Årsrapportering til Miljødirektoratet Snøhvit AU-SNO Classification: Internal Status: Final Expiry date: Page 1 of 23

Transkript

1 Classification: Internal Status: Final Expiry date: Page 1 of 23

2 Classification: Internal Status: Final Expiry date: Page 2 of 23

3 Innhold 1. Feltets status Generelt Oversikt over feltet Status produksjon av gass/kondensat Utslippstillatelser for felt Oppfølging av utslippstillatelser for felt Overskridelser over utslippstillatelser/avvik Aktiviteter i Brønnstatus Status på nullutslippsarbeidet Kjemikalier prioritert for substitusjon Utslipp fra boring Utslipp av olje Bruk og utslipp av kjemikalier Samlet forbruk og utslipp Forbruk og utslipp av kjemikalier for ulike bruksområder Vannsporstoff Evaluering av kjemikalier Samlet miljøevaluering av kjemikalier etter deres miljøegenskaper Substitusjon av kjemikalier Usikkerhet i kjemikalierapportering Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser Kjemikalier som inneholder miljøfarlige stoff Stoff som står på Prioritetslisten som tilsetninger og forurensninger i produkter Utslipp til luft Akutt forurensning Utilsiktede utslipp av olje Utilsiktede utslipp av kjemikalier Avfall Vedlegg Månedsoversikt av oljeinnhold for hver vanntype Massebalanse for kjemikalier pr funksjonsgruppe Classification: Internal Status: Final Expiry date: Page 3 of 23

4 Figur a. Hammerfest LNG på Melkøya juli 2006, Finnmarks fylke Figur b. Skisse felt og Hammerfest LNG Classification: Internal Status: Final Expiry date: Page 4 of 23

5 1. Feltets status 1.1 Generelt Denne rapporten er utarbeidet i henhold til Miljødirektoratets Retningslinjer for rapportering fra petroleumsvirksomhet til havs (M , oppdatert 2015) og Norsk Olje og Gass Anbefalte retningslinjer for utslippsrapportering (044, oppdatert ). Årsrapporten for felt omhandler forbruk og utslipp knyttet aktiviteter i felt i Dette inkluderer: Utslipp til sjø av kjemikalier Utslipp av bore- og brønnkjemikalier Utilsiktede utslipp av kjemikalier fra fartøy på felt Kondensat og gass fra følgende felt ble produsert ved Hammerfest LNG i 2015: Albatross Følgende innretninger har hatt aktivitet på feltfelt i 2015: Rem Ocean, inspeksjons- og vedlikeholdsfartøy (IMR) Polar King, RFO-aktiviteter Kontaktpersoner for årsrapportering: Miljøingeniør: Heike Moumets, telefon , e-post: hemou@statoil.com Myndighetskontakt: Kari Mette Darell Holand, e-post: gm_hftmyn@statoil.com Skriftlige henvendelse til enheten sendes til, eller med kopi til myndighetskontakt. 1.2 Oversikt over feltet ble påvist i 1984 og ligger i Hammerfestbassenget ca. 140 km nordvest for Hammerfest. består av funnene, Askeladd og Albatross. Utbyggingsløsning er basert på havbunnsinnretninger hvor gass og kondensat sendes i rørledning til Melkøya like utenfor Hammerfest. På Melkøya er det bygget et LNG-anlegg som prosesserer gassen og kondensatet. Anlegget ble satt i drift i Det vil til sammen bli boret 20 brønner som skal produsere gassen i de tre reservoarene, Askeladd og Albatross. Gass produseres i dag fra brønnene på og Albatross. 1 Retningslinjer for rapportering fra petroleumsvirksomhet til havs. M Norsk olje og gass, Anbefalte retningslinjer for utslippsrapportering. Nr: 44. Etablert: Revisjon nr: 14 Rev. dato: Classification: Internal Status: Final Expiry date: Page 5 of 23

