Trønderne trår til SAMFERDSEL OG MILJØ: Stadig flere trøndere lar bilen stå og setter seg på sykkelsetet. Miljøpakken Trondheim har vært en suksess.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Trønderne trår til SAMFERDSEL OG MILJØ: Stadig flere trøndere lar bilen stå og setter seg på sykkelsetet. Miljøpakken Trondheim har vært en suksess."

Transkript

1 Et magasin fra KS Kommunesektorens organisasjon No1. Mars 2015 SAMFERDSEL OG MILJØ: Trønderne trår til Stadig flere trøndere lar bilen stå og setter seg på sykkelsetet. Miljøpakken Trondheim har vært en suksess. Side 6-11

2 Kommunesektorens organisasjon Annonsebilag fra KS til Kommunal Rapport nr 8/2015 Innhold Kommunespeilet Ansvarlig utgiver: KS - Kommunsektorens organisasjon Postboks 1378 Vika N-0114 Oslo 10 Redaktør Sissel Ambjør Telefon: Det grønne løftet Redaksjon Ida Grøttvik Slettevoll Telefon: Monica Wegling, KS FoU Telefon: Grete Tjønneland, Kommuneforlaget Telefon: Opplag: Trykk: Møklegaards Trykkeri AS 11 Trondheim rundt Dialogmøter om ekstremisme 27 Lederne må ha tydelige mål Layout/ombrekking: Ståle Hevrøy, Crop AS Telefon: Forsidebilde: Siv Dolmen Ønsker du å abonnere på Kommunespeilet? Kontakt: Kommuneforlaget Postboks 1263 Vika, 0111 Oslo Tlf Adresseendring for abonnenter meldes til: ISSN: Leder Aktuelt Samferdsel og miljø: Beste by på to hjul Oftar, fortar og reinar Trondheim rundt på 527 dager Intervjuet: Fru hysj-hysj KS Aktuelt Landet rundt Ordførerintervjuet Kommentar Ut av ekstremismen Dialogmøter å finne felles løsninger Kommuneforlaget: Sett tjenestebeskrivelsene i fokus Lederne må ha tydelige mål Kommunespeilet No1. Mars 2015

3 Kommunene gjør jobben! Kommunesektorens arbeid med innovasjon på bortimot alle tjenesteområder, bør være inspirerende for regjering og storting som nå skal vurdere oppgavefordelingen mellom statlig, regionalt og kommunalt nivå. I hovedreportasjen i dette Kommunespeilet kan vi lese om Miljøpakken i Trondheim, et forbilledlig samarbeid mellom kommunen, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Statens Vegvesen. Miljøpakken ble vedtatt i Trondheim bystyre i 2009, og etter få år kan byens og distriktets befolkning og næringsliv nyte godt av en betydelig økning i bruken av kollektivtransport, sykkel- og gangveier i Norges tredje største by. Det er all grunn til å gratulere, og å ønske lykke til med fortsettelsen. MILJØPAKKEN I TRONDHEIM er et av mange og stadig flere eksempler på at kommunesektoren gjør jobben. Det bør også være en av mange og stadig flere påminnelser til regjering og storting om at det er lokale og regionale initiativ ikke statlige pålegg og statlig detaljstyring som er de viktigste driverne for et vellykket resultat. KOMMUNAL- OG MODERNISERINGSMINISTER Jan Tore Sanner har flere ganger kommet med signaler som gir klare forhåpninger til Oppgavemeldingen han skal legge frem om kort tid: «FOR Å FÅ TIL GODE TJENESTER og attraktive lokalsamfunn trenger vi et lokaldemokrati hvor politikerne har reell makt og i mindre grad blir styrt av staten,» skrev han i et innlegg til en rekke aviser i juni i fjor. «Vi ønsker et samfunn som utvikles mer nedenfra da må vi styre og regulere mindre ovenfra,» sa han i sin tale til KLP-konferansen i mars i fjor. BEGGE DISSE SITATENE inneholder en viktig erkjennelse av at en kommunereform som ikke også er en demokratireform, med overføring av oppgaver og makt fra statlig til kommunal sektor, vil ha betydelig mindre sjanse til å lykkes. DET ER VIKTIG Å MINNE både innbyggere, medier og politikere om at den store historien om Kommune-Norge er en suksesshistorie: En rekke undersøkelser viser det samme: Innbyggerne er fornøyde med de kommunale tjenestene. Kommunene har klart å håndtere stadig flere oppgaver uten å miste legitimitet og oppslutning. Innbyggerne har stabilt høy tillit til lokaldemokratiet og til de folkevalgte i egen kommune. Og nettopp her ligger argumentene og begrunnelsen for at en kommunereform også må være en demokratireform: En overføring av flere oppgaver fra statlig til kommunal sektor, med samtidig overføring av faglige og økonomiske ressurser, vil rett og slett bety enda bedre tjenester til innbyggerne. GUNN MARIT HELGESEN Styreleder Kommunespeilet No1. Mars

4 TALL OG FAKTA AKTUELT Kommunene i Norge brukte i gjennomsnitt kroner per innbygger til kulturformål i Til sammen ble det 9,8 milliarder ut av kommunekassa. Vil være med og utvikle kommunen En lavere andel enn tidligere bruker tid på fiske, jakt og bær- og sopptur. Åtte av ti personer oppga at de hadde vært på tur i skog og fjell i 2014, mens fire av ti hadde vært på kortere skiturer. (SSB) Omsetningen av vin og øl gikk ned med 3,9 og 1,8 prosent i 3. kvartal 2014, sammenlignet med samme periode året før. Det tilsvarer en nedgang på liter vin og 1,2 millioner liter øl. (SSB) 7 % Tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirken som får statstilskudd, hadde medlemmer per 1. januar Det er en oppgang på 7 prosent fra året før. (SSB) ,9 % Kari Anne Hoff fra KS konsulent snakker med kursdeltakerne. Vi vil være med og utvikle kommunen til det beste for innbyggere og ansatte, sier deltakere i «Grunnkompetanse for ledere i kommunen». Utviklingsprogrammet ble startet opp i Sogn og Fjordane i fjor høst. Som leder har en ansvar for å levere gode tjenester i samsvar med rammene i kommunen. Dette er ikke alltid like enkelt når man er ny som leder. Det er viktig å forstå og kunne bruke handlingsrommet som rammene gir, både til å levere tjenester, men også til å tenke nytt om hvordan en kan tilby enda bedre tjenester, sier arkitekt bak utviklingsprogrammet, Astrid Paulsen i KS Sogn og Fjordane. Programmet var svært relevant for meg og min stilling. Det tar for seg aktuelle temaer for nye ledere i kommunene. Dette burde være et tilbud til alle nye ledere i alle fylker, sier Ida Grindland, nyansatt helse- og omsorgsleder i Solund kommune. Hun støttes av Linda Myhre Larsen, nyansatt leder i Vågsøy kommune. Første samling var svært interessant og motiverende. Det var inspirerende foredragsholdere, flinke kursdeltakere og et godt opplegg, sier hun. VILDE ÅRVOLD CROWO Siden 2011 har tallet på antall elever som får spesialundervisning gått ned med I 2014 fikk 8 prosent av alle elever spesial-undervisning, og det er guttene som står for flertallet (70 prosent). (SSB) 4 Kommunespeilet No1. Mars 2015

5 Nytt folkevalgtprogram Alle som blir folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner etter valget i september, vil få dager etter valget få tilsendt ei bok om det å være folkevalgt. Det nye folkevalgtprogrammet for er nå i støpeskjeen. Det skal være ferdig i god tid før valget. Boka har fått tittelen «Tillit». Dette er ei håndbok i det å være folkevalgt. Her finner du faglig stoff, nyttige tips, refleksjonsopplegg og mye annet. KS Folkevalgtprogram er tilpasset alle folkevalgte, uavhengig av partitilhørighet, erfaring som folkevalgt eller den enkeltes sivile bakgrunn. Boka, som danner grunnlaget for kjerneprogrammet, vil også legges ut på ks.no. Her vil du kunne laste ned videoer og mye annet nyttig stoff til bruk i arbeidet med å bli en dyktig og trygg folkevalgt. Tiden etter valget blir alltid hektisk. Når det konstituerende møtet er avholdt, går det slag i slag med budsjett og andre viktige saker. Sett derfor allerede nå av tid til å gjennomføre kjerneprogrammet. Vi anbefaler sterkt å sette av inntil to dager. Det blir lagt mye vekt på diskusjon og refleksjon i hele kommunestyret eller fylkestinget. Programmet er tilpasset slik at det skal være HEILTIDSKULTUREN KORLEIS KAN DEN UTVIKLAST? nyttig for både nye og erfarne folkevalgte, uavhengig av politisk farge og den enkeltes bakgrunn. Dagene blir ledet av en prosessveileder fra KS, og innholdet i programmet tilpasses den enkelte kommune eller fylkeskommunes egen opplæring av de folkevalgte. Folkevalgtprogrammet administreres av en koordinator på regionkontoret i din region. Ta kontakt og gjør en avtale om folkevalgtopplæringen. DAG-HENRIK SANDBAKKEN MILEPÆL NÅDD FOR KOMMIT OG SVARUT I løpet av de siste tre månedene i 2014 «At tegnet voluptatem ytterligere 21 kommuner facest avtale om bruk av SvarUt, og tilstrømmingen ullore fortsetter. nia. Voss Hilissi kommune fikk quam æren av være kommune nummer 100. SvarUt as exero tilbys av KommIT et aperfersped til alle kommuner og fylkeskommuner og er et enkelt og essit, effektivt ommodita verktøy for å sende volut utgående post, digitalt eller som brevpost, til eium innbyggere dolorectae og organisasjoner. aut ent odio.» BEVISSTE LEDERE KS tilbyr, i samarbeid med konsulentselskapet Visindi, lederutviklingsprogrammet «Samfunnsansvarlige bedrifter bevisste ledere» for ledere i våre medlemsbedrifter. Målet for deltakerne er å ta ut lederpotensialet og utvikle trygge, bevisste ledere med ledelse og samfunnsansvar som bakteppe. Over 50 ledere fra KS bedrifts medlemsbedrifter har til nå vært igjennom programmet. Dei gamle turnusordningane er det sikraste bidraget til å sementera deltidskultur. Forsking viser at dei som eksperimenterer med nye arbeidstidsordningar i prøve/feile-prosessar gjer dei største framskritta mot ein heiltidskultur (Moland, FAFO2013). Denne kunnskapen var hovudårsaka til at KS Vest starta utviklingsverkstaden «Arbeidstidsordningar i sjukeheimsektoren» vinteren Sjukeheimane utgjer den tyngste og største delen av pleie/omsorgstenestene i kommunane. Samstundes er dette den delen av tenestene som har jobba minst systematisk med å innføra nye turnusordningar. Dette ønska ein å gjere noko med. I november vart siste samlinga avvikla med kommunane Bergen, Kvam, Odda, Voss, Vaksdal, Ullensvang og Meland. Til og med folk frå Sarpsborg drog den lange vegen over fjellet for å vera med. Vi er sikre på at fleire av desse kommunane kjem til å vera i spissen når dei nye systema for heiltidskultur vert utvikla i norske sjukeheimar. VIDAR KJØRAAS EBYGGESAK KS KommIT har utviklet kravspesifikasjoner og standarder som kan benyttes i lokale anskaffelsesprosesser for digitalisering av byggesaksbehandlingen. Målet er enklere og mer effektiv saksbehandling, men også lik behandling av like saker. Pilotkommuner er Arendal, Asker, Bærum, Sandnes, Skedsmo, Trondheim, Tromsø og Tønsberg. Kommunespeilet No1. Mars

