Den nye presten. Cecilie Tomlinson på Rimi ønsker Sigve Ims velkommen til bygda. Den nye soknepresten ble med på. en rundtur på Orstad og Frøyland.

Transkript

1 Desember Nr årgang pust rstad yland og O d for Frø enighetsbla M Den nye presten Cecilie Tomlinson på Rimi ønsker Sigve Ims velkommen til bygda. Den nye soknepresten ble med på en rundtur på Orstad og Frøyland. side 7-9 FULLT HUS: Herborg Kråkeviks salmekonsert samlet 600 side ÅRINGER KAN: Kreftsyke i Etiopia fikk leker fra Kvernaland side 4 Menighetsbladet Pustside nr JUNGELDYRET: Klipp og fargelegg din egen julekrybbe

2 Herborg Kråkevik spr e NYTT FRA MENIGHETEN Solveig Kindervaag blir ny barnepastor Soknerådet har innstilt henne, og Solveig Grønlien Kindervaag (26) har takket ja til stillingen som barnepastor i Frøyland og Orstad kyrkjelyd. Hun starter 1. mars i stillingen som er i 50 prosent. Solveig er utdannet diakon og arbeider i dag i halv stilling i Gausel menighet som ungdomsdiakon. Hun er gift med Øystein Kindervaag, og de bor på Floen på Frøyland. Skal tette kirketaket En kirke skal ikke lekke, det er arkitekt, byggefirma og Stiftelsen Frøyland og Orstad kyrkje enige om etter flere møter om en vedvarende lekkasje i taket mot sør. Partene er også enige om at en uavhengig konsulent skal foreslå nødvendige tiltak for å rette på problemet. Kirka var gjort klar med 600 sitteplasser. Herborg Kråkevik kunne muligens dratt 15 flere. Det må kalles sprengfullt. Solveig om Kari: Vilt god til å inspirere og fyre opp folk. Et oppkomme av ideer. Masse energi. Får faktisk gjort noe også! Kari om Solveig: Kreativ. Sykt flink til å gi ideene våre en praktisk, gjennomførbar form. Reflektert, tenker ett steg videre! Kan mye barnearbeid. Folk fra Klepp, Time og bygdene rundt, strømmet til konsert i Frøyland og Orstad kyrkje en fredag kveld i november for å høre Herborg Kråkevik synge gamle og nye salmer og sanger. Det gjorde hun sammen med dyktige musikere; Helge Lilletvedt på piano/tangenter og Bernt Rune Stray på diverse gitarer. Klepp og Time mållag i samarbeid med Nasjonalt Garborgsenter, Klepp folkeakademi og menigheten Frøyland og Orstad sto bak. SPENNVIDDE: Peter Hognestad trakk i 1899 det nynorske målføre inn i kirken første gang, for å komme nærmere folket, fikk vi høre. Herborg Kråkevik står trygt i den gamle språktradisjonen, og har alle sine tekster skrevet på eller satt om til nynorsk. Gjennom den snaut halvannen timen med sang og tale kommer også Herborg nærme folket, med mangfoldige innfallsvinkler på språk, kultur og natur, med skråblikk på felleskap og tro. Hun er selv åndelig oppvokst i kirken, som hun uttrykte det, som samtidig inneholdt dramatikk nok til å gjøre inntrykk på en liten skrott. Det vitner om vidsyn og stor kulturell kapasitet å kunne bevege seg elegant fra sarte salmer som «Ein fin liten blome» og «Ingen er so trygg frå fare» til Kolbein Falkeid sin hyllest til Aage Samuelsen og en fremføring med Django-vri av hans 70- tallssalme «Jesus, du som gjev ditt liv til alle». Snart er vi videre i sangboka og får høre «Danse mi vise, gråte min sang» og «Å leva det er å elska», ispedd kloke ord fra naturlyrikeren Theodor Caspari. Herborg er litt usikker på om jærbuen kan ta imot hennes naturromantiske tanker, men vi som bor her, kan vel knapt stå imot godord om storslått natur og månen som skinner over Veslemøy sitt rike! Snart slår hun frempå med en bit av humorartisten i en treffsikker parodi på varhaugbuen som er mest opptatt av sin John Deer, og ikke helt klarer å glede seg over det nye Garborgsenteret, for «tenk kor mange siloar me kunne bygd for dei pengane!». Herborg følger opp med tekster fra Haugtussa, som var første boka foreldrene leste høyt for henne. Tilknytningen til Veslemøy og andre i Garborg sine tekster, gjorde at hun valgte å gi ut «Mi Haugtussa» som sin første plate i Hun innrømmer at det skjer noe når en vokser i aldre og visdom, tekster kan leses og forstås på nye måter. Kan vi, i all beskjedenhet, ønske oss en gjenvisitt til Nasjonalt Garborgsenter, med nytolkninger av skikkelser fra Arne Garborg sin verden? ALLTID SUNGET SALMER: Etter hva daglig leder ved senteret, Inger Undheim, sa i sin åpning av kvelden, har Herborg Kråkevik sunget salmer hele livet. Det er likevel ingen automatikk i at enhver Menighetsbladet Pust nr

