Bodø kommunes trafikksikkerhetsplan

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bodø kommunes trafikksikkerhetsplan"

Transkript

1 Samfunnskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /2091 Q80 Saksnummer Utvalg Møtedato Komite for plan, næring og miljø /25 Komitè for levekår Bystyret Bodø kommunes trafikksikkerhetsplan Forslag til innstilling Bodø bystyre godkjenner Bodø kommunes trafikksikkerhetsplan Sammendrag Vedlagte trafikksikkerhetsplan avløser «Trafikksikkerhet i Bodø kommune lokal handlingsplan » som ble vedtatt av bystyret den 10.sept Planen legger vekt på helhetstenkningen som ligger i «Trafikksikker kommune» - konseptet og at Bodø kommune skal bli erklært «Trafikksikker kommune» gjennom en fylkeskommunal godkjenningsordning i løpet av Saksopplysninger Bakgrunn Trafikksikkerhetsplanen vil danne grunnlaget for videreføring av trafikksikkerhetsarbeidet i Bodø kommune. Denne planen er nr. fem i rekken av trafikksikkerhetsplaner for Bodø kommune. Disse planene har hatt som hovedfunksjon å være et styringsverktøy for et målrettet trafikksikkerhetsarbeid i kommunen. Samtidig har man lagt vekt på samordning med overordnede planer for å sikre en rød tråd i arbeidet, fra nasjonalt til lokalt nivå. Vurderinger Denne planen representerer en ny måte å organisere det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet i Bodø på. Planen bygger på «Trafikksikker kommune» - konseptet, der forankring hos rådmannen er viktig, og at alle kommunale avdelinger bidrar i gjennomføringen av tiltak. I Bypakke Bodø er det avsatt store ressurser i handlingsplanen for gang, sykkel, trafikksikkerhet og miljø. Dermed er de fysiske tiltakene i planperioden svært lave. Imidlertid krever «Trafikksikker Side113

2 kommune» - konseptet at man følger opp kriterier og sjekklister for å kvalitetssikre kommunens trafikksikkerhetsarbeid. Konklusjon og anbefaling Rådmannen vil anbefale at vedlagte trafikksikkerhetsplan for perioden godkjennes. Planen vil være et godt utgangspunkt for å bli erklært «Trafikksikker kommune» gjennom en fylkeskommunal godkjenningsordning i løpet av Rolf Kåre Jensen Rådmann Kyrre Dahl Utviklingssjef Saksbehandlere: Tom Solli og Leif Håkestad Trykte vedlegg: Vedlegg 1 Bodø kommunes trafikksikkerhetsplan Vedlegg 1 Tiltak 3 Vedlegg 2. Fysiske tiltak Bypakke Bodø 4 Vedlegg 3. Trafikksikker kommune Vennligst ikke slett noe etter denne linjen Side114

3 1 Side115

4 BODØ KOMMUNES TRAFIKKSIKKERHETSPLAN INNHOLDSFORTEGNELSE Kapittel 1 Forord Side 3 Kapittel 2 Sammendrag «3 Kapittel 3 Innledning «4 3.1 Historikk «4 3.2 Organisering av trafikksikkerhetsarbeidet i Bodø kommune «4 3.3 Samarbeidspartnere «4 Kapittel 4 Forankring og organisering av trafikksikkerhetsarbeidet «5 4.1 Nasjonal transportplan «5 4.2 Nasjonal sykkel- og gåstrategi «5 4.3 Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg «5 4.4 Nordland fylkeskommune, Handlingsplan folkehelsearbeid «6 4.5 Nordland fylkes trafikksikkerhetsplan «6 4.6 Nordland fylkeskommune, handlingsprogram for aktiv transport «7 Kapittel 5 Ulykkessituasjonen / -utviklingen i Bodø kommune «7 5.1 Analyse av ulykkene «7 5.2 Trafikkulykker og samfunnsøkonomiske kostnader «9 Kapittel 6 Trafikksikker kommune «9 Kapittel 7 Mål og strategi for trafikksikkerhetsarbeidet i Bodø kommune « Målsetting « Strategi «10 Kapittel 8 Bypakke Bodø «10 Kapittel 9 Tiltak « Bodø som trafikksikker kommune « MIND-senteret i Bratten som kompetansesenter «13 Kapittel 10 Økonomi «15 Kapittel 11 Evaluering, rullering «15 Vedlegg 1 Oversikt over tiltak i planperioden «16 Vedlegg 2 Fysiske tiltak Bypakke Bodø «18 Vedlegg 3 Trafikksikker kommune «20 2 Side116

5 1. Forord Trafikksikkerhet handler om å kunne bevege seg trygt i sitt lokalmiljø, enten man er fotgjenger, syklist eller bilist barn, ungdom eller voksen. Trafikksikkerhetsplanen vil danne grunnlaget for videreføring av trafikksikkerhetsarbeidet i Bodø kommune. I Bypakke Bodø er det avsatt store ressurser i handlingsplanen for gang, sykkel, trafikksikkerhet og miljø. Denne planen har hovedfokus på å redusere ulykker og øke andelen som går og sykler gjennom en betydelig utbygging og forbedring av infrastrukturen for spesielt myke trafikanter. Det antas at det tar fem til syv år før alle tiltakene er gjennomført. Bypakke Bodø vil dermed levere viktige trafikksikkerhetstiltak i hele perioden denne planen omhandler. Trafikksikkerhetsarbeid for alle trafikantgrupper er viktige folkehelsetiltak. Trafikksikkerhetsplanen har fokus på helseperspektivet som er et satsingsområde for kommunen. Det er avgjørende for å lykkes i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet at det er tverrfaglig, og forankret både i den politiske og administrative ledelsen. For å ivareta denne helhetstenkingen er det gjennom «Trafikksikker kommune»-konseptet utarbeidet kriterier og sjekklister for å kvalitetssikre kommunens trafikksikkerhetsarbeid. Planen legger opp til at Bodø kommune skal bli erklært Trafikksikker kommune i løpet av Bystyrets vedtak lyder slik: 2. Sammendrag Denne planen representerer en ny måte å organisere det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet i Bodø på. Planen bygger på «Trafikksikker kommune»-konseptet, den er forankret hos Rådmannen, og alle kommunale instanser er involvert i gjennomføringen av tiltak. Planen tar utgangspunkt i de nasjonale og fylkeskommunale føringene for trafikksikkerhetsarbeidet, og målsettingen i pkt. 7.1 gjenspeiler den trafikkulykkesutviklingen vi ser nasjonalt. De fysiske tiltakene i planperioden ligger i hovedsak inne i Bypakke Bodø, og dermed er de direkte kostnadene knyttet til gjennomføringen av tiltakene i planen svært lave. Imidlertid krever planen at de enkelte kontorlederne og kommunaldirektørene tar ansvar for at tiltak blir fulgt opp. Tiltakene i hele planperioden er beskrevet i kap. 9 i planen, og satt opp i en tabell (vedlegg 1). Her er tiltak, gjennomføring og kostnader sortert på hvert enkelt år. 3 Side117

6 3. Innledning 3.1 Historikk Denne planen er nr. fem i rekken av trafikksikkerhetsplaner for Bodø kommune. Planene har hele veien hatt som hovedfunksjon å være et styringsverktøy for et målrettet trafikksikkerhetsarbeid i kommunen, og dette er langt på vei oppnådd. De største utfordringene har vært forankring i alle kommunens ledd, samt finansiering av ikke-fysiske tiltak. Under utarbeidelsen av Bodø kommunes trafikksikkerhetsplaner har samordning med overordnede planer, spesielt Nordland fylkes trafikksikkerhetsplan blitt betydelig vektlagt, for å sikre en rød tråd i arbeidet, fra nasjonalt til lokalt nivå. Denne strategien vil bli videreført og forsterket, spesielt siden de nasjonale føringene er blitt tydeligere og mer konkrete, bl.a. gjennom «Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg». 3.2 Organisering av trafikksikkerhetsarbeidet i Bodø kommune Trafikksikkerhetsarbeidet i Bodø kommune er forankret hos rådmannen, og ansvaret for prosessen med å utarbeide en ny trafikksikkerhetsplan for perioden er tillagt samfunnskontoret. Tradisjonelt har dette ansvaret vært lagt til teknisk avdeling, men kommunen ser det som viktig å forankre arbeidet hos rådmannen v/ samfunnskontoret for å synliggjøre at alle kommunens sektorer må ta sin naturlige del av ansvaret. Det er av avgjørende betydning for arbeidet at den enkelte kommunaldirektør sørger for at egne tiltak i planen blir gjennomført. Som fylkeshovedstad har Bodø en særskilt posisjon i Nordland, også i forhold til trafikksikkerhet. 40 % av trafikkulykkene skjer i kommunen, og av den grunn bør det ansettes en TS-plankoordinator for å sikre best mulig kvalitet i oppfølging av planen, informasjon, gjennomføre analyser m.m., samt å kunne bistå andre kommuner i planlegging av deres TS-planer. Det forutsettes at denne stillingen finansieres gjennom eksterne tilskudd, fra eks. Nordland fylkes trafikksikkerhetsutvalg, statlige instanser eller andre. Parallelt med utarbeidelsen av kommunens plan for neste periode ( ) er også en ny Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhetsarbeid på veg samt Nordland fylkes trafikksikkerhetsplan ferdigstilt. Dette har resultert i at mange av tiltakene i denne planen er en videreføring av nasjonale og fylkeskommunale forventninger til det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet; noe som sikrer en rød tråd i arbeidet, fra nasjonalt til kommunalt nivå. 3.3 Samarbeidspartnere Faglig Trafikkforum Bodø er en frivillig, bredt sammensatt gruppe av fagfolk som dekker de fleste områdene knyttet til trafikksikkerhet og samferdsel. Her finner vi representanter fra politiet, Trygg Trafikk, Statens vegvesen, forsikringsbransjen, transportnæringen, kjøreskolene, Bodø ungdomsråd samt de fleste kommunale instansene. Gruppa er uavhengig, dvs. ikke formelt oppnevnt, noe som styrker gruppas posisjon som talerør og «vaktbikkje» for trafikksikkerheten i Bodø kommune. Gruppa får innspill fra beboere, kommunale instanser m.fl. ang. trafikale utfordringer, og er dessuten høringsorgan i plan- og trafikksikkerhetssaker. Gruppa er dermed en viktig støttespiller for kommunen, og vil kunne bistå i gjennomføring av tiltak i denne planen. 4 Side118

7 4. Forankring og organisering av trafikksikkerhetsarbeidet 4.1 Nasjonal transportplan Regjeringens mål for planperioden er å redusere antall drepte og hardt skadde med minst en tredel i Dette innebærer at tallet skal reduseres til maksimalt 775 drepte og hardt skadde i Byer og tettsteder bør bli mer tilrettelagt for gange, bl.a. ved at fotgjengere prioriteres i planlegging etter plan- og bygningsloven. Det bør legges særlig vekt på å utvikle trygge, sikre og attraktive skoleveger i 2 km radius rundt skoler. Målet om å få flere til å gå og sykle må følges opp med tiltak for trafikksikkerhet rettet mot disse trafikantene. Sikring av krysningspunkter for fotgjengere gjennom etablering av planfrie krysningspunkt og sikring av gangfelt samt fartsgrenser er et viktig virkemiddel i likhet med fysiske utbedringer av kryss og sikring av krysningspunkter. 4.2 Nasjonal sykkel- og gåstrategi Sykkelstrategien har som hovedmål: Sykkeltrafikken i Norge skal utgjøre minst 8 prosent av alle reiser i I tillegg er det satt opp følgende delmål: 1. Fremme sykkel som transportform, sykkeltrafikken i byer og tettsteder skal dobles. 2. Bedre framkommelighet og trafikksikkerhet for syklister prosent av barn og unge skal gå eller sykle til skolen. 4.3 Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg Tiltaksplanen er bygd opp omkring en strategi bestående av fire nivåer: nullvisjonen, etappemål, tilstandsmål (se vedlegg) og tiltak. Det vil være en naturlig konsekvens i det fylkeskommunale og kommunale trafikksikkerhetsarbeidet å videreføre og forsterke de nasjonale tilstandsmålene. Det vil være en naturlig konsekvens i det fylkeskommunale og kommunale trafikksikkerhetsarbeidet å videreføre og forsterke de nasjonale indikatormålene. Utvikling i antall drepte og hardt skadde i Norge registrert situasjon og mål for utviklingen fram til 2024 Antall drepte og hardt skadde Drepte og hardt skadde Målkurve i NTP Side119

