November årgang

Transkript

1 Kirkeblad for Øyer og Tretten Nr. 7 November årgang Astri Welhaven Heiberg. Se side 28.

2 Lederens spalte Kirkeblad for Øyer og Tretten Utgiver: Øyer og Tretten kirkelige råd Redaksjon: Ole Johs. Gillebo. Tlf Kasserer: Jørn Haug. Tlf Ekspedisjon og trykk: Dale-Gudbrands Trykkeri AS Gaver til bladet kan gis på bankkonto Leder for Øyer og Tretten kirkelige råd: Geir Korslund Telefon: Øyer kirkekontor: Adresse: Øyer kirkekontor, Tingbergv. 15, 2636 Øyer. Telefon: Telefax: E-post: Kontortid: Mandag fredag kl Sogneprest Øyvind Sagedal: Kontor: Mobil: E-post: Kirkeverge Berit Sundli: Kontor: Mobil: E-post: Kantor Kari Irene Lien: Kontor: Mobil: E-post: Kirketjener (Øyer/Tretten) Morten Brendløkken: Mobil: E-post: Kirkene: Øyer: Ingen telefon Tretten: Ingen telefon Hjemmesider på Internett: Hjemmesidene blir kontinuerlig oppdatert med hensyn til aktiviteter i menighetene. Neste ordinære nummer kommer ca. 14. desember Frist for innlevering av stoff er 25. november Eget valgnummer kommer ca. Det er fint om stoff som sendes inn kan sendes på e-post til: klokkeklang@gmail.com Men selvsagt kan også maskin- eller håndskrevne manus leveres. Kirkevalget 2011 er avviklet og nye representanter til vårt kirkelige råd og bispedømmerådet er valgt. Valget som foregikk samtidig med kommunevalget gikk stort sett greit. Valgdeltakelsen i Øyer og Tretten var på litt over 17 %, og det er godt over landsgjennomsnittet. Men vi så at ikke alle velgere benyttet lista til bispedømmerådet. Det er nok fordi stemmegivningen for dette valget var så forskjellig fra de øvrige valgene. Dersom noen leverte slik valgliste uten endringer, ble den forkastet. Deltakelsen ved valget for Hamar bispedømme var på snaut 13 %, og om lag 10 % av stemmesedlene ble forkastet. Så opplegget bør absolutt endres før neste kirkevalg i Kirkemøtet har vedtatt en ny ordning for hovedgudstjenesten, som kan tas i bruk fra neste kirkeårs begynnelse. På grunnlag av denne har vårt lokale gudstjenesteutvalg utarbeidet et forslag til ny lokal grunnordning for gudstjenesten. Denne har vært lagt fram og behandlet på menighetsmøter i Øyer og Tretten. Etter denne høringsrunden skal det kirkelige råd vedta en lokal grunnordning. Denne skal deretter til biskopen i Hamar for godkjenning. Siden Øyer og Tretten har vært prøvemenigheter for ny liturgi, var det ganske greit for oss å sette i gang arbeidet med den lokale grunnordningen. Vi regner derfor med å kunne ta i bruk den nye gudstjenesteordningen fra 1.søndag i advent i år. Øyer og Tretten kirkelige råd skal ha sitt konstituerende møte den 6. desember. Da skal det velges leder, nestleder og arbeidsutvalg for kommende periode. Dessuten vil så vel medlemmer som varamedlemmer bli valgt inn i rådets forskjellige underutvalg. Disse utvalgene er svært viktige, for storparten av menighetsarbeidet gjøres av disse utvalgene. Uten utvalgsmedlemmenes og andre frivillige hjelperes innsats ville det ikke være mulig å gjort alle oppgaver i våre to menigheter. Men det trengs også penger, så vi håper at dere vil støtte dette arbeidet med bidrag til gavekonto for Øyer og Tretten menigheter. Geir Korslund Ved flytting vennligst husk å melde fra om den nye adressen! Etter hver utsendelse får vi i retur eksemplarer hvor Posten har kryssa av for Flytta.Hvis noen ikke ønsker å få Klokkeklang lenger, så vennligst si fra. Bruk vår e-postadresse klokkeklang@gmail.com eller postadressa Klokkeklang, 2636 Øyer. KIRKENS SOS: Tlf DØGNÅPENT Prestenes beredskapstelefon tlf: Hverdager fra kl til kl neste dag. Fredager fra kl til kl påfølgende mandag. 2

3 NYTT FRA ØYER OG TRETTEN KIRKELIGE RÅD Rådet hadde møte Følgende er tilført protokollen: Tilstede: Geir Korslund, Kristian Tande, Anne Marit Haug Stensrud, Svein Ørslien, Gro Helene Hjelmstad, Øystein Svendsen, Jan Erik Nordlien, Eldar Kjørstad, Sigrun Irene Bjørke, Forfall: Brit Haaland, Geir Leren, Kari Margrethe Skyberg, Ole Hageløkken, Øyvind Sagedal Dessuten møtte Berit Sundli som førte protokollen. Innkalling til møte godkjent. Møtebok fra møte godkjent Sak 36/2011: Kirkevalget 2011 Valget var den 12.september kl i begge sogn. I Øyer stemte 383 av 2199 stemmeberettigede. D.v.s. 17,4 % I Tretten stemte248 av 1392 semmeberettigede. D.v.s. 17,8 % Valget ga følgende resultater: Nye medlemmer valgt inn i det kirkelige råd for perioden er: Fra Øyer menighet: Fra Tretten menighet: Alma Kristine Hovda Bø 295 stemmer Ann-Karin Hongshagen 159 stemmer Synnøve Bratt 226 stemmer Elin Paulsrud 57 stemmer Borghild Nysveen 215 stemmer Bente Kråbøl 147 stemmer Øyer og Tretten kirkelige råd perioden Medlemmer: Geir Korslund Kristian Tande Svein Ørslien Eldar Kjørstad Gro Helene Hjelmstad Øystein Svendsen Alma Kristine Hovda Bø Ann-Karin Hongshagen Synnøve Bratt Elin Paulsrud Borghild Nysveen Bente Kråbøl Biskopenes representant Kommunens representant Varamedlemmer: Kåre Odden Ivar Bryhn Bente Huuse Knut Kramprud Kristian Flatstulen Lill Chanett Olesdatter Andersen Vedtak: Valgoppgjøret godkjent Mona Jannette Mosveen Randi Solberg Hermod Sverre Botterud Ole Christian Mathisen Erling Haugen Amund Bjørn Sandvik 3

