Teknisk regelverk Byspor/forstadsbaner Prosjektering, bygging og vedlikehold Felles bestemmelser

Transkript

1 Byspor/forstadsbaner Prosjektering, bygging og vedlikehold 02G For implementering JH PAU 01G Første utkast for høring JH Rev. Dato Beskrivelse Utarbeidet Kontrollert Godkjent Dokumentnummer Revisjon Ant. sider IE OT AC G 47

2 Side: 2 av 48 INNHOLD 1. ORIENTERING OM KOLLEKTIVTRANSPORTPRODUKSJON AS S TEKNISKE REGELVERK HENSIKT DOKUMENTSTRUKTUR Hovedinndeling Vedlikehold BESKRIVELSESTEKNIKK MÅLGRUPPE DEFINISJONER KVALITET GENERELT KVALITETSKLASSER HELSE, MILJØ OG SIKKERHET DRIFTSMESSIGE KRAV TRAFIKKEGENSKAPER TILGJENGELIGHET SIKKERHET Generelt Akuttgrense Sikkerhetsnivåer (SIL) PRØVEDRIFT GRENSESNITT MOT ANDRE ANLEGG DOKUMENTASJON GENERELLE KRAV KVALITET- OG SIKKERHETSDOKUMENTASJON ANLEGGSDOKUMENTASJON DRIFTSDOKUMENTASJON OPERATØRDOKUMENTASJON TEKNISK VEDLIKEHOLDSDOKUMENTASJON Korrektivt vedlikehold Forebyggende vedlikehold MONTASJE- OG INSTALLASJONSDOKUMENTASJON «SOM BYGGET»-DOKUMENTASJON ORGANISERING AV FDV-DOKUMENTASJON INNLEDNING GENERELLE KRAV Nummerering Inndeling Utseende Digitalt format SPESIELLE KRAV Krav til de som forestår prosjektering og bygging av anlegg Krav fra 3. part interessenter Krav til prosjektorganisasjonen KAPITTELINNDELING DEL 1: Forvaltning DEL 2: Drift og vedlikehold... 35

3 Side: 3 av KRYSSREFERANSER EKSTERNE REFERANSER GODKJENNING KURS OG OPPLÆRING GENERELLE KRAV KRAV TIL OPPLÆRING AV SYSTEMANSVARLIG LOVER, FORSKRIFTER, NORMER OG STANDARDER LOVER FORSKRIFTER NORMER STANDARDER VEDLEGG... 48

4 Side: 4 av Orientering om Kollektivtransportproduksjon AS s tekniske regelverk 1.1 Hensikt KTPs tekniske regelverk inneholder regler for prosjektering, bygging og vedlikehold av de ulike tekniske baneanlegg tilhørende Infrastrukturenheten. Dette er koblet til nasjonale og internasjonale normer og skal sikre at: All prosjektering og utarbeiding av planer skal følge alle til enhver tid gjeldene lover og forskrifter All bygging skal skje i henhold til nasjonale og internasjonale standarder og i henhold til prosjektets spesifikasjoner. Alt vedlikehold som utføres for å sikre utstyrets levetid, blir utført i henhold til produsentenes anbefalinger og KTPs erfaring. 1.2 Dokumentstruktur Hovedinndeling Det tekniske regelverk er bygd opp som vist i figur 1.1 og delen for sporvogns- og forstadsbane anlegg som vist i figur 1.2. De enkelte faggrupper har igjen inndelt sin del av regelverket etter behov. Teknisk regelverk Infrastruktur Sporvogns- og forstadsbaneanlegg T-baneanlegg Fellesbestemmelser Fellesbestemmelser Vedlikehold Prosjektering og bygging Vedlikehold Prosjektering og bygging Figur 1.1 Teknisk regelverk hovedoppbygging

5 Teknisk regelverk Side: 5 av 48 Sporvogns- og forstadsbaneanlegg Fellesbestemmelser Vedlikehold Prosjektering og bygging Stasjoner og holdeplasser Sporteknikk Stasjoner og holdeplasser Sporteknikk Generelle krav elektrofag Signal og sikring Generelle krav elektrofag Signal og sikring Elkraft Elkraft Tele og automatisering Tele og automatisering Figur 1.2 Teknisk regelverk sporvogns- og forstadsbane anlegg elektrotekniske fag elektrotekniske fag Krav til elektrotekniske rom Infrastukturens egenskaper Brannsikkerhet Signal- og sikringsanlegg Generelle tekniske krav Innvendig sikringsanlegg (prosjektering) Innvendig sikringsanlegg (bygging) Utvendig sikringsanlegg (prosjektering) Utvendig sikringsanlegg (bygging) Veisikringsanlegg (prosjektering) Veisikringsanlegg (bygging) ATP Fjernstyring (CMCS) Elkraft Generelle bestemmelser Banestrøm forsyningsanlegg Lavspenningsanlegg Kontaktledningsanlegg Dok. nr. IE-OT AC-0001 Dok. nr. IE-OT AC-0002 Dok. nr. IE-OT AC-0003 Dok. nr. IE-OT AC-0004 Dok. nr. IE-OT AC-0001 Dok. nr. IE-OT AC-0004 Dok. nr. IE-OT AC-0005 Dok. nr. IE-OT AC-0006 Dok. nr. IE-OT AC-0007 Dok. nr. IE-OT AC-0008 Dok. nr. IE-OT AC-0009 Dok. nr. IE-OT AC-0010 Dok. nr. IE-OT AC-0011 Dok. nr. IE-OT AC-0012 Dok. nr. IE-OT AC-0001 Dok. nr. IE-OT AC-0002 Dok. nr. IE-OT AC-0001 Dok. nr. IE-OT AC-0001

6 Teknisk regelverk Side: 6 av Overbygning Prosjektering Bygging Underbygning Stasjoner bygninger og VVS Tele og automatisering Andre installasjoner Dok. nr. IE-OT AC-0001 Dok. nr. IE-OT AC-0002 Dok. nr. IE-OT AC-0001 Under utarbeidelse Dok. nr. IE-OT AC-0001 Ikke utarbeidet Vedlikehold Signal- og sikringsanlegg Generelle tekniske krav Innvendig sikringsanlegg Utvendig sikringsanlegg Veisikringsanlegg Togdeteksjon Tekniske rom Elkraft Generelle bestemmelser Banestrøm forsyningsanlegg Lavspenningsanlegg Kontaktledningsanlegg Overbygning Vedlikehold Underbygning Vedlikehold Dok. nr. IE-OT AC-1004 Dok. nr. IE-OT AC-1005 Dok. nr. IE-OT AC-1007 Dok. nr. IE-OT AC-1010 Dok. nr. IE-OT AC-1013 Dok. nr. IE-OT AC-1014 Dok. nr. IE-OT AC-1001 Dok. nr. IE-OT AC-1002 Dok. nr. IE-OT AC-1001 Dok. nr. IE-OT AC-1001 Dok. nr. IE-OT AC-1001 Dok. nr. IE-OT AC Stasjoner bygninger og VVS Tele og automatisering Vedlikehold Dok. nr. IE-OT AC Andre installasjoner 1.3 Beskrivelsesteknikk Alle krav i dokumentet er nummerert i margen i henhold til avsnittet de tilhører. Innrykket tekst som etterfølger nummeret hører inn under dette kravet. Tekst uten innrykk gjelder som utfyllende informasjon til kravene, og er ikke en del av kravene. Eksempel 1: Sporveksler Sporveksler i hovedsporene bør ligge i rette avsnitt. Når dette ikke er mulig eller krever uforholdsmessig store investeringer kan dobbeltkrummede sporveksler legges i sirkelkurver. For sporsløyfer bør dimensjonerende hastighet være 50 km/t og for

7 Side: 7 av 48 Eksempel 2: avgreningsveksler 80 km/t. Med avgreningsveksel menes hovedspor som grener av fra et annet hovedspor GVUL For nye baner eller ombygginger av eksisterende baner skal det gjennomføres geodetisk varig utfesting av linjen (GVUL). Dette skal utføres på en slik måte at resultatene er til nytte for kontroll og justering av sporets beliggenhet i ettertid. Metoden baseres på at sporets teoretiske beliggenhet defineres som en matematisk linjeberegning, koordinatfestet i et geodetisk fastmerkenetts referansesystem. 2. Målgruppe Målgruppen er ansatte i Kollektivtransportproduksjon AS og alle som får i oppdrag å levere utstyr til, utføre arbeider eller rådgivertjenester for Infrastrukturenheten. 3. Definisjoner I det tekniske regelverk benyttes det en rekke begreper og forkortelser. I den forbindelse gjelder følgende definisjoner: Aksellast Aluminiotermisk sveising Anker Arbeidsspor Assessor ATN ATO ATP ATR Avstandskloss Avvikespor Den vertikale statiske lasten som et hjulpar(aksel) øver på sporet Sveisemetode for skjøtsveising av skinner i spor Bøyle for feste av fjær (befestigelseskomponent) som støpes inn i betongsviller, er laget av smidd stål eller støpejern. Midlertidig spor som anvendes til utkjøring av skinner og sviller ved nyanlegg Uavhengig og kompetent organ (tredjepart) som skal utføre verifikasjon og som kan godkjennes av Statens Jernbanetilsyn og KTP Automatic Train Number Automatisk tognummersystem. Et system for delvis automatisering av trafikkledelse. Togveiene angis ved å taste inn hele eller hente frem lagrede identifikasjonsnummer (bestemmelsesadresse) som følger togets bevegelse Automatic Train Operation Automatisk togdrift. Et system for automatisk togkjøring, men som ikke er feilsikkert. I Oslo ser man muligheten av å kunne benytte ATO sammen med en passiv fører Automatic Train Protection innbefatter feilsikkerhetssystem for fartsovervåking og automatisk togstopp. Målbremsing, dersom det iverksettes, betraktes også som en ATP-funksjon. Om togets hastighet ikke tilpasses til det som ATP-beskjeden foreskriver, bremses toget automatisk Automatic Train Routing Automatisk togregulering. Et intelligent system for helautomatisk togledelse. Regulerer trafikkavviklingen i henhold til lagrede rutetabeller og velger mellom alternative strategier i tilfelle driftsforstyrrelser Støpejernskloss i skinnekryss, ved ledeskinner og i leddtungekonstruksjoner for å sikre korrekt sporrillemål Det spor som forgrener seg ut fra hovedsporet i en sporveksel

