Mari Arnekleiv Bækkelund Etnologien i kulturhistorien er den til stede i dagens undervisningstilbud?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Mari Arnekleiv Bækkelund Etnologien i kulturhistorien er den til stede i dagens undervisningstilbud?"

Transkript

1 Mari Arnekleiv Bækkelund Etnologien i kulturhistorien er den til stede i dagens undervisningstilbud? Tittelen på innlegget mitt gjenspeiler en diskusjon som har pågått i fagmiljøet og blant studentene i flere år i hvilken grad er det tidligere etnologifaget ivaretatt etter sammenslåingen med folkloristikk? Har studentene muligheter til å tilegne seg kompetanse som kvalifiserer for jobber i de kulturhistoriske museene eller kulturminnevernet? Denne teksten er et manuskript som ble skrevet til et fagseminar på Norsk Folkemuseum 27. september Arrangørene av seminaret hadde sporet opp tidligere studenter som hadde avlagt høyere embetseksamen i etnologi, den gangen etnologien var et eget studietilbud ved Universitetet i Oslo. En av hensiktene med seminaret var å få kunnskap om dagens situasjon for etnologifaget. Jeg var invitert til å holde et innlegg som en litt tilfeldig valgt representant for de av studentene ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk som er interesserte i det vi kan kalle etnologiske tilnærminger. Dette er manuskriptet mitt, supplert med noen kildereferanser jeg ikke hadde behov for ved muntlig fremføring, og noen mindre tekstjusteringer som forhåpentligvis vil lette lesbarheten. Jeg var glad for å høre at det var mange påmeldte til seminaret; jeg tolker det som et uttrykk for at vi er mange som har en interesse for etnologifagets fremtid. Blant deltakerne finnes en bred etnologisk kompetanse, akademikere som kom inn i etnologien i ulike faser av fagets utvikling. Jeg antar at seminardeltakerne også har ulike tematiske interessefelt og forskjellige yrkeserfaringer knyttet til faget. Derfor kan det tenkes at det også blant dere rår litt ulike oppfatninger om hva etnologi er, og hva det burde være. Jeg stilte med et litt annet utgangspunkt enn de andre som holdt innlegg på seminaret. Jeg kan ikke vise til de samme kunnskapene om etnologi, og den samme forståelsen av faget. Mitt ønske er å lære etnologi, og opparbeide en kompetanse som vil være til nytte for meg selv og andre. Min egen vei inn i faget gikk via historiestudier. Historie er et stort og bredt fag, men fokuset på politiske begivenheter og skiftende eliter som har lagt premisser for den overordnede samfunnsutviklinga har alltid vært dominerende i faget 1. Etter å ha avlagt grunnfagseksamen i historie oppdaget jeg imidlertid at jeg var mer interessert i å lære om vanlige menneskers omgangsformer, tradisjoner og dagligliv. Jeg bestemte meg derfor for å gi studieretningen kulturhistorie en sjanse; til tross for at studiet hadde lavt inntakssnitt. Jeg var også litt usikker med henblikk på at faget hadde gjennomgått flere sammenslåingsprosesser; i første omgang med folkloristikk, men også med religionshistorie, tilnærminger som ikke var så sentrale i min interessesfære. Jeg påberoper meg ikke å være representativ for alle studentene på kulturhistorie. Gjennom samtaler med andre studenter, har jeg likevel fått inntrykk av at vi er mange som ønsker at etnologien skal ha en plass i studietilbudet. Ettersom begrepet etnologi ikke brukes i undervisningen eller i forelesninger om faghistorie, er det også mange som er utelukket fra å mene noe om temaet. Jeg har imidlertid hørt flere studenter uttale ting som jeg trodde vi skulle lære mer om bunader og gamle hus og sånt. Mange av disse studentene faller fra. Innlegget mitt vil ikke ta sikte på å definere hvordan etnologien burde være. Isteden har jeg forsøkt å orientere meg om hva etnologi har vært, hvilke temaer og perspektiver som tidligere 1 Kjeldstadli, Knut (1997): Fortida er ikke hva den en gang var, en innføring i historiefaget, Claus, Peter/ Mariott, John (2012): History, an introduction to theory, method and practice

2 har vært fremtredende i faget, og i hvilken grad jeg opplever at disse er representert i mitt eget studietilbud. En tidlig kravspesifikasjon til de som ville avlegge eksamen i faget var formulert av den første norske professoren i faget, Nils Lid. Disse setningene ble brukt i studiekatalogen fram til slutten av 70-tallet: Det krevest inngåande kjennskap til norsk og nordisk folkekultur, og ein må dertil ha oversyn over mål og midlar, teorier og leidande synspunkt som gjeld folkelivsgranskinga i det heile. Derfor må ein og ha oversyn over det europeiske kulturområdet, og likeeins være orientert om hovuddraga i allmenn etnologi. 2 Jeg opplever det som om norsk og nordisk folkekultur er lite vektlagt i dagens studietilbud. På universitetets hjemmesider opplyses det at kulturhistoriestudiet tilbyr historisk kunnskap om dagens komplekse globale virkelighet 3. Dagens kulturhistorikere henter sin empiri fra ulike deler av kloden, og refererer stadig til globaliseringsprosesser i tekstene sine. Dette gjenspeiles i undervisningen. Den dreier seg blant annet om temaer som amerikansk hiphopkultur og kulturmøter mellom indianere og europeere, med kulturutveksling som underliggende tema. Siden Nils Lids tid har altså de geografiske referanserammene blitt kraftig utvidet. Kunnskap om «norsk og nordisk folkekultur» er ikke lenger noe uttalt mål i studiebeskrivelsen. Det er vanskelig, og heller ikke ønskelig, å ignorere globaliseringsprosessene. Samtidig har jeg, og mange av mine medstudenter, en interesse for norsk kultur. Flere av studentene uttrykker et særlig ønske om å kvalifisere seg for fagstillinger i museum eller kulturminnevern etter endt studium. Jeg har ikke kjennskap til at det finnes et eneste norsk museum tilegnet amerikansk hiphop-kultur. Derimot har jeg hørt at flere norske museer sliter med å rekruttere medarbeidere med tilstrekkelig kunnskap om norsk kultur og tradisjoner. Den innledende delen av etnologistudiet var lenge ganske empiritung. Sentralt på leselistene de første årene sto Hilmar Stigums bearbeiding av Kristoffer Visteds Vår norske bondekultur 4. Bøkene tok for seg empiriske emner som var sentrale når folkemuseene ble etablert; bo- og byggeskikk, jordbruk, håndverk, drakt og samværsformer i hverdag og fest. Dette er også temaer som mange studenter savner, og enkelte av dem hadde en plass i studieprogrammet inntil nylig. Arne Lie Christensen underviste frem til 2009 et emne som dreide seg om byggeskikk og boligforhold 5. Det ble også undervist i et emne om jordbruk og primærnæringenes kulturhistorie 6. De av oss som har begynt studiene de siste par åra, kan se langt etter en innføring i disse temaene. Håndverk, omgangsformer og draktskikk har knapt vært nevnt, verken i undervisning eller i pensumlitteraturen. I andre halvdel av 70-åra valgte man å ta i bruk nye lærebøker, blant annet Arbete og Redskap 7 og Land och Stad 8, som var oversiktsverker skrevet av fagfolk fra det svenske Sitat hentet fra Tobiassen, Anna Helene (1981): «Norsk etnologi. Røtter fremvekst og profil opp til ca. 1970, artikkel i tidsskriftet Dugnad nr. 3/4. (Sist lastet ned ) Visted, Kristoffer/ Stigum, Hilmar Opplysninger hentet fra Universitetets emnebeskrivelse: Bringeus, Nils-Arvid [red.] (1979): Arbete och Redskap. Materiell folkkultur på svensk landsbygd före industrialismen. Hellspong, Mats/ Löfgren, Orvar (1974/1977): Land och stad. Svenska samhällstyper och livsformer från medeltid til nutid.

