SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF Sak 96/06

Transkript

1 Sak 96/06 SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF Sak 96/06 Sakstittel: BUDSJETT 2007 FOR SØRUM KOMMUNALTEKNIKK KF Arkivsaknr: 06/3950 Saksbehandler: RKO/RKO/OHE Odd Hellum K-kode: 151 Saksnummer Utvalg Møtedato / Kommunestyret 96/06 Økonomi- og administrasjonsutvalget /06 Økonomi- og administrasjonsutvalget Administrasjonens innstilling: Innstilling ved høringsrunden: Økonomi- og administrasjonsutvalget tar styrets forslag til budsjett 2007 for Sørum kommunalteknikk KF til foreløpig orientering. De øvrige innstillingsutvalg og andre utvalg som selv ønsker å avgi uttalelse gis anledning til dét, på eget initiativ, før den endelige behandlingen i økonomi- og administrasjonsutvalget og kommunestyret. Forslaget er lagt ut til alminnelig ettersyn i h.h.t. kommuneloven 45 nr. 3. Innstilling ved den endelige behandlingen: Styrets forslag vedtas som årsbudsjett 2007 for Sørum kommunalteknikk KF. Tidligere behandlinger: Utvalg: Økonomi- og administrasjonsutvalget Møtedato: Sak: 91/06 Behandling: Det forelå foreløpig ikke et styrebehandlet budsjettforslag. Følgende utsettelsesforslag ble vedtatt enstemmig med 12 stemmer: Saken utsettes til økonomi- og administrasjonsutvalgets møte Vedtak: Saken utsettes til økonomi- og administrasjonsutvalgets møte Side 1 av 29

2 Sak 96/06 Saksutredning med administrasjonens innstilling: Saksfremlegg Arkivsak: 06/3950 Sakstittel: BUDSJETT 2007 FOR SØRUM KOMMUNALTEKNIKK KF K-kode: 151 Saksbehandler: Odd Hellum Innstilling: Innstilling ved høringsrunden: Økonomi- og administrasjonsutvalget tar styrets forslag til budsjett 2007 for Sørum kommunalteknikk KF til foreløpig orientering. De øvrige innstillingsutvalg og andre utvalg som selv ønsker å avgi uttalelse gis anledning til dét, på eget initiativ, før den endelige behandlingen i økonomi- og administrasjonsutvalget og kommunestyret. Forslaget er lagt ut til alminnelig ettersyn i h.h.t. kommuneloven 45 nr. 3. Innstilling ved den endelige behandlingen: Styrets forslag vedtas som årsbudsjett 2007 for Sørum kommunalteknikk KF. For saker som skal videre til kommunestyret, kan innstillingsutvalgene oppnevne en saksordfører. KF-styrets forslag til budsjett for 2007 "åpnes" av økonomi- og administrasjonsutvalget, som sender dokumentet på høring før sluttbehandlingen i desember Vedlegg som eget dokument: 1. Årsbudsjett 2007 for Sørum kommunalteknikk KF, styrets forslag. Saksutredning: Saksopplysninger: I tråd med kommunens økonomireglement legger styret for det kommunale foretaket fram forslag til budsjett for foretaket for neste budsjettår. Forslaget legges fram for økonomi- og administrasjonsutvalget, som etter å ha innhentet synspunkter fra de øvrige innstillingsutvalgene og andre høringsinstanser, avgir innstilling overfor kommunestyret. Samtidig som forslaget oversendes til økonomi- og administrasjonsutvalget offentliggjøres det, i tråd med kommunens økonomireglement og kommunelovens bestemmelser. Behandlingen av budsjett for det kommunale foretaket for 2007 vil forløpe etter samme tidsskjema som er beskrevet i saken Budsjett 2007 for Sørum kommune. Det foreslås imidlertid at det ikke er obligatorisk for de øvrige innstillingsutvalgene og andre utvalg å behandle det budsjettforslaget (styrets forslag) som økonomi- og administrasjonsutvalget sender på høring. Utvalgene bør selv, på eget initiativ, avgjøre hvorvidt de ønsker å behandle og avgi uttalelse til budsjettforslaget for det enkelte kommunale foretak. Forhold til eksisterende plandokumenter: Første år i vedtatt økonomiplan er førende for årsbudsjett Økonomiske konsekvenser: Investeringer: Side 2 av 29

3 Sak 96/06 Framgår av budsjettforslaget. Drift, vedlikehold: Framgår av budsjettforslaget. Utskrift av saken til: K/U M/U O/U SO/U AMU Eldrerådet Rådet for funksjonshemmede Lederforum De kommunale foretakene Revisor Fylkesmannen i Oslo og Akershus Sørumsand, den Rådmann Rannveig Egerdal Eidet Side 3 av 29

4 Sak 97/06 SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF Sak 97/06 Sakstittel: NOU 2006:2 STATEN OG DEN NORSKE KIRKE - HØRING Arkivsaknr: 06/1969 Saksbehandler: RKO/RKO/OHE Odd Hellum K-kode: C84 &13 Saksnummer Utvalg Møtedato / Kommunestyret 97/06 Økonomi- og administrasjonsutvalget /06 Kulturutvalget Administrasjonens innstilling: A. Overordnede prinsipper som bør ligge til grunn for tros- og livssynspolitikken, statskirkeordningen Sørum kommunestyres uttalelse: Overordnet prinsipp for tros- og livssynspolitikken bør være at tros- og religionsfriheten fortsatt er lovfestet i Grunnloven, at statskirkeordningen avvikles, og at Den norske kirke organiseres som en selvstendig folkekirke, med samme formelle status som øvrige tros- og livssynssamfunn. Virksomheten til alle tros- og livssynssamfunn må reguleres gjennom én lov, felles for alle. B. I hvilken lov bør Den norske kirke være forankret Sørum kommunestyres uttalelse: Ut fra at kommunestyret støtter opprettelsen av en selvstendig folkekirke, anbefaler vi som en naturlig følge at virksomheten til Den norske kirke og alle andre tros- og livssynssamfunn reguleres gjennom én felles lovgivning, hvor ingen er nevnt, ingen er glemt. All lovgivning må som en konsekvens av dette endres slik at alle bestemmelser som gir noe kirkesamfunn forrang foran andre eller andre rettigheter enn andre oppheves/endres. C. Hvordan Den norske kirke bør finansieres Sørum kommunestyres uttalelse: Et grunnleggende prinsipp må være at det offentlige ikke begunstiger det ene tros- eller livssynssamfunnet mer enn de øvrige gjennom finansieringsordningen. En fremtidig finansieringsordning må legges opp slik at tros- og livssynssamfunnenes indre liv kan opprettholdes, at bygningsmassen deres kan vedlikeholdes og holdes i hevd, at de skal gis mulighet til nødvendig fornyelse av bygninger og eiendeler, osv. Basis for finansieringen bør av prinsipp, siden det i den modellen Sørum kommunestyre foreslår vil være snakk om helt selvstendige rettssubjekter, være medlemsavgiften betalt inn direkte fra registrerte medlemmer. I tillegg, og som en vesentlig kilde, bør staten yte bidrag til alle registrerte tros- og livssynssamfunn ut fra nøkkelfaktorer som medlemstall, driftsutgifter/regnskap, eiendomsmasse og dennes driftsutgifter. Det er bl.a. vesentlig at kulturhistoriske verdier blir minst like godt ivaretatt ved et skille mellom kirke og stat som i dag. Det er vesentlig at forholdet til Opplysningsvesenets fond vurderes og avklares i denne sammenhengen. Side 4 av 29