6 Første borefase omfattet 6 produksjonsbrønner samt en brønn for CO2-injeksjon på og 3 produksjonsbrønner på Albatross. Boringen ble utført med boreriggen Polar Pioneer, og ble avsluttet i Det har ikke vært boring på feltet Det har vært RFO-aktiviteter (Ready For Operation) i feltet i tidrsrommet fra mai-oktober Følgende undervannsinnretninger ble installert: - Ny brønnramme G med fire brønnslisser - 8 CO2 injeksjonsrørledning CG01 fra eksisterende brønnramme F til ny brønnramme G - 16 produksjonsrørledning PF01 fra eksisterende brønnramme E til eksisterende brønnramme F - 10 produksjonsrørledning CG01 fra eksisterende brønnramme F til ny brønnramme G - Styreledning fra eksisterende fordelermodul (CDU) til brønnramme G Tabell 0.1: Oversikt over feltet felt Blokk og PL097, PL099 og PL110, som samlet utgjør feltet, og PL078 og Utvinningstillatelse PL100, som utgjør Albatrossfeltet Operatør Statoil ASA Rettighetshavere Statoil ASA (36,79%) Petoro AS (30,00%) Total E&P Norge AS (18,40%) Gaz de France Norge AS (12,00%) RWD Dea Norge AS (2,81%) Nedstengninger Hammerfest LNG har totalt vært i drift 353 dager. Planlagt stans i november for utbedre lekkasjen i 25-HA-111 og vaske varmevekslere Innretninger Havbunnsrammer Milepæler Feltet ble startet opp 21.august 2007 Hvor/Hvordan olje/gass blir levert Utbyggingsløsning er basert på havbunnsinnretninger hvor gass og kondensat sendes i rørledning til Melkøya utenfor Hammerfest. På Melkøya er det bygget et LNG-anlegg som prosesserer gassen og kondensatet 1.3 Status produksjon av gass/kondensat Tabell 1.3 gir status for produksjonen i Data i tabellen gis av OD, basert på Statoils produksjonsrapportering. Tabell 1.3: Status produksjon (EEH) Måned Brutto olje [Sm3] Netto olje [m3] Brutto kondensat [Sm3] Netto kondensat [Sm3] Brutto gass [Sm3] Netto gass [Sm3] Vann [m3] Netto NGL [Sm3] Januar Februar Mars April Classification: Internal Status: Final Expiry date: Page 6 of 23

7 Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Sum Utslippstillatelser for felt Statoil Hammerfest LNG og felt har oppdatert tillatelsen etter forurensningsloven i den Endringene i tillatelsen omfatter: Endring av utslippsgrense for hydraulikkvæske til 5,9 tonn/år per brønn til og med 2017og deretter 4,7 tonn/år per brønn Utvidelse av tillatelsen til å omfatte inntil 10 lette brønnintervensjoner på i perioden med tilhørende utslipp av kjemikalier i gul og grønn kategori Utvidelse av tillatelsen til å omfatte normal drift og vedlikehold på med IMR fartøy med tilhørende utslipp av kjemikalier i gul og grønn kategori Nye krav til beredskap mot akutt forurensning på Endring av angitt geologisk formasjon for CO2-lagring Tabell 0.2 viser gjeldende utslippstillatelser for Hammerfest LNG og felt pr Tabell 0.2: Gjeldende utslippstillatelser fra Miljødirektoratet for Hammerfest LNG og felt Utslippstillatelser Tillatelse gitt Sist endret Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Hammerfest LNG [2013/5194 Tillatelsesnr T] Tillatelse til kvotepliktige utslipp av klimagasser for Statoil ASA, Hammerfest LNG [Mdir ref.: T ] Tillatelse til klargjøring av rørledninger for drift (RFO- aktiviteter) på [2013/5194] Tillatelse etter forurensningsloven for boreaktiviteter på [2013/5194 Tillatelsesnr T] Oppfølging av utslippstillatelser for felt Kjemikaliene som ble brukt under RFO-aktivitetene er klassifisert innenfor miljøkategoriene gul og grønn, hvilket tilsvarer moderat eller liten miljøpåvirkning. Det vil ikke bli benyttet kjemikalier innenfor miljøkategoriene rød eller svart (Ref. Tillatelse til klargjøring av rørledninger for drift (RFO- aktiviteter) på 2013/5194). Stoff i gul kategori Statoil hadde lov å slippe ut 0,4 tonn stoff i gul kategori, det ble brukt totalt 0, 34 tonn, se tabell 0.3. Classification: Internal Status: Final Expiry date: Page 7 of 23

8 Tabell 0.3: Forbruk og utslipp av gult stoff ved klargjøring av rørledningen Handelsnavn Funksjon Forbruk Utslipp % andel gul stoff Utslipp gule stoffer Miljødirektoratets kategori RX Fargestoff 0,24 0,16 6 0,0096 Gul GP Andre 44,61 44,61 0,75 0, Gul Sum 44,85 44,77 0,34 Grønn stoff Totalt ble det brukt 838 tonn grønn, tabell 0.4. Miljødirektoratet har ikke fastsatt utslippsgrenser for stoff i grønn kategori, men forbruket og utslipp skal minimeres. Tabell 0.3: Handelsnavn Forbruk og utslipp av grønt stoff ved klargjøring av rørledningen % Utslipp gule Forbruk Utslipp andel Miljødirektoratets Funksjon stoffer grønn kategori stoff OR Oksygenfjerner 0,72 0, ,72 Grønn RX Fargestoff 0,24 0, ,15 Gul GP Andre 44,61 44,61 99,25 44,28 Gul MONOETHYLENE GLYCOL (MEG) 100% 37 - Andre 1 314,90 792, ,81 Grønn Sum 1 360,62 838,42 837, Overskridelser over utslippstillatelser/avvik Overskredet utslippsgrense for årlig forbruk av hydraulikkvæske; 5,9 m3 per brønn, total forbruksgrense er 64,9 m3. felt hadde et forbruk på 83 m3 eller 7,54 m3 per brønn. Hammerfest LNG har hatt høy fokus å redusere hydraulikkvæskeforbruket på felt, det pågår dagligoppfølging av forbruks- og lekkasjerate. Det antas at s overforbruk av hydraulikkvæske er på grunn av et uheldig materialvalg i pilotventiler i subsea. har gjennom flere år systematisk skiftet pilotventiler på alle brønner. Arbeidet ble ferdigstilt ved bytte av de to siste kontrollmodulene med originale ventiler, ref. offshorekampanje IMR og IMR Målinger i etterkant av arbeidet er lovende, dette underbygges også av undersøkelser gjort på andregenerasjons ventiler ved Statoils forskningssenter på Rotvoll. Classification: Internal Status: Final Expiry date: Page 8 of 23