8 Målkurven viser Regjeringens ambisjon for hvor raskt vi skal nærme oss nullvisjonen. Etappemålet er ambisiøst og forutsetter en målrettet innsats fra alle aktørene i trafikksikkerhetsarbeidet. 4.4 Nordland fylkeskommune, Handlingsplan folkehelsearbeid Planen har et eget resultatområde (6): «Sikkerhetsfremmende og skadeforebyggende arbeid. Sikkerhetsfremmende og skadeforebyggende tiltak kan iverksettes på flere arenaer: i barnehager og skoler, i fritid og trafikk, i arbeidsliv, hjem og i nærmiljø». Folkehelseloven pålegger kommunen et ansvar for å påvirke til bedre helse, økt aktivitet samt å forebygge ulykker. Det presiseres også i loven at dette arbeidet skal være tverrsektorielt. Trafikkulykker er den største helsetrusselen for barn og unge og er en av de største forbrukere av helsetjenester. Det er av den grunn naturlig at kommunens trafikkulykkesforebyggende arbeid blir en del av kommunens folkehelsearbeid. 4.5 Nordland fylkes trafikksikkerhetsplan Vegtiltak Trafikksikkerhetstiltak jfr. Handlingsprogrammet for fylkesveger Sikre soner rundt skolene I forslag til nasjonal transportplan s. 157 står følgende: Målet om å få flere til å gå og sykle må følges opp med tiltak for trafikksikkerhet rettet mot disse trafikantene. Fylket vil, bl.a. gjennom økonomiske tilskudd, stimulere kommunene til å prioritere arbeidet med å sikre områdene rundt skolene i en radius av 2 km. Trafikanttiltak Ungdom som trafikksikkerhetsambassadører Fylket har initiert et 3-årig prosjekt hvor ungdommer skal tilbys engasjement som trafikksikkerhetsambassadører. Ambassadørene skal være knyttet til sitt eget lokalmiljø og primært benytte de videregående skolene som arena. Trafikk som valgfag på ungdomstrinnet Fylket vil i perioden stimulere kommuner til å gi tilbud om trafikk som valgfag gjennom informasjon og økonomisk støtte til videreutdanning av lærere slik at de oppnår de formelle kompetansekrav til å tilby valgfaget som trafikalt grunnkurs. Øvrige tiltak Viser til trafikksikkerhetsplan for Nordland Organisatoriske tiltak «Trafikksikker kommune». Fylket vil stimulere kommunene til å forankre trafikksikkerhetsarbeidet i kommunens øverste ledelse, arbeide sektorovergripende og at det utvikles gode rapporteringsrutiner med klar ansvarsfordeling. HMS og internkontroll i virksomheter og bedrifter. Fylket vil stimulere bedrifter og organisasjoner til å integrere trafikksikkerhet som en naturlig. del av HMS-arbeidet. 6 Side120

9 4.6 Nordland fylkeskommune, Handlingsprogram for aktiv transport Utarbeidelsen av handlingsprogram for Aktiv transport ble vedtatt under fylkestingets behandling av Transportplan Nordland. Begrepet aktiv transport er relativt nytt og omfatter alle reiser og transport som uansett skal gjennomføres, gjennomføres for egen kraft gjennom gåing, sykling m.m. Handlingsprogrammet er utarbeidet med utgangspunkt både nasjonal og regional politikk og føringer samt kunnskapsbaserte data om det fysiske aktivitetsnivået blant både barn og voksne, reisevaner i Nordland, klimautfordringer m.m. Som en del av Transportplan Nordland er det utarbeidet et handlingsprogram for Aktiv Transport ( ); dette omfatter alle reiser og transport som skal gjennomføre for egen kraft (gåing, sykling m.m.). Hovedmålet er at Aktiv Transport skal være det foretrukne og enkle transportmiddelet på kortere avstander. 5. Ulykkessituasjonen / -utviklingen i Bodø kommune 5.1 Analyse av ulykkene Grafene nedenfor gir et bilde av ulykkesutviklingen i Bodø kommune, samt hvor på vegnettet de skjer. Vi ser en markant nedgang i antall ulykker de siste 10 årene, og den er i samsvar med utviklingen på landsbasis. Videre ser vi at RV80 mellom Bodø og Fauske er spesielt ulykkesutsatt; den mest ulykkesbelastede vegstrekningen i Nord-Norge. Men samtidig ser vi at ca. 30 % av ulykkene skjer på kommunale veger, noe som bør gi et økt fokus på disse vegene samt ulykkesårsakene. En analyse av ulykkene i Bodø viser samme tendens som på landsbasis; de dominerende ulykkestypene er kryssulykker, sammenstøt mellom kjøretøy med samme kjøreretning (påkjørsel bakfra) samt utforkjøring. Det er ungdom i alderen år som er mest ulykkesutsatt, noe som bør utløse en spesiell innsats. 7 Side121

10 Analysene av ulykkene for perioden viser også andre interessante «funn»: Bilførere og passasjerer utgjør ca. 75 % av alle drepte og skadde i perioden, mens de «myke» trafikantene (inkl. moped) utgjør ca. 20 %. Trafikantgruppe Drept. Meget alvorlig skadd. Alvorlig skadd. Lettere skadd. Bilfører Bilpassasjer Person lett MC Person annen MC Person moped Person sykkel Fotgjenger Aker Andre Sum Tabellen nedenfor viser at de fleste ulykkene skjer i sommermånedene. Bodø Måned. Antall ulykker Antall drepte / skadde Antall drepte Antall meget alv skadde Antall alvorlig skadde Antall lettere skadde Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Sum Tabellen viser at de fleste ulykkene skjer i tidsrommet kl Bodø Klokkeslett 2-timersintervall. Antall ulykker Antall drepte / skadde Antall drepte Antall meget alv skadde Antall alvorlig skadde Antall lettere skadde ukjent Sum En konklusjon på informasjonen i de to siste tabellene kan være at ulykkene skjer når trafikken er størst (midt på dagen i sommerhalvåret), og mørke og vinterføre får ikke så store utslag som man gjerne kan tro. For å få mer informasjon om årsaksforhold må man gå dypere inn i ulykkene, noe det ikke legges opp til i denne planen. 8 Side122

11 5.2 Trafikkulykker og samfunnsøkonomiske kostnader De ulykkeskostnadene som i dag brukes i blant annet nytte-/kostnadsanalyser er beregnet av Transportøkonomisk institutt (TØI) og omfatter medisinske kostnader, produksjonsbortfall, materielle kostnader, administrative kostnader og verdsetting av velferdstap ved trafikkulykker. Kostnadene ved vegtrafikkskader i 2014-priser, regnet pr. skadet person, er vist nedenfor. Kostnadstallene for personskader gjelder pr. politirapportert skadet person. Ved beregning av kostnadene er det tatt utgangspunkt i de politirapporterte ulykkene. Kostnadene er imidlertid justert opp på bakgrunn av underrapportering slik at enhetskostnadene gjelder for alle skader, både de som politirapporteres og de urapporterte. Skadetilfelle Drept Meget alvorlig skadd Alvorlig skadd Lettere skadd Kostnader i 2014-kr , , , ,- Om vi tar utgangspunkt i at 40 % av ulykkene skjer i Bodø vil de samfunnsøkonomiske kostnadene i Bodø beløpe seg til ca 400 millioner kr pr år. For Bodø kommune vil dette gjenspeile seg bl.a i økte utgifter til rehabilitering samt økte ressurser til pleie og omsorg. 6. Trafikksikker kommune Etter vegtrafikklovens 40a har fylkeskommunen et ansvar for å tilrå og samordne tiltak for å fremme trafikksikkerheten i fylket. En viktig oppgave i denne sammenheng er å påvirke og stimulere kommunene til å arbeide målrettet og helhetlig med trafikksikkerhetsarbeidet. Det er mange lover og forskrifter som direkte eller indirekte omtaler kommunens ansvar for ulykkesforebygging, folkehelsearbeid og trafikksikkerhet. Kommunen er pålagt et ansvar bl.a. som veieier, som eier av skole og barnehager, stor arbeidsgiver og kjøper av transporttjenester. For å ivareta denne helhetstenkningen er det utarbeidet kriterier og sjekklister skal være et verktøy for å kvalitetssikre kommunens trafikksikkerhetsarbeid. Bodø kommune har satt seg som mål å oppfylle alle kriteriene og gjennom en fylkeskommunal godkjenningsordning bli erklært som Trafikksikker kommune innen mai Vedlegg 3 gir en grundigere innføring i Trafikksikker kommune-konseptet. 9 Side123

12 7. Mål og strategi for trafikksikkerhetsarbeidet i Bodø kommune 7.1 Målsetting I perioden skal det være mindre enn 265 drepte og skadde i trafikken i Bodø kommune. Dette innebærer en reduksjon på 15 % i forhold til foregående fireårsperiode, og er i samsvar med den utviklingen vi har sett i kommunen de siste fireårsperiodene. 7.2 Strategi I Nasjonal Tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg er det satt opp en rekke tilstandsmål formulert som måltall. For å nå disse målene må det iverksettes tiltak. Kommunen skal arbeide aktivt for å bidra til at vi oppnår disse tilstandsmålene. Dette gjelder først og fremst på følgende områder: - Økt andel bruk av bilbelte, refleks, bakovervendt barnesikring, sykkelhjelm. - Redusere andelen av bilister som overskrider fartsgrensene. - Arbeide målrettet for at flere går og sykler til skolen. - Alle skoler er godkjent som trafikksikre skoler. - Alle barnehager er godkjent som trafikksikre barnehager. - Kommunen godkjent som trafikksikker kommune. Der hvor det er naturlig og mulig skal det foretas før- og ettermålinger for å se effekten av de tiltakene som iverksettes. Hvis det allerede finnes tall som viser nå-situasjonen kan de brukes som utgangspunkt for å se måloppnåelsen. 8. Bypakke Bodø Bypakke Bodø er et samarbeid mellom Bodø kommune, Statens vegvesen, Jernbaneverket og Nordland fylkeskommune; et felles løft for å gi Bodø by et mer fremtidsrettet og tryggere samferdselssystem både for kjørende, kollektivbrukere, syklende og gående. Dette løftet skal i hovedsak betales ved bompenger, men også med midler fra Bodø kommune, Nordland Fylkeskommune, Staten og Jernbaneverket. Bypakke Bodø er geografisk definert som området fra Tverlandet til Løpsmark. Bypakke Bodø består av flere større vegprosjekter, hvor de største investeringene er tunnel, ombygging og oppgradering av Rv 80 fra Løding til Bodø havn. Totale kostander er ca. 1,6 milliarder kr. Bypakke Bodø er også tidenes satsing på gående og syklende. Det skal investeres større beløp både til kollektivtiltak, trafikksikkerhetstiltak, trafikksikkerhetstiltak rundt skolene, barnetråkk rundt skolene, gang og sykkeltiltak og miljøtiltak; totalt ca. 600 mill. kr. Mål. Bypakke Bodø skal videreutvikle Bodø som en attraktiv by å bo og drive virksomhet i ved å fremme en effektiv, miljøvennlig og trygg transport. Det er i den sammenhengen satt opp 6 fokusområder med spesifikke mål som skal oppnås innen 2020: - Redusert transportbehov gjennom kollektivvennlig og tett bystruktur. - Trafikksikker by. 10 Side124

