Veiledning meldepliktige rapportpliktige

Transkript

1 Veiledning Veiledningen gir utfyllende kommentarer til forskriftens bestemmelser og beskriver hvordan forskriftens krav kan oppfylles. Veiledningen er ment som en hjelp til forståelse og praktisering av forskriften. I veiledningen benyttes begrep som meldepliktige og rapportpliktige virksomheter. Forskjellen på disse fremkommer i veiledningen til 2. Ved utarbeidelse av veiledning til 9 og 12, samt vedlegg III og V, er EUs veiledninger til direktivet lagt til grunn. 1

2 Til 1 Ingen utfyllende kommentarer. 2

3 Til 2 Virksomheter der farlige kjemikalier som angitt i vedlegg I del 1 og/eller del 2 i samme vedlegg, forekommer i mengder som er lik eller større enn de som er angitt i kolonne 3, blir i veiledningen omtalt som rapportpliktige virksomheter. Disse virksomhetene må oppfylle forpliktelsene i alle bestemmelsene i forskriften. Virksomheter der farlige kjemikalier som angitt i vedlegg I del 1 og/eller del 2 forekommer i mengder som er lik eller større enn de som er angitt i kolonne 2 i samme vedlegg, blir i veiledningen omtalt som meldepliktige virksomheter. Disse virksomhetene må oppfylle forpliktelsene i forskriften med unntak av 9, 11 og 12 samt vedlegg II, IV og V. For å avgjøre om en virksomhet er rapportpliktig eller meldepliktig er det virksomhetens totale lagerkapasitet av det enkelte kjemikaliet i tanker, rør og prosessystemer som skal tas med i mengdeberegningen. Forskriften gjelder også for virksomhet som ikke sysselsetter arbeidstakere. Dette innebærer at forskriften gjelder fullt ut for enmannsforetak selv om ingen ansatte har sitt normale virke i virksomheten. Militær virksomhet er unntatt. Med militær virksomhet menes her den aktivitet som foregår i regi av Forsvaret. Virksomheter som produserer for Forsvaret er omfattet av forskriften forutsatt at vilkårene for øvrig er oppfylt. Radioaktive stoffer og andre kilder til ioniserende stråling er unntatt fra denne forskriften og reguleres i lov av 12. mai 2000 nr. 36 om strålevern og bruk av stråling (strålevernloven) og forskrift av 21. november 2003 nr om strålevern og bruk av stråling (strålevernforskriften). All transport av farlige kjemikalier innenfor virksomhetens område er omfattet av forskriften. Kjemiske og termiske bearbeidingsoperasjoner og lagring i forbindelse med disse er omfattet av forskriften når farlige kjemikalier inngår i dette arbeidet. Dette gjelder også når slik bearbeiding forgår i forbindelse med gruvedrift, selv om gruvedriften som sådan, er unntatt fra forskriften. Avfallsdeponier som drives som rene avfallsdeponier er ikke omfattet av forskriften. Ordinære kommunale avfallsdeponier vil derfor normalt ikke være omfattet. Avfalls-deponier fra produksjonsprosesser, og som inneholder farlige kjemikalier, er derimot omfattet. Selv om virksomheten som sådan ikke er omfattet av forskriften, vil deponiet kunne føre til at virksomheten likevel er omfattet. 3

4 Til 3 Virksomhet Forskriften omfatter både private og offentlige foretak. Storulykke Definisjonen av storulykke må ses i sammenheng med kriterier for hvilke tilfeller myndighetene skal betrakte som storulykke ved ulykkesrapportering til EU. Se mer om dette i veiledningen til 13. Risiko Definisjonen av risiko er i samsvar med NS 5814 "Krav til risikoanalyser". 4

5 Til 4 Oppgaven med å koordinere myndighetenes innsats i forbindelse med innføringen og oppfølgingen av forskriften er lagt til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). I koordineringsansvaret inngår også samordning av myndighetenes fortolkning og håndtering av forskriften. DSB leder tilsynsmyndighetenes koordineringsgruppe for storulykkeforskriften. Koordineringsgruppen følger opp: Norges internasjonale forpliktelser i forhold til EU i henhold til storulykkeforskriften (Seveso II) gjennomgang og vurdering av virksomhetenes meldinger og sikkerhetsrapporter, og tilbakemeldinger på disse vurderinger av om det kan oppstå dominoeffekter mellom virksomheter som ligger nær hverandre, og eventuelt fatte vedtak om at slike virksomheter er å betrakte som dominovirksomheter kvalitetssikring av gjennomføringen av myndighetenes tilsyn med virksomheter som berøres av storulykkeforskriften, herunder opplæring av og erfaringsutveksling blant tilsynspersonell fastsettelse av felles tema for tilsyn, herunder utarbeidelse av felles sjekklister basert på erfaringer fra tidligere tilsyn, uhell og innhentede erfaringer fra EU koordinere enhetlig reaksjonsoppfølging etter tilsyn. Koordineringsansvaret gjelder også for landbaserte virksomheter som er omfattet av instruks av 19. desember 2003 om koordinering av tilsynet med helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel, og på enkelte anlegg på land. Disse virksomhetene skal sende rapporter og opplysninger knyttet til storulykkeforskriften til DSB. 5

6 Til 5 Hvordan virksomheten kan tilfredsstille kravene i 5 er utdypet i de øvrige bestemmelsene til forskriften, se spesielt 7 og vedlegg III. Kravene må også ses i sammenheng med bl.a. forskrift av 6. desember 1996 om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften), og annet relevant regelverk som tilsynsetatene forvalter og som gir føringer for arbeidet med farlige kjemikalier. 6

7 Til 6 Til nr. 1 Plikten til å sende melding gjelder samtlige virksomheter som omfattes av forskriften, også rapportpliktige. Virksomheter som har sendt inn sikkerhetsrapport vil ha oppfylt alle kravene i 6 med unntak av kravene om underretning av endringer i nr. 3. For disse virksomhetene er det tilstrekkelig å vise til tidligere sikkerhetsrapport og underrette om endringene. Til nr. 2 Det er ikke satt noen absolutt frist for når nye virksomheter skal sende melding. Med begrepet rimelig tid menes at det skal sendes melding så snart virksomheten har oversikt over de opplysningene som skal inngå i meldingen. Hensynet bak bestemmelsen er å gi myndighetene tilstrekkelig tid til å vurdere risikoen ved virksomheten, bl.a. om det foreligger fare for dominoeffekt. Til nr. 3 Under bokstav b), c) og e) nyttes formuleringen betydelig endring. Det vil si endringer som har betydning for sannsynligheten for at en storulykke skal inntreffe, eller om konsekvensen av en storulykke er betydelig og skal meldes. Mindre endringer som bare i liten grad endrer risikoen, kan innarbeides når dokumentasjonen av annen årsak skal oppdateres. Det er også ønskelig at virksomheten sender melding om navneendringer ved virksomheten. 7

8 Til 7 Generelt Krav til styringssystem i forskriftens 5 og 7 følger også av internkontrollforskriften. Virksomheter som har etablert et fungerende systematisk HMS-arbeid, kan derfor allerede ha ivaretatt de tiltak som er nødvendige for å etablere et styringssystem for forebygging og begrensning av konsekvensene av storulykker. Det kreves at virksomheten utarbeider planer for forebygging og begrensning av stor-ulykker, og rutiner for å sikre at planene gjennomføres som forutsatt. Det er nødvendig at virksomheten samordner alle sine planer uansett hvilke regelverk disse er utarbeidet i henhold til. Det er ikke krav om at planene kun skal gjelde storulykke. Se også vedlegg III og veiledning til dette. Dokumentasjonen skal ikke sendes tilsynsmyndighetene, men stilles til rådighet ved forespørsel. 8

9 Til 8 Generelt Bestemmelsen gjelder kun virksomheter som faller inn under storulykkeforskriften. Det vil si at begge/alle virksomhetene må være storulykkevirksomheter. Bestemmelsen gjelder også for meldepliktige virksomheter. Til nr. 1 Virksomheten må i meldingen eller sikkerhetsrapporten beskrive sine omgivelser og nabovirksomheter, slik at tilsynsmyndighetene får tilstrekkelig informasjon til å vurdere om det foreligger fare for dominoeffekt. Dominoeffekt foreligger når: to eller flere storulykkevirksomheter er berørt, og en serie av ulykkeshendelser inntreffer, og hver ulykkeshendelse er en konsekvens av den foregående, og hvor konsekvensene øker og resulterer i storulykke. Tilsynsmyndighetene skal på bakgrunn av den innsendte informasjonen vurdere om hendelser på virksomhetene kan påvirke hverandre. På grunnlag av dette kan tilsynsmyndighetene fatte vedtak om at det skal iverksettes tiltak i henhold til 8 nr. 2. Ved endringer som kan ha betydning for vurdering av om det foreligger fare for dominoeffekt, skal revidert informasjon innsendes, se 6 nr. 3 og 10. Til nr. 2a Dersom det er fattet vedtak om at det foreligger fare for dominoeffekt, skal virksomhetene gjensidig utveksle relevante opplysninger og nødvendig dokumentasjon. Hensikten er at virksomhetene skal samordne tiltakene for å redusere fare for dominoeffekt og begrense konsekvensene hvis ulykke med dominoeffekt likevel inntreffer. Sentrale dokumenter som bør utveksles er: risikoanalyser (som omfatter risiko både for mennesker og miljø) eller tilsvarende informasjon sikkerhetsrapport og beredskapsplan erfaringer fra øvelser informasjon om tilløp til ulykker. Virksomhetene må sørge for at informasjonen oppdateres og formidles på nytt dersom det skjer endringer av betydning for risiko. Dette gjelder også oppdaterte varslingsplaner. Utveksling av relevante opplysninger må kunne dokumenteres. Samordningen av tiltak bør fremkomme i meldinger, sikkerhetsrapporter, beredskapsplaner og tilsvarende dokumentasjon. Det bør gjennomføres felles øvelser. 9

10 Til nr. 2b I tillegg til krav til rapportpliktige virksomheter som er gitt i 12 og vedlegg V, skal virksomhetene tilstrebe og utarbeide felles informasjonsmateriell. Det må sikres entydig informasjon til befolkningen om hvordan den skal forholde seg ved en eventuell storulykke. Dette kan f.eks. gjøres ved å samle all informasjon om forholdsregler ved en storulykke i en kortfattet felles brosjyre. Dette kan være ett ark som innstikk til den mer utfyllende virksomhets spesifikke informasjon. Hvis virksomhetene velger å lage eget informasjonsmateriell må det sikres at informasjon om forholdsregler ved ulykke ikke er motstridende til nabovirksomheten(e)s informasjon. Dette er viktig for å sikre at det ikke oppstår tvil om hvordan befolkningen skal opptre. Til nr. 2c I tillegg til kravene i 11 nr. 6 må dominovirksomheter også informere relevante offentlige myndigheter om: hvilke scenarier som kan innebære dominoeffekt hvilke konsekvenser som totalt kan forventes. Hensikten er å gi lokale myndigheter tilstrekkelig informasjon om aktuelle situasjoner, slik at de kan ta nødvendige forholdsregler. 10

11 Til 9 Veiledningen angir den informasjon som bør tas med i sikkerhetsrapporten, ikke hvordan rapporten skal bygges opp. Tilstrekkelige opplysninger skal fremlegges i sikkerhetsrapporten slik at myndighetene skal kunne vurdere om forholdene er tilfredsstillende ivaretatt. Opplysninger som skal fremkomme i sikkerhetsrapporten følger av forskriftens vedlegg II og III og veiledningen til disse. Til nr. 1 Sikkerhetsrapporten må inneholde tilstrekkelige opplysninger slik at tilsynsmyndighetene kan danne seg et klart bilde av virksomheten. Rapportens innledning bør inneholde følgende generelle informasjon om virksomheten: virksomhetens formål hovedaktiviteter historikk og utvikling, herunder status på driftstillatelser, konsesjoner mv. organisasjonsstrukturen, herunder fordeling av de funksjoner og ansvarsområder som er relevante for sikker drift antall personer som arbeider ved virksomheten, både eget og innleid personell kortfattet redegjørelse for vesentlige risikoer forbundet med aktuelle kjemikalier og prosesser. Rapporten må klargjøre hvordan de forskjellige anlegg og systemer innen virksomheten er forbundet med, og påvirkes av, hverandre. Det er viktig at rapportens omfang er i samsvar med virksomhetens risikobilde og omgivelsens sårbarhet. Til nr. 2 Det stilles krav om at sikkerhetsrapporten skal navngi relevante organisasjoner som har vært med på å utarbeide rapporten. Med relevante organisasjoner menes eksterne bidragsytere som f.eks. konsulenter. Til nr. 3 Ingen utfyllende kommentarer. Til nr. 4 Ingen utfyllende kommentarer. Til nr. 5 Ved innsendelse av endrede eller reviderte sikkerhetsrapporter til myndighetene, må virksomhetene 11

12 opplyse om endringer eller revideringer som er gjort i den nye sikkerhetsrapporten i forhold til den forrige. Til nr. 6 Bestemmelsen har til hensikt å unngå unødvendige administrative krav hvis ett eller flere farlige kjemikalier i virksomheten ikke kan forårsake storulykke. Det er kjemikalienes egenskaper som er avgjørende for om det kan gis anledning til en mindre omfattende sikkerhetsrapport. Aktive sikkerhetstiltak som f.eks. sprinkleranlegg, vil ikke danne grunnlag for å fatte vedtak om aksept av en mindre omfattende sikkerhetsrapport. Sikkerhetsrapport med reduserte krav til opplysninger må også inneholde en oppdatert oversikt over alle de farlige kjemikaliene som forekommer i virksomheten og som faller inn under definisjonen farlige kjemikalier i henhold til 3. Kjemikalier som ikke overstiger terskelnivåene, som er fastsatt i vedlegg I, må også tas med. Begrenset krav til opplysninger i sikkerhetsrapporten kan derfor gjelde alle farlige stoffer som finnes i en virksomhet, uavhengig av det forskriften oppgir som kvalifiserende mengder. Det er verdt å merke seg at et farlig kjemikalie som finnes i en del av virksomheten, f.eks. en spesiell installasjon, kan kvalifisere for en mindre omfattende sikkerhetsrapport, selv om det samme farlige kjemikaliet et annet sted i virksomheten ikke gjør det. Forutsetningen for en mindre omfattende sikkerhetsrapport er at den enkelte virksomhet sender begrunnet søknad, og at søknaden er imøtekommet. Søknad Virksomheten må sende søknad om å utarbeide en mindre omfattende sikkerhetsrapport til Koordineringsgruppen for storulykkeforskriften v/dsb. Søknaden må sendes i god tid innen fristen for innsendelse av sikkerhetsrapport eller revidert sikkerhetsrapport. Søknaden skal omfatte følgende: a.navn eller firmanavn og fullstendig adresse på virksomheten b.virksomhetens postadresse hvis denne er forskjellig fra punkt a) c.navnet eller stillingen på virksomhetens leder, hvis dette er forskjellig fra a) d.en generell beskrivelse av virksomhetens aktiviteter og en spesifikk informasjon om installasjonen det søkes for e.virksomhetens nærmiljø i den grad det er relevant for søknaden f. beskrivelse av det farlige kjemikalie som det søkes for g.liste over farlige kjemikalier inkludert følgende: identifikasjon av farlige kjemikalier, herunder kjemikalienavn, CAS-nummer, navn i henhold til IUPAC-nomenklatur, klassifisering i henhold til kriteriene i forskrift om klassifisering og merking av farlige kjemikalier den maksimale mengde farlige kjemikalier som finnes, eller som sannsynligvis kan finnes i virksomheten fysiske, kjemiske, toksikologiske og økotoksikologiske egenskaper samt testresultater der dette er relevant fysisk og kjemisk reaksjon under normale bruksforhold og under påregnelige ulykkesforhold h.bakgrunnen for søknaden og dokumentasjonen på at kjemikaliet forekommer i en tilstand som ikke kan forårsake storulykke i. hvilken informasjon virksomheten søker om å få utelate i sikkerhetsrapporten. 12

13 En eventuell aksept for mindre omfattende sikkerhetsrapport i henhold til 9 nr. 6, vil kun gjelde en begrensning av informasjonen som kreves i sikkerhetsrapporten. Aksepten fritar ikke virksomheten fra andre forpliktelser i forskriften. Det bør fremgå av den mindre omfattende sikkerhetsrapporten at denne er utarbeidet i henhold til vedtak med hjemmel i 9 nr. 6. Eksemplene nedenfor viser mulige kriterier for innvilgning av søknad om forenklet sikkerhetsrapport 1.Kjemikalier i fast form som under normale forhold, og unormale forhold som med rimelighet kan forutses, ikke kan gi risiko for storulykker, uansett om ulykken inntreffer når det farlige kjemikaliet forekommer i fast form eller som energi. At visse kjemikaliers fysiske form innvirker på deres mulighet til å forårsake storulykker, er ivaretatt i forskriften. Også andre faktorer som f.eks. partikkelstørrelse vil kunne ha betydning for muligheten til påvirkning av miljøet. 2.Kjemikalier som er pakket og oppbevart på en slik måte og i slike mengder at det maksimale mulige utslipp ikke under noen omstendigheter medfører risiko for storulykker. Dette kriterium gjelder bare hvis de mengder som tas ut av et lager til enhver tid ikke er tilstrekkelige til å medføre risiko for storulykker. Dette kriterium kan gjelde et lager av beholdere av en slik størrelse og konstruksjon og med innhold slik at utslipp fra et lite antall beholdere ikke i seg selv medfører risiko for storulykker. Det må heller ikke ha noen innvirkning på andre beholdere, forutsatt at ikke noe ytre påvirkning som med rimelighet kan forutses, kan medføre utslipp fra et stort antall beholdere. 3.Kjemikalier som finnes i slike mengder og i slik avstand fra andre farlige kjemi-kalier, i virksomheten eller andre steder, at de alene ikke medfører risiko for stor-ulykker eller kan forårsake en stor ulykke som involverer andre farlige kjemikalier. En stor virksomhet bestående av flere installasjoner kan ha farlige kjemikalier i små og isolerte mengder på installasjoner som ligger langt fra de som representerer en potensiell fare for storulykke. Det gjelder også andre virksomheter med farlige kjemikalier. Manglende evne til direkte eller indirekte å forårsake større ulykker, må gjelde kjemikaliene så lenge de forekommer i virksomheten. Man må også huske på at stoffer må transporteres innen virksomheten, og at kriteriet kanskje ikke gjelder under transport. 4.Kjemikalier som blir definert som farlige etter sin klassifisering i vedlegg I del 2, men som ikke medfører risiko for storulykker, og som klassifiseringen derfor i dette tilfelle ikke passer for. Siden klassifiseringene i vedlegg I del 2 er basert på den iboende risiko knyttet til et kjemikalie, kan det finnes tilfeller der dette ikke er relevant i forbindelse med en storulykke. Dette kriterium kan gjelde et kjemikalie som er klassifisert som giftig, men som bare er giftig ved inntak. Forutsetningen er at dette med rimelighet kan ekskluderes når det gjelder en storulykke. Dette kriterium gjelder ikke kjemikalier som er listet i vedlegg I del 1. 13

14 Til 10 Ingen utfyllende kommentarer. 14

15 Til 11 Generelt Bestemmelsen gjelder kun for rapportpliktige virksomheter, jf. veiledningen til 2. Det følger av vedlegg IV hva planene bør omfatte. Til nr. 1 Virksomheten skal ikke sende inn selve beredskapsplanen. Dokumentasjon på at kravene til beredskap i henhold til vedlegg II pkt. 5 og vedlegg III pkt. 3.5 er ivaretatt, må fremkomme i sikkerhetsrapporten. Virksomheter som omfattes av 8 om dominoeffekt skal samarbeide om beredskapsplaner (se 8 nr. 2 a). Til nr. 2 For innhold i beredskapsplanen vises det til forskriften vedlegg IV og veiledningen til dette. Til nr. 3 Involvering av innleid personell i utarbeiding av beredskapsplaner vil være relevant i tilfeller der innleides aktiviteter kan påvirke risiko for storulykke. Det kan også være at innleid personell innehar relevant eller nødvendig kompetanse for å komplettere planen. En beredskapsplan må gjelde for alt personell, uavhengig av om de er fast ansatte eller innleide. Forøvrig gjelder generelle krav til samordning av HMS-arbeidet som gitt i internkontrollforskriften 6. Til nr. 4 Beredskapsplanene skal gjennomgås, utprøves og om nødvendig ajourføres. Personellet må få informasjon og nødvendig opplæring for å kunne gjennomføre planen (se vedlegg III nr. 3.1 og 3.5 og vedlegg IV nr. 6). Det er viktig at alle deler av planen er utprøvd for å sikre at planene er hensiktsmessige og tilpasset aktuelle nød- og ulykkessituasjoner. Dette innebærer at alle punkter i vedlegg IV bør gjennomgås. Øvelser er en god, og ofte den eneste test på om kritiske områder i beredskapsplanen virker. Øvelsene bør bl.a. inkludere: alarmering evakuering registrering av personell kommunikasjon/samband mønstring av innsatspersonell 15

16 bekjempning, normalisering og eventuell sanering. Utprøving av planene bør også inkludere samøvelser med eksterne etater (se Til nr. 6 nedenfor), og eventuelle nabovirksomheter, slik at en sikrer at interne og eksterne planer er i overensstemmelse og at ansvarsforholdene er klare. Samøvelsene bør gjennomføres for relevante storulykkescenarier. Bakgrunnen for en revisjon av beredskapsplanen kan være endringer i virksomheten, ny kunnskap og nye erfaringer om beredskap og håndtering av hendelser. Det bør være rutiner for regelmessig oppdatering av bl.a. varslingslister for å sikre at disse til enhver tid er à jour. Det angitte tidsintervallet for utprøving, revisjon og oppdatering (3 år) er minimumskrav, og det anbefales kortere tidsintervall enn dette. Normalt vil det f.eks. være behov for hyppigere øvelser. Dersom beredskapsplaner endres bør de testes på nytt. Til nr. 5 Ingen utfyllende kommentarer. Til nr. 6 Eksterne beredskapsplaner skal sikre en forsvarlig og hensiktsmessig involvering av de offentlige beredskapsressursene som f.eks.: brannvesen helsetjeneste (AMK, sykehus) politi sivilforsvar interkommunale utvalg mot akutt forurensning (IUA) kommunen. Virksomhetens og myndighetenes beredskapsplanverk bør samordnes. Eksempler på relevante opplysninger fra virksomheten kan være beredskapsplan, risikoanalyse og/eller sikkerhetsrapport. Informasjonen bør tilpasses det behovet den enkelte myndighet/instans har, slik at det ikke oversendes unødvendig informasjon. Offentlige myndigheter vil kunne orientere nærmere om sine planer og hvilket behov de har for informasjon fra virksomheten. Virksomheten bør også ta initiativ til samarbeid og samordning av varsling, organisering, innsatsplaner og tiltak, beredskapsutstyr og øvelser med relevante myndigheter. 16

17 Til 12 Generelt Plikten til å informere allmennheten om sikkerhetstiltak gjelder rapportpliktige virksomheter. Bestemmelsen gjelder plikten til forhåndsinformasjon og omfatter ikke politiets plikt til å informere allmennheten når ulykke har inntruffet. Til nr. 1 Forskriften krever at virksomheten informerer personer og institusjoner som betjener offentligheten, og som kan bli berørt av storulykke. Det skal gis informasjon om alle sider ved sikkerhetstiltak, redningstiltak og atferd dersom en storulykke skulle inntreffe. Institusjoner som betjener offentligheten er f.eks. skoler, sykehus og barnehager. Virksomheten er ansvarlig for at informasjonen fremstilles på en hensiktsmessig måte og distribueres til dem som kan bli berørt, før hendelsen har inntruffet. Virksomheten må sikre at informasjonen som sendes ut ikke blir forvekslet med uadressert post som allmennheten kan reservere seg mot. For å sikre at informasjonen også når fram til institusjoner som sykehus, barnehager og skoler, må informasjonen gå direkte til disse i tillegg til kommuneadministrasjonen. Det er ikke tilstrekkelig kun å legge ut informasjon på virksomhetens internettside. Dette kan imidlertid være et nyttig supplement til en regelmessig distribusjon av trykt materiell. Materiellet skal til en hver tid være tilgjengelig. Forskriften stiller ikke konkrete krav til hvor stor avstand fra virksomheten som informasjon skal distribueres. Risikoanalysen bør legges til grunn for fastsettelse av distribusjonsområde. Se forøvrig veiledningen til vedlegg II. Når det gjelder forurensning til vann bør det tas hensyn til at mange kan bli berørt, selv om allmennheten ikke vil være i direkte fare. Forskriften stiller ikke krav til hvilken form informasjonen skal ha, jf. formuleringen «mest hensiktsmessige form.» Hvordan informasjonen skal gis må vurderes i hvert enkelt tilfelle og i samråd med nødetatene og kommunale myndigheter. Faguttrykk som ikke er allment kjent i befolkningen bør unngås. Bruk av illustrasjoner for å synliggjøre risiko, fareavstander og mulige konsekvenser, anbefales. Undersøkelser har vist at informasjon som kort og presist beskriver hvordan befolkningen skal forholde seg i en nødsituasjon, blir tatt vare på og husket. Det kan derfor være hensiktsmessig å dele informasjonen i to: 1.Samle alle forholdsregler ved en storulykke i en kortfattet brosjyre, gjerne på ett laminert ark. 2.En mer utfyllende informasjon om virksomheten, jf. øvrige punkter i vedlegg V. Eksempler på momenter som bør tas med under forholdsregler ved en storulykke er: varslingssignaler og/eller hvordan befolkningen vil bli varslet hvordan forholde seg ved varsel om man er ute, eller befinner seg inne 17

18 eventuelt kort beskrivelse av hvilke kjemikalier som representerer risiko og hvilke konsekvenser som kan forventes på mennesker og miljø. På forsiden av informasjonsmaterialet bør det klart fremgå at det inneholder viktige opplysninger til befolkningen i tilfelle en storulykke. Bruk av bilder som ufarliggjør virksomheten kan derfor virke mot sin hensikt da dette kan oppfattes som reklame og dermed bli kastet uten at det er lest. I tillegg til trykt materiell, kan det være hensiktsmessig å gjennomføre nabomøter hvor befolkningen inviteres til virksomheten. Befolkningen har da mulighet til å stille spørsmål direkte. Slike møter kan også tilpasses spesielle målgrupper med særskilte behov for informasjon. Når det gjelder distribusjon utover de fastsatte minimumskravene kan det være en fordel å samarbeide med kommunen. Mange kommuner sender ut informasjonsmateriell om kommunens tjenester til nye innbyggere. Virksomhetens materiell om storulykke kan eventuelt legges inn i denne. Til nr. 2 Bestemmelsen gir virksomhetene anledning til å søke om å unnta deler av sikkerhetsrapporten fra offentlighet. Etter begrunnet søknad knyttet til konkrete forhold i utarbeidede sikkerhetsrapporter vil Koordineringsgruppen vurdere forholdet opp mot offentlighets-lovens bestemmelser. De opplysningene som kan unntas offentlighet i henhold til offentlighetsloven, vil tilsynsmyndighetene akseptere at også fjernes fra den endrede rapporten som virksomhetene i henhold til storulykkeforskriften 12 nr. 2, skal gjøre offentlig tilgjengelig. I disse tilfellene må det sendes inn to rapporter. En fullstendig rapport i henhold til bestemmelsene i forskriften, og en endret rapport der opplysninger som myndighetene har akseptert kan unntas offentlighet, er utelatt. 18

19 Til 13 Generelt Alarmering/akuttvarsling til innsatsstyrkene som skal bekjempe storulykken, omfattes ikke av den underretnings- og meldeplikt som omtales i 13. Hvordan alarmering/akuttvarsling skal gjøres må være beskrevet i de beredskapsplaner som skal utarbeides etter 7 og 11. Alarmering/akuttvarsling skal alltid foretas først. Deretter skal tilsynsmyndighetene straks underrettes om storulykken. Slik underretning kan skje etter etablerte varslings- eller underretningsrutiner. Virksomhetene skal betrakte en ulykke som en storulykke og varsle om slik ulykke ved: enhver brann, eksplosjon eller utilsiktet utslipp av farlige kjemikalier i en mengde som tilsvarer minst 5 % av mengdegrensen oppført i kolonne 3 i vedlegg I hendelse som fører til skade på personer og eiendom og som direkte skyldes et farlig kjemikalie med en av de følgende konsekvenser: dødsfall seks skadede personer innenfor virksomheten og med sykehusopphold på minst 24 timer skadet(e) person(er) utenfor virksomheten og med sykehusopphold på minst 24 timer bolig(er) utenfor virksomheten med skader som gjør de(n) ubeboelig(e) som følge av ulykken evakuering av, eller portforbud for, personer i mer enn to timer (personer x timer): verdi minst 500 avbrudd i forsyningen av drikkevann, elektrisitet, gass eller telefon i mer enn to timer (personer x timer): verdi minst permanente eller langvarige miljøskader på habitater på land som omfatter minst 0,5 hektar av et habitat som er viktig ut fra et miljø- eller bevaringssynspunkt og som er vernet i henhold til lovgivning minst 10 hektar av et mer utstrakt habitat, herunder landbruksområder betydelige eller langvarige miljøskader på habitater i vann som omfatter minst 10 km av en elv, kanal eller bekk minst 1 hektar av en innsjø eller dam minst 2 hektar av et delta minst 2 hektar av en kystsone eller åpent hav betydelige skader på vannførende sjikt eller grunnvann som omfatter: minst 1 hektar materielle skader innen virksomheten på minst 2 millioner euro materielle skader utenfor virksomheten på minst 0,5 millioner euro enhver ulykke i direkte tilknytning til et farlig kjemikalie som er opphav til virkninger utenfor Norges territorium. Ulykker og nestenulykker som myndighetene og/eller virksomhetene anser for å være av særskilt teknisk interesse med henblikk på forebygging og begrensning av konsekvenser av storulykker, men som ikke oppfyller kriteriene ovenfor, bør meddeles myndighetene. 19

20 Når en storulykke inntreffer, pålegges virksomheten etter 13 å ta kontakt med tilsynsmyndighetene i tre faser: Fase 1 - Umiddelbar underretning om ulykke I bestemmelsens første ledd kreves det at tilsynsmyndighetene skal underrettes så snart som praktisk mulig. Etter at innsatsstyrkene er alarmert, og når det er rimelig klart at den uønskede hendelsen kan få et format som kan karakteriseres som storulykke, skal underretningen skje. Denne første underretningen behøver ikke å inneholde detaljer om hva som holder på å utvikle seg. Rutiner for denne første underretningen skal være innarbeidet i beredskapsplanene etter 11. Etablerte rutiner for dette innebærer underretning på følgende telefonnummer: Statens forurensningstilsyn Telefon Arbeidstilsynet Telefon til det aktuelle regionskontor Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Telefon Petroleumstilsynet Telefon Underretning til tilsynsmyndighetene i denne første fasen har som siktemål å informere myndighetene om ulykkens beskaffenhet, antatt omfang og mulige konsekvenser. Fase 2 - Melding om ulykke Virksomheten skal gi tilsynsmyndighetene ytterligere informasjon i form av en melding som skal redegjøre for ulykken så snart virksomheten har fått bedre oversikt over denne, selv om ulykken ennå ikke er brakt under kontroll. Det vises til bestemmelsens annet ledd, som angir hva meldingen bør inneholde. Slik informasjon kan gis telefonisk, pr. telefaks, e-post eller på annen måte. Fase 3 - Skriftlig rapport om ulykken Bestemmelsens tredje ledd pålegger virksomheten snarest mulig å utarbeide rapport om storulykken. Denne rapporten skal være skriftlig og fremlegges så snart som praktisk mulig når virksomheten har fått rimelig oversikt over årsaken til ulykken. Rapporten må inneholde opplysninger om omfanget, konsekvenser og hvilke tiltak virksomheten vurderer som nødvendige for å bøte på ulykkens virkninger på kort og lang sikt. I tillegg må rapporten inneholde hvilke tiltak som må iverksettes for å unngå gjentakelser samt utfyllende opplysninger nevnt i 13 annet og tredje ledd. Tilsynsmyndighetene for storulykkeforskriften kan i henhold til annet regelverk ha stilt ytterligere krav og kriterier for varsling av, og melding om, ulykker. 20

21 Til 14 Dispensasjon gis kun etter begrunnet søknad om dette. Søknad om dispensasjon sendes Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Tilsynsmyndighetene har en begrenset adgang til å gi dispensasjon fra forskriften. Det er kun krav som går ut over direktivets bestemmelser det kan dispenseres fra og bare dersom det i tillegg foreligger særlige grunner. 21

22 Til 15 Ingen utfyllende kommentarer. 22

23 Til 16 Ingen utfyllende kommentarer Til vedlegg I Til del 1- Spesifiserte kjemikalier CAS-nummer angir et kjemikalies identifikasjonsnummer i Chemical Abstract Service. I listen nedenfor er det for en del kjemikalier angitt CAS-nummer. Disse kan brukes f.eks. ved sammenlikning med utenlandske navn. Til et navn på et kjemikalie kan det være knyttet flere CAS-nummer. Det presiseres derfor at forskriftskravene er knyttet til navnet på kjemikaliet og ikke til det/de CAS-nummer som er oppgitt. For enkelte kjemikalier gjelder kravene også dets salter. I de fleste tilfeller er ikke CAS-nummer angitt for saltene, fordi man ikke ønsker å begrense kravene til kun enkelte salter. CAS nr Arsenpentoksid arsensyre (V) og/eller dens salter 1 2 Arsentrioksid, arsensyrling (III) og/eller dens salter ,1 0, Nikkelforbindelser i pulverform som kan innåndes nikkelmonoksid nikkeldioksid nikkelsulfid trinikkeldisulfid dinikkeltrioksid

24 Ekstremt brannfarlige flytende gasser (herunder LPG og naturgass) 4,4'-metylenbis (2-kloranilin) og/eller dets salter i pulverform 4-aminobifenyl og/eller dets salter benzotriklorid benzidin og/eller dets salter bis(klormetyl)eter klormetylmetyleter 1,2-dibrometan dietylsulfat dimetylsulfat dimetylkarbamoylklorid 1,2-dibrom-3-klorpropan 1,2-dimetylhydrazin dimetylnitrosamin heksametylfosforsyretriamid CAS nr

25 CAS nr. hydrazin, 2-naftylamin og/eller dets salter 4-nitrobifenyl og 1,3-propansulton Petroleumsprodukter: a.bensiner og naftaer b.parafiner, herunder jetdrivstoff c.gassoljer, herunder dieseloljer, lette fyringsoljer og gassoljeblandinger For å sjekke om et bestemt kjemikalie er omfattet av storulykkeforskriften, kan følgende nettside brukes: Til del 2 Fareklasser for kjemikalier som ikke er uttrykkelig oppført i del 1 Fareklassene beskriver ulike farlige egenskaper som kjemikalier kan inndeles etter. Vær oppmerksom på at fareklassene her ikke stemmer overens med fareklassene definert i FN/ADR/RID. Legg også merke til at det er kjemikalienes klassifisering som er avgjørende, merkingen er uten betydning. For fareklassene 1, 2, 3, 9 og 10 gjelder definisjonene i forskrift om klassifisering og merking av farlige kjemikalier (klass/merkforskriften). I nr. 2 og 3 defineres eksplosiv, brannfarlig, meget brannfarlig og ekstremt brannfarlig. Vær oppmerksom på at definisjonene er tilnærmet de samme som følger av klass/merkforskriften og de tilhørende advarselssetninger. For forståelsen av storulykkeforskriftens anvendelsesområde må vedleggets eksakte definisjon legges til grunn da denne definisjonen også vil kunne omfatte en del andre kriterier og unntak enn de som direkte følger av klass/merkforskriften. I tillegg vil den kunne omfatte produkter hvor de aktuelle farlige kjemikalier inngår. Dersom det ved et anlegg ikke finnes noe individuelt stoff eller stoffblanding i en mengde lik eller større enn de relevante mengdegrensene angitt i vedlegg I del 1 eller 2, må det foretas en beregning for å avgjøre om anlegget omfattes av forskriften. Ved beregningen må formelen angitt i vedlegg 1 del 2 nr. 4 benyttes. Nedenfor gis et eksempel på hvordan denne formelen anvendes. Eksempel: 25 tonn acetylen 20 tonn av et ekstremt brannfarlig stoff (f.eks. dietyleter) 40 tonn av et oksiderende stoff (f.eks. konsentrert H2O2) Acetylen finner vi i vedlegg I del 1, spesifiserte kjemikalier. Kolonne 3 ( 9, 11 og 12) viser grense på 50 tonn. Acetylen er ellers et ekstremt brannfarlig og eksplosivt stoff. Dietyleter finner vi ikke i del 1. Vi må derfor gå til del 2. Dietyleter vil være dekket av punkt 8. Kolonne 3 ( 9, 11 og 12) viser også her en grense på 50 tonn. Konsentrert H2O2 finner vi ikke i del 1, se alltid først i del 1. Vi går derfor til del 2. Konsentrert H2O2 vil være dekket av punkt 3, oksiderende. Kolonne 3 ( 9, 11 og 12) viser grense på 200 tonn. 25

26 Vi får da følgende regnestykke: Acetylen mengde/ grenseverdi for acetylen (Del 1 acetylen kolonne 3) + Dietyleter mengde/grenseverdi for ekstremt brannfarlige stoffer. (Del 2 punkt 8 kolonne 3) + Mengde av konsentrert H2O2/grenseverdi for oksiderende stoffer (Del 2 punkt 3 kolonne 2) 25/ / /200 = 220/200 >1 Dersom virksomheten senker mengden acetylen til under 20 tonn, f.eks. 19 tonn, vil regnestykket bli: 19/50 40/200 = 196/200 <1 Dersom virksomhetens mengder ikke åpenbart viser at virksomheten omfattes av forskriften må virksomheten systematisk gjennomgå sine stoffer og beregne om brøkene i sum bli større eller mindre enn 1. Dette må gjøres i forhold til 6 og 7 og i forhold til 9, 11 og 12. Husk at det skilles på giftige og miljøskadelige stoffer som en gruppe (fareklasse 1, 2 og 9) og oksiderende, eksplosive og brannfarlige som en annen gruppe (fareklassene 3, 4, 5, 6, 7a, 7b og 8). Beregningene må gjøres separat for hver av de to gruppene. Til vedlegg II Til nr. 1 Ingen utfyllende kommentarer. Til nr Sikkerhetsrapporten skal beskrive virksomhetens beliggenhet og omgivelser, hvilke anlegg eller aktiviteter i virksomhetene som kan utgjøre fare for storulykke og områder som kan bli berørt av storulykke. Sikkerhetsrapporten skal inneholde opplysninger om topografiske forhold og adkomst til anlegget. Topografiske kart bør være i hensiktsmessig målestokk. Virksomheten og de nærmeste omgivelsene som kan bli utsatt for skadevirkninger som følge av ulykker må gå fram av kartet. Korrekt målestokk må angis og det kan være nødvendig med kart i forskjellig målestokk. På topografiske kart skal arealdisponering i nærliggende områder være tydelig angitt. Det vil si industri- og landbruksområder, bymessig bebyggelse, sårbare miljøområder, viktige bygninger som sykehus, skoler og andre virksomheter og infrastruktur som hovedveier, jernbane, flyplass, godsterminaler og havner. Adkomstveier til virksomheten bør også tydelig fremgå på kartene, det samme gjelder rømningsveier fra virksomheten og andre trafikkårer som kan ha betydning for redningsarbeidet. Sikkerhetsrapporten skal også inneholde en situasjonsplan som viser hele virksomheten og dens tilhørende anlegg angitt i hensiktsmessig målestokk. Tilhørende tegninger og/eller bilder av særskilte deler eller utstyr bør vises i tilpasset størrelse. Situasjonsplanen bør vise virksomhetens anlegg og øvrige aktiviteter inkludert: lagring og plassering av farlige kjemikalier og mengder lagret 26

27 avstand mellom lagre for farlige kjemikalier plassering av anlegg (prosessinstallasjoner) og avstand mellom disse innbyrdes avstand mellom anleggenes hovedkomponenter støttesystemer rømningsveier i og fra anleggene kontrollrom og kontorer. I den grad virkningene av en ulykke kan påvirke virksomhetens omgivelser, bør aktuelle opplysninger om følgende forhold fremlegges: bebodde strøk (beskrivelse av områdene samt befolkningstetthet) områder og steder som er åpne for allmennheten viktige offentlige bygninger som skoler, sykehus, kirker, politistasjoner, brannstasjoner vernede områder viktig infrastruktur som kan påvirkes som følge av ulykker som f.eks. vei, jernbane, strømforsyning, gassforsyning, telefon, vann, kloakk og renseanlegg andre eksterne aktiviteter og utbyggingsprosjekter. Det er også behov for å beskrive relevante meteorologiske, geologiske, hydrologiske og hydrografiske forhold som f.eks.: maksimum og gjennomsnittlig nedbørsmengder registrert maksimum-/og minimumstemperatur lyn og tordenvær luftfuktighet, tåke vindretning, vindstyrke geologiske omgivelser generelt grunnforhold og -type seismiske opplysninger risiko for flom, ras eller andre naturskader. Sikkerhetsrapporten bør også inneholde opplysninger om ytre miljøs sårbarhet som følge av storulykker. Følgende miljømessige forhold kan være relevante: overflatevann og grunnvann vannkvalitet og bruk kyst-/og havmiljøet forhold av spesiell miljømessige interesse som f.eks. naturvernområder og sårbare økosystemer. Eksterne aktiviteter og utbyggingsprosjekter kan utgjøre en fare for virksomheten. Sikkerhetsrapporten bør derfor i tilstrekkelig grad vise at mulig gjensidig påvirkning er vurdert og at risikoer er identifisert. Rapporten bør opplyse om: næringsaktiviteter utenfor virksomheten som f.eks. typer og avstand til disse, begrensninger som følge av annen virksomhet samferdsel som f.eks. veier, jernbaner, vannveier, havner, flyplasser og godsterminaler. 2.2 Ingen utfyllende kommentarer. 2.3 Ingen utfyllende kommentarer. 27

28 Til nr I beskrivelsen av anlegget og aktivitetene skal formålet, hensikten og hovedtrekk ved den del av anleggets produksjon og aktivitet som utgjør risiko for storulykker, fremkomme. Beskrivelsen bør inneholde opplysninger om: hovedaktiviteter kritiske kjemiske reaksjoner midlertidig oppbevaring lasting, lossing, transport (også i rør) av farlige kjemikalier utslipp, oppbevaring, gjenbruk og gjenvinning eller deponering av sediment og avfall utslipp og behandling av avfallsgasser eventuelt andre prosesstadier. Ytterligere detaljer om sikkerhetskritiske deler av anlegget/prosessen kan være nødvendig som f.eks.: flytskjemaer beholdninger og nøkkeldimensjoner på beholdere og rør karakteristiske prosessforhold som f.eks.: temperatur/trykk/konsentrasjon normal og maksimum gjennomstrømning, forbruk av reaktanter, tilvirkning av mellomprodukter, ferdigprodukter og biprodukter gjennomsnittlig eller typisk mengde som normalt kan forekomme, oppbevart eller i prosessen i hvilken form biprodukter og ferdigvare forekommer overordnet beskrivelse av prosessikringssystem (instrumentering, kontroll/varsling og øvrige sikkerhetssystemer). 3.2 Sikkerhetsrapporten bør inneholde en kortfattet beskrivelse av følgende områder: elektrisk og/eller annen kraftforsyning vannforsyning andre væsker, gasser eller tørrstoffer kraftproduksjon, forsyning og lagring av brensel for kraftproduksjon reserve strømforsyning (nødstrøm) sikkerhetskritiske kommunikasjonssystemer brannberedskap, herunder system for kontroll/oppsamling av avrenning fra slokkevann deteksjon og varsling av: giftige stoffer i luft giftige stoffer i avløpsledninger /utslipp i overflatevann og grunnvann brann og eksplosiv atmosfære 3.3 adgangskontroll. Sikkerhetsrapporten må oppgi aktuelle opplysninger om typer og mengder farlige kjemikalier som forekommer i virksomheten. Kjemikaliet kan tilhøre en av følgende kategorier: råstoffer 28

29 halvfabrikata mellomprodukter hjelpestoffer stoffblandinger ferdigvare biprodukter avfall produkter som oppstår utilsiktet grunnet tapt kontroll med kjemiske prosesser. For farlige kjemikalier skal følgende opplysninger fremlegges hvis relevant (se f.eks. HMS datablad): entydig beskrivelse av kjemikaliet, dvs. CAS nummer, navn i IUPAC nomenklaturen, empirisk formel, kjemisk sammensetning, renhetsgrad, største risiko, osv. den maksimale mengde av kjemikaliet som kan forekomme i virksomheten. Merk at det er maksimalt kapasitet som skal oppgis, det er uten betydning om virksomheten faktisk har utnyttet eller vil utnytte hele volumet fysiske og kjemiske egenskaper, dvs. tilstand (fast, flytende eller gassform) og konsentrasjon under normale og unormale forhold, kjemisk likevekt, ph, egenskaper ved temperaturpåvirkning og under transport, flammepunkt, tenntemperatur, brennbarhet i fast form, selvantenningstemperatur, eksplosjonsgrenser, termiske stabilitetsdata, data om reaksjoner og reaksjonshastighet, nedbryting, osv. toksiske egenskaper, dvs. giftighet for mennesker eller andre helsemessige symptomer, giftighet for miljø eller andre miljømessige virkninger, virkning på kort og lang sikt, synergieffekter, osv. annet, f.eks. korrosjonsegenskaper i forhold til tank og rørmateriale, spesielle reaksjonsegenskaper med andre stoffer, spaltningsprodukter, osv. IUPAC står for International Union of Pure and Applied Chemistry. Navn på kjemiske forbindelser gitt etter IUPAC-nomenklaturet er bygd opp på en strukturert måte etter den kjemiske oppbyggingen av stoffet. CAS-nummer står for Chemical Abstracts Service Registry Number. Dette er et spesifikt nummer som identifiserer et bestemt kjemikalie uavhengig av hvilke navn som brukes på kjemikaliet. Til nr. 4 Sikkerhetsrapporten bør påvise at virksomheten på en systematisk måte har: kartlagt mulige uønskede hendelser tilknyttet anleggene og annen aktivitet ved virksomheten vurdert sannsynlighet for uønskede hendelser analysert hva som kan forårsake hendelsene, eventuelle svake sider ved anlegg, prosedyrer, organisering og personalets kompetanse vurdert hvilke konsekvenser hendelsene kan få for mennesker, miljø og materielle verdier iverksatt nødvendige tiltak. Se for øvrig veiledning til forskriften vedlegg III pkt Eksempler på tekniske parametre og utstyr installert med henblikk på å forebygge ulykker kan være: installasjoner som kan detektere unormale tilstander i prosessen og motvirke at unormale hendelser utvikler seg til faresituasjoner installasjoner som skal sikre at anlegg og utstyr ikke utsettes for driftsbetingelser som går ut 29

