Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Jorid Endal Bjørnevold Medlem AP. Bjørn Egil Enge Medlem H

Transkript

1 Møteprotokoll Utvalg: Eldres råd Møtested: Formannskapssalen, Midtre Gauldal rådhus Dato: Tidspunkt: 10:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Jorid Endal Bjørnevold Medlem AP Knut Tronvold Medlem Lars Frisvold Medlem Bjørn Egil Enge Medlem H Egil Myhre Medlem Olaug Engan Medlem Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Aud Jane Malmin Enlid MEDL Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Odd Ingemar Svardal Aud Jane Malmin Enlid Merknader Fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Underskrift: Vi bekrefter med underskriftene våre at det som er ført på de sidene vi har signert i møteboka, er i samsvar med det som ble vedtatt på møtet.

2 Hovedutskrifter sendes til:

3 Saksliste Utvalgssaksnr PS 6/12 Innhold Lukket Arkivsaksnr Referatsaker RS 3/12 Referat doc 2011/3271 RS 4/12 Dialogmøte mellom eldres råd og rådmann og hans stab i pleie og omsorg.doc 2012/776 PS 6/12 Referatsaker Saksprotokoll i Eldres råd Referatsakene tas som orientering. Vedtak Referatsakene tas som orientering. RS 3/12 Referat doc RS 4/12 Det europeiske året for aktiv aldring 2012 PS 5/12 Dialogmøte mellom eldres råd og rådmann og hans stab i pleie og omsorg.doc Saksprotokoll i Eldres råd Målfrid Bogen (organisasjon- og personalavdelingen), Hege Almås (sykehjemmet) og Kirsti Eide (omsorgskontoret) deltok i møtet. Referat ble skrevet. Vedtak Referat fra dialogmøte mellom eldres råd og rådmannen/enhetsledere: OPPSUMMERING FRA DIALOGMØTE MED ELDRES RÅD

4 Faktainformasjon (utdrag fra Handlingsprogram/økonomiplan ) Rammeområde 4: Pleie og omsorg Lovgrunnlag: Helse- og omsorgstjenesteloven, Pasientrettighetsloven, Lov om helsepersonell, Lov om sosiale tjenester i NAV. Området omfatter: Tjenester Ansatte Årsverk Netto driftsbudsjett * Enhet funksjonshemmede 34 28, Midtre Gauldal sykehjem , Hjemmebasert omsorg , Sum , * Enhet for funksjonshemmede ble slått sammen med hjemmetjenesten fra Enhet for funksjonshemmede Enheten består av Lysgården verksted, Boveiledertjenesten, Snurruhagen, Trygg framtid samt generelle tiltak. Det ytes i dag tjenester for om lag 26 brukere. Organisering og ressursutnytting Oppgaver knyttet til saksbehandling/forvaltning er samordnet med de øvrige enhetene innenfor pleie og omsorg. Prosjektet Trygg Framtid og Snurruhagen er samlokalisert og administreres av felles avdelingsleder. I forhold til en av brukerne er det etablert samarbeid med Gauldal videregående skole for å ivareta retten til videregående opplæring. Boveiledertjenesten og Lysgården verksted er samlokalisert for å kunne gi et mer samordnet og helhetlig tilbud til felles brukere. Enheten har i 2011 fått nye brukere, og flere nye vil komme i årene framover. Midtre Gauldal sykehjem Organisering og ressursutnytting Sykehjemmet har 76 plasser, hvorav 8 plasser er korttidsplasser og 68 er langtidsplasser. Ved behov for flere korttidsplasser kan ledig langtidsplass bli disponert til dette formålet. Det er 3 dobbeltrom og 70 enerom på sykehjemmet. Sykehjemmet har eget vaskeri og kjøkken. Kjøkkenet driver i tillegg to kantiner, en på sykehjemmet og en på Rådhuset. Drift av kantinen på Rådhuset vil fortløpende bli vurdert ut fra økonomisk lønnsomhet. Oppgaver knyttet til saksbehandling/forvaltning er samordnet med de øvrige enhetene innenfor pleie- og omsorg. Hjemmetjenesten Organisering og ressursutnytting

5 Kommunen har i henhold til nasjonal norm behov for et bo- og behandlingstilbud stipulert til 94 plasser (sykehjemsplasser og boenheter med heldøgns pleie). I følge revidert pleie- og omsorgsplan Egenmestring trygghet - livskvalitet, skal sykehjemmet ha ca 60 plasser, og boenheter med heldøgns pleie og omsorg i kommunen. Før antall sykehjemsplasser kan reduseres til 60 må det imidlertid bygges boenheter med heldøgns pleie. Det er samtidig behov for ombygging og renovasjon av den gamle sykehjemsdelen. En nedfasing av sykehjemsplasser og tilhørende reduksjon av antall årsverk kan vanskelig gjennomføres før dette er på plass. Det er en utfordring at antall ansatte i små stillinger er relativt høyt. Til tider er det ubesatte stillinger, noe som utløser bruk av vikarer og forskjøvet arbeidstid for fast ansatte og som utløser overtid. Gjennom iverksetting av forhandlingsturnus ligger det en mulighet til å effektivisere ressursbruken, forbedre kontinuiteten og øke trivselen. Kvalitet Hovedutfordringen i planperioden blir å opprettholde og videreutvikle den faglige kvaliteten på tjenestene. Den demografiske utviklingen nasjonalt gjør at det vil bli økt konkurranse om arbeidskraft i årene framover. Nyrekruttering og kompetanseheving vil derfor bli viktige områder å gripe fatt i. Mulighetene for Midtre Gauldal sykehjem ligger i omdømmebygging og gjennom at det legges til rette for inntak av helsefagarbeiderlærlinger, sykepleierstudenter og andre som trenger praksisplass innenfor helsefag. For å imøtekomme Samhandlingsreformen er det viktig å ha god sykepleierdekning og kompetanse på sykehjemmet. Behovet for sykepleiere med videreutdanning vil øke. Kvaliteten på tjenestene er i tillegg avhengig av rekruttering av faglærte medarbeidere som bl.a. helsefagarbeidere. Innenfor dagens økonomiske ramme er det utfordrende å finne rom for kompetanseheving for de ansatte. Avviksmeldinger og observasjoner i hverdagen tyder på at det er ulike forhold som kan bli bedre. Brukerundersøkelser som er gjennomført viser et behov for flere aktivitetstilbud for pasientene. Brukerundersøkelser vil bli gjennomført hvert 2. år. Det ble igangsatt et ernæringsprosjekt i 2010 for å bidra til å forebygge underernæring hos beboere på sykehjemmet. Helsedirektoratet har både i 2010 og 2011 gitt avslag på søknaden om tilskudd til dette prosjektet, men deler av prosjektet videreføres likevel, samt at en ser på muligheter for samordning med et annet planlagt prosjekt. Sykepleierressurs kan fordeles noe jevnere på sykehjemmet, og det er etablert et sykepleiefaglig samarbeid mellom gruppene. I løpet av planperioden bør det vurderes å omgjøre helsefagarbeiderstillinger til sykepleierstillinger på natt for å sikre kvalitet og redusere sårbarhet. Dokumentasjon av arbeidsprosesser, vedlikehold av prosedyrer og implementering av system for avviksmelding og håndtering er en stor og omfattende oppgave. Muligheten for å komme videre i arbeidet avhenger av at den nedsatte arbeidsgruppen får kvalitetsarbeid som en prioritert oppgave. Innkjøp av PPS (Praktiske prosedyrer i sykepleien) vil frigjøre ressurser da prosedyrene automatisk vil oppdateres i henhold til gjeldende lover og regler. Anskaffelse av avvikshåndtering i Gerica vurderes fortløpende.

