Lisensfelling av jerv i region 7 Nordland 2010/2011

Transkript

1 Adresseliste Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2010/12192 ART-VI-SH Arkivkode: Lisensfelling av jerv i region 7 Nordland 2010/2011 Lisensfelling er en skademotivert felling av et bestemt antall individer av en viltart, med hjemmel i naturmangfoldloven 18, der kvoten er fastsatt av offentlig myndighet og der det kreves at jegeren er registrert som lisensjeger i Jegerregisteret for å kunne delta. Med hjemmel i Lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold 18, første ledd, bokstav b og 77, jf. forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt (rovviltforskriften) 13, jf. 1 og 3, fatter Direktoratet for naturforvaltning vedtak om lisensfelling på jerv innenfor region 7 Nordland i 2009/2010. Kvoten settes til totalt 16 jerv, hvorav maksimalt 8 hunndyr. Nærmere kvote- og områdeavgrensning følger av dette vedtak. Lisensfellingen iverksettes for å avverge framtidige skader på husdyr og tamrein. En kvote på 16 jerv vurderes ikke å være til skade for bestandens overlevelse. Bakgrunn Ved behandlingen av St.meld. nr. 15 ( ) fastsatte Stortinget nasjonale bestandsmål for gaupe, jerv, bjørn, ulv og kongeørn, jf. Innst. S. nr. 174 ( ). Det ble også vedtatt å opprette åtte forvaltningsregioner for rovvilt, samt et nytt forvaltningsområde for ynglende ulv, jf. Innst. S. nr. 174 ( ). Gjennom forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt (rovviltforskriften) 7 er de regionale rovviltnemndene gitt myndighet til å fatte vedtak om kvote for lisensfelling etter forskriftens 10 når bestandene ligger over de nasjonalt fastsatte bestandsmålene for hver enkelt art i regionene. Rovviltforskriften 7 (Generelle bestemmelser om vedtak fattet av rovviltnemnden): Rovviltnemnden har myndighet til å fatte vedtak om kvote for felling etter forskriften 8 og 10 og kvote for jakt etter forskriften 11 når bestanden av den enkelte art ligger over de nasjonalt fastsatte bestandsmålene for regionen, jf. forskriften 4. Nemndens myndighet skal for ulv og bjørn baseres på de siste dokumenterte data om siste års ynglinger fra Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt, jf. forskriften 3 tredje ledd. Tilsvarende skal nemndens Besøksadresse: Tungasletta 2 Postadresse: Postboks 5672 Sluppen N-7485 Trondheim Telefon: Telefaks: Videokonf: Internett: E-post: Postmottak@dirnat.no Saksbehandler: Susanne Hanssen Telefon:

2 myndighet for gaupe og jerv baseres på gjennomsnittet av dokumenterte data om ynglinger de tre siste årene fra Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt. ( ) Direktoratet har myndighet til å fatte vedtak om alle former for felling og jakt dersom situasjonen tilsier det, jf. naturmangfoldloven 18 og rovviltforskriften 13. Direktoratet kan fatte slike vedtak også der bestanden ligger under det fastsatte bestandsmålet for en region eller for landet. Det er et vilkår at slik felling eller jakt ikke er skadelig for bestandens overlevelse, og at det ikke finnes annen tilfredsstillende løsning ut fra prinsippet om en geografisk differensiert forvaltning. Lovgrunnlaget Det rettslige grunnlaget for avgjørelsen er Lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 18, første ledd, bokstav b og 77, jf. forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt (rovviltforskriften) 13, jf. 1 og 3, hvor det fremgår: Naturmangfoldloven 18 (annet uttak av vilt og lakse- og innlandsfisk etter vurdering av myndighetene): Kongen kan ved forskrift eller enkeltvedtak tillate uttak av vilt og lakse- og innlandsfisk ( ) b) for å avverge skade på avling, husdyr, tamrein, skog, fisk, vann eller annen eiendom,( ) Vedtak etter første ledd bokstav a til f kan bare treffes hvis uttaket ikke truer bestandens overlevelse og formålet ikke kan nås på annen tilfredsstillende måte.