8 Side: 8 av 48 Avviksradius Bakkant sporveksel Bakse Ballast Ballasthøyde Ballastprofil Ballastskulder Ballastspenning Banestrøm Bardun Bardunanker Bardunbolt Befestigelse Begynnelsespunkt Bendsling Beskyttelsesgjerde Beskyttelsesleder Beskyttelsesseksjon Beskyttelsesskjerm Bevegelig avspenning Bevegelig krysspiss Bormønster Brennstuksveising Bruddanvisning Bruddfrekvens Radius til sirkelkurven som dannes av det avvikende spor i en sporveksel Sporvekselens skjøter mot tilsluttende spor bak skinnekrysset Arbeidsoperasjon for å flytte sporet i sideretning (sporjustering) Grus eller pukklag som ligger på formasjonsplanet, drenerer sporet og fordeler trykket fra svillene til underbygningen Vertikal avstand fra formasjonsplanet til overkant sville Tverrsnittsprofil av ballastlaget Den del av et ballastprofil som ligger utenfor svilleendene Trykket som svillen utøver mot ballasten Den elektriske strøm som brukes til fremdrift av tog. Stålline for avstiving av mast. Flat, rund betongskive som nedgraves for forankring av bardun. Bolt i fjell for forankring av bardun. Konstruksjonselement som forbinder skinne og sville. Første objekt i en hovedtogvei/dvergtogvei Feste av ledning til isolator med tråd eller spiral. Stengsel i godkjent utførelse for å hindre adgang til spenningsførende deler. Leder som, for å forhindre farlig støt, forbinder utsatte deler og andre ledende deler til: hovedjordklemme/hovedjordskinne, eller jordelektrode, eller jordet punkt eller kunstig nøytralpunkt i strømkilde. Kort seksjon mellom en spenningsførende og en jordet seksjon; den er normalt utkoblet uten å være jordet. Se Skjerm. Forankring av en ledningspart som gir konstant ledningsstrekk ved temperaturvariasjon. Krysspiss i en sporveksel som beveger seg ved omstilling slik at det ikke blir noe føringsløst parti i sporvekselen. Mønster som angir hvor hullene for feste av svilleskruer på tresviller skal plasseres. Elektrisk motstandssveising, benyttes for skjøtsveising av skinner i stasjonære anlegg eller i spor med skinnegående maskin Defekt i skinne som kan lede til skinnebrudd Antall skinnebrudd pr. 10 km innenfor et gitt tidsrom

9 Side: 9 av 48 Brusville Bryterledning Byggelengde Bæreline CD-ROM CENELEC CTC / CTS DAK Dekningssporveksel Dilatasjon Dilatasjonsmål Dilatasjonsåpning Dimensjonerende hastighet Direkte befestigelse Disneuter Dobbeltisolert sporfelt Dobbeltkrummet sporveksel Dobbeltsville Drensgrøft Driftshastighet a: spesiell tresville for bruk i spor på stålbruer b: spesiell betongsville for bruk i spor på traubruer Ledningsforbindelse som fører til/fra en bryter. Lengden av en sporveksel regnet fra stokkskinneskjøten til skjøten i bakkant av skinnekrysset Line av kopper, kopper-stål eller bronse som kontakttråden henger i ved hjelp av hengetråder eller hengere. Compact Disc Read Only Memory Comité Européen de Normalisation Electrotechnique Centralised Traffic Control / Centralised Traffic Surveillance Sentral trafikkovervåking. Også omtalt som CTS. Et databasert system for sentralisert trafikkstyring og togledelse. Fjernstyring av sikringsanlegg og innsetting av tognummer betraktes også som CTC / CTS-funksjoner Data administrert konstruksjon En sporveksel som er låst i en slik posisjon at den forhindrer hovedtogveier/dvergtogveier/lokalt frigitte områder i å komme i konflikt med hverandre Lengdevariasjon av skinne eller brukonstruksjon ved temperaturendring eller trafikkbelastning Den beregnede forlengelse en skinne må gis for å oppnå sin nøytrallengde før helsveising Åpning mellom to skinneender for å gi mulighet for langsgående bevegelse Den hastighet alle tekniske anlegg minst skal tilfredsstille Befestigelse hvor skinnen er festet direkte til svillen Overspenningsvern som danner varig jordforbindelse når det opptrer en overspenning over avlederen. Begge skinnestrenger avisoleres. Kjørestrømmen ledes til en filterimpedansforbindelse som bevirker at banestrømmen deles i to like store deler som føres til hver av skinnestrengene. Filterimpedansen er konstruert slik at den har relativt stor impedans for sporfeltstrømmen. Sporfeltreléet tilkobles som for enkeltisolert sporfelt. Kurveveksel hvor de to sporene krummer i hver sin retning To tresviller som er skrudd sammen med forbindelsesbolter. Konstruksjon som suger/samler opp grunnvannet og leder det fram til sikkert avløp. Den i praksis maksimalt oppnåelige hastighet for rullende materiell. Denne hastighet må ligge til grunn for oppsett av ruteplaner.

10 Side: 10 av 48 Driftsjording DSB DVD-ROM Dvergtogvei (DTv) Dybel Dynamisk avstand Dynamisk sporstabilisator Dødseksjon Effektiv sporlengde Elektrisk motstandssveising EMC Endekryss Enkel sporveksel EUREF89 E-verksjord ETSI Fail safe Fasespenning Fast skjøt Fastmerke Fastmerkeregister God ledende forbindelse mellom et anleggs hovedstrømkrets og jord. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Digital Versile Disc Read Only Memory Togvei med redusert krav til sikkerhetsavstander og maksimal tillatt hastighet på 15km/h Foring av kunststoff eller støpejern for feste av svilleskruer til sviller; brukes til rehabilitering av skruehull på tresviller og for feste av svilleskruer til betongsviller Gjelder kontaktledningsanlegg. Kortvarig avstand mellom spenningsførende del og ikke spenningsførende del når en av delene er i bevegelse. Skinnegående maskin som brukes for å øke sporets stabilitet etter arbeider som har nedsatt sporets stabilitet En kort seksjon som utkoblet hindrer strømavtaker i å sammenkoble to likeretterstasjoner. Lengden mellom to middelpunkter; dvs. lengde av et spor det kan settes materiell på uten å sperre nabosporet Brennstuksveising, benyttes for skjøtsveising av skinner i stasjonære anlegg eller i spor med skinnegående maskin Elektromagnetisk sameksistens. Utstyrs evne til å fungere tilfredsstillende i sin sone, uten å forårsake utålelig elektromagnetisk forstyrrelse på annet utstyr innenfor samme sone. Skinnekryss i hver ende av en kryssveksel eller sporkryss Sporveksel som består av et rett hovedspor og et krumt avvikespor European Reference Frame Geodetisk datum for Europa, basert på GPS-målekampanje i 1989 Begrepet benyttes for å beskrive jordnettverk som er tilkoblet everkets beskyttelsesjord. European Telecommunication Standardisation Institute. En kvalitet i et system (mekanisk, elektrisk, programmert) som ved feil fører til at systemet inntar en sikker tilstand med hensyn på å unngå skader på personer og materiell forårsaket av elementer tilhørende togfremføring Spenning mellom nullpunkt og fase. Sveist eller lasket skjøt som ligger opplagret på en sville Varig merket punkt, markert med bolt eller tilsvarende, der koordinater og/eller høyde er bestemt i et geodetisk referansesystem Fortegnelse over fastmerker som eksisterer/har eksistert i et område