5 Sak 97/06 D. Hvordan valgordningene og demokratiet i kirkens organer bør være dersom statskirkeordningen avvikles Sørum kommunestyres uttalelse: Ved en opphevelse av statskirkeordningen må kirkens organisasjonsform nødvendigvis måtte endres radikalt. Statens øverste myndighet over kirken må bortfalle, og erstattes av kirkens egne organer. Den norske kirke må få den samme frihet til å organisere seg som øvrige tros- og livssynssamfunn i Norge har. Norsk lovgivning på alle områder må gjelde likt for Den norske kirke som for øvrige tros- og livssynssamfunn. E. Hva bør stå i Grunnloven 2 eller i en annen paragraf dersom statskirkeordningen avvikles, i tillegg til prinsippet om religionsfrihet Sørum kommunestyres uttalelse: Gjeldende grunnlovsbestemmelse understreker innbyggernes frihet til religionsutvølse. I tillegg bør den norske stat, gjennom Grunnloven, forplikte seg til et verdigrunnlag. Ut fra Sørum kommunestyres anbefalinger om en selvstendig folkekirke hvor stat og kirke løses helt fra hverandre, kan vi ikke anbefale at statens verdigrunnlag baseres på ett uttrykt verdigrunnlag, som tilsidesetter andre verdigrunnlag. Menneskerettighetserklæringen og andre inngåtte internasjonale avtaler som understreker menneskers rettigheter og frihet er allmenngyldige verdier, som den norske stat allerede har forpliktet seg til, og som gir sterke føringer for hva som skal ligge til grunn for statens virksomhet og dens lovgivning. Mindretallsforslaget fra Stat-kirkeutvalget til endret 2 i Grunnloven Staten og dens Myndigheder skal sikre Menneskenes grundlæggende Rettigheder og Friheder efter indgaaede Traktater, og bidrage til at udvikle og fremme disse høie Principer. Alle Indvaanere af Riget have paa lige Betingelser Frihed til udøvelse af Religion og Livsanskuelse. synes fullt ut å tilfredsstille forpliktelsen til de menneskerettigheter Norge har sluttet seg til. Denne, eller tilsvarende bestemmelse, kan anbefales tatt inn som endret 2 i Grunnloven. F. Hvem bør ha ansvaret for gravferdsforvaltningen Sørum kommunestyres uttalelse: Sørum kommunestyre støtter Stat-kirkeutvalgets anbefaling om å legge anvaret til kommunen, som livssynsnøytral instans. Likeledes bør begrepet kirkegård erstattes av den nøytrale betegnelsen gravlund eller gravplass, og den kirkelige vigslingen av hele gravlunden erstattes av ordninger som imøtekommer alles ønske om å kunne gravlegges i jord som ikke er tilegnet et annet livssyn enn det de bekjente seg til. Ved fremtidig opparbeidelse av nye offentlige gravlunder, bør disse anlegges helt atskilt fra kirker eller andre menigheters hus. G. Hvem bør eie og forvalte kirkebyggene Sørum kommunestyres uttalelse: Ordinær drift av kirkebyggene: Se punkt C vedr. finansieringsordningen. Når det gjelder de spesielle kirkelige bygningene, de med kulturhistorisk verdi, vernede eller verneverdige objekter, er det vesentlig at staten oppretter stabile tilskuddsordninger som sikrer at denne kulturarven blir ivaretatt. Det er vesentlig at forholdet til Opplysningsvesenets fond vurderes og avklares i denne sammenhengen. Side 5 av 29

6 Sak 97/06 Likeledes bør forslaget om at staten overtar eierskapet til fredede og verneverdige kirker som tas ut av kirkelig bruk støttes. Selv om staten overtar eierskapet og vedlikeholdsansvaret for et kirkebygg, er det viktig at de opprinnelige brukerne, for eksempel en menighet, på strenge betingelser kan sikres en mulighet til bruk. På denne måten vil denne typen bygninger bli ikke bare et museum, men et levende museum. Statens ansvar for tilskuddsordninger og statlig overtagelse må gjelde tilsvarende for bygninger tilhørende tros- og livssynssamfunn også utenfor Den norske kirke. H. Utdyping av kommunestyrets uttalelse Sørum kommunestyre viser til rådmannens saksframlegg, hvor kommunestyrets anbefalinger er utførlig drøftet. Tidligere behandlinger: Side 6 av 29

7 Sak 97/06 Saksutredning med administrasjonens innstilling: Saksfremlegg Arkivsak: 06/1969 Sakstittel: NOU 2006:2 STATEN OG DEN NORSKE KIRKE - HØRING K-kode: C84 &13 Saksbehandler: Odd Hellum Innstilling: A. Overordnede prinsipper som bør ligge til grunn for tros- og livssynspolitikken, statskirkeordningen Sørum kommunestyres uttalelse: Overordnet prinsipp for tros- og livssynspolitikken bør være at tros- og religionsfriheten fortsatt er lovfestet i Grunnloven, at statskirkeordningen avvikles, og at Den norske kirke organiseres som en selvstendig folkekirke, med samme formelle status som øvrige tros- og livssynssamfunn. Virksomheten til alle tros- og livssynssamfunn må reguleres gjennom én lov, felles for alle. B. I hvilken lov bør Den norske kirke være forankret Sørum kommunestyres uttalelse: Ut fra at kommunestyret støtter opprettelsen av en selvstendig folkekirke, anbefaler vi som en naturlig følge at virksomheten til Den norske kirke og alle andre tros- og livssynssamfunn reguleres gjennom én felles lovgivning, hvor ingen er nevnt, ingen er glemt. All lovgivning må som en konsekvens av dette endres slik at alle bestemmelser som gir noe kirkesamfunn forrang foran andre eller andre rettigheter enn andre oppheves/endres. C. Hvordan Den norske kirke bør finansieres Sørum kommunestyres uttalelse: Et grunnleggende prinsipp må være at det offentlige ikke begunstiger det ene tros- eller livssynssamfunnet mer enn de øvrige gjennom finansieringsordningen. En fremtidig finansieringsordning må legges opp slik at tros- og livssynssamfunnenes indre liv kan opprettholdes, at bygningsmassen deres kan vedlikeholdes og holdes i hevd, at de skal gis mulighet til nødvendig fornyelse av bygninger og eiendeler, osv. Basis for finansieringen bør av prinsipp, siden det i den modellen Sørum kommunestyre foreslår vil være snakk om helt selvstendige rettssubjekter, være medlemsavgiften betalt inn direkte fra registrerte medlemmer. I tillegg, og som en vesentlig kilde, bør staten yte bidrag til alle registrerte tros- og livssynssamfunn ut fra nøkkelfaktorer som medlemstall, driftsutgifter/regnskap, eiendomsmasse og dennes driftsutgifter. Det er bl.a. vesentlig at kulturhistoriske verdier blir minst like godt ivaretatt ved et skille mellom kirke og stat som i dag. Det er vesentlig at forholdet til Opplysningsvesenets fond vurderes og avklares i denne sammenhengen. D. Hvordan valgordningene og demokratiet i kirkens organer bør være dersom statskirkeordningen avvikles Sørum kommunestyres uttalelse: Ved en opphevelse av statskirkeordningen må kirkens organisasjonsform nødvendigvis måtte endres radikalt. Statens øverste myndighet over kirken må bortfalle, og erstattes av kirkens egne organer. Den norske kirke må få den samme frihet til å organisere seg som øvrige tros- og livssynssamfunn i Norge har. Norsk lovgivning på alle områder må gjelde likt for Den norske kirke som for øvrige tros- og livssynssamfunn. Side 7 av 29

