Lisensfelling på bjørn i region 5, 6, 7 og 8

Transkript

1 Adresseliste Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2009/11593 ART-VI-KMV Arkivkode: Lisensfelling på bjørn i region 5, 6, 7 og 8 Lisensfelling er en skademotivert felling av et bestemt antall individer av en viltart, med hjemmel i naturmangfoldloven 18, der kvoten er fastsatt av offentlig myndighet og der det kreves at jegeren er registrert som lisensjeger i Jegerregisteret for å kunne delta. Med hjemmel i Lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold 18, første ledd, bokstav b og 77, jf. forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt (rovviltforskriften) 13, jf. 1 og 3, fatter Direktoratet for naturforvaltning vedtak om lisensfelling på bjørn innenfor region 5, 6, 7 og 8 i Kvoten settes til totalt 14 bjørner, hvorav 4 bjørner innenfor region fem, 4 bjørner innenfor region seks, 1 bjørn innenfor region syv og 5 bjørner innenfor region åtte. Nærmere kvote- og områdeavgrensning følger av dette vedtak. Lisensfellingen iverksettes for å forhindre framtidige skader på bufe. Et uttak av 14 bjørn vurderes ikke å være til skade for bestandens overlevelse. Bakgrunn Ved behandlingen av St.meld. nr. 15 ( ) fastsatte Stortinget nasjonale bestandsmål for gaupe, jerv, bjørn, ulv og kongeørn, jf. Innst. S. nr. 174 ( ). Det ble også vedtatt å opprette åtte forvaltningsregioner for rovvilt, samt et nytt forvaltningsområde for ynglende ulv, jf. Innst. S. nr. 174 ( ). Gjennom forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt (rovviltforskriften) 7 er de regionale rovviltnemndene gitt myndighet til å fatte vedtak om kvote for lisensfelling etter forskriftens 10 når bestandene ligger over de nasjonalt fastsatte bestandsmålene for hver enkelt art i regionene. Rovviltforskriften 7 (Generelle bestemmelser om vedtak fattet av rovviltnemnden): Rovviltnemnden har myndighet til å fatte vedtak om kvote for felling etter forskriften 8 og 10 og kvote for jakt etter forskriften 11 når bestanden av den enkelte art ligger over de nasjonalt fastsatte bestandsmålene for regionen, jf. forskriften 4. Nemndens myndighet skal for ulv og bjørn baseres på de siste dokumenterte data om siste års ynglinger fra Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt, jf. forskriften 3 tredje ledd. Tilsvarende skal nemndens Besøksadresse: Tungasletta 2 Postadresse: N-7485 Trondheim Telefon: Telefaks: Videokonf: Internett: E-post: Postmottak@dirnat.no Saksbehandler: Knut Morten Vangen Telefon:

2 2 myndighet for gaupe og jerv baseres på gjennomsnittet av dokumenterte data om ynglinger de tre siste årene fra Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt. ( ) Direktoratet har myndighet til å fatte vedtak om alle former for felling og jakt dersom situasjonen tilsier det, jf. naturmangfoldloven 18 og rovviltforskriften 13. Direktoratet kan fatte slike vedtak også der bestanden ligger under det fastsatte bestandsmålet for en region eller for landet. Det er et vilkår at slik felling eller jakt ikke er skadelig for bestandens overlevelse, og at det ikke finnes annen tilfredsstillende løsning ut fra prinsippet om en geografisk differensiert forvaltning. Lovgrunnlaget Det rettslige grunnlaget for avgjørelsen er Lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 18, første ledd, bokstav b og 77, jf. forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt (rovviltforskriften) 13, jf. 1 og 3, hvor det fremgår: Naturmangfoldloven 18 (annet uttak av vilt og lakse- og innlandsfisk etter vurdering av myndighetene): Kongen kan ved forskrift eller enkeltvedtak tillate uttak av vilt og lakse- og innlandsfisk ( ) b) for å avverge skade på avling, husdyr, tamrein, skog, fisk, vann eller annen eiendom,( ) Vedtak etter første ledd bokstav a til f kan bare treffes hvis uttaket ikke truer bestandens overlevelse og formålet ikke kan nås på annen tilfredsstillende måte.( ) Naturmangfoldloven 77 (overgangsbestemmeler): Beslutninger om delegering av myndighet, forskrifter eller enkeltvedtak med hjemmel i bestemmelser som oppheves eller endres ved denne loven, står fortsatt ved lag inntil Kongen bestemmer annet. ( ) Rovviltforskriften 1 (formål): Formålet med denne forskrift er å sikre en bærekraftig forvaltning av gaupe, jerv, bjørn, ulv og kongeørn. Innenfor en slik ramme skal forvaltningen også ivareta hensyn til næringsutøvelse og andre samfunnsinteresser. Forvaltningen skal være differensiert slik at hensynet til ulike interesser vektlegges forskjellig i ulike områder og for de ulike rovviltarter. Forskriften skal sikre en forvaltning som vektlegger forutsigbarhet og lokal medvirkning. Rovviltforskriften 3 (nasjonale bestandsmål og bestandsovervåking): I Norge skal det årlig være 65 ynglinger av gaupe, 39 ynglinger av jerv og 15 ynglinger av bjørn. Det skal være 3 årlige ynglinger av ulv innenfor forvaltningsområdet for ynglende ulv, der familiegruppens revir i sin helhet ligger i Norge. Dersom over halvparten av reviret ligger innenfor forvaltningsområdet for ynglende ulv, skal reviret regnes som innenfor forvaltningsområdet. Når en del av reviret ligger i Sverige skal familiegruppen ikke regnes med i målet på 3 årlige ynglinger.( ) Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt skal gi data om status og utvikling i rovviltbestandene, herunder også beskrive det antall årlige ynglinger som er dokumentert i regionene. Metodikk, datagrunnlag og resultater skal være offentlig tilgjengelig.