11 Side: 11 av 48 FAT FDV (FKP) Felles kurvepunkt Fiktivt signalpunkt Fiktivt sluttpunkt Filterlag Filterimpedans, impedansespole Fjernstyringsanlegg Fjær (befest. komp.) Fjærende tunge (alpintunge) Fjærfeste Fjærspiker Flatlask Forbindelsesbolt Formasjonsplan Forsterkningslag Factory Acceptance Test. Akseptansetest i produsentens fabrikk. Forvaltning, Drift og Vedlikehold Punkt hvor to sirkelkurver møtes uten mellomliggende overgangskurve Signalpunkt uten optiske signaler (kan være et fast informasjonspunkt) Representerer i manøversystemet et sluttpunkt for togvei/dvergtogvei/lokalt frigitt område hvor det ikke finnes et fysisk signal å stille togvei/dvergtogvei/lokalt frigitt område mot Filterlaget skal hindre finstoff fra undergrunnen i å komme opp i og forurense traumaterialer og ballast. Filterlaget skal være sammensatt av spesielt graderte sand- og grusmaterialer, evt. i kombinasjon med fiberduk. Filterlaget vil inngå som nederste del av forsterkningslaget eller frostsikringslaget. Filter som sperrer for signalstrøm og slipper banestrøm igjennom. Et anlegg for styring og overvåking av togtrafikken i et område (se CTC / CTS). Befestigelseskomponent som danner en fjærende forbindelse mellom skinne og sville ved å presse skinnefoten ned mot sville eller underlagsplate Tunge i sporveksel hvor bevegelse av tungen skjer ved elastisk tøyning i et skinneprofil bak tungen som har redusert tverrsnitt Befestigelsessystem som gir en fjærende forbindelse mellom skinne og sville Spiker som danner en fjærende direkte forbindelse mellom skinne og sville Lask av valset eller smidd flatjern som brukes til laskede skinneskjøter Bolt som brukes til å binde sammen to sviller til en dobbeltsville Planet mellom overbygningen og underbygningen i et spor Formasjonsplanet er toppen av forsterkningslaget = underkant av ballastprofil Forsterkningslaget skal danne et trykkfordelende lag mellom ballast og underliggende mindre bæredyktige masser, og skal ivareta underbygningens drenerende evne samt styrke og jevnhet mhp. jevn elastisitet for overbygningen. Øverste del av forsterkningslaget, kan bestå av et avrettingslag som underlag for ballasten. Forsterkningsledning Ledning som parallellkobles med en skinnestreng for å lede banestrømmen forbi et skinnebrudd. Frigiving Friksjonsskjøt Delegering av styring. Trafikkleder kan delegere styringsmyndighet over ytre objekter til personell langs sporet Isolert skjøt der aksialkreftene i skjøten blir overført ved friksjon mellom lask og laskekammer

12 Side: 12 av 48 Fritt profil Fritt spor Frostsikringslag Føringsveier Geodetisk datum Geodetisk fastmerke Geodetisk kvalitet Geodetisk fastmerkenett Glideplate Glideskjøt Gnistgap GPS Grunnlagsnett Gruspel GVUL Hakebolt Hakestengsel Se Minste tverrsnitt En positiv bekreftelse på at sporet er fritt for materiell Frostsikringslaget er den delen av underbygningen som kommer mellom forsterkningslag og traubunn. Frostsikringslaget skal hindre nedtrengning av frost til traubunn og undergrunnen. Tykkelsen av dette laget varierer avhengig av materialer og stedlige frostmengder, samt av dimensjonerende hastighet på strekningen. Alle kabelgater og fysiske installasjoner som benyttes for fremføring av kabler. Horisontalt datum: Sett av parametrer som bestemmer en valgt ellipsoides beliggenhet i forhold til jordkroppen Vertikalt datum: Referanseflate som definerer utgangsnivået i et høydesystem, vanligvis knyttet til havnivået på en nærmere definert måte Varig merket punkt, markert med bolt eller annen egnet permanent markering, der horisontale og/eller vertikale koordinater er bestemt, eller planlagt bestemt i et koordinatbasert referansesystem. Stedfestingsnøyaktighet i betydningen stedfestingspålitelighet. Uttrykker i hvilken grad en mulig gjenværende grov feil i observasjonsmaterialet kan påvirke sluttresultatet (dvs stedfestingen). Beskrives ved deformasjonsindekser i grunnriss (målestokkdifferanser og vinkelfeil) og høyde (feil i høydeforskjell) System av fastmerker bundet sammen ved observasjoner, f.eks. retninger, vinkler, avstander, nivellement/høydeforskjell, tyngde og satellittobservasjoner Plate festet til svillene som tungene i sporveksler glir på ved bevegelse av tungen Skinneskjøt der skinnene har mulighet for langsgående bevegelse i forhold til hverandre i skjøten; brukes i forbindelse med helsveiste spor på bruer over en viss lengde Overspenningsvern benyttet i høyspenningsanlegg for avledning av impulsoverspenninger. Global Positioning System. Amerikansk satellittnavigasjonssystem. Fastmerker i et geodetisk nett som utgjør grunnlag for beregning av nye fastmerker Fastmerke som angir karakteristiske punkt Geodetisk Varig Utfesting av Linjen; System for utfesting av sporet, der sporets teoretiske beliggenhet er definert som en linjeberegning (horisontalt og vertikalt) i et koordinatbasert referansesystem. Bolt med hake som benyttes for å feste brusviller til bærebjelker på bruer Innretning som benyttes for å låse bevegelse av tungene i en sporveksel

13 Side: 13 av 48 Hastighetssignal Fast signal som angir maksimal tillatt hastighet for en linjestrekning eller forvarsel om reduksjon av denne Helsveiset spor Spor der skinnene er kontinuerlig sammensveist til lengder over 160 meter Helsveising Horisontaltrasé Høydeavvik Høydejustering Hovedtogvei (HTv) IE IEC IEEE Impulselektrode Skjøtsveising av skinner i helsveist spor der skinnene har nøytrallengde ved sammensveisingen Angir sporets beliggenhet i horisontalplanet Avvik mellom sporets teoretiske og faktiske(absolutte) beliggenhet i vertikalplanet. Justering av sporets beliggenhet i vertikalplanet Et sporområde avgrenset av et begynnelsespunkt og et sluttpunkt, som brukes for togbevegelser som ikke er dvergtogvei Infrastrukturenheten i Kollektivtransportproduksjon AS International Electrotechnical Commision. Institute of Electrical and Electronics Engineers. Kråkefotelektrode, eller tilsvarende, som opprettes i forbindelse med overspenningsvern, og som i tillegg til å gi forbindelse til jord, er spesielt egnet til å avlede høyfrekvente lynoverspenninger. Indirekte befestigelse Befestigelse hvor skinnen er festet til en underlagsplate som igjen er festet til svillen Integrasjonstest Isolasjonsfóring Isolasjonskoordinering Isolasjonslask Isolator (befest.komp.) Isolerende materiale Isolerende skinneskjøt Test av systemer som omhandler flere fag, leveranser eller eksisterende anlegg Hylse av isolerende materiale som brukes for å isolere laskebolter i isolerte skjøter Valg av dielektrisk styrke på utstyr i forhold til spenninger som kan oppstå i det systemet der utstyret skal operere, iberegnet omgivelsene og karakteristikken på tilgjengelige vern (IEC oversatt). Lasker som benyttes til isolerte skjøter; er fremstilt av, eller belagt med isolerende materiale Befestigelseskomponent av kunststoff som plasseres mellom skinnefot og fjær som isolerer for elektrisk strøm mellom skinne og sville Et materiale som ikke er elektrisk ledende ved den fuktighet, temperatur og øvrige driftspåkjenninger materialet er beregnet for. Lasket skinneskjøt som er utformet slik at den isolerer for elektrisk strøm over skjøten; anvendes for å dele inn sporet i seksjoner for signalanlegg og for returstrømmen fra togene. Jord (underbygning) Løse masser over den faste berggrunnen som kan bestå av mineralsk og/eller organisk materiale. Kun mineralske jordarter er egnet i konstruksjoner som skal ta krefter, disse deles inn i leire, silt, sand, grus, stein og blokk.

14 Side: 14 av 48 Kabelfritt profil Kaldstart Karakteristisk trasépunkt Område hvor kabellegging er forbudt mm ut til hver side fra spormidt og ned til en dybde av 700 mm under skinneoverkantplan. Område hvor kabel føres gjennom annet medium som vegg, tak, fylling osv. Oppstartsekvens av datamaskin / styreenhet fra tilstand uten strømtilførsel. Punkt i sporet som uttrykker endring fra ett traséelement til et annet: Horisontaltrasé: OB - Overgangskurvens begynnelse, der radien er størst OE - Overgangskurvens ende, der radien er minst FOB - Felles overgangskurvebegynnelse, der radien er størst for tilstøtende overgangskurver KP - Kurvepunkt, der kurve møter rettlinje FKP - Felles kurvepunkt, der kurve møter kurve med annen/motsatt krumning Verikaltrasé: HBP/LBP - Høybrekks-/lavbrekkspunkt, der to ulike stigninger skjærer hverandre SE - Stigningskurvens ende, endepunktene til vertikal sirkelkurve som forbinder to stigninger Kilometermerker Kjøreflate Kjørekant Kjørevei Klemkraft Klemplate Kombinasjonskurve Kontaktledning Kabelgjennomføringer Kontaktledningsanlegg Kontaktledningsbryter Kontakttråd Kontrakurve Avstandsmerker langs sporet Toppen av skinnehodet på en jernbaneskinne som hjulet ruller på. Den kant av skinnehodet på en skinne som leder hjulflensen Sporanlegg med tilhørende grunn og innretninger, signal og sikkerhetsanlegg, strømforsyning og kommunikasjonsanlegg Den kraft som en fjær i et befestigelsessystem øver på skinnefoten Befestigelse som gir en ikke fjærende forbindelse mellom skinne og sville Kurve som er satt sammen av to eller flere ensrettede sirkelkurver med forskjellig radius Bæreline, hengetråder og kontakttråd sammenmontert. Komplette ledningsanlegg med fundamenter, ledninger, kabler, master, utliggere, åk, fester, brytere, skinneforbindere og jordinger etc. Impedansspoler inngår også der det er sporfelt. Kontaktledningsbryter er en skillebryter eller lastskillebryter som benyttes til å seksjonere eller koble ut deler av kontaktledningsanlegget. Tråd som er opphengt over sporet, og som strømavtakerens kontaktstykker glir mot. Motsatt rettede kurver Korngraderingstallet, Korngraderingstallet sammenligner korndiametrene for 60%