( ) Naturmangfoldloven 77 (overgangsbestemmeler): Beslutninger om delegering av myndighet, forskrifter eller enkeltvedtak med hjemmel i bestemmelser som oppheves eller endres ved denne loven, står fortsatt ved lag inntil Kongen bestemmer annet. ( ) Rovviltforskriften 1 (formål): Formålet med denne forskrift er å sikre en bærekraftig forvaltning av gaupe, jerv, bjørn, ulv og kongeørn. Innenfor en slik ramme skal forvaltningen også ivareta hensyn til næringsutøvelse og andre samfunnsinteresser. Forvaltningen skal være differensiert slik at hensynet til ulike interesser vektlegges forskjellig i ulike områder og for de ulike rovviltarter. Forskriften skal sikre en forvaltning som vektlegger forutsigbarhet og lokal medvirkning. Rovviltforskriften 3 (nasjonale bestandsmål og bestandsovervåking): I Norge skal det årlig være 65 ynglinger av gaupe, 39 ynglinger av jerv og 15 ynglinger av bjørn. Det skal være 3 årlige ynglinger av ulv innenfor forvaltningsområdet for ynglende ulv, der familiegruppens revir i sin helhet ligger i Norge. Dersom over halvparten av reviret ligger innenfor forvaltningsområdet for ynglende ulv, skal reviret regnes som innenfor forvaltningsområdet. Når en del av reviret ligger i Sverige skal familiegruppen ikke regnes med i målet på 3 årlige ynglinger.( ) Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt skal gi data om status og utvikling i rovviltbestandene, herunder også beskrive det antall årlige ynglinger som er dokumentert i regionene. Metodikk, datagrunnlag og resultater skal være offentlig tilgjengelig. 2

3 Rovviltforskriften 13 (Direktoratet for naturforvaltnings myndighet til å fatte vedtak om felling og jakt): Direktoratet for naturforvaltning kan fatte vedtak om skadefelling, kvote for betinget skadefelling, kvote for lisensfelling av gaupe, jerv, bjørn og ulv eller kvotejakt på gaupe av eget tiltak eller etter søknad. Direktoratet kan fatte slike vedtak også der bestanden ligger under det fastsatte bestandsmålet for en region eller for landet. Det er et vilkår at slik felling eller jakt ikke er skadelig for bestandens overlevelse. Dessuten er det et vilkår at det ikke finnes annen tilfredsstillende løsning ut fra prinsippet om en geografisk differensiert forvaltning, jf. forskriften 1 og 6. ( ) I rovviltforskriftens 16 heter det om rapportering og meldeplikt: Felling eller forsøk på felling av gaupe, jerv, bjørn, ulv eller kongeørn og jakt på gaupe skal umiddelbart meldes til fylkesmannen og andre på slik måte som det bestemmes i vedtak om skadefelling, lisensfelling eller kvotejakt. Jeger skal fremvise felt dyr for Statens naturoppsyn for umiddelbar kontroll, merking og prøvetaking av biologisk materiale, og jeger skal kunne påvise fellingssted etter anmodning fra Statens naturoppsyn, politiet eller fylkesmannen. Den som feller gaupe, jerv, bjørn eller ulv plikter vederlagsfritt å innlevere dyret til vitenskapelige formål, jf. viltloven 48 og 50. Jeger eller preparant plikter å innlevere dyret innen 1. juni. Dersom felt rovvilt først leveres til preparant, skal dette gjøres innen 1. mai. Dersom innleveringsplikten ikke overholdes tilfaller individet i sin helhet Viltfondet, jf. viltloven 48 og 50. Det vises også til St.meld. nr. 15 ( ) Rovvilt i norsk natur og Stortingets behandling av denne, jf. Innst. S. nr. 174 ( ). Prinsipper for offentlig beslutningstaking: Naturmangfoldlovens formålsbestemmelse ( 1) lyder: Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur. Etter naturmangfoldloven 5 er det et mål at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Tiltak etter naturmangfoldloven skal imidlertid avveies mot andre viktige samfunnsinteresser, jf. 14. En slik avveining skal ikke medføre at målet i 5 fravikes, men tiltaket vil kunne medføre at målet i 5 nås på en annen måte eller i et annet tempo enn hvis naturmangfoldet hadde vært det eneste hensynet å ta, jf. prinsippet om en geografisk differensiert rovviltforvaltning. Etter naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i lovens 8 til 12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Direktoratet legger til grunn at dette vedtaket blant annet bygger på kunnskap om jervens bestandssituasjon. Utgangspunktet for beslutninger som kan påvirke naturmangfoldet er at 3

4 beslutningsgrunnlaget skal være best mulig, jf. naturmangfoldloven 8. Direktoratet vil i den forbindelse vise til beskrivelsen av bestandssituasjonen for jerv i Norge i dette vedtaket, samt til beskrivelsen av det Nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt i kommentarene til rovviltforskriften 3. Føre-var-prinsippet kommer til anvendelse i situasjoner hvor man ikke har slik tilstrekkelig kunnskap, jf. naturmangfoldloven 9. Region 7 Rovviltnemndas anbefaling om lisensfelling jerv Rovviltnemnda i region 7 har gitt følgende anbefaling i brev av 30. august 2010: Vår vurdering er at det bør åpnes for lisensfelling av jerv i store deler av fylket, dvs. områdene Sørfylket, Midt-fylket og Nord-fylket inkl. grenseområdet, jf. gjeldende forvaltningsplan for rovvilt i Nordland. Vi ønsker også at uttaket skal være høyere enn det som ble tatt ut siste sesong (kjent uttak på 7 jerver, herav 4 tisper). Dette for å kunne stabilisere jervebestanden i Nordland på rundt 10 årlige ynglinger, og redusere tapet av beitedyr til jerv i størst mulig grad. Det er ikke blitt felt jerv på skadefelling eller ekstraordinært uttak i Nordland siden våren På bakgrunn av vurderingene ovenfor, vil vi anmode om en kvote på inntil 16 jerv, og en hunndyrkvote på 8 jerv. Rovviltnemnda ønsker å fordele den anbefalte kvoten på fellingsområdene som er angitt i høringsutkastet til revidert forvaltningsplan for rovvilt i Nordland Direktoratets vurderinger Generelt om lisensfelling: I St.meld. nr. 15 ( ) er det lagt opp til en økt vektlegging av lisensfelling og kvotejakt som framtidige beskatningsformer på rovvilt. Bakgrunnen for dette er ønske om å utvikle jakt og fellingsformer som sikrer økt alminneliggjøring av rovviltartene og bred deltagelse av lokale jegere. I rovviltforskriften 7, jf 10, legges det opp til at rovviltnemnda kan fatte vedtak om kvote for lisensfelling av jerv når bestanden ligger over det nasjonalt fastsatte bestandsmålet for regionen. Direktoratet kan fatte vedtak om alle former for felling og jakt dersom situasjonen tilsier det, uavhengig av bestandsmålet, jf. naturmangfoldloven 18 og rovviltforskriften 13. For lisensfelling av jerv er hovedregelen at det ikke gjennomføres felling dersom bestandsmålet i en region ikke er nådd. I enkelte tilfeller kan det imidlertid være nødvendig eller hensiktsmessig å gi mulighet for en begrenset felling i nærmere fastsatte deler av en region selv om bestandsmålet ennå ikke er nådd. Dette gjelder spesielt i områder der det ut fra en vedtatt regional forvaltningsplan ikke skal legges til rette for yngling av jerv fordi skadepotensialet i forhold til bufe og tamrein er stort. Om bestandssituasjonen og overvåking av jerv: Det Nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt er den sentrale leverandør av data om status og utvikling i rovviltbestandene til alle forvaltningsledd. NINA rapport 508 gir den siste oppdaterte oversikten over antall verifiserte ynglinger av jerv i hver region, og for hele landet. Årene er det verifisert henholdsvis 51, 51 og 53 ynglinger av jerv på landsbasis. Av de 53 ynglingene i 2009 ble det gjennomført uttak i 10 tilfeller. 4

5 Foreløpige vurderinger, basert på tilbakemeldinger fra registreringspersonellet, viser 65 ynglinger av jerv på landsbasis i Av disse 65 ynglingene ble det gjennomført uttak i 12 tilfeller. Norsk institutt for naturforskning (NINA) er ansvarlig for en endelig oversikt over verifiserte jerveynglinger i henhold til det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt. NINAs rapport over jerveynglinger 2010 skal foreligge 1. oktober. Region 7 har hatt en økning i antall ynglinger i perioden I denne perioden er det registrert henholdsvis 7, 7 og 11 ynglinger av jerv innenfor regionen. Dette betyr at regionen ligger under det nasjonalt fastsatte bestandsmålet som er fastsatt til 10 ynglinger for regionen (gjennomsnitt ). Foreløpige resultater fra 2010 viser en ytterligere vekst i bestanden, og det er registrert 13 ynglinger i I 2008 gav resultatene fra DNA-analyser av ekskrementer samlet inn i Nordland en estimert bestandsstørrelse på ca 65 voksne jerv. Estimert populasjonsstørrelse av jerv i Nordland basert på bakgrunn av tellinger av aktive ynglehi i perioden var til sammenligning 60 ± 17 jerver. Bestanden som ble estimert ut fra tellinger av aktive ynglehi i perioden er 53 individer +/- 13 individer. Ut fra de foreløpige resultatene basert på innsamlet materiale i 2010 er det estimert en bestand av jerv på mellom 66 og 79 individer. Jerveskader på sau og tamrein i Nordland: Antall sau som søkes erstattet til fredet rovvilt har økt de siste år, men antall rein omsøkt til fredet rovvilt har vært stabilt høyt. Antall dokumenterte tap av sau til rein har vært relativt stabilt, men antall dokumenterte tap av rein har variert noe de tre siste årene (tabell 1 og 2). Tabell 1: oversikt over tapsutvikling i sauenæringa i Nordland Beiteår Omsøkt tap (sau og lam) Antall dok. til jerv Erstattet til jerv (sau og lam) Totalt erstattet (sau og lam) Tabell 2: oversikt over tapsutvikling i reindrifta i Nordland 2006/ /09 Beiteår Omsøkt rein Antall dok. til jerv Erstattet til jerv Totalt erstattet rein 2006/ / / Avgang av jerv i regionen: Det er registrert avgang på 3 jerver i Nordland inneværende jaktår (2010/2011) i henholdsvis Saltdal, Gildeskål og Narvik. Jervene er drept av andre dyr. I jaktåret 2008/2009 ble det registrert 6 døde jerver, 5 felt under jakt og 1 felt etter vedtak om skadefelling. I løpet av fjordårets jaktår (2009/2010) er det registrert en avgang på 7 jerver, alle felt under lisensfellingsperioden. Regional forvaltningsplan i region 7 5

6 Rovviltnemnda i region 7 utarbeidet en regional forvaltningsplan for rovvilt i sin region som ble vedtatt i I forvaltningsplanen er det etablert en geografisk differensiert forvaltning i regionen. Dette innebærer at bruken av forebyggende og konfliktdempende tiltak og andre virkemidler er lagt opp på en måte som så langt det er mulig differensierer mellom de ulike interesser i ulike geografiske områder. I planen fra 2006 har nemnda valgt å dele region 7 inn i 5 forvaltningsområder. Det er fastsatt bestandsmål for jerv for hvert av områdene. Målene er underordnet bestandsmålet for Nordland, og det overordnede målet om en sammenhengende utbredelse av bestandene av jerv. Nordland utgjør vestflanke i et stort svensk/norsk område, hvor tyngdepunktet for utbredelsen av jerv i fylket er i indre strøk. Forvaltningsplanen i Nordland er for tiden under revisjon, og utkast til ny plan ble sendt på høring i juli I dette utkastet har rovviltnemnda lagt til grunn et behov for endringer i forvaltningsstrategien for jerv for å forsøke å redusere tap av sau og rein til jerv, samtidig som det skal legges til rette for at bestandsmålet for jerv oppnås. I høringsutkastet til revidert forvaltningsplan for rovvilt i Nordland ønsker nemnda å videreføre byrdefordelingen av jerveynglinger på sør-, midt- og nord- fylket, men ønsker ikke en generell differensiering av jervebestanden på kyst innland i Nordland. Rovviltnemnda legger i stedet opp til at det ikke skal være forekomst av store rovdyr som representerer et skadepotensial i et definert område langs hele kysten av Nordland, i kalvingsområder for rein, og i prioriterte beiteområder for sau. Forslaget innebærer at terskelen for felling skal være lav i disse områdene. Konklusjon På bakgrunn av en helhetsvurdering av situasjonen vurderer direktoratet at det ikke foreligger noen annen tilfredsstillende løsning i den aktuelle regionen enn felling av jerv. Et uttak av 16 jerv i regionen, hvorav maksimalt 8 hunndyr, vurderes ikke å være til skade for jervebestandens overlevelse. 1. Det åpnes for lisensfelling på totalt 16 jerv, hvorav maksimalt 8 hunndyr. Områdeavgrensing og fordeling av kvoter: Område 1 Lofoten/Vesterålen, ingen jakt Område 2 - Ytre Nordfylket; kvote på 2 jerv. Mot vest går grensa i Tjeldsundet og Ramsundet (øst for Tjeldøya). Mot nord langs fylkesgrensa til Troms til riksgrensen mot Sverige. Videre langs denne sør til Ofotbanen. Langs Ofotbanen til Norddalen og langs denne til Rombaken. Videre ut Rombaken til E6. Langs E6 sør til Råna i Ballangen, derfra langs Storvatnet til Rånvassbotn. Videre rett linje fra Rånvassbotn til Stefjordbotn og ut Stefjorden og inn langs Tysfjorden til Drag. Derfra langs Rv. 827 til E6 og langs E6 sør til Fauske. Derfra ut Skjerstadfjorden og Saltfjorden. Område 3 Indre Nordfylket; kvote på 2 jerv. Mot nord og vest langs grensa til Ytre Nordfylket. Mot øst langs riksgrensa til Sverige. Mot sør fra riksgrensa ved Leirvatnet og rett linje til Blåmannen. Derfra ned Fonndalen og Norddalen til Øvrevatnet. Videre langs Sjønståvassdraget ut til Fauske. Område 4 Ytre Midtfylket; kvote på 3 jerv. 6

7 Mot nord grenser området til Saltenfjorden, Saltstraumen og Skjerstadfjorden. Mot øst går grensa langs kommunegrensa mellom Bodø og Saltdal, og mellom Beiarn og Saltdal sør til Kruhkki (1230 moh). Derfra rett øst til Bjøllåga og langs denne sør til E6. Område 5 Indre Midtfylket; kvote på 3 jerv. Mot nord grenser området Skjerstadfjorden og Indre Nordfylket. Mot vest grenser området til Ytre Midtfylket. Mot øst og sør langs riksgrensa til Sverige sør til kommunegrensa mellom Saltdal og Rana, langs denne til E6. Videre langs E6 til Ranfjorden. Område 6 - Ytre Sørfylket; kvote på 2 jerv. Hemnes, Vefsn og Grane kommuner vest for E6, samt hele Bindal, Sømna, Brønnøy, Vevelstad, Alstahaug og Leirfjord kommuner. Område 7 - Indre Sørfylket; kvote på 2 jerv. Rana, Hemnes, Vefsn og Grane kommuner øst for E6, samt hele Hattfjelldal kommune. Hunndyrkvoten fastsattes til maksimalt 8 dyr. Frie dyr: 2 dyr Disse fordeles av fylkesmannen senere, i samråd med rovviltnemnda. Fylkesmannen kan videre, i samråd med rovviltnemnda omfordele restkvoten underveis i lisensfellinga avhengig av hvor jerv blir felt og behovet for å målstyre restkvoten til områder med store tap til jerv. Kvote og områdeavgrensning er i tråd med rovviltnemndas anbefaling. 