13 - Mer miljøvennlig transport. - Bedre bymiljø. - Ivareta Bodøs overordnede rolle i transportnettet. - Fokus på oppfølging og evaluering for å lære å tilpasse virkemiddelbruken. For den som vil orientere seg og følge utviklingen i Bypakken kan gå inn på vår hjemmeside 11 Side125

14 9. Tiltak Disse tiltakene er i hovedsak utledet av «Trafikksikker kommune»-konseptet, med de føringene og satsingsområdene som ligger inne her. I tillegg er et betydelig ansvar lagt på Bodø kommunes og Nordland fylkeskommunes store satsing: «MIND-senteret» i Bratten aktivitetspark. Tiltakene vil, i tillegg til å gi en økt risikoreduksjon i kommune, også skaffe verdifull erfaring og kompetanse som kan tilføres andre kommuner, og posisjonere Bodø som fylkeshovedstad. 9.1 Bodø som trafikksikker kommune Bodø kommunes rolle som barnehageeier. Innen utgangen av 2014 skal alle kommunale barnehager tilfredsstille kriteriene for «Trafikksikker barnehage». Innen utgangen av 2016 skal kommunen påvirke til at alle private barnehager tilfredsstiller kriteriene for «Trafikksikker barnehage». Alle barnehager skal minimum hvert andre år ha ansatte på kompetansehevingskurs i regi av «MIND-senteret» på Bratten Bodø kommunes rolle som skoleeier. Alle skolene skal innen utgangen av 2014 tilfredsstille kriteriene for «Trafikksikker skole». Det utvikles rutiner for sikker skoleskyss / bussvett, og etableres en dialog med SB Nordlandsbuss om innføring av disse rutinene i alle skolebusser. For å sikre størst mulig trygghet rundt skolen ved skolestart om høsten innføres «Aksjon skolestart» som et fast tiltak ved alle skoler med elever på barnetrinnet. Det utvikles en egen beskrivelse for dette tiltaket. Alle skolene med elever på mellomtrinnet skal ha lærere med kompetanse innen sykkelopplæring. Lærerne skal ha deltatt på kommunens sykkelopplæringskurs som utlyses 2 ganger pr år i regi av «MIND-senteret» på Bratten. En egen rulleringsplan for dette skal være ferdig til skoleåret 2014 / Bodø kommune som ansvarlig for innbyggernes helse og trivsel. Alle helsestasjonene og familiesentrene skal innen utgangen av 2015 ha ansatte som har gjennomgått trafikksikkerhetskurs i regi av «MIND-senteret» på Bratten. Kursene skal gi kompetanse i sikring av barn i bil, samt foreldre som rollemodeller. Kommunens frivillige organisasjoner skal årlig stimuleres til å implementere reisepolicy i egen virksomhet knyttet opp mot kommunens kulturstøtteordning. Kommunen skal fortløpende sende ut informasjon om fylkeskommunale tilskuddsordninger til relevante kommunale instanser samt frivillige organisasjoner. Kommunen utarbeider årlig en oversikt over trafikkulykker og trafikkskadde i kommunen. Oversikten gjennomgås i kommunens ledergruppe. 12 Side126

15 9.1.4 Bodø kommune som veieier (omfatter også fortau og gang-/sykkelveier). Kommunen skal: årlig utarbeide prioriteringsliste for fysiske trafikksikkerhetstiltak på kommunal vei, og gjennomføre disse innenfor eksisterende økonomiske rammer (inkl. Bypakke Bodø). ha en prioriteringsliste for trafikksikkerhetstiltak på fylkes og riksvei, og med årlig rullering. ha utarbeidet skriftlige rutiner for snøbrøyting, snørydding og rydding av vegetasjon på / langs skoleveier og veier med tilsvarende transportfunksjon til / fra barnehager, familiesentra og helsestasjoner. ha rutiner for å kvalitetssikre reguleringsplaner i forhold til trafikksikkerhet. ha rutiner for kvalitetssikring av trafikksikkerheten i forbindelse med anleggsvirksomhet, både i kommunal og privat regi. ha utarbeidet rutiner for håndtering av innspill fra etater, organisasjoner eller publikum. Ha oversikt over, og ev. søke om fylkeskommunale trafikksikkerhetsmidler Bodø kommune som arbeidsgiver. Kommunen skal: innen utgangen av 2014 ha utviklet og vedtatt retningslinjer for arbeidsreiser for alle kommunalt ansatte og politikere. innen utgangen av 2014 ha implementert / forankret retningslinjene for arbeidsreiser i alle kommunens avdelinger. innen utgangen av planperioden ha gjennomført kjørekurs for alle ansatte som er avhengige av å kjøre bil for å utøve sine arbeidsoppgaver. hvert år, på den nasjonale refleksdagen (oktober) påvirke kommunens ansatte til å benytte refleks som fotgjengere i mørket, gjennom ulike aktiviteter. hver vår gjennomføre aktiviteter som skal stimulere flere til å sykle samt å bruke sykkelhjelm. ha montert alkolås i alle kommunale kjøretøy som er anskaffet (kjøpt / leaset) i perioden. Kommunens HR-avdeling har ansvar for å utarbeide egen plan for kompetanseheving innenfor temaet trafikksikkerhet Organisatoriske tiltak. Det skal arbeides for å opprette en stilling som TS-plankoordinator, jfr. pkt Side127

16 9.2 MIND-senteret i Bratten som kompetansesenter Livslang læring Pelles Mini Trafikkskole skal være en arena for trafikkopplæring av de minste barna, og skal årlig tilby ansatte i de kommunale og private barnehagene kurs i trafikkopplæring (se pkt ). Sykkelgården skal være en sentral arena for sykkelopplæring, og elevene på 4 5 klassetrinn skal ha en dag med sykkelopplæring her (se pkt ). Det skal lages en plan for dette. Trafikk valgfag: Bratten skal bistå skoler som innfører trafikk / trafikalt grunnkurs som valgfag, gjennom nettverkssamlinger, utviklingsarbeid, bistand i undervisningen m.m. Mopedføreropplæring: elever på 10. trinn skal årlig få tilbud om mopedføreropplæring. MIND-senteret skal årlig gjennomføre påvirkningsprogram i trafikkatferd. Primær målgruppe er elever i videregående skole Kompetanseheving. Det skal årlig gjennomføres kurs i livreddende førstehjelp, skadestedsbehandling m.m. for ansatte i kommunen. Det skal gjennomføres relevante kurs for barnehageansatte, lærere og helsepersonell etter en oppsatt plan (jfr. pkt , og 9.1.3). Kommunen skal årlig gjennomføre en konferanse med trafikksikkerhet som overordnet tema. Kurset skal primært tilbys ansatte i kommunen samt relevante samarbeidspartnere Nordisk samarbeid Bratten skal i løpet av 2014 ta initiativ til et samarbeid med trafikksikkerhetsinstanser og miljøer i nordområdene (Norge, Sverige og Finland) om ungdom og trafikksikkerhet. 14 Side128

17 10. Økonomi Trafikksikkerhetstiltakene i denne planen skal innarbeides i økonomiplanen. Samtidig skal tiltak som går over flere år, samt tiltak med oppstart i handlingsplanperioden prioriteres i budsjettet hvert år fra 2014 til og med Kommunaldirektørene har ansvaret for å innarbeide utgiftene innenfor eget budsjettområde. 11. Evaluering, rullering Kommunaldirektørene rapporterer årlig på tiltak innenfor eget ansvarsområde, til plankoordinatoren, som så sammenfatter dette og legger fram en samlet rapport til rådmannen. Rådmannen rapporterer årlig til bystyret. 15 Side129

18 VEDLEGG 1: OVERSIKT OVER TILTAK I PLANPERIODEN JFR. KAPITTEL 9. I kostnadsoppsettet er medgått tidsressurs ikke medregnet. Ang. finansiering: - Beløp merket med * forutsetter at MIND-senteret har fått tilført tilstrekkelig med driftsmidler. - Beløp merket med **: tiltaket kan medføre noe høyere anskaffelseskostnader. Fysiske tiltak: se vedlegg 2 Bypakke Bodø. Satsingsområde Tiltak Ansvarlig Jfr. pkt. i Kostn. -14 Kostn. -15 Kostn. -16 Kostn. -17 planen Bodø kommunes rolle Alle kommunale barnehager skal oppfylle kriteriene for «Trafikksikker barnehage» Barnehagesjef som barnehageeier Påvirke til at private barnehager oppfyller kriteriene for «Trafikksikker barnehage» Barnehagesjef Alle barnehager skal ha ansatte på kurs trafikk Barnehagesjef Bodø kommunes rolle Alle skolene skal oppfylle kriteriene for «Trafikksikker skole» Undervisningssjef som skoleeier Utvikle rutiner og gjennomføre sikker skoleskyss / «Bussvett» Undervisningssjef Gjennomføre «Aksjon skolestart» ved alle barneskolene Undervisningssjef Utvikle lærerkompetansen og gjennomføre sykkelopplæring i tråd med retningslinjene Undervisningssjef Bodø kommune som ansvarlig Trafikksikkerhetskurs for ansatte på helsestasjoner og familiesentra H&O-avdelingen for helse og trivsel Stimulere frivillige organisasjoner til å implementere reisepolicy i egen virksomhet HR-sjef Sende ut informasjon om fylkeskommunale tilskuddsordninger HR-sjef Utarbeide årlig oversikt over trafikkulykker og trafikkskadde HR-sjef Bodø kommune som veieier Utarbeide årlig prioriteringsliste for, og gjennomføre fysiske trafikksikkerhetstiltak på kommunal vei Leder Byteknikk Eget budsj. Eget budsj. Eget budsj. Eget budsj. Utarbeide prioriteringsliste for tiltak på fylkes- og riksvei Leder Byteknikk Utarbeide skriftlige rutiner for snøbrøyting / snørydding / rydding av vegetasjon på skolevei Leder Byteknikk Ha rutiner for kvalitetssikring av trafikksikkerhet i reguleringsplaner Byplansjef Rutiner for kvalitetssikring av trafikksikkerhet ved anleggsvirksomhet Leder Byteknikk Rutiner for innspill om trafikksikkerhet fra etater, organisasjoner og publikum Leder Byteknikk Ha oversikt over, og ev. søke om fylkeskommunale trafikksikkerhetsmidler Leder Byteknikk Bodø kommune som Vedta retningslinjer for arbeidsreiser for kommunalt ansatte og politikere HR-sjef arbeidsgiver Implementert / forankret retningslinjer for arbeidsreiser i alle kommunens avdelinger HR-sjef Gjennomføre kjørekurs for ansatte som benytter bil i arbeidet Leder MIND-senteret Påvirke til økt bruk av refleks Leder MIND-senteret * 0* 0* 0* Gjennomføre stimuleringstiltak ang. sykling og bruk av sykkelhjelm Leder MIND-senteret * 0* 0* 0* Montere alkolås i alle kommunale kjøretøy Innkjøpssjef ** 0** 0** 0** Utarbeide plan for kompetanseheving innen trafikksikkerhet HR-sjef Side130