3 MED EIGNEORD Full fart på kirkeringens basar Underetasjen i kirka var fullstappet av barn, voksne og besteforeldre under kirkeringens basar 22. oktober. Hele kroner ble samlet inn til kirkebygget. Dermed har gruppa i årenes løp samlet inn over én million kroner. Jorunn Fykse forteller at det aldri har vært så bra frammøte på basaren som i år, cirka 230 personer. Hun sier at mange av de åtte personene i kirkeringen ikke er så unge lenger, så nå tar de ett år om gangen. Men Fykse kan love: Det blir basar neste år også. engte kirka Gud kjem Vi er gått inn i advent tida, ei tid med store forventingar. Vi treng å ha noko å glede oss til, noko å sjå fram imot. Di og mi forventing kan ha ulikt fokus. Barnet i krybba minner oss om ein annan som er fylt av glede og forventing. Gud, vår far i himmelen, gler seg over deg og meg. Vi er i sentrum av Hans forventing. Han har eit inderleg ynskje om å være saman med oss. Barnet i krybba er Guds invitasjon til oss om å være med i Hans fellesskap. Han har eit ynskje om å være ein del av vårt fellesskap. Eg kjenner at eg blir både glad og utfordra. Glad over at Gud den allmektige kjem til meg, ser meg og gjev meg nytt liv. Utfordra til å prioritere tid saman med han som alltid venter og har tid for meg. fortsetter å synge dem for all tid. På spørsmålet om hva det er med de gamle salmene som tiltrekker henne, svarer hun at «dei begynte å snakka til meg på nytt i vaksen alder». Herborg har hørt at gamle sang- og salmetekster tross alt har stigende popularitet; det kan være noe med det det stillferdige også når frem, tror hun. Det skal likevel bli noe for enhver sinnsstemning. Sangen «Frå meg til deg» er et «brev» fra gamlekjæresten til den nye; en kjærlighet det angivelig finnes lite litteratur på! Videre får vi en frisk hyllest til Ingrid Wiggen, «Den gladeste dama eg kjenner», for hennes pågangsmot, som snart går over i den saktmodige «Kvar ein dag, kvar augneblink om gongen», begripelig oversatt til nynorsk av Johannes Gjerdåker. Nokon trenger meir til trøystesongar enn andre, slår Herborg fast. Kanskje har kirka aldri vært fullere enn under konserten 19. november. FORNØYDE PUBLIKUMMERE: Det faller mange lovord fra de fremmøtte på vei ut etter konserten. Vi vil gjerne høre hva Herborg Kråkevik selv synes om å synge i den nye kirken. Bygget er flott, bare litt skremmende høyt under himmelen å stå der fremme, sier hun. Hva ønsker artisten selv at tilhørerne helst skal sitte igjen med etter konserten, undrer jeg videre. Hmm. Dersom folk kan oppleva meining, vil eg vera glad. Da låner jeg ord av Eivind Skeie til slutt, som sier at orda i salmer óg kan føre folk nærmere kilden og det kan gi helse, liv og mot! Tekst: Kjersti Helene Haarr Foto: Viktor Klippen I likninga om den bortkomne sonen i Lukas 15 er faren, som alltid speida og lengta etter sonen, eit bilete på Gud. Sonen som kom heim, forventa å bli teken imot som tenar i huset. Men faren tok imot sonen som eit kjært barn som han var inderleg glad i. Eg kjenner meg ikkje igjen i alle sider av livet til sonen som reiste vekk, men eg kjenner at det gir tryggleik å vita at min Far alltid møter meg med opne armar sjølv om eg kan kjenna på svik og nederlag. Ta imot invitasjonen frå barnet i krybba, kjenn at Jesus har tid for deg og at det er plass for deg og i hans trygge armar! velkommen til gudsteneste og fellesskap! Eg ser fram til å møte deg! God adventstid og velsigna julehøgtid! JON LENDE er medlem i soknerådet Menighetsbladet Pust nr

