Møteinnkalling. Eventuelle forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Transkript

1 HARSTAD KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Kommunestyret Møtedato: Møtested: Rådhus IA Kantina Tidspunkt: 10:00 Innbyggernes spørretime Eventuelle forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksdokumentene er lagt ut til ettersyn på kommunens hjemmeside Saksnr FO 14/14 Tittel Interpellasjon - ALA - Alternativ læringsarena PS 14/119 Virksomhetsplan PS 14/120 Investeringsbudsjettet - tidsforskyvning mellom budsjettår 2014 og 2015 PS 14/121 Overtakelse av aksjer i Bjarkøyforbindelsen og Destinasjon Harstad PS 14/122 Tilskudd til Løvåsen SFO PS 14/123 Søknad fra Troms fylkeskommune om fritak for eiendomsskatt for fylkeskommunale institusjoner i Harstad PS 14/124 Revisjon av Harstad kommunes seniorpolitiske retningslinjer PS 14/125 Kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelse. Handlingsprogram for 2015 for anlegg som tenkes spillemiddelfinansiert. PS 14/126 Forslag til reguleringsplan for Furuberget barnehage. Merknads- og sluttbehandling PS 14/127 Forslag til detaljreguleringsplan for Mølnåsen, Sørvik - Merknads og sluttbehandling PS 14/128 Valg av 17. mai-komité 2015 PS 14/129 Suppleringsvalg - Trondenes Tingrett PS 14/130 Søknad om fritak politiske verv PS 14/131 Søknad om fritak politisk verv Harstad, 11. desember 2014 Marianne Bremnes ordfører Side1

2 Saksnr Tittel FO 14/14 Interpellasjon - ALA - Alternativ læringsarena PS 14/119 Virksomhetsplan PS 14/120 Investeringsbudsjettet - tidsforskyvning mellom budsjettår 2014 og 2015 PS 14/121 Overtakelse av aksjer i Bjarkøyforbindelsen og Destinasjon Harstad PS 14/122 Tilskudd til Løvåsen SFO PS 14/123 Søknad fra Troms fylkeskommune om fritak for eiendomsskatt for fylkeskommunale institusjoner i Harstad PS 14/124 Revisjon av Harstad kommunes seniorpolitiske retningslinjer PS 14/125 Kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelse. Handlingsprogram for 2015 for anlegg som tenkes spillemiddelfinansiert. PS 14/126 Forslag til reguleringsplan for Furuberget barnehage. Merknads- og sluttbehandling PS 14/127 Forslag til detaljreguleringsplan for Mølnåsen, Sørvik - Merknads og sluttbehandling PS 14/128 Valg av 17. mai-komité 2015 PS 14/129 Suppleringsvalg - Trondenes Tingrett PS 14/130 Søknad om fritak politiske verv PS 14/131 Søknad om fritak politisk verv Side2

3 Saksdokument Saksmappenr: 2014/6756 Saksbehandler: Marianne K. Bremnes Arkivkode: A25 Behandles av: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Kommunestyret /14 INTERPELLASJON - ALA - ALTERNATIV LÆRINGSARENA Saksopplysninger Kommunestyret vedtok å sette i gang ALA (alternativ læringsarena) som et prøveprosjekt. Tilbudet skulle være for elever som ikke møter på skolen, elever som opptrer med uønsket adferd og oppleves vanskelig for både skolen og foresatte. I en kartlegging i skolene i Harstad i 2006 dokumenterte PPD at det var ca 35 elever som var i en så vanskelig livssituasjon at de var i ferd med å droppe ut av skoletilbudet. Det var elever med veldig mye fravær, alvorlige atferdsproblemer, mangelfull sosial kompetanse ofte kombinert med lærevansker. ALA ble vedtatt som et permanent tilbud , på bakgrunn av prøveprosjektet og kartleggingen. FrP vil gi foreldre mer makt ved å gi dem fritt skolevalg. Alle barn skal ha rett til å gå på nærmeste grunnskole, men foreldre skal også ha mulighet til å søke sine barn inn på en annen skole om de ønsker det. Derfor mener vi det er viktig å opplyse lærerne, elevene samt foreldrene hva slags tiltak som finnes dersom eleven av ulike årsaker står i fare for å falle utenfor. Personalet på ALA har en unik kompetanse ved siden av den pedagogiske. Derfor ønsker vi å utnytte den fantastiske ressursen vi har bedre. ALA er pr dags dato en siste nødhjelp for de elevene som av forskjellige årsaker har gitt opp. Dette flotte tiltaket fanger opp elever som knapt klarte å fullføre grunnskolen og gir de kunnskapen og motivasjonen de trenger for å kunne fullføre videre utdanning. Personalet har en utdannelse som skal til for å rehabilitere de elevene som pr dags dato har gitt opp, ved å hjelpe de tilbake til en normal hverdag. Vi mener det er viktig å fange opp elevene før det er for sent. ALA gjør en meget samfunnsnyttig oppgave som vi ikke skal skjule, men løfte til nye høyder! Harstad FrP stiller derfor disse viktige spørsmålene: 1. Hva gjøres for å opplyse lærere, elever og foreldre om ALA? 2. Får lærerne ved ALA mulighet til å møte elevene og foreldrene i søknadsprosessen? 3. ALA har fra starten vært underlagt andre skoler i kommunen, burde de kanskje få en egen gruppeleder som passer på skolen og elevenes interesser? 4. Tidlig innsats lønner seg alltid. På ALA kan lærerne ha 3-4 elever hver som i nærskolen i dag har 1-1 tiltak på seg. Kan det være en idé å utvide tilbudet til alle tre ungdomsskoletrinn? Da vil vi fange opp flere elever tidlig i løpet, så de ikke faller utenfor skolen og samfunnet Charlotte Espejord, Harstad FrP Side3

4 Saksdokument Saksmappenr: 2014/2672 Saksbehandler: John G. Rørnes Arkivkode: 151 Behandles av: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Økonomiutvalget /3 Eldrerådet /34 Utvalg for helse og omsorg /22 Utvalg for oppvekst og kultur /15 Råd for funksjonshemmede /22 Bygdeutvalget /31 Formannskapet /165 Arbeidsmiljøutvalget /28 Kommunestyret /119 Økonomiutvalget /4 VIRKSOMHETSPLAN Vedlegg: Virksomhetsplan med årsbudsjett 2015 og resultatmål m/følgende vedlegg o Vedlegg I Oversikt over Gnr og Bnr som har fått fritak fra eiendomsskatt o Vedlegg II Priser på tjenester o Vedlegg III Samlet oversikt over eksterne søknader o Foreløpig uttalelse fra Bygdeutvalget Ingress: Virksomhetsplanen som legges frem til behandling inneholder årsbudsjett og økonomiplan samt målsettinger og premisser for den kommunale tjenesteproduksjonen. Rådmannens tilrådning: 1. Harstad kommunes budsjett for budsjettåret 2015 vedtas med: Driftsbudsjett Totale inntekter kr ,- Totale utgifter kr ,- Investeringsbudsjett Inntekter kr ,- Totalt investeringsbudsjett kr ,- Utlån (formidlingslån) inkl. avdrag kr ,- Forskutteringer/EK innskudd kr ,- Sum finansieringsbehov kr ,- Med detaljeringsnivå slik det fremgår av pkt Budsjettskjema 1A - driftsbudsjettet pkt Budsjettskjema 1B Driftsbudsjett netto driftsutgifter tjenesteområde pkt Budsjettskjema 2A investeringsbudsjettet pkt Budsjettskjema 2B investeringsbudsjettet netto utgifter pr. prosjekt/tjenesteområde Side4

5 2. Harstad kommunes økonomiplan vedtas med tiltak/saldering iht pkt Kommuneskatten utlignes etter maksimale satser i henhold til Stortingets vedtak. 4. Eiendomsskatt utskrives for 2015 jfr eiendomsskattelovens 2. a. Det skal skrives ut eiendomsskatt for hele Harstad kommune, jfr eiendomsskattelovens 3 bokstav a. b. Harstad kommune skal ta i bruk formuesgrunnlag ved utskriving av eiendomsskatt fra , jfr kommunestyrets vedtak i sak 13/123 av c. Eiendomsskatt utlignes etter regler iht. kommunestyresak 74/95, med de endringer og nye regler som er vedtatt i kommunestyresakene 221/98, 73/05 (besiktigelsesmenn) 74/05(vedtekter) og vedtak nov 2012 (tjenestebeskrivelse). d. Bunnfradraget fastsettes til kr ,- i 2015, jfr eiendomsskattelovens 11, andre ledd. Eiendomsskatten skal skrives ut i 2015 med følgende skattesats. Bolig 4,66% Næring 7,00% e. Eiendomsskatten forfaller til betaling i fire terminer med forfallsdato 20/3, 22/6, 21/9 og 20/11 som øvrige kommunale avgifter jfr eiendomsskattelovens 10. f. Det gis fritak for eiendomsskatt 2015, ihht eiendomsskattelovens 7, til Gnr og Bnr ihht vedlegg I. 5. Avgifter og betalingssatser vedtas i samsvar Priser på tjenester, vedlegg II til saken. 6. Låneopptak i 2015 vedtas som følger: Til finansiering av investeringsprosjekt inntil kr ,- Til videre utlån (formidlingslån-husbanken) inntilkr ,- Lånene tas opp iht. vedtatt finansstrategi i kommunestyresak 130/ Det kan tas opp driftskreditt inntil kr til vilkår som framgår av inngått hovedbankavtale. 8. Eksterne søknader fra lag, foreninger mv iht. vedlegg III avslås. 9. Administrasjon, komiteer, råd og utvalg pålegges å innrette virksomheten i samsvar med vedtatte budsjett. Side5

6 10.Rådmannen gis fullmakt til fordeling av avsatte midler lønnsoppgjøret etter at forhandlingene er gjennomført, og endelig lønnsbudsjett for de ulike enhetene er avklart. 11.Harstad kommunestyre vedtar at det ved alle enkeltsaker som vedtas i løpet av året skal vises til konkret og realistisk økonomisk inndekning i vedtaket. Saksopplysninger Rådmannen legger frem forslag til saldert årsbudsjett 2015 og økonomiplan Budsjettet er i hovedsak en videreføring av vedtatt VHP og i tråd med Strategier for økonomisk balanse i Harstad kommune. Kap 1 inneholder Rådmannens innledning med oppsummering av salderingsbehovene på sektornivå i økonomiplanperioden. Del I inneholder overordnede rammebetingelser til kommunen, både i forhold til skatt/rammetilskudd, eiendomsskatt, lønns- og prisvekst og finansforvaltning. Kapitlet inneholder også de obligatoriske oversiktene. Del II inneholder kommuneplanens fokusområder med visjon og hovedmål. Del III inneholder målsettinger og rammebetingelser for kommunale enheter og tjenester, herunder: Ressurser Resultatmål Rammebetingelser og utfordringer Nøkkeltall og prognoser Tiltaksoversikt med beskrivelse av nye tiltak Oversikt tilskudd/kjøp av tjenester Resultatmålene og rammebetingelsene er i hht rådmannen forslag til årsbudsjett 2015 og må således justeres/revideres for endringer som følge av eventuelle endringer i den politiske behandlingen. Vedlegg I inneholder oversikt over Gnr og Bnr som har fått fritak fra eiendomsskatt. Vedlegg II inneholder en samlet oversikt over priser på tjenester. Vedlegg III inneholder oversikt over eksterne søknader. Vurdering Rådmannens legger med dette frem saldert budsjettforslag til politisk behandling. Med bakgrunn i kommunens økonomiske vanskelige situasjon har rådmannen prioritert fokus på nødvendige omstillingsgrep som er nødvendig for å skape en bærekraftig kommunal drift i hht kommunestyrets vedtak om økonomiske strategier for å oppnå økonomisk balanse. Rådmannen gjør oppmerksom på kommunelovens økonomibestemmelser om et budsjett i balanse. Dette forutsetter at evt politiske endringer i prioriterings- og salderingsgrep også skal inneholde nødvendig realistisk finansiering. Evt. forslag som medfører lavere besparelse må erstattes med nye realistiske tiltak med tilsvarende besparelse. Rådmannen vil legge frem notat for økonomiutvalget med forslag til endringer i samsvar med endringer i kommunens rammebetingelser som følge av den nye regjeringens tilleggsproposisjon når forhandlingene om statsbudsjettet er ferdig. Eventuelle endringer av virksomhetsplanen medfører at det kan bli nødvendig å revidere pkt 1, 2 og 6 i tilrådningen. Side6

7 Hugo Thode Hansen Rådmann Behandling Økonomiutvalget : Rådmannen la frem forslag til budsjett 2015 og VHP og besvarte spørsmål underveis. Nytt møte er avtalt 18.november Vedtak / Innstilling Økonomiutvalget : Behandling Eldrerådet : Brynjulf Hansen viste tallpresentasjon innenfor helse- og omsorgssektoren og orienterte. Leder fremmet følgende tilleggsforslag til rådmannens tilrådning: 12.Harstad kommunestyre vedtar at i arbeidet med å finne ny sentrumsnær tomt til sykehjem/bolig med heldøgns bemanning, tas kontakt med Kristian Holst om hans utbyggingsplaner på Holstneset. 13.Harstad kommunestyre vedtar at bidraget til kommunens store arrangement i Harstad Kulturhus på FNs Internasjonale eldredag 1. oktober økes med minimum kr ,- til kr ,-. Rådmannens tilrådning med leders tilleggsforslag ble enstemmig vedtatt. Saken ble tatt opp på nytt til slutt i møtet, der leder fremmet ytterligere tilleggsforslag til rådmannens tilrådning slik: 14.Harstad kommunestyre vedtar at alle 16 plasser ved Bjarkøy sykehjem opprettholdes, og at Omsorg Øysamfunn får tilført tilstrekkelig med midler til dette i sitt budsjett. Leders tilleggsforslag som nytt pkt 14 ble enstemmig vedtatt. Innstilling Eldrerådet : 12.Harstad kommunes budsjett for budsjettåret 2015 vedtas med: Driftsbudsjett Totale inntekter kr ,- Totale utgifter kr ,- Investeringsbudsjett Inntekter kr ,- Totalt investeringsbudsjett kr ,- Utlån (formidlingslån) inkl. avdrag kr ,- Forskutteringer/EK innskudd kr ,- Sum finansieringsbehov kr ,- Med detaljeringsnivå slik det fremgår av pkt Budsjettskjema 1A - driftsbudsjettet pkt Budsjettskjema 1B Driftsbudsjett netto driftsutgifter tjenesteområde pkt Budsjettskjema 2A investeringsbudsjettet pkt Budsjettskjema 2B investeringsbudsjettet netto utgifter pr. prosjekt/tjenesteområde Side7

8 13.Harstad kommunes økonomiplan vedtas med tiltak/saldering iht pkt Kommuneskatten utlignes etter maksimale satser i henhold til Stortingets vedtak. 15.Eiendomsskatt utskrives for 2015 jfr eiendomsskattelovens 2. a. Det skal skrives ut eiendomsskatt for hele Harstad kommune, jfr eiendomsskattelovens 3 bokstav a. b. Harstad kommune skal ta i bruk formuesgrunnlag ved utskriving av eiendomsskatt fra , jfr kommunestyrets vedtak i sak 13/123 av c. Eiendomsskatt utlignes etter regler iht. kommunestyresak 74/95, med de endringer og nye regler som er vedtatt i kommunestyresakene 221/98, 73/05 (besiktigelsesmenn) 74/05(vedtekter) og vedtak nov 2012 (tjenestebeskrivelse). d. Bunnfradraget fastsettes til kr ,- i 2015, jfr eiendomsskattelovens 11, andre ledd. Eiendomsskatten skal skrives ut i 2015 med følgende skattesats. Bolig 4,66% Næring 7,00% g. Eiendomsskatten forfaller til betaling i fire terminer med forfallsdato 20/3, 22/6, 21/9 og 20/11 som øvrige kommunale avgifter jfr eiendomsskattelovens 10. h. Det gis fritak for eiendomsskatt 2015, ihht eiendomsskattelovens 7, til Gnr og Bnr ihht vedlegg I. 16.Avgifter og betalingssatser vedtas i samsvar Priser på tjenester, vedlegg II til saken. 17.Låneopptak i 2015 vedtas som følger: Til finansiering av investeringsprosjekt inntil kr ,- Til videre utlån (formidlingslån-husbanken) inntilkr ,- Lånene tas opp iht. vedtatt finansstrategi i kommunestyresak 130/ Det kan tas opp driftskreditt inntil kr til vilkår som framgår av inngått hovedbankavtale. 19.Eksterne søknader fra lag, foreninger mv iht. vedlegg III avslås. 20.Administrasjon, komiteer, råd og utvalg pålegges å innrette virksomheten i samsvar med vedtatte budsjett. 21.Rådmannen gis fullmakt til fordeling av avsatte midler lønnsoppgjøret etter at forhandlingene er gjennomført, og endelig lønnsbudsjett for de ulike enhetene er avklart. Side8

9 22.Harstad kommunestyre vedtar at det ved alle enkeltsaker som vedtas i løpet av året skal vises til konkret og realistisk økonomisk inndekning i vedtaket. 23.Harstad kommunestyre vedtar at i arbeidet med å finne ny sentrumsnær tomt til sykehjem/bolig med heldøgns bemanning, tas kontakt med Kristian Holst om hans utbyggingsplaner på Holstneset. 24.Harstad kommunestyre vedtar at bidraget til kommunens store arrangement i Harstad Kulturhus på FNs Internasjonale eldredag 1. oktober økes med minimum kr ,- til kr ,-. 25.Harstad kommunestyre vedtar at alle 16 plasser ved Bjarkøy sykehjem opprettholdes, og at Omsorg Øysamfunn får tilført tilstrekkelig med midler til dette i sitt budsjett. Behandling Utvalg for helse og omsorg : Ass. Rådmann Brynjulf S. Hansen, gav en utfyllende orientering før behandlingen av saken. Kjetil Bjørkelund, AP, fremmet følgende forslag: Nytt pkt «Finansiering for Bjarkøy sykehjem og hjemmetjenesten i Omsorg øyriket må vurderes nærmere mht økonomi, størrelse og driftsmessige utfordringer før Bjarkøyforbindelsen er ferdig.» Rådmannens tilråding m/forslaget fra AP ble enstemmig vedtatt. Innstilling Utvalg for helse og omsorg : 26.Harstad kommunes budsjett for budsjettåret 2015 vedtas med: Driftsbudsjett Totale inntekter kr ,- Totale utgifter kr ,- Investeringsbudsjett Inntekter kr ,- Totalt investeringsbudsjett kr ,- Utlån (formidlingslån) inkl. avdrag kr ,- Forskutteringer/EK innskudd kr ,- Sum finansieringsbehov kr ,- Med detaljeringsnivå slik det fremgår av pkt Budsjettskjema 1A - driftsbudsjettet pkt Budsjettskjema 1B Driftsbudsjett netto driftsutgifter tjenesteområde pkt Budsjettskjema 2A investeringsbudsjettet pkt Budsjettskjema 2B investeringsbudsjettet netto utgifter pr. prosjekt/tjenesteområde 27.Harstad kommunes økonomiplan vedtas med tiltak/saldering iht pkt Kommuneskatten utlignes etter maksimale satser i henhold til Stortingets vedtak. 29.Eiendomsskatt utskrives for 2015 jfr eiendomsskattelovens 2. Side9

10 a. Det skal skrives ut eiendomsskatt for hele Harstad kommune, jfr eiendomsskattelovens 3 bokstav a. b. Harstad kommune skal ta i bruk formuesgrunnlag ved utskriving av eiendomsskatt fra , jfr kommunestyrets vedtak i sak 13/123 av c. Eiendomsskatt utlignes etter regler iht. kommunestyresak 74/95, med de endringer og nye regler som er vedtatt i kommunestyresakene 221/98, 73/05 (besiktigelsesmenn) 74/05(vedtekter) og vedtak nov 2012 (tjenestebeskrivelse). d. Bunnfradraget fastsettes til kr ,- i 2015, jfr eiendomsskattelovens 11, andre ledd. Eiendomsskatten skal skrives ut i 2015 med følgende skattesats. Bolig 4,66% Næring 7,00% i. Eiendomsskatten forfaller til betaling i fire terminer med forfallsdato 20/3, 22/6, 21/9 og 20/11 som øvrige kommunale avgifter jfr eiendomsskattelovens 10. j. Det gis fritak for eiendomsskatt 2015, ihht eiendomsskattelovens 7, til Gnr og Bnr ihht vedlegg I. 30.Avgifter og betalingssatser vedtas i samsvar Priser på tjenester, vedlegg II til saken. 31.Låneopptak i 2015 vedtas som følger: Til finansiering av investeringsprosjekt inntil kr ,- Til videre utlån (formidlingslån-husbanken) inntilkr ,- Lånene tas opp iht. vedtatt finansstrategi i kommunestyresak 130/ Det kan tas opp driftskreditt inntil kr til vilkår som framgår av inngått hovedbankavtale. 33.Eksterne søknader fra lag, foreninger mv iht. vedlegg III avslås. 34.Administrasjon, komiteer, råd og utvalg pålegges å innrette virksomheten i samsvar med vedtatte budsjett. 35.Rådmannen gis fullmakt til fordeling av avsatte midler lønnsoppgjøret etter at forhandlingene er gjennomført, og endelig lønnsbudsjett for de ulike enhetene er avklart. 36.Harstad kommunestyre vedtar at det ved alle enkeltsaker som vedtas i løpet av året skal vises til konkret og realistisk økonomisk inndekning i vedtaket. Side10

11 37.Finansiering for Bjarkøy sykehjem og hjemmetjenesten i Omsorg øyriket må vurderes nærmere mht økonomi, størrelse og driftsmessige utfordringer før Bjarkøyforbindelsen er ferdig. Behandling Utvalg for oppvekst og kultur : Rådmannens tilråding ble enstemmig vedtatt. Innstilling Utvalg for oppvekst og kultur : 38.Harstad kommunes budsjett for budsjettåret 2015 vedtas med: Driftsbudsjett Totale inntekter kr ,- Totale utgifter kr ,- Investeringsbudsjett Inntekter kr ,- Totalt investeringsbudsjett kr ,- Utlån (formidlingslån) inkl. avdrag kr ,- Forskutteringer/EK innskudd kr ,- Sum finansieringsbehov kr ,- Med detaljeringsnivå slik det fremgår av pkt Budsjettskjema 1A - driftsbudsjettet pkt Budsjettskjema 1B Driftsbudsjett netto driftsutgifter tjenesteområde pkt Budsjettskjema 2A investeringsbudsjettet pkt Budsjettskjema 2B investeringsbudsjettet netto utgifter pr. prosjekt/tjenesteområde 39.Harstad kommunes økonomiplan vedtas med tiltak/saldering iht pkt Kommuneskatten utlignes etter maksimale satser i henhold til Stortingets vedtak. 41.Eiendomsskatt utskrives for 2015 jfr eiendomsskattelovens 2. a. Det skal skrives ut eiendomsskatt for hele Harstad kommune, jfr eiendomsskattelovens 3 bokstav a. b. Harstad kommune skal ta i bruk formuesgrunnlag ved utskriving av eiendomsskatt fra , jfr kommunestyrets vedtak i sak 13/123 av c. Eiendomsskatt utlignes etter regler iht. kommunestyresak 74/95, med de endringer og nye regler som er vedtatt i kommunestyresakene 221/98, 73/05 (besiktigelsesmenn) 74/05(vedtekter) og vedtak nov 2012 (tjenestebeskrivelse). d. Bunnfradraget fastsettes til kr ,- i 2015, jfr eiendomsskattelovens 11, andre ledd. Eiendomsskatten skal skrives ut i 2015 med følgende skattesats. Bolig 4,66% Næring 7,00% Side11

12 k. Eiendomsskatten forfaller til betaling i fire terminer med forfallsdato 20/3, 22/6, 21/9 og 20/11 som øvrige kommunale avgifter jfr eiendomsskattelovens 10. l. Det gis fritak for eiendomsskatt 2015, ihht eiendomsskattelovens 7, til Gnr og Bnr ihht vedlegg I. 42.Avgifter og betalingssatser vedtas i samsvar Priser på tjenester, vedlegg II til saken. 43.Låneopptak i 2015 vedtas som følger: Til finansiering av investeringsprosjekt inntil kr ,- Til videre utlån (formidlingslån-husbanken) inntilkr ,- Lånene tas opp iht. vedtatt finansstrategi i kommunestyresak 130/ Det kan tas opp driftskreditt inntil kr til vilkår som framgår av inngått hovedbankavtale. 45.Eksterne søknader fra lag, foreninger mv iht. vedlegg III avslås. 46.Administrasjon, komiteer, råd og utvalg pålegges å innrette virksomheten i samsvar med vedtatte budsjett. 47.Rådmannen gis fullmakt til fordeling av avsatte midler lønnsoppgjøret etter at forhandlingene er gjennomført, og endelig lønnsbudsjett for de ulike enhetene er avklart. 48.Harstad kommunestyre vedtar at det ved alle enkeltsaker som vedtas i løpet av året skal vises til konkret og realistisk økonomisk inndekning i vedtaket. Behandling Råd for funksjonshemmede : Rådet tar rådmannens redegjørelse til orientering Uttalelse Råd for funksjonshemmede : Rådet tar rådmannens redegjørelse til orientering. Behandling Bygdeutvalget : Repr. til stede: 3 Saksbehandler/Konsulent ved Økonomi- og utviklingsenheten, John G. Rørnes viste budsjettfremlegget ved powerpointpresentasjon og gav en bred orientering. Ottar Fenes fremmet følgende forslag: Side12

13 Bygdeutvalget har ingen konkrete endringsforslag til rådmannens forslag, men har noen kommentarer og spørsmål knyttet til Virksomhetsplan Bygdeutvalget merker seg framtidig økningen i antall eldre i kommunen, samtidig som man har sett på kommentarer knyttet til dette. Hvis en ser på pkt , budsjettskjema 1B ser en at administrative enheter får økt sin ramme med 5,6 % (kr ) til kr Samtidig reduseres Helse og omsorgsenheter med 2,9 % (- kr ) til kr Vi har fått med oss rapporten som konkluderer med at kommunen har en kostbar eldreomsorg, men stiller likevel spørsmål med denne reduksjonen. Ser en på demografiske forhold, og f. eks. sammenligner seg med Tromsø kommune, har ikke Harstad spesielt dyr omsorgstjeneste for aldersgruppen over 67 år (ref. side 91 i Virksomhetsplanen). Sett i lys at skissert eldrebølge virker foreslått reduksjon innenfor omsorgssektoren for høg hvis kommunen ønsker en viss kvalitet i omsorgstjenesten. Vi registrerer IKT-satsingen i grunnskolen, men savner satsing til beboere ved sykehjem. Vi mener Harstad kommune bør ha som mål å tilby internettdekning og TV-tilkobling på alle rom. Dette fordi beboerne som oftest vil være bevegelseshemmede og sykdomsplaget, og det vil øke livskvaliteten betraktelig viss forannevnte tjenester var tilgjengelig for alle beboere. Videre synes økningen for administrative tjenester høg. Man må kunne forvente effektivisering, forbedring av interne rutiner / programvare slik at innsparing kan oppnås. Sett i lys av dette stiller vi også spørsmål med nødvendigheten av prosjektstilling innenfor Lean i 100 % stilling. Bygdeutvalget mener derfor at det burde være mulig å forskyve noe økonomisk ramme fra administrative enheter til Helse- og omsorgsenheter. Det er for mye at 11,1 % av kommunens driftsbudsjett skal brukes til kommunens administrasjon. Når det gjelder omsorg Øysamfunn har enhetsleder på forespørsel argumentert for at budsjett i virksomhetsplanen er for lavt og ikke realistisk. Dette kan få betydning for akuttberedskapen (Bjarkøy-modellen) og antall sykehjemsplasser. Vi ber derfor administrasjonen i samarbeid med enhetsleder om å se på budsjetteringa for omsorg øysamfunn på nytt. Vi viser i den sammenheng også til tidligere uttalelse Bygdeutvalget gjorde i møte Ved sammenslåing av Harstad- og Bjarkøy kommune var det utredet en del tiltrengte vedlikeholdsoppgaver i tidligere Bjarkøy kommune. Vi ser ingen av disse vedlikeholdsoppgavene i virksomhetsplanen. Eks. på et slikt avdekket behov var garderobeanlegg ved Bjarkøy sykehjem hvor utbedring var pålagt av Arbeidstilsynet. Vi savner en vedlikeholdsplan i Harstad kommune, men det kan hende at den framkommer i et annet dokument enn virksomhetsplanen? Derimot merker vi generelt mange investering i Harstad kommune som vil gi store framtidige kapitalbindinger. Dette vil igjen gi store utfordringer til å kunne opprettholde og koste et godt kvalitativt tjenestetilbud til kommunens innbyggere i framtida. De store låneopptak kommunen gjennomfører gjør kommunen også sårbar for eventuell renteøkning. Bygdeutvalget ønsker derfor en mer forsiktig linje i framtida i forhold til investeringer og låneopptak, for øvrig i tråd med anbefaling fra rådmannen. Bygdeutvalget stiller spørsmål om Harstad kommune har råd til å bygge ny Harstad skole. Ottar Fenes sitt forslag ble enstemmig vedtatt som uttalelse til Kommunestyrets behandling. Uttalelse fra Bygdeutvalget : Bygdeutvalget har ingen konkrete endringsforslag til rådmannens forslag, men har noen kommentarer og spørsmål knyttet til Virksomhetsplan Side13

14 Bygdeutvalget merker seg framtidig økningen i antall eldre i kommunen, samtidig som man har sett på kommentarer knyttet til dette. Hvis en ser på pkt , budsjettskjema 1B ser en at administrative enheter får økt sin ramme med 5,6 % (kr ) til kr Samtidig reduseres Helse og omsorgsenheter med 2,9 % (- kr ) til kr Vi har fått med oss rapporten som konkluderer med at kommunen har en kostbar eldreomsorg, men stiller likevel spørsmål med denne reduksjonen. Ser en på demografiske forhold, og f. eks. sammenligner seg med Tromsø kommune, har ikke Harstad spesielt dyr omsorgstjeneste for aldersgruppen over 67 år (ref. side 91 i Virksomhetsplanen). Sett i lys at skissert eldrebølge virker foreslått reduksjon innenfor omsorgssektoren for høg hvis kommunen ønsker en viss kvalitet i omsorgstjenesten. Vi registrerer IKT-satsingen i grunnskolen, men savner satsing til beboere ved sykehjem. Vi mener Harstad kommune bør ha som mål å tilby internettdekning og TV-tilkobling på alle rom. Dette fordi beboerne som oftest vil være bevegelseshemmede og sykdomsplaget, og det vil øke livskvaliteten betraktelig viss forannevnte tjenester var tilgjengelig for alle beboere. Videre synes økningen for administrative tjenester høg. Man må kunne forvente effektivisering, forbedring av interne rutiner / programvare slik at innsparing kan oppnås. Sett i lys av dette stiller vi også spørsmål med nødvendigheten av prosjektstilling innenfor Lean i 100 % stilling. Bygdeutvalget mener derfor at det burde være mulig å forskyve noe økonomisk ramme fra administrative enheter til Helse- og omsorgsenheter. Det er for mye at 11,1 % av kommunens driftsbudsjett skal brukes til kommunens administrasjon. Når det gjelder omsorg Øysamfunn har enhetsleder på forespørsel argumentert for at budsjett i virksomhetsplanen er for lavt og ikke realistisk. Dette kan få betydning for akuttberedskapen (Bjarkøy-modellen) og antall sykehjemsplasser. Vi ber derfor administrasjonen i samarbeid med enhetsleder om å se på budsjetteringa for omsorg øysamfunn på nytt. Vi viser i den sammenheng også til tidligere uttalelse Bygdeutvalget gjorde i møte Ved sammenslåing av Harstad- og Bjarkøy kommune var det utredet en del tiltrengte vedlikeholdsoppgaver i tidligere Bjarkøy kommune. Vi ser ingen av disse vedlikeholdsoppgavene i virksomhetsplanen. Eks. på et slikt avdekket behov var garderobeanlegg ved Bjarkøy sykehjem hvor utbedring var pålagt av Arbeidstilsynet. Vi savner en vedlikeholdsplan i Harstad kommune, men det kan hende at den framkommer i et annet dokument enn virksomhetsplanen? Derimot merker vi generelt mange investering i Harstad kommune som vil gi store framtidige kapitalbindinger. Dette vil igjen gi store utfordringer til å kunne opprettholde og koste et godt kvalitativt tjenestetilbud til kommunens innbyggere i framtida. De store låneopptak kommunen gjennomfører gjør kommunen også sårbar for eventuell renteøkning. Bygdeutvalget ønsker derfor en mer forsiktig linje i framtida i forhold til investeringer og låneopptak, for øvrig i tråd med anbefaling fra rådmannen. Bygdeutvalget stiller spørsmål om Harstad kommune har råd til å bygge ny Harstad skole. Behandling Formannskapet : Marianne Bremnes, AP, fremmet følgende forslag: «Betalingssats for oppholdstid i barnehage for full plass fastsettes i hht maksimalsats som vedtas i statsbudsjettet.» Forslaget ble enstemmig vedtatt. Side14

15 Rådmannens tilråding ble enstemmig vedtatt. Innstilling Formannskapet : 49.Harstad kommunes budsjett for budsjettåret 2015 vedtas med: Driftsbudsjett Totale inntekter kr ,- Totale utgifter kr ,- Investeringsbudsjett Inntekter kr ,- Totalt investeringsbudsjett kr ,- Utlån (formidlingslån) inkl. avdrag kr ,- Forskutteringer/EK innskudd kr ,- Sum finansieringsbehov kr ,- Med detaljeringsnivå slik det fremgår av pkt Budsjettskjema 1A - driftsbudsjettet pkt Budsjettskjema 1B Driftsbudsjett netto driftsutgifter tjenesteområde pkt Budsjettskjema 2A investeringsbudsjettet pkt Budsjettskjema 2B investeringsbudsjettet netto utgifter pr. prosjekt/tjenesteområde 50.Harstad kommunes økonomiplan vedtas med tiltak/saldering iht pkt Kommuneskatten utlignes etter maksimale satser i henhold til Stortingets vedtak. 52.Eiendomsskatt utskrives for 2015 jfr eiendomsskattelovens 2. a. Det skal skrives ut eiendomsskatt for hele Harstad kommune, jfr eiendomsskattelovens 3 bokstav a. b. Harstad kommune skal ta i bruk formuesgrunnlag ved utskriving av eiendomsskatt fra , jfr kommunestyrets vedtak i sak 13/123 av c. Eiendomsskatt utlignes etter regler iht. kommunestyresak 74/95, med de endringer og nye regler som er vedtatt i kommunestyresakene 221/98, 73/05 (besiktigelsesmenn) 74/05(vedtekter) og vedtak nov 2012 (tjenestebeskrivelse). d. Bunnfradraget fastsettes til kr ,- i 2015, jfr eiendomsskattelovens 11, andre ledd. Eiendomsskatten skal skrives ut i 2015 med følgende skattesats. Bolig 4,66% Næring 7,00% m. Eiendomsskatten forfaller til betaling i fire terminer med forfallsdato 20/3, 22/6, 21/9 og 20/11 som øvrige kommunale avgifter jfr eiendomsskattelovens 10. n. Det gis fritak for eiendomsskatt 2015, ihht eiendomsskattelovens 7, til Gnr og Bnr ihht vedlegg I. Side15

16 53.Avgifter og betalingssatser vedtas i samsvar Priser på tjenester, vedlegg II til saken. 54.Låneopptak i 2015 vedtas som følger: Til finansiering av investeringsprosjekt inntil kr ,- Til videre utlån (formidlingslån-husbanken) inntilkr ,- Lånene tas opp iht. vedtatt finansstrategi i kommunestyresak 130/ Det kan tas opp driftskreditt inntil kr til vilkår som framgår av inngått hovedbankavtale. 56.Eksterne søknader fra lag, foreninger mv iht. vedlegg III avslås. 57.Administrasjon, komiteer, råd og utvalg pålegges å innrette virksomheten i samsvar med vedtatte budsjett. 58.Rådmannen gis fullmakt til fordeling av avsatte midler lønnsoppgjøret etter at forhandlingene er gjennomført, og endelig lønnsbudsjett for de ulike enhetene er avklart. 59.Harstad kommunestyre vedtar at det ved alle enkeltsaker som vedtas i løpet av året skal vises til konkret og realistisk økonomisk inndekning i vedtaket. 60.Betalingssats for oppholdstid i barnehage for full plass fastsettes i hht maksimalsats som vedtas i statsbudsjettet. Behandling Arbeidsmiljøutvalget : Hugo Thode Hansen orienterte. Man ser av regnskapet hittil i år at omstillingsprosessene i skole og helse/omsorg har hatt effekt, men driftsutgiftene er ikke redusert fullt ut i forhold til de målene som ble satt ved budsjetteringen for Utgiftene innafor de samme sektorene har for andre kommuner i samme kostragruppe økt, mens de er redusert i Harstad kommune. Man avventer nå resultatene av konsulentrapport vedr. helse/omsorg som er under utarbeidelse av PWC. For sosialtjenesten øker utgiftene fortere i Harstad kommune enn for øvrige kommuner i Kostragruppe 13, samtidig som kommunen fortsatt har lavere utgifter enn de øvrige. Per Ove Hovland spurte rådmannen om hvilke vurderinger man gjør i forhold til nytt rådhus, da særlig med tanke på standarden ved Rådhus 1B. Rådmannen orienterte om antatt kostnad ved bygging av nytt rådhus, den totale økonomiske situasjonen og nødvendige prioriteringer vedr. ny Harstad skole og evt. nytt sykehjem om 8-10 år. Hugo Thode Hansen fremmet følgende omforente forslag: AMU tar forslaget til VHP for til orientering. AMU vil påpeke at organisasjonen i perioden har gjennomført store omstillinger og bemanningskutt. Side16

17 AMU ber om at innfasingen av nye tiltak gjøres på en slik måte at behovet for omstillinger og bemanningskutt ikke øker utover det som ligger i forslag til VHP. AMU vil ha fokus på å følge opp gjennomføringen og konsekvensene av omstillingsarbeidet for de ansatte. Hansens forslag ble enstemmig vedtatt. Vedtak Arbeidsmiljøutvalget : AMU tar forslaget til VHP for til orientering. AMU vil påpeke at organisasjonen i perioden har gjennomført store omstillinger og bemanningskutt. AMU ber om at innfasingen av nye tiltak gjøres på en slik måte at behovet for omstillinger og bemanningskutt ikke øker utover det som ligger i forslag til VHP. AMU vil ha fokus på å følge opp gjennomføringen og konsekvensene av omstillingsarbeidet for de ansatte. Side17

18 VIRKSOMHETSPLAN driftsnavn: Harstad kommune Virksomhetsplan Foto: Trym Ivar Bergsmo Vedtatt i Kommunestyret Side18

19 VIRKSOMHETSPLAN Innholdsfortegnelse Side 1. Rådmannens innledning DEL I: BUDSJETT 2014 OG ØKONOMIPLAN Rammebetingelser/budsjettforutsetninger Frie inntekter Lønns- og prisvekst, pensjon og arbeidsgiveravgift Finansforvaltning Budsjettskjema 1A driftsbudsjettet Budsjettskjema 1B Driftsbudsjett pr. tjenesteområde Økonomisk oversikt driftsbudsjett Budsjettskjema 2A investeringsbudsjettet Økonomisk oversikt investeringsbudsjett Budsjettskjema 2B Investeringstiltak per tjenesteområde Oversikt over drifts- og investeringstiltak m/salderinger i økonomiplanperioden DEL II: Kommuneplanens fokusområder Utfordringer for Harstadsamfunnet DEL III: Styringssystem og servicestrategi - resultatmål, nøkkeltall og prognoser Hovedstyringssystem for kommunen Kommunens planstrategi Resultatmål kommunale enheter Felles målekart for alle enheter Organisasjon/personell Resultatmål for den enkelte tjeneste Nærings- og samfunnsutvikling Barnehage Grunnskoleopplæring Voksenopplæring Helse og omsorg Sosialtjenesten og flyktningetjenesten (NAV) Vann Avløp Renovasjon og avfall Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø, herunder også byggesak, rekreasjon og friluftsliv Kultur, bibliotek, kino, ungdomstiltak, idrett, musikk og kulturskole Kirke, tros- og livssamfunn Samferdsel og parkering Boligutleie og Husbankmidler Brann og ulykkesvern Støttetjenester, fellesutgifter og administrativ styring Kommunal eiendomsdrift DEL IV: Politisk behandling Side19

20 VIRKSOMHETSPLAN Vedlegg (ikke i dette dokumentet): Vedlegg I Fritakseiendommer Eiendomsskatt Vedlegg II Betalingsregulativ 2015 kommunale tjenester Vedlegg III Oversikt over eksterne søknader Side20

21 VIRKSOMHETSPLAN Rådmannens innledning Rådmannen legger med dette fram sitt forslag til budsjett for 2015 og virksomhetsplan (VHP) for Forslaget bygger på «Strategi for økonomisk balanse», VHP og politiske vedtak som gir konkrete føringer for virksomhetsplanarbeidet. Harstad kommune har siden høsten 2011 drevet et omfattende omstillingsarbeid. Dette for å dekke inn underskudd i driften og for å skape rom for en svært høy investeringsaktivitet. Målet med den økonomiske omstillingen er nådd. Underskudd er dekket inn, investeringsaktiviteten går som planlagt og kommunens drift er i balanse. De viktigste årsakene til at omstillingsarbeidet har gitt resultater er målrettet arbeid og god samhandling. Folkevalgte, ledere, tillitsvalgte og ansatte har samlet seg om en felles virkelighetsoppfatning og en strategi for økonomisk balanse. Kommuneorganisasjonen har videre over tid klart å treffe nødvendige beslutninger og å gjennomføre disse. Konkret er resultatene oppnådd gjennom en økning i eiendomsskatten på 25 mill kr og en reduksjon i bemanningen på ca 130 årsverk. Bemanningskuttet er i stor grad et resultat av endring i skolestrukturen og målrettet arbeid for å effektivisere arbeidsprosesser, spesielt innen helse og omsorg. Kommunens netto driftsresultat ble forbedret med 127,1 millioner kroner fra 2011 til Likevel er kommunens økonomi fortsatt meget stram. Dette skyldes først og fremst svært store investeringer. Gjennomsnittlig er det de siste fem årene investert for mer enn 250 mill kr pr. år. Over 90 % av investeringene er finansiert med lån. Det vil si et gjennomsnittlig låneopptak på ca 235 mill kr pr år. Kommunens gjeld ved årsskiftet vil være om lag 2,4 milliarder kroner. Det økonomiske opplegget for 2015 og kommende år er ambisiøst på investeringssiden og krever ytterligere omstillinger av driften. I 2015 legges det opp til oppstart av Helsehuset samt ferdigstillelse av barnehage i Fagerlia. Videre foreslås IKT investeringer i grunnskolen, bygningsmessige arbeider på rådhus 1B og nytt låse-/adgangskontrollsystem på rådhusene. I opplegget ligger også investeringer i vegpakken, vann og avløp på til sammen ca 500 mill kr i perioden Harstad skole ligger inne med brannsikring i 2015, forprosjekt og reguleringsplan fra 2017 og oppstart på bygging av ny skole fra Prosjektet forventes ferdigstilt til skolestart i I driften er det blant annet lagt inn midler til økt dagsenter drift innen helse og omsorg, tilskudd til støttesenter mot incest, digital satsing i skolen, økt bemanning knyttet til bosetting av flyktninger og styrking av helsesøstertjenesten. Forutsetningene for gjennomføring av investeringsopplegget er blant annet god økonomistyring, bemanningsreduksjoner, en realvekst i frie inntekter på minst 0,8 % pr. år, at rentenivået holder seg lavt og at det ikke inntrer andre uforutsette forhold som i vesentlig grad forverrer budsjettbalansen. Hvis de nevnte forutsetningene svikter må prosjekter forskyves i tid eller økning av eiendomsskatten vurderes. Det er ikke bare kommunen som investerer i Harstadsamfunnet. Blant annet kan nevnes: Harstadpakken og Bjarkøyforbindelsene er i gang. Handels- og havneområdet ved Sjøkanten vil bli videreutviklet gjennom store investeringer. Kanebogen senter skal utvide. Flere store boligprosjekter og boligfelt er på gang. Statoil har besluttet nybygg som skal stå ferdig i 2017 og Harstad Skipsindustri åpner landsdelens største dokk i januar/februar Sentrumsplanen og revideringen av kommuneplanens arealdel vil sannsynligvis føre til ytterligere investeringer. I sum vil de kommunale, statlige og private investeringene skape stor aktivitet og legge til rette for utvikling av Harstad samfunnet Side21

22 VIRKSOMHETSPLAN Oppsummering og saldering Budsjettets hovedtall Samlet vil det bli omsatt for over 1,95 mrd kr til drift og investeringer. Kommunens budsjett for 2015 har en omsetning sum driftsinntekter på 1,771 mrd kr. Driftsutgiftene, eksklusive avskrivninger, er på 1,637 mrd kr. Netto finansutgifter beløper seg til ca 130 mill kr. Budsjettet viser et netto driftsresultat på 3,8 mill kr. Utgiftene til lønn og sosiale utgifter i 2015 er budsjettert til 1,135 mrd kr. Antall årsverk ved inngangen til 2015 er Disse fordeler seg med 414 (23,7 %) årsverk i grunnskolen, 236 (13,5 %) årsverk i barnehagene, 690 (39,4 %) årsverk innen helse og omsorg og 410 årsverk (23,4 %) på øvrige områder (inkl. interkommunale samarbeid). Finansieringsbehovet i investeringsregnskapet er 194,1 mill kr. Av dette er 188,5 mill kr planlagt finansiert med lån, hvorav ca 130 mill kr i nye lån. De største investeringsprosjektene fra 2015 er: Fullføring av barnehage i Fagerlia Ny Harstad skole Digital satsing i grunnskolen Boliger for vanskeligstilte Fullføring av renovering ved Sama aktivitetssenter Påbegynnelse av Helsehuset Oppgradering av kommunale bygg inkl. adgangskontroll og renovering fasader rådhuset Investeringer på vannområdet for 176 mill kroner Investeringer på avløpsområdet for 177 mill kroner Investeringer på Sama for over 5 mill kroner Ny feiebil Veipakkeprosjekter (selvfinansierende) til brutto 141,5 mill kroner Den driftsmessige omstillingen fortsetter i 2015, hvor det er nødvendig å få realisert alle innsparingskravene slik at organisasjonen er klar for nye omstillinger fra Etter at gjennomførte tiltak har bidratt til saldering så gjenstår følgende mål om kostnadsreduksjoner fom 2015: Tjenesteområde Helse og omsorg Tekniske enheter Øvrige enheter SUM Netto driftsresultat har I 2012 og 2013 vært tilfredsstillende. Dette har vært nødvendig for å dekke inn underskuddet fra Selv om budsjettet er i balanse i 2015 og 2016 uten nødvendige nedtrekk ut over de som allerede er vedtatt, så er driftsresultatet ikke tilfredsstillende. I hele økonomiplanperioden ligger driftsresultatet mellom 0 og 1% og hvis man korrigerer for netto premieavvik er det fra 0 til -1% Side22

23 VIRKSOMHETSPLAN ,0 4,0 2,0 0,0-2,0-4,0-6,0-8,0-1,3-4,5 4,2 3,7 2,8 0,8-0, ,5-1,8-1,3-3,8-5,0-6,4-0,3 Nasjonalt mål Regnskap Budsjett Korrigert regnskap Korrigert budsjett Kommunen har en underliggende utgiftsvekst i årene framover som er svært sterk. Hovedårsakene til dette er økte rente- og avdragsutgifter som følge av et svært ekspansivt investeringsprogram samt økte utgifter til amortisering av premieavvik. I tillegg kommer renterisiko knyttet til høy lånegjeld Netto renteutgifter Avdrag på lån Økningen i forventede rente- og avdragsutgifter fra 2015 til 2018 er på ca 46 mill. kroner. Dette tilsvarer ca. 92 årsverk og ca. 5,26 % av sum antall årsverk i Harstad kommune. Dette vil øke ytterligere de første årene etter økonomiplanperioden når hele effekten av nye Harstad skole slår inn. For å få budsjettet i balanse, er det nødvendig med ytterligere reduksjon i antall årsverk. I tillegg til dette er det også nødvendig å foreta en betydelig innsparing for å skape fremtidig handlingsrom for å få nødvendig egenkapital til investeringer. Reduksjon av årsverk for å dekke inn konsekvensene av ny Harstad skole må starte i 2018 og økes til ca 30 årsverk i 2021 når full effekt av skolen slår inn. Dette kommer i tillegg til en reduksjon i årsverk som er nødvendig for å få budsjettet i balanse og et minimum av positivt netto driftsresultat. En slik reduksjon av årsverk må være i størrelsesorden 60 årsverk med halv effekt i 2017 og full effekt fra Rådmannen må komme nærmere tilbake til hvor mange årsverk det er nødvendig å redusere på de enkelte tjenesteområdene. Hvis reduksjonen blir forholdsmessig lik i hele Harstad kommune så vil den bli som følger: Side23

24 VIRKSOMHETSPLAN Administrative enheter Tekniske enheter NAV og Barne- og ungdomstjeneste Barnehage Skole Helse og omsorg Kulturtjenester 3,3 årsverk 5,9 årsverk 2,0 årsverk 8,4 årsverk 14,5 årsverk 24,8 årsverk 1,0 årsverk Dvs totalt ca, 60 årsverksreduksjoner i tillegg til de 30 pga ny Harstad skole. Dette kommer i tillegg til tidligere vedtatte kostnadsreduksjoner for tjenesteområdene. Alternativet til kostnadskutt gjennom bemanningsreduksjoner er å øke inntektene. Den eneste vesentlige inntektsposten kommunen selv har dirkete innvirkning på er eiendomsskatten. (tall i 1000) Underdekning Av dette Harstad skole (fra 2018) Kostnadsreduksjo ner Helse og omsorg* Teknisk* Øvrige områder* Bemanningskutt ca 60 årsverk ** Bemanningskutt (30 årsverk i 2021) pga ny Harstad skole ** Netto driftsresultat * Tidligere vedtatt ** Nytt Tiltak som er lagt inn i VHP Fullføring av barnehage i Fagerlia Endring i antall barnehageplasser i økonomiplanperioden Vognskur Fargeklatten Ny Harstad skole Digital satsing i grunnskolen Dagsenter økt aktivitet Innkjøp av digitale trygghetsalarmer Fullføring av renovering av kjøkken ved Sama aktivitetssenter Side24

25 VIRKSOMHETSPLAN Etablering av LV-sentral og nødnett helse og brann Boliger for vanskeligstilte Styrking av skolehelsetjenesten Etablering av støttesenter mot incest Etablering av samarbeidsavtale Kvadraten Fullføring av renovering ved Sama aktivitetssenter Påbegynnelse av Helsehuset og økning av legetjenestene økt bemanningsressurs flyktningebosetting Oppgradering av kommunale bygg inkl. adgangskontroll og renovering fasader rådhuset Reduksjon av tilskudd til Grottebadet AS Oppgradering av veier Omtaksering eiendommer i Harstad kommune Overvåking deponi Seljestad Kostnadsøkning lærlinger Investeringer på vannområdet for 176 mill kroner o Sørvik-Fauskevåg BT 2 o Mølnholtet VL o VA Mercurvegen o Bergselvdammen-Grunnvannet o Skaret-Langsletta o Bergselvdammen-Skogvegen o Stangnesvegen, del 2 o Fornying 570 m Grøtavær o Skaret-Seljestadvegen o Vika-Årnes o VP Avlastingstunnel o VP Kanebogen o VP Remakrysset o VP Margrethe Jørgensens veg o VP Byskillet o VP Samakrysset o Breivikhaugen TØ o Årnes-Stornes o Stornes HB o Fornying St.Olavsgt Sør o VP Hagebyveien o Beredskapsvogn o VP Flåtenveien o Fornying vl Kasfjord o Fornying VA Parken o Fornying VA Harstadåsen o Utskifting av bil o Høghaugen vannledning o Saneringstiltak Investeringer på avløpsområdet for 177 mill kroner o Mercurvegen PS o Mercurvegen o Fornying St.Olavsgt S;r o Mølnholtet avløp o Skogvegen-Langsletta o Fauskevåg avløpsledninger o Fauskevåg RA o Stangnesvegen, del 2 o Beredskapsvogn o Fauskevåg PS o Skaret-Seljestadvegen o VP Kanebogen o VP Remakrysset o VP Margrethe Jørgensens veg o VP Byskillet o VP Samakrysset o VP Hagebyveien o Avløpsrensing Sør Side25

26 VIRKSOMHETSPLAN o VP Harstadbotn ledninger o VP Harstadbotn PS o VP Flåtenveien o Silgodscontainer Blomjoten o Fornying VA Parken o Fornying VA Harstadåsen o Utskifting av bil o Saneringstiltak Investeringer på Sama for over 5 mill kroner o Brøyteplog lastebil o Tilhenger traktor o Krokløfthenger lastebil o Beltegraver o Sama:Utskifting spyle/slambil Ny feiebil Veipakkeprosjekter (selvfinansierende) til brutto 141,5 mill kroner o St Olavsgt. Fortau o Mølnholtet (Kollektivtiltak) o Fagerlivn o Landsåsvn Novkollen o Kongsvn. - Landsåsvn. o Rødbergveien o Skarvnegen o Holdeplass Harstad sykehus o Gangsåsveien o Stalheimvn., Gamle Rideveg o Grønnlivn/Gamle Stangnesveien o Steinvn Grønnebakkan o Ruggevikvegen - Los Holtesv o Heia - Natthusvn. - Vinsjvn. M.fl o Los Holtesv og Dvergfuruvn. o Bjørnebåsen - Skogvn. o Samasjøvn, Tordenskj., Havnegt., Sjøgt o Grunnerverv o Holdeplasser, kommunale veger o Prosjektorganisasjon Tjenestebeskrivelser Kommunestyret har vedtatt 75 tjenestebeskrivelser for de viktigste tjenesteområdene. Tjenestebeskrivelsene legges til grunn for ny VHP Rådmannen viser til at alle tjenestene er i samsvar med lov og forskrift og gir et godt tilbud til brukere av tjenestene Side26

27 VIRKSOMHETSPLAN DEL I: BUDSJETT 2014 OG ØKONOMIPLAN Rammebetingelser/budsjettforutsetninger var det innbyggere i Harstad kommune (SSB). Befolkningsutviklingen fra 2000 til 2014 i Harstad har gått i små bølger, men i store trekk er folketallet relativt stabilt. De siste årene kan Harstad vise til en liten vekst. Tabellen under viser sammenlagte tall for tidligere Harstad og tidligere Bjarkøy kommune. Befolkningsendringer Harstad Bjarkøy og 1901 Harstad Folkemengde 1. januar Levendefødte Døde Fødselsoverskudd Innflyttinger Utflyttinger Nettoinnflytting Folketilvekst Folketall utgang K Folketall for Harstad kommune per 2.kvartal Befolkningsstruktur år år år år år eller eldre Folketall for Harstad kommune per 2.kvartal Side27

28 VIRKSOMHETSPLAN Befolkningsfremskrivinger Folkemengde framskrevet etter alder , basert på middels vekst alternativet SSB (Data for Bjarkøy og data for Harstad satt sammen). Alder Barnehage Grunnskole Vgs Voksne Senior Eldre Total Oppsummert: Prognosen viser at antall barnehagebarn forventes å øke jevnt frem mot 2030, deretter en liten reduksjon mot Prognosen viser at antall barn i skolealder forventes å endre seg lite mot 2020, deretter forventes en forholdsvis stor økning fram mot Antall 16 til 19 åringer går ned mot 2020, før tallet stiger litt mot Positiv trend med en liten, men jevn økning i den yrkesaktive gruppen mellom år Fram mot 2040 en økning i antatt innbyggere over 67 år med rundt 66 %, og mer enn fordobling av antall eldre over 80 år. Harstad i fremtiden Befolkningsstrukturen er en stor framtidig utfordring for Harstad kommune. Vår kommune rammes relativt hardere av eldrebølgen enn andre norske kommuner (NIBR rapport 2010). Prognoser viser over 66 % økning av innbyggere over 67 år frem mot 2040, og en økning på over 100 % i gruppen eldre over 80 år. Fram til 2020 er utviklingen stabil for denne eldregruppen men i perioden etterpå til 2040 dobles tallene. I samme periode viser prognosene at den yrkesaktive befolkningen får en gradvis økning, men likevel ikke stor nok til å demme opp for den økende eldregruppen. Den yrkesaktive befolkning mellom år er den alderskategorien vi trenger for å fylle barnehager med barn og skoler med elever, samt hender for å ta seg av økt tjenesteomfang i helse og omsorgstjenestene. Hvordan skal Harstad møte denne utfordringen? Teori og praksis viser at det er to ting som skaper innflytting til et sted stedlig attraktivitet og arbeidsplasser. Målet i kommuneplanen har derfor vært befolkningsvekst og økt innflytting, gjennom stedsutvikling og tilrettelegging for næringslivet Side28

29 VIRKSOMHETSPLAN Frie inntekter Rammetilskudd / Skatt på formue og inntekt Inntektssystemet for kommunesektoren De frie inntektene er inntekter som kommuner og fylkeskommuner kan disponere fritt uten andre føringer fra staten enn gjeldende lover og regelverk. De frie inntektene består av rammetilskudd og skatteinntekter, og disse fastsettes gjennom inntektssystemet. Det overordnede formålet med inntektssystemet er å sikre utjevning av de økonomiske forutsetningene for et likeverdig kommunalt og fylkeskommunalt tjenestetilbud over hele landet. Ved fordelingen tas det hensyn til forskjeller i kommunenes kostnader (utgiftsutjevning) og skatteinntekter (inntektsutjevning). I tillegg omfatter inntektssystemet enkelte regionalpolitiske elementer, herunder skjønnstilskudd. Utgiftsutjevningen skal i prinsippet kompensere de enkelte kommunene fullt ut for utgifter ved tjenesteytingen som de selv ikke kan påvirke. Utjevningen beregnes ved hjelp av såkalte kostnadsnøkler, som består av et sett med objektive kriterier og tilhørende vekter. Utgiftsutjevningen overfører midler fra relativt sett lettdrevne kommuner til relativt sett tungdrevne kommuner. Samtidig bidrar inntektsutjevningen til å jevne ut ulikheter i skatteinntektene mellom kommunene, ved at skattesterke kommuner får et trekk i rammetilskuddet, mens skattesvake kommuner får et tilsvarende tillegg. Endringer for kommunesektoren Ved pålegg om nye eller utvidede oppgaver for kommunesektoren, avvikling av oppgaver eller regelendringer som har økonomiske konsekvenser, skal kommunesektoren kompenseres eller trekkes i frie inntekter på grunnlag av beregnet endring i økonomisk belastning. Disse endringene kommer i tillegg til veksten i frie inntekter. Dette er såkalte korreksjonssaker. Her er noen større saker som gjelder kommunene (tall i mill. kr.): Økt kommunal egenandel statlige barnevernsinstitusjoner: 164,8 Reversering kulturskoletilbud skole/sfo, helårseffekt 2014: -108,5 Reversering frukt og grønt, helårseffekt 2014: -154,5 Valgfag 10. trinn, helårseffekt 2014: 98,4 Økt likeverdig behandling kommunale/private barnehager, helårseffekt 2014: 95,9 Redusert etterspørsel pga økt kontantstøtte, helårseffekt 2014: -243,4 Økt maksimalpris barnehage: -312,0 Nasjonalt minstekrav foreldrebetaling barnehage: 111,6 Brukerstyrt personlig assistanse: 300,0 Avvikling av kommunal medfinansiering: ,7 Uttrekk utbygging av tilbud til øyeblikkelig hjelp: -89,0 Trekk endret differensiert arbeidsgiveravgift:-267,0 Det er noen gamle saker som får effekt i Økt kommunal egenandel i statlige barnevernsinstitusjoner trappes videre opp i 2015 og kommunene blir kompensert for dette. I tillegg er det en rekke saker innenfor skole og barnehage som får helårseffekt i Blant annet gjelder det endringen i kontantstøtte Side29

30 VIRKSOMHETSPLAN Kommunenes inntekter i 2014 I statsbudsjettet for 2014 var skatteanslaget for kommunene på 131,134 mrd. kr. I RNB for 2014 ble skatteanslaget for kommunene nedjustert med 0,97 mrd. kr. til 130,16 mrd. kr. Ny informasjon om skatteinngangen trekker i retning av at kommunenes skatteinntekter vil kunne bli ytterligere 0,75 mrd. kroner lavere i 2014 enn nivået som ble lagt til grunn i mai i RNB. Dette betyr at nytt skatteanslag for kommunene i 2014 er på 129,410 mrd. kr, noe som er 1,3% lavere enn anslaget i opprinnelig budsjett De samlede nedjusteringene i kommunenes inntektsnivå må sees i sammenheng med noe svakere vekst i norsk økonomi. I tillegg er det to faktorer som bidrar til reduserte utgifter for kommunesektoren: I revidert nasjonalbudsjett 2014 ble lønnsvekstanslaget redusert fra 3,5 til 3,3 %. Dette anslaget er uendret. Kommunal deflator for 2014 er dermed uendret på 3,0 %. Tidligere i år nedjusterte også det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) anslaget for kommunesektorens merutgifter i 2014 knyttet til demografiske endringer med 0,5 mrd. kroner som følge av lavere befolkningsvekst enn tidligere antatt. Kommunenes inntekter i 2015 Regjeringen legger opp til en realvekst i kommunenes samlede inntekter i 2015 på 5,5 mrd kroner (regnet fra anslag i RNB). Av den samlede inntektsveksten er 3,9 mrd. kroner frie inntekter. Veksten på 3,9 mrd. kr. tilsvarer en realvekst på 1,4 %. For Harstad er realveksten beregnet til 1,0 %. Dersom en måler veksten fra anslaget på regnskap for 2014 blir veksten i kommunenes frie inntekter 0,75 mrd. kr. høyere, dvs. 4,65 mrd. kr. Da blir anslått realvekst på 1,8 %. Av veksten i frie inntekter til kommunene er 200 mill. kroner begrunnet i behovet for å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Videre er 200 mill. kroner av veksten begrunnet i en styrking av kommunale tjenester til rusavhengige og personer med psykiske lidelser. 100 mill. kroner av veksten er begrunnet ut fra satsing på mer fleksibelt barnehageopptak. Veksten i frie inntekter må ses i sammenheng med økte utgifter for kommunene knyttet til befolkningsutviklingen. Det anslås at kommunesektorens merutgifter i 2015 som følge av den demografiske utviklingen vil bli 2,5 mrd kroner hvor 2,1 mrd kroner anslås å belaste de frie inntektene (1,7 mrd for kommunene som er 80% av 2,1 mrd). Demografikostnader er kostnadene ved å videreføre tjenestetilbudet med dagens standarder og dekningsgrader til en økende befolkningsmengde. Det anslås videre at kommunesektorens pensjonskostnader vil øke med om lag 0,5 mrd. kroner utover det som kompenseres gjennom deflatoren. De økte kostnadene må dekkes av de frie inntektene. For kommunene vil dette kunne utgjøre 0,4 mrd. kr. Til sammen utgjør er det altså økte demografi- og pensjonskostnader på 2,1 mrd. kroner for kommunene som må dekkes av veksten i de frie inntektene på 3,9 mrd. kr. Dersom en i tillegg tar høyde for at totalt 0,5 mrd. kr. av veksten i frie inntekter er begrunnet i særskilte forhold (jf. styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten, styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten og satsing på mer fleksibelt barnehageopptak) vil det etter dette kunne være et handlingsrom på overordnet nivå på 1,3 mrd. kr. Skatteøren fastsettes ut fra en målsetning om at skatteinntektene for kommunene skal utgjøre 40 % av de samlede inntektene. Netto endringer som bl.a innebærer avvikling av medfinansieringen og at uføretrygd skal skattlegges som lønn, medfører at det legges opp til en reduksjon i skatteøren på 0,15 prosentpoeng til 11,25 %. Prognose på skatt og rammetilskudd for Harstad kommune Forventet utvikling i skatteinntekter påvirker bl.a inntektsutjevning. Normal skatteinngang for Harstad kommune har vært % av landsgjennomsnittet. Basert på årets skattetall legger rådmannen til grunn en litt høyere skatteinngang enn departementets beregninger. Dette gir lite Side30

31 VIRKSOMHETSPLAN utslag på summen av frie inntekter da en endring i skatteinntektene på 20 mill kroner vil medføre en endring i sum frie inntekter på bare 1 mill kroner. Når det gjelder summen av de frie inntektene så er det skatteinngangen nasjonalt som vil ha størst betydning for de frie inntektene for Harstad kommune. Det forventes en skatteinngang nasjonalt som forutsatt i regjeringens forslag til statsbudsjett og rådmannen vil følge dette løpende og fremme nye prognoser for dette i tertialrapporteringene. Med bakgrunn i skattesvikten i kommunesektoren i 2014, så er skatteinntekten nasjonalt et av de største usikkerhetsmomentene i budsjettet for Et annet usikkerhetsmoment er befolkningsutviklingen. Over tid har Harstad kommunes vokst mindre enn landet, slik at Harstad sin andel av Norges totale befolkning er synkende. SSB sine prognoser for befolkningsvekst (MMMM-alternativet) tilsier at dette vil fortsette. Det vil medføre at Harstad vil få mindre frie inntekter i 2015 enn anslått i regjeringens forslag til statsbudsjett siden det i statsbudsjettet ikke er brukt prognoser for befolkningsutviklingen, men brukt befolkningstall fra Rådmannen legger til grunn frie inntekter ihht forslag til statsbudsjett, men korrigert for prognose for befolkningsutvikling fra SSB (MMMM-alternativet). Når det gjelder resten av årene i økonomiplanperioden så legger rådmannen til grunn en forventet realvekst i frie inntekter på 10 mill kroner årlig, noe som tilsvarer 0,8 % hvert år. Dette er lavere enn realveksten fra 2014 til 2015 som i Harstad er beregnet til 1,0 % og ennå lavere enn realveksten på landsbasis som er beregnet til 1,4 %. På utgiftssiden har rådmannen lagt inn forventning om økte demografikostnader i form av bl.a økning av barnehageplasser ut fra forventningen om at barnetallet øker i årene fremover. Når statsbudsjettet fremlegges hvert år ligger det normalt inne en realvekst til kommunesektoren som bl.a skal dekke økte demografikostnader. Når endringer i utgiftssiden er lagt inn i budsjettet er det rimelig at endringene i inntektssiden også legges inn. Dette innebærer at eventuelle nye tiltak ut over det som nå ligger inne i økonomiplanperioden ikke kan finansieres med økning i frie inntekter, men må finansieres ved reduksjon av driftsutgiftene. Frie inntekter (tall i 1000) Frie inntekter forslag statsbudsjettet* Realvekst SUM *korrigert for SSB prognose for befolkningsutviklingen og konsekvens av oppgaveendringer mm Eiendomsskatt Rev Bud Verk og bruk Annen fast eiendom Eiendommer Bjarkøy Sum Det er lagt opp til videreføring av dagens ordning og dagens satser. Eiendommer i tidligere Bjarkøy kommune er underlagt eiendomsskatt fom Det er i budsjettet lagt inn 3 mill i utgifter i 2015 til omtaksering av eiendommer i Harstad. Eiendomsskatten er den eneste inntekten som Harstad kommune selv kan velge å øke for å øke kommunens totale inntekter vesentlig. Eiendomsskatten som er utskrevet de 10 siste årene er basert på takster som er 10 år gamle og som nå må fornyes. Dette betyr at mens kommunens utgifter er økt hvert år med lønns- og prisvekst, er en viktig del av kommunens inntekter ikke økt tilsvarende. Kommunestyret vedtok i desember 2013 at Harstad kommune skal ta i bruk formuesgrunnlag fra skatteetaten ved utskriving av eiendomsskatt fra Grunnlagene vil foreligge i slutten av november og endelig forventet inntekt av eiendomsskatten vil da kunne beregnes. Det vil være rimelig å forvente at inntekten vil øke noe pga en forventning om at formuesgrunnlaget har økt de siste 10 år. En slik økning innebærer imidlertid ingen reell økning av eiendomsskatten, men bare en justering ihht den generelle lønns- og prisstigningen. Rådmannen vil komme tilbake med en Side31

32 VIRKSOMHETSPLAN egen sak til kommunestyret der det orienteres om effektene av overgangen til bruk av formuesgrunnlaget når grunnlaget er klart. Momskompensasjon Øvrige statstilskudd/refusjoner Formålet med momskompensasjonsordningen er å nøytralisere de konkurransevridninger som kan oppstå som følge av momskompensasjonsordningen ved at kommunenes kjøp av varer og tjenester fra private blir likestilt med kommunal egenproduksjon. Momskompensasjon på driftsutgifter inntektsføres i driftsregnskapet og budsjetteres likt momsutgiften som igjen er beregnet ut fra budsjetterte driftsutgifter. Momskompensasjon på investeringsutgiftene er anslag stipulert ut fra budsjetterte investeringer i Kompensasjonen inntektsføres i investeringsregnskapet. (mill kroner) Rev Bud Momskompensasjon drift 27,4 28,8 28,8 28,8 28,8 Momskompensasjon investering 30,1 19,2 10,1 2,8 29,0 Sum 57,5 48,0 38,9 31,6 57,8 Refusjon/kompensasjon fra staten Rev Bud Refusjon utbedring skole (Kila og Seljestad U) Refusjon inv.utg reform Kompensasjonstilskudd omsorg/sykehj Kompensasjons fra statskirken SUM Kompensasjonsbeløpet vil gradvis bli mindre fordi grunnlaget for beregningen blir lavere. Lønns- og prisvekst, pensjon og arbeidsgiveravgift Den antatte pris- og lønnsveksten for kommunene (kommunal deflator) er regjeringens forslag til statsbudsjettet anslått til 3,0 %. Lønns- og prisveksten i kommunene kompenseres ved å øke rammetilskuddet med den kommunale deflatoren. Kommunal deflator er sammensatt og vektet på følgende måte: Vekt Lønnsvekst 3,30 3,30 0,635 Varer og tjenester 2,40 2,50 0,365 Deflator 3,60 3,00 3,00 Med bakgrunn i faktorene i den kommunale deflatoren, prognoser på pensjonspremie pensjonsselskap er følgende forutsetning er lagt til grunn ved utarbeidelse av budsjett for den enkelte enhet og investeringsprosjekt for virksomhetsplanperioden: Lønnsstigning * 3,30 % Prisstigning 2,50 % Avgiftsøkning/bet.satser ** 3,00 % Pensjon fellesordningen HKP 19,00 % Pensjon lærere SPK 11,55 % Pensjon sykepleiere KLP 18,55 % Arb.g.avg. 5,10 % Rentesats nye lån 2,70 % 2,70% 2,70% 3,00% Løpetid lån år *** Side32

33 VIRKSOMHETSPLAN * Benyttes for tilleggslønn, overtid og godtgjøringer da den faste lønnen budsjetteres med virkelig lønn ** Dersom det er satser som avviker fra dette så er det kommentert spesielt under pris på den enkelte tjeneste ***Beregnet i henhold til minimumsavdrag. Se kapittel Pensjonskostnad Harstad kommune har tre pensjonsordninger; KLP for sykepleiere, Statens Pensjonskasse (SPK) for lærere og Harstad kommunale pensjonskasse (HKP) for alle andre arbeidstakere. Det er den likviditetsmessige pensjonspremie som budsjetteres. I prognosene for pensjonsutgiftene for de forskjellige ordningene har vi lagt til grunn forventet lønnsvekst og G-regulering i hht regjeringens forslag til statsbudsjett. Det er budsjettert med tilbakeføring av overskudd til premiefondet på kr ,- fra KLP. Premieavvik Prognosen for premieavvik alle ordninger for 2015 utgjør totalt 34 mill kroner. Dette er et estimert premieavvik som kommer til «inntekt» i Til utgiftsføring kommer amortisering av tidligere års premieavvik på 14,2 mill kroner. Det er knyttet stor usikkerhet til de elementer som innvirker på de beregnede premieavvik. Det er flere vesentlige forhold som i løpet av året vil kunne påvirke beregnet premieavvik. Her kan bl.a. nevnes lønns- og trygdeoppgjøret. Amortiseringstiden ble endret fra 15 til 10 år for premieavvik oppstått fom 2011, og ytterligere endret til 7 år for premieavvik oppstått fom Å budsjettere med premieavvik ut over 2014 er usikkert, men samtidig så er det viktig å prøve å anslå både utgifter og inntekter mest mulig realistisk i hele økonomiplanperioden. Rådmannen legger derfor til grunn en forventning om samme premieavvik i alle årene i økonomiplanperioden. Følgende tall ligger da inne i budsjettet når det gjelde premieavvik og amortisering totalt: (tall i millioner) Rev Bud Premieavvik inkl. arb.g.avg. -13,2 34,0 34,0 34,0 34,0 Amortisering av premieavvik -15,9-14,2-21,1-26,2-31,3 Netto premieavvik -29,1 19,8 12,9 7,8 2,7 Akkumulert premieavviksgjeld 31/12 127,4 147,2 160,1 167,9 170,6 Amortiseringen av premieavvik er en av utgiftene som øker betraktelig i årene fremover og som vanskeliggjør budsjettbalanse. Ser man på tidligere år så ser man at netto premieavvik har blitt redusert over flere år. Slik det nå ser ut, vil netto premieavvik i slutten av økonomiplanperioden nærme seg null. Netto premieavvik har vært slik de siste årene: (tall i millioner) Netto premieavvik 25,5 23,7 21,3 15,9-29,1* *Anslag for 2014 Egenkapitalinnskudd KLP anbefaler at man budsjetterer med egenkapitalinnskudd også for Egenkapitalinnskudd for 2015 estimeres til kr ,- som er lagt inn i VHP i alle årene i økonomiplanperioden. Avsatte midler lønnsoppgjør Forslag til statsbudsjett viser en forventet økning i kommunenes lønnsutgifter på 3,30%. Når det tas hensyn til et beregnet overheng på 1,7 %, er det avsatt 1,6 % av lønnsmassen til dekning av Side33

34 VIRKSOMHETSPLAN lønnsoppgjør Dette utgjør ca 22 mill kroner Finansforvaltning Langsiktig gjeld og kapitalutgifter De er særlig tre viktige faktorer som påvirker lånerenten, og som er de største usikkerhetsmomentene ved estimering av lånerente for de neste 3-4 årene; 1) Norges Banks styringsrente, 2) risikopåslaget i pengemarkedet og 3) bankenes utlånsmarginer. Styringsrentene internasjonalt har lenge ligget svært lavt. Den europeiske sentralbanken (ESB) satte styringsrenten ned til 0,15 prosent i juni og videre til 0,05 prosent september i år. I juli satte den svenske Riksbanken sin styringsrente ned 0,5 prosentpoeng til 0,25 prosent. I USA har styringsrenten lenge ligget nær null. Styringsrenten i Norge er fortsatt på 1,5% som den har vært siden 15.mars Norges bank sa i siste rentemøte at det er utsikter til at styringsrenten blir liggende om lag på dagens nivå ut neste år, og at den deretter økes gradvis. Skulle utsiktene for norsk økonomi svekke seg ytterligere, kan det bli aktuelt å sette styringsrenten ned. Foruten styringsrenten betyr utviklingen av risikopåslaget i pengemarkedet mye. I det norske markedet har påslaget det siste året svingt mellom 15 og 35 rentepunkter. Et tredje element er bankenes utlånsmarginer. Forretningsbankene har det siste halvåret kunnet sette lånerenten noe ned igjen etter renteøkning i fjor av hensyn til forventet strengere kapitalkrav. Kommunalbanken har utarbeidet et forslag til flytende renter for bruk i budsjett- og økonomiplanperioden. Forlaget baserer seg på offentlige tilgjengelige prognoser og markedsrenter. Det tas utgangspunkt i to prognosekilder, fra hhv. Norges Bank og Statistisk Sentralbyrå, samt løpende FRA-renter avlest i markedet. Det er lagt inn et påslag på 0,40%-poeng som er det samme påslaget som kommunene har på lån i kommunalbanken Kommunalbankens forslag 2,20 2,20 2,70 3,00 I utgangspunktet kan det synes fornuftig å legge opp til å budsjettere med renter på nye lån ihht kommunalbankens renteforslag. Graden av rentebinding vil imidlertid påvirke den reelle lånerenten. Harstad kommune har veldig lav rentebinding og må derfor være forberedt på å øke rentebindingen for i ivareta finansreglementets bestemmelser. For å ivareta dette, så budsjetteres det med noe høyere rente enn forslaget fra kommunalbanken. Når det gjelder de gamle lånene med flytende rente, så er det forutsatt samme renteutvikling som forslaget fra kommunalbanken. Den gjennomsnittlige renten på Harstad kommunes totale låneportefølje vil dermed ligge litt over markedsrenten på flytende lån. Harstad kommune har stor grad av lånefinansiering av investeringene. Sammenlignet med KOSTRA-gruppe 13 har lånefinansieringsgraden utviklet seg slik over de fem siste årene: Side34

35 VIRKSOMHETSPLAN Lånefinansieringsgraden vil gå litt ned I økonomiplanperioden, men den samme utviklingen vil også andre kommuner ha. Årsaken er endring i regnskapsforskriftene som gjør at kommunene er nødt til å bruke momskompensasjonen i investeringsregnskapet som egenkapital til finansiering av investeringene før det brukes lån. I økonomiplanperioden vil lånefinansieringsgraden være ca 80%. Det forventes følgende utvikling i låneopptak, avdragsbelastning og kommunens lånegjeld i økonomiplanperioden: Sum langsiktig gjeld (ekskl. form.lån) pr Ubrukte lånemidler per 1/1 år Totalt låneopptak/bruk av lån (ekskl. startlån)* Herav låneopptak/bruk av lån selvkostområder VARS (inkl.ubl) Budsjettert avdrag** Sum langsiktig gjeld (ekskl. form.lån) pr Formidlingslån*** Sum langsiktig gjeld *Låneopptak 2015 er anslått ut fra beregnete ubrukte lånemidler per 31/ og vil ikke samsvare med budsjettert bruk av lån som også omfatter bruk av ubrukte lånemidler ** Kommunelovens 50 regulerer hvordan kommunens lånegjeld skal avdras. Kommunens samlede lånegjeld til investeringer, skal avdras med like årlige avdrag. Gjenstående løpetid for kommunens samlede gjeldsbyrde kan ikke overstige den veide levetiden for kommunens anleggsmidler ved siste årsskifte. Budsjettert avdrag er i henhold til beregnet minimumsavdrag. ***Utviklingen i kommunens langsiktige gjeld når det gjelder formidlingslån er det vanskelig å si noe sikkert om. Det vil avhenge av hvor mange som betaler ned på gjelda, siden pengene vi låner inn blir lånt ut. Det er forutsatt en økning årlig på 10 mill kroner. Rente- og avdragsutgifter budsjetteres på grunnlag av beregnede rente- og avdragsutgifter på løpende lån, vedtatte låneopptak på investeringer fra tidligere år som ikke er gjennomført, samt vedtatte investeringer i virksomhetsplanen Langsiktig gjeld pr inkluderer lån til investeringer i samtlige anleggsmiddel inklusive selvkostområdet. Kommunen opptar samlet lån. Det blir ikke tatt opp egne lån til investering i VAR området. For å finne kapitalkostnad i selvkostområdet, blir det brukt kalkulatoriske kostnader Side35

36 VIRKSOMHETSPLAN I tabellen ovenfor framkommer det at en del av kommunens lån er tatt opp for å finansiere selvkostområdet (Vann, Avløp, Renovasjon). Dette er et område hvor inntektene fra forbrukerne skal dekke alle utgiftene. I tabellen nedenfor er kapitalkostnadene for selvkostområdet trukket fra de totale kapitalkostnaden. Netto rente- og avdragsutgifter er her kapitalkostnaden utenom selvkostområdet. Renteutgifter investeringer Brutto renteutgifter Kalkulatoriske "renteinntekt." Netto renteutgifter Avdragsutgifter Brutto avdragsutgifter Kalkulatoriske "avskrivninger" (selvkost sin andel av avdrag) Netto avdragsutgifter Over tid har kommunens gjeldsforpliktelse økt veldig mye pga store investeringer som i all hovedsak har vært finansiert av låneopptak. Samtidig har avdragstiden blitt økt for å redusere avdragsbelastningen de nærmeste årene, og dermed igjen øke investeringene eller slippe nødvendige omstillinger. I økonomiplanperioden er det lagt opp til en lavere gjeldsvekst og høyere avdragsbelastning, for å bedre forholdet mellom avdrag og gjeld. Langsiktig gjeld og avdrag i % IB (LG-pensjonsforpliktelse) 16% 14% 12% 10% 8% 6% 4% 2% 0% Side36

37 VIRKSOMHETSPLAN Langsiktig gjeld og avdragstid (år) IB (LG-pensjonsforpliktelse) Gjennomsnittlig avdragstid Rente- og avdragsinntekter: Det er vanskelig å forutse hvordan fremtidig rentenivå og kommunens likviditet vil bli. Renteinntekten til kommunen vil være avhengig av hvor mye som til en hver tid står på bok, noe som avhenger av mange faktorer; tidspunkt og størrelse for låneopptak, når innbetaling av avgifter fra innbyggerne skjer, når på året investeringer skjer osv. Renteinntekt på bank baserer derfor i all hovedsak på historikk. I tillegg er det planlagt låneopptak allerede i januar siden rentene på kommunens likvide midler er høyere enn renten på lånene. Refusjonen fra Grottebadet gjelder en avtale fra 2003 hvor Harstad kommune ga et lån på 5,2 millioner til Grottebadet som de skal betale årlig renter og avdrag på. Rentene inntektsføres i driftsregnskapet og avdragene inntektsføres i investeringsregnskapet. Rev Bud Renteinnt. bank/kommunal fakturering Refusjon Grottebadet (renter) Refusjon Grottebadet (avdrag) Diverse inntekter, utgifter og fondsbruk Er budsjettert ut fra historikk, forventninger og tidligere vedtak. Rev Bud Internkjøp fra selvkostområdene Feriepenger refusjon sykelønn Rente lån Hålogaland Kraft Utbytte Hålogaland kraft* *Det er budsjettert med et utbytte fra Hålogaland Kraft for 2015 i tråd med forventet resultat for selskapet og etablert utbyttepolitikk. Når det gjelder resten av økonomiplanperioden er det budsjettert med et utbytte i en størrelsesorden som bør være avkastning på kapitalen som er bundet opp i selskapet. Utbyttet har variert mye de siste årene. Rådmannen anser det derfor ikke tilrådelig å budsjettere med bruk av utbytte til ordinær drift, da det vil medføre behov for kostnadsreduksjoner i år med lavt utbytte. Rådmannen har derfor lagt opp til at det budsjetterte utbyttet i sin helhet avsettes på disposisjonsfond, slik at midlene kan benyttes til for eksempel egenkapital i investeringer eller engangsutfordringer i driften Side37

38 VIRKSOMHETSPLAN Økonomiske oversikter De økonomiske oversiktene skal i tillegg til tall for budsjett- og økonomiplanperioden også inneholde budsjettall for inneværende budsjettår og siste avlagte regnskap Budsjettskjema 1A driftsbudsjettet (I hht budsjettforskriftens 6) -Beskrivelse Regnskap 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte og indirekte skatter Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst på finansielle instrumenter Renteutg, provisjoner og andre - finansutgifter Tap på finansielle instrumenter Avdrag på lån Netto finansinntekter-utgifter Dekning av tidl års regnskapsm - merforbruk Bruk av tidl års regnskapsm - mindreforbruk Netto avsetninger Til fordeling drift Sum fordelt drift Merforbruk - Mindreforbruk Side38

39 VIRKSOMHETSPLAN Budsjettskjema 1B Driftsbudsjett pr. tjenesteområde (I hht budsjettforskriftens 6) Beskrivelse Enheter Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Netto Netto Netto Netto Netto Netto Harstad kommune - sum Administrative enheter samt Tekniske enheter NAV og Barne- og ungdomstjeneste Barnehageenheter** Skoleenheter* samt Helse og Omsorgsenheter*** 07, 17 samt Kulturenheter 20 samt Fellesområdet Interkommunale samarbeid**** * Inneholder også barnehagedelen på Bjarkøy, Grytøy og Sørvik, Fag skole på ØKO samt skoleteamet på PPT ** Inneholder også Fag barnehage på ØKO, samt førskoleteamet på PPT *** Inneholder også helse og omsorgsrelaterte ansvar på ØKO **** PPD (minus skoleteamet og førskoleteamet) og Regionrådet Side39

40 - Beskrivelse - Brukerbetalinger - Andre - Overføringer - Rammetilskudd - Andre - Andre - Skatt - Eiendomsskatt - Andre - SUM - Lønnsutgifter - Sosiale Overføringer - Avskrivninger - Fordelte - SUM - - Renteinntekter, - Gevinst - Mottatte Tap - Avdrag - Utlån - SUM VIRKSOMHETSPLAN Økonomisk oversikt driftsbudsjett (I hht budsjettforskriftens 12) Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett salgs- og leieinntekter med krav til motytelse statlige overføringer overføringer på inntekt og formue direkte og indirekte skatter DRIFTSINNTEKTER (B) utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i komm tjenesteprod Kjøp av varer og tjenester som erstatter komm tjprod utgifter DRIFTSUTGIFTER (C) BRUTTO DRIFTSRESULTAT (D = B-C) utbytte og eieruttak på finansielle instrumenter avdrag på utlån SUM EKSTERNE FINANSINNTEKTER (E) Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter på finansielle instrumenter på lån EKSTERNE Side40

41 - Beskrivelse - - Motpost - NETTO - - Bruk - Bruk - Bruk - SUM - Overført - Dekning - Avsetninger - Avsetninger - Avsetninger - SUM - VIRKSOMHETSPLAN Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett FINANSUTGIFTER (F) RESULTAT EKSTERNE FINANSIERINGSTRANSAKSJONER avskrivninger DRIFTSRESULTAT (I) Bruk av tidligere års regnskapsmessig mindreforbruk av disposisjonsfond av bundne fond av likviditesreserve BRUK AV AVSETNINGER (J) til investeringsregnskapet av tidligere års merforbruk til disposisjonsfond til bundne fond til likviditetsreserven AVSETNINGER (K) REGNSKAPSMESSIG MER MINDREFORBRUK (L = I+J-K) Side41

42 - Beskrivelse - Investeringer - Utlån - Avdrag - Avsetninger - Årets - Bruk - Inntekter - Tilskudd - Mottatte - Andre - - Bruk - Sum - Udekketudisponert VIRKSOMHETSPLAN Budsjettskjema 2A investeringsbudsjettet (I hht budsjettforskriftens 6) Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett i anleggsmidler og forskutteringer på lån finansieringsbehov av lånemidler fra salg av anleggsmidler til investeringer avdrag på utlån og refusjoner inntekter Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk av avsetninger finansiering Side42

43 - Beskrivelse - Salg - Andre - Overføringer - Kompensasjon - Statlige - Andre - Renteinntekter, - SUM - Lønnsutgifter - Sosiale Overføringer - Renteutg, - Fordelte - SUM - Avdragsutgifter - Utlån - Kjøp - Dekning - Avsetning - Avsetninger - Avsetninger - - FINANSIERINGSBEHOV - Bruk - Salg - Mottatte - Overføringer VIRKSOMHETSPLAN Økonomisk oversikt investeringsbudsjett (I hht budsjettforskriftens 12) Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett av driftsmidler og fast eiendom salgsinntekter med krav til motytelse for merverdiavgift overføringer overføringer utbytte og eieruttak INNTEKTER (L) utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i kommunal tj.prod. Kjøp av varer og tj som erstatter kommunal tj.prod provisjoner og andre finansutg utgifter UTGIFTER (M) av aksjer og andeler tidligere års udekket til ubundne investeringsfond til bundne fond til likviditetsreserve SUM FINANSIERINGSTRANSAKSJONER (N) (O = M+N-L) av lån av aksjer og andeler avdrag på utlån fra driftsregnskapet Side43

44 - Beskrivelse - Bruk - Bruk - Bruk - Bruk - Bruk - SUM - UDEKKET/UDISPONERT VIRKSOMHETSPLAN Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett av tidligere års overskudd av disposisjonsfond av bundne driftsfond av ubundne investeringsfond av bundne investeringsfond FINANSIERING (R) (S = O-R) Side44

45 VIRKSOMHETSPLAN Budsjettskjema 2B Investeringstiltak per tjenesteområde (I hht budsjettforskriftens 6) Enheter Beskrivelse Regnskap 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Til investering i anleggsmidler samt 10 Brutto Brutto Brutto Brutto Brutto Brutto Harstad kommune - sum Administrative enheter Tekniske enheter NAV og BUT Barnehageenheter** samt 79 Skoleenheter* Helse og 17, 17 samt omsorgsenheter*** samt 78 Kulturtjenester Interkommunalt samarbeid**** Fellesområdet * Inneholder også barnehagedelen på Bjarkøy, Grytøy og Sørvik, Fag skole på ØKO samt skoleteamet på PPT ** Inneholder også Fag barnehage på ØKO, samt førskoleteamet på PPT *** Inneholder også helse og omsorgsrelaterte ansvar på ØKO **** PPD (minus skoleteamet og førskoleteamet) og Regionrådet Side45

46 VIRKSOMHETSPLAN Oversikt over drifts- og investeringstiltak m/salderinger i økonomiplanperioden (nye tiltak samt tidligere tiltak med endringer i økonomiplanperioden) Enhet/ tjeneste Ansvar Tiltaksbetegnelse Siste vedtak Total inv. Avskr tid INVESTERINGSTILTAK Tidl. budsj Inv. Inv. Inv. Inv. TILTAK I DRIFT Barnehage BARN 0480 Endring i antall barnehageplasser fom 2015 VHP BYG Barnehage i Fagerlia - Investering 2.tertial Fagerlia barnehage - inventar og BYG utstyr 2.tertial BYG 1480 Barnehage i Fagerlia - FDV VHP Barnehage i Fagerlia - Besparelse BYG 1480 FDV/husleie i dagens bygg VHP FARG Vognskur Fargeklatten VHP Grunnskoleopplæring og VO Harstad skole - brannsikring samt BYG ny skole K-14/ Digital satsing skole Etablering av fiber og ny SKOLE radioteknologi VHP SKOLE Trådløse aksesspunkt VHP SKOLE Ladeskap VHP SKOLE 0381 Lisenser VHP SKOLE 0381 Økt båndbredde VHP SKOLE 0481 Lærer-PC VHP SKOLE 0481 Bærbare elev-pc ungdomstrinn VHP SKOLE 0481 Digitale verktøy barnetrinn VHP Finansiering digital satsing - post SKOLE 0481 for utskifting av digitale verktøy SKOLE 0481 Finansiering digital satsing - reduksjon 1 lærerårsverk høsten 2015 og ytterligere 2 fra høst Helse og omsorg Side46

47 VIRKSOMHETSPLAN INVESTERINGSTILTAK TILTAK I DRIFT Enhet/ tjeneste Ansvar Tiltaksbetegnelse Siste vedtak Total inv. Avskr tid Tidl. budsj Inv. Inv. Inv. Inv ØKO 0482 Dagsenter økt aktivitet VHP Etablering av LV-sentral og ØKO nødnett VHP Styrking av helsestasjon og HELS 1710 skolehelsetjeneste VHP ØKO 0482 Etablering av støttesenter mot incest K-14/ BYG Boliger for vanskeligstilte 2.tertial BYG Aktivitetssenteret Sama renovering kjøkken 2.tertial HELS Trygghetsalarm -overgang til digitale alarmer VHP HELS 1713 Samarbeidsavtale Kvadraten F-14/ Helsehuset BYG Helsehuset/lokalmedisinsk senter 2.tertial HELS 0482 HELS 1703 Brannvern Helsehuset-Drift av dagavdeling med 10 plasser (rehabilitering) VHP Helsehuset-Økning av legetjenester VHP BRANN Nødnett VHP Sosialtjenesten og flyktningebosetting Bemanningsressurser NAV - NAV 1800 bosetting VHP Barnevernstjenesten Kultur, bibliotek, kino, ungdomstiltak, idrett, musikk og kulturskole ØKO 0483 Digitalisering av Harstad kino 1.tertial Kunstgress Harstad Stadion - DRU tippemidler VHP ØKO 0484 Endring i tilskudd til Grottebadet VHP Fysisk planlegging, kulturminner, natur og miljø, byggesak, rekreasjon i tettsteder Eiendomstaksering Bjarkøy 2014 ABY 1200 og omtaksering Harstad 2015 VHP ØKO 0483 Overvåking deponi Seljestad VHP Side47 29

48 VIRKSOMHETSPLAN INVESTERINGSTILTAK TILTAK I DRIFT Enhet/ tjeneste Ansvar Tiltaksbetegnelse Siste vedtak Total inv. Avskr tid Tidl. budsj Inv. Inv. Inv. Inv ØKO 0490 Sentrumsplan VHP Kommunal eiendomsdrift Oppgradering kommunale bygg BYG HMS VHP BYG Rådhuset / adgangskontroll VHP Renovering av fasader rådhus 1B - BYG investering VHP Renovering av fasader rådhus 1B - BYG 1480 finansiering VHP BYG Tippemidler Seljestadhallen VHP Samferdsel og parkering DRU Lokal vegpakke 2011/ tertial Nærings- og samfunnsutvikling Administrativ styring PERS 0303 Beredskap 24/7 for IKT/løsning VHP PERS 0301 Kostnadsøkning lærlinger (24 stk) VHP POL 0489 Stortings- og kommunevalg VHP Fellesutgifter FELLES Egenkapitalinnskudd KLP Årlig Egenkapital til finansiering av FELLES Egenkapitalinnskudd KLP Årlig FELLES Avdrag lån fra Grottebadet AS Årlig FELLES Momskompensasjon investering Årlig FELLES Bruk av lån Årlig Innkjøpsanalyseverktøy - ØKO 0486 Besparelse VHP Rammetilskudd - FELLES 0980 Realinntektsvekst VHP Kompensasjonsordninger - FELLES 0980 endringer VHP Endring netto renteutgifter inkl. FELLES 0981 netto swap-utgifter Årlig Side48 30

49 VIRKSOMHETSPLAN Enhet/ tjeneste FELLES 0981 Ansvar Tiltaksbetegnelse Total inv. Avskr tid INVESTERINGSTILTAK Tidl. budsj TILTAK I DRIFT Siste vedtak Inv. Inv. Inv. Inv. Endring kalkulatoriske renter selvkost Årlig FELLES 0981 Endring avdragsutgifter Årlig Endring kalkulatoriske avskrivinger FELLES 0981 selvkost Årlig FELLES 0982 Endring amortisering premieavvik Årlig FELLES 0982 Endring av husleie til HKP VHP FELLES 0983 Utbytte Hålogaland Kraft AS VHP Utbytte Hålogaland Kraft AS - FELLES 0983 avsetning disp.fond VHP Avsetning disp.fond / Reduksjon FELLES 0983 av tjenesteproduksjon VHP "Selvfinansierende områder" DRU 153xxx Vann VHP DRU 154xxx Avløp VHP DRU 152xxx Sama VHP BRANN 131xxx Feiing VHP DRU 1515xx Veipakkeprosjekter - utgifter VHP Boligutleie og Husbankmidler BYG Formidlingslån - Utlån Årlig BYG Formidlingslån - Innlån Årlig BYG Avdrag formidlingslån Årlig BYG Mottatte avdrag formidlingslån Årlig Side49 31

50 VIRKSOMHETSPLAN DEL II: Kommuneplanens fokusområder Vedtatt Kommuneplan legger et godt grunnlag for utvikling av gode tjenester til innbyggerne og tilrettelegger for en positiv samfunnsutvikling for Harstad. Kommuneplanens fokusområder er: 1. Befolkningsvekst, bli en attraktiv by der folk ønsker å bo og bedrifter etablere seg 2. Aktiv næringspolitikk, med fokus på et variert næringsliv 3. Miljøbyen Harstad, med satsing på en bærekraftig og livskraftig kommune 4. Fra vugge til grav, med spesielt fokus på barn, tilflyttere og kultur Kommuneplanens samfunnsdel planlegges rullert i Kommunens planressurser prioriteres til sentrumsplanlegging. Befolkningsvekst og stedsutvikling En rapport fra norsk institutt for by- og regionalforskning (2010) viser at Harstad får høyere vekst i antall eldre enn andre norske kommuner. Prognoser viser over 45 % økning av innbyggere over 67 år frem mot I samme periode viser prognosene at den yrkesaktive del av befolkningen synker. Teori og praksis viser at det er to ting som skaper innflytting til et sted stedlig attraktivitet og arbeidsplasser. Økt aktivitet knyttet til petroleumsrelatert virksomhet, Harstadpakken og investeringer for å videreutvikle Harstad som handelsby antas å skape en større befolkningsvekst enn det vi har sett de siste årene. Etableringen av en framskutt kampflybase på Evenes vil også gi positive ringvirkninger. Stedsutvikling handler om å skape attraktive og miljøvennlige steder som grunnlag for bosetting og næringsutvikling. Kommunen har gjennom kommuneplanens handlingsplan og planstrategien lagt opp til at man skal ta grep om utviklingen av Harstad sentrum. Dette gjøres gjennom å utarbeide en kommunedelplan for sentrum, hvor målsetningen er å styrke byen og gjøre den bærekraftig, attraktiv og fremtidsrettet. Arbeidet med å lage en sentrumsplan er nå i sluttfasen, med sikte på ferdigstillelse og sluttbehandling i kommunestyret i juni Aktiv næringspolitikk Næringsplan for Harstad er nå under revisjon med sikte på sluttbehandling i kommunestyret våren Miljøbyen Harstadpakken vil gi et løft for miljømålene i kommuneplanen, og kommunen må tilrettelegge best mulig for å realisere alle tiltak i denne. Fra vugge til grav Som tjenesteyter skal kommunen bidra til å sikre god livskvalitet for innbyggerne. Kommunen har som overordnet målsetning å levere god kvalitet på sine tjenester. Dette skal gjøres gjennom å arbeide systematisk for at tjenestene skal være gode, trygge og sikre Utfordringer for Harstadsamfunnet Harstad er hovedsenteret for petroleumsaktivitet i nord. Statoils etablering av Drift Nord befestet denne posisjonen. Det er et mål å få flere oljeselskaper enn de fire som allerede er lokalisert her i byen. Samtidig jobbes det aktivt med å få de selskaper som allerede er her til å utvide virksomheten i byen. Dette blant annet gjennom at det bygges opp driftsorganisasjoner for nye felt i Harstad. Videreutvikling av ingeniørmiljøene og andre underleverandører er også høyt prioritert. Her er potensialet for vekst fortsatt stort. Et viktig tiltak for å videreutvikle denne muligheten er Statoil sin avgjørelse om å etablere seg i nytt kontorbygg nært sentrum på tidligere industriarealer ved Kaarbøverftet. Harstad skipsindustri har nå regulert store arealer for næringsformål med mål om å utvikle en maritim næringsklynge. Alle kjøpesentrene i byen har utvidelsesplaner som er i prosess. Disse satsingene vil øke Harstads 32 Side50

51 VIRKSOMHETSPLAN attraktivitet som handelsby. En utfordring er imidlertid en dreining av handel ut av sentrum og mot de største kjøpesentrene. I løpet av høsten 2014 har markedet allerede respondert på dette og man ser nå endring av utvidelsesplanene til kjøpesentrene i sentrum. Dette kan gi kortvarig negativ konsekvens for detaljhandelen i sentrum og det vil derfor være særlig viktig å ha fokus og satsning mot sentrumsområdene. Dette blir nå ivaretatt gjennom kommunedelplan for sentrum. Havbruksnæringen er vår nest største eksportnæring. Det pågår nå et arbeid for å lage en felles kystsoneplan for Midt-Troms og Sør-Troms. Dette for å sikre en samordnet og bærekraftig utvikling av næringen i framtiden. Havbruksnæringen er svært viktig for vår region, og har økende betydning også for Harstad. Det antas å kunne være et stort potensial for videre vekst. Viktige samfunnsmessige utfordringer er; Infrastruktur til næringsarealer Sentrumsutvikling/kjøpesenter Stor befolkningsvekst skaper stort transportbehov Bedre tilrettelagt kollektivtilbud Flyforbindelser Stedsutvikling Aktiviteter Samhold Integrering Velkomst til de nye innbyggerne Prognoser viser økt antall eldre over hele landet og at Harstad får relativt større økning enn andre sammenlignbare kommuner. Det jobbes aktivt med planer og tiltak som kan gi en mer balansert alderssammensetning i befolkningen. Hvis veksten innen oljenæringen fortsetter vil dette føre til økt rekruttering av arbeidstakere i alderskategorien For øvrig vet vi at denne gruppen ønsker attraktive boliger tilpasset den livsfasen de er i, gode barnehager og skoler, godt tilbud innen handel & service og fritidsaktiviteter. 33 Side51

52 VIRKSOMHETSPLAN DEL III: Styringssystem og servicestrategi - resultatmål, nøkkeltall og prognoser Hvorfor servicestrategi? Kommunal service er viktig for Harstad kommunes attraktivitet som organisasjon og samfunn. Vi vil derfor i virksomhetsplanen vise hvilke mål og prioriteringer kommunen har. Servicestrategien skal blant annet vise hvilke krav som stilles til kommunens enheter og tjenester, dvs hva som er kommunens politikk på de ulike områder. Strategien skal også si noe om hvilke virkemidler og tiltak kommunen vil bruke for å oppnå disse målene. Servicestrategien gjøres offentlig kjent og blir tilgjengelig for alle innbyggerne i kommunen. Det er ønskelig å få til en størst mulig felles forståelse mellom kommunen og innbyggerne om det som er realistisk å oppnå ut fra kommunens forutsetninger. Servicestrategien kobles til det ordinære planarbeidet i kommunen og inngår som en del av virksomhetsplanen. Strategidokumentet har et tidsperspektiv på 4 år og viser ambisjon om utvikling fra år til år på sentrale områder. Planen rulleres hvert år under virksomhetsplanbehandlingen og vedtas av kommunestyret. Resultatmål på enhetsnivå og tjenestenivå: Kapittel 4.3 beskriver resultatmål og rammebetingelsene til alle de kommunale enhetene. Kapittel 4.4 beskriver resultatmål og rammebetingelser for den enkelte tjeneste. Opplisting av alle vedtatte tjenestebeskrivelser ligger i vedlegg I Hovedstyringssystem for kommunen Totalkvalitet vektlegger at organisasjoner må være dyktig både på virkemiddelsiden og resultatsiden og det må handle om noe mer enn økonomi, for å være vellykket over tid. Harstad kommune benytter derfor balansert målstyring (BMS) som styringskonsept. De viktigste dokumentene i styringssystemet er Virksomhetsplan og Driftsplanene. Den 4-årige virksomhetsplanen for kommunens virksomhet er oppbygd etter prinsippene fra balansert målstyring. Dokumentet ivaretar de formelle kravene til både økonomiplan og årsbudsjett. Ettårs driftsplaner for den enkelte tjeneste- og støtteenhet. Disse er en nedbryting og operasjonalisering av rammene og føringen fra den politisk vedtatte 4-årsplanen, og utarbeides av den enkelte leder sammen med brukere og medarbeidere. Driftsplanen består av presentasjon av virksomheten, felles gjennomgående og evt. unike resultatmål samt handlingsplan. 34 Side52

53 VIRKSOMHETSPLAN Enhetenes driftsplan behandles og godkjennes av rådmannen. Balansert målstyring rettes inn mot å beskrive krav til resultater i tjenesteproduksjonen - både når det gjelder kvantitet, produktivitet og kvalitet. Målene skal være målbare og stabile over tid (for å kunne følge en utvikling). Indikatorene bygges opp på valgte kvalitetsområder samt rundt nøkkeltall fra KOSTRA. I målekartet finnes både objektive og subjektive kvalitetsindikatorer, sistnevnte krever regelmessige tilbakemeldinger i form av spørreundersøkelser. Sammenligningsmuligheter og kontinuitet sikres på denne måten. Beskrivelsen nedenfor viser det valgte balanserte styringsbildet for Harstad kommune. Visjon: Harstad attraktiv hele livet Hovedmål: o Kvalitet i nærmiljøet o Langsiktighet og renhet o infrastrukturutvikling 4 fokusområder Samfunn Tjeneste/ brukere Org./ personell Økonomi Resultatmål (Hva skal oppnås?) Kritiske suksessfaktorer: (Hva må vi lykkes med?) Res./måleindikatorer: (Hva skal konkret måles? Indikatorkrav) Kommunestyret har vedtatt at kommunens styring og resultatrapportering skal rette seg inn i forhold til de 4 ovennevnte fokusområder. Kommunestyret har i «Strategi for økonomisk balanse» vedtatt at økonomi skal ha prioritet foran de andre fokusområdene. Styringssystemet og målekartet forutsetter bruker- og medarbeiderundersøkelser for å få tilbakemelding på kvalitetsindikatorer. Når det gjelder bruker og medarbeider undersøkelser gjennomføres de ihht egen plan. Brukerundersøkelser gjennomføres i prinsippet annet hvert år. PLANLAGTE SPØRREUNDERSØKELSER 35 Side53

54 VIRKSOMHETSPLAN Undersøkelse Aktivitetssenter E 2. Areal og byggesak E 3. Avlasting barn E 4. Barnehager foresatte E 5. Barnevern-barn E 6. Barnevern-foresatte E 7. Befolkning/Innbygger E 8. Bibliotek E 9. Bygg- og eiend.- utleieboliger E 10. Ergo-/fysioterapi E 11. Flyktninge-/Sosialtjenesten NAV NAV NAV NAV 12. Fritidsklubber E 13. Helsestasjon E 14. Hjemmetjeneste brukere E 15. Korttids- og rehab.avdeling, Helsehuset E 16. Kulturskolen E 17. Medarbeiderundersøkelse E E 18. Næringsliv E E 19. Psykiatri(Psykisk helsevern) E 20. Rådmann-/ledelses-/ støtteundersøkelse E E 21. SFO E E 22. Skoler- foresatte S S S S 23. Skoler-elever(obligatorisk) S S S S 24. Sykehjem-beboere E 25. Sykehjem-pårørende til beboere E 26. Ungdata U U U U 27. Utviklingshemmede-brukere E 28. Utviklingshemmedenærmeste pårørende E 29. Voksenopplæringen E E S NAV U Egenprodusert undersøkelse Skoleporten(Utdanningsdirektoratet) Egne undersøkelser i NAV ungdata.no (NOVA, KoRus og KS) 36 Side54

55 VIRKSOMHETSPLAN Kommunens planstrategi Harstad kommune vedtok i 2012 kommunal planstrategi for inneværende periode. Kunnskapsgrunnlaget definerer status og utfordringer for Harstad, og derav hvilke planbehov som bør prioriteres den neste 4-årsperioden for å oppnå ønsket samfunnsutvikling. Det er to store utfordringer: 1: Befolkningsstruktur 2: Kommunal økonomi Harstad står overfor store utfordringer når det gjelder befolkningsutviklingen. Andelen eldre i befolkningen øker. En slik trend betyr at en stadig mindre andel av befolkningen vil være arbeidsutøvende, samtidig som tjenestebehovet øker. Den andre store utfordringen er kommuneøkonomien. Kommunens drift må omstilles for å redusere driftsutgiftene og for å få rom for tiltak i virksomhetsplanen. Kommunen er tjenesteyter, men også samfunnsutvikler. Planarbeidet i neste 4-årsperiode bør legge til rette for vekst i næringslivet, økning i innbyggertallet og i antall besøkende. Nøkkelen til å lykkes er samfunnsutvikling, byutvikling, næringsutvikling, kompetanseutvikling, tilstrekkelig barnehagedekning og god kommunikasjon mot fylke, stat og nabokommuner. Kommunens økonomi gir imidlertid føringer for hvilke planprosjekter kommunen vil kunne realisere de neste 4 årene. På landsbasis ser man migrasjonsmessig nå en sentraliseringstrend, der bykommunene kommer best ut. De attraktive byene er de som satser på teknologi og kunnskap. Disse får den beste kompetansen, som igjen er grunnlaget for nye næringer og vekst i arbeidsplasser. Fremtidsrettede infrastrukturløsninger er viktig for god stedsutvikling. Veipakke Harstad inneholder en rekke tiltak som vil forbedre fremkommelighet i og rundt sentrum, samt bidra til mindre lokal forurensning. Tunell utenom sentrum vil føre gjennomgangstrafikken forbi, og utbygging av flere gang- og sykkelstier vil gjøre det mer attraktivt å gå og sykle. Disse tiltakene bidrar til å nå kommuneplanens mål om økt aktivitet, bedre folkehelse og fokus på trygge lokalsamfunn. Det er også foreslått ny kollektivtransportløsning fra fylkeskommunen som må vurderes i den nye Sentrumsplanen. Oppvekststrategi Ved unge krefter «Ved unge krefter» - Harstad kommunes strategi for oppvekst er under revisjon. Det er etablert en prosess som involverer politikere i Utvalg for oppvekst og kultur, administrasjonen, brukerorganer og ungdomsråd. Representanter for lag og foreninger vil ved behov bli trukket inn i prosessen. Det er etablert arbeidsgrupper som ser særskilt på områdene barnehage, skole, kultur og forebyggende arbeid. Revidert plan sendes ut på høring før behandling i kommunestyret senest i mai Rådmannen viser til tabell under som tar utg pkt i Kommunestyrets vedtak om planstrategi for Harstad kommune. Tabellen er justert i hht planfremdrift. Plangruppe og tema Overordnede planer Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens samfunnsdel Virksomhetsplan/ økonomiplan/ budsjett Temaplaner/ Sist vedtatt Ansvarlig Finansiering Begrunnelse- /merknader 2010 ABY X VHP PBL. Delvis rullering ØKO X VHP Må utsettes til 2015/16 pga prioritering av sentrumsplanen. Årlig ØKO X X X X Rådmannen Iht. lover, forskrifter og retningslinjer gitt av DSB og Helse- og sosialdirektoratet, Sivilbeskyttelsesloven Side55

56 VIRKSOMHETSPLAN Plangruppe og tema Sist vedtatt Ansvarlig Finansiering Begrunnelse- /merknader kommunedelplaner som oppdateres jevnlig Næringsplan 2009 Råd X VHP Petroleumsstrategi 2012 Råd X VHP Plan for fysisk aktivitet og naturopplevelse 2006 ØKO X VHP Må utsettes til 2015/16 pga prioritering av sentrumsplanen. Anleggsplan idrett, handlingsprogram Årlig DRU X X X X Kommunedelplan for sentrum 2013 ØKO/ABY X VHP Ferdig juni Kulturplan/strategi Ny KULT X VHP Handlingsplan for universell utforming Ny DRU X VHP Tiltak handlingsprogram i kommuneplanen. Miljøplan (ny plan skal erstatte 2 planer) Oppvekst/ kompetanse Kulturelle skolesekken, handlingsprogram Plan for etter- og videreutdanning i skolesektoren 2010 og 2008 ØKO X VHP Årlig KULT X X X X VHP Vilkår for deltagelse og midler Årlig ØKO X X X X Statlig/VHP Vilkår for å motta statlig stønad til formålet Oppvekststrategi 2010 BUT X VHP Teknisk/ infrastruktur Havneplan/strategiplan 2013 HHKF X HHKF Plan for helhetlig gjennomgang av fremtidens tomtebehov for offentlige institusjoner Helse/ Sosial Plan for helsemessigog sosial beredskap Ny BYG X VHP I handlingsprogram i kommuneplanen Årlig Helsehuset X X X X VHP Fremmes til politisk behandling i kommunestyret vår Rulleres årlig. Smittevernplan 2001 Helsehuset X VHP Lov om vern om smittsomme sykdommer Kommunedelplan for helse og omsorg 2011 ØKO X VHP Kommunehelsetjenesteloven Bolig- og institusjonsplan NY ØKO X VHP Kommunal prioritering Status folkehelse NY Helsehuset X VHP Nødvendig grunnlag for Folkehelseplan, kommuneplan og planstrategi. Plan for folkehelse og helsefremmende arbeid NY ØKO/ helsehuset X VHP Folkehelsearbeid og kommunehelseloven Demensplan Ny Ikke prioritert Nevroplan Ny Ikke prioritert Rusmiddelpolitisk plan 2008 Helsehuset x X Opptrappingsplan for rusfeltet Plan for Folkehelse må skyves ut i tid til Dersom raskere fremdrift må det avsettes/finansieres egne utredningsressurser. 38 Side56

57 VIRKSOMHETSPLAN Resultatmål kommunale enheter Felles målekart for alle enheter Felles målekart utrykker resultatmål (hva skal oppnås), suksessfaktorer (hva må vi lykkes med) og indikatorer (hva skal vi måle og hva er ønsket resultat) for hva alle kommunens enheter skal produsere i virksomhetsplanperioden innenfor de 4 hovedfokusområder. Målekartet skal realiseres med de økonomiske rammer som er fastsatt for den enkelte enhet i planperioden. I tillegg har den enkelte tjeneste egne resultatmål. Resultatmål Kritisk suksess-faktor/strategier Ind. Nr. SAMFUNN Godt samarbeid med innbyggerne, nærmiljøet, og 3. sektor (lag og foreninger). Bærekraftig utvikling Tilrettelegging for samhandling Arenaer for samhandling Fokus på omdømme Fokus på å oppnå bærekraftig kommunal drift, herunder; - bli miljøfyrtårnsertifisert - sparing av energi - kildesortering/gjenvinning - begrense papirforbruk - begrense restavfall - begrense klimagassutslipp AL S1.1 Resultat- /måleindikator Innbyggernes syn på kommunen. Indikatorkrav: Ønsket resultat: 5 Nedre akseptable grense: 3 Måles hver 4. år Resultat 2006: 4, : 3,7 2011, 2012 og 2013: Ikke gjennomført innbyggerundersøkelse Tryggere lokalsamfunn Fokus på sikkerhet og forebygging Følge prosedyre for melding av skader. Godt tverrfaglig samarbeid mellom enhetene og med eksterne Forebyggende forum for arbeid med barn i risikosonen. Bruk av håndbok for tverrfaglig samarbeid for arbeid med barn og unge Generell læring og utvikling mellom tjenesteområdene AL S3.1 AL S3.2 AL S3.3 AL S3.4 AL S3.5 AL S3.6 AL S3.7 Antall skademeldinger for brukere(der dette er aktuelt) Ønsket resultat er reduksjon hvert år Brukernes opplevelse av trygghet Ønsket resultat: 5 Nedre akseptable grense: 4 Antall trafikkulykker Ønsket resultat: Reduksjon Antall Trafikkskadde Ønsket resultat: Reduksjon Antall voldstilfeller Ønsket resultat: Reduksjon Brukertilfredshet tverrfaglig samarbeid Indikatorkrav: Ønsket resultat: 5 Nedre akseptable grense: 4 Ansattes tilfredshet og opplevelse av bedret tverrfaglig samarbeid. Indikatorkrav: Ønsket resultat: 5 Nedre akseptable grense: : : : : : Ikke målt 2013: Kulturskolen: 4, : : : : : : : : : : : : 82 Ikke målt Ikke målt 39 Side57

58 VIRKSOMHETSPLAN Resultatmål Kritisk suksess-faktor/strategier Ind. Nr. ORGANISASJON-/PERSONELL Godt arbeidsmiljø Utarbeide og iverksette tiltak for å øke frisknærvær. God tilrettelegging for eldre arbeidstakere. Tilrettelegging for inkluderende rekruttering. HMS-system som fungerer. God kommunikasjon Gjennomføring av medarbeidersamtaler Større stillingsandeler for ansatte som ønsker det Legge til rette for arbeidsmiljørettede arrangement som f.eks. på arbeidsmiljøfestivalen Relevant kompetanse i personalet God ledelse Etablere en lærende organisasjon med myndiggjorte medarbeidere som har fokus på læring og evaluering i hverdagen Alle ansatte skal innen utløpet av 2012 ha vært gjennom kompetansetiltak basert på verdi, verdsettende og empatisk kollegaskap. Ledelse med fokus på verdsetting, myndiggjøring, empati og gode relasjoner som plattform for etablering av en lærende organisasjon. Alle ledere og politikere skal ha gjennomført opplæringstiltak basert på dette. Tilrettelegge for at kommunens ledelse skal få handlingsrom og rammevilkår for slik ledelse Fokus på etiske grunnregler og praktisering AL S3.8 AL O1.1 AL O1.2 AL O1.3 AL O1.4 AL O1.5 AL O2.1 AL O2.2 AL O2.3 AL O3.1 AL O3.2 Resultat- /måleindikator Ansattes kompetanse Indikatorkrav: Ønsket resultat: 5 Nedre akseptable grense: 4 Sykefravær Indikatorkrav: Reduksjon hvert år Frisknærvær Indikatorkrav: Økning hvert år Medarbeidertilfredshet Indikatorkrav: Ønsket resultat: 5 Nedre akseptable grense: 4 Stillingsstørrelse Indikatorkrav: Mindre enn 10 % av de fast ansatte med deltidsstilling skal være misfornøyd Antall skademeldinger for ansatte Ønsket resultat er reduksjon hvert år Andel faglært personale i hht bemanningsplan Indikatorkrav: 100% Turnover Indikatorkrav: mindre enn 10% Opplevd egenkompetanse Indikatorkrav: Ønsket resultat er 5 Nedre akseptable grense er 3 Medarbeidertilfredshet (nærmeste leder) Indikatorkrav: Ønsket resultat: 5 Nedre akseptable grense: 4 Enhetsledertilfredshet (rådmannsfunksjonen) Indikatorkrav: Ønsket resultat: 5 Nedre akseptable grense: 4 Resultat Ikke målt 2010: 90,2% 2011: 89,4% 2012: 89,9% 2013: 89,9% 2009: 4, : Ikke målt 2006: 28,4 % 2009: 22,6 % : Ikke målt 2010: : : : 337 Se kommentarer under aktuelle tjenester 2010: 5,7 % 2011: 5,3 % 2012: 5,4 % 2013: 7,1 % 2009: 4, : Ikke målt 2009: 4, : Ikke målt 2009: 5,0 2011: 4, : Ikke målt Redusere risiko Systematisk kartlegge risiko for hendelser man vil unngå ved gjennomgang av: - kvalitetssystem - internkontrollsystemer for HMS og informasjonssikkerhet - fagområder med krav om internkontroll (ledelsesgjennomgang) Styrket egenkontroll AL O4.1 Gjennomført internkontroll i enheten Indikatorkrav: Alle enheter skal gjennomføre kontrollen 2010: 25 enheter har gjennomført 2011: 10 enheter har gjennomført 2012: 22 enheter har gjennomført 2013: 35 enheter har gjennomført 40 Side58

59 VIRKSOMHETSPLAN Resultatmål Kritisk suksess-faktor/strategier Ind. Nr. God organisering TJENESTE/BRUKERE Fornøyde brukere ØKONOMI God økonomistyring og budsjettdisiplin Org. struktur som er tilpasset aktivitet, krav til kvalitet og brukere. Struktur som ivaretar behovet for ledelse, omsorg og utvikling. Struktur som er tydelig på ansvar, roller og myndighet, samt evne til utvikling og fornying. Medarbeidere som kjenner organisasjon og egen rolle. Forbedre og utvikle arbeidsprosesser innen alle tjenesteområder ved bruk av læringslean. Fokus på samhandling mellom ansatte, grupper og enheter, og bruk av bedriftsintern leankompetanse. God saksbehandling og godt begrunnede vedtak Legge til rette for brukermedvirkning. Følge klageprosedyren Avklare kvalitet og omfang på kommunale tjenester gjennom tjenestebeskrivelser. God tilpasning av driften til tildelte budsjettrammer Gode regnskapsrutiner med fortløpende: - bilagsbehandling i alle enheter - skanning av fakturaer Innkjøpsavtaler skal følges Resultat- /måleindikator O5.1 Andel stillingsbeskrivelser for alle funksjoner og kategorier. Indikatorkrav: Ønsket resultat: 100% O5.2 Opplevd samsvar mellom oppgaver og ressurser. Indikatorkrav: Ønsket resultat: 2010: : 5 AL T.1.1 AL T.1.2 AL T.1.3 AL Ø1.1 Antall klager avvikssystem Indikatorkrav: Reduksjon Antall klager forvaltningsvedtak Indikatorkrav: Reduksjon Brukertilfredshet kvalitet på tjenestene Indikatorkrav: Skala 1-6 Ønsket resultat: 5 Nedre akseptable grense: 3 Resultat 2010: 60 % 2011: 70 % 2012: 65 % 2013: 70 % 2009: 4, : Ikke målt 2010: : : : : : : : : Aktivitetssenter: 5,93 Bibliotek: 5,72 Utleieboliger: 4,00 Kulturskolen: 5,49 Voksenopplæring:5,11 Regnskap = budsjett Se eget avsnitt i årsrapporten 41 Side59

60 VIRKSOMHETSPLAN Organisasjon/personell Tabellen viser antall årsverk pr og , samt endring fra 2013 til Årsverkene er før kostnadsreduserende tiltak og nye tiltak. Sum årsverksoversikt på tjenesteområder Endring Merknader (hovedforklaring) Skole 469,8 433,3 409,0-24,3 Nedtrekk ressurser skolene Barnehage 240,7 237,7 237,0-0,7 Helse og omsorg 758,4 705,1 699,0-6,1 Nedlagt sykehjemsavd. Tekniske enheter 203,8 200,5 199,8-0,7 Øvrige enheter 209,6 208,2 211,1 2,9 Prosjekt regionrådet SUM 1 882, , ,9-28,8 PPD er lagt til tallene for 2012 og 2013 for å få en reell sammenligning mellom år. Skole inneholder også Voksenopplæring. De to siste årene er det gjennomført stillingsreduksjoner som følge av driftsmessige omstillinger og generelle kutt i størrelsesorden 140 årsverk. Aktivitetsvekst som følge av flere barnehageplasser, statlige satsinger innenfor barnevern, politisk prioritering av bestemte stillinger og forhold knyttet til kommunesammenslåingen gjør imidlertid at netto effekten er -126,4 årsverk i løpet av de siste 2 år. Resultatmål for Personal og organisasjonsenheten (HRM) Harstad kommune Resultatmål Kritisk suksessfaktor/strategier Ind. nr. Resultat-/måleindikator Resultat ORGANISASJON-/PERSONELL Operativt Videreutvikle lederutviklingsprogram basis/grunnkurs for ledere med personalansvar innen HRM og støttefunksjoner. PERS O.1.1. Gjennomføre grunn/basiskurs/repetisjon. Videreutvikle lederlæringsprogrammet. Gjennomført 100 % i hht plan Harstad- en lærende kommune med fokus på verdsettende lederskap Indikatorkrav: Gjennomføres i hht plan God organisering Forbedre og utvikle arbeidsprosesser innen alle tjenesteområder ved bruk av læringslean. Fokus på samhandling mellom ansatte, grupper og enheter, og bruk av bedriftsintern leankompetanse. PERS O.1.2 Indikator/krav: Dokumentert effekt og forbedring i 80% av leanprosessene. Antall prosesser: 2012: : : :Iht plan 2012: Iht plan 2013: gjennomført 25 av 28 planlagte prosesser. 42 Side60

61 VIRKSOMHETSPLAN Personal og organisasjonsenheten Generelt Personal- og organisasjonsenheten skal bidra til at Harstad kommune utvikles innen HRM området i samsvar med «Stolt og Unik» KS arbeidsgiverstrategi mot Arbeidsgiverpolitikken er definert slik: Arbeidsgiverpolitikk som de handlinger, holdninger og verdier som arbeidsgiver står for og praktiserer overfor medarbeiderne hver dag. Arbeidsgiverpolitikken synliggjør arbeidsgivers konkrete evne til å frigjøre den menneskelige energien i organisasjonen. «Skodd for framtida» se hjemmesiden til KS, har du lest den? Se også: En god arbeidsgiverpolitikk inneholder blant annet: et felles verdigrunnlag for folkevalgte, ledere, medarbeidere og tillitsvalgte understreker at dyktige ledere gir motiverte og kompetente medarbeidere som leverer tjenester av god kvalitet bidrar til å synliggjøre forholdet mellom tjenestebehovet og den kompetansen man har tilgjengelig legger til rette for innovasjon og nyskaping, både i organisering og utøvelse av tjenestene bidrar til å gi sektoren et godt omdømme som arbeidsgiver, og legge grunnlaget for å rekruttere og beholde arbeidskraft synliggjør organisasjonens arbeidsgiverpolitiske retning og prioriteringer Hvordan kan du som leder, ansatt, tillitsvalgt eller politiker bidra og ta ansvar her? Tjenestelevering I utøvelse av tjenesteområdet skal personal- og organisasjonsenheten levere tjenester på følgende områder: HRM (human resource management): o Organisasjonsutvikling o Strategisk personalledelse o Rekruttering og tilsetting o Personalforvaltning o Personaladministrasjon HMS Lærlinger Ressursstyring Læringslean IKT Arbeidslaget HR-utvikling omfatter: Strategiarbeid Organisasjonsutvikling Leder-/ledelsesutvikling Overordnet HMS og IA-arbeid Kompetanseutvikling/planer Prosess og arbeidsflyt Side61

62 VIRKSOMHETSPLAN Lederlæringsprogram Lederlæringsprogrammet er bygget på verdsettende lederskap i en lærende kommune og har utviklet seg i takt med kommunens behov. Vårt hovedmål er å forsterke og utvikle vårt interne lederskap og fortsatt ha fokus på hvordan oppnå størst mulig verdiskapning med de ressurser vi har. Vi ser også på betingelser for utøvelse av moderne lederskap og har hentet forståelse for et tydelig verdigrunnlag fra verdibasert ledelse, hvor verdier står sentralt. Vi har lagt til grunn at verdier styrer mye mer av den daglige virksomheten enn vi som ledere ofte er klar over. Dette danner grunnlaget for videre arbeid med verdihåndboken som ble ferdigstilt 1. kvartal Hva vil verdihåndboken kunne bety for din arbeidsplass? Vi er nå over i en ny fase hvor erfaring med prosessutvikling/læringslean viser at det er mulig å forsterke arbeidsmiljøet og bedre arbeidsprosessene ved å ta i bruk de ideer og erfaringer som finnes i organisasjonen. Flere ledere ser nå at dette bla gir lavere sykefravær og mer fornøyde ansatte. Vi tenker at dette vil virke positivt for innbyggere som mottar kommunens tjenester og ønsker å forsterke satsingen på dette området. Får du som medarbeider mulighet til å påvirke mestring og verdiskapning med egen kompetanse? Vårt lederlæringsprogram for 2015 vil videreføre arbeidet med utvikling og implementering av verdier i Harstad kommune og vi vil tydeliggjøre lederrollen som avgjørende for videre utvikling av organisasjon. I denne sammenheng er det viktig å ha en omforent forståelse av begrepene styringsrett, medvirkning og plikter iht AML og hovedavtalen. En god leder er en som utfordrer, stiller krav og støtter sine medarbeidere. Hovedprioriteringer er: Løpende arbeid med verdihåndboken som skal prege hvordan vi fremstår som ansatt og tjenesteyter Videreutvikle og forsterke kapasitet til prosessforbedring og utvikling (Læringslean fase 2) Målrettede og spissede kurs for ledere rettet mot handlingsrom, tydelighet og kommunikasjon. Være i forkant og forberedt på interne endringsprosesser og bidra aktivt i arbeidet med å utvikle organisasjon Harstad kommune Utvikle en arbeidsgiverstrategi som konkretiserer arbeidsgiverpolitikkens målsetninger med definerte tiltak og tydelig oppfølgingsansvar Oppstart arbeid med kompetanseplaner for Harstad kommune Administrasjon og forvaltning Gode personalstøttesystemer er på plass og mange ledere behersker modulene. Det er fortsatt behov for støtte til oppgaver som en arbeider med sjelden eller som krever spisskompetanse. Rådmannen vil arbeide videre med forbedring av retningslinjer og bestemmelser og forenkle for å oppnå mer effektiv drift. Enkle selvbetjeningsmoduler som reduserer manuell punching prioriteres. Hvordan vurderer du din egen kompetanse på IKT-verktøy og selvbetjeningsmoduler? HR - utvikling Organisasjonsutvikling i kommunen skal være en kontinuerlig prosess hvor utviklingen er summen av små forbedringer som fremkommer gjennom god dialog med medarbeidere, brukere og den faglig- og teknologiske utvikling. Under dette arbeidet ser vi strukturelle utfordringer som krevende kontrollspenn, begrenset tilgang på stabsstøtte og behov for mer ledertid mot krevende tjenesteområder. Vi møter denne utfordringen med fokus på bl.a. medarbeiderutvikling gjennom kompetansekartlegging, obligatoriske medarbeidersamtaler og ledersamlinger med fokus på verdsettende lederskap i forbedrings og utviklingsprosesser. For rådmannen er det en klar målsetting, at kommunens ledere skal fremstå som tydelige, synlige og dialogbasert. 44 Side62

63 VIRKSOMHETSPLAN HMS Harstad kommunes målsetting er at alle skal ha et trygt og godt arbeidsmiljø, herunder kommer: Forebygge skader og ulykker Arbeide for et helsefremmende arbeidsmiljø Arbeide for å minimalisere utslipp og skader på det ytre miljø Forebygge brann og materielle skader Harstad kommunes målsetting for helse-, miljø- og sikkerhet er å sikre et arbeidsmiljø som gir arbeidstakerne trygghet mot fysiske og psykiske skader, gi trygge arbeidsforhold og en meningsfylt arbeidssituasjon for den enkelte. Dette skal vi oppnå ved å ha fokus på trivsel på arbeidsplassen og arbeide for at ansatte tar medansvar for HMS-arbeidet. Vi skal forebygge brann og materielle skader, samt arbeide for å minimalisere utslipp og skader på det ytre miljø. Vi skal lykkes med å gi kommunen som arbeidsplass et enda bedre omdømme. Et gjennomgående resultatmål i Harstad kommune er å øke frisknærværet. Kan vi sette et tall på dette? Dette gjøres ved hjelp av: Lederopplæring Læringslean Medarbeiderundersøkelser Fokus på kvalitetssystem Risikovurderinger med handlingsplan Kommunens internkontrollsystem HMS Virksomhetsteamet Samarbeid med eksterne som Arbeidstilsynet, Arbeidslivssenteret og Sør-Troms HMStjeneste LÆRINGSLEAN For 2015 vil man i større grad satse på tilstedeværelse og opplæring av flere leanverktøy ute i enhetene. Her vil måling av effekt og gevinster kunne gi et bedre og mer målbart bilde av forbedringsarbeid i enhetene. Lean som metode gir ledere gode verktøy for involvering og oppfølging av medarbeidere. Medarbeidere vil i større grad kunne bli sett og hørt og være med på å utvikle egen arbeidsplass og være bevisst egen kompetanse. De arbeidsoppgavene jeg utfører, kunne jeg utført de på en bedre/ og eller mer kostnadseffektiv måte? Innføring, opplæring, etterarbeid og oppfølging av enhetene vil kreve økte og stabile ressurser samt en plan for strategi og gjennomføring. Man forventer å forsterke enhetenes evne til nytenking og bli mer robust i forhold til å møte krav til endring og omstilling. Lean som metode skal synliggjøres i alle fora, og bli en naturlig støtte for kultur og utviklingsarbeid i Harstad kommune. Samhandling mellom kollegaer og de jeg er avhengige av i min arbeidshverdag, hva kan jeg gjøre for å utvikle dette? IKT IKT- løsningen med alle systemene er virksomhetskritisk for Harstad kommune med hensyn til effektivitet og en god arbeidsflyt i de forskjellige leddene. IKT vil understøtte målene i virksomhetsplanen på best mulig måte. I 2015vil følgende prosjekt bli gjennomført: Evaluering av dataløsning for skolene. Ny løsning for mobil omsorg vil bli gjennomført. Prosjektet er allerede startet og nettbrett brukes som mobile enheter. Over halvparten av omsorgsenhetene har fått rullet ut mobil omsorg i Resten vil bli satt i drift i Side63

64 VIRKSOMHETSPLAN Nytt trådløst nett i kommunen. Løsningen blir implementert i 2014 og Det nye nettverket vil fungere bedre mot nye mobile enheter og være fremtidsrettet. Harstad Havn. Fagerlia nye barnehage. Valg 2015 Nye nettbrett til nytt kommunestyret. Fullelektronisk arkiv. Prosjektet ble startet opp i Systemet settes i full drift februar Noark5 database for sosial, barnevern, flyktning og omsorg i sikker sone. Beredskapsordning. IKT-avdelingen etablerer beredskapsordning 24/7 fra Ny IT-strategi. Halv stillingsressurs til brukerstøtte. Innen IKT er det stor utvikling innen mange områder. Kommunestruktur er satt på den offentlige agendaen og at det blir å skje noe på dette plan, i en forholdsvis kort tidshorisont, i Harstadområdet er sannsynlig. Kommunens datasystem, struktur og kapasitet er god med hensyn til videre utvidelser ved evt. fremtidige kommunesammenslåinger. Stortingsmeldingen Digital agenda for Norge påpeker at nettbaserte tjenester skal være hovedregelen for forvaltningens kommunikasjon med innbyggere og næringsliv. Egnede tjenester skal være digitale og være den primære måten å kommunisere med forvaltningen på. Dette er en viktig melding og gjør det nødvendig for kommunen å fokusere på gode nett- og selvbetjeningsløsninger i tiden fremover. Dersom Harstad kommune skal drive effektivt og rasjonelt i fremtiden, må nye verktøy tas i bruk i kommunen. Det må også sees på organiseringen av IT-ressurser i hele organisasjonen for å få best mulig samhandling og kvalitet. I fremtiden vil utvikling av IKT-tjenester ses i sammenheng med arbeidsprosesser og organisering. Derfor vil planlegging og gevinstrealisering måtte vektlegges i mye større grad enn tidligere. Med begrensede ressurser innebærer det sterk prioritering. Dette krever en dynamisk IKT strategiplan for hele Harstad kommune. Denne skal være ferdig første kvartal Kvalitet Resultatmål Ind. nr. Kritisk suksessfaktor/strategier Resultat- /måleindikator Resultat Godt kvalitetssystem for kommunen Kvalitetssystem for hele kommunen. Gjennomføre opplæring. Motivasjon. Forankring i ledelse og enheter KVAL O1.1 Antall interne revisjoner pr. år. Indikatorkrav: Minimum : : : : 9 Kommunens forvaltningspraksis Prioriterte utviklingstiltak for Harstad kommune innenfor hovedområdene: Kriterium 1: Offentlighet og demokratisk kontroll og Kriterium 2 Tilgjengelighet og borger-/brukerorientering Omdømmestrategier: God tilgjengelighet Innbyggerne og brukerne skal selv oppleve kommunen som lett tilgjengelig, ved kontakt og besøk, pr telefon eller ved bruk av internett. Informasjon og dialog med brukerne Kommunens hjemmeside skal videreutvikles og legge til rette for bedre dialog og økt selvbetjening med minst 5 stjerner i Norge.no. Resultat 2013 var 5 stjerner. Det blir ikke gjennomført evaluering i Holdninger/etikk/verdier 46 Side64

65 VIRKSOMHETSPLAN Innbyggerne og brukerne skal ha en god opplevelse når de har kontakt med kommunen og i ansikt til ansikt-situasjonen når tjenester ytes. Kommunale ledere skal ha fokus på etiske retningslinjer og hvordan praktisere verdiene i verdihåndboken innad i egen enhet, i kommunen og utad i forhold til brukere og samfunn. Tiltak 1: Nettstedsutvikling Videreutvikling av webløsning for Harstad kommune, med intranett og internett (hjemmeside) Formål: Formidle informasjon om politiske vedtak, tjenesteenhetene og aktiviteter i enhetene som brukeren har nytte av. Utvikling av e- demokrati og dialoger. Pga kommunens vanskelige økonomiske situasjon har ikke dette tiltaket vært prioritert. Dette må også ses i sammenheng med og vurderes i ny ikt strategiplan for Harstad kommune. Tiltak 2: Utvikle selvbetjening Formål: Legge til rette for selvbetjening. Mer tilgang på digital informasjon. Tiltak: Alle dialogbaserte skjema skal finnes elektronisk på hjemmesida. Ansvar: Dokumentasjon og service Tiltak 3: God dialog med innbyggerne Formål: God dialog med innbyggerne for å avklare forventninger og gi tilbakemeldinger. Tiltak: Gjennomføre systematisk spørre/brukerundersøkelser om alle de viktige kommunale tjenester og informere brukere og befolkning om resultater og forbedringstiltak. Ansvar: Ordføreren og rådmannen for informasjon angående hele kommunen. Enhetsleder for den enkelte enhet. Økonomi- og utviklingsenheten organiserer spørreundersøkelsene. Tiltak 4: Utvikle kommunikasjonskompetanse Formål: Utvikle kommunikasjonskompetanse på alle nivå Kompetanseutviklende tiltak rettet mot ledere iverksettes. Publikumsbehandling er prioritert område. Det er et mål at alle ansatte med utstrakt publikums/brukerkontakt skal ha vært gjennom slik opplæring. Kostnad: Ikke nærmere utredet Ansvar: Rådmann og alle enhetsledere/tjenesteområder Tiltaket må innarbeides i overordnet kompetanseutviklingsplan. Ansvar: Personalsjef Tiltak 5: Etiske retningslinjer i Harstad kommune Formål: Bedre holdninger og forebygge misligheter og korrupsjon. Vedtatt etiske retningslinjer kommuniseres og implementeres i hele organisasjonen. Ros analyse tema korrupsjon er gjennomført i juni Ansvar: Rådmannen og enhetsledere Tiltak 6: Ny verdihåndbok med verdiene Åpen og REAL Formål: Å yte bedre tjenester til byens befolkning. 47 Side65

66 VIRKSOMHETSPLAN Vedtatt verdihåndbok kommuniseres i hele den politiske og administrative organisasjonen. Ansvar: Rådmannen og enhetsledere Åpen og Respekt Engasjement Ansvarlighet Læring og utvikling Kriterium 6: Personalforvaltning Lederutvikling: Utvikling av en lederkultur bygd på relasjonsbygging, støtte, oppfølging på tvers av enhetene Ansvar: rådmannen Ledelse, desentralisering og delegering Utviklingsprogram for enhetsledere og mellomledere realiseres med hovedfokus på å utvikle en lærende organisasjon, hvor læring og utvikling står sentralt i styring, organisasjon, ledelse og hos den enkelte ansatte. Rådmannen har gjennomført en lederkompetanse- og utviklingsstrategi med fokus på verdibasertog verdsettende lederskap for enhetsledere og mellomledere. Uavhengig av størrelse og fagområde, ønsker rådmann fokus på funksjonelle og sterke lederteam som har evne og kompetanse til å utvikle egen enhet forankret i verdibasert ledelse. Dokumentasjon fra gjennomførte leanprosesser understøtter denne målsettingen og viser betydningen av en lærende organisasjon med myndiggjorte medarbeidere som har fokus på læring, evaluering og utvikling i hverdagen. Tiltak: Ledere, ansatte og politikere skal ha kjennskap til læringslean, enten ved selv å ha deltatt i egne utviklingsprosjekter og/eller ha fått informasjon og kjennskap til resultatmål og effekter oppnådd innen virksomhetens tjenesteområder. Ansvar: rådmann og personalsjef Kriterium 7: Fornyelsespolitikk Harstad kommune som kunnskapsorganisasjon strategisk kompetanseutvikling I gjeldende hovedtariffavtale heter det i kapittel 3.3 For å sikre og utvikle virksomhetens generelle og spesielle kompetanse er det viktig å vurdere den enkelte ansattes formal- og realkompetanse og stimulere til kompetansehevende tiltak. Det er viktig at arbeidstakerne motiveres til å øke sine kunnskaper og styrke sin kompetanse samt at kommunene/fylkeskommunene legger stor vekt på målrettet og planmessig opplæring og utvikling av sine arbeidstakere gjennom interne og/eller eksterne tilbud. Arbeidsgiver og den enkelte arbeidstaker har hver for seg og i fellesskap et ansvar for å ivareta kompetanseutviklingen. Arbeidsgiver har ansvar for å kartlegge og analysere kommunens/fylkes kommunens kompetansebehov. På bakgrunn av kartleggingen skal det utarbeides en plan for gjennomføring av kompetansehevende tiltak. Det vises for øvrig til Riksmeklingsmannens forslag, pkt. V, litra a) Hovedtariffavtalen forutsetter at det skal være en naturlig sammenheng mellom kompetanse og lønnsutvikling. Harstad kommune har gjennomført kompetansekartlegging. Målet videre å benytte kartleggingsdata til analyse arbeid som grunnlag for kompetanseplanlegging i forhold til det fremtidige behov Harstad kommune har for kompetanse og arbeidskraft. Ansvar for oppfølging: Personalsjef 48 Side66

67 VIRKSOMHETSPLAN Overordnet kompetanseutviklingsplan Ansvar for oppfølging: Personalsjef Rådmannen viser til at dette tiltaket ikke prioriteres i 2015 av ressursmessige grunner. Prosessforbedring og utvikling Læringslean er tatt i bruk som metode for å skape bedre flyt i arbeidsprosessene. Dette handler om å utvikle en organisasjonskultur der kontinuerlig forbedring blir en naturlig del av hverdagen. Målet er å skape størst mulig verdi for brukerne til en lavest mulig kostnad. Grunntanken er å gjennomgå alle prosesser i virksomhetene med sikte på å fjerne de deler av prosessen som ikke gir verdi/bidrar til å realisere formålet. Fokus er på brukernes behov og bruk av anerkjente teknikker for stadig å kunne forbedre seg. Hensikten er ikke å utarme tjenestene eller gjøre arbeidsoppgavene i raskere tempo. Målet er å få en organisasjon som er tilrettelagt og målrettet, som er robust nok til å tåle endringer og påkjenninger, og som fremstår som ryddig og oversiktlig for både ansatte og brukere. Metodikken tar utgangspunkt i arbeidsprosesser og utfordrer organisasjonskulturen, slik at kontinuerlig forbedringsarbeid blir en naturlig del av hverdagen. Erfaring fra ca 40 prosesser i ulike enheter, viser at det er et potensiale til økt verdiskapning og økt arbeidsglede. Rådmannen vil på bakgrunn av egne- og andre kommuners erfaring justere vår tilnærming slik: Leankoordinator i 100% stilling fom og foreløpig tom Økt fokus og bredere innsalg og opplæring til alle ansatte i enheter hvor prosesser skal gjennomføres Opplæring og bruk av ulike verktøy i tillegg til prosessforbedring Mer vekt på måling av effekt og resultat av endringer Forsterke muligheten til å gå mer helhetlig inn i enheter og bistå leder og ansatte over en lengre periode Bakgrunn for denne dreining av kursen er det behovet som vises når en «ser» inn i organisasjon på denne måten. Enkle og mindre krevende prosesser kan gjennomføres rask og effektivt over en kort periode. Mer kompliserte og krevende prosesser, spesielt på tvers av enheter krever en betydelig større støtte og nærhet inn mot leder og ansatte. Vi ser at for noen kan behovet for endring og utvikling bli oppfattet som svært krevende og vil derfor kreve mer støtte og forankring enn tidligere antatt for å komme i gang og lykkes. Rådmannen vil prioritere mellom tjenesteområdene og styre både innmeldte og lederstyrte prosesser gjennom leankoordinator forankret i strategisk ledergruppe. Egne prosjekter kan dokumentere og har forsterket bildet som muliggjør: Bedre organisering av tjenester og arbeidsflyt Kortere, mer effektiv og hensiktsmessig behandling av flere tilstander Bedre kvalitet og kapasitet Fornøyde ansatte, økt trivsel og faglig stolthet Medvirkning til utvikling oppfattes som positivt av ansatte Lavere sykefravær Økt fokus på utvikling og forbedring Ansvar for oppfølging: Personalsjef Kriterium 8: Samfunnsbygging m/hovedfokus næringsliv Utarbeidelse og politisk sluttbehandling av ny Næringsplan og oppfølging av handlingsdel er sentralt og må prioriteres. Rullering av kommuneplanens samfunnsdel og planstrategi må prioriteres i planperioden. Ansvar: Rådmann og økonomi- og utviklingsenheten 49 Side67

68 VIRKSOMHETSPLAN Resultatmål for den enkelte tjeneste Nærings- og samfunnsutvikling Ansvarlige enheter: Økonomi og utvikling, Areal og byggesak Resultatmål for nærings- og samfunnsutvikling Resultatmål Ind. nr. Kritisk suksessfaktor/strategier Resultat- /måleindikator Resultat SAMFUNN (ansvarlige enheter: Areal og byggesak, Bygg og eiendoms, Økonomi og utvikling) God tilrettelegging for næringslivet og etablering av nye arbeidsplasser Godt samarbeid med næringslivet Planlegging av nytt areal for næringslivsetablering Oppfølging av Utviklingsplan for næringslivet. Rullere Utviklingsplan for næringslivet, samordnet med kulturbaserte næringstiltak Nye retningslinjer for bruk av utviklingsfondet Arenaskaping Aktiv næringsutvikling Natur, kultur og opplevelser Samferdsel og kommunikasjon Kompetanseutvikling og rekruttering NS S1.1 NS S1.2 NS S1.3 NS S1.4 Næringslivets syn på kommunen Indikatorkrav: Ønsket resultat: 5 Nedre akseptable grense: 3 Måles hver 4. år Etablert nytt næringsareal Antall sysselsatte i Harstad kommune Indikatorkrav: økning Gjennomført handlingstiltak i næringsplanen Næringsvennlighet 2003: 2, : 3, : 3,3 2014: 3,35 Saksbehandling 2003: 3, : 3, : 3,6 2014: 3,78 Informasjon 2003: 3, : 3, : 3,2 2014: 3,46 Helhetsvurdering: 2006: 3,3 2010: 3,1 2014: 3,4 Nytt næringsområde på Stangnes er ferdig regulert slik: Industri (eksisterende og utvidet tomtearealer) 31,1 daa Næring/kontor/industri 161,9 daa 2007: : : : : : : : 6 forprosjekt er startet og finansiert 2010: Ingen tiltak avsluttet 2011: Ingen avsluttet 2012: 10 pågående prosjekter. Omdømmeprosjektet er avsluttet. 2013: 10 pågående prosjekter. 50 Side68

69 VIRKSOMHETSPLAN Resultatmål Ind. nr. Kritisk suksessfaktor/strategier Resultat- /måleindikator Resultat God tilrettelegging for utvikling av boligområder Medvirkning til byggefeltutvikling fortetting tomter og boligareal Aktiv bruk av strategien "Boligstyrt befolkningsutvikling" NS S2.1 Antall planer vedtatt siste år 2008: : : : : : 5 God byutvikling God regional utvikling Vedtatte reguleringsplaner for byggefelt er i tråd med kriteriene innenfor: - Universell utforming - Barnas interesser - Lavenergi - Samsvar med eksisterende natur og bebyggelse Befolkningsvekst Variert næringsliv Miljøbyen Fra vugge til grav Samhandling med fylkeskommunen/statlige organer/foretak Gjennomføring av RUP for Sør Troms Oppfølging av nettverks- /regionsamarbeid i Livskraftige kommuner NS S2.2 NS S2.3 NS S3.1 NS S4.1 Antall planer for boligbygging siste år Antall innsigelser fremmet fra sektormyndighet Indikatorkrav: Ønsket resultat er 0 Gjennomført handlingsplan til kommuneplan Gjennomførte tiltak i RUP for Sør- Troms 2008: : : : : : 2008: : : : : : : 6 forprosjekt er startet opp og finansiert 2011: Ingen 2012: Gjennomført arkitektkonkurranse for sentrum. Flere av tiltakene søkes løst i Veipakke Harstad. 2013: Kommunestyret har vedtatt og finansiert en sentrumsplan for Harstad. Kommuneplanens handlingsdel har en rekke infrastrukturtiltak for å legge til rette for stedsutvikling og næringslivet. Mange av tiltakene søkes løst i Veipakke Harstad. 1. Astafjordprosjektet. Prosjekteiere: Sør-Troms Regionråd. 2. Sør-Troms 2020 Prosjekteier: Sør-Troms Regionråd. 3. Rute 69 gr. Nord. Nytt prosjektnavn «Imella». Prosjekteier: Sør-Troms Regionråd. Rammebetingelser og utfordringer Harstad kommune gjennomfører ved utgangen av 2014 en rullering av gjeldende næringsplan. Rullert plan med tiltak for 2015 vil bygge på involveringsprosess med organisasjoner og lokalt næringsliv gjennomført kvartal Ny plan vil bli utformet for perioden , hvor fokus vil være på forsterking av effekter og tydeligere prioritering av tiltak. For å sikre gjennomføring mot framtidige prioriteringer fra næringsplan , vil det utarbeides en overførings- og termineringsplan av prosjekter inn i ny planperiode. Harstad kommune vil i kommende periode prioritere arenautvikling for nærmere kontakt med 51 Side69

70 VIRKSOMHETSPLAN kommunens nåværende og framtidige næringsliv. Som ytterligere støtte for dette utvikles også samarbeid med Harstadregionens Næringsforening, Destination Harstad A/S, Kunnskapsparken Nord A/S, Harstad Profileringspool, Norsafety A/S, Sør- Troms Regionråd samt bidra i -, og koordinere med nabokommuners næringsarbeid. Følgende områder er i ny planperiode sentrale i Harstad kommunes rolle innen nærings- og samfunnsutvikling: Rammevilkår for utvikling av næringer Kompetanseutvikling tilpasset næringenes behov Næringenes behovsbeskrivelser for infrastruktur Forutsigbar, langsiktig og formålsstyrt areal- og samfunnsplanlegging Vurdert fra et makroperspektiv berøres Harstad kommunes kjernestrategier for næringsutvikling, av konjunkturutvikling i petroleumssektoren. I første fase av planperioden vil utviklingen i næringen måtte konsekvens-vurderes og tiltakssiden tilpasses forventet videre utvikling. Harstad kommune har gjennomført en prosess i samarbeid med næringen hvor hovedmål for Harstad Petroleumsstrategi er: Harstad skal være Nord-Norges mest attraktive kommune for etablering av petroleumsvirksomhet Harstad kommune skal prioritere deltakelse i -, og etablering av prosjekter for å oppfylle petroleumsstrategiens hovedmål. Prosjektene vil i perioden ha innledende fokus på behovskartlegging og avklaring av aktørenes kravspesifikasjon for områder som næringsarealer, infrastruktur, rekrutterings- og kompetansebehov. Petro-Maritim næring er en viktig utviklingsnæring for Harstad og har potensiale for utvikling i takt med øvrig petroleumsindustri. Denne vil stå stødig på grunnlaget som finnes i kommunen som verksted-by og område for mekanisk industri. Næringen gjennomfører viktige investeringer i utbygging av tørrdokk og oppgradering av verkstedområdene. Harstad kommune vil prioritere å støtte utvikling av næringen gjennom å bidra til infrastrukturutvikling og arealplanlegging. Sjømatnæringen har en betydelig posisjon i regionen og utviklingen påvirker direkte og indirekte næringslivet i Harstad kommune. Konjunkturene i næringen har vært/er svært positiv, med særlige effekter i havbruksnæringen. Næringen er inne i en sterk utvikling i retning av sterkere industrialisering. Dette åpner for utvikling av regional leverandørindustri. Deler av denne leverandørindustrien vil ha kompetanse- og markedsmessige synergier overfor leverandørindustri petroleum. Det vil i kommende periode være viktig å forsterke regionsenterrollen overfor en så viktig regional næring som sjømat. Varehandel utgjør en vesentlig del av verdiskaping og sysselsetting i Harstads næringsliv. Næringen står overfor strukturendringer i form av nasjonale kjededannelser og kanalendringer i retning av økt netthandel. Viktige infrastrukturprosjekter i byen vil påvirke varehandelens rammevilkår i byen. I kommende planperiode vil tiltak prioriteres som har mål om å forsterke varehandelseffekter av Harstadpakken, ny sentrumsplan og sentrumshavn. Bygg/anlegg/entrepenør-virksomhet er en annen næring med høy verdiskaping og sysselsetting. Omfattende lokale og regionale infrastrukturprosjekter forventes å øke dette ytterligere i perioden. Det vil være prioritert å utvikle formålsstyrte næringsarealer for denne type virksomheter og bør innarbeides i arealplanleggingen. For å sikre Harstad kommunes bidrag vil det prioriteres å videreføre og forsterke arbeidet med systematisk dialog med store og framtidige næringer i Harstad og omkringliggende region. Dialogen skal bygge næringsforståelse og kunnskap om næringenes behov. Bidraget skal støtte kommunens evne til å være langsiktig og forutsigbar utviklingspartner. 52 Side70

71 VIRKSOMHETSPLAN Oversikt tilskudd/kjøp av tjenester Mottaker / formål Kjøp av tjeneste (K), tilskudd (T) Avtale (A), Vedtak (V) (tall i 1000) Prosj. nr Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Destinasjon Harstad AS K A Havnepaviljongen AS K Næringsfondet (fylkeskommunale midler) T A Etablererveiledning T Den Nord Norske Petroleumsslynge T T Avsatt til næringsutvikling T 53 Side71

72 VIRKSOMHETSPLAN Barnehage Ansvarlige enheter: Barnehagene Årsverksutvikling Ressurser Sum årsverksoversikt på tjenesteområder Endring Merknader Barnehage 237,7 237,0 236,5-0,5 Resultatmål for Barnehager Resultatmål Kritisk suksessfaktor/strategier Ind. nr. Resultat-/måleindikator Resultat TJENESTE/BRUKERE (Ansvar: Rådmann) Full barnehagedekning Tilstrekkelig antall plasser. Alle som søker barnehageplass innen fristen for hovedopptak (15.03) og som har rett til plass ihht lov om barnehager får tildelt plass ved hovedopptak, innen kommunen som helhet. TJENESTE/BRUKERE (Ansvar: Barnehagene) God måloppnåelse for Rutiner for alle barn i samsvar vurderingsarbeid. med Rammeplanen for Plan for overgang barnehager barnehage skole God omsorg Fokus på lek og læring BH T1.1 BH T2.1 BH T2.2 Venteliste for barn med rett til plass pr Indikatorkrav: * Ønsket resultat = 0 Foreldrene uttrykker at barnet trives i barnehagen Indikatorkrav: Ønsket resultat: 5 Nedre akseptable grense: 4 Brukertilfredshet kvalitet på tjenestene Indikatorkrav: Skala 1-6: Ønsket resultat: 5 Nedre akseptable grense: : : : : : 5,1 2005: 5,0 2007: 5,0 2010: 5,1 2004: 5,0 2005: 5,0 2007: 4,9 2010: 4,9 BH T2.3 Brukertilfredshet tilgjengelighet Indikatorkrav: Ønsket resultat: 5 Nedre akseptable grense: : 4,8 2010: 5, : Ikke målt Godt samarbeid med foresatte med fokus på åpenhet og dialog Gjensidig respekt, trygghet og trivsel BH T2.4 Måles hvert 3. år Brukertilfredshet respekt Indikatorkrav: Ønsket resultat: 5 Nedre akseptable grense: 4 Måles hvert 3. år 2007: 5,2 2010: 5, : Ikke målt God kommunikasjon BH T2.5 Brukertilfredshet brukermedvirkning Indikatorkrav: Ønsket resultat: 5 Nedre akseptable grense: : 4,3 2010: 4, og 2012: Ikke målt Måles hvert 3. år 54 Side72

73 VIRKSOMHETSPLAN Resultatmål Kritisk suksessfaktor/strategier Ind. nr. Resultat-/måleindikator Resultat Barnehagen skal forebygge vansker og oppdage barn med særskilte behov og vurdere om de trenger et spesielt tilrettelagt tilbud Bruk av kartleggingsverktøy ved behov, f.eks «Tras» og «Alle med» BH T3 Rammebetingelser og utfordringer Status og kommunens utfordringer: Barnehageloven 12a, sier at barn som har fylt 1 år senest innen utgangen av august det året det søkes, har rett til å få plass i barnehage fra august dersom det er søkt innen fristen 15. mars. Hovedopptaket 2014 viste at kommunen hadde tilstrekkelig antall barnehageplasser til å gi plass til søkere med lovbestemt rett til barnehageplass. Pr hadde barn barnehageplass i Harstad. Av disse var det ingen barn med utsatt skolestart. 52 barn er født etter , dvs barn uten lovbestemt rett til plass. 8 barn med plass i private barnehager er bosatt i Kvæfjord og Skånland kommune. Det er inngått en avtale med Statoil om disponering av 6 barnehageplasser, disse plassene vil fylles opp i løpet av høst/vinter 2014/2015. Med utgangspunkt i Harstads totale befolkning målt pr går om lag 100 % av barn født innen i barnehage. 70 % av ettåringer med lovbestemt rett hadde et tilbud, ca. 50 % av ettåringene uten lovbestemt rett til barnehageplass hadde et tilbud. Tallene viser at det ved planlegging av barnehageplasser må tas høyde for at foreldrene ønsker barnehagetilbud for alle barn med lovbestemt rett til barnehageplass, og mange foreldre ønsker et tilbud fra det tidspunktet barnet fyller ett år. Pr var det registrert ca. 70 barn uten barnehagetilbud som ønsker plass innen Ca. 60 av disse er født etter barn ønsker plass innen utgangen av Disse tallene kan øke noe ut over høsten. Ingen på ventelisten har lovmessig krav på plass før ved hovedopptak for barnehageåret 2015/2016. Ca. 40 av barna har fått et tilbud om plass som de har takket nei til. SSBs framskriving av befolkningsveksten i Harstad fra 2015 (siste framskriving), viser at årskullet for 0 åringer vil øke noe i årene fremover. Fra 276 i 2015 til 293 i 2018 (Vurdert i henhold til Middels nasjonal vekst). Rådmannen viser til at det er stor usikkerhet knyttet til prognosene fra SSB. Endringer i antall barnehageplasser i VHP SSB prognoser viser en forventet vekst av barn i barnehagealder frem mot år Forslag om endring i barnehageloven 12a kan øke andelen barn med lovbestemt rett til plass i VHP perioden. Planlagte endringer i antall plasser i planperioden: (telletidspunkt er oppstart nytt barnehageår) korrigerte plasser Utfasing av leide bygg, Rønningjordet og Kaarbøjordet Høst 2014 Høst 2015 Høst 2016 Høst 2017 Høst Nybygg Fagerlia 4 baser Nybygg - 6 baser (privat) Utfasing Knerten familiebarnehage Side73

74 VIRKSOMHETSPLAN Øke antall plass avd. Lillebror (på Gangsås) Utfasing gamle barnehager / redusert drift ny barnehage Nye plasser Bergsåsen (over år) Total endring korr plasser Sum korrigerte plasser VHP Behov korrigerte plasser SSB (prognose MMM) Endring i prosent -2,3 % 0,0 % 2,3 % 2,2 % Differanse faktiske plasser og behov Tiltakene over er de tiltakene som må innarbeides i VHP. Tiltakene og prioriteringene må likevel vurderes på nytt dersom endring i forutsetninger. Det er i tabellen tatt høyde for at 8/12 av ettåringene har lovbestemt rett til plass høsten Tabellen over viser at HK øker antall barnehageplasser med ca 2 % i VHP perioden. Det vil ikke være mulig å beregne nøyaktig antall plasser kommunen har behov for hvert år. For å kunne ta høyde for eventuell tilflytting, utfordringer knyttet til demografi og andre særlige forhold, er det ved hovedopptak nødvendig å ha et større antall plasser tilgjengelig enn det antallet barn som har rett til barnehageplass pga alder. Kommunen bør derfor ha en viss overdekning for å være sikker på at alle med lovbestemt rett til barnehageplass får tilbud om plass ved hovedopptak. Veksten i antall barnehageplasser i planperioden er i underkant av behovet i forhold til prognosen for befolkningsvekst. Dette er forhold som må følges opp ved rullering av VHP hvert år. Harstad kommune må planlegge slik at nye barnehager er på plass i det øyeblikket behovet er der. Det kan innebære at barnehager som er planlagt utfaset i 2017 må driftes videre dersom behovet skulle tilsi dette. Rådmannen forslår å legge ned den kommunale familiebarnehagen (Knerten) fom høst 2015 med 36 korrigerte plasser. Harstad kommune drifter kommunal familiebarnehage dyrt. Siden kommunens utgifter er grunnlaget for tilskudd til private familiebarnehager gjør dette at også tilskuddet til disse blir høyt (sammenlignet med nasjonal sats og nivået i sammenlignbare kommuner). Harstad kommune bør derfor redusere kostnadene ved omorganisering av tilbudet. Rådmannen har orientert berørte og tillitsvalgte og hatt møter med assistenter. Det er tidligere gjennomført en høringsrunde og innkommet høringsuttalelser fra assistenter og fagorganisasjoner. Sak om omorganisering av driften av Knerten familiebarnehage var fremmet for UTOP 18. mars En gjennomgående tilbakemelding fra høringsinstansene da var for rask fremdrift. Rådmannen har hensyntatt dette pkt. ved at nedleggelsen kommer fra høst 2015 mot tidligere planlagt høst Barnehagelærerdekning -bemanning Antallet dispensasjoner fra krav om førskolelærerutdanning, barnehageloven 18, vil for barnehageåret 2014/2015 være på ca 5 stillinger. 4 stillinger i kommunale barnehager og 1 i private. Dette er en reduksjon fra året før. 5 stillinger utgjør ca. 5 % av alle barnehagelærerstillinger i kommunale og private barnehager, unntatt styrerstillinger og stillinger for støttepedagoger. Det vil i årene som kommer være behov for å rekruttere nye barnehagelærere. Departementet har etablert prosjektet «Glød», som er en satsing for å øke rekrutteringen og heve statusen til barnehagelærere. Andelen barnehagelærere i barnehagene i Harstad er forholdsvis høy. Det utarbeides ikke en egen strategi for rekruttering av barnehagelærere i Harstad kommune. Ved nytilsetting i assistentstillinger tilsettes primært personer med fagbrev som barne- og ungdomsarbeider. Det er vanskelig å rekruttere nok kompetente vikarer, spesielt ved korttidsvikariater. Dette er en utfordring for den daglige driften, både i forhold til kvaliteten på tilbudet, sikkerhet og arbeidssituasjonen for de øvrige ansatte. Høyt sykefravær i barnehagene og forholdsvis lav arbeids- 56 Side74

75 VIRKSOMHETSPLAN ledighet i regionen bidrar til den vanskelige vikarsituasjonen. Det er satt i verk en prøveordning barnehageåret 2014/2015 hvor de tre største basebarnehagene har tilsatt en praktikantstilling. Stillingen er finansiert av enhetens vikarbudsjett. Rådmannen vil i samarbeid med enhets-lederne i barnehagene fortløpende vurdere tiltak for å redusere sykefravær og sikre tilgang på kvalifiserte vikarer. Kompetanse i barnehagene Statlige prosjektmidler finansierer 2 prosjekt barnehageåret 2014/2015 som tar sikte på å gi økt kompetanse til ufaglærte i barnehagene assistenter med mer enn 5 år erfaring fra arbeid i barnehage gis opplæring som kvalifiserer for å gå opp til fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget våren Opplæring gis i samarbeid med Folkeuniversitet Harstad. - Minimum 25 assistenter følger et internt kursopplegg som tar sikte på å gi nødvendig grunnkompetanse i barnehagefaget til assistenter med liten erfaring fra arbeid i barnehage. Harstad kommune satser på bruk av helhetlige, forskningsbaserte og tverrfaglige kompetansetiltak. Regjeringen har lagt frem strategien «Kompetanse for fremtidens barnehage strategi for kompetanse og rekruttering ». Strategiens mål er å: Rekruttere og beholde flere barnehagelærere og ansatte med relevant kompetanse for arbeid i barnehagen Heve kompetansen for alle ansatte som jobber i barnehagen Øke statusen for arbeid i barnehage Med utgangspunkt i regjeringens kompetansestrategi for sektoren, vil det bli utarbeidet en egen kommunal kompetansestrategi for barnehagene i Harstad. Det tas sikte på at planen ferdigstilles våren Nasjonal styrerutdanning God ledelse i barnehagene er viktig for å kunne utvikle og sikre likeverdig og høy kvalitet i alle barnehagene. Rådmannen tilrår at styrere og ass. styrere i Harstad oppmuntres til å delta på den nasjonale styrerutdanningen (30 studiepoeng). Kostnader dekkes innen for rammene til den enkelte enhet. 2 stk. deltar i Styrket barnehagetilbud etter Barnehagelov Barnehagene melder om store behov for tildeling av ekstra ressurser slik at barn med særskilte behov kan imøtekommes med et tilrettelagt barnehagetilbud slik det er hjemlet i barnehageloven. Viktige årsaker til dette er: - full barnehagedekning, de fleste barn går i barnehagen - økt kunnskap om hvilke tiltak som virker kan føre til behov for større voksentetthet pga behov for mer individuelt rettet arbeid - Stadig flere barn med medisinske diagnoser må følges tett opp i løpet av barnehagedagen Harstad kommune har pr , 10,5 pedagogstillinger og 7,65 assistentstillinger som fordeles til barnehagene etter vedtak. Rett til spesialpedagogisk hjelp i barnehage PPD utreder barn som tilmeldes PPD og gir sakkyndig tilråding til enkeltvedtak etter opplæringsloven 5-7. «Førskoleteamet» gir spesialpedagogisk hjelp i barnehage etter enkeltvedtak. Teamet er organisert under PPD. Denne tjenesten er en forutsetning for at barn skal kunne få tilbud de har rett på etter opplæringsloven. Det er et stort behov for veiledning av barnehagene i forhold til å arbeide mer helhetlig og 57 Side75

76 VIRKSOMHETSPLAN systematisk i forhold til barn med ulike særskilte behov. Tidlig intervensjon for barn i risikosonen: Det meldes fra barnehagene at arbeid med PMTO gir en positiv effekt, men at det er ressurskrevende. Deler av tilbudet gis ved at barne- og ungdomstjenesten har PMTO konsultasjoner med utvalgte familier ute i barnehagene, og deler av tilbudet gis ved at barnehagene benytter egne sosiale ferdighetstrenere i dette arbeidet. Håndbok for tverrfaglig arbeid for barn og unge må prioriteres videre. Barnehageeiers/myndighets tilsyn av kommunal og private barnehager Harstad kommune arbeider med tiltak som kan bidra til økt kvalitet og sikkerhet i barnehagene. Rådmannen har ansvar for at utvikling av god kvalitet på fagområdene prioriteres. Kvalitetsutvalg for barnehagene tar jevnlig opp aktuelle tema. Styrer i den enkelte barnehage har ansvar for at det arbeides i tråd med lov, forskrift, internkontrollkrav, retningslinjer samt lokale vedtak. Det er utarbeidet en flerårig tilsynsplan for barnehagene i kommunen. Harstad kommune skal ivareta eieroppgavene overfor de kommunale barnehagene, men også myndighetsrollen, herunder som veilednings-, tilsyns- og godkjenningsmyndighet for alle barnehagene i Harstad. Tilsyn med barnehagene i Harstad bygger på dialog mellom barnehage/barnehageeier og kommunen som tilsynsmyndighet. Det legges vekt på å følge opp den enkelte barnehage med veiledning, slik at evt. avvik kan lukkes. At avvik lukkes så snart som mulig og i hht gitte frister er krav som settes til barnehagen av tilsynsmyndigheten. Hensikten med tilsynet er å sikre at: barn får et bra barnehagetilbud barnehagen drives i henhold til lover, forskrifter og kommunale vedtak. Planlagte, større tilsyn i planperioden: - Barnehageloven 17, barnehagens ledelse - Opplæringsloven 5-7, vedtak om spesialpedagogisk hjelp - Barnehageloven 1, barnehagens formål og innhold Rammebetingelser Regjeringens forslag til statsbudsjett: Barnehager rett til plass Regjeringen foreslår å bevilge 100 millioner kroner til et mer fleksibelt barnehageopptak. Forslaget legger til rette for opprettelse av nye barnehageplasser, slik at flere kan få barnehageplass fra den høsten de fyller ett år. Barnehager likeverdig behandling Minimumstilskuddet til ikke-kommunale barnehager opprettholdes på 98% av gjennomsnittlige kostnader ved drift av de kommunale barnehagene. Regjeringen tar sikte på å innføre en ny finansieringsordning av private barnehager etter at UDIR er ferdig med sin utredning om alternative modeller for finansiering av barnehager. Utredningen skal ferdigstilles rundt nyttår, 1. mars 2015 skal det bekjentgjøres hvilken finansieringsordning regjeringen går inn for. Rådmannen viser til at prinsippene for likebehandling av kommunale og private barnehager er sentralt styrt fra regjeringen og finansiert over statsbudsjettet. Kommunen har ikke økonomisk handlingsrom for å bruke kommunale ressurser utover det som fastlegges i statsbudsjettet for å sikre likebehandling utover det staten legger opp til og finansierer. Barnehager - satsing på kvalitet Regjeringen har lansert «Kompetanse for fremtidens barnehage, en strategi for kompetanse og 58 Side76

77 VIRKSOMHETSPLAN rekruttering ». Regjeringens mål er å oppfylle dagens pedagognorm og å øke andelen ansatte med relevant utdanning. En sentral del av denne kompetansestrategien er en egen rekrutteringskampanje for førskolelærerutdanning. Lederutdanningen for styrere og satsing på kompetansetiltak for assistenter i barnehagen er to viktige tiltak som er satt i gang, og som vil bli videreført i Barnehager - brukerbetaling Regjeringen foreslår å øke maksimalprisen for foreldrebetaling i barnehage med reelt 100 kroner. Maksimalprisen blir da kroner i Dette legges til grunn i kommunens betalingssatser for Regjeringen foreslår videre å bevilge 112 millioner kroner til innføring av et nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling. Foreldrebetalingen skal da utgjøre maksimalt sju prosent av familiens samlede inntekt for ett barn i barnehage. Alle familier med en samlet inntekt på under kroner vil ha rett til redusert foreldrebetaling. Forslaget sendes på høring høsten 2014 og skal etter planen tre i kraft 1. august Nøkkeltall og prognoser for barnehagene Antall barnehageplasser VHP pr Kommunale barnehageplasser Plasser under 3 år Plasser over 3 år Totalt antall plasser Korrigerte plasser Bjarkøy Harstadåsen barnehager: Brattbakken barnehage * Kaarbøjordet barnehage * Rønningjordet barnehage Byggeklossen barnehage: Fargeklatten barnehager: Hagebyen barnehage Barnely barnehage Heggen barnehager: 0 0 Blåbærdalen Gullhaugen Sletta barnehage Gangsåstoppen barnehager: Stangneslia barnehage Vika, friluftsliv barnehage Åkervika barnehage *Knerten familiebarnehage Knerten avd Lillebror Hinnstein barnehager: Breivika barnehage Høgholtet barnehage Medkila barnehage Side77

78 VIRKSOMHETSPLAN Bergsåsen barnehager: Bergseng barnehage Froskedammen barnehage Sørvik oppvekstsenter: Sørvik barnehage Gausvik barnehage Fauskevåg barnehage Finnvika barnehage Totalt ant. kommunale plasser Private barnehageplasser Plasser under 3 år Plasser over 3 år Totalt antall plasser Korrigerte plasser Trondarnes barnehage Bygdestua barnehage Kanebo barnehage Holtet barnehage SA Bjørnebåsen barnehage Grønnebakkan andelsbarnehage Dalsletta barnehage Kasfjord Montesorribarnehage Løvåsen frilufts og idrettsbarnehage Bergsengveien familiebarnehage Jørnsgate familiebarnehage Fagerlia familiebarnehage Mølnholtet familiebarnehage Trondenesvn familiebarnehage Totalt antall private plasser Totalt antall barnehage plasser i Harstad kommune Høy barnehagedekning innebærer at det kan variere fra år til år hvor mange plasser den enkelte barnehage har for barn over og under 3 år. Antallet korrigerte plasser skal være stabilt. Plass over 3 år = 1 korrigert plass Plass under 3 år = 2 korrigerte plasser 60 Side78

79 Kroner pr innbygger VIRKSOMHETSPLAN Barnehager. Netto driftsutgift pr innbygger 1-5 år Harstad Gruppe 13 Alta Rana G-13 Res Forventet / Måltall Andel barn 1-5 år med barnehageplass 91 95, Andel barn 1-2 år med barnehageplass per innbygger 1-2 år 81,3 88, Andel barn 3-5 år med barnehageplass per innbygger 3-5 år 97,1 99,5 99,7 99,7 Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage 42,2 67,5 67,6 67,6 Andel barn i barnehage med oppholdstid 33 timer eller mer per uke i kommunal barnehage 97,7 99,3 99,7 99,7 Andel ansatte med førskolelærerutdanning 34,5 35, Tallene er målt pr. 1.januar, de er ikke vurdert i forhold til barn med eller uten lovbestemt rett til plass. Driftstiltak Vedtatte tiltak TILTAK I DRIFT Enhet/ tjeneste Ansvar Tiltaksbetegnelse Siste vedtak Barnehage BARN 0480 Endring i antall barnehageplasser fom 2015 VHP BYG 1480 Barnehage i Fagerlia - FDV VHP Barnehage i Fagerlia - Besparelse BYG 1480 FDV/husleie i dagens bygg VHP Investeringstiltak 61 Side79

80 VIRKSOMHETSPLAN INVESTERINGSTILTAK Enhet/ Ansvar Tiltaksbetegnelse tjeneste Siste Barnehage vedtak Total inv. Avskr tid Tidl. budsj Inv. Inv. Inv. Inv. BYG Barnehage i Fagerlia - Investering 2.tertial Fagerlia barnehage - inventar og BYG utstyr 2.tertial FARG Vognskur Fargeklatten VHP Beskrivelse av tiltak Enhet: Barnehager Tiltaksnavn: Endring i antall barnehageplasser fra 2015 Beskrivelse av tiltaket: Behovet for barnehageplasser for både små barn og store barn er vurdert i økonomiplanperioden ihht prognoser fra SSB (MMMM-alternativet). Det er forutsatt en netto årlig kostnad per plass for små barn kr ,- og store barn kr ,- kostnad. Se tabell med endring i barnehageplasser i økonomiplanperioden, i barnehagekapittelet. Type utgift+/inntekt- Ansvar (tall i tusen) Endring barnehageplasser Enhet: Fargeklatten barnehage, avd. Barnely (3200) Tiltaksnavn: Barnely barnehage bygging av vognskur (soveplass / oppbevaring av vognutstyr). Kort beskrivelse av tiltaket: 1.) Bygging av vognskur til oppbevaring av vogner / samt soveplass for de minste barna. Barnely har ikke vogn/soveskur. Dette fører til at vognene må oppbevares inne i gangene/ barnas garderober, som også skal fungere som leke og oppholdsrom. Dette påvirker både brannsikkerhet, inneklima (mye sand og støv), og virker direkte inn på barnas lekeareal. I veiledningen til 10 i «forskrift om miljørettet helsevern i bhg.er og skoler» er det beskrevet at god praksis i barnehagen forutsetter at en skal hensynta overdekking og skjerming for vær og vind når barn skal sove i vogner ute. ( Viser også til «rapport fra tilsyn i Barnely bhg.», ,som tar opp behov for utbygging av vognskur). Dette ligger og i «avvikssystemet». Flere foresatte og leder i samarbeidsutvalget har gitt tilbakemelding til bhg. at de ikke synes noe om at barna sover ute ved trappa/inngangspartiet. Det er svært utfordrende at vi ikke har overbygg / skjerming til de barna som skal sove, også med hensyn til at det er en del små og store som må gå inn og ut av bygningen i «sovetiden», og dette kan fort forårsake uro og sikkerhetsmessige utfordringer! Vognene/barna er ikke nok skjermet mot vær og vind, støy og de trenger en roligere / tryggere soveplass, samt at vognene ikke skal oppbevares (inne) på barnas lekeområde og skape dårlig inneklima. Investeringsutgift+/Investeringsi Ansvar nntekt- (tall i tusen) Sum investeringsutgift/-inntekt 200 Oversikt tilskudd/kjøp av tjenester Mottaker / formål Kjøp av tjeneste (K), tilskudd (T) Avtale (A), Vedtak (V) (tall i 1000) Prosj. nr Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 PP-tjenesten K V 62 Side80

81 VIRKSOMHETSPLAN Grunnskoleopplæring Ansvarlige enheter: Grunnskolene, BUT Resultatmål for grunnskole Disse kommer i tillegg til felles resultatmål for alle enhetene under Resultat -mål Verdi/strategi (Kritisk suksessfaktor) Læring og utvikling Opplæring tilpassa enkeltindividet Fokus på grunnleggende ferdigheter Relevant, variert, tydelig og praktisk undervisning Ansatte med god: - faglig kompetanse - relasjonskompetanse - formidlingskompetanse Åpenhet Vurdering som fremmer læring og utvikling. Vurderingssystem med - Skriftlige halvårsvurderinger - Skriftlige vurderingskriterier - Utviklingssamtaler - Elevsamtaler - Elevmedvirkning Skolebasert kompetanseutvikling basert på MMM Ståstedsanalyse Lokale læreplaner i alle fag for Harstad kommune. Hva måles SK T 1.1 Gode grunnleggende ferdigheter SK T 1.2 Gode faglige resultater SK T 1.3 Elevene opplever mestring SK T 1.4 Elevene opplever at de er motiverte SK T 1.5 God klasseledelse SK T 1.6 God underveisvurdering SK T 1.7 Elever opplever støtte fra læreren Hvordan måle, krav (Indikator/indikatorkrav) Resultat fra nasjonale prøver i lesing, regning (PULS) Gi elevene mulighet for optimalt læringsutbytte Ønsket resultat: gul + 5. trinn (gul+2.0, grønn 2.2) 8. trinn (gul+3.07,grønn 3.37) 9. trinn (gul+3.40, grønn 3.75) Grunnskolepoeng (PULS) Ønsket resultat:gul + (gul+ 40, grønn 42) Indikator motivasjon og mestring (PULS) Ønsket resultat:gul + (gul+ 3.81, grønn 4.0) Indikator klasseledelse Ønsket resultat:gul + (gul+ 3.65, grønn 3.85) Indikator vurdering Ønsket resultat:grønn (gul+ 3.3, grønn 3.5) Indikator Støtte fra lærerne (PULS) Ønsket resultat: grønn (gul+ 3.8, grønn Resultat Skoleåret 13/14 5.tr HK Nasj Les Regn tr Les Regn tr Les Regn /14 HK: 39 p Nasj: p 13/14 HK: 3.8 Nasj: /14 HK: 3.73 Nasj: /14 HK: 3.42 Nasj: /14 HK: 4.03 Nasj: Side81

82 VIRKSOMHETSPLAN Resultat -mål Verdi/strategi (Kritisk suksessfaktor) Hva måles Hvordan måle, krav (Indikator/indikatorkrav) 4.0) Resultat SK T 1.8 Ressurser styres i forhold til behov Prosent av ressurser brukt til spesialundervisning: 22% (GSI) 13/14 22% (GSI) Godt samarbei d hjem skole Åpenhet Aktiv bruk av Fronter til informasjon og kommunikasjon Møteplan for rådsorganene som sikrer reell brukermedvirkning God tilgjengelighet - Besvare skriftlige og muntlige henvendelser - Være mulig å få tak i Respekt Reelle dialoger Profesjonalitet i møter med elever og foresatte Likeverdig og ryddig saksbehandling Engasjement Foreldremøter og utviklingssamtaler tilrettelagt for innspill og aktiv deltakelse fra elever og foresatte Rådsorganene har reelle arbeidsoppgaver SK T 2.1 God informasjon SK T 2.4 Brukertilfredshe t foresatte Ønsket resultat 15% Ståstedsanalyse gjennomført (hvert andre år) SK T 1.9 God organisasjonsutvikling Egenrapportering: Ja/nei Foreldreundersøkelsen (hvert tredje år) skala 1-5: Indikatorkrav: Ønsket resultat: 4,5 Nedre akseptable grense: 2,5 Egenrapportering Ja/nei Deltakelse på foreldremøter i prosent SK T 2.2 Skolens resultater diskuteres med elever, foreldre og ansatte på trinn og/eller gruppenivå SK T 2.3 Foreldreengasjement Ønsket resultat: 100 %, nedre akseptable grense 75% Foreldreundersøkelsen (hvert tredje år) skala 1-5: Indikatorkrav: Ønsket resultat: 4,5 Nedre akseptable grense: 2,5 13/14 Gjennomført: Ja 13/14 Ikke gjennomført siden : gjennomføres 13/14 Gjennomført: Ja/Nei 13/14 Ikke målt. Måles fra skoleåret 14/15 13/14 Ikke gjennomført siden : gjennomføres 64 Side82

83 VIRKSOMHETSPLAN Resultat -mål Godt fysisk og psykososi alt læringsm iljø som fremmer helse, trivsel og læring. Verdi/strategi (Kritisk suksessfaktor) Ansvarlighet og respekt Systematisk arbeid for å fremme elevens helse, miljø og trygghet Tilrettelagt psykososialt miljø. Felles holdninger, positivt elevsyn og samhandling Det fattes enkeltvedtak i fht henvendelser vedrørende elevers trivsel. ( 9a). Hva måles SK T 3.1 Elevene opplever at de trives SK T 3.2 Elevene opplever trygghet i skolehverdagen SK T 3.3 Elevene opplever en skole fri for mobbing SK T 3.4 Henvendelser formaliseres og følges opp systematisk SK T 3.5 Godt fysisk læringsmiljø Hvordan måle, krav (Indikator/indikatorkrav) PULS Resultat på indikator trivsel Ønsket resultat:grønt Nedre akseptable grense: Gul + (gul+ 3,9, grønn 4,1) PULS Resultat på indikator trygt miljø Ønsket resultat: Grønt Nedre akseptable grense: Gul + (gul+ 3,6, grønn 3,8) PULS Resultat på indikator mobbing på skolen Ønsket resultat: Grønt Nedre akseptable grense: Gul + (gul+ 4,4, grønn 4,6) Registrering Antall enkeltvedtak 9a Ønsket resultat: Vedtak tilsvarende 3-5 % av elevmassen Godkjent skolebygg (ja/nei) Resultat 13/14 HK: 4.2 Nasj: 4.35 HK: 3.66 Nasj: /14 HK: 4.73 Nasj: /14 Første måling: 14/15. Egenrapportering Alle, men skoler har avvik. Elevundersøkelsen Ønsket resultat: Godt SFOtilbud Respekt: Møte hverandre med gjensidig respekt og høflighet. Ansvarlighet: Imøtekommende, tydelige og positive voksne. Åpenhet: Gode informasjonsrutiner. Det utarbeides ukeplan over SK T. 4.1 Brukertilfredshet SFO- tilbud. SFO-undersøkelsen Skala 1-6 Ønsket resultat:5 Nedre akseptabel grense:3 Gjennomføres hvert 3.år. 13/14 HK: Side83

84 VIRKSOMHETSPLAN Resultat -mål Verdi/strategi (Kritisk suksessfaktor) daglige aktiviteter. God tilrettelegging for allsidig lek og egenaktivitet. Hva måles Hvordan måle, krav (Indikator/indikatorkrav) Resultat Ressurser Årsverksutvikling Sum årsverksoversikt på tjenesteområder Endring Merknader Skole 469,8 433,3 409,0 414,3 5,3 Rammebetingelser og utfordringer Oppveksttjenester Grunnskolens grunnleggende formål er i samarbeid med hjemmet å gi elevene opplæring som bygger på verdier som respekt for menneskeverdet, natur, likeverdighet og solidaritet. Opplæringa skal tilpasses alle elevers evner og forutsetninger og tidlig innsats i opplæringa er viktig for å oppnå likeverdighet. For å gi elevene et best mulig opplæringstilbud har alle grunnskolene vært med i store og skoleomfattende utviklingsarbeid i mange år. Grunnskolene i Harstad har prioritert å utvikle bedre kompetanse i tidlig innsats gjennom systematisk kompetanseheving i BU- begrepsundervisning og ferdighetsopplæring, PALS, vurdering for læring som de mest skoleomfattende tiltak. Høsten 2013 og ut 2014 deltar 6 ungdomsskoler i det nasjonale utviklingsprosjektet «Ungdomstrinn i utvikling». I tillegg deltar alle barnetrinnene i satsingen for å få til en helhetlig utvikling fra 1.klasse til 10.klasse. Det er et krav fra sentrale myndigheter at kompetanseutvikling på skolene skal omfatte alle lærerne, såkalt skolebasert kompetanseutvikling. «Ungdomstrinn i utvikling» er en slik satsing og den legger vekt på grunnleggende ferdigheter, vurdering for læring og klasseledelse skal bidra til å gjøre opplæringen mer praktisk, variert, relevant og motiverende for elevene. Kompetanseutvikling er en nøkkelfaktor for å yte gode skoletjenester, spesielt i tider når ressursrammene reduseres. Skolene må bruke sine ressurser til å drive og utvikle gode skoler. Plan for kompetanseutvikling er politisk behandlet og vedtatt i Kommunestyret Gode fysiske rammer er viktig for god opplæring. Den fysiske tilstanden på Harstad skole er kjent og elevtallet med dagens mønster på opptaksområde, ser ut til å stige til over 400 elever i skoleåret 2018/2019. Tendensen er at kullene i sentrum og sørover øker, og at noen av de øker med opptil 30 elever i forhold til tidligere der de har ligget på elever. Økonomiske utfordringer Grunnskolene i Harstad har realisert de pålagte innsparinger som er vedtatt i «Strategi for økonomisk balanse gjennom vedtatt skolestrukturendring og en ytterligere reduksjon på 12 mill. kr som er iverksatt med virkning fra høsten Totalt er det gjennomført kostnadsreduksjoner på 29 mill. kr. Den statlige finansieringen av Ungdomstrinn i utvikling opphører ved utgangen av Dette er en satsing som ønskes videreført i hele grunnskolen, og rådmannen vil finansiere denne satsingen innenfor egen ramme. 66 Side84

85 VIRKSOMHETSPLAN Ressursbruken i kommunens grunnskoler: Kostnader i grunnskolen er i hovedsak lønn og er fordelt slik i antall pedagogstillinger: Disponering av ressurser: Tekst i denne kolonnen gjelder skoleåret 2014/2015. Stillinger 12/13 Stillinger 13/14 Stillinger 14/15 Undervisning (inklusive ressurser til generell styrking 37 st, 287,5 268,7 283 styrking store behov 58 st og flerspråklige 11 st) Frikjøpt tid for lærere over 55 år 6,3 6,7 6 Administrasjon 16, ,5 Eksternt finansiert (gjesteelever) 9 6,2 9,7 Samisk 1.1 st, VAF/TAOS 0.3 st, PALS styrking skole 1.5 st, NY GIV styrking og kompetanseutvikling 0.25, 0.55 ressurslærere, styrking begynneropplæring trinn 14.2 st, leksehjelp , Sum stillingshjemler 359,3 335,6 337 Ressurser til tilpassa opplæring og til styrking spesielle behov/spesialundervisning Skolenes grunnressurs (minimum) utgjør ca. 158 stillinger. I tillegg til grunnressursen tildeles skolen blant annet ressurser til generell styrking som anvendes til funksjoner som kontaktlærer, sosiallærer, IKT-kontakt, koordinator for spesialundervisning, dekke opp fravær, redusert leseplikt pga byrdefull undervisning og til generelle styrkingstiltak gjennom tilpassa opplæring. Av total ressursmengde til spesialpedagogiske tiltak/styrking/store behov, har Harstad i mange år ligget mye over snittet i Kostragruppe 13. Harstad ligger fremdeles over, men i mindre grad enn før. Harstad har et mønster der færre elever får forholdsmessig større andel av totale lærerressurser enn snittet i gruppe 13. Endringer i barn og unges behov for hjelp og tilrettelegging. I de senere år har vi sett færre elever med problematferd. Samtidig har andelen av passive elever og elever med ulike psykiske vansker økt. Dette sies å være en generell utvikling over hele landet. Man har også fått en økende bevissthet om at nærskolen skal være inkluderende og at elevene utvikler seg best med størst mulig tilhørighet der. Utgangspunktet er at det er sjelden en elev er et problem aleine. Alle er en del av en større sammenheng i et langt liv. Dermed bør tiltak utenfor nærskolen, såkalte segregerte tiltak, benyttes i lavest mulig grad og over så kort periode som mulig. Pedagogisk, psykologisk tjeneste PPT har en sentral rådgivende rolle i dette arbeidet. Flere skoler i Harstad kommune benytter seg tidvis av bistand fra alternative arenaer for å dekke ulike elevers behov. Stangnes 8-13 har i dag avtale med flere slike arenaer f. eks Stangnes videregående, Olaåsen gård og Harstad jeger og fiskerforening. I dag har Harstad kommune følgende tilbud i skolen: Skoleteamet, Stangnes 8-13 med egen ungdomsskole og ALA. «Idrett og utfordring», et fritidstilbud organisert som samarbeid mellom OUT (utekontakten), Stangnes 8-13 og en rekke idrettslag. ALA har gjennom årene i for stor grad blitt «aleine» på Kilhus med sine elever. Det har dermed blitt en utfordring å utvikle seg som en del av Harstadskolen. Harstad kommunes tiltak må justeres ut i fra dette bildet gjennom redusert bruk av tiltak utenfor skolen, og med mer aktivitet og ansvar på hjemmeskolen. at bruk av alternative læringsarenaer systematiseres, videreutvikles og koordineres av Stangnes at ALA i større grad blir en integrert del av skole-harstad og Stangnes 8-13 at det utvikles tettere og mer forpliktende samhandling mellom hjemmeskole, skoleteam og ALA Det forutsettes et nært samarbeid mellom hjemmeskolen Stangens 8-13 og PPT. 67 Side85

86 VIRKSOMHETSPLAN Stangnes alternativ arena Stangnes - Alternative arenaer skal være et skoletilbud for elever i grunnskolen. Hovedmålsettingen med tilbudet er at eleven vender tilbake til hjemmeskolen med økt kompetanse og motivasjon for læring. Unntaksvis og for noen få elever på slutten av ungdomstrinnet, kan løsningen være å fortsette på Stangnes - Alternative arenaer ut grunnskolen. Med en gang tiltaket iverksettes starter arbeidet på hjemmeskolen for å inkludere eleven der. Hovedfokus i arbeidet er å styrke elevens muligheter til å fungere på sin hjemmeskole. Tilbudet omfatter sosial trening, arbeid med bevisstgjøringsprosesser og undervisning. Noen elever har behov for å jobbe med et begrenset utvalg av kompetansemål (jfr. Individuell opplæringsplan, IOP). Kompetansemålene prioriteres da ut fra elevens individuelle behov og interesser. Har eleven IOP kan foresatte be om fritak for vurdering i det enkelte fag. Det har kommet et initiativ fra Grøtavær leirskole, der de ser at det ut i fra det nasjonale prosjektet «Ungdomstrinn i utvikling», kan oppsøke skolene og legge til rette for mer praktisk undervisning. De tilrår også å organisere leirskolen under Stangnes- alternative arenaer som da kan koordinere denne type aktivitet. Rådmannen vil sette i gang en utviklingsprosess med mål om å realisere dette i løpet av Andel spesialundervisning av total mengde lærerressurser og andel elever: År Andel av total mengde lærerressurser til spesialundervisning i % Harstad Andel av elever som har vedtak om spesialundervisning etter oppl 5-1 i % Harstad Andel av total mengde pedagogressurser til spesialundervisning i % Kostragruppe 13 Andel av elever som har vedtak om spesialundervisning etter oppl 5-1 i % Kostragruppe ,6 4,9 15,4 7, ,5 5,7 16,6 7, ,8 6,3 18, ,3 5,6 17,9 7, ,7 6,1 17,5 7, ,0* 6,2* ** ** * GSI-rapportering pr 1/10-14 ** Ingen data Oversikt over rammer i skole og SFO: Skole Elevtall 14/15 Antall barn Stillinger pedagoger Stillinger pedagoger heltid SFO 13/14 14/15 13/14 Stillinger SFO 13/14 Antall barn heltid SFO 14/15*** Stillinger SFO 14/15 Bergseng ,62 32, , ,91 Bjarkøy 43 12,99** 13, Hagebyen ,9 30,03 0,30 Harstad ,71 36, ,16 106,5 8,91 Kanebogen ,31 34, ,03 83,5 5,13 Kila ,38 51,75 28,5 3,3 30,5 3,78 Lundenes 49 9,59 10,53 2 0,43 1,5 0,27 Medkila ,63 23,00 73,5 4,43 74,5 4,69 Seljestad B ,01 33, , ,13 Seljestad U ,25 34,48 1 0,6 0,88 Stanges ,21 0 Sørvik ,16 14, ,91 20,5 2,76 Fellesområdet 6,05* 4,05* 68 Side86

87 VIRKSOMHETSPLAN Sum 2792* 335, , ,76 * ca 20 elever går på Montess oriskolen *Løvåsen SFO, TAOS, PALS, skoleteam, koordinering av Utdanningsvalg og begynneropplæring. Rådgiver samisk/fler.språk. * Løvåsen (1,12) SFO, *Antall barn i TAOS, PALS, deltid og heltid skoleteam overført til er omregnet til PPT, koordinering av heltidsplasser. Utdanningsvalg og styrking begynneropplæring, Flerspråk og ressurslærerspleis. ** Inkl. SFO *** pr 2. tertial Elevtallsutviklingen i virksomhetsplanperioden og til 2035 Kilder: SSB prognose for befolkningsutvikling med middels vekst i antall innbyggere, fødte, flytting SSBs prognose og egne beregninger tyder på vekst i elevtallet fra 2017/2018 og til et antall på ca i 2030 som tilsvarer det kommunen hadde i Fra egne tall, SSB på antall innbyggere i årsklassene 0-5 år pr og tall fra GSI: 12/13 13/14 14/15 15/16 16/17 17/18 Antall elever i kommunale grunnskoler Skoleåret 2014/2015 har 23 elever fra grunnskolen i Harstad begynt på Harstad Montessori skole. SSBs prognosene forutsetter en langt større tilflytting av unge voksne med barn enn det Harstad har faktisk erfart de siste årene. SSB prognosene er derfor heftet med stor usikkerhet. Kompetansestrategi Harstad kommune skal satse sterkere på helhetlige, forskningsbaserte, faglige og tverrfaglige kompetansetiltak. Det bør utvikles en helhetlig verdibasert læringsstrategi for hele Harstad kommune basert på et utprøvd og anerkjent grunnlag. Harstad kommune samarbeider med Kvæfjord, Ibestad, Gratangen og Skånland i IKK (interkommunalt kontaktutvalg) om Utdanningsvalg, skoleutvikling og eksamen. Utviklingsarbeidet i skolene er skolebasert, det vil si at alle på skolene jobber med disse satsingene. Rådmannen foreslår å avsette kr ,- til utdanningsvalg Prioriterte områder i skolenes utviklingsarbeid: Ungdomstrinn i utvikling som blir sett i sammenheng med tidligere satsing på vurdering for læring Statens strategi for kompetanse i skolen - Kompetanse for kvalitet prioriterer videreutdanning. I Harstad kommune deltar inneværende skoleår 12 lærere og 4 skoleledere, fra høsten 2014 ble finansieringen i realfag økt opp mot 100 %. Dette gjør at flere lærere fikk tilbud om videreutdanning Kompetanse for mangfold PALS/PMTO Begynneropplæringen med en felles kjernemetodikk i Strategi for begrepsundervisning og ferdighetsopplæring i barnehage og skole IKT i fag- digitale ferdigheter Grunnskolene i Harstad vil prioritere fagutvikling i norsk, engelsk og matematikk i kommunale faggrupper. I tillegg blir også faggruppe i praktisk estetiske fag oppretter og utvikling innenfor IKT er av stor nødvendighet. Videreføring av ressurslærerstillingene i satsingen ungdomstrinn i utvikling er et viktig moment for at grunnskolene i Harstad kommune skal fortsette sin utvikling og for å legge bedre til rette for elevenes faglige utbytte. 69 Side87

88 VIRKSOMHETSPLAN Kompetanse utvikles over tid og derfor er det viktig å inneha slike stillinger i en lengre periode enn 1,5 år. Disse lærerne er viktig i forhold til å øke kompetansen på skolene, veilede lærerne i deres arbeid for å gjøre skoledagen mer praktisk, relevant og tydelig for elevene. Rekrutteringsstrategi Det bør sikres stabil rekruttering gjennom aktive tiltak og ved kontinuerlig skoleutvikling og etterog videreutdanning for å utvikle kompetanse hos ansatte. For å rekruttere nye lærere er det viktig å ha gode ordninger for vedlikehold av kompetanse, konkurransedyktige betingelser, godt omdømme og system for veiledning av nyansatte. Fremdeles ligger gjennomsnittsalderen på lærere nærmere 50 år. Prognoser for rekruttering og avgang av store lærerkull gjør at det er sannsynlig med en lærermangel i Norge på lærere om 6-10 år. Dette kan føre til sterk konkurranse om kvalifiserte lærere. Rådmannen anser gode strategier for kompetanse og rekruttering som avgjørende for at Harstad skal hevde seg i konkurransen. Opplæring av flerspråklige elever i grunnskolen i Harstad kommune Nyankomne elever starter sin opplæring i innføringsgruppe på Harstad barneskole og Seljestad ungdomsskole. Elevene integreres umiddelbart i praktiske fag og gradvis ellers i vanlige klasser for å lære grunnleggende norsk så raskt som mulig. Elevene kartlegges med nasjonale verktøy og standarder for å avgjøre når eleven skal gå over til opplæring etter ordinær læreplan. Antallet flerspråklige elever er økende pga bosetting av flyktninger og arbeidsinnvandring. Ved skolestart 2014/15 anslås det at ca. 10 % av elevene i Harstad kommune er flerspråklige. Disse er spredt rundt på de fleste skolene i kommunen, mens de før var samlet på en skole. Det er avdekket et stort kompetansebehov på området. Tilbud om morsmålsopplæring gis en ettermiddag pr. uke, 90 min. etter skoletid. Deltakelsen er svært varierende, angivelig pga ettermiddagsundervisning. I øyeblikket har kommunen tilbud om morsmålsopplæring på 8 ulike språk. Det tas sikte på innføring av ny ordning med flerspråklig fagopplæring fom skoleåret 15/16 i skolene. Dette i hht kommunestyrets vedtak om strategi for språkopplæringen til flerspråklige elever. Harstad kommune deltar med 3 barnehager og 3 skoler i den statlige satsingen for flerspråklige elever, «Kompetanse for mangfold». Denne satsingen som varer ut skoleåret 2014/2015 skal øke kompetansen til pedagogene på følgende områder; flerkulturell forståelse, foreldresamarbeid, grunnleggende norskopplæring og bruk av digitale verktøy. Satsingen er statlig finansiert. Opplæring i og på samisk i Harstad Skoleåret er det 6 elever som har opplæring i samisk som andrespråk. Elevene kommer fra 6 ulike skoler. Skoleutvikling med IKT I Harstad kommunes virksomhetsplan ble det beskrevet et behov for «Evaluering av dataløsning for skolene. Skolelinux og alternative systemløsninger er vurdert. Arbeidet avdekket et behov for plattformbytte og etablering av et helhetlig system for IKT i oppvekstsektoren. På bakgrunn av dette ble det i virksomhetsplan etablert et planleggingsprosjekt som utarbeidet en «Handlingsplan for IKT oppvekst frem mot 2020». Planen beskriver tiltak som må gjennomføres for å imøtekomme nasjonale mål i læreplanverket. De mest kritiske tiltakene handler om infrastruktur og etablering av nødvendig båndbredde og 70 Side88

89 VIRKSOMHETSPLAN nettilgang. Dernest beskrives tiltak for et plattformbytte og utrustning av undervisningsrom. Det er behov for etablering av et helhetlig system for IKT i hele oppvekstsektoren. Med system menes: 1. Struktur: strategi, styring og organisering 2. Pedagogisk praksis: Arbeidsoppgaver og undervisningsopplegg, læringsmål i nasjonale planer 3. Aktører: Kompetanse, brukerstøtte, drift. 4. Teknologi: Digitale verktøy, infrastruktur. Det er utarbeidet en handlingsplan for IKT oppvekst som beskriver utfordringer og tiltak som skal imøtekomme kravene til IKT system i oppvekstsektoren. Det er en stor utfordring å gjennomføre eksamen med dagens utstyr og infrastruktur på IKT-siden. Tiltaket er prioritert og nødvendig. Rådmannen foreslår at Handlingsplan og finansiering innarbeides i VHP Rådmannen foreslår å delfinansiere kostnadene ved reduksjon i 2 stillinger skole. 1 stilling fra høst 2015 og 1 stilling i tillegg fra høst Skolefritidsordning (SFO) Det tilbys SFO ved alle skoler med barnetrinn. Tilbudene som gis er helplass, delplass, enkeltdagsplass eller utvidet plass. Det gis også tilbud om sommeråpent SFO. Tiltaket gjennomføres ved at personalressurser ved alle skolenes SFO ses samlet, og i sammenheng med ansattes ferieavvikling. Kanebogen skole og Bergseng skole administrerer ordningen og har ansvar for organisering og bemanning. Avvikling skal skje innen totalt avsatte budsjettrammer for SFO. Det forutsettes at kommunen ikke har merkostnader ved tilbudet. Rådmannen vil vurdere SFOtilbudet i forhold til innhold, organisering, struktur, ressurser, private tilbud og økonomi som en del av en større utredning av oppveksttjenestene. Redusert oppholdsbetaling i SFO kan vurderes på grunnlag av foreldrenes økonomiske evne til å betale. For å sikre en profesjonell og enhetlig vurdering av familienes betalingsevne, ble saksbehandling og tilhørende budsjett, flyttet til NAV Oppvekststrategien Ved unge krefter «Ved unge krefter» - Harstad kommunes strategi for oppvekst er under revisjon. Det er etablert en prosess som involverer politikere i Utvalg for oppvekst og kultur, administrasjonen, brukerorganer og ungdomsråd. Representanter for lag og foreninger vil ved behov bli trukket inn i prosessen. Det er etablert arbeidsgrupper som ser særskilt på områdene barnehage, skole, kultur og forebyggende arbeid. Revidert plan sendes ut på høring før behandling i kommunestyret senest i mai Internasjonal skole Kommunestyret ba rådmannen om å utrede mulighetene for etablering av en internasjonal skole i Harstad. Rådmannen la fram sak om dette i Utvalg for oppvekst og kultur 8. november, og i Kommunestyret Kommunestyret vedtok å fortsette et videre utredningsarbeid med mål om å søke Utdanningsdirektoratet om godkjenning for privatskoledrift innen Utredningsarbeidet skal skje i samarbeid med lokalt og regionalt næringsliv og andre offentlige myndigheter. Rådmannen arbeider mot realisering av målsetningen og har gjennomført en interessekartlegging hos deler av næringslivet. Rådmannen søkte Fylkeskommunen om midler gjennom RDA, og fikk her innvilget kr ,-. Rådmannen vurderer instanser for medfinansiering av prosjektmidler til det videre arbeidet. Etablering av internasjonal skole i Harstad forutsetter etablering av et prosjekt med dedikerte ressurser til prosjektledelse og utredning tilsvarende 50 % stilling. Hvis dette ikke kan 71 Side89

90 Kroner pr innbygger VIRKSOMHETSPLAN fullfinansieres må prosessen forskyves ut i tid. En viktig grunnstein for etableringen av internasjonal skole i Tromsø var tilskudd fra RDA midler på til sammen ca 7,5 mill kr. En etablering i Harstad vil slik rådmannen ser det være avhengig av et betydelig bidrag i form av ekstern/privat finansiering fra næringslivet. Pedagogisk psykologisk tjeneste Pedagogisk psykologisk tjeneste(ppt) er fra egen enhet i Harstad kommune. PPT er organisert etter kommunelovens 28-1, og er et vertskommunesamarbeid der tjenesten er regulert i en egen samarbeidsavtale mellom kommunene Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Skånland og Gratangen. PP-tjenesten er en skolerettet tjeneste med kompetanse- og organisasjonsutvikling som hovedfokus. I tilknytning til dette skal tjenesten også utrede enkeltelever, foreslå konkrete tiltak og gi råd og veiledning til lærere og foresatte. PP-tjenesten utreder også barn i førskolealder, samt kompetanseutvikling og veiledning overfor barnehager og foresatte. PP-tjenesten er sakkyndig instans i forhold til voksne med rett til spesialundervisning. PP-tjenesten har særskilt kompetanse i forhold til skoleutvikling og kompetanseutvikling med hensyn til klasseledelse, mobbing, skolemiljø/klassemiljø, tilpasset opplæring og spesialundervisning, grunnleggende lese-/skriveopplæring, systematisk begrepsutvikling og ferdighetstrening, skoleomfattende program, for eksempel PALS, og helhetlige tiltak i forhold til atferdsproblematikk Overordnet nøkkeltall utfordringer Grunnskole og spesialskole. Netto driftsutgifter pr innbygger 6-15 år Harstad Gruppe 13 Alta Rana Side90

91 Aksetittel VIRKSOMHETSPLAN Rådmannen viser til at 2013 tallene for Harstad har i seg resultatet av endret skolestruktur høst 2012 samt reduksjon i antall stillinger tilsvarende ca 5 mill kr høst Helårseffekten av stillingsreduksjonen er på 12 mill. kr og vil gi full effekt i Skolefritidsordning. Netto driftsutgifter pr innbygger 6-9 år Harstad Gruppe 13 Alta Rana Tallene viser at Harstad bruker svært mye ressurser på SFO sammenlignet med andre sammenlignbare kommuner, men at kommunen i 2013 har redusert kostnadsutviklingen fra G Res Harstad 2013 Forventet / Måltall 2014/ 2015/ / / 2018/ Antall elever i kommunale grunnskoler * Antall kommunale grunnskoler Elever per kommunal skole Andel elever i grunnskolen som får 7,7 6,1 6, spesialundervisning Timer spesialundervisning i prosent 17,5 20,7 22, av antall lærertimer totalt Andel elever i grunnskolen som får 14,1 24, skoleskyss, prosent Andel innbyggere 6-9 år i kommunal 66,3 51, og privat SFO, prosent Andel elever i kommunal og privat 61,6 70, SFO med 100 % plass Antall elever pr. datamaskin --- Driftsutgifter til Side91

92 VIRKSOMHETSPLAN undervisningsmateriell per elev i grunnskolen Gjennomsnittlig gruppestørrelse trinn Gjennomsnittlig gruppestørrelse trinn Gjennomsnittlig gruppestørrelse trinn Gjennomsnittlig gruppestørrelse trinn Kilde: Kostra 14,5 13, ,3 13, ,0 12,4 12,5 12,5 12,5 12,5 12,5 15,1 14, Vedtatte tiltak Driftstiltak TILTAK I DRIFT Enhet/ tjeneste Ansvar Tiltaksbetegnelse Siste vedtak Grunnskoleopplæring og VO Digital satsing skole SKOLE 0381 Lisenser VHP SKOLE 0381 Økt båndbredde VHP SKOLE 0481 Lærer-PC VHP SKOLE 0481 Bærbare elev-pc ungdomstrinn VHP SKOLE 0481 Digitale verktøy barnetrinn VHP Finansiering digital satsing - post SKOLE 0481 for utskifting av digitale verktøy SKOLE 0481 Finansiering digital satsing - reduksjon 1 lærerårsverk høsten 2015 og ytterligere 2 fra høst Investeringstiltak INVESTERINGSTILTAK Enhet/ Ansvar Tiltaksbetegnelse tjeneste Siste vedtak Total inv. Avskr tid Tidl. budsj Inv. Inv. Inv. Inv. Grunnskoleopplæring og VO Harstad skole - brannsikring samt ny BYG skole K-14/ Digital satsing skole Etablering av fiber og ny SKOLE radioteknologi VHP SKOLE Trådløse aksesspunkt VHP SKOLE Ladeskap VHP Beskrivelse av nye tiltak Enhet: BYG Tiltaksnavn: Harstad skole Beskrivelse av tiltaket: I kommunestyresak 70/2014 ble det vedtatt at rådmannen bes innarbeide brannsikring av Harstad barneskolebygget i VHP som tiltak i Det ble også vedtatt at rådmannen bes innarbeide forprosjekt og reguleringsplan nye 74 Side92

93 VIRKSOMHETSPLAN Harstad skole i VHP som tiltak i Rådmannen har innarbeidet dette fra Det ble også vedtatt at rådmannen bes vurdere muligheten for å innarbeide prosjektet ny Harstad skole. Rådmannen har lagt inn ferdigstillelse av ny Harstad skole til skolestart høsten Skisseprosjektet er utført i 2014 til ca 2 mill kroner. Det innebærer videre at brannsikring av barneskolen gjøres i 2015 til ca 10 mill kroner. Forprosjekt, reguleringsplan og deler av totalentreprisen utføres i 2017 til ca 7 mill kroner. I 2018 vil detaljprosjektering (totalentreprise og riveentreprise), riving og start bygging av ny skole bli utført til ca 92 mill kroner. I 2019 og 2020 vil bygging av skolen bli foretatt med til sammen ca 211 mill kroner. (tall i tusen) SUM Investeringskostnad inkl. mva. Digital satsing skole: Driftstiltak: Tiltaksnavn: Digitale verktøy og program skole Type utgift+/inntekt- (tall i tusen) Ansvar (drift) Lisenskostnader for CapaInstaller Verktøy for installasjon/tanking over nett (barnehage og skole). Lisenskostnader Microsoft Office 365 for samtlige i skolesektoren. Gir skytjenesten, og elever og lærere fri lisens til å installere fullversjon av Microsoft Office på inntil fem enheter. Utbytting av bærbar pc for pedagoger års levetid. Nylig utskifte at store deler av maskinparken fører til mindre utskifte de første årene. Permanent drift. Økt båndbredde Alle elever på 8. trinn får egen pc fra og med høsten Skolelinux termineres som løsning. Permanent drift. Ved gjennomføring må tiltak under også gjennomføres 1:4 dekning av digitale verktøy i småskolen. 20 % fornyes årlig - 5 års levetid. Permanent drift. Ved gjennomføring må tiltak under også gjennomføres Sum driftskonsekvens Finansiering digital satsing - post for utskifting av digitale verktøy Finansiering digital satsing - reduksjon 1 lærerårsverk høst 2015 og ytterligere 1 årsverk høsten Side93

94 VIRKSOMHETSPLAN Digital satsing skole: Investeringstiltak: Tiltaksnavn: Etablering av fiber og ny radioteknologi Beskrivelse av tiltaket: Fire skoler mangler tilgang til fiber og sitter på gammel radioteknologi. God båndbredde er kritisk for daglig drift samt for gjennomføring av nasjonale prøver og digital eksamen. Hagebyen skole er en ren ungdomsskole som i dag totalt har 5 Mb/s radiolink. Type investeringsutgift+/- inntekt- (tall i tusen) Hagebyen skole kobles til fiber Kanebogen skole kobles til fiber Stangnes 8-13 kobles til fiber Lundenes skole kobles til ny 800 radioteknologi Sum økonomisk konsekvens Tiltaksnavn: Trådløse aksesspunkt Beskrivelse av tiltaket: Noen skoler har trådløs dekning i hele bygget, andre har kun trådløs tilgang på lærernes arbeidsrom. Noen barnehager mangler trådløs tilgang. Ny teknologi har trådløs tilgang som eneste mulighet for å koble seg til nett. Totalt er det behov for å etablere 96 aksesspunkt i skolene og 6 nye aksesspunkt i barnehagene. (tall i tusen) Sum Investeringskostnad inkl. mva Tiltaksnavn: Etablering av lagringsskap Beskrivelse av tiltaket: (tall i tusen) (Investering) Sum Etablering av skap til ladding, tanking og sikker oppbevaring av bærbare maskiner på samtlige undervisningsrom på ungdomstrinnet Oversikt tilskudd/kjøp av tjenester Mottaker / formål Kjøp av tjeneste (K), tilskudd (T) Avtale (A), Vedtak (V) (tall i 1000) Prosj. nr Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 PP-tjenesten K V Grottebadet AS-leie basseng T A Grottebadet AS-skolesvømming K A Løvåsen aktivitetssenter K V 76 Side94

95 VIRKSOMHETSPLAN Voksenopplæring Ansvarlige enheter: Voksenopplæringa Resultatmål for voksenopplæringa Resultatmål TJENESTE/BRUKERE God måloppnåelse for alle deltakere i samsvar med Kunnskapsløftet og Læreplan i norsk og samfunnskunnskap. - Faglig god tilpasset undervisning Kritisk suksessfaktor/strategier Skolebasert vurdering gjennomføres ihht kommunens kvalitetssystem. Godt kommunalt system for deltakervurdering. Lokale læreplaner for alle fag ihht K06. Læreplaner som innfrir kompetansekravene i Kunnskapsløftet og Læreplan i norsk og samf. Fokus på organisering og arbeidsmetoder. Tilpasset opplæring. God kompetanse i lærerkollegiet Ind. nr. VO T1.1 VO T1.2 VO T1.3 VO T1.4 VO T1.5 Resultat-/måleindikator 90 % av kandidatene skal bestå muntlig norskprøve 2 og 3 65 % skal bestå skriftlig norskprøve 2 og 3 Antall elever pr. PC Indikatorkrav: Ikke mer enn 3 elever pr. PC Etablert lokal plan for skolebasert vurdering Brukertilfredshet kvalitet på tjenestene Indikatorkrav: Skala 1-6: Ønsket resultat: 5 Nedre akseptable grense: 3 Andel fagbehov dekt Indikatorkrav:100 % Resultat 2013: (2/3) Muntlig: 93%/64% Skriftlig: 64%/48% 2008: 6,3 2009: 6,5 2010: 6,2 2011: 7,6 2012: 7,2 2013: 5,2 2013: etablert plan 2008: 5, og 2012: Ikke målt 2013: 5, : 100 % 2009: 100 % 2011: 100% 2012: 98% 2013: 100% Godt fysisk og psykososialt læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring Tilrettelagt fysisk miljø ihht faglige normer for alle. Tilrettelagt psykososial miljø. Felles holdninger, positivt deltakersyn og samhandling. VO T2.1 VO T2.2 Mobbing Skala: 1-6 Indikatorkrav: Ønsket resultat: 1 Brukertilfredshet Indikatorkrav: Ønsket resultat: 5 Nedre akseptable grense: : 1, og 2012: Ikke målt 2013: : 5, og 2012: Ikke målt 2013: 5,26 Tilrettelagt inventar Deltakermedvirkning Godt fungerende deltakerråd Bruke egenvurdering før deltakersamtaler VO T3.1 VO T3.2 Antall møter i deltakerråd Indikatorkrav: minimum 6 møter pr. år Antall deltakersamtaler Indikatorkrav: minimum 2 pr.år pr. deltaker 08/09: 6 møter 09/10: 6 møter 10/11: 6 møter 11/12: 6 møter 12/13: 6 møter 2012: : 2 Godt samarbeid skole VO Antall møter med NAV for NAV T3.3 ind. plan Indikatorkrav: minimum 2 møter (for flyktninger) Disse kommer i tillegg til felles resultatmål for alle enhetene under : : 2 77 Side95

96 VIRKSOMHETSPLAN Rammebetingelser og utfordringer Skolens største utfordring er knyttet til organisering i forhold til svingningene i antallet innvandrere, flyktninger og asylsøkere som bor og flytter til Harstad. Kompetansestrategi: Digitale norskprøver/ digitale prøver i samfunnskunnskap Motivasjon og mestring: fokus på skriving og variert undervisning ved bruk av smartboard Fagarbeid i norsk, engelsk og matematikk i kommunale grupper og i interne grupper. Nøkkeltall og prognoser for Voksenopplæringa Netto driftsutgifter til voksenopplæring (213), per innbygger G Res Oversikt tilskudd/kjøp av tjenester Mottaker / formål Kjøp av tjeneste (K), tilskudd (T) Avtale (A), Vedtak (V) (tall i 1000) Prosj. nr Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 PP-tjenesten K V 78 Side96

97 VIRKSOMHETSPLAN Helse og omsorg Resultatmål Resultatmål Kritisk suksessfaktor/strategier Ind. nr. Resultat-/måleindikator Resultat TJENESTE/BRUKERE Forsvarlig tjenestetilbud Relevant kompetanse i personellgruppen. PO T2.1 Antall pasienter med innvilget rehabiliteringsopphold 2011: : : 94 Rapporterings- og pleieplansystem som fungerer. Ansatte delta på opplæring Individuell behandling av søknader om tjenester i pleie og omsorg. Samhandling mellom Koordinerende og utførende enhet i henhold til Samhandlingsprosedyren Systematisk gjennomgang av avvik i enhetene - Riktig registrering - følges avviksprosedyrer PO T2.2 PO T2.3 PO T2.4 Antall avvik feilmedisinering Indikatorkrav: Ønsket resultat er reduksjon Antall avvik fall med skader i sykehjem Indikatorkrav: Ønsket resultat er reduksjon Ikke utførte oppdrag i henhold til vedtak om: - hjemmesykepleie, - praktisk bistand i hjemmet Indikatorkrav: Antall avvik: 0 Medikament: 2009: : : : : 114 Fall: 2009: : : : : 68 Hjemmesykepleie, 2009: : : : : 116 Praktisk bistand i hjemmet 2009: : : : : 31 Årsverksutvikling Ressurser Sum årsverksoversikt på tjenesteområder Endring Merknader Helse og omsorg 705,1 699,0 689,8-9,2 Rammebetingelser og utfordringer Omsorg Omstilling - Balansert drift i helse og omsorg Rådmannen har på bakgrunn av vedtatte innsparingsmål i VHP for helse og omsorgstjenestene initiert et prosjekt som skal gjennomføre en prosess for omstilling og fornying med sikte på reduksjon av driftskostnader i helse- og omsorgssektoren. Prosjektets overordnede målsetting er å iverksette tiltak som skal gi bedre tjenester som svarer på fremtidens behov ved å fornye helse- og omsorgstjenesten i Harstad kommune 79 Side97

98 VIRKSOMHETSPLAN og sørge for en bærekraftig drift som tar høyde for faglige og ressursmessige utfordringer innen områdene folkehelse, helse og omsorg. Prosjektet har tre faser, hvor første fase er å gjennomføre en driftsanalyse som skal gi grunnlag for å utarbeide en omstillingsplan. Fase to vil være å prioritere tiltak for omstilling og fornying. Fase tre vil være gjennomføring av tiltak. Gode og tilstrekkelige tjenester skal alltid være kommunens mål innenfor alle sektorer. Når en sammenligner Harstad kommunes kostnader til helse- og omsorgstjenester med andre sammenlignbare kommuner, har Harstad et betydelig høyere kostnadsnivå. Driftsanalysen skal gi svar på årsakene til dette. Driftsanalysen skal gi grunnlag for å gjennomføre omstilling og fornying som skal bidra til bærekraftig utgiftsnivå. Dette som forutsetning for at kommunen skal kunne ivareta nye og omfattende oppgaver og tilrettelegge for de fremtidige demografiske utfordringer. Harstad kommune står foran betydelige endringer i befolkningssammensetningen de neste årene: nye yngre brukergrupper og flere eldre med hjelpebehov knapphet på frivillige omsorgsytere og helse- og omsorgspersonell manglende samhandling og medisinsk oppfølging både internt og eksternt Gjennom nye lover og nasjonale reformer har kommunen fått et økt ansvar for en rekke helse- og omsorgsoppgaver: døgnopphold ved øyeblikkelig hjelp psykisk helsearbeid og rus rehabilitering og habilitering etterbehandling etter sykehusopphold forebyggende helsetjenester og folkehelse Økonomiske utfordringer kan oppsummeres slik: Harstad kommune bruker 25% mer pr. innbygger på helse- og omsorg enn gjennomsnittskommunen i KOSTRA-gruppe 13, dette utgjør 90 mnok Harstad kommune bruker mer på helsetjenester, mindre på forebygging og betydelig mer på omsorgstjenester Prosjektet har som mål å fremstille en driftsanalyse og en omstillingsplan innen kort tid. En omstillingsplan med tilhørende prosess for iverksetting av tiltak vil være krevende for organisasjonen. Suksesskriterier vil være god planlegging med definerte mål og en klar strategi, hvor aktørene er delaktige og en prosess med god forankring politisk og administrativt, samt i brukergruppene. En slik prosess vil kreve stor grad av endringskompetanse og ikke minst endringsvilje og motivasjon i ledelsen, hos den enkelte ansatte, hos brukeren og politisk. Det er en stor utfordring for en organisasjon som er under omstilling, å ikke miste fokus på omstillingen når løpende driftsoppgaver skal gjennomføres samtidig. Omstilling tar tid og vil kreve en dedikert organisasjon som evner å styre mot omstillingsmålene. Elementer som vil få betydning for utvikling og omstilling vil kunne være: innovasjon i tjenester, logistikk og teknologi definere utfordringer, planlegging, kompetanse, kunnskap og forskning kvalitet og sikkerhet samhandling og koordinering fra passiv omsorg til aktiv behandling og rehabilitering justert tjenestetilbud og -nivå endringer i organisering og struktur ressurs, kapasitet og beredskap reduksjon i kostnader 80 Side98

99 VIRKSOMHETSPLAN Statsbudsjettet Regjeringen foreslår å øke investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser. Det gis en tilsagnsramme på om lag 4 mrd. kroner til heldøgns omsorgsplasser i sykehjem og omsorgsbolig i l tillegg foreslås det å heve den maksimale anleggskostnaden per enhet. Bevilgningen til dagaktivitetstilbud til demente foreslås økt med 130 mill. kroner. Dette legger til rette for 1070 nye dagaktivitetsplasser for hjemmeboende personer med demens i Rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) for personer under 67 år med langvarig og stort behov for personlig assistanse trer i kraft fra 1. januar Kommunesektoren kompenseres med 300 mill. kroner i 2015 gjennom rammetilskuddet til kommunene. I framlegg til statsbudsjett er det satt av midler til styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Rådmannen innarbeider endring av 1 stillingsressurs i Virksomhetsplanen Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten (KMF) avvikles i Som varslet i kommuneproposisjonen skal uttrekket fra kommunerammen baseres på beste anslag for faktiske KMF-utgifter i 2015, dvs. utgiftsnivået kommunene ville hatt til oppgaven ved videreføring av tidligere system. For Harstad kommune viser de foreløpige beregninger at kommunen taper 2,34 mnok pr. år på dette, ved at uttrekket blir større enn tilførte midler i På bakgrunn av den sterke utgiftsveksten innenfor ressurskrevende tjenester foreslår regjeringen en innstramming i ordningen ved å redusere innslagspunktet med utover prisjustering til ,-. Kompensasjonsgrad holdes uendret på 80 % i Denne innstrammingen i toppfinansieringsordningen vil øke belastningen på kommunenes økonomi. Slik endring vil få virkning for refusjon i Fastsetting av budsjettramme pr. sykehjemsplass Rammen for 2015 pr. sykehjemsplass vil være kr Dette er ut fra rammen pr korrigert for lønnsøkning til faste stillinger. Økningen er på 3,3 %. Rammen skal dekke drift av sykehjemsavdelingene. Utenom dette kommer fellesutgifter samt drift av bygningene. Vederlagsinntektene fra brukerne er holdt utenom. Sykehjem Tildelte ekstraressurser videreført i 2015 Harstad sykehjem, Rehabiliteringsavdeling Helsehuset, øyeblikkelig hjelp plasser Styrking av rehabiliteringsavdeling Tilskudd fra staten Refusjon fra Kvæfjord og Lødingen. Slottet sykehjem Forsterket avdeling. Stangnes sykehjem Forsterket avdeling. 3-3 turnus Kveldsol sykehjem turnus Bjarkøy sykehjem Tilleggsbevilgning i 1. tert 2014 videreført, samt 1,4 kjøkkenstillinger, fergeulempe og manglende sykepleiedekning. SUM ekstraressurser Oversikt over utvikling av antall plasser i sykehjem Tabellen nedenfor viser vedtatte endringer i sykehjemsstrukturen og hvilke konsekvenser dette får for omfanget av sykehjemsplasser i tiden fremover. Tabellen viser antall finansierte plasser. 81 Side99

100 VIRKSOMHETSPLAN Institusjonsplasser Harstad sykehjem Slottet sykehjem Stangnes sykehjem Bergsodden sykehjem Sama sykehjem Kveldsol sykehjem Bjarkøy sykehjem Olavsgården sykehjem Helsehuset - Rehabilitering (Korttidsplasser) Helsehuset - Akutt døgnopphold (Korttidsplasser) Sum institusjonsplasser Innsatsstyrt finansiering i hjemmetjenesten Med utgangspunkt i tjenesteproduksjonen pr , er hjemmetjenesten tildelt ramme for Dette gjelder all hjemmetjeneste inklusive tjenester gitt til funksjonshemmede. I tillegg er det i modellen tatt inn drift av hverdagsrehabilitering som starter I ramme for 2015 er det lagt til lønnsøkning og prisstigning. Hjemmetjenestens totale ramme vil bli fordelt mellom enhetene på grunnlag av tjenesteproduksjonen den Med bakgrunn i tidligere bestilling fra kommunestyret fremmes egen sak for politisk utvalg om innsatsstyrt finansiering for psykiatritjenesten. ISF for hjemmetjenesten i Bjarkøy er tatt i bruk i Det vil bli vurdert hvilken virkning dette har hatt med bakgrunn i kommunikasjons- og driftsutfordringer Bjarkøy. Demografisk utfordring Prognosen for framskriving av befolkningen (SSB) viser at hovedutfordringen for Harstadsamfunnet vil være sterk vekst i aldersgruppen 67+, lavere befolkningsvekst enn landsgjennomsnittet og at andelen yrkesaktive blir lavere enn landsgjennomsnittet. Gruppen 67+ vil frem mot 2040 øke med 77 %, mens gruppen 80+ vil øke med over 100 %. Det forventes en økt levealder og flere eldre vil ha bedre helse enn i dag. Økende levealder og flere eldre i befolkningen fører til at det er flere som lever med kroniske sykdommer. I dag er det kreft, hjerte- og karsykdommer, lungesykdommer, psykiske plager og lidelser, muskel- og skjelettsykdommer og andre smertetilstander som har størst betydning for befolkningens helse. Uavhengig av befolkningssammensetning vil antall eldre øke. Sykdomsmønsteret i befolkningen vil bære preg av dette. Et hovedfunn fra den globale sykdomsbyrdestudien fra 2010 er at økende levealder er forbundet med flere år med nedsatt helse og sykdomsbyrde fra ikke-dødelige tilstander og lidelser. Helseutfordringer knyttet til høy alder med Alzheimers sykdom, andre former for demens, psykiske lidelser hos eldre, kroniske smertetilstander og samtidige sykdommer i flere organsystemer vil i økende grad prege folkehelseutfordringene i de kommende tiår. (Folkehelsemeldingen). En økning i andelen eldre i befolkningen påvirker den såkalte forsørgerbyrden. Forsørgerbyrden viser forholdet mellom antall personer utenfor og i yrkesaktiv alder, og er ment å gi et anslag på hvor mange yrkespassive som skal forsørges av hver yrkesaktiv person. Det vil si at det i dag er 70 personer i yrkespassiv alder per 100 personer i yrkesaktiv alder. I et nasjonalt perspektiv fram mot 2060 forventes forsørgerbyrden å endre seg til 90 personer i yrkespassiv alder per 100 personer i yrkesaktiv alder. Lokalsamfunnet vil få en betydelig økt andel eldre i nær fremtid. Dette vil utfordre kommunen i forhold til økt behov for helse- og omsorgstjenester. Samtidig vil en se en reduksjon i familieomsorgen som ytterligere vil utfordre det offentliges ressursinnsats. Nasjonale mål og prioriteringer Helsedirektoratet gir gjennom et eget rundskriv en oversikt over viktige nasjonale mål og prioriteringer for i helse- og omsorgsområdene for kommunene, fylkeskommunene, fylkesmannen og helseforetakene. Målsettingen er at aktørene bruker informasjonen i sin virksomhetsplanlegging og fører til koordinering på tvers av målgrupper, samt et helhetlig og likeverdig helsetilbud. Mål og prioriteringer tar utgangspunkt i statsbudsjettet (Prop. 1 S) og Helsedirektoratets strategiske plan. Det skal legges vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid, habilitering og rehabilitering, økt brukerinnflytelse, gode behandlingsforløp og forpliktende samarbeidsavtaler mellom den 82 Side100

101 VIRKSOMHETSPLAN kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten. De viktigste prioriterte områdene for kommunene vil være: Folkehelsearbeid: Sørge for tilstrekkelig kapasitet til å koordinere folkehelseinnsatsen på tvers av sektorer. Forebyggende helsetjenester: Styrker helsestasjonstjenesten og skolehelsetjenesten, samt frisklivs- og mestringsarbeid og legger til rette for aktiv aldring som forebygger behov for helse- og omsorgstjenester blant eldre. Kvalitetsforbedring: Har økt fokus på bedre kvalitet og pasient- og brukersikkerhet på kjente risikoområder. Beredskap og smittevern: Bidrar til innføring av nytt nødnett og har oppdaterte smittevernplaner. Allmennlegetjenester: Følger opp allmennmedisinske legeoppgaver ved helsestasjoner, skolehelsetjeneste, sykehjem og kommunale øyeblikkelige døgnopphold, samt formaliserer og styrker samarbeidsarenaene med fastlegene. Omsorgstjenester: Har framtidas omsorgsutfordringer på dagsorden i kommunens innovasjons- og planarbeid, med sikte på å utvikle nye løsninger og mobilisere lokalsamfunnets ressurser på nye måter. Bidrar til implementering av ny kunnskap, velferds teknologi og faglige metoder med vekt på aktiv omsorg, hverdagsrehabilitering og sosialt nettverksarbeid. Psykisk helse og rus: Styrker tilbudet til barn og unge med sammensatte problemer og videreutvikler tilbudet til personer utsatt for vold/traumer. Utfordringer Bjarkøy sykehjem Fellesnemda vedtok at enheten (sykehjemmet) skulle drive med finansieringsløsning gjeldende for tidligere Harstad kommune. Enheten skulle i en overgangsordning tilpasse seg med 33 % av differansen mellom ny finansiering og budsjett/regnskap for Det ble stilt krav om 100 % tilpasning etter tre driftsår. Tillegg til grunnfinansiering i 2015 pga dette er kompensert med kr ,-. I løpet av 2014 er det blitt klart at enheten har problem med å drifte innenfor de gitte rammene. Det ble foreslått en økning i rammen på kr 1,2 mill. for å drifte i balanse. Da ville sykehjemmet kunne drifte med inntil 16 plasser uten at det ble tilført ytterligere ekstramidler. Dette beløpet ble bevilget i 1 tertial i 2014, og er videreført i Fra før var det gitt tilleggsbevilgning på kr for kjøkkenstillinger, kr for fergeulempe og kr for manglende sykepleiedekning som medfører økt overtid og bakvakt. Det er en forutsetning at disse tilleggsbevilgningene opphører når kok kjøl systemet og andre tiltak er iverksatt. Bjarkøy sykehjem har etter dette fått en budsjettramme på kr inklusive tilleggsbevilgningen og lønns og prisvekst på kr for å drifte inntil 16 plasser i Ved hjemmetjenesten er rammen 2015 redusert i hovedsak pga reduserte vedtak i Grytøy. Budsjett hjemmetjenesten Bjarkøy er fastsatt ut fra faktisk timevedtak/produksjon. 83 Side101

102 VIRKSOMHETSPLAN Budsjett 2014 pr Budsjett omsorg øysamfunn etter korrigering for vedtatte timer (ISF fordeling) Endring fra korrigert budsjett 2014 til Budsjett budsjett Adm Nedtrekk kontormateriell Hjemmetjeneste Bjarkøy Psyk helsevern Reduksjon tilleggslønn Hjemmetjeneste Grytøy ISF nedtrekk kr Sykehjem Se tabell nedenfor SUM Sykehjem 2014 Sykehjem plasser a plasser a Tilpassing ramme over 3 år Tilpassing ramme over 3 år Drift av inntil 16 plasser Ekstrabev 1 tertial ,4 kjøkkenstilling ,4 kjøkkenstilling Fergeulempe Fergeulempe Manglende sykepleiedekn Manglende sykepleiedekn Lønns- og prisstigning Lønns- og prisstigning SUM Demenstiltak - Demensomsorg Gjennom endringer i Omsorg Stangnes vil dagsenterdrift opprettholdes 3 dager pr uke. (7 deltakere hver gang). Det er ikke økonomisk utsikt til utvidelse av tilbudet uten tilførsel av flere stillinger. Dette vil bli utredet og forelagt politisk behandling første halvår Innen nåværende budsjett vil det bli et forsøk med opprettelse av demensteam med funksjon en dag pr. uke. Demensteam består av geriatrisk sykepleier, ergoterapeut og lege. Teamet skal gjennomføre utredning av personer med mistanke om demens og følge opp pårørende, samt delta i kompetanseoppbygging for andre i kommunen. Tidligere har enheten etablert demenskoordinator og opplæringstilbud for pårørende til personer med demens. Det vil bli fremmet en politisk sak om demensstrategi i løpet av Medisinsk teknisk utstyr (MTU), velferdsteknologisk utstyr og kommunikasjonsutstyr De enkelte enheter har ansvar for forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) av medisinsk teknisk utstyr, men enhetene mangler nødvendig kompetanse og ressurs, samt vedlikeholdsplaner. Det er behov for å bygge opp en sentral kompetanseorganisasjon som kan ta ansvar for en samlet virksomhet i kommunen og som sørger for standardisering, systemutvikling og FDV. Hjelpemiddeltjenesten Kort liggetid på sykehus innebærer krav om rask tilrettelegging av boliger og akutt behov for utlevering av hjelpemidler for kompensering av primærbehov. Dette innebærer økte arbeidsoppgaver som krever rask iverksettelse fra ergoterapitjenesten og hjelpemiddeltjenesten Omsorgsdistriktene tilstreber å redusere egne utgifter ved å ta i bruk velferdsteknologi som for eksempel passasjealarmer, bevegelsessensorer, døralarmer. Dette er utstyr som kontinuerlig må følges opp av hjelpemiddeltjenesten og tilpasses for individuelt bruk. Hjelpemiddeltjenesten og ergoterapitjenesten har ikke fått ekstra ressurser for å ivareta disse oppgavene. Vold og overgrep i samfunnet Det å kunne leve uten frykt for å bli utsatt for hat og vold er en grunnleggende verdi i et trygt samfunn. Vold er et omfattende samfunnsproblem og berører ulike grupper. Vold medfører fysiske skader og det er klare sammenhenger mellom vold og senere fysisk og psykisk uhelse. Utfordringsområder vil være; vold i nære relasjoner, seksualisert vold, incest og seksuelle overgrep, psykisk og fysisk vold mot barn og unge, vold mot eldre, vold mot tjenesteyter, radikalisering og voldelig ekstremisme. Kommunen må i sitt forebyggende arbeid ha fokus på denne problemstilling og legge sentrale handlingsplaner til grunn i arbeidet. Barn og unges psykiske helse Det er anslått at 15 til 20 prosent av barn mellom tre og 18 år til enhver tid har nedsatt funksjon på grunn av symptomer på psykiske lidelser som angst, depresjon og atferdsforstyrrelser. Omtrent halvparten av disse har så alvorlige symptomer at det kan settes en psykiatrisk diagnose. De fleste 84 Side102

103 VIRKSOMHETSPLAN som får en slik diagnose trenger behandling. Før puberteten er omfanget av angst og depresjon omtrent like vanlig hos jenter og gutter, mens atferdsproblemer, herunder ADHD, er vanligere blant gutter. Omfanget av psykiske vansker øker fra puberteten. Jenter plages i ungdomsårene først og fremst av økende angst og depresjon, herunder sosial angst og spiseproblemer. Angst- og depresjonsvansker øker mindre gjennom tenårene blant gutter enn blant jenter. Til gjengjeld får mange gutter økende atferdsproblemer, særlig knyttet til utagerende atferd. Om lag en fjerdedel av barna som har betydelige psykiske plager i småbarnsalderen vil ha symptomer som varer i mange år. Dette nedsetter funksjonsevnen betydelig og gir store plager. Risikoen for mer dyptgripende og varige psykiske lidelser øker når belastningene blir store, rammer flere områder i livet eller varer over lang tid. Barn som lever under slike forhold har høy risiko for å utvikle omfattende psykiske lidelser. Noen av de viktigste risikomarkørene er foreldre som selv har psykiske lidelser som varer over tid, er rusmisbrukere eller voldelige, familier og/eller barn som har opplevd traumatiske erfaringer fra krig, tortur, vold og tap av familie og venner i hjemlandet, barn som er marginaliserte eller sosialt isolerte, dårlig integrert i nabolaget eller blir mobbet på skolen, og barn som har blitt utsatt for overgrep, mishandling eller omsorgssvikt. Kommunen bør styrke tilbudet til barn og unge med sammensatte problemer med koordinerte- og samordnede tjenester bygget på tverrfaglig og tverretatlig samarbeid, som for eksempel samarbeid med fylkeskommunen om forebygging av frafall i videregående opplæring. Kommunen bør styrke tilbudet om fast kontaktperson til flere brukere, og sørge for økt bruk av IP og koordinator. Psykisk helse må integreres i folkehelsearbeidet, med vekt på sosial støtte og nærmiljøutvikling. Selvmord Forekomsten av selvmord er to til tre ganger høyere blant menn enn blant kvinner, mens det er langt flere selvmordsforsøk blant kvinner enn blant menn. Vi har ingen entydige svar på kjønnsforskjellene. Omlag tre ganger flere kvinner enn menn gjør selvmordsforsøk. Det er vanlig å anta at det er om lag ti selvmordsforsøk for hvert selvmord. Risikoen for selvmord synker med økende alder for kvinner, mens den øker for menn. Vi har mangelfull kunnskap om forekomsten av psykiske problemer og lidelser blant eldre over 65 år. Selvmord og selvskading er en helseutfordring som også påvirker familie, venner, klassekamerater og andre nærstående. Selvmordsforebygging bør inngå som en utfordring i det forebyggende arbeidet. Brukerstyrt personlig assistent (BPA) BPA er en alternativ måte å organisere tjenestene praktisk og personlig bistand (personlig assistanse) på for personer med nedsatt funksjonsevne og stort behov for bistand i dagliglivet, både i og utenfor hjemmet. Målet er å bidra til at brukeren får et aktivt og mest mulig uavhengig liv til tross for funksjonsnedsettelsen. En rettighetsfesting kan bidra til høyere offentlige utgifter ved at samlet etterspørsel etter praktisk bistand øker. Kompetanse og rekruttering Helse- og omsorgstjenesten har behov for økt kompetanse i forhold til oppgaveløsningen tjenestene er ansvarlig for. Sektoren har ca 700 årsverk som er fordelt på ca 1100 arbeidstakere. Sektoren har et økende kompetansebehov som det med dagens finansiering ikke er mulig å dekke. Det er et kompetanseetterslep i forhold til løsning av nye oppgaver og ikke minst kompetanse knyttet til mottak av pasienter fra sykehus som i dag, ofte er i en mer utfordrende medisinsk situasjon enn tidligere pga kortere liggetid. Utfordringene vil være å vedlikeholde og utvikle den faglige kompetansen, samt øke kompetansen i bruk av fagsystemene som skal sikre gode og effektive tjenester for pasienten/brukeren. Det vil være behov for å etablere kompetansenettverk på tvers i kommunen, økte ressurser til fagutdanning og systemutvikling, etisk refleksjon i hverdagen og økning av kurs- og opplæringstilbudet. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen Folkehelseloven og forskrift om oversikt over folkehelsen har krav til kommuner om å ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Slik oversikt skal dekke følgende hovedelementer: befolkningssammensetning, 85 Side103

104 VIRKSOMHETSPLAN oppvekst- og levekårsforhold, fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø, skader og ulykker, helserelatert atferd og helsetilstand. God oversikt over helse og påvirkningsfaktorer er en forutsetning for å innrette tiltak etter behov. Kommunen skal være særlig oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen skal legges til grunn for politisk diskusjon og prioritering gjennom kommunens planstrategi og danner grunnlag for strategi og tiltak i kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Kommunen skal løpende ha oversikt over folkehelsen. Den løpende oversikten skal dokumenteres på hensiktsmessig måte som en del av ordinær virksomhet og det settes krav til et samlet oversiktsdokument hvert fjerde år som skal ligge til grunn for det langsiktige folkehelsearbeidet. Bo- og institusjonsplan Helse- og omsorgsplan og kommunens planstrategi forutsetter oppstart av utarbeidelse av en boog institusjonsplan i Slik plan skal vise det helhetlige behovet for bo- og institusjonsplasser som dekker fremtidens behov. Planen vil i tillegg til omfang også vise forslag til finansiering av drift, og vil komme til politisk behandling i løpet av Pasientsikkerhet kvalitetsarbeid Pasientskader fører til unødig lidelse og er en viktig årsak til forlenget sykehusopphold. Infeksjoner og feil bruk av legemidler er de to vanligste årsakene til pasientskader. Sett fra pasienter og brukeres ståsted er det også rom for forbedring. Det gjelder pasientenes syn på helsetjenesten, informasjonsflyt og kommunikasjon, og koordinering mellom ulike deler av tjenesten. Her kommer Norge dårligere ut enn flere andre land. Det kommer fram i rapporter og internasjonale sammenlikninger. Helsetilsynet melder at manglende kvalitetsstyring og kontroll påvirker pasientsikkerheten. Det er behov for å utvikle systemer og kulturer for å lære av feil. Det er også behov for mer kunnskap om kvaliteten i tjenesten. Pasient- og brukersikkerhet må prioriteres. Kommunen må ha et systematisk og kontinuerlig fokus på kvalitet og pasientsikkerhetsarbeidet med prioritering av problemstillinger som riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjeneste, samstemming av legemiddellister, samt tiltak for å forebygge og redusere infeksjoner, trykksår og fall. Harstad kommune har gjennom eget eldresikkerhetsprosjekt vedtatt strategi for å redusere fallskader blant eldre. Slik strategi bør utvides til også å gjelde andre tiltak for å øke pasientsikkerheten. Dette vil kunne redusere lidelser og øke livskvalitet hos mange mennesker, samt redusere kommunens driftskostnader. Aktiviseringstiltak for utviklingshemmede Harstad kommune har fra en privatperson mottatt ca 2 mnok gjennom sitt testamente. Giveren ønsker at midlene skal gå til tiltak som kan bedre hverdagen for utviklingshemmede. Bedre koordinering av tjenester mellom forskjellige fagenheter Kommunen har tjenestemottakere med tilbud fra flere faginstanser/sektorer. Det må iverksettes tiltak for å styrke samarbeidet, koordinering og overføring av tjenesteansvar mellom avdelinger og enheter. Koordineringsutfordringen rammer også barn og unge med behov for tilrettelegging av kommunale tjenester på tvers av sektorer. Det er på alle nivå beskrevet samhandlingsutfordring ved de forebyggende tiltak fremfor å behandle og iverksette tiltak når problemene har oppstått. Involverte parter i et forebyggende perspektiv vil være skole, Nav, helse- og omsorg, BUT. Velferdsteknologi Kommunen mangler plan og ressurser for å utvikle innovative velferdsteknologiske løsninger. For å kunne ta i bruk brukervennlige teknologiske løsninger som bidrar til driftsfordeler og bedre økonomi, må kommunen utvikle plan og strategier. Det må avsettes driftsmidler til prosjektutvikling. Forskningsrapporter kan dokumentere store kostnadsreduksjoner. Eksempel fra Vesterås kommune i Sverige hvor det fremkom netto kostnadsreduksjon pr. år på 6 20 mkr på en brukergruppe på 300 pasienter. 86 Side104

105 VIRKSOMHETSPLAN Hverdagsrehabilitering Hverdagsrehabilitering skiller seg fra ordinære helse- og omsorgstjenester, ved at pleie, praktisk hjelp og bistand ikke gis før bruker har fått en vurdering av sitt rehabiliteringspotensial. Den enkeltes hverdagsmestring vektlegges før passive eller kompenserende tilbud. Hverdagsrehabilitering styrker personens forutsetning gjennom mestring av, motivering for og trening av hverdagsaktiviteter i hjem og nærmiljø. De viktigste argumentene for innføring av hverdagsrehabilitering er å gi bedre kvalitative tjenester og utvikle et mer forebyggende og rehabiliterende perspektiv på tjenestene. Pilotprosjekt har planlagt oppstart fra januar Nødnett Staten har iverksatt etablering av nytt nasjonalt radionett for nødetatene. I følge utbyggingsplanen vil det bli byggestart i løpet av første halvår 2014, med mål om driftsstart og testing høsten Kommunen skal bidra i samhandling med politi og helseforetak om etablering. Med etableringen følger det investeringskostnader og økte driftsutgifter for kommunen. LV-sentral Harstad kommune har gjennom avtale med Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) felles drift av legevakt og LV-sentral (nødmeldetjeneste/legevaktstelefon og trygghetsalarmmottak). LVsentralen har vært en samdrift med akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) (nødmeldetjeneste/113). AMK er vedtatt lagt ned og UNN har sagt opp samhandlingsavtalen. Harstad kommune vurderer to alternativ for drift av LV-sentral, egen drift av LV-sentral eller kjøpe tjenesten fra UNN. Det utredes også om Harstad skal samarbeide med Evenes, Tjeldsund, Skånland, Ibestad, Kvæfjord og Lødingen om gjennomføring av tiltaket. Det forventes at kostnaden ved reorganisering av tiltaket vil øke betydelig. Kommunen er avhengig av å iverksette tiltaket innen juni Fastlegetjenesten Kommunen er ansvarlig for fastlegetjenesten. Fastlegetjenesten i Harstad består av private tjenesteytere. Fra 2013 ble ny forskrift for fastlegetjenesten gjort gjeldende. Forskrift for fastlegeordningen legger et større ansvar på kommunene for integrering av fastlegene i den øvrige helsetjenesten i kommunen. Det er en stor utfordring i manglende kommunikasjon og dialog om felles faglige problemstillinger. Kommunen skal også følge opp kvaliteten til de øvrige allmennmedisinske områdene i legevakt, sykehjem og helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Det etableres et nytt kommunalt legesenter og det opprettes et nytt legeårsverk. Legeårsverk finansieres ved forskyvning av allerede vedtatt økt legeårsverk i Rådmannen vil vurdere konsekvensene av ny forskrift og samtidig legge frem en strategi for fastlegetjenesten allmennlegetjenesten. Pasientsentrert helsetjenestemodell Pasientsentrert helsetjenesteteam skal bidra til at pasienter med sammensatte og/eller kroniske sykdommer får tilgang til helhetlige helsetjenester raskt, tidlig avklaring, diagnostikk og behandling, godt koordinerte og planlagte forløp, inklusive oppfølging etter utskrivelse. I tråd med The Chronic Care Model (CCM) skal helsetjenesteteamene arbeide ut fra en proaktiv, pasientsentrert tilnærming. Dette innebærer blant annet et økt fokus på pasientens målsettinger og en mer individuell tilpassing av tjenestetilbudet. Gjennom prosjektet Pasientsentrert helsetjenesteteam", der både Tromsø og Harstad er pilotkommuner, dedikerer nå UNN og Harstad kommune ulike fagpersoner til et tverrfaglig helseteam som får base på UNN. Teamet skal fungere både ved sykehuset og være mobilt, og sikre tidlig vurdering og diagnostikk av innlagte pasienter, eller personer med behov for medisinsk oppfølging hjemme eller ved sykehjem. Det forventes at etablering av helsetjenesteteam på tvers av organisasjonene skal kunne bidra til bedre samarbeid mellom involverte organisasjoner og aktører, også på tvers av enhetene i UNN. Evaluering av byggeprosjekt Bergsodden Bergsodden sykehjem er kommunens største investeringsprosjekt. Prosessen har av ulike årsaker tatt lang tid med mange utfordringer, og vurderes evaluert. Samhandling og koordinering 87 Side105

106 VIRKSOMHETSPLAN En stor utfordring i helse- og omsorgstjenestene, er manglende informasjon, samhandling og koordinering mellom tjenesteaktørene. Dette er et omfattende problem som gjelder mange pasienter og brukere. Manglende informasjon om tiltak og medisinering, når pasient flyttes fra en aktør til en annen, er et utbredt problem som kan få konsekvenser for den enkelte pasient og som fører til manglende effektivitet og økte kostnader. Kvalitet og pasientsikkerhet blir utfordret. Problemstillingen er en av de store utfordringene som er definert i samhandlingsreformen. Harstad kommune har inngått 14 lovpålagte tjenesteavtaler med Universitetssykehuset Nord- Norge. Ansvar og forpliktelser i disse er omfattende og krever mye ressurser knyttet til opplæring, evaluering og avtaleforvaltning. Videre arbeid med avtalene vil ha fokus på evaluering av avtalene, samt større involvering av fastleger og hjemmetjeneste. Andre områder som også vil kreve fokus i forhold til manglende samhandling og kommunikasjon, er tjenesteforholdet mellom kommunen og fastlegetjenesten, mellom kommunen og NAV, samt utfordringer knyttet til rutiner internt i kommunen. Manglende eller forsinket medisinsk informasjon, manglende koordinering og samhandling mellom tjenestene, er kritisk for et godt resultat for den enkelte pasient og bruker. Slike mangler vil også virke kostnadsdrivende for tjenesteleverandørene. Planarbeid Det er flere planer som har vært utsatt i tid pga av ressursmangler. I følge kommunal planstrategi skal det i 2015 utarbeides to kommunedelplaner. Det er i tillegg behov for å utvikle fagplaner på en rekke områder. Planstrategi Smittevern Helsemessig og sosial beredskap Kommunedelplan for folkehelse Rullering av kommunedelplan for helse og omsorg Fagplaner Eldreomsorg og aktiv omsorg Rehabilitering og habilitering Dagsenter og aktivitetstilbud Demensplan Nevroplan Velferdsteknologi Plan for fastlegevirksomheten Handlingsplan for forebygging av selvmord På grunn av begrensede utredningsressurser, må det tas en vurdering av hvilke planer som det vil være mulig å utarbeide. Se prioritering i kapittel 4.2 Planstrategi. Aktivitetstilbud ulike grupper Psykisk utviklingshemmede: Det er igangsatt gruppe som jobber med å finne løsninger for samlokalisering, hvordan bedre og effektivisere tilbudet, hva er behovet nå og fremover, organisering, bruk av bygningsmasse. Egen sak vil bli fremmet. Demente: Tilskudd fra Helsedirektoratet har gjort det mulig å tilrettelegge for dagaktivitetstilbud. Det er behov for utvidede plasser i kommunen. Egen sak vil bli fremmet. Syke eldre: Isolasjon forekommer blant eldre. Vi regner med at ca. 20 prosent av alle eldre har psykiske problemer i større eller mindre grad. 15 prosent av eldre har lettere former for depresjon og angst. Viktig behandling vil kunne være å komme seg ut, få noe å være opptatt av og kunne være viktig for noen. Tiltak som bedrer det sosiale nettverk vil f.eks. være deltakelse på eldresenter, dagsenter for eldre, i en støttegruppe eller andre steder der man får sosial kontakt og meningsfylte aktiviteter. Disse utfordringer er til utredning og hvor en vurderer behov, kapasitet, tilbud, lokalisering og struktur. Det vurderes etterbruk av lokaliteter i Olavsgården, samt nye lokaler i Bergsodden sykehjem. Egen politisk sak vil bli fremmet. Kreftomsorg Det må vurderes behov for drift og finansiering av stilling som kreftkoordinator fra I 2015 er 88 Side106

107 VIRKSOMHETSPLAN stillingen finansiert med 75 % fra Kreftforeningen og 25 % fra kommunen. Frivillighet For å lykkes med frivillighet må kommunen gjennomføre en politikk som satser og iverksetter tiltak for frivillighet. Frivillighet har flere positive sider; Økt tilfredshet med livet Økt mestringsfølelse Organisasjonsaktive eldre har bedre har bedre helse og livskvalitet Skaper sosiale nettverk, identitet og tilhørighet Frivillig aktivitet gir mulighet for personlig utfoldelse og kreativitet gode arena for læring og mestring Samfunnsmessig betyr frivillighet et høyere nivå av aktivitet også et høyt tillitsnivå med sterke sosiale bånd. Det skapes også store verdier. Det er en mangel på samlet frivillighetspolitikk i kommunene, og også manglende forståelse for hvilken rolle frivillige virksomheter kan og bør spille i kommunene. Frivillighet skal ses på som et supplement til å utvikle kvalitativt gode omsorgstjenester. Krav om arbeidstøy i hjemmetjenesten Arbeidstilsynet har gitt kommunen følgende krav «Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakerne får utlevert og blir pålagt å bruke hensiktsmessig arbeidstøy og personlig verneutstyr, dersom de helsefarlige biologiske risikoene ikke kan fjernes eller unngås.» Harstad kommune har påklaget vedtaket men avgjørelse foreligger ikke pt. Koordinerende enhet Kommunen har etablert en koordinerende enhet (KE), og det arbeides nu med å vurdere konsekvensene av helse- og omsorgstjenestelovens krav til å ha en koordinerende enhet for habilitering- og rehabiliteringsvirksomhet. Samhandlingsreformen beskriver manglende helhetlige og sammenhengende tjenestetilbud som en stor utfordring for mange utsatte brukergrupper. En funksjonell koordinerende virksomhet i kommunen er et av verktøyene for å nå målene om bedre og mer målrettede tjenester. Virksomheten skal sikre at personer som har behov for sosial, psykososial eller medisinsk habilitering og rehabilitering, tilbys og ytes tjenester som kan bidra til stimulering av egen læring, motivasjon, økt funksjons- og mestringsevne, likeverdighet og deltakelse. Formålet er også å styrke samhandlingen mellom tjenesteyter og pasient og bruker og eventuelt pårørende, og mellom tjenesteytere og etater innen et forvaltningsnivå eller på tvers av forvaltningsnivåene. Koordinerende enhet skal bidra til å sikre helhetlig tilbud til pasienter og brukere med behov for sosial, psykososial eller medisinsk habilitering og rehabilitering. Det vil bli fremmet en egen sak til kommunestyret om hvordan lovens krav kan etterkommes i organisasjonen. Etablering av nytt Helsehus Kommunestyret vedtok første gang å etablere et Helsehus i sak 133/08. Tiltaket er finansiert gjennom Virksomhetsplan Kommunestyret vedtok i sak 14/24 å etablere Helsehuset som et nybygg i fysisk nærhet til UNN Harstad. Helsehusets korttidsavdeling behandler ca 300 pasienter pr år. Avdelingen er helt sentral i kommunens satsing på å tilby behandling og rehabilitering for å bedre den enkeltes livskvalitet og å unngå/redusere behovet for pleie. Dette vil være avgjørende for å kunne redusere utgiftene til pleie og omsorg. Avdelingen drives i dag i 1. etg. på Harstad sykehjem. Bygget er ca. 50 år gammelt, 23 pasienter deler 2 bad i gangen og verneombudet har varslet mulig stenging av deler av avdelingen. Det planlagte Helsehuset vil kunne ivareta befolkningens behov for en best mulig overgang fra sykehus til hjem eller et alternativ til sykehus. Samtidig vil det være en læringsarena for dagens helsepersonell (kommune og UNN) og opplæring av studenter fra HiH og UiT, samt et lærings- og mestringssenter for pasienter og pårørende. Det vurderes å legge LV-sentral og legevakt funksjonene inn i et nytt Helsehus. 89 Side107

108 VIRKSOMHETSPLAN Helsehuset (Havnegata) framtidige lokaler Helsestasjon har vokst ut av sine nåværende lokaler. Det er for få konsultasjonskontorer til å klare forsvarlig tjenesteproduksjon. Lokalene tilfredsstiller heller ikke kravene til lydtetthet, noe som er spesielt merkbart når det benyttes tolk i kommunikasjon med minoritetsspråklige brukere. Helsestasjon for ungdom har meget dårlig plass i lokalene som stilles til rådighet i Ungdommens hus. Andre behov og aktiviteter i huset vanskeliggjør tilstedeværelse av en Helsestasjon for ungdom. Helsestasjon for ungdom trenger derfor nye lokaler. Det skal gjennomføres en utredning for å vurdere behovet for nye lokaler til helsestasjonsvirksomheten. I slik utredning vil det også vurderes om alle funksjoner til Helsehuset som er lokalisert i Havnegata bør flyttes til andre lokaler. En slik vurdering vil ta høyde for etterbruk av kommunale helse- og omsorgsbygg som ikke er i bruk. Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen har medført økt ansvar og nye tjenestetilbud i kommunen. Arbeidet med å omstille og fornye er godt i gang, men det er fortsatt mye som gjenstår. Reformen handler mye om manglende samhandling og manglende koordinering av tjenester, og på dette området er det fremdeles store utfordringer. Andre utfordringer vil være å omstille fra reparasjon til forebygging og tidlig innsats. Regjeringen legger i 2015 fram Stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Stortingsmelding om folkehelse, Stortingsmelding om nasjonal helse og sykehusplan, samt en NOU om akutt helsehjelp utenfor sykehus. Utfordring Trygge lokalsamfunn Harstad kommune ble regodkjent som Safe Community i mars i år. Den største utfordringen i dag er å tilpasse strukturen til Harstad kommunes organisering og forankring i ledelsen. Omstillingsutfordringer Tjenesteproduksjon Med bakgrunn i krav til kostnadsreduksjoner forventes en redusert tjenesteproduksjon for alle fag- og ansvarsområder Prioriterte utviklingstiltak i planperioden Lavterskel arbeidstiltak og Dagsenter Klubbholmen boliger, evaluering og endring i tilbud Nytiltak drift med økonomisk konsekvens i budsjett LV-sentral og Nødnett Støttesenter for incest Prosjekt Helsehuset 90 Side108

109 Kroner pr innbygger Kroner pr innbygger VIRKSOMHETSPLAN Ressursbruk helse og omsorg i Harstad kommune Pleie og omsorg. Netto driftsutgifter pr innbygger Harsta Tromsø Steinkj Rana Bodø Lilleha Gruppe d ær mmer Pleie og omsorg. Netto driftsutgifter pr innbygger 67 år og over Harsta Tromsø Steinkj Rana Bodø Lilleha Gruppe d ær mmer Kostnadsutviklingen for Harstad fra 2009 til 2012 har vært langt høyere i Harstad enn sammenlignbare kommuner for pleie og omsorgstjenester. I 2013 er netto driftsutgifter pr. innbygger 67 år og over redusert med 6,7%. Harstad kommune har likevel i 2013 langt høyere kostnader enn gjennomsnittet av sammenlignbare kommuner i 2013 (Kostra gruppe 13). 91 Side109

110 VIRKSOMHETSPLAN Overordnede nøkkeltall KG KG Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 80 år og over Tjenester til hjemmeboende. (Funksjon 254) Andel av netto driftsutgifter til PLO Institusjoner (Funksjon ) Andel av netto driftsutgifter til PLO Andel plasser i institusjon og heldøgns bemannet bolig i prosent av befolkningen 80+ Netto driftsutgifter til aktivisering/støttetjenester per innbygger 18 år og over. Enhet: kroner Kilde: KOSTRA. Tallene for 2012 er uten Bjarkøy KG 13 KG Andel hjemmetj. mottakere med omfattende bistandsbehov, 0-66 år 26,8 28,1 19,7 20,2 Andel hjemmetj. Mottakere med omfattende bistandsbehov, år 15 18,2 12,8 13,6 Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, praktisk bistand 4,2 3,6 7,7 8,6 Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, hjemmesykepleie 6,9 6,4 4,8 4,7 Gjennomsnittlig antall tildelte timer i uken. Brukere utenfor institusjon 9,5 8,7 9,8 10,2 (alle tjenester som er registrert) Kilde: KOSTRA. Tallene for 2012 er uten Bjarkøy. Netto driftsutgifter pr.innbygger i kroner, Kommunehelsetjenesten G G Netto driftsutgifter til forebyggende arbeid, helse pr.innbygger Netto driftsutgifter til diagnose, behandling og rehabilitering pr.innbygger Dekningsgrad Legeårsverk pr innbyggere, kom. Helsetjenesten 9,9 10,2 9,3 9,6 Fysioterapiårsverk pr innbyggere, kom. helsetjenesten 10,1 10,5 8,6 8,7 Årsverk i alt pr innb. 0-5 år Forebygging: skole, helsestasjonstjeneste. Funksj. 232 Andel barn som har fullført helseundersøkelse: ,6 110,2 Innen utgangen av 8. leveuke Ved 2-3 års alder Innen utgang 1. skoletrinn Kilde: KOSTRA. Tallene for 2012 er uten Bjarkøy. Driftstiltak Vedtatte tiltak TILTAK I DRIFT Enhet/ tjeneste Ansvar Tiltaksbetegnelse Siste vedtak Helse og omsorg ØKO 0482 Dagsenter økt aktivitet VHP ØKO 0482 Etablering av LV-sentral og nødnett VHP HELS 1710 Styrking av helsestasjon og skolehelsetjeneste VHP Side110

111 VIRKSOMHETSPLAN ØKO 0482 Etablering av støttesenter mot incest K-14/ HELS 1713 Samarbeidsavtale Kvadraten F-14/ HELS 0482 HELS 1703 Helsehuset Helsehuset-Drift av dagavdeling med 10 plasser (rehabilitering) VHP Helsehuset-Økning av legetjenester VHP Investeringstiltak INVESTERINGSTILTAK Enhet/ Ansvar Tiltaksbetegnelse tjeneste Siste vedtak Total inv. Avsk r tid Tidl. budsj Inv. Inv. Inv. Inv. Helse og omsorg Etablering av LV-sentral og ØKO nødnett VHP BYG Boliger for vanskeligstilte 2.tertial BYG Aktivitetssenteret Sama renovering kjøkken 2.tertial HELS Trygghetsalarm -overgang til digitale alarmer VHP Helsehuset BYG Helsehuset/lokalmedisinsk senter 2.tertial Beskrivelse av nye tiltak Enhet: Omsorg Tiltaksnavn: Dagsenter økt aktivitet Beskrivelse av tiltaket: Det tas en gjennomgang av dagsenteraktiviteten med sikte på å øke aktiviteten fra medio Type utgift+/inntekt- (tall i tusen) Ansvar Dagsenter Enhet: ØKO Tiltaksnavn: Etablering av LV-sentral og Nødnett Beskrivelse av tiltaket: UNN driver kommunens LV-sentral som en del av sin AMK-sentral i Harstad. AMK-sentralen legges ned i 2015 og kommunen må etablere egen LV-sentral i løpet av første halvår Harstad kommune blir pålagt en del kostnader i forbindelse med etablering av landsdekkende Nødnett. Investering 2015 i nødnett-teknisk utstyr kr ,-. Investering 2016 i LV-sentral-teknisk utstyr kr ,- (tall i tusen) Sum Investeringskostnad inkl. mva Driftsmessig konsekvens: Ansvar Nødnett, prosjektering 450 Nødnett, drift LV-sentral, prosjektering 200 LV-sentral, drift Sum driftsmessig konsekvens (eksklusiv renter og avdrag som beregnes av ØKO) Enhet: Helsehuset Tiltaksnavn: Styrking av helsestasjon og skolehelsetjenesten Beskrivelse av tiltaket: Kommunestyret vedtok , sak 13/119 pkt. 17: «Rådmannen bes å forsøke i 2014 å innarbeide en ny helsesøsterstilling innenfor budsjettrammene, i tråd med føringene i statsbudsjettet.» Helsestasjons- og skolehelsetjeneste er en viktig helsefremmende og forebyggende tjeneste. 93 Side111

112 VIRKSOMHETSPLAN Regjeringen har foreslått å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten med ytterligere 200 millioner kroner i Styrkingen vil blant annet kunne gjøre skolehelsetjenesten mer tilgjengelig ved økt tilstedeværelse slik at elevene lettere kan nå tjenesten. Nye oppgaver er pålagt helsestasjons- og skolehelsetjenesten: F.o.m innførte helseforetaket ny ordning med tidlig utskrivning etter fødsel, dvs. mor og barn blir utskrevet 48 timer etter fødsel. Deler av barselomsorgene er derved overført til kommunene v/helsestasjonen. Registering ved helsestasjonen over en periode viser at dette medfører i snitt 1,7 ekstra konsultasjoner pr. fødsel i den første tiden, utover helsestasjonens standardprogram. Ny vaksine i det norske barnevaksinasjonsprogrammet, Rotavirusvaksinen ble innført høsten Barn født f.o.m 1.september 2014 skal ha tilbud om denne vaksinen. 1. dose av vaksine skal gis ved 6 ukers alder og 2. dose skal gis ved 3 måneders alder. Fra medio oktober 2014 er det gjort endringer i tuberkulosekontrollprogrammet. Disse endringene innebærer bl.a. flytting av BCG-vaksinasjon i det norske barnevaksinasjonsprogrammet fra fødeavdeling til helsestasjonen. Tidspunkt for vaksinasjon er nå 6 ukers alder, denne vaksine må derved gis på helsestasjonen. Dette gjelder spedbarn med en eller to foreldre fra land der tuberkulose er vanlig. BCG vaksinen settes intradermalt (i selve huden), en teknikk som ikke alle behersker og som krever noe mer tid og kompetanse på intradermal injeksjon. Nye ressurser er ikke tilført helsestasjonstjenesten for å imøtekomme disse nye oppgavene. Type utgift+/inntekt- (tall i tusen) Ansvar Styrking helsestasjon og skolehelsetjenesten Enhet: ØKO Tiltaksnavn: Opprettelse av støttesenter mot incest og seksuelle overgrep Beskrivelse av tiltaket: Jmf kommunestyresak 78/2014 hvor det vedtatt opprettelse av et prøveprosjekt med støttesenter mot incest og seksuelle overgrep i 2 år. Det forutsettes statlig godkjenning som medfører at HK dekker 20 % av kostnadene. Type utgift+/inntekt- (tall i tusen) Ansvar Driftskostnad 2 års prøvedrift Enhet: Helsehuset Tiltaksnavn: Samarbeidsavtale vedr Kvadraten oppfølging av F-sak 14/33 Beskrivelse av tiltaket: Harstad formannskap uttrykte ønske om et samarbeid med Harstad Kameratklubb om den praktiske driften av Kvadraten boliger. I tråd med dette ble det først igangsatt strakstiltak ut mars som så ble fulgt opp av en oppdragsavtale for Etter at Kameratklubben inngikk ny avtale med HK, via Omsorg Stangnes, om tilsyn med beboerne i Kvadraten, har forholdene bedret seg betraktelig. Beboerne uttrykker større trygghet og ansatte i Psykiatritjenesten får gitt helsehjelp etter vedtak. Det er utvilsomt behov for en videreføring av oppdragsavtalen. Omsorg Stangnes har imidlertid bare midler til å finansiere tiltaket ut Kameratklubben har allerede en avtale av Blåhuset ut Det foreslås å utvide denne avtalen til også å gjelde oppfølging av Kvadraten boliger (minimum 2 timer pr dag året rundt til en timepris tilsvarende innsatsstyrt finansiering i hjemmetjenesten). På denne måten vil man redusere utgiftene på vedtak i hjemmetjenesten. Avtalen(-e) om drift av Blåhuset og Kvadraten boliger er av et slikt omfang er av et slikt omfang at det bør innhentes anbud i forhold til drift f.o.m Dette er Kameratklubben gjort oppmerksom på. Type utgift+/inntekt- (tall i tusen) Ansvar Side112

113 VIRKSOMHETSPLAN Utvidelse av avtale (med Kvadraten) Reduksjon i utgift på vedtak hjemmetj Sum økonomisk konsekvens Enhet: Helsehuset Tiltaksnavn: Heggen legesenter 1 x 100 % (2 x 50 %) stilling som lege Beskrivelse av tiltaket: Det er lagt inn midler til 1 x 100 % ny legestilling i forbindelse med etableringen av et nytt Helsehus. I vedtatt virksomhetsplan for ligger stillingen derfor inne først fra 2. halvår De siste par årene har det i lange perioder ikke vært ledige fastleger i Harstad. I samband med etableringen av et kommunalt legesenter i Heggen vedtok Harstad kommunestyre , sak 14/40: Legestillingen som er omtalt i Virksomhetsplan søkes framskutt fra 2016 til Type utgift+/inntekt- (tall i tusen) Ansvar Økning av legetjenester framskjøvet Oversikt tilskudd/kjøp av tjenester Mottaker / formål Kjøp av tjeneste (K), tilskudd (T) Avtale (A), Vedtak (V) (tall i 1000) Prosj. nr Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 HASVO K A/V Trastad Produkter AS K V Maxi Taxi K A Eldredagen - tilskudd K T Blåhuset/Varmestua/kameratklubben T A 95 Side113

114 VIRKSOMHETSPLAN Sosialtjenesten og flyktningetjenesten (NAV) Ansvarlige enheter: NAV-Harstad, Personal og organisasjon Resultatmål for sosialtjenesten og flyktningetjenesten (NAV) Resultatmål Kritisk suksessfaktor/strategier Ind. nr. Resultat-/måleindikator Resultat TJENESTE/BRUKERE Alle personer som mottar økonomisk sosialhjelp, i tillegg til flyktninger, skal i arbeid eller aktivitet Personal/organisasjon Rask og god saksbehandling Individuelt tilpasset tilbud til brukere, med særskilt fokus på ungdom Selvstendiggjorte brukere Kompetente medarbeidere som har og tar nødvendig myndighet Boliger til alle Reduksjon av øk. sos. hjelp som hovedinntektskilde Kvalitetssikring mht at forvaltningsbrev utarbeides i hver aktuell sak NAV T1.1 NAV T1.2 NAV T1.3 NAV T1.4 NAV T1.5 NAV T1.6 NAV T1.7 NAV T1.8 NAV O1.1 Antall deltakere i kvalifiseringsprogram Ønsket resultat er: 2009: : : : : 43 Andel av deltakere i kvalifiseringsprogrammet som går over til jobb/utdanning/andre tiltak inkl andre ytelser i NAV Ønsket resultat: 100% Andel saker der økonomisk rådgivning og/eller gjeldsrådgivning er gitt og som ikke utløser sosial stønad Ønsket resultat: Økning Andel flyktninger som går over til jobb/ utdanning/ aktive tiltak etter endt introduksjonsprogram Ønsket resultat: 75% Antall bosatte flyktninger i Harstad Ønsket resultat: 60 Vedtak om introduksjonsprogram Ønsket resultat: 100% innen 3 måneder etter bosetting Brukertilfredshet NAV kvalitet på tjenestene; Fikk du den hjelpen du hadde behov for? Indikatorkrav: Skala 1-6: Ønsket resultat: 5 Nedre akseptable grense: 3 Gjennomsnittlig stønadslengde øk. sosialhjelp pr mnd: Ønsket resultat: 4 mnd Antall behandlede opplyste sosialsaker innen 14 dager Ønsket resultat: 80% 2008: : : : : : : 80 % 2011: 80 % 2012: 75 % 2013: 31% 2010: 27 % 2011: 25 % 2012: 25 % 2013: 25% 2008: 44% 2009: 66% 2010: 74% 2011: 84% 2012: 80% 2013: 75% 2009: : : : : : 90% 2010: 91% 2011: 98% 2012: 100% 2013: 98% 2010: 4, : Ikke målt. Egen statlig brukerundersøkelse 2009: 4,3 2010: 3,7 2011: 4,2 2012: 4,2 2013: 4,2 2010: 100% 2011: 100% 2012: 100% 2013: 100% 96 Side114

115 VIRKSOMHETSPLAN Rammebetingelser og utfordringer for sosialtjenesten og flyktningetjenesten Sosialtjeneste Målet for NAV er å bidra til at flere kommer i arbeid. Arbeid gir det enkelte menneske økonomisk selvstendighet og handlingsrom, og er den viktigste arenaen for inkludering og bedring av levekårene for de som er vanskelig stilt. Til grunn for alt arbeid i NAV ligger NAVs virksomhetsstrategi ( ), hvor innsatsområdene er Arbeid (klar førsteprioritet), Pålitelig forvaltning, Aktive brukere, Kunnskapsrik samfunnsaktør og Løsningsdyktig organisasjon. De nasjonale målene og hovedprioriteringene for de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen er å gi alle mulighet til å komme i arbeid, gi alle barn og unge mulighet til å delta og utvikle seg, og bedre levekårene for de vanskeligst stilte. NAV Harstad jobber for å nå de nasjonale målene. En viktig utfordring er en økende andel brukere som har det vanskelig, som sliter med helseproblemer og/eller rusproblemer, ungdom som dropper ut av skolen, og barnerike familier med innvandrerbakgrunn med komplekse problemer. NAV Harstad mottok også i 2014 midler fra IMDi til Jobbsjansen, som skal bidra til å få flere innvandrere i arbeid. I tillegg har kontoret mottatt tilskudd fra Arbeids- og velferdsdirektoratet, via Fylkesmannen, for å jobbe med boligsosialt arbeid for ungdom i etableringsfasen. Det er etablert som et samarbeidsprosjekt mellom NAV, Psykiatritjenesten, Koordinerende enhet, Helsehuset og Barne- og ungdomstjenesten, hvor enhetslederne sitter i styringsgruppen. Det jobbes aktivt for at færrest mulig brukere skal gå på passiv sosialhjelp. Det settes vilkår for å motta økonomisk sosialhjelp. Alle nye søkere av økonomisk sosialhjelp skal ha jobbsamtale, og får rask hjelp til å komme i arbeid eller kompetansehevende aktivitet. Ungdom er prioritert for oppfølging og tiltak, og kontoret har et særlig fokus på barns vilkår i familien ved behandlingen av søknader om økonomisk sosialhjelp. Det er generelt et stort behov for boliger for ulike målgrupper som strever på boligmarkedet. Flyktningetjenesten Harstad kommune har vedtak på å bosette 60 flyktninger pr år. I tillegg kommer familiegjenforeninger, som de siste årene har vært gjennomsnittlig ca 20 pr år. Harstad kommune vil i 2014 ha store utfordringer med å bosette opp mot 80 flyktninger med de ressursene kontoret har. Det er et svært ressurskrevende arbeid, tillegg til at det er store utfordringer å finne bolig. Flyktningeteamet, voksenopplæringen, grunnskolen og helsevesenet har som oppgave å bosette, etablere, kvalifisere og integrere flyktningene mens de deltar i et 2-årig introduksjonsprogram. Bosetting og integrering av flyktninger og innvandrere er kanskje den største velferdsutfordringen kommunene står overfor. Dette på grunn av at svært mange mangler den kunnskapen som gjør at de kan gå rett inn i det norske samfunnet. Dette er et arbeidskrevende og langsiktig arbeid som omfatter hele kommunen. IMDi er tydelig i sine signaler om at bosetting og integrering av flyktninger er sterkt prioritert arbeid, men at dette krever metodeutvikling og et integrert arbeid i kommunen. Budsjettet for økonomisk sosialhjelp ble i 2014 styrket med 4 mill kroner, og dette styrkes ytterligere med 4,1 mill kroner i Rådmannen viser til at NAV har forslått nytiltak til VHP som f. eks. etablering av nytt lavterskeltilbud ungdom. Dette er tiltak som på sikt forventes å gi reduserte utgifter til økonomisk sosialhjelp. Rådmannen mener at det innenfor de økte rammene må være mulig å prioritere tiltak som skal gi reduserte utgifter til økonomisk sosialhjelp. 97 Side115

116 Kroner pr innbygger VIRKSOMHETSPLAN Nøkkeltall og prognoser for sosialtjenesten 2600 Sosialtjenesten. Netto driftsutgifter pr innbygger Harstad Gruppe 13 Alta Rana Harstad kommune har hatt en bekymringsfull stor økning av kostnadene til økonomisk sosialhjelp de siste årene - økning på 42% fra Kostnadene ligger likevel fremdeles under gjennomsnittet av sammenlignbare kommuner. Gjennomsnitt utbetaling pr. stønadsmåned er inkl. kvalifiseringsprogrammet. Andel sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere Andel sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere - i alderen år Gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned Gjennomsnittlig stønadslengde (måneder) Mottakere år Mottakere med sosialhjelp/intr.stønad som hovedinntektskilde, andel Netto driftsutgifter til sosialtj. pr. innbygger år i kr. Brutto driftsutgifter pr. sosialhjelpsmottaker i kroner G Res 2013 Forventet / Måltall ,0 2,3 2,3-4,9 3,7 3, ,1 3,1 3,1-57, Side116

117 VIRKSOMHETSPLAN Vedtatte tiltak Driftstiltak TILTAK I DRIFT Enhet/ tjeneste Ansvar Tiltaksbetegnelse Siste vedtak Sosialtjenesten og flyktningebosetting Bemanningsressurser NAV - NAV 1800 bosetting VHP Beskrivelse av tiltak Enhet: NAV Harstad Tiltaksnavn: Årsverk flyktningebosetting Beskrivelse av tiltaket: For å styrke bosetningsarbeidet slik at flyktningene så tidlig som mulig kan bli selvhjulpen, styrkes NAV med en stilling. Det er tro på at dette på sikt vil redusere utgiftene til økonomisk sosialhjelp. Type utgift+/inntekt- (tall i tusen) Ansvar Side117

118 VIRKSOMHETSPLAN Barnevern Ansvarlige enheter: Barne- og ungdomstjenesten Resultatmål for barnevernstjenesten Resultatmål Kritisk suksessfaktor/strategier Ind. nr. Resultat-/måleindikator Resultat TJENESTE/BRUKERE Godt forebyggende barnevernsarbeid Frister overholdes Fokus på barnets nettverk som ressurs - Kartlegging - Samarbeid - Aktivisering - Kompetanse - Bruk av metoder som nettverksmøter, familierådslag og PMTO. Økt fokus på implementeringsarbeid knyttet opp til TIBIR. Etablere flere kartleggere, ferdighetstrenere og foreldrerådgivere. Hjemmebaserte familieog ungdomstiltak Mottaksapparat som fungerer Tilstrekkelig med personalressurser BU T1.1 BU T1.2 BU T1.3 BU T2.1 Andel saker med familierådslag Indikatorkrav: Ønsket resultat er økning Antall familier med PMTO tiltak Indikatorkrav: Ønsket resultat er økning Andel vedtak om tiltak utenfor hjemmet i forhold til totalt antall saker Indikatorkrav: Ønsket resultat er reduksjon Andel undersøkelser med fristoverskridelser Indikatorkrav: Ønsket resultat er : : : : : : : : : : : : : 34,8% 2008: 31,4% 2009: 30,5% 2010: 33,1% 2011: 29,8% 2012: 31,1% 2013: 34,6% 2007: 0% 2008: 40,3% 2009: 0% 2010: 0% 2011: 0% 2012: 0% 2013: 0% Rammebetingelser og utfordringer Barnevernet er satt til å løse oppgaver knyttet til forvaltningsmessige, barnevernfaglige og samfunnsmessige forhold. Barnevernet skal bistå eller overta der foreldrene svikter eller ikke strekker til og barnets behov for og rett til omsorg, utvikling, vern og beskyttelse er utgangspunktet. Dette krever innsats fra flere nivåer og et bredt samarbeid med andre tjenesteområder. Tiltakene i barnevernet spenner fra forebyggende arbeid, foreldrestøttende tiltak og veiledning til omsorgsovertakelser etter alvorlig omsorgssvikt. Barnevernsområdet har i de siste årene vært et satsningsområde for regjeringen. I årets statsbudsjett opprettholdes øremerkede midler som tidligere er tildelt til kommunene. For Harstad betyr dette at kommunen fortsatt får øremerkede midler til å dekke 3,6 årsverk. Regjeringen jobber også med ulike utredninger på barnevernsområdet. Konsekvensene av dette arbeidet er foreløpig ikke klart. Men det er sterkt fokus på hva som skal ligge innenfor statlig ansvar og hva som skal ligge innenfor kommunalt ansvar. Utvikling av tiltak til familier som bor hjemme er et rent kommunalt ansvar. Harstad kommune har så langt bygd opp tiltak som barneverntjenesten benytter. Det vil i planperioden være viktig og videreutvikle allerede opprettede tiltak og se på om det er aktuelt og videreutvikle tiltakskjeden. Økt kommunal egenandel i statlige barnevernsinstitusjoner fortsetter. I 2015 vil egenandelen øke til kr ,- pr mnd. En institusjonsplass vil dermed gi en egenandel med kr ,- pr år. Pr i dag benytter Harstad 2 institusjonsplasser. Økningen vil dermed utgjøre kr ,- i merutgift for plassene som benyttes pr i dag. Rådmannen forutsetter at dette dekkes innen enhetens budsjettrammer i planperioden. 100 Side118

119 VIRKSOMHETSPLAN Ansvaret for tilsyn med barn i fosterhjem er lagt til barneverntjenesten. Dette organiseres pr i dag med oppdragstakere. Det vil i planperioden vurderes å tilsette en 50 % stilling på dette området. Økonomisk dekning for dette vil gjøres med utgangspunkt i de midlene som benyttes til ordningen pr i dag. Oppsøkende ungdomsteam, hjemmekonsulent og familieterapeut. Kommunen har et oppsøkende ungdomsteam(out) som har to hovedoppgaver. Individuell oppfølging av ungdommer og deres familier som har tiltak etter barneverntjenesteloven og oppsøkende ungdomsarbeid i ungdomsmiljøer. Teamet består av 3 stillinger. I planperioden skal det jobbes med å utvikle dette tiltaket til også å inkludere aktivitetshelger til ungdom 1 helg i mnd. Videre har tjenesten familieterapeut og hjemmekonsulent som et ledd i tiltakskjeden. Hjemmekonsulentene og familieterapeuten jobber med å skape endringer i familier som har behov for særskilt oppfølging. Endringer skapes gjennom tett oppfølging og veiledning til familier som har behov for hjelpetiltak. Tiltakene er lett tilgjengelig og settes raskt inn i saker der det er behov tett oppfølging og veiledning. I planperioden vil det jobbes med å evaluere disse tiltakene med tanke på videreutvikling. Tidlig innsats for barn i risikogruppen/pmto foreldreveiledningsprogram. Harstad kommune har implementert evidensbaserte tiltak knyttet til tidlig innsats for barn i risikogruppen. Det er bygd opp en kjede av effektive tiltak som fremmer barns sosiale ferdigheter og bidrar til å forebygge, redusere, og stoppe problematferd på tidlig tidspunkt. Barne- og ungdomstjenesten har 2 årsverk PMTO terapeuter og 0,8 årsverk foreldreveileder. Tiltaket bidrar til å gi varige endringer i samspillet hos familier som har behov for det. PMTOterapeutene i enheten ivaretar også opplæring og veiledning til innenfor PMTO området i organisasjonen. I virksomhetsplanperioden skal det utdannes flere sosiale ferdighetstrenere og i tillegg skal det holde kurs i PMTOterapi for minoritetsgrupper. Forebyggende forum Barne- og ungdomstjenesten ivaretar koordinatorrollen for forebyggende arbeid for barn og unge og forebyggende forum. Fokus er på koordinert tverrfaglig og tverretatlig samarbeid. I virksomhetsplanperioden skal oppvekststrategien «Ved unge krefter» revideres. Videre må forebyggende arbeid innen for området barn i risiko kontinuerlig videreutvikles og holdes varmt i organisasjonen. 101 Side119

120 Aksetittel VIRKSOMHETSPLAN Nøkkeltall og prognoser for barnevernstjenesten Barnevern. Netto driftsutgifter pr innbygger 0-17 år Harstad Gruppe 13 Alta Rana Kostnadene til Barnevern har økt med 41,5% fra Rådmannen er bekymret over denne kostnadsutviklingen. Kostnadene er også langt høyere enn i gjennomsnittet av sammenlignbare kommuner (Gruppe 13). G Res 2013 Forventet / Måltall Barnevern Barn med undersøkelse ift. antall innb. 0-3,8 3,5 2,5 2,5 17 år Andel barn med barnevernstiltak ift. antall 4,4 5,0 3,6 3,6 innb år Barn med undersøkelse eller tiltak pr. 15,7 11,3 17,8 17,8 årsverk Andel undersøkelser som fører til tiltak 43,0 35,1 48,0 48,0 Andel undersøkelser med beh.tid over 3 24,4 7,6 0 0 måneder Produktivitet: Brutto driftsutgifter per barn (funks. 244) Brutto driftsutgifter per barn i opprinnelig familie (funksjon 251) Brutto driftsutgifter per barn utenfor opprinnelig familie (funksjon 252) 102 Side120

121 VIRKSOMHETSPLAN Vann Ansvarlige enheter: Drift- og utbyggingstjenesten Resultatmål for vanntjenesten Resultatmål Kritisk suksessfaktor/strategier Ind. nr. Resultat-/måleindikator Resultat TJENESTE/BRUKERE Utbygging av en sikker og hygienisk betryggende kommunal vannforsyning i tråd med hovedplan vann Gjennomføring av tiltak for å oppnå vedtatt forsyningsområde og krav fastlagt i drikkevannsforskriften. Tilpasning av gebyrnivå slik at det er et tilstrekkelig økonomisk grunnlag for utbygging og drift av sektoren VA T1.1 VA T1.2 Gjennomførte utbyggings- og fornyingstiltak i tråd med VHP og driftsplan Antall avvik i hht drikkevannsforskriften Tiltak som var omfattet av VHP og driftsplan for 2013 er i hovedsak startet og/eller gjennomført. 2009: : : : : 2 Rammebetingelser og utfordringer Harstad kommune eier og driver etter kommunesammenslåingen 8 vannverk og forsyner i alt ca personer. Hovedvannverket er Harstad vannverk og forsyner totalt personer fra Sørvik i sør til Kasfjord i nord. De andre vannverkene er mindre og forsyner hver fra personer. De kommunale vannverkene er i dag som følger: Harstad vannverk, personer Fauskevåg vannverk(skolen), 30 personer Sandtorg vannverk, 270 personer Storhaugen vannverk, 100 personer Lundenes-Kjøtta vannverk, 300 personer Grøtavær vannverk, 150 personer Bjarkøy vannverk, 300 personer Fenes-Sandsøy vannverk, 100 personer Totalt personer Kostnadene til utbygging, drift og vedlikehold av kommunale vannverk finansieres fullt ut med gebyrmidler. Disse kan kun brukes innen sektoren. Gebyrnivået i forhold til en del sammenliknbare kommuner er som følger: 103 Side121

122 kr. VIRKSOMHETSPLAN Årsgebyr bolig 120 m2, vann ekskl. mva Harstad Tromsø Lenvik Bodø Sortland Gruppe 13 Gj.snitt i Troms Gj.snitt i Norge Det har de siste årene vært investert i utvidelse av forsyningsområdet til Harstad vannverk. Utbyggingen av vannverket sørover er fullført til Fauskevåg store. De private vannverkene Brokvik og Fauskevåg Store ble tilkoplet høsten Det kommunale vannverket knyttet til Fauskevåg skole vil bli utbygd og tilkoplet i Med den gjennomførte utbyggingen er det lagt til rette for mulig tilkopling av private vannverk i Nordvik og Kilbotn. De forsyner i dag ca 650 personer. I Kilbotn er det et større vaskeri som gjennom flere år har etterspurt en bedre vannforsyning. Harstad vannverks forsyningsområde er de siste årene utvidet i nord ved at Kasfjord nå forsynes fra Harstad vannverk. Kommunestyrets vedtak om utbygging til Stornes er påbegynt i 2014 og vil bli ferdigstilt i Harstad kommune har en hovedplan for vannforsyningen som ble vedtatt i Den er førende for utbygging og drift av vannforsyningen i Harstad. Kommunestyret har supplert planen ved å vedta utbygging til Brokvik, Fauskevåg og Stornes. Det er som del av planen bygd et nytt moderne behandlingsanlegg for Harstad vannverk, foretatt en utbygging/oppdatering av de mindre kommunale vannverkene, samt at utskifting av hovedvannledningen fra behandlingsanlegget fram til Folkeparken er påbegynt. Samlet sett blir det investert for ca. kr. 200 mill. Det har vært arbeidet med revisjon av restriksjoner i nedbørsfeltet til Storvann nord med tanke på å sikre vannforsyningskilden til Harstad vannverk mot forurensning i henhold til kravene i drikkevannsforskriften. Kommunestyret fattet i 2011 vedtak, men med bakgrunn i klage og innsigelse fra Mattilsynet på deler av vedtaket ligger den nå til sluttbehandling hos Kommunaldepartementet. Det er håp om at denne kan sluttbehandles i Harstad vannverk har relativt stor lekkasjeandel (ca. 50 %), som det i hovedplanen er mål om å redusere til 30 %. Det betyr at det de kommende år må satses vesentlig på systematisk innsats på lekkasjesøk samtidig som det opprettholdes stor sikkerhet i øvrig drift. Dette betyr økte ressurser både til planlegging og ulike utbedringstiltak, samt løpende kompetanseheving innen disse områdene. Det vil i den kommende perioden være behov for å skifte ut lange strekninger med både hovedledninger og fordelingsledninger innen Harstad vannverk. I tillegg må det også gjennomføres store utbedringer og tilpasninger av VA-anlegg i tilknytning til Harstadpakken. Det er også nødvendig å gjennomføre utskifting på ledningsnettet ved småvannverk bl.a tilknyttet Grøtavær vannverk (2015). Alle tiltakene er konkretisert i foreslåtte tiltakslister i Virksomhetsplanen. Innen vannforsyningssektoren har kommunen gjennomført og skal også kommende år gjennomføre store investeringer. En økonomisk analyse viser at det i kommende år vil være behov for en viss økning av vannavgiften for å dekke utgifter til investeringer og drift/vedlikehold. 104 Side122

123 VIRKSOMHETSPLAN Det er fra 2014 etablert et samarbeid med Kvæfjord kommune for kommunaltekniske tjenester (veg og VAR) hvor Harstad vil være vertskommune. Dette samarbeidet er gjennomført som en virksomhetsoverdragelse. Tjenesteproduksjonen går inn som en direkte del av organisasjonen for Drift- og utbyggingstjenesten. Tjenesten utføres innen rammen av vedtatte budsjettrammer fra Kvæfjord kommune. Det er så lagt gode erfaringer med samarbeidet for begge kommunene. Nøkkeltall og prognoser G-13 Res Forventet / Måltall Årsgebyr ved vannforsyning Andel av total vannleveranse til lekkasje Enhet : Prosent Investeringstiltak Vedtatte tiltak Enhet/ tjeneste Ansvar Tiltaksbetegnelse Siste vedtak Total inv. Avskr tid INVESTERINGSTILTAK Tidl. budsj Inv. Inv. Inv. Inv. DRU 153xxx Vann VHP Beskrivelse av investeringstiltakene Enhet: Drift- og utbyggingstjenesten Tiltaksnavn: VA Mercurveien Beskrivelse av tiltaket: Mercurveien får en standardheving gjennom veipakken, men omfanget er blitt betydelig redusert. Mens det tidligere var lagt til grunn at vegen helt ut mot bunkringsanlegget ville bli utbedret, er den delen som kommer i selve veipakken redusert til litt forbi boligene i nord. Siden ingen vet når resterende del av Mercurvegen står for tur, reduseres vannprosjektet tilsvarende veiprosjektets lengde, dvs. til kr. 3,5 mill. kroner. Enhet: Drift- og utbyggingstjenesten Tiltaksnavn: VP Margrethe Jørgensens vei Beskrivelse av tiltaket: Kostnadsøkningen på kr. 2,5 mill. kroner skyldes at volumet på det som må omlegges har økt betydelig gjennom planprosessen. Enhet: Drift- og utbyggingstjenesten Tiltaksnavn: VP Byskillet Beskrivelse av tiltaket: Kostnadsøkningen på kr skyldes tilpasninger til forventede endringer i veihøyde. Krysset i Byskillet skal ombygges iht gjeldende reguleringsplan og forsynes med lysregulering. I gjeldende hovedfremdriftsplan ligger Byskillet inne med detaljprosjektering i 2017 og bygging i Enhet: Drift- og utbyggingstjenesten Tiltaksnavn: VP Samakrysset Beskrivelse av tiltaket: Kostnadsøkningen på kr skyldes at omleggingene her er blitt mer komplekse og mer omfattende enn det som lå til grunn for tidligere kostnadsberegninger. Enhet: Drift- og utbyggingstjenesten Tiltaksnavn: VP Avlastningstunnelen Beskrivelse av tiltaket: 105 Side123

124 VIRKSOMHETSPLAN Vannforsyningsnettet for Harstad vannverk er lagt inn i et dataverktøy som heter EPANET. Her har man foruten en generell økning i forbruk stipulert en situasjon med uttak av bunkringsvann i samtidighet med brann og uttak av slokningsvann. En slik simulering viser et radikalt trykkfall i deler av sentrum, og det er behov for tiltak. Her er det mest effektive tiltaket funnet å være en vannledningsforbindelse i tunnel mellom Sama og Sentrum Sør. Ledningsarbeidene utføres naturligvis i SVV s entreprise. Enhet: Drift- og utbyggingstjenesten Tiltaksnavn: VP Flåtenveien Beskrivelse av tiltaket: Dette er et ledningsprosjekt der hovedintensjonen er transport av økte overvannsmengder fra veianlegget, der deler vannledningstraseen på samme strekning påregnes skiftet. Enhet: Drift- og utbyggingstjenesten Tiltaksnavn: Fornying Kasfjord Beskrivelse av tiltaket: Dette gjelder fornying av en gammel og dårlig asbestsementledning, der det de senere år har vært gjentatte ledningsbrudd. Det som fornyes gjennom dette tiltaket er ca. 950 meter. Enhet: Drift- og utbyggingstjenesten Tiltaksnavn: Fornying VA Parken Beskrivelse av tiltaket: Dette gjelder fornying av vannledninger i deler av Skolegata, Bjarne Erlingsøns gate og i Jonas Lies gate. Totalt blir dette ca. 860 meter VA- trase. Tiltaket samordnes med fornying av avløpsledningene og separering spillvann/overvann. Enhet: Drift- og utbyggingstjenesten Tiltaksnavn: Fornying VA Harstadåsen Beskrivelse av tiltaket: Dette gjelder fornying av vannledninger i Ringgata, Jørns gate, General Fleischers gate og Audun Raudes gate. Totalt blir dette ca. 840 meter VAtrase. Tiltaket samordnes med fornying av avløpsledningene og separering spillvann/overvann. Enhet: Drift- og utbyggingstjenesten Tiltaksnavn: Utskifting bil Beskrivelse av tiltaket: Dette er utskifting av bil til driftspersonalet på ledningsnett. Enhet: Drift- og utbyggingstjenesten Tiltaksnavn: Høghaugen omlegging hovedvannledning Beskrivelse av tiltaket: I forbindelse med utvidelse av eksisterende boligfelt som kommer i inngrep med hovedvannledningen, er det nødvendig med omlegging av hovedvannledningen. 106 Side124

125 kr. VIRKSOMHETSPLAN Avløp Ansvarlige enheter: Drift- og utbyggingstjenesten Resultatmål for avløpstjenesten Resultatmål Ind. nr. Kritisk suksessfaktor/strategier Resultat- /måleindikator Resultat TJENESTE/BRUKERE Rydde opp i og fjerne alle tilførsler av kommunalt avløp som utgjør en helserisiko eller en estetisk forringelse av det fysiske miljø Gjennomføring av tiltak for å tilfredsstille krav gitt i utslippstillatelse eller i forurensningsforskrift. Tilpasning av gebyrnivå slik at det er et tilstrekkelig økonomisk grunnlag for utbygging og drift av sektoren AV T1.1 Gjennomførte utbyggings- og fornyingstiltak i tråd med VHP og driftsplan Det er i 2013 arbeidet med følgende tiltak: Utbygging: Opprustning Bergsodden RA Fornying St. Olavs gate, planlegging og kontrahering Overvann Mustaparta-Vika Fauskevåg inkl. SA, planlegging Utredning om oppgradering av renseanleggene Ruggevik, Medkila og Holte, valg av hovedløsning AV T1.2 Antall avvik fra fastlagte måleparametre gitt i utslippstillatelse og forurensningsforskrift 2010: : : : 0 Rammebetingelser og utfordringer Kostnadene til utbygging, drift og vedlikehold av kommunale avløpsanlegg finansieres fullt ut med gebyrmidler. Disse kan kun brukes innen sektoren. Gebyrnivået i forhold til sammenliknbare kommuner er som følger: Årsgebyr bolig 120 m2 avløp ekskl. mva Harstad Tromsø Lenvik Bodø Sortland Gruppe 13 Gj.snitt i Troms Gj.snitt i Norge For å legge til rette for transport av avløpsvannet til utslippspunktene Stangnes, Revsbekken og Holstneset er ledningssystemet i vesentlig grad lagt om. Dette har skjedd gjennom en rekke 107 Side125

126 VIRKSOMHETSPLAN utbyggingstrinn der avløpsvannet i dag transporteres til de 3 utslippspunktene dels ved selvfall og dels gjennom flere pumpestasjoner. Gjennom denne omleggingen ble i alt ca. 25 utslipp som tidligere gikk urenset ut i indre havn sanert. Nå er Harstad kommune stilt overfor enda strengere rensekrav enn det som renseanleggene på Stangnes og Holstneset opprinnelig ble bygget for å klare. For anleggene på strekningen Stangnes syd Ruggevik er det gjennomført en utredning om samordning av disse anleggene ved etablering av et nytt sentralanlegg på Stangnes syd. Med bakgrunn i dette har myndighetene gitt en utsatt frist til utgangen av 2020 for å ferdigstille en oppgradering av disse anleggene. Disse tiltakene vil koste i størrelsesorden ca 70 mill. kroner. Tiltaket er innarbeidet i tiltakslistene i Virksomhetsplanen. Når disse tiltakene for oppgradering til primærrensing er gjennomført, så vil Harstad kommune ha investert totalt ca 130 mill kr på dette. Med bakgrunn i konklusjonen i nevnte utredning er det i 2014 kjøp et eksisterende bygg på Stangnes syd som er tiltenkt å huse dette anlegget. De skjerpede myndighetskravene har betydning for driften av avløpsrenseanleggene. Dette er bl.a knyttet til rensegradene og dokumentering av driften knyttet til disse. Dette betyr også økte driftsutgifter og behov for kompetanseheving. Dette må imøtekommes av Harstad kommune ved å: Ha gode planer for avløpssektoren med fokus på tilgjengelighet, sikkerhet og kompetanse Gjennomføre utbygging som sikrer en god og sikker infrastruktur for transport av avløpsvann og behandling av dette før utslipp Ha en robust driftsorganisasjon for avløpsbehandlingen med fokus på kompetanse og driftssikkerhet Kommunen vil de kommende årene stå overfor store utfordringer som vil være kostnadskrevende. En økonomisk analyse viser at det i de kommende årene vil være behov for en økning av avløpsavgiften for å dekke investeringer og drift/vedlikehold. Det er fra 2014 etablert et samarbeid med Kvæfjord kommune for kommunaltekniske tjenester (veg og VAR) hvor Harstad vil være vertskommune. Dette samarbeidet er gjennomført som en virksomhetsoverdragelse. Tjenesteproduksjonen går inn som en direkte del av organisasjonen for Drift- og utbyggingstjenesten. Tjenesten utføres innen rammen av vedtatte budsjettrammer fra Kvæfjord kommune. Det er så lagt gode erfaringer med samarbeidet for begge kommunene. Nøkkeltall og prognoser for avløpstjenesten G-13 Res Forventet / Måltall Årsgebyr for avløpstjenesten* Investeringstiltak Vedtatte tiltak Enhet/ tjeneste Ansvar Tiltaksbetegnelse Siste vedtak Total inv. Avskr tid INVESTERINGSTILTAK Tidl. budsj Inv. Inv. Inv. Inv. DRU 154xxx Avløp VHP Beskrivelse av nye tiltak Enhet: Drift- og utbyggingstjenesten Tiltaksnavn: VA Mercurveien 108 Side126

127 VIRKSOMHETSPLAN Beskrivelse av tiltaket: Mercurveien får en standardheving gjennom veipakken, men omfanget er blitt betydelig redusert. Mens det tidligere var lagt til grunn at vegen helt ut mot bunkringsanlegget ville bli utbedret, er den delen som kommer i selve veipakken redusert til litt forbi boligene i nord. Siden ingen vet når resterende del av Mercurvegen står for tur, reduseres avløpsprosjektet tilsvarende veiprosjektets lengde, dvs. til kr. 3,5 mill. kroner Enhet: Drift- og utbyggingstjenesten Tiltaksnavn: VP Kanebogen Beskrivelse av tiltaket: Økningen på 1,0 mill. kroner kommer som følge av at detaljpalfasen har vist en volumøkning når det gjelder omlegging/nye ledninger. Enhet: Drift- og utbyggingstjenesten Tiltaksnavn: VP Remakrysset Beskrivelse av tiltaket: Økningen på kr mill. kroner kommer som følge av at detaljpalfasen har vist en volumøkning når det gjelder omlegging/nye ledninger. Enhet: Drift- og utbyggingstjenesten Tiltaksnavn: VP Margrethe Jørgensen vei Beskrivelse av tiltaket: Økningen på 2,0 mill. kroner kommer som følge av at detaljplanfasen har vist en volumøkning når det gjelder omlegging og nye ledninger. Enhet: Drift- og utbyggingstjenesten Tiltaksnavn: VP Harstadbotn ledninger Beskrivelse av tiltaket: Økningen på kr er en justering av gamle tall og har ingen sammenheng med endret omfang. Enhet: Drift- og utbyggingstjenesten Tiltaksnavn: VP Harstadbotn PS Beskrivelse av tiltaket: Økningen har sammenheng med forventede krevende grunnforhold. Enhet: Drift- og utbyggingstjenesten Tiltaksnavn: VP Flåtenveien Beskrivelse av tiltaket: Det nye veianlegget i Samakrysset vil gi økte overvannsmengder utover det som dagens avløpsledninger har kapasitet til. Det må derfor legges nye avløpsledninger som separate spill/overvannsledninger. Enhet: Drift- og utbyggingstjenesten Tiltaksnavn: VP Fornying Parken Beskrivelse av tiltaket: Dette gjelder separering spillvann/overvann og generell fornying i deler Skolegata, Bjarne Erlingsøns gate og i Jonas Lies gate. Totalt blir dette ca. 860 meter VA- trase. Tiltaket fornyer gamle og dårlige ledningen, det vil oppnås forbedret sikkerhet mot oppstuvning i ledningsnettet ved mye nedbør/høy avrenning og mindre tap av forurensing til havnebassenget. Enhet: Drift- og utbyggingstjenesten Tiltaksnavn: VP Fornying Harstadåsen Beskrivelse av tiltaket: Dette gjelder separering spillvann/overvann og generell fornying i Ringgata, Jørns gate, General Fleischers gate og Audun Raudes gate. Totalt blir dette ca. 840 meter VA- trase. Tiltaket fornyer gamle og dårlige ledninger, det vil oppnås forbedret sikkerhet mot oppstuvning i ledningsnettet ved mye nedbør/høy avrenning og mindre tap av forurensing til havnebassenget. Enhet: Drift- og utbyggingstjenesten Tiltaksnavn: Utskifting bil Beskrivelse av tiltaket: Dette er utskifting av bil til driftspersonalet som jobber med vedlikehold og reparasjon av avløpspumper. Enhet: Drift- og utbyggingstjenesten 109 Side127

128 VIRKSOMHETSPLAN Tiltaksnavn: Silgodscontainer Blomjoten Beskrivelse av tiltaket: Innkjøp av ny kontainer for erstatning for eksisterende kontainer på omlastningsstasjonen i Blomjoten. Kontaineren benyttes til transport av slam og silgods fra Harstad til HRS sitt anlegg i Narvik. Tiltaket er anslått til kr ,- (tall i tusen) Sum Investeringskostnad ekskl. mva Side128

129 VIRKSOMHETSPLAN Renovasjon og avfall Ansvarlige enheter: Drift- og utbyggingstjenesten Resultatmål for renovasjons- og avfallstjenesten Resultatmål Kritisk suksessfaktor/strategier Ind. nr. Resultat-/måleindikator Resultat SAMFUNN Bærekraftig utvikling Fokus på lokal ressursforvaltning. RE S1.1 RE S1.2 Mengde husholdningsavfall i kg pr innbygger Indikatorkrav: reduksjon Andel gjenvunnet husholdningsavfall i % (datagrunnlag HRS regionen) Indikatorkrav: økning 2009: 235,2 2010: 241,8 2011: 249,0 2012: 239,9 2013: 243,6 2009: 91% 2010: 92% 2011: 92% 2012: 92% 2013: 92% Rammebetingelser og utfordringer Harstad kommune er en del av et interkommunalt samarbeid innen avfallsområdet. HRS ble stiftet i I dag er det totalt 11 kommuner tilsluttet selskapet. Harstad kommune har forestått innsamling av husholdningsavfall i Harstad med unntak av Bjarkøy hvor innsamlingen har vært utført av entreprenør. Alt avfall leveres til HRS sitt anlegg på Stangnes som forestår behandling. I 2014 har kommunestyret behandlet sak om innsamling av husholdningsavfall i Harstad. I den forbindelse vedtok de at innsamlingen av husholdningsavfall skal overføres som enerett til HRS. Dette medfører også at de næringskundene som Harstad kommune har blir overført tilsvarende. Det omfatter bl.a de kommunale kundene innen skoler, barnehager, sykehjem, idrettsbygg mv. Den direkte konsekvensen av denne omleggingen er at kostnadssituasjonen for Harstad kommune forverres direkte med ca 1,0 mill. kr (renovasjon næring), samt at stordriftsfordelen for Samaanlegget blir redusert totalt sett med ca 0,5 mill. kr. Dette etter at VA-sektorene er ilagt en økt belastning i tråd med deres justerte rolle/bruk. De totale ekstrakostnadene og mindreinntektene for dette må dekkes inn i kommunens kommende budsjetter. Planleggingen med gjennomføring av kommunestyrets vedtak gjøres i løpet av høsten 2014, og det er et mål å gjennomføre den endrede innsamlingsmodellen med virksomhetsoverdragelse fra årsskiftet Dette er et krevende arbeid hvor begge parter har bidradd på en god måte. Prosessen er særlig krevende i forhold til de ansatte, som i utgangspunktet hadde mange ankepunkter til en overgang. Det synes imidlertid at overgangen skjer i en god dialog mellom HRS, kommunen og de ansatte til beste for alle parter. Dagens avfallsordning har vært i Harstad siden 2006, og blir videreført når HRS overtar innsamlingen. Det omfatter henteordning for 2 fraksjoner hos abonnentene, matavfall og brennbart avfall. Dette blir kombinert med at abonnentene selv leverer 4 fraksjoner (papir, glass-/ metallemballasje, drikkekartong og ikke brennbart avfall) til 35 returpunkter lokalisert rundt om i kommunen nært brukerne. Vi vil løpende vurdere nye returpunkter i tilknytning til boligområdene og dermed enda mer tilgjengelighet for abonnentene. Abonnentene er også fornøyd med ordningen. Det er som del av ordningen innført differensierte avfallsgebyr i Harstad som er basert på størrelsen på brennbardunk, samarbeid om dunker og hjemmekompostering. Innsamlingen i Harstad har vært svært gunstig i forhold til andre innsamlingsløsninger i regionen, samtidig har det vært en meget god regularitet og nærhet på tjenesten. Dette har ført til reduksjon av renovasjonsgebyrene de 5 siste årene. Dette utgjør en reell reduksjon på gebyrene på ca 20 % når det tas hensyn til den generelle prisstigningen i perioden. 111 Side129

130 VIRKSOMHETSPLAN Det har i budsjettprosessen vært en nær dialog med HRS for utarbeidelse av en kalkyle for Dette i kombinasjon med bruk av oppspart fond gjør at det ikke vil bli foreslått en gebyrøkning for renovasjon i Det anbefales å øke fratrekk/reduksjon fra kr 152 til kr 200 ved deling av dunker. Dette vil kunne effektivisere innsamlingen på en god måte både for abonnentene og innsamlingen. På sikt vil de samla innsamlingskostnadene kunne reduseres. Det har vært vurdert om levering av grovfall skal være del av renovasjonsabonnementet, som er tilfelle i flere av landkommunene i regionen. I dag betaler Harstad kommune ca 1,0 mill kr for at HRS skal drive miljøtorg på Stangnes, mens hver abonnent betaler for mengde som leveres til miljøstasjonen på Stangnes. Dagens ordning synes å fungere godt, men en eventuell ordning med betaling av grovavfallsinnsamlingen skal i henhold til kommunestyrets vedtak utredes nærmere. Det vil bli gjort i nær dialog med HRS. Det skal fremmes en sak om revisjon av den lokale avfallsforskriften med tanke på løsning for fritidseiendommer/hytter. Det var innført tvungen renovasjonsordning for disse i Bjarkøy kommune før kommunesammenslåingen, og den ordningen ble videreført etter sammenslåingen. Kommunestyret fattet vedtak om innføring av dette i Harstad kommune. Nøkkeltall og prognoser G Res 2013 Forventet / Måltall Årsgebyr for avfallstjenesten 2269 Liten renovasjon Normal renovasjon Stor renovasjon Fratrekk ved tilknytning felleskonteiner Antall avfallsfraksjoner det er etablert hentesystem for Kilo utsortert husholdningsavfall per innbygger 243, Side130

131 VIRKSOMHETSPLAN Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø, herunder også byggesak, rekreasjon og friluftsliv Ansvarlige enheter: Økonomi- og utviklingsenheten, Areal og byggesakstjenesten, Drift- og utbyggingstjenesten Resultatmål for fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø, herunder også byggesak, rekreasjon og friluftsliv Resultatmål Kritisk suksessfaktor/strategier Ind. Nr. Resultat-/måleindikator Resultat SAMFUNN Bærekraftig utvikling Fokus på: A. bedre livskvalitet opprettholde biologisk mangfold B. bærekraftig ressursforvaltnin g & samfunnsutviklin g C. lokal reduksjon av energiforbruk og klimagassutslipp D. bærekraftig produksjon og forbruk FY S1.1 FY S1.2 FY S1.3 FY S1.4 Sykkel-, gangveier/turstier med kommunalt driftsansvar, km./ innbyggere Indikatorkrav: Ingen reduksjon Antall lokaliteter med viktige naturtyper (Temakart natur og miljø 2009) som er berørt av nye tiltak Indikatorkrav: 0 (uendret) Jordbruksareal i drift i daa/innb Indikatorkrav: uendret Andelen innvilgete søknader om dispensasjon i LNF områder i % Indikatorkrav: reduksjon 2010: : : : : : : : : : : : : : : 100% 2010: 100% 2011: 100% 2012: 100% 2013: 100% FY S1.5 FY S1.6 FY S1.7 Andelen vernet areal i prosent av totalareal Indikatorkrav: økning Kommunale utgifter til fyring og belysning, per innbygger Enhet: Kroner Indikatorkrav: reduksjon Antall miljøsertifiserte bedrifter per 1000 innbyggere Indikatorkrav: økning 2009: 0,07 % 2010: 0,07% 2011: 0,07% 2012: 0,07% 2013: 0,54% 2009: : : : : : 0, : 1, : 1, : 0, : 1,27 Rammebetingelser og utfordringer Miljø og bærekraftig utvikling Kommuneplan har en visjon om at ( )Harstad skal ha en stedsutvikling med gode by- og miljøkvaliteter samt et samordnet og bærekraftig areal- og transportsystem ( ). Miljø- og klimaplan for Harstad kommune har en overordnet målsetning om at Harstad skal utvikles i en bærekraftig retning, og planens fire fokusområder er: Samfunnsutvikling og ressursforvaltning, klima og energi, forurensning og avfall samt miljøinformasjon. Energi- og klimaplan er en langsiktig strategi med handlingsplan som viser hvordan kommunen skal arbeide med energi- og klima i et helhetlig perspektiv. Målsettinger er reduksjon av kommunal energibruk, å fremme bruk av alternative energikilder, å redusere klimagassutslipp og å arbeide for 113 Side131

132 VIRKSOMHETSPLAN en energi- og klimabevisst befolkning. Samfunnsutvikling og ressursforvaltning: Bærekraftig og miljøvennlig by- og tettstedsutvikling/sentrumsplan er viktig for å nå kommunens visjon og målsetting om bærekraftig utvikling. Rådmannen viser til at Planutvalget har vedtatt at planen skal sluttbehandles og vedtas sommer Kostnader til utarbeidelse av planen er innarbeidet i Virksomhetsplanen. Kommunedelplanen vil ivareta følgende viktige grep for utvikling av Harstad som miljøvennlig og attraktiv by: 1. Bruke arealene fornuftig 2. Fortette med kvalitet 3. Skape et aktivt og levende sentrum 4. Satse på miljøvennlig transport 5. Ta vare på grønne områder 6. Ta vare på stedets kultur og historie 7. Legge til rette for aktive innbyggere 8. Sørge for ren luft og lite støy 9. Skape trygge og gode nærmiljøer for barn og unge 10. Estetikk og kvalitet 11. Sikre universell utforming Det er viktig for Harstad kommune at det finnes grønne lunger og parker i sentrum, og at populære utfartsområder ivaretas på en god måte, samtidig som framkommeligheten for befolkningen er god. Klima og energi: FNs klimapanel har fastslått at det pågår globale klimaendringer forårsaket av menneskelig aktivitet. Effekter av klimaendringene vil variere fra land til land og fra område til område. I Harstad er økte nedbørsmengder, mer ekstremvær (hyppigere stormer, ekstremnedbør, springflo m.m.), mildere vintre, økning i alle typer ras, samt havnivåstigning de viktigste effektene av klimaendringene. Harstad kommune må derfor drive klimatilpasset planlegging og drift innenfor alle sektorer. Klimatilpasning inngår som et tema i en overordnet ROS (risiko og sårbarhetsanalyse), utarbeidet for kommuneplanens arealdel. Klimatilpasning er en sentral faktor i en ny risiko- og sårbarhetsanalyse for Harstad kommune. Harstad kommune ønsker å satse på en miljøvennlig bilpark og bilenes utslipp må vurderes som en kvalitet på linje med andre brukskriterier ved fremtidige anskaffelser. Forurensning: Etter forespørsel fra Harstad kommune, utførte Norsk institutt for luftforskning (NILU) og avdeling Folkehelse en undersøkelse av luftkvaliteten i Harstad i 2011, 2013 og Målet var å foreta en enkel kartlegging av konsentrasjonen av nitrogendioksid (NO 2 ) i Harstad sentrum. Målingene fra vinteren 2013 viste en økning i NO 2 -konsentrasjon ved samtlige målepunkter. I rapporten fra NILU antas det at spredningsforholdene har vært vesentlig dårligere i 2013 enn i 2011 og at dette er hovedårsaken til konsentrasjonsøkningen. Målingene fra vinteren 2013 viser at grenseverdien for årsmiddel (40 μg/m 3 ) kan være overskredet ved ett av målepunktene. Det ble derfor utført nye målinger sommeren 2013 ved fem av punktene 114 Side132

133 VIRKSOMHETSPLAN for å kunne si noe om sannsynlige nivåer i løpet av et helt år. Målingene fra sommeren 2013 var lavere enn vintermålingen, men årsmiddelverdi viser at ett av målepunktene overskrider øvre vurderingsterskel for NO 2 (32 μg/m 3 ). Overskridelse av øvre vurderingsterskel utløser krav om nærmere vurderinger av den framtidige utvikling av luftkvaliteten. Nr. Sted Vinter 2011 Vinter 2013 Sommer 2013 Årsmiddel 2013 Vinter Trondenes 3,7 9,4 2,5 6,0 8,0 2 Rundkjøring Sjøgata 28,3 54,1 18,0 36,1 35,6 3 Seljestad barnehage 4,4 30,9 9,2 20,1 24,7 4 Slottet 16,3 40,1 6,6 23,4 29,9 5 Gansås 2,5 6,0 2,9 4,5 5,3 Gjennomsnitt 11,0 28,1 7,8 18,0 20,7 Den viktigste kilden til NO 2 er vegtrafikk og det er langs Rv 83 verdiene er høyest. Den høyeste verdien på 54,1 μg/m 3 NO 2 er målt ved rundkjøringen i Harstad sentrum vinteren Realisering av vegpakke Harstad, med bygging av tunnel gjennom Harstadåsen, vil lede tungtransport og store deler av gjennomgangstrafikken vekk fra sentrum, og bedre luftkvaliteten der målingene ga dårligst resultat. Kommunens vurdering er at grenseverdien for årsmiddel (40 μg/m 3 ) sannsynligvis vil bli overholdt etter realisering av vegpakken, også ved rundkjøringen i sentrum. Resultatene fra målingene vinteren 2014 er lavere enn vinter 2013 på samtlige lokasjoner. Rundkjøringen i Harstad sentrum har fremdeles den høyeste verdien, men både denne og verdien målt ved Slottet er nå under 40 μg/m 3. Det vil fortsatt bli utført luftkvalitetsmålinger hver vinter ved de mest utsatte stedene for å holde øye med utviklingen av den lokale luftkvaliteten. Det bør vurderes å utrede behovet for å gjennomføre målinger av svevestøv i tillegg til disse enkle målingene av NO 2. Avfall: Systemer for avfallshåndtering er godt utbygd i Harstad, og det er lett å kvitte seg med avfall på lovlig vis. Det blir allikevel meldt inn flere tilfeller av ulovlig avfallshåndtering til Harstad kommune. Oppfølging av forsøplingssaker er ressurs- og tidkrevende, men Harstad kommune prioriterer dette arbeidet høyt. Ved å følge opp forsøplingssakene tett bidrar dette til å øke folks bevissthet og kunnskap om avfallsbehandling, samtidig som det kan ha en avskrekkende effekt i forhold til ny forsøpling. Det er også viktig at Harstad kommune går foran som et godt eksempel ved å ta grunneieransvar, og det har vært ønskelig med tilførsel av midler til opprydning og håndtering av avfall som er ulovlig etterlatt på kommunal grunn. Fysisk planlegging Byggesak: Areal- og byggesakstjenesten har fremdeles store utfordringer med kommunesammenslåingen fra Overførte saksrestanser er kompliserte og utfordrende å få på plass. Ca. 250 aktive oppmålings, bygge-, og plansaker ble da overført til enheten. Det er å håpe at enheten er ajour med disse sakene i Oppmåling: Matrikkelen er nå ajour men ytterligere oppdateringer gjennomføres nå ved årsskiftet 2014/2015 på grunn av pågående takseringsprosess. Antallet nye oppmålingssaker i Bjarkøy er økende. Gjennomføring av markarbeid tar mye reisetid før Bjarkøyforbindelsen er på plass. Landbruk: Næringen beholder skansen i Harstad. Fagmiljøet på Landbruk vil også i 2015 få store utfordringer med elgbestanden på Sandsøya. Areal: Saksmengden er sterkt økende og krever sterkt prioritering. Park/idrett: Det er kapasitetsproblemer knyttet til saksbehandling og forvaltningsoppgaver innen 115 Side133

134 VIRKSOMHETSPLAN området park og idrett, som fører til lengre plan- og saksbehandlingstid enn ønskelig. Driften av parkanleggene i sentrum og rundt Harstad kirke er en høyt prioritert oppgave. Til tross for svært begrensede midler har en klart å holde en viss standard på disse anleggene. Generalhagen var delvis opparbeidet etter planene til sin nåværende form for snart 25 år siden. Både parken og lekeområdet i Generalhagen trenger større vedlikehold og en helhetlig oppgradering. Parken trenger blant annet et nytt scene-/paviljonganlegg i tillegg til lysanlegg. Det er en stor utfordring å legge til rette for videreutvikling av kommunalt drevne friluftsområder. Dette handler om å legge til rette for enkle servicetilbud bl.a i form av toalett og tilbud om håndtering av avfall for brukerne av områdene. Det er behov for å etablere slikt tilbud på bl.a Gressholman og andre mye brukte friluftsområder. Det er utfordring knyttet til drift, da det foregår en del hærverk. Drift av Folkeparken og løypenettet knyttet til den er en høyt prioritert oppgave, og videreutvikling av lysløypenett og turvegnett der er viktig i kommende år. Det arbeides bl.a med å utvikle en turløype langs hovedvannledningen på strekningen Steinsåsvannet-Åsegarden-Folkeparken. Det er også satt i gang et reguleringsarbeid for området Blåbærhaugen vest. I dette området er det i tillegg til kommunalt løypenett aktivitet knyttet til terrengsykling, bueskyting, hundeaktivitet og fotball. Det er tatt initiativ til et samarbeid med Kvæfjord kommune og Sollifjellet Alpinsenter på utvikling av løype- og turvegnett over kommunegrensene og her kan en få til en sammenknytting av løypene i Kvæfjordmarka med Sollifjellet Alpinsenter og Folkeparken. Kjøp og overtakelse av friluftsområdet på Gressholman bør vurderes for å sikre dette viktige området for allmennheten. Det kan være mulig å søke om delfinansiering med statlige midler ved et slikt kjøp. Nøkkeltall og prognoser G Res 2013 Forventet / Måltall Fysisk tilrettelegging og planlegging (ansvarlig enhet: Areal og byggesakstjenesten) Gj.snittlig saksbehandlingstid, vedtatte reguleringsplaner Gjennomsnittlig saksbeh.tid, byggesaker med 12 ukers frist Gjennomsnittlig saksbeh.tid, byggesaker med 3 ukers frist Antall søknader om tiltak mottatt siste år per årsinnbyggere i kommunen Gjennomsnittlig saksbehandlingstid 110 oppmålingsforretningsforretning Rekreasjon og friluftsliv (funksjon 335 og 360) (ansvarlig enhet: Drift og utbyggingstjenesten) G Turstier og løyper tilrettelagt for sommerbruk i km pr innbygger. Kommunalt driftsansvar. Res 2013 Forventet / Måltall Samlet lengde maskinpreparerte skiløyper Driftstiltak Vedtatte tiltak TILTAK I DRIFT 116 Side134

135 VIRKSOMHETSPLAN Enhet/ Ansvar Tiltaksbetegnelse tjeneste Siste vedtak Fysisk planlegging, kulturminner, natur og miljø, byggesak, rekreasjon i tettsteder Eiendomstaksering Bjarkøy 2014 ABY 1200 og omtaksering Harstad 2015 VHP ØKO 0483 Overvåking deponi Seljestad VHP ØKO 0490 Sentrumsplan VHP Side135

136 VIRKSOMHETSPLAN Kultur, bibliotek, kino, ungdomstiltak, idrett, musikk og kulturskole Ansvarlige enheter: Harstad bibliotek, Barne- og ungdomstjenesten, Drift- og utbyggingstjenesten, Kulturenheten, Økonomi- og utviklingsenheten Resultatmål for kultur Resultatmål Kritisk suksessfaktor/strategier Ind. nr. Resultat-/måleindikator Resultat TJENESTE/BRUKERE Biblioteket skal være et synlig kultur,- kompetanse- og informasjonssenter Harstad kulturskole skal være en skole for alle som ønsker å utvikle sine evner/interesser innen kunstfagene, samt være et kompetansesenter for det frivillige kulturliv og skoleverket Godt ungdoms- og fritidstilbud Stor grad av tilgjengelighet. Selvbetjent bibliotek i form av nettjenester, organisatorisk og fysisk tilrettelegging og utvidet åpningstid. Bibliotek må samhandle og utvikle nye tjenester i samarbeid med andre aktører regionalt, kommunalt og nasjonalt. Etablering av nettverk av leseombud Tilstrekkelig antall elevplasser slik at man slipper venteliste over et skoleår. Satser for egenbetaling som ikke utelukker noen økonomisk for å kunne motta tjenesten. Tilbud i forhold til publikums ønsker. Godt samarbeid med skoleverket og det frivillige kulturliv. Attraktive tilbud Tilgjengelighet God kvalitet Stor brukerinnflytelse KU T1.1 KU T1.2 KU T1.3 Utlån alle medier pr innbygger Indikatorkrav: Ønsket resultat er økning Antall elever i grunnskolealder i kulturskolen i prosent av antall elever i grunnskolen Indikatorkrav: Ønsket resultat er økning Antall besøk fritidsklubber og Ungdommens hus. Ønsket resultat: Økning 2010: : 4,3 2012: 4,5 2013: 4,1 2007: 13% 2008: 14,5% 2009: 14% 2010: 15,5% 2012: 17% 2013: 18% Ungdommens hus: 2008: : : : : : Torsdagsklubben 2008: : : : : : 2419 Centrum: 2008: : : : : : Side136

137 VIRKSOMHETSPLAN Resultatmål Kritisk suksessfaktor/strategier Ind. nr. Resultat-/måleindikator Resultat DRU Kommunen skal i samspill med idretten bidra til at det er gode arenaer for ulike idretter og uorganisert fysisk aktivitet Nødvendige bevilgninger til planlegging, utbygging og drift/ vedlikehold av kommunale idrettsidrettsanlegg KU T1.4 Brukertilfredshet kvalitet på tjenestene Indikatorkrav: Skala 1-6: Ønsket resultat: 5 Nedre akseptable grense: 3 - Idrettshaller - Skiløyper - Fotballanlegg Måles hvert 4. år 2010: 4, : Ikke målt Rammebetingelser og utfordringer Ny organisering av tjenester innen barne- og ungdomskultur i Harstad Tjenester innen barne- og ungdomskultur i Harstad kommune er nå samlet under enheten Harstad kulturskole. Ungdommens Hus (tidligere Ungdommens Hus, Plastelina), Kanebogen Fritidsklubb, Centrum Fritidsklubb og Radio Harstad er nå organisert under enheten "Harstad kulturskole". I enheten ligger også stilling som kulturrådgiver. Nytt navn på enheten foreslås til «Kulturenheten» Harstad kulturskole er et navn som alle forbinder med ordinær kulturskoledrift. Ikke fritidsklubber, Ungdommens Hus, Radio og kulturrådgiver. Dette skaper mye misforståelser og er ikke dekkende for hva enheten har av ansvarsområder. Etter sluttevaluering av omorganiseringen som ble gjort i juni 2014, foreslår rådmannen at enhets navn fra blir «Kulturenheten», med to avdeling «Kulturskolen» og «Barn og Unge Fritid». «Barn og Unge Fritid» har også ansvaret for tilbud til utviklingshemmede og oppgaver i forbindelse med dette som ledsagerbevis. Kulturrådgiver blir da støttefunksjon til enhetsleder. Kulturskolen Elevplasser: Fra 2011 budsjetteres det med 730 elevplasser. Høsten 2014 har skolen ca.710 elevplasser. Skolen har økt med ca. 350 elevplasser fra høst Antallet over 700 vil variere noe fra semester til semester i forhold til hva slags tilbud skolen klarer å legge til rette for, spesielt på dans. Årsaken til nedgang fra høst 13 er at skolen er avhengig av å kunne bruke eldre elever som assistenter på de største dansepartiene. samt at nytilsatt danselærer i 25 % starter neste skoleår. Venteliste: Pr. høst 2014 står ca. 340 søkere på venteliste. Disse har ønsker i forhold til 610 elevplasser. Ca. 340 står helt uten tilbud mens blant de 610 er det noen som er elever og noen som har søkt flere tilbud. Ved de fleste tilbud er ventelisten håndterlig og søkere får plass påfølgende semester, eller senest neste skoleår. Utfordringen er slagverk, piano og gitar hvor det er lang venteliste, ca Nær 100 av disse har ventet mer enn 3 år, flere i inntil 5 år. Det er behov for 2,5 nye stillingshjemler (økning over 3 år) til undervisning for å imøtekomme søkere som har ventet lengst. I forhold til de tilbud som her foreslås vil skolen ha romkapasitet til dette selv med dagens begrensinger da dette dreier seg om ene-undervisning. Lokaler: Kulturskolen har et av Norges beste bygg for kulturskoleundervisning. Det å samle kompetanse og utstyr er uvurderlig med tanke rekruttering, arbeidsmiljø, tverrfaglige prosjekter og dette er motivasjonsfremmende for skolens elever og ansatte. Ved kommunesammenslåing med Bjarkøy fikk skolen en liten avdeling der med enkelte kulturskoletilbud. Samlokalisering med voksenopplæringa er en utfordring/begrensning for kulturskolen. Det er også en arealutfordring for Ungdommens Hus. Dersom det ble frigjort plass på kulturskolen kan også den andre avdelingslederen få kontorplass her, slik at det ble mer plass til ren ungdomsaktivitet på Ungdommens hus. Det er viktig å beholde helsestasjonen på Ungdommens Hus som er et godt og viktig tilbud. Det er 119 Side137

138 VIRKSOMHETSPLAN likevel en utfordring at helsestasjonen arealmessig opptar to kontorer, samt at de har behov for et venterom. Stortingets målsetting: Stortinget har en uttalt målsetting om at 30 % av grunnskoleelevene i kommunen skal ha et tilbud om plass i musikk kulturskole. I Harstad er dette tallet ca. 17 %. Med synkende elevtall i grunnskolen i årene fremover bør denne prosenten stige noe, men samtidig er det også slik at siden store deler av skolens elevmasse er over eller under grunnskolealder, vil dette variere. Kulturløftet II: Det skal gjennomføres et kulturskoleløft slik at alle barn som ønsker det får et kulturskoletilbud av god kvalitet til en rimelig pris - dette skal sikres ved statlige stimuleringsmidler og en solid kommuneøkonomi. I forhold til rimelig pris har et kulturskoleutvalg satt ned av Kunnskapsdepartementet foreslått en makspris ved norske kulturskoler på kr ,-. Dersom denne makspris blir vedtatt vil Harstad kulturskole i dag (2013) få redusert sine inntekter (elevbetaling) med ca. kr ,-. Ny Rammeplan for kulturskolen: Neste utfordring for kulturskolen nå blir å starte arbeidet med å få kulturskolen til å oppfylle forslagene i «Ny rammeplan for kulturskolen» som er planlagt skal tre i kraft fra januar Enhetens utvikling som et kulturelt ressurssenter: Gjennom den omorganisering som er gjort vil det være mulig for enheten å samle mer kompetanse, være nyttige for enda større brukergrupper og være et ressurssenter som arbeider for å bli like gode til å gi tjenester ut mot andre enheter, enkeltpersoner lag og foreninger i kommunen, som kulturskolen til nå har vært innen kjernevirksomheten. Enheten er i dag involvert i flere ulike prosjekter både på kommunalt, fylkeskommunalt og nasjonalt nivå slik: Takt & Tone:. Prosjektet vil avsluttes høsten Dette pga manglende/avsluttet finansiering. KUL-TUR: Kulturskolerådet har valgt kulturskolen i Harstad, som en av fem kulturskoler i landet, til å gjøre kulturskolene bedre som tilbydere av kultur. Dette prosjektet avsluttes også høsten 2014, Krafttak for sang: Nasjonalt prosjekt hvor Harstad deltar som en av 8 pilotkommuner. Kulturrådgiver er prosjektansvarlig. Som et delprosjekt av dette er skolen også med på «syngende skoler» hvor 4 av våre barneskoler er så heldig å få være med. Sørvik, Medkila, Kanebogen og Bergseng. Fribymusiker-ordningen. Harstad som første by i verden som tar i mot en forfulgt musiker. Samarbeidsprosjekt Fylkeskommunen, Icorn, Musikerforbundet. Nasjonalt senter for kunst og kultur ønsker Harstad som en av kommunene i et nytt prosjekt for å fremme estetiske fag i grunnskolen. Februar 2015 vil vi gjøre vår største satsning noensinne i et stort prosjekt sammen med Harstad kulturhus og FMKN. Oppsetning av «Trollmannen fra OZ» Prosjektet har vart siden vår 2013, men ikke offentliggjort før høst 2014 I tillegg er enheten involvert i flere «småprosjekter» som samarbeid med FINN, Heggen videregående,»drømmestipendet», «Takk for i år», Musikkundervisning i SFO. Skolen har som mål å styrke den faglige kvaliteten i kulturarbeidet for barn og unge. I enhet for kultur finnes store kulturfaglige ressurser, og det arbeides videre med å utvikle enheten til et lokalt ressurssenter for kulturell utvikling hos barn og unge. Ved omorganiseringens sluttevaluering i juni 2014 kommer det frem at enheten har en vei å gå. Kulturrådgiverfunksjonen: Kulturrådgiveren har som overordnet mål å utvikle kommunens kulturtilbud i henhold til statlige og kommunale mål, tilrettelegge for et mangfoldig kulturtilbud til hele byens befolkning, tilby råd og veiledning innen kulturvirksomhet, samt legge til rette for gode samarbeidsvilkår innen kulturfeltet. Kulturrådgiveren disponerer et eget driftsbudsjett for å nå målene beskrevet ovenfor og ivareta stillingen. I tillegg administrer kulturrådgiveren Den kulturelle skolesekken og Den kulturelle spaserstokken. Barne- og ungdomstiltak i ny avdeling Barn og Unge Fritid 120 Side138

139 VIRKSOMHETSPLAN august 2014 ble det etablert en ny avdeling i enheten. Navnet er Barn og Unge Fritid. Avdelingen består av Kanebogen Fritidsklubb, Radio Harstad, Ungdommens hus og Centrum Fritidsklubb. Bakgrunnen for etableringen av ny avdeling er ønsket om en (tydeligere) rød tråd i arbeidet med fritidstiltak for barn og unge i Harstad Kommune. Det er viktig at tilbudene beholder deres egenart samtidig som vi styrker utveksling av arbeidsmetoder/erfaringer, konkrete felles prosjekter, kompetansehevning på tvers av tilbud og en felles strategi. Vi ønsker et variert fritidstilbud med positive trygge møteplasser som kan utvikle og stimulere aktivitet. Tett samarbeid mellom de ulike tiltakene vil styrke dette. Ungdommens Hus Ungdommens hus skal være et mangfoldig tilbud til en mangfoldig gruppe ungdommer med viktige ressurser. Ungdommens Hus har siden januar 2014, arrangert ukentlige workshops og kurs innen film/foto, streetart og musikk. Nye ungdommer er begynt å bruke huset aktivt, både som deltakere i aktiviteter i regi av de ansatte på huset, og også gjennom ungdomsstyrte prosjekter. For eksempel. ungdomsdebatter, film, konserter. Alle aktiviteter er gratis og åpne for alle. Ungdommens Hus skal samarbeide bredt både lokalt, regionalt og nasjonalt. Vi ønsker fremover å tilbyde kurs og workshops internt samt til andre relevante aktører, skoler, private fritidsklubber osv. Dette vil styrke husets profil og sikre utnytting av kompetansen på huset. Centrum Fritidsklubb Fremover har enheten fokus på å øke rekrutteringen samt å utvikle tilbudet. I tillegg til å være en hyggelig møteplass ønsker vi at brukere av Centrum skal presenteres for ulike aktiviteter innen kunst, film og musikk. Brukere av Centrum Fritidsklubb er fremtidens brukere av enhetenes øvrige tilbud. Med tanke på nybygg på Harstad skole må klubben tas med i betraktning og planlegging. Kanebogen Fritidsklubb Kanebogen Fritidsklubb, Torsdagsklubben og de øvrige aktivitetene knyttet til Kanebogen Fritidsklubb er populære og et godt tilbud til funksjonshemmede. På Kanebogen starter i 2014 opp et tilbud innen streetart, og det er planer om kurs innen film og foto. Radio Harstad Radio Harstad har et stort potensiale. Et tettere samarbeid med Ungdommens Hus er naturlig i framtiden både med tanke på type tilbud og målgruppe. Harstad bibliotek Harstad biblioteks visjon er å være et tydelig kultur-, kompetanse og informasjonssenter for Harstads befolkning. Det er et hovedmål å være tilgjengelig og selvbetjent i form av samlinger, nettjenester, fysisk tilrettelegging og åpningstider. Den økende forespørselen etter et mangfoldig tilbud av bibliotektjenester, skaper behov for å øke åpningstidene. Alle ettermiddager åpent og søndagsåpent i vinterhalvåret er nødvendig for å nå de utsatte gruppene av bibliotekbrukere som ikke har et tilbud i dag. For å oppnå dette trenger Harstad bibliotek en ressursøkning på 2 x 100 % bibliotekarstillinger. Dette er ikke innarbeidet i VHP. Harstad bibliotek søker samhandling og utvikling av nye tjenester i samarbeid med andre aktører regionalt, kommunalt og nasjonalt. Ved overgang til elektroniske abonnementer av tidsskrift vil dette kreve økte budsjetter, da elektronisk abonnement er dyrere enn papirtidsskrift abonnement. Det er behov for radiobrikkemerking av bibliotekets samling. Innføring av RFID vil lette hyllerydding, telling av lydbøker, CD-er, dvd-er og sikre gjenfinning av dokumenter. Samlingen av bøker, kunst og musikk er så stor at gjenfinning for brukerne er en utfordring. Det satses på tiltak for barn og unge slik: arrangere eventyrstund på biblioteket på lørdagsformiddag i tillegg til tirsdag. 121 Side139

140 VIRKSOMHETSPLAN LAN for ungdom i helg. lesestimulerende tiltak for barn og unge: lesevake i helg bedre bruk av internett med kurs i kildekritikk forfatterbesøk psykisk helse uke Konserter Voksne: Konserter, 3 pr år. Debatter Språkkafé Idrett og friluftsliv: Det er kapasitetsproblemer knyttet til saksbehandlings-, plan- og forvaltningsoppgaver innen park og idrett, som fører til for lang saksbehandlingstid. Det er generelt sett en stor utfordring å presentere gode anlegg for idrett og friluftsliv. Dette omfatter både bygging av nødvendige anlegg til en akseptabel kvalitet og ikke minst forestå nødvendig drift og vedlikehold av disse. Det er de siste årene brukt en del ressurser knyttet til bygging og opprusting av bl.a følgende idrettsanlegg: Friidrettsanlegg på Stangnes Oppgradering av tribune ved Harstad stadion Ny idrettshall på Seljestad Ny skillevegg i Harstadhallen Nytt kunstgressdekke på Harstad stadion Sliping og lakkering av parkettgulv i Harstadhallen Det er store utfordringer knyttet vedlikehold av bestående anlegg, men også behov for nye anlegg. Det kan i den sammenheng nevnes bl.a: Nytt skøyteanlegg på Kanebogen (kombinert med kunstgress for sommerbruk) Opprusting av Harstadhallen og Landsåshallen Garasje/lager for utstyr ved Harstad stadion Det har gjennom flere år vært arbeidet aktivt for å oppnå en drift i balanse for idrettshallene. Hovedutfordringen har vært økte energikostnader, samt at det har vært svært utfordrende å ha en god drift med disponible personellressurser etter åpning av Seljestadhallen og stadig nye drift- og vedlikeholdsutfordringer til Harstadhallen og Harstad stadion. Det er i 2014 gjennomført arbeidsog personellmessige justeringer i samråd med renholdstjenesten for å få til en bedre samordnet drift ved idrettshallene. Gjennom dette er det oppnådd en mer effektiv ressursbruk. Det vil imidlertid fortsatt være en stram driftssituasjon ved idrettshallene, og det vil i de kommende år være behov for å avsette noe større ressurser til vedlikehold av bygningsmassen. Det er viktig å sikre en god drift ved idrettshallene slik at ikke anleggene forfaller og at en risikerer stenging. Det vil få konsekvenser både for skolene som benytter anleggene, men ikke minst fritidsaktivitetene i idrettslagene. 122 Side140

141 VIRKSOMHETSPLAN Nøkkeltall og prognoser Bibliotek (funksjon 370) Ansvarlig enhet: Harstad bibliotek G Res 2013 Forventet / Måltall Bibliotek (funksjon 370) Ansvarlig enhet: Harstad bibliotek Utlån alle medier pr innbygger 4,8 4,1 4,8 4,8 Omløpshastighet barnebøker i bøker 2,0 1,2 1,4 1,5 Omløpshastighet skjønnlitteratur for voksne i bøker Netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger 1,2 1,3 1,0 1, Aktivitetstilbud barn/unge (Fritidsklubber, radio Harstad, årbok, tilskudd til private) (funksjon 231) Ansvarlige enheter: Barne- og ungdomstjenesten/økonomi- og utviklingsenheten. Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge per innbygger Netto dr.utg. til "Aktivitetstilbud barn/unge" i pst av nto dr.utg. til kultursektoren G Res 2013 Forventet / Måltall ,9 11,5 19,9 19,9 Idrett (Idrettshallene, stadion, div. tilskudd til private) Antall lag som mottar kommunalt driftstilskudd Netto driftsutgifter til idrettsbygg pr innbygger Netto driftsutgifter til Idrett i % av nto dr.utg. til kultursektoren G Res 2013 Forventet / Måltall ,9 2,9 25,0 25,0 Kulturskole (funksjon 383). Ansvar: Harstad kulturskole G Res 2013 Forventet / Måltall Andel elever (brukere) i grunnskolealder i 12,0 17, kommunens kultur- og musikkskole, av antall barn i alderen 6-15 å Antall elevplasser i kulturskolen Netto driftsutgifter til kulturskole per innbygger 6-15 år Museer (Harstadmuseene og tilskudd distriktsmuseet) (funksjon 375) G Res 2013 Netto driftsutgift til museer pr innbygger Netto driftsutgifter til Museer i prosent av netto driftsutg. til kultursektoren 3,0 3,6 Kunstformidling (Kulturhuset, landsdelsmusikerne, bygalleriet, festspillene, Ilios m.m.) (funksjon 377) Netto driftsutgifter til kunstformidling per innbygger Netto driftsutgifter Kunstformidling i pst av nto dr.utg. til kultursektoren G Res ,2 8,3 123 Side141

142 VIRKSOMHETSPLAN Andre kulturaktiviteter (Byhistorie, Galleri NN, tilskudd til private) (funksjon 385)) Netto driftsutgifter til andre kulturaktiviteter per innbygger Netto driftsutgifter til "Andre kulturaktiviteter" i prosent av nto dr.utg. til kultursektoren G Res ,2 5,2 Kino (funksjon 373) G-13 Res Netto driftsutgift til kino per innbygger Netto driftsutgifter til kino i prosent av netto driftsutg. til kultursektoren -0,0 0,9 Driftstiltak Vedtatte tiltak Enhet/ tjeneste Ansvar Tiltaksbetegnelse Kultur, bibliotek, kino, ungdomstiltak, idrett, musikk og kulturskole Siste vedtak TILTAK I DRIFT ØKO 0483 Digitalisering av Harstad kino 1.tertial ØKO 0484 Endring i tilskudd til Grottebadet VHP Investeringstiltak INVESTERINGSTILTAK Enhet/ Total Avskr Tidl Ansvar Tiltaksbetegnelse tjeneste Siste vedtak inv. tid budsj. Inv. Inv. Inv. Inv. Kultur, bibliotek, kino, ungdomstiltak, idrett, musikk og kulturskole Kunstgress Harstad Stadion - DRU tippemidler VHP Oversikt tilskudd/kjøp av tjenester Mottaker / formål Kjøp av tjeneste (K), tilskudd (T) Avtale (A), Vedtak (V) (tall i 1000) Prosj. nr Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Festspillene i Nord Norge T A Stangneshallen K A Landsåshallen K A Landsdelsmusikerne T A Radio Harstad T A Distriktsmuseet, drift og gårdstun (interkommunal avtale) K A Galleri NN K (A) Harstad kulturhus (Kinodrift) T * Grottebadet AS (kapitaltilskudd) T * Harstad kulturhus AS driftsstøtte T T 124 Side142

143 VIRKSOMHETSPLAN Harstad kulturhus AS vedl.hold T T Iliosfestivalen T T Årbok Harstad T T Trondenesdagene T T Harstad kunstforening T T Sommeråpent plastelina T Frivillighetssentralen iht. oppvekstplanen T T Idrettens storbyarbeid T T Anna Rogde T T Kvæfjordløyper T V Multicultura T T Tilskudd lysløyper K A Private ungdomsklubber K T Driftstilskudd lag og foreninger T T Fritidstiltak (Rusfrie arr.) T Harstad skipsverfts historie T T Multicultura T T 125 Side143

144 VIRKSOMHETSPLAN Kirke, tros- og livssamfunn Rammebetingelser og utfordringer Ny satsing Kirken satser på barn og unge. Fra og med høsten 2007 ble arbeidet med å sette denne satsingen i system for alvor påbegynt. Dette har sammenheng med Trosopplæringsreformen som er en landsomfattende dåpsopplæring i regi av Den norske kirke for barn og unge i alderen 0-18 år. Staten gir tilskudd direkte til dette. Det er en stor kultursatsing i kirken. Et resultat av dette er den store kor og konsertvirksomheten i egen regi og sammen med andre kulturinstitusjoner i Harstad. Ti kirker i kommunen representerer en omfattende og verdifull bygningsmasse. Et tilfredsstillende vedlikehold vil i framtida kreve større ressurser. Økonomi Den kommunale bevilgning til fellesrådet tilsvarer 70% av driftsutgiftene til den lokale kirke. Den økonomiske situasjonen for drift av kirkens forskjellige aktiviteter er de senere årene blitt utfordrende. Dette skyldes først og fremst at: Økonomien er gradvis blitt svekket på grunn av at kommunens tilskudd ikke har holdt følge med økning i faktiske utgifter. Spesielt gjelder dette lønn og pensjon. Gravplasser Det er fjorten kirkegårder i kommunen. Det har de senere årene vært mangel på nye gravplasser i kommunen. Dette har ført til økning av kremasjoner og økt gjenbruk. Nye gravplasser på Trondenes ble tatt i bruk høsten I tillegg er det satset på utbygging av Tofta nye gravlund, som vil bli tatt i bruk sommeren Denne vil kunne dekke gravplassbehovet for Harstad kommune i mange tiår. Harstad kommune har i økonomiplanen satt av 15 mill. i 2013 til prosjektet. Nøkkeltall og prognoser Netto driftsutgifter til funksjon 390 (Den norske kirke) og funksjon 393 (kirkegårder, gravlunder og krematorier) pr innbygger Medlem i Den norske kirke i prosent av antall innbyggere G Res ,5 83,2 Oversikt tilskudd/kjøp av tjenester Mottaker / formål Kjøp av tjeneste (K), tilskudd (T) Avtale (A), Vedtak (V)(tall i 1000) Prosj. nr Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Harstad kirkelige fellesråd * T V Harstad kirkelige fellesråd kirkegårder * T V Tilskudd trossamfunn* T A 126 Side144

145 VIRKSOMHETSPLAN Samferdsel og parkering Ansvarlig enhet: Drift- og utbyggingstjenesten Resultatmål for samferdsel og parkering Resultatmål Kritisk suksessfaktor/strategier Ind. nr. Resultat-/måleindikator Resultat SAMFUNN Bidra til å utvikle samferdselssektoren både i Harstad og i Midtre Hålogaland til beste for næringsliv og innbyggerne TJENESTE/BRUKERE Fornøyde brukere Skape arenaene for samarbeid om samferdsel i Midtre Hålogaland og få på plass en finansieringsmodell med lokale bidrag for utbygging av samferdselsanlegg Gode muligheter for brukermedvirkning. Avklart kvalitet og omfang på kommunale tjenester Oppdaterte tjenestebeskrivelser med serviceerklæring Godt system for forvaltning av veg- og trafikkanlegg. Nødvendig saksbehandlerkapasitet for håndtere løpende henvendelser og til planlegging av veg- og trafikktiltak Nødvendige ressurser for å redusere dokumentert etterslep i vegvedlikeholdet. Nødvendig bevilgning til tiltak eventuelt sammen med fylkeskommunalt tilskudd SA S1.1 SA T1.1 SA T1.2 SA T1.3 Etablerte samarbeidsfora Vedtak om finansieringsmodell med bruk av lokal egenbetaling Brukertilfredshet kvalitet på tjenestene Indikatorkrav: Skala 1-6: Ønsket resultat: -parkering service: 5 -parkeringsplasser: 5 -snøbrøyting: 4 -vegvedlikehold: 3 -gang og sykkelveger: 3 Etterslep vegvedlikehold i kroner Indikatorkrav: Ikke økning Gjennomføre minst ett større trafikksikkerhetstiltak i henhold til prioritering i TSplan Det har vært arbeidet med planlegging av «Harstadpakken» og klargjøring for sluttbehandling i Stortinget. Parkering service 2006: 4,5 Parkeringsplasser 2006: 4, : 3,7(næringsliv) Snøbrøyting 2006: 3,2 Vegvedlikehold: 2006: 1,8 2010: 2,2 Gang- /sykkelveger 2006: 2,2 2010: 2, : Ikke målt?? Rammebetingelser og utfordringer Samferdsel Det er mange utfordringer for å skape et effektivt samferdselsnett i Midtre Hålogaland hvor Harstad er et av de viktige sentrene. Det er i den sammenheng viktig å opprettholde et godt regionalt samarbeid for å få en samlet forståelse for utbygging av nødvendige og tidsriktige samferdselsanlegg. Dette er viktig for både næringsliv og innbyggere i regionen. Det må arbeides aktivt både mot regionmyndighetene og nasjonale myndigheter. Det viktig å vurdere tiltak som kommuner og befolkning kan bidra med. Dette har vært behandlet gjennom sak om konsept for hovedtrafikken til og gjennom Harstad sentrum og tilhørende finansieringssak ved bruk av bompenger til en Harstadpakke. Prosjektet er i 2014 vedtatt av Stortinget med en ramme på ca 1,5 mrd, og det vil fra 2015 og vil i perioden fram mot 2020 arbeides med gjennomføring av de enkelte tiltak i pakken. Saken legger vekt på disse tiltak: sammenhengende gang- og sykkelvegnett langs Rv.83, og gode gang- og sykkelveger langs sentrale kommunale og fylkeskommunale veger inn mot hovedvegen utbedring av sentrale kryss langs Rv.83 for å bedre framkommelighet og trafikksikkerhet videreutvikling av kollektivtrafikken 127 Side145

146 VIRKSOMHETSPLAN hovedatkomst til sentrum med tilhørende gjennomkjøringstunell Dette prosjektet vil bli være viktig for Harstad. Det vil likevel være viktige samferdselstiltak langs det kommunale vegnettet som ikke blir løst gjennom vegpakken. Disse må prioriteres gjennom særskilte kommunale bevilgninger. I sentrum må det arbeides aktivt med utvikling av sentrum med god miljøkvalitet og gode og kvalitative korridorer for gående med universell utforming. I tillegg til dette prosjektet vil det i kommende år bli arbeidet aktivt med realisering av ny trase for E 10 / Rv 85, Evenes-Sortland med tilhørende arm for Rv.83 fra Tjeldsund bru og til Ruggevik. Det er etablert en prosjektorganisasjon som har startet innledende planarbeid etter at regjeringa har vedtatt grunnlaget for videre planlegging med basis i utarbeidet KVU. Kommunale veger: Tjenesteområdene kommunale veger og gatelys, samt private veger med tilskudd er i sin helhet basert på finansiering fra kommunens frie midler. Saksområdet kommunale veger har det siste tiåret blitt redusert med to ingeniørstilinger. Fagområdet har opplevd en økende saksmengde med vekt på plan- og saksbehandleroppgaver. Dette har ført til store kapasitetsproblem knyttet til behandling av sakene. Dette gjelder daglige henvendelser fra publikum og saksbehandling knyttet til areal- og byggesaker. Det går også ut over den langsiktige planleggingen både knyttet til utbygging og drift og vedlikehold av veganlegg. Situasjonen er forsterket ved ledighet i sentrale saksbehandlerstillinger. Det har vist seg vanskelig å rekruttere nye medarbeidere. Det bør vurderes å bedre rammevilkårene knyttet til disse stillingene både i forhold til det å beholde viktig kompetanse, og i forhold til nyrekruttering. Det er i 2014 ansatt en prosjektleder for kommunens ansvar i Harstadpakken, hvor kommunen allerede er i gang med fortau langs St. Olavs gate som det første tiltaket i pakken. Harstadpakken vil være et krevende prosjekt for kommunen. Det vil ta betydelige plan- og saksbehandlerressurser herunder også erverv av grunnrettigheter hvor det bør avsettes egne ressurser i perioden. De siste 15 årene er realrammene til drift og vedlikehold av kommunale veger blitt mer enn halvert. Samtidig er mengden kommunale veger, kompleksiteten og trafikken på disse har økt. Driften er løpende effektivisert, samtidig som fokus er satt på kvalitet. Det er dokumentert at etterslepet på det strukturelle vegvedlikeholdet i Harstad er sterkt økende. Prisnivået på innleide brøytetjenester er også økt vesentlig de siste årene, noe som har ført til en strammere driftsramme. I tillegg til dette har mengden kommunale veger herunder gangveger/fortau økt uten at det er kompensert. Den manglende ressurssituasjonen har satt spor gjennom sterkt forfall på bl.a vegdekker, trafikkskilt og gatelysanlegg, og den situasjonen er økende. Med bakgrunn i de avtaler med private entreprenører og regnskapet de siste årene, er budsjettet for kommunale veier økt med 3,2 mill kroner. I tillegg er budsjettet for brøyting av private veier økt med 0,7 mill kroner. Dette er ikke er styrking av budsjettene, men et grep for å få et realistisk budsjett for det minimum av utgifter vi vet kommer. Behovet i rådgiverrapporter har beskrevet et ekstra vedlikeholdsbehov for kommunale veger på 9-10 mill kr årlig. Målinger mot andre sammenliknbare kommuner viser også at Harstad bruker veldig lite til denne sektoren i forhold til mengde veger og de klimatiske forhold. Kostra-tallene viser at det totale nettoforbruket pr. km veg i Harstad er ca 52 % i forhold til sammenliknbar kommunegruppe. Dette rammer først det strukturelle vedlikeholdet ettersom brøyting, strøing og andre nødvendige driftsoppgaver må utføres. Konsekvensen for manglende ressurser er dårligere framkommelighet og større trafikkfare ved ferdsel på det kommunale vegnettet. Oppbyggingen av vegen forringes, vegkapitalen minsker betraktelig og behovet for nyinvesteringer øker tilsvarende. Forringelsen fører til økte utgifter til vinterdrift. Tilsvarende situasjon gjelder for gatelys hvor man nå sitter med anlegg som i hovedsak er over 20 år. Dette på tross av at det er gjennomført skiftet og oppgradert ca PCB-holdige armaturer etter statlig pålegg. De øvrige delene i form av stolper og ledningsanlegg trenger oppgradering. Dette må sikres gjennom nødvendige ressurser til vedlikehold. Uten dette vil resultatet bli økt utfall i driftsperiodene og økte utgifter. Det er for gatelys langs fylkesvegene tatt opp med fylkeskommunen om å overta kostnadene med disse. Det foreligger foreløpig ikke et endelig svar på den henvendelsen. Disse lysene driftes fortsatt av kommunen. 128 Side146

147 VIRKSOMHETSPLAN Det er fra 2014 etablert et samarbeid med Kvæfjord kommune for kommunaltekniske tjenester (veg og VAR) hvor Harstad vil være vertskommune. Dette samarbeidet er gjennomført som en virksomhetsoverdragelse. Tjenesteproduksjonen går inn som en direkte del av organisasjonen for Drift- og utbyggingstjenesten. Tjenesten utføres innen rammen av vedtatte budsjettrammer fra Kvæfjord kommune. Det er så lagt gode erfaringer med samarbeidet for begge kommunene. Parkering Harstad kommune har ca 700 offentlige avgiftsplasser i sentrum. Det er tilfredsstillende kapasitet på offentlige p-plasser i sentrum. Antall ileggelser for feilparkering er stabil. Parkering disponerer ca. 100 utleieplasser. De fleste er i dag leid ut til næringsdrivende som benytter bilen i tjeneste. Harstad Havn KF disponerer ca. 110 parkeringsplasser og Forbrukersamvirke Nord (Coop PRIX) ca 30 parkeringsplasser som parkering kontrollerer og er faglig rådgiver for. I tillegg driftes ca. 120 interne parkeringsplasser ved rådhusene. Det vil i 2015 bli foretatt utskifting av en del parkeringsautomater. Disse vil inneholde ny teknologi og ivareta nye regler om bruk av kort ved betaling. Det er et mål om at alle automatene skal oppgraderes over en periode på 3-4 år. Ved gjennomføring av en bompengefinansiert vegutbygging i Harstad bør det vurderes parkeringstekniske tiltak som gjør at besøkende/kunder i sentrum prioriteres foran de med arbeidsplass i sentrum. Arbeidstakerne skal få et bedre transporttilbud til sentrum gjennom stimulering av kollektivtrafikken. I tillegg bør det arbeides for etablering av parkeringsanlegg/-hus i utkanten av de mest sentrumsnære områdene slik at overflateparkeringen i sentrum kan reduseres. Nøkkeltall og prognoser Gang og sykkelvei som er et kommunalt ansvar i km pr Netto driftsutgifter i kr pr. km kommunal vei og gate, samferdsel i alt Andel netto driftsutgifter til kommunal veg av totale driftsutgifter G Res 2012 Forventet / Måltall ,5 1,1 1,2 1,4 Kommunalt tilskudd i kr til privat pr km Kostnader i kr til gatelys pr. km kommunal veg Antall kommunale avgiftsbelagte parkeringsplasser. Antall andre kommunale parkeringsplasser i sentrum Investeringstiltak Vedtatte tiltak INVESTERINGSTILTAK Enhet/ Ansvar Tiltaksbetegnelse tjeneste Siste vedtak Total inv. Avskr tid Tidl. budsj Inv. Inv. Inv. Inv. Samferdsel og parkering DRU Lokal vegpakke 2011/ tertial Investeringstiltak (Samaanlegget-selvkost) INVESTERINGSTILTAK Enhet/ Ansvar Tiltaksbetegnelse Siste vedtak Total Avskr Tidl Side147

148 VIRKSOMHETSPLAN tjeneste inv. tid budsj. Inv. Inv. Inv. Inv. DRU 152xxx Sama VHP Investeringstiltak (Veipakken-selvkost) INVESTERINGSTILTAK Enhet/ Ansvar Tiltaksbetegnelse tjeneste Siste vedtak Total inv. Avsk r tid Tidl. budsj Inv. Inv. Inv. Inv. DRU 1515xx Veipakkeprosjekter - utgifter VHP Beskrivelse av investeringstiltakene (Samaanlegget) Enhet: Drift- og utbyggingstjenesten Tiltaksnavn: Brøyteplog til lastebil Beskrivelse av tiltaket: Utskifting av gammel snøplog med ny fjærende plog. Dette vil redusere slitasjen på utstyret, samt hindre unødvendig brekkasje på lastebiler ved ujevnheter i vegene og hindringer fra kummer mv. Tiltaket er anslått til kr ,- (tall i tusen) Sum Investeringskostnad ekskl. mva Enhet: Drift- og utbyggingstjenesten Tiltaksnavn: Tilhenger til traktor Beskrivelse av tiltaket: Henger til traktor som ble anskaffet i Det vil øke bruken av traktoren. Tiltaket er anslått til kr ,- (tall i tusen) Sum Investeringskostnad ekskl. mva Enhet: Drift- og utbyggingstjenesten Tiltaksnavn: Krokløfthenger til lastebil Beskrivelse av tiltaket: For å bedre utnyttelsen av våre lastebiler anbefales det å kjøpe inn krokløfthenger til transport av masser, slam etc. Tiltaket er anslått til kr ,- (tall i tusen) Sum Investeringskostnad ekskl. mva Enhet: Drift- og utbyggingstjenesten Tiltaksnavn: Liten gravemaskin på belter Beskrivelse av tiltaket: Gravemaskinen som tilhørte driften i Kvæfjord kommune er ikke hensiktsmessig i dagens drift. Den bør skiftes ut til en mer hendig maskinstørrelse og tilpasset maskinparken i Harstad kommune. Det vil bedre bruken og effektiviteten ved maskinen. Tiltaket er anslått til kr ,- (tall i tusen) Sum Investeringskostnad ekskl. mva Beskrivelse av investeringstiltakene (Veipakken) Enhet: Drift- og utbyggingstjenesten Tiltaksnavn: St.Olavsgate Beskrivelse av tiltaket: Nytt fortau 1.430m langs St. Olavs gate fra Seljestadveien til X Skarveien/St. Olavs gate er under bygging. Enhet: Drift- og utbyggingstjenesten Tiltaksnavn: Mølnholtet (kollektivtrafikk) 130 Side148

149 VIRKSOMHETSPLAN Beskrivelse av tiltaket: Strekningen skal utbedres for kollektivtrafikk samt at det skal opparbeides fortau samt gang- og sykkelvei. Strekning 650m. Reguleringsarbeid pågår. Enhet: Drift- og utbyggingstjenesten Tiltaksnavn: Fagerliveien Beskrivelse av tiltaket: Det skal etableres 450m nytt fortau fra Fagerlia og ned til St. Olavs gate. 275m av disse går fra Solstien og ned til St.Olavs gate. Reguleringsarbeid for nedre del er startet. Enhet: Drift- og utbyggingstjenesten Tiltaksnavn: Landsåsveien Novkollen Beskrivelse av tiltaket: Det skal etableres 1.100m nytt fortau fra St. Olavs gate og opp til eksisterende fortau ved avkjørsel til Bjørnhågen. Ny reguleringsplan foreligger. Enhet: Drift- og utbyggingstjenesten Tiltaksnavn: Kongsveien Landsåsveien Beskrivelse av tiltaket: Eksisterende 150m gang- og sykkelvei mellom Elveveien og kryss i Kongsveien ned mot Rv83 skal utbedres. Prosjektet går hovedsakelig ut på etablering av ny mur og nytt rekkverk. I prosjektet ligger også etablering av nytt fortau fra Elveveien til Landsåsveien. Reguleringsplan for siste strekning foreligger og prosjektering er under oppstart. Enhet: Drift- og utbyggingstjenesten Tiltaksnavn: Rødbergveien Beskrivelse av tiltaket: Det skal etableres ny 850m gang- og sykkelvei fra X Merkurveien/Rødbergveien og opp til Åsmyrveien og videre fram til Stangnesveien/fylkesvei 848. Prosjektering pågår for strekning hvor godkjent reguleringsplan foreligger. Enhet: Drift- og utbyggingstjenesten Tiltaksnavn: Skarveien Beskrivelse av tiltaket: Det skal etableres 450m nytt fortau fra eksisterende gang- og sykkelvei ved Harstad sykehus og opp til Folkeparken/Bjørnebåsen. Regulering er under oppstart. Enhet: Drift- og utbyggingstjenesten Tiltaksnavn: Holdeplass Harstad sykehus Beskrivelse av tiltaket: Det skal etableres ny bussholdeplass nedenfor sykehus langs St. Olavs gate. Reguleringsarbeid pågår. Enhet: Drift- og utbyggingstjenesten Tiltaksnavn: Gangsåsveien Beskrivelse av tiltaket: Nytt fortau skal binde sammen eksisterende fortau som stopper nedenfor Neptunveien med Vargstien og videre eksisterende gang- og sykkelveinett lenger ned i Gangsåsveien. Til sammen 450m fortau. Regulering er under oppstart. Enhet: Drift- og utbyggingstjenesten Tiltaksnavn: Stalheimveien, Gamle Ridevei Beskrivelse av tiltaket: Det skal opparbeides 1.100m nytt fortau langs Stalheimveien fra Kilhusveien og inn i Gamle Ridevei og videre til X Bergsveien. Regulering er under oppstart. Enhet: Drift- og utbyggingstjenesten Tiltaksnavn: Grønnliveien/Gamle Stangnesvei Beskrivelse av tiltaket: Det skal etableres nytt fortau 700m. Regulering er under oppstart. Enhet: Drift- og utbyggingstjenesten Tiltaksnavn: Steinveien Grønnebakkan Beskrivelse av tiltaket: Det skal etableres 1.200m nytt fortau langs Steinveien fra Grønnebakkan til Øverland. Regulering er under oppstart. Enhet: Drift- og utbyggingstjenesten Tiltaksnavn: Ruggevikveien - Los Holtesvei Beskrivelse av tiltaket: Eksisterende gang- og sykkelvei langs Los Holtes vei skal bindes sammen med nytt fortau langs Ruggevikveien der dette mangler i dag. Det vil si mellomliggende strekning i Breivikeng samt området sør for Strupen og ned mot eksisterende gang- og sykkelvei sør i Ruggevikveien. Regulering er under oppstart. Samlet strekning 550m. Enhet: Drift- og utbyggingstjenesten 131 Side149

150 VIRKSOMHETSPLAN Tiltaksnavn: Heia - Natthusveien - Vinsjveien mfl. Beskrivelse av tiltaket: Prosjektet er geografisk todelt. Det skal etableres nytt 200m langt fortau fra eksisterende i nederste del av Heia og opp til X Klubbåsveien. Videre skal det bygges nytt fortau 900m fra eksisterende gang- og sykkelvei i Brovingen, langs Baugveien, Natthusveien, Vinsjveien og Skorsteinen fram til X Steinveien. Til sammen 1.100m. Begge strekningene inngår i samme investeringsnummer. Regulering er under oppstart. Enhet: Drift- og utbyggingstjenesten Tiltaksnavn: Los Holtesvei og Dvergfuruveien Beskrivelse av tiltaket: Det skal etableres 500m nytt fortau langs Dvergfuruveien. Gammel reguleringsplan foreligger, behov for ny plan er til vurdering. Enhet: Drift- og utbyggingstjenesten Tiltaksnavn: Bjørnebåsen Skogveien Beskrivelse av tiltaket: Det skal etableres 1.800m nytt fortau fra X Bjørnebåsen/Skarveien, gjennom Blåbærhaugen og langs Skogveien til X Rv83 på Sama. Regulering er under oppstart. Enhet: Drift- og utbyggingstjenesten Tiltaksnavn: Samasjøvn, Tordenskjgt., Havnegt., Sjøgt. Beskrivelse av tiltaket: Det skal utbedres/opparbeides 550m fortau langs deler av Tore Hunds gate og inn i første kvartal av Tordenskjolds gate. Reguleringsplan foreligger. Enhet: Drift- og utbyggingstjenesten Tiltaksnavn: Grunnerverv Beskrivelse av tiltaket: Nødvendig innløsing av grunn for prosjektgjennomføring. Enhet: Drift- og utbyggingstjenesten Tiltaksnavn: Holdeplasser, kommunale veier Beskrivelse av tiltaket: Utbedring av eksisterende og nyetableringer av holdeplasser tilpasset fremtidig kollektivtilbud i Harstad. Enhet: Drift- og utbyggingstjenesten Tiltaksnavn: Prosjektorganisasjon Beskrivelse av tiltaket: Av praktiske årsaker er fellesutgiftene som gjelder prosjektorganisasjonen samlet i et eget prosjekt, i stedet for å fordele dem på de enkelte prosjekt. 132 Side150

151 VIRKSOMHETSPLAN Boligutleie og Husbankmidler Ansvarlig enhet: Bygg og eiendomstjenesten Det er gjennomført en spørreundersøkelse blant kommunens leietakere i Resultat etter undersøkelsen ligger innenfor ønsket måltall. Rammebetingelser og utfordringer Husbankmidler Bygg og eiendomstjenesten har ansvaret for behandling av søknader om startlån og boligtilskudd. Lånerammen i Husbanken er økt til 15 millioner pr år. Det jobbes videre med et prosjekt for mer målrettet bruk av startlånsmidlene. Retningslinjene for tildeling av startlån vil bli revidert. Boligutleie Bygg- og eiendomstjenesten er forvalter for alle kommunale boliger til sosialt trengende, eldre, psykiatri, ansatte og flyktninger. Antall boliger pr. innbygger er lavere for Harstad kommune enn for sammenlignbare kommuner. Det er fortsatt ventetid for tildeling av ordinær utleiebolig. Ventelisten har ikke gått ned i Hovedgrunnen til dette er hovedsakelig at det har vært få ledige boliger på grunn av situasjonen på leiemarkedet. Det er fortsatt press på leiemarkedet i Harstad. Dette medfører at mange søker om forlenget leietid i kommunale boliger. Det er stort fokus på bosetning av flyktninger der måltallet er 60 bosetninger pr år. Kommunen må leie inn boliger på det private markedet for å dekke behov. Det bør derfor vurderes å justere ned tallet på bosetninger pr år. Det er til dels avvik mellom de boligene kommunen eier og behovet til søkerne. Dette er spesielt tilknyttet bosetting av flyktninger. Disse har ofte store familier, og kommune har få store boliger. Det er derfor lagt inn et forslag til investeringstiltak i budsjett 2015 og virksomhetsplan for å rette på dette. Bolig: Nøkkeltall og prognoser for boliger Kommunalt disponerte boliger per innbygger Kommunalt eide boliger som andel av totalt antall kommunalt disp. boliger Søknader og venteliste Søkere som har fått avslag på kommunal bolig, prosent Antall nye søknader om kommunal bolig pr innbygger (fra personer som ikke bodde i kom. bolig på søkertidspkt) G Res 2013 Forventet / Måltall Investeringstiltak Vedtatte tiltak INVESTERINGSTILTAK Enhet/ Ansvar Tiltaksbetegnelse tjeneste Siste vedtak Total inv. Avskr tid Tidl. budsj Inv. Inv. Inv. Inv. Boligutleie og Husbankmidler 133 Side151

152 VIRKSOMHETSPLAN BYG Formidlingslån - Utlån Årlig BYG Formidlingslån - Innlån Årlig BYG Avdrag formidlingslån Årlig BYG Mottatte avdrag formidlingslån Årlig Side152

153 VIRKSOMHETSPLAN Brann og ulykkesvern Ansvarlige enheter: Brann- og redningstjenesten Resultatmål for brann og ulykkesvern Resultatmål Kritisk suksessfaktor/strategier Ind. nr. Resultat-/måleindikator Resultat SAMFUNN God brannsikkerhet TJENESTE/BRUKERE God informasjon om brannsikkerhet Kompetent personale. Tilstrekkelig kapasitet. Tilstrekkelig bemannet. Pr 2009 er bemanningen 0,6 stilling under minstekrav i Brannlov tilsier foruten avd. leder minst 1 stilling pr innbyggere. Det er tatt med ei delt stilling under nye tiltak Avsette tid til brannvern kampanjer Delta aktivt i nasjonale brannvern kampanjene BB S1.1 BB S1.2 BB S1.3 BB S1.4 BB T1.1 Antall øvelser i henhold til plan. Indikatorkrav: Antall planlagte øvelser: 100 Andel tilsyn i.h.h. til brannlov Ønsket resultat A og B objekter: 100% Andel feiing i.hh. til brannlov Ønsket resultat: 100% i hht frekvens Andel tilsyn piper/ ildsteder Ønsket resultat: 100% i hht frekvens Deltagelse i nasjonale brannvernkampanjer 2010: : : : : 20% A-objekt 9% B-objekt 2011: 86,3% A-objekt 82,1% B-objekt 2012: 89,6% A-objekt 92,3% B-objekt 2013: 91,5% A-objekt 80,5 % B-objekt Feiing utført 2009: 100% 2010: 100% 2011: 100% 2012: 100% 2013: 100% 2010: 60% 2011: 48% 2012: 46 % 2013: 25,3% 2010: Deltok i 2 kampanjer 2011: Ihht. Plan 2012: Ihht. plan 2013: Ihht. plan Utrykningsavdelingen: Deltidsmannskaper: Rammebetingelser og utfordringer 1.januar 2013 ble Harstad og Bjarkøy en kommune. 16 deltidsstillinger blir tilført Harstad brannog redningstjeneste. Samlet antall ansatte blir 58, hvor av 28 er deltidsmannskaper stasjonert i øyriket. Ingen har formell kompetanse i henhold til lovverket. 1 januar 2014 inngikk Harstad- og Kvæfjord kommuner vertskommunesamarbeid i hht. Kommunelovens 28, noe som medførte at det ble overført 23 deltidsstillinger fra Kvæfjord til Harstad. Samlet antall deltidsmannskaper organisert under Harstad brann- og redning er dermed 51 personer. Ingen av disse har kompetanse ihht brannloven, og For å ivareta nødvendige funksjoner med drift av deltidskorpsene er tidligere brannsjef i Kvæfjord kommune ansatt på pensjonistvilkår som avdelingsleder for deltid og kompetanse. Denne funksjonen rapporterer til leder for beredskapsavdelingen. Det var i utgangspunktet beregnet et halvt årsverk til dette, men i praksis har det gått med 0,7 årsverk. I forbindelse med samarbeid med Kvæfjord kommune blir tjenesten tilført 23 deltidsstillinger. Denne funksjonen må videreføres, og finansieres av vertskommunesamarbeidet. I skrivende stund vet vi ikke om Ibestad kommune vil slutte seg til kommunesamarbeidet fra I så tilfelle vil resursbruken til å ivareta 135 Side153

154 VIRKSOMHETSPLAN deltidskorpsene øke. Tunellsikkerheten i øyriket er en stor utfordring, og den vil større når den nye Kvernsundforbindelsen står ferdig. Bjarkøy har nå en utdatert 30 år gammel brannbil og før den nye undersjøiske tunellen ferdigstilles må ny utrykningsvogn være på plass. Det fremmes forslag om ny brannbil i VHP med levering i Kvæfjord kommune har også utdatert materiell og Kvæfjord kommune har lagt inn ny brannbil i 2015 i sine budsjetter. Digitalt nødnett: Det nye digitale nødnettet blir satt i drift i med prøvedrift/ opplæring i 2015, og kostnadene til samband vil øke betraktelig. Midtre Hålogaland 110- sentral er nedlagt og Salten brann driver 110- tjenesten. I tillegg har Helgeland knyttet seg til Salten 110. Det er ventet en besparelse på 110- kostnadene, men denne besparelsen vil fra 2015 «spises opp» ettersom digitalt nødnett blir mye dyrere å drifte i forhold til dagens nivå. Branntilsyn etter brannlovens 13/ brannforebyggende arbeid: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) gjennomførte i 2012 tilsyn ved det brannforebyggende arbeidet i Harstad kommune. Det ble gitt avvik i forhold til følgende: Bemanning, ROS-analyse på risikoobjekter og plan over aktuelle brannverntiltak samt myndighetsutøvelse ved tilsyn. 1) Bemanning: Forskriften stiller krav til minst en forebyggende stilling pr innbyggere. Harstad går pr. dd tilsyn i Harstad/ Bjarkøy samt Skånland. Befolkningen i kommunene utgjør i overkant av , noe som gir en minste bemanning på 2,7 stillinger. Inndekningen av en ekstra stilling kan og bør løses med samarbeid mellom flere kommuner. Harstad kommune er i ferd med å inngå samarbeid med Kvæfjord kommune der Harstad skal ha ansvar for brannforebyggende tjenester. Økonomien i samarbeidet finansierer 0,3 stilling, og inntekten fra Skånland ligger i VHP som en del av finansieringen av brannforebyggende avdeling. Det sees på løsninger for å oppfylle dagens krav. 2) ROS analyse på risikoobjekter/ plan over aktuelle brannverntiltak. Ettersom grunnbemanningen er lav blir arbeidet konsentrert om tilsyn, der antallet gjennomførte tilsyn rapporteres til DSB. De øvrige oppgavene som er pålagt i hht forskrift blir prioritert ned. Avvik 2 er en direkte følge av avvik 1 (bemanning), og løses som avvik 1. Det er her ingen endring i status i forhold til inneværende år. 3) Myndighetsutøvelse ved tilsyn: Harstad brann- og redning følger veiledning for myndighetsutøvelse ved tilsyn utgitt av DSB. Saksbehandlingen er manuell. Datasystemene kommunen har valgt (komtek), er ikke tilpasset brannvesenets arbeidsoppgaver, og driften er lite rasjonell. Oppfølgingen av branntilsyn blir mangelfull, og i en del tilfeller ikke i henhold til regelverk. Feiing Andel piper som feies forventes å gå ned de neste årene ettersom større deler av kommunen får gateadresser, og dermed blir underlagt behovsprøvd feiing i hht. 7-3 i forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn. Jo kortere tid som går med til å feie etter planen hvert år, desto mer tid blir det til overs til de lovpålagte tilsynsoppgavene, og ressursene kan brukes kostnadseffektivt. Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn stiller krav til at kommunen skal føre tilsyn med piper/ ildsteder hvert 4. år. Dette medfører at det skal gjennomføres ca slike tilsyn hvert år. Datasystemene som benyttes i dag resulterer i en lite effektiv drift av feiervesenet, og her er det potensiale for effektivisering og få produsert flere feiinger/ tilsyn for pengene. Samarbeid med nabokommuner: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap sin brannstudie som kom ut i des 2013 konkluderer med at kommunenes brannvern må organiseres i større enheter for å sikre at kompetanse bygges opp og holdes ved like, samt sikre en mer effektiv drift. 136 Side154

155 VIRKSOMHETSPLAN Harstad brann- og redning ønsker derfor et mer formalisert samarbeid med omkringliggende kommuner. Driftstiltak Vedtatte tiltak TILTAK I DRIFT Enhet/ tjeneste Ansvar Tiltaksbetegnelse Siste vedtak Brannvern BRANN 1300 Nødnett VHP Investeringstiltak (selvkost) Enhet/ tjeneste Ansvar Tiltaksbetegnelse Siste vedtak Total inv. Avskr tid INVESTERINGSTILTAK Tidl budsj. Inv. Inv. Inv. Inv. BRANN 131XXX Feiing VHP Beskrivelse av nye tiltak Enhet: Brann og beredskapstjenesten Tiltaksnavn: Feiebil - selvfinansierende Beskrivelse av tiltaket: Ny feiebil som erstatter en av dagens biler som er ferdig avskrevet i 2015 Oversikt tilskudd/kjøp av tjenester Mottaker / formål Kjøp av tjeneste (K), tilskudd (T) Avtale (A), Vedtak (V) (tall i 1000) Prosj. nr Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Sør-Troms Interk. oljevernutv K A 110 sentral K A 137 Side155

156 VIRKSOMHETSPLAN Støttetjenester, fellesutgifter og administrativ styring Ansvarlige enheter: Personal og organisasjonsenheten, Økonomi- og utviklingsenheten, Service- og dokumenttjenesten, Regnskapsenheten, Kemnerenheten Rammebetingelser og utfordringer Service og Dokumenttjenesten Rådmannen foreslår i VHP at enheten fom 2015 endrer navn fra Administrasjonsenheten til Service- og dokumenttjenesten. År 2015 vil i stor grad for enheten Service arkiv påvirkes av prosjektet «Innføring av fullelektronisk saksbehandling i Harstad kommune». Prosjektet er stort og omfattende. Prosjektet skal settes i ordinær drift i februar I prosjektet ligger det en betydelig satsing på opplæring av «gamle» og nye saksbehandlere. Målet er at dette skal gi et løft for hele organisasjonen. Ved å ta i bruk nye digitale verktøy skal det bli bedre kvalitet på saksbehandlingen, og være mulig å hente ut økonomiske og personalmessige gevinster i Harstad kommune over tid. Det fremkommer statlige føringer for at digital kommunikasjon skal være hovedregel i offentlig forvaltning fra Digitale selvbetjeningsløsninger og økt bruk av sosiale media for kundeoppfølging gjør at kompetansen med hensyn til dette på servicetorget må bedres. Regnskapsenheten Enhetens mål: Avlegge regnskap innen frist 15. februar. Dette krever: God kvalitet; bl.a. fortløpende à jour med avstemminger. Være oppdatert på stadig endringer i lover og forskrifter. God økonomisk internkontroll. Ha fokus på effektivisering for å møte økt bilagsmengde (rutiner, nye dataprogrammer m.v.). Utfordringer: Økt bilagsmengde og mer kompleks saksbehandling. Dette skaper kapasitetsmessige utfordringer. Ta i bruk IT-standarder som legger til rette for elektronisk samhandling Nøkkeltall og prognoser Regnskapsenheten Forventet / Måltall Faktura - behandlet/skannet Faktura - elektronisk import Elektroniske reiseregninger Lønnsutbetalinger Sykemeldinger Egenmeldinger Kemnerfunksjonen Det er igangsatt et utredningsprosjekt vedrørende statliggjøring av skatteoppkreverne gjeldende fra januar Prosjektgruppen skal ha sendt ut sitt høringsforslag i løpet av desember Da vet man hvilke føringer som vil ligge for en eventuell fremtidig statliggjøring av kommunal skatteoppkreverfunksjon. 138 Side156

157 VIRKSOMHETSPLAN Dersom statliggjøring blir vedtatt vil det i tillegg til denne prosessen også måtte iverksettes lokale tiltak/prosjekt for arbeidsfunksjonen kommunal inkasso, som i dag er plassert ved Kemnerenheten. Enhetens primæroppgaver er: Innkreving/tvangsinnfordring av skatter og arbeidsgiveravgift Utføre arbeidsgiverkontroller og utferdige anmeldelser Iverksette inkassotiltak/tvangsinnfordring av kommunale krav Skatteregnskapet/Innfordring skatt/arbeidsgivere: Kemneren har som mål å nå alle årlige måltall som er satt for innkreving av skatter- og avgifter. Forfalte skattekrav skal sikres fra foreldelse ved utleggstrekk og utleggsforretninger. Inngåelse av betalingsavtaler skal begrenses. Skatteetaten og skatteoppkreveren forventer økt betalingsmoral blant skattyterne, etter at utleggstrekk og utleggsforretninger for ubetalte skattekrav fra 2012 ble registrert som betalingsanmerkninger i offentlige kredittregister. Mål for oppståtte skatterestanser er å ligge i forkant i innkrevingsprosessen. Ved at flere skattytere betaler rettidig, skal antall saker til innkreving reduseres, og resursene settes inn på tyngre innfordringssaker. Kommunal inkasso: Prosessen rundt avskriving av tap på fordringer på inkassosaker ble gjennomgått og forbedret i En del saker gjenstår, og vil bli sluttført i Rutinen på dette området skal endres fra Alle fremtidige inkassosaker som oppfyller kravene for Tap på fordring, skal avskrives løpende. Krav som ikke lar seg innkreve på kort sikt (intet til utlegg), føres over på Langtidsovervåking. Målet for 2015 er at inkasso-porteføljen i EIK skal bestå av kun reelle restanser. Øvrige ubetalte krav som ikke lar seg inndrive, skal enten overføres til langtidsovervåking eller avskrives løpende. Parkeringskontoret benytter parkeringssystemet NetPark. Igangsetting av inkasso for parkeringsbøter etter ordinær purring umuliggjøres, da systemet mangler inkassomodul. Motregning i til gode skatt benyttes derimot årlig (legalpant), og medfører dekning av en stor andel av forfalte krav/parkeringsbøter. Valg Valggjennomføringen har de siste år ikke vært fullfinansiert. Dette har blitt varslet til valgstyret i 2011 og Harstad kommunestyre har vedtatt at det i 2015 skal være valg over to dager. De fleste aktiviteter i forbindelse med valggjennomføringen er lovpålagt og kan ikke justeres ned. Budsjettet er derfor styrket for at det skal være realistisk. Driftstiltak Vedtatte tiltak TILTAK I DRIFT Enhet/ tjeneste Ansvar Tiltaksbetegnelse Siste vedtak Administrativ styring PERS 0303 Beredskap 24/7 for IKT/løsning VHP PERS 0301 Kostnadsøkning lærlinger VHP POL 0489 Stortings- og kommunevalg VHP Fellesutgifter ØKO 0486 Innkjøpsanalyseverktøy - Besparelse VHP Side157

158 VIRKSOMHETSPLAN FELLES 0980 FELLES 0980 FELLES 0981 FELLES 0981 Rammetilskudd - Realinntektsvekst VHP Kompensasjonsordninger - endringer VHP Endring netto renteutgifter inkl. netto swap-utgifter Årlig Endring kalkulatoriske renter selvkost Årlig FELLES 0981 Endring avdragsutgifter Årlig Endring kalkulatoriske avskrivinger FELLES 0981 selvkost Årlig FELLES 0982 Endring amortisering premieavvik Årlig FELLES 0982 Endring av husleie til HKP VHP FELLES 0983 Utbytte Hålogaland Kraft AS VHP Utbytte Hålogaland Kraft AS - FELLES 0983 avsetning disp.fond VHP Avsetning disp.fond / Reduksjon FELLES 0983 av tjenesteproduksjon VHP Beskrivelse av nye tiltak Enhet: Personal og organisasjonsenheten Tiltaksnavn: Beredskap 24/7 for IKT-løsning Beskrivelse av tiltaket: Det er bestemt at IKT skal ha beredskap 24/7 på IKT-løsningen fra Dette vil føre til økte utgifter på anslagsvis pr. år. Legevakten finansierer med kr pr. år sammen med Drift- og utbygging(var) med et beløp på kr Det gjenstår kr ,- Type utgift+/inntekt- (tall i tusen) Ansvar Beredskap Oversikt tilskudd/kjøp av tjenester Mottaker / formål Kjøp av tjeneste (K), tilskudd (T) Avtale (A), Vedtak (V) (tall i 1000) Prosj. nr Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 KomRev Nord IKS K A Støtteutvalget H/N lufthavn T A Grottebadet AS-leie tilfluktsrom T A K-sekretariatet K A 17. mai-komiteen T Samefolkets dag T T Støtte politiske partier T V Likestillingsutvalget T TV-aksjonen T T 140 Side158

159 VIRKSOMHETSPLAN Kommunal eiendomsdrift Ansvarlige enheter: Bygg- og eiendomstjenesten Resultatmål for kommunal eiendomsdrift Resultatmål Kritisk suksessfaktor/strategier Ind. nr. Resultat-/måleindikator Resultat SAMFUNN Bærekraftig utvikling Fokus på bærekraftig kommunal drift: A. Kildesortering i kommunale bygg B. Avfallshåndtering i kommunale bygg C. Fokus på ENØKarbeid Måle og rapportere el. energiforbruk i alle kommunale bygg. Måleparameter kwh/m2 og evt pr. innbygger innføres og dokumenteres i eget oppfølgingssystem EI S1.1 EI S1.2 Antall etablerte stasjoner for kildesortering av fraksjonene papir, glass/metall, ikke brennbart, spesialavfall og EE avfall i og fra kommunale bygg. Indikatorkrav: Økning Energikostnader for kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter Indikatorkrav: reduksjon 2010: : 0 Det har ikke vært jobbet systematisk med dette i Det forventes at kartlegging og anbefalinger sluttføres i :135 Rammebetingelser og utfordringer Drift og vedlikehold av bygninger Dagens nivå på vedlikehold er ikke tilstrekkelig til å opprettholde bygningsmessig standard. Konsekvensen er forfall og verdiforringelse av kommunens bygningsmasse. Gamle og dårlig vedlikeholdte bygg gir økte driftskostnader (energi). Arbeidet med kartlegging og gjennomføring av Enøk tiltak styrkes. Lukking av avvik innen HMS vil bli prioritert. Kravene til IK- elektriske anlegg, branndokumentasjon, byggeieransvar/brannvernledelse, tekniske anlegg, brannalarm og nødlysanlegg, heisanlegg, øker i omfang og kompleksitet. Strategi: Synliggjøre vedlikeholdsetterslep i form av detaljert tilstandskartlegging og utarbeide konkrete vedlikeholdsplaner og anbefalt strategi for verdibevaring. ENØK tiltak vil bli vektlagt. Iverksette måling av energiforbruk gjennom innkjøp av energioppfølgingsprogram samt gjennomføre ENOVA-prosjekt på 16 av byggene. Dette er igangsatt og følges opp i Fortløpende evaluering av rutiner for håndtering av arbeidsoppgaver meldt fra brukerne. Eierskap til bygg er definert og følges opp. Videreutvikling av FDV program, bl.a. ved å utvide bruk av elektronisk brannbok. Nettbrett er tatt i bruk for bedre dokumentasjon og oppfølging av oppgaveutførelse. Kontrollplaner er utarbeidet og utførelse av oppgaver følges opp mot byggansvarlig. Rendyrke rollen som eiendomsforvalter og avklare grensesnitt mot brukerne. Revidere SLA avtalene. Styrke dialog mellom prosjektledere for nybygg og drift for å kvalitetssikre valg av løsninger Styrke kompetanse innen tekniske fag ved rekruttering i ledige stillinger. Rådmannen innarbeider i VHP kr. 5 mill. til helt nødvendige HMS tiltak løpet av Vaktmestertjenesten Vaktmestertjenesten er i dag samlet i en enhet der dagens bemanning er tiltenkt oppgaver på barnehager, skoler, rådhus, utleieboliger og kulturbygg. Behov for tjenester mot helse- og omsorgsboliger er blitt større til tross for at disse enhetene har egne vaktmestere. Det pågår avklaringer mellom omsorg og Bygg- og eiendomstjenesten. Byggog eiendomstjenesten har overtatt vedlikeholdsansvar for Omsorg Nord. Dette vurderes mot øvrige områder i Side159

160 VIRKSOMHETSPLAN Renholdstjenesten Renholdstjenesten drifter etter beste praksis prinsipp der målet er å være konkurransedyktig og innovativ innenfor gitte kostnadsramme pr. bygg. Med beste praksis renhold er det fokus på renhold med moderne metoder, maskinelt vedlikehold, organisert med team/jobbrotasjon og et kvalitetsstyrt renhold. Sykefraværet er fortsatt for høyt, men utvikler seg i riktig retning. «Jonatan Clean» som arbeidsverktøy tas i bruk av renholder på skoler og Barnehager i Dette for bedre kontroll på innemiljø og ressursbruk i disse byggene. Renholdstjenesten har fokus på kompetansebygging. Andel ansatte med fagbrev vil øke til ca. 70 % i Renholdstjenesten vil ha økt fokus på valg av inventar og materialvalg i de kommunale bygg, dette for å fremme bedre innemiljø samt gi en mer effektiv drift av disse byggene. Strategi: Fortsette Innføring av Insta 800, kursing av renholdspersonalet. Vurdere overtakelse av renhold all kommunal bygningsmasse inklusiv boliger. Rendyrke rollen som eiendomsforvalter og avklare grensesnitt mot brukerne. Revidere og forbedre SLA avtalene. Fokus på sykefraværet. Styrke dialog mellom prosjektledere for nybygg og drift for å kvalitetssikre valg av løsninger. Opplæring av renholder på «Jonathan Clean». Eiendomsforvaltning Saksbehandling knyttet til kommunale grunneiendommer er ressurskrevende men viktig oppgave for å yte god service overfor næringsliv og innbyggere. Juridisk kunnskap/kompetanse vurderes som nødvendig for å sikre kvalitetsmessig god saksbehandling. Bemanning innenfor dette fagfeltet er ikke tilfredsstillende til å yte tilstrekkelig kapasitet i saksbehandlingen og må vurderes styrket. Ny stilling vil være på plass i 2015 og økning i ressurs er knyttet til området grunnerverv. Prosjektledelse Prosjektlederne utfører et omfattende og utviklende arbeid mot enhetene. Sentralt i dette er utforming av bygg som samsvarer med brukernes behov. Dette krever svært kompetente prosjektledere, ikke bare med teknisk bakgrunn, men også evne til kommunikasjon, nytenkning og samfunnsinnsikt. Prosjektlederne er finansiert gjennom tildelte prosjektmidler Samhandlingsreformen Det er vedtatt en samhandlingsreform som innebærer økt ansvar for kommunehelsetjenesten. Plikten skal fases inn i perioden fra 2012 og samhandlingsreformen trer i kraft fra 1. januar Harstad kommune ønsker å få vurdert fysisk nærhet og operative samarbeidsformer med UNN Harstad. Planleggingsfasen er forventet sluttført i I dette ligger tomteavklaring for byggeprosjekt og mulig samarbeid med andre kommuner og eksterne aktører. Etablering av 4 hardhus forventes ferdigstilt i Sykehjem Det pågår en stor omstrukturering innenfor helse- og omsorgssektoren. Skjerpede myndighetskrav bidrar til at mye av dagens bygningsmasse er lite egnet til ombygging. Harstad kommune har i løpet av de siste ti årene bygd Slottet og Stangnes sykehjem. Bergsodden sykehjem er tatt i bruk høsten Det må avklares mulig etterbruk av Sama sykehjem. Barnehager Det er til sammen 3 bygg som i dag leies av UNN. Vedtak om gjennomføring av vegpakke Harstad har betydning for barnehagesituasjonen. Strategi for barnehageutbygging og nye prosjekter følges opp etter vedtak. Gullhaugen barnehage er tatt i bruk høsten Fagerlia barnehage planlegges tatt i bruk høsten Leie av Rønningjordet og Kaarbøjordet barnehage fra UNN avsluttes høsten Furuberget barnehage på Stangnes planlegges ferdigstilt høst Jfr. også Formannskapets vedtak om privat etablering og drift av barnehagen. 142 Side160

161 VIRKSOMHETSPLAN Skolestruktur: Harstad barneskole driftes i dag i tidligere ungdomsskolebygg. Det foreslås brannsikring av barneskolebygget i 2015, utarbeidelse av reguleringsplan og forprosjekt i 2016 oppstart på bygging av ny skole i Skolen vil da stå ferdig til skolestart i Kommunalt eiendomsselskap Sak om vurdering av kommunalt eiendomsselskap har vært til politisk behandling i Endelig beslutning forventes i løpet av Boligpolitisk handlingsplan I desember 2011 undertegnet Husbanken og Harstad kommune partnerskapsavtale for perioden Formålet med avtalen er å etablere et forpliktende og langsiktig samarbeid slik at kommunens boligpolitiske målsettinger nås. Arbeidet med boligpolitisk handlingsplan har tatt mer tid enn forventet men planlegges sluttført i 2014/2015 med forslag til konkrete tiltak for videre oppfølging. Følgende kommunale planer griper inn i boligpolitisk handlingsplan og vurderes i sammenheng med boligpolitisk handlingsplan. Bo- og institusjonsplan. Plan for helhetlig gjennomgang av fremtidens tomtebehov for offentlige institusjoner. Kompetanse Bygg- og eiendomstjenesten har ansvar for områder som krever stor breddekompetanse. Stadig mer avanserte bygg og tekniske anlegg stiller krav til fagkompetanse både ved plan, bygg og drift av bygningsmassen. Det stilles økende krav til dokumentasjon og dokumentkontroll. Økt bruk av eksterne tjenester stiller krav til bestillerkompetanse. Det er økende press i markedet på fagkompetanse. Å beholde og rekruttere kompetanse vurderes som krevende. Det må vurderes om dagens kompetanse er hensiktsmessig og tilstrekkelig for å løse enhetens oppgaver. Nøkkeltall og prognoser for kommunal eiendomsdrift Bygningstyper: Renhold 2013 m2 Renhold 2014 m2 FDV 2013 m2 FDV 2014 m2 Skoler Barnehager Institusjoner Idrettshaller Kulturbygg Kontorbygg Boliger Diverse bygg Andre byggeiere Sum Renhold: Økning i areal skyldes Bergsodden sykehjem og kommunale foretak. FDV: Økt areal skyldes Gullhaugen barnehage og Bergsodden sykehjem som er i drift fra høst Nedlagte skoler og sykehjem er medtatt i areal selv om FDV-kostnader er redusert. Gullhaugen barnehage erstatter Selja og Seljestad barnehager. Driftstiltak Vedtatte tiltak 143 Side161

162 VIRKSOMHETSPLAN TILTAK I DRIFT Enhet/ tjeneste Ansvar Tiltaksbetegnelse Siste vedtak Kommunal eiendomsdrift Renovering av fasader rådhus 1B - BYG 1480 finansiering VHP Investeringstiltak INVESTERINGSTILTAK Enhet/ Ansvar Tiltaksbetegnelse tjeneste Siste vedtak Total inv. Avskr tid Tidl. budsj Inv. Inv. Inv. Inv. Kommunal eiendomsdrift Oppgradering kommunale BYG bygg - HMS VHP BYG Rådhuset / adgangskontroll VHP Renovering av fasader BYG rådhus 1B - investering VHP BYG Tippemidler Seljestadhallen VHP Beskrivelse av nye tiltak Enhet: Bygg- og eiendomstjenesten Tiltaksnavn: Adgangskontroll rådhuset Beskrivelse av tiltaket: Det har vært en vurdering knyttet til etablering av adgangskontroll for Rådhus 1A og 1B. For Tildelingsenheten og Barne- og ungdomstjenesten er det meldt behov for sikring. Utover dette anbefales sikring av ytterdører. (tall i tusen) Sum Investeringskostnad inkl. mva Enhet: Bygg- og eiendomstjenesten Tiltaksnavn: Renovering av fasader Rådhus 1B Beskrivelse av tiltaket: Bytt vinduer og isolering av fasade. Konsekvens vil være bedre inneklima og lavere energiutgifter. (tall i tusen) Sum Investeringskostnad inkl. mva Evt. Tilskudd/refusjoner Estimert årlig enøkgevinst (1480) Enhet: Bygg og eiendomstjenesten Tiltaksnavn: Oppgradering kommunal bygg - HMS Beskrivelse av tiltaket: Det foreslås at det avsettes årlig 5 mill kroner til oppgradering av kommunale bygg. Rådmannen avgjør hvilke prosjekter som skal prioriteres og orienterer kommunestyret løpende i forbindelse med behandling av tertialrapportene. For 2015 er det allerede planlagt følgende tiltak: Drenering Bergseng skole 0,45 mill.kr Eternittkledning Bergseng skole 0,30 mill.kr Tilpasning elev Hagebyen skole 0,50 mill.kr Utskifting av eldre brannsentraler 0,50 mill.kr Div. enøk/inneklimatiltak 2,00 mill.kr Energioppfølgingssystem 0,20 mill.kr Flere tiltak er under vurdering, men det er også viktig å ha litt i reserve i tilfelle akutte saker dukker opp. 144 Side162

163 VIRKSOMHETSPLAN DEL IV: Politisk behandling 145 Side163

164 Fritak 2015 Gnr Bnr Fnr Snr Eiendommens adresse Hjemmelsinnehaver Ny Bjerkelund Sandtorg ungdoms- og Idrettslag / Sandtorg bedehus Sandtorg Grendehus Fremover ungdomslaget Idrettsbygg Sandtorg idrettslag Idrettsplassen Haukebø og Gausvik velforening Strandebarm (grendehus) Haukebø og Gausvik velforening Betania Det norske baptistsamfunn Klippen Harstad baptistmenighet Idrettsplassen Sørvikmark idrettslag Bjørnhaugen Harstad turlag Førstehjelpshytta v/bjørnhaugen Norsk folkehjelp Harstad Grendehus Forsamlingshuset Skogly Elvebakken 4 Dalsbakkan borettslag Elvebakken 2 Elvebakken borettslag Idrettsplassen/Barnehage IF Kilkameratene/Løvåsen barnehage Kilkamhuset IF Kilkameratene Løvåsen barnehage AS IF Kilkameratene X Småbåthavn Jektholtet båtforening X Småbåthavn Jektholtet båtforening X Småbåthavn Jektholtet båtforening X Småbåthavna Sliodden båtforening Sildreveien 35 Holtet Andelsbarnehage SA Gartneriveien 30(gartneri) Erling Nyland Steinbakken 47 (kirke) Harstad baptismenighet Maistua Harstad turlag Krafthallen Medkila Sport AS Kanebogmyra 6 Kanebogmyra borettslag Oldran 5, Sangerhuset Sangkoret Lurlokk Fredlyveien 17 Kanebo barnehage SA Hytteveien 18, båthavn Stangnes båtforening Fredlyveien 4 Servicesenteret borettslag AL Grønnebakkan 20 Grønnebakken andelsbarnehage SA Seljestadveien 74 Nerbotnveien borettslag Nerbotnveien 6 Nerbotnveien borettslag Sjølyst Harstadbotn båthamn Asbjørn Selsbanes gate 8 Tonehuset AS Landsåsveien 15 Metodistkirken i Norge Side164

165 Gnr Bnr Fnr Snr Eiendommens adresse Hjemmelsinnehaver Ny Landsåsveien 8 Jehovas Vitner Harstad menighet Elveveien 12 Elveveien borettslag BA Seljestadveien 3 Syvendedags Advsentistsamfunn Rådyrveien 1-12 Studentsamskipnaden i Harstad Dalsletta 2 Dalsletta barnehage SA Skytterbanen Harstad Jeger og Fiskeforeneing Heggenkollen Harstad jeger og fiskeforening Leirduebane Harstad Jeger og Fiskeforeneing Kveldteigen Harstad skiklubb Haugtun Harstad skiklubb Kveldteigen lll Harstad skiklubb Kveldteigen lv Harstad skiklubb Skarveien 41 Harstad turlag (speiderhuset) Pistolbanen Harstad pistolklubb Fjellbua Harstad og oml. sportsfiskere Kvile Harstad og oml. sportsfiskere Årvak Harstad sentrum gr av NSF Bjørnebåsen 4 Bjørnebåsen barnehage SA Hvedings gate 20 Grottebadet AS Grønnkollhytta Harstad turlag Jonas Lies Gate 6 Hålogaland forballkrets Pakkhusgata 1-20 Havna borettslag BA Skolegata 4, kirke Den katolske kirke Jonas Lies gate 7 / Aktivitetssenteret Trondenes sanitetsforening Tordenskjoldsgate 8 /Magnusgate 11 Studentsamskipnaden i Harstad Tordenskjolds gate 12 Folkeuniversitetet Nord Unntatt offentlighet Unntatt offentlighet Harstad Krisesenter Havnegata 20 Harstad røde kors Strandgata 27 Harstad Indremisjon Strandgata 35, menighetshus Frelsesarmeens eiendommer AS Flåtenveien 1-21 Studentsamskipnaden i Harstad Stikkveien 1 Stikkveien borettslag Storvollen 1, 7-17 Studentsamskipnaden i Harstad Skogveien 9 Midtre Hålogaland Sivilforsvarsdist Sneveien 2-20 Harstad Røde kors Travparken Totonor Eiendom AS Side165

166 Gnr Bnr Fnr Snr Eiendommens adresse Hjemmelsinnehaver Ny Samagata 10 Samatun borettslag BA Valmuebakken 1-5 Valmuebakken borettslag Trondenesveien 110 Trondarnes frilynte folkehøgskole Trondenesveien 108 Trondarnes frilynte folkehøgskole Trondenesveien Trondenes Sokn Trondenesveien 122 Sør Troms Museum stiftelsen Vågstranda 4 Harstad sportsdykkerklubb Vågstranda 2B Harstad motorsykkelklubb Vågstranda 18 Harstad båtforening Vågstranda 19 Harstad seilforening Vågstranda 21 Harstad seilforening Åsegarden Leir Forsvarsbygg Kilhusveien 164 Brunstad Kristelige Menighet Durmålstua (grendehus) Gerd Pedersen/Kari Nikoline Jacobsen/Ingebjørg Bertelsen Bergsengveien 4 Bergseng kirkeforening Vågstranda 2A American car club Harstad Alpinsenteret Sollifjellet alpinsenter BA Bygdestua barnehage BA Harstad røde kors Golfbanen Harstad golfklubb Kasfjord skole Kasfjord og omegn vel Elin (kapell) Kasfjord baptistmenighet Betania (bedehus) Arne Johan Lund Båthavn Kasfjord båthamn Skjærstad sildoljefabrikk Jacob Normann Christensen Rivermont Nord-Norsk baptistungdom Aun skole Aune grendelag Klippen (bedehus) Grøtavær baptismenighet Alvestad skole Ytre Grytøy bygdelag Holtet (bedehus) Grøtavær Brygge AS Vardetun Varmedal sanitetsforening Bjørnå Fergeleie Troms fylkeskommune Sollun Ungdomslaget Solhov Bestebostad Bestebostad skytterlag Elveløkka Grytøy idrettslag Elveløkka ll Grytøy idrettslag Side166

167 Gnr Bnr Fnr Snr Eiendommens adresse Hjemmelsinnehaver Ny Elveløkka lll Grytøy idrettslag Anne Rogde brygga Anna Rogde stiftelsen Harstad og oml. sportsfisk Ungdomshus Meløyvær UL Bølgen X Ungdomshus Helløy Helløy Vel X Bedehus Bjarkøy X baptistmenighet Småbåthavn Bjarkøy båtforening X Båtmuseum Bjarkøy slekts og X historielag Ungdomshus Bjarkøy Trudvang X Ungdomshus Kveldsol UL X Ungdomshus Fenes/Skjellesvik sanit.f X Sleipner UL Idrettsanlegg Sandsøy idrettslag X Samhold Kristelig X ungdomsforening Folkvang ungdomshus Ungdomslaget Vetten X Side167

168 Betalingsregulativ 2015 Betalingsregulativet Priser på tjenester i 2015 Mva Avgiftssats 2015 pr. mnd/ time osv Avgiftssats 2014 Dato sist endring kr kr Barnehage Betaling for kosthold Ordinær kost Nei 253 pr. mnd Melkepenger Nei 89 pr. mnd Oppholdstid: Full plass 1/1-30/4 Nei pr. mnd Full plass 1/5-31/12 Nei pr. mnd Halv plass 1/1-30/4 Nei pr. mnd Halv plass 1/5-31/12 Nei pr. mnd søskenmoderasjon for 2 barn 30 % pr. mnd 30 % søskenmoderasjon for 3 eller flere barn 50 % pr. mnd 50 % Deltidsplass: Tildelt oppholdstid i forhold til full plass(45t) med påslag på 10 % Grunnskoleopplæring Mva Avgiftssats 2015 pr. mnd/ time osv Avgiftssats 2014 Dato sist endring kr kr Skolefritidsordning (SFO) Betaling fra foreldre Hel plass. Utenom skoletid og i SFO sin åpningstid Nei Pr mnd i 11 mn Delplass Inntil 10 timer pr uke. Avtalen kan endres med 1 mnd varsel. Hel plass på skolefrie dager i skoleåret ihht den kommunale skoleruta, og ikke plass utenom skoleåret. Skoleåret regnes fom 15 aug. og tom uken i juni som inneholder siste skoledag.*** Nei Pr mnd i 11 mn Dagsats Nei 271 pr dag Dagsats i skolefrie perioder Nei 341 pr dag Ukesats i skoleferien Nei 853 pr uke Søskenmoderasjon (gis på den rimeligste plassen) (ikke av dagsats) 30 % 30 % Omsorgs- og fritidstilbud etter Nei 504 Pr mnd i 11 mn skoletid for barn med store bistandsbehov, år *De som starter før 15 aug betaler for hele aug mnd. De som starter fom 15 aug betaler for halve aug mnd. **De med delplass betaler for halve aug mnd og må kjøpe enkeltdager/uker hvis de har behov for plass før 15 aug. ***Inntil 10 timer pr uke er et gjennomsnitt. Kan også være hele dagen annen hver dag eller hele dagen annen hver uke. Helse og omsorg Mva Avgiftssats 2015 pr. mnd/ time osv Avgiftssats 2014 Dato sist endring kr kr Hjemmetjeneste Praktisk bistand, opplæring i hjemmet Abbonementsgruppe I - Inntil 6 timer pr. mnd. Nettoinntekt under 2 G Nei 180 pr. mnd (Blir regulert i eget rundskr fra Helsedir i slutten av des.) 2-3 G Nei 458 pr. mnd G Nei 918 pr. mnd over 4 G Nei pr. mnd Abbonementsgruppe II - Inntil 11 timer pr. mnd. Nettoinntekt under 2 G Nei 180 pr. mnd (Blir regulert i eget rundskr fra Helsedir i slutten av des.) 2-3 G Nei 918 pr. mnd G Nei pr. mnd over 4 G Nei pr. mnd Abbonementsgruppe III - Over 11 timer pr. mnd. Nettoinntekt under 2 G Nei 180 pr. mnd (Blir regulert i eget rundskr fra Helsedir i slutten av des.) 2-3 G Nei pr. mnd G Nei pr. mnd over 4 G Nei pr. mnd Trygghetsalarm Abbonementsavgift Nei pr. år Installasjonsgebyr Nei Pr gang Side168

169 Betalingsregulativ 2015 Mva kr Avgiftssats 2015 pr. mnd/ time osv Avgiftssats 2014 kr Dato sist endring Mat til hjemmeboende Middag med dessert (inklusiv distribusjon) Nei Middag 1/2 porsjon med dessert (inklusiv distribusjon) Nei Matabbonement, Omsorgsbolig heldøgns omsorg Nei pr. mnd Husholdningsartikler, Omsorgsbolig heldøgns omsorg Nei 331 pr. mnd Sykehjemsopphold Dag- eller nattopphold Nei Døgnopphold Nei (Blir regulert i eget rundskr fra Helsedir i slutten av des.) Vann Mva Avgiftssats 2015 pr. mnd/ time osv Avgiftssats 2014 Dato sist endring kr kr Tilknytningsgebyr vann: Stor næring (inntak >= 81mm 25 % abonnent Middels næring (inntak 41-80mm) 25 % abonnent Liten næring (inntakt <= 40mm) 25 % abonnent Bolig 25 % abonnent Årsgebyr vann Abonnementsgebyr: Stor næring (inntak >= 81mm 25 % abonnent Middels næring (inntak 41-80mm) 25 % abonnent Liten næring (inntakt <= 40mm) 25 % abonnent Liten næring landbruk 25 % abonnent Bolig 25 % abonnent Forbruksgebyr: Enhetspris 25 % 11,12 pr. m3 9, Brukstidsfaktor for hytter og fritidsboliger 25 % 0,2 0,2 Spesifikt forbruk ved arealbasert beregning: 25 % 1,3 m3/m2 1,3 (Boliger/borettslag kan velge denne løsningen) Målerleie: Øvrige abonnenter 0 pr. tilknytning Avlesningsgebyr: Unnlatelse av å lese av måler: 25 % 931 abonnent Måleravlesning av kommunen Avløp og Slam Mva Avgiftssats 2015 pr. mnd/ time osv Avgiftssats 2014 Dato sist endring kr kr Tilknytningsgebyr avløp: Stor næring (inntak >= 81mm 25 % abonnent Middels næring (inntak 41-80mm) 25 % abonnent Liten næring (inntakt <= 40mm) 25 % abonnent Bolig 25 % abonnent Årsgebyr avløp Abonnementsgebyr: Stor næring (inntak >= 81mm 25 % abonnent Middels næring (inntak 41-80mm) 25 % abonnent Liten næring (inntakt <= 40mm) 25 % abonnent Liten næring landbruk 25 % abonnent Bolig 25 % abonnent Forbruksgebyr: Enhetspris 25 % 9,14 pr. m3 8, Brukstidsfaktor for hytter og fritidsboliger 25 % 0,2 0, Spesifikt forbruk ved arealbasert beregning: 25 % 1,3 m3/m2 1, (Boliger/borettslag kan velge denne løsningen) Slam Slamtømming - regul. pkt % pr. abb Slamtømming - regul. pkt % pr. abb Slamtømming - regul. pkt % 864 pr. abb Slamtømming - regul. pkt. 4.4 (Ekstra tømming tett tank) 25 % pr m Slamtømming - regul. pkt. 4.5 (Ekstra tømming SA) 25 % Pr stk Slamtømming - regul. pkt. 4.6 (Nød-tømming SA) 25 % Pr stk SA<5,5m Slamtømming - regul. pkt. 4.8 (Ekstra tømming) 25 % SA 5,5-10, m Slamtømming - regul. pkt. 4.8 (Nød-tømming) 25 % SA 5,5-10, m Tillegg for Meløyvær og Krøttøy 25 % 531 SA inntil 4 m Tillegg for Meløyvær og Krøttøy 25 % SA > 4 m Renovasjon og avfall Mva kr Avgiftssats 2015 pr. mnd/ time osv Avgiftssats 2014 kr Dato sist endring Side169

170 Betalingsregulativ 2015 Mva Avgiftssats 2015 pr. mnd/ time osv Avgiftssats 2014 Dato sist endring kr kr Renovasjonsavgift Husholdningsavfall liten renovasjon 25 % pr. år Husholdningsavfall normal renovasjon 25 % pr. år Husholdningsavfall stor renovasjon 25 % pr. år Fratrekk for abonnenter tilkyttet fellescontainer/deling av dunk 25 % 200 pr. år Husholdningsavfall normal renovasjon med fratrekk for hjemmekompostering 20% 25 % pr. år Tillegg for transportveg for henting: 0-5 m 25 % 213 pr. år m 25 % 422 pr. år m 25 % 636 pr. år Gjelder for hver påbegynte 5 m Tilleggsavgift for eiendommer hvor søppelstativet står lenger enn 15 m fra veg som kan kjøres av renovasjonsbil, fastsettes til 10% av den til enhver tid gjeldende renovasjonsavgift. Ekstragebyr for henting Krøttøy/Meløyvær 25 % pr. år Abonementsgebyr/Containerrenovasjon fritidsboliger (tidligere Bjarkøy kommune) 25 % pr. år Grovavfall (tidligere Bjarkøy kommune) 25 % 186 pr. m³ Bytting av avfallsdunk 25 % 314 pr. dunk Fysisk planlegging, natur og miljø, byggesak, rekreasjon i te Mva Avgiftssats 2015 pr. mnd/ time osv Avgiftssats 2014 Dato sist endring kr kr Scooterløype Avgift Scooterløyve 0 pr. løyve Areal og byggesakstjenesten Gebyrene faktureres etter egen forskrift vedtatt av kommunestyret og indeksreguleres etter indeks som utarbeides kvartalsvis av Statens kartverk og gjelder: Nei Plan og bygningsloven Matrikkelloven Lov om eierseksjoner Konsesjonsloven Jordloven Miljøfyrtårnsertifisering private bedrifter 1. gangs sertifisering Nei Resertifisering Nei Kultur, bibliotek, kino, ungdomstiltak, idrett, kulturskole Mva Avgiftssats 2015 pr. mnd/ time osv Avgiftssats 2014 Dato sist endring 0 kr kr Harstadhallen Utleiesatser Idrettsarrangement Kommunale lag inntil 2 timer Nei 664 pr. arr Kommunale lag ut over 2 timer Nei 261 pr. time Utenomkom. lag/org. inntil 2 t. Nei pr. arr Utenomkom. lag/org. ut over 2 t. Nei 371 pr. time Prof.lag inntil 2 timer Nei pr. arr Hvis 5% av billettinntektene overstiger 0 0 leien på et arrangement, betales dette i stedet for ordinær leie. Utleiesatser trening mandag - fredag Kommunale lag Nei 110 pr. time Pensjonistgrupper Nei 0 pr. time Utenomkom. lag/skoler Nei 317 pr. time Bedriftsidrettslag Nei 280 pr. time For leie av halv hall betales 50% av satsene Før kl mandag - fredag: Grunnskoler, barnehager, eldre 0 pr. time Lør/søn utenom arrangement: Kommunale lag Nei 221 pr. time Utenomkom. lag/skoler Nei 317 pr. time Bedriftsidrettslag Nei 288 pr. time For utleie til utenomidrettslige arrangement (messer mv) fastsettes særskilt leie. Side170

171 Betalingsregulativ 2015 Mva Avgiftssats 2015 pr. mnd/ time osv Avgiftssats 2014 Dato sist endring kr kr Kunstgress Sommerbruk fra 1.5 Kamper alle klasser mandag til fredag Nei 355 pr. time Aldersbest. klasser før Nei pr. time Trening utenomkom. lag/skoler Nei 407 pr. time Trening kommunale lag/over junior Nei 136 pr. time Billettsalg cupkamper, NM interkretskamper, senior/junior Nei 25 % av br.bill.salg 25 % Billettsalg serie/privatkamper Nei 15 % av br.bill.salg 15 % Minimumsleie for arrangement med billettsalg - Seniorlag Nei pr. arr Aldersbestemte lag Nei 542 pr. arr Vinterbruk til 30.4 Utenomkommunale lag senior Nei pr. time Aldersbestemte klasser Nei pr. time Trening/kamper komm. lag Nei 768 pr. time For øvrige arrangement fastsettes særskilt leie Minihall Trening Nei 69 pr. time Trening bedriftslag Nei 126 pr. time Arrangement (0-2 ) timer Nei 385 pr. time Arrangement(ut over 2 timer) Nei 126 pr. time Kjøkken ved arrangement Nei 147 pr. arr Hålogalandshallen Vintersesongen 01/10-30/04: Dagleie mandag/fredag Trening/kamper/arr. 1/1 hall Nei 542 pr. time Trening/kamper/arr. 1/2 hall Nei 284 pr. time Trening/kamper/arr. 1/3 hall Nei 190 pr. time Trening/kamper/arr. 2/3 hall Nei 378 pr. time Kveldsleie mandag/fredag (gjelder ikke bedrifter/bedriftsidrettslag som betaler sats for uansett) Trening/kamper/arr. 1/1 hall Nei 373 pr. time Trening/kamper/arr. 1/2 hall Nei 190 pr. time Trening/kamper/arr. 1/3 hall Nei 136 pr. time Trening/kamper/arr. 2/3 hall Nei 271 pr. time Kveldsleie mandag/fredag (samt bedrifter/bedriftsidrettslag fra ) Trening/kamper/arr. 1/1 hall Nei 542 pr. time Trening/kamper/arr. 1/2 hall Nei 284 pr. time Trening/kamper/arr. 1/3 hall Nei 190 pr. time Trening/kamper/arr. 2/3 hall Nei 378 pr. time Lørdag/søndag: Trening/kamper/arr. Samme priser som kveldsleie For utenom kommunale lag, bedriftslag og andre er det lik utleiepris hele året, dvs. tilsvarende for vintersesongen 1/5 til 30/9 Leiepris trening som stadion. Nei 136 pr. time Aldersbestemte klasser mandag til fredag fra Nei 0 pr. time 0 Kamper (1/2 pris i forhold til stadion) Nei 177 pr. time Aldersbestemte klasser mandag til fredag før Nei 0 pr. time 0 Trening friidrettsdel, Hålogalandshallen Nei 134 pr. time Andre arrangement: Utenomidrettslige arrangement (messer, konserter o.l) fastsettes særskilt leiepris. Kulturskole Musikkundervisning pr. disiplin Nei pr. år Dans undervisning pr. disiplin/klasse Nei pr. år Teaterundervisning Nei pr. år Visuelle kunstarter undervisning pr. disiplin Nei pr. år Instrumentleie pr. instrument Nei 956 pr. år Musikk fra livets begynnelse, kurs å 12 ganger Nei pr. kurs Materialkostnad visuelle kunstarter pr. disiplin Nei 372 pr. år Utleie rom Nei 294 pr. time Lag, for. Harstad kommune, voksenopplæring e.kl Nei 294 pr. time Utenomkomm.lag/for., v.oppl. Nei 438 pr. time Fylkeskomm. leietakere/forsvaret Nei 438 pr. time Bibliotek Overdagsgebyr (for sen levering): Voksne: 1. Purring Nei 10 pr. purring Purring Nei 50 pr. purring Purring Nei 100 pr. purring Barn Side171

172 Betalingsregulativ 2015 Mva Avgiftssats 2015 Avgiftssats 2014 kr pr. mnd/ time osv kr Dato sist endring 1. Purring Nei 0 pr. purring Purring Nei 20 pr. purring Purring Nei 50 pr. purring Gebyrene gjelder fra den dagen brevet sendes fra biblioteket. Hvis lånene ikke er levert etter 4 purringer blir det sendt ut erstatningsbrev. Lånekortet blir da sperret. Kopiering: Pr utskreven side A4 5 pr side Pr utskreven side A3 10 pr side Erstatningsgebyrer Fagbøker Nei 500 pr. bok Skjønnlitteratur Nei 400 pr. bok Barnebøker Nei 300 pr. bok Tegneserier Nei 100 pr. blad Lydbøker Nei for CD nr 1, så kr 50 pr CD DVD film Nei 300 for DVD nr 1, så kr 100 pr DVD Mikrofilm Nei 500 pr. film Språkkurs Nei pr. kurs Musikk CD Nei 250 for CD nr 1, så kr 50 pr CD Noter Nei 500 pr. sett PC spill Nei 500 pr. spill PS 2/3 spill Nei 500 pr. spill Xbox spill Nei 600 pr. spill Nintendo WII/DS spill Nei 500 pr. spill Samferdsel og parkering Mva Avgiftssats 2015 pr. mnd/ time osv Avgiftssats 2014 Dato sist endring kr kr Veg og trafikk Gravemeldingstjeneste Påvising gatelyskabel ved graving i/langs offentlig veg 25 % pr. påvisning Elektronisk melding for mindre graving i trafikkareal Nei pr. melding Elektronisk melding for mindre graving utenom trafikkareal Nei pr. melding Elektronisk melding om graving av større omfang Nei pr. melding Forringelse av veg Nei 170 pr. m Forsinelsesgebyr for ikke utført asfalering innen 6 uker Nei 510 pr. m Plassering av container på fortau, torg, veg og lignende Leiepris inntil 10 dager pr. plass/container 25 % 73 pr.dag Leiepris over 10 dager pr. plass/container 25 % pr.mnd Plassering av stillasjer, byggegjerder etc. på veg/fortau og lignende Leiepris inntil 10 dager 25 % 5 pr. dg. pr. m Leiepris over 10 dager 25 % 4 pr. dg. pr. m Leie av areal til uteservering (gjelder ved skjenke- eller serveringsbevilgning) 25 % 73 pr. mnd. pr. m Torgplass Leie av torgplass Nei 208 felt/dag Nei felt/uke Nei felt/mnd Parkering P-avgift 2-timersplasser 25 % 16,00 pr.time 15, P-avgift 7-timers 25 % 16,00 pr.time 15, P-avgift P-hus 25 % 16,00 pr.time 15, Uteleie beboere 25 % 217 pr.mnd Utleie næringsdrivende utendørs 25 % 730 pr.mnd Utleie næringsdrivende P-hus 25 % pr.mnd Boligutleie og Husbankmidler Utleie kommunale bygg Små leiligheter (2 roms, dvs. med ett soverom) Mva 0 kr Avgiftssats 2015 pr. mnd/ time osv Avgiftssats 2014 kr Dato sist endring Utleieboliger/Psyk. Stangnes Nei 94 pr. kvm Olavsgården/Kanebogmyra Nei 105 pr. kvm Bergseng bo og servicsenter Nei 140 pr. kvm Spesialtilpassede boliger (kostpris /fortløpende vurdering) Nei 105 pr. kvm Store leiligheter (større enn 2 roms) Utleieboliger/Psyk. Stangnes Nei 84 pr. kvm Bergseng bo og servicesenter Nei 133 pr. kvm Side172

173 Betalingsregulativ 2015 Mva kr Avgiftssats 2015 pr. mnd/ time osv Avgiftssats 2014 kr Dato sist endring Spsialtilpassede boliger (kostpris /fortløpende vurdering) Nei 105 pr. kvm Nei Husleiesatsene er beregnet til selvkost. Brann og ulykkesvern Mva Avgiftssats 2015 pr. mnd/ time osv Avgiftssats 2014 Dato sist endring kr kr Diverse avgifter Brannvesen Skylift inkl fører: Inntil 1 time 25 % pr. gang Utover 1 time 25 % pr. time Tankbil m/fører: Inntil 1 time 25 % pr. gang Utover 1 time 25 % pr. time Brannbil m/fører: Inntil 1 time inkl fører 25 % pr. gang Utover 1 time 25 % 964 pr. time Mannskap på vakt 25 % 362 pr mannskap/ti 351 Beredskapsbåt m/fører Inntil 1 time inkl fører 25 % pr. gang Utover 1 time 25 % pr. time Bensin faktureres i tillegg etter forbruk Undervisning teori Nei 723 pr. time inkl for Undervisning praktisk Nei 651 pr. time Øvelse/opplæring hele vaktlaget Nei pr. time Materiell dekkes av kunde til gjeldende pris i markedet Praktisk øvelse Hagan grupper u/7 pers 25 % 626 pr. pers Praktisk øvelse Hagan grupper o/7 pers 25 % 410 pr. pers Utlån pumpe/lenseutstyr 25 % 413 pr. time Slanger/armatur for tilknytning kum/hydrant leies ikke ut Utlån armatur (grenrør/strålerør ol) 25 % 46 pr. enhet/t Straffegebyr utrykning til falsk eller unøding brannalarm pr gang Evt. bemanning av brannstasjon, falsk eller unøding brannalarm Påløpte kostnader Søknad om handel med fyrverkeri og gjennomføring tilsyn Søknad om tillatelse til handel med fyrverkeri Nei pr. søknad Kontrollgebyr fyrverkeri Nei 657 pr. år Ekstrakontroll fyrverkeri Nei 331 pr. gang Feiing Feiing 1-2 etasjer 25 % 432 pr. pipeløp Feiing 3-4 etasjer 25 % 504 pr. pipeløp Feiing over 4 etasjer 25 % 756 pr. pipeløp Timesats 25 % 516 pr. pipeløp Støttetjenester, herunder IKT og administrasjon Mva Avgiftssats 2015 pr. mnd/ time osv Avgiftssats 2014 Dato sist endring kr kr Arbeidslaget Brøyting/sandstrøing: - prvate (eldre/uføre)tilbud 25 % pr. år øvrige private 25 % 283 pr. time Transport/flytting - lite flyttelass (bare bil) 25 % pr. gang stort flyttelass med henger 25 % pr. gang HRS bare bil 25 % 336 pr. gang HRS bil med henger 25 % 840 pr. gang Øvrig arbeid: - montering, bygging, maling 25 % 114 pr. time Utleie av kano for skoler og ungdomsklubber Første dags leie er gratis. Nei 394 Ved utleie En leiedag er fra utleiedag til neste dag kl Nei 131 Pr dag fom dag Utleie kano for øvrige lag og foreninger. Nei 264 Pr døgn pr kano Admininistrasjonsenheten: Meglerpakke Meglerpakke 1 (eksklusiv m.v.a) Nei pr. enhet Meglerpakke 2 (eksklusiv m.v.a) Nei 574 pr. enhet Kemner: Gebyrer vedr. kommunal innfordring (R= rettsgebyr er kr 860,- fra ) (I= inkassogebyr er kr 570,- fra ) Betalingsvarsel Nei 1/10 I 1/10 I Inkassovarsel Nei 1/10 I 1/10 I Side173

174 Betalingsregulativ 2015 Mva Avgiftssats 2015 Avgiftssats 2014 kr pr. mnd/ time osv kr Dato sist endring Betalingsoppfordring Nei 3/10 I 3/10 I Begjæring om tvangsfravikelse (utkastelse) Nei 2R 2R Begjæring - Tillegg for avholdt fravikelse Nei 2R 2R Kostnader for skriving av forliksklage Nei 1 R 1 R Behandling forliksråd Nei 1 R 1 R Oppmøte forliksråd Nei 1/5 R 1/5 R Kostnader for skriving av begjæring Nei 1 R 1 R Begjæring om tvangsfullbyrdelse Nei 2,1 R 2,1 R Begjæring - tillegg når utlegg blir tatt Nei 2,6 R 2,6 R Gebyr ved realisasjon av løsøre Nei 3R 3R Gebyr ved realisasjon av pengekrav Nei 1R 1R Gebyr ved realisasjon av eiendom Nei 9R 9R Gebyr for panteattest Nei 1/5 R 1/5 R Eventuelle andre gebyrer i hht rettsgebyrloven av 26. Juni 1992 nr 86 Nei Side174

175 VEDLEGG: Eksterne søknader (tall i 1000) Konsekvenser drift Tiltaksbeskrivelse Harstad Jeger- og Fiskerforening Søknad om midler til nytt toppdekke på vei opp til Heggenkollen. Jusshjelpa i Nord-Norge Søknad om økonomisk støtte Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon Økonomisk støtte til brukermedvirkning i Der det ikke står tall har søkerne ikke angitt søknadsbeløp. Side175

176 Side176

177 Side177

178 Saksdokument Saksmappenr: 2014/2185 Saksbehandler: John G. Rørnes Arkivkode: 153 Behandles av: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet /166 Kommunestyret /120 INVESTERINGSBUDSJETTET - TIDSFORSKYVNING MELLOM BUDSJETTÅR 2014 OG 2015 Vedlegg: Budsjettreguleringsskjema Avslutningsrapporter Ingress: Kommunestyret vedtar budsjettendringer av investeringsprosjekt. Endringene gjelder tidsforskyvinger mellom budsjettår 2014 og 2015 på grunn av endret fremdrift i prosjekt. Avslutningsrapporter for investeringsprosjekt forelegges kommunestyret for avslutning. Rådmannens tilrådning: 1. Harstad kommunestyre vedtar budsjettregulering i henhold til vedlagte budsjettreguleringsskjema 2. Harstad kommunestyre avslutter følgende investeringsprosjekt, og finansierer sum merforbruk av ubrukte lånemidler: Investering Navn Justert ramme Forbruk Resultat Sprinkling private omsorgsboliger overtakelse av lån Sørvik skole universiell utforming Harstad barneskole heis Aktivitetsseneret Sama renovering Bjarkøy Idrett og svømmehall Bjarkøy helsesenter Vedlikehold kommunale bygg Nytt ventilasjonsanlegg i Landsåshallen Kunstgress Harstad stadion Harstadhallen opprustning gulv Harstadhallen skillevegg og trapp Vann: Trykkøkning Bynndalsveien Vann: Utvidelse trykksone Harstadåsen Vann: Fornying av biler-4 biler kjøretøy Avløp: Fornying av biler-4 biler kjøretøy Medkila skole ballbinge Sørvik skole ballbinge Bjarkøy legesenter inventar og utstyr SUM Side178

179 3. Harstad kommunestyre vedtar avsetning til ubundet investeringsfond med 35 mill kroner i hht vedlagte budsjettreguleringsskjema. Saksopplysninger Kommunaldepartementets veileder for budsjettering og avslutning av investeringsregnskapet presiserer følgende: Årsbudsjettet er bindende for underordnede organer og det er nødvendig med årlige bevilgninger for å kunne pådra kommunen utgifter i budsjettåret. Investeringsbudsjettet må reguleres ved behov. Forskyvning fra 2014 til 2015 Utgifter Investeringsprosjektenes status i forhold til forbruk i 2014 viser at det er senere fremdrift enn budsjettert på noen prosjekter, og viser følgende behov for forskyvninger av utgiftsbudsjett fra 2014 til 2015: Investering Navn Beløp Trådløst nettverk Velferdsteknologi Investeringstilskudd Harstad kirkelige fellesråd Bergsodden sykehjem inventar og utstyr Barnehage i Gullhaugen Kjøp av prestebolig Kila skole utebelysning Enovaprosjekt energiøkonomisering Flytting musikkbinger Flytting av rigg Harstad skole Boliger for vanskeligstilte Sletta barnehage ventilasjonsanlegg Parkeringsautomat fornying Sama: Visma drift og vedlikehold Vann: Bergselvdammen-skogveien Vann: Årnes-Stornes Vann: Mølnholtet vannledning Vann: Ruggevik trykkøkning Vann: Breivikhaugen trykkøkning Vann: VP Margrethe Jørgensensvei Vann: VP Byskillet Vann: VH Hagebyveien Avløp: Mercurveien Avløp: Mølnholtet avløp Avløp: VP Margrethe Jørgensensvei Avløp: VP Byskillet Avløp: VP Hagebyveien Renovasjon: Kjøp av eiendom til rene masser Totalt Forskyvning fra 2014 til 2015 Inntekter Investeringsprosjektenes status i forhold til forbruk i 2014 viser at det er senere fremdrift enn budsjettert på noen prosjekter, og viser følgende behov for forskyvninger av inntektsbudsjett fra 2014 til 2015: Investering Navn Beløp Flytting musikkbinger Side179

180 Flytting av rigg Harstad skole Parkeringsautomat fornying Totalt Forskyvning fra 2015 til 2014 Utgifter Investeringsprosjektenes status i forhold til forbruk i 2014 viser at det er hurtigere fremdrift enn budsjettert på noen prosjekter, og viser følgende behov for forskyvninger av utgiftsbudsjett fra 2015 til 2014: Investering Navn Beløp Aktivitetssenteret Sama renovering kjøkken Lokal veipakke 2011/ Totalt Annet Bergsodden sykehjem har mottatt gaver som må inntektsføres i kommunens regnskap og stå som en eiendel i balansen. To av gavene skal inntektsføres i investeringsregnskapet. En bronsestatue til verdi av 1,7 mill kroner og ei grillbu til verdi av kr ,-. Sykehjemmet er ferdig og tatt i bruk. Det gjenstår imidlertid innkjøp av hagemøbler samt noe restarbeider. Investeringsprosjektet vil bli regnskapsmessig avsluttet i 2014 slik at avskriving kan starte, men det overføres 1 mill til eget prosjekt i 2015 for innkjøp av hagemøbler og restarbeid. Barnehagen i Gullhaugen har en ramme på 50 mill kroner inklusiv inventar og utstyr. Barnehagen er ferdig og tatt i bruk. Det gjenstår imidlertid litt arbeid med fortau mot St.Olavsgt som vil bli sett på ifbm arbeid med veipakken. Investeringsprosjektet vil bli regnskapsmessig avsluttet i 2014 slik at avskriving kan starte, men det overføres kr ,- til eget prosjekt i 2015 til arbeid med fortauet. Ved en feil er det blitt budsjettert med 1,8 mill for lite på prosjektet og budsjettet oppjusteres dermed med 1,8 mill slik at det samsvarer med vedtatt ramme. Aktivitetssenteret Sama-renovering kjøkken; her er det mottatt kr ,- i gaver som budsjettreguleres mot utgifter som gavene er ment å dekke. Ambulansestasjon Bjarkøy er et prosjekt som er finansiert av sykehuset og mva kompensasjonen. Mva kompensasjonen er imidlertid ikke budsjettregulert til prosjektet, og dette gjøres nå. Det er ikke budsjettert med utgifter i VHP når det gjelder Harstad Teknologipark. For 2014 er det budsjett på flere delprosjekter som langt overstiger det som er reelt nå når prosjektet er stoppet. Budsjettet reguleres derfor ned slik at det samsvarer det reelle utgiftene i Harstad kommune jobber kontinuerlig med salg av eiendommer. I løpet av 2014 forventes det solgt eiendommer for opp mot 35 mill kroner. I all hovedsak er det salg av arealer på Seljestad i henhold til vedtatt reguleringsplan for disponering av området. Inntektene foreslås satt av på ubundet investeringsfond. Midlene kan da brukes som finansiering i fremtidige investeringsprosjekter. Avslutning investeringsprosjekt Følgende avslutningsrapport legges fram for kommunestyret til avslutning: Investering Navn Justert ramme Forbruk Resultat Sprinkling private omsorgsboliger overtakelse av lån Sørvik skole universiell utforming Harstad barneskole heis Aktivitetsseneret Sama renovering Bjarkøy Idrett og svømmehall Side180

181 Bjarkøy helsesenter Vedlikehold kommunale bygg Nytt ventilasjonsanlegg i Landsåshallen Kunstgress Harstad stadion Harstadhallen opprustning gulv Harstadhallen skillevegg og trapp Vann: Trykkøkning Bynndalsveien Vann: Utvidelse trykksone Harstadåsen Vann: Fornying av biler-4 biler kjøretøy Avløp: Fornying av biler-4 biler kjøretøy Medkila skole ballbinge Sørvik skole ballbinge Bjarkøy legesenter inventar og utstyr SUM Det vil være enda flere investeringsprosjekter som kommer til avslutning i Disse vil bli avsluttet i rådmannssak ihht delegeringsreglementet. Alle disse prosjektene vil være gjennomført innen budsjettrammen. Vurdering I hht Kommunaldepartementets veileder for budsjettering og avslutning av investeringsregnskapet, tilrår rådmannen at kommunestyret vedtar budsjettreguleringer og avslutning av investeringsprosjekt. Hugo Thode Hansen Rådmann Behandling Formannskapet : Roald E. Andersen Enhetsleder Rådmannens tilråding ble enstemmig vedtatt. Innstilling Formannskapet : 4. Harstad kommunestyre vedtar budsjettregulering i henhold til vedlagte budsjettreguleringsskjema 5. Harstad kommunestyre avslutter følgende investeringsprosjekt, og finansierer sum merforbruk av ubrukte lånemidler: Investering Navn Justert ramme Forbruk Resultat Sprinkling private omsorgsboliger overtakelse av lån Sørvik skole universiell utforming Harstad barneskole heis Aktivitetsseneret Sama renovering Bjarkøy Idrett og svømmehall Bjarkøy helsesenter Vedlikehold kommunale bygg Nytt ventilasjonsanlegg i Landsåshallen Kunstgress Harstad stadion Side181

182 Harstadhallen opprustning gulv Harstadhallen skillevegg og trapp Vann: Trykkøkning Bynndalsveien Vann: Utvidelse trykksone Harstadåsen Vann: Fornying av biler-4 biler kjøretøy Avløp: Fornying av biler-4 biler kjøretøy Medkila skole ballbinge Sørvik skole ballbinge Bjarkøy legesenter inventar og utstyr SUM Harstad kommunestyre vedtar avsetning til ubundet investeringsfond med 35 mill kroner i hht vedlagte budsjettreguleringsskjema. Side182

183 Investeringsprosjekt - avslutningsrapport Prosjektnr Utførende enhet: Avsluttet dato: Politisk vedtak: Mål med prosjektet: ØKO VHP Sprinkling priate omsorgsboliger Sprinkling private omsorgsboliger - overtakelse av lån Innfri lån som private borettslag hadde til sprinkling fordi kommunen har forpliktet seg til å betale renter og avdrag, og kommunen har bedre lånebetingelser enn borettslagene. Utgifter Opprinnelig Justert Regnskap Avvik Investeringsutgifter Prosjektspesifikk finansiering Finansiering Øremerket tilskudd (evt.bruk av fond) 0 Refusjon, salg i prosjektet 0 Annen generell finansiering Sum finasniering Prosjektorganisering Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Styringsgruppe: Prosjektgruppe: Roald E. Andersen John G. Rørnes Kostnadsrammer Referansegruppe: Arbeidsgruppe: Evaluering ved avslutning: Lånene overtatt ihht planen. Vedlegg: Side183

184 Investeringsprosjekt - avslutningsrapport Sørvik skole universell utforming Prosjektnr Sørvik skole - universell utforming Utførende enhet: Bygg- og eiendomstjenesten Avsluttet dato: Politisk vedtak: Mål med prosjektet: Tilpasning til funksjonshemmed elev, universell utforming. Utgifter Opprinnelig Justert Regnskap Avvik Investeringsutgifter Prosjektspesifikk finansiering Finansiering Øremerket tilskudd (evt.bruk av fond) 0 Refusjon, salg i prosjektet 0 Annen generell finansiering Sum finasniering Prosjektorganisering Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Styringsgruppe: Prosjektgruppe: Jan Dag Stenhaug Kostnadsrammer Kari Eldby/Helge Albrigtsen Referansegruppe: Arbeidsgruppe: Evaluering ved avslutning: Prosjektet avsluttes med et merforbruk på grunn av uforutsette utgifter Vedlegg: Side184

185 Investeringsprosjekt - avslutningsrapport Prosjektnr Harstad barneskole - heis Utførende enhet: Bygg- og eiendomstjenesten Avsluttet dato: Politisk vedtak: VP Mål med prosjektet: Etablering av heis(pålegg AT) gamle Harstad barneskole Harstad barneskole_heis Utgifter Opprinnelig Justert Regnskap Avvik Investeringsutgifter Prosjektspesifikk finansiering Finansiering Øremerket tilskudd (evt.bruk av fond) 0 Refusjon, salg i prosjektet 0 Annen generell finansiering Sum finasniering Prosjektorganisering Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Styringsgruppe: Prosjektgruppe: Enhetsleder Jan Dag Stenhaug Arnold H Olsen Kostnadsrammer Henry Andersen, Vidar Larsen, Jan D Stenhaug, Arnold H Olsen Asplan Viak as og Nilsen & Haukland as. PL/Arnold H Olsen Referansegruppe: Arbeidsgruppe: Evaluering ved avslutning: Ingen Ingen Heis etablert i hht prosjektplan, litt tilleggskostnader pga vannproblemer i grunn, tilkobling døråpninger eksisterende bygning og takkonstruksjonenr eksisterende bygning. Vedlegg: Ingen Side185

186 Investeringsprosjekt - avslutningsrapport Aktivitetssenteret Sama Renovering Prosjektnr Aktivitetssenteret Sama - renovering Utførende enhet: Bygg- og eiendomstjenesten Avsluttet dato: Politisk vedtak: Mål med prosjektet: Renovering og oppgradering av Aktivitetssenteret på Sama. Utgifter Opprinnelig Justert Regnskap Avvik Investeringsutgifter Prosjektspesifikk finansiering Finansiering Øremerket tilskudd (evt.bruk av fond) 0 Refusjon, salg i prosjektet 0 Annen generell finansiering Sum finasniering Prosjektorganisering Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Styringsgruppe: Prosjektgruppe: Jan Dag Stenhaug Kostnadsrammer Karl B. Karlsen/Helge Albrigtsen Referansegruppe: Arbeidsgruppe: Evaluering ved avslutning: Prosjektet avsluttes med et merforbruk som skyldes dyrere løsninger og uforutsette utgifter. Vedlegg: Side186

187 Investeringsprosjekt - avslutningsrapport Prosjektnr Bjarkøy idrett- og svømmehall Bjarkøy idrett- og svømmehall Utførende enhet: Bygg- og eiendomstjenesten Avsluttet dato: Politisk vedtak: Mål med prosjektet: Oppgradering og renovering av svømmehall og idrettshall ved Bjarkøy skole. Utgifter Opprinnelig Justert Regnskap Avvik Investeringsutgifter Prosjektspesifikk finansiering Finansiering Øremerket tilskudd (evt.bruk av fond) 0 Refusjon, salg i prosjektet 0 Annen generell finansiering Sum finasniering Prosjektorganisering Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Styringsgruppe: Prosjektgruppe: Jan Dag Stenhaug Helge Albrigtsen Kostnadsrammer Referansegruppe: Arbeidsgruppe: Evaluering ved avslutning: Prosjektet startet i regi av Bjarkøy kommune. Ulik håndtering av m.v.a. er årsak til at m.v.a. ikke er medtatt i investeringsramme. Uforutsette utgifter ved gjennomføring av prosjektet. Vedlegg: Side187

188 Investeringsprosjekt - avslutningsrapport Prosjektnr Bjarkøy helsesenter Utførende enhet: Bygg- og eiendomstjenesten Avsluttet dato: Politisk vedtak: Mål med prosjektet: Oppføring av nytt lege- og helsesenter tilknyttet Bjarkøy sykehjem Bjarkøy helsesenter Utgifter Opprinnelig Justert Regnskap Avvik Investeringsutgifter Prosjektspesifikk finansiering Finansiering Øremerket tilskudd (evt.bruk av fond) 0 Refusjon, salg i prosjektet 0 Annen generell finansiering Sum finasniering Prosjektorganisering Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Styringsgruppe: Prosjektgruppe: Jan Dag Stenhaug Helge Albrigtsen Kostnadsrammer Referansegruppe: Arbeidsgruppe: Evaluering ved avslutning: Prosjektet startet i regi av Bjarkøy kommune. Ulik håndtering av m.v.a. er årsak til at m.v.a. ikke er medtatt i investeringsramme. Uforutsette utgifter ved gjennomføring av prosjektet. Vedlegg: Side188

189 Investeringsprosjekt - avslutningsrapport Prosjektnr Utførende enhet: Avsluttet dato: Politisk vedtak: Mål med prosjektet: Bygg- og eiendomstjenesten Oppgradering bygninger Diverse mindre prosjekter utført av ekstrapott på ,- høsten 2013 Utførselse av diverse nødvendige tiltak som ikke dekkes inn av ordinært drift- og vedlikeholdsbudsjett. Grunnet tidsnød når ekstratilskuddet ble tildelt, da målet var å fullføre i 2013, ble det ikke mulighet til å ta med flere prosjekter selv om det var rom for det. Opprinnelig Justert Regnskap Avvik Utgifter 0 Investeringsutgifter Prosjektspesifikk finansiering Finansiering Øremerket tilskudd (evt.bruk av fond) Refusjon, salg i prosjektet 0 Annen generell finansiering Sum finasniering Prosjektorganisering Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Styringsgruppe: Prosjektgruppe: Jan Dag Stenhaug Bjørnar Skjerve Kostnadsrammer Jan Dag Stenhaug, Helge Albrigtsen, Svein Arne Langseth og Bjørnar Skjerve. Referansegruppe: Arbeidsgruppe: Evaluering ved avslutning: Totalverdi på delprosjekter som ble opprettet var på og sluttsummen ble på , så prosjektene ble fullført med en marginal overskridelse av opprinnelig estimat men samtidig langt under ramme på ,-. Vedlegg: Side189

190 Investeringsprosjekt - avslutningsrapport Nytt ventilasjonsanlegg Landsåshallen Prosjektnr Nytt ventilasjonsanlegg Landsåshallen Utførende enhet: Drifts- og utbyggingstjensten Avsluttet dato: Politisk vedtak: saksnr: 2011/5917, Tertialrapport 1 i 2012 Mål med prosjektet: Utskifting av defekt varme- og ventilasjonsanlegg for idrettshallen Utgifter Opprinnelig Justert Regnskap Avvik Investeringsutgifter Prosjektspesifikk finansiering Finansiering Øremerket tilskudd (evt.bruk av fond) 0 Refusjon, salg i prosjektet 0 Annen generell finansiering Sum finasniering Prosjektorganisering Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Styringsgruppe: Prosjektgruppe: Svein-Arne Johansen Ulf-Håkon Stoltz Kostnadsrammer Referansegruppe: Arbeidsgruppe: Evaluering ved avslutning: En del uforutsette merkostnader til nødvendig oppretting av det elektriske anlegget og for nødvendig tilpassninger på det eksisterende varme- og ventilasonsanlellet for å kunne sammenføyes med det nye anlegget. Vedlegg: Side190

191 Investeringsprosjekt - avslutningsrapport Prosjektnr Kunstgress Harstad stadion Utførende enhet: Drifts- og utbyggingstjenesten Avsluttet dato: Politisk vedtak: Virksomhetsplan Mål med prosjektet: Nytt kunstgressdekke Harstad Stadion Kunstgress Harstad Stadion Utgifter Opprinnelig Justert Regnskap Avvik Investeringsutgifter Prosjektspesifikk finansiering Finansiering Øremerket tilskudd (evt.bruk av fond) Refusjon, salg i prosjektet Annen generell finansiering 0 Sum finasniering Prosjektorganisering Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Styringsgruppe: Prosjektgruppe: Svein-Arne Johansen Uf-Håkon Stoltz Kostnadsrammer Referansegruppe: Arbeidsgruppe: Evaluering ved avslutning: Prosjektet tilsa etter anbudsrunde å bli ca billigere. Dette ble overført Harstadhallen-opprusting av gulv. Regnskapet viser imidlertid et overforbruk på vel som skyldes vesentlig større og uforutsette kostnader til grunnarbeider og asfaltering rund gressflaten. Prosjektet er delfinansiert med som er forutsatt spillemiddeltilsudd. Dette vil imidlertid ikke kunne påregnes inntektsført før tidligst i Vedlegg: Side191

192 Investeringsprosjekt - avslutningsrapport Prosjektnr Harstadhalle - opprustning gulv Harstadhallen - opprustning av gulv Utførende enhet: Drifts- og utbyggingstjenesten Avsluttet dato: Politisk vedtak: 1. tertialrapport 2014 Mål med prosjektet: Sliping og lakking med ny oppmerking av hallgulvet i Harstadhallen Utgifter Opprinnelig Justert Regnskap Avvik Investeringsutgifter Prosjektspesifikk finansiering Finansiering Øremerket tilskudd (evt.bruk av fond) 0 Refusjon, salg i prosjektet 0 Annen generell finansiering Sum finasniering Prosjektorganisering Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Styringsgruppe: Prosjektgruppe: Kostnadsrammer Svein Arne Johansen Ulf-Håkon Stoltz Referansegruppe: Arbeidsgruppe: Evaluering ved avslutning: Tilbudskonkurranse resulterte i tilbud på lavere enn beregnet kostnad. Prosjektet ble ferdigstilt i tråd med og innafor rammen av dette tilbudet. Vedlegg: Side192

193 Investeringsprosjekt - avslutningsrapport Harstadhallen- skillevegg og trapp Prosjektnr Harstadhallen - skillevegg og trapp Utførende enhet: Drifts- og utbyggingstjenesten Avsluttet dato: Politisk vedtak: Mål med prosjektet: Ny skillevegg til Harstadhallen og ny hovedtrapp for hallen. Utgifter Opprinnelig Justert Regnskap Avvik Investeringsutgifter Prosjektspesifikk finansiering Finansiering Øremerket tilskudd (evt.bruk av fond) 0 Refusjon, salg i prosjektet 0 Annen generell finansiering Sum finasniering Prosjektorganisering Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Styringsgruppe: Prosjektgruppe: Kostnadsrammer Svein-Arne Johansen Ulf-Håkon Stoltz Referansegruppe: Arbeidsgruppe: Evaluering ved avslutning: Noe merarbeid med trappekonstruksjon var nødvendig, nytt rekkeverk samt at det ble merkostnader på grunn av vinterarbeider. Dette var kostnader som ikke var forutsatt. Vedlegg: Side193

194 Investeringsprosjekt - avslutningsrapport Vann_Trykkøkning_Bynndalsveien Prosjektnr Vann:Trykkøking Bynndalsvegen Utførende enhet: Drift og utbyggingstjenesten Avsluttet dato: Politisk vedtak: Kommunestyret sak 31/2011 Mål med prosjektet: Utgifter Opprinnelig Justert Regnskap Avvik Investeringsutgifter Prosjektspesifikk finansiering Finansiering Øremerket tilskudd (evt.bruk av fond) 0 Refusjon, salg i prosjektet 0 Annen generell finansiering Sum finasniering Prosjektorganisering Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Styringsgruppe: Prosjektgruppe: Kostnadsrammer Svein-Arne Johansen Odd Inge Forsell Håvard Wang, Ronald Karlsen Referansegruppe: Arbeidsgruppe: Evaluering ved avslutning: Gjennomført i henhold til plan. Vedlegg: Side194

195 Investeringsprosjekt - avslutningsrapport Prosjektnr Utførende enhet: Avsluttet dato: Politisk vedtak: Mål med prosjektet: Drift- og utbyggingstjenesten Virksomhetsplan _Utvidelse_Trykksone_Harstadåsen Vann: Utvidelse trykksone Harstadåsen Etablering av forbedret trykkforhold i Harstadåsen i forbindelse med nytt vannbehandlingsanlegg Utgifter Opprinnelig Justert Regnskap Avvik Investeringsutgifter Prosjektspesifikk finansiering Finansiering Øremerket tilskudd (evt.bruk av fond) 0 Refusjon, salg i prosjektet 0 Annen generell finansiering Sum finasniering Prosjektorganisering Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Styringsgruppe: Prosjektgruppe: Kostnadsrammer Svein-Arne Johansen Odd Inge Forsell Odd Inge Forsell, Håvard Wang Referansegruppe: Arbeidsgruppe: Evaluering ved avslutning: Tiltaket er gjennomført i henhold til paln Vedlegg: Side195

196 Investeringsprosjekt - avslutningsrapport _Vann_Fornying_kjøretøy Prosjektnr Vann: Fornying av kjøretøy - 4 biler Utførende enhet: DRU Avsluttet dato: Politisk vedtak: Virksomhetsplan/årsbudsjett Mål med prosjektet: Fornying av kjøretøy for rørleggere Utgifter Opprinnelig Justert Regnskap Avvik Investeringsutgifter Prosjektspesifikk finansiering Finansiering Øremerket tilskudd (evt.bruk av fond) 0 Refusjon, salg i prosjektet 0 Annen generell finansiering Sum finasniering Prosjektorganisering Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Styringsgruppe: Prosjektgruppe: Kostnadsrammer Svein-Arne Johansen Are Edgar Stenkjær Referansegruppe: Arbeidsgruppe: Evaluering ved avslutning: Prosjektet gjennomført innenfor rammen Vedlegg: Side196

197 Investeringsprosjekt - avslutningsrapport _Avløp_fornying_kjøretøy Prosjektnr Avløp: Fornying av biler - 4 kjøretøy Utførende enhet: DRU Avsluttet dato: Politisk vedtak: Virksomhetsplan/årsbudsjett Mål med prosjektet: Fornying av kjøretøy for rørleggere Utgifter Opprinnelig Justert Regnskap Avvik Investeringsutgifter Prosjektspesifikk finansiering Finansiering Øremerket tilskudd (evt.bruk av fond) 0 Refusjon, salg i prosjektet 0 Annen generell finansiering Sum finasniering Prosjektorganisering Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Styringsgruppe: Prosjektgruppe: Kostnadsrammer Svein-Arne Johansen Are Edgar Stenkjær Referansegruppe: Arbeidsgruppe: Evaluering ved avslutning: Prosjektet gjennomført innenfor rammen Vedlegg: Side197

198 Investeringsprosjekt - avslutningsrapport _Bjarkøy_Legesenter_Inventar_og_utstyr Prosjektnr Bjarkøy legesenter - inventar og utstyr Utførende enhet: Helsehuset Avsluttet dato: Politisk vedtak: K-sak 13/ Mål med prosjektet: Kjøp av nødvendig utstyr Utgifter Opprinnelig Justert Regnskap Avvik Investeringsutgifter Prosjektspesifikk finansiering Finansiering Øremerket tilskudd (evt.bruk av fond) 0 Refusjon, salg i prosjektet 0 Annen generell finansiering Sum finasniering Prosjektorganisering Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Styringsgruppe: Prosjektgruppe: Frode Risdal Frank Hilpusch Kostnadsrammer Referansegruppe: Arbeidsgruppe: Evaluering ved avslutning: Legesenteret har fått det utstyret det trenger. Vedlegg: Side198

199 Investeringsprosjekt - avslutningsrapport Prosjektnr Medkila skole - ballbinge Utførende enhet: Medkila skole Avsluttet dato: Politisk vedtak: Mål med prosjektet: Medkila_Skole_Ballbinge Utgifter Opprinnelig Justert Regnskap Avvik Investeringsutgifter Prosjektspesifikk finansiering Finansiering Øremerket tilskudd (evt.bruk av fond) Refusjon, salg i prosjektet 0 Annen generell finansiering Sum finasniering Prosjektorganisering Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Styringsgruppe: Prosjektgruppe: Kostnadsrammer Referansegruppe: Arbeidsgruppe: Evaluering ved avslutning: Tippemidler kr ,- mottas i ettertid og vil da bli inntektsført Vedlegg: Side199

200 Investeringsprosjekt - avslutningsrapport Prosjektnr Sørvik skole - ballbinge Sørvik_Skole_Ballbinge Utførende enhet: Sørvik skole Avsluttet dato: Politisk vedtak: Mål med prosjektet: VHP Ballbinge Utgifter Opprinnelig Justert Regnskap Avvik Investeringsutgifter Prosjektspesifikk finansiering Finansiering Øremerket tilskudd (evt.bruk av fond) Refusjon, salg i prosjektet 0 Annen generell finansiering Sum finasniering Prosjektorganisering Prosjektansvarlig: Prosjektleder: Styringsgruppe: Prosjektgruppe: Kostnadsrammer Referansegruppe: Arbeidsgruppe: Evaluering ved avslutning: Tippemidler kr ,- mottas i ettertid og vil da bli inntektsført. Prosjektet er gjennomført og avsluttet i hht gjeldende planer. Vedlegg: Side200

201 HARSTAD KOMMUNE BUDSJETTREGULERINGSKJEMA Side 1 av 3 side(r) ÅR 2014 Vedtak: Gjelder: Kommunestyret sak??/2014 Tidsforskyvning investeringsprosjekter Vedtaksdato: Saksbehandler: John G. Rørnes ART 4 siffer FUNKSJ. 3 siffer ANSVAR/ INV.NR 4/6 siffer PROSJ. 4 siffer BUDSJETTPOSTENS TEKST (artsteksten) Vedt. budsj. Nytt forsl. (Alle tall i 1000) Budsjett endring Bergsodden sykehjem Overføringer fra andre (pri Kjøp og finansiell leasing a Kjøp og finansiell leasing a Bruk av lån Barnehage i Gullhaugen Vedlikehold, byggetjeneste Bruk av lån Vedlikehold, byggetjeneste Bruk av lån Aktivitetssenteres Sama - renovering kjøkken Refusjon fra andre (private Kjøp og finansiell leasing a Kjøp og finansiell leasing a Bruk av lån Ambulansestasjon Bjarkøy Vedlikehold, byggetjeneste Momskompensasjon Refusjon fra staten/ statlig Momskompensasjon Momskompensasjon Trådløst nettverk Kjøp og finansiell leasing a Bruk av lån Velferdsteknologi Vedlikehold, byggetjeneste Bruk av lån Investeringstilskudd Harstad kirkelige fellesråd Overføringer til andre (priv Bruk av lån Kjøp av prestebolig Kjøp av eksisterende bygg/ Bruk av lån Kila skole - utebelysning Vedlikehold, byggetjeneste Bruk av lån Enovaprosjekt - energiøkonomisering Kjøp og finansiell leasing a Bruk av lån Flytting av musikkbinger Vedlikehold, byggetjeneste Refusjon fra staten/ statlig Flytting av rigg Harstad skole Vedlikehold, byggetjeneste Refusjon fra staten/ statlig Boliger for vanskeligstilte Vedlikehold, byggetjeneste Bruk av lån Sletta barnehage - ventilasjonsanlegg Vedlikehold, byggetjeneste Bruk av lån Parkeringsautomat - fornying Kjøp og finansiell leasing a Bruk av bundne fond Parkeringsautomat - fornying Vedlikehold, byggetjeneste Bruk av lån Vann: Bergselvdammen-Skogveien Vedlikehold, byggetjeneste Bruk av lån Vann: Årnes-Stornes Vedlikehold, byggetjeneste Bruk av lån Vann: Mølnholtet vannledning Vedlikehold, byggetjeneste Vedlikehold, byggetjeneste Perio diser ing Budsjettreguleringskjema ligger i Portalen under: Skjema - Økonomi - Budsjettreguleringskjema Side201

202 HARSTAD KOMMUNE BUDSJETTREGULERINGSKJEMA Side 2 av 3 side(r) ÅR 2014 Vedtak: Gjelder: Kommunestyret sak??/2014 Tidsforskyvning investeringsprosjekter Vedtaksdato: Saksbehandler: John G. Rørnes ART 4 siffer FUNKSJ. 3 siffer ANSVAR/ INV.NR 4/6 siffer PROSJ. 4 siffer BUDSJETTPOSTENS TEKST (artsteksten) Vedt. budsj. Nytt forsl. (Alle tall i 1000) Budsjett endring Bruk av lån Vann: Ruggevik - Trykkøkning Vedlikehold, byggetjeneste Vedlikehold, byggetjeneste Bruk av lån Vann: Breivikhaugen - Trykkøkning Renteutgifter Vedlikehold, byggetjeneste Bruk av lån Vann: VP Margrethe Jørgensensvei Renteutgifter Vedlikehold, byggetjeneste Bruk av lån Vann: VP Byskillet Renteutgifter Vedlikehold, byggetjeneste Bruk av lån Vann: VP Hagebyveien Renteutgifter Vedlikehold, byggetjeneste Bruk av lån Avløp: Mercurveien Vedlikehold, byggetjeneste Bruk av lån Avløp: Mølnholtet avløp Vedlikehold, byggetjeneste Vedlikehold, byggetjeneste Bruk av lån Avløp: VP Margrete Jørgensensvei Vedlikehold, byggetjeneste Renteutgifter Bruk av lån Avløp: VP Byskillet Vedlikehold, byggetjeneste Renteutgifter Bruk av lån Avløp: VP Hagebyveien Vedlikehold, byggetjeneste Renteutgifter Bruk av lån Renovasjon: Kjøp av eiendom til rene masser Vedlikehold, byggetjeneste Bruk av lån Lokal veipakke 2011/ Vedlikehold, byggetjeneste Bruk av lån Harstad Teknologipark Vedlikehold, byggetjeneste Bruk av lån Vedlikehold, byggetjeneste Kjøp og finansiell leasing a Bruk av lån Vedlikehold, byggetjeneste Kjøp og finansiell leasing a Bruk av lån Vedlikehold, byggetjeneste Renteutgifter Bruk av lån Vedlikehold, byggetjeneste Kjøp og finansiell leasing a Bruk av lån Refusjon fra staten/ statlig Bruk av lån Refusjon fra fylkeskommun Bruk av lån Grunnerverv og salg 00 Perio diser ing Budsjettreguleringskjema ligger i Portalen under: Skjema - Økonomi - Budsjettreguleringskjema Side202

203 HARSTAD KOMMUNE BUDSJETTREGULERINGSKJEMA Side 3 av 3 side(r) ÅR 2014 Vedtak: Gjelder: Kommunestyret sak??/2014 Tidsforskyvning investeringsprosjekter Vedtaksdato: Saksbehandler: John G. Rørnes ART 4 siffer FUNKSJ. 3 siffer ANSVAR/ INV.NR 4/6 siffer PROSJ. 4 siffer BUDSJETTPOSTENS TEKST (artsteksten) Vedt. budsj. Nytt forsl. (Alle tall i 1000) Budsjett endring Vedlikehold, byggetjeneste Salg av fast eiendom Avsetning til ubundne inve Reguleringen er meldt/registrert den... av... Perio diser ing Budsjettreguleringskjema ligger i Portalen under: Skjema - Økonomi - Budsjettreguleringskjema Side203

204 Saksdokument Saksmappenr: 2014/2185 Saksbehandler: John G. Rørnes Arkivkode: 153 Behandles av: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Kommunestyret /121 OVERTAKELSE AV AKSJER I BJARKØYFORBINDELSEN OG DESTINASJON HARSTAD Vedlegg: Ingress: Vederlagsfri overtakelse av Kunnskapsparken Nord sine aksjer i Bjarkøyforbindelsen og Destinasjon Harstad. Rådmannens tilrådning: 1. Harstad kommunestyre vedtar at Harstad kommune, etter ønske fra Kunnskapsparken Nord, vederlagsfritt overtar deres aksjer i Bjarkøyforbindelsen og Destinasjon Harstad. 2. Harstad kommunestyre vedtar budsjettregulering ihht vedlagte budsjettreguleringsskjema. Saksopplysninger Harstad kommune har fått henvendelse fra Kunnskapsparken Nord som ønsker å overføre eierskapet av aksjer i følgende selskaper vederlagsfritt til Harstad kommune: Bjarkøyforbindelsene 40 aksjer tilsvarende 1,51% Bokført verdi i deres regnskaper NOK ,- Destinasjon Harstad 1000 aksjer tilsvarende 1,48% Bokført verdi i deres regnskaper NOK 100,- Harstad kommune har fra før 955 aksjer i Bjarkøyforbindelsen og aksjer i Destinasjon Harstad. God Kommunal Regnskaps Skikk har utarbeidet standarder for forståelse av regnskapsforskriftene. Standard 1 omhandler Klassifisering av anleggsmidler, omløpsmidler, langsiktig og kortsiktig gjeld. I hht standarden skal en aksjepost av strategisk eller annen ikke finansiell karakter (investering i en ideell organisasjon eller lignende), klassifiseres den som anleggsmiddel. Motivet for eierskapet i slike tilfeller er at kommunen ønsker om å påvirke beslutninger i selskapet det er investert i. Slike investeringer vil normalt være næringspolitisk eller samfunnsmessig motivert. Vurdering Det innebærer ingen risiko å overta aksjene og rådmannen tilråd dermed at dette gjøres. Hugo Thode Hansen Rådmann Side204

205 Ordførerens innstilling: 1. Harstad kommunestyre vedtar at Harstad kommune, etter ønske fra Kunnskapsparken Nord, vederlagsfritt overtar deres aksjer i Bjarkøyforbindelsen og Destinasjon Harstad. 2. Harstad kommunestyre vedtar budsjettregulering ihht vedlagte budsjettreguleringsskjema. Side205

206 HARSTAD KOMMUNE BUDSJETTREGULERINGSKJEMA Side 1 av 1 side(r) ÅR 2014 Vedtak: Gjelder: Kommunestyret sak xx/2014 Aksjeoverdragelse Vedtaksdato: Saksbehandler: John G. Rørnes ART 4 siffer FUNKSJ. 3 siffer ANSVAR/ INV.NR 4/6 siffer PROSJ. 4 siffer BUDSJETTPOSTENS TEKST (artsteksten) Vedt. budsj. Nytt forsl. Budsjett endring Aksjer Overføringer fra andre (pri Kjøp av aksjer og andeler Reguleringen er meldt/registrert den... av... (Alle tall i 1000) Perio diser ing Budsjettreguleringskjema ligger i Portalen under: Skjema - Økonomi - Budsjettreguleringskjema Side206

207 Saksdokument Saksmappenr: 2012/3654 Saksbehandler: John G. Rørnes Arkivkode: C11 Behandles av: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for oppvekst og kultur /16 Kommunestyret /122 TILSKUDD TIL LØVÅSEN SFO Vedlegg: Ingress: Nivået på videre tilskudd til Løvåsen SFO vurderes. Rådmannens tilrådning: 1. Harstad kommunestyre viser til tidligere vedtak i saka. Tilskuddet økes fra ,- til kr ,- for Justert for lønns- og prisstigning medfører det et tilskudd på kr ,- i Kommunestyret anser at tilskudd dermed er gitt etter et prinsipp om økonomisk likebehandling. Saksopplysninger Harstad kommunestyre vedtok i juni 2014 at driftstilskudd til Løvåsen private SFO skal utmåles ihht prinsipp om økonomisk likebehandling med kommunale SFO ordninger. Kommunestyret vedtok da et årlig driftstilskudd på kr ,- fom skoleåret 2014/2015. Tilskuddet skal årlig justeres ihht kommunal deflator (forventet lønns- og prisstigning i kommunal sektor). Kommunestyret vedtok også en overgangsordning for skoleåret 2014/2015 slik at Løvåsen SFO får kr ,- i driftstilskudd ut over prinsipp om økonomisk likebehandling, fordelt med halvparten høsten 2014 og halvparten våren I hht vedtakspunkt 5, har rådmannen vært i dialog med Løvåsen og i den sammenheng fått tilsendt siste års regnskap, samt budsjett 2014 for å vurdere om forutsetningene som var lagt til grunn i kommunestyresaken i juni fortsatt er gjeldende. Rådmannen har også fått Løvåsen sin vurdering av hvilket tilskuddsnivå som er nødvendig for at fortsatt drift som skal være mulig innenfor samme foreldrebetaling som i kommunale SFO. Det er avholdt dialogmøte hvor saken er gjennomgått for å sikre at Løvåsen sine synspunkter kommer klart frem. I møtet er det også avklart at det ikke er mulig å forestå en direkte sammenligning av tallmateriale som kommunen utleder driftstilskuddet fra og Løvåsen sine regnskapstall/budsjett. Løvåsen signaliserer at de har tatt grep og gjort de kostnadsreduksjoner som er mulig. De mener at de nå ikke kan redusere kostnadene ytterligere hvis de skal ha en forsvarlig drift, og mener at de ikke kan drifte videre med samme driftstilskuddsnivå som kommunale sfo (prinsipp for likebehandling). De oppgir at de er avhengig av kr ekstra som de har fått innvilget for inneværende skoleår, og at det videreføres som et permanent tillegg til basistilskudd ihht prinsipp om økonomisk likebehandling. Vurdering Side207

208 Rådmannen mener at de forutsetninger som var lagt til grunn i kommunestyresaken i juni fortsatt i hovedsak er gjeldende. Det var bl.a lagt til grunn at det er tre kostnadselementer hos Løvåsen som ikke er i de kommunale SFO eller satsen som skal dekke felleskostnader. Dette er husleie, brøyting og renhold, og dette utgjorde i Løvåsen sitt budsjett for 2013 ca kr ,- per år. Budsjett for 2014 hos Løvåsen viser at disse kostnadene kan utgjøre opp mot kr ,-. For å sikre at Løvåsen likebehandles med de kommunale SFO, foreslås det at driftstilskuddet økes fra ,- til kr ,- årlig (2014-priser). Justert for kommunal deflator medfører det kr ,- i tilskudd i Forskjellen på tilskuddet og hva Løvåsen mener er nødvendig for å kunne drifte videre er dermed ca kr ,- årlig. Dette er ca samme beløpet som det årlig koster Løvåsen å ordne med skyss til og fra Løvåsen SFO. Rådmannen er opptatt av økonomisk likebehandling mellom kommunale SFO og private SFO. Det vil gjøre at alle SFO har de samme muligheter til å utforme sitt tilbud slik at det blir størst mulig kvalitet på tjenesten og tilbudet blir mest mulig attraktivt innenfor tilsvarende inntektsramme. Dersom det er forventninger om at Løvåsen SFO skal ha et annet faglig og kvalitativt tilbud enn det kommunale SFO har, f.eks. frilufts-sfo med økt voksentetthet eller tilbud om skyss, mener rådmannen at Løvåsen SFO selv må kunne stå fritt til å utforme sitt tilbud slik de ønsker. Dette i tråd med det som etterspørres av foreldrene. Det er imidlertid rådmannens oppfatning at alle slike fordyrende elementer som skiller Løvåsen SFO fra de kommunale SFO, må dekkes av de foreldrene som etterspør tilbudet gjennom fastsettelse av foreldrebetaling ihht kostnadene til drift. Hvis Løvåsen skal dekke inn de kr ,- de mener de må ha i ekstra tilskudd per år, så vil det for 40 barn utgjøre ca kr 273,- per barn per mnd. i økt foreldrebetaling. Det å innvilge et kommunalt tilskudd ut over prinsipp om økonomisk likebehandling ville være å fordele mer kommunale midler til private SFO enn til kommunale SFO, og dermed bryte med prinsipp om økonomisk likebehandling. Harstad kommune bør derfor opprettholde vedtak fra juni 2014 om at driftstilskudd for Løvåsen SFO skal gis ihht prinsipp om økonomisk likebehandling og at tilskuddet årlig skal justeres ihht kommunal deflator (forventet lønns- og prisstigning i kommunal sektor). Det medfører at tilskuddet for 2014 fastsettes til kr ,- og etter justering for kommunal deflator fastsettes tilskuddet for 2015 kr ,-. Hugo Thode Hansen Rådmann Roald E. Andersen Enhetsleder Behandling Utvalg for oppvekst og kultur : Rådmannens tilråding ble enstemmig vedtatt. Innstilling Utvalg for oppvekst og kultur : 3. Harstad kommunestyre viser til tidligere vedtak i saka. Tilskuddet økes fra ,- til kr ,- for Justert for lønns- og prisstigning medfører det et tilskudd på kr ,- i Kommunestyret anser at tilskudd dermed er gitt etter et prinsipp om økonomisk likebehandling. Side208

209 Tilskuddsberegning Løvåsen SFO Antall barn: 40 Tilskuddssats per barn, ordinær drift Ordinært tilskudd iht økonomisk likebehandling Rektors ledelsesressurs i kommunale SFO Kostnadselementer i Løvåsen som ikke er i kommunal SFO Sum tilskudd Løns- og prisjustering Sum tilskudd Side209

210 Netto utgifter til ordinær drift kommunale SFO per hele plass - Budsjett 2015 Sum årsverk alle SFO 36,5 Andel Herav ekstra ressurser/utvidet SFO 15,2 41 % Herav årsverk ordinær SFO 17,9 Herav årsverk ledelse/adm 3,5 59 % Antall omregnede hele barn 500 Budsjett per Art for alle SFO Art Budsjett 1010 Fast lønn Tilleggslønn regulativlønn Lønn til vikarer Annen lønn og trekkpl. godtgj Pensjonsinnskudd og trekkpliktig forsikringsordning Arbeidsgiveravgift SUM lønnskostnader Andel lønn ordinær SFO Undervisningsmateriell Samlepost annet forbruksmateriell, råvarer og tjenester Opplæring/kurs Utgifter og godtgjørelser Kjøp og finansiell leasing av driftsmidler (inventar, utstyr og maskiner ) Merverdiavgift som gir rett til momskompensasjon SUM andre driftsutgifter enn lønn SUM Brutto driftsutgifter ordinær SFO Sats for å dekke andel av felleskostnaden 4% (ihht modell for tilskudd private barnehager) SUM inkl felleskostnader Forventet lønnsstigning 2015 ut over overhenget SUM inkl lønnsstigning Per barn per år Foreldrebetaling per barn per år (ca 9% søskenmoderasjon) Netto utgift per barn ordinær SFO i Harstad kommune Tilskudd ordinær drift per hel plass i privat SFO (min. kr 1000) Side210

211 Budsjettoverslag SFO pr mnd: jan.14 feb.14 mar.14 apr.14 mai.14 jun.14 jul.14 aug.14 sep.14 okt.14 nov.14 des.14 Sum 2014 Inntekter Tilskudd Harstad kommune Foreldrebetaling plass 1.barn kr 2 319, Foreldrebetaling plass 2.barn -> kr 1 623, Aktivtetsskolen kr 1 240, Kostpenger kr 150,00 40 kr 540,00 kr 6 540, Mva-refusjon Sum inntekter Kostnader Lønn Sos kostnader 20% Fp 12 % Aga 5,1 % Pensj 2 % Fors 0, 9 % Forsikringer barn Husleie Kost Rekvisita/utstyr Regnskapsføring Revisjon Brøyting/strøing/ vedlikehold vei Buss psyksosialt arbm, bedrifts gaver kontakter Kurs, vikar Sum kostnader Resultat Side211

212 Løvåsen Aktivitetssenter AS Resultatregnskap Note DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Driftskostnader Varekostnad Lønnskostnad Avskrivning på varige driftsmidler Annen driftskostnad Sum driftskostnader DRIFTSRESULTAT FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER Finansinntekter Annen renteinntekt Sum finansinntekter Finanskostnader Annen rentekostnad Sum finanskostnader NETTO FINANSPOSTER ORDINÆRT RES. FØR SKATTEKOSTNAD Skattekostnad på ordinært resultat ORDINÆRT RESULTAT ÅRSRESULTAT OVERF. OG DISPONERINGER Overføringer annen egenkapital Fremføring av udekket tap SUM OVERFØRINGER OG DISPONERINGER Årsregnskap for Løvåsen Aktivitetssenter AS Organisasjonsnr Side212

213 Løvåsen Aktivitetssenter AS Balanse pr Note EIENDELER ANLEGGSMIDLER Immaterielle eiendeler Utsatt skattefordel Sum immaterielle eiendeler Driftsløsøre, inventar, verktøy, kontorm SUM ANLEGGSMIDLER OMLØPSMIDLER Fordringer Kundefordringer Andre fordringer Sum fordringer Bankinnskudd, kontanter o.l SUM OMLØPSMIDLER SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD EGENKAPITAL Innskutt egenkapital Selskapskapital Sum innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Udekket tap Sum opptjent egenkapital SUM EGENKAPITAL GJELD KORTSIKTIG GJELD Leverandørgjeld Skyldig offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld SUM KORTSIKTIG GJELD SUM GJELD SUM EGENKAPITAL OG GJELD Harstad, 29. august 2014 for Løvåsen Aktivitessenter AS Tone Holte Løvås Jan-Ove Holte Løvås Arnt Furfjord Mathisen styreleder/daglig leder styremedlem styremedlem Årsregnskap for Løvåsen Aktivitetssenter AS Organisasjonsnr Side213

214 Saksdokument Saksmappenr: 2012/3654 Saksbehandler: John G. Rørnes Arkivkode: C11 Behandles av: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for oppvekst og kultur Kommunestyret TILSKUDD TIL LØVÅSEN SFO Vedlegg: Høringsuttalelse fra Løvåsen Beregning av tilskudd til privat SFO per hel plass per barn Ingress: Rådmannen legger frem sak om tilskudd til Løvåsen SFO fom skoleåret 2014/2015 ihht prinsipp om økonomisk likebehandling vedtatt av kommunestyret i sak 13/65. Rådmannens tilrådning: 1. Harstad kommunestyre vedtar driftstilskudd til Løvåsen SFO ihht prinsipp om økonomisk likebehandling. 2. Harstad kommunestyre vedtar et årlig driftstilskudd ihht prinsipp om økonomisk likebehandling på kr ,- fom skoleåret 2014/ Harstad kommunestyret vedtar at årlig tilskudd ihht prinsipp om økonomisk likebehandling skal justeres ihht kommunal deflator (forventet lønns- og prisstigning i kommunal sektor). 4. Harstad kommunestyre vedtar en overgangsordning for skoleåret 2014/2015 slik at Løvåsen SFO får kr ,- i driftstilskudd ut over prinsipp om økonomisk likebehandling, fordelt med halvparten høsten 2014 og halvparten våren Saksopplysninger Harstad kommunestyre vedtok i sak 13/65 retningslinjer for beregning av tilskudd til private SFO ut fra et prinsipp om økonomisk likebehandling med kommunale SFO (se nedenfor). Det ble da også vedtatt at Løvåsen skulle få beholde sitt tilskudd ut kalenderåret 2013 og rådmannen fikk fullmakt til å inngå avtale om overgangsordning fom budsjettåret Rådmannen hadde møte med Løvåsen i november 2013 hvor de ble orientert om at de får beholde tilskuddet ut skoleåret 2013/2014, men at det fom skoleåret 2014/2015 vil bli beregnet etter retningslinjene som er vedtatt av kommunestyret. Hvis man ser bort fra tilskudd til barn med ekstra behov, så ble det antydet et årlig driftstilskudd på kr ,-. Rådmannen har på nytt gjennomgått regnskapstall for 2013 og budsjett 2014 for de kommunale SFO. I tillegg er det gått gjennom budsjettet for Løvåsen. I møte med Løvåsen i slutten av april orienterte rådmannen om at det nå lages sak til politisk behandling i utvalg for oppvekst 4.juni, med endelig vedtak i kommunestyret 12.juni. Saken sendes Løvåsen på høring før den fremlegges den politiske behandlingen. Side214

215 Gjennomgang av regnskap 2013 og budsjett 2014 i de kommunale SFO, viser det samme som for et år siden. De kommunale SFO er tilnærmet selvfinansierende når det gjelder ordinær SFO drift, dvs ordinær drift eksklusiv kostnader til barn med ekstra behov. Det er da beregnet et tillegg ut over det regnskapet viser, for dekning av felleskostnader ihht retningslinjer for tilskudd til private barnehager. I hht retningslinjene vedtatt av kommunestyret, skal driftstilskuddet være ihht kommunens kostnader til SFO-drift, dog minimum kr 1.000,- per barn per år. Det er deretter gjort en vurdering av om det er andre kostnadselementer i Løvåsen SFO som ikke er i de kommunale SFO, og om det er andre utgifter vedrørende kommunal SFO drift som ikke vises i regnskapene for de kommunale SFO. Et kostnadselement i de kommunale SFO er rektors ledelse av SFO. I ressurstildelingen til skolene er denne beregnet til 8% stilling. Dette beregnes til kr ,- per SFO. Budsjettet til Løvåsen SFO viser tre kostnadselementer som ikke ligger i budsjettene til de kommunale SFO eller i satsen som skal dekke andel av felleskostnader, og som det er rimelig å ta med i beregningen. Disse elementene er; husleie, brøyting og renhold som til sammen utgjør ca kr ,- per år. Oversikt over beregnet tilskudd ihht prinsipp om økonomisk likebehandling: Tekst Beløp Tilskudd per barn (40 stk) i hht økonomisk likebehandling Rektors ledelsesressurs i kommunale SFO Kostnadselementer i Løvåsen som ikke er i kommunal SFO SUM årlig tilskudd til Løvåsen SFO Når det gjelder eventuelle ressurser til barn med ekstra behov, så gjøres det administrative vedtak etter faglig begrunnet søknad. Denne ressurstildelingen vil være behovsprøvd, og variere fra år til år, avhengig av hvilke barn som er på SFO og hvilke faglige behov disse har. I hht kommunestyrets vedtak skal Løvåsen SFO likebehandles med de kommunale SFO i denne vurderingen. Det er vanskelig å sammenligne nytt beregnet tilskudd etter prinsipp om økonomisk likebehandling med det tilskuddet som Løvåsen har hatt inneværende skoleår. Årsaken til dette er at grunnressursen som de enkelte SFO innehar, har vært en del av vurderingen når søknader om ekstra ressurser til barn har vært behandlet. Det innebærer at Løvåsen har fått avslag på søknad(er) som nå må vurderes på en annen måte ved et prinsipp om økonomisk likebehandling. Hvis den delen av driftstilskuddet som var forutsatt til ekstra ressurser trekkes ut for inneværende skoleår, så er det ordinære driftstilskuddet ca kr ,-. Dette medfører at Løvåsen vil få sitt tilskudd litt mer enn halvert når det beregnes etter prinsipper om økonomisk likebehandling. Vedtak Kommunestyret : 1. Beregning av tilskudd gjøres ut fra et prinsipp om økonomisk likebehandling med kommunale SFO og tredeles i: a. Ordinær SFO inklusiv ledelse og administrasjon/fellesutgifter b. Ekstra ressurser til barn med ekstra behov c. Bygningsmessige kostnader 2. De må søkes om driftstilskudd hvert år. Ved beregning av ordinært grunntilskudd til SFO-drift inklusiv ledelse og administrasjon/fellesutgifter så tas det utgangspunkt i kommunens utgifter per hel plass og gis tilskudd til dekning av utgiftene som overstiger det som dekkes av foreldrebetalingen per hel plass. Tilskuddet avrundes til nærmeste kr 1.000,- per hel plass per Side215

216 år for inntil det antall barn som SFO er godkjent for, og settes til minimum kr 1.000,- per hel plass per år. 3. Kommunestyret knytter ingen vilkår til fastsettelse av nivå på foreldrebetaling i de private SFOtilbudene men understreker at det er kommunens foreldrebetaling per hel plass som legges til grunn i beregningen av tilskudd. 4. Det må søkes ekstra ressurser til barn med ekstra behov hvert skoleår, og disse søknadene skal vurderes og behandles på samme faglige og ressurstildelingsmessige måte som eventuelle behov for ekstra ressurser til barn med spesielle behov i kommunale SFO. 5. Det kan søkes særskilt om støtte til reelle bygningsmessige kostnader hvert skoleår og det vil da bli gjort en skjønnsmessig vurdering av behov og rimelighet. 6. Forutsetning for tildeling av tilskudd er at de private SFO-tilbudene er vurdert i forhold til forskrift om miljørettet helsevern. 7. Rådmannen gis fullmakt til å inngå en avtale med Løvåsen Aktivitetssenter om overgangsordning f.o.m. budsjettåret Løvåsen SFO beholder tilskuddet for 2013 ut kalenderåret. 9. Innstilling og beregningsgrunnlag for tilskudd for 2014 sendes utvalg for oppvekst og kultur samt kommunestyret. Vurdering Rådmannen mener det er viktig å tildele driftstilskudd ihht prinsippene om økonomisk likebehandling slik at Løvåsen SFO har samme grunnlag for drift som de kommunale SFO. Dersom det er forventninger om at Løvåsen SFO skal ha et annet faglig og kvalitativt tilbud enn de kommunale SFO har, f.eks. frilufts-sfo med økt voksentetthet, mener rådmannen at Løvåsen SFO selv må kunne stå fritt til å utforme sitt tilbud slik de ønsker. Dette i tråd med det som etterspørres av foreldrene. Det er imidlertid rådmannens oppfatning at alle slike fordyrende elementer som skiller Løvåsen SFO fra de kommunale SFO, må dekkes av foreldrene som etterspør tilbudet gjennom fastsettelse av foreldrebetaling ihht kostnadene til drift. Kommunalt tilskudd ut over prinsipp om økonomisk likebehandling ville være å fordele mer til private SFO enn til kommunale SFO, og dermed bryte med prinsipp om økonomisk likebehandling. Det har vært kjent en god stund at driftstilskudd etter prinsipp om økonomisk likebehandling vil innebære reduksjon av tilskuddet til Løvåsen SFO. Det har også vært antydet ca hva ny størrelse på tilskuddet vil bli. Rådmannen ser imidlertid at det allikevel kan være hensiktsmessig med en overgangsordning for å lette omstillingen for Løvåsen. Det foreslås derfor at det for skoleåret 2014/2015 gis et tilskudd på kr ,- ut over prinsipp om økonomisk likebehandling fordelt med halvparten høsten 2014 og resten våren Fra skoleåret 2015/2016 vil så tilskuddet være helt i tråd med prinsippene om økonomisk likebehandling. Rådmannen tilrår at tilskuddet etter prinsipp om økonomisk likebehandling justeres årlig ihht kommunal deflator, som er forventet lønns- og prisstigning i kommunesektoren. Rådmannen viser til at det i tillegg til rent driftstilskudd også kommer eget tilskudd til barn med særskilte behov. Høringsuttalelse fra Løvåsen Rådmannen har gjort en vurdering av høringsuttalelsen fra Løvåsen. 1. Løvåsen viser til at det i møte i november er lovet at et kutt i tilskudd til drift ikke skal bli for stort og ikke få store konsekvenser for videre drift. De viser også til at det ble antydet at et nytt tilskudd vil bli på kr til kroner. Side216

217 a. Rådmannen presiserer at det ikke er lovet noe i forhold til nytt tilskudd, men presisert at rådmannen vil forholde seg til kommunestyrets vedtak om økonomisk likebehandling. Rådmannen presiserer også at det var klargjort at antydningen om et tilskudd på kr til kroner var inklusiv tilskudd til et barn med behov for ekstra ressurser. Dette tilskuddet utgjorde ca kr slik at det reelle driftstilskuddet som ble antydet var til kroner. Årsaken til at det ble antydet et tilskuddsbeløp, var at Løvåsen så snart som mulig skulle få vite ca hvilken størrelse på tilskuddet som de kunne påregne fra skoleåret 2014/2015, etter et prinsipp om økonomisk likebehandling. 2. Løvåsen opplyser at de minimum må ha et driftstilskudd på kr per år for å kunne drifte videre, og mener videre at det vil bli for uforutsigbart om de må søke driftstilskudd hvert år. De sier at de er et godt alternativ til ordinær SFO og har drevet i 5 år med stor suksess. a. Rådmannen viser til at det er foreslått en overgangsordning første skoleår som gjør at Løvåsen vil få litt mer i tilskudd enn de mener de minimum må ha. Etter dette året vil forskjellen mellom det tilskuddet Løvåsen mener de minimum må ha, og det tilskuddet som er beregnet etter prinsipp om økonomisk likebehandling, være kr ,-. Løvåsen har per i dag 40 barn på SFO og dette tilsier at de da må foreta en økning i foreldrebetalingen på kr 330,- per mnd hvis de skal dekke inn dette gapet med foreldrebetaling i stedet for et tilskudd fra Harstad kommune ut over prinsipp om økonomisk likebehandling. Rådmannen viser til at et årlig tilskudd på kr vil bryte med prinsipp om økonomisk likebehandling. Rådmannen er positiv til det supplement som Løvåsen er til de kommunale SFO. Rådmannen mener imidlertid at dersom Løvåsen velger å ha et annet faglig og kvalitativt tilbud enn de kommunale SFO har, f.eks. frilufts-sfo med økt voksentetthet pga etterspørsel fra foreldre, så må det forventes at disse fordyrende elementene dekkes av foreldrene som etterspør tilbudet gjennom fastsettelse av foreldrebetaling ihht kostnadene til drift. Kommunalt tilskudd ut over prinsipp om økonomisk likebehandling ville være å fordele mer til private SFO enn til kommunale SFO, og dermed bryte med prinsipp om økonomisk likebehandling. Når det gjelder forutsigbarhet, så viser rådmannen til at det er foreslått at driftstilskuddet årlig reguleres ihht kommunal deflator (forventet lønns- og prisstigning i kommunal sektor). I dette ligger det at Løvåsen ikke trenger å søke om driftstilskudd hvert år, men vil få dette utbetalt så lenge det er fortsatt drift eller kommunestyret bestemmer noe annet. Oppsummert kan ikke rådmannen se at det er kommet nye elementer i høringsuttalelsen fra Løvåsen som tilsier endringer i saken, og tilrådningen opprettholdes derfor. Hugo Thode Hansen Rådmann Side217

218 Behandling Kommunestyret : Til stede: 36 repr. Høyre v/rune Stenstrøm, AP v/halvar Hansen, Venstre v/jan Fjellstad, Krf. v/per Pedersen og SP v/anne M. Eneberg, fremmet flg. forslag: Nytt pkt. 5: «Harstad kommunestyre ber rådmannen besørge reell dialog med Løvåsen SFO for beregning av driftstilskudd 2015/2016, herunder forestå direkte sammenstilling av tallmaterialet som kommunen utleder driftstilskuddet fra og Løvåsen SFO sine regnskapstall/budsjett. Formålet er at driftsutgiftene skal være direkte sammenlignbare per budsjettpost. Saken må fremmes før behandling av virksomhetsplan » Overnevnte forslag ble enstemmig vedtatt. Utvalgets innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak Kommunestyret : 1. Harstad kommunestyre vedtar driftstilskudd til Løvåsen SFO ihht prinsipp om økonomisk likebehandling. 2. Harstad kommunestyre vedtar et årlig driftstilskudd ihht prinsipp om økonomisk likebehandling på kr ,- fom skoleåret 2014/ Harstad kommunestyret vedtar at årlig tilskudd ihht prinsipp om økonomisk likebehandling skal justeres ihht kommunal deflator (forventet lønns- og prisstigning i kommunal sektor). 4. Harstad kommunestyre vedtar en overgangsordning for skoleåret 2014/2015 slik at Løvåsen SFO får kr ,- i driftstilskudd ut over prinsipp om økonomisk likebehandling, fordelt med halvparten høsten 2014 og halvparten våren Harstad kommunestyre ber rådmannen besørge reell dialog med Løvåsen SFO for beregning av driftstilskudd 2015/2016, herunder forestå direkte sammenstilling av tallmaterialet som kommunen utleder driftstilskuddet fra og Løvåsen SFO sine regnskapstall/budsjett. Formålet er at driftsutgiftene skal være direkte sammenlignbare per budsjettpost. Saken må fremmes før behandling av virksomhetsplan Side218

219 Saksdokument Saksmappenr: 2014/2469 Saksbehandler: Mariann Wangen Arkivkode: 232/57/245/57/496/57/5 31/54/147/54/304/52/38 8 Behandles av: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Kommunestyret /123 SØKNAD FRA TROMS FYLKESKOMMUNE OM FRITAK FOR EIENDOMSSKATT FOR FYLKESKOMMUNALE INSTITUSJONER I HARSTAD Vedlegg: Søknad datert Ingress: Troms fylkeskommune har søkt om fritak for 6 eiendommer. Harstad kommune har etter eiendomsskattelovens 7 a hjemmel til å innvilge søknaden. Av hensyn til den økonomiske situasjonen i Harstad kommune tilrår administrasjonen at søknaden ikke imøtekommes. Rådmannens tilrådning: 1. Det vises til søknad fra Troms fylkeskommune datert om fritak for eiendomsskatt for eiendom gnr 52 bnr 388 Kanebogen tannklinikk, gnr 54 bnr 147 og bnr 304 Stangnes videregående skole, gnr 57 bnr 245, bnr 496 og bnr 531 Heggen videregående skole. 2. Søknaden avslås. 3. Vedtaket er endelig og kan ikke påklages. Saksopplysninger Disse institusjonene har en samlet eiendomsskattetakst på kr ,- som medfører utlignet eiendomsskatt for 2014 på kr ,-. Troms fylkeskommune hadde fritak for disse institusjonene i 2007 men dette ble opphevet av kommunestyret for 2008 den Likelydende søknad ble behandlet av formannskapet den sak 09/1, den sak 10/2, av kommunestyret den sak 11/152, av fellesnemnda for Bjarkøy og Harstad den sak 12/35 og av kommunestyret den sak 14/26. Vurdering Innvilgning av denne søknaden medfører et betydelig inntektstap for Harstad kommune. Etter en samlet vurdering anbefaler administrasjonen at søknaden ikke imøtekommes. Hugo Thode Hansen Rådmann Jan-Inge Lakså Enhetsleder Side219

220 Ordførerens innstilling: 1. Det vises til søknad fra Troms fylkeskommune datert om fritak for eiendomsskatt for eiendom gnr 52 bnr 388 Kanebogen tannklinikk, gnr 54 bnr 147 og bnr 304 Stangnes videregående skole, gnr 57 bnr 245, bnr 496 og bnr 531 Heggen videregående skole. 2. Søknaden avslås. 3. Vedtaket er endelig og kan ikke påklages. Side220

221 Side221

222 Saksdokument Saksmappenr: 2014/5164 Saksbehandler: Inger-Lise Eilertsen Arkivkode: 440 Behandles av: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Partssammensatt Utvalg for adm. og likestilling /7 Kommunestyret /110 Partssammensatt Utvalg for adm. og likestilling /8 Kommunestyret /124 REVISJON AV HARSTAD KOMMUNES SENIORPOLITISKE RETNINGSLINJER Vedlegg: Høringsbrev datert Høringsutalesene. Forslag til reviderte seniorpolitiske retningslinjer Ingress: Harstad kommunes seniorpolitiske retningslinjer som første gang ble behandlet og vedtatt i kommunestyret i sak 07/22, har vært gjennomgått av ei arbeidsgruppe nedsatt av rådmann. Det foreligger nå et revidert utkast for behandling av kommunestyret. Reviderte retningslinjer ønskes iverksatt med virkning fra Foreslåtte endringer er i korte trekk: Redusert arbeidstid med å beholde lønn endres fra 20 % til 15 %. Bortfall av pensjonsgivende lønnsøkning Endring i satsene for Bonusutbetaling Egen ordning for ansatte i fagstillinger der redusert arbeidstid vil være vanskelig. Det er lagt inn en overgangsordning gjeldende fram til for allerede iverksatte avtaler. Inngåtte avtaler gjeldende med virkning etter , må inngås på nytt etter nye gjeldende retningslinjer. Rådmannens tilrådning: Kommunestyret vedtar revidert utkast til seniorpolitiske retningslinjer med virkning fra Saksopplysninger I Hovedtariffavtalen (HTA) pkt står følgende: «Kommunen/fylkeskommunen/virksomheten skal utvikle virkemidler for å motivere arbeidstakere til å stå lengre i arbeid. Slike virkemidler kan være tilpasset arbeidstid, tilrettelegging av arbeidsoppgaver, tjenestefri med lønn, kronetillegg, kontantutbetaling e.l. Side222

223 Arbeidsgiver kan avtale virkemiddelbruk med den enkelte arbeidstaker. Arbeidsgiver drøfter med de tillitsvalgte alternative virkemidler og orienterer om inngåtte avtaler.» Begrunnelsen for dette punket i HTA var at partene i arbeidslivet da registrerte at utviklingen i samfunnet var i ferd med å dreie mot ei endring i sammensetning av befolkningen og arbeidsstyrken. Dette resulterer bl.a at gjennomsnittsalderen for den yrkesaktive delen av befolkningen øker. Når utviklingen i samfunnet i tillegg også viser at stadig færre blir værende i arbeidslivet etter fylte 60 år, viser dette at arbeidslivet om noen år kan oppleve knapphet på arbeidskraft generelt og nødvendig kompetanse. Dette er ei utfordring som også vår kommune må ta på alvor. De demografiske endringene i samfunnet betyr også at rekrutteringspotensialet fra utdanningsinstitusjonene avtar, og i konkurransen om arbeidskraft antar man at de virksomhetene som betaler høyest lønninger, blir vinnere. Øvrige virksomheter, herunder kommunal sektor, vil måtte sikre seg arbeidskraft og nødvendig kompetanse på en annen måte. Først og fremst vil det bli viktigere å legge til rette for både å beholde og utvikle nåværende kompetanse slik at kommunen fremover kan levere mest mulig tjenester til sine innbyggere. I tillegg må det også på andre områder tilrettelegges hensiktsmessig for at eldre skal bli motivert til å jobbe lengst mulig fram til pensjonsalder. I K. sak 22/07 ble Harstad kommunes seniorpolitiske retningslinjer første gang vedtatt og ble gjort gjeldene med virkning fra Retningslinjene er senere blitt revidert i K. Sak 09/76, partsammensattutvalg i sak 12/1 og siste revisjon i fellesnemd Bjarkøy Harstad sak 12/610. Endringen i Hovedtariffavtalen kom allerede i Denne endringen medførte at Harstad kommune fikk utarbeidet egne kommunale retningslinjer som nå har vært gjeldende mer eller mindre uforandret i vel 7 år. Disse retningslinjene er etter rådmannens vurdering gode og kan vise til at det i mange ulike fora blir vist til våre retningslinjer. Etter 7 år ønsker rådmann en gjennomgang av retningslinjene for å se om det kan være nødvendig og/eller hensiktsmessig å foreta revisjon av retningslinjenes tiltak. Begrunnelsen for slik gjennomgang er: Økning i andelen av eldre arbeidstakere i kommuneorganisasjonen Behov for å se økning i utgiftene til seniorpolitiske tiltak sett opp mot økning i Harstad kommunes pensjonskostnader Endringer i folketrygden mht uttak av tidligere alderspensjon(gradert/hel) Uttak av AFP (hel/gradert), status. Arbeidsgruppen som har gjennomgått nåværende seniorpolitiske retningslinjene er: Fagforbundet v/htv Eva Granås UF v/htv Ranveig Heide(var ikke med i starten pga streik august 2014) Fagkoordinator HR Inger-Lise Eilertsen Kommunens strategiske ledergruppe ferdigstilte forslaget til retningslinjene tirsdag 14.oktober De valgte å endre arbeidsgruppens forslag pkt 4.2, redusert arbeidstid fra 20 % til 15 %. Høringsfristen var satt til 5.november Det foreligger 5 høringsuttalelser (se vedlegg): Delta - (ingen innsigelser til fremlagte forslag) Fagforbundet - (ikke enig i reduksjonen fra 20 % til 15 %) UF - (ikke enig i reduksjon fra 20 % til 15 % + noen andre merknader) ØKO - (tilbakemelding på teknisk utforming) Harstad skole- (tilbakemelding på teknisk utforming) Side223

224 Høringsuttalelsene ble gjennomgått i arbeidsgruppen mandag Tilbakemeldingene som omhandler teknisk og språklige formuleringer er innarbeidet i retningslinjene. UF og fagforbundets merknader knyttet til endringer i pkt 4.2 som omhandler reduksjon av arbeidstid med opprettholdelse av lønn fra 20 % til 15 %, ønsker ikke rådmann å imøtekomme. Nå-situasjon i Harstad kommune: Tabell 1: Alderssammensetning i Harstad kommune pr. november 2014 Aldersgruppen Menn Kvinner Totalt (67-65 år) (64-61 år) (60-56 år) 129 Totalt: Tabell 2: Antall ansatte som har valgt AFP, alderspensjon (inkl særalderspensjon) i perioden pr. okt og antall senioravtaler i perioden juni (pr. nov) Avtalefestet Førtidspensjon (AFP) 15 Ikke oppl Alderspensjonister (inkl særalder) ikke oppl ikke oppl Antall senioravtaler I 2013 og hittil i 2014 ser vi at vi hadde en stor økning av antall ansatte som ønsker å gå av med alderspensjon. Vi ser også at antall ansatte som valgte AFP i 2013 og hittil i år også er høyere enn tidligere år. Disse tallene viser at kommunen har en høy andel eldre arbeidstakere. At antall alderspensjonister i 2013 og hittil i 2014, indikerer at alle disse har innehatt senioravtaler. Hvorvidt disse ville ha valgt AFP istedenfor å stå i arbeid til alderspensjon, har rådmannen ingen svar på, men anses som svær sannsynlig. Konsekvensene ville da ha vært at antall AFP pensjonister ha vært høyere og pensjonskostnadene som en følge av dette. Videre viser tabell 1 at Harstad kommune i perioden vil få 66 ansatte som går av med alderspensjon. I perioden vil vi ha 304 ansatte som kan velge mellom å gå av med AFP eller fortsette å jobbe. Inneværende år har det vært budsjettert med kr ,-. Enhetene har fått regulert sine budsjetter i hht faktiske utgifter to ganger i året. 1 Både gradert og hel pensjon Side224

225 Økonomi: Tabell 3: Utregningseksempler på kommunens pensjonskostnader ved AFP og senioravtale (15 % og 20 %) Født år år (3 år) år (3 år) Lønn Pensjonspremie Lønn inkl pensjonspremie: Uttak av AFP 3 år AFP utbetaling Pensjonspremie Totale kostnad Besparelse uten erstatter: Erstatter Lønn Pensjonspremie Lønn inkl pensjonspremie Kostn inkl erstatter: Lønn inkl pensjonspremie APF utbetaling inkl pensjonspremie Totale kostnad inkl erstatter Utgifter, seniortiltak (4.2): Lønn inkl pensjonspremie % redusert arbeidstid Total kostnad, inkl seniortiltak 15 % og 20 % (15 %) (20 %) Tabell 4: Samlet oversikt engangspremie ved pensjonsgivende lønnsøkning (100 % stilling) Lønn ved 62: Årlig lønnsøkning fra 62: pr år pr år pr år pr år Engangspremie Engangspremie Engangspremie Engangspremie lønnsøkning Premie AFP Premie ved AFP 6567 uten lønnsøkning Økt engangspremie for AFP Side225

226 Samlet premie for seniortiltak (4.1) Vurdering I tabell 4 fremkommer kommunens kostnader knyttet til engangspremie ved pensjonsgivende lønnsøkning som ligger inne som et tiltak under pkt 4.1 i nåværende retningslinjer. Denne beregningen viser at dette over tid vil merkes på kommunens pensjonskostnader dersom mange velger et slikt tiltak. Rådmann anbefaler derfor at dette tiltaket fjernes og at satsene for bonusutbetaling økes. Denne økningen påvirker ikke pensjonsutgiftene siden bonusen ikke er pensjonsgivende, men en årlig engangsutbetaling fra fylte 63 år til 67 år. Tabell 1 og 2 viser at kommunens andel eldre arbeidstakere er og vil fremover fortsette å være høyt. Dersom denne gruppen av ansatte velger å avslutte sitt arbeidsforhold ved 62 år, vil dette kunne medføre utfordringer for flere fagområder knyttet til å få disse erstatte samtidig. Vi ser bl.a at i yrkesgruppen lærere og ufaglærte i barnehager og fagarbeidere innenfor helsesektoren vil ha de største utfordringene de kommende årene. Ut fra tilbakemeldinger fra ansatte og kommunens tillitsvalgte, har rådmann en oppfatning av at flere ansatte ville ha valgt AFP dersom kommunen ikke har hatt disse gode retningslinjene. Likevel ønsker rådmannen at disse retningslinjene justeres litt noe som begrunnes i et behov for å tilpasse kostnader litt slik at det vil være økonomisk forsvarlig å opprettholde gode seniorpolitiske retningslinjer i årene framover. Rådmannen anser også disse retningslinjene som god personalpolitisk tiltak med godt omdømme blant ansatte og lederne våre. Ved å kunne fortsette å ha gode seniorpolitiske retningslinjer for kommunens ansatte, mener rådmannen dette vil være med på å stimulere ansatte til å fortsette i arbeid utover 62 år og at tidspunktet for uttak av pensjon blir forskjøvet. I tillegg kan kommunen i større grad jobbe mere systematisk over tid med å rekruttere nye arbeidstakere og samtidig legge til rette for øking av kompetanse hos yngre arbeidstakere slik at vi fortsatt kan tilby gode tjenester til kommunens innbyggere. Hugo Thode Hansen Max Jenssen Rådmann personalsjef Behandling Partssammensatt Utvalg for adm. og likestilling : Til stede: 7 repr. Inger Lise Eilertsen og Max Jenssen, orienterte om saken før behandlingen. Eva Granås, Fagforbundet, fremmet følgende forslag: Forslag til endring i punkt 4.2. nr. 1: Det tilbys 20 % seniorfri fra 62 til 63 år. Deretter 15% seniorfri frem til 67 år Fagforbundets forslag ble vedtatt med 6 mot 1 stemme. Innstilling Partssammensatt Utvalg for adm. og likestilling : Kommunestyret vedtar revidert utkast til seniorpolitiske retningslinjer med virkning fra med følgende endring: Side226

227 Det tilbys 20 % seniorfri fra 62 til 63 år. Deretter 15% seniorfri frem til 67 år Behandling Kommunestyret : Eivind Stene, Frp., fremmet følgende forslag: «Kommunestyret vedtar revidert utkast til seniorpolitiske retningslinjer med virkning fra med følgende endring: Kapittel 4.2. Redusert arbeidstid med opprettholdelse av lønn «Nytt pkt. 1: Det tilbys 5 % redusert arbeidstid uten reduksjon i lønn (ekskl. enhetsledere/fagstillinger med spisskompetanse/ass. Rådmenn) fra fylte 62 år, 10 % redusert arbeidstid uten reduksjon i lønn fra fylte 63 til 65 år, 15 % redusert arbeidstid uten reduksjon i lønn fra fylte 65 til 67 år. Stillingsreduksjonen vil være forholdsmessig etter stillingsprosent.» Frp.s forslag ble vedtatt å følge saken. Flertallet av kommunestyrets representanter vedtok å tilbakesende saken til Partssammensatt utvalg for administrasjon og likestilling for ny behandling. Innstilling Partssammensatt Utvalg for adm. og likestilling : Kommunestyret vedtar revidert utkast til seniorpolitiske retningslinjer med virkning fra med følgende endring: Det tilbys 20 % seniorfri fra 62 til 63 år. Deretter 15% seniorfri frem til 67 år Følgende forslag følger saken: Kommunestyret vedtar revidert utkast til seniorpolitiske retningslinjer med virkning fra med følgende endring: Kapittel 4.2. Redusert arbeidstid med opprettholdelse av lønn Nytt pkt. 1: Det tilbys 5 % redusert arbeidstid uten reduksjon i lønn (ekskl. enhetsledere/fagstillinger med spisskompetanse/ass. Rådmenn) fra fylte 62 år, 10 % redusert arbeidstid uten reduksjon i lønn fra fylte 63 til 65 år, 15 % redusert arbeidstid uten reduksjon i lønn fra fylte 65 til 67 år. Stillingsreduksjonen vil være forholdsmessig etter stillingsprosent. Behandling Partssammensatt Utvalg for adm. og likestilling : Til stede: 6 repr. Med bakgrunn i ny behandling og drøfting i arbeidsgruppen (Fagforbundet, Utdanningsforbundet og arbeidsgiver) legger rådmann frem en omforent innstilling til endring av pkt 4.2 nr.1 slik: Seniorpolitiske retningslinjer, punkt 4.2 nr. 1 For ansatte med særaldersgrense 65 år, vil redusert arbeidstid være 15 % fra 62 år til 64 år og 20 % fra 64 år til 65 år. For øvrige ansatte vil redusert arbeidstid være 15 % fra 62 år til 66 år og 20 % fra 66 år til 67 år. Side227

228 Eivind Stene, Frp. fremmet følgende forslag: «Kapittel 4.2. Redusert arbeidstid med opprettholdelse av lønn Nytt pkt. 1: Det tilbys 5 % redusert arbeidstid uten reduksjon i lønn (ekskl. enhetsledere/fagstillinger med spisskompetanse/ass. Rådmenn) fra fylte 62 år, 10 % redusert arbeidstid uten reduksjon i lønn fra fylte 63 til 65 år, 15 % redusert arbeidstid uten reduksjon i lønn fra fylte 65 til 67 år. Stillingsreduksjonen vil være forholdsmessig etter stillingsprosent.» Johnny Kristiansen, SV, fremmet følgende forslag: «Kommunestyret vedtar revidert utkast til seniorpolitiske retningslinjer med virkning fra med følgende endring: Det tilbys 20 % seniorfri fra 62 til 63 år. Deretter 15% seniorfri frem til 67 år» Eivind Stene, Frp. fremmet følgende forslag: «Saken sendes Fylkesmannen for lovlighetskontroll. Medlemmenes habilitet vurderes av ekstern aktør.» Det omforente forslaget fra Fagforbundet, Utdanningsforbundet og arbeidsgiver ble vedtatt med 5 mot 1 stemme som ble avgitt for SV sitt forslag. Frp. sitt forslag vedr. kap. 4.2 ble forkastet med 4 mot 2 stemmer. Frp. sitt forslag vedr. lovlighetskontroll fikk 2 stemmer. Innstilling Partssammensatt Utvalg for adm. og likestilling : Kommunestyret vedtar revidert utkast til seniorpolitiske retningslinjer med virkning fra med følgende: Med bakgrunn i ny behandling og drøfting i arbeidsgruppen (Fagforbundet, Utdanningsforbundet og arbeidsgiver) legger rådmann frem en omforent innstilling til endring av pkt 4.2 nr.1 slik: Seniorpolitiske retningslinjer, punkt 4.2 nr. 1 For ansatte med særaldersgrense 65 år, vil redusert arbeidstid være 15 % fra 62 år til 64 år og 20 % fra 64 år til 65 år. For øvrige ansatte vil redusert arbeidstid være 15 % fra 62 år til 66 år og 20 % fra 66 år til 67 år. Side228

229 Personal- og organisasjonsenheten Deres ref.: Deres dato: Saksbehandler: Inger-Lise Eilertsen Telefon: Vår dato: Vår ref.: 2014/5164 / 440 Alle enhetsledere Alle avdelingsledere Alle tillitsvalgte HØRING - FORSLAG TIL REVIDERTE SENIORPOLITISKE RETNINGSLINJER Harstad kommunes seniorpolitiske retningslinjer ble første gang behandlet og vedtatt i K.Sak 07/22. Etter 7 år ønsker rådmannen en gjennomgang av retningslinjene for å se om det kan være nødvendig og/eller hensiktsmessig å foreta revisjon av retningslinjenes tiltak. Begrunnelsen for en slik gjennomgang er: Økning i andelen av eldre arbeidstakere i kommunen som organisasjon Økning i utgiftene til seniorpolitiske tiltak sett opp i mot økning i Harstad kommunes pensjonskostnader Endring i folketrygdloven mht uttak av tidligere alderspensjon (gradert/hel) Uttak av AFP (hel/gradert), status Arbeidsgruppen som har gjennomgått de seniorpolitiske retningslinjene er: Fagforbundet v/htv Eva Granås UF v/htv Ranveig Heide (var ikke med i starten pga streiken i august 2014) Fagkoordinator HRM, Inger-Lise Eilertsen Kommunens strategiske ledergruppe ferdigstilte forslaget til retningslinjene tirsdag 14.oktober Rådmannen ønsker å sende forslag til reviderte seniorpolitiske retningslinjer ut til høring til alle arbeidstakerorganisasjonene samt våre ledere. Høringsfrist settes til onsdag 5.november Høringsuttalelse bes sendt postmottak med henvisning til saksnummer 14/5164. Etter en gjennomgang av høringsinnspillene vil det bli utarbeidet sak til politisk behandling. Dersom det er spørsmål vedrørende dette høringsdokumentet, kan disse rettes til fagkoordinator Inger-Lise Eilertsen, eller e-post: inger-lise.eilertsen@harstad.kommune.no Med hilsen Hugo T. Hansen Rådmann Max Jenssen personalsjef HarstadBesøksadresse: Asbjørn Selsbanesgt. 9 Postadresse: 9479 Harstad Telefon: E-post: postmottak@harstad.kommune.no Hjemmeside: Side229 Organisasjonsnr: Bankgiro: SpareBank1Nord-Norge

230 Side230 file:///c:/pdfconverterdocprocessingdirectory/ephorte/480628_fix.html Side 1 av Fra: Inger-Lise Eilertsen[Inger-Lise.Eilertsen@harstad.kommune.no] Dato: :35:20 Til: Eddny Loktu Tittel: VS: seniorpolitisk plan, høring Hei! Kan dette registreres i seniorpolitikk saken, høringssaken. ILE Fra: Eva Mari Granås Sendt: 6. november :29 Til: Inger-Lise Eilertsen Kopi: Rita Isaksen Hansen; Knut Steen Emne: seniorpolitisk plan, høring Høringsinnspill Seniorpolitiske retningslinjer. Fagforbundet beklager at innspillet kommer en dag for sent, men det har blitt glemt av opp i alt etterarbeidet med likale forhandlinger. Fagforbundet er ikke enige i at seniorfritiden skal reduseres fra 20 % til 15 %. Vi ber om at dagens prosentsats på 20 % opprettholdes. Mvh Eva Granås HTV, Fagforbundet Harstad

231 Side231

232 Ang. endringer i seniorpolitiske retningslinjer Vi i lederteamet har gjennomgått forslaget til nye retningslinjer for seniorpolitikken i Harstad kommune. Vi har ikke mange merknader til forslagene, men vi har en merknad som gjelder punkt 4, Tiltak fra fylte 62 år til 67 år, p.4.1. Bonus fra år, Siste setning her «For alle økes bonusutbetalingen med kr 5000,- for alle ved 64 og 65 år som blir videreført på samme nivå til 67 år (35000 / 40000)» Denne formuleringen virker uklar og lite forståelig og bør omformuleres. Mht. pkt.4.2.redusert arbeidstid med opprettholdelse av lønn. Det tilbys 15% redusert arbeidstid. Dette vil komplisere arbeidsforholdene fordi det ikke lengre blir en hel arbeidsdag fri, spesielt i skolen vil dette merkes godt. Ellers har vi ingen flere merknader. Mvh For ledelsen på Harstad skole, Regina Dahl Larssen Side232

233 Side233

234 l* ro A o 6'0»-.0. _ / 4/Srw Harstad kommune Postmottak 9479 Harstad M0 Vår ref: Deres ref: Harstad, Høringsuttalelse - Forslag til revidert seniorpolitiske retningslinjer 14/5164 Delta registrerer begrunnelsen for gjennomgang av seniorpolitiske retningslinjer og støtter forslag til revidering, ref. Saksnummer 14/ Med vennlig hilsen fa / K/2.3;./Z.f Beate Monse Hovedtillitsvalgt Delta Harstad kommune Pcstmortak 9479 Harstad efposr clella/qlvarslad kormmane rm WEB 5.19.» della og Delta direkte tlf alle hverdager TLF 'noe 43 2» e El* t» Side234

235 Side235

236 Side236

237 Side237

238 Side238

239 Side239

240 Side240

241 Saksdokument Saksmappenr: 2014/4468 Saksbehandler: Ulf-Håkon T. Stoltz Arkivkode: D11 Behandles av: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Kommunestyret /125 KOMMUNEDELPLAN FOR FYSISK AKTIVITET OG NATUROPPLEVELSE. HANDLINGSPROGRAM FOR 2015 FOR ANLEGG SOM TENKES SPILLEMIDDELFINANSIERT. Vedlegg: Ingress: Kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelse har et handlingsprogram som årlig revideres. Her legges grunnlaget for kommunens prioriteringer av søknader om spillemidler for neste år og prioriteringer av ordinære anlegg og nærmiljøanlegg i fireårsperioden Rådmannens tilrådning: Kommunestyret vedtar revidert handlingsprogram for 2015 til Kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelse. SaksopplysningerKommunestyret vedtok Kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelse Planen var utarbeidet i tråd med nasjonale retningslinjer, og den omfatter utbygging av ordinære idrettsanlegg og nærmiljøanlegg, samt uprioriterte anlegg innen rammen av planen. Handlingsdelen av planen (handlingsprogrammet) revideres årlig i forbindelse med fremming av søknader om spillemidler. Planen med tilhørende handlingsdel er redskap for kommunens behandling av saker knyttet til utbygging av kommunale anlegg for idrett og fysisk aktivitet, samt et redskap for prioritering av anlegg som fremmer søknad om tildeling av spillemidler. Ved den årlige revisjon av handlingsprogrammet vil anlegg som tidligere i planperioden er tildelt spillemidler bli tatt ut av planen, mens det er naturlig at lavere prioriterte anlegg av den grunn gis høyere prioritet. Det vil også være naturlig å ta inn i handlingsprogrammet anlegg som er innen rammen av kommunedelplanen og som det i perioden er utarbeidet konkrete utbyggingsplaner for. Anlegg som har fått finansiering kan rykke fram i prioriteringen, men ikke foran andre med allerede finansiering. Det er også slik at anlegg vil stå på sin prioriterte plass inntil det er gitt tilsagn om hele spillemiddelbeløpet. Anlegg som f.eks. Seljestadhallen får så mye i spillemidler at det blir fordelt på flere tilsagn og det vil være nødvendig å fornye søknaden inntil en har fått tilsagn på hele tilskuddsbeløpet. Et vedtatt Handlingsprogram med prioriteringer er et absolutt krav for at anlegg skal få tilsagn om spillemidler. Side241

242 Handlingsprogrammet ble sist revidert og vedtatt i kommunestyresak 13/127. Det ble i den forbindelse vedtatt prioriteringslister for ordinære anlegg og nærmiljøanlegg. Det ble i 2014 tildelt spillemidler til følgende anlegg: Ordinære idrettsanlegg (Idrettsanlegg der det kan drives organisert trening og konkurranser): Seljestad flerbrukshall, Harstad Kommune Ordinære nærmiljøanlegg (aktivitetsanlegg som skal være tilgjengelig for alle og der det kun kan drives uorganisert aktivitet, kostnadsramme ): Kasfjordvatnet naturaktivitetsanlegg, Kasfjord Vel Kveldteigen k10 hoppbakke, nytt dekke, Harstad Skikl Av rentemidler fra indratte midler er det fordelt til 7-erbane kunstgress ved Hagebyen skole til FK Brage Trondenes. Søknader på spillemidler for ordinære idrettsanlegg Det er mottatt både fornyete og nye søknader for midler til ordinære anlegg i år. Disse er gitt følgende prioriterte rekkefølge: Total kostnad Søknadsbeløp 1. Harstad kommune, flerbrukshall Seljestad, fornyet 2. Harstad Kommune, Folkeparken toalettbygg, fornyet 3. Harstad NMK, MX konkurransebane, fornyet Harstad Skiklubb, rehabilitering av lysanlegg, fornyet Harstad Stadion, nytt kunstgressdekke, ny Søknader på spillemidler for nærmiljøanlegg er det mottatt følgende søknader som er gitt denne prioriterte rekkefølge: Total kostnad Søknadsbeløp 1. Medkila skole, ballbinge, fornyet Harstad Orienteringslag, o-kart Kanebogen, fornyet Harstad Orienteringslag, o-kart Medkila-Breivika, fornyet 4. Nedre Holtet nærmiljøanlegg, lysanlegg, fornyet Breivika nærmiljøanlegg, rehabilitering av lysanlegg, fornyet 6. Kilbotn Nord Nærmiljøanlegg, gapahuk, ny Rogla nærmiljøanlegg, gapahuk, ny Langsletta lekeområde, nærmiljøanlegg, ny Vurdering Revidering av handlingsprogrammet for 2015 Ordinære idrettsanlegg i prioritert rekkefølge 1. Flerbrukshall, Seljestad skole Seljestad skole ble vedtatt utbygd med en flerbrukshall. Flerbrukshallen ble ferdigstilt i september 2012 og hallen er i daglig bruk som gymnastikksaler for barneskolen og ungdomsskolen på Seljestad på dagtid. På ettermiddags- og kveldstid samt i helger er hallen fullt ut belagt med treningstimer for lag og foreninger. Hallen driftes av Drifts- og utbyggingstjenesten av personell tilknyttet Harstadhallen. Årets søknad er på tredje og siste andel (3,83 mill. kroner) av spillemiddeltildelingen på til sammen 11,5 mill. kroner for hallen. Vurdering/anbefaling: Idrettshallen er tidligere prioritert i handlingsprogrammet. Idrettshallen er blitt et svært Side242

243 godt tilskudd til de ulike hallidretter og til fysisk aktivitet for blant annet Seljestad skole. En vil av den grunn prioritere den som nr 1 i handlingsprogrammet. 2. Folkeparken toalettbygg Det er i år fornyet søknad for spillemidler til et toalettbygg for Folkeparken. Kommunen etablert et slikt bygg ved innkjørselen til Folkeparken og bygget ble finansiert i Virksomhetsplanen med justeringer i 1. Tertialrapport Bygget har nå vært i drift siden årsskiftet 2011/2012. Vurdering/anbefaling: Bygget er i tråd med de behov som det her etterspørres og gjeldende regelverk og anbefales satt som nr 2 i handlingsprogrammet. 3. Motorsportanlegg ved Åsegarden, MX-konkurransebane MX-banen ved Åsegarden hadde kun status som treningsbane og medlemmer måtte ut av kommunen for å kunne delta i konkurranser. Behovet var derfor stort for å få til et eget konkurranseanlegg. Konkurranseanlegget vil også kunne ha mye større kapasitet enn treningsanlegget. Vurdering/anbefaling: Anlegget og søknad er i tråd med retningslinjer for slikt anlegg og anlegget dekker et stort behov med særlig fokus mot barn og unge. Harstad NMK har nærmere 80 barn fra 6-18 år som trener på anlegget. Det er søkt utstyrsmidler via forbundet og MX-banen ble realisert i løpet av Ut fra ovenstående gis tiltaket en prioritet 3 i handlingsprogrammet. 4. Harstad Skiklubb, rehabilitering av lysanlegg. Harstad Skiklubb har lenge arbeidet for å rehabilitere lysanlegget i 70 meters bakken i Kveldteigen. Anlegget var lenge på handlingsprogrammet, men ikke på særlig høyt prioritert plass. Skiklubben har nå finansiert utbyggingen og anlegget er også allerede ferdigstilt gjennom stor dugnadsinnsats og klubbens egne midler. Vurdering/anbefaling: Lysanlegget er til nytte for hele hoppanlegget med store og små bakker i Kveldteigen. Anlegget og søknad er også i tråd med retningslinjer for slikt anlegg og anlegget dekker et stort behov med særlig fokus mot barn og unge. Ut fra ovenstående gis tiltaket en prioritet 4 i handlingsprogrammet. 5. Harstad kommune, rehabilitering av kunstgress Harstad Stadion. Harstad Stadion er hovedarena for fotball i Harstad. Den tjener som hjemmearena for flere lag på seniornivå og for aldersbestemte lag. Banen brukes til både kamp- og treningsaktivitet. De siste seks årene har det også vært vinteråpen bane. Forrige kunstgressflate var lagt i 2005, da også med full rehabilitering av varmeanlegget i banen. Den intensive bruken av banen har medført stor slitasje og kommunen måtte allerede i 2012 skifte ut et område på over 100m 2 som var ødelagt på grunn av slitasjen. Den store slitasjen fører til at banen etter hvert ikke tilfredsstiller de tekniske kravene som stilles til at anlegget kan godkjennes til kamper i de ulike fotballserier. Vurdering/anbefaling: For å kunne fortsatt tjene som hovedarena for fotball var det nå nødvendig med ei rehabilitering av kunstgressflaten. Ei helhetlig rehabilitering av selve kunstgressdekket var kostnadsberegnet til 2,75 millioner kroner og ble finansiert i Virksomhetsplan Anbudskonkurranse ble gjennomført i vår og selve kunstgressflaten ble skiftet i juli-august måned i sommer. Slik rehabilitering vil være spillemiddelberettiget, men vil tidligst kunne få tilsagn i Ut fra erfaringene med det store etterslepet i spillemiddelfinansieringa vil det realistisk være et forventet tilsagn i Ut fra ovenstående gis tiltaket en prioritet 5 i handlingsprogrammet. Side243

244 For de resterende prioriterte anlegg i handlingsprogrammet vil det være ulikt nivå på planstatus og hvor langt de er kommet i forhold til finansiering. 6. Kunstfrossen skøytebane og flerbruksanlegg på Kanebogen Stadion Kanebogen Stadion skøytebane vil være det neste anlegg som det vil være kommunal finansiering på. Anlegget har ferdig forprosjekt som er idrettsfunksjonelt forhåndsgodkjent i Kulturdepartementet. Det er initiert et samarbeid med Statkraft Varme om energi fra anlegget og Skøyteklubben og Harstad Kommune vil samarbeide videre i dialog med Statkraft Varme for å tilpasse de tekniske løsningene til fjernvarmeanlegget. Anlegget er planlagt som et flerbruksanlegg med 400 meter hurtigløpsbane, fullverdig bandybane og mulighet for andre isaktiviteter i vinterhalvåret. Anlegget har 250 meters rulleskøytebane og kunstgressbane for 7 er fotball for sommerhalvåret. I tillegg vil det kunne være mulighet for andre aktiviteter som f.eks. sykkel og rulleski på den asfalterte 400-metersbanen. Anlegget har en samlet kalkulert kostnadsramme på 45 mill. kroner inkludert detaljplanlegging. Det vil kunne søkes om spillemidler på rundt 12 mill. kroner. I tillegg til dette er det i forprosjektet angitt mulighet for tilskudd fra bl.a Fylkeskommunen, ENØK-midler fra Enova, private tilskudd og ekstraordinære midler fra staten/skøyteforbundet. Disse er kalkulert til totalt 11,3 mill kr. Før en eventuell utbygging må prosjektet detaljprosjekteres. 7. Fotballhall Landsås FK Landsås har planer om en fotballhall med en 7 er kunstgressbane. Planene har fått idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning av Kulturdepartementet. Hallen vil tjene som treningshall for både aldersbestemte lag og FK Landsås seniorlag. Den vil være et viktig og godt tilskudd til treningsareal for fotballen i klubben og kommunen generelt. 8. Hinnøy Golfpark i Sørvik Den nye golfklubben, Hinnøy Golfklubb har laget planer for en 18-hulls golfbane på området Sørvik-Halsebø. Planen er idrettsfunksjonelt forhåndsgodkjent og klubben har avtaler med grunneiere og har utarbeidet et forslag til reguleringsplan som vil være en formell forutsetning for tildeling av spillemidler. Denne er ikke ennå vedtatt. Problemene med vanskelige utvidelsesmulighetene ved Røkenes har gjort at klubben har sett etter andre mulige arealer for en fullverdig bane. Banen vil ha god tilgjengelighet til et større befolkningsgrunnlag og vil kunne bli en viktig bane for golfsporten i hele regionen. 9. Kilkamanlegget mesterskapsløyper Kilkam har fått tildelt del 2 av NM på ski i I den forbindelse har klubben fått utbedret og løypetraseene i anlegget. Det er både gjort endringer i trasevalg og gjort vesentlige breddeutvidelser på traseene. Anlegget er idrettsfunksjonelt forhåndsgodkjent. 10. Kilkamanlegget tidtaker og speakerbuer Som en del av mesterskapsanleggsutbedringene er det planlagt et tidtaker- og speakerbygg ved skistadionet. Planene er søkt idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning. 11. Bergseng, kunstgress syverbane FK Brage Trondenes har hatt plan om en syverbane med kunstgress på nordsiden av byen. Klubben har imidlertid valgt å prioritere sitt anlegg ved Hagebyen skole. Likevel ønsker de en fremtidig bane også på Bergseng. Her har klubben i dag en løkkebane med grus og en ballbinge. En kunstgressbane her vil kunne møte et behov for trenings- og konkurransearealer på nordsida av byen. Med boligutbyggingen på Berg vil dette behovet øke. Det er derfor riktig å fortsatt prioritere dette anlegget selv om det ikke pr. dato har finansiering. 12. Kanebogen svømmehall som skyteanlegg Harstad Pistolklubb har planer om å ombygge Kanebogen svømmehall til et skyteanlegg. Klubben har ikke fasiliteter til vinteraktiviteter. Klubben har derfor vært i dialog med Side244

245 Harstad Kommune om disposisjon av bygget til skyteanlegg. Det er laget planer for ombygging av selve svømmeanlegget med garderober til et fullverdig skyteanlegg. Disse planene sendes nå til Kulturdepartementet for idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning. 13. Tribuneanlegg med garderobeanlegg med mere for Harstad Stadion Stadionanlegget har i dag en midlertidig tribune som har vist seg å fungere godt til det formål den er tiltenkt. Skulle imidlertid et av lagene enten på herre- eller damesiden komme i en høyere divisjon vil denne midlertidige tribunen ikke tilfredsstille noen av lisenskravene fra fotballforbundet. Da må en på nytt vurdere realisering av et fullverdig tribune- og stadionanlegg som vil være et stort løft for hele Harstad Stadion. Ferdig forprosjekt vedtatt av Kommunestyret kan være et gjennomarbeidet grunnlag å gå videre med da. 14. Storhall/flerbrukshall og ishall Det er et stort behov for treningsflater for fotball i hall. Alle anlegg for fotball er fylt med treningsaktiviteter og det har lenge vært etterspurt slik arena. Likeledes er det et behov for å kunne utøve isaktivteter i hall. Ekstra satsingsmidler gjennom Ishockeyforbundet og Skøyteforbundet kan være med å finansiere et slikt anlegg. En energigevinst der varme fra isanlegget kan benyttes til oppvarming av flerbrukshallen vil være positivt for driftsregnskapet for et slikt anlegg. Det ble derfor i 2011 laget et forprosjekt for storhall/flerbrukshall. Prosjektet var et samarbeid mellom kommunen, idretten og næringslivet. Et gjennomarbeidet prosjekt ble vedtatt av kommunestyret i mai Endelig lokalisering og finansiering gjenstår. Anlegget/prosjektet har fått en lavere prioritet i det reviderte handlingsprogrammet på grunn av de planer FK Landsås har med sin treningshall. 15. Lysløype Samamoa - Folkeparken Park- og idrett har de siste årene preparert løype helt fra Bergsbrua via Blåbærhaugen Stadion og inn i løypenettet i Folkeparken. I et samarbeid med skolen på Bergseng har traseen blitt ryddet for busker og kratt og skolen er aktiv bruker av løypetraseen. Med realisering av den nye gravlunden på Tofta vil det også bli en grei gangadkomst til denne løypa fra Bergsengområdet. En oppgradering av den nåværende løypetraseen med forbedret dekke og lys vil knytte nordsida av byen bedre til løypenettet i Folkeparken og et tiltak i tråd med Stien langs Bergselva. 16. Skiløype mellom Sollifjellet Alpinsenter og løypenettet i Kvæfjordmarka Alpinsenteret til Lysvatnet i Kvæfjordmarka. Kvæfjordløyper, Kvæfjord Kommune og Sollifjellet Alpinsenter har deltatt i denne drøftinga. Traseen er svært etterspurt av både aktive skiløpere og folk flest som bruker området til skiaktiviteter. Løypa vil knytte løypenettet i Kvæfjordmarka med området ved alpinsenteret. Traseen vil ligge på en høyde som skulle tilsi sikre snøforhold og vil ha en profil som vil passe både den aktive og mosjonisten. Harstad Kommune har arbeidet med dette prosjektet og det er nå underskrevne avtaler med grunneierne langs denne traseen på Harstad kommunes side av kommunegrensene. Det vil være nødvendig med liknende avtaler på Kvæfjords side før en kan starte å drifte ei slik løype. Harstad Kommune vil søke å få slike tilvarende avtaler med de berørte grunneierne i Kvæfjord. 17. Harstad Cykleklubb Terrengsykkelløype. Sykleklubben har planer om et ordinært anlegg for terrengsykkel i og i nærheten av Blåbærhaugen Idrettsanlegg. Planene går ut på å anlegge terrengsykkelløyper for trening og konkurranse. Et slikt anlegg vil være svært positivt for sykkelmiljøet. Klubben har hatt en stor økning i medlemmer blant barn og unge de siste årene og tilpasset anlegg for denne sporten har manglet. Side245

246 Det er også tanker om et såkalt pumptrackanlegg samt at en ønsker å overta det gamle garderobebygget og utvikle dette til et klubbhus med møte- og treningsrom samt lagerfasiliteter. Klubben har arrangert både konkurranser og treninger for barn og unge i Blåbærhaugenområdet og tilbakemeldinger på dette er svært positive. Et anlegg her vil også medvirke til at sykleaktiviteten blir litt utenfor kjerneområdet i Folkeparken noe som anses som positivt. Harstad Kommune har nå igangsatt en prosess for å lage reguleringsplan for dette området som benyttes til generell friluftsliv, ulike idretter og der det er flere klubber som har interesser og avtaler om bruk av områder. Reguleringsplanen vil avklare hvilken utvikling området kan få. Nye nærmiljøanlegg i prioritert rekkefølge Det er 3 nye nærmiljøanlegg som søkes finansiert ved spillemidler dette år. I tillegg er det 5 som har fornyet søknader. Nærmiljøanlegg er svært viktige anlegg for den uorganiserte aktiviteten og som rekrutteringsarenaer for de ulike idrettene. Det er derfor gledelig at det i år er flere slike anlegg som søkes finansiert gjennom spillemidlene. 1. Medkila skole, ballbinge. Harstad Kommune har etablert en ballbinge ved skolen. Den gir et godt tilbud til uorganisert aktivitet i skoletiden og for boligområdet utenom skoletiden. Vurdering/anbefaling: Anlegget og søknad er i tråd med retningslinjer for slikt anlegg og anlegget dekker et stort behov med særlig fokus mot barn og unge. Ut fra ovenstående gis tiltaket en prioritet 1 i handlingsprogrammet. 2. Harstad Orienteringslag, o-kart Kanebogen. Harstad Orienteringslag har fått digitalisert orienteringskart for flere av områdene som benyttes til orienteringsidretten. Ett av områdene er Kanebogen. Nytt kartverk her vil være særs til nytte for en idrett som er i positiv utvikling. Vurdering/anbefaling: Anlegget og søknad er i tråd med retningslinjer for slikt anlegg og anlegget dekker et stort behov med særlig fokus mot barn og unge. Ut fra ovenstående gis tiltaket en prioritet 2 i handlingsprogrammet. 3. Harstad Orienteringslag, o-kart Medkila-Breivika. Harstad Orienteringslag har fått digitalisert orienteringskart for flere av områdene som benyttes til orienteringsidretten. Ett av områdene er Medkila til Breivika. Nytt kartverk her vil være særs til nytte for en idrett som er i positiv utvikling. Vurdering/anbefaling: Anlegget og søknad er i tråd med retningslinjer for slikt anlegg og anlegget dekker et stort behov med særlig fokus mot barn og unge. Ut fra ovenstående gis tiltaket en prioritet 3 i handlingsprogrammet. 4. Nedre Holtet Nærmiljøanlegg, lysanlegg Nedre Holtet Velforening har gjennom fått anlagt sykkelløype og en ballbinge på friområdet i boligområdet. Viktige tiltak for fysisk aktivitet for barn og unge i området. Nå har velforeninga søkt om spillemidler til et lysanlegg for disse anleggene. Lysanlegget er et nødvendig tiltak for at anleggene skal kunne benyttes i mørke høstmåneder og om vinteren. Vurdering/anbefaling: Anlegget og søknad er i tråd med retningslinjer for slikt anlegg og anlegget dekker et stort Side246

247 behov med særlig fokus mot barn og unge. Ut fra ovenstående gis tiltaket en prioritet 4 i handlingsprogrammet. 5. Breivika Nærmiljøanlegg, rehabilitering av lysanlegg Breivika Velforening har gjennom flere ulike nærmiljøanlegg utviklet nærområdet med ballbinge, løkkebane, skibakke, gapahuker. Lysanlegget er av eldre dato og bør skiftes. De har derfor søkt spillemidler til ei rehabilitering av eksisterende anlegg. Anlegget er også et «PCB-anlegg» som må rehabiliteres. Vurdering/anbefaling: Anlegget og søknad er i tråd med retningslinjer for slikt anlegg og anlegget dekker et stort behov med særlig fokus mot barn og unge. Ut fra ovenstående gis tiltaket en prioritet 5 i handlingsprogrammet 6. Kilbotn Nord Nærmiljøanlegg, gapahuk Kilbotn Nord Velforening har planer om å utvikle friområde ved boligområdet ved Villavegen i Kilbotn til et nærmiljøanlegg med løkkebane og diverse anlegg for ulike ballidretter med mere. Første byggetrinn er å etablere en gapahuk som samlingspunkt for barn som driver aktivitet på løkka. Vurdering/anbefaling: Anlegget og søknad er vurdert til å være i tråd med retningslinjer for slikt anlegg og anlegget dekker et behov med særlig fokus mot barn og unge i dette området. Ut fra ovenstående gis tiltaket en prioritet 6 i handlingsprogrammet. 7. Rogla nærmiljøanlegg, to gapahuker Rogla har i mange år vært et friluftslivsmål for både unge og gamle. Her er kaiforhold til småbåter og mange går i land og benytter øya til friluftsaktiviteter. Øya har en særegen natur og det er flere etablerte turstier opp på og over øya. I den senere tid har også mange kajakkpadlere benyttet øya for strandhogg og fotturer på øya. Behovet for et sted å sitte i ly for vær på land er stort og det er bra for øya om en kan samle grillingen mest mulig på ett sted. Rogla Vel har tatt initiativet til å få satt opp to gapahuker som utgangspunkt for turer på land og som egne mål for de som tar roturen eller padleturen over sundet. Vurdering/anbefaling: Anlegget og søknad er vurdert til å være i tråd med retningslinjer for slike anlegg og anlegget dekker et behov med særlig fokus mot barn og unge i. Ut fra ovenstående gis tiltaket en prioritet 7 i handlingsprogrammet. 8. Langsletta lekeområde, nærmiljøanlegg Langsletta lekeområde ligger på et friområde i området mellom Sama-Skogveien. Tidligere opparbeidet område er forfalt, men med et generasjonsskifte og økt antall barnefamilier i området har interessen og dugnadsånden nå økt for anlegget. Velforeninga har planer om sykkelløype, løkke med basketstativ, fotballmål samt belysning for området. Vurdering/anbefaling: Anlegget og søknad er vurdert til å være i tråd med retningslinjer for slike anlegg og anlegget dekker et behov med særlig fokus mot barn og unge i. Ut fra ovenstående gis tiltaket en prioritet 8 i handlingsprogrammet. Side247

248 TABELL. PRIORITERT HANDLINGSPROGRAM SPILLEMIDLER 2015 Kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelse REVIDERT HANDLINGSPROGRAM 2014 Ordinære anlegg og nærmiljøanlegg prioritert for fremtidige spillemidler PRIORITET nr Ordinære anlegg sted søker kostnad 1. Flerbrukshall Seljestad Skole Harstad Kommune Folkeparken toalettbygg 3. Motorsportanlegg ved Åsegarden, MXkonkurransebane Folkeparken Harstad Kommune Åsegarden NMK Harstad Lysanlegg hoppbakkene Kveldteigen HK, Harstad Skiklubb Rehabilitering av Harstad Stadion, kunstgressdekke 6. Kunstfrossen skøytebane og flerbruksanlegg Harstad Stadion Harstad Kommune Kanebogen Harstad Kommune Forprosjekt, idrettsfunksjonell forhåndsgodkjening Fotballhall Landsås Landsåsbanen FK Landsås Idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning Hinnøy Golfpark i Sørvik Sørvik-Halsebø Hinnøy Golfklubb Planer om Mesterskapsanlegg for ski 10. Tidtaker- og speakerbygg 11. Bergseng, kunstgress syverbane 12. Skyteanlegg Kanebogen svømmehall 13. Tribuneanlegg Harstad Stadion 14. Storhall/flerbrukshall og ishall Kilkamanlegget Kilkam Kilkamanlegget Kilkam Bergseng Kanebogen skole/svømmehall FK Brage Trondenes Harstad Pistolklubb Planer om Planer om Harstad Stadion Harstad Kommune Vedtatt forprosjekt Nordvikmyra Langmoan Harstad Kommune 15. Lysløype Samamoa- Bergselva Harstad Kommune Planer om Folkeparken 16. Sammenhengende Sollia - Lysvatnet Harstad kommune, Planer om skiløype Sollifjellet Alpinsenter til Lysvatnet Kvæfjord Kvæfjord kommune, Kvæfjordløyper, Sollifjellet Alpinsenter 17. Terrengsykkelløype Blåbærhaugen Harstad Cykleklubb Planer om 18. Utfartsparkering Storjorda Harstad Kommune Vedtatt skisseprosjekt Tursti Bergselva Harstad Kommune Side248

249 20. Ridehall, Harstad Gamnes gård HH A/L hestesportsenter AL 21. Skistadion, rulleskiløype Kilbotn IF Kilkam 22. Utvidelse av lysløypa i Folkeparken Harstad Kommune Folkeparken-Musvatnet 23. Nytt dekke på Blåbærhaugen Harstad Kommune fotballbanen 24. Flerbrukshall 60X50 Stangneshallen Stangneshallen meter 25. Ny lysløype Medkila- Breivika Harstad Kommune 26. Sammenhengende løype Folkeparken Harstad Kommune Storjorda, med trasé til Sørvik 27. Sørvik idrettsanlegg Sørvik Sørvikmark idrettslag 28. Utvikling av Heggenkollen Trondenes Skytterlag skytebaneanlegg 29. Elgskytebanen Heggenkollen Harstad Jeger- og Fiskeforening Prioriterte nærmiljøanlegg 2015, prioritert for fremtidige spillemidler 1. Medkila skole, ballbinge, fornyet søknad Medkila skole Medkila skole Harstad Orienteringslag, o- kart Kanebogen, fornyet søknad 3. Harstad Orienteringslag, o- kart Medkila-Breivika, fornyet søknad 4. Nedre Holtet nærmiljøanlegg, lysanlegg 5. Breivika nærmiljøanlegg, lysanlegg 6. Kilbotn Nord Nærmiljøanlegg, gapahuk Kanebogen Harstad Orienteringslag Medkila-Breivika Harstad Orienteringslag Nedre Holtet Nedre Hotet Velforening Breivika Breivika Velforening Kilbotn Nord Kilbotn Nord Velforening Rogla nærmiljøanlegg, to gapahuker 8. Langsletta lekeområde, nærmiljøanlegg Rogla Rogla Vel Langsletta Langsletta Velforening Hugo Thode Hansen Rådmann Svein-Arne Johansen Enhetsleder Ordførerens innstilling: Kommunestyret vedtar revidert handlingsprogram for 2015 til Kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelse. Side249

250 Marianne Bremnes ordfører Side250

251 Saksdokument Saksmappenr: 2014/1532 Saksbehandler: Hans Martin Nygaard Arkivkode: L12 Behandles av: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Planutvalget /169 Kommunestyret /126 FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR FURUBERGET BARNEHAGE. MERKNADS- OG SLUTTBEHANDLING Vedlegg: 1. Planforslag datert Planbestemmelser datert Planbeskrivelse datert Støyrapport 5. Merknad fra Statens vegvesen datert Merknad fra Fylkesmannen i Troms datert Merknad fra Troms Fylkeskommune Stabssjef datert Utsnitt gjeldende planer Ingress: Tegn_3 har på vegne av Harstad kommune utarbeidet forslag til reguleringsplan for Furuberget barnehage. Hensikten med planarbeidet er å skaffe hjemmel til oppføring av ny 6-avdelings barnehage for inntil 120 barn. Administrasjonen anbefaler planutvalget å vedta administrasjonens tilrådning. Rådmannens tilrådning: Planutvalget har behandlet 2 innkomne merknader og fatter følgende vedtak: 1. Merknad nr 1 og 2 tas til følge. 2. Merknad nr 3 tas til orientering. 3. Detaljert reguleringsplanforslag for Furuberget barnehage datert vedtas som planutvalgets forslag. 4. Planforslaget er utformet innenfor rammen av det forslag som er lagt ut til offentlig ettersyn. Det foreligger ikke innsigelse fra overordnet sektormyndighet og Kommunestyret kan fatte endelig vedtak i saken. Planutvalget vedtar på bakgrunn av ovenstående følgende innstilling: 1. Harstad Kommunestyre vedtar detaljert reguleringsplan for Furuberget barnehage datert , vedtatt av planutvalget Vedtaket er fattet med hjemmel i plan- og bygningslovens Naturmangfoldlovens sentrale prinsipper i 8-12 er lagt til grunn for vedtaket jf. lovens Tilsvarende deler av følgende reguleringsplaner oppheves samtidig: Del av reguleringsplan for Stangnes Industriområde, vedtatt Reguleringsplan for Fredly kirkegård med driftsbygning, vedtatt Reguleringsplan for Stangnes Syd Næringspmråde, vedtatt Vedtaket kan påklages innen tre uker, jf. plan- og bygningslovens 1-9 og forvaltningslovens 29. Side251

252 Saksopplysninger Tegn_3 har på vegne av Harstad kommune utarbeidet forslag til reguleringsplan for Furuberget barnehage. Hensikten med planarbeidet er å skaffe hjemmel til oppføring av ny 6-avdelings barnehage for inntil 120 barn. Utearealet tifredsstiller dagens veiledende norm med 24 m² pr barn (NOU-vurdering av krav til barnehagens arealer inne og ute, rundskriv til barnehageloven). Det tillates oppført 30 parkeringsplasser innenfor området. Minst 5 % av totalt antall parkeringsplasser skal tilfredsstille kravene til parkering for orienterings- og bevegelseshemmede. Det skal tilrettelegges for sykkelparkering og parkeringsplasser for sykkelvogner, delvis under tak. Trafikkarealet utformes slik at brøytebiler, renovasjonsbiler og utrykningskjøretøyer kan trafikkere rasjonelt og effektivt. Det avsettes areal til snøopplag. Byggegrense for plassering av barnehagebygget er vist på plankartet. Avstand fra byggegrense til grav- og urnelund er 11 m. Avstand fra byggegrense til turvei er satt til 5 m, bl a fordi utrykningskjøretøy skal komme til. Vegetasjonsskjerm og turvei vil fungere som buffersone mot grav- og urnelund. Bygget kan oppføres i maksimum to etasjer. Maks gesimshøyde settes til 8,5 m. Bygninger i tilknytning til renovasjon, leke- og vognskur, boder etc. med inntil 40 m² BRA tillates plassert utenfor regulert byggegrense. Som et sikkerhetstiltak skal barnehagen gjerdes inn. Turvei etableres som erstatning for nåværende tursti gjennom planområdet. Denne skal kobles til turstien nord for barnehagen. Det ble på oppstartsmøte bedt om at det ble utarbeidet støyundersøkelse ift. eventuell støy fra Valanveien og tilførselsvei til Stangnes Syd Næringsområde (Kapellveien). Denne er utarbeidet av Reinertsen AS og vedlegges saken. Deler av barnehageområdet som ligger innenfor gul sone og er mest støyutsatt ligger mot sør, og på dette området blir parkeringsområde anlagt. Den delen av tomta som egner seg best for uteopphold ligger nærmest barnehagen og ligger i hovedsak utenfor gul sone. Det må etableres avbøtende tiltak der det er nødvendig. Dette er tatt inn i reguleringsbestemmelsens 5 og 9. Planforslaget er nærmere beskrevet i planbeskrivelsen. Merknadsbehandling Det foreligger tre merknader til planforslaget: 1. Merknad fra Statens vegvesen, datert Merknad fra Fylkesmannen i Troms, datert Merknad fra Troms fylkeskommune Stabssjef datert Merknad fra Statens vegvesen Statens vegvesen har merknad til rekkefølgebestemmelser. Det bes om at følgende tas inn i bestemmelsene: «det bør også legges inn krav om opparbeidelse av gang- og sykkelvei før det gis midlertidig brukstillatelse for barnehagen. Dette for å sikre at myke trafikanter kan foreta reiser til og fra barnehagen, til fots og på sykkel under trygge forhold.» Merknaden foreslås tatt til følge. Side252

253 2 Merknad fra Fylkesmannen i Troms Følgende merknad fremmes: «Vi anbefaler kommunen å spisse detaljeringen for støybestemmelsen i samsvar med våre kommentarer nedenfor». Slik bestemmelsen er utformet angir den ikke hvor lang og høy støyskjermen, som er nevnt i 5, skal være. For at nødvendig etablering av avbøtende tiltak skal bli juridisk bindende ber Fylkesmannen om at slik detaljering tas inn i reguleringsbestemmelsene. Kommunens kommentar: Støyskjerm og beskrivelse av denne bør tas inn i reguleringsbestemmelsene og støyskjermen bør vises i plankartet I samsvar med utredningens angivelse av «worst case» bør støyskjermen ha en høyde på 2 m. Merknaden foreslås tatt til følge. 3 Merknad fra Troms fylkeskommune Stabssjef Troms fylkeskommune har ingen merknader til det framlagte planforslaget. Merknaden foreslås tatt til orientering. Vurdering Det framlagte planforslaget ivaretar behovet til grav- og urnelunden og turveien som går gjennom området. Støyvurdering er lagt til grunn for avbøtende tiltak mot støy. Støykrav imøtekommes i planbestemmelsen ved at anbefalt støyskjerm settes opp i 2 m høyde og at fasadekrav iht. byggforskriftene etterkommes (iht. fylkesmannens merknad). Støyskjermen inntegnes på plankartet. Statens vegvesens merknad om opparbeiding av gang- og sykkelvei før midlertidig brukstillatelse gis etterkommes. Området er sjekket opp mot bl.a. Miljødirektoratets Naturbase, Artsdatabanken og lokalkunnskap i Harstad kommune. Det er ikke registrert prioriterte arter, truede eller nær truede arter på Norsk rødliste for 2010 eller verdifulle arter i området. Det er heller ikke registrert utvalgte naturtyper, truede eller nær truede naturtyper på Norsk rødliste for truede naturtyper 2011 eller verdifulle naturtyper i planområdet. Kravet i 8 om at saken skal baseres på eksisterende og tilgjengelig kunnskap anses dermed oppfylt. I og med at naturmangfoldet i liten grad berøres av tiltaket og det videre ikke kan påvises effekter av tiltaket på verdifull natur, må det legges til grunn at det ikke er nødvendig å foreta vurderinger etter de andre miljøprinsippene i naturmangfoldloven Med bakgrunn i dette anbefales planutvalget å vedta administrasjonens tilrådning. Hugo Thode Hansen Rådmann Behandling Planutvalget : Jan-Inge Lakså Enhetsleder Rådmannens tilrådning ble enstemmig vedtatt. Vedtak / Innstilling Planutvalget : Side253

254 Planutvalget har behandlet 2 innkomne merknader og fatter følgende vedtak: 1. Merknad nr 1 og 2 tas til følge. 2. Merknad nr 3 tas til orientering. 3. Detaljert reguleringsplanforslag for Furuberget barnehage datert vedtas som planutvalgets forslag. 4. Planforslaget er utformet innenfor rammen av det forslag som er lagt ut til offentlig ettersyn. Det foreligger ikke innsigelse fra overordnet sektormyndighet og Kommunestyret kan fatte endelig vedtak i saken. Planutvalget vedtar på bakgrunn av ovenstående følgende innstilling: 1. Harstad Kommunestyre vedtar detaljert reguleringsplan for Furuberget barnehage datert , vedtatt av planutvalget Vedtaket er fattet med hjemmel i plan- og bygningslovens Naturmangfoldlovens sentrale prinsipper i 8-12 er lagt til grunn for vedtaket jfr. lovens Tilsvarende deler av følgende reguleringsplaner oppheves samtidig: Del av reguleringsplan for Stangnes Industriområde, vedtatt Reguleringsplan for Fredly kirkegård med driftsbygning, vedtatt Reguleringsplan for Stangnes Syd Næringsområde, vedtatt Vedtaket kan påklages innen tre uker, jf. plan- og bygningslovens 1-9 og forvaltningslovens 29. Side254

255 Planbeskrivelse Detaljreguleringsplan for Furuberget barnehage Tiltakshaver: Forslagsstiller: Side255

256 Innhold 1. Sammendrag 4 2. Bakgrunn 5 Hensikt med planen 5 Krav om konsekvensutredning 5 Berørte grunneiere 5 3. Planprosessen 6 Kunngjøring om igangsatt regulering 6 4. Planstatus og rammebetingelser 7 Nasjonale føringer/retningslinjer 7 Regionale planer 7 Kommunale planer 7 Gjeldende reguleringsplan 8 Tilgrensende detaljplaner 8 5. Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold 9 Beliggenhet 9 Dagens arealbruk 9 Landskap 9 Grunn- og miljøforhold 10 Naturforhold 10 Eksisterende bebyggelse 11 Friluftsliv og rekreasjon 11 Barn og unges interesser 11 Kulturminner og kulturmiljø 12 Trafikkforhold 12 Trafikksikkerhet 14 Kollektivtilbud 14 Støyforhold 14 Radon 15 Offentlig og privat servicedekning 15 Klima og energi 15 Vann og avløp 16 Renovasjon Beskrivelse av planforslaget 17 Konsept 17 Arealbruk 17 Planens utstrekning og arealer 17 Formål 17 Størrelse 17 Bebyggelse 19 Gjerde 19 Parkeringsløsning 19 Illustrasjoner 20 2 Side256

257 Grøntstruktur 21 Infrastruktur 21 Miljøtema Error! Bookmark not defined. Kulturminner Error! Bookmark not defined. Universell utforming Error! Bookmark not defined. 7. Konsekvenser av planforslaget 21 Overordnede planer og mål 23 Arealregnskap, herunder interessekonflikter 23 Utforming Error! Bookmark not defined. Konsekvenser for natur og miljøerror! Bookmark not defined. Verneinteresser Error! Bookmark not defined. Miljøfaglige forhold Error! Bookmark not defined. Samfunnsmessige konsekvensererror! Bookmark not defined. Risiko og sårbarhet Error! Bookmark not defined. Planlagt gjennomføring Error! Bookmark not defined. 8. Virkninger av planforslaget Innkomne innspill/merknader 29 Oppsummering av innkomne merknader, 29 samt forslagsstillers kommentarer til merknadene Vedlegg 34 Vedlegg 1 Plankart 34 Vedlegg 2 Bestemmelser 34 Vedlegg 3 Risiko- og sårbarhetsanalyse 34 Vedlegg 4 Støyvurdering, rapport 34 Vedlegg 5 Illustrasjonsplan 34 Vedlegg 6 Innkomne merknader og innspillerror! Bookmark not defined. Vedlegg 7 Resultat av 9 undersøkelsen av barnehagenerror! Bookmark not defined. 3 Side257

258 1. SAMMENDRAG Hensikten med planarbeidet er å legge til rette for etablering av en ny 6 avdelings- /basebarnehage, Furuberget barnehage, med tilhørende utearealer og parkeringsplasser for ansatte og for levering/henting av barn. Reguleringsplanen tar sikte på å bevare gangforbindelsen forbi barnehagen til Stangneshallen, etablere en buffer mot Fredly kirkegård, samt anlegge adkomstvei fra sør via planlagt ny vei, som en forlengelse av Kapellveien til næringsområdet Stangnes Syd. Planlagt bebyggelse, basert på forprosjekt for barnehage (Arkis), er et vinkelformet volum i én etasje med flatt tak. De viktigste problemstillingene i planarbeidet har vært: Trafikksikker adkomst både for kjørende og gående inkl. handicapparkering. Buffersone mellom kirkegård og barnehage (Støy og innsyn). Ikke hindre (eventuelt å kompensere for) etablerte stier/gangveier i området. Støy fra trafikk. 4 Side258

259 2. BAKGRUNN Planforslaget er utarbeidet av tegn_3, på vegne av Bygg- og eiendomstjenesten i Harstad kommune. Hensikt med planen Hensikten med planarbeidet er å legge til rette for en barnehage som i forprosjektet er vist med 6 avdelinger/baser, med tilhørende utearealer og parkeringsplasser for ansatte, samt plasser for levering/henting av barn. Behovet for en utvidelse av eksisterende kirkegård, med bakgrunn i hensynet til eksisterende gravplasseringer, har gitt føringer for utarbeidelsen av planforslaget og ble tidlig tatt inn som en problemstilling i planarbeidet. Arkis arkitekter as har på oppdrag fra Harstad kommune ved Bygg- og eiendomstjenesten tegnet forprosjekt til barnehagebygg og uteområde, våren Bygging av nytt barnehagebygg ønskes realisert i henhold til forprosjektet og dermed gitt viktige føringer inn i planprosessen. Krav om konsekvensutredning Harstad kommune, ved areal- og byggesakstjenesten, har vurdert planen etter KUforskriften ( 3/ 4) og har konkludert med at planen ikke må konsekvensutredes. De endringer og konsekvenser som planen åpner for vil belyses i planbeskrivelsen og i en risiko- og sårbarhetsanalyse. Berørte grunneiere Reguleringsplanen berører følgende eiendommer og grunneiere: Gnr/Bnr Adresse Navn Kommentar / / / /475 Postmottak, 9479 Harstad Postmottak, 9479 Harstad Postmottak, 9479 Harstad Rundhågen 6, 9409, Harstad Harstad kommune Harstad kommune Harstad kommune Norbil eiendom AS Nabo Valanvegen Gjenboer 5 Side259

260 3. PLANPROSESSEN Kunngjøring om igangsatt regulering Oppstart av regulering ble varslet i Harstad Tidene og i brev datert Siden varsling og kunngjøring av planoppstart har det blitt besluttet å endre navnet på barnehagen, og dermed også navnet på detaljreguleringsplanen, fra Stangnes barnehage til Furuberget barnehage. Figur 1. Varslingsannonse , Harstad Tidene 6 Side260

261 4. PLANSTATUS OG RAMMEBETINGELSER Nasjonale føringer/retningslinjer Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planlegging (2008) Retningslinjene gir føringer for at det skal være tilstrekkelige lekearealer for barn og for at arealene skal være egnet. Videre gir retningslinjene føringer for å ivareta barns interesser i selve planprosessen. Ved omdisponering av arealer som i planer er avsatt til fellesareal eller friområde som er i bruk eller er egnet for lek, skal det erstattes av fullverdige arealer. I ny utgave av RPR presiseres det at regjeringen ønsker at retningslinjene skal håndheves strengere, og at barns interesser bør veie tyngre enn det som hittil har vært vanlig, i tilfeller hvor det er interessekonflikter. Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming og økt tilgjengelighet Retningslinjene gir føringer for at alle mennesker i hele landet skal ha like muligheter til å utvikle sine evner og leve gode og meningsfylte liv. Universell utforming innebærer en inkluderende planlegging og utforming av produkter og omgivelser. Universell utforming legger til grunn mangfoldet av mennesker og tilstreber løsninger som kan brukes av alle. Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442 (2012) Retningslinjen gir anbefalte utendørs støygrenser ved etablering av nye boliger og annen bebyggelse med støyfølsom bruksformål. Likeledes gis det anbefalte utendørs støygrenser ved etablering av nye støykilder, som for eksempel veianlegg, næringsvirksomhet og skytebaner. For innendørs støy gjelder kravene i byggteknisk forskrift til plan- og bygningsloven (TEK10). Bruk av støysoner som virkemiddel er et viktig element i retningslinjen. Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging(1993) Retningslinjene gir føringer for å samordne planlegging av utbyggingsmønsteret og transportsystemet for å legge til rette for effektiv, trygg og miljøvennlig transport slik at transportbehovet kan begrenses. NOU Norges offentlige utredninger Til barnas beste - Vurdering av krav til barnehagens arealer inne og ute (2012) Dagens arealnorm er veiledende og kommer til uttrykk i departementets rundskriv til barnehageloven 31. Den veiledende arealnormen får betydning for barnehageeieren ved dennes fastsetting av leke- og oppholdsareal per barn og ved kommunens godkjenning og tilsyn. Regionale planer - Fylkesplan for Troms Trafikksikkerhet på vei Kommunale planer - Kommuneplan for Harstad Kommuneplanens arealdel, vedtatt Området er i kommuneplanens arealdel avsatt til formål for bygning med særskilt allmennyttige formål - Strategiplan Barnehager Side261

262 - Trafikksikkerhetsplan for Harstad kommune , vedtatt Kulturminner og kulturmiljøer i Harstad og Bjarkøy, januar 2009 (NIKU) Gjeldende reguleringsplan - Reguleringsplan for Stangnes Syd, sist rev (PlanID 224) Planområdet er avsatt til formålet friområde for lek, sport og idrett. - Detaljreguleringsplan for Stangnes Syd, vedtatt (Plan 523) Del som inngår i planområdet er regulert til vegetasjonskjerm. - Reguleringsplan for Fredly kirkegård med driftsbygning, vedtatt (PlanID 399) Del som inngår i planområdet er regulert til grav og urnelund og gang/sykkelvei. Tilgrensende detaljplaner - Reguleringsplan for Fredly kirkegård med driftsbygning, vedtatt (PlanID 399) - Detaljreguleringsplan for Stangnes Syd, vedtatt (Plan 523) Figur 2. Gjeldende og tilgrensende planer 8 Side262

263 5. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET, EKSISTERENDE FORHOLD Beliggenhet Planområdet ligger på Stangneshalvøya og er plassert mellom et boligområde, en idrettspark, en næringspark og en kirkegård. Området ligger ca 4,5 km sørøst for Harstad by. Planområdet er på om lag 13,4 daa. Figur 3. Planområdet med nærområde Dagens arealbruk Område er i dag regulert til friområde for lek, sport og idrett. Tilstøtende arealers arealbruk er bolig, område for idrett, lek og sport, offentlig tjenesteyting og nærings- /industrivirksomhet. Planområdet grenser til Stangnes idrettspark i nord, mot Fredly kirkegård i vest og Stangnes næringspark i øst. Fv 848 strekker seg langs den østre siden av planområdet og ligger mellom næringsparken og barnehagetomten. Det er også planlagt en utvidelse av næringsparken sør og sørøst for planområdet. Landskap Planområdet ligger i et område som skråner ned mot Vågsfjorden i øst. Mellom fjorden og planområdet ligger Stangnes næringspark. Planområdet ligger på et høyere nivå 9 Side263

264 enn næringsparken. Mot Fv 848 skråner terrenget forholdsvis bratt med opp mot 15 meters høydeforskjell. Sør for planområdet ligger Rismålsberget. Vest for planområdet ligger en samling av fjelltopper med høyeste punkt på Vardheia, 604 moh. Nord for planområdet ligger et boligfelt mellom Stangnesveien og Gansåsen. Planområdet anses å ha gode solforhold på tross av topografien i det omkringliggende landskapet. Planområdet preges av mer eller mindre spredt vegetasjon i form av blant annet bjørk og grantrær. Figur 4. Foto mot øst fra befaring (Kilde: tegn_3) Figur 5. Foto mot sør, Rismålsberget, fra befaring (Kilde: tegn_3) Grunn- og miljøforhold Grunnforholdene er i hovedsak fjell i dagen, stedvis tynt dekke med masser på fjell og noen områder med torv og myr. Det er ikke registrert erosjonsrisiko. Det er ikke registrert forurensning i grunnen. Naturforhold Det er ingen registrerte verneverdige naturområder eller objekter innenfor planområdet. Det er heller ingen registrerte områder for vilt/biologisk mangfold. Figur 6. Foto mot eksisterende industri/næring i øst, fra befaring (Kilde: tegn_3) Figur 7. Foto mot Stangnes idrettspark og bakenforliggende boligfelt i nordvest, fra befaring (Kilde: tegn_3) 10 Side264

265 Eksisterende bebyggelse Planområdet inngår i tettbebygd strøk, men ligger i god avstand fra omkringliggende bebyggelse. De nærmeste boligområdene består hovedsakelig av tradisjonelle en- og flermannsboliger, med noe innslag av lavblokker. Næringsområdet rett øst for planområdet består av større lagerhaller og industribebyggelse, og er utformet med store utearealer mellom bygningene. Nært opptil planområdet ligger Stangnes idrettshall samt en utendørs bane på idrettsområdet. Figur 8. Flyfoto av Stangnes idrettspark og boligområdet (Kilde: hind.no) Friluftsliv og rekreasjon I umiddelbar nærhet til planområdet ligger Stangnes idrettspark. Planområdet er i dag en ubebygd naturtomt, som inngår i bydelens tilgjengelige rekreasjonsareal. Det går blant annet en tursti over planområdet. Denne stien strekker seg fra den nordøstlige delen av gravlunden og bort til idrettshallen nord for planområdet. Det er ikke tegn til at området i stor grad brukes til rekreasjon av befolkningen i området, men heller som et gjennomgangsområde til andre friluftsområder. Området blir imidlertid benyttet av en barnehage i nærheten, i tillegg til at det har potensial som et nærområde for lek, i tilknytning til boligfeltene i nærheten. Barn og unges interesser Det foreligger ingen barnetråkkregistreringer for området. Grunnlaget for informasjon er lokale kilder, (Harstad kommunes barnerepresentant, ansatte i eksisterende barnehage på Stangnes) samt observasjoner gjort ved befaring i planområdet. Området er i dag i bruk som turområde av en eksisterende barnehage. Det er blant annet oppført en lavvo på planområdet, av temporær karakter. 11 Side265

266 Figur 9. Foto fra befaring Sti fra Stangneshallen (Kilde: tegn_3) Kulturminner og kulturmiljø Høsten 2008 ble det gjort utgravninger av fornminner fra eldre steinalder på Stangnes, sørøst for Harstad by. Utgravningene ble gjort i forbindelse med arbeidet med reguleringsplanen for det tilgrensende næringsområde, Stangnes Syd, og resulterer i flere funn. Mai-juni 2014 gjennomførte Troms Fylkeskommune, ved Kulturetaten, en første befaring av planområdet. Det ble tatt enkelte prøvestikk i området. På flaten ut mot industriområdet fant man trekull i to av prøvestikkene. Kulturminnemyndighetene vurderte det som nødvendig å utvide undersøkelsene. I brev datert opplyser Troms Fylkeskommune, ved Kulturetaten, at det er foretatt 9-undersøkelse innenfor planområdet. Om lag 50 prøvestikk har blitt tatt, hvor alle var negative. Det ble funnet spor etter trekull i noen av prøvestikkene, men det ble ikke funnet gjenstander eller strukturer som kunne knyttes til aktivitet eller bosetning. Det vil bli sendt inn 1 prøve av dette materialet til datering for å dokumentere stedets historie. Kulturetaten opplyser videre at dette ikke vil medføre noen restriksjoner eller forsinkelser for det videre planarbeidet eller for realiseringen av planen, og at de ikke har noen merknader til planen slik den foreligger. Trafikkforhold Atkomst til planområdet vil være fra regulert og planlagt stikkvei fra Valanveien (Fv 848), som en forlengelse av Kapellveien. Planområdet er i dag uten direkte adkomst for kjørende. Ny vei skal også betjene det nye planlagte næringsområdet Stangnes Syd. 12 Side266

267 Figur 10. Veisystem i området. Planområdet er markert med rød stiplet linje Kartutsnittet viser veisystemet i nærområdet. Plassering av planområdet er tegnet inn med en rød stiplet linje (figur 10). Planområdet er godt tilknyttet det overordnede veisystemet. Valanveien som strekker seg forbi den østre siden av planområdet er knyttet til Stangnesveien. Innenfor planområdet er det ikke opparbeidet veier, belysning eller parkeringsarealer. Trafikken på Valanveien (Fv 848) er mellom ÅDT. Dagens fartsgrense er 50 km/t. Detaljregulering for Stangnes Syd viser ny vei med tilhørende gang- og sykkelvei fra Valanveien, som skal betjene det fremtidige næringsområdet. Denne veien vil også benyttes som adkomst til barnehagetomten. 13 Side267

268 Trafikksikkerhet I følge Statens vegvesens veikarttjeneste på internett, er det registrert flere ulykker både på Valanveien og Stangnesveien. Flere av disse ulykkene har funnet sted i krysset mellom de to veiene. I krysset Stangnesveien mot Kongsveien, er det også registrert flere trafikkulykker. Det er etablert asfaltert gang- og sykkelvei langs Valanveien (Fv 848) og Stangnesveien. Denne ligger langs med veien, men med grøft i mellom veien og gangog sykkelveien. Med planlagt utvidelse av det overordnede gang- og sykkelveinettet i kommunen, beskrevet i temakart for gang- og sykkelveier (temakart til kommuneplanens arealdel), vil området være godt tilrettelagt for gående og syklende. Gjennom detaljreguleringsplan for Stangnes Syd er det planlagt en forlengelse av gang- og sykkelvei fra Valanveien forbi planområdet. Kollektivtilbud Planområdet er godt tilknyttet kommunens busstraséer. Nærmeste bussholdeplass er plassert langs Stangnesveien, nord for idrettsparken, rundt 200 meter fra planområdet. I forbindelse med Harstadpakken legges det opp til videre utvikling og forbedring i kollektivtilbudet her, og dette tilbudet vil også være viktig for transport av barn til og fra barnehagen. Støyforhold På oppdrag fra forslagsstiller har akustikkgruppen i Reinertsen AS foretatt en støyutredning, oppsummert i rapporten Støyutredning, Furuberget barnehage, Harstad, datert (vedlegg 4). Det er støy fra veitrafikk (framskrevet) i nærområdet som er utredet som den primære støykilden. Det er utarbeidet støysonekart for innendørs og utendørs lydnivå basert på anbefalte verdier i Miljøverndepartementets veileder, T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging og TEK 10, klasse C i NS Figur 11. Innendørs lydnivå - «worst case» måling i 4 meters høyde (Kilde: Reinertsen AS) Innendørs lydnivå Støysonekartleggingen viser at lydnivå utenfor vegg tilsier at man med konvensjonelle fasadeelementer (vegger og vinduer), som tilfredsstiller dagens energikrav, sannsynligvis vil oppnå tilfredsstillende innendørs lydnivå uten ekstraordinære lydreduserende tiltak. Dette må imidlertid detaljeres nærmere i prosjekteringsfasen (krav til vinduer og fasader inngår ikke i denne vurderingen). 14 Side268

269 Utendørs lydnivå Med enkle støyskjermingstiltak vil mesteparten av egnet uteoppholdsareal ligge utenfor gul støysone, også for «worst case». Hvorvidt det er nødvendig med støyskjermingstiltak avhenger av fremtidig trafikkmengde og hvor stor del av tomta som skal benyttes til uteopphold. Eksakt plassering og utforming av eventuell støyskjerm må detaljeres nærmere i senere planfase. Figur 12. Utendørs lydnivå - «Worst case» måling i 1,5 meters høyde (Kilde: Reinertsen AS) Figur 13. Utendørs lydnivå - «Worst case» måling i 4 meters høyde (Kilde: Reinertsen AS) Støy fra industri Eventuelt støybidrag fra HRS er ikke inkludert i støymodellen, da det i følge bedriften selv ikke er utarbeidet en egen støyutredning for deres virksomhet. Reguleringsbestemmelser fra Harstad kommune datert krever imidlertid at anlegget ikke bidrar med lydnivå høyere enn 50 db(a) på dagtid for støyfølsom nabobebyggelse. Vi må forutsette at denne grenseverdien overholdes. 50 db er lavere enn vår grenseverdi på 55 db. Et eventuelt lydbidrag fra HRS anses derfor ikke å endre konklusjonene i trafikkstøyutredningen, forutsatt at grenseverdier i reguleringsbestemmelsene overholdes. Radon Rapporten Kartlegging av radon i Harstad kommune beskriver hvilke områder i kommunen som er utsatt for radon. Planområdet ligger innenfor et felt med middels høy sannsynlighet for forhøyede radonkonsentrasjoner. Offentlig og privat servicedekning Harstad har full barnehagedekning i dag, men befolkningsframskrivinger viser økning i barnetall og at en større andel av de med lovfestet rett til plass faktisk ønsker barnehageplass. I tillegg er det et politisk ønske at flere enn de med lovfestet rett til plass skal få det. Klima og energi Det er ikke etablert strømnett innen planområdet i dag. Det er derimot anlagt nett langs Valanveien og i tilknytning til idrettsparken nord for planområdet. Det er planlagt at strøm skal føres i ny vei til næringsområdet Stangnes Syd. Nettleverandør er Hålogaland Kraft. 15 Side269

270 Planområdet ligger innenfor sone med plikt om tilkobling til fjernvarme. Statkraft er tilbyder av fjernvarme i konsesjonsområdet. Figur 14. VA-nett i planområdet. Planområdet er vist med rød, stiplet linje. Vann og avløp Det er ikke etablert ledningsnett innen planområdet. Eksisterende ledningsnett for vann og avløp er lagt langs Valanveien. Dette omfatter også rør for håndtering av overvann. Det er også etablert ledningsnett i forbindelse med idrettsparken nord for planområdet. Overvannshåndtering tas i dag i terreng, i og med at området ikke er opparbeidet. Fra kirkegården er det lagt et drensrør for overvann, som skrår mot nordøst ned mot Valanveien, vist som rød strek på figur 16. Det er en sprengt grøft, med dybde ca 2,5 m under bakken. Renovasjon Hålogaland Ressursselskap er leverandør av renovasjonstjenester i Harstad kommune. Det er ikke etablert noen form for håndtering av renovasjon innen planområdet i dag, i og med at det er ubebygd og uten veiforbindelse. 16 Side270

271 6. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Konsept For å sikre tilstrekkelig barnehagekapasitet i Harstad kommune planlegges det innen planområdet oppført en ny 6-avdelings barnehage for inntil 120 barn. Utearealet som er vist i planen tilfredsstiller dagens veiledende norm (NOU Til barns beste - Vurdering av krav til barnehagens arealer inne og ute, rundskriv til Barnehageloven) á 24 m 2 pr barn. Adkomst foreslås fra regulert vei sør for planområdet, som en forlengelse av Kapellveien. Veien er planlagt anlagt i forbindelse med utbygging av næringsområdet Stangnes Syd. Dersom utviklingen av næringsområdet lar vente på seg (markedsstyrt), vil veien likevel opparbeides fram til avkjøringen til ny barnehage. Det foreslås i bestemmelsene at parkering for ansatte og plasser for henting og levering av barn skal legges sør i planområdet, ved adkomst fra vei. Det planlegges etablert en vegetasjonsskjerm mellom barnehagen og kirkegården i vest, som en visuell buffer, samt at dagens turvei gjennom området videreføres langsmed vegetasjonsskjermen og således øker avstanden mellom barnehagen og tilliggende kirkegård. Arealbruk Området foreslås regulert til: Bebyggelse og anlegg (pbl 12-5 nr.1) - Barnehage (1161) - Grav- og urnelund (1700) Grønnstruktur (pbl 12-5 nr.3) - Turvei (3031) - Vegetasjonsskjerm (3060) Planens utstrekning og arealer Planområdet er m 2 Formål Størrelse Bebyggelse og anlegg - barnehage m 2 Bebyggelse og anlegg - grav- og urnelund 243 m 2 Sum bebyggelse og anlegg m 2 Turvei 565 m 2 Vegetasjonsskjerm 567 m 2 Sum grønnstruktur 1132 m 2 17 Side271

272 Figur 15. Plankart 18 Side272

273 Bebyggelse Plassering av ny barnehage reguleres med byggegrenser, vist i plankart. Mot kirkegården reguleres byggegrensen 10 meter fra nabogrensen, og da følgelig 10 meter fra foreslåtte regulerte turvei. Mot Valanveien reguleres byggegrensen 12 meter fra formålsgrensen, og 15 meter fra senterlinje på planlagt gang- og sykkelvei. Bebyggelsen skal plasseres slik at det oppnås gode utearealer og en god og arkitektonisk løsning for hele planområdet. Byggverkets utforming og plassering på tomten skal gi optimal tilgjengelighet med hensyn til atkomst til inngangsparti og bruk av uteoppholdsarealer. Byggegrensene er plassert slik at bebyggelsen legges nord på tomta, og at uteoppholdsarealet blir liggende hovedsakelig mot sør. Tillatt maksimalt bebygd areal (medregnet parkeringsareal) er satt til % BYA = 20 %. Minimum leke- og oppholdsareal (LOA) og minimum uteareal pr barn (MUA) skal være i henhold til veiledende norm (NOU Til barns beste - Vurdering av krav til barnehagens arealer inne og ute, rundskriv til Barnehageloven) for inne- og utearealer: - LOA: 4 m 2 netto for barn over 3 år og 1/3 mer per barn under 3 år. - MUA: 6 ganger LOA. Arealer brattere enn 1:3 eller smalere enn 10 meter, areal med ekvivalent støynivå over 55 db(a), areal avsatt til kjørevei, parkering, fareområder og areal belagt med restriksjoner som hindrer barns frie lek, skal ikke regnes med i MUA. Bebyggelsen kan oppføres i maksimum 2 etasjer. Tillatt gesims- og mønehøyde er vist på plankartet. Maks gesimshøyde settes til 8,5 meter. Bygninger i tilknytning til renovasjon, leke-/vognskur, boder etc. med inntil 40 m 2 BRA tillates plassert utenfor regulert byggegrense. Den nye bebyggelsens farger, materialbruk og arkitektoniske uttrykk skal samspille med det omkringliggende landskapet. Dette gjelder bygninger, gjerder, lekeapparat og øvrige installasjoner. Gjerde Som en visuell buffer mellom barnehagen og kirkegården, og som et sikkerhetstiltak for barnehagen, skal barnehagen gjerdes inn. Gjerdet på barnehagens vestre side, mot kirkegården, skal plasseres i formålsgrensen. Gjerdet skal være maksimum 1,80 meter høyt. Gjerdet skal oppføres i et naturlig materiale, og gis et arkitektonisk uttrykk som samspiller med omgivelsene og hensyntar nærheten til kirkegården. Gjerdet skal utformes slik at det ivaretar utsikten i størst mulig grad spesielt mot øst også for små barn. Parkeringsløsning Det tillates opparbeidet inntil 30 parkeringsplasser innenfor området regulert til bebyggelse og anlegg barnehage, og skal detaljplanlegges i forbindelse med innsending av rammesøknad. Minst 5 % av totalt antall parkeringsplasser skal tilfredsstille kravene til parkering for orienterings- og bevegelseshemmede. Det skal tilrettelegges for sykkelparkering og parkeringsplasser for sykkelvogner, delvis under tak. Det skal i tillegg etableres snuplass for kjøretøy som skal betjene området, og tilstrekkelig manøvreringsareal for å få til en hensiktsmessig avvikling av trafikken inne på området, samt areal for snøopplag. Trafikkarealet utformes slik at brøytebiler, renovasjonsbiler og utrykningskjøretøy som brannbiler med mer kan trafikkere rasjonelt og effektivt. 19 Side273

274 Illustrasjoner I foreslått illustrasjonsplan (ikke juridisk bindende) nedenfor ser man hvordan området kan utvikles. Se også vedlegg 5. Figur 16. Forprosjekt. Illustrasjonsplan, utomhusplan, Arkis arkitekter. Figur 17. Forprosjekt. Perspektiv fra sørøst, Arkis arkitekter. Figur 18. Forprosjekt. Perspektiv fra nordvest, Arkis arkitekter. 20 Side274

275 Grøntstruktur Vegetasjonsskjerm Det skal oppføres en vegetasjonsskjerm langs vestsiden av barnehagetomten, som vist på plankartet. Vegetasjonsskjermen skal fungere som en visuell buffer mellom barnehagens uteareal og kirkegården. Vegetasjonsskjermen skal ikke inneholde allergene planter. Barnehagens uteområde Barnehagen er planlagt i et eksisterende friområde. Planforslaget framholder at barnehagens uteareal skal utformes slik at tilhørigheten til landskapet utdypes. Eksiterende natur skal bevares i så stor grad som mulig og overflater i det vesentligste bestå av naturlige materialer, samt at asfalterte flater skal begrenses. Utearealet skal være tilgjengelig for allmennheten etter barnehagens åpningstid. I tillegg skal den eksisterende stien gjennom planområdet videreføres i den nye turveien, slik at tilgangen til Stangneshallen via planområdet opprettholdes. Turvei Det reguleres turvei mellom barnehagen og kirkegården. Turveien skal være offentlig. Turveien skal ikke asfalteres, men må opparbeides med et hardt dekke som muliggjør framkommelighet for beveielseshemmede. Dagens stinett over planområdet til idrettsanlegget skal erstattes ved at turveien kobles på den eksisterende stien, nord for barnehagen. Utomhusplan Det stilles krav til at det sammen med søknad om rammetillatelse skal det innsendes detaljert utomhusplan. Planen skal blant annet vise beplantning, leke- og oppholdsarealer, gangveier og gangatkomster, atkomst og parkering for bil og sykkel, overvannstiltak, stigningsforhold, gjerder, eventuelle murer, trapper og andre nødvendige installasjoner, materialbruk og belysning. Utomhusplanen skal redegjøre for eksisterende og fremtidig terreng samt vegetasjon. Planen skal videre vise plass for renovasjon og avfallsbeholder som er forhåndsgodkjent av Renovasjonsetaten, samt at utrykningskjøretøy er sikret tilgang i henhold til krav. Det skal ikke brukes allergene planter innenfor barnehagens leke- og uteoppholdsareal. Utomhusarealene skal være ferdig opparbeidet i henhold til godkjente planer før midlertidig brukstillatelse gis. Infrastruktur Avkjørsel Opparbeidelse av barnehagen forutsetter at den regulerte veien fra Valanveien til det nylig regulerte næringsområdet Stangnes Syd, er opparbeidet, da den planlagte avkjørselen er fra denne veien. Avkjørsel fra barnehagen til adkomstvei er vist med piler på plankartet. Eksakt plassering av avkjørsel kan justeres og endres for tilpasning til fremtidige planer for utbygging av området. Nettstasjon Hålogaland kraft har per i dag ikke strømnett i det aktuelle området. Det forutsettes at strøm er planlagt lagt i regulert vei til nytt næringsområde, Stangnes Syd. 21 Side275

276 Vann og avløp, herunder overvannsdisponering Lokal overvannshåndtering skal legges til grunn ved detaljutforming og prosjektering av tiltaket. Det skal redegjøres for behandling av alt overvann, både takvann, overflatevann og drensvann, ved søknad om rammetillatelse. Varelevering og tilgang for utrykningskjøretøy Varelevering skal skje fra regulert atkomstvei. Det er i reguleringsbestemmelsene framholdt at plass for renovasjon og avfallsbeholder skal være forhåndsgodkjent av Renovasjonsetaten, og at dette skal vises på utomhusplanen. Utomhusplanen skal også vise hvordan utrykningskjøretøy er sikret tilgang i henhold til krav. Gang- og sykkelatkomster Den nye veien fra Valanveien til næringsområdet Stangnes Syd er planlagt med gangog sykkelvei. Planforslaget forutsetter at denne er opparbeidet og ferdigstilt i henhold til barnehagen tas i bruk. Kollektivtilbud Planforslaget legger ikke opp til nye kollektivtilbud, eller nye holdeplasser i nærheten. Hvorvidt dette behøves må vurderes av offentlige myndigheter fortløpende i forbindelse med utbyggingen av barnehagen og næringsområdet Stangnes Syd. Miljøtema Støy De laveste grenseverdiene i Miljøverndepartementets rundskriv T-1442, eller senere vedtatt forskrift, vedtekt eller retningslinjer som erstatter nåværende skriv, skal gjelde for støy på utendørs oppholdsområder og barnehage. Dersom rundskrivets veiledende grenseverdier overskrides, må reduserende tiltak iverksettes. Plan for støybeskyttende tiltak skal dokumenteres sammen med søknad om rammetillatelse og alle tiltak skal være utført før midlertidig brukstillatelse/ferdigattest gis. Støyskjermingstiltak skal utformes slik at de ikke blir skjemmende for omgivelsene, samt ivaretar utsikten mot øst i størst mulig grad også for små barn. Ved vurdering av nødvendige tiltak skal det tas utgangspunkt i Støyutredning Furuberget barnehage, Harstad utført av Reinertsen AS, datert Luftforurensing Planområdet ligger i nærheten av et eksisterende industriområde. Det ansees som viktig at barnehagens område er sikret også i forhold til luftforurensning. Forholdet reguleres av Forurensningsforskriften, som stiller minimumskrav til kvaliteten på utendørs luft. Kulturminner Det er ingen kulturminner innenfor planområdet. Kulturminnelovens 8, 2. ledd, og fordrer at kulturvernmyndighetene varsles og arbeid stanses, dersom det under arbeidene med opparbeiding av tomt og oppsetting av bygg dukker opp materiale av kulturhistorisk betydning. Universell utforming Det antas at området vil kunne tilfredsstille kravene til universell utforming, og da spesielt med tanke på atkomstvei fra parkeringsplassen i sør og barnehagens hovedinngang. 22 Side276

277 7. KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET Overordnede planer og mål Planforslaget vurderes å være i tråd med overordnede mål, planer, rikspolitiske retningslinjer og nasjonale føringer. Barn og unges interesser anses å være ivaretatt i planarbeidet. Arealbruk, herunder interessekonflikter Planområdet er i dag en del av et større område regulert til Idrettsformål. Området er avsatt som et mulig fremtidig utbyggingsområde for Stangnes idrettspark. Omregulering av idrettsformål Troms idrettsforening har i sin merknad uttrykt stor motstand mot omreguleringen, og bedt om at planarbeidet stoppes. Dette er overordnede politiske spørsmål som man i dette forslaget til detaljregulering ikke tar stilling til. Planområdet var i utgangspunktet tenkt plassert nærmere Stangneshallen, men ble etter befaring flyttet så langt unna hallen som mulig, for ikke å være til hinder for en eventuell framtidig utbygging. Mulighetene for framtidig større idrettsområde og barnehage innenfor området ansees derfor å være så godt i varetatt som mulig. Nærheten til kirkegården Planområdets beliggenhet inntil en kirkegård setter ekstra krav til etablering av buffersoner, slik at aktivitet på kirkegården ikke unødig forstyrres av lekende barn. Dette ansees som godt nok løst ved at det er etablert en vegetasjonsskjerm mellom barnehagen og kirkegården, samt at det skal etableres et skjermende gjerde. Vest for planlagt barnehagebygg ligger eksisterende graver nærmere planlagt vegetasjonsskjerm enn lenger sør for barnehagen. Området for grav- og urnelund utvides derfor 4 meter mot øst i den nordlige delen av planområdet, for å sikre stor nok avstand for de eksisterende gravene. Kirkegårdens behov ansees derfor å være godt i varetatt og de negative konsekvensene vurderes å bli minimale. Omregulering av vegetasjonskjerm Sørlige deler av planområdet er i gjeldende plan regulert til vegetasjonsskjerm. Dette foreslås regulert til omregulert til barnehageformål. Området skal benyttes til avkjørsel og parkering. Det er ingen registrerte interessekonflikter tilknyttet dette forholdet og omreguleringen vurderes som uproblematisk. Utforming Stedstilpasning, estetikk og byggeskikk Det er utviklet et skisseprosjekt for barnehagen som ligger til grunn for reguleringsprosessen. Illustrasjonsplan (vedlegg 5) viser en mulig løsning innenfor foreslåtte regulering. Området hvor barnehagen planlegges bygd framstår i dag som et friområde, og inneholder spor av aktivitet (stier, lavo etc.). Barnehagen er plassert lengst mot nord, inntil en naturlig stigning i terrenget. Det vurderes at denne plasseringen vil bevarer det som i dag framstår som friområdets mest attraktive steder. Barnehagen er vist som et vinkelformet bygg med pultak, hovedsakelig i en etasje. Bygget er 8,1 meter på det høyeste. Byggets form er med på å skape en buffer mot kirkegården, da det skjermer dirkete kontakt mellom gravplassene og barnehagens inngangssone. Formen henvender seg mot sola, og mot utsikten, og ansees derfor som hensiktsmessig. 23 Side277

278 Videre er formen en funksjonell form for en barnehage av denne størrelsen, da den gir gode muligheter for å skape en planløsning hvor de minste og de største barna til en viss grad skjermes fra hverandre. Formen åpner for en oversiktlig barnehage med tydelige inngangssoner for hver base, noe som styrker det enkelte barns tilhørighet til en mindre enhet. Tomta og byggegrensene vurderes derfor å legge til rette for etablering av en barnehage med god pedagogisk kvalitet med hensyn til organisering, noe som er spesielt viktig ved etablering av en basebarnehage. Uteareal, herunder kravet til MUA Bygget er plassert lengst mot nord, noe som vurderes som positivt da dette gir gode uteareal mot sør, og samtidig skjermer barnehagen fra den planlagte parkeringsplassen og atkomstveien i sør. Bygget er plassert slik at en eksisterende mindre forhøyning sørvest på tomta kan bevares. Foreløpig illustrasjonsplan viser at samlet BYA for ny barnehage, inkludert skur og boder, parkering er ca m², noe som gir en utnyttelse % BYA = ca 17 %. Dette er innenfor planforslagets foreslåtte maks % for BYA. En utbygging, som foreslått i forprosjektet, vil føre til MUA = 8000m², noe som tilsvarer ca. 66,7m² pr barn. Uteoppholdsarealet er innenfor veiledende norm for uteareal, og har stor romslighet med tanke på at en del av arealet ikke vil tilfredsstille kravene i bestemmelsene til utendørs lekeareal (Fra bestemmelsene: «Arealer brattere enn 1:3 eller smalere enn 10 meter, areal med ekvivalent støynivå over 55 db(a), areal avsatt til kjørevei, parkering, fareområder og areal belagt med restriksjoner som hindrer barns frie lek, skal ikke regnes med i MUA»). Konsekvenser for natur og miljø Landskap Etablering av barnehagen vil medføre at landskapet endres noe. Utearealet vil kunne bevare noe av de kuperte områdene, men man må påregne at en vesentlig del går tapt som følge av behov for tilrettelagte atkomstveier for utrykningskjøretøy og hensiktsmessige lekeområder for små barn. Eksisterende vegetasjon vil i størst mulig søkes bevart der det ligger godt til rette for å inkludere dette i utearealet. Naturmangfold Planforslaget er vurdert i forhold til naturmangfoldlovens (nml) 1, forvaltningsmålene i 4 og 5, samt prinsippene i 8-12, jfr 7. Planforslaget anses å ha små natur- og miljømessige konsekvenser. I arbeidet med reguleringsplanen har man forholdt seg til informasjonen i naturbase fra Direktoratet for naturforvaltning. Det er ikke registrert verdifullt naturmangfold i eller i umiddelbar nærhet til planområdet. Det er heller ikke kjent at det er andre forhold vedrørende naturmangfoldet som burde vært bedre undersøkt. Planarbeidet er så langt det er kjent basert på den best tilgjengelige kunnskap om naturmangfoldet i området. Planforslaget anses ikke å få negative effekter for naturmangfoldet (jf. bl.a. forvaltningsmålene i nml 4 og 5). Den samlede belastningen for økosystemet vil ikke øke nevneverdig (nml 10). Hensynet til naturmangfoldet og kravene om dette i naturmangfoldsloven anses med dette å være i tilstrekkelig grad ivaretatt i planarbeidet. Verneinteresser Det er etter feltundersøkelser i planområdet, foretatt av Troms Fylkeskommune ved Kulturetaten, sommeren 2014, ikke gjort funn som antyder at det i planområdet foreligger særskilte verneinteresser. Funn av automatisk fredete kulturminner gir likevel plikt til å stanse arbeid og varsle kulturminnemyndighetene. 24 Side278

279 Miljøfaglige forhold Grunnforhold/ forurenset grunn Det antas stabile grunnforhold, men det forutsettes at geotekniske forhold vurderes fortløpende i byggeprosessen. Det er ikke kjent at det er registret forurenset grunn innenfor planområdet. Krav om nærmere undersøkelser og eventuelle tiltak må vurderes i forbindelse med byggesaken. Det finnes radon i grunnen. Det anbefales derfor å gjennomføre forebyggende tiltak mot radon ved nybygg. Forholdet reguleres av bestemmelser i teknisk forskrift (TEK). Støy, luftforurensning Formålet vil ikke medføre økt støy eller økt luftforurensning, men det er et støy- og luftforurensende følsomt formål som krever at forholdene i nærområdet er gode nok for formålet. Støyanalysen viser at det må iverksettes avbøtende tiltak for deler av uteoppholdsarealet for å oppnå godkjent lydnivå i henhold til gjeldende retningslinjer. Mye kan gjøres ved å planlegge bebyggelsen av tomten godt og ved å plassere mindre støyfølsomme funksjoner på de deler av tomten som berøres av gul og rød støysone (støyutredning, vedlegg 4). Støyskjerming vil kunne redusere utsikt og bidra til noe skyggelegging av utearealet. Det er derfor essensielt at det tas tilstrekkelig hensyn til utforming av støyskjerming og plassering i detaljprosjekteringen. Forholdet sikres i bestemmelser til plan. Det er ikke foretatt målinger av luftforurensing i området. Det er imidlertid lite som tyder på at planområdet er spesielt utsatt. I tillegg til en avstand i luftlinje til tilgrensende vei og industriområde, ligger barnehagen på et nivå høyere i terrenget, noe som vil redusere eventuelle bidrag av luftforurensning og svevestøv. Energibruk Planforslaget forutsetter at det legges strøm i veien ved opparbeidelse av den nye veien til Stangnes Syd, og at kapasiteten er god nok til å tåle en barnehage. Overvannshåndtering Den eksisterende OV-ledningen fra kirkegården, som krysser planområdet, vil gå gjennom barnehagebygget, slik det er utformet og plassert i forprosjektet. OV-ledningen må omlegges og tilknyttes nytt ledningsnett som etableres den nye adkomstveien i sør. Bestemmelsene sikrer at planområdet skal utbygges med lokal overvannshåndtering. Dette vil bli løst i forbindelse med utarbeidelse av endelig utomhusplan, men ansees ikke å få konsekvenser av negativ betydning verken for barnehagen eller tomta som sådan. Samfunnsmessige konsekvenser Trafikk og parkering Barnehagen vil medføre en svært liten trafikkøkning sammenlignet med det regulerte næringsområdet Stangnes syd. Planforslaget forutsetter derfor at atkomstveien som er dimensjonert for næringsområdet uten problemer vil kunne tåle trafikkøkningen som følger av etablering av en barnehage av foreslåtte størrelse. Det må likevel forventes noe økt trafikk i forbindelse med bygging av ny 6 avdelings barnehage. Trafikken vil stort sett begrenses til levering av barn om morgenen og henting om ettermiddagen i tillegg til ansattparkering og noe varelevering. Trafikkøkningen vil i hovedsak skje i Valanveien. Veien antas å ha god kapasitet for noe økt trafikk. Trafikksikkerheten er ivaretatt med gode siktlinjer og eksisterende fortau og tilliggende gang- og sykkelveier. Planforslaget anses med dette å ha begrensede konsekvenser for trafikksikkerhet og trafikkavvikling. 25 Side279

280 Detaljer rundt atkomst og parkering er ikke helt avklart, men krav til svingradius for privatbiler, renovasjonsbiler og traktor (brøyting) vil bli ivaretatt. Parkeringsplassen skal legges sør i planområdet og vil i så måte kunne fungere som en buffer mellom veien og barnehagen. Plasseringen av parkeringsplass og manøvreringsareal for kjøretøy bør i størst mulig grad legges til områder som havner i rød og gul støysone i utført støyvurdering (Vedlegg 4). Tilgjengelighet for utrykningskjøretøy sikres i reguleringsbestemmelser. Anlegget er planlagt for å kunne håndtere rasjonelt vedlikeholdsutstyr. Barnehagen vil være tilgjengelig med kjøretøy og store deler av arealet vill kunne brøytes. Det er ønskelig å skape et anlegg som kan se godt ut også etter mange års bruk. Gangforbindelser, turstier, skiløyper og friluftsliv Dagens stinett over tomta vil bli endret som følge av etableringen av barnehagen. Konsekvensene av dette er søkt løst ved at det etableres en turvei vest for barnehagetomta, mellom barnehagen og kirkegården. Bestemmelsene sikrer at denne skal kobles på eksisterende stinett, slik at forbindelsen mellom området sør for Stangneshallen og idrettsformålene opprettholdes. Arealet som i dag nyttes til friluftsformål, blant annet for barnehager i området, vil endre karakter og få lavere grad av tilgjengelighet for allmenheten som følge av omreguleringen. De negative konsekvensene er minimert ved at det i bestemmelsene er sikret at barnehagens uteareal skal være tilgjengelig for allmennheten etter barnehagens åpningstid, samt at barnehagens område er lagt der bruken er lavest Bortfall av friområde for lek, sport og idrett Barnehagen vil holdes åpen på ettermiddagstid, slik at den for de fleste barna i nærområdet vil representere et tilskudd til eksisterende lekeareal. Området har tidligere vært tatt i bruk av en eksisterende barnehage som nærturområde. Gangveien som anlegges forbi planområdet vil gi fortsatt tilgang på det friområdet som ligger rett nord for planområdet. Det potensialet som området hadde med tanke på framtidig utvikling til idrettsformål, faller bort. Man har i planforslaget forsøkt å ta mest mulig hensyn til dette ved plassering av barnehagen og avgrensning av planområdet. Barn og unges interesser, herunder barnehagedekning Planforslaget vil medføre økt dekning av barnehageplasser i Harstad kommune, noe det er behov for og som er forankret i politisk vedtak. Hvorvidt området skulle vært spart til idrettsformål et formål som også er til det gode for barn er en politisk vurdering som dette planarbeidet ikke tar stilling til. Planarbeidet har likevel hatt til hensikt å plassere barnehagen slik at begge behov skal kunne dekkes på best mulig måte. Universell utforming Planområdet er i dag ikke tilgjengelig for alle. Etableringen av barnehagen vil medføre tilrettelagte atkomstforhold, med et uteareal som i høyere grad enn i dag kan benyttes av alle. Omreguleringen vil derfor ikke få negative konsekvenser for tilgjengeligheten, men heller bedre situasjonen i forhold til dagens situasjon. Samfunnssikkerhet, herunder trafikksikkerhet Atkomsten til barnehagen skal koble seg på den planlagte nye veien til Stangnes Syd, som er planlagt med gang- og sykkelvei. Veien vil koble seg på Valanveien, som også har gang- og sykkelvei. Trafikksikkerheten regnes som ivaretatt. 26 Side280

281 Konsekvenser i anleggsfasen i form av støy fra byggeprosessen og/eller trafikkbelastninger for omgivelsene Oppføring av ny barnehage antas ikke å medføre vesentlig økt støy og økt trafikkbelastning ut over det som normalt må forventes i forbindelse med en byggeprosess. Det forventes at anleggsområde sikres og at det søkes en best mulig tilpasset anleggstrafikk for området. Det forventes at byggearbeidet tar hensyn til kirkegården like ved. Risiko og sårbarhet ROS-analyse Det er utført en ROS-analyse. Analysen påpeker at det viktigste områdene som trenger ekstra oppmerksomhet er støy. Det er gjennomført en støyutredning av planområdet, Støyutredning Furuberget barnehage, Harstad, vedlegg 4. Utredningen konkluderer med at det vil måtte gjennomføres tiltak for å redusere lydverdier for deler av barnehagens uteoppholdsareal. Utredningen viser at med en 2 meter høy støyskjerming vil man oppnå akseptable lydverdier for det meste av uteoppholdsarealet, med utgangspunkt i «worst case» lydverdier. «Worst case» scenarioet ikke det mest sannsynlige utfallet, i hvert fall ikke med utgangspunkt i en 20 års tidshorisont. Utredningen viser at det er mulig å bøte på støyproblemene med relativt enkle tiltak. I tillegg vil disponering av arealet på tomten og plassering av parkering med mer kunne minske behovet for tiltak ytterligere. Planlagt gjennomføring Planlegging av byggeoppstart vil skje når reguleringsplanen er endelig vedtatt. Planlegging og byggeperiode vil anslagsvis ta 1 år. Barnehagen vil med dette tidligst stå ferdig sommer/høst Side281

282 8. VIRKNINGER AV PLANFORSLAGET Planforslaget legger til rette for etablering av ny 6 avdelings barnehage på en godt egnet tomt. Barnehagen blir et viktig bidrag til Stangnes-området, og et vesentlig bidrag i Harstad kommunes målsettinger for kommunens samlede barnehagetilbud. Ny barnehage er plassert nord på tomta, som gir et sør- og vestvendt sammenhengende uteareal med gode solforhold. Tomtens utearealer er godt egnet for variert lek- og opphold, med innslag av natur og naturlig variert terreng. Kunnskapsdepartementets normkrav til innendørs og utendørs leke- og oppholdsareal skal med god romslighet kunne oppnås innen planforslagets rammer. Den utførte støyvurderingen viser at det må iverksettes tiltak for å redusere utendørs lydnivå. Fortrinnsvis plasseres parkering og manøvreringsareal for kjøretøy, renovasjon m.v. tilknyttet barnehagen i gul støysone. Med tiltak som foreslått vil man oppnå akseptable lydverdier i barnehagens uteoppholdsareal. Planforslaget innebærer opparbeidelse av ny atkomst fra Valanveien/ ny atkomstvei til Stangnes Syd. Denne veien er allerede utredet og detaljplanlagt i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for næringsområdet Stangnes Syd. Atkomst til barnehagen vil skje via ny parkeringssone, som skal opparbeides med inntil 30 p- plasser. Detaljert utforming blir endelig avklart i rammesøknad. Barnehagen er plassert så gunstig som mulig med hensyn til eksisterende idrettsanlegg, slik at det fortsatt skal være mulig å utvide idrettsanleggene nord for planområdet. Avgrensning og skjerming mot tilstøtende gravlund er avklart og sikrer at man unngår konflikter knyttet til støy og innsyn fra barnehagen. Hensynet til barn og unge, og hensynet til rekreasjon/friluftsliv er forsøkt ivaretatt på best mulig måte ved at gangforbindelse opprettholdes gjennom planområdet, samt at barnehagen holdes åpen på ettermiddagstid. 28 Side282

283 9. INNKOMNE INNSPILL/MERKNADER Innsendere av merknader Som følge av varsling om oppstart av planarbeid kom det inn syv merknader. Følgende merknader ble sendt inn ved oppstart av planarbeidet: - Fylkesmannen i Troms - Harstad idrettskrets og Troms idrettsråd - Harstad kommune ABY - Harstad kommune Helsehuset - Hålogaland kraft - Troms Fylkeskommune - Vegvesenet Oppsummering av innkomne merknader, samt forslagsstillers kommentarer til merknadene Fylkesmannen i Troms, brev datert Resymé av innspill Trafikale forhold og hensynet til sikker ferdsel i området: Planbeskrivelsen må det gjøres rede for hva det ønskede tiltaket vil medføre av økt trafikk i området. Det må redegjøres for hvilke konsekvenser planforslaget vil få mht miljø, helse og trivsel, i og med at friområdet reduseres som en følge av planarbeidet. Hensynet til friområdet: for å bøte på ulempen en reduksjon av friområdet medfører, foreslår TF at deler av barnehagens uteareal blir tilgjengelig for allmennheten på kveldstid. Inngjerding bør begrenses, best mulig adkomst mellom Stangneshallen og friområdets sørlige del. Gangforbindelsen bør ha en bredde som muliggjør anlegging av asfaltert gangvei, Forslagsstillers kommentar Atkomstveien til barnehagen er dimensjonert for et større næringsområde. Trafikkøkningen som barnehagen vil medføre vurderes å gi et mindre økt trafikkbidrag i området. Det er sikret trygg ferdsel for gående og syklende fram til barnehagen gjennom regulert og opparbeidete veier. Rekkefølgekrav i bestemmelser til plan sikrer at disse opparbeides før barnehagen tas i bruk. Beskrevet i Konsekvenser av planforslaget i planbeskrivelsen. Barnehagen må gjerdes inn av sikkerhetsmessige årsaker, men bestemmelsene sikrer at utearealet skal være tilgjengelig for allmennheten etter barnehagens åpningstid, samt at den foreslåtte turveien skal koble seg på friområdets eksisterende stinett slik at det sikres best mulig adkomst mellom Stangneshallen og friområdets sørlige del. Turveien er regulert med 3 meters bredde. Det er i bestemmelsene sikret at den skal 29 Side283

284 som også hensyntar krav til UU. Hensynet til universell utforming og tilgjengelighet: TF henviser til minimumskravene for å oppfylle kravene i TEK 10 m.v. TF forventer at hensynet til UU blir redegjort for og synliggjort i utforming av planforslag og bestemmelser Presiserer at det er viktig med involvering av helsesøster, barnerepresentant og andre m.m i den videre prosessen. Støy: krav til støyberegninger og hvordan hensynet til støy er i varetatt i planforslaget. Nødvendige avbøtende tiltak må beskrives i forslaget. ROS: gjennomføring av ROS-analyse i tråd med overordnede planer og lovverket. opparbeides med et hardt dekke som muliggjør framkommelighet for beveielseshemmede. Kravet til UU gjelder uavhengig av reguleringsbestemmelsene. Det er likevel tatt med en egen bestemmelse om at det ved søknad om rammetillatelse skal dokumenteres hvordan universell utforming er ivaretatt for å sikre at dette får tilstrekkelig oppmerksomhet. Forholdet er ivaretatt gjennom planprosessen og utarbeidelse av planforslag ved at barnas representant i Harstad kommune har deltatt på befaring og flere møter mellom forslagstiller og avdeling for areal og byggesak. Det er gjennomført en støyanalyse (Reinertsen AS) for å kartlegge støykilder som kan ha betydning for planforslaget. Grenseverdier for støy og krav til avbøtende tiltak/støyskjerming er ivaretatt i bestemmelser til planen. Ivaretatt, ROS-analyse er vedlagt planforslaget. Troms fylkeskommune, brev datert Resymé av innspill Da barnehageformålet er i strid med tidligere planlagt arealbruk, forventes det likevel at planen belyser hvilke endringer og konsekvenser nytt formål medfører, bl.a. bortfall av friområde for lek, sport og idrett. Trafikksikker adkomst både for kjørende og gående inkl. handicap-parkering. Forslagsstillers kommentar Konsekvenser av planforslaget belyses i planbeskrivelsen. Avbøtende tiltak er at barnehagen holdes åpen for allmenheten på ettermiddagstid. Dette sikres gjennom bestemmelser til plan. Det er i reguleringsbestemmelsene sikret at 5 % av parkeringsplassene skal opparbeides til beveielseshemmede. Det er etablert eller regulert gang- /sykkelveier til planområdet. Det forutsettes i planforslaget at gang/sykkelvei/fortau er ferdig opparbeidet før det gis midlertidig brukstillatelse. Avkjørsler fra parkeringsplass utformes i tråd med veinormal, og sikres i bestemmelser til plan. 30 Side284

285 Buffersone mellom kirkegård og barnehage (støy og innsyn). Ikke hindre (eventuelt å kompensere for) etablerte stier/gangveier i området. Hensyn til UU både i bygning og på uteområde. Skjerming mellom barnehage og industriaktivitet (Støy, ev. støv og innsyn). Viser til egen korrespondanse med vår kulturetat om undersøkelser mhp. Kulturminner Det reguleres en vegetasjonsskjerm mellom barnehagen og kirkegården. Krav til utforming av vegetasjonsskjermen er sikret i bestemmelser til plan. Tilkomst til eksisterende friområde/naturområde sikres ved regulering av turvei mellom barnehagen og kirkegården. Reguleringsbestemmelsene sikrer at denne opparbeides og kobles på dagens sti, før det kan gis midlertidig brukstillatelse for barnehagen. Hensynet legges til grunn for utforming av plangrep. Hensynet ivaretas i bestemmelser til plan. Støyvurdering gjennomføres. Hensynet ivaretas i bestemmelser til plan. Brev fra Kulturetaten datert konkluderer med at det ikke er funnet sikre spor etter menneskelig aktivitet eller bosetning og at de derfor ikke har noen merknader til planen slik den foreligger. Statens vegvesen, region nord, brev datert Resymé av innspill Utforming av kryss / avkjørsel må reguleres i tråd med veinormal 017 og håndbok 263. Sikttrekanter skal inngå i reguleringsplanen, og skal reguleres som hensynssone. Til frisiktsonen må det utformes en bestemmelse i planen hvor det fremgår at det innenfor siktsonen ikke må finnes sikthindringer som er høyere enn 0,5 meter. Langs fv. 848 bør planavgrensningen følge midtlinje vei og ta med seg kjørebane og sideterreng. Forslagsstillers kommentar Areal og byggesak (Harstad kommune) har etter nærmere vurderinger, siden oppstartsvarselet, besluttet at planavgrensningen endres slik at den ikke tar med seg noe av det tilgrensende veiarealet. Forholdet faller dermed bort. Myke trafikanter må kunne foreta reiser til og fra barnehagen, til fots og på sykkel under trygge forhold. Det må tilrettelegges for gode, naturlige og oversiktlige krysningspunkt, og at løsninger sees i sammenheng med buss / kollektiv transport. Det er etablert eller regulert gang- /sykkelveier til planområdet. Det forutsettes i planforslaget at gang/sykkelvei/fortau er ferdig opparbeidet før det gis midlertidig brukstillatelse. 31 Side285

286 Det må reguleres inn byggegrense mot fv. 848 I følge veilovens 29, er byggegrensen 50 meter fra midtlinje fv. 848, men annen byggegrense kan settes i reguleringsplanen såfremt støykrav innfris. Vi vil ikke akseptere byggegrense nærmere enn 15 meter fra midtlinje gang- og sykkelvei. Avsette tilstrekkelig areal til parkering og øvrig intern trafikk, blant annet snuplass for kjøretøy som skal betjene området, manøvreringsarealer for å få til en hensiktsmessig avvikling av trafikken inne på området, samt snøopplag. I plansammenheng er det viktig at trafikkarealene som veibredder, byggegrenser, siktsoner med mer fremgår av planen og er målsatt eller beskrevet i bestemmelsene. Byggegrense mot vei er satt til 15 m fra midtlinje/senterlinje gang- og sykkelvei. Det avsettes tilstrekkelig areal i planforslaget, samt at hensynet sikres i bestemmelsene. Byggegrenser framkommer tydelig på plankartet. Da det ikke reguleres veiareal faller forhold som omhandler vei og sikt bort. Disse forholdene må sikres i byggesaken. Hålogaland kraft, brev datert Resymé av innspill Hålogaland kraft har ikke strømnett i det aktuelle området. Dersom dette er aktuelt ønsker de kontakt med utbygger så tidlig i prosessen som mulig. Forslagsstillers kommentar Byggherre tar kontakt med Hålogaland kraft. Det forutsettes at strøm er planlagt lagt i vei til nytt næringsområde, Stangnes Syd. Harstad kommune, Helsehuset (kommuneoverlegen), brev datert Resymé av innspill Veien til og fra barnehagen må være trafikksikker; viser til kryssituasjon Stangnesveien-Valanveien, mener at dette krysset oppleves som trafikkfarlig og uoversiktlig. Påpeker at det må sikres mot ulykker i anleggsfasen. Forslagsstillers kommentar Det er sikret trygg ferdsel til planområdet ved at det er anlagt gang/sykkelvei eller fortau langs alle bilveier. Dersom krysset det er snakk om ikke er utformet i henhold til veinormalen og regnes som trafikkfarlig, må dette løses uavhengig av dette planforslaget. Forslagstiller kan ikke se at planforslaget utløser krav om ytterligere utbedringer av veinettet i nærområdet. Sikring mot ulykker i anleggsfasen kan vanskelig gjøres gjennom planforslaget. Det forutsettes at det i anleggsfasen tas nødvendige hensyn for å sikre mot ulykker. Harstad idrettsråd, Troms idrettskrets, brev datert Side286

287 Resymé av innspill Harstad idrettsråd/troms idrettskrets er svært kritisk til at det skal komme en barnehage her og at areal som er avsatt til idrett omreguleres. Etterspør involvering, helhetlig planlegging, mener forslaget ikke er i tråd med idrettens mål og planer for framtidig utvikling i Harstad. Forslagsstillers kommentar Dette er overordnede politiske spørsmål som man i dette forslaget til detaljregulering ikke tar stilling til. Under/etter befaring ved oppstart av planarbeidet, ble det besluttet at planområdet skulle flyttes så langt vekk fra eksisterende idrettshall for å gi best mulig forhold for en framtidig utvidelse. Harstad kommune, ABY, brev datert Resymé av innspill Ikke behov for å ta med vei til Stangnes Syd, planavgrensning kan reduseres noe. Ber om oversendelse av egenkontrollert SOSI-fil av justert planomriss. Krav om Ros-analyse iht. veileder fra DSB. Ingen truede dyrearter eller andre forhold som faller inn under naturmangfoldloven, ikke behov for utredning her Ingen registrerte kulturminner Viser til kommunens egen sjekkliste for krav til planleveranse Forslagsstillers kommentar Tas til følge. 33 Side287

288 10. VEDLEGG Vedlegg 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse Datert Vedlegg 2 - Innkomne merknader og innspill Vedlegg 3 Illustrasjonsplan Utomhusplan, datert Vedlegg 4 Støyvurdering, rapport Datert Vedlegg 5 Resultat av 9 undersøkelsen av barnehagen Brev fra Kulturetaten, Troms Fylkeskommune, datert Side288

289 Statens vegvesen Harstad kommune v/hanne Margrethe Fagerheim Postmottak 9479 HARSTAD Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region nord Helga Elisabet Instanes / /1532/L Uttalelse: Offentlig ettersyn - Reguleringsplan for Furuberget barnehage Viser til oversendelse mottatt her Statens vegvesen har følgende merknader til planforslaget: Rekkefølgebestemmelser: Det bør også legges inn krav om opparbeidelse av gang- og sykkelveg før det gis midlertidig brukstillatelse for barnehagen. Dette for å sikre at myke trafikanter kan foreta reiser til og fra barnehagen, til fots og på sykkel under trygge forhold. Ut over dette ser det ut til at våre merknader er ivaretatt i planforslaget. Plan og forvaltning Med hilsen Jan-Åge Karlsen Seksjonsleder Helga Elisabet Instanes Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Telefaks: Fjordgt. 5 Statens vegvesen Region nord firmapost-nord@vegvesen.no 9405 HARSTAD Landsdekkende regnskap Postboks Bodø Org.nr: Vadsø Telefon: Telefaks: Side289

290 l Fylkesmannen i Troms Romssa Fylkkamánni L7: \.1"5 :é <j'< 1"x./_u\ ijfifèlfé i' 'i iii] 15 'Ba Stífl Saksbehandler ' Telefon Vår dato ' Lone Alien Høgda nå. _ få = Deres dato llha l i l Harstad kommune Postmottak 9479 Harstad Høringsuttalelse til detaljregulering for Furuberget barnehage på Stangnes i Harstad kommune. Fylkesmannen i Troms Viser til forslag til detaljregulering for Furuberget barnehage som ble lagt ut til offentlig ettersyn med høringsfrist 3. november Formålet med planarbeidet er å legge til rette for en barnehage med totalt 6 avdelinger/baser, med tilhørende utearealer og parkeringsplasser. I brev datert 4. mars 2014 ga Fylkesmannen innspill til varsel om oppstart. Fylkesmannen ønsker at dette skal bli et tiltak som vil gi barn og ansatte ved Furuberget barnehage et spennende og trygt lckeområde og godt arbeidsmiljomiljø. Fylkesmannen fremmer ingen innsigelse til forslag til detaljregulering for Furuberget barnehage på Stangnes i Harstad kommune. Fylkesmannen fremmer folgende merknad: 0 Vi anbefaler kommunen å spisse detaljeringen for stoybestemmelsen i samsvar med våre kommentarer nedenfor. llensynet til støy: Fylkesnianiiens skal som statlig fagmyndighet for støy i plansaker bl.a. sikre at nye boenheter ikke får titilfredsstilleiide støyforliold som folge av planen. Fylkesinaniien baserer sine vurderinger på: 0 Miljøverndepzirtenientets rcii7ing.s'/in/"efor behandling; av slay i cu cu/p/ctnlcggingen ('l`- 1442) med tilhørende veiiedcfl. 0 Plan og bygningsloven 29-5, byggteknisk forskrift 13-9 med henvisning til NS 8175 Lyc_I'f(')r/m/cli bygningcr gir juridisk bindende grenseverdier for innendørs lydnivå llovedprinsippene for etablering stoyfølstiiii bebyggelse ved støykilder er: o Smytblsoln bebyggelse skal ikke etableres i rød sone I... _.. _....._. Veileder' til retningslinie tor beliandliiig av støy i :irealiilaiilegging.ini-izx/ztlll Fylkeshuset, Strandvegen 13 Postboks 6105, 9291 Tromsø Telefoni O0 Telefaks: Avdeling Plan, reindrift og samfunnssikkerhet fmtrpostmottak@fy!kesmannen www_fylkesmannen.no/troms no Side290

291 Side 2 av 2 v Utearealer skal ha et støynivå lavere enn LM 55 db (barnehagens åpningstid) Det er utarbeidet en støyutredning av Reinertsen AS for P`uruberget barnehage. Utredningen tar for seg tre alternativer, der <<worst case» oppstår dersom en planlagt utbygging av nytt næringsområde på Stangnes Syd realiseres. AV støyutredningen fremkominer det at deler av barnehagens uteområde havner i gul sone for vegtrafikk ved alle tre alternativene. Det anses videre at støy fra eksisterende nærliggende iiæririgs- og industrioinrådei' ikke vil endre støybildet vesentlig. Det konkluderes med at innendørs støykrav i TEK 10 (32 db) Vil kunne tilfredsstilles med konvensjonelle tasadeelenienter, men at dette må detaljeres nærmere i en senere planfase. Videre at barnehagens ute-/lekeonirådg også ved de ugunstigste tralikkalternativ, vil få tilfredsstillende støytorliold (55 db) med en to meter høy Støyskjerm mot øst, langs Kapellveien. I planens reguleringsbesteininelser er støy tema i 6. Her siteres: Senest sammen med.w/mad om igangsetting skal delfeølge doku/tienmsjttttfor.i/oyfiirltrild 0g nødvendige av/jotencle tiltak (sloyskjer/n/faftadetiltak). Miljø)vernclepartenlentets retningslinjer gjores gje/dende for byggeoinråclet' initenjotfl [J/ano/nrticiet. Sr(Jy.s'/g/ ern7ings/fl/ak skal utformes' slik at de ikke blir.sikjetnn/zendefor omgivelsene, sant! ivaretar tttsik/en mot ast i tftetrst mulig grad f ogsc? for sind barn. Bestemmelsene angir altså ikke hvor lang og høy støyskjermen skal være, eller hvilket trafikkstøyalternativ som skal legges til grunn. For at nødvendig etablering av avbøtende tiltak skal blijtiridisk bindende ber Fylkesinannen om at slik detaljering tas inn i reguleringsbesteininelsene. Vi stiller oss til rådighet for spesrsinål og drøftinger i det videre arbeidet med planen. Med hilsen Per Elvestad plandirekttii' Oddvar Brenna fagansvarlig Kopi til: 'fronisfylkeskomniune Postboks 'fromsei Dokumentet er elektronisk godkjent og har ikke hciindvkrevne signczlurei. Side291

292 Stabssjef Harstad kommune 9479 HARSTAD Vår ref.: Saksbehandler: Arkiv: 14/ Bjørg Kippersund L12 SAKSARKIV Løpenr.: Tlf. dir.innvalg: Deres ref.: Dato: 40347/ / KUNNGJØRING OFFENTLIG ETTERSYN - REGULERINGSPLAN FOR FURUBERGET BARNEHAGE Viser til deres oversendelse av Troms fylkeskommune har ingen merknader til det framlagte planforslaget. Med vennlig hilsen Stine Larsen Loso plansjef Bjørg Kippersund rådgiver Dette dokumentet er godkjent elektronisk og krever ikke signatur. Kopi: Fylkesmannen i Troms, Postboks 6105, 9291 TROMSØ Besøksadresse Telefon Telefaks Bankgiro Org.nr. Strandveien NO Postadresse Epost mottak Internettadresse Postboks 6600, 9296 TROMSØ postmottak@tromsfylke.no Side292

293 Side293

294 Støyutredning Stangnes barnehage, Harstad Harstad kommune Prosjektnummer: Dokumentnummer: T RAP-RE-RIA-01 Revisjon: 0 Dato: Utarbeidet av: Kontrollert av: Svenn Erik Skjemstad Magnus A. Johnsen Divisjon Engineering Kontoradresse Fakturaadresse Telefon Organisasjonsnr. REINERTSEN AS REINERTSEN AS, Divisjon Engineering (+47) Leiv Eiriksson Senter Postboks 6380 Sluppen Telefax 7492 Trondheim 7492 Trondheim (+47) Side294

295 T Stangnes barnehage, Harstad RIA støyutredning Sammendrag Det skal bygges en ny barnehage på Stangnes i Harstad. I den forbindelse har Harstad kommune engasjert akustikkgruppen i REINERTSEN AS til å foreta en støyutredning. Lydnivå utenfor vegg tilsier at man med konvensjonelle fasadeelementer (vegger og vinduer), som tilfredsstiller dagens energikrav, sannsynligvis vil oppnå tilfredsstillende innendørs lydnivå uten ekstraordinære lydreduserende tiltak. Dette må imidlertid detaljeres nærmere i senere planfase (krav til vinduer og fasader inngår ikke i denne vurderingen). Med enkle støyskjermingstiltak vil mesteparten av egnet uteoppholdsareal ligge utenfor gul støysone, også for «worst case». Hvorvidt det er nødvendig med støyskjermingstiltak avhenger av fremtidig trafikkmengde og hvor stor del av tomta som skal benyttes til uteopphold. Eksakt plassering og utforming av eventuell støyskjerm må detaljeres nærmere i senere planfase. Revisjonsliste Rev. Dato Endring/tilføyelse Utarb. Kont. Juli 2014 Svenn Erik Skjemstad REINERTSEN AS Magnus A. Johnsen REINERTSEN AS Side 2 av 17 Side295

296 T Stangnes barnehage, Harstad RIA støyutredning Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn 4 2 Retningslinjer og grenseverdier Utendørs lydnivå Innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder Lydnivå på uteareal grenseverdier for utemiljø 5 3 Prosjektgjennomføring Grunnlagsmateriale Metode og modell Beregningsforutsetninger 7 4 Beregningsresultater og konklusjon Innendørs lydnivå Lydnivå på uteoppholdsareal 8 5 Støysonekart Vedlegg 1: - Støysonekart 4 m høyde, «best case» Vedlegg 2: - Støysonekart 1,5 m høyde, «best case» Vedlegg 3: - Støysonekart 4 m høyde, «50 % case» Vedlegg 4: - Støysonekart 1,5 m høyde, «50 % case» Vedlegg 5: - Støysonekart 4 m høyde, «worst case» Vedlegg 6: - Støysonekart 1,5 m høyde, «worst case» Vedlegg 7: - Støysonekart 1,5 m høyde, «worst case» med støytiltak 17 Side 3 av 17 Side296

297 T Stangnes barnehage, Harstad RIA støyutredning 1 Bakgrunn Det planlegges å bygge ny barnehage på Stangnes i Harstad. Det er krav om at støy skal utredes, og på denne bakgrunn har akustikkgruppen i REINERTSEN AS fått i oppdrag å utarbeide rapport og støysonekart. 2 Retningslinjer og grenseverdier 2.1 Utendørs lydnivå Miljøverndepartementets krav til utendørs støynivåer, T-1442, Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, angir anbefalte grenseverdier for utendørs oppholdsarealer. Dette for å forebygge støyplager og ivareta tilfredsstillende lydnivå på utendørs oppholdsarealer. L den er definert som ekvivalent lydnivå med 5 db tillegg på kveldstid kl , og 10 db på natt kl (den = day, evening, night). Grenseverdiene for ekvivalentnivå gjelder støynivå midlet over år, som angitt i definisjonen av L den og L night. Grenseverdiene gjelder i den beregningshøyde som er aktuell for den enkelte bygning. For innendørs støy fra alle utendørs kilder og for utendørs støy fra tekniske installasjoner på bygning gjelder krav i teknisk forskrift, NS8175 klasse C. Grenseverdiene for uteplass må være tilfredsstilt for et nærområde i tilknytning til bygningen som er avsatt og egnet til opphold og rekreasjonsformål, jfr. definisjon i kapittel 6. Krav til maksimalt støynivå i nattperioden gjelder der det er mer enn ti hendelser per natt Støy fremstilles gjerne som støysoner definert av tabell 1. Tabell 1: Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, frittfeltsverdier. Støykilde Veg Utendørs støynivå Gul sone Utendørs støynivå i nattperioden kl Støysone Utendørs støynivå Rød sone Utendørs støynivå i nattperioden kl L den 70 L 5AF 65 L den 85 L 5AF Rød sone: nærmest støykilden. Angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Side 4 av 17 Side297

298 T Stangnes barnehage, Harstad RIA støyutredning Gul sone: en vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Hvit sone: angir en sone med tilfredsstillende lydnivå hvor det ikke er behov for avbøtende tiltak mot støy 2.2 Innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder Når det gjelder kravet til innendørs støynivå henviser byggeforskriftene, TEK 10, til klasse C i NS Det er krav om at innendørs ekvivalent lydnivå i oppholdsrom i barnehager ikke skal overstige L p,a,t = 32 db. Grenseverdier for innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder i barnehager i de ulike lydklassene er angitt i tabell 3. Tabell 2: Lydklasser for barnehager. Høyeste grenseverdier for innendørs A-veid ekvivalent lydtrykknivå, L p,a,t, fra utendørs lydkilder. Type brukerområde Målestørrelse Klasse A Klasse B Klasse C Klasse D I oppholdsrom fra utendørs lydkilder L p,a,t (db) Lydnivå på uteareal grenseverdier for utemiljø Grenseverdier for lydnivå på uteoppholdsareal for barnehager fra utendørs lydkilder i de ulike lydklassene er angitt i Tabell 3. Tabell 3: Lydklasser for barnehager. Høyeste grenseverdier på uteoppholdsareal for A-veid maksimalt lydtrykknivå, L p,af,max,, og dag-lydnivå, L d. Type brukerområde Målestørrelse Klasse A Klasse B Klasse C Klasse D Lydnivå på uteoppholdsareal fra utendørs lydkilder (veg) L d eller L de, L p,afmax,95, L p,asmax,95, L p,aimax, (db) for 1, 3) støysone Klasse C Klasse C Nedre grenseverdi 10 db 2) 5 db 2) for gul sone Gul sone 1) Støysonene er relatert Miljøverndepartementets Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T-1442, jf Grenseverdiene for støysonene i retningslinjen for arealbruk er avhengig av typen utendørs lydkilde, jf. tabell 1 og 2 i retningslinjen. Lydnivået fra én lydkilde eller samlet fra flere ulike lydkilder skal ikke overskride den angitte grenseverdien i aktuell mottakerhøyde. Se også tillegg D. 2) Sonegrensene varierer avhengig av typen lydkilde. Den laveste grenseverdien er derfor satt til L d eller L de = 30 db. 3) T-1442 angir grenser for dag-kveld-natt lydnivå. Etter denne standarden gjelder den samme grenseverdien for brukstid, henholdsvis for dag 12h eller for dag-kveld på 16h. Side 5 av 17 Side298

299 T Stangnes barnehage, Harstad RIA støyutredning 3 Prosjektgjennomføring 3.1 Grunnlagsmateriale Opplysninger om årsdøgntrafikk (ÅDT) for år 2013 er hentet fra Nasjonal vegdatabank (NVDB). Det er benyttet et estimat på 2 % årlig gjennomsnittlig trafikkøkning for prognoseårene frem til I 2009 ble det utarbeidet en konsekvensutredning for utbygging av et nytt næringsområde på Stangnes Syd. En eventuell utbygging medfører en trafikkøkning i størrelsesorden cirka kjøretøy per døgn for området (Alternativ 1 Moderat utbygging). Dette påvirker støysituasjonen for barnehagen. Ettersom spennet i potensiell trafikkøkning er stort, er det utredet 3 ulike alternativer, «best case» (3400 kjøretøy), «50% case» (6500 kjøretøy) og «worst case» (9600 kjøretøy). Det antas at halvparten av trafikken til det nye næringsområdet kjører på Kapellveien (henholdsvis 1700, 3250 og 4800 kjøretøy for de ulike casene). ÅDT benyttet i beregningene fremgår av tabell 4. Det er beregnet med hastighet 50 km/t på Kapellveien. Dette er trolig konservativt da det vil være naturlig med lavere hastighet etter utbygging. Tabell 4: ÅDT. Case Vei ÅDT 2013 ÅDT 2024 Andel tunge kjøretøy Fart (km/t) «Best case» «50% case» Stangnesveien % 50 «Worst case» «Best case» «50% case» Valanveien % 50 «Worst case» «Best case» < «50% case» Kapellveien < 500 < % 50 «Worst case» < Side 6 av 17 Side299

300 T Stangnes barnehage, Harstad RIA støyutredning 3.2 Metode og modell Beregningene av veitrafikkstøy er utført i henhold til Nordisk beregningsmetode for veitrafikkstøy. Dataprogrammet CadnaA versjon er benyttet til beregningene. Input i programmet er digitale kart, trafikkdata fra Statens vegdatabank samt tegninger med gesimshøyde for barnehagen. 3.3 Beregningsforutsetninger Markabsorpsjon er satt til 1, dvs. myk mark langs strekningen. Absorpsjonsfaktor for vertikale flater på bygg er satt til 0,2 og det er beregnet med førsteordens refleksjoner. Beregningsoppløsningen er satt til en beregningspunkttetthet på 5 x 5 m. Beregningshøyden er satt til 1,5 («ørehøyde» barn) og 4 meter over terreng, jamfør T Beregningsresultater og konklusjon 4.1 Innendørs lydnivå Figurene nedenfor viser utsnitt fra vedlagte støykart. «Best case», L day 4 meter over terreng: «50% case», L day 4 meter over terreng: Side 7 av 17 Side300

301 T Stangnes barnehage, Harstad RIA støyutredning «Worst case», L day 4 meter over terreng: Som vi ser av figurene ovenfor havner barnehagebygningen i gul støysone for alle tilfellene. Lydnivå utenfor vegg tilsier imidlertid at man med konvensjonelle fasadeelementer (vegger og vinduer), som tilfredsstiller dagens energikrav, sannsynligvis vil oppnå tilfredsstillende innendørs lydnivå uten ekstraordinære lydreduserende tiltak. Dette må imidlertid detaljeres nærmere i senere planfase (krav til vinduer og fasader inngår ikke i denne vurderingen). 4.2 Lydnivå på uteoppholdsareal Retningslinjens grenseverdi for lydnivå på utendørs oppholdsareal er 55 db L day. Det anbefales at felles uteoppholdsareal legges til områder i hvit støysone. Figurene nedenfor viser utsnitt fra vedlagte støykart. «Best case», L day 1,5 meter over terreng («ørehøyde» barn): Side 8 av 17 Side301

302 T Stangnes barnehage, Harstad RIA støyutredning «50% case», L day 1,5 meter over terreng («ørehøyde» barn): «Worst case», L day 1,5 meter over terreng («ørehøyde» barn): Som vi ser av figurene ovenfor havner uteoppholdsarealet til barnehagen delvis i gul støysone for alle tilfellene. Uteoppholdsareal mot sør er mest støyutsatt. Det anbefales at dette området benyttes til parkering. For alle tilfellene er den delen av tomta som er best egnet for uteopphold (les: mest flatt terreng, og nærmest barnehagebygningen) i all hovedsak utenfor gul støysone. Hvis man likevel ønsker at større del av tomta havner utenfor gul støysone kan man etablere støyskjerming, se forslag til løsning i figur nedenfor. Side 9 av 17 Side302

303 T Stangnes barnehage, Harstad RIA støyutredning «Worst case», L day 1,5 meter over terreng («ørehøyde» barn), 2 meter høy støyskjerm: Med enkle støyskjermingstiltak vil mesteparten av egnet uteoppholdsareal ligge utenfor gul støysone, også for «worst case». Hvorvidt det er nødvendig med støyskjermingstiltak avhenger av fremtidig trafikkmengde og hvor stor del av tomta som skal benyttes til uteopphold. Eksakt plassering og utforming av eventuell støyskjerm må detaljeres nærmere i senere planfase. Til informasjon: Eventuelt støybidrag fra HRS er ikke inkludert i støymodellen, da det ifølge dem selv ikke er utarbeidet en egen støyutredning for deres anlegg (for implementering i vår modell). Reguleringsbestemmelser fra Harstad kommune datert krever at anlegget ikke bidrar med lydnivå høyere enn 50 db(a) på dagtid for støyfølsom nabobebyggelse. Vi må forutsette at denne grenseverdien overholdes. 50 db er lavere enn vår grenseverdi på 55 db. Hvis vi tenker oss at vi har kombinerte lydbidrag ved barnehagens fasade vil; - 50 db fra HRS og 55 db fra trafikk (gul sone) gi samlet lydnivå på 56,2 db, altså 1,2 db høyere enn ved trafikkbidrag alene (knapt merkbart for det menneskelige øret) - 50 db fra HRS og 60 db fra trafikk (mørk gul sone) gi samlet lydnivå på 60,4 db, altså 0,4 db høyere enn ved trafikkbidrag alene (neglisjerbart for det menneskelige øret) Eventuelt lydbidrag fra HRS anses ikke å endre konklusjonene i trafikkstøyutredningen, forutsatt at grenseverdier i reguleringsbestemmelsene overholdes. Side 10 av 17 Side303

304 Road Building Contour Line Calculation Area Stangnes barnehage Beregnet Lday 4 meter over terreng - "Best case" 55.0 <=... < <=... < <=... < <=... Vedlegg 1 1: Side304

305 Road Building Contour Line Calculation Area Stangnes barnehage Beregnet Lday 1,5 meter over terreng - "Best case" 55.0 <=... < <=... < <=... < <=... Vedlegg 2 1: Side305

306 Road Building Contour Line Calculation Area Stangnes barnehage Beregnet Lday 4 meter over terreng - "50% case" 55.0 <=... < <=... < <=... < <=... Vedlegg 3 1: Side306

307 Road Building Contour Line Calculation Area Stangnes barnehage Beregnet Lday 1,5 meter over terreng - "50% case" 55.0 <=... < <=... < <=... < <=... Vedlegg 4 1: Side307

308 Road Building Contour Line Calculation Area Stangnes barnehage Beregnet Lday 4 meter over terreng - "Worst case" 55.0 <=... < <=... < <=... < <=... Vedlegg 5 1: Side308

309 Road Building Contour Line Calculation Area Stangnes barnehage Beregnet Lday 1,5 meter over terreng - "Worst case" 55.0 <=... < <=... < <=... < <=... Vedlegg 6 1: Side309

310 Road Building Barrier Contour Line Calculation Area Stangnes barnehage Beregnet Lday 1,5 meter over terreng - "Worst case" - 2 meter høy støyskjerm 55.0 <=... < <=... < <=... < <=... Vedlegg 7 1: Side310

311 o_tv o_barnehage 12.0 daa BYA = 20% Maks k +38 o_vs o_grav-og urnelund 3 3 TEGNFORKLARING Arealformål (pbl 12-5) 1. Bebyggelse og anlegg Barnehage Grav-og urnelund 3. Grønnstruktur Turveg Vegetasjonskjerm Symboler Linjetyper Avkjørsel - både inn og utkjøring Planens begrensning Formålsgrense Byggegrense Eksisterende eiendomsgrense Regulert støyskjerm Horisontal skala 1 : 1000 Koordinatsystem: UTM sone33 euref89 REVISJONER DATO Tatt inn regulert støyskjerm SAKSBEHANDLING IFLG. PLAN- OG BYGNINGSLOVEN Kunngjøring av igangsatt reguleringsarbeid 1. gangs behandling i hovedutvalg for teknisk sektor Offentlig ettersyn i tidsrommet 2. gangs behandling i hovedutvalg for teknisk sektor Kommunestyrets vedtak Kunngjøring av vedtak IHHT FORSLAGSSTILLER: HARSTAD KOMMUNE HARSTAD KOMMUNE Detaljreguleringsplan for Furuberget barnehage Kartutrekk Kilde: Harstad kommune PLANEN ER UTARBEIDET AV: MÅLESTOKK: 1:1000 (A4) PLAN-ID: 622 DATO SIGN. SIGN. ELW SIGN. HH Side311

312 BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING FOR FURUBERGET BARNGEHAGE, STANGNES Deler av gnr. 54 bnr. 367 og gnr. 54 bnr. 13 REGULERINGSBESTEMMELSER Kommunens arkivsaksnummer: 2014/1532 Planforslag er datert: Dato for siste revisjon av plankartet: Dato for siste revisjon av bestemmelsene: Dato for godkjennelse: AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på plankartet merket <kartnr.> og datert <dato>. 2 FORMÅL Området reguleres til: Bebyggelse og anlegg (PBL ): - Barnehage (o_bhg) Grønnstruktur (PBL ): - Vegetasjonsskjerm (o_vs) - Turveg (o_tv) 3 BEBYGGELSE OG ANLEGG BARNEHAGE 3.1 Arealbruk I området er det tillatt å oppføre barnehage med tilhørende anlegg. Barnehagens uteareal skal være tilgjengelig for allmennheten etter barnehagens stengetid. 3.2 Utnyttelse Tillatt maksimalt bebygd areal (medregnet parkeringsareal) er % BYA = 20 %. Minimum leke- og oppholdsareal (LOA) og minimum uteareal pr barn (MUA) skal være i henhold til veiledende norm for inne- og utearealer: - LOA: 4 m 2 netto for barn over 3 år og omlag 1/3 mer per barn under 3 år. - MUA: Omlag 6 ganger LOA. Arealer brattere enn 1:3 eller smalere enn 10 meter, areal med ekvivalent støynivå over 55 db(a), areal avsatt til kjørevei, parkering, fareområder og areal belagt med restriksjoner som hindrer barns frie lek, skal ikke regnes med i MUA. Side312

313 3.3 Plassering Bebyggelsen skal plasseres innenfor byggegrenser som vist på kartet. Bebyggelsen skal ha gunstig orientering med hensyn til sol og lys og plasseres slik at det oppnås gode utearealer og en god og arkitektonisk løsning for hele planområdet. Byggverkets utforming og plassering på tomten skal gi optimal tilgjengelighet i forhold til atkomst til inngangsparti og bruk av uteoppholdsarealer. Bygninger i tilknytning til renovasjon, leke-/vognskur, boder etc. med inntil 40 m 2 BRA tillates plassert utenfor regulert byggegrense. 3.4 Høyder Bebyggelsen kan oppføres i maksimum 2 etasjer. Det tillates gesimshøyde inntil 8,5 meter. Alle høyder skal måles ut fra ferdig planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen. I søknaden om tiltak skal gesims- og mønehøyder angis med kotetall sammen med høyder for både eksisterende og planlagt terreng. 3.5 Utforming Den nye bebyggelsens farger, materialbruk og arkitektoniske uttrykk skal samspille med det omkringliggende landskapet. Dette gjelder bygninger, gjerder, lekeapparat og øvrige installasjoner. Tekniske anlegg som heisoppbygg og ventilasjonsanlegg med mer skal integreres i den arkitektoniske utformingen. 3.6 Uteareal Terrenginngrep skal skje mest mulig skånsomt. Eksisterende vegetasjon bør søkes bevart. Overflater skal i det vesentligste bestå av naturlige materialer. Asfalterte flater skal begrenses. 3.7 Gjerde Barnehagens uteareal skal gjerdes inn. Gjerdet på barnehagens vestre side, mot kirkegården, skal plasseres i tomtegrensen. Gjerdet skal være maksimum 1,8 meter høyt, oppføres i et naturlig materiale og gis et arkitektonisk uttrykk som samspiller med omgivelsene og samtidig hensyntar nærheten til kirkegården. Gjerdet skal utformes slik at det ivaretar utsikten i størst mulig grad spesielt mot øst også for små barn. 3.8 Parkering og intern vegføring Det tillates opparbeidet inntil 30 parkeringsplasser innenfor området regulert til bebyggelse og anlegg - barnehage. Minst 5 % av totalt antall parkeringsplasser skal tilfredsstille kravene til parkering for orienterings- og bevegelseshemmede. Det skal anordnes 20 sykkelparkeringsplasser, 10 av disse skal legges under tak. Det skal anordnes 4 parkeringsplasser for sykkelvogner, alle under tak. Side313

314 Parkeringsplassene skal fortrinnsvis plasseres sør i planområdet. Det skal tilstrekkelig manøvreringsareal, slik at brøytebiler, renovasjonsbiler og utrykningskjøretøy som brannbiler med mer kan trafikkere rasjonelt og effektivt, samt areal til snøopplag. 3.9 Atkomst Atkomst er vist med pil på plankartet. Eksakt plassering av atkomst kan justeres og endres for tilpasning til fremtidige planer for utbygging av området Utomhusplan Sammen med søknad om rammetillatelse skal det innsendes detaljert utomhusplan i målestokk 1:500. Planen skal vise: - Beplantning, leke- og oppholdsarealer, gangveger og gangatkomster, atkomst og parkering for bil og sykkel, overvannstiltak, stigningsforhold, gjerder, eventuelle murer, trapper og andre nødvendige installasjoner, materialbruk og belysning - Materialbruk for faste belegg, kantmarkeringer og møblering - Eksisterende og fremtidig terreng samt vegetasjon. - Plass for renovasjon og avfallsbeholder som er forhåndsgodkjent av Renovasjonsetaten - At utrykningskjøretøy er sikret tilgang ihht krav. Det skal ikke brukes allergene planter innenfor barnehagens leke- og uteoppholdsareal Fjernvarme Det skal i nybygg med gulvflate over 1000 m² BRA (oppvarmet areal) installeres varmeanlegg som er forberedt for tilknytning til fjernvarme. 4 GRØNNSTRUKTUR 4.1 Vegetasjonsskjerm Det skal oppføres vegetasjonsskjerm, som vist på plankartet. Vegetasjonsskjerm skal fungere som en buffer mellom barnehagens uteareal og kirkegården. Vegetasjonsskjermen skal ikke inneholde allergene planter. 4.2 Turveg Turvegen skal være offentlig, og skal ikke asfalteres, men må opparbeides med et hardt dekke som muliggjør framkommelighet for bevegelseshemmede. Turvegen skal forbindes med eksisterende sti/stinett. 5 STØY Senest sammen med søknad om igangsetting skal det følge dokumentasjon for støyforhold og nødvendige avbøtende tiltak (støyskjerm/fasadetiltak). Støytiltakene skal sikre innendørs støynivå iht. byggeforskriftene og uteoppholdsarealer med støynivå under 55 Lden, jf. T Side314

315 Støyskjermen skal plasseres langs grensen til barnehagens uteoppholdsareal i øst/sørøst med en høyde på 2 meter. Støyskjermingstiltak skal utformes slik at de ikke blir skjemmende for omgivelsene, samt ivaretar utsikten mot sør og øst i størst mulig grad også for små barn. Deler av støyskjerming skal utføres i materiale som er transparent for å sikre lys og utsikt til barnehagens uteoppholdsareal. 6 OVERVANNSHÅNDTERING Lokal overvannshåndtering skal legges til grunn ved detaljutforming og prosjektering av tiltaket. Det skal redegjøres for behandling av alt overvann, både takvann, overflatevann og drensvann, ved søknad om rammetillatelse. 7 KULTURMINNER Dersom det under arbeidene på planområdet dukker opp materiale av kulturhistorisk betydning, må arbeidet stanses og kulturvernmyndighetene varsles i henhold til kulturminnelovens 8, 2. ledd. 8 UNIVERSELL UTFORMING Ved søknad om rammetillatelse skal det dokumenteres hvordan universell utforming er ivaretatt i henhold til Plan- og bygningsloven og teknisk forskrift/tek. 9 REKKEFØLGE Før midlertidig brukstillatelse for barnehagen kan gis skal følgende være opparbeidet: - atkomst, parkering og uteoppholdsareal i henhold til godkjent utomhusplan - vegetasjonsskjerm - turveg - støyskjermingstiltak - atkomstveg fra Valanvegen (forlengelse av Kapellvegen) med gang- og sykkelveg Side315

316 Saksdokument Saksmappenr: 2009/5993 Saksbehandler: Geir Kåre Bendiksen Arkivkode: L12 Behandles av: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Planutvalget /168 Kommunestyret /127 FORSLAG TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR MØLNÅSEN, SØRVIK - MERKNADS OG SLUTTBEHANDLING Vedlegg: 1. Revidert plankart, datert Reviderte reguleringsbestemmelser. 3. Planbeskrivelse, datert Brev fra Hålogaland Kraft, datert Brev fra Statens Vegvesen, datert Brev fra Fylkesmannen i Troms, datert Brev fra Troms fylkeskommune, datert Kommentarer til innspill for detaljreguleringsplan for Mølnåsen 9. Støysonekart og skisse for avkjørsel Ingress: Haalogaland Eiendom AS har fått utarbeidet revidert forslag til detaljert reguleringsplan (PlanID 495) for Mølnåsen i Sørvik. Endringen er gjort iht. vedtak i planutvalget den samt iht. innkomne merknader. Planforslaget omfatter et område på ca. 86 da. og legger til rette for oppføring av eneboliger. Tomtestørrelsen varierer fra 600 til 2000 m² slik at det gir mulighet for både frittliggende og konsentrert småhusbebyggelse, inkludert tomannsbolig og firemannsbolig. Administrasjonen tilrår at planforslaget vedtas av planutvalget og videresendes til Kommunestyret for sluttbehandling. Rådmannens tilrådning: Planutvalget har behandlet 4 innkomne merknader og fatter følgende vedtak: 1. Merknad nr 2 og 3 tas til følge. 2. Merknad nr 1 og 4 tas til orientering. 3. Detaljert reguleringsplanforslag for Mølnåsen datert vedtas som planutvalgets forslag. 4. Planforslaget er utformet innenfor rammen av det forslag som er lagt ut til offentlig ettersyn. Det foreligger ikke innsigelse fra overordnet sektormyndighet og Kommunestyret kan fatte endelig vedtak i saken. Planutvalget vedtar på bakgrunn av ovenstående følgende innstilling: 1. Harstad kommunestyre vedtar detaljert reguleringsplan for Mølnåsen datert , vedtatt av planutvalget Tilsvarende deler av reguleringsplan for Sørvika sentrum, vedtatt , oppheves samtidig. 3. Vedtaket er fattet med hjemmel i plan- og bygningslovens Naturmangfoldlovens sentrale prinsipper i 8-12 er lagt til grunn for vedtaket jf. lovens 7. Side316

317 Vedtaket kan påklages innen tre uker, jf. plan- og bygningslovens 1-9 og forvaltningslovens 29. Saksopplysninger Haalogaland Eiendom AS har fått utarbeidet forslag til detaljert reguleringsplan for Mølnåsen. Planforslaget legger til rette for oppføring av både frittliggende og konsentrert småhusbebyggelse (eneboliger, tomannsboliger og firemannsboliger). Planområdet ligger sør for Harstad, nær Sørvik sentrum. Planområdet avgrenses av gate 1490 (fylkesvei) i nordvest, og Storelva i sørøst. En smal stripe areal ned mot Sørvik er tatt med i planområdet for å kunne bygge gang- og sykkelvei ned til Sørvik skole. Totalt areal innenfor planområdet er på ca. 86 da. I kommuneplanens arealdel er området avsatt til boligområde (B 14). En liten del i vestre del av planområdet er i kommuneplanens arealdel avsatt til forretning. Mesteparten av dette området er i planforslaget avsatt til fareområde høyspenningsanlegg. Planforslaget er i tråd med overordnet planverk. Det er avholdt oppstartsmøte og planen vurderes til å ikke utløse krav om planprogram eller konsekvensutredning. Varsel om planstart ble gjort , og planforslaget kom inn til kommunen Planforslaget ble lagt ut til offentlig ettersyn i tiden Etter dette har plankonsulent utarbeidet et revidert planforslag iht. vedtak i planutvalget og innkomne merknader. Det vises for øvrig til vedlagte planbeskrivelse for nærmere redegjørelse av planforslaget. Det er gjort mindre endringer i plankart og bestemmelser i tillegg til det planutvalget vedtok. Forøvrig vises det til vedlagte forslag og beskrivelse til detaljreguleringsplan 495 Mølnåsen. Det har kommet inn 4 merknader innen høringsfristen: Merknad nr. 1 Brev fra Hålogaland Kraft, datert Skriver følgende: Hålogaland Kraft har ei høyspent luftlinje, og lavspent luftlinjer i området som må hensyntas ved opparbeidelse av feltet. Eksisterende lavspentnett har ikke kapasitet til å forsyne nytt boligfelt her. Kommentar: Planforslaget tar hensyn til høyspent luftlinje ved at det er avsatt som hensynssone der hvor høyspentlinjen passerer planområdet. Merknaden foreslås tatt til orientering. Merknad nr. 2 Brev fra Statens vegvesen, datert Har følgende merknader til planforslaget: Adkomst fra FV 14 Kryssutformingen må endres og dimensjoneres for liten lastebil. Kommentar: Dette er rettet opp i revidert plankart. Gang- og sykkelveg Gang- og sykkelvegen skal kombineres med adkomstveg til boliger og må derfor få økt bredde til 3,5 meter. Kommentar: Dette er rettet opp i revidert plankart. Kollektivholdeplass Ber om at det tilrettelegges og reguleres inn busslommer på begge sider av fylkesvegen og at en vurderer om eksisterende busslommer skal flyttes eller suppleres. Side317

318 Kommentar: Det er lagt inn busslomme i planområdet for busser i retning Sørvik. For busstrafikk sør/vestover foreslår utbygger at dagens busstopp ca. 300 meter vest for planområdet kan brukes eller flyttes nærmere planområdet. Det er tilrettelagt for dette i revider plankart. Rekkefølgebestemmelser Det må legges inn et tillegg i rekkefølgebestemmelsene angående godkjenning av byggeplaner: Byggeplaner for offentlige veisystemer langs FV 14 skal godkjennes av Statens Vegvesen. Kommentar: Dette er tatt med i 7, andre og tredje avsnitt. Frisikt Frisiktsoner må reguleres inn og det må legges inn en bestemmelse knyttet til hensynssonen. Kommentar: Frisiktlinjer er rettet opp i revidert plankart og 5 i bestemmelsene redegjør for frisiktsonen. Annet For framtidig gang- og sykkelveg videre sørover langs fylkesvegen bør det avsettes areal til gang- og sykkelveg langs hele planområdet. Kommentar: Dette er rettet opp i revidert plankart. Merknaden foreslås tatt til følge. Merknad nr. 3 Brev fra Fylkesmannen i Troms, datert Fylkesmannen har ingen innsigelse til planen. Som merknad forutsettes det at det avsettes et vegetasjonsbelte som buffersone langs elva. Kommentar: Arealformål på området langs elva er endret til grønnstruktur- naturområde. Merknaden foreslås tatt til følge. Merknad nr. 4 Brev fra Troms Fylkeskommune, datert Det må dokumenteres at trafikkstøy ikke overskrider anbefalte grenseverdier for planlagt boligbebyggelse langs fylkesvegen Kommentar: Forslagsstiller har lagt ved kartutsnitt fra Statens Vegvesens støyvarselkart for Harstad kommune. Dette viser at det er en smal stripe av planområdet langs fylkesvegen som ligger i gul sone. Det forutsettes at plassering av boliger legges utenfor støysonen. Merknaden foreslås tatt til orientering. Vurdering Planforslaget er i tråd med overordnet planverk. Planforslaget inneholder bestemmelser om utnyttelse, plassering og høyder m.m. Det planlegges opparbeidet felles adkomstvei til området. Samme adkomstvei er planlagt benyttet som adkomst til den planlagte golfbanen i Sørvik. Nødvendige parkeringsplasser opparbeides på hver enkelt tomt. Det er satt av et område på 100 m² til renovasjon og trafo. Side318

319 Planforslaget inneholder ikke tiltak som inngår i konsekvensutredningsforskriftens vedlegg 1 eller 2. Prosjektet vurderes heller ikke til å medføre vesentlige virkninger for miljø og samfunn som vil utløse krav om konsekvensutredning, jf. Konsekvensutredningsforskriften 3 og 4. Harstad kommune anser derfor ikke konsekvensutredning som nødvendig. Fylkesmannen har i sin merknad bedt om presisering av bestemmelsene om universell utforming og parkering. Planbestemmelsene er oppdatert i tråd med merknaden av tiltakshaver v/konsulent og følger vedlagt. Naturmangfold Det er ikke registrert svært viktige dyre- og/eller naturtyper i planområdet. Området er sjekket opp mot Naturbasen, Artsdatabanken og Miljøstatus. Etter en samlet vurdering har en kommet til at planen ikke vil ha store negative konsekvenser for naturmangfoldet. Tiltaket er vurdert iht. naturmangfoldlovens 8 12, jfr. 7. Med bakgrunn i dette anbefales planutvalget å vedta administrasjonens tilrådning. Hugo Thode Hansen Rådmann Jan-Inge Lakså Enhetsleder Behandling Planutvalget : Rådmannens tilrådning ble enstemmig vedtatt. Vedtak / Innstilling Planutvalget : Planutvalget har behandlet 4 innkomne merknader og fatter følgende vedtak: 5. Merknad nr 2 og 3 tas til følge. 6. Merknad nr 1 og 4 tas til orientering. 7. Detaljert reguleringsplanforslag for Mølnåsen datert vedtas som planutvalgets forslag. 8. Planforslaget er utformet innenfor rammen av det forslag som er lagt ut til offentlig ettersyn. Det foreligger ikke innsigelse fra overordnet sektormyndighet og Kommunestyret kan fatte endelig vedtak i saken. Planutvalget vedtar på bakgrunn av ovenstående følgende innstilling: 5. Harstad kommunestyre vedtar detaljert reguleringsplan for Mølnåsen datert , vedtatt av planutvalget Tilsvarende deler av reguleringsplan for Sørvika sentrum, vedtatt , oppheves samtidig. 7. Vedtaket er fattet med hjemmel i plan- og bygningslovens Naturmangfoldlovens sentrale prinsipper i 8-12 er lagt til grunn for vedtaket jf. lovens 7. Vedtaket kan påklages innen tre uker, jf. plan- og bygningslovens 1-9 og forvaltningslovens 29. Side319

320 Side320

321 Side321

322 Side322

323 Side323

324 Side324

325 Side325

326 Side326

327 Side327

328 Side328

329 Side329

330 Side330

331 Side331

332 Side332

333 Side333

334 Side334

335 Side335

336 Side336

337 Side337

338 Side338

339 Side339

340 Side340

341 Side341

342 Side342

343 Side343

344 Side344

345 Saksdokument Saksmappenr: 2014/5780 Saksbehandler: May Unni Ertsås-Olsen Arkivkode: 033 Behandles av: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Valgkomiteen /11 Kommunestyret /128 VALG AV 17. MAI-KOMITÉ 2015 Vedlegg: Ingen Ingress: Valgkomitéen anmodes om å gjøre innstilling til kommunestyret vedr. valg av 17. maikomité for Rådmannens tilrådning: Saken fremlegges uten tilrådning. Saksopplysninger 17. mai-komitéen har for bestått av: 1. Andreas Isachsen, H 2. Berit Paaske Tellefsen, H 3. Jorunn Olsen, SP 4. Bjørnar Benjaminsen, AP 5. Tore Ovesen, AP 6. Toril Bille, V 7. Rolf Bendiksen, FRP 8. Jorunn Skogan, KRF 9. Rolf Mentzen, FRP Hugo Thode Hansen Rådmann Behandling Valgkomiteen : Saken ble fremlagt uten tilrådning. Følgende representanter fra fjorårets komité tar gjenvalg: Tore Ovesen, AP Rolf Bendiksen, FrP Rolf Mentzen, FrP Britt Skinstad Nordlund (H) fremmet følgende forslag: Magnus Ingebrigtsen Gro Dagsvold Side345

346 Margit Killengren Myreng (SP) fremmet følgende forslag: Astrid Nygård Sigrid Furu Berg (AP) fremmet følgende forslag: Ingeborg Mejland Hansen Rita Opdal (KrF) fremmet følgende forslag: May Liss Johansen Finjord De fremsatte forslagene ble enstemmig vedtatt. Forslag til ny representant fra Venstre fremlegges i kommunestyremøte. Innstilling Valgkomiteen : 1. Magnus Ingebrigtsen (H) 2. Gro Dagsvold (H) 3. Astrid Nygård (SP) 4. Ingeborg Mejland Hansen (AP) 5. Tore Ovesen (AP) gjenvalg 6. (V) 7. Rolf Bendiksen (FrP) gjenvalg 8. May Liss Johansen Finjord (KrF) 9. Rolf Mentzen (FrP) gjenvalg Side346

347 Saksdokument Saksmappenr: 2014/296 Saksbehandler: May Unni Ertsås-Olsen Arkivkode: 033 Behandles av: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Valgkomiteen /10 Kommunestyret /129 SUPPLERINGSVALG - TRONDENES TINGRETT Vedlegg: Notat Bestemmelser om valg av lagrettemedlemmer og meddommere Ingress: Meddommer Helge Jørgensen ble etter søknad innvilget fritak fra sitt verv som meddommer ved Trondenes Tingrett for resten av valgperioden i hht. kommunelovens 15 pkt. 2. Valgkomitéen gjør innstilling om suppleringsvalg til kommunestyret. Rådmannens tilrådning: Saken fremlegges uten tilrådning. Saksopplysninger Valgkomitéens medlemmer oppfordres til å lese vedlegget for detaljert informasjon, spesielt angående endringer i krav om valgbarhet. Valgkomitéens forslag skal ligge ute til offentlig ettersyn i 2 uker før kommunestyret kan godkjenne valget, jfr. Domstollovens 68. Hugo Thode Hansen Rådmann Behandling Valgkomiteen : Saken ble fremlagt uten tilrådning. Det skal foretas suppleringsvalg for meddommer Helge Jørgensen som etter søknad ble innvilget fritak for resten av valgperioden Rita Opdal (KrF) fremmet følgende forslag: Martin Flermoen, f Britt Skinstad Nordlund (H) fremmet følgende forslag: Morten Ursin, f Margit Killengren Myreng (SP) fremmet følgende forslag: Eivind Styrvoll, f Samtlige forslag ble enstemmig vedtatt med forslagene fra Høyre og Senterpartiet som reserver. Side347

348 Innstilling Valgkomiteen : Martin Flermoen, f velges som ny meddommer i Helge Jørgensens sted. Som reserver velges: Morten Ursin, f Eivind Styrvoll, f Side348

349 DOMSTOL ADMINISTRASJONEN NOTAT Bestemmelser om valg av lagrettemedlemmer og meddommere. Innledning Det er domstolleder som bestemmer antallet medlemmer i utvalgene, og som fordeler dette antallet mellom kommunene. Utgangspunktet er at hvert utvalgsmedlem skal gjøre tjeneste i to saker per år. Siste frist for når domstolleder skal underrette kommunen om fordelingen på kommuner er 1. mars Kommunene skal ha gjennomført valget innen 1. juli 2012 og rapport utfallet av valget innen 15. september Personer som blir valgt, velges enten til lagmannsretten eller tingretten. Ingen kan velges både til lagmannsretten og tingretten, domstolloven 68 siste ledd. Personer som velges lagmannsretten eller tingretten er imidlertid valgbare som meddommere til jordskifteretten, jordskifteloven 8. De kan også brukes som skjønnsmenn, skjønnsprosessloven 14. Krav til den som skal velges Kravene er nedfelt i domstolloven og består av følgende elementer: 1) Generelle krav 2) Personer utelukket på grunn av stilling 3) Personer utelukket på grunn av vandel Generelle krav Norskkunnskaper Kravet til "tilstrekkelige norskkunnskaper" i 70 innebærer at den som velges, må kunne forstå norsk tale og tekst og selv uttrykke seg på norsk. Personlig egnethet Med "personlig egnet til oppgaven" menes at vedkommende må kunne følge forhandlingene i retten, forstå de problemstillingene saken reiser, ta stilling til problemstillingene og gi uttrykk for sin mening. Den som velges, må også forstå betydningen av å følge opp innkallinger, og kunne innrette seg etter regler for når det kan stilles spørsmål ITIv. Aldersgrenser Domstolloven 70 annet ledd inneholder andre alminnelige krav til den som skal kunne velges som lagrettemedlem og meddommer. Annet ledd nr. 1 innebærer at den nedre aldersgensen for å kunne velges er 21 år, og at det er en øvre aldersgrense på 70 år. Begge grensene gjelder alder ved valgperiodens start, 1. januar Dette betyr at de som velges må være født etter 31. desember 1942 og før 1. januar Sideskift Domstoladministrasjonen, postboks 5678 Sluppen, 7485 Trondheim Besøksadresse: Dronningensgt. 2. Tlf Faks Tlf. brukerstøtte E-post: postmottakgdorastoladministrasjonen.no Organisasjonsnr Side349

350 - 2 Stemmerett mv. 70 annet ledd nr. 2, 4 og 5 har regler om fradømmelse av stemmerett, innføring i folkeregisteret og statsborgerskap. Vi vil her presisere kravet om at de som velges må være innført i folkeregisteret som bosatt i kommunen på valgdagen. Økonomiske forhold 70 annet ledd nr. 3 om gjeldsforhandling, konkursbehandling og konkurskarantene avløser det tidligere kravet til vederheftighet. Kravet gjelder både på valgtidspunktet og gjennom valgperioden. Gjeldsforhandlinger, konkursbehandling eller konkurskarantene som er avsluttet før valget, hindrer ikke valg. Utelukkelse på grunn av stilling Reglene om at innehavere av visse stillinger ikke kan velges finnes i domstolloven 71, og omfatter flere typer stillinger. Visse politiske stillinger som omfattes er statsråder statssekretærer statsrådenes personlige og politiske rådgivere samt ansatte ved Statsministerens kontor. Videre kan ikke fylkesmenn og assisterende fylkesmenn velges (nr. 3). Utelukket er videre ikke bare embetsmeim i dømmende stilling, men også konstituerte dommere, utnevnte dommere og ansatte ved domstolene (nr. 4). Regelen omfatter alle ansatte, uavhengig av om vedkommende deltar i behandlingen av enkeltsaker. Etter nr. 5 er alle ansatte i påtalemyndigheten, politiet og kriminalomsorgen utelukket, og etter nr. 6 alle ansatte i Justisdepartementet, Politidirektoratet og Domstoladministrasjonen. Det samme gjelder personer i styret for Domstoladministrasjonen. Nr. 7 utelukker ansatte og studenter ved Politihøgskolen og Fengselsskolen, uavhengig av arbeidets art og om vedkommende tar del i praktisk politi- og fengselsarbeid. Praktiserende advokater og advokatfullmektiger er utelukket (nr. 8). Nr. 9 inneholder bestemmelser om utelukkelse av kommunens administrasjonssjef eller kommunerådets medlemmer i kommuner som er organisert i samsvar med kommuneloven kapittel 3, og kommunale tjenestemenn som tar direkte del i forberedelsen eller gjennomføringen av valget. Bestemmelsen er ikke fullt ut samsvarende med oppregningen i valgloven 3-3 om hvem som er utelukket til valg til fylkestinget og kommunestyret. Den utelukker fra valg i den kommunen hvor vedkommende er ansatt, eventuelt utnevnt Er vedkommende bosatt i en annen kommune er han/hun ikke utelukket fra valget i bostedskommunen forutsatt at vedkommende fyller valgbarhetskravene der. Uttrykket "tar direkte del i" gjelder alle typer arbeid, også utførelse av teknisk pregede oppgaver. Utelukkelse på grunn av vandel Stren ere krav til vandel Det er ikke bare straffens art, men også straffens lengde som er av betydning for hvor lenge en person er utelukket. Reglene finnes i domstolloven 72. Side350

351 3 Ubetin et fen sel i mer enn ett år Etter 72 første ledd nr. 1 skal idømt fengselsstraff i mer enn ett år medføre varig utelukkelse. Forvarin eller særreaks.on Etter nr. 2 den som er idømt forvaring eller særreaksjon etter straffeloven 39-39c også varig utelukket. En "særreaksjon" er f eks dom på overføring til tvungen omsorg eller tvungent psykisk helsevern. Ubetin et fen sel i inntil ett år Den som er idømt ubetinget frihetsstraff i inntil ett år er utelukket i 15 år, regnet fra når dommen var rettskraftig (nr. 3). Betinget fengsel Den som er idømt betinget frihetsstraff uansett straffens lengde er utelukket i 10 år, regnet fra når dommen var rettskraftig (nr. 4). Bøtestraff Når det fastsettes bøtestraff, er det den generelle strafferammen for det forhold boten gjelder som er avgjørende (nr. 5). Bøtestraff for forhold med en strafferamme på mer enn ett år skal medføre utelukkelse. Det er verken botens størrelse eller den subsidiære fengselsstraffen som avgjør valgbarheten. Bøtestraff har betydning enten den er idømt i retten eller vedkommende har vedtatt et forelegg. Forenklede forelegg omfattes ikke. Betin et åtaleunnlatelse o domsutsettelse Også betinget påtaleunnlatelse og domsutsettelse medfører utelukkelse, dersom det straffbare forholdet har en strafferamme på mer enn ett år (nr. 6). Domsutsettelse betyr at retten har avsagt dom på straffeskyld, men har unnlatt i idømme straff. Samfunnsstraff Samfunnsstraff er en ubetinget reaksjon, og skal etter 72 annet ledd medføre utelukkelse i samsvar med enten nr. 1 eller 3 i første ledd, avhengig av lengden av den subsidiære fengselsstraffen. Siktelse En siktelse for et straffbart forhold medfører ikke utelukkelse fra valg. En siktelse som ikke har ført til et forelegg, skal imidlertid medføre forbigåelse ved trekningen til den enkelte sak, jf. 91 første ledd bokstav c. Kontroll med at kandidatene tilfredsstiller kravene Kommunen plikter å kontrollere at kandidatene til valget av lagrettemedlemmer og meddommere oppfyller vilkårene etter 70-72, jf. 73. I praksis vil den nødvendige informasjonen måtte innhentes dels gjennom kontakt med den enkelte kandidat og dels ved forespørsel til strafferegisteret eller politiet. Ved henvendelser om vandel bør kommunene legge vekt på at det ikke skal innhentes mer informasjon enn det som er nødvendig for å avklare forholdet til kravene etter 72. Kommunene har også ansvar for å reagere om man i valgperioden blir kjent med at det har inntrådt forhold som gjør at et utvalgsmedlem ikke lenger er valgbar, herunder kontroll med vandel. Dersom noen av utvalgsmedlemmene kommer i en situasjon som nevnt i Side351

352 , skal kommunen slette vedkommende fra utvalget, jf. 76 første ledd. Domstolen skal varsles om slik sletting. Prosedyrer ved gjennomføringen av valget Domstolloven 67 stiller krav til sammensetningen av hvert av utvalgene av lagrettemedlemmer og meddommere til både lagmannsretten og tingretten. Bestemmelsen innebærer at kommunen må ta hensyn til blant annet alder, etnisk bakgrunn og kultur, og sørge for at sammensetningen av utvalgene så langt mulig blir i samsvar med befolkningen i kommunen. Kommunens vedtak vil som andre kommunale vedtak være gjenstand for lovlighetskontrolletter kommuneloven 59. Domstolloven 67 slår fast at kommunene skal oppfordre allmennheten til å foreslå kandidater. Oppfordringen kan komme til uttrykk på forskjellige måter, eksempelvis gjennom annonser i lokalpressen, på kommunens hjemmesider på internett eller ved oppslag på steder der allmermheten ferdes. Bortsett fra at allmennheten skal oppfordres til å foreslå kandidater er det opp til kommunene hvordan de vil finne frem til dem som skal velges. Regelen om at kommunene skal legge manntallet over dem som hadde stemmerett ved kommunevalget til grunn for valget til utvalgene, videreføres ikke, idet kommunene innenfor reglene om valgbarhet skal stå fritt med hensyn til hvem som velges. Siden vervet er en borgerplikt, er det i prinsippet ikke nødvendig å spørre kandidatene om de er villige til å ta valg. Men for å unngå store mengder fritakssøknader, er det i praksis behov for en viss forhåndskontakt. Domstolloven 68 angir ikke en eksplisitt frist for når formannskapet eller det faste utvalget skal ha forberedt valget. Indirekte ligger det en frist i at formannskapets eller utvalgets forslag til valg skal legges ut til alminnelig ettersyn i minst to uker før kommunestyrets valg. Selve valget, som etter annet ledd skal foretas av kommunestyret selv, reguleres av kommunelovens regler om valg, som gir anledning til forholdstallsvalg. Reglene om rekkefølgen for valgene videreføres ikke, slik at det er opp til kommunestyret hvilke utvalg som velges først, men ingen kan velges til mer enn ett av utvalgene, jf. 68. Man kan altså ikke velge samme person til å stå i utvalgene får både tingrett og lagmannsrett. Ordningen med valg av særskilte utvalg av fagkyndige meddommere i medhold av domstolloven er opphevet, slik at domstolene skal oppnevne fagkyndige meddommere i den enkelte sak uavhengig av et bestemt utvalg. Fortegnelsen over lagrettemedlemmer/meddommere Etter domstolloven 69 første ledd, skal listen inneholde følgende opplysninger: Fullt navn Adresse Fødselsnummer Telefonnummer Yrke Stilling Side352