Strategi Idrettscampus Bergen. Fasilitert av

Transkript

1 Strategi Idrettscampus Bergen Fasilitert av

2 Innhaldsoversikt Bakgrunn - kort om moglegheitsstudien, prosessen og bakgrunnen for prosjektet Strategisk fundament - visjon, verdiar, hovudmål og overordna satsingsområde Strategiske val - konseptval, overordna målsettingar og mogleg organisering, lokalisering og finansiering Strategisk plan - konkretisering av sentrale prosjekt, oppgåver og milepælar Appendiks - vedlegg til strategi og planverk 2

3 Innhald Bakgrunn Strategisk fundament Strategiske val Strategisk plan Appendiks 3

4 Aktørane, oppdraget og prosessen Bakgrunn Hordaland fylkeskommune har på vegne av Bergen kommune, Høgskulen på Vestlandet, Haukeland universitetssjukehus, Hordaland idrettskrets, Olympiatoppen Vest, Sportsklubben Brann og fylkeskommunen sjølv vore oppdragsgjevar for å få utarbeidd forslag til namn, visjon, verdiar, mål og strategi for Idrettscampus Bergen. Universitetet i Bergen kom inn som hovudaktør i sluttfasen av prosessen. Dette dokumentet skildrar fase 2 i prosjektet, og bygg vidare på moglegheitstudien som vart gjennomført tidlegare. Hovudoppgåva har vore å vise korleis aktørane kan etablere, utvikle og organisere Idrettscampus Bergen dei neste to åra, og legge til rette for ei større utvikling på sikt. I tillegg til å stadfeste namneval og utarbeide forslag til visjon, verdiar, mål og strategi, er det også føreslege konkrete samarbeidsmodellar, prosjekt og val av lokalisering. Prosessen Arbeidet er fasilitert av PwC. Hovudoppgåvene for PwC har vore å planlegge prosessen, sikre framdrift, førebu, gjennomføre og dokumentere arbeidsmøte med aktørane, samt utarbeide sluttdokumentasjonen. Aktørane hadde på førehand definert ti satsingsområde for idrettscampusen. Desse har vore utgangspunktet for arbeidet med strategien og dei strategiske vala. 4

5 Overordna prosess for moglegheitsstudien og strategiutviklinga Prosess moglegheitsstudie Veke 34 Veke 35 Veke 36 Veke 37 Veke 38 Veke 39 Veke 40 Strategiprosess Veke 43 Veke 44 Veke 45 Veke 46 Veke 47 Veke 48 Veke 49 Veke 50 Veke 51 Planlegging og initiering Planlegging og initiering Datainnhenting, intervju og analyse Strategisk fundament Moglegheitsrom, prioritering og konsekvensar Høyring og ferdigstilling av rapport Avgjersle om å gå vidare i prosessen med å etablere Idrettscampus Bergen Analyse, moglegheiter og konsekvenser Strategiske val og plan Høyring og ferdistilling av rapport 1 Oppstartsmøte 2 Arbeidsmøte moglegheitsrom 3 Arbeidsmøte prioritering 4 Arbeidsmøte rapport Presentasjon av utkast 6.oktober 1 20/10 Oppstartsmøte 2 1/11 Arbeidsmøte /11 Arbeidsmøte 15/11 Arbeidsmøte 5 13/12 Gjennomgang første utkast 20/12 Presentasjon av utkast Detaljert, tilnærming og omfang Oppsummering intervju Første utkast rapport Utkast rapport 28. september Detaljert, tilnærming og omfang Første utkast rapport 7. desember Utkast rapport 15. desember Arbeidsmøte Intervju Leveransar 5

6 Har Bergen og Hordaland segla akterut når det kjem til satsing på idrett? Funn i moglegheitsstudien kan tyde på det Illustrasjon frå moglegheitsstudien Andre idrettscampus Tromsø Steinskjer Trondheim Sogndal? Stavanger Lillehammer Oslo Sognsvann Oslo øst Oslo vest Kristiansand Idrettscampus som eksisterer eller under oppbygging 6

7 Moglegheitsstudien viste også at aktørane samarbeider mykje i dag men at potensialet er langt større Avgrensingar med dagens samarbeid Fragmentert samarbeid - for lite samhandling Kjenner ikkje til kva for kunnskap og ressursar som finns, og kvar den er lokalisert Manglande koordinering tidkrevjande å finne og nytte andre sin kompetanse Avgrensa gjennomføringsevne I stor grad uformelle bindingar og personavhengige relasjonar Mesteparten av samarbeidet i dag er bilateralt, med stor moglegheit for meir multilateralt samarbeid 7

8 Samlokalisering, kompetansedeling og formelle og uformelle møteplassar er sentralt for å lukkast med ein idrettscampus* Suksesskriterier Ei ressurssterk styringsgruppe der alle aktørane er representerte Samlokalisering av dei viktigaste områda dårlege erfaringar med «svake band» Ha «riktig kompetanse» nære utøvarane i deira treningskvardag Tilsette ein leiar med driv og handlekraft til å løfte prosjektet vidare Ein fysisk plass der idrettscampusen har adresse - felleslokale, kontor, møte- og grupperom Skape uformelle møteplassar som for eksempel ei kantine (har blitt omtalt som sentralt av andre campus) *Basert på intervju med andre campus og aktørar Foto: Caroline Dokken Wendelborg 8

9 og involverte aktørar med komplementær kompetanse gjev mange gode grunnar til å etablere ein idrettscampus i Bergen Potensial for å samle kompetanse som kan løyse store samfunnsutfordringar Formelle og uformelle møteplassar for kompetansedeling Samspel mellom idretten og utdanningsinstitusjonane Felles utdanningsmodular på tvers av idrettar og fag FoU på tvers av idrettar og fag Eksempel på potensielle synergiar ved etablering av Idrettscampus Bergen Betre førebyggings-, rehabiliterings-, og folkehelsesatsing Eit meir mangfaldig tilbod Stordriftsfordelar Tverrfagleg tilnærming og heilskapleg syn på idrett og helse Betra inntrykk med ei tydelig satsing på idrett i Hordaland 9