3 3 Rovviltforskriften 13 (Direktoratet for naturforvaltnings myndighet til å fatte vedtak om felling og jakt): Direktoratet for naturforvaltning kan fatte vedtak om skadefelling, kvote for betinget skadefelling, kvote for lisensfelling av gaupe, jerv, bjørn og ulv eller kvotejakt på gaupe av eget tiltak eller etter søknad. Direktoratet kan fatte slike vedtak også der bestanden ligger under det fastsatte bestandsmålet for en region eller for landet. Det er et vilkår at slik felling eller jakt ikke er skadelig for bestandens overlevelse. Dessuten er det et vilkår at det ikke finnes annen tilfredsstillende løsning ut fra prinsippet om en geografisk differensiert forvaltning, jf. forskriften 1 og 6. ( ) Det vises også til St.meld. nr. 15 ( ) Rovvilt i norsk natur og Stortingets behandling av denne, jf. Innst. S. nr. 174 ( ). Prinsipper for offentlig beslutningstaking: Naturmangfoldlovens formålsbestemmelse ( 1) lyder: Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur. Etter naturmangfoldloven 5 er det et mål at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Tiltak etter naturmangfoldloven skal imidlertid avveies mot andre viktige samfunnsinteresser, jf. 14. En slik avveining skal ikke medføre at målet i 5 fravikes, men at tiltaket vil kunne medføre at målet i 5 nås på en annen måte eller i et annet tempo enn hvis naturmangfoldet hadde vært det eneste hensynet å ta, jf. prinsippet om en geografisk differensiert rovviltforvaltning. Etter naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i lovens 8 til 12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Direktoratet legger til grunn at dette vedtaket blant annet bygger på kunnskap om bjørnens bestandssituasjon. Utgangspunktet for beslutninger som kan påvirke naturmangfoldet er at beslutningsgrunnlaget skal være best mulig, jf. naturmangfoldloven 8. Direktoratet vil i den forbindelse vise til beskrivelsen av bestandssituasjonen for bjørn i Norge og Skandinavia under, samt til beskrivelsen av det Nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt i kommentarene til rovviltforskriften 3. Føre-var-prinsippet kommer til anvendelse i situasjoner hvor man ikke har slik tilstrekkelig kunnskap, jf. naturmangfoldloven 9. Region 5 Rovviltnemndas anbefaling om lisensfelling på bjørn Rovviltnemnda i region 5 har gitt følgende anbefaling i møte den 20. mai 2009; Rovviltnemnda viser til at det i en del prioriterte beiteområder i Hedmark årlig er omfattende skader på sau forårsaket av bjørn. Rovviltnemnda anmoder DN om å åpne for lisensfelling av bjørn i Hedmark på eventuell gjenværende skadefellingskvote til høsten. Rovviltnemnda anser at det maksimalt kan felles 9 bjørner totalt på skadefelling og lisensfelling.

4 4 Avgrensning av fellingsområdet anbefales opprettholdt som i 2008, da det i stor grad er de samme skadeområdene fra år til år: o Åsnes, Våler, Elverum og Åmot kommuner vest for Glomma. o Nord-Odal, Stange, Løten, Hamar, Ringsaker, Alvdal, Folldal, Tynset, Tolga og Os kommuner. o Stor-Elvdal og Rendalen kommuner: Vest for Glomma fra Hovda til Koppang, vest for Rv 30 fra Koppang til Øvre Rendal, nord for vegen Øvre Rendal-Fiskevollen og nord for rett linje fra Fiskevollen til Jopålskletten. Region 6 Rovviltnemndas anbefaling om lisensfelling på bjørn Rovviltnemnda i region 6 har gitt følgende anbefaling i brev av 25. august 2009; "Nord-Trøndelag: to bjørn utenfor vedtatt yngleområde for bjørn Sør-Trøndelag: en bjørn Møre og Romsdal: en bjørn (Rauma, Nesset og Sunndal kommuner) Det foreslås en bjørn som tilleggskvote som fordeles av rovviltnemnda. Den totale kvoten som rovviltnemnda foreslår blir da på fem individ. Det foreslås at jakttid settes i perioden fra og med 1. september til og med 15. oktober. Binne med unge(r) samt hennes unger (uansett alder) må være unntatt fra fellingstillatelsen. I den grad det blir registrert bjørneskader i kommuner i Møre og Romsdal ut over Nesset, Rauma og Sunndal kommuner, så bør det også åpnes for lisensjakt her". Region 7 Rovviltnemndas anbefaling om lisensfelling på bjørn Rovviltnemnda i region 7 har gitt følgende anbefaling i brev av 24. august 2009; Rovviltnemnda ønsker en kvote på 1 bjørn, og foreslår følgende jaktområde: Sør-fylket: Nordland fylke sør for grensen Ranfjorden - Mo i Rana Ranaelva (E6) inn Virvassdalen til Virvatnet og deretter rett øst til svenskegrensen. Region 8 Rovviltnemndas anbefaling om lisensfelling på bjørn Rovviltnemnda i region 8 har gitt følgende anbefaling i møte den 18. august 2009; Rovviltnemnda i region 8 slutter seg til Fylkesmennenes innstilling, og ber Direktoratet for naturforvaltning åpne for lisensfelling av 6 bjørn i region 8. Det anbefales lisensfelling av to bjørner i Troms fylke i B-området i anbefalte kommuner, samt to bjørn i anbefalt del av A-området og to bjørner i anbefalt del av B-området i Finnmark fylke. Rovviltnemnda kan ikke lenger akseptere at nødvendige rapporter fra det nasjonale overvåkingsprogrammet på bjørn ikke er klare når man skal gjøre vedtak om anbefaling om kvote for lisensfelling av bjørn.