2. Andre vilkår: A. Lisensfellingen omfatter også områder vernet etter naturmangfoldloven der vernebestemmelsene åpner for dette eller der forvaltningsmyndigheten har gitt nødvendig dispensasjon. B. Fellingsperioden er 10. september 2010 til og med 15. februar C. Lisensfelling av jerv krever grunneiers tillatelse. D. Direktoratet for naturforvaltning kan til en hver tid stanse lisensfellingen eller endre fastsatt kvote dersom nye bestandsopplysninger eller opplysninger om irregulær avgang tilsier det. Direktoratet gjør oppmerksom på at all avgang av jerv innenfor den enkelte region etter at vedtaket er fattet kan belastes aktuell lisenskvote. Jerv felt ved lisensfelling belastes ikke kvote for betinget skadefelling i regionen. Direktoratet har i brev av 31. mai 2010 gitt Fylkesmannen i Nordland betinget fellingstillatelse på jerv som kan iverksettes etter gitte vilkår. Administrasjon og andre vilkår De som ønsker å delta på lisensfelling foretar en særskilt registrering i Jegerregisteret Lisensfelling kan bare utøves av registrert lisensjeger. For å kunne registrere seg som lisensjeger må en ha betalt jegeravgift for gjeldende jaktår. Alle som deltar i lisensfelling plikter å holde seg jevnlig oppdatert om gjenværende kvote. Lisensen skal medbringes under felling/fellingsforsøk. 7

8 Det stilles ingen særlige krav til lisensjeger, utover de krav som følger av forskrift 22. mars 2002 nr. 313 om utøvelse av jakt, felling og fangst (se Her står også krav om bl.a. våpen og ammunisjon. Felling eller forsøk på felling skal umiddelbart meldes til fylkesmannen og Statens naturoppsyn. Jeger skal fremvise felt dyr for Statens naturoppsyn for umiddelbar kontroll, merking og prøvetaking av biologisk materiale, og jeger skal kunne påvise fellingssted etter anmodning fra Statens naturoppsyn, politiet eller fylkesmannen. Vilt som er avlivet i medhold av naturmangfoldloven 18 tilfaller i utgangspunktet Viltfondet, jf. lov om jakt og fangst av vilt (viltloven) 48. Når det gjelder lisensfelling på jerv, beholder jeger/jaktlag skinnet av felt jerv. Viltfondet opprettholder sin eiendomsrett til prøver og deler av viltet i samsvar med instruks for ivaretakelse av døde rovdyr som finnes på: Fylkesmannen administrerer lisensfellingen på jerv og etablerer hensiktsmessige ordninger i forhold til oppdaterte resultater om felling og gjenstående kvoter. Fylkesmannen gir ytterligere informasjon knyttet til krav om rapportering fra jeger og informasjon om aktuelle vernebestemmelser. Nærmere informasjon blir lagt ut på Fylkesmannen i Nordland sine nettsider om rovviltforvaltning: Fylkesmannen er ansvarlig for gjennomføring av evt. ettersøk av skadet jerv. Klageadgang Vedtaket kan påklages til Miljøverndepartementet innen 3 uker, jf. forvaltningsloven 28 og 29. En eventuell klage skal fremsettes for direktoratet, jf. forvaltningsloven 32. Direktoratet ber fylkesmannen gjøre dette vedtaket kjent for aktuelle organisasjoner i Nordland. Med hilsen Direktoratet for naturforvaltning Terje Bø e.f. seksjonssjef Susanne Hanssen Kopi til: Rovviltnemnda i region 7 v/fylkesmannen i Nordland Statens hus 8002 Bodø Fylkesmannen i Nordland Statens hus 8002 Bodø Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Alle kommuner i Nordland Salten politidistrikt Postboks Bodø Helgeland politidistrikt Postboks Mosjøen Midtre Hålogaland politidistrikt 9480 Harstad Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 Oslo 8

9 9