8 Sak 97/06 E. Hva bør stå i Grunnloven 2 eller i en annen paragraf dersom statskirkeordningen avvikles, i tillegg til prinsippet om religionsfrihet Sørum kommunestyres uttalelse: Gjeldende grunnlovsbestemmelse understreker innbyggernes frihet til religionsutvølse. I tillegg bør den norske stat, gjennom Grunnloven, forplikte seg til et verdigrunnlag. Ut fra Sørum kommunestyres anbefalinger om en selvstendig folkekirke hvor stat og kirke løses helt fra hverandre, kan vi ikke anbefale at statens verdigrunnlag baseres på ett uttrykt verdigrunnlag, som tilsidesetter andre verdigrunnlag. Menneskerettighetserklæringen og andre inngåtte internasjonale avtaler som understreker menneskers rettigheter og frihet er allmenngyldige verdier, som den norske stat allerede har forpliktet seg til, og som gir sterke føringer for hva som skal ligge til grunn for statens virksomhet og dens lovgivning. Mindretallsforslaget fra Stat-kirkeutvalget til endret 2 i Grunnloven Staten og dens Myndigheder skal sikre Menneskenes grundlæggende Rettigheder og Friheder efter indgaaede Traktater, og bidrage til at udvikle og fremme disse høie Principer. Alle Indvaanere af Riget have paa lige Betingelser Frihed til udøvelse af Religion og Livsanskuelse. synes fullt ut å tilfredsstille forpliktelsen til de menneskerettigheter Norge har sluttet seg til. Denne, eller tilsvarende bestemmelse, kan anbefales tatt inn som endret 2 i Grunnloven. F. Hvem bør ha ansvaret for gravferdsforvaltningen Sørum kommunestyres uttalelse: Sørum kommunestyre støtter Stat-kirkeutvalgets anbefaling om å legge anvaret til kommunen, som livssynsnøytral instans. Likeledes bør begrepet kirkegård erstattes av den nøytrale betegnelsen gravlund eller gravplass, og den kirkelige vigslingen av hele gravlunden erstattes av ordninger som imøtekommer alles ønske om å kunne gravlegges i jord som ikke er tilegnet et annet livssyn enn det de bekjente seg til. Ved fremtidig opparbeidelse av nye offentlige gravlunder, bør disse anlegges helt atskilt fra kirker eller andre menigheters hus. G. Hvem bør eie og forvalte kirkebyggene Sørum kommunestyres uttalelse: Ordinær drift av kirkebyggene: Se punkt C vedr. finansieringsordningen. Når det gjelder de spesielle kirkelige bygningene, de med kulturhistorisk verdi, vernede eller verneverdige objekter, er det vesentlig at staten oppretter stabile tilskuddsordninger som sikrer at denne kulturarven blir ivaretatt. Det er vesentlig at forholdet til Opplysningsvesenets fond vurderes og avklares i denne sammenhengen. Likeledes bør forslaget om at staten overtar eierskapet til fredede og verneverdige kirker som tas ut av kirkelig bruk støttes. Selv om staten overtar eierskapet og vedlikeholdsansvaret for et kirkebygg, er det viktig at de opprinnelige brukerne, for eksempel en menighet, på strenge betingelser kan sikres en mulighet til bruk. På denne måten vil denne typen bygninger bli ikke bare et museum, men et levende museum. Statens ansvar for tilskuddsordninger og statlig overtagelse må gjelde tilsvarende for bygninger tilhørende tros- og livssynssamfunn også utenfor Den norske kirke. H. Utdyping av kommunestyrets uttalelse Sørum kommunestyre viser til rådmannens saksframlegg, hvor kommunestyrets anbefalinger er utførlig drøftet. Side 8 av 29

9 Sak 97/06 For saker som skal videre til kommunestyret, kan innstillingsutvalgene oppnevne en saksordfører. Et offentlig utvalg, Gjønnesutvalget, har i NOU 2006:2 Staten og Den norske kirke levert sine anbefalinger for den fremtidige organiseringen av Den norske kirke og for forholdet mellom Staten og Kirken, herunder selve statskirkeordningen, finansiering av kirken, gravferdsordningen, ivaretagelse av kirkebygg m.m. Utredningen er sendt på høring til bl.a. de kirkelige fellesrådene i kommunene og til landets kommuner. Vedlegg: 1. Brev datert fra Kultur- og kirkeminister Trond Giske. 2. Spørsmål til høringsinstansene. 3. NOU 2006:2 Staten og den norske kirke: Kapittel 1 Mandat og arbeidsform. Kapittel 2 Sammendrag. 4. Uttalelse fra Kirkelig fellesråd i Sørum. Andre dokumenter, som ikke er vedlagt: NOU 2006:2 øvrige kapitler. Saksutredning: Bakgrunn for saken: Grunnloven 2 slår fast at: Alle Indvaanere af Riget have fri Religionsøvelse. Den evangelisklutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende sig til den, ere forpligtede til at opdrage deres Børn i samme. Flere andre bestemmelser i Grunnloven understreker statskirkeordningen, bl.a. 4, som fastslår at Kongen skal bekjenne seg til den evangelisk-lutherske religion, og 12, som fastslår at over halvparten av regjeringens medlemmer skal bekjenne seg til statens offentlige religion. Øvrige grunnlovsbestemmelser omhandler Kongens (regjeringens) kirkestyre bl.a. vedr. lærespørsmål og utnevnelser. Statskirkeordningen har vært omdiskutert i mer enn 150 år. Den har vært til behandling i Stortinget en rekke ganger, og flere offentlige og kirkelige utvalg har gjennom årene vurdert den inngående. Det har ikke vært flertall i Stortinget for å oppheve statskirkeordningen, men den har blitt gradvis reformert, og kirken er gitt stadig mer selvstendighet og uavhengighet fra staten. Stortinget vedtok i 2002 å be regjeringen oppnevne et bredt sammensatt offentlig utvalg for å vurdere forholdet mellom stat og kirke. Et utvalg, ledet av fylkesmann Kåre Gjønnes, ble oppnevnt i Dette Stat-kirkeutvalget avleverte sin utredning Staten og Den norske kirke i januar Utvalget hadde 20 medlemmer. Utredningen er sendt på høring til bl.a. landets kommuner med frist for å avgi uttalelse 1. desember Saksopplysninger: Kultur- og kirkedepartementet ønsker høringsinstansenes syn på bl.a. følgende problemstillinger: Hvilke overordnede prinsipper som bør ligge til grunn for tros- og livssynspolitikken. Selve statskirkeordningen Bør den fortsette eller avvikles. I hvilken lov Den norske kirke bør være forankret. Hvordan Den norske kirke bør finansieres. Hvordan valgordningene og demokratiet i kirkens organer bør være dersom statskirkeordningen avvikles. Side 9 av 29

