PLANBESKRIVELSE FOR DETALJREGULERINGSPLAN AV RÅDHUSKVARTALET, SENTRUM, PLANID

Transkript

1 PLANBESKRIVELSE FOR DETALJREGULERINGSPLAN AV RÅDHUSKVARTALET, SENTRUM, PLANID Utarbeidet av Byplan, Bodø Kommune Dato Revidert Side 1 av 22

2 Innhold 1 Sammendrag Bakgrunn Hensikten med planen Forslagstiller og eierforhold Tidligere vedtak i saken Krav om konsekvensutredning Planprosessen Medvirkningsprosess, varsel om oppstart, evt. Planprogram Planstatus og rammebetingelser Overordnede planer... 6 Fylkeskommunale planer... 6 Kommuneplanens arealdel Gjeldende reguleringsplaner Tilgrensende planer Temaplaner... 7 Side 2 av 22

3 Temakart 4: Støysoner flyplass (juridisk bindende) Statlige planretningslinjer/rammer/føringer Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold Beliggenhet og planavgrensning Dagens arealbruk og tilstøtende arealbruk Landskap, stedets karakter og eksisterende bebyggelse Kulturminner og kulturmiljø Naturverdier Rekreasjonsverdi/ rekreasjonsbruk, uteområder Trafikkforhold Barns interesser Universell tilgjengelighet Teknisk infrastruktur Grunnforhold Stabilitetsforhold Støyforhold Luftforurensing Risiko- og sårbarhet Analyser/ utredninger Beskrivelse av planforslaget Planlagt arealbruk Reguleringsformål Gjennomgang av aktuelle reguleringsformål Bebyggelsens plassering og utforming Bebyggelsens høyde Grad av utnytting Antall arbeidsplasser, antall m² kontorarealer Parkering Tilknytning til infrastruktur Trafikkløsning Kjøreatkomst Varelevering Tilgjengelighet for gående og syklende Miljøoppfølging Side 3 av 22

4 6.9 Universell utforming Kollektivtilbud Plan for vann- og avløp samt tilknytning til offentlig nett Plan for avfallshenting Avbøtende tiltak/ løsninger ROS Rekkefølgebestemmelser Konsekvensutredning Virkninger/konsekvenser av planforslaget Overordnede planer Stedets karakter Byform og estetikk Kulturminner og kulturmiljø, evt. verneverdi Forholdet til kravene i kap II i Naturmangfoldloven Rekreasjonsinteresser/ rekreasjonsbruk Trafikkforhold Barns interesser Universell tilgjengelighet Energibehov energiforbruk ROS Teknisk infrastruktur Økonomiske konsekvenser for kommunen Innkomne innspill Side 4 av 22

