning, Ledelys for tunnel, Nødtelefon, Serviceskilt, Nødutgangsskilt, Radio- og kringkastingsanlegg. Nødstrømsanlegg skal gi minimum 1 times driftstid ved dimensjonerende belastning og minimum 4 timer for radioanlegg. Funksjonssikkerhet skal ivaretas i henhold til håndbok N500 Vegtunneler. Hvis nødstrømsanlegg baseres på sentralisert batterianlegg, skal batteriene plasseres i eget rom med batteribryter i tavlerommet. UPS-ene skal være av typen "on line" med nødvendige inn- og utgående brytere, batteri-bryter, likeretter, vekselretter, transformatorer, statisk bypass, synkroniseringsenhet, s amt nødvendige filter og skjerming for å unngå uønsket elektrisk, magnetisk eller akustisk støy. Eventuelle betingelser for å oppnå dette angis. Likeretter, vekselretter og statisk bypass skal være plassert i felles skap. Batterier skal være av type ventilregulerte batterier med minimum levetid på 8 år, og monteres i stativ for maksimal lufting. UPS-ene skal primært være selvkjølte. Hvis kjølevifter benyttes, skal disse ha redundant funksjon med alarm for viftefeil. Driftstemperatur for rommet skal oppgis. Krav til kvalitet og data for likeretter som kapasitet, vekselretter, inngangsspenning, utgangsspenning mv. er gitt i den spesielle beskrivelsen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Omfatter også levering og montering av en ekstern bryterutrustning som gir mulighet for manuelt å koble stømforsyningen forbi UPS ved f.eks service. Bryterutrustningen skal fungere avbruddsfritt. Omfatter også kabler fra batteristativer/-skap til UPS. b) UPS skal bygges i henhold til krav i NEK EN Styrings- og overvåkingsfunksjoner som inngår i UPS, skal kunne overføres til sentralt kontroll-og overvåkingsanlegg. Alle alarmer skal hentes ut via rele - kort på UPS. Batterileveransen skal tilfredsstille kravene i NEK EN Batterienes levetid skal være min. 10 år ved 20 utladninger a 60 minutter årlig. Akkumulert Sted C1 :

361 Side D1C1-29 Sted C1: Elektro Batteriene skal kunne frakobles omformer under drift. Det er entreprenørens ansvar å velge en utførelse som samspiller med tilhørende vern oppstrøms og nedstrøms UPS'ene. Det skal være full selektivitet i nødstrømsinstallasjonene, samtidig skal bypasskretsen i UPS'ene beskyttes. Lastkapasitet. UPS'ene skal min. kunne være i drift: kontinuerlig ved 100% last min. 10 min. ved 125% last min. 10 sek. ved 150% last UPS-modulene skal ha følgende data: Distribusjonsspenning : 230 V trefase (IT Nett) Automatisk spg. regulering : +/- 2 % Frekvens : +/-50Hz +/- 0,5 Hz Omsetning : 230/230 V (IT Nett) Automatisk oppstart når nettet er tilbake Automatisk bypass ved defekt UPS Kontroll og indikering. UPS-modulene skal ha et integrert kontroll og indikeringspanel. Instrumenter, alarmer og indikeringslamper skal vise, ved siden av tilstandsdiagrammet, modulens tilstand og drift (status). Følgende målinger skal fremgå i panelet: Inn- og utgangsspenning i Volt Belastningsstrøm inn og ut i Ampere Belastning i Watt - Utgangsfrekvens i Hz Likespenning i Volt - Ladestrøm i Ampere. UPS-enhetene skal ha funksjon for automatisk batteritest. Ved indikasjon av batterifeil skal feil-alarm aktiveres. Følgende overvåkingsfunksjoner skal medtas:. Generell feil-alarm. Pot.fri utgang aktiviseres ved feil i UPS-anlegget. Batteridrift: Pot.fri utgang aktiviseres når lasten forsynes fra batteriene (ordinært nett bortfalt). Lav batterispenning: Pot.fri utgang aktiviseres ved lav batterispennning. Bypass: Pot.fri utgang aktiviseres når lasten går Bypass. Funksjonssikkerheten skal ivaretas i ht. HB N500 avsnitt c) Batteribryteren skal plasseres i samme rom som UPS'en. Akkumulert Sted C1 :

362 Side D1C1-30 Sted C1: Elektro Kabler fra batteristativer/-skap til UPS skal monteres kortslutningssikkert C1 UPS Gjelder for UPS i begge de tekniske byggene. b) UPS-modulene skal ha følgende data: Distribusjonsspenning: 230 V trefase sinusform Omsetning: 230/230 V Minimum ytelse: 80 kva. Batterikapasitet: 1 time. I dimensjoneringen av batteriene kan det regnes med en faktor på 0,5. Backup - energien for en 80 kva UPS blir da 0,5*80*1 = 40 kvah, Dette da effekten på utstyret som er tilkobles nødstrømssystemet ikke nødvendigvis gjennspeiles i effekten på selve UPS`en. RS C1 Batteripakke Omfatter også komplett levering og montering av batteristativ, tilpasset type og antall batterier. Gjelder for komplett batteripakke i begge de tekniske byggene. c) Plasseres i batterirommet. RS C1 Batteribryter Omfatter prosjektering, levering, montering og tilkobling av batteribryter for batteriene til nødstramsanlegget. Gjelder batteribrytere i begge de tekniske byggene. c) Batteribryteren plasseres i Nødstrømsrommet. RS C1 Manuell Bypass - Bryter Omfatter prosjektering, levering, montering og tilkobling av Bypass - bryter til nødstramsanlegget. Gjelder bypass - brytere i begge de tekniske byggene. Akkumulert Sted C1 :

363 Side D1C1-31 Sted C1: Elektro c) Plasseres i Nødstrømsrommet. RS C1 Batterikabler Omfatter også levering og montering av kabler fra UPS og til batteriene. Omfatter også alle tilkoblinger, også mellom alle batteriene. Det kan i prosessen regnes med en mengde på 50 meter kabel. b) Entreprenøren står fritt til å velge en tilsvarende kabel. Kabelen skal ha leder av Cu. Kabelen skal være klasse 2 (Dobeltisolert). Kabelen skal være halogenfri i henhold til IEC /2. Kabelen skal ha lav røykutvikling i henhold til IEC Kabelen skal være flammeresistent i henhold til IEC C. Kabelen skal ha tverrsnitt 120 mm 2 c) Legges under datagulv, på kabelstige/ i grube. RS C1 Kabler for utstyr Nød/rømning Omfatter levering, montering og tilkopling av kabler for nød/rømningsutstyr Mengden måles som prosjektert lengde uten tillegg for skjøting etc. Enhet: m. Omfatter også levering, montering og terminering/kobling av skjøtebomber for fiberkabler for avtapping av preterminerte fiberkabler fra trekkekummer i tunnelen og til nødstasjoner. Omfatter også skjøtebomber for fiber som plasseres under datagulvene i de nye byggene. Omfatter også merking av alle kabler C1 Skjøtebombe for arbeidsfiber i tunnelen b) Skjøtebombe for fiber kan ikke være større enn (Lukket): 110 mm i diameter, 310 mm lang. Det må legges til mm for kabelinnføring/bøy. Skjøtebomben må være vanntett. c) Alle fibre, også reserve, skal skjøtes i skjøtebomben. Plasseres i stålkummer bak betongrekkverket i tunnelen. Mengden måles som prosjektert antall fiberskjøtebomber. Enhet: stk. stk 4 Akkumulert Sted C1 :

364 Side D1C1-32 Sted C1: Elektro C1 Skjøtebombe for fiberkabel Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS C1 Skjøtebombe under datagulvet i de tekniske byggene b) Skjøtebomben må være vanntett. c) Alle fibre, også reserve, skal skjøtes i skjøtebomben. Mengden måles som prosjektert antall fiberskjøtebomber. Enhet: stk. stk C1 Kabler for ledelys Omfatter levering, legging/trekking og terminering, samt merking av kraftkabler til ledelys. b) 3G2,5 i henhold til NEK - HD 604-5D eller tilsvarende teknisk. Kabelklasse 3 i henhold til Håndbok N500. c) Kabel føres i trekkerør bak betongrekkverket. Ledelysene forsynes fra SA skapene i tunnelen. m C C1 Tilførsel fra gruppebryter til UPS. b) I henhold til utførte kortslutningsberegninger. Kabel 5G95 mm2 Cu Gjelder kabel fra bryter (Vern) og frem til likeretterinngangen på UPS. b) Kabeklasse 1 i henhold til Håndbok N500, samt tilfredstille alle krav gitt i NEK - HD 603-3J. Tverrsnitt 4x95 Cu / 5G95 Cu m C1 Kabel 5G95 mm2 Cu Gjelder kabel fra utgangen til UPS`en og til trafoen. b) Kabeklasse 1 i henhold til Håndbok N500, samt tilfredstille alle krav gitt i NEK - HD 603-3J. Tverrsnitt 4x95 Cu / 5G95 Cu m C1 Kabel fra UPS til batterier Akkumulert Sted C1 :

365 Side D1C1-33 Sted C1: Elektro Omfatter levering, legging/trekking og terminering, samt merking av kraftkabel fra UPS via batteribryter til batterier. Omfatter også sammenkobling av alle batteriene i stativene/stativet i batterirommet. b) Dobbeltisolert enlederkabel, sort, klasse 3 i henhold til Håndbok N500. Tverrsnitt 1x120 mm 2. Kabelen skal være kobber. Mengden måles som prosjektert lengde. Enhet: m. m C1 Sammenkobling av batteriene Omfatter alle arbeider samt levering og sammenkobling av batterier i stativet/stativene i batterirommet i bygg både på vestsiden og østsiden. Omfatter også levering og montering/tilkobling av alle nødvendige kabelsko tilpasset valgt kabel. c) Alle tilkoblingspunktene (+ / -) skal peke ut i rommet, slik at både monteringsarbeidene i denne prosessen og videre drift og vedlikehold av anlegget blir lettere. Kostnaden angis som rund sum. Enhet: RS RS C1 Signalkabel til UPS b) PFSP signalkabel 0,75 x 28, eller tilsvarende i henhold til NEK - HD /482 c) Monteres under datagulv/ i grube. m C1 Singelmodus fiberkabel, G24-9/125 QXXE (Arbeidsfiber) b) Singelmodus G652. c) Kabelen skal kveiles opp i hver trekkekum. m C C1 Termineringsutstyr/Kabler og paneler Preterminert kabel Omfatter levering, montering, tilkoblinger og merking av preterminerte avgreningskabler (pigtail) Akkumulert Sted C1 :

366 Side D1C1-34 Sted C1: Elektro i/fra elektrobygg, tavler, skap og fra trekkekummer. b) Singelmodus fiberkabel AXXI G6-9/125 eller tilsvarende, konstruert for utendørs montasje. Lengder og type kontakter/connectorer tilpasses plassering og type utstyr som tilkobles. Det skal være LC/PC konektorer. c) I henhold til tegninger for Teletopologi. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS C1 Patche - snorer Omfatter også levering, montering/trekking og tilkobling av patchesnorer i elektrobygg, tavler og skap. b) Lengder og type tilpasses plassering og type utstyr som tilkobles. c) I henhold til tegninger for Teletopologi. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS C1 Kveileramme for fiberkabler Omfatter levering og montering av kveileramme for fiberkabler i trekkekummer. Omfatter også levering og montering av alle festedetaljer. Mengden måles som prosjektert antall kveilerammer. Enhet: Stk. stk C C1 Kringkasting og radiokommunikasjon Omfatter levering, montering, tilkopling og idriftsetting av godkjent radioutstyr for kringkasting i vegtunnel inklusiv antenner, matekabler og utstrålende antennekabler. Omfatter også vedlikehold i 3 år. Antennemast er medtatt i prosess Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Utstrålende antennekabler (strålekabel) b) Omfatter levering, montering og terminering av utstrålende antennekabler (strålekabler), samt kontrollmåling og utarbeidelse av målerapport. Utstrålende antennekabler skal være godkjent etter følgende krav (kabelklasse 2 i håndbok N500): Flammehemming: IEC Brannspredning på stige: IEC Røykutvikling: IEC Korrosive avgasser: IEC og IEC Det aksepteres at 1 ¼ toms utstrålende antennekabler med diameter < 40 mm oppfyller IEC (røykutvikling) testet med kun en kabellengde, og ikke to sammenbuntede lengder som spesifisert i testen. Utstrålende antennekabler har samme utvidelsesgrad som kobber (16 x 10-6 m/ K), Akkumulert Sted C1 :

367 Side D1C1-35 Sted C1: Elektro c) e) og skjøter skal utføres med fleksible kabler med tilstrekkelig lengde. Hvert tiende feste for strålekabel skal være brannsikkert, slik at kabelen ikke faller ned ved en eventuell brann. Termineringer og skjøter på utstrålende antennekabler skal være vanntette. Utstrålende antennekabler skal monteres etter leverandørens anbefalinger og anvisninger. Etter montering og terminering skal utstrålende antennekabler kontrollmåles og rapport utarbeides. Målerapport skal fremlegges for Statens vegvesen. Mengden måles som prosjektert lengde kabel. Enhet: m c) Se tegning I025. m C1 Koaksialkabler b) Omfatter levering, montering og terminering av koaksial matekabler. Koaksialkabler som benyttes i tunnelrommet skal være godkjent etter følgende krav (kabelklasse 2 i håndbok N500): Flammehemming: IEC Brannspredning på stige: IEC Røykutvikling: IEC Korrosive avgasser: IEC og IEC e) Termineringer og skjøter på koaksialkabler montert utendørs og i tunnelrommet skal være vanntette. Etter montering og terminering skal koaksialkabler kontrollmåles og rapport utarbeides. Målerapport skal fremlegges for Statens vegvesen. Mengden måles som prosjektert lengde kabel. Enhet: m C1 Matekabel fra skap for nødnettet og til strålekabelen (Øst) Gjelder matekabel fra det tekniske bygget (Øst) og til strålekabelen i tunnelen. b) Coax matekabel 7/8" c) Kabelen trekkes fra bygget og tilkobles strålekabelen på samme siden (Øst) m C1 Matekabel fra skap for nødnettet og til strålekabelen (Vest) Gjelder matekabel fra det tekniske bygget (øst) og til strålekabelen i tunnelen. b) Coax matekabel 1 1/4" c) Kabelen trekkes fra bygget og tilkobles strålekabelen på motsatt siden (øst). Gjennom tunnelen føres denne kabelen i trekkerør bak betongrekkverket og opp til henget ved siste kummen og deretter på kabelstigen frem til enden på strålekabelen. m 730 Akkumulert Sted C1 :

368 Side D1C1-36 Sted C1: Elektro C1 Ny Coax - kabel fra eksisterend Pick - Up antenne til Radiorommet på østsiden Gjelder matekabel fra eksisterende Pick - Up antenne plassert over portalen i øst. Omfatter også alle arbeider og kostnader ved å fjerne og kjøre bort eksisterende Coax kabel som er der i dag. b) Coax matekabel 1 1/4" m C1 Skjøtematriell for antennekabler Omfatter levering og montering/tilkobling av nødvendig skjøtematriell for antennekabler. Omfatter montering og levering av nødvendig skjøtematriell for matekabler. Kostnad oppgis som rund sum. Enhet: RS. RS 36.5 C C1 TRAFIKKREGULERING/-OVERVÅKNING Omfatter levering, montering og tilkobling av alt utstyr i forbindelse med regulering og over-våking av trafikken. Kabling for prosessene 36.51, 36.52, 36.54, og er medtatt i prosess Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Rødt stoppsignal og bommer Omfatter levering, montering og tilkopling av stoppblinksignal, variable skilt og bommer samt induktiv sløyfe i vegbanen der dette er aktuelt. Kabler er medtatt i prosess Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS C1 Rødt stoppblinksignal Omfatter også underskilt Gjelder for en stk. rødblink, på midtrabatten ved rundkjøringen Stathelle. Omfatter også bakgrunnsskjerm. b) Røde blinklys (LED). Temperaturområde -30 grader C til + 80 grader C. Standard blinkfrekvens på 50/50. Skal ha oppsett som vekselblink, ikke parallellblink. Det skal være 300 mm signallysåpning. Svart bakgrunnskjerm. Det henvises også til Håndbok N303 (Trafikksignalanlegg). IP 67. c) Forsynes fra SA19, eksisterende styreskap ved rundkjøringen Stathelle. RS Akkumulert Sted C1 :

369 Side D1C1-37 Sted C1: Elektro C1 Gittermast for rødblink Omfatter montering og levering av gittermast til rødblink. Omfatter også alle arbeider, materiell og kostnader med etablering av fundament for denne gittermasten. b) Gittermast av aluminium. Masten skal være ettergivende. c) Plasseres i henhold til planer. Mengden måles som prosjektert antall gittermaster for rødblink. Enhet: stk stk C1 Video-overvåking Omfatter komplett anlegg for video-overvåking som angitt i planene. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Omfatter komplett levert, installert og justert AID-system for alle IP-kamera i tunnelen samt for utvalgte kamera i tilhørende dagsoner. I henhold til krav som fremkommer under prosess Omfatter også ferdig levert og igangkjørt løsning for Utveksling av alarmdata til eksisterende HMI og hendelser til Milestone Xprotect Corporate. Kamera enhetspris skal være inkludert Milestone Xprotect kameralisens. Lisens leveres som «Follow» lisens med SUP avtale periode lik gjenværende avtale periode for eksisterende kamera lisenser. Nye lisenser skal knyttes mot lisens "SLC C70-E2DB-BE1E" Prosessen omfatter også opplæring av byggherres personell. b-c) Det understrekes at portalene og 50 m dagsone ved hver portal, skal være dekket med hensyn på detektering av hendelser. Der leverandør mener at skissert løsning ikke er tilfredsstillende, skal dette beskrives i tilbudsbrevet. Det må tas hensyn til sollys ved plssering av AID-kameraer. Entreprenøren skal i sitt tilbudsbrev oppgi referanse til AIDanlegg hvor tilsvarende funksjonalitet er implementert. AID systemet skal leveres i minimum 1 stk. 19" Rackskap som plasseres i nødstrømsrommet i teknisk bygg øst. Det skal leveres redundant AID-server, slik at ved feil på en server vil den andre overta automatisk og gi alarm til Akkumulert Sted C1 :

370 Side D1C1-38 Sted C1: Elektro. toppsystem. Krav til rackskap AID - I solid utførelse av anerkjent fabrikat - 42U, dybde 1000mm Bredde min 750 med justerbar front og bak skinne for innfesting av utstyr - Glass-dør i front, avtakbare dører alle sider, låsbare håndtak på alle dører - Termostatstyrt avtrekks-vifter i topp eller i bakdør med god kapasitet (min 4 vifter) - Nødvendig antall 19» forgrenere med min 7x Schukor og ampere meter koblet til ups kurser. Det skal være min 4 Schuko r ledig etter ferdig installert. - Leveres med nødvendig antall horisontale og vertikale kabelguider for å gi en ryddig installasjon. - Hvert rack skal ikke fylles mer enn at temperatur spesifikasjoner for alt utstyr som monteres i rack overholdes ved lukket dør, dersom behov for flere rack skal dette inngå. Krav til Nettverks utstyr i Rackskap T2 - Løses med det antall switcher som fremkommer på tegning I Prises under prosess for AID Krav til Deteksjon og deteksjonssystem - H264. Videostrøm fra aktuelle kamera skal prosesseres «realtime» uten forsinkelse. - Skal detektere på min 4cif oppløsning - Feil ved en detektor skal ikke påvirke øvrige detektorer. - Krav om høy detekteringsnøyaktighet og kvalitet. Liste over referanseprosjekt av samme omfang og art vedlegges tilbudet. - Må kunne takle deteksjonsavstand som fremgår av kamera plassering gitt i konkurransegrunnlaget. - Takle variasjoner som følge av våt/delvis våt vegbane og sol/motlys i tunnel og tunnelportaler uten at dette gir falske alarmer - Endringer i tunnelens belysning (belysning slås av/på) skal ikke gi deteksjon, nødvendig tilpasninger mot pls systemet må utføres. Kun de kamera som er plassert innenfor område som skifter lys skal filtreres bort under lysskifte. - Det skal leveres et overordnet system for konfigurering av system og tilgang på alarmer, hendelser og andre trafikkdata i systemet. Det skal være mulig å koble seg opp mot systemet fra flere lokasjoner i nettet og hente ut data og oversikt/logger over hendelser. - Konfigurasjon skal skje og lagres på lokal server, dedikert kun for AID systemet. - Det er ikke krav om lagring av video annet enn for konfigurasjon og tuning øyemed. Øvrig lagring håndteres av annet system (Milestone Xprotect Corporate) - Det skal fremkomme markering i bilde av detektert Akkumulert Sted C1 :

371 Side D1C1-39 Sted C1: Elektro hendelse, denne skal være dynamisk og følge hendelsen. - Systemet skal kunne, for alle videostrømmer som er del av deteksjonssystemet, samtidig generere ny H.264 stream med min 8fps hvor dynamisk markering av hendelsene er lagt som «overlay» i bildet. Denne videostrøm skal være støttet av Milestone Xprotect Corporate. Alternativt skal det leveres Milestone kompatible Metadata som kan generer tilsvarende visning via Milestone. Følgende skal detekteres: - Kjøretøy stoppet - Saktegående kø - Fotgjenger - Mistet last (500x500x500) - Røyk - Saktegående kjøretøy < 35km/t - Hastighet pr felt - Vises i bildet for utvalgte kamera - Kjøretøy som kjører i feil kjøreetning For å reduser antall feilalarmer skal det for aktuelle deteksjonstyper legges en forsinkelse på 10 sekunder for å verifisere reel hendelse, før dette videreformidles via opc. Denne skal tunes til korrekt verdi for anlegget etter 4 uker drift slik at erfaringsdata kan benyttes til dette. Følgende informasjon/alarmer/funksjon skal integreres i systemet: - Dårlig bildekvalitet (Bad Video) - Ikke bilde (No Video) - Systemfeil (feil på/i deteksjonsmodul eller server hardware) - Kommunikasjons feil deteksjonsenhet. - Kommunikasjons feil AID-server (watch dog funksjon) mot HMI (Objekt 72 Runteller i prosessgrensesnittet) Integrasjon mot HMI og Milestone Xprotect Corporate Utveksling av hendelses data og alarmer skal skje via OPC iht. prosessgrensesnittets Objekt 77 kamera og Objekt 72 Runteller for kommunikasjons feil mot server/e. MERK: Det vil bli benyttet en utvidet versjon av Objekt 77 Kamera hvor også bit 12 er definert som hendelse. I tillegg skal det implementeres funksjon for bit 4 Velg kamera/kamera valgt ved at når kommando bit 4 settes skal status bit 4 settes høyt i 5 sekunder. Detaljer rundt dette avklares under integrasjon. Filter og scenarier Ved flere samtidige hendelse på samme kamera (som gir alarm AID hendelsesalarm til VTS) skal andre sammtidige hendelser på samme kamera filterets bort slik at kun èn alarm sendes OPC server. Det skal være mulig lage filter regler som også skiller mellom kjørefelt. Det skal defineres Akkumulert Sted C1 :

372 Side D1C1-40 Sted C1: Elektro minimum en sone pr kjørefelt. Dersom en deteksjonstype deaktiveres i AID skal denne deteksjon ikke sette bit i Objekt 77 kamera. Deaktivering av en deteksjons type skal heller ikke ha påvirkning for funksjonalitet for de øvrige deteksjonstyper for aktuelt kamera. Scenariene skal kunne settes via HMI. Idriftsettelse og tuning Etter 4 ukers drift med trafikk etter SAT, skal anlegget på nytt tunes basert på analyse av registrerte hendelser i perioden. Eventuelle finjusteringer av kamera i tunnel, justering av deteksjonssoner, parameter mm skal da utføres slik at beskrevne krav og spesifikasjoner oppfylles iht beskrivelsen. Etter nye 4 uker skal ny analyse av systemet gjennomføres. Det skal da utarbeides rapport som viser forholdet mellom antall deteksjoner, type deteksjoner og antall falske deteksjoner. Dersom det fortsatt ikke er tilfredsstillende, skal nye tuninger utføres, som igjen skal resultere i ny rapport og analyse og gjennomgang 4 uker senere. Kostnad for den og evt. gjentatte analyser og tester etter denne betales i sin helhet at entreprenør. Det understrekes at portalene og 50 m dagsone ved hver portal, skal være dekket med hensyn på detektering av hendelser. Der leverandør mener at skissert løsning ikke er tilfredsstillende, skal dette beskrives i tilbudsbrevet. Entreprenøren skal i sitt tilbudsbrev oppgi referanse til AIDanlegg i Norden hvor tilsvarende funksjonalitet er implementert. Opplæring AID leverandør skal gjennomføre kurs/opplæring av byggherrepersonell. Opplæringen skal omfatte installasjon, drift og vedlikehold av kameraer og AID-systemet C1 Videokameraer Omfatter levering, montering og tilkopling av kamera, inkl. braketter og festeutstyr etc., sentrale og distribuerte evaluering- og overføringsenheter, monitorer, videoutstyr, forsterker etc. Programmeringsarbeider for kamera er medtatt i prosess Kabler er medtatt i prosess Kostnad angis som prosjektert antall kameraer. Enhet: stk b) Krav til kamera: Akkumulert Sted C1 :

373 Side D1C1-41 Sted C1: Elektro Faste kamera i tunnel og dagsoner - Minimum oppløsning 720p med støtte for PAL-D1 eller 4CIF oppløsing og/eller den oppløsning tilbudt AID løsning krever. - H.264 Dual/multi streaming (25bps min 4Mbps til evt. AID og 15 fps 2Mbps til Milestone) - WDR (Wide dynamic range) - Leveres med dag/natt funksjon - Baklys kompensasjon - Lysfølsomhet farge minimum 0,05 lux F1.2 (uten bruk av «sence up») - Remote fokus evt. Auto fokus (mulighet til å finjustere fokus via web grensesnittet uten å måtte opp i kamera, ved autofokus skal fokus kunne «låses») - P-iris linse (eller annen tilsvarende HD optimalisert linse med samme funksjonalitet). Det må dokumenteres at teknologi/funksjonalitet er tilsvarende p-iris. - Linse leveres varifocal med focal lengde tilpasset kameraplassering og ønsket utsnitt. - Ved AID kamera i tunnel aksepteres tilpasset fast linse. Men "Remote fokus" funksjonalitet gjelder forsatt for denne. - Alle parameter skal kunne settes via WEB grensesnittet i kamera, uten bruk av konfigurasjons programvare - Kamera skal være fra kameraprodusentens nyeste produkt serier og fortsatt ligge i standard sortimentet (ikke eldre enn to år) - Inngå i Milestone Xprotect Corporate kompatibilitets liste og utført med siste kompatible fw versjon som støttes. Minimum følgende parameter settings skal være tilgjengelig for alle Video strømmer: «Streaming metode», oppløsning, fps, Target bit rate, «bit controll metode», «compresion» - Kameras fw versjon skal samsvare med milestone sin site versjon i kompatibilitetsliste. - Det skal tilbys samme kamera serie både for kamera som plasseres i tunnel og i dagsone. - Kraftforsyning via 802.3at (POE++) fra switcher plassert i nærmeste skap fordeling. Kamerahus faste kamera i tunnel og dagsoner. Akkumulert Sted C1 :

374 Side D1C1-42 Sted C1: Elektro - Leveres i syrefast stål, A4/AISI 316L. Dette gjelder også alle innfestingsbraketter, avstivninger etc. - IP 66 - Skal kunne justeres alle retninger mht pan/tilt - Skal leveres med "solskjerm" som skal benyttes til å skjerme kameraglass mot for rask nedsmussing, denne bør være så stor som mulig for best mulig effekt. - Skal være bygget opp slik at utstyr med tilkoblinger inne i huset blir stående igjen på fastmontert bunn når "tildekning" rundt ellers tas bort - Det skal være termostatstyrt varmeelement i huset for å unngå frost- og duggproblemer. Varmeelement skal være optimalt plassert mht kondens/ising av kamerahusets glass. Varme skal leveres fabrikkferdig fra kamerahus produsent. - Varmeelementet må ikke forstyrre kameraets funksjon mht. effektforbruk. - Glass skal være utført med nano teknologi for selvrensing samt redusere rask tilsmussing. - Kamerahus merkes med kamera tag og IP - adresse. Merking skal være varig og med størrelse og plassering slik at denne kan leses nede fra veg nivå. - Kamerahus utføres for sikker drift av installert kamera ned til -30 C - Krafttilførsel iht 802.3at (poe+) fra switcher plassert i nærmeste skap/fordeling. - Poe splitter for å skille kraft til varme element og kraft og signal til kamera skal leveres i industriell utførelse og være fabrikkprodusert. Poe - splitter skal være del av kamerahuset. - Kameraer i dagen skal leveres med "solskjerm" som skal benyttes til å skjerme kameraglass mot for rask nedsmussing, denne bør være så stor som mulig for best mulig effekt. Nettverk og kabellengder - Som det framkommer av krav satt til kamera skal alle kamera utføres med kraft iht 802.3at. og knyttes til 48-56V forsynte poe switcher plassert i nærmeste skap/fordeling For kabelstrekk lengre enn 85m-90m skal det etableres fiberskap nær kamera for plassering av lokal poe switch. - Kabel skal i tillegg til krav satt i Hb N500 utføres UV Akkumulert Sted C1 :

375 Side D1C1-43 Sted C1: Elektro bestandig og for utendørs bruk. - Alle cat kabel forbindelser lenger enn 5m skal sikres med overspenningsvern i switche enden av kabel. Krav til overspenningsvern fremkommer og prises under porsosess 36.7 og under de enkelt skap som forsyner kamera. Kontroll av kompatibilitet mot Milestone Tilbyder av kamera skal sjekkes ut mot Milestone sin kompabilitetsliste. Listen kan være ufulstendig og selv om kamera står på listen er det tilbyders ansvar å sjekk at alle krav mot milestone er ivaretatt. Arbeidet omfatter Entreprenør skal levere all hardware samt utføre alle arbeider for montering/igangkjøring/justering av kamera i felt samt knytte dette til switchet nettverk iht. tegninger og øvrig beskrivelse. Integrasjon mot HMI Entreprenør skal for ethvert kamera gjøre følgende prosessgrensesnitt objekt tilgjengelig på OPC-server - Objekt 10 Kommunikasjon - Objekt 77 Kamera (for kamera som ikke er knytt mot AID funksjonalitet skal kun bit for velg kamera og kamera valgt benyttes) For kamera i tunnel - Kamera plasseres iht valgt AID produsents føringer samt iht. konkurransegrunnlaget - Kamera plasseres slik at det er 100% dekning av all vegbane, banketter og nisjer i tunnel. - Plasseres slik at lamper, vifter, antenner, osv ikke dekker vegbane osv. eller forstyrrer videobilde eller AID funksjonalitet på annen måte.. Kamera 13 skal ved utløpet tiltes så mye ned at motlys problematikken reduseres, men ikke så mye at vi mister 100% dekning. - Monteres mot fast/stabil konstruksjon for å gi et bilde uten bevegelse eller vibrasjone. Kabel bru er ingen stabil konstruksjon i seg selv. Det er egne prosesser for stabilisering avstivning av kamera posisjoner. - Plasseres ikke rett før eller rett etter vifter som kan gi vibrasjon i kamerabildet. Kamera dagsoner Akkumulert Sted C1 :

376 Side D1C1-44 Sted C1: Elektro - Kamera utsnitt justeres i samråd med VTS ledelse eller VTS teknisk personell online tilkoblet kamera. (VTS operatør er ikke tilstrekkelig). Kamera må derfor justeres i normal arbeidstid og tidspunkt må avtales på forhånd. Dersom kamera igangkjøres før kommunikasjon mot vts er oppe, må det medregnes at kamera utsnittsjustering må utføres på nytt uten kompensasjon. Integrasjon mot Milestone All integrasjon av video mot Milestone utføres av entreprenøren. Det skal være tilgjengelig både ups kraft og uprioritert kraft i server rack C C C1 AID kameraer c) Med kamera plassering iht. AID leverandørs anbefalinger, samt kameraplaner. stk 14 Øvrig Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Tillegg for feste av kamera i eksisterende veglysmast Omfatter alle arbeider, kostnader og utstyr for feste av kameraet i eksisterende veglysmast. Gjelder for et kamera, på vestsiden. RS C1 Tillegg for feste av kamera i på nytt teknisk bygg Omfatter alle arbeider, kostnader og utstyr for feste av kameraet i på nytt teknisk bygg. Gjelder for et kamera, på østsiden. c) Kamera må plasseres på mast på bygget, slik at kamera kommer på samme høyde som tilsvarende kamera i vest. RS C1 Recordingsserver Omfatter komplett levering, montering og tilkobling av recordingsserver. Gjelder 1 stk. b) For 19" montasje med skinnesystem Akkumulert Sted C1 :

377 Side D1C1-45 Sted C1: Elektro OS: Microsoft Windows Server bit CPU: Intel Xeon E serie, 4 eller 6Core minimum 2.4 GHz (Intel QPI Speed Min 6,4GT/s) Minne: 12 GB Network: Ethernet 4x1 Gbit. Graphics Adapter: Redundant powersupply forsynt fra sepparate kurser Plass til minimum 12x 3,5" HDD HDD Systemdisk: SAS 15K rpm hotswap i Raid 1, disk 200Gb. HDD Live data: SAS 15K RPM hotswap, 1 Tb disk. HDD Arkivering: SATA 7200rpm RAID5 hotswap, 1 Tb disk. c) Monteres i T2, samme rack som AID. RS C C C1 Opplæring av byggherrepersonell Signal-/nettverkskabel Omfatter levering, montering og tilkopling av kabler til videokamera. Mengden måles som prosjektert lengde kabel. Enhet: m. Omfatter også merking. Datakabel til kameraer Omfatter levering og legging av Cat 6 kabel i rør, master og i kanaler til kameraer. c) Kabelen legges i trekkerør bak betongrekkverk, og deretter opp i åpne trekkerør på fjell opp til henget, kabelen legges deretter på kabelstigen frem til kameraet. For kameraer i dagen legges kabelen i kanal / i mast / i rør i grunnen. Kameraene forsynes med POE rett fra SA - skap i tunnelen og dagsoner, se kameraplaner (Tegning I031 - I034) Max kabellengde mellom kamera og PoE er 85 meter. RS b) Cat 6 kabel for utendørs bruk, halogenfri og flammehemmet, som Cat 6 UTP - Total fra NEK KABEL, eller tilsvarende teknisk. m C C1 Øvrig AID system Akkumulert Sted C1 :

378 Side D1C1-46 Sted C1: Elektro Omfatter levering, montering, tilkobling og programmering av komplett AID-system for alle Ip-kamera som er indikert som "AID-kamera" på kameraplan. Omfatter også levering og montering av rack - skapet. Omfatter også alle interne kabler og ledninger. Prises ferdig levert og igangkjørt i tunnelens teknisk bygg T2. Omfatter også alle patchesnorer kobber/fiber for å koble de forskjellige enheter som inngår i dette anlegget. Omfatter også ferdig levert og igangkjørt løsning for utveklsing av alarmdata/hendelser til eksisterende WIN-CC- OA og til Milesteone. b) Kravspesifikasjon: Feil ved en detektor skal ikke påvirke øvrige detektorer. Detektere på H.264 Videostrøm med minimum oppløsning PAL-D1 eller 4CIF Krav til deteksjoner: >99%, med feilrate <0,1% totalt. Må kunne takle deteksjonsavstand som fremgår av kamaerplassering gitt i konkurransegrunnlaget. Takkle variasjoner som følge av våt/delvis våt vegbane i tunnel og sol/motlys i tunnelportaler uten at dette gir falske alarmer Endringer i tunnelens belysning (belysning slås av/på) skal ikke gi deteksjon. Det skal leveres et overordnet system for konfigurering av system og tilgang på alarmer, hendelser og andre trafikkdata i systemet. Konfigurasjon skal skje og lagres på lokal Server, dedikert kun for AID systemet. Løsning med felles server for AID/Milestone aksepteres ikke. Server tilknyttes både Videonettet i tunnelen og til eksisterende Stamnett for Video i T2. Følgende informasjon/alarmer/funksjon skal integreres i systemet: Dårlig bildekvalitet (Bad Video) Ingen bilde (No Video) Systemfeil (feil på deteksjonsmodul eller server hardware) Kommunikasjonsfeil deteksjons modul Kommunikasjonsfeil server (watch dog funksjon mot SRO Topsystem) (Objekt 72 Runteller i prosessgrensesnittet) Grensesnitt AID og eksisterende SRO system for alarmering Alarmering til operatørene på vts skal skje via eksisterende WIN- CC-OA for Telemark. Selve konfigurasjonen i WIN-CC-OA utføres av andre, men alarmer skal gjørs tilgjenglig for WIN- CC-OA iht følgende: Akkumulert Sted C1 :

379 Side D1C1-47 Sted C1: Elektro AID systemet skal stille sine alarmer mhp hendelser/diagnose-info til disposisjon i OPC-server der HMI og evt. andre logger seg på som opc-klienter. Serveren skal minimum støtte OPC Data Access versjon 2.05a med tidsetting og kvalitet på dataene. Dette sikrer da at AID-systemet forblir en "egen" autonom bestand-del med definert format mot klienter. Det åpnes også som alternativ å benytte OPC-klient programvare for denne utvekslingen. Leverandør må da koordinere kommunikasjon med OPC-server med Statens vegvesen. Statatens vegvesens prosessgrensesnitt skal benyttes for utveksling av data/alarmer. Objekt "77 Kamera" og Objekt "72 Runteller" skal benyttes. Grensesnitt AID - Milestone Hendelser/deteksjoner i AID skal trigger automatisk visning av gjeldende kamera i Milestone. Dette skal skje ved at det trigges en Event i Milestone. Entreprnør skal inkludere løsning for dette enten basert på OPC eller via fysiske i/o moduler som er kompatible med Milestone Xprotect Corporate. Det skal genereres en event pr kamera. Event aktiveres dersom en eller fler av følgende detekteres for et kamera. Kjøretøy stoppet Saktegående kø Fotgjenger Mistet last (500x500x500) Røyk Kjøretøy i gale retninger Dersom en deteksjons funksjon deaktiveres i AID skal denne detekasjon ikke inkluderes i logikk som trigger Event. Selve konfigurasjonen av hvordan Milestone skal benytte events prises under prosess for Milestone, men løsning for å presentere disse events for Milestone skal inkluderes i denne prosess. RS C1 Milestone Xprotect Corporate Omfatter tilknytning av Video til Milestone Xprotect Corporate for presentasjon av Video på VTS Porsgrunn. Omfatter også levering av maskinvare og konfigurasjon av 3 nye Smartklienter. c) Eksisterende Xprotect Managementserver er plassert på VTS Porsgrunn, det vil gis remote tilgang til denne for konfigurasjon av de nye installasjonene. Utsyr må dog Akkumulert Sted C1 :

380 Side D1C1-48 Sted C1: Elektro tiltransporteres anlegget eller annen lokalisasjon med nettverkstilknytning til VTS Porsgrunn for at denne konfigurasjon kan gjennomføres. Under er listet kjørende versjoner i eksisterende system pdd: Xprotect Corporate Versjon 5.0a Smartwal Versjon 1.0a Samrt klient Versjon 7.0 Det stilles krav til at personell som skal utføre konfigurasjon av Milestone er serifisert i Xprotect Corporate og kan dokumentere utført anlegg av tilsvarende omfang og kompleksitet. Øvrige krav mht lagring: Det akspeteres ikke Lagring av Live data eller Arkiv data til systemdisk HDD for Live Data og Arkiv Data skal være formatert til 64K Byte blokk størrelse iht Milestones anbefalinger. Device Liseneser Device lisenser for kamera som er inkludert i denne Entreprise prises under prosess for kamera. Device lisenser for Encodere prises under den enkelte prosess for destinasjonen Krav til Konfigurasjon: Implementering av kamera i Milestone: Kamera oppløsning settes til 4CIF/PAL-D1 (dersom kamera har høyere oppløsning skal det avtales med Byggjerre hvilke oppløsning som skal benyttes før implementering igangsettes) H.264 MP 8fps begrenset til 0,9Mbps Lagring skal skje ved bevegelse i bildet HDD for Live data og Arkiv data formateres til 64KBye blokker Lagring av Live data fordeles jevnt over de forskjellige disker i aktuell recording server. Arkiv data presenteres som en disk pr server via RAID5 Navnegiving/sortering av kamera/roller: Det lages ny Kamera folder i nivået under eksisterende fylkes folder for det aktuelle fylket. Ny folder navngis med med tunnelnavn eller parsellnavn for det sted kameraene er plassert. Byggherre vil på forespørsel oppgi hvilke navn som skal benyttes. Kamera plasseres deretter i respektive foldere avhengig av kameraets fysiske plassering Liste med kameranavn vil bli overlevert kort etter kontraktinngåelse. Lister som viser hvilke roller som skal ha tilgang til nye Akkumulert Sted C1 :

381 Side D1C1-49 Sted C1: Elektro kamera og hvilke funsksjoner som skal være enablet for de forskjellige roller oversendes også fra byggherre. DIO/Mikrofoner/Høytalere Dersom Digitale ingganger, utgnager, microfoner eller høytalere tas i bruk i konfigurasjonen skal disse sorteres og navngis etter samme prinsipp som gjor for kameraene. Maps Det skal for hver nye installasjon/tunnel/parsell lages "map" som viser anleggets topologi og hvor de forskjellige kamera er plassert. Følgende krav settes til Maps: Kamera plassert inne i tunnel skal vises i map som viser tunnelens topolgioske oppbygging og navn. Nødstasjoner og SOS - kiosker skal vises geografisk korekt i forhold til virkelig plassering i tunnel. Kamera skal plasseres i kart goegrafisk korrekt og med riktig retning i forhold til installasjoner nevnt over. SOS - stasjoner visualiseres ved hjelp av skilt 605/606 eller kombinasjonen av disse. Kamera plassert utenfor tunnel som ser tunnelportal skal inngå i samme map. Det skal knyttes event "knapper" i kartet som trigger regler som aktuiverer visning av x antall kamera mot en bestemt Smartwall. Det kan regnes 12 kamera pr knapp og alle kamera i tunnel skal være knyttet mot en slik eventknapp. Dersom topologien er slik at det er mulig å få med eventuelle kryss omkjøringsveier i samme kart for samme installasjon implementeres disse i samme map. Alle nye maps skal ha knapp som navigerer tilbake til main Map. Underkart som produseres pga at det ikke plass til all informasjon i et kart, skal i tillegg ha knapp som navigerer tilbake et nivå. Trafikkplan sjekkpunkt. Ved kjøring av trafikkplaner fra HMI vil det være behov for visning av predefinerte kamera et forutbestemt view på en forutbestemt smartwall. Hvilke smartwal, views og kamera som skal benyttes blir avgjort når arbeidene igangsettes. Arbeider i WIN-CC-OA og eller pls for å trigge OPC tag eller DO er ikke medregnet i denne kontrakten. Men, det skal medtas arbeider for å generere events og rules for dette basert på data gjøres tilgjenglig via OPC eller via fysiske i/o mot Milestone kompatibel DIO enheter allerede plassert i anlegget. Antall Events/Rules pr lokalisjasjon fremgår under den enkelte prosess for lokalisasasjonen. RS C1 Switch AID i tekniske bygg Akkumulert Sted C1 :

382 Side D1C1-50 Sted C1: Elektro Omfatter også levering, montering og tilkobling av switcher til AID. b) Krav til Switcher i rackskap 19" utførelse for montasje i 19" rackskap Industriell spesifikasjoner Managed Gigbit porter mellom switcher internet i skap og ut av skapet til Ringswitch plassert i annet skap (skap for Milestone) Plasseres lavt i skap mht generert varme fra AID deteksjonemoduler LLDP IGMP MIn. 5 reserve 100 Base TX og 2000 Base TX. IEEE 802.1p/1Q Temperaturømråde -40 grader C til +75 grader C. Fuktighet 0-95 % Vifteløs Støtte for ringredundans med max switchetid 50 ms. Støtte for Chainredundans med max switchetid 50 ms. Redundant 230 V strømforsyning, hvor en kurs er forsynt fra UPS kraft og en forsynt fra uprioritert kraft. Nettverksytelse/ pps tilstrekklig til å håndtere trafikk generert i anlegget uten pakketap og redusert responstid Relekontakt for å melde feil (ring/chain brudd, feil på switch) MTBF > Blindlokk på alle ubrukte porter RS C1 Switch AID i SA - skap i tunnelen Omfatter også levering, montering og tilkobling av switcher til AID. b) Krav til Switcher i SA - skap Industriell spesifikasjoner Managed Gigbit porter mellom switcher internet i skap og ut av skapet til Ringswitch plassert i annet skap (skap for Milestone) Plasseres lavt i skap mht generert varme fra AID deteksjonemoduler LLDP IGMP MIn. 5 reserve 100 Base TX og 2000 Base TX. IEEE 802.1p/1Q Temperaturømråde -40 grader C til +75 grader C. Fuktighet 0-95 % Vifteløs Støtte for ringredundans med max switchetid 50 ms. Akkumulert Sted C1 :

383 Side D1C1-51 Sted C1: Elektro Støtte for Chainredundans med max switchetid 50 ms. Nettverksytelse/ pps tilstrekklig til å håndtere trafikk generert i anlegget uten pakketap og redusert responstid Relekontakt for å melde feil (ring/chain brudd, feil på switch) MTBF > Blindlokk på alle ubrukte porter RS C1 Kabler for trafikkinstallasjoner b) Omfatter levering, montering og tilkopling av kabler for utstyr til trafikkinstallasjoner. Kabler skal tilfredsstille krav i Håndbok N500 Vegtunneler. Kabelklasse skal være som angitt i planene. For bommer skal det føres separate kurser fra fordelingstavle (prioriterte kurser) til bomstyreskap. Mengden måles som prosjektert lengde uten tillegg for skjøting etc. Enhet: m. Omfatter også merking. b) Alle kabler skal tilfredstille kabelklassene i henhold til Håndbok N500. Utover kravene i håndbok N500 skal alle kabler tilfredstille produktkrav i: NEK - HD 604-5D og NEK-HD 603-3J C1 Strømkabel til rødblink b) 3x2,5 mm 2 / 4G2,5 mm 2 c) Kabel trekkes i eksisterende og nye trekkerør i grunnen. m C1 Skjøting av kabel til eksisterende bominstallasjoner Omfatter alle arbeider, kostnader og materialer med skjøting av tilførselen til eksisterende tilførselskabel til SSA 19 ved rundkjøringen Stathelle. Kabelen skal skjøtes og trekkes inn i nødstrømsrommet i teknisk bygg på østsiden av Høgenheitunnelen. Omfatter også full megging av denne kabelen, tilstanden på den skal meldes til byggherren. b) Det kan regnes med et skjøtesett for PFSP 3x50/16 Al og omtrent 30 meter ny kabel c) Akkumulert Sted C1 :

384 Side D1C1-52 Sted C1: Elektro Bildet er fra eksisterende kursfortegnelse. Kursen som skal skjøtes er nummer 9. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS. RS 36.6 C C1 RENSEANLEGG Omfatter levering, montering og tilkopling av alt utstyr for luft- og vannrense-anlegg. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Vannrenseanlegg Prosessen omfatter levering, montering, tilkobling og merking av tilførselskabel til skap (SA02) for renseanlegget (Vannrenseanlegg) Prosessen omfatter også levering, montering, tilkobling og merking av signalkabel til dette skapet b) Kabler i henhold til kabelklasse 1 i Håndbok N500 og i henhold til krav gitt i NEK-HD 603-3J C1 Tilførselskabel (Sterkstrøm) b) 5G16 Cu / 4x16 Cu (mm 2 ) Mengden måles som prosjektert lengde tilførselskabel. Enhet: m m C1 Signalkabel b) 28x0,75 mm 2 Cu Mengden måles som prosjektert lengde signalkabel. Enhet: m m C1 LOKALT STYRINGSSYSTEM OG PROGRAMMERING Omfatter levering, montering, tilkobling og idriftsettelse av lokalt styresystem med tilhørende utstyr, kabelarbeider og programmering og lisenskostnader. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Akkumulert Sted C1 :