10 Sak 97/06 Hva som bør stå i Grunnloven 2 eller i en annen paragraf dersom statskirkeordningen avvikles, i tillegg til prinsippet om religionsfrihet. Hvem som bør ha ansvaret for gravferdsforvaltningen. Hvem som bør eie og forvalte kirkebyggene. Disse og andre problemstillinger vil vi drøfte i de følgende avsnittene og gi forslag til Sørum kommunes uttalelse. Vurderinger og anbefalinger: A. Overordnede prinsipper som bør ligge til grunn for tros- og livssynspolitikken, statskirkeordningen Tros- og livssynsfriheten er i vår tid nedfelt i internasjonale menneskerettighetstraktater som universelle rettigheter. Av de 18 (av 20) i Stat-kirkeutvalget som mener dette prinsippet kan ivaretas ved at statskirkeordningen avvikles, mener 14 at Den norske kirke bør organiseres som en lovfestet folkekirke. 4 mener at Den norske kirke bør organiseres som en selvstendig folkekirke. 2 mener at statskirkeordningen bør videreføres innenfor Grunnlovens bestemmelser. Vurderinger og forslag til uttalelse: Norge er mer enn noen gang tidligere i historisk tid det vi kan kalle et pluralistisk samfunn i livssynssammenheng. Den norske kirke er fortsatt ubetinget det største kirkesamfunnet i landet, men andre tros- og kirkesamfunn har økt sterkt i medlemstall de senere tiårene. Ikke-religiøse livssynssamfunn har også økt sterkt i antall medlemmer og sympatisører. Å opprettholde statskirkeordningen, eller å organisere Den norske kirke som en lovfestet folkekirke, vil begge deler gjennom lovgivningen favorisere, eller framheve, ett kirke-/trossamfunn framfor alle øvrige tros- og livssynssamfunn, uansett om tros- og religionsfriheten lovfestes i Grunnloven og/eller i annen lov. Tros- og religionsfriheten i seg selv kan utmerket godt være til stede også ved at Den norske kirke organiseres som en lovfestet folkekirke. Men bevisstheten om at ett kirkesamfunn gis en lovfestet status, mens de øvrige samfunn ikke gis tilsvarende, vil bidra til å uthule innbyggernes oppfattelse av reell trosog religionsfrihet. I en lovfestet folkekirke vil det gå en linje fra de styrende politiske organer til kirkens indre liv, noe som også ville bidra til at tros- og religionsfriheten innen kirken ville være underlagt politisk styring på enkelte områder, i sterkere eller svakere grad. Overordnet prinsipp for tros- og livssynspolitikken bør av den grunn være at tros- og religionsfriheten fortsatt er lovfestet i Grunnloven, at statskirkeordningen avvikles, og at Den norske kirke organiseres som en selvstendig folkekirke, med samme formelle status som øvrige tros- og livssynssamfunn. Virksomheten til alle tros- og livssynssamfunn må reguleres gjennom én lov, felles for alle. Den norske kirkes relasjoner til den norske stat bør ikke være noen annen, eller kvalitetsmessig annerledes enn for andre samfunn. B. I hvilken lov bør Den norske kirke være forankret Den norske kirke Den evangelisk-lutherske religion er i dag forankret i Grunnloven 2. Stat-kirkeutvalgets flertall, 14 medlemmer, anbefaler at grunnlovsforankringen oppheves, og erstattes av en egen kirkelov for Den norske kirke. Et mindretall, 4 medlemmer, som går inn for en selvstendig folkekirke som ikke lenger er en del av statsforvaltningen, foreslår som en nær sagt selvfølgelig konsekvens av sitt forslag at virksomheten til Den norske kirke og alle andre tros- og livssynssamfunn reguleres gjennom én felles lovgivning. Mindretallet på 2 medlemmer som ønsker en videreføring av statskirkeordningen ønsker også at ordningen fortsatt er grunnlovsfestet. Vurderinger og forslag til uttalelse: Side 10 av 29

11 Sak 97/06 Ved en fortsatt statskirkeordning vil en fortsatt grunnslovsfesting av ordningen i seg selv ikke være unaturlig. Ut fra vurderingene forrige hovedpunkt, som munnet ut i at vi anbefaler at Sørum kommune støtter opprettelsen av en selvstendig folkekirke, anbefaler vi som en naturlig følge at virksomheten til Den norske kirke og alle andre tros- og livssynssamfunn reguleres gjennom én felles lovgivning, hvor ingen er nevnt, ingen er glemt. All lovgivning må som en konsekvens av dette endres slik at alle bestemmelser som gir noe kirkesamfunn forrang foran andre oppheves/endres, likeledes bestemmelser om konfesjonsplikt, barneoppdragelse, m.m. C. Hvordan Den norske kirke bør finansieres Den norske kirke finansieres i dag hovedsakelig gjennom bevilgninger fra stat og kommune. Disse bidragene skal dekke de kirkelig ansattes lønninger, bygging og drift av kirkebygg m.m. Øvrige tros- og livssynssamfunn finansieres dels gjennom medlemskontingent, dels gjennom lovpålagte offentlige tilskudd, hvor tildelingskriteriet er antall medlemmer. Vurderinger og forslag til uttalelse: Ved en fortsatt statskirkeordning vil det ikke være unaturlig at det offentlige (stat og kommune) fortsatt har ansvaret for finansieringen. Ved en lovfestet folkekirke vil det sannsynligvis være naturlig at både staten og kommunen bidrar, men at finansieringen i sterk grad vris over til en livssynsavgift, som skissert i kapittel i utredningen, kombinert med en medlemskontingent. Ved en selvstendig folkekirke, som vi har anbefalt at Sørum kommune støtter som modell, vil det være unaturlig at det offentlige begunstiger det ene kirke-/tros-/livssynssamfunnet mer enn de øvrige gjennom finansieringsordningen. Når det er sagt, må det også understrekes at alle registrerte tros- og livssynssamfunn er sikret offentlig støttte også i dag. Tros- og livssynsaktiviteter er viktig for svært mange innbyggere, og det koster å drive et tros- og livssynssamfunn. En fremtidig finansieringsordning må legges opp slik at samfunnenes indre liv kan opprettholdes, at bygningsmassen deres kan vedlikeholdes og holdes i hevd, at de skal gis mulighet til nødvendig fornyelse av bygninger og eiendeler, osv. Basis for finansieringen bør av prinsipp, siden det i den modellen vi foreslår vil være snakk om helt selvstendige rettssubjekter, være medlemsavgiften betalt inn direkte fra registrerte medlemmer. I tillegg, og som en vesentlig kilde, bør staten yte bidrag til alle registrerte tros- og livssynssamfunn ut fra nøkkelfaktorer som medlemstall, driftsutgifter/regnskap, eiendomsmasse og dennes driftsutgifter. Det er bl.a. vesentlig at kulturhistoriske verdier blir minst like godt ivaretatt ved et skille mellom kirke og stat som i dag. Det er vesentlig at forholdet til Opplysningsvesenets fond (kirkelige eiendommer) trekkes inn i diskusjonene, vurderes og avklares i denne sammenhengen. D. Hvordan valgordningene og demokratiet i kirkens organer bør være dersom statskirkeordningen avvikles Den norske kirke som statskirke er en stor og sammensatt organisasjon. Stortinget har mye makt, gjennom myndigheten til å lovregulere kirken og vedta bevilgninger, Kongen i kirkelig statsråd er konstitusjonelt kirkens øverste instans, og mye makt ligger til bl.a. Kirkemøtet og til de mer lokale kirkelige organer. Kirken er m.a.o. et statsorgan, samtidig som den er et trossamfunn med stor grad av indre selvstyre. Side 11 av 29

