Lisensfelling på bjørn region 5, 6, 7 og 8

Transkript

1 Adresseliste Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2010/11639 ART-VI-KMV Arkivkode: Lisensfelling på bjørn region 5, 6, 7 og 8 Lisensfelling er en skademotivert felling av et bestemt antall individer av en viltart, med hjemmel i naturmangfoldloven 18, der kvoten er fastsatt av offentlig myndighet og der det kreves at jegeren er registrert som lisensjeger i Jegerregisteret for å kunne delta. Med hjemmel i Lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold 18, første ledd, bokstav b og 77, jf. forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt (rovviltforskriften) 13, jf. 1 og 3, fatter Direktoratet for naturforvaltning vedtak om lisensfelling på bjørn innenfor region 5, 6, 7 og 8 i Kvoten settes til totalt 14 bjørner, hvorav 2 bjørner innenfor region fem, 6 bjørner innenfor region seks, 1 bjørn innenfor region syv og 5 bjørner innenfor region åtte. Nærmere kvote- og områdeavgrensning følger av dette vedtak. Lisensfellingen iverksettes for å forhindre framtidige skader på husdyr. Et uttak av 14 bjørn vurderes ikke å være til skade for bestandens overlevelse. Bakgrunn Ved behandlingen av St.meld. nr. 15 ( ) fastsatte Stortinget nasjonale bestandsmål for gaupe, jerv, bjørn, ulv og kongeørn, jf. Innst. S. nr. 174 ( ). Det ble også vedtatt å opprette åtte forvaltningsregioner for rovvilt, samt et nytt forvaltningsområde for ynglende ulv, jf. Innst. S. nr. 174 ( ). Gjennom forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt (rovviltforskriften) 7 er de regionale rovviltnemndene gitt myndighet til å fatte vedtak om kvote for lisensfelling etter forskriftens 10 når bestandene ligger over de nasjonalt fastsatte bestandsmålene for hver enkelt art i regionene. Rovviltforskriften 7 (Generelle bestemmelser om vedtak fattet av rovviltnemnden): Rovviltnemnden har myndighet til å fatte vedtak om kvote for felling etter forskriften 8 og 10 og kvote for jakt etter forskriften 11 når bestanden av den enkelte art ligger over de nasjonalt fastsatte bestandsmålene for regionen, jf. forskriften 4. Nemndens myndighet skal for ulv og bjørn baseres på de siste dokumenterte data om siste års ynglinger fra Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt, jf. forskriften 3 tredje ledd. Tilsvarende skal nemndens Besøksadresse: Tungasletta 2 Postadresse: Postboks 5672 Sluppen N-7485 Trondheim Telefon: Telefaks: Videokonf: Internett: E-post: Postmottak@dirnat.no Saksbehandler: Knut Morten Vangen Telefon:

2 myndighet for gaupe og jerv baseres på gjennomsnittet av dokumenterte data om ynglinger de tre siste årene fra Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt. ( ) Direktoratet har myndighet til å fatte vedtak om alle former for felling og jakt dersom situasjonen tilsier det, jf. naturmangfoldloven 18 og rovviltforskriften 13. Direktoratet kan fatte slike vedtak også der bestanden ligger under det fastsatte bestandsmålet for en region eller for landet. Det er et vilkår at slik felling eller jakt ikke er skadelig for bestandens overlevelse, og at det ikke finnes annen tilfredsstillende løsning ut fra prinsippet om en geografisk differensiert forvaltning. Lovgrunnlaget Det rettslige grunnlaget for avgjørelsen er Lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 18, første ledd, bokstav b og 77, jf. forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt (rovviltforskriften) 13, jf. 1 og 3, hvor det fremgår: Naturmangfoldloven 18 (annet uttak av vilt og lakse- og innlandsfisk etter vurdering av myndighetene): Kongen kan ved forskrift eller enkeltvedtak tillate uttak av vilt og lakse- og innlandsfisk ( ) b) for å avverge skade på avling, husdyr, tamrein, skog, fisk, vann eller annen eiendom,( ) Vedtak etter første ledd bokstav a til f kan bare treffes hvis uttaket ikke truer bestandens overlevelse og formålet ikke kan nås på annen tilfredsstillende måte.