6 Beste by på to hjul Nye sykkelfelt, gratis vårpuss og målrettet kommunikasjonsarbeid har gitt resultater. Trondheim er den storbyen i landet der størst andel av turene skjer med pedaltråkk. TEKST: IDA G. SLETTEVOLL FOTO: SIV DOLMEN Ei blid jente med røde kinn og en slitt kanin under armen løper mamma Kathrine Standal i møte utenfor barnehagen på Solsiden i Trondheim. I morgen blir Anna tre år gammel og gjett om hun gleder seg! Pappa Frode Nystuen hjelper henne på med hjelmen og setter henne i barnesetet på mammas sykkel. Begge foreldrene har kjøpt seg el-sykler og er helt frelst. Vi fikk ideen da vi satt i bilkø, sier Nystuen og smiler fornøyd. Foreldrene regnet på det og fant ut at de tjente inn igjen det de betalte for syklene i løpet av ett år, fordi de reduserte utgiftene til annen transport. Det er helt fantastisk! Her om dagen suste jeg forbi en mann i kondomdress. Alle de negative tingene ved sykling er borte. Ingen tunge motbakker, bare en god følelse og vind i håret, sier Standal. Enda tøffere tiltak Hun og familien flyttet til Trondheim fra Oslo for ett år siden. Standal jobber i dag som daglig leder i Svartlamoen boligstiftelse, en alternativ bydel og byøkologisk forsøksområde, mens Nystuen er prosjektansvarlig i Kirkens bymisjon. Begge er opptatt av bærekraftig utvikling og miljø og er aktive på venstresiden i lokalpolitikken. Vi sykler fordi det er miljøvennlig og en veldig rask og praktisk måte å komme seg frem på. Det er en drøm å sykle her sammenliknet med Oslo, sier hun. Samtidig mener hun at politikerne i Trondheim bør være enda tøffere og gjennomføre flere bilrestriktive tiltak. Mitt inntrykk er at mange unge voksne er FAKTA MILJØPAKKEN TRONDHEIM Miljøpakken er en plan for utbygging av samferdsel i Trondheim. Pakken ble vedtatt av Stortinget i Miljøpakken er et samarbeid mellom Trondheim kommune, Statens vegvesen og Sør-Trøndelag fylkeskommune. Miljøpakkens prosjekter omfatter veiutbygging (bl.a. ny Sluppen bru og ny E6 Jaktøyen Tonstad), kollektivtrafikk, trafikksikkerhet, miljø (bl.a. bedring av bymiljøet og tiltak mot trafikkstøy) og sykkel (bygge ut sykkelveinettet i og rundt byen). Sør-Trøndelag fylkeskommune og Trondheim kommune får midler fra Samferdselsdepartementets «belønningsordning for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene» for å få flere til å velge buss framfor privatbil. veldig interessert i å sykle mer og reise kollektivt når det blir lagt til rette for det, sier Standal. Hun er blant dem som etterlyser Miljøgaten i Innherredsveien som politikerne lovet. Nå ser det ut til at både sykkelfelt og miljøgate må vike for nye planer om superbusstrasé. Rimelig og sunt alternativ Miljøpakken ble vedtatt av bystyret i Trondheim i april Byen var i vekst, noe som førte til mer trafikk og forurensing. Behovet for utbygging av gang- og sykkelfelt og et bedre kollektivtilbud var stort. Til tross for at de fleste partiene var enige om at den gamle bomringen skulle bort, valgte politikerne å snu. Det skyldtes både økt klimapolitisk oppmerksomhet etter Klimaforliket på Stortinget i 2008 og at de økonomiske midlene til å gjøre noe for samferdsel og byutvikling uteble. Politikerne har våget å ta upopulære avgjørelser og de har tatt byrdene. At vi har så engasjerte politikere og en sterk lokal forankring har nok vært nøkkelen til at vi har lyktes så godt, sier leder av Miljøpakken, Henning Lervåg. Et av målene for Miljøpakken var at Trondheim skulle bli Norges beste sykkelby. Tiltakene kom raskt. Sykkelveger ble bygget, røde sykkelfelt dukket opp og nye parkeringsanlegg ble satt opp. Jens Stoltenberg og tidligere samferdselsminister Marit Arnstad kastet glans over prosjektet da de åpnet de første røde sykkelfeltene i Trondheim sentrum i Vi satser på sykkel fordi det er en miljøvennlig og helsefremmende måte å komme seg frem på. Sykkel er et fleksibelt og konkurransedyktig alternativ til bil på korte og mellomlange 6 Kommunespeilet No1. Mars 2015

7 UT PÅ TUR: Anna (3 år) er godt vant til å sitte i sykkelsetet til og fra barnehagen. Foreldrene Frode Nystuen og Kathrine Emilie Standal har begge skaffet seg el-sykler fordi det er miljøvennlig og praktisk. Kommunespeilet No1. Mars

8 TEMA SAMFERDSEL OG MILJØ SYKLER ÅRET RUNDT: Torben Rasmussen er tidlig oppe og klar for sin morgentur til arbeidsplassen Siemens. 30 % Ni prosent av all forflytning i Trondheim skjer på sykkel. Det er en generell vekst på 30 prosent de siste fire årene. turer. Det er langt rimeligere enn å løse transportutfordringene med bil og kollektivtransport, sier Lervåg. Best blant de dårligste Nylig ble tall fra siste reisevaneundersøkelse publisert av Transportøkonomisk Institutt. Rapporten viser at satsingen på sykkel har gitt resultater. Trondheim er den byen i Norge der størst andel av turene foregår på sykkelsetet. Ni prosent av all forflytning skjer på sykkel. Det er en generell vekst på 30 prosent de siste fire årene. Hittil har Miljøpakken investert 350 millioner kroner på til sammen 28 ulike prosjekter i byen. Leder i Syklistenes Landsforening i Trondheim, Richard Liodden Sanders, er fornøyd med satsingen, men påpeker at det er mye som gjenstår før Trondheim blir like bra for syklende som for eksempel Oulu i Nord-Finland. Vi som fronter hverdagssykling, er selvsagt utålmodige. Å være Norges beste sykkelby betyr å være best blant de dårligste. Norge ligger langt bak Sverige og Finland når det gjelder tilrettelegging, sier han. Kommunikasjon er viktig I tillegg til utbygging og oppgradering av sykkelfelt og sykkelveier, har Miljøpakken satset på kommunikasjon og kampanjearbeid fra første stund. I begynnelsen var det mye motstand mot det bompengefinansiert prosjektet. Derfor har det vært viktig å vise trønderne hva pengene faktisk går til. Alle vet at det er bra for både helsa og miljøet, men tar ikke nødvendigvis frem sykkelen av den grunn. Vi har derfor vært opptatt av ikke å være formanende, men å spille på godfølelsen, sier koordinator av kommunikasjonsgruppen, Kristin Gjærevoll. Miljøpakken har blant annet delt ut gratis matpakker, tilbudt gratis vårpuss og plakater med «Takk for at du sykler» er satt opp over hele byen. Og det ser ut til at oppfordringen virker. Langt flere er nå positive til Miljøpakkens arbeid. Undersøkelser viser at flere i Trondheim forbinder Miljøpakken med sykling enn bompenger. Det er vi veldig fornøyd med, sier Gjærevoll. I kommunikasjonsgruppen er det også ansatt to reiserådgivere som driver oppsøkende arbeid på skoler og arbeidsplasser. Jobben deres er å påvirke hvordan trønderne kommer seg til skole og jobb. Målet er at flere velger å la bilen stå og heller tar sykkelen, beina eller bussen fatt. En grønn bedrift I fjor delte Miljøpakken for første gang ut pris til «Den mest sykkelvennlige arbeidsplassen». Det var Siemens som stakk av med seieren i den tøffe konkurransen. Bedriften i Trondheim satser på en rekke miljøtiltak. De har arrangert kurs for å få bukt med fordommer mot å reise kollektivt og de har innført betaling på parkeringsplassen. Siemens har også utlånssykler som kan bookes i Outlook og for eksempel brukes i forbindelse med møter i sentrum. Inntrykket mitt er at flere og flere sykler og tar bussen, sier Edvin Berg, som jobber i Siemens eiendom og er en av ildsjelene bak bedriftens miljøsatsing. Berg viser stolt frem arbeidsplassens egne 8 Kommunespeilet No1. Mars 2015

9 TEMA SAMFERDSEL OG MILJØ Da jeg begynte å sykle for seks år siden måtte jeg sykle på E6. Nå er det stort sett sykkelfelt hele veien. Edvin Berg sykkelhus til én millioner kroner. Det har automatisk døråpner og eget sykkelverksted. Selv om det er glatt, kaldt og surt i Trondheim denne februardagen, står det hele 40 sykler oppstilt på rekke og rad. Om sommeren sykler rundt ansatte til og fra jobb, sier han. Berg er også en aktiv syklist på sommertid, selv om han bor i Kvål i Melhus kommune, omtrent 2, 5 mil fra arbeidsplassen. Han merker godt at sykkelveiene både i og utenfor Trondheim er oppgradert. Da jeg begynte å sykle for seks år siden måtte jeg sykle på E6. Nå er det stort sett sykkelfelt hele veien, sier han. En naturlig pause Noen av de ansatte i Siemens er mer ivrige enn andre. Blant dem er Torben Rasmussen. Han sykler hver dag til og fra jobb, sommer som vinter, i sol og regn. Det har han gjort i tre år nå. Klokken er syv om morgenen og Rasmussen gjør seg klar for å reise til jobb fra Ranheim. Han tar på seg signalgul sykkeljakke og hjelm. Bilen blir stående i garasjen i dag også. Jeg sykler fordi det er praktisk. Det er lagt godt til rette med sykkelsti og fasiliteter på jobb, sier han. Det som er så deilig med å sykle er at en får en naturlig pause. Når du går ut fra jobben er hodet fullt av tanker, men så blir det tømt på veien hjem. Han er godt fornøyd med sykkeltilbudet i byen. Nei, det er egentlig bare opp til den enkelte. Det er min oppfordring: Få lys på syklene og kom i gang! GRØNN BEDRIFT: Edvin Berg viser stolt frem sykkelhuset til en million kroner, som alle de ansatte i Siemens kan benytte seg av. Bedriften ble i fjor kåret til Trondheims mest sykkelvennlige arbeidsplass. Sykkel er fremtiden Spesialrådgiver i KS, Anne Johanne Enger, er imponert over hva Trondheim kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune har fått til. Politikerne turte å stå i det ubehaget det er å la busser kjøre der biltrafikken tidligere gikk. De har pløyd mark for det som kommer med bymiljøavtalene, sier hun. KS mener at Miljøpakken Trondheim er et forbilledlig eksempel for andre. Hvis du skal få folk til å sykle, gå eller ta mer kollektivtrafikk, så må du sette i gang mange tiltak samtidig. Du må tenke helhetlig. Trondheim kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune har klart å legge restriksjoner på bilbruk og samtidig forbedre tilbudet for reisende til fots, sykkel og kollektivtrafikk. Å både skru igjen og åpne opp på den måten er krevende, sier Enger. Hun påpeker at et bredt eierskap med både satsing fra staten, kommune og fylkeskommunes side bør øke muligheten for å få tiltak gjennomført. Miljøpakken Trondheim er et godt eksempel på partnerskap som vi gjerne vil se mer av, sier hun. Enger er spesielt glad for at Trondheim satser på sykkel, i tråd med transportetatenes analyse- og strategirapport som ble lagt frem 25. februar. Den vektlegger at den forventede transportveksten i mye større grad bør tas med sykkel og gange, i tillegg til kollektivtransport. Du får mye mer igjen for pengene hvis du satser på sykkel, sier Enger til slutt. Kommunespeilet No1. Mars

