Kulturskolepedagogens dilemma. Elin Angelo Aalberg, stipendiat NTNU

Transkript

1 Kulturskolepedagogens dilemma Elin Angelo Aalberg, stipendiat NTNU

2 Kompetanse og oppgaver i harmoni?

3 Hva kan kulturskolepedagogen? Spille godt på ett eller flere instrument? Undervise godt på ett eller flere instrument? Repertoar/ sjanger, arrangere selv? Undervise i små og store grupper, med lik og ulik besetning? Undervise nybegynnere/ viderekomne? Samarbeide med andre kulturskolepedagoger/grunnskole/ kulturlivet? Lede prosjektarbeid/ produksjon?

4 Hva gjør kulturskolepedagogen? Boysenutvalget (1999:80 ) Videre finner vi krav om at musikkpedagoger både skal være dyktige utøvere, instrumentalpedagoger, dirigenter, ensembleledere- på alle nivå og i flere sjangre- samt at de gjerne skal undervise i grunnskolen, og aller helst også spille i kirka på søndagene. Det har også vært et krav, særlig fra musikkskolehold, om at utøvende baserte musikkpedagoger skal beherske flere instrumenter - er det rimelig/ ønskelig å kreve denne bredden? - hvem skal bestemme dette?

5 Hvem bestemmer kompetansen? - Formell kompetanse: hvem bestemmer krav til faglig / pedagogisk utdanning i kulturskolen? - Reell kompetanse: bestemmes av læreren selv, som student i utdanningstiden, og videre i yrket. - Hvordan motivere kulturskolepedagogen til å utvikle ønsket kompetanse, formellt og reellt? - En kartlegging av hvilke kompetansebehov yrket krever kan påvirke kommende og nåværende kulturskolepedagoger til å utvikle denne kompetansen

6 Kulturskolens kompetansebehov Spørreundersøkelsen fra Norsk Kulturskoleråd (2009) viser at kompetansebehov innen følgende kategorier er betydelige og gjennomgående. Listen viser de hyppigst forekommende svaralternativene øverst. 1) Samspill 2) Bredde 3) Samarbeid 4) Produksjon 5) Nye fag 6) IKT

7 1) Samspill / direksjon Ca 60% av kommunene rapporterer om behov for mer kompetanse når det gjelder samspillsledelse/ direksjon/ ensemble/ gruppeundervisning. Dette gjelder alle instrumenter, og innenfor både tradisjonelle besetninger (kor, korps, band) og utradisjonelle besetninger I flere av disse svarskjemaene uttrykkes det ønske om at lærerne også kan arrangere/ tilrettelegge musikk for disse samspillene. Behovet for denne kompetansen gjelder både nybegynnere og elever på viderekommende nivå Eksplisitt og implisitt uttrykkes det behov for fagdidaktiske kurs/utdanninger innen gruppeundervisning/ samspill av disse typene.

8 2) Bredde Ca 60 % av alle svar uttrykker behov for en allsidig og bred kompetanse hos den enkelte kulturskolepedagog. Dette gjelder både ifht antall instrumenter/fag, sjanger og repertoar, og til ulike undervisningstyper som instrumentaltimer, grunnskole, ensemble etc. En del nevner at instrumentallærerne også bør kunne akkompagnere/ besifring, improvisere, og at alle bør kunne undervise i rytmisk metode, uansett instrument Behovet for spesialistkompetanse for eksempel på hovedinstrument nevnes også, men bemerkelsesverdig sjelden. Kan dette skyldes at denne kompetansen regnes som en selvfølge, og at behovet dermed er inneforstått? Noen kommuner fremhever god utøverkompetanse som nødvendig, blant annet for å være et ressurssenter i kommunene. Masterclass-undervisning for kulturskolepedagogene er et forslag fra et fåtall kommuner.

9 Noen eksempler på hvordan behovet for breddekompetanse uttrykkes: De ulike instrumentalister bør ha flere instrument de kan undervise på. Eks: en saxlærer bør kunne undervise på klarinett og vite litt om hvordan en fløyte fungerer, en gitarist bør mestre ulike sjangre og lede band, pianister må kunne spille på el-piano eller andre tasteinstrumenter og mestre besifringsspill. (Rælingen m,fl) Breiast muleg repertoar, t.d klassisk, rytmisk, besifring, improvisering m.m (Time) Vi treng spesialister som før men de må vite at det kreves kompetanse og aktiv deltakelse i fellesskapstenking, tverrfaglige prosjekt, samarbeid med grunnskole og medvirkning i kommunale ressurssenterutvikling (Karmøy) Vi kan derimot tilby multiinstrumentalister gode arbeidsforhold og interessante arbeidsoppgaver (Verdal)

10 Det uttrykkes ulike løsninger for å utvikle/videreutvikle kulturskolepedagogenes brede kompetanse: fagdidaktiske kurs: biinstrumenter, brukspiano, band, osv. Helst desentralisert, kortere, noen nevner at også de eldste elevene i kulturskolen kan delta på slike kurs som en kvalitetssikring ved lærermangel. Noen nevner sommerkurs som en arena for denne typen oppdatering Interkommunale samarbeid. Men, kulturskolelederne synes i en viss grad å foretrekke tilgjengelige allroundere enn spesialister hentet utenfra. Hva mener kulturskolelærerne om dette?

11 3) Samarbeid Ca 57% av besvarelsene uttrykker behov for kompetanse til samarbeid med: -grunnskole, sfo, barnehage -kulturliv, kulturetat og DKS -andre faglærere innad i kulturskolen -interkommunale samarbeid med andre kulturskoler Dette uttrykker både faglige og pedagogiske behov, både hos kulturskolepedagogen, men også hos den de skal samarbeide med- for eksempel grunnskolepedagogen. I svarskjemaene uttrykkes spesielt klasseromsdidaktikk, kjennskap til LK06 og RP for bhg og andre avtaleverk som sentral kompetanse. Kompetanse til faglig og pedagogisk samarbeid synes å oppfattes som sentralt når kulturskolene skal bli lokale ressurssentre.

12 4)Produksjon/ prosjektledelse Ca 56 % av alle kommuner uttrykker behov for kompetanse innen produksjon/ prosjektledelse/ regi/ lys/ lyd/ tverrfaglig formidling

13 5) Nye fag Nesten alle kommuner uttrykker behov for kompetanse innen nye fag. Listen viser svar etter hyppighet: 1) Visuelle kunstfag 2) Dans 3) Drama/ teater 4) Musikk for de yngste 5) Musikkteknologi 6) Skapende skriving, nysirkus, sjonglering, video, foto, film, animasjon

14 6) IKT Mellom 20 og 30 % av de innkomne svarene uttrykker behov for kompetanse innen IKT. Behovet er av både faglig, pedagogisk og organisatorisk art. - Ifht musikkfaget gjelder dette for eksempel sequenser, notasjonsprogram, harddiskrecording, cd-brenning - innen andre fag kan det også gjelde digital bildebehandling, animasjon - pedagogisk omhandler IKT-behovet blant annet powerpoint, photoshop etc, for eksempel for å lage egne kurs for voksne -Administrativt /organisatorisk er behovet ifht IKT for å lette og ordne egen hverdag, markedsføring, generelt

15 Hva med FOU-arbeid? På eksplisitte og implisitte vis etterspørres også behovet for FOUkompetanse blant kulturskolepedagogene. For eksempel ifht: -Å utvikle kulturskolen til kommunale ressurssenter -Å produsere eget materiale til undervisningen (ett skjema peker på behov for å invitere lærebokforfattere til møte med kulturskolepedagogene) -Min påstand: Kulturskolen behøver pedagoger som forsker på sin egen undervisning, utvikler kulturskolen som organisasjon, er med i offentlige debatter og produserer/publiserer eget læremateriell. Dette bør kjennetegne kulturskolen som profesjonelt skoleslag. -Mitt spørsmål: Hvordan stimulere kulturskolepedagogen til denne typen arbeid? Ressurser/ tid og tro på egen kompetanse. Oslo: Holdningsendring: Generell stolthet og interesse av å være en profesjonell kunstpedagog

16 Eksplisitt ifht utdanning: I lærerutdannelsen må det framkomme at de ikke ansettes som kunstnere, men som (fag)lærere. Det betyr at de må kunne lage individuelle undervisningsplaner for sine elever (grupper), må kunne lage rapportbeskrivelse og delta i skoleutvikling om undervisningsplanlegging, læreplaner osv. Under utdanningen sil ut kandidater som ikke er egnet i kulturskolen, eller som har urealistiske forventninger til yrket (Karmøy) Oppdatert undervisningspersonale på høgskule/ universitet om kulturskulen Meir relevant praksis i kulturskulen i utdanninga (Time) Gjøres kjent med hvordan kulturskolene jobber anno 2009 (Rælingen m.fl) Lokalt vil det vere viktigare med glød og entusiasme enn mastergrader og lang utdanning som einsidig spesialist. Vi har ofte meir bruk for ein samarbeidande tilgjengelig person enn fag (Ørskog) Dei søkjarane vi no får frå for eksempel konservatoria, er ofte svært spesialiserte på eitt hovedinstrument, og forbausande svake når det gjeld t.d direksjon, arrangering og biinstrument (Volda)

17