( ) Naturmangfoldloven 77 (overgangsbestemmeler): Beslutninger om delegering av myndighet, forskrifter eller enkeltvedtak med hjemmel i bestemmelser som oppheves eller endres ved denne loven, står fortsatt ved lag inntil Kongen bestemmer annet. ( ) Rovviltforskriften 1 (formål): Formålet med denne forskrift er å sikre en bærekraftig forvaltning av gaupe, jerv, bjørn, ulv og kongeørn. Innenfor en slik ramme skal forvaltningen også ivareta hensyn til næringsutøvelse og andre samfunnsinteresser. Forvaltningen skal være differensiert slik at hensynet til ulike interesser vektlegges forskjellig i ulike områder og for de ulike rovviltarter. Forskriften skal sikre en forvaltning som vektlegger forutsigbarhet og lokal medvirkning. Rovviltforskriften 3 (nasjonale bestandsmål og bestandsovervåking): I Norge skal det årlig være 65 ynglinger av gaupe, 39 ynglinger av jerv og 15 ynglinger av bjørn. Det skal være 3 årlige ynglinger av ulv innenfor forvaltningsområdet for ynglende ulv, der familiegruppens revir i sin helhet ligger i Norge. Dersom over halvparten av reviret ligger innenfor forvaltningsområdet for ynglende ulv, skal reviret regnes som innenfor forvaltningsområdet. Når en del av reviret ligger i Sverige skal familiegruppen ikke regnes med i målet på 3 årlige ynglinger.( ) Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt skal gi data om status og utvikling i rovviltbestandene, herunder også beskrive det antall årlige ynglinger som er dokumentert i regionene. Metodikk, datagrunnlag og resultater skal være offentlig tilgjengelig. 2

3 Rovviltforskriften 13 (Direktoratet for naturforvaltnings myndighet til å fatte vedtak om felling og jakt): Direktoratet for naturforvaltning kan fatte vedtak om skadefelling, kvote for betinget skadefelling, kvote for lisensfelling av gaupe, jerv, bjørn og ulv eller kvotejakt på gaupe av eget tiltak eller etter søknad. Direktoratet kan fatte slike vedtak også der bestanden ligger under det fastsatte bestandsmålet for en region eller for landet. Det er et vilkår at slik felling eller jakt ikke er skadelig for bestandens overlevelse. Dessuten er det et vilkår at det ikke finnes annen tilfredsstillende løsning ut fra prinsippet om en geografisk differensiert forvaltning, jf. forskriften 1 og 6. ( ) Det vises også til St.meld. nr. 15 ( ) Rovvilt i norsk natur og Stortingets behandling av denne, jf. Innst. S. nr. 174 ( ). Prinsipper for offentlig beslutningstaking: Naturmangfoldlovens formålsbestemmelse ( 1) lyder: Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur. Etter naturmangfoldloven 5 er det et mål at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Tiltak etter naturmangfoldloven skal imidlertid avveies mot andre viktige samfunnsinteresser, jf. 14. En slik avveining skal ikke medføre at målet i 5 fravikes, men at tiltaket vil kunne medføre at målet i 5 nås på en annen måte eller i et annet tempo enn hvis naturmangfoldet hadde vært det eneste hensynet å ta, jf. prinsippet om en geografisk differensiert rovviltforvaltning. Etter naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i lovens 8 til 12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Direktoratet legger til grunn at dette vedtaket blant annet bygger på kunnskap om bjørnens bestandssituasjon. Utgangspunktet for beslutninger som kan påvirke naturmangfoldet er at beslutningsgrunnlaget skal være best mulig, jf. naturmangfoldloven 8. Direktoratet vil i den forbindelse vise til beskrivelsen av bestandssituasjonen for bjørn i Norge og Skandinavia under, samt til beskrivelsen av det Nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt i kommentarene til rovviltforskriften 3. Føre-var-prinsippet kommer til anvendelse i situasjoner hvor man ikke har slik tilstrekkelig kunnskap, jf. naturmangfoldloven 9. Region 5 Rovviltnemndas anbefaling om lisensfelling på bjørn Rovviltnemnda i region 5 har gitt følgende anbefaling i møte den 12. mai 2010; Rovviltnemnda viser til at det i en del prioriterte beiteområder i Hedmark årlig er omfattende skader på sau forårsaket av bjørn. Rovviltnemnda anmoder DN om å åpne for lisensfelling av bjørn i Hedmark på eventuell gjenværende skadefellingskvote til høsten. Rovviltnemnda anser at det maksimalt kan felles 6 bjørner totalt på skadefelling og lisensfelling. Avgrensning av fellingsområdet anbefales opprettholdt som i 2009, da det i stor grad er de samme skadeområdene fra år til år. 3

