- påvirkning på luftforurensning i området

Transkript

1 UTBYGGING AV SOLHEIMSVIKEN - påvirkning på luftforurensning i området 17. juni 2009

2 MVS Miljø rapportmal

3 Side: 3 av 19 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 BAKGRUNN LUFTFORURENSNING I OMRÅDET METODE Karakteristika for forurensning Analysemetode Beregningsverktøy VLUFT CFD BEREGNINGSRESULTATER DISKUSJON OG KONKLUSJONER...14 REFERANSER...15 VEDLEGG A - RESULTATER FOR NO VEDLEGG B - LUFTHASTIGHET RETT OVER BAKKEN...17 VEDLEGG C - ILLUSTRASJON AV NOEN EFFEKTER...18

4 Rapportnr.: Side: av 19 BAKGRUNN Rapporten tar for seg utbyggingen av en messehall og hotell ved havneområdet innerst i Solheimsviken. Området rundt Danmarksplass, som ligger lenger oppe langs Fjøsangerveien, regnes for å være det området i Bergen som er mest plaget av luftforurensning. I forbindelse med planene om utbygging er det derfor blitt forespurt en vurdering av eventuell påvirkning den nye bebyggelsen kan ha på luftforurensning i området. Denne rapporten beskriver først generelle trekk ved lokalklima og luftforurensning i området. Deretter analyseres effekter som kan påvirke luftforurensningen ved hjelp av simuleringsverktøy. Området er vist i Figur 1-1. I figuren viser piler hhv. utbyggingsområdet og plasseringen av målestasjonen for luftforurensning ved Danmarksplass, fram til februar En rød stiplet linje viser veistrekningen som, i rapporten, omtales som Fjøsangerveien ved Solheimsviken. Plassering av målestasjon for Danmarksplass fram til februar 2009 Utbygningsområde Figur 1-1 Flyfoto av Solheimsviken og Danmarksplass. N:\501\28\ \dok\Rapport med signaturer.doc

5 Side: 5 av 19 2 LUFTFORURENSNING I OMRÅDET Handlingsplan for bedre luft i Bergen (2007) gir følgende hovedbeskrivelse av luftkvaliteten i Bergen, og problemstillinger rundt denne: Luftkvalitet er resultatet av samspillet mellom en rekke faktorer. De viktigste enkeltfaktorene er: topografiske forhold meteorologiske forhold lokalklimatiske forhold utslipp av avgasser til luft produksjon av svevestøv (i første rekke fra veier og vedfyring) Figur 2-1 Bergenslokket. Foto: Bergens Tidende. I Bergen er luftkvaliteten de fleste av årets dager god eller tilfredsstillende. Dette skyldes i stor grad naturgitte forhold. Vind og regn bidrar til å skifte ut forurenset luft og til å vaske bort forurenset veistøv og andre luftforurensende partikler. I perioder kan imidlertid luften i Bergen være like forurenset som i storbyer på kontinentet. Slike perioder oppstår vanligvis på kalde dager fra desember til mars. Da samler kald luft seg under ett lokk med varmere luft (inversjon) som danner det såkalte Bergenslokket. Under dette lokket blir det lite utskifting av luftmassene. Dette bevirker at konsentrasjonene av svevestøvpartikler fra piggdekk, vedfyring og eksosgasser fra biltrafikk bygger seg opp og gir en luftkvalitet som har negative helseeffekter for store deler av byens befolkning. Et helt essensielt aspekt her er at nivået på luftforurensningen i Bergen - først og fremst styres av været. dvs. det er ikke egentlig størrelsen på utslippene som bestemmer overskridelsene, men i hvilken grad været tynner ut og fjerner forurensningene. Så godt som alle overskridelser av grenseverdier for forurensning er knyttet til kalde, tørre og vindstille dager. En vindrose fra den meteorologiske stasjonen på Florida er vist i Figur 2-2. Vindrosen beskriver den statistiske fordelingen av vindretninger og viser at vinden i perioder med høy forurensning om vinteren nesten utelukkende kommer fra mellom sørøst (SØ) og sørsørøst (SSØ). Figur 2-3 viser en skjematisk framstilling av hovedtrekkene ved vindforhold i Bergen for de ulike årstidene, hentet fra en studie av lokalklimaet i Bergen (Energibruk og luftforurensning, 1994). Solheimsviken ligger i et område som ut fra topografien er blitt karakterisert som middels utsatt for inversjoner. Dette er vist i en skisse i Figur 2-4, hentet fra den samme rapporten. Årsaken til at området er middels utsatt er at terrenget ikke danner et søkk, slik som lenger inne i dalen hvor inversjonen omtales som sterk. Området rundt Solheimsviken har en svak helning i retning utover dalen i retning Puddefjorden. Typisk kan inversjonssjiktet i Bergensdalen, etter lengre godværsperioder vinterstid, nå så høyt som opp til 200 meter over dalbunnen (Energibruk og luftforurensning, 1994).

6 Side: 6 av 19 Ved inversjoner er det alltid lave vindhastigheter. Dette fordi vind skaper omrøring og bryter opp stabiliteten i slike sjikt. Derimot vil det gjerne kunne oppstå et svakt trekk i luften, ned fra dalsidene og utover mot fjorden, hvor det varmere vannet bryter opp inversjonen. Dette trekket vil også skape trekk i luften fra retninger mellom sørøst (SØ) og sørsørøst (SSØ), slik vindrosen viser. Typiske vindhastigheter kan da være opp til maksimalt 1-2 m/s. Slike forhold faller innenfor det Beaufort-skalaen kaller flau vind (0,3-1,5 m/s) eller svak vind (1,5-3,3 m/s). Slike forhold vil oppleves som nærmest vindstille, men en vil f.eks. kunne se at røyk stiger med en svak vinkel. Det er to permanente målestasjoner for luftforurensning i Bergen, hhv. ved Rådhuset og Danmarksplass. Målingene kan leses av via internett fra siden På siden står følgende beskrivelse av måleren på Danmarksplass: Det er utplassert en luftforurensningsmåler ved Danmarksplass. Dette er en såkalt trafikkstasjon som måler luftkvalitet i områder med tett trafikk - der luftforurensingen har vært særlig stor. Tidligere har dette vært gjort i Nygårdsgaten og i Michael Krohns gate. Stasjonen er fra februar 2009 plassert i trekanttomten mellom Bjørnsons gate, Edvard Griegs vei og Fjøsangerveien i det nordvestre hjørnet mot Fjøsangerveien. Måledataene som benyttes i denne rapporten baserer seg på data i perioden I denne perioden sto måleren plassert slik det er angitt i Figur 1-1, dvs. mellom Fjøsangerveien og den nå revne tribunen ved Krohnsminde idrettsplass, og ikke i selve Michael Krohns gate. Måleren sto her plassert et par meter fra veikanten. Det samme gjelder for den nye plasseringen. Når en vurderer resultater fra en slik målestasjon er det helt essensielt at forurensningsnivået generelt avtar vært raskt med avstand fra veien. Målingene er således ikke representative for hele området rundt Danmarksplass - eller for Solheimsviken - men egentlig kun for forholdene langs fasadene ut mot Fjøsangerveien på stedet måleren er plassert. Tabell 1 lister opp ulike krav og retningslinjer for lokal luftforurensning for nitrogendioksid (NO 2 ) og svevestøv (PM 10 ). PM 10 -betegnelsen står for konsentrasjonen av svevestøvpartikler med størrelse mindre enn 10 µm, altså mindre enn 1/100 mm. I denne rapporten har vi basert oss på Nasjonale mål som er merket av med gult i tabellen. Dette er nye ambisiøse mål som ønskes oppnådd fra Tabell 1 Forskrifter og nasjonale mål om lokal luftkvalitet knyttet til NO 2 og PM 10 Forskrift om lokal luftkvalitet Nasjonale mål Midlingstid Grenseverdi Antall tillatte overskridelser Dato for oppnåelse Grenseverdi Antall tillatte overskridelser Dato for oppnåelse Nitrogen- 1 time 200 µg/m 3 18 timer/år µg/m 3 8 timer /år 2010 dioksid (NO 2 ) Kalenderår 40 µg/m Svevestøv 1 døgn 50 µg/m 3 35 døgn/år µg/m 3 25 døgn/år 2005 (PM 10 ) 50 µg/m 3 7 døgn/år 2010 Kalenderår 40 µg/m

7 Side: 7 av 19 I forbindelse med Handlingsplan for bedre luft i Bergen (2007) ble det gjort beregninger med VLUFT, som er Statens vegvesen sitt program for beregning av luftforurensning. For å få beregningsresultatene til å samsvare med målingene på Danmarksplass og ved Rådhuset, ble modellen kalibrert mot måleresultatene i perioden Resultatene fra denne kalibrerte modellen gir følgende resultater for henholdsvis Danmarksplass, og den aktuelle delen av Fjøsangerveien ved Solheimsviken. Tabell 2 Beregnede verdier fra VLUFT ( ov/år betegner antall overskridelser pr år.) NO 2 (8 ov/år) PM 10 (7 ov/år) Danmarksplass 212 µg/m 3 86 µg/m 3 Fjøsangerveien v/solheimsviken 169 µg/m 3 61 µg/m 3 Nasjonale mål 150 µg/m 3 50 µg/m 3 Disse tallverdiene fra VLUFT viser et nivå som skal være et estimat for forholdene 5 meter fra veikanten. Resultatene i tabellen er beregninger av den n-te (hhv 8. og 7.) mest forurensede dagen per år og kan slik sett sammenliknes direkte med de nasjonale målene, som også er listet opp i tabellen. En ser i tabellen at det er overskridelse både ved Danmarksplass og langs Fjøsangerveien v/solheimsviken, men at overskridelsene er betydelig lavere i Solheimsviken. NV NNV Vindrose for Bergen Florida ( ) N 7.0 % NNØ 6.0 % 5.0 % NØ vinter (des-feb) vår (mars-mai) sommer (jun-aug) høst (sept-nov) 4.0 % VNV V 3.0 % 2.0 % 1.0 % 0.0 % ØNØ Ø VSV ØSØ SV SØ SSV SSØ S Figur 2-2 Vindrose fordelt på årstider fra Bergen Florida.

8 Side: 8 av 19 Figur 2-3 Vindforhold i Bergen (fra Energibruk og luftforurensning, 1994). Figur 2-4 Temperaturforhold og kaldluftsopphopning (fra Energibruk og luftforurensning, 1994).

9 Side: 9 av 19 3 METODE 3.1 Karakteristika for forurensning Analysemetode Ved beregninger av luftforurensning er det vanlig å dele inn denne i to deler, hhv. lokale forurensninger og bakgrunnsnivå. Bakgrunnsnivået er et uttrykk for summen av forurensninger som er sluppet ut over et større område, typisk for hele Bergensdalen. Bakgrunnsnivået for NO 2 stammer i første rekke fra eksos på resten av veinettet, mens svevestøv i tillegg til eksos skyldes veislitasje (spesielt fra piggdekk) og vedfyring. Typisk vil bakgrunnsandelen på dager med høy luftforurensning tilsvare 2/3 av totalverdien av NO 2, og rundt halvparten av svevestøvet. Trafikken langs Fjøsangerveien vil på slike dager derfor bidra med i størrelsesorden 1/3 av NO 2 konsentrasjonen og halvparten av svevestøvet, i områdene i nærheten av veien. Byplanmessige endringer som kan influere på forurensningssituasjonen er først og fremst om nye bygninger settes opp på steder som er viktig for naturlig utlufting av kald luft langs bakken, såkalt kaldluftsdrenasje. Kaldluftsdrenasje sammenfaller gjerne med dager med høy luftforurensning. Kaldluftsdrenasjen kan påvirkes hvis bygninger skaper nye flaskehalser mot bevegelsen av luft. Terrenget og den eksisterende bebyggelsen danner dagens flaskehalser. I de fleste slike saker er det vanlig å resonnere med at nye bygninger som ikke skaper nye - minste passasjer - ikke vil påvirke kaldluftsdrenasjen. For å danne oss et mer håndfast grunnlag for virkningen den aktuelle utbygningen i Solheimsviken kan ha, er det utført simuleringer av hvordan luft som er kaldere nær bakken enn høyere opp beveger seg gjennom en modell av området. Dette er gjort for å undersøke om det er sannsynlig at utbyggingen vil skape nye flaskehalser, eller forsterke eksisterende. 3.2 Beregningsverktøy Arbeidet baserer seg på bruk av to ulike verktøyer, som er beskrevet under VLUFT VLUFT, som er Statens vegvesen sitt program for luftforurensning og befolkningseksponering, er benyttet for å relatere forholdene i Solheimsviken til målingene på Danmarksplass. Modelleringen i VLUFT kan deles i to nivåer: først beregnes størrelsen på utslippet fra vegen med en utslippsmodell og deretter benyttes en spredningsmodell for å estimere hvordan konsentrasjonene synker med avstand fra veien. Utslippsmodellen i VLUFT er svært detaljert og inkluderer for hver veistrekning en rekke forhold som f.eks. antall kjøretøy per døgn, kjørehastighet og tungtrafikkandel. Størrelsene ligger inne både som døgnmiddel og for maksimaltimen (dvs. rushet). Andre forhold som er inkludert er type veg, stigning, antatt teknologiutvikling framover i tid, piggdekkandel, fasadedekning langs vei m.m. Beregnet bidrag fra trafikken på den enkelte strekning legges til et bakgrunnsnivå som er tabellert ut fra bebyggelsen i området og lokale verdier. Spredningsmodellen beskriver hvordan utslippet tynnes ut med avstand fra veien og er relativt sett mindre sofistikert. Modellen har lagt inn en vindhastighet på 1 m/s som et anslag for å beregne den dårligste spredningen. En rekke andre forhold som vil kunne påvirke lokal forurensning, slik som detaljert bygningsform og topografi, er ikke inkludert i VLUFT. Under arbeidet med Handlingsplan for luftforurensning i Bergen (2007), ble det utført sammenlikninger mellom målingene i Bergen og beregningene fra VLUFT, og funnet at programmet overestimerte forurensningsnivåene. Årsaken ble antatt å være at spredningsforholdene i Bergen, også på dagene med

10 Side: 10 av 19 overskridelser, ikke er like dårlige som standardformuleringen for spredning i VLUFT. Modellen ble derfor kalibrert i forhold til måleresultatene for på Danmarksplass og ved Rådhuset, slik at resultatene stemte overens med disse. Kalibreringen endret på konsentrasjonene som er direkte relatert til trafikken, mens bakgrunnsnivået stemte godt med måleresultatene og ikke ble justert. Den kalibrerte modellen ble så benyttet for å estimere virkningen av ulike forhold som f.eks. piggdekkandel, strengere utslippskrav til kjøretøy osv CFD Mer detaljerte spredningsberegninger er utført ved 3D CFD-simuleringer (fra engelsk: Computational Fluid Dynamics). Denne betegnelsen beskriver datasimuleringer hvor vindforholdene og spredning beregnes i et begrenset område, ut fra de grunnleggende fysiske likningene for bevegelse av luft og varme. Simuleringene utføres for en 3D geometrisk modell av det konkrete området en studerer og inkluderer virkningen av topografi og bygningsform. Programvaren inkluderer dessuten effektive verktøy for visualisering av resultatene, slik at de kan presenteres på en gjenkjennelig og illustrativ måte. Disse simuleringene kan ses på som å utføre modellforsøk på datamaskin. Metodikken anvendes innen en rekke fagområder og tok f.eks. tidlig på 90-tallet over for vindtunnelforsøk, som standardverktøy for detaljerte vindstudier offshore i Norge. For mer informasjon kan en f.eks. gå til cfd.norconsult.no. Programvaren som er benyttet er ANSYS CFX (se som er blant de absolutt verdensledende innen dette feltet. I dette prosjektet er det konstruert en geometrisk datamodell som strekker seg fra der Fjøsangerveien og Bjørnsons gate møtes, og nordvestover til like utenfor havnen i Solheimsviken. Modellen er vist i Figur 3-1. Figur 3-1 Geometrisk datamodell av Solheimsviken (nåsituasjon).

11 Side: 11 av 19 I simuleringene ble bakketemperaturen nede ved havnen satt til 0 C og økende med høyde til 5 C i 100 meters høyde. For å sette opp et trekk i luften gjennom området er i tillegg temperaturen langs ytterkant av modellen økt svakt (0,5 C per km) i retning sørøst fra havnen. Stigningen ble valgt ut fra testsimuleringer som viste at et slik temperaturforløp satt opp et trekk i luften på ca. 1 m/s nær bakken. Dette antas, som tidligere beskrevet, å være en typisk situasjon for tidspunkt med kritiske forhold og kaldluftsdrenasje. For å illustrere effekten på forurensninger er det i tillegg lagt inn utslipp langs veien. Det er ikke gjort noe forsøk på å beregne utslippsraten direkte fra trafikkdata slik VLUFT gjør, men isteden lagt inn en rate som får beregnet forurensningsnivå til å stemme med VLUFT-beregningene for nåsituasjonen. I arbeidet har vi så deretter studert de relative endringene utbygningen medfører for det samme utslippet. I tillegg til linjekilden langs det 800 m lange strekket av veien som ligger inne i modellen, er det lagt inn et forurensningsnivå i luften som trekkes inn på grensen av modellen der veien strekker seg sørøstover. Dette bidraget har en vesentlig innflytelse på forholdene ved Danmarksplass, men liten innflytelse ute ved Solheimsviken. Det er viktig å ha det klart for seg at dette må ses på som et modellforsøk - utført med den hensikt å bedre forstå de kritiske situasjonene, hvor endring av kaldluftsdrenasje kan påvirke forurensningsnivåene. Det er ikke en absolutt beregning og resultatene må således tolkes for å trekke konklusjoner.

12 Side: 12 av 19 4 BEREGNINGSRESULTATER I dette kapittelet sammenliknes nåsituasjonen med en typisk utbygning av det aktuelle området. Figurer er vist kun for svevestøv (PM 10 ) da situasjonen for NO 2, sett i forhold til grenseverdiene, er helt analog og medfører de samme konklusjonene. Figurer for NO 2 er lagt i Vedlegg A - Resultater for NO2. Resultatene fra simuleringene vises ved hjelp av fargeskalaer. Disse figurene leses av ved at verdien for den aktuelle størrelsen i et punkt i modellen, tilsvarer tallverdien ved siden av samme farge i skalaene. I tillegg er det i illustrasjonene benyttet vektorer. Dette er piler spredd jevnt utover for å vise lokal vindretning, dvs. den retningen det blåser i på de ulike stedene. Lengden til pilene er også proporsjonale med hastigheten, slik at det er lange piler på steder med høy vindhastighet osv. Figur 4-1 viser forurensningsnivået for nåsituasjonen tilsvarende den statistisk sett sjuende høyeste verdien for et gitt år, altså den som skal sammenliknes med nasjonalt mål. Bakgrunnsnivået for PM 10 er for dette tilfellet 35 µg/m 3. En ser at det er langs veien en finner høye verdier. Verdien er typisk rundt 80 µg/m 3 litt til siden for veien på stedet der målestasjonen for Danmarksplass tidligere var plassert. Plasseringen av målestasjonen er merket av i figuren. Langs Fjøsangerveien i Solheimsviken er verdien ca. 60 µg/m 3. Dette er verdien som er lest av langs de vestlige fasadene av Fjøsangerveien (partall) og Zinken Hopps gate 5-35 (oddetall). Fasadene er vist med stiplet rød strek i Figur 1-1. Et viktig aspekt en kan se tydelig ut fra denne figuren er at trafikkforurensningen avtar raskt med avstand fra veien. Området med overskridelse av nasjonalt mål (50 µg/m 3 ) er markert med en hvit linje i figuren. I Solheimsviken går denne linjen opp på fasadene langs veien. Det dette betyr er at langs fasaden ut mot veien overskrides nivået, men ikke på den andre siden av byggene. VLUFT-beregningen for området finner en sone med overskridelser av nasjonale mål, som strekker seg meter fra sidekant av veien. Noen av byggene langs veien er registrert innenfor denne avstanden og telles med når VLUFT summerer antallet personer som bor på steder der nasjonale mål brytes. Figur 4-1 viser resultatene med en typisk utbygging av området i henhold til planforslaget av , som for tiden er inne til behandling. Linjen for overskridelser på østsiden av Fjøsangerveien ligger så og si identisk plassert med der den ligger for nåsituasjonen. Forurensningsnivået langs de aktuelle fasadene har økt med ca. 10 %, men økningen har altså nær neglisjerbar effekt på utbredelsen. På vestsiden av veien ser vi at messehallen presser luft ned og inn mot veien. Dette medfører at mindre luftforurensning når området rundt messehallen, enn det som er tilfellet for havnen i dag. Denne effekten skaper noe ekstra blokkering av passasjen, som igjen medfører de noe høyere nivåene langs østsiden av veien. Det skapes altså litt høyere motstand mot gjennomstrømning gjennom passasjen. Nivåene oppe på Danmarksplass er derimot ikke signifikant endret og kaldluftsdreneringen av området som helhet er således ikke påvirket.

13 Side: 13 av 19 Plassering av målestasjon fram til februar 2009 Figur 4-1 Konsentrasjon av Svevestøv langs bakke og fasader - nåsituasjon. Figur 4-2 Konsentrasjon av svevestøv langs bakke og fasader - typisk utbygning i hht. planforslaget.

14 Side: 14 av 19 5 DISKUSJON OG KONKLUSJONER Et viktig resultat fra arbeidet er at forurensningsnivåene langs Fjøsangerveien v/solheimsviken antas å være betydelig lavere enn ved Danmarksplass. Beregningene tyder videre på at påvirkningen utbygningen har på kaldluftsdrenasje i området kan anses som liten eller neglisjerbar. Med basis i dette vurderes det dit hen at en betydelig andel av utbygginger i byområder vil ha like stor, eller større, negativ påvirkning enn det denne konkrete utbyggingen vil ha. Det tas her forbehold om at utbyggingen ikke endres i nevneverdig grad fra den som er undersøkt i dette arbeidet. Dager med høy luftforurensning kan tenkes å være enda mer vindstille enn situasjonene som styres av kaldluftsdrenasje, som er det som er lagt til grunn her. I slike tilfeller vil spredning av luftforurensninger relativt sett påvirkes enda mindre av utbyggingen. Noe en kan legge merke til i våre simuleringer er at den høyeste delen av bygningsmassen er lagt langs forlengelsen av Utrustningsbygget. Dette er illustrert i Figur 5-1. Dette bygningsmessige grepet er gjort fordi tidlige beregninger viste at jo tettere den høyeste delen av bygningsmassen plasseres mot Fjøsangerveien jo større blir blokkeringen av passasjen, og kraftigere effekten på kaldluftsdrenasje og forurensningsnivå. Med en plassering som inntegnet, ligger den høye delen av bygget i le for Utrustningsbygget, både mht. kaldluftsdrenasje og de dominerende vindretningene. Noen prinsipielle studier rundt bygningsformen er plassert i Vedlegg C. Disse viser både hvordan messebyggets avstand til Fjøsangerveien og strømlinjeforming av byggene kan slå ut på utlufting og forurensningsnivåer i området. Figur 5-1 Illustrasjon av bygningene som er testet. Den høyeste bygningsmassen er plassert i forlengelsen av Utrustningsbygget

15 Side: 15 av 19 REFERANSER Handlingsplan for bedre luft i Bergen Revisjon av handlingsplanen fra 2004, Bergen kommune ( Energibruk og luftforurensning - arealbruk, lokalklima og energi til oppvarming, Bergen kommune, 1994

16 Side: 16 av 19 VEDLEGG A - RESULTATER FOR NO 2 Figur A-1 Konsentrasjon av NO 2 langs bakke og fasader - nåsituasjon. Figur A-2 Konsentrasjon av NO 2 langs bakke og fasader - typisk utbygning i hht. planforslaget.

17 Side: 17 av 19 VEDLEGG B - LUFTHASTIGHET RETT OVER BAKKEN Figur B-1 Lufthastighet 2 m over bakken - nåsituasjon. Figur B-2 Lufthastighet 2 m over bakken - typisk utbygning i hht. planforslaget.

18 Side: 18 av 19 VEDLEGG C - ILLUSTRASJON AV NOEN EFFEKTER Kaldluftsdrenering påvirkes av bygningenes form. Vi har gjort noen testsimuleringer for å illustrere dette. Et ekstremtilfelle er vist i Figur C-1 hvor et - hypotetisk - bygg (ikke i hht. planforslaget) er strukket nesten helt bort til Fjøsangerveien. En kan se at dette bygget ville presset forurenset luft ut fra veien og inn i bebyggelsen. Et slikt bygg vil også redusere utluftingen helt opp til Danmarksplass, med den konsekvensen at forurensningsnivået øker også der. Dette kan ses ved ut fra den større utstrekningen av det rødlige området i forhold til Figur 4-1. På den annen side viser Figur C-2 en annen - hypotetisk - løsning der overgangen mellom Utrustningsbygget og messehallen er strømlinjeformet ved å etablere en skrå vegg (en framtrukket fasade ). En slik konstruksjon gir faktisk bedre utlufting av området, og noe lavere forurensningsnivå, enn for dagens situasjon. Konklusjonen på disse testene er at konkrete arkitektløsninger også bør vurderes ut fra generelle strømningsmessige prinsipper, for å ikke påvirke lokalklimaet negativt. Dette gjelder forøvrig både påvirkning på forurensningsnivået og komfort knyttet til vindforhold og kastvinder.

19 Rapportnr.: Side: av 19 Figur C-1 Svevestøv langs bakke og fasader - utbygning nær vei. Figur C-2 Svevestøv langs bakke og fasader - strømlinjeforming. N:\501\28\ \dok\Rapport med signaturer.doc