10 TEMA SAMFERDSEL OG MILJØ Oftar, fortar og reinar Foto: Siv Dolmen FLERE TAR BUSSEN: Sjefingeniør og leder for Miljøpakken Tore Langmyhr og Henning Lervåg foran en av de reklamefrie og grønne bussene i Trondheim sentrum. Antall busspassasjerer i Trondheimsregionen har økt med 50 prosent de fire siste årene. Oppskriften? Flere avganger, egne kollektivfelt og klimavennlige busser. Da Sør-Trøndelag fylkeskommune overtok ansvaret for kollektivtrafikken fra Trondheim kommune i 2008 sto det dårlig til. Bussene var slitt og gikk saktere og saktere, det var en svært lav passasjervekst som ikke sto i stil til en by i vekst og stadig flere valgte bilen når de kunne. Vi startet med å lage en helhetlig kollektivplan for Trondheimsregionen der vi satt opp en del politiske mål. Bilandelen skulle ned, klimagassutslippene kuttes og vi ville øke gang-, sykkel- og kollektivreisende opp mot femti prosent. Vårt initiativ ble forløperen til det som senere ble til Miljøpakken, sier fylkesordfører Tore Sandvik. Fylkeskommunen har to store roller i Miljøpakken fordi vi eier Fylkesveien og har ansvaret for kollektivtrafikken, sier Sandvik, som selv sitter i styringsgruppen sammen med ordfører i Trondheim kommune, Rita Ottervik, og fungerende vegsjef Lars Aksnes. Kunnskapsbasert tilnærming Jeg er mest stolt av at vi har fått til den sterkeste bussveksten i Norden samtidig som vi har klart å redusere biltrafikken, sier Sandvik. For å komme i gang inviterte Fylkeskommunen den beste kompetansen på kollektivtrafikk i Norden for inspirasjon. Erfaringene fra Oslo, Stockholm og Gøteborg viste at det viktigste for å øke andelen passasjerer var frekvens, hastighet og miljøvennlige tiltak, og så ble fagspråket «oversatt» til trønderske uttrykk. Sagt på trøndersk: Bussene må gå oftar og fortar, og de må bli reinar. Det viktigste var å få på plass egne kollektivfelt og signalprioritering, slik at bussen kom fortere frem. Vi var også tidlig ute med elektroniske billetter, sier fylkesordføreren. Siden 2011 har andelen busspassasjerer steget med 50 prosent i Trondheim og mer enn doblet seg i regionen forøvrig. Biltrafikken har gått ned med ni prosent. Det skal lønne seg å kjøre buss. TRE PÅ BUSSEN 1. Hva syns du om kollektivtilbudet i Trondheim? 2. Har du hørt om Miljøpakken? ANDREAS BAGGERØD 24 ÅR, STUDERER FINANS, INNFLYTTER FRA MOSS EGIL HETLAND 73 ÅR, PENSJONIST MARIT KOLVE 20 ÅR, JOBBER I BARNEHAGE 1. Det er et veldig godt tilbud, som jeg bruker flere ganger om dagen. Har hørt at de har kuttet i rutene, men det merker ikke jeg. 2. Jeg har hørt om Miljøpakken, men vet ikke helt hva den går ut på. 1. Jeg syns det er bra. Informasjonen er god og bussene går ganske ofte. 2. Ja, er det ikke Miljøpakken som ordner med gangveier, sykkelveier og kollektivtransport da? 1. Jeg syns det er helt greit, men jeg merker veldig godt at de har kuttet i avganger. Har blitt forbikjørt av fulle busser flere ganger. 2. Nei, det har jeg ikke. 10 Kommunespeilet No1. Mars 2015

11 TEMA SAMFERDSEL OG MILJØ Tidsgevinsten og komforten du kan ha for å kjøre privatbil blir spist opp av kostnadene, kommenterer Sandvik. Foto: Siv Dolmen Buss på laks Daglig kjører det 220 gassbusser i Trondheim. De er litt bedre enn dieselbusser for klimaet og reduserer lokalforurensingen kraftig. I 2012 tilfredsstilte Trondheim kravet til NO2-utslipp for første gang siden Neste skritt er å få bussene over på biogass. Dersom selskapet Biokraft får det som de vil og får bygge biogassanlegg på Skogn, er sjansen stor for at bussene i Trondheim om noen år vil gå på lakseavfall. Fylkeskommunen starter et prøveprosjekt allerede i år. Det vil si at utslippene av CO2 er tilnærmet null, siden det regnes som en del av det naturlige kretsløpet, sier Sandvik. Fylkesordføreren mener det har skjedd en holdningsendring siden Miljøpakken ble vedtatt. Å, ja. Da vi innførte Miljøpakken var det voldsomt bråk og store krigsoverskrifter i avisene. Folk var rasende! I løpet av kort tid var flertallet for, sier han. Ikke lønnsomt Ikke alt har likevel gått fylkeskommunens vei etter at den nye samferdselsplanen ble satt ut i livet. Selskapet AtB, som har ansvar for all kollektivtrafikk i Trondheim, må i år ta ned kostnadsveksten med 80 millioner sammenliknet med i fjor, som følge av at leveranseavtalene for fylkeskommunen har blitt dyrere. Konsekvensen er at AtB har justert opp prisene med 5 prosent og kuttet noe i tilbudet. Fylkesordføreren er likevel ikke bekymret for at det kan påvirke målene i Miljøpakken. For regionen har vi hatt 120 prosent vekst siden Spesielt i Trondheim har veksten vært ekstrem. Vi overoppfyller målet om nullvekst i biltrafikken, sier han. Sandvik sier at det nå jobbes med å skreddersy et mer lønnsomt og effektivt tilbud, som i større grad ivaretar reiseveien til folk som kjører bil. For å klare det må nye bymiljøavtaler på plass. Fylkeskommunen kan ikke nå målsetningen som Stortinget har satt om at all befolkningsvekst skal tas av sykkel, gang og kollektivtrafikk alene. Det er en kostnad det er umulig for fylkeskommunen å bære, så derfor er vi avhengig av å få på plass bymiljøavtaler som finansierer dette, sier han til slutt. IDA G. SLETTEVOLL PÅ VANDRING: Kjetil Utne knipser dagens selfie foran skiltet til Fagerheim allé, som er gate nummer 1449 av alle de han har gått i Trondheim. Trondheim rundt på 527 dager Høyre-politiker, bystyrerepresentant og drosjesjåfør Kjetil Utne skal gå alle Trondheims gater. Så langt har han slitt ut ett par sko og gått ned 40 kilo. Inspirert av Jules Vernes roman «Jorden rundt på 80 dager», startet Utne prosjektet «Trondheim rundt på 527 dager» 1. april Så langt har han spasert 117 mil, og kun 98 gater gjenstår før han har nådd målet. Kommunespeilet ble med da Utne skulle gå sin gate, nærmere bestemt Fagerheim allé på Lade. Her regjerte Ladejarlen i sin tid, som Harald Hårfagre måtte godsnakke med for å bli mektig nok til å samle hele Norge, forteller den historieinteresserte Utne. Jeg bruker øynene. Når jeg går legger jeg merke til andre detaljer enn når jeg kjører bil. Ved Harry Bortens vei står det for eksempel en statue, som jeg ikke hadde lagt merke til før, selv om jeg sikkert har kjørt forbi med taxi over femti ganger. Trim med kultur Utgangspunktet for turene var at jeg hadde behov for å gå ned i vekt. Jeg måtte finne på noe lurt for at jeg skulle holde motivasjonen oppe, sier Utne. Så langt har han gått ned 40 kilo. De trofaste følgerne på prosjektets Facebook-gruppe har kommentert at han har blitt smalere i ansiktet siden han startet byvandringen. Skal man få folk til å gå holder det ikke å bygge fortau og gangfelt. Det er viktig å satse på kultur og lokalhistorie samtidig. Det må være spennende å se og oppleve byen sin, sier han. Ifølge Utne går en viss andel av kommunens investeringsbudsjett til utsmykking av byen. Det er gjerne kunst som også har en praktisk funksjon og som beriker byen på ulike måter. På vei til Lade passerer vi en park der lekeapparater er utformet etter inspirasjon fra et sirkus. Den typen tiltak inspirerer folk til å gå ut og røre på seg, sier Utne. I Ladejarlens fotspor Utne starter alltid sin ferd med å ta en «selfie» foran gateskiltet og starte skrittelleren på app en Runkeeper. Bildet legger han ut på Facebooksiden sin. Han håper å inspirere flere trøndere til å ta beina fatt og få øynene opp for den fantastiske byen sin. Eldre bydeler er ofte mer spennende enn de nye. Når området har vært bebodd en tid, så blir det også mer harmonisk. Det tar gjerne femti år før en bydel får sitt spesielle særpreg, sier Utne. Dagens ferd ender ved kunstnerboligen Adrianstua - et hus som ligger vakkert plassert til ved fjorden i Ringvebukta. Om sommeren er det yrende liv her, men nå står bare en Trondheims-patriot og politiker her og fotograferer det som er Fagerheims allés endestasjon. IDA G. SLETTEVOLL Kommunespeilet No1. Mars

12 12 Kommunespeilet No1. Mars 2015

13 INTERVJUET Fru hysj-hysj Radikalisering av ungdommer skjer over hele landet og PST-leder Benedicte Bjørnland har alle norske kommuner under radaren. Hun ber ordførerne være på vakt. TEKST: IDA G. SLETTEVOLL ILLUSTRASJON: HALLVARD SKAUGE De radikale og ekstreme er ikke lenger «langt der borte» eller «de andre». Nå kan de være på skolen, på arbeidsplassen og i nærmiljøet ditt. En ensom ulv. En ungdom på skråplanet. Det siste årets hendelser, senest i Paris og København, har økt terrortrusselen også innenfor landets grenser. Beredskapen er skjerpet. Alltid på vakt, i hjertet av Oslo, i det gamle industriområdet i Nydalen, sitter hun som skal holde styr på de «tikkende bombene» før ulykken er ute. Og kampen mot radikalisering må begynne tidlig. Det at ungdom fullfører skolen, at de føler seg godt integrert, at de har en meningsfull hverdag. Det er viktig for å fange opp de som lett kan falle inn i et radikaliseringsløp, sier Benedicte Bjørnland, sjef for Politiets sikkerhetstjeneste (PST). Kommunene kan bidra med grunnleggende primærforebyggende arbeid for å redusere risikoen for terrorangrep i fremtiden. De har et tydelig eierskap gjennom skole og barnevern, og kan samarbeide godt med lokalt politi, sier hun. Bedre føre var Terror, trussel og beredskap er ikke lenger et nyord i det norske språket. Nesten daglig blir befolkningen minnet på at samfunnet har endret seg i denne retningen. 24. juli i fjor gikk terroralarmen i Norge. Politiet var synlig i gatene, folk var redde. Informasjon PST hadde fått tydet på at fire terrorister fra Den islamske stat (IS) var på vei. Aksjonen ble avblåst, men måneder senere uttaler PST-sjefen at radikalisering skjer over hele landet og at mange kommuner ikke har beredskap eller jobber mot radikalisering av ungdom. I oktober sender statsminister Erna Solberg et brev til 23 norske kommuner og ber dem ta grep. Fire måneder etter mener blant annet den minoritetspolitiske tenketanken Minotenk at det går altfor langsomt med å sette Regjeringens handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme ut i livet i Kommune-Norge. PST-lederen tror kommunene tar arbeidet på alvor, men at noen mener at de ikke har noe problem. Det kan godt være de ikke har noe problem, men de bør være oppmerksomme på at dette kan treffe dem også. Vårt inntrykk er at de kommunene som har hatt denne utfordringen over tid også er blitt ganske gode. Oslo kommune er et godt eksempel på det. De har hatt et problem over tid og har satt av ressurser til å bekjempe det. Fordi Oslo har laget et godt grunnlag for samarbeid innad i kommunen, er det ikke nødvendig å finne på kruttet på nytt. Flere blir radikalisert Bjørnland sitter med bena i kors på en sofa med en kaffekopp i hendene. Å sitte ned har det ikke blitt mye av den siste tiden. Det er bare noen dager siden hun la frem PSTs trusselvurdering for i 2015, en situasjon som blir beskrevet som «gjennomgående negativ». De som radikaliseres på et gutterom er de vanskeligste å fange opp. Ensomme gutter foran en PC-skjerm bekymrer oss, sier hun med rynke i pannen. MARIE BENEDICTE BJØRNLAND (49) Sjef for Politiets sikkerhetstjeneste (PST), utnevnt 8. juni 2012 Utdannet jurist Tidligere politimester i Vestfold politidistrikt. Har også erfaring som dommerfullmektig ved Skien og Porsgrunn byrett og som politijurist i Tønsberg politidistrikt. Kommunespeilet No1. Mars