12 Sak 97/06 Denne todelingen reflekteres i bl.a. hvordan kirken finansieres (en blandingsøkonomi) og gjennom arbeidsgiveransvaret, hvor noen i kirkelige stillinger er statlig ansatt, noen av bispedømmerådene, andre igjen av kirken lokalt. Vurderinger og forslag til uttalelse: Ved en opphevelse av statskirkeordningen må kirkens organisasjonsform nødvendigvis måtte endres radikalt. Statens øverste myndighet over kirken må bortfalle, og erstattes av kirkens egne organer. Den norske kirke må få den samme frihet til å organisere seg som øvrige tros- og livssynssamfunn i Norge har. Norsk lovgivning på alle områder må gjelde likt for Den norske kirke som for øvrige tros- og livssynssamfunn. Som eksempler på dette siste kan nevnes arbeidsmiljøloven og likestillingsloven. E. Hva bør stå i Grunnloven 2 eller i en annen paragraf dersom statskirkeordningen avvikles, i tillegg til prinsippet om religionsfrihet Grunnlovens 2 har, som tidligere nevnt, følgende bestemmelse om landets verdigrunnlag: Alle Indvaanere af Riget have fri Religionsøvelse. Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende sig til den, ere forpligtede til at opdrage deres Børn i samme. Ved en avvikling av statskirkeordningen kan de to siste setningene i 2 ikke opprettholdes i sin nåværende form. Et flertall (11 medlemmer) i Stat-kirkeutvalget går inn for at formuleringen erstattes av Alle Indvaanere af Riget have fri Religionsøvelse. Den kristne og humanistiske Arv forbliver Statens Værdigrunnlag. Et mindretall i utvalget (2 medlemmer) går inn for at formuleringen erstattes av Denne Grundlov skal sikre Demokrati, Retsstat og Menneskenes iboende og ukrænkelige Rettigheder. Alle Indvaanere af Riget have fri Religionsøvelse. Den kristne og humanistiske Arv forbliver Statens Værdigrunnlag. Et mindretall i utvalget (1 medlem) går inn for at formuleringen erstattes av Alle Indvaanere af Riget have fri Religionsøvelse. Den norske Kirke forbliver en evangelisk-luthersk Folkekirke. Nærmere Bestemmelser om dens Ordning fastsættes ved Lov. Et mindretall i utvalget (1 medlem) går inn for at formuleringen erstattes av Staten og dens Myndigheder skal sikre Menneskenes grundlæggende Rettigheder og Friheder efter indgaaede Traktater, og bidrage til at udvikle og fremme disse høie Principer. Alle Indvaanere af Riget have paa lige Betingelser Frihed til udøvelse af Religion og Livsanskuelse. Vurderinger og forslag til uttalelse: Både gjeldende grunnlovsbestemmelse og Stat-kirkeutvalgets fire divergerende forslag til ny lovtekst understreker innbyggernes frihet til religionsutvølse. I tillegg bør den norske stat, gjennom Grunnloven, forplikte seg til et verdigrunnlag. Ut fra våre gitte anbefalinger om en selvstendig folkekirke hvor stat og kirke løses helt fra hverandre, kan vi ikke anbefale at statens verdigrunnlag baseres på ett uttrykt verdigrunnlag, som tilsidesetter andre verdigrunnlag. Menneskerettighetserklæringen og andre inngåtte internasjonale avtaler som understreker menneskers rettigheter og frihet er allmenngyldige verdier, som den norske stat allerede har forpliktet seg til, og som gir sterke føringer for hva som skal ligge til grunn for statens virksomhet og dens lovgivning. Mindretallsforslaget fra Stat-kirkeutvalget til endret 2 i Grunnloven Staten og dens Myndigheder skal sikre Menneskenes grundlæggende Rettigheder og Friheder efter indgaaede Traktater, og bidrage til at udvikle og fremme disse høie Principer. Alle Indvaanere af Riget have paa lige Betingelser Frihed til udøvelse af Religion og Livsanskuelse. synes fullt ut å tilfredsstille forpliktelsen til de menneskerettigheter Norge har sluttet seg til, og er samtidig livssynsnøytral, men ikke livssynsfri! Side 12 av 29

13 Sak 97/06 Denne, eller tilsvarende bestemmelse, kan anbefales tatt inn som endret 2 i Grunnloven. F. Hvem bør ha ansvaret for gravferdsforvaltningen Et flertall på 17 i Stat-kirkeutvalget anbefaler at gravferdsloven endres slik at hovedprinsippet blir at kommunene får ansvaret for gravferdsforvaltningen, fordi gravferd er en allmenn oppgave som bør ivaretas av det offentlige, og kommuner er en livssynsnøytral instans. Et mindretall på 3 anbefaler at kirkelig fellesråd beholder ansvaret, fordi de langt fleste gravferder skjer etter Den norske kirkes ritualer, og fordi kirkebygg og kirkegårder de fleste steder er tett integrerte enheter. Utvalget anbefaler at begrepet kirkegård erstattes av den nøytrale betegnelsen gravlund eller gravplass. Vurderinger og forslag til uttalelse: Vi har vanskelig for å forstå mindretallets syn på dette spørsmålet. Alle mennesker skal en gang omfattes av gravferdsordningen, uansett tro/ikke-tro eller livssyn. At de langt fleste gravferder skjer etter Den norske kirkes ritualer, er utvilsomt fordi ordningen i Norge i århundrer har vært administrert av nettopp Den norske kirke. Flertallets anbefaling om å legge anvaret til kommunen, som livssynsnøytral instans, bør derfor støttes. På den måten vil pårørende kunne føle seg likeverdige ved gravferder, uansett hvilket livssyn man måtte ha. Likeledes bør begrepet kirkegård erstattes av den nøytrale betegnelsen gravlund eller gravplass, og den kirkelige vigslingen av hele gravlunden erstattes av ordninger som imøtekommer alles ønske om å kunne gravlegges i jord som ikke er tilegnet et annet livssyn enn det de bekjente seg til. Ved fremtidig opparbeidelse av nye offentlige gravlunder, bør disse anlegges helt atskilt fra kirker eller andre menigheters hus. G. Hvem bør eie og forvalte kirkebyggene Dette spørsmålet er i det minste todelt: Det gjelder for det første eiendomsforholdet til og forvaltningen av kirkebygg i driftsmessig forstand, for det andre gjelder det forvaltning og ivaretagelse av kirkebygg som kulturhistorisk verdifulle objekter. Utvalget anbefaler at det opprettes statlige tilskuddsordninger til kirkeantikvariske bygninger. Utvalget foreslår også at staten overtar eierskapet til fredede og verneverdige kirker som tas ut av kirkelig bruk. Vurderinger og forslag til uttalelse: Ordinær drift av kirken og kirkebygg er drøftet i avsnittet om finansiering av kirken. Når det gjelder de spesielle kirkelige bygningene, de med kulturhistorisk verdi, vernede eller verneverdige objekter, er det vesentlig at staten oppretter stabile tilskuddsordninger som sikrer at denne kulturarven blir ivaretatt. Likeledes bør forslaget om at staten overtar eierskapet til fredede og verneverdige kirker som tas ut av kirkelig bruk støttes. Slike objekter er ut fra sin karakter blitt mer av en fellesverdi for samfunnet som helhet enn som gudshus for en særskilt menighet. Staten har lang tradisjon for å kunne overta også verdslige bygninger og anlegg av kulturhistorisk og antikvarisk verdi. Selv om staten overtar eierskapet og vedlikeholdsansvaret for et kirkebygg, er det viktig at de opprinnelige brukerne, for eksempel en menighet, på strenge betingelser kan sikres en mulighet til bruk. Slik bruk er også av kulturhistorisk betydning, jfr. norske stavkirker som kan (på strenge betingelser) benyttes til bryllup, gudstjenester ved Side 13 av 29