3 etnologimiljøet. Hovedtematikken var imidlertid den samme som hadde preget norsk etnologi i flere tiår et fokus på forholdet mellom mennesker og deres fysiske miljø, og på forholdene mellom ulike grupper mennesker. Studentenes avhandlingsarbeider later også i stor utstrekning til å ha vært preget av en vilje til å bygge videre på disse tematiske hovedlinjene. Torgeir Kjos, som i første halvdel av 1990-åra analyserte 100 magistergradsarbeider som var levert fram til da, konkluderte med at mange hadde valgt å fordype seg i kjente kategorier som byggeskikk og kombinasjonsnæringer der fiske og sjøliv var sentralt, mens overraskende få hadde fordypet seg i jordbruksrelatert tematikk. Noe flere hadde studert draktskikk og tekstilarbeid, og en god del var opptatt av ulike sosiale grupper som i utgangspunktet ikke hadde vært så sentrale i pensumlitteraturen 9. I den siste utgivelsen av fagtidsskriftet Dugnad i 2001, brukte Ragnar Pedersen stoffet i de foregående 26 tidsskriftårgangene som et speil for fagutviklinga 10. Han påpekte at interessen for levekårsperspektiv og arbeid hadde vært sterk de første årene, og at man i orienteringen mot det mer samtidige hadde forskjøvet fokus mer i retning av fritid og mentalitetsendringer. Dette er en tendens som fortsatt er synlig i dagens kulturhistoriestudium, men det bør bemerkes at individets daglige gjøremål sjelden er i fokus. Pedersen setter denne endringen i empirisk orientering i sammenheng med en annen tendens; nemlig at det stadig blir kortere tidsavstand til undersøkelsesperiodene. Pedersen konkluderte også med at det hadde vært en interessedreining fra «kulturens systemnivå og rasjonalitet til en sterkere interesse for det enkelte individ og dets egenoppfatning» 11. Dette opplever jeg som veldig beskrivende for studietilbudet i kulturhistorie. Både i pensumlitteraturen og undervisningen er det et sterkt fokus på individet. Man kan selvfølgelig ikke kreve undervisningen i et fag skal omfatte alle empiriske temaer. Noen må velges vekk, andre må vies mindre oppmerksomhet enn tidligere for å gi rom for noe nytt. Likevel mener jeg at undervisning i noen sentrale empiriske emner bør videreføres for å sikre en kontinuitet i faget. Disse kan settes i sammenheng med undervisningen i faghistorie, og brukes til å lære studentene teori og metode. Foruten endringene i empiri, har jeg inntrykk av at det har skjedd noen endringer i hvilket kildemateriale som benyttes. Selv har jeg alltid sett på gjenstander og intervjuer som typiske etnologiske kilder, men jeg har registrert at mange mener det kreative mangfoldet av kilder er spesifikt etnologisk. I dagens studietilbud vektlegges et slikt kreativt mangfold; i mange av pensumbøkene settes mange ulike kilder sammen for å belyse et tema eller forklare en tendens. Samtidig ser det ut som om intervjuer har mistet sin betydning som kildegrunnlag. Det er veldig få av pensumtekstene som legger intervjuer til grunn for slutningene de trekker. Jeg oppfatter det derimot som om vi får en grundig forståelse av gjenstander som kildekategori gjennom emnet «Materiell kultur i en globalisert verden». Også her opplever jeg at teorier om betydning og betydningsdannelse har hatt en påvirkning for hvordan gjenstander kan forstås og brukes som kulturhistorisk kilde. I likhet med andre humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag, har skiftende trender i faglige tilnærminger preget etnologien. Fagets forløpere var i stor grad opptatt av spørsmål som dreide seg om alder og opphav, og hadde ofte en evolusjonistisk tilnærming til stoffet. Hilmar Kjos, Torgeir (1993): «Studentavhandlinger i etnologi ved Universitetet i Oslo et forsøk på en faghistorisk oppsummering», artikkel i fagtidsskriftet Dugnad 3/4. Pedersen, Ragnar(2001): «Tidsskriftet Dugnad, Oslo-etnologiens speil? Et forskningshistorisk bidrag.», artikkel i tidsskriftet Dugnad 3/4. Pedersen, Ragnar(2001): «Tidsskriftet Dugnad, Oslo-etnologiens speil? Et forskningshistorisk bidrag.», artikkel i tidsskriftet Dugnad ¾, s. 23.