9 Tabell 0.5: Avvik fra gjeldende utslippstillatelser og krav for Hammerfest LNG/felt Myndighetskrav Avvik Synerginr. Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Hammerfest LNG Kap.7.6 ; Det tillates utslipp fra brønnrammer offshore av inntil 5,9 m3 hydraulikkvæske per brønn per år fra i perioden Totalt i 2015 hadde Hammerfest LNG et forbruk på 83 m 3 hydraulikkvæske, 7,54 m3 per brønn. Dette er 18,1 m 3 over tillatt grense Aktiviteter i 2015 Det har ikke vært boreoperasjoner på felt i 2015, men vedlikeholds- og inspeksjonsfartøyene Rem Ocean har gjennomført en brønnbehandlinger på brønn 7121/4D-1 H i 2015 (Figur 1). I tillegg har det vært RFO-aktiviteter (Ready For Operation) i feltet i tirsrommet fra mai-oktober 2015 med fartøy Polar King. Staoil ønsker å bore en ny CO2-injektor i 2016 på grunn av fare for CO2-gjennombrudd i eksisterende produksjonsbrønner i reservoaret. Følgende undervannsinnretninger ble installert i 2015, se figur 2: - Ny brønnramme G med fire brønnslisser - 8 CO2 injeksjonsrørledning CG01 fra eksisterende brønnramme F til ny brønnramme G - 16 produksjonsrørledning PF01 fra eksisterende brønnramme E til eksisterende brønnramme F - 10 produksjonsrørledning CG01 fra eksisterende brønnramme F til ny brønnramme G - Styreledning fra eksisterende fordelermodul (CDU) til brønnramme G Tabell 0.6: Brønnbehandlinger på i 2015 Felt Fartøy Brønn Operasjon Rem Ocean 7121/4D-1 H Brønnbehandling Figur 1. venstre Rem Ocean, kilde: høyre Polar King, kilde: Classification: Internal Status: Final Expiry date: Page 9 of 23

10 Figur 2. Oversikt over CO2 Solution prosjekt 1.8 Brønnstatus Tabell 0.6 gir en oversikt over brønnstatus pr Tabell 0.5: Brønnstatus 2015 antall brønner i aktivitet i feltet Gass/kondensatprodusent Gass/kondensatpro Innretning CO2 injektor dusent Albatross felt Classification: Internal Status: Final Expiry date: Page 10 of 23