14 INTERVJUET De som radikaliseres på et gutterom er de vanskeligste å fange opp. Ensomme gutter foran en PC-skjerm bekymrer oss I løpet av det siste året har Politiets sikkerhetstjeneste sett en økende tendens til at unge menn blir rekruttert inn i ekstreme islamistiske miljøer også utenfor hovedstaden. «Inspirasjonskildene» er mange på ungdommenes egne kanaler. Propaganda-videoer på YouTube, ISIL og Al-Qaidas egne glossy magasiner, Dabiq og Inspire og sosiale medier. Ja, vi ser en tilvekst til radikale miljøer. Tidligere har det gjerne vært noen miljøer som har vært basert på Østlandet. Nå ser vi at flere personer knytter seg til disse miljøene, og det skjer over hele landet, sier Benedicte Bjørnland. Rundt 70 personer har reist fra Norge til Syria og Irak. Et flertall av dem som reiser er ungdom som står litt utenfor samfunnet. Det vil si at de ofte er arbeidsledige, mangler framtidsutsikter og kanskje har et rulleblad. Vi ser at de som reiser, blant annet fra Norge, rapporterer positivt og glorifiserende fra bakken i Syria og forherliger Jihad-livet på sosiale medier. På den måten kan de fungere som drafaktorer, motivere og oppildne andre til å reise. De som kanskje var tapere før, blir plutselig vinnere med økt status, sier hun. De hjemvendte Vi kan ikke utelukke at noen av dem som kommer tilbake har fått et oppdrag her i Norge, men vi har ikke noe informasjon per i dag, sa Benedicte Bjørnland da hun deltok på toppmøtet om voldelig ekstremisme i regi av KS og Justisdepartementet 2. februar. En rekke ordførere, statsministeren og justisministeren var også til stede. På møtet kom det frem at PST ikke vil videreformidle kunnskap om personer som vender hjem og som vurderes som farlige, fordi dette regnes som høyt gradert informasjon. Kommunene har heller ikke noe apparat eller kunnskap til å håndtere den typen informasjon på en ordentlig måte. Å håndtere voldelige, ekstreme individer er heller ikke kommunens ansvar. Ansvaret for disse personene ligger hos PST og politiet, sier hun. Dersom PSTs bekymring er liten, kan informasjonen bli avgradert og kommunene vil bli varslet. Det er snakk om personer har deltatt i en fremmedkrig, enten det er Jemen, Syria eller Irak, som PST mener kommunen bør være oppmerksomme på. De kan sammenliknes med krigsveteraner, som kan ha behov en form for en oppfølging, for eksempel helsehjelp. De menneskene dere anser som farlige, og som dere ikke har anledning til å dele informasjon om, de reiser jo likevel tilbake til en kommune. Forstår du ordførernes bekymring? Ja, jeg skjønner det. Men i enhver kommune bor mennesker som kan være farlige, men som vi ikke vet om. Kommunene får stole på at PST vet om dem. Dersom vi vet om konkrete planer, som for eksempel omfatter en trussel mot et bestemt rådhus i en enkelt kommune, så vil vi selvsagt finne en måte å varsle på. Hun understreker at det er et arbeidsgiveransvar å gjøre en systematisk risikovurdering, som å tenke på adgangskontroller, sikkerhetssluser, retrettmuligheter og alarm. Å redusere egen sårbarhet bør være en del av enhvers HMS-arbeid, sier Bjørnland. En rystende opplevelse I sommer har det gått fem år siden Norge ble endret for alltid. Til sammen mistet 77 mennesker livet. Mange flere sitter i igjen som pårørende og overlevende med varige arr og en sorg, som aldri tar slutt. 22. juli 2011 var Benedicte Bjørnland politimester i Vestfold, men hadde ferie. I likhet med mange andre, ble jeg sittende foran TV-skjermen og følge utviklingen. Det var en rystende opplevelse, sier hun. Mens alles blikk og oppmerksomhet var vendt mot de kaotiske tilstandene på regjeringskvartalet etter at bomben hadde gått av, gikk Anders Behring Breivik til angrep på intetanende ungdommer på Utøya i bittelille Hole kommune. På kort tid måtte kommunen få et mottaksapparat på beina for dypt traumatiserte ungdommer og foreldre som hadde mistet sine kjære. Lærdommen for oss som tjeneste er at vi må jobbe mer langsiktig, sier hun. PST har siden 22. juli gjennomgått en veggtil-vegg-omorganisering. Etter at Bjørnland ble tilsatt som leder har hun ansatt flere medarbeidere og organisasjonen har blitt mer flerfaglig. Analysemiljøene vokser også. Et robust samfunn Angrepet på redaksjonen til satiremagasinet Charlie Hebdo 7. januar i år aktualiserte igjen karikaturstriden og terrortrusselen fra ekstreme islamister i Europa. PST-sjefen minner om at vi likevel ikke må glemme den høyreekstreme siden. At angrepet 22. juli her i Norge kom fra en av våre egne, en norsk gutt med høyreekstrem tilknytning, overrasket nok mange, sier hun. Hun opplever at vi likevel fortsatt er et tillitsfullt folkeferd. PST-sjefen ser med uro på de mange angrepene på moskeer i Paris etter Charlie Hebdo-terroren. Hun merket seg at en del muslimer i Norge uttalte at de ble lettet over at ikke angrepet 22. juli 2011 kom fra det ekstreme islamistiske miljøet. Det er et tankekors at enkelte muslimer, familier og trossamfunn følte denne lettelsen. Jeg håper at vi er robuste nok som samfunn, dersom vi erfarer at neste angrep kommer fra den islamistiske siden. Vi må klare å passe på alle medborgerne våre, også de muslimske. Hun medgir at kommunens oppgave er vanskelig. Ikke bare må lærere, barnevernet og NAV-ansatte se hver enkelt ungdom, kommunen må samtidig klare å favne om alle sine medborgere dersom ulykken først er ute. Men det viktigste er tidlig forebyggende arbeid. 14 Kommunespeilet No1. Mars 2015

15 KS AKTUELT Erta, berta sukkererta Dagens mobbing av skoleelever er både mer avansert og usynlig enn regler i skolegården. Nå får flere kommuner egne beredskapsteam mot mobbing. Foto: NTB/Scanpix Det er ikke slik at all mobbing av skoleelever er synlig. Slik var det ikke i «gamle dager», og slik er det definitivt ikke i dag. Med moderne teknologi finnes et utall nye måter å utestenge andre elever på, langt ned i alderstrinnene. Tar de tøffeste mobbesakene KS og Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) har sammen med fire kommuner gjennomført et vellykket pilotprosjekt med bered- FAKTA ANDELEN ELEVER som blir mobbet går ytterligere ned i Elevundersøkelsen i Samtidig viser undersøkelsen en klar reduksjon i krenkelser og mindre uro i timene. Likevel mobbes nesten fire prosent to til tre ganger i måneden, eller mer. I OVER TO ÅR har fire kommuner høstet erfaringer med beredskapsteam mot mobbing. Erfaringene er oppsummert i rapporten «Beredskapsteam mot mobbing. Samarbeid mellom voksne». Les mer på KS.no. skapsteam mot mobbing. Takket være videre statlig finansiering utvides nå prosjektet. Fire prosjektgrupper med til sammen 20 nye kommuner, fra Nøtterøy i sør til Lyngen i nord, starter opp i disse dager. Beredskapsteamene skal hjelpe foreldre, elever og skoler med å bekjempe mobbing og gripe fatt i de vanskeligste sakene i skolen. Teamene skal bidra med kompetanse som trengs for å løse alvorlige mobbesaker, sier spesialrådgiver i KS, Jorun Sandsmark. Hun er glad for utvidelsen, og ser på det som et tegn på at bekjempelse av mobbing står høyt på den politiske dagsorden. Må forankres lokalt Utgangspunktet for prosjektet, og for å opprette beredskapsteam, har vært og er at foreldre og elever som opplever at skolen ikke tar tak i mobbing eller ikke gjør nok, skal ha et sted å henvende seg i kommunen. Det samme skal skoler som opplever at de ikke har nødvendig kompetanse og kapasitet til å løse mobbesaker. Teamene skal ikke overta mobbesakene fra skolene, men hjelpe skolene med å løse dem. Beredskapsteamene er godt skolert og skal inn i de sakene der foreldre og elever ofte har gitt Det er ikke slik at all mobbing er synlig. Med moderne teknologi finnes et utall nye måter å utestenge andre elever på. opp og ikke har tillit til at verken skolen eller kommunen/fylkeskommunen kan eller vil gjøre noe, sier Jorun Sandsmark. En viktig forutsetning for å lykkes, er en helhjertet dedikasjon til å gå inn i sakene for å få slutt på mobbingen. For at beredskapsteamene skal kunne gjøre dette, må teamet være godt forankret i kommunens/fylkeskommunens ledelse. HEGE K. FOSSER PEDERSEN Pakketur med nogo attåt KS er med på å gi skoleklasser på Oslotur et fiks-ferdig opplegg med både læring, deltakelse og underholdning. Planlegger du en Oslo-tur med klassen din? Ønsker du et program med faglig tyngde og kulturelt tilsnitt? Nå har KS Besøkssenter, Engineerium (Aker Solution) og Det Norske Teatret skreddersydd et to-dagers program for 10. klasser og videregåendeklasser på Oslo-tur. Dette er et unikt samarbeid mellom parter i næringslivet, kommunesektoren og kulturlivet for å skape et bredt kultur- og læringsutbytte for elever på besøk i hovedstaden, sier Siri Hansen, leder for KS Besøkssenter og initiativtaker til pakkeløsningen. Hun sier at elevene skal leke seg gjennom realfag, estetiske fag og lokaldemokratiske prosesser gjennom deltagelse og digitale plattformer. Siri Hansen har selv vært lærer utenfor Oslo, og vet at det er mye jobb å sette sammen et program som treffer både faglig og sosialt hos elevene. Hurra for kommune-norge Tilbudet oppfyller flere kompetansemål i blant annet realfag, norsk og samfunnsfag. Alle tilbudene i pakka er morsomme og underholdende samtidig som elevene lærer noe faglig, sier hun. KS Besøkssenter er litt mer enn ett år gammelt, og målet med besøket er å få ungdom engasjert i lokalpolitikk og gi dem kunnskap om lokaldemokratiske prosesser. Her spiller elevene Kommunespillet - et digitalt læringsspill der elevene er samfunnsplanleggere for en dag. Vi vil rett og slett gi ungdom et positivt bilde av å jobbe i kommunen og den kommunale sektoren. Slett ikke alle unge er klar over alle oppgavene og jobbene som finnes og må gjøres i en kommune, sier Hansen. På denne siden av sommeren tilbys det 10 pakker a to dager til skoleklasser. Til høsten er det planlagt flere. Vi håper at dette kan bli et permanent tilbud til skoleklasser utenfor Oslo, sier Hansen. Skolene betaler kun for teaterbillettene, og resultatet skal bli vinn-vinn for både skoleklassene og de tre partene som står bak. Interesserte kan kontakte: HEGE K. FOSSER PEDERSEN Kommunespeilet No1. Mars