4 Stigum var også opptatt av alder og opphav, men ønsket å få det romlige aspektet inn i analysene. Dermed fikk man en diffusjonistisk variant av evolusjonismen, med en betydelig vekt på de kulturelle mekanismene som virket inn ved spredning av kulturimpulser i tid og rom. Kollegaen Knut Kolsrud var sterkt inspirert av kulturantropologien, som igjen var inspirert av den franske sosiologen Emile Durkhem, og hans fokus på integrasjonsaspektene ved samfunn og kultur. Studentene fikk lese Robert Redfields funksjonalistiske klassiker «The little community» 12. Mønstergyldige avhandlingsarbeider skulle handle om fenomener i nettopp små, overblikkbare sosiale enheter, og de skulle innbefatte det som ble kalt «de tre etnologiske dimensjonene» - tid, rom og sosiale sjikt og bevisstheten om at kjønn var et viktig aspekt ved det sosiale var stigende. Diffusjonistiske og funksjonalistiske perspektiver sto lenge i høysetet ved instituttet, men på 70-tallet ble disse tilnærmingene utfordret, blant annet av den historiske materialismen og nye kulturøkologiske tilnærminger. Det påfølgende tiåret vakte den svenske «kulturanalysen» stor debatt. Den tolket kulturelle fenomener i rammer av paralleller og motsetninger, inspirert av strukturalistisk samfunnsforskning 13. Denne retningen ble møtt av massiv motstand fra en ny generasjon universitetslærere. De fleste av Knut Kolsruds studenter hadde kulturantropologen Ralph Lintons «The study of man» som pensum. Her stiftet de bekjentskap med begrepene «form», «use», «meaning» and «function» 14. Lenge var det først og fremst form, bruk og funksjoner som preget de etnologiske undersøkelsene. Med de nye teoretiske impulsene som kom fram mot årtusenskiftet fikk man et betraktelig større fokus på «meaning». Det ble et sentralt mål i forskningen å tilskrive fenomeners bakenforliggende kulturelle betydninger, gjerne ved å lese ulike kulturelle fenomener «som tekst». Jeg opplever det som om betydning og betydningsdannelser er helt sentralt i kulturhistoriefaget slik det formidles på Blindern i dag. I metodeemnet i kulturhistorie fremstår antropologen Clifford Geertz som en fremtredende teoretiker. For Geertz utgjør enkeltindividenes betydningsdannelse kjernen i kulturen, og en analysene bør derfor ta utgangspunkt i betydning. Dette er utgangspunktet for "thick description"; en tilnærmingsmåte som vektlegger det tilsynelatende ugjennomtrengelige i en fremmed kultur, og anser dette som en god inngangsvinkel til kulturell forståelse 15. Årsaken er at det ugjennomtrengelige oppfattes som bærer av kulturell betydning, og at en forståelse av disse betydningsdannelsene skal kunne gi en bedre forståelse av kulturen som helhet. Geertz forankrer selv metodikken sin i semiotikken. I sin kjente analyse av rituelle hanekamper på Bali, leser Geertz kulturen som tekst. Senere har det blitt eksperimentert med å benytte Geertz tilnærmingsmåte på historisk materiale; «å lese historien som en fremmed kultur». Dette har vært gjenstand for store diskusjoner blant dagens kulturhistorikere, men tekstuelle tolkninger av historisk materiale er fortsatt utbredt også i pensumlitteraturen. Mye av den forskningen som tar for seg hendelser lengere tilbake i tid, tar utgangspunkt i dramatiske, bisarre og oppsiktsvekkende hendelser. Dette har sammenheng med at antropologisk teori står sterkt i faget, og at flere benytter seg av Clifford Geertz s teori om «thick description». Her tar man utgangspunkt i fortidige hendelser som man oppfatter som merkelige og uforståelige, og benytter dette som en inngangsvinkel til fortiden. Slike Redfield, Robert (1956): The little community Jfr. Frykman, Jonas/ Löfgren, Orvar (1979): Den kultiverade människan og Ehn, Billy/ Löfgren, Orvar(1982): Kulturanalys. Linton, Ralph: The study of man, an introduction, se kapittel XXIII Geertz, Clifford (1973): The interpretation of cultures

5 studieobjekter er det naturligvis langt enklere å finne i det folkloristiske fortellermateriale enn i det «allmenne og generelle» hverdagslivet som var kjernestoff i etnologien. I vår metodebok i kulturhistorie, forfattet av italieneren Alessandro Archangeli, trekkes det antropologiske «innenfraperspektivet» frem som et kjennetegn på moderne kulturhistorien 16. Dette vil mange kjenne igjen som en grunnholdning i etnologien. Det emiske perspektivet, og respekten for studieobjekters og informanters kulturelle selvforståelse, kan altså oppfattes som en form for kontinuitet. I arbeidet med dette innlegget har jeg tatt for meg bachelortilbudet i kulturhistorie, som jeg selv har erfaring med. For å sette hele studietilbudet i sammenheng, har jeg forsøkt å skaffe meg et overblikk over masteroppgavene som har vært levert de siste ni årene. Jeg ble veldig overrasket over hva jeg fant; til tross for at undervisningen og pensum i stadig større grad fremmer et globalt perspektiv, var det kun 5 av 73 masteroppgaver som tok utgangspunkt i andre kulturområder enn det norske. De øvrige var skrevet på norsk, og nesten alle hadde en lokal eller regional forankring. Det er skrevet om alt fra kraftarbeidermiljøet på Vinstra til boligmiljøer i funkisstil på Ammerud i Oslo 17. Jeg tolker dette som om studentene har størst interesse for lokale og regionale forhold. Samtidig er de som har skrevet mer internasjonale masteroppgaver overrepresentert blant stipendiatene på Universitetet. Som jeg nevnte tidligere, oppfatter jeg individfokus som en tydelig trend i dagens kulturhistoriefag. Når man ser på masterprosjektene de siste par årene, ser det ut til å være en oppblomstring av oppgaver som benytter et biografisk perspektiv. Det er også stor bredde i hvilke temaer studentene har valgt å fordype seg i: det er skrevet masteroppgaver om alt fra kreftsykdom til Snåsamannen. Jeg ser tre tematiske hovedtendenser; Veldig mange av masteroppgavene fokuserer på folkeminnetekst. En del har tatt utgangspunkt i museumsproblematikk, og noen har valgt å skrive om tradisjonelle etnologiske temaer som drakter, arbeidermiljøer og ulike sosiale grupper, spesielt minoriteter. Senest i vår ble det levert en masteroppgave om korndyrking på Toten. De fleste av masterstudentene jeg refererer til hadde et ganske annet bachelortilbud enn det jeg har i dag. Det blir veldig spennende å se om masteroppgavene i åra framover i større grad kommer til å gjenspeile de empiriske temaene og perspektivene som legges til grunn for undervisningen på bachelornivå. Jeg har ikke klart å skaffe oversikt over de masterprosjektene som er på gang på Universitetet nå, men jeg har hørt rykter om at det er flere som skriver om hekseprosessene. Det understreker inntrykket mitt av at det er de dramatiske hendelsene ikke det «allmenne og generelle» - som dominerer i studier med temaer som går langt tilbake i tid. Som jeg nevnte tidligere, var etnologifaget ved Universitetet i Oslo i betydelig grad orientert mot kompetansefelt som var og er relevante i de kulturhistoriske museene og i kulturminnevernet. På hjemmesidene til Universitetet i Oslo forespeiles dagens kulturhistoriestudenter følgende yrkesmuligheter: Studiet er relevant for arbeid med kommunikasjon og formidling innen hele kulturfeltet (f.eks. journalistikk, film, reklame) og gir mange og varierte muligheter i yrkeslivet. Mer Arcangeli, Alessandro: Cultural History. A Concise Introduction, s. 6 https://www.duo.uio.no/handle/10852/109/discover?rpp=100&sort_by=dc.date.issued_dt&order=desc

