i fare politiliv politisk spill kan sette Hjelper unge lovbrytere på rett spor Søkere svikter Politihøgskolen

Transkript

1 Manglende respekt for autoriteter gir vold mot politiet Side Hjelper unge lovbrytere på rett spor Side Søkere svikter Politihøgskolen Side løssalg kr 49,- Nr 2 politisk spill kan sette politiliv i fare Knut Storberget mener Munchsaken er et kroneksempel på hvor viktig det er at justispolitikere holder seg langt unna konkrete straffesaker. side 6-7

2 Favoritter legg til favoritter... luxurytravel.com spa.net sitincomfort.com relax.com behagelig.no volkswagen.no/passat Volkswagen Passat. Komfort du fort kan venne deg til. Du skal ikke sitte lenge i en Volkswagen Passat før du merker hvor gjennomtenkt alt er. 12-veis seteregulering sørger for optimal sittekomfort, alle instrumentene er plassert akkurat der du skulle ønske de var. Hele bilen er designet for å gi deg en best mulig kjøreopplevelse. Så er den også Norges mest solgte bil, en favoritt det er vanskelig å komme utenom. Volkswagen Passat stv får du fra veil. kr ,-. Veiledende pris levert Oslo inkl. leveringsomkostninger. Frakt til forhandler utenfor Oslo og årsavgift kommer i tillegg. Drivstofforbruk variert kjøring 0,58-0,89 l/mil. CO2-utslipp g/km. Avbildet modell kan ha utstyr utover standard.

3 INNHOLD 19 Regjeringen styrker Spesialenheten INNHOLD 20 Ikke fengsel for 15- åringer 25 Portrettet: Erna Solberg 32 Eurocop 42 Legger loggen på nett 50 Kronikk: Anita Mikalsen FASTE SIDER Forskjellsbehandler studenter Hvorfor er forskjellene så store fra distrikt til distrikt når det gjelder å få godkjent bierverv for studenter? Nå vil studentene ved PHS ha klare retningslinjer Innlegg og debatt 48 Forbundslederen meinar 52 Politijuss 54 Vår skjeve verden 5 22 Pepperskadd saksøker svensk politi Svenske Ragna Ihrelius går til rettssak mot svensk politi fordi hun har fått skadet øynene sine etter å ha blitt pepret. posisjonering av politibiler Nå kan landets operasjonssentraler til enhver tid følge politibiler ute på veiene. Endelig vil mange si ny politipost i hedmark Som det eneste politidistrikt i landet kan Hedmark skilte med en ny politipost. satte etikk på dagsorden Politistasjonssjef Bjørn Bergundhaugen har satt etikk på dagsorden til stor entusiasme fra sine ansatte F E B R U A R P O L I T I F O R U M

4 LEDER Utgiver Politiets Fellesforbund Storgt. 32, 0184 Oslo Tel: Fax: Ansvarlig redaktør Ole Martin Mortvedt Mobil: Dørum og Killengreen fikk rett Journalist Thomas Berg Tel: Mobil: Markedskonsulent Trond Erik de Flon Tel: Mobil: Årsabonnement for Politiforum kr 490,- Ta kontakt med vår annonsekonsulent for bestilling Internettside Frister Innlevering av stoff til nr sendes på mail til redaksjonen innen Adresseforandringer Send din nye adresse: Design, produksjon upstruct berlin oslo Trykk JMS Mediasystem Redaksjon avsluttet Ettertrykk kun tillatt mot kildeangivelse Tips til innhold 96. årgang Forside: Politisk spill kan sette politiliv i fare. Foto: Scanpix ISSN: Lagmannsretten har sagt sitt. Gjerningsmennene etter politidrapet og Nokas-ranet er funnet. Jeg husker fra begravelsen til politi mannen Arne Sigve Klungland noen få dager etter det fatale ranet. I en fullsatt Stavanger domkirke forsikret daværende justisminister Odd Einar Dørum om at samfunnet skulle være utholdende nok til at de ansvarlige skulle stå til rette for det de hadde gjort. Politidirektør Ingelin Killengreen fulgte i sin tale opp med å si «vi skal finne ut hvem som har gjort dette». Der og da satt følelsene langt utenpå oss alle som var til stede i domkirken. Personlig trodde jeg dette var sagt mer for å trøste og gi et håp både til etterlatte og fortvilte politikolleger, enn at det skulle bli en realitet. Heldigvis tok jeg feil. Med forsikringene fra både justisminister og politidirektør satte politimester Olav Sønderland umiddelbart i gang den største politietterforskning noensinne her til lands. Uten den vanlige budsjettmessige begrensningen. Justisminister Odd Einar Dørum viste handlekraft, og klarte å få Stortinget over flere runder med på store ekstrabevilgninger i 100 millionersklassen til politiet. Det var en forutsetning for at norsk politi skulle sette inn det som var praktisk mulig av ressurser. Og politidirektøren stilte alle nødvendige enheter til disposisjon for etterforskningen. De to rundene i rettsapparatet har vist at politiet brøt barrierer under etterforskningen. Utradisjonelle etterforskningsmetoder, omfattende innsamling og bruk av DNA-spor og etterforskning på tvers av mange landegrenser måtte til. Dette hadde ikke vært mulig uten at politietterforskerne, teknikerne, analysefolkene på laboratoriene og juristene hos Påtalemyndigheten og alle de andre hadde gjort sitt ytterste. Det kunne de gjøre når Stortinget hadde garantert for økonomien. Det er all mulig grunn til å gratulere politikere og politiet for oppklaringen av saken. En uoppklart sak hadde vært alvorlig for tilliten til at det norske samfunn kan ordne opp når det blir alvorlig. Og la den innsats og økonomi som er lagt til grunn minne bevilgende politikere om at norsk politi kan gjøre noe med kriminalitetsbildet bare ressursene blir stilt til rådighet. P O L I T I F O R U M F E B R U A R

5 Politimester Bo Andersson i Västmanland i Sverige, har lagt ned forbud mot bruk av pepperspray etter at Ragna Ihrelius fikk alvorlige øyeskader etter å ha blitt pepret. Nå går hun til rettssak mot svensk politi. Jeg har fått store plager etter at jeg ble pepret. Nå har jeg bestemt meg for å gå til sak mot svensk politi. Etter ulykken har jeg konstant hatt sterke smerter. I tillegg har dette påført meg store kostnader i forbindelse med legeutgifter, sier Ragna Ihrelius. Siden 28. oktober i fjor har Ihrelius vært 100 prosent sykemeldt. Hun tror hun tidligst vil være tilbake på jobb i midten av mars. Ihrelius merket med en gang etter at hun hadde blitt pepret, at hun fikk sterke smerter mye mer enn andre som gjennomgikk samme treningsopplegg. I ettertid har jeg fått beskjed fra min øyelege, at jeg burde fått behandling umiddelbart. Det skjedde ikke. Jeg har også prøvd kortison, uten at det har hjulpet. Den siste tiden har vært veldig plagsom, sier Ragna Ihrelius. Så ut som en vaskebjørn Jan Gustafsson er ansvarlig for utdanning av pepperbruk i Västmanland, og kjenner godt til episoden hvor Ragna Ihrelius fikk store plager etter å ha blitt testet med pepper. Hun så rett og slett ut som en vaskebjørn, sier Jan Gustafsson. Gustafsson tror politiet i Västmanland vil kunne ta i bruk pepper i tjenesten igjen, selv om politimesteren har sagt nei. Han vet bare ikke når. STERKE SMERTER. Norsk politi må teste pepper for å bli godkjente som brukere. Smerten er høy. GÅR TIL RETTSSAK MOT SVENSK POLITI Studentene som nå går igjennom dette undervisningsopplegget, er helt klare på at de ønsker å teste pepper for å kunne bruke det selv i tjenesten, sier Gustafsson. Må ikke testes Roger Øverhaugen ved Søndre Land lensmannskontor har selv også slitt med store øyesmerter de siste tre årene etter at han ble utsatt for pepper på en OP-samling i Han kan gå med konstant betennelse imellom sju og 14 dager før det blir bedring. Men jeg har innfunnet meg med at jeg aldri kommer til å bli helt bra igjen, sier Roger Øverhaugen. Episoden fra Sverige overrasker han ikke, og Øverhaugen er overbevist om at politifolk ikke trenger å bli utsatt for pepper for å kunne benytte seg av det i tjenesten. Vi skyter oss ikke i foten med revolveren eller slår oss låret med langkølla for å teste hvordan den fungerer, sier Øverhaugen. Han mener det finnes gode undervisningsopplegg som skal følges for at politiet skal kunne bruke pepper, uten å ha testet det på seg selv på forhånd. Høy terskel Det Roger Øverhaugen har lært etter sin episode med pepper, er at han vil ha ytterst høy terskel for å benytte pepper i tjenesten. For min del vil det være en slags siste utvei, og jeg vil aldri bruke det uten at det er ytterst nødvendig, sier han. Politimester Bo Andersson er sykemeldt og var ikke tilgjengelig for kommentar da Politiforum gikk i trykken. Tekst & foto: Thomas Berg Foto: Kjell Erik Bjørvik Positivt for Politiforum Denne utgaven av Politiforum er det mest omfangsrike Politiforum som noen gang er laget. Tilgangen til aktuelle saker øker sterkt, noe som gjør at vi hele tiden er nødt til å gjøre stadig strengere vurderinger av hva vi skal dekke. I tillegg opplever vi rekord hva gjelder annonseinngang for en februarutgivelse. Samlet betyr dette at dere som leser bladet ser at Politiforum er en tjenlig kanal for å få oppmerksomhet mot saker som opptar dere. Enten det er gravesaker med en mulig kritisk vinkling, eller det er den gode saken med noen som lykkes godt i politihverdagen. Begge deler er like viktig for oss å dekke. Med nær to lesere pr. eksemplar har vi over lesere hver måned. I tillegg har vi en økende bruk av vår nye nettside Samlet gjør dette at Politiforum nå er den største og viktigste kanalen inn i politiet for å kunne fortelle om aktuelle saker, eller salg av produkter eller rekruttering til ledige stillinger. Det er det vi tror våre annonsører har sett. For å presentere stoffet trenger vi en design som får deg som leser lysten på å lese. Vi har nå inngått avtale med kreative medarbeidere i firmaet Upstruct. Denne utgaven er starten på et nytt samarbeid. Vi håper dere liker de endringene vi gjør. Ny politimester ansatt i Haugaland og Sunnhordland Politiinspektør Kaare Kjølberg Songstad er av Kongen i statsråd utnevnt som ny politimester i Haugaland og S u n n h o r d l a n d politidistrikt. Dette gjelder for en periode på seks år med tiltredelse fra det tidspunkt Justis- og politidepartementet bestemmer. Sognstad var sammen med Gro Rossehaug, Modolf Haraldseid og Dagfinn Torstveit og Johan Brekke søkere til stillingen som politimester etter Karl- Henrik Sjursen. Songstad er i dag politiinspektør i Hordaland politidistrikt pepperspray F E B R U A R P O L I T I F O R U M

6 munch-saken Storberget advarer mot konsekvensen av politisk spill - kan sette politiliv i fare Justisminister Knut Storberget tar Andre Oktay Dahl og Jan Arild Ellingsen kraftig i skole etter oppstyret rundt politiets funn av Munch-bildene. Han karakteriserer deres krav om full åpenhet i saken som et politisk spill, som i verste fall kunne ha satt politifolks liv og helse i fare. Saken er et kroneksempel på hvor viktig det er at vi justispolitikere holder oss langt unna konkrete straffesaker. Vi skal være glade for at det er et markant skille mellom politiet og påtalemyndighetens arbeid, og hva politikere skal befatte seg med, sier justisminister Middels god kriminalroman Debatten om hva som hadde satt politiet på sporet raste videre, og det ble åpent spekulert i om justisministeren hadde innlatt seg på å direkte involvering i etterforskningen av Munch-saken. Settingen lignet en middels god kriminalroman hvor man på høyeste politiske nivå involverer seg direkte i etterforskningen av en kriminalsak. Etter ei uke var Dahl farten igjen, ivrig supplert av Ellingsen. Da gikk de ut og fryktet for politifolks liv etter at lagretten hadde besluttet at flere av Munch-advokatene skulle få fullt innsyn i politiets hemmelige dokumenter. Faktisk det som Dahl og Ellingsen noen dager i forveien hadde bedt om. Det viser at de tenker mer oppslag og ikke konsekvenser. De stilte seg opp foran mikrofonen for å få oppslag. Skulle Oktay Dahls linje blitt fulgt, ville det skapt total forvirring, mener Storberget som også er kritisk til journalistene som ikke evnet å stille kritiske spørsmål til Dahl og Ellingsen i er helt uakseptabelt at politikere skal gå inn i konkrete straffesaker, fastslår Storberget. Han vil ikke svare på om hvordan han opplever at det ble kastet mistanke mot at han som justisminister selv hadde medvirket til å etablere en avtale som mulig straffefrihet. Som justisminister tåler jeg veldig godt at det blir stilt kritiske spørsmål, og jeg må tåle å bli utsatt for kritikk som en del av et politisk spill. Men jeg tåler ikke at det lages et spill ut av forhold som kan ramme politifolks liv og helse. Det er noe som til sjuende og sist er mitt ansvar. Der pruter jeg ikke. At særlig Høyre i denne debatten ser ut til å ha vært villig til å prute med å kreve full åpenhet, overrasker meg veldig. Et forsøk på å politisere politiets etterforskning vil bare svekke politiets mulighet til å drive etterforskning. Å kreve full åpenhet som Dahl og Ellingsen for åpen mikrofon krevde, kan avdekke forhold som i dagens tøffe kriminelle miljø åpenbart kan sette politifolks liv i fare. Men i denne saken var det veldig enkelt for meg. Jeg har ikke hatt noe med en eventuell avtale å gjøre. Punktum. Fra Andre Oktay Dahls (h) brev til justisministeren 10.januar. Her krever han full åpenhet i politidokumentene. Knut Storberget til Politiforum. Han er opprørt over det han karakteriserer som et politisk spill av særlig André Oktay Dahl (H) i Justiskomiteen. I et brev av 10. januar mottok Storberget et brev hvor Dahl skrev: Deler statsråden vurderingen av at en eventuell avtale bør legges frem snarest for å få den nødvendige ro rundt saken, hindre ytterligere spekulasjoner og for å sikre betryggende rettssikkerhetsgarantier. forhold til den manglende sammenhengen det var i uttalelsene gitt med en ukes mellomrom. Elementær politisk kunnskap De krevde at jeg som justisminister måtte medvirke til at detaljene rundt politietterforskningen ble fremlagt offentlig. En skulle kunne forvente mer kunnskap om den faktiske rollefordelingen. Politikere har i Norge ingenting med konkrete straffesaker å gjøre. Dette er elementær politisk kunnskap. Det Må ha tilgang til utradisjonelle metoder Jeg støtter Politiets Fellesforbund i at politiet må ha rom for å bruke utradisjonelle ulovfestede metoder som lovlig provokasjon, infiltrasjon og vederlag for å få oppklart alvorlig kriminalitet. Poenget er at det hele tiden skal være en domstolskontroll, og ikke automatisk full offentliggjørelse av alle detaljer. Det ville overraske meg meget om både Høyre og Fremskrittspartiet var imot dette. Både Ellingsen og Dahl ville vanligvis være de første til å rope på mer utradisjonelle metoder. Selv har jeg tillit til at politiet kan håndtere så krevende metoder i et krevende landskap det er å håndtere komplekse kriminalsaker. Tekst: Ole Martin Mortvedt Foto: Scanpix P O L I T I F O R U M F E B R U A R

7 Politisk spill. Jeg opplever at justispolitikerne Andre Oktay Dahl (h) og Jan Arild Ellingsen i Munch-saken forsøkte å skape medieoppslag på bekostning av en sak som kan sette politifolks liv og helse i fare. Det er et spill jeg reagerer sterkt på, sier justisminister Knut Storberget til Politiforum. Syv dager etterpå frykter Ellingsen og Dahl for politifolks liv gjennom et oppslag i VG nett om advokatene får innsyn i politidokumentene. Ellingsen: Storberget lyver Justiskomiteens Jan Arild Ellingsen er opprørt over justisminister Knut Storbergets påstander om at han har skapt en sak for å få oppmerksomhet. Jeg må be justisministeren dokumentere at jeg har bedt om innsyn i saken. Det har jeg aldri gjort, det er rett og slett løgn. Det jeg har bedt om er å få avklart om det foreligger en avtale om straffefrihet med gjerningsmennene bak Munch-saken eller ikke. Jeg har aldri bedt om innsyn i en eventuell avtale. Selvsagt ville jeg aldri gå på akkord med sikkerheten til de aktuelle politifolkene, sier Ellingsen til Politiforum. Han mener Storberget selv er en mester i å skape medieoppmerksomhet i konkrete saker med alle sine lovnader. Storberget mener du mangler elementær politisk kunnskap om rolledelingen mellom politi/påtale og politikere når du ber han svare på om det foreligger en avtale i saken, hva er din kommentar? Jeg er sikker på at justisministeren hvis han hadde villet, gjennom sitt system hadde hatt mulighet til å finne ut om det var inngått en avtale om straffereduksjon. Da kunne han selv ha bidratt til å ta denne debatten ned på jorden. Hvis jeg derimot tar feil, og det ikke er slik at justisministeren kan få slikt innsyn, beklager jeg det. Men da er det rart at riksadvokaten i en annen sak svarte meg i et brev at han bad meg ta opp påtalemessige spørsmål med justisministeren. Fordi han ikke så det hensiktsmessig å kommunisere med representanter på Stortinget i enkelt saker. Politiforum har forsøkt å få en kommentar fra Andre Oktay Dahl, uten å lykkes. F E B R U A R P O L I T I F O R U M 7

8 notiser XXX must have must not have MugMouse er ei datamus kamuflert som en vanlig kaffekopp, og er det vi liker å kalle en potensiell katastrofe. Ingen på operasjonssentraler rundt i landet kan klare seg uten denne. Det kan umulig gå bra å jobbe med en kopp glovarm kaffe mens du stresser foran PCen. Vips sitter du der med forbrente hender og sykemelding. Kan ulykken godkjennes som yrkesskade? Men poenget er uansett at du skal jobbe saktere slik at du ikke søler. MugMouse ble utviklet som en protest mot økende stress og forbruk, og ved å bruke den skal du symbolisere for omgivelsene at du tar ting med ro og at du har tatt deg en fortjent pause i arbeidet. Hele undersiden av koppen fungerer som en museknapp, så du kan klikke ved å dra musa mot underlaget. Det er med andre ord ikke nødvendig å banke koppen i bordet slik vi først fryktet. Det kunne fort blitt stygt. Simpsons Doughnut maker er akkurat hva du tror det er. En smultringmaskin. Her kan du lage opp mot seks smultringer per ladning, og det følger selvfølgelig med diverse oppskrifter. Den er utstyrt med teflonbelegg, slik at selv politifolk slipper å spikke ut godsakene. Det er en kjent sak at grafen for den fysiske formen er synkende, både hos folk flest og hos politifolk. Man spiser i det hele tatt mer usunn mat og trener mindre. Derfor kårer vi, med vondt hjerte, Simpsons Doughnut Maker til månedens not have. Slutter som statssekretær Anne Rygh Pedersen trekker seg fra stillingen som statssekretær i Justis- og politidepartementet etter at hun er valgt til Arbeiderpartiets kandidat til fylkesordførervervet i Vestfold. Rygh-Pedersen tiltrer nå stillingen som leder for politiets operasjonssentral i Vestfold. Hun jobbet som operasjonsleder ved Vestfold politidistrikt før hun ble statssekretær. Anne Rygh Pedersen sier til NRK i Vestfold at hun med dette ikke er kandidat til stortingsvalget Foto: Thomas Berg Politiforum retter: I siste utgave omtalte vi «Akkurat Nå», informasjonsbladet til Politiets Fellesforbund Hedmark. Ved en feiltagelse skrev vi at det var Hedmark politidistrikt som utgav bladet. Det var det altså ikke (se s. 11 i januarutgaven). P O L I T I F O R U M F E B R U A R

9

10 TEMA vold og trusler mot offentlig tjenestemenn «Trodde jeg skulle dø» Riksadvokat Tor-Aksel Busch s retningslinjer tilsier at kriminelle som forårsaker skade på tjenestemenn skal ha ubetinget fengsel. Da Erik Hanson ble meid ned med bil og påført fire beinbrudd, måtte gjerningsmannen sone sju måneder ubetinget fengsel - på et avrusningssenter. 22. oktober 2005 opplevde Erik Hanson sitt livs mareritt. Da han og kollega Mona Markhus trodde de skulle utføre en helt rutinemessig bilkontroll, ble utfallet tragisk. Kort fortalt ble Erik Hanson meid ned av en bil, hvor sjåføren var i narkorus, og brakk foten på fire steder. Skadene var store og foten het av vinkel. Smertene var uutholdelige. Personen som kjørte ned Erik Hanson har fått en ubetinget dom på sju måneder, og soning ved en åpen anstalt, og kan fritt bevege seg rundt. Heldigvis var det bare beinet som ble truffet. Men jeg vet ikke om jeg noen gang kommer til å bli bra igjen. Jeg har hatt sterke smerter og i begynnelsen var jeg tungt medisinert, sier Erik Hanson. Store skader Mona Markhus, som var øyenvitne til hele episoden, trodde gjerningsmannen traff kollegaen hennes på kroppen, og ikke bare foten hans. Vi kan faktisk oppleve å møte personen på gata i Bergen sentrum. Det er tragisk at noe sånt kan skje. Hvilket signal gir dette til andre personer når en politimann eller kvinne blir skadet, spør Mona Markhus. Hanson har vært sykemeldt i ett år etter ulykken, og begynte først 1. februar i år i hundreprosentstilling. Det siste året har vært knalltøft. Spesielt ettersom støtten fra arbeidsgiver og Politiets Fellesforbund nærmest har vært fraværende, sier Hanson. Og det er nettopp dette Hanson er svært skuffet over. Ingen har tatt ansvar. Gjerningsmannen ble løslatt dagen etter mens jeg lå i smertehelvete på sykehuset. Det er helt klart at distriktet mangler retningslinjer på hvordan de skal forholde seg til saker når tjenestemenn blir skadet, sier Erik Hanson, som trekker frem støtten han har fått fra kollegaer som meget viktig i denne saken. Null hjelp Både Hanson og Markhus er sterkt kritisk til hvordan arbeidsgiver har håndtert saken. Duoen fikk blant annet beskjed om, fra politiet i Hordaland, at de verken hadde krav på bistandsadvokat eller voldsoffererstatning. I etterkant har det vist seg å være feil. Duoen fikk hjelp av psykolog, men først etter påtrykk fra andre kollegaer, og det gikk over en uke før psykologen ble kontaktet - noe som er brudd på instruksen. Der står det at det skal vurderes innen de første tre dagene etter uhellet har skjedd. Hanson har også spurt om han kunne få hjelp til fylle ut en rekke skjemaer i forbindelse med ulykken. Svaret han fikk, var at dette måtte han ordne selv. Rett i forkant av rettssaken fikk jeg klarsignal på at jeg hadde krav på bistandsadvokat. Da var det mye som skulle ordnes. Verken Erik Hanson eller Mona Markhus ønsker å fremstå som klagende og sutrende, men vil sette fokus på den manglende håndteringen og ikke minst viljen til å ta ansvar når ulykken først har vært ute. Jeg gikk og gruet meg ett helt år til rettssaken. Da dommen kom, orket jeg ikke tanken på en ny runde i retten. Men jeg stiller store spørsmålstegn hva retten har lagt vekt på. Det kan nesten virke som jeg kan skylde meg selv at jeg ble overkjørt, sier Hanson. Mona Markhus sier følgende om dommen: Veldig irriterende at ikke aktoratet gikk hardere ut enn de gjorde. Utgangspunktet var ett år og to måneder, men gjerningsmannen fikk sju måneder. Det burde, etter min mening, vært langt høyere. Spesielt ettersom denne dommen er en samledom. Det er ikke bare denne forseelsen han er dømt for, sier Markhus. Trodde jeg skulle dø I dommen fra Bergen tingrett heter det blant annet: Hanson har hele tiden vært plaget med smerter i foten, og har fremdeles nedsatt kraft og bevegelighet. Dette hemmer han fremdeles i forhold til de aktiviteter han drev med forut for ulykken. Det er mulig foten aldri vil leges helt ( ) Videre har Hanson opplevd episoden som en betydelig psykisk belastning, og han har måttet søke hjelp hos psykolog. Han var sikker på at han kom til å bli drept da han lå foran tiltaltes bil med brukket fot, og denne dødsangsten har i betydelig grad plaget han i etterkant. Hanson har opplevd tristhet, søvnløshet, utrygghet og usikkerhet i forbindelse med utøvelsen av jobben. I tillegg har han vært plaget av flash backs fra hendelsen. Politiadvokat Asbjørn Onarheim har ikke svart på Politiforums henvendelser. Tekst og foto: Thomas Berg 1 0 P O L I T I F O R U M F E B R U A R

11 Ikke hørt om lignende Politimester Ragnar Auglend innrømmer at rutinene har sviktet i denne saken. Det er bare å legge seg flat og beklage det hele. Dette skal ikke skje, sier Auglend. Politimesteren sier at de har hatt en gjennomgang av rutinene etter episoden med Erik Hanson og Mona Markhus, og han lover at noe lignende ikke skal skje igjen. Politiinspektør Magnus Stub Nilsen ved Arna, Åsane og Osterøy politistasjon, tar selvkritikk på måten saken har blitt håndtert på. Jeg tar det hele og fulle ansvaret for det som har skjedd. Vi har et eget instruksverk som skal følges når slike ulykker inntreffer, men det har dessverre ikke blitt gjort i dette tilfellet. I mine øyne er dette er klar svikt i rutinene, sier Magnus Stub Nilsen. Erik og Mona: Vondt kne: Erik Hanson sliter fortsatt med et vondt kne. Her er han og makker Mona Markhus tilbake på stedet hvor Erik Hanson ble rygget over av en bil. Legger seg helt flate Han er også sterkt kritisk til måten etterforskningen av saken ble håndtert på. Først fire dager etter den tragiske hendelsen, kom teknikere, fra samme driftsenhet som Hanson og Markhus tjenestegjorde ved, til åstedet for å gjøre undersøkelser. Dette har Stub Nilsen tatt opp med politimester Ragnar Auglend. Dessuten stiller jeg også store spørsmålstegn ved straffen gjerningsmannen fikk i denne saken. I ytterste konsekvens tror jeg politiet vil vegre seg for å gripe inn i lignende saker når de ser hva slags straff gjerningsmannen fikk, sier Magnus Stub Nilsen. Tidligere politimann og nåværende rådgiver for Rådgivningskontoret for kriminalitetsofre, Harald Budal, har aldri tidligere hørt om lignende praksis fra politiet som etter ulykken til Erik Hanson og Mona Markhus. Jeg er både overrasket og skuffet over behandlingen, eller rettere sagt mangelen på behandling, fra arbeidsgiver, sier Harald Budal, og fortsetter: Som tidligere politimann lurer jeg på om denne saken er hentet fra den samme etaten som jeg jobbet i. Etter min mening, skulle både Erik Hanson og Mona Markhus vært tatt ut av tjenesten umiddelbart. Det skjedde ikke. Mona var tilbake på jobb dagen etter ulykken.sånt skal ikke skje. Harald Budal har hatt flere samtaler med Hanson og Markhus, og han sitter igjen med en følelse av at de stanget hodet mot veggen og ikke kom noen vei. Budal stilte selv raskt spørsmålstegn ved måten arbeidsgiver har håndtert saken på. Når PF Hordaland anbefaler Erik Hanson å bruke en politijurist, siden de finnes på politihuset i Bergen, reagerer jeg sterkt på det. Erik gikk nesten ett år før han fikk kontakt med bistandsadvokat. Nå har Budal også sendt søknad om erstatning for Mona Markhus. Erik Hanson har fått tilbud om kroner. Kravet fra bistandsadvokaten var kroner. I mine øyne har Mona vært utsatt for en sterk påkjenning. Hun trodde makkeren sin ble drept, og dette er selvsagt en sterk belastning for henne. Slik jeg ser det, er hun også berettiget for å få erstatning, sier Harald Budal. Unødig og tragisk Vår policy er at PF skal gi støtte til medlemmer når det er behov for bistand. I denne saken har medlemmet utført en lovlig tjenestehandling og blitt skadet i tjenesten. I denne type saker er det mange involverte. Arbeidsgiver har ansvaret mens den valgte vernetjenesten og HMS-systemet i tillegg til PF Hordaland alle har medansvar i saker som denne, sier leder i PF Hordaland, Jan Martin Skulstad. Hva med det medmenneskelig oppe i dette? Klart det er unødig og tragisk at de to involverte ikke føler at de har fått den hjelpen de trenger. Dette er stikk i strid med måten vi tenker på. Jeg har prøvd så godt jeg kan å gi de den støtten de trenger. Men hvis ikke det er nok, beklager jeg selvsagt dette. Men kommunikasjonen må gå begge veier, sier Skulstad. F E B R U A R P O L I T I F O R U M 11

12 TEMA vold og trusler mot offentlig tjenestemenn BESKUTT: I denne boligen ble lensmann Helge Tonstad og Jon Uleberg beskutt mens de havnet i et voldsomt basketak med en person i narkorus. Grundig til verks For oss var dette den eneste måten å løse saken på, sier etterforskningsleder Bjørn Thorleif Vanvik. Han innrømmer at det er hyggelig å få ros når kollegaer har vært involvert i en alvorlig episode. Men han understreker også at måten Rogaland politidistrikt løste denne saken på, er den eneste riktige. Dette var drapsforsøk mot våre egne tjenestemenn. Derfor har vi gått grundig til verks og gjennomført fem rekonstruksjoner hvor vi har tatt lydopptak av alt som har blitt sagt. I tillegg har avhørene blitt gjennomført av erfarne folk. For meg personlig er det viktig at den jobben vi yter, er hundre prosent profesjonell. Derfor har jeg også sagt til Tonstad og hans menn i Sirdal, at de kan bruke meg som en støttespiller. At PF Rogaland kom så tidlig på banen, synes jeg er helt naturlig. Slik skal en fagforening fungere, sier Bjørn Thorleif Vanvik. Naturlig å tenke på denne måten Vår rolle har vært å tilrettelegge forholdene for våre medlemmer. Vi har reglene for økonomisk støtte til juridisk bistand, og det var viktig for meg tidlig å signalisere at vi garantere for utgiftene, sier leder i PF Rogaland, Arild Sandstøl, som understreker at det har vært helt naturlig for han å støtte medlemmene i denne saken. Sandstøl har selv vært og besøkt Jon Uleberg, Egil Netland og Helge Tonstad ved flere anledninger. I tillegg har han hatt jevnlig kontakt på telefon for å forhøre seg om situasjonen underveis. Han var også til stede under rekonstruksjonen av saken. 12 P O L I T I F O R U M F E B R U A R

13 «Det verste jeg har vært med på» Tre meter foran seg har førstebetjent Jon Uleberg en bevæpnet mann i narkorus. Så løfter han revolveren, sikter og trekker av to ganger. Lensmann Helge Tonstad trodde hans kollega ble drept på stedet. Heldigvis var det ikke min tur denne gangen. Jeg så rett inn i revolvermunningen og hadde øyekontakt med gjerningsmannen. At han bommet, er nesten vanskelig å forstå. Det føltes som jeg befant meg i en dårlig film. Sånt skjer ikke meg, sier Jon Uleberg. 8. juni 2006 var Jon Uleberg og Egil Netland på jobb. De trodde de skulle gjennomføre et rutineoppdrag. Men da de kom frem til åstedet nærmest eksploderte det hele. Basketak Det hele endte med et voldsomt basketak. Først ble Uleberg beskutt to ganger, men på mirakuløst vis bommet begge skuddene. Deretter kastet lensmann Helge Tonstad, som raskt kom til stedet, seg inn i den dramatiske situasjonen. I episoden som oppsto gikk nok et skudd av. Heller ikke dette skuddet traff noen av de involverte. Både Uleberg og Tonstad mener det bare var en ren og skjær flaks. Hensikten med de to første skuddene, var å treffe Jon. Det er jeg overbevist om. Etter mye frem og tilbake fikk vi kontroll over situasjonen. Men gjerningsmannen fikk et par skikkelig smeller og jeg fikk blant annet hånden brukket i episoden. Dette er utvilsomt det tøffeste jeg har vært med på, sier Helge Tonstad, som understreker at han har opplevd mye i løpet av sin tid i politiet. På utsiden av huset hadde Egil Netland fått kontroll på en annen person. Også han innrømmer at situasjonen var meget dramatisk. Vi kjempet for livet alle tre, sier Netland. Gir ros Både Jon Uleberg, Egil Netland og Helge Tonstad vil rette en stor takk til måten Rogaland politidistrikt har taklet saken på. I motsetning til episoden fra Hordaland (på siden foran, red. anm) tok distriktet umiddelbart kontroll over situasjonen og gjorde alt rett. Oppbackingen vi har fått fra ledelsen i distriktet er helt enorm. Alle har tatt kontakt. Til og med samme natt som episoden inntraff, fikk vi telefon fra politiinspektør og etterforskningsleder Bjørn Thorleif Vanvik som lurte på hvordan det hadde gått med oss. Dagen etter var PF Rogaland med Arild Sandstøl på banen. Politimester Olav Sønderland var heller ikke sen med å vise interesse, sier Tonstad. Tonstad er ikke i tvil om at saken hadde blitt mye vanskeligere å gå igjennom om det ikke hadde vært for måten distriktet behandlet saken på. I ettertid har både Helge Tonstad og Jon Uleberg har fått oppreisningserstatning på kroner hver. Summen er ikke viktig. Det er prinsippet. Politifolk er også vanlige folk, understreker Tonstad. Lensmannens egne ord Lensmann Helge Tonstad har selv beskrevet hvordan han opplevde den dramatiske episoden 8. juni i fjor. Det kom ut en mannsperson. Han passerte badet. Han hadde høyre hånd rett ned mot høyre fot. Idet han passerte døra til badet, rettet han revolveren mot Jon som sto ved utgangsdøra. Siktelinja for revolveren var rett mot Jon. Jeg kastet meg mot personen, men han fikk avfyrt ett eller to skudd mot Jon. Jeg så tydelig munningsflammen fra våpenet. Jeg var nå i kontakt med personen. Jeg bykset til og han fikk ikke avfyrt skudd. Vi gikk om kull og havnet i en trapp som fører opp til stua. Han fikk høyre hånda med revolveren mellom trappetrinnene slik at denne var vanskelig å få tak i. Jon kom til unnsetning, men personen ville ikke slippe revolveren. Han prøvde å rette revolveren mot oss mellom trappetrinnene og avfyrte et nytt skudd. PS dommen er foreløpig ikke rettskraftig. Tekst og foto: Thomas Berg F E B R U A R P O L I T I F O R U M 1 3

14 TEMA vold og trusler mot offentlig tjenestemenn PÅ GATA: Politiet havner oftere og oftere i situasjoner hvor de blir utsatt for vold og trusler i tjenesten (illustrasjonsfoto). Manglende respekt for autoriteter gir vold mot politiet Når respekten for autoriteter forsvinner er et av utslagene mer vold mot blant annet politiet, mener riksadvokaten. Det vil ikke bli en nedjustering av straffenivået, snarere tvert imot. Det sier førstestatsadvokat Knut H. Kallerud. Vold og trusler mot politiet har opptatt riksadvokaten lenge og vi har gitt instrukser om sakstypen. Det er ingen uenighet mellom PF og riksadvokaten om at slike forbrytelser må straffes strengt og vi er her i en god dialog med forbundet, fortsetter Kallerud. I oppsummeringen fra det årlige møte med statsadvokatene i 2005 skrev riksadvokat Busch blant annet: Fra tid til annen mottar riksadvokaten henvendelser, blant annet fra PF, om at vold og trusler mot politiets tjenestemenn ikke blir iretteført og bedømt med det alvor som situasjonen tilsier. Riksadvokaten ber statsadvokatene være oppmerksomme på problemstillingen, og nøye vurdere subsumsjon og straffepåstand. Det er nok et generelt utviklingstrekk at respekten for autoriteter synker. Jeg tror lærere, fengselsbetjenter og polititjenestemenn er blant dem som tydeligst får føle dette. For noen er kanskje politiets absolutte grensesetting en førstegangsopplevelse. Jeg er ikke i tvil om at politiets hverdag har blitt langt vanskeligere. Det ser vi også i klagesakene ved Riksadvokatembetet, sier Kallerud. Streng reaksjon Noen kunne kanskje tenke at når respekten for autoritene synker, må også terskelen for vold og trusler mot politiet senkes. Vi ser det helt motsatt, sier Kallerud, og legger til: Minsket respekt og økt bruk av vold og trusler, bør snarere skjerpe reaksjonene. Jeg er glad for at Høyesterett er enig i at vold mot politiet skal føre til ubetinget fengsel. Straffenivået for hverdagsvold har i de senere årene blitt mer enn doblet. Det er et godt argument for å øke straffen også for vold mot politiet. Bestemmelsen i straffeloven 132a om motarbeiding av rettsvesenet gir også et tydelig signal om alvoret i å bruke vold og trusler mot blant annet politiet. Anmelderansvaret Etter vår oppfatning er det grunn til å vurdere om ikke ledere i større grad selv bør anmelde vold og trusler mot sine tjenestemenn. I dag er det stort sett opp til tjenestemannen selv å ta belastningen med å anmelde. Er det en leder som anmelder blir presset på den enkelte tjenestemann mindre, alvoret understrekes og praksis blir mer enhetlig. Kanskje ville også lederne følge opp bedre dersom det var deres egen anmeldelse, sier førstestatsadvokaten. Kallerud kan ikke kommentere enkeltsakene fra Hordaland og Rogaland politidistrikt. Fra sentralt hold er de nødvendige instrukser gitt. Men ikke mange tjenestemenn klager over at påtalemyndigheten ikke har behandlet anmeldelser fra dem som de burde. Tjenestemenn som er misfornøyd med den påtalemessige behandlingen av deres sak, burde kanskje vurdere å klage til statsadvokaten siden konkrete klagesaker gir mulighet til å justere en eventuell uheldig praksis. Tekst og foto: Thomas Berg 1 4 P O L I T I F O R U M F E B R U A R

15 Annonse VI SYNES DET ER VIKTIG Å BLI SETT SYNES DU? Alle bileiere må innen 1.mars 2007 sørge for å ha en godkjent refleksvest i bilen sin. Vegdirektoratet har gått til dette skrittet etter at flere personer har forulykket i mørket når de har plassert ut varseltrekanten langs landeveien. Vi tar konsekvensene av dette vedtaket, og gir alle medlemmer i PF en GODKJENT refleksvest. Pass på å legge vesten lett tilgjengelig fra førersetet. Vedtaket trer i kraft 1. mars 2007, og du vil motta vesten før denne dato. Vi i Politiets Fellesforbund ønsker at våre medlemmer til enhver tid skal være forsikret HEr Er Hva DEN NyE loven sier: refleksvester i bil 1. Bil skal Være utstyrt med minst én refleksvest som tilfredsstiller standard en-471 klasse refleksvester skal Være lett tilgjengelige FrA FørerPlAssen. mot uhell og skader. Derfor har vi også laget en forsikringsordning som er skreddersydd våre medlemmer. PF Private skadeforsikring kan du lese mer om på eller ringe forsikringskontoret vårt på pf forsikring

16 Bierverv Politimestere forskjellsbehandler studenter Flere av landets politimestere forskjellsbehandler biervervsøknader fra politistudenter. Leder for PF-studentene, Christian Nilsen, mener politimestrenes vingling må stoppe umiddelbart. PF-studentene fikk i begynnelsen av høstsemesteret 2006 flere meldinger fra studenter i praksis fra de forskjellige politidistriktene om problemstillingen rundt bierverv. Meldingene gikk ut på at politimesters praksis for behandling av biervervsøknader, og hva slags bierverv som ble godkjent for studentene var svært forskjellig fra distrikt til distrikt. I samarbeid med de tillitsvalgte for hvert enkelt politidistrikt har PF-studentene samlet inn informasjon for å kartlegge forholdene. Kompenseres økonomisk Leder for PF-studentene, Christian Nilsen, mener resultatene i undersøkelsen er graverende. Det må lages en standardprosedyre for hva slags bierverv som blir godkjent. Søknadsprosessen bør skje til studentenes øverste leder, Politihøgskolen. Det bør tas hensyn til at studentene ved PHS betaler sin egen utdanning, og at vår økonomiske situasjon er en helt annen enn en ferdigutdannet polititjenestemenn, sier Christian Nilsen, og legger til: Slik situasjonen er per i dag, føler vi at saken må komme opp på et politisk nivå. Politikerne må se på andre etatsutdanninger, for eksempel sykepleiere og lærere, hvordan bierverv blir behandlet, slik at man får en felles politisk plattform i denne type saker. Skal dagens ordning om bierverv fortsette, må man ta opp diskusjonen om studenter ved Politihøgskolen skal kompenseres økonomisk i praksis. Lettere økonomisk hverdag Praksis for søknader om bierverv er at studentene søker gjennom sin hovedveileder til politimester i distriktene. I noen distrikter søker studentene direkte til politimester, mens i andre går søknaden gjennom hovedveileder med tillatelse fra politimester hvis ikke biervervet vil kunne være i konflikt med de krav som er gitt av politimester. Vi kjenner til tilfeller hvor hovedveileder anbefaler at studenten ikke søker politimester om ønsket bierverv, da søknaden mest sannsynlig ikke vil bli godkjent. Noen hovedveiledere mener derfor at studenten bare skal ta biervervet og eventuelt ta konsekvensene hvis studenten blir oppdaget. Dette for at studenten skal få en lettere økonomisk hverdag, påpeker Nilsen. Follo politidistrikt med politimester Arne Jørgen Olafsen, er det distriktet som får mest ros av PF-studentene. Men Olafsen legger en demper på fortsettelsen når det gjelder bierverv. Det er hyggelig å få ros, men jeg må nok helle litt kaldt vann i blodet, for jeg kommer nok til å stramme inn en del i forhold til min forgjenger på dette området. Men målet er selvsagt at vi må få til en likhet på landsbasis, sier Arne Jørgen Olafsen. Særdeles uheldig Politimester i Hordaland, Ragnar Auglend, mener dagens ulike praksis med godkjenning av bierverv er særdeles uheldig. Godkjenning av bierverv bør være likt over hele landet. Det trengs utvilsomt en enhetlig tenkning på området. En student i Hordaland skal selvsagt kunne ha de samme biervervene som i Rogaland eller i Øst- Finnmark. Samtidig er det viktig å huske på at det må gjelde visse begrensninger med hensyn til hvilke bierverv polititjenestemenn kan ha. Til en viss grad må det samme gjelde for dem som er under utdanning til yrket. Dette ikke minst siden disse begrensningene har et profesjonsetisk grunnlag. Etter mitt syn burde Politidirektoratet etter konferanse med Politihøgskolen og landets politimestere fastsette nærmere retningslinjer, sier Auglend. Forskjellsbehandling Undersøkelsen som PF-studentene har gjennomført, avdekker store forskjeller i hvordan politimestere håndterer søknader fra studenter. Her er noen av de mest graverende tilfellene. Midtre Hålogaland Politidistrikt: Én student fikk avslag som støttekontakt for sin egen syke tante. Samme student fikk også avslag på bierverv i PU-boliger, og Vito barnevern. Én student fikk avslag på Ofoten psykiatriske senter(lettere psykiatri). Ifølge politimester og hovedveileder vil alle bierverv i institusjoner som inneholder taushetsplikt ikke bli godkjent. Rogaland Politidistrikt: Én student fikk avslag å jobbe i Vikingkiosken (Mix-kiosk). Studenten fikk senere innvilget dette biervervet da han satt opp færre arbeidstimer. Én student fikk avslag å jobbe i fengsel. Én student fikk avslag å jobbe som vakt i militærleir med begrunnelse om at denne stillingen innebærer myndighetsutøvelse på/ved militært område iht. myndighetsregelverk. Hordaland Politidistrikt: Én student fikk avslag på bierverv ved psykiatrisk sykehus. Én student fikk avslag i bierverv ved et alders- og sykehjem langt fra der studenten tjenestegjør. Alders/sykehjemmet var i en annen kommune enn der søker tjenestegjør. Føringer fra hovedveileder er bierverv innenfor helse, vektertjeneste, taxi, buss og fengsel. Agder Politidistrikt: I Agder har det blitt presisert fra politimester og hovedveileder at arbeid innenfor fengsel, vaktselskaper og helsevesenet vil bli behandlet strengt. Troms Politidistrikt: I Troms er det gitt føringer på at vekter, dørvakt, drosje, fengsel, psykiatriske 1 6 P O L I T I F O R U M F E B R U A R

17 BETENKT: Leder for PF-studentene Christian Nilsen etterlyser en enhetlig beskjed fra landets politimestere når det gjelder godkjenning av bierverv. institusjoner, og jobber som kan komme i konflikt med taushetsplikt vil bli vanskelig å få godkjent. I 10 av 20 distrikter er det gitt føringer på at studentene ikke får tillatelse til å jobbe som dørvakt eller ordensvakt. I fire av 20 distrikter er det gitt føringer på at studentene ikke får tillatelse til å jobbe som drosjesjåfør, sier Christian Nilsen. Politimester Ragnar Auglend i Hordaland, har utarbeidet en instruks om bierverv, som blant annet inneholder følgende punkter. Bierverv i form av ulovlig virksomhet er ikke tillatt, men også ellers er det særdeles uheldig dersom ansatte i politiet deltar i virksomhet som det etisk eller juridisk kan stilles spørsmål ved. Ansatte med politimyndighet må ikke innrette seg slik utenfor tjenesten at det kan oppstå risiko for konflikt mellom rollen som politi og tjenestepliktene i bistillingen. Bierverv som medfører lovpålagte begrensninger i muligheten til å nyttiggjøre seg ervervet informasjon under tjenesteutøvelsen som politi vil følgelig ikke bli akseptert. Dette vil særlig gjelde arbeid innenfor barnevernet, helsevesenet og kriminalomsorgen hvor taushetsplikten kan komme i konflikt med den politimessige rapporterings- og anmeldelsesplikten. Samtykke til bierverv vil ikke bli gitt dersom det kan oppstå tvil om hvilken egenskap tjenestemannen opptrer i. Tjenestemenn må heller ikke innrette seg slik utenfor tjenesten at det oppstår risiko for uheldig sammenblanding av egne private interesser og politi-myndighetsutøvelsen. Med dette som bakgrunn vil det ikke bli gitt samtykke til bierverv i virksomheter som driver med vakt- og sikkerhetstjeneste. Tilsvarende vil gjelde bierverv på områder eller innenfor virksomheter der politiet utøver tilsyn eller kontroll, eksempelvis som kjøreinstruktør, skyteinstruktør eller som skjenkestyrer. Videre vil det ikke bli gitt samtykke til konkurrerende virksomhet i form av bierverv på områder der politiet som etat har et ansvar. Dette gjelder blant annet kurs-, instruksjons- og foredragsvirksomhet på polisiære fagfelt, eksempelvis innen beredskap, sikkerhet, ranssikring, arrestasjonsteknikk og etterforskning. Det vil ikke bli gitt samtykke til bierverv av slik karakter at det kan oppstå tvil om tjenestemannens uhildethet og uavhengighet i tjenstlige saker. Dette vil blant annet gjelde bierverv innen forsikringsbransjen. Bierverv som kan redusere politimannens evne eller mulighet til å utføre tjenesten forsvarlig vil ikke bli akseptert. Med dette som bakgrunn vil det ikke bli gitt samtykke til bierverv som overstiger 40 timer pr måned. Politistudenter i praksisåret kan ikke ha bierverv som åpenbart er uforenlig med utøvelsen av politimyndighet, jf. politiloven 24d. Denne bestemmelsen åpner for en mindre restriktiv praksis enn det som gjelder for polititjenestemenn etter politiloven 22, 2. ledd. Ved vurdering av bierverv for studenter er det særlig hensynet til aktelse/tillit, risiko for pliktkollisjon og risiko for rolleblanding som er aktuelt. Tekst: Thomas Berg Foto: Thomas Bjørsvik F E B R U A R P O L I T I F O R U M 1 7

18 NÆRPOLITI Ga ny politipost til Moelv Samarbeid. Ringsaker kommune og Hedmark politidistrikt forener ressursene etter lokalt engasjement og oppfylt løfte fra justisminister Knut Storberget. Fra venstre: Politimester Tormod Bakke, servicesenterleder Gerd Aune Ansnes og ordfører Thor Lillehovde som alle lover å legge godviljen til for å få prosjektet til å lykkes. Muligheter. Både kundebehandler Sissel Fodnes Ødegard fra Ringsaker kommune og konsulent Jorunn Bjerklien ved Ringsaker lensmannskontor ser gode muligheter i samarbeid under samme tak. Som det eneste politidistrikt i landet kan Hedmark skilte med en ny politipost i tider da resten av politidistriktene ser på muligheten av å redusere antall enheter. For to år siden ble de to lensmannskontorene i Ringsaker kommune slått sammen til ett og lokalisert til Brumunddal. Dermed mistet tettstedet Moelv med 5000 innbyggere sitt lensmannskontor til store protester fra innbyggerne i Moelv. Millionen fra Storberget Men solid engasjement fra næringsliv, innbyggere og kommune har gitt resultater. I siste valgkamp, gikk daværende medlem av justiskomiteen, Knut Storberget, ut og lovet penger til en politipost i Moelv hvis det ble regjeringsskifte. I lys av det økende samarbeidet mellom politiet og kommuner, er det siste skudd på stammen av at Ringsaker kommune gir politiet gratis lokaler mot at politiet bedrer sin tilstedeværelse. Millionen fra Storberget har gjort at lensmannen i Ringsaker nå har lyst ut to sivile og en politistilling for å kunne bemanne politiposten i Moelv. De som ansettes skal gå inn i den ordinære arbeidsstyrken ved lensmannskontoret, og sammen med de øvrige ansatte skal de rullere på en turnusliste for å betjene den nye politiposten. Kunder ikke klienter Men de blir ikke alene. Første kontakt innbyggerne får ved henvendelse til politiposten blir blant annet kundebehandler Sissel Fodnes Ødegård, ansatt i Ringsaker kommune. Hun og kollegene skal være behjelpelig med å dele ut og ta imot de utallige skjemaene etterspørres på et lensmannskontor. Målet er at kommunens ansatte på sikt skal kunne hjelpe merk kunden og ikke klienten med førstelinje spørsmål i forhold til veiledningsplikten offentlige kontorer har. Vi er positive til å gå inn på disse områdene. Hvor mye vi skal gjøre av tradisjonelle oppgaver knyttet til et lensmannskontor blir til underveis. Det er avhengig av hvor mye opplæring vi får, sier Fodnes Ødegård. I en rekke saker har vi de samme kundene som politiet, særlig på gjeldsordningssakene. Jeg tror vi skal kunne få til et bedre helhetlig tilbud til våre kunder, sier av kommunens servicesenter, Gerd Aune Ansnes. Hun mener dette samarbeidet kan bli veldig spennende nå som kommunen samtidig ser på grensesnittet mot nyopprettede NAV. Lokalt engasjement Ordfører Thor Lillehovde (Ap) mener at det lokale engasjementet var et smart trekk. Det var mange som sto opp og sa at slik vil vi ikke ha det da lensmannskontoret ble fjernet fra Moelv. Jeg har full forståelse for at både handelsstand og befolkning engasjerte seg i saken som jeg nå synes har fått en god løsning ved at politiet har kommet tilbake til Moelv. Med dette prøveprosjektet skal vi få til et samarbeid til beste for våre innbyggere. Målet er at det blir så vellykket at andre kommuner og politienheter kan ta etter det vi er i ferd med å bygge opp her i Ringsaker, sa Lillehovde stolt. Under åpningen sa politimester Tormod Bakke at prosjektets videre skjebne er avhengig av at politiposten leverer det som er lovet, og skrøt samtidig av en raus kommune som ga politiet gratis nyoppussede lokaler. Om de rød grønne møbler i resepsjonen var et symbol på Regjeringens politiske engasjement i saken klarte ikke Politiforum å oppklare da vi var til stede under åpningen. Tekst & Foto: Ole Martin Mortvedt Politiposten skal hjelpe med: - Utlegg - Melding om dødsfall - Forliksråd - Lotteri - Hittegods - Gjeldsordning - Våpensøknader - Politiattester - Forkynnelser - Enkle avhør - Uniformert fotpatrulje - Tilstedeværelse i sentrum 1 8 P O L I T I F O R U M F E B R U A R

19 Regjeringen styrker Spesialenheten Styrking av sentral enhet, større og færre avdelingskontor og mer ressurser er justisminister Storbergets svar på kritikken mot lang saksbehandlingstid hos Spesialenheten for politisaker. det at Regjeringen nå foreslår en generell styrking og en omorganisering av Spesialenheten. Justisdepartementet har ved en gjennomgang ikke funnet noe galt med rutinene eller de ansattes arbeidsmåter som årsak til lang saksbehandlingstid ved Spesialenheten. I høringsnotatet pekes det på at problemene og utfordringene er knyttet til organisatoriske og strukturelle endringer. miljø. I tillegg vil det bli ansatt en fast jurist og nye heltids etterforskere på hver avdeling som kompensasjon for økt reisefravær på grunn av lengre avstander. I tillegg vil den sentrale ledelsen ved Spesialenheten få et eget sekretariat som skal gjennomgå og sortere innkomne anmeldelser og ta hånd om nødvendige forundersøkelser og være et saksforberedende organ for sjefen. spesialenheten Det er avgjørende viktig at Spesialenheten for politisaker fungerer. Jeg mener Politiets Fellesforbund har kjempet et meget berettiget kamp. Både jeg som justisminister og PF skjønner at politiet må ha en kontrollinstans som fungerer. Saker hvor politiansatte er mistenkt for lovbrudd må vi få en rask avklaring på. Lang saksbehandlingstid er en stor belastning for de involverte tjenestemenn, derfor er det viktig at vi nå får gjennomslag for å effektivisere og styrke Spesialenheten, sier justisminister Knut Storberget til Politiforum. I høringsdokumentet som Justisdepartementet sendte ut på høring i slutten av januar fremgår Jan-Egil Presthus: Blir styrket. Det gjør at Spesialenheten kommer til å nedlegge distriktskontorene i Bodø og Haugesund. Gjenværende distriktskontorer er Trondheim, Bergen og Hamar som nå vil bli styrket. Justisdepartementet viser til at dette vil gi større og sterkere enheter som i bedre grad vil ivareta behovet for mindre sårbarhet, samt ivareta behovet for å bygge opp et faglig PF fornøyd Vi har vært pådriver for en slik gjennomgang, og er glad for at justisministeren så raskt responderer. Jeg er glad for føringer som gir færre regioner og at enheten blir styrket. Likevel er vi kritiske til at advokatene er på verv, og må dele den viktige jobben i Spesialenheten med sin daglige jobb som advokater. Samtidig er jeg klar over at det ligger prinsipper om et ønske om en åpenhet utenfra inn i Spesialenheten. Men jeg tror at de grepene som nå foreslås vil gi den effektiviseringen vi etterlyser, sier forbundsleder Arne Johannessen i Politiets Fellesforbund. Tekst: Ole Martin Mortvedt F E B R U A R P O L I T I F O R U M 1 9