19 Organisatoriske tiltak Opprette en stilling som TS-plankoordinator HR-sjef Egen finans. Egen finans. Egen finans. Egen finans. MIND-senteret: Kurs i trafikkopplæring for ansatte i kommunale og private barnehager Leder MIND-senteret * 0* 0* 0* Livslang læring Gjennomføre sykkelopplæring på klassetrinn, i tråd med grunnskolens planer Leder MIND-senteret * 0* 0* 0* Bistå skoler i planlegging og gjennomføring av trafikk valgfag Leder MIND-senteret Selvfinans. Selvfinans. Selvfinans. Selvfinans. Gjennomføre mopedføreropplæring for elever på 10. trinn Leder MIND-senteret Selvfinans. Selvfinans. Selvfinans. Selvfinans. Gjennomføre påvirkningsprogram for elever i videregående skole m.fl. Leder MIND-senteret Selvfinans. Selvfinans. Selvfinans. Selvfinans. MIND-senteret: Gjennomføre kurs i livreddende førstehjelp, skadestedsbehandling m.m. for kommunalt ansatte Leder MIND-senteret * 0* 0* 0* Kompetanseheving Relevante kurs for barnehageansatte, lærere og helsepersonell (jfr. pkt , og 9.1.3) Leder MIND-senteret * 0* 0* 0* Konferanse med trafikksikkerhet som tema Leder MIND-senteret Selvfinans. Selvfinans. Selvfinans. Selvfinans. MIND-senteret: Ta initiativ til et trafikksikkerhetssamarbeid med andre relevante miljøer i nordområdene Leder MIND-senteret Nordisk samarbeid SUM Side131

20 Trafikksikkerhetsprosjekter vedtatt av Bystyret den 21.juni Side132

21 Side133

22 Trafikksikker kommune - et verktøy for kommunen i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet Gjennom prosjektet «Lokal trafikksikkerhet mot 2011» har Trygg Trafikk, i samarbeid med fem kommuner, samlet kunnskap og erfaring om hvordan trafikksikkerhet bør bli en del av kommunens «systematiske sikkerhetsarbeid». «Trafikksikker kommune» som begrep skal være et kvalitetsstempel for de kommuner som arbeider langsiktig og systematisk med trafikksikkerhet. Dette heftet viser hvilke minimumskriterier som bør legges til grunn for at en kommune skal bli godkjent som «trafikksikker kommune» Her finner du også eksempler på sjekklister som kan være et verktøy for ledere på ulike nivå i det kommunale systemet. Det er på ingen måte utfyllende, men vil kanskje være til hjelp for å eksemplifisere hvordan det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet bør bygges opp. Det gir også eksempler på hvordan ulike tiltak i en kommunal trafikksikkerhetsplan bør konkretiseres. På nettsiden finner du mer informasjon om kriteriene, gode eksempler og de ulike lover og forskrifter som er knyttet til kommunens ansvar for trafikksikkerhetsarbeidet. Hovedsamarbeidspartner: Side134

23 Trafikksikker kommune Kriterier for Trafikksikker kommune Kommunen har forankret ansvaret for trafikksikkerhetsarbeidet hos ordfører og rådmann. Delansvar kan ligge hos den enkelte etatsleder Kommunen har et eget utvalg med ansvar for trafikksikkerhet. Kommunen har innarbeidet trafikksikkerhet i HMS/internkontrollsystemet som inneholder regler for reiser og transport i kommunens regi, og ved kjøp av transporttjenester. Kommunen har oppdatert oversikt over trafikkulykker og trafikkuhell (materiellskader) i kommunen. Kommunen har en trafikksikkerhetsplan som er forankret i fylkets trafikksikkerhetsplan. Planen har rullerings- og rapporterings-rutiner. Planen ivaretar både holdningsbearbeidende/trafikantrettede- og fysisk tiltak. Kommunen har innarbeidet sjekklister for alle kommunens sektorer. Kommunen påvirker lokale lag og foreninger til å ha regler for trafikksikkerhet i sin virksomhet. Skjema Trafikksikker kommune Trygg Trafikk, revidert Side135

24 Trafikksikker kommune Sjekkliste rådmann Sjekk punkt Tema / spørsmål Ja Nei Avvik Kommunens trafikksikkerhetsarbeid er forankret hos ordfører og rådmann. Rådmann rapporterer årlig til kommunestyret Kommunen har et eget utvalg med ansvar for trafikksikkerhet. Kommunen har rutiner for avvikshåndtering Kommunen har innarbeidet trafikksikkerhet i HMS/internkontrollsystemet. Kommunen har regler for reiser og transport i kommunens regi og ved kjøp av transporttjenester. Kommunen har en «gyldig» trafikksikkerhetsplan med rullerings- og rapporteringsrutiner. Planen ivaretar både holdningsskapende og fysisk tiltak. Alle kommunens areal- og reguleringsplaner vurderes mht trafikksikkerhet. Alle areal- og reguleringsplaner legges fram for barnas talsperson. Kommunen har en oppdatert oversikt over trafikkulykker og trafikkuhell i kommunen. Etatsledere har, ovenfor rådmannen, rapporteringsansvar for tiltak innenfor egen sektor Trafikk og trafikkulykker inngår i kommunens folkehelsearbeid. Kommunen har implementert kriteriene for «Trafikksikker skole». Kommunen har implementert kriteriene for «Trafikksikker barnehage». Kommunen har konkrete tiltak for å påvirke frivillige lag og organisasjoner til å integrere retningslinjer for transport i egen virksomhet. Skjema Trafikksikker kommune Trygg Trafikk, revidert Side136

25 Trafikksikker kommune Kriterier for trafikksikker barnehage Trafikksikkerhet i barnehagen generelt Trafikkopplæring integreres som en del av barnehagens omsorgs- og opplæringsarbeid og nedfelles i barnehagens årsplan. Det stilles krav til busselskap og drosjer om belter og trafikksikker atferd ved kjøp av transporttjenester. Ansatte kjenner rutiner for håndtering av uforutsette faresituasjoner og hendelser på turer. Ansatte kjenner til og følger forskrift om sikring av barn i bil og barna blir vant med å bruke bilbelte, sykkelhjelm og refleks. Trafikkopplæringen i barnehagen Barna lærer enkle trafikkregler for fotgjengere. Barna lærer om sikring i bil, sykkelhjelm og refleks. Samarbeid mellom barnehage og hjem Rutiner for å ivareta barnas sikkerhet ved barnehagens parkeringsplass og port gjennomgås årlig med foreldre og ansatte. Det stilles krav til foreldre om å sikre barn på vei til og fra barnehagen. Trafikksikkerhet og trafikkopplæring er et integrert i et tema på foreldremøter. Foreldre involveres i barnehagens trafikksikkerhetsarbeid. Skjema Trafikksikker kommune Trygg Trafikk, revidert Side137

26 Trafikksikker kommune Sjekkliste barnehage Sjekk punkt Tema / spørsmål Ja Nei Avvik Barnehagen har gjennomført opplæringen i henhold til årsplanen Barnehagen har utarbeidet retningslinjer for: - turer til fots, med bil, og buss - ansattes og foreldres parkering utenfor barnehagen - kartlagt uteområdet utenfor barnehagen med tanke på risikomomenter Retningslinjene er nedfelt i barnehagens internkontrollforskrift Retningslinjene er gjort kjent for alle ansatte og foreldre Retningslinjene følges opp årlig Barnehagen har årlig trafikksikkerhet som tema på foreldremøte. Det stilles krav til forsvarlig sikkerhetsutstyr ved bestilling av buss / minibuss Ved turer med buss eller bil skal gjeldende lovverk og barnehagens retningslinjer følges Det stilles krav til bruk av fluoriserende vester ved alle turer utenfor barnehagen Porten i barnehagen skal alltid være lukket Ved henting skal ingen barn forlate barnehagen uten sammen med foresatte Utenfor barnehagen skal biler parkeres med fronten ut og rygging skal søkes unngått Det er utarbeidet regler for antall barn pr voksen ved turer utenfor barnehagens område Det er utarbeidet rutiner for ulykkes handtering Barnehagen har vurdert risiko i barnehagens nærmeste området og gitt innspill til ansvarlig myndighet mht mulige utbedringer Barna får opplæring i regler for fotgjengere Barna lærer om ulike skilt Barnehagen trener barna i ulike situasjoner i trafikken Barna lærer å krysse vegen / ikke trygt i gangfelt/ blikk-kontakt, ikke krysse før bilen har stanset Barna lærer om refleks, sykkelhjelm og bilbelte Skjema Trafikksikker kommune Trygg Trafikk, revidert Side138

27 Trafikksikker kommune Kriterier for trafikksikker skole Trafikksikkerhet i skolen generelt Skolen har en plan for å ivareta elevenes sikkerhet til og fra skolen, enten de går, sykler eller blir kjørt. Skolen har utarbeidet rutiner for å ivareta sikkerheten på turer til fots, på sykkel, i bil/buss eller med kollektiv transport i skolens regi. Skolen har gode rutiner for at planene blir fulgt av de ansatte og har en trafikkansvarlig lærer. Trafikkopplæringen i skolen Skolen har integrert trafikkopplæring i lokal læreplan/ årsplan i tråd med Kunnskapsløftets kompetansemål Skolen legger til rette for at det blir gjennomført god trafikkopplæring (for eksempel ved innkjøp av materiell eller kursing av ansatte). Samarbeid mellom skole og hjem Skolens læreplan for trafikk er årlig tema på foreldremøte. Foreldre blir involvert i skolens trafikksikkerhetsarbeid for eksempel gjennom FAU. Skjema Trafikksikker kommune Trygg Trafikk, revidert Side139

28 Trafikksikker kommune Sjekkliste skole Sjekk punkt Tema / spørsmål Ja Nei Avvik Skolen har integrert trafikkopplæring i års-hjulet på de ulike trinn i samsvar med Kunnskapsløftets kompetansemål Skolen har utarbeidet retningslinjer for turer til fots, på sykkel, med bil og buss. Retningslinjene følges opp og evalueres årlig Retningslinjene er nedfelt i skolens internkontrollforskrift Skolen har kartlagt skolens nærområde med tanke på risikofaktorer, herunder parkering, krysningspunkter, parkering, belysning, vegetasjon mm Retningslinjene er gjort kjent for elever, ansatte og foresatte Kartleggingen og eventuelle forslag til utbedringer er rapportert til kommunens ledergruppe Skolen har årlig trafikksikkerhet som tema på foreldremøte. Skolen har en trafikkansvarlig lærer Skolen har sykkelhjelmpåbud for elevene ved sykkelturer i skolens regi Skolens sykkelopplæring inneholder teori, ferdighetstrening og sykkeltrening i trafikalt miljø Sykkelopplæringen gjennomføres over tid på mellomtrinn Personlig verneutstyr som sykkelhjelm, refleks og bilbelte inngår i undervisningen på småtrinn, mellomtrinn og ungdomstrinn Sykkelregler for gående og syklister er en integrert del av undervisningen på små og mellomtrinn Skjema Trafikksikker kommune Trygg Trafikk, revidert Side140

29 Trafikksikker kommune Kriterier for teknisk etat Teknisk etat har ansvar for kommunens drift og vedlikehold av kommunens veier og har innarbeidet rutiner slik at trafikksikkerheten i størst mulig grad blir ivaretatt Teknisk etat planlegger og gjennomføre de fysiske trafikksikkerhetstiltak som er prioritert innenfor kommunens økonomiske rammer Kriterier for helse- og omsorgs etat Etaten har oversikt over helsetilstanden i kommunen og tiltak for å forebygge ulykker (herunder trafikkulykker) fremmer folkehelse, spre opplysning og gi råd om hva innbyggerne selv kan gjøre for å forebygge skader. Kriterier for kultur etat legge til rette for fritidsaktiviteter for alle innbyggerne. ha oversikt over kommunens frivillige lag og organisasjoner. stimulere og forsterke det frivillige trafikksikkerhetsarbeidet arbeidet. Skjema Trafikksikker kommune Trygg Trafikk, revidert Side141