4 NYTT FRA ØYER OG TRETTEN KIRKELIGE RÅD Sak 37/2011 Overgang til nytt råd Det nyvalgte rådet skal konstituere seg den 6. desember. Alle medlemmer og varamedlemmer innkalles til dette møtet. Vi sender ut brev til de nyvalgte i rådet, med info om arbeidet som gjøres i de forskjellige utvalg. Det sittende Øyer og Tretten kirkelige råd har sitt siste møte den 8. November. Vedtak: Det nye Øyer og Tretten kirkelige råd har konstituerende møte den 6. desember. Sak 38/2011 Offerlista Ofring er en del av gudstjeneste-liturgien (høymesse): Vi oppfordres til å dele våre goder med de som ikke har det så godt, eller som har behov for økonomisk støtte. Det er kirkelig råd som bestemmer hvem som skal få ofring ved gudstjenestene. Vedtak: Offertildelinger 2012 blir gitt til følgende formål: Menighetene 18 Kirkens nødhjelp 4 Redd barna 4 Kirkens SOS 4 Sjømannskirken 1 VTC Jerusalem 4 Kirkens familievernktr 4 Frelsesarmeen Lhmr 4 Jamm-gruppa Tretten 4 Frivillighetsentralen 4 SUM 51 Vi har erfart at kirketjenerfunksjonen må ytterligere styrkes, hvis vi skal kunne vedlikeholde kirkegårdene våre slik vi ønsker de skal være. Kirkegårdsutvalget delegeres myndighet til å se på gravminner og beplantning i forhold til de nye kirkegårdsvedtektene. Kirkevergen skal varsles og kontakter festere. Kirkeskyss til asylmottakt: Etter kartlegging av behov og bedre struktur på varslingsrutiner, kan det være aktuelt å tilby skyss til asylmottaket for eksempel 1 gang pr mnd. Vi trenger frivillige til dette. Det vil bli annonsert i Klokkeklang. Opprette konto for givertjeneste. Det trengs penger til å drifte et aktivt menighetsråd. Utvalgene utgjør menighetsarbeidet og det er stor aktivitet som drives på frivillig basis. Materiellet må kjøpes inn, vi betaler for hver 5. leder på konfirmantleiren, konfirmantfest og aktiviteter til 4-åringer og 6-åringer koster. Derfor vil vi prøve å opprette en giverkonto. Likeså vel som gaver til Klokkeklang bekjentgjøres i bladet, må vi også kunne bekjentgjøre gaver til menighetsarbeidet Vedtak: Referatsakene tatt til underretning For Øyer og Tretten kirkelige råd Berit Sundli Kirkeverge Sak 39/2011 Referatsaker Vedlikehold kirkegårder og gravlund. Det har vært særdeles stor utfordring å holde kirkegårdene i hevd i sommer: - Det har tidvis vært meget vått. - Den nye gravlunden på Bruvin er meget tidkrevende å vedlikeholde. - Det har i perioder vært mange begravelser. 4

5 NYTT FRA ØYER OG TRETTEN KIRKELIGE RÅD Rådet hadde nytt møte og behandlet følgende saker: Sak 40/2011 Regnskapsrapport Økonomirapportf pr lagt fram og kommentert av kirkevergen. Den viser at vi er innenfor budsjettrammen for Vedtak: Rapporten tatt til underretning Sak 41/2011 Budsjettoppfølging Revidere budsjett 2011 Budsjettet er behandlet i økonomiutvalget som foreslår en del endringer for bruk av kontonr. Dette vil gjøre kontering av bilag og oppfølging av budsjett enklere å håndtere. En meget påkrevet utbedring er gjort i begge kirker. Dette har ikke vært budsjettert: Lyden har vært elendig i begge kirker. Fra nyttår er det ny frekvens for lydanlegg i kirkene, så dette i tillegg til at vi har fått klager på lyden, gjorde at vi kontaktet Torbjørn Danbolt i Audiens for en kontroll av anleggene. Det viste svært store avvik for både høytaleranleg og teleslynge, så nå er det insallert nytt lydanlegg i begge kirker. I Øyer kirke er regninga på ca ,- For Tretten er det ca ,- Rådet gir sin tilslutning til dette tiltaket og det er enighet om å bruke av fondsmidler til å dekke dette. Dette er bl.a. gaver gitt av foreninger, enkeltpersoner og ved begravelser Vedtak: Kirkevergen framlage forslag vedtas Utgift til nytt lydanlegg dekkes av fond Budsjettjustering godkjent Sak 43/2011 Fest for frivillige medhjelpere Det er stort frivillig arbeid i begge sokn. Vi ønsker å tilkjennegi vår takknemlighet til disse som bruker av sin fritid til å være med og gjøre en innsats for kirka og meigheten. Vedtak: Vi inviterer til fest på prestegården den 13. januar. Invitasjon sendes ut senere. Sak 42/2011 Referatsaker Framtidig organisering i Øyer og Tretten kirkelige råd: Vi har prøveordning fram til Ett felles råd, med 2 sokn. Menighetsmøter i Øyer og Tretten. Tema: Ny grunnordning for gudstjenestene. Øyer har hatt menighetsmøte med 19 fremmøtte og god diskusjon.tretten har meninghetsmøte neste søndag. Info om kirka i Øyer er blåst bort fra oppslagstavla. Vi skal få til ny plakat. Også på engelsk og tysk. Skilting til kirkene fra E6: Søke vegvesnet om skilting fra E6 når nyvegen blir ferdig. Håndverk-kurs i Tretten kirke uke 42. Det kan bli aktuelt at kirka blir stengt i perioder. Alternativt lokale for gudstjenester blir stua på Tretten sjukeheim, for begravelser i Øyer kirke. Prosten innkaller til kurs for nye menighetsråd blir den 15. November kl Vedtak: Referatsakene tatt til underretning 5

6 NYTT FRA ØYER OG TRETTEN KIRKELIGE RÅD 6

7 NYTT FRA ØYER OG TRETTEN KIRKELIGE RÅD 7

8 NYTT FRA ØYER OG TRETTEN KIRKELIGE RÅD Tretten kirke er i bedre tilstand enn forventet. Øyer og Tretten kirkelige råd har siden 2008 hatt godt samarbeid med Riksantikvaren, Øyer kommune, Norsk håndverk v/henning Olstad og Hjerleid v/steinar Moldal. Med bakgrunn i at det er mange gamle bygninger i Norge med manglende vedlikehold er det interesse for å styrke kompetansen blant håndverkere på dette området. Tretten kirke er i så måte et stort og mangfoldig prosjekt, og vi mener at deler av restaureringsarbeidene skal være egnet som opplæringsprosjekt. Det første opplæringsprosjektet har vært i uke 42. I alt 15 håndverkere var med på kurset, de fleste fra Øyer og Tretten. Kursledere har vært Henning Olstad og Steinar Moldal. Målet med kurset var: DOKUMENTASJON, MERKING, AVDEKKING OG KARTLEGGING AV SKADER Dag 1 - måndag. 1. Frammøte på Tretten kyrkje kl Presentasjonar og gjennomgang av opplegg. 3. Synfaring utvendes og innvendes for å bli kjent med bygget. 4. Vi går gjennom prosedyre for dokumentasjon. 5. Vi delar i grupper og går i gang med oppmåling og dokumentasjon. 6. Kveldssamling med drøfting og samordning av det vi har gjort så langt. Dag 2 - tysdag. 1. Vi går gjennom prosedyre for merking av det som skal demonterast. 2. Vi avdekker, registrerar og dokumenterar skader på det vi tek av, pakkar /legg opp kleding o.l. for lagring. 3. Kveldssamling med foredrag om material og materialkvalitet v/steinar Moldal. Dag 3 - onsdag. 1. Vi går gjennom prosedyre for kartlegging av skader. 2. Vi kartlegg og dokumenterar skader på konstruksjon / tømmeret, vi ser og på orsak til skader, t.d. vatn og råteskader, vind, snø, eigenvekt, eller ein kombinasjon. 3. Kveldssamling med foredrag og drøfting av jekking og utskifting v/henning Olstad. Dag 4 - torsdag. 1. Vi skal samordne dokumentasjonar og lage ein handlingsplan og materialliste. 2. Synfaring i skogteigar i Øyer kommune og eventuelt i andre kommunar. 3. Vi ser på korleis vi kan plukke ut tømmer etter eigenskapar. 4. Plukke ut og merke tømmer til restaureringa av kyrkja. 5. Kveldssamling med foredrag av Kjell Andresen frå Riksantikvaren. Dag 5 - fredag. 1. Vi fortsett å plukke å merke av skog. 2. Oppsummering, felles måltid, avslutning og heimreise. Henning Olstad sier at Tretten kirke er i bedre tilstand enn forventet. Råteskadene er ikke i stort omfang som tidligere rapporter har vist. 8

9 NYTT FRA ØYER OG TRETTEN KIRKELIGE RÅD Kurset er i skrivende stund ikke ferdig og vi venter spent på dokumentasjon og rapport på skadeomfanget. Dette vil danne grunnlag for et kostnadsoverslag som igjen vil være grunnlag til politikerne i Øyer for bevilgning av penger til renovering av Tretten kirke. Riksantikvaren og Biskopen har tidligere gitt anbefaling om å rekonstruere det lave sentraltårnet med pyramidetak og anbefaler ikke at tårnet fra 1807 gjenoppføres. Berit Sundli kirkeverge LYDANLEGGENE I TRETTEN OG ØYER KIRKER. Lydanleggene i begge kirker er nå rehabilitert. Arbeidene er utført av firmaet AUDIENS NORGE A/S. I rådsmøte ble det opplyst at det var brukt kr. i Øyer kirke og kr. i Tretten kirke til rehabiliteringen av anleggene. Utførende firma har gitt følgende redegjørelse for arbeidet: Øyer kirke I Øyer kirke var det dårlig lyd i både lyd og teleslyngeanlegget. Det kom tilbakevendende klager på at kirkegjengerne ikke oppfattet hva som ble sagt, hverken ved gudstjenester, begravelser eller andre arrangementer. Når vi gikk igjennom det som var montert så fant vi et lydanlegg hvor vi umiddelbart så en del endringer vi kunne gjøre for at det skulle bli bra. På lesepulten satt det montert en mikrofon som vi visste ville skape konflikt med teleslyngeanlegget, fordi mikrofonen hadde en såkalt dynamisk konstruksjon (spole i magnetfelt) så ville den også plukke opp elektromagnetisk feltstyrke (EMF) fra teleslyngeanlegget. Konsekvensene av dette er at teleslyngeanlegget påvirker lydanlegget og når det som produseres av lyd går tilbake til teleslyngeanlegget så påvirker de hverandre, og resultatet er dårlig lyd. Teleslyngeforsterkeren var for dårlig og vi satte inn en forsterker som har nok effekt til å dekke hele kirkerommet med god lyd. Ved valg av teleslyngeforsterker er det viktig å velge en modell med automatisk lydkontroll (AGC) for og dempe uventede kraftige smell i teleslyngeanlegget. Hvis noen mister en mikrofon i gulvet så vil dette kunne gi et kraftig smell rett inn i høreapparatet til tilhøreren og generere et kraftig smell. Vi har valgt en løsning med en forsterker som demper dette smellet automatisk. Vi har målt dekningen av teleslyngen i hele kirkerommet og fikk veldig god hjelp av fru Kvarving (kona til gamle soknepresten) som ga oss klar beskjed om at vi ikke var ferdig før hun hørte godt, - sånn skal det være;) I tillegg skiftet vi ut de trådløse mikrofonsystemene slik at de tilfredsstiller krav til nye frekvenser for trådløse mikrofoner som er gjeldende fra Vi startet med en liten gjennomgang av alt utstyret i Tretten kirke, og kirkevergen ønsket at vi skulle få til en bra løsning med det som var der ved å supplere og ta en service. 9

10 NYTT FRA ØYER OG TRETTEN KIRKELIGE RÅD Vi måtte imidlertid si det som det var at ikke noe av utstyret var noe å bygge videre på. Lydanlegget må ha vært år gammelt og da har det gjort jobben sin. Teknologien har så absolutt gått videre på alle disse årene og det er ikke noe unntak når det gjelder lydteknisk utstyr. Det er også viktig å tenke brannsikkerhet, - og så gammelt utstyr MÅ byttes ut når det står i ei gammel trekirke. Det er nå montert et godt lyd og teleslyngeanlegg som gir god taleoppfattelse og dekning i hele kirkerommet. Teleslyngen dekker overalt, og det er installert trådløse mikrofoner som fungerer i mange år fremover i henhold til nye frekvenser og standarder. Vennlig hilsen Thorbjørn Danbolt Gaver gitt til kirkene har blitt god lyd Audiens Norge har spesialkompetanse på lyd i kirker og menighetshus og har installert lydanlegg i over 100 kirker og menighetshus. Vi er godt fornøyd med løsningen for teleslynge og høyttaler-anlegget i begge våre kirker. Nå skal det være godt å høre hvor som helst i kirkerommet. Vi gleder oss over at gaver til kirkene våre gitt av foreninger, enkeltpersoner og minnegaver i begravelser er blitt brukt på en god måte. Gavemidlene har stått på fond. Disse pengene er nå brukt til god lyd i kirkene våre Berit Sundli, Kirkeverge Kirker som har fått god lyd med hjelp av Audiens: Vågå kirke, Kvam kirke, Skåbu kirke, Kikne kirke, Sødorp kirke, Sødorp kapell, Sødorp menighetssenter, Sør Fron kirke, Biri kirke, Seegård kirke, Vardal kirke, Hunn kirke, Gjøvik kirke, Sjusjøen kirke, Brøttum kirke, Furnes kirke, Vang kirke, Hamar domkirke,ytre Rendal kirke, Øvre Rendal kirke, Fjellhamar kirke, Strømmen kirke, Nittedal kirke, Hakadal kirke, Hole kirke, Hurum kirke, Holmsbu kirke, Kongsdelene kirke, Rollag stavkirke, Fet kirke, Dalen kapell, Gansdalen bedehus, Svelvik kirke, Enebakk kirke, Sem kirke, Søndre Slagen kirke, Hovin kirke, Hvasser kirke, Nanset kirke, Stavern kirke, Stavern menighetshus, Strindheim kirke, Moskenes kirke, Reine kirke, Stamsund kirke, Flakstad kirke, Gimsøy kirke, Buksnes kirke, Lofotkatedralen, Øyer kirke, Tretten kirke. Torbjørn Danbolt, daglig leder i Audiens Gaver til menighetsarbeidet Mye av den virksomheten som våre menigheter driver, skjer ved hjelp av frivillig arbeid og innsamlede midler. Dette gjelder særlig tiltak for barn og eldre. Dersom vi skal kunne gi gode tilbud til disse gruppene, trengs det hjelp og støtte fra kirkens medlemmer. Ved de fleste gudstjenester tas det opp offer i kirken. I 2010 kom det inn om lag kr på denne måten. Mesteparten er støtte til organisasjoner og gode formål utenfor vår kommune. Litt under halvparten, ca kr går til menighetsarbeid i Øyer og Tretten. Men dette rekker ikke langt. Øyer og Tretten kirkelige råd har et diakoniutvalg som arrangerer formiddagstreff på Bakketun og Tretten sjukeheim en gang i måneden. Vårt trosopplæringsutvalg har tilbud til yngre barn og deler ut bibler til 5.klassingene. Dette utvalget bistår også presten med tiltak for våre konfirmanter. Mye av denne innsatsen skjer ved frivillig arbeid, men noen tiltak medfører også en god del utgifter. Den største utgiftsposten er økonomisk støtte til leiropphold for konfirmantene. Skal vi kunne videreføre og utvikle disse tiltakene, trenger vi mer penger. I dette nummer av Klokkeklang følger det med en giroblankett til konto Gave Øyer og Tretten menigheter. Den kan benyttes om du vil gi et bidrag til vårt arbeid for unge og eldre. Bidrag på kr 500,- eller mer kan føres som fradrag i selvangivelsen. Vi håper at kirkens medlemmer ser verdien av menighetsarbeidet, og er villig til å støtte det med økonomiske bidrag. Geir Korslund 10