4 Region 6 Rovviltnemndas anbefaling om lisensfelling på bjørn Rovviltnemnda i region 6 har gitt følgende anbefaling i brev av 20. august 2010; Nord-Trøndelag: Tre bjørner utenfor vedtatt yngleområde for bjørn Sør-Trøndelag: To bjørner Møre og Romsdal: En bjørn Det foreslås en bjørn som tilleggskvote som fordeles av rovviltnemnda. Den totale kvoten som rovviltnemnda foreslår blir da på syv individer. Binne med unge(r) samt hennes unger (uansett alder) må være unntatt fra fellingstillatelsen. Region 7 Rovviltnemndas anbefaling om lisensfelling på bjørn Rovviltnemnda i region 7 har gitt følgende anbefaling i brev av 24. august 2010; Rovviltnemnda foreslår en kvote på 1 bjørn, og foreslår følgende jaktområde: Nordland fylke sør for følgende linje: Ranafjorden E6 nord til kommunegrensa mellom Rana og Saltdal kommunegrensa mellom Rana og Saltdal øst til riksgrensa. Unntatt foreslåtte yngleområder for bjørn i sørlige deler av Hattfjelldal og sørøstlige deler av Grane, samt indre Rana, jfr. beskrivelse ovenfor. Region 8 Rovviltnemndas anbefaling om lisensfelling på bjørn Rovviltnemnda i region 8 har gitt følgende anbefaling i brev av 17. august 2010; Det anbefales for Troms at det åpnes for lisensfelling på 2 bjørn i B-området i Troms fylke. I Finnmark anbefales det at det åpnes for lisensfelling på 3 bjørner i de delene av Sør-Varanger som ligger i B-området, de deler av Karasjok og Kautokeino som ligger i B-området og kommunene Nesseby, Vadsø, Vardø, Berlevåg, Båtsfjord, Tana, Gamvik Lebesby, Porsanger og Alta. Direktoratets vurderinger Generelt om lisensfelling: I St.meld. nr. 15 ( ) er det lagt opp til en økt vektlegging av lisensfelling og kvotejakt som framtidige beskatningsformer på rovvilt. Innenfor rammen av norsk lovverk og hensynet til Bernkonvensjonens bestemmelser vil dette innebære at felling av bjørn kan foregå som lisensfelling. Bakgrunnen for dette er ønske om å utvikle jakt og fellingsformer som sikrer økt alminneliggjøring av rovviltartene og bred deltagelse av lokale jegere. I rovviltforskriften 7, jf 10, legges det opp til at rovviltnemnda kan fatte vedtak om kvote for lisensfelling av bjørn når bestanden ligger over det nasjonalt fastsatte bestandsmålet for regionen. Direktoratet kan fatte vedtak om alle former for felling og jakt dersom situasjonen tilsier det, uavhengig av bestandsmålet, jf. naturmangfoldloven 18 og rovviltforskriften 13. For lisensfelling av bjørn er hovedregelen at det ikke gjennomføres felling dersom bestandsmålet i en region ikke er nådd. I enkelte tilfeller kan det imidlertid være nødvendig eller hensiktsmessig å gi mulighet for en begrenset felling i nærmere fastsatte deler av en region selv om bestandsmålet ennå ikke er nådd. Dette 4

5 gjelder spesielt i områder der det ut fra en vedtatt regional forvaltningsplan ikke skal legges til rette for yngling av bjørn fordi skadepotensialet i forhold til bufe er stort. Om bestandsmål og overvåking: Det nasjonale bestandsmålet for bjørn er etter behandlingen av St.meld. nr. 15 ( ) fastsatt til 15 årlige ynglinger, jf. Innst. S. nr 174 ( ). Det nasjonale bestandsmålet er videre fordelt på fire av åtte forvaltningsregioner for rovvilt, jf. forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt. Norsk institutt for naturforskning (NINA) rapporterer årlig bestandsstatus for gaupe, jerv, ulv og bjørn gjennom Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt. I brev av 30. mai 2010 fremgår følgende: Binner med årsunger i 2009 fra feltregistreringer: det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt har den gjennomgått datagrunnlaget på ynglinger av bjørn som er registrert i Rovbasen i perioden Totalt er det gjennomgått 18 innmeldte saker i Norge hvor yngling var angitt i Rovbasen og hvor SNO har verifisert at det er binne med unge(r), men bare i et tilfelle er det verifisert at det dreier seg om en binne med årsunge; i Målselv (forvaltningsregion 8). I de 17 andre innmeldte sakene kan man ikke med sikkerhet verifisere alder på ungene eller det kan verifiseres at ungene ikke er årsunger. Hunnbjørner påvist ved DNA analyse i 2009: Totalt er det i løpet av 2009 samlet prøver fra 49 hunnbjørner i Norge. Disse fordeler seg med 23 hunnbjørner i forvaltningsregion 8 (14 i Finnmark og 9 i Troms), 16 hunnbjørner i region 6 (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag) og 10 hunnbjørner i region 5 (Hedmark). Resultatene er hentet fra Bioforsk Rapport 72 (2010) Populasjonsovervåking av brunbjørn : DNA analyse av prøver samlet i Norge i Beregning av binner med årsunger i 2009: Det skandinaviske bjørneprosjektet har i år utviklet en metode til å beregne antall årlige kull basert på den løpende innsamling og DNA analyse av biologisk materiale fra bjørn i Norge (Bischof og Swenson 2010: Estimating the number of annual reproductions based on the number of female brown bears documented in Norway in 2008 and 2009 ). Modellen anslår at det ble født mellom to (2,0) og ti (9,9) bjørnekull, men at det mest sannsynlig ble født seks (5,7) kull i Norge i Beregningene viser at det i 2009 trolig ble født to (2,0) kull i rovviltregion 8 (Troms og Finnmark), to (2,3) i region 6 (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord- Trøndelag), og ett (1,4) i region 5 (Hedmark). I 2009 ble det gjennom Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt gjennomført innsamling av ekskrementer og hår fra bjørn i hele Norge. Det ble identifisert 164 ulike individer av brunbjørn i Norge i løpet av overvåkingssesongen 2009; 49 hunnbjørner og 115 hannbjørner. Av disse var 94 individer (57 %) kjent fra foregående års DNA analyser av hår- og ekskrementprøver. Kjønnsfordelingen viste en overvekt av hannbjørner i alle fylker der begge kjønn var representert. Hunnbjørner ble påvist i fylkene Finnmark, Troms, Nord-Trøndelag og Hedmark. Antallet på 164 ulike individer er et minimumstall, da en ikke kan gå ut fra at en har lykkes i å samle materiale etter samtlige individer i områdene. Samtidig er det slik at bjørnebestanden i grenseområdene i hovedsak er felles med Sverige. En sammenligning av prøvemateriale fra det 5

6 nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt i Norge og det Skandinaviske bjørneprosjektet viste at 31 individer påvist i Norge i 2009, trolig er identisk med individer tidligere påvist i Sverige. Bestandssituasjonen for bjørn i Norge er sterkt påvirket av bestandssituasjonen på svensk side. Bjørnestammen i Sverige er vurdert til å bestå av ca 3200 individer. På svensk side har det vært åpnet for skyddsjakt på bjørn siden De siste årene har kvotens størrelse økt betydelig grunnet ny kunnskap om tilvekst og populasjonsstørrelse. I 2009 ble det åpnet for jakt på 243 bjørner, og hele kvoten ble felt. I 2010 er det åpnet for lisensjakt på 288 bjørner i Sverige. Avgang og tap: Figur 1. Total avgang bjørn fra 2003/2004 til 2009/2010. Kjent avgang av bjørn i Norge hittil i 2010/2011 er på totalt 6 bjørner; 1 i Finnmark (binne), 1 i Nord- Trøndelag (binne) og 4 i Hedmark (hannbjørner). Samtidig med økende aktivitet av bjørn innenfor flere regioner har skadene som bjørn har voldt på sau økt i noen områder de siste årene, også i områder som det i de regionale forvaltningsplanene ikke er mål om ynglinger av bjørn. Bjørn er ikke ansett for å være en vesentlig skadevolder på tamrein. 6

7 Bjørn Antall sau/ tamrein Antall sau erstattet Antall tamrein erstattet Figur 2. Antall sau/tamrein erstattet som drept av bjørn Utviklingen i bjørnebestanden i Norge skjer sakte, og bestanden er i dag betydelig under det nasjonalt fastsatte bestandsmålet på 15 årlige ynglinger. Ingen av regionene som har nasjonale mål om ynglinger av bjørn har nådd dette i dag. Ut fra en totalvurdering av alle ovennevnte forhold anser direktoratet det likevel for forsvarlig å fastsette en begrenset kvote for lisensfelling av bjørn innenfor nærmere avgrensede områder. Dette forutsetter at det i størst mulig grad unngås å felle binner. Region 5 Om bestandssituasjonen