4 Kan armbånd hjelpe kreftsyke? Dette er en nydelig historie om at det nytter, selv om man bare er 12 år. Det hele startet med at familien til Ingrid Lending på Frøyland dro på ferie til Etiopia i sommer. Der opplevde Ingrid masse flott, men hun var også vitne til at alle ikke hadde det så godt. På senteret Cancer Care møtte hun barn og voksne med kreft. De fikk bo der mens de fikk behandling. Senteret var nytt, men barna hadde ikke noe å drive på med. FIKK EN GOD IDÉ: Det gjorde inntrykk på Ingrid. Vel hjemme i Norge lærte hun å lage armbånd. Da fikk hun en idé: Hva med å produsere armbånd og nøkkelringer for salg? For så å bruke pengene til å hjelpe? Som tenkt så gjort. Hun trengte å ha med seg flere. Liva Laland Ødegaard hadde lyst til å lære å lage armbånd, og da Ingrid foreslo at de skulle selge dem, ville hun gjerne bli med. For hun ville gjerne hjelpe andre. Sammen tok de turen til Bryne for å kjøpe garn. Der traff de Oda Ødegaard Rimestad. De forklarte hva de holdt på med, og Oda ville også bli med. Hun tenkte nemlig at hvis de virkelig hadde lyst til å gjøre dette, så ville de få det til. Cancer Care Ethiopia Dette er et senter hvor barn og voksne kan bo mens de får behandling for kreft på sykehus. De bor ofte for langt borte til at de kan reise hjem mellom behandlingene. Her får de omsorg, mat og en seng uten at det koster dem noe. Senteret har vært i drift i ett år. Mens produksjonen gikk på høygir hjemme hos Liva, kom Guro Larssen Hagen innom. Hun ble også med. Det kalles «jentemåten»; man bare blir med på det som skjer uten nærmere forklaring. Så der satt de og knyttet armbånd og nøkkelringer med mønster, mange armbånd og nøkkelringer. Og i alle regnbuens farger. Cirka et kvarter per armbånd uten pause. VANSKELIG MED DØRSALG: Men det de laget, skulle jo selges. De fikk da ideen om å gå på dørene. Det gikk på frimodigheten løs, så mye at det for noen, innimellom, var bedre å sitte bak en busk til salget var gjort. De kom på at de kunne sitte på Prix og selge. Der kunne de dessuten jobbe mens de solgte det kalles kostnadseffektivt opplegg. Men også her kostet det jentene en del frimodighet. De stod allikevel på og fikk til slutt inn 5500 kroner. Da dro Ingrid og Liva med mødre og kjøpte bamser, dukker, Duplo, bilteppe med mer. Så gikk turen til Grom i Stavanger, mannen fra Etiopia som startet Cancer Care. Han skulle nemlig snart til Etiopia og kunne ta lekene med seg. TIL AFRIKA: Grom hadde nemlig hatt kreft selv, men ba til Gud om å bli frisk. Han lovet Gud at hvis han ble frisk, skulle han gjøre noe for sitt folk. Grom ble frisk og grunnla senteret Cancer Care. Og ved hjelp av fire 12 år gamle jenter fra Kvernaland med stor iver, vilje til å bruke av sin tid, sine penger og sine krefter, samt vilje til å overvinne egen frykt, har senteret også fått leker til barna. Prosjektet er avsluttet, men det kan godt være at de fire jentene går i gang med et nytt til sommeren igjen. De har nemlig sett og erfart at det nytter å hjelpe. Tekst og foto: Helga Fykse Menighetsbladet Pust nr

5 PUSTEROM Gud tar ikke blikket fra deg For mine øyne har sett din frelse som du har beredt for alle folks åsyn. Lukas kap 2, vers 30 Illustrasjon: Oddny Hetland Tid for lengsel Førjulstida er koselig, men likevel ei krevende tid. Jeg har så mange uoppfylte lengsler og ønsker som vekkes til live. Og det er lettest å begrave dem i førjulsstress. Da begynner hjertet mitt med sin velkjente strategi; «får-bare-holdehjula-i-gang». Så slipper jeg å kjenne etter hvordan jeg egentlig har det. Men jeg har merket meg at hjertet ikke lar seg ignorere for alltid. Jeg blir ikke kvitt lengslene. Så når jeg sender hjertet i eksil fordi det ikke lenger er noe håp om å få oppfylt ønskene mine, så er det som om jeg også sender det bort fra Guds kjærlighet. Gud kjenner til farene ved å ignorere hjertet, derfor vekker Han lengslene våre til live, og inviterer oss til å søke det som vi har forkastet som tapt og til å prøve igjen. Framfor alle ting inviteres du til å gi Ham dine lengsler og la hjertet ditt finne et trygt hjem i Ham. AV HILDE SVELA musikalsk leder i Frøyland og Orstad kyrkjelyd Menighetsbladet Pust nr

6 PREST-PRESENTASJON På rundtur i bygda med Vår nye sokneprest Sigve Ims Alder: 53 Bosted: Ganddal Sivil status: Gift med Rønnaug, fire jenter på 29, 25, 21 og 15 år. To bor i Oslo, en i Warszawa og den yngste hjemme på Ganddal. Oppvokst: Hana Erfaring: Har de siste årene vært prest i Ganddalen menighet, tidligere bla. vikarprest ved bispekontoret, prest på Undheim og i Vesterålen. Sigve Ims er blitt prest i ei flott bygd med mye aktivitet, engasjement og mennesker som bryr seg om nærmiljøet. Vi tok ham med på en liten rundtur. Det er mørk novemberkveld. I Orstadhuset gjør store lyskastere det mulig for 26 dugnadsfolk å gipse vegger i det nye aktivitetsbygget. Rolf Steinar Risa leder elektroarbeidet som går parallelt med gipsingen. Han retter seg opp fra plantegningen og ønsker Sigve Ims hjertelig velkommen til bygda. Rolf blir skikkelig inspirert av å jobbe dugnad og alt det sosiale det medfører. Han forteller Sigve om Orstadhuset og hvor fine forholdene skal bli når alt er ferdig. Dugnadsleder Bjørn Ertesvåg kommer bort til oss. Når han skjønner hva som foregår tar han seg tid til en prat. Her skal unge få et hus med mange muligheter, sier han. Nærheten til kirken åpner også opp for gode muligheter for samarbeid. Orstadhuset har idrettshall og muligheter til overnatting på flatseng, mens kirken har kirkerommet med gode lyd og lysforhold samt store grupperom. Felles parkering kan også bli aktuelt, fortsetter han. ENORM DUGNADSVILJE: Sigve er tydelig imponert over omfanget av dugnaden. Han vet at kirken også ble reist med stor dugnadsinnsats. Bjørn bemerker at det tydeligvis ikke har tømt bygda helt for dugnadsvilje. Faktisk er det vel så mange som deltar på dugnaden her i Orstadhuset, opplyser han. Kunne jeg ha blitt med på dette, spør Sigve forsiktig. Etter et tre minutters kurs hadde du vært klar, ler Bjørn. Og innsatsen trengs. Dugnadslederen opplyser at tidsskjemaet fram til åpningsdagen 19. mars er ganske presset. Da er det jo praktisk at juledagene faller på helgedager i år, bemerker Sigve trøstende. FOTBALLOPPGJØR: Bjørn forteller om den store flatskjermen som skal vise fotballkamper i foajeen. Nå sparker det i Sigve, og når han finner ut at Bjørn er Liverpooltilhenger, er vi i gang. Husker du semifinalen i FA-cupen i 1990 der Crystal Palace slo Liverpool 4-3, spør Sigve triumferende. Jo, det var vel året etter at Liverpool banket Crystal Palace 9-0 i serien, parerer Bjørn uten å blunke. Sigve mumler noe uforståelig. Men til tross 6 Menighetsbladet Pust nr