5 1 Sammendrag Hensikten med planarbeidet er å legge til rette for bygging av nytt rådhus i Bodø Kommune på m² i eksisternende rådhuskvartal. Rådhuset vil samle administrasjonen i Bodø kommune i sentrum av byen, og vil ha positive effekter knyttet til service til innbyggere, arbeidsmiljø for de ansatte samt styrking av Bodø sentrum. Planforslaget innebærer også riving av deler av bygningsmassen i rådhuskvartalet, samt innvendig hovedombygging av dagens rådhus og Norges Bank-bygget. Fasadene på rådhuset og banken blir i all hovedsak bevart, mens rådhusets nordfasade vil bli revet og åpnet mot nybygget. Det er gjennomført en mulighetsstudie for rådhuskvartalet, som har dannet grunnlag for gjennomføring av en arkitektkonkurranse. Planen er rettet inn mot gjennomføring av vinnerforslaget av denne konkurransen. Planforslaget vil føre til samlokalisering av hele Bodø kommunes sentraladministrasjon i dagens rådhus, Norges Bankbygget og det nye tilbygget. 2 Bakgrunn Bodø kommune gjennomførte i 2001 en forstudie for Bodø Nye Rådhus, hvor formålet var å samle kommunens administrative funksjoner på ett sted. Bakgrunnen var at da som i dag er kommunens administrative fellesfunksjoner spredt på flere adskilte bygg, som fører til urasjonell drift og dårligere publikumsvennlighet. I forstudien ble flere alternativer vurdert, og formannskapet vedtok , sak 02/7 å gå videre med «rådhuskomplekset nord» som besto av rådhuskvartalet med eller uten Norges Bank pluss postgården sak 10/75 vedtok formannskapet å kjøpe det tidligere Norges Bank-bygget, for å muliggjøre gjennomføring av prosjektet. Det ble så igangsatt et mulighetsstudie som ble behandlet av bystyret saksnr. 12/176. Mulighetsstudien anbefalte å gå videre med Alternativ 2, dvs. at eksisterende rådhus og banken bevares, mens bibliotekfløyen rives. Dette legger til rette for et større nybygg mellom banken, Havnegata og Dronningens gate. I behandlingen av mulighetsstudien ble det også vedtatt at prosjektet skulle videreføres gjennom en arkitektkonkurranse. Rammene for denne ble lagt vedtatt av bystyret og ble gjennomført som en åpen konkurranse i samarbeid med NAL ble vinneren kåret, det danske arkitektkontoret Atelier Lorentzen & Langkilde. Bystyret vedtok at prosjektet skulle legges til grunn for videre prosjektering med følgende fremdrift: Skisseprosjekt november 2014, forprosjekt mai 2015, detaljprosjektering des og byggeperiode fra 2016 med innflytting i Hensikten med planen Hensikten med planen er å legge til rette for bygging av nytt rådhus i tråd med gjennomført arkitektkonkurranse, skisseprosjekt og forprosjekt. 2.2 Forslagstiller og eierforhold Bodø kommune er forslagsstiller. Planmaterialet er utarbeidet av Byplan og Geodata, i samarbeid med KF Eiendom. Planen omfatter eiendommene 138/700, 138/4340, eid av Bodø Kommune og 138/2203 og 138/4339, eid av Bodø kommune gjennom Banken AS. 2.3 Tidligere vedtak i saken Se 2 Bakgrunn Side 5 av 22

6 2.5 Krav om konsekvensutredning Planarbeidet utløser ikke krav om planprogram eller konsekvensutredning da forslaget er i samsvar med overordnet plan og byggeriet i seg selv ikke utløser krav om konsekvensutredning. 3 Planprosessen 3.1 Medvirkningsprosess, varsel om oppstart, evt. Planprogram Oppstart av planarbeidet ble meldt og det kom inn to merknader. 4 Planstatus og rammebetingelser 4.1 Overordnede planer Fylkeskommunale planer Planforslaget er i tråd med Fylkesplan Nordland Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel Utsnitt av kommuneplanen hovedkartet, planområdet med rød avgrensing. Området er satt av til Veg (grå) og Offentlig eller privat tjenesteyting (rosa) 4.2 Gjeldende reguleringsplaner Del av «Reguleringsplan for Bodø Torg og deler av Torvgt.» Vedtatt Side 6 av 22

7 Planområdet omfatter deler av reguleringsplan for Bodø Torg og deler av Torvgt. 4.3 Tilgrensende planer Ingen 4.4 Temaplaner Temaplan kulturminner: Krav til at Rådhus og Norges bank-bygget reguleres med hensynssone bevaring. Utsnitt av temaplanen, planområdet med rød avgrensing. Rådhuskvartalet vist med kartref. 31. Side 7 av 22

8 Temakart 4: Støysoner flyplass (juridisk bindende) Utsnitt av temakart Støysoner flyplass: Planområdet med rød avgrensing ligger i gul sone 4.5 Statlige planretningslinjer/rammer/føringer Planforslaget er i tråd med statlige planretningslinjer. 5 Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold 5.1 Beliggenhet og planavgrensning Området som skal reguleres omfatter Rådhuskvartalet med eksisterende rådhus og Norges bank. Planavgrensningen omfatter hele kvartal 28, avgrenset av Dronningens gate i nord, Havnegata i øst, Kongens gate i sør og Torvgata i vest. I tillegg medtas tilstøtende gateareal til senterlinje veg. Planavgrensning i sør er satt til vegglivet på rådhusets vestfløy, for å skape grensesnitt mot pågående regulering av parkeringskjeller under solparken/rådhusparken. Planområdet er på ca. 5,3 daa. 5.2 Dagens arealbruk og tilstøtende arealbruk Planområdet er i dag hovedsakelig benyttet til rådhus/sentraladministrasjon. Området ligger midt i sentrum av byen, med tilgrensende bygårder inneholdende forretninger, kontorer og boliger. 5.3 Landskap, stedets karakter og eksisterende bebyggelse Planområdet har en svært prominent plassering i byen. Det eksisterende rådhuset danner den nordlige veggen mot den store, flate Solparken, som er videre definert av Postgården i øst og Bodø domkirke i vest. Mot nord faller planområdet slakt ned mot Dronningensgate, og danner en forbindelse mellom øvre og nedre deler av sentrum. Rådhuset med sin plassering har gode relasjoner til både parkene mot sør og byen nedenfor mot nord. Planområdet er flankert i vest av den viktige Torvgata, som er en hovedakse i byplanen og binder sammen flere viktige byrom. Bebyggelsen i de tilstøtende gatene nordover og ned i sentrum er i hovedsak to-tre etasjers bygårder fra 50 og 60- Side 8 av 22