og arealdifferensiering: I region 5 Hedmark er det fastsatt et bestandsmål på 3 årlige ynglinger av bjørn. I 2009 ble det ikke verifisert yngling av bjørn innenfor regionen gjennom feltregistrering av binne med årsunger. En metode for å beregne antall årlige kull basert på DNA-data beregner likevel at det ble født ett (1,4) kull i region 5 i 2009 (Bischof og Swenson 2010). Bestandssituasjonen for bjørn i region 5 er sterkt påvirket av bestandssituasjonen på svensk side. Tildelt kvote for lisensjakt på bjørn i Sverige i 2010 er på 288 bjørner. Av denne kvoten er det tillatt å felle 2 bjørner innenfor deler av Värmlands län, og 35 i Dalarnas län. I sin forvaltningsplan for rovvilt legger Rovviltnemnda opp til en begrenset utbredelse av ynglende bjørn innenfor regionen for å redusere tap og konfliktnivå. Direktoratet vurderer at de vedtatte nasjonale mål om yngling av bjørn kan oppnås innenfor de områder som er spesifisert. Området for yngling er avgrenset med grunnlag i kunnskap om forekomst av arten over tid, om habitat og om arealkrav, og det er samtidig lagt vesentlig vekt på forekomst av husdyr og tamrein. Det har vært en kjent avgang på 4 bjørner i regionen hittil i år. Tre av disse er felt på skadefellingstillatelse (Grue og Engerdal kommuner). En er påkjørt i Rendalen kommune. Skade- og konfliktpotensialet i de aktuelle områdene: Det er de to siste årene (1. januar 2009 dd.) dokumentert eller antatt 574 sauer og lam drept av bjørn innenfor fylket. Det ble gitt erstatning for sauer og lam som drept av bjørn i Skadene som bjørn har voldt på sau var på samme nivå i 2008 og

8 Direktoratet legger til grunn at bestandsmålet på 3 årlige ynglinger av bjørn for region 5 ikke er nådd, men anser likevel at felling av 2 bjørner i det aktuelle området ikke setter bestandens overlevelse i fare. Direktoratet har vektlagt at lisensfelling er et tilgjengelig virkemiddel i den differensierte forvaltningen av bjørn. På denne måten vil bjørn kunne forvaltes mer på linje med andre arter, og således bidra til en økt alminneliggjøring av rovviltartene. Region 6 Om bestandssituasjonen og arealdifferensiering: I region 6 Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag er det fastsatt et bestandsmål på 4 årlige ynglinger av bjørn. I 2009 ble det ikke verifisert yngling av bjørn innenfor regionen gjennom feltregistrering av binne med årsunger. En metode for å beregne antall årlige kull basert på DNA-data beregner likevel at det ble født to (2,3) kull i region 6 i 2009 (Bischof og Swenson 2010). Bestandssituasjonen for bjørn i region 6 er sterkt påvirket av bestandssituasjonen på svensk side. Tildelt kvote for lisensjakt på bjørn i Sverige i 2010 er på 288 bjørner. Av denne kvoten er det tillatt å felle 90 bjørner innenfor Jämtlands län. I sin forvaltningsplan for rovvilt legger Rovviltnemnda opp til en begrenset utbredelse av ynglende bjørn innenfor regionen for å redusere tap og konfliktnivå. I områder uten mål om ynglinger av bjørn skriver nemnda at terskelen for uttak av skadegjørende bjørn bør være vesentlig lavere enn innenfor områder med mål om yngling. Direktoratet vurderer at de vedtatte nasjonale mål om yngling av bjørn kan oppnås innenfor det området som nemnda har avsatt. Området for yngling er avgrenset med grunnlag i kunnskap om forekomst av arten over tid, om habitat og om arealkrav, og det er samtidig lagt vesentlig vekt på forekomst av husdyr og tamrein. Det har vært en kjent avgang på 1 bjørn i region 6 hittil i år, ei binne felt på skadefelling i Grong kommune. Skade- og konfliktpotensialet i de aktuelle områdene: Skadene som bjørn har voldt på sau har økt i denne regionen de siste årene. For 2009 har særlig Sør- Trøndelag hatt en stor økning i dokumenterte og erstattede skader. I Nord-Trøndelag fylke er det dokumentert eller antatt 309 sauer og lam drept av bjørn de to siste årene (1. januar 2009 dd.). Det ble gitt erstatning for 952 sauer og lam som drept av bjørn i I Sør-Trøndelag fylke er det dokumentert eller antatt 319 sauer og lam drept av bjørn de to siste årene (1. januar 