7 Bildet til venstre: Sigve Ims lærer om hva som kreves for å reise et bygg på dugnad av Espen Bekkeheien, til venstre, Morten Maldal, Bjørn Ertesvåg og Rolf Steinar Risa. Bildet under: Tobias Aardal (v), Sigrid Olsen og Christoffer Havnen forteller at de har forventninger til det som skjer for de unge i kirka. Nede til høyre: Cecilie Tomlinson lar frossenribba ligge og varmer seg på en prat med Sigve. Under innsettelsesgudstjenesten 31. oktober ble Sigve Ims, resten av staben og soknerådet i menigheten bedt for. Ta vare på den breddetenkningen som er her, hilste prost Kjell Børge Tjemsland i sin tale. den nye presten for at de har følelser for forskjellige lag, har de respekt for hverandre og viser en ekte interesse for å diskutere fotball. Lenge. Vi må gripe inn og ta Sigve med oss videre, og Bjørn har det travelt med dugnaden. BLANT RIBBER: Nye Rimi er et av samlingspunktene på Frøyland og Orstad. Inne i butikken er Cecilie Tomlinson travelt opptatt med å fylle frysedisken med svineribbe. Hun jobber her noen timer hver uke, i tillegg til å ta helse- og sosialfag på Jåttå videregående skole. Cecilie trives godt i den nyoppussede butikken og ønsker Sigve hjertelig velkommen til bygda. Frøyland og Orstad er en kjempefin plass, sier hun. Mye bedre enn byen! Lenger inn i butikken treffer Sigve på en flokk med ungdommer. De er med på notene med en gang de skjønner hvem Sigve er. Å ja, deg har jeg hørt om, sier Pernille Eiane. Er det ikke du som har tatt over etter han Arnt? Det viser seg at alle er fjorårskonfirmanter og godt kjent med ungdomsarbeidet i kirken, og flere av dem er innom Fokus av og til. FØLER SEG TRYGGE: Sigve er oppriktig interessert i ungdommene og spør om mange ting. Han har selv en datter på samme alder og lurer på Frøyland «og Orstad er en kjempefin plass. Mye bedre enn byen. Cecilie Tomlinson, Rimi-ansatt hvilke regler de har for innetider og om de får gå hjem alene sent på kvelden. Ja det går helt greit, sier Sigrid Olsen. Det er trygt å gå ute her på Frøyland og Orstad. Har aldri vært noe tull med det. Og så har vi jo natteravner! Ungdommene trives i bygda. De fremhever alle aktivitetstilbudene som finnes. Christoffer Havnen liker at stadig flere bosetter seg her. Det er kjekt med nye folk, sier han. Christoffer er medlem av ungdommens kommunestyre i Time. De har nylig bevilget kroner til opppussing av skateparken, noe han ser fram til. GRENSER: Sigve vil vite hva ungdommene tenker om at bygda er delt på midten av kommunegrensen. Alle synes det er litt rart og unaturlig, men må innrømme at de blir preget av det, også. Det er noe vi har fra foreldrene våre, sier Maren Laland Ødegård. Sigrid legger til: Men der er jo kirken flink til å knytte bygda sammen, med blant annet felles konfirmasjonsundervisning. Tobias Aardal er den eneste av de fem som bor på Orstad. Men han har ingenting imot å være sammen med Frøylandsungdom. Dessuten er det en ting til som trekker. Rimi har den beste chipsen i bygda, fastslår han. Tekst: Håvard Ek Foto: Sigurd Svela u Menighetsbladet Pust nr