16 LANDET RUNDT Familiemøter som alternativ til henvisning Hamarøy kommune har fått et helt nytt ord for samhandlingen med barn og unge: samtidlighet. At de unge får hjelp tidlig og av rette instanser samtidig, er en nøkkel for å lykkes godt i arbeidet med barn og unge. Helsesøster i Hamarøy kommune, Aid Johanne Bredal Olsen. Det nye ordet er oppfunnet og innført av BUP-representant Olav Eldøen, som er spesialist i barne- og ungdomspsykiatri. Helsesøster i kommunen, Aid Johanne Bredal Olsen, er svært fornøyd med det nye ordet. Alle som jobber innen dette feltet har trykket ordet til sitt bryst. Det beskriver så godt hva vi ønsker å gjøre, sier hun. Den lille kommunen har bosatt rundt 60 flyktninger, hvorav omlag 40 er enslige mindreårige. Disse har varierende psykisk helse, og Olsen møter dem som en del av primærhelsetjenesten. Tidligere var vi rett og slett for langt unna spesialhelsetjenesten. Etter at BUP begynte å komme ut til oss i kommunen, har vi hatt et økende antall henvisninger. Mye av grunnen tror jeg er at vi nå er mye mer tilgjengelig. Kommunen innførte i 2013 en arbeidsmetode de kaller «dialog som alternativ til henvisning». Før var det slik i kommunen at fastlegen måtte skrive og signere en henvisning. Etter at den nye arbeidsmetoden ble innført med familiemøter, får ungdom og foreldre muligheten til å samtale med en fra BUP, og de får muligheten til å velge om de vil ha med flere. Det at BUP er med i møtet, gir oss en faglig trygghet og øker kompetansenivået for oss på grasrota, sier Olsen. Kommunen har fått tildelt kroner av Helsedirektoratet til videre utvikling innen feltet. VILDE ÅRVOLD CROWO HAMARØY KOMMUNE Fylke: Nordland Ordfører: Rolf Steffensen (Ap) Folkemengde: 1820 Mindre fravær med økt kompetanse SONGDALEN KOMMUNE Prosjektet «Saman om ein betre kommune» ga gledelige resultater i Songdalen kommune: Redusert sykefravær og mer kompetente medarbeidere. Fylke: Vest-Agder Ordfører: Johnny Greibesland (Sp) Folkemengde: 6303 En vinn-vinn-situasjon, mener kommunen selv etter at prosjektet er avsluttet. Songdalen kommune i Vest-Agder har hatt som mål å minske sykefraværet, øke kompetansen, nærværet og rekrutteringen. Dette nevnte Stortingsrepresentant Liv Signe Navarsete (Sp) i talen da kommunen inviterte til festmiddag for å feire alle ansatte som har gjennomført teorikurs for fagbrev. Hun uttrykte stolthet over det Songdalen kommune har fått til, og fortalte forsamlingen at hun brukte dem som eksempel på en kommune som har funnet oppskriften på å få til et godt resultat. I 2011 satte kommunen i gang et renholderprosjekt for å øke kompetansen og nærværet. De gode erfaringene fra dette prosjektet tok de med seg videre i «Saman om ein betre kommune»- prosjektene. Alle prosjektene har lagt vekt på økt kompetanse og tilbudt teorikurs for fagbrev for renholdsoperatører, barne- og ungdomsarbeidere og helsefagarbeidere. Til sammen har 50 gjennomført teorikurs for fagarbeidere i perioden Dette utgjør nesten 10 prosent av ansatte i kommunen. Vi startet et renholderprosjekt i 2010 med mål om å øke nærværet, avskaffe ufrivillig deltid og styrke fagkompetansen hos kommunens 25 renholdere. Sykefraværet lå da på rundt 16 prosent og kun en renholder hadde fagbrev, sier Dorrit Svenning i KS Agder. Ved endt prosjekt i 2011 var sykefraværet redusert til 5,6 prosent. I løpet av prosjektperioden har kommunen også redusert sykefraværet i barnehagene med cirka 40 prosent, fra opprinnelig 13,5 prosent til dagens 7,7 prosent. HEGE K. FOSSER PEDERSEN 16 Kommunespeilet No1. Mars 2015

17 LANDET RUNDT Aktive skoleeiere Hitrapolitikerne er engasjerte skoleeiere og er sammen med administrasjonen i kommunen ivrige deltagere i programmet «Den gode barnehage- og skoleeier i Sør-Trøndelag». HITRA KOMMUNE Fylke: Sør-Trøndelag Ordfører: Ole Laurits Haugen (Ap) Folkemengde: 4522 Hitra kommune og 19 andre kommuner og fylkeskommunen i Sør-Trøndelag deltar i barnehage- og skoleeierprogrammet i regi av KS i samarbeid med Fylkesmannen. Både administrative og politiske ledere er engasjerte deltagere, og tre av totalt fire samlinger er nå avholdt. Kommunene arbeider med eget utviklingsarbeid mellom samlingene. Det er takket være deltagelse og drahjelp i dette programmet at vi har kommet så langt vi nå har gjort, sier kommunalsjef for oppvekst i Hitra kommune, Kjell Roar Sæther. Deltagelsen i programmet har bidratt til godt samarbeid og gode prosesser mellom administrasjonen og politikerne. På samlingen i januar presenterte han sammen med politiker i oppvekst- Hitrapolitikerne er engasjerte skoleeiere, her representert ved (f.v.)bergljot Stokkan, Audun Nordbotten, Ida Broholm, Kjell Roar Sæther og Laila Eide Hjertø. komitéen, Ida Broholm, Hitras arbeid med tilstandsrapporten. Det førte til gode diskusjoner både i oppvekstkomitéen og eget temamøte i kommunestyret. Både politikerne og administrasjonen på Hitra er veldig fornøyde med både selve arbeidet og selvfølgelig også tilstandsrapporten. Den ble ikke bare tatt til «etterretning», men også gitt innspill til tema det var ønskelig å ha fokus på i tillegg. Tilstandsrapporten handler fra nå av ikke bare om tellinger, men også fortellinger! ÅSE ASPÅS Nyttig måleverktøy for pasient-endringer Sarpsborg kommune har vært med i KS- prosjektet Gode pasientforløp for eldre og kronisk syke. De har hatt svært god nytte av å gjøre målinger med et verktøy fra Norsk Kunnskapssenter for helsetjenestene. Nina Mikkelsen er kommuneoverlege i Sarpsborg, og koordinator i sin forbedringsgruppe. Måleverktøyet SPC er en svært god måte å visualisere eventuelle endringer i pasientens mestring over tid, sier hun. Skjemaet er i pasientens elektroniske journal slik at helsepersonell som følger pasienten på ulike steder i kommunehelsetjenesten kan fylle inn i skjemaet fortløpende. I første del spørres det: Hva er viktig for deg? Pasienten må selv reflektere over dette spørsmålet. I del to av verktøyet finnes en sjekkliste med punkter som indikerer et godt pasientforløp. Hva er viktig for deg-skjemaet blir tatt fram igjen etter 4-5 uker. Måleverktøyet SPC er en svært god måte å visualisere eventuelle endringer i pasientens mestring over tid, sier kommuneoverlege Nina Mikkelsen. Ved å samtale med pasienten på nytt kan vi se om det har skjedd endringer i mestringen. Disse endringene putter vi inn i våre maler, og får en visuelt god oversikt over eventuelle endringer. Slik følger vi hver eneste pasient. Hvis vi ser at pasienten ikke har noen forbedring, må vi gå inn i tiltakene, samtale med pasienten og gjøre endringer der det er nødvendig. Sjekklisten bruker vi til å unngå mulige fallgruver og som en påminnelse om hva som er viktig i pasientforløpet for eksempel å bestille kontrolltime hos fastlegen, sier Mikkelsen. Sarpsborg kommune har svært gode erfaringer med å bruke denne typen målinger. Det er bra for pasientene, som får framdrift og må reflektere over hva som er viktig i deres hverdag. Det er bra for helsepersonell som får se om det virker det de gjør, og det er et godt lederverktøy for å se om vi alle gjør det vi er blitt enige om å gjøre, avslutter hun. NINA FRYDENLUND SARPSBORG KOMMUNE Fylke: Østfold Ordfører: Sindre Martinsen-Evje (AP) Folkemengde: Kommunespeilet No1. Mars

18 LANDET RUNDT ORDFØRER, RØROS KOMMUNE Røros kommune ble kåret til årets beste kulturkommune Ordfører Hans Vintervold er storfornøyd med kommunens mange arrangementer, og ikke minst av den store frivilligheten som finnes blant befolkningen. Hva er det beste med din kommune? Det beste med Røros kommune er det rike kulturlivet vi har, og den store frivilligheten blant befolkningen vår. Røros arrangerte NM på ski 2015, og det var faktisk over 450 frivillige i sving for å få til et best mulig arrangement. Røros arrangerer også verdens største hundeløp, Femundløpet, før det er klart for en hel uke med Rørosmartnan og deretter Vinterfestspill i Bergstaden. Og alt dette gjør vi frivillig! Hva er den største utfordringen din kommune står overfor? Røros kommunes største utfordring er å få orden på den kommunale økonomien. Dette er noe av det viktigste vi må jobbe med dette året. Hvis du hadde hatt penger til et godt formål i kommunen, hva ville det vært? Dersom jeg hadde hatt penger til et godt formål i kommunen, ville jeg ha støttet enda mer opp om Frelsesarméen og Ungdommens hus i Røros. Dette er viktige organisasjoner i vår kommune. Hva vil du anbefale turister som besøker kommunen? Jeg ville anbefalt turistene å ta seg god tid for å få med seg det rike kafélivet vi har og det unike handelsmiljøet. Jeg ville også ha anbefalt dem å besøke kirken og muséet, samt å vandre rundt i den gamle, vakre Bergstaden. Hva er det morsomste med å være ordfører? Det morsomste med å være ordfører er å få være med på å utvikle den juvelen som Røros er, og ikke minst å få være en del av de store arrangementene som foregår her gjennom hele året. Hva er du mest stolt av å ha fått til som ordfører? Jeg er veldig stolt over å ha fått være med på å bevare sykehuset vårt og av å ha fått sikret et godt flytilbud til og fra verdensarven, industrikommunen og turistdestinasjonen Røros. Hva motiverer deg? Jeg blir motivert når vi får til løsninger som er til det beste for våre innbyggere. Det å få være med på å legge til rette for videre næringsutvikling i kommunen er også noe som motiverer meg. Hva er vår tids største utfordring? Vår tids største utfordring ligger i hvordan vi skal kunne skape en bærekraftig utvikling der vi tar vare på miljøet, samtidig som vi legger til rette for at hele landet vårt skal bli tatt i bruk. VILDE ÅRVOLD CROWO HANS VINTERVOLD ORDFØRER I RØROS KOMMUNE, SØR-TRØNDELAG Representant for Arbeiderpartiet Ordfører fra 2007 Folkemengde: Kommunespeilet No1. Mars 2015

19 KOMMENTAR Vårens viktigste møteplass LASSE HANSEN, ADMINISTRERENDE DIREKTØR I KS Forventningene til oss som velferdsleverandører øker både fra enkeltindivider, fra grupper i befolkningen, fra næringsliv, og ikke minst fra Stortinget. KS arrangerer Kommunalpolitisk toppmøte den 8. april i Oslo. Dette er den viktigste møteplassen for politiske og administrative toppledere i kommunal sektor. Ordførere, rådmenn, by- og fylkesrådsledere får anledning til å møte hverandre og representanter fra regjeringen og fra Stortinget. Den uformelle praten ved siden av det politiske og det faglige er både viktig og nyttig for oss alle. Tittelen på årets toppmøte er «Skodd for framtida». Kommunesektoren står overfor store utfordringer vi må sko oss for. Eldrebølgen er i ferd med å rulle inn over oss, konkurransen om den kompetente arbeidskraften er hard og innbyggerne i Norge flytter mer enn før. Forventningene til oss som velferdsleverandører øker både fra enkeltindivider, fra grupper i befolkningen, fra næringsliv, og ikke minst fra Stortinget. Den statlige forvaltningen skrur aldri av flomlyset. regjeringens bebudede stortingsmelding om nye oppgaver er et naturlig tema, men programmet vil favne videre enn som så. Følg med på ks.no. Der oppdateres programmet fortløpende. Som travle politikere og ledere er vi ofte fanget av det daglige, vi som andre. Derfor kan det av og til være nyttig å løfte seg ut av hverdagen, heve blikket og se oss selv litt utenfra. Det å få et videre perspektiv kan gi inspirasjon og kanskje mot til å tenke nytt og innovativt. Dette er et mål for kommunalpolitisk toppmøte som jeg håper vi innfrir. Men, hvordan kan et slikt toppmøte bidra til å forene oss? Folkevalgte med ulik politisk farge og administrative ledere fra Utsira til Oslo? Vi har ansvaret for de samme oppgavene, men vi løser dem på forskjellige måter. Det å formidle de gode eksemplene, de nye tankene, stille de spørsmålene som du går og tenker på, bidrar til å forene oss. Vi er i samme båt. Dette er vi vant til. Vi representerer en sterk sektor som yter grunnleggende velferdstjenester til en befolkning som er godt fornøyd med oss. Men, vi må hele tiden forbedre oss. Det som var bra i går er ikke nødvendigvis godt nok i morgen. Det er et mål for oss i KS at programmet på Kommunalpolitisk toppmøte skal være politisk og faglig dagsaktuelt og interessant for både politikere og kommunale ledere. Videre skal toppmøtet bidra til å gi inspirasjon og til å forene oss som medlemmer i KS. Programmet for dagen er i stadig utvikling, men jeg kan love at det blir interessant både politisk og faglig. Jeg er glad for at både statsministeren og kommunal- og moderniseringsministeren har takket ja til å delta. Kommunereformen og Rådmennene er i tillegg invitert til Rådmannslandsmøtet den 7. april. Her tar vi også utgangspunkt i stortingsmeldingen om nye oppgaver og stiller spørsmålene: Hvilken rolle skal direktoratene ha når kommunesektoren får flere oppgaver og mer ansvar? Hvilke grep bør tas for å redusere statlig detaljstyring? Lederne for de tunge direktoratene er utfordret til å delta. Vi har fått mange positive tilbakemeldinger på ombyggingen av vårt alles hus! Ikke minst mente mange at fjorårets «minglekveld» i egen stue fungerte bra. Vi gjentar suksessen i år og inviterer til ny «minglemiddag» den 7. april i KS-huset. Her håper jeg virkelig at jeg ser mange av dere. Uformell prat, litt god latter og god mat er det lange tradisjoner for, og må aldri undervurderes. Kommunespeilet No1. Mars