10 Konklusjonar frå mogeligheitsstudien Moglegheitene for betre samordning og bruk av ressursar synast å vere betydelege. Andre byar i Noreg har kome lengre i arbeidet med å legge til rette for toppidrett, breiddeidrett og folkehelse gjennom ein idrettscampus. Det finns eit stort synergipotensial mellom aktørane og dei ulike skisserte satsingsområda, som også kan ha positive ringverknader for andre kommunar og aktørar i Hordaland Potensialet er til stades for rask igangsetting av prosjekt som kan bidra til å løyse store samfunnsutfordringar på tvers av toppidrett, breiddeidrett og folkehelse Det er stor einigheit mellom aktørane, og alle ser store moglegheiter innanfor dei fleste skisserte satsingsområda, om ein vel å gå for noko meir enn eit «lågterskelkonsept» Foto: Karl Filip Singdahlsen 10

11 Innhald Bakgrunn Strategisk fundament Strategiske val Strategisk plan Appendiks 11

12 Visjon Idrettscampus Bergen - Styrke i samspel 12

13 Hovudmål for Idrettscampus Bergen Idrettscampus Bergen skal Styrke arbeidet med idrett, fysisk aktivitet og folkehelse i Hordaland gjennom å etablere møteplassar for kompetanseutvikling og -formidling Foto: Ragnar Brevik Foto: Caroline Dokken Wendelborg Foto: Digitalsport Foto: Karl Filip Singdahlsen Foto: Grete Hillestad Foto: Per-Åge Eriksen Innanfor ti satsingsområde Idrettsfagleg kompetanse Folkehelse 0 til 100 år Forsking og utvikling Treningsfasilitetar Testlab Utdanning Kurs og formidling Medisinsk kompetanse Antidoping Arrangementskompetanse 13

14 Verdiar Inspirerande Kompetente Opne Nyskapande Vi stråler glede, energi og tru på ekstraordinære prestasjonar Vi evnar å dele vår leiande kompetanse, og lære av kvarandre Vi samarbeider og inkluderer på tvers av idrett, kultur og alder Mot til å tenke nytt på tvers av idrettar og fag 14

15 Innhald Bakgrunn Strategisk fundament Strategiske val Strategisk plan Appendiks - Overordna val 15

16 Konseptet 1 er første steg på vegen til Konsept 2 og ei satsing som verkeleg kan gje Hordaland og Bergen eit løft innan idrett, fysisk aktivitet og folkehelse Konsept Konsept 1 «Lågterskel» Overordna beskriving Enkelte samlokaliserte funksjonar, inkludert felles formell og uformell møteplass Betre utnytting av eksisterande infrastruktur og utstyr hjå aktørane Meir formelt og strukturert samarbeid mellom aktørane Utvalde felles samfunnsnyttige prosjekt vert løyst gjennom idrettscampusen Forpliktande samarbeid med andre idrettscampus Tidsperspektiv Skal etablerast i Konsept 2 «Løftet» Fleire funksjonar vert samla, og aktørar kan legge større delar av si verksemd til idrettscampusen Større grad av infrastruktur og utstyr tilhøyrande idrettscampusen, i tillegg til betre utnytting av eksisterande fasilitetar hjå aktørane Meir profesjonelt driven verksemd, med auka inntekter og eigenfinansiert aktivitet Fleire felles samfunnsnyttige prosjekt vert løyst gjennom idrettscampusen Mål om å etablere i Konsept 3 «Altomfattande» Bygg vidare på Konsept 2 Aktuelle funksjonar knytt til dei ti satsingsområda vert i stor grad lagt til idrettscampusen Fasilitetar, kompetanse og kapasitet til store arrangement Samordna satsing med andre idrettscampus, med funksjonsdeling og ulik spesialisering Mogleg konsept på lengre sikt 16

17 Forklaring av konseptmodellen Visualisering Beskriving konseptmodell Nettverk Eksempel kompetanse Sentralt at idrettsfagelig kompetanse finns i idrettscampusen Avtaleplikta Eigenregi Treningsfasilitetar Eksempel treningsfasilitetar Sentralt at campus har eit godt utstyrt styrkerom og basishall For å strukturere og visualisere konsepta, er dei forskjellige elementa som inngår i campusen delt i to delar. Den eine delen går på fag- og kompetanseområder (boksar til vestre i sirkelen), mens den andre går på fasilitetar og fysisk infrastruktur (boksar til høgre i sirkelen). Det er oftast samanheng mellom kompetansen og infrastrukturen. Ein kan til dømes nemne at området «utdanning» både vil krevje kompetanse, og infrastruktur i form av lokale til formidling. FoU vil krevje kontor- og møtelokale. Idrettsfaglig kompetanse Testlab Det er forskjellige måtar å organisere dei ulike elementa på. Dette er illustrert gjennom tre sirklar eller lag i modellen. Det inste laget (eigenregi) viser til at elementet er organisert og finansiert gjennom campusen. Det mellomste laget (avtaleplikta) tyder at elementet er bunde opp mot campusen gjennom gjensidig forpliktande avtalar. Det ytste laget (nettverk) representerer samarbeid gjennom nettverk og mindre formelle avtalar. Eksempel testlab Sentral del av campus, men i dette eksempelet er det tilstrekkelig med avtaleplikta bruk av HVL sin testlab Enkelte element kan ligge på grensa mellom to nivå, og er avhengig av omfang og utvikling. Konseptmodellen viser den overordna retninga. Samarbeidsform Kompetanse Fasilitetar 17

18 Konsept 1: «Lågterskel» - det første steget Antidoping Visualisering Nettverk Avtaleplikta Arenaer Overordna beskriving I dette konseptet er berre dei mest grunnleggjande elementa samla og organisert i regi av campusen. Andre funksjonar vil ligge i nærleiken og hjå aktørane. Konseptet legg i stor grad til grunn bruk av eksisterande fasilitetar. Folkehelse 0 til 100 år Eigenregi Treningsfasilitetar Fleksibel hall Den første fysiske infrastrukturen som kjem på plass er kontor. Andre delar som kantine og treningsfasilitetar kan eventuelt trekkast inn seinare. Utdanning FoU Treningsfasilitetar Styrkerom Dei andre delane av idrettscampusen vert inkludert gjennom avtalepliktig samarbeid og nettverk. Medisinsk kompetanse Idrettsfaglig kompetanse Kontor og møterom Pasient- og brukarlokale Konseptet legg til rette for Kurs og formidling Andre campus Arrangementskompetanse Lokale til kurs og formidling Testlab Andre campus styrka idrettsfagleg miljø, og meir forsking og utvikling i Bergen betre utnytting av nye og eksisterande ressursar og fasilitetar betra samhandling mellom aktørane ny kunnskap og praksis inn mot utdanninga satsing på folkehelse gjennom fellesprosjekt og arbeid med idrett kunnskapsdeling med andre idrettscampus Samarbeidsform Kompetanse Fasilitetar 18

19 Konsept 2: «Løftet» - ei ønska utvikling Visualisering Nettverk Avtaleplikta Overordna beskriving I Konsept 2 er all kjerneverksemd organisert gjennom idrettscampusen, men med viktige bidrag frå aktørane. Antidoping Eigenregi Arenaer Ny infrastruktur kjem på plass, og treningsfasilitetar, testlab, lokale til kurs og formidling samt pasient- og brukarlokale vert integrert i campusen, og utvikla over tid. Kurs og formidling Folkehelse Arrangement skompetanse Idrettsfagleg Medisinsk Utdanning FoU* Treningsfasilitetar Styrkerom Treningsfasilitetar Fleksibel hall Kontor, møterom og kantine etc. Pasient- og brukarlokale Lokale til kurs og formidling Testlab Det vert oppretta forpliktande samarbeid rundt dei funksjonane som ikkje er ein del av eiga verksemd. Ein eller fleire av aktørane kan legge større delar av si verksemd inn til idrettscampusen. Konseptet legg til rette for alle moglegheiter i Konsept 1 vert ytterlegare forsterka i Konsept 2 heilskapleg bruk av ressursar og fasilitetar, der idrettscampusen utvider moglegheitene og supplerer eventuelle manglar hjå aktørane Andre campus Andre campus auka samhandling og meir praksisnær forsking, utvikling og utdanning breiare satsing på folkehelse, og større grad av kunnskapsoverføring mellom toppidretten, breiddeidretten og folkehelsesatsinga Samarbeidsform Kompetanse Fasilitetar 19

20 Konsept 3: «Altomfattande» - ei framtidig moglegheit Visualisering Nettverk Overordna beskriving Ein eller fleire arenaer er driven gjennom idrettscampusen. Kurs og formidling Folkehelse Arrangement skompetanse Antidoping Idrettsfagleg Medisinsk Utdanning FoU* Avtaleplikta Eigenregi Treningsfasilitetar Styrkerom Treningsfasilitetar Fleksibel hall Kontor, møterom og kantine Arenaer Lokale til kurs og formidling Testlab Pasient- og brukarlokale Arrangementskompetanse og antidoping-arbeid blir ein integrert del av idrettscampusen. Samordna satsing med andre idrettscampus, med funksjonsdeling og ulik spesialisering. Profesjonalisert drift, og større grad av investeringar og inntektsgivande aktivitet. Konseptet legg til rette for minst like store moglegheiter som Konsept 2 at Bergen og Hordaland kan få ein meir profesjonell og samordna organisasjon knytt til gjennomføring av store idretts- og friluftsarrangement Andre campus Andre campus tettare samordning, komplementære funksjonar og større samla satsing på forsking og utvikling med andre campus, som igjen kan legge grunnen for internasjonal tyngde på området Samarbeidsform Kompetanse Fasilitetar 20

21 Vi skal også tenke stort på lengre sikt skal vi vurdere å etablere Idrettscampus Vestlandet Idrettscampus Vestlandet* Idrettscampus Sogndal Bygge eit kraftsenter på Vestlandet med tette band og deling av kunnskap mellom regionar og kompetanseområde Gjere vestlandsregionen til nasjonalt, og potensielt internasjonalt, leiande på utvalde område Idrettscampus Bergen Voss Vinteridrett Gje moglegheit til å spisse kompetanse og bygge komplementær kunnskap Idrettscampus Rogaland Utnytte synergipotensialet knytt til samanslåinga til Høgskulen på Vestlandet Vidareutvikle samarbeidet med andre idrettscampus nasjonalt og internasjonalt *Konseptet må greiast ut i ein seinare fase 21

22 Idrettscampus Bergen skal etablerast i området rundt Nymark, som allereie er eit midtpunkt for idretten, og har stort utviklingspotensial Suksesskriterier for lokalisering Klyngepotensial - fleire aktørar bør være lokalisert på området eller i nærleiken Nærleik til etablerte kollektivknutepunkt og sentrum Nærleik til andre idrettsanlegg Tilgjengeleg areal som kan utviklast Bør gje verdi og gjere nærområdet meir attraktivt Lokalisering av hovudkontor Hovudkontoret for idrettscampusen skal etablerast på Idrettens hus Det skal vere mogleg for dagleg leiar av idrettscampusen å arbeide hjå dei ulike aktørane i periodar, for å vere tett på den enkelte og sikre brei involvering Nye fasilitetar som kjem på plass bør vere lokaliserte rett i nærleiken av hovudkontoret Lokaliseringa bør evaluerast etter to år 22

23 Premissa og drifta endrar seg over tid, og vil krevje ei utvikling i organiseringa av idrettscampusen Aktuelt på kort sikt Moglegheiter på lengre sikt Lokala til aktørane vil i stor grad bli nytta Lokala til aktørane kan framleis bli nytta Lokale og infrastruktur Idrettscampusen skal ikkje drifte bygg og infrastruktur Idrettscampusen skal ikkje eige bygg og infrastruktur Idrettscampusen kan drifte bygg og infrastruktur Idrettscampusen kan eige bygg og infrastruktur Idrettscampusen skal disponere eit eige kontor Idrettscampusen kan disponere større fellesareal Mest mogleg kontroll for den enkelte aktøren Idrettscampusen kan ha større grad av autonomi Styring og kontroll Aktørar og ressursar Dagleg leiar kan i første omgang vere tilsett hjå ein av aktørane Samarbeidet skal i størst mogleg grad vere organisert og styrt i tråd med vedtekne føringar hjå aktørane Prosjektgjennomføring med utstrekt bruk av menneskelege ressursar frå aktørane, koordinert gjennom idrettscampusen Få endringar blant involverte aktørar, men opning for at nokre nye kan komme til Dagleg leiar skal vere tilsett hjå idrettscampusen Eit felles selskap skal i størst mogleg grad vere organisert og styrt i tråd med vedtekne føringar hjå aktørane, men samstundes ha ei meir autonom rolle Prosjektgjennomføring med utstrekt bruk av menneskelege ressursar frå aktørane, koordinert og i samspel med tilsette i idrettscampusen Fleire nye aktørar kan kome til og frå idrettscampusen 23

24 Avtalebasert samarbeid gjev ein rask og god start, mens andre samarbeidsformer kan vere aktuelle på lengre sikt Anbefaling kort sikt Avtalebasert samarbeid Enkel og rask måte å komme i gang på Hensiktsmessig organisasjonsform, sett opp mot planlagt drift og aktivitet Idrettscampusen bør stå fram som ei eiga eining, med tilhøyrande styrestruktur og leiing Mest aktuelle organisasjonsformer på lengre sikt* Aksjeselskap** Kan auke inntektsmoglegheitene, og redusere risiko knytt til økonomi Kan bidra til god felles og føreseieleg styring av verksemda Opnar for nye aktørar og fleire oppgåver Samvirkeføretak** Kan auke inntektsmoglegheitene, og redusere risiko knytt til økonomi Gjev mindre direkte kontroll, og jamnare fordeling av mynde éin aktør, éi stemme Opnar i stor grad for nye aktørar *Organiseringa vil avhenge av utviklinga og seinare avgjersler **Kombinasjonar av aksjeselskap og samvirkeføretak er mogleg 24

25 Aktuell struktur i eit avtalebasert samarbeid (1) Ressursgruppe Prosjekt A Struktur Styringsgruppe Dagleg leiar Ressursgruppe Prosjekt B Arbeidsgruppe Ressursgruppe Prosjekt C Styringsgruppa Samansetting Éin representant frå kvar aktør Beskriving Roller Leiar, nestleiar og seks medlemmer Oppgåver og myndigheit Velje dagleg leiar og bestemme organiseringa Vedta mandat og samansetting til arbeidsgruppa Vedta og følgje opp budsjett, planar og strategi Bestemme rekkjefølga på prosjekt og større tiltak Sette krav til prosjektresultat, framdrift og rapportering Overordna oppfølging og styring av prosjekt Bestemme om prosjekt skal stoppast Inkludere nye hovudaktørar i samarbeidet Møtefrekvens Fire til seks møter årleg 25

26 Aktuell struktur i eit avtalebasert samarbeid (2) Struktur Dagleg leiar Beskriving Styringsgruppe Oppgåver og myndigheit Leiar av arbeidsgruppa Dagleg leiar Drive etableringa og utviklinga av idrettscampusen, og gjennomføre vedtekne prosjekt og tiltak Leie prosjekta i tråd med styringsgruppa sine vedtak og gjeldande styringsdokument Arbeidsgruppe Gje innstilling til styringsgruppa om endringar knytt til prosjekt som går utanfor mandatet Utforme og legge fram forslag til budsjett og planar Dagleg drift og styre av verksemda Ressursgruppe Prosjekt A Ressursgruppe Prosjekt B Ressursgruppe Prosjekt C Koordinere kompetanse og ressursar Rapportering og saksutgreiing Ekstern og intern kommunikasjon og marknadsføring Søke om ekstern finansiering til gjennomføring av prosjekt 26

27 Aktuell struktur i eit avtalebasert samarbeid (3) Ressursgruppe Prosjekt A Struktur Styringsgruppe Dagleg leiar Ressursgruppe Prosjekt B Arbeidsgruppe Ressursgruppe Prosjekt C Arbeidsgruppe Samansetting Valt av styringsgruppa Roller Leiar (dagleg leiar) i tillegg til medlemmer Oppgåver og myndigheit Teamleiar for ressursgruppene i delprosjekta Oppfølging av prosjekt, på bakgrunn av bestilling frå dagleg leiar Rådgjeving og støtte for dagleg leiar Bidra til prosjektgjennomføring Rapportering til dagleg leiar Beskriving Rapportering til eigen organisasjon Møtefrekvens Seks til åtte møter årleg, eller ved behov 27

28 Aktuell struktur i eit avtalebasert samarbeid (4) Ressursgruppe Prosjekt A Struktur Styringsgruppe Dagleg leiar Ressursgruppe Prosjekt B Arbeidsgruppe Ressursgruppe Prosjekt C Ressursgrupper Samansetting Personar frå involverte aktørar Personar frå arbeidsgruppa Eventuelle eksterne ressursar Roller Teamleiar frå arbeidsgruppa i tillegg til medlemmer Oppgåver og myndigheit Definere prosjektoppgåvene og gjennomføre desse innanfor vedtekne kriterier og rammer Rapportere til dagleg leiar Rådgjeving og støtte for dagleg leiar Møtefrekvens Møter ved behov Beskriving 28

29 Ressursane kjem i første omgang frå aktørane sjølve, men eksterne inntekter kan auke på sikt, og vil påverke organiseringa og investeringar Aktuelt på kort sikt Moglegheiter på lengre sikt Drifta vert hovudsakleg finansiert av dei involverte aktørane Drifta kan til dels vere finansiert av dei involverte aktørane Eksterne tilskot til prosjekt og enkeltståande arrangement er mogleg Eksterne tilskot kan vere ein del av driftsfinansieringa Inntekter Idrettscampusen vil i mindre grad ha inntekter frå kommersiell verksemd Idrettscampusen kan ha delar av si inntekt frå kommersiell verksemd Sponsoravtalar kan vere aktuelt Sponsoravtalar er aktuelt Økonomiske disposisjonar Den økonomiske risikoen skal vere låg for den enkelte aktøren Det skal i liten grad gjerast investeringar Den økonomiske risikoen skal vere låg for den enkelte aktøren Det kan i større grad gjerast investeringar 29

30 Innhald Bakgrunn Strategisk fundament Strategiske val Strategisk plan Appendiks - Overordna val - Strategiske satsingsområde 30

31 Idrettscampus Bergen skal primært arbeide innan ti strategiske satsingsområde Idrettsfagleg kompetanse Folkehelse 0 til 100 år Forsking og utvikling Treningsfasilitetar Testlab Beskriving Beskriving Beskriving Beskriving Beskriving Kompetanse knytt til optimalisering av treningsarbeid, frå breiddetil toppidrett Fysisk og psykisk helse, med vekt på mellom anna fysisk aktivitet, ernæring, levevanar og sosiale miljø Tverrfagleg og praksisretta FoU innan idrett, fysisk aktivitet, ernæring og helse Møteplass for trening, erfaringsutveksling og utvikling, med fleksible treningsareal og spesialutstyr av høg kvalitet Fasilitetar med teknisk utstyr for fysiologisk testing, til bruk i forsking, utvikling og trening Overordna målsetting Overordna målsetting Overordna målsetting Overordna målsetting Overordna målsetting Styrke den idrettsfaglege kompetanse Betre det tverrfaglege og tverridrettslege samarbeidet Fremje fysisk og psykisk helse blant innbyggjarane i Hordaland Legge betre til rette for fysisk aktivitet, uavhengig av alder og funksjonsnivå Styrke nettverket innan forsking og utvikling Styrke samarbeidet på tvers av organisasjonar, fagdisiplinar og miljø Auke kunnskap om idrett, aktivitet og helse Sikre fleksible treningsfasilitetar av høgaste kvalitet Løfte både topp- og breiddeidretten, samt arbeidet med folkehelse Skape møtesplassar Utvikle nye testfasilitetar Betre utnytting av eksisterande testfasilitetar Sikre meir systematisk testing, forsking og kunnskapsformidling 31

32 Kvart av områda har eigne overordna målsettingar, som i fleire tilfelle er overlappande med andre område dette viser viktige synergipotensial Utdanning Kurs og formidling Medisinsk kompetanse Antidoping Arrangementskompetanse Beskriving Beskriving Beskriving Beskriving Beskriving Kompetanseutvikling for, og utdanning av, eksempelvis lærarar, skuleleiarar, helsepersonell og trenarar Heilskapleg formidling og deling av kunnskap og spisskompetanse Kunnskap om idretts-medisin og fysiologi, og korleis dette kan nyttast til førebygging og behandling Kunnskap og informasjon om doping, samt rettleiing om trening og kosthald Kompetanse og fasilitetar knytt til avvikling av større idretts- og friluftsarrangement Overordna målsetting Overordna målsetting Overordna målsetting Overordna målsetting Overordna målsetting Samordne kompetanseutvikling kring idrett og fysisk aktivitet Betre utdanningsgangen for lærerar, skuleleiarar, helsepersonell, trenarar og idrettsutøvarar Nå større målgrupper, med felles tiltak innan marknadsføring Auke formidlinga av spisskompetanse Sikre leiande medisinsk spesialistkompetanse på idrettscampusen Skape synergieffektar mellom FoU-miljøa og tilgrensande verksemder Auke kunnskapen om doping, og risiko knytt til bruk av dette Betre informasjonsarbeidet retta mot unge og risikogrupper, og få dei til å avstå frå bruk av doping Utvikle Hordaland og Bergen som arena for større regionale, nasjonale og internasjonale idretts- og friluftsarrangement 32

33 Innhald Bakgrunn Strategisk fundament Strategiske val Strategisk plan Appendiks 33

34 Allereie i oppstartsfasen skal det settast i gang omfattande tverrfaglege prosjekt som vil bidra til å løyse samfunnsutfordringar Bidra til å løyse samfunnsutfordringar Prosjekt Beskriving Nye aktørar Knutepunktet Styrke kroppsøvingsfaget og fysisk aktivitet i barnehage og skule Idrett for menneske med nedsett funksjonsevne Sykkel-VM Ein arena der barn og unge får lyst til å vere fysisk aktive, til trass for helseutfordringar Ein stad der kontakt vert oppretta, og moglegheiter vert kartlagd Knutepunkt mellom kommunale etatar, spesialisthelsetenesta, idrettslag, pasientorganisasjonar og barnet/ ungdommen og deira familie Tverrfagleg innsats, kompetanseoverføring, høg kvalitet, synlegheit og reduserte barrierar er viktige suksessfaktorar Hovudmål om å legge eit solid fundament for god fysisk og psykisk helse gjennom heile livsløpet Bruke aktørane si samla spisskompetanse til å løyse utfordringane på ein ny og meir heilskapleg måte Kartlegge hovudårsakene til fråfall i kroppsøvingsfaget Moglegheit for kartlegging av dopingbruk blant unge Utvikle effektive modellar og tiltak for å redusere fråfall i vidaregåande skole Legge til rette for at alle med funksjonsnedsetting kan delta i idrett og fysisk aktivitet Utvikle og implementere modellar og konkrete planar Rekruttere menneske med nedsett funksjonsevne i alle aldrar til utprøving og opplæring Bidra med støtte, kompetanse og opplæring til idrettsklubbar Utnytte moglegheitene ved sykkel-vm til å fremje toppidrett, breiddeidrett og folkehelse, og marknadsføre Idrettscampus Bergen Tidlig etablering og kartlegging i 2017 for å sikre datagrunnlag til måling av effektar Moglegheit for folkehelseprosjekt om auka sykkelbruk blant både barn og vaksne Studie av effekten for sykkelmiljøet i Bergen etter sykkel-vm Moglegheitsstudien og strategiarbeidet peikar på potensielle gevinstar gjennom å kytte fleire aktørar, som eksempelvis UiB, til idrettscampusen Idrettsfagleg kompetanse Folkehelse 0 til 100 år Medisinsk kompetanse Forsking og utvikling Treningsfasilitetar Testlab Utdanning Kurs og formidling Aktuelle satsingsområde Antidoping Arrangementskompetanse Bidrar i stor grad Bidrar i noen grad Bidrar i mindre grad 34

35 Prosjekt som blir sentrale i etableringsfasen for å kunne realisere synergipotensialet mellom aktørane Prosjekt Beskriving Etableringsprosjekt ut over generelle etableringsoppgåver Digital plattform Ressurs- og behovskartlegging Marknadsføring og merkevarebygging Årshjul Ein felles digital plattform og samhandlingsarena for å kunne kartlegge ressursar og fasilitetar, koordinere arbeid, og dele data, erfaring og kompetanse Dette er ein føresetnad for å kunne hente ut det fulle potensialet knytt til synergiar mellom aktørane Målet er å få på plass ei brukarvennleg felles løysning med sikker informasjonsutveksling og enkel publisering av data, som er lett å implementere og ta i bruk for den enkelte aktøren Utarbeide ei samla oversikt over relevante eksisterande ressursar og moglegheiter gjennom å kartlegge kompetanse, fasilitetar, kapasitetar hjå den enkelte aktør Gjere informasjonen lett tilgjengeleg for aktørane, og legge til rette for betre koordinering og utnytting av ressursane på tvers Kartlegge behov for kompetanse, fasilitetar og kapasitetar i Konsept 2, og utføre ei gap-analyse sett opp mot dagens situasjon Etablere Idrettscampus Bergen som eit kjent namn og ein sentral aktør i Bergen og Hordaland Auke bevisstheita og kjennskapen til idrettscampusen internt hjå aktørane Organisere og gjennomføre kurs, temadagar og andre aktiviteter retta mot sentrale målgrupper Skal fungere som eit verktøy for ressursplanlegging og leveransar Synliggjere og koordinere dei viktigaste aktivitetane som skjer i regi av Idrettscampus Bergen Koordinere aktivitetar, avklare roller, sette fristar og synleggjere gjensidig avhengnad 35

36 Tentativ tidsplan for prosjekt, som vil bli justert og arbeidd vidare med i samband med etableringa av Idrettscampus Bergen Prosjekt Framover Digital plattform Ressurs- og behovskartlegging Marknadsføring og merkevarebygging Prosjektportefølje Årshjul Knutepunktet Styrke kroppsøvingsfaget og fysisk aktivitet i barnehage og skule Koordinering og oppdatering Koordinering og oppdatering Koordinering og oppdatering Koordinering og oppdatering Idrett for menneske med nedsett funksjonsevne Sykkel-VM Andre prosjekt 36

37 Oversikt over viktige milepælar og oppgåver de neste to åra* Etablering og organisering Finansiering på plass Vedtak om oppretting Inngå avtalar Organisasjon og roller etablert Dagleg leiar tilsett Budsjett 2017 Kontor på plass Årshjul etablert (prosjekt) Oppstart av reguleringsarbeid for areal** Digital plattform etablert (prosjekt) Søke eksterne midlar til prosjekt Studietur Plan for forankring hjå alle interessentar Campus forankra hjå alle aktørane og på politisk nivå Etablere indikatorar for rapportering Pressekonferanse og introduksjon Idrettscampus Bergen Utvikle grafiske element Kartlegging av framtidig behov for konsept 2 Evaluere organisasjonsmodell Revidering av strategi og plan for etablering av Konsept 2 Formidling av suksesshistorier Etablering av Konsept 2 Prosjekt «Styrke kroppsøvingsfaget og fysisk aktivitet i barnehage og skule» etablert Prosjekt «Sykkel-VM» etablert Realisert resultat frå initielle prosjekt Gje eit løft for idrett, fysisk aktivitet og folkehelse Etablere fleire prosjekt Prosjekt «Idrett for menneske med nedsett funksjonsevne» etablert Definere, prioritere og forberede fleire langsiktige prosjekt Kommunikasjonsplan etablert Prosjekt «Knutepunktet» etablert Etableringsprosjekt satt i gang Utvikle felles modell for prosjekt- og porteføljestyring Prosjekt *Vil krevje jamlege oppdateringar i takt med utviklinga av Idrettscampus Bergen **Idrettscampus Bergen skal ikkje vere ansvarleg for reguleringsarbeidet, men vere ein pådrivar og premissleverandør 37

38 Innhald Bakgrunn Strategisk fundament Strategiske val Strategisk plan Appendiks 38

39 Tentativt budsjett for * Tilskot frå aktørane** Andre inntekter Sum inntekter Personalkostnadar Reisekostnadar Kontor, utstyr, strøm, reinhald Rekneskap Anna utstyr Marknadsføring Andre driftskostnadar Ordinære driftskostnadar Etableringskostnadar Digital plattform Knutepunktet Andre prosjekt Prosjektkostnadar Resultat *Budsjettoversikta er eit overordna anslag, og må bli ytterlegare detaljert og utarbeidd 2017 Det er forventa eit overskot i 2017, men også eit tilsvarande underskot i Ei rekkje av kostnadane for 2017 er periodiserte, med tanke på at campusen berre vil ha drift delar av året. Anslagsvis utgjer indirekte personalkostnadar (sosiale kostnadar, arbeidsgivaravgift m.m.) mellom 20 og 25 prosent av personalkostnadane. Rekrutteringskostnadane er knytt til rekruttering og tilsetjing av dagleg leiar Det er forventa at idrettscampusen vil få moderate inntekter frå eksterne kjelder i 2018, gjennom prosjekttilskot eller stønadsordningar. Kostnadar knytt til «anna utstyr» vil auke markant i 2018, grunna drift av IT-system og utstyr knytt til aktiviteten i idrettscampusen. **Tilskot frå fleire aktørar og andre inntekter skal vurderast etter dei første åra 39

40 Dagleg leiar må vere handlekraftig og ha stor indre motivasjon for å ta Idrettscampus Bergen vidare, og utvikle samarbeidet mellom aktørane Sentrale ansvarsområder og arbeidsoppgåver Ivareta dei involverte aktørane sine interesser, involvere og fremje samhandling realisere synergipotensialet mellom aktørane Drive fram etableringa og utviklinga av Idrettscampus Bergen Utforme og legge fram forslag til budsjett og planar Dagleg drift og styre av verksemda Ekstern og intern kommunikasjon og marknadsføring Koordinering av prosjekt, ressursar og kompetanse, samt leiing av utvalde etableringsprosjekt Søke ekstern finansiering Formidle og koordinere tilbod Organisere ulike aktivitetar retta mot målgruppene Rapportering til styringsgruppa og arbeidsgruppa Personlege eigenskapar: Ønska bakgrunn Stort driv med en sterk indre motivasjon Engasjert, initiativrik og fleksibel God relasjonsbyggar, sosial, diplomatisk og sterk på samarbeid Gode kommunikasjonsevner Evne til heilskapleg og strategisk tenking - gjerne litt visjonær Erfaring: Erfaring med å utvikle og bygge opp bedrifter og/eller andre typar av organisasjonar Erfaring med prosjektstyring og koordinering mellom prosjekt Erfaring frå politiske prosessar Erfaring frå idrett 40

41 Bruttoliste på prosjekt som skal definerast og prioriterast vidare involvering av ressurspersonar frå aktørane er essensielt Prosjekt Mål Overordna beskriving Digital plattform Skape en felles samhandlingsarena Sjå beskriving frå etableringsprosjekt Ressurs- og behovskartlegging Få bedte oversikt over eksisterande ressursar og behov framover Sjå beskriving frå etableringsprosjekt Formidling av tilbod Formidle tilbod og forankre Idrettscampus Bergen Sjå beskriving frå etableringsprosjekt Årshjul Koordinere aktiviteter Sjå beskriving frå etableringsprosjekt Prosjektportefølje Knutepunktet Styrke kroppsøvingsfaget og fysisk aktivitet i barnehage og skule Idrett for menneske med nedsett funksjonsevne Sykkel-VM Ein arena der barn og unge får lyst til å vere fysisk aktive, til trass for helseutfordringar Betre fysisk og psykisk helse gjennom heile livsløpet, og redusere fråfall i skulen Legge til rette for at alle med funksjonsnedsetting kan delta i idrett og fysisk aktivitet Utnytte moglegheitene ved sykkel-vm til å fremje toppidrett, breiddeidrett og folkehelse, og marknadsføre Idrettscampus Bergen Sjå beskriving frå prosjekt som kan bidra til å løyse samfunnsutfordringar Sjå beskriving frå prosjekt som kan bidra til å løyse samfunnsutfordringar Sjå beskriving frå prosjekt som kan bidra til å løyse samfunnsutfordringar Sjå beskriving frå prosjekt som kan bidra til å løyse samfunnsutfordringar Idrettsklinikk for unge Skape et tilbod om idrettsklinikk til unge Definerast og prioriterast vidare i etableringsfasen «Datahub» Kartlegge, samle inn data og analysere saman med utdanningsinstitusjonane og idretten Definerast og prioriterast vidare i etableringsfasen Idrettsmedisinsk oppfølging for alle utøvarar Førebygging og behandling Definerast og prioriterast vidare i etableringsfasen Frå breidde via talent til toppidrettsutøvar Fleire kan få moglegheit til å drive og utvikle sin idrett som skuleelevar Definerast og prioriterast vidare i etableringsfasen Mestring undervegs Førebyggande prosjekt - psykisk og fysisk helse Definerast og prioriterast vidare i etableringsfasen Trenarutdanning Modular for auka kompetanse på pedagogikk, psykologi og fag på tvers av idrettar Definerast og prioriterast vidare i etableringsfasen 41

42 IDRETTSCAMPUS BERGEN Kompetansedeling og samspel for idrett og fysisk aktivitet

43 Idrettscampus Bergen er eit samarbeid mellom Høgskulen på Vestlandet, Universitetet i Bergen, Haukeland universitetssjukehus, Hordaland idrettskrets, Olympiatoppen Vest (OLTV), Sportsklubben Brann, Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune. Føremålet er å styrke arbeidet med idrett, fysisk aktivitet og folkehelse i Hordaland gjennom å etablere møteplassar for kompetanseutvikling og -formidling. Saman vil ein kunne skape eit kraftssenter for Hordalandsidretten i breidde og topp, og for fysisk aktivitet i alle aldersgrupper. Det skal m.a. leggas til rette for uformell og formell erfaringsutveksling, å fremje ny kompetanse, optimal bruk av spesialisert utstyr og praktisering av aktivitet for ulike grupper. Dei 10 punkta under skildrar tenkt innhald i Idrettscampus Bergen. Utdanning Idrettscampus Bergen kan gje heilskapleg og samordna kompetanseutvikling innan fysisk aktivitet frå folkehelse til toppidrett. Den vil vere viktig for utdanning og for etter- og vidareutdanning for lærarar, skuleleiarar, helsepersonell og trenarar innan m.a. toppidrett, kroppsøving, kosthald, belastnings-skadar og rehabilitering. Eit samarbeid om kroppsøvingsfaget vil gje betre tilrettelagt undervisning for elevar med særskilte behov, redusere fråfall og fremje generell fysisk og helsefremjande aktivitet i skulen. Idrettscampus Bergen vil kunne lage unike rammer for å kombinere satsing på toppnivå innan ulike idrettar med utdanning både i vidaregåande skule og i høgare utdanning. Høgskulen på Vestlandet og Universitetet i Bergen er eit kraftsenter for profesjonsretta utdanningar, FoU og innovasjon på Vestlandet. Haukeland universitetssjukehus utdannar helsepersonell, både som ein del av grunnutdanninga, vidare- og etterutdanning, turnusteneste, spesialistutdanning og ulike typar kurs i regi av arbeidsgjevar. Idrettscampus Bergen vil også kunne vere ein god og relevant praksisplass for instruktørar, trenarar, lærarstudentar, lærarar i etterutdanning og helsepersonell under opplæring.

44 Kurs og formidling Samanhengen mellom forskingsbasert kunnskap og praksis står sentralt. Idretten og Helse Bergen representerer arenaer for praktisk forsking og kunnskapsformidling. Kunnskapen vil nå ei større målgruppe når felles tiltak vert marknadsført gjennom fleire kanalar. På fagfelt der ein av aktørane har spisskompetanse, kan kompetansen delast gjennom formidling til andre aktørar og målgrupper. Felles fagområde kan undersøkast frå ulike vinklar med utgangspunkt i den einskilde aktør sin spisskompetanse. Forsking og utvikling Idrettscampus Bergen vil styrke nettverka som arbeider med FoU innan idrett, fysisk aktivitet, mat og helse. Samarbeid på tvers av miljøa, der idretten sin praktiske erfaring og kunnskapsformidling møter akademias forskingsbaserte kunnskap, kan medverka til auka kunnskap innan helsefremjande aktivitetar, kroppsøvingsfaget i skulen og breidde- og toppidrett. Høgskulen på Vestlandet har ein samarbeidsavtale med NTNU, som er senter for toppidrettsforsking, der Høgskulen på Vestlandet\OLTV skal ha forskingsfokus på sykkel, svømming og idrett for menneske med funksjonsnedsetting. Høgskulen på Vestlandet er vertskap for Nasjonalt senter for fysisk aktivitet, mat og helse. Haukeland universitetssjukehus har den største avdelinga med klinisk ernæringsfysiologar i regionen. Kvalitet i data og analysar er avgjerande for å utarbeide gode behovsvurderingar lokalt og regionalt for optimal anleggsbruk og utvikling i høve til tilgjengelege ressursar. Testlab Systematisk testing av høg kvalitet gjev både praktisk og teoretisk informasjon som kan brukast i forsking og kunnskapsformidling. Dette gjev grunnlag for dokumentasjon og utvikling. Høgskulen på Vestlandet og OLTV har saman bygd opp ein fysiologisk testlab med teknisk utstyr for å teste uthald, styrke og teknikk/motorikk. Vidare er det mellom anna etablert ein godkjent Olympiatopp-lab og eit idrettsmedisinsk senter med nytt testutstyr, opptreningsfasilitetar og tilbod om medisinsk oppfølging. Med opning av Energisenteret for barn og unge ved Haukeland universitetssjukehus i 2017 vil fleire laboratorium med topp moderne utstyr bli tilgjengeleg.

45 Medisinsk kompetanse Haukeland universitetssjukehus skal saman med Haraldsplass Diakonale Sykehus dekke lokale, regionale og utvalde nasjonale funksjonar innan spesialisthelsetenesta. Sjukehuset gjev eit heilskapleg og individuelt tilpassa tilbod til pasientar og pårørande som sikrar effektiv pasientoppfølging, målretta opplæring og behandling av høg internasjonal kvalitet. Sjukehuset driv eit aktivt forskings- og utviklingsarbeid, og deltek saman med Høgskulen på Vestlandet og Universitetet i Bergen i utdanninga av helse-personell på alle nivå. Det er utvikla eit samarbeid om bruk av testutstyr og oppbygging av kunnskap om korleis kroppen fungerer under ekstremt press, som til dømes ved utøving av idrett. Slik kunnskap kan nyttast i terapi for alvorleg sjuke som ofte blir pressa til si maksimale yteevne og til førebygging av sjukdom. For idrettsutøvarar er det avgjerande å ha eit optimalt medisinsk tilbod i periodar der dei er ikkje-fungerande i si idrettsutøving. Idrettsmedisinsk avdeling på Brann stadion har gode lokale, kompetent personell og moderne utstyr som gjev høve til å levere tenester som er heilt i front av utviklinga innanfor det idrettsmedisinske området. Antidoping Lokal mobilisering mot doping er viktig for å gje unge menneske tilstrekkeleg kunnskap og informasjon til å avstå frå dette og for å lukkast med nulltoleranse til dopingbruk. Dette inkluderer rettleiing om trening og kosthald. I tillegg skal kunnskapen om dopingproblematikk hjå relevante yrkesgrupper aukast. Helsedirektoratet har tildelt midlar til Stiftinga Antidoping Norge til dette arbeidet, og Hordaland fylkeskommune er ein av fire fylkeskommunar som deltek i prosjektet ( ). Tiltaka blir sett i samanheng med arbeidet den organiserte idretten gjer. «Rent Idrettslag» er eit samarbeidsprosjekt mellom Norges idrettsforbund og Antidoping Norge. Programmet utfordrar klubbar og lag til å utvikle sin eigen antidopingpolitikk. Ei sertifisering som Rent Idrettslag er gyldig i tre år. Tema er óg sentralt for studentar og undervisninga ved Høgskulen på Vestlandet. Arrangementskompetanse Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune har ambisjonar om å vidareutvikle Bergen, Bergensregionen og Voss som område for større regionale, nasjonale og internasjonale idretts- og friluftsarrangement. Dette krev anlegg og natur av høg kvalitet, og arrangørar med kompetanse innan idrett og friluftsliv, språk, forhandlingar, media, strategisk og operativ planlegging og høg gjennomføringsevne. I tillegg vil evalueringsarbeid og ringverknadsanalysar kunne bli utvikla og gjennomført som ein del av Idrettscampus Bergen.

46 Idrettsfagleg kompetanse Den idrettsfaglege kompetansen gjev grunnlag for optimalisering av treningsarbeidet frå breidde til topp. Gjennom OLTV, Høgskulen på Vestlandet og trenarar for toppidrettsutøvarar er det framifrå idrettsfagleg kompetanse i regionen. Idrettscampus Bergen vil gje rom for og styrke den tverridrettslege og tverrfaglege kompetanseutviklinga. Folkehelse 0 til 100 år Ved å legge til rette for fysisk aktivitet uavhengig av alder og ambisjonsnivå i eit inkluderande og sosialt miljø vert Idrettscampus Bergen ein viktig aktør for folkehelsearbeidet i regionen. Denne rolla vil vidare styrkast ved at ein aukar kompetansen om levevanar som har effekt på fysisk og psykisk helse og på utbyttet av fysisk aktivitet hjå befolkninga. Dette gjeld kosthald, søvn, tobakk og rus. Helse Bergen HF, Haraldsplass Diakonale Sykehus og 22 kommunar i sjukehusområdet (inkludert Bergen kommune) har samarbeidsavtale om førebygging. Kommunane og fylkeskommunen har lovpålagte oppgåver i folkehelsearbeidet. Kommunane skal fremje helse og trivsel og medverka til å førebygge psykisk og somatisk sjukdom, skade eller liding og medverka til å utjamne ulikskap i sosial helse. Fylkeskommunen si oppgåve er å støtte opp under dette arbeidet og i tillegg fremje god folkehelse innan eigne oppgåver og verkemidlar. Idretten er ein viktig aktør innan det helsefremjande og førebyggande arbeidet. Idrettscampus Bergen vil vere ein arena der dette arbeidet kan sjåast i samanheng på tvers av aktørane. Treningsfasilitetar Utøvarar og trenarar treng ein stad å møtast for å kunne dele erfaringar og skape eit utviklingsmiljø. Fleksible treningsfasilitetar av høgste kvalitet og med spesialutstyr for ei rekkje idrettar vil vere eit tilbod som løftar både breidde og topp, og medverkar til optimalisering av treningsarbeidet. Døme på brukar-grupper kan vere toppidrettsliner og idrettsliner i vidaregåande skular, Høgskulen på Vestlandet, Helse Bergen, Sportsklubben Brann og toppidrettsutøvarar elles i regionen.