8 Trofast holdt han seg til Crystal Palace... Mer enn 150 ganger har Sigve Ims (53) syklet fra Hana og parkert sykkelen ved fabrikken til Høyang Polaris ved Figgjoelva. Han kom aldri lenger. Ikke før nå. Sigves historie i Frøyland og Orstad går langt tilbake i tid. Faren hans var avdelingsleder i produksjonen på Høyang Polaris på 1970-tallet. Sigve fikk sommerjobb i avdelingen første gang som sjuendeklassing og fortsatte med det i mange somre. Som ung og keen hadde han som målsetting å oppnå akkorden. Da ville han få 130 prosent av timelønnen, men måtte til gjengjeld stanse ut fester til håndtakene på kaffekjelene de laget den gangen i et rasende tempo. 430 stykker i timen, for å være nøyaktig. Da årene med sommerjobbing var over, var også Sigves historie i Frøyland og Orstad over enn så lenge. Jeg kunne komme og gå som jeg ville. Tenk for en kjempeordning det var for en skoleungdom, sier Sigve og tenker tilbake. SOM EN STOR GUTT: Sigve er en ordets mann og er nok en god inspirator. Han tar seg gjerne tid til å tenke to sekunder før han svarer, men så kommer det som regel en god og gjennomtenkt formulering. Han er en stor mann og bruker hele kroppen når han snakker og blir ivrig. Egentlig ligner han litt på en stor gutt! Etter teologistudiene i Oslo var Sigve menighetsprest i Vesterålen i ni år. Soknet hans innbefattet flere småbygder på Skogsøya og Langøya. Han beskriver tiden som nyutdannet prest som en tid med bratt læringskurve og stor tabbekvote. Noe av det han opplevde, gjorde kraftig inntrykk og har fulgt ham siden. Integrert: Det kunne være et besøk hos en gammel fisker som lå på det siste, eller et hjemmebesøk hos en familie som hadde opplevd en drukningsulykke. Gullopplevelser, kaller han dem. Det høres rart ut å si det sånn, men vi skjønner hva han mener. Som prest på et lite sted blir du en del av samfunnet på en annen måte enn i en by. Du blir regnet med og får komme nær folk på en spesiell måte. Jeg stortrivdes i Vesterålen, både med naturen og folkelynnet, sier Sigve. Han husker en sommer han hadde sluppet ut skjegget i ferien. Da han var tilbake og hilste folk i hånden etter den første gudstjenesten om høsten, stoppet en kar opp og stirret ham rett i øynene: Få av dæ det skjegget, du ser ikkje ut! Folk var veldig direkte. Meningene ble ikke akkurat pakket inn i bomull. Men det er akkurat sånn Sigve vil ha det. Han ønsker å være en praktiker som finner møtepunkter med de menneskene han skal være prest for. Samtidig er han veldig bevisst på at det må falle naturlig og ikke bli en øvelse i seg selv. Han synes nok at det er vanskelig å få det til å klaffe, men har en lengsel i seg til å være mer på banen. I årene etter tiden i Vesterålen har Sigve blant annet vært vikarprest i Stavanger bispedømme i åtte år. Menighetsbladet Pust nr

9 Supportersjef: God prest! Klubben i Sigves hjerte heter Crystal Palace Football Club, som for tiden kaver helt nederst på tabellen på nest øverste nivå i engelsk fotball. Når Sigve begynner å legge ut om klubben, faller vi andre fort av lasset. Men hvor mye vet egentlig Sigve om CP? Espen Olavesen er leder i Crystal Palace Supporters Scandinavia. Vi lar han utfordre Sigve på akkurat det. Det blir fem av åtte rette. Høres ut som dere har fått en engasjert og fin sokneprest, konkluderer Olavesen. Det er ikke mange kirker i bispedømmet jeg ikke har hatt gudstjeneste i, sier han. Årene som vikarprest gav meg et unikt utsiktspunkt og solid erfaringsbakgrunn, samtidig som jeg ikke rakk å bygge noe langvarig forhold til noen av menighetene. Det siste håper Sigve Ims det kan bli forandring på nå. Velkommen: Sigve skryter veldig av måten han har blitt tatt imot på i Frøyland og Orstad. Han har ikke tall på hvor mange håndtrykk, SMS-er og andre hilsener han har mottatt etter han startet som prest hos oss. Han synes det er en veldig flott menighet, og han har lært nye ting om hvordan mange medarbeidere kan samarbeide mot et felles mål. Det var den formulerte visjonen til menigheten, og hvordan den preger aktiviteten her, som gjorde at Sigve tente på stillingsannonsen. «Dette har jeg lyst til», tenkte han. Tidligere har han besøkt menigheten ved noen anledninger og har alltid likt kulturen, han kjenner seg veldig igjen i den. Hva slags type prest er du, Sigve? Jeg er opptatt av forkynnelsen. Opplevelsen av at budskapet i teksten når fram. Det er viktig for meg å kunne gi noe videre som åpner opp tilhørerne. Samtidig vet vi at Gud møter oss i det menneskelige, og jeg trenger å leve i nære felleskap og finne de rette møtestedene med menneskene i menigheten. Jeg ønsker å finne plasser der det kan skje på en naturlig måte. ELSKER MAT OG FOTBALL: Sigve liker å være i aktivitet. Lange turer til fots og på sykkelsetet står høyt på prioriteringslisten. Dessuten liker han godt å se en god film eller lese bøker. Gjerne sammen med kona Rønnaug og en eske konfekt. Noe av det kjekkeste han vet, er å invitere til selskap, stelle i stand god mat og kose seg sammen med gjestene. Det gir ham energi. Sigve og datteren har sesongkort på Viking stadion. Han forklarer hvor fint det er at de har felles interesser og kan gjøre noe sammen. Vi tror likevel at datterens interesse ikke er avgjørende. Sigve er fotballidiot. Det store laget hans er Crystal Palace i London. Han har vært tilhenger av laget og fulgt det i tykt og tynt siden den gangen han selv var målvakt på Sviland og så en kamp på TV der keeperen på Crystal Palace stod en praktkamp og reddet laget sitt. Han ser på oss med bedende øyne og slår ut med hendene: Hva får en 53- åring til å råsykle hjem fra jobben, løpe inn i stuen, rett på med tekst-tv, se at favorittlaget leder, skru på Radio London og lytte konsentrert de siste tjue minuttene av kampen? Først da går jeg og skifter av meg sykkelklærne? Fortell meg det, sier Sigve retorisk. Hm. Selverkjennelse er en forutsetning for helbredelse, tenker vi. Men det spørs om det hjelper. For en tid tilbake holdt Crystal Palace på å gå overende økonomisk. Klubben risikerte å gå i oppløsning og Sigve var langt nede. I et forsøk på å oppmuntre ham spurte kona om han ikke bare kunne finne et annet lag å holde med. Det Sigve svarte, sier alt. Han så henne inn i øynene og sa «Jeg skal aldri bytte deg ut!». Tekst: Håvard Ek Foto: Sigurd Svela Menighetsbladet Pust nr