11 NY BIBELOVERSETTELSE BIBEL 2011 Hvorfor forandre bibelteksten? Hver gang det er snakk om en ny bibeloversettelse er det alltid noen som spør: er det virkelig nødvendig å forandre på bibelteksten? Hvorfor kan vi ikke beholde den oversettelsen vi har og er blitt glad i? Jeg vokste selv opp med 1930-oversettelsen og kan fremdeles mange vers derfra utenat. Men da ungdomsoversettelsen kom i 1959 og senere hele Bibelen i 1978, var det en ny verden som åpnet seg for meg. Personene i Bibelen snakket ikke lenger gammeldags, de snakket mitt språk og budskapet ble aktuelt! Ord jeg aldri hadde skjønt, fikk ny mening og ble viktige. Men jeg er fremdeles glad i den Bibelen jeg brukte som ung. Aller helst leser jeg flere oversettelser samtidig, også på andre språk. Det utfordrer meg til å tenke gjennom hva som egentlig står og hvorfor oversettelsene er så forskjellige. Ny oversettelse i 2011 Bibelselskapet kommer med en ny oversettelse på nynorsk og bokmål høsten Svært mange leser allerede den nye oversettelsen på no. Hver eneste dag får vi spørsmål om bibelteksten fra unge og eldre. Noen ringer, andre skriver e-post. Til tider kan det også være heftig debatt i media. Folk er engasjert og har sterke meninger samtidig som de har mange spørsmål. Det er et sunnhetstegn også når man er uenig i den oversettelsen som Bibelselskapet har valgt. For første gang har Bibelselskapet invitert folk til å være med og gi tilbakemeldinger på teksten til oss som har ansvaret for oversettelsen. Det er en tillitserklæring til bibelleserne. Alle tilbakemeldinger ble lest og vurdert før Bibelselskapets styre godkjente den endelige teksten mot slutten av Da hadde den vært vurdert og diskutert av eksperter på norsk, av teologer og av fagfolk på grunnspråkene hebraisk og gresk. En setning eller et uttrykk kan ofte oversettes på forskjellige måter, derfor ble hver tekst gjennomgått i minst sju og ofte ni runder med vurdering og diskusjon før den ble vedtatt. Ny kunnskap Vi har fått ny kunnskap om bibelteksten fra Dødehavsrullene siden den forrige oversettelsen kom i Og norsk språk, både nynorsk og bokmål, har endret seg mye på disse 30 årene. Derfor er det nødvendig med en ny oversettelse som kan gi nye generasjoner den samme aha-opplevelsen mange fikk da den forrige oversettelsen kom. En ny oversettelse vil også gi erfarne bibellesere hjelp til å trenge dypere inn i gudsordets hemmeligheter. Hvem av oss tør påstå at vi har skjønt alt i Bibelen? Forskjeller styrker troverdigheten Vi prøver heller ikke å utjevne forskjellene mellom de fire evangeliene når de forteller hva Jesus sa og gjorde. Forskjellene vitner om at evangelistene på ulik måte har sett, hørt og opplevd det som skjedde. Forskjellene styrker troverdigheten. Bibelen ble skrevet ned av levende mennesker for lenge siden, men den er allikevel Guds ord som skaper tro hos mennesker i dag. Vi har ikke lenger originalmanuskriptene til Bibelen, men vi har mange svært gamle manuskripter og oversettelser fra forskjellige kilder. Det gjør bibelvitenskapen og oversettelsesarbeidet til et tidkrevende og spennende nøyaktighetsarbeid der troskap mot grunnteksten på hebraisk og gresk blir kombinert med troskap mot målspråket norsk. Generalsekretær Stein Mydske Det Norske Bib 11

12 NY BIBELOVERSETTELSE BIBEL 2011 Hvem tar avgjørelsen om det skal trykkes en ny Bibeloversettelse? Det Norske Bibelselskap har som hovedoppgave å utbre Den Hellige Skrift ved å oversette, produsere og distribuere Bibelen og deler av den i Norge og i andre land. Bibelselskapet representerer i prinsipp alle kirkene i Norge gjennom sitt representantskap. Dette representantskapet velger et styre, og det er dette styret som tar avgjørelsen om når det er tid for å trykke en ny Bibeloversettelse. For Den norske kirkes vedkommende er det så Kirkerådet og i siste instans Kirkemøtet som vedtar hvilken Bibeloversettelse som skal ligge til grunn for kirkens tekstbok. 1. søndag i advent skal den nye liturgien for Den norske kirkes hovedgudstjeneste tas i bruk, og i den sammenheng får vi også ny tekstbok. Utvalget av tekster for de ulike søndagene blir delvis annerledes enn de vi har hatt, og de tekstene som er valgt, blir trykt slik de forefinnes i den nye Bibeloversettelsen. Dette innebærer at tekstlesere (medliturger) og prest (liturg) må bruke den nye Bibeloversettelsen slik den er nedfelt i tekstboken. Når det gjelder selve oversettelsesarbeidet, foregår det i en åpen prosess. Bibelselskapet har ansatt tre oversettere. I tillegg blir spesialister på hebraisk, som er grunnspråket for Det gamle testamentet, og gresk, som er grunnspråket for Det nye testamentet, konsultert. Dessuten har språkeksperter og skjønnlitterære forfattere og poeter vært involvert i utformingen av det nye Bibelspråket. Utvalgte deler av forslag til den nye oversettelsen har også blitt forelagt en kirkelig responsgruppe og en responsgruppe bestående av ungdommer. Forslaget går så til Bibelselskapets oversettelsesutvalg, som består av eksperter fra ulike kirkesamfunn. Dernest får selskapets styre den nye Bibelteksten i hende. Så kan det skje at deler av forslaget til ny oversettelse blir sendt fram og tilbake mellom de ulike instanser før styret tar den endelige avgjørelsen om hvilken tekst som skal gjelde. Øyvind Sagedal Bibelen er verdens mest solgte bok og den ligger også på bestselgerlistene i Norge. Det Norske Bibelselskap har de siste årene arbeidet med en ny bibeloversettelse. I 2005 var Det nye testamentet ferdig, og i oktober 2011 skal hele Bibelen være ferdig. Mange ulike faggrupper har arbeidet med oversettelse, teologi og språk for at den nye oversettelsen skal bli klar. KABB har vært en av pådriverne for at den nye oversettelsen også skal kunne brukes av alle. Det er et mål at både lydutgaven og punktskriftutgaven skal være ferdig samtidig som papirutgaven. KABB har fått jobben med å lese inn Bibelen på bokmål og nynorsk på lyd. Lydbøker som tidligere var et hjelpemiddel for synshemmede, har blitt allemannseie. KABB regner derfor med at den lydutgaven som skal produseres nå, vil bli brukt Bøkenes bok for alle 12 av mange. I vår tid finnes det mange ulike muligheter for avspilling av lyd og det vil bli viktig at Bibelen er brukervennlig og lett tilgjengelig. For noen år tilbake, var det vanlig å trykke bøker i punktskrift. Bibelen, med alle sine 66 bøker, tok stor plass 2,5 meter i A4-størrelse. Når det skulle trykkes opp mange bøker, tok dette svært stor plass. Nå er det mer vanlig å printe ut punktskriftsbøker til den som ønsker det. Det kan jo være at punktskriftsleseren ikke ønsker alle delene av Bibelen og kanskje ikke på samme tid. Dermed blir hele jobben forenklet. Det neste halve året har KABB en stor jobb foran seg. Vi ønsker å bidra til at flest mulig skal kunne lese Bibelen. Noen foretrekker å lese den i visuell skrift, andre i punktskrift og andre vil lytte når det passer best. Vi går til denne jobben med

13 NY BIBELOVERSETTELSE BIBEL 2011 forvissning om at likesom regnet og snøen faller ned fra himmelen og ikke vender tilbake dit før det har vannet jorden, gjort den fruktbar og latt det spire og gro på den, gitt såkorn til den som skal så, og brød til den som skal spise, slik er det også med mitt ord, det som går ut av min munn. Det vender ikke tomt tilbake til meg, men utfører det jeg vil, og fullfører det jeg sender det til. (Jes. 55:10f) Ingvar Nevland Generalsekretær NYNORSKBIBELEN Den nye nynorskbibelen har alt som skal til for å bli folkelesnad. Omsettinga gjer nedslag midt i språket. (Alf Kjetil Walgermo i Vårt Land) Elias Blix-kveld i Øyer kyrkje..der lærer me det under at turre tre skyt knopp... Elias Blix i ord og toner I år er det 175 år sidan Elias Blix vart fødd. Dette ynskjer vi i kyrkja å markere, og torsdag den 24. november kl vert det høve til å gjera seg litt meire kjent med Blix og salmane hans. Leiv Tore Briseid vil presentere nokre av salmane, og Liturgisk Kor vil vera med som forsongarar i salmesangen. Det vil garantert bli eit møte med gamle kjente Blix-salmer, men og høve til å gjera seg kjent med nye. Vel møtt til alle! Arr. Utvalet for kyrkjemusikk 13

14 NY LITURGI Reform av gudstjenestelivet Kirkemøtet har vedtatt ny Ordning for hovedgudstjeneste. Denne kan tas i bruk fra 1.søndag i advent i år. Den nye gudstjenesteboken er et omfattende dokument som viser gangen i gudstjenesten og beskriver de enkelte ledd i liturgien, og viser det som skal sies og gjøres i kirken. På en del punkter er det valgmuligheter og alternativer, slik at en kan velge det som høver best i den enkelte menighet. Det som en bestemmer seg for, konkretiseres i en lokal grunnordning som skal vedtas av det kirkelige råd. Nedenstående forslag til lokal grunnordning for Øyer og Tretten er utarbeidet av vårt gudstjenesteutvalg. Den har også vært lagt fram for menighetsmøte i begge sokn. Det er tanken at dette dokumentet senere kan danne grunnlag for et hefte som beskriver liturgien i vår kirker. Dette vil bli delt ut sammen med salmeboka slik at alle kan følge med i det som skjer i gudstjenesten. Geir Korslund Frå Gudstenesteboka 2011: Saman for Guds andlet (Innleiingsavsnittet i Gudstenestebok for Den norske kyrkja 2011) I gudstenesta kjem menneske saman for å søkja Gud. Å feira gudsteneste blir i Salmane i Det gamle testamentet uttrykt slik: å koma fram for Guds andlet, i glede og i ærefrykt. I Salme 42 heiter det: Mi sjel tørstar etter Gud, etter den levande Gud. Når kan eg få koma og tre fram for hans åsyn? Kva gudsteneste, er kan samanfattast i dei fire orda saman for Guds andlet. Vi kan ha mange og ulike grunnar for å gå til gudsteneste. Den djupaste grunnen ligg likevel ikkje i oss sjølve, men i at Gud kallar oss saman til gudsteneste. Det ser vi i forteljinga om Israels utferd frå Egypt, der Gud seier: Lat folket mitt fara, så dei kan halda gudsteneste i øydemarka (2 Mos 7,16). Folket vart fridd frå slaveriet og frigjort til gudsteneste. Gudstenesta har sitt eige formål. Her tener Gud oss, og vi tener Gud, fordi Gud vil ha fellesskap med oss. Jesus Kristus stadfester dette når han seier at der to eller tre er samla i mitt namn, der er eg midt iblant dei (Matt 18,20). For den første kristne kyrkjelyden var det sjølvsagt å samlast til gudsteneste. I Apostelgjerningane blir det sagt slik: Dei heldt seg trufast til læra frå apostlane, til fellesskapet, brødsbringa og bønene (Apg 2,42). I nesten to tusen år har den kristne gudstenesta vore feira - og i vårt eige land i meir enn tusen år. Heile denne tida har gudstenesta hatt ein felles grunnstruktur, med Ordetog Nattverden som hovudelement, og med søndagen som dagen for feiring av Kristi oppstode og nærvær. Mykje anna som vi opplever som viktig i gudstenesta, har variert med tid og stad, og artar seg ulikt også i dag. Samtidig har kyrkjesamfunna nærma seg kvarandre, ikkje minst ved at den rolla som medlemene av kyrkjelyden har i gudstenestelivet, har vorte styrkt. Heile gudstenesta er prega av at vi er saman for Guds andlet. Difor blir gudstenesta avslutta med den urgamle aronittiske velsigninga: Herren velsigne deg og vare deg. Herren late sitt andlet lysa over deg og vere deg nådig. Herren lyfte sitt åsyn på deg og gje deg fred. (4. Mos 6,24-26) At Guds andlet lyser over oss, er avgjerande for vår eksistens, også når vi går kvar til vårt. Då blir vi sende ut til teneste i kvardagen, for Gud, medmenneska våre og alt det skapte. 14

15 NY LITURGI Protokoll fra menighetsmøte Øyer kirke 9.oktober 2011 der 16 personer var til stede. Møtet ble ledet av Geir Korslund. Sak: Lokal grunnordning for gudstjenesten. (Se oppsettet Lokal grunnordning..) Gudstjenesteutvalgets forslag ble utdelt. Forslaget ble gjennomgått, og det var anledning til spørsmål og kommentarer. Det ble en konstruktiv og nyttig meningsutveksling om aktuelle problemstillinger. Det var ingen vesentlige innvendinger mot forslaget til lokal grunnordning, men det ble framsatt noen forslag som vil bli vurdert ved sluttbehandling av saken i det kirkelige råd. Dette gjaldt følgende punkter i lokal grunnordning: Protokoll fra menighetsmøte Tretten kirke 16.oktober 2011 der 9 personer var til stede. Møtet ble ledet av Geir Korslund. Sak: Lokal grunnordning for gudstjenesten. (Se oppsettet Lokal grunnordning ) Gudstjenesteutvalgets forslag ble utdelt. Forslaget ble gjennomgått og det var anledning til spørsmål og kommentarer. Det framkom ingen innvendinger mot forslaget til lokal grunnordning. Geir Korslund Ref. Informasjon om dagens gudstjeneste. Kort omtale av dagens tekst kan tas med her. Samlingsbønn. Et alternativ til samlingsbønn kan være resitasjon av en salme. Dagens bønn kan benyttes som samlingsbønn på høytidsdager. Trosbekjennelse. Første setning under dette punktet tas ut. Geir Korslund ref. Gudstjenesteutvalgets forslag til LOKAL GRUNNORDNING FOR GUDSTJENESTEN FORBEREDELSE Kirkerommet er åpent en stund før gudstjenesten. Vin og brød settes fram på et sidebord i koret. Klokkeringing Før de avsluttende tre slag følger: Informasjon om dagens gudstjeneste Informasjonen avsluttes med: La oss være stille for Gud Utdeling av skriftlig informasjon ved inngangen kan benyttes ved spesielle gudstjenester. Kort stillhet Tre klokkeslag Preludium - Prosesjon med prosesjonskors og lys. Liturg og medliturger bruker liturgisk drakt. Menigheten står under prosesjonen. DÅP - hvis det er barn som skal døpes. Egen liturgi for dåp. Vi deler ut dåpslys og dåpsbarnet presenteres med sitt fulle navn. INNGANGSSALME INNGANGSORD 15

16 NY LITURGI SAMLINGSBØNN Det delegeres til liturgen å velge alternativ for samlingsbønn. Samlingsbønnen avsluttes med : Gud vi ber. Alle: Amen SYNDSBEKJENNELSE L: La oss bøye oss for Gud og bekjenne våre synder. Valg av alternativer for syndsbekjennelse delegeres til liturgen. BØNNEROP Kyrie Kyrie eleison synges. LOVSANG Gloria L: Ære være Gud i det høyeste Valg av musikk til bønnerop og lovsang delegeres til liturg og kantor. M: Vi lover deg, vi priser deg, vi tilber deg, vi opphøyer deg. Amen. DAGENS BØNN Benyttes bare ved spesiell gudstjenester. FØRSTE LESNING -fra Det gamle testamente ML: Det står skrevet hos/i avsluttes med: Slik lyder Herrens ord. BIBELSK SALME/SALME ANDRE LESNING -fra Det nye testamente utenom evangeliene. ML: Det står skrevet hos/i. avsluttes med: Slik lyder Herrens ord. Andre lesning kan sløyfes ved spesielle gudstjenester. EVANGELIUM Evangelieprosesjon benyttes når konfirmanter er medliturger. L,ML: Det står skrevet i evangeliet etter. Menigheten står under lesningen. Lesningen avsluttes med: Slik lyder det hellige evangelium. PREKEN Det prekes normalt over evangelieteksten. TROSBEKJENNLSE Credo Dersom det er dåp, utelates trosbekjennelsen her. L: La oss bekjenne vår hellige tro. Menigheten står og synger den nikenske trosbekjennelse. FORBØNN FOR KIRKEN OG VERDEN Etter hvert bønneavsnitt følger et menighetssvar. Vi minnes de døde og ber for de sørgende. ML: Vi reiser oss og minnes dem (i vår menighet) det er holdt gravferd for (siden sist vi var samlet). Lys tennes og settes i globen. MENIGHETENS TAKKOFFER Samles normalt inn i benkene. Gang rundt alteret ved spesielle gudstjenester. \FORBEREDELSE AV NATTVERDEN Salme Takkofferet samles inn og bæres fram. Brød og vin bæres fram og settes på alteret. TAKKSIGELSE OG BØNN Fadervår synges av menigheten. Fader vår du som er i himmelen, NATTVERDSMÅLTIDET Fredshilsen PAX L: Guds fred være med dere. M: Guds fred være med deg. L/ML: La oss hilse hverandre med et tegn på fred. Menigheten hilser hverandre med et håndtrykk. Utdeling Vi benytter alkoholholdig vin og oblater. Utdeling skjer ved intinksjon i kordøra. MÅLTIDETS AVSLUTNING Takkebønn SALME Menigheten står og synger. VELSIGNELSEN Menigheten står. 3 x 3 BØNNESLAG UTSENDELSE Menigheten står. POSTLUDIUM / UTGANGSPROSESJON Menigheten står og følger etter prosesjonen. 16

17 Misjon uten grenser MISJONSKVELD I STANGE Den 8. juni var jeg invitert til en misjonskveld i Stange i regi av organisasjonen Misjon uten grenser. Før denne kvelden hadde jeg svært liten kunnskap om denne organisasjonen, slik at jeg kom dit med det en kan kalle stort sett blanke ark. Misjonskvelden var først og fremst lagt opp for de som støtter organisasjonen på en eller annen måte, faste givere og faddere. Gardbrukerekteparet Anne Guri og Alf Gunnar Mevik fra Stange viste lysbilder og fortalte fra flere turer i Romania. Mevik fortalte engasjert, han hadde vært bonde hele sitt liv, at det virkelig kribla i han da han såg de endeløse vanrykta jordene i Romania, det som engang var Europas kornkammer. For min egen del tenkte jeg på da jeg var guttunge og såg over på Jevnejordet, det største og flateste jeg den gang visste om. Uten forkleinelse for noen så ble dette nærmest som ei stripe å regne i forhold til de enorme viddene Mevik viste. Bildene viste en uendelig fattigdom, ikke en gang en skikkelig utedo var å finne. På sine turer i Romania hadde han funnet en eneste traktor, som han viste bilde av. Dette var nærmest å se på som en bastard, traktoren hadde nok vært blå, og hytta hadde nok vært rød.. Men ekteparet hadde tatt grep, som det heter. I samsvar med organisasjonens målsetting gjøre dem i stand til å forsørge seg selv -- hadde de tydeligvis gode kontakter til topps i diverse organisasjoner her i Norge, slik at det var gode muligheter for å kunne realisere noe hjelp til selvhjelp, for eksempel med tidsmessig utstyr for jordbruket. Ekteparet Mevik var svært engasjerte, og minna 17

18 oss som var der at all denne elendigheten finner vi kun 2 flytimer unna. Og all denne elendigheta skyldes vanstyre og vanrykt. Men det var ikke bare ekteparet Mevik som var i ilden. Johannes Strømstad, en annen ildsjel, fortalte om, sammen med Meviks, hvorfor de var blitt engasjerte i denne organisajonen. Medarbeider ved hovedkontoret, Thrine-Lise Arnesen Heap, viste bilder fra forskjellige land som organisasjonen er inne, og ga alle et levende og ekte møte med arbeidet og menneskene som blir nådd med hjelp og evangeliet. Og så var det traktering, skikkelig svær traktering med fine snitter og bløtkake, slik at alle var vel tilfredse på hjemveg til Alvdal i nord og Hurdal i sør. En givende kveld som jeg har lyst til å fortelle om til Klokkeklangs lesere! Ole J.Gillebo. Misjon Uten Grenser er en del av den internasjonale misjons- og bistandsorganisasjonen Mission Without Borders International, som ble grunnlagt i Arbeidet i Norge startet opp i 1982 og har hovedkontor i Porsgrunn. Misjon Uten Grensers formål er å gi Guds ord og omsorg til fattige mennesker i Øst-Europa, og på den måten hjelpe dem til å skape seg et trygt og verdig liv; åndelig, emosjonelt og materielt. I våre giverland er formålet å informere om behovene i Øst-Europa og inspirere til engasjement for misjon og fellesskap med Gud. Vi hjelper mennesker uansett religiøs eller etnisk bakgrunn. Ved å involvere dem som mottar hjelp, anerkjenner vi deres individuelle verdighet og sikter mot at de skal bli i stand til å klare seg selv. Vi er forpliktet til å bevare den absolutt høyeste standard innen finansiell integritet og pålitelighet. MISJON UTEN GRENSER Mission Without Borders International driver innsamling i 11 land: Canada, USA, New Zealand, Australia, Nederland, Belgia, Storbritannia, Tyskland, Sveits, Sør-Afrika og Norge. Ved innsamling av penger og materielle gaver hjelper Misjon Uten Grenser fattige barn, familier og eldre i 6 land i Øst-Europa. Gjennom våre lokale medarbeidere og misjonssentre, og i samarbeid med menigheter og barnehjem, arbeider vi for møte de fattiges daglige behov. Samtidig jobber vi langsiktig for å gjøre dem i stand til å forsørge seg selv. Lokalt ansatte og samarbeidspartnere, kjenner best til behov og kultur i sine land. Derfor er de, ved sitt store engasjement, en sikkerhet for at hjelpen kommer frem til dem som trenger den mest. Misjon Uten Grenser er en tverrkirkelig organisasjon tilsluttet Norsk Råd for Misjon og Evangelisering (NORME) 18

19 Konfirmantjubileet 2011 Konfirmantjubileet for 50-, 60- og 70- årskonfirmanter var på Tretten og i Øyer På Tretten var 32 det jubilanter som stilte opp, og i Øyer var det 25. På Tretten var det samling etter messa på Glomstad, og i Øyer på Nermo. På Nermo holdt 50-års konfirmant Bjørn Helge Jørstad denne takketalen: TAKK FOR MATEN 50-ÅRSJUBILEUM KONFIRMANTER 1961 Godt folk! Jeg har fått det ærefulle oppdrag å takke for maten. Dette har vært en dag fylt av minner, og undring egentlig over hvor fort 50 år rinner i menneskers historie. Ja, 60 og 70 år også for dere som er 41 og 51 konfirmanter. Da vi ble konfirmert en oktoberdag i 61, var det den oppvoksende generasjon av øyværinger som skulle stå for presten, som det hette i tidligere tider. Høytiden og forpliktelsen var tilstede, har blitt utdypet og gitt ettertanke frem til denne dag. Da vår utmerkede arrangementkomite v/hermann ringte om oppdraget var det ikke vanskelig å si ja. Når jeg har levd av det talte ord, i skolen må vite, godtok jeg oppdraget. Jeg var yngst i 1961, og er det vel ennå, men det grå skjegg kan ikke fornektes. Det er lang og god tradisjon i Norge at fellesmåltidet står sentralt i store begivenheter. I forbindelse med de kirkelige handlinger var det vanlig å samles ved bordet. I dag har arrangøren stilt opp med tradisjonsmat som seg hør og bør. Det gamle bondesamfunnet produserte maten i stor grad selv, og for å ta vare på ressursene var rømme den viktigste basisen når det skulle lages festgrøt. Å speke kjøttet gjorde at det var mulig også å ta vare på egen produksjon og resultatet av jakt om høsten. At det smaker godt fortsatt er åpenbart. I min barndom husker jeg at det var 17.mai.fest på samfunnshuset, hvor sendingstinene med rømmegraut var svært så populære. Vi visste hvor den første grautsleiva skulle settes. Som sagt var det øyværinger som ble konfirmert i 61. Sira Finn møtte de håpefulle. Livet har satt merker på oss alle, men gjennkjennelse, glade minner og gode dialoger gir innhold til dagen.1961 er lenge siden- ikke sant. Gerhardsen var statsminister, Thorbjørn Svendsen var kaptein på fotball-landslaget, riksvei 50 var skolevei, og folkevogna fikk bensinmåler, stort framskritt. Jeg har av og til blitt spurt om: Hvor er du fra? Når jeg svarer at jo jeg er fra Øyer, je. Så blir reaksjonen ofte: Rart, jeg trodde du var fra Fredrikstad. Og sant nok, i den byen har jeg bodd i 34 år. Men, røttene er nok der en er vokst opp, helst født også. Der har du barndommens trygge oppvekst, der gikk du på skolen, ble tatt trygt i mot av Olaug Turtumøygard på Klokkergarden skule i 1954, og hadde Styve og Turtumen sjøl på Vidarheim. Bygdemiljøet er minner, og bygda endrer seg med oss. Ja så annerledes er det blitt at Øyer sentrum ikke lenger er Øyer sentrum. Hafjellrampa var tyttebærmoer og en sliten idrettsplass i min barndom. Nå er vi her på Nermo. Her var det heller ikke slik før. I 1966 hadde jeg min første lærerjobb som studentlærer på Øyer off.skole for døve. Juletrefesten for elevene var akkurat her vi sitter nå, slik jeg husker det. Jeg takker arrangementkomiteen for festmat og tyleg taffel og ønsker alt godt for framtida dit vi tar med oss de gode minner fra dagen i dag! 19

20 Konfirmantjubileum Øyer kirke 25.september års jubilanter. 1. rekke fra venstre: Aud Åseth Petterson, Aud Ingrid Bratt Sveipe, Berit Bræin Aaen, Oddveig Kari Olstad Haugen, Helga Nysveen, Øyvor Lie Staum, Marit Kristine Sveen Fretheim, Marit Odden Grøsta og Sissel Engen Bueie. 2. rekke fra venstre: Birger Nordlund, Bjørn Helge Jørstad, Stener Kvitrud, Rolf Arne Stenersen, Herman Ditlef Kvarving og Rolf Kurland. 60-års jubilanter. Fra venstre: Ole Johannes Gillebo, Oddbjørn Bjørge, Johannes Finborud, Gunvor Lie Fjellstad, Ottar Martin Solli, Rolf Syversen og Halvor Engen. 70-års jubilanter. Fra venstre: Karen Gillebo, Liv Tordis Rybakken Fjæstad og Else Dagny Dahl Aaseth. 20

21 Konfirmantjubileum Tretten kirke 18.september års jubilanter. Bakerste rekke fra v.: Jan Gunnar Moen, Geir Ivar Fjerdrumsmoen, Rolf Solbrå, Jørn Solberg, Halvor Anton Sletmo, Johan Egil Storsven, Edvin Hagen, Magne Edgar Sætha og Brede Stalsberg. Foran fra v.: Reidun Hansen Prestegarden, Marit Oddveig Rindal Bekkelund, Lise Moen Granheim, Liv Inger Fossum Øiom, Bjørg Margrethe Hanssveen Brudal, Bjørg Linløkken, Grete Vigdis Tjernsli Haug og Torgunn Holen Haugen. 60-års jubilanter. Fra venstre bak: Mari Hjelmstad, Randi Inger Strangstad Granbu, Grete Oddveig Holen Buhaug, Gerd Hildur Haugen Larsen, Iver Galtrud, Else Hjelmstad og Solveig Rognstad Fjeldaas, Foran: Odd Nymoen. 70-års jubilanter. Fra venstre: Ingrid Simengård Arnekleiv, Ingeleiv Glømmen Ensrud, Marie Holmen Sagheim, Olav Johnsgård, Hjørdis Blomberg Formo, Aase Gerd Olsen Kristianstuen og Astrid Skyberg Austlid. Alle foto: Håkon Hanslin/Putten as. 21

22 Litt av hvert Redigert av Ole Johs Gillebo Prestesituasjonen i prostiet Lillehammer: Lillehammer: Tormod Kapelrud Nordre Ål: Oddgeir Bolstad Søre Ål: Ingunn Dalan Kosnes Fåberg: May Ingunn Thorleifsdotter Vingrom og Saksumdal: Ragnhild Eikeland Floberg Gausdal: Østre Gausdal: 3.gangs utlysning på stilling som sokneprest i Østre Gausdal, med søknadsfrist 10.november. Arne Svilosen er vikar i 40 % og Magnor Langset er vikar i 50 %. Steinar Floberg har ansvaret for konfirmantene i Østre Gausdal til ny sokneprest er tilsatt. Vestre Gausdal: Steinar Floberg Øyer: Øyvind Sagedal Ringebu: Ringebu: Tor Holm Fåvang/Venabygd: Ann Cathrin Opsann Tomten Sør-Fron: Magnar Elde Prostiprest: Øystein Lied er nå prostiprest i 100 % stilling og gjør tjenester i hele prostiet. Han har kontor på Lillehammer. (Info bl.a. fra Prosten i S. Gudbrandsdal) Merknad: Systemet er slik at prestene er tilsatt i prostiet, men med bestemt tjenestested. Dette betyr at ved behov kan prosten beordre f.eks. Sagedal til å forrette ved en av de andre kirkene i prostiet. DET HANDLER OM MENNESKEVERD I en uttalelse til regjeringen tar kirkelederne til orde for å liberalisere norsk politikk overfor papirløse innvandrere. Menneskeverdet krenkes når mennesker må leve papirløst og rettsløst. Dette går særlig ut over barn, og det er uverdig, sa Bispemøtets preses, Helga Haugland Byfuglien, da hun 5.oktober overleverte biskopenes uttalelse «Det handler om menneskeverd!» til kirkestatsråd Rigmor Aasrud. Papirløst liv. I uttalelsene legger Den norske kirkes biskoper særlig vekt på barnas rolle når de uten påvirkningsmuligheter havner i et papirløst liv. Bispemøtet ber derfor myndighetene utarbeide bestemmelser som tydeliggjør at «barns beste har forrang foran innvandringspolitiske hensyn, og at barn som har levd i Norge i lang tid skal gis oppholdstillatelse sammen med medfølgende familie». (Fra Vårt Land ) Vedr. informasjon om Øyer kirke. Den skrev jeg slik til Øyer og Tretten kirkelige råd: Jeg er nærmeste nabo til Øyer kirke, og jeg er ofte på kirkevangen og kirkegården. I den lyse årstid er det bestandig noen å treffe, og ofte er det turister som reiser opp til kirken for å se. Da vi kom sydfra så vi så fint kirken, slik at vi fikk så lyst til å se nærmere, var det et dansk ektepar som sa som jeg kom i prat med i fjor sommer. Tidligere var det et oppslag på informasjonstavla på engelsk om Øyer kirke. Dette har blitt borte siste året. Jeg har merket meg at det ofte er turister av mange nasjonaliteter som er nysgjerrige om kirken Jeg vil derfor foreslå overfor rådet at det utarbeides en grei og oversiktlig orientering om Øyer kirke, på engelsk, tysk, fransk og norsk, som settes på oppslagstavla ved kjørkjegardsporten. Jeg nevnte dette for Ø.Sagedal i fjor sommer, og han syntes det var en god ide. Vedr. henvisningskilting: Det er, så langt jeg har funnet ut, at det er kun følgende skilting fra offentlig veg: - I krysset Midtbygdsvegen/Kirkevegen er det skilt som peker nordover, og - Ved nordre oppkjøring til Kjørkjevangen.(Dette er forresten en vanskelig avkjøring.) Det er ingen hevisning fra E-6 og ikke fra lokalvegen. Jeg vil henstille til rådet at det tar opp med rette vegmyndigheter å få til en bedre skilting til Øyer kirke. Brevet ble referert i rådets møte

23 FLOTT GJORT! Pretre A/S i Stryn er ei av mange verksemder i Sogn og Fjordane som stiller gratis opp i BuildAid sine u-hjelpsprosjekt i det jordskjelvråka Haiti. I fjor leverte dei 100 takstolar til fire grunnskular i landet. I år lagar verksemda like mange takstolar til ein ny yrkesskule. Leveransen har ein kostnad på nær kroner. Den tidlegare entreprenøren Ole Stenbakk har gjort ein stor innsats for naudstilte i mange land med sine prosjekt. Tidlegare var han også ein god kunde av oss. Vi kunne vanskeleg avslå eit bidrag her, seier produksjonssjef Gunnar Svarstad i Pretre A/S. (Fra Fjordingens nettutgave ). HELGA HAUGLAND BYFUGLIEN INNSATT SOM PRESES Nidarosdomen lå badet i praktfull høstsol da biskop Helga Haugland Byfuglien ble innsatt som Bispemøtets første faste preses. Ved innsettelsen søndag 2. oktober ble hun biskop i Nidaros domprosti og ledende biskop i Den norske kirke. Det sto kø langt ut på fortauet en time før høymessen begynte. Godt over tusen mennesker overvar presesinnsettelsen. Norges tolvte biskop får Nidarosdomen som domkirke, riktig nok på deling med biskopen i Nidaros. Hun får også tilsynsansvar for Nidaros domprosti. Det er et lite område, som gir tid og anledning til å fungere som ledende biskop, både internt i kirken og i offentligheten. Markere kirken. Det er meget sterkt å få Nidarosdomen som ankerfeste for arbeidet, sier Byfuglien etter at den høytidelige innsettelsesgudstjenesten er over. Det siste året har hun både vært preses etter 23 gammel ordning, samtidig som hun har vært biskop i Borg. Nå kan hun bruke mer ressurser på presesoppgavene. Ordningen med en fast preses gir også større anledning til å delta i det offentlige rom, og markere kirkens syn. Det betyr ikke at vi skal mene noe om smått og stort, men det er viktig å være tydelig og ha en klar profil i verdispørsmål som er viktige for kirken. Klima, asylpolitikk og samliv er blant sakene hun har engasjert seg i som biskop. Hun er blitt framhevet som samlende og kompromissøkende, men ser ingen motsetning mellom å være samlende og å være tydelig. Snarere tvert om. Jo mer samlet kirken står, jo tydeligere kan vi også markere vårt budskap, sier hun. (Fra Vårt Lands nettutgave og kirken.no, samt egen opplevelse via TV. Red.) Kirken er ingen boksering Kirkens fremste oppgave, å forkynne evangeliet til dagens mennesker, løses ikke ved å profilere kamp, konflikt og uenighet, sa leder i Kirkerådet Svein Arne Lindø, på Landskonferansen for Norges kirkevergelag 11. oktober. Når flere framtredende politikere har uttrykt misnøye med kirkevalget, har de etterlyst mer konflikt som kunne skape sterkere engasjement og demokratisk mobilisering. Men kirken er ingen boksering. Kirken er ikke først og fremst en kamparena, sa Lindø. Landskonferansen for Norges kirkevergelag arrangeres på Hamar oktober. Hovedtema for landskonferansen er "Ny kirkeordning". Svein Arne Lindøs foredrag hadde overskriften Veien videre for det kirkelige demokrati. Med utgangspunkt i den aktuelle demokratireformen i Den norske kirke pekte Lindø på at det siden 1870-tallet er bygget opp demokratiske beslutningsstrukturer i kirken. Men han understreket at kirkens mål med demokratiske strukturer ikke er å fremme uenighet og konflikt, men å legge til rette for styrket engasjement og deltakelse. Kirkens demokrati er i stor grad et konsensusdemokrati. For i kirken har vi saker hvor det er viktig å få bredest mulig tilslutning, f.eks. i liturgispørsmål. Det vil være uheldig, ja, direkte ødeleggende om kirken for eksempel vedtar en nattverdliturgi som splitter menighetene, sa Lindø. Han understreket at kirkens beslutningskultur må møte uenighet og konflikt på en åpen måte: En beslutningskultur hvor en søker konsensus, betyr ikke at det ikke er uenighet og meningsforskjeller i kirken. Men det er noe mer enn meninger som knytter oss sammen og som gjør at vi må finne ut av det sammen, - også når meningene er ulike, sa Lindø. Han la også til: Jeg mener kirken bør få være kirke det er det den er best til. Kirken skal ikke være en dårlig kopi eller skygge av det politiske systemet. (Fra kirken.no)