14 Sak 97/06 særkilte høytider, m.m. På denne måten vil denne typen bygninger bli ikke bare et museum, men et levende museum. Slikt ansvar for tilskuddsordninger og statlig overtagelse som er tatt opp i de to foregående avsnittene, må gjelde tilsvarende for bygninger tilhørende tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke, ut fra likhetsbetraktninger. Det er også her vesentlig at forholdet til Opplysningsvesenets fond vurderes og avklares i denne sammenhengen, jfr. punktet om finansieringsordningen. Utskrift av saken til: Kultur- og kirkedepartementet Kirkelig fellesråd i Sørum Kulturseksjonen i Sørum Sørumsand, den Rådmann Rannveig Egerdal Eidet Side 14 av 29

15 Sak 98/06 SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF Sak 98/06 Sakstittel: 125-ÅRSJUBILEUM BLAKER KIRKE 2006 Arkivsaknr: 06/2644 Saksbehandler: KUL/KUL/ERVEA Erik Vea K-kode: 223 Saksnummer Utvalg Møtedato 98/06 Økonomi- og administrasjonsutvalget /06 Kulturutvalget Administrasjonens innstilling: Blaker Menighetsråd innvilges kr til Blaker kirkes 125-årsjubileum. Tidligere behandlinger: Side 15 av 29

16 Sak 98/06 Saksutredning med administrasjonens innstilling: Saksfremlegg Arkivsak: 06/2644 Sakstittel: 125-ÅRSJUBILEUM BLAKER KIRKE 2006 K-kode: 223 Saksbehandler: Erik Vea Innstilling: Blaker Menighetsråd innvilges kr til Blaker kirkes 125-årsjubileum. Blaker Menighetsråd søker om pengestøtte til 125-årsjubileet for Blaker kirke Vedlegg: 1. Søknad om pengemidler fra Blaker Menighetsråd Saksutredning: Bakgrunn for saken: Blaker kirke er 125 år. Saksopplysninger: Jubileet skal markeres med flere arrangementer, og en altertavle fra den gamle Blaker kirke skal lånes. Forhold til eksisterende plandokumenter: Ingen. Forhold til gjeldende vedtak: Ingen. Uttalelse fra andre utvalg: Skal saken før den politiske behandlingen oversendes for uttalelse til: Eldrerådet (ja/nei)? Nei Rådet for funksjonshemmede (ja/nei)? Nei Andre råd/utvalg I tilfelle hvilke(t)? Ø/A Alternative løsninger: Søknaden innvilges ikke. Vurdering: Kommunen bør kunne støtte Blaker Menighetsråd i denne saken. Utskrift av saken til: Blaker Menighetsråd Ø/A Sørumsand, den Seksjonsleder: Erik Vea Side 16 av 29

17 Sak 99/06 SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF Sak 99/06 Sakstittel: MARKERING AV SØRUMBÅTEN PÅ SØRUMSAND Arkivsaknr: 06/3355 Saksbehandler: KUL/KUL/ERVEA Erik Vea K-kode: C56 Saksnummer Utvalg Møtedato 99/06 Økonomi- og administrasjonsutvalget /06 Kulturutvalget Administrasjonens innstilling: Blaker og Sørum historielag innvilges en støtte på kr for få laget og oppsatt et monument over Sørumbåten på Sørumsand. Sørum kommune tar opp til vurdering om kopien av Sørumbåten kan få en permanent utstillingsplass på Sørumsand. Tidligere behandlinger: Side 17 av 29

18 Sak 99/06 Saksutredning med administrasjonens innstilling: Saksfremlegg Arkivsak: 06/3355 Sakstittel: MARKERING AV SØRUMBÅTEN PÅ SØRUMSAND K-kode: C56 Saksbehandler: Erik Vea Innstilling: Blaker og Sørum historielag innvilges en støtte på kr for få laget og oppsatt et monument over Sørumbåten på Sørumsand. Sørum kommune tar opp til vurdering om kopien av Sørumbåten kan få en permanent utstillingsplass på Sørumsand. Sørumbåten er et kulturminne som vi i Sørum bør markere sterkere. I samarbeid med Blaker og Sørum historielag kan Sørum kommune lage et enkelt Sørumbåtmonument og plassere det sentralt på Sørumsand. Sørum kommune tar opp til vurdering om en kopi av Sørumbåten kan stilles ut permanent på Sørumsand Vedlegg: 1. Søknad fra Blaker og Sørum historielag 2. Tilbud om silhuett av Sørumbåten fra NLI Sørumsand verksted Andre dokumenter, som ikke er vedlagt: Fylkesdelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Akershus Tekstutkast til høring Saksutredning: Bakgrunn for saken: Blaker og Sørum historielag har kommet med et forslag til kommunen og å lage et Sørumbåtmonument og plassere det sentralt på Sørumsand. Historielaget foreslår videre at kommunen samtidig vurderer om en kopi av Sørumbåten kan finne en naturlig plass på Sørumsand. Saksopplysninger: Norges eldste båtfunn er gjort i Glomma nær Sørumsand. Sørum kommune har tidligere engasjert seg for å få originalen av Sørumbåten plassert nær funnstedet. Denne kampen synes tapt. Likevel kunne vi i Sørum markere sterkere at det var her båten ble funnet. I tråd med høringsutkast for Fylkesdelplan for kulturminner og kulturmiljøer i Akershus kan Sørum kommune bidra til å lage et monument over båten og plassere det på Sørumsand. Historielaget har vært i kontakt med NLI, Sørumsand verksted og fått et tilbud på hva det vil koste å sette opp et slikt monument. Tilbudet er på kr for selve monumentet. I tillegg kommer fundamentering og noe assistanse ved reisingen av monumentet. Historielaget foreslår her at Sørum kommunalteknikk vederlagsfritt bidrar til dette. Videre kan Sørum kommune ta opp til vurdering om en kopi av Sørumbåten kan få en permanent utstilling på Sørumsand. I dag er eneste markeringen vi har i kommunen av båtfunnet et lite oppslag ved selve funnstedet. Ingen skilting som viser veien dit. Oppslagstavlen er så liten at det er godt mulig å passere stedet uten å legge merke til den. En kopi av Sørumbåten plassert på Sørumsand ville bli en stor attraksjon for vår kommune og kunne være grunnlag for ytterligere verdiskaping her. Forhold til eksisterende plandokumenter: Ingen. Side 18 av 29