30 over hva anlegg og utstyr er bygget for. Til nr. 5 Beredskap skal beskrives i henhold til 11 og vedlegg IV. Til vedlegg III Generelt Styring av alle HMS-aktiviteter bør baseres på en styringssløyfe som omfatter: etablering av en målsetting for forebygging og begrensning av konsekvenser ved ulykker utarbeiding av en plan for å oppnå målene etablering av rutiner for å gjennomføre aktivitetene som er beskrevet i planen gjennomføring av aktivitetene kontroll av resultatet av aktivitetene mot planen og målene vurdering og iverksettelse av eventuelle korrigerende tiltak. For virksomheter som i henhold til internkontrollforskriften har etablert et velfungerende og systematisk HMS-arbeid, vil en stor del av de tiltak som er nødvendig for å etablere et styringssystem for forebygging og begrensning av storulykker allerede være ivaretatt. Vær oppmerksom på at detaljgraden og ordlyden på kravene kan variere noe mellom storulykkeforskriften og internkontrollforskriften, men at prinsippene er de samme. Generelt stilles det mer detaljerte krav i storulykkeforskriften enn i internkontrollforskriften. Det viktigste tillegget i storulykkeforskriften er at den stiller mer konkrete krav om ledelsens gjennomgang (se pkt. 3.7 nedenfor) sammenlignet med internkontrollforskriften. Til nr. 1 Virksomheten må etablere overordnede mål for arbeidet med å forebygge og begrense skadevirkningene av storulykker for mennesker og miljø. Målene skal inngå i styrings-systemet og bør vurderes og oppdateres jevnlig. Til nr. 2 Ingen utfyllende kommentarer. Til nr. 3 Veiledningen til de enkelte underpunktene nedenfor er ikke å betrakte som en utømmende oversikt. 3.1 Styringssystemet må klargjøre roller, ansvar og myndighet for aktiviteter som inngår i det systematiske HMS-arbeidet. Dette gjelder blant annet ansvar for å: utvikle og iverksette HMS-arbeidet kartlegge og vurdere risiko og iverksette tiltak i samsvar med virksomhetens overordnede mål identifisere og registrere mangler/avvik og følge opp med korrigerende og forbedrende tiltak håndtere nød- og ulykkessituasjoner identifisere opplæringsbehov, gjennomføre opplæring og evaluere effekten av denne 30

31 evaluere og vurdere styringssystemet og rapportere til ledelsen. Virksomheten bør sørge for at de ansatte og eventuelt innleid personale er engasjert, både i forbindelse med å utarbeide styringssystemet og gjennomføring av det. Virksomheten må etablere og iverksette rutiner som sikrer at opplæringsbehov blir kartlagt, gjennomført og vurdert regelmessig. Virksomheten skal spesielt forsikre seg om at innleide får den nødvendige informasjon og opplæring. Det er viktig både for å gjøre de oppmerksomme på relevante farer og for å sikre at de etterlever virksomhetens rutiner. 3.2 Virksomheten må etablere og iverksette prosedyrer for systematisk å identifisere og vurdere risiko som måtte oppstå som et resultat av aktivitetene, samt fra kjemikalier og materialer som håndteres eller produseres i forbindelse med dem. Det må også foreligge systematiske prosedyrer for vurdering og gjennomføring av tiltak for å forebygge hendelser og for å begrense konsekvensene av dem. Virksomheten må selv velge metode for risikoanalyse tilpasset sine aktiviteter og risikoer. Uavhengig av valgt metode bør risikoanalysen omfatte følgende: identifikasjon av anlegg eller deler av anlegg som har betydning for sikkerhet identifikasjon av mulige uønskede hendelser og utilfredsstillende forhold, inklusive eksterne hendelser og forhold som kan påvirke virksomhetens anlegg analyse av sannsynlighet for og konsekvensene av mulige storulykker fastsettelse av sannsynlighets- og/eller konsekvensreduserende tiltak mulig dominoeffekt. Også storulykker som ikke berører omgivelsene utenfor virksomheten skal tas med. Prosedyrer for identifikasjon og vurdering av risiko bør gjøres gjeldende på alle relevante stadier fra oppstart av aktiviteten helt frem til avvikling, inkludert: mulige risikoer som følger av eller er identifisert under planlegging, design, prosjektering, konstruksjon, oppstart og utviklingsaktiviteter normale variasjoner innen drift; risiko i forbindelse med normal operasjon og forutsigbare unormale situasjoner, spesielt oppstart, vedlikehold og nedstengning tilløp til og inntrådte nødsituasjoner, inkludert de som måtte oppstå ved komponent- eller materialsvikt, eksterne påvirkning, menneskelige faktorer eller feil i styringssystemet risiko ved avvikling og fjerning mulig risiko fra tidligere aktiviteter økt risiko som følge av bruk av radiologiske stoffer (mulig strålefare) ekstern risiko inkludert: følger av ekstreme naturkrefter (unormale temperaturer, flom/oversvømmelse, jordskjelv, sterk vind, flodbølger) og / eller store nedbørsmengder (snø og regn) transport, herunder lasting og lossing nærliggende virksomheter eller aktiviteter tilsiktet og/eller kriminell handling. Det må også tas hensyn til erfaring fra drift, tidligere tilløp, hendelser og ulykker både i virksomheten og tilsvarende virksomheter, og fra tidligere gjennomganger og egenkontroll. Et vesentlig resultat etter risikoanalysen er hvilke konsekvenser som kan tenkes å oppstå som følge av en uønsket hendelse. Konsekvenser for mennesker, ytre miljø og materiell må beskrives og kan med fordel synliggjøres ved bruk av illustrasjoner eller kartverk som viser utbredelse av faresoner, 31