11 1.9 Status på nullutslippsarbeidet bygges ut i tråd med nullutslippsprinsippet dvs. utslipp av miljøfarlige stoffer skal reduseres og minimaliseres. Hammerfest LNG drives ut fra ambisjonene om at driften av Hammerfest LNG og felt skal gjennomføres uten skader på miljø. Derfor har Statoil opprettet et miljøovervåkings-program for Hammerfest LNG og felt ut fra disse ambisjonene. RFO-aktivitetene medførte utslipp av kjemikalier som skal hindre korrosjon og begroing, og fargestoffer som benyttes for søk etter lekkasjer under trykktesting. Kjemikaliene som ble brukt er miljø-klassifisert som gule (miljøakseptable) eller grønne (PLONOR). Utslippsmengder av kjemikalier ble forsøkt begrenset så langt det er praktisk mulig. Det er vurdert at utslippene ikke vil medføre nevneverdige negative miljøkonsekvenser og at de kun vil gi lokale effekter i et begrenset tidsrom Kjemikalier prioritert for substitusjon har arbeidet mye med å utvikle mer miljøvennlige kjemikalier. Hydraulikkvæsken Oceanic SW 40 ND som benyttes er i Miljødirektoratets kategori gul, og er mer miljøvennlig enn hydraulikkvæsken Oceanic SW 40, som den har erstattet. Kjemikaliene som ble brukt under RFO-aktivitetene er klassifisert innenfor miljøkategoriene gul og grønn, hvilket tilsvarer moderat eller liten miljøpåvirkning. Det vil ikke bli benyttet kjemikalier innenfor miljøkategoriene rød eller svart. 2 Utslipp fra boring Det har ikke vært boreoperasjoner på felt i 2015, men vedlikeholds- og inspeksjonsfartøyene Rem Ocean har gjennomført en brønnbehandlinger på feltet i 2015, samt kontrollmodulbytte og choke modul bytte på D-4 og struktur inspeksjon på subsea anlegget, se tabell 2.1. I tillegg ha det vært RFO-aktiviteter (Ready For Operation) i feltet i tidrsrommet fra mai-oktober 2015 med fartøy Polar King. Statoil ønsker å bore en ny CO2-injektor i 2016 på grunn av fare for CO2-gjennombrudd i eksisterende produksjonsbrønner i reservoaret. Følgende undervannsinnretninger ble installert i 2015, se figur 1: - Ny brønnramme G med fire brønnslisser - 8 CO2 injeksjonsrørledning CG01 fra eksisterende brønnramme F til ny brønnramme G - 16 produksjonsrørledning PF01 fra eksisterende brønnramme E til eksisterende brønnramme F - 10 produksjonsrørledning CG01 fra eksisterende brønnramme F til ny brønnramme G - Styreledning fra eksisterende fordelermodul (CDU) til brønnramme G Tabell 2.1: Brønnbehandlinger på i 2015 Felt Fartøy Brønn Operasjon Rem Ocean 7121/4D-1 H Brønnbehandling 3 Utslipp av olje Produsert vann vil være vann som kan komme inn fra feltet sammen med gassen som vil komme fra gass sonene. Dette vannet er vanskelig å produsere, men små mengder kan komme inn under trykkavlastning. I forbindelse Classification: Internal Status: Final Expiry date: Page 11 of 23

12 med PUD for ble det antatt et volum med produsert vann fra 1 m3 til 100 liter per dag. Hammerfest LNG har lagt til grunn 1 m3 som en konservativ tilnærming for årsrapportering frem til Fra juli 2015 begynte Hammerfest LNG/felt å rapportere produsert vann til OD i COPEX rapporter og har estimert produsert vann mengde for hver dag. Beregnes ut basert på følgende ligning: kondensert vann masse [tonn/døgn] = vann ut fra væskefanger + vann i feed gas væskefanger + vann i fuel gas væskefanger [1] Basert på ligning [1] har Hammerfest LNG beregnet produsert vann volum fra felt. Det finnes ikke noe flowmåler for å måle produsert vann mengden, det er estimert at usikkerheten på rapportert produsert vann volum er rundt 15 %.. Tabell 3.1.a: Utslipp av oljeholdig vann Vanntype Totalt vannvolum [m3] Midlere oljeinnhold [mg/l] Olje til sjø Injisert vann [m3] Vann til sjø [m3] Eksportert prod vann [m3] Produsert ,00 0, Fortrengning Drenasje Annet Sum ,00 0, Importert prod vann [m3] Ved normal drift har Statoils LNG prosesseringsanlegg på Melkøya et kontinuerlig utslipp til sjø. Dette utslippet består av sjøvann (maks m3/time) fra gasskjøleanlegget innblandet med en mindre fraksjon av renset produksjonsvann (maks. 299 m3/døgn). Et biologisk vannrenseanlegg renser vann fra blant annet produksjon, MEG gjenvinning, CO2 fjerning og avløpsvann. Produksjonsvann renses i et totrinns (fysisk og biologisk) vannrenseanlegg før innblanding med kjølevann. Etter blanding blir vannet ledet ut på 30 meters dyp, 130 meter nordvest for Melkøya, som angitt i figur 3. Prosessvann fra Hammerfest LNG måles med Krohne flowmåler (Tag 64-FT-1871), med måleusikkerhet på ± 0,25 %. Følgende hovedvannstrømmer kommer inn til Hammerfest LNG landanlegg: Produsert vann (formasjonsvann og utkondensert vann) fra brønnstrøm Vann fra ledningsnett Kjølevann (sjøvann) Nedbør/brannvann Følgende hovedvannstrømmer går ut fra Hammerfest LNG landanlegg: Renset avløpsvann Drenasjevann Kjølevann Sanitæravløpsvann Classification: Internal Status: Final Expiry date: Page 12 of 23

13 Figur 3. Hammerfest LNG og utslippspunkt for produsert vann. Utslippspunkt fra vannrenseanlegg 130 m fra land på 30 m dyp 4 Bruk og utslipp av kjemikalier Dette kapittelet gir oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier som er benyttet på felt i Kjemikalier benyttet innenfor de ulike bruksområdene er registrert i Statoils miljørapporteringssystem, Teams. Data fra Teams, sammen med opplysninger fra HOCNF-datablad, er benyttet til å beregne utslipp. 4.1 Samlet forbruk og utslipp Tabell 4.1 gir en samlet oversikt over kjemikalier forbrukt, sluppet ut og injisert i 2015 (se også Tabell 10.2a-2d for massebalanse innen hvert bruksområde). Tabell 4.1: Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Gruppe Bruksområde Forbruk Utslipp Injisert A Bore- og brønnkjemikalier 0,03 0,00 0,00 B Produksjonskjemikalier C Injeksjonsvannkjemikalier 22,20 0,00 0,00 D Rørledningskjemikalier 1 360,62 838,42 0,00 E Gassbehandlingskjemikalier F Hjelpekjemikalier 88,48 88,48 0,00 G H K Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen Kjemikalier fra andre produksjonssteder Reservoarstyring SUM 1 471,33 926,89 0,00 Classification: Internal Status: Final Expiry date: Page 13 of 23

