Agenda Vestlandsrådet 10. november Quality Hotel Alexandra - Molde

Transkript

1 Agenda Vestlandsrådet 10. november Quality Hotel Alexandra - Molde Kjøreplan: Fylkesvise gruppemøter Sakshandsaming Presentasjon cruisestrategi Presentasjoner energi: Nøkkeltal for energi på Vestlandet Samarbeidande kraftfylke Hydrogenprosjekt på Vestlandet Saksliste: Sak 20/16 Agenda Vestlandsrådet 10. november Sak 21/16 Protokoll frå Vestlandsrådets møte på Gardermoen 26.mai Sak 22/16 Rekneskap for Vestlandsrådet Sak 23/16 Gjensidig orientering om regionreformen Sak 24/16 Evaluering av Vestlandsfylka sin innsats og arbeidsform i Nordsjøkommisjonen Vedlegg Sak 25/16 Brev til KMD om kutt i midlar til Interreg Sak 26/16 Rammevilkår for drift og fornying av ferjeflåta Sak 27/16 Oppfølging av uttale NTP Sak 28/16 Høyring: Tiltak for utvikling av ferjemarknaden på lang sikt Sak 29/16 Presentasjon av cruisestrategi for Vestlandet Sak 30/16 Presentasjon nøkkeltal energi Sak 31/16 Presentasjon samarbeidande kraftfylker Sak 32/16 Presentasjon av hydrogensamarbeidet på Vestlandet Sak 33/16 Rapportering faste utval Sak 34/16 Møteplan Sak 35/16 Eventuelt... 58

2 Vestlandsrådets medlemmer Rogaland Solveig Ege Tengesdal Marianne Chesak Arne Bergsvåg Janne Johnsen Anita Egeli (erstatter Terje Halleland) Hordaland Anne Gine Hestetun Pål Kårbø Benthe Bondhus Mona Røsvik Strømme (erstatter Tom- Christer Nilsen) Terje Søviknes Sogn og Fjordane Jenny Følling Åshild Kjelsnes Noralv Distad Trude Brosvik Jakob Andre Sandal Møre og Romsdal Jon Aasen Gunn Berit Gjerde Jan Ove Tryggestad Charles Tøsse Frank Sve KrF Ap Sp H FrP Ap Krf Sp H FrP Sp Ap H KrF SV Ap V Sp H Frp

3 Sak 20/16 Agenda Vestlandsrådet 10. november 2017 Sak 20/16 Agenda Vestlandsrådet 10. november 2017 Sak 21/16 Protokoll frå Vestlandsrådets møte på Gardermoen 26.mai 2016 Sak 22/16 Rekneskap for Vestlandsrådet 2015 Sak 23/16 Sak 24/16 Gjensidig orientering om regionreformen Evaluering av Vestlandsfylka sin innsats og arbeidsform i Nordsjøkommisjonen Vedlegg Sak 25/16 Sak 26/16 Brev til KMD om kutt i midlar til Interreg Rammevilkår for drift og fornying av ferjeflåta Sak 27/16 Oppfølging av uttale NTP Sak 28/16 Høyring: Tiltak for utvikling av ferjemarknaden på lang sikt

4 Sak 29/16 Sak 30/16 Sak 31/16 Sak 32/16 Sak 33/16 Presentasjon av cruisestrategi for Vestlandet Presentasjon nøkkeltal energi Presentasjon samarbeidande kraftfylker Presentasjon av hydrogensamarbeidet på Vestlandet Rapportering faste utval Sak 34/16 Møteplan 2017 Sak 35/16 Eventuelt Framlegg til vedtak: Vestlandsrådet godkjenner agenda for møtet Sak 21/16 Protokoll frå Vestlandsrådets møte på Gardermoen 26.mai 2016 Framlegg til vedtak: Vestlandsrådet godkjenner protokoll frå møte på Gardermoen mai 2016 Protokoll Vestlandsrådet Utvalg: Vestlandsrådet Møtedato: Møtestart: 15:00 Møtet hevet kl 19:00 Møtested: Garder Kurs og Konferansesenter, Gardermoen

5 Innkalte: Navn Fylke Forfall Møtt for Solveig Ege Tengesdal Rogaland Marianne Chesak Arne Bergsvåg Rogaland Rogaland Janne Johnsen Rogaland F Aase Simonsen Anita Egeli Rogaland F Anne Gine Hestetun Pål Kårbø Benthe Bondhus til Hordaland Hordaland Hordaland Mona Røsvik Strømme Hordaland Terje Søviknes Hordaland Silje Hjemdal til 1830 Jenny Følling Åshild Kjelsnes Sogn og Fjordane Sogn og Fjordane Noralv Distad Sogn og Fjrodane F Marita Gunn Aarvik Trude Brosvik Sogn og Fjordane Jakob Andre Sandal Jon Aasen til Gunn Berit Gjerde til Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Møre og Romsdal Jan Ove Tryggestad Møre og Romsdal F Charles Tøsse Møre og Romsdal F Frank Sve Møre og Romsdal F Møteleiar: Anne Gine Hestetun I tillegg møtte: Harald Schelderup, byrådsleder i Bergen, observatør Rune Haugsdal, fylkesrådmann Hordaland Trond Nerdal, fylkesrådmann Rogaland Tore Eriksen, fylkesrådmann Sogn og Fjordane Ottar Guttelvik, fylkesrådmann Møre og Romsdal Rasmus L. Rasmussen politisk rådgiver for Anne Gine Hestetun Camilla L- Stavnes, sekretariat Hordaland

6 Matti Torgersen, sekretariat i Hordaland Ole Inge Gjerald, sekretariat Sogn og Fjordane Orienteringar i møtet: - Stad skipstunnel ved Randi Humborstad og Ottar Aare

7 Saksliste: Sak 08/16 Godkjenning av protokoll frå Vestlandsrådets møte i Bergen 18. februar 2016 Sak 09/16 Årsmelding Vestlandsrådet 2015 Sak 10/16 Orienteringssak regionreformen Sak 11/16 Cruisestrategi Sak 12/16 Fjord Norge Sak 13/16 Kartlegging og analyse av moglegheiter for næringslivet på Vestlandet innanfor energiområdet Sak 14/16 Uttale om nasjonal transportplan Sak 15/16 Rammevilkår for drift og fornying av ferjeflåta Sak 16/16 Representasjon og posisjonering Nordsjøkommisjonen Sak 17/16 Rapport frå faste utval Sak 18/16 Rapport internasjonalt Sak 19/16 Orienteringssak Hydrogen Region Vest Sak 08/16 Godkjenning av protokoll frå Vestlandsrådets møte i Bergen 18. februar 2016 Vedtak: Protokoll frå møtet i Vestlandsrådet vart godkjent. Sak 09/16 Årsmelding Vestlandsrådet 2015 Vedtak: Årsmelding for Vestlandet 2015 vart godkjent med fylgjande endringar o Ei endring frå Vestlandet til Vestlandsrådet i framlegg til vedtak o Ei endring for tidspunkt for når Odd Erik Hansgård gjekk av med pensjon til 1. januar 2016 Sak 10/16 Orienteringssak regionreforma Fylka orienterte kvarandre om forhandlingar og interne prosessar kring regionreforma. Vedtak: Vestlandsrådet tar statusoppdateringa til orientering