10 slo go I Frøyland og Orstad kyrkje var det hallovenn, i staden for halloween. Både store og små var utkledd i hyggelege kostymer 31. oktober. Det kom i alt cirka 550 personar. Alle kunne gå i kafeen. Alle barn fekk ein snopepose som dei skulle samle snop i på dei ulike aktivitetane. Barna laga fine tårn av spagetti og marshmallows. Det såg ut som dei trivdest med å laga desse tårna. Det var også veldig populært med golf og fiskedam. Køen på fiskinga var lang, og dei som spela golf lo og hadde det kjekt. Det var samling i kyrkja. Der var to gutar som dansa ein tøff breakdance på scenen. Etter samlinga gjekk det an å gjere aktivitetar igjen. Morgan Fjelde var med og arrangerte Hallovenn saman med nærmare 50 frivillige. Han fortel at dei hadde handla inn kilo snop, 600 pølser og mykje brus. Det kom folk frå heile området, men og frå andre stadar på Jæren og frå Stavanger. Me har alt bestilt kyrkja og bokseringen til neste år! Me håper å avslutta festen med stort fyrverkeri, sier han. Overskuddet i år blei kroner. Dei pengane skal hjelpa fattige i ein landsby i Ukraina. Tekst: Ingeborg Fosså og Thea Grødeland Foto: Viktor Klippen 10 Menighetsbladet Pust nr

11 dt an! Tente julegrana Som vanlig ble julegrana i rundkjøringen ved Kverneland Samfunnshus tent til tonene fra Frøyland skolekorps første søndag i advent. Sju minusgrader er imidlertid ikke det vanlige, så i år var det bare én ring rundt treet under juletregangen. Kva for aktivitet likte du best på Hallovenn? Mathilde Ruud Dette, å syngja med Singstar på var kjekkast. Daniel Vestly Bilspel var kjekt på Hallovenn. Eg har aldri spelt med stol før. Catherine Engel Furenes Eg syns det kjekkaste var å pynte muffins. Gustav Brådland Boksinga var det kjekkaste. Aktivitetar Bowling Spikring Gåsykkel Oppblåst boksering Airhockey Radiostyrte bilar Lassokasting på gyngehest Fotballspel Luftgevær Bygge spagettitårn Lage vennskapsband Babyhjørnet Fiskedam Singstar Bilspel Ansiktsmaling Minigolf Muffinspynting William vant Talentiade Åtte enkeltpersoner og grupper stilte med sine ferdigheter da fredagsklubben F2 arrangerte Talentiade 26. november. Det ble konkurrert i sang, fløytespill, dans, diabolosjonglering. Siste mann ut var William Brathetland med et forrykende show med sjonglering av diabolo, baller, kjegler og tallerk. Han vant førsteprisen. På andreplass kom sanggruppa til Solveig Nese, Solveig Beate Stangeland, Victoria Risa og Sandra Følgesvold. Har du behov for lokaler til fest eller samlinger? Stiftelsen Frøyland og Orstad kyrkje tilbyr leie i kirken. Vi kan også ordne med meny og serveringspersonell. Teknisk utstyr ordner vi også. Ta kontakt på njaal@fykse.no eller tlf for tilbud. Menighetsbladet Pust nr

12 JUNGELGJENGEN Visste du at det er et eget opplegg i kirka for alle barn hver søndag det er gudstjeneste, bortsett fra når det er Storsamling, for da er hele gudstjenesten for både store og små. Stikk innom da vel! MATTIPS løs usikk, Hør m.: ver mm oppga.no/ ssf ell/ r nettsp JULEKAOS Her er en liste over ord som har med julen å gjøre, men bokstavene har blitt rotet sammen. Kan du få orden på bokstavene? Send svaret til pust@fok.no innen og bli med i trekningen av CD en « » fra Oda, Ingrid, Liva og Guro (les om dem på s. 4): Jentene anbefaler varm kakao med marshmallows etter en kald dag ute i snøen. KINTØJNTPE VGERA SENISJNULE ELAGDHELRIL PKASSLE Hei alle barn! Jeg gleder meg skikkelig til jul. Julepynt, julefjær, juletre, julefrø, julegaver Tenk å få gaver. Spennende! Men vet dere jeg gleder meg faktisk også til å gi gaver. Da kan jeg jo glede andre. Det trenger ikke være dyre og flotte gaver. Nei, det viktigste er hvordan jeg har det i hjerte når jeg gir; at jeg har lyst å gi noe videre til andre. Og hvorfor skulle jeg ikke gi til andre, jeg som har så mye. Og vet dere: Gud elsker en glad giver. Så lykke til med å gi! God førjulstid til dere alle! Hilsen Jungeldyret 12 Menighetsbladet Pust nr