19 Sak 99/06 Forhold til gjeldende vedtak: Ingen. Økonomiske konsekvenser: Investeringer: Sørumbåtmonumentet: Økonomisk støtte med kr til historielaget ved produksjonen av monumentet. Vederlagsfri hjelp fra Sørum kommunalteknikk ved oppsetting av monumentet. Kopi av Sørumbåten: En eventuell utredning av saken med forslag til lokalisering og form på utstillingen vil gi svar på dette. Drift, vedlikehold: Sørumbåtmonumentet: Små eller ingen ugifter til drift og vedlikehold. Kopi av Sørumbåten: En eventuell utredning av saken med forslag til lokalisering og form på utstillingen vil gi svar på dette. Bemanningskonsekvenser: Sørumbåtmonumentet: Ingen bemanningskonsekvenser. Kopi av Sørumbåten: En eventuell utredning av saken med forslag til lokalisering og form på utstillingen vil gi svar på dette. Uttalelse fra andre utvalg: Skal saken før den politiske behandlingen oversendes for uttalelse til: Eldrerådet (ja/nei)? Nei Rådet for funksjonshemmede (ja/nei)? Nei Andre råd/utvalg I tilfelle hvilke(t)? Ø/A Alternative løsninger: Saken utsettes og tas opp til ny vurdering når Akershus fylke og Sørum kommune sine planer for kulturminnevern er vedtatte. Vurdering: Både Akershus fylkeskommune og Sørum kommune er godt i gang med utarbeiding av planer for vern av kulturminner og kulturmiljøer. Begge disse planene vil i nær fremtid bli ferdigstilte og vedtatte. Denne saken er et av områdene Sørum kommune kan arbeide konkret med vern og utvikling av ett sine kulturminner. Utskrift av saken til: Blaker og Sørum historielag Ø/A Sørum kommunalteknikk KF Sørumsand, den Seksjonsleder: Erik Vea Side 19 av 29

20 Sak 100/06 SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF Sak 100/06 Sakstittel: REGLEMENTSENDRING: ORDFØRERS GODTGJØRELSE Arkivsaknr: 06/4172 Saksbehandler: RKO/LPK/KGAAL Kari Gaalaas K-kode: 080 Saksnummer Utvalg Møtedato / Kommunestyret 100/06 Økonomi- og administrasjonsutvalget Administrasjonens innstilling: Kapittel 8, pkt 1 i reglementer for de politiske utvalgene i Sørum kommune endres til: 1. Det politiske lønnsutvalget gis fullmakt til å fastsette ordførers godtgjørelse. Tidligere behandlinger: Side 20 av 29

21 Sak 100/06 Saksutredning med administrasjonens innstilling: Saksfremlegg Arkivsak: 06/4172 Sakstittel: REGLEMENTSENDRING: ORDFØRERS GODTGJØRELSE K-kode: 080 Saksbehandler: Kari Gaalaas Innstilling: Kapittel 8, pkt 1 i reglementer for de politiske utvalgene i Sørum kommune endres til: 1. Det politiske lønnsutvalget gis fullmakt til å fastsette ordførers godtgjørelse. For saker som skal videre til kommunestyret, kan innstillingsutvalgene oppnevne en saksordfører. Ordfører ønsker ikke økt godtgjørelse, dvs. han ønsker at ordførers godtgjørelse ikke lenger skal være knyttet til rådmannens lønn, men ligge på et lavere nivå, fastsatt av lønnsutvalget. Vedlegg: 1. Brev fra ordfører av 18. oktober KS: Rundskriv 05/06 Fastsetting av ordførers godtgjørelse. 3. Artikkel fra KS. Andre dokumenter, som ikke er vedlagt: Reglement for de politiske utvalg i Sørum kommune. Saksutredning: Bakgrunn for saken: Med hjemmel i reglement for de politiske utvalg i Sørum kommune, kap 8. pkt 1 er ordførers godtgjørelse satt lik rådmannens lønn til enhver tid. Etter lokalt lønnsoppgjør høsten 2006 har ordfører gitt beskjed om at han ikke ønsker slikt tillegg, men et prosenttillegg lik det som gis kommunale arbeidstakere omfattet av hovedtariffavtalens bestemmelser etter sentrale forhandlinger. Ordfører foreslår derfor at man skiller ordførers godtgjørelse fra rådmannens lønn og gjør som Akershus fylkeskommune gjør ved fastsettelse av fylkesrådmannens lønn når det gjelder å fastsette rådmannens lønn. Saksopplysninger: Det har tidligere vært vanlig praksis i kommune-norge at ordførers godtgjørelse var knyttet til rådmannens lønn. I de senere årene har flere og flere kommuner endret denne praksis. Rådmenns lønn fastsettes i dag på andre kriterier og etter andre hensyn enn tidligere, mange rådmenn har for eksempel resultatlønn, og den politiske ledelse bør kunne slippe å ta sidehensyn til hva deres beslutninger rundt rådmannens lønn vil si for godtgjørelse til ordfører og kommunestyre. I følge en undersøkelse Kommunal Rapport har gjennomført har 140 av de 229 kommunene som besvarte undersøkelsen skilt rådmannens lønn og ordførers godtgjørelse fra hverandre. Av de 14 kommunene i Akershus som svarte har 5 skilt. I Østfold har 8 av 10 kommuner lønn og godtgjørelse skilt fra hverandre. Av nabokommunene har Skedsmo og Rælingen fortsatt godtgjørelsen knyttet mot rådmannens lønn, mens Lørenskog og Aurskog-Høland ikke har godtgjørelsen knyttet til rådmannens lønn. Side 21 av 29