8 Sak 11/16 Cruisestrategi Vedtak: Vestlandsrådet tar saka og framdriftsplanen til orientering og ber om ein presentasjon frå arbeidsgruppa i neste møte Sak 12/16 Fjord Norge Vedtak: Notatet i saka gjer ei grei tilnærming til eigarskap og styrerepresentasjon i Fjord Norge. Det var ei brei semje om at Fjord Norge er eit viktig styre for Vestlandet, og at det vert ei viktig del av eigarskapsmeldingane. Vestlandsrådet diskuterte og utveksla informasjon kring fylgjande tema: o I kva grad representasjon i styret bør vere politisk, administrativ eller frå næringslivet o Habilitet o Styrekompetanse Sak 13/16 Kartlegging og analyse av moglegheiter for næringslivet på Vestlandet innanfor energiområdet Vedtak: Vestlandsrådet tar framdrift i saka til orientering Hordaland gjer endring i si representasjon i politisk ad-hoc gruppe frå Tom-Christer Nilsen til Anne-Gine Hestetun. Eventuelle andre endringar vert sendt frå det einskilde fylke til sekretariatet. Vestlandsrådet ber om at nøkkeltal for energinæringa vert presentert i neste møte Sekretær i samarbeidande kraftfylke vert invitert til neste møte for å presentere organisasjonen. Bølgjekraft vert inkludert under potensial for energiproduksjon på Vestlandet

9 Sak 14/16 Uttale om nasjonal transportplan Vestlandsrådet ser at sjølv med høg ramme når vi ikkje dei måla landsdelen vår har for veginvesteringar. Det vil difor vere behov for vesentlig påplussing av høg ramme. Utan dette vil ikkje NTP svare på utfordringane/behova på Vestlandet. 2. Vedtekne statlege plan for utbygging av ferjefri og opprusta E39 Kristiansand Trondheim i løpet av 20 år må oppretthaldast og fullfinansierast. Alle analyser syner at prosjektet har høg samfunnsøkonomisk lønnsemd og er ei viktig nasjonal satsing. Ferjefri E39 Kristiansand-Trondheim vil gje ein samangangande, transportsikker veg og med dette vil ein byggje eit solid fundament for framtidig auka verdiskaping. 3. Det må gjennomførast eit krafttak for å ta igjen etterslepet på vedlikehald av både riks- og fylkesvegnettet. Vestlandsrådet legg til grunn at det vert kanalisert tilstrekkeleg med økonomiske midlar til fylkeskommunane slik at ein kan fjerne forfallet på alle riks- og fylkesvegane i dei fire vestlandsfylka, samt gjennomføre nødvendige oppgraderingar av bruer, ferjekaier og tunnelar. 4. Bymiljøavtalar/bypakkar med sterk satsing på kollektivtransport, sykkel og gange er avgjerande for å nå overordna mål om bymiljø og klima. I tillegg er satsinga viktig for å utvikle byane til attraktive sentra med funksjonelle transportsystem og gode miljøkvaliteter. Det er viktig å utvide perspektivet for bysatsinga til også å omfatte andre byområde/tettstader ut over dei 9 største byområda. Det vert tilrådd eigen budsjettpost til bypakkar for andre, mindre byområde. 5. Vestlandsrådet legg til grunn auka innsats til rassikring på både riks- og fylkesvegnettet i tråd med tilrådingane frå Nasjonal rassikringsgruppe. Det vil seie at det offentlege vegnettet skal vere rassikra innan Vestlandsrådet går inn for realisering av Stad Skipstunnel med oppstart i perioden Vestlandsrådet er samla om at det er vesentleg med gode sambindingsvsegar aust vest, og at dei hovudkorridorane ein vel dekker regionen samla best mogleg. 8. Vestlandsrådet viser elles til vedlagte notat. Sak 15/16 Rammevilkår for drift og fornying av ferjeflåta Vedtak:

10 1. Vestlandsrådet er nøgd med at sektorvektene i inntektssystemet blir endra slik at dei blir basert på dei tre siste føreliggjande års rekneskapstal. Med dette kan ein utgiftsauke i ferjesektoren på sikt bli kompensert. Vestlandsrådet vil likevel peike på at ferjefylka får nokre år der ei kostnadsauke må finansierast gjennom å redusere aktiviteten i andre sektorar, og ber om at regjeringa kompenserer fylkeskommunen i mellomperioden. 2. Vestlandsrådet meiner det er uheldig at kriteriet for ferjer i utgiftsutjamninga er «tal ferjer», og ber om at det blir arbeidd med å finne kriterier som gir betre uttrykk for kostnadsskilnader mellom ferjesamband. 3. Vestlandsrådet meiner den nye ferjeavløysingsordninga vil vere ei god ordning, og vere eit godt bidrag for å avvikle ferjesamband ei rekkje stader på Vestlandet. Det er likevel uheldig at det ikkje blir gitt ferjeavløysingsmidlar til innkorting av samband. 4. AU får fullmakt til å følgje opp det vidare arbeid med å sikre rammvilkår for drift og fornying av ferjeflåta. Det vert rapportert om dette arbeidet i neste møte i Vestlandsrådet. Sak 16/16 Representasjon og posisjonering Nordsjøkommisjonen Vedtak: 1. Vestlandsrådet vel modell 1 for betre koordinering av arbeidet i Nordsjøkommisjonen 2. Gjennomføre ei evaluering kor ein ser på innsats og arbeidsform der m.a. ordninga med fast sekretariat vert vurdert. Sak 17/16 Rapport frå faste utval Vestlandsrådet tar saka til orientering Sak 18/16 Rapport internasjonalt Vestlandsrådet tar saka til orientering Sak 19/16 Orienteringssak Hydrogen Region Vest Vestlandsrådet tar saka til orientering og ber om ein presentasjon av prosjektet i neste møte

11 Sak 22/16 Rekneskap for Vestlandsrådet 2015 I overgang mellom sekretariat i Rogaland og Hordaland vart dessverre ikkje rekneskap for 2015 lagt fram for politisk handsaming. Rekneskapen er utarbeida av Rogaland fylkeskommune, og kjem som eige vedlegg til sakspapira. Rekneskap for 2016 og budsjett 2017 vert lagt fram i fyrste møte i Framlegg til vedtak: Vestlandrådet tek rekneskap for 2015 til orientering

12 Sak 23/16 Gjensidig orientering om regionreformen Gjennomgang frå kvart fylke om status for arbeidet med regionreform i møtet Framlegg til vedtak: Vestlandsrådet tar statusoppdatering til orientering

13 Sak 24/16 Evaluering av Vestlandsfylka sin innsats og arbeidsform i Nordsjøkommisjonen Bakgrunn: Vestlandsrådet fekk i mai 2016 (sak 16/16) framlagt ei sak om representasjon og posisjonering i Nordsjøkommisjonen. Gjennom ei strategisk tilnærming kan Nordsjøkommisjonen vere ein viktig kanal for å påverke EU-politikk og kome i posisjon for prosjektmidla. I høve til Nordsjøkommisjonen sitt arbeid er det to eksemplar på område dette let seg gjere. For det første gjennom større grad av samordning av vestlandsfylka si deltaking i dei tematiske gruppene i Nordsjøkommisjonen og for det andre gjennom å etablere eit permanent sekretariat på Vestlandet. Vestlandsrådet ynskte meir informasjon for å ta stilling til problemstillinga. Det vart vedtatt å evaluere Vestlandsfylka sin innsats og arbeidsform i Nordsjøkommisjonen der m.a ordninga med fast sekretariat vert vurdert. Ein prosessplan vart framlagt AU i september Sekretariatet i Vestlandsrådet har i samarbeid med internasjonal gruppe i Vestlandsrådet utarbeida vedlagte evalueringsrapport. Det vart vedteke å nytta internasjonale koordinatorar i fylka, for å spare pengar og fordi dei kjenner arbeidet i det einskilde fylke. Vurdering: Alle dei fire Vestlandsfylka har prioritert og forankra arbeid i Nordsjøkommisjonen i sine internasjonale strategiar. Nordsjøkommisjonen og CPMR er rekna som viktig for påverking og for å skape alliansar til internasjonale prosjekt. Vestlandet er godt representert i tematiske grupper med utnemnte politikare og administrative verv. Sjølv om representasjonen på papiret er god, har deltakinga og oppfølging vore varierande. Det er i dag ikkje politikarar frå Vestlandet i leiarskapen i dei tematiske gruppene. Her er det eit potensial for å auke påverking i organisasjonen.vestlandet er også representert politisk i styret i Nordsjøkommisjonen og CPMR. Gjennom to år med president og sekretariat i Nordsjøkommisjonen er det bygga opp gode rutinar, nettverk og kunnskap om prosessar og politikk. Utfordringa vert å utnytte eit godt utgangspunkt til det beste for Vestlandet og Vestlandsfylka. Det er gode system for intern informasjonsflyt frå Nordsjøkommisjonen til relevante administrative fagpersonar. Referat frå Nordsjøkommisjonen vert lagt fram i politiske utval. Det vert i mindre grad lagt fram viktige internasjonale saker kor EU-politikk er forklart og satt i kontekst av en røyndom på Vestlandet. Orienteringssaker frå internasjonal gruppe i Vestlandsrådet er eit steg på vegen. Ein kan i større grad legge fram sakar kor Vestlandsfylka eller Vestlandsrådet kan ta ein posisjon som kan nyttast i arbeidet i Nordsjøkommisjonen. Forureining frå Sellafield og ubåten utanfor Fedje er eksempel på sakar Vestlandsfylka har løfta opp Nordsjøkommisjonen for å påverke EU og den norske regjering. Det er i liten grad etablert eit system for koordinerte innspel frå Vestlandsfylka til Nordsjøkommisjonen og CPMR. Det er eit stort potensial å identifisere område kor Vestlandet kan få meirverdi ved å arbeide saman i Nordsjøkommisjonen.

14 Nordsjøkommisjonen har vore viktig for å etablere internasjonale prosjekt og finne prosjektpartnarar. Deltaking i ei rekke av prosjekta under Nordsjøprogrammet hadde ikkje vore mogleg utan kontaktnettverk og dei faglege utvekslingane i møte i dei tematiske gruppene. To år med president og sekretariat i Nordsjøkommisjonen gjer at Hordaland sit igjen med eit nettverk i EU og i medlemsregionane, samt auka kunnskap om påverking og EU sin agenda. Samla har Vestlandsfylka ein storleik og tyngde som vil kunne gje betre gjennomslag for å påverke EU sin politikk saman, enn kvar for seg. Med ei strategisk tilnærming kan Nordsjøkommisjonen vere ein viktig kanal for å påverke EU-politikk og komme i posisjon for prosjektmidla. Framlegg til vedtak: 1. Vestlandsrådet tek evalueringsrapporten til orientering 2. Vestlandsrådet ber sekretariatet å legge fram referat frå generalforsamling, styremøter og tematiske grupper i Nordsjøkommisjonen med punkter om kva som har høg relevans for Vestlandsrådet og Vestlandsfylka. 3. Vestlandsrådet ber sekretariatet leggje fram ei årleg handlingsplan for Vestlandsrelevante sakar med konkrete målsettingar og kven som har ansvar i fyrste møte i Vestlandsrådet fylgjer utviklinga i Nordsjøkommisjonen om etableringa av eit permanent sekretariat. Vestlandsrådet søker om å etablere eit permanent sekretariat på Vestlandet for å posisjonere seg internasjonalt om det vert vedteke å etablere sekretariat i ein medlemsregion.

15 Vedlegg Sak 24/16 Evaluering av Vestlandsfylkas innsats og arbeidsform i Nordsjøkommisjonen Bestilling frå Vestlandsrådet mai 2016: Evaluering av Vestlandsfylka sin innsats og arbeidsform i Nordsjøkommisjonen der m.a ordninga med fast sekretariat vert vurdert. Innleiing Vestlandsrådet fekk framlagt ei sak i mai 2016 (12/16) om korleis Vestlandsfylka betre kan utnytte medlemskapa i Nordsjøkommisjonen. Det vart peikt på to moglegheiter; meir strategisk bruk av dei tematiske gruppene og posisjonering for å få etablert eit permanent sekretariat for Nordsjøkommisjonen på Vestlandet. Vestlandsrådet vedtok at vestlandsfylka sin innsats og arbeidsform i Nordsjøkommisjonen skulle evaluerast før dei tok stilling til saka. Det evalueringa skal gje svar på er: 1) Kva innsats har vestlandsfylka lagt inn i Nordsjøkommisjonen? 2) Kva arbeidsform er nytta? 3) Kva resultat har dette gitt for Vestlandet? 4) Korleis kan vestlandsfylka betre utnytte medlemskapen i Nordsjøkommisjonen? Sekretariatet i Vestlandsrådet utarbeida eit sett med spørsmål om innsats, arbeidsform og resultat som vart sendt til dei internasjonale koordinatorane i fylka. Det vart opp til desse koordinatorane å inkludere andre nøkkelpersonar i organisasjonen. Sogn og Fjordane har no ikkje ein internasjonal koordinator, informasjon om Sogn og Fjordane er henta frå nettsida og referat frå Nordsjøkommisjonen. Tidsramma for evalueringa er sett til Kva innsats har vestlandsfylka lagt inn i Nordsjøkommisjonen? Forankring i internasjonal strategiar: Alle dei fire Vestlandsfylka har prioritert arbeidet i Nordsjøkommisjonen i sine internasjonale strategiar. Frå Rogaland sitt utkast til internasjonal plattform 2016: Alle offentlige myndigheter arbeider under rammevilkår som er fastsatt av nasjonale norske myndigheter, men som i økende grad er tilpasninger til regelverk fastsatt av EU. For å påvirke utforming og gjennomføring av europeisk regelverk som setter rammene for utøving av offentlig myndighet på regionalt nivå, bruker Rogaland fylkeskommune Stavangerregionens tilstedeværelse

16 med eget kontor i Brussel, medlemskapet i KS og deres Brusselkontor, medlemskapet i CPMR med hovedkontor i Brussel og medlemskapet i Nordsjøkommisjonen som aktive redskap for å skaffe informasjon om viktige prosesser innenfor EU, og for å utøve påvirkning på utforming og gjennomføring av europeisk regelverk. Rogaland fylkeskommune samarbeider også med de andre fylkeskommunene i Vestlandsrådet og samordner innsatsen i CPMR og Nordsjøkommisjonen med disse. Rogaland fylkeskommune oppfordrer også Stavangerregionens Brusselkontor til aktiv samhandling med Vest-Norges Brusselkontor og med KS og CPMRs kontorer i Brussel. Rogaland fylkeskommune søker aktiv innflytelse i CPMR og Nordsjøkommisjonen og oppmuntrer fylkestingsmedlemmer til deltakelse i arbeidsgrupper, konferanser og møter i regi av disse, og til å søke ledende verv i disse organisasjonene. Administrasjonen følger aktivt opp slik deltakelse. Frå Hordaland sin internasjonale strategi : Hordaland fylkeskommune er medlem av organisasjonen CPMR Conference of Peripheral Maritime Regions og aktiv deltakar i Nordsjøkommisjonen som er ein geografisk underorganisasjon av CPMR. I tillegg til å vere ein viktig politisk arena gir Nordsjøkommisjonen sine tematisk arbeidsgrupper gode høve for fagleg samarbeid. Sentrale partnarar er dei andre fylka på Vestlandet gjennom Vestlandsrådet. Frå Møre og Romsdal sitt fokus på internasjonal arbeid i fylkesplana : Internasjonalt arbeid er eit gjennomgåande perspektiv i fylkesplana og har ikkje eigen strategi. Resultatmålet for internasjonalisering er å «Legge til rette for aktiv deltaking i internasjonale organisasjonar og internasjonalt prosjektsamarbeid på prioriterte område for å styrke rammevilkåra for regionalt næringsliv, kommunar og organisasjonar.» Internasjonale organisasjonar vil her seie CPMR og NSC. Strategien for arbeidet i nærare beskrive i fylkestingets vedtak i desember 2012 og saksframlegg om «Prioriteringar i det internasjonale arbeidet i Møre og Romsdal fylkeskommune». Her er deltaking i og samarbeid gjennom Nordsjøkommisjonen eksplisitt eitt av dei prioriterte verktøya for internasjonalt arbeid. Frå Sogn og Fjordane sin internasjonale strategi : Internasjonale politiske arenaer: Sogn og Fjordane fylkeskommune skal delta både fagleg og politisk på den internasjonale arena der den politiske agendaen er aktuell og viktig for Sogn og Fjordane. Gjennom deltaking på desse områda ønskjer fylkeskommunen å vere med å påverke politiske prosessar i Europa. Det skal vere eit særleg fokus på regional utvikling innan dei oppgåver og tenester fylkeskommunen har. Organisasjonene dette gjeld: o o Conference of Peripheral Maritime Regions (CPMR) North Sea Commission (NSC) Euromontana

17 Representasjon og verv i dei tematiske gruppene: I Rogaland og Hordaland er det utnemnd politikarar til kvar tematisk gruppe i samband med fordeling av politiske verv etter kvart val. Møre og Romsdal har prioritert politisk deltaking i to tematiske grupper; marine ressursar og transport. Sogn og Fjordane hadde utnemnd politikarar til tre tematiske grupper i valperioden ; økonomisk utvikling, kultur og turisme og marine ressursar. Det er ikkje gjort tilsvarande utnemning etter valet i I Hordaland og Møre og Romsdal er det sett av fagpersonar til å følgje utnemnde politikarar og følgje opp arbeidet regionalt. Dette er ikkje gjort formelt i dei andre fylka. Per i dag har Vestlandsfylka ingen politiske verv i tematiske grupper i Nordsjøkommisjonen. Ellen Solheim frå Rogaland var leiar i den tematiske gruppa Economic Development frå 2011 til 2015, ho var tidlegare nestleiar i same gruppe. Administrativt har Geir Sør-Reime, Rogaland vore koordinator (adviser) i gruppa Culture and Tourism frå Erik Lindboe, Rogaland var koordinator (adviser) i gruppa Economic Development fram til Camilla Løvaas Stavnes har vore koordinator (adviser) i den marine gruppa frå 2012 til i dag, fram til 2015 med tilsetting i Rogaland fylkeskommune og frå 2015 med tilsetting i Hordaland fylkeskommune. Det har vore vanskeleg å få ein heilskapleg oversikt over korleis fylkas deltaking har vore i dei tematiske gruppene. Nokre tendensar viser seg. Møre og Romsdal har prioritert to tematiske grupper, men har neste utan unntak vore representert med både politikar og administrasjon i gruppemøta. Her er god kontakt mellom politiske og administrative ressursar i samband med deltaking i møta. Frå Rogaland har det i all hovudsak vore politikarar som har delteke i gruppene, med unntak av faste koordinatorer (advisers). Frå Hordaland har det vore noko varierande, frå gruppe til gruppe og om det er politikar eller administrasjon som deltek. I Hordaland er det no utarbeida rutinar for arbeidsfordeling mellom politikar og administrativ støtte i førebuing før, under og etter møter, for å nytte dei tematiske gruppene betre. Representasjon og verv i Nordsjøkommisjonen (Executive Committee) og CPMR sitt styre Tom Christer Nilsen, Hordaland var norsk medlem i styret i Nordsjøkommisjonen frå , han var vise- president i Nordsjøkommisjonen frå og president i Nordsjøkommisjonen frå 2014 til han vart utnemnt til statsekretær primo Marianne Chesak, Rogaland har vore norsk vara til styret i Nordsjøkommisjonen frå 2015 med opprykk til fast medlem i Leiarar og koordinatorar i dei tematiske gruppene har møterett i Executive Committee. Ellen Solheim (Krf) frå Rogaland deltok som leiar i gruppa for økonomisk utvikling frå 2011 til Geir Sør-Reime og Camilla Løvaas Stavnes deltek på møter i Executive Committee som koordinatorar i dei tematiske gruppene. Rogaland har i tillegg vore representert som norsk vara i styret i CPMR (paraplyorganisasjonen til Nordsjøkommisjonen og tilsvarande geografiske kommisjonar) med Ellen Solheim frå og Mariannne Chesak frå Kva arbeidsform er nytta? System for informasjonsflyt og samhandling internt i fylka

18 I Rogaland og Hordaland vert referat frå møte i NSC og CPMR lagt fram for Fylkesutvala. I Møre og Romsdal vert politikarar i dei tematiske gruppene utnemnt i fagutval, og melder tilbake til sine respektive utval. Hordaland har hatt eit system for møtepunkt for politikarar og administrative støttepersonar involvert i dei tematiske gruppene i Nordsjøkommisjonen, koordinert av seksjon for forsking, internasjonalisering og analyse. Arbeidet vart intensivert i perioden Hordaland hadde sekretariatet i Nordsjøkommisjonen, frå 2014 til Gjennom 2-3 møte i året får deltakarane orientering om pågåande prosessar, det er rom for å diskutere arbeidsform, samt legge strategiar for strategisk bruk av dei tematiske gruppene. Systemet vert vidareført uavhengig om Hordaland har sekretariat i Nordsjøkommisjonen. I Rogaland vert internasjonale saker rapportert i internasjonal gruppe, som har medlemmar frå alle fagavdelingane. Tilsvarande har Hordaland eit internasjonalt forum tre gonga i året, kor dei ulike fagseksjonane med internasjonal aktivitet er representert og kor det blir informert om arbeidet i NSC. I Møre og Romsdal vert det informert om relevante saker frå NSC i seksjonsmøte og i internasjonal gruppe. Når det gjeld transport, så har dei politisk utnemnde representantane for Transportgruppa og NTN (Nordisk Transport Nettverk) i Møre og Romsdal og administrasjon jamleg møte saman med leiar og nestleiar i Samferdselsutvalet. Politisk handsaming i fylka eller i Vestlandsrådet av saker som er relevante for Nordsjøsamarbeidet Nordsjøkommisjonen er ein viktig arena for utvikling av prosjekt og finne prosjektpartnarar. Nordsjøkommisjonen og Nordsjøprogrammet i Interreg arrangerer felles Nordsjøkonferanse kvar juni, i tilknyting til Nordsjøkommisjonen si generalforsamling. Prosjektforslag har vore lagt fram for politiske utval i fylka før det er vedteke å delta i prosjekta. Rapportering om Interreg-prosjekt i Nordsjøprogrammet kor Vestlandsfylka deltek har jamleg vore lagt from for politiske utval i dei respektive fylka. Nasjonalt kontaktpunkt for Nordsjøprogrammet sit i Hordaland fylkeskommune, ho har rapportert til Vestlandsrådet ved fleire høve. Tom-Christer Nilsen sitt kandidatur som president vart støtta opp om av Vestlandsrådet med eit eige anbefalingsbrev. Det vart eksplisitt handsama i Hordaland fylkeskommune med støtte til å stille som presidentkandidat. I dei andre Vestlandsfylka vart det politisk vedteken å støtte hans kandidatur økonomisk. Energi og kraftutveksling vart for alvor satt på agendaen i perioden Tom-Christer Nilsen var president i Nordsjøkommisjonen. Sekretariatet fylgde saksområdet tett, og det var difor mogleg å leggje fram ei sak for Vestlandsrådet om EU sin energiunion som var framsett på våren 2015, og samstundes nytte fagpersoner for kva det betyr for Vestlandet. Det er sett ned ei ad hoc politisk gruppe for å arbeide vidare med ein analyse. Samansetjing av delegasjon til generalforsamling i Nordsjøkommisjonen og CPMR Det er fylkesordførar som har tale- og stemmerett på generalforsamlingane i NSC og CPMR. I Rogaland har fylkesordførar delegert det internasjonale arbeidet til fylkesvaraordførar, irekna deltaking på generalforsamlingane i NSC og i CPMR. Avgjerd om kven andre politikarar som skal delta på generalforsamlinga i NSC vert tatt i gruppeleiarmøtet. Administrativt deltek internasjonal

19 koordinator i samsvar med skildring av stilling. På CPMR si generalforsamling deltek Rogaland med fylkesvaraordførar og 1-2 frå administrasjonen. I denne perioden er også fylkesvaraordførar norsk vara til styret i CPMR. I førre politiske periode deltok fylkesordførar frå Hordaland på generalforsamlingane i NSC, i denne perioden har fylkesordførar delegert denne oppgåva til politikarar som er utnemnd til dei tematiske gruppene. I førre politiske periode hadde Hordaland og eit system kor ein frå posisjon og ein frå opposisjon deltok på generalforsamlinga til CPMR, i tillegg til administrasjonen. Hittil i denne perioden har det ikkje vore prioritert politisk deltaking på CPMR si generalforsamling. I perioden kor Hordaland hadde president og sekretariat i Nordsjøkommisjonen, var Hordaland også representert gjennom denne funksjonen. Fylkesordførar i Møre og Romsdal har delteke på generalforsamlingane så sant det ikkje har vore i konflikt med fylkestinget i juni (dette har skjedd to gonger). Fylkestinget har fatta vedtak på at fylkesordførar (eller den han utnemner) representerer fylket både på generalforsamlinga i NSC og i CPMR. Fylkesordførar vurderer om fleire politikarar frå fylket deltar. Administrativt blir det gjort ei vurdering av internasjonal koordinator kven som skal delta i tillegg til koordinator. På generalforsamlinga til CPMR har Møre og Romsdal delteke både politisk (ved fylkesordførar eller den han utnemner) og 1-2 frå administrasjonen. Det er verd å merke seg at generalforsamlinga i Nordsjøkommisjonen i fleire tilfelle har kollidert med Fylkesting i juni i alle Vestlandsfylka. I tillegg fylkesordførar eller den han/ho utnemner har fylka delteke med politikarar og administrasjon engasjert i dei tematiske gruppene og andre frå administrasjon engasjert i prosjektutvikling i Nordsjøprogrammet. 3 Kva resultat har dette gitt for Vestlandet? Politisk påverking Etter ein rapport frå Strålevernet om konsekvensar for Vestlandet i tilfelle eit utslepp frå Sellafield var det lagt fram eit forslag til resolusjon frå Rogaland på Generalforsamlinga i Nordsjøkommisjonen i Nordsjøkommisjonen vart også nytta som ein påverkingskanal for saka om heving av ubåten U- 864 utanfor Fedje. Saka hadde vore grundig debattert i Hordaland og i Vestlandsrådet, og Nordsjøkommisjonen vart nytta for politisk påverking på den norske regjeringa gjennom EUinstitusjonane. Vestlandsrådets arbeid med innspel til forvaltningsplan for Nordsjøen vart presentert i marin gruppe i Nordsjøkommisjonen, og har vore eit viktig bidrag i Nordsjøkommisjonens arbeid med marin arealplanlegging. For Rogaland har samarbeidet gjennom NSC først og fremst gitt auka forståing for samanheng mellom europeisk politikk og politikk regionalt, då særlig innan vann og klimatilpassing. Det har også hatt stor betyding for at klimatilpassing er sett på den regionale dagsorden gjennom regional planstrategi. For Møre og Romsdal er mykje av den kunnskapen som er tileigna gjennom deltaking i Marin gruppe og Transportgruppa tatt tilbake til fagavdelingane. På enkelttema har det gitt tilleggskunnskap, men har også betyding for å setje vårt regionale arbeid inn i ein vidare europeisk kontekst, og sjå samanhengen mellom dei to nivåa.

20 Deltaking i internasjonale prosjekt basert på nettverk i Nordsjøkommisjonen? Hordaland var lead partner i prosjektet «Clean North Sea Shipping», eit prosjekt som vart initiert i den marine gruppa i Nordsjøkommisjonen. Hordaland var også lead partnar i «CoastAlive!», der var også Rogaland og Møre og Romsdal partnarar. Rogaland var lead partner i prosjektet «StratMos», der var og Hordaland og Møre og Romsdal partnarar. Hordaland var også partner i Care North+. Rogaland var partnar i Vital Rural Areas. Møre og Romsdal har delteke i Ten-TaNS. Deltaking i desse prosjekta hadde ikkje vore mogleg utan kontaktnettverket og dei faglege utvekslingane i møte i dei tematiske gruppene. President og sekretariat i Nordsjøkommisjonen Noreg, utanfor EU, har få formelle kanalar til å påverke EU sin politikk. Samstundes er EU gjennom EØS-avtalen ein premisslevandør for norsk samfunnsutvikling, også regionalt. Dei uformelle kanalane vert desto viktigare. Det å ha president og sekretariat i ein internasjonal organisasjon gjer moglegheit til å setje agenda, det gjer ein kanal direkte inn i EU-systemet samt tilgang til nettverk og ein informasjonsflyt som norske fylker vanlegvis ikkje har. Tilgang til tidleg fase arbeidsdokument gjer moglegheit til å påverke, anten gjennom Nordsjøkommisjonen eller CPRM, og meir tid til å innrette seg etter endringar i EU-direktiv. Tom-Christer Nilsen vart valt til president for Nordsjøkommisjonen i 2014, og var president i organisasjonen til han vart utnemnt til statssekretær primo Hordaland stilte sekretariat i heile perioden. Sekretariatet vart satt saman av tre personar i to årsverk. President og sekretariat hadde jamlege møter, kvar annan veke. Kvar månad var det møter mellom sekretariat og heile presidentskapet (president og to visepresidentar). Styret i Nordsjøkommisjonen har møte tre gonger i året og kvart år i juni er det Generalforsamling. Sekretariatet har ansvar for å førebu og følgje opp desse møta. Samstundes er det forventa at sekretariatet skal ha ein pådrivarrolle, i tett samarbeid med politisk leiing. To år med president og sekretariat i Nordsjøkommisjonen gjer at Hordaland sit igjen med auka kunnskap om prosesser i EU-systemet, både kva som står på og kjem på agenda, men også korleis og når ein kan påverke politikk. Samstundes er det opparbeida eit nettverk både i EU-institusjonane og i medlemsregionane som vert viktig for vidare utvikling av politikk og samarbeidsprosjekt. Som president sette Tom-Christer Nilsen North Sea Grid og regionenes rolle i kraftutveksling på agendaen i Nordsjøkommisjonen. Eit politisk engasjement, forankring i organisasjonen og oppfølging frå sekretariatet gav invitasjon til å presentere regionanes røst i Europaparlamentet to gangar og invitasjon til eit eige møte med Maros Sefkovic, EU Kommisjonens vise-president med ansvar for EU sin Energy Union. Internt i fylkeskommunen har ein sett ei auka forståing for ei regional rolle i kraftutveksling med Europa, og det har vore lagt fram høyringsutsegn og saker til Fylkesutval og Vestlandsrådet

21 4. Innsats sett opp i mot resultat Alle dei fire Vestlandsfylka har prioritert og forankra arbeid i Nordsjøkommisjonen i sine internasjonale strategiar. Nordsjøkommisjonen og CPMR er rekna som viktig for påverking og for å skape alliansar til internasjonale prosjekt. Vestlandsfylka har noko ulik representasjon på Generalforsamling i Nordsjøkommisjonen og CPMR. Sjølv om det er fylkesordførar som formelt skal delta, er det i nokon fylkar delegert til varaordførar eller andre politikarar som likevel deltek. Systemet har vist seg å vere sårbart ved val og politiske utskiftingar. Vestlandet er godt representert i tematiske grupper med utnemnte politikare og administrative verv. Sjølv om representasjonen på papiret er god, har deltakinga og oppfølging vore varierande. Det er i dag ikkje politikarar frå Vestlandet i leiarskapen i dei tematiske gruppene. Her er det eit potensial for å auke påverking i organisasjonen. Vestlandet er også representert politisk i styret i Nordsjøkommisjonen og CPMR. Gjennom to år med president og sekretariat i Nordsjøkommisjonen er det bygga opp gode rutinar, nettverk og kunnskap om prosessar og politikk. Utfordringa vert å utnytte eit godt utgangspunkt til det beste for Vestlandet og Vestlandsfylka. Det er gode system for intern informasjonsflyt frå Nordsjøkommisjonen til relevante administrative fagpersonar. Referat frå Nordsjøkommisjonen vert lagt fram i politiske utval. Det vert i mindre grad lagt fram viktige internasjonale saker kor EU-politikk er forklart og satt i kontekst av en røyndom på Vestlandet. Orienteringssaker frå internasjonal gruppe i Vestlandsrådet er eit steg på vegen. Ein kan i større grad legge fram sakar kor Vestlandsfylka eller Vestlandsrådet kan ta ein posisjon som kan nyttast i arbeidet i Nordsjøkommisjonen. Forureining frå Sellafield og ubåten utanfor Fedje er eksempel på sakar Vestlandsfylka har løfta opp Nordsjøkommisjonen for å påverke EU og den norske regjering. Det er i liten grad etablert eit system for koordinerte innspel frå Vestlandsfylka til Nordsjøkommisjonen og CPMR. Det er eit stort potensial å identifisere område kor Vestlandet kan få meirverdi ved å arbeide saman i Nordsjøkommisjonen. Nordsjøkommisjonen har vore viktig for å etablere internasjonale prosjekt og finne prosjektpartnarar. Deltaking i ei rekke av prosjekta under Nordsjøprogrammet hadde ikkje vore mogleg utan kontaktnettverk og dei faglege utvekslingane i møte i dei tematiske gruppene. To år med president og sekretariat i Nordsjøkommisjonen gjer at Hordaland sit igjen med eit nettverk i EU og i medlemsregionane, samt auka kunnskap om påverking og EU sin agenda. Samla har Vestlandsfylka ein storleik og tyngde som vil kunne gje betre gjennomslag for å påverke EU sin politikk saman, enn kvar for seg. Med ei strategisk tilnærming kan Nordsjøkommisjonen vere ein viktig kanal for å påverke EU-politikk og komme i posisjon for prosjektmidla. Fylka har i liten grad reflektert over om dei har nådd måla som er sett i dei internasjonale strategiane. Det er her også viktig å merke seg at internasjonalt arbeid er langsiktig engasjement. Under kjem forslag basert på evalueringsrapport for korleis Vestlandsfylka i større grad kan utnytte medlemskapa i Nordsjøkommisjonen. 5. Korleis kan vestlandsfylka betre utnytte medlemskapen i Nordsjøkommisjonen? Betre system for informasjonsflyt mellom Nordsjøkommisjonen og Vestlandsrådet