20 Forskning og utredning Ut av ekstremismen Nylig ble det lansert en handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Kommunene har en sentral rolle i dette arbeidet. TEKST: MONICA WEGLING Jeg ser på radikalisering som endring i verdier og holdninger i retning av å betrakte vold som et legitimt middel for å oppnå politisk endring. Dette må skilles fra direkte engasjement og deltakelse i voldelige aktiviteter, sier Tore Bjørgo. Han er professor ved Politihøgskolen forklarer at når vi benytter radikaliseringsbegrepet blander vi ofte sammen to ulike prosesser. På den ene siden har vi det som angår verdier og holdninger, og på den andre siden direkte deltakelse og handlinger. Foto: ScandinavianStockPhoto Radikalisering kan ha mange former Bjørgo sier at de fleste som blir radikalisert, aldri deltar i voldelige aktiviteter. Mange går også inn i ekstremistiske grupper uten at det er ekstreme holdninger som driver dem, men heller et ønske om tilhørighet. Når vi skal sette i gang tiltak er det viktig å vite at det er mange ulike personer med ganske forskjellige behov, sier han. Én type tiltak vil ikke treffe alle. Han mener det er viktig å være oppmerksom på at ungdom er i faresonen for å bli en del av de ekstremistiske miljøene. Da er det viktig å være i forkant og forebygge, og kommunene er sentrale aktører i dette arbeidet. Det er viktig å fange opp de som er i risikogruppene før det bærer galt av sted. Alle kommunale etater må bidra barnevern, helsetjenesten, skolen, barnehage, ja, hele det forebyggende apparatet. Store variasjoner Ikke alle kommuner er rustet til å ta et slikt Det ble kjent at flere reiste ut i krigssonene, noe som har bidratt til at antiradikaliseringsprosjektet i Fredrikstad ble satt i gang. ansvar, og kompetanse og muligheter varierer. Noen kommuner har mye erfaring, de har jobbet med ekstremisme i mange år. Andre har ikke vært borti det før og begynner på bar bakke. Når det så dukker opp utfordringer som for eksempel at fremmedkrigere kommer hjem, vet man ikke hva man skal gjøre med det, sier han. Han understreker at om man skal lykkes i arbeidet med å forhindre rekruttering og etableringen av miljøer, er det viktig med et godt og nært samarbeid mellom de statlige og kommunale aktørene. Tiltak fra regjeringen 10. juni 2014 la regjeringen frem Handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme. For å følge opp planen og imøtegå det nye trusselbildet med forebyggende tiltak, er det etablert en tverr- 20 Kommunespeilet No1. Mars 2015

Stavanger blir en stadig bedre sykkelby

Stavanger blir en stadig bedre sykkelby Stavanger blir en stadig bedre sykkelby Syklistene i Stavanger blir stadig mer fornøyde med forholdene, og byen er nå den sjuende beste sykkelbyen i landet. Det går fram av en nasjonal undersøkelse. Undersøkelsen

Detaljer

Haugesund blant de dårligste sykkelbyene

Haugesund blant de dårligste sykkelbyene Haugesund blant de dårligste sykkelbyene Syklistene i Haugesund har ingen grunn til å være fornøyde. Det viser en nasjonal sykkelundersøkelse. Og forholdene blir ikke bedre. Syklistenes i Haugesund har

Detaljer

Porsgrunn bedre sykkelby enn Skien

Porsgrunn bedre sykkelby enn Skien Porsgrunn bedre sykkelby enn Skien Syklistene i Porsgrunn er mer fornøyde enn syklistene i Skien. Og forholdene blir stadig bedre i Porsgrunn. Mens Porsgrunn er på 12. plass og holder posisjonen fra 2013,

Detaljer

Bodø bedre sykkelby enn Tromsø

Bodø bedre sykkelby enn Tromsø Bodø bedre sykkelby enn Tromsø Tromsø ser ut til å ha noe bedre vintervedlikehold for syklister enn Bodø. Likevel er Bodø beste sykkelby i Nord-Norge. Det kommer fram i en nasjonal sykkelundersøkelse kalt

Detaljer

MØTEREFERAT. Møte i Kontaktutvalget for Miljøpakken. Dato og tid: 31.10.2014, 11:00 15:00

MØTEREFERAT. Møte i Kontaktutvalget for Miljøpakken. Dato og tid: 31.10.2014, 11:00 15:00 MØTEREFERAT Vår dato 27.11.2014 Gjelder: Møte i Kontaktutvalget for Miljøpakken Dato og tid: 31.10.2014, 11:00 15:00 Sted: Ordførerens møterom Til stede: Rita Ottervik, Lars Aksnes, Tore Sandvik, Berit

Detaljer

Miljøpakken Trondheim: lavere klimagassutslipp kortere bilkøer mindre trafikkstøy. NVF Transport i byer: Seminar Reykjavik 22.-23.

Miljøpakken Trondheim: lavere klimagassutslipp kortere bilkøer mindre trafikkstøy. NVF Transport i byer: Seminar Reykjavik 22.-23. NVF Transport i byer: Seminar Reykjavik 22.-23. september 2014: «Endring av reisevaner» Miljøpakken Trondheim: lavere klimagassutslipp kortere bilkøer mindre trafikkstøy Eva Larsen Statens vegvesen Region

Detaljer

Miljøpakken for transport i Trondheim

Miljøpakken for transport i Trondheim Miljøpakken for transport i Trondheim Mål Resultat så langt Hva skjer framover Organisering September 2014 Tore Langmyhr Miljøpakken: Både politiske forpliktelser og investeringsprogram Politiske virkemidler:

Detaljer

Miljøpakken i Trondheim - Et byutviklingsprosjekt med hårete mål

Miljøpakken i Trondheim - Et byutviklingsprosjekt med hårete mål Miljøpakken i Trondheim - Et byutviklingsprosjekt med hårete mål Adm. & politiske prosesser Vekting av kollektivtrafikk Innholdet i pakken Hva M&R kan lære Henning Lervåg Prosjektleder Trondheim kommune

Detaljer

Seminar for fellesnemnd 27. april 2015 Stokke Andebu - Sandefjord

Seminar for fellesnemnd 27. april 2015 Stokke Andebu - Sandefjord Seminar for fellesnemnd 27. april 2015 Stokke Andebu - Sandefjord Hvordan kan VKT bidra til bedret kollektivtilbud internt i den nye kommunen? Erik Gundersen, adm. dir. Vestviken Kollektivtrafikk AS Trond

Detaljer

Storbyer i utakt med Klimameldingen

Storbyer i utakt med Klimameldingen Biltrafikken skal reduseres kraftig, men: Storbyer i utakt med Klimameldingen Av Bård Norheim og Katrine Kjørstad Norheim er daglig leder i Urbanet Analyse og medlem av MD s faglige råd for bypolitikk.

Detaljer

Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange. Ordfører Tore Opdal Hansen

Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange. Ordfører Tore Opdal Hansen Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange Ordfører Tore Opdal Hansen Drammen: 50 år med Skoger Kommunesammenslåing Drammen kommune og Skoger kommune i 1964 50 år med endringer Budsjett

Detaljer

Miljøpakken. Hva skjer i Trondheim og hvordan har de fått det til? Oppturer og nedturer underveis i arbeidet. Henning Lervåg, Leder Miljøpakken

Miljøpakken. Hva skjer i Trondheim og hvordan har de fått det til? Oppturer og nedturer underveis i arbeidet. Henning Lervåg, Leder Miljøpakken Miljøpakken Hva skjer i Trondheim og hvordan har de fått det til? Oppturer og nedturer underveis i arbeidet. Henning Lervåg, Leder Miljøpakken Miljøpakken: Både politiske forpliktelser og investeringsprogram

Detaljer

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling Råd og eksempler Sentrumsutvikling 1 Utfordringer og mål 2 Sentrumsplan et nyttig redskap 3 Organisering av planleggingsprosessen 4 Iverksetting, drift og oppfølging 5 Fire sentrumsplaner 6 Vern og bruk

Detaljer

Politikk noe for meg? Grønn samferdsel der du bor

Politikk noe for meg? Grønn samferdsel der du bor V-A:Layout 1 01-07-09 10:26 Side 1 Politikk noe for meg? Den offentlige sektor, både stat, fylke og kommune, har en større plass i vår hverdag enn vi ofte kommer på. Hver dag benytter vi oss av ulike offentlige

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt.

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt. Sammen mot radikalisering og voldelig ekstremisme Jeg er glad for å ønske dere alle, og spesielt statsminister Erna Solberg, velkommen til dette møtet. Jeg setter pris på at dere har tatt dere tid, en

Detaljer

Statens vegvesen. Grønn Mobilitet. - en mulighetsstudie om mobilitetsveiledning i Region sør. Statens vegvesen Region sør.

Statens vegvesen. Grønn Mobilitet. - en mulighetsstudie om mobilitetsveiledning i Region sør. Statens vegvesen Region sør. Grønn Mobilitet - en mulighetsstudie om mobilitetsveiledning i Region sør Region sør Vegdirektoratet Mobility Oslo - prosjekterfaringer 2006-2008 Eget driftsbudsjett + ca 2 årsverk Samarbeid med enkeltbedrifter

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

AKSJON HELSEFAGARBEIDER - Bakgrunn og mål for prosjektet

AKSJON HELSEFAGARBEIDER - Bakgrunn og mål for prosjektet AKSJON HELSEFAGARBEIDER - Bakgrunn og mål for prosjektet Lill Tone Grahl-Jacobsen Prosjektleder Gardermoen 17.april 2008 2005 INITIATIVTAKERE TIL AKSJON HELSEFAGARBEIDER 3 arbeidsgiverorganisasjoner KS

Detaljer

KS som interesseorganisasjon og kompetansebase Verran, temamøte kommunestyret, 29. januar 2015

KS som interesseorganisasjon og kompetansebase Verran, temamøte kommunestyret, 29. januar 2015 KS som interesseorganisasjon og kompetansebase Verran, temamøte kommunestyret, 29. januar 2015 Marit Voll, fylkesleder KS Nord-Trøndelag og Marit Moe, spesialrådgiver, KS Nord-Trøndelag KS og kommunene,

Detaljer

INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL. Fylkestinget 2011-2015

INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL. Fylkestinget 2011-2015 INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL Fylkestinget 2011-2015 Dato: 23.04.2014 kl. 13:00 24.04.2014 Kl 09:00 Sted: Fylkestingssalen Arkivsak: 201400052 Saksliste 43/14 Interpellasjon fra Henrik Kierulf (H) - Fylkeskommunen

Detaljer

MØTEREFERAT. Møte i Kontaktutvalget for Miljøpakken. Dato og tid: 20.03.2013, 10:00 14:00. Saksliste. Godkjenning av referat fra møte 14.12.