6 spesifikt gir kulturhistoriestudiet en kunnskap som er rettet inn mot arbeid i museer, arkiv og skoleverk, samt innen turisme og reiseliv og andre offentlige og private kulturinstitusjoner. 18 I takt med at studiet blir stadig mer globalt, og innlemmer flere og flere temaer i forskningen, mener undervisningspersonalet ved Institutt for kulturhistorie og orientalske språk åpenbart at også mulighetene for hva studiet kan brukes til blitt mer varierte. Det er selvfølgelig ingen ulempe å ha varierte muligheter i yrkeslivet; dette er jo et fellestrekk for mange humanistiske fag, og muligheten til å veksle mellom ulike bransjer kan anses som en fordel for studentene. Men er mulighetene universitetet fremhever på sine hjemmesider realistiske? Som tidligere henviser universitets hjemmesider til jobbmuligheter innenfor journalistikk, film, reklame, arkiv, turisme og reiseliv. Det bør påpekes at alle disse områdene har egne profesjonsutdanninger i dag, og at mange av dem er veldig populære. Jeg oppfatter det som om en grad innenfor kulturhistorie har liten egenverdi for dem som vil satse på slike yrker, men må kombineres med annen utdanning for å gi reelle jobbmuligheter. At studiet skal være rettet inn mot skoleverket har jeg store problemer med å forstå, ettersom kulturhistorie ikke gir noen undervisningskompetanse. 19 I begynnelsen på innlegget mitt tok jeg sikte på å vurdere to viktige spørsmål knyttet til studietilbudet i kulturhistorie: I hvilken grad er det tidligere etnologifaget ivaretatt etter sammenslåingen med folkloristikk? Og har studentene muligheter til å tilegne seg kompetanse som kvalifiserer for jobber i de kulturhistoriske museene eller kulturminnevernet? Som vi har sett, er få av de empiriske temaene vi kjenner fra det tidligere etnologifaget representert i kulturhistoriestudiet. Kildegrunnlaget er også noe annerledes; blant annet er intervjuer lite synlig som kulturhistorisk kilde. Nye tilnærmingsmåter har åpnet for å «lese historien som tekst», noe som favoriserer prosjekter knyttet til dramatiske hendelser og bisarre hendelser fremfor studier av ulike befolkningsgruppers hverdagsliv. Etter min oppfatning beveger kulturhistoriefaget seg stadig vekk fra etnologien. Jobbmulighetene etter endt studium er kanskje heller ikke så mange og varierte som Universitetets hjemmesider gir inntrykk av. Konklusjonen min kan virke ensidig negativ det er den ikke. Jeg tror og håper at Universitetet oppfatter engasjement fra det etnologiske fagmiljøet som en ressurs og et insentiv til å sette etnologien på timeplanen bokstavelig talt! Avsluttende bemerkninger: Ettersom det har gått fem måneder siden jeg fremførte innlegget mitt på Norsk Folkemuseum, anser jeg det som nødvendig å påpeke at store endringer er i gang med mastergraden i kulturhistorie. I begynnelsen av februar 2014 ble studentene Jfr. telefonsamtale med programkonsulenten på kulturhistorie, september 2013.

7 informert om at det nåværende mastergradstilbudet i kulturhistorie skal erstattes med virkning fra høsten Studentene har allerede fått presentert det nye mastergradstilbudet, «Europeisk kultur». Tilbudet er en fellesordning for studenter på kultur- og idéhistorie, samt studenter med bakgrunn fra språkfag og litteraturstudier. På universitetets hjemmesider opplyses det om at «master(grad)ens hovedanliggende er europeisk tekstkultur og kunnskapshistorie» 20. Studenter fra flere fag er kritiske til det nye tilbudet, blant annet fordi selve masteroppgaven skal reduseres. Med den nye ordningen skal mastergraden skrives i løpet av ett semester, og utgjøre kun sider med tekst. Jeg er imidlertid gjort kjent med at det også skal lanseres et alternativt mastertilbud på kulturhistorie. Dette tilbudet skal rettes inn mot museologi og kulturminnevern, men er fortsatt ikke presentert for studentene. Det er derfor usikkert hvorvidt denne graden gir kompetanse i etnologi, eller om selve masteroppgaven skal reduseres i omfang, på lik linje med mastergraden i «Europeisk kultur». 20

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Gjelder fra og med høsten 2009 Tittel Bokmål: Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Nynorsk: Bachelorgradsprogram

Detaljer

SPANSK ÅRSSTUDIUM FORDYPNINGSEMNER STØTTEFAG

SPANSK ÅRSSTUDIUM FORDYPNINGSEMNER STØTTEFAG SPANSK 307 SPANSK ÅRSSTUDIUM FORDYPNINGSEMNER STØTTEFAG Kort om tilbudet i spansk Spansk er et verdensspråk i fremmarsj. I dag er spansk morsmålet til mer enn 400 millioner mennesker som er bosatt fortrinnsvis

Detaljer

Mastergradsprogram i dokumentasjonsvitenskap

Mastergradsprogram i dokumentasjonsvitenskap Mastergradsprogram i dokumentasjonsvitenskap Mastergradsprogrammet i dokumentasjonsvitenskap har to studieretninger. Velger du dokumentforvaltning kan du arbeid som bibliotekar i alle typer bibliotek,

Detaljer

Til: Ole-Andreas Rognstad Fra: Giuditta Cordero Moss Dato: 10. november 2008 Emne: Større grad av internasjonalisering i privatrettslig studietilbud

Til: Ole-Andreas Rognstad Fra: Giuditta Cordero Moss Dato: 10. november 2008 Emne: Større grad av internasjonalisering i privatrettslig studietilbud Til: Ole-Andreas Rognstad Fra: Giuditta Cordero Moss Dato: 10. november 2008 Emne: Større grad av internasjonalisering i privatrettslig studietilbud A. Forskjellige perspektiver på internasjonalisering

Detaljer

Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 17.2.2012.

Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 17.2.2012. SIDE 326 Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 17.2.2012. Studietilbud ÅRSSTUDIUM I EMNER I Kort om samfunnskunnskap

Detaljer

Innsamlingspolitikk. for Norsk Industriarbeidermuseum, med Heddal Bygdetun og Tinn museum. Del av Plan for Samlingsforvaltning

Innsamlingspolitikk. for Norsk Industriarbeidermuseum, med Heddal Bygdetun og Tinn museum. Del av Plan for Samlingsforvaltning for Norsk Industriarbeidermuseum, med Heddal Bygdetun og Tinn museum Del av Plan for Samlingsforvaltning Gnisten Innsamlingen er den mest grunnleggende funksjonen ved et museum. I forlengelsen av dette:

Detaljer

Tysk er organisert som en studieretning under bachelorprogrammet i fremmedspråk.