14 4.2 Forbruk og utslipp av kjemikalier for ulike bruksområder Bore- og brønnkjemikalier Rapportert samlet forbruk av bore- og brønnkjemikalier på felt i 2015 stammer fra brønnaktiviteter som brønnbehandlinger. Det har ikke vært boreoperasjoner på feltet i Oversikt på produktnivå over forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier på felt fremkommer i tabell 10.2a i denne rapporten. Produksjonskjemikalier Det har ikke vært benyttet eller sluppet ut produksjonskjemikalier på feltet i 2015 Injeksjonskjemikalier Hammerfest LNG har gjør ventil testing på F-2H hver 6 måneder ihht FV program. Til sammen ble det injisert 20 m3 MEG i Massebalanse for hjelpekjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent er gitt i tabell 10.2b. Rørledningskjemikalier Følgende rørledningskjemikalier er planlagt brukt under RFO-aktivitetene: Oksygenfjerner: Beskyttelse mot oksygenindusert korrosjon. Gel: Beskyttelse av 13Cr stål rørene mot sjøvannsinntrengning MEG (monoetylenglykol): Hindre hydratdannelse og preservering Fargestoff: For visuell deteksjon av eventuelle lekkasjer ved trykktesting av rørledningene inkl. mekaniske koblinge Massebalanse for hjelpekjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent er gitt i tabell 10.2c. Gassbehandlingskjemikalier Det har ikke vært benyttet gassbehandlingskjemikalier på -feltet i Hjelpekjemikalier Hydraulikkvæske tilsettes ved landanlegget på Melkøya. Forbruk og utslipp skjer imidlertid ute på feltet i forbindelse med operasjon av ventiler på havbunnsrammene. Forbruk av hydraulikkvæske fra 2007 til 2015 er illustrert i figur 4.1 som viser at det totale forbruket har økt fra 2014 til 2015 (Figur 4.1). Massebalanse for hjelpekjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent er gitt i tabell 10.2d. Classification: Internal Status: Final Expiry date: Page 14 of 23

15 Figur 4.1. Hydraulikkvæske forbruk fra 2007 til 2015 Hydraulikkvæske Oceanic SW40 ND er klassifisert som gul kjemikalie; 86,6 % Plonor og 13,4 % gult. Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen Det er ikke benyttet kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen på i 2015 Kjemikalier fra andre produksjonssteder Det er ikke benyttet kjemikalier fra andre produksjonssteder på i 2015 Kjemikalier som brukes til reservoarstyring Det er ikke benyttet kjemikalier som brukes til reservoarstyring på i Vannsporstoff Vannsporstoff er ikke benyttet på i Evaluering av kjemikalier Dette kapittelet oppsummerer forbruk og utslipp av kjemikalier i henhold til kjemikalienes miljøegenskaper fra aktivitet på feltet i De ulike bruksområdene for kjemikaliene er oppsummert med hensyn til miljøkategoriene gule, røde og svarte stoffgrupper. 5.1 Samlet miljøevaluering av kjemikalier etter deres miljøegenskaper Klassifiseringen av kjemikalier og stoff i kjemikalier er i henhold til den klassifisering som angis i datasystemet NEMS. Tabell 5.1 viser oversikt over feltets totale kjemikalieutslipp fordelt etter kjemikalienes miljøegenskaper. Figur 5.1 er en grafisk fremstilling av denne fordelingen. Classification: Internal Status: Final Expiry date: Page 15 of 23

16 Tabell 5.1: Forbruk og utslipp av stoff fordelt etter deres miljøegenskaper Utslipp Kategori Miljødirektoratets fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn 83, ,0281 Stoff på PLONOR listen 201 Grønn 1 375, ,6077 REACH Annex IV 204 Grønn REACH Annex V 205 Grønn Mangler testdata 0 Svart Stoff som er antatt å være eller er arvestoffskadelige eller reproduksjonsskadelige 1.1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) 2 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 3 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 4 Svart To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 6 Rød Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Kjemikalier som er fritatt økotoksikologisk testing. Inkluderer REACH Annex IV og V 99 Gul 0,0597 0,0584 Andre Kjemikalier 100 Gul 12, ,1892 Gul underkategori 1 Forventes å biodegradere fullstendig 101 Gul Gul underkategori 2 Forventes å biodegradere til stoffer som ikke er miljøfarlige 102 Gul 0,0145 0,0097 Gul underkategori 3 Forventes å biodegradere til stoffer som kan være miljøfarlige 103 Gul Sum 1 471, ,8930 Classification: Internal Status: Final Expiry date: Page 16 of 23

17 Forbruk kjemikalier ihht miljøklassifisering 2015 Utslipp kjemikalier ihht miljøklassifisering % 0 % 6 % Stoff på PLONOR listen 0 % 1 % 9 % Stoff på PLONOR listen Andre Kjemikalier Andre Kjemikalier 93 % Gul underkategori 2 Forventes å biodegradere til stoffer som ikke er miljøfarlige Vann 90 % Gul underkategori 2 Forventes å biodegradere til stoffer som ikke er miljøfarlige Vann Figur 5.1 Prosentvis fordeling på forbruk og utslipp avkjemikalier fordelt etter miljøklassifisering på felt 5.2 Substitusjon av kjemikalier Klassifiseringen av kjemikalier og stoff i kjemikalier er gjort i henhold til gjeldende forskrifter og dokumentert i datasystemet NEMS. I NEMS-databasen finnes HOCNF-datablad for de enkelte kjemikalier der komponentene er klassifisert ut fra følgende egenskaper: Bionedbrytning Bioakkumulering Akutt giftighet Kombinasjoner av punktene over Basert på stoffenes iboende egenskaper er de gruppert som følger: Svarte: Kjemikalier som det kun unntaksvis gis utslippstillatelse for (gruppe 1-4) Røde: Kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon (gruppe 5-8) Gule: Kjemikalier som har akseptable miljøegenskaper ("Andre kjemikalier") Grønne: PLONOR-kjemikalier og vann De ulike bruksområdene for kjemikaliene er oppsummert med hensyn til mengder av miljøklassene gule, røde og svarte stoffgrupper (Ref. Aktivitetsforskriften). Kjemikalier som benyttes innenfor Aktivitetsforskriftens rammer skal miljøklassifiseres i henhold til HOCNF og vurderes for substitusjon etter iboende fare og risiko ved bruk. Kjemikalier som har svart, rød, gul Y3 og/eller Y2 miljøfare skal identifiseres og inngå i selskapets substitusjonsplaner. Bruk av slike produkter kan forsvares i tilfeller der utslipp til sjø er lite, produktet er kritisk for drift eller integritet til et anlegg og/eller det ut fra en helhetlig vurdering av et anlegg ser at det er en netto miljøgevinst i å ta i bruk disse kjemikaliene. Årlig avholdes substitusjonsmøter mellom Statoil og Classification: Internal Status: Final Expiry date: Page 17 of 23

18 leverandører/kontraktører. Her presenteres produktporteføljen og bruksområder der HMS-egenskapene er synliggjort. På møtene diskuteres behovet for de enkelte kjemikaliene og muligheten for substitusjon. Aksjoner for substitusjon vedtas og følges opp på kontraktsmøter gjennom året. Statoil vil særlig prioritere substitusjonskandidater som følger vannstrømmen til sjø. Substitusjonsplanene er lett tilgjengelige for lokal miljøkoordinator samt andre relevante som er knyttet til drift eller kontrakter. Fra og med rapporteringsåret 2015 blir stoff dekket av REACH Annex IV og V rapportert i hhv. kategori 204 og 205 (grønne kjemikalier). For tidligere rapporteringsår ble disse stoffene rapportert under kategori 99, gule kjemikalier. Stoffkategori 99 er fremdeles aktiv i NEMS og omfatter nå et begrenset antall stoffer som karakteriseres som uorganiske baser/syrer. Kategori 99 er formelt tatt ut av rapporteringsveilederen, men det forventes at SKIM (Samarbeidsforum offshorekjemikalier, industri og myndigheter) vil kunne komme opp med en omforent anbefaling for fremtidig kategorisering av uorganiske baser/syrer. Inntil videre vil Statoil rapportere stoffene på kategori 99 for å opprettholde konsistens med NEMS-databasen og andre operatørers rapportering. Tabell 5.1 viser oversikt over feltets totale kjemikalieutslipp fordelt etter kjemikalienes miljøegenskaper. 5.3 Usikkerhet i kjemikalierapportering Basert på tidligere undersøkelser er det fremkommet at usikkerhet i kjemikalierapportering hovedsakelig kan knyttes til to faktorer usikkerhet i produktsammensetning og volumusikkerhet. Størst usikkerhet i kjemikalierapporteringen er knyttet til HOCNF hvor to forhold er identifisert. Kjemiske produkter rapporteres på komponentnivå og HOCNF er kilden til disse data der produktenes sammensetning oppgis i intervaller. Rapporterte mengder beregnes ut fra intervallenes gjennomsnitt, mens faktisk innhold i produktene kan være forskjellig fra midten i intervallet. Dette er et resultat av organiseringen av miljødokumentasjonen, og operatør kan ikke påvirke dette usikkerhetsmomentet i henhold til dagens regelverk. Det andre forholdet er at komponenter i enkelte tilfeller har blitt oppgitt med vanninnhold i HOCNF, noe som medførte overestimering av aktiv kjemikaliemengde i forhold til vann når totalforbruket ble rapportert. SKIM (Samarbeidsforum offshorekjemikalier, industri og myndigheter) anbefalte på sitt møte den 9. september 2010 at stoffer oppføres i seksjon 1.6 i HOCNF uten vann, og at giftighetsresultatene justeres for å vise giftigheten til stoffet uten vann. Denne presiseringen har Statoil formidlet til sine leverandører og implementert praksis med rapportering av produkter der stoffene rapporteres som konsentrater og vannandelen i stoffene slås sammen med resten av vannet i produktet. Mengdeusikkerheten for komponentdata i HOCNF anslås til ± 10 %. Volumusikkerhet relatert til de totale mengdene av kjemikalier som overføres mellom Polarbase og Hammerfest LNG kjemikalielager er svært lav. Classification: Internal Status: Final Expiry date: Page 18 of 23

19 6 Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser 6.1 Kjemikalier som inneholder miljøfarlige stoff Kapittelet gir en samlet oversikt over bruk og utslipp av alle kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser i henhold til kategori 1-8 i Tabell 5.1. Datagrunnlaget er etablert i Environment Hub (EEH) på stoffnivå. Siden informasjonen er unndratt offentlighet er tabellen 6.1 ikke vedlagt rapporten. 6.2 Stoff som står på Prioritetslisten som tilsetninger og forurensninger i produkter Det har ikke vært tilsetning av miljøfarlige stoff i produkter i rapporteringsåret. Tabell 6.2 er ikke aktuell. Miljøfarlige forbindelser som forurensning i produkter er listet i tabell 6.3. Mengdene i tabell 6.3 er basert på elementanalyser av produktene og utslippsmengder av det enkelte produkt. Tabell 6.3: Stoff som står på Prioritetslisten som forurensninger i produkter [kg] Stoff/komponent A B C D E F G H K Sum Kvikksølv Kadmium 0,0555 0,0555 Bly 0,0793 0,0793 Krom 0,6342 0,6342 Arsen Tributyltinnforbindelser Organohalogener Alkylfenolforbindelser PAH Sum 0,7690 0, Utslipp til luft Det har ikke vært mobile rigger på felt. 8 Akutt forurensning 8.1 Utilsiktede utslipp av olje Det har ikke vært olje uhellsutslipp på felt i Tabell 8.1 ikke aktuell. 8.2 Utilsiktede utslipp av kjemikalier Tabell 8.2 gir en oversikt over type utilsiktede utslipp; antall og volum. Classification: Internal Status: Final Expiry date: Page 19 of 23

20 Det har vært til sammen 11 utilsiktede utslipp av kjemikalier på feltet i Tabell 8.2: Oversikt over utilsiktede utslipp av kjemikalier Kategori Antall: < 0,05 m3 Antall: 0,05-1 m3 Antall: > 1 m3 Antall: Totalt antall Volum [m3]: < 0,05 m3 Volum [m3]: 0,05-1 m3 Volum [m3]: > 1 m3 Volum [m3]: Totalt volum Kjemikalier ,0293 0,0850 0,1143 Sum ,0293 0,0850 0,1143 Tabell 8.2a gir en oversikt over de enkelte hendelsene. Alle utslippene har vært under 1 m3. Tabell 8.2a. Utilsiktet utslipp på felt 2015 Synergi nr Dato Tittel Environmental incident- Project- Polar King Oil spill subsea during hot stabbing Oil spill during grabber test Minor spill during cutting operation subsea Oil Leakage due to burst hose on thruster Oil spill during Maintenance of XLR ROV Oil spill due to broken fitting on hydraulic cutter Spill due to split in hose on ROV Oil spill on template F during brace cutting Oil spill during brace cutting Hendelsestyper (DFU) Utslipp over fartøy Utslipp over fartøy Utslipp over fartøy Utslipp over fartøy Hendelser relatert til undervannsutstyr Utslipp over fartøy Utslipp over fartøy Utslipp over fartøy Utslipp over fartøy Stoff/kjemialie Netto mengde (m3) Shell Tellus 22 0,005 Shell Tellus 22 0,00002 Shell Tellus 22 0,00015 Shell Tellus 22 0,006 Shell Tellus 22 0,0001 Shell Tellus 22 0,005 Shell Tellus 22 0,0005 Hydraway HVXA22 Hydraway HVXA22 0,085 0,0005 Innretning Norge - Hav - SNØHVIT - Fartøy - Polar King (IMO: ) Norge - Hav - SNØHVIT - Fartøy - Polar King (IMO: ) Norge - Hav - SNØHVIT - Fartøy - Polar King (IMO: ) Norge - Hav - SNØHVIT - Fartøy - Polar King (IMO: ) Norge - Hav - SNØHVIT - Fartøy - Polar King (IMO: ) Norge - Hav - SNØHVIT - Fartøy - Polar King (IMO: ) Norge - Hav - SNØHVIT - Fartøy - Polar King (IMO: ) Norge - Hav - SNØHVIT - Fartøy - Polar King (IMO: ) Norge - Hav - SNØHVIT - Fartøy - Polar King (IMO: ) Classification: Internal Status: Final Expiry date: Page 20 of 23

21 Oil spill on template F during brace cutting Burst hose on Rigmaster causing spill of 2 ltr Hydraulic oil Utslipp over fartøy Hydraway HVXA22 0,01 Utslipp over fartøy Shell Tellus 22 0,002 Norge - Hav - SNØHVIT - Fartøy - Polar King (IMO: ) Norge - Hav - SNØHVIT - Fartøy - Polar King (IMO: ) Tabell 8.3 gir en oversikt over kjemikalieutslippene fordelt etter miljøkategori. Tabell 8.3: Utilsiktede utslipp av stoff fordelt etter deres miljøegenskaper Utslipp Kategori Miljødirektoratets fargekategori Vann 200 Grønn Stoff på PLONOR listen 201 Grønn REACH Annex IV 204 Grønn REACH Annex V 205 Grønn Mengde sluppet ut Mangler testdata 0 Svart 0,0030 Stoff som er antatt å være eller er arvestoffskadelige eller reproduksjonsskadelige 1.1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) 2 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 3 Svart 0,0637 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 4 Svart To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 6 Rød 0,0323 Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Gul underkategori 1 Forventes å biodegradere fullstendig 101 Gul Gul underkategori 2 Forventes å biodegradere til stoffer som ikke er miljøfarlige 102 Gul Gul underkategori 3 Forventes å biodegradere til stoffer som kan være miljøfarlige 103 Gul SUM 0, Avfall Det er ikke generert noe avfall i feltet i 2015, tabell 9.1 og 9.2. ikke aktuelle for rapportering. 10 Vedlegg Vedlegget viser tabeller for følgende forhold: Classification: Internal Status: Final Expiry date: Page 21 of 23

22 10.1 Månedsoversikt av oljeinnhold for hver vanntype Det har ikke vært sluppet ut produsert vann eller annet oljeholdig vann ute på feltet i Se kapittel 3. Utslipp av olje Massebalanse for kjemikalier pr funksjonsgruppe Tabell 10.2a Massebalanse for bore og brønnkjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent Tabell 10.2a: REM OCEAN / A - Bore- og brønnkjemikalier. Massebalanse for alle kjemikalier etter funksjonsgruppe. Handelsnavn Funksjon Forbruk Utslipp Injisert Miljødirektoratets kategori SEALMAKER 37 - Andre 0,03 0,00 0,00 Grønn Sum 0,03 0,00 0,00 Tabell 10.2b Massebalanse for injeksjonskjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent. Tabell 10.2b: SNØHVIT CDU-1 / C - Injeksjonsvannkjemikalier. Massebalanse for alle kjemikalier etter funksjonsgruppe. Handelsnavn MEG Funksjon 07 - Hydrathemmer Forbruk Utslipp Injisert 22,20 0,00 0,00 Grønn Sum 22,20 0,00 0,00 Miljødirektoratets kategori Tabell 10.2c Massebalanse for rørledningskjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent Tabell 10.2c: SNØHVIT F / D - Rørledningskjemikalier. Massebalanse for alle kjemikalier etter funksjonsgruppe. Handelsnavn Funksjon Forbruk Utslipp Injisert Miljødirektoratet s kategori OR Oksygenfjerner 0,72 0,72 0,00 Grønn OR Oksygenfjerner 0,15 0,11 0,00 Gul RX Fargestoff 0,24 0,16 0,00 Gul GP Andre 44,61 44,61 0,00 Gul MONOETHYLENE GLYCOL (MEG) 100% 37 - Andre 1 314,90 792,81 0,00 Grønn Sum 1 360,62 838,42 0,00 Tabell 10.2d Massebalanse for hjelpekjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent Tabell 10.2d: SNØHVIT CDU-1 / F - Hjelpekjemikalier. Massebalanse for alle kjemikalier etter funksjonsgruppe. Handelsnavn Oceanic SW 40 ND Funksjon Forbruk Utslipp Injisert Miljødirektoratets kategori 10 - Hydraulikkvæske (inkl. BOP-væske) 88,48 88,48 0,00 Gul Classification: Internal Status: Final Expiry date: Page 22 of 23

23 Sum 88,48 88,48 0,00 Classification: Internal Status: Final Expiry date: Page 23 of 23