13 Lag din egen julekrybbe vitsehjørna Eva: Adam, elsker du meg? Adam: Ja, hvem ellers? Jeg vil bytte den båten jeg kjøpte av deg. Den lekker jo! Ja, men det sto jo i annonsen: «Seilbåt til salgs, lekker og moderne». gningene 1. Fargelegg te ut. papp og klipp 2. Lim arket på større et kan limes på 3. Selve stallen el med m m kan tegne hi papir hvor du sauer re fle arker med stjerner, og m og hyrder. be, av din julekryb Ta gjerne bilde. no pust@fok. og send den til To menn møttes utenfor kjøpesenteret dagen etter at det hadde vært et strømbrudd. Jeg satt fast i heisen i et kvarter i går, sa den ene til den andre. Det er da ingenting, sa den andre. Jeg satt fast i rulletrappen i tre timer. Menighetsbladet Pust nr

14 pust nr Dinosaurene trenger hjelp, ellers... Hver tirsdag kl samler Karl Hetland en gjeng som ønsker de var fotballspillere på grusbanen ved Frøyland skole. Aktiviteten er spill mot små mål. Treffer ballen stengene, regnes det som scoring. Tempoet er lavt, spesielt uten ball, men det kreves at du må kunne skimte ballen i det bleke flomlyset. Det kommer faktisk folk helt fra Stavanger, men nå trenger Karl flere. Da kan han spille med to lag, noe som er mye kjekkere. Alder er ingen hindring. Det er nesten bare en fordel. Forsidefoto Sigurd Svela. Redaksjonskomite Bjørn Are Nygård (ansv. redaktør), Helga Fykse, Håvard Ek og Viktor Klippen. Bidrag? Har du kunngjøringer, tips til reportasjar eller reaksjonar på noko du har lese i Pust, ta kontakt med ein i redaksjonskomiteen eller på pust@fok.no. Neste nummer Kjem i mars. Frøyland og Orstad kyrkjelyd Tlf: Besøksadr.: Orstadbakken 33 Postadr.: Boks 43, 4356 Kvernaland Epost-adresse: kontoret@fok.no Kontonummer: Gjevarteneste kyrkjelyd: Gjevarteneste kyrkjebygg: Kontortid: Tirs ; fred Dagleg leiar Bjarne Lemvik, kontoret@fok.no dir ( ) Sokneprest Sigve Ims, sigve@fok.no dir ( ) Ungdomsprest Just Salvesen, just@fok.no dir ( ) Musikalsk leiar Hilde Svela, hilde@fok.no dir ( ) Vaktmeister/kyrkjetenar Sveinung Overøye, sveinung.overoie@klepp-kirken.no dir ( ) Ettåringer, barnearbeidere Solveig Åtland solveig@fok.no, Kari Tunheim kari@fok.no, Diakon Henny Lie Sandve diakon@klepp-kirken.no Soknerådet Sigve Klakegg (leiar), Mette Reiten, Jon Lende, Helen Hetland Mori, Liv Bredvei Reilstad, Helga Fykse, Bjørn Are Nygård (vara), samt sokneprest og dagleg leiar som sekretær. Døypte i Frøyland og Orstad kyrkje 10. oktober: Thea Gramstad Vanessa Marie Gjerde Refsland Ronja Husebø Iver Husveg Nerheim Håkon Slettedal Gregers Hagerup Gjesteland 24. oktober: Malena Ueland 21. november: Evald Traa Ana-Maria Favour Egeli Kassandra Bjerga Maja Bakka Kulleseid «Forfatter, foredragsholder og prest Eivind Skeie var i Frøyland og Orstad kyrkje 31. oktober. I etterkant skrev han følgende i sin blogg på som er verd å lese: Det har blitt noen dager på veien og i luften i det siste. En av disse veier førte meg til Frøyland og Orstad kirke på Jæren, hvor jeg hadde salmekonsert i det mest spektakulære, moderne kirkebygg jeg noen sinne har vært i. Selve den høye beliggenheten i det jærske landskapet, som var utfordrende nok i forhold den sterke vinden, var i og for seg tilstrekkelig. Men når jeg sier spektakulær, tenker jeg egentlig på djervheten i den kirketenkning som ligger til grunn for dette kirkebygget. Denne djervheten viser seg på mange måter, fra den enorme takhvelvingen med gallerier og tekniske installasjoner som egentlig hører hjemme i en konsertsal, men også den modige tenkningen rundt kirkeanleggets øvrige rom, fra torget utenfor kirkerommet, speilrommet som brukes til dans fra ballett til hiphop, og de mange andre rommene som var møblert på en måte som gjør denne kirken til et kulturhus og en kirke på samme tid. Vigde Eivind Skeie: En spektakulær kirke 10. oktober Olaug Synnøve Soma og Gent Arne Kristiansen. Man kan selvfølgelig sette spørsmålstegn ved en kirke hvor kulturformålene er så langt fremme. Men dette kirkeanlegget hadde også bevart sitt sakrale preg, ikke minst ved den store, utsmykkede fondveggen. Sett fra den romslige kirkesalen er man ikke i tvil om at dette er en kirke med en tydelig symbolikk, om den enn også kan brukes til konsertformål eller teater. Hadde jeg noensinne fått være prest i et slikt bygg, ville det ha gitt en helt enestående ramme både rundt den egne kreativiteten og menighetens mangfoldige liv. Jeg kan ikke annet enn å gratulere de to kommunene og prestegjeldene som har gått sammen og klart å gestalte sine visjoner på en slik måte. Selv fikk jeg altså gleden av å stå foran forsamlingen og presentere mine salmer, meget presist og godt hjulpet av dyktige musikere, medsangere og organisten Hilde (Svela). En opplevelse jeg vil bære med meg lenge! 14 Menighetsbladet Pust nr