MØTEREFERAT. Møte i Kontaktutvalget for Miljøpakken. Dato og tid: 20.03.2013, 10:00 14:00. Saksliste. Godkjenning av referat fra møte 14.12. MØTEREFERAT Vår referanse Vår dato 25.04.2013 Gjelder: Møte i Kontaktutvalget for Miljøpakken Dato og tid: 20.03.2013, 10:00 14:00 Sted: Ordførerens møterom Til stede: Referent: Rita Ottervik, TK Tore

Detaljer

Nettverkssamling for regional planlegging Hamar 18. juni 2015. Oppsummerende erfaringer fra Framtidens byer Hva er de og hvordan formidles de?

Nettverkssamling for regional planlegging Hamar 18. juni 2015. Oppsummerende erfaringer fra Framtidens byer Hva er de og hvordan formidles de? Nettverkssamling for regional planlegging Hamar 18. juni 2015 Oppsummerende erfaringer fra Framtidens byer Hva er de og hvordan formidles de? Øyvind Aarvig, Planavdelingen, Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Videre arbeid med kommunereformen

Videre arbeid med kommunereformen Statsråden Alle landets kommunestyrer Deres ref Vår ref Dato 15/4445 28.10.2015 Videre arbeid med kommunereformen Nå er det godt over ett år siden jeg inviterte alle kommuner til å delta i kommunereformen.

Detaljer

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelen det mest miljøvennlige kjøretøyet Og det eneste transportmiddelet

Detaljer

Barcelona fremmer både bysykling og kollektivtransport hva gjør Norge?

Barcelona fremmer både bysykling og kollektivtransport hva gjør Norge? Barcelona fremmer både bysykling og kollektivtransport hva gjør Norge? Drammen 3. November 2010 Hvem er jeg og hva er IMMA? Jan Tore Endresen Siviløkonom og forretningsutvikler Skapte Oslo Bysykkel i 2002,

Detaljer

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2014. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 20.11.

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2014. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 20.11. Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989 - PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 20.11. Om holdningsundersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført årlig siden

Detaljer

Barns aktiviteter og daglige reiser i 2013/14

Barns aktiviteter og daglige reiser i 2013/14 Sammendrag: Barns aktiviteter og daglige reiser i 213/14 TØI rapport 1413/21 Forfatter(e): Randi Hjorthol, Susanne Nordbakke Oslo 21, 88 sider Hvert fjerde barn i alderen 6-12 år kjøres til skolen av foreldre/foresatte,

Detaljer

MØTEREFERAT. Møte i Kontaktutvalget for Miljøpakken. Dato og tid: 4.10.2013, 9:30 12:30. Godkjenning av referat fra møte 14.6.2013

MØTEREFERAT. Møte i Kontaktutvalget for Miljøpakken. Dato og tid: 4.10.2013, 9:30 12:30. Godkjenning av referat fra møte 14.6.2013 MØTEREFERAT Vår dato 18.10.2013 Gjelder: Møte i Kontaktutvalget for Miljøpakken Dato og tid: 4.10.2013, 9:30 12:30 Sted: Ordførerens møterom Til stede: Referent: Rita Ottervik, TK Tore Sandvik, STFK Lars

Detaljer

Høyhastighetstog i Norge Erfaringer fra 10 år med høyhastighet og videre planer Kommersiell direktør Sverre Høven

Høyhastighetstog i Norge Erfaringer fra 10 år med høyhastighet og videre planer Kommersiell direktør Sverre Høven Høyhastighetstog i Norge Erfaringer fra 10 år med høyhastighet og videre planer Kommersiell direktør Sverre Høven Kort historikk 1992: Stortingsvedtak 1993: NSB Gardermobanen AS stiftes, 100% datter av

Detaljer

Gå eller sykle? Fakta om omfang, sikkerhet og miljø

Gå eller sykle? Fakta om omfang, sikkerhet og miljø Sammendrag: Gå eller sykle? Fakta om omfang, sikkerhet og miljø TØI rapport 432/1999 Forfattere: Rune Elvik, Marika Kolbenstvedt, Ingunn Stangeby Oslo 1999, 54 sider Miljøverndepartementet ønsket faktakunnskap

Detaljer

Kommunereformen er i gang

Kommunereformen er i gang Kommunereformen er i gang Fylkesmannens rolle og oppdrag Hva gjør Frogn kommune? Anne-Marie Vikla prosjektdirektør Oslo og Akershus Kommunestyremøte i Frogn, 22.9.2014 Anne-Marie Vikla, prosjektdirektør

Detaljer

Hvor finner vi kruttet når bilen skal ta pause? Arvid Strand

Hvor finner vi kruttet når bilen skal ta pause? Arvid Strand Hvor finner vi kruttet når bilen skal ta pause? Arvid Strand Reiser i Bergen i dag og i 2030 I dag 1 million reiser per dag 66 prosent med bil 12 prosent kollektivt 21 prosent til fots/sykkel 1992 62 prosent

Detaljer

Innst. 388 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen. Komiteens merknader. Sammendrag

Innst. 388 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen. Komiteens merknader. Sammendrag Innst. 388 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen Dokument 8:114 S (2014 2015) Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om representantforslag fra

Detaljer

BISEK: Holdningsundersøkelse i Trondheim- og Oslosregionen

BISEK: Holdningsundersøkelse i Trondheim- og Oslosregionen BISEK: Holdningsundersøkelse i Trondheim- og Oslosregionen Kåre Skullerud, Farideh Ramjerdi & Jon Martin Denstadli BISEK Workshop, Januar 26, 2015 Oslo Disposisjon Holdningsundersøkelse i Trondheimsregionen

Detaljer

Handlingsprogram. For ungdommens bystyre i Arendal

Handlingsprogram. For ungdommens bystyre i Arendal Handlingsprogram For ungdommens bystyre i Arendal 2013-2014 Om UB Ungdommens Bystyre (UB) ble etablert i 1997 og består av medlemmer fra ungdomsskolene og de videregående skolene i Arendal. Mål for ungdommens

Detaljer

Høystandard kollektivtransport i Trondheim

Høystandard kollektivtransport i Trondheim Høystandard kollektivtransport i Trondheim Innlegg på Tekna s konferanse om høystandard kollektivtransport i norske byområder Bergen, 10.02.-11.02 2009 Fylkesordfører Tore O. Sandvik Sør-Trøndelag fylkeskommune

Detaljer

Myter og fakta OM KOMMUNESEKTOREN. med utdrag fra læreplan i samfunnsfag + oppgaver

Myter og fakta OM KOMMUNESEKTOREN. med utdrag fra læreplan i samfunnsfag + oppgaver Myter og fakta OM KOMMUNESEKTOREN med utdrag fra læreplan i samfunnsfag + oppgaver KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities «Folk er ikke opptatt av lokaldemokrati.»

Detaljer

Årsrapportering pulje 1 Saman om ein betre kommune

Årsrapportering pulje 1 Saman om ein betre kommune Årsrapportering pulje 1 Saman om ein betre kommune Frist for rapportering 1. februar. Vi anbefaler at dere gjennomgår og fyller ut skjemaet i styringsgruppen/prosjektgruppen eller annet egnet fora. På

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

Åpningsinnlegg under Ahusbanekonferansen 24/9-2014 Av Bjørn Edvard Engstrøm, Ellingsrud Velforening:

Åpningsinnlegg under Ahusbanekonferansen 24/9-2014 Av Bjørn Edvard Engstrøm, Ellingsrud Velforening: 1 Åpningsinnlegg under Ahusbanekonferansen 24/9-2014 Av Bjørn Edvard Engstrøm, Ellingsrud Velforening: Velkommen til en viktig konferanse! Konferansen er viktig som et ledd i å få realisert byggingen av

Detaljer

Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive. Offentlig informasjon

Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive. Offentlig informasjon Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive Offentlig informasjon Hva vil Buskerudbysamarbeidet? Vi vil bidra til at du effektivt kan reise til jobb eller fritidsaktiviteter, selv om vi blir mange flere

Detaljer

Hvorfor fagbrev? 14. oktober 2014 Eli Sogn Iversen

Hvorfor fagbrev? 14. oktober 2014 Eli Sogn Iversen Hvorfor fagbrev? 14. oktober 2014 Eli Sogn Iversen Lørdag 20. juni 2016 Det fantastiske prosjektet «fagbrev på jobb» gjør stor suksess flere steder i landet og i Nord-Trøndelag har det vært jobbet fantastisk

Detaljer

Transport i by 19. september 2005. Vegpakke. Tønsberg. Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel

Transport i by 19. september 2005. Vegpakke. Tønsberg. Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel Transport i by 19. september 2005 Vegpakke Tønsberg Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel Helhetlige transportløsninger Definere klare mål/strategier Kollektivtrafikk og

Detaljer

Nasjonal sykkelstrategi hvordan få flere til å sykle?

Nasjonal sykkelstrategi hvordan få flere til å sykle? Nasjonal sykkelstrategi hvordan få flere til å sykle? Hvordan skal vi få til å øke andel syklister fra 4% til 8%? Hvilken strategi skal velges og er vi på vei mot målet? Tekna: Transport- og trafikkanalyser

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,

Detaljer

Miljøpakken for transport i Trondheim, seminar Miljøringen 12.november 2014, kommunikasjonsrådgiver Hans Kringstad

Miljøpakken for transport i Trondheim, seminar Miljøringen 12.november 2014, kommunikasjonsrådgiver Hans Kringstad Miljøpakken for transport i Trondheim, seminar Miljøringen 12.november 2014, kommunikasjonsrådgiver Hans Kringstad Bred politisk allianse Mål: Endre reisevaner til 50 % bil, 50 % miljøvennlig Finansiering:

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Karlsrud skoles animasjons og fotoprosjekt

Karlsrud skoles animasjons og fotoprosjekt Karlsrud skoles animasjons og fotoprosjekt FAKTA OM SKOLEUTVIKLINGSPROSJEKTET 2013/14 Samarbeidspartner innenfor kunst- og kulturmiljø: Bente Aasheim (Animasjon i skolen) Maria Veie Sandvik og Iselin Lindstad

Detaljer

Sør Odal R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker. Deres ref:

Sør Odal R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker. Deres ref: Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Mottaker Dato: 02.12.2015 Deres ref: Sør Odal Vår ref: Gunn Kari Skavhaug Arve Østgaard INNLEDNING Undersøkelsen

Detaljer

Tilgjengelighet til kollektivtilbud

Tilgjengelighet til kollektivtilbud Tilgjengelighet til kollektivtilbud Orientering i PSN 7. november 2013 Politisk vedtak av 28. februar 2012 TILTAK 1 Handlingsplan for innfartsparkeringsplasser, innenfor rammen av gjeldende eier- og planstrukturer

Detaljer

Øyvind Aarvig Prosjektleder Framtidens byer Miljøverndepartementet

Øyvind Aarvig Prosjektleder Framtidens byer Miljøverndepartementet Øyvind Aarvig Prosjektleder Framtidens byer Miljøverndepartementet Planlegging flytter grenser Bærekraftig by- og regionplanlegging FRAMTIDENS BYER GODE OG KLIMAVENNLIGE Framtidens byer er over halvveis

Detaljer

Mosjøen, 19.11.2013. Sluttrapport Vivilheim

Mosjøen, 19.11.2013. Sluttrapport Vivilheim Sluttrapport Vivilheim 1 BAKGRUNN Ideen til Vivilheim tok form ut fra erkjennelsen av at Helgeland i økende grad har behov for ny arbeidskraft og kompetansemedarbeidere. Innbyggertallet i landet har økt

Detaljer

Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt

Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt -Forutsetninger for å lykkes i et barnehageperspektiv Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt Kristine Moen, styrer i Volla barnehage Idun Marie Ljønes, prosjektleder Tidlig intervensjon Innhold: Kort

Detaljer

Hvordan kan vi redusere klimagassutslippene når vi flytter oss selv og våre varer? Innlegg til Klima 08, Vestfold Energiforum, 9.