15 Side: 15 av 48 Cu gjennomgang (d60) og 10% gjennomgang (d10), og er gitt ved Cu = d60/d10. d60 betyr at 60 % av materialet har mindre korndiameter enn d60. Tilsvarende for d10. Cu > 15 betyr velgradert materiale. Cu < 5 betyr ensgradert materiale. Kortskinne Kryssben Kryssparti Krysspiss Krysspissblokk Skinne med lengde fra meter Skinner som er sveist til krysspissblokken i et skinnekryss; utgjør den bakre del av en krysspiss Den del av en sporveksel som består av skinnekryss og ledeskinner Del av et skinnekryss hvor de to skinnestrenger som krysser hverandre møtes i en spiss Smidd/frest stålblokk som utgjør den ytterste del av en krysspiss Kryssveksel KTP Kurvepunkt(KP) Kurveutvidelse Kurveveksel Langskinne Lask (skinnelask) Laskebolt / laskeskrue Laskehull Laskekammer Lasket spor Leddtunge Ledeskinne Ledeskinneprofil Leggetemperatur Lengdeforskyvnings- Sammensatt sporveksel som benyttes for kryssing av to spor med mulighet for å velge togvei i sporvekselen Kollektivtransportproduksjon AS Punkt hvor en sirkelkurve og rettlinje møtes uten mellomliggende overgangskurve Utvidelse av sporvidden i skarpe kurver for å unngå for stor variasjon i omdreiningshastighet av hjul på innerstreng og ytterstreng Enkel sporveksel som er bøyd slik at både hovedspor og avvikespor danner en sirkelkurve Skinne som er valset eller sveist sammen til en lengde over 100 meter Flatjern som brukes til å skjøte skinner med Bolt til å skru sammen lasker i skinneskjøter Hull som er boret i skinnesteget for montering av lasker i skinneskjøter Den del av en skinne som en lask fyller ved en lasket skinneskjøt Spor der skinnene er skjøtet sammen med lasker Tunge i sporveksel hvor bevegelse av tungen skjer ved at tungen dreier om et ledd i bakkant Skinne som skal styre hjulflensen ved: a) Føringsløse partier i sporveksler b) Avsporing på bruer og i tunneler Tverrsnittsprofil av ledeskinne Skinnetemperatur ved legging av skinner i jernbanespor. Motstand mot langsgående bevegelse mellom skinne og sville eller

16 Side: 16 av 48 motstand Likeretterstasjon Likevektshastighet Limt skjøt Linjeblokk Linjegrøft, åpen eller lukket Linjespenning Linjevisitasjon Lokalfrigiving Maksimal kornstørrelse (Dmaks.) Maksimalhastighet Manglende overhøyde Manuell utløsning (av togvei): Maskinsveis Mastevarsler Matekabel Mellomlegg Mellomskinne Mellomsveising Metalloksydavleder Middel Minste tverrsnitt sville og ballast, angis i kn/m. Bygningskonstruksjon som inneholder utstyr for omforming av 11 kv vekselspenning til 750 V likespenning for banestrøm. Den hastighet i en sirkelkurve med overhøyde der sideakselerasjonen er like stor som gravitasjonens komponent parallelt med sporplanet Se isolerende skinneskjøt Teknisk system som hindrer at det kan stilles signal til samme strekning for mer enn én retning av gangen Konstruksjon som hindrer overflatevann i å renne inn i underbygningen, og som drenerer overbygningen. Spenning mellom to faser. Visuell inspeksjon av en banestrekning Et definert sporområde der alle sporveksler og sporsperrer er frigitt for lokal omlegging Maskevidde i det minste maskesiktet som 100 % av steinmaterialet passerer. Med maskesikt menes sikt med like store kvadratiske åpninger mellom trådene eller kvadratiske hull i stanset plate. Den maksimalt tillatte hastighet på strekningen Den økningen av overhøyden som må til for å kompensere den ukompenserte sideakselerasjonen Utløsning av togvei ved ordregiving, og ikke ved togpassering Skjøtsveis i skinnestreng som er gjort med stasjonært eller mobilt elektrisk motstandssveiseanlegg. Fjærende tau som er opphengt ca. 2 m fra mast som står nærmere spor enn normalt. En kabel som fører strøm fra likeretterstasjon til strømskinne. Plate av plast eller gummi som plasseres mellom skinnefot og betongsville eller underlagsplate; brukes for å dempe vibrasjoner, øke lengdeforskyvningsmotstanden, isolere for elektrisk strøm og hindre slitasje Skinner i sporveksel som ligger mellom tungepartiet og krysspartiet Sammensveising av kortskinner til langskinner i helsveist spor uten forutgående nøytralisering Overspenningsvern som har ikke-lineære metall-oksyd-resistanser koblet i serie og/eller parallell. Punkt/grense etter sporveksel hvor tog kan passere hverandre i hvert spor som leder utfra sporvekselen, uten fare for sammenstøt Tverrsnitt av rom som skal være fritt for hindringer slik at man har den

17 Side: 17 av 48 forutsatte klaring for fremføring av tog. Minuskabel Montasjemål MTBF MTTF MTTR Målevogn Nivellementspunkt NN 1954, Normalnull 1954 Nødutløsing (av togvei) Nøytralisering Nøytrallengde Nøytraltemperatur Omlegging Oppheng Oppkjørbar sporveksel Ordre OS Overbygning Overbygningsklasse Overgangsbru Kabel i returstrømkretsen mellom likeretterstasjon, impedansspoler og kjøreskinne. Mål for komponenters høyde over et referansepunkt, for eksempel skinneoverkant. «Mean Time Between Failure». Gjennomsnittlig tid mellom feilsituasjoner. Mean Time To Failure. Gjennomsnittlig tid før feil opptrer. «Mean Time To Repair», nedetid. Total tid fra feil inntreffer til den er ferdig reparert. Nedetiden inkluderer bl.a. tid fra feil oppdages, eventuell ventetid til reparasjon igangsettes, og aktiv reparasjonstid. Skinnegående vogn med utstyr for måling av sporets tilstand i fart Geodetisk fastmerke der høydekoordinaten er bestemt ved presisjonsnivellement. Fork. Normalnull 1954; Vertikalt datum i det vertikale koordinatbaserte referansesystemet (høydesystemet) for Norges hovedland, definert ved en utjevning/beregning fra Manuell utløsning hvor sikkerheten dels ivaretas ved tidsforsinkelse og manuelle rutiner Arbeidsoperasjon som skal gi skinner nøytrallengde ved helsveising av spor Lengden av en skinne ved nøytraltemperatur Den skinnetemperatur hvor skinnene skal være fri for aksialspenninger innsveiset i sporet Operasjon som beveger tungene i en sporveksel slik at togvei gjennom sporvekselen endres Utstyr for feste av kontakttråd En oppkjørbar sporveksel vil frigi låsingen i drivmaskinen dersom en større kraft påvirker fraliggende tunge. Denne kraft må være større enn tungespennet i fraliggende tunge minus den statiske friksjonskraften. En ikke oppkjørbar sporveksel kan ikke manøvreres etter oppkjørsel Kommando fra lokal operatør eller trafikkleder som påvirker en funksjon eller objekter i sikringsanlegget AS Oslo Sporveier Den del av sporet som ligger over formasjonsplanet; ballast, sviller, befestigelse, skinner. Inndeling av sporkonstruksjoner hvor det stilles bestemte krav til skinneprofil og svilleavstand innenfor hver overbygningsklasse Vei- og gangbruer som krysser over banen.

18 Side: 18 av 48 Overgangskurve Overhøyde Overhøydeendring Overhøydekloss (kiler) Overhøyderampe Overkjøringsspor Overlapp Overspenning Overspenningsavleder Overspenningsvern Overvannsledning Pakke Pakkmaskin Palstengsel Passasjekontroll Pens Planeringsbredde Planovergang Plattform PO indikering Profil Profilmellomlegg Pustelengde Traséelement mellom to traséelementer med forskjellig radius Høydeforskjell mellom skinnestrenger Se rampestigning Trekloss som plasseres under underlagsplatene på spor på bruer for å oppnå riktig overhøyde Overhøydens endring. Sammenfaller ofte med overgangskurver (se rampestigning) Sporavsnitt i dobbeltspor med to sporveksler som gjøre det mulig å lede tog fra et spor til et annet. En nærmere angitt distanse etter sluttpunkt for hovedtogvei/dvergtogvei/lokalt frigitt område, hvor det skal være fritt spor En spenning mellom faseleder og jord, eller mellom faseledere høyere enn tillat for utstyret. Apparat som begrenser spenningsforskjeller over et gitt nivå. Metalloksydavleder for lavspenningsnett. Konstruksjon som sørger for avløp og bortleding av overvann og drensvann, primært fra sandfangskummer til utløp i stikkrenner/kulverter, bekker eller elver. Justering av vertikalplanet i sporet, løfting og komprimering av sporet Skinnegående maskin for justering og pakking av spor Innretning som benyttes for å låse bevegelse av tungene i en sporveksel En positiv bekreftelse på at materiell i sin helhet har passert et definert punkt Innretning i sporet som gjør det mulig å kjøre rullende materiell til ett annet spor. Bredden av formasjonsplanet i et spor Punkt på linjen hvor tog- og veitrafikk krysses Konstruksjon ved spor for av og påstigning av tog (Power On ) Indikerer strøm på strømskinne En kurveavhengig avstand fra midt i sporet til sidene av sporet. 4-6 mm tykt mellomlegg i isolerende materiale utformet som et skinneprofil; brukes i isolerte skjøter for å isolere for elektrisk strøm mellom skinnene over skjøten Lengden av pustepartiet i et helsveist spor

19 Side: 19 av 48 Pusteparti Påleggsveis Rampestigning Rampestigningshastighet Det område i hver ende av et helsveist spor hvor det skjer langsgående bevegelser av skinnene ved temperaturendringer Oppbygging av nedslitt materiale på skinner og sporveksler ved elektrisk lysbuesveising Endring i overhøyde pr. lengdeenhet endring av overhøyde pr tidsenhet Reparasjonssveising Oppbygging av nedslitt materiale på skinner og sporveksler ved elektrisk lysbuesveising Resulterende fall / stigning Returstrømkrets Ribbeplate Rykk Rødlyskontroll Rådegrav Rådegravsvill SAT Seksjon Seksjonering Seksjonsfelt Seksjonsisolator Sideavvik (Bane) Sideforskyvning Sidejustering Sidekryss Signalpunkt Sikkerhetsavstand Det fall / stigning i som beregnes ved å forbinde topunkter i strekningens lengdeprofil, med innbyrdes avstand 1000 m, med en rett linje. For en lengre strekning er bestemmende fall/stigning den største verdi som på denne måten kan beregnes for strekningen Den strømkrets som banestrømmen gjennomløper fra forbruker til likeretterstasjon. Underlagsplate som brukes ved befestigelse med klemplater og fjærer Forandring av den ukompenserte sideakselerasjonen pr. tidsenhet Funksjon som kontrollerer at lampen som signalerer rødt lys i signal virkelig er tent Område mellom to sviller i en sporveksel der ballastlaget er fjernet for å gi plass til drivanordningen Sville i sporveksel som drivanordningen er festet til Site Acceptance Test. Test av leverandørens leveranse inkludert total integrasjon før driftsprøve og idriftsettelse. Del av strømskinne som ved hjelp av bryter kan adskilles elektrisk fra den øvrige del. Elektrisk oppdeling av strømskinnen\kontaktledning med seksjonsisolatorer\brytere. Vekslingsfelt hvor to seksjoner er elektrisk isolert fra hverandre. Isolator i kontaktledningen som kan passeres med hevet strømavtaker. Avvik mellom sporets teoretiske og faktiske (absolutte) beliggenhet i horisontalplanet. Forskyvning av sporet i horisontalplanet. Justering av sporets beliggenhet og/eller geometri i horisontalplanet. Skinnekryss i midtpartiet til kryssveksel eller sporkryss Fast punkt på strekningen som er utstyrt med optisk signal Nærmere angitt distanse i en togveis eller dvergtogveis retning tilsvarende togenes stopplengde (se overlapp)

20 Side: 20 av 48 SIL Skinne Skinnebrudd Skinnefeil Skinneforbindelse Skinneforbinder Skinnefot Skinnehelling Skinnehode Skinnekapp Skinneklype Skinnekrok Skinnekryss Skinnekvalitet Skinnelengde Skinneliv, (skinnesteg) Skinnemål Skinneprofil Skinneskjøt Skinneslitasje Skinneslitasjemåler Skinnespiker Skinnesteg (skinneliv) Skinnestopper Skinnestreng Safety Integrety Level Sikkerhetsnivå Konstruksjonselement som danner kjøreflate og bærebjelke for toget Skinne som har delt seg i to eller flere deler, eller skinner hvor et bruddstykke har løsnet slik at minst 50 mm av kjøreflaten mangler i en dybde av minst 10 mm Synlig eller usynlig defekt i skinne, sprekk, sår e.l. Langsgående leder over 1 skinneskjøt. Metalleder som festes på skinnesteg for å lede signal- og returstrøm forbi en diskontinuitet i skinnestrengen (skjøt, skinnebrudd) Nederste brede delen av en skinne. Stigningsbrøk som angir hellingsvinkelen til en skinne Øverste delen av en skinne Skinne med lengde mindre enn 10 meter Klo som festes rundt skinnehodet, brukes til å løfte skinner Krok som brukes til å dra skinner på plass med Konstruksjon i en sporveksel eller sporkryss der to skinnestrenger krysser hverandre; består av en krysspiss og to vingeskinner Stålkvaliteten som skinnene er fremstilt av Avstanden mellom to skjøter i en skinnestreng Den del av et skinnetverrsnitt som forbinder skinnefoten med skinnehodet Målhake som benyttes ved skinnelegging for å sikre riktig sporvidde Tverrsnittsprofil av skinne som angir metervekt og geometrisk utforming Skjøt mellom to skinnelengder Reduksjon av skinnehodets tverrsnitt som følge av abrasiv slitasje mellom hjulflens og skinnehode Instrument for måling av skinneslitasje (pinnsvin, profilmal) Spiker med krok til å feste skinner til tresviller Den del av et skinnetverrsnitt som forbinder skinnefoten med skinnehodet Konstruksjon som plasseres på skinnefoten for å hindre langsgående bevegelse av skinnene (skinnevandring) En av de to rekkene av skinner i et spor

21 Side: 21 av 48 Skinnetemperatur Skinnevandring Skinnevekt Skjøteåpning Skulderbredde Sluttpunkt Sluttsveising Slyngfelt SOK - skinnetopp Gjennomsnittstemperaturen målt på skinnestegets skyggeside av minst to skinnetermometere Langsgående bevegelse av skinner som følge av krefter overført fra rullende materiell (bremsing, akselerasjon) eller som følge av langsgående krefter i skinnene pga. temperaturvariasjoner Masse pr. lengdeenhet av skinner Avstanden mellom de to skinneender i en lasket skinneskjøt Avstand fra svilleende til ballastskråningens begynnelse Signal, sluttmerke for hovedtogvei/dvergtogvei/lokalt frigitt område eller fiktivt sluttpunkt for hovedtogvei/dvergtogvei/lokalt frigitt område som markerer sluttpunkt for et togbevegelsesområde Skjøtsveising av langskinner i helsveist spor der skinnene har nøytrallengde ved sammensveisingen Avstand mindre enn 5,0 meter fra spormidt på elektrisk dreven jernbane. Område som i teorien kan bli berørt ved brudd i eller nedfall av kontaktledningen. Skinneprofilets høyeste punkt på laveste skinne Skinneoverkantplan Solslyng Sone Spennbetongsville Spenningsfrigjøring Sperring Sperring av signal Sperring av sporfelt Sporavstand Sporets beliggenhet Sporets geometri Sporets middel Et tenkt plan som berører begge skinnetoppene i et spor Sideveis forskyvning av et spor forårsaket av store trykkrefter pga. høy temperatur i skinnene Et fysisk eller virtuelt adskilt område som angir et gitt elektromagnetisk miljø (isolasjonsnivå, støynivå, skjermingsgrad, m.m.). Sville fremstilt av betong med forspent armering Arbeidsoperasjon for å frigjøre skinner for friksjonskrefter mellom skinne og mellomlegg ved nøytralisering Fastholdelse av en tilstand som er stabil. Et objekt eller et togbevegelsesområde som er sperret, får ikke forandre tilstand før sperringen opphører. Sperring kan bare oppheves av den instans som iverksatte sperring Ordre fra trafikkleder om at linjen fra et signal til neste signal skal sperres for togbevegelser Ordre fra trafikkleder om at et sporfelt skal sperres for togbevegelser Vinkelrett avstand mellom senterlinjene til to spor Sporets plassering i et ytre referansesystem Innbyrdes sammenheng mellom de to skinnestrengene, dvs parametre som registreres ved målevognkjøring Det punkt hvor avstanden mellom to spor er tilstrekkelig stor til at rullende materiell farefritt kan passere hverandre

22 Side: 22 av 48 Sporfeil Sporjustering Sporkonstruksjon Sporkryss Sporombygging Sporplan Sporsperre, Sp. Sporstabilitet Sporutvidelse Sporveisjord Sporveksel Sporveksel stigning Sporvekseltunge Sporvekselvarme Sporvidde Sporviddemåler Statisk avstand Stasjon Stikkrenne Strever Stokkskinne Stokkskinneskjøt Geometriske feil i et spor Justering av sporets geometriske beliggenhet og av de to skinnestrengers beliggenhet i forhold til hverandre Konstruksjon i spor av overbygningskomponenter Konstruksjon som benyttes der to spor skal krysse hverandre Gjennomgående utskifting av overbygningskomponenter; sviller, skinner, ballast a) Plan som går gjennom overkant av begge skinnestrenger. b) Tegning som viser sporarrangement En innretning på skinnen som hindrer rullende materiell å komme i bevegelse i bestemt retning Sporets evne til å motstå sideveis forskyvninger Øking av sporvidden Begrepet benyttes om alle komponenter som inngår i jording av KTPs banestrøm- og lavspenningsanlegg. Sporkonstruksjon som gjør det mulig å velge mellom to eller flere togveier. Hvor mye avvikesporet fjerner seg fra hovedsporet for hver løpende meter. Stigning regnes fra et punkt som kalles teoretisk kryssningspunkt, som angis på sporvekseltegninger. Med stigning 1:18 menes at avvikesporet sideforskyves med en meter for hver attende meter fremover Bevegelig del i en sporveksel Elektrisk anlegg med varmeelementer eller -kabler for å hindre isdannelser mellom tunge og stokkskinne i sporveksler Den horisontale vinkelrette avstand mellom kjørekantene av de to skinnestrenger målt 14 mm under skinnetopp Instrument til manuell måling av sporvidden Gjelder kontaktledningsanlegg Varig minsteavstand mellom spenningsførende del og ikke spenningsførende del. Et sted på linjen hvor tog stopper for av og påstigning. Ordnet gjennomløp for vann gjennom linjen Skråstøtte for avstiving av mast. Skinne i en sporveksel som tungen ligger an mot og består av en vanlig skinne som er underhøvlet i området hvor tungen ligger an Skjøten mellom stokkskinnen og tilliggende skinne som markerer begynnelsen av en sporveksel

23 Side: 23 av 48 Strekkapparat / skinnestrekker Strekkbolt Strekningshastighet Sveisesone Sveiseåpning Svevende skjøt Sville Svilleavstand Svilledeling Svilleskrue Systemspenning Systemtegninger Teoretisk kryss Terreng- /skråningsgrøft Thermitsveis Tilgjengelighet Tilslutningsskinne TLS TLT Tognummer Toppbardun Trafikkleder Trafikksentral Trafikkstyring Hydraulisk apparat som brukes til å forlenge skinner ved helsveising av spor Bolt som festes til skinnefoten av begge skinnestrenger for midlertidig sikring mot sporutvidelse Den hastighet sporfeltene er dimensjonert for Område ved en skjøtsveis i en skinne som omfatter smeltesonen og de varmepåvirkede sonene til begge sider av sveisen Avstanden mellom to skinneender som sveises sammen ved aluminiotermisk sveisemetode Lasket skjøt som ligger mellom to sviller Konstruksjonselement som overfører belastninger fra skinnene til ballasten Horisontal avstand i sporets retning mellom senterlinjene til svillene Angir avstanden mellom senterlinjene til svillene i f.eks. sporveksler og på stålbruer. Skrue som forbinder underlagsplate eller fjær med svillen Effektiv-verdien av spenningen mellom to faser (ytterledere). Detaljtegninger, sammenstillingstegninger og oversiktstegninger av systemer og komponenter som er godkjent av KTP. Skjæringspunktet mellom tangentene til sporenes senterlinje i en sporveksel Konstruksjon som hindrer vannet i å renne ukontrollert utover og nedover skjæringsskråninger. Skjøtsveis i skinnestreng som er gjort med aluminiotermisk sveisemetode Sannsynlighet for at komponenten, systemet, er funksjonsdyktig ved tidspunkt t. Skinne i tilslutning til f.eks. krysspiss i en sporveksel Trafikkledelse Sporvogn (sikkerhetsmessig funksjon). Trafikkledelse T-bane (sikkerhetsmessig funksjon). Unik identifikasjon av rullende materiell som kjøres etter ordre Operatør av trafikksentral. Et operasjonelt senter hvor funksjoner tilknyttet togfremføring er lokalisert (fjernstyringssentral). Togledelse og andre funksjoner som koordinerer og ivaretar sikkerhet for togfremførelse

24 Side: 24 av 48 Trafikkvirksomhet Trau Traubunn Tresville Tunge Tungeanordning Tungeparti Tungeprofil Tungerot Tungespiss Tverrforbinder Ukompensert sideakselerasjon Ukompensert vertikalakselerasjon Underbygging Underlagsplate UPS Usymmetrisk dobbeltveksel Utfesting Utligger Utpekt Utvalsing Utvendig Person- og godstransport på kjøreveien Trau benyttes som betegnelse for forsterkningslag, frostsikringslag og evt. filterlag. Traubunn er bunnen av forsterkningslaget eller frostsikringslaget, eventuelt filterlaget. Sville av tre. a) Bevegelig sporvekselkomponent som leder hjulflensen inn på valgt spor og er fremstilt av et valset stålprofil som er høvlet ut i en spiss i ene enden b) Glideskjøtkomponent, består av en skinne som er høvlet ut i en spiss i ene enden Konstruksjon i en sporveksel bestående av en tunge og en stokkskinne med tilhørende glideplater og befestigelseskomponenter Den del av en sporveksel hvor tungene og stokkskinnene befinner seg Tverrsnittsprofil av tunge i sporveksel Bakkant av en tunge i en sporveksel Den ytterste frie ende av en tunge i en sporveksel Leder som danner elektrisk forbindelse på tvers mellom 2 eller flere skinnestrenger. Den sideakselerasjonen som ikke kompenseres av gravitasjonens komponent parallelt med sporplanet Tyngdens akselerasjon ± sentripetalakselerasjon som følge av høybrekk/lavbrekk Banens underbygning omfatter alle byggverk som er nødvendig for å bære oppe og sikre overbygningen et jevnt og stabilt leie. Dette er skjæringer, fyllinger, tunneler, bruer, stikkrenner, grøfter, rasforbygninger, støyskjermer, snøskjermer m.m. Plate av stål eller støpejern mellom skinnefotens underside og svillen ved indirekte befestigelse «Uninterruptible Power Supply», avbruddsfri strømforsyning. Sporveksel som er satt sammen av to enkle sporveksler hvor tungepartiene til de to sporveksler er plassert rett etter hverandre Stedfesting av sporets beliggenhet i et ytre referansesystem Stål- eller glassfiberkontruksjon for oppheng av kontaktledning fra mast eller åk Objektet er bestemt til en definert tilstand, men er ikke låst Materialflyt på skinnehodet av en skinne som følge av at stålets flytegrense er oversteget under trafikkbelastning Ytre objekter som signaler, sporsperrer, sporveksler, sporfelt og kabler

25 Side: 25 av 48 sikringsanlegg Validering Varmerom Varmeromstabell Varmevogn Varmstart Vegetasjonskontroll Verifisering Vertikaltrasé Vignolskinne Vingeskinne VUL Ytre objekter Åk Åpen skinneskjøt samt deres grensesnitt mot forriglingsenheten Bekreftelse ved å undersøke og fremskaffe objektivt bevis på at de bestemte krav for en spesifikk tilsiktet bruk er oppnådd Størrelsen av en skjøtåpning i en lasket skinneskjøt Tabell over foreskrevne skjøtåpninger i lasket spor, avhengig av skinnelengde og skinnetemperatur Skinnegående vogn med propanbrenner som brukes til å forlenge skinner ved helsveising av spor Oppstartsekvens av datamaskin / styreenhet fra tilstand hvor alle enheter har strømtilførsel. Manuell, mekanisk eller kjemisk kontroll av vegetasjon Bekreftelse ved å undersøke og fremskaffe objektivt bevis på at spesifiserte krav er oppfylt. Angir sporets beliggenhet i vertikalplanet Normalskinne Skinne i skinnekryss som er bøyd til siden i området hvor hjulet føres over fra vingeskinnen til krysspissen Varig Utfesting av Linjen. System for stedfesting av sporets beliggenhet Alle signaltekniske enheter i det utvendige sikringsanlegget som har en signalteknisk funksjon Konstruksjon av stål med mast i hver ende for opphenging av kontaktledning. Skjøt mellom to skinner ved hjelp av lasker der det er mulighet for langsgående bevegelse av skinnene 4. Kvalitet 4.1 Generelt Det kreves at de som forestår prosjektering og bygging av anlegg har et kvalitetssystem som aksepteres av KTP. Underlag for oppdraget omfatter en rekke styrende dokumenter utarbeidet av KTP, Jernbaneverket, myndigheter, og av nasjonale og internasjonale standardiseringsorganer, se kapittel 12. De som forestår prosjektering og bygging av anlegg er ansvarlig for at Arbeidets og Kontraktsgjenstandens kvalitet og funksjonalitet tilfredsstiller spesifiserte krav. De som forestår prosjektering og bygging av anlegg skal utføre arbeidet i henhold til ovennevnte styrende og øvrige fagspesifikke dokumenter. Dokumentene i kapittel 12 er normative og alle krav skal følges med mindre de som forestår prosjektering og bygging av anlegg har fått KTPs godkjennelse på spesifiserte avvik fra angitt

26 Side: 26 av 48 dokument. I tilfeller der dokumentene inneholder motstridende krav eller informasjon, skal de som forestår prosjektering og bygging av anlegg avklare med KTP hvilke krav som gjelder. Det er til enhver tid siste versjon av de oppgitte referansedokumenter som gjelder. KTP kan skifte ut og tilføre dokumenter. Disse skal aksepteres vederlagsfritt av de som forestår prosjektering og bygging av anlegg når det ikke kan dokumenteres at dokumentet medfører ekstra kostnader for dem. De som forestår prosjektering og bygging av anlegg plikter, uten unødig opphold, å informere KTP om nye versjoner av referansedokumenter. KTP kan velge å få fremlagt for godkjenning enhver foreslått utforming, teknisk løsning eller rutine. Hva som skal godkjennes bestemmes fortløpende når de som forestår prosjektering og bygging av anlegg har fremlagt oppdatert dokumentplan. Statens Jernbanetilsyn har direktoratfunksjon på vegne av myndighetene for utbygging og drift av jernbaneanlegg i Norge. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) er øverste myndighet for regelverk knyttet til de elektriske anleggene. De som forestår prosjektering og bygging av anlegg er ansvarlig for at utførelse av Arbeidet og Kontraktsgjenstanden er basert på nødvendige godkjennelser fra Statens Jernbanetilsyn. For å kunne avgjøre om et produkt er hensiktsmessig for KTP skal de som forestår prosjektering og bygging av anlegg for alle delsystemer oppgi om det er en nyutvikling, modifikasjon av eksisterende produkt, eller mindre endring av eksisterende produkt. 4.2 Kvalitetsklasser De enkelte forstadsbanestrekninger er inndelt I følgende kvalitetsklasser: SK1 for hastighet km/h SK2 for hastighet km/h SK3 for hastighet 35 km/h og lavere 5. Helse, miljø og sikkerhet KTP har et HMS system som består av sentral HMS bok og lokale HMS rutiner for Infrastrukturenheten. Det kreves at de som forestår prosjektering og bygging av anlegg har et HMS system som kan aksepteres av KTP når de som forestår prosjektering og bygging av anleggen har oppdrag i KTPs verneområde som er sportrasé, baser, tekniske installasjoner og bygninger. KTP setter krav til bruk av egnet vernetøy (EN 471 og EN 531). KTP setter krav til bruk av egnet personlig verneutstyr (Arbeidstilsynets bestillingsnr.398, 524, 539 og 547) Det er egne rutiner for ivaretakelse av sikkerhet ved arbeid i eller ved spor eller mulig strømførende anlegg (KTPs lokale hms rutiner 0704, 0706, 2401 og 2402). Det er egne rutiner for ivaretakelse av sikkerhet ved arbeid som kan omfatte asbestholdig materiale (KTPs lokale hms rutine 2101). Før alt arbeid starter skal aktiviteten risiko analyseres, og plan for ivaretakelse av HMS skal offentliggjøres for de som skal utføre arbeidet. Det er ikke tillat å bringe inn nye kjemikalier av noe slag uten at dette er godkjent av teknisk avdeling (KTPs lokale hms rutine 2001). KTP setter krav til rapportering og håndtering av kjemiske produkter og avfall av alle slag (KTPs lokale hms rutiner 2901).

27 Side: 27 av 48 KTP setter krav til rapportering av uønskede hendelser, nesten ulykker og ulykker (OS hms rutiner 3301). 6. Driftsmessige krav 6.1 Trafikkegenskaper Det skilles mellom dimensjonerende kjørehastighet for forstadsbane og bysporvei. Forstadsbane 80 km/h Bysporvei ytre sone 50 km/h Bysporvei indre sone 30 km/h Dimensjonerende aksellast er 10 tonn. 6.2 Tilgjengelighet Det forutsettes at KTP skal kunne opprettholde drift 24 timer i døgnet, 365 dager i året. Alle systemer skal planlegges, prosjekteres og bygges i henhold til dette. 6.3 Sikkerhet Generelt Alle funksjoner skal være ivaretatt i henhold til funksjonskravene i dette dokumentet, samt de til enhver tid gjeldende sikkerhetsprosedyrer ved KTP Akuttgrense Ved overskridelse av akuttgrensene skal feilen utbedres snarest Sikkerhetsnivåer (SIL) De enkelte funksjoner som ivaretas av signalanlegg, er klassifisert fra sikkerhetsnivå 0 til sikkerhetsnivå 4. Sikkerhetsnivå 4 er det strengeste, mens på sikkerhetsnivå 0 stilles det ikke sikkerhetskrav. Sikkerhetsnivå er forkortet SIL (Safety Integrity Level). Jfr. IEC Tabellen nedenfor viser sikkerhetsnivåer til funksjoner som skal ivaretas av signalanlegget. Anleggs typer Sikkerhetsnivå Anlegg for togveier (hovedspor), inkludert forrigling g SIL 4 Anlegg for skifteveier, inkludert forrigling SIL 3 Anlegg for skifteveier uten signalbilde 45, inkludert forrigling SIL 2 Anlegg for skifteveier ved lokal betjening, inkludert forrigling SIL 1 Anlegg for (ordre indikering) fjernstyring SIL 0 Anlegg for hastighetsovervåking i togspor (ATC) SIL 4 Sikkerhetsnivået til anlegg/funksjoner som ikke er beskrevet i ovennevnte tabell skal avgjøres av Infrastrukturenheten (IE) Teknisk avdeling (IET) i hvert enkelt tilfelle. 6.4 Prøvedrift Før anlegget godkjennes skal avtalt prøvedrift være gjennomført. Prøvedrift kan ikke foretas før følgende dokumenter foreligger og er godkjent av KTP: FDV-dokumentasjon. Vedlikeholds- og reservedelsplan Integrasjonstest. SAT inkludert driftsprøve

28 Side: 28 av 48 Når alle prøver er gjennomført og all dokumentasjon er i orden avgjør KTP tidspunktet for start av prøvedrift. Feil og mangler som oppdages under prøvedriften skal utbedres kostnadsfritt. 7. Grensesnitt mot andre anlegg Under planlegging, prosjektering og bygging skal grensesnittene mot andre fagområder, anlegg og installasjoner (overbygning, underbygning, signal- og sikringsanlegg, tele- og automatiseringsanlegg, stasjoner og bygninger, øvrige elkraftanlegg, m.v.) identifiseres og ivaretas. Alle styringsanlegg skal bygges med åpne grensesnitt og standardiserte kommunikasjonsledd mellom undersystemer og mot omverdenen, slik at umiddelbar tilknytning til tredjemannsutstyr er mulig. 8. Dokumentasjon 8.1 Generelle krav Med dokumentasjon menes en beskrivelse av det som er levert/skal leveres med tilhørende tegninger, beregninger, analyser, sertifikater etc. Dokumentasjonen skal utarbeides ved hjelp av tilgjengelig verktøy i form av et tekstbehandlings-, regneark- eller DAK-program godkjent av KTP. Dokumentasjonsmediene som benyttes skal ha lengre levetid enn utstyret som leveres. Dokumentasjonen skal systematiseres og samordnes i et felles dokumentsystem. Innholdet i all dokumentasjon skal være konsistent og relevant for det konkrete anlegget. Dokumentasjonsmengden skal begrenses, dvs. informasjon skal kun gis på ett sted. Nummerering av dokumentasjonen skal følge KTPs kodemanual K2-5. Enheter og utstyr for øvrig som inngår i Leveransen skal også følge dette merkesystemet. Utforming og plassering av merkeplater på objekter er også beskrevet der. All skriftlig dokumentasjon skal være i A4 størrelse. Tegninger skal i tillegg til leveransen av originalstørrelser også nedfotograferes med reel ny målestokk til A3 størrelse. Originale tegninger skal ikke være større enn A1. Dersom det er nødvendig med større dokumenter enn de spesifiserte størrelsene skal dette avviksbehandles i prosjektet. De som forestår prosjektering og bygging av anlegg skal utarbeide en plan over alle dokumentleveranser. Planen skal blant annet inneholde en oversikt over hvilke dokumenter som skal leveres, når de skal leveres, eventuell frist for godkjenning, og format og størrelse på dokumentene. Innholdet i all dokumentasjon skal være konsistent og relevant for det konkrete anlegget. Dokumentasjonsmengden skal begrenses, dvs. informasjon skal kun gis på ett sted. Beskrivelse av anlegget skal følge norsk standard NS3420 med inndeling iht. KTPs kodemanual. All dokumentasjon skal leveres både på papir og i avtalt elektronisk format. All dokumentasjon skal være på norsk. Avvik fra dette må godkjennes av respektive fagsjef i Infrastrukturenheten. De som forestår prosjektering og bygging av anlegg skal, i hele utstyrets faktiske levetid, oppbevare på sikkert sted et fullstendig sett med dokumentasjon, som er tilstrekkelig til å bygge opp igjen både maskinvare og programvare. En detaljert liste over alle slike dokumenter skal følge leveransen til KTP.

29 Side: 29 av Kvalitet- og sikkerhetsdokumentasjon De som forestår prosjektering og bygging av anlegg skal utarbeide en kvalitetsplan for prosjektering, utvikling, installering og kontroll av leveransen. Denne planen skal blant annet inneholde beskrivelse av prosjektets organisasjon med opplysninger om oppgaver, myndighet og kompetanse til de navngitte personer i de forskjellige stillinger. Kvalitetsplanen skal godkjennes av KTP. De som forestår prosjektering og bygging av anlegg skal utarbeide en sikkerhetsplan i henhold til Jernbaneloven med beskrivelse av blant annet sikkerhetsorganisasjonen for arbeidet med prosjektering, utvikling, installering og kontroll av leveransen. Sikkerhetsplanen skal i tillegg beskrive innhold og struktur (disposisjon) for sikkerhetsbevisene som skal utarbeides. Sikkerhetsplanen skal godkjennes av KTP. 8.3 Anleggsdokumentasjon Med anleggsdokumentasjon menes dokumenter som benyttes for utførelse. Disse skal følge og vedlikeholdes gjennom hele utbyggingsprosessen fra oppstart, prosjektering, utbygging til ferdigattest. Ved del-utbygginger skal de som forestår prosjektering og bygging av anlegg normalt utarbeide integrert dokumentasjon for det komplette anlegget, utover den delen som De som forestår prosjektering og bygging av anlegg selv står for. Dette må avtales i hvert enkelt tilfelle. 8.4 Driftsdokumentasjon Driftsdokumentasjon skal beskrive systemets oppbygging, virkemåte og samspill med omgivelsene og inneholde beskrivelse av hvordan man undersøker/måler systemets og dets delers ytelser. Den skal omfatte: Oversikt som beskriver hovedfunksjoner og enhetene i systemet på topp-nivå inkludert oversiktstegninger og flytskjemaer Omfatte en egen dokumentasjon av forriglingslogikk Inneholde detaljerte beskrivelser av systemet på komponentnivå. Den detaljerte beskrivelsen skal inneholde diagrammer, tegninger og inngående beskrivelse av systemet og alt utstyret. Inkludere beskrivelse av datalagring. Inneholde dokumentert programkode inkludert beskrivelse av metoder, algoritmer og formler som brukes i programmet 8.5 Operatørdokumentasjon Operatørdokumentasjonen må være tilrettelagt for operatører uten teknisk bakgrunn. Det vil si informasjonen i denne dokumentasjonen må være: Presis og lettfattelig med vekt på grafisk framstilling Gi en kort beskrivelse av alle funksjoner og funksjonssammenhenger Lede operatører gjennom menyer, skjermbilder og funksjoner. Være illustrert med de aktuelle skjermbilder/operatørpaneler og gi veiledende forklaring. Vise fremgangsmåte for bruk av utstyret. 8.6 Teknisk vedlikeholdsdokumentasjon Dokumentasjonen skal deles inn på to nivåer: Korrektivt vedlikehold Enklere flytskjemaer og beskrivelser for feilsøking og feilretting, herunder rutiner, prosedyrer og skjemaer for enkelt vedlikehold og ettersyn. Denne dokumentasjonen skal også finnes ved det aktuelle anlegget Forebyggende vedlikehold

30 Side: 30 av 48 Utfyllende teknisk beskrivelse av deler, komponenter og enheter i forhold til virkemåte, samspill, grensesnitt og elektrisk tilkobling med andre enheter og systemer. Alle feilmodus som kan oppstå i delsystemene med konsekvenser og resultater skal beskrives. 8.7 Montasje- og installasjonsdokumentasjon Montasje- og installasjonsdokumentasjonen skal være et selvstendig dokument som beskriver installasjonen i detalj for den som utfører montasje, innjusteringer og forberedelse for SAT. Dokumentet skal inneholde alle punkter som er nødvendig for korrekt utførelse av installasjonen. Dokumentasjonen skal være oppdatert før ferdigattest foreligger ( som bygget dokumentasjon). 8.8 «Som bygget»-dokumentasjon Grunnlaget for «Som bygget»-dokumentasjonen er detaljprosjektering. «Som bygget»- dokumentasjonen skal utføres etter at installasjon er gjennomført, og være oppdatert og revidert før anlegget godkjennes av KTP for prøvedrift, før anlegget godkjennes. «Som bygget»-dokumentasjonen skal dokumentere hvordan anlegget er montert, innjustert og idriftsatt. Dokumentet skal inneholde alle punkter som det er nødvendig å kjenne til for korrekt montering, justering og drift av anlegget. 9. Organisering av FDV-dokumentasjon 9.1 Innledning Det skal være enkelt å finne fram i dokumentasjonen og den skal ha et optimalt omfang. I tillegg skal den kobles til en entydig stedsangivelse. Dette vil i sin tur medvirke til en mer kostnadseffektiv, sikker og lønnsom forvaltning, drift og vedlikehold av anlegget. All FDV dokumentasjon skal ha samme format, kunne settes sammen til en enhet, være kodet etter samme prinsipper, etc. Den skal også være tilpasset slik at det skal være mulighet for eksport til sluttbrukers FDV system. 9.2 Generelle krav Som dokumentet antyder er det tre hovedkrav det må taes hensyn til. Disse er: Forvaltning Drift Vedlikehold FDV dokumentasjonen må sørge for å belyse alle disse områdene på en enkel og mest mulig forståelig måte Nummerering FDV dokumentasjon skal nummereres i henhold til gjeldene prosedyrer og spesifikasjoner. Hver del skal ha sitt eget nummer. Dersom noen av delene nevnt ovenfor krever mer enn en perm skal hver av permene klart merkes med perm nummer av et totalt antall permer for den delen det gjelder, (Perm X av Y). Hver perm skal ha to innholdsfortegnelser. En som gir oversikt over innholdet i alle permene og en som spesifikt angir innholdet i den enkelte perm. Revisjonsnummer og statuskode skal også være gjort i henhold til gjeldene prosedyrer. FDV dokumentasjonen skal være merket slik at den er lett leselig og identifiserbar når den er plassert i hyller. All elektronisk dokumentasjon og systemprogamvare (PLS program etc skal likeledes være tydelig merket og nummerert.

31 Side: 31 av Inndeling For at dokumentasjonen skal være uniform, enkel å slå opp i og finne fram i må den være inndelt etter spesielle regler. Hver leverandør av FDV dokumentasjon skal hierarkisk dele inn dokumentasjonen i Del, Kapitler og Underkapitler. (Se kapittel 9.3.3). Det skal for hvert prosjekt og/eller kontrakt lages en dokumentplan som omhandler framstilling av FDV dokumentasjon. Et større prosjekt som involverer flere fagdisipliner må i en tidlig prosjektfase fastlegge hvordan dokumentasjon skal presenteres slik at dette kan spesifiseres i kontrakter og avtaler. De fleste leverandør- og byggekontrakter vil være av et slikt omfang at FDV dokumentasjon må deles inn i flere permer for å få plass. Foran i hver perm skal det foreligge 2 indekser. Indeks nummer 1 skal vise en oversikt over all FDV dokumentasjon som er levert og hva som finnes i de forskjellige volumer ned på kapittelnivå. Indeks nummer 2 skal være en spesifikk indeks for den gjeldene perm og identifisere i detalj hvert dokument innenfor de forskjellige kapitler. FDV dokumentasjonen skal deles inn i tre separate permsett. Disse skal leveres som 1 original og 3 kopier. Del 1 skal inneholde den del av dokumentasjonen som forholder seg til forvaltning av faste installasjoner og utstyr som er levert. Herunder vil komme administrasjon, kostnader, kvalitet, helse, miljø og sikkerhet etc. Nærmere krav er gitt i kapittel Del 2 skal inneholde den del av dokumentasjonen som omhandler driftsmessig og vedlikeholdsmessig forhold. Typisk vil være operatørrutiner, anleggsbeskrivelser, rutiner for preventivt vedlikehold, reparasjoner, modifikasjoner og reservedeler. Se kapittel for nærmere spesifikasjon. Del 3 skal inneholde tegninger og dokumentliste. Tegninger skal i tillegg til leveransen av originalstørrelser også nedfotograferes med reel ny målestokk til A3 størrelse og være satt inn i A3 permer Utseende Alle dokumenter skal ha et unikt dokumentnummer iht. IEs Kodemanual, dok. nr. K2-5. For tegninger har KTP utarbeidet spesielle tittelfelt som skal benyttes. Skriftlig A4 dokumenter skal ha utseende som dette dokumentet. For dokumenter som genereres av spesielle dataprogram som f.eks. kalkulasjoner og beskrivelser, kan standard utskrift aksepteres, men disse må da få en tittelside med dokumentnummer som første siden i dette dokumentet. All papirdokumentasjon skal samles i standard A4/A3 ringpermer med fire hull etter NS Hver perm fra alle de som forestår prosjektering og bygging av anlegger av dokumentasjon skal kunne identifiseres og ha et uniformt utseende når de er plassert i hyller. Permenes rygg skal derfor ha et spesifikt utseende som vist i figur 9.1. Permene skal være hvite med plastomslag på alle tre yttersider. Permenes omslagsblad er ikke spesifisert, og her kan de som forestår prosjektering og bygging av anleggene sette inn sine egne blad med logoer, bilder etc.

32 Side: 32 av 48 FDV DOKUMENTASJON FDV DOKUMENTASJON FDV DOKUMENTASJON PROSJEKT NAVN PROSJEKT NAVN PROSJEKT NAVN DEL 1 DEL 2 DEL 3 TEGNINGER DRIFT OG VEDLIKEHOLD FORVALTNING DOKUMENTNUMMER DOKUMENTNUMMER DOKUMENTNUMMER PERM 1 AV X PERM 1 AV X PERM 1 AV X Figur 9.1: Permrygger

33 Side: 33 av Digitalt format All dokumentasjon skal i tillegg til de spesifiserte papirformatene også leveres i elektronisk format. For at dette skal være lesbart og med størst mulig sikkerhet kunne hentes fram for utskrift og/eller videre bearbeiding i framtiden skal CD-ROM / DVD-ROM brukes som lagringsmedium. CD en / DVD en skal lukkes ved brenning slik at det ikke kan gjøres endringer og/eller tilføyninger. All skriftlig dokumentasjon skal leveres i siste versjon av Microsoft programmer (Word, Excel, Access, MS Project etc.) Standard katalogdokumentasjon kan etter avtale leveres i PDF format. Eksakte versjoner skal klareres med prosjektet. Signerte dokumenter (protokoll, erklæring, o.l) skal leveres i PDF-format. Tegningsfiler skal leveres som AutoCAD (.dwg) filer. Nest siste versjon av AutoCAD bør benyttes. Scannede tegninger skal i ettertid kunne skaleres og bearbeides videre i den AutoCAD versjonen som blir spesifisert og skal derfor lagres i et vektor format hvor dette er mulig. Minimum lagring av en tegning i A1 størrelse skal gjøres i 300 dpi. 9.3 Spesielle krav I tillegg til de generelle krav som er gitt i dette kapittel, vil det være spesielle krav for å tilfredsstille de forskjellige fagdisipliner samt andre aktører som er berørt av prosjektene. Disse er beskrevet i de respektive fags tekniske bestemmelser Krav til de som forestår prosjektering og bygging av anlegg Alle de som forestår prosjektering og bygging av anlegg til Kollektivtransportproduksjon AS plikter å følge KTPs gjeldene regler om dokumentstyring. I hver kontrakt og avtale må det i løpet av kontraktsforhandlingene settes opp en dokumentplan som godkjennes av prosjektet. Her skal det listes opp alle dokumenter som er nødvendige for at hans del av prosjektet skal kunne gjennomføres på en forsvarlig og kvalitetsriktig måte. I denne listen skal det defineres hvilke dokumenter som skal være del i FDV dokumentasjonen og hvor disse skal plasseres i henhold til kravene under punkt 9.4. Dette vil være et levende dokument med eget dokumentnummer. Dokumentlisten skal oppdateres løpende. Listen skal se ut som følger: Figur 9.2: Dokumentregister Krav fra 3. part interessenter Typiske 3. part interessenter kan være kommunen, vegvesenet, elnett eier etc. Hvert prosjekt må først definere i en liste hvem 3. part er for deretter å spesifisere kravene til dokumentasjon innenfor hver kontrakt. Kravene må godkjennes av 3. part. Disse dokumentene skal settes inn i spesifikke permer innenfor Forvaltningsdelen slik at denne kan leveres direkte til 3. part.