2009 dd.). Det ble gitt erstatning for sauer og lam som drept av bjørn i I Møre og Romsdal fylke er det de to siste årene ikke verifisert bjørneskader på sau. Det ble ikke gitt erstatning for sauer og lam som drept av bjørn i Det er registrert aktivitet av bjørn i flere av kommunene lengst øst i fylket i Direktoratet legger til grunn at bestandsmålet på 4 årlige ynglinger av bjørn for region 6 ikke er nådd, men anser likevel at felling av inntil 6 bjørner i det aktuelle området ikke setter bestandens overlevelse i fare. Direktoratet har vektlagt at lisensfelling er et tilgjengelig virkemiddel i den 8

9 differensierte forvaltningen av bjørn. På denne måten vil bjørn kunne forvaltes mer på linje med andre arter, og således bidra til en økt alminneliggjøring av rovviltartene. Region 7 Om bestandssituasjonen og arealdifferensiering: I region 7 Nordland er det fastsatt et bestandsmål på 2 årlige ynglinger av bjørn. I 2009 ble det ikke verifisert yngling av bjørn innenfor regionen gjennom feltregistrering av binne med årsunger. En metode for å beregne antall årlige kull basert på DNA-data gir heller ingen kull i regionen (Bischof og Swenson 2010). Bestandssituasjonen for bjørn i region 7 er sterkt påvirket av bestandssituasjonen i våre naboland. I Sverige er tildelt kvote for lisensjakt på bjørn i 2010 på 288 bjørner. Av denne kvoten er det tillatt å felle 25 bjørner innenfor Västerbottens län, og 72 innenfor Norrbottens län. I forvaltningsplanen for rovvilt legger Rovviltnemnda opp til en begrenset utbredelse av ynglende bjørn innenfor regionen for å redusere tap og konfliktnivå. Området for yngling er avgrenset med grunnlag i kunnskap om forekomst av arten over tid, om habitat og om arealkrav, og det er samtidig lagt vesentlig vekt på forekomst av husdyr og tamrein. Det er ingen kjent avgang av bjørn i region 7 hittil i år. Skade- og konfliktpotensialet i de aktuelle områdene: Skadene som bjørn har voldt på sau i regionen har vært relativt stabilt de siste årene. I Nordland fylke er det dokumentert eller antatt 73 sauer og lam drept av bjørn de to siste årene (1. januar 2009 dd.). Det ble gitt erstatning for 415 sauer og lam som drept av bjørn i Direktoratet legger til grunn at bestandsmålet på 2 årlige ynglinger av bjørn for region 7 ikke er nådd, men anser likevel at felling av inntil 1 bjørn i det aktuelle området ikke setter bestandens overlevelse i fare. Direktoratet har vektlagt at lisensfelling er et tilgjengelig virkemiddel i den differensierte forvaltningen av bjørn. På denne måten vil bjørn kunne forvaltes mer på linje med andre arter, og således bidra til en økt alminneliggjøring av rovviltartene. Direktoratet har i sin områdeavgrensning lagt gjeldende forvaltningsplan for rovvilt i region 7 til grunn, selv om vi er kjent med at rovviltnemnda i sitt utkast til ny forvaltningsplan foreslår endringer i arealdifferensieringen for bjørn. Region 8 Om bestandssituasjonen og arealdifferensiering: I region 8 Troms og Finnmark er det fastsatt et bestandsmål på 6 årlige ynglinger av bjørn. I 2009 er det verifisert en yngling av bjørn innenfor regionen gjennom feltregistrering av binne med årsunger (Målselv kommune). En metode for å beregne antall årlige kull basert på DNA-data beregner likevel at det ble født to (2,0) kull i region 8 i 2009 (Bischof og Swenson 2010). 9

10 Bestandssituasjonen for bjørn i region 8 er sterkt påvirket av bestandssituasjonen i våre naboland. I Sverige er tildelt kvote for lisensjakt på bjørn i 2010 på 288 bjørner. Av denne kvoten er det tillatt å felle 72 bjørner innenfor Norrbottens län. I forvaltningsplanen for rovvilt legger Rovviltnemnda opp til en begrenset utbredelse av ynglende bjørn innenfor regionen for å redusere tap og konfliktnivå. I områder uten mål om ynglinger av bjørn ønsker nemnda lisensfelling hvert år uavhengig av om bestandsmålet for regionen er nådd. Området for yngling er avgrenset med grunnlag i kunnskap om forekomst av arten over tid, om habitat og om arealkrav, og det er samtidig lagt vesentlig vekt på forekomst av husdyr og tamrein. Det