6 Tverrfaglig samarbeid Hjemmetjenesten og Midtre Gauldal sykehjem har et godt samarbeid. Det er viktig at dette samarbeidet fungerer, da flere brukere som mottar tjenester fra begge enhetene. Brukerne som kommer til sykehjemmet har som regel i forkant mottatt tjenester fra Hjemmetjenesten, og tett samarbeid er viktig for å sikre at brukerne får hjelp og omsorg preget av kontinuitet og helhet. Det arbeides for at brukerne så lenge som mulig skal kunne få nødvendig pleie og omsorg i eget hjem eller kommunale omsorgsboliger. Det må i langt større grad enn i dag settes i verk helsefremmende og forebyggende tiltak heller enn behandling. Enhetene innenfor pleie og omsorg vil i årene som kommer få stadig flere felles brukere. Dette vil spesielt gjelde for sykehjemmet, hjemmetjenesten og fysio-/ergoterapitjenesten. Brukerne vil sannsynligvis ha sammensatte diagnoser, noe som gir behov for kompetanse ut over det som den enkelte enhet selv har. Et godt tverrfaglig samarbeid vil være avgjørende for et helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud. Mer forebyggende arbeid vil bli viktig bl.a. for å kunne gi flest mulig tjenester på riktig nivå i den såkalte omsorgstrappen. Jobbrotasjon mellom sykehjemmet og hjemmetjenesten vil kunne styrke forståelsen for hvilke utfordringer de ulike enhetene har. I henhold til vedtatte pleie- og omsorgplan skal enhetene innenfor pleie- og omsorg fremstå som helhetlig når det gjelder tjenesteyting. Det er derfor viktig å utvikle et formalisert flerfaglig samarbeid enhetene imellom. Ukentlige samhandlingsmøter mellom sykehjemmet, hjemmetjenesten, lege, fysioterapeut, ergoterapeut og Omsorgskontoret styrker det tverrfaglige samarbeidet. Studiet Demensomsorgens ABC vil bidra til å øke samarbeidet mellom sykehjemmet og hjemmetjenesten. Til sammen 8 deltakere fra de to enhetene tar studiet sammen og de møtes månedlig til faglig fordypning. Det at både sykehjemmet og hjemmetjenesten er representert i flere interkommunale prosjekter vil styrke samarbeidet disse enhetene i mellom. Sykehjemmet samarbeider i tillegg med Kultur/fritid/voksenopplæring, Frivillighetssentralen og Bedriftshelsetjenesten. Utfordringer og muligheter i perioden Et godt arbeidsmiljø er viktig både for å øke nærværsfaktoren, oppnå god ressursutnyttelse og effektiv tjenesteproduksjon. Sykehjemmet har mye teknisk/elektrisk og elektromedisinsk utstyr og noe av dette er gammelt og dårlig vedlikeholdt. Det samme gjelder faste installasjoner. Arbeidet med en plan for vedlikehold og utskifting av utstyr er påbegynt. Diverse utstyr er innkjøpt for å lette arbeidssituasjonen for ansatte. Hjemmetjenesten er på mange måter en uforutsigbar tjeneste i kommunen.. Tjenesteomfanget varierer i perioder, og når det meldes om akutt behov for hjelp så må dette prioriteres. I hjemmetjenesten har fokuset fram til nå først og fremst vært behandling i form av hjemmesykepleie. Helsefremmende og forebyggende tiltak bør prioriteres mer framover for å redusere behovet for både hjemmesykepleie og institusjonsplasser, og det bør arbeides for å opprette aktivitetstilbud for hjemmeboende eldre. Godt utbygde og tilrettelagte dagaktivitetstilbud sammen med hjemmetjenester kan bidra til å forhindre eller utsette institusjonsinnleggelse. For pårørende i en krevende omsorgssituasjon kan slike tilbud være avgjørende avlastningstilbud. Også for mennesker med demens eller andre langvarige

7 sammensatte sykdomsforløp vil dagaktivitetstilbud være av stor betydning. Utfordringen ligger bl.a. i at dagopphold er knyttet til institusjonsdrift, mens dagsenter kan tilrettelegges ut fra kommunens ressurser og behov for øvrig. Dette er forhold som man bør gjennomgå og finne en løsning for i kommunen. Hjemmetjenesten blir utfordret i forhold til de ansattes kompetanse. Enkelte brukere har utløst omfattende tjenester, og kompetanseheving for flere ansatte har vært nødvendig for å takle de faglige utfordringene. I etterkant har enheten fått positive tilbakemeldinger fra brukerne om en god kvalitet på tjenestene og dyktige fagfolk. Flere medarbeidere har fått opplæring ved St. Olavs Hospital i håndtering av medisinskteknisk utstyr. Høsten 2011 ble det gjennomført oppfriskningskurs i legemiddelhåndtering. Hjemmetjenesten har også faglige utfordringer knyttet til Samhandlingsreformen. Enheten har nå sykepleiere med videreutdanning innen palliativ sykepleie og smertelindring. Dette området favner brukere innen kreftomsorg. Det er nødvendig å vurdere kompetanseheving på flere områder. Hel- /deltid er et fokusområde for pleie- og omsorg. Det er en målsetting at de som ønsker det skal få arbeide mer. I den forbindelse er det iverksatt forhandlingsturnus på flere avdelinger, og innen 1. halvår 2012 skal dette tas i bruk i større grad ved sykehjemmet og hjemmetjenesten. Det arbeides kontinuerlig med å oppnå mer helhet og sammenheng i oppgaveløsningen. Det jobbes med turnus for hjemmehjelperne for å oppnå økt kontroll med bruk av arbeidstid, planlegging av arbeidsdagen samt maks utnyttelse av tilgjengelige ressurser. Omsorgskontoret er et forvaltningskontor som mottar henvendelser, saksbehandler søknader og gir tildeling av tjenester. Med ukentlige samhandlingsmøter er omsorgskontoret gode medspillere når det gjelder å sikre kvalitet og kontinuitet i tjenestene. Samhandlingsreformen Midtre Gauldal samarbeider med kommunene i Trondheimsregionen. Samhandlingsreformen legger opp til at flere oppgaver skal løses på lokalt nivå nærmest mulig pasientens hjemsted. Det er nødvendig med et tett tverrfaglig samarbeid både med helseforetaket og kommunene i regionen. Revidert Pleie- og omsorgsplan Egenmestring Trygghet og Livskvalitet ble vedtatt av Kommunestyret i november Som en oppfølging av planen gjennomgås bygningsmassen ved sykehjemmet på nytt med tanke på effektiv drift og god tilrettelegging for brukere og ansatte. Vurdering må skje ut fra de funksjonene som er tenkt lagt til den gamle delen av bygget. Det er planlagt en endring i retning av flere korttidsplasser for utredning, observasjon og medisinsk behandling, og langtidsplasser til de somatisk sykeste brukerne og de dårligste brukerne med demenssykdommer.

8 Enhetslederne innenfor pleie og omsorg har sammen med Omsorgskontoret utarbeidet kriterier for tjenestetilbud på mest mulig hensiktsmessig omsorgsnivå, jf. Omsorgstrappa, med mulighet for styrket tilbud i hjemmet. Dialogmøte : Ramme og innhold for dialogmøtet En kort statuspresentasjon fra enhetene og omsorgskontor om kommunens tilbud og ressurser. Hvor står man i dag i forhold til reformen. Maks. lengde til sammen 20 min. Generell info Er kommunen rustet til å møte f. eks. behovet for korttidsplasser, døgntilbud for pasienter som har behov for akutthjelp etc. Hva trenger vi å ha fokus på for å oppnå et godt resultat? Vi har utfordringer mht. ulike typer og antall omsorgsplasser i fht. omsorgstrappa fremover, og særlig fra Riktig tilbud til rett tid på riktig nivå er avgjørende. At folk kan få bo hjemme så lenge som mulig og har trygghet for å få den hjelp de trenger. Er behovet for renovering av sykehjemmet også til stede sett i lys av gjennomføring av samhandlingsreformen. Behovet for renovering av sykehjemmet er fortsatt tilstede. Er sykehjemmet også en arena for å utøve forebyggende tiltak. Eksempler? Aktivitetstilbud, treningsgrupper med fysio- /ergoterapeut, sittedans. Er kompetansen god nok til å møte framtidige utfordringer, eller er det behov for styrkingstiltak. Dette gjelder for hele pleie og omsorgstjenesten samlet. Vi må jobbe kontinuerlig med kompetanseheving og rekruttering av helsepersonell. Kommunen må utarbeide en kompetanseplan. Hvor viktig er det å få etablert et demensteam både av forebyggende og kurativ art. Gjelder både for både sykehjem og hjemmetjeneste. Hvor raskt bør et slikt tilbud etableres. Viktig å få etablert et demensteam som både kan bistå med tidlig diagnostisering av demente, og rådgivning i fht. behandling. Det jobbes med dette utover våren Gjenopptakelse av kreftteam og gradvis oppbygging av en kreftkoordinator. Hører dette hjemme i f. eks. forebyggende arbeid, eller er det et rent kurativt tiltak. Hastegrad for gjennomføring ønskes belyst. Det er søkt Kreftforeningen om tilskudd til stilling som Kreftkoordinator. Hvilken rolle kan omsorgskontoret inneha i arbeidet for å etablere en smidig kommunal samordning. Omsorgskontoret er et forvaltningskontor som mottar og behandler søknader, saksbehandling og tildeler tjenester. Godt samarbeid bl.a. gjennom ukentlige samhandlingsmøter.

9 Eldres råd ønsker synspunkter på om innføring av Registrering av omsorgsbehov- frivillig besøk hos eldre kan være et viktig forebyggende tiltak å gjennomføre. Ressursbehov må i så måte utredes. Frivillig hjemmebesøk med oppsøkende virksomhet for registrering av hjelpebehov utredes nærmere; mht. organisering av tilbudet, mål, ressursbruk, m.v. Innhold i kommunens bo-og dagsenter. Hvilke lavterskeltilbud og forebyggende tiltak kan etableres. Kan dagsenterdrift for hjemmeboende tidlig demente dra nytte av et slikt tilbud. Dette i samarbeid med etablering av planlagt tilbud Inn på Tunet Andre forhold som rådmannen vil peke på. Det pågår flere prosjekter både felles med Trondheimsområdet og særskilt for M.G kommune. Livskvalitet for eldre/ Inn på tunet- søkt prosjektmidler fra innovasjon Norge og Helsedirektoratet. Det er også søkt tilskudd fra helsedirektoratet for å opprette dagaktivitetstilbud på bo- og dagsentrene, i første omgang som et prøveprosjekt på Singsås bo- og dagsenter. Viser også til: Vedtatt Pleie- og omsorgsplan som skal rulleres i Demensplan Kreftplan Samhandlingsreformen samhandlingsområder interkommunalt samarbeid. Felles møte med utvalget for helse- og omsorg kl. 10:00 på kommunestyresalen med gjennomgang av Pleie- og omsorgsplanen.