Tysk er organisert som en studieretning under bachelorprogrammet i fremmedspråk. Tysk 325 TYSK Tysk som universitetsfag omfatter studier av tysk språk og tyskspråklig litteratur og kultur. Studiet setter fokus på et mangfoldig og spennende språk- og kulturområde bestående av Tyskland,

Detaljer

SPANSK ÅRSSTUDIUM I SPANSK

SPANSK ÅRSSTUDIUM I SPANSK Spansk 285 SPANSK Spansk er et verdensspråk i fremmarsj. I dag er spansk morsmålet til rundt 500 millioner mennesker som er bosatt fortrinnsvis i Latin-Amerika, Spania og store deler av USA. Det fungerer

Detaljer

Alle utdanninger skal ha faglig relevans og mangfold

Alle utdanninger skal ha faglig relevans og mangfold GRUPPE 8 ALLE UTDANNINGER SKAL HA FAGLIG RELEVANS OG MANGFOLD Gruppeoppgave på NSOs høstkonferanse 2015 Alle utdanninger skal ha faglig relevans og mangfold I NSOs Mangfolds-, inkluderings- og likestillingspolitiske

Detaljer

300 Studiehåndboka for humanistiske fag 2015 2016. Tysk er organisert som en studieretning under bachelorprogrammet i fremmedspråk.

300 Studiehåndboka for humanistiske fag 2015 2016. Tysk er organisert som en studieretning under bachelorprogrammet i fremmedspråk. 300 Studiehåndboka for humanistiske fag 2015 2016 TYSK Tysk som universitetsfag omfatter studier av tysk språk og tyskspråklig litteratur og kultur. Studiet setter fokus på et mangfoldig og spennende språk-

Detaljer

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng Programmets navn Bokmål: Bachelor i ledelse, innovasjon og marked Nynorsk: Bachelor leiing, innovasjon og marked Engelsk: Bachelor in Management, Innovation and Marketing Oppnådd grad Bachelor i ledelse,

Detaljer

Studieplan Bachelorprogrammet i kunstvitenskap UiT Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning

Studieplan Bachelorprogrammet i kunstvitenskap UiT Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Studieplan Bachelorprogrammet i kunstvitenskap UiT Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Gjelder fra og med 01.01.09. Revidert 15.01.14 Bachelorgradsprogram

Detaljer

Studieplan, Bachelor i journalistikk

Studieplan, Bachelor i journalistikk Studieplan, Bachelor i journalistikk Innhold Navn Oppnådd grad / type studium Omfang Opptakskrav Journalistikk / Journalism Bachelorgrad 180 studiepoeng For å bli tatt opp til bachelorgradsprogrammet må

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Studieplan 2009/2010

Studieplan 2009/2010 Årsstudium i norsk Studieplan 2009/2010 Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 60. Studiets varighet, omfang og nivå Ett år på heltid. Studiet kan også tas på deltid over to år. Innledning Norsk

Detaljer

Studieprogrambeskrivelse: PhD-programmet/forskerutdanningen

Studieprogrambeskrivelse: PhD-programmet/forskerutdanningen Studieprogrambeskrivelse: PhD-programmet/forskerutdanningen Studieprogrammets mål PhD-programmet/forskerutdanningen har som overordnede mål - Doktorgradsutdanningen skal kvalifisere for forskningsvirksomhet

Detaljer

Kulturarv i fortid, samtid og framtid Verksted nr. 1, mars 2007

Kulturarv i fortid, samtid og framtid Verksted nr. 1, mars 2007 Kulturarv i fortid, samtid og framtid Verksted nr. 1, mars 2007 Ulike forståelser av hva kulturarv betyr for samfunnet Vi vrir og vrenger på begrepet! Et samarbeid mellom Norsk kulturråd, ABM-utvikling

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

KLASSISK SPRÅK OG LITTERATUR

KLASSISK SPRÅK OG LITTERATUR Klassisk språk og litteratur 157 KLASSISK SPRÅK OG LITTERATUR Studieretningen i klassisk språk og litteratur gir grunnleggende kunnskaper i latin og/eller gresk språk, og gir dessuten en bred innføring

Detaljer

EMNEKODE EMNENAVN FAGLIG NIVÅ. Innledning OMFANG VEKTINGSREDUKSJONER UNDERVISNINGSSEMESTER

EMNEKODE EMNENAVN FAGLIG NIVÅ. Innledning OMFANG VEKTINGSREDUKSJONER UNDERVISNINGSSEMESTER EMNEKODE EMNENAVN Samfunnsfag 1, 5-10. Demokrati, deltakelse og medborgerskap Samfunnsfag 1, 5-10. Demokrati, deltaking og medborgarskap Social science 1, 5-10. Democracy, participation and citizenship

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

3. Undervisningsspråk: Norsk (engelsk og spansk, avhengig av emne)

3. Undervisningsspråk: Norsk (engelsk og spansk, avhengig av emne) 1. Studiets navn: Bachelor i språk og litteratur 2. Studiets grad/nivå, varighet og omfang Grad: Bachelor. Varighet: 3 år. Omfang: 180 stp. 3. Undervisningsspråk: Norsk (engelsk og spansk, avhengig av

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

SPANSK ÅRSSTUDIUM I SPANSK

SPANSK ÅRSSTUDIUM I SPANSK Spansk 295 SPANSK Spansk er et verdensspråk i fremmarsj. I dag er spansk morsmålet til rundt 500 millioner mennesker som er bosatt fortrinnsvis i Latin-Amerika, Spania og store deler av USA. Det fungerer

Detaljer

Studieplan 2012/2013

Studieplan 2012/2013 Årsstudium i mediefag Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2012/2013 Studiet er en grunnutdanning som består av 60 studiepoeng og er normert til ett år som heltids studium. Innledning

Detaljer

42 Studiehåndboka for humanistiske fag 2010-2011

42 Studiehåndboka for humanistiske fag 2010-2011 42 Studiehåndboka for humanistiske fag 2010-2011 ARKEOLOGI BACHELOR STØTTEFAG EMNER MASTER Kort om arkeologi Arkeologien studerer fortidens kultur- og samfunnsutvikling på grunnlag av fysiske etterlatenskaper

Detaljer

Oppsummering av dagen

Oppsummering av dagen 1 Oppsummering av dagen Hovedbudskapet som har kommet fram gjennom denne konferansen, er at fag- og yrkesopplæringen i Norge er et veletablert og i hovedsak velfungerende system Noen (av mange) styrker

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

ConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As

ConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As ConTre Teknologi og Design En introduksjon Utdrag fra læreplaner Tekst og foto: JJJ Consult As Teknologi i skolen Teknologi på timeplanen Teknologi utgjør en stadig større del av folks hverdag. Derfor

Detaljer

OM AV FOR MANGFOLDIGE MUSUMSBRUKERE ved professor Anne-Britt Gran

OM AV FOR MANGFOLDIGE MUSUMSBRUKERE ved professor Anne-Britt Gran OM AV FOR MANGFOLDIGE MUSUMSBRUKERE ved professor Anne-Britt Gran Oppdragsgivere: Kulturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo, og Norges Museumsforbund Undersøkelsen er gjennomført ved hjelp av finansiering

Detaljer

Studieplan for ENGELSK 1 (5.-10. trinn) med vekt på 8.-10. trinn

Studieplan for ENGELSK 1 (5.-10. trinn) med vekt på 8.-10. trinn NTNU KOMPiS Studieplan for ENGELSK 1 (5.-10. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Studiet retter seg mot lærere som underviser i engelsk og som har mindre enn 30

Detaljer

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2)

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2) KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2) - FELLESFAG YRKESFAGLIG UTDANNINGSPROGRAM Formål med faget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag. Kristendomskunnskap

Detaljer

Children, Childhood and Childhood Education and Care Studiepoeng 30 Heltid / deltid

Children, Childhood and Childhood Education and Care Studiepoeng 30 Heltid / deltid www.dmmh.no Studieplan Barn, barndom og barnehage 30 studiepoeng Obligatorisk del av master i pedagogikk, studieretning førskolepedagogikk Studieåret 2014-2015 Godkjent av styret ved DMMH og NTNUs fagråd

Detaljer

Historie tre tekster til ettertanke

Historie tre tekster til ettertanke Bokanmeldelse Øivind Larsen Historie tre tekster til ettertanke Michael 2013; 10: 453 7. Andresen A, Rosland S, Ryymin T, Skålevåg SA. Å gripe fortida Innføring i historisk forståing og metode. Oslo: Det

Detaljer

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2,5 + 2,5)

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2,5 + 2,5) Godkjent av Udir 31. mars 2014 KRISTENDOMSKUNNSKAP (2,5 + 2,5) - FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende

Detaljer

3. Undervisningsspråk: Norsk (engelsk og spansk, avhengig av emne)

3. Undervisningsspråk: Norsk (engelsk og spansk, avhengig av emne) 1. Studiets navn: Bachelor i humanistiske fag 2. Studiets grad/nivå, varighet og omfang Grad: Bachelor. Varighet: 3 år. Omfang: 180 stp. 3. Undervisningsspråk: Norsk (engelsk og spansk, avhengig av emne)

Detaljer

Forelesning 19 SOS1002

Forelesning 19 SOS1002 Forelesning 19 SOS1002 Kvalitative forskningsmetoder Pensum: Thagaard, Tove (2003): Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitativ metode. 2. utgave, Bergen: Fagbokforlaget. 1 Målet med den kvalitative

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

Statsvitenskap - bachelorstudium

Statsvitenskap - bachelorstudium Studieprogram B-STATSVIT, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Statsvitenskap - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Gjelder fra og med 01.08.15 Tittel:

Detaljer

Refleksjoner omkring hverdagsmatematikk

Refleksjoner omkring hverdagsmatematikk Reidar Mosvold Refleksjoner omkring hverdagsmatematikk Matematikk i dagliglivet kom inn som eget emne i norske læreplaner med L97. En undersøkelse av tidligere læreplaner viser at en praktisk tilknytning

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring Refleksjonsnotat 1 i studiet Master i IKT-støttet læring v/ Høgskolen i Oslo og Akershus Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Innhold Informasjon... 2 Den femte

Detaljer

Anbefalte forkunnskaper: Leseferdigheter i nordiske språk og engelsk.

Anbefalte forkunnskaper: Leseferdigheter i nordiske språk og engelsk. STUDIEPLAN Undervisningsspråk: Norsk, svensk, dansk og engelsk. Generelle forkunnskaper: Allmenn studiekompetanse. Anbefalte forkunnskaper: Leseferdigheter i nordiske språk og engelsk. Studiemål og læringsutbytte

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

I kapittel 3.3, som inneholder rammeplanen for faget, foreslås det en rekke mindre endringer. Her kommenterer vi dem i tur og orden.

I kapittel 3.3, som inneholder rammeplanen for faget, foreslås det en rekke mindre endringer. Her kommenterer vi dem i tur og orden. Til Det kongelige Kunnskapsdepartement Høring forslag til endring av allmennlærerutdanningens rammeplan og førskolelærerutdanningens rammeplan for faget Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap Med

Detaljer

Formål med faget Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag.

Formål med faget Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag. KRISTENDOMSKUNNSKAP - FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM Formål med faget Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag. Kristendomskunnskap

Detaljer

Årsstudium i statsvitenskap

Årsstudium i statsvitenskap Årsstudium i statsvitenskap Studienavn Årsstudium i statsvitenskap 60 Varighet 1 år Organisering Nettstudier Hensikten med studiet er å gi grunnleggende kunnskap om og forståelse av politiske og administrative

Detaljer

Fordypningsemne B: Profesjonell veiledning i utdanning og yrke. Undervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2013 vår 2014

Fordypningsemne B: Profesjonell veiledning i utdanning og yrke. Undervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2013 vår 2014 Emnebeskrivelse Fordypningsemne B: Profesjonell veiledning i utdanning og yrke Undervisningsstart/undervisningsstart/undervisningssemestre: Høst 2013 vår 2014 Emnekode: XXX Studiepoeng: 15 Fakultet: Det

Detaljer

Samfunnsøkonomisk utdanning på NTNU og yrkeslivet 2002

Samfunnsøkonomisk utdanning på NTNU og yrkeslivet 2002 Samfunnsøkonomisk utdanning på NTNU og yrkeslivet 2002 En undersøkelse utført av Fagutvalget for samfunnsøkonomi i samarbeid med Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Forord Høsten 2002 sendte studentforeningen

Detaljer

Den andre litteraturen

Den andre litteraturen Forord Den andre litteraturen Av Knut Olav Åmås Redaksjonen i Cappelen Damm og jeg som bokens redaktør har hatt klare ambisjoner med denne antologien. Med Signatur skal talentfulle skrivende få vise for

Detaljer

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Studieplan for toårig masterstudium i billedkunst 120 Studiepoeng Godkjent av styret for Kunsthøgskolen i Oslo 09.12.03. Innholdsfortegnelse: 1. STUDIETS

Detaljer

Studieinformasjon 2016-2017. Bachelor i manus - programprofil Avdeling for film, tv og spill

Studieinformasjon 2016-2017. Bachelor i manus - programprofil Avdeling for film, tv og spill Studieinformasjon 2016-2017 - programprofil Avdeling for film, tv og spill Innhold Innhold... i 1 Innledning... 2 1.1 Om programmet... 2 1.2 Forenklet studieplan... 3 1.3 Læringsutbytte... 3 1.4 Studiearbeid...