22 Sak 100/06 KS ser det ikke lenger hensiktsmessig å knytte ordførers godtgjørelse til rådmannens lønn (rundskriv 05/06) og anbefaler at man finner andre måter å fastsette ordførers godtgjørelse på. Godtgjørelsen kan fastsettes på flere måter: Det kan fastsettes en årsgodtgjørelse med retningslinjer for hvordan reguleringer skal skje. Ordførers godtgjørelse kan følge stortingsrepresentantenes lønn eller et bestemt lønnstrinn i staten og følge de samme retningslinjer for reguleringer. Vurdering: Det er ikke uten videre mulig å sammenligne rådmannens lønn med fylkesrådmannens lønn. Fylkesrådmannen er på åremål, er knyttet til samme regulativ som statlige ledere og har derved automatisk opprykk. Rådmannen i Sørum er tilsatt som enhver annen kommunal arbeidstaker, praksis omkring lønnsreguleringer er hjemlet i hovedtariffavtalens kapittel 3.4.1, og den kommunale lønnspolitikken gjelder alle arbeidstakere. En vil ikke anbefale å endre rådmannens lønnsfastsettelse, da en fort kan komme i en situasjon hvor deler av lønnen ikke blir pensjonsgivende. Ordfører skisserer selv et ønske om at regulering av godtgjørelsen i Sørum følger bestemmelsene etter det sentrale oppgjøret pr 1. mai 2006 og at det gis et påslag i samsvar med det som gis på HTA kap 4. Lønnsvekst er i KS A-rundskriv 1/2006 beregnet til 5.3 % (nivåvekst). Slik lønnsfastsettelse i kommunene har utviklet seg, er det ryddig å ikke knytte lønn og godtgjørelse sammen lenger. Reglementet for de politiske utvalgene, kap 8, pkt 1 kan endres uavhengig av en fullstendig gjennomgang av alle reglementer som er initiert i forbindelse med behandlingen av forslaget om politisk omorganisering. Ordførers ønske om å følge hovedtariffavtalens bestemmelser kan imøtekommes uten at en risikerer å sette rådmannen i en usikker situasjon. Det anbefales derfor å endre reglementets kap 8. pkt 1 til: Det politiske lønnsutvalget gis fullmakt til å fastsette ordførers godtgjørelse. Det anbefales videre at lønnsutvalget for 2006 følger ordførers anmoding om lønnsøkning i samsvar med bestemmelsene etter lønnsoppgjøret pr 1. mai 2006, og at eventuelle kriterier for regulering av godtgjørelsen fastsettes av det politiske lønnsutvalget. Andre løsninger: Det ser ut til å være noe ulik praksis i andre kommuner mht hvordan ordførers godtgjørelse fastsettes og reguleres. I Lørenskog reguleres godtgjørelsen som en rammeøkning i forbindelse med budsjettbehandlingen, i Aurskog-Høland i forbindelse med kommunestyrets alminnelige godtgjørelsesvedtak. KS skisserer ulike løsninger for regulering: Regulering kan gjennomføres på individuell basis etter diskusjon mellom ordfører og Ø/A og på basis av fastsatte kriterier. Man kan følge stortingsrepresentantenes lønn og lønnsutvikling. Lønnsøkning kan fastsettes i hht - gjennomsnittlig lønnsvekst i kommunesektoren, - annen årlig indeks hos SSB, - gjennomsnittlig prisvekst i samfunnet. Disse løsningene er alle mulig å gjennomføre i Sørum. Det anbefales at dette vurderes av det politiske lønnsutvalget, alternativt at det tas med i vurdering ved fullstendig gjennomgang av reglementene. Utskrift av saken til: Ordfører Lønnsutvalget v/personal- og organisasjonssjef Side 22 av 29

23 Sak 100/06 Sørumsand, den Rådmann Rannveig Egerdal Eidet Side 23 av 29

24 Sak 101/06 SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF Sak 101/06 Sakstittel: Arkivsaknr: 06/4110 Saksbehandler: K-kode: 031 BINGSFOSSHALLEN I SØRUM KF - VALG AV NYTT VARAMEDLEM TIL STYRET RKO/RKO/PAAMO Per Erland Aamodt Saksnummer Utvalg Møtedato / Kommunestyret 101/06 Økonomi- og administrasjonsutvalget Administrasjonens innstilling: Kjell Hulby velges som nytt varamedlem til styret i Bingsfosshallen i Sørum KF etter Torgeir Woxen. Tidligere behandlinger: Side 24 av 29

25 Sak 101/06 Saksutredning med administrasjonens innstilling: Saksfremlegg Arkivsak: 06/4110 Sakstittel: BINGSFOSSHALLEN I SØRUM KF - VALG AV NYTT VARAMEDLEM TIL STYRET K-kode: 031 Saksbehandler: Per Erland Aamodt Innstilling: Kjell Hulby velges som nytt varamedlem til styret i Bingsfosshallen i Sørum KF etter Torgeir Woxen. For saker som skal videre til kommunestyret, kan innstillingsutvalgene oppnevne en saksordfører. Styret i Bingsfosshallen KF har i vedtak av bedt kommunestyret om å vedta en endring i styresammensetningen i foretaket. Dette på bakgrunn av Sørum Idrettsråds ønske om å bytte sitt varamedlem til styret. I følge kommuneloven 65 nr. 3 er det kommunestyret selv som velger styremedlemmer til kommunale foretak. Vedlegg: Ingen. Andre dokumenter, som ikke er vedlagt: Møteprotokoll av for styret i Bingsfosshallen i Sørum KF. Saksutredning: Bakgrunn for saken: Styret i Bingsfosshallen KF har i vedtak av bedt kommunestyret om å vedta en endring i styresammensetningen i foretaket. Dette på bakgrunn av Sørum Idrettsråds ønske om å bytte sitt varamedlem til styret. Styret har tidligere selv valgt representantene fra Idrettsrådet og Kulturforum, men på bakgrunn av at administrasjonen har reist tvil om denne praksisen, er saken oversendt til politisk behandling. Saksopplysninger: I vedtekter for Bingsfosshallen KF 7 heter det blant annet: Styret skal fortrinnsvis settes sammen slik: To representanter valgt av kommunestyret, rådmannen eller den rådmannen bemyndiger og to representanter fra kulturlivet i Sørum kommune, fortrinnsvis en fra Idrettsrådet og en fra Kulturforum. Sørum Idrettsråd har meddelt overfor Bingsfosshallen KF at de har valgt Kjell Hulby som erstatning for Torgeir Woxen som varamedlem til styret i foretaket. Forhold til eksisterende plandokumenter: Ingen. Forhold til gjeldende vedtak: Ingen. Side 25 av 29

26 Sak 101/06 Økonomiske konsekvenser: Investeringer: Ingen. Drift, vedlikehold: Ingen. Bærekraftig utvikling: Ingen påvirkning. Bemanningskonsekvenser: Ingen. Uttalelse fra andre utvalg: Skal saken før den politiske behandlingen oversendes for uttalelse til: Eldrerådet (ja/nei)? Nei. Rådet for funksjonshemmede (ja/nei)? Nei. Andre råd/utvalg I tilfelle hvilke(t)? Nei. Alternative løsninger: Kommunestyret står i prinsippet fritt til å velge andre personer. Vurdering: I følge kommuneloven 65 nr. 3 er det kommunestyret selv som velger styremedlemmer til kommunale foretak. Denne myndigheten kan ikke delegeres. Som et generelt prinsipp bør kommunestyret velge de personer som foreslås fra de respektive organisasjoner, og rådmannen anbefaler at Kjell Hulby velges som nytt varamedlem til styret i Bingsfosshallen i Sørum KF. Utskrift av saken til: Saksbehandler Erland Aamodt Daglig leder i Bingsfosshallen i Sørum KF Kjell Hulby Sørumsand, den Rådmann Rannveig Egerdal Eidet Side 26 av 29