Kulturskoledagene 2013 Omtaler av kurs- og foredragsholdere samt kurs og foredrag.

Transkript

1 Kulturskoledagene 2013 Omtaler av kurs- og foredragsholdere samt kurs og foredrag. Musikk (MU) MU1: Musikkteori på en interaktiv, moderne og inspirerende måte! v/ Vidar Sæther Musikkteori er læren om hvordan alt i musikken er bygget opp og henger sammen. I de fleste lærebøker jeg har lest, er det en stor kontrast mellom den herlige, levende og inspirerende musikken og den måten teorien blir presentert på. Musikkteori skal være en levende og inspirerende måte å komme nærmere musikken på. Den skal være en motiverende og meningsfull vei inn til musikkforståelse for alle som har lyst til å lære mer om hvordan musikken fungerer. Derfor startet jeg musikkteori.net. Musikkteori.net er en online lærebok i musikkteori i bloggformat. Leserne kan komme med kommentarer og spørsmål, og læreboken er dermed i stadig utvikling. Det en leser lurer på, kommer gjerne som et nytt kapittel i boka like etter. Internett åpner også for mange flere muligheter enn bare tekst og bilder. Du kan hørelydeksempler av det du ser på notene, og du kan se videoer der ulike deler av musikkteorien blir forklart. Tenk å få forklart det du lurer på ved å se på en video på smarttelefonen i bussen på vei til skolen. Det er nå over 80 artikler om musikkteori på musikkteori.net. I tillegg er der over 50videoer og hundrevis av lydeksempler som forklarer ulike sider ved musikkteorien. Der er til og med en egen hørelærepodcast, slik at du kan bli bedre på hørelære hvor som helst og når som helst. I forelesingen får du presentert de mulighetene som ligger i å ha musikkteoriboken i bloggformat. Du får tips og råd til hvordan du kan bruke nettstedet for egen del og tilelevene dine. Du får også en rekke konkrete metodiske innfallsporter til hvordan du kan bruke musikkteori.net i musikkundervisningen din - enten du er instrumentallærer eller underviser i teoretiske fag. Dette blir en forelesing som gir påfyll i verktøykassa! MU2: Improvisasjon - lekende lett v/ Vidar Sæther Improskolen.no er en online-videoblogg for musikere og musikklærere i alle aldre og på alle nivåer, som ønsker å lære mer om improvisasjon. Tenk deg en videolærebok hvor du kan stille spørsmål direkte til forfatterne via kommentarfeltene, og der svaret kommer som et nytt kapittel i læreboka. Hvert blogginnlegg inneholder en eller flere videoer på tre-fire minutter hver. Videoene beskriver konkrete øvelser og viser deg steg for steg hvordan du kan jobbe med improvisasjon i praksis. Mange av brukerne på improskolen er musikklærere. Derfor har det kommet en god del innlegg som retter seg mot å bruke improvisasjon i instrumentalopplæringen. I disseinnleggene får du konkrete metodiske oppskrifter, slik at du lett kan komme i gang med improvisasjon i undervisningen din! Og hvis du lurer på noe mer? Da vil spørsmålene dine bli besvart med nye videoer tilpasset ditt behov! På improskolen.no kan du lære om improvisasjon når det passer deg, uten prestasjonspress, og i ditt eget tempo. Du kan når som helst sette læreren på pause og øve alene til du er klar til å gå videre i spilletimen. I forelesingen får du presentert de mulighetene improskolen gir deg som er musikklærer. Du vil sitte igjen med mange gode og konkrete metodiske løsninger du kan ta i bruk med en gang. Du vil garantert lære mye om improvisasjon, og du vil få mange nyttige verktøy som både du og elevene dine vil bli inspirerte av! CV: Vidar Sæther Musiker og musikkpedagog. Utdannet som musikkpedagog ved Norges musikkhøgskole. Har hele livet vært opptatt av den magien som skjer når man kan lære bort noe til andre, og er alltid på jakt etter nye og gode pedagogiske innfallsporter. Vidar har jobbet som musikklærer på alle nivåer - i kulturskolen, grunnskolen, ungdomsskolen, videregående skole og på høgskoler. Han har turnert som musiker i innland og utland med forskjellige band, og gitt ut en rekke plater med blant annet bandene Funky Butt og Moments Notice. Vidar jobber nå fast som musikklærer i videregående skole, og driver tre nettsteder med fokus på musikk og undervisning: musikkteori.net, improskolen.no og smartundervisning.no. En (mye) mer enn gjennomsnittlig interesse for data og teknologi, kombinert med et brennende ønske om å lære bort og være til hjelp for andre, har gjort at Vidar nå er en av landets fremste ressurser på internett og elæring.

2 MU3: Formidling og uttrykk v/ Helga Jacobsen I en tid der både voksne og barn i stor grad kommuniserer og viser følelser via digitale medier, er måten vi fremstår på i det virkelige liv viktigere enn noen sinne. Gjennom enkle og trygge øvelser fokuserer kurset på holdning og kommunikasjon gjennom kroppsspråk, samt gruppedynamikk og enkel improvisasjon. Øvelsene kan overføres til alle sjangere, fungerer godt i både store og små grupper, og er gode verktøy som deltakerne kan tilpasse egne behov og ta med seg videre. Helga Jacobsen har bakgrunn fra både jazz, musikkteater og folkemusikk. Hun har fire års utdannelse som faglærer med videreutdanning fra jazzlinjen ved Universitet i Stavanger. Tidligere har hun fullført den toårige musikkteaterlinjen ved Bårdar Akademiet i Oslo. Hun har jobbet mye som utøvende vokalist, både som solist og med bandet Fjellfolk som nylig tok seg til MGP-finalen i Oslo Spektrum. Helga har jobbet med artister som Marilyn Mazur og Kirsten Bråten Berg og har bl. annet vært elev hos Sidsel Endresen og Åsne Valland Nordli. I dag jobber hun som Fagleder i kulturformidling i Bykle Kommune, der hun blant annet leder kulturskolen. I tillegg til verkstedkurs for Ole Bull Akademiet, har Helga de siste årene satt opp og medvirket i flere barneforestillinger som tar utgangspunkt i gamle sagn og sangtradisjoner. Høsten 2012 begynte hun på en mastergrad i tradisjonsmusikk ved Høgskolen i Telemark. MU4: En presentasjon av Ableton Live v/ Bruce Rasmussen Hva er dette programmet som alle musikere og dj s syntes er så gøy og intuitivt å bruke? Nesten som et musikalsk leketøy. Siden 2001 har det innovative audioprogrammet Ableton Live, populært kalt Live, opparbeidet seg en sentral posisjon i den musikkteknologiske musikkverden. Live benyttes til komponering, preproduksjon, studioarbeid og live-fremføring. Den er lett å bruke og et fantastisk hjelpemiddel i enhver musikalsk setting. I vår to timers presentasjon skal vi se på Live-programmets oppsett hvordan den fungerer forskjellige bruksområder hvordan pedagoger kan anvende Live i dagens musikkundervisning Man kan for eksempel: - spille med andre musikere, være seg en cubansk perkusjonsgruppe eller et symfoniorkester - legge til eller trekke fra instrumentstemmer - lage egne øvelser - bruke programmet som et improvisasjonsinstrument - endre tempo uten å endre toneart - endre toneart Teknologien har i løpet av de siste 20 årene blitt en naturlig og selvfølgelig del av vår hverdag. Live er en morsom introduksjon om hva fremtidens muligheter kan by på for utøvere, komponister, programmerer og pedagoger. Bruce Rasmussen er trommeslager og professor i rytmisk musikk, og utdannet ved Berklee College of Music, USA. Han arbeider til daglig ved rytmisk linje på Universitetet i Agder i Kristiansand. Spilte i mange år som frilansmusiker med artister som Jahn Teigen, Sigvart Dagsland, Lava, Håkon Graf, Sigurd Køhn, Chipahua, Rita Eriksen, Anita Skorgan, etc. Spiller fortsatt aktivt, men daglig hovedfokus er pedagogisk virksomhet. Bruce var sentral i etableringen av den rytmiske musikkutdanningen i Norge og var med på å starte den rytmiske linjen i Kristiansand. Han har undervist på alle nivåer og har også vært engasjert i undervisningsprosjekter, så vel som etablering av kulturskoler i utlandet.

3 MU5: Moderne korarrangering v/ Hilde Norbakken Eksempler og innføring i å arrangere lett tilgjengelige korarrangementer. to-, tre- og firstemte arrangement Ulike temaer tilknyttet koring; stemmeleie, virkemidler, sound, ulike teknikker. For sangpedagoger og andre som benytter ulike korarrangement i undervisning og virke. Hilde Norbakken er universitetslektor i rytmisk vokal ved UiA. Er i tillegg frilanssanger, pianist, kordirigent, låtskriver og arrangør. Har dirigert koret Mosaic i en femårsperiode og gjennom tre plateutgivelser. Har skrevet verket Åpent land for blandakor, samt mange enkeltsanger og enkeltarrangementer. Er en mye brukt korist, både live og i studio. Har også medvirket som korprodusent og korarrangør på flere plateutgivelser. Har jobbet med diverse artister /prosjekter; Frode Alnæs, Lars Lillo Stenberg, Rolf Løvland, Elisabeth Andreassen, Dance With a Stranger, Odd René Andersen, Åge Sten Nilsen, Maria Haukaas Mittet, DeeDee Bridgewater, Kurt Nilsen, Tommy Körberg, Idol, Garness, Samuel Ljungblahd. MU6: Repertoaret som redskap for musikalsk utvikling v/ Torstein Aagaard-Nilsen I korps og kor er det ikke alltid gjennomtenkt på forhånd hva valgt repertoar skal være godt for. Musikken får merkelappen "pedagogisk musikk", og av den grunn funnet riktig å jobbe med fordi den har riktig vanskelighetsgrad. Men vurderes det like ofte om musikken er kvalitativt god nok til å bli jobbet med? Vil repertoaret man velger stimulere til musikalsk utvikling? Torstein Aagaard-Nilsen er komponist utdannet ved Universitetet i Bergen (matematikk) og Bergen Musikkonservatorium. Han har komponert profesjonelt siden slutten av 80-tallet, ved siden av dirigering, undervisning, forelesningsoppdrag, plateproduksjon. Han er aktiv som dirigent med erfaring fra korps på alle nivå, også elitekorps og profesjonelle. Han har arbeidet med orkesteret Ung Symfoni i Bergen og Lofoten og Vesterålen Orkesterforening. Aagaard-Nilsen brukes en del som foredragsholder, spesielt av Norges Musikkorps Forbund der han er med i arbeidet med å utvikle dirigenter og korps, og med utvikling av repertoar. Som komponist har han en bred produksjon, fra bruksmusikk for kor og korps, til kunstmusikk for ensembler og orkester. To ganger har han mottatt Statens arbeidsstipend for kunstnere. I 2007 mottok han Hordaland fylkeskommunes kunstnerstipend. MU7: Alternativ notasjon og instruksjon v/ Liv Bakke Kvinlog og Kaja Olsen Lid Ved bruk av video- og praktiske eksempler i interaksjon med kursdeltakerne vil de vise hvordan notasjon bestående av farger og tall fungerer. Dette er en alternativ metode som kan være et unikt verktøy for å nå inn til menneskets ressurser og skape et rom hvor alle kan møtes gjennom musikken. Metoden er anvendelig for alle mennesker, med eller uten funksjonshemming. Liv Bakke Kvinlog har vært generalsekretær i Dissimilis Norge siden I tillegg jobber hun som instruktør i musikk, lyd og bevegelse ved Dissimilis kultur- og kompetansesenter. Hun har prosjekterfaring fra inn og utland og var prosjektleder for oppstart av Dissimilis Mexico. Hun har master i Strategi- og Kompetanseledelse, bachelor i kreativitet, innovasjon og forretningsutvikling, med kompetansetittel kaospilot. Hun er også utøvende innen både drama og musikk. Kaja Olsen Lid jobber som fagansvarlig og instruktør ved Dissimilis kultur- og kompetansesenter. Hun har bachelor i musikk- og helsearbeid fra Norges musikkhøgskole og bakgrunn fra Universitetet i Oslo innen musikkvitenskap. Hun har jobbet med mennesker med psykisk utviklingshemming i ulike sammenhenger i flere år, tross sin unge alder.

4 MU8: Aspirantopplæring i skolekorps v/ Wenche Hovstein Olsen Hva handler aspirantopplæringen om, og hva slags ekspertise er det som behøves for å lede aspirantsamspill? Elin Angelo diskuterer aspirantens, korpsets og lærerens eventuelle ulike intensjoner med å være med i aspirantsamspill, og hvordan aspirantlederen gjennom sitt praktiske arbeid med aspirantene og korpset kan forene disse intensjonene og legge til rette for et godt samarbeid og en god framtid som korpsmusikant. Wenche Hovstein Olsen kommer fra Velfjord på Sør-Helgeland, og er utdannet musikkpedagog med trompet som hovedinstrument. Utdannelsen startet ved Royal Northern College of Music i Manchester i 1997, og ble fullført ved konservatorieutdanningen, Høgskolen i Tromsø, i Etter endt utdanning har hun jobbet innen flere skoleslag og innenfor det frivillige kulturliv, blant annet aspirant-, skole- og voksenkorps, grunnskole, kulturskole og videregående musikklinje, dirigert blandakor og trekkspillklubb. Hun hatt oppdrag som frilanstrompetist i blant annet Luftforsvarets Musikkorps i Trondheim, og spiller i Helgeland Blåseensemble - et korps bestående av kulturskolelærere på Helgeland. Aspirantkorps har vært en del av hverdagen de siste ti årene, og Wenche har holdt foredrag og kurs innen dette temaet på oppdrag for Norges Musikkorps Forbund de siste årene. Sammen med Birgitte Grong og Elin Angelo Aalberg ble idéheftet Blandadrops for nye musikanter utgitt i 2004, en bok direkte rettet mot aspirantkorpsledelse. TEATER (TE) TE1: Seriemime inspirert av film v/ Niels Peter Underland Seriemime er en uttrykksform hvor utgangspunktet er et tomt rom, hvor aktørene skaper alt som skjer. Skuespillerne er, lydkulisser, scenografi, og karakterer. Uttrykksformen tar i bruk teknikker fra filmen med oversiktsbilder, spoling, sakte spilling, nærbilder og musikk. Bande mimée, eller seriemime, er en morsom, utfordrende og befriende teaterform, hvor tilskuerne må delta for å bli med på illusjonene som blir skapt. Niels Peter Underland er førstelektor på Drama Teaterkommunikasjon ved Høgskolen i Oslo og Akershus, der han innførte faget «tegneserie mime» i 1992, for senere å utvikle profesjonelle forestillinger med bruk av formen med Teater Joker. «Baron von Munchaussen» spilles for tredje året på rad, og i 2012 laget han på Nationaltheatret «Peer på en pall» i samarbeid med Yngve Marcussen basert på Henrik Ibsens Peer Gynt under Ibsen festivalen. Han har utviklet og leder faget «Acting with masks», og har undervist i serie mime eller maskefag i mange land, sist i Nanjing, Kina, i april Han har bl.a. spilt på Det Norske Teatret, Riksteatret, danset butoh med Min Tanaka på Setagaya teater i Tokyo og gjort regi for Cirka Teater. TE2: Mestringsglede v/ Bjørn Ravn Carlsen Hvordan «utnytte» hver enkelt optimalt. Mitt hovedmål med alle produksjoner er at barna/ungdommen skal få en opplevelse av at de har strukket seg litt lenger. Alle liker å føle progresjon. Hvordan gjør en dette i praksis? Hvordan lage best mulig teater med de til enhver tids gjeldende ressurser? Kurset er rettet mot alle som driver med teater for barn og ungdom, fra 8 år og oppover. Gjennom 25 års arbeid er min erfaring at jo større krav en stiller til barna jo bedre har de det. Kravene skal dog ikke være uoppnåelige. Dette innebærer at en må kjenne de en jobber med og at alle må behandles individuelt. Min påstand er at alle har det bedre når de blir tvunget til å strekke seg i konkurranse med seg selv enn når de «koser» seg. Jeg ønsker å levere et kurs som har følgende målsetting: - Hvordan få barn til å bli glade i teater? - Hvordan gi barn/ungdom mulighet til å optimalisere sin prestasjon på en scene?

5 NB! Det meste av kurset foregår på gulvet. Bjørn Ravn Carlsen er leder for Barne- og Ungdomsteateret i Stavanger.Bjørn er instruktør og han har satt opp over 20 forestillinger ved Rogaland Teater både med barn/voksne og ungdom i ulike genre. Deriblant: 1000 hjerte, Sonny, Romeo og Julie og 04:48 psykose. Bjørn har ved flere anledninger tidligere vært engasjert av Norsk kulturskoleråd og har fått utelukkende positive tilbakemeldinger. TE3: Fra billedbok til teater v/ Marit Wergeland-Yates Med utgangspunkt i bilde og tekst skal vi skape sceniske bilder og situasjoner som kan inngå i en teaterforestilling. På bakgrunn av mine erfaringer med å iscenesette Stian Holes prisbelønte billedbøker, ønsker jeg å gi dere ulike impulser og arbeidsmåter for å skape spennende sceniske bilder og situasjoner. Gjennom en kombinasjon av praktisk arbeid og samtale, håper jeg dere får nye ideer og inspirasjon til å ta i bruk billedbøker som kilde til spennende utforskning. Marit Wergeland-Yates er universitetslektor ved Universitetet i Agder. Hun har gjennom forestillinger både for barn, ungdom og voksne jobbet innen et poetiske og visuelt univers hvor ikke teksten i seg selv er det bærende elementet. Hun er kunstnerisk leder i Teater via Alma, og har blant annet tett tilknytning til det danske Teatret Møllen som hun i 2011 gav ut boka «Teatret Møllens mange rum». TE4: Store teaterproduksjoner i kulturskolen v/ Anne Bjørkvik Utfordringer og muligheter for større teaterproduksjoner i kulturskoleregi. Målgruppe; Kulturskoleledere og -lærere. Større teaterproduksjoner i kulturskolen trenger ledere som har kunnskap om både fag, innhold og form. Kurset fokuserer på hva som kreves av leder, hvilke utfordringer og hvilke muligheter det ligger i å skape storproduksjoner i kulturskoleregi. Stikkord er forutsigbarhet, kompetanse, tydelige mål, balanse mellom prosess og produkt. Utfordringer i teaterproduksjonledelse: Hvordan oppnå tillit som leder? Hvordan finne allianser i lokalmiljøet? Hvordan planlegge slik at det er mulig å komme fram til felles mål? Hvordan skape følelse av samhold omkring prosess og produkt? Hvordan skape fleksibilitet i systemet? Hvordan skape fellesskap blant lærere, elever, lærere, målgruppe? Anne Bjørkvik er førsteamanuensis i drama/teater, med studiebakgrunn både i musikk og teater. Hun har lang fartstid som teaterpedagog, både som teaterkonsulent i Oppland og Akershus fylke, som musikk- og teaterpedagog ved høgskole/universitet og som leder av barne- og ungdomsteatergrupper samt prosjekter av større og mindre omfang knyttet til barnehage, skole og kulturliv. Har vært og er pådriver og koordinator for flere kulturprosjekt som ligger i grenseland mellom det profesjonelle og det frivillige. Som Peer Gynt på Gålå ved Vinstra, og nå Jernbyrden i Høvåg med Agnes Kittelsen og Henrik Rafaelsen i hovedroller.

6 VISUELL KUNST (VK) VK1: Digital fingermaling v/ Thomas Eide ipad som verktøy for å skape bilder. Vi skal se på hvordan vi sammen med elevene kan bruke ipad som tegne- og maleverktøy. Maskinen gir muligheter både til kreativ lek for de aller minste og mer utfordrende oppgaver. Kurset vil gi en innføring i hva som finnes av programvare for tegning/maling på ipad. Vi vil prøve ut noen av disse i fellesskap og drøfte utfordringer og muligheter. Hvem egner dette seg for? Må man være proff eller er det for alle? Hvilke innfallsvinkler kan man ha overfor elevene? Det vil bli presentert eksempler fra bruk i skolen og forslag til hvordan ipad kan brukes som et kreativt og skapende verktøy i kunstundervisningen. Stikkord for hva vi skal berøre: Fingermaling, collage, skisse akt/stilleben, illustrasjon til digital bok. Det kreves lite forkunnskaper fra deltakerne, programvaren vi skal bruke lastes ned på kurset og er rask å gjøre seg kjent med. Thomas Eide underviser i kunst & håndverk i ungdomsskolen og bruker digitale verktøy, blant annet ipad, aktivt i undervisningen. Han har en interesse for å lete fram mulighetene som ligger i nettbrettet knyttet til kunstfagene og ser fram til å formidle dette videre til kultuskolene. VK2: Moderne Maleteknikk v/ Marius Martinussen Nye teknikker innen maleri. Airbrush og stensiler! Maleriet kan være så mye mer enn pensel på lerret. I dette kurset er hovedvekten lagt på airbrush og silketrykk. Via disse to redskapene vil kursdeltagerne få en ny innføring i maleriets muligheter. Kursdeltakerne skal jobbe med farger, komposisjon, overflater og ulike materialer. Teknikker I bruk er maskering med tape, sjablonger, overhead, overføring av foto til lerret, samt hvordan jobbe med digitale medier I forhold til maleriet. Målet for kurset er at deltakerne skal få en større palett og utvikle sine kreative muligheter. Marius Martinussen er en maler med mange fasetter. På få år har han markert seg som en av de mest produktive og

7 markante malerne som vokste opp på 80- og 90- tallet. Han gir vår samtid et kunstnerisk uttrykk gjennom å bruke media og reklamespråket i billedkunsten. Martinussen er en dyktig kolorist, og maleriene hans er fargesterke og ekstravagante med et bredt register av referanser til den visuelle populærkulturen. Fargekombinasjonene skaper et dynamisk uttrykk som gir assosiasjoner til storbyens lysskilt og graffiti. Det henvises til pop art, ekspresjonisme og til modernistisk abstraksjon når man snakker om Martinussens maleri. Han nærmer seg maleriets problemstillinger og utfordringer gjennom formale eksperimenter men også gjennom referanser til kunsthistorien ved bruk av ulike stiluttrykk og kunstteori. VK 3 og VK 4: Fotografi som verktøy for historiefortelling v/ Per Fronth I workshopen vil Fronth forsøke å belyse sitt kunstnerskap med utgangspunkt i fotografi som verktøy for historiefortelling - og samtidig la deltakerne få en enkel innføring i trykkeprosessene på KGV. Per Fronth (f. 1963) er en billedkunstner som arbeider med fotografi som sitt råmateriale; han skaper fotografi som maleri - i tillegg arbeider han grenseoverskridende i disipliner som skulptur, video og film. Fronth arbeider ofte med filantropiske innfallsvinkler til sitt virke; han er stifter og eier av Galleri Infill i Oslo og KGV (Kristiansand Grafiske Verksted). Fronths historiefortellinger fokuserer ofte på de utfordrende aspekter ved den menneskelige natur. Han har produsert mange kontroversielle - og likevel suksessrike utstillinger; som Xingu Chronicles (New York, 1998) som omhandlet regnskogfolkets kamp for egne rettigheter i Amazonas, Bloodlines (London, 2000) som tok for seg den nå forbudte revejakten i England med Prince Charles - og suksessen i 2009; Theatre of War, som rettet søkelyset på norske kampstyrker som Demokratiets Soldater i krigsherjede Afghanistan. Fronth er en prisbelønt kunstner som opererer med faste utstillinger på den moderne kunstscene i blant annet New York og London. Fronths arbeider er i de permanente samlingene til blant annet Museum of Modern Art, Wakayama, Japan, Biblioteque Nationale, Paris, Sørlandet Kunstmuseum såvel som i en rekke private og offentlige samlinger som Sting & Trudie Styler og tidligere amerikanske vise-president Al Gore, NHO, Ekebergrestauranten, NATO og MGM Grand, Las Vegas. I 2009 ble Per Fronth utnevnt til Nobel Kunstner og utførte diplomet til Nobels Fredspris tildelt den sittende amerikanske presidenten Barack Obama. Se også

8 DANS (DA) DA1: Orientalsk dans v/ Majken Wærdahl og Guro Eide Paulsen Kurset vil omhandle grunnteknikk i orientalsk dans og har som mål å gi en opplevelse av hvordan teknikken kan være et verktøy innen dans, men også for sangteknikk og sceneuttrykk innen musikk og teater. Vi bruker mange "nye" muskler og blir kjent med en del av kroppen som vanligvis ikke er mye i bruk. Den orientalske dansen er svært utadvendt og kommuniserer med et delaktig publikum, som ikke bare ser på og betrakter, men som inviteres inn med direkte blikkontakt og henvendelser. En dyktig orientalsk danser er derfor en artist som sitter inne med mye kunnskap om hvordan en kan engasjere sitt publikum. Dette kurset er en av Drømmetreff-kunstner Guro Elde Paulsens premier - å få sjansen til å undervise i orientalsk dans. Hun holder dette kurset sammen med sin lærer Majken Wærdahl, som er en av landets mest kjente og erfarne orientalske dansere, bla. med bakgrunn som profesjonell danser i Kairo, Egypt. Majken har jobbet på fulltid med dans og undervisning i 15 år, men er også utdannelse i musikkvitenskap og har bakgrunn som sanger. Nå jobber hun i tillegg på musikkteaterlinja ved Trondheim kommunale kulturskole, både som koreograf og regissør, og hun er i 2012/2013 ansatt som mentor for årets Drømmetreff-kunstner; Guro Elde Paulsen. DA2: Kreative kroppsuttrykk v/ Liv Marie Leirvåg og May Lisbeth Grønli Kreative kroppsuttrykk betyr å uttrykke fantasi, lekenhet og samspill i og gjennom kroppen, individuelt, i par og i gruppe. Gjennom ulike øvelser er målet å bli kjent med kroppens muligheter og ressurser og hvordan vi kan uttrykke dette for hverandre. Dette kurset har som mål å presentere metoder, verktøy og ideer som kan brukes i jobb som dansepedagog. Mange av øvelsene er basert på prinsippene i danse- og bevegelsesterapi, men har også innslag av lek og inspirasjon fra andre typer kreativ dans. Kurset vil gi deltakerne mulighet til å utforske det kreative uttrykk gjennom kropp, bevegelse, lek og musikk. Vi vil også fokusere hvordan skape og bygge opp trygghet og rom i en bevegelsesgruppe. Liv Marie Leirvåg er spesialpedagog og danseterapeut (MA, USA). Hun arbeider i dag på sjuende året ved Hartvig Nissen skole, og underviser i faget bevegelse for elever med psykisk utviklingshemming og for dramaelever. Hun driver firmaet Livsdans der hun også tilbyr individuell bevegelsesterapi og grupper i danseterapi. May Lisbeth Grønli er lærer og danseterapeut (MA; USA) May Lisbeth har Cand.mag.-grad fra Universitetet i Oslo. Siden 1997 har hun vært ansatt ved Ila skole i Oslo. På Ila skole har May Lisbeth arbeidet som klasseleder og grupper for barn med spesielle behov. Hun arbeidet som danseterapeut i USA i 5 år på spesialskoler. De to har gjennomført prosjektet Mangfoldsdans i et asylmottak i 2010; lek og bevegelse for mødre og barn. De arrangerer også Etterutdanningskurs i de Kreative kroppsuttrykk gjennom dans og bevegelse, bilder og ord. DA3: Koreografi og iscenesettelser v/ Sharron Louise Roberts En praktisk workshop for dansepedagoger som ønsker å finne inspirasjon til elevforestillinger. Sharron er utdannet ved Hammond School, Chester, England og har pedagogiske eksamen fra Royal Academy of Dance og Imperial Society of Teachers of Dance, samt en Bachelor of Philosophy (Hons) degree in ballet and contextual studies fra Durham University / Royal Academy of Dance. Sharron har undervist ved Hammerfest Ballettverksted , Agder Ballettstudio i og ved flere anledninger ved Vågsbygd vgs. I 1993 åpnet hun Sharrons Dansestudio i Kristiansand. Sharron har hatt flere koreografioppdrag for bl.a. F.M.K.S., Kristiansand Symforniorkester, Kristiansand Barne- og ungdomsteater, Opera Sør og Agder Teater. Sommeren 2012 hadde hun regiansvar for Spelet om Kråka på Spangereid. Sharron ble tildelt Kristiansand kommunes kulturpris i 2006.

9 DA4: Trening og treningsmetodikk v/ Hege Holte Østbye Kurset vil ta for seg hvordan vi kan trekke inn idrettens metodiske treningslære i danseklassene. Vi vil se på kjente problemstillinger som stabilisering av senter, skulderbuen, hofte, kne og ankel gjennom basistrening og hvordan vi kan optimalisere styrke-, bevegelighets- og utholdenhetstrening i dansen. Kurset vil ha både teori og praksis, og ha gjerne med utfordringer dere møter i undervisningen som vi kan belyse i fellesskap. Hege Holte Østbye er utdannet danser ved Rambert School of Ballet and Contemporary i London ( ). Hun har vært profesjonell danser på topp nasjonalt nivå i 15 år, bl.a. ved Carte Blanche, Norges nasjonale kompani for samtidsdans i Bergen. Våren 2012 fullførte hun en Bachelor i Idrett ved Høyskolen i Bergen. Østbye er engasjert på mange områder innen dansen, produserer og koreograferer for revy og musikalkurs, holder workshops og er dansepedagog, personlig trener og lærer i Bergen. Gjennom hele sin karriere har Østbye vært opptatt av og søkt alternative metoder som kan forebygge skader og skape utvikling av ferdigheter hos dansere. SKAPENDE SKRIVING (SS) SS1: Ordsmak v/ Siw Cathrine Christiansen Ordsmak er et skriveverksted med inspirerende og sanselige oppgaver. Kurset passer for deg som liker å skrive og som vil inspirere andre til skrivelyst ved hjelp av oppgaver som alle kan mestre. Du lærer metoder for å komme i gang med skriving og bruk av poetiske virkemidler. Etter kurset sitter du igjen med egenskrevne tekster og konkrete ideer til hvordan du kan jobbe med skapende skriving der du er. Siw Cathrine Christiansen har forfatterutdanning i barne- og ungdomslitteratur fra Norsk Barnebokinstitutt. Hun er lærer i Skapende Skriving ved Oppegård Kulturskole og skriver dikt, sanger, scenetekster og fortellinger. Siw har også jobbet mange år som teaterlærer i kulturskolen og undervist drama og norsk i grunnskolen SS 2: Bygg en spennende historie! v/ Siw Cathrine Christiansen Hva er det som skal til for å bygge en spennende historie? På dette kurset ser vi nærmere på byggesteinene; personer, mål, motstand og slutt. Kurset passer for deg som ønsker å lære mer om hvordan man planlegger og strukturerer en fengende historie. Passer også for lærere som vil ha tips til hvordan en videreformidler dette til elever. På kurset får du ideer og hjelp til å utarbeide et enkelt plot, samt tips til hvordan skrive synopsis som kan danne utgangspunkt for manus til litterære fortellinger, teater eller film. Du kan gjerne ha med deg en konkret ide, men det går også fint å stille med blanke ark. Ta med skrivesaker. Omtale av Siw Cathrine Christiansen: se SS1

10 BLANDA (BL) BL1: Musikk, lek og bevegelse v/ Gro Hansen og Pia Vang Aktivt kurs med sang, dans og lek for aldersgruppen 1-5 år. Liten powerpoint beskrivelse av «Barnehagesekken». Deltakerne blir tatt med på sang, dans og bevegelse, hvor de først introduseres for repertoar for 1-3 åringene og deretter for 3-5 år (ca. 45 min. x 2). En liten powerpointbeskrivelse av de gode eksemplene i Stokke kommune presenteres mellom de to forskjellige seksjonene. Kurset krever ingen forhåndskunnskaper. Ta på tøy som er godt å bevege seg i. Pia Vang er sang- og pianolærer i Kulturskolen i Stokke. Hun har barn- og foreldre grupper i Oslo, og konserter/ musikkstunder for barnehager over hele Østlandet. Hennes hovedinstrument er sang, og hun er mye brukt som frilanser og kordirigent, både for barnekor og voksenkor. Pia holder også inspirasjonskurs alene, og sammen med Gro, i musikk, lek og bevegelse. Gro Hansen er også ansatt i Stokke kommune, hvor hun har babysang og familiegrupper i musikk og lek. Hennes hovedinstrument er trombone, med fløyte og gitar som biinstrument. Hun er aktiv som frilansmusiker og som dirigent for korps- og storband. Gro holder også inspirasjonskurs for ansatte i barnehage og skole, alene, og sammen med Pia. KULTURSKOLERELATERT FORSKNING BL2 - del I av II: Kulturskolerelatert forskning ved Universitetet i Agder v/ Tore Bråthen Om forskning og utviklingsarbeid ved kulturskoler. Hvordan nyttiggjøre seg forskning og utviklingsarbeid i kulturskolen? begrepene? FoU står for forskning og utviklingsarbeid. Med forskning snakker en om arbeid som skal øke den tekniske og vitenskapelige viten vedrørende mennesker og kultur i samfunnet. Med utviklingsarbeid menes utnyttelse av eksisterende viten og finne nye områder å bruke og å utvikle dette på. Det er viktig å forstå noen forskningsbegreper når en skal ta fatt på et slikt arbeid. Tre viktige forskningsbegreper er grunnforskning, anvendt forskning og utviklingsarbeid. Hva betyr disse I dette foredraget vil jeg også gå inn på hvorfor forskning og utviklingsarbeid er viktig og videre drøfte enkelte spørsmål og aktuelle problemstillinger med dette. Et begrep som brukes mye på universitetet er FoU-basert undervisning. Hvordan kan de ansatte benytte resultatet av eget FoU-arbeid i undervisningen? Andre problemstillinger som er aktuelle i forbindelse med dette temaet er strategisk kontra fritt FoU-arbeid. Skal målet med FoU-arbeidet alltid være siktet inn mot undervisningen i kulturskolen? Det er vanlig at ansatte formulerer en FoU-søknad og får ut fra denne tildelt FoU-tid. Det er her grunnlaget for forskningsarbeidet lages. Hva bør en slik søknad inneholde? Tore Bråthen (f 1969) arbeider for tiden som instituttleder for institutt for musikk ved universitetet i Agder. Han er utdannet ved rytmisk linje ved UiA som trompetpedagog, og har en utøvende mastergrad med trompet som hovedinstrument. Han arbeider i tillegg til den administrative stillingen ved universitetet som frilansmusiker, dirigent og arrangør. BL2 - del II av II: FoU-arbeid i kulturskolen v/ Erling J. Myrseth, Asker kulturskole Her presenteres ideer til hvordan drive utviklingsarbeid og forskningsarbeid lokalt i den enkelte kulturskole. Hva er forskning og utviklingsarbeid? Hvordan kan kulturskolen benytte seg av lærerens totale kompetanse og for også å utvikle kulturskolen videre? Er det mulig gjennom lokalt FoU-arbeid å bidra til en ny dimensjon og et faglig fokus som i tillegg til å være stimulerende og utviklende for den enkelte lærer også kan tilføre kulturskolen ny kompetanse? For å spissformulere litt, så kan man kanskje si at «Mye av forskningen som blir gjort, oppleves ofte som forskning for forskningens egen del». En forskning fremstår som «utilgjengelig og litt fjern» for den enkelte lærer og lærerens arbeidshverdag.

11 Det bedrives i dag svært mye god forskning og utviklingsarbeid i høyere musikkutdanningsinstitusjoner, men som rektor opplever jeg ikke at denne type forskning alltid blir like «tilgjengelig» for kulturskolen og effekten/konsekvensen og implementeringen blir mangelfull og tilfeldig. Min erfaring er at svært mange lærere i kulturskolen besitter både kompetanse og interesser som er en ubenyttet ressurs i kulturskolens totale utviklingsarbeid. Et større fokus på FoU-arbeid lokalt i den enkelte kulturskole kan bidra til økt involvering og medvirkning både faglig og generelt. Erling J. Myrseth er rektor ved Asker kulturskole. Han har sin utdannelse som trompetpedagog og i direksjon ved Bergen musikkonservatorium samt mastergrad i musikkpedagogikk fra Norges musikkhøgskole. Han har arbeidet i kulturskole siden 1991 både som pedagog, inspektør og rektor. Myrseth var i rektor ved Eidsvoll kulturskole, der han bygde opp kulturskolen fra 28 elever til 400. Eidsvoll kulturskole ble kåret til årets kulturskole i Myrseth er i tillegg aktiv som dirigent for korps på alle nivåer, og holder jevnlig kurs og foredrag. PÅ TVERS (TV) TV1: Å tenke teater som musikk og musikk som teater v/ Kjetil Kro Sørborg Hvilke kunstneriske og pedagogiske potensialer ligger det i å jobbe på tvers av fagene? Og hvordan gjøre det? Gjennom praktisk arbeid og samtale ser vi på hvordan teaterfaget kan tilby musikerne noe og omvendt. Med utgangspunkt i mine egne erfaringer med å veilede tverrestetiske prosesser med studenter fra begge fag, håper jeg å tilby noen verktøy til andre måter å jobbe tverrfaglig på, enn i det tradisjonelle musikkteateret. Målgruppen er alle som jobber med teater- og/eller musikkundervisning, men kan også ha overføringsverdi til andre kunstfag. Kjetil Kro Sørborg er universitetslektor ved Universitet i Agder. Han har i flere år jobbet med tverrfaglighet både som ansvarlig for tverrfaglige forestillingsprosjekter mellom Faglærerutdanningene i drama/teater og musikk, og som lærer ved studiet "litteratur, film, teater". Han har også skrevet sin mastergrad på emnet. TV2: Formidling, fortelling, fabulering og filosofering - flere sider av samme sak? v/ Grethe Bekkevold Hva kjennetegner en god formidling og hvordan kan vi formidle til barn og unge for å ivareta deres behov for undring, utforsking, nysgjerrighet og vitebegjærlighet? «Jeg kaller mine formidlinger for iscenesettelser i rom», sier Grethe Bekkevold. Denne sesjonen skal inneholde både teori, tanker og eksempler på ulike tilnærminger til formidling. Den vil fokusere på lekenhet, kunstarter, kunstfag og formidlerrollen. Vi skal leke oss med røde ballonger, prinsesser, ulver, hatter og grønne erter. Grethe Bekkevold arbeider for tiden som kunst- og filmformidler på KINOKINO Senter for kunst og film i Sandnes, og som programansvarlig for Barn av Tou. Hun er førskolelærer, har produsert og spilt i tre teaterforestillinger for barn og har arbeidet med kunstformidling i flere av regionens kunstinstitusjoner.

12 KULTURSKOLETIMEN (KT) KT1: Kulturskoletimen v/ Mari-Ann Letnes med flere Fra høsten 2013 finansierer regjeringen et gratis kulturskoletilbud for elever på trinn, i skolens SFO-tid. Hva skal dette tilbudet handle om, og hvordan skal dette tilbudet stå i forhold til tradisjonell kulturskolevirksomhet, og i forhold til skolens musikk- og kunst & håndverks fag? Hvem er det som skal undervise barn mellom 6-10 år, i grupper, og hva slags kompetanse er det som kreves for dette? Dette er spørsmål som Mari-Ann diskuterer, og gir noen mulige svar på i denne økta. Mari-Ann Letnes er høgskolelektor/ doktorgradsstipendiat. Underviser i forming ved Dronning Mauds Minne høgskole for barnehagelærerutdanningen. Mari-Ann Letnes har en solid faglig bakgrunn innen kunst og håndverk med erfaring og yrkesutøving fra barnehage, grunnskole, videregående skole, kulturskole og høgskole. Konkrete eksempler: 1) Kulturskoletimen - nye muligheter eller "mye styr for lite moro"? v/ Irene Bjørnnes, Kongsberg kulturskole Bestilling til kulturskole-norge: 1 stk. kulturskoletime, velfylt med kvalitetskulturskoletilbud til alle barn som ønsker det på småskoletrinnet - alle skoler i kommunen... Vi har satt denne timen inn i et helhetlig kulturskoletilbud i Kongsberg kommune og har systematisk brukt kulturskolens tidligere erfaringer og kompetanse inn i planleggingen. Resultatet er noen visjoner og målsettinger, en organisatorisk modell og selvfølgelig en ambisjon om at dette skal bli bra. Stikkord er: andreklassinger, nysgjerrighet og mestring og en smak av flere av kulturfagene. I denne korte bolken vil jeg fortelle mer om hvordan vi har valgt å løse bestillingen i vår kommune, hvorfor vi har valgt som vi har gjort, litt om utfordringer underveis og tanker om den spennende veien videre. Irene Bjørnnes er rektor ved Kongsberg kulturskole. Hun er utdannet musikkpedagog fra Norges musikkhøgskole og har en allsidig yrkesbakgrunn i flere kommuner med blant annet instrumentalundervisning på saksofon/klarinett/piano, musikkbarnehage, korpsdireksjon, musikkundervisning og tverrfaglige prosjekter i grunnskolen og som musiker hvis anledninga har bydd seg. 2) Kulturskoletimen i Bergen: Videreutvikling og nyskaping v/ Alf Bugge og Camilla Råkli Andersen, Bergen kulturskole Kulturskoletimen har gitt Bergen kulturskole muligheten til å utvikle en rekke nye tilbud og modeller. Vår bakgrunn for utvikling er erfaringer fra Kulturfagprosjektet for 6300 andretrinnselever de siste seks årene, samt prosjekter som Blås i skolen, Vår gate og samarbeid med SFO. Kombinert med Wow-faktorens konklusjoner og offentlige styringsdokumenter i kommune og stat, vektlegges nå skreddersydde tilbud til den enkelte skole/ SFO. Tilbudene er utviklet i tett samarbeid med skole, SFO og foreldrerepresentanter. Kulturskolens planguppe for Kulturskoletimen består av fagsjefer og kulturskolelærere med erfaring fra samarbeid med grunnskoler. Alf Bugge Gjerstad er utdannet billedkunstner, og har turnert for Rikskonsertene i 25 år. Han har arbeidet i Bergen kulturskole i seks år og de tre siste også som fagsjef for Visuelle kunstfag. Camilla Råkil Andersen er utdannet danser og har jobbet med dansefaget både i kulturskole, private danseskoler, høgskole og grunnskole. Hun har vært ansatt i Bergen kulturskole i åtte år, de seks siste årene som fagsjef for danseseksjonen.

13 KT2: Plukk og miks - aktiviteter til Kulturskoletimen Norsk kulturskoleråd har gjennom en årrekke utviklet ulike faglige tilbud. En del av disse tilbudene er svært godt egnet som aktivitetstilbud for storgrupper i Kulturskoletimen. I økt KT2 vil flere fra Norsk kulturskoleråd presentere noen av de ulike fagtilbudene med aktuelle metodiske opplegg for storgruppeaktivitet i kulturskoletimen og det vil bli hentet praktiske eksempler fra: Kor Arti' og Kor Arti' Digital Ut på golvet Ulike samspilltilbud Enkle produksjoner Idébøker i visuelle kunstfag og skapende skriving LEDELSE (LE) LE1: Produksjonsledelse v/ Ingrid Forthun Produksjonsledelse/produksjonsplanlegging: Hvem gjør hva med hvem når, hvor, hvordan og hvorfor? Denne økta vil gi konkrete verktøy mht planlegging og gjennomføring av forestillingsprosesser der barn og ungdom er involvert. Foredraget vil også omhandle regissørens arbeid med et ensemble i ulike deler av en forestillingsprosess. Ingrid Forthun er utdannet regissør ved Statens teaterhøgskole og har også bakgrunn som musiker med hovedfag i musikk ved Universitetet i Oslo. Hun har skapt forestillinger ved blant annet ved Nationalteteret, Det Norske Teater og Rogaland Teater og hun har hatt regiansvar for flere Riksteaterproduksjoner og vært tilknyttet Den Norske Opera. Ingrid har også hatt jobb som høyskolerektor ved Norges musikkhøgskole og Kunsthøgskolen i Oslo, Skuespillerlinjen og også som regissør for NRK Radioteateret. Ingrid er for tiden teatersjef ved Agder Teater. LE2: Ledelse som hovedinstrument v/ Ingvild Aas Hva er ditt hovedinstrument, spør man gjerne? Ledelse, svarer jeg stolt. Valg av dette «instrumentet» har medført mer øvetid, frustrasjon og glede enn det jeg på noe vis kunne forestille meg for 25 år siden. Dette foredraget skal handle om å lede mennesker, om endring, langsiktighet og begeistring. Det er bare å ta på seg besteskoene når vi frivillig tar på oss oppgaven med å lede kulturskoler lukt inn i framtiden. Med erfaring og teori i bagasjen vil jeg dele refleksjon og valg vi kan ta som ledere når målet er å bygge kulturskolens kjernevirksomhet, samtidig som kulturskolens kompetanse forventes inn på mange arenaer. Kulturskolen og samfunnet er i endring, og vi skal sette retning. Det betyr på den ene siden et dykk inn i rolleforståelse, makt, relasjoner, tillit og autoritet. På den andre siden visjoner, entreprenørskap, mål og framdrift. Heldige er vi som får bygge kulturskolelandet videre! Ingvild Aas er oppvokst i en hjemlig kulturkarusell, utdannet instrumentalpedagog ved Trøndelag musikkonservatorium, kulturadministrator fra Høgskolen I Telemark, lederutdanning i flere omganger, ymse musikkfaglig påbygging og kurs og mye artig samarbeid med gode kulturkollegaer. Har hatt lønnet arbeid innen skole- og kulturutvikling siden 1987; som rektor

14 og pedagog ved Aukra kulturskole, studierektor i Norsk musikkråd MR, konsulent Norsk kulturskoleråd Møre og Romsdal, rådgiver Den kulturelle skolesekken i Møre og Romsdal fylkeskommune, oppvekst- og kultursjef i Aukra, og nå rektor ved Molde kulturskole. LE3: Etikk og kunst v/ Hans Herlof Grelland Er kunst og kultur også etisk dannende, gjør de oss til bedre mennesker? Etikk og godhet. Etiske og estetiske verdier. Forholdet mellom spontane og reflekterte verdier. Kunst som kommunikasjon utenfor språkets grenser. Hans Herlof Grelland, professor ved Universitetet i Agder, dr. philos., cand.real., master i filosofi. Underviser i bl.a. eksistensialistisk filosofi. Forfatter av «Følelsenes filosofi» og «Tausheten og øyeblikket - Kierkegaard Ibsen Munch». LE4: Implementering av endringsprosesser i kulturskolen v/ Pål Roland I sitt seminar vil Roland ta for seg de utfordrende prosessene rundt endrings- og implementeringsarbeid. Pål Roland er førsteamanuensis ved Læringsmiljøsenteret, Universitetet i Stavanger. Roland har en doktorgrad innen implementering av endringsprosesser. Han arbeider nå som førsteamanuensis ved Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning ved Universitetet i Stavanger.