Vedtak om driftskonsesjon etter mineralloven for Rødberget massetak i Tana kommune

Transkript

1 Tana kommune Rådhusv TANA Dato: Vår ref: 14/ Deres ref: Vedtak om driftskonsesjon etter mineralloven for Rødberget massetak i Tana kommune Leiv Erikssons vei 39 Postboks 3021 Lade N-7441 Trondheim TELEFON E-POST mail@dirmin.no WEB GIRO SWIFT DNBANOKK IBAN NO ORG.NR. NO SVALBARDKONTOR TELEFON Konsesjonen Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) viser til søknaden om driftskonsesjon fra Arne Pettersen (org. nr ), heretter kalt «Tiltakshaver» eller «Tiltakshaveren», får med dette driftskonsesjon etter mineralloven 43. Tiltakshaver får driftskonsesjon for uttak av masser fra ura i foten av Rødberget på gbnr/fnr 32/1/17. Konsesjonsområdet har et areal på ca. 31 dekar og fremgår av kartvedlegg til driftsavtale mellom Arne Pettersen og Finnmarkseiendommen datert og DMF gjør oppmerksom på at en driftskonsesjon gitt etter mineralloven ikke erstatter krav om tillatelse, godkjenning, arealplan eller konsesjon etter annet lovverk. 2. Vilkår Konsesjonen gis med følgende vilkår: 2.1 Driftsplan Driften skal til enhver tid skje i samsvar med driftsplan godkjent av DMF. Dersom Tiltakshaver ønsker å gjøre vesentlige avvik fra driftsplanen, skal dette på forhånd godkjennes av DMF. DMF kan kreve ny oppmåling og at ajourførte kart og profiler sendes inn når DMF finner det nødvendig. Innsendt driftsplan er mangelfull. Innen 4 måneder etter datoen på dette konsesjonsvedtaket må det derfor utarbeides en ny revidert driftsplan for Rødberget massetak etter følgende krav: Tekstdel

2 Tekstdelen må inneholde en beskrivelse av hvordan drift, istandsetting og sikring av massetaket skal gjennomføres, herunder en nærmere redegjørelse for hva som menes med riktig maskinvalg og god planlegging i rapporten fra Sweco. Kart Oversiktskart i målestokk 1: som viser lokaliseringen av uttaksområdet. Horisontalkart i målestokk 1:2000 som viser dagens situasjon i uttaksområdet. Kartet skal være basert på digitalt kartgrunnlag og oppmåling av uttaksområdet. Uttaksgrensen for massetaket, avgrensningen av ur 1 og ur 2 og etablert vei opp til toppen av ur 2 må tegnes inn på kartet. Snitt (profiler) Det må utarbeides ett tverrprofil for ur 1 og ett tverrprofil for ur 2. Profilene må være avmerket og orientert på horisontalkartet og være i samme målestokk som kartet. Kart og snitt Kart og snitt må ha tegnforklaring/tekstpåskrift slik at kart og snitt sammen med beskrivelsen (tekstdelen) gir tilstrekkelig opplysninger om hva som skal gjennomføres. For utførelse av kart og snitt vises det til "Driftsplanveileder" som ligger på vår hjemmeside Underskrift Driftsplanen skal være datert og underskrevet. 2.2 Bergteknisk ansvarlig Bergteknisk ansvarlig for Rødberget massetak må meldes inn til DMF snarest mulig. Ethvert skifte av bergteknisk ansvarlig for uttaket skal meldes skriftlig til DMF uten ugrunnet opphold. 2.3 Driftsstans Det har kommet fram opplysninger i høringen av driftskonsesjonssøknaden som tyder på at uttaket vil komme i konflikt med naturverdier i området. Tiltaket kan påvirke trua, nær trua eller verdifull natur. Arter er særlig sårbare i yngle-/hekkeperioden. Det stilles derfor krav om full driftsstans i Rødberget massetak i perioden fra 15.mars til 15.mai. 2.4 Økonomisk sikkerhetsstillelse Tiltakshaver blir pålagt å stille økonomisk sikkerhet med NOK ,-, som beskrevet i vedtakets punkt , for oppfyllelsen av nødvendige sikrings- og oppryddingstiltak etter mineralloven 49 og 50, jf. mineralloven 51. Den økonomiske sikkerheten skal stilles med bankgaranti som en påkravsgaranti for et beløp stort NOK ,- som beskrevet i punkt Innen 2 måneder etter datoen på dette konsesjonsvedtaket skal Tiltakshaver overfor DMF ha: (i) Inngått avtale om finansiell sikkerhet, utkast vedlagt; (ii) Framlagt en påkravsgaranti fra bank som DMF ser som tilfredsstillende; 2

3 3. Høring Søknaden om driftskonsesjon har vært sendt på høring jf. forvaltningslovens 17, til grunneier, naboer, bygdelag, aktuelt reinbeitedistrikt, Sametinget og statlige forvaltningsorganer. Høringsperioden var fra til Fra høringsuttalelsene har DMF særlig merket seg følgende: Tana kommune Tana kommune mener at søknaden er svært enkel og kunne med fordel vært utdypet både i tekst og kart. Kommunen mener også at driftsplanen for uttaket ikke tilfredsstiller kravene i DMFs «Driftsplanveileder» ved at vertikalsnitt/profiler er fullstendig utelatt. Kommunen peker på at driftsplanen ikke inneholder avslutningsplan, beskrivelse av istandsetting eller plan for sikring under drift og etter avslutning. Den inneholder heller ingen vurdering av behovet for økonomisk sikkerhet for gjennomføring av sikrings- og oppryddingstiltak. Kommunen mener slike vurderinger må framgå av driftsplanen. Kommunen viser til rapporten om stabiliteten i massetaket der Sweco skriver at det vil være fare for steinsprang og blokkfall i driftsområdet, og at riktig maskinvalg og god planlegging er nødvendig for å sikre en forsvarlig drift i massetaket. Videre sier Sweco at området bør gjerdes inn for å hindre allmenn ferdsel. Kommunen mener at riktig maskinvalg ikke er tilstrekkelig belyst verken i rapporten fra Sweco eller i driftsplanen, ut over at det står at det skal benyttes gravemaskin i toppen av ur 2. Aktuelle forhold som må beskrives nærmere er faren for utrasing i ur 1 og fra fjellveggen som ligger over toppen av ur 2, samt evt. sikringstiltak. Hva som ligger i riktig maskinvalg i rapporten fra Sweco, må også klargjøres. Når det gjelder anbefalingen om gjerde for å hindre allmenn ferdsel, mener kommunen at det er tilstrekkelig med en bom på veien inn til massetaket. På bakgrunn av disse forholdene ber Tana kommune om at det må utarbeides en revidert driftsplan der følgende forhold framgår: vertikalsnitt/profiler avslutningsplan med beskrivelse av istandsetting og profiler/kartmateriale kommunen anbefaler at det eksisterende jordlaget tas vare på, legges tilbake etter avslutning og at arealene revegeteres naturlig vurdering av behovet for økonomisk sikkerhet for gjennomføring av sikringsog oppryddingstiltak nærmere beskrivelse av faren for utrasing, riktig maskinvalg og evt. sikringstiltak. Dersom tiltakshaver utarbeider en revidert driftsplan, der forholdene ovenfor er tilstrekkelig vurdert, vil kommunen anbefale at konsesjon gis. Om behandling etter plan- og bygningsloven: Det aktuelle massetaket er et søknadspliktig tiltak etter 20-1 k) «vesentlig terrenginngrep». Tiltaket omfattes også av forskrift om konsekvensutredninger, vedlegg II, punkt 2. Utvinningsindustri, Mineraluttak. Det må m.a.o. vurderes om 3

4 tiltaket får konsekvenser for natur, miljø og samfunn. Dette er en vurdering som tiltakshaver skulle ha gjennomført forut for søknaden om driftskonsesjon, og som skulle ha framgått av beskrivelsen. Kommunen har imidlertid gjort denne vurderingen i arbeidet med denne høringsuttalelsen, og kan ikke se at tiltaket fanges opp av kriteriene i forskriftens vedlegg III. Konsekvensutredning er derfor ikke nødvendig. I og med at det aktuelle massetaket allerede er etablert, og inngår blant massetakene i kommuneplanens arealdel, omfattes det ikke av kravene i planbestemmelsene 5: «Før nye massetak/ områder for råstoffutvinning etableres, eller eksisterende massetak utvides ut over gjeldende avtalegrenser, skal det utarbeides reguleringsplan. Det skal også utarbeides en drifts- og bruksplan som angir retningslinjer for drift og avslutting.» Kommunen anser derfor at tillatelsen fra 1997 fortsatt gjelder, og at tiltaket ikke krever ny plan- og bygningslovsbehandling så lenge uttaksområdet holdes innenfor eksisterende g/bnr. 32/1/17 Kommentar: DMF er enig med kommunen i at søknaden er svært enkel og har en del mangler som må rettes opp. Spesielt gjelder dette driftsplanen som er mangelfull. Når det gjelder økonomisk sikkerhet for gjennomføring av sikrings- og oppryddingstiltak håndteres dette ikke i selve driftsplanen, men som en egen sak direkte i forhold til tiltakshaver. Fylkesmannen i Finnmark Fylkesmannen viser til e-post fra Tana kommune der det står: «Ved en feil ble ikke det aktuelle massetaket avmerket i plankartet i arealdelen i , målestokken var for liten, 1: og det ble ikke utarbeidet detaljutsnitt for dette området. Med dagens dataverktøy kan vi zoome helt inn, jf. skjermbildet nedenfor der det ser ut til at arealet er lagt ut til LNF-formål. Massetaket er imidlertid nevnt i planbeskrivelsen som et av massetakene som er tatt inn i arealdelen, jf. de vedlagte dokumentene. Det er ikke stilt krav om utarbeiding av reguleringsplan for dette massetaket i arealdelen. Det er først om det blir aktuelt å bevege seg ut over eksisterende feste at bestemmelsen om regulering trer inn. Uttaket er såpass lite og sporadisk at det ikke er hensiktsmessig å kreve regulering.» Fylkesmannen anmoder derfor Direktoratet for mineralforvaltning om å utsette behandlingen av søknaden fra Arne Pettersen om driftskonsesjon og godkjenning av driftsplan for Rødberget massetak til tiltaket er i tråd med kommuneplanens arealdel. Fylkesmannen mener dette kan gjøres ved at kommuneplanens arealdel endres eller ved at det dispenseres fra arealdelen. Kommentar: Tana kommune, som plan- og bygningsmyndighet, anser at tillatelsen til etablering av massetak i ura i foten av Rødberget fra fortsatt gjelder, og at tiltaket ikke krever ny plan- og bygningslovsbehandling så lenge uttaksområdet holdes innenfor 4

5 eksisterende g/bnr. 32/1/17. DMF finner derfor ikke grunnlag for å utsette behandlingen av søknaden om driftskonsesjon. Finnmarkseiendommen Finnmarkseiendommen viser til rapporten fra Sweco der det konkluderes med at det vil være fare for steinsprang og blokkfall, men at det er mulig å ha en forsvarlig drift. I den sammenheng påpeker Finnmarkseiendommen at DMF skal gjøre en vurdering om uttaket i Rødberget kan skje på en bergfaglig forsvarlig måte, herunder bør det vurderes om tiltak for rasfare er tilstrekkelig kartlagt, og om det er behov for krav om inngjerding av området. Kommentar: Massetaket i ura er i følge forslaget til driftsplan inndelt i to uttaksområder, ur 1 og ur 2. I ur 1 vil det bare bli tatt ut masser som er ute på planet på utsiden av ura. Dette fordi toppen av ura ikke kan kontrolleres for utrasing. I ur 2 er det laget vei for gravemaskin til toppen av ura. Dette for å kunne grave ut ura fra toppen for å unngå ukontrollerte ras. DMF finner dette driftsopplegget tilfredsstillende med hensyn til sikkerheten for de som skal ta ut masser i ura. Faren blokkutfall og ras fra fjellet over ura vil alltid være til stede. Her må tiltakshaver følge nøye med hva som skjer med fjellet over ura. Dette spesielt i perioder med mye nedbør og i frostsprengningsperioder. Finnmark fylkeskommune Finnmark fylkeskommune kjenner ikke til automatisk freda kulturminner innafor det aktuelle området og har derfor ingen merknader til tiltaket. Fylkeskommunen minner imidlertid om aktsomhetsplikten. Skulle det under arbeidet likevel komme fram gjenstander eller andre spor fra eldre tid, må arbeidet stanses omgående og melding sendes Finnmark fylkeskommune, jf. Lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (Kulturminneloven), 8. Denne meldeplikt må formidles videre til de som skal utføre tiltaket. Kommentar: DMF tar uttalelsen til etterretning. Informasjon om kulturminnelovens bestemmelser videreformidles med dette til tiltakshaver. Sametinget Etter Sametingets vurdering av beliggenhet, omfang og ellers kjente forhold kan vi ikke se at det er fare for at det omsøkte tiltaket kommer i konflikt med automatisk fredete samiske kulturminner. Sametinget har derfor ingen spesielle merknader til søknaden. Sametinget gjør oppmerksom på at om det likevel under arbeid i marken oppdages gjenstander eller andre strukturer/spor som viser eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses og melding sendes Sametinget omgående, jf. lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kml.) 8 annet ledd. Vi forutsetter at dette pålegg formidles videre til dem som skal utføre arbeidet i marken. Sametinget minner om at alle samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk fredet ifølge kml. 4 annet ledd. Samiske kulturminner kan for eksempel være bygninger, hustufter, gammetufter, teltboplasser (synlig som et steinsatt ildsted), ulike 5

6 typer anlegg brukt ved jakt, fangst, fiske, reindrift eller husdyrhold, graver, offerplasser eller steder det knytter seg sagn til. Denne oppregningen er heller på ingen måte uttømmende. Mange av disse er fortsatt ikke funnet og registrert av kulturminnevernet. Det er ikke tillatt å skade eller skjemme fredet kulturminne, eller sikringssonen på 5 meter rundt kulturminnet, jf. kml. 3 og 6. Kommentar: DMF tar uttalelsen til etterretning. Informasjon om kulturminnelovens bestemmelser videreformidles med dette til tiltakshaver. Statens vegvesen Statens vegvesen har ikke merknader til søknaden ut fra de forutsetninger som DMF legger til grunn for søknaden. Statens vegvesen bemerker at massetaket ligger tett inntil fv Dersom det tas ut masser som påvirker stabiliteten i området mener vegvesenet at dette kan får følger for vegvesenets vegareal. Vegvesenet er spesielt opptatt av at det ikke blir økt risiko for mindre skred, steinsprang mv. Vegvesenet forutsetter at slike risikovurderinger gjøres av DMF når konsesjonssøknaden behandles. Kommentar: Massetaket ligger i god avstand fra fv DMF vurderer derfor risikoen for at uttaket av masser skal påvirke stabiliteten i området som svært liten. Den samme vurderingen gjelder økt risiko for mindre skred, steinsprang mv. 4. DMFs vurdering Minerallovens formål er å fremme og sikre samfunnsmessig forsvarlig forvaltning og bruk av mineralressursene i samsvar med prinsippet om en bærekraftig utvikling. I henhold til mineralloven 43 krever samlet uttak av mineralforekomster på mer enn m³ masse og ethvert uttak av naturstein, driftskonsesjon fra DMF. Driftskonsesjon kan bare gis til den som har utvinningsrett. En konsesjonssøknad skal underlegges en skjønnsmessig prøving før det avgjøres om driftskonsesjon skal gis. Ved vurderingen av hvorvidt driftskonsesjon skal gis skal det legges vekt på om søker er «skikket» til å utvinne forekomsten. Dette innebærer at det skal legges vekt på om prosjektet fremstår som gjennomførbart økonomisk, om det legges opp til bergfaglig forsvarlig drift og om søker har tilstrekkelig kompetanse for drift av forekomsten. Ved vurderingen av om det skal gis driftskonsesjon skal det også legges vekt på hensynene angitt i mineralloven 2. DMF kan fastsette vilkår for en driftskonsesjon. Vurderingstemaet ved avgjørelsen av hvilke vilkår som skal stilles, vil i stor grad falle sammen med de hensyn som er relevante ved vurderingen av om konsesjon skal gis. 6

7 DMF har foretatt følgende vurdering av konsesjonssøknaden: 4.1 Utvinningsrett Mineralforekomsten som skal utvinnes tilhører kategorien grunneiers mineraler. Tiltakshaver er ikke grunneier til konsesjonsområdet, og det kreves derfor avtale med grunneier om utvinningsrett til forekomsten. DMF har mottatt driftsavtale for Rødberget massetak på gbnr/fnr 32/1/17 mellom Finnmarkseiendommen og Arne Pettersen datert og Til avtalen er det vedlagt et kart som viser avtaleområdet. Avtalen gir Tiltakshaver utvinningsrett til forekomsten på det omsøkte konsesjonsområdet i avtaleperioden. Avtalen gjelder fra kontraktsinngåelse til og med Tiltakets arealmessige status Massetaket er ifølge Tana kommune med i planbeskrivelsen til kommuneplanen, men er ikke avmerket i plankartet for kommuneplanens arealdel. Gjeldende arealdel viser området som LNF-område. Kommunen anser at tillatelsen fra 1997 fortsatt gjelder, og at tiltaket ikke krever ny plan- og bygningslovsbehandling så lenge uttaksområdet holdes innenfor eksisterende g/bnr. 32/1/ Økonomi DMF har vurdert den vedlagte informasjonen om økonomien i prosjektet. DMF vurderer prosjektet å være økonomisk gjennomførbart 4.4 Driftsplan For å ivareta kravet om bergfaglig forsvarlig drift, finner DMF grunn til å innta som vilkår i konsesjonen at driften til enhver tid skal skje i samsvar med driftsplan godkjent av DMF. Driftsplanen skal være et styringsverktøy for Tiltakshaver i gjennomføringen av uttaket, og et referansedokument ved DMFs tilsyn. Tiltakshaver har i forbindelse med søknaden fremlagt forslag til driftsplan for uttaket. Innhold og utforming av driftsplanen er ikke tilfredsstillende. Planen kan følgelig ikke godkjennes slik den foreligger. DMF vurderer driften av massetaket som ukomplisert. DMF kan derfor akseptere at det utarbeides en forenklet driftsplan for massetaket med følgende innhold: Tekstdel Tekstdelen må inneholde en beskrivelse av hvordan drift, istandsetting og sikring av massetaket skal gjennomføres, herunder en nærmere redegjørelse for hva som menes med riktig maskinvalg og god planlegging i rapporten fra Sweco. Kart Oversiktskart i målestokk 1: som viser lokaliseringen av uttaksområdet. 7

8 Horisontalkart i målestokk 1:2000 som viser dagens situasjon i uttaksområdet. Kartet skal være basert på digitalt kartgrunnlag og oppmåling av dagens situasjon i uttaksområdet. Uttaksgrensen for massetaket, avgrensningen av ur 1 og ur 2 og etablert vei opp til toppen av ur 2 må tegnes inn på kartet. Snitt (profiler) Det må utarbeides ett tverrprofil for ur 1 og ett tverrprofil for ur 2. Profilene må være avmerket og orientert på horisontalkartet og være i samme målestokk som kartet. Kart og snitt Kart og snitt må ha tegnforklaring/tekstpåskrift slik at kart og snitt sammen med beskrivelsen (tekstdelen) gir tilstrekkelig opplysninger om hva som skal gjennomføres. For utførelse av kart og snitt vises det til "Driftsplanveileder" som ligger på vår hjemmeside Underskrift Driftsplanen skal være datert og underskrevet. Dersom det under driften oppstår nye situasjoner eller andre endringer i forutsetningene for driften, eksempelvis geologiske og kvalitetsmessige variasjoner, bør det imidlertid på vilkår kunne gis åpning for å gjøre endringer og tilpasninger i forhold til planen. I tilfeller hvor Tiltakshaver ønsker å gjøre vesentlige avvik fra den til enhver tid gjeldende driftsplan, skal dette på forhånd godkjennes av DMF. Underveis i driften vil DMF kunne ha behov for oppdaterte kart og snitt som dokumenterer dagens situasjon i uttaksområdet og status i forhold til godkjent driftsplan. Det inntas derfor som vilkår i konsesjonen at DMF kan kreve at Tiltakshaver foretar ny oppmåling og at ajourførte kart og profiler sendes inn når DMF finner det nødvendig. 4.5 Bergfaglig forsvarlig drift Kravet om at driften skal skje på en bergfaglig forsvarlig måte innebærer at aktiviteten må skje i samsvar med tilfredsstillende faglige standarder for denne type virksomhet. DMF vurderer at den foreslåtte driftsmåte for uttaket som bergfaglig forsvarlig. 4.6 Søkers kompetanse for drift av forekomsten Ved vurderingen av om søker har tilstrekkelig kompetanse, er det den totale kompetansen som søker har tilgang til, som skal vurderes i forhold til kravet til skikkethet. I henhold til forskrift til mineralloven 3-1 skal alle uttak av mineralske ressurser skal ha en bergteknisk ansvarlig som skal sørge for: a) at driften skjer på en teknisk forsvarlig måte slik at hensynet til arbeidstakere, nærliggende bebyggelse og omgivelsene ellers ivaretas b) at avbyggingen av forekomsten skjer på en bærekraftig måte c) at driften til enhver tid skjer etter en ajourført og godkjent driftsplan For uttak i løsmasser og årlig uttak under m3 i fast fjell er det ikke krav om formell kompetanse for den som skal være bergteknisk ansvarlig for uttaket. 8

9 Bergteknisk ansvarlig for Rødberget massetak må meldes inn til DMF snarest mulig. Arne Pettersen er et maskinentreprenørfirma som ble etablert i Hovedarbeidsoppgavene til firmaet er kommunaltekniske anlegg, veg- og tomteopparbeidelse, grunn- og betongarbeid, fjellarbeid, masseforflytning og ulike former for transport. DMFs vurdering er at Tiltakshaver innehar tilstrekkelig kompetanse for driften i ura. 4.7 Miljømessige konsekvenser av utvinning Ved vurderingen av om driftskonsesjon skal gis skal hensynet til miljøet vektlegges og DMF kan i konsesjonsvedtak stille vilkår for å ivareta miljøhensyn. Det foreligger ingen reguleringsplan for massetaket. Biologisk mangfold vurdering etter naturmangfoldloven Naturmangfoldloven 7 pålegger alle myndighetsinstanser som fatter beslutninger som har virkninger for naturen å vurdere planlagte tiltak opp mot prinsippene i naturmangfoldloven I DMFs behandling av konsesjonssøknaden er høringsuttalelser, samt egne søk i naturbase og Artskart (januar 2016) lagt til grunn for vurderingene etter naturmangfoldloven. DMF anser kunnskapsgrunnlaget jf. naturmangfoldloven 8 som tilstrekkelig til at det kan fattes vedtak i saken. Føre-varprinsippet i naturmangfoldloven 9 kommer dermed ikke til anvendelse. Uttaket ligger nært Tanaelva, og den delen av elva som tilhører Tanamunningen naturreservat. Det er mange registreringer i Artskart for våtmarksfugl i områdene rundt uttaket i tilknytning til Tanaelva og naturreservatet. I tillegg til sjøfugl er det registreringer for flere arter som på rødlisten er registrert som sterkt truet, sårbar og nært truet. DMF vurderer at uttak av masser som omsøkt kan komme i konflikt med forvaltningsmålet for naturtyper og økosystemer gitt i naturmangfoldloven 4 eller forvaltningsmålet for arter i naturmangfoldloven 5. Det har kommet fram opplysninger i vurderingsgrunnlaget som tyder på at uttaket vil komme i konflikt med naturverdier i området. Tiltaket kan påvirke trua, nær trua eller verdifull natur, og DMF setter derfor vilkår for å begrense påvirkningen fra tiltaket. Arter er særlig sårbare i yngle-/hekkeperioden. Det settes derfor vilkår om full driftsstans i Rødberget massetak i perioden fra 15.mars til 15.mai. Kulturminner Det er ikke registrert automatisk fredete kulturminner i området. DMF minner likevel om Tiltakshavers plikt til å følge regelverket som gjelder for kulturminner, blant annet den generelle varslingsplikten etter kulturminneloven Tiltakets betydning for verdiskaping og næringsutvikling Forekomsten det søkes driftskonsesjon for inngår i råstoffgrupperingen sand, grus, pukk og leire (byggeråstoffer). Råstoffet bearbeides til produkter som det moderne samfunnet er helt avhengig av og som anvendes til bruk i bygg, veier og anlegg. 9

10 Isolert sett vil nok ikke uttaket av urmasser ved Rødberget ha stor betydning for verdiskaping og næringsutvikling, men er viktig for entreprenørvirksomheten som Tiltakshaver driver. 4.9 Langsiktig planlegging for etterbruk eller tilbakeføring av området Avslutningen av driften ligger langt frem i tid. Det er derfor i dag ikke tatt stilling hva området kan brukes til etter endt drift Økonomisk sikkerhetsstillelse Tiltakshaver har ikke fremsatt forslag til sikkerhetsstillelse i sin søknad om driftskonsesjon, jf. forskrift til mineralloven 2-1. Dette er ikke tilfredsstillende for DMF. DMF fastsetter endelig krav til sikkerhetsstillelsen Pålegg om økonomisk sikkerhetsstillelse og vurdering av sikkerhetens størrelse DMF finner etter en konkret vurdering av tiltaket at Tiltakshaver skal pålegges å stille finansiell sikkerhet med NOK for oppfyllelsen av nødvendige sikrings- og oppryddingstiltak etter mineralloven 49 og 50, jf. mineralloven 51. Ved vurderingen av størrelsen på sikkerheten har DMF lagt vekt på massetype, beliggenhet og driftsopplegg. I tillegg har DMF lagt vekt på egne erfaringstall for tilsvarende uttak, med tillegg for eksterne- og uforutsette kostnader Sikkerhetsstillelsens form Formen på sikkerhetstillelsen skal være slik at den ved konkurs hos Tiltakshaver ikke vil inngå i konkursboet jf. forskrift til mineralloven 2-1 tredje ledd. Etter DMF sin vurdering vil det være hensiktsmessig at den økonomiske sikkerheten stilles ved Bankgaranti. Bankgaranti Innen 2 måneder etter datoen på dette konsesjonsvedtaket skal Tiltakshaver overfor DMF stille en bankgaranti som en påkravsgaranti, som DMF finner tilfredsstillende, for et beløp stort NOK DMF kan fremme krav under bankgarantien i følgende tilfeller: (i) Etter utløpet av Tiltakshavers frist til å utføre nødvendige sikrings- og oppryddingstiltak som aksepteres av DMF; (ii) Ved konkurs, opphør eller annen avvikling av Tiltakshavers virksomhet; og (iii) Ved tilbakekall av konsesjonen, Ved melding til garantisten om at ett av tilfellene i punkt (i) (iii) over foreligger har DMF rett til å få utbetalt det krav som gjøres gjeldende under bankgarantien, uten hensyn til innsigelser fra Tiltakshaver. Bankgarantien faller bort etter skriftlig samtykke fra DMF. 10

11 Rapportering og dokumentasjon DMF finner behov for at Tiltakshaver underveis i driften vurderer om den eksisterende sikkerhetsstillelsen er tilstrekkelig til å dekke kostnadene til sikring- og oppryddingstiltak, og gir DMF tilbakemeldinger om dette. Dersom uttakets beregnede driftsperiode endres, eller det skjer andre vesentlige endringer i driftsplanen, skal DMF underrettes umiddelbart. Ellers skal tiltakshaver hvert femte år foreta en vurdering av om sikkerheten er tilstrekkelig. Når vurderingen er foretatt, skal tiltakshaver utarbeide en rapport som oversendes DMF uten unødig opphold. DMF kan også ha behov for ytterligere rapportering og dokumentering enn det som fremkommer over, og finner av den grunn nødvendig å pålegge Tiltakshaver plikter om dette i konsesjonsvilkårene Justering av sikkerheten Etter forskrift til mineralloven 2-3 første ledd annet punktum kan DMF fatte vedtak om endring av avsetningens størrelse. Slike endringer kan også til enhver tid skje ved endringer av mineralloven, andre relevante lover, forskrifter og vedtak. 5. Orientering om plikter Tiltakshaver har de rettigheter og plikter som følger av den til enhver tid gjeldende minerallov med forskrifter. Nedenfor følger en kortfattet redegjørelse for de plikter som gjelder for tiden. Oppstart av drift kan være avhengig av tillatelse fra andre offentlige myndigheter, f. eks. tillatelse etter forurensningsloven. Tiltakshaver må selv avklare om andre tillatelser trengs. DMF skal ha melding om oppstart av drift i henhold til konsesjonen. Slik melding skal gis senest én uke før oppstart, og tidligst tre uker før oppstart. DMF skal også ha melding før drift stanses midlertidig eller legges ned; se mineralloven 44. Driften skal utføres med varsomhet slik at skadene ikke blir større enn nødvendig, og slik at arbeidene ikke fører til unødvendig forurensning eller unødvendig skade på miljøet, jf. mineralloven 48. Tiltakshaver skal sørge for forsvarlig opprydding av området mens arbeidene pågår, jf. mineralloven 50. Tiltakshaver skal iverksette og vedlikeholde sikringstiltak for hele området slik at arbeidene ikke medfører fare for mennesker, husdyr eller tamrein. Driver har tilsvarende sikringsplikt for gruveåpninger, tipper og utlagte masser utenfor rettighetsområdet med tilknytning til området, jf. mineralloven 49. Bergteknisk ansvarlig har et særskilt ansvar for å påse: at driften skjer på en teknisk forsvarlig måte slik at hensynet til arbeidstakere, nærliggende bebyggelse og omgivelsene ellers ivaretas at avbyggingen av forekomsten skjer på en bærekraftig måte at driften til enhver tid skjer etter en ajourført og godkjent driftsplan 11

12 Det skal årlig sendes driftsrapport til Direktoratet for mineralforvaltning. Rapporten skal minst opplyse om uttakets størrelse siste år, antall ansatte og omsetning. Rapportering skal skje på fastsatt skjema. Konsesjonen kan revideres etter 10 år, med mindre tidligere revisjon er fastsatt i punkt 1 ovenfor. En driftskonsesjon bortfaller hvis ikke driften er satt i gang senest fem år etter at den ble gitt. Det samme gjelder hvis driften blir innstilt i mer enn ett år. DMF kan forlenge fristen etter søknad. Driftskonsesjon faller også bort dersom utvinningsretten slettes, avtalen om rett til å utnytte forekomst av grunneiers mineraler opphører, eller skjønn ikke er krevd innen ett år etter at ekspropriasjonstillatelse er gitt etter mineralloven 37 andre ledd bokstav a. Konsesjonen kan ikke overdras. Overdragelse av utvinningsrett innebærer heller ingen overdragelse av driftskonsesjonen. DMF kan pålegge tiltakshaver som legger ned uttak av grunneiers mineraler å sende inn sluttrapport, måledata og prøvemateriale, dersom uttaket har mineraliseringer av vesentlig geologisk interesse. Tiltakshaver skal sørge for forsvarlig opprydding av området etter at arbeidene er avsluttet. Området skal være varig sikret når arbeidene avsluttes. DMF kan fastsette en frist for når oppryddingen skal være avsluttet. 6. Partsrettigheter Dette vedtak kan påklages til departementet (NFD) i samsvar med reglene i forvaltningsloven kapittel VI. Fristen for å klage er tre uker etter at vedtaket kom fram. Klagen fremsettes for Direktoratet for mineralforvaltning. På de vilkår og med de unntak som følger av forvaltningsloven 18 til 19, har tiltakshaver rett til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter. Vennlig hilsen Torbjørn Killi Olsen seksjonsleder Børre Fiva senioringeniør Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Saksbehandler: Børre Fiva 12

13 Vedlegg: Avtale om finansiell sikkerhetsstillelse.docx Bankgaranti.docx Mottakere: Arne Pettersen Austertana 9845 TANA Kopi til: Tana kommune Rådhusv TANA Fylkesmannen i Finnmark Statens hus 9815 VADSØ Finnmark fylkeskommune Henry Karlsenspl. 1, Fylkeshuset 9815 VADSØ Finnmarkseiendommen Postboks VADSØ Reinbeitedistrikt 7 Ringv TANA Birkestrand bygdelag v/ Solfrid Jessen 9845 TANA Sametinget Ávjovárgeaidnu Karasjok Statens vegvesen Region nord Postboks BODØ 13