Detaljer

Historie - bachelorstudium

Historie - bachelorstudium Studieprogram B-HISTORIE, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 06:45:18 Historie - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt

Detaljer

IKKE BARE GREIT? Om å være fåttig på Sørlåndet

IKKE BARE GREIT? Om å være fåttig på Sørlåndet IKKE BARE GREIT? Om å være fåttig på Sørlåndet Et dokumentasjons-, utstillings- og formidlingsprosjekt Vest-Agder-museet, 2016 1 PROSJEKTBESKRIVELSE KORT SAMMENFATNING Hvordan har fattigdom blitt sett

Detaljer

KANDIDATUNDERSØKELSE

KANDIDATUNDERSØKELSE KANDIDATUNDERSØKELSE BACHELOR PROGRAMMET AVGANGSKULL 2005-2007 INSTITUTT FOR HELSELEDELSE OG HELSEØKONOMI, MEDISINSK FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO VÅREN 2008 Forord Våren 2008 ble det gjennomført en spørreundersøkelse

Detaljer

RLE1020 Samfunnsanalyse og Etikk (10 stp/ects)

RLE1020 Samfunnsanalyse og Etikk (10 stp/ects) RLE1020 Samfunnsanalyse og Etikk (10 stp/ects) Bachelor i teologi og ledelse (180 stp/ects) RLE1021 Kultur og samfunnsanalyse (5 stp/ects) RLE1022 Etikk (5 stp/ects) Evalueringsform Skrive en bokrapport

Detaljer

ORDINÆR EKSAMEN - gruppe

ORDINÆR EKSAMEN - gruppe ORDINÆR EKSAMEN - gruppe Studium: Bachelor i journalistikk (BJO) Bachelor i interiør (BIN) Bachelor i grafisk design (BGD) Emnenavn: Tverrfaglig samarbeid i kreative team (TSK2100) Emneansvarlig: Fredrik

Detaljer

Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier. Av Helge Ridderstrøm (førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus)

Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier. Av Helge Ridderstrøm (førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus) Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier Av Helge Ridderstrøm (førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus) Sist oppdatert 05.09.13 Artikkel (_sjanger, _sakprosa) En saklig, informativ

Detaljer

Harbachelor-ogmasterstudenter ulikeoppfatningeravkvaliteti studieprogrammenesine?

Harbachelor-ogmasterstudenter ulikeoppfatningeravkvaliteti studieprogrammenesine? NOKUTssynteserogaktueleanalyser Harbachelor-ogmasterstudenter ulikeoppfatningeravkvaliteti studieprogrammenesine? SteinErikLid,juni2014 Datagrunnlaget for Studiebarometeret inkluderer en rekke bakgrunnsvariabler

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

Praksis i mastergrader ved statlige og private høgskoler; en ritualisert raritet

Praksis i mastergrader ved statlige og private høgskoler; en ritualisert raritet Praksis i mastergrader ved statlige og private høgskoler; en ritualisert raritet Det legges stor vekt på å utvikle samarbeidet mellom høyere utdanning og arbeidslivet bl.a. ved bruk av praksis i arbeidslivet.

Detaljer

FORFATTERSTUDIUM 2. UiT Norges arktiske universitet Det kunstfaglige fakultet - Kunstakademiet

FORFATTERSTUDIUM 2. UiT Norges arktiske universitet Det kunstfaglige fakultet - Kunstakademiet FORFATTERSTUDIUM 2 Navn Forfatterstudium 2 Forfattarstudium 2 Study in Creative Writing 2 Omfang 60 studiepoeng Opptakskrav, forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Generell studiekompetanse eller realkompetanse

Detaljer

Arbeidsnotat nr.8/03. Førskolelærerstudentenes yrkesplaner. Jens-Christian Smeby. Senter for profesjonsstudier

Arbeidsnotat nr.8/03. Førskolelærerstudentenes yrkesplaner. Jens-Christian Smeby. Senter for profesjonsstudier Førskolelærerstudentenes yrkesplaner Jens-Christian Smeby Senter for profesjonsstudier Forord Hensikten med dette notatet er å belyse i hvilken grad studentene innenfor førskolelærerutdanningen ønsker

Detaljer

Drama og kommunikasjon - årsstudium

Drama og kommunikasjon - årsstudium Drama og kommunikasjon - årsstudium Vekting: 60 studiepoeng Studienivå: Årsstudium Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Heltid/deltid:

Detaljer

Studiepoeng: 60 Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 16. juni 2008 (sak A13/08)

Studiepoeng: 60 Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 16. juni 2008 (sak A13/08) HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: TEGNSPRÅK ÅRSENHET Kode: TG160 Studiepoeng: 60 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 16. juni 2008 (sak A13/08) Studieplanens inndeling: 1. Innledning

Detaljer

Hovedresultater oppstartsundersøkelsen 2013

Hovedresultater oppstartsundersøkelsen 2013 Elisabeth Staksrud, Undervisningsleder Hovedresultater oppstartsundersøkelsen 3 (vedlegg studiekvalitetsrapporten 4) «[jeg vil] lære mer om mediene og hvordan de påvirker massene» Student på årsenheten

Detaljer

Studieplan 2015/2016. Norsk fordypning. Studiepoeng: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Læringsutbytte

Studieplan 2015/2016. Norsk fordypning. Studiepoeng: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Læringsutbytte Norsk fordypning Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet går over ett semester (høstsemesteret) og inneholder tre fordypningsemner på 10 studiepoeng, til sammen 30

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning

Detaljer

Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Studieplan. Gjelder fra og med høsten 2009 Oppdatert 22. september 2014

Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Studieplan. Gjelder fra og med høsten 2009 Oppdatert 22. september 2014 Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Studieplan Gjelder fra og med høsten 2009 Oppdatert 22. september 2014 Tittel: Bokmål: Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Nynorsk: Bachelorgradsprogram i russlandsstudier

Detaljer

Evalueringen av norsk sosiologi hvordan kan den bli viktig?

Evalueringen av norsk sosiologi hvordan kan den bli viktig? Artikkel i Sosiolognytt, 2/2009 Evalueringen av norsk sosiologi hvordan kan den bli viktig? Av: Arnfinn Haagensen Midtbøen Da norsk historieforskning ble evaluert for to år siden, vurderte evalueringsutvalget

Detaljer

Petroleum Geosciences Engineering - Master of Science Degree Programme

Petroleum Geosciences Engineering - Master of Science Degree Programme Petroleum Geosciences Engineering - Master of Science Degree Programme Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for petroleumsteknologi

Detaljer

Politisk dokument FOU-basert utdanning

Politisk dokument FOU-basert utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument FOU-basert utdanning Studentaktiv forskning er avgjørende for å sikre en forskningsbasert utdanning

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Prosjektplan. Atle Grov - 110695 Willy Gabrielsen - 110713 Einar tveit - 110804

Prosjektplan. Atle Grov - 110695 Willy Gabrielsen - 110713 Einar tveit - 110804 Prosjektplan Atle Grov - 110695 Willy Gabrielsen - 110713 Einar tveit - 110804 Økonomi og ledelse 2011-2014 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Side 1 2. Organisering 2.1 Gruppen 2.2 Veileder 2.3 Ressurspersoner

Detaljer

Rapport fra «Underveisevaluering av masterprogrammet i historie» Underveisevaluering av masterprogrammet i historie

Rapport fra «Underveisevaluering av masterprogrammet i historie» Underveisevaluering av masterprogrammet i historie Rapport fra «Underveisevaluering av masterprogrammet i historie» Innhentede svar leverte svar: 62 påbegynte svar: 0 invitasjoner sendt: 164 Svarprosent: 38 % * er obligatoriske spørsmål Uten fritekstsvar:

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. Videreutdanning master nivå. 30 studiepoeng Deltid. www.dmmh.

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. Videreutdanning master nivå. 30 studiepoeng Deltid. www.dmmh. www.dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage Videreutdanning master nivå Kan inngå som emne i graden master i pedagogikk, studieretning førskolepedagogikk 30 studiepoeng

Detaljer

Eksamensoppgaver i PSYPRO4040 Utviklingspsykologi teori og metode

Eksamensoppgaver i PSYPRO4040 Utviklingspsykologi teori og metode Psykologisk institutt Eksamensoppgaver i PSYPRO4040 Utviklingspsykologi teori og metode Faglig kontakt under eksamen: Kjellrun Englund Tlf.: Psykologisk institutt 73 59 19 60 Eksamensdato: 17.12.14 Eksamenstid

Detaljer

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig

Detaljer

DANSEVITSKAP. Bachelor, mastergrad og vidareutdanningskurs.

DANSEVITSKAP. Bachelor, mastergrad og vidareutdanningskurs. DANSEVITSKAP Bachelor, mastergrad og vidareutdanningskurs. KVA ER DANSEVITSKAP? Kva er dans? Er det samanheng mellom breakdance og halling? Kvifor byrja ein å dyrka ballerinaer? www.ntnu.no I dansevitskap

Detaljer

Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Hvordan skrive gode artikler for wikipedia. Nina Aldin Thune Kunsthistorie.com

Hvordan skrive gode artikler for wikipedia. Nina Aldin Thune Kunsthistorie.com Hvordan skrive gode artikler for wikipedia Nina Aldin Thune Kunsthistorie.com Wikipediaartikkel Sjanger Relevans Format Kilder Sjanger = leksikon Beskrivende, ikke fortellende Distansert, ikke personlig

Detaljer

Studieplan for årsstudium i samisk som fremmedspråk

Studieplan for årsstudium i samisk som fremmedspråk Studieplan for årsstudium i samisk som fremmedspråk Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Gjelder fra og med 01.01.11. Revidert

Detaljer

Brukte studieteknikker

Brukte studieteknikker Brukte studieteknikker Forfattere Celine Spjelkavik Michael Bakke Hansen Emily Liane Petersen Hiske Visser Kajsa Urheim Dato 31.10.13! 1! Innhold 1. Problemstillinger...3 2. Innsamlingsstrategi.4 2.1 Metode..4

Detaljer

Hva lærer de? (Ref #1109)

Hva lærer de? (Ref #1109) Hva lærer de? (Ref #1109) Søknadssum: 370000 Varighet: Toårig Kategori: Fritt forsøk Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Høgskulen i Sogn og Fjordane, biblioteket / 974246724 Boks 133 6851 Sogndal

Detaljer

Studieplan 2008/2009

Studieplan 2008/2009 Studieplan 2008/2009 Årsstudium i informasjon og samfunnskontakt Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 60. Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er en grunnutdanning som består av 60 studiepoeng

Detaljer

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

Opplysninger om søker

Opplysninger om søker Skjemainformasjon Skjema Søknadsskjema for museumsprogrammer 2015 Referanse 1006108 Innsendt 05.05.2015 22:19:42 Opplysninger om søker Søker Navn på organisasjonen Stiftelsen Nordlandsmuseet Institusjonens

Detaljer

Hvordan går det med studentene underveis og etterpå? Karrieresenteret er en del av Studentsamskipnaden I Bergen

Hvordan går det med studentene underveis og etterpå? Karrieresenteret er en del av Studentsamskipnaden I Bergen Hvordan går det med studentene underveis og etterpå? Rådgiverseminar 22.10.2013 Rønnaug Tveit, daglig leder Hvem kommer til Karrieresenteret? Den ferske studenten: Rett fra videregående Forvirret og usikker

Detaljer

Featurejournalistikk. Feature Journalism. Enkeltstående emne, 15 studiepoeng. Bachelornivå Deltidsstudium SAK NR XX/12. Godkjenningsmyndighet og dato:

Featurejournalistikk. Feature Journalism. Enkeltstående emne, 15 studiepoeng. Bachelornivå Deltidsstudium SAK NR XX/12. Godkjenningsmyndighet og dato: SAK NR XX/12 Featurejournalistikk Feature Journalism Enkeltstående emne, 15 studiepoeng Bachelornivå Deltidsstudium Godkjenningsmyndighet og dato: Studieutvalget Fakultet for samfunnsfag 4. juni 2012 0

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 Målgruppe Samfunnsfagslærere i ungdomsskole og videregående skole. Profesjons- og yrkesmål Studiet har som mål å bidra til kompetanseheving

Detaljer

EXAMEN FACULTATUM (EXFAC)

EXAMEN FACULTATUM (EXFAC) EXAMEN FACULTATUM (EXFAC) Innledning Historikk Stortinget vedtok i 2001 å innføre en ny gradsstruktur for universiteter og høgskoler. Det ble også bestemt at examen philosophicum (exphil) og examen facultatum

Detaljer

Om muntlig eksamen i historie

Om muntlig eksamen i historie Om muntlig eksamen i historie Gyldendal, 15.05.2014 Karsten Korbøl Hartvig Nissen skole og HIFO (Fritt ord) Konsulent for Eksamensnemnda for Historie og filosofi Nasjonale retningslinjer for muntlig eksamen

Detaljer

Studieplan. Veiledning i barnehagelærerutdanningen. 15 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret 2016-2017

Studieplan. Veiledning i barnehagelærerutdanningen. 15 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret 2016-2017 dmmh.no Studieplan 15 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå Studieåret 2016-2017 Revidert mars 2016 Sist endret 18.04.16 Navn Nynorsk Rettleiing i barnehagelærarutdanninga Engelsk Counseling

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Engelsk (Take Credit) 2013/2014

NTNU KOMPiS Studieplan for Engelsk (Take Credit) 2013/2014 Foreløpig studieplan januar 13 NTNU KOMPiS Studieplan for Engelsk (Take Credit) 2013/2014 Kort om studieretningen i engelsk Engelsk er et verdensspråk som brukes i kulturell og vitenskapelig kommunikasjon

Detaljer

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng)

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Communication Through Digital Media Kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) er det tredje av fire emner i studieplan for Design og

Detaljer