9 tallet. Rådhuset med sine fire etasjer og frittstående klokketårn reiser seg over bebyggelsen og definerer et viktig tyngdepunkt i byen. Bodø Rådhus er i dag regnet som et arkitektonisk ikon av høy regional verdi, og er sterkt forankret i byens befolkning. Rådhuset ble bygget i 1959 og tegnet av arkitektene Blakstad og Munthe-Kaas som en del av gjenreisningsarbeidet etter krigen. Disse tegnet også Postgården og Bodø domkirke, og var svært sentrale i utformingen av etterkrigsbyen Bodø. Originale tegninger av sørfasaden på rådhuset. Rådhuskvartalet består av fire definerte bygningsvolumer; tårnet mot Torvgata, hoveddelen med bystyresalen og kontorfløyen mot øst samt bibliotekfløyen oppført 1967 som delvis lukker kvartalet langs Havnegata. I nordvest, trukket tilbake fra Torvgata, ligger det frittliggende Norges Bank-bygget som ble oppført i som et fjerde bygningsvolum. Området har svært gode solforhold, med god eksponering mot sør og vest. Fremherskende vindretning om vinteren er østavind. Resten av året er vinden mildere og har en jevnere retningsfordeling. 5.5 Kulturminner og kulturmiljø Rådhuskvartalet er en viktig del brente steders regulering (BSR) i Bodø, og er oppført på Riksantikvarens NB!-register, se kartutsnitt under. Riksantikvaren skriver: «Som gjenreisingsbebyggelse utført av BSR under annen verdenskrig er Bodø sentrum bymiljø av nasjonal interesse. Området har et nøkternt og funksjonelt uttrykk som var tidstypisk for den tidlige gjenreisningsbebyggelsen. I planen ligger også bruk av fondmotiv og sikteakser, som kjennetegner det meste av gjenreisningen under BSR.» I kommuneplanens temaplan for kulturminner er hele kvartalet markert med gul skravur som «område som skal reguleres til hensynssone bevaring». I beskrivelsen under pkt. 31 står det: Uregulert. Rådhus og Norges bank-bygget reguleres med hensynssone bevaring. Mulighetsstudien fra 2012, samt prosjektet som ligger til grunn for denne planen, legger til grunn at bibliotekfløyen må rives for å gi plass til nybygget. Dette er derfor en forutsetning for prosjektets Side 9 av 22

10 gjennomføring. Nordland fylkeskommune har i sin uttale til oppstart av planen gitt uttrykk for at selv om det er beklagelig at bibliotekfløyen går tapt, vurderes den planlagte løsningen som et bra alternativ. Planen regulerer det eksisterende rådhuset og Norges Bank-bygget til bevaring kulturmiljø, men vil medføre ombygging av nordfasaden til rådhuset og også enkelte andre tiltak, se bevaringsstrategi under punkt 8.4. Markering av rådhuskvartalet i kartutsnitt fra miljøstatus.no med tema Nasjonale interesser i by. 5.6 Naturverdier Planområdet er i sin helhet opparbeidet og utbygd, og inneholder ikke naturverdier. 5.7 Rekreasjonsverdi/ rekreasjonsbruk, uteområder Planområdet inneholder to byrom som er egnet for rekreasjon. Plassen mellom Banken og biblioteket er opparbeidet med trær, beplantning og benker, og framstår som et godt opparbeidet byrom. Området benyttes også til noe parkering. I tillegg er byrommet mellom Banken og Torvgata opparbeidet med trær og plener. Dette arealet har i dag også nedkjøringsrampe til tekniske rom under Banken. 5.9 Trafikkforhold Kjøreatkomst Området har i dag tilkomst fra Torvgata og fra Kongensgate. Parkering finner i hovedsak sted på offentlige plasser i tilstøtende gater. Det er et mindre antall parkeringsplasser inne i kvartalet. Vegsystem Planområdet utgjør et kvartal, flankert av gater med toveis trafikk på alle fire sider. Trafikkmengde Området har moderate trafikkmengder. Årsdøgntrafikken for Kongens gate ved rådhuset ble målt i 2013 til 1996 biler/døgn. Det foreligger ikke oppdaterte målinger for Dronningensgate og Torvgata. Side 10 av 22

11 Ulykkessituasjon Gatebruksplanen viser til en lettere skadet fotgjenger i krysset Torggata Prinsensgate., se ill. Utdrag fra gatebruksplan for Bodø kommune(asplan Viak nov. 2013) Trafikksikkerhet for myke trafikanter Gatene rundt kvartalet har tosidige fortau, og fartsgrensene er lave. Trafikksikkerheten er å anse som god for alle trafikantgrupper i området. Kollektivtilbud Meget bra kollektivtilbud, med hovedbusstopp for sentrum i Dronningens Gate. Det foreligger planer for omlegging av busstraseen i området, som vist under Utdrag fra gatebruksplan for Bodø kommune(asplan Viak nov. 2013) Side 11 av 22

12 5.10 Barns interesser Etter at biblioteket flyttet til Kulturkvartalet har ikke planområdet noen spesielle tilbud for barn Universell tilgjengelighet Kvartalet har en del utfordringer knyttet til universell tilgjengelighet. Dagens rådhus har ikke rullestoltilkomst ved hovedinngangen, og store deler av bygningsmassen og uteområdene har dårlig tilgjengelighet for bevegelseshemmede Teknisk infrastruktur Området er tilknyttet vann- og avløpsnettet i hovedsak fra Torvgata og Dronningensgate. Det ligger overvannsnett i tilstøtende gater. Planområdet inneholder en områdetrafo, som forutsettes flyttet Grunnforhold Stabilitetsforhold Grunnen ble undersøkt i 2012 som et ledd i mulighetsstudien. Undersøkelsen viser at grunnen består av leire med høy fasthet Støyforhold Området ligger i gul støysone for flystøy Luftforurensing Området har ikke kjent luftforurensning Risiko- og sårbarhet Se ROS-analyse Analyser/ utredninger Eiendomskontoret i Bodø kommune gjennomførte en mulighetsstudie i peridoen desember 2011 til juni 2012, med hovedmål å vurdere etablering av et fremtidig rådhus i rådhuskvartalet. Side 12 av 22

13 Mulighetsstudien ble ferdigstilt , og konkluderte med at alternativ 2 var den klart beste løsningen. Dette alternativet innebærer at administrasjonen samlokaliseres i Rådhuskvartalet, og at eksisterende rådhus og banken beholdes. Biblioteksfløyen rives og erstattes med nytt bygg mellom banken og Havnegata/Dronningensgate. 6 Beskrivelse av planforslaget 6.1 Planlagt arealbruk Planen legger opp til bygging av nytt rådhus med tilhørende uteområder. Planen omfatter også fortaus- og veiareal rundt kvartalet Reguleringsformål Planområdet reguleres til følgende formål, jfr. Plan- og bygningsploven 12-5 Tjenesteyting (o_t) Gangareal (o_g) Veg (o_kv) Fortau (FT) Park (o_pa) Hensynssoner Bestemmelsesområder 6.2 Gjennomgang av aktuelle reguleringsformål Tjenesteyting (o_t) Formålet er satt av til oppføring av nytt rådhus, samt ombygging av eksisterende bygninger til rådhusformål. I formålet inngår areal for uteområder, definert med byggegrenser. o_t1 omfatter eksisterende rådhustårn. o_t2 omfatter eksisterende rådhus, Banken, Biblioteket og nybygget. Gangareal (o_g) o_g1 er eksisterende gangveg gjennom parkarealet fra rådhustårnet og ned til Dronningensgate. O_G2 er gangarealet fra kulverten og opp mot Dronningensgate. Park (PA) Grøntdraget langs Torvgata er delt opp i to formål, o_pa1 ut mot Torvgata og o_pa2 ned mot gangarealet fra kulverten. Grensene mellom formålene o_g2 og o_pa2 kan justeres etter godkjent utomhusplan. Veg (o_v) Formålet omfatter eksisterende gater rundt kvartalet. Fortau (o_ft) O_F2 omfatter eksisterende fortau langs Dronningensgate og Havnegata. O_F1 er fortausareal rundt tårnet ved Torvgata. Hensynssone H570 Hensynsone for bevaring av kulturmiljø. H570_1 omfatter eksisterende rådhus, H570_2 omfatter Norges Bank-bygget. H570_3 er rådhustårnet. Side 13 av 22

14 Bestemmelsesområder Innefor bestemmelsesområde #1 kan det bygges kulvert under eksisterende rådhus fra nytt parkeringsanlegg under rådhusparken og gangareal o_g2. innefor bestemmelsesområde #2 kan det lages inngang til rådhuset fra nytt parkeringsanlegg under rådhusparken. 6.3 Bebyggelsens plassering og utforming Bebyggelsens plassering er vist på plankartet. Det eksisterende rådhuset og Banken skal bevares i planforslaget. Det eksisterende biblioteket foreslås revet, for å gi plass til et nytt bygningsvolum som går fra eksisterende fasade på rådhuset ned langs Havnegata til Dronningens gate. Nordfasaden på eksisternede rådhus forutsettes revet. Nybygget trekkes tilbake for å lage en plass mot Banken i vest. Utomhusplan fra forprosjektet Bebyggelsens høyde Gesimshøyde på nybygget mot Dronningensgate og Havnegata er satt til 40,00 m.o.h. Største høyde på nybygget er 42,5 m.o.h. Byggehøydene på nybygget senkes ned mot eksisterende gesims på rådhuset og mot Banken Grad av utnytting Grad av utnytting settes til 100%. Den nye bebyggelsen blir regulert av byggegrenser på plankartet Antall arbeidsplasser, antall m² kontorarealer Rådhuset skal ha kapasitet til om lag 400 arbeidsplasser, fordelt på m2. Side 14 av 22

15 Arealoversikt fra forprosjektet 6.5 Parkering Antall parkeringsplasser - maksimum og minimumstall I kommuneplanens arealdel stilles det krav om minimum 0,5 og maksimum 0,8 bilparkeringsplasser pr. 100m² kontor. Dette tilsvarer mellom 59 og 94 parkeringsplasser. Det er også krav om 2 sykkelparkeringsplasser pr 100 m². Med et brutto kontorareal på m2, tilsvarer dette 234 plasser. Planen viser 137 plasser på terreng og i kulvert. Sykkelplassene som ikke kan løses i planområdet må løses på annen måte i forbindelse med søknad om rammetillatelse jf. bestemmelsene 2.2 og 8.1. Utforming og lokalisering av parkeringsanlegg Bystyret velger parkeringsløsning/lokalisering av parkeringsanlegg i en egen sak, se PS 15/ Tilknytning til infrastruktur Den planlagte bebyggelsen tilknyttes eksisterende infrastruktur. Side 15 av 22

16 6.7 Trafikkløsning Kjøreatkomst Området har ingen direkte kjøreadkomst, med unntak av varelevering og henting av avfall, se eget punkt. Parkering skal løses i eget parkeringsanlegg utenfor planområdet, se pkt Varelevering Varelevering og avfallshenting skal løses gjennom nedkjøring ved nedkjørsel fra Dronningensgate langs fasaden til banken. Avfallshenting er beregnet til en henting i uken, varelevering vil ha et begrenset omfang. Nedkjøringsarealet er regulert til gangareal for å kunne fungere som adkomst og utgang for fotgjengere fra et parkeringsanlegg under solparken. Arealet vil bli utformet med en engen gangsone for de få tilfellene der varelevering og avfallshenting kommer i konflikt med fotgjengertrafikk til og fra parkeringsanlegget hvis dette blir realisert Tilgjengelighet for gående og syklende Planområdet ligger i direkte tilknytning til fortau. Området vil ha god tilgjengelighet for gående og syklende. 6.8 Miljøoppfølging Riving og byggeri skal følge lovpålagte krav i forhold til avfallshåndtering, og annet relevant lovverk. 6.9 Universell utforming Alle primære inganger skal være nivåfri, og markeres tydelig arkitektonisk og med skilting. Videre er det lett tilgjengelige heiser som gir tilgang til alle etasjer, og innvendige og utvendige ramper har en maksimal helning på 1:20. Prosjektet har som mål å løse universell utforming for alle enkeltfunksjoner og rom i bygget Kollektivtilbud Planforslaget vil ikke medføre behov for endringer i det eksisterende kollektivsystemet, men vil bidra til å øke passasjergrunnlaget. Byggeperioden og spesielt riving av bygningsmasse vil kunne føre til endringer i trafikkavviklingen rundt kvartalet Plan for vann- og avløp samt tilknytning til offentlig nett Det skal utarbeides vann- og avløpsplan som en del av prosjektet Plan for avfallshenting Det skal utarbeides plan for avfallshenting i samråd med IRIS Avbøtende tiltak/ løsninger ROS Se ROS-analyse 6.14 Rekkefølgebestemmelser Det vil knytte seg rekkefølgekrav til ferdigstilling av utearealer og parkeringsanlegg. Se bestemmelser. Side 16 av 22

17 7 Konsekvensutredning Planarbeidet utløser ikke krav om planprogram eller konsekvensutredning da forslaget er i samsvar med overordnede planer. 8 Virkninger/konsekvenser av planforslaget 8.1 Overordnede planer Bygging av nytt rådhus i sentrum og samlokalisering av sentraladministrasjonen er i tråd med kommunens overordnede planer og antas å ha en positiv effekt på utviklingen av sentrum og kommunen som helhet. 8.2 Stedets karakter Planområdet er et av de viktigste stedene i Bodø, og tett knyttet til etterkrigsbyens identitet og historie. Oppføring av et nytt volum som blir det høyeste bygget i området endrer på stedets karakter, ved at det innføres en ny skala i bygningsmiljøet. Samtidig beholdes Norges Bank-bygget og den viktige rådhusfasaden mot parkene. Nybygget binder sammen de eksisterende byggene til en ny helhet, og bidrar til å styrke stedets karakter som et historisk tyngdepunkt i sentrum. 8.3 Byform og estetikk Prosjektet har gode, moderne arkitektoniske kvaliteter og vil bidra til å fornye sentrum. 8.4 Kulturminner og kulturmiljø, evt. verneverdi Gjennomføring av tiltaket innebærer at bibliotekfløyen blir revet, og at den nordlige fasaden på rådhuset blir integrert i nybygget. Dette er i utgangspunktet kulturminner som er satt av til bevaring. Samtidig har prosessen med mulighetsstudier og arkitektkonkurranse vist at dette kan gjøres på en god måte som ivaretar og styrker helheten i rådhuskvartalet. Rådhusprosjektet har et stort fokus på tilpasning og bevaring av eksisterende kvaliteter. De strukturerende hovedgrepene i prosjektet har som intensjon å skape en harmonisk sammenheng mellom det nye og det gamle, spesielt ved utforming av takflatene og volummessig tilpasning. Selv om nybygget har et klart større volum enn det eksisterende rådhuset og banken, sikrer disse grepene at de eldre bygningene inngår i en ny helhet i planområdet og samtidig beholder sin opprinnelige integritet og verdighet. Prosjektet legger videre opp til bevaring og tilbakeføring av hele den delen av fasaden på det eksisterende rådhuset som ikke rives, samt hele Norges Bank-bygget og viktige interiørelementer som Bystyresalen, formannskapssalen, blåsalen og den eksisterende hovedtrappen innvendig. Den utvendige hovedinngangen mot Kongensgate senkes til fortausnivå, noe som medfører at utvendig hovedtrapp fjernes, og at fasaden endres. Side 17 av 22

18 Bevaringsstrategi fra skisseprosjektet. Prinsipp for etablering av ny hovedinngang mot Kongens gate. 8.5 Forholdet til kravene i kap II i Naturmangfoldloven Planlagt tiltak vil ikke komme i konflikt med hensynene i naturmangfoldloven, herunder naturverdier, biologisk mangfold, verdifull vegetasjon eller økologiske funksjoner. 8.6 Rekreasjonsinteresser/ rekreasjonsbruk Byrommet mellom dagens bibliotekfløy og banken vil bli redusert en del i areal som en følge av nybygget. Ny opparbeiding av plassen, samt etablering av ny inngang fra «kilen» vil kunne føre til økt bruk av dette byrommet. Byrommet ut mot Torvgata vil beholde sin opprinnelige utstrekning da Side 18 av 22

19 banken blir liggende som i dag. I sum vil opprusting av disse byrommene potensielt øke rekreasjonsverdien. 8.7 Trafikkforhold Vegforhold Planen vil ikke endre på vegsystemet i området. I byggefasen vil det være behov for omlegging av kjøremønsteret i området. Det må utarbeides en ulempeplan som viser hvordan dette er tenkt løst. Trafikkøkning/reduksjon Det nye rådhuset legger opp til betydelig flere arbeidsplasser enn det er i kvartalet i dag. Det er ventelig at trafikken inn mot området vil øke, men spredt over flere transportmidler. Rådhuset i seg selv vil utløse maksimalt 94 parkeringsplasser. Kollektivtilbud Planen endrer ikke på kollektivforholdene, men gjennomføring av tiltaket vil kunne ha en effekt på trafikkgrunnlaget for busslinjene. 8.8 Barns interesser Tiltaket er i tråd med barns interesser. 8.9 Universell tilgjengelighet Planen legger opp til universell utforming av alle arealer og uteområder, og vil være en sterk forbedring fra dagens situasjon Energibehov energiforbruk Bebyggelsen skal tilknyttes fjernvarmenettet. Nybygget forutsettes å komme tett opp mot passivhusstandard, med et beregnet energiforbruk på 106 KwH/m² år (energimerke B) mens eksisterende rådhus og banken ventes å komme inn mot 150 KwH/m² år (energimerke C) etter tiltak. Dette er i hovedsak på grunn av at fasadevernet forhindrer de mest effektive tiltakene knyttet til etterisolering ROS Metode Vurdering av sannsynlighet for uønskede hendelser er klassifisert i: 1. Lite sannsynlig hendelsen er ikke kjent fra tilsvarende situasjoner eller forhold, men det er en teoretisk sjanse 2. Mindre sannsynlig- hendelsen kan skje 3. Sannsynlig kan skje av og til, mulig periodisk hendelse 4. Svært sannsynlig kan skje regelmessig, forholdet er kontinuerlig tilstede Vurdering av uønskede hendelsers alvorlighetsgrad er klassifisert som: 1. Ubetydelig - Ingen fare for person- eller miljøskader, konsekvenser av systembrudd er uvesentlig 2. Mindre alvorlig - Få eller små person- eller miljøskader 3. Alvorlig - Alvorlige, behandlingskrevende person- eller miljøskader, system settes ut av drift over lengre tid 4. Svært alvorlig - katastrofer, mange døde eller alvorlig skadde, langvarige/uopprettelige miljøskader, system settes varig ut av drift Side 19 av 22

20 Oppsummerende tabell: Virkning: Sannsynlighet: Ubetydelig Mindre alvorlig Alvorlig Svært alvorlig Svært sannsynlig 14, 29 Sannsynlig 7, 30, 20, 21, 22 Mindre sannsynlig 44 Lite sannsynlig 42, Hendelse/situasjon Aktuelt Risiko Sannsynlig Virkning ja/nei ja/nei Kommentar Natur-, klima og miljøforhold Er området utsatt for eller kan tiltak i planen medføre risiko for: 1. Masseras /skred Nei 2. Snø / isras Nei 3. Flomras Nei 4. Elveflom Nei 5. Tidevannsflom Nei 6. Radongass Nei 7. Vind Ja 3 1 Nei Nytt bygg høyere enn eksisterende. Kan føre til vindforsterkning. 8. Nedbør Nei 9. Sårbar flora Nei 10. Sårbar fauna - fisk Nei 11. Naturvernområder Nei 12. Vassdragsområder Nei 13. Fornminner Nei 14. Kulturminner Ja 4 1 Ja Planen innebærer at biblioteket rives, mens Banken og Rådhuset reguleres til bevaring. Risiko for skade på Rådhuset og Banken under bygging. Bygde omgivelser Kan tiltak i planen få virkninger for: 15. Veg, bru, Nei kollektivtransport 16. Havn, kaianlegg Nei 17. Sykehus, Nei omsorgsinstitusjon 18. Skole barnehage Nei 19. Tilgjengelighet for Nei utrykningskjøretøy 20. Brannslukningsvann Ja 3 1 Nei 21. Kraftforsyning Ja 3 1 Nei 22. Vannforsyning Ja 3 1 Nei 23. Forsvarsområde Nei 24. Rekreasjonsområder Nei Side 20 av 22

21 Forurensningskilder Berøres planområdet av: 25. Akutt forurensing Nei 26. Permanent forurensing Nei 27. Støv og støy; industri Nei 28. Støv og støy; trafikk Nei 29. Støy; andre kilder Ja 4 1 Ja Området ligger i Gul flystøysone. Det må gjøres nødvendige tiltak for å minimere ulemper ved dette. 30. Forurenset grunn Ja 3 1 Nei Sannsynlig at grunnen kan inneholde forurensende masser. Dette må håndteres i byggefasen. 31. Høyspentlinje Nei 32. Risikofylt industri Nei 33. Avfallsbehandling Nei 34. Oljekatastrofeområde Nei Forurensing Medfører tiltak i planen: 35. Fare for akutt Nei forurensing 36. Støy og støv fra trafikk Nei 37. Støy og støv fra andre Nei kilder 38. Forurensing av sjø Nei 39. Risikofylt industri Nei Transport - Er det risiko for: 40. Ulykke med farlig gods Nei 41. Vær/føreforhold Nei begrenser tilgjengelighet 42. Ulykke i av- og påkjørsler Ja 1 2 Nei Varelevering og avfallshenting krysser fortau ved Dronningensgate. Denne trafikken er ventet å ha et lite 43. Ulykker med gående - syklende 44. Ulykke ved anleggsgjennomføring Andre forhold - Risiko knyttet til tiltak og omgivelser: 45. Fare for terror/sabotasje omfang. Ja 1 2 Nei Det er registrert 1 ulykke i perioden Ja 2 3 Ja Dette må ivaretas i ulempeplaner ved gjennomføring av tiltak Ja 1 4 Ja Rådhuset inneholder viktige og samfunnskritiske funksjoner. Prosjektet Side 21 av 22

22 46. Regulerte vannmagasin med usikker is /varierende vannstand 47. Fallfare ved naturlige terrengformasjoner samt gruver, sjakter og lignende 48. Andre forhold Nei Nei må ha fokus på å minimere risiko for slike hendelser Teknisk infrastruktur Dette ivaretas i VA-planer og andre tekniske planer Økonomiske konsekvenser for kommunen Se egen sak til bystyret, 2012/ Innkomne innspill 9.1 Merknader 1. Bodø kirkelige Fellesråd : Ingen merknader 2. Nordland fylkeskommune, Kultur- og miljøavdelingen : Generell planfaglige innspill: Det bør tas hensyn til fremtidige klimaendringer. Alternative energikilder bør alltid vurderes. Funksjonshemmedes interesser må ivaretas. Hensynet til barn og unge må ivaretas. Nye bygg og byrom må vise hensyn til de estetiske forhold, det må legges særlig vekt på utforming av tilgjengelige og attraktive byrom. Kulturminnefaglige innspill. Fylkeskommunen beklager at bibiloteksfløyen går tapt, men vurderer den planlagte løsningen (vinnerutkastet) som et bra alternativ. Planen bør legge klare føringer for at de verneverdige bygningenes fasader og bygningselementer beholdes med sin nåværende utforming, eventuelt med åpning for tilbakeføring. Fylkeskommunen ber også om at viktige interiørelementer vurderes vernet, spesielt bystyresal, formannskapssal og trappeløp. Merknadene er kommentert i vedtak om offentlig utlegging. Byplan, Bodø kommune Side 22 av 22