Hvordan kan vi redusere klimagassutslippene når vi flytter oss selv og våre varer? Innlegg til Klima 08, Vestfold Energiforum, 9. Hvordan kan vi redusere klimagassutslippene når vi flytter oss selv og våre varer? Innlegg til Klima 08, Vestfold Energiforum, 9. september 2008 Veitrafikken står for den største utslippsøkningen Statistisk

Detaljer

Ellen Hofsø. Til Sara. ungdomsroman

Ellen Hofsø. Til Sara. ungdomsroman Til Sara Ellen Hofsø Til Sara ungdomsroman Davvi Girji 2007 Det må ikke kopieres fra denne boka utover det som er tillatt etter bestemmelsene i «Lov om opphavsrett til åndsverk», «Lov om rett til fotografi»

Detaljer

Hjelp oss å få tak over hodet!

Hjelp oss å få tak over hodet! Nr. 3 2010 SJØMANNSKIRKENS arbeid Hjelp oss å få tak over hodet! Ikke bare solskinn! Fakta: I 2004 gikk en drøm i oppfyllelse; vi fikk vår egen kirke her i Torrevieja, etter mange års venting i midlertidige

Detaljer

PROSJEKTBESKRIVELSE. SKOLEDAGBOK FOR UNGDOM Gjennomført av Bjerkhaug barnehage

PROSJEKTBESKRIVELSE. SKOLEDAGBOK FOR UNGDOM Gjennomført av Bjerkhaug barnehage PROSJEKTBESKRIVELSE SKOLEDAGBOK FOR UNGDOM Gjennomført av Bjerkhaug barnehage Innledning: To barnehager i Bodø har gjennomført et pilotprosjekt "Entreprenørskap i Barnehagen" også kalt Barnas Bedrift.

Detaljer

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Dialogmøte Hordaland 23.01.2013 Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Kven er Bli helsefagarbeider? 3 arbeidsgivarorganisasjonar: Spekter, KS og VIRKE Finansierast av Helsedirektoratet,

Detaljer

Mobilitetsuka 2012. Vi går i riktig retning! Program for 31. mai. 10.00 Velkommen kaffe og te

Mobilitetsuka 2012. Vi går i riktig retning! Program for 31. mai. 10.00 Velkommen kaffe og te Mobilitetsuka 2012 Program for 31. mai Vi går i riktig retning! 10.00 Velkommen kaffe og te 10.10 Europeisk mobilitetsuke og miljøvennlig transport Anne Ogner, Vegdirektoratet 10.20 Statens innsats for

Detaljer

Erfaringer og utfordringer knyttet til utvikling av tiltak for ungdom i svevet. Reidun Follesø, Universitetet i Nordland.

Erfaringer og utfordringer knyttet til utvikling av tiltak for ungdom i svevet. Reidun Follesø, Universitetet i Nordland. Erfaringer og utfordringer knyttet til utvikling av tiltak for ungdom i svevet Reidun Follesø, Universitetet i Nordland. Hovedtema: Hva er virksomme tilnærmingsmåter, metoder og samarbeidsformer overfor

Detaljer

Bypakker og bysatsing

Bypakker og bysatsing Bypakker og bysatsing Regionale samferdselsmøter 2013 Gry Halvorsen Bypakker & Bysatsing = Byutvikling Bypakker Koordinert by- og transportutvikling Byregionene er avhengig av et funksjonelt transportsystem,

Detaljer

NVF 23. januar 2014 Helhetlige bymiljøavtaler. Sari Wallberg, sari.wallberg@vegvesen.no Vegdirektoratet

NVF 23. januar 2014 Helhetlige bymiljøavtaler. Sari Wallberg, sari.wallberg@vegvesen.no Vegdirektoratet NVF 23. januar 2014 Helhetlige bymiljøavtaler Sari Wallberg, sari.wallberg@vegvesen.no Vegdirektoratet 18.02.2014 Utgangspunkt for bymiljøavtalene: Mål i NTP 2014-2023 og Klimaforliket «Regjeringen har

Detaljer

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! November var en hektisk, men veldig fin, spennende og opplevelsesrik måned. Personlig var nok November den beste måned i dette året for meg - takket være

Detaljer

Obligatorisk kurs for ATV

Obligatorisk kurs for ATV Storgt.141 3915 Porsgrunn Telefon: 35 54 78 78 Mob: 90 72 00 25 Telefaks: 35 54 72 10 post@porsgrunn.utdanningsforbundet.no PORSGRUNN Obligatorisk kurs for ATV i barnehager og skoler Tid: torsdag 20.november

Detaljer

Miljøpakken. Satsing på sykkel. Trondheim. NKF- samling 04.12.2013. Ivar Arne Devik

Miljøpakken. Satsing på sykkel. Trondheim. NKF- samling 04.12.2013. Ivar Arne Devik Miljøpakken Satsing på sykkel Trondheim NKF- samling 04.12.2013 Ivar Arne Devik Fordeling Veg: 3,64 mrd: Fullføre hovedvegnett og avlastende vegnett Kollektivtransport: 2,03 mrd + 370 mill i belønningsmidler:

Detaljer

Kjære kamerater, gratulerer med dagen!

Kjære kamerater, gratulerer med dagen! LISE SELNES TALE PÅ SKOGVANG 1. MAI 1015 Kjære kamerater, gratulerer med dagen! Jeg er veldig glad for at jeg får lov til å være akkurat her i dag, sammen med dere. Jeg vil takke for det og jeg vil ikke

Detaljer

Innst. 389 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader

Innst. 389 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader Innst. 389 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen Dokument 8:115 S (2014 2015) Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om representantforslag fra

Detaljer

KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities

KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Vår referanse: 13/00321-11 Kommuner og fylkeskommuner Arkivkode: 035-0 Saksbehandler: Tor Magne Fredriksen Deres

Detaljer

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2015. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11.

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2015. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11. Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989 - PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11. Om holdningsundersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført årlig siden

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

SaLTo-rutiner. oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet

SaLTo-rutiner. oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet Oslo kommune SaLTo-rutiner oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet SaLTo kontaktforum for forebygging av voldelig

Detaljer

Uttalelse til forslag til handlingsprogram 2016-2019 (2024) for Miljøpakke for transport i Trondheim

Uttalelse til forslag til handlingsprogram 2016-2019 (2024) for Miljøpakke for transport i Trondheim Arkiv: K00 Arkivsaksnr: 2015/4020-2 Saksbehandler: Rolf Brovold Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Uttalelse til forslag til handlingsprogram 2016-2019 (2024) for Miljøpakke for transport

Detaljer

Østfold Barne og Ungdomsråd (ØBUR)

Østfold Barne og Ungdomsråd (ØBUR) Østfold Barne og Ungdomsråd (ØBUR) Årsmelding 2010 INNLEDNING Østfold Barne- og Ungdomsråd (ØBUR) er en fylkesregional paraplyorganisasjon for de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene i Østfold.

Detaljer

Arbeidsreiser til Nydalen. Eksempelet BI

Arbeidsreiser til Nydalen. Eksempelet BI Sammendrag: Arbeidsreiser til Nydalen. Eksempelet BI TØI rapport 48/2014 Forfatter(e):Randi Hjorthol, Tom Erik Julsrud, Liva Vågane Oslo 2014, 47 sider Ansatte og studenter ved Handelshøyskolen BI i Nydalen

Detaljer

Trondheim i vekst. Byomforming og fortettingspolitikk i praksis. Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen. Midt-Norsk Eiendomskonferanse 2014

Trondheim i vekst. Byomforming og fortettingspolitikk i praksis. Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen. Midt-Norsk Eiendomskonferanse 2014 Midt-Norsk Eiendomskonferanse 2014 Trondheim i vekst Byomforming og fortettingspolitikk i praksis Foto: Carl-Erik Eriksson Kommunaldirektør Einar Aassved Hansen Trondheim er attraktiv! Rangeres høyt internasjonalt

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET ADM.

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET ADM. NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET ADM. TID: 09.11.2015 kl. 08.30 STED: FORMANNSKAPSSALEN, 2. ETG., RÅDHUSET Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 46 Varamedlemmer møter etter

Detaljer

39/15 Orientering om forenklet analyse av kostnader for å nå nullvekstmålet

39/15 Orientering om forenklet analyse av kostnader for å nå nullvekstmålet MØTEREFERAT Vår dato 6.10.2015 Gjelder: Møte i Kontaktutvalget for Miljøpakken Dato og tid: 2.10.2015, 8 10:30 Sted: Miljøpakkens prosjektrom Til stede: Rita Ottervik, TK Lars Aksnes, SVV Tore Sandvik,

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Hvordan planlegges det for økt sykkelbruk i norske byer?

Hvordan planlegges det for økt sykkelbruk i norske byer? Frokostseminar Urbanet 09.12.2014 Hvordan planlegges det for økt sykkelbruk i norske byer? 09. 12. 2014 Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Nullvekstmålet i NTP Mål i NTP 2014-2023 og Klimameldingen:

Detaljer

Forvaltningsreformen hvem har ansvar for sykkeltrafikken og hvordan samarbeides det? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet

Forvaltningsreformen hvem har ansvar for sykkeltrafikken og hvordan samarbeides det? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet Forvaltningsreformen hvem har ansvar for sykkeltrafikken og hvordan samarbeides det? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet Forvaltningsreformen 1.1.2010 Mer fylkesveg mindre riksveg OFFENTLIG

Detaljer

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2013. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11.

Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989-2013. PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11. Bomring, trafikk og kollektivtilbud i Oslo og Akershus. Holdningsundersøkelse 1989 - PROSAM v/statens vegvesen Region øst Dato: 25.11. Om holdningsundersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført årlig siden

Detaljer

Forprosjekt: 10.03.04 Kollektivtrafikkplan for Drammensregionen

Forprosjekt: 10.03.04 Kollektivtrafikkplan for Drammensregionen Forprosjekt: 10.03.04 Kollektivtrafikkplan for Drammensregionen 1. Sammendrag Drammensområdet hadde en positiv utvikling i kollektivtrafikken i Ny Giv perioden på 1990 tallet. Etter dette har utviklingen

Detaljer

Handlingsplan 2010 Skedsmo Røde Kors

Handlingsplan 2010 Skedsmo Røde Kors Handlingsplan 2010 Skedsmo Røde Kors 1 Handlingsplanen er bygget på Norges Røde Kors hovedprogram vedtatt på landsmøte 5.oktober 2008. Røde Kors i Norge skal jobbe innenfor disse kjerneområdene i landsmøteperioden

Detaljer

Utgitt av MUIL: Myra ungdoms-og idrettslag. Sykkel- og snowboardløype på Myra

Utgitt av MUIL: Myra ungdoms-og idrettslag. Sykkel- og snowboardløype på Myra Nr. 1-2011. Opplag: 750. Årgang 33 Ansvarlig redaktør.vanja Grut Utgitt av MUIL: Myra ungdoms-og idrettslag vanja.grut@gmail.com www.muil.no Sykkel- og snowboardløype på Myra Myra UIL har fått bevilget

Detaljer

Representantforslag 18 S

Representantforslag 18 S Representantforslag 18 S (2014 2015) fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun Lysbakken Dokument 8:18 S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

Miljø- og transportpakke i Trondheim. Ordfører Rita Ottervik

Miljø- og transportpakke i Trondheim. Ordfører Rita Ottervik Miljø- og transportpakke i Trondheim Ordfører Rita Ottervik Et klimaforlik som omfatter en helhetlig pakke av tiltak 6 partier i Trondheim bystyre har underskrevet en avtale om: Trafikkbegrensende arealbruk

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

2. kandidat Kristoffer A. Fylkesordførerkandidat Torunn. Vi løser viktige utfordringer i dag og ruster Aust-Agder for fremtiden!

2. kandidat Kristoffer A. Fylkesordførerkandidat Torunn. Vi løser viktige utfordringer i dag og ruster Aust-Agder for fremtiden! 2. kandidat Kristoffer A. Lyngvi Fylkesordførerkandidat Torunn Ostad 3. kandidat Arild Vi løser viktige utfordringer i dag og ruster Aust-Agder for fremtiden! AUST-AGDER HØYRE KANDIDATER 2015-2019 Windsland

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer