IS-2179 Nasjonal handlingsplan for e-helse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "IS-2179 Nasjonal handlingsplan for e-helse 2014 2016"

Transkript

1 IS-2179 Nasjonal handlingsplan for e-helse

2 Publikasjonens tittel: Nasjonal handlingsplan for e-helse ( ) Utgitt: April 2014 Publikasjonsnummer: Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: IS-2179 Helsedirektoratet Divisjon e-helse og IT Pb St. Olavs plass, 0130 Oslo Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Rapporten kan lastes ned på: Illustrasjoner: Colourbox

3 FORORD God utnyttelse av informasjonsteknologi er viktig for å oppnå helsepolitiske mål. Kvaliteten på tjenestene skal bli bedre og arbeidsprosessene mer effektive slik at mer tid kan brukes til direkte pasientkontakt og behandling. Digitale tjenester skal gjøre kontakten med helse- og omsorgstjenesten enklere, og bidra til at innbyggerne opplever tjenesten som tilgjengelig og helhetlig. Meld. St. 9 ( ) «Én innbygger én journal. Digitale tjenester i helse- og omsorgssektoren.» define er målene og viser retningen for utvikling av helhetlige IKT-systemer for helse- og omsorgssektoren. Nødvendige helseopplysninger skal følge pasienten hele veien. IKT-systemene skal ta utgangspunkt i pasientenes og tjenestenes behov, samtidig som konfidensiali et og personvern blir ivaretatt. Den nye kommunerollen innebærer et større ansvar for det helhetlige tilbudet av helsetjenester til befolkningen. Samhandlingsreformen har som mål å gi mer koordinerte tjenester og helhetlig behandling av pasientene. Dette skaper behov for IKT-støtte på tvers av virksomhetsgrenser. Det må legges til rette for løsninger og tiltak som understøtter både dagens og fremtidige behov for informasjonsdeling på tvers av tjenestenivå og virksomhetsgrenser innen helse- og omsorgssektoren, og med andre offentlige etater. Nasjonal handlingsplan for e-helse inneholder en samlet fremstilling av pågående og planlagte e-helsetiltak av nasjonal betydning for perioden Målgruppen for planen er alle som skal ta beslutninger om bruk og delta i arbeidet med utvikling og implementering av IKT i helseog omsorgssektoren. Handlingsplanen er ambisiøs og gir retning for et omfattende arbeid på kort og mellomlang sikt. Innsatsområdene og tiltakene må også sees i sammenheng med det pågående utredningsarbeidet for å følge opp Meld. St. 9 «Én innbygger én journal» som har et langsiktig perspektiv. Sterkere styring og koordinering i alle faser av nasjonale IKT-prosjekter er avgjørende for å kunne oppnå ønskede effekter. Det er et mål å etablere porteføljestyring av alle nasjonale e- helsetiltak i løpet av planperioden. Dette skal sikre felles mål og en helhetlig, koordinert og forutsigbar IKT-utvikling i helse- og omsorgssektoren. Bjørn Guldvog helsedirektør Christine Bergland divisjonsdirektør 3

4 INNHOLD Innledning Styring, koordinering og prioritering av e-helsetiltak Nasjonal porteføljestyring Nasjonale arenaer Nasjonale bestilleroller Finansiering Krav til IKT-systemer Nøkkeltall og indikatorer Kommunikasjon og involvering Innbyggertjenester Veiledning og informasjon Personlige helseopplysninger Dialogtjenester Velferdsteknologi Helsepersonelltjenester Felles legemiddelopplysninger E-resept Nasjonal kjernejournal Fellesløsninger for tilgang til klinisk dokumentasjon Meldingsutveksling Prosess- og beslutningsstøtte Telemedisin Styrings- og kunnskapsgrunnlag Tilgang til data og statistikk Bedre arbeidsprosesser og teknologiske løsninger Videreutvikle kunnskapsgrunnlaget Personvern og informasjonssikkerhet Nasjonale personverntjenester Innebygd personvern i IKT-systemer Norm for informasjonssikkerhet Kompetanseheving Ivareta informasjonssikkerhet og personvern

5 6 Standarder, terminologi og kodeverk Nye standarder Utvalgte internasjonale standarder Kodeverk og terminologi Forskning, innovasjon og kompetanse Forskning Innovasjon Kompetanse og utdanning IKT-infrastruktur og felleskomponenter Integrasjon Helseadministrative registre Sikkerhetsinfrastruktur for meldingsutveksling Sikkerhetsinfrastruktur for tilgang på tvers Fysisk infrastruktur helsenettet Nasjonale driftssentre Nasjonalt testsenter Nasjonale felleskomponenter i offentlig sektor Vedlegg og referanser Vedlegg 1: Tiltaksoversikt Vedlegg 2: Pågående regionale og lokale IKT-aktiviteter Vedlegg 3: Forkortelser og begreper Vedlegg 4: Referanseliste sentrale meldinger til Stortinget

6 INNLEDNING Bakgrunn og formål En trygg og god helse- og omsorgstjeneste skal bidra til god helse og forebygge sykdom. Når sykdom rammer, skal helsetjenesten behandle og lindre på best mulig måte. De fles e er fornøyd med behandlingen og får den hjelpen de trenger, men det er likevel pasienter som opplever brudd og svikt i helsetilbudet, særlig i overgangen mellom tjenestenivå. Brukere opplever at de selv må styre samhandlingen mellom aktørene. Dette rammer i særlig grad eldre, kronikere, kreftsyke, psykisk syke og de som trenger rehabilitering. Tjenestene skal være effektive, trygge og tilgjengelige med kortest mulige ventetider. Det er et mål å utvikle en mer brukerorientert helse- og omsorgstjeneste hvor pasienten settes i sentrum og gjøres i stand til å ta aktiv del i beslutninger om egen helse. Samhandlingsreformen skal bidra til mer forebygging, tidligere behandling og bedre samhandling mellom de ulike tjenestenivåene i sektoren. Innholdet i helse- og omsorgstjenestene formes først og fremst av sykdomsbildet i befolkningen og av medisinsk kunnskap og teknologi. Endringer i helsetrusler, sykdomsmønster og utviklingen i medisinsk diagnostikk og behandling, fordrer endringer også i helse- og omsorgstjenestene med økende krav til personell, kompetanse, bygninger og IKT-utstyr. God utnyttelse av mulighetene som følger av informasjonsteknologi er viktig for å oppnå de helsepolitiske målene. Meld. St. 9 ( ) «Én innbygger én journal. Digitale tjenester i helse- og omsorgstjenesten» define er målene og viser retningen for utvikling av helhetlige IKT-systemer for helse- og omsorgssektoren slik at nødvendige helseopplysninger følger pasienten hele veien. IKT-systemene skal ta utgangspunkt i pasientenes og tjenestenes behov, samtidig som konfidensiali et og personvern blir ivaretatt. De digitale tjenestene skal være helhetlige og brukervennlige. Gjennom universell utforming legges det til rette for at flest mulig an ta tjenestene i bruk. I denne sammenhengen vil det være viktig med fokus på konsekvenser av mulige digitale skiller og ivaretakelse av den delen av befolkningen som ofte faller utenfor mulighetene det digitale samfunnet åpner for. St. Mld. 9 «Én innbygger én journal» define er tre overordnede mål for IKT-utviklingen i helse- og omsorgssektoren: Helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger Innbyggere skal ha tilgang på enkle og sikre digitale tjenester Data skal være tilgjengelig for kvalitetsforbedring, helseovervåkning, styring og forskning For å nå målene skal det satses på følgende strategiske grep; 1. Utrede Meld. St. 9 «Én innbygger én journal» 2. Nye digitale tjenester for pasienter og brukere «Min helse» 3. Sterkere nasjonal styring og koordinering av IKT-utviklingen i helse- og omsorgssektoren 4. Fullføre igangsatte tiltak. Realisering og konsolidering av eksisterende tjenester og løsninger skal sikres. Tiltak for å sikre elektronisk samhandling skal videreføres, herunder utvikling av en felles infrastruktur 6

7 Helsedirektoratet har på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet, og i samarbeid med sektoren, utarbeidet en nasjonal handlingsplan for e-helse for perioden Planen operasjonaliserer målene i Meld. St. 9 «Én innbygger én journal» og viderefører enkelte tiltak fra Samspill 2.0. Med e-helse menes i denne sammenheng bruk av IKT og løsninger for elektronisk samhandling i helse- og omsorgssektoren. Omfang og innretning Denne handlingsplanen inneholder en samlet fremstilling av pågående og planlagte e-helsetiltak av nasjonal betydning. Hoveddelen av IKT-utvikling i sektoren skjer imidlertid i de enkelte virksomhetene, herunder videreutvikling av arbeidsprosesser og funksjonalitet, samt konsolidering av systemer, jf. vedlegg 2. Dette omfattes ikke av denne handlingsplanen. Hver for seg vil de ha stor betydning for å nå målene i Meld. St. 9 «Én innbygger én journal», og kan også danne grunnlag for videreutvikling av nasjonale løsninger. Handlingsplanen består av tre dokumenter: Hoveddokument med beskrivelse av innsatsområder og tiltak i planperioden Tiltaksoversikt for hele planperioden Tiltaksplaner for det enkelte år (utarbeides i 2014, 2015 og 2016) Tiltaksoversikten for hele planperioden gir oversikt over tiltak som ønskes gjennomført eller igangsatt i perioden , for hele eller deler av sektoren. Tiltaksoversikten er omfattende og forutsetter nødvendig finansiering og apasitet hos tiltakseier og berørte aktører. Tiltaksoversikten er ikke prioritert og konsekvensutredet. Oversikten legger imidlertid grunnlag for utarbeidelse av årlige tiltaksplaner etter prioritering i tilknytning til de årlige budsjettprosesser. De årlige planene vil være mer detaljerte med tanke på effektmål, investeringsbehov, avhengigheter, leveranser, interessenter, risiko og gjennomføringsevne m.m. Prioritering må skje i tråd med omforente prioriteringskriterier. Berørte aktører og brukere må involveres i både plan- og gjennomføringsfasen. De nasjonale tiltakene må ses i sammenheng med og koordineres med det arbeidet som skjer lokalt, regionalt og tverrsektorielt. Flere av tiltakene vil også forutsette endringer i regelverket. Overordnede helsepolitiske mål og føringer Handlingsplanen for e-helse skal understøtte helsepolitiske mål og føringer. Følgende meldinger til Stortinget legger i særlig grad rammebetingelsene, føringene og ambisjonene for nasjonale e-helsetiltak: Stortingsmelding 9 ( ) Én innbygger én journal. Digitale tjenester i helseog omsorgssektoren Stortingsmelding 10 ( ) God kvalitet trygge tjenester Stortingsmelding 11 ( ) Personvern utsikter og utfordringer Stortingsmelding 23 ( ) Digital agenda for Norge Stortingsmelding 29 ( ) Morgendagens omsorg 7

8 Stortingsmelding 34 ( ) Folkehelsemeldingen Stortingsmelding 16 ( ) Nasjonal helse- og omsorgsplan Stortingsmelding 47 ( ) Samhandlingsreformen Utredning vedrørende Meld. St. 9 «Én innbygger én journal» IKT-systemene som brukes i dag støtter i for liten grad opp under behov for tilgang til nødvendig informasjon både for helsepersonell og innbyggere. Meld. St. 9 peker på behovet for å redusere antall elektroniske journalløsninger og pasientadministrative systemer. Et av de strategiske grepene i meldingen er å utrede og vurdere alternative løsninger for konseptet «Én innbygger én journal». Mål og krav til fremtidige løsninger vil bli definert gjennom d tte arbeidet. Helsedirektoratet har fått i oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet å gjennomføre en slik utredning. Arbeidet vil organiseres som et program med ledelse og deltagelse fra sektoren. Innsatsområder og tiltak i handlingsplanen må sees i sammenheng med ovennevnte utredningsarbeid. Nye tiltak som igangsettes må sees i et langsiktig perspektiv og være i tråd med de målsettinger som er skissert i Meld. St. 9. Nasjonale innsatsområder for e-helse Nasjonal handlingsplan for e-helse angir konkrete tiltak innenfor åtte innsatsområder, jf. figu en under. Meld. St. 9 er grunnlaget for tiltak på kort og lang sikt. Innsatsområdene må sees i sammenheng og fle e av tiltakene innenfor hvert av områdene har en gjensidig avhengighet. Figur 1 Nasjonale innsatsområder 8

9 Innsatsområde 1 STYRING, KOORDINERING OG PRIORITERING AV E-HELSETILTAK

10 1 Styring, koordinering og prioritering av e-helsetiltak Målsetting Det skal i løpet av planperioden etableres porteføljestyring av alle nasjonale e-helsetiltak. Porteføljestyringen skal sikre felles mål og en helhetlig, koordinert og forutsigbar IKT-utvikling i helse- og omsorgssektoren. Alle tiltak av nasjonal betydning skal konsekvensutredes og prioriteres i de etablerte nasjonale fora. Bakgrunn Sterkere nasjonal styring og koordinering av IKT-utviklingen i helse- og omsorgssektoren er et av fire strategiske grep som trekkes frem i Meld. St. 9 ( ) «Én innbygger én journal». Mange selvstendige aktører i sektoren og tilhørende utfordringer med å styre kompleksitet gjør det nødvendig å klargjøre nasjonalt ansvar for IKT-utviklingen. Dette krever sterkere fokus på konsolidering av systemer og enhetlig tilnærming til utvikling, forvaltning og drift. Felles målbilder og koordinerte gjennomføringsplaner skal bidra til en mer sammenhengende IKT-utvikling. Alle tiltak av sektorovergripende karakter og nasjonal betydning må besluttes nasjonalt, og det er nødvendig med en tydelig rolle- og oppgavedeling mellom aktørene. I tillegg er nasjonale arenaer som E-helsegruppen, Nasjonalt utvalg for IT-prioritering i helse- og omsorgssektoren (NUIT) og Nasjonalt utvalg for fag- og arkitektur (NUFA) etablert for å kompensere for manglende felles styringslinje innen IKT i helse- og omsorgssektoren. Utvalgene skal sikre koordinert, prioritert og forutsigbar utvikling og innføring av nasjonale IKT-tiltak. Det gjøres endringer i regelverket som setter krav til bruk av obligatoriske IKT-standarder. Dette for å tilrettelegge for og fremme sikker og effektiv elektronisk samhandling. Tiltaksområder Figur 2 Elementene i styringsmodellen for nasjonale e-helsetiltak 10

11 1.1 Nasjonal porteføljestyring Nasjonale e-helsetiltak som angitt i denne planen utgjør helse- og omsorgssektorens nasjonale e-helseportefølje. Det skal etableres porteføljestyring for å sikre effektiv prioritering, styring og koordinering. Årlige tiltaksplaner skal utarbeides på bakgrunn av prioritering i NUIT, i tilknytning til de årlige budsjettprosesser. Nye tiltak skal konsekvensutredes og legges frem for Nasjonalt utvalg for fag- og arkitektur (NUFA). Årlige planer skal tydeliggjøre roller knyttet til tiltakene, som for eksempel tiltakseier. Den enkelte aktør har ansvar for koordinering av egne planer i forhold til de prioriterte nasjonale tiltakene. Utredning, utvikling og innføring av nasjonale tjenester skal forbedres gjennom felles metodikk og tydelige krav til både tiltakseiere og leverandører. 1.2 Nasjonale arenaer Det er et mål å ha få robuste arenaer for styring, koordinering og faglige innspill. Ansvar og myndighet i den helhetlige prioriterings- og koordineringsprosessen skal tydeliggjøres. De nasjonale utvalgene, herunder E-helsegruppen, NUIT og NUFA, skal videreutvikles gjennom tydelige og gradvis utvidede mandater, riktig representasjon, kompetansesammensetting og saksinnretning. Dette må sees i sammenheng med sektorens øvrige organ, som for eksempel Nasjonal IKT og KS sine tilsvarende organ for samordning og prioritering (KommIT og KNUIT). Etablering og bruk av styrings- og referansegrupper for nasjonale tiltak skal samordnes. 1.3 Nasjonale bestilleroller Bestilling av utvikling hos IKT-leverandørene gjøres av den enkelte virksomhet, for eksempel kommune og legekontor. Dette er ressurskrevende i tillegg til at det ikke gir sektoren tilstrekkelig bestillermakt. Sektoren må i større grad styre utviklingen. Det er nødvendig å samordne bestillingen av sektorovergripende prioriterte nasjonale tiltak for å oppnå koordinert og lik utvikling. Bestillerrollen skal utvikles, tydeliggjøres og styrkes. 1.4 Finansiering Budsjettmidler skal i større grad samordnes slik at de kan brukes målrettet og gi best mulig effekt. For å sikre finansiell orutsigbarhet og effektiv utnyttelse av tilgjengelige ressurser, skal det utredes alternative finansierings- og inse tivmodeller for e-helsetiltak. Finansieringsansvaret for utvikling, innføring og drift skal tydeliggjøres. 1.5 Krav til IKT-systemer Det skal gjennom regelverksendringer stilles krav til at virksomhetene bruker programvare som tilfredsstiller obligatoriske krav. Kravene skal sikre informasjon i elektroniske pasientjournaler og bedre elektronisk samhandling. Det skal etableres en referansekatalog med obligatoriske og anbefalte krav. Forslag til endringer i referansekatalogen skal legges frem for NUIT. NUIT skal årlig innstille eventuelle endringer i referansekatalogen. Sertifiseringso dning for programvare basert på referansekatalogens krav skal vurderes. 11

12 1.6 Nøkkeltall og indikatorer Det skal etableres et godt kunnskapsgrunnlag om bruk og effekter av IKT i helse- og omsorgssektoren. Dette gir grunnlag for fastsetting og oppfølging av mål og muliggjør sammenligning nasjonalt og internasjonalt. Det etableres et nasjonalt system for periodisk innsamling og tilgjengeliggjøring av relevante nøkkeltall. Utvikling og innføring av nye e-helseløsninger er først og fremst organisasjons- og tjenesteutvikling. Endring av arbeidsprosesser og nye måter å samarbeide på er viktige forutsetninger for å kunne oppnå ønskede effekter. Det er nødvendig med god involvering og forankring i de berørte virksomheter og blant helsepersonell, pasienter og andre brukergrupper for å etablere gode løsninger og tjenester. 1.7 Kommunikasjon og involvering Sterkere nasjonal styring og koordinering fordrer stor grad av åpenhet og forutsigbarhet om strategier, prioriteringer og planlagte og pågående tiltak. Dette krever god dialog og tett samarbeid mellom aktørene og med leverandører. Dette skal understøttes gjennom etablering av en nasjonal informasjonskanal for e-helsetiltak. 12

13 Innsatsområde 2 INNBYGGERTJENESTER

14 2 Innbyggertjenester Målsetting Det er et mål at hver enkelt skal ha mulighet til å involveres i prosesser og beslutninger om egen helse. Enkle og sikre digitale tjenester skal gjøre kontakten med helse- og omsorgstjenesten enklere og bidra til at innbyggerne opplever tjenesten som tilgjengelig og helhetlig. Bakgrunn Tilgang til egne helseopplysninger og mulighet for å utføre helserelaterte oppgaver på internett er viktig for å gi innbyggerne en enklere hverdag og mulighet til reell medvirkning. Pasienter skal kunne delta i utforming av eget tjenestetilbud, være i dialog med sine behandlere og finne relevant informasjon om egen situasjon og behandlingssteder. Digitalisering er et virkemiddel for å gi brukerne oversikt over og innfly else på egen behandling. Befolkningens økte bruk av teknologi legger grunnlaget for en endret pasient- og brukerrolle. Personlige mobile helseløsninger med tilknytning til internett, gjerne via smarttelefon eller nettbrett, blir stadig mer utbredt i årene som kommer. Helsenorge.no er etablert som den nasjonale plattformen for innbyggertjenester, hvor enkelte tjenester allerede er tilgjengelig gjennom «Min Helse». Sektorens nye pasient- og innbyggerrettede tjenester skal bygges her, og eksisterende tjenester søkes lagt inn på samme plattform over tid. For å imøtekomme morgendagens utfordringer innen omsorgstjenestene, må ny teknologi, ny kunnskap og nye faglige metoder tas i bruk. Velferdsteknologiske løsninger skal prøves ut og gode tiltak tas i bruk nasjonalt. Med velferdsteknologi menes teknologisk assistanse som blant annet bidrar til økt trygghet og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen, til tross for sykdom og nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som teknologisk støtte til pårørende og forebygge behov for andre tjenester eller innleggelse i institusjon. Tiltaksområder 2.1 Veiledning og informasjon Kvalitetssikret helseinformasjon på Helsenorge. no, enkel veiledning om pasientrettigheter og opplysningstjenester skal bistå innbyggere til å gjøre gode valg. Eksisterende tilbud skal samordnes og informasjonstjenester forbedres. Nasjonalt medisinsk oppslagsverk og redaksjon skal etableres, og helseforetakene og kommunene skal også legge sine innbyggerrettede tjenester inn her. Brukerstøtte og veiledning fra telefontjenesten 800HELSE skal videreutvikles i takt med nett-tjenestene for å bidra til et helhetlig helsetilbud. 2.2 Personlige helseopplysninger Innbyggeren skal få sin egen profil på Min helse i Helsenorge.no. Her skal man kunne gi samtykke og reservere seg fra tjenester, administrere fullmakter, define e varsler knyttet til avtaler og laste opp eller overføre egne helsedata. Man skal ha tilgang til et personlig helsearkiv, og hendelser og informasjon blir presentert i en oversiktlig tidslinje. Innsyn i kjernejournalen skal videreutvikles. Innbyggerens mulighet til innsyn i egne helseopplysninger utover denne skal også utvides, for eksempel med elementer fra sykehusjournal. 14

15 2.3 Dialogtjenester Innbyggeren skal gjennom plattformen Helsenorge.no kunne initiere og delta i sikker, digital kommunikasjon med sine behandlere. Man skal kunne bestille time hos fastlegen på nett og delta i tilretteleggingen av egen behandling hos spesialist. Det skal også bli mulig å stille spørsmål til behandler (e-kontakt og e-konsultasjon), fornye resepter og fylle ut skjema i forbindelse med behandling. Dialogtjenestene blir løsningskomponenter i plattformen Helsenorge.no, som etter hvert muliggjør dialogløsninger med flere behandler-grupper, andre deler av helse- og omsorgs-tjenesten og helseforvaltningen. 2.4 Velferdsteknologi Med forankring i Meld. St. 29 ( ) «Morgensdagens omsorg» skal det etableres et nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknologi i omsorgstjenestene. Programmet skal bidra til å fremme effektive verktøy for å øke anvendelsen av personlige og trygghetsskapende teknologiløsninger. Det skal være en pådriver for løsninger som kan fungere i en nasjonal sammenheng med god arkitektur basert på hensiktsmessig standardisering og sikret informasjonsflyt. 15

16 Innsatsområde 3 HELSEPERSONELLTJENESTER

17 3 Helsepersonelltjenester Målsetting For å sikre best mulig behandling må helsepersonell ha rask, enkel og sikker tilgang til nødvendige opplysninger. Dette gjelder gjennom hele behandlingsforløpet, uavhengig av hvor i landet pasienten blir syk eller får behandling. Beslutningsstøtte til helsepersonell skal inngå i journalsystemet. Dette vil hjelpe helsepersonell til å ta riktige beslutninger ved behandling og oppfølging av pasienten. Bakgrunn Helse- og omsorgssektoren har gjort en betydelig innsats med å ta i bruk informasjonsteknologi for helsepersonell. Sammenlignet med andre land var Norge tidlig ute med å ta i bruk IKT på mange områder i sektoren. Mange aktører har allerede gevinster av elektronisk samhandling, blant annet gjennom meldingsutveksling, resepter og automatisk frikort. Samtidig er mange nær ved å fullføre prosjekter som vil bedre den elektroniske samhandlingen ytterligere. Utviklingen av IKT-systemene har imidlertid i liten grad vært preget av helhetstenkning. Dette har resultert i mange forskjellige fagsystemer som ikke godt nok støtter helhetlige pasientforløp og samhandling på tvers av virksomheter og tjenestenivåer. Pasientjournalsystemer er helsepersonells viktigste arbeidsverktøy, blant annet for å få tilgang til nødvendig pasientinformasjon. Kunnskapsutviklingen skjer raskt, og det er viktig med tilgang til oppdatert kunnskap og beslutnings- og prosesstøtte på en enkel og brukervennlig måte. Videre må det tilrettelegges for at informasjon lettere kan gjenbrukes for kvalitetsforbedring og utvikling av tjenestene. Tiltaksområder 3.1 Felles legemiddelopplysninger Legemiddelopplysninger registreres i de ulike IKT-systemene og sendes mellom virksomhetene enten elektronisk eller manuelt. I pasientforløpet er det kritisk at oppdatert informasjon om legemiddelbruk følger pasienten. Manuell kopiering/overføring av data medfører stor risiko for feil og unøyaktigheter, og er i tillegg ressurskrevende. Nasjonalt program for pasientsikkerhet har fle e innsatsområder knyttet til legemiddelområdet. Det er behov for bedre og helhetlige IKT-verktøy for å understøtte dette. Det skal i planperioden etableres målbilde og veikart for felles legemiddelopplysninger. 3.2 E-resept Den overordnede målsettingen for e-resept er tryggere legemiddelbruk. E-resept ble nasjonalt innført i februar 2013 hos fastleger, avtalespesialister og legevakter. E-reseptfunksjonalitet skal innføres i helseforetak, og reseptformidleren skal klargjøres til å omfatte nye rekvirentgrupper. Multidoseforskrivninger og forskrivning av resepter fra pleie- og omsorgstjenesten skal inngå i e-reseptløsningen. Videre er det behov for elektronisk utveksling av pasientens legemiddelliste mellom pasientens behandlere. 17

18 3.3 Nasjonal kjernejournal Kjernejournal vil gi helsepersonell rask tilgang til viktig helseinformasjon. Første versjon av løsningen er utviklet og piloteres i Trondheimog Stavangerområdet. Nasjonal innføring i den akuttmedisinske kjeden starter i Kjernejournal skal videreutvikles og vise legemidler i bruk, herunder multidose, for pasienter i pleie- og omsorgstjenesten. Kjernejournal skal også vise gyldige e-resepter og referanser til epikriser. I tillegg skal det etableres varsling til innbygger om oppslag i kjernejournal. Kjernejournal gjøres tilgjengelig via en portalløsning. På sikt skal kjernejournal integreres tett med EPJ, i første omgang i akuttmedisinsk kjede. Kjernejournal skal også innføres for andre behandlergrupper i planperioden. 3.4 Fellesløsninger for tilgang til klinisk dokumentasjon Det skal i planperioden utredes muligheten for etablering av felles nasjonal løsning for epikrise, henvisning, radiologi, laboratorieområdet og helsekort for gravide. Det er igangsatt regionale prosesser for utvikling av felles IKT-system som gir muligheter for deling av informasjon på tvers av foretakene og primærhelsetjenesten. Dette muliggjør raskere og bedre informasjonstilgang for helsepersonell, økt pasientsikkerhet og bedre ressursutnyttelse. Regionale løsninger for tilgang til delt klinisk dokumentasjon vil bli vurdert i et nasjonalt perspektiv og vil kunne legge grunnlag for nasjonal metodikk og praksis på definer e fagområder. Det skal kartlegges behov og utvikles kravspesifi asjon for elektronisk pasientjournal i pleie- og omsorgstjenesten. 3.5 Meldingsutveksling NUIT prioriterer hvilke aktiviteter som skal igangsettes, jf. vedlegg 1 med oversikt over prioriterte meldinger for Det skal utarbeides målbilde og veikart for videreføring av elektronisk meldingsutveksling, herunder avklare roller og ansvarsområder, forvaltningsmodell, finansieringsmodelle, omfang av behandlergrupper, kommunikasjon med statlige virksomheter utenfor helse- og omsorgssektoren og meldingsformater. I den forbindelse skal det vurderes om det er behov for konsolidering av standarder på eksisterende meldinger. 3.6 Prosess- og beslutningsstøtte Det skal utarbeides en plan for tilgjengeliggjøring av helsefaglig kunnskap, koder, retningslinjer og veiledere til helsepersonell. Helsepersonell bør også, på en enkel måte, gis tilgang til informasjon om de metoder som inngår i Nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten. Videre skal det utvikles nasjonal metodikk og praksis for utarbeidelse av standardiserte pasientforløp som en del av den elektroniske pasientjournalen. 3.7 Telemedisin Telemedisin er medisinske tjenester (undersøkelse, behandling, administrasjon og opplæring) som gir tilgang til ekspertise og informasjon når pasient og behandler fysisk ikke er på samme sted. Telemedisin benyttes for å understøtte behandling og oppfølging av pasienter. Det skal kartlegges utbredelse og avklares behov i sektoren for kunnskap om og anvendelse av telemedisin. Tiltakene må ses i sammenheng med felles legemiddelinformasjon, kjernejournal og utredning av Meld. St. 9 «Én innbygger én journal». 18

19 Innsatsområde 4 STYRING- OG KUNNSKAPSGRUNNLAG

20 4 Styrings- og kunnskapsgrunnlag Målsetting Innrapportering til registre skal skje mest mulig automatisk, uten dobbeltregistrering, og være en integrert del av de faste arbeidsprosessene. Sammenstilling av oppdaterte data med høy kvalitet skal gjøre det mulig å følge utviklingen i befolkningens helsetilstand, gjøre systematiske vurderinger av tjenestetilbudet og være grunnlag for styring, kvalitetsforbedring og forskning. Bakgrunn For å kunne planlegge, prioritere, evaluere og følge opp utviklingen i helsetjenesten og befolkningens helsetilstand, trenger vi et komplett kunnskapsgrunnlag av god kvalitet. Tilsvarende er det viktig med mer systematisk innhenting av informasjon for kvalitetsforbedring. Det er behov for et mer oppdatert og helhetlig kunnskapsgrunnlag som en følge av demografisk utvikling, endringer i sykdomsbildet samt nye muligheter og økte forventninger, også fra helsepersonell og innbyggere. Det finnes i dag 17 se trale helseregistre og 45 nasjonale medisinske kvalitetsregistre som er viktige kilder til slik kunnskap. Samtidig som helseregistrene i Norge er kommet langt i forhold til mange andre land er det også utfordringer på området. Registerfeltet er fragmentert med varierende kvalitet, dekningsgrad i registrene og utnyttelse av teknologiske muligheter. Nasjonal helseregisterstrategi skal sikre modernisering og samordning av helseregistrene og legge til rette for at disse utnyttes enda bedre som datakilde. Majoriteten av tiltakene i dette innsatsområdet gjenfinnes mer d taljert i strategi og handlingsplaner for helseregistrene, men innsatsområdet inkluderer i tillegg styringsinformasjon og annet kunnskapsgrunnlag. Avgjørende for en mer effektiv ressursbruk i helseregistre og i tjenesten er helhetsfokus og utvikling av enhetlige teknologiske løsninger. Slik legger vi fundamentet for et tilgjengelig og oppdatert kunnskapsgrunnlag av god kvalitet. Tiltaksområder 4.1 Tilgang til data og statistikk Kunnskapsgrunnlaget for styring, kvalitetsforbedring og forskning skal gjøres mer tilgjengelig. Flere nasjonale brukertjenester skal etableres for bedre oversikt og enklere tilgang til data og statistikk, for helsepersonell, ledere, administrativt personell, forskere, forvaltning og myndigheter. Søknadsprosessen for forskere skal forenkles gjennom etablering av felles søknadsportal for nasjonale helseregistre. Kliniske fagmiljø vil oppleve økt nytte av egen registrering gjennom tilbakemelding av nøkkeltall og resultater. 4.2 Bedre arbeidsprosesser og teknologiske løsninger Samordning av begreper og informasjonsmodell er et viktig fundament for forenkling av rapportering til registrene og utvikling av nye fellesløsninger. Informasjonsmodell for utvalgte deler av helseregisterfeltet skal i planperioden gjennomgås med sikte på mer effektiv ressursbruk i helsetjenesten og forvaltningen i tråd med Digitaliseringsprogrammet og Nasjonal helseregisterstrategi. Det skal også utvikles et målbilde for felles teknologiske løsninger. 20

Hva planlegges i Helsenorge.no? Stortingsmelding 9 2012

Hva planlegges i Helsenorge.no? Stortingsmelding 9 2012 Hva planlegges i Helsenorge.no? Stortingsmelding 9 2012 Helge T. Blindheim Helsedirektoratet 6. november 2013 Innbyggernes Helse IKT «Jeg gruer meg til kneoperasjonen min. Lurer på hvor mange kneoperasjoner

Detaljer

Semicolon Christine Bergland, Helsedirektoratet. 11.Desember 2014

Semicolon Christine Bergland, Helsedirektoratet. 11.Desember 2014 Semicolon Christine Bergland, Helsedirektoratet 11.Desember 2014 IKT-infrastruktur Overordnede og felleskomponenter helsepolitiske mål Pasientsikkerhet Kvalitet Tilgjengelighet Brukerorientert Samhandling

Detaljer

Orienteringsmøte til leverandører

Orienteringsmøte til leverandører Orienteringsmøte til leverandører Nasjonalt utvalg for IT-prioritering i helse- og omsorgssektoren (NUIT) 11.November 2013, Radisson Blu Plaza Hotell Program Kl. 11.30 Servering av enkel lunsj Kl. 11.50

Detaljer

Innhold Innledning... 4 Styring, koordinering og prioritering av e-helsetiltak... 7 Innbyggertjenester... 10 Helsepersonelltjenester...

Innhold Innledning... 4 Styring, koordinering og prioritering av e-helsetiltak... 7 Innbyggertjenester... 10 Helsepersonelltjenester... 1 Innhold Innledning... 4 1 Styring, koordinering og prioritering av e-helsetiltak... 7 1.1 Nasjonal porteføljestyring... 7 1.2 Nasjonale arenaer... 8 1.3 Nasjonale bestilleroller... 8 1.4 Finansiering...

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Kort om Nasjonal IKT HF etablert 2014 STRATEGISK ENHET Nasjonal

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger IKT-forum 2015 for medisinsk nødmeldetjeneste GISLE FAUSKANGER

Detaljer

Innbyggerplattformen Helsenorge.no. Helge T. Blindheim 24.01.2014 Helsedirektoratet

Innbyggerplattformen Helsenorge.no. Helge T. Blindheim 24.01.2014 Helsedirektoratet Innbyggerplattformen Helsenorge.no Helge T. Blindheim 24.01.2014 Helsedirektoratet Redaksjonelt innhold Ny forenklet forside Sykdom og behandling Helse og sunnhet Rettigheter Helsetjenester Min Helse

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

IT i helse- og omsorgssektoren Stortingsmelding om ehelse

IT i helse- og omsorgssektoren Stortingsmelding om ehelse IT i helse- og omsorgssektoren Stortingsmelding om ehelse Bjørn Astad Gardermoen, 9. februar 2012 Bakgrunn Innst. 212 S (2009-2010) Det tas sikte på å legge frem stortingsmelding om helsetjenester i en

Detaljer

IT og helse det går fremover

IT og helse det går fremover IT og helse det går fremover Hans Petter Aarseth, divisjonsdirektør HelsIT - 2008, Trondheim 1 Helse- og omsorgssektoren HelsIT - 2008, Trondheim 2 Mål for helsetjenestene i Norge Nasjonal helseplan (2007-2010)

Detaljer

Nasjonal direktørsamling e-helse på nasjonalt nivå

Nasjonal direktørsamling e-helse på nasjonalt nivå Nasjonal direktørsamling e-helse på nasjonalt nivå Christine Bergland Bodø, 24. juni 2015 historikk 2005 Oppstart e-resept 2008 Oppstart meldingsløftet 2009 Automatisk frikort 2010 Etablering av divisjon

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

KITH og Helsedirektoratet

KITH og Helsedirektoratet Standardisering, utfordrende men nødvendig ehelse 2013 av Vigdis Heimly KITH og Helsedirektoratet KITH ble virksomhetsoverdratt til Helsedirektoratet 1.1.2012 Ett viktig mål ved overdragelsen var å styrke

Detaljer

Nasjonal IKT HFs strategi for perioden En felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten

Nasjonal IKT HFs strategi for perioden En felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten Nasjonal IKT HFs strategi for perioden 2016-2019 En felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten Agenda 1. Bakgrunn 2 Nasjonal IKT HFs strategi for perioden 2016-2019 2 «Én innbygger én journal» REGJERINGENS

Detaljer

E-helse i et norsk perspektiv

E-helse i et norsk perspektiv E-helse i et norsk perspektiv Christine Bergland Direktoratet for e-helse FORUM 8. januar 2016 Bakgrunn Helsesektoren består av 17.000 aktører fordelt på fire regionale helseforetak og 428 kommuner Behov

Detaljer

Helsetjenestene på nett med helsenorge.no. Innbyggers tilgang til enkle og sikre digitale helsetjenester

Helsetjenestene på nett med helsenorge.no. Innbyggers tilgang til enkle og sikre digitale helsetjenester Helsetjenestene på nett med helsenorge.no Innbyggers tilgang til enkle og sikre digitale helsetjenester Helsenorge.no skal være den foretrukne portalen innen helse for befolkningen De sentrale målene er

Detaljer

Nasjonal satsing i helse- og omsorgssektoren. NIKT Prosjektledersamling 22.01.2014 Norunn Saure og Anita Lindholt

Nasjonal satsing i helse- og omsorgssektoren. NIKT Prosjektledersamling 22.01.2014 Norunn Saure og Anita Lindholt Nasjonal satsing i helse- og omsorgssektoren NIKT Prosjektledersamling 22.01.2014 Norunn Saure og Anita Lindholt En rekke meldinger og rapporter har definert ambisjonsnivået for e-helse og elektronisk

Detaljer

Samspillet fortsetter

Samspillet fortsetter Samspillet fortsetter HelsIT 25.09.08 Asbjørn Seim, fung avdelingsdirektør Avdeling IT-strategi Visjon: Helhetlige pasient- og brukerforløp gjennom elektronisk samhandling 25.09.2008 HelsIT 2008, Asbjørn

Detaljer

Digital fornying i en nasjonal kontekst

Digital fornying i en nasjonal kontekst Digital fornying i en nasjonal kontekst Digital fornying - for bedre pasientsikkerhet og kvalitet Cathrine M. Lofthus administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF Innhold Helse Sør-Østs strategiske mål Digital

Detaljer

Nasjonal strategi for ehelse. Christine Bergland Divisjonsdirektør ehelse og IT Helsedirektoratet

Nasjonal strategi for ehelse. Christine Bergland Divisjonsdirektør ehelse og IT Helsedirektoratet Nasjonal strategi for ehelse Christine Bergland Divisjonsdirektør ehelse og IT Helsedirektoratet Noen store nasjonale satsninger på ehelse Kjernejournal Helseportal eresept Helsekort for gravide Automatisk

Detaljer

Kobling mellom geodata og relevant helseinformasjon

Kobling mellom geodata og relevant helseinformasjon Geomatikkdagene 2015: Kobling mellom geodata og relevant helseinformasjon Seniorrådgiver Glenn Håkon Melby Helsedirektoratet, Avdeling Digitale innbyggertjenester Noen spørsmål.. Hvordan kan kart og geodata

Detaljer

Digitalisering og deling i kommunal sektor

Digitalisering og deling i kommunal sektor Digitalisering og deling i kommunal sektor 31.oktober 2013 Kirsti Kierulf Programleder KommIT Trude Andresen Områdedirektør KS forskning, innovasjon og digitalisering KS visjon En selvstendig og nyskapende

Detaljer

Hva gjør myndighetene for å møte utfordringene på e-helseområdet

Hva gjør myndighetene for å møte utfordringene på e-helseområdet : Startside Alternativ 1 Helse- og omsorgsdepartementet Hva gjør myndighetene for å møte utfordringene på e-helseområdet Bjørn Astad Oslo, 5. november 2015 else- og omsorgsdepartementet Utviklingstrekk

Detaljer

Hva skjer i helse Sør-Øst?

Hva skjer i helse Sør-Øst? Legg inn et bilde som passer programmet Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi.

Detaljer

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING Hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av 14.6.2011 3-5 tredje ledd, 6-2 siste

Detaljer

Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling

Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling Tjenesteavtale 9 Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling Samarbeid om IKT-løsninger og bruk av felles plattform lokalt er av stor betydning for å få til god samhandling. Enkel, rask og pålitelig

Detaljer

Veikart for nasjonale felleskomponenter

Veikart for nasjonale felleskomponenter Sesjon 3A Veikart for nasjonale felleskomponenter Nokios 2014 30.10.14 vidar.holmane@difi.no Introduksjonen Felleskomponenter som tema 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Hva det handler om Noen digitale tjenester

Detaljer

Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren

Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren Bergen 14. oktober 2009 Demografi eldrebølgen Antall personer over 67 og over. Registrert 1950-2002 og framskrevet 2003-2050 2007 2015 2025 2 3 4 Samhandling

Detaljer

Etablering av nasjonal kjernejournal

Etablering av nasjonal kjernejournal Etablering av nasjonal kjernejournal På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste Bjørn Astad 17. september 2012 - Oslo Kjente samhandlingsverktøy 2 Digital helse- og omsorgstjeneste 05.06.2012 Mange

Detaljer

OG HANDLINGSPLAN, - ET FORNYINGSPROGRAM FOR STANDARDISERING OG TEKNOLOGISKE LØSNINGER

OG HANDLINGSPLAN, - ET FORNYINGSPROGRAM FOR STANDARDISERING OG TEKNOLOGISKE LØSNINGER Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Helse Sør-Øst IKT-STRATEGI OG HANDLINGSPLAN,

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 24/14 Orienteringssaker Vedlegg Strategi 2020 Operasjonalisering gjennom programmer Saksbehandler Ansvarlig direktør Mette Nilstad Saksmappe 2014/12 Ingerid Gunnerød Dato

Detaljer

Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren

Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren Gardermoen 26. oktober 2009 Vi blir stadig eldre 1 400 000 1 200 000 1 000 000 800 000 90 år og eldre 80-89 år 600 000 400 000 67-79 år 200 000 00 2000

Detaljer

IKT. for helsetjenesten. 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling

IKT. for helsetjenesten. 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling IKT for helsetjenesten 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling 1 Dette er en oppsummering av tiltak 12 i handlingsplan for Nasjonal IKT, «Tjenesteorientert arkitektur for spesialisthelsetjenesten».

Detaljer

Hva skal prioriteres på helseområdet nå?

Hva skal prioriteres på helseområdet nå? Hva skal prioriteres på helseområdet nå? Kort presentasjon av KNUIT kommunesektorens prioriteringsorgan (deretter innspill og diskusjon) Nasjonalt utvalg for IT-prioriteringer i helse- og omsorgssektoren

Detaljer

Nasjonalt IKTs Klinisk IKT Fagforum

Nasjonalt IKTs Klinisk IKT Fagforum Nasjonalt IKTs Klinisk IKT Fagforum Mandat Dokumentkontroll Forfatter Gjennomgang Godkjent av Programkontoret Nasjonal IKT Klinisk IKT Fagforum Styringsgruppen Nasjonal IKT Endringslogg Versjon Dato Endring

Detaljer

Digitale innbyggertjenester som virkemiddel for en mer oversiktlig, effektiv og tilpasset helsetjeneste

Digitale innbyggertjenester som virkemiddel for en mer oversiktlig, effektiv og tilpasset helsetjeneste Digitale innbyggertjenester som virkemiddel for en mer oversiktlig, effektiv og tilpasset helsetjeneste Nina Ulstein 18.03.2015 «Pasienter og brukeres behov skal stå i sentrum» «De skal få informasjon

Detaljer

REFERAT FRA MØTE I ARBEIDSUTVALG NASJONALT HELSEREGISTERPROSJEKT

REFERAT FRA MØTE I ARBEIDSUTVALG NASJONALT HELSEREGISTERPROSJEKT REFERAT FRA MØTE I ARBEIDSUTVALG NASJONALT HELSEREGISTERPROSJEKT Møtetidspunkt: 9. juni 2015 kl. 9:30 15:00 Sted: Møterom 20, Hotell Park Inn, Gardermoen TILSTEDE: Tom Christensen (prosjektdirektør, avd.

Detaljer

Farmasidagene. Helsenorge.no. Bodil Rabben. Helsedirektoratet 05.11.2015

Farmasidagene. Helsenorge.no. Bodil Rabben. Helsedirektoratet 05.11.2015 Farmasidagene Helsenorge.no Bodil Rabben Helsedirektoratet 05.11.2015 Innbyggerne skal møte én helsetjeneste på nett Helsenorgeplattformen Helsenorge.no Andre portaler Felleskomponenter Åpne data Kontinuerlig

Detaljer

Felles veikart for nasjonale felleskomponenter i regi av Skate. Digitaliseringskonferansen 2015 vidar.holmane@difi.no

Felles veikart for nasjonale felleskomponenter i regi av Skate. Digitaliseringskonferansen 2015 vidar.holmane@difi.no Felles veikart for nasjonale felleskomponenter i regi av Skate Digitaliseringskonferansen 2015 vidar.holmane@difi.no Difi skal aktivt bidra til realisering av og til en samordnet utvikling og tilrettelegging

Detaljer

Hvordan øke samordningen av IKT i spesialisthelsetjenesten. Gisle Fauskanger Adm. Dir. Nasjonal IKT HF

Hvordan øke samordningen av IKT i spesialisthelsetjenesten. Gisle Fauskanger Adm. Dir. Nasjonal IKT HF Hvordan øke samordningen av IKT i spesialisthelsetjenesten Gisle Fauskanger Adm. Dir. Nasjonal IKT HF Hvordan øke samordningen av IKT i spesialisthelsetjenesten Status Nasjonal IKT Samarbeidsområder Ny

Detaljer

Årsoppsummering 2011. Nasjonal IKT

Årsoppsummering 2011. Nasjonal IKT Årsoppsummering 2011 Nasjonal IKT Oversikt Del Tema 1. Hva er Nasjonal IKT? 2. Strategi 2010-2012 1. Satsningsområder 2. Mål innenfor satsningsområdene 3. Sentrale saker i 2011 1. Tiltak i 2011 2. Arbeid

Detaljer

KommITs tanker om standardisering og felleskomponenter

KommITs tanker om standardisering og felleskomponenter KommITs tanker om standardisering og felleskomponenter Fagdag IKA Trøndelag 12. desember 2012 Anne Mette Dørum Spesialrådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Dagens tema: Kort om bakteppet

Detaljer

Nasjonalt e-helsestyre

Nasjonalt e-helsestyre Nasjonalt e-helsestyre Til Dato Saksnummer Type Møte 1/16 11.02.2016 2/16 Godkjenning Fra Saksbehandler Christine Bergland Inga Nordberg Konstituering av Nasjonalt e-helsestyre Forslag til vedtak Nasjonalt

Detaljer

E-helse - på kort og lang sikt

E-helse - på kort og lang sikt E-helse - på kort og lang sikt Irene Olaussen, Seniorrådgiver Helsedirektoratet Alnabru, 12.10.2015 Norge var tidlig ute med digitalisering i helse- og omsorgssektoren Siden 2010 er viktige nasjonale fora

Detaljer

Fastlegens krav til EPJ. Morten Laudal, NFA

Fastlegens krav til EPJ. Morten Laudal, NFA Morten Laudal, NFA Hva er det vi fra Legeforeningen har sagt at vi trenger? Side 2 Hva er det vi fra Legeforeningen har sagt at vi trenger? Elektronisk overføring av pasientjournal ved fastlegebytte Side

Detaljer

Nordiska erfarenheter med Nationell patientöversikt

Nordiska erfarenheter med Nationell patientöversikt Nordiska erfarenheter med Nationell patientöversikt Kristian Skauli, seniorrådgiver,, Administrasjonsavdelingen/e-helse, Norge Nasjonal kjernejournal - Trygt og enkelt Kristian Skauli, Stockholm Behovet

Detaljer

Referat fra møte 22.oktober 2015.

Referat fra møte 22.oktober 2015. Referat fra møte 22.oktober 2015. Formål Møte i Nasjonalt utvalg for IT-prioritering i helse- og omsorgssektoren (NUIT) Dato, sted Torsdag 22.oktober 2015 kl. 10.00 14.00 s lokaler, møterom 206 Deltakere

Detaljer

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016. Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016. Forslag til vedtak: Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016 Forslag til vedtak: Styret gir sin tilslutning til Nasjonal IKTs strategi

Detaljer

Nasjonalt porteføljekontor Espen Hetty Carlsen Divisjon e-helse, Avdeling styring og analyse espen.hetty.carlsen@helsedir.no

Nasjonalt porteføljekontor Espen Hetty Carlsen Divisjon e-helse, Avdeling styring og analyse espen.hetty.carlsen@helsedir.no Nasjonalt porteføljekontor Espen Hetty Carlsen Divisjon e-helse, Avdeling styring og analyse espen.hetty.carlsen@helsedir.no Nasjonalt porteføljekontor Status i dag- koordinering og samordning EPJ-løftet

Detaljer

Programmandat. Regional klinisk løsning

Programmandat. Regional klinisk løsning 1 / 9 Programmandat Regional klinisk løsning Versjoner Versjon Navn Rolle Dato 1.0 Fornyingsstyret Programeier 2 / 9 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 PROGRAMMETS NAVN... 4 2 PROGRAMEIER... 4 3 FORMÅL, BAKGRUNN OG

Detaljer

En innbygger en journal Framtid eller utopi. Per.Olav.Skjesol@hemit.no Prosjektleder

En innbygger en journal Framtid eller utopi. Per.Olav.Skjesol@hemit.no Prosjektleder En innbygger en journal Framtid eller utopi Per.Olav.Skjesol@hemit.no Prosjektleder 1 Trygghet Respekt Kvalitet Historisk Programstyre: Stein Kaasa (Leder, Viseadm dir St Olav) Odd Jarle Veddeng (Fagsjef

Detaljer

Referat fra møte 5.mars 2015.

Referat fra møte 5.mars 2015. Referat fra møte 5.mars 2015. Formål Møte i Nasjonalt utvalg for IT-prioritering i helse- og omsorgssektoren (NUIT) Dato, sted Torsdag 5.mars 2015 kl. 10.00-15.00 s lokaler, møterom 206 Deltakere Christine

Detaljer

Nytt fagforum for kvalitetsregistre i Nasjonal IKT HF Erik M. Hansen Adm. dir. Helse Vest IKT

Nytt fagforum for kvalitetsregistre i Nasjonal IKT HF Erik M. Hansen Adm. dir. Helse Vest IKT Nytt fagforum for kvalitetsregistre i Nasjonal IKT HF Erik M. Hansen Adm. dir. Helse Vest IKT 1 Mandat Nasjonal IKT skal: Være spesialisthelsetjenesten sin arena for styring, koordinering og samordning

Detaljer

Kommunale fellesløsninger Fra visjon til virkelighet. Rune Sandland, Sjefsarkitekt

Kommunale fellesløsninger Fra visjon til virkelighet. Rune Sandland, Sjefsarkitekt Kommunale fellesløsninger Fra visjon til virkelighet Rune Sandland, Sjefsarkitekt Program for IKT-samordning i kommunesektoren KS-program: Vedtak i KS hovedstyre 23. mai 2012 Skal i første omgang gå ut

Detaljer

Helseforetakenes kommunikasjonsforum 2012. Roar Olsen og Ellen Berg Svennæs 17. oktober 2012

Helseforetakenes kommunikasjonsforum 2012. Roar Olsen og Ellen Berg Svennæs 17. oktober 2012 Helseforetakenes kommunikasjonsforum 2012 Roar Olsen og Ellen Berg Svennæs 17. oktober 2012 Jeg håper at min kneoperasjon vil gå bra. Hvor mange operasjoner er gjennomført ved sykehuset? Hva er reglene

Detaljer

Frokostmøte Difi Gjennomføring av IKT-prosjekter i staten

Frokostmøte Difi Gjennomføring av IKT-prosjekter i staten Frokostmøte Difi Gjennomføring av IKT-prosjekter i staten Christine Bergland Oslo, 14. september 2015 Noen suksesskriterier Styring Styringsmodell for prosjektet som henger sammen med styring av virksomheten

Detaljer

Mandat. Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor

Mandat. Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor Mandat Ma lbilder og strategier for fellesløsninger i offentlig sektor Innhold Bakgrunn... 2 Formålet med felles målbilder og strategier... 2 Mål for arbeidet... 3 Leveranser 2015... 4 Del 1: Visjon og

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Tjenesteavtale nr 9. mellom. Bardu kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Samarbeid om IKT-Iøsninger lokalt

Tjenesteavtale nr 9. mellom. Bardu kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Samarbeid om IKT-Iøsninger lokalt UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORCCA UNNERS:TEHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 9 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF om Samarbeid om IKT-Iøsninger lokalt

Detaljer

Ny statlig enhet med totalansvar for utvikling og drift av IKT-infrastruktur for helse- og omsorgsområdet

Ny statlig enhet med totalansvar for utvikling og drift av IKT-infrastruktur for helse- og omsorgsområdet Ny statlig enhet med totalansvar for utvikling og drift av IKT-infrastruktur for helse- og omsorgsområdet En forutsetning for å nå målene om helhet og samhandling Ålesund 4. september 2009 Hvorfor benytte

Detaljer

KONGSBERGREGIONENS DIGITALISERINGSSTRATEGI 2015-2018

KONGSBERGREGIONENS DIGITALISERINGSSTRATEGI 2015-2018 KONGSBERGREGIONENS DIGITALISERINGSSTRATEGI 2015-2018 1. INNLEDNING Digitalisering gir mulighet for bedre og mer effektive offentlige tjenester. Innbyggere og næringsliv har høye forventninger til gode

Detaljer

På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste

På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste Bjørn Astad 14. november 2012 IKT-Norge Det framtidige utfordringsbildet 1400000 1200000 1000000 800000 600000 400000 67+ Eldre med omsorgsbehov øker kraftig

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 17. desember 2015

Styret Helse Sør-Øst RHF 17. desember 2015 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 17. desember 2015 SAK NR 086-2015 OPPDATERT REGIONAL IKT-STRATEGI Forslag til vedtak: Styret slutter seg til at oppdatert versjon av IKT-strategi

Detaljer

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Næringslivet opplever likere konkurransevilkår og betydelig redusert byrde Gjennom et slagkraftig samarbeid legger vi

Detaljer

TRUST-IKT: Først i Norge med felles pasientjournal Hva har vi gjort? Erling Høyem Leder prosjekt og rådgiving

TRUST-IKT: Først i Norge med felles pasientjournal Hva har vi gjort? Erling Høyem Leder prosjekt og rådgiving TRUST-IKT: Først i Norge med felles pasientjournal Hva har vi gjort? Erling Høyem Leder prosjekt og rådgiving Selskapsinformasjon Etablert 2003 Lokalisert i Lillehammer og 57 ansatte Kunder i hele skandinavia

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale nr. 9 Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Enighet om hvilke plikter og ansvar som partene er ansvarlig for, knyttet til innføring og forvaltning

Detaljer

Standardisering og gjenbruk / sambruk av IT-komponenter i offentlig sektor

Standardisering og gjenbruk / sambruk av IT-komponenter i offentlig sektor Standardisering og gjenbruk / sambruk av IT-komponenter i offentlig sektor IKT-konferansen Høgskolen i Buskerud 4. november 2010 Kristin Kopland (Difi) (kristin.kopland@difi.no) Agenda Hvilke oppgaver

Detaljer

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 1 Visjon Profesjonell og smart bruk av IT Utviklingsidé 2014 Gjennom målrettet, kostnadseffektiv og sikker bruk av informasjonsteknologi yte profesjonell

Detaljer

D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET

D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET 2015 2019 D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET >> INTRODUKSJON >> BRUKERFRONT >> DATAFANGST >> SAMHANDLING >> ARBEIDSPROSESSER >> TEKNOLOGI OG STYRING ÅPENT, ENKELT, SIKKERT Arbeidsmåter

Detaljer

Innsatsområder i programmet Meldingsutbredelse

Innsatsområder i programmet Meldingsutbredelse Innsatsområder i programmet Meldingsutbredelse Heidi Slagsvold Programmet Meldingsutbredelse Mål Kommuner Sikre at alle kommuner får bistand til å komme i gang med elektronisk meldingsutveksling Oppdatert

Detaljer

Én innbygger én journal Utprøving i Helse Midt-Norge

Én innbygger én journal Utprøving i Helse Midt-Norge Én innbygger én journal Utprøving i Helse Midt-Norge Bård H. Hofstad NTVA Teknologiforum september 2013 Helse Midt-Norge fikk i januar 2013 oppdrag om å planlegge utprøving av Én innbygger én journal i

Detaljer

Helseportal hvor skal vi?

Helseportal hvor skal vi? Helseportal hvor skal vi? Roar Olsen, avdelingsdirektør, divisjon ehelse og IT, Helsedirektoratet HelsIT, 29. sept 2011 Side 1 Innhold Status for Helsenorge.no Målbilde- og strategiprosess Nå-situasjonen

Detaljer

Kommunesektorens felles satsning på IKT. NOKIOS 1. november 2012 Trude Andresen Direktør KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Kommunesektorens felles satsning på IKT. NOKIOS 1. november 2012 Trude Andresen Direktør KS Forskning, innovasjon og digitalisering Kommunesektorens felles satsning på IKT NOKIOS 1. november 2012 Trude Andresen Direktør KS Forskning, innovasjon og digitalisering Hvorfor en samordnet IKT-utvikling? Fordi det handler om å levere gode

Detaljer

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst Det gode pasientforløpet Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst August 2012 1 Innhold 1. Pasientsikkerhet og kvalitet... 4 1.1 Kontinuerlig kvalitetsarbeid... 4 1.2 Støtte opp

Detaljer

Nasjonal Kjernejournal - Trygt og enkelt

Nasjonal Kjernejournal - Trygt og enkelt Nasjonal Kjernejournal - Trygt og enkelt Behovet for kjernejournal (fase 1) Planlagt forløp Uplanlagt forløp Fastlege Sykehus Apotek Uplanlagt hendelse AMK / Legevakt / Akuttmottak??? Ingen elektronisk

Detaljer

Digitalisering av helsesektoren hvilke utfordringer og muligheter står vi ovenfor?

Digitalisering av helsesektoren hvilke utfordringer og muligheter står vi ovenfor? Digitalisering av helsesektoren hvilke utfordringer og muligheter står vi ovenfor? FØRST 2014 Scandic Hotel Fornebu, Oslo 31. mars 2014 Adm. dir. Erik M. Hansen, Helse Vest IKT AS Noen nøkkeltall: Aksjeselskap

Detaljer

Realisering av samhandlingsreformen krav og forventninger til IKT. Eva M. Møller Magne Høgelid

Realisering av samhandlingsreformen krav og forventninger til IKT. Eva M. Møller Magne Høgelid Realisering av samhandlingsreformen krav og forventninger til IKT Eva M. Møller Magne Høgelid Utfordringer i helsesektoren Kapasitet Kvalitet Effektivitet Hvordan skal IKT hjelpe oss å løse disse utfordringene?

Detaljer

Kjernejournal. HelsIT 2011 Rune Røren

Kjernejournal. HelsIT 2011 Rune Røren Kjernejournal HelsIT 2011 Rune Røren 1 Agenda Status Behovet for en kjernejournal Målbilde Viktige føringer Løsningsskisse Etablering av hovedprosjekt 2 Status Lovendring for kjernejournal er ute på høring

Detaljer

Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014

Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014 Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014 Innhold 1. Om prosjektet... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Organisering... 4 3.1 Organisering i prosjektet...

Detaljer

Innspill til Nasjonal fagkomite for standardisering

Innspill til Nasjonal fagkomite for standardisering Innspill til Nasjonal fagkomite for standardisering Nasjonal IKT Fagforum Arkitektur Rådgiver arkitektur Torgny Neuman 18. oktober 2010 Innspill til standardisering 1. Støtte for HL7 Clinical Document

Detaljer

Et nytt helse-norge: Nye politiske rammebetingelser

Et nytt helse-norge: Nye politiske rammebetingelser Et nytt helse-norge: Nye politiske rammebetingelser Hartvig Munthe-Kaas Prosjektdirektør Medtek Norge Nye politiske rammebetingelser a) HelseOmsorg21 b) Politiske rammer for spesialisthelsetjenesten 2015:

Detaljer

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 På lag med deg for din helse Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er

Detaljer

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus på vei inn i en ny tid Norges største medisinske og helsefaglige miljø ble

Detaljer

Kjernejournal. IKT Norge 24.01.13, Rune Røren 11.02.2013 1

Kjernejournal. IKT Norge 24.01.13, Rune Røren 11.02.2013 1 Kjernejournal IKT Norge 24.01.13, Rune Røren 11.02.2013 1 Agenda Behovet for en kjernejournal Målbilde Løsningsskisse Status 11.02.2013 2 Behovet for kjernejournal (fase 1) Planlagt forløp Uplanlagt forløp

Detaljer

NIKT Tiltak 2001: Digitale innbyggertjenester - Målbilde og arkitektur. Thomas Grimeland, Helsedirektoratet

NIKT Tiltak 2001: Digitale innbyggertjenester - Målbilde og arkitektur. Thomas Grimeland, Helsedirektoratet NIKT Tiltak 2001: Digitale innbyggertjenester - Målbilde og arkitektur Thomas Grimeland, Helsedirektoratet REGJERINGENS OVERORDNEDE MÅL 1 Helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til pasient- og

Detaljer

Nasjonal kjernejournal - helsepersonell og pasient på samme arena

Nasjonal kjernejournal - helsepersonell og pasient på samme arena Nasjonal kjernejournal - helsepersonell og pasient på samme arena Ingeborg Berge Sykepleier i avd. Kjernejournal Eresept Kjernejournal i pilot: Fastlegen ny pasient trenger resept på medisin hun ikke husker.

Detaljer

DRAMMEN KOMMUNE. Postmottak HOD

DRAMMEN KOMMUNE. Postmottak HOD DRAMMEN KOMMUNE Postmottak HOD Vår referanse 08/15717/6/TORLOB Arkivkode G00 Deres referanse Dato 12.01.2009 SVAR - HØRING - TILGANG TIL BEHANDLINGSRETTEDE HELSEREGISTRE PÅ TVERS AV VIRKSOMHETSGRENSER

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: PILOTOERING AV NASJONAL KJERNEJOURNAL I STAVANGER, SOLA OG RANDABERG

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: PILOTOERING AV NASJONAL KJERNEJOURNAL I STAVANGER, SOLA OG RANDABERG Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO ERA1-12/6250-11 84173/13 29.11.2013 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Eldrerådet 10.12.2013 Innvandrerrådet 11.12.2013

Detaljer

Rullering av Strategi 2020. Styreseminar 30. januar 2013

Rullering av Strategi 2020. Styreseminar 30. januar 2013 Rullering av Strategi 2020 Styreseminar 30. januar 2013 Hvorfor rullere Eierskap til Strategi 2020 Kvalitetssikre Strategi 2020 ift. nye føringer og kunnskap Etablere en strategimodell Hva står vi foran

Detaljer

Norsk reform för effektivare samverkan

Norsk reform för effektivare samverkan Norsk reform för effektivare samverkan Stein Vaaler, VD, Akershus Universitetssykehus, ordförande, Programstyrelsen för digital samhandling, Helse Sør-øst Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted

Detaljer

Endelig samstemt - men vi skal videre! KS posisjoner og planer på digitaliseringsområdet 2013-2016.

Endelig samstemt - men vi skal videre! KS posisjoner og planer på digitaliseringsområdet 2013-2016. Endelig samstemt - men vi skal videre! KS posisjoner og planer på digitaliseringsområdet 2013-2016. Trude Andresen Områdedirektør KS Forskning, innovasjon og digitalisering KS visjon En selvstendig og

Detaljer

Nasjonalt IKTs Fagforum Arkitektur

Nasjonalt IKTs Fagforum Arkitektur Nasjonalt IKTs Fagforum Arkitektur Mandat Dokumentkontroll Forfatter Gjennomgang Godkjent av Programkontoret Nasjonal IKT Fagforum Arkitektur Styringsgruppen Nasjonal IKT Endringslogg Versjon Dato Endring

Detaljer

Kjernejournal. Ambulanseforum 01.10.12, Rune Røren 01.10.2012 1

Kjernejournal. Ambulanseforum 01.10.12, Rune Røren 01.10.2012 1 Kjernejournal Ambulanseforum 01.10.12, Rune Røren 01.10.2012 1 Agenda Behovet for en kjernejournal Målbilde Viktige føringer Kritisk informasjon Status 01.10.2012 2 Behovet for kjernejournal (fase 1) Planlagt

Detaljer

HelsIT 2012. Pia Braathen Schønfeldt 19. september 2012

HelsIT 2012. Pia Braathen Schønfeldt 19. september 2012 HelsIT 2012 Pia Braathen Schønfeldt 19. september 2012 «Jeg håper at min kneoperasjon vil gå bra. Hvor mange operasjoner er gjennomført ved sykehuset?» «Har hatt hodepine i «evigheter». Er det pysete å

Detaljer

1 PARTENE,FORMÅL,MÅLGRUPPEOGVIRKEOMRÅDE. 1.1 Parter. 1.2 Formål. 1.3 Målgruppe

1 PARTENE,FORMÅL,MÅLGRUPPEOGVIRKEOMRÅDE. 1.1 Parter. 1.2 Formål. 1.3 Målgruppe TJENESTEAVTALE9: SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT- NORGEHFOGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OMIKT-LØSNINGEROGELEKTRONISK SAMHANDLING Hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

DigIT DoIT KommIT Digitalt førstevalg - Hvordan kommunene skal nå målet. Solrunn Hårstad Medlem KSave

DigIT DoIT KommIT Digitalt førstevalg - Hvordan kommunene skal nå målet. Solrunn Hårstad Medlem KSave DigIT DoIT KommIT Digitalt førstevalg - Hvordan kommunene skal nå målet Solrunn Hårstad Medlem KSave AGENDA KommIT på 1 2 3 Velferdsteknologi - Hva skjer nå KS KommIT er et KS-program for IKT-samordning

Detaljer