30 Trafikksikker kommune Sjekkliste teknisk Sjekk punkt Tema / spørsmål Ja Nei Avvik Teknisk etat har utarbeidet prioriteringsliste for fysiske trafikksikkerhetstiltak på kommunal vei som rulleres årlig Teknisk etat har prioriteringsliste for trafikksikkerhetstiltak på fylkes og riksvei som rulleres årlig Teknisk etat har rutiner for å søke fylkeskommunale midler til fysiske trafikksikkerhetstiltak Teknisk etat har rutiner for brøyting / snørydding på skoleveier Teknisk etat har system for å kvalitetssikre reguleringsplaner i forhold til trafikksikkerhet Teknisk etat har rutiner for å kvalitetssikre trafikksikkerheten i forbindelse med anleggsvirksomhet i kommunen Teknisk etat har utarbeidet rutiner for håndtering av innspill fra andre etater/organisasjoner og publikum Sjekkliste helse Sjekk punkt Tema / spørsmål Ja Nei Avvik Skaffer en årlig oversikt over trafikkulykker og trafikkskadde i kommunen som rapporteres til kommunens ledergruppe Arrangerer kjørekurs for ansatte i hjemmetjenesten Arrangerer kurs for kommunens helsesøster (barn i bil, trafikkoppdragelse, refleks mm) Sjekkliste kultur (etat med overordnet ansvar for frivillige lag og foreninger) Sjekk punkt Tema / spørsmål Ja Nei Avvik Sender ut informasjon til lag og foreninger om fylkeskommunale midler til holdningsskapende tiltak Stimulerer lag og foreninger til å utarbeide og innarbeide regler for transport / reisepolicy innenfor egen virksomhet Skjema Trafikksikker kommune Trygg Trafikk, revidert Side142

31 Trafikksikker kommune Utdrag fra aktuelle lover og forskrifter: Folkehelseloven 4. Kommunens ansvar for folkehelsearbeid Kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. Kommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting. Kommunen skal medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre myndigheter og virksomheter. Medvirkning skal skje blant annet gjennom råd, uttalelser, samarbeid og deltagelse i planlegging. Kommunen skal legge til rette for samarbeid med frivillig sektor. Rådmannen er kommunens øverste leder og har ansvar for alle kommunalt ansatte. Forskrift om systematisk helse-, miljøog sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften) 1. Formål Gjennom krav om systematisk gjennomføring av tiltak, skal denne forskrift fremme et forbedringsarbeid i virksomhetene innen - arbeidsmiljø og sikkerhet - forebygging av helseskade eller miljøforstyrrelser fra produkter eller forbrukertjenester - vern av det ytre miljø mot forurensning og en bedre behandling av avfall slik at målene i helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen oppnås 5. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal blant annet baseres på: a) opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig etter 20 og 25, b) kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-3 og c) kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse. Oversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene i kommunen, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. Departementet kan gi nærmere forskrifter om krav til kommunens oversikt. 6. Mål og planlegging Oversikten etter 5 annet ledd skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi. En drøfting av kommunens folkehelseutfordringer bør inngå i strategien, jf. plan- og bygningsloven Kommunen skal i sitt arbeid med kommuneplaner etter plan- og bygningsloven kapittel 11 fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet som er egnet til å møte de utfordringer kommunen står overfor med utgangspunkt i oversikten etter 5 annet ledd. 7. Folkehelsetiltak Kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer, jf. 5. Dette kan blant annet omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold som bolig, utdanning, arbeid og inntekt, fysiske og sosiale miljøer, fysisk aktivitet, ernæring, skader og ulykker, tobakksbruk og alkohol- og annen rusmiddelbruk. Kommunen skal gi informasjon, råd og veiledning om hva den enkelte selv og befolkningen kan gjøre for å fremme helse og forebygge sykdom Rammeplan for barnehagene fra Kunnskapsdepartementet Kap. 3 fagområder: «Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder». Videre i kap. 3.6 Nærmiljø og samfunn: «Gjennom arbeid med nærmiljø og samfunn skal barnehagen bidra til at barna blir kjent med og deltar i samfunnet gjennom opplevelser og erfaringer i nærmiljøet. Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Kapittel 2 og 3 I følge forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler, skal barnehager og skoler drives slik at skader og ulykker forebygges. I veiledere for internkontrollsystem er trafikk ofte ikke nevnt. Derfor må virksomhetsledere selv sørge for at trafikksikkerhet inngår som en naturlig del av HMS arbeidet i barnehager og skoler. 2-4 Ansvar og internkontroll 3-14 Sikkerhet og helsemessig beredskap Læreplanverket for Kunnskapsløftet Inneholder kunnskapsmål om trafikk etter 4., 7. og 10 trinn Kompetansemål etter 4. trinn: - Eleven skal kunne følge trafikkregler for fotgjengere og syklister. Kompetansemål etter 7. trinn: - Eleven skal kunne praktisere trygg bruk av sykkel som fremkomstmiddel. Kompetansemål etter 10. trinn: - Gjøre greie for hvordan trafikksikkerhetsutstyr hindrer og minsker skader ved uhell og ulykker. - Gjøre rede for begrepene fart og akselerasjon, måle størrelsene med enkle hjelpemidler og gi eksempler på hvordan kraft er knyttet til akselerasjon. - Gjennomføre forsøk med lys, syn og farger, beskrive og forklare resultatene. - Gjøre greie for hvordan bruk av rusmidler kan føre til helseskader og drøfte hvordan den enkelte og samfunnet kan forebygge helseskadene. Skjema Trafikksikker kommune Trygg Trafikk, revidert Side143

32 Trafikksikker kommune Eksempler på konkrete tiltak i en kommunal trafikksikkerhetsplan Skole / Barnehage Tiltak: Alle grunnskoler og barnehager i kommunen skal implementere trafikkopplæring og utarbeide retningslinjer i samsvar med fylkeskommunens kriterier/sjekklister for «trafikksikker skole» Frist: Innen desember 2013 Ansvar: Enhetsleder oppvekst Kostnad: Tidsressurs Frivillige lag og foreninger Tiltak: Frist: Ansvar: Kostnad: Kommunen skal påvirke til at alle lag frivillige lag og foreninger Utarbeide egne retningslinjer for transport innenfor egen virksomhet. Det øremerkes årlig kulturstøttemidler til dette formålet. Årlig Enhetsleder kultur pr år Kommunens politikere og ansatte Tiltak: Utarbeide og implementere retningslinjer for tjenestereiser(reisepolicy)som skal gjelde for alle ansatte som går eller kjører i tjenesten Frist: Reisepolicy vedtatt innen utgangen av 2013 Implementeres i virksomheten innen utgangen av 2014 Ansvar: Rådmann Kostnad: Tidsressurs Kartlegging av trafikkulykker Tiltak: Frist: Ansvar: Kostnad: Det skal årlig utarbeides en oversikt over trafikkulykker/ uhell i kommunen. Materiale skal inngå som en del av oversikten i kommunens helseforebyggende arbeid Utgangen av mars hvert år Enhetsleder helse Tidsressurs Sikre «Grønnåsveien for myke trafikanter» Tiltak: Bygge fortau fra til. Frist: Ferdigstilles vår 2014 Ansvar: Enhetsleder teknisk Kostnad: 1,8 mill (finansieres gjennom fylkeskommunale midler)? Kommunal egenandel Skjema Trafikksikker kommune Trygg Trafikk, revidert Side144

Trafikksikker kommune

Trafikksikker kommune - et verktøy for kommunen i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet Gjennom prosjektet «Lokal trafikksikkerhet mot 2011» har Trygg Trafikk, i samarbeid med fem kommuner, samlet kunnskap og erfaring om

Detaljer

Trafikksikker kommune

Trafikksikker kommune - et verktøy for kommunen i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet Gjennom prosjektet «Lokal trafikksikkerhet mot 2011» har Trygg Trafikk, i samarbeid med fem kommuner, samlet kunnskap og erfaring om

Detaljer

VEILEDER FOR EN TRAFIKKSIKKER KOMMUNE

VEILEDER FOR EN TRAFIKKSIKKER KOMMUNE VEILEDER FOR EN TRAFIKKSIKKER KOMMUNE KOMMUNE S. 4 BARNEHAGE S. 6 Folk bor og ferdes i kommuner, der skjer også trafikkulykkene. Trafikksikker kommune skal bevisstgjøre og begeistre, men først og fremst

Detaljer

VEILEDER FOR EN TRAFIKKSIKKER KOMMUNE

VEILEDER FOR EN TRAFIKKSIKKER KOMMUNE VEILEDER FOR EN TRAFIKKSIKKER KOMMUNE KOMMUNE S. 4 BARNEHAGE S. 6 Folk bor og ferdes i kommuner, der skjer også trafikkulykkene. Trafikksikker kommune skal bevisstgjøre og begeistre, men først og fremst

Detaljer

Hattfjelldal kommune v/ Steinar Lund 16.01.2015 O T Olsens vei 3a 8690 Hattfjelldal

Hattfjelldal kommune v/ Steinar Lund 16.01.2015 O T Olsens vei 3a 8690 Hattfjelldal Hattfjelldal kommune v/ Steinar Lund 16.01.2015 O T Olsens vei 3a 8690 Hattfjelldal Høring trafikksikkerhetsplan 2014-2017 Vi takker for tilsendt forslag til trafikksikkerhetsplan for Hattfjelldal kommune.

Detaljer

Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid. Muligheter og utfordringer

Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid. Muligheter og utfordringer Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid Muligheter og utfordringer Drepte i vegtrafikken i Norge 1946-2012 Drepte 1946-2012 Drepte i Europa 3 Utvikling i drepte og hardt skadde i hele landet 2000-2012 og forslag

Detaljer

HEMNES KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2014-2017

HEMNES KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2014-2017 HEMNES KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2014-2017 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Forord... 3 2. Sammendrag... 3 3. Innledning... 4 3.1 Historikk... 4 3.2 Organisering av trafikksikkerhetsarbeidet i Hemnes kommune...

Detaljer

VEILEDER FOR EN TRAFIKKSIKKER KOMMUNE

VEILEDER FOR EN TRAFIKKSIKKER KOMMUNE VEILEDER FOR EN TRAFIKKSIKKER KOMMUNE KOMMUNE S. 4 BARNEHAGE S. 6 Folk bor og ferdes i kommuner, der skjer også trafikkulykkene. Trafikksikker kommune skal bevisstgjøre og begeistre, men først og fremst

Detaljer

Regionalt partnerskap og folkehelsenettverk for kommunene, Telemark 28.november 2012. Folkehelse

Regionalt partnerskap og folkehelsenettverk for kommunene, Telemark 28.november 2012. Folkehelse Regionalt partnerskap og folkehelsenettverk for kommunene, Telemark 28.november 2012 Harald Heieraas, Trygg Trafikk 1 Folkehelse Folkehelse er befolkningens helsetilstand, hva som påvirker helsen og hvordan

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan 2015-2018. Foto: Erlend Haarberg. Dønna kommune

Trafikksikkerhetsplan 2015-2018. Foto: Erlend Haarberg. Dønna kommune Trafikksikkerhetsplan 2015-2018 Foto: Erlend Haarberg Dønna kommune Utkast 27.05.2015 1 Innhold 1. Forord... 3 2. Sammendrag... 3 3. Innledning... 3 3.1 Historikk... 3 3.2 Organisering av trafikksikkerhetsarbeidet

Detaljer

Trafikksikker kommune. Bakgrunn og formål Hva er «Trafikksikker kommune»? Status Veien videre

Trafikksikker kommune. Bakgrunn og formål Hva er «Trafikksikker kommune»? Status Veien videre Trafikksikker kommune Bakgrunn og formål Hva er «Trafikksikker kommune»? Status Veien videre Ambisjon NTP 2014 2023 Nasjonalt 2 Hordaland, Nasjonal tiltaksplan Figur 1 Utvikling i drepte og hardt skadde

Detaljer

Satsingsområde Tiltak /Mål Dagens situasjon Nye tiltak Frist for gjennomføring Kommunens rolle som barnehageeier.

Satsingsområde Tiltak /Mål Dagens situasjon Nye tiltak Frist for gjennomføring Kommunens rolle som barnehageeier. Vedlegg 2 Sjekkliste for å bli trafikksikker kommune Satsingsområde Tiltak /Mål Dagens situasjon Nye tiltak Frist for Kommunens rolle som barnehageeier. Alle kommunale barnehager skal oppfylle kriteriene

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016 2025 del 1

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016 2025 del 1 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016 2025 del 1 Del 1 = Generell del, handlingsplan for holdningsskapende tiltak og driftstiltak Del 2 = Handlingsplan for fysiske investeringstiltak Målselv har mange Gevinsten av

Detaljer

TRAFIKKSIKKER KOMMUNE

TRAFIKKSIKKER KOMMUNE TRAFIKKSIKKER KOMMUNE SLUTTRAPPORTERING Kommune: Lunner Ansvarlig for arbeidet i kommunen (navn, funksjon/stilling, e- post og mobil/tlf.): Anne Grønvold, rådgiver politikk og samfunn, ang@lunner.kommune.no,

Detaljer

Hvordan lykkes i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet?

Hvordan lykkes i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet? Hvordan lykkes i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet? Drepte 1946-2012 2 Drepte i møte og utforkjøringsulykker 3 Drepte fotgjengere og syklister 4 Ambisjon NTP 2014-2023 5 Drepte i Europa 6 Utfordringer

Detaljer

Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid. Hvordan lykkes i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet? Trafikksikker kommune

Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid. Hvordan lykkes i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet? Trafikksikker kommune Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid Hvordan lykkes i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet? Trafikksikker kommune Utfordringer i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet Trafikksikkerhetsarbeidet er ikke

Detaljer

VEFSN KOMMUNES TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016 2019

VEFSN KOMMUNES TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016 2019 VEFSN KOMMUNES TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016 2019 HØRINGSUTKAST 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Forord side 3 2. Sammendrag side 4 3. Innledning side 5 4. Forankring og organisering av trafikksikkerhetsarbeidet

Detaljer

Trafikksikker Kommune

Trafikksikker Kommune Kommunalt Trafikksikkerhetsarbeid Trafikksikker Kommune Levanger 02.03.16 Frode Tiller Skjervø Distriktsleder Trygg Trafikk Nord-Trøndelag Levanger en Trafikksikker Kommune? Trygg Trafikk sitt ønske om

Detaljer

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen Trafikksikkerhetsarbeid i skolen. resultater av kartlegging og anbefalinger trafikk som valgfag i ungdomsskolen Kristin Eli Strømme Trygg Trafikk Disposisjon Trafikk som tema i Kunnskapsløftet Progresjon

Detaljer

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen Trafikksikkerhetsarbeid i skolen. resultater av kartlegging og anbefalinger trafikk som valgfag i ungdomsskolen Kristin Eli Strømme Trygg Trafikk Disposisjon Trafikk som tema i Kunnskapsløftet Progresjon

Detaljer

Er det farlig å sykle?

Er det farlig å sykle? Er det farlig å sykle? Trygg Trafikk Bindeledd - mellom det frivillige trafikksikkerhetsarbeidet og de offentlige myndigheter Nasjonalt kompetansesenter for trafikkopplæring barn og unge - et særlig ansvar

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan for Nordre Land Kommune 2015-2017

Trafikksikkerhetsplan for Nordre Land Kommune 2015-2017 Trafikksikkerhetsplan for Nordre Land Kommune 2015-2017 Innholdsfortegnelse Innledning, kriterier for Trafikksikker Kommune Side 3 Visjoner, hovedmål, delmål Side 4 Organisering av trafikksikkerhetsarbeidet

Detaljer

2015-2017 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN. for kommunene Audnedal, Åseral og Marnardal

2015-2017 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN. for kommunene Audnedal, Åseral og Marnardal 2015-2017 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN for kommunene Audnedal, Åseral og Marnardal En arbeidsgruppe bestående av medlemmer av styringsgruppa for nullvisjonsprosjektet, supplert med en administrativ person fra

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016-2017

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016-2017 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016-2017 Gjøvik kommune 1 Vedtatt 17.12.2015 Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 17.12.2015 Sak: 132/15 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016-2017 Behandling: Innstillingen fra Utvalg

Detaljer

Plan for trafikksikkerhet Lunner ungdomsskole

Plan for trafikksikkerhet Lunner ungdomsskole Plan for trafikksikkerhet Lunner ungdomsskole Lunner kommune 1 Skolens retningslinjer for turer til fots, på sykkel, med bil og buss Felles kommunale rutiner for å ivareta elevenes sikkerhet ved skoleturer

Detaljer

Aktive og trygge barn på skolevei

Aktive og trygge barn på skolevei Aktive og trygge barn på skolevei Bergen 10. mars 2015 Distriktsleder Øivind Støle Trygg Trafikk Hordaland stole@tryggtrafikk.no 977 21 124 Hva Trygg Trafikk jobber med og for Sykling er viktig Sykling

Detaljer

Sjekkliste barnehage 1. Barnehagen har gjennomført opplæringen i henhold til årsplanen

Sjekkliste barnehage 1. Barnehagen har gjennomført opplæringen i henhold til årsplanen Sjekkliste barnehage 1. Barnehagen har gjennomført opplæringen i henhold til årsplanen Vi driver med «opplæring» i det daglige, bl.a. gjennom Tarkus, trafikk-uke, og fokusering på trafikk når vi går på

Detaljer

Fylkestrafikksikkerhetsutvalget (FTU) i Rogaland

Fylkestrafikksikkerhetsutvalget (FTU) i Rogaland Fylkestrafikksikkerhetsutvalget (FTU) i Rogaland Sekretariat: Wenche Myrland, Rogaland fylkeskommune Ingrid Lea Mæland, Trygg Trafikk Bergen, 14.11.13 Fylkestrafikksikkerhetsutvalget 5 folkevalgte: Per

Detaljer

Gådag med faddere (med felles bespisning) Refleksavtale Gå-til-skolen-dagen 18. oktober Bilfri dag 22.september

Gådag med faddere (med felles bespisning) Refleksavtale Gå-til-skolen-dagen 18. oktober Bilfri dag 22.september Læreplan trafikk - Grunnskole Trinn Tema Forslag til materiell Forslag til aktiviteter Kompetansemål Ansvar 1. Trafikktrening i skolens nærmiljø. Skoleveien Trafikkskilt -gangfelt En støvel og en sko:

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan 2014-2017 for Hattfjelldal kommune - endelig vedtak

Trafikksikkerhetsplan 2014-2017 for Hattfjelldal kommune - endelig vedtak Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: Side 1 av 8 FE-127 14/295 15/571 Steinar Lund. 20.01.2015 Trafikksikkerhetsplan 2014-2017 for Hattfjelldal kommune - endelig

Detaljer

Trafikksikkerhet i internkontrollsystemet i barnehager og skoler

Trafikksikkerhet i internkontrollsystemet i barnehager og skoler Trafikksikkerhet i internkontrollsystemet i barnehager og skoler Lover og forskrifter Trafikken på utearealet og den nære atkomst Skoleveien Turer i nærmiljøet til fots eller på sykkel Transport med bil

Detaljer

Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012

Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012 PRESSEMELDING Stavanger 02.01. 2013 Trygg Trafikk Rogaland Distriktsleder Ingrid Lea Mæland Tlf. 51 91 14 63/ mobil 99 38 65 60 ingrid.maeland@vegvesen.no Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012 13 drept

Detaljer

Trygg Trafikk. Trafikksikkerhetskonferanse for kommunene i Hordaland Kari Sandberg Direktør

Trygg Trafikk. Trafikksikkerhetskonferanse for kommunene i Hordaland Kari Sandberg Direktør Trygg Trafikk Trafikksikkerhetskonferanse for kommunene i Hordaland Kari Sandberg Direktør Trygg Trafikk - har som mål å være en ledende aktør i det forebyggende trafikksikkerhetsarbeidet og skal: - Bidra

Detaljer

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Folkehelseloven Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune Hvorfor? Utfordringer som vil øke hvis utviklingen fortsetter Økt levealder, flere syke Færre «hender» til å hjelpe En villet politikk å forebygge

Detaljer

Plan for trafikksikkerhet i Tømmerli barnehage.

Plan for trafikksikkerhet i Tømmerli barnehage. Plan for trafikksikkerhet i Tømmerli barnehage. Brumunddal 08.05.2015 Innledning: Trafikksikkerhetsplan for Tømmerli barnehage er i tråd med Ringsaker kommunes trafikksikkerhetsplan, vedtatt i april 2015.

Detaljer

TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT FINNMARK 2013 ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK FINNMARK

TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT FINNMARK 2013 ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK FINNMARK ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK FINNMARK 2013 DETTE ER TRYGG TRAFIKK Trygg Trafikk er en medlemsorganisasjon som arbeider for bedre trafikksikkerhet for alle trafikantgrupper. Organisasjonen er landsdekkende

Detaljer

Trygg Trafikk Forebyggende arbeid. Trafikksikerhetsdagen 17. november2011 Lånkesentret Distriktsleder Idar Ertsås

Trygg Trafikk Forebyggende arbeid. Trafikksikerhetsdagen 17. november2011 Lånkesentret Distriktsleder Idar Ertsås Trygg Trafikk Forebyggende arbeid Trafikksikerhetsdagen 17. november2011 Lånkesentret Distriktsleder Idar Ertsås Trygg Trafikk - har som mål å være en ledende aktør i det forebyggende trafikksikkerhetsarbeidet

Detaljer

Plan for trafikksikkerhet Leirfjord kommune

Plan for trafikksikkerhet Leirfjord kommune 2015-2018 Plan for trafikksikkerhet Leirfjord kommune Leirfjord skal være en kommune der alle aldersgrupper kan oppleve at de bor i et trygt og godt miljø Innhold Kapittel 1... 3 Innledning... 3 Kapittel

Detaljer

Saksframlegg. Trafikksikkerhetsplan for Søgne kommune 2014-2017

Saksframlegg. Trafikksikkerhetsplan for Søgne kommune 2014-2017 Søgne kommune Arkiv: Q80 Saksmappe: 2013/1207-26770/2014 Saksbehandler: Tonje Moen Dato: 27.08.2014 Saksframlegg Trafikksikkerhetsplan for Søgne kommune 2014-2017 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 29/14 Eldrerådet

Detaljer

Helsedirektoratets innsats for barns innemiljø

Helsedirektoratets innsats for barns innemiljø Helsedirektoratets innsats for barns innemiljø Anders Smith, seniorrådgiver/lege NFBIB/Tekna 8.5.2014 Det vi gjør for innemiljøet generelt, kommer forhåpentlig også barna til gode! NFBIB 8.5.2014 2 NFBIB

Detaljer

Rønvik skole TRAFIKKSIKKER SKOLE

Rønvik skole TRAFIKKSIKKER SKOLE RØNVIK SKOLE Amtm. Worsøesgt. 30 Rønvik skole TRAFIKKSIKKER SKOLE Å være en trafikksikker skole innebærer ikke en garanti for at ulykker ikke skjer, men er et kvalitetsstempel på godt og helhetlig trafikksikkerhetsarbeid.

Detaljer

Løpsmark skole. Plan for trafikksikker skole 2015

Løpsmark skole. Plan for trafikksikker skole 2015 Løpsmark skole Plan for trafikksikker skole 2015 Løpsmark skole er en 1-10 skole med ca 310 elever og ca 40 ansatte derav 26 lærere. Skolen ligger på Bodøhalvøyas nordside i Løpsmark. Her er det nærhet

Detaljer

Kunnskap og trafikkforståelse

Kunnskap og trafikkforståelse Kunnskap og trafikkforståelse. Læreplan og rammer Resultat av et pilotprosjekt Kristin Eli Strømme og Atle Indrelid Trygg Trafikk, Norge Trygg Trafikk Hovedmål Trafikksikker oppvekst Trafikksikkerhet prioriteres

Detaljer

I Statens vegvesen er det Plan og trafikkseksjonen som er ansvarlig for å følge opp kommunene på kommunale trafikksikkerhetsplaner.

I Statens vegvesen er det Plan og trafikkseksjonen som er ansvarlig for å følge opp kommunene på kommunale trafikksikkerhetsplaner. I Statens vegvesen er det Plan og trafikkseksjonen som er ansvarlig for å følge opp kommunene på kommunale trafikksikkerhetsplaner. Statens vegvesens håndbok 209, «veileder på kommunale trafikksikkerhetsplaner»

Detaljer

Hvordan kan trafikkopplæringen bidra til å nå målene i nullvisjonen? Bård Morten Johansen Trygg Trafikk

Hvordan kan trafikkopplæringen bidra til å nå målene i nullvisjonen? Bård Morten Johansen Trygg Trafikk Hvordan kan trafikkopplæringen bidra til å nå målene i nullvisjonen? Bård Morten Johansen Trygg Trafikk Hva er målene i nullvisjonen? Visjonen om null drepte og hardt skadde angir bare en retning i trafikksikkerhetsarbeidet.

Detaljer

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Byglandsfjord 15. september 2011 Disposisjon 1. Bakgrunn for folkehelseloven 2. Forholdet mellom folkehelse

Detaljer

Informasjon om Trafikkagenten til FAU og foresatte

Informasjon om Trafikkagenten til FAU og foresatte Informasjon om Trafikkagenten til FAU og foresatte Bakgrunn BYM har fått i oppgave å lage en kartlegging av behov for trafikksikkerhetstiltak på skoleveier. Det blir foretatt en grundig kartlegging av

Detaljer

Beintøft: en kampanje for å få barn til å gå og sykle til skolen? Ingeborg Grønning Reiserådgiver, Miljøpakken 27. oktober 2015

Beintøft: en kampanje for å få barn til å gå og sykle til skolen? Ingeborg Grønning Reiserådgiver, Miljøpakken 27. oktober 2015 Beintøft: en kampanje for å få barn til å gå og sykle til skolen? Ingeborg Grønning Reiserådgiver, Miljøpakken 27. oktober 2015 Myndighetenes målsetting 80% av skoleelever går/sykler til skolen. All trafikkøkning

Detaljer

UTREDNING OM TRAFIKKSIKKERHET PÅ SKOLEVEI

UTREDNING OM TRAFIKKSIKKERHET PÅ SKOLEVEI UTREDNING OM TRAFIKKSIKKERHET PÅ SKOLEVEI Bakgrunn BYM har fått i oppgave å lage en kartlegging av behov for trafikksikkerhetstiltak på skoleveier. Det blir foretatt en grundig kartlegging av hvordan skolebarn

Detaljer

Felles løft for trafikksikkerhet revisjon av trafikksikkerhetsplanen Stavanger 2014-2017

Felles løft for trafikksikkerhet revisjon av trafikksikkerhetsplanen Stavanger 2014-2017 Rogaland FTU / Trygg Trafikk Felles løft for trafikksikkerhet revisjon av trafikksikkerhetsplanen Stavanger 2014-2017 10.06.2014 Stefan Kersting, Transportplanavdelingen Nasjonal tiltaksplan «Formålet

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan for Bergen. Nordisk Trafikksikkerhetsforum Bergen15.05.13 Elin Horntvedt Gullbrå Bergen kommune

Trafikksikkerhetsplan for Bergen. Nordisk Trafikksikkerhetsforum Bergen15.05.13 Elin Horntvedt Gullbrå Bergen kommune Trafikksikkerhetsplan for Bergen Nordisk Trafikksikkerhetsforum Bergen15.05.13 Elin Horntvedt Gullbrå Bergen kommune Bakgrunn Hvorfor trafikksikkerhetsplan Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU) la i Handlingsplan

Detaljer

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Trafikksikkerhetsplan 2014-2017

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Trafikksikkerhetsplan 2014-2017 Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune Trafikksikkerhetsplan Vedtatt i Hattfjelldal kommunestyre 2014-2017 Visjon/ mål Arealplan Retningslinjer Økonomiplan Temaplan Budsjett Regnskap Årsmelding Telefon:

Detaljer

Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse

Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Plan- og bygningslovkonferansen, Elverum 1. november 2013 Folkehelseloven

Detaljer

Trafikksikkerhetsplanens handlingsprogram 2015-2018

Trafikksikkerhetsplanens handlingsprogram 2015-2018 Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2014/8585-3 Saksbehandler: Åse Ferstad Saksframlegg Trafikksikkerhetsplanens handlingsprogram 2015-2018 Utvalg Utvalgssak

Detaljer

TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT AUST-AGDER 2015 ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK AUST-AGDER

TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT AUST-AGDER 2015 ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK AUST-AGDER TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT AUSTAGDER 2015 ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK AUSTAGDER 2015 TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT AUSTAGDER 2015 TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT AUSTAGDER 2015 Kontaktpersoner i Setesdal Lensmann Terje

Detaljer

SAMFERDSEL Handlingsprogram for fylkets trafikksikkerhetsutvalg 2014-2017 Høringsforslag Buskerud fylkeskommune Samferdsel juni 2013

SAMFERDSEL Handlingsprogram for fylkets trafikksikkerhetsutvalg 2014-2017 Høringsforslag Buskerud fylkeskommune Samferdsel juni 2013 SAMFERDSEL Handlingsprogram for fylkets trafikksikkerhetsutvalg 2014-2017 Høringsforslag Buskerud fylkeskommune Samferdsel juni 2013 Innhold 1. INNLEDNING... 4 2. ORGANISERING AV TRAFIKKSIKKERHETSARBEIDET

Detaljer

TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT SØR-TRØNDELAG 2013 ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK SØR-TRØNDELAG

TRYGG TRAFIKK ÅRSRAPPORT SØR-TRØNDELAG 2013 ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK SØR-TRØNDELAG ÅRSRAPPORT TRYGG TRAFIKK SØR-TRØNDELAG 2013 DETTE ER TRYGG TRAFIKK Trygg Trafikk er en medlemsorganisasjon som arbeider for bedre trafikksikkerhet for alle trafikantgrupper. Organisasjonen er landsdekkende

Detaljer

Fylkeskonferanse om trafikksikkerhet Sola, 14 september 2010

Fylkeskonferanse om trafikksikkerhet Sola, 14 september 2010 Fylkeskonferanse om trafikksikkerhet Sola, 14 september 2010 Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2010-2013 Finn Harald Amundsen og Kirsti Huserbråten Statens vegvesen, Vegdirektoratet Hvorfor

Detaljer

Nore og Uvdal kommune. Trafikksikkerhetsplan

Nore og Uvdal kommune. Trafikksikkerhetsplan Nore og Uvdal kommune Trafikksikkerhetsplan Høringsutkast oktober 2008 Innhold: 1. Innledning. 1.1. Bakgrunn for planen. 1.2. Oppbygging av planen. 2. Visjoner og mål for trafikksikkerhetsarbeidet i Nore

Detaljer

«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen

«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen «Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen TS - bakgrunn: Regjeringen har besluttet at trafikksikkerhetsarbeidet

Detaljer

Vedlegg: Tiltaksoversikt, mottatte forslag til trafikksikringstiltak i Ski kommune pr. august 2013.

Vedlegg: Tiltaksoversikt, mottatte forslag til trafikksikringstiltak i Ski kommune pr. august 2013. Innhold: Forord Side 2 Mål/visjon " 3 Trygge lokalsamfunn " 4 Ulykkestall, utvikling personskadeulykker " 8 Kart personskadeulykker, alvorlighetsgrad " 11-12 Større trafikksikringsprosjekter " 13 Sikring

Detaljer

STORFJORD KOMMUNE HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET 2012-2013

STORFJORD KOMMUNE HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET 2012-2013 9046 Oteren Tlf 77 21 28 00 Fax 77 21 28 01 STORFJORD KOMMUNE HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET 2012-2013 31.05.2011. Offentlig ettersyn: 14.07.11-31.08.11 handlingsplan for trafikksikkerhet 2012-2013.

Detaljer

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Rune Gjøs, 22 47 30 33 Dato: 30. juni 2012 Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Sykkeltrafikkens

Detaljer

Handlingsprogram for fylkets trafikksikkerhetsutvalg 2014-2017

Handlingsprogram for fylkets trafikksikkerhetsutvalg 2014-2017 SAMFERDSEL Handlingsprogram for fylkets trafikksikkerhetsutvalg 2014-2017 Vedtatt 21.11.2013 Buskerud fylkeskommune Samferdsel desember 2013 Forord Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU) har ansvar for

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHET FOR IBESTAD KOMMUNE

TRAFIKKSIKKERHET FOR IBESTAD KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHET FOR IBESTAD KOMMUNE 1. INNLEDNING Lokal handlingsplan 2010 2013 Nullvisjonen. Visjonen for trafikksikkerhetsarbeidet i Norge er en tenkt fremtid der vegtrafikken ikke medfører at mennesker

Detaljer

Ulykkessituasjonen i Oslo

Ulykkessituasjonen i Oslo Ulykkessituasjonen i Oslo 140 135 130 125 120 115 110 105 100 95 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Relativ utvikling fra 1989 ( Index 1990 = 100

Detaljer

Skaper resultater gjennom samhandling SAMFERDSEL HANDLINGSPROGRAM FOR FYLKETS TRAFIKKSIKKERHETSUTVALG 2014 2017

Skaper resultater gjennom samhandling SAMFERDSEL HANDLINGSPROGRAM FOR FYLKETS TRAFIKKSIKKERHETSUTVALG 2014 2017 Skaper resultater gjennom samhandling SAMFERDSEL HANDLINGSPROGRAM FOR FYLKETS TRAFIKKSIKKERHETSUTVALG 2014 2017 VEDTATT 21.11.2013 FORORD Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU) har ansvar for å samordne

Detaljer

Trafikksikkerhetsarbeidet i Drammen kommune. Formannskapet 18.11.14

Trafikksikkerhetsarbeidet i Drammen kommune. Formannskapet 18.11.14 Trafikksikkerhetsarbeidet i Drammen kommune Formannskapet 18.11.14 Bakgrunn Bestilling fra formannskapet om en generell orientering om kommunens arbeid med trafikksikkerhet Alvorlige ulykker i Buskerud

Detaljer

System for kvalitetsvurdering av skolene i Bodø kommune, jmf. opplæringsloven 13-10

System for kvalitetsvurdering av skolene i Bodø kommune, jmf. opplæringsloven 13-10 Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 31.10.2013 73669/2013 2013/7028 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/42 Komitè for levekår 28.11.2013 13/178 Bystyret 12.12.2013 System for kvalitetsvurdering

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR ULLENSAKER KOMMUNE 2016-2030, UTLEGGELSE AV HØRINGSFORSLAG

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR ULLENSAKER KOMMUNE 2016-2030, UTLEGGELSE AV HØRINGSFORSLAG ULLENSAKER Kommune SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 90/15 Hovedutvalg for teknisk, idrett og kultur 09.12.2015 98/15 Hovedutvalg for skole og barnehage 09.12.2015 255/15 Hovedutvalg for overordnet

Detaljer

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP Folkehelse i et samfunnsperspektiv Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Samhandlingsreformen Samhandling mellom

Detaljer

Plan for trafikksikkerhet 2014 2018 tiltaksdel

Plan for trafikksikkerhet 2014 2018 tiltaksdel Plan for trafikksikkerhet 2014 2018 tiltaksdel Vedlagt materiale er en oversikt over registrerte tiltak innen tema trafikksikkerhet i Rollag kommune. Listen inneholder både nye og tidligere registrerte

Detaljer

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 10.06.2014 Foto: Statens vegvesen St.meld nr 26 Nasjonal transportplan 2014-2023: «Med utgangspunkt i Nasjonal transportplan 2014-2023 vil hovedaktørene

Detaljer

Høringsdokument trafikksikkerhetsplan for Alta kommune handlingsplan 2013. Datert 14.1.2013 INNLEDNING

Høringsdokument trafikksikkerhetsplan for Alta kommune handlingsplan 2013. Datert 14.1.2013 INNLEDNING Høringsdokument trafikksikkerhetsplan for Alta kommune handlingsplan 2013. Datert 14.1.2013 INNLEDNING Oppbygging av planen Trafikksikkerhetsplan for Alta kommune er delt i to dokumenter med mål og satsingsområder

Detaljer

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Bergen, 17.01.2011 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Nasjonalt nettverk

Detaljer

TRAFIKKOPPLÆRINGSPLAN FOR. Skolene i Rennebu

TRAFIKKOPPLÆRINGSPLAN FOR. Skolene i Rennebu TRAFIKKOPPLÆRINGSPLAN FOR Skolene i Rennebu Planen er utarbeidet i 2012 Vedtatt i SU Gjelder fra skoleåret 2012/2013 Trygg Trafikk anbefaler følgende progresjon i trafikkopplæringen 1. trinn: Trafikktrening

Detaljer

Klok av skade. Et trygt lokalsamfunn i praksis? Erfaringer fra Vestfold. Tromsø 26. september 2012

Klok av skade. Et trygt lokalsamfunn i praksis? Erfaringer fra Vestfold. Tromsø 26. september 2012 Klok av skade Tromsø 26. september 2012 Et trygt lokalsamfunn i praksis? Erfaringer fra Vestfold Marit Wroldsen Dahl Statens vegvesen Anne Slåtten Vestfold fylkeskommune Disposisjon Marit: - Fylkets trafikksikkerhetsutvalg

Detaljer

Ny lov nye muligheter!

Ny lov nye muligheter! Ny lov nye muligheter! 1 Litt om hva jeg skal si. Folkehelseloven 5 og 6 Hvordan tenker vi å gripe det an i Oppegård Folkehelse i ulike deler av kommunens planprosesser Folkehelsetiltak i alle virksomheter

Detaljer

Utarbeidet av Livard Eklo. Plan for trafikal opplæring ved Vuku oppvekstsenter

Utarbeidet av Livard Eklo. Plan for trafikal opplæring ved Vuku oppvekstsenter Utarbeidet av Livard Eklo Plan for trafikal opplæring ved Vuku oppvekstsenter VUKU OPPVEKSTSENTER Vuku Oppvekstsenter ligger i øvre del av Verdal kommune. Oppvekstsenteret består av barnehage, barneskole

Detaljer

Oversikt over folkehelsen i Rakkestad kommune. Astrid Rutherford Folkehelserådgiver/ Kommunelege Rakkestad kommune

Oversikt over folkehelsen i Rakkestad kommune. Astrid Rutherford Folkehelserådgiver/ Kommunelege Rakkestad kommune Oversikt over folkehelsen i Rakkestad kommune Astrid Rutherford Folkehelserådgiver/ Kommunelege Rakkestad kommune 4: Folkehelseloven Kommunens ansvar for folkehelsearbeid: Kommunen skal fremme befolkningens

Detaljer

Hva har vi gjort for å få ned ulykkestallene? Tom Frode Hansen

Hva har vi gjort for å få ned ulykkestallene? Tom Frode Hansen Hva har vi gjort for å få ned ulykkestallene? Tom Frode Hansen Presentasjon The Big Bang! Oppstarten 1994. Altaprosjektet. Hva førte det til? Hva lærte vi? Vektlagte områder i TS - arbeidet Dele erfaringer

Detaljer

Innledning: generelt om trafikksikkerhetsarbeid og drepte i trafikken

Innledning: generelt om trafikksikkerhetsarbeid og drepte i trafikken Sjekkes mot fremføring Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) Skulle bare på jobb Nasjonal konferanse om arbeidsrelaterte ulykker, Trygg Trafikk Oslo, 7. april Oppgitt tittel: Fremskrittet er på

Detaljer

MØRKVEDMARKA SKOLE. Trafikksikkerhet Mørkvedmarka skole

MØRKVEDMARKA SKOLE. Trafikksikkerhet Mørkvedmarka skole Trafikksikkerhet Mørkvedmarka skole Mørkvedmarka skole Mørkvedmarka skole er en skole på Mørkved i Bodø kommune. Skolen ligger flott til, med både natur og sentrum av Mørkved i nærheten. Det er en stor

Detaljer

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012 Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden Rehabiliteringskonferansen 2012 Haugesund 8. august Anders Smith, seniorrådgiver/lege Forgjengerne. 1860-1994 1982-2011 Haugesund 8. august 2012 2 Folkehelseloven

Detaljer

Sak 009/12 Reglement for Nordland fylkes trafikksikkerhetsutvalg

Sak 009/12 Reglement for Nordland fylkes trafikksikkerhetsutvalg Komite for samferdsel Sak 009/12 Reglement for Nordland fylkes trafikksikkerhetsutvalg Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet rår fylkestinget å vedta følgende reglement for trafikksikkerhetsutvalget:

Detaljer

Planprogram Kommunedelplan for folkehelse 2016-2020

Planprogram Kommunedelplan for folkehelse 2016-2020 1 Foto: Urskog forts dag Et eksempel på et møtested som gir trivsel og tilhørighet. Venneforeningens representant Barry-Berg orienterer om fortets styrke og svakheter Planprogram Kommunedelplan for folkehelse

Detaljer

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2014 Innhold: 1) Folkehelseloven og forskrift

Detaljer

Trafikksikkerhet i dag fra Nullvisjonen til praktiske tiltak

Trafikksikkerhet i dag fra Nullvisjonen til praktiske tiltak Trafikksikkerhet i dag fra Nullvisjonen til praktiske tiltak Bjørn Kåre Steinset SVRØ Romerike distrikt Disposisjon Nullvisjonen - bakgrunn og idegrunnlag Trafikksikkerhetsdelen i etatenes forslag til

Detaljer

Informasjon om Trafikkagenten til FAU og foresatte

Informasjon om Trafikkagenten til FAU og foresatte Informasjon om Trafikkagenten til FAU og foresatte Bakgrunn for prosjektet Trafikkagenten Bymiljøetaten (BYM) har fått i oppgave å foreta en grunnleggende kartlegging av behov for trafikksikkerhetstiltak

Detaljer

Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn

Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn Prosessbeskrivelse: Plan for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i Sandnessjøen og omegn Dato: 14.05.12, rev. 11.07.12 Prosessbeskrivelse Side 1 Mai 2012 INNHOLD 1 Innledning... 3 1.1 Prosjektoppgave

Detaljer

MØTEINNKALLING. Formannskapet SAKSLISTE. Dato: 02.02.2012 kl 1300 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen Arkivsak: 12/00112 Arkivkode: 033

MØTEINNKALLING. Formannskapet SAKSLISTE. Dato: 02.02.2012 kl 1300 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen Arkivsak: 12/00112 Arkivkode: 033 MØTEINNKALLING Formannskapet Dato: 02.02.2012 kl 1300 Sted: Gran rådhus, møterom Granavollen Arkivsak: 12/00112 Arkivkode: 033 Eventuelt forfall skal godkjennes av ordfører Knut Lehre, og meldes via epost

Detaljer

Klepp kommune P Å V E G. Kommunedelplan for trafikksikkerhet. rev. feb. 2013 Innledning

Klepp kommune P Å V E G. Kommunedelplan for trafikksikkerhet. rev. feb. 2013 Innledning Klepp kommune P Å V E G Kommunedelplan for trafikksikkerhet H a n d l i n g s d e l 2 0 1 3-2 0 1 4 rev. feb. Innledning 5 TILTAK Foreslått prioritering av tiltak har hovedvekt på nullvisjonen, tilrettelegging

Detaljer

Nasjonal plattform for Trygge lokalsamfunn T R Y G G H E T S P R O F I L F O R T L - K O M M U N E R

Nasjonal plattform for Trygge lokalsamfunn T R Y G G H E T S P R O F I L F O R T L - K O M M U N E R Nasjonal plattform for Trygge lokalsamfunn T R Y G G H E T S P R O F I L F O R T L - K O M M U N E R UTKAST PER 19.6.2013 OM TRYGGHETSPROFILEN Alle kommuner som søker sertifisering som trygt lokalsamfunn

Detaljer

Handlingsplan for fysisk aktivitet og friluftsliv Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16.

Handlingsplan for fysisk aktivitet og friluftsliv Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Handlingsplan for fysisk aktivitet og friluftsliv Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Ressursgruppa har bestått av 19 personer fra frivillig sektor og offentlig sektor på regionalt/kommunalt

Detaljer

Nettverksmøte for Trygge lokalsamfunn Thon hotell, Ski 18. 19. nov 2013

Nettverksmøte for Trygge lokalsamfunn Thon hotell, Ski 18. 19. nov 2013 Nettverksmøte for Trygge lokalsamfunn Thon hotell, Ski 18. 19. nov 2013 Eldre ressurs eller utgift? Informasjons og erfaringsutveksling TL arbeid lokalt, nasjonalt og internasjonalt SLT og kriminalitetsforebygging

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2012-2016

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2012-2016 [Januar 2012 Vedlegg 1] SØNDRE LAND KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2012-2016 [Høringsutkast] Høringsutkastet ble behandlet i Formannskapet 6. februar 2012. Forslaget sendes ut på høring, og bli lagt ut

Detaljer

Plan for trafikksikkerhet Leirfjord kommune

Plan for trafikksikkerhet Leirfjord kommune o 2015-2018 Plan for trafikksikkerhet Leirfjord kommune Leirfjord skal være en kommune der alle aldersgrupper kan oppleve at de bor i et trygt og godt miljø Innhold Kapittel 1... 2 Innledning... 2 Kapittel

Detaljer

Oversikt over tannhelsetilstanden i Nord-Trøndelag Tannhelsetjenestens folkehelsenettverkskonferanse 2014

Oversikt over tannhelsetilstanden i Nord-Trøndelag Tannhelsetjenestens folkehelsenettverkskonferanse 2014 Oversikt over tannhelsetilstanden i Nord-Trøndelag Tannhelsetjenestens folkehelsenettverkskonferanse 2014 Nina Glærum, rådgiver tannhelse og folkehelse Nord-Trøndelag fylkeskommune Bakgrunn Folkehelseloven

Detaljer

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelen det mest miljøvennlige kjøretøyet Og det eneste transportmiddelet

Detaljer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Disposisjon 1. Kort om folkehelsearbeid etter ny lovgivning 2. Helsedirektoratets veileder til arbeidet med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Detaljer