15 I snitt ett utleiearrangement i uken i 2010 Stiftelsen Frøyland og Orstad kyrkje ligger an til å nå budsjettmålet om 1,4 millioner kroner i innsamlede midler i Hele kroner er nettogevinst etter utleiearrangementer, som det i snitt har vært nesten ett av hver uke. Mange av dem er med matservering og dermed et innslag av dugnad på kjøkkenet. Det siste store arrangementet var kurs for 280 barnehageansatte 19. november og Kråkevik-konsert samme kveld. Et av de neste blir for Vegvesenets gjester etter at den nye Foss-Eikeland bru er offisielt åpnet 20. desember. Opptak av prekener Har du lyst til å lytte til en tale fra en gudstjeneste, eller kanskje du vil høre på ny en preken du allerede har fått med deg i kirka? Gå i så fall inn på menighetens hjemmeside I sidemenyen «Talar» finner du knappen «download file». Bruk den. La oss dele gåvene vi har fått Året er Staden er vårt første kyrkjelokale i eit gamalt trehus i Boa Vista, Brasil, der vi var som misjonærar, utsende av NMS. Det er første søndag i advent, og dei første gudstenestedeltakarane som kjem inn i det spartanske kyrkjerommet, går fram til det vesle alterbordet og legg gåvene sine ved alteret: Ein pose mjøl, sukker eller kaffi, eit såpestykke, nokre bananar og grønsaker frå ein jordflekk i slummen. Når gudstenesta startar, er den vesle plattingen der alterbordet står, heilt fullsett. I denne adventstida, i eit av verdas rikaste land, står desse bileta frå fattige menneske som delte det dei hadde, som et eksempel på det Martin Luther sa: «Dersom alle tente sin neste, var heile verda full av gudsteneste». Eg ser for meg dei mange ansikta frå slummen i Brasil, og eg gjer deira bøn til mi: «Jesus, Kristus, du som kom til oss som ein fattig flyktning, la oss dele dei gåver du har gitt oss, med alle som treng brød, omsorg og fellesskap». Biskopen deler sine adventstanker. Etter gudstenesta blir gåvene ved alteret gitt til dei som treng det meste. Ho som berre hadde hatt nokre bananar å gi, kunne gå heim til skuret sitt med både sukker og mjøl, følgd av gode blikk som sa: «Vi ber om vårt daglege brød kvar gong vi ber Fader vår. Og brødet er vårt, ikkje berre mitt... Derfor deler vi det». Eg lar dette vere mi bøn i adventstida og deler den gjerne med dykk. Velsigna advents- og juletid! Helsing Erling J. Pettersen biskop Menighetsbladet Pust nr

16 VISJON Vi vil sjå menneske kome til tru på Jesus og bli frimodige etterfylgjarar pust Returadresse: Frøyland og Orstad kyrkjelyd Boks 43, 4356 KVERNALAND C Arrangementer i Frøyland og Orstad kyrkje Hege Orstad julekonsert 5. des. kl Adventskonsert med VIVA, Sandnes kulturskolekor 18. des. kl Julestemning med Frøydis Grorud og Voice of Joy 16 Menighetsbladet Pust nr Konserten i Frøyland Orstad kirke gjør Voice of Joy sammen med saksofonisten Frøydis Grorud som mange kjenner fra Beat for Beat på NRK. 19. desember kl Bill: 100kr / 250kr Salig aften 31. Januar Artist ikke bekreftet. Band: Martin Bjerkreim Bjor Bohne Ida Bjerkreim Simen Ytre-Arne Håvard Degnes bill. 150kr Gjesdal Brassband 12. des. kl I ventetiden synger VIVA sanger som handler om Jesu første komme, men også at vi venter på hans andre komme. Det blir sanger full av lys, varme og ungdommelig livsglede som blir framført i ulike sjangre som gospel, jazz, folketoner, joik og klassisk musikk. Billetter: 50 kr / 100kr Salig aften 27. Februar Artist ikke bekreftet. Frøydis Grorud Gudstenester i Frøyland og Orstad kyrkje Fredag 3. desember 19:00 Fokus gudsteneste Lørdag 4. desember 20:00 Ichtus gudsteneste Sundag 12. desember 10:30 Gudsteneste, Dåp Fredag 17. desember 19:00 Fokus gudsteneste Sundag 19. desember 10:30 Vi synger julen inn Fredag 24. desember 15:00 Julegudsteneste Fredag 24. desember 16:15 Julegudsteneste Lørdag 25. desember Høgtidsgudsteneste, Dåp Fredag 31. desember Gudsteneste Sundag 9. januar 10:30 Gudsteneste Lørdag 15. januar 20:00 Ichtus gudsteneste Sundag 16. januar Gudsteneste, Dåp Sundag 23. januar Gudsteneste Fredag 28. januar Fokus gudsteneste Sundag 6. februar Storsamling Fredag 11. februar Fokus gudsteneste Lørdag 12. februar 20:00 Ichtus gudsteneste Sundag 20. februar 10:30 Gudsteneste, Dåp Fredag 25. februar Fokus gudsteneste Sundag 27. februar Gudsteneste Sundag 6. mars Gudsteneste. Dåp