22 Vestlandsrådet valde i mai 2016 å behalde dagens ordning der Vestlandsfylka peiker ut sine representantar i dei tematiske gruppene, men samordne interesser og innspel i saker med sterk Vestlandsprofil. Det har tidlegare vore gjort forsøk på å etablere rutinar for samordning via Vestlandsrådet. Ei betre koordinering og informasjonsflyt krev at det internasjonale arbeidet vert ein integrert del av Vestlandsrådets agenda samt forplikting frå utpeikte representantar til å representere Vestlandet i dei høve kor det er relevant. Strategisk bruk av posisjonar og tematiske grupper i Nordsjøkommisjonen Eit forslag er å utarbeide ein handlingsplan for arbeidet i Nordsjøkommisjonen første møte i Vestlandsrådet kvart år; kva saker med Vestlandsprofil ynskjer ein å fremme i Nordsjøkommisjonen. Det er allereie politiske og administrative representantar som kan fremme sakar i Nordsjøkommisjonen og melde tilbake til Vestlandsrådet om framdrift og andre relevante saker. Ein kan nytte administrativt tilsette med verv i Nordsjøkommisjonen, internasjonal gruppe i Vestlandsrådet og ekspertar i dei tematiske gruppene til tidleg tilgang på informasjon, og samstundes følgje opp sakar av relevans for Vestlandet. Marianne Chesak frå Rogaland er norsk representant i styret for Nordsjøkommisjonen. Møte i Vestlandsrådet eller AU kan nyttast for å gje eit samordna innspel frå Vestlandet til det norske møtet i forkant av styremøta der det er relevant. Samstundes vert det rapportert frå tematiske grupper og styret i Nordsjøkommisjonen i rapport frå faste utval. Med ei strategisk innretting vil det vere meir relevant for Vestlandsrådet. Posisjonere seg i høve til eit permanent sekretariat Nordsjøkommisjonen har dei siste par åra hatt diskusjonar kring ei berekraftig organisering av organisasjonen, mellom anna eit permanent sekretariat. Per i dag betaler regionen som har presidenten for sekretariatet, tilsvarande to stillingar. Det har ført til eit demokratisk underskot i val av president, då ei rekke regionar ikkje har råd til å stille sekretariat til rådvelde. Det er satt ned ei arbeidsgruppe (task force) som skal legge fram eit forslag til Nordsjøkommisjonens styre. Tidlegare sekretariatsleiar frå Hordaland er med i arbeidsgruppa for å sikre kontinuitet. Nettopp kontinuitet er eit nøkkelord når det gjeld argumentering for eit permanent sekretariat. Eit administrativt skifte i organisasjonen gjer at ein mister momentum og strategiske saker vert satt på vent til eit nytt sekretariat er oppe og går. Med eit aukande fokus på fylkesovergripande oppgåver er det internasjonale feltet eit døme kor ein står sterkare saman. På Regjeringens kontaktkonferanse for fylkeskommunene 12. april 2016 foreslo EØS- og EU-minister Aspaker at en sammenstiller det europeiske arbeidet som gjøres av fylkeskommunene i dag og gir de nye regionene en enda tydeligere rolle. Ved å posisjonere Vestlandet for eit permanent sekretariat i Nordsjøkommisjonen legg ein til rette for tilgang på informasjon og nettverk som kan nyttast for å vidareutvikle det internasjonale arbeidet på Vestlandet. Over år har Vestlandsfylka bygga opp eit aktiv engasjement i Nordsjøkommisjonen og CPMR. Eit nærvær gjennom eit permanent sekretariat vil også gjere Vestlandet som region synleg på den europeiske agendaen.

23 Sak 25/16 Brev til KMD om kutt i midlar til Interreg Regjeringas forslag til statsbudsjettet gjer reduserte rammer for statlig medfinansiering i fleire Interreg-programmer, irekna Nordsjøprogrammet som er viktig for Vestlandsfylka. Det føreslåtte kuttet til Nordsjøprogrammet er på euro. På Regjeringas kontaktkonferanse for fylkeskommunane 12.april 2016 føreslo EØS- og EU-minister Elisabeth Aspaker at ein samlar informasjon om det europeiske arbeidet som fylkeskommunane gjer i dag, med tanke på å gje dei nye regionane ein enda tydelegare rolle. Det står i sterk kontrast til kutt i midla til Interreg. Vestlandsrådet meiner at oppgåva med å sette saman partnarskap og fremje innovasjon i offentleg og privat sektor i eit europeisk perspektiv, kan ha stor nytte for dei nye regionane. Regionane treng dette og andre slike reiskap til å ta rolla. Noreg har forplikta seg til ein avtale med medlemslanda i EU gjennom Interreg-programma for perioden Det har vore viktig frå norsk side både departement og regionale mynde å oppnå status som likeverdig partnar i Interreg ovanfor EU og få med norske synspunkt og prioriteringar i dei ulike programma. Kutt i budsjettet i ein programperiode er ikkje eit godt signal for vårt framtidige samarbeid med EU om regional utvikling og Interreg, og det er samstundes eit dårleg signal ovanfor våre samarbeidsland/regionar i Europa. Framlegg til vedtak: Vestlandsrådet støtter opp om brevet og sender det til Kommunal -og Moderniseringsdepartmentet med kopi til Utenriksdepartementet.

24 Politisk leiing Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112, Dep 0032 Oslo NORSKE MIDLAR TIL INTERREG Vestlandsrådet meiner at det er særs uheldig at regjeringa føreslår kutt i dei norske midlane til Interreg og norsk deltaking i EU sitt territoriale samarbeidsprosjekt. Dei fire vestlandsfylka har vore særs aktive spesielt innanfor Nordsjøprogrammet. Midlane er ein døropnar for aktørar på Vestlandet for samarbeid med landa rundt Nordsjøen. Partnarskap og privat sektor Noreg har delteke i EU sitt territoriale samarbeid, Interreg, sidan Deltakinga har gjort det mogleg for norske kommunar og fylkeskommunar å delta i europeiske prosjekt med stor verdi for lokal og regional utvikling. Privat sektor fekk også høve til å delta under førre programperiode i Nordsjøprogrammet. Under noverande periode , er deltaking frå privat sektor meir konkret og betre formalisert enn tidlegere. Aktørar på Vestlandet ser på Interreg som ein viktig reiskap i det regionale utviklingsarbeid. Privat sektor bidrar spesielt med si særskilde kompetanse med mål om å drive med innovasjon og utvikling i produkta og tenestene. Ei viktig målsetting er å sette saman partnarskap kor verksemd, forskingsinstitusjonar og kommunar/fylkar jobbar saman for å løyse spesifikke samfunnsutfordringar. Vi ser fleire prosjektforslag kor ein eller fleire verksemder ønskjer å bidra med teknisk ekspertise eller som ønskjer å bruke Interreg til testing og demonstrasjon av nye metodar eller produkt. Vi ønskjer å sjå korleis dette fungerer og vil satse vidare for å sikre konkrete resultat. Interreg støttar opp under og forsterkar også den norske satsinga innanfor klyngearbeidet med målretta tilrettelegging og vidareutvikling. Kvifor vel regjeringa å kutte i desse midlane og på kva for eit grunnlag? Interreg er ein unik arena for innovasjon kor ein kan byggje partnarskap mellom offentlege aktørar, næringsliv og forsking. Interreg har ein låg terskel for deltaking og for testing og nyskaping. Fleire rapportar har vist tydinga av Interreg-instrumentet, seinast i ein rapport frå NIBR utarbeidd på oppdrag frå KS ("EU-programmer: deltaking og nytte for kommunesektoren" - rapport 2015:19 Dei nye regionane På Regjeringa sin kontaktkonferanse for fylkeskommunane 12.april 2016 føreslo EØS- og EU-minister Elisabeth Vik Aspaker at ein samlar informasjon om det europeiske arbeidet som fylkeskommunane gjer i dag, med tanke på å gje dei nye regionane ein enda tydelegare rolle. Det står i sterk kontrast til kutt i midlane til Interreg. Vestlandsrådet meiner at oppgåva med å setje saman partnarskap og fremje innovasjon i offentleg og privat sektor i eit europeisk perspektiv kan ha stor nytte for dei nye regionane. Regionane treng dette og andre slike reiskap for å kunne ta denne rolla. Stort engasjement

25 Det er estimert at dei fire vestlandsfylka har til saman fått tildelt cirka. 8,4 millionar i programperioden Aktørane har deltatt med eigen innsats eller eigne midlar som utgjer like mykje. Dette viser ei verdiskaping og stor interesse og engasjement frå aktørane. Kuttet i Interreg B og C programma for 2017 er etter vår vurdering ikkje i tråd med dei strategiar og målsettingar som Regjeringa og KMD har for sitt europapolitiske engasjement. Regjeringa har ved fleire høve oppmoda til auka aktivitet og utnytting av EU-program frå norsk side, seinast i samband med møte i Europapolitisk forum i Kirkenes 22. september Koplingar til Horizont 2020 Fylka har sett i gang mobiliseringsaktivitetar for å gjere regionale aktørar kjent med EU-programma og mulegheiter som finst i slike prosjekt. Interreg har i dag sterke koplingar til forskings- og innovasjonsprogrammet Horisont 2020 og har ei rolle i mobiliseringsarbeidet for å få opp deltaking frå norske aktørar i store forskingsprosjekt. Partnarar i eit Interreg-prosjekt byggjer nettverk og viktige erfaringar og har dermed lågare terskel for deltaking i andre europeiske prosjekt. Noregs Forskingsråd har arbeida målretta for å finne og utnytte desse koplingane. Horizont 2020 har spesifikke mål om å involvere båe offentleg sektor og næringsliv, saman med forskingsinstitusjonar, i prosjekt av tyding under søyla «Samfunnsutfordringar». Utanriksdepartementet har peikt på koplingar mellom Interreg og Horizont 2020 og oppmodar til auka satsing og deltaking frå norsk aktørar. Interreg er eit viktig springbrett mellom desse programma. Vestlandsfylka er i gang med dette arbeidet. Ser regjeringa framleis verdi av Interreg i samanheng med mobilisering til Horizont 2020? Påverknadskanal ovanfor EU Det har vore viktig frå norsk side båe departement og regionale mynde å oppnå status som likeverdig partnar i Interreg ovanfor EU og våre europeiske partnarar. Vi har også klart å få med norske synspunkt og prioriteringar i dei ulike programma. Vestlandsrådet ser på dette som ein tydeleg påverknadskanal for regionane innanfor EØS-avtalen kor slike kanalar ikkje naudsynt er openbare eller lette å utnytte. Kutt i budsjettet i ein programperiode er eit dårleg signal ovanfor våre samarbeidsland i Europa. Er regjeringa samd med Vestlandsrådet om viktigheit av å oppretthalde denne påverknadskanalen som eit ikkje-medlemsland innanfor EØS-avtalen? Med venleg helsing, Anne Gine Hestetun Leiar i Vestlandsrådet Kopi til Utenriksdepartementet

26 Sak 26/16 Rammevilkår for drift og fornying av ferjeflåta Samandrag Vestlandsrådet tok i februar 2016 initiativ til ei utgreiing av rammevilkår for drift og fornying av ferjeflåta. Føremålet var å sikre midlar til ferjedrifta til å oppretthalde dagens produksjon og for å leggje til rete for fornying av ferjeflåta slik at den kan bli meir driftssikker og miljøvenleg med god frekvens og kvalitet på tilbodet. Oppdraget vart gitt til Norconsult, som har utarbeida ein rapport om ferjedrifta. Denne saka gir eit kort resyme av sentrale punkt i rapporten. Rapporten følgjer vedlagt. I mellomtida har Statens Vegvesen fått utarbeida ei tiltaksanalyse for ferjemarknaden på lang sikt. Denne er til høyring, sjå anna sak til dette møtet. Rapporten frå Norconsult er føreslått brukt i det vidare arbeidet med å sikre fylkeskommunane sine rammevilkår for drift og fornying av ferjeflåta både opp mot SVV sitt arbeid med ferjemarknaden på lang sikt, i arbeidet med NTP samt med komande kommuneproposisjonar og nasjonalbudsjett. Framlegg til vedtak Vestlandsrådet tek rapporten «Rammevilkår for drift og fornying av ferjeflåta» til orientering, og legg til grunn at dei aktuelle utfordingane på fagområdet vert ein del av det vidare arbeidet med Nasjonal transportplan og kommande kommuneproposisjonar og nasjonalbudsjett.

27 Bakgrunn I Vestlandsrådssak 3/16 i møte 18 februar 2016 vart det gjort slikt vedtak: 1. Vestlandsrådet viser til at ferjene våre vert å rekne som ein del av vegsystemet og spelar ei heilt avgjerande rolle i folks kvardag. Det er behov for å auke dei statlege overføringane til ferjedrifta både for å oppretthalde dagens produksjon, og for å legge til rette for fornying av ferjeflåten slik at den kan bli meir driftssikker og miljøvenleg med god frekvens og kvalitet på tilbodet. 2. Vestlandet har sterke maritime klynger som ligg i verdstoppen med å utvikle og ta i bruk ny teknologi. Næringa er i ein vanskeleg situasjon for tida grunna situasjonen innan petroleumsnæringa. Fornying av ferjeflåten vil vere med på å sikre kontraktar for maritim næring, og bidra til å styrkje næringa si konkurransekraft. 3. Vestlandsrådet vil arbeide for; a. Å auke dei statlege overføringane til båt- og ferjedrifta gjennom meir treffsikre kriterium i utgiftsutjamninga til fylkeskommune b. Få fram stønadsordningar eller eventuelt eit utviklingsprogram for fornying av ferjeflåten med meir miljøvenlege ferjer c. Sikre at ordninga med ferjeavløysing for fylkesvegferjer får tilstrekkelege vilkår for å kunne bidra til å realisere gode ferjeavløysingsprosjekt. d. Det bør stillast krav til lærlingplassar i kontrakt om ferjeanbod. 4. Vestlandsrådet tek kontakt med dei andre store ferjefylka i landet. Det vert teke initiativ til eit ferjemøte våren 2016 for å avklare vidare strategi for arbeidet. Regjeringa si kontaktkonferanse ( RKKL) kan vera eit slikt møtepunkt 5. Vestlandsfylka vil som eit prøveprosjekt søke å samordne innkjøpskompetanse og utarbeide felles kravspesifikasjon for ferjedrifta i landet. 6. Det vert avsett kr til arbeidet av Vestlandsrådet sine midlar. Ei førebels rapport vart lagt fram for Vestlandsrådet i VR-sak 15/16. Saka vart lagt fram som eit grunnlag for uttale til Revidert nasjonalbudsjett 2017 og Kommuneproposisjonen Det vart gjort slikt vedtak: 5. Vestlandsrådet er nøgd med at sektorvektene i inntektssystemet blir endra slik at dei blir basert på dei tre siste føreliggjande års rekneskapstal. Med dette kan ein utgiftsauke i ferjesektoren på sikt bli kompensert. Vestlandsrådet vil likevel peike på at ferjefylka får nokre år der ei kostnadsauke må finansierast gjennom å redusere aktiviteten i andre sektorar, og ber om at regjeringa kompenserer fylkeskommunen i mellomperioden. 6. Vestlandsrådet meiner det er uheldig at kriteriet for ferjer i utgiftsutjamninga er «tal ferjer», og ber om at det blir arbeidd med å finne kriterier som gir betre uttrykk for kostnadsskilnader mellom ferjesamband. 7. Vestlandsrådet meiner den nye ferjeavløysingsordninga vil vere ei god ordning, og vere eit godt bidrag for å avvikle ferjesamband ei rekkje stader på Vestlandet. Det er likevel uheldig at det ikkje blir gitt ferjeavløysingsmidlar til innkorting av samband. 8. AU får fullmakt til å følgje opp det vidare arbeid med å sikre rammvilkår for drift og fornying av ferjeflåta. Det vert rapportert om dette arbeidet i neste møte i Vestlandsrådet.