har vært en kjent avgang på 1 bjørn i region 8 hittil i år, ei binne felt på skadefelling i Sør- Varanger kommune. Skade- og konfliktpotensialet i de aktuelle områdene: Skadene som bjørn har voldt på sau i regionen har gått noe ned de siste årene. I Finnmark fylke er det dokumentert eller antatt 47 sauer og lam drept av bjørn de to siste årene (1. januar 2009 dd.). Det ble gitt erstatning for 251 sauer og lam som drept av bjørn i I Troms fylke er det dokumentert eller antatt 8 sauer og lam drept av bjørn de to siste årene (1. januar 2009 dd.). Det ble gitt erstatning for 42 sauer og lam som drept av bjørn i Direktoratet legger til grunn at bestandsmålet på 6 årlige ynglinger av bjørn for region 8 ikke er nådd, men anser likevel at felling av inntil 5 bjørner i det aktuelle området ikke setter bestandens overlevelse i fare. Direktoratet har vektlagt at lisensfelling er et tilgjengelig virkemiddel i den differensierte forvaltningen av bjørn. På denne måten vil bjørn kunne forvaltes mer på linje med andre arter, og således bidra til en økt alminneliggjøring av rovviltartene. Konklusjon 1. Det åpnes for lisensfelling på inntil 14 bjørner i Norge i 2010 fordelt på 2 bjørner innenfor region fem, 6 bjørner innenfor region seks, 1 bjørn innenfor region syv og 5 bjørner innenfor region åtte. Nærmere avgrensninger av kvoter og områder; 1.1. Region 5 - Hedmark; 2 bjørner innenfor et område med følgende områdeavgrensning; Åsnes, Våler, Elverum og Åmot kommuner vest for Glomma. Nord-Odal, Stange, Løten, Hamar, Ringsaker, Alvdal, Folldal, Tynset, Tolga og Os kommuner. Stor-Elvdal og Rendalen kommuner: Vest for Glomma fra Hovda til Koppang, vest for Rv 30 fra Koppang til Øvre Rendal, nord for vegen Øvre Rendal-Fiskevollen og nord for rett linje fra Fiskevollen til Jopålskletten Region 6 Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal; 3 bjørner innenfor Nord-Trøndelag fylke utenfor vedtatt yngleområde for bjørn. 2 bjørner innenfor Sør-Trøndelag fylke. 10

11 1 bjørn innenfor Møre og Romsdal fylke Region 7 Nordland; 1 bjørn innenfor et område sør-vest i fylket med følgende avgrensning; Ranfjorden i nord, E6 i øst og fylkesgrensen mot Nord-Trøndelag fylke i sør Region 8 Finnmark og Troms; Finnmark: 3 bjørner innenfor de delene av Sør-Varanger kommune som ligger i B-området, de deler av Karasjok og Kautokeino kommuner som ligger i B-området og kommunene Nesseby, Vadsø, Vardø, Berlevåg, Båtsfjord, Tana, Gamvik, Lebesby, Porsanger og Alta. Troms: 2 bjørner innenfor B-området i Troms fylke. Fellingsområdet omfatter kommunene Salangen, Gratangen, Lavangen, Bardu, Målselv, Storfjord, Kåfjord og Nordreisa. 2. Andre vilkår: A. Lisensfellingen omfatter også områder vernet etter naturvernloven der vernebestemmelsene åpner for dette eller der forvaltningsmyndigheten har gitt nødvendig dispensasjon. B. Fellingsperioden er 1. september til og med 15. oktober. C. Forsøk på felling kan bare skje i perioden fra 1 time før soloppgang til 2 timer før solnedgang. D. Lisensfelling av bjørn krever grunneiers tillatelse. E. Bruk av hund under lisensfellingen er tillatt, med unntak av løs, på drevet halsende hund. F. Binne med unge(r), samt hennes unger (uansett alder) er unntatt fra lisensfellingen. G. Lisensfelling på bjørn etter dette vedtak kan ikke drives som åtejakt. Et åte defineres som animalsk eller vegetabilsk materiale eller annet som er utplassert eller på annen måte tilordnet med hensikt å lokke til seg vilt. H. Direktoratet for naturforvaltning kan til en hver tid stanse lisensfellingen eller endre fastsatt kvote dersom nye bestandsopplysninger eller opplysninger om irregulær avgang tilsier det. Direktoratet gjør oppmerksom på at all avgang av bjørn innenfor den enkelte region etter at vedtaket er fattet kan belastes aktuell lisenskvote. Bjørn felt ved lisensfelling belastes ikke kvote for betinget skadefelling i regionen. Direktoratet har i brev av 31. mai 2010 og 23. august 2010 gitt fylkesmennene betinget fellingstillatelse på bjørn som kan iverksettes etter gitte vilkår. Administrasjon og andre vilkår De som ønsker å delta på lisensfelling foretar en særskilt registrering i Jegerregisteret Lisensfelling kan bare utøves av registrert lisensjeger. For å kunne registrere seg som lisensjeger må en ha betalt jegeravgift for gjeldende jaktår. Alle som deltar i lisensfelling plikter å holde seg jevnlig oppdatert om gjenværende kvote. Lisensen skal medbringes under felling/fellingsforsøk. 11

12 Under lisensfelling på bjørn skal jaktlag og/eller personer som jakter alene ha tilgang til godkjent ettersøkshund, jf. forskrift 22. mars 2002 nr. 313 om utøvelse av jakt, felling og fangst 23. Det stilles ingen ytterligere krav til lisensjeger, utover de krav som følger av forskrift 22. mars 2002 nr. 313 om utøvelse av jakt, felling og fangst (se Her står også krav om bl.a. våpen og ammunisjon. Det pågår for tiden et arbeid med et teoretisk kursopplegg og skyteprøve rettet mot lisensfelling på bjørn. Dette arbeidet vil sluttføres i løpet av 2010/2011 og vil kunne få konsekvenser for den framtidige lisensfellingen på bjørn. Felling eller forsøk på felling skal umiddelbart meldes til fylkesmannen og Statens naturoppsyn. Jeger skal fremvise felt dyr for Statens naturoppsyn for umiddelbar kontroll, merking og prøvetaking av biologisk materiale, og jeger skal kunne påvise fellingssted etter anmodning fra Statens naturoppsyn, politiet eller fylkesmannen. Vilt som er avlivet i medhold av naturmangfoldloven 18 tilfaller i utgangspunktet Viltfondet, jf. lov om jakt og fangst av vilt (viltloven) 48. Når det gjelder lisensfelling på bjørn, beholder jeger/jaktlag kjøttet og skinnet av felt bjørn. Viltfondet opprettholder sin eiendomsrett til prøver og deler av viltet, herunder kraniet, i samsvar med instruks for ivaretakelse av døde rovdyr som finnes på: Fylkesmannen administrerer lisensfellingen på bjørn og etablerer hensiktsmessige ordninger i forhold til oppdaterte resultater om felling og gjenstående kvoter. Fylkesmannen gir ytterligere informasjon knyttet til krav om rapportering fra jeger og informasjon om aktuelle vernebestemmelser. Fylkesmannen er ansvarlig for gjennomføring av evt. ettersøk av skadet bjørn. Klageadgang Vedtaket kan påklages til Miljøverndepartementet innen 3 uker, jf. forvaltningsloven 28 og 29. En eventuell klage skal fremsettes for direktoratet, jf. forvaltningsloven 32. Med hilsen Direktoratet for naturforvaltning Yngve Svarte e.f. Direktør artsforvaltningsavdelingen Knut Morten Vangen Adresseliste: Alle fylkesmenn Alle rovviltnemnder Alle kommuner i Finnmark fylke Alle kommuner i Troms fylke Alle kommuner i Nordland fylke Alle kommuner i Nord-Trøndelag fylke Alle kommuner i Sør-Trøndelag fylke Alle kommuner i Møre og Romsdal Alle kommuner i Hedmark Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 12

13 Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 Oslo Politidirektoratet Postboks 8051 Dep 0031 OSLO Øst-Finnmark politidistrikt Rådhussvingen KIRKENES Vest-Finnmark politidistrikt Postboks HAMMERFEST Troms politidistrikt Postboks TROMSØ Helgeland politidistrikt Postboks MOSJØEN Nord-Trøndelag politidistrikt Statens Hus 7734 STEINKJER Sør-Trøndelag politidistrikt 7005 TRONDHEIM Nordmøre og Romsdal politidistrikt Postboks KRISTIANSUND N Hedmark politidistrikt Postboks HAMAR Sunnmøre politidistrikt 1353 Sentrum 6001 ÅLESUND Finnmarkseiendommen Postboks VADSØ Norske Reindriftsamers landsforbund Postboks TROMSØ Sametinget 9730 KARASJOK Norges Bonde- og småbrukarlag Øvre Vollgt OSLO Norges Bondelag Postboks 9354 Grønland 0135 OSLO Norsk Sau og Geit Postboks ÅS Norges Naturvernforbund Grensen 9B 0159 OSLO WWF-Norge Postboks 6784, St.Olavs plass 0130 OSLO Foreningen Våre Rovdyr Postboks ÅRNES Kommunenes Sentralforbund Håkon VII gt OSLO Utmarkskommunenes sammenslutning v/ Adv. Postboks 471, Sentrum 0105 OSLO firmaet Hjort DA Norges Jeger- og Fiskerforbund Postboks NESBRU Den norske turistforening Youngstorget OSLO Norges Skogeierforbund Postboks 1438, Vika 0115 OSLO Norskog Postboks 123, Lilleaker 0216 OSLO Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk Postboks STEINKJER 13