NY BREVIK SKOLE OG GRENDESENTER KRAV- OG YTELSESBESKRIVELSE

Transkript

1 NY BREVIK SKOLE OG GRENDESENTER KRAV- OG YTELSESBESKRIVELSE Fredrikstad 15 april 2016 rev A 8 juni 2016

2 INNHOLD KRAV OG YTELSESBESKRIVELSE 1 GENERELT 2A 2B BYGNINGSMESSIGE ARBEIDER RIB BYGNINGSMESSIGE ARBEIDER ARK 3 VVS inkl. 56 Automasjon av ventilasjonsanlegg 4 ELKRAFT 5 TELE OG AUTOMATISERING inkludert i kap 4 6 ANDRE INSTALLASJONER inkludert i kap 4 7 UTOMHUS 73 UTVENDIG RØRARBEID - VA VEDLEGG TEGNINGER TEGNINGER ARKITEKT ROMBEHANDLINGSSKJEMA LÅSPLANER TEGNINGER OG ELEMENTLISTE - FAST INVENTAR TEGNINGER UTOMHUSANLEGG PREMISSDOKUMENTER BYGNINGSFYSIKK BRANN AKUSTIKK FUNDAMENTERING OG BÆREEVNE GEOTEKNISK RAPPORT MILJØTEKNISK UNDERSØKELSE INNMÅLING VA - KUMMER SHA PLAN

3 1 GENERELT For krav og ytelsesbeskrivelse gjelder Generelle krav til Totalentreprenørens ytelser. Alle krav og ytelser i dokumentet skal oppfylles for ferdig produkt. Tegninger Krav og ytelser som fremkommer på tegninger skal også inkluderes. Premissdokumenter Krav og ytelsesbeskrivelse er vedlagt premissdokumenter. Disse er lagt til grunn for og innarbeidet ved utarbeidelse av totalentreprisegrunnlag. Vedlagte premissdokumenter skal også benyttes for detaljprosjektering og utførelse. Det innebærer at krav i vedlagte premissdokumenter skal oppfylles for ferdig løsning. Der premissdokumenter har anbefalte løsninger angitt med bør/anbefalinger er dette ikke krav. Det er kan være anbefalinger og forslag til praktiske måter å løse et krav på. Det kan også være anbefalinger til byggherre om valg av løsning. Slike anbefalinger må avklares med byggherre før evt. detaljprosjektering og utførelse. Anbefalinger som er innarbeidet i Krav og ytelsesbeskrivelse eller angitt påtegning er anbefalte løsninger som skal være en del av ferdig prosjekt. Disse anbefalingene er altså valgt løsning. Forskrifter, standarder, veiledninger etc. I krav og ytelsesbeskrivelse er det en del steder henvist til forskrifter, standarder, veiledninger ol. Dette er presiseringer av krav knyttet til respektive ytelser. Det innebærer ikke at man kan se bort fra forskrifter, standarder, veiledninger etc som ikke er nevnt spesifikt. Universell utforming Krav til universell utforming er hjemlet i TEK10. I tillegg gjelder også: NS :2009 Universell utforming av byggverk Del 1: Arbeids- og publikumsbygninger NS 11005:2011 Universell utforming av opparbeidete uteområder Krav og anbefalinger Krav i Norsk Standard er mer detaljerte og i noen grad strengere enn krav i TEK10. FDV Krav til FDV dokumentasjon er stilt i Generelle krav til Totalentreprenørens ytelser.

4 NY BREVIK SKOLE OG GRENDESENTER KRAV- OG YTELSESBESKRIVELSE 2A BYGNINGSMESSIGE ARBEIDER RIB Fredrikstad 15 april 2016

5 Kravspesifikasjon Beskrivelse av bygningsmessige arbeider RIB INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Beskrivelse Generelt Bygningsdeler... 4 Grunn og fundamenter... 4 Bæresystemer... 4 Yttervegger... 5 Innervegger... 5 Dekker 5 Yttertak5 Trapper, svalganger, baldakiner... 5 Utomhus Forskrifter og bestemmelser Forskrifter Standarder... 7 Andre dokumenter Spesielt relevante Byggdetaljblader (NBI-blader) er:... 8 Produktblader Pålitelighetsklasse Prosjekteringskontroll Dimensjonerende brukstid Brannklasse Materialer Materialer, utførelse og toleranser for stålkonstruksjoner Materialer Utførelse Toleranser Korrosivitetskategori Materialer, utførelse og toleranser for betongkonstruksjoner Materialer Utførelse Toleranser Minimumsarmering Materialer, utførelse og toleranser for trekonstruksjoner Materialer, utførelse og toleranser for murkonstruksjoner Laster Generelt, egenvekt/tyngdetettheter Laster, skole Egenlaster Nyttelaster Snølaster Vindlast Jordskjelv Lastkombinasjoner Generelt for brudd- og bruksgrensetilstand, ulykkessituasjon og seismisk situasjon Bruddgrensetilstand Bruksgrense Ulykkessituasjon og seismisk situasjon Nedbøyning Global analyse Global statisk analyse Global seismisk analyse Side 2 av 18

6 Kravspesifikasjon Beskrivelse av bygningsmessige arbeider RIB Beskrivelse 1.1 Generelt Brevik skole skal utbygges med helt nytt skolebygg som inneholder kroppsøvingssal og trinnarealer, fellesarealer, lærerarealer og spesialrom. Arbeidene skal utføres i overensstemmelse med gjeldende offentlige lover, regler, forskrifter, bestemmelser og i samråd med stedlige myndigheter. Materialer som benyttes skal godkjennes av tiltakshaver. Entreprenøren skal sette seg inn i tiltakshaverens krav og oppfylle disse. Figur 1: Plan 1-etg. Side 3 av 18

7 Kravspesifikasjon Beskrivelse av bygningsmessige arbeider RIB Bygningsdeler Grunn og fundamenter Grunnarbeidene omfatter i hovedsak klargjøring av tomt, byggegrop, bærelag, tilbakefylling, fundamentering, drenering og komplettering. Mesteparten av massene antas å ikke være gjenbrukbare på tomten og må kjøres bort. Bæresystem skal fundamenteres på løsmasser. Det kan bli behov for noe sprengning i et hjørne av bygget. Overgang fjell/løsmasser gjøres jevnest mulig. Det skal benyttes vanntett bunnplate i kjeller. Denne benyttes for opptak av horisontale laster. Deler av bygget som ikke har kjeller fundamenteres på såle-/stripefundamenter. Utvendige søyler stilles på såle- og punktfundamenter. Planområdet er i dag en flat grusbane, liggende på ca. kote 36,5. Vest for planområdet er det registrert berg i dagen. Utenfor planområdet, i sørøstlig retning, faller terrenget ned mot Breviktjern, som ligger ca. på kote 33,5, 3 m under terrenget på planområdet. Grunnvannstanden på planområdet antas å være i nivå med Breviktjern. Utførte feltundersøkelser indikerer at det under ca. 3 4 m med grus, sand og silt befinner seg siltig og sandig leire med noe organisk innhold. Sammen indikerer sonderingsresultatet og laboratorieforsøkene at leira er relativt fast. Registrert dybde til berg varierer mellom ca. 3 og 8 m. De minste dybdene er registrert i nordvest, nært der det er registrert berg i dagen vest for planområdet. Generelt antydes en relativt kupert bergoverflate. Samlet vurderes løsmassene som relativt faste, og i forhold til fundamenteringsnivå er dybder til berg begrensede. Løsmassene har imidlertid et visst setningspotensiale, og det er først og fremst variasjon i dybder til berg som kan føre til differensialsetninger og dermed gi risiko for setningsskader (sprekker, riss, skjevheter). Det er sannsynlig at berget stedvis kan ligge så vidt høyt at bygget kommer direkte på berg, mens det andre steder kan ligge 4-5 m løsmasser under fundamentene. I tillegg vil deler av nybygget ha kjeller, mens andre deler bygges uten kjeller. Kjellernivå ligger lavere enn grunnvannstand, og dermed blir det behov for vanntett gulv og vegger i kjelleren. Dette bidrar til en stiv konstruksjon som slik sett vil jevne ut variasjoner i grunnen. Nybygget fundamenteres direkte på grunnen, og for delen med kjeller gis bunnplaten forsterkning (økt tykkelse) under bærevegger. Bygg uten kjeller fundamenteres direkte på grunnen, og ved bruk av kontinuerlig randdrager på såle (frostfritt, evt. isolert). I den grad fundamentaksen influeres av utgraving for kjeller, senkes nivå for fundamentene slik at man unngår å fundamentere i tilbakefylte masser. Bæresystemer Stålsøyler av rektangulære hulprofiler og stålbjelker av HSQ-profiler eller IPE-profiler utgjør i hovedsak byggets bæresystem og skal skjules i vegger. Unntaksvis benyttes andre profiler for stålsøyler, betongsøyler og stålbjelker. Avstivning av bygget utføres feltvis med stålkryss mellom stålsøyler og av innvendige avstivende trappesjakter og betongskiver. Plassering av søyler og vindkryss må godkjennes av tiltakshaver før produksjon. I tillegg inngår tre heissjakter i betong som avstivning. Side 4 av 18

8 Kravspesifikasjon Beskrivelse av bygningsmessige arbeider RIB Solavskjerming utføres med frittstående limtresøyler utenfor fasaden. Utvendige trapper utføres med bæresystem av stålsøyler og prefabrikkerte betongelementer. Knutepunkt søyle / bjelke utformes med skjulte opplegg / innfelte konsoller. Frittstående søyler i glassfasaden i vestibylen skal være rektangulære og tilpasses vindusprofiler. Bygningsformen og omtrentlig like grunnforhold over hele arealet gjør det fornuftig å se på bygget som én konstruksjon. Det er ikke nødvendig med fuge. Yttervegger Vegger mot terreng i underetasje utføres i stedstøpt vanntett betong og utvendig isolasjon. På øvre del av veggen mot terreng, og på alle ringmurer, påmonteres pusset ringmurselement/ fuktbestandig bygningsplate. Alle øvrige yttervegger utføres som lette konstruksjoner og beskrives av arkitekt. Innervegger Heissjakter og trapperomsvegger utføres i betong. Det gjelder også innvendige avstivende vegger. Øvrige innervegger utføres som lettvegger og beskrives av arkitekt. Dersom det benyttes prefabrikkerte elementer skal utforming og posisjon av fuger godkjennes av byggherren. Så sant det er mulig skal det kun være vertikalfuger i hjørnene. Dekker Alle etasjeskillere kan utføres av hulldekker, type fra HD265 til HD500, avhengig av krav, spennvidde og belastning. I akustikkrapport og ARK beskrivelse er det forutsatt oppbygning på hulldekker med trykkfast mineralull og vannbåren varme i påstøp for trinnlyd og gulvvarme. Der lydkrav fører til oppbygging, skal dekkene senkes tilsvarende. Gulver i første etasje, som grenser til kjeller, støpes som frittbærende dekker og hulldekker med isolasjon og fukt/radontiltak. Øvrige gulver i første etasje utføres som gulv på grunn med isolasjon, fuger og fukt/radontiltak. Yttertak Tak generelt utføres av hulldekker. Alle tak skal ha oppbygging med sedum-tak og beskrives av ARK. Det medtas kapasitet og opphengspunkter til følgende utstyr: Amfi 2stk punkter til trosserigger på 500 kg/stk og 1 stk prosjektor på 50kg, Kroppsøvingssal - 2stk punkter trosserigger på 500 kg/stk og 1 stk prosjektor på 50kg, scenerom 4 stk punkter til trosserigger på 500 kg/stk og allrom - 1 stk prosjektor på 10kg Tak over utvendige trappeløp utføres i korrugerte stålplater. Trapper, svalganger, baldakiner Amfi i vestibylen med tilhørende trapper på sidene utføres i prefabrikkert betong. Øvrige innvendige trapper utføres i prefabrikkert betong. 4 stk. utvendige trapper utføres i prefabrikkert betong på sålefundamenter. Baldakiner over inngangsparti utføres av korrugerte stålplater. Side 5 av 18

9 Kravspesifikasjon Beskrivelse av bygningsmessige arbeider RIB Utomhus Nedkjøringsrampe til P-kjeller utføres i vanntett betong. Vegger i rampen føres opp til 1m over terreng med funksjon som rekkverk/brystning. Komplette utvendige skraperister ved inngangspartier er beskrevet av ARK. Resterende utomhus konstruksjoner er beskrevet av LARK. Side 6 av 18

10 Kravspesifikasjon Beskrivelse av bygningsmessige arbeider RIB Forskrifter og bestemmelser 2.1 Forskrifter FOR Forskrift om tekniske krav til byggverk 2.2 Standarder (Byggteknisk forskrift). Heretter: TEK 10 Alle gjeldende standarder NS-EN for prosjektering og utførelse legges til grunn i prosjektet. Spesielt relevante standarder for prosjektering og utførelse er: NS-EN 1990:2002+NA:2008 NS-EN :2002+NA:2008 NS-EN :2002+NA:2008 NS-EN :2003+NA:2008 NS-EN :2005+NA:2009 NS-EN :2003+NA:2008 NS-EN :2005+NA:2008 NS-EN :2006+NA:2008 NS-EN :2004+NA:2008 NS-EN :2004+NA:2010 NS-EN :2005+NA:2008 NS-EN :2005+NA:2009 Eurokode - Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner Eurokode 1: Laster på konstruksjoner - Del 1-1: Allmenne laster - Tetthet, egenvekt og nyttelaster i bygninger Eurokode 1: Laster på konstruksjoner - Del 1-2: Allmenne laster - Laster på konstruksjoner ved brann Eurokode 1: Laster på konstruksjoner - Del 1-3: Allmenne laster - Snølaster Eurokode 1: Laster på konstruksjoner - Del 1-4: Allmenne laster - Vindlaster Eurokode 1: Laster på konstruksjoner - Del 1-5: Allmenne laster - Termiske påvirkninger Eurokode 1: Laster på konstruksjoner - Del 1-6: Allmenne laster - Laster under utførelse Eurokode 1: Laster på konstruksjoner - Del 1-7: Allmenne laster - Ulykkeslaster Eurokode 2: Prosjektering av betongkonstruksjoner - Del 1-1: Allmenne regler og regler for bygninger Eurokode 2: Prosjektering av betongkonstruksjoner - Del 1-2: Brannteknisk dimensjonering Eurokode 3: Prosjektering av stålkonstruksjoner - Del 1-1: Allmenne regler og regler for bygninger Eurokode 3: Prosjektering av stålkonstruksjoner - Del 1-2: Brannteknisk dimensjonering Side 7 av 18

11 Kravspesifikasjon Beskrivelse av bygningsmessige arbeider RIB NS-EN :2005+NA:2009 NS-EN :2004+NA:2009 NS-EN :2005+NA:2009 NS-EN :2004+NA:2008 NS-EN :2004+NA:2008 Eurokode 3: Prosjektering av stålkonstruksjoner - Del 1-8: Knutepunkter og forbindelser Eurokode 4: Prosjektering av samvirkekonstruksjoner av stål og betong - Del 1-1: Allmenne regler og regler for bygninger Eurokode 4: Prosjektering av samvirkekonstruksjoner av stål og betong - Del 1-2: Brannteknisk dimensjonering Eurokode 7: Geoteknisk prosjektering - Del 1: Allmenne regler Eurokode 8: Prosjektering av konstruksjoner for seismisk påvirkning - Del 1: Allmenne regler, seismiske laster og regler for bygninger NS-EN :2003+NA:2010 Laster på konstruksjoner Del 2: Trafikklast på bruer NS-EN :2006+NA:2010 NS-EN :2005+NA:2010 NS-EN :2004+A1:2008+NA:2010 NS-EN 1994:1999 Eurokode 6: Prosjektering av murkonstruksjoner- Del 2: Valg av materialer og utførelse av murverk Eurokode 6: Prosjektering av murkonstruksjoner-del 1-2: Brannteknisk dimensjonering Eurokode 5: Prosjektering av trekonstruksjoner-del 1-1: Allmenne regler og regler for bygninger Trekonstruksjoner-Limtre-Fasthetsklasser og bestemmelse av karakteristiske verdier 2.3 Andre dokumenter Gjeldende SINTEF Byggforsk Kunnskapssystemer og Produktdokumentasjon skal benyttes Spesielt relevante Byggdetaljblader (NBI-blader) er: Byggdetaljblad : Byggdetaljblad : Byggdetaljblad : Byggdetaljblad : Byggdetaljblad : Betonggolv på grunnen. Yttervegger mot terreng. Varmeisolering og tetting. Egenlaster for bygningsmaterialer, byggevarer og bygningsdeler. Datablad radon. Datablad toleranseklasser. Side 8 av 18

12 Kravspesifikasjon Beskrivelse av bygningsmessige arbeider RIB Se ellers egne henvisninger på tegninger Produktblader Leverandørenes produktdatablader og monteringsanvisning skal følges. Se ellers egne henvisninger på tegninger. 2.4 Pålitelighetsklasse Konstruksjonen klassifiseres som «kontor- og forretningsbygg, skoler, institusjonsbygg, boliger osv.» og plasseres i pålitelighetsklasse 2 (RC2) iht. NS-EN 1990:2002/NA:2008, kapittel NA.A1.3.1(901) Tabell NA.A1(901). 2.5 Prosjekteringskontroll Prosjekteringskontrollklassene angir nivå av organisatorisk kvalitetskontrollstiltak som skal benyttes i prosjekteringen. Det benyttes Prosjekteringskontrollklasse «DSL2» for prosjektering iht. NS-EN 1990, Tabell B4. Denne prosjekteringskontrollklassen knyttes til pålitelighetsklasse RC2. Minstekrav for kontroll av beregninger, tegninger og spesifikasjoner er intern kontroll av andre personer som opprinnelig har ansvaret og i henhold til organisasjonens prosedyrer. Dersom myndighetsbehandlingen krever pålitelighetsklasse 3 kreves en kontroll av en tredjepart utført av en annen organisasjon i henhold til Tabell B4.Tiltaksklasse. I henhold til forskrift om byggesak (byggesakforskriften) 9-3 og 9-4 kan denne konstruksjonen kategoriseres i tiltaksklasse2: «middels kompleksitet og vanskelighetsgrad, og der mangler eller feil kan føre til små til middels konsekvenser for helse, miljø og sikkerhet». 2.6 Dimensjonerende brukstid Dimensjonerende levetid er satt til 50 år. 2.7 Brannklasse Generelt skal alle bærende eller avstivende konstruksjoner tilfredsstille brannmotstandsklasser opplyst i brannteknisk premissnotat. Side 9 av 18

13 Kravspesifikasjon Beskrivelse av bygningsmessige arbeider RIB Materialer 3.1 Materialer, utførelse og toleranser for stålkonstruksjoner Materialer Stålkvalitet Nominell flytespenning t 40 mm Nominell bruddspenning t 40 mm S355J2 355 MPa 510 MPa Av konstruktive hensyn skal tykkelser mindre enn 5 mm og større enn 40 mm normalt unngås for konstruksjonsstål. Partialfaktor ɣ M0 (NS-EN punkt NA.6.1) 1,05 Partialfaktor ɣ M1 (NS-EN punkt NA.6.1) 1,05 Partialfaktor ɣ M2 (NS-EN punkt NA.6.1) 1,25 Partialfaktor ɣ M3 (NS-EN punkt NA.2.2) 1,25 Partialfaktor ɣ M3,ser (NS-EN punkt NA.2.2) 1,1 Partialfaktor ɣ M4 (NS-EN punkt NA.2.2) 1,0 Partialfaktor ɣ M5 (NS-EN punkt NA.2.2) 1,0 Partialfaktor ɣ M6,ser (NS-EN punkt NA.2.2) 1,0 Partialfaktor ɣ M7 (NS-EN punkt NA.2.2) 1,1 Stålkvalitet skal dokumenteres med sertifikat 3.1 iht. NS-EN Stål produsert utenfor den Europeiske Unionen skal dokumenteres med sertifikat 3.2 iht. NS-EN I dette tilfellet skal Leverandør foreslå uavhengig institusjon for gjennomføring av tredje parts kontroll for Kjøpers godkjenning. Alle kostnader relatert til testing skal inkluderes i pris. Alle stålmaterialer skal leveres med CE merking Utførelse Utførelse må tilfredsstille krav som er gitt i NS-EN :2009 og NS-EN :2008+A1:2011. Brukskategori er (NS-EN Tabell B.1) : Produksjonskategori (Tabell B.2): Konsekvensklasse: Utførelsesklasse (Tabell B.3): SC1 (forutsetter at duktilitetsklasse er DCL for forbindelsene og lav seismisk aktivitet) PC2 CC2 EXC2 Krav som skal være tilfredsstilt for denne utførelsesklassen er angitt i Tabell A Toleranser Toleranser må tilfredsstille krav som er gitt i NS-EN :2009 og NS-EN :2008+A1: Side 10 av 18

14 Kravspesifikasjon Beskrivelse av bygningsmessige arbeider RIB Toleranseklasse: Klasse 2 Grunnleggende tilvirkningstoleranser: Grunnleggende monteringstoleranser: Funksjonsmessige tilvirkningskostnader: NS-EN Tabell D.1.1 til D.1.10 NS-EN Tabell D.1.11 til D.1.15 NS-EN Tabell D.2.1 til D Korrosivitetskategori Innvendige stålkonstruksjoner i tørr og oppvarmet atmosfære skal tilfredsstille korrosivitetskategori C1. Stålkonstruksjoner i ikke oppvarmet atmosfære skal tilfredsstille korrosivitetskategori C2. Utvendige stålkonstruksjoner skal tilfredsstille korrosivitetskategori C4. Stålkonstruksjonene skal tilfredsstille brukskategori SC1, produksjonskategori PC2 og utførelsesklasse EXC2. Så sant det er mulig å unngå skal det ikke sveises i utvendige stålkonstruksjoner på byggeplass. Eventuell sveising skal godkjennes av tiltakshaver før utførelse. Generelt skal sveising på byggeplass reduseres til et minimum. 3.2 Materialer, utførelse og toleranser for betongkonstruksjoner Materialer Fasthetsklassene som i hovedsak blir benyttet i prosjektet er listet nedenfor. B30 (C 30/37) f ck 30 MPa NS-EN NA.3.1 f cd, ULS 17 MPa NS-EN NA f cd, utmatting 17 MPa NS-EN NA f cd, ALS 21,25 MPa NS-EN NA B35 (C 35/45) f ck 35 MPa NS-EN NA.3.1 f cd, ULS 19,8 MPa NS-EN NA f cd, utmatting 19,8 MPa NS-EN NA f cd, ALS 24,8 MPa NS-EN NA Øvrige fastheter og deformasjonsegenskapene er angitt i NS-EN :2004+NA:2008 Tabell 3.1. Det benyttes armering av type B500NC. f yk 500 MPa f yd, ULS 435 MPa NS-EN Tab NA.2.1N f yd, utmatting 435 MPa NS-EN Tab NA.2.1N f yd, ALS 500 MPa NS-EN Tab NA.2.1N En oversikt over fasthetsklasser, eksponeringsklasser, bestandighetsklasser, kloridklasser, rissvidde og overdekning er gitt i tabellen nedenfor: Side 11 av 18

15 Kravspesifikasjon Beskrivelse av bygningsmessige arbeider RIB Tabell 1. Fasthets-, eksponerings-, bestandighets- og kloridklasse, rissvidde og overdekning Bygningsdel Fasthetsklasse Eksponeringsklasse Minimum bestandighetsklasse Kloridklasse Beregningsmessig karakteristisk rissvidde Minimum overdekning Nominell overdekning w max c min c nom [mm] [mm] [mm] Fundamenter B30 XC2 M60 Cl 0,40 0, Gulv på grunn, overside Gulv på grunn, underside Innvendige søyler i U-etg Utvendige søyler Dekker Overkant utvendige dekker/trapper (hvis ikke annen overflate) Underkant utvendige dekker/trapper Utvendige vegger Innvendige vegger Konstruksjoner i kontakt med salting B35 B35 B35 B35 B35 B35 B35 B35 B35 B45 XC1 XC4 XC1 XC3 XC1 XF3 XC3 XF1 XC1 XD3 M60 M60 M60 M60 M60 MF45 MF45 M60 M60 M40 Cl 0,40 Cl 0,40 Cl 0,40 Cl 0,40 Cl 0,40 Cl 0,40 Cl 0,40 Cl 0,40 Cl 0,40 Cl 0,10 NS-EN Tab 4.1 Kjemisk angrep fra grunnvann er ikke vurdert. 0,40 0,30 0,40 0,30 0,40 0,30 0,30 0,30 0,40 0, Eventuelle avvik fra denne tabellen vil være vurdert i de spesifikke beregningsdokumentene og på tegninger. Relativ fuktighet RH: Utførelse Innendørs: 40 % Utendørs over grunnvannstand: 70 % Under grunnvannstand: 100 % Det henvises til NS-EN 13670:2009+NA:2010 for utførelsesklasse for betongkonstruksjoner. Utførelsesklasse: Utførelsesklasse Toleranser Det henvises til NS-EN 13670:2009+NA:2010 for toleranseklasser for betongkonstruksjoner. Toleranseklasse: Toleranseklasse 1 Tillatte geometriske avvik for å unngå skadelige innvirkninger: kapittel 10 Tillatte geometriske avvik med tanke på bruksforhold og byggbarhet: Tillegg G Toleranseklasse for overflater: Toleranseklasse 1. Toleranser angitt i tabell NA.G.5.a. Side 12 av 18

16 Kravspesifikasjon Beskrivelse av bygningsmessige arbeider RIB Minimumsarmering Krav til minimumsarmering for de ulike konstruksjonsdelene er gitt i NS-EN Materialer, utførelse og toleranser for trekonstruksjoner Fasthetsklasse for limtre skal minimum være GL30C: f m,k =30 N/m Materialer, utførelse og toleranser for murkonstruksjoner Ikke aktuelt. Side 13 av 18

17 Kravspesifikasjon Beskrivelse av bygningsmessige arbeider RIB Laster 4.1 Generelt, egenvekt/tyngdetettheter Scene, vestibyle og fremre del av kroppsøvingssal skal dimensjoneres for oppheng av lysrigger og lydutstyr. Normalt omfang av opphengt utstyr. Kroppsøvingssalen skal for øvrig dimensjoneres for sportsutstyr som basketkurver, bommer, slengtau etc. Ved dimensjonering skal det tas hensyn til dekkenes resonansfrekvens som følge av menneskelige aktiviteter og andre belastninger dekkene kan utsettes for. 4.2 Laster, skole Egenlaster Egenlaster tilpasses byggets løsninger Nyttelaster Nyttelast i klasserom/lærerrom/grupperom er 3,0 kn/m2. Nyttelast P-kjeller er 3,0 kn/m2. Nyttelast i auditorium er 4,0 kn/m2. Nyttelast i tekniske rom er 4,0 kn/m2. Nyttelast i bibliotek er 5,0 kn/m2. Nyttelast i vestibyle/kroppsøvingssal er 5,0 kn/m Snølaster Snølast for Vestby kommune er 3,5 kn/m Vindlast Vindlast for Brevik skole er Qkast = 0,726 kn/m2. Returperiode: 50 år Jordskjelv Beskrives i eget RIG-notat. 4.3 Lastkombinasjoner Generelt for brudd- og bruksgrensetilstand, ulykkessituasjon og seismisk situasjon Verdier for ψ-faktorer er gitt i Tabell NA.A1.1. Side 14 av 18

18 Kravspesifikasjon Beskrivelse av bygningsmessige arbeider RIB Tabell 2. Tabell NA.A Bruddgrensetilstand Partialfaktorer/lastfaktorer for de enkelte lastene ved påvisning av likevekt til konstruksjonen er angitt i Tabell NA.A1.2(A). Tabell 3. Tabell NA. A1.2(A) Partialfaktorer/lastfaktorer for de enkelte lastene ved påvisning av kapasitet til konstruksjonen er angitt i NS-EN 1990 Tabell NA.A1.2(B). Side 15 av 18

19 Kravspesifikasjon Beskrivelse av bygningsmessige arbeider RIB Tabell 4. Tabell NA.A1.2(B) Kombinasjonsfaktorer for nyttelastene i lastkombinasjonene i ligning 6.10a og 6.10b for påvisning av kapasitet til konstruksjonen (Tabell NA.A1.2(B)) fås ved å multiplisere lastfaktorene, γq,1 eller γq,j, med ψ-faktorer som angitt i tabellen. Lastkombinasjoner for påvisning av kapasitet til konstruksjonsdeler utsatt for geotekniske laster angis av RIG Bruksgrense Brukbarhetskriterier er angitt i NS-EN 1990 punkt NA.A Som angitt i NA.A1.4.2(901.1) beregnes nedbøyning i dekker og deformasjoner i andre konstruksjonsdeler i lastsituasjon tilnærmet permanent. Riss i konstruksjonsdeler beregnes i lasttilfelle ofte forekommende. I lastsituasjon tilnærmet permanent vil nyttelastene, med deres karakteristiske verdier, multipliseres med tilhørende ψ2-faktorer som angitt i tabell NA.A1.1. I lasttilfelle ofte forekommende vil nyttelastene/variable laster, med deres karakteristiske verdier, multipliseres med tilhørende ψ1- faktor for den dominerende variable lasten (nyttelast, vindlast eller snølast) og tilhørende ψ2- faktorer for de øvrige variable lastene. Kombinasjonsfaktor for egenlaster, γg, vil være 1,0 for begge lasttilfellene Ulykkessituasjon og seismisk situasjon Dimensjonerende verdier for bruk i kombinasjoner med ulykkeslaster og seismiske laster er gitt i NS- EN 1990 Tabell NA.A1.3. Side 16 av 18

20 Kravspesifikasjon Beskrivelse av bygningsmessige arbeider RIB Tabell 5. Tabell NA.A1.3 Som angitt i tabell NA.A1.3 skal ψ2-faktoren benyttes for de øvrige variable laster, bortsett fra i kombinasjoner i ulykkessituasjon med vind som dominerende last. Da brukes ψ1-faktoren for denne. 4.4 Nedbøyning Nedbøyninger skal generelt tilfredsstille krav gitt i standarder og forskrifter som gjelder for denne beskrivelsen. Maksimale pilhøyder for primærkonstruksjoner skal ikke være større enn l/300 eller 30 mm. Videre skal det tas nødvendig hensyn til byggets bruk og funksjoner. Side 17 av 18

21 Kravspesifikasjon Beskrivelse av bygningsmessige arbeider RIB Global analyse 5.1 Global statisk analyse Se kapittel 1.2 Bygningsmessige arbeider, avsnitt Bæresystemer. 5.2 Global seismisk analyse Seismiske laster skal ivaretas av byggets avstivingssystem som består av veggskiver og vindkryss samt skivevirkning i dekkeplan. Side 18 av 18

22 NY BREVIK SKOLE OG GRENDESENTER 2B BYGNINGSMESSIGE ARBEIDER ARK YTTERVEGGER, INNERVEGGER, GULV, HIMLING, YTTERTAK, TRAPPER, DIVERSE Fredrikstad 15 april 2016

23 2 BYGNINGSMESSIGE ARBEIDER ARK 2.0 BYGNING GENERELT 2.1 GRUNN OG FUNDAMENTER Konf. beskrivelse RIB 2.2 BÆRESYSTEM Konf. beskrivelse RIB 2.3 YTTERVEGGER Yttervegger for bygges opp med bindingsverk (minimum mm) og isolering minimum slik at TEK 10 inkl. revisjon for energikrav oppfylles. På innside diffusjonssperre skal det lektes ut og isoleres min. 50 mm. Alle hulrom/ skjøter/ overganger i fasaden skal fylles med mineralull. Innvendig påsettes alle vegger 1 lag OSB + 13 mm gips Robust med forskutte skjøter. Overflate innside yttervegg: se rombehandlingsskjema. I tillegg til OSB-plater skal det for alt fast inventar inkl. sanitærutstyr og der det er nødvendig for EL.utstyr benyttes heltre spikerslag i kjemslinger i bindingsverk. Alle omramninger/ vannbrett / spikerslag etc. for utvendige avdekninger etc. skal være av impregnert materiale. Det henvises til egen prinsippdetalj for vindusinnsetting. Ingen synlige bjelker/ søyler/ pilastere skal forekomme verken utvendig eller innvendig ut over det som er vist på tegninger. Tilstrekkelig med spikerslag etc. medtas. Som utvendig vindsperre skal benyttes to-trinnsløsning med fuktbestandig og fukt- og vannavvisende gipskomposittplate og vindsperreduk. Det benyttes trykkimpregnerte sløyfer og lekter. Lekter skal være minimum 36 x 48 mm. Utvendig platekledning med sementbaserte plater i flere gråtoner (gjennomfarget) kombinert med plater med heldekkende lakkert aluminium / stålbeslag. Platekledning Gjennomfarget, naturlig fibersementplate uten overflatebelegg eller vannavstøtende behandling. Overflate skal ha en røff tekstur med uregelmessighet i fargetone og spor av mekanisk produksjonsprosess. Platen skal være gjennomfarget uten belegg på for- eller bakside. Fordi platene er med naturlig overflate uten belegg tillates variasjoner i lyshet for tørre og fuktige plater. Variasjon på ΔL lyshet for tørre plater kan være ± 2,0. Plater skal leveres renskåret fra fabrikk i formater tilpasset fasade og monteres direkte på fasaden fortløpende. Platetykkelse 12 mm, trykkfasthet klasse 4 (50 N/mm2) og bøyningsstyrke ikke mindre enn 24 N/mm2. Plater skal ha varierende format, farge og oppdeling. Se fasadetegninger. Det benyttes inntil 3 forskjellige farger. Skjema utarbeides av arkitekt i detaljprosjekteringsfase. Plater monteres iht. produsentens montasjeanvisning. Platene skal lektes c/c 300 på de nederste 1200 mm. Det skal benyttes svart anodisert aluminium vertikal bæreramme. Horisontale skjøter skal være åpne. Det skal benyttes aluminiumsnagler med tilpasset farge. Valg av platetype legges frem for byggherre for godkjenning.

24 Platene skal være i henhold til krav i EN 12467: Flate fibersementplater Produktspesifikasjon og testmetoder. Krav og testresultater som skal dokumenteres er følgende: Tekniske egenskaper Minimum densitet Tørr EN {}-1,65 kg/m³ Bøyestyrke omgivelse EN ,0 N/mm² parallell Karakteristisk omgivelse EN ,5 N/mm² bøyestyrke på tvers Midlere omgivelse EN N/mm² elastisitetsmodul Hygroskopisk % - 1,0 mm/m bevegelse Vannabsorpsjon % - < 20 % Fuktinnhold lufttørket EN < 8 % Klassifisering Holdbarheteklassifisering EN Kategori A Styrkeklassifisering EN Klasse 3 Reaksjon på brann EN A2-s1,d0 Testresultater Ugjennomtrengelighetstest mot EN Bestått vann Varmtvannstest EN Bestått Gjennombløt-tørr-test EN Bestått Fryse-tine-test for kategori A EN Bestått panel Varme-regn-tester for kategori A EN Bestått panel Dimensjonstoleranser for Grad I opprettet renskåret plate Grad II ikke opprettet ikke renskåret plate EN Bestått Termisk bevegelse /K Termisk ledeevne - 0,6 W/mK Integrert i fasade kledning skal det være noen plater utført av høytrykkslaminat. Platene skal være høyglanset med farget overflate gitt i høytrykkslamineringen. Platetyper som er etterbehandlet med maling/lakk skal ikke benyttes. Høyglanset plate med farge (vist som fargete felt på arget overflate i fasadetegning). Andel fargete plater er mellom % av samlet fasadearealet. Platetykkelse som for platekledning forøvrig. Plater festes prinsipielt på samme måte som øvrige plater. Det benyttes lakkerte skruer levert av plateleverandør med farge tilpasset plate. Plater skal oppfylle krav til høytrykkslaminat (HPL) iht. europeisk standard EN Beslag Utvendig beslag vindusomramming utføres med pulverlakkert aluminium. Se detalj. Det medregnes 4 forskjellige farger i prosjektet. Det medtas beslag på alle vannbrett over dører. Terskelbeslag i rustfritt stål for ytterdører. Gesimsbeslag utføres av Aluzink 0,8 mm. Vinduer Trevinduer i malt utførelse med lakkert aluminiumsmantling utvendig.

25 Det medregnes 1 farge innvendig (valgfri NCS) og 4 forskjellige farger utvendig for vinduer (valgfri RAL). Solreflekterende isolerglass. I energiberegningene er det forutsatt at lamellene dekker 1/3 av vindusflatene, med solskjermingsfaktor 0,15. For glass som ikke skjermes av lamellene er det forutsatt g-verdi 0,27. Det forutsettes selektive belegg, som i tillegg til å ha lav g-verdi har høy lystransmisjon (LT-verdi) for å møte krav til dagslystilskudd. Det er utarbeidet prinsippskjema utvendige vinduer. Oppgitte antall og mål må kontrolleres ev entreprenør og er entreprenørens ansvar. Prinsippdetalj vindusomramming er utarbeidet. Utvendig omramming og beslag: Aluminium min 0,8 mm. Pulverlakkert RAL-farge angis av arkitekt. Det medregnes 4 forskjellige farger i prosjektet tilsvarende utvendig lakkering av vinduene (valgfri RAL). Innvendig omramming. Se prinsippdetalj. Utførelse i malt heltre (NCS). Ytterdører Se prinsippskjema for innerdører. Spesielle krav for terskler er angitt på skjema. Ytterdør YD63 varemottak som også skal benyttes til varetransport skal ha terskler egnet for jekketraller med gummihjul. Lakkert aluminium med isolerglass. Det er utarbeidet prinsippskjema utvendige dører. Oppgitte antall og mål må kontrolleres ev entreprenør og er entreprenørens ansvar. Omramming ytterdører prinsipielt som for vinduer. Fotskraperister og avskrapingsmatter. Alle inngang spartier skal ha galvanisert nedfelt i grube utført av betong med sluk for drenering til drenerende underlag. Fotskraperister skal være montert i innstøpte stålrammer. Maskevidde 33 x 11 mm. Bærestål min 30 mm. Kantstål min. 40 mm. Felt med gitterrist skal deles opp med maks. størrelse på enkeltrister 1200 x 800 mm. Avskrapingsmatter på innside dør skal leveres. Type Polypropylenmatter med omramming. Fotskraperister og avskrapingsrister er vist på plantegninger. Før levering og utførelse av fotskraperister og avskrapingsmatter skal entreprenør legge frem forslag til løsning for godkjenning av byggherre. Port Det medtas port for innkjøring til parkeringskjeller. Dimensjon 30 x 30 M. Leddheiseport i stål, varmgalvanisert og pulverlakkert, RAL farge iht. ARK. Port er uten gangdør og vinduer og det skal ikke stoppe i halvstilling. Porten skal være utstyr med automatisk klembeskyttelse. 2 stk. låskasser og sylinderlås. Isolert port med brutt kuldebro og isolerte smyg U-verdi : min. 0,8 Hastighet : 25 cm/ sek Porten skal ha motor, innvendig tablå med styringsskap, gummi klemlist, fra bilene Portomramninger, innfestning iht. leverandørens anvisning. Komplett utført med alle tilpasninger, fuginger og overgangsbeslag Dokumentasjon for port, styreskap etc. framlegges for byggherre før bestilling Glassfasader Deler av ytterveggene skal yttervegg utføres som glassfasader. Glassfasader utføres som systemvegg i aluminium og glass med fastrigelprofiler og overlappende dreneringssystem. Aluminiumsprofiler med

26 bredde min 50 mm og dybde tilpasset for nødvendig vindavstiving av glassvegg skal være pulverlakkerte med isolerte profiler og brutte kuldebroer. Glassfasade deles opp med varierende formater (se fasader). Glassfasade utføres med klart solreflekterende isolerglass. Glassfasade skal ha solavskjerming med fastmonterte lameller. I energiberegningene er det forutsatt at lamellene dekker 1/3 av vindusflatene, med solskjermingsfaktor 0,15. For glass som ikke skjermes av lamellene er det forutsatt g-verdi 0,27. Det forutsettes selektive belegg, som i tillegg til å ha lav g- verdi har høy lystransmisjon (LT-verdi) for å møte krav til dagslystilskudd. I glassfasader inngår ytterdører. Se prinsippskjema. Som en integrert del av glassfasade skal det bygges et vindfang med glasstak. Vindfang med glassvegger og tak skal utføres tilsvarende glassfasade og med integrerte detaljer og profilløsninger. Se prinsippdetalj. For tilslutning av glassfasader til tilstøtende vegger og dekker: Se prinsippdetalj. Leverandør skal på omforent prinsippskjema utarbeide egne produksjonstegninger som skal fremlegges for godkjenning før produksjon. Alle nødvendige mål tas på stedet. Generelle krav og krav til montering av vinduer/ytterdører/glassfasader Alt glass i dører, vinduer, glassfelt og alt glass i fasader skal være utført med sikkerhetsglass med motstandsklasse F1 ihht. NS Konstruksjoner for øvrig som for eksempel låser, beslag, glasslisting, festemidler etc. skal utformes slik at konstruksjonen som helhet tilfredsstiller beskyttelsesklasse B1 ihht. Forsikringsselskapenes Godkjenningsnevnd ( FG ). Belastninger: Norsk Standard NS 3491 benyttes Det aksepteres ikke synlige skruer eller utenpåliggende beslag eller braketter. Evt. hull i karmer skal tettes med plastpropper. Monteringen i åpningene skal utføres solid og som også ivaretar de aktuelle lyd- og brannkrav. Det kreves solide karmjusteringshylser og skruer. FG - godkjente dører og låser. Det stilles krav til innbruddssikkerhet iht. krav fra FG s regelverk. Det skal benyttes sikkerhetsglass iht. sikkerhetskrav på alle steder hvor dette er påkrevet. Konstruksjoner for øvrig som for eksempel låser, beslag, glasslisting, festemidler etc. skal utformes slik at konstruksjonen som helhet tilfredsstiller beskyttelsesklasse B1 iht. Forsikringsselskapenes godkjenningsnevnd ( FG ). Endelig sikring og beskyttelsesklasse avklares med byggherre før endelig utførelse. Det er totalentreprenørens ansvar at dette blir oppfylt. Det stilles krav til innbruddssikkerhet iht. krav fra FG s regelverk. Dette gjelder både for dører men også for tette fasader. Nødvendige forsterkninger i alle fasader må medtas for å oppfylle dette kravet. Solavskjerming Utvendig solavskjerming skal gi skygge på min 1/3 av glassflate på vinduer og glassfasade.

27 Det benyttes faste lameller av natureloksert aluminium. Lameller skal være flyvinge / airwing - type dvs. ekstrudert profil (ikke z-profil ol.) som er fast montert på bæresystem av stål. Profiler skal ha bredde 300 mm. I energiberegningene er det forutsatt at lamellene dekker 1/3 av vindusflatene, med solskjermingsfaktor 0,15. For glass som ikke skjermes av lamellene er det forutsatt g-verdi 0,27. Det forutsettes selektive belegg, som i tillegg til å ha lav g-verdi har høy lystransmisjon (LT-verdi) for å møte krav til dagslystilskudd. Solskjerming må detaljprosjekteres av fasadeleverandør eller egen solskjermingsleverandør. Alt stål for bæring av solavskjerming skal være galvanisert. Stål bæresystem avdekkes på topp med baldakintak inn til fasade. Se prinsippdetalj for solavskjerming/yttervegg. Innside yttervegger Medtatt på 24 Innervegger. Akustikkgardiner på innside glassvegg Glassfasade i auditorium kulturarena skal ha innvendige gardiner for å hindre ut-/innsyn og for å regulere akustikk i lokalet. Det skal benyttes innvendige rullgardiner i sammenkoblet system med motordrift. Alle bevegelige deler koblet sammen med kulelager. Alle gardiner er skal kunne rulles opp inne i lukkede rør / hylser utført i pulverlakkert aluminium i spesialfarge montert på systemvegg. Akustikkduk skal ha lystransmisjon maks 20% og lydabsorbsjon mellom 0,3 og 0,55 i avhengig av avstand mellom akustikkduk og glassflate. Skjermvegger rundt utvendige trapper småbarnstrinn. Skjermvegg rundt utføres sammen med rekkverk for trapper. På utside trappevanger, reposer etc monteres skjermvegg fra terreng og opp til 1000 mm over repos i 2. etg. Skjermvegg utføres medørt med vertikale spiler av flattstål 10 x 50 mm cc 100 mm med omramming av flattstål 10 x 50 mm på sider, topp og bunn. På innside skjermvegg monteres håndløpere lakkert med fargekontrast iht. krav til universell utforming. I skjermvegg skal det integreres en rømningsdør som kun kan åpnes fra innside trapperom. Lås for dør skal forrigles til brannalarm.

28 2.4 INNERVEGGER Generelt Plassbygd bindingsverk med gipsplatekledning. Alle vegger med gipsplater forsterkes med 18 mm OSB-plater under gips og 13 mm Robust gipsplater i ytre lag. Overflater iht. rombehandlingsskjema. I tillegg til OSB-plater skal det for alt fast inventar inkl. sanitærutstyr og der det er nødvendig for EL.utstyr benyttes heltre spikerslag i kjemslinger i bindingsverk. Innvendige bindingsverksvegger dimensjoneres av tilbyder. Der det skal monteres dører, skal det hvis det benyttes tynnplateprofiler som bindingsverk, medtas trestendere med dimensjon tilnærmet veggens tykkelse, ved siden av dørene som skal føres helt opp til dekke/ yttertak. Tilsvarende overkant dører. Teleskopløsning opp mot dekker må ivaretas. Ytterhjørner påsettes stålvinkler for innsparkling, litt opptrukket fra gulv. Lyd- og brannkrav dimensjoneres og dokumenteres av totalentreprenør. Vegger for teknisk rom fullisoleres iht. krav. IKT-rom skal ha vanntett sokkel 100 mm. Innerdører Se prinsippskjema for innerdører. Spesielle krav for terskler er angitt på skjema. Innerdører utføres generelt som kompakte med høytrykkslaminat og kantlist av høytrykkslaminat på samtlige kanter. Det er forutsatt inntil 6 forskjellige dørfarger. Farge fastsettes av ARK. Generelt er det forutsatt heltre dørkarmer ferdig malt. Dører som er utsatt for mekanisk påkjenning i transportsoner, til lager osv. skal ha lakkerte stålkarmer. Karmtype angitt på skjema. Noen dører skal utføres som ståldører selv om man kunne oppnå forskriftskrav med tredører. Dette er angitt på prinsippskjema. Dører skal være typegodkjent iht. NDVK til enhver tid gjeldende kravspesifikasjon. Generelt skal dørene, inklusive smyg, tilfredsstille aktuelle brann- og lydkrav samt mekanisk påkjenning. Skumming tillates ikke som eget festemiddel av dører. Det kreves solide karmjusteringshylser og skruer. I tillegg skal det kiles for å unngå vridning av karm. For innsetting av dører henvises til følgende NBI blad For øvrig gjelder leverandørens anvisning. Totalentreprenøren skal levere dokumentasjon på at vinduer og dører er montert iht. vindus/ dørleverandørens anvisning. Hengsleretter til justering av dører er ikke tillatt. Min. 4 hengsler pr. dørblad. Alle inner- og ytterdører skal ha skruhengsler, ikke sveisehengsler, da dette muliggjør utskifting av hengsler på et senere tidspunkt. I vegger med tynnplateprofiler i stål, skal det ved dørmontering medtas trestendere med dimensjon tilnærmet veggens tykkelse, ved siden av dørene som skal føres helt opp til dekke. Tilsvarende horisontalt overkant dører. Smyg for innerdører skal oppfylle brann- og lydkrav, og skal være med ferdigmalte foringer og gerikter i heltre furu.

29 Gerikter ferdig malt før montasje, inklusive sparkling av spikerhull samt et siste strøk etter montasje på begge sider. Det skal være foringsspor for dører/ vinduer. Gerikter gjæres 45 grader i hjørner Slagretninger for dører iht. plantegning Det henvises til prinsippskjema for innerdører. Oppgitte antall og mål må kontrolleres ev entreprenør og er entreprenørens ansvar. Innvendige vinduer Innvendige vinduer utføres som faste trevinduer ferdig malt og lakkert. Lyd- og brannkrav for vinduene skal oppfylles der det er aktuelt. Se plantegninger. Smyg for vinduer skal oppfylle brann- og lydkrav. Innsetting av vinduer utføres i prinsipp som for innvendige vinduer. Sikkerhetsglass iht. gjeldende regler, og skal være både herdet og laminert. Det henvises til prinsippskjema for innvendige vinduer. Oppgitte antall og mål må kontrolleres ev entreprenør og er entreprenørens ansvar. Innvendige glassvegger Glassvegger skal utføres og plasseres iht. tegninger og prinsippskjema. Utføres som systemvegg i lakkert aluminium og glass. Det skal ikke benyttes vertikale aluminiumsprofiler ved skjøting av glass. Dører integreres og er en del av glassvegg. Glassveggene skal utføres i min. 12 mm herdet og laminert sikkerhetsglass, utføres fra gulv og helt opp til himling. Foliert mønster iht. universell utforming for glassvegg/ dør, mønster iht. ARK. Krav til akustikk må oppfylles. Branncellebegrensende iht. brannrapport. Endelig type glass og innfesting dimensjoneres og dokumenteres av totalentreprenør. Det henvises til prinsippskjema for innvendige glassvegger. Oppgitte antall og mål må kontrolleres ev entreprenør og er entreprenørens ansvar. Foldevegger Foldevegger skal utføres og plasseres iht. tegninger og prinsippskjema. Foldevegger skal utføres i høytrykkslaminat, farge iht. ARK Motordrift på foldedører mellom scene og vestibyle samyt scene og kroppsøvingsrom. Krav til akustikk må oppfylles. Branncellebegrensende iht. brannrapport. Utføres iht. plantegninger Inkl. opphengsskinne i overliggende dekker Inkludert anslagslister mot faste vegger samt selvjusterende teleskopjustering mot gulv. Skinne i gulv ferdig montert inklusive slissing i gulv inkluderes i prisen På forhånd ferdigmalte avdekningsbord av glattkant i overkant/ sidekanter samt ferdigmalte gerikter på begge sider inkluderes i prisen Det henvises til prinsippskjema for innvendige foldevegger. Oppgitte antall og mål må kontrolleres ev entreprenør og er entreprenørens ansvar.

30 Skillevegger Kroppsøvingssalen skal deles opp i 2 deler med 1 stk. skillevegg. Motordrevet, el-automatikk med låsbart panel Innfesting i tak med nødvendige innfestningsmidler/ forsterkninger Oppheist mot tak. Nedre del (3,0 m) tett og øvre del åpen med nett. Utført i armert PVC og aluminium, farge iht. ARK, dobbeltsidig. Skilleveggene har kun samme lengde som spilleflaten, det er åpen ved siden pga. rømning. Branngardiner Branngardiner etableres for å dele opp lengre sammenhengende arealer uten vegger og dører med brannkrav. Se plantegninger. Montert underkant HD elementer, integreres i systemhimling Brannkrav iht. brannrapport Komplett utført med motor/ automatikk tilkoplet brannanlegget Inkludert alle beslag/ kasser og øvrige bygningsmessige arbeider og stedlige tilpasninger Overganger mot tilstøtende konstruksjoner skal tilfredsstille brannkravet og inkluderes i prisen Type/ farge forelegges byggherre før bestilling/ utførelse Overflatebehandling: Overflater skal generelt tilfredsstille krav iht. brannklassifisering, godt innemiljø, enkelt renhold samt tåle normal bruk. Alle produkter skal være miljøvennlige ved at de ikke avgir gasser eller lukt etter herding som påvirker miljøet. Alle farger bestemmes av tiltakshaver i samråd med arkitekt etter oppsatte prøver. Prøvefelt for hver farge skal medtas. På de steder det skal være flere strøk, skal det gis anledning til å justere fargen etter 1. strøk. Flater med prøvestrøk skal kunne forlanges uten tillegg i prisen. NCS fargesystem skal benyttes. Alle smyg, kanter etc. medtas. Det skal medregnes 10 forskjellige farger i prosjektet. I overganger mellom ulike konstruksjoner samt mot tilstøtende konstruksjoner hvor det ikke er avdekning med list, skal overmalbar akrylfuge anbringes. Farge tilpasses tilstøtende malte flater Alle nødvendige underbehandlinger som sliping, sparkling, priming, grunning etc. må utføres for å oppnå nevnte krav All maling skal tilpasses underlaget, og underlaget skal rengjøres og behandles iht. leverandørenes anvisninger Alle gipsplatevegger skal strimles, flekkskjøtes 2 ganger, skjøtsparkles 3 ganger, påsettes miljøstrie el. likev. samt påføres min. 3 strøk akrylmaling. Strie skal skjæres opp i hjørner og fuges. Alle veggflater over horisontale himlinger skal støvbindes. Se rombehandlingsskjema. Alle farger konfereres med arkitekt før utførelse. Vegger i teknisk rom skal min. skjøtsparkles og støvbindes.

31 Fliser i våtrom I WC og dusj etc. skal det monteres fliser. Se rombehandlingsskjema. Farge iht. arkitekt. Overflater, skjøter og overganger skal være iht. våtromsnormen. Fliser skal være hardbrente glaserte fliser. Det skal leveres 1. sorteringsfliser med slagfast gods (gulvkvalitet). Fliskolleksjon skal være i modulsystem med varierende formater (modulmål) fra 50 x 50 mm til 600 x 600 mm. Fliskolleksjon skal ha et bredt utvalg monokrome RAL farger, minimum 40 forskjellige farger. Farge avtales med arkitekt og byggherre. Flislagte vegger skal ha utstyr plassert symmetrisk i flismønsteret, der ikke annet er vist på skjema. Bak toaletter og vasker skal det være tilstrekkelig store felt av kontrasterende farge iht. krav til universell utforming. Flisene legges symmetrisk. Det skal benyttes lim som er tilpasset de aktuelle flistyper, og som gir god og varig heft til underlaget. Det må ikke benyttes lim eller mørtel som kan gi misfarging ved tilsøling eller ved gjennomslag. Gulvflisenes fuger skal korrespondere med sokkelflisenes og veggflisenes fuger. Elastisk fugemasse med tilpasset farge benyttes i alle hjørner ved alle overganger. BVN skjema skal fylles ut for hvert rom. Nødvendige spikerslag for utstyr/ innredninger medtas i bindingsverket. Vedr. innervegger må det tas hensyn til at toaletter skal være vegghengte. Flisene legges symmetrisk. Det skal benyttes lim som er tilpasset de aktuelle flistyper, og som gir god og varig heft til underlaget. Det må ikke benyttes lim eller mørtel som kan gi misfarging ved tilsøling eller ved gjennomslag. Vegger i kroppsøvingssal På alle veggoverflater av i kroppsøvingssal monteres akustisk regulerende utlektet liggende splittpanel av furu, ferdig lakkert fra fabrikk. Dimensjon ca. 36 x 48 mm. Splitt ca. 20 mm tilpasset akustikk anvisning. Monteres på alle vegger opp til høyde 3,5 meter over gulv. Monteres med forsenkede og forniklede skruer. Skjøter skal skråskjæres og fordeles jevnt ut over veggene. Monteres fra gulv og opp til en høyde av 3,15 m over gulv. Kledningen lektes ut med 48 mm og fylles med 50 mm forseglet mineralull på alle kanter. Det monteres grå akustikkduk under spilene. Omramninger rundt åpninger/ dører utføres med tilsvarende kledning som splittpanel i smyg, samt tilsvarende lakkert og avrundet vinkellister som beskyttelse ved ytterhjørner. Fra høyde 3,15 m og opp til yttertak, monteres vertikale spiler, 36 x 48 mm med 20 mm spalte mellom spilene. Monteres med forsenkede og forniklede skruer Skjøter skal skråskjæres og fordeles jevnt ut over veggene Kledningen lektes ut med 48 mm og fylles med 50 mm forseglet mineralull på alle kanter. Det monteres grå akustikkduk under spilene

32 Vegger i kulturarena og bibliotek På veggoverflater i sentralrom med amfi og bibliotek skal det i begge etasjer monteres akustisk regulerende utlektet vertikal splittpanel av ask, ferdig lakkert fra fabrikk. Dimensjon 36 x 48 mm. Splitt ca. 20 mm tilpasset akustikk anvisning. Monteres med forsenkede skruer med flatt messinghode. Skjøter skal skråskjæres og fordeles jevnt ut over veggene. Kledningen lektes ut med 48 mm og fylles med 50 mm forseglet mineralull på alle kanter. Det monteres grå akustikkduk under spilene. Omramninger rundt åpninger/ dører utføres med tilsvarende kledning som splittpanel i smyg, samt tilsvarende lakkert og avrundet vinkellister som beskyttelse ved ytterhjørner.

33 2.5 DEKKER Oppbygging av dekker og gulv på grunn: Se beskrivelse RIB. Dekker skal generelt ha påstøp for vannbåren varme Gulv Alle gulv avrettes/slipes/sparkles tilpasset belegg for ferdig overflate. Overflater gulv iht. rombehandlingsskjema. Gulvbelegg Vinyl banebelegg med skal ha trinnlyddemping minimum 15dBA. Det kan benyttes laminerte produkter med homogent slitesjikt ca. 2 mm og maks tykkelse for belegg på inntil 4 mm. Alternativt kan gulvet legges med trinnlyddempende underlag + belegg. Belegg skal være lavemitterende og ftalalfritt. Belegget skal ha PUR overflate. Fargekolleksjon skal valgmulighet inntil 40 farger. Belegg legges med sammenhengende oppbrett med redusert tykkelse. Før endelig valg skal leverandør legge frem nødvendig dokumentasjon for slitestyrke, inntrykksbestandighet, lysekthet og andre data. Leverandør skal innestå for at valgte belegg er egnet for bruk i respektive rom. Leverandør skal også på anmodning legge frem referanser. Alle skjøter skal helsveises også i oppbrett og hjørner oppbrett. I gulvbelegg skal integreres ledelinjer for hovekommunikasjon i bygget med kontrastfarge i gulvet og taktilt mønster. Underlaget skal være tørt, og det skal benyttes lim med dokumenterte miljøkrav. Farge iht. ARK. Alle belegg overflatebehandles iht. leverandørens anvisning etter at byggvask er blitt utført. FDV dokumentasjon vedlegges anbudet med tekniske data, innholdsdeklarasjon, emisjonstest, trinnlydtest, branntest samt renholdsanvisninger. Førstegangsoppsetting av gulv skal inkluderes. Det legges antistatisk belegg i rom med EL-skap. Gulvbelegg i våtrom. Samme type som gulvbelegg generelt. For vinyl gulvbelegg i våtrom skal det være hulkil tilpasset gulvbelegg. Alle oppkanter skal være sammenhengende og helsveiset. Underlagsarbeider, overflater, skjøter og overganger etc. skal være iht. våtromsnormen. BVN skjema skal fylles ut for hvert enkelt rom. Malt betong. Epoxy. Epoxy gulvmaling med hulkil og 100 mm sokkel. Industriparkett Det legges ask industriparkett lakkert 2 strøk med tykkelse 22 mm. Underlagsduk iht. leverandør. Ferdig overflatebehandlet. Forøvrig iht. leverandørens anvisning. Trappeneser og trinnforkant utføres trappeneser i mørkbeiset ask med fjær og monteres inn i utfrest not i forkant industriparkett. Parkett 1 stavs heltre parkett ask ferdig lakkert. Tykkelse 15 mm. 3 sjikt. Toppsjikt 3,5 mm for sliping inntil 3 ganger.

34 Betong. Slipt. Overflatebehandling av betonggulv inkl. evt. tilslag av stein. Betonggulv med mindre steinstruktur. Grunn sliping. Betong forsegles, impregneres og stålglattes. Før utførelse av gulvoverflate utføres prøve på 2 m2 hver for godkjenning av arkitekt og byggherre. Sportsgulv Sportsgulvet skal være punktelastisk og oppfylle kravene iht. Norske krav satt av KUD. Belegget skal være en prefabrikkert PVC matte, tykkelse ca. 9,0 mm. Belegg skal ha en støtdempningsevne på minst 35% (P2) iht. EN Norm. Belegget skal ha garantert levetid på min. 25 år. Gulvet skal være CE merket og dokumentasjon skal kunne styrke dette. Testresultatet fra sertifisert institutt på belegget skal vedlegges. Det skal kunne gis minst 10 års garanti på gulvet mot rehabilitering av sprekker og krakelering. Det skal ikke forekomme fargeforskjell eller synbar slitasje i toppbelegget, i målgård for håndball og innebandy under hele produktets levetid som skal være minimum 25 år. Leverandør av sportsgulvet skal kunne navngi minst 5 referanser av tilsvarende system. Gulvet skal kunne retestes i år etter installasjon og holde maksimum - 2% avvik av verdiene som ved installasjon. Inkluderer oppmerking av idrettsbanen iht. målbok for idrettsbaner, V Forskjellige farger skal benyttes. Det skal merkes for håndballbane (kort variant), volleyballbaner, innebandy, badminton samt basketballbaner. Farge iht. ARK og byggherre. Gulv tekniske rom. I alle tekniske rom med ventilasjonsaggregater monteres på gulv slik at vibrasjonsstøy unngås. Utførelse må koordineres med gulvkonstruksjon, forbindelser til bæresystem etc. Belistning For gulvlister se rombehandlingsskjema. I overganger mellom ulike belegg benyttes metallist dersom overgang er inne på et gulvareal i samme rom. Avrundet list i rustfritt stål med forsenkede rustfrie skruer.

35 2.5.2 Himlinger Generelt Det henvises til himlingsplaner og rombehandlingsskjema. Generelt skall alle tekniske føringer være skjult i himling uten innkassinger. Alle himlingsflater over horisontale himlinger skal støvbindes. Himling i tekniske rom støvbindes. Tilsvarende veggskjørt utføres også ved samtlige avslutninger og overganger for alle himlinger. Vertikale avslutninger / skjørt med himlingssystemer skal ikke forekomme. Innkassinger for ventilasjon o.lign. under himlingssystemer skal ikke forkomme. Taklister skal ikke forekomme. Overflater iht. rombehandlingsskjema. Generelt utføres alle flater til full dekk. Alle farger skal avklares med ARK før utførelse. Veggskjørt / smyg Smyg for overlys samt utsparinger i dekker for trapper og dekkekanter generelt rettes opp med spikerslag / utlekting etc. og påsettes 1 lag OSB og 1 lag gips Robust. Dette utføres fra overkant tak/ dekke og helt ned til underkant himling. Gipsplater i veggskjørt/ smyg avsluttes med en smal underliggende horisontal gipsplateramme som himlingen støter mot. Underkant gipsplateramme er lik underkant himling. Gipsplater på veggskjørt/ smyg inklusive horisontal underliggende ramme påsettes innsparklingsbeslag, flekk- og skjøtsparkles min. 2 ganger og males med 3 strøk akrylmaling. T-profilhimling Slagfast SYSTEMHIMLING Brannmotstand: Uspesifisert Lydabsorbentklasse: Lydabsorbentklasse A Himlingstype: Slagfast himling A-Kant 40mm Type bæresystem: Tynnplateprofiler Modul: 600 x 600mm Tilstøtende konstruksjoner: Kantprofil Overflatebehandling: Kantforseglet fra fabrikk, Lysrefleksjon: 85 % Brannklasse: A1 Farge: Hvit (tilnærmet: NCS S 0500-N) Varmeledningsevne: D 37 mw/mk eller bedre. Fukt: Himlingsplatene skal være formstabile, ved en luftfuktighet på opp til 100 % RH. Slagfasthet: Klasse2A Hygiene: Platene skal ikke kunne danne grobunn for skadelige mikroorganismer. Rengjøring: Himlingsplatene skal kunne støvsuges med myk børste og rengjøres med varmt vann (maks 400C) tilsatt ett lett basisk rengjøringsmiddel. Ellers etter leverandørens beskrivelser.. Miljø: Skal kunne gjenbrukes/resirkuleres. I rom med hygienekrav benyttes hygiene plater. Se rombehandlingsskjema. Leverandøren skal yte minimum 15 års garanti på produktene. Fast gipshimling Plassbygd spikerslag, nedlekting + 13 mm gipsplater Robust strimles, flekk- og skjøtsparkles, miljøstrie + min. 2 strøk maling.

36 Lydhimling kulturarena Se himlingsplan, prinsippskjema, prinsippdetaljer og illustrasjon. I kulturarena skal underside hulldekker kles med nedlektet akustikkhimling utført i mineralull med svart akustikkduk. Tykkelse 50 mm. Avstand mellom akustikkplate og hulldekke 50 mm. Alle tekniske installasjoner over vertikale lydbafler skal leveres svart evt. sprøytemales svart. I tillegg skal det monteres vertikale bafler utført i mineralull med spesialfarge Før bestilling og utførelse skal akustikkforhold, etterklangstid avklares av leverandør med 3Dsimulering og beregning av akustiske forhold. Akustisk demping under dekker og reposer Mineralullhimling i klipset / limt utførelse. Akustisk demping i felt med flåter av mineralull. Mineralullhimling i klipset / limt utførelse. Akustisk demping i felt tilpasset øvrige tekniske installasjoner. Mineralull 40 mm.

37 2.6 YTTERTAK Oppbygging av bæresystem og dekke for yttertak: Se beskrivelse RIB. Isolert varmt tak. På underlag av prefabrikerte/plassbygde betongdekker legges diffusjonstett folie, trykkfast isolasjon og folietekking med fall. Det skal benyttes ett-lags folitekking med tykkelse min. 2 mm. Det presiseres at folie skal være egnet underlag for grønne tak / sedumtak. Komplett sedumtak type iht. NS3840. Tak består av: Sedummatte tykkelse 80 mm. Det benyttes nordiske plantearter og i matte skal det integreres forsterking / armering av nylonnett. Sedummatte skal ha nødvendig brannklasse for taktekking. Dreneringsmatte / dreneringssjikt. Nødvendige fotplater / kantlister. Det skal være integrert dryppvanningssystem. I ytelsen inngår drift og vedlikehold av Sedum tak i 2 år etter overlevering. Gjødsling av Sedumtak min. 1 gang pr. år med egnet gjødsel og mengde iht. leverandørens anvisninger. Alt takvann føres til renner langs gesims og utvendig nedløp. Se prinsippdetaljer. Overvann føres ut på terreng. Overlys I takflaten skal det medtas overlys i hht til takplan. Overlys leveres som fast monterte kupler i klar acryl. Overlys monteres på plassbygde sarger som går over takflate. Innside sarg føres ned som fast slkjørt og avsluttes ved UK himling. Overflate innside sarg som innervegger. For overlys over miniamfi i småbarnstrinn settes opp enkelt rytterlys utført i aluminiumsprofiler med sikkerhetsglass og selvrensende glass. Overlys monteres på plassbygde sarger som går over takflate. Innside sarg føres ned som fast skjørt og avsluttes ved UK himling. Overflate innside sarg som innervegger. Tak utenfor veggliv Tak over utvendige rømningstrapper, adkomsttrapper og mellom solavskjerming og glassfasade bygges et uisolert tak med lette konstruksjoner tilsvarende tak mellom søyler for solavskjerming og yttervegg. Underside tak kles med platekledning tilsvarende fasadeplater.

38 2.7 FAST INVENTAR Generelt: Levering, utpakking, montering i henhold til plantegninger samt fjerning av all emballasje fra byggeplassen. Befaring og kontrollmål på stedet av vegger, fundamenter, konsoller, spikerslag, vann, avløp, tilkoblinger og annet som har innverking på installasjon av utstyret ansvarer leverandøren av fast inventar før. Alle krav i denne forbindelse skal være innkalkulert i enhetsprisene. Tilbyder må selv ta kontrollmål på stedet. Kvalitet og materialbruk/farger: Inventar må ha overflater og understell som tåler røff behandling for skolemiljø. Alle materialer skal være vannfaste, med slette overflater med myke overganger og hjørner. All treinnredning skal leveres med overflate i vannfast høytrykkslaminat med kantlister i plast, farge like laminat hvis ikke annet er spesifisert. Benkeplater generelt skal vare 19mm kompaktlaminat hvis ikke noe annet er spesifisert. Benkeplate på demonstrasjonsbenk i Naturfag rom leveres i syrefast og varmebestandig Durconplate. For rustfrie benkeplater i stål se kapitel Rustfritt stål. Benkeskap/skuffer skal alle dekkes av sammenhengende benkeplate. Fronter i høytrykkslaminat med bøyle håndtak i børstet stål. Høyskap og veggskap. Fronter i høytrykkslaminat med bøyle håndtak i børstet stål. I Naturfag rom leveres dører med glass. Benkebelysning armatur, stikk, omfang se underlag RIE. Sokkel skal ha høyde 150mm i høytrykkslaminat. Stativ/ben bør ha høydejusteringen min +/- 25mm. Garderobeskap for ansatte skal ha ramme i hel sveiset stål med dører i høytrykkslaminat, sokkel og med hengelåshasp. Frittstående skap skal ha skråstilt tak. Garderober for elever 1-4 trinn. Skillevegger i 18mm kryssfiner. Topp skap, sittebenk i høytrykkslaminat. Skohylle, knagger i børstet rustfritt stål. Garderober for elever 5-7 trinn. Skillevegger i 18mm kryssfiner. Topp hylle i høytrykkslaminat. Knagger i børstet rustfritt stål. Hygiene garnityr for våtrom og frittstående servanter og vaskerenner i hardplast, solide for skolemiljø. I Hcwc og Hc dusj skal garnityr ha synlig fargekontrast til gulv/vegg iht TEK10 krav. Platemøbler skal ha skjult innfesting (ingen synlige plastknotter eller skruer). Under innredning med ben bør det være min. 150mm klaring for renhold etc. Alle skuffer skal være lette å åpne og lukke. Slitedeler skal kunne erstattes. Rørender skal være lukket eller kapslet. Alle bevegelige deler skal være lett tilgjenglige for smøring, alternativt må deler være selvsmørende eller engangssmurt. Alle dører skal ha håndtak i børstet rustfritt stål, vertikalt plasserte. Lengde ca mm. Det skal i størst mulig grad være mulig å skifte ut deler dersom de går i stykker. Skap innredes med høyderegulerbare hyller. Skap skal være låsbare Standard sortiment skal vise inventar med tidløs utforming. Inventar skal kunne leveres i flere valgfrie farger. Rustfritt stål:

39 Rustfritt stål generelt skal være minst av kvalitet ihht. NS 14350/ss Rustfri stålplate i arbeidsbenk etc. skal være minst av kvalitet kromnikkelstål NS 14350/ss 2333 og ha tykkelse minst 1,5mm. Vasker skal være sveiset. Bekledningsplater av rustfritt stål skal være minst av kvalitet NS 14350/ss 2333 og ha tykkelsen min. 0,9mm. Benkeplater skal ha stabiliserende og støydempende underkonstruksjon med samme materialkvalitet som for platen. Generelt er blandebatterier i rustfritt stål og med Ett-greps utførsel. Teknisk og elektrisk utstyr: Alt teknisk og elektrisk utstyr skal ha enkle innstillinger, leveres med bruksanvisning på norsk og skal testes av leverandør etter montering. Utstyr som skal kobles til stikk-kontakt skal leveres med støpsel og utstyr som skal ha fast tilkobling leveres med koblingsboks. Alt kjøle- og fryseutstyr leveres fri for KFK. Ved oppvaskmaskiner skal inntil liggende inventar ha beskyttelse for damp. Vann og avløp: Alt utstyr med avløp som ikke går til sluk skal leveres med vannlås. Vasker skal leveres med silkum og kuleventil der dette er nødvendig. Utstyr der avløp går til sluk skal leveres med rør/slange fram til sluk. Der det er nødvendig skal stengekran for vann leveres med utstyret. Produktlevetid: Inventar skal generelt være robuste og tåle hard skolebruk. Inventar skal ha minimum garanti på 5 år, storkjøkken 10 år, i forhold til reklamasjoner og reparasjoner. Levetid for fastinventar settes generelt til 10 år Miljø: Inventar må vare av god kvalitet og funksjonalitet som tilfredstiler kravene i henhold til gjeldende lover og forskrifter. Produkter med dokumentert lang levetid og robusthet i bruk / garantitid. Miljømerkede og sertifiserte produkter, Svanelisens eller lisens for andre tilsvarende miljømerkeordninger. Det må ikke benyttes trevirke fra utryddingstruede tropiske tresorter. Produktene skal ikke inneholde kjemiske stoffer som er forbudt eller strengt regulert. Sikkerhet: Inventar som kan slås sammen eller som har bevegelige deler skal være utformet slik at de ikke medfører klemfare. Innstillingsmekanismer skal være utformet slik at skader pga uoppmerksom bruk unngås. Ingen belastede deler skal kunne løsne utilsiktet. Smurte deler skal ikke kunne tilsmusse brukeren. Inventar skal generelt være stabile og velt sikre og ha solid konstruksjon. Høy skap skal festes til bakvegg. Renhold: Alt som krever rengjøring skal tåle vanlige rengjøringsmidler. Innredning skal være utført med renholdsvennlige overflater uten skittsamlende kroker og hjørner.

40 Deler som må tas bort ved rengjøring skal være demonterbart uten verktøy. Sceneteknisk utstyr: Prosjektering skal ta hensyn til utstyr som skal leveres. Plassering av utstyr avklares med bruker. Følgende skal leveres av totalentreprenør: Over Amfi i kulturarena Motorer til trosserigg. 2 stk med bæreevne 500 kg. 30 mm trosse med lengde 8 m. Bærepunkt for prosjektor. Vekt 50 kg. Prosjektor leveres og monteres av bruker. I kroppsøvingssal mot scene Motorer til trosserigg. 2 stk med bæreevne 500 kg. 30 mm trosse med lengde 8 m. Bærepunkt for prosjektor. Vekt 50 kg. Prosjektor leveres og monteres av bruker. I scenerom Motorer til trosserigg. 2 stk med bæreevne 500 kg. 30 mm trosse med lengde 8 m. I Allrom/selskapslokale/speilsal 2 stk fastmontere trosser lengde 4 m i tak for enkel frontlys og til høytallere Bærepunkt for prosjektor. Vekt 10 kg. Prosjektor leveres og monteres av bruker.

41 2.8 TRAPPER, BALKONGER OG RAMPER Innvendige trapper. Betongtrapper. Overflate iht. rombehandlingsskjema. Rekkverk: Lakkert stål. Firkantete håndløpere i oljet eik Innvendig rekkverk. Rekkverk i amfi og rundt åpning mot amfi i 2. etg benyttes rekkverk med innspent laminert herdet glass uten vertikale profiler. Glass låses på topp med rund profil Ø 50 mm forkrommet utførelse. Håndløpere i firkantet oljet eik monteres og festes i glass Utvendige trapper. Adkomst småbarntrinn. Betongtrapper. Rekkverk og håndløpere i galvanisert utførelse Utvendige trapper. Rømningstrapp på fasade øst. Betongtrapper. Rekkverk med innspent laminert herdet glass uten vertikale profiler. Glass låses på topp med rund profil Ø 50 mm forkrommet utførelse. Håndløpere i rundstål forkrommet Ø 50 mm som festes i glass Utvendige trapper. Rømningstrapper småbarnstrinn. Ståltrapper. Galvanisert utførelse. Rekkverk og håndløpere i galvanisert utførelse. 2.9 DIVERSE INNVENDIGE OVERFLATER Se rombehandlingsskjema. Vedlagt.

42 2.9.2 LÅS OG BESLAG Generelt: Tilbyderen skal tilby låser, beslag og dørautomatikk i henhold til beskrivelsen i dette kapitlet. Tilbudte løsninger skal tilfredsstille aktuelle lover med hensyn til brannkrav og universell utforming. Elektriske lås på brannklassifisert dør skal være godkjent i henhold til dørleverandørens krav. Eventuelle avvik skal godkjennes skriftlig av brannteknisk rådgiver. Tilbyder skal vedlegge tilbudet en samleliste som viser lås og beslag utstyr med antall og enhetspris inklusive montering, test og idriftsettelse samt totalsum. Det er tilbyders ansvar at samlelisten omfatter alle dører i prosjektet. Oppgitte antall er ikke bindende for byggherren. Beslaglisten skal omfatte alle dører i prosjektet og skal vise konkret hvilket utstyr som skal benyttes på de enkelte dørene. Beslaglisten skal utarbeides og godkjennes av byggherre/beslagrådgiver etter antatt tilbud. Beslagpakke nummer og funksjonskoder vist på funksjonstegninger skal fremkomme på beslaglisten med de samme kodene som er vist på tegningene. Beslag løsningene skal presenteres og godkjennes i et eget møte med byggherre/beslagrådgiver. Beslaglisten skal være oppbygd slik at en kan lese minimum dør nr, ID nr, romtype, format, slagretning og brannkrav samt utstyr i forbindelse med beslag. Informasjonen om en dør på en linje tilpasset et liggende ark. Ark størrelsen skal ikke være større enn A3. Kortleser, låser, beslag og dørautomatikk som skal integreres med 230 V AC, brannalarmanlegg, adgangskontrollanlegg og innbruddsalarmanlegg er vist på funksjonstegninger LÅS 00U, 001, 002 og 003 som er en del av anbudsmaterialet. Leveransen omfatter komplett levering, montering og idriftsettelse av låser og beslag. Det skal vedlegges dokumentasjon på tilbudt utstyr i tilbudet. Alle dører skal kunne lukkes igjen selv om sluttstykket står ulåst Beslagsleverandør skal utarbeide prinsipptegning for de forskjellige dørmiljøene i bygget. Tegningen skal vise alle interne kabelføringer rundt døren. På tegningene skal alle opplysninger på avhengighet i forhold til adgangskontroll, universell utforming, rømning og brannvarsling. Tegningene skal forelegges byggherren før utførelse.

43 Låskasser: Alle låskasser skal leveres i henhold til Svensk Standard med backset minimum 50 mm. Gjelder også låskasser i eventuelle spanskvegger/toalett/dusjbåser. Elektrisk sluttstykke: Skal leveres med mikrobryter Ytterdører: Krav til bruddstyrke på vridefalle > 9N Ved bruk av omvendt sluttstykke skal normalsluttstykket være FG godkjent Innvendig dør rømning: Krav til bruddstyrke på vridefalle > 6 kn Krav til listetrykk > 0,5 kn Solenoid/motor lås: Ved bruk av solenoidlås skal alltid bruk av innvendig dørvrider åpne døren. Dørlukkere: Skal ha glideskinne o Eventuelt skifte av arm skal avklares med arkitekt o Skal leveres i sølv farge. Dørlukker på ytterdører monteres innvendig (karmside) Dører med krav til selvlukking er avmerket på branntegninger Dørautomatikk: Skal tilfredsstille krav iht NS :2009 og NS :2009. Skal monteres innendørs. Bør være av samme fabrikat. Batteri backup for minimum 30 minutters drift ved bortfall av 230VAC nettstrøm. Automatikk skal driftes som normalt ved overgang til batteri backup. Skal ha automatisk reversering ved hindring Skal ha glideskinne arm. o Eventuelt skifte av arm skal avklares med arkitekt Uttak for 12/24 V AC/DC Dørautomatikk skal kunne strømforsyne elektrisk lås og nødåpningsbryter. Skal ha justeringsmuligheter for hastighet, endeslag, lukkeforsinkelse, lukkekraft, åpningshjelp og åpningsbrems dersom annet ikke er beskrevet i mengdebeskrivelsen. 230 VAC kabel skal kappes og tilpasses aktuell lengde. SKAL IKKE AVSLUTTES MED KABELKVEIL Skal festes for tøff bruk slik at lukker/arm ikke løsner Ved to-fløyet dør skal begge fløyer ha dørautomatikk dersom gangfløyen er mindre enn 10M. Ved to-fløyet dør skal dørautomatikk ha koordineringsfunksjon. Dørkoordinering skal virke ved strømbortfall av 230 VAC nettstrøm. Maks høyde på dørlukker 90 mm.

44 Dørvridere: Form som vist Skal tilfredsstille krav iht. NS :2009 og NS :2009. Tilbyder skal beskrive og tilby vrider og langskilt løsninger med eventuell returfjær, nålelager, kulelager eller lignende som gjør at vrider ikke henger. Kravet er 99 % ikke heng i første driftsår etter overtakelse. Dersom kravet ikke oppnås kan byggherre forlange utskifting av samtlige dørvridere på tilbyders regning. Håndtak: Form som vist for ytterdører som er beskrevet med håndtak. Skal tilfredsstille krav iht. NS :2009 og NS :2009. Overflate i mattbørstet rustfritt stål, AISI 304 Ø 17 mm mm Vriderpinne for alle dørtykkelser 90, skal ha bøy for å motvirke «hekt» Overflate i mattbørstet rustfritt stål, AISI 304. Ø minimum 30 mm massivt stål L = 550 mm mm Avstanden fra dørblad til håndtak min 40 mm Gjennom gående bolt for alle dørtykkelser Skilt. Skal monteres med gjennomgående skruer og hylsemutter på alle dører. Skal leveres som langskilt tilpasset tilbudt dørvrider. Skal være av samme fabrikat og kvalitet som dørvrider slik at nyanse forskjeller i overflater unngås. Skal ha etterlysende markering. Utforming og plassering av etterlysende markering avklares med arkitekt Sylinder: Skal leveres som systemsylinder i et nytt låsesystem. Nøkler: Det skal medtas 50 systemnøkler i tilbudet. Låsesystem: Byggherren skal skriftlig godkjenne låseplan før låsesystemet settes i bestilling. Det skal derfor gjennomføres møte med byggherre og bruker for gjennomgang av låsplan. Magnetlås: Skal ha tilbakemeldingssignal. Magnetlås på 2 fløyet dør, sammen med panikkbeslag på skåtefløy, monteres på skåtefløy. Magnetlås på 2 fløyet dør, sammen med panikkbeslag på begge fløyer, monteres slik at gangfløy avlåser skåtefløy. Magnetlås på skyvedør skal ha en holdekraft på minimum 2 kn Panikkbeslag: Det skal tilbys panikkbeslag med enkel vertikal trykkplate. Skal leveres med dekk kappe i fritt valgt RAL farge over skåtene. Det skal fortrinnsvis ikke benyttes automatskåter i rømningsdører.

45 Nødåpningsbryter: Nødåpningsbryter skal leveres med justerbar summer Skal ha beskyttelseslokk Skal leveres med glass som kan gjenbrukes etter bruk Utløs nødåpner skal gi alarm i adgangskontroll og/eller innbruddsalarmanlegg. Avklares med byggherre FØR montering. Skal monteres innfelt Impuls/albuebryter Skal tilfredsstille krav iht. NS :2009 og NS :2009. Impuls/albue bryter skal ha TYDELIG åpnesymbol. Skal ha en luminanskontrast på minst 0,4 i forhold til bakgrunn. Impulsbryter skal være robust og sabotasjesikker. Utvendig impulsbryter felles inn i vegg. For dører med dørautomatikk og adgangskontroll skal det benyttes felles utpasseringsbryter for begge anleggene. Impulsbryter av/på for utløsing av holdemagnet integrert i dørautomatikk. o Av = lukking av dør. o På = setter dør i funksjon åpen med holdemagnet innkoblet Skal monteres innfelt Dørstopper: Det skal medtas dørstopper montert på vegg for dører der døren vil slå mot vegg eller fastmontert utstyr. Kabling: Kabel på vegg skal unngås. Dersom det ikke kan unngås skal kabel legges i kabelkanal med lokk. Bruk av lim til feste av kabelkanal er ikke tillatt. Festemateriell: Alt synlig festemateriell skal være i samme overflate, farge og kvalitet som levert produkt.

46 Beslag løsning: Alle dører skal bestykkes med dørvrider og langskilt dersom annet ikke er beskrevet nedenfor. Ytterdører skal bestykkes med FG godkjent låse enhet med reile låskasse med mikrobryter og magnetkontakt for indikering av lukket låst. I tillegg skal det etableres FG godkjent enkel sylinder, håndtak samt dørautomatikk dersom annet ikke er beskrevet nedenfor. Dørautomatikk skal monteres innvendig. Sylinder etableres på alle dører til klasserom, kontorer, lager, bøttekott, spesial rom, møte rom, tekniske rom, el sjakter, ventilasjonsrom osv. Toalett bestykkes med WC skilt. Dørlukker, panikkbeslag, nødåpningsbryter, karmoverføring osv medtas i henhold til brann og rømningsplaner og gjeldende krav samt etter behov. Alle dører med kortleser eller som styres via adgangskontroll anlegget skal ha lukket og låst overvåking. Beslagpakker vil være aktuelle på dører som skal tilknyttes brannalarm, adgangskontroll eller innbruddsalarm eller andre anlegg. Aktuelle dører er avmerket med beslag pakker på funksjonstegninger LÅS 00U, 001, 002 og 003 som er en del av anbudsmaterialet. Beslagpakkebeskrivelse kan avvike fra ovennevnte generelle beskrivelse. Anlegget skal implementeres slik at brannforskrifter med tanke på rømning overholdes. Ved brannalarm skal alle elektrisk låste rømningsdører, låste elektrisk dører i rømningsvei og elektrisk låste dører som fører til rømningsvei åpnes automatisk. Dører som ikke låses opp skal fungere som normalt ved utløst brannalarm. Rømningspiler på funksjonstegning er bare veiledende. Det er branntegninger som gjelder. Adgangskontroll (kortleser) er ikke en del av beslagbeskrivelsen.

47 Beslagpakke A01: BAD Ytterdør rømning. Elektrisk lås, dørautomatikk, albuebryter begge sider, dobbel sylinder, nødåpner. Panikkbeslag og magnetlås på eventuelt skåtefelt, Tilkobles brannalarm, adgangskontroll / innbruddsalarm og 230V AC. Kortleser, ikke en del av beslagbeskrivelsen Beslagpakke A02: AL Port. Magnetkontakt Tilkobles adgangskontroll / innbruddsalarm. Kortleser, ikke en del av beslagbeskrivelsen Beslagpakke A03: BrLD Ytterdør ren rømning. Elektrisk lås, dørautomatikk, albuebryter begge sider, dobbel sylinder, nødåpner. Panikkbeslag og magnetlås på eventuelt skåtefelt. Tilkobles brannalarm, adgangskontroll / innbruddsalarm og 230V AC. Dørautomatikk / albuebrytere aktiv bare etter utløst brannalarm eller utløst nødåpner. Beslagpakke A04: BrLU Ytterdør ren rømning. Elektrisk lås, dobbel sylinder, nødåpner. Uten dørlukker men med dreielager for å forhindre at dør slår i vegg. Panikkbeslag og magnetlås på eventuelt skåtefelt. Tilkobles adgangskontroll / innbruddsalarm og brannalarm anlegg. Beslagpakke B01: BAD Innerdør rømning. Elektrisk lås, dørautomatikk, albuebryter begge sider, dobbel sylinder og nødåpner. Panikkbeslag og magnetlås på eventuelt skåtefelt. Tilkobles adgangskontroll / innbruddsalarm, brannalarm anlegg og 230V AC. Kortleser, ikke en del av beslagbeskrivelsen Beslagpakke B02: AD Innerdør. Elektrisk lås, dørautomatikk, albuebryter begge sider, dobbel sylinder. Magnetlås på eventuelt skåtefelt. Tilkobles adgangskontroll / innbruddsalarm og 230V AC. Kortleser, ikke en del av beslagbeskrivelsen Beslagpakke B03: BrLU Innerdør ren rømning. Panikkbeslag, magnetlås og nødåpner. Panikkbeslag og magnetlås på eventuelt skåtefelt. Tilkobles adgangskontroll / innbrudds- og brannalarmanlegg og 230V AC. Beslagpakke B04: Dh Innerdør. Elektrisk lås, dørautomatikk med integrert holdemagnet for tilkobling til brannalarm, albuebryter begge sider, ulåst. Tilkobles brannalarm anlegg og 230V AC. To fløyet dør der begge fløyer er like skal begge fløyer ha dørautomatikk samt mulighet for å sette opp begge fløyer på integrert holdemagnet. Beslagpakke B05: D Innerdør. Elektrisk lås, dørautomatikk, albuebryter begge sider, ulåst. Tilkobles 230V AC. Panikkbeslag på eventuelt skåtefelt. Beslagpakke B06: AU Innerdør. Elektrisk lås, dobbel sylinder, uten dørlukker. Forberedes for dørautomatikk. Magnetlås på eventuelt skåtefelt. Tilkobles adgangskontroll / innbrudds- og brannalarmanlegg. Kortleser, ikke en del av beslagbeskrivelsen Beslagpakke B07: Ad Innerdør. Elektrisk lås, mekanisk dørlukker, dobbel sylinder. Magnetlås på eventuelt skåtefelt. Tilkobles adgangskontroll / innbruddsalarmanlegg. Kortleser, ikke en del av beslagbeskrivelsen Beslagpakke B08: Ld Innerdør. Låskasse med microbryter, mekanisk dørlukker og magnetkontakt. Tilkobles adgangskontroll / innbruddsalarmanlegg.

48 2.9.3 Skilting og merking Skilting og merking av anlegget inngår. All skilting og merking skal ivareta universell utforming. Følgende skilt skal medtas: Dører: Etasjer: Alle dører skal merkes med romnr. og dør.nr. Lite skilt oppe i hjørne på dørblad. Alle dører med funksjonsmerking skal ha romnr. + funksjonsbeskrivelse. Dører med viktige brukerfunksjoner skal ha skilt med piktogram. Alle avdelinger og etasjer merkes i og ved alle trapperom. Brann-/rømningsmerking iht. forskrifter. Utvendig hovedskilt med henvisning til Hovedinngang, parkering, varemottak. Utvendig skilting skal utføres med innfesting i fasade. Monteres med avstandsholdere i rustfritt materiale på utvendig fasade med evt. forsterkning i vegg og tilfredsstillende tetting. Avstandsholdere skal ha samme farge som bokstavene eller fasadeplatene. Plassering, farge og utforming iht. ARK. Skiltet skal belyses. Ved hovedinngang skal det monteres orienteringsskilt for bygget. Henvisningsskilt (markert på utomhusplan) for hovedinngang. P-henvisning, oppmerking av parkeringsplasser på asfalt. Møbleringsfrie soner i rømningsveier markeres med forskjellig farge på gulvbelegg Bygningsmessige hjelpearbeider Alle bygningsmessige hjelpearbeider for de VVS- og Elektrotekniske installasjoner inkl. utvendige og innvendige grøfter, drenering, utsparinger, åpninger, innstøpninger, branntetting av utsparinger i branncellebegrensende vegger, brannvegger og dekker, samt tetting av utsparinger i alle andre vegger, tas med i denne posten. Her tas også med brann- og lydtetting samt nødvendige utstyrsforsterkninger. Evt. nødvendig sprengning for grøfter, istandsetting etter graving etc. skal inkluderes. Alle arbeider i forbindelse med tilkoplinger til offentlige nett. Inkluderer også alle utvendig arbeider og i grunnen. Kummer og fundamenter for inntaks- og avkasttårn samt øvrige fundamenter (til lysmaster og lignende ) samt sarger medtas. Det skal medtas luker med nødvendig brannklasse for montasje i gipsplatehimlinger, innkassinger og sjakter slik at alle ventiler, spjeld etc. bli tilgjengelige. Alle kabler og rørføringer skal være skjult i vegger og dekker/ himlinger med innfelte bokser. Alle synlige ventilasjonskanaler, vann- og avløpsrør samt brannskap skal kasses inn og males. Nødvendig etterflikk, tetting etc. inkluderes. Det henvises for øvrig til beskrivelser for de tekniske anleggene og fagkapitlene for komplette bygningsmessige arbeider.

49 NY BREVIK SKOLE OG GRENDESENTER KRAV- OG YTELSESBESKRIVELSE 3 VVS 56 Automasjon av ventilasjonsanlegg Fredrikstad 15 april 2016 rev 8 juni 2016

50 Kravspesifikasjon VVS beskrivelse Innholdsfortegnelse 3. VVS-INSTALLASJONER VVS-INSTALLASJONER GENERELT Programvare Levetid Energiberegninger, Energi- og effektbudsjett Dimensjoneringsgrunnlag Dimensjonerende uteforhold Innemiljøet Vannbehandling i lukkede systemer Fleksibilitet i anlegget Lydforhold Kvalitetssikring/SHA Elektrisk utstyr og tavler for VVS anlegg Montasje av kanaler og utstyr Beskyttelse mot skader, tilsøling og støv Dokumentasjon av utførelse Funksjonsprøving Merking Anleggets igangsetting for normal drift Drifts- og vedlikeholdsinstruks og som bygget dokumentasjon Dokumentasjon av overlevert anlegg Branndokumentasjon Ferdigmelding og overlevering Opprydding Prøvedrift Kontroll Bygningsmessige hjelparbeider VVS SANITÆR Generelt Overvann Spillvann Ledningsnett sanitæranlegg Armatur Utstyr Isolasjon Automatikk sanitæranlegg VARME Generelt Ledningsnett Armatur Utstyr Isolasjon Automatikk varmeanlegg BRANNSLOKKING Generelt Brannposter Håndslukkere Sprinkleranlegg Tørropplegg for brannvesenets slokkeinnsats LUFTBEHANDLING Generelt Kanalnett for luftbehandling Utstyr for luftfordeling 19 Side 2 av 28

51 Kravspesifikasjon VVS beskrivelse Utstyr for luftbehandling Instrumentering Isolasjon Automatikk ventilasjonsaggregat KOMFORTKJØLING Generelt Ledningsnett Armatur Utstyr Isolasjon Instrumentering AUTOMATISERING AV VVS-ANLEGGENE GENERELT VVS INSTALLASJONER FUNKSJONER Sanitæranlegg Varmeanlegg Ventilasjon Utendørs installasjoner 28 Side 3 av 28

52 Kravspesifikasjon VVS beskrivelse VVS-INSTALLASJONER 3.0 VVS-INSTALLASJONER GENERELT VVS-anlegget inngår som en del av totalentreprenørens (TE) leveranse. Byggeprosjektet administreres av en TE, med ansvar for bygg, elektro og alle VVSentreprisene. TE skal i entreprisen inkludere følgende fagområder: 30. Generell VVS 31. Sanitær 32. Varme 33. Brannslukkeanlegg 36. Luftbehandling 37. Komfortkjøling 56. Automatisering av VVS-anleggene De klimatekniske installasjonene skal oppfylle kravene i denne spesifikasjon, TEK 2010, og kravene i Arbeidstilsynets veiledning nr. 444 Klima og luftkvalitet på arbeidsplassen. De tekniske anleggene skal utformes i henhold til NS3701 Kriterier for passivhus standard. Anleggene skal optimaliseres med hensyn til energi, økonomi, rasjonell drift og vedlikehold, renholdsvennlighet samt fleksibilitet under totalentreprisen Programvare Det vil bli benyttet AutoCAD 2015 med MagiCad VVS-applikasjon Levetid Anleggene dimensjoneres og utformes for en levetid på minimum 20 år, under definerte driftstider og normale driftsforhold. (Kjøleutstyr 15 år) Energiberegninger, Energi- og effektbudsjett. Energiberegninger utføres i henhold til NS 3031 og energi- og effektbudsjett utføres i henhold til NS Energiberegninger skal utføres for å dokumentere at bygget tilfredsstiller TEK10 (revidert ). De tekniske anleggene skal utformes i henhold til NS3701 Kriterier for passivhus standard Dimensjoneringsgrunnlag Klima- og komfortkrav De tekniske anleggene skal oppfylle kravene i revidert TEK Side 4 av 28

53 Kravspesifikasjon VVS beskrivelse De tekniske anleggene skal tilfredsstille krav i Arbeidstilsynets veiledning nr. 444 Klima og luftkvalitet på arbeidsplassen. Det skal forutsettes at ventilasjonsanleggene kan kjøres døgnkontinuerlig i varme perioder om sommeren. G-faktor For å tilfredsstille inneklimaet er det forutsatt at 33% av vinduet til enhver tid er skjermet mot solen og at vindusglass har en g-faktor bedre enn 0,35. Brukstider Som brukstid i basearealer er følgende benyttet Undervisning Pause Undervisning Pause Undervisning Som brukstid rom for pedagoger er følgende benyttet person tilstede Alle tilstede person tilstede For rom for pedagoger har kjøling i ventilasjonsanlegget har fått økt kjølekapasitet med 50% i forhold til øvrige områder for å kunne tilfredsstille kravet Dimensjonerende uteforhold Sommer: +25,7 C, 48 % RF. Vinter: -21,6 C Innemiljøet Det henvises til Håndbok for innemiljø utgitt av RIF. Følgende momenter må det tas hensyn til: Materialbruk, tekniske løsninger, renhold på byggeplass, og oppfølging på byggeplass Vannbehandling i lukkede systemer I lukkede vannsystemer som har installert vannbehandling skal kvaliteten på sirkulasjonsvannet i de respektive kretser skal tilfredsstillende etterfølgende verdier: Side 5 av 28

54 Kravspesifikasjon VVS beskrivelse Vannbehandling ph-verdi: 9,5 10,5 Ledningsevne [ms/m]: < 50 Oksygeninnhold [mg/kg]: < 0,02 Forbruk KMNO4 [mg/kg]: < 10 Jerninnhold [mg/kg]: < 0,1 Kobber [mg/kg]: < 0,02 Olje [mg/kg]: < Fleksibilitet i anlegget Anlegget skal ha en viss utvidelsesfleksibilitet, dvs. at hovedkomponenter som aggregater, hovedkanaler, hoved varmerør etc. skal ha innebygd en utvidelsesmulighet på 10 % Lydforhold Det henvises til premissnotat RIA. Entreprenøren skal ha gjennomgått protokollerte lydmålinger før overlevering av installasjonene. Plassering av evt. tørrkjølere må spesielt vurderes i forhold til støykravene Kvalitetssikring/SHA Entreprenøren skal dokumentere sitt KS- og internkontrollsystem før oppstart. Det vil bli krevd sentral eller lokal godkjenning i tiltaksklasse 3 for alle aktuelle VVStekniske anlegg Elektrisk utstyr og tavler for VVS anlegg Bygget vil få en driftsspenning på 400 volt TN-S. Motorer og utstyr må tåle en variasjon på +/- 10 % uten å bli overbelastet. Alle motorer leveres som kortslutningsmotorer med stillegående kulelagre i helkapslet utførelse for 3-faset vekselstrøm. Motorer mindre enn 0,5 kw kan være 1-faset. Alt kontrollpliktig elektrisk materiell skal være godkjent av Norges Elektriske Materiellkontroll og/eller det stedlige tilsyn. Konferer for øvrig i kapittel Montasje av kanaler og utstyr Utstyret skal monteres slik at den tilsiktede fordeling av medium over de enkelte komponenter oppnås. Montasjen av alt som inngår i entreprisen, skal gjøres i overensstemmelse med produsentens retningslinjer og anvisninger. Generelt gjelder at utstyr skal ha tilstrekkelig klaring på de sidene man må komme til for vedlikehold, spesielt foran luker, elektriske tilkoblingsbokser og paneler. Entreprenøren skal derfor påse at rommet rundt utstyr ikke blir blokkert av kanaler, rør, hengere, kabelbroer etc Side 6 av 28

55 Kravspesifikasjon VVS beskrivelse Beskyttelse mot skader, tilsøling og støv TE er pliktig til å beskytte kanaler, rør, aggregater m.m. mot tilsøling og ødeleggelse. Entreprenøren er nødt til å følge dette opp, og varsle avvik. Spesielt nevnes tildekning av kanal- og røråpninger både under transport, lagring på byggeplassen, montasje og før igangsetting av anlegget. Kravet om tildekning og nødvendig rengjøring før montasje, påpekes spesielt for mindre kanaldeler som bend, påstikk o.l., da slike deler ofte ankommer byggeplass mer eller mindre ublendet. All hulltaking til inspeksjonsluker o.a. skal foretas forskriftsmessig og metallspon/-støv skal fjernes fra kanalsystemet. Vinkelkutter/-sliper tillates ikke til kapping av rør og kanaler innendørs. Dersom dette ikke følges av TE, kan byggherren forlange fjerning av materiell som krav ikke er oppfylt for, eller full rensing både utvendig og innvendig. Visuelt: Det skal ikke være synlige ansamlinger av støv, materialrester e.l. i noen deler av anleggene Dokumentasjon av utførelse Entreprenøren må dokumentere utførelsen ved å fremlegge typiske montasjeløsninger og detaljskisser for valgt utstyr. I tillegg skal montasje av kritiske komponenter og gjennomføringer dokumenteres med bilder som må arkiveres for senere fremlegging/kontroll. Trykk- og tetthetsprøving luftbehandling NS 3420 VE8.12 Det skal utføres trykk- og tetthetsprøving av alle luftbehandlingsanleggene. Prøvene skal utføres etter gjeldene standarder og omforent etablert praksis. Alle trykk- og tetthetsprøvinger skal utføres etter på forhånd oppsatte protokoller godkjent av byggherren og dokumentert i rapporter som deretter kontrolleres/ kommenteres av byggherren. Byggherren skal varsles i god tid før prøvingen igangsettes og skal gis mulighet for å delta under prøvingen Lekkasje- og trykkprøving av røranlegg NS 3420-U UB8.31, UB8.32, UB8.11 og UB8.12 og UB8.4, UB8.6 Det skal utføres lekkasje- og trykkprøving av alle røranleggene. Prøvene skal utføres etter gjeldene standarder og omforent etablert praksis. Alle lekkasje- og trykkprøvinger skal utføres etter på forhånd oppsatte protokoller godkjent av byggherren og dokumentert i rapporter som deretter kontrolleres/ kommenteres av byggherren. Byggherren skal varsles i god tid før prøvingen igangsettes og skal gis mulighet for å delta under prøvingen. Innregulering luftbehandling NS 3420 VE8.13 Entreprenøren skal foreta komplett innregulering av de anlegg som inngår i arbeidsomfanget herunder innregulering av enheter/ utstyr levert av andre for å sikre en helhetlig funksjonalitet og sikkerhet for ansatte og/ eller pasienter. Innregulering skal utføres i henhold til anerkjente prosedyrer, best practice og i samsvar med på forhånd oppsatte protokoller. Innreguleringen dokumenteres i rapporter som forelegges byggherren for kontroll/ kommentarer. Ved innregulering skal det benyttes kalibrerte presisjonsinstrumenter og det skal utarbeides komplette måleprotokoller som sammenstilles til innreguleringsrapporter for alle systemer. Måleprotokollene skal utarbeides i henhold til anvisninger fra NBI/NRL. Sertifikat på måleinstrumenter vedlegges målerapportene. Side 7 av 28

56 Kravspesifikasjon VVS beskrivelse Byggherren vil gjennomføre stikkprøvekontroll av innreguleringen. Entreprenøren plikter å delta på stikkprøvekontrollen hvis Byggherren forlanger dette. Hvis mere enn 5% av kontrollpunktene i et system ligger utenfor toleransegrensen av innregulert verdi inkl. målefeil, vil innreguleringen bli underkjent og entreprenøren må foreta full ny innregulering av systemet med ny dokumentasjon. Byggherren har rett til å delta under denne fornyede innregulering. Entreprenøren må dekke kostnadene til forbedret innregulering og ny kontroll fra Byggherrens side. Innstillingsposisjon på pådragsorganer skal forsvarlig låses og avmerkes på komponent og tegning/protokoll Funksjonsprøving Etter avsluttet montasje, skal alle komponenter rengjøres og funksjonsprøves. Etter godkjent rengjøring, skal anlegget prøvekjøres under full kontroll, i så lang tid at alle nødvendige kontrollmålinger og komponentinnstillinger kan bli utført, slik at anleggets funksjoner er i henhold til spesifikasjonen. Ingen prøvekjøringer skal foretas før installasjoner er helt rengjort Merking Alt maskinelt utstyr, hovedrørstrekk og opplegg, hovedkanaler, brannspjeld, batterier i kanaler, utstyr i tavler o.l. merkes iht. tverrfaglig merkesystem TFM (jfr. Statsbygg). Bygningsnummer skal konfereres med Vestby kommune. Ventiler, spjeld, pumper, termostater etc. merkes med graverte skilt / recopalskilt som henges på eller rundt utstyret med kulekjede, i henhold til avstengingsguiden, systemskjemaene, innreguleringen samt tegningene. Objektmerking skal utføres henhold til standarder, f.eks. rommerking, opplysningsskilt og anvisningsskilt for sprinkler og slokkeutstyr Anleggets igangsetting for normal drift Anlegget skal settes i gang for normal drift når samtlige tilhørende komponenter og all automatikk er på plass, kontrollert og prøvd, og den foreskrevne funksjonsprøving har funnet sted. Filtrene skal være rene ved oppstart av normal drift. I tillegg skal det medtas ett filterskift etter 6 mnd. som dekkes av TE Drifts- og vedlikeholdsinstruks og som bygget dokumentasjon Entreprenøren skal utarbeide en fullstendig drifts- og vedlikeholdsinstruks iht «Generelle krav til Totalentreprenørens ytelser» Dokumentasjon av overlevert anlegg All innregulering, prøving, måling, protokollføring og avlevering skal være utført i overensstemmelse med NS 3420-V VE8.12 (tetthetsprøving av kanalnett i og på bygning), VE8.13 (innregulering), VE8.2 (installasjonskontroll), VE8.5 (måling av støynivå fra ventilasjonsanlegg) og NS 3420-U, UB8.32 (trykkprøving av kjøle- og varmebærerledning), UB8.11 (tetthetsprøving av trykkløse ledninger i vann- og avløpssystemer), UB8.12 (trykkprøving av vann- og avløpssystemer trykkledninger), Side 8 av 28

57 Kravspesifikasjon VVS beskrivelse UB8.4 (prøving, kontroll og klargjøring av kuldemediumledning) og UB8.6 (prøving, kontroll og klargjøring av rørledninger for gass, trykkluft og løse masser). Følgende protokoller og dokumenter skal følge skriftlig ferdigmelding: Produktspesifikasjoner med oppgave over leverandører Protokoll fra tetthetsprøving av luftsystemer Protokoll fra innregulering av luftsystemer Protokoll fra innregulering av vannsystemer Protokoll fra sprinklerberegninger og kapasitetsprøver Protokoll fra igangkjøring av kjøleanlegg Protokoll fra innregulering av automatikkanlegg Protokoll av lydmålinger Protokoll fra igangkjøring og funksjonskontroll Protokoll fra støvtest for kanaler foretatt på 2 steder i hver etasje Drifts- og vedlikeholdsinstruks i henhold til RIF standard Branndokumentasjon Entreprenøren utarbeider underlag for forskriftsmessig branndokumentasjon, som overleveres 1 måned før ferdigstillelsen av bygget Ferdigmelding og overlevering Endelig overlevering finner sted når anlegget er igangsatt for normal drift, alle forlangte protokoller, øvrig dokumentasjon og ferdigmelding er overlevert og godkjent, samt de påpekte feil og mangler er rettet Opprydding Det skal foretas kontinuerlig opprydding, sortering og fjerning av alt avfall etter eget arbeid under hele byggeprosessen Prøvedrift Anlegget skal ha prøvedrift i 14 måneder, hvor entreprenøren er ansvarlig for jevnlig kontroll og oppfølging. Dette for å etterjustere anlegget forhold til vår-, sommer-, høstog vintersituasjoner. Anlegget skal gjennomgås sammen med driftspersonalet, og eventuelle feil og mangler skal rettes. Etter hver kontroll skal det utarbeides skriftlig rapport, som overleveres byggherren Kontroll Byggherren skal til enhver tid ha rett til å foreta de undersøkelser og prøver han måtte ønske. Kontroll av komponenter kan utføres så vel i leverandørens verksted som hos dennes eventuelle underleverandør, eller på montasjeplassen. TE er forpliktet til å være behjelpelig med å legge forholdene til rette for en slik kontroll. Komponenter og deler av anlegget som skal bygges inn og senere blir utilgjengelig for ettersyn, skal kunne ferdig kontrolleres og prøves, både kvalitetsmessig, funksjonsmessig og montasjemessig, før innbygging tillates. Side 9 av 28

58 Kravspesifikasjon VVS beskrivelse For kontroll av anleggets funksjon og kapasitet skal det finnes kontrolluker, målehull som kan tettes, samt temperaturlommer for termometre. Disse merkes iht. prosjekterte tegninger Bygningsmessige hjelparbeider VVS TE skal utføre og medta alle bygningsmessige hjelpearbeider for VVS-anleggene, som hulltaking, utsparing, graving, spikerslag etc. Der hvor det skal etableres gatevarme, tilrettelegger TE for VVS leveransen. Innkassing av kanaler på tak medtas og utføres av TE. Det skal utarbeides utsparingstegninger for større hull enn DN 150 rør i støpte vegger og dekker. Øvrige utsparinger og hulltagninger merkes på stedet. Byggteknisk konsulent skal godkjenne plasseringene før hulltaking. Typiske bygningsmessige hjelpearbeider kan være: - Hulltakinger/utsparinger - Nisjer - Fundamenter - Forsterkninger for utstyr - Spikerslag - Branntettinger - Lydtettinger - Inspeksjonsluker Listen er ikke uttømmende Side 10 av 28

59 Kravspesifikasjon VVS beskrivelse SANITÆR Generelt Bygget utstyres med et konvensjonelt sanitæranlegg. Det skal installeres sanitærutstyr i henhold til arkitektens tegninger og denne beskrivelse. Alt sanitærutstyr skal være av god kvalitet. Krav gitt i TEK 10 skal følges (for eksempel vannstopp og automatisk fuktvarsling). Det skal forutsettes vannskadesikre installasjoner i henhold til Våtromsnormen. Alt materiell som benyttes skal være godkjent av NBI produktsertifisering Overvann Takvann føres utvendig. Kfr bygg.kapitler. Utvendig foran port til parkeringskjeller installeres renne for overvann som ledes til egen pumpekum. Overvann pumpes til OVK ved sykkelparkeringen. For kjeller monteres drenering med drenskum for å redusere vanntrykk fra grunnvannet. Drensvannet ledes til sjø uten pumping og legges i sin helhet over vannnivået i sjøen. Kfr. Utomhus beskrivelse Spillvann Spillvann tilknyttes offentlig ledning utenfor bygget. Kfr. Utomhus beskrivelse. Innvendige avløpsrør over grunn skal være lagt i MA-støpejernsrør Avløp til utstyr legges skjult i vegger. Bunnledninger for spillvann legges som PVC. Avløp fra SFO kjøkken føres via fettutskiller. Avløp fra fettutskiller skal ha egen pumpe for utpumping til utvendig avløpsnett. Spillvann fra nord-vestlig område kan ikke krysse gjennom P-kjeller. Spillvann fra kjeller kan ikke løses med selvfall, og det skal installeres pumpekum for avløp fra kjeller Ledningsnett sanitæranlegg Vanninnlegg forbruksvann legges som PE utvendig og CU innvendig. Vann til utstyr legges skjult i vegger. Varmt- og kaldtvannsledninger skal være utført i rustfritt, kobber eller plastrør. Alle rør som er lagt skjult skal være av type rør-i-rør. Alle rør skal være trykkprøvd før vegger lukkes, om nødvendig seksjonsvis. Innstøpte koplinger aksepteres ikke. Synlige rørføringer fra vegg til utstyr forkrommes. Temperatur i varmtvannsrør opprettholdes med en varmtvanns sirkulasjonsledning. Ventetid på varmt vann skal være maks. 10 sek Armatur I hovedvanninnlegget skal det monteres vannmåler, filter, reduksjonsventil og avstengningsventiler foran og etter utstyr i henhold til kommunale forskrifter. Side 11 av 28

60 Kravspesifikasjon VVS beskrivelse På alle hovedkurser, opplegg samt fordelingskurser i etasjene skal det være avstengningsventiler. Foran hvert sanitærutstyr skal det være avstengningsventiler. Armaturer installeres med skoldesperre. Generelt benyttes ettgreps armatur med mindre annet er spesifisert. Kfr punkter under Utstyr Det skal etableres beredersentral i kjelleretasjen. Varmt forbruksvann skal forvarmes av varmepumpen i akkumulatortanker, og ettervarmes i varmtvannsberedere. Utstyr skal leveres i henhold til arkitektens plantegninger. Det medtas levering og montering av utstyr med kvalitet og utførelse henhold til beskrivelsene under. Servanter: Utførelse i hvit porselen på stativ som er innebygd vegger. Servant til HCtoalett utføres i HC-utførelse iht. forskrifter. Servantarmaturer: All servantarmatur skal være vannbesparende. Alle armaturer skal det være av type ettgreps armatur med følgende unntak: Vaskerenne i Mat & Helse skal ha 2 stk. berøringsfrie armatur med 230V strømforsyning. HC-servantarmatur skal utføres iht. retningslinjer fra handikapforbundet. HCservantarmaturer skal ha lang hendel. Toaletter: Toalett i hvit porselen og med hvitt hardplast sete/lokk. Toalettene skal være vegghengte med mulighet for å velge nedspylingsmengde (dual-flush). HC-toaletter: Toalett i hvit porselen, med armstøtter og med hvitt hardplast sete/lokk. Toalettene skal ha mulighet for å velge nedspylingsmengde (dual-flush). Dusjarmatur: Ettegreps armatur med dusjgarnityr. Dusjarmatur skal være vannbesparende. I dusjanlegg skal det leveres sentral termostatstyring av dusj med tidsstyrt av og på batteri i dusjen. Tid for spyling/dusjing skal kunne stilles inn, maks vannforbruk 8 l/min. Dusjer skal ha fotocellestyring. Programmering og desinfeksjon (legionellasikring) skal kunne foretas med fjernkontroll. Kraner: I dusj/dusjområder må det være tilgang til kran for påkobling av skumanlegg (ala hageslangekobling). Rustfrie utslagsvasker: Med bøtterist. Armaturen plasseres så høyt at det er plass til bøtte, og at risten kan slås opp. Det skal i tillegg til utstyr tegnet på arkitektens tegning medtas rustfrie utslagsvasker med bøtterist samt kaldt og varmt vann i alle VVStekniske rom. Rustfrie vaskerenner for klasserom og SFO: Det monteres vegghengte vaskerenner med 2 blandebatterier med spruteplate i bakkant. Rustfrie vaskerenner for spesialrom: Det monteres vegghengte lange vaskerenner med 3 blandebatterier med spruteplate i bakkant i rommene for Finverksted og grovverksted. Fettutskiller: Fettutskiller for SFO kjøkken dimensjoneres for mattilberedning for 230 elever. Avløp fra fettutskiller har egen pumpe for utpumping til utvendig avløpsnett. Fettutskiller har også egen pumpe for tømming. Alarm for full utskiller skal overføres til SD-anlegg. Side 12 av 28

61 Kravspesifikasjon VVS beskrivelse Nøddusj/øyeskyller: Naturfagrom skal ha nøddusj/øyeskyller. Tekjøkken: minikjøkkenbenk med utslagsvask, kokeplater og kjøleskap. Kjøkkenbenk: Ettgrepsbatteri kjøkkenbatteri, vannlås og med kran for oppvaskmaskin. Kjøkkenbenk leveres av andre. Gulvsluk: i rustfritt stål med rustfri rist. Gulvsluk vil være tilpasset det valgte gulvbelegg. Gulvsluk monteres i tekniske rom, avfallsrom, dusjer, o.l. Det medtas sluk i forbindelse med keramikk på kunst og Håndverk. Det skal sørges for at sluk ikke tørker ut og gir luktproblemer. Sluk i tekniske rom eller rom med lite avløp til sluk skal utføres med lukt stopp. Utvendige spyleposter: Utvendig, av type frostfri utkaster i dimensjon ¾. Det installeres utvendige spylepunkter for å dekke alle områder inntil bygget utendørs. Det skal installeres frostfri utekran i forbindelse med hovedinngang småbarnstrinnene. Pumpekummer: Alle pumpekummer skal overføre signaler til SD-anlegget. Elektro tar med nødvendig bus kabling. Tilkoplinger til utstyr: Det medtas nødvendig tilkobling for kondens fra ventilasjonsbatterier, avløp fra luftinntak, kondensavløp fra romkjølere i evt. datarom og annet som inngår i totalentreprisen. Det benyttes for ventilasjonsaggregat vannlås av type pingpongball. Utstyr for SFO kjøkken: Rørtekniske arbeider inkluderer tilkoplinger vann og avløp samt leveranse av gulvsluk/brønner. Vaskerenne (Dim. 1200x430x140) i SFO kjøkken er en del av rørtekniske arbeider og skal ha berøringsfritt armatur. Renholdsentral utstyres med: Utslagsvask m/rist i rustfritt stål. Varmt og kaldt vann til armatur og maskiner. Stort sluk m/ rist midt på gulv, minimum 40 x 60 cm. Sluk må være utformet slik at renholdsmaskinene kommer lett til hvor de kan tømme skittent vann, avrenning skal skje gjennom rist til sluk. Sluk der maskinene skal stå, ved lokassa. Bøttekott utstyres med: Utslagsvask m/rist i rustfritt stål. Standard sluk m/ rist Isolasjon Alle vann- og taknedløpsledninger isoleres mot varmetap og/eller kondens. Alle synlige rør isoleres og mantles med grå plastmantel. Diffusjonstett isolasjon benyttes der hvor det er fare for kondens. Der hvor det er fare for frost skal rørnettet sikres med el. kabler. Rør som er isolert med cellegummi og som føres i eller gjennom rømningsveier, skal være brannklassifisert for dette.det skal tas hensyn til avgassing ved brann etc. Side 13 av 28

62 Kravspesifikasjon VVS beskrivelse Automatikk sanitæranlegg For overvåking av anleggsdeler i sanitæranlegget. Kfr beskrivelse for SD-anlegget kap 5. Side 14 av 28

63 Kravspesifikasjon VVS beskrivelse VARME Generelt Det etableres varmeteknisk sentral plassert i kjeller, og skolen skal oppvarmes med vannbåren varme. Som grunnlastkilde skal det installeres vann til vann varmepumpe med brønnpark plassert under P-kjeller, eventuelt supplert med borehull nord-vest for bygget. Varmepumpen skal dekke minst 60 % av energibehovet. Ved dimensjonering av bergvarmeanlegg skal det utføres en termisk responstest for å avklare berggrunnens varmeledningsevne og termiske motstand. Varmepumpen skal også varme opp varmt tappevann. Som reserve/spisslast etableres elektrokjele som kan dekke 100 % av effektbehovet. Varmetapsberegning, oppvarming av varmt forbruksvann og oppvarming av ventilasjonsluft legges til grunn for effektbehovet. Gulvvarme benyttes som primæroppvarming og det suppleres med radiatorer. Det skal etableres gatevarme/snøsmeltekurs for nedkjøring til P-kjeller. Aggregatene skal ha separate kjøle- og varmebatterier. Byggets varmesystem prosjekteres som lavtemperaturvarme. Det skal etableres samlestokk for varme med følgende kurser og tilhørende systemkrav: Radiatoranlegg C Ventilasjonsoppvarming C Gulvvarmeanlegg C Forvarming av varmt tappevann Gatevarme/snøsmeltekurs 35/20 C - effekt 250 W/m². Alle system skal være mengderegulert. Det skal installeres energimålere for avlesning av energiforbruk til hver enkelt kurs. Veiledende effektbehov er estimert til 380 kw eksklusiv ettervarming av varmt tappevann og gatevarme/snøsmelteanlegg. Transmisjon og infiltrasjon 185 kw Ventilasjon 200 kw Ledningsnett Ledningsnett for vann skal være utført av stålrør og rørdeler i henhold til Norsk Standard. Ledninger som støpes inn skal være beskyttet mot korrosjon og ha mulighet for ekspansjon. Systemet for gatevarme skal være atskilt med varmeveksler fra resten av anlegget, og være glykolfylt. Den kalde siden av stålrørene for gatevarme primes og isoleres med cellegummi. Alle rør og deler skal ha ensartet farge (eventuelt males). Før ledninger tas i bruk skal de renspyles. Side 15 av 28

64 Kravspesifikasjon VVS beskrivelse Armatur Alle hovedkurser samt utstyr skal være forsynt med avstengingsventiler, nødvendige innreguleringsventiler og luftepotter. Som avstengningsventiler skal det benyttes kuleventiler eller spjeldventiler. Alle rørstrekk (lavpunkter) skal være utstyrt med avtappingspunkter, slik at disse kan tømmes Utstyr Det monteres gulvvarme. I enkelte rom monteres/suppleres det med radiatorer/konvektorer. Alle lukkede systemer utføres med filter, vannbehandlingsanlegg og vakumeringsanlegg. Alle hovedkurser forsynes med termometre i tur- og returledninger. Alle pumper utstyres med differansetrykkmanometer. Ekspansjonsanlegg leveres med serviceventil og manometer ved påfyllingsstedet. I produktprisen skal det også være medtatt vannanalyser før oppstart av vannbehandlingen og etter 3 måneders drift Isolasjon Alle varme rør isoleres mot varmetap. Alle synlige rør isoleres og mantles med grå plastmantel. Pumper og ventiler skal isoleres med tilpassede sydde puter eller tilsvarende. Der hvor det er fare for frost skal rørnettet sikres med el. kabler. Rør som er isolert med cellegummi og som føres i eller gjennom rømningsveier, skal være brannklassifisert for dette. Det skal tas hensyn til avgassing ved brann etc Automatikk varmeanlegg SD leverandøren har ansvar for styringer av energisentral og romkontroll med styring av varme-, ventilasjonsanlegg. Side 16 av 28

65 Kravspesifikasjon VVS beskrivelse BRANNSLOKKING Generelt Alle områder må dekkes av brannslanger, supplert med håndslukkere. Skolen skal fullsprinkles. Det skal være tørropplegg for brannvesenets slokkeinnsats i P-kjeller. Det henvises til Brannteknisk premissrapport Brannposter Alle områder må dekkes av brannslanger, og det må være maksimalt 30 meters ganglinje til nærmeste slokkeutstyr. Avlåste arealer må ha eget slokkeutstyr. Brannslanger må ikke plasseres i trapperom eller slik at de må trekkes gjennom dører med krav til selvlukker i brannsituasjonen. Brannslanger må ha ¾" formstabil slange og ikke være lenger enn 30 meter ved fullt uttrekk. Brannslanger monteres i skap som innfelles i vegg. Ved beregning av antall skap skal man forutsette innredning som vist på arkitektens tegninger. Slokkeutstyr skal merkes iht. standard merkesystem Håndslukkere Tekniske rom skal ha håndslukkere tilpasset brannrisikoen i rommet. Håndslukkere kan være pulverapparat på minimum 6 kg med ABC-pulver, skumapparat på minimum 9 liter eller vannapparat på minimum 6 liter. Slokkeutstyr skal merkes iht. standard merkesystem Sprinkleranlegg Skolen skal fullsprinkles og sprinkleranlegget skal utføres ihht NS-EN Det etableres komplett sprinklersentral med utstyr for kapasitetsprøving i kjeller. Rørnett for sprinkler utføres i stålrør (ikke galvanisert type), og grunnes/males. Det dobbeltsprinkles i rom med nedsenket himling, hulrom > 800mm. Trykk- og vannmengdekravet er forhåndskalkulert til 1350 l/min ved 3 bars trykk (oppgitt ved hovedventil i kjeller). Det må dokumenteres og hydraulisk beregnes eksakt trykk- og vannmengdekrav for sprinkler. Sprinkleranlegget må ha vannforsyning for minst 60 minutters drift. Sprinkleranlegget skal leveres FG-kontrollert før overtakelsen Tørropplegg for brannvesenets slokkeinnsats Det må være tørropplegg for brannvesenet til parkeringskjeller. Påkobling må være på yttervegg ved brannvesenets angrepsvei (trapp). Uttak skal være i brannsluse mot parkeringskjeller. Påkoblinger og uttak må sikres mot at uvedkomne kommer til stigeledningene. Påkoblinger og uttak bør legges i skap som åpnes med firkantnøkkel. Det må være 65 mm stigeledninger (tørropplegg) for påkobling (NOR lås 1) av brannvesenets slanger. Side 17 av 28

66 Kravspesifikasjon VVS beskrivelse LUFTBEHANDLING Generelt Det skal benyttes balansert ventilasjon med tilførsel av filtrert og temperert luft. Det må i detaljprosjekteringen beregnes eksakte luftmengder. Ventilasjonsentreprenøren har ansvaret for å melde eventuelle endringer avdekket eller ønsket i forhold til foreslått systemoppdeling. Luftmengder skal dimensjoneres i henhold til areal og personbelastning. I hht forutsetninger om passivhus dimensjoneres anleggene for 7 l/s pr. person og 1 l/s m 2 for materialer. Luftmengde for kroppsøvingssal dimensjoneres, i tillegg til materialbelastning, for 60 personer med 10 l/s pr. person. Luftmengdene i enkeltrom skal kunne økes dersom dette er nødvendig for å tilfredsstille klimakravene. Det skal installeres VAV i alle rom med personbelastning. For VAV ventilasjon skal det benyttes prinsipp «trykkoptimalisert styring» eller «spjeldoptimalisert regulering». Regulering etter konstant trykk aksepteres ikke. Ventilasjonsaggregatene skal ventilere hele bygget, og det foreslås følgende aggregatoppdeling: og , betjener base/trinnareal/sfo etc. plan 1. og 2. etg.(akse A-C), plassert i teknisk rom plan u. etasje (akse C-F), roterende gjenvinnere, samlet ca m3/h , betjener M&H plan 1. etg. (akse F-G), plassert i teknisk rom i kjeller (akse C-F), kryssveksler, ca m3/h , betjener kroppsøvingssal/scene/lager (akse H-K), plassert i teknisk rom plan 2. etasje (akse H-J), roterende gjenvinner, ca m3/h , betjener Allrom/Vestibyle/bibliotek etc. i 1. og 2. etg. (akse C-H), plassert i teknisk rom plan u. etasje (akse C-F), roterende gjenvinner, ca m3/h , betjener garderober for kroppsøvingssal (akse H-K), plassert i eget teknisk rom plan u. etasje (akse H-I), roterende gjenvinner, ca m3/h , betjener Lærerværelse/pedagoger/SFO/M&D etc. i 1. og 2. etg. samt arealer i u.etg. (akse C-H), plassert i teknisk rom plan u. etasje (akse C-F), roterende gjenvinner, ca m3/h , betjener base/trinnareal etc. (akse H-K), plassert i teknisk rom plan 2. etasje (akse H-J), roterende gjenvinnere, samlet ca m3/h , betjener K&H/maskinrom/lager plan 3. etasje (akse H-K), plassert i teknisk rom plan 2. etasje (akse H-J), roterende gjenvinnere, samlet ca m3/h , betjener SFO kjøkken plan 1. etasje (akse C-D), plassert i teknisk rom plan 2. etasje (akse H-J), kryssveksler, ca m3/h , betjener P-kjeller plan u. etasje (akse C-K), plassert i teknisk rom plan U. etasje (akse C-F), roterende gjenvinnere, samlet ca m3/h. Side 18 av 28

67 Kravspesifikasjon VVS beskrivelse Tekniske rom ventileres, og det benyttes egnet aggregat som avklares i prosjekteringen Kanalnett for luftbehandling Kanaler skal tilfredsstille kravene i Norsk Standard. Kanaler skal være forsynt med nødvendige renseluker. Det skal treffes tiltak for å unngå nedsmussing av kanaler i byggetiden. Åpne kanaler påsettes endelokk. Ventilasjonsanleggene skal ikke settes i drift før det er foretatt rengjøring etter byggeperioden. Kanaler og aggregater må alltid være frie for støv og smuss ved overlevering av bygget. Myndighetenes krav om brannseksjonering og brannsikring av kanaler skal være tilfredsstilt, kfr. Brannteknisk premissrapport. Fortrinnsvis skal det benyttes runde kanaler, men det kan bli nødvendig å legge rektangulære kanaler på enkelte steder. Kanaler skal i hovedsak legges skjult over himling. I områder uten himling legges kanaler synlig. Synlige kanaler males i henhold til arkitektens ønsker. Der kanalene skal være synlige skal disse monteres som et ordnet og systematisk kanalopplegg som oppfyller intensjonen til arkitekten. Nødvendig dimensjonstilpasninger/format på kanaler i kritiske krysningspunkter ivaretas. 10 % av kanalnettet skal tetthetsprøves i henhold til NS 3421, med 400 Pa prøvetrykk. Tetthetsklasse B for rektangulære kanaler og utstyr, og tetthetsklasse C for sirkulære kanaler og utstyr Utstyr for luftfordeling Ventilplasseringer må sees i forhold til virksomheten i lokalene. Plassering og montasje må være koordinert med andre fag (arkitekt, bygg, rør, elektro m.f.). På fraluftsiden benyttes fortrinnsvis rister med bakenforliggende lydfeller eller kontrollventiler. Det benyttes tilluftsventiler montert i nedforet himling. Alle ventiler skal kunne måles, låses og demonteres. I kroppsøvingssal benyttes synlige tilluftsventiler. Det medregnes avtrekk fra utstyr i henhold til arkitektens tegning. Avtrekk over koketopp i lærerværelse, skal ha kullfilter. Det skal etableres bygningsmessige luftinntak på tak og i yttervegg på plan 3. etasje. Det etableres jet-hetter med avkast over tak. Inntaks- og avkastrister utformes i samarbeid med arkitekt. Ristene skal være av aluminium/krom og kunne brennlakkeres i henhold til fargevalg fra arkitekt. Ristene forsynes med beskyttelsesnetting og skråstilte lameller. Luftinntaket plasseres slik at innsuging av forurenset luft (eksos, støv) unngås. Nødvendige innreguleringsspjeld, avstengningsspjeld, brannspjeld (av godkjent type), lyddempere etc. medtas. SFO kjøkken Avtrekkshetter for mattilberedning og hetteoppvaskmaskin leveres i børstet rustfritt stål. Ventilasjonstekniske anlegg tilpasses levert utstyr. Mat og Helse Side 19 av 28

68 Kravspesifikasjon VVS beskrivelse Avtrekkshetter/volumhetter over samtlige komfyrer i Mat & Helse er beskrevet i annet kapittel. Disse må kunne styres med spjeld og kunne åpnes/stenges ved behov Utstyr for luftbehandling Luftbehandlingsaggregatene leveres som prefabrikkerte enheter utført i varmforsinkede stålplater og med minimum 50 mm steinullplater. Aggregatene skal, med alle sine komponenter, være dimensjonert slik at luftmengden skal kunne økes med 15 %. Luftbehandlingsaggregater skal være vibrasjonsdempet. For krav til SFP-faktor og årlige temperaturgjenvinningsgrad, henvises det til premissnotat bygningsfysikk. For alle ventilasjonssystemer skal det installeres automatikk/sd-anlegg for å kunne fjernstyre/overvåke anlegget, herunder alle temperaturendringer i anleggene. Luftbehandlingsaggregatene skal effektivt kunne rengjøres. Det skal installeres inspeksjonsdeler mellom batterier for rengjøring av disse. Det monteres drenering til sluk. Aggregatene plasseres på stålrammer i lakkert eller galvanisert stål, min.150 mm høye. Aggregatene må være utført slik at utstyret kan inspiseres, vedlikeholdes og kontrollmåles. Det skal være koøye med innvendig belysning i aggregatdeler med roterende utstyr. Luftbehandlingsutstyr må være dempet for mekanisk støy og luftstøy mot bygningskonstruksjoner. Vibrasjonsdempere skal installeres. Dempere skal være dimensjonert ut fra de gjeldende lydkrav. Luftbehandlingsaggregater skal bygges opp med: Inntaks- og avkastspjeld, motorstyrte spjeld. Spjeldene skal ha fjær tilbaketrekk eller gå i stengt ved bortfall av spenning. Filter for tilluft og fraluft, filter av min. klasse EU-7. Filter skal være montert foran varmegjenvinner både på tilluftsiden og på avtrekksiden. Filtrene dimensjoneres for maks. begynnelsesmotstand 100 Pa og sluttrykk 200 Pa. Varmegjenvinner. Vannbårent varmebatteri, oppvarming av ventilasjonsluften besørges av et sentralt varmeanlegg. Aggregatenes varmebatteri dimensjoneres for full kapasitet ved DUT. Vannbårent kjølebatteri, kjøling av ventilasjonsluften besørges av et sentralt isvannssystem. Vifter, alle vifter ustyres med frekvensomformere. Aggregatlydfeller. Det skal leveres aggregat for spon- og flisavsug for utstyr som krever dette. Aggregatet plasseres i maskinrom. Kjøkken utleie skal ha avtrekk over tak. Avtrekkshette med vifte inngår i annet kapittel. Keramikkovn i maskinrom skal ha avtrekk, eventuelt avtrekkshette, for å ivareta varme fra ovn. Alle andre vifter som er nødvendige, som f.eks. for heismaskinrom etc. skal medtas. Side 20 av 28

69 Kravspesifikasjon VVS beskrivelse Instrumentering Differansemanometre monteres over alle filtre av typen magnehelic. Termometre skal monteres for avlesning av uteluft, avkastluft, tilluft og fraluft samt foran og etter gjenvinning for hvert system Isolasjon Kanaler skal ha nødvendig kondensisolering. Kanaler skal ha nødvendig termisk isolering. Kanaler skal ha nødvendig brannisolering. Kfr. Brannteknisk premissrapport. Myndighetenes krav om brannseksjonering og brannsikring av kanaler skal være tilfredsstilt Automatikk ventilasjonsaggregat Ventilasjonsaggregat skal styres av SD-anlegg Automatikk romkontroll (VAV) SD-automatikk har ansvar for romkontroll. Side 21 av 28

70 Kravspesifikasjon VVS beskrivelse KOMFORTKJØLING Generelt Det skal installeres kjøling av ventilasjonsluft innenfor rammen av regelverket for passivhusstandard. Det skal legges opp til frikjøling fra energibrønner over en platevarmeveksler for kjøling av ventilasjonsluft. Det skal etableres pumper og kjølekurs for distribusjon av kjøling til luftbehandlingsaggregater. Kjølebatterier luftbehandling dimensjoneres for 9/14 C Ledningsnett Ledningsnett skal være utført av stålrør og rørdeler i henhold til Norsk Standard. For dimensjoner opp til og med DN50, legges ledningene av galvaniserte rør med Mannesmann Pressfittings. For dimensjoner større enn DN50 benyttes stålrør og rørdeler for sveising. Før ledninger tas i bruk skal de renspyles. Alle kurser forsynes med filtre Armatur Alle hovedkurser samt utstyr skal være forsynt med avstengingsventiler, nødvendige innreguleringsventiler og luftepotter. Som avstengningsventiler skal det benyttes kuleventiler eller spjeldventiler. Alle rørstrekk (lavpunkter) skal være utstyrt med avtappingspunkter, slik at disse kan tømmes Utstyr Det skal medtas luftutskillere på alle høydepunkter. Isvannsnettet installeres med ekspansjonssystem. Isvannnettet installeres med filter, vannbehandlingsanlegg og vakumeringsanlegg. Alle hovedkurser og batterikurser forsynes med termometre. Alle pumper utstyres med differansetrykkmanometer. Ekspansjonsanlegg leveres med serviceventil og manometer ved påfyllingsstedet Isolasjon Ledninger som fører kjølt væske skal være isolert med diffusjonstett isolasjon. Det skal være isolert fortløpende over pumpehus, ventiler, flenser, oppheng, osv. Ingen kondensdannelse på ledningsnett tillates. Stålrør behandles mot korrosjon før isolering med minst 2 strøk korrosjonsbeskyttende maling. Ingen kondensdannelse på utstyret tillates. Rør som er isolert med cellegummi og som føres i eller gjennom rømningsveier, skal være brannklassifisert for dette. Det skal tas hensyn til avgassing ved brann etc. Side 22 av 28

71 Kravspesifikasjon VVS beskrivelse Instrumentering Termometre i tur og retur for alle hovedkurser og batterikurser. Differansetrykkmanometre for alle pumper. Manometer for ekspansjonsanlegg ved påfyllingsstedet Automatikk kjøleanlegg SD leverandøren har ansvar for styringer DX-kjøling Det skal etableres DX-kjøleanlegg for Hovedtavlerom, IKT-rom og patcherom. Side 23 av 28

72 Kravspesifikasjon VVS beskrivelse AUTOMATISERING AV VVS-ANLEGGENE 5.1 GENERELT Automatikk for styring, regulering og overvåkning av tekniske anlegg i tekniske rom skal leveres i henhold til følgende prinsippskisse. Lokalt teknisk nett Funksjoner er basert på 5 prinsipielle løsninger. Type 1 Type 2 Type 3 Type 4 Type 5 Utstyr (Ventilasjonsanlegg) med integrert automatikk. Utstyr styrt, regulert og overvåket av SD-anlegget som f.eks Energisentral Styring/overvåking/Datainnsamling for utstyr (pot.fritt grensesnitt) Romkontroll. Lysstyring. For automatikkstyring av VVS installasjoner skal det i tekniske rom leveres undersentraler for styring av VVS-anleggene. Automatikkleverandøren velger selv og etter avtale tavlers plassering for å dekke samtlige systemer Systemskjemaer og funksjonsskjemaer/beskrivelser skal sendes Vestby kommune v/drift før montering. Generelt vannmålere/energimålere For å få en nøyaktig energiovervåking, skal det være energimålere på alle større laster og energistrømmer med to M-bussutganger for registrering i SD-anlegget og energiovervåkingssystemet. Det samme gjelder for vannmålere. Energi- og vann-målerne skal kunne kommunisere via 2 stk M-bus med SD-anlegget og en særskilt dataloger som sender dataene videre til et eksternt energioppfølgingssystem over internett. Vestby kommune bruker dataloggere av typen CMe3100 for tilkobling til datanettverket og videre kommunikasjon til det eksterne energioppfølgingssystemet. Side 24 av 28

73 Kravspesifikasjon VVS beskrivelse VVS INSTALLASJONER FUNKSJONER Sanitæranlegg 311 sanitærvann (Type 3) Det installeres et lekkasjedeteksjonssystem som gir akustisk alarm samt alarmoverføring til SD-anlegg ved registrert lekkasje (unormalt forbruk basert på erfaringskurver). Deteksjonssystemet må være justerbart fra SD-anlegg for tilpasning i henhold til anleggenes bruksmønster. 312 Avløpssystem (Type 3) Det skal monteres fettutskillere i avløp. Status og alarmsignaler skal overføres til SDanlegg via lokal automatikk. Alarmer fra pumpekum ved feil på pumper, samt driftssignal, alarm ved høyt nivå og indikering ved lavt nivå skal overføres til SD-anlegg. 312 Vannforsyning forbruksvann (Type 2) Det monteres en vannmengdemåler hvor forbruk registreres i SD-anlegget. 319 Legionella bekjempelse (Type 2) Det skal i forbindelse med sentrale varmtvannstanker installeres automatisk system for bekjempelse av Legionellabakterier. Legionellabakterier i varmtvannsforsyningen skal rutinemessig bekjempes med sjokkoppvarming av vannet i de sentrale varmtvannsberederne og ved sirkulering i sentrale deler av anlegget. Temperaturregistrering for logging av sjokkoppvarming utføres fra lokal automatikk og oversendes SD-anlegg. Side 25 av 28

74 Kravspesifikasjon VVS beskrivelse Varmeanlegg 32 Energisentral (Type 2) Hele energisentralen skal styres fra SD-anlegget. Energimålere for registrering av energibruk skal overføre informasjon til SD-anlegg. Turtemperaturen i varmeanlegget skal reguleres etter en kompenseringskurve med minimum 4 knekkpunkter i henhold til utetemperatur. Alle følere/givere, ventiler, pumper, frekvensomformere og energimålere skal presenteres i og grenseverdier skal kunne justeres fra SD-anlegg. Grenseverdijustering som anlegget må gjøre iht. kompensasjonskurver skal merkes spesielt. Utstyr med innebygget automatikk skal ha et grensesnitt mot SD som skal kunne overføre all informasjon til SD-anlegget og drift samt og sentrale settpunkt skal kunne settes via SD-anlegget. Skissen viser eksempel på systemoppbygging og er ikke ment å være komplett. 32/36/37 lokal styring - Romkontroll (Type 4) Lokale romstyringer skal ha mulighet for å styre ventilasjon (VAV), varmeanlegg og evt kjøleenheter. For lokal styring av varmepådrag gjelder krav om at dette ikke skal være mulig i kombinasjon med kjøling, både ved sentralt og lokalt pådrag. Side 26 av 28

75 Kravspesifikasjon VVS beskrivelse Pådrag skal kunne styres av bevegelsessensor og/eller temperatur og/eller CO 2. Foreslått løsning fremlegges for byggherren for endelig valg. Settpunkt for CO 2 settes til 700 ppm. Det vil være en fordel om IR (bevegelsessensor) kan benyttes både av lysstyring og romkontroll. Kfr skisse Ventilasjon 36 Ventilasjonsanlegg (Type 2) Ventilasjonsanleggene skal designes med behovsstyring, samt nattsenking av luftgjennomstrømming og redusert varme-/kjølepådrag for å redusere energiforbruket. Tilluftstemperaturen i ventilasjonsanleggene skal reguleres ved hjelp av en kompenseringskurve med minimum 4 knekkpunkter i henhold til utetemperatur og tids-/ datostyring. I perioder med inaktivitet skal luftmengdene reduseres. Driftspersonale skal enkelt kunne overstyre nattsenkingen individuelt for hvert anlegg via SD-anlegg. Leietagere kan ved behov kontakte driftspersonalet for å avtale utvidet drift av ventilasjonsanlegg, for eksempel i forbindelse med overtidsarbeid. Det skal beregnes virkningsgrad for alle gjenvinningssystemer, med presentasjon i systembildet. Verdien vil også bli benyttet i EOS programmet for trender og overvåkning. Det henvises til kapittel 3.6 for en komplett oversikt over ventilasjonsaggregater og avtrekkssystemer som skal medtas for bygget. Alle følere/givere, ventiler, pumper, frekvensomformere og energimålere skal presenteres i og grenseverdier skal kunne justeres fra SD-anlegg. Grenseverdijustering som anlegget må gjøre iht. kompensasjonskurver skal merkes spesielt. Kroppsøvingssal og garderober samt grendesenter skal benyttes på kvelden - fra skoleslutt og frem til kl I tillegg vil det bli utstrakt bruk av rommene i helger. Luftbehandlingsanleggene må derfor kunne programmeres etter behov. Lærernes arbeidsrom skal kunne benyttes utover normal arbeidstid, og dette vil kunne styres med overtidsbryter. Eksempel på bestykning av ventilasjonsanlegg: -RT405 Side 27 av 28

76 Kravspesifikasjon VVS beskrivelse Utendørs installasjoner 732 Vannbåren gatevarme (Type 2) Utendørs snøsmelteanlegg skal styres med værstasjon. Bestykning av snøsmelteanlegg: Side 28 av 28

77 NY BREVIK SKOLE OG GRENDESENTER KRAV- OG YTELSESBESKRIVELSE 4 ELKRAFT 5 TELE OG AUTOMATISERING 6 ANDRE INSTALLASJONER 74 UTENDØRS ELKRAFT Fredrikstad 15 april 2016 rev 8 juni 2016

78 Kravspesifikasjon Elektro beskrivelse INNHOLDSFORTEGNELSE 0 INNLEDNIG GENERELT Meldeplikt/Anmelder Materialvalg Merking FDV Renhold Dokumentasjon ved overtakelse Overlevering ELKRAFT ELKRAFT, GENERELT BASISINSTALLASJONER FOR ELKRAFT HØYSPENNING FORDELING LYS ELVARME TELE OG AUTOMATISERING TELE OG AUTOMATISERING GENERELT BASINSTALLASJONER FOR TELE OG AUTOMATISERING INTEGRERT KOMMUNIKASJON ALARM OG SIGNAL LYD OG BILDE AUTOMATISERING ANDRE INSTALLASJONER PERSON OG VARETRANSPORT UTENDØRS UTENDØRS ELKRAFT Side 2 av 31

79 Kravspesifikasjon Elektro beskrivelse INNLEDNIG 0.1 GENERELT Det skal leveres komplette elektrotekniske anlegg i henhold til denne kravspesifikasjon med vedlegg. Denne spesifikasjonen redegjør for grunnleggende funksjons- og kvalitetskrav, samt krav til utførelse av anleggene. Følgende anlegg skal leveres: Elkraftinstallasjoner Teletekniske installasjoner inklusiv sikkerhetsanlegg Utvendige el-kraftinstallasjoner Det skal leveres komplette elektrotekniske anlegg iht. teknisk kravspesifikasjon, romskjema elektro, samt arkitektens tegninger. Denne spesifikasjonen redegjør for grunnleggende funksjons- og kvalitetskrav, samt krav til utførelse av anleggene. Dersom ikke annet er nevnt i denne kravspesifikasjonen, skal utstyr og leveranser være i henhold til NS 3420, Tekniske bestemmelser, og spesifiserende tekster for tekniske installasjoner med veiledning. 0.2 MELDEPLIKT/ANMELDER Elektroentreprenøren har det fulle ansvar for at installasjonene blir forhåndsmeldt og ferdigmeldt til det stedlige tilsyn i rett tid. Alle de elektrotekniske installasjoner skal anmeldes til myndighetene av entreprenøren. Kostnader i forbindelse med anmeldelser og andre avgifter medtas av entreprenøren. Tilknytningsavgift for elkraft betales av byggherren direkte. 0.3 MATERIALVALG Det skal alltid og overalt kun benyttes nytt materiell og utstyr av beste kvalitet. Hvis det skal benyttes utenlandsk fabrikkert materiell og utstyr, er det ubetinget krav at produsenten er representert i Norge med reservelager, servicelager, serviceapparat etc., som til enhver tid gir byggherren sikkerhet for hurtig reservedelsleveranser, service og lignende Alle viktige reservedeler skal kunne leveres i minst ti år etter idriftsettelse. Alt materiell må være godkjent av NEMKO eller annen godkjenningsinstans, som er godkjent av norske myndigheter. 0.4 MERKING Det skal legges vekt på at merkingen i anlegget blir utført på en slik måte at det gir entydig og varig informasjon for korrekt betjening og bruk av anlegget. For merking av og kvalitet på merkeskilt, skal Statsbyggs TFM (tverrfaglige merkesystem) benyttes. Levetid for benyttet merkeutstyr skal minst tilsvare levetiden for den enkelte anleggsdel / komponent som skal merkes. For utstyr over himlingen merkes under himlingen. Side 3 av 31

80 Kravspesifikasjon Elektro beskrivelse FDV Entreprenøren skal utarbeide en fullstendig drifts- og vedlikeholdsinstruks iht «Generelle krav til Totalentreprenørens ytelser». 0.6 RENHOLD Det stilles krav til renhold i hele anleggsperioden. Ved overtakelse skal alle anlegg og anleggsdeler være rengjort. Utsatte anleggsdeler skal være rengjort iht. leverandørens retningslinjer. Det medtas for nødvendig tildekking av tavler, teletekniske sentraler osv slik at de ikke blir støvete. 0.7 DOKUMENTASJON VED OVERTAKELSE Det skal gjennomføres en fullstendig utprøving, idriftsettelse og funksjonsprøving av samtlige systemer og anleggskomponenter etter at el.anleggene er ferdigstilt. Der hvor systemer griper inn i hverandre skal det komplette system utprøves. Leverandøren skal stille med nødvendig bemanning til disposisjon under besiktigelse, prøving, kontroll og sluttbefaring. Kopi av testrapporter fra idriftsettelse med kvitterte sjekkliste for oppfølging/utbedring. 0.8 OVERLEVERING Ved overlevering stilles følgende krav til el.anleggene: De skal være iht. komplett utførte tegninger, beskrivelse og offentlig lover og forskrifter. All merking og instruksverk mm skal være levert og montert. Prøvd, målt og justert iht beskrivelse og leverandørens idriftsettelsesprosedyre. Anmeldt til og godkjent av offentlige myndigheters kontrollinstanser med kopi av godkjennelse oversendt oppdragsgiver. Idriftssatt og klart til bruk Oversendt FDV-dokumentasjon Idriftsettelsesinstrukser for alle systemer oversendt for kontroll Samsvarserklæring fra leverandør for at alle systemer er verifisert iht gjeldene forskrifter Leverandør stiller med omforent opplæringsplan og tidspunkt for gjennomføring samt disponibelt mannskap i forhold til opplæring og bruk av alle systemer Måleprotokoller for datakabler, utført iht gjeldende retningslinjer fra Post og Teletilsynet. Ajourførte tegninger skal overleveres minimum 5 arbeidsdager før sluttbefaring. Samsvarserklæring på egne arbeider. Side 4 av 31

81 Kravspesifikasjon Elektro beskrivelse ELKRAFT 40 ELKRAFT, GENERELT De elektrotekniske anleggene skal utføres i overensstemmelse med gjeldende offentlige forskrifter og bestemmelser, og i samråd med stedlige myndigheter. Alle elektrotekniske anlegg skal tilfredsstille aktuelle EU/EØS-direktiver og forskriftsmessige krav iht. FEL 98. Tekniske forskrifter utarbeidet iht. Plan og bygningsloven skal følges der de setter krav til de elektrotekniske anleggene. Det skal legges særskilt vekt på energi-, miljø-, klima og driftsmessig gunstige systemløsninger. Materiell, utstyr komponenter og utførelse velges i samsvar med dette. Hovedføringsveier legges som kabelbruer over himlinger og i sjakter. Underfordelinger skal monteres i bygningsmessige nisjer, fordelingene skal tilpasses for usakkyndig betjening. Kabelfordelingen skal i all hovedsak leggs som skult røranlegg. I administrasjon og ved lærerarbeidsplasser benyttes installasjonskanaler for framføring av kabler til uttak ved arbeidsplassene. Belysningsanleggene skal dimensjoners i h.t. retningslinjer utarbeidet av Selskapet for Lyskultur publisert august I hovedsak skal det benyttes armaturer med LED lyskilder. Anleggene skal merkes i henhold til Statsbyggs TFM (tverrfaglig merkesystem) for tekniske installasjoner. De elektrotekniske anlegg i bygget skal planlegges og bygges slik at de tilfredsstiller den funksjon og virksomhet som skal foregå i bygget og som generelt gjelder for undervisningsbygg. Ved planleggingen av de forskjellige delsystemer skal det regnes med utvidelsesmulighet både mekanisk og elektrisk, på minimum 25% og ingen kurser skal generelt belastes med mer enn 70%. Alle tavler skal termograferes før overlevering av bygget, i tillegg skal det medtas termografering av alle tavler en gang pr. år i hele garantitiden. All utstyrsplassering skal gjennomgås i detaljert samarbeid med brukerne i prosjekteringsfasen. Utstyr som inngår i leveransen skal monteres i overensstemmelse med produsentenes retningslinjer og anvisninger. Ytelser ut over de spesifiserte, som er nødvendige, og som naturlig hører med til en komplett utførelse, må totalentreprenøren selv sørge for blir medtatt. Det presiseres at det ferdige bygg med tilhørende utvendig anlegg skal være komplett og tilfredsstille alle krav. Alle komponenter, uttak, utstyr, kabler etc. skal merkes med et entydig komplett merkesystem. Totalentreprenøren er ansvarlig for all tverrfaglig koordinering og for at de tverrfaglige funksjonene er medtatt, koordinert og priset. Tilbudet skal på en god måte dokumentere at det er tatt hensyn til den koordineringen som er nødvendig mellom faggruppene for å sikre et komplett pristilbud. Alle kapitler i spesifikasjonen skal vurderes samlet og leses i sammenheng. Ved tilbudsutarbeidelsen forplikter totalentreprenøren at underentreprenørene får tilstrekkelig informasjon og at tilbudet er tverrfaglig koordinert. Side 5 av 31

82 Kravspesifikasjon Elektro beskrivelse Gjennomføre og fremlegge risikovurdering for egne arbeider. 41 BASISINSTALLASJONER FOR ELKRAFT Bæresystemer For fremføring av kurskabler monteres kabelbroer over himling. Det skal i hovedsak monteres separate kabelbroer for elkraft og tele. Der hvor det er forholdsvis få kabler legges de på felles bro med skillevegg. Generelt benyttes skjult røranlegg frem til grupper av innfelte uttak. Plassering av uttak skal koordineres med utstyr levert av TE og løst inventar jf. arkitektens møbleringsplaner, romskjema og beskrivelse. I kontorer og på lærerarbeidsplasser etableres horisontale kabelkanaler på vegg. Plassering i høyden skal tilpasses møblering. Vertikalt mellom kabelstiger over himling og horisontale kabelkanaler benyttes skjult røranlegg i vegg. Kanalene utføres med innfelt utstyr og separate uttak for stikk generelt forbruk, stikk for IKT, samt uttak for IKT. Det skal medtas 20mm reserve-rør for ettertrekking av kabler i vegg fra over himling til kabelkanaler. Gulvbokser skal etableres under frittstående arbeidsbord i møte- og grupperom jf. møbleringsplaner. Det skal leveres boks med lokk av metall. Det skal monteres 1 stk. 3-veis 16A stikk for utstyr og 1 stk. 16A stikk 3-veis for datatilkobling og 1 stk dobbel RJ45 uttak i gulvboksen. Føringer gjennom gulv, vegger og tak skal oppfylle konstruksjonenes funksjonskrav mht lyd, brann etc. Stikk, brytere, el- og datapunkter etc. på eksponerte betongvegger skal planlegges og utføres slik at føringer blir lagt skjult i betongstøpen. Installasjonsmateriell for slike punkter skal leveres i mørk grå eller svart utførelse. I sjakter benyttes kabelstiger montert på bakvegg i sjakt. Fortrinnsvis på siden av stativ / fordeling slik at ettertrekking av kabler kan gjennomføres på enkleste mulige måte. Det etableres separate føringer for elkraftanlegg og teletekniske anlegg. Stiger og baner skal være dimensjonert for en belastning på minimum 600 N/m ved en konsollavstand på 1,5 meter. Kabelstigene skal være varmforsinket, mens synlige kabelbaner skal være lakkert i farge valgt av ARK. Baner og kabelstiger skal festes med bolter, ikke skruer. Hvor broer/stiger svinger, skal disse alltid utføres med prefabrikkerte bøyer. Jording Det skal medtas jordingsanlegg etter NEK 400: Det etableres ny jordelektrode som ringelektrode rundt bygget. Jordingen skal sammenkobles med byggets armering. Det etableres utjamningsforbindelser til alle bærekonstruksjoner av stål, tekniske anlegg og metalliske føringsveier. Ekvipotensialutjevning til sentraler og tekniske rom skal medregnes. Det skal monteres hovedutjevningsskinne og ekvipotensial/utjevningsskinne i hovedfordeling. Alle jordskinner dimensjoneres med min. 30% reservekapasitet. Hovedfordelingen utrustes med selektiv jordfeilvarsling på inntaket og alle stigekabler. For alle sammenkoblinger benyttes termittsveis, C-press eller likeverdig godkjent sammenkobling. Side 6 av 31

83 Kravspesifikasjon Elektro beskrivelse Måling av fundamentjordingen skal foretas så snart den er ferdig montert og før utjamningsforbindelser tilkobles. Måleresultatet skal dokumenteres med målerapport. Jordingsanlegget skal leveres komplett ferdig montert og i driftsmessig godkjent stand. Det monteres overspenningsvern i alle underfordelinger. Generelt vil det også bli benyttet kombinerte sikringsautomater/jordfeilvern for de utgående kursene. 42 HØYSPENNING Det blir etablert ny trafo sør-øst for bygget. Spenningssystem for skolen blir 400V TN-C-S. All koordinering/avklaring med Hafslund og andre aktører i forbindelse med omleggingen skal medtas av totalentreprenøren. 43 FORDELING Inntak/stigere Det skal legges nye inntakskabler i grøft fra transformator og inn til ny hovedfordeling, kablene skal dimensjoneres med 30% reservekapasitet. Fra hovedfordeling medtas stigere for tilførsel til underfordelinger, fordelinger for bygningsdrift, fordelinger for virksomhet, og store kraftforbrukere med kraftforsyning direkte fra hovedfordeling. Kablene skal legges med tilstrekkelig avstand for å unngå reduksjon i strømføringsevnen. Alle stigekabler dimensjoneres med 30 % reservekapasitet. Reservekapasiteten beregnes som netto etter spenningsfall og med 80 % samtidig belastning. Avhengig av belastning kan en stigekabel forsyne flere underfordelinger, men hver underfordeling skal kunne kobles ut med lokal effektbryter uten å påvirke andre underfordelinger. Alle fordelinger for bygningsdrift skal ha separate stigekabler. Stigekablene forlegges på kabelstiger. Forsyning til heiser etableres som funksjonssikker forlegning eller med funksjonssikker kabel. Hovedfordeling Hovedfordelingen etableres i eget rom i U. etg. Fordelingen skal utføres som gulvskap og utrustes med effektbrytere for stige-kabelavganger til alle underfordelinger. Alle effektbrytere skal ha innstillbare vern for overbelastnings- og kortslutningsstrøm. Alle stålplatedeler av fordelingen skal være varmforsinket eller rustbeskyttet og grunnet, malt/lakkert. Det skal brukes effektbrytere med elektroniske justerbare vern for alle stigere og gruppevern i alle elektrofordelinger. Alle vern skal innstilles korrekt før idriftsettelse. Det skal monteres retningsbestemt jordfeilovervåkning på hver stigekabel. Det skal gis feilsignal (fellessignal) for jordfeil til overordnet SD-anlegg. Hovedfordelingen utstyres med nettanalysator med måling av momentanverdier for strøm i hver fase inkl. N-leder, spenning mellom alle faser og mellom hver fase og N-leder, Side 7 av 31

84 Kravspesifikasjon Elektro beskrivelse effektforbruk, reaktivt effektforbruk og akkumulert energiforbruk. Måleverdiene skal kunne utveksles med SD-anlegget i bygget (fjernavlesning). N-leder skal ha minst samme ledertverrsnitt som faseledere. Vernene i effektbryterne skal ha samme merkestrøm og utløsestrøm i N-leder som i faseleder. Fasefargene skal følges frem til rekkeklemmene. Svakstrømsledningene skal ha eget fargesystem. Ledningenes fargesystem og spenning skal angis på et gravert skilt som festes på et lett synlig sted i tavlen. Alle komponenter der det foreligger mulighet for berøring av de strømførende deler, skal skjermes med deksel av klart, selvslukkende plexiglass. I dekselet skal det være borede hull slik at knapper og stillskruer etc. er tilgjengelig uten at platen fjernes. Tavleleverandør skal levere komplette kursskjema og styrestrømsskjema for tavlene. Ved levering skal alle skjemaer være ajourførte i henhold til den komplette leveranse. Koblingsskjema, komponentlister, instrumentkoblinger og arrangementstegninger leveres innbundet i mappe, komplett i 3 eksemplarer. Hovedfordelingen bygges med 30 % mekanisk og elektrisk utvidelsesmulighet. Hovedfordelingen skal ha et jordfeilovervåkningssystem med deteksjon pr. stigekabel og felles feilsignal til SD-anlegg. Dimensjonering av vern i hovedfordeling og underfordelinger skal tilfredsstille forskriftene med hensyn til berøringsspenning, utkoblingssikkerhet og selektivitet. Det skal være full selektivitet i anlegget og alle vern skal være av samme fabrikat. Ved dimensjonering av fordelingene har tilbyder ansvaret for å innhente alle nødvendige og relevante opplysninger. Videre skal det være 1stk 3 fas stikkontakt og 1 stk 1 fas stikkontakt montert i tavle, tilkoplet på egne kurser. I løpet av første driftsår skal det utføres termografering med rapport for alle fordelinger ved normal belastning. Termograføren skal være godkjent min. i klasse 2 og måleresultatene skal dokumenteres skriftlig og vedlegges FDV-dokumentasjonen. Underfordelinger Det etableres underfordelinger i egne bygningsmessige tavlenisjer, for M&H kjøkken medtas et veggskap for dette rommet. For å oppnå selektivitet skal alle vern være av samme fabrikat, normert etter NEK-EN for effektbrytere og NEK-EN for elementautomater og jordfeilautomater. I underfordelinger monteres det kombivern på alle kurser. Det skal benyttes generelt elementautomater med C-karakteristikk. Automatene skal kunne påmonteres blokker med hjelpekontakter. I alle fordelinger monteres ett dobbelt stikk 16A 230V på egen kurs. Denne kursen forsyner også lysarmatur montert innvendig i hver sjakt (ikke som en del av fordelingen), lysbryter monteres på stativ for underfordeling. Spenningsfall frem til ugunstigste uttakssted tilstrebes å holdes under 4 %. Side 8 av 31

85 Kravspesifikasjon Elektro beskrivelse Underfordelinger for montasje i bygningsmessige kott skal bygges med god kapasitet. Det skal tas tilstrekkelig hensyn til montering av ekstra utstyr (anlegg for automatisering, persiennestyring etc). Underfordelinger som bygges som stålplateskap skal utføres på 10cm høy sokkel. Alle stålplater skal varmgalvaniseres/rustbeskyttes og lakkeres. Dører skal være låsbare. Det medtas reserveplass for ca. 30 % utvidelse av hver underfordeling. Det medtas ca. 10 % reserve kurser, minst 3 stk. i hver underfordeling. Det settes krav til bruk av ensartet utstyr i underfordelinger og samme fabrikat som i hovedfordeling. Dette bl.a. grunnet selektivitetsforhold ved utkobling av strømtilførselen i feilsituasjoner. Fordelingene skal ha egen hovedbryter for frakobling, kontroll og service, og det benyttes flerpolet effektbrytere og automatsikringer som kortslutnings- og overbelastningsbeskyttelse og karakteristikk tilpasset aktuell belastning. Dimensjonering av vern i underfordelinger skal tilfredsstille forskriftene med hensyn til berøringsspenning, utkoblingssikkerhet og selektivitet. Det skal være selektivitet mellom hovedbryter og effektbrytere. Videre skal det være selektivitet internt i anlegget basert på resulterende kortslutningsstrømmer På dør til fordelingen skal det oppsettes gravert skilt som angir fordelingsbetegnelsen. Alle sikringer og apparater skal merkes med graverte skilter som refererer til fordelingsskjema. Betjeningsorganer merkes med graverte skilter med klartekst som angir funksjon. Ferdig utfylt kursoversikt skal monteres i fastskrudd ramme i fordelingen. Tavlene skal ha "navneskilt" som skal skrues eller poppes til underlaget. Merkingen skal ikke monteres på demonterbare lokk eller kapslinger. Entreprenør skal påse at fordelingene bygges slik at får plass i de avsatte rom og at inntransport blir enklest mulig. Alle utgående kurskabler t.o.m. 16 mm2 og alle styre- og signalkabler inn til, eller ut fra fordelingen skal tilkobles rekkeklemmer. Det skal monteres plastkanal over rekkeklemmer, slik at evt. kryssinger kan foregå i kanalen, og ledningene føres vertikalt inn på rekkeklemmer. I fordelingene monteres kobberskinne for tilknytning av samtlige jordledninger. Fordelingene skal være godt rengjort før overleveringen. Fordelingene skal ha en jevnest mulig lastfordeling mellom fasene. Eventuell utjevning av lastfordeling etter tilkobling av kursene skal inngå i prisen. Termografering av alle elektro- og VVS fordelinger, skal utføres i forbindelse med overlevering av bygget. Termograferingen dokumenteres med foto og tilhørende rapport. Ved overlevering av anlegget skal det i fordelingen være montert følgende: Kursfortegnelse, Arrangementstegning, Hovedstrømsskjema (enlinje), Samsvarserklæring. Krav gitt for hovedfordelinger gjelder også for fordelinger til alminnelig forbruk. Side 9 av 31

86 Kravspesifikasjon Elektro beskrivelse Kursopplegg Det skal leveres komplett kursopplegg for alminnelig forbruk. Kursopplegget tilstrebes utført som skjult røranlegg. Kursopplegg i tekniske rom blir som utenpåliggende kabelanlegg. Kursopplegget skal tilpasses de ulike romfunksjoner på en slik måte at tilsiktet bruk oppnås. Kurser, punkt og uttak fordeles på en slik måte at opplegget samlet sett dekker rommenes funksjon med god margin, og at fleksibilitet oppnås. Det benyttes separate kurser for lys/stikk, tekniske stikk og datakraft. Se arkitekts møbleringsplaner og beskrivelse for utsyr og funksjoner. Stikk, brytere, følere og punkter for annet utstyr (klokke etc.) skal generelt plasseres symmetrisk, på linje eller ryddig ordnet på annet vis. Plassering av stikk og AV/data for skjermer, digitale whiteboard etc. skal plasseres umiddelbart ved utstyret der tilgang til punktene er påkrevd. Dette for å unngå synlige kabler på vegg. TE må i samarbeide med skole og IKT for eksakt plassering prosjektor/e-tavle i alle møterom og undervisningsrom. Materiell og utstyr skal tilpasses ulike typer rom og romfunksjoner, og skal være av enhetlig type og farge. I områder hvor det monteres nedhengte himlinger, legges kabler/røranlegg skjult over himling, innfelte armaturer tilkobles via stikk og plugg. I Allrom Selskapslokaler speilsal, Vestibyle/Amfi, Scene, Kroppsøvingssal og bibliotek skal lysarmaturene være forberedt for dimming og styres med DALI. Det skal leveres utstyr med muligheten for programmering av fire forskjellige scenarier ved dimming fra sentrale styretablåer. I alle rom med dagslys skal belysningen styres av dagslyssensorer. Bygget skal bygges som passivhus, og følge anvisninger i NS3701 Styring av lys i fellesarealer skjer fra sentralt plasserte styretablåer. I alle øvrige rom styres lys lokalt via bevegelsesdetektor, detektorene skal tilkobles sentralt bus-system. Det skal også være mulig å overstyre bevegelsesdetektoren med manuell bryter i rommet. I korridorer/fellesrom skal belysningen inndeles i normalbelysning og nattbelysning. Utvendig belysning skal styres via fotocelle og vender (av-på-auto) i fordeling samt mulighet for urfunksjon via SD-anlegg. Lysanlegget skal deles i 3 soner, veilys, skolegård og fotballbane. Det skal benyttes separate kurser for data. Stikkontaktkurser sikres med 16 A C-kar og skal ikke belastes med mer enn 5 arbeidsplasser/ punkter i veggkanaler og 12 punkter ellers, slik at startstrømmer for PC og skjermer er hensyntatt. Ved hver kontorarbeidsplass monteres 2 stk. doble 16A stikk for utstyr og 2 stk. doble stikk for datatilkobling, uttakene fordeles på 2 separate kurser. I korridorer, fellesarealer, fordelinger for sterk og svakstrøm, sjakter med adkomst, trapper og tekniske rom etc. skal det medregnes stikkontakter 16A, for bruk til f.eks. rengjøringsmaskiner. Stikkontaktene skal plassers slik at de kan betjene maskiner med ca 7 m lang ledning. Side 10 av 31

87 Kravspesifikasjon Elektro beskrivelse For alle dører som skal ha automatisk åpning i hht universell utforming skal det medtas nødvendig UPS. Det benyttes felles UPS til dørene og det skal det benyttes funksjonsikker kabel. Feilsignal fra UPS skal overføres til SD-anlegget. Alle installasjoner legges på etablerte føringsveier, skjult i rør eller åpent forlagt direkte på underlaget. I Kroppsøvingssal må brytere og stikkontakter beskyttes mot ballspill etc. Utover de generelle krav til stikk / elkraft til utstyr som naturlig inngår i bygg av denne type og som ligger som overordnet premisser skal bl.a. følgende uttak for elkraft medtas: I alle garderober og toaletter/dusjrom skal det være stikk ved speil, høyde tilpasset UU. Renholdssentral skal ha minimum 1 stk 4/16A og 2 stk 4/25A kurser for moppevaskemaskiner og tørketrommel, samt minimum 2 stk 16A kurser for lading av rengjøringsutstyr. I tillegg kurs for kjøleskap. I tekniske rom for VVS skal det være 1 stk. 4/16A. Stikk for 2/16A skal fordeles i rommet slik at man kan nå alle deler med håndverktøy med ledning på 8 m. Komplett opplegg til lys, stikk, varme og ventilasjon i forbindelse med heis iht. heisentreprenørens anvisninger. Komplett kursopplegg til sentrale enheter for tele- og automatiseringsanlegg som inngår i totalentreprisen. Dette gjelder også nettverkselektronikk som leveres av andre. I alle undervisningsrom skal det medregnes et dobbelt stikk pr elev + 3 doble ved tavle. Garderobe renhold skal ha rikelig med stikkontakter fordelt på minst 2 stk 16A kurser. I M&H kjøkken, kafe, SFO kjøkken, Lærerværelse etc. medtas stikk for komfyr, oppvaskmaskin, mikroovn, div. håndholdt utstyr, avtrekksvifte med lys osv. i samsvar med foreliggende innredningstegninger og beskrivelse. Stikk på frittstående kjøkkenøyer og demonstrasjonsbenker, integrert i kjøkkenbenk/pop-up. Stikk for fast og løs møblering jf. Møbleringsplaner og Romskjema. Stikk under overskap på vegg ved faste skapinnredninger. I kontorer for administrasjon skal det i tillegg til generelle uttak for arbeidsplassen monteres 4 doble uttak tilpasset innredningen. Koordinering og nødvendig stikk/data for interaktive tavler, skjermer, og projektor (løst inventar) jf. Møbleringsplaner I gulvboks under møtebord skal det monteres 1 stk. 3-veis 16A stikk for utstyr og 1 stk. 16A stikk 3-veis for datatilkobling og 1 stk dobbel RJ45 uttak. For kopiering monteres 2 stk. doble stikk 16A fordelt på 2 kurser for div. utstyr. Utvendig ved innganger monteres 1 stikk på separat kurs ved hver inngang. Det skal medtas UPS for drift av dataskap i 30 min ved strømbrudd. For kulturarrangement i vestibyle og kroppsøvingsrom mot scene etableres i hvert av rommene: to stk. stikkontakt 4+N 32A til lys ett stk. stikkontakt 4+N 32A til lyd ett stk. stikkontakt 1-fas 16A til lysmixer ett stk. stikkontakt 1-fas 16A til lydmixer samt strøm til to stk motorer til trosse. Side 11 av 31

88 Kravspesifikasjon Elektro beskrivelse Til projektor legges kabelføring med 1-fas 16A samt VGA og HDMI til styringspanel på gulvplan. ett stk. stikkontakt 1-fas 16A til motorisert lerret over sceneåpning. Stikkontaktene skal monteres i innfelte skap. For kulturarrangement i Scenerom etableres to stk. stikkontakt 4+N 32A til lys ett stk. stikkontakt 4+N 32A til lyd ett stk. stikkontakt 1-fas 16A til pedaler ett stk. stikkontakt 1-fas 16A til lydmixer. Stikkontaktene skal monteres i innfelte skap For kulturarrangement i Allrom/selskapslokale/speilsal etableres 1 stk. stikkontakt 4+N 32A til lys ett stk. stikkontakt 4+N 32A til lyd ett stk. stikkontakt 1-fas 16A til lydmixer Til projektor legges kabelføring med 1-fas 16A samt VGA og HDMI til styringspanel på gulvplan. ett stk. stikkontakt 1-fas 16A til motorisert lerret over speil. Stikkontaktene skal monteres i innfelte skap I forbindelse med installasjon av ventilasjonsanlegg og varmeanlegg skal all kabling / kobling fra automatikk-tavler til vifter, pumper og automatikk- / reguleringskomponenter osv. medregnes. Gjennomføringer i brannskiller og etasjeskiller skal utføres brannsikkert, og alle installasjoner skal utføres på en slik måte at krav til lydgjennomgang i vegger etc. beholdes. Beskyttelse skal benyttes der mekaniske påkjenninger kan oppstå 44 LYS Belysningsutstyr Samspillet mellom dagslys, elektrisk lys og rommenes karakter skal underbygge de arkitektoniske kvaliteter i bygget, samtidig som det tilstrebes et godt og variert lysteknisk miljø. I alle rom med dagslys skal belysningen styres av dagslyssensorer. Bygget skal bygges som passivhus, og følge anvisninger i NS3701. I Allrom Selskapslokaler speilsal, Vestibyle/Amfi, Scene, Kroppsøvingssal og bibliotek skal lysarmaturene være forberedt for dimming og styres av DALI. Det skal være muligheten for programmering av forskjellige scenarier ved dimming. Styring av lys i fellesarealer skjer fra sentralt plasserte styretablåer. I alle øvrige rom styres lys lokalt via bevegelsesdetektor, detektorene og brytere tilkobles over sentralt bus system. Det skal også være mulig å overstyre bevegelsesdetektoren med manuell bryter i rommet. I korridorer og fellesrom skal belysningen deles inn i normalbelysning og nattbelysning. Utvendig belysning styres via fotocelle og vender (av på auto) i fordeling samt mulighet for urfunksjon via SD anlegg. I rom som skal kunne deles opp med foldevegger, må styringen også deles slik at rommene fungerer uavhengig av hverandre ved bruk av deleveggene, det monteres microbrytere i foldevegg. Side 12 av 31

89 Kravspesifikasjon Elektro beskrivelse Valg av armaturer skal godkjennes av ARK og så fremlegges for BH for godkjenning. Lysberegninger og LENI beregning skal utføres av valgte leverandør og fremlegges BH før bestilling. Belysningsanleggene skal dimensjoneres i h. t. «Luxtabell og planleggingskriterier» utarbeidet av Selskapet for Lyskultur samt, publikasjonen «Lys i læringsmiljø». Anlegget skal være dekkende for funksjon i alle rom samt tilpasset innredning og miljø. Armaturer skal ha riktig lysfordeling, begrenset blending og som gi gode kontrastforhold. Det benyttes materiell med lavenergi lysarmaturer med elektronisk forkobling, i hovedsak armaturer med LED lyskilder. MacAdam 4 for innendørs og MacAdam 7 for utendørs anlegg. I områder for undervisning, arbeidsplasser for administrasjon og pedagogisk personale, etc. benyttes LED med Ra indeks 85 samt fargetemperatur 4000K. I områder for avslapning (kantine etc.) benyttes LED med Ra indeks 85 samt fargetemperatur 2700 / 3000K. Eventuelle lysrørarmaturer og PL-rørarmaturer skal ha høyfrekvent (minimum 100Hz) elektronisk forkoblingsutstyr for å sikre energieffektivitet og flimmerfritt lys, og for å unngå forstyrrelser på høreapparater eller teleslyngeapparater. Alle kurser skal være strømløse når LED belysning tilkobles for å unngå skader på armaturene. Alle armaturer skal være renholdsvennlige, glatte og ha jevne overflater for enkelt renhold, slik at støv i liten grad kan samles og forbrennes. Alle armaturer leveres komplett med lyskilder. Kortlesere til adgangskontroll og andre betjeningsenheter må alltid ha nødvendig belysning for enkel betjening. I alle rom, fordelinger for sterk og svakstrøm, sjakter med adkomst etc. skal det installeres lys. Det skal medtas belysning under overskap på alle kjøkkenbenker. Det skal medtas belysning under avtrekkshetter i M&H. På fasaden skal det monteres et skilt som skal belyses bak bokstavene, valg av armaturer må avtales med skiltleverandør. PLASSERING BELYSNING SPESIELLE KRAV Korridorer Innfelte armaturer tilpasset systemhimlingen. Synlig flens hvit PLASSERING BELYSNING SPESIELLE KRAV Elevgarderober Innfelte armaturer tilpasset systemhimlingen. Synlig flens hvit PLASSERING BELYSNING SPESIELLE KRAV Dusjrom Innfelte runde Korrekt IP-klasse for dusj i skolemiljø. Farge hvit Side 13 av 31

90 Kravspesifikasjon Elektro beskrivelse PLASSERING BELYSNING SPESIELLE KRAV Toaletter Runde downlight med tilbaketrukket lyskilde. Plassering skal også ivareta god speilbelysning. PLASSERING Baseareal BELYSNING Nedhengte armaturer, med opplys 30/70%. SPESIELLE KRAV Mikroprismatikk CDP med transmisjon på 92 % Forberedt for dimming. PLASSERING Grupperom BELYSNING Nedhengte armaturer, med opplys. SPESIELLE KRAV Mikroprismatikk CDP med transmisjon på 92 % Forberedt for dimming. PLASSERING BELYSNING SPESIELLE KRAV Trinnareal Innfelte armaturer 600x600 tilpasset himlingen, Supplerende armaturer innfelte firkantet downlights Synlig flens hvit Forberedt for dimming. PLASSERING BELYSNING SPESIELLE KRAV Lærerværelse Innfelte armaturer tilpasset systemhimlingen. Forberedt for dimming. PLASSERING BELYSNING Kontorer Nedhengte armaturer, med opplys. Supplerende armaturer innfelte firkantet downlights SPESIELLE KRAV Mikroprismatikk CDP med transmisjon på 92 % Forberedt for dimming. PLASSERING BELYSNING SPESIELLE KRAV Møterom Innfelte, 60x60 armaturer montert over bord, Forberedt for dimming. PLASSERING BELYSNING SPESIELLE KRAV Mat&Helse Innfelte rektangulære armaturer tilpasset himlingen, armaturene utstyres med med hygieneavdekning. Synlig flens hvit, Må tåle kjøkkenmiljø Forberedt for dimming. Side 14 av 31

91 Kravspesifikasjon Elektro beskrivelse PLASSERING Musikk&Dans BELYSNING Nedhengte armaturer, med opplys. SPESIELLE KRAV Mikroprismatikk CDP med transmisjon på 92 % Forberedt for dimming. PLASSERING BELYSNING SPESIELLE KRAV K&H Grovverksted Innfelte rektangulære armaturer tilpasset himlingen, armaturene utstyres med med hygieneavdekning. Synlig flens hvit, Må tåle støv Forberedt for dimming. PLASSERING BELYSNING SPESIELLE KRAV K&H Finverksted Innfelte rektangulære armaturer tilpasset himlingen, armaturene utstyres med med hygieneavdekning. Synlig flens hvit, Må tåle støv Forberedt for dimming. PLASSERING BELYSNING SPESIELLE KRAV PLASSERING BELYSNING SPESIELLE KRAV Kroppsøvingssal Lysarmatur for idrettshaller Styrke og jevnhet skal tilfredsstille krav om spillemidler. Ballsikre armaturer. Lakkert i spesialfarge. Kombinasjon av symmetrisk og asymmetrisk optikk. Asymmetrisk benyttes i randsone for å unngå strølys på vegger Forberedt for dimming. Scene Innfelte rektangulære armaturer. Forberedt for dimming. PLASSERING BELYSNING SPESIELLE KRAV Vestibyle Innfelte rektangulære armaturer Forberedt for dimming. PLASSERING BELYSNING SPESIELLE KRAV Amfi i Vestibyle Nedhengte sirkulære armaturer, med noe opplys. Ulike diameter mm. Lakkert i spesialfarge. Oppheng med ledning blir en del av utseende og skal utføres pent. Opal avdekning. Forberedt for dimming. PLASSERING BELYSNING SPESIELLE KRAV Allrom Selskapslokaler Innfelte rektangulære armaturer Forberedt for dimming. Side 15 av 31

92 Kravspesifikasjon Elektro beskrivelse PLASSERING BELYSNING SPESIELLE KRAV SFO Innfelte rektangulære armaturer. Forberedt for dimming. PLASSERING BELYSNING SPESIELLE KRAV Bibliotek Innfelte rektangulære armaturer. Forberedt for dimming. PLASSERING BELYSNING SPESIELLE KRAV Personalgarderober Innfelte armaturer tilpasset systemhimlingen. Korrekt IP-klasse. Farge hvit PLASSERING BELYSNING SPESIELLE KRAV Lager Innfelt der det er himling. Utenpåliggende der det ikke er himling. PLASSERING BELYSNING SPESIELLE KRAV Rømningstrapp Runde, utenpåliggende armaturer på vegg/tak Lysnivå for universell utforming PLASSERING BELYSNING SPESIELLE KRAV Tekniske rom / Driftsrom Utenpåliggende der det ikke er himling PLASSERING BELYSNING SPESIELLE KRAV Utvendig trapperom Downlight montert i tak. Korrekt IP-klasse utendørs og dimensjoneres ihht Universell utførelse. Nødbelysning Det skal leveres og installeres et komplett elektrisk basert nødlysanlegg i henhold til gjeldende forskrifter, og iht Branntekniske rapport fra RIBr. For strømforsyning, driftstid for reservestrømkilde teksting og lysnivå henvises til publikasjon 7 Nødlys og ledesystemer, 6. utgave 2007 fra Lyskultur. Både markeringslys og ledelys skal være av høy kvalitet og tilpasses estetisk til det miljøet de plasseres. Leverandør av markeringslys og ledelys skal ha komplett serie med produkter, og konsept skal godkjennes av byggherre før bestilling. Nødbelysningen består av markeringslys med skilt og ledelys. Anlegget vil få sentralisert strømforsyning med sentral og batteripakke i hovedfordelingsrom. Alle armaturer utstyres med selvtestfunksjon for lett å kontrollere at alle lyskilder er intakte. Feilsignaler fra Side 16 av 31

93 Kravspesifikasjon Elektro beskrivelse nødlysanlegget skal overføres til SD-anlegget. Alle armaturer bestykkes med LED lyskilder. I Kroppsøvingssal skal det monteres antipanikklys. Anlegget blir utført i henhold til Tekniske forskrifter og Lyskulturs publikasjoner. Markeringslysarmaturene skal være påført grønne, silketrykte symboler (løpende mann, dør og pil) for rømningsvei med skilthøyde tilpasset den aktuelle leseavstand som er for den enkelte armatur. 45 ELVARME Skolen skal oppvarmes via et vannbårent varmeanlegg. Side 17 av 31

94 Kravspesifikasjon Elektro beskrivelse TELE OG AUTOMATISERING 50 TELE OG AUTOMATISERING GENERELT Alle tele- og automatiseringsanlegg skal utføres i overensstemmelse med gjeldende offentlige forskrifter og bestemmelser, og i samråd med stedlige myndigheter. Anleggene skal tilfredsstille aktuelle EU/EØS-direktiver. Kommunens nett består av switcher og routere, samt trådløspunkter, og benytter TCP/IP og ethernett protokollen for overføring og distribusjon av datasignalene. Hastigheter på 10/100/1000 Mbit/s internt. 1/10 Gbit/s mellom byggene. Systemet er routet og beskyttet av flere brannmurer og antivirusprogramvare. Servere er plassert i et serverrom på Rådhuset og i noen andre kommunale bygg. I skolen skal det etableres et strukturert kabelnett for telefoni og data som beskrevet i kapittel 52. Det skal installeres et heldekkende brannalarmanlegg i henhold til NS Innbruddsalarmanlegget skal leveres for skallsikring av bygget samt detektorer i korridorer og rom med spesielt utstyr. Ytelser ut over de spesifiserte, som er nødvendige, og som naturlig hører med til en komplett utførelse må totalentreprenøren selv sørge for blir medtatt. Det skal leveres komplette prosjekteringsytelser for alle beskrevne anleggsdeler. Gitte funksjons- og ytelseskrav skal legges til grunn som et minimumskrav til prosjektering og utførelsen av anlegget. Alle anleggsdeler skal leveres komplett med alle komponenter, forbindelser og evt. programmeringsarbeide nødvendig for et komplett funksjonsdyktig anlegg. Nødvendig funksjonssikkerhet ved brann skal ivaretas for anlegg som har betydning for personsikkerhet. Spesielt nevnes brannvarsling og adgangskontroll. Det er ikke medtatt antenneanlegg for radio og TV i bygget. 51 BASINSTALLASJONER FOR TELE OG AUTOMATISERING Inntakskabler Inntakskabler føres fra tilkoblingspunkt via rør og kummer i grøft, samt innvendige rør og kabelbroer, til hovedfordelingsrom for IKT. TE etablerer nødvendige føringer (gravearbeider, rør og kummer) fra tomtegrense frem til hovedfordelingsrom for IKT. Der signalleverandør har sine avslutningspunkt ved tomtegrense, etablerer TE kummer for sammenkobling. Fra hver av kummene legges 2 stk.110 mm rør med 3 x 40 mm subrør til hovedfordeling IKT. Det medregnes inntrekking av fiber fra tomtegrense og inn til IKT-rom. Det skal trekkes minimum en 24 fiberkabel mellom hovedfordelingsrom IKT og etasjefordeler i bygget, og det skal termineres minimum 4 fiber pluss et par fiber pr. patchepanel i fordelingsskapet pluss reservekapasiteten i skapet. Telefordelinger Sentralutstyr plasseres i hovedfordelingsrom IKT og i IKT etasjefordeler i administrasjonen i 2. etg. Fordelingene utføres som skap med rack for innmontering av 19 utstyr. Side 18 av 31

95 Kravspesifikasjon Elektro beskrivelse Rom beskyttelse benyttes der utstyret er rackmontert i egne dedikerte og avlåste rom hvor kun autorisert personell skal kunne ha adgang. Skap eller rack skal plasseres i rom med tilstrekkelig redundant strømtilførsel, kjøling og adgangskontroll. Alle fordelingsskap skal utstyres med tilstrekkelig stor UPS til å drifte det installerte utstyret i min 30 min. Strømtilførsel til fordelingsskapet skal være via to adskilte kurser for redundans. Antall Cisco switcher i skapet skal dekke alle patchepunkter i skapet som er trukket ut til rommene i bygget. Mange av enhetene i anlegget trenger POE, så 100 % av antall switcheporter skal være av type POE porter. Vi regner normalt med at 30% av utstyret har behov for strøm og belaster POE kapasiteten. Switchene skal plasseres i mellom patchepanelene, Panel 1-24, Switch 1, panel 25-48, panel 49-72, swicth 2. Deretter 2 paneler, switch. 2 paneler osv. Teknisk nettverk skal tilkobles egen skuff og switch. Kablingen skal buntes i logiske grupper pr. panel og festes, slik at det er plass til dype POE switcher i mellom panelene (normalt pr. 48 porter). Kablingen skal også gå ned i en bue i skapet, slik at kablene er lange nok til at panelene kan flyttes minimum en halv skaplengde opp/ned. Fiberpaneler monteres øverst i skapet, fiber inn til bygg først, så UF paneler, deretter Cat.6 paneler/switcher under disse. Det forventes også at utstyret er montert korrekt på u- strekene i hele skapet, slik at ikke alt må flyttes som følge av «skjev» montering. Temperaturen i IKT-rom og i etasjefordelerne skal ikke overstige 25 0 C, entreprenør må beregne forventet varmetilskudd som må fjernes. Nødvendige tiltak for å dekke kjølebehovet må bestemmes i samråd med VVS-entreprenør. Mobiltelefon Det skal være mobildekning innvendig i hele skolen, også i underetasjen og tekniske rom. Det skal medtas et nødvendig antall repeatere for at dette skal oppnås. Prosjektering og montering skal utføres av godkjent entreprenør. Det skal framlegges dekningsmålinger før og etter montasje. 52 INTEGRERT KOMMUNIKASJON Det etableres ett vertikalt stamnett bestående av fiberkabel, samt ett horisontalt spredenett fra patchepaneler til de enkelte uttak, komplett inkl. tilkopling av kabel i begge ender. Kommunens datanettverk benytter Cisco switcher, routere, trådløse AP er og overvåkingssystem. Alle komponenter som skal kobles til systemet skal være kompatibelt med dette utstyret og kunne overvåkes og konfigureres med eksisterende nettverkssoftware. All elektronikk og patchepaneler skal monteres i 19 rack. Kablingssystemet skal utføres, testes og dokumenteres i henhold til: -NEK-EN NEK-EN NEK-EN NEK-EN NEK EN Side 19 av 31

96 Kravspesifikasjon Elektro beskrivelse EKOM-forskriften Kablingsinstallasjoner skal tilfredsstille kravene sambandsklasse EA eller kategori 6a, med båndbredde 500 MHz og overføringshastighet 1 Gigabit/s. Anlegget skal tilfredsstille de krav som settes for slike anlegg i gjeldende EMC- direktiv. Inntakskabler termineres i skap i hovedfordeling for IKT. Fra hovedfordeling legges fiberkabel til etasjefordeler i administrasjonen. Det etableres 24 fiber singelmodus (SM) 9/125μm forbindelse mellom hovedfordelingsrom IKT og byggets IKT etasjefordeler. Det installeres et spredenett for tele/data med uttak i alle undervisningsrom og for alle arbeidsplasser som er vanlig for denne type bygg. Plassering Doble IKTpunkter Enkle IKTpunkter Doble IKT- punkter v/tak Baseareal for 1, 2, 3 og 4 trinn Baseareal for 5, 6 og 7 trinn Grupperom 3 1 M&D Hovedrom 3 M&H Kjøkken 3 1 Allrom Selskapslokaler 4 1 SFO 3 1 Vestibyle 1 1 Scene 2 Kroppsøvingssal 2 1 Bibliotek 5 1 Lærerværelse/møterom 3 1 Naturfag 3 1 Kontorer 1 stk dobbel ved hver arbeidsplass Side 20 av 31

97 Kravspesifikasjon Elektro beskrivelse Plassering Doble IKTpunkter Enkle IKTpunkter Doble IKT- punkter v/tak Pedagoger 1 stk dobbel ved hver arbeidsplass 1 Korridorer/Trinnareal Totalt 7 stk Totalt 18 Ved kopimaskiner 2 Tekniske rom 2 2 Uttak plasseres i elkanaler på kontor, lærerarbeidsplasser og basearealer, mens det ellers benyttes bokser innfelt i vegg. Kabler legges på egne kabelbroer eller i rør over himling. Det etableres også et trådløst nett som dekker fellesarealer, undervisningsrom, Kroppsøvingssal, Selskapslokaler og Parkering. Uttak etableres ved himling. Det skal utarbeides et dekningskart for WI-FI som viser dekning i alle arealer og utomhus på hele tomten som fremlegges BH for godkjenning. For å hindre skade på kabel og/eller tap av signalkvalitet, er det viktig at installasjon tilfredsstiller krav til bøyeradius og strekkavlastning i henhold til leverandørens anbefalinger. Nettverket skal være skjermet fra omgivelsene, det vil si at kabler strekkes i egne kanaler, og at all tilkobling skjer via koblingskontakter. Ved installasjon av uskjermet kabel, skal NEK EN Del 2: Planlegging og utførelse av installasjoner i bygninger, legges til grunn for separasjonsavstand mellom tele og kraftkabler. Minimumskrav til horisontalkabling er 10 Gb/s transmisjonskapasitet, dvs. Klasse CAT6A. Alt materiell som inngår i system for horisontal kabling inkludert arbeidsområdekabel, skal ha samme kvalitet. Entreprenør plikter å varsle kommunen i god tid når det vil være klart for installasjon/idriftsetting, minimum 8 uker før. Dokumentasjonen skal bestå av: Tegninger, hvor alt av telefoni og mobilutstyr er tegnet inn og datakontakter er merket med patcheskap og løpenummer. Testskjemaer på Excel. Skjematabellene skal bestå av kolonnene: Romidentifikator, Utstyrsidentifikator, Utstyrstype, Patchepunkt, Testresultat. Tegningers oppbygging og FDV er beskrevet i «Generelle krav til Totalentreprenørens ytelser» Denne dokumentasjonen må overleveres IKT i kommunen før de kan montere nettverksutstyret sitt. Side 21 av 31

98 Kravspesifikasjon Elektro beskrivelse ALARM OG SIGNAL Alarmkommunikasjon Vestby kommune bruker i dag AddSecure (SAFETEL) som leverandør av overvåkede alarmlinjer basert på GPRS og SMS. I enkelte tilfeller hvor det er behov for høy sikkerhet på linjene, skal disse alarmenheten også ha mulighet for internettilgang, slik at alarmen kan sendes over internett dersom de trådløse signalene ikke fungerer. Disse løsningen skal brukes for: Brannalarm Nøkkelsafe Innbruddsalarm Heisalarm Andre tekniske alarmer hvor det er praktisk ønskelig. Vestby kommune har i dag full egenadministrasjon og overvåking av disse alarmlinjene gjennom programmene AddSecure ADMIN og AddSecure View, noe som gjør at vi ikke aksepterer andre typer alarmlinjer. Brannalarmanlegg Det skal leveres et heldekkende brannalarmsystem med detektorer i alle rom. Gjeldene forskrifter til plan- og bygningsloven setter krav til personlig og materiell sikkerhet. Det monteres i hovedsak røykdetektorer i alle rom. I rom hvor røykdeteksjon er uhensiktsmessig benyttes varmedetektorer eller multikriterierdetektor. Brannalarmsentral monteres ved brannvesenets angrepspunkt kmf. premissrapport fra RIBr. Anlegget skal prosjekters i henhold til NS Brannalarmanlegg og Brannteknisk premissrapport fra RIBr. Hovedangrepspunktet etableres ved skolens hovedinngang. Ved siden av brannsentralen monteres vendere for styring av ventilasjonsanlegg ved utløst brann. Tablå, vendere, skap etc. skal felles inn i vegg. Ved brannsentralen plasseres kortskap med O-planer for brannvesenet. Dører i rømningsveier som holdes oppe ved hjelp av holdemagneter vil slippe og dørene lukkes automatisk ved deteksjon ved dør. Alarm gis over talevarslingsanlegg og optiske signaler i form av intermitterende lys tilpasset universell utforming. Anlegget tilkobles automatisk varsling over mobil-nettet (GPRS) til brannvesenet. Signaler fra brannalarmsystemet skal også overføres til adgangskontrollsystemet og nattlåssystem, samt sentralt driftsstyringssystem for å sikre fullstendig rømming i tide og riktig drift av ventilasjonsanlegg under brann for å minimalisere skade på mennesker. Brannalarmanlegget skal også kunne overføre alarmmeldinger med angivelse av hvilket sted brannen først ble registrert. Leverandør må derfor sikre at sentralen har de nødvendige utganger og bruker rett protokoll for kommunikasjon med alarmsender slik at denne informasjonen blir sendt ut til vakt og driftspersonellet. Side 22 av 31

99 Kravspesifikasjon Elektro beskrivelse Innbruddsalarm Det skal medtas innbruddsalarmanlegg for sikring av alle korridorer, datarom og arbeidsplasser for lærere i form av IR-detektorer. Alle rom med vindu/dør tilgjengelig fra bakkeplan skal være detektert, og sikring av alle dører som vist på dørfunksjonstegninger fra Beslag og sikkerhetsrådgiveren. Det skal monteres sirener innendørs som dekker alle rom i bygget. Dette pga forvarsel samt sirener for utvendig varsling. Innbruddsalarmen skal være koblet til alarmsender (AddSecure). Se kap. «54- Alarmkommunikasjon» Innbruddsalarmanlegget skal være en utvidelse av kommunens nåværende innbruddsalarmsystem (Integra). Anlegget skal integreres med adgangskontrollanlegget og skal deles inn i soner. Adgangskontroll Det skal medtas adgangskontrollanlegg som beskrevet i funksjonsbeskrivelse og dørfunksjonstegninger fra Beslag og sikkerhetsrådgiveren. Sentralen skal monteres i IKT-rom. Hele anlegget i bygget skal kunne styres og programmeres sentralt ved hjelp av programvaren Bravida INTEGRA. En stk programoppdatering skal følge med i leveransen. Dersom nyere versjon har kommet innen byggets overtakelse, skal denne inngå i leveransen og bli installert på den dedikerte serveren i Rådhuset. Ved hovedinngang skal det monteres en brannsafe inneholdende K1-nøkkel for brannvesenet. Alle dører i skallet og innvendig som har kortleser, og kun disse, skal ha systemnøkkel K1. Mens K2 og K3 osv brukes i de andre dørene etter omforent låsplan. Generelt må det beregnes følgende pr. dør som omfattes av systemet, om ikke det er angitt kortlesere på begge sider av døren: Et elektrisk sluttstykke styrt av kortleser med display. Tilbakemelding om lukket - låst, på alle dører. En FG- godkjent motorstyrt nattlås i alle dører i skallet. Dører med døråpner for universell utforming skal integreres med adgangskontrollanlegget. En utvendig berøringsfri kortleser med display, ev. en inne hvis spesifisert. En innvendig trykknapp for døråpning. Der det er montert KAC rømningsknapp med knusbart glass, skal disse ha beskyttelseslokk, plast trykknapp, innebygget summer og forrigles med adgangskontrollsystemet slik at knust glass gir alarm sentralt i systemet. Pasientsignal Fra HC-toaletter skal det leveres signalkontakt med overføring til administrasjon / informasjon, samt mulighet for sending av melding på SMS. Akustisk signal med angivelse av hvor signalkontakt er aktivert leveres. Side 23 av 31

100 Kravspesifikasjon Elektro beskrivelse Uranlegg og tidsregistrering For alle undervisningsrom, vestibylen, bibliotek, auditorium, arbeidsrom, lærerværelse, kroppsøvingssal, administrasjon (hovedur) og utvendig i skolegård skal det leveres og monteres sentralt uranlegg. Sentral plasseres i teleteknisk rom. Gangnøyaktighet bedre enn +/- 20 sek/mnd. Gangreserve 8-12 timer. Automatisk rettstilling av biur etter strømstans. Uranlegget skal automatisk stilles for sommer- og vintertid og være enkelt programmerbart i forhold til ferier bevegelige helligdager etc via Windows-basert programvare. Innvendige ur: hvit urskive med sorte merker/tall og visere. Rød sekundviser. Størrelse skal tilpasses romstørrelse og seer-avstand. Ur i flerbrukshall skal ballbeskyttes. Utvendig på fasade: hvit urskive med sorte merker/tall og visere, aluminiumsramme. For utendørs bruk, minimum en på hver fasade. Størrelse ca. 80 cm diameter. Uranlegget skal styre ringeklokker for timer/friminutt. Klokker skal monteres slik at det er dekning i alle undervisningsrom, korridorer og utvendig. Det skal medtas et display i administrasjonen for enkelt å endre programmene for skoleringingen. 55 LYD OG BILDE Kameraovervåkning Det skal medtas kameraovervåkning av alle utvendige fasader og innganger samt mørke kroker. Det skal også monteres kamera innvendig ved alle innganger for å kunne identifisere uønskede inntrengere. Opptaksutstyr med nødvendig programvare skal være inkludert i leveransen. Mulighet for distribusjon av bilde via IP / web grensesnitt. Lagringsmedia må være overdimensjonert slik at man kan lagre 2-3 ganger mer video enn man har beregnet for 7 døgns opptak. Kvaliteten på opptaket skal være av så høy oppløsning at det er mulig å tydelig se hvem som oppholder seg der. Det skal kunne være mulig å ta ut og lagre opptak av innbrudd, hærverk og andre hendelser som politiet ber om i hht. Datatilsynets retningslinjer. Server utstyres for lokal visning og tilknyttes dataanlegget slik at man sentralt kan avlese systemet IP kamera med full HD-oppløsning og med kvalitet for nattopptak skal leveres. Opptak / distribusjon av bilde ved bevegelse. Kameraene skal være vandalsikkert og leveres med innebygd IR LED-belysning kan kameraene benyttes i mørke på inntil 15 meters avstand og kapslingsgrad IP 67. Domekamera med tyverisikkert feste er foretrukket. Kamera strømforsynes via PoE fra switch. Det forutsettes ett kablet punkt Cat6A for hvert kamerapunkt. Kabel for kamerautstyr skal på eget patchepanel i datarack i datarommet. Programvaren skal kunne styre kameraene slik at alle bevegelser i ønsket tidsrom blir registrert og lagret for senere avspilling i tilfelle innbrudd eller hærverk eller annen kriminell aktivitet i eiendommen. Systemets programvare styrer disse kameraene slik at skiltfotografering og ansiktsgjenkjenning kan skje. Programvaren skal ha alle funksjoner innebygd eller kunne oppgraderes vederlagsfritt ved et senere tidspunkt Type maskinvare må være av samme type som Vestby kommune bruker i IKT- systemene sine. Pr nå bruker Vestby kommune HP Compaq servere for rackplassering. TE skal prosjektere anlegget etter krav i personopplysningsloven og har ansvaret for å melde anlegget til datatilsynet. Side 24 av 31

101 Kravspesifikasjon Elektro beskrivelse Området rundt bygget skal skiltes i henhold til krav fra datatilsynet. Skiltene skal inneholde påskriften: Området er kameraovervåket. Hele døgnet Ansvarlig Vestby kommune RO Eiendom Vestby kommunes Logo i rødt og gult. Skilter skal være av solid type med hvit aluminiums overflate og i størrelsene A4 og A5 etter behov. Skilter skal skrus opp med rustfrie enveisskruer. Det skal utarbeides tegning som viser alle skiltenes plassering. Dokumentasjon: Tegninger, hvor alt av utstyr er tegnet inn og kontakter er merket. Romskjemaer på Excel. Romskjematabellene skal bestå av kolonnene: Romidentifikator, Utstyrsidentifikator, Utstyrstype, Patchepunkt, Testresultat. Tegningers oppbygging og FDV er beskrevet i «Generelle krav til Totalentreprenørens ytelser» Det skal leveres en rutineperm med systemet som oppfyller alle krav som Datatilsynet stiller til anlegget. Vestby kommune har mal som kan utleveres. Denne dokumentasjonen må overleveres minimum 14 dager før bygget skal overleveres Lydanlegg Brannalarmanlegget skal gi talemeldinger i alle elev- og lærerarealer. Det installeres derfor et talevarslingsanlegg i hht EN54-standarden som også kan benyttes som PA-anlegg. Det benyttes en kombinasjon av hornhøytalere og innfelte takhøytalere. Ved brannmannspanelet skal det medtas brannmanns-mikrofon. Talevarslingsanlegget er også tenkt brukt for andre talebeskjeder, og mikrofon for dette monteres i administrasjonen. Høyttaleranlegget skal deles inn i totalt 10 soner med mulighet gi beskjeder til deler av bygget. Sammen med ur- og PA-anlegg skal ringesignal for friminutt/undervisnings timer leveres over høyttaleranlegget. Signalgiver skal dekke alle arealer i bruk innvendig, samt tilstrekkelig antall utvendig for å dekke utearealer. I alle undervisningsrom, Allrom Selskapslokaler, Kroppsøvingssal, Resepsjon og Vestibylen monteres teleslynger for hørselshemmede. Aktivt utstyr som forsterkere, sendere og mikrofoner for dette skal ikke inngå i tilbudet. AV-utstyr og lydanlegg montert i skolearealene skal tilrettelegges slik at mobile mottakerapparat kan tilkobles ved IR og FM. 56 AUTOMATISERING For drift og kontroll av de tekniske anlegg skal det leveres sentralt driftskontrollanlegg (SDanlegg) med tilhørende automatikk av ventilasjonsentreprenøren. SD-anlegg skal leveres med sentral serverinstallasjon og desentraliserte undersentraler. Undersentralene plasseres i de lokale automatikktavlene og skal, foruten beskrevne funksjoner for VVS-anleggene, ha Side 25 av 31

102 Kravspesifikasjon Elektro beskrivelse innganger for alarmer i elkraftanlegget. Funksjonsbeskrivelse for varme og ventilasjon er beskrevet i Krav- og ytelsesspesifikasjon VVS, kapittel 5. I alle rom med dagslys skal belysningen styres av dagslyssensorer. Bygget skal bygges som passivhus, og følge anvisninger i NS3701. Anlegget skal leveres med web-grensesnitt for pålogging utenfra. All automatikk skal kunne kommunisere med SD-anlegget på standard protokoller som BACnet IP, Dali, KNX, LON, og Modbus, samt M-bus for datalogging. Alle elektro/automatikkskap, hvor det kan eller skal monteres PLS-enheter for styring av lys, temperatur, luftkvalitet (CO2) med mer, skal utstyres med minst et dobbelt punkt pr PLS med Ethernettilkobling forbundet med sentralt patchepanel i bygget for tilknytning til datanettet. RJ45 kontakter og minimum CAT6A ledningsnett som beskrevet i kapittel «51-IKT-kabling». Alle disse tekniske installasjonene skal føres til egne patchepaneler i patcheskapene. Det tilstrebes å samkjøre romstyringer med felles detektorer for styring av ventilasjon, varme og lys. Det skal leveres et SD-anlegg for bygget som favner all automatikk som har med energi og klimastyring å gjøre. Vestby kommune har i dag ikke et overordnet, sentralt toppsystem som omfatter alle bygg. Hvert bygg skal derfor være en selvstendig enhet som fungerer uavhengig av noen sentral eller ekstern server. SD-anlegget skal imidlertid kunne kommunisere med et fremtidig sentralt toppsystem via kommunens IP-baserte datanettverk (BACnet IP) hvor alle målerverdier og settpunkt osv skal kunne styres og overvåkes, og alarmer avleses og resettes. Den lokale automatikkserveren skal ha to nettverksutganger, en for switchen til PLSene og en for tilkobling til kommunens datanettverk. Dersom denne er Windows/PC basert skal maskinvaren være av samme type som Vestby kommune bruker i IKT- systemene sine. Pr nå bruker Vestby kommune HP Compaq servere for rackplassering. Endelig type avklares med IKT- avdelingen i Vestby kommune før anskaffelse. Automatikkserveren i anlegget skal ha WEB- grensesnitt for overvåking og styring fra uavhengig plassering i kommunens SD-nettverk. Bygget skal ha styringsenheter for temperatur, klima og energi som skal kunne overvåkes og styres over SD-anlegget via kommunens datanettverk. For å få en nøyaktig energiovervåking, skal det være energimålere på alle større laster og energistrømmer med to M-bussutganger for registrering i SD-anlegget og energiovervåkingssystemet. Det samme gjelder for vannmålere. Energi- og vann-målerne skal kunne kommunisere via 2 stk M-bus med SD-anlegget og en særskilt dataloger som sender dataene videre til et eksternt energioppfølgingssystem over internett. Vestby kommune bruker dataloggere av typen CMe3100 for tilkobling til datanettverket og videre kommunikasjon til det eksterne energioppfølgingssystemet. Dersom leverandør ønsker å kommunisere med utstyret via internett for fjern oppfølging, må det fremlegges et Dataprosjekt i henhold til DIFIS retningslinjer for siker datakommunikasjon. Det kan ikke påregnes en slik løsning over kommunenes IKT-anlegg uten denne prosjektdokumentasjonen. Side 26 av 31

103 Kravspesifikasjon Elektro beskrivelse Tegningers oppbygging og FDV er beskrevet i «Generelle krav til Totalentreprenørens ytelser» Energi-optimalisering og -overvåking: Alle kommunenes bygg skal være energimerket. For nye bygg skal det alltid gjøres energiberegninger og bygget skal leveres med gyldig energiattest før overlevering. Energi beregninger og energiattest skal leveres som en del av byggets FDV-dokumentasjon. Entreprenøren har ansvaret for at etterkontrollen viser at det leverte bygget oppfyller de energikravene som er gitt i energiattesten. Bygget skal ha nødvendige styringssystem og driftsovervåking som sikrer rett klima og energibruk for den virksomheten som foregår der, slik at vi får energiøkonomisk og CO 2 riktig og optimal drift. All energibruk skal registreres i «Green Tracker» og følges opp daglig, slik at forbruksøkninger kan kontrolleres og feil rettes hvis det er årsaken. Driftsovervåkingssystem for klima og energi: For å få en nøyaktig energiovervåking, skal det være energimålere på alle større laster og energistrømmer i byggene, og dataene skal logges i kommunenes energioppfølgingssystem «Green Tracker». Det samme gjelder alle vannmålere. Energi- og vann-målerne skal kunne kommunisere via 2 stk M-bus-utganger, en til SDanlegget og en til en særskilt dataloger som sender dataene til et eksternt energioppfølgingssystem over internett. Vestby kommune bruker dataloggere av typen CMe3100 for tilkobling til datanettverket og videre kommunikasjon til det eksterne energioppfølgingssystemet. Alle el-målere som blir satt inn av netteier, skal være av typen timesmåling slik at de automatisk blir overført til systemet. Dersom disse målerne har M-bus uttak, skal de kobles opp mot dataloggeren i bygget, slik at dataene hver time blir overført til energioppfølgingssystemet. Dersom leverandør ønsker å kommunisere med utstyret via internett for fjern oppfølging, må det fremlegges et Dataprosjekt i henhold til DIFIS retningslinjer for siker datakommunikasjon. Det kan ikke påregnes en slik løsning over kommunenes IKT-anlegg uten denne prosjektdokumentasjonen. Tegningers oppbygging og FDV er beskrevet i «Generelle krav til Totalentreprenørens ytelser» Side 27 av 31

104 Kravspesifikasjon Elektro beskrivelse ANDRE INSTALLASJONER 62 PERSON OG VARETRANSPORT Det monteres 3 stk. maskinromløse personheiser i bygget. Heis 1 Kupestørrelse B x D = 1,1m x 2,1m. Etasjer som skal betjenes: U, og 3. etasje Heisstol: børstet rustfritt stål og glassdører Gulvbelegg: banebelegg med valgfri farge fra standardsortiment Heissjakt: plasstøpt betong - Utformes og bestykkes iht. TEK 10 og andre relevante forskrifter/normer - Heisen settes i beredskapsmodus i perioder med liten eller ingen bruk - For brannskiller se notat med branntekniske premisser m/vedlegg - Leveres med forsterkede terskler og solide dører. - Heis skal leveres med valgmulighet for nøkkel eller kodesystem - To-veisystem for tale, tilkoblet brannalarm for automatisk kjøring til 1.etg. - Heisen skal styres av adgangskontrollanlegget, kortleser monteres utvendig ved dør. - Ferdig produkt og sikkerhetskomponenter som beskrevet i heisdirektivet skal være CE-merket. Heis 2 og 3 Kupestørrelse B x D = 1,1m x 1,4m. Etasjer som skal betjenes: 1. og 2. etasje for heis 2 og og 3. etg for heis 3. Heisstol: børstet rustfritt stål og ståldører Gulvbelegg: banebelegg med valgfri farge fra standardsortiment Heissjakt: plasstøpt betong - Utformes og bestykkes iht. TEK 10 og andre relevante forskrifter/normer - Heisen settes i beredskapsmodus i perioder med liten eller ingen bruk - For brannskiller se notat med branntekniske premisser m/vedlegg - Leveres med forsterkede terskler og solide dører. - Heis skal leveres med valgmulighet for nøkkel eller kodesystem - To-veisystem for tale, tilkoblet brannalarm for automatisk kjøring til 1.etg. - Heisen skal styres av adgangskontrollanlegget, kortleser monteres utvendig ved dør. - Ferdig produkt og sikkerhetskomponenter som beskrevet i heisdirektivet, skal være CE-merket. Heisalarmer: Alle heiser skal utstyres med AddSecure heisalarmer for å oppfylle kravene til sikker kommunikasjon for heisalarmer. Side 28 av 31

105 Kravspesifikasjon Elektro beskrivelse Vestby kommune bruker i dag ABØ som mottaker av alle heisalarm. ABØ videreformidler så meldingene til kommunenes vakthavende driftstekniker eller annet avtalt driftspersonell. Det er disse som så foretar de nødvendige aksjoner. Dersom leverandør ønsker å kommunisere med heisen via internett for fjernoppfølging, må det fremlegges et Dataprosjekt i henhold til DIFIS retningslinjer for sikker datakommunikasjon. Det kan ikke påregnes en slik løsning over kommunenes IKT-anlegg uten denne prosjektdokumentasjonen. Side 29 av 31

106 Kravspesifikasjon Elektro beskrivelse UTENDØRS 74 UTENDØRS ELKRAFT Det skal medregnes et utomhus belysningsanlegg for belysning og lyssetting av adkomstveier, inngangspartier og parkeringsplass. Plassering av master er vist på tegning fra LARK. Det er vektlagt å skape en stemningsfull og samtidig funksjonell belysning av uteområdene for god trivsel og komfort, se også kapitel 74 utendørs elkraft i beskrivelse til LARK. Det skal benyttes armaturer med LED lyskilder. Ved beregning av belysningsstyrker i skolegården skal anbefalinger i NS :2009 Universell utforming av byggverk følges. PLASSERING BELYSNING SPESIELLE KRAV Belysning i nedkjøring til garasje Rektangulær armaturer montert innfelt innstøpt i betongvange. Korrekt IP-klasse utendørs, Farge sandgrå. Belysningen skal flukte med veggen. Armaturhus: lakkert presstøpt aluminium. Glass: temperert 8 mm glass. Belysningsnivå 30 lux. PLASSERING BELYSNING SPESIELLE KRAV Belysning i støpt gelender ved nedkjøring til garasje Rektangulær armaturer montert innfelt i betong. Korrekt IP-klasse utendørs, Farge sandgrå. Belysningen skal flukte med veggen. Armaturhus: lakkert presstøpt aluminium. Glass: temperert 8 mm glass. PLASSERING BELYSNING SPESIELLE KRAV Belysning i opptrinn i Amfi mot sør Rektangulær armaturer montert innfelt. Korrekt IP-klasse utendørs, Farge sandgrå. Belysningen skal flukte med veggen. Armaturhus: lakkert presstøpt aluminium. Glass: temperert 8 mm glass. PLASSERING BELYSNING SPESIELLE KRAV Belysning generelt av veier og plasser Klassisk Lysmast med armatur i strukturert lysegrå. Lysarmatur i presstøpt aluminium pulverlakkert. LED min 100lm/W, medium, bredstrålende gateoptikk, komfort. Korrekt IP-klasse utendørs, Montert på lysmast med 4m høyde PLASSERING BELYSNING SPESIELLE KRAV Utendørs effektbelysning 4 stk klassisk Lysmast med 3 stk armatur for GOBO filter på hver mast. Korrekt IP-klasse utendørs, Montert på lysmast med 10m høyde. Valg av filter avtales med byggherren før bestilling. Side 30 av 31

107 Kravspesifikasjon Elektro beskrivelse Utomhusbelysningen styres via fotocelle og i tillegg skal den kunne overstyres av SDanlegget ur-funksjon. Ved beregning av belysningsstyrker i skolegården skal anbefalinger i NS :2009 Universell utforming av byggverk følges. På parkeringsplassene 1 til 8 skal det monteres 4 stk lade/motorvarmesentraler. Hver sentral betjener 2 stk parkeringsplasser og bestykkes med 2 stk stikkontakter på separate 16A kurser i sentralen. Tilførsel hentes fra hovedfordeling i U. etg. Kabelgrøfter og føringsveier skal medtas her. Side 31 av 31

108 NY BREVIK SKOLE OG GRENDESENTER 7 UTOMHUS Fredrikstad 15 april 2016 rev 8 juni 2016

109 Landskapsarbeider generelt Utomhusanleggets utstrekning er angitt med prosjektgrenser på Utomhusplan. Områdene prosjektgrensen skal opparbeides i sin helhet. Relevante NS for utførelse og materialer skal legges til grunn/benyttes ifm. arbeidet. I tilfelle NS ikke er dekkende gjelder leverandørens angivelse for montering/utførelse. For overflatetoleraser legges NS3420 sine strengeste krav til grunn for utførelse. Vedrørende granittleveranser: Materialkrav til granittleveranser beskrevet i post nr skal gjelde for granittleveranser i øvrige poster som omfatter levering og montering av granittelementer. Se også Bok 0 for øvrige opplysninger. 7.0 FELLESYTELSER Prosjektering Entreprenør er selv ansvarlig for utarbeidelse av produksjonstegninger for alle betongarbeider, og andre detaljer Innmåling Entreprenør er selv ansvarlig for innmåling av tomta for videre prosjektering og som grunnlag til avregning av masser. 7.1 TERRENGARBEIDER Rivearbeider Entreprenøren er ansvarlig for gjennomføring av alle rivearbeider som er nødvendig for etablering av nye anlegg. Alle rivemasser skal deponeres iht gjeldende regelverk, og det er entreprenøren sitt ansvar å avklare om de aktuelle massene er forurenset. Alle masser som kjøres bort fra anlegget skal deponeres i godkjente deponi. Tilbyder er selv ansvarlig for å avklare omfang av riving og bortkjøring med tilhørende kostnader Riving generellt Posten omfatter riving, bortkjøring av alle elementer som må fjernes for etablering av nye anlegg. Alle kostnader skal inngå i pris Terrengbehandling Entreprenøren må selv ivareta nødvendig terrengbehandling i forhold til dagens koter/høyder i området og koter/høyder som er angitt på utomhusplanen.

110 Alle overskuddsmasser skal deponeres iht gjeldende regelverk, og det er entreprenørens sitt ansvar å avklare om de aktuelle massene er forurenset. Alle masser som kjøres bort fra anlegget skal deponeres i godkjente deponi Terrengjusteringer skal utføres iht terrengsnitt og plan hhv L-001_A og L-010_A der høyder angitt på de forskjellige områder er angitt. Merk at det ikke er foretatt en innmåling utover det som fremkommer av koter på grunnlagskart. Oppfylling for terrengheving skal gjøre med masser av høy kvalitet. Fraksjon på massene som benyttes skal tilpasses fyllingens tykkelse. Ved pålegg om bruk av lette masser skal løsning og type masser godkjennes av BH før arbeidene utføres Utsjakting og bortkjøring av overskuddsmasser Posten avregnes som Rund Sum Oppfylling med steinmasser for lokale tilpasninger til nye høyder. Posten avregnes som Rund Sum. Tilbyder skal i tillegg til RS pris angi enhetspris for levering og utlegging av aktuelle masser. Posten gjelder asfalthaug og stedlige tilpassinger til terreng Tetningslag av leire. På alle steinfyllinger eller andre fyllinger av drenerende masser skal det etableres tetningslag av leire under vekstjordlag for gress, planter eller trær. Tetningslag etableres av leire med som i tilstrekkelig grad motvirker drenering av vegetasjonsarealer. Lagtykkelse skal være minimum 100mm. 7.2 KONSTRUKSJONER Generelt: Entreprenør er ansvarlig for detaljprosjektering av murer, fundamenter og øvrige betongkonstruksjoner, med tilhørende armering. Betong og armeringstegninger samt produksjon av bøyelister for de forskjellige elementer skal inngå i ytelsen. Planlagt betongkvalitet skal fremgå av produksjonstegninger. Murhøyder fremgår av de respektive planer og snitt. Murer som gir større sprang i terreng enn 50 cm skal ha sikringsgjerde på toppen Forstøtningsmurer Forstøtningsmurer skal etableres i omfang som vist på utomhusplan. Alle murer støpes mot glatt forskaling. Det skal benyttes forskaling med folierte plater, hvor alle plater skal være uten skader sår og staghull i synlig flate. Staghull skal plasseres symmetrisk og tettes. Topp murer skal brettskures. Det skal ikke benyttes trekantlister. Kanter fases 2mm. Kfr RIB Gjelder mur i nedkjøringsrampe Betongamfi Betongamfi skal etableres i omfang som vist på utomhusplan L-001_A. Det øverste trinnet skal ikke flukte med dekket i overkant, men fungere som en kant mot vann. Se terrengsnitt L-010_A0_A.

111 Alle kanter skal støpes mot glatt forskaling. Det skal benyttes forskaling med folierte plater, hvor alle plater skal være uten skader sår og staghull i synlig flate. Staghull skal plasseres symmetrisk og tettes. Topp trinn skal brettskures. Det skal ikke benyttes trekantlister. Kanter fases 2mm. I amfiet skal det felles inn belysing. Omfang vist i plan Tak over sykkel-p Det skal medtas plassbygde tak over sykkelparkering i grusbed som vist i planen utført i galvanisert stål med glasstak. Tak utføres som pulttak med fall mot midten og nedløp til terreng Bommer Det skal etableres to stk bommer som forhindrer daglig kjøring over skolens område. De må fundamenteres og armeres på slik måte at de motstår påkjørsel. Manuell Vippebom med motvekt Manuell Svingbom med selvlukkende egenskaper uten støtte Plassering vist i planen. Begge bommene skal være i galvanisert stål.

112 UTENDØRS VA Overvannsavrenning Tilbyder er ansvarlig for å etablere anlegget med nødvendige og tilstrekkelig fallforhold med god avrenning til kummer, renner og sluk. Det tillates ikke vannansamlinger på noen deler av overflatene. Tilbyder er ansvarlig for koordinering av sine egne arbeider mot VA- arbeider og entreprise for levering av gatevarmeanlegg Koordinering av VA-arbeider Rørledninger og sandfangkummer medtas i nødvendig omfang i egen entreprise i tillegg til de elementer som inngår i denne beskrivelse. Tilbyder er ansvarlig for koordinering av sine arbeider mot VA- entreprise. Herunder oppfølging av VA entreprenør for endelige plasseringer av elementer som skal innpasses i endelige overflater. Posten avregnes som Rund Sum Overvannssluk i asfaltdekker Det skal leveres og monteres overvannssluk i omfang som vist på planen. Sluk monteres på kummer levert i annen entreprise. Se for øvrig VA-entreprisegrunnlag Sluk i fordrøyningsbasseng Det skal etableres kuppelrist-sluk for håndtering av overvann utover de mengder som håndteres av infiltrasjonssareal ved parkeringsplass. Ytelsen omfatter aller arbeider forbundet med etablering av sluk med sandfang iht lokal VA-norm i alle nødvendige materialleveranser. Se for øvrig VA-entreprisegrunnlag 7.3 UTENDØRS EL Vei og plassbelysning All belysning, innfelt, park og effektbelysning beskrives i EL- entreprise.

113 7.4 Utendørs automatikk Ingen poster 7.5 VEIER OG PLASSER Fiberduk Det skal benyttes fiberduk klasse 4 i alle området traubunn er av slik karakter undergrunnmasser kan forårsake forringelse av fundamenter for konstruksjoner, plasser eller veier Fundamentering Generelt Utendørsplanen forutsetter ulik overbygning på gangområder og kjøreveier/ plasser. Dimensjonering/lagdeling ihht. Statens vegvesen håndbok 246. Nødvendig tilpasning til eksiterende elementer som skal bevares inngår i entreprise. Det skal ikke benyttes masser med 0-stoffer i områder som kan forventes å være vannmettet i nedbørsperioder Forsterkningslag Etableres av kult mm. Lagtykkelser skal være iht ovenstående. Avretting med finere fraksjon skal være inkludert i ytelsen Bærelag. Etableres av pukk 2-30mm Kanter og renner Kantstein av granitt Kantstein av granitt skal monteres i omfang som vist på planen ved kjøreveier og fortausarealer og rundt opphøyde gressplener og grusfelt. Det skal benyttes råkilt kantstein. Det skal benyttes radiuskantstein i kurver. Dimensjon: 12x25cm 20x30cm Langs hele bygget skal det ligge en kant med 0-vis mellom asfalt og smågatestein innenfor solavskjerming. Materialkrav: Maks vannopptaksevne: 0,25 masse% Bøyestrekkfasthet: Minimum 15 Mpa Trykkfasthet: Minimum 180 Mpa Elementer som benyttes skal ikke ha avslåtte felter, skadede kanter, synlige sprekker eller øvrige skader som kan forringe elementenes kvalitet. Om det er mistanke om sprekkdannelser i elementer eller mekaniske påkjenninger kan ha medført svekkelse skal aktuelt element ikke benyttes

114 Hulkil/overvannsrenner Det skal lages renner av storgatestein, tre i bredden der anvist på planen. Disse lages med fall mot anvist sluk. Monteres og fuges med betong Faste dekker Dekke av grus Grusdekker skal opparbeides i omfang som vist på utomhusplanen. Som toppdekke skal det benyttes FK 0-8mm, med lagtykkelse 50mm. Dynamisk sjikt over bærelag etableres av FK 0-32mm, med lagtykkelse 50mm Farge litt lun gul/ød Asfaltdekker Asfaltdekker skal opparbeides iht Statens vegvesen håndbok 018 veibygging. Kjøreveier og parkeringsarealer skal opparbeides med Slitelag og bindelag i AB 11. Gangarelaer opparbeides med slitelag av AGB Dekke av Smågatestein Belegg av smågatestein skal etableres langs fasade Settemønster: Rettsetting. Fuges med fast fugemasse av sementbasert eller epoxybasert type Plasstøpte dekker Plasstøpt fallunderlag Etablers I lekerealer som angitt på planen. Tykkelse på underlaget skal være tilpasset aktuelle fallhøyder fra lekeapprater. Tilbyder angir type belegg og underleverandør. Eventuelt behov for isolasjon vurderes fortløpende av entreprenør og etableres i nødvendig omfang. Gummibelegget skal ha lik farge som angitt i plan Plasstøpt betong i rampe og innkjøringsfelt Betongdekker etableres med dilatasjonsfuger og rissanvisere i nødvendig omfang. Det anbefales en åpen 3mm fuge mellom hver enhet. Dybler dimensjoneres og monteres i henhold til forventet belastning på dekker. Plassering av fuger, rissanvisere og inndeling av arealene skal avtales med oppdragsgiver før oppstart av støpearbeidene. Det etableres ekspansjonsfuge mot alle faste elementer. Eventuelt behov for isolasjon vurderes fortløpende av entreprenør og etableres i nødvendig omfang. Gjelder nedkjøring til garasje og forhøyet felt ved innkjøring.

115 7.5.6 Bekkeleie for overvann Bekkeleie for overvann etableres som forsenkning i terrenget. Bunn i forsenkningen plastres med leire og kult mm. Leirplastringen er i 3 meters bredde, kult i 2 meter på midten av denne. Ytterkantenes tilsåes med stedlike arter. Bekkeleiet skal følge den naturlige terrengformen. Rund sum Oppmerking Oppmerking av fotgjengeroverganger, parkeringsplasser, symboler og koter der de er angitt ved leke skal utføres med termoplast i omfang angitt på planen. 7.6 PARK OG HAGE Vekstjord All vekstjord skal være fri for ugress, egnet for formålet og dokumentert ved jordprøver. Vekstjord i forbindelse med grøntarealer på terreng tilføres i følgende tykkelser: Gressarealer Plantefelt: Trær: 200mm 400 mm 1000 mm, Plantekummer fylles Plantekummer. For treplantinger i faste dekker, grusarealer og i fordrøyningsbassenger ved parkeringsarealer skal det monteres plantekummer. Jordvolum skal være 1 m3 pr tre. Kummer skal ha utsparing for rotutvikling og drenering. Plantekum skal være tilpasset montering av tregruberist i egen post. Dimensjoner: 1180x1180x1000mm Materiale: Betong Gressarealer Alle gressarealer tilsåes med sportgress på valset vekstjord minimum 30 cm dyp. LOG arealene opparbeides som plen Trær Alle trær som leveres i anlegget skal tilfredsstille krav I NS 4400 for planteskolevarer. Menge av hver sort fremgår av utomhusplan. Alle trær leveres med stammeomkrets cm Træs skal bindes opp forskriftsmessig. Sorter: Pinus sylvestris, Sorbus Aucuparia og Acer platanoides.

116 7.6.5 Etableringsvedlikehold Følgende forutsetninger innarbeides Trær og øvrig vegetasjon. Det skal utføres komplett vedlikehold i garantiperioden. Garantitiden omfatter 3 år. Vedlikeholdet skal omfatte alle arbeider i forbindelse med gjødsling, beskjæring, vanning samt nødvendig utskifting. Utskifting av plantemateriale gjøres etter samråd med byggherre for å avgjøre ansvarsforhold. Gressarealer opparbeides som plen. I etableringstiden skal plenene vannes, gjødsles og klippes. Utarbeidelse av skjøtselsplan for alle områder inngår i ytelsen. Skjøtselsplanen skal godkjennes av oppdragsgiver/lark og legges til grunn for alle arbeider forbundet med etableringsvedlikhold av grøntarealer og vegetasjon i anlegget. 7.7 Utendørs infrastruktur 7.8 DIVERSE UTRUSTNING/MØBLERING Fotskraperister Fotskraperister skal monteres ved alle innganger slik det er vist på utomhusplan Ristene varierer i omfang fra fasade under solavskjermingsfasade. Komplett leveranse består av følgende: - Isolert og armert betongplate med utsparing for drenering. - Levering og montering av rør og deler for tilkobling til overvannsanlegg. - Bærebjelker for rister boltet til betongplate. - Rister med Maskevidde 9x30mmog bæreribber 3x25mm. Mengdeavregning: Avregnes etter antall m2 fortskraperist Sykkelstativer Stativer monteres på plasstøpte fundamenter og i grus med skult betongfundament. Bøyler av flatt stål med synlige mål 1000mmx600mm Galvanisert stål Benker og møblering Postene skal omfatte levering og montering av benker med tilhørende utstyr. Fundamentering og innfesting til underlaget skal inngå i pris der dette er påkrevet Sittebenker uten rygglene.

117 Benkeavdekning av trespiler. Underkonstruksjon av betong. Betongkonstruksjon utføres som øvrige betongleveranser. Dimensjoner Lengde 3 meter, dybde 0.5 meter og sittehøyde 0.45 meter. Trevirke: Kebony Lønn eller tilsvarende biologisk impregnert hardved Sittebenker vegghengt Benkeavdekning av trespiler. Underkonstruksjon/knekter av stål. Henges i vange ved nedkjørsel garasje. Dimensjoner tilsvarende post Benker bord/benk Benkebord med plass til fire stk på hver side understell i galvanisert stål, og bordplate og benker i malt tre. Farge Rød 3003 Mål høyde :714mm lengde: 1718mm bredde 1522mm Bordtennisbord Det skal leveres galvaniserte bordtennisbord. Omfang vist i planen. Bordene skal være fastmontert i betongfundamenter og være beregnet på å stå te hele året Stammevern og markrister. Stammevern skal leveres for alle trær som er plassert i faste dekker og i grusarealer. Rund markrist med stjernemønster med ytre mål 120x120cm. Stammevern og rist varmformzinkes Avfallsbeholdere Det skal leveres runde avfallsbeholdere med lokk. Omfang vist på plan. Farge avklares med byggherre Avfallscontainere Det skal leveres 4 helt nedgravde avfallscontainere Omfang og plassering vist på plan. Fargekodes som spesifisert av Vestby kommune, og monteres etter leverandørs spesifikasjoner.

118 7.8.7 Lekeapparater Roterende karusell i stål med plastikkdekning. Karusellen skal monteres i en vinkel for å ytterligere hjelpe rotasjon. 1stk. Monters med skjulte betongfundamenter under fast dekke Hoppesopper Eksemplifisert av bilder, monteres etter valgt leverandørs instrukser på støpt gummidekke. 50 cm høye. Omfang antydet på planen Vristenger trapés Alle monteres etter fabrikants spesifikasjoner med fallunderlag som beskrevet i eget kapittel og som vist på tegning. Vristenger. Materialer stål/tre. Kombinasjon som på bildet. Alle monteres etter fabrikants spesifikasjoner med fallunderlag som beskrevet I eget kapittel og som vist på tegning Flettverksgjerde med overligger Opsjonpris pr meter: Omfang må avklares Flaggstenger Opsjonspris: Flaggstang Det skal leveres flaggstenger med 10 m høyde, innvending snor og sølvfarget kule.

119 NY BREVIK SKOLE OG GRENDESENTER KRAV- OG YTELSESBESKRIVELSE 73 UTVENDIG RØRARBEIDER Fredrikstad 15 april 2016

120 Kravspesifikasjon VA beskrivelse INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Utendørs VA UTVENDIGE RØRARBEIDER...5 Vannforsyning... 5 Spillvann... 6 Overvann... 6 Utendørs brannslukking VEDLEGG Foreløpig VA-situasjonsplan Side 2 av 10

121 Kravspesifikasjon VA beskrivelse Utendørs VA Generelt Ny skole skal tilknyttes kommunalt nett for vann og spillvann. Overvann fra tak og plasser ledes via terreng og infiltrasjon til Breviktjernet. Plassering av byggene er ikke i konflikt med eksisterende kommunale VA-ledninger. Det skal innhentes forhåndsgodkjenning fra Vestby kommune for prosjektert løsning før anleggsarbeidene kan starte. All dimensjonering skal beskrives, dokumenteres og framlegges for Vestby kommune. Totalentreprenøren har ansvar for kontroll av påkoblingspunkter til eksisterende anlegg. Dette inkluderer høyder, dimensjoner, materialer osv. som danner grunnlag for prosjekteringen. Det henvises til kumkort for innmålte kummer, RIVA-NOT-001. Foreslåtte løsninger er vist på utomhusplan L-001, og må oppfattes som orienterende. Dagens tomt er en grusbane med parkering mot Falkeveien, og et vegetasjonsbeltet den siste biten mot Breviktjernet. Terrenghøyden rundt ny skole er ca 36,5 moh og høyde på Breviktjernet er målt til 33,5 moh 21. desember Geoteknisk rapport, RIG-RAP-001, indikerer 3-4 m med grus, sand og silt, med fast sandig leire under. Det er ikke foretatt poretrykksmålinger for grunnvannstand, men den antas å ligge på samme høyde som tjernet, ca 2,5-3 m under dagens terreng. Beregning av overvann skal være iht gjeldende reguleringsbestemmelser og referanse til Norsk vann rapport nr Veiledning i klimatilpasset overvannshåndtering. Nedbørintensitet hentes fra Meteorologisk institutts målestasjon Moss Trolldalen. Alle vann-, spillvann- og overvannledninger skal legges på frostfri dybde. Dimensjonerende dybde er 1,5 m, iht byggdetaljblad , fra SINTEF Byggforsk. Spillvannsledninger skal legges med fall slik at det oppnås selvrens. Dersom selvrens eller frostfri dybde ikke kan oppnås, påligger det entreprenøren å avklare avbøtende tiltak med byggherre og ledningseier. Generelle krav som gjelder for VA-ledninger: Norsk vann rapport nr Veiledning i klimatilpasset overvannshåndtering VA Miljøblad- NR. 1, 5, 7, 30, 42, 47, 82, 104, 109 og 115 m.fl. NS-EN 805 Vannforsyning: Krav til systemer og komponenter utenfor bygninger NS 1610 Utførelse og prøving av avløpsanlegg Byggdetaljblad «Klimadata for termisk dimensjonering og frostsikring» fra SINTEF Byggforsk NS-EN 752 Utvendige stikklednings- og hovedledningssystemer NS-EN 1294 Styrkeberegninger for nedgravde rørledninger NS-EN 1717 Beskyttelse mot forurensning av drikkevann TA-2419 Klimatilpassinger, rettledning om mulige tiltak TA-523, 550 (SFT) Veiledning ved prosjektering / dimensjonering av avløpsanlegg Grøfteforskrift (arbeidstilsynet) Funksjonsprøving, opplæring og FDV dokumentasjon Alle VA-tekniske systemer skal være funksjonsprøvd og godkjent før de overtas av byggherren. Det skal gjøres systematiske funksjonstester av alle systemer. Typisk funksjoner som skal testes er oppstart, nedstenging, veksling mellom driftsmodus og kontinuerlig drift over tid. Det skal gjennomføres dokumentert opplæring av driftspersonell. Datablader og FDV-dokumentasjon for montert utstyr og komponenter skal oversendes iht «Generelle krav til Totalentreprenørens ytelser». Side 3 av 10

122 Kravspesifikasjon VA beskrivelse Levetid Anleggene dimensjoneres og utformes for en levetid på 100 år, under definerte driftstider og normale driftsforhold. Kvalitetssikring/SHA Det vil bli krevd sentral eller lokal godkjenning i tiltaksklasse 2 for alle aktuelle VA-tekniske anlegg. Bruk og sveising av PP og PE-rør skal utføres iht. DS/INF 70 og NS 416. Sveiser skal ha gyldig sertifikat utstedte av NEMKO eller tilsvarende. Utstyr skal ha blitt testet/kalibrert iht. DS/INF 70-6 de seneste 12 måneder. Arbeidsprosedyrer skal følge leverandørs spesifikasjoner. Legging av rør skal utføres av personell med ADK-1 eller likeverdig. Dokumentasjon av utført arbeid (FDV) Entreprenøren skal utarbeide en fullstendig drifts- og vedlikeholdsinstruks iht «Generelle krav til Totalentreprenørens ytelser». Side 4 av 10

123 Kravspesifikasjon VA beskrivelse UTVENDIGE RØRARBEIDER Premisser Vannforsyning Vanntilkobling til kommunalt nett blir i kum 3242 som ligger vest for dagens skole. I kummen skal det settes inn sluseventil og flenserør med innmuringskrage tilpasset eksisterende flens. Gjennomføring i kumvegg skal gjenstøpes med tilstrekkelig overdekning til flenserør. RIV har beregnet maks sannsynlig vannmengde til 3,0 l/s og vanninntaket er i forprosjektet dimensjonert til Ø63 PE80 SDR11. Trykk- og vannmengdekravet for sprinkler er forhåndskalkulert av RIV til 1350 l/min (22,5 l/s) ved 3 bars trykk (oppgitt ved hovedventil i kjeller). Dimensjonert sprinklerinntak er DN150. COWI AS har på vegne av Vestby kommune har gjennomført beregning av tilgjengelig vannmengde og trykk i kum Trykktapskurven under viser hvordan trykket i uttakspunkt på ledning i skoleområdet faller med økende uttaksmengde. Kurvens/beregningenes nøyaktighet er begrenset til 10-15%. Årsak er usikkerhet med hensyn til forbruk/driftsforhold, samt innvendig tilstand på hovedledninger. Trykktapskurven gir oss tilstrekkelig brannvann for å dekke TEK10-kravet om 50 l/s ved min 2 bars trykk. Det skal etableres ny vannkum i østre hjørne med fordeling til forbruk og sprinkler, samt brannventil. Vannledning mellom kum 3242 og denne kummen er DN200. Begge inntaksledninger i denne kummen skal ha tilbakeslagsventiler som tilfredsstiller NE-EN Forbruksvannet ledes fra ny vannkum direkte til teknisk rom. Sprinklervannet føres via en brannventil på parkeringsplassen før tilkobling til teknisk rom i kjeller. Brannventilen skal være egnet for nedgraving, og ha drenert stengeventil på frostfri dybde. Se plassering på skisse under kap 3.4 utvendig brannslukking. Side 5 av 10

124 Kravspesifikasjon VA beskrivelse Premisser Spillvann Fra ny skole ledes spillvann med selvfall som bunnledning rundt parkeringskjeller, til østre hjørne av skolen og videre til kommunalt nett. Det skal plasseres to spylekummer med stigerør ved skolen. Spillvann skal ledes til kommunalt nett, Ø300 BET oppstrøms for kum 3241, som ligger i gangsti ved Breviktjernet. Innmåling i kummen har kote +34,18 på topp rør. Stikkledningen påkobles med sadel eller grenrør. Maks sannsynlig spillvannmengde er beregnet av RIV til 7,6 l/s og bunnledning fra bygget er Ø160 PVC. Spillvannsledningen skal legges slik at selvrens oppnås. Premisser Overvann Beregning av overvann skal skje med bakgrunn i gjeldende reguleringsbestemmelser, se utsnitt under, og referanse til Norsk vann rapport nr Veiledning i klimatilpasset overvannshåndtering. Nedbørintensitet hentes fra Meteorologisk institutts målestasjon Moss Trolldalen. Skolen får sedumbeplantning på 2/3 av takflatene. Dette gir en god effekt til redusert avrenning fra nedbør på takflater. I tillegg er det utvendige taknedløp som ledes til terreng og videre til infiltrasjons- og fordrøyningsanlegg. Avrenning fra parkeringsarealet ledes til grønne soner, og plassen foran hovedinngangen ledes til infiltrasjonssandfang. For å sikre utløp fra sandfangene etableres et fordrøyningsvolum som ledes med begrenset utløp til Breviktjernet. Overløp fra systemet plasseres slik at det ikke skader bygg eller anlegg. Dagens tomt er en grusbane med parkering mot Falkeveien, og et vegetasjonsbeltet den siste biten mot Breviktjernet. Terrenghøyden rundt ny skole er ca 36,5 moh og høyde på Breviktjernet er målt til 33,5 moh 21.desember Geoteknisk rapport, RIG-RAP-001, indikerer 3-4 m med grus, sand og silt, med fast sandig leire under. Det er ikke foretatt poretrykksmålinger for grunnvannstand, men den antas å ligge på samme høyde som tjernet, ca 2,5-3 m under dagens terreng. Overvannsavrenning er beregnet etter rasjonell formel: Q = A φ I Q = vannføring (l/s) A = Areal (ha) ϕ = Avrenningskoeffisienter I = Nedbørsintetnsitet (l/s ha) Avrenningskoeffisienter er hentet fra Norsk vann rapport 193/2012. Tilrenningstiden for nedbør i skoleområdet er tilnærmet 5 min, basert på feltets lengde og høydeforskjell. Dimensjonerende nedbørsvarigheten velges til 5 min. Side 6 av 10

125 Kravspesifikasjon VA beskrivelse Dimensjonerende avrenning fra området Reguleringsbestemmelser gir tillatelse for utslipp av 1.års flomvannsføring. Denne mengden defineres etter som vurdering av hele feltets avrenning for 1års nedbør med 5 min varighet. Ettersom måletabellen ikke viser 1års nedbør, velges dimensjonerende verdi til 2års nedbør med 10 min varighet. Q total 1år = 0,758 0,58 123,6 Q total 1år = 55 l/s Det vil si at tillatt avrenning fra Skolen til Breviktjernet ikke skal overstige 55 l/s. Arealfordeling Brevik skole areal faktor korrigert areal Sedumtak syd ,4 464 Skolegård syd , Areal syd , Parkering ,75 952,5 Gress ved parkering 441 0,1 44,1 Sedumtak nord ,4 544 Skolegård nord , Sykkelparkering+gress 290 0,1 29 Tak 3.etg , Areal nord , ,6 Totalt areal , ,6 Nødvendig fordrøyningbehov Arealet av avrenning fra sedumtak og skolegård på sydsiden ledes på terreng til tjernet. Beregningen viser volumet fra det området. Q syd 100år = 0,218 0,56 320,1 Q syd 100år = 39 l/s Dette gir et resterende påslippsvolum på 16 l/s og beregnet fordrøyningsbehov på 65 m³, se beregningsark under. Et utløpsrør på Ø150 vil gi ca 16 l/s ved fult rør, og vil virke som mengderegulator. Overløp fra fordrøyningsanlegget må plasseres øst for skolegården i skråning mot tjernet, for nedbørhendelser utover dimensjoneringsgrunnlaget. Fordrøyningen bør utformes som kombinasjon av vannmagasin og infiltrasjon, for eksempel med kassettsystemer og gode infiltrasjonsmasser i grøften. Dette vil redusere areal/volum betraktelig. Side 7 av 10

126 Kravspesifikasjon VA beskrivelse Side 8 av 10

127 Kravspesifikasjon VA beskrivelse Utendørs brannslukking Det skal etableres to nye brannvannsuttak, ett på vestsiden og ett på østsiden av bygget. I tillegg er det brannventil i eksisterende kum 3242 som ligger vest for dagens skole. Skisse under viser brannbiloppstilling (rød firkant og sirkel) og brannvannsuttak (blå sirkel). Radiusen på sirklene er 25 m og 50 m. Side 9 av 10

128 Kravspesifikasjon VA beskrivelse VEDLEGG Foreløpig VA-situasjonsplan Side 10 av 10