5 5 Direktoratets vurderinger Generelt om lisensfelling: I St.meld. nr. 15 ( ) er det lagt opp til en økt vektlegging av lisensfelling og kvotejakt som framtidige beskatningsformer på rovvilt. Innenfor rammen av norsk lovverk og hensynet til Bernkonvensjonens bestemmelser vil dette innebære at felling av bjørn kan foregå som lisensfelling. Bakgrunnen for dette er ønske om å utvikle jakt og fellingsformer som sikrer økt alminneliggjøring av rovviltartene og bred deltagelse av lokale jegere. I rovviltforskriften 7, jf 10, legges det opp til at rovviltnemnda kan fatte vedtak om kvote for lisensfelling av bjørn når bestanden ligger over det nasjonalt fastsatte bestandsmålet for regionen. Direktoratet kan fatte vedtak om alle former for felling og jakt dersom situasjonen tilsier det, uavhengig av bestandsmålet, jf. naturmangfoldloven 18 og rovviltforskriften 13. For lisensfelling av bjørn er hovedregelen at det ikke gjennomføres felling dersom bestandsmålet i en region ikke er nådd. I enkelte tilfeller kan det imidlertid være nødvendig eller hensiktsmessig å gi mulighet for en begrenset felling i nærmere fastsatte deler av en region selv om bestandsmålet ennå ikke er nådd. Dette gjelder spesielt i områder der det ut fra en vedtatt regional forvaltningsplan ikke skal legges til rette for yngling av bjørn fordi skadepotensialet i forhold til bufe er stort. Om bestandsmål og overvåking: Det nasjonale bestandsmålet for bjørn er etter behandlingen av St.meld. nr. 15 ( ) fastsatt til 15 årlige ynglinger, jf. Innst. S. nr 174 ( ). Det nasjonale bestandsmålet er videre fordelt på fire av åtte forvaltningsregioner for rovvilt, jf. forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt. Norsk institutt for naturforskning (NINA) rapporterer årlig bestandsstatus for gaupe, jerv, ulv og bjørn gjennom Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt. I brev av 29. mai 2009 fremgår følgende: Binner med årsunger i 2008: det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt har den gjennomgått datagrunnlaget på ynglinger av bjørn som er registrert i Rovbasen i perioden Totalt er det gjennomgått 22 innmeldte saker i Norge hvor yngling var angitt i Rovbasen. I 6 av disse sakene kan det verifiseres at det er binne med unge(r), men bare i et tilfelle klarer vi å verifisere at det dreier seg om en binne med årsunge; i Sør-Varanger (forvaltningsregion 8). I de 5 andre innmeldte sakene kan vi ikke med sikkerhet verifisere alder på ungene eller det kan verifiseres at ungene ikke er årsunger. Hunnbjørner påvist ved DNA analyse i 2008: Totalt er det i løpet av 2008 samlet prøver fra 40 hunnbjørner i Norge. Disse fordeler seg med 26 hunnbjørner i forvaltningsregion 8 (17 i Finnmark og 9 i Troms), 8 hunnbjørner i region 6 (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag) og 6 hunnbjørner i region 5 (Hedmark). Resultatene er hentet fra Bioforsk Rapport 58 (2009) Populasjonsovervåking av brunbjørn : DNA analyse av prøver samlet i Norge i I Norge ble det i 2008 gjennom Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt gjennomført innsamling og DNA-analyse av ekskrementer og hår fra bjørn i kommunene Trysil og Engerdal i Hedmark, i Sør- Trøndelag, Møre og Romsdal, Nord-Trøndelag, Nordland, Indre Troms, Pasvik og Anarjohka i Finnmark. Det ble identifisert 120 ulike individer av brunbjørn i Norge i løpet av overvåkingssesongen 2008; 40 hunnbjørner og 80 hannbjørner. Av disse var 69 individer (58 %) kjent fra foregående års DNA

6 6 analyser av hår- og ekskrementprøver. Kjønnsfordelingen viste en overvekt av hannbjørner i alle fylker der begge kjønn var representert. Hunnbjørner ble påvist i fylkene Finnmark, Troms, Nord- Trøndelag og Hedmark. I flere av innsamlingsområdene ble det identifisert flere bjørner i 2008 enn ved tidligere års analyser. I disse områdene var også det totale prøveantallet til analyse høyere enn ved tidligere års innsamlinger. Antallet på 120 ulike individer er et minimumstall, da en ikke kan gå ut fra at en har lykkes i å samle materiale etter samtlige individer i områdene, og da det ikke er samlet inn og analysert prøver fra hele Norge. Samtidig er det slik at bjørnebestanden i grenseområdene i hovedsak er felles med Sverige. Mange ekskrement- og hårprøver i grenseområdene kan således stamme fra svenske bjørner på vandring i Norge. Bestandssituasjonen for bjørn i Norge er sterkt påvirket av bestandssituasjonen på svensk side. Bjørnestammen i Sverige er vurdert til å bestå av ca 3200 individer. I Skandinavia finnes binnene hovedsakelig i tre geografisk atskilte områder, som i varierende grad berører Norge i dag, og som gjenspeiler hvor bestanden overlevde i første halvdel av 1900-tallet etter å ha vært truet av utryddelse. På grunn av bjørnens sosiale organisering har hunnbjørner en langt mindre utvandringsdistanse enn hannbjørner, og de slår seg som regel til nær de områdene der de har vokst opp. Norge ligger i ytterkanten av utbredelsesområdet for en økende bjørnebestand i Skandinavia, og som en konsekvens av dette har ikke bestanden i Norge en normal kjønns- og aldersfordeling. Den norske bestanden består i hovedsak av hannbjørner, og DNA-analysene av materialet fra 2008 påviste 80 hannbjørner og 40 hunnbjørner. Kjønn på felte bjørner i Norge de siste 15 år gir det samme bildet av kjønnsfordeling. Utviklingen i bjørnebestanden i Norge skjer sakte, og ut fra de foreliggende data har ingen av regionene med mål om ynglinger av bjørn, nådd dette i dag. Det vil fortsatt ta tid å nå de nasjonale målsettingene på bjørn på grunn av bjørnens sosiale organisering som fører til liten vandring av hunnbjørner. Samtidig er det observert en større aktivitet av bjørn innenfor flere regioner de siste årene, og delvis lenger vest i landet enn hva som har vært tilfelle tidligere. Dette samsvarer godt med resultatene fra DNA-analysene. Disse resultatene viser også at det i hovedsak er hannbjørner som finnes i ytterkanten av utbredelsesområdet i vest, mens hunnbjørner er lokalisert til fem binneområder (Trysil, Lierne, indre Troms, Anarjohka og Pasvik). Resultatene viser også at det hovedsakelig er i disse områdene at potensialet for ynglinger av bjørn er i tiden framover, noe som også samsvarer godt med de regionale forvaltningsplanene for rovvilt. Ut fra kvaliteten på deler av overvåkingsdataene knyttet til ynglinger av bjørn, er det i dag vanskelig å måle graden av måloppnåelse knyttet til det nasjonale bestandsmålet for bjørn. For å bedre dette har direktoratet gitt det skandinaviske bjørneprosjektet i oppdrag å se på forholdet mellom antall individer av bjørn og kjønnsfordelingen av bjørn med grunnlag i DNA-dataene i Norge, og ut fra dette fremskaffe en beregningsmetode som kan benyttes til å estimere antall årlige ynglinger av bjørn i Norge. Fagrådet for det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt har også fått i oppdrag å vurdere nærmere de metoder som benyttes i overvåkingen av bjørn i dag.

7 7 Avgang og tap: Figur 1. Total avgang bjørn fra 2003/2004 til 2008/2009. Kjent avgang av bjørn i Norge hittil i 2009/2010 er på totalt 9 bjørner; 4 i Finnmark, 1 i Troms, 2 i Nord-Trøndelag, 2 i Hedmark. Av disse var det minst 8 hannbjørner. En død ung bjørn i Sør-Varanger var ikke mulig å kjønnsbestemme. Samtidig med økende aktivitet av bjørn innenfor flere regioner har skadene som bjørn har voldt på sau økt i noen områder de siste årene, også i områder som det i de regionale forvaltningsplanene ikke er mål om ynglinger av bjørn. Totalt sett har erstattede skader av bjørn på sau gått ned siste år. Bjørn er ingen vesentlig skadevolder på tamrein.

8 8 Bjørn Antall sau/ tamrein Antall sau erstattet Antall tamrein erstattet Figur 2. Antall sau/tamrein erstattet som drept av bjørn Utviklingen i bjørnebestanden i Norge skjer sakte, og bestanden er i dag betydelig under det nasjonalt fastsatte bestandsmålet på 15 årlige ynglinger. Ingen av regionene som har nasjonale mål om ynglinger av bjørn har nådd dette i dag. Ut fra en totalvurdering av alle ovennevnte forhold anser direktoratet det likevel for forsvarlig å fastsette en begrenset kvote for lisensfelling av bjørn innenfor nærmere avgrensede områder. Dette forutsetter at det i størst mulig grad unngås å felle binner. Region 5 Om bestandssituasjonen og arealdifferensiering: I region 5 Hedmark er det fastsatt et bestandsmål på 3 årlige ynglinger av bjørn. I 2008 ble det ikke verifisert yngling av bjørn innenfor regionen. Bestandssituasjonen for bjørn i region 5 er sterkt påvirket av bestandssituasjonen på svensk side. Tildelt kvote for skyddsjakt på bjørn i Sverige i 2009 er på 243 bjørner. Av denne kvoten er det tillatt å felle 2 bjørner innenfor deler av Värmlands län, og 35 i Dalarnas län. I sin forvaltningsplan for rovvilt legger Rovviltnemnda opp til en begrenset utbredelse av ynglende bjørn innenfor regionen for å redusere tap og konfliktnivå. Direktoratet vurderer at de vedtatte nasjonale mål om yngling av bjørn kan oppnås innenfor de områder som er spesifisert. Området for yngling er avgrenset med grunnlag i kunnskap om forekomst av arten over tid, om habitat og om arealkrav, og det er samtidig lagt vesentlig vekt på forekomst av husdyr og tamrein. Det har vært en kjent avgang på 2 bjørner i regionen hittil i år. En av disse er felt på skadefellingstillatelse innenfor Ringsaker kommune, mens en er felt innenfor Rendalen kommune i påberopt nødverge. Skade- og konfliktpotensialet i de aktuelle områdene: Aktiviteten av bjørn innenfor region 5 har økt de senere år. Samtidig med dette har skadene som bjørn har voldt på sau økt i disse områdene.

9 9 Det er de to siste årene (1. januar 2008 dd.) dokumentert eller antatt 514 sauer og lam drept av bjørn innenfor fylket. Det ble gitt erstatning for sauer og lam som drept av bjørn i Direktoratet legger til grunn at bestandsmålet på 3 årlige ynglinger av bjørn for region 5 ikke er nådd, men anser likevel at felling av 4 bjørner i det aktuelle området ikke setter bestandens overlevelse i fare. Direktoratet har vektlagt at lisensfelling er et tilgjengelig virkemiddel i den differensierte forvaltningen av bjørn. På denne måten vil bjørn kunne forvaltes mer på linje med andre arter, og således bidra til en økt alminneliggjøring av rovviltartene. Region 6 Om bestandssituasjonen og arealdifferensiering: I region 6 Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag er det fastsatt et bestandsmål på 4 årlige ynglinger av bjørn. I 2008 ble det ikke verifisert yngling av bjørn innenfor regionen. Bestandssituasjonen for bjørn i region 6 er sterkt påvirket av bestandssituasjonen på svensk side. Tildelt kvote for skyddsjakt på bjørn i Sverige i 2009 er på 243 bjørner. Av denne kvoten er det tillatt å felle 70 bjørner innenfor Jämtlands län. Dette er samme antall som i I sin forvaltningsplan for rovvilt legger Rovviltnemnda opp til en begrenset utbredelse av ynglende bjørn innenfor regionen for å redusere tap og konfliktnivå. I områder uten mål om ynglinger av bjørn skriver nemnda at terskelen for uttak av skadegjørende bjørn bør være vesentlig lavere enn innenfor områder med mål om yngling. Direktoratet vurderer at de vedtatte nasjonale mål om yngling av bjørn kan oppnås innenfor det området som nemnda har avsatt. Området for yngling er avgrenset med grunnlag i kunnskap om forekomst av arten over tid, om habitat og om arealkrav, og det er samtidig lagt vesentlig vekt på forekomst av husdyr og tamrein. Det har vært en kjent avgang på 2 bjørner i region 6 hittil i år. En er felt på skadefellingstillatelse innenfor Namsskogan kommune, og en er felt i Lierne kommune etter vedtak fattet av direktoratet med hjemmel i viltloven 14a. Skade- og konfliktpotensialet i de aktuelle områdene: Aktiviteten av bjørn innenfor region 6 har økt de senere år. Samtidig har aktiviteten foregått med stor samtidighet i tid over større områder enn tidligere, og delvis lenger vest i fylket enn hva som har vært tilfellet tidligere. Samtidig med dette har skadene som bjørn har voldt på blant annet sau økt i disse områdene. I Nord-Trøndelag fylke er det dokumentert eller antatt 274 sauer og lam drept av bjørn de to siste årene (1. januar 2008 dd.). Det ble gitt erstatning for 791 sauer og lam som drept av bjørn i I Sør-Trøndelag fylke er det dokumentert eller antatt 145 sauer og lam drept av bjørn de to siste årene (1. januar 2008 dd.). Det ble gitt erstatning for 242 sauer og lam som drept av bjørn i I Møre og Romsdal fylke er det hittil i år ikke verifisert bjørneskader på sau. Det ble gitt erstatning for 233 sauer og lam som drept av bjørn i Direktoratet legger til grunn at bestandsmålet på 4 årlige ynglinger av bjørn for region 6 ikke er nådd, men anser likevel at felling av inntil 4 bjørner i det aktuelle området ikke setter bestandens

10 10 overlevelse i fare. Direktoratet har vektlagt at lisensfelling er et tilgjengelig virkemiddel i den differensierte forvaltningen av bjørn. På denne måten vil bjørn kunne forvaltes mer på linje med andre arter, og således bidra til en økt alminneliggjøring av rovviltartene. Nemnda har henvendt seg til direktoratet med ønske om å få delegert myndighet til å fatte fellingskvoter på bjørn utenfor området med mål om yngling av bjørn i regionen. Direktoratet viser til at rovviltnemndenes myndighet til å fatte vedtak om fellingskvoter er knyttet til om bestandsmålet er nådd for den enkelte art på regionnivå, og direktoratet finner ikke grunnlag for å delegere denne myndigheten. Region 7 Om bestandssituasjonen og arealdifferensiering: I region 7 Nordland er det fastsatt et bestandsmål på 2 årlige ynglinger av bjørn. I 2008 ble det ikke verifisert yngling av bjørn innenfor regionen. Bestandssituasjonen for bjørn i region 7 er sterkt påvirket av bestandssituasjonen i våre naboland. I Sverige er tildelt kvote for skyddsjakt på bjørn i 2009 på 243 bjørner. Av denne kvoten er det tillatt å felle 24 bjørner innenfor Västerbottens län, og 55 innenfor Norrbottens län. I forvaltningsplanen for rovvilt legger Rovviltnemnda opp til en begrenset utbredelse av ynglende bjørn innenfor regionen for å redusere tap og konfliktnivå. Området for yngling er avgrenset med grunnlag i kunnskap om forekomst av arten over tid, om habitat og om arealkrav, og det er samtidig lagt vesentlig vekt på forekomst av husdyr og tamrein. Det er ingen kjent avgang av bjørn i region 7 hittil i år. Skade- og konfliktpotensialet i de aktuelle områdene: Aktiviteten av bjørn innenfor region 7 har økt de senere år. Samtidig med dette har skadene som bjørn har voldt på blant annet sau økt i enkelte områder. I Nordland fylke er det dokumentert eller antatt 67 sauer og lam drept av bjørn de to siste årene (1. januar 2008 dd.). Det ble gitt erstatning for 453 sauer og lam som drept av bjørn i Direktoratet legger til grunn at bestandsmålet på 2 årlige ynglinger av bjørn for region 7 ikke er nådd, men anser likevel at felling av inntil 1 bjørn i det aktuelle området ikke setter bestandens overlevelse i fare. Direktoratet har vektlagt at lisensfelling er et tilgjengelig virkemiddel i den differensierte forvaltningen av bjørn. På denne måten vil bjørn kunne forvaltes mer på linje med andre arter, og således bidra til en økt alminneliggjøring av rovviltartene. Region 8 Om bestandssituasjonen og arealdifferensiering: I region 8 Troms og Finnmark er det fastsatt et bestandsmål på 6 årlige ynglinger av bjørn. I 2008 ble det verifisert 1 yngling av bjørn innenfor regionen. Bestandssituasjonen for bjørn i region 8 er sterkt påvirket av bestandssituasjonen i våre naboland. I Sverige er tildelt kvote for skyddsjakt på bjørn i 2009 på 243 bjørner. Av denne kvoten er det tillatt å felle 55 bjørner innenfor Norrbottens län.

11 11 I forvaltningsplanen for rovvilt legger Rovviltnemnda opp til en begrenset utbredelse av ynglende bjørn innenfor regionen for å redusere tap og konfliktnivå. I områder uten mål om ynglinger av bjørn ønsker nemnda lisensfelling hvert år uavhengig av om bestandsmålet for regionen er nådd. Området for yngling er avgrenset med grunnlag i kunnskap om forekomst av arten over tid, om habitat og om arealkrav, og det er samtidig lagt vesentlig vekt på forekomst av husdyr og tamrein. Det har vært en kjent avgang på 5 bjørner i region 8 hittil i år. Fire av disse innenfor Sør-Varanger kommune i Finnmark fylke; 2 på skadefellingstillatelse, 1 etter vedtak fattet av direktoratet med hjemmel i naturmangfoldloven 18c og 1 ung bjørn med ukjent dødsårsak. Den femte er felt i Bardu kommune i Troms på skadefellingstillatelse. Skade- og konfliktpotensialet i de aktuelle områdene: Aktiviteten av bjørn innenfor region 8 har økt de senere år. Samtidig med dette har skadene som bjørn har voldt på blant annet sau økt i enkelte områder. I Finnmark fylke er det dokumentert eller antatt 68 sauer og lam drept av bjørn de to siste årene (1. januar 2008 dd.). Det ble gitt erstatning for 271 sauer og lam som drept av bjørn i I Troms fylke er det dokumentert eller antatt 17 sauer og lam drept av bjørn de to siste årene (1. januar 2008 dd.). Det ble gitt erstatning for 49 sauer og lam som drept av bjørn i Direktoratet legger til grunn at bestandsmålet på 6 årlige ynglinger av bjørn for region 8 ikke er nådd, men anser likevel at felling av inntil 5 bjørner i det aktuelle området ikke setter bestandens overlevelse i fare. Direktoratet har vektlagt at lisensfelling er et tilgjengelig virkemiddel i den differensierte forvaltningen av bjørn. På denne måten vil bjørn kunne forvaltes mer på linje med andre arter, og således bidra til en økt alminneliggjøring av rovviltartene. Konklusjon 1. Det åpnes for lisensfelling på inntil 14 bjørner i Norge i 2009 fordelt på 4 bjørner innenfor region fem, 4 bjørner innenfor region seks, 1 bjørn innenfor region syv og 5 bjørner innenfor region åtte. Nærmere avgrensninger av kvoter og områder; 1.1. Region 5 - Hedmark; 4 bjørner innenfor et område med følgende områdeavgrensning; Åsnes, Våler, Elverum og Åmot kommuner vest for Glomma. Nord-Odal, Stange, Løten, Hamar, Ringsaker, Alvdal, Folldal, Tynset, Tolga og Os kommuner. Stor-Elvdal og Rendalen kommuner: Vest for Glomma fra Hovda til Koppang, vest for Rv 30 fra Koppang til Øvre Rendal, nord for vegen Øvre Rendal-Fiskevollen og nord for rett linje fra Fiskevollen til Jopålskletten Region 6 Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal; 2 bjørner innenfor Nord-Trøndelag fylke utenfor vedtatt yngleområde for bjørn. 1 bjørn innenfor Sør-Trøndelag fylke. 1 bjørn innenfor kommunene Rauma, Nesset og Sunndal i Møre og Romsdal fylke.

12 Region 7 Nordland; 1 bjørn innenfor et område sør-vest i fylket med følgende avgrensning; Ranfjorden i nord, E6 i øst og fylkesgrensen mot Nord-Trøndelag fylke i sør Region 8 Finnmark og Troms; Finnmark: 1 bjørn innenfor A-området i Pasvik. Det avgrensede området nær husdyrhold og bebyggelse innenfor A området i Pasvik defineres ut fra følgende avgrensing: Riksgrensen mellom Norge og Russland er avgrensning i øst, fra grensemerke 208 sørover til grensemerke 60. Lisensfellingsområdet videre vest og sørover følger utenfor grensen til Pasvik naturreservat, sør til RV 885. Derfra videre nordover langs RV 885 til krysset med Sortbrysttjernveien, og deretter videre langs følgende vannstreng/ linje: Sortbrysttjernveien Stabbursbekken Holmenkoia vassdraget fra Holmenkoia nordvest til Høvannet Føllelva Lille Føllvannet Sivvannet Abborvannet Gjeddevannet Biekkanjavrit - Finntjørna Lille Spurvvannet Store Spurvvannet Store Oksvatnet Okselva Lille Oksvannet Røyrvassbekken Langvannet Okselva Lille Sameti Store Sameti Holmvannet Korsvannet Oddevannet Låmbåla Sagvannet Sagelva Langfjordvannet Langvasseid Båhjaslahti Øyvannet Peskvannet Krokvannet Gukkesmåkkejavri Langvannet Gamvannet Grensemerke bjørner innenfor B-området med følgende avgrensning; De delene av Sør-Varanger som ligger i B-området (avgrensingen i sør er Munkelvas krysning av riksgrensen til Finland - Munkelva nordøstover til E6 E6 østover til Straumen bru - Langfjorden til Langvasseid Båhjaslathi Øyvannet - Peskvannet Krokvannet Gukkesmåkkejavri Gamvannet Grensemerke 208), de deler av Karasjok og Kautokeino som ligger i B-området og kommunene Nesseby, Vadsø, Vardø, Berlevåg, Båtsfjord, Tana, Gamvik, Lebesby, Porsanger og Alta. Troms: 2 bjørner innenfor B-området i Troms fylke. Fellingsområdet omfatter kommunene Salangen, Gratangen, Lavangen, Bardu, Målselv, Storfjord, Kåfjord og Nordreisa. 2. Andre vilkår: A. Lisensfellingen omfatter også områder vernet etter naturvernloven der vernebestemmelsene åpner for dette eller der forvaltningsmyndigheten har gitt nødvendig dispensasjon. B. Fellingsperioden er 1. september til og med 15. oktober. C. Forsøk på felling kan bare skje i perioden fra 1 time før soloppgang til 2 timer før solnedgang. D. Lisensfelling av bjørn krever grunneiers tillatelse. E. Bruk av hund under lisensfellingen er tillatt, med unntak av løs, på drevet halsende hund. F. Binne med unge(r), samt hennes unger (uansett alder) er unntatt fra lisensfellingen.

13 13 G. Lisensfelling på bjørn etter dette vedtak kan ikke drives som åtejakt. Et åte defineres som animalsk eller vegetabilsk materiale eller annet som er utplassert eller på annen måte tilordnet med hensikt å lokke til seg vilt. H. Direktoratet for naturforvaltning kan til en hver tid stanse lisensfellingen eller endre fastsatt kvote dersom nye bestandsopplysninger eller opplysninger om irregulær avgang tilsier det. Direktoratet gjør oppmerksom på at all avgang av bjørn innenfor den enkelte region etter at vedtaket er fattet kan belastes aktuell lisenskvote. Bjørn felt ved lisensfelling belastes ikke kvote for betinget skadefelling i regionen. Direktoratet har i brev av 29. mai 2009 og 12. august 2009 gitt fylkesmennene betinget fellingstillatelse på bjørn som kan iverksettes etter gitte vilkår. Administrasjon og andre vilkår De som ønsker å delta på lisensfelling foretar en særskilt registrering i Jegerregisteret Lisensfelling kan bare utøves av registrert lisensjeger. For å kunne registrere seg som lisensjeger må en ha betalt jegeravgift for gjeldende jaktår. Alle som deltar i lisensfelling plikter å holde seg jevnlig oppdatert om gjenværende kvote. Lisensen skal medbringes under felling/fellingsforsøk. Under lisensfelling på bjørn skal jaktlag og/eller personer som jakter alene ha tilgang til godkjent ettersøkshund, jf. forskrift 22. mars 2002 nr. 313 om utøvelse av jakt, felling og fangst 23. Det stilles ingen ytterligere krav til lisensjeger, utover de krav som følger av forskrift 22. mars 2002 nr. 313 om utøvelse av jakt, felling og fangst (se Her står også krav om bl.a. våpen og ammunisjon. Felling eller forsøk på felling skal umiddelbart meldes til fylkesmannen og Statens naturoppsyn. Jeger skal fremvise felt dyr for Statens naturoppsyn for umiddelbar kontroll, merking og prøvetaking av biologisk materiale, og jeger skal kunne påvise fellingssted etter anmodning fra Statens naturoppsyn, politiet eller fylkesmannen. Vilt som er avlivet i medhold av naturmangfoldloven 18 tilfaller i utgangspunktet Viltfondet, jf. lov om jakt og fangst av vilt (viltloven) 48. Når det gjelder lisensfelling på bjørn, beholder jeger/jaktlag kjøttet og skinnet av felt bjørn. Viltfondet opprettholder sin eiendomsrett til prøver og deler av viltet, herunder kraniet, i samsvar med instruks for ivaretakelse av døde rovdyr som finnes på: Fylkesmannen administrerer lisensfellingen på bjørn og etablerer hensiktsmessige ordninger i forhold til oppdaterte resultater om felling og gjenstående kvoter. Fylkesmannen gir ytterligere informasjon knyttet til krav om rapportering fra jeger og informasjon om aktuelle vernebestemmelser. Fylkesmannen er ansvarlig for gjennomføring av evt. ettersøk av skadet bjørn. Klageadgang Vedtaket kan påklages til Miljøverndepartementet innen 3 uker, jf. forvaltningsloven 28 og 29. En eventuell klage skal fremsettes for direktoratet, jf. forvaltningsloven 32. Med hilsen Yngve Svarte e.f. Direktør artsforvaltningsavdelingen Terje Bø

14 14 Adresseliste: Alle fylkesmenn Alle rovviltnemnder Alle kommuner i Finnmark fylke Alle kommuner i Troms fylke Alle kommuner i Nordland fylke Alle kommuner i Nord-Trøndelag fylke Alle kommuner i Sør-Trøndelag fylke Alle kommuner i Møre og Romsdal fylke Alle kommuner i Hedmark fylke Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 Oslo Politidirektoratet Postboks 8051 Dep 0031 OSLO Øst-Finnmark politidistrikt Rådhussvingen KIRKENES Vest-Finnmark politidistrikt Postboks HAMMERFEST Troms politidistrikt Postboks TROMSØ Helgeland politidistrikt Postboks MOSJØEN Nord-Trøndelag politidistrikt Statens hus 7734 STEINKJER Sør-Trøndelag politidistrikt 7005 TRONDHEIM Nordmøre og Romsdal politidistrikt Postboks KRISTIANSUND N Hedmark politidistrikt Postboks HAMAR Finnmarkseiendommen Postboks VADSØ Norske Reindriftsamers landsforbund Postboks TROMSØ Sametinget 9730 KARASJOK Norges bonde- og småbrukarlag Øvre Vollgt OSLO Norges Bondelag Postboks 9354 Grønland 0135 OSLO Norsk Sau og Geit Postboks 2323 Solli 0201 OSLO Norges Naturvernforbund Grensen 9 B 0159 OSLO WWF - Norge Postboks 6784, St. Olavs plass 0130 OSLO Foreningen Våre Rovdyr Postboks ÅRNES Kommunenes Sentralforbund Håkon VII gt OSLO Utmarkskommunenes Postboks 471, Sentrum 0105 OSLO sammenslutning v/ Adv.firmaet Hjort DA Norges Jeger- og Fiskerforbund Postboks NESBRU Den norske turistforening Youngstorget OSLO Norges Skogeierforbund Postboks 1438, Vika 0115 OSLO Norskog Postboks 123, Lilleaker 0216 OSLO Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk Postboks STEINKJER