Hordaland fylkeskommune - Forvaltningsrevisjon av vedlikehald og inneklima Prosjektplan/engagement letter

Transkript

1 Hordaland fylkeskommune - Forvaltningsrevisjon av vedlikehald og inneklima Prosjektplan/engagement letter Audit & Advisory August 2010

2

3 Innhald 1. Føremål og problemstillingar Bakgrunn Problemstillingar og føremål Avgrensingar Revisjonskriterium Innleiing Fylkeskommunale mål og vedtak Organisering og fordeling av ansvar Ulike former for vedlikehald Kommunehelsetenestelova med forskrifter Arbeidsmiljøloven Opplæringslova Universell utforming Internkontroll Metode Dokumentanalyse Intervju Elektronisk spørjeundersøking Statistisk analyse Verifiseringsprosessar Tid og ressursbruk... 14

4 1. Føremål og problemstillingar 1.1 Bakgrunn Deloitte har med utgangspunkt i bestilling frå kontrollutvalet , sak nr 22/10, utarbeidd prosjektplan for forvaltningsrevisjon av vedlikehald og inneklima i Hordaland fylkeskommune. Oppdraget vil bli utført i samsvar med gjeldande standard for forvaltningsrevisjon (RSK 001). 1.2 Problemstillingar og føremål Føremålet med prosjektet er å kartleggje i kva grad Hordaland fylkeskommune overheld regelverk og retningsliner, og følgjer opp målsettingar og vedtak vedrørande vedlikehald og inneklima i eigen bygningsmasse. Vidare er det eit føremål med prosjektet å kartleggje i kva grad organisering og prosedyrar fungerer hensiktsmessig i forhold til målsettingar, kostnadseffektivitet og i forhold til å oppnå ei god, langsiktig eigedomsforvaltning. Med bakgrunn i føremålet er det formulert følgjande problemstillingar: 1. Korleis er tidlegare forvaltningsrevisjon innan området følgt opp? 2. I kva grad etterlever Hordaland fylkeskommune gjeldande regelverk, retningsliner og målsettingar for vedlikehald og inneklima i forvaltninga av den fylkeskommunale bygningsmassen? a. Er fylkeskommunen sine skulebygg i samsvar med krav til det fysiske miljøet i opplæringslova 9a-2? b. Er alle skulebygg godkjent i samsvar med krav i forskrift om miljøretta helsevern i skular og barnehagar? c. Er fylkeskommunen sine skulebygg i samsvar med krav i forskrift om miljøretta helsevern i skular og barnehagar? d. Er fylkeskommunen sine verksemder og eigedomar i samsvar med krav i forskrift om miljøretta helsevern? e. Har fylkeskommunen sett eigne mål for vedlikehald og inneklima i bygningsmassen? f. I kva grad har fylkeskommunen følgt opp eventuelle eigne målsettingar og vedtak for vedlikehald og inneklima i bygningsmassen? 3. Korleis ivaretek fylkeskommunen krav om universell utforming i samband med vedlikehald av fylkeskommunal bygningsmasse? 4

5 4. Har Hordaland fylkeskommune etablert føremålstenlege system og rutinar for å ivareta eit godt, langsiktig vedlikehald av fylkeskommunen sin bygningsmasse? a. Har fylkeskommunen ei tydeleg rolle- og ansvarsfordeling knytt til vedlikehald og inneklima i fylkeskommunen sin bygningsmasse? b. Har fylkeskommunen god oversikt over tilstanden dei fylkeskommunale bygga er i, og eventuelle endringar i tilstanden? 5. Har Hordaland fylkeskommune etablert eit internkontrollsystem i samsvar med krav i regelverket? a. Har Hordaland fylkeskommune eit velfungerande avvikssystem i samband med problemstillingar knytt til vedlikehald og inneklima i fylkeskommunen sin bygningsmasse? b. Har fylkeskommunen eit system for å kartleggje og setje i verk tiltak for å sikre at krav i regelverket blir overhalde? 1.3 Avgrensingar Hordaland fylkeskommune sin bygningsmasse består i stor grad av skulebygg, men også av andre føremålsbygg som til dømes tannklinikkar og administrasjonslokale. Regelverket har til ein viss grad ulike krav til vedlikehald og inneklima i bygg, med bakgrunn i bruksføremålet. Mellom anna med bakgrunn i dei risikovurderingar som er gjort i samband med utarbeiding av plan for forvaltningsrevisjon, vurderer revisjonen at det er mest føremålstenleg å ha hovudfokus på skulebygg i samband med forvaltningsrevisjonsprosjektet. 5

6 2. Revisjonskriterium 2.1 Innleiing Innsamla data vil bli vurdert opp mot revisjonskriterium i form av lovar, regelverk og andre relevante fylkeskommunale vedtak og retningsliner. Kriteria vil bli utleia frå autoritative kjelder i samsvar med krava i gjeldande standard for forvaltningsrevisjon 1. Gjennomgangen av kriterium under er ikkje utømmande for det som kan vere relevant for prosjektet. Andre kriterium vil kunne kome til dersom det skulle vere naudsynt for å få ei fullstendig undersøking og vurdering av problemstillingane. 2.2 Fylkeskommunale mål og vedtak Fylkeskommunale målsettingar og vedtak vil vere aktuelle revisjonskriterium. Mellom anna vil vedtak som blei fatta i samband med handsaming av tidlegare forvaltningsrevisjon om vedlikehald fungere som revisjonskriterium i samband med dette prosjektet. 2.3 Organisering og fordeling av ansvar Kommunar og fylkeskommunar har moglegheit til å velje ulike vis å organisere arbeidet med vedlikehald og inneklima på. Det er likevel gitt ein del anbefalingar for god eigedomsforvaltning, som mellom anna omfattar organisering. Regjeringa oppnemnte ved kongeleg resolusjon av 21. november 2003 eit utval for å gjennomgå og evaluere eigedomsforvaltninga i kommunar og fylkeskommunar. Utvalet skulle mellom anna stille opp kriterium for god eigedomsforvaltning. Eigedomsforvaltningsutvalet ga sin rapport gjennom NOU 2004:22. Det er vanleg å skilje mellom rollene som eigar, forvaltar og brukar av eit bygg 2. I hovudsak er det eigar som har det rettslege ansvaret når det gjeld tilstanden til eit bygg, og forvaltar som på vegne av eigar har ansvar for gjennomføring av dei fleste vedlikehaldsoppgåver. Eigedomsforvaltningsutvalet viser til at eit av kriteria for god kommunal eigedomsforvaltning er tilfredsstilling av brukarbehov. Eigedomsforvaltningsutvalet peiker vidare på at eit kriterium for god eigedomsforvaltning er at det føreligg ei ( ) hensiktsmessig organisering av eiendomsforvaltningen, som legger til rette for god faglig kompetanse på alle nivåer i eiendomsforvaltningen, et godt samarbeid og en god gjensidig rolleforståelse med klare ansvarsforhold i trekantforholdet mellom eier, forvalter og bruker. 3 Også ECON og Multiconsult presiserer i ein rapport frå viktigheita av ei klår og eintydig definering av roller, oppgåver og ansvar som ein føresetnad for at ein eigedomsforvaltningsorganisasjon skal kunne drive effektivt 5. Der ansvaret for eigedomsforvaltninga ikkje ligg hos brukarane av bygga, anbefaler ECON og Multiconsult regelmessige møte mellom brukarane av bygga og dei som er ansvarlege for eigedomsforvaltninga, då dette kan bidra til å skape ei felles forståing av verkelegheita 1 RSK 001, standard for forvaltningsrevisjon 2 NOU 2004:22. 3 NOU 2004:22, side ECON og Multiconsult (2002): Organisering av kommunal eiendomsforvaltning. Rapport 18/02, Econ, Oslo 5 ECON og Multiconsult (2002): Organisering av kommunal eiendomsforvaltning. Rapport 18/02, Econ, Oslo 6

7 og kjennskap til og forståing for kvarandre sine roller og situasjonar. ECON og Multiconsult peiker også på viktigheita av å bevisstgjere politikarane når det gjeld vedlikehald av kommunale bygg, då det er på politisk nivå dei viktigaste avgjerdene kring eigedomsforvaltninga blir tatt. I denne samanheng er analyser og oversikter viktige verkemiddel for å auke bevisstheita om viktigheita av god eigedomsforvaltning, og for å oppnå betre ressursutnytting av kapital og driftsmidlar. 2.4 Ulike former for vedlikehald Ifølge st.prp.nr.61 ( ) er det en sentral målsetting at dagens vedlikeholdsetterslep fjernes, samtidig som man unngår at nytt etterslep oppstår 6. I ein rapport frå Norges Byggforskningsinstitutt (byggforsk) blir det vist til at levetida til eit skulebygg blir forlenga ved ulike typar vedlikehald. I rapporten går det fram at vedlikeholdskostnader blir lavest ved en fornuftig kombinasjon av løpende og forebyggende vedlikehold 7. Former for vedlikehald som blir sett på som lite lønsame, er brannslukking 8 og skippertak 9. Også eigedomsforvaltningsutvalet peiker i NOU 2004:22 på at planmessig vedlikehald er lønsamt over tid, og vil medføre lågare forvaltningskostnader enn dersom vedlikehaldet blir utført etter brannslukkingsmetoden. Eigedomsforvaltningsutvalet definerer planmessig vedlikehald slik: ( ) tiltak som tar sikte på å opprettholde kvaliteten eller forsinke forringelsen av de tekniske egenskapene som er nødvendige for at bygningsdelene skal kunne funksjonere som forutsatt. I dette inngår også utskifting av komponenter, for eksempel utskifting av fugemasse, utskifting av listverk, dører, vinduer osv 10. Eigedomsforvaltningsutvalet viser til at eit utbredt alternativ til planmessig vedlikehald er å la eit bygg forfalle gradvis for deretter å gjennomføre ei større rehabilitering. Dette skjer gjerne i samband med ombygging av bygget for å tilpasse det til endra krav eller behov. 2.5 Kommunehelsetenestelova med forskrifter Kommunehelsetenestelova kapittel 4a omhandlar miljøretta helsevern. Av 4a-1, første ledd, går det fram at miljørettet helsevern omfatter de faktorer i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Disse omfatter blant annet biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale miljøfaktorer. Vidare går det fram av 4a-2 at det er kommunestyret som skal ha tilsyn med dei faktorar som er nemnt i 4a-1, første ledd. Forskrift om miljøretta helsevern har som føremål å fremje folkehelse og medverke til gode miljømessige forhold, samt å sikre befolkninga mot faktorar i miljøet som kan ha negativ innverknad på helsa. Det overordna kravet i forskrift om miljøretta helsevern går fram av 7: Virksomheter og eiendommer skal planlegges, bygges, tilrettelegges, drives og avvikles på en helsemessig tilfredsstillende måte, slik at de ikke medfører fare for helseskade eller helsemessig ulempe. 6 St.prp.nr.61 ( ): Om lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommunesektoren 2007 (kommuneproposisjonen), s Norges Byggforskningsinstitutt, 2004: 5. 8 Brannslukking blir nytta for å skildre ein situasjon der det blir utført for lite førebyggande vedlikehald, og det oppstår akutte skadar som må prioriterast. Dette kan til dømes vere ein taklekkasje. 9 Skippertak skildrar ein situasjon der vedlikehaldet er forsømt over fleire år, og det må gjerast eit skippertak for å ta igjen det forsømte. 10 NOU 2004:22, side 28. 7

8 Med helsemessig ulempe menes forhold som etter en helsefaglig vurdering kan påvirke helsen negativt og som ikke er helt uvesentlig. 10 i forskrift om miljøretta helsevern gjev meir spesifikke krav til verksemder som blir nytta av mange menneske, eller der menneske oppheld seg over lengre periodar. Til disse verksemdene blir det mellom anna stilt følgjande krav: virksomheten skal ha tilfredsstillende inneklima. Lydforhold og belysning skal ikke medføre helsemessig ulempe og skal være tilfredsstillende i forhold til det virksomheten brukes til. Vidare går det fram av 10 i forskrift om miljøretta helsevern at de sanitære anleggene i virksomheten skal ha en helsemessig forsvarlig utforming, kapasitet og standard. Av forskrift om miljøretta helsevern i barnehagar og skular går det fram kva krav som gjeld spesielt for innemiljøet i skular og barnehagar. Vidaregåande skular er også omfatta av forskrifta. I 6 blir det stilt krav om at virksomheter som omfattes av forskriften ( ) skal være godkjent av kommunestyret. For verksemder som allereie var i drift då forskrifta tråtte i kraft, blei det sett ein frist til for å få ny godkjenning. Av 7 går det fram at: Virksomheter som omfattes av forskriften, skal være helsemessig tilfredsstillende. Virksomhetene skal planlegges, bygges, tilrettelegges og drives slik at forskriftens bestemmelser om trivsels-, helse-, hygiene- og sikkerhetsmessige forhold oppfylles på en allment akseptert måte. Vidare går følgjande fram av 19 i forskrifta: Virksomheten skal ha tilfredsstillende inneklima, herunder luftkvalitet. Temperaturregulering og ventilasjon skal være tilpasset bruksområdet og årstidsvariasjoner. Det blir også stilt krav om at det er eit tilstrekkelig tal toalett og vaskar i verksemda, og at dei sanitære anlegga skal ha hygienisk utforming, kapasitet og standard 11. Statens Helsetilsyn har utarbeidd ein rettleiar til forskrift om miljøretta helsevern i barnehagar og skular. 2.6 Arbeidsmiljøloven Arbeidsmiljøloven gjeld for verksemder som sysselset arbeidstakarar. Kapittel 4 omtalar krav til arbeidsmiljøet, og av 4-1 går det mellom anna fram at arbeidsmiljøet i virksomheten skal være fullt forsvarlig ut fra en enkeltvis og samlet vurdering av faktorer i arbeidsmiljøet som kan innvirke på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse og velferd. ( ). Vidare går følgjande fram av 4-4: (1) Fysiske arbeidsmiljøfaktorer som bygnings- og utstyrsmessige forhold, inneklima, lysforhold, støy, stråling o.l. skal være fullt forsvarlig ut fra hensynet til arbeidstakernes helse, miljø, sikkerhet og velferd. Arbeidstilsynet har utarbeidd ein rettleiar om klima og luftkvalitet på arbeidsplassen. 11 Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v

9 2.7 Opplæringslova Opplæringslova kapittel 9a fungerer som barna sin arbeidsmiljølov. Paragrafen tråtte i kraft 1. april 2003, og av 9a-2 går følgjande fram: Skolane skal planleggjast, byggjast, tilretteleggjast og drivast slik at det blir teke omsyn til tryggleiken, helsa, trivselen og læringa til elevane. Det fysiske miljøet i skolen skal vere i samsvar med dei faglege normene som fagmyndigheitene til kvar tid anbefaler. Dersom enkelte miljøtilhøve avvik frå desse normene, må skolen kunne dokumentere at miljøet likevel har tilfredsstillande verknad for helsa, trivselen og læringa til elevane. Alle elevar har rett til ein arbeidsplass som er tilpassa behova deira. Skolen skal innreiast slik at det blir teke omsyn til dei elevane ved skolen som har funksjonshemmingar. Dersom ein elev eller forelder, eller eit av råda eller utvala ved skolen der desse er representerte, ber om tiltak for å rette på fysiske miljøtilhøve, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak. Opplæringslova stiller også krav til involvering av elevane i planlegginga og gjennomføringa av det systematiske arbeidet med helse, miljø og tryggleik ved skulen. Utdanningsdirektoratet har utforma ein brosjyre som omtalar elevane sitt skulemiljø, og då i hovudsak innhaldet i og iverksetting av 9a 12. Av brosjyren går følgjande fram:: Siden alle elever har rett til et godt fysisk miljø, må lysforholdene i undervisningsrommene og gangene være gode. Det må ikke være for mye støy. Det må ikke være for varmt eller kaldt innendørs. Lokalene der elevene oppholder seg, skal være rene og hygieniske. Luften skal være frisk og god å puste i og ikke inneholde skadelige stoffer eller gasser. WC og andre sanitærrom skal ha god standard og hygiene. Både ute- og inneforholdene skal være trivelige og slik utformet at risikoen for at elevene skal skade seg, er liten. I forarbeida til opplæringslova, ot.prp.nr.72 ( ), er det gitt nærmare reie for kva som ligg i kravet om at miljøet skal ha ein tilfredsstillende verknad. Her går det mellom anna fram at spørsmålet om i kva grad situasjonen/tilstanden er tilfredsstillende, må bli vurdert i kvart einskild tilfelle, og at ein må nytte fagleg skjønn. Det som er avgjørande er kva verknad til dømes inneklimaet har, eller kan antas å ha, på helsa, trivselen og læringa til elevane. Vidare står det at grunnkravet bør knytast til verknaden av miljøet på den enkelte elev, snarare enn å knyte det direkte til miljøet 13. Vidare går følgjande fram av merknadene til 9a-1: At verknaden skal vere tilfredsstillande, vil seie at skolemiljøet ikkje skal forårsake eller forsterke helseplager eller mistrivsel, eller øydeleggje, hindre eller forstyrre læringa. Kravet gjeld både det fysiske og det psykososiale miljøet. Kravet gjeld uavhengig av skolen si økonomiske stilling. Det kan ikkje dispenserast frå føresegna. Av odelstingsproposisjonen går det fram at føre vâr prinsippet inneber at ein ikkje bør vente til 12 Utdanningsdirektoratet: Elevenes skolemiljø. Kapittel 9a i opplæringsloven. 13 Ot.prp.nr.72 ( ), punkt om Det fysiske miljøet. 9

10 problema oppstår, men vere i forkant 14. I merknadene til 9a-2 er dette nærare forklart: Enkelte elevar vil på grunn av allergiar eller anna overfølsemd reagere raskare på negativ miljøpåverknad enn andre. Forutan at skolemiljøet ikkje vil vere tilfredsstillande for denne gruppa, vil medlemmene fungere som «røykvarslarar» som kan gi indikasjonar på at fleire elevar vil bli plaga på lengre sikt om tilhøva ikkje blir betra. Sjukdom og plager utviklar seg ofte over tid, og det er derfor viktig å ta også mindre plager på alvor. 2.8 Universell utforming Av diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 15 går det mellom anna fram at offentlig virksomhet skal arbeide aktivt og målrettet for å fremme universell utforming innenfor virksomheten ( ). ( 9). Vidare går følgjande fram av 9, tredje ledd: Offentlig og privat virksomhet rettet mot allmennheten har plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon så langt det ikke medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten. Ved vurderingen av om utformingen eller tilretteleggingen medfører en uforholdsmessig byrde skal det særlig legges vekt på tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer, hvorvidt virksomhetens alminnelige funksjon er av offentlig art, de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen, virksomhetens ressurser, sikkerhetsmessige hensyn og vernehensyn. I 2009 utarbeida regjeringa ein handlingsplan for universell utforming og auka tilgjenge for perioden Handlingsplanen skal mellom anna støtte opp under implementeringa av ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov, ny plan- og bygningslov og anna ny lovgivning som omhandlar universell utforming. Det blir vist til at det kan vere ei stor økonomisk belastning knytt til oppgradering til universell utforming av eksisterande bygningar, og at ein difor legg til grunn ei stegvis og prioritert tilnærming. Samtidig går følgjande fram: Andre undersøkelser og analyser viser imidlertid at merkostnadene er begrensede dersom oppgradering til universell utforming skjer gjennom planmessig vedlikehold og utbedring Internkontroll Av kommunelova 23, andre ledd, går det fram at administrasjonssjefen skal sørge for at administrasjonen drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser, og at den er gjenstand for betryggende kontroll. Av 5 i internkontrollforskrifta 18 går det fram at internkontrollen skal tilpassast verksemda sin art, aktivitetar, risikoforhold og storleik. Det blir likevel også stilt krav mellom anna om skriftlege målsettingar, skriftleg fordeling av ansvar, oppgåver og mynde, skriftleg risikovurdering, skriftlege rutinar for å avdekke og førebyggje overtredingar og skriftleg dokumentert gjennomgang av internkontrollen. Norges byggforskningsinstitutt viser til at kommunane pliktar å gjennomføre dokumentert egenkontroll av at regelverket blir overholdt. En god forvalter av skolebygg ( ) har ( ) et system for kartlegging, 14 Ot.prp.nr.72 ( ), punkt om Det fysiske miljøet 15 LOV nr 42: Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven). 16 Barne- og likestillingsdepartementet: Norge universelt utformet Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet Handlingsplan, mai Barne- og likestillingsdepartementet: Norge universelt utformet Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet Handlingsplan, mai Side FOR nr 1127: Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften). 10

11 rapportering og retting av avvik i forhold til de offentlige kravene som stilles 19. Eigedomsforvaltningsutvalet viser til at første kriterium for god eigedomsforvaltning er at eigaren av eit bygg fastsett dei måla, prioriteringane og rammene som eigedomsforvaltninga skal styrast etter 20. Andre kriterium, ifølge eigedomsforvaltningsutvalet, er at det må vere eit rasjonelt (målretta) system for planlegging og styring av eigedomsforvaltninga, bygd på tilstandsinformasjon og planlegging av tiltak. ECON og Multiconsult viser til at regelmessige kontrollar av bygga er viktig, og då spesielt i forhold til bygningsmessige forhold som det ikkje kan forventast at brukarane vil gje tilbakemelding om. I tillegg seier ECON og Multiconsult at det bør innhentes systematiske tilbakemeldinger fra brukerne om driftsog vedlikeholdspersonalets arbeid 21. Når det gjeld internkontroll ved skular, stiller opplæringslova krav om at fylkeskommunen skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Fylkeskommunen skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane, og som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i den vidaregåande opplæringa, knytt til mellom anna læringsmiljø. 19 Norges byggforskningsinstitutt, 2004: NOU 2004: ECON og Multiconsult, 2002:

12 3. Metode 3.1 Dokumentanalyse Dokument i form av mellom anna lover og lovforarbeid, undersøkingar og teori på det aktuelle feltet, og anna informasjon om fylkeskommunen vil bli brukt som bakgrunnsdata, revisjonskriterium og faktagrunnlag. 3.2 Intervju Revisjonen ønskjer å gjennomføre intervju med utvalde personar som har ansvar for vedlikehald og inneklima i fylkeskommunen sin bygningsmasse. Vi ønskjer å intervjue representantar både frå eigar, forvaltar og brukarsida. Vi reknar med å gjere eit utval på om personar. Eventuelle ytterlegare avklaringar med involverte personar i fylkeskommunen vil bli gjort per telefon eller e-post etter behov. 3.3 Elektronisk spørjeundersøking Som det går fram av revisjonskriteria, viser mellom anna eigedomsforvaltningsutvalet til at eit av kriteria for god kommunal eigedomsforvaltning er tilfredsstilling av brukarbehov. For å kartleggje i kva grad Hordaland fylkeskommune si eigedomsforvaltning bidrar til å tilfredsstille brukarbehov, vil vi sende ut ei spørjeundersøking til eit utval personar som representerer brukarane av fylkeskommunen sin bygningsmasse. Dette kan til dømes vere rektorar og eit utval av kontaktlærarar ved vidaregåande skular. Føremålet med ei slik spørjeundersøking vil vere å gjere ei kartlegging av brukarane si oppleving av bygningane sin tilstand, og av i kva grad bygningane tilfredsstiller brukarbehov og spesifikke krav i regelverket. Ved dei vidaregåande skulane vil dette mellom anna dreie seg om etterleving av dei krav som blir stilt gjennom opplæringslova kapittel 9a. Spørsmåla i undersøkinga kan til dømes dreie seg om i kva grad rektor og/eller kontaktlærarane kjenner til tilfelle der det fysiske skulemiljøet har forårsaka eller forsterka helseplager hos elevar, eller har hatt negativ innverknad på læringa. Dersom ein respondent kjenner til slike tilfelle, vil han eller ho få oppfølgingsspørsmål for å kartleggje kva rutinar ein har for å handtere slike situasjonar. Det vil også vere eit føremål med spørjeundersøkinga å belyse brukarane si oppfatning om organisering, ansvarsforhold og kommunikasjon i høve til inneklima og vedlikehald av fylkeskommunen sin bygningsmasse. Dette gjeld til dømes rutinar for rapportering og oppfølging av problemstillingar knytt til vedlikehald og inneklima. 3.4 Statistisk analyse Revisjonen vil nytte føreliggjande statistikk til dømes frå KOSTRA for å kaste lys over problemstillingane. Det kan også bli aktuelt å hente inn anna aktuell statistikk direkte frå fylkeskommunen. 12

13 3.5 Verifiseringsprosessar Oppsummering av intervju blir sendt til intervjuobjekt for verifisering og det er informasjon frå det verifiserte intervjuet som vil bli nytta i rapporten. Høyringsutkast til rapport vil bli sendt til fylkesrådmannen for verifisering og uttale. Fylkesrådmannen verifiserer faktadelen i rapporten og blir oppfordra til å gje ei uttale til dei vurderingar og forslag til tiltak som følgjer av rapporten. Fylkesrådmannen